2019 budsjett 2016 - Lindesnes kommune

Comments

Transcription

2019 budsjett 2016 - Lindesnes kommune
PÅ LAG MED FRAMTIDA
RÅDMANNENS FORSLAG TIL ØKONOMIPLAN 2016 – 2019
BUDSJETT 2016
Rådmannens forslag til økonomiplan 2016 – 2019 og budsjett 2016
Side 1
Innhold
1
2
3
Innledning....................................................................................................................... 3
Økonomiplan og budsjett sin juridiske forankring. Kommuneplanen sin handlingsdel. .... 5
Overordnede mål og strategier for Lindesnes kommune ................................................ 6
3.1
Lokale planer........................................................................................................... 6
3.2
Regionale planer ..................................................................................................... 7
4 Nøkkeltall mm ...............................................................................................................10
4.1
Økonomiske nøkkeltall for Lindesnes kommune .....................................................10
4.2
Litt befolkningsfakta................................................................................................16
5 Statsbudsjettet ..............................................................................................................18
6 Politisk styring/Tilsyn og kontroll ....................................................................................22
7 Fellesmerknader administrasjon ....................................................................................23
8 Sentraladministrasjonen/stab ........................................................................................26
8.1
Nærmere om enkelte tjenester og oppgaver...........................................................26
8.2
Målsettinger for 2016..............................................................................................29
9 Kirken og andre livssynssamfunn ..................................................................................30
10
Oppvekst- og kultursektoren ......................................................................................31
10.1
Status og vedtatte planer: ...................................................................................31
10.2
Målsettinger for 2016 ..........................................................................................36
11
Helse- og omsorgsektoren .........................................................................................38
11.1
Status og vedtatte planer ....................................................................................38
11.2
Planer og spesielle forhold ..................................................................................42
11.3
Tjenesteområdene ..............................................................................................43
11.4
Målsettinger for 2016 ..........................................................................................45
12
Teknisk sektor............................................................................................................48
12.1
Teknisk drift ........................................................................................................48
12.2
Teknisk forvaltning ..............................................................................................51
12.3
Målsettinger 2016 ...............................................................................................52
13
Rådmannens forslag til budsjett 2016. Økonomiplan 2016-2019 ...............................53
13.2
Driftsbudsjettet 2016 - 2019 ................................................................................55
13.3
Investeringsbudsjettet 2016 – 2019, handlingsprogram ......................................65
14
Virkninger av rådmannens forslag til budsjett og økonomiplan. ..................................67
14.1
Netto driftsresultat – Handlingsregel nr 1 ............................................................67
14.2
Langsiktig gjeld - Handlingsregel nr 2 .................................................................67
14.3
Disposisjonsfond – handlingsregel nr. 3 ..............................................................67
15
Rådmannens forslag til avgifter og gebyr i 2016 ........................................................69
15.1
Sentraladministrasjonen .....................................................................................69
15.2
Oppvekst- og kulturetaten ...................................................................................69
15.3
Helse- og omsorgsetaten ....................................................................................70
15.4
Teknisk etat ........................................................................................................70
16
Likviditet.....................................................................................................................72
Rådmannens forslag til økonomiplan 2016 – 2019 og budsjett 2016
Side 2
1
Innledning
Rådmannen legger med dette fram sitt forslag til økonomiplan 2016 – 2019 og budsjett 2016.
Forslaget danner grunnlaget for formannskapet sin endelige innstilling til kommunestyret.
Arbeidet med økonomiplanen involverer ledere på alle nivåer og det er et omfattende antall
arbeidstimer som er lagt ned i dokumentet. Vi håper at det kommer til nytte når
formannskapet skal lage sin endelige innstilling og kommunestyret gjøre sitt vedtak.
Årets forsidebilde er ikke tilfeldig valgt. Vi synes bildet av barn og voksne i Båly Barnehage i
harmonisk lek med horisonten i bakgrunnen, illustrer kommuneplanen sin visjon «På lag med
framtida» svært godt. Det store grepet som kommuneplanen legger opp til for å bedre
innbyggerne sine levekår er helsefremmingsprosjektet «Den nye veien». Bedring av
levekårene er et langsiktig prosjekt. Selv 8-9 år etter oppstart av «Den nye veien» ser vi lite
bedring i levekårene. Administrasjonen har ønsket å bruke dette budsjettet til å styrke
tjenester som vi tror er strategisk viktige for over tid å bidra til bedre livskvalitet for alle, men
særlig de som trenger det mest. Vi tror også at en bedring av livskvaliteten kan ha en positiv
effekt på kommunens utgifter som f.eks. til barnevernet.
Noen vil sikkert synes at vi kunne gjort mye mer. Administrativt har vi tro på å gjøre noen
mindre grep og deretter evaluere for å se hvordan de har virket. Kommunens ansatte gjør i
dag en fantastisk jobb med små ressurser. En hjertelig takk til dere alle. En viss styrking av
enkelte tjenester tror vi kan ha stor effekt både på tjenesteproduksjon og resultater.
Det driftsøkonomiske utgangspunktet for økonomiplanen er driften i 2015. Den er svært
usikker. Så langt har vi klart å balansere 2015-budsjettet med å bruke til sammen vel 1,5 mill.
av fond og da har vi ingen reserver i budsjettet eller noe å bruke på investeringer. Bruk av
fond for å balansere driften er ikke en løsning vi kan ta med oss inn i økonomiplanen. Vi har i
forslaget lagt inn noen mindre kutt i driftsutgiftene. Alle de større kostnadsreduksjonene vi
administrativt kan se for oss er tidligere avvist av kommunestyret. De er derfor ikke gjentatt i
år.
Det er et element i budsjettets inntektsside som skaper en del utfordringer og det gjelder
refusjonen fra staten for ressurskrevende brukere. I dette forslaget er det lagt inn en økning i
refusjonen på 1,6 mill. Økningen kan imidlertid bli betydelig høyere dersom vi får godkjent at
vi beregner kravet på samme måte som andre kommuner har fått tidligere. Denne aksepten
har vi foreløpig ikke fått. Endelig avklaring på beløpet får vi i realiteten ikke før tilsagnet ligger
der utpå våren 2016, men vi får en god pekepinn når revisjonen har gått gjennom kravet.
Usikkerheten knyttet til størrelsen på refusjonen har gjort det nødvendig for rådmannen å se
etter andre måter å finansiere budsjettet på. Konklusjonen på dette har blitt at rådmannen
igjen foreslår generell eiendomsskatt. Dette gir oss et akseptabelt netto driftsresultat og
mulighet til å bygge litt fond for å møte de store investeringene som vil komme innen HOsektoren om ikke så lang tid. Dersom refusjonskravet slår inn med fullt beløp vil det være
mulig å beholde dagens eiendomsskatt, men ikke å fjerne eiendomsskatten helt.
Rådmannens forslag til økonomiplan 2016 – 2019 og budsjett 2016
Side 3
I planperioden investeres det for 68 mill. Av denne summen er 49 mill knyttet til VA. 6 mill
gjelder boliger til flyktninger. Basert på vedtatt klima- og energiplan satses det betydelige
summer på ENØK-tiltak i bygg og på veilys. Disse skal etter ganske kort tid betale seg selv i
form av reduksjon i strømutgiftene. Innsparingen er innarbeidet i driftsbudsjettet til teknisk.
Gjelda øker kraftig i økonomiplanperioden. Da er ikke investeringer innen HO innarbeidet
enda. I 2019 har vi ei gjeld som tilsvarer 120 % av brutto driftsinntekter. Dette inkluderer
investeringer innenfor selvkostområdet. Den statlige anbefalingen er at gjelda ikke bør
utgjøre mer enn 75 % inklusiv gjeld innen selvkostområdet. Vi trenger derfor overskudd i
driften slik at vi har egne midler å skyte inn til investeringsformål. Dette vil bidra til å holde
veksten i driftsutgiftene nede. Investeringsbudsjettet preges av at rådmannen forsøker å
holde nede investeringer utenom selvkostområdet.
Vigeland 21. oktober 2015
Rune Stokke (s)
rådmann
Rådmannens forslag til økonomiplan 2016 – 2019 og budsjett 2016
Side 4
2
Økonomiplan og budsjett sin juridiske forankring.
Kommuneplanen sin handlingsdel.
Bestemmelsen som pålegger kommunene årlig å vedta en rullerende økonomiplan for de 4
neste årene, finnes i kommuneloven § 44. Kravet er at planen skal gi en realistisk oversikt
over forventede inntekter/utgifter og prioriterte oppgaver i planperioden. Planen skal være
oppsatt på en oversiktlig måte.
Kommunestyret skal selv vedta økonomiplanen. Formannskapet er ansvarlig for innstillingen.
Rådmannen er pålagt å utarbeide et forslag til økonomiplan. Formannskapets innstilling skal
ligge ute til offentlig ettersyn minst 14 dager før kommunestyret gjør vedtak.
Etter KL § 45 skal kommunestyret også vedta et budsjett for det påfølgende året. Kravet til
innstilling og offentlig ettersyn er det samme som for økonomiplanen.
Kommuneplanen sin handlingsdel
Det er en klar kobling mellom kommuneplan og økonomiplan. Plan- og bygningsloven setter
krav om at samfunnsdelen i kommuneplanen skal ha en handlingsdel. Handlingsdelen skal
konkretisere oppfølgingen av samfunnsdelen, men også av andre planer som
kommunestyret har vedtatt. Typisk er temaplaner for ulike fagområder og de mer formelle
kommunedelplanene for det samme. De senere årene har Lindesnes kommune sagt at
økonomiplanen er kommunens overordnede planer sin handlingsdel. I økonomiplanen
konkretiseres den konkrete tildelingen av ressurser i driften og bevilgninger til konkrete tiltak.
Økonomiplanen er kommunens viktigste verktøy for å sikre en god økonomisk planlegging
og styring.
Det foreliggende dokumentet er rådmannen sitt forslag til kommuneplanen sin handlingsdel
for 2016 – 2019. Når kommunestyret har gjort sitt økonomiplanvedtak er dette det bindende
budsjettvedtaket for første år i planperioden. For de neste 3 årene er vedtaket
retningsgivende. Avvik fra budsjettvedtaket krever derfor godkjenning i kommunestyret.
Rådmannens forslag til økonomiplan 2016 – 2019 og budsjett 2016
Side 5
3
Overordnede mål og strategier for Lindesnes kommune
3.1
Lokale planer
Kommunestyret sine planvedtak er viktige for prioriteringene i handlingsprogrammet. Dette
gjelder både for lokale planer og regionale planer. Nedenfor vil vi gå gjennom hvilke
sektorovergripende planer vi har vedtatt. Under etatsdelene av rådmannens forslag vil vi
komme tilbake til sektorplaner.
Årsaken til at vedtatte planer trekkes fram her er at de alle formulerer diverse målsettinger og
tiltak som det forventes at det jobbes med å realisere. Dermed har de betydning for de valg
og prioriteringer vi gjør i dette handlingsdokumentet. Det skapes forventninger og det ligger
dermed forpliktelser i de planer kommunestyret vedtar. Ofte slik at planer er ambisiøse,
gjerne mer ambisiøse enn det ressursene strekker til. Dermed blir en av hovedoppgavene i
økonomiplanarbeidet å gjøre prioriteringer av ressursene.
3.1.1 Kommuneplanen 2007 - 2018
http://www.lindesnes.kommune.no/index.php/om-kommunenfakta-omkommunen/kommuneplan-2011-2022
Kommuneplanen har en arealdel og en samfunnsdel. Som det ligger i navnet gjelder
arealdelen disponeringen av arealene i kommunen.
Samfunnsdelen er sektorovergripende og omhandler de ulike tjenesteområdene som
kommunen forvalter, og tar for seg hvilke målsettinger en har innen disse.
Samfunnsdelen i Lindesnes sin kommuneplan ble vedtatt i 2007 og har sitt utspring i de
behov og utfordringer som kommunestyret så da planen ble laget. Samfunnsdelen skulle
vært revidert i 2014, men dette ble ikke iverksatt som planlagt. Etter valg av nytt
kommunestyre skal det innen september 2016 gjøres vedtak om planstrategien for resten av
kommunevalgperioden. I planstrategien vedtar kommunestyret hvilke planer de ønsker at
skal utarbeides.
Samfunnsdel fikk sin form som et resultat av at kommunen ønsket å ha gjennomgående
fokus på å gjøre noe med de levekårsproblemene som ble observert, og som på mange
måter preget hverdagen til mange av våre innbyggere. Samfunnsdelen er et instrument for
endring og et sentralt element i helsefremmingsprogrammet «Den nye veien». Målet er
bedre livskvalitet for alle, men særlig de som trenger det mest. Planen har et meget
langsiktig tidsperspektiv i f.h.t. til det å se resultater av tiltakene. Ønsket om bedre livskvalitet
for innbyggerne skal gjennomsyre virksomheten i alle enheter og tjenesteområder, og de
skal innrette sin virksomhet slik at kommuneplanens visjon ”På lag med framtida” blir
en realitet for alle. Samfunnsdelen har ingen konkret handlingsplan. Det overlates til etater
og enheter å realisere samfunnsdelen med egne sektor- og virksomhetsplaner og
derigjennom gi planen et praktisk uttrykk.
Samfunnsdelen formulerer Lindesnes kommune sin hovedutfordring slik:
”I Lindesnes innretter kommune, næringsliv, lag og foreninger sine aktiviteter og tjenester slik
at det fremmer trivsel, tilhørighet og god helse”.
Rådmannens forslag til økonomiplan 2016 – 2019 og budsjett 2016
Side 6
På bakgrunn av denne har kommunestyret vedtatt følgende (overordnede) mål:



Alle innretter sin virksomhet slik at vi kompenserer for sosiale ulikheter
Likestilling mellom kjønn og likeverd mellom mennesker gjenspeiles i all virksomhet
Alle innretter seg slik at det fremmer mulighet for deltakelse og med bestemmelse i
eget liv og lokalsamfunnet
Dette plandokumentet og de målsettinger som der er satt gjelder fortsatt som det helt
overordnede styringsverktøyet vårt.
Etter 2007 har kommunestyret vedtatt en del andre planer som bygger videre på
samfunnsdelen. Dette fordi en har hatt behov for å få noen overordne føringer innenfor
konkrete fagfelt. Disse kommer vi tilbake til under sektoromtalen i dette dokumentet. Videre
har kommunestyret vedtatt en sektorovergripende Klima- og energiplan.
3.1.2 Klima- og energiplan
Overordnet målsetning:
Lindesnes kommune tar sin del av ansvaret for energieffektivisering og for å redusere egne
klimagassutslipp.
Mål for kommunen som samfunnsutvikler:
Mål 1 – Tydelige holdninger og adferd
Kommunens politikere og ansatte kjenner og følger planens mål og strategier. Ved
behandling og gjennomføring av kommunale vedtak er energi og klima vektlagt.
Planens mål og strategier er innen 2011 gjort kjent i lokalbefolkningen slik at flest
mulig innbyggere gjennomfører energieffektivisering og reduserer klimagassutslipp.
Kommunen oppfordrer innbyggerne til å prioritere kortreiste varer og produkter.
Mål 2 – Øke den relative andelen av totalt energiforbruk med lokale fornybare energikilder
med 10 % innen 2016.
Mål 3 – Redusere dagens klimagassutslipp med 10 % innen 2020.
Mål 4 - Kommunen utnytter de muligheter lovverket gir for energieffektivisering og
klimatilpasning innen byggesaks- og arealforvaltning.
Mål for kommunen som egen virksomhet:
Mål 1 – Redusere energiforbruket i kommunale bygg og anlegg med 14 % innen 2014.
Mål 2 – Øke bevisstheten hos ansatte vedrørende energisparing og klimagassutslipp.
Mål 3 – Redusere energiforbruket og klimagassutslippet i all kommunal virksomhet.
For å nå disse målene er det utarbeidet flere tiltak som kommunen skal gjennomføre. Veien
mot oppnåelse av planens konkrete målsettinger går alle via ganske betydelige investeringer
før en kan begynne å ta ut effekter i form av reduksjoner i kostnader og i forbruk.
3.2
Regionale planer
Regionale planer kan også få betydning for Lindesnes sine prioriteringer. De mest aktuelle er
Regionplan Agder 2020 Regionplan Lindesnes
Dette er planer der vi og øvrige kommuner i henholdsvis fylket og regionen er tillagt et ansvar
for oppfølgingen.
Rådmannens forslag til økonomiplan 2016 – 2019 og budsjett 2016
Side 7
3.2.1 Regionplan Agder 2020
http://www.vaf.no/planer/regionplan-agder-2020/
Regionplan Agder 2020 er en fylkeskommunal plan som er behandlet i alle
kommuner/regionråd i Agder. Hele Agder har en felles forpliktelse i å bidra til å gjøre sitt til at
regionplanen sine målsettinger og satsinger kan realiseres. Det forventes altså av den
enkelte kommune/region at en setter i verk tiltak som kan bidra til en oppfyllelse av planen.
Fylkeskommunen har organisert et relativt omfattende arbeid/prosjekt i fht oppfølging av
planen. Her er ansatt prosjektleder og det er etablert både politiske og administrative
arbeidsgrupper.
Regionplan Agder 2020 har følgende hovedsatsingsområder:
Klima:
Det gode livet:
Utdanning:
Kommunikasjon:
Kultur:
Høye mål – lave utslipp.
Agder for alle.
Verdiskaping bygd på kunnskap.
De viktige veivalgene.
Opplevelser for livet.
Dette er samfunnsområder som er viktige også for oss og der vi vil ha glede og nytte av at
det skjer en positiv utvikling. Ref. gjeldende samfunnsdel av kommuneplanen.
Fylkeskommunen har som en oppfølger av Regionplanen vedtatt en plan for Likestilling,
Inkludering og Mangfold (LIM-planen) og har under arbeid plan for Innovasjon og bærekraftig
verdiskaping (VINN-planen).
3.2.2 Regionplan Lindesnes 2009
http://www.lindesnesregionen.no/index.php/om-regionradet/vedtekter-og-planer
Regionplan Lindesnes er også en fylkeskommunal plan vedtatt i 2009 og utarbeidet i et tett
samarbeid med Lindesnesregionen. Planen bygger på Regionplan Agder. Den skal være et
styringsdokument for arbeidet i regionen vår og har følgende planområder og
hovedmålsettinger:
Menneskene.
Hovedmål:
- Mange flere i arbeid
- Et variert boligtilbud
- Gode, samordna
helse- og
omsorgstjenester
- God folkehelse
Naturressursene.
Hovedmål.
- En forvaltning av
regionens fornybare
energiressurser som
senker globale
klimautslipp
- Samhandling rundt
arealbruk
Infrastrukturen.
Hovedmål:
- Et godt utbygd
veinett
- Pionerrolle innen
digital
kommunikasjon
- Et moderne og
tilgjengelig
jernbanenett
- Gode havner og
tilbud om båtplass til
alle
Det vi skal skape.
Hovedmål:
-Å bli den mest
attraktive regionen i
landet gjennom
næringsutvikling,
kompetanseheving
og gode levekår
Under hvert planområde er det listet opp en rekke tema med tilhørende mulige tiltak. Det er
gått en del år siden planen ble vedtatt. Noen av de planlagte tiltakene, de mest konkrete, er
iverksatt. Andre må det jobbes med over tid og det er ikke enkelt å gi et sikkert svar på om,
og i tilfelle når, de blir oppfylt.
Rådmannens forslag til økonomiplan 2016 – 2019 og budsjett 2016
Side 8
På samme måte som for regionplan Agder er ansvaret for gjennomføring fordelt på ulike
forvaltningsorganer og – nivåer. Dvs. at både kommunene, regionen og fylkeskommunen har
et ansvar.
Rådmannens forslag til økonomiplan 2016 – 2019 og budsjett 2016
Side 9
4
Nøkkeltall mm
4.1
Økonomiske nøkkeltall for Lindesnes kommune
Nedenfor bruker vi tall fra bla KOSTRA når vi sammenligner og gjør analyser.
KOSTRA er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon om kommunal
virksomhet. Informasjon om kommunale tjenester og bruk av ressurser på ulike
tjenesteområder registreres og sammenstilles for å gi relevant informasjon til
beslutningstakere og andre, både nasjonalt og lokalt. Informasjonen skal tjene som grunnlag
for analyse, planlegging og styring, og herunder gi grunnlag for å vurdere om nasjonale mål
oppnås.
Rapporteringsmaterialet inneholder både tjenestedata og økonomiske data. Dette
innebærer at det ofte er flere personer involvert i arbeidet med å framskaffe data for
rapportering. Dette medfører at mange har behov for kompetanse på området og at det
er etablert gode rutiner for kvalitetssikring av rapporteringsarbeidet. Det kan også
skyldes ulik forståelse av hvordan opplysningene skal framskaffes, ulik kompetanse hos
de som gjennomfører rapporteringen og ulik ressursinnsats for å få fram korrekte data.
Brutto driftsresultat
er alle sentrale inntekter som rammetilskudd, skatt, eiendomsskatt, konsesjonskraft og
tilskudd ressurskrevende brukere minus alle netto utgifter til enhetene. Kommunelovens §46
nr 6 sier at det skal budsjetteres med et driftsresultat som minst er tilstrekkelig til å dekke
renter, avdrag og nødvendige avsetninger.
Brutto driftsresultat i % av brutto driftsinntekter bør være positivt. Det viser evnen til å betale
for seg uten å være avhengig av finansinntekter. Tabellen viser at det kun er de årene med
eiendomsskatt vi har hatt positivt nøkkeltall her. Som vi ser så har de vi sammenligner oss
med positivt nøkkeltall i 2014.
KG Vest- Landet
Lindesnes
02 Agder u Oslo Landet
2010 2011 2012 2013 2014 2014 2014 2014
2014
Brutto driftsres. i % av
brutto dr.inntekter
-3,1
-0,4
2,4
4,2
-3,7
0,3
0,4
0,7
0,5
Netto driftsresultat
er det samme som brutto driftsresultat korrigert for utbytte og finans (renter og avdrag). Netto
driftsresultat viser hva som er igjen etter at alle årets utgifter er trukket fra alle årets inntekter.
Netto driftsresultat viser med andre ord hvor mye som kan benyttes til finansiering av
investeringer eller avsettes til seinere bruk, og er dermed et uttrykk for kommunens
økonomiske handlefrihet. Anbefalt margin er 1,75%.
KG Vest- Landet
Lindesnes
02 Agder u Oslo Landet
2010 2011 2012 2013 2014 2014 2014 2014
2014
Netto driftsres i %
av brutto
driftsinntekter
3,4
4,1
5,8
8
1
0,6
Rådmannens forslag til økonomiplan 2016 – 2019 og budsjett 2016
1,8
1,2
1,3
Side 10
Netto driftsresultat er det viktigste nøkkeltallet i kommunesektoren. Det er både KS og staten
enige om. Men dessverre har netto driftsresultat blitt kraftig forstyrret i mange år. I realiteten
har netto driftsresultat vært for høyt pga kunstige inntekter som kommunen ikke burde bruke
til drift, som momskompensasjon på investeringer og premieavvik på pensjon. Nedenfor er
det korrigert for disse to faktorene, samt avsetninger til og bruk av bundne fond.
Slik har korrigert netto driftsresultat vært i kommunen de siste ti årene – målt mot landet for
øvrig og mot det antatt sunne nivået:
Kommunen: Totalt sett framstår økonomien som bra målt mot resten av Kommune-Norge.
Korrigert netto driftsresultat var dårlig i 2014 – klart på minussiden. Målt over siste
fireårsperiode har resultatet vært over anbefalt margin for netto driftsresultat (1,75% ).
Rådmannens forslag til økonomiplan 2016 – 2019 og budsjett 2016
Side 11
Lånegjeld
Regnskap
2013
Startlån
55 786 437
Inv. Lån
295 251 657
Sum
351 040 107
VAR lån
89 000 000
Andel VAR lån
25 %
Regnskap
Budsjett
Budsjett
2014
2015
2016
61 015 044 66 515 000 46 300 000
309 352 218 371 956 000 426 000 000
370 369 276 438 471 000 472 300 000
99 182 734 139 920 000 184 245 000
27 %
32 %
39 %
Netto lånegjeld er definert som langsiktig gjeld eksklusive pensjonsforpliktelser. I tillegg
gjøres det fradrag for totale utlån og ubrukte lånemidler. I totale utlån inngår formidlingslån
og ansvarlige lån (utlån av egne midler).
Netto lånegjeld i % av brutto driftsinntekter er et bilde på gjeldsgraden i kommunene, og sier
noe om hvor krevende det kan bli å betale ned gjelden. Anbefalt margin er maks 75%.
Lånefinansierte investeringer i VAR-sektoren (vann, avløp og renovasjon) er med i
indikatoren, men kapitalkostnadene er finansiert gjennom VAR-gebyrene, og påfører ikke
kommunene nettoutgifter ved at de er selvfinansierende lån.
Av oversikten kan vi se at vi ligger rett under anbefalt margin i 2014. I 2015 tar vi opp nye lån
på kr 74,4 mill. Av dette er kr 45,5 selvkostlån som bla gjelder nytt renseanlegg. Netto
lånegjeld i % av brutto driftsinntekter vil øke.
Lindesnes
2011
Netto lånegjeld i % av brutto
driftsinntekter
Netto lånegjeld i kroner per
innbygger
Lindesnes Lindesnes Lindesnes
2012
2013
2014
83,8
81
67,5
73,6
54 477
58 067
51 302
53 356
Kostra gruppe
02
70,3
VestAgder
Landet
uten
Oslo
84,6
69,8
59 093 60 533
50 139
Disposisjonsfond
Disposisjonsfond er oppsparte midler som fritt kan benyttes til finansiering både i drifts- og
investeringsregnskapet. Dette kan være en buffer mot uforutsette hendelser, plutselig
renteøkning eller gir kommunen større handlefrihet dersom som muligheter byr seg.
Indikatoren disposisjonsfond i % av brutto driftsinntekter kan si noe om hvor stor økonomisk
buffer kommunen har for sin løpende drift. Denne bør over tid være 10% av brutto
driftsinntekter.
Kostra Landet
Lindesnes Lindesnes Lindesnes Lindesnes gruppe
Vest- uten
2011
2012
2013
2014
02
Agder Oslo
Disposisjonsfond i % av
brutto driftsinntekter
0
0,2
3,9
4,5
4,4
9,1
5,2
Vi ser at vi de siste årene har opparbeidet oss 16,7 mill på disposisjonsfond. Det meste i
2013 som var siste året med ordinær eiendomsskatt. Men vi er fremdeles langt fra anbefalt
margin på 8-10%.
Rådmannens forslag til økonomiplan 2016 – 2019 og budsjett 2016
Side 12
Pensjon
Lindesnes kommune har avtale om offentlig tjenestepensjon i Kommunal
landspensjonskasse (KLP) og Statens pensjonskasse (STP). Alle ansatte skal i hht
avtaleverket for kommunesektoren være medlem av en pensjonskasse. Lærere, rektorer og
annet pedagogisk personale er medlem av STP. Øvrige ansatte sammen med sykepleiere
og folkevalgte (ordfører) er medlem av KLP. De offentlige tjenestepensjonsordninger blir
samordnet med ytelser fra folketrygden. Folketrygden utbetales alltid i sin helhet, og
tjenestepensjonen blir redusert med et samordningsfradrag til man får det riktige samlede
pensjonsnivået.
De ansatte blir trukket 2% av lønnen sin, mens arbeidsgiver betaler resten. Dette er
betydelige beløp. I 2014 ble det betalt (inkl ansattes andel) kr 25,8 mill til KLP og 4,6 mill til
STP altså over 30 mill til sammen. Arbeidsgivers andel er hhv 14 % for STP, 16 % for
sykepleiere, 15 % fellesordning KLP og 23 % for ordfører.
Pensjonsreformen har medført at det gradvis innføres endringer fra 2010. Reformen skal
sikre et pensjonssystem som det er mulig å betale for også i framtiden.
Premieavvik
Fra regnskapsåret 2002 ble prinsippet for føring av pensjonsutgifter i kommuneregnskapet
endret. Bakgrunnen for endringen var et mål om å sikre en jevnere fordeling av
pensjonskostnadene over tid. Før 2002 ble betalt premien utgiftsført i sin helhet i
driftsregnskapet.
Etter 2002 skal betalt pensjonspremie korrigeres for premieavvik som er differansen mellom
årets premie og beregnet pensjonskostnad. Dersom kommunen betaler inn mer i
pensjonspremie enn hva den årlige pensjonskostnaden er beregnet til å være skal
differansen – premieavviket – føres som inntekt i driftsregnskapet.
Pensjonspremien (regningen) er betalt, men belastes altså ikke driftsregnskapet i sin helhet
det enkelte år. Kommuner med høyere betalt premie enn beregnet pensjonskostnad får en
inntekt i driftsregnskapet som ikke er «reell» i den forstand at de allerede har brukt disse
pengene. Inntekten medfører ingen innbetaling av midler. Dette er kun en teknisk føring som
følger av reglene om regnskapsføring av pensjon. Dette kan skape en likviditetsmessig
utfordring.
Dersom kommunene over tid har betalt en pensjonspremie som er høyere enn den
beregnede pensjonskostnaden, vil de bygge opp et positivt premieavvik i balansen som skal
dekkes inn i driftsregnskapet. Kommunene kan selv velge om dette skal korrigeres i
påfølgende års regnskap, eller om det skal amortiseres over 10 år. Lindesnes kommune har
valgt 10 år og har siden 2002 kun hatt et år med negativt premieavvik. Dette har medført at vi
har et premieavvik per 31.12.14 på kr 20,5 mill.
I 2014 var det et positivt premieavvik på kr 8,5 mill. Det akkumulerte premieavviket var kr 2,1
mill. Det betyr at nettoeffekten ble kr 6,4 mill ”for mye” inntektsført i 2014. Dette betyr også at
vi vil få «fiktive» utgifter den dagen vi får negativt premieavvik.
Rådmannens forslag til økonomiplan 2016 – 2019 og budsjett 2016
Side 13
Netto driftsutgifter:
Netto driftsutgifter til et område i prosent av totale netto driftsutgifter viser hvordan
kommunen prioriterer ressursene mellom de ulike tjenesteområdene.
Oversikten på neste side er basert på KOSTRA-tall for 2014, og viser utviklingen i Lindesnes
kommune fra 2011 til 2014, samt tallene for 2014 for sammenlignbare kommuner i Norge.
% av totale nto
Lindesnes Lindesnes Lindesnes
driftsutgifter
2011
2012
2013
Administrasjon og
styring
8,4
7,5
8,7
Barnehage
12,7
13,2
13
Grunnskole
27,6
26,5
25,6
Helse og omsorg
37,3
38,4
37,7
Sosialtjeneste
1,2
1,3
1,6
Barnevern
4,6
4,4
4,7
Vann, avløp og
renovasjon
-2,4
-0,5
-0,3
Fys.planl./kult.min
ne/natur/nærmiljø
0,4
0,5
0,4
Kultur
3,9
3,7
3,7
Kirke
1,7
1,5
1,6
Annet
4,0
4
4
Lindesnes
2014
Kostra gruppe 02
Landet
Vest- uten
Agder Oslo
7,7
12,9
23,3
39,9
4,4
4,7
10,7
11,6
23,8
41,3
3,3
3,2
7,7
14,8
25,2
34,4
5,6
3,3
8,1
14,9
24,4
37,9
5,1
3,4
-1
-0,2
-0,4
-0,6
0,8
3,5
1,6
4
1,3
3,5
1,5
3
1,6
4,2
1,3
3,7
1,2
3,8
1,2
2,9
Det kanskje mest iøynefallende i tabellen er den høye andelen av våre utgifter som går til
barnevernet. Årlig har vi barnevernsutgifter som er ca 3 mill høyere enn kommuner det er
naturlig å sammenlikne seg med. I tillegg kommer utgiftene til undervisning mm. for barn som
bor i fosterhjem. Dette beløper seg grovt regnet til ca 1 mill. og utgiftsføres over
skolebudsjettet.
Helse og omsorg tar naturlig nok den største delen av ressursene med 39,9% i 2014. Inne i
disse tallene ligger midlene til samhandlingsreformen som ble overført til kommunene og
som bidro til å øke våre driftsutgifter. Sittende regjering har reversert dette og trukket
pengene tilbake, faktisk mer enn vi brukte på tjenestekjøp i spesialisthelsetjenesten. HO sin
del av driftsutgiftene bør derfor gå ned igjen i 2015. Grunnskolen har redusert andelen i
samme periode. Nedleggelsen av Vigmostad skole har innvirket på disse tallene.
Enhetskostnader pr innbygger
Lindesnes
2014
KG 02
2014
VestAgder
2014
Landet
uten Oslo
2014
Landet
2014
Netto driftsutgifter per innbygger 1-5 år i kroner,
barnehager
107 640
129 818
118 211
128 633
129 446
Netto driftsutgifter grunnskolesektor (202, 215,
222, 223), per innbygger
13 335
14 214
13 038
12 480
12 169
2 009
3 199
2 085
2 319
2 285
20 105
20 364
14 909
16 386
16 045
3 339
2 379
3 226
3 138
3 504
11 500
9 024
7 484
7 978
8 014
4 415
6 439
4 078
4 258
4 004
Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner,
kommunehelsetjenesten
Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, pleieog omsorgtjenesten
Netto driftsutgifter til sosialtjenesten pr.
innbygger 20-66 år
Netto driftsutgifter per innbygger 0-17 år,
barnevernstjenesten
Netto driftsutgifter, administrasjon og styring, i
kr. pr. innb.
Rådmannens forslag til økonomiplan 2016 – 2019 og budsjett 2016
Side 14
Sammenlignet med kostragruppe 2 (KG2) er vi lavest på alle enhetskostnader bortsett fra
barnevern og sosialtjenester. Vi bruker 2 476,- kr pr innbygger 0-17 år mer enn KG2 på
barnevern.
I forbindelse med utarbeidelsen av HO-planen gikk rådgivingsselskapet Agenda Kaupang
gjennom våre tall innenfor noen tjenesteområder. Et av deres poeng er at KOSTRA-tallene
må behovsjusteres for å kunne sammenliknes med andre. I diagrammet under følger en
oppstilling over behovsjusterte utgifter innenfor et utvalg tjenester og et teoretisk overslag
over innsparingspotensialet innenfor hver enkelt tjeneste.
Forrige tabell viste at Lindesnes målt pr. innbygger, brukte omtrent det samme som vår
KOSTRA-gruppe på Pleie og omsorg (PLO). Tabellen over fra Agenda Kaupang viser at
netto driftsutgifter har rom for betydelige forbedringer. F.eks. kr. 9,5 mill målt i fht
kommunegruppa. Forbedring av netto driftsutgifter kan skje både med kutt i utgifter og
økning i inntektene. Agenda understreker at en normalt kan forvente å spare inn ca 25% av
potensialet og det over en del år. Innenfor PLO er utgiftene knyttet selvsagt til behov, men
også til tjenestetildelingen. Det er viktig at tjenestetildelingen jevnlig vurderes opp i mot
brukeren sine behov. Det kan se ut som det er mulighet for å få til kostnadsreduksjoner
innenfor PLO med å ta en kritisk gjennomgang av de vedtak som er gjort. Denne
gjennomgangen krever ekstra ressurser som vi budsjetterer med å finansiere med
innsparinger i tjenestetildelingen.
Agenda påpekte også at Lindesnes sine inntekter fra ressurskrevende brukere var lave. HO
jobber med å realisere økte inntekter fra staten til ressurskrevende brukere i tråd med
hvordan andre kommuner har gjort det, men har foreløpig ikke fått aksept for de krav vi har
utarbeidet. Mer om dette senere.
Rådmannens forslag til økonomiplan 2016 – 2019 og budsjett 2016
Side 15
4.2
Litt befolkningsfakta
Befolkningsutvikling og sammensetning av befolkningen
Antall innbyggere og befolkningssammensetningen påvirker vårt rammetilskudd. Antall
innbyggere pr 1.7.2015 er grunnlag for rammetilskudd 2016.
Ant innbyggere
2010
2011
2012
2013
2014
1.7.2015
4724
4753
4796
4853
4880
4941
Antall innbyggere i Lindesnes kommune har økt jevnt og trutt i hele perioden. Spørsmålet er
om vi passerer 5000 før eller etter årsskiftet. Vi har p.t. en befolkningsutvikling ut over
landssnittet. Det tjener vi på i inntektssystemet.
Staten beregner at demografiendringer tar en betydelig del veksten i de frie inntektene.
Kostnadsøkningen er særlig knyttet til at landet får en stadig eldre befolkning. Status varierer
fra kommune til kommune. Slik er forventet utvikling i Lindesnes basert på SSB sin prognose
for middels befolkningsvekst:
I antall er det en dobling av de aller eldste i befolkningen fram mot 2014, til ca 100 personer.
Gruppen 80-89 vokser kraftig fra 2025. Veksten i disse gruppene og behovsveksten vi ser
blant brukere under 67 år, vil til sammen gi et økt behov innen helse- og omsorgsektoren.
Dette gjelder både personellmessig og lokaler.
Folkehelseprofil
Lindesnes har lenge hatt en utfordrende levekårssituasjon blant innbyggerne. Erkjennelsen
av dette var den direkte utløsende faktoren til helsefremmingsprosjektet «Den nye veien».
Folkehelseinstituttet utarbeider hvert år en folkehelseprofil for alle kommuner og fylker. Et
utklipp fra profilen for Lindesnes følger nedenfor. Skrift og tall er dessverre litt små, men lar
seg lese. Tegnene i diagrammet er forklart i teksten.
Rådmannens forslag til økonomiplan 2016 – 2019 og budsjett 2016
Side 16
Tabellen viser blant annet et høyt antall uføretrygdede, lave inntekter, stort frafall fra
videregående (bedre tall i 2015), mye lungekreft og hjerte-/karsykdommer. Bedre en landet
er vi på drikkevann og barn av enslige forsørgere. Gul prikk indikerer at tallet er usikkert.
Rådmannens forslag til økonomiplan 2016 – 2019 og budsjett 2016
Side 17
5
Statsbudsjettet
Regjeringens opplegg innebærer en økning i kommunenes frie inntekter med 4,2 mrd. kroner
utover kompensasjon for lønns- og prisvekst. Med frie inntekter menes rammetilskudd og
skatt.
Det er lagt noen føringer fra regjeringen når det gjelder veksten i frie inntekter. Kostnader
som må dekkes innenfor veksten er:




Befolkningsvekst
Pensjonsøkning
Underliggende vekst i diverse ressurskrevende tjenester
Frie inntekter knyttet til nye oppgaver
Lindesnes kommune får en vekst i frie inntekter på 4,2% fra 2015 til 2016. Dette er noe
mindre vekst enn landet som har snitt 4,3%. Dette er ut fra en prognose på innbyggertallet
per 1.1.16 på 4950 innbyggere og således et annet tall enn det statsbudsjettet viser. Det er
også viktig å merke seg at disse frie inntektene skal dekke de kostnader som nevnt ovenfor.
I statsbudsjettet så kommer også Regjeringen med en tiltakspakke for å fremme arbeid,
aktivitet og omstilling. Dette er et engangstilskudd på 500 mill kroner til vedlikehold og
rehabilitering av skoler og omsorgsbygg i kommuner og ligger ikke inne i rammetilskuddet.
Midlene vil bli fordelt med likt kronebeløp per innbygger. Midlene kommer i tillegg til veksten i
kommunens inntekter. Lindesnes kommune får kr 470 000,-. Dette har vi lagt inn i som et
tilskudd i finansieringen av investeringstiltaket på Nyplass skole. Se beskrivelse av tiltaket
under investeringstiltakene.
For Lindesnes kommune ser prognose for skatt og rammetilskudd for 2016 slik ut:
År
Sum rammetilskudd uten inntektsutjevning
Nto inntektsutjevning
Sum rammetilskudd
Skatt på inntekt og formue
Sum skatt og rammetilskudd
2015
137 858
26 512
164 370
92 997
257 400
2016
139 345
29 204
168 549
99 721
268 300
På grunn av våre lave skatteinntekter ifht landet blir vi kompensert med 29,2 mill i
inntektsutjevning. Vi har en skatteinntekt per i dag på 72,6% i fht landsgjennomsnittet. Dette
blir det korrigert delvis for i inntektsutjevningen. Totalt kommer vi da opp på 93,8% i fht
landsgjennomsnittet.
Selve rammetilskuddet er bygd opp av mange komponenter. For Lindesnes kommune ser
prognosen for 2016 slik ut. Nedenfor tar vi for oss hva som ligger bak de ulike tallene.
Rådmannens forslag til økonomiplan 2016 – 2019 og budsjett 2016
Side 18
Innbyggertilskudd (likt beløp pr innb)
Utgiftsutjevning
112 004
24 564
Overgangsordning - INGAR
-283
Saker særskilt ford (inkl. helsestajon skolehelse og arbavg)
684
Nord-Norge-tilskudd/Namdalstilskudd
-
Storbytilskudd
-
Småkommunetilskudd
-
Distriktstilskudd Sør-Norge
1 276
Inndelingstilskudd/trekk Nannestad/Ullensaker
-
Veksttilskudd
-
Ordinært skjønn inkl bortfall av dif.arb.avg.
1 100
herav gradvis bortfall av diff.arbeidsgiveravgift
Skjønn - tap endringer av inntektssytemet
-
Endringer saldert budsjett 2014 / 2015
Kompensasjon Samhandlingsreformen
Ekstra skjønn tildelt av KRD
RNB 2012-2015, samt Dok8:135 S (2014-15)
Sum rammetilsk uten inntektsutj
139 345
Totalt får vi altså kr 139 mill i rammetilskudd. Inne i dette er det
- 112 mill i innbyggertilskudd som er et likt beløp per innbygger.
- 0,7 mill i særskilt tildeling. Dette er en korrigering tilbake i tid for styrking av helse- og
skolehelsøster.
- 1,1 mill i skjønnsmidler. 0,4 mill er fordelt ut fra innbyggertallet og 0,7 mill er fordelt ut fra
søknaden vi sendte inn hvor det ble poengtert at vi har store levekårsutfordringer og spesielt
innen barnevern.
- 1,2 mill i distriktstilskudd. Dette er en endring fra i fjor hvor vi ikke fikk noe.
Distriktstilskuddet skal ivareta kommuner med ei svak samfunnsmessig utvikling. Dette
bygger på indikatorer som sentralitet, reiseavstand, befolkningstetthet, befolkningsstrukturog utvikling, status for arbeidsmarked og inntektsnivå. Prognosen viser at vi vil miste dette
igjen til neste år.
- 24.5 mill i utgiftsutjevning. Dette ser vi litt nærmere på nedenfor.
Utgiftsutjevning
Dette er omfordeling som følge av ulike utgiftsbehov i kommunene. Beregningen består av
en rekke kriterier. Dette sier noe om hvor dyr en kommune er å drive. For Lindesnes
kommune er prognosen at utgiftsbehovet for 2016 er 110,95. For 2015 var det 111,14. Dette
betyr at Lindesnes kommune er 10,1 % dyrere å drive enn gjennomsnittskommunen, men
skal ha blitt noe billigere enn 2015.
Kriteriedataene som er lagt til grunn vises i tabellen nedenfor. Vi har også tatt med en
kolonne for 2015 slik at man kan se hvor vi har endringer fra 2015. Der hvor det er størst
utslag er uthevet med grått.
Rådmannens forslag til økonomiplan 2016 – 2019 og budsjett 2016
Side 19
Lindesnes
HELE
LANDET
Vekt
Antall
Antall 2016 2015
Utgifts-behovsindeks
2016
2015
Tillegg/ fradrag i
utgiftsutj
Pst.
utslag
2016
kr per
innb
0-1 år
0,0055
2-5 år
0,1268
6-15 år
0,2880
16-22 år
0,0210
23-66 år
0,0938
67-79 år
0,0453
80-89 år
0,0693
over 90 år
0,0464
Basistillegg
0,0226
Sone
0,0132
Nabo
0,0132
Landbrukskriterium
0,0029
Innvandrere 6-15 år ekskl Skandinavia
0,0083
Norskfødte med innv foreld 615 år ekskl Skand
0,0009
Flyktninger uten integreringstilskudd
0,0047
Dødlighet
0,0460
Barn 0-15 med enslige forsørgere 0,0115
Lavinntekt
0,0062
Uføre 18-49 år
0,0046
Opphopningsindeks
0,0139
Urbanitetskriterium
0,0177
PU over 16 år
0,0461
Ikke-gifte 67 år og over
0,0437
Barn 1 år uten kontantstøtte
0,0296
Innbyggere med høyere utdanning0,0188
1 Kostnadsindeks
1,0000
2015
1000 kr
119 434
252 867
624 443
463 560
2 994 310
514 829
176 493
43 584
428
20 423 994
9 255 496
1
43 501
141
125
270
263
634
624
444
450
2 677 2 646
562
539
165
168
48
58
1
1
34 728 34 672
12 892 12 992
0
0
40
34
1,23995
1,12146
1,06637
1,00598
0,93900
1,14653
0,98190
1,15672
2,45397
1,78587
1,46298
2,43049
0,96577
1,09373
1,08929
1,06203
1,02330
0,94036
1,15509
0,99614
1,41889
2,46335
1,80376
1,49725
2,44018
0,86867
0,13 %
1,54 %
1,91 %
0,01 %
-0,57 %
0,66 %
-0,13 %
0,73 %
3,29 %
1,04 %
0,61 %
0,41 %
-0,03 %
63
741
919
6
-275
319
-60
350
1 580
499
294
200
-14
43 136
137 550
31 327
130 341
240 864
87 649
208
44 631 326
18 564
328 412
39 202
1 241 076
15
13
93
89
27
29
111
125
240
162
146
135
0
0
26 675 26 498
28
29
324
319
46
30
724
707
0,36523
0,71013
0,90523
0,89445
1,04653
1,74952
0,71003
0,62773
1,58416
1,03619
1,22116
0,61271
1,10949
0,33850
0,71573
0,96622
0,99549
0,78158
1,77673
0,53264
0,63554
1,69110
1,04795
0,79790
0,62087
1,11138
-0,06 %
-0,14 %
-0,44 %
-0,12 %
0,03 %
0,34 %
-0,40 %
-0,66 %
2,69 %
0,16 %
0,65 %
-0,73 %
10,95 %
-27
-66
-210
-58
14
166
-194
-317
1 295
76
315
-350
5 266
314
3 660
4 543
30
-1 360
1 577
-298
1 728
7 809
2 465
1 452
986
-68
119
2 539
4 081
112
-1 290
1 588
-60
4 366
7 626
2 404
1 487
979
-250
-136
-135
-324
-296
-1 036
-349
-288
-12
69
-307
819
792
-958
-1 429
-1 566
-1 429
6 400
7 156
376
470
1 556
-1 337
-1 730
-1 589
26 020 25 235
(Tillegg/trekk kr pr innb.)
2 Tillegg/trekk (omfordeling) for kommunen i 1000 kr
3 Nto.virkn. statl/priv. skoler
4 Sum utgiftsutj. mm (2+3)
Gjennomsnittlig beregnet utgiftsbehov i kr pr innbygger:
Alle tall i 1000 kr
26 020
-1 456
24 564
48 097
Som vi ser så er den største endringen fra 2015 til 2016 på kriteriet ”over 90 år”. Vi har 10
færre her enn 2015 og det gir et utslag på hele 2,6 mill. Dette store utslaget er en
kombinasjon av at landet har økt antall i denne gruppa, men vi har gått ned. Kriteriet ”barn 1
år uten kontantstøtte” har økt med 16 barn. Dette går fra å gi oss trekk i 2015 på 1,3 mill til et
tillegg på kr 1,5 mill i 2016.
Privatiseringen av Vigmostad skole gir oss et netto trekk i 2016 som vi ser på kr 1,4 mill. Vi
blir trukket 2,9 mill, men blir tilbakeført 1,5.
Oppgavekorrigering
I rammetilskuddet gjøres det også en rekke korrigeringer for oppgavefordeling.
Totalt har Lindesnes kommune fått en samlet justering på kr 576 000,-. Dette fordeler seg
oppsummert slik på de ulike rammene:
Rådmannens forslag til økonomiplan 2016 – 2019 og budsjett 2016
Side 20
Oppvekst og kultur
Korrigeringen her går omtrent i null. Dette gjelder bl.a. endring av tilskudd til ikke-kommunale
barnehager, adm. foreldrebetaling, makspris barnehage.
Helse og omsorg
Øyeblikkelig hjelp er nå innlemmet i rammetilskuddet. Dette utgjør kr 1,165 mill. kr. Rammen
til HO er korrigert opp tilsvarende.
Sentraladministrasjonen
Skatteoppkreverfunksjonen tas ut av rammetilskuddet med kr 648 000,-. Rammen til
sentraladministrasjonen korrigeres med lønna til skatteoppkrever.
Inntektssystemet
Regjeringen har varslet at de vil foreta en helhetlig gjennomgang av inntektssystemet for
kommunene som legges frem i kommuneproposisjonen for 2017 som kommer våren 2016.
Hvilke elementer som påvirkes og hvilken innvirkning kommunereformarbeidet gir er usikkert.
Derfor er også prognosene for årene fremover usikre. Vi har forutsatt det samme i årene
framover som i dag. Distriktstilskuddet er tatt ut fom 2017. Det er ventet at forslaget til nytt
inntektssystem sendes ut på høring før jul i år.
Deflator
Den samlede pris- og lønnsvekst i kommunesektoren anslås til 2,7 %. Lønnsveksten anslås
til 2,7 % for 2016 og teller 66 % mens prisveksten teller 33 %.
Foreslåtte endringer i eiendomsbeskatning av maskiner og produksjonsutstyr
I budsjettprosessen har departementet en kort omtale av det forslaget Regjeringen sendte på
høring like før sommeren 2015 om å frita produksjonsutstyr for eiendomsskatt. KS gav
sammen med flere kommuner og andre interesseorganisasjoner, en kritisk høringsuttalelse
til dette. Departementet skriver i proposisjonen at Regjeringen vil vurdere innspillene som er
kommet før en tar en endelig stilling. Et evt. framlegg til lovendring kan bli fremmet våren
2016. Endringene vil da kunne settes i verk fra og med skatteåret 2017.
For Lindesnes kommune vil det få stor betydning. Bare GE betalt i 2015 kr 6,7 mill i
eiendomsskatt og dette vil anslagsvis bli redusert til 1,3 mill. GE har selvsagt meddelt
regjeringen at de støtter omleggingen.
Rådmannens forslag til økonomiplan 2016 – 2019 og budsjett 2016
Side 21
6
Politisk styring/Tilsyn og kontroll
Dagens politiske organisering er slik etter opprettelsen av Levekårsutvalget og nedleggelsen
av OK-styret og HO-styret. Omorganiseringen trådte i kraft etter valget.
Nøkkeltall – politisk virksomhet (100)
Kontroll og tilsyn (110)
Lindesnes Gr. 2
Vest-Agder Landet
Brto. driftsutg. til politisk styring pr. innb.
581
770
340
370
Brto. driftsutg. kontroll og revisjon. pr. innb.
147
239
126
112
Tabellen viser funksjon 100 og 110 i regnskapet vårt. Tallene er fra 2014-regnskap. Det
gjelder for øvrig for alle tall som presenteres fram til rådmannen sitt budsjettforslag.
En funksjon er en samlebetegnelse for en nærmere definert tjeneste eller
virksomhetsområde. F.eks. viser funksjon 120 administrasjonskostnader og funksjon 130
viser kostnader knyttet til administrasjonslokaler.
I tabellen over er det utgifter til politiske organer og politisk ledelse som framkommer i
funksjon 100. På grunn av regnskapsforskriftene blir også tilskudd til Lindesnesregionen og
Lindesnesfondet ført her. Dette blåser selvsagt opp tallene og det er vanskelig å si hva den
reelle utgiften til politisk styring er. I 2015 må vi påregne at det pga aktiviteter knyttet til
kommunereformen kan bli vanskelig å holde rammen for politisk styring.
Arbeidet i Lindesnesregionen videreføres i 2016. Kommunereformen gjør det noe usikkert
hva det blir til med regionsamarbeidet framover. Det er likevel et stykke fram før
kommunereformen kan bli en realitet. I mellomtiden må vi jobbe med de behov og
utfordringer vi ser ligger foran oss. En av disse utfordringene er et økende behov for flere og
mer avanserte tjenester innen PLO. Derfor legges det i budsjettet opp til en styrking av
regional utviklingsressurs inne helse og omsorg, og vi utvider vårt samarbeidet vårt innen
velferdsteknologi med Lister. Lindesnes må ta sin del av disse kostnadene over HObudsjettet. Den fysiske infrastrukturen DDV-kommunene i mellom legger til rette for felles
utnyttelse av løsninger innen velferdsteknologi.
Funksjon 110 viser utgifter til kontrollutvalg, kontrollutvalget sitt sekretariat og til revisjonen.
Revisjonen vår, Kommunerevisjonen Vest, er organisert som et IKS. I et IKS vedtar
representantskapet selv budsjettet og kommunen må betale. Regningen til Lindesnes fra
revisjonen knyttes til medgått tid til revisjonsoppgaver. Dersom vi er flinke til å dokumentere
og til å føre regnskapet blir det mindre tidsbruk i Lindesnes og noe lavere kostnader.
Betalingsmodellen innenfor iks’et gjør likevel at vi ikke får full effekt av innsparinger i timer. Vi
kommer tilbake til budsjettforslaget for politisk styring samt tilsyn og kontroll under
rådmannens budsjettforslag.
Rådmannens forslag til økonomiplan 2016 – 2019 og budsjett 2016
Side 22
7
Fellesmerknader administrasjon
Den overordnede administrative organiseringen av Lindesnes kommune er slik:
Lederne i nevnt i organisasjonskartet utgjør rådmannens lederteam. Lindesnes er organisert
etter en tradisjonell 3-nivåmodell, med etatsjefer på toppen i hver etat. Underordnede ledere
og virksomheter rapporterer direkte til etatsjefene, men samtidig er det delegert en del
myndighet og ansvar til nivå 3 slik at disse på mange måter opererer selvstendig.
Enhetsledere i Lindesnes har ansvar for enhetens personalforvaltning, økonomistyring, faglig
virksomhet, strategiarbeid og informasjonsarbeidet. En alternativ organisering hadde vært en
flatere struktur, 2-nivåmodell, der enhetslederne rapporterer direkte til rådmannen.
Organisasjoner som har en slik modell styrker stabsfunksjonen rundt rådmannen med fagfolk
av ulik type for å koordinere og følge opp utviklingsarbeidet i enhetene.
Forholdet til funksjoner som økonomisjef og personalsjef blir omtrent lik i 2-nivå- og 3nivåmodeller.
Medarbeidertilfredshet
Medarbeiderundersøkelsen er et viktig verktøy for å få fram om ansatte i kommunen trives
på arbeidsplassen. Den en del av kommunenes systematiske arbeid med HMS – Helse,
miljø og sikkerhet. Undersøkelsen gjennomføres en gang i året, og er flyttet til høsten da det
stemmer godt med arbeidsåret i skolen. Dersom det i undersøkelsen kommer fram forhold
som tyder på at ansatte ikke har det bra, forsøker vi å gripe fatt i dette. Hovedverneombudet
er viktig i denne prosessen. Resultatene i undersøkelsen svinger selvsagt mellom enhetene,
men samlet resultat er noe bedre enn snittet for øvrige kommuner som har tatt
undersøkelsen.
Sykefravær
Lindesnes kommune er en IA-bedrift og har dermed forpliktet seg til å arbeide med å
forebygge og redusere sykefravær. Et hovedmål i IA-avtalen er:
«Å forebygge og redusere sykefravær, styrke jobbnærværet og bedre arbeidsmiljøet, samt
hindre utstøting og frafall i arbeidslivet».
Det er utarbeidet en handlingsplan som beskriver de tiltak/aktiviteter og grep ledere og
ansatte er enig om å gjøre for at de ansatte skal trives, holde seg friske og kunne mestre sin
jobb når helseplager inntreffer. Gjennom IA-avtalen forsøker vi å ha fokus på nærvær på
arbeidsplassen, og vi vet at det er viktig når helseplager inntreffer. Et mål for 2016 er å
fortsette å ha fokus på nærvær, og iverksette tiltak jfr. IA-handlingsplan. Mål for sykefraværet
Rådmannens forslag til økonomiplan 2016 – 2019 og budsjett 2016
Side 23
på 6,5 % finner vi i handlingsplanen, det er også et gjennomsnitt av sykefraværet de siste 3
år.
Brukerdialog:
I budsjettvedtaket for 2015 står følgende punkt:
«Kommunestyret ber rådmannen etablere ordninger for brukermedvirkning i de deler av
organisasjonen hvor det vil være naturlig».
Status i fht ordninger for brukermedvirkning er slik:
For OK-etaten er det etablert brukermedvirkningsordninger i hht barnehagelov og
grunnskoleloven. Det vil si at det er både foreldreråd og samarbeidsutvalg i barnehage og
skole. I skolene er det i tillegg skolemiljøutvalg og elevråd.
Det gjennomføres foreldresamtaler i både barnehager og skoler, og i skolene avvikles det
elev- og foreldreundersøkelser hvert år.
Innenfor kulturområdet ivaretas dialogen med brukere via idrettsrådet gjennom jevnlige
møter.
For HO-etaten er det i den nylig vedtatte Helse- og omsorgsplanen vedtatt at det skal
opprettes inntil 3 brukerråd. Dette er foreløpig ikke iverksatt.
Innenfor helsestasjon har de nylig gjennomført en brukerundersøkelse. Målet er at
brukerundersøkelse gjennomføres for minst et område hvert 2. år.
For teknisk etat er det etablert medvirkningsordning som tilfredsstiller plan- og
bygningslovens krav til ivaretakelse av barn – og unges interesser. Det er ikke satt av
stillingsressurs eller andre kompensasjonsordning for funksjonen.
For sentraladministrasjonen er det ikke noen faste ordninger for brukermedvirkning. Denne
delen av kommuneadministrasjonen forvalter da heller ikke direkte brukerrettede tjenester.
Rådmannen har som mål å få gjennomført en innbyggerundersøkelse i 2016.
I løpet av 2016 er det meningen at elever i valgfaget «demokrati» skal utrede et opplegg for
barne- og ungdomsråd. Det vil være naturlig at medvirkningsordningen etter plan- og
bygningsloven også blir en del av denne utredningen. Kommunestyret vil etter planen bli
forelagt sak om dette i løpet av 2016 og evt. kostnader må innarbeides i budsjett 2017.
Det Digitale Vestre Agder
Det Digitale Vestre Agder (DDV) er et interkommunalt samarbeid mellom 9 kommunen som
har sine kontorer i Hestehaven. Det er en flott tilvekst til i kommunen. Selskapet ble formelt
etablert i starten på dette året og er således fremdeles i oppstartsfasen. Kommunene
finansierer DDV med tilskudd beregnet ut i fra at 30% av kostnaden deles med lik andel på
hver kommune og resten etter antall pc’er i kommunen. Den valgte fordelingsnøkkelen
medførte at kostnadene til Lindesnes ble høyere enn de vi hadde på IKT før etableringen av
DDV.
Før oppstart av selskapet ble kostnadene til den enkelte deltaker stipulert etter telling av
pc’er. I hht vedtektene ble det gjort ny telling i sommer. Den medførte en økning på ca 100
pc’er for oss. Etter alt å dømme skyldes denne endringen at «tynne klienter» ikke ble talt sist,
men skulle telles nå. Kostnadsøkningen for Lindesnes ble ca 450 000,-.
Rådmannens forslag til økonomiplan 2016 – 2019 og budsjett 2016
Side 24
Grunnlagsbudsjettet for DDV er for første gang siden 2014 justert opp med kommunal
deflator. Det innebærer i realiteten at det allerede er tatt ut en innsparing på 3%. Budsjettet
for 2016 øker videre med nye oppgaver som DDV tar på seg. Denne kostnadsøkningen gir
ingen effekt i vårt samlede budsjett fordi vi tar ut minst like store innsparinger andre steder i
budsjettet. Det skyldes at DDV tar over ansvaret og kostnader for noen av våre
dataprogrammer. I tillegg gjør DDV investeringer i datarom og servere på 3,5 mill. og i
styrking av sikkerheten for 1,5 mill. Dette er kostnader som kommunene selv måtte tatt, men
som allerede er innebakt i vårt bidrag til DDV.
Kostnadsutviklingen i DDV skal følges nøye og gevinstrealisering skal vi klare å få til.
Målsettingen er at DDV’s budsjetter skal vokse, men eierkommunene sine budsjetter skal
reduseres mer enn tilsvarende. I tillegg ser vi at det er blitt en helt annen kvalitet, soliditet og
sikkerhet rundt alt med IKT enn det vi hadde før. Det gir ikke direkte økonomiske
innsparinger, men det effektiviserer arbeidsdagen. DDV skal videre arbeide med andre tiltak
for å effektivisere driften. På samme måte som bankene har fått kundene til å gjøre
mesteparten av jobben skal våre kunder gjøre det samme der det er mulig.
DDV har alle muligheter til å bli en suksess. Utfordringen ligger hos daglige ledere, styret og
de fagnettverk som er bygd opp innenfor DDV.
Kommunereformen
Mye har vært sagt og gjort i kommunereformen det siste året. I denne sammenheng skal
derfor omtalen være kort. Pr. i dag sitter Lindesnes med 3 alternative løsninger på den
utfordringen vi har fått fra Stortinget. Fortsette som egen kommune, slå seg sammen
innenfor Lyngdal4 eller innenfor Nye Lindesnes.
Det er lagt ned et omfattende antall politiske og administrative timeverk i reformarbeidet så
langt og det kommer til å bli betydelig flere. I første omgang våren 2016. Dersom
sammenslåing blir en realitet vil det bli et stort arbeid med å realisere den nye kommunen.
I budsjett 2015 er det ikke satt av egne midler til å finansiere reformarbeidet. Som sagt kan
det derfor være at det i 2015 kan bli utfordrende å balansere driftsregnskapet for politisk
styring.
Heller ikke i budsjett 2016 er det satt av midler til reformarbeidet.
Kommunereformen gjør det usikkert hvor lenge regionen vil bestå. Avhengig av framtidig
kommunestruktur kan det være naturlig eller ikke å opprettholde dagens regioner. Trolig vil
det komme en restrukturering av regionene ettersom også fylkene ser ut til å måtte gå
gjennom en reform. 2016 vil trolig si oss mer om hva som skjer med regionsinndelingen.
Rådmannens forslag til økonomiplan 2016 – 2019 og budsjett 2016
Side 25
8
Sentraladministrasjonen/stab
Sentraladministrasjonen omfatter rådmann, personalsjef, økonomisjef, flyktningetjenesten,
servicekontoret/IKT, beredskap, folkehelsekoordinator, overordnet planlegging,
informasjonssikkerhet mm.
Servicekontoret sitt ansvar for IKT er etter etableringen av DDV blitt redusert til i hovedsak å
dreie seg om administrativ oppfølging.
Nøkkeltall:
Nøkkeltall - administrasjon og
administrasjonslokaler
Brto. driftsutg. Administrasjon
pr innbygger
Brto. driftsutg. adm.lokaler pr
innbygger
Lindesnes
Gr. 2
Vest-Agder
Landet
u/Oslo
3620
5319
3952
3579
404
595
398
384
I hht. KOSTRA bruker Lindesnes mindre enn kommunegruppa, men omtrent som
landsgjennomsnittet på administrasjon. På administrasjonslokaler bruker vi nesten det
samme som snittet i Vest-Agder.
8.1
Nærmere om enkelte tjenester og oppgaver.
Flyktningetjenesten
Flyktningetjenesten har 1,3 stillinger som er knyttet til direkte til flyktningeadministrasjon og
oppfølging av flyktninger. Teknisk etat er involvert i flyktningarbeidet i hovedsak via
vaktmestertjenesten. Både skole, barnehage og helsetjenesten yter viktige tjenester til
flyktningene uten at dette er konkretisert i stillingsbrøker. Statlige integreringstilskudd føres til
inntekt samlet på flyktningetjenesten sitt budsjett. De fordeles ikke ut til etatene. Dermed har
vi ikke satt en verdi på disse tjenesteområder sitt arbeid med flyktninger og det framkommer
heller ikke hvor mye ressurser disse tjenestene leverer til flyktningetjenesten.
Innen oktober skal det være bosatt 15 personer for 2015.14 fra Syria og en fra Afghanistan.
En familie er bosatt og et ektepar, resten er enslige personer. Flyktningetjenesten har brukt
mye tid på å skaffe bolig og å innrede disse. Totalt 8 boliger. Mange enslige flyktninger
medfører stort behov for boliger.
I 2016 skal det bosettes 20 personer. Dette vil skape økt press på vaktmester- og
flyktningetjenesten angående innredning, tilsyn og vedlikehold av boliger. Behovet for økt
ressurs på disse områdene bør prioriteres. For årene 2017-19 er det allerede vedtatt å
bosette 50 personer, men mulighetene for tilleggsanmodning fra IMDi vil være tilstede.
Tilstrømningen av flyktninger betyr at det må skaffes mange nye boliger. Andelen med
enslige som kommer fører til ytterlig økning av behovet. På tross av gode tilskuddsordninger
i Husbanken må det påregnes at det i økonomiplanen må lånes store summer til boliger.
Boligplanarbeidet som er satt i gang i regi av HO-etaten vil ta opp i seg behovet for denne
typen boliger.
Flyktningene kommer fra hardt rammede krigsområder og har hatt utfordrende fluktruter.
Ofte resulterer det i at noen sliter med helse og traumer. Derfor er det viktig at psykisk helse
har kapasitet til å bidra i mottak og oppfølging av dem. Den beste formen for integrering er at
Rådmannens forslag til økonomiplan 2016 – 2019 og budsjett 2016
Side 26
flyktninger skaffer seg en sosial omgangskrets blant kommunens øvrige innbyggere. Her kan
både enkeltpersoner og det frivillige samfunn spille en viktig rolle. Deres engasjement vil
også avlaste flyktningetjenesten i deres arbeid.
Lindesnes fikk i oktober i år et mottak for enslige mindreårige i Lillehavn. Inntil 30 asylsøkere
kan bli boende der. Det er ikke usannsynlig at et nytt mottak kan komme senere i år eller like
over årsskiftet. Kommunens rolle i fht disse er å sørge for norskopplæring og helsetjenester.
Det følger tilskudd med mottaket.
Servicekontoret/arkiv:
I tillegg til daglig drift er servicekontoret bla involvert i arbeid/prosjekter vedrørende nytt
sak/arkivsystem, SvarUt (elektronisk formidling av brev ut), ny/forbedret hjemmeside, rutiner
for kassasjon og Ipad til politikere.
Servicekontoret starter i høst arbeidet med å få på plass ny sentralbordløsning og Lync. Det
blir kun utført det mest nødvendige vedlikehold på den gamle løsningen for å holde den i
gang. Vi tar i bruk løsning som er testet ut av DDV.
Politikerne skal fra denne valgperioden ta i bruk Ipad og servicekontoret skal i fremtiden ikke
sende ut saksdokumenter på papir. Dette vil redusere kostnadene våre til porto og kopipapir
og forhåpentligvis spare oss for noe arbeid i forhold til kopiering og utsendelse. Vi legger inn
innsparing i drifta på kr. 50 000,- som følge av dette og at vi tar i bruk SvarUt. Ytterligere
innsparinger kan legges inn om vi gjennom 2016 ser at det er grunnlag for det.
Regjeringen har som mål å digitalisere den offentlige forvaltningen. Derfor har det høy
prioritet å få gjort noe med hjemmesiden til kommunen. Vi fornyer også hjemmesiden til
skoler og barnehager. Vi ser at en ny og forbedret hjemmeside vil gjøre informasjon lettere
tilgjengelig for innbyggerne og gjøre det lettere å sende inn elektroniske skjema og
dokumenter. Dette vil også kunne avlaste arbeidet på servicekontoret ved færre
henvendelser/telefoner, selv om det alltid vil være behov for å kunne tilby hjelp i en del
situasjoner.
Det skal holdes 1 – 2 folkeavstemminger innen sommeren 2016. I den perioden det pågår
fører det til mye ekstraarbeid for servicekontoret i forhold til å skulle organisere og avvikle
valgene.
Vi har fått lukket avvikene etter Arkivtilsynet i 2014 på vilkår av at vi har satt opp en plan med
tidsfrister for avlevering av mer gammelt arkivmateriale. Evt. kommunesammenslåing
medfører at kommunen det neste året må kartlegge alt arkiv og lage en oversikt over hva
som må ordnes og avleveres til IKAVA og hva som evt. må/bør skannes. Dette vil kreve et
betydelig antall timeverk for arkivet og kan ikke utføres uten å gjøre noe med bemanningen.
Personalkontoret
Personalkontoret består av 1,9 årsverk fordelt på 3 personer. Målet for arbeidet er å sikre en
samordnet og faglig oppdatert utøvelse av personalpolitikken i hele organisasjonen. Dette
skjer ved etablering av rutiner og systemer, samt direkte veiledning/oppfølging av ansatte og
ledere. De 3 ansatte bruker mye av sin arbeidstid på ansettelser, da det er
personalmedarbeiderne som styrer denne prosessen fra utlysning til ansettelse samt foretar
det skriftlige arbeidet. Det er stadig endringer i lov, forskrift og avtaleverk som er av
betydning for kommunens personalpolitikk, og våre rutiner og reglement må oppdateres i
forhold til dette. Samtidig stilles det stadig sterkere krav til dokumentasjon, og vi arbeider
Rådmannens forslag til økonomiplan 2016 – 2019 og budsjett 2016
Side 27
derfor kontinuerlig for å ha gode rutiner på plass i alle ledd i utøvelsen av personalpolitikken.
Dette gjelder både reglement, søknader, skjema o.l.
Kontoret har en svært utfordrende arbeidssituasjon og ønsker sterkt en styrking av staben.
Folkehelse
Lindesnes kommune hadde i årsskiftet 2014/2015 tilsyn med oppfølgingen av
folkehelseloven. Det ble påpekt flere mangler med vår oppfølging av loven.
Ifølge folkehelseloven skal kommunen arbeide for å fremme folkehelse gjennom lokal
utvikling og planlegging, forvaltning og tjenesteyting. Vi skal jobbe for å fremme
befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge
psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, utjevning av sosiale helseforskjeller og
beskytte befolkningen mot faktorer som kan ha negativ innvirkning på helsen.
Lindesnes kommune har i flere år hatt mange gode folkehelsetiltak, men man har ikke hatt
en god nok oversikt over befolkningens helsetilstand og hva som påvirker denne positivt og
negativt. Dette er det krav om at alle kommuner skal ha (folkehelseloven § 5), og arbeidet
med å lage et oversiktsdokument starter nå i høst. Oversikten skal inneholde opplysninger
om og vurderinger av befolkningens sammensetning, oppvekst- og levekårsforhold, fysisk,
kjemisk og sosialt miljø, skader og ulykker, helserelatert atferd og helsetilstand.
Dette vil hjelpe oss med å jobbe systematisk og målrettet med å bedre folkehelsen til
innbyggerne og er et viktig grunnlag for arbeidet med kommunens planstrategi, som skal
vedtas av kommunestyret senest i september 2016. Folkehelsestatus skal oppdateres årlig
etter en fast rutine.
I handlingsdelen av kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv, som ble vedtatt i
kommunestyret 25.06.15, foreslås det at opprettes et folkehelseutvalg. Dette bør bestå av
ansatte fra ulike deler av kommunen. Folkehelsekoordinator ber om at gruppen årlig får
disponere kr. 50.000,- til ulike folkehelsetiltak. Det forutsettes at utvalget samarbeider med
lag og foreninger i kommunen.
Beredskap
Fylkesmannen hadde tilsyn med kommunens beredskapsarbeid i 2014, og Lindesnes
kommune fikk flere avvik. Disse er nå lukket og vi får tilbakemelding om at FM er godt
fornøyd med vårt beredskapsarbeid. Kommunens plan for kriseledelse og helsemessig og
sosial beredskap er oppdatert. Av konkrete beredskapstiltak kan navnes at nytt aggregat er
på plass på omsorgssentret og det gamle er klargjort for bruk på Rådhuset.
Kriseledelsen trenger å øke sin kompetanse og skal delta på kurs i 2016. Det planlegges
også en øvelse for kriseledelsen, som inkluderer etablering av EPS.
I en krisesituasjon er samvirke med andre offentlige etater, bedrifter og frivillige
organisasjoner helt sentralt for å lykkes med håndteringen. Vi holder derfor på å starte opp et
beredskapsråd hvor vi inviterer med aktuelle samarbeidspartnere.
Rådmannens forslag til økonomiplan 2016 – 2019 og budsjett 2016
Side 28
8.2
Målsettinger for 2016
Målsettinger for sentraladministrasjonen
Folkehelse
 Folkehelseperspektivet ivaretas i saksbehandling og planarbeid i Lindesnes
kommune, med sikte på å styrke faktorer som bidrar til bedre helse og svekke
faktorer som medvirker helserisiko.
 Kommunen har god oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de positive og
negative faktorene som påvirker denne.
 Folkehelsekoordinator koordinerer folkehelsearbeidet på tvers av etater og enheter i
kommunen og frivillige organisasjoner.
Beredskap:
 Kommunens kriseledelse får økt kompetanse på kriseledelse, gjennom kurs og
øvelse våren 2016. Øvelsen inkluderer også etablering av EPS og det er ønskelig at
det bevilges 50.000 kroner til gjennomføringen.
 Kommunens plan for kriseledelse og helsemessig- og sosial beredskap holdes
løpende oppdatert.
Flyktning:
 Vi har en god og helhetlig integrering av de flyktningene kommunen bosetter.
 Starte program for foreldreveiledning – ICDP – tilpasset familier med minoritetsetnisk
bakgrunn. Kursing internt slik at alle nyankomne flyktningfamilier gjennomgår dette
programmet
 Involvere innbyggerne i det å være besøksfamilie, faddere og leksehjelp
 At språkkafe-/leksehjelp fortsetter med ukentlige møter
 Planlegge leie, kjøp- eller bygging av boliger også for de kommende tre år
Rådmann:
 Et opplegg for fastsetting av økonomiske handlingsregler er klart før neste budsjett
 Fortsette arbeidet med kommunereformen i tråd med kommunestyret sine
fortløpende vedtak
 Planstrategien er ferdigbehandlet sensommeren 2016
Servicekontoret/
 Presentere Lindesnes Kommune som en effektiv og moderne kommune. Følge
utviklingen nasjonalt med tanke på den elektroniske utviklingen. Ta ut innsparinger
ved å gå over til moderne hjelpemidler
 Utvikle kommunens hjemmeside slik at det legges til rette for større grad av
selvbetjening og bruk av flere elektroniske skjema. Hjemmesiden skal ha en
universell utforming
 Sørge for likeverdige offentlige tjenester til alle – bemanning slik at alle får nødvendig
hjelp
 Etablere og oppdatere rutinebeskrivelser for å sikre kvaliteten på oppgavene som
utføres
Økonomikontoret:
 Økt internkontroll på lønn
 Alle lønnslipper skal sendes på mail i løpet av våren 2016
 Økt andel av inngående faktura på EHF
 Gjennomføre opplæring av enhetsledere på økonomi og budsjettarbeid
Personal:
 Resultatet i medarbeiderundersøkelsen holder seg på samme nivå som tidligere år
(snittresultat 4,7) og svarprosenten er minimum 73%.
 Sykefraværet stabiliserer seg på 6,5 %, og ingen enhet har over året et høyere
fravær enn 9%
 Gjennomsnittlig stillingsstørrelse for alle ansatte er økt til 73% og for turnuspersonell
64%.
 Introduksjonsprogram for nyansatte er kommet i gang.
Rådmannens forslag til økonomiplan 2016 – 2019 og budsjett 2016
Side 29
9
Kirken og andre livssynssamfunn
I hht. kirkeloven skal kommunen sørge for drift og vedlikehold av kirken og kirken sine
bygninger, men det er en skjønnsmessig vurdering hvor stort tilskuddet skal være. Lønn til
prest og enkelte andre funksjoner betales av staten.
Nøkkeltall
Netto driftsutg. pr. innbygger., kirke
Netto driftsutg. pr. innbygger,
andre religiøse formål
Medlemmer DNK % av ant
innbyggere
Medl i tros-og livssynssamfunn
Lindesnes
Gr. 2
Vest-Agder
Landet
u/Oslo
803
863
567
573
103
40
94
52
73,5
12,7
85
5,5
70,1
15,7
76,7
9,8
Kirkeloven åpner opp for at i sted for økonomiske bidrag kan kommunen utføre tjenester for
kirken. Lindesnes har valgt dette for noen tjenester og har derfor inngått en
«Tjenesteytingsavtale» med Kirken. Denne ble tidligere i år godkjent i fellesrådet og i
kommunestyret. Verdien av tjenestene er lagt inn som en utgiftspost i vårt budsjett.
Kommunene er også forpliktet til å betale tilskudd til andre livssynssamfunn. Dette betales pr.
medlem beregnet ut i fra økonomisk bidrag og verdien på tjenesteytingen til Kirken.
Bidraget til andre livssynssamfunn er iøynefallende høyt hos oss, ref. tabellen over.
Forklaringen på dette må være at sett i forhold til landet og kommunegruppa, så er relativt
mange av kommunens innbyggere er medlem av andre livssynssamfunn.
Kirkebygningene med inventar og gjenstander er krevende å ta vare på. Særlig er det
utfordrende med flere verneverdige kirker. Alt vedlikehold på disse, både utvendig og
innvendig, er dyrt. Kirkene er bygninger av stor historisk verdi og vi kan ikke la dem forfalle.
Det er likevel utfordrende å finne midler til finansiering av slikt som maling av dem. Staten
har etablert en rentekompensasjonsordning for blant annet vedlikehold av kirker. Denne vil
bli benyttet i så lang utstrekning som mulig.
Bevilgningen til Kirken og andre livssynssamfunn omtales nærmere under rådmannens
forslag til budsjett.
Rådmannens forslag til økonomiplan 2016 – 2019 og budsjett 2016
Side 30
10 Oppvekst- og kultursektoren
I tillegg til enhetene nevnt i organisasjonsskissen ovenfor har oppvekst- og kultur
arbeidsgiveransvaret for ansatte ved Kompetansesenter Sør m/PP-tjeneste. Kommunen
kjøper skoleplasser ved Furulunden skole, avd. Skriverhaven og ved Kvalifiseringsenheten i
Mandal (voksenopplæring, spesialundervisning og mottaksskole).
10.1
Status og vedtatte planer:
Oppvekst- og kulturetaten må forholde seg til ulike lover og forskrifter som er sentralt
bestemt knyttet til barnehage, skole og kultur. Den overordnede planen for Oppvekst- og
kulturetaten er plan for OK-utvikling 2015 – 2019.
Kommunene har vedtatt følgende planer:
 Plan for OK-utvikling 2015-2019, vedtatt i kommunestyret 28.05.15
 Barnehageplan 2013 – 2017, vedtatt i kommunestyret 20.06.2013, revidert Oppvekstog kulturstyret 10.12.13
 Retningslinjer for skoletilhørighet og skoleskyss, vedtatt i kommunestyret 28.05.15
 Plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv, vedtatt i kommunestyret 25.06.15
Målsettinger i etaten vurderes ut fra vedtatte planer, løpende behovsvurderinger,
lover/forskrifter, forskning, målinger og resultater. Videre er det beskrevet status innenfor
følgende områder: barnehage, skole og kultur.
Barnehage:
Nøkkeltall – barnehage
Netto driftsutgift per innbygger 1-5 år
Lindesnes
Gr. 2
Vest-Agder
Landet
u/Oslo
107 640
128 189
118 211
128 579
Andel barn 1-5 år
83,9
90,2
88,5
90,9
Andel barn 1-2 år m/bhg.pl. i forhold til innbyggere 1-2 år
68,7
78,2
75,1
80,9
Andel barn 3-5 år m/bhg.pl. i forhold til innbyggere 3-5 år
94,1
97,5
97,0
97,1
7,2
7,1
5,6
5,6
Leke- og oppholdsareal pr barn i barnehage
*Kilde SSB - Kostra
Sammenlignet med Mandal – kr. 121 289,-, Audnedal – kr. 109 092,-, Marnardal – kr.
143 154,-, Lyngdal – kr. 118 952,-, fylket og landet ser man at Lindesnes bruker mindre
penger på barnehager enn de andre kommunene. I Kommunebarometeret skårer
Rådmannens forslag til økonomiplan 2016 – 2019 og budsjett 2016
Side 31
barnehagene i Lindesnes grønt på kostnadsnivå, altså bruker vi lite penger på formålet målt
pr. innbygger 1-5 år.
Alle barn med og uten rett fikk barnehageplass ved hovedopptak. Leke- og oppholdsareal pr.
barn i barnehage ligger over landet og fylket.
I Kommunebarometeret under viser oppdaterte tall at bemanningen i de kommunale
barnehagene er under middels. Barnehagene har særdeles god kompetanse, men få ansatte
som er menn. Barnehageåret 2014/2015 er det kun seks barn (flyktninger og
arbeidsinnvandrere) som ikke har hatt barnehageplass. I Lindesnes starter de fleste
minoritetsspråklige barn rett i barnehage når det blir bosatt i kommunen.
Kommunens karakterbok
Nærmere de beste enn de svakeste
BARNEHAGE
6 = Best. 1 = Dårligst. Over 3,5:
Kommunens
nøkkeltall
KB 2015
De beste i
landet
KB 2015
KB
2011
KB
2012
KB
2013
KB
2014
KB
2015
2,4
1,5
2,0
2,3
2,1
11 545
8 168
FAGUTDANNING (KB): Andel styrere og ledere med
pedagogisk utdanning (20 % vekt innen sektoren)
4,8
3,0
5,1
5,2
6,0
100
100
FAGUTDANNING (KB): Øvrige ansatte i kommunale
barnehager med relevant utdanning (20 %)
AREAL (KB): Leke- og oppholdsareal per barn (10 %)
6,0
4,3
6,0
3,7
6,0
3,8
6,0
3,7
6,0
3,9
97
8,6
80
11,4
1,6
1,5
2,4
2,4
2,0
3,5
12,4
3,8
4,1
3,1
3,3
2,1
61
100
BEMANNING (KB): Oppholdstimer per årsverk i
kommunale barnehager (20 %)
KJØNN: Andel ansatte som er menn (10
%)
MINORITETSSPRÅKLIGE: Andel av
minoritetsspråklige barn som går i barnehage (15 %)
Fra 01.01.15 – 30.09.15 er det utbetalt kr. 345 600,65 i kontantstøtte.
Båly barnehage har i mange år ønsket å utvide utelekeplassen for stimulere mer til aktivitet
for barna. Det har vært dialog med grunneier om å få bruke nabotomt til formålet. Vigmostad
barnehage har få lekeapparater. Driftsbudsjettet er lite som igjen betyr at det er lite rom for
innkjøp av lekeapparater. I tillegg er det et stort ønske om å utvide lekeområdet. Hestehaven
har for liten parkeringsplass og trenger utvidelse.
Grunnskole:
Nøkkeltall – skole
Netto driftsutgift til grunnskolen per innb. 6-15 år
Lindesnes
Gr. 2
Vest-Agder
Landet
u/Oslo
82 510
93 694
81 117
81 150
Andel elever i grunnskolen som får spes. undervisning
4,4
9,1
7,4
8,1
Andel elever m/direkte overgang fra grunnskolen til
videregående opplæring
Gjennomsnittlig gruppestørrelse 1 – 10 trinn
100
98
98,2
98,1
15,2
11,8
14,5
13,6
Andel innbyggere i kommunal SFO 6-9 år
32,2
42,9
48,5
59,3
I netto driftsutgifter for Lindesnes er 3 kommunal skoler medregnet. I Kommunebarometeret
skårer grunnskolen i Lindesnes grønt på kostnadsnivå. Kostandene falt fra 2014 til 2015
barometeret som forklares med nedlegging av kommunal skole i Vigmostad. Sammenlignet
med Mandal – 70 230, Audnedal – 102 964, Marnardal – 105 280, Lyngdal – 74 740, fylket
og landet ser man at Lindesnes ligger under Marnardal, Audnedal, men over Lyngdal,
Mandal, fylket og landet. Størrelsen på kommunen har betydning når man deler kostnader
pr. innbyggere i aldersgruppen.
Rådmannens forslag til økonomiplan 2016 – 2019 og budsjett 2016
Side 32
Kommunens karakterbok
.
6 = Best. 1 = Dårligst. Over 3,5:
Nærmere de beste enn de svakeste
KB
2011
Kommunens
nøkkeltall
KB 2015
De beste i
landet
KB 2015
KB
2012
KB
2013
KB
2014
KB
2015
1,0
1,3
1,3
1,6
38,4
42,7
1,0
2,6
2,1
2,1
1,8
38,1
43,4
5,1
4,3
4,3
2,9
5,8
2,1
5,6
5,4
53,2
54,3
1,0
1,4
2,0
3,5
30
19
NP 8. TRINN: Gjennomsnitt nasjonale prøver siste fire år
(5 %)
NP 8. TRINN: Andel elever på laveste mestringsnivå, snitt
siste fire år (5 %)
3,6
3,9
3,3
3,2
49,5
53,5
3,7
4,2
3,8
4,0
9
5
NP 9. TRINN: Gjennomsnitt nasjonale prøver siste fire år
(5 %)
NP 9. TRINN: Andel elever på laveste mestringsnivå, snitt
siste fire år (5 %)
1,8
1,9
1,9
2,7
50,1
54,9
3,5
3,8
3,7
4,1
5
3
6,0
6,0
4,6
3,7
87
96
TRIVSEL: 7. trinn, snitt siste fem år (5 %)
4,9
5,5
5,3
5,1
89
92
TRIVSEL: 10. trinn, siste fem år (5 %)
SPESIALUNDERVISNING: Andel elever med slik
undervisning, snitt siste fire år (5 %)
4,9
5,1
5,1
5,3
5,0
5,2
4,9
5,2
86
7,3
90
5,7
1,5
1,3
1,1
1,2
13
89
4,4
3,8
3,9
4,0
57
88
AVGANGSKARAKTERER: Snitt grunnskole- poeng siste
fire år (10 % vekt i sektoren)
AVGANGSKARAKTERER: Gjennomsnittlige
grunnskolepoeng siste år (5 %)
FRAFALL: Andel elever ikke fullført og bestått
videregående innen fem år, snitt siste fire år (20 %)
NP 5. TRINN: Gjennomsnitt nasjonale prøver siste fire år
(5 %)
NP 5. TRINN: Andel elever på laveste mestringsnivå, snitt
siste fire år (5 %)
UTDANNING: Andel lærere m/høyere utd. og pedagogisk
utd., 1.-10. trinn (10 %)
4,3
LEKSEHJELP: Andel elever 1.-4. trinn som har leksehjelp
(5 %)
SFO: Andel ansatte i SFO med relevant utdanning (5 %)
Indikatorer
6,0
3,9
Snitt
Snitt
Snitt
Snitt
Snitt
Snitt
Lindesnes
ungdomsskole
(14-15)
Nyplass
skole (1415)
Spangereid
skole (1415)
Nasjonalt
(14-15)
VestAgder
(14-15)
Lindesnesregionen
(14-15)
Foreldrenes utdanningsnivå
13
12
23
19,23
18,39
17,69
Klasseledelse
3,8
4,23
4,48
3,97
4,06
4,15
Vurdering
3,25
3,97
4,35
3,68
3,76
3,92
Motivasjon og mestring
3,59
4,21
4,35
3,96
3,99
3,99
Grunnskolepoengsum
40,43
-
-
40,7
39,97
40,02
5. trinn gjør det bra på nasjonale prøver. Resultatene går ned i 8 trinn, men det har vært en
økning på 9. trinn. Kommunebarometeret viser en reduksjon i andel elever på laveste
mestringsnivå for snitt de siste fire årene for nasjonale prøver i 9. trinn. Avgangskarakterene
(grunnskolepoengene) er lave og viser ikke sammenheng med nasjonale prøver. Andel
lærere med godkjent utdanning er middels. Andel elever som får spesialundervisning er
lavere enn landsgjennomsnitt.
Grunnskolepoengene har over tid vært lave i Lindesnes:
Kilde: Tilstandsrapporten for Oppvekst- og kulturetaten 2014.
Rådmannens forslag til økonomiplan 2016 – 2019 og budsjett 2016
Side 33
I Opplæringsstatistikken for Agder-fylkene er grunnskolepoengene for skoleåret 14-15 på
40,5 som er et meget godt resultat for Lindesnesskolen. Snittet i Vest-Agder 40,3 og landet
40,7.
Data fra Oppfølgingstjenesten (OT) i videregående skole per 15.02.15 for Lindesnes
kommune:
Antall per 15.06.13
Antall per 15.06.14
Antall per 15.11.14
Antall per 15.02.15
21
18
13
12
Lindesnes
Tilmeldingsårsaker – hvorfor ungdom er i OT
Antall
Ikke søkt opplæring
7
Takket nei til plass/ venteplass
4
Andre årsaker
1
I følge de siste tallene som er kommet, er det en tendens til at antall elever som faller ut av
videregående opplæring blir noe færre. I tabellene over ser man det antall elever som ikke
har fullført videregående i Lindesnes pr. 15.02.15. Årsakene ser man i den nederste tabellen.
Oppfølgingstjenesten omfatter ungdom i alderen 16-21 år som er utenfor opplæring –
årskullene født 1994-1998.
Elevtall for Lindesnesskolen:
Skoler:
LUS
Nyplass
Spangereid
2010/2011
201
246
135
2011/2012
198
245
132
2012/2013
192
245
136
2013/2014
183
250
141
2014/2015
179
250
149
2015/2016
194
259
160
Kilde: Udir/Skoleporten
Slik er SSBs framskrivninger sommeren 2013 for de neste fireårsperiodene:
Barnetrinnet (6-12 år)
Middels
vekst
2013
2017
2021
2025
Høy vekst
2013
2017
2021
2025
Antall
436
472
471
453
Antall
436
474
486
498
Endring fra
2013
Vekstnivå
36
35
17
Høyere enn landet
Høyere enn landet
Lavere enn landet
Endring fra
2013
Vekstnivå
38
50
62
Høyere enn landet
Høyere enn landet
Lavere enn landet
Rådmannens forslag til økonomiplan 2016 – 2019 og budsjett 2016
Side 34
Ungdomstrinnet (13-15 år)
Middels
vekst
2013
2017
2021
2025
Antall
188
192
218
219
Høy vekst
2013
2017
2021
2025
Antall
188
195
219
223
Endring fra
2013
Vekstnivå
4
30
31
Høyere enn landet
Høyere enn landet
Høyere enn landet
Endring fra
2013
Vekstnivå
7
31
35
Høyere enn landet
Høyere enn landet
Høyere enn landet
For skoleåret 2015/2016 kjøper Lindesnes 2 elevplasser ved Furulunden skole, avd.
Skriverhaven. I tillegg har Lindesnes 11 gjesteelever i andre kommuner hvor av 7 har
spesialpedagogiske vedtak.
Spangereid skole har en utfordring i forhold til at elevtallet har økt. Hvis tendensen til økt
elevtall fortsetter kan det bli behov for å dele trinn i to klasser. I dag er skolen en en-parallelle
skole. Det kan løses ved å kjøpe inn brakker til klasserom, men det vil bli en kostnad knyttet
til tiltaket. På nåværende tidspunkt er ikke tiltaket meldt inn.
Nyplass skole har behov for en oppgradering av Skolefritidsordningen (SFO). Skolen ønsker
en utbygging fra fløyen med småskoletrinnet og over til SFO bygget. Da ville skolen også fått
mulighet for flere grupperom. Pga. stram økonomi er ikke dette tiltaket foreslått. I stedet er
det foreslått å flytte en vegg i eksisterende SFO bygg, kostnad kr. 475 000, for å gi SFO noe
bedre vilkår. Tiltaket er meldt inn i budsjett 2016.
Renovering Lindesnes ungdomsskole har en målsetting om å ferdigstille prosjektet til
skolestart i august 2016. Det vil være behov for ytterligere tiltak de kommende årene, eks.
plan for uteområdet, inventar og utstyr, vedlikehold.
Kultur:
Nøkkeltall – kultur
Lindesnes
Gr. 2
Vest-Agder
Netto driftsutgift for kultursektoren per innbygger
2001
2096
2199
Landet
u/Oslo
1992
Netto driftsutgift til kommunal musikk- og
kulturskole per innbygger
325
462
252
300
Netto driftsutgifter i Lindesnes er nokså lik med kommunegr. 2, fylket og landet. Lindesnes
Kulturskole har høyere netto driftsutgifter enn fylket og landet, men bruker mindre enn
kommunegr. 2.
Rådmannens forslag til økonomiplan 2016 – 2019 og budsjett 2016
Side 35
Kommunens karakterbok
svakeste
6 = Best. 1 = Dårligst. Over 3,5: Nærmere de beste enn de
KULTUR
PRIORITERING: Netto driftsutgifter til kultur, andel av
totale netto driftsutg (15 % vekt innen sektoren)
IDRETT: Netto driftsutgifter til idrett per innbygger (10
%)
BIBLIOTEK: Netto utgifter til bibliotek, per innbygger
(10 %)
BIBLIOTEK: Utlån alle medier fra folkebibliotek per
innbygger (10 %)
De beste i
landet
KB
2011
KB
2012
KB
2013
KB
2014
KB
2015
KB 2015
KB 2015
3,4
1,7
3,2
1,1
3,0
1,0
3,3
1,5
2,9
1,5
3,5
65
6,3
631
1,7
1,6
1,6
1,7
1,8
254
693
3,8
4,1
4,1
3,4
4,3
6,5
9,0
3,9
3,5
3,6
3,2
4,6
9,0
3,3
2,0
3,7
13,0
2,0
2,2
3,0
8,8
2,3
2,4
2,3
21
55
3,3
6,0
6,0
13,2
12,1
2,4
4,2
2,3
102
339
BIBLIOTEK: Besøk i folkebibliotek per innbygger (5 %)
SYSSELSATTE: Ansatte kulturarbeidere i kommunen
(fra Norsk Kulturindeks, Telemarksforskning) (10 %)
MUSIKKSKOLE: Antall timer per elev (fra Norsk
Kulturindeks, Telemarksforskning) (5 %)
MUSIKKSKOLE: Andel av elevene som går på
kommunens musikk- og kulturskole (10 %)
Kommunens
nøkkeltall
2,5
FRITIDSSENTER: Antall besøk i året, per innbygger 620 år (5 %)
1,4
FRIVILLIGE: Driftstilskudd til lag og foreninger, per
innbygger (5 %)
3,3
2,4
4,4
Besøket i biblioteket er rundt middels. Utlånet fra biblioteket er litt høyere enn normalen.
Det bevilges kr. 500 000 til lag og foreninger hvert år som deles ut etter søknader.
Kostra viser at andelen som går i Lindesnes kulturskole er lav. Noe av årsaken er at det er
forholdsvis høy andel som går på visuell kunst. Gruppeundervisning gjør at timer pr. elev blir
lavere. Av antall elever i Lindesnes går over 20 % i Kulturskolen.
Kulturskolen ønsker å øke antall elever i kulturskolen. Et tiltak kan være å senke
kontingenten, samt at de ønsker tettere samarbeid med skolene hvor de kunne ønske seg en
20 % stilling. Både å senke kontingenten og øke stilling er meldt inn som tiltak til
økonomiplanen.
10.2
Målsettinger for 2016
Målsettinger for Oppvekst- og kulturetaten 2016.
VISJON OK-ETATEN
Lek, læring og utvikling i oppveksten for alle barn og unge.
HOVEDMÅL
Alle elevene fra Lindesnes kommune gjennomfører videregående opplæring.
VERDIER
Mestring - Deltagelse og inkludering - Likeverd og likestilling - Mangfold og bærekraft- Myndiggjøring
og respekt - Raushet og toleranse (Jf. Kommuneplanen)
Målsetting for barnehage 2015-2019:
 Barn i Lindesnesbarnehagene skal få erfaring med og utvikle seg i forhold til læring og
danning i leken.
 Barn i Lindesnesbarnehagene skal utvikle et aldersadekvat språk og ha kjennskap til
Rådmannens forslag til økonomiplan 2016 – 2019 og budsjett 2016
Side 36
matematikk og digitale verktøy i samarbeid med barnas hjem.
 Autoritative voksne som bygger relasjoner og setter grenser for barn.
Målsetting barnehage for 2016:
 Plan for forebygging av krenking og mobbing lages og tas i bruk i alle barnehagene.
 Gjennomfører stedlig tilsyn i Spangereid Naturbarnehage og Vigmostad barnehage på
tilsynsområdene: 1. Språk og språkmiljø og 2. Systemarbeid og voksenrollen i barnehagen.
Målsetting for skolen og SFO 2015-2019:
 Lindesnesskolen ser opplæringen fra 1. -10. trinn i sammenheng med særlig fokus på
måloppnåelsen etter 7. trinn og 10. trinn i fagene, norsk, matematikk og engelsk.
 Lindesnesskolen har etablert en kollektiv forståelse av hva grunnleggende ferdigheter er, hva
arbeid med grunnleggende ferdigheter innebærer og gjennomføres i praksis med særlig
fokus på lesing og skriving.
 Vurdering for læring preger den daglige praksis der undervisning pågår.
 Læringsmiljøet preges av kultur for læring gjennom forutsigbarhet, raushet, høy grad av
motivasjon, muligheter og mestring.
For SFO:
 Oppleve mestring gjennom lek.
 Bli kjent med nærmiljøet, oppleve glede og mestring i naturen.
 Få mulighet til å oppleve mestring og skaperglede gjennom å delta i kulturaktiviteter.
Målsetting skole og SFO 2016:
 Revidering av Felles standard for lesing i Lindesnesskolen innen juni 2016.
 Ferdigstille prosjekt Renovering LUS innen skolestart august 2016.
Målsetting for kultur 2015-2019:
 Allmenn kultur: Stimulerer kulturutviklingen slik at den skaper tilhørighet, inspirasjon og
mestring.
 Kulturtorvet: Kulturtorvet skal være et sted for formidling, opplevelse, fordypning og debatt.
 Kulturskolen skal gi barn og unge muligheter til opplæring i ulike kunstfag og ta del i kulturelle
aktiviteter ut fra de forutsetninger de har.
Målsetting til 2016:
Starte arbeid med en Kulturminneplan for kommunen som ferdigstilles innen juni 2017.
Målsetting i virksomhetsplanene:
Alle enhetene i Oppvekst- og kulturetaten har virksomhetsplaner hvor overordnede mål i Plan for OKutvikling er konkretisert for å kunne nå målene i 2019.
IKT-utstyr i OK-etaten (vedtatt i kommunestyret juni-13):
År:
2016
2017
2018
2019
Målsetting: Utskifting av IKT-utstyr for OK-etaten:
Kostnader:
Nettbrett til barnehager
Ansattmaskiner
Evaluere målsettingsplanen innen august 2016
Innkjøp av 90 elevmaskiner (tynnklinter til barneskolene)
Ansattmaskiner
Innkjøp av 70 pc’er m/3 års onsite-service(8. og 9. trinn)(70 x 4000,-)
Brukermaskiner i Kulturtorvet
Innkjøp av 75 pc`er m/3 års onsite-service (10. trinn) (75 x 4000,-)
Brukermaskiner i Kulturtorvet
Rådmannens forslag til økonomiplan 2016 – 2019 og budsjett 2016
40 000,50 000,225 000,300 000,280 000,30 000,300 000,20 000,-
Side 37
11 Helse- og omsorgsektoren
I tillegg til de 4 enhetene kommer legetjenester og kommunale tjenester i NAV.
Etaten har også et faglig / økonomisk oppfølgingsansvar i forhold til
 Barneverntjenester for kommunens innbyggere i Barnevern Sør (interkommunal
tjeneste med Mandal som vertskommune).
 Krisesentertjeneste (inkludert SMSO), kjøpes fra Kristiansand kommune.
 Etaten er representert i styret for LRMS; Lindesnesregionens medisinske senter.
Senteret inneholder legevakttjeneste og 4 senger til øyeblikkelig hjelp på døgnbasis
(ØHD, lovpålagt fra 01.01.16).
11.1 Status og vedtatte planer
11.1.1
Kommunebarometeret
KS sitt Kommunebarometer viser disse tallene for helse og omsorg:
(Tallene gjelder for året før, slik at 2015 angir tilstanden i 2014)
Plassering
2010
Eldreomsorg
Helse
Sosial
Barnevern
66
244
122
318
2011
13
323
125
278
2012
9
363
20
191
2013
23
344
157
123
2014
12
328
134
159
2015
2
379
133
69
Tradisjonell eldreomsorg (hjemmetjenester og institusjoner) utgjør mellom 70 og 80 % av
tjenestevolumet og ressursbruken i etaten, og eldreomsorg teller hele 20 % i kommunens
totale rangering i Kommunebarometeret. Vi har derfor tatt med oversikt over
enkeltelementene som måles innen eldreomsorg:
Rådmannens forslag til økonomiplan 2016 – 2019 og budsjett 2016
Side 38
Andel ansatte med fagutdanning er blant de viktigste elementene. Vi ligger godt an, men
mangler noe på ergoterapi og geriatrisk sykepleier.
Rådmannens forslag til økonomiplan 2016 – 2019 og budsjett 2016
Side 39
Vi skårer dårlig på snitt timer hjemmesykepleie/hjemmehjelp. Det betyr sannsynligvis at vi
gir tjenester til relativt mange, men ikke så mye til hver. Det har vært et problem å få evaluert
alle vedtak på en god måte, og på den måten få kvalitetssikret dem over tid.
Helse er den sektoren som skårer dårligst, her er enkeltelementene som måles:
Legeårsverk: Dette gjelder helsestasjonslege og skolelege, altså ikke fastleger.
Årsverk helsesøster: Vi har økt kapasiteten noe her de siste par år. Siden andre kommuner
har gjort det samme gir det lite utslag.
Hjemmebesøk nyfødte: Dette gjennomføres, men er vanskelig å få til innenfor fristen da
helseopplysninger fra sykehuset kommer for seint, derav følger dårlig skår.
Rådmannens forslag til økonomiplan 2016 – 2019 og budsjett 2016
Side 40
Medisinbruk: Høyt forbruk i befolkningen av medisiner generelt og spesielt innen hjerte/kar
og psykiske lidelser.
Forebygging: Dette gjelder ressurser avsatt til forebygging hos fysioterapeut og andre
yrkesgrupper. Dette har vært stabilt, tallene kan tyde på at andre kommuner har økt
ressursbruken.
Lave skår innen helse er både et uttrykk for at kommunen har vedvarende
levekårsutfordringer, og at vi bruker lite ressurser for å møte disse utfordringene. Kommunen
bruker mye ressurser på barnevern, noe av dette er forebyggende tiltak, men det meste må
ses på som forsøk på å reparere skade som er oppstått.
11.1.2
Utvalgte nøkkeltall
SSB setter sammen utvalgte nøkkeltall for kommunene, basert på KOSTRA tall. Dette er de
tallene som er aktuelle for helse, sosial og omsorg (tallene er status pr 31.12.14):
Nøkkeltall Netto driftsutgifter pr. innbygger,
pleie- og omsorgstjenesten. Kr.
Netto driftsutgifter til sosialtjenesten
pr. innbygger 20-66 år. Kroner
Andelen sosialhjelpsmottakere i
alderen 20-66 år, av innbyggerne 2066 år. Prosent
Legeårsverk pr 10 000 innbyggere,
kommunehelsetjenesten: Avtalte
årsverk
Netto driftsutgifter per innbygger 0-17
år, barnevernstjenesten. Kroner
Andel barn med barnevernstiltak ift.
innbyggere 0-17 år. Prosent
Netto driftsutgifter pr. innbygger,
kommunehelsetjenesten. Kroner
Korrigerte brutto driftsutg pr.
mottaker av hjemmetjenester. Kr.
Korrigerte brutto driftsutgifter,
institusjon, pr. kommunal plass. Kr.
Fysioterapiårsverk per 10 000
innbyggere, kommunehelsetjenesten.
Avtalte årsverk
Andel plasser i enerom i pleie- og
omsorgsinstitusjoner. Prosent
Andel innbyggere 80 år og over som
er beboere på institusjon. Prosent
Lindesnes Kom.gruppa VestLandet
(kostragr.02) Agder
ex Oslo
20.105
20.365 14.909
16.386
3.339
4,6
2.379
3.226
3.138
Mangler Mangler
3,9
10,3
12,7
10,3
10,4
11.500
9.024
7.484
7.978
Mangler Mangler
4,8
6,2
2.009
282.287
1.269.308
3.199
2.085
2.319
222.048 218.364
239.788
992.001 Mangler 1.039.336
10,2
10,3
8,8
9,0
100
96,6
98,3
94,8
6,2
14,3
11,9
13,4
Kommentarer til Kostra- tallene:
 Bildet er i grove trekk som tidligere, det brukes bra med ressurser på tradisjonell pleie og
omsorg til eldre og unge, og mindre ressurser på forebyggende tjenester.
 Sosialhjelpsmottakere: Bekymringsfullt at andelen unge sosialhjelpsmottakere er høyt,
det har også økt noe fra året før.
 Utgifter til barnevern er stabilt høye, og er knyttet til antallet plasserte barn. Både utgifter
og antall plasserte barn ligger nesten 30 % over landssnittet. Utgiftene er anslagsvis 4
Rådmannens forslag til økonomiplan 2016 – 2019 og budsjett 2016
Side 41

millioner dyrere enn i kommuner det er naturlig å sammenlikne seg med. Dette inkluderer
utgifter over skolebudsjettet.
Ressursbruken for pleie og omsorg totalt (hjemmetjenester og institusjon) ligger over
snittet i landet og fylket, og litt under kommunegruppa. Også disse tallene omfatter
tjenester i hele aldersspekteret, inkludert yngre funksjonshemmede der behovet er
økende for tida.
11.2
Planer og spesielle forhold
11.2.1
Ny helse- og omsorgsplan
Helse og omsorgsplan 2015 – 2026 «Sammen for mestring» ble vedtatt av kommunestyret i
april 2015. Planen tar blant annet fatt i de utfordringer som kommer fram i statistikken
presentert foran, og spesielt tar den fatt i utfordringene med en økende andel eldre.
Planen angir to hovedgrep:
 Hverdagsrehabilitering
 Tidlig innsats
Oversatt betyr dette at hele tjenesteapparatet i kommunen må innrettes på å gjøre
innbyggerne mest mulig selvhjulpne, spesielt den eldre delen av befolkningen. Et av målene
med dette er å vri mer av ressursinnsatsen over på de yngre og komme inn tidlig med tiltak
for å hindre feilutvikling og fremme mestring og god helse.
Under arbeidet med Helse- og omsorgsplanen ble det tydelig at sektoren har lave inntekter
knyttet til refusjon for tjenester til ressurskrevende brukere, og det er tatt grep for å få økt
disse. Noen ressurskrevende tiltak er også avsluttet. Disse grepene, sammen med det som
omtales i de to første avsnittene under her, kan ses på som starten på en målrettet prosess
for å vri ressurser fra tradisjonell pleie og omsorg til helse og forebygging.
Arbeid med likestilling og større stillinger er også tatt inn i et av fokusområdene i den nye
HO-planen. Det er mange grunner for å øke ansattes stillingsstørrelse. I denne
sammenhengen er kanskje det viktigste at det er lettere å holde høy kvalitet på tjenesten når
ansatte jobber i større stillinger. En rekke grep gjøres for å få dette til, blant annet hyppigere
helgejobbing, lange vakter, sammenslåing av stillinger ved ledighet og å oppmuntre ansatte i
små stillinger til å søke deltidsstillinger i andre deler av kommunen.
Disse grepene har gitt følgende resultat, som vi faktisk er ganske stolte av:
Antall ansatte i hele etaten
Antall årsverk
Snitt stillingsstørrelse
11.2.2
2010 2011 2012 2013
218 220 206 204
120 118 118,6 123
52,6 53,6 57,7 60,2
2014
216
133,91
61,99
Plan for nye boliger og plasser
Et av handlingsmålene i HO-planen er å arbeide fram en plan for kommunale boliger, plasser
for kortere opphold og for dagtilbud, og administreringen av disse. Arbeidet er startet opp og
et planforslag skal fremmes for politisk behandling innen sommeren 2016.
Det er i HO-planen listet opp at det trengs lokaler til dagsenter, et stort antall omsorgsboliger,
botilbud til unge psykisk utviklingshemmede, «hard»-boliger mm. Alt i alt et stort antall boliger
som må finansieres. Vi kan påregne tilskudd til en del av dette, men kommunal egenandel vil
likevel utgjøre store summer. Deretter skal dette drives!
Rådmannens forslag til økonomiplan 2016 – 2019 og budsjett 2016
Side 42
11.3 Tjenesteområdene
Forvaltning
Forvaltningskontoret håndterer alle søknader i tillegg til andre forvaltningsoppgaver, og styrer
dermed mye av det etaten driver med. Kontoret har en nøkkelposisjon, og de fleste
kommuner har nå etablert slike kontorer under ulike navn. Bemanningen på vårt kontor har
vært den samme over lang tid, mens oppgavene er blitt flere og mer komplekse. Det er nå
problemer med å få til grundig nok saksbehandling og spesielt med å følge opp og evaluere
vedtak.
Agenda Kaupang har undersøkt bemanning på slike kontor i 15 kommuner, og Lindesnes
har lavest bemanning av alle de undersøkte kommunene. Dette kan være et kvalitetstegn;
våre saksbehandlere er faglig dyktige og jobber raskt. Det går imidlertid en grense for hvor
effektivt man kan jobbe før det går ut over kvaliteten.
Det ble i fjor foreslått en økning i ressursen innen forvaltning, men det ble strøket i det
vedtatte budsjettet. Etaten er kommet til at vi må gjøre noe her, og legger opp til å styrke
kontoret med inntil 1 årsverk. En forutsetning vil være at kontoret da blir i stand til å evaluere,
avslutte eller redusere enkelttjenester i et slikt omfang at kostnaden dekkes inn. Andre mål
vil være å styrke forvaltningskompetansen innen psykisk helse og rus, forvaltningen av
kommunale boliger, og etter hvert få sterkere prioritering av tidlig innsats overfor barn og
unge.
Hverdagsrehabilitering og velferdstekologi
Høsten 2014 fikk vi på plass et eget hverdagsrehabiliterings - team (HVR). De har
spisskompetanse på intensiv opptrening av personer med funksjonsproblemer, spesielt når
det oppstår akutte situasjoner som lårhalsbrudd og lignende. Et hovedmål er å fremme
egenmestring og forebygge langvarig hjelpeavhengighet. Høsten i fjor ble brukt til å skaffe
seg erfaring, og kompetansen spres nå i etaten gjennom ulike opplæringsmetoder.
Inntil 01.09.15 har 27 brukere hatt en runde med hverdagsrehabilitering, og fått intensiv hjelp
og trening av HVR i inntil 4 uker. 90 % av disse brukerne har etter endt hverdagsrehabilitering fått redusert eller avsluttet sitt behov for hjelp fra oss. For dem det gjelder har
det gitt økt selvstendighet og mestring av hverdagen.
HVR skal også være sentral for å få tatt i bruk velferdsteknologi i større omfang.
Velferdsteknologi er først og fremst et verktøy for å fremme selvstendighet og trygghet, og
ikke et mål i seg selv. Det er et stort trykk fra sentralt hold på dette området, mye
forsøksvirksomhet og stadig nye føringer. Det er etablert arbeidsgrupper og styringsgrupper
på kommunalt og regionalt nivå, det er etablert samarbeid med Lister, og DDV er i økende
grad aktive. Parallelt med dette har vi satt i gang lokale forsøk med utprøving av konkrete
løsninger. Overgang fra analoge til digitale trygghetsalarmer med tilhørende
mottaksløsninger vil være sentralt i dette. I 2016 ønsker vi også å løfte ansattes kompetanse
på området.
Helse; barn og unge
Helseområdet omfatter i hovedsak leger, fysioterapi, ergoterapi og helsestasjon. Psykisk
helse og rus regnes også i noen tilfeller til dette området. Kommunen har økt ressursene til
psykisk helse noe i form av psykologressurs, og helsesøsterressursen er økt noe i 2014 og
2015. Økningen er i hovedsak satt inn som helsetilbud i skolene på Vigeland, da det
framstod som viktigst. I lys av kommunens fokus på forebygging og folkehelse synes det
opplagt at dette området bør styrkes ytterligere.
I 2014 ble det tilsatt en regional psykolog som har spesielt fokus på barn og unge. Det kan
seinere være aktuelt å øke denne ressursen, som har vist seg nyttig.
Rådmannens forslag til økonomiplan 2016 – 2019 og budsjett 2016
Side 43
Barnevern
Barnevern Sør er det interkommunale samarbeidet mellom kommunene Åseral, Marnardal,
Mandal og Lindesnes. Også barnevernet forsøker å prioritere ressurser til forebygging. Ved
utgangen av 2014 var barnevernet inne i 30 familier med forebyggende tiltak, og pr 30.08.15
var dette økt til 41 familier. Tilsvarende gikk antall barn i fosterhjem ned fra 20 til 18.
Det kan likevel fort bli flere i fosterhjem. Barnevernet har for tida inne sak til Fylkesnemnda
for barnevern og sosiale saker om å overta omsorgen for 3 nye barn. Dersom disse sakene
går gjennom vil det nedføre økte kostnader i 2016 på inntil 0,7 mill. Dette er ikke lagt inn i
rådmannens budsjettforslag. Barnevern Sør er selv svært usikker på om disse sakene vil gå
gjennom hos Fylkesnemnda.
Rus
Regjeringen har varslet en opptrappingsplan på rusområdet for perioden 2016 – 2020.
Innretningen på dette er i skrivende stund ikke klar. Det kan synes som om det meste av
dette blir søknadsbasert.
To viktige prosjekter innen rus er igangsatt og vil gå fram til oktober 2016. De er finansiert av
statlige tilskudd og vil pågå lengre dersom det kan skaffes midler:
 Veileder i livsmestring, oppsøkende virksomhet rettet spesielt inn mot unge
rusmisbrukere som strever med å takle bosituasjon og andre deler av livet.
 Dagtilbud til rusavhengige, et samarbeid med Frivilligsentralen og Kirka.
Yngre brukere med sammensatte behov
Kommunen har tatt initiativ til å samle pårørende til 5-6 unge funksjonshemmede, der de
unge snart er i alderen for å flytte hjemmefra. Hensikten med dette er å få en god dialog og
sammen finne gode løsninger for alle parter.
Nav
Nav Lindesnes har tidligere hatt betydelige utfordringer knyttet til store endringer i
bemanning. Kontoret er nå i en stabil og god fase, med høy kompetanse.
Nav kontoret setter seg mål både på statlig og kommunal side, og har et klart overordnet mål
som går på tidlig oppfølging, og spesielt fokus på de yngste. Mye av utfordringen knyttet til
ungdom, er nettopp å forhindre at de kommer til Nav. I den grad de kommer til Nav, er det i
størst mulig grad fokus på aktivitet framfor ytelser. Med mer stabile forhold ved kontoret har
man fått avdekket et større behov for å følge opp unge innbyggere under 25 år, som strever
med skole eller jobb. Det forslås å styrke denne innsatsen ved kontoret, se eget notat fra
Nav- leder; vedlegg 4 i rådmannens forslag.
Lindesnes kommune har hatt uendrede satser for økonomisk sosialhjelp siden 2010. Dette
betyr at vi nå ligger noe under statens veiledende satser (forskjellen er kr. 503 pr. måned for
en voksen enslig, og 868,- pr. måned for ektepar/samboere).
Nærliggende kommuner benytter veiledende satser, og vi kan ikke se at det foreligger
spesielle forhold som skulle tilsi at NAV Lindesnes bør ha lavere satser. Rådmannen forslår
derfor at Lindesnes kommune fra 2016 benytter statens veiledende satser som utgangspunkt
for beregning av økonomisk sosialhjelp. Isolert sett vil dette medføre en økning i
sosialhjelpsbudsjettet på ca. 10% - nærmere 400.000. Vår målsetning vil være at vi vil jobbe
for å få ned antall brukere i et slikt omgang av vi ikke opplever økning i forhold til budsjett for
2016.
I 2016 innføres lovkrav som innebærer at kommunen må ha et system for å ivareta
aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere.
Leger
Kommunen plikter å ha 3 typer legetjenester:
1. Samfunnsmedisinske tjenester. Dette ivaretas av kommuneoverlegen. Det er også et
samarbeid i Lindesnesregionen om deler av disse tjenestene.
Rådmannens forslag til økonomiplan 2016 – 2019 og budsjett 2016
Side 44
2. Offentlig allmennmedisinske tjenester. Dette er i praksis legetjenester knyttet til
sykehjem, helsestasjon og skole. Pr i dag ligger Lindesnes litt lavt på slike tjenester
sammenlignet med andre kommuner.
3. Fastlegetjenester. De fleste kommuner løser dette ved å inngå avtaler med leger,
som så får tilskudd for å drive som fastlege. Fastleger er altså private aktører.
Det er 5 fastlegehjemler i kommunen. 4 av fastlegene har deltidsstillinger og utfører offentlig
allmennmedisinske tjenester i tillegg til sin fastlegepraksis.
Kommunen har et formelt samarbeid med fastlegene gjennom Samarbeidsutvalget (SU).
Gjennom SU har fastlegene fremmet ønske om at ordningen med turnuslege gjenopprettes,
samt at det lyses ut en sjette fastlegehjemmel.
Kommunen må betale fastlegene et eget utjevningstilskudd så lenge innbyggertallet er under
5000. For tida utgjør tilskuddet i underkant av 0,5 millioner i året, eller omtrent det samme
som en turnuslege koster. Ordningen med turnuslege ble avviklet i 2014 av økonomiske
årsaker.
Det legges opp til at legenes ønske møtes slik:
 Ny fastlegehjemmel lyses ut. Dette skjer når utjevningstilskuddet faller bort. Det vil da
i praksis ikke koste kommunen noe.
 Turnuslege gjeninnføres, fra tidligst august 2016. Dette finansieres med de midlene
som spares når utjevningstilskuddet faller bort.
11.4
Målsettinger for 2016
Målsettinger for Helse- og omsorgsetaten
a. Helse- og omsorgsetaten har følgende hovedmål som står fast:
Etaten skal utvikle tiltak og tjenester som fremmer
1. brukernes mulighet og evne til selv å utvikle og ivareta egne livsfunksjoner, gleder og
lyster,
2. innbyggernes trygghet for at man skal få nødvendig hjelp når behovet er der,
3. kvalitet med vekt på rettssikkerhet, verdighet, brukermedvirkning og forutsigbarhet,
4. en kultur for samarbeid med andre, og for å ta i bruk nye metoder og ny teknologi.
b. Følgende målbare delmål settes opp for 2016 for hele etaten:
1. Velferdsteknologi:
a. Alle ansatte har gjennomgått kursing innen e- helse og velferdsteknologi.
b. Det er gjennomført flere forsøk med ny teknologi og trygghetspakker hos
brukere.
c. Åpen dag med utstilling og demonstrasjon av velferdsteknologiske løsninger er
arrangert i kommunen.
2. Systematisk hverdagsrehabilitering er innført i flere deler av tjenesteapparatet.
3. Etaten kan dokumentere mer tverrfaglighet ved at det er større mangfold av
yrkesgrupper.
4. Etatens organisering er gjennomgått på nytt, og videre organisering bestemt.
5. Forslag til kommunal plan for nye boliger, korttidsplasser og dagplasser er behandlet
politisk før sommeren 2016.
Rådmannens forslag til økonomiplan 2016 – 2019 og budsjett 2016
Side 45
c. Følgende mål gjelder spesielt for de 4 enhetene og NAV i 2016:
ENHET FOR REHABILITERING OG HJEMMETJENESTER
1. Hverdagsrehabilitering: Tilbudet er utvidet til også å gjelde innbyggere med psykiske
lidelser.
2. Effekten av å ha innført «helhetlig pasientforløp» er målt med standardiserte skjemaer.
3. TILT (Tidlig Identifisering av Livstruende Tilstander) er innført i tjenesten.
4. MNA (Mini Nutritional Assessment) er innført, for å bedre kunne iverksette tiltak overfor
innbyggere som står i fare for å bli underernært.
5. Eksterne krefter har gitt intern opplæring til ansatte på Avdeling for rehabilitering og
korttidsopphold innen spesielt palliasjon.
6. Målene for Avdeling for rehabilitering og korttidsopphold er evaluert, og det er tatt en
beslutning om hvordan framtidig organisering av enheten skal være.
ENHET FOR VARIGE BOTILBUD FOR ELDRE
1. Enheten er resertifisert som Livsgledesykehjem, og arbeidet med livsgledekriteriene er
videreutviklet.
2. Samarbeidet med pårørende er sterkere vektlagt, og kan påvises gjennom konkrete
tiltak.
3. Legemiddelgjennomgang på Skjermet Avdeling er fullført og satt i system.
4. Det er gjennomført interne kurs med vekt på miljøpermen i ABC- systemet og arbeid
med pårørendeskole og demensteam.
5. Medarbeidersamtale / Utviklingssamtale er gjennomført med alle ansatte innen mars
2016.
6. Ordning med multidose er innført.
7. Velferdsteknologi – digitalt natt tilsyn er innført hos minst en hjemmeboende bruker.
ENHET FOR FUNKSJONSHEMMEDE
Solkroa / Gahre bo- og avlastning:
 Det er fortsatt stort fokus på større stillingsbrøker i turnus, blant annet med lange
vakter i helgene.
 I samarbeid med pårørende er det lagt konkrete planer for utflytting og bolig for 4
ungdommer.
 Det er foretatt endringer i organiseringen av spesielt FES – tilbudet og miljøteamet.
 Arbeidsmiljøet er preget av nytenkning og engasjement.
Tre & Tekstil:
 Det er utviklet nye produkter og nye former for markedsføring.
 Ansattes kompetanse er økt, bl a innen feltene psykiske lidelser / rus, og tresnekring.
 Ungdommene knyttet til FES får tilbud om arbeidspraksis i skolens ferier og fridager,
og det er jevnlige samarbeidsmøter mellom Tre & Tekstil og Solkroa.
 Det gis tilbud om arbeidspraksis via henvisning fra NAV.
 Studenter har praksisperioden på Tre & Tekstil.
 Det er stort fokus på psykososialt arbeidsmiljø og arbeidsplassen er best på målinger
som gjelder trivsel og nærvær.
Dagsenter for eldre:
 Senteret gir tilbud i egnede lokaler minst 4 dager i uka, gir økt trivsel og sosialt
fellesskap, og forebygger hjelpebehov.
Dagsenter for hjemmeboende demente:
 Senteret er etablert i nye lokaler og gir utvidet tilbud 5 dager i uka.
Kjøkken og kafe på Vigeland og i Spangereid:
 Merking i forhold til allergener er innført på begge produksjonsstedene.
 Meny er i større grad preget av årstid og tilgang på lokale råvarer.
Vaskeri og renhold:
Rådmannens forslag til økonomiplan 2016 – 2019 og budsjett 2016
Side 46

Det er økt vekt på forebygging av smitte ved innføring av faste møter med daglige
ledere, og ved kursing i regi av SSHF.
ENHET FOR FELLESRESSURSER
Helsestasjonen:
 Helsesøster har faste trefftider på alle skolene i kommunen.
 Alle helsesøstertjenestene til skolebarn er fysisk flyttet til skolen (gjelder Vigeland).
 Alle 3. og 8. – klassesamtaler gjennomføres.
Psykisk helse og rus:
 Mestringsgrupper er etablert på LUS som en fast ordning.
 Det er etablert en møteplass for rusavhengige, for økt verdighet, trivsel og struktur.
 Det rusforebyggende tiltaket Kjærlighet og grenser er etablert som fast tiltak på skolene.
 Kartleggingsverktøyet Brukerplan er innført innen både psykisk helse og rus.
 Senter for psykisk helse og rus innfører innkomstsamtale der bruker og ansatt sammen
definerer den enkeltes målsetting.
 Senter for psykisk helse og rus tilbyr kurset Bedre hverdag til sine brukere.
 Det vektlegges tilbud om gruppesamtaler.
Fysioterapi / Frisklivssentral:
 Programmet Friskus er gjennomført for minst 4 elever.
 Det er etablert 2 nye treningsgrupper, 1 for eldre og 1 for personer med
fedmeproblematikk.
 Forebyggende hjemmebesøk videreføres ut 2016 og det er plan for fast etablering.
Saksbehandlerkontoret:
 Antall brukere av hjemmetjenesten er redusert som følge av gjennomgang / evaluering
av vedtak.
 Kontoret er styrket og har fått en egen leder.
Hjelpemidler:
 Det er satt av penger eller laget en forpliktende plan for utskifting av trygghetsalarmer og
ny mottakssentral.
NAV
Overordnet mål for 2016 er tidlig oppfølging, spesielt fokus på de yngste, og aktivitet framfor
økonomiske ytelser.
 Det er etablert et system for aktivitetsplikt for enkelte mottakere av sosialhjelp, i
samarbeid med kommunens øvrige apparat, spesielt Teknisk etat.
 Arbeidet rettet inn mot unge under 25 år er styrket.
Kommunale indikatorer i tråd med anbefalinger fra Arbeids- og velferdsdirektoratet er tatt
aktivt i bruk i arbeidet med strategi og ledelse av kontoret.
Rådmannens forslag til økonomiplan 2016 – 2019 og budsjett 2016
Side 47
12 Teknisk sektor
Teknisk etat har på driftssiden sine hovedoppgaver knyttet til utbygging, drift og vedlikehold
av vei, vann, avløp, havn og kommunal bygningsmasse, mens vi på forvaltningssiden skal
sikre fortløpende behandling av innkomne søknader og nødvendig planlegging/planbehandling, både på overordnet og detaljert nivå. Fra høsten 2015 har teknisk drift også
overtatt ansvaret for renhold og renholdspersonell knyttet til all kommunal bygningsmasse
unntatt omsorgssektoren.
12.1 Teknisk drift
Lindesnes
Gr. 2
Vest-Agder Landet
u/Oslo
1.
Vann, avløp og renovasjon
74. plass
7.plass
7.plass
2.
Energikostnad kommunale bygg kr/m2
79
111
91
102
3.
Vedlikeholdskostnader for kommunale
bygg kr/m2
734
845
1 015
955
4.
Driftskostnad pr km vei
68 142
68 924
115 019
108 772
Ssb-kostra/kommunebarometeret 2015
12.1.1
Vann, avløp og renovasjon
Målt i en rangering av årsgebyr VA og renovasjon, forbruk og lekkasjer i ledningsnett, andel
med vannmåler, fornyelse av lednings- og spillvannett og alder for det sammen, samt
mulighet for å redusere renovasjonsgebyret, er Lindesnes kommune i dag på en 74. plass
målt mot landets øvrige kommuner. Renovasjonsutgiften vil i 2016 forbli uendret. Etter dette
er bildet usikkert pga avtaler med Returkraft og fremtidige priser på forbrenning av
husholdningsavfall og kompostering av matavfall.
Revidert Hovedplan for vann og avløp ble vedtatt av kommunestyret høsten 2014. Denne
gir prioriteringer og forutsigbarhet for hvilke investeringer kommunen skal gjøre de nærmeste
årene. I 2016 er det forutsatt at vi skal gjennomføre 3 store prosjekter; nye høydebasseng på
Vigeland og i Spangereid, nye vann- og avløpsledninger mellom Hestehaven – Egeland og
ferdigstillelse av nytt renseanlegg på Syrdal. Alle prosjektene finansieres via
selvkostregnskapet og vises i økonomiplanens investeringsprogram.
Rådmannens forslag til økonomiplan 2016 – 2019 og budsjett 2016
Side 48
For vann viser avgiftsberegningene moderat stigning i årene fremover. For avløp vil avgiften
stige mye, først og fremst på grunn av kostnader knyttet til etablering av det nye
renseanlegget.
Årsgebyr vann og avløp uten mva
GE Healthcare, som er vår største abonnent, har over flere år jobbet for å redusere
vannforbruket i sin produksjon. Dette har de lykkes med, men samtidig har de økt sin
produksjon så mye at vannforbruket fortsatt er tilnærmet likt forbruket for 10 år siden.
Dersom GE reduserer sitt vannforbruk vil dette kunne ha stor betydning for pris på vann til
våre øvrige abonnenter.
12.1.2
Energiforbruk i kommunal bygningsmasse
Energikostnad pr. m2 i kommunale bygg - denne grafen viser at Lindesnes kommune ligger
lavt på energiforbruk sammenliknet med andre kommuner. Med bakgrunn i vedtatt Klima- og
energiplan, samt kommunestyrets budsjettvedtak for 2015, er det utarbeidet en
Mulighetsstudie for enøk i Lindesnes kommune. Rapporten fra studiet er utarbeidet av
firma Enøk total v/Rune Rosseland, og konkluderer med at det fortsatt er et betydelig
potensial for energisparing og kostnadsreduksjoner ved å gjennomføre et
energispareprogram. Ved å legge til grunn resultater oppnådd i referansebygg i andre
kommuner, samt tekniske vurderinger, er det beregnet et realiserbart årlig
innsparingspotensial på 36 %. Flere mindre enøkprosjekter, deriblant nytt ventilasjonsanlegg
i Lindesneshallen, inngår nå i etatens samlede forslag til enøkinvesteringsprogram.
Energikostnader kr/m2
Rådmannens forslag til økonomiplan 2016 – 2019 og budsjett 2016
Side 49
12.1.3
Kommunal bygningsmasse – vedlikeholdsbehov
Lindesnes kommune eier og vedlikeholder samlet sett en betydelig bygningsmasse. Det er et
mål å kvitte seg med uhensiktsmessige eiendommer, og vi har vært gjennom en periode der
vi har kvittet oss med bygninger som har hatt et stort vedlikeholdsbehov og samtidig vært lite
egnet for videre utleie. I forbindelse med vedtak om mottak av et økt antall flyktninger, ser vi
nå behov for å sikre et større antall leiligheter. Dette medfører igjen behov for flere timer til
løpende vedlikehold. Vaktmestertjenesten er tidligere redusert mannskapsmessig, og teknisk
etat ser derfor behov for minimum en ny halv vaktmesterstilling knyttet opp mot
flyktningetjenesten dersom vi skal ha en videre forsvarlig drift.
Det er fortsatt et betydelig vedlikeholdsetterslep knyttet til den kommunale bygnings-massen.
Med de omfattende arbeider som er gjort på LOS i år og i fjor og som vil bli gjort på LUS i
2016 så har vi demmet noe opp for den negative utviklingen.
Vedlikehold av kommunale bygg, kostnad pr. m2
12.1.4
Veier og veilys
Lindesnes kommune eier og drifter ca. 110 km vei, hvorav rundt 2/3 er uten fast dekke.
Tabellen under viser driftsutgift pr kilometer kommunal vei.
Tallene viser at Lindesnes
kommune har lavere utgift enn
alle vi sammenlikner oss med pr.
kilometer vei på vedlikehold.
Dette til tross for at Lindesnes
kommune har en svært stor andel
med grusvei.
Mesteparten av veivedlikeholdet er satt ut på anbud, teknisk drift disponerer internt kun ett
årsverk til veivedlikehold. Det er et relativt stort vedlikeholdsetterslep på veier og broer. Dette
må i hovedsak tas inn gjennom leie av ekstern arbeidskraft. Skal vi redusere sommervedlikeholdet vesentlig, så må en større del av veinettet få fast dekke.
Rådmannens forslag til økonomiplan 2016 – 2019 og budsjett 2016
Side 50
Veilys
Lindesnes kommune har drifts- og vedlikeholdsansvar for ca 1200 veilys og mange
tennskap. For 2016 er det budsjettert med direkte vedlikeholdskostnader på kr. 920.000,-,
og dette beløpet øker år for år da dagens veilys gjennomgående er gamle og i en noe dårlig
forfatning. Internkontrollen på veilys som ble utført i 2014 viser at Lindesnes kommune har et
stort behov for utskifting av armaturer/tennskap. – de som er nå kan etter dagens lovverk
ikke fornyes på samme måte som før da kvikksølvarmaturer ikke er lovlige etter 2018. I dag
har vi en veldig dyr ordning da vi betaler pr lyspunkt og ikke etter forbruk. For å endre på
dette må vi gjennomføre en ombygging til målte anlegg. Dette arbeidet har en stipulert
kostnad på kr. 1.000.000 fordelt over 2 år. Det er fullt mulig å skifte ut gamle armaturer med
nye for tradisjonell belysning. Dette vil i tilfelle ha en stipulert kostnad i driftsbudsjettet på
rundt 3,6 mill. dersom alle skiftes (250 må skiftes). Skifter vi derimot til LED-belysning så vil
anleggskostnadene totalt bli ca. 6,6 millioner i investeringsbudsjettet, mens driftskostnadene
reduseres til rundt 1/8 av hva det koster med tradisjonelle armaturer. Investeringen vil ha
betalt seg selv i løpet av 4 år gjennom reduserte strøm og vedlikeholdskostnader. Fullt
utbygd vil LED-lys gi en stipulert årlig besparelse på kr. 760.000,- og gjennomsnittlig levetid
for anlegget er beregnet til 25 år. I tillegg vil det trolig være mulig å få støtte fra ENOVA for
skifte til LED-belysning. Sammenbygging til målte anlegg vil være fornuftig samme hvilken
type belysning man velger.
12.2
Teknisk forvaltning
Lindesnes
1.
Saksbehandling (kommunebarometer)
198. plass
2.
Saksbehandling- byggesak 3-ukers sak
20 dager
3.
Saksbehandlingstid- oppmålingsf. – 16 uker
80 dager
4.
Saksbehandling - Reguleringsplaner
250 dager
5.
Brutto driftutg til plan/kart/bygg pr årsinnb.
563 kr
Gr. 2
-
Vest-Agder
Landet u/Oslo
10.plass
-
16 dager
20
-
43 dager
1-300 dager
-
204 dager
244 dager
611 kr
586 kr
19 dager
485 kr
Ssb-kostra/kommunebarometeret 2015
Som ovenstående Kostra/SSB-oversikt viser så befinner teknisk forvaltning i Lindesnes seg
nær et gjennomsnitt i de fleste saksbehandlingskategorier det rapporteres på. Hvor lang tid
som brukes på saksbehandling/de ulike tjenester, er direkte relatert til bemanningen ved
avdelingen. Det brukes noe lang tid på planbehandling, men det er for tiden knyttet 40%
permisjon til den ansatte i denne stillingen.
Det brukes også i overkant lang tid på oppmålingsforretninger. Vi har i utgangspunktet fast
0,5 stilling ved avdelingen samt rammeavtale med oppmålingsfirma for gjennomføring av
feltarbeidet. I deler av 2015 har vi styrket den halve stillingen med ledige stillingsressurser
ellers i avdelingen for å ta inn etterslep og få ned behandlingstiden.
Slik vi vurderer situasjonen så bør utvidelsen av denne stillingen bli permanent. Dette
begrunnes ut fra behovet for å kunne holde seg ajour på kart- og oppmålingssaker og vi må
ha en lokal saksbehandler for saker etter forurensningsloven. Deler av stillingsutvidelsen kan
midlertidig finansieres ved ledige stillingsressurser i avdelingen, deler kan finansieres over
selvkost-regnskapet, mens det resterende må komme som en utvidelse av avdelingens
rammebevilgning.
Den nye plan og bygningsloven har strenge føringer for registrering i kommunalt planregister.
Planregisteret er viktig å ha på plass for at saksbehandlere, servicekontor og hjemmesiden
skal gi best mulig og riktige opplysninger om planstatus. Et oppdatert planregister vil gjøre
Rådmannens forslag til økonomiplan 2016 – 2019 og budsjett 2016
Side 51
byggesaksbehandlingen mer effektiv og bidra til at servicekontoret raskere kan gi korrekt
informasjon, samtidig som sjansen for å gjøre feil minimaliseres. Det har blitt jobbet noe med
dette i 2015, men på grunn av manglende kapasitet mangler fremdeles en del.
Kommunen har inngått avtale med Statens Kartverk mht hjelp til å få på plass digitale planer,
vi håper dette kan bidra til å få ferdigstilt planregisteret i løpet av 2016.
Alle tre tjenestene, plan, byggesak og kart/oppmåling er en del av selvkostregnskapet.
Tjenestene skal, sett over en 5-års periode, gå i balanse. Plansak skal normalt gå i
«underskudd» da det inngår en del oppgaver som kommunen ikke har anledning til å ta
gebyrer for, bl.a. kommuneplan, områderegulering og regulering av egen eiendom.
Kommunen kan heller ikke ta gebyr for omlegging til nytt planregister.
Brutto driftsutgifter til plan/kart/bygg pr årsinnbygger:
Årsinnbygger er en variabel som tar hensyn til at også feriebefolkningen beslaglegger
saksbehandlerkapasitet i kommunen. Lindesnes ligger relativt høyt på dette parameteret
sammenliknet med kommunegruppen, dette har sammenheng med at vi har en stor andel
hytter som vi også betjener.
Tilsyn
Kommunen har de siste årene bare i svært begrenset omfang utført den lovpålagte
tilsynsdelen som enhver kommune iht plan – og bygningsloven skal gjøre. I utgangspunktet
skal en føre tilsyn/stikkprøver på minst 10 % av de tiltak som søkes på. Det skal i tillegg
lages en plan for tilsyn der det skal fremgå hvilken type tilsyn som skal prioriteres hvert år.
På grunn av et økende antall saker har det ikke vært rom for å prioritere tilsyn. Det bør være
et mål i løpet av 2016 å få laget en tilsynsplan og starte med tilsyn. Lindesnes kommune (og
Åseral kommune) har tatt initiativ til et interkommunalt samarbeid om tilsyn uten å ha fått den
nødvendige respons. Et felles prosjekt om tilsyn ville kunne finansieres over selvkost.
12.3
Målsettinger 2016
Målsettinger for Teknisk etat 2016
 Planregisteret er oppdatert og operativt i løpet av 2016
 Alle byggesaker blir behandlet innenfor lovpålagt frist, og matrikkelen er mer
oppdatert ved årets slutt enn ved årets begynnelse
 Høydebasseng på Herstøl og Gahre satt i drift
 Nytt hovedrenseanlegg på Syrdal satt i drift
 Vannledning Hestehaven - Egeland satt i drift
 Ombygging LUS ferdigstilt før skolestart skoleåret 2016/17
 Alle kunder ved teknisk etat skal oppleve at de får en god behandling.
Rådmannens forslag til økonomiplan 2016 – 2019 og budsjett 2016
Side 52
13 Rådmannens forslag til budsjett 2016. Økonomiplan
2016-2019
Arbeidet med budsjett tar utgangspunkt i et driftsbudsjett for 2015 som er finansiert med bruk
av fond og uten reserver. Pr. i dag er status at vi ikke er helt sikre på at vi kommer ut av 2015
uten underskudd i drifta. I sitt godkjenningsbrev til budsjettet 2015 skriver fylkesmannen:
«Fylkesmannens vurdering er at kommunens evne til å takle utforutsette utgifter er svært
begrenset som følge av en lengre omstillingsperiode med omfattende innsparingstiltak og
begrenset fondsreserver.»
Etter rådmannens vurdering er dette en god beskrivelse av driftssituasjonen. Den bekreftes
ved at vi allerede i februar måtte gjøre omfattende påplussinger i budsjettet fordi vi så at det
ville påløpe utgifter som det ikke var rom for innenfor bevilgede driftsrammer. Disse
påplussingene ble som nevnt ovenfor, finansiert med bruk av 1,5 mill. bruk fra fond. Det er
en inntekt som må finansieres varig f.o.m 2016, eller tilsvarende utgifter må bort.
13.1.1
Overordnede føringer for rådmannens forslag
For rådmannen er det viktig å presentere et budsjettforslag som er økonomisk og faglig
forsvarlig, og som har fokus på de utfordringer og behov Lindesnes kommune trenger å løse.
Våre utfordringer og planer
Når det gjelder utfordringer og behov er disse omtalt og gjort rede for i diverse planer og
forsøkt beskrevet i de innledende kapitlene av dette dokumentet. Samme steder finner en
visjoner og mål om framtidig tilstand. Et gjennomgående tema i våre planer er kommunens
utfordrende levekår. Mange år med kutt og kostnadsreduksjoner har gjort at kommunen som
den sentrale samfunnsaktøren, har hatt utfordringer i fht til å ta tak i f.eks. det som kan bidra
til å unngå nyrekruttering til barnevernet eller til å unngå flere uføre. Det er svært uheldig og
en situasjon som vi må forsøke å gjøre noe med. Så kan vi heller ikke bare pøse inn penger
og få gjort alt på en gang. Det er de gjennomtenkte gode tiltakene vi må finne. Videre må vi
se på en flytting av midler internt i budsjettet for å styrke tjenester innen f.eks. forebygging og
tidlig innsats. Det er veldig flott at Lindesnes er nr. 2 i kommunebarometeret på omsorg, men
er det rett prioritering når vi samtidig har 379 plass på prioritering av tjenester som
helsesøster, skolehelse og forebygging (gjelder alle aldersgrupper). Rådmannen synes ikke
det og vi forsøker å gjøre noen grep for å endre prioriteringene. Innsparinger i PLO flyttes til
forebyggende tjenester.
Økonomiske handlingsregler
For å få mer forutsigbare og enklere budsjettprosesser har mange kommuner kjørt interne
politiske prosesser der de setter opp et sett med «handlingsregler» som viser de økonomiske
målsettingene kommende budsjett/økonomiplan skal bygges opp etter. En slik prosess har
ikke vi hatt i Lindesnes. Det ble gjort et forsøk i forkant av 2014-budsjettet, men vi kom ikke
helt i mål den gang.
Rådmannen har i dette budsjettforslaget likevel tatt utgangspunkt i et sett med
handlingsregler som baserer seg på noen enkle måltall som staten og KS framholder som
viktige for å ivaretaøkonomisk soliditet. De måltall rådmannen har jobbet etter er:
-
Et netto driftsresultat på 1,75 % av brutto driftsinntekter
Rådmannens forslag til økonomiplan 2016 – 2019 og budsjett 2016
Side 53
-
Ei gjeld som ikke utgjør mer enn 75% av brutto driftsinntekter
Der disposisjonsfond utgjør 8-10 % av brutto driftsinntekter.
«Handlingsreglene» burde vært solid forankret i det politiske miljø før de ble satt opp og
brukt av rådmannen i sitt budsjettforslag. Det burde undertegnede ha sørget for. Det er som
sagt ikke blitt gjort i år, men rådmannen vil våren 2016 ta initiativet til en prosess der det
politisk kan jobbes med å formulere de handlingsregler som skal legges til grunn for neste
budsjettrullering.
Hvorfor trenger vi et netto driftsresultat på 1,75% og hvorfor må vi ha penger på fond?
Begge deler er nødvendig for at kommunen skal ha et handlingsrom for å takle svingninger i
driften og for at kommunen skal klare å delfinansiere egne investeringer. I dag er vi helt uten
egenfinansiering av investeringer. Vi har noen kroner på bok, men ikke i nærheten av den
anbefaling som staten har. Den foreliggende økonomiplanen viser en betydelig økning i
gjelda vår. Dette er i all hovedsak knyttet til VA og flyktninger. Noen år fram i tiden vil det
komme en betydelig utbygging innen HO. Det er rådmannen sitt syn at vi fram mot dette må
sette av midler til egenfinansiering av disse investeringene. Dette forutsetter at vi klarer å
holde driftsutgiftene nede slik at det blir et overskudd i driften som vi kan sette av til fond.
I dette og i tidligere budsjett har alle eller de aller fleste investeringer blitt finansiert med
lånopptak. Dette fordi vi ikke har hatt fond eller driftsoverskudd hente finansiering fra. Denne
situasjonen fører til at driftsutgiftene øker fordi vi må betale avdrag og det gjør oss utsatt for
økninger i rentenivået. Dette siste er p.t. ikke noe problem, men det kan endre seg fortere
enn vi klarer å kvitte oss med gjeld.
KS har ingen konkrete anbefalinger når det gjelder egenfinansiering. De viser til at
kommunen må sørge for å ha driftsoverskudd og penger på bok til investeringer.
13.1.2
Eiendomsskatt og refusjon ressurskrevende brukere
Vi tar i 2015 inn ca 8,6 mill. fra eiendomsskatt på verk og bruk. Dersom vi viderefører denne
summen kommer vi ut med et korrigert netto driftsresultat på ca -1 mill i 2016 basert på det
foreliggende forslaget til budsjett. Situasjonen er den samme resten av
økonomiplanperioden. Rådmannen kan ikke se at det er muligheter for å fjerne dette
negative resultatet ved å redusere kostnadene og samtidig opprettholde et akseptabelt
tjenestetilbud. Ref. det som tidligere er vist om driftsnivået i gjennomgang av KOSTRA-tall og
særlige utfordringer som vi har, samt tidligere kuttforslag som er avvist av kommunestyret.
Rådmannen sin konklusjon er derfor den at eiendomsskatt det må vi ha og inntekten må
økes i 2016 og resten av økonomiplanperioden. Det som muligens kan diskuteres er
eiendomsskattens innretning. Dersom e-skatt på verk og bruk økes til det maksimale vil
inntekten øke med i underkant av 4 mill og vi har dermed et positivt korrigert netto
driftsresultat. Rådmannen anser det imidlertid ikke som ønskelig å belaste verk og bruk med
hele eiendomsskatten og foreslår derfor på nytt at næring/hus/hytter mm innlemmes i
eiendomskatteutskrivingen. Det øker inntekten med ca 7 mill. Dette gir et netto driftsresultat
på like rundt 1,8% av brutto driftsinntekter.
Noen vil kanskje oppleve det som en provokasjon at rådmannen på nytt fremmer forslag om
generell e-skatt når det er avvist av kommunestyret to ganger før. Samtidig vil det være
uforsvarlig av rådmannen å gi råd om å videreføre en ordning som økonomisk sett vil sette
oss i en stadig vanskeligere situasjon.
Det er imidlertid et forhold som kompliserer bildet og det gjelder størrelsen på statlig refusjon
fra ressurskrevende brukere. Helse og omsorg har i løpet av året gjort en del endringer i
Rådmannens forslag til økonomiplan 2016 – 2019 og budsjett 2016
Side 54
vedtakene for ressurskrevende brukere. Det har lagt grunnlaget for å endre måten en
beregner våre utgifter på og dermed hvilke kompensasjonskrav vi kan sende til staten.
Vedtak er utformet og krav er beregnet slik som andre kommuner har fått godkjent, men vi
har foreløpig ikke lyktes med å få aksept for at vårt krav er i orden. Vi får i dag refundert ca
1,5 mill. på ressurskrevende brukere og har lagt inn en øking til 3,1 mill i dette forslaget. Vi
mener at vi bør få godkjent ytterlig 7 mill.
I og med diskusjonen om godkjenning av kravet har rådmannen valgt å utelukke denne siste
inntektsøkningen fra sitt forslag. Dersom ingen økninger godkjennes vil det være reserver i
dette forslaget som kompenserer for inntektsbortfallet, men fondsavsetningen blir tilsvarende
redusert.
13.2
Driftsbudsjettet 2016 - 2019
I delkapitler under presenteres først driftsoversikten 1A. Deretter presenteres rådmannens
forslag til driftsbudsjett og hvilke prosjekt som anbefales finansiert innenfor driftsbudsjettet til
hver enkelt sektor. Det finnes også en oppstilling over prosjekt/tiltak som ikke anbefales
iverksatt. Utfyllende kommentarer til tiltakene følger som vedlegg.
Rådmannen sitt forslag er at driftsrammene fastsettes basert på netto driftsutgifter. Dette er i
tråd med vedtatte økonomireglement. For å forhindre at dette fører til bruk av ekstra inntekter
er det i økonomireglementet tatt inn krav om godkjenning av bruk av merinntekter. Det er
gjort unntak for sykepengerefusjon. Detaljene rundt fastsetting av driftsrammene til den
enkelte etat ligger i vedlegg 3. Kommunestyret vil ha nytte av å studere dette fordi det
konkretiserer samtlige endringer i rammer fra 2015 -> 2016 og videre i planperioden.
13.2.1
1A
Skjema 1A er en oversikt over hva vi kan fordele til de ulike etater (1B) og hvor mye som er
igjen til fondsavsetning etter at alle midler er fordelt.
Rådmannens forslag til økonomiplan 2016 – 2019 og budsjett 2016
Side 55
Budsjett
2015
Skjem a 1A
Skatt på inntekt og formue
Ordinært rammetilskudd
Skatt på eiendom
Andre direkte eller indirekte skatter
Andre generelle statstilskudd
Sum frie disponible inntekter
Renteinntekter og utbytte
Gevinst finansielle instrumenter (omløpsmidler)
Renteutg.,provisjoner og andre fin.utg.
Tap finansielle instrumenter (omløpsmidler)
Avdrag på lån
Budsjett
2016
Budsjett
2017
Budsjett
2018
Budsjett
2019
96 108 000
99 721 000
99 721 000
99 721 000
99 721 000
161 192 000
168 579 000
167 303 000
167 303 000
167 303 000
8 599 000
15 742 000
15 742 000
15 742 000
15 742 000
37 000
40 600
40 600
40 600
40 600
1 979 000
1 948 000
2 378 000
2 005 000
1 957 000
267 915 000
286 030 600
285 184 600
284 811 600
284 763 600
15 200 000
13 284 000
13 384 000
13 434 000
13 484 000
500 000
9 763 000
0
11 569 000
12 457 000
12 623 000
0
12 654 000
0
9 373 000
12 500 000
14 500 000
14 000 000
14 000 000
-3 436 000
-10 785 000
-13 573 000
-13 189 000
-13 170 000
6 098 537
6 417 600
6 666 600
7 674 600
8 969 600
Bruk av tidligere regnsk.m. mindreforbruk
6 098 537
0
0
0
0
Bruk av ubundne avsetninger
1 512 000
Netto finansinnt./utg.
Til dekning av tidligere regnsk.m. merforbruk
Til ubundne avsetninger
Til bundne avsetninger
Bruk av bundne avsetninger
0
Netto avsetninger
1 512 000
6 417 600
6 666 600
7 674 600
8 969 600
Til fordeling drift
265 991 000
268 828 000
264 945 000
263 948 000
262 624 000
Fra 1B
265 991 000
268 828 000
264 945 000
263 948 000
262 624 000
0
0
0
0
0
Overført til investeringsregnskapet
Regnskapsm essig m er/m indreforbruk
Som vi ser har vi foreslått å avsette 6,4 mill til fond i 2016. Dette er mindreforbruket i 2016.
Det stiger ut over i planperioden blant annet pga reduksjon i driftsutgiftene (ENØK-tiltak),
men det er neppe stor realisme i å tro at utgifter og inntekter vi utvikle seg akkurat slik som
rådmannen her «tror». Alternativet til avsetning til fond hadde vært å bruke midlene til
finansiering av investeringer. I rådmannens forslag er fondsavsetning valgt for å møte
investeringer innen HO og fordi det meste av investeringene går innenfor selvkostområdet og
er selvfinansierende.
Skatt og rammetilskudd
Skatt og rammetilskudd er frie inntekter. Tallene er en prognose for 2016 basert på
innbyggertall 4950 pr 1.1.16.
Tall i 1000
Rammetilskudd
Skatt
Sum
2015
164 377
92 997
257 374
2016
168 579
99 721
268 300
2017
167 303
99 721
267 024
2018
167 303
99 721
267 024
Rådmannens forslag til økonomiplan 2016 – 2019 og budsjett 2016
2019
167 303
99 721
267 024
Side 56
Skatt på eiendom
I forslaget til budsjett er det lagt inn følgende promillesatser for eiendomsskatt:
Type/promillesats
Promillesats verk og bruk
Promillesats næringubebygd
Promillesats bolig fritid
2015
5
0
0
2016
2,5
2017
2,5
2,0
2,0
2,0
2,0
2018
2,5
2019
2,5
2,0
2,0
2,0
2,0
Promillesatsene i 2012 og 2013 var 5 på verk og bruk og 4 på øvrige.
Det fører til følgende fordeling av inntekter:
E-skatt type
Tomt-bolig
Næring
Bolig
Tomt-fritid
Landbruk-bolig
Fritid
Verk og bruk
Sum
2015
2016
2017
2018
2019
0
183 454
183 454
183 454
183 454
0
891 636
891 636
891 636
891 636
0 4 051 032 4 051 032 4 051 032 4 051 032
0
278 324
278 324
278 324
278 324
0
479 512
479 512
479 512
479 512
0 5 522 284 5 522 284 5 522 284 5 522 284
8 673 205 3 439 714 3 439 714 3 439 714 3 439 714
8 673 205 14 845 956 14 845 956 14 845 956 14 845 956
I 2015 får vi inn 8,6 mill i eiendomsskatt på verk og bruk. I hovedsak fra GE. Eiendomsskatt
som ovenfor vil dekke kostnadsveksten, foreslåtte tiltak og det vil gi rom for å kunne sette av
noe på fond. Dette vil også være i tråd med de foreslåtte handlingsreglene. Når fordelingen
mellom skatteyterne endrer seg er det fordi:
- skattegrunnlaget for hus og hytter er suverent størst. Inntekten er dermed relativ høy
med lav promille.
- skatt på verk og bruk vil ikke dekke behovet selv om vi økte til 7 promille.
- ønsker å skjerme næringslivet noe i fht skattetrykket.
Et budsjett med eiendomsskatt gir nå rom for noe avsetning til fond. Dette gir oss mulighet til
å bygge opp en buffer. Tabellen nedenfor viser hvordan eiendomsskatten blir brukt.
Bruk av e-skatt, tall i 1000
Til bruk i driften
Avsatt til fond
Sum eiendomsskatt
2015
2016
2017
2018
2019
8 673 205 8 428 356 8 179 356 7 171 356 5 876 356
0 6 417 600 6 666 600 7 674 600 8 969 600
8 673 205 14 845 956 14 845 956 14 845 956 14 845 956
Finansinntekter
Finansinntektene våre kommer i all hovedsak fra utbytte fra Agder Energi. Vi har budsjettert
med et utbytte i økonomiplanperioden på kr 9,7 mill pr år. Utbyttemodellen for 2016 er endret
og dette gir oss en nedgang på 0,6 mill fra 2015. I tillegg har vi budsjetter kr 200 000,- i
utbytte fra Maren. For øvrig fordeler finansinntektene seg slik:
Rådmannens forslag til økonomiplan 2016 – 2019 og budsjett 2016
Side 57
Sum
29 655 424
29 728 400
59 383 824
Type inntekt
Renteinntekter bankinnskudd
Finansinntekter
Renteinntekter startlån
Utbytte
Sum
Budsjett
2015
1 060 000
1 000 000
1 820 000
10 500 000
14 380 000
Budsjett
2016
984 000
1 000 000
1 400 000
9 900 000
13 284 000
Budsjett
2017
984 000
1 000 000
1 500 000
9 900 000
13 384 000
Budsjett
2018
984 000
1 000 000
1 550 000
9 900 000
13 434 000
Budsjett
2019
984 000
1 000 000
1 600 000
9 900 000
13 484 000
Budsjett
2020
984 000
1 000 000
0
9 900 000
11 884 000
Finansutgifter
Finansutgifter er rente på våre lån. I budsjettet er det lagt inn en flytende rente på 2,35%.
Budsjett
Fastrente investeringslån
Renteutgifter inv.lån
Renteutgifter startlån
Sum renteutgifter
Avdrag Inv.lån
Rente i perioden
2016
3 032 000
7 337 000
1 200 000
11 569 000
12 500 000
2,35 %
2017
2 695 000
8 462 000
1 300 000
12 457 000
14 500 000
2,35 %
2018
2 192 000
9 081 000
1 350 000
12 623 000
14 000 000
2,35 %
2019
1 820 000
9 434 000
1 400 000
12 654 000
14 000 000
2,35 %
Avdrag på lån
Vi betaler minimumsavdrag på våre lån. Avdraget blir beregnet ut fra anleggsmidlene sine
vektede levetid og verdi fra året før. For budsjettet 2016 og framover er det dermed blitt
estimert en verdi på anleggsmidlene og den vektede levetid. Om anleggsmidlet har en
levetid på 40 år eller 20 år gir dermed store utslag på minimumsavdraget. Vi har store
investeringer i vann og avløpssektoren og renseanlegg. Her er noe på 40 år, mens store
deler av renseanlegget er på 20 år og gir høyere avdrag. På selvkostområdene blir
endringen i avdrag kompensert gjennom reduksjon i rammen til teknisk. Dermed slår det ikke
ut i budsjettet totalt sett.
Fast eller flytende rente
Per i dag har vi fastrenteavtale på 100 mill av vår lånegjeld med noe varierende utløpsdato.
De siste 50 mill utgår i 2022.
Ved forvaltning av låneporteføljen er det vesentlig å se på sammensetningen av
låneporteføljen, herunder hvor stor andel fast og flytende rente man skal ha. Det er
kommunens økonomi som er det viktigste beslutningsgrunnlaget for valg av risikonivå og
sammensetning av låneporteføljen. Flytende rente gir renteutgifter i tråd med
markedsutviklingen, mens fastrente gir mer stabile renteutgifter og større forutsigbarhet.
Spørsmålet en må stille seg er: Hvor store endringer i rentenivået tåler kommunens
økonomi?
Ved å spre låneporteføljen over flere lån med ulik rentebindingstid, reduseres risikoen for at
svingninger i rentenivået skal gi store utslag i renteutgiftene. Har man for eksempel 40% av
lånegjelden til enhver tid fastrente, vil en renteoppgang/-nedgang på 1 prosentpoeng
medføre en økning/reduksjon for kommunen på 0,6 prosentpoeng.
Den flytende renten og fastrenten må sees i sammenheng. Forskjellen mellom prisen på fast
og flytende rente beskrives ofte som forsikringspremien man må betale for å sikre seg mot
rentesjokk. Den faste renten gjenspeiler markedets forventninger til den gjennomsnittlige
Rådmannens forslag til økonomiplan 2016 – 2019 og budsjett 2016
Side 58
flytende rente i perioden. Teoretisk betyr det at man må betale den samme renten enten vi
velger fast eller flytende rente, gitt at dagens renteforventninger slår til.
Lindesnes kommune sitt finansreglement gir Rådmannen fullmakt til å vurdere hvilke
rentebindinger som til enhver til er gunstigs for kommunen.
13.2.2
Driftsbudsjett 2016-2019 – Totalt
Totalt viser sum rammer alle etater inkl. foreslåtte tiltak, et beløp på 268,4 mill i 2016.
Netto budsjettramme
2016
Sentraladministrajonen
Oppvekst og kultur
Helse og omsorg
Teknisk etat
Kirkelig administrasjonen
Politisk styring
Lønnsreserve
Driftstiltak
NETTO DRIFTSUTGIFTER
2017
2018
2019
17 865 000
100 573 000
125 480 000
12 611 000
3 737 000
4 722 000
1 900 000
1 940 000
17 645 000
100 573 000
125 380 000
9 193 000
3 737 000
4 722 000
2 100 000
1 595 000
17 505 000
100 573 000
125 380 000
8 501 000
3 737 000
4 722 000
2 200 000
1 330 000
17 505 000
100 573 000
125 380 000
7 312 000
3 737 000
4 722 000
2 300 000
1 095 000
268 828 000
264 945 000
263 948 000
262 624 000
Nedenfor går vises oversikter over etatene sine rammer med og uten tiltak. Rammene er ut
fra dagens aktivitet og med 2016 priser. Tiltakene som er satt opp de kommende år er tiltak
over flere år eller som er forskjøvet noe. Det vil for de neste år komme nye tiltak og
korrigeringer i rammene. Se beskrivelsene av tiltakene under i vedlegg nr 6.
Rammejusteringene fra 2015 til 2016 ser dere i vedlegg nr 3.
13.2.3
Politisk styring
Ramme
Driftsbudsjett 2016 - 2019, politisk styring/tilsyn og kontroll
2015
4 332 000
2016
4 722 000
2017
2018
2019
4 722 000
4 722 000
4 722 000
Økte utgifter som følge av endrede vilkår for folkevalgte er innarbeidet. Tilskudd til «Andre
livssynssamfunn» utbetaler herfra på egen tjeneste. Det samme gjøres med tilskudd til
frivilligsentralen. Tilskuddet deres ble økt i fjor. Ønsket om ytterlig økning er ikke lagt inn. Det
kan opplyses at kommunen yter en del administrative tjenester til frivilligsentralen. Disse er
ikke kalkulert eller budsjettert.
Budsjett for «Tilsyn og kontroll»
Det går fram av tabellen under hvilke hva rådmannen foreslår at bevilges til kontroll og tilsyn i
2016. Samme sum ligger inne gjennom hele økonomiplanen
Rådmannens forslag til økonomiplan 2016 – 2019 og budsjett 2016
Side 59
Forslag til budsjett Kontroll og tilsyn 2016
Budsjettforslag
2016
Kr. 720 000
Tilskudd til
interkommunalt
revisjonsselskap
Kr. 120 000
Andel av
sekretariattjenester
Kr. 15 000
Kontrollutvalgets
utgifter
Totalbudsjett
Kr. 855 000
Vedtatt budsjett
2015
Kr. 696.000
Vedtatt budsjett
2014
Kr. 700.000
Kr. 117.000
Kr. 114.000
Kr. 15.000
Kr. 15.000
Kr. 828.000
Kr. 829.000
Kontrollutvalget sitt forslag til budsjett for «Kontroll og tilsyn» skulle ligget ved dette
dokumentet, men forslaget foreligger ikke enda.
Driftstiltak Politisk styring – ikke prioriterte
Ikke prioriterte tiltak
Enhet
Frivilligsentralen
13.2.4
2016
2017
2018
2019
Tekst Drift Inntekt Drift Inntekt Drift Inntekt Drift
Inntekt
100
0
0
0
0
0
0
0
Driftsbudsjett 2016 - 2019, sentraladministrasjonen
Sentraladministrasjonen
Ramme
Driftstiltak
Sum
2015
18 172 000
70 000
18 242 000
2016
2017
2018
2019
17 865 000
260 000
18 125 000
17 645 000
235 000
17 880 000
17 505 000
135 000
17 640 000
17 505 000
135 000
17 640 000
Skatteoppkrever
I forslag til statsbudsjett er det lagt inn et trekk i rammetilskuddet på overføring av
skatteoppkrever til staten. Dette selv om det så sent som i juni ble avvist i Stortinget. Beløpet
er på kr 648 000,- for Lindesnes kommune og er antatt å være beregnet fra 1.7.16 ut fra
innbyggertallet. Trekk 2017 er også innarbeidet, Lindesnes kommune har i dag en
skatteoppkrever i 80% stilling og vil dermed få et betydelig større trekk enn lønnsutgifter per i
dag. Dersom skatteoppkreveren forsvinner mister vi også vår kompetanse på innfordring av
våre egne krav. Det er svært uheldig.
Driftstiltak SA - prioriterte:
Enhet
SA
Kontorfaglærling
SA
Tiltak Sentraladministrasjonen
Sum tiltak SA
*Alle tall i tusen
2016
2017
2018
2019
Inntekt Drift Inntekt Drift Inntekt Drift Inntekt
60
0 135
0 135
0 135
0
200
0 100
0
0
0
0
0
260
0 235
0 135
0 135
0
Drift
Rådmannens forslag til økonomiplan 2016 – 2019 og budsjett 2016
Side 60
Driftstiltak SA – ikke prioriterte
Enhet
SA
*Alle tall i tusen
2016
2017
2018
2019
Drift Inntekt Drift Inntekt Drift Inntekt Drift Inntekt
147
0 147
0 147
0 147
0
Økt stilling personal
13.2.5
Driftsbudsjett 2016 - 2019, Oppvekst- og kulturetaten
Oppvekst og kultur
Ramme
Driftstiltak
Sum
2015
2016
97 803 000
375 000
98 178 000
100 573 000
150 000
100 723 000
2017
100 573 000
0
100 573 000
2018
2019
100 573 000
0
100 573 000
100 573 000
0
100 573 000
Økning i driftsrammen fra 2015 til 2016 skyldes:
 Lønns- og prisvekst er på 2,27 mill.
 I tillegg har Båly barnehage økt opp en stilling fordi alle plassene er fylt. I fjor
reduserte de antall ansatte da barnehagen ikke hadde fullt belegg.
Kommunen har fattet et nytt enkeltvedtak knyttet til barn i barnehage som gir en
økning i budsjett. Økt rammen med kr 500 000,- for å dekke disse to tiltakene.
Utfordringen i OK-etaten er at lønnskostnadene ikke blir fullt kompensert hvert år og dermed
får enhetene et kutt i lønnskostnadene hvert år. Dette styres av deflatoren.
Driftstiltak OK-etaten - prioriterte:
2016
2017
2018
2019
Inntekt Drift Inntekt Drift Inntekt Drift Inntekt
50
0
0
0
0
0
0
0
100
0
0
0
0
0
0
0
150
0
0
0
0
0
0
0
Enhet
OK
Plan Herstøl
OK
Vigmostad Barnehage
Sum Tiltak OK
Drift
* Alle tall i tusen
Driftstiltak OK-etaten – ikke prioriterte
Ikke prioriterte tiltak
Enhet
OK
OK
OK
OK
OK
Sum OK
* Alle tall i tusen
Kulturtorvet
Kulturskole
LUS
Lindesnes idrettsråd
Økt ress. Hestehaven bhg
2016
2017
2018
2019
Drift Inntekt Drift Inntekt Drift Inntekt Drift Inntekt
80
0
0
0
0
0
0
0
245
0 255
0 265
0 275
0
150
0 150
0 150
0 150
0
100
0 100
0 100
0 100
0
69
0
93
0 102
0 117
0
644
0 598
0 617
0 642
0
Rådmannens forslag til økonomiplan 2016 – 2019 og budsjett 2016
Side 61
13.2.6
Helse og omsorg
Ramme
Driftstiltak
Sum
Driftsbudsjett 2016 - 2019, Helse- og omsorgsetaten
2015
124 751 000
1 080 000
125 831 000
2016
2017
2018
2019
125 480 000
200 000
125 680 000
125 380 000
450 000
125 830 000
125 380 000
450 000
125 830 000
125 380 000
450 000
125 830 000
Måten rammen regnes ut på innebærer at lønnsvekst ikke kompenseres fullt ut, det ligger
derfor inne et effektivitetskrav på anslagsvis 150.000,-. Det er lagt inn en økning i rammen
som følge av det såkalte turnusforliket mellom KS og forbundene, samt en økning som følge
av nedtrapping av tilskuddet til psykologstilling. Forvaltningskontoret vil bli styrket med en
stilling uten at etaten får mer midler. Stillingen skal altså finansieres med innsparinger. Netto
driftsutgifter for etaten vil bedres betraktelig dersom vi får godkjenning på øket refusjon til
ressurskrevende brukere. Viser til nærmere omtale av dette andre steder i dokumentet.
Flyktningmottaket som er etablert i Lillehavn gir kommunen et tilskudd på kr 900 000,- pr år
etter dagens satser. Dette tilskuddet er øremerket helse, tolketjeneste og administrasjon.
Tilskuddet legges inn i rammen som en inntekt og utgift. Det brukes i første omgang til å
styrke helsesøstertjenesten med en 80 % stilling, der 60 % er fast. Siden kan det være
aktuelt å styrke psykisk helse, avhengig av behovet. Dersom tilskuddet faller bort må
kommunen dekke utgiftene med egne midler, disse midlene ligger ikke i budsjettet i dag.
Rådmannen mener kommunens levekårsutfordringer forsvarer en slik framgangsmåte.
Driftstiltak HO-etaten - prioriterte:
Enhet
HO
HO
HO
HO
HO
HO
2016
2017
2018
2019
Drift
Inntekt Drift Inntekt Drift Inntekt Drift Inntekt
150
0
0
0
0
0
0
0
50
50 200
200 200
200 200
200
50
50 200
200 200
200 200
200
120
120 420
420
0
0
0
0
0
0 450
0 450
0 450
0
50
0
0
0
0
0
0
0
420
220 1 270
820 850
400 850
400
Utstyr og hjelpemidler HO
Aktivtet rusavhengig
Forebyggende hjemmebesøk
Veileder i livsmestring
Oppfølging unge brukere Nav
Prosjekt boligplan
Sum tiltak HO
* Alle tall i tusen
Driftstiltak HO-etaten – ikke prioriterte
Enhet
HO
HO
HO
HO
HO
HO
Sum HO
*
Gulv Solkroa
Møbler HO
IKT HO
Økt stilling renhold LOS
Økt stillning HO
Adm og ledelse Solkroa
2016
2017
2018
2019
Drift Inntekt Drift Inntekt Drift Inntekt Drift Inntekt
90
0
0
0
0
0
0
0
150
0
0
0
0
0
0
0
100
0
0
0
0
0
0
0
150
0 150
0 150
0 150
0
150
0 150
0 150
0 150
0
120
0 120
0 120
0 120
0
760
0 420
0 420
0 420
0
Rådmannens forslag til økonomiplan 2016 – 2019 og budsjett 2016
Side 62
13.2.7
Teknisk etat
Ramme
Driftstiltak
Sum
Driftsbudsjett 2016 - 2019, Teknisk etat
2015
13 355 000
810 000
14 165 000
2016
2017
2018
2019
12 611 000
1 230 000
13 841 000
9 193 000
810 000
10 003 000
8 501 000
645 000
9 146 000
7 312 000
410 000
7 722 000
Rammen til teknisk reduseres utover i planperioden bla pga økte utgifter til selvkostlån som
ikke føres i driftsregnskapet her, men inntektene gjør det. Det må dermed «tas» av etaten og
flyttes der hvor utgiften er. I tillegg er det lagt innsparing på strøm på bakgrunn av to
foreslåtte tiltak. Se vedlegg 3 for mer detaljer.
Driftstiltak Teknisk etat - prioriterte:
2016
2017
2018
2019
Tilskudd Drift Tilskudd Drift Tilskudd Drift
Tilskudd
0
0 250
0
0
0
0
0
150
0 150
0
0
0
0
0
100
0
0
0
0
0
0
0
75
75
0
0
0
0
0
0
350
0 300
0 300
0
300
0
70
0
0
0
0
0
0
0
535
0
0
0 235
0
0
0
25
0 110
0 110
0
110
0
1 305
75 810
0 645
0
410
0
Drift
Tak Spangereid bo- og aktivitetssenter
Vedlikehold Rådhuset
Riving hengebru
Inspeksjonsbåt vann
Vaktmesterstilling
Ny avkjørsel badestrand
Broer
Teknisk forvaltning
Sum tiltak TEK
* Alle tall i tusen
Driftstiltak teknisk etat – ikke prioriterte
Enhet
TEK
TEK
TEK
TEK
Sum TEK
Tre og tekstil
Vigmostad Grendehus
Utbedring lekeplass
Vedlikehold vei
2016
2017
2018
2019
Drift Inntekt Drift Inntekt Drift Inntekt Drift Inntekt
90
0
0
0
0
0
0
0
150
0
0
0
0
0
0
0
150
0
0
0
0
0
0
0
300
0
0
0
690
0
0
0
0
0
0
0
5 726
2 106 4 370
5 339 2 404
4 065 1 204
1 780
* Alle tall i tusen
Rådmannens forslag til økonomiplan 2016 – 2019 og budsjett 2016
Side 63
13.2.8
Driftsbudsjett 2016 – 2019, Kirkelig Fellesråd
Kirkelig administrasjon
Ramme
Driftstiltak
Sum
2015
3 558 000
110 000
3 668 000
2016
3 737 000
100 000
3 837 000
2017
2018
2019
3 737 000
100 000
3 837 000
3 737 000
100 000
3 837 000
3 737 000
100 000
3 837 000
For kirken er det lagt inn et kronetilskudd i hele planperioden på kr 3 737 000,Videre er det beregnet at vi skal levere tjenester til en verdi av kr 316 000,-. Også dette tallet
ligger fast i planperioden siden økonomiplanen framstilles i faste priser.
Driftstiltak Kirken - prioriterte:
Enhet
KIRKE Vedlikehold kirker
Sum tiltak KIRKE
2016
2017
2018
2019
Drift
Inntekt Drift Inntekt Drift Inntekt Drift Inntekt
100
0 100
0 100
0 100
0
100
0 100
0 100
0 100
0
* Alle tall i tusen
Driftstiltak Kirken – ikke prioriterte
2016
2017
2018
2019
Enhet
Ikke prioriterte tiltak
Drift Inntekt Drift Inntekt Drift Inntekt Drift Inntekt
KIRKE
Kjøleanlegg Valle Bårehus
60
0
0
0
0
0
0
0
Sum KIRKE
60
0
0
0
0
0
0
0
* Alle tall i tusen
Tiltaket er ikke prioritert fordi en har fått forståelsen av at det er mulig å hente midler fra
kirken sine fonds om anlegget skulle kollapse.
13.2.9
Særskilte tema
a) Folkehelse
Sett i relasjon til våre levekårsutfordringer er det behov for å skjerpe innsatsen innenfor
folkehelse. Funksjonen som folkehelsekoordinator er plassert hos rådgiver i rådmannens
stab for å understreke viktigheten av dette arbeidet. Denne plasseringen er for øvrig helt i
tråd med slik fylkesmann og sentrale myndigheter anbefaler. Koordinator sin oppgave er som
det ligger i navnet, å koordinere våre folkehelsetiltak, sørge for at det hele tiden er «trykk» i
arbeidet og å holde oppsikt med utviklingen i folkehelsestatus.
Funksjonen som folkehelsekoordinator har vi hatt en stund, men vi tydeliggjør nå funksjonen
og setter av tidsressurs til å ivareta den. Vi bør dermed unngå avvik på folkehelseområdet
framover. For å komme godt i gang med koordinator sitt arbeidet og for understreke
viktigheten av det, foreslår rådmannen å sette av kr. 50 000,- til folkehelse i 2016 og 2017.
Rådmannens forslag til økonomiplan 2016 – 2019 og budsjett 2016
Side 64
b) Beredskap
I rådmannens forslag til budsjett og økonomiplan er det lagt opp til å gjennomføre en
kriseøvelse som omfatter etablering av EPS (Evakuerte og Pårørende Senter). Øvelsen blir
etter alt å dømme i samarbeid med GE. Omfang og innhold er ikke klarlagt.
I denne økonomiplanen foretar kommunen flere omfattende investeringer i vann og avløp.
Særlig tiltak innen vannforsyning har i seg effekter i fht forbedring av forsyningssikkerheten i
en krisesituasjon. I denne planperioden omfatter dette bygging av høydebasseng i
Spangereid og på Vigeland. Og fullføring av en redundant vannforsyning til Vigeland som vil
sikre leveranser av vann ved ledningsbrudd.
13.3
Investeringsbudsjettet 2016 – 2019, handlingsprogram
Forslaget viser investeringer på kr 68 mill. Investeringer i vann, avløp og renseanlegg utgjør
49 mill av dette. En del tiltak er tatt ut, bla investeringer på vei for å holde nede lånevolumet.
Beskrivelse av hvert enkelt tiltak kan du se i vedlegg nr 6.
Investeringer – prioriterte:
Tall i 1000 u.mva
år 2016
År 2017
År 2018
År 2019
Innsparing
Innsparing
Innsparing
Innsparing
Prioriterte investeringstiltak
Beløp
drift
Tilskudd Beløp
drift
Tilskudd Beløp
drift
Tilskudd Beløp
drift
Tilskudd
Ambulanseinngang
275
0
0
0
0
0
0
0
Lastebil Tre og tekstil
0
0
0
0
0
300
0
0
0
0
0
Utvidelse Valle kirkegård
1 000
0 5 000
0
0
0
0
0
Maling kirker
600
0
700
0
700
0
0
0
IKT utstyr OK etaten
90
0
525
0
310
0
320
0
Nyplass skole
1 175
470
670
0
0
0
0
0
Parkeringsplass Hestehaven barnehage
110
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
Vigmostad barnehage
0
0
500
0
0
0
0
0
0
0
0
Trådløse nett
220
0
100
0
0
0
0
0
Oppgradering kommunestyresal
200
0
200
0
0
0
0
0
Boliger flyktninger
6 000
1 500 10 000
2 500 10 000
2 500 2 000
500
Gressklipper
120
0
0
0
0
0
0
0
Investering Rådhuset
0
0
0
0
0
600
0
0
0
0
0
Skjærgårdsbåt
1 100
0
0
0
0
0
0
0
Slipp på Båly
0
0
250
0
0
0
0
0
0
0
0
Broer
640
0 1 070
0
415
0
0
0
Hovedplan vann og avløp
49075
0 10300
0 5000
0 5000
0
Kommunale veier
0
0
800
0
800
0
800
0
Smibakken
585
161
0
139
0
285
0
0
Heving Romedalsveien
700
0
0
0
0
0
0
0
Fjellsikring
450
0
0
0
0
0
0
0
Veilys
1 875
1 875
158
1 375
316
1 375
474
Enøktiltak
4 100
0 4 100
600
880 4 100
1 000
880
0
2 000
880
68 315
0
2 131 36 090
758
3 519 23 600
1 316
3 665 9 495
2 474
1 380
*alle tall i tusen
Rådmannens forslag til økonomiplan 2016 – 2019 og budsjett 2016
Side 65
Investering – ikke prioritert
Oversikten viser investeringer som ikke er foreslått å prioritere.
Enhet
TEK
TEK
TEK
TEK
TEK
OK
OK
HO
KIRKE
KIRKE
år 2016
år 2017
år 2018
år 2019
Investering ikke prioritet Invest Inntekt Invest Inntekt Invest Inntekt Invest Inntekt
Omlegging vei Båly
400
0
0
0
0
0
0
0
Toalett stranda Vallemoen
300
150
0
0
0
0
0
0
Spangreid Omsorgssenter
600
0
0
0
0
0
0
0
Snuplasser
100
0
100
0
100
0
100
0
Autovern
450
0
175
0
175
0
0
0
Kuturtorvet
100
0
0
0
0
0
0
0
Kunstgress
3 000 1 000
0
0
0
0
0
0
Gulv Solkroa
100
0
0
0
0
0
0
0
Varmestyring Kirker
200
0
200
0
200
0
0
0
Ringeanlegg kirka
0
0
200
0
200
0
0
0
5 250 1 150
675
0
675
0
100
0
*alle tall i tusen
Tekst til hvert tiltak ligger i vedlegg nr 6.
Rådmannens forslag til økonomiplan 2016 – 2019 og budsjett 2016
Side 66
14 Virkninger av rådmannens forslag til budsjett og
økonomiplan.
14.1 Netto driftsresultat – Handlingsregel nr 1
Anbefalt margin for netto driftsresultat i % av brutto driftsinntekter er 1,75%.
Korrigert nto dr. resultat
Korr nto. driftsres. i % av brt. driftsinnt.
2016
6 418
1,72
2017
6 667
1,77
2018
7 675
2,04
2019
8 970
2,40
Som vi ser vil vi med budsjettforslaget få 1,8% allerede i 2017. Uten endringen som er lagt
inn i e-skatt vil vi som tidligere nevnt få et negativt resultat.
14.2 Langsiktig gjeld - Handlingsregel nr 2
Anbefalingene er at langsiktig gjeld i prosent av brutto driftsinntekter er maks 75%. Dette er
også inkl selvkostlån.
Investeringslån
Totale lån investering IB
Opptak ny lån
Avdrag
Ekstraordinære avdrag
Refusjon husbank/utbygger
UB
Lån per innbygger (4950)
Lang gjeld i % av brt. driftsinntekter
Herav selvkostlån, VAR og rentekomp.
Lang gjeld(uten selvkostlån) i % av brt. driftsinntekter
2016
2017
373 334 218 426 018 218
68 315 000 36 090 000
12 500 000 14 500 000
1 000 000
0
2 131 000
3 519 000
426 018 218 444 089 218
86 064
89 715
113,96 %
118,04 %
208 745 000 225 814 400
58,12 %
58,02 %
2018
2019
444 089 218 453 689 218
23 600 000
9 495 000
14 000 000 14 000 000
0
0
3 665 000
1 380 000
450 024 218 447 804 218
90 914
90 465
119,76 %
119,95 %
223 814 400 221 814 400
60,20 %
60,53 %
Vi hadde i 2015 et låneopptak på 74,5 mill. I 2016 planlegges det nye låneopptak på 66 mill.
Store deler av investeringen er i vann, avløp og renseanlegg som er selvfinansierende. Dette
gir en langsiktig gjeld i % av brutto driftsinntekter på langt over det anbefalte nivå på 75%.
14.3 Disposisjonsfond – handlingsregel nr. 3
Målet er disposisjonsfond som utgjør min 8-10% av brutto driftsutgifter.
År, tall i 1000
2016
2017
2018
Saldo disposisjonsfond
16 767 000
23 184 600 29 851 200
Avsetning til fond
6 417 600
6 666 600
7 674 600
Sum
23 184 600
29 851 200 37 525 800
Disp.fond i % av brt driftsinnt.
6,2
7,9
10,0
Rådmannens forslag til økonomiplan 2016 – 2019 og budsjett 2016
2019
37 525 800
8 969 600
46 495 400
12,5
Side 67
Vi har per 1.1.15 et disposisjonsfond på 16,7 mill. kr. Dette er 4,5% av brutto driftsinntekter.
Et disposisjonsfond på 8-10% anbefales da det kan være en buffer mot uforutsette
hendelser, sikkerhet mot plutselig renteøkning og gi egenkapital til fremtidige investeringer.
Med det foreslåtte budsjettet vil vi oppnå 8% i 2017.
Rådmannens forslag til økonomiplan 2016 – 2019 og budsjett 2016
Side 68
15 Rådmannens forslag til avgifter og gebyr i 2016
Oversikt over rådmannens forslag til gebyr og avgifter i 2016 følger som vedlegg 1 til dette
dokumentet. Nedenfor har hver enkelt etat kommentert de endringer som rådmannen forslår
i avgifter og gebyr for 2016.
15.1 Sentraladministrasjonen
Bevillingsgebyr for salg- og skjenkebevillinger øker i hht. endring i gebyr i forskrift om
omsetning av alkoholholdig drikk, som vedtas av Helse- og omsorgsdepartementet i 2015.
Gebyr for bestilling av meglerpakker og kartdata gjennom Infoland, økes med 2,7 % for
2016.
Prisen for leie av lokaler i rådhuset er øket med 10 kr. fra kr 150,-. Lag og foreninger låner
fortsatt lokaler gratis. Priser for kopiering mm fastsettes av rådmannen.
15.2 Oppvekst- og kulturetaten
1) Barnehagesatsene i Lindesnes:
-
Det som er kommunalt bestemt:
 Foresatte kan velge ulike tilbud i barnehagen: 100%, 80%, 60% og 40% plass
 Foreldrebetalingen reduseres etter størrelsen på tilbudet. Det betyr 100% = kr.
2580, 80% = kr. 2403, 60% = kr. 1802 og 40% = kr. 1202
 Kostpenger er kr. 200 pr. mnd. for 100% plass. Kostpenger skal etter
barnehageloven være etter selvkostprinsippet
 Kjøp av enkelt dag kr. 200
-
Det som er statlig bestemt:
 Fra 01.01.15 økte makssatsen til kr. 2580 for 100% tilbud
 Fra 01.05.15 skal ingen husholdninger betale mer enn 6 prosent av inntekten
sin for en barnehageplass
 Fra 01.08.15 er det innført 20 timer gratis oppholdstid i barnehage pr. uke for 4
og 5 åringer (dvs. de 2 siste barnehageårene før skolestart)
2) SFO satsene ble endret 01.08.15 gjennom vedtak i Oppvekst- og kulturstyret.
3) Betalingssatsene i Kulturskolen endres ikke. Kulturskolen ønsker å øke antall elever i
kulturskolen. Et tiltak kan være å senke kontingenten slik at flere får anledning til å
søke et eller flere tilbud. Å senke kontingenten er meldt inn som tiltak, men er
vanskelig å realisere med den stramme økonomien som er i kommunen.
4) Utleie for bygg i Oppvekst- og kulturetaten uendret.
Rådmannens forslag til økonomiplan 2016 – 2019 og budsjett 2016
Side 69
15.3 Helse- og omsorgsetaten
Satsene er justert med konsumprisindeksen med disse unntakene:
Satsene for korttidsopphold og dagopphold på institusjon fastsettes av departementet.
Maksimalsats for praktisk bistand fastsettes også av departementet, dette kan påvirke våre
satser.
Departementets bestemmelser skjer vanligvis i desember.
Satsene for langtidsopphold i institusjon er regulert gjennom en egen forskrift.
15.4 Teknisk etat
Teknisk forvaltning:
Byggesak har stående en del midler på selvkostfondet, og ligger i 2015 an til et overskudd.
Byggesak må derfor gå litt i underskudd noen av de kommende årene slik at man over tid
går i balanse. Alle kommunens selvkostregnskaper skal i prinsippet gå i null. Eventuelt over/underskudd det enkelte år skal salderes mot kommende 5-års periode.
Det er for 2016 derfor ikke behov for annen oppjustering av byggesaksgebyrer enn vanlig
indeksregulering. Det er likevel ønskelig med en del justeringer/presiseringer i regulativet
som følge av endringer i plan- og bygningsloven.
Kart/oppmålingshjelp blir leid inn etter behov (arbeidet i felt). Kommunen har inngått
rammeavtale med oppmålingsfirma.
Følgende endringer i gebyrregulativ for plan- og byggesak foreslås:

Alle minimumsgebyr justeres opp til minimumssats kr 2000,Dette gjelder pkt 1.3 og pkt 1.5 og pkt. 1.11
Dette for å ta inn litt av det vi taper på å ikke lenger kunne ta gebyr for «tiltak unntatt
for søknadsbehandling».

Tekst på dispensasjoner endres fra «Søknad uten ansvarsrett» til søknad som krever
begrenset saksforberedelse, jf. pkt. 1.7 og 1.8.
Dette for å tydeliggjøre at tiltak unntatt for søknadsplikt, men som er dispensasjon,
også vil bli gebyrbelagt.

Da det nå ikke kan tas gebyr for små tilbygg bør setning vedr. «det regnes ikke gebyr
for tilbygg til bolig under 30 m2» tas ut. Dette for å unngå at rene dispensasjonssaker
faller utenfor gebyrordningen.

Pkt 1.4 vedr. betaling pr m2; Det legges inn en linje for areal mellom 250-501 m2.
Dette for å redusere gebyret for f.eks. større næringsbygg og lagerbygg. Den laveste
satsen for bygg fra 0-250 m2 justeres opp til 65 m2 for å prøve å ta inn litt av det vi
taper på ikke lenger å kunne ta gebyr for «tiltak unntatt for søknadsbehandling».
Gebyr vedrørende matrikkel foreslås endret slik:

Pkt 3.4.1 justeres opp og blir lik pkt 3..1.1. Dette da arealoverføringer krever like mye
jobb som oppretting av eiendom, og vi vil derfor anmode folk om heller å søke om
oppretting av ny eiendom istedenfor. Dette kan først gjøres når gebyrene er identiske.
Forslag til revidert gebyrreglement for 2016 for teknisk forvaltning sitt ansvarsområde er satt
opp i forhold til ovenstående.
Rådmannens forslag til økonomiplan 2016 – 2019 og budsjett 2016
Side 70
Teknisk drift:
Husleie kommunale boliger/leiligheter:
Vurdert ut fra det generelle prisnivået på husleie i vårt distrikt så ligger Lindesnes kommune
noe lavt. Det foreslås likevel kun oppjustering med KPI (2,0 %). Eventuelle endringer i
husleiesatsene videre framover vil bli tatt stilling til i forslag til boligplan.
Vann og avløp:
Lindesnes kommune har i dag i nær 2200 vannabonnenter og ca 1900 abonnenter på avløp.
Vi får stadig flere abonnenter som betyr flere som deler på utgiftene. Økt antall abonnenter
og nytt nett å vedlikeholde generer også noe mer utgifter. Drift av vann- og avløpsanlegg er
100 % selvfinansierende etter vedtatt selvkostlovverk.
Abonnentene betaler ett fast årsgebyr samt en del som belastes i henhold til vannforbruket
målt etter vannmåler. I gebyroppsettet er det for vann lagt inn 20 % fastledd og 80% på
forbruksgebyr. På avløp er det lagt inn 50% på fastledd og 50% på forbruksgebyr. Dette er
tilsvarende fordeling som i 2015.
Utvikling årsgebyr (uten MVA) 2013-2019 ved forbruk 150 m3
Gebyr vann
2013
2111
2014
2004
2015
1838
2016
2101
2017
2407
Gebyr avløp
Sum gebyr
4498
6609
5250
7254
4551
6389
5288
7389
6793
9200
2018
2714
2019
3079
8611 8164
12300 11243
Rådmannens forslag til økonomiplan 2016 – 2019 og budsjett 2016
Side 71
16 Likviditet
For å kunne dekke opp våre løpende forpliktelser må vi ha tilstrekkelig ledig likviditet.
Lindesnes kommunes likviditet har de siste årene, til tross for utfordringene i økonomi, ligget
over de anbefalte nøkkeltallene. Men det er verdt å merke seg at tallene vi bruker i
utregningene kan endres raskt avhengig av fremdrift i investeringsprosjekter, tidspunkt for
låneopptak, beregning av pensjonskostnad mm.
Tabellen viser Lindesnes kommunes likvidtetsgrad de siste årene.
2010
2011
2012
2013
Likviditetsgrad 1
4,5
2,5
2,25
3
Likviditetsgrad 2
3
1,2
1,1
1,7
2014
2,96
2,14
Likviditetsgrad 1: omløpsmidler/kortsiktig gjeld, og bør være > 2.
Likviditetsgrad 2: mest likvide omløpsmidler/kortsiktig gjeld, og bør være > 1.
Omløpsmidler: Blant de mest likvide er kasse og bankinnskudd sammen med markedsbaserte plasseringer.
I balansen vises flere fond, som er bundet til pågående og planlagte prosjekter. Midlene på
disse fondene må løses inn dersom prosjektene kjøres i gang, altså tappes
kontantbeholdningen.
Det samme gjelder for ubrukte lånemidler – disse er lånt opp, men prosjektene de skal
finansiere er ikke fullført. I praksis vil dette si at vi låner av egne byggeprosjekter mens disse
står på vent, altså lånefinansierer vi noe av driften. Sett at prosjektene iverksettes fullt ut så
forsvinner også disse midlene fra kontantbeholdningen.
Grafene under beskriver utviklingen i kontantbeholdningen i fht hvor stor andel som er låst til
vedtatte prosjekter/låneopptak.
Vi ser at driftslikvidene har vært større i
årene 2012 og 2013 med eiendomsskatt
og lite investeringer. Beholdningen av
ubrukte lånemidler varierer med omfanget
av investeringer, men burde vært lavere
for å redusere usikkerheten knyttet til
kontantbeholdningen.
Blant driftslikvidene ligger det også
bundne driftsfond. Slike midler vedrører
udisponerte øremerka tilskudd eller
overskudd på selvkosttjenester. Disse
midlene anvendes ifht formål, og kan
redusere driftslikvidene relativt raskt.
Diagrammet over viser hvor mye likvider
kommunen har til sin ordinære, løpende
drift ved å trekke ut de bundne
driftsfondene.
Rådmannens forslag til økonomiplan 2016 – 2019 og budsjett 2016
Side 72
Det er verdt å merke seg at tabellene over påvirkes av at kommunen i år 2012 og 2013
hadde inntekter fra eiendomsskatt. Dette påvirker disposisjonsfond og kontantbeholdning, og
bedrer likviditeten til kommunen. Frem i tid vil kommunen, uten inntekter fra eiendomsskatt,
være i fare for å havne i situasjoner som ligner 2011 der vi i praksis brukte bundne midler til
å betale regningene våre. Sagt på en annen måte så lånte vi av egne byggeprosjekter til å
betale regninger og lønn.
Rådmannens forslag til økonomiplan 2016-19, budsjett 2016
Side 73
Vedlegg:
1
2
3
4
5
6
Rådmannens forslag til avgifter og gebyr
Pliktige regnskapsskjemaer
Oversikt justering av driftsrammer
Notat fra NAV vedr. ressurser knyttet til oppfølging av brukere under 25 år
Mulighetsstudie for ENØK
Beskrivelse av alle tiltak, drift og investering
Rådmannens forslag til økonomiplan 2016-19, budsjett 2016
Side 74

Similar documents