A2 Trine Anstorp

Dissosiasjon og avspaltning som
kjerneelementer i traumedrevne lidelser
Oslo, 18. februar 2016
Trine Anstorp, psykologspesialist og spesialrådgiver
RVTS Øst
[email protected]
(Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og
selvmordsforebygging, Region Øst)
Hva er et traume?
• Ikke hendelsen i seg selv som er traumet. Traumet
er/skaden skjer ved at hendelsen ikke blir integrert i
bevisstheten som ”noe som skjedde meg – og som
har preget meg, noe som gjorde meg vondt”.
• Vonde, smertefulle hendelser vil alltid innebære
påkjenninger for P i ulik grad, men helt sentralt er om
P i ettertid husker/erkjenner/har tatt inn det som
skjedde (fysisk, mentalt, følelsesmessig) eller ikke.
• Store påkjenninger som skjer men ikke blir sett,
adressert, trøstet, stoppet av viktige andre, - vil P
oppleve som selvforskyldt og utålelige og koble vekk.
- Uintegrerte hendelser og følelser knyttet til
disse er selve motoren i traumelidelsen.
Fanget i beredskapsmodus
• Traumer skader på en helt bestemt måte, fordi
de utløser en sterk overlevelsesreaksjon i
nervesystemet vårt, nærmere bestemt i stress
– respons systemet (Dag Nordanger, 2012)
• «Jeg er redd, men vet ikke hvorfor» oppleves som en frykt uten løsning
Hva er dissosiasjon?
• 120 forskjellige måter å bruke dissosiasjonsbegrepet på
– rydd i begrepsbruken!
• DSM-IV: «Et sammenbrudd i den vanligvis integrerte
funksjonen av bevissthet, hukommelse, identitet og
persepsjon av omgivelsene».
• ”Gjøre seg død” er en måte arten menneske har
overlevd på.
• Et uklart begrep – men kjernepunktet er en mer eller
mindre omfattende form for oppsplittethet.
4
Grunnleggende forståelse av at effekten av
overveldelse = frakobling, splitting:
Intrusjon/
inntrengen
Dagliglivsbevissthet
Blokkerer/ Traumebevissthet
nummer
(forsvaret)
Sentralt ved dissosiasjon/avspaltning
• Det må ikke være kontakt mellom indre og ytre
verden, for da blir dagliglivet oversvømt av den
utålelige frykten uten løsning
• Det er ikke bevisst utkobling – utkoblingen må skje
automatisk
• Målet er et reflekterende selv – dvs kunne snakke sant
om det som er skjedd, gi historien verdighet, vise
erfaringen respekt «OK, sånn var det»
• Metoden er å utfordre unngåelsen gjennom
ivaretakelse på én side og eksponering på den andre
• Heling er ikke å uttrykke følelser – heling er integrering
Felles kjerneelementer i 7 ulike
evidensbaserte traumefokuserte metoder
(European Journal of Psychotraumatology, August 2015)
•
•
•
•
Psykoedukasjon (info – forstå seg selv bedre)
Emosjonsregulering og ferdighetstrening
Imaginær eksponering (se for seg det vanskelige)
Kognitiv prosessering, restrukturering og
meningsdannelse
• Emosjoner som fokus for arbeidet (frykt; skam, skyld)
• Minneprosessering (reorganiserer minnenes
funksjon)
Eksempler på dissosiative symptomer
(Nijenhuis et al., i Anstorp, Benum og Jakobsen (2006), s.78)
Negative
dissosiative
symptomer
Psykoforme
symptomer
Somatoforme
symptomer
Fjernhet
Hukommelsestap
Nummenhet,
lammelse,
Følelsesløshet i deler
av kroppen
Amnesi
Tanketyveri
Positive
dissosiative
symptomer
Gjenopplevelse
Mareritt
Høre stemmer
Derealisasjon
Smertetilstander,
dissosiative kramper,
rykninger/ufrivillige
bevegelser
Veksler mellom fravær og tilstedeværelse
• Amnesi er kjernesymptomet i patologisk
dissosiasjon
• Selve vekslingen er essensen i PTSD og
dissosiative lidelser – fra overveldelse/
overaktivering til unnvikelse/underaktivering,
og tilbake igjen
Hver bevissthetsdel har sin egen
tilknytningstendens /-mønster
• Et overordnet tilknytningsmønster – men
kroppsholdning og uttrykksform endres når ulike
deler fremtrer
Flight
Dagliglivsdel
Freeze
Jeg
dør
nå
Fight
Utfordringer i arbeid med dissosiative
pasienter – få oversikt over fragmenteringen
• Forstå logikken i symptomene
• Kunne snakke direkte til pasienten: Spørre den det
gjelder, forholde seg til det som formidles,
samarbeide med den/det som kommer fram i
samtalen – sammenføre det som er adskilt
• Minne seg om at det kan være flere i personen som
lytter, flere som trenger å forstå, flere som handler,
flere som bestemmer
• Være forberedt på uventede og av og til litt
skremmende formidlingsformer
T som helhetens forsvarer
og megler mellom deler
•
•
•
•
Kan du lytte til…
Kan du legge merke til …
Kan ‘den andre’ lene seg litt inntil deg
Kan du, for en liten stund, registrere den
følelsen du ikke orker
• Kan du la din følelse bli kjent for resten (de
andre i deg), en liten stund
• Kan du som er… si noe til …
Regulering gjennom fokus på kroppen
• Hvorfor: Tilstedeværelse i øyeblikket er
forutsetning for å kunne bygge ny mental
kraft
• Endring og ny læring kan bare skje i «her-ognå»
• Kroppens signaler overbeviser om truende
fare, men - kroppens signaler kan også gi
beskjed «faren er over»
«Reliving trauma is a substitution for
integration!» - viktig å huske at
• De ulike sidene/delene i personen kommuniserer
dårlig / ikke med hverandre – gjensidig fobi
• Men personlighetssystemet er ikke varig splittet
• Ansvaret er alles (i personen). De ulike sidene i
systemet må hjelpes til å finne mer ut av/lære
hvordan konflikter bedre kan løses (enn ved splitting)
• Det som er skadet kan heles igjen
Traumebearbeiding innebærer at T
• Arbeider med minnene steg for steg (dosering)
• Registrerer somatiske reaksjoner og tegn som indikerer at
aktiveringen er på vei opp eller ned
• Stopper fortellingen og bearbeider de somatiske reaksjonene
(regulerer aktivering og fullfører tidligere avbrutte handlinger)
• Arbeider opp mot og på grensen til toleransevinduet og har
fokus på både fysisk og emosjonell aktivering og NB unngår
dissosiasjon
• HUSK: Benytt systematisk de innlærte regulerende kroppslige
ressurser som grunning, pust, fokusere,sanse, etc – dvs alt
som fremmer tilstedeværelse her-og-nå.
• Målet med bearbeidingen er å hjelpe P til å fullføre
uavsluttede handlinger og unngå gjenopplevelser
Gjennomgående sjekk
• Er du (den voksne/P) fremdeles her?
• Er du med meg (T)?
• Hvordan legger du (P) merke til at ….?
Etter prosesseringen:
• Hvordan var det?
• Hva kjennes annerledes nå – hvordan?
• Noe du legger merke til som du vil ta med deg?
• Hva skal du gjøre nå etterpå?
Både hver for seg og sammen