Smågrisproduksjon: – Ei god mor trenger fortsatt hjelp

FÔRING OG STELL
AVGJØRENDE: Både før, under og etter
grising vil godt stell være avgjørende.
[Foto: Petter Nyeng]
Smågrisproduksjon:
– Ei god mor trenger fortsatt hjelp
Innføringen av TN70-purka
har gitt oss færre dødfødte og
flere avvente smågriser. Men vi
må ikke glemme alle små og
store tiltak vi kan bidra med
for å hjelpe purka og smågrisen hele veien fram.
JØRGEN FORMO
fagkonsulent svin Felleskjøpet Agri SA
EI GODT FORBEREDT PURKE
Både før, under og etter grising vil
godt stell være avgjørende. Skikkelig
vask, desinfeksjon og tilstrekkelig tørketid er viktig med tanke på smittepress før de drektige purkene settes
inn i fødebingen. Dagens besetninger
og avdelinger er blitt større, samtidig
som tilveksten har økt. Det gir flere
potensielt syke dyr, og større konse-
kvenser ved eventuelle utbrudd. Ei
frisk purke vil få fram robust smågris
godt rusta mot APP-bakterien og
andre helseutfordringer. Fokus på fôring i drektighetstida vil lønne seg med
tanke på resultatet i fødeavdelinga.
Det handler blant annet om å få purka
i rett hold, sikre tilgang til fiber/grovfôr, og styre nedtrappinga av fôrmengde rett før fødsel. Disse momentene påvirker tida rundt og etter
grising blant annet med tanke på grisingstid, smågrisenes vitalitet og purkas melkemengde.
TØRR, VARM OG METT SMÅGRIS
Rikelig med redebyggingsmateriale,
for eksempel høy eller halm, kan også
redusere grisingstida og dermed antall
død- og svakfødte unger. Tørk av den
nyfødte straks den er født. Dette reduserer det kritiske varmetapet, og kan i
neste omgang redusere spedgristapet.
Pass på slik at alle spedgrisene får i
seg råmelk så fort som mulig etter fødsel. Ved store kull bør kullet splittes i
to. Ta unna grisunger som er store,
livskraftige og allerede har sikra seg
råmelk. La så de små, svake og sent
fødte få én til to timer alene med
purka for å sikre råmelk-inntaket. Etter
at spedgrisen har fått i seg råmelk,
trenger den et lunt, varmt og tørt smågrishjørne med varmelampe. Se på
dyra for å sjekke temperaturen. Ligger
de oppå hverandre i en haug er det for
kaldt. Ligger de utenfor smågrishjørnet
er det for varmt, og varmelampe samt
eventuell gulvvarme bør justeres. Finn
optimal temperatur for ditt fjøs.
Figur: Anbefalte temperaturer fra VSP, 2011
Vekt, kg
Temperatur, °C
Spedgris
1
28 – 32
Smågris
5
28 – 30
Smågris
15
22 – 24
SVIN 9/2015
24
FÔRING OG STELL
GI JERNET
Sørg for å gi smågrisen tilstrekkelig
med jern. En god start er jernpasta i
løpet av første levedøgn, etterfulgt av
smågristorv (med jern) eller flytende/
tørt jerntilskudd fra andre levedøgn.
Avslutt bruken av jerntilskudd tre-fire
dager før avvenning, da tildeling ved
avvenning ofte gir diaré. Erstatt jerntilskuddet med avvenningstorv (uten
jern) fram til ca. 14 dager etter avvenning. Samtidig med at smågrisen får
jernpasta, gjennomføres gjerne tannfiling. Dette er et tiltak for å hindre skader på purkas spener, og for å unngå
at smågrisene skader hverandre før de
har fått sin egen spene.
VURDER KULLUTJEVNING
Kullutjevning innebærer at purker med
små kull i tillegg til sine egne unger får
fostre opp noen ekstra unger fra ei
purke med et stort kull som har grisa
omtrent på samme tid. Kullutjevning er
ofte aktuelt når for eksempel ei ungpurke får stort kull, og bør skje innen
to-tre døgn. Flytt alltid de største og
mest livskraftige ungene i kullet, og
vær sikker på at de har fått i seg
råmelk fra egen mor før de flyttes.
25
SVIN 9/2015
TILLEGGSFÔRING TIL STORE KULL
Med økende kullstørrelse står flere
smågris i fare for ikke å få dekka
næringsbehovet. I slike situasjoner er
det god hjelp i melkeerstatninger,
enten alene, eller som et supplement
til purkemelka. Saltbalanse er et annet
viktig hjelpemiddel ved diarefare. Sørg
for god hygiene ved tildeling, og glem
ikke heller ikke tilgang på friskt vann. I
store kull vil tilgangen på prestarterfôr
være verdifull ved at grisungene får
smakelig og konsentrert fôr som bidrar
til tarmutviklingen. Slike fôrtyper inneholder også melkeprodukter.
TILVENNING TIL KRAFTFÔR
De tre første ukene er purkemelka smågrisens viktigste næringskilde, men allerede fra første leveuke kan man starte
tilvenning til fast føde gjennom nevnte
prestarterfôr. Dette kan enten gradvis
skiftes ut med smågrisfôr, eller gis videre
fram mot avvenning. Gi en neve eller to
daglig under varmelampa, eller på gol vet nær varmelampa. Bland gjerne med
smågristorv og fordel slik at purka når
litt, så lærer de av mora. Smågrisfôr må
tildeles lite og ofte. Blir det liggende
igjen vil ingen spise det. Kraftfôrautoma -
ter tas eventuelt i bruk én til to uker før
avvenning. Fyll dem aldri fulle, kun ett
døgns forbruk i automaten. Dette for å
bevare den gode smaken.
GI SKÅNSOM AVVENNING
Avvenning er nest etter fødsel den
mest kritiske hendelsen i grisens liv,
med store endringer i miljø og fôr. Små griser som har blitt tilvent kraftfôr takler
disse langt lettere. Stress kan også
være en utfordring og sammen med
nedsatt fôropptak bidra til økt varme behov. Hold temperaturen over 20° C
de første fem-seks dagene, og bruk
godt med strø for å holde bingen tørr.
Tilgang på godt grovfôr er også posi tivt. Gjennomfør avvenning om morgenen, la lyset stå på, og gi samme smågrisfôr som de har fått i fødebingen.
Smågrisene skal fôres etter appetitt de
første fire-fem dagene etter avvenning.
Ved avvenningsdiaré reduseres fôr mengden til ca. 0,25 kg/dyr/dag på dag
fem og seks. Trapp forsiktig opp mot
appetitt i løpet av ei uke.
Slik får smågrisen et best mulig utgangspunkt videre i livet, og vi har med enkle
tiltak bidratt til purkas prestasjon.