retriever nytt - Norsk Retrieverklubb

t
v
i
t
k
a
iv
l
e
d
hun
retriever nytt
nummer 5- 2015 !
l
u
J
d
Go
ISSN:1501-3790
•
••
•
medlemsblad for norsk retrieverklubb
retriever nytt
••
••
Leder Norsk Retrieverklubb/
ansvarlig redaktør Retrievernytt:
Hans Ole Stenbro
Nøtteholveien 22, 1890 Rakkestad,
telefon 99 43 71 06
[email protected]
Styret:
Nestleder:
Erik Bostad,
Hunnsveien 50, 2819 Gjøvik
telefon 61 10 98 67/90 83 80 70
[email protected]
Kasserer:
Karin Fagerås
Gamle Vernevei 32, 3534 Sokna
telefon 93 21 36 78
[email protected]
medlemsblad for telefon/faks e-mail kontorleder hjemmeside ekspedisjonstid: bankgiro: Norsk Retrieverklubb,
Heimdalsveien 52, 7080 Heimdal
72 58 07 43
[email protected]
Bente Fjeldsæter
www.retrieverklubben.no
mandag - onsd kl. 08.30-15.30
torsdag kl. 12.00 - 19.30
7874.05.74867
Retrievernytt: Lise Gro Andersen
Brunsbyåsen 9
1735 Varteig
Mob: 482 00 990
[email protected]
Stoff til Retrievernytt
Styremedlemmer:
Sendes som e-post til [email protected]. Artikler og annen
tekst må tilkjennegis ved navn, da det skal stå i bladet med fullt navn. Bilder
sendes via e-post som bildefiler, husk også å sende med fotografens navn,
samt bildetekst.
Mona Skyrudshaugen
Lund, 2123 Bruvoll
telefon: 91 12 77 58
[email protected]
Redaksjonen tar fortsatt i mot håndskrevne manus med samme krav til
identifisering som elektronisk. Bilder scannes. Både bilder og tekst mottas
gjerne også på CD. Bilder innsendt til Retrievernytt er å anse som en aksept
for at de kan benyttes i bladet slik redaksjonen finner det hensiktsmessig.
Anne Mjelde Myhr,
Trollia 16D, 5101 Eidsvågneset
telefon 55 25 84 21/92 22 09 98
[email protected]
Tormod Ruud
Moltke Moes vei 10, 0851 Oslo
Tel: 93438035
E-post: [email protected]
Stein Feragen
Elvestadveien 73, 1827 Hobøl
tlf: 928 49 170
E-post: [email protected]
Varamedlemmer:
Inger Elden
Myrvollveien 32, 8009 Bodø, Tlf.:
90937501, [email protected]
Kate Iren Tangnes, Trolldalsveien 3
0672 Oslo
Tlf: 93616880
E-post: [email protected]
2
Det er viktig at den som sender inn bilder, er tydelig på hvem som er fotograf.
Retrievernytt er avhengig av det stoffet som kommer inn,- det er dette som
danner grunnlag for bladet.
Retrievernytt deltar ikke på Retrieverklubbens arrangement, med mindre noe
annet er bestemt av klubben for enkelte arrangement. Reportasjer fra slike
arrangement sendes inn av klubbens organer eller privatpersoner.
Retrievernytt følger prinsippene i redaktørforeningens sett av frivillige etiske
retningslinjer for arbeidsmetoder og publisering. (Redaktørplakaten etc).
Utgivelsesplan for Retrievernytt 2016
Nr 1
2
3
4
5
Deadline 7/1
20/2
5/5
20/8
28/10
Utgivelse ca
15/2
31/3
20/6
3/10
12/12
FORSIDEFOTO: Curly i solnedgang (FOTO:Birgit Engelsen)
innhold
leder
3
Leder
4
Redaktørens side
I skrivende stund har vi kommet lang ut i november og vi er midt inne i mørketiden,
uten snø på bakken blir det ekstra mørkt. Husk reflex om dere er ute på tur med
hunden i mørket. Vi får trøste oss med at om en måned snur det.
5
Årsmøter i avdelingene
6
Eliteprøven 2015
8
Norske dommere på dommerkonferanse i Sverige
10
Nye champions
12
Å leve med en epileptiker
16
Toller i fokus
21
Labrador i fokus
22
Flat i fokus
24
Ches i fokus
26
Golden i fokus
27
Kala-trofeet til toller
28
Curly i fokus
29
Nytt fra medlemmene
30
Coupe de’Europe
34
Nordisk viltspormesterskap for lag
36
Retrievernorge Rundt
Undertegnede var dessverre forhindret fra å delta på årets NKK’s
representantskapsmøte. Derfor overlater jeg til våre representanter til å redegjøre
for det som skjedde der. Dette blir lagt ut på vår hjemmeside. Vil også gratulere
alle Norsk Retrieverklubb sine representanter som ble valgt på årets RS.
Hovedstyret har flere saker vi jobber med for tiden. Et viktig møte for klubben
er Kontaktmøtet som avholdes 23.-24 januar 2016. Dette er et viktig møte for
alle avdelinger, råd og komiteer. Her er det mulighet for å komme sammen og
diskutere viktige saker både når det gjelder våre herlige raser og organisasjonen
vår. Og ikke minst det sosiale hvor en kan knytte kontakter over det ganske land.
Vi jobber også med to viktige saker som skal skje det neste året. Vi har planer
om å arrangere oppdretterseminar høsten 2016 og dommerkonferanse januar
2017.
Vi er inne i en litt roligere tid når det gjelder hundeaktiviteter. Disse tider går vel
mest til julebord og forberedelser til jul, men når vi vipper over i et nytt år så er
vi i gang igjen.
Så da vil jeg ønske alle sammen en riktig god jul og et godt nytt år. Kos dere med
hundene i julehøytiden, så får vi håpe det blir en hvit jul i år også.
Hans Ole Stenbro
3
redaktør
Året 2015 er i ferd med å ebbe ut, og mens verdens klimatopper møtes i Paris
tenker jeg at klimaendringene har nådd mitt hundeliv også. For hvilken annen
forklaring har vi på at en golden mister all sin pels idet vi går inn i det som skal
være årets kaldeste måneder og som gjør at det ikke er noe poeng å begynne
julevasken før et kvarter før gjestene kommer på julaften?
sen
l
i
H
ro
G
e
Lis
Og så tenker jeg tilbake på året som har gått og slår fast at 2015 ble året da jeg
måtte slutte å drikke kaffe etter kl.16 på ettermiddagen. Og det er faktisk ingen
liten filleting. Ikke når man er medlem av en hundeklubb. Jeg kom nettopp hjem
fra nok et møte på klubbhytta som varte ut i de sene kveldstimer. Mens kaffekanna
ble sendt rundt, måtte jeg holde meg fast til bordkanten med begge hendene for
å klare å motstå fristelsen. For jeg ELSKER jo kaffe, som de fleste andre hundefolk,
men jeg kan altså ikke ofre nattesøvnen for en kopp kaffe. Ikke nå lenger. Så
derfor tenker jeg med vedmod på alle kaffekoppene som har blitt drukket i
klubbhytta de siste ti årene, på den gamle kaffetrakteren som trofast trakter og
går på miljøtreninger, styremøter, jakttreninger og lydighetsarrangement. Kaffe’n
smaker aldri så godt som på klubbhytta, selv om den må drikkes fra tannglass.
Vi hundefolk er jo et kaffedrikkende folk. Jeg skal vedde på det gikk med noen
liter kaffe da eliteprøven ble arrangert for første gang i Norge - og fikk nok fart
på både magen og nervene til deltagerne. På bildene fra dommerkonferansen
i Sverige skimtes kaffekoppene side om side med rasedokumentene. I klubbens
19 avdelinger syder det av aktivitet. Det er nesten så man kjenner lukta av
nytrakta kaffe mens man leser.
Så mens du nyter kaffen, benytter jeg sjansen for å takke for alle som har sendt
inn bilder og historier til medlemsbladet i året som har gått. Kjenner jeg dere
rett har dere allerede lagt planer for neste år, og min oppfordring er som alltid:
fortell Retrievernytt om det!
Ønsker alle en fredelig jul - med eller uten pelshår i ribbesausen - og et godt
nytt år!
Lise Gro Andersen
Redaktør, Retrievernytt
Har du et tips til Retrievernytt?
Eller vil du være med å bidra
med stoff til bladet?
Skriv en mail til meg:
[email protected]
Eller ring meg : 482 00 990
4
Avdelingenes årsmøter 2016
Årsmøteinnkallingen blir lagt ut på hver enkelt avdelings hjemmeside. Ønskes
innkallingen i papirform eller per e-post, ta direkte kontakt med avdelingens
kontaktperson.
Agder Sørlandets Dyreklinikk
16.mars, kl. 18.30
Geir-Olav Andresen, tlf: 911 51 108
[email protected]
Bergen Borghilds Minne, Fyllingsdalen
10.mars, kl. 19.00
Anette Raa, tlf: 909 76 277
[email protected]
Fosen
Gjøvik/Lillehammer
Sava Bakericafeen Brekstad
16.mars, kl. 19. 00
Anne H. W. Koteng, tlf: 913 06 793
[email protected]
Vertshuset v/E6 på Biri
10.mars, kl. 19.00
Anne-Lise Kaspersen, tlf: 997 35 364
[email protected]
Kongsvinger og omegn
Slobrua Gjestegård
2.mars, kl.18.00
Vera S. Dahl Verlo, tlf: 414 59 292
[email protected]
Midt-Hedmark
Myklegaard, Løten
9.mars, kl.19.00
Hege Nordeng, tlf: 990 02 660
[email protected]
Nord-Trøndelag
Treningsbanen, Eide, Levanger
10. mars, kl. 19.00
Jon Idar Eidem, tlf: 918 05 115
[email protected]
Oslo og omegn
Røa Samfunnshus, Oslo
15.mars, kl. 19.00
Steinar Sværen, tlf: 909 85 118
[email protected]
Ringerike og omegn
Tony’s i Hønefoss
15.mars, kl. 18.30
Eli Nyhus, tlf. 995 36 197
[email protected]
Rogaland
Gandal Bydelshus, Sandnes
6.april, kl. 19.00
Torun Larsen, tlf. 928 69 117
[email protected]
Sogn og Fjordane
Haugen skule, 6770 Nordfjordeid
17 mars, kl. 19.00
Nicolas Denton,tlf: 950 35 619
[email protected]
Sunnmøre
Lerstad Grendahus
6.april, kl. 19.00
Stig Brathaug, tlf: 920 462 54
[email protected]
Telemark
Menstad Bydelshus, Skien
9.mars, kl. 19.00
Berith Langbach, tlf. 415 64 450
[email protected]
Tromsø og omegn
Pioneer trafikkskole 15.mars kl 19.00
Trine Nilsen, tlf. 400 11 472
[email protected]
Vadsø og omegn
Frivilligsentralen, Vadsø
27.februar, kl. 16.00
Annbjørg Ballo, tlf: 480 30 345
[email protected]
Vest-Finnmark
Skaidi
20. februar, kl. 1800 på
Rita Rasmussen, tlf: 917 63621
[email protected]
Trondheim og omegn
Freidighuset
16. mars, kl. 18.30
Nina Vik, tlf: 916 76 389
[email protected]
Vestfold
Jobbfrukt, Fokserød, Sandefjord
16.mars, kl. 19.00
Anne Mette Sletthaug, tlf: 928 27 497
[email protected]
Østfold
Klubbhytta på Stikkaåsen, Sarpsborg
16.mars, kl.19.00
Stein Feragen, tlf: 928 49 170
[email protected]
5
ELITEPRØVEN
2015
Norsk Retrieverklubb skrev historie denne
siste, vakre helgen i oktober 2015. På
Helgaker gård på Gran var kremen av kremen
samlet til dyst, Norges beste hund skulle kåres
i løpet av to intense dager med utfordrende
oppgaver. Utfordrende, krevende og ulidelig
spennende skulle det bli. Og på toppen av
pallen? En gjenganger fra tidligere i høst...
TEKST: Heidi Kvan FOTO: Tormod Ruud og Kari Lier Hansen
I løpet av sesongen har et stort antall
eliteklasse
ekvipasjer
forsøkt
å
kvalifisere seg til årets store høydepunkt,
nyervervelsen
Eliteprøven.
Tanken
bak det nye konseptet har vært å få
etablerte EK-hunder til å vise seg fram
på B-prøvene hos de ulike avdelingene
gjennom sesongen for å klare å kvale inn.
Gulroten; stambokført tittel, må vite! Og
ære og berømmelse, selvfølgelig.
Jaktrealistisk prøve
Til tidenes første prøve var det invitert et
knippe erfarne dommere fra nabolandene
Sverige (Sören Swärdh) og Danmark
(Lars Mertz), i tillegg til vår egen Øyvind
Veel. Det skal både litt pondus og rak rygg
å dømme så erfarne og kunnskapssterke
ekvipasjer, og det viste dommerpanelet at
de hadde til fulle. Med glimt i øyet og lave
skuldre loset de alle de 21 ekvipasjene
gjennom Steen Dalsagers prøveopplegg
på lørdagen, som bestod av 3 såter.
Ganske ulike oppgaver som hundene
skulle gjennom, tre og tre av gangen.
Først en walk-up, så en såt som bestod av
flere markeringer og et lite søksområde,
og til slutt ”killer-såten” med en walk-up,
en drive og en laaaaang dirigering.
Steen sier at tanken bak prøveopplegget
var å lage en prøve som var så
jaktrealistisk som det lar seg gjøre på en
B-prøve. Steen trekker fram viktigheten
av å utprøve hundene på de egenskapene
som nettopp kjennetegner en retriever,
6
det vil si både de mentale og fysiske
egenskapene. Steen mener at en prøve
bør få fram at hundene både kan arbeide
selvstendig og effektivt, i tillegg skal
de la seg styre og kontrolleres på lange
avstander og sist men ikke minst, bevare
ro og konsentrasjon gjennom en hel dag på
jakt, eller i denne sammenhengen, prøve.
Prøvelederen synes prøven fikk fram alle
disse elementene, noe undertegnede kan
skrive under på!
Ti til finalen
Dommerne fikk se mange gode
prestasjoner gjennom dagen, nivået var så
høyt som man kunne forvente, spenningen
rimelig stor over hvor lista ble lagt og hva
som skulle holde til finaleplass. Alle levde
litt i det uvisse, siden vi ikke fikk se noe
særlig av hva de andre gruppene gjorde,
og ikke minst fordi vi var spredt rundt
på Helgakers store områder. Ettersom
premieutdelingen ble avholdt på kvelden
under middagen på Helgaker gård, fikk
man leve i spenning enn så lenge. Noen
reiste hjem, men de fleste ble over og fikk
med seg en hyggelig middag, og til sist
også fasiten; hvem gikk videre?
Dommerne leste opp sju hunder som
hadde fått 1. premie etter første dag og
som automatisk var kvalifisert til finalen,
i tillegg tre underdogs med 2. premie som
dommerne gjerne ville ha med videre.
Middagen ble avsluttet i god stemning,
flere av finaledeltagerne var tilstede og
det satte vel et visst preg på det hele!
Finalefeltet bestod av Labdom Roe,
Searover Kits Poker, Waternuts High
and Mighty, Carmal’s Kitas Prince,
Streamlight’s Choice Lady Molly,
Meadowlark
Ballyrush,
Vasegaard
Pip’s Penny, Fak’s Vanja, Meadowlark
Ballyboy og Masterkey’s Ice Climber.
Finaledagen
Søndagen ble en uforglemmelig dag.
Strålende sol over Hadeland laget en
fantastisk ramme rundt arrangementet.
Alle finalehundene startet med blanke ark
siden søndagen ble gjennomført som en
ny prøve, spenningen var til å ta og føle på.
Den første runden var lagt opp med ulike
oppgaver, både markeringer, dirigeringer
og et områdesøk. Hver oppgave skulle
løses av hver hund, med fem hunder
i hver gruppe. Som medhjelper hadde
man prima oversikt , og jeg må si det var
prestasjoner på høyt nivå gjennom de to
omgangene i første runde.
Etter tilbakemeldingene fra dommerne
etter første runde virket det som om
Searover Kits Poker og Morten Egeberg,
og Waternuts High and Mighty og Bjarne
Holm lå best an, tett fulgt av Meadowlark
Ballyrush og Per Lier og Vasegaard Pip’s
Penny og Martin Jakobsen. Jevnt over var
det høyt nivå på alle sammen, kun en hund
ble kastet ut før andre runde, de andre var
med, med små eller større belastninger.
DE PLASSERTE f.v: Elitevinner 2015 Meadowlark Ballyrush og Per Lier, 2. vinner Searover Kits Poker og Morten Egeberg,
3. vinner Waternuts High and Mighty og Bjarne Holm, 4. vinner Vasegaard Pip’s Penny og Martin Jakobsen.
Avslutningen, et søk og en walk up skulle
vise seg å bli utslagsgivende for to av
hundene som lå helt i topp. Waternuts High
and Mighty viste lite effektivitet på søket,
og Searover Kits Poker markerte dårlig på
walk up’en. Meadowlark Ballyrush hadde
gått gjennom dagen uten å feile, men uten
å direkte blende, Vasegaard Pip’s Penny
hadde noen anmerkninger under den
første runden. Hvordan tenkte dommerne
til slutt?
Og vinneren er...
Premieutdelingen utløste spenningen
som jeg tror de fleste deltagerne hadde
båret med seg hele helgen. Meadowlark
Ballyrush og Per Lier ble historiske og
vant tidenes første Eliteprøve, ikke nok
med en historisk seier denne helgen, de
gjentok også topplasseringen fra årets
Mesterskap som de også gikk hen å vant.
Kanskje ikke så rart at Per Lier mest bare
ristet på hodet der han stod og mottok
hyllesten fra de andre deltagerne og
dommere. Å være i finalen på de største
prøvene i løpet av en sesong, er få forunt,
å vinne dem begge, er bare knusende
overlegent!
Eliteprøven og fremtiden
Så, hva sier prøvelederen etter at den
første Eliteprøven er vel gjennomført, og
noen uker har gått; Veien videre er det
jo Sentral Jaktkomité sitt ansvar å styre,
men jeg har jo gjort meg noen tanker etter
dette året. For å få med flere deltagere fra
de Nordiske landene, så er både tidspunkt
på året, prisen for å delta og type prøve
avgjørende. I slutten av oktober er de
danske og svenske deltagerne fullt opptatt
med de store fasanjaktene, og det er mye
som skal til for å trekke dem til en helg i
Norge.
SJK på sin side er skjønt enige om at for
å få en Eliteprøve som skal forbli, må vi
være innovative og fleksible. Regelverket
er i hvertfall åpnet helt opp i forhold til at
vi kan arrangere både A, B- eller Working
Tester i finalen. Det skal være muligheter
og ikke begrensninger for den tekniske
arrangøren. Det håper vi at vi allerede i
2016, når avd. Østfold er verter, skal se
resultater av. Som en liten notabene, kan
vi tilføye at det var over 50 flere starter
i EK i 2015 enn året før. Tilfeldighet?
Neppe!
En stor takk etter årets Eliteprøve rettes
til våre eminente dommere, Norsk
Retrieverklubb, vår hovedsponsor Royal
Canin, alle de flotte medhjelperne,
deltagerne og alle andre som bidro til en
helg med stil i vakre Hadeland.
7
Norske dommere på
dommerkonferanse i Sverige
Svenska Spaniel- och Retrieverklubben arrangerer hvert tiende år en dommerkonferanse
for retrieverrasene, og i år var tiden inne igjen. Gleden var stor da det kom en henvendelse
fra Retrieverklubben med forespørsel om Finn Arild Thorsen og jeg kunne tenke oss å reise
på denne konferansen.
TEKST OG FOTO: Nina Skjelbred
Vi behøvde ikke lang betenkningstid, og
vi satte snuten mot Stockholm den 19.
september. Det ble altså litt sånn at den
nyutdannede novisen var på tur med den
mer erfarne, og vi delte mange nyttige
refleksjoner gjennom helgen.
Svenskene
er
profesjonelle
på
arrangementer – og dette var nok ikke
noe unntak. Vi ble velkommen av blant
annet Gudrun Brunnström og Christina
Drottsgård og andre representanter for
SSRK. Vi var strålende fornøyd med både
opplegg og innhold. Vi startet lørdag 19.
september klokken 11.30, og deretter gikk
det som et velsmurt maskineri. Dyktige
foredragsholdere presenterte rasene,
og litt til, i denne rekkefølgen: Hans
Rosenberg (Curly Coated Retriever), Filip
Johnsson (først Nova Scotia Duck Tolling
8
Retriever, deretter Golden Retriever),
Monika Andersson (Retrieveren som
jakthund), Filip Johnsson (Chesapeake
Bay Retriever), Anna Geschwind Hartwig
og Jan-Erik Ek (Labrador Retriever), Lena
Hägglund og Hans Rosenberg (Flatcoated
Retriever).
Det ble delt ut flotte rasekompendier på
hver rase, og det er lovet at disse etter hvert
skal kunne finnes på SSRKs hjemmesider.
Presentasjonene foregikk på den måten at
vi fikk en veldig kort gjennomgang av
historisk bakgrunn, fulgt av et mer mer
inngående fokus på rasetype og viktige
punkter i standarden med kommentarer.
Så gikk vi ut i en tilstøtende hall hvor
raseklubbene hadde samlet sammen flere
gode individer som vi fikk anledning
til å gå over. Disse hundene ble også
kommentert av foredragsholderne, og
ble sendt rundt i bevegelse i tur og orden.
Disse håndspåleggelsene var ekstremt
nyttige. Vi kunne kjenne på pelser av ulik
kvalitet og struktur, og stille spørsmål til
andre med erfaring på de ulike rasene. Det
var spesielt nyttig å se flere veldig gode
chesapeakes og curlies samlet på et sted,
et syn vi ikke er så bortskjemt med hos
oss ettersom rasen er tallmessig liten.
Da
presentasjoner
og
fysisk
gjennomgang var over, så returnerte vi
til konferanserommet hvor det var satt
av en halv time til diskusjon etter hver
rase. Dette er nok generelt for lite. Mange
har mye på hjertet, og andre har mye å
spørre om. Det er viktig at man føler at
man har hatt anledning til å komme til
bunns i ulike problemstillinger – og noen
aspekter trenger mer tid. Det er likevel noe
med logistikken – ettersom man har seks
raser å behandle så blir tiden begrenset.
Alle som er der er jo i utgangspunktet
interessert i alle rasene, så å kjøre dem
parallelt er jo ikke et alternativ heller. Vi
skulle så absolutt hatt tid til å fokusere
mer bl.a. på problemstillingene rundt
typedeling, og andre utfordringer de seks
ulike rasene har. For flattens del ble det
ikke så mye snakk om størrelse (kanskje
vi har gjort en jobb her?), som det ble om
at den skal ha stil, eleganse og kraft uten
at hunden skal være grov og tung.
Raseklubbene hadde gjort en kjempejobb
med å samle materiale, lagt ned mye
tid og arbeid i bildene osv. Denne
konferansen er jo omtrent raseklubbenes
eneste måte å få formidlet sine tanker og
ideer om eksteriør og funksjonalitet på,
og det gjelder å utnytte denne muligheten.
Vi merker dette spesielt godt når vi skal
sitte og se på presentasjon av en rase
som for eksempel toller, hvor vi som
dommere er i startgropa. Det samme
gjelder i tilfeller der det er vanskelig å få
sett mange hunder på en gang fordi rasen
er tallmessig liten, som for eksempel
curly. Det er av uvurderlig betydning å bli
presentert for bilder og levende modeller
av gode hunder. Norsk Retrieverklubb
skal snart arrangere dommerkonferanse,
og jeg er sikker på at det lønner seg å
skjele til andre klubber som f.eks. Norsk
Terrierklubb (kjent for sine konferanser)
og nå altså SSRK for planlegging av
denne konferansen. Det er ingen tvil om
at dette er særs viktige samlingspunkter
og læringsarenaer. En stor takk til NRK/
Duk som gjorde det mulig for oss å være
med i Stockholm 2015.
Konsentrerte konferansedeltagere får se golden retriever i bevegelse.
BILDE OVER: De flotte rasekompendiene som hver deltager fikk utdelt under konferansen.
BILDE UNDER: Presentasjon av rasene.
9
1
2
Nye Champions
1.NVCH SVCH Allizto Love A Lot
(C.I.E SE (u) N UCH Almanza Face The Fact - Almanza
Truly Madly Deeply)
Eier: Tone Nordhagen
Oppdretter: Monica Nilsen og Henriette Paus
2. NUCH BH Lauvstuas Raja Tif’N Tumble
(CDN CH Brandywine Ruff N’Tumble - NUCH EUW-15
Sunlit Tifa Emmastars)
Eier: Monika Vinje og Ole-Martin Jakobsen
Oppdretter: Anne-Lise og Eivind Holte
3. NVCH Vinterlys Av Vervik
(C.I.E. N DK SEU(U)ch EE LV Majik Zero To Hero NV-11 NUCH Isprinsessen Av Vervik)
Oppdretter : Anne Margrethe Bjørvik
Eier: Lill - Ann Pedersen
4. NVCH Steinkjelens Bruno.
Oppdretter: Eva Røneid, Gaupne
Eier : Gunn Pleym
5. NUCH Rastigaissas Lama Sisko
Oppdretter Anne Margrete Krohg
Eier Anny Gerd Marki/ Anne Margrete Krohg.
3
4
5
1
2
Nye Champions
1. NVCH SVCH Jako’s Simply The Best
(N S UCH S VCH NV-07-09 NVV-12-13-14 Jako’s Nordic
Charm - NORDJV-10 N UCH Jako’s Hope For The Future)
Oppdretter: Jarle Koldal
Eier og Foto: Vibeke Brath
2. NORD UCH Chrilikas Chataratas Del Iguazo Nino
Oppdretter: Kate Iren Tangnes
Eier: Perly Berge og Tom Hjemsæteren
Fører: Tom Hjemsæteren
3. NORDJCH Djurbergas Dikes Flycatcher.
Oppdretter: Inga Lena Djurberga,
Eier og fører: Trond Pettersen
4. N SE VCH LPI Black-Flat`s Moods Of Norway.
(Black-Flat`s Madonna - N UCH S U(U)CH Napada`s
Escapade Of Sorrow)
Eier: Guri Eggen
Oppdretter: Elin Kipperberg
5. NVCH Zednoras Forest Green
Eier: Mari Geisnes
Oppdretter: Gert Ove Grande
Foto: Ola Zetlitz
3
4
5
Å leve med en
epileptiker
For sjette gang er det den femtende. 15.november er det et halvt år siden Petras siste
anfall. Jeg holder pusten litt ekstra når 15. nærmer seg. Kommer vi til å bestå testen
denne gangen også? Vil vi passere datoen uten et nytt anfall? Og jammen klarte vi det!
Og kan altså skrive seks anfallsfrie måneder.
TEKST: Sarita Winsevik
FOTO: Privat
Jeg lurer på om jeg kommer til å glemme
noen gang at Petra har epilepsi, - hvis nye
måneder kommer og går uten at hun får
noen flere anfall...? Men, jeg tror ikke
det. Jeg får de daglige påminnelsene,
hver eneste morgen og kveld når hun får
tabletten sin. Og når jeg må pakke ned
en tablett og ta med på trening. Alarmen
på mobilen ringer 07.30 og 19.30. Hver
dag. Jeg kan aldri sove lenger enn til
07.30. Viktig at det går 12 timer mellom
tablettene, enten det er hverdag eller helg.
Enten vi er hjemme eller borte. Enten hun
er hos meg eller noen passer henne.
Jeg tenker på diagnosen hennes hver gang
jeg ser henne spise, siden de fleste anfall
har vært i forbindelse med måltid. Jeg
skvetter til hver gang hun drømmer og
det rykker i bena hennes. Jeg liker ikke at
hun ligger sånn og fekter med bena. Det
minner meg om noe. Noe uhyggelig.
12
Når jeg går på jobb stenger jeg henne inne
på hunderommet, mens min andre hund,
Carmen, er i stua. Det hadde vært hyggelig
om de kunne være på samme rom. Men,
jeg tør ikke. I tilfelle. Av hensyn til
Carmen. Bildet jeg så på webkameraet,
den gangen Petra hadde anfall mens jeg
var på jobben, er fortsatt på netthinna. En
skremmende tanke at Carmen skulle være
innesperret sammen med noe sånt.
Når jeg må gå fra hundene i bilen vurderer
jeg hver gang om jeg synes det er trygt å
la de ligge i samme bur. Korte turer inn
i butikken og handle - greit nok. Men,
skal de ligge der noe lengre tid har jeg
alltid med hundesengen til Carmen. Så får
Carmen ligge utenfor og Petra inni buret.
I tilfelle.
Hundene sover i hundesengene sine
på soverommet mitt. Så hender det en
sjelden gang at Carmen får sove i sengen
min. Aldri Petra. Det siste anfallet fikk
hun om natten - mens hun sov i sengen
min. Jeg er overtroisk. Jeg tenker at det
bringer ulykke å la henne sove i sengen
min. At det kan føre til at hun får anfall
om natten.
Snart skal Petra være hos hundevakt.
Flere ganger i løpet av tiden fram til jul
må jeg plassere henne bort. Da tenker jeg
veldig på sykdommen hennes. Hvem kan
jeg spørre om å passe henne? Naturlig
nok er noen litt skeptiske. Synes det er
et stort ansvar å passe en hund med en så
alvorlig diagnose...
Ofte spør folk meg om hvordan det går
med Petra, og det synes jeg er veldig
hyggelig. At folk bryr seg. Og det er
hyggelig å kunne fortelle at det går så
bra med henne, nå som hun får medisin.
Men, jeg skjønner at flere, både ut fra det
som blir sagt og det som ikke blir sagt,
hadde gitt opp for lenge siden. Hadde
ikke beholdt en jakthund med epilepsi.
Hadde avlivet en sånn hund. Ikke orket
å holde på med medisinering, trening og
konkurranse. Hadde begynt på nytt, med
en ny hund.
Men for meg er jo Petra unik. Det finnes
bare én av henne. Det finnes ingen ny
Petra. Ingen annen hund kan erstatte
akkurat henne. Jeg holder meg til avtalen
jeg har med Petra. At så lenge denne
drittsykdommen er under kontroll, og
både hun og jeg kan bevare helsa, så står
jeg last og brast med Petra. Så tar jeg vare
på henne etter beste evne. Så gir jeg henne
et godt liv. Og ser fram til den neste 15.
Til neste nye rekord.
Det første krampeanfallet
Når en skaffer seg hund, er en riktignok
forberedt på episoder med sykdom og at
hunden lever kortere enn en selv. Men hva
når unghunden viser seg å ha en kronisk
sykdom, en alvorlig, arvelig lidelse...?
Unghunden plukket ut med tanke på
nettopp sunnhet, både mentalt og fysisk.
Unghunden som det er knyttet så mye
håp og planer til, trening, konkurranser,
meritter.... Unghunden med fine hofter,
albuer og øyne.
Jeg var bortreist i september 2014.
Høyløpske Petra var 1,5 år gammel og
hos hundevakt. Der fikk hun sitt første
epilepsianfall. Like etter kveldsmaten
hadde hun falt om på kjøkkengulvet i
kramper, vært bevisstløs et par minutter
og tisset på seg. Hos veterinær ble
det tatt blodprøver og gjort klinisk
undersøkelse. Det ble ikke funnet noen
betennelse, forgiftning, organsykdom
eller stoffskiftefeil. Det var heller ingen
historikk på hodeskade eller tegn på svulst
på hjernen, og dermed ble diagnosen
idiopatisk epilepsi.
Jeg stod fattig tilbake. Med en
tilsynelatende frisk og livsglad unghund
som under fasaden skjulte en alvorlig
virkelighet. Ingen kunne fortelle meg
hvordan dette ville utvikle seg. Det
kunne bli med dette ene anfallet - en
slags kortvarig ungdomsepilepsi. Eller
anfallet kunne være det første av mange,
og sykdommen kunne utvikle seg så
dramatisk at det på tross av en eventuell
medisinering ville måtte ende med
avlivning. Og alle varianter mellom disse
ytterpunktene. Ikke noe annet å gjøre enn
å vente og se.
Det andre krampeanfallet
Og jeg behøvde ikke vente lenge.
Tre uker etterpå kunne jeg observere
Krampemonsteret med egne øyne. Som
tidligere praktiserende veterinær har jeg
opplevd pasienter i epileptiske kramper,
men å se sin egen hund bevisstløs,
frådende og sparkende på kjøkkengulvet,
- det var en grusom opplevelse.
Petra var akkurat i ferd med å spise
de siste bitene av kveldsmaten sin, da
hun med ett ble helt stiv i kroppen og
strakte hodet oppover. Jeg rakk akkurat
å tenke, at Å, nei, nå skjer det igjen! Så
datt hun overende på kjøkkengulvet med
voldsomme sparkebevegelser med bena,
veldig anstrengt respirasjon og en enorm
mengde med sikling. Spyttet rant i strie
strømmer fra munnen hennes. Hun var
bevisstløs i kanskje et minutt og deretter
veldig forvirret, men etter et par minutter
kom hun seg opp på bena, sjanglet rundt
og ville ut.
Anbefalingen jeg fikk fra behandlende
veterinær var å vente med medisinering.
Grunnet bivirkninger ville de ikke
anbefale å starte med epilepsi-medisiner
før hunden fikk anfall med en viss
frekvens/alvorlighetsgrad i løpet av et
år. Igjen vente og se, altså. Dessuten
anbefalte de kastrering - fjerne en mulig
kilde til ubalanse og stress i hundens
liv. Dermed ble Petra kastrert. Ukene og
månedene gikk uten anfall, og jeg var
begynt å slappe av litt. Tenke at dette nok
bare var et “to-gangs-tilfelle”. Eller at
kastreringen hjalp.
Flere anfall
Jeg hadde begynt å venne meg til tanken.
Tanken om at unghunden min for så
vidt hadde epilepsi, men hun hadde ikke
anfall. Bare de to i september/oktober. Så
ble hun kastrert, og nå kom hun sikkert til
å være krampefri framover. Men, så kom
januar 2015 og noen fryktelige måneder
fulgte.
Fra begynnelsen av januar til begynnelsen
av mars hadde Petra tre anfall. På samme
måte som de to anfallene før jul, kom
de alle rett etter foring, og altså i et
kontrollert miljø. Ikke ute på trening eller
tur, heldigvis. I motsetning til det som er
å lese om epilepsi, at anfallene som regel
kommer når hunden sover, slapper av,
så fikk altså Petra sine fem første anfall
mens hun var i ferd med å spise.
Jeg lurte veldig på hva slags andre
”episoder” hun eventuelt opplevde…
Skjedde det noe mer i hodet og kroppen
VED MATSKÅLA: Det var her Petra hadde
sine første krampeanfall.
hennes
enn
krampeanfallene
jeg
observerte? På mennesker med epilepsi
er det jo kjent andre symptomer utover
krampeanfallene. For eksempel såkalte
”bortfallsepisoder”
hvor
pasienten
bare blir litt fjern og ukonsentrert.
Med en hund som er under trening og
skal brukes i konkurranse har selvsagt
konsentrasjonsevne betydning.
Mat som trigger av anfall
Etter at Petra hadde fått det fjerde anfallet
eksakt på samme tidspunkt, - nemlig i det
hun var i ferd med å spise den siste biten
med mat i skåla, måtte jeg konkludere med
at jeg hadde å gjøre med et anfallsmønster
som ikke var tilfeldig. Noe trigget Petras
hjerne til å ha anfall nettopp i forbindelse
med avslutningen av et måltid, men,
hva? Kunne det ha med svingninger i
blodsukker og fordøyelseshormoner å
gjøre? Som eier blir en ganske desperat
av å leve med en sånn tidsinnstilt bombe
som epilepsi er. Bestemte triggere som
utløser anfall. En ønsker så inderlig å
kunne fjerne det som trigger anfallene.
Dermed bestemte jeg meg for at Petra
skulle skifte fór. Hun ble satt på lavkarbo
- dsv råforing uten alle de lettfordøyelige
karbohydratene som finnes i det vanlige
kommersielle tørrforet. Faktisk er
lavkarbo kjent for å virke positivt på
mennesker med epilepsi.
På tross av for-skiftet kom det femte
anfallet også i forbindelse med foring,
og nå begynte jeg å reflektere over Petras
sinnsstemning like før anfallet. Hun
13
endret sinnsstemning i løpet av måltidet.
I begynnelsen av måltidet spiste hun
uten å stresse, men mot slutten, - når hun
måtte streve for å få tak i de siste bitene,
- steg stressnivået. Og dette var, når jeg
tenkte meg om, slik hun også hadde spist
tidligere.
Stress. Kunne det være så enkelt som at
stresset med å få tak i maten nede i en
dyp matskål var det som trigget anfall?
Selv for en labrador har hun jo et helt
ekstremt intenst forhold til mat. En ny
og flat matskål ble anskaffet. Jeg begynte
med å stå parat for å kunne hjelpe til med
en skje hvis hun skulle streve med å få
tak i maten. Og i begynnelsen trodde jeg
faktisk at tiltaket virket. For jammen gikk
det nå over seks uker uten anfall. Men, det
viste seg at Krampemonsteret bare flyttet
seg til en annen arena.
Anfall alene hjemme
I slutten av april skjedde det jeg hadde
vært redd for hele tiden, - Petra fikk anfall
mens jeg var på jobben. Og jeg fikk det
hele med meg på webkameraet. Det var
lyden som tiltrakk oppmerksomheten
min, der jeg satt på kontoret og leste i
noen papirer. Den «hvesende» lyden
Petra lager med munnen når hun trekker
pusten under anfall, og bena som sparket.
Da jeg løftet blikket til webkameraet på
skjermen så jeg den lille gule hunden, i
hundesengen sin – i krampe. Heldigvis
lå hun mykt og godt der i sengen si, og
kunne ikke skade seg fysisk på noe vis.
Én ting er å føle seg hjelpeløs når en står
like ved, sånn jeg inntil da hadde gjort.
Da kan jeg i hvert fall snakke med henne,
stryke henne. Men, å sitte noen kilometer
unna, - DET var fælt, det!
Selvsagt reiste jeg hjem i full fart. Synet
som møtte meg hjemme var en forvirret
og våt hund. Hun var full av spytt, og det
var gulvet også. Dessuten hadde hun både
tisset og bæsjet i sengen sin.
Var «anfallslogikken» som et «indre
trykk» som bare MÅTTE ut med jevne
mellomrom? Sånn at når jeg stengte
«stress-ved-foring» - kanalen ble anfallet
«tvunget» ut på et annet tidspunkt? Rare
spekulasjoner, kanskje. Men, hva mer
kunne jeg få gjort enn å spekulere…. Kan
jeg få velge, så vil jeg heller ha anfall i
forbindelse med måltid enn når jeg ikke
er hjemme – selvsagt. Jeg får ikke alltid
fulgt med på webkamera. Er ikke alltid
bare noen kilometer unna. Det er grusomt
å tenke på at Petra etter et anfall skal måtte
vente i timevis på at jeg skal komme hjem
Vente i sin egen dritt og urin. Forvirret,
14
WEBKAMERA: Slik følger jeg med på Petra mens jeg er på jobb.
redd, varm, tørst og tissetrengt.
Beslutning om medisinering
Jeg hadde vurdert det lenge, og etter dette
sjette anfallet bestemte jeg meg for å
begynne med medisinering. På tross av
egne motforestillinger. Time hos nevrolog
ble bestilt. 3 ukers ventetid og jeg var
spent på om vi kom til å rekke å komme
under behandling før Petras hjerne «hadde
tid for» et nytt anfall.
Mange hundevenner anbefalte meg
medisinering og viste til hunder de kjente
som fungerte fint på medisin, uten noen
bivirkninger. Mange eksperter anbefaler
å starte medisinering tidlig fordi det
øker sannsynligheten for å få stabilisert
pasienten på lav dose. Venter en lenge
med medisinering og pasienten fortsetter
å ha regelmessige anfall, så kan det bli
vanskeligere å stabilisere pasienten,
og man må ofte gi høyere dose og får
dermed flere bivirkninger. I forbindelse
med epilepsi diskuteres fenomenet
”kindling” - at hjernen ”lærer seg” å ha
anfall og fortsetter med det, gjerne oftere
og oftere. Dette betyr altså at en hund som
har mange anfall får enda flere anfall, hjernen repeterer mønsteret. Og det
gjelder å bryte det mønsteret.
Hvorfor var jeg så skeptisk til medisinering
når så mange viste til positive resultater?
Jeg fryktet bivirkningene. I følge
Felleskatalogen kan Pexion gi: Økt
appetitt, hyperaktivitet, økt drikkelyst,
økt urinering, sløvhet, sikling, kvalme,
sjangling, apati, diaré, redusert syn og
økt lydfølsomhet. Riktignok står det at
det er milde og generelt forbigående
bivirkninger. Og bivirkninger er jo listet
opp på de fleste preparater. Likevel..
Men,
kanskje
enda
mer
Felleskatalogen, tenkte jeg på
enn
alle
virkelighetsbeskrivelsene jeg hadde
lest på FB-siden for epi-hunder. Alt
eierne der beskriver om hunder som
sjangler seg gjennom hverdagen, ikke
”er seg selv”. Noen får til og med økt
anfallshyppighet av medisin. Muligens er
ikke beskrivelsene der representative for
en hver hund med epilepsi, men det gjør
jo inntrykk å lese sånt.
I tillegg til bivirkningene, var noe av det
som ”gnagde” meg perspektivet på å få
en pasient i hus. Uten medisin var Petra
en syk hund bare ca én gang i måneden.
Med medisinering blir hun på en måte
syk hele tiden. Det kjentes fryktelig feil
å sette en ung hund på livslang medisin
med potensielle bivirkninger. Og ikke
minst engstet jeg meg for et scenario
der Petra både ble pasient og fikk
bivirkninger, men ikke fikk færre anfall.
Det opplevdes enklere for meg å takle de
etter hvert ”kjente” anfallene enn tanken
på en hverdag med ukjente bivirkninger.
Dessuten var det skummelt at det å gi
medisiner jo var siste utvei. Tenk hvis
medisiner ikke hjalp? Da hadde jeg ikke
flere muligheter igjen…
Anfall om natten
Jeg rakk ikke å få Petra til nevrolog. En
uke før timen fikk Petra anfall om natten,
akkurat denne natten hadde hun for én
gangs skyld fått lov å sove i sengen mi.
Jeg våknet av at hun sparket borti meg
med bena og regnet i halvsøvne med at
hun drømte. Så, jeg dyttet borti henne
for å vekke henne og kjente at jeg tok i
noe vått. Hun hadde tisset på seg, og jeg
skjønte at hun hadde et krampeanfall.
Nå kjentes det som disse krampene hadde
”invadert” hverdagen min. I begynnelsen
var de bare knyttet til måltider. Da kunne
jeg ”spare” min uro til de to gangene om
dagen jeg foret henne, Så fikk hun anfall
mens jeg var på jobb, og dermed ble også
arbeidsdagen en utrygg tid av døgnet. Og
nå også natta, skulle jeg heller ikke få
sove trygt? Dette var virkelig en dårlig
utvikling. Bekymringer store deler av
døgnet.
Time hos nevrolog
Når jeg først hadde bestemt meg for
å prøve medisinering, ville jeg gjøre
det så grundig som mulig. Å starte opp
medisinering kan være en krevende
periode, med diverse justeringer av dosen.
I en sånn periode trengte jeg tett kontakt
med en ekspert, - en som kunne spørres til
råds underveis. Derfor fikk jeg henvisning
fra den klinikken jeg pleier å gå på til
veterinærhøyskolen og en nevrolog der.
Jeg ønsket en så god faglig veiledning
som mulig på det å komme i gang med
medisinering. Doser. Bivirkninger. Valg
av preparat.
Selv om Petra var undersøkt og tatt
blodprøve av tidligere, ønsket nevrologen
å gjøre egne undersøkelser, siden Petra
nå skulle bli hennes pasient. Petra
gjennomgikk en klinisk-nevrologisk
undersøkelse og det ble tatt blodprøver.
Alt normalt. Hva sa så nevrologen?
Kanskje ikke så mye mer enn det jeg
allerede selv hadde funnet ut. Noen
hunder er ”regelmessige” og forutsigbare
i sine anfall. Andre ikke. Noen opplever at
hunden i etterkant av en ekstra stressende
dag kan få anfall om natten. Hvordan
medisinering virker er individuelt, men
det er helt normalt med en fase i starten
hvor en må endre dosering én eller flere
ganger.
Det er forskjellige epilepsi-medisiner
å velge mellom. Petra var en egnet
kandidat for det forholdsvis nye middelet
Pexion. Ikke skadelig for lever, ikke
behov for jevnlige blodprøver, men altså
ikke så velprøvd. Og nok ikke like stor
sannsynlighet for at det faktisk funker,
som det mer velprøvde Fenemal.
I gang med medisinering
Det var spennende å begynne med
medisin. Ville medisinen virke? Hvor
bra ville den virke? Statistikken er bedre
for de på to ben enn de på fire. Et stort
flertall av humane epileptikere som får
behandling blir anfallsfrie. Hunder som
medisineres har bare 15-20% sjanse for
anfallsfrihet (ifølge nyere rapporter jeg
fikk av nevrologen). Vi kan altså ikke
regne med anfallsfrihet. Men, det ser
ut som vi kan regne med en vesentlig
redusert frekvens. Etter åtte måneder
med syv anfall har Petra nå hatt over seks
måneder uten anfall.
Når det gjaldt bivirkninger var jeg
forberedt på og fryktet det verste. Petra
ble ustø på bena en ukes tid. Dessuten
virket hun ekstremt sulten. Alle de andre
mulige bivirkningen har jeg ikke sett
noe til. Ustøheten gikk altså over, men
hun viser fortsatt tegn på økt sult. Nå er
ikke en sulten hund akkurat ukjent for en
labrador-eier, så det lever jeg fint med.
Epilepsi - en “eier-sykdom”
Epilepsi blir med rette kalt en «eiersykdom». Med en hund med den type
anfall Petra har hatt, er det jeg som lider
mest. Petra er lykkelig uvitende om hva
som har skjedd. Det eneste hun eventuelt
kan ha et minne om er mild forvirring.
Ikke er hun bekymret for om hun skal få
nye anfall heller. JEG, derimot....
Jeg vet at for mange epilepsi-hundeeiere
er stresset med denne sykdommen
uutholdelig. Bekymringene for hunden
er ikke til å bære. Så, av hensyn til selv
å ha et greit liv, lar en hunden slippe.
Det handler ikke bare om hva slags
symptomer det er forsvarlig å la hunden
leve med. Det handler også i høy grad om
hva eieren skal måtte leve med. Tross alt
er jo eierens helse viktigere enn hundens.
Dispensasjon fra dopingregelverket
Epilepsi-medisin står selvsagt på
dopinglister både i Norge, Sverige
og Danmark. Noe som betyr at
kennelklubbene, og også det svenske
Jordbruksverket må søkes om dispensasjon til å være med på f eks jaktprøver.
Når Petra fungerte stabilt på medisin,
sendte jeg søknader. Og vi har fått tre
dispensasjoner fra dopingregelverket. Fra
NKK har vi fått dispensasjon med ett års
varighet, mens vi fra SKK og det Svenske
Jordbruksverket har fått dispensasjon
inntil videre. Dermed kan vi nå stille
på WT, jaktprøver og utstillinger både i
Sverige, Norge og Danmark (Danmark
baserer seg på norsk dispensasjon).
Her
er
det
ikke
snakk
om
(sammenligningsvis) enkel diagnostikk
som røntgen eller øyelysing, - som
legges ut på dogweb og rasdata. Ikke noe
blodprøvesvar som kan slå fast at hunden
ikke er bærer av gener vi ikke ønsker. Vi
har ikke noe register for epilepsi. Ikke noe
sted oppdrettere kan søke informasjon for
å se hvilke linjer som absolutt ikke bør
krysses. Ikke noe sted valpekjøpere kan
lete for å vite hva en skal unngå.
Det kan være krevende å lete seg fram til
informasjon en ikke har. Men, hva med
den informasjonen en har? Hva betyr det
egentlig for de videre avlsplanene at en
hund har gitt avkom med epilepsi? At en
hund har søsken/halvsøsken med epilepsi?
At en hund har nevøer eller nieser med
epilepsi? Skal alle utelukkes fra avl eller
er det en god nok strategi å være nøye når
en velger partner? Jeg har ikke svarene
og jeg har stor respekt for at det er «tusen
ting» å ta hensyn til når en driver oppdrett,
i tillegg til epilepsi. Likevel, - etter å ha
opplevd denne diagnosen på nært hold, er
jeg naturlig nok litt spesielt oppmerksom.
Undersøker litt ekstra når jeg får høre om
en hund med epilepsi. Blir litt mer opptatt
av dette enn av de tusen andre tingene.
Jeg håper og ønsker med denne artikkelen
å kunne bidra til å åpne opp for den
informasjonen vi sitter inne med. Fjerne
noe av hemmelighetskremmeriet. Alle
ønsker seg jo friske hunder.
Til slutt er det viktig for meg å formidle at
jeg ikke ville vært Petra foruten. Maken
til hennes gemytt og personlighet skal en
lete lenge etter. Jeg ønsket meg en trygg,
tillitsfull og sosialt ukomplisert hund, og
det har jeg fått. Jeg ville ikke vært uten
Petra. Men, jeg håper at jeg aldri får en ny
hund med epilepsi.
Noen hjertesukk til slutt..
Idiopatisk epilepsi er en tabubelagt
diagnose, men jeg har valgt å være åpen.
Jeg forstår at åpenhet om epilepsi kan være
ubehagelig både for oppdrettere som har
solgt hunder med epilepsi og for de som
har hunder som er i slekt med den syke
hunden. En arvelig sykdom med alvorlige
konsekvenser og ukjent arvegang. Og
i tillegg et behov for å utelukke andre
årsaker før en kan konkludere med at
epilepsien faktisk ER idiopatisk (arvelig).
15
toller i fokus
Ronny Lillebakken, Mikkel, Indi , Wilmer og Guro Nordhagen
Norske tollere klare for eliten
I løpet av jaktprøvesesongen 2015 har for første gang norskeide tollere kvalifisert seg
til eliteklasse i tollingjakt. Hele 5 tollere var kvalifisert etter sesongens slutt og kan nå
starte på eliteprøver.
TEKST: Nina W. Nilsen, Johanna Järnegren & Guro Nordhagen
2015 er året hvor det løsnet for flere,
opprykkene til eliten kom plutselig som
perler på en snor. Da sesongen var over
hadde 5 ekvipasjer virkelig fått lønn for
strevet, treningen og all reisingen. For en
del reising blir det, når man må til Sverige
eller Danmark for å delta på prøver. Noen
av hundene har konkurrert i flere år i åpen
klasse, noen startet i fjor og en debuterte
i år. Hundene varierer også godt i alder
fra 3 år og til 8 år. Johanna Järnegren
og Inlicios 7th Heaven ”Virpi”, Ronny
Lillebakken med både Thicha`s Beautiful
Niko Mikkel ”Mikkel” og Tollerparken`s
Aktive Indi ”Indi” fikk de siste 1. premiene
de trengte i åpen klasse på Tollarspecialen
i Sälen i august, etterpå kom Guro
16
FOTO: Håkan Linde
Nordhagen og Tollarbos Uniqa Wilmer
as Gun ”Wilmer” i Örebro i oktober og
til slutt Nina W. Nilsen & Shaggy Toller`s
Keehnu Dancing Zeta ”Kaisa” i oktober
i Danmark. Kaisa har allerede rukket
å få en 3. premie i Eliteklasse (EK), og
er dermed første norske hund med en
premiering i EK.
Bakgrunn
Jaktprøver for retrievere er i Norge felles
for og åpne for alle retrieverrasene.
Tolleren er den eneste av retrieverrasene
som tradisjonelt også har en funksjon
før skuddet, ved å lokke andefugl inn på
skuddhold. På ordinære jaktprøver for
retrievere testes hundene utelukkende på
arbeid etter skudd.
I Danmark og Sverige er det fra
henholdsvis 2006 og 2007 arrangert
offisielle tollingjaktprøver, med fokus
på bedømmelse av tollerens særegne
egenskaper og arbeidsområde. En del
norskeide hunder har også deltatt og tatt
premiering på disse prøvene. I hovedsak
er dette hunder som også er startet og
premiert på ordinære retrieverjaktprøver
her i Norge. De årene raserådet arrangerte
egen Tollerfestival i pinsen, ble det
arrangert uoffisielle tollingjaktprøver i
Norge med ca. 15 startende hunder pr.
prøve.
I Sverige er det Tollerklubben som
sammen med Svenske spaniel og retriever
klubben (SSRK) har laget regelverk og
en egen offisiell jaktprøve for tollerne
– Tollingjaktprøve. Tollingjaktprøvens
formål er å kunne bedømme under
jaktmessige forhold deltagende hunders
jaktegenskaper som en veiledning mot
avelsarbeidet. Prøven er inndelt i tre
klasser, samt en praktisk prøve:
Nybegynnerklasse (Bk) For hunder som
er 9 måneder eller eldre
Åpenklasse (Ak) For hunder som har
oppnådd en 1. premie i en offisiell Bk i
Sverige eller Danmark
Eliteklasse (Ek) For hunder som har
oppnådd to 1. premier i Ak på offisiell
tollingjaktprøve i Sverige eller Danmark
Praktisk jaktprøve For hunder som har
oppnådd minst to 1. premier i Ek
Det gjennomføres pr d.d kun offisielle
tollingjaktprøver i Sverige og Danmark.
På den svenske Tollarspecialen som
arrangeres i begynnelsen av august hvert
år, startet i 2015 ca. 130 ekvipasjer i
tollingjakt, fordelt på Bk, Ak og Ek og fra
8 nasjoner. Tollarspecialen i Sverige har
nå blitt verdens største arrangement for
rasen. Utover dette arrangeres det også
tollingjaktprøver i store deler av Sverige
gjennom hele jaktprøvesesongen, samt
noen i Danmark.
Sverige
har
arrangert
offisielle
tollingjaktprøver siden 2007, de første
årene kun med nybegynner og åpen
klasse. Men fra sommeren 2012 ble
også eliteklassen og praktisk prøve tatt
med og muligheten for jaktchampionat
ble åpnet. I 2013 ble verdens første
svenske tollingjaktchampiontittel
SE
J(T)CH delt ut til Agrosofens Calypso
og Mariett Näslund. Etter denne har
det tilkommet 4 tollingjaktchampions;
3 fra Sverige og 1 fra Tyskland. For å
oppnå tittelen tollingjaktschampion må
hunden ha tre 1. premier i eliteklasse og
godkjent på praktisk tollingjaktprøve.
Samt minst ”good” på utstilling etter fylte
15 måneder. Vi krysser fingrene for at vi
også snart har minst en norsk hund med i
denne eksklusive klubben.
Historikk
Nova Scotia Duck Tolling Retrieveren
stammer fra den Canadiske halvøya
Nova Scotia. Nova Scotia var opprinnelig
bosted for MicMac indianerne, og på
1700-tallet kom de første franskmennene
og bosatte seg på øya. Både de og
indianerne livnærte seg av fiske og jakt
på sjøfugl. I følge historien var det deres
observasjoner av revens måte å jakte
(tolle/lokke) ender på som inspirerte til
å skape tolleren. Disse hundene ble brukt
både til tolling/lokking og apportering.
Tollerens spesialitet er som rasenavnet
tilsier såkalt tollingjakt/lokkejakt på
ender og gjess, der den med sitt lekfulle
vesen og bevegelsesmønster lokker viltet
inn på skuddhold, for så å apportere det
fra vann eller land. Tolleren er kjent som
gode apportører og svømmere.
Overordnet mål for rasen Nova Scotia
Duck Tolling Retriever skal være en hund
som har helse, mentalitet, bruksegenskaper
og eksteriør som gjør den egnet til å utføre
sin opprinnelige funksjon som tollende
og apporterende jakthund, samtidig som
den har forutsetninger for å leve et langt
og lykkelig liv, til glede for seg selv, sine
eiere og samfunnet.
Tollingen
Med jegeren i skjul leker tolleren langs
vannkanten innenfor synsvidden for
fuglene. Jegeren kaster en leke til hunden
mot vannkanten slik at hunden løper/
hopper frem fra gjemselet for å hente
leken, blir borte i sivet for så og dukke
opp igjen, halen er ofte den eneste som
synes. Hunden løper inn igjen til fører for
avlevering av leken. Dette gjentas mange
ganger, ofte til hver side av gjemselet.
Denne leken vekker nysgjerrigheten hos
endene og det vil drive dem nærmere land
og dermed på skuddhold for jegeren.
En god tollinghund er en som har
god lekelyst og hurtighet samt stor
samarbeidsvilje og evnen til å raskt kunne
overføre aktivitet til passivitet.
(Vil du lese mer om tolling? I
Retrievernytt nr. 2-2015 finner du en
detaljert beskrivelse av alle momentene).
Hva er forskjellen på en tollingjaktprøve
og en vanlig retrieverprøve?
En tollingjaktprøve ligner mye på en vanlig
retrieverprøve, den største forskjellen
er selvsagt tollingdelen. Tollingen er
første del av prøven for hver ekvipasje(i
Ek tolles det ofte flere ganger i løpet av
prøven, gjerne i forskjellige gjemsler).
Hund og fører skal forsiktig bevege seg
ned til et gjemsel ved vannet. Tollingen er
delt i to oppgaver; Passivitet og aktivitet.
Øverste bilde: Johanna Järnegren og Virpi
Bilde til høyre: Nina W. Nilsen og Kaisa
17
Hunden skal sammen med fører rolig
og stille vente bak gjemselet til fører får
beskjed om å sette i gang tollingen. Antall
tollinger avhenger av klasse, 2 x 5 i Bk,
2x 10 i Ak f.eks. Mellom tollingene skal
hunden også minst ha en pause med ro,
hvor den kun skal ligge passiv over flere
minutter bak skjulestedet.
I alle klassene brukes det vilt, særlig i
Sverige er man nøye på at det skal være
viltslag som kan la seg tolle. I BK er det
kun ender, i AK er det ender og evt. gås og
i eliteklasse ender og gås. Gåsen (Grågås/
Canadagås) er jo ikke så lett og få kastet
og er derfor ofte lagt på feltet eller på en
dirigering.
3-4 uoffisielle tollingjaktprøver pr.år,
fordelt over hele landet.”
få på plass de offisielle tollingjaktprøvene
innen få år.
I 2015 satte klubben Sentral jaktkomitè
(SJK) på saken med å starte opp arbeidet
med å få tollingjaktprøver i Norge også.
Ronny Lillebakken ble valgt inn i Sentral
jaktkomitè og er satt som ansvarlig
for å utarbeide forslag til oppstart og
gjennomføring av dette i samarbeid med
RR. Foreløpig plan er å arrangere et par
uoffisielle prøver i 2016, samt at målet er å
Håpet er at tollingjaktprøver i Norge vil
øke interessen for tollingjakt enda mer og
at vi vil se mange ekvipasjer fra både utog innland i årene fremover.
2016 blir et spennende tollingjakt år!
En annen forskjell mot en retrieverprøve
er at en tollingjaktprøve har større
fokus på vannarbeid. Overveiende
antall markeringer skal være på vann og
feltsøket skal foregå delvis i vann.
På tollingjaktprøve i Sverige går
ekvipasjene alene i samtlige klasser, mens
i Danmark går ekvipasjer i par i Ak og Ek.
Prøver i Norge
I årevis har mange i rasemiljøet i Norge
jobbet for å øke interessen for å trene og
drive med jakt og jaktprøver med tollerne,
og hatt som langsiktig mål at man skal få
tollingjaktprøver til Norge. Samtidig som
man har jobbet med å rekruttere flere til
miljøene, har man jobbet for å få klubben
vår, NRK, til å se behovet for egne
tollingjaktprøver. I mange år var rasen
liten og ny i Norge, og raseentusiastene
følte nok at det stanget litt i mot i det
tradisjonelle retrievermiljøet. Men gradvis
fikk flere og flere forståelse for hvilken
spesiell juvel denne lille røde retrieveren
er, og forståelsen for at man ønsket en
prøveform som også kunne beskrive,
måle og ivareta tollerens særegne jaktlige
egenskaper ble økende.
Norsk Retrieverklubb’s styre valgte i
2012 å utsette arbeidet med å innføre
TJP, fordi man var midt i arbeidet
med å få WT som offisiell prøveform.
Høsten 2013 derimot vedtok styre, etter
forslag fra Raserådet (RR) toller, at
klubben ønsker at det skal jobbes for å få
tollingjaktprøver som offisiell prøveform.
I forslaget fra RR ba man om styret v/
SJK skulle være ansvarlige for å lede an
arbeidet, men styret valgte og oppmuntre
RR toller til å jobbe det fram. I 2014
fikk man med i RAS (Rasespesifikke
avlstrategier) at det var et langsiktig
mål ”å få tollingjaktprøver godkjent
som offisiell prøveform”, og blant de
kortsiktige målene at man skal ”arrangere
18
Raseråd Toller gratulerer Henrik Jensen og NORD VCH DK VCH N UCH SE
(u)CH NMB-13 Vildandens Humle af Tingcha «Remus» til delt beste ekvipasje
på Nordisk Viltspormesterskap for retrievere (NVM) i august! Dette er den
høyeste utmerkelsen en retriever kan oppnå innen viltspor.
Remus blir 12 år i desember og er eneste hund som har deltatt på alle
sju NVM som er arrangert. Henrik og Remus har en lang og fremgangsrik
karriere, de ble Norgesmester i blodspor 2013, var på laget da Norge
vant NVM 2013 og er eneste toller som innehar viltsporchampionat i fire
nordiske land. Han skrev historie gjennom å bli den første toller med dansk
viltsporchampionat. Han har startet 44 ganger i Åpen klasse, har 40 stk. 1:e
premier og 24 HP, og har vært prøvevinner en rekke ganger, både i Norge,
Sverige og Finland. Hvis helsen fortsatt er bra blir Henrik og Remus å se på
viltsporprøver også i 2016!
Raserådet ønsker dem lykke til!
DNA-testing for
Degenerativ Encefalopati
(DE)
Raseråd Toller ønsker at så mange hunder som mulig testes for DE for å få en oversikt over
utbredelsen i rasen i dag. Alle hunder som skal brukes i avl anbefales testet.
TEKST: Johanna Järnegren, raserådet for toller
FOTO: Henrik Jensen
Det er gjort et betydelig forskningsarbeid
for å påvise genmutasjonen som forårsaker
Degenerativ Encefalopati (DE / DEN*)
og en forskningsgruppe ved Universitetet
i Missouri i USA har etablert en DNAtest for påvisning av genmutasjonen for
DE hos Tollere (NSDR). Raserådet Toller
har laget en bruksanvisning for å forklare
hvordan man kan bestille testen, utføre
prøvetakning, sende inn prøvemateriale
og tolke svar fra laboratoriet som
utfører testen. Du finner denne oppskrift
på raserådets hjemmeside (www.
retrieverklubben.no).
Må alle hunder testes?
Sentral registrering
Det er ønskelig at så mange hunder som
mulig testes for å få en oversikt over
utbredelsen av DE i rasen i dag. Det er
påvist bærere i norske linjer og Raseråd
Toller anbefaler sterkt at alle hunder som
skal brukes i avl testes, og gjerne de som
allerede har vært brukt i avl. Dersom en
hunds begge foreldre er testet Clear, vil det
ikke være nødvendig å teste avkommet.
Raserådet arbeider med å få registrert
resultater av DE-testen sentralt hos
NKK. Dog er dette er en prosess som
tar tid. Dersom du ønsker å kunne
etterregistrere resultat fra din/dine hunder
må prøvetakingen utføres av en veterinær
som fyller ut et skjema som du finner på
Raserådets hjemmeside under «Helse»
(www.retrieverklubben.no).
Hvilke hensyn bør du som hundeeier
ta ved avl?
Resultatet av testen
Raserådet Toller anbefaler at syke hunder
(Affected) ikke brukes i avl. Bærere
(Carrier) av gen -mutasjonen kan brukes
i avl, men skal parres med en hund som
testes Fri (Clear) enten gjennom DNAtest eller att begge foreldre er testet som
Fri (hereditært fri).
Når/hvis NKK har godkjent at resultatet
avDE-testen kan registreres i DogWeb,vil
eiere som ønsker etterregistrering kunne
få dette med utfylt standardskjema.
For at Raseråd Toller skal få en oversikt
over utbredelsen av DE i Norge opprettes
en offentlig liste over resultat på raserådets
hjemmeside. Når du har fått resultat av
testen på din hund, er det ønskelig att du
sender sertifikatet per e-post til toller@
retrieverklubben.no så legges det ut på
denne listen. Det er viktig at alle resultater
fra norske tollere samles her.
Raserådet registrerer alle testresultater
uansett om prøvetakningen er gjort hos
veterinær eller av eier selv. Kun testresultat
som sendes inn med dokumentasjon på
bekreftet prøvetakning av veterinær (dvs
utfylt standardskjema) etterregistreres i
DogWeb av NKK. SKKs remiss vil og
være gyldig for etterregistrering for de
som brukt denne.
19
Skadedyrhunden
”Vår”
Det er alltid moro å høre om hunder som gjør praktisk arbeid og er til nytte i samfunnet.
Tollergrendas Welcome Vår – til daglig bare Vår – jobber som søkshund sammen med
sin eier, Dag H Bekkelund i Skadedyrkontrollen Øst.
TEKST: Astrid B. Willersrud, raserrådet for toller
Vår er bare 15 måneder gammel, og
foreløpig trent opp til å søke etter
veggdyr. Veggdyr er en liten blodsuger
som blir ca 5 mm stor. De holder gjerne til
i hus, leiligheter og hoteller. Veggdyrene
etablerer kolonier der det er ubehandlet
treverk, gjerne under sengebunner, i
sengehjørner, sprekker ved gulv- og
taklister, bak bilder og vegglamper.
Veggdyrene er ikke farlige, men biter og
suger blod på mennesker, noe som kan
føre til allergiske reaksjoner i form av
kløe. Så det er ikke vanskelig å forestille
seg at det er en svært ubehagelig gjest å
få besøk av!
FOTO: Dag H Bekkelund
til våren. Vår jobber også sammen med
schäferen Frost, og sammen er de 2 av til
sammen 6 hunder som er i praktisk arbeid
innen skadedyrkontroll i Norge.
GULVBANE: Søk etter veggdyr
Hunden er til uvurderlig hjelp i arbeidet
med å identifisere angrepne steder, da
de kan søke seg frem til ett enkelt dyr.
Blir det påvist veggdyr på hoteller eller
andre overnattingssteder så må alle rom
undersøkes grundig. Dette forenkler
selvfølgelig
skadedyrbekjempernes
arbeid enormt.
Vår er under trening til også å finne
stokkmaur, og vil være klare for dette
20
INNLÆRING: Søk etter stokkmaur
labrador i fokus
NKKs oppdretterpris til Torunn Sørbye
Under NKKs representantskapsmøte den 7. november ble NKKs oppdretterpris
2015 utdelt. Dette er den største utmerkelsen en oppdretter kan motta i Norge.
Vi gratulerer Torunn Sørbye, kennel Mementos, med prisen!
Hun har drevet oppdrett av labrador siden 70-tallet, og er godt kjent i
retrievermiljøet som en entusiastisk og kunnskapsrik person. Hun er alltid
tilgjengelig til å svare på spørsmål og er en viktig person i labradormiljøet i
Norge. Hundene hennes gjør det bra på utstilling, jaktprøver og på sporprøver.
Hun har også en fantastisk HD og AD statistikk på hundene sine.
Torunn jobber hardt, både på hjemmebane med sine egne hunder, jobben sin
som veterinær for Orion Pharma, instruktør på kurs og som dommer på utstillinger
verden rundt.
NKKs opdretterpris har kommet til en verdig vinner! Gratulerer fra hele LabradorNorge!
Agility og lydighetskomiteen minner om:
•Retrievercupen
•Retrievermesterskapet
•Dual purpose
2015
Statutter og skjema finnes på
www.retrieverklubben.no
Frist 31.12.2015
21
flat i fokus
Nordisk flatmesterskap 2015
Nordisk flatmesterskap går på rundgang mellom våre naboland, og i år var Norge
vertskap. En flott helg på Stange med lagkonkurranse lørdag og en offisiell working test
søndag, skulle det bli.
TEKST: Heidi Kvan FOTO: Tormod Ruud og Peter Flinck
Det norske laget bestod av Tone Høyland
med NJCH Polar Circus Rolando, Nacho,
Idar Reinås med NJCH Waternuts
Highland Cream, Carmen, Tone Andersen
med Red Mountain’s I Petters Spår,
Reitan og Bjarne Holm med NORD JCH
Waternuts High and Mighty, Pete.
dirigeringsoppgaver. På slutten av dagen
en walk up i et annet terreng. Dommerne
Frank Hermansen og Pål Bådsvik loset
de 16 deltagerne trygt gjennom dagen,
diskuterte lenge og vel, ingen apport ble
klassifisert tilfeldig, alle deltagerne var
under lupen.
Hadde det norske laget et mål før
mesterskapet? Ja, å slå svenskene! Sier
Tone Høyland. Hun fortsetter med at det
er forsåvidt målet hvert år siden svenskene
alltid vinner. Skulle det slå til i år?
Vi spurte Tone Høyland på Norges lag
hvordan hun opplevde årets mesterskap?
- Alt i alt var det en fantastisk fin helg, sier
Tone. Det er en flott anledning å samle de
beste flattene en helg i året, inspirerende
å se hvordan de andre landene jobber
med sine hunder for å komme til toppen.
Men, det som er det beste, er det sosiale
fellesskapet vi har bygget opp. Det er årets
happening, alltid med en topp stemning
helgen igjennom. Et viktig arrangement
for å ta vare på rasen som jakthund.
Lagkonkurransen
Lørdagens lagkonkurranse var lagt
opp som en krevende andejakt, med
realistiske oppgaver som fikk vist fram
egenskapene i hundene. Prøven var en
drive hvor hundene jobbet både under og
i etterkant av jakten. Tøffe oppgaver i og
rundt en elv med ulike markerings- og
22
De uslåelige svenskene..
Hvordan gikk det da med det norske
laget? Pete viste fortsatt solid form og
fikk med seg en 1. premie, førstereisgutt
Reitan gjorde mye bra rent arbeidsmessig
under hele prøven, en liten misforståelse
hos mesterskapsdebutant Tone gjorde
at han havnet på en 3. premie. Carmen
fikk på kvelden en premie for mest
selvstendige arbeid under dagen, vi kan
ane at den modne damen hadde en flott
dag, og fikk en 3. premie. Nacho ble for
ulydig gjennom prøven, og gikk dessverre
ikke til premie, Norge havnet til slutt på
delt tredje plass. Sverige på sin side var
totalt overlegne også dette året med 3 *
1. premie, selv med et lag som bestod av
fire tisper på hendholdsvis 9, 8, 8 og 7 år.
Som ”grädde på moset” ble også Helena
Närlings Waternuts Sweet Science NJCH!
Tone Høyland ler når jeg konfronterer
blant de som gjorde det best også på lørdag.
Fantastiske
Coatfloats
Marimekko,
mulitjaktchampion fra Sverige som har
vunnet omtrent alt en retriever kan vinne,
ble individuell Nordisk mester. En hund
utenom det vanlige, 9 år, still going
strong, man får klump i halsen over den
erfaringen og forståelsen Mekko viser i
alle sammenhenger. Stolt kan Ingela være
av sin fantastiske hund! Nr. 2 ble Waternuts
High and Mighty og nr. 3 ble Waternuts
Caleigh. Sterk familiedominans gjennom
hele helgen av Waternuts-hundene.
Flott samarbeid
Dommer Pål Bådsvik forklarer danske Vagn Christiansen og finske Janne Järvinen hva
som venter.
henne med målet om å slå svenskene.
Neste år, da tar vi dem! sier hun. Det er
riktig innstilling, tenker undertegnede.
Working Test på Farmen-gården
Søndagen var en offisiell working test,
hvor den individuelle nordiske mesteren
skulle kåres. I tillegg var prøven åpen for
alle klasser og raser, tanken var å samle
flere hunder og mennesker og skape
en fin ramme rundt arrangementet. Det
klarte vi! Farmen fra 2014 var lokaliteten
for søndagens prøve, og finere plass
skal man lete lenge etter. Perfekt terreng
for en working test; åpne marker, vann,
skog, gjengrodde beitemarker; enkelt å
være prøveleder, variasjonsmulighetene
er uendelige. Til sammen seks poster, tre
poster i hver omgang. Vi hadde i tillegg til
Frank og Pål fått med oss Ola Thunberg
fra Sverige som dommer.
Påls første post skulle vise seg å bli
utslagsgivende, en dobbeltmarkering med
skjulte nedslag på en åpen mark, hvor
vanskelig kan det være? Veldig, skulle det
vise seg, mange hunder fikk med seg en
0 på denne posten, og da er jo som kjent
anledningen til å vinne borte.
Helgen på Stange ble omtrent akkurat
som vi hadde håpet. Anne Lise Smebold,
undertegnede med god hjelp av raserådets
Kjersti Jensen og Nina Skjelbred dro det
hele i havn. Jeg må si det er noe eget
med flat-folket, de stiller opp i tykt og
tynt, Jostein kjører fra Arendal, Nils fra
Sverige. På lørdagens lagkonkurranse var
alle medhjelperne aktive prøvedeltagere,
alle flateiere. Jeg håper det inspirerte dem
til å trene på videre, de er nemlig neste
generasjons landslag!
En stor takk til alle våre medhjelpere,
dommere, deltagere, sponsorer, spesielt
Norsk Retrieverklubb og Royal Canin.
En ekstra klem til Tone Høyland som har
svart belte i tigging av gavepremier. Neste
år drar vi til Danmark, og da...!
Topp 3 i eliteklasse skulle vise seg å være
FARMENGÅRDEN (bilde under): Working testen ble avholdt idylliske omgivelser
BLE NJCH (bilde til høyre): Waternuts Sweet Science og Helena Närling oppnådde 1.
EK på lørdagen
23
ches i fokus
I skrivende stund er vi i slutten av november og snøen og kulde preger nærmiljøet. Selv
om de tåler kulde aldri så godt liker iallefall mine hunder å ligge så nærme varmeovnen
at det lukter brent ull om gnistene hopper ut av ovnen.
TEKST: Margunn Tvedten, raserrådet for ches
FOTO: Siv Marita Bakkenget, Helene Gelmuyden og Margunn Tvedten
Hyggelige meldinger kommer på
løpende bånd. i dag har det vært stor
aktivitet på redningshundfronten. Aller
først gratulasjoner til Gro Røkholt
og Aquamanda’s Ronja Røverdatter
som etter flere års jobbing nå er
sommergodkjent redningshundekvipasje i
Norske Redningshunder. Se bilde på neste
side.
En annen redningshund, Ronja’s
fillleonkel Pluto var i går i øvelse med
redningstjenesten, nedfiring fra helikopter
er ikke så enkelt å trene på aleine.. Han
hadde med seg Merete Nerhagen som også
turte å henge under en sånn diger hjulvisp!
Barskinger, sier jeg fra peisområdet.
Norsk Vinnerutstillingen var NKK’s
siste utstilling og ble avholdt i velkjente
Vikingskipet på Hamar. Der ble Bodaway
Bamse til Kim Juliussen beste hannhund
og BIR og han har i løpet av 2015 altså
blitt både Norsk Juniorvinner, Norsk
vinner og Europavinner! Både hann og
søsteren Bena Suxa til Jon Petter Blixt
fikk cert, men Cacib i hannhundklassen
gikk til Aquamanda’s Tic Tac som ble
2. beste hannhund. Beste tispe, BIM og
Norsk Vinner ble NUCH Aquamanda’s
Really Blonde. Bena Suxa ble 2. beste
tispe og også Norsk Juniorvinner.
24
Vicky Vera spiser kirsebær med de store
Gro Røkholt og Aquamanda’s Ronja
Røverdatter er nå sommergodkjent
redningshundekvipasje.
Jakt på duer, skarv og gjess og ender har
det vært i år også, mange brune apportører
har fått prøvd seg. Noen har vært
innenlands og andre har jakta i utlandet.
Send bilder og noen ord, vi vil se og lese!
Det er i år født bare ett kull valper av
rasen vår. Det er litt lite, men forståelig
når en vet hvor mye jobb det er å ha
valpekull og hvor aktive dere cheseiere
er med hundene deres. På nyåret blir det
fart i sakene - følg med på valpelisten
framover så får dere se hva som skjer. Det
er også noen som planlegger å importere
valp fra USA, spennende! Importer er helt
nødvendig for å opprettholde ”stammen”
vår her i landet, for i omtrent hvert eneste
fødte kull går det noen valper til våre
naboland eller lengre ut i verden. Er det
sånn at du får en telefon eller henvendelse
fra noen som er nysgjerrig på din hund og
hvorfor du har valgt en slik rase, håper jeg
at du er imøtekommende og forklarende
- det kan være at vi i raserådet har gitt
vedkommende et hint om nettopp deg og
din hund!
Tida raser avgårde - vi sees og høres i
2016. og kanskje møtes vi også! God jul
til dere alle!
Sekken var pakket og Vicky Vera sjekket at pølsene var med. Vanlig
trening? Lite visste Vicky Vera at dette var dagen hun skulle spise kirsebær
med de store. Kursen gikk til Lillestrøm og Oslo Pet show.
Sammen med hester, kaniner, katter, minigriser,lamaer og julemesse skulle
NKK’s valpeshow gå av stabelen.
På Lillestrøm ble vi møtt av bjelleklang fra hester i kanefart på
parkeringsplassen og duften av smultringer. Ingen vanlig trening altså....
men nesten som hjemme i byen bortsett fra myriaden av potensielle
lekekamerater av alle raser. Vi banet oss vei til riktig hall og riktig ring,
riktignok med noen ”hallo-skal-vi leke-invitasjoner” og ”denne-bodenskulle-jeg-gjerne-vært- innnom-og-smakt på godbitene de har ”underveis.
Sekken ble dandert og teppe plassert og vi følte oss klare for debut i
utstillingsringen.
Som ved alle debuter har man som eier mange tanker i hodet om hva som
kan gå galt: Kommer hun til å tisse inne i hallen....? Hvordan vil det bli å
løpe i ringen med så mange andre? Kenguruhopp og stramt bånd? Hva
når dommeren skal se på tenner og kjenne på kroppsdelene? Blir det suss
og hopp eller vri seg unne? Vil Vicky Vera klare å holde fokuset når hun
sto oppstilt?
Første runde i ringen for dommer Torunn Sørby gikk veldig bra. Vicky
Vera var helt eksemplarisk i alt vi gjorde. Løp flott, sto helt stille når hun
skulle bli tatt på og når vi sto oppstilt foran dommerbordet. BIR og videre
til gruppefinalen! Men mange valper skulle gjennom bedømmelse: Flat,
cocker, golden, labrador, lagotto, spansk vannhund, koiker, - ikke rart at
Vicky Vera sovnet som en dupp mellom sine to store forbilder.
Så var det endelig klart for gruppefinalen. Etter at hver enkelt hadde løpt
sammen, løpt hver for seg og til sist stått pent atter en gang, var dommeren
klar med avgjørelsen: En etter en ble ekvipasjene ropt opp og plassert
på pallen. Cocker, Golden - og - og VICKY VERA. Jammen vant ikke den
håpefulle hele gruppen. Ble BIG, fikk diger sløyfe, bag med godbiter og
en diger blomsterbukett.
Det ble ingen plassering i Best in Show ringen, men det gjør ingenting når
man har vunnet gruppe 8:-)
Dagen på Lillestrøm var over. De fleste av ”eier-gruer seg-til-alt- som- kangå galt” tanker ble gjort til skamme. Bortsett fra tisse inne i hallen (bare en
gang), gjorde Vicky Vera en strålende debut. Sliten valp, sliten eier, men en
flott dag hadde det vært.
Iris Idland, raserådet
25
golden i fokus
Ichtyose hos
golden retriever
Raserådet har i den siste tiden fått flere
spørsmål om golden retrievere som flasser.
Dette kalles Ichtyose. Vi har skrevet om
dette for noen år siden, men føler vel at
etter såpass mange spørsmål også fra nye
medlemmer kan det tas opp igjen.
TEKST: Brit Hoseth, raserådet for golden retriever
I Europa er dette et større tema enn hos
oss, vi ser at de der ute tester sine avlsdyr
i større grad enn det gjøres hos oss. Det
kan også se ut som det følger enkelte
linjer i større grad enn andre.
det er et defekt gen som forårsaker dette.
Genet er lokalisert og det utføres pr. i dag
DNA tester som avdekker dette og de
foretas hos veterinær.
Per i dag har Nork Kennel Klub ingen
sentral registrering av denne tilstanden.
Er en slik sentralisering av denne testen
noe som også bør sette i system på lik
linje med de utenlandske klubbene? Har
du en testet hund så send gjerne resultatet
inn til raserådet. Hvordan får vi eventuelt
testet flest mulig i løpet av kort tid? Kan
avdelingene innen NRK bidra med å tilby
et medlemsmøte med veterinær, som tar
prøver, kanskje også til rabattert pris?
For å unngå at vi viderefører affiserte
dyr i avl er dette en oppfordring til
oppdrettere om å teste sine avlsdyr, så vi
ikke kombinerer bærere med bærere. En
bærer kan fint kombineres med en som
er testet fri for dette genet. Da unngår vi
videreføring av dette genet. Dette genet
har arvegang lik PRA. Det vil si at begge
foreldre må være bærere for å kunne få
affiserte valper. En bærer vil ikke ha noen
synlig flassing, det vil kun være synlig på
en affisert hund. Noen affiserte kan også
vise veldig lite tegn på tilstanden.
Selv om hunden har Ichtyose er det viktig
å huske på at dette er funksjonsfriske
hunder. De er IKKE syke. Dette er mest
kosmetisk og sjelden en stor plage for
hunden. Eieren kan nok bli mer plaget.
En oppdretter/hundeeier som vet sin
hunds genetiske status kan tilpasse
paringer og dermed begrense ytterlig
spredning i rasen.
Vanlig stressflassing har ingenting med
Ichtyose å gjøre så det må ikke forveksles
med denne tilstanden.
Ichtyose hos golden retriever
Dette er forårsaket av et gen hos bl.a.
golden retrievere. Dette kan kontrolleres,
men ikke behandles.
En fransk studie har vist (juni 2010) at
26
Hva er så Ichtyose?
Flass kommer til overflaten ved en feil
når hudlagene blir dannet og fornyet.
Gjennom en prosess, som er kalt
keratinisering, vil det tilslutt føre til at
horncellene blir avstøtt fra det øvrige
hudlaget. Normalt tar denne prosessen 21
dg. Men i disse tilfeller er det en defekt
i avstøtningen av horncellene som gjør
at de enkelte hudcellene fortsatt henger
sammen i store flak når de løsner fra
huden.
Det en da ser er store grå/sorte hudpartikler
som henger på hårene hos hunden.
Tilstanden gir ikke kløe. Er hunden veldig
hardt angrepet kan sprekkdannelsen i
hunden være grobunn for sekundære
infeksjoner.
Hva gjør man når man har en hund
som flasser?
Ikke børst hunden for ofte, det øker
flassingen. Bruk kam! Tilskudd av Omega
3 kan ha en viss effekt. Bading med mild
shampo som løser opp hudcellene vil
også fjerne endel flass. Kan kjøpes hos
veterinær. Enkelte spesialtyper tørrfor vil
også være gunstig.
KILDE: Babette Taugbøl
Raserådet for golden gjør oppmerksom
på følgende spesifiseringer i NKKs
etiske regler:
Bare funksjonelt friske hunder skal brukes
i avl. Det pålegges enhver oppdretter som
velger ut hunder til bruk i avl å avgjøre
hvorvidt den aktuelle hunden er mentalt og
fysisk skikket for avl. Resultater fra DNAtester for arvelige sykdommer skal først
og fremst brukes for å unngå å avle syke
hunder. Ved autosomal recessiv nedarving
kan derfor en bærer kun brukes dersom
den pares med en hund som er fri for det
sykdomsfremkallende genet. Funksjonelt
friske hunder som er homozygote for den
aktuelle sykdommen (DNA-testresultat
affisert) kan bare brukes i avl etter søknad
til NKK om dispensasjon; hunden må
i tilfelle pares med en hund som er fri,
slik at det ikke går utover velferden til
avkommene
Årets beste agilityhund
er en toller
Norsk Retrieverklubb gratulerer BH NRLch AG3 AGH3 NAGch
Tollerstemmen’s Jessie, hennes fører Hans-Kristian Halmrast og eier Elin
Henriksen Halmrast. med et fantastisk år på agilitybanen.
Hans-Kristian og Enya har i løpet av året blitt både norsk
rallylydighetschampion og norsk agilitychampion. De kom også på
en 6.plass (av 129 deltakerne) i finalen i Agilityuken 2015. Kronen på
sesongen var å vinne Kala-trofeet for stor hund på NKK Hamar. Kala-trofeet
er NKKs pris til årets mestvinnende agilityhund og deles ut i tre klasser.
VI GRATULERER!
Kilde: NKK Etiske grunnregler for avl og
oppdrett. Punkt 5.Juni 2015.
27
curly i fokus
Året er snart omme og det er
på tide med en oppsummering
og en avskjed.
Året 2015 ble året med et flott curlytreff,
nye importer, noen triste helseresultater,
og enda ett år uten et curlykull født
innenfor landegrensene.
Det er ikke til å stikke under en stol at ikke
alle helseresultater i år vært som vi hadde
håpet på. Det kan virke som en umulighet
å ha en god avlsbase av norskeide hunder,
og vi kan bare håpe at 2016 bringer med
seg godt nytt, med nye hunder, planlagte
kull, og med det også nye norskfødte
curlyer.
Når det er sagt vil vi i raserådet takke dere
alle for den fantastiske jobben dere gjør
med å fremsnakke rasen vår, reklamere for
den, og vise frem gode resultater både når
det kommer til utstilling, jakt og agility.
Vi har alle et slags ansvar for å vise hvilke
gode egenskaper curlyen egentlig har, og
vi kan bare håpe at omgivelsene vil få
øynene opp for rasen i fremtiden slik at vi
har mulighet til å ekspandere, skaffe mer
genmateriale, og bli en større familie.
Årets familietreff på Biri ble en hyggelig
opplevelse, og vi er allerede i gang med
å planlegge neste års treff. Mer info og
detaljer regner vi med å kunne komme
med i neste nummer av Retrievernytt.
Så må vi ta med en gratulasjon til Laila
Engelsen og hennes Emira som ble Osloavdelingens mest allsidige retriever da
resultatene fra alle årets klubbmesterskap
ble lagt sammen. Søstrene Engelsen har
vært svært aktive i å fremme curlyen blant
annet i agility. Mer om dette i spalten til
høyre.
Når det kommer til oss i raserådet vil det
bli endringer neste år. Bjørg Andersen og
Guro Brunsby takker for seg for denne
gang. Ellisiv Hovig fortsetter og har DU
et brennende ønske om å bidra for rasen
vår i et raseråd, er du mer enn hjertlig
velkommen til å ta kontakt!
Vi ønsker dere alle en riktig god jul og alt
godt for det nye året. Vi håper på å se
mye av dere i 2016!
Varme juleklemmer fra
Guro, Bjørg og Ellisiv i raserådet
28
Curly coated retriever og agility
TEKST: Birgit Engelsen
FOTO: Per Ivar Jaksland
I utgangspunket så var agility en hundesport som egnet seg for alle
hunderaser. Som lek og moro er det fortsatt egnet for alle raser. Men sant
nok er det stor dominans av border collier i denne sporten. De som har gjort
det best av retrieverne er tollerne, her sågar med en Norgesmester.
Curly coated retrievere er sjelden å observere i agilitykonkurranser. I fjor
startet vi med å konkurrere i klasse 1 og der vil vi nok fortsatt være. En curly er
stort sett lett å oppdra og meget lojal overfor sin eier. Så selve lydighetsdelen
i agility, dvs å gjøre det som eieren sier, går etter endel trening meget bra.
Mange ganger har vi opplevd å få null feil i konkurranser. Missi har aldri
revet et hinder..... Men det som nok curlier flest vil slite med er å være raske
i løypa. De er store hunder og er rolige av gemytt. Curlier kan bli fort lei av
trening, så å trene for mye er heller ikke bra. Det kan også gi skader, spesielt
ryggen er utsatt. Å utføre en rolig slalom er ok mht. å unngå skade.
Det viktigste med agility er å ha det gøy sammen med hunden sin. Om en
blir disket eller ikke gjør det så bra så gjør det ingen ting. Vi har flere ganger
kommet på en av de siste plassene, men er fornøyd allikevel. Min opplevelse
av agilitymiljøet er at det er meget bra. Jeg overhørte nylig følgende samtale:
” Gikk det bra? Å JA!!, hun var så flink på hinderne, ..osv.. men det ble jo
disk da”. Det er mye disk i agility, ca 30-60% av deltagerne i en konkurranse
blir disket.
Selv om det er få Curlier som deltar, kun Missi og Emira, (min søsters hund)
som er med litt , er det sjelden at noen har spørsmål til oss om hunderasen.
De tror nok det er en puddelblanding. Og det er det vel også fra gammelt
av. Vi føler oss velkommne i dette miljøet. Her er det ingen som dummer seg
ut. Da vi nylig konkurrerte på Lillehammer fikk, vi til min store overraskelse
en 2 plass. Da ropte en av Norges fremste eksperter på agility: ”Så flinke
dere er!”. ” Vel vel, poenget er at han klarte å se hva ulike raser makter
å gjennomføre. Om en Border Collie hadde gått som en curly på banen,
da hadde det nok ikke vært så bra... .. Folk er snille og hyggelige i dette
miljøet. Her gjelder ennå prinsippet: ” Det viktigste er ikke å vinne, men å
delta”.
Under forrige konkurranse husker jeg en hund som etter ca halve banen løp
ut blant publikum og eieren fikk ikke tak i den. Til slutt kom den bort til meg.
Jeg holdt den forsiktig fast. Eieren kom og jeg sa: ” Så dyktig hund du har,
den var jo så rask og flink før den løp ut” Tusen takk” sa eieren. Bare å se
hennes smil gjorde meg så glad.
Vi må gjerne rose hverandres hunder! For oss alle har vi selv den curlien vi
er mest glad i. Så neste gang på utstilling gå bort til en som har fått gul eller
blå sløyfe og si: ” Så fin hund du har...”
nytt fra medlemmene
QQ-treff 2015
Årlig har QQ-kullet til Kennel Respons truffet hverandre,
og da helst i forbindelse med Golden Specialen i
Sverige. I år var det på tide og møtes i Norge. Vi var så
heldige å få arrangere det årlige treffet en langhelg på
hytta vår i Nord-Aurdal i Valdres.
6 av de 7 kullsøskene møttes første helgen i september.
Av de 6 søskene bor gutta Betley og Robin i Oslo
området, mens tispene bor; hos Kennel Blågul i
Halmstad, Kennel Dåmigs i Rättvik, Kennel Vattenbrynets
i Umeå, og i Stockholms området. Kennel Respons ved
Maud Törnblom har også en av tispene; Kryddan, som
forøvrig ble Dual Purpose vinner på Goldenspecialen i
2014.
I tillegg til de 6 søskene i QQ-treffet var det med 12
andre hunder slik at det ble 17 golden retrievere og en
labrador retriever som koste seg sammen denne helgen.
Innsendt av Per-Harald Hansen
29
Coupe D`Europe 2015:
- I`m so sorry,
number eight.
You`re out!
Coupe D`Europe, Sverige 2015. Helt klart en ære å få representere Norge. Definitivt
store ambisjoner!... ikke så rart det, med to garvede gutter på laget ; Morten med
Poker og Bjarne med Pete. De siste fire årene har lært meg følgende; norske retrievere
er like gode jakthunder som retrievere fra øvrige land i Norden og Europa. Og; på
noen prøver går det knallbra, på andre prøver går det ikke fullt så bra. Det kan faktisk
gå veldig dårlig. Har du kjent på den følelsen? Alle som stiller på jaktprøver kjenner
følelsen….
TEKST: Helen Gram Debuse
Alle hundene og førerne, på vei i kjerra
bak traktoren, lav sol og ikke så kaldt. 15
hundeførere, 15 hunder og stemningen
er ladet i det vi blir transportert langs
kjerreveiene på Âleby gods. Jeg repeterer
for meg selv: husk alle fuglene, husk på
vind, husk å ha is i magen. Jeg ser bort på
Bjarne, han ser konsentrert ut.
Vi stiller opp på linje, 8 ekvipasjer i vår
gruppe. Terrenget er vakkert, enorme
grønne jorder, vann, siv rundt .. mye siv.
Mye grønt. Skytterne har stilt opp. Bjarne
er fokusert, skal ut som en av de første ,
han vet at han må huske så mange fugler
som mulig. Drevet går. Det faller mye
fugl. Jeg memorerer som en gal, selv om
jeg skal sist ut i min gruppe. Man vet
jo aldri… plutselig ryker kanskje alle ..
absolutt alt kan skje. Hundene blir satt
i arbeid. Pete henter sikkert, først en, så
en til. Bjarne bruker minimalt med støtte.
Husker nøyaktig hvor hans fugler ligger.
Heldiggris… tidlig arbeid, han kan senke
skuldrene og gliser.
Mellom drevene får vi koble hundene.
30
Falcon har stått gjennom to drev. Den
hollandske jenta blir som den eneste sendt
på en fugl som går ned bak oss. Skrekk
og gru.. hun glemte å følge med og
hunden hennes har ikke markert. Fortvilt
ansiktsuttrykk i det dommeren ber henne
sende. Hun prøver å spørre om retningen..
« please, send your dog»…jeg priser meg
lykkelig for at det ikke er meg.. stakkars
jente. Hun har en god hund, jeg så den i
England. Men hun glemte å følge med,
glemte å konsentrere seg! Dommeren ber
henne kalle hjem.. og hunden kommer
med fugl i munnen. Jenta ser overlykkelig
ut. Vi smiler til hverandre. Tommel opp!
Lange samtaler mellom dommerne;
finske Pauliina Ahola og svenske Lars
Hedman diskuterer seg i mellom, mellom
hvert drev. Nesten alle apporteringer blir
utført som dirigeringer, det blir ikke sendt
mens det blir skutt. Alle hundene har
fått sine fugler, de fleste handler veldig
tydelig, tar ingen sjanser. En hund ryker
ut for å ha tatt feil fugl. Synes det var greit
dømt.. den hunden ble vel litt for ivrig og
litt ulydig. Vi balanserer uansett alle på en
knivsegg, mellom at hunden skal jobbe
selvstendig samtidig som den skal være
helt lydig og samarbeidsvillig.
Siste drev går, Falcon har stått konsentrert
i snart tre timer. Jeg synes jeg har hatt
uflaks med det høye nummeret jeg trakk.
Jeg vet at de neste fuglene blir hans. Må
tenke positivt nå! Noen faller skjult ut på
venstre kant, skjult nedfall, noen faller ute
i sivet ca 80 meter ute, noe faller på jordet
foran oss. Etter å ha memorert, går jeg i
surr… for mye å huske, men jeg vet ca
områdene..
Endelig;. Jeg kjenner at pulsen er høy
og at knærne er skjelvne. Det er nå det
gjelder! Du har gjort det før Falcon;
hentet hundrevis av ender, fasaner, gått
hundrevis av rette linjer. Jeg vet at du kan!
Falcon skal hente i området til venstre,
over en fjellknaus, inni en skog. Kjære
Falcon, gå på en rett linje nå. Jeg er helt
tørr i munnen når jeg sender ham. Han går
som på en linjal, jeg blåser et stopp like
før han forsvinner, nå må du greie resten
selv my darling... har allerede fått vitring.
Han kommer hjem med fugl. Det er som
om hele jordet lyser, fy søren! Jeg har
lyst til å slå dobbel flikkflakk! Veeeldig
happy! Det er et sykt adrenalinkick å se
hunden din med en and etter å stått i tre
timer på Europacup!! Innvendig jubel de
luxe! Dommeren tar i mot, peker utover
svenske grønne «marker». Vær så god!
din neste fugl ligger et sted utpå jordet.. ca
i den retning. Åh, herremin! Helen, husk
nå på vinden, uff, ingen referansepunkter.
Dette er litt tøffere, ikke Falcon sin
sterkeste side. Han begynner fint, rett ut,
så må jeg handle. Jeg hører at jeg blåser
innmari hardt i fløyta, åh, bra rett side av
vinden. Oj, der har han plutselig en fugl!!
Shit, det var jo ikke den han skulle ha?!
Dommerne diskuterer. Pulsen er skyhøy.
Det føles som en evighet. Fuglen blir
godkjent, den lå på linja. Svarte … flaks!
Så henter han den han skal. Helt klart en
pakke leverpostei på den kanonhunden
i kveld. Neste fugl; den blir anvist til å
ligge laaangt ute i sivet et sted. Jeg spør
om hvor langt ut? Dommeren trekker på
skuldrene..
Kjære, flinke Falcon; dette må du greie
selv, altså.. jeg sender ham ned i sivet,
bare bruk nesa di og du elsker jo siv,
ikke sant?! Falcon dundrer avgårde. Jeg
skjønner at han husker i hvilket område
det har gått ned ender. Good boy! Jeg
tenker at nå blåser jeg et stopp signal og
ber ham søke. Han er helt ut av syne.. og
jeg er helt ute av comfortsonen. Det går
et hav av tid..endelig kommer han ut av
sivet: med fugl! Halleluja!! Innvendig
kolossal jubel! Jubelen stilner, Falcon
legger ned fuglen, bytter grep. Åh nei, det
må du ikke gjøre Falcon! Han gjør det to
ganger til. Pokker! Total solformørkelse.
Dommerne diskuterer. Den finske
dommeren kommer mot meg, ser helt
ulykkelig ut.. det hjelper bittelitt «I`m so
sorry number eight. You`re out»
Prolog
Heidi Kvan «Jeg vet at det ikke hjelper
akkurat nå Helen, men det er bare en
jaktprøve, altså». Joda, Heidi ordene dine
hjalp og ordene til den italienske jenta
også; på sånn syngende engelsk-italiensk
«What a fantastic dog you have!» og ja,
det hjalp å se så mange fantastiske hunder,
at Bjarne kom langt og at Morten leverte.
Og at danske Jan Lorenzen med sin
fantastiske Stenhøigårds Brit vant Coupe
D`Europe…han treffer vi nok igjen ved
en annen anledning.
Its all about Sportmanship.
Dommerkommentar fra
Frank Hermansen
FOTO: Kirsten Lynge
Jeg må ærlig si at jeg sjeldent har vært så nervøs for et dommeroppdrag
som før Coupe d’Europe 2015 i Sverige. Å få mulighet til å dømme
noen av de beste ekvipasjene i Europa er ikke akkurat en hverdagslig
opplevelse, og man må naturlig nok være topp skjerpet og klar på
regelverk og bedømmelse til enhver tid. Jeg har selv deltatt på to
Coupe d’Europe med egen hund og vet derfor veldig godt hvor stort
trykk det kan være på dommerne i et slikt selskap.
Ved ankomst til Hotel Plevnagården i Malmköping ledet Lasse
Johnsson fra Sverige alle dommerne gjennom planleggingen av
jaktene og opplegg for prøvene, samt åpnet opp for diskusjoner rundt
tolkninger av FCI sitt regelverk. Det ble enighet om at vi etter beste
evne skulle forsøke å sende hundene på skadeskutt vilt umiddelbart.
Dette er en god regel på all jakt, men ikke alltid like gjennomførbart
på en andejakt hvor det ofte blir felt mange vilt i samme område.
Ellers ble vi enige om å belønne de hundene som med små midler
lot seg raskt og effektivt sende til aktuelt område, og uten overdreven
”handling” apporterte fuglene mest mulig selvstendig.
Sammen med Anja Möller fra Tyskland, Ulf Göranzon fra Sverige
og danske Keld Jørgensen, var jeg tatt ut til å dømme den ene av to
semifinaler på årets mesterskap. Den andre semifinalen ble dømt av
Lasse Hedman fra Sverige, Gordon Hodgson fra England, Stefano
Martinoli fra Italia og Pauliina Ahola fra Finland.
Halvpartene av de 30 deltagende hunder på mesterskapet hadde
trukket ut vår semifinale på Revsnäs gods. Det vil si at hvert land
hadde en eller to hunder i hver semifinale. Av de norske hundene
var det Morten Egeberg med Poker som startet for oss. Keld og jeg
startet med å plassere alle hundene ukoblet på linje, alle med god
utsikt mot sivområdet hvor skytterne var plassert. Etter første drevet
var ferdig fikk alle utenom de to første hundene koble og vente på
tur, og vi startet å sende hundene. Fordelen med å dømme i par er
at den ene dommeren kan ta ansvar for å sende hundene og dømme
fra denne posisjonen, mens den andre kan stå ute i terrenget for å se
detaljer i hundens arbeid som ikke alltid er mulig fra standplass. Dette
samarbeidet med Keld fungerte utmerket hele dagen, og sammen
vurderte vi alle situasjoner med de samme plusser og minuser.
Fortsetter på neste side...
31
Stort sett alle vilt ble felt i sivområdet og dette ga oss en flott anledning til å bedømme hundenes balanse mellom
samarbeidsvilje og selvstendig arbeid. Flere av hundene måtte virkelig trykkes på for å få inn i sivet og kom dessverre litt
for raskt frem for å be om hjelp fra fører. Dette førte til en del anmerkninger i bøkene til oss dommere. Spesielt merket vi
oss at noen førere ble veldig stresset når de ikke kunne styre hunden i sivet, men måtte stole på hundens viltfinnerevner.
Gjerne noe å tenke på i treningen for flere av oss Etter at alle 15 hundene hadde fått gjennomført runde en og to var det
tid for lunch. Morten Egeberg hang ennå godt med, kun med noen små anmerkninger fra Keld og meg, men ennå med
god mulighet for å oppnå ”Excellent”.
Etter lunch gjorde vi klar for runde tre, denne gang i et nytt område. Under transporten ut til området hadde vi en pussig
episode som alle kan lære noe av. En av førerne hadde skiftet jakke og glemt igjen sin helt unike fløyte. Tenk dere den
følelsen! Heldigvis fikk han ordnet seg transport tilbake for å hente fløyten og nådde akkurat tidsnok til start på neste drev.
Terrenget i denne runden var mer åpent og med flere lange dirigeringer, både på land og vann. Det var relativt enkelt å
dømme, men vi hadde en situasjon som er grei å nevne. Keld stod ved vannet ca. 100 meter fra standplass for hundene
og peker mot to vilt som ligger åpent på vann. Fra standplass ser det ut som det er lang avstand mellom viltene, men
avstanden når man stod tett på var kun noen få meter. Noen lurte derfor på om feil vilt var apportert, men vi vurderte klart
at hunden hadde hentet vilt i rett området, og den fikk derfor en A apport for arbeidet.
Til siste runde var det kun hunder som ennå kunne oppnå Excellent som fikk være med, og denne runden ble samlet dømt
av alle fire dommerne. Dessverre var ikke Morten og Poker blant disse etter en A- apport for det andre dommerparet på
siste vilt. Alle gjenværende hunder ble satt på en lang vanndirigering over vann som ble løst med varierende effektivitet,
og vi stod til slutt igjen med fem hunder med Excellent. På grunn av den siste vanndirigeringen ble det kun delt ut CACIT
til beste hund og ingen reserve CACIT.
Med dette var dommeroppgaven ferdig for min del, og jeg kunne begynne å puste normalt igjen. Jeg satt igjen med et
klart bilde av at den beste hunden for dagen, Rob Schmidt’s Cerbel Ambassador (Nederland), var en høyst verdig vinner.
Den fikk gjennom hele dagen vist seg frem som en effektiv viltfinner. At fører ikke overdriver ”handlingen”, men heller
fremhever hundens egenskaper, ga også et stort fortrinn foran de neste på listen.
Hvordan gikk det så med han som hadde glemt fløyten sin? Jo, han fikk en fortjent Excellent og ble 4.vinner.
Frank Hermansen
FCI Dommer
32
Vi ønsker alle våre
hundevenner og
valpefamilier en fredfull
jul og et godt nytt og
aktivt hundeår!
Hilsen
Christel og Kate Iren Tangnes
Kontakt: [email protected]
Treningsutstyr til apportøren
Best på
hundegårder
STORT
VARELAGER
tid
www.flakkefossenkennel.com
- Kort leverings
www.retreq.com • [email protected] • Tlf. 950 87 045
33
Nordisk
lagmesterskap
i viltspor for
retrievere
Fem norske sporekvipasjer skulle i år forsvare de norske fargene i de villsvinrike skogene
i Navekvarn litt syd for Stockholm.
TEKST: Mona Asbjørnsen, sentral sporkomité
Den 20.august bar det avgårde til de
svenske skoger. Det norske laget til
Nordisk viltspormesterskap bestod i år av
følgende ekvipasjer:
Henrik Jensen med NORD DK VCH N
UCH SE(u)CH NMB-13 Vildandens
Humle af Tingcha «Remus» (toller)
Ingfrid Slåtto Næss med NVCH SVCH
Covenstead Choctaw «Doffen» (flat)
Linda Lynum med NVCH Lysholtunets
Maggie «Era» (flat)
Kjersti Erica Hatlestad med NVCH
Fosliskrenten’s Joy and Pride «Molly»
(flat)
Mona Asbjørnsen med NORD DK
VCH Mylabs Spring Flower «Wilma»
(labrador).
Spenningen var stor før det forestående
mesterskapet som skulle gå av stabelen
i svært villsvinrike skoger. Ingen av våre
hunder har gått i skog der det er villsvin i
tidligere, så vi var spent på om dette ville
innvirke på sporingen til hundene.
Etter hvert som tiden for mesterskapet
nærmet seg fikk vi mer informasjon fra
arrangøren. Konkurransen skulle gå over
to dager. Dag 1 skulle ekvipasjene gå et
vanlig svensk åpen klasse spor og dag
2 var oppgaven å bistå med et ettersøk.
Vi hadde gode drøftinger om hva vi
kunne vente oss, og vi trente spesielt på
sporoppsøk og ettersøk langs grusvei, noe
som skulle vise seg å være svært riktig i
34
forhold til den ettersøksoppaven vi fikk i
selve konkurransen.
Vi ankom Sverige to dager før første
konkurranse dag slik at vi fikk sondert
litt hvordan terrenget var og lagt noen
motivasjonsspor. Det var tydelige tegn i
skogen på at det var mye villsvin der. De
hadde gravd opp jorda mange steder slik
at en skulle tro det var en jordfreser som
hadde pløyd marken. Hundene viste ingen
tegn til å reagere på lukten av villsvin når
vi gikk treningssporene, noe som var en
stor lettelse.
Det ble en varm helg. Sola stekte og det
var 22 grader i skyggen. Dette skulle
bli en utfordring for flere av hundene.
Underlaget var svært tørt. Fire av de fem
norske hundene kom rundt første dag. En
hund slet ekstra på det tørre underlaget og
i varmen, og ble brutt fordi den brukte for
lang tid. Dag to ble en større utfordring
med lengre og mer krevende spor (se
skisse). Her var makstiden 1 time og de
fleste av hundene brukte tett opp til timen
for å komme rundt. Fire av fem norske
hunder kom rundt her også, men en hund
ble brutt på grunn av for lang tidsbruk.
Det som er fint med Sveriges sporopplegg
er at alle hundene får poeng for momenter
de klarer underveis i sporet. Dette gjelder
selv om man altså ikke går til en topp
premiering eller kommer helt rundt på
riktig tid. Man kan sanke mange poeng
underveis så det var viktig for oss å aldri
gi opp.
Det var et flott arrangement fra svenskenes
side. Dommere, sporleggere og øvrige
deltakere fra arrangøren gjorde sitt ytterste
for at det skulle bli en fin opplevelse for
alle. Festmiddagen bestod selvfølgelig av
helgrillet villsvin! Vi gratulerer Sverige
som vant. Norge kom på tredje plass, en
plassering bedre enn forrige gang Norge
deltok i Sverige. Vi får håpe vi rykker
stadig nærmere toppen etter hvert.
Resultatene ble som følger:
Nr. 1 Sverige Nr. 2 Danmark Nr. 3 Norge Nr. 4 Finland 1054poeng
1042 poeng
1004 poeng
870 poeng
Tittelen beste hund ble delt mellom
to hunder som hadde lik poengsum
hvorav Henrik Jensen med Remus fra
Norge var den ene ekvipasjen og Knud
Erik Christensens med Ejsdalens Zepp
(labrador) fra Danmark var den andre
ekvipasjen. Vi er utrolig stolt av Henrik
og Remus som gjorde en kjempejobb
for det norske laget. Remus er 11 ½ år
gammel og har deltatt i alle NVM som har
blitt arrangert.
Som lagleder for det norske laget må
jeg berømme alle deltakerne for godt
samarbeid og god trening. Det har hele
tiden vært en god kommunikasjon
mellom oss og alle har bidratt med sitt.
Vi har hjulpet hverandre, ledd sammen
og støttet hverandre når det har trengtes.
Takk for denne gang.
Vil du være med på
sporlandslaget?
Sentral sporkomité søker etter ekvipasjer som kan være med på det norske landslaget
og konkurrere i Nordisk Viltspormesterskap i Finland i 2016
Nordisk Viltspormesterskap for lag (NVM) 2016 vil bli arrangert i Finland i begynnelsen av juli måned. Under mesterskapet
vil ekvipasjene gå spor etter det finske spor-reglementet.
Vi søker etter ekvipasjer som er villige til og har kapasitet til å trene seriøst, og som kan investere tid og ressurser i å delta
på treningssamlinger sammen med landslaget. Hunden må være i god kondisjon og topptrent på sporarbeid. Hunden må
klare å sitte rolig på skudd da de i Finland tester hundene på skudd før de får starte. I Finland kan ikke tisper med løpetid
stille til start.
Hvem kan søke?
Å delta på landslaget gir en fin mulighet til å trene sammen med og lære av noen av Norges beste viltsporhunder og deres
førere. Vi legger opp til et godt sosialt og treningsfaglig miljø, og håper du er interessert i å delta på det norske landslaget!
Dersom du ønsker å søke om plass på det norske landslaget gjelder følgende:
Søknadsfrist er 31. desember 2015.
Krav til søknad: •
Oppgi alle resultater på norske blodsporkonkurranser i løpet av de to siste åra (dvs 2014 og 2015). Dersom du med din hund har vært forhindret i å stille på prøver i løpet av disse to årene på grunn av skade eller valpekull, oppgi da resultater fra 2013.
•
Det vil bli lagt vekt på stabilt gode resultater.
•
Oppgi resultater på viltsporprøver i utlandet.
Søknad som inneholder all nødvendig informasjon skrives på søknadsskjema som sendes på epost til NRKs sentrale
Sporkomité: [email protected]
35
Retrievernorge Rundt
Norsk Retrieverklubb har 19 lokalavdelinger over
hele landet, fra Lindesnes i sør til Kirkenes i nord!
Avdelingene tilbyr kurs, treninger, sosiale samlinger og
arrangerer utstillinger, jakt- og sporprøver og mye mer.
Her får du en liten smakebit av hva som skjer rundt i
retrievernorge!
AVD. RINGERIKE OG OMEGN
Lørdag 24.oktober avhold vi klubbmesterskap i jakt
som en WT. Fem ekvipasjer stilte i BK og tre ekvipasjer
i AK. Vinner i BK; Cecilie Abell med Clara og vinner i
AK, Thrine-Lise Tryterud med Fenrik.
2015 er snart historie, men tirsdag 12.januar starter
vi opp igjen med treninger på Kartverket i Hønefoss.
Vi er i gang med planlegging av våre offisielle
arrangement for 2016, utstilling 27.august og enkel
jaktprøve alle klasser 17.-18.september.
Har du forslag til styrerepresentanter, ta kontakt med
Thrine-Lise senest 31.12.15 på epost; thrine-lise@
online.no.Styret ønsker alle en god jul og ett god nytt år.
AVD. MIDT HEDMARK
Med tema «hund til nytte og glede» hadde vi klubbkveld
for medlemmer og andre interesserte. Vi fikk møte
redningshunden Rasmus og politihunden Qross,
henholdsvis toller og flat, og deres eiere (og førere).
Gjennom et engasjerende og lærerikt foredrag fikk
vi innsikt i både opp- og nedturer på deres vei til å
bli godkjent som tjenestehunder. Og faktisk er det de
samme prinsippene som gjelder for oss alle som vil ha
utbytte av treningen, enten den skal være til nytte eller
til glede. Til slutt fikk vi se begge hundene i «aksjon».
Noe lagerhallen på Stange var som skapt for!
AVD. KONGSVINGER OG OMEGN
Avdeling Kongsvinger planlegger en aktiv vinter og
vår for medlemmene. Vi starter i februar med agilitykurs og valpekurs, så følger fortløpende Andecup og
introduksjonskurs i retrieverjakt før MH (Mentalbeskrivelse Hund) i april. Treningskveldene starter i mars. Vi
skulle gjerne hatt en mulighet til å trene innendørs om
vinteren. Er det noen som har tips til oss om ledige lokaler i område Kongsvinger/Skarnes tar vi gjerne i mot!
Vi ønsker alle våre medlemmer en riktig god jul, og
sender en spesiell hilsen til Torunn Sørbye som nylig
mottaker av NKK sin oppdretterpris.
36
AVD. ØSTFOLD
Klubbmesterskapet i jakt ble arrangert den vinterlige
lørdagen 21.november. Totalt 13 ekvipasjer stilte til
start. Klubbmesterskapet ble arrangert som en Working
Test med fire poster. Årets dommere var Øyvind Veel,
Trond Pettersen, Alf Roger Skjelfoss og Kari Anne Lier
Hansen. Vi gratulerer vinnerne:
Vinner bk: Kari Bakos med Gaia
Vinner AK: Line Hovde med Amba
Vinner elite: Amund Lorentsen med Uno
AVD. NORD TRØNDELAG
Labradoren Aqua og flatcoated Lexi er to lovende
retrievere som har startet vinterens valpekurs. Klubben
fikk for to år siden nytt treningsområde i Levanger. Her
har vi også fått ryddet og tatt i bruk en låve, noe disse
to synes er helt greit når trønderværet herjer
Vi vil ønske alle en riktig God Jul, og ett strålende og
aktivt 2016!!
AVD. OSLO
Laila Engelsen og Emira ble avdelingens mest allsidige
retriever da resultatene fra alle årets klubbmesterskap
ble lagt sammen. Den fire år gamle curlyen deltok i tre
øvelser og tok en knepen seier foran Tone Høyland og
Nacho, Karin Hansen og Robin, Marianne Søgaard og
Cari (to øvelser) og Jorunn Thorsen og Mira (fire øvelser).
Sammenlagtvinneren fikk et utstillingstelt i premie.
Klubbmesterskapene viser at mange er i aktivitet med
hundene sine, og et høyt nivå. Det viser at mange har
det gøy sammen med hunden sin, og at det er moro å
gjøre noe sammen med andre hundefolk i klubben.
AVD. VESTFOLD
Dette året har vært et aktivt år for avdelingen.
Vi har arrangert utstilling, jaktprøver, jaktkurs,
klubbmesterskap, retrieverdag, medlemsmøte og
medlemstreninger både med jakt, lydighet og utstilling.
Vi er nå i gang med våre flotte innendørstreninger på
søndagene. Her møtes nye og gamle medlemmer til
utstillingstrening, sosial trening og sosialt samvær- Vi
skal arrangere vår offisielle utstilling i begynnelsen
av februar. Vi håper denne treningen kan inspirere
enda flere til å delta på denne utstillingen. Du finner
mere informasjon om hva vi holder på med på vår
hjemmeside og på vår åpne Facebook-side.
37
AVD. VADSØ
Vi ser tilbake på et år fylt med mange aktiviteter. I år
har vi for første gang på lenge arrangert lydighetsprøve
i Vadsø. Vi ser også at jaktinteressen i klubben er
økende.
Nå er mørketida her og aktivitetsnivået er lavere. Men
tid til noen sosiale treff blir det. Fellesturer med hundene
er alltid hyggelig, og vi deltar med fellestrening på
torget og stand under byens årlige kulturuke.
Vi takker for et fint år og ønsker alle våre venner en
riktig god jul!
AVD. TELEMARK
Avdelingen markerte 40 år som klubb i september og
i november hadde vi vår sesongavslutning der mange
medlemmer møtte opp. Det ble arrangert felles gåtur
med hundene og en hyggelig sosial samling med kaffe/
te, kaker, levende lys og loddtrekning med mange fine
premier i etterkant av turen.
Telemark ønsker god jul og takker alle medlemmer som
har deltatt på kurs og samlinger i året som har gått og
alle frivillige som har hjulpet til gjennom året. Vi ønsker
gamle og nye medlemmer velkommen i det nye året.
AVD. SUNNMØRE
Tiden har nå kommet der vi begynner å sette fokus
på gjennomføring av årsmøte for 2016. Det skal
gjennomføres på Lerstad Grendahus 6 april. Møt opp
og gi din stemme. Kom gjerne med forslag til kandidater
til de rollene som skal besettes. Fristen for innsending
av kandidater og saker er 31/12-2015.
Ellers er det flott for hundene våre å få boltre seg i
terreng som nå ikke er underlagt båndtvang. Ut i skogen
opp i trærne, men husk at selv om det ikke er båndtvang
så skal hunden alltid være under kontroll.
Til slutt: Ta vare på hundene i juletiden, spesielt gjelder
dette nyttårsaften. Ha en god jul og en flott vinter.
AVD. VEST-FINNMARK
Avdelingen avsluttet jakttreningsesongen med samling
i Lakselv 16.-18. oktober. Der var det ni deltakere fra
hele fylket. Tidligere i 2015 har vi hatt et rikholdig tilbud
til de med interesse for apportering og jakttrening:
Mai: Nybegynnerkurs WT Alta.
Juni: Uoffisiell WT Alta med 21 deltakere, videregående
kurs WT Lakselv og offisiell WT Lakselv med 18
deltakere.
Juli: Langhelg med jakttrening og “prøve-prøve” i
Lakselv.
August: Offisielle jaktprøver Lakselv med til sammen 25
påmeldte.
38
AVD. ROGALAND
I Rogaland er vi ca. 10 aktive i bruksgjengen. Hver
lørdag formiddag treffes vi for trening, og alle hjelper
alle.
Sist lørdag var vi sju stk i Sælandsskogen ute på Jæren.
Halvparten la spor og halvparten trente rundering.
Hvis flere vil være med å er det bare å henge seg på.
Styret ønsker alle medlemmer en riktig god jul og ett
godt nytt år.
AVD. AGDER
Det ble holdt et medlemsmøte for ca. 15 medlemmer
på Sørlandets dyreklinikk 19. november hvor styret
informerte om arbeidet i avdelingen. Vidar Hoel,
Helge Hovland og Jostein Siring holdt innlegg om
rallylydighet, lydighet og blodspor og jaktprøver.
Det planlegges en medlemsfest 16. januar 2016 på
Horisonten i Lillesand. Det er lagt opp til fellestreninger
i både Arendal og Kristiansand. Vi planlegger et
nytt medlemsmøte i april. Følge med i nyhetsbrev, på
hjemmeside og Facebook for mer informasjon. Styret
ønsker alle medlemmer en riktig god jul og et godt nytt
år.
39
40
Kennel
Curlygames
ønsker alle riktig god jul!
Vi hilser alle valpekjøpere og gratuler spesielt Curlygames
Singing Winds med viltsporchampionat, Curlygames Black Magic
Woman med Sveitsisk juniorchampionat og mor Curly Cottage Lara
med Nordisk utstillingschampionat.
WWW.Curlygames.com
41
UTSTILLING
Norsk Retrieverklubb, avd. Bergen og Omegn
inviterer til
nasjonal utstilling og valpeshow for retrievere
i Frøya-hallen i Bergen, lørdag 13. februar 2016
Dommer:
Alle raser: Kjell Svensson (SE)
Påmeldings- og betalingsfrist: 18. januar 2016
Påmeldings- og betalingsadresse:
Edgar Waag, Postboks 6 Sandsli, 5861 Bergen
Du bør melde deg på og betale elektronisk på: NB ! Konto: 0539 13 64445.
http://www.nkk.no ”Min side”
Påmeldingsavgifter til utstilling:
JK/AUK/AK/CHK/VET: kr. 375-, valper: kr. 250.- pr. valp, ved påmelding og betaling via
http://www.nkk.no /Min side
Manuell påmelding voksne kr. 440.- og valper kr. 315.-.
Påmelding med utsatt frist innen 25. januar 2016 via http://www.nkk.no /Min side
voksne kr. 475- og valper kr. 350.-.
Påmeldingen er økonomisk bindende. Utstillingen arrangeres etter NKKs regler.
Ved påmelding av 3 hunder (ikke valper) eller flere med samme registrerte eier, betales
halv avgift f.o.m. 3. hund.
Innbetaling med betalingsdato senere enn 18. januar, gir et tillegg tilsvarende 50% av
påmeldingsavgiften.
Kontakttelefoner:
922 44 500 / 922 20 998.
NRK avd. Bergen og Omegn’s hovedsponsor
for alle offisielle arrangementer i 2016
42
Norsk Retrieverklubb
avd. Vestfold
inviterer til utstilling og valpeshow for retrievere
Messehall B, Tønsberg, søndag 7. februar 2016
Dommere:
Flatcoated retriever: Golden retriever:
Labrador og øvrige retrievere:
Nina Skjelbred, Norge
Margareth Woods, England
Frank W. Bjerklund, Norge
Valper dømmes av rasedommer.
Det tas forbehold om dommerendring
Påmelding: Kun elektronisk! Påmelding på nett: www.nkk.no ”Min side”
Elektronisk innen 05.01.16: Elektronisk innen 12.01.16:
kr 375,- / 200,kr 475,- / 290,-
Dobbel avgift dersom eier ikke er medlem av NKK eller samarbeidende klubb.
Halv avgift fra og med 3. hund med samme eier (gjelder ikke valp).
Spørsmål om utstillingen: Husk vaksinasjonsattest!
Morten Sørby, 905 78 822
[email protected]
Velkommen til en hyggelig utstillingsdag i Tønsberg!
Norsk Retrieverklubb
avd. Trondheim og omegn
inviterer til utstilling m/valpeshow 2.april 2016 på Melhus
(samme sted som Villmarksmessa)
Dommere:
Flatcoated og golden retriever: Øvrige retrievere: Anne Tove Strande
Jari Partanen
Påmeldings – og betalingsfrister:
Kr.: 350.- (elektronisk innen 2.mars)
Kr.: 440.- (elektronisk innen 10.mars)
Kr.: 410.- (manuelt innen 2.mars)
Kr.: 200.-Valp (elektronisk innen 10.mars)
Ved manuell påmelding må innbetalingen merkes med hundens navn, registreringsnr. og eier.
Kontonr.: 7874.05.73941
Ved påmelding av 3 hunder eller flere, med samme eier, betales halv avgift f.o.m. den tredje hunden. Gjelder ikke valper.
Påmeldingsadresse:
Elektronisk: www.nkk.no, (terminliste)
Manuell: Bente Fjeldsæter, [email protected]
Opplysninger: Siv Sandø(93 42 44 35) , Bente Fjeldsæter (46 62 91 21)
Det tas forbehold om dommerendring. Påmeldingen er økonomisk bindende.
43
Norsk Retrieverklubb
søker
redaktør og webmaster
Norsk retrieverklubb har ledig engasjement som redaktør for medlemsbladet Retrievernytt og webmaster
for våre hjemmesider
Arbeidsoppgaver:
•
•
•
•
•
•
Redaktøransvar iht. styrets instruks . Nyhetsformidling på hjemmesidene og videreutvikling av Retrievernytt
Delta i klubbens medie- og profileringsarbeid
Samarbeid med klubbadministrasjonen og oppfølging mot avdelingenes web-ansvarlige
Tegne annonser til Retrievernytt og til hjemmesiden
Vedlikeholde godt samarbeid med trykkeri og distribusjon
Trygge god kostnadsstyring mot leverandører av trykk- og distribusjonstjenester i samarbeid med administrasjonen
Kvalifikasjoner:
•
•
•
•
•
Erfaring med webpublisering
Webmaster behersker nødvendig teknologi for drift og utvikling av hjemmesidene
Redaktør behersker nyeste publiseringsverktøy og programvare som stilles til rådighet av klubben
God norsk framstillingsevne muntlig og skriftlig
Kjennskap til og kontakter i retrievermiljøet er en forutsetning
Personlige egenskaper:
•
•
•
•
•
Initiativrik, entusiastisk og nøyaktig
Jobbe tidvis med korte tidsfrister
Blikk for nyheter
God samarbeidsevne med landets 19 avdelinger
Utvikle og knytte relasjoner til ulike fora i hundenorge
Søknadsfrist: 10.januar, 2016
Nærmere opplysninger får du ved å henvende deg til:
Norsk Retrieverklubb v/ Bente Fjeldsæter
Mail: [email protected]
Tel: 72 58 07 43
44
raseråd
komiteer
Raseråd
Komite for eksteriørdommere:
Eva Mjelde, Tyrivn. 40, 5104 Eidsvåg, [email protected] Raseråd chesapeake bay retriever:
Margunn Tvedten, Åsmarkvn. 721, 2364 Næroset
[email protected] 93 43 96 69
Vidar Grundtjern, Asheimveien 136, 4312 Sandnes
[email protected]
Iris Idland, Herman Foss’ gate 21, 0171 Oslo [email protected]
975 63 053
Børge Espeland, 4330 Ålgård E-post: [email protected]
55 95 15 04
905 80 844
979 64 471
Styrets kontaktperson: Anne Mjelde Myhr
Styrets kontaktperson: Inger Elden
Jaktkomite:
Andrè Alfredsen, Smiekroken 14, 3470 Slemmestad, [email protected] Raseråd curly coated retriever:
Guro Brunsby
[email protected]
952 84 979
Ellisiv Hovig [email protected]
90 79 01 28
Bjørg Helene Krogh Andersen
[email protected]
908 91 714
Kari Anne Lier Hansen, [email protected]
Hedvig Ihlen, Skinnerheia 5 B, 4634 Kristiansand, [email protected]
907 59 467
Heidi Kvan
Styrets kontaktperson: Erik Bostad
Styrets kontaktperson: Tormod Ruud
Sporkomite:
Roger Aure, Haugsetvg 37, 6230 Sykkylven, [email protected]
Raseråd flatcoated retriever:
Hilde Bryhn, Fagerheimgata 9 B, 0567 Oslo
[email protected]
Nina Skjelbred
[email protected]
905 74 835
Kjersti Jensen Øverlid, 770 Nordfjordeid [email protected]
970 82 471
Kristine Hansen
Brennhaugvegen 2, 2822 Bybrua
[email protected]
41 33 66 79
415 76 728 / 70255305
Mona Asbjørnsen, Valhallveien 6, 1445 Drøbak, [email protected]
915 54 261
97 18 92 62
Hege Nordeng
Styrets kontaktperson: Karin Fagerås
957 25 960
Styrets kontaktperson: Kate Iren Tangnes
Raseråd golden retriever:
Utstillingskomite:
Eirin Stenbro, 1890 Rakkestad, [email protected] 900 21 392
Berit Lund, Fiolveien 13, 2100 Skarnes, [email protected] 62 96 18 88
Yngve Andersen, 1798 Aremark 1798 Aremark 92 69 54 59
Brit Hoseth
[email protected]
412 45 699
Wigdis Nordlien [email protected]
950 63 873
Styrets kontaktperson: Stein Feragen
Gøril Rogne [email protected]
971 23 131
Agility- og lydighetskomite:
Rita Rasmussen, P.b. 122, 9711 Lakselv, [email protected] 78 46 17 82
Ann Sissel Paulsen, Åsveien 6, 9020 Tromsdalen, [email protected] 77 68 54 36
Styrets kontaktperson: Karin Fagerås
Berit Langdal Andresen
Styrets kontaktperson: Inger Elden
Raseråd labrador retriever:
Torunn Sørbye, Stubberudhellinga 6, 2055 Nordkisa,
[email protected] 63 97 52 56
Lov- og organisasjonskomite:
Jan Eyolf Brustad, Høgåsveien 43, 1383 Asker, [email protected] 66 78 98 70
Silje Hveding, Vålaugsvegen 37, 2032 Maura
[email protected] 46 62 39 96
Eivind Mjærum, Høgda Gård, 1827 Hobøl, 95 78 20 85
Ole K. Skodde, Nygårdsvn. 22, 3214 Sandefjord, Styrets kontaktperson: Anne Mjelde Myhr
33 47 59 84 / 91 72 87 74
Styrets kontaktperson: Anne Mjelde Myhr
Raseråd nova scotia duck tolling retriever:
Johanna Järnegren
918 97 148,
Valgkomite
Berit Lund, Fiolveien 13, 2100 Skarnes, [email protected] 62 96 18 88
Astrid Willersrud
472 85 086
Berit Langdahl Andresen, pb. 44, 7129 Brekstad, [email protected] 97 05 70 97
Bjarne Holm. Jernsætervangen, 2335 Stange. [email protected]
62 57 92 56
Profilerings- og mediekomite
Tormod Ruud, Moltke Moes vei 10, 0851 Oslo,
[email protected]
93 43 80 35
Allan Tingstveit, Lund, 2123 Bruvold
[email protected] 90 17 77 88
Åseline Hudson, Øvre Kråkenes 91, 5152 Bønes, [email protected]
99 00 56 46
Lise Gro Andersen, Brunsbyåsen 9, 1735 Varteig
[email protected]
482 00 990
Ann Kristin Lindgaard
E-post: [email protected]
Styrets kontaktperson: Mona Skyrudshaugen
Husk!
Frist for å melde inn saker til generalforsamlingen er
31.desember 2015.
Forslag til saker sendes til kontoret.
[email protected]
Forslag til valg sendes til valgkomiteen v/ Berit Lund.
Hanne Stenbeck
Styrets kontaktperson: Stein Feragen
Dommer og Utdanningskomité for jaktprøvedommere (DUK)
Morten Kjelland, Sandakerveien 423, 3519 Hønefoss, [email protected]
91 17 95 50
Hans Petter Grongstad, Nordhagenvn. 16, 3520 Jevnaker, [email protected] 40 49 22 95
Øyvind Veel, Sørpå Dillingøy, 1591 Sperrebotn, [email protected]
92 28 53 43
Styrets kontaktperson: Inger Elden
45
avdelinger
Agder,
Geir-Olav Andresen, Sletteheia 92, 4842 Arendal
Tlf: 911 51 108
Styrets kontaktperson: Anne Mjelde Myhr
Bergen og omegn,
Åseline Hudson, Øvre Kråkenes 91, 5152 Bønes
Tlf: 99 00 56 46
Styrets kontaktperson: Erik Bostad
Fosen,
Anne H W Koteng
91 30 67 93
Styrets kontaktperson: Mona Skyrudshaugen
Gjøvik/ Lillehammer,
Rolf Arne Kaspersen, Haugenveien 18, 2827 Hunndalen
Tlf: 922 32 478 / 611 76 722
Styrets kontaktperson: Karin Fagerås
Kongsvinger & omegn,
Vera S Dahl Verlo, Torkildsveg 28, 2100 Skarnes
Tlf: 41 45 92 92
Styrets kontaktperson: Erik Bostad
Midt-Hedmark,
Hege Nordeng, Løkenvegen 19, 2344 ILSENG
Tlf: 990 02 660
Styrets kontaktperson: Stein Feragen
Nord-Trøndelag
Jon Idar Eidem, Fridheimsgate 3, 7650 Verdal
Tlf: 918 05 115
Styrets kontaktperson: Mona Skyrudshaugen
Oslo og omegn
Steinar Sværen, Tappen 12, 1337 Sandvika
Tlf: 909 85 118 e-post: [email protected]
Styrets kontaktperson: Karin Fagerås
Ringerike og omegn
Eli Nyhus, Roakrokveien 18, 3534 Sokna
Tlf: 32144264 / 99536197
Styrets kontaktperson: Stein Feragen
Rogaland,
Torun Larsen
Tlf: 928 69 117, e-post: [email protected]
Styrets kontaktperson: Anne Mjelde Myhr
Sogn og Fjordane
Nicholas Denton, Åsen, 6770 Nordfjordeid
95035619 E-post: [email protected]
Styrets kontaktperson: Tormod Ruud
Sunnmøre,
Stig Brathaug, Blindeimsvegen 62, 6012 Ålesund
Tlf: 920 46 254
Styrets kontaktperson: Stein Feragen
Telemark,
Berith Langbach
Tlf: 415 64 450
Styrets kontaktperson: Tormod Ruud
Tromsø og omegn,
Trine Nilsen
E-post: [email protected]
Styrets kontaktperson: Inger Elden
Trondheim og omg,
Nina I. Vik,
Tlf: 928 14 054, e-post: [email protected]
Styrets kontaktperson: Mona Skyrudshaugen
Vadsø og omegn,
Annbjørg Ballo, adr Havnegata 45 9800 Vadsø
Tlf: 78 95 29 17
Styrets kontaktperson: Inger Elden
Vest Finnmark,
Rita Rasmussen, pb 122, 9711 Lakselv,
Tlf. 78 46 17 82
Styrets kontaktperson: Inger Elden
Vestfold,
Hanne Aarsten-Dornish, Strandveien 4F, 3186 Horten
Tlf: 901 07 664
Styrets kontaktperson: Kate Iren Tangnes
Østfold,
Stein Feragen, Elvestadveien 73, 1827 Hobøl
e-post: [email protected]
Styrets kontaktperson: Kate Iren Tangnes
46
Foto: Lise Gro Andersen
Norsk Retrieverklubb ønsker våre medlemmer en
riktig GOD JUL og ET GODT NYTT ÅR!
annonser
Medlemmer/avdelinger/hundeklubber
1/4 side
Kr. 700
1/2 side
Kr. 1.000
1 side
Kr. 1.800
Annonser forhåndsbetalt for ett år
gir 10% rabatt.
Kommersielle:
For priser, ta kontakt med kontoret: [email protected]
Annonsene må være ferdig utarbeidet fra byrå. Hvis ikke kun tekstannonse.
nrk-butikken
Varene kan også bestilles på klubbens hjemmeside.
Retrieverhåndboken
- Et ”must” for alle
retrievereiere
Utstillingsnål/klype
20% rabatt ved kjøp av ti stk.eller fler.
Bestillingsskjema:
Produkt
S
M
L
XL
xxl
Jubileumsvest
(kun str. S)
Caps, sort
T-skjorte
Retrieverhåndboken
Utstillingsnål/klype med jubileumslogo (20% rabatt ved kjøp av 10 stk eller fler)
The Curly Coated Retriever
Jakkemerke i tøy med logo
Dame/
Herre
Pris
Salg! 250,95,99.200.25.-
300,15,-
Navn
Adresse
Bestilling på:
Tlf.: 72 58 07 43,
E-post: [email protected]
Norsk Retrieverklubb, Heimdalsveien 52, 7080 Heimdal
Telefon
47
Returadresse:
Norsk Retrieverklubb
Heimdalsveien 52
7080 Heimdal
De to skreddersydde ernæringsprogrammene for
Labrador Retriever
Golden Retriever
Labrador Retriever 33 JUNIOR
Golden Retriever 29 JUNIOR
Labrador Retriever 30 ADULT
Golden Retriever 25 ADULT
Formel for idealvekt
Vakker pels
En kombinasjon av økt proteinandel (30 %), lavt fettinntak (13 %)
og L-karnitin øker forbrenningen
av fett og bidrar derved til
opprettholdelse av Labradorens
idealvekt. Den unike, spesialformede kroketten som bl.a.
inneholder bygg og psyllium gir
økt metthetsfølelse.
Innholdet av boragoolje og biotin
intensiverer mykheten og glansen
til Golden Retrieverens pels.
Et optimalt nivå av tioaminosyrer,
uunnværlige for keratin-syntesen
(produksjonen av pels), fremmer
pelsveksten.
Fremmer sterk beinbygning
Vektkontroll
Gir styrke til hundens kraftige beinstruktur.
Opprettholder Golden Retrieverens idealvekt gjennom en
unik sammensetning av næringsstoffer og spesiell form
på krokett.
Vakker og sunn vanntett pels
Får fram skjønnheten i Labradorens unike vanntette pels
og bidrar til å opprettholde hudens «barriere-funksjon».
Styrker synet
Antioksidantene lutein og zeaxantin og vitamin E og C
opprettholder rasens gode syn.
Styrking av hjertemuskelen
Bidrar til optimal funksjon av hjertemuskelen.
Økt celleforsvar
Bidrar til å bekjempe cellealdring, takket være en
effektiv kombinasjon av antioksidanter.
Lær mer på
www.labrador-retriever-rc.com
48
Royal Canin selges i faghandel over hele Norge.
Besøk vår hjemmeside www.royalcanin.no for å finne en forhandler nær deg!
Lær mer på
www.golden-retriever-rc.com