arbeidsprogram 2017—2021 første utkast
Transcription
arbeidsprogram 2017—2021 første utkast
ARBEIDSPROGRAM 2017—2021 FØRSTE UTKAST Høring på arbeidsprogrammet 2017-2021 Velkommen til høringsrunde for MDGs arbeidsprogram for stortingsperioden 2017 - 2021 Kjære medlem av Miljøpartiet de Grønne. Du er invitert til å være med å skrive historie! I dette dokumentet finner du programkomiteens førsteutkast til arbeidsprogram for Stortingsperioden 2017 - 2021. Utkastet er ment som et grunnlag for videre diskusjon og politikkutvikling i hele partiorganisasjonen. Lokallag, fylkeslag og sideorganisasjoner oppfordres til å sende inn høringssvar. Din beste mulighet for å bidra til det endelige programutkastet går via ditt lokaleller fylkeslags høringssvar så sørg for å ta kontakt med dem om du vil bidra! Fristen for å komme med høringssvar på utkastet er 31. oktober! Målsettingene for programmet er høye. Vi skal skape en politikk som viser frem bredden, engasjerer velgerne og gir konkrete svar på vår tids største utfordringer. I tiden frem til landsmøtet 2017 må hele partiet jobbe sammen om å skape et best mulig program. Dette skjer frem til landsmøtet i 2017 • • • • 25. august til 31. oktober: Høringsrunde blant medlemmer, lokallag og fylkeslag. 7. januar: Lansering av endelig programutkast fra programkomiteen 1. mars: Frist for endringsforslag som skal behandles på landsmøtet 19. - 21. mai: Programmet vedtas på Miljøpartiet De Grønnes landsmøte Arbeidsprosess Programkomiteen ble nedsatt på landsmøte i 2015 og supplert på landsmøte i 2016. Hele partiorganisasjonen og andre aktører har hatt mulighet til å komme med sine innspill frem til midten av mai i år. Det er mye engasjement og kompetanse i organisasjonen. Vi har hatt bruk for alle innspill, alle er lest. Det har vært en stor kreativ dugnad, med både små drypp og mye tungt arbeid som er lagt ned i alle deler av organisasjonen. Det har vært et helt nødvendig utgangspunkt for arbeidet i programkomiteen. Vi har lest alle innspill, lært mye, fått utvida horisonten vår og tatt innspillene opp ved gjennomlesinger på flere stadier i prosessen. Programkomiteen ser at det ligger et enormt politisk og faglig potensiale i organisasjonen som partiet bør utnytte seg av. I Arbeidsprogrammet for 2017-2021 skal de politiske oppgavene i denne perioden stå. Her er det bare plass til en liten essens av alle innspill, kunnskaper og gode forslag som vi har blitt kjent med. Vi har valgt et detaljnivå og prioritering som vi mener er med å oppfylle De Grønnes visjon for neste stortingsperiode. Programkomiteen ser mange muligheter med detaljene, argumentene og kunnskapen i innspillene som er tilgjengelig. Her ligger det mange muligheter for å hente stoff til skoleringer, argumentasjonshefter og faktaark. Dessuten kan mange av innspillene brukes til å utarbeide politiske plattformer i landsstyret, programarbeid på fylkes- og kommunenivå og som grunnlag for debatt i høringsperioden og før landsmøte. Enkelte steder i programmet vil du se at det er lagt inn flere alternative formuleringer, dette er for å stimulere til debatt om disse punktene i programmet. Det kan være flere årsaker til at et bestemt spørsmål er trukket frem. Komiteen kan ha levert en delt innstilling, noe som gjør punktet spesielt viktig å diskutere. Noen steder har komiteen bedt spesielt om tips og innspill til et politisk felt. Noen kapitler har flere og mer detaljerte handlingspunkt enn andre. Dette kan være saksfelt der det er spesielt viktig at vi gjør en ekstra innsats for å få konkret, grønn politikk. I det endelige utkastet må vi kanskje prioritere tydeligere, men nå er det viktige at vi går grundig inn i både kjente og nye felt. Når høringsrunden er ferdig vil programkomiteen bruke høringssvarene som bakgrunn for sitt endelige forslag til program. Dette programforslaget vil ligge til grunn for behandling og vedtak av nytt stortingsprogram på landsmøte i 2017. Slik kan du delta i diskusjoner og bidra til høringssvar Delta i diskusjonen om utkastet og de forskjellige programpunktene ved å gå inn på http://mdg.no/program/ Lokallag, fylkeslag og sideorganisasjoner oppfordres til å sende inn høringssvar. Dere kan sende inn generelle innspill eller konkrete forslag til endringer i programmet. Vi oppfordrer lagene til å involvere sine medlemmer i utformingen av høringssvaret. En måte å gjøre dette på er å invitere til debattmøter. Høringssvar fra lokallag- og fylkeslag vil bli tillagt større vekt enn innspill fra enkeltmedlemmer.Ta kontakt med ditt lokal- eller fylkeslag for å bidra til høringssvaret. Eksterne organisasjoner og samfunnsaktører Vi setter pris på at andre bruker tid og krefter på å komme med innspill til vårt program. Mange har allerede levert inn sine innspill og vi ønsker også eksterne organisasjoner velkommen til å komme med sine kommentarer og konkrete forslag på aktuelle deler av førsteutkastet. Disse kan sendes til [email protected]. Programkomiteens medlemmer Programkomiteen består av: Ingrid Liland (leder), Bente Aina Ingebrigtsen (nestleder), Per Christian Rålm (nestleder), Hallvard Surlien, Karina Garnes Reigstad, Daniel Rees, Gunn Marit Christenson, Øyvind Strømme, Ola Eian (Grønn Ungdoms representant). Knut Falk Qvigstad (vara) og Birte Simonsen (vara). Miljøpartiet De Grønne sitt mål er et medmenneskelig samfunn i økologisk balanse. GRØNNE MULIGHETER 1 2 3 4 5 6 Miljøpartiet De Grønne går til valg på å gjennomføre et grønt skifte i Norge. Vårt program peker ut en ny, økologisk bærekraftig og fremtidsrettet samfunnsutvikling. Norge skal bli mer enn verdens beste land å leve i, vi skal også bli det beste landet for verden – i solidaritet med medmennesker, dyr, natur og fremtidige generasjoner. 7 8 9 10 2017 blir det store klimavalget. I stortingsperioden 2017-2021 må politikerne ta ansvar for å skape et bærekraftig samfunn. Klimagassutslippene må ned og naturmangfoldet bevares. Vi kan ikke lenger basere oss på en uansvarlig oljeavhengighet og et økende materielt forbruk som krever nær tre jordkloder. Økologi og livskvalitet må legge rammene for økonomien – ikke omvendt. 11 12 Tiden er nå 13 14 15 16 17 18 Verken de røde eller blå regjeringene har tatt naturens tålegrenser på alvor. Klimaendringer og tap av naturmangfold gjør at velferden vår er truet. Klimaendringer er ikke noe som kan skje en gang i fremtiden. De skjer nå. Å løse dem har blitt dyrere for hver dag Stortinget har latt være å ta ansvar. Globalt bidrar et presset ressursgrunnlag og ekstremvær til konflikter og at folk blir drevet på flukt. Her hjemme får vi større risiko for ras, flommer og kraftig nedbør. Dette er resultatet av en kortsiktig politikk som overlater en voksende regning til fremtidige generasjoner. 19 20 21 22 23 Dette programmet viser hva som må til for å snu denne utviklingen. Langsiktige mål og respekt for natur og medmennesker styrer vår politikk. Vi må utvikle et samfunn basert på ressurser vi kan leve av i mange generasjoner. Dette er slått fast i FNs bærekraftmål og Paris-avtalen fra 2015. Det internasjonale samfunnet har forpliktet seg til å gjøre de nødvendige grepene. I neste stortingsperiode har Norge sjansen til å gjennomføre det grønne skiftet uten at vi taper velferd og livskvalitet. 24 25 Det grønne skiftet 26 27 28 29 30 De Grønne sin politikk beskriver hvordan vi skal gjennomføre det grønne skiftet i praksis. Nye, grønne muligheter må vektlegges i alle deler av samfunnet. Det må gis rom til enkeltmenneskers skaperkraft for å legge til rette for nye arbeidsplasser, innovasjon og for å sikre velferden. Vi har ressurser, teknologi og kunnskap. Det vi trenger i tillegg er en aktiv politikk og viljen til å mobilisere disse kreftene og fremme bærekraftig utvikling. 1/63 31 32 33 34 35 36 37 Det viktigste vi kan gjøre for å sikre arbeidsplasser og velferd er å fase ut oljenæringen. I flere tiår har det offentlige subsidiert og investert i klimafiendtlig oljevirksomhet på bekostning av fremtidens næringer. Ressurser som kompetanse, kapital og kreativitet må frigjøres til de næringene vi skal leve av i fremtiden. Ni av ti arbeidstakere jobber i dag utenfor oljeindustrien De Grønne vil styrke denne delen av økonomien, og gjøre den grønnere. Fornybar teknologi, bærekraftig bruk av naturresurser, kultur og frivillighet er bare noen eksempler fra det mangfoldet av virksomheter vi vil gi gode, forutsigbare rammer. 38 39 Velferd for fremtidige generasjoner 40 41 42 43 44 Norge er et godt land å leve i. Tillit og forutsigbarhet er styrker vi må ta vare på og bruke i det grønne skiftet. Alle mennesker skal ha frihet og trygghet til å utfolde seg, utvikle seg og delta i samfunnet. De Grønne vil sikre muligheter og ansvar for enkeltmennesker og lokalsamfunn. Vår politikk vil styrke strukturene vi har for deltagelse og engasjement, og tilpasse dem til de nye sosiale og demokratiske utfordringene vi nå står overfor. 45 46 47 48 49 50 De viktigste forutsetningene for deltagelse er kompetanse, tilhørighet og god helse. Vi vil legge til rette for at folk kan ta ansvar for seg selv og omgivelsene sine. Vi ønsker en mer praktisk rettet skole med pedagogisk flerfoldighet og bedre tilrettelegging for hver enkelt elev. De Grønne vil satse på frivillighet og skape arbeidsplasser som hører fremtiden til. Vi vil utvikle trygge, levende lokalsamfunn i hele landet og styrke folkehelsen gjennom helsefremmende arbeid, redusert forurensing, sunn mat og friluftsliv. 51 52 53 54 For å løse vår tids største utfordringer må all politikk handle om forebygging fremfor symptombehandling, tydelige prioriteringer og tiltak vi vet virker. Det viktigste vi kan gjøre for å sikre velferden til fremtidige generasjoner er å ta vare på livsgrunnlaget vårt. Tiden for kortsiktig rikdom og ansvarsfraskrivelse er forbi. Tiden for det grønne skiftet er nå. 55 56 57 58 59 60 61 62 63 2/63 64 Vårt livsgrunnlag 65 66 67 68 De Grønne setter ikke menneskene over naturen, men anser oss som del av den. Vi ønsker at Norge skal vise i praksis at et bærekraftig samfunn, som tar vare på livsgrunnlaget vårt, er til det beste for alle. For De Grønne er naturens tålegrenser rammen for all politikk. 69 70 71 72 Vår tids største utfordringer er å forhindre alvorlige klimaendringer og stanse tapet av biologisk mangfold. Vi vil følge opp FNs bærekraftmål i Norge og ta vare på livsgrunnlaget i alle politiske beslutninger. På den måten sikrer vi velferd for fremtidige generasjoner, og skaper et samfunn med renere luft, bedre folkehelse og høyere livskvalitet. 73 74 75 76 77 Vi må handle raskt for å nå Paris-avtalens mål om å begrense temperaturøkningen til 1,5 grader og unngå farlige klimaendringer. Norge er ett av få land i Europa som har økt sine klimagassutslipp siden 1990. Som storeksportør av olje og gass har vi et stort ansvar for klimaendringene. De Grønne vil i stortingsperioden gjennomføre et gjennomgripende grønt skifte i Norge, hvor vi kutter egne utslipp, starter utfasing av oljeindustrien og investerer i nytt grønt næringsliv. 78 79 80 81 82 For De Grønne handler klimapolitikk om kjærlighet til naturen. Vi vil ta vare på muligheten til å oppleve uberørt natur, og sikre fremtidens generasjoners rett til å høste av naturen. Derfor vil vi verne mer natur der folk bor, i havet, på landet, i skogen og på fjellet. Gjennom en omfattende kartlegging av norsk natur vil vi sikre bærekraftig bruk og forvaltning av ressursene våre, og sørge for at vi lever innenfor naturens tålegrenser. 83 84 85 86 87 88 89 Natur og biologisk mangfold 90 91 92 93 94 Mål og naturregnskap i årlige budsjetter er et sentralt styringsverktøy for å løfte hensynet til natur i politiske prioriteringer. Areallovgivningen må reformeres for å sikre en forvaltning i henhold til naturens tålegrenser, der store inngrep ikke kan rettferdiggjøres av kortsiktig økonomisk nytte. Flere forringede økosystemer må restaureres, gjennom å reetablere naturlig skog, gjenoppbygge svekkede bestander og reetablere våtmarks- og vassdragsnatur. 95 96 97 Samtidig vil en storstilt kartlegging av norsk natur bidra til å sikre bærekraftig bruk av naturressurser, og åpne for nye næringer. Gjennom klok forvaltning kan vi redusere konflikter mellom hensynet til vern og bruk. I Norge er vi heldige som har flotte kulturlandskap, kort vei til naturopplevelser for de fleste, og mange uberørte naturområder. Landet vårt rommer et stort biologisk mangfold som vi har ansvar for å beskytte. En bærekraftig forvaltning er den eneste måten å sikre fremtidig velferd og livskvalitet. De Grønne vil ta vare på naturen, gjennom en kombinasjon av aktiv bruk og økt vern. 98 99 100 3/63 101 102 103 104 105 106 107 108 109 110 111 112 113 114 115 116 117 118 119 120 121 122 123 124 125 126 127 128 129 130 131 132 133 De Grønne vil: 134 Klima 135 136 137 138 139 140 De Grønne vil gjøre Norge til verdens første fossilfrie velferdsland. Dersom vi ikke lykkes med å redusere klimaendringene, vil konsekvensene bli enorme, i form av ekstremvær, massetap av arter, økt utrygghet og store flyktningstrømmer. Med en høykompetent befolkning, sterke tradisjoner for samarbeid, et innovativt næringsliv og mye kapital, har Norge alle forutsetninger til å lykkes med det grønne skiftet. 141 142 143 De Grønne vil følge opp klimaavtalen fra Paris og kutte de norske utslippene med 60 % innen 2030, sammenlignet med 1990-nivå. Da må vi raskt starte utfasingen av fossil energibruk i alle sektorer. Norge må omstilles fra en oljeøkonomi til et samfunn med grønne, fornybare næringer. 1. Trappe opp arbeidet med kartlegging av norsk natur, og fullføre et økologisk grunnkart for Norge innen 10 år. 2. Ta initiativ til en ny nasjonalparkplan som prioriterer vern av den naturen som har svakest beskyttelse i dag, som lavlandsområder og kystnatur. 3. Innføre en lov om nærnatur for å varig verne områder for friluftsliv og naturopplevelser i og rundt byer og tettsteder. 4. Verne minst 10 % av den produktive skogen innen 2027. 5. Sikre hensynet til biologisk mangfold og friluftsliv ved all skogsdrift. 6. Innføre en ordning med støtte til skogeiere som frivillig går over til en mer skånsom skogsdrift hvor hensynet til miljøet ivaretas, etter modell av dagens ordning med frivillig skogvern. 7. Stramme inn regelverket for å unngå import og omsetning av regnskogtømmer. 8. Opprette en helhetlig marin verneplan med sikte på å verne 10 % av de norske havområdene innen 2027. 9. Skjerpe regelverket for taretråling, og sikre at miljø- og fiskeriinteresser ivaretas. 10. Motarbeide nye sjødeponi for gruveavfall. 11. Styrke norsk oljevernberedskap. 12. Etablere større, sammenhengende verneområder på tvers av landegrensene i Norden. 13. Stanse tapet av inngrepsfri natur og etablere et program for restaurering og reetablering av natur i Norge. 14. Reversere frislippet av skuterkjøring i utmark. 15. Skjerpe naturmangfoldloven for å sikre bedre vern av norsk natur. 16. Gi flere truede arter status som prioriterte arter i henhold til naturmangfoldloven. 17. Sikre levedyktige bestander av de store rovdyrene i Norge. 18. Supplere verneplanen for vassdrag med flere av vassdragene som i dag ikke er utbygd. 19. Styrke arbeidet for å verne de norske villaksbestandene. 20. Bygge flere viltoverganger over veier, toglinjer og andre barrierer. 21. Stå for en aktiv føre-var-politikk for bruk av genteknologi, gjennom å vektlegge miljø, helse og sosiale forhold. 22. Styrke arbeidet for å bekjempe svartelistede arter. 4/63 144 145 Klimapolitikken må bli forpliktende på en annen måte enn i dag og det materielle forbruket må reduseres til et bærekraftig nivå. 146 147 148 149 150 151 152 Norge har potensial til å utvikle nye næringer og være et foregangsland for miljøteknologi og miljøvennlige løsninger. Det krever en offensiv næringslivspolitikk for nyskapning og flere grønne arbeidsplasser. Det krever en samferdselspolitikk som satser på bruk av ren energi, og som gjør det lettere for flere å reise kollektivt. Det medfører en energipolitikk som legger til rette for energisparing og for å bytte ut fossil med fornybar energi. Det innebærer en landbrukspolitikk som fremmer miljøvennlig drift og det krever en kompetansepolitikk som bidrar til teknologiutvikling, og som gir barna våre et solid grunnlag til å møte fremtiden. 153 154 155 156 Internasjonalt samarbeid er avgjørende for å løse klimaproblemene. Norge har tjent store penger på eksport av klimaforurensing. Derfor vil De Grønne trappe kraftig opp vårt bidrag til klimatiltak og klimatilpasning i utlandet, og investere Statens pensjonsfond direkte i fornybar energiproduksjon fremfor fossil energi. 157 158 159 De Grønne vil: 160 161 162 163 164 165 166 167 168 169 170 171 172 173 174 175 176 177 178 179 1. Innføre en klimalov med sektorvise karbonbudsjetter. 2. Gjennomføre en gradvis og planmessig utfasing av petroleumsvirksomheten over en 20årsperiode. 3. Redusere det materielle forbruket til et bærekraftig nivå, gjennom å legge til rette for gjenbruk, deling og å prioritere mer fritid foran stadig høyere lønn. 4. Innføre en klimabelønningsordning der inntektene fra vesentlig økte miljøavgifter deles ut igjen til befolkningen. 5. Gjennomføre en storstilt satsning på karbonfangst (CCS) i industrien, med minst 3 anlegg etablert i 2021, og stille krav om rensing av alle store punktutslipp innen 2030. 6. Gjøre Norge til et for smarte transportløsninger ved å redusere biltrafikken - særlig i storbyene. Dette innebærer at bymiljøpakkene brukes aktivt og at staten finansierer en stor del av kollektivprosjektene som reduserer biltrafikk. 7. Fremskynde utfasing av fossile kjøretøyer, inkludert personbiler, varebiler og busser, overføre gods fra vei til bane og sjø, og satse på utslippsfrie fartøy i skipsfartsnæringen. 8. Redusere flytrafikken ved å satse på nye kollektivløsninger, økte flyseteavgifter og stans i planer om utbygging av nye rullebaner. 9. Legge til rette for redusert kjøttforbruk, gjennom tiltak som både vil gagne miljøet og folkehelsen, og som legger til rette for bedre dyrevelferd i landbruket. 10. Styrke forskingen på hvordan klimatilpasningstiltak og utslippsreduksjon kan gjennomføres på beste måte. 180 181 182 5/63 183 Forurensing og miljøgifter 184 185 186 187 188 Alle har rett til ren luft, rent vann, ren mat og trygge, giftfrie omgivelser. Globalt er miljøgifter en av de tre viktigste miljøutfordringene, sammen med klimagassutslipp og tap av biologisk mangfold. Kunnskapen om langtidsvirkninger er mangelfull og i mange tilfeller er barn spesielt sårbare for negative helseeffekter. 189 190 191 192 193 194 Også i Norge er opphopning av miljøgifter i næringskjedene, marin forsøpling og mikroplast alvorlige forurensningstrusler. Nye og gamle utslipp fra industri, gruveavfall og oppdrettsvirksomhet er også kilder til forurensing. De Grønne vil styrke arbeidet mot forurensning i Norge, styrke norsk forskning på konsekvenser av forurensing, og arbeide for strengere regelverk på både europeisk og internasjonalt nivå. 195 196 197 198 199 200 201 202 203 204 205 206 207 208 209 210 211 212 213 214 215 216 217 218 219 De Grønne vil: 220 221 222 223 Dyrevelferd 1. Styrke innsatsen for å nå målet om stans i bruk og utslipp av prioriterte miljøgifter innen 2020, og utvide listen over prioriterte miljøgifter. 2. Stramme inn vilkårene for utslippstillatelse etter forurensningsloven og skjerpe straffereaksjonene for brudd på loven. 3. Innføre en avgift på bruk av plast, og samarbeide med dagligvarebransjen om å redusere bruk av plastemballasje. 4. Styrke innsatsen mot marin forsøpling i Norge, og trappe opp arbeidet med å rydde kysten for plastforsøpling. 5. Redusere spredningen av helse- og miljøskadelig mikroplast fra kilder som bildekk, kunstgressbaner, maling og kosmetikk. 6. Innføre en avgift på deponering av gruveavfall for å stimulere til økt gjenfylling og gjenbruk av avfallet. 7. Få på plass trygge løsninger for lagring av alle typer farlig avfall. 8. Stille krav om fravær av kjente, skadelige miljøgifter i statlige innkjøp. 9. Gjeninnføre forbudet mot bruk av blyhagl til jakt. 10. Stille strengere krav til merking av miljøgifter på forbruksvarer. 11. Styrke norsk forskning på miljøgifter og forurensning, inkludert forskning på cocktaileffekten, hormonforstyrrende stoffer, miljøgifters effekt på barn og på miljøvirkningene av såkalte nanoformer av stoffer. 12. Arbeide for å videreutvikle og styrke det felleseuropeiske kjemikalie-regelverket REACH, og jobbe for et globalt forbud mot de farligste miljøgiftene. Norsk lov slår fast at dyr har egenverdi og rettigheter. Både familiedyr og dyr i landbruket og andre næringer skal ha mulighet til å utfolde artstypiske og individuelle behov, inkludert stimulerende 6/63 224 225 aktiviteter, bevegelse, hvile og annen naturlig adferd. Dyrs levemiljø skal fremme god helse og bidra til trygghet og trivsel. 226 227 228 De Grønne vil ha en strengere håndheving av dyrevelferdsloven, og styrke informasjonsarbeidet og innsatsen mot dyremishandling. Vi vil ha flere sentre for omplassering av dyr, og utvide ordningen med dyrepoliti til å dekke hele landet. 229 230 231 232 233 234 235 236 237 238 239 240 241 242 243 244 245 246 247 248 249 250 251 252 253 254 255 256 257 258 259 260 261 262 263 264 De Grønne vil: 1. Gjennomgå forskrifter som regulerer håndtering av dyr for å sikre at dyrs rettigheter i dyrevelferdsloven i større grad etterfølges. 2. Forby pelsdyroppdrett. 3. Likestille krav til dyrevelferd for norske og importerte varer. 4. Etablere og støtte sentre for hjemløse dyr i de største byene. Sentrene skal drive omplassering, informasjonsarbeid og støtte frivillige initiativer. 5. Forby avl og import av dyreraser som genetisk medfører store helseskader eller lidelser for dyrene. 6. Fremme alternativer til dyreforsøk og stramme inn regelverket for å hindre dyreforsøk som forårsaker smerte, stress og angst. 7. Videreføre prøveprosjektet med dyrepoliti og innføre dette i resten av landet. 8. Opprette et eget dyretilsyn under Klima- og miljødepartementet, og lovfeste husdyrtilsyn med veterinær to ganger i året. 9. Fremskynde løsdriftskravet for kyr til 2024, og ta i bruk en kompensasjonsordning til ombygging av fjøs. 10. Innføre lavere maksimumsgrenser for antall fisk i en mærd, støtte stressreduserende tiltak og dyrevennlige metoder for fjerning av lakselus. 11. Skjerpe regelverket for å hindre at dyr utnyttes i underholdningsøyemed, blant annet gjennom å forby bruk av elefanter og andre ville dyr i sirkus. 12. Stille krav om kortere dyretransporter og legge til rette for økt bruk av lokale gårdsslakterier og mobile slakterier. 13. Forebygge skader på dyr grunnet menneskelig aktivitet, for eksempel i forbindelse med veitrafikk, jernbane og slått. 14. Styrke forskningen på dyr, fugler og fisk sine artstypiske behov og evne til å føle frykt og smerte. 15. Programkomiteen ber om særlig innspill på følgende alternativer: a. Forby all fangst av hval og sel. b. Kutte subsidier til hvalfangstnæringen. c. Ikke ha med dette punktet. 16. Programkomiteen ber om særlig innspill på følgende alternativer: a. Utrede innføring av dyresertifikat. b. Ikke ha med dette punktet. 17. Komiteen er delt på følgende punkt: 7/63 265 266 267 a) Mindretallets forslag: Utfase hold av dyr i dyreparker, med unntak av tilfeller hvor dyreholdet er begrunnet i vern og reintroduksjon av truede arter b) Flertallets innstilling: Ikke ha med punktet. 268 269 270 Grønn økonomi 271 272 273 274 275 276 277 278 Vår hovedmålsetting er å skape et medmenneskelig samfunn i økologisk balanse. Dette prinsippet staker ut kursen for en grønn økonomisk politikk som utfordrer grunnleggende trekk ved dagens økonomiske system. I grønn tenkning er økonomi et virkemiddel, ikke et mål i seg selv. Rovdriften på natur, økosystemer og ressurser må opphøre og verdens ressurser må fordeles mer rettferdig. Vi må skape en økonomi som underordnes økologiske, kulturelle og sosiale rammer. Disse kriteriene må legges til grunn for alle beslutninger. De Grønne vil derfor supplere Brutto nasjonalprodukt (BNP) med mål for økologisk bærekraft og livskvalitet som styringsverktøy for samfunnsutviklingen. 279 280 281 282 283 284 285 286 287 Utfasingen av olje- og gassvirksomheten må skje parallelt med innfasingen av et mer mangfoldig, innovativt og bærekraftig næringsliv. Gründervirksomhet, innovasjon og teknologiutvikling må gis større plass i samfunnet. De Grønne vil derfor ta i bruk et bredt sett av virkemidler for å sørge for at det lønner seg å produsere og handle etisk og miljøvennlig. Målet er å utvikle en kretsløpsøkonomi med mest mulig resirkulering av ressursstrømmen i økonomien og mer lokalt eierskap til ressurser, bedrifter og arbeidsplasser. En slik økonomi preges av fornybar energi, høyteknologiske industrielle løsninger for produksjon og gjenvinning, samt økt fokus på reparasjon og gjenbruk. En større del av husstandens inntekt brukes på opplevelser, kultur og kunnskap fremfor materielle ting. Slik vil vi redusere ressursforbruket i Norge til et nivå som er trygt innenfor økosystemenes bæreevne. 288 289 290 291 292 Mindre fokus på BNP-vekst og materielt forbruk kan gi større rom til å leve frie og gode liv der vi er mer tilfredse. En vellykket økonomisk politikk må samtidig sikre grunnleggende materiell trygghet og tilgang til meningsfullt arbeid for alle. Dette vil kreve nytenkning i møte med rask robotisering, tap av arbeidsplasser og økende utenforskap. Vi må finne gode løsninger slik at produktivitetsveksten fortsatt kommer fellesskapet til gode. 293 294 295 296 297 298 299 Grønne styringsprinsipper 300 301 302 Økonomisk vekst og økt privat forbruk er ikke et mål i seg selv. Vi vil derfor innføre flere mål enn BNP og ta i bruk nye styringsverktøy for å dreie samfunnsutviklingen i en grønn retning. Finansøkonomien må reguleres strengere for å forebygge spekulasjon og for å sikre en sunn balanse De Grønne setter økologisk, sosial og økonomisk bærekraft i sentrum for den økonomiske politikken. Målet er en bærekraftig økonomisk styring som gir materiell trygghet og hindrer skadelig spekulasjon, plutselige kriser og arbeidsledighet uten å ødelegge livsgrunnlaget vårt. Den økonomiske politikken må gi forutsigbarhet og gode betingelser for innovasjon og næringsutvikling. 8/63 303 304 mellom finans- og realøkonomien. Staten har enorm påvirkningskraft gjennom offentlige innkjøp som må brukes til å vri økonomien i retning av en kretsløpsøkonomi. 305 306 307 308 309 De Grønne vil være en garantist for en ansvarlig og langsiktig budsjettpolitikk. Forventede økte utgifter til helse og omsorg styrker behovet for forebyggende helsearbeid. Lavere inntekter fra oljeindustrien og behovet for et raskt, grønt skifte gjør at store utvidelser i velferdsstaten ikke bør prioriteres i den kommende stortingsperioden. Oljepengebruken må begrenses og bruken av penger fra SPU bør rettes mot langsiktige investeringer i grønn omstilling. 310 311 312 313 314 315 316 317 318 319 320 321 322 323 324 325 326 327 328 329 330 331 332 De Grønne vil: 1. Legge FNs bærekraftsmål til grunn for norsk politikk. 2. Innføre mål for økologiske bærekraft og livskvalitet i nasjonalbudsjettet, og legge disse til grunn for den økonomiske politikken. 3. Redusere det materielle forbruket i Norge til et bærekraftig og rettferdig nivå innen 2030. 4. Endre handlingsregelen slik at oljepengebruken styres som andel av verdiskapingen (BNP), og at oljepenger i økende grad skal brukes til grønn omstilling. 5. Gjøre Norge til et forbilde ved å raskt redusere utslippene, ivareta den økologisk balansen og sikre velferd for befolkningen. 6. Reformere prinsippene for prissetting slik at disse sikrer høyere terskel for inngrep i natur og miljø i offentlige beslutninger. 7. Forebygge skadelig spekulasjon og uansvarlig utlånsvirksomhet med strengere regulering av banker og finansinstitusjoner. 8. Innføre obligatorisk bærekraftsrapportering for finansnæringen, som på sikt skal valideres av uavhengige aktører. 9. Stille krav til at alle børsnoterte selskaper om å rapportere økologiske og sosiale verdier i tillegg til økonomiske i årlige regnskap og utrede hvordan dette kan brukes til å gi skattefordeler til selskaper som presterer godt. 10. Sikre investeringer i miljøteknologi og tilgjengelig risikokapital til nye virksomheter. 11. Jobbe for å redusere bruken av forbrukslån ved å fjerne rentefradraget for slike lån og innføre et øvre tak for rentesats på forbrukslån. 333 334 335 Forbruk og deling 336 337 338 339 340 Et bærekraftig forbruk er et forbruk som dekker grunnleggende behov og ivaretar livskvalitet uten å gå ut over naturens tålegrenser. Vi kan ikke forbruke mer ressurser enn naturen evner å reprodusere eller generere mer avfall enn naturen evner å absorbere. Vi må både redusere det materielle forbruket, og gå over til en kretsløpsøkonomi basert på deling, gjenbruk og bruk av fornybare naturressurser og energi. 341 342 Mange forbruksreduserende tiltak vil ha en lang rekke positive bieffekter for samfunnet, som for eksempel lavere kostnader, bedre produktkvalitet, større muligheter for bærekraftig næringsvirksomhet 9/63 343 344 og etablering av nye sosiale nettverk. Samfunnet vårt vil bli bedre av at hver enkelt av oss tar ansvar for de valgene vi tar i hverdagen. 345 346 347 348 349 Våre forbrukervalg påvirker ikke bare bruken av fornybare eller fossile ressurser, men også konkurranseforhold, arbeidsforhold og arbeidsbetingelser i verdikjedene. I velfungerende markeder er konkurranse på kvalitet og bærekraft likestilt med konkurranse på pris. De Grønne vil legge til rette for økt bruk av forbrukermakt for å påvirke endringer i verdikjedene i bærekraftig retning. Det innebærer at det må bli enklere å gjøre etiske og grønne valg. 350 351 352 353 354 355 356 357 358 359 360 361 362 363 364 365 366 367 368 369 370 371 372 373 374 375 376 377 378 379 380 381 382 383 384 De Grønne vil: 1. Redusere det materielle forbruket i Norge til et bærekraftig og rettferdig nivå innen 2030. 2. Lage en nasjonal handlingsplan for overgangen til en kretsløpsøkonomi med systematisk bruk av alle typer virkemidler for å oppnå dette. 3. Sikre god forbrukerinformasjon gjennom merking av produkter med tanke på innhold, produksjonssted og produksjonsforhold. 4. Redusere matkasting med 20 % innen 2021 og minst 50 % innen 2026. 5. Lovfeste produsenter og importørers ansvar for hele livsløpet til sine produkter. 6. Bruke økonomiske virkemidler for å styre forbrukeratferd og næringsvirksomhet i en bærekraftig retning. 7. Stille krav til at varer og tjenester det offentlige kjøper inn skal inngå i en kretsløpsøkonomi. 8. Overføre biblioteksprinsippet til andre områder. 9. Gi økonomiske insentiver til bildelingsordninger og andre utlåns- og utleieordninger. 10. Regulere formidlingsøkonomien for å sikre kundenes og arbeidernes rettigheter og statens inntekter. 11. Innføre minstekrav til levetid for at varer skal kunne markedsføres i Norge. 12. Avvikle merverdiavgiften på reparasjon og salg av brukte gjenstander. 13. Styrke reklamasjonsretten i forbrukerkjøpsloven. 14. Øke ressursene til Forbrukerombudet for å styrke forbrukermakten. 15. Gjøre skoler og barnehager til reklamefrie soner. 16. Ha mindre reklame på offentlige steder og stramme inn regelverket mot oppsøkende reklame. 17. Øke flaskepanten til 5 kroner og utvide panteordningen til flere typer produkter, som for eksempel fritidsbåter. 18. Forby reklame for flyreiser og fossilbiler på samme måte som vi i dag regulerer reklame for alkohol og tobakk. 19. Forby kommersiell reklame via e-post og telefon uten aktivt samtykke til å motta reklamen. 20. Vedta en lov om god handelsskikk. 21. Styrke ordninger for at usolgt mat fra butikker og kjøkken kan brukes av andre. 22. Sette et mål om å redusere norsk kjøttforbruk med 20 % innen 2025. 23. Avvikle opplysningskontorene for animalske produkter og styrke fagmiljøer som fremmer uavhengig og faglig informasjon om mat, helse og miljø. 24. Arbeide for sporingssystemer for å senere innføre merking av opprinnelsen og produksjonen av kjøttvarer med fôrråvarer og produksjonssted. 10/63 385 386 387 25. Arbeide for at hensynet til forbrukervelferd i Konkurranseloven i større grad legger vekt på kvalitet og bærekraft. 388 389 390 391 392 393 394 395 396 Skatter og avgifter 397 398 399 400 401 402 Skatte- og avgiftssystemet er også et hovedvirkemiddel i en radikal, grønn omlegging av økonomien. De Grønne vil gjøre de miljøvennlige valgene lønnsomme for både enkeltpersoner og næringslivet ved å gjøre det dyrere å forurense og billigere å leve miljøvennlig. Effektive grønne skatter skal redusere uønsket miljøfiendtlig aktivitet. Enkelte av disse vil være forbigående inntekter, mens permanent høye skatter på bruk av naturressurser kan gi varig finansiering av velferdsstaten. De Grønne mener derfor at enkelte grønne skatter bør kunne deles direkte ut til innbyggerne. 403 404 405 De Grønne vil: Skatter og avgifter skal først og fremst finansiere fellesskapets oppgaver. Samtidig kan skatter og avgifter brukes målrettet til å jevne ut sosiale forskjeller og til å legge til rette for næringsvirksomhet. De Grønne vil derfor føre en progressiv skattepolitikk som både forebygger fremveksten av nye ulikheter og reduserer de ulikhetene som allerede er skapt. Samtidig vil vi bruke skattesystemet til å gjøre det enklere å starte nye bedrifter og skape nye arbeidsplasser. For å nå våre politiske mål kan det være nødvendig med et økt samlet nivå av skatter og avgifter. 406 407 408 409 410 411 412 413 414 415 416 417 418 419 420 421 422 423 424 425 1. Gjennomføre en grønn skatteveksling der skatten på forbruk økes og skatten på arbeid reduseres. 2. Fjerne alle skattefordeler til petroleumsvirksomhet. 3. Utrede hvordan en modell for klimabelønning kan introduseres i Norge med sikte på å innføre en slik ordning i løpet av stortingsperioden. 4. Fjerne merverdiavgift på økologiske varer, gjenbruk, reparasjoner og kollektivtransport, samt vurdere fritak på flere områder for å gjøre det lettere å velge miljøvennlig. 5. Utrede hvordan skatter og avgifter på forbruk kan gjøres mer progressive i henhold til inntekt. 6. Øke progressiviteten i inntektsskatten for personer gjennom høyere bunnfradrag og økte satser på de høye inntektene. 7. Øke skatten på aksjeutbytte. 8. Komiteen er delt på følgende punkt: c) Flertallets innstilling: Øke satsen i formuesskatten, øke bunnfradraget til 3,5 mill. og øke ligningsverdien til 90 % for sekundærbolig. d) Mindretallets innstilling: Øke bunnfradraget i formuesskatten til 45 mill. og erstatte formuesskatten for fast eiendom med en nasjonal eiendomsskatt med bunnfradrag på 3,5 mill og øke ligningsverdien til 90 % for sekundærbolig. 9. Komiteen er delt på følgende punkt: a. Flertallets innstilling: Øke grensene for kommunale skattesatser. b. Mindretallets forslag: Ikke ha med dette punktet. 11/63 426 427 428 429 430 431 432 433 434 435 436 437 438 439 440 441 442 443 444 445 10. Gradvis trappe ned retten til rentefradrag slik at hver skatteyter bare får fradrag for lån opp til 40 G (ca. 3,5 mill. kr). 11. Likestille skatte- og trygdeordningene for selvstendig næringsdrivende og arbeidstakere. 12. Føre en skatte- og avgiftspolitikk som legger til rette for småbedrifter og bedrifter i oppstartsfasen. 13. Utrede muligheten for skattefradrag til bedrifter som kan dokumentere overskudd av økologiske og sosiale verdier. 14. Innføre avgift på finanstransaksjoner, aksjehandel og valutatransaksjoner med innslagspunkt og skattesats innrettet for å ramme skadelig spekulasjon. 15. Ilegge banker aktivitetsskatt på gebyrer og en avgift på margininntekter. 16. Programkomiteen ber om tilbakemelding på følgende alternativer: a. Avvikle skattefradragene for reise- og pendlerutgifter. b. Stramme inn reisefradraget ved å senke den øvre kilometergrensen c. Fjerne dette punktet 17. Arbeide for at multinasjonale selskaper betaler mer skatt til Norge. 18. Sikre at skatte- og avgiftssystemet ikke fører til at overskuddet ved automatisering akkumuleres i selskapet eller eierne. 19. Innføre en ordning med skattefradrag i inntektsskatten for investeringer i småbedrifter. 446 447 448 449 450 451 Internasjonal handel 452 453 454 455 Det er uakseptabelt at viktige avtaler som påvirker lands innbyggere forhandles frem i hemmelighet. De Grønne vil sikre større åpenhet under fremforhandling av slike avtaler. Vi vil arbeide for utviklingslands legitime rett til i perioder å beskytte og favorisere eget næringsliv og samtidig for vern av internasjonale investeringer mot illegitim beslaglegging. 456 457 458 459 460 461 462 463 464 465 466 De Grønne er tilhenger av internasjonalt samarbeid, investeringer og handel. Ønsket om stadig vekst i produksjon og forbruk har imidlertid vært en viktig drivkraft bak flere nye handelsavtaler, noe som utfordrer livsgrunnlaget vårt. Vi vil ikke støtte avtaler som legger sterkt press på klima og miljø, arbeiderrettigheter, dyrevelferd og mattrygghet. De Grønne vil: 1. Motarbeide fremtidige handelsavtaler som hindrer en ambisiøs klima- og miljøpolitikk, sterke arbeiderrettigheter, god dyrevelferd eller norsk landbruk for fremtiden. 2. At Norges forhandlingsmandat skal debatteres og vedtas av Stortinget i plenum i forkant av forhandlinger om større handelsavtaler. 3. Unngå internasjonale handelsavtaler som strammer inn det nasjonale demokratiske handlingsrommet uten å ha adgang til selvstendig oppsigelse. 4. Styrke det internasjonale samarbeidet mot skatteparadiser og økonomisk hemmelighold og arbeide for en internasjonal konvensjon om økonomisk åpenhet på tvers av landegrenser. 12/63 467 468 469 470 471 472 473 474 475 5. Arbeide for en internasjonal avgift på omsetning av valuta og verdipapirer, som skal øremerkes tiltak for bærekraftig utvikling i FN-regi. 6. Jobbe for å etablere økonomiske insentiver for grønn omstilling på globalt nivå, som internasjonale avgifter på for eksempel karbon og kjøttforbruk. 7. Bidra til at utviklingsland skal ha mulighet til å bygge opp egen industri. 8. Støtte avtaler som legger til rette for økte norske investeringer i utviklingsland, forutsatt at det skjer på mottakerlandets premisser. 476 Eierskap 477 478 479 480 Maktspredning er et viktig, grønt prinsipp og en forutsetning for et liberalt demokrati. De Grønne vil sikre et bredt og lokalt eierskap til bedrifter og arbeidsplasser. Mange oppgaver løses best av sivilsamfunnet og frivillig sektor. De Grønne vil legge til rette for flere allmenninger og samvirker. 481 482 483 484 485 Norge har historisk et stort statlig eierskap i norsk næringsliv. De Grønne vil forvalte dette eierskapet aktivt og profesjonelt. Alle offentlig eide selskaper må gå foran når det gjelder økologisk og sosial bærekraft. Nytt, statlig engasjement kan i enkelte tilfeller være nyttig for pionerer i en grønn omstilling. Av både etiske og finansielle grunner bør ikke det offentlige eie selskaper som driver med fossil energi. 486 487 488 489 490 491 492 493 494 495 496 497 498 499 500 501 502 503 504 505 506 507 De Grønne vil: 1. Trekke Statens pensjonsfond utland (SPU) ut av all fossil energi. 2. Endre mandatet for forvaltning av SPU og andre statlige fond og investeringsselskaper slik at mål om avkastning likestilles med mål om sosial og økologisk bærekraft. 3. Utvikle kriterier for investeringer i SPU i løpet av stortingsperioden og iverksette tiltak innen 2030. 4. At SPU skal investere direkte i infrastruktur for fornybar energi. 5. Gi etikkrådet for SPU økte ressurser til å gjennomføre sitt mandat og myndighet til å trekke fondet ut av selskaper som bryter med retningslinjene. 6. Bruke statlig eierskap i bedrifter aktivt for å fremme miljø- og samfunnsansvar. 7. Bruke nytt, statlig engasjement i selskaper som kan bli pionerer i en grønn omstilling. 8. Programkomiteen ber om tilbakemelding på følgende alternativer: a. Selge Statoils internasjonale petroleumsvirksomhet, men beholde eierskapet på norsk sokkel og videreføre statens eierandel i Statoil på dagens nivå. b. Bruke eiermakten i Statoil til å sette i gang en omstilling til et fornybarselskap. 9. Fremme demokratiske og lokale eierskapsformer i næringslivet, inkludert samvirker mellom medarbeidere og/eller forbrukere. 10. Sikre demokratisk kontroll med alle naturressurser gjennom offentlig, samvirke- eller allmenningsbasert eierskap. 11. Fortsette å kontrollere jord- og skogbrukseiendommer gjennom konsesjonslovgivning. 13/63 508 509 510 511 12. At viktig infrastruktur som veier, baner, kabler, kloakk og drikkevann fremdeles skal eies av det offentlige eller samvirker. 13. Bruke statlig eierskap i norske bedrifter til å sikre at hovedkontoret ligger i Norge. 512 513 Grønt næringsliv 514 515 516 517 518 519 520 Overgangen fra oljeøkonomi til grønn økonomi blir en stor oppgave for Norge. Næringspolitikken må mobilisere kompetanse, skaperkraft og engasjement i alle deler av landet. Omstillingen må starte umiddelbart. I fremtiden skal vi leve av et mangfold av konkurransedyktige og bærekraftige næringer som sikrer arbeidsplasser og velferd. De unike erfaringene som er bygget opp i petroleumsbransjen skal være med på å legge grunnlaget for nye næringer. De Grønne vil fase ut oljevirksomheten over 20 år slik at folk, penger og kompetanse gradvis kan brukes i andre bransjer. 521 522 523 524 De Grønne ser optimistisk på fremtiden for norsk næringsliv. Norge har kunnskap, teknologi og råvarer til å skape en sterk privat sektor uten olje. De fleste norske bedrifter leverer allerede bærekraftige tjenester og produkter. I tillegg har vi rike naturressurser i havet, skogen og på landjorda som kan utnyttes bedre. 525 526 527 528 De Grønne vil utnytte mulighetene innen miljøvennlig skipsfart, ren industriproduksjon og fornybar teknologi. Norske teknologi- og industrimiljøer har allerede en solid internasjonal posisjon og gir oss muligheter på områder som velferdsteknologi, løsninger for smarte byer og smarte energisystemer. Disse næringene må sikres gode rammebetingelser. 529 530 531 532 En rask omstilling krever også ekstraordinære tiltak for å stimulere nye, grønne næringer. Politikerne må sørge for at det lønner seg for bedriftene å være med på det grønne skiftet. De Grønne vil bruke hele den næringspolitiske verktøykassa til dette. Det må bli lettere å starte nye bedrifter. Samtidig må myndighetene tørre å satse målrettet på utvalgte teknologier og sektorer. 533 534 535 536 537 538 539 Teknologi og innovasjon 540 541 542 543 544 545 En aktiv næringspolitikk må til for å gjennomføre en målrettet og rask omstilling av økonomien. I tiden fremover vil vi se stadig tøffere krav til miljøstandarder i alle bransjer. Med en miljøpolitikk som ligger foran internasjonale krav vil vi sikre forutsigbarhet og høy konkurranseevne for norsk næringsliv. Vi har allerede bygget opp en verdensledende oljesektor i Norge ved hjelp av aktiv bruk av statlige virkemidler. Nå må samme oppskrift følges for å løfte frem grønne næringer der Norge har særskilte konkurransefortrinn. I årene som kommer har Norge et ekstraordinært behov for å komme i gang med ny næringsvirksomhet. De Grønne vil mobilisere skaperkraft og legge til rette for et mangfoldig, innovativt og bærekraftig næringsliv. Vi må redusere risikoen ved investeringer slik at flere tør å etablere virksomheter og arbeidsplasser. 14/63 546 547 548 549 550 551 552 553 554 555 556 557 558 559 560 561 562 563 564 565 566 567 568 569 570 571 De Grønne vil: 572 573 574 575 576 577 578 Verdiskapning i hele landet 579 580 581 582 583 584 De Grønne vil skape grobunn for optimisme, bosetting og verdiskapning over hele landet. Derfor vil vi sikre gode rammer for næringsvirksomhet i alle regioner. Vi ønsker oss et samfunn med sterke lokale næringer. De skal støttes av fagmiljøer som styrker tilhørighet og viderefører kunnskap og tradisjoner. Det skal være mulig å drive smått i næringslivet når det tjener lokalsamfunnet best. Et variert næringsliv med spredt eierskap er en verdi i seg selv, men gjør oss samtidig bedre rustet til å møte fremtiden. 1. Sette av 10 milliarder i året til å redusere risiko for privat næringsliv for å skape varige arbeidsplasser og bidra til en grønn omstilling av økonomien. 2. Øke støtten til kunnskapsutvikling, FoU og kommersialisering i bioøkonomien og etablere Bionova som motor for utvikling av bionæringer og bioteknologi. 3. Samarbeide med den maritime næringen om å gjøre Norge til verdens første utslippsfrie sjøfartsnasjon. 4. Gjøre krav til nullutslippsteknologi til hovedregelen i offentlige innkjøp. 5. Føre en næringspolitikk som favoriserer grønne næringer der Norge har konkurransefortrinn. 6. Styrke Skattefunn-ordningen innenfor rammene av EØS-avtalens statsstøtteregler. 7. Innføre en Miljøfunn-ordning med insentiver til investeringer og innovasjon som bidrar til det grønne skiftet. 8. Styrke økonomien og den grønne profilen til støtteordninger for innovasjon og kommersialisering av teknologi og forretningsideer. 9. Opprette testsentre for bedrifter, innovasjonsselskaper og forskningsinstitutter til storskala testing og demonstrasjoner. 10. Støtte privatpersoner som ønsker å bruke velferdsteknologi i eget hjem. 11. Etablere en tilskuddsordning for offentlig innkjøp av velferdsteknologi. 12. Etablere en møteplass inspirert av det britiske “Small Business Research Initiative” der aktører i offentlig sektor kan legge frem sine behov for næringslivet. 13. Utrede en ordning med skreddersydde virkemiddelpakker for utvalgte satsingsbedrifter. 14. Utrede en investorforsterkningsordning der en investor som går inn i et prosjekt utløser 25% statlige investeringsmidler. Industri, handel, håndverk, tjenester og kultur utgjør grunnmuren i Norges fastlandsøkonomi i dag. Dette mangfoldet skal være med på det grønne skiftet. For disse næringene betyr utfasingen av olje og gass nye muligheter. Mange har slitt med et høyt kostnadsnivå og lavt investeringsnivå sammenlignet med petroleumsbransjen. Bærekraftige tjenestenæringer må få gode, forutsigbare rammer og tilgang på folk, kompetanse og kapital. 585 586 15/63 587 588 589 590 591 592 593 594 595 596 597 598 599 600 601 602 603 604 605 606 607 608 609 610 611 612 613 614 615 616 617 618 619 De Grønne vil: 620 621 622 623 624 625 626 Olje og gass 627 628 Olje og gassnæringen er kunnskaps- og teknologiintensiv. Kompetansen i næringen kan overføres til andre sektorer og vil ha en stor plass i et grønnere næringsliv. De Grønne er opptatt av å ivareta 1. Sette av en omstillingsmilliard til grønn innovasjon og næringsutvikling i distriktene. 2. Igangsette et 20-årig program for å hente inn vedlikeholdsetterslep og oppgradere infrastruktur i møte med klimaendringene. Innsatsen skal rettes mot veier, jernbane, offentlige bygg og avløpsnett. 3. Sikre forutsigbare rammebetingelser og et konkurransedyktig kostnadsnivå for industri-, handels-, transport- og håndverksnæringene. 4. Satse på kultur, friluftsliv og frivillig arbeid i hele landet. 5. Styrke lokale virksomheter innenfor handel-, håndverk- og servicenæringene. 6. Satse målrettet på arbeidsplasser innen energi og miljø, reiseliv og marin og maritim sektor. 7. Lette vilkårene for etablering og drift av småbedrifter. 8. Gjøre det lettere for småbedrifter å delta i anbudsprosesser ved å øke bruken av standardkontrakter. 9. Øke støtten til markedsføring av norsk reiseliv med vekt på det skandinaviske markedet. 10. Gi ekstra tilskudd til kommuner med spesielt høy ledighet. 11. Øke den statlige støtten til regional omstilling, og målrette ordningen mot kommuner med stor oljeavhengighet. 12. Frita industrinæringer og datasentre for elavgift. 13. Etablere flere regionale sentre for entreprenørskap og innovasjon for å skape vekst fra grasrota innenfor sosialt og grønt entreprenørskap. 14. Jobbe for å styrke IKT-næringen ved å målrette offentlige innkjøp mot norske IKT-tjenester, etablere flere studieplasser og legge til rette for grønne datasentre. 15. Verne om ordningen med redusert arbeidsgiveravgift i distriktskommuner og vurdere muligheten for å utvide ordningen innenfor rammene av EØS-avtalen. 16. Stille mer ambisiøse krav i offentlige anbud om bruk av lærlinger og fagarbeidere. 17. Styrke samarbeidet mellom lokalt næringsliv og yrkesopplæringsnemnda i opprettelse og bevaring av lokale kompetansemiljøer. 18. Fjerne arbeidsgiveravgiften på lærlinger. 19. Stimulere til økt bruk av digital teknologi og hjemmekontor for å øke fleksibilitet og motvirke sentralisering av arbeidsplasser og bosetting. Ifølge FNs klimapanel har verden allerede funnet så mye fossilt brennstoff at fire femdeler av de kjente reservene av kull, olje og gass må bli liggende i bakken. Likevel fortsetter leting etter olje og gass på norsk sokkel med uforminsket styrke. Fellesskapet tar mesteparten av den økonomiske risikoen gjennom gunstige støtteordninger og skattefradrag. De Grønne slår fast at det eneste ansvarlige for fremtidens generasjoner er å fase ut oljevirksomheten gradvis over en periode på 20 år. 16/63 629 630 631 632 633 634 635 636 637 638 639 640 641 642 643 644 645 646 647 648 649 hensynet til de ansatte i omstillingsperioden, og legge til rette for å løfte og videreutvikle kompetansen og erfaringen fra oljebransjen i nye næringer. De Grønne vil: 1. Gjennomføre en gradvis og planmessig utfasing av petroleumsvirksomheten over en 20årsperiode. 2. Stanse leting etter mer olje og gass på norsk sokkel. 3. Utvikle og iverksette tiltak for omstilling i olje- og gass industrien og leverandørindustrien, særlig rettet mot oppsagte ressurser og kompetanse. 4. Støtte arbeidsgivere som iverksetter ekstraordinære tiltak for kompetanseheving i grønne fag og omskolering fra petroleumsfag. 5. Bruke ledige ressurser til plugging av oljebrønner i Nordsjøen i årene som kommer. 6. Fase ut alle former for støtte og subsidier til oljevirksomheten. 7. Stanse nye utbygginger på norsk sokkel, herunder fase 2 av Johan Sverdrup-utbyggingen. 8. Innføre varig vern mot petroleumsvirksomhet i Lofoten, Vesterålen og Senja, samt andre spesielt sårbare områder på norsk sokkel. 9. Ta initiativ til en internasjonal koalisjon av oljeproduserende nasjoner som frivillig faser ut sin petroleumsvirksomhet i tråd med Paris-avtalen. 10. Trekke Statoil ut av all virksomhet med ukonvensjonelle olje- og gasskilder som oljesand- og skifer, samt prosjekter i Arktis. 650 651 652 653 654 655 656 657 658 659 Jordbruk 660 661 662 663 664 En grønn jordbrukspolitikk vil sikre mat og miljø for fremtidige generasjoner. Sunnhet og kvalitet skal prioriteres foran billig mat. Et jordbruk basert på bruk av lokale ressurser og bærekraftig forvaltning av naturressursene er også avgjørende for å sikre nok mat til alle, i en tid med klimaendringer og en økende verdensbefolkning. En styrking av utdanningstilbudet vil bidra til bedre agronomi, økt innovasjon og bedre lønnsomhet i jordbruket. Norge har gode forutsetninger for å drive et bærekraftig jordbruk. Vi har store utmarksressurser, god dyrehelse og driver et mindre intensivt jordbruk enn mange andre land. De Grønne vil rendyrke Norges rolle som et foregangsland i å produsere trygg og etisk mat. En reform av jordbruket skal øke norsk matproduksjon basert på norske ressurser og matjord, benytte mer miljøvennlige dyrkingsmetoder, bedre dyrevelferden, hindre gjengroing av utmark og gi mer fornybar energi. Tilskuddssystemet må brukes aktivt for å fremme en bærekraftig utvikling av jordbruket. 665 666 667 668 669 17/63 670 671 672 673 674 675 676 677 678 679 680 681 682 683 684 685 686 687 688 689 690 691 692 693 694 695 696 697 698 699 700 701 702 703 704 705 706 707 708 709 710 711 De Grønne vil: 1. Bruke tilskuddssystemet til å premiere bærekraftig produksjon. 2. Gjøre landbruket fossilfritt innen 2030. 3. Utnytte tollvernet maksimalt slik at bønders inntekt i hovedsak dekkes av prisen på produktene deres og ellers bruke jordbruksoppgjøret til å sikre et rimelig inntektsnivå. 4. Sikre gunstig pris på innkjøp av biodrivstoff, subsidiere innkjøp av el- og hydrogentraktorer og avvikle fritaket for CO2-avgift. 5. Støtte urbant landbruk, andelslandbruk, besøksgårder og seterdrift, matkultursentre og salg og markedsføring av lokalmat gjennom Innovasjon Norge. 6. Forenkle regelverk og kontroll av lokal- og tradisjonsmat hos småskalaprodusenter. 7. Videreføre odelslov og odelslovens grunnlovsvern, opprettholde konsesjonsloven med boplikt og videreføre priskontroll av eiendommer, samt sikre driveplikt for all matjord. 8. Avvikle merverdiavgiften på økologiske varer. 9. Redusere bruk av antibiotika i matproduksjon ved å kreve individspesifikk behandling med antibiotika og avvikle forebyggende bruk. 10. Stille krav til 50 % økologisk eller lokalprodusert mat i alle statlige matinnkjøp. 11. Utrede muligheten for egne geografiske satsingsområder for økologisk landbruk. 12. Innrette tilskuddsordninger til å favorisere produksjon av frukt, grønnsaker og kjøtt basert på norske fôrressurser. 13. Utrede en landbrukslov som skal slå fast mål og virkemidler for å styrke den demokratiske forankringen av landbrukspolitikken. 14. Videreføre markedsbalanseringen i landbruket med prisuttak i henhold til jordbruksavtalen, mottaksplikt, leveringsplikt og Omsetningsrådets funksjoner. 15. Opprettholde produksjonsfordelingen der den mest fruktbare jorden prioriteres til kornproduksjon og sette kornprisen slik at kraftfôr blir dyrere enn grovfôr. 16. Fase ut bruk av importert proteinråvare i kraftfôr ved et høyt forbruk av grovfôr, testing av alternative proteinkilder og omsetningspåbud for andel norske proteinråvarer i kraftfôr. 17. Fase ut bruk av kjemisk-syntetiske sprøytemidler innen 2030 og redusere mengden kunstig nitrogengjødsel. 18. Revidere reindriftsloven med sikte på å innføre en unntaksregel som verner de små aktørene og evaluere den gjennomførte reintallsreduksjonen. 19. Sette ned et utvalg som systematisk prøver ut og evaluerer forebyggende tiltak mot rovdyrskader i stor skala. 20. Finansiere forebyggende tiltak mot tap av dyr på beite og gi rimelig kompensasjon for tap og følgeskader til dyreeiere som må slutte med utmarksbeite. 21. Sørge for at staten i samarbeid med kommunene gjennomfører beredskapslagring av matkorn for minst ett års forbruk. 22. Styrke utdanningstilbudet og forskningen på agroøkologiske og økologiske dyrkningsmetoder. 23. Innføre nasjonalt mål om å øke resirkulering av fosfor fra organiske kilder og redusere overforbruket av mineralsk fosforgjødsel i matproduksjon. 18/63 712 713 714 715 716 717 Havbruk og fiskeri 718 719 720 721 Fiskeriressursene langs kysten bør forvaltes og videreforedles lokalt. Kystfiskeflåten skal være ryggsøylen i fiskerinæringen, med havfiskeflåten som supplement for å høste av flere ressurser. Slik kan vi legge grunnlaget for en sterk sjømatnæring som sikrer sysselsetting og bosetting langs kysten. Økt fokus på kvalitet, bærekraft og markedsføring vil gjøre norsk sjømat til et enda mer etterspurt produkt. 722 723 724 725 726 727 Oppdrettsnæringen er Norges nest største eksportnæring og samtidig en av de største miljøutfordringene langs kysten. For at oppdrettsnæringen skal bli en 100% grønn og bærekraftig næring må det settes miljøkrav som hindrer utslipp av lus, rømming og forurensing av omgivelsene. Potensialet for utnyttelse av fiskeavfall er stort og må forskes videre på. Fôrråvarene skal være bærekraftige og dyrevelferden bedre. Vi vil også satse på produksjon og fangst av tang og tare, alger og andre biomarine produkter. 728 729 730 731 732 733 734 735 736 737 738 739 740 741 742 743 744 745 746 747 748 749 750 751 752 753 Havene, fjordene og vassdragene i Norge rommer rike økosystemer og unike naturressurser. De har vært kilde til mat, arbeidsplasser, aktiviteter og bosetting over hele landet i tusenvis av år. De Grønnes fiskeri- og havbrukspolitikk vil gi fremtidige generasjoner samme mulighet til å høste av disse naturverdiene. Da må overbeskatning, forurensing og andre miljøtrusler stanses. De Grønne vil: 1. Beholde deltakerloven og råfiskloven, med strenge grenser for antall fartøy et rederi kan eie. 2. Fordele kvoter fra havfiskeflåten tilbake til lokalsamfunnene hvis leveringsforpliktelsene ikke oppfylles. 3. Si nei til evigvarende kvoter. 4. Sette et mål om at kystflåten skal bli fossilfri innen 2030. 5. Etablere et spleiselag mellom staten og oppdrettsbransjen om et støtteprogram for miljørettet FoU, investeringer i lukkede anlegg og andre miljøløsninger. 6. Kun gi nye konsesjoner for oppdrett til lukkede oppdrettsanlegg eller anlegg med tilsvarende miljøstandard. Eksisterende anlegg må omstilles innen 2025. 7. Etablere en femårig stans i etablering av nye oppdrettsanlegg uten lukket teknologi. 8. Jobbe for en markant skjerping av kravene til dyrevelferd hos oppdrettsfisk. 9. Øke bruken av Forurensingsloven for å stanse skadelig forurensing fra oppdrett. 10. Sikre korallrev som oppvekstområder for fisk og skalldyr ved å ha oppdrettsfrie soner. 11. Arbeide internasjonalt mot overbeskatning av fisk og andre marine arter. 12. Ta initiativ til et internasjonalt forbud mot utkasting av fisk. 13. Støtte utvikling av selektive redskaper for å redusere mengden uønsket bifangst. 14. Satse mer på utnytting av alger, taredyrking og annen vegetabilsk sjømat. 15. Satse på forskning og utvikling innen biomarine næringer. 16. Opprette et eget forskningsprogram for taredyrking og bioprospektering. 17. Regulere fôrproduksjonen i oppdrettsnæringen for å hindre at matfisk brukes til fôr. 18. Fangst- og avlivningsmetoder skal ta mer hensyn til at fisk kan kjenne smerte. 19. Verne 10 % av havarealene før 2021, gjenetablere ødelagt tareskog og verne oppvekstområder for yngel og ungfisk. 19/63 754 755 756 757 758 759 20. 21. 22. 23. Forby bunntråling. Styrke arbeidet med å forebygge ulovlig fiskerivirksomhet. Bygge opp bestander av truede arter som hummer, nordsjøtorsk og makrellstørje. Følge opp forslagene fra kystfiskeutvalget i 2008 om egen lov og forvaltning for kystfisket i Finnmark. 760 761 762 763 764 765 766 767 Skogbruk 768 769 770 771 772 For å ivareta skogens sentrale rolle i det grønne skiftet trengs økt kunnskap om naturen, særlig gjennom kartlegging av ulike vegetasjonstyper i skogen. Skogen må drives i et langsiktig miljøperspektiv, slik at andre arters leveområder sikres. Råvarene må utnyttes bedre i innenlands foredling og det må skapes andre konkurransefordeler enn lave råvarepriser. Økt bruk av trevirke i bygninger og bioraffinerte produkter står sentralt her. 773 774 775 776 777 778 779 780 781 782 783 784 785 786 787 788 789 790 791 792 793 794 I et grønt skifte vil skogens rolle i samfunnet bli viktigere. Skogen dekker en stor del av Norges landområder og er leveområde for mesteparten av vårt biologiske mangfold. Biologiske organismer fra skog og biomasse utgjør viktige fornybare ressurser som kan utnyttes langt bedre enn i dag. I tillegg binder skogen karbon og er et viktig rekreasjonsområde for mennesker. De Grønne vil: 1. Verne 10 % av produktiv skog innen 2027 og verne all verneverdig ikke-produktiv skog. 2. Satse på økt bioprospektering og forskning og utvikling på bruk av biologiske ressurser fra skog. 3. Starte et nasjonalt kunnskapsløft for naturkartlegging og miljøforvaltning. 4. Forlenge rotasjonstiden i skogbruket. Dette for å i større grad ta vare på biologisk mangfold samt øke karbonlagringen i skog. 5. Utvikle et program for å optimalisere bruken av biologiske ressurser gjennom bioraffinering. 6. Øke konkurransekraften til tre som byggemateriale gjennom krav til livsløpsanalyser i tekniske forskrifter i byggesektoren. 7. Prioritere bruk av tre i offentlige bygg og anlegg og i store byggeprosjekter. 8. Stille krav om fornybare løsninger i offentlige anbud, både i nye prosjekter og renovasjonsprosjekter. 9. Sikre gode rammevilkår for norsk treforedlingsindustri og stimulere særskilt til innovasjon innen nye biobaserte produkter. 10. Styrke konkurranseevenen i skogbruket gjennom å stimulere til samarbeid, organisering og planlegging på tvers av eiendomsstrukturer. 11. Vurdere tiltak for å finne frem til hensiktsmessige eiendomsstrukturer regionalt. 20/63 795 796 797 798 799 Energi 800 801 802 803 804 805 De Grønne sin energipolitikk skal gjøre det norske samfunnet bærekraftig. Vi skal sikre den økologiske balansen og velferd for befolkningen. Utbygging av fornybar energi må skje innenfor rammene av en helhetlig økosystembasert forvaltning. Nye teknologier med lav miljøbelastning vil gjøre at behovet for å bygge ned de gjenværende vassdragene våre forsvinner. En svært betydelig andel av det fremtidige behovet for fornybar energi kan skaffes til veie gjennom energieffektivisering og energiproduksjon på bygningsmassen i Norge. 806 807 808 809 810 811 812 813 814 815 816 817 818 819 820 821 822 823 824 825 826 827 828 829 830 831 832 833 834 835 836 Rundt halvparten av energiforbruket i Norge er fossilt, til tross for at nesten all vår kraftproduksjon er fornybar. De Grønne vil føre en energipolitikk som målrettet erstatter fossil energibruk med fornybar. Vi vil stimulere til teknologiutvikling, nye arbeidsplasser og ta godt vare på norsk natur. De Grønne vil: 1. Satse på energieffektivisering og nye teknologier som gjør forbruket styrbart, som et alternativ til nye nettutbygginger. 2. Gjennomføre en storstilt satsing på energieffektivisering i bygg. 3. Bygge ut fornybar energi for å legge om energiforsyningen i samfunnet og sikre fornybar energi til industrien. 4. Legge til rette for et godt integrert kraftsystem som bedre utnytter de samlede kraftressursene og reduserer behovet for naturinngrep og utbygging. 5. Bruke oljefondet aktivt for å skape langsiktig sikkerhet for investorer i fornybar energi. 6. Programkomiteen ber om særlig innspill på følgende alternativer: a. Føre en restriktiv politikk på utbygging av vindkraft på land b. Jobbe for økt utbygging av vindkraft på land i Norge etter et nasjonalt planverk for utbygging som skjermer viktige natur- og friluftsområder. 7. Programkomiteen ber om særlig innspill på følgende alternativer: a. Stanse utbygging av nye vassdrag. b. Legge større vekt på miljø og landskapsverdier når det gis konsesjoner til nye vannkraftverk og småkraftverk, og stanse tildeling av konsesjoner til kraftverk uten reguleringsevne. 8. Støtte norske investeringer i fornybar energi i utlandet med risikokapital gjennom for eksempel en grønn investeringsbank. 9. Støtte installasjon av solstrømanlegg og installere solceller på offentlige bygg. 10. Endre støtteordningene fra Enova til solenergi slik at den omfatter alle typer bygg, og settes til et nivå som utløser 2 TWh solenergi innen 2020. 11. Gi 40 % investeringsstøtte til både solstrømanlegg og solfangere. 12. Legge til rette for opprustning av eldre vannkraftverk. 13. Legge til rette for at Norge kan bli en betydelig aktør innenfor offshore vindkraft. 14. Bidra til etablering av et nordsjøgrid. 15. Øke produksjonen av biogass. 16. Gi investeringsstøtte til biogassanlegg for avfall fra landbruket og matindustrien. 21/63 837 838 839 840 841 842 843 844 845 846 847 17. Sikre at Norges energiressurser benyttes til å støtte Europas satsing på fornybar energi og legge til rette for videre planlegging av ytterligere overføringskapasitet. 18. Styrke Fornybar AS som en global aktør innen fornybar og grønn teknologi. 19. Videreutvikle Statkraft som pådriver i utbyggingen av fornybar energi i Norge. 20. Etablere bedre offentlige støttesystemer for å hjelpe umoden fornybar teknologi ut i markedet. 21. Utarbeide en nasjonal strategi for å utvikle, bygge, eie og drifte fornybar kraftproduksjon i utlandet. 22. Snarest innføre det lenge varslede nasjonale forbudet mot bruk av oljefyr til oppvarming. 23. Sette krav til lavt energiforbruk i nye offentlige bygg og gjennomføre ENØK-tiltak ved renovering av skoler, barnehager og sykehjem, samt energibesparende smartere utebelysning. 848 849 22/63 850 Demokrati og deltakelse 851 852 853 854 Selvstendige og frie borgere som bryr seg om hverandre er bærebjelken i et levende demokrati. Norge er i dag et fredelig og demokratisk land, men folkestyre er ikke noe som oppstår eller består av seg selv. Demokratiet vårt må hele tiden forsvares, fornyes og legge til rette for stadig bredere deltakelse. 855 856 857 Den beste måten å løse store utfordringer som klimaendringer, tap av biologisk mangfold, økonomisk ulikhet og utenforskap er gjennom samarbeid, fellesskap og ansvarliggjøring. Engasjement vekkes ikke gjennom pålegg og paragrafer, men ved å vise tillit og gi ansvar. 858 859 860 En viktig forutsetning for folkestyre er spredning av makt. Derfor vil De Grønne ha et sterkt regionnivå og styrke det kommunale selvstyret. Markedet er en nyttig tjener, men en dårlig herre, og må aktivt styres og utvikles. 861 862 863 864 Ny teknologi gir nye muligheter for åpenhet, innsyn og deltakelse, ikke minst blant unge. Samtidig utfordres det offentlige ordskiftet av et medielandskap der vårt verdensbilde formes av de vi allerede er enige med. De Grønne vil modernisere mediepolitikken og ta i bruk nye verktøy for å styrke den offentlige debatten og gjøre det lettere å ta del i og påvirke politiske beslutninger. 865 866 Livskraftige regioner og kommuner 867 868 869 870 For å sikre demokratisk engasjement og deltagelse bør beslutningsmyndigheten ligge på det laveste effektive nivået. De Grønne vil styrke det regionale nivået for å bedre ivareta oppgaver som går på tvers av kommuner. 871 872 873 Kommunenes frie inntekter bør økes for å gi lokalpolitikerne mer makt. Kommunesammenslåinger kan bidra til å styrke lokaldemokrati og velferd, men det forutsetter lokal oppslutning og eierskap til prosessen, og innflytelse over oppgaver som hører til i lokalsamfunnene. 874 875 876 877 878 Norske kommuner innvirker på en tredjedel av norske klimagassutslipp. De Grønne vil styrke arbeidet med å redusere utslipp i kommunene og stille strengere krav til å gjennomføre lokale klimatiltak. Vi må ta hele landet i bruk i det grønne skiftet. Vi må redusere presset på matjord, utmark og annet areal og på storbyene. De Grønne vil utnytte muligheter for ny grønn næringsutvikling og grønne lokalsamfunn over hele landet. 879 880 881 882 883 884 885 De Grønne vil: 1. Øke de frie midlene til kommunene. 2. Gjennomføre en regionreform som åpner for å slå sammen fylkeskommuner for å sikre et sterkt folkevalgt nivå, med større ansvar for arealbruk, transport og næringsutvikling. 3. At spørsmål om sammenslåing av kommuner skal avgjøres lokalt. 23/63 886 887 888 889 890 891 892 893 894 895 896 897 898 899 4. Innføre en belønningsordning der kommuner som lykkes med å redusere sine klimagassutslipp får økte overføringer fra staten. 5. Følge opp statistikk over kommunal og fylkeskommunal naturpåvirkning og klimautslipp. 6. Sikre tilgang til bredbånd over hele landet. 7. Øke støtten til kommuner som vil gjennomføre prosjekter for grønne nærområder med økt biologisk mangfold, flere grøntområder og attraktive sosiale byrom og møteplasser. 8. Gjøre standarden for kommunale og fylkeskommunale innkjøp grønnere og mer etisk. 9. Bidra til et sykkelløft i norske kommuner og fylker ved å øke denne tilskuddsordningen fra 10 til 500 millioner. 10. Håndheve forbudet mot nye bilbaserte kjøpesentre strengere. 11. Stimulere til opprettelse av bilfrie sentrum i byer og tettsteder gjennom bymiljøavtalene. 12. Stimulere kommunene til å bygge om eksisterende kjøpesentre til andre formål og flytte spesialbutikker tilbake til sentrumsområdene. 900 901 902 903 904 905 Et levende folkestyre 906 907 908 De Grønne vil legge til rette for nye arenaer for deltakelse, og styrke innsyn og åpenhet rundt politiske beslutninger. Velgerne bør gis større innflytelse over hvem de velger til å representere seg på Stortinget. 909 910 911 912 913 914 915 916 917 918 919 920 921 922 923 924 925 926 Norge er et velfungerende demokrati hvor det er kort vei til politisk innflytelse. Likevel må demokratiet hele tiden fornyes og utvikles for å sikre legitimitet og bred deltakelse blant dagens innbyggere. Det er spesielt viktig å engasjere ungdom i demokratiet. De Grønne vil: 1. Innføre en nasjonal forslagsrett der vanlige borgere kan få en sak behandlet på Stortinget med et tilstrekkelig antall underskrifter. 2. Gi velgerne større påvirkning over hvem som velges inn på Stortinget gjennom kumulering av stortingskandidater. 3. Øke støtten til frivillige organisasjoner og initiativer som styrker den demokratiske deltakelsen og en opplyst offentlig debatt. 4. Gjennomføre flere folkeavstemninger. 5. Opprette et åpent tilgjengelig lobbyregister for Stortinget. 6. Senke sperregrensen for å få utjevningsmandater ved stortingsvalg til 2 %. 7. Senke stemmerettsalderen til 16 år. 8. Sørge for makt- og kompetansespredning ved å sette en grense på 12 sammenhengende år som stortingsrepresentant. 9. Etablere en ombudsperson for fremtidige generasjoner. 10. Styrke elevrådenes medbestemmelse i skole og nærmiljø gjennom å rettighetsfeste skolering og representasjon. 24/63 927 928 929 930 931 932 933 934 935 936 937 938 939 940 941 942 943 944 945 946 947 948 949 950 951 952 953 954 955 956 957 11. Utarbeide nasjonale retningslinjer som sikrer at barne- og ungdomsråd får reell og meningsfull innvirkning. 12. Rettighetsfeste tilgang til samfunnsliv og formelle og uformelle demokratiske arenaer for folk med ulike nedsatte funksjonsevner. Medier og offentlighet Frie, uavhengige medier og en opplyst offentlig debatt er avgjørende for et velfungerende demokrati. Mediebransjen er i endring som følge av ny teknologi og nye brukermønstre. Dette byr på utfordringer og store muligheter for å styrke den offentlige debatten. De Grønne vil: 1. Videreføre mediestøtteen som sikrer mangfold av utgivelser lokalt, regionalt og nasjonalt, og gradvis vri støtten over til digitale kanaler. 2. Utvide kildevernet og vurdere strafferettslig eneansvar for redaktører hjemlet i en ny medieansvarslov. 3. Opprette en innovasjonsordning der deler av mediestøtten brukes til å stimulere nyskapning, et mer variert nyhetsbilde og bruk av ny teknologi. 4. Utvide dagens fritak for merverdiavgift for digitale nyhetstjenester til også å omfatte aktualitetssaker og enkeltartikler. 5. Styrke håndteringen av varslere, slik at det blir enklere å avsløre skadelige forhold uten å bli straffet eller utsatt for andre negative sanksjoner. 6. Gjøre Norge til en internasjonal trygg havn for gravende journalister, kilder og varslere. 7. Innføre en kringkastingsskatt etter finsk modell som erstatter NRK-lisensen. 8. Stramme inn reglene som begrenser eierkonsentrasjon i mediebransjen. 9. Stille strengere krav til folkeopplysning og kulturelt mangfold i NRK. 10. Pålegge alle fjernsynskanaler med konsesjon for å sende i Norge at alle sendinger skal være tekstet for hørselshemmede. 958 959 960 961 962 963 Sivilsamfunn og frivillighet 964 965 966 Større tillit til sivilsamfunnet betyr desentralisering av makt, fra staten til kommunene, og fra kommunene til bydeler, nærmiljøer og grender. De Grønne vil jobbe for at flere engasjerer seg frivillig. Vi vil støtte de frivillige organisasjonene og samtidig sikre deres uavhengighet av staten. Frivilligheten og sivilsamfunnet bringer folk sammen, knytter bånd mellom mennesker og er et viktig bidrag til livskvalitet. Frivillige og ideelle organisasjoner er dessuten en viktig del av velferdstilbudet og styrker demokratiet. Frivilligheten i Norge er en enorm ressurs og kraft som De Grønne vil styrke. 967 25/63 968 969 970 971 972 973 974 975 976 977 978 979 980 981 982 983 984 985 De Grønne vil: 1. Styrke frivillighetens rammebetingelser. 2. At bevilgninger til sivilsamfunnets organisasjoner i hovedsak er driftsstøtte uten føringer på hva pengene skal gå til. 3. Sikre lokale og regionale organisasjonslag større mulighet til å påvirke Stortingets beslutninger i relevante saker. 4. At frivillig arbeid skal være tilgjengelig for de som mottar trygdeytelser. 5. Gi frivillige organisasjoner fullt fradrag for merverdiavgift. 6. Øke grensene for skattefradrag for gaver til frivillige organisasjoner. 7. Forenkle lover, regler og rapporteringskrav som gjelder frivilligheten. 8. Satse mer på frivillighet og samarbeid mellom det offentlige og sivilsamfunnet for å supplere og styrke kulturtilbudet og velferdstjenester. 9. Utvide ordningen med tilskudd til organisasjoner som bidrar til integrering i kommunene. 10. Legge til rette for frivillige og ideelle aktører i offentlige anbudsprosesser. 11. Etablere innovasjonssentre ved universitetene som skal samarbeide med lokale og regionale aktører om sosialt og grønt entreprenørskap. 986 987 988 989 990 991 992 993 Digitale rettigheter 994 995 996 997 Internett gir flere tilgang på mer kunnskap og kultur, og gjør det lettere for opphavspersoner å nå ut til fans og potensielle kunder. Opphavsrettens møte med den digitale hverdagen vært ikke vært uproblematisk. De Grønne vil utrede hvordan vi sikrer inntekt til rettighetshavere som skaper et blomstrende kulturliv dersom vi avkriminaliserer ikke-kommersiell fildeling. 998 999 1000 1001 1002 1003 1004 1005 1006 1007 1008 1009 Deltakelse og mangfold av kunnskap i en opplyst befolkning er blant de viktigste vilkårene for et levende, velfungerende demokrati. De Grønne vil behandle digitale rettigheter på linje med øvrige borgerrettigheter. Retten til å oppsøke informasjon og kommunisere uten å bli overvåket av myndigheter eller bedrifter, må vernes. Samtidig må tryggheten fra identitetstyveri, hevnporno og andre alvorlige krenkelser av personvernet sikres. De Grønne vil: 1. Fremme samfunnsengasjement og demokratiutøvelse gjennom internett og forsvare tilgangen til et fritt og åpent nett som en rettighet for alle. 2. Sikre nettbrukere både ytringsfrihet og personvern, nasjonalt og internasjonalt. 3. Prioritere hensynet til personvern og borgerrettigheter i behandlingen av nye lover eller avtaler som berører digitale rettigheter. 4. Slå fast retten til å være anonym i den digitale verden 5. Arbeide for at det å bli koblet fra internett aldri brukes som straff i seg selv. 6. Lovfeste nettnøytralitet som et nødvendig prinsipp for ytringsfriheten. 7. Gjøre det klart at politiet ikke har anledning til å beslaglegge domener uten domstolkontroll. 26/63 1010 1011 1012 1013 1014 1015 1016 1017 8. Utrede mulige lover for å hindre private selskaper i å blokkere økonomiske transaksjoner uten rettslig kjennelse eller FN-mandat. 9. Utrede hvordan vi kan sikre inntekter til rettighetshavere i kulturlivet i en digitalisert bransje der ikke-kommersiell fildeling blir avkriminalisert. 10. Lovfeste at å sperre brukeren fra funksjonaliteter av egen maskinvare er ulovlig i Norge. 11. Styrke og bevare forbrukernes rettigheter i møte med brukerlisenser (End User License Agreement) og brukeravtaler (Terms of Service). 1018 1019 1020 1021 1022 1023 1024 1025 1026 1027 1028 1029 1030 1031 1032 1033 1034 1035 1036 1037 1038 1039 1040 Et digitalt Norge Det offentlige Norge skal være åpent og tilgjengelig. De Grønne vil gi innbyggere et heldigitalt møte med det offentlige, gjennom smartere, mer samordnende og universelt utformede tjenester. For å lykkes er det avgjørende å skape gode fagmiljø og sikre at staten er en attraktiv IKT-arbeidsgiver. Økt produktivitet som følge av digitalisering skal komme innbyggerne til gode. De Grønne vil: 1. Opprette en sentral enhet med ansvar for digitalisering av offentlig sektor med utstrakte fullmakter, etter modell av Storbritannias Government Digital Service. 2. Digitalisere alle innbyggerrettede tjenester som kan digitaliseres, med utgangspunkt i innbyggernes behov. 3. Tilby flere digitale tjenester som varslingstjenester gjennom SMS, e-post og applikasjoner. 4. At det offentlige går foran i bruk av fri programvare, åpne filformater og standarder og gjøre programvare utviklet av det offentlige tilgjengelig under åpne lisenser. 5. Utvikle en enhetlig kommunikasjonsprofil for statlige etater og virksomheter. 6. Gjøre alle relevante offentlige data fritt tilgjengelig i strukturert format, så lenge det ikke går ut over personvern eller rikets sikkerhet. 7. Styrke den digitale satsingen til biblioteker og gi dem ressurser til å bli kompetansesentre for de som trenger hjelp til å bruke eller lære seg nettbaserte tjenester. 1041 1042 1043 1044 1045 1046 1047 27/63 1048 Skole og kompetanse 1049 1050 1051 1052 1053 1054 1055 Et bærekraftig samfunn har dyktige hender og hoder til det som må gjøres og skapes. Vi skal ta vare på hverandre, forvalte naturressursene og samfunnet vårt og utnytte teknologiske og sosiale muligheter vi ennå ikke kjenner til. Trygge og selvstendige mennesker må ha kompetanse til å utvikle seg, delta, påvirke og skape. Det er menneskene og det vi skaper som skal løse utfordringene vi står overfor. De Grønnes kompetansepolitikk møter samfunnets fremtidige behov og enkeltmenneskets behov for å ta ansvar og skape glede for seg og andre. 1056 1057 1058 1059 1060 1061 Kunnskap blir en drivkraft for det grønne skiftet og grunnlag for et bærekraftig samfunn. I et høyteknologisk og globalt samfunn vil kravene til omstillingsevne og kompetanse stadig være høyere. Samtidig vil mangfoldet av bransjer og yrker, fra omsorg til bygg, kreve flere typer kompetanse. Kompetansen den enkelte får må være relevant og ha høy kvalitet. Næringsliv, fagmiljø og sivilsamfunn må også bidra i opplæring og planlegging. Vi må ha en kultur for at alle deltar i utviklingen av kompetansen vår. 1062 1063 1064 1065 1066 1067 1068 Godt barnehagetilbud, en sterk fellesskole og høyt utdanningsnivå er viktig for fortsatt å sikre likeverd og deltagelse i Norge. Ulikhetene øker i Norge og flere ungdom opplever at hverdagen er vanskelig. Livsmestring har blitt en kompetanse vi må arbeide for. Sammen med oppvekst- og helsepolitikken er dette vårt viktigste grep mot utenforskap, dårlig helse og lav deltagelse. Barnehagen, skolen og oppvekstmiljøet må gi trygge rammer for lek og læring og legge til rette for minst en time fysisk aktivitet hver dag. Alle skal oppleve mestring og bli i stand til å ta mest mulig ansvar for seg selv og omgivelsene sine. 1069 1070 1071 1072 1073 1074 1075 1076 1077 1078 1079 1080 1081 1082 1083 1084 1085 Barnehager Barnehager er viktige for mange barns oppvekst. Barn skal ha rett på et trygt og godt miljø å leke og utvikle seg i. De Grønne vil styrke barnehagen som et sted for fri lek og læring i kultur, natur og mangfold. Politikk for helse, oppvekst og gode lokalsamfunn berører også barnehagepolitikken. Barnehagen skal være med på å legge grunnlaget for gode liv og livslang læring. Voksne som jobber i barnehagen er viktige forvaltere av et samfunn det er godt å leve i. De Grønne vil: 1. 2. 3. 4. 5. Gi fri lek og natur og kulturopplevelser stor plass i barnehager. At testing og kartlegging som foregår i barnehager skal ha pedagogisk verdi. Øke andelen barnehagelærere i barnehager. Øke kompetansen hos ledere slik at de kan bidra til å skape et inkluderende miljø. Se oppvekst- og familiepolitikken og helsepolitikken i sterk sammenheng med miljøet i barnehager og skoler for å legge grunnlag for gode liv med god fysisk og psykisk helse. 28/63 1086 1087 1088 1089 1090 1091 1092 1093 6. Kompetanseheving for å bedre oppdage og håndtere mobbing, spesielt på nett, blant voksne som arbeider med barn og unge. 7. Ha et godt samarbeid mellom barnehager, andre offentlige institusjoner og frivillige og ideelle aktører. 8. Styrke barnehagen og skolen som forvalter av vår felles kultur, blant annet gjennom den naturlige og kulturelle skolesekken. 9. Ha barnehager som er en integrert og aktiv del av lokalsamfunnet. 1094 1095 1096 1097 1098 1099 1100 Skole og grunnkompetansen 1101 1102 1103 1104 Lærere og veiledere må ha tid og frihet til å møte ulike elever og lærlinger med hvert sitt potensial og behov. Lærere og elever sitt læringsarbeid må støttes av en skole og andre fagfolk som følger opp miljø og helse. Et godt læringsmiljø er i seg selv viktig og en forutsetning for å lære og skape kompetanse for resten av livet. 1105 1106 1107 1108 Mange raske endringer, ny og avansert teknologi og stor selvstendighet vil prege samfunnet fremover. Innhold, arbeidsmåter og organisering av skolen må møte dette mangfoldige behovet. Læring må skje i varierte, virkelighetsnære omgivelser og ta utgangspunkt i barn og unges iboende evne og vilje til å lære og utvikle seg. 1109 1110 1111 1112 1113 1114 1115 1116 1117 1118 1119 1120 1121 1122 1123 1124 1125 1126 1127 Skolen må gi den grunnkompetansen som den enkelte trenger og har glede av. Det betyr blant annet livsmestring, læringsglede, kritisk tenkning og problemløsning. Den generelle delen av læreplanen har et solid verdisett som må videreføres og styrkes. Fagovergripende kompetanse, kompetansemål for fag og de grunnleggende ferdighetene må også forankres i et helhetlig menneskesyn. De Grønne vil: 1. Ha praktiske arbeidsmåter i alle fag og innføre en sjette praktisk grunnleggende ferdighet. 2. Gi lærere mer tid og frihet til å bruke sitt pedagogiske handlingsrom og mindre tid til rapportering som ikke er pedagogisk begrunnet. 3. Gjøre matematikk til et fag for alle, med mer variasjon og valgfrihet i arbeidsmåter. 4. Heve lærerkompetansen på praktiske arbeidsmåter og bruk av digitale læringsverktøy. 5. Ha praktiske, estetiske og IKT-rettede valgfag med høy kvalitet fra 5. trinn. 6. Sikre god tilgang på uteområder og alternative læringsarenaer, og ressurser til å bruke disse pedagogisk. 7. Videreføre og styrke det økologiske og medmenneskelige verdisettet i læreplanen. 8. Fremme dybdelæring gjennom styrket underveisvurdering og likestilling av alle fag ved eksamen. 9. Gi pedagogisk ansvar til den enkelte skole i kampen mot mobbing og gjøre tilgjengelig flere kvalitetssikrede verktøy og programmer for godt læringsmiljø. 10. Ikke innføre heldagsskole som innebærer at barna må være på skolen flere timer per dag enn ved dagens ordning. 11. Styrke skole-hjem-samarbeid i 1.-4. trinn. 29/63 1128 1129 1130 1131 1132 1133 1134 1135 1136 1137 1138 12. Videreføre prosjektet “Livsmestring i skolen”. 13. Øke antall helsesøstre og andre yrkesgrupper på skolen og styrke samarbeidet mellom skolehelsetjenesten og helsevesenet for unge. 14. Sette obligatoriske kompetansekravkrav til utdanningsrådgivere i ungdomsskole. 15. Innføre en nasjonal grense for antall tester politikerne kan pålegge lærer/elever. 16. Beholde dagens adgang til å etablere ikke-kommersielle private skoler med pedagogisk, faglig eller religiøs profil. 17. Programkomiteen ber om spesiell tilbakemelding på følgende alternativer: a. Innføre og finansiere individuelle og kommunale program for etter- og videreutdanning blant lærere. b. Innføre en nasjonal minstenorm for antall lærere per elev i en kommune. 1139 1140 1141 1142 1143 1144 1145 1146 1147 Fag- og yrkeskompetanse 1148 1149 1150 1151 Nye, grønne næringer har behov for arbeidskraft og må bidra i opplæringen. Norge trenger flinke hender i fremtiden, og det må være mulig å få fagopplæring hele livet. Å bygge og videreutvikle kompetanse og omstillingsevne vil være vårt fremste konkurransefortrinn. Eleven og lærlingen skal lære sin yrkesutøvelse på en miljøvennlig, bærekraftig og sosial måte. 1152 1153 1154 1155 1156 1157 1158 1159 1160 1161 1162 1163 1164 1165 1166 1167 1168 1169 Kompetansen vi utvikler hos elever, fagarbeidere og yrkesutøvere må være relevant og gi verdi til den som får kompetansen. Elevene som går på fag- og yrkesopplæringen må få kompetanse som det er bruk for i et høyteknologisk, internasjonalt arbeidsmarked. De må ha solid yrkeskompetanse og muligheter til omstilling og utvikling. For å få til dette må fylkeskommunene samarbeide med hverandre, næringsliv og fagmiljø. De Grønne vil: 1. Ha mer fleksibel og tilpasset fordeling av læretiden i bedrift i hele opplæringstiden. 2. Tilby mer spesialisering på vg1 og åpne for at fylkeskommuner kan samarbeide om opplæringstilbud på spesielle fagområder. 3. Gjøre det enklere å ombestemme seg, og å ta fag- og yrkesopplæring senere i livet. 4. Gjennomgå rådsstruktur og styringsorganer i fag- og yrkesopplæringen nasjonalt og regionalt, slik at opplæringen blir mer relevant for elever og samfunn. 5. Videreføre og styrke arbeidet med yrkesretting av fellesfagene. 6. Bevare fagskolenes egenart som videre fag- og yrkesopplæring. 7. Legge til rette for at skole, bedrifter og nærmiljø tilbyr opplæring som ivaretar lokale ressurser og tradisjoner og det lokale næringslivets etterspørsel. 8. Stille kompetanse- og kvalitetskrav til instruktører og oppfølgingen av læreplanen for fagopplæring i bedrift. 9. Fjerne arbeidsgiveravgiften på lærlinger og øke lærlingetilskuddet i statsbudsjettet. 10. Stille krav om en viss andel læreplasser hos leverandører og underleverandører i forbindelse med offentlige innkjøp. 30/63 1170 1171 1172 1173 1174 1175 1176 11. Ikke kreve høyere formell kompetanse i offentlige ansettelsesprosesser enn det som er nødvendig for å utføre oppgaven. 12. Sikre finansiering til spesialiserte videregående skoler, fagskoler og folkehøgskoler innen spesielt økologiske eller bærekraftige fagområder. 13. Gi fullt utstyrsstipend til elever på yrkesfaglige linjer. 1177 1178 1179 1180 1181 1182 Forskning og høyere utdanning 1183 1184 1185 1186 1187 Vi må både ha forskerstyrt kunnskapsutvikling og tematisk styring for å sikre at samfunnet har kunnskapen vi trenger. Forskning og innovasjon må integreres godt og være et aktivt virkemiddel for næringslivet og offentlige institusjoner. Profesjonsutdanningene må også utvikles og defineres av oppdatert kunnskap og samfunnets behov. De Grønne vil satse på forskning som bidrar til det grønne skiftet og gjør samfunnet vårt varmere, klokere og bærekraftig. 1188 1189 1190 1191 1192 1193 1194 1195 1196 1197 1198 1199 1200 1201 1202 1203 1204 1205 1206 Forskning og kunnskap skaper et viktig grunnlag for kvaliteten på velferd, offentlige tjenester og omstilling i næringslivet. En aktiv forskningspolitikk sikrer også god forvaltning av kulturarven, det sosiale fellesskapet og samfunnssolidariteten. Vi må ha gode, langsiktige rammer for forskningen slik at kunnskapen forvaltes effektivt og godt, og kan formidles videre fra forskerne. De Grønne vil: 1. Øke støtten til forskning som skal bidra til økt bærekraftig utvikling i næringslivet og offentlig sektor. 2. Styrke samarbeidet mellom Forskningsrådet, Innovasjon Norge og SIVA. 3. Øke grunnbevilgningen for instituttsektoren. 4. Sikre langsiktig og forutsigbar finansiering av forskningsmiljøer. 5. Foreslå økt bruk av rammeavtaler til forskning for offentlig sektor. 6. Endre finansieringsmodellen for universiteter, høgskoler og institutter slik at samarbeid mellom institusjoner blir mer lønnsomt. 7. Øke støtten til forskning om sosiale og kulturelle forhold i Norge og i verden. 8. Styrke friheten til universiteter og høyskoler ved å øke grunnbevilgningen og utjevne forskjeller i finansieringsordningen. 9. Sikre at anonymiserte data og publikasjoner fra offentlig finansierte institusjoner er allment tilgjengelige. 10. Bevare gratisprinsippet i høyere utdanning. 1207 1208 1209 1210 31/63 1211 1212 1213 1214 1215 1216 1217 Kompetanse for det grønne skiftet 1218 1219 1220 1221 1222 For en bærekraftig velferdsstat må vi satse på effektiv velferdsteknologi og mange, dyktige velferdsarbeidere. Vi må ha kunnskap om hvilke tjenester vi trenger for å gi folk gode liv, og hvordan de kan skapes på en miljøvennlig måte. Det trengs en gjennomgang både av forskningssatsningene i Norge og utdanningene som tilbys. De som utdanner seg og jobber i Norge må få kompetanse til å forvalte yrket sitt i tråd med samfunnets og enkeltmenneskets behov. 1223 1224 1225 1226 1227 1228 1229 1230 1231 1232 1233 1234 1235 1236 1237 1238 1239 1240 1241 1242 1243 1244 1245 1246 1247 1248 1249 Vi skal løse store utfordringer de neste tiårene. Dette krever at kompetansepolitikken er spesielt innrettet mot det grønne skiftet. Hele samfunnet må sammen skape den kompetansen som skal løse utfordringene vi står overfor. For å klare det grønne skiftet må vi flytte innsatsen i petroleumsfag over til fornybar energi. Næringslivet utvikler også kunnskap og kompetanse. Det skal være et fortrinn å utvikle kompetanse som gjør at vi kan løse oppgavene i samfunnet enda bedre i fremtiden. De Grønne vil: 1. Erstatte petroleumsstudiene med studier innen IKT, fornybar energi og helse. 2. Øke støtten til kunnskapsutvikling, FoU og kommersialisering i bioøkonomien samt etablere Bionova som motor for utvikling av bionæringer og bioteknologi. 3. Øke miljøkunnskap blant innkjøpere i den offentlige. 4. Øke bevilgningene til forskning på ren produksjon og sirkulærøkonomi. 5. Sette krav til nullutslippsteknologi som hovedregel i offentlige innkjøp. 6. Satse på forskning på flytende havvind, batteriteknologi og løsninger for et fornybart energisystem. 7. Etablere innovasjonssentre ved universitetene som skal samarbeide med lokale og regionale aktører om sosialt og grønt entreprenørskap. 8. Opprette testsentre som kan gi bedrifter, innovasjonsselskaper og forskningsinstitutter støtte til demonstrasjoner og testing i stor skala. 9. Gjøre biblioteker til kompetansesentere for de som trenger hjelp med å bruke eller lære seg nettbaserte tjenester. 10. Implementere ny kunnskap om aktuelle samfunnsutfordringer raskt i grunnskolen og videregående opplæring. 11. Gjøre det enklere for ansatte i profesjonsutdanninger å kombinere stillingen med arbeid i relevant bransje. 12. Gjøre utdanning i fag og yrker samfunnet har stort behov for tilgjengelig gjennom NAV sine arbeidsrettede tiltak. 13. Gjøre det enklere å ansette ufaglærte voksne med realkompetanse, slik at de kan ta et dokumentert fagbrev. 14. Støtte bedrifter som ansetter arbeidstakere som trenger omskolering fra petroleumsfag. 32/63 1250 Arbeid og velferd 1251 1252 1253 Folk skal ha stor mulighet til og ansvar for å bestemme over eget liv. De skal oppleve verdighet og kunne delta aktivt i samfunnet, både gjennom lønnet arbeid og frivillig innsats. 1254 1255 1256 1257 At mange har lønnet arbeid er viktig for god livskvalitet og velferd i Norge. De Grønne vil verne om grunnleggende rettigheter i arbeidslivet, som fast ansettelse og innflytelse over eget arbeid. Vi vil bekjempe arbeidsledighet gjennom en rask og målrettet omstilling fra et oljeavhengig til et bærekraftig samfunn. 1258 1259 1260 1261 De Grønne vil arbeide aktivt for forskning og innovasjon som gir varige arbeidsplasser i fremtida. Vi skal satse på de arbeidsplassene som kan skapes innen tjenester, handel, håndverk, industri og kultur. Vi vil også legge til rette for etablering av nye virksomheter som kan bidra til å utvikle det fornybare samfunnet. 1262 1263 1264 1265 1266 1267 Det grønne velferdssamfunnet bygger på aktiv deltagelse i arbeid og samfunnsliv med vekt på gjensidig solidaritet og omsorg. Det grønne skiftet skal sikre at også fremtidige generasjoner kan leve i et velferdssamfunn. En sterk, offentlig velferdsstat skal fortsatt sikre alle innbyggere et verdig liv uten fattigdom. Da må velferdstjenestene tilpasses endringer i befolkningens aldersfordeling, familieformer, språk og tradisjoner. Teknologiske hjelpemidler må anvendes slik at livskvaliteten bevares for de som mottar velferdstjenester. 1268 1269 1270 1271 1272 1273 1274 1275 Arbeidslivet 1276 1277 1278 1279 1280 1281 1282 De Grønne vil utvikle arbeidslivet etter fremtidens behov for omstilling, men med et strengt regelverk for helse, miljø og sikkerhet og ansattes innflytelse. Vi vil også arbeide aktivt for redusert arbeidstid, i første rekke for de som har størst behov for det. Den norske modellen har gitt oss et velfungerende arbeidsliv. De Grønne vil ha aktive arbeidslivsorganisasjoner, en sterk arbeidsmiljølov og et godt samarbeid mellom partene i arbeidslivet og staten. Dette samarbeidet bidrar til at vi fortsatt har produktive og innovative bedrifter som ivaretar sitt samfunnsansvar. Det legger også til rette for tillit. Samarbeidet i arbeidslivet bidrar også til å hindre sosial dumping og til å lette inngangen til arbeidslivet for de som trenger ekstra støtte. De Grønne vil: 1283 1284 1285 1286 1. Videreføre prinsippet om allmenngjøring av tariffavtaler. 2. Styrke arbeidsmiljølovens bestemmelser om fast ansettelse, også for ansatte i vikarbyrå. 3. Programkomiteen ønsker særlig tilbakemelding på følgende alternativer: a. Innføre en ekstra lovfestet ferieuke. 33/63 1287 1288 1289 1290 1291 1292 1293 1294 1295 1296 1297 1298 1299 1300 1301 1302 1303 1304 1305 1306 1307 1308 1309 1310 1311 1312 1313 1314 1315 1316 1317 1318 1319 1320 1321 1322 1323 1324 1325 1326 1327 1328 1329 b. Redusere arbeidstiden for heltidsarbeid slik at redusert arbeidstid i hovedsak erstatter reallønnsøkning. c. Gjennomføre prøveprosjekt med kortere arbeidstid i det offentlige. 4. Sikre rett til kompetanseutvikling for alle ansatte. 5. Arbeide for økt medeierskap. Velferd og inkludering Et inkluderende samfunn krever aktiv fattigdomsbekjempelse, et sterkt sosialt sikkerhetsnett og tilgang til arbeidslivet. Folketrygdens pensjons- og trygdeordninger skal bidra til økonomisk trygghet og en anstendig levestandard for personer som ikke kan delta i arbeidslivet. De ulike ordningene må samordnes godt og gjøres tilgjengelig for de som har rett til dem. Det må gjennomføres tiltak som virker for alle som ufrivillig står helt eller delvis utenfor arbeidslivet. Ytelser og arbeidsdeltagelse må tilpasses den enkeltes funksjonsevne. De Grønne vil også legge til rette for at frivillig sektor kan delta aktivt som tilbyder av velferdstjenester. De Grønne vil: 1. Arbeide for en nasjonal minstenorm for sosialhjelp. 2. Innføre gradert barnetrygd for å gi høyere barnetrygd til husstander med lav inntekt. 3. Sikre bedre koordinering av helse- og velferdstjenester for å sikre at flere er i lønnet arbeid til enhver tid. 4. Styrke NAV for å redusere antall brukere som følges opp av hver veileder. 5. Pålegge offentlige virksomheter å ansette en viss andel personer med redusert arbeidsevne. 6. Innføre en velferdsterskel som gir barn rett til et liv uten fattigdom. 7. Sikre en velfungerende og forutsigbar praksis i barnevernet som er lik over hele landet. 8. Utrede justering av ytelser til personer som bor i land med lavere levekostnader. 9. Programkomiteen ber om tilbakemelding på følgende punkt: a. Redusere lønnskompensasjonsgraden i sykelønnen til 90 % unntatt for lavtlønnede. b. Ikke ha med dette punktet. 10. Utrede ordninger for borgerlønn som erstatning for eksisterende velferds- og trygdeytelser og gjennomføre mindre pilotforsøk. 11. Utrede konsekvensene av å endre dagpengeordningen til også å omfatte personer som har mindre deltidstillinger. Aktivt seniorliv Personer over yrkesaktiv alder utgjør en voksende del av den norske befolkningen. Mange seniorer er aktive samfunnsborgere. De Grønne ønsker å legge til rette for at de skal gis økt deltakelse og innflytelse i samfunnslivet. Det må tas hensyn til at foretrukket pensjonsalder kan variere etter den enkeltes helse og yrkesbakgrunn. 34/63 1330 1331 1332 1333 1334 1335 1336 1337 1338 1339 De Grønne vil: 1. 2. 3. 4. 5. Utrede behovet for særaldersgrenser i pensjonssystemet for ulike yrkesgrupper. Øke aldersgrensen for arbeidsgivers automatiske oppsigelsesadgang fra 70 til 75 år. Sikre aktiv bruk av eldreråd lokalt og nasjonalt. Sikre utbygging av boliger som er tilrettelagt for personer med redusert funksjonsevne. Legge til rette for etablering av flere frivillighetssentraler og andre former for møteplasser mellom generasjoner. 35/63 1340 Frihet og mangfold 1341 1342 1343 1344 1345 Det likestilte, norske samfunnet skal fortsatt bygge på menneskerettighetene og likeverd. De Grønnes politikk verner om disse verdiene. Dette grunnlaget gir frihet til individuelle og kulturelle uttrykk og levesett. Enkeltmennesker og grupper må selv definere sin identitet og kultur, så lenge det ikke går på bekostning av demokratiske og menneskerettslige verdier. 1346 1347 1348 1349 Mangfold er viktig i alle deler av samfunnet. Det gir utvikling og god livskvalitet. Det er en styrke å omgås og kjenne mennesker og miljøer med ulike familieliv, politisk ståsted, livssyn, livsvalg og erfaringer. De Grønne omfavner mangfoldet i samfunnet som helt nødvendig for fremtidig velferd og bærekraftig utvikling. 1350 1351 1352 1353 1354 Mangfoldet og enkeltpersoners frihet er på noen områder svekket eller truet, også i Norge. Hvor du kommer fra og hvilket kjønn du har kan påvirke mulighetene du får i løpet av livet. Det er en politisk oppgave å sørge for at sosiale normer og diskriminering ikke reduserer personers rett til å uttrykke seg og leve som de vil. Spesielt har samfunnet et ansvar overfor barn og unge. De er ikke med på å bestemme, og har rett på en god oppvekst uansett. 1355 1356 1357 1358 1359 1360 1361 1362 Oppvekst og familie 1363 1364 1365 Lokalsamfunnene skal gi barna rom til fri lek, fysisk og mental utvikling, utprøving og læring. Det betyr tilgjengelige uteområder som er rene og trygge i alle byer og bygder. Det betyr også levende tilbud om kunnskap, kultur og underholdning i nærmiljøet og i tilknytning til barnehager og skoler. 1366 1367 1368 1369 1370 1371 1372 1373 1374 1375 1376 1377 For De Grønne er målet for politikken å fremme økt livskvalitet. Fremfor flere flatskjermer og økt materielt forbruk, mener vi livskvaliteten vil styrkes dersom vi får mer fritid til å være sammen med familie og venner, og til å drive med hobbyer og frivillig arbeid. Derfor vil De Grønne jobbe for at produktivitetsveksten i større grad tas ut i form av fritid fremfor økt lønn og forbruk. Dette må gjøres gradvis og i nært samarbeid med fagbevegelse og næringsliv. Et samfunn det er godt å være barn i er et samfunn som er godt for oss alle. Barn har rett på trygge og stabile rammer å utvikle seg innenfor. For de aller fleste barn er familien det nærmeste og viktigste miljøet. Det ligger sentralt i De Grønnes politikk å gi frihet og fleksibilitet til familien. Barna har samtidig krav på at samfunnet tar hånd om dem og gir en fullverdig oppvekst om familielivet eller nærmiljøet ikke ivaretar de nødvendige behovene deres. De Grønne vil: 1. Styrke tilbud om møteplasser og språkopplæring til mødre og barn som ikke bruker barnehage. 2. Reversere regjeringens kutt i fedrekvoten og innføre reell tredeling av foreldrepermisjonen. 36/63 1378 1379 1380 1381 1382 1383 1384 1385 1386 1387 1388 1389 1390 1391 1392 1393 1394 1395 3. Sikre oppvekstvilkår i tråd med FNs barnekonvensjon og med mestring, lek og læring i vern av barn. 4. Føre en barnehagepolitikk som gir en trygg og fri oppvekst for barn i barnehage. 5. Øke kompetanse på helsefremming og livsmestring der det offentlige møter barn og unge. 6. Programkomiteen ønsker spesielt tilbakemelding på følgende alternativer: a. Videreføre kontantstøtten, med vilkår om at redusert arbeidstid fordeles mellom foreldrene etter samme delingsbrøk som foreldrepermisjonen. b. Avvikle kontantstøtten. 7. Verne om retten til familieliv ved å sikre at flyktninger og andre utlendinger har reell mulighet til å være sammen med familiemedlemmer i Norge. 8. Gi barn rett på lokalmiljø der det er trygt å gå og sykle til barnehage, skole, bibliotek og grøntområde. 9. Sikre et velfungerende og forutsigbart barnevern som er likt over hele landet. 10. Øke kompetansen i helsevesen og skole på å oppdage vold og overgrep mot barn. 11. Legge til rette for lokale aktivitetstilbud ved å støtte opp økonomisk om frivillige organisasjoner og ha en aktiv kulturpolitikk. 1396 1397 1398 1399 1400 1401 Likestilling 1402 1403 1404 1405 De Grønne vil snu fokus vekk fra dem som til enhver tid oppfattes som avvikere, og heller se på de sosiale normene knyttet til kjønn og seksualitet som gjør at personer oppfattes som avvikere. De tradisjonelle kjønnskategoriene må fremdeles oppleves relevante for den enkelte, også i et samfunn der biologisk og sosialt kjønn skal ha lite å si for mulighetene du har. 1406 1407 De Grønne vil føre en normkritisk og feministisk politikk for å bygge ned frihetsberøvende maktstrukturer. Først da har vi frihet til å forme våre egne liv innenfor økologiens rammer. 1408 1409 1410 1411 1412 1413 1414 1415 1416 1417 1418 1419 I et liberalt, fritt samfunn skal verken kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk, seksuell orientering eller funksjonsevne begrense individers deltagelse, innflytelse og livskvalitet. De Grønne vil skape et samfunn der sosiale strukturer ikke hindrer den enkeltes frihet til å være seg selv. Alle skal ha råderett over egen kropp. Alle former for diskriminering skal bekjempes. De Grønne vil: 1. Praktisere prinsippet om lik lønn for arbeid av lik verdi og utrede ulike lønnsutjevnende tiltak til fordel for kvinnedominerte yrker. 2. Gå mot alle forsøk på å innskrenke gravides rett til selvbestemt abort. 3. Oppheve forbudet mot eggdonasjon og åpne for at par som mottar eggdonasjon samtidig skal kunne benytte sæddonasjon. 4. Inkludere undervisning i seksualitet, grensesetting og grenseoverskridende atferd og normkritikk i læreplaner i grunn- og videregående skole og relevante profesjonsutdanninger. 5. Opprettholde og styrke landets overgreps- og voldtektsmottak for å sikre bedre oppfølging av ofre for voldtekt og seksuelle overgrep, uavhengig av kjønn. 37/63 1420 1421 1422 1423 1424 1425 1426 1427 1428 1429 1430 1431 1432 1433 1434 1435 6. Innføre en tredje juridisk kjønnskategori og kjønnsnøytrale personnumre. 7. Opprette en LHBT+-sertifiseringsordning for helsevesenet. 8. Styrke behandlingstilbudet for transpersoner og andre som oppsøker helsevesenet angående kjønnsidentitet. 9. La helsetilstand og atferdsmønster være avgjørende for hvorvidt en kan bli blodgiver, ikke kjønn eller seksuell orientering. 10. Opprette et nasjonalt kompetansesenter for normkritisk og interseksjonell pedagogikk. 11. Fjerne skatteklasse 2 for ektepar. 12. Forby retusjert reklame som fremmer urealistiske kroppsidealer. 13. Utvide støtteordningen for høyere utdanning for personer med nedsatt funksjonsevne til å gjelde inntil 5 år på fagskole, høyskole eller universitet. 14. Gi alle yrkesaktive mennesker med nedsatt funksjonsevne rett til å beholde deres brukerstyrte personlige assistanse (BPA) til de pensjoneres. 15. Utvikle arbeidsmarkedstiltak rettet mot personer med nedsatt funksjonsevne. 1436 1437 1438 1439 Livssyn 1440 1441 1442 1443 Tros- og livssynssamfunn er viktige samfunnsinstitusjoner, og både religiøse og ikke-religiøse livssynssamfunn har en naturlig plass i den offentlige debatten og i det offentlige rom. Aktiv religionsdebatt er en del av et åpent og demokratisk samfunn, og forutsetter et sterkt vern av ytringsfriheten, både for religiøse og religionskritiske ytringer. 1444 1445 1446 Samtidig setter økende religiøst mangfold nye spørsmål på agendaen, og vi må ta stilling til nye utfordringer knyttet til enkeltmenneskets rett til å utøve sitt livssyn, til religionens plass i det offentlige rom og til forholdet mellom religionsfrihet og andre grunnleggende menneskerettigheter. 1447 1448 1449 De Grønne vil: Religions- og trosfrihet er en grunnleggende menneskerett og en forutsetning for et fritt samfunn. Et godt samfunn har rom for hele mennesket, også for den enkeltes religiøse identitet eller livssyn. 1450 1451 1452 1453 1454 1455 1456 1457 1458 1459 1460 1. 2. 3. 4. 5. 6. 7. 8. 9. Likebehandle alle tros- og livssynssamfunn. Sikre tros- og livssynssamfunn full selvråderett i tros- og ansettelsesspørsmål. Arbeide for et inkluderende og mangfoldig religions- og livssynsfag i norsk skole. Arbeide for en livssynsnøytral ekteskapslov, og støtte et skille mellom den juridiske og den livssynstilknyttede delen av ekteskapsinngåelse. Gi kommunene ansvaret for organisering av gravsteder. Overføre ansvaret for vedlikehold av middelalderkirker og andre vernede bygg i kirkens eie til staten. Sikre vernet mot diskriminering på bakgrunn av livssynstilhørighet og kulturell tilhørighet. Gå mot bruk av ansiktsdekkende hodeplagg i offentlig tjeneste og i skolen. Legge til rette for etablering av livssynsfleksible seremonirom. 38/63 1461 1462 1463 1464 1465 1466 1467 Integrering 1468 1469 1470 De som kommer som flyktninger må oppleve inkludering allerede i mottakene. Flyktningenes eksisterende kompetanse og utdanning må kartlegges og de må få opplæring i språk og norsk samfunnsliv. 1471 1472 1473 1474 1475 1476 1477 1478 1479 1480 1481 1482 1483 1484 1485 1486 1487 1488 1489 1490 1491 1492 1493 1494 1495 1496 1497 1498 Integrering må innebære inkludering. Å integrere mennesker betyr å gi dem mulighet til å ta ansvar for egne liv og bruke egne ressurser. Mulighet til å gjøre nytte for seg gjennom lønnet og frivillig arbeid er en viktig vei både til selvrespekt og nettverk i lokalsamfunnet, som på sin side forebygger konflikt og gjensidig utrygghet. De Grønne vil sørge for en arbeidslivs- og utdanningspolitikk som er inkluderende og motvirker utenforskap. De Grønne vil: 1. Raskt kartlegge flyktningers og asylsøkeres kompetanse for å tilby opplæring i kombinasjon med arbeid så tidlig som mulig. 2. Inkludere asylsøkere i drift av mottak og utviklingen av et godt aktivitetstilbud. 3. Raskt fase flyktninger inn på introduksjonsprogram og bruke etableringsstøtte og startlån til flyktninger fremfor sosialhjelp. 4. Gjøre det lettere for næringslivet å ansette flyktninger. 5. Utvikle arbeidsmarkedstiltak for flyktninger. 6. Gjøre introduksjonsprogrammet mer praktisk og tilpasset deltakernes forutsetninger. 7. Gjøre det enklere å gi asylsøkere og papirløse utlendinger arbeidstillatelse. 8. Redusere ventetiden i mottak og åpne for selvbosetting i større grad enn i dag. 9. Styrke kravene til kvalitet og boforhold i offentlige og private flyktningmottak. 10. Sikre et godt og trygt tilbud til alle barn som bor i flyktningmottak, når det gjelder bolig, helsetjenester, barnevern, barnehage, skole og fritidsaktiviteter. 11. Gi asylsøkere opp til 19 år rett til opplæring i videregående skole. 12. Gi lovfestet rett til barnehage til alle barn i mottak. 13. Tilby flyktninger familieveiledning, økonomisk rådgivning og boveiledning, for eksempel som en del av introduksjonsprogrammet. 14. Styrke frivillig aktivitet knyttet til integrering 15. Kartlegge helsetilstanden til sårbare asylsøkere tidlig og styrke kompetansen på sårbarhet hos ansatte på mottak. 16. Avskaffe ordningen med midlertidig oppholdstillatelse for mindreårige asylsøkere og generelt minimere bruk av midlertidige oppholdstillatelser. 17. Gjøre bosetting av flyktninger til en ordinær kommunal oppgave, på linje med andre velferdsoppgaver. 18. Opprette basismottak med særskilt ansvar for kompetanseutvikling og formidling. 1499 39/63 1500 Kultur 1501 1502 1503 1504 1505 1506 Det grønne samfunnet må ha et rikt kulturliv. Kultur uttrykker og skaper tilhørighet og er en forutsetning for livskvalitet. Kultur bidrar til forsoning, fremskritt og utvikling. De grønnes kulturpolitikk skal stimulere skaperkraft og engasjement. Vi skal ta vare på og dyrke kultur slik at vi forstår og får glede av mangfoldet vårt, i språk, historie, næring og kunst. Samisk språk og kulturutøvelse må sikres gjennom særskilte tiltak. 1507 1508 1509 1510 Kulturarven vår har egenverdi som kunnskaps- og opplevelseskilde. I det grønne skiftet bidrar kulturarven til grønne arbeidsplasser som styrker samfunnet vårt. Kulturarv er en lite utnyttet ressurs i mange sammenhenger. Allerede viser interessen for lokalt produsert mat og drikke hvilket potensial kulturarven har for bærekraftig næringsutvikling. 1511 1512 1513 1514 Lokalsamfunn må gis vilkår for å utvikle sin kulturelle egenart. Kultur må verdsettes og sikres finansiering, utdannings- og arbeidsmuligheter i byer og i distriktene. Norsk kultur er også nærhet til naturen og opplevelser i friluftsliv, idrett og frivillighet. De Grønnes kulturpolitikk vil støtte en kultur som er ulik for hver enkelt av oss og i stadig endring. 1515 1516 1517 Hele samfunnet forvalter kulturen vår. Skoler, frivillige lag og mange organisasjoner legger til rette for at alle kan skape og dele kulturopplevelser. De Grønne vil løfte amatører og det frivillige arbeidet som legges ned i idrett, friluftsliv og kunst. 1518 1519 1520 1521 1522 1523 1524 1525 Kunst og opplevelser 1526 1527 1528 Det krever også høy kompetanse å ta vare på og videreutvikle et levende kulturliv. Det må bli enklere å være utøvende kunstner enn i dag. Kulturlivets profesjonelle utøvere og institusjoner må få tilstrekkelige og mer forutsigbare bevilgninger. 1529 1530 1531 1532 1533 1534 1535 1536 1537 Variert, ukjent og kjent kunst må kunne oppleves og skapes i hele landet. Ulike typer kunstuttrykk og sjangere skal vises frem og være tilgjengelig. De Grønne vil styrke ordninger spesielt rettet mot grupper som ikke oppsøker kunst til vanlig. Vi skal sørge for god infrastruktur for alle kunstformer og videreutvikle mangfoldet nasjonalt og lokalt. De Grønne vil: 1. Sørge for et godt og bredt kulturtilbud over hele landet, med omreisende og faste institusjoner, profesjonelle tilbud og amatørgrupper. 2. Sikre gode og forutsigbare støtteordninger for kunstnere, kunstorganisasjoner og institusjoner innenfor alle kulturfelt. 3. Utrede løsninger for å sikre inntekt for å rettighetshavere i de digitaliserte bransjene. 4. Sikre sjangerrikdommen i norsk musikkliv gjennom offentlig finansiering. 40/63 1538 1539 1540 1541 1542 1543 1544 1545 1546 1547 1548 1549 1550 1551 1552 1553 5. Stille offentlige lokaler til disposisjon som atelier, fellesverksteder, øvingsrom, konsertlokaler og lydstudioer. 6. Styrke norsk produksjon av musikk, film, spill og annen kultur. 7. Stimulere til bedre og mer forutsigbar støtte til musikk- og kulturskoler for å korte ned ventelistene. 8. Øke bevilgningene til Den kulturelle skolesekken og Den kulturelle spaserstokken. 9. Hindre at samme eiere kan kontrollere både forlag, distribusjon og bokhandel. 10. Innføre fastpris på bøker det første publikasjonsåret. 11. Styrke folkebibliotekene som samlingsted for kulturelle aktiviteter og utlån av kulturprodukter. 12. Premiere institusjoner som lager kunstprosjekter i samarbeid med frittstående kunstnere. 13. Opprette en tredelt finansieringsordning for festivaler, med en ettårig festivalstøtte, en flerårig forutsigbar festivalstøtte og en spydspiss satsting. 14. Legge bedre til rette for gatekulturelle uttrykk i den allmenne kultursatsingen. 15. Likestille rettighetene for artister og kulturutøvere som er selvstendig næringsdrivende med arbeidstakernes. 1554 1555 1556 1557 1558 1559 1560 1561 Friluftsliv og idrett 1562 1563 1564 1565 1566 1567 1568 1569 De Grønne vil ta vare på og styrke tilgangen til natur og friluftsliv, som er en viktig del av norsk kultur. Allemannsretten må bevares og frivillighetsarbeid må støttes opp om. Friluftslivet må være lett tilgjengelig. Målet med grønn friluftspolitikk er å ta vare på livsgrunnlaget vårt slik at det kan gi naturopplevelser og glede til dagens og fremtidens generasjoner. Friluftsliv og idrett er en kilde til mestring, samhold, fysisk aktivitet, rekreasjon og opplevelser. Dette gir god helse og livskvalitet og er forebyggende for folkehelsen. Gjennom friluftsliv fremmes forståelsen for menneskets avhengighet av naturen og for nødvendigheten av bærekraftig utvikling. Utvikling av friluftslivstilbud er også verdifullt for reiseliv og stedstilhørighet, og er sentralt for å integrere nye landsmenn. De Grønne vil: 1570 1571 1572 1573 1574 1575 1576 1577 1578 1579 1. Innføre en nærnaturlov for å varig verne områder for friluftsliv og naturopplevelser der folk bor. 2. Grunnlovsfeste allemannsretten og verne om prinsippet om at ferdsel i utmark skal være gratis. 3. Øke støtten til organisasjoner og kommuner som driver med dele- og utlånsordninger av hytter, frilufts- og idrettsutstyr. 4. Legge til rette for et mangfold av rimelige fritidstilbud for barn og unge. 5. Lage og gjennomføre en handlingsplan for bærekraftig turisme i Norge i samarbeid med friluftsorganisasjoner, reiselivsnæringen og kommuner. 6. Legge til rette for økt bruk av naturen på offentlige institusjoner som skoler og omsorgsentre ved å gjøre uteområder egnet for aktivitet og naturopplevelser. 41/63 1580 1581 1582 1583 1584 1585 1586 1587 7. Endre reglene for motorferdsel i utmark til kun å tillate nytteformål, slik at hensyn til plante-, dyre-, og friluftslivet settes først. 8. Utvide aldersgrensen for gratis innlandsfiske til 18 år. 9. Øke bevilgningen til Den naturlige skolesekken. 10. Bevare toppidrettsgymnasene. 11. Prioritere investeringer i anlegg for breddeidrett, og styrke gjenbruk av eksisterende anlegg. 1588 1589 1590 1591 1592 1593 Språklig mangfold 1594 1595 1596 1597 1598 1599 1600 1601 Vi vil bruke nye løsninger, smartere anvendelse av penger og det offentliges forbrukermakt for å styrke vårt språklige mangfold. Bokmål, nynorsk og samisk må dyrkes og vernes, i skolen og i det offentlige rom. Samisk språk, spesielt lule- og sørsamisk og samisk språk i kystområdene, er i dag i en truet stilling. De Grønne vil sikre alle med samisk bakgrunn anledning til å lære og utvikle sine språk. 1602 1603 1604 1605 1606 1607 1608 1609 1610 1611 1612 1613 1614 1615 1616 1617 1618 1619 1620 1621 1. Sikre samiske grupper, nasjonale minoriteter og hørselshemmede vilkår for utvikling av språk og kultur. 2. At sidemålsopplæringen starter allerede i barneskolen. 3. Gi norsk tegnspråk offisiell status og større plass i det offentlige rom. 4. Styrke døves og deres familiers rett til tegnspråkopplæring, samt styrke arenaer for døvekultur. 5. Styrke og rettighetsfeste tegntolketjenesten slik at hørselshemmede sikres anledning til fullverdig kulturdeltakelse. 6. Stille klarere krav til universitets- og høyskolesektoren om utvikling av norsk fagterminologi for å hindre domenetap til engelsk. 7. Utvide bruken av flerspråklig skilting (nynorsk, bokmål, samisk og kvensk) i det offentlige rom. 8. Håndheve og styrke elevenes språklige rettigheter, som retten til lærebøker på hovedmålet. 9. Bevare nynorsk som sidestilt med bokmål i offentlig kommunikasjon. 10. Videreføre ordningen med tre karakterer i norsk. 11. Sikre videre utvikling av nynorskspråklige læremidler og læringsressurser for voksne innvandrere. 12. Støtte forskning på forebygging av språkskiftet fra nynorsk til bokmål blant skoleungdom. 13. Stimulere til at flere kommuner innlemmes i forvaltningsområdet for samelovens språkregler. 14. Rettighetsfeste muligheten til å velge samisk som første- eller andrespråk i skolen i hele landet. Det språklige mangfoldet i Norge er en viktig kulturell verdi som må ivaretas og dyrkes. De Grønne vil la språkmangfoldet synes i hverdagen og utnytte mulighetene det gir. Likestilling mellom nynorsk og bokmål må realiseres og brukere av nasjonale minoritetsspråk og norsk tegnspråk må få styrket sine rettigheter. De Grønne vil: 42/63 1622 1623 1624 1625 1626 1627 1628 1629 15. Bevare statlige sameskoler som samisk alternativ i grunnutdanningen og nasjonale sentre for språkopplæring. 16. Stimulere rekruttering til utdanning av samiskspråklige i yrkesgrupper med stort behov. 17. Være pådriver for en Nordisk samekonvensjon for å lette samhandlingen og styrke samisk kultur på tvers av landegrensene. 18. Støtte og videreutvikle Sametinget som det viktigste verktøyet for selvbestemmelse for det samiske folket, og arbeide for at det blir et verktøy som en større del av befolkningen har tillit til. 1630 1631 1632 1633 1634 1635 1636 1637 1638 Kulturarv 1639 1640 1641 1642 1643 Klimaendringene truer de fysiske kulturminnene fordi ekstremvær og mildere og fuktigere klima øker skaderisikoen. Økt kunnskap gjennom miljøovervåkning må føre til et bedre fremtidig vern av alle typer kulturminner. De Grønne vil ivareta tidligere bygningskultur og -struktur for å sikre byers og tettsteders opplevelsesdybde. Frivillige organisasjoner har vært og skal være en viktig del av norsk kulturvern. De Grønne vil styrke deres rolle som samfunnsaktører. 1644 1645 1646 1647 1648 1649 1650 1651 1652 1653 1654 1655 1656 1657 1658 1659 1660 1661 1662 1663 Kulturarven vår knytter samfunnet sammen. Den er viktig i kommunikasjonen mellom ulike grupper, generasjoner og mellom Norge og verden. Kulturminnene er vår forbindelse til fortiden, mens utøvelse og praksis fyller fortidens objekter med mening. Kulturarven styrker personlig, lokal, regional, nasjonal og transnasjonal identitetsdannelse. De Grønne vil sikre kulturarven gjennom håndhevelse av et restriktivt lovverk. De Grønne vil: 1. 2. 3. 4. 5. 6. 7. 8. 9. 10. 11. 12. 13. Beholde dispensasjoner fra Kulturminneloven på statlig beslutningsnivå. Etablering av statlige bygningsvernsentere i alle fylker eller regioner innen 2022. Forenkle regelverk for å bruke tekniske kulturminner som kjøretøy, båter, lokomotiver. Kartlegge kirkers kulturminneverdi. Gjenskape og vedlikeholde områder med verneverdige kulturlandskap. Etablere et nasjonalt register over Norges immaterielle kulturarv, som tradisjonelt håndverk, folkemusikk, folkedans og andre tradisjonelle kulturuttrykk. Prioritere kulturminneforskning på klimatilpasset bygningsvern, klimapåvirkning på kulturminner, minoriteters kulturarv, urfolks/samisk kulturarv. Styrke miljøovervåkningen av kulturminner. Styrke Kulturminnefondets integritet ved å gjenopprette fordeling av rentemidlene til bygningsverntiltak. Stimulere eiere av vernede bygninger til å gjennomføre forebyggende og akutt vedlikehold. Iverksette tiltak mot spekulativt forfall. Etablere et program hos Innovasjon Norge rettet mot verdiskapning ved bruk av kulturarv. Bevare truede tradisjonelt håndverk gjennom garantilønn for utøvere. 43/63 1664 Helse og omsorg 1665 1666 1667 1668 1669 1670 Et godt samfunn kjennetegnes av høy livskvalitet og en sterk folkehelse. For å oppnå dette trengs et helsevesen som gir rask behandling og rehabilitering av høy kvalitet. Samtidig skjer forebygging som regel utenfor helsevesenet. Helsefremming og folkehelse må derfor være en del av all politikk. Det gjelder samferdsel, arbeidsliv, byplanlegging, boligpolitikk og landbruks- og matpolitikk. Slik kan vi utvikle et samfunn med økt deltakelse, sunnhet, samhold, en aktiv hverdag og mer tid til hverandre. 1671 1672 1673 1674 1675 Vi har et godt og velfungerende helsevesen i Norge. De Grønne vil videreføre et likestilt og tilgjengelig offentlig helse- og omsorgstilbud til alle, supplert av private ikke-kommersielle aktører. Vi vil se et økende behov for behandling og pleie. Det er viktig å prioritere godt og langsiktig. Helsefaglige hensyn må veie tyngst i styring og organisering av helsevesenet. Målet må alltid være pasientenes og brukernes livskvalitet og vår felles folkehelse. 1676 1677 1678 1679 1680 I fremtidens helsepolitikk vil velferdsteknologi spille en større rolle enn i dag. Den skal utvikles og brukes for å få bedre kvalitet på behandling og omsorg. De Grønne vil utnytte mulighetene dette gir til å øke samhandlingen og informasjonsflyten i helsetjenesten. Vi vil satse på teknologi som gir færre sykehusinnleggelser, økt involvering av innbyggere og pasienter og helsearbeidere som brukes der de trengs mest. 1681 1682 1683 1684 1685 1686 1687 1688 Folkehelse 1689 1690 1691 1692 1693 Primærhelsetjenesten må ha som mål å skape et godt møte mellom pasient og behandler. Dette møtet kan styrkes ved at primærhelsetjenesten har flere typer behandlere, i tillegg til fastlegen. Det viktigste helsearbeidet for den enkelte og for samfunnet skjer tidlig i livet. De Grønne vil investere i barn og unges fysiske og psykiske helse. Derfor vil vi skape en oppvekst med fysisk aktivitet og et godt kosthold, inkluderende nærmiljøer og tilgang på trygge voksne i helsevesen og skoler. 1694 1695 1696 1697 1698 1699 1700 Helsa vår påvirkes av miljøet rundt oss. Alle har rett til ren luft, natur og helsefremmende omgivelser. De Grønne vil legge til rette for aktive og gode liv med mindre stress. Vi vil legge til rette for økt fysisk aktivitet, mindre tids- og skjønnhetspress og mer tid til sosiale relasjoner. Sunn mat skal være det lette og billigste valget. I møte med helsevesenet må helsefremming og forebygging være første prioritet for alle pasientgrupper. De Grønne vil: 1. Vurdere helseeffekter og sosial helseulikhet i offentlige beslutninger. 2. Prioritere tiltak for unges fysiske og psykiske helse i skole og helsevesen. 3. Øke bruken av grønn resept og styrke kompetansen på ernæring og folkehelse i primærhelsetjenesten. 44/63 1701 1702 1703 1704 1705 1706 1707 1708 1709 1710 1711 1712 1713 1714 1715 1716 1717 4. Styrke norsk forskning på miljøgifter og forurensning, inkludert forskning på cocktail-effekter, hormonforstyrrende stoffer, miljøgifters effekt på barn og på miljøvirkningene av såkalte nanoformer av stoffer. 5. Styrke samarbeidet mellom skolehelsetjenesten, barnevernet, psykisk helsevern og fastlegene. 6. Stille krav til utforming av bygninger og offentlige rom for å legge til rette for helsevennlige valg. 7. Stille krav til luftkvalitet i byene som er i tråd med Folkehelseinstituttets anbefaling. 8. Legge til rette for trygge skoleveier slik at flere barn kan sykle og gå til skolen. 9. Tilby sunn mat i offentlige kantiner. 10. Gjøre det enkelt og rimelig å gjøre helsefremmende forbrukervalg. 11. Forske på atferd som fremmer helse og forebygger sykdom. 12. Legge til rette for økt bruk av ikke-medikamentell behandling som fysioterapi, ergoterapi, kostholdsbehandling og musikkterapi innenfor primærhelsetjenesten. 13. Anerkjenne enkeltmenneskets rett til å ta i bruk alternative behandlingsformer, men stille krav om dokumentert effekt for behandlingsformer som skal inkluderes i trygderefusjonsordningen. 1718 1719 1720 1721 1722 1723 1724 Helsevesenet 1725 1726 1727 1728 1729 De Grønne vil opprettholde et sterkt offentlig helsevesen som gir likeverdig behandling til alle. Private og ideelle aktører kan bidra til å øke kvaliteten på det totale behandlingstilbudet. Vi må bevare lokalsykehusene og bygge den kompetansen som trengs for å gi befolkningen et godt tilbud. De Grønne vil styrke fagutvikling i kommunehelsetjenesten og IKT-løsninger som bidrar til kvalitet og pasientsikkerhet. 1730 1731 1732 1733 1734 1735 1736 1737 1738 1739 1740 1741 1742 Ved sykdom skal alle møte et helsevesen som vil skape bedre helse hos den enkelte og i samfunnet. Helsevesenets evne til raskt å diagnostisere og behandle må kombineres med målrettet rehabilitering og forebygging. Det er fremdeles behov for bedre samhandling mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten. Vi trenger mer kunnskap om hvordan organiseringen av helsevesenet påvirker behandlingskvaliteten og hvordan den kan bli bedre. De Grønne vil: 1. Sikre et sterkt offentlig helsevesen, supplert av ideelle og private aktører. 2. Begrense private aktørers mulighet til å ta ut fortjeneste fra offentlig finansierte helsetjenester blant annet ved å sikre offentlig innsyn. 3. At all behandling hos private aktører betalt av det offentlige skal skje i virksomheter som har avtale med helseforetakene. 4. At alle som driver offentlig finansierte helsetjenester skal bidra praktisk eller økonomisk til utdanning av helsepersonell og forskning. 5. Opprettholde lokalsykehus med et innhold tilpasset utviklingen og behovet i befolkningen. 6. Legge til rette for at planlagte kirurgiske inngrep flyttes til små akuttsykehus for å styrke den kirurgiske kompetansen ved disse sykehusene. 45/63 1743 1744 1745 1746 1747 1748 1749 1750 1751 1752 1753 1754 1755 1756 1757 1758 1759 1760 1761 7. Evaluere helseforetaksmodellen med sikte på økt demokratisk styring av spesialisthelsetjenesten. 8. Samarbeide med helseprofesjonene for å skjerme helsearbeiderne fra rapportering og administrasjon. 9. Legge til rette for at pasienter kan ta del i egen utredning, diagnostikk og behandling. 10. Legge til rette for god pasientsikkerhet og kvalitet gjennom økt bruk av de teknologiske løsninger som finnes. 11. Åpne for at eggdonasjon kan tillates ved norske private sykehus under forutsetning av at dette ikke finansieres av det offentlige. 12. Opprette en uavhengig klageinstans for avslag på søknad om kjønnsbekreftende behandling. 13. Legge til rette for økt bruk av ideelle aktører i sykehjem og aldershjem. 14. Prioritere vaksinasjonsprogram og informasjonskampanjer til leger og befolkning om riktig antibiotikabruk. 15. Prioritere digitalisering av tjenester og utvikling av felles IKT-løsninger. 16. Styrke forskning og innovasjon innen e-helse, mobilhelse og digitale verktøy i pasientbehandling. 17. Satse på innovasjon innen velferdsteknologi i det kommunale helse- og omsorgstilbudet 18. Innføre egne miljøplaner og miljøsertifisering på alle offentlige helseinstitusjoner. 1762 1763 1764 1765 1766 1767 1768 1769 1770 1771 1772 1773 1774 1775 1776 1777 1778 1779 1780 1781 1782 1783 1784 1785 Psykisk helse Flere og flere, særlig unge, opplever svekket psykisk helse. De Grønne vil skape gode samfunn å vokse opp i og leve i. Helsepolitikken er ikke isolert til helsevesenet. Vår psykiske helse er avgjørende for at vi har det godt, håndterer ulike livssituasjoner og tar ansvar for oss selv og omgivelsene rundt oss. De Grønne vil ha et særlig løft for psykisk helse i neste stortingsperiode. De Grønne vil: 1. Redusere ventetiden på all behandling av psykisk helse. 2. Sikre barn og unge et helsefremmende oppvekstmiljø hos familie eller andre omsorgspersoner, skole og barnehage og i lokalsamfunn. 3. Styrke og prioritere helsesøstertjenesten som første kontaktpunkt for barn og unge med helsevesenet. 4. Ansette flere psykologer i kommunene og i spesialisthelsetjenesten. 5. Øke kapasiteten og utvide barne- og ungdomspsykiatrien til å gjelde ungdom inntil 20 år. 6. Sette én uke maksimal ventetid for å fastsette første møte mellom pasient og spesialist i psykisk helse. 7. Styrke tverrfaglige tjenester med flere helsefaglige perspektiver som ser hele mennesket i behandlingen. 8. Styrke samarbeidet mellom helsesektoren og NAV for å kombinere utdanning eller arbeid med behandling. 9. Ha et inkluderende arbeidsliv og velferdsordninger som stimulerer til deltagelse og aktivitet. 46/63 1786 1787 1788 1789 1790 1791 1792 1793 1794 10. Ha flere lavterskeltilbud og brukerstyrte tjenester uten krav om henvisning. 11. Redusere medikamentbruken i behandling av psykisk helse gjennom økt satsing på forebygging, oppfølging og behandlingsmetoder som f.eks. samtaleterapi. 12. Sikre at bruk av tvang er sikret og nødvendig, samt styrke arbeidet for nye behandlingsalternativer basert på frivillighet. 13. Legge til rette for langvarige behandlerrelasjoner og oppfølging til pasienter med dobbeldiagnoser. 1795 1796 1797 1798 1799 Omsorg og rehabilitering 1800 1801 at omsorgstilbudet må tilpasses den enkelte, ikke standardiseres. Syke, skadede og andre med omsorgs- eller rehabiliteringsbehov skal møtes med samme verdighet og respekt. 1802 1803 1804 1805 1806 1807 1808 1809 1810 Med mindre andel unge, arbeidsføre vil ikke tradisjonell omsorgs- og rehabiliteringsinstitusjoner være nok for å sikre god livskvalitet og helse for alle. Sosiale nettverk og fysisk aktivitet er viktige faktorer for å forebygge sykdom og lidelser. Seniorkollektiver, nettverk der beboere også tar vare på hverandre, tilrettelegging for frivillig sektor og tilrettelegging av aktiviteter på tvers av generasjoner og grupper kan øke livskvaliteten for eldre og reduserer ressursbruken for kommunene. I et bærekraftig samfunn skal vi ha tid og ressurser til å ta vare på hverandre. De Grønne vil sørge for at omsorgstjenester bidrar til gode liv for de som trenger støtte. Dette er behov alle har i ulike faser av livet når helsa eller funksjonsevnen er nedsatt. Dette innebærer De Grønne vil: 1811 1812 1813 1814 1815 1816 1817 1818 1819 1820 1821 1822 1823 1824 1825 1826 1. Sikre kvaliteten og gode arbeidsforhold på private og offentlige omsorgsinstitusjoner. 2. Utrede en fleksibel og behovsprøvd ordning for omsorgslønn. 3. Satse på velferdsteknologi som frigjør ressurser til bedre omsorg og økt samfunnsdeltakelse, eller som bidrar til nye metoder i forebygging og behandling som virker helsefremmende. 4. Øke tilskudd til frivillige organisasjoner med lokale omsorgs- og aktivitetstilbud. 5. Ha økologisk og kortreist mat på alle omsorgsinstitusjoner. 6. Styrke satsingen på kvalitetssikrede grønne velferdstjenester som Inn på tunet (IPT). 7. Gi alle i omsorgsinstitusjoner rett på tilgang til uteområder og lokalsamfunn tilrettelagt for aktivitet og arbeid. Ruspolitikk Rusavhengighet er et helseproblem som samfunnet har ansvar for å forebygge, behandle og møte med kunnskap og respekt. Rusproblematikk kan ikke isoleres siden årsakene er mange og komplekse. All 47/63 1827 1828 politikk, særlig innen oppvekst, helse og deltagelse, er med på å forebygge rusproblemer sammen med andre helseproblemer. 1829 1830 1831 Justispolitikken er sterkt knyttet til dette feltet og må ses i sammenheng med hele ruspolitikken. Samtidig vil De Grønne føre en kunnskapsbasert, human ruspolitikk. Det viktigste er å redusere og forebygge kriminalitet og rusrelaterte skader i samfunnet. 1832 1833 1834 1835 1836 1837 1838 1839 1840 1841 1842 1843 1844 1845 1846 1847 1848 1849 1850 1851 1852 1853 1854 1855 1856 1857 1858 1859 De Grønne vil: 1. 2. 3. 4. 5. 6. 7. 8. 9. 10. 11. 12. 13. 14. Behandle rusmisbruk med rehabilitering og omsorg. Redusere ventetiden i rusomsorgen og unngå brudd i behandlingen. Ha en fleksibel rusbehandling og -omsorg som møter den enkeltes behov. Sikre en enkel overgang mellom avrusing, rehabilitering og ettervern ved å tilrettelegge for et tett samarbeid mellom LAR (Legemiddelassistert rehabilitering), ideelle organisasjoner som jobber med avrusing, kommunehelsetjenesten og NAV. Prioritere tiltak overfor barn og unge som er pårørende eller selv rusmisbrukere. Styrke ettervernet og behandling ved tilbakefall i rusomsorgen. Støtte rusfrie ungdomsklubber. Ha godt samarbeid mellom skoler, politi og helsesektoren for god informasjon om rus, rusmidler og tilgjengelighet blant unge. Styrke legemiddelassistert rusbehandling og satse på rehabilitering og oppfølging Utrede hvordan lovverket kan endres for å redusere skadevirkninger fra rus. Videreføre en restriktiv alkoholpolitikk. Opprette sprøyterom i alle større byer og tilby gratis langtidsvirkende prevensjon til alle ruspasienter og god informasjon om rusbehandling og graviditet. Gjennomføre et prøveprosjekt med heroinassistert behandling. Programkomiteen ber om særlig innspill på følgende alternativer, som ikke utelukker hverandre: a. Utrede ulike modeller for streng regulering av cannabis og andre lettere rusmidler som i dag er illegale, for å redusere kriminalitet og skadevirkninger ved rusmisbruk. b. Fjerne straff for all bruk og besittelse av brukerdoser av narkotiske stoffer til fordel for skadeforebygging og god behandling. c. Ikke ha med punkt om dette. 1860 1861 1862 1863 1864 48/63 1865 Areal og transport 1866 1867 1868 1869 1870 Det grønne skiftet skal gjøre det enkelt å leve miljøvennlig i hverdagen. De Grønne vil bygge livskraftige lokalsamfunn med ren luft og uten klimautslipp, hvor vi tar vare på matjord, viktige naturverdier og grøntområder. Vi vil prioritere fotgjengere, syklister og kollektivreisende fremfor privatbiler. 1871 1872 1873 1874 1875 Norge er et langstrakt land med store forskjeller mellom storbyområder og distriktskommuner. I storbyene hvor arealene er under størst press vil De Grønne redusere biltrafikken vesentlig for å skape gode lokalmiljø, sikre trygg luft og redusere klimautslipp. I distriktene er bilen mange steder det eneste alternativet. De Grønne vil ha trafikksikre veier og raskere utbygging av infrastruktur for utslippsfrie biler slik at disse blir et reelt alternativ i hele landet. 1876 1877 1878 1879 De Grønne vil konsekvent prioritere de transportformene som belaster miljøet minst. For personreiser betyr det å prioritere gange, sykkel, skinnegående og annen kollektivtransport fremfor bil og fly. For godstransport betyr det tog og skip. Vi vil satse langt sterkere på kollektivtrafikk, og særlig på jernbane. Ved å flytte mer gods over på bane bidrar vi til mindre utslipp og mer trafikksikre veier. 1880 1881 1882 1883 Arealpolitikken må verne om livsgrunnlaget langt sterkere enn i dag. Vi har et moralsk ansvar for å ta vare på matjord, viktige naturverdier og grøntområder for fremtidige generasjoner. Det krever sterkere samordning mellom kommuner, regioner og staten, og tydeligere nasjonale føringer. 1884 1885 1886 1887 1888 1889 1890 Arealbruk og planlegging 1891 1892 1893 Innenfor disse rammene skal lokalpolitikerne sikres størst mulig handlingsrom. Lokalsamfunnene skal selv utvikle levende byer og bygder. De Grønne vil legge disse hensynene til grunn for utvikling av større regioner. 1894 1895 1896 1897 1898 1899 1900 1901 1902 1903 I arealplanleggingen vil De Grønne legge opp til redusert transportbehov, gode nærmiljø og sterkere vern av matjord og natur. Boligbygging og transportløsninger må planlegges bedre på tvers av kommunegrenser, både i bykommuner og i distriktene. Det må legges nasjonale føringer for beslutninger om natur, matjord og viktig infrastruktur. Disse beslutningene former samfunnet for mange generasjoner fremover. De Grønne vil: 1) Legge klima- og naturmål til grunn for areal- og transportplanlegging, herunder Nasjonal transportplan. 2) Samordne bolig-, areal- og transportpolitikken bedre ved å gi fylkeskommuner, fremtidige regioner og staten større myndighet til å legge føringer i arealpolitikken. 3) Etablere et transportdirektorat med ansvar for helhetlig transportplanlegging og bestillertjenester, med utgangspunkt i Vegdirektoratet og Jernbanedirektoratet. 4) Pålegge fylkesmannen å følge opp nasjonale miljøverdier i større grad enn i dag. 49/63 1904 1905 1906 1907 1908 1909 1910 1911 1912 1913 5) Gi hjemmel for varig vern av matjord i jordlova, og verne de mest produktive jordressursene. 6) Gjøre måltallet for nedbygging av matjord juridisk bindende og utarbeide fylkesvise budsjetter. 7) Gjennomgå lovene som regulerer utbygginger og arealbruk for å etablere mer absolutte grenser for hvilke miljøinngrep som aksepteres. 8) Legge tydeligere føringer for vekting av miljøinteresser mot andre interesser. 9) Opprette et uavhengig, nasjonalt klageorgan for miljøsaker og naturinngrep med juridisk og naturvitenskapelig kompetanse. 10) Sikre at alle norske kommuner har minst én klima- og miljørådgiver. 1914 1915 1916 1917 1918 1919 Boligpolitikk 1920 1921 1922 En fremtidsrettet boligpolitikk må ta hensyn til de ulike menneskene som trenger bolig. De Grønne vil vise fleksibilitet for å sikre kvalitet for single, en større andel eldre, studerende, vanskeligstilte, innvandrergrupper og familier med barn. 1923 1924 1925 1926 1927 1928 1929 1930 1931 Dagens boligpolitikk skjer i spennet mellom en sterk privat utbyggingssektor og lokal planmyndighet. Staten er i første rekke til stede gjennom overordnet lovgivning og offentlige virkemidler som Husbanken og BSU. For å begrense prispresset i boligmarkedet vil De Grønne begrense muligheten til gjeldsfradrag. De Grønne vil føre en langsiktig boligpolitikk og bruke de ulike virkemidlene i samspill med offentlige og private aktører. 1932 1933 1934 1935 1936 1937 1938 1939 1940 1941 1942 1943 1944 1945 1) Bidra til en nasjonal arkitekturpolitikk for sosial boligpolitikk og bærekraftig arkitektur. 2) Sørge for et forutsigbart utleiemarked for de som ikke ønsker eller har mulighet til å eie egen bolig. 3) Styrke ordninger for de som ønsker, men har vansker med, å komme inn på boligmarkedet. 4) Øke rammene til Husbanken så de blir i stand til å støtte flere ulike fremtidsrettede boligprosjekter. 5) Programkomitéen ber om tilbakemelding på følgende alternativer om BSU: a) Revidere og utvide BSU-ordningen så den treffer flere grupper. b) Avvikle BSU-ordningen. 6) Bygge minst 3000 studentboliger per år inntil behovet er dekket. 7) Revidere TEK 10 så det blir lettere å realisere prosjekter som er innovative på nye boformer, arealeffektivitet, klimavennlighet og nyskapende, bærekraftig arkitektur. 8) Ivareta høringsinstanser og regelverk som sikrer demokratisk medbestemmelse i boligspørsmål. 9) Øke statlige innovasjonsmidler til sosiale og bærekraftige bygge- og boligprosjekter. De Grønne vil føre en politikk som gjør det mulig for alle å skaffe seg en nøktern bolig med gode bokvaliteter både inne og ute. Fremtidens boligpolitikk må ha mål om et mindre klimaavtrykk. Dette må styre en fremtidig oppgradering av dagens boliger og de vi skal bygge i årene fremover. Bærekraftig arealpolitikk og kvalitet i uterom er viktig. De Grønne vil: 50/63 1946 1947 1948 1949 1950 1951 1952 1953 10) Vurdere en andel prisregulerte boliger og andre tiltak for å dempe prispresset i de større byene. 11) Støtte forskning på lavteknologiske byggeløsninger for enklere bygging og drift. 12) Føre boligpolitikk som en integrert del av klimapolitikken og trekke inn areal-, infrastruktur-, og transportplanleggingen i alle prosjekter i hele landet. 13) Samarbeide med kommuner om transformering av boområder etter modell av Groruddalssatsingen. 1954 1955 1956 1957 1958 1959 1960 1961 1962 Sykkel og gange 1963 1964 1965 1966 1967 1968 1969 1970 1971 1972 1973 1974 1975 1976 1977 1978 1) 2) 3) 4) 5) 6) 7) 8) 1979 1980 1981 1982 1983 1984 Kollektivtransport og jernbane 1985 1986 1987 De Grønne vil gjøre jernbanen til ryggraden i Norges transportsystem. Toget skal være det foretrukne transportmiddelet på lange og mellomlange reiser, og til det nære utland som Stockholm og København. Da må reisetiden mellom de store byene kortes ned vesentlig og antall avganger øke. For De Grønne vil at flest mulig skal kunne gå og sykle til sine daglige gjøremål. Det må oppleves som et trygt, lettvint og raskt alternativ. Det krever god planlegging, investering i gang- og sykkelveier, og prioritering av arealer i tettbygde strøk. De Grønne vil spesielt sikre trygge skoleveier. De Grønne vil: 9) 10) 11) 12) Øke sykkelandelen til 10 % innen 2030. Gjennomføre en storstilt utbygging av gang- og sykkelveier. At staten skal fullfinansiere ekspressykkelveier mellom og inn til storbyområder. Trappe opp bevilgninger til drift og vedlikehold av gang- og sykkelveier. Stimulere til opprettelse av bilfrie sentrum i byer og tettsteder gjennom bymiljøavtalene. Legge til rette for “snarveier” for gående og syklende som det er gjort i Trondheim. Håndheve forbudet mot nye bilbaserte kjøpesentre. Stimulere kommunene til å bygge om eksisterende kjøpesentre til andre formål og flytte spesialbutikker tilbake til sentrumsområdene. Bygge sykkelhotell på alle store jernbanestasjoner. Samordne bysykkelordningene nasjonalt slik at folk kan bruke bysykkel i den byen de besøker. Innføre momsfritak på el-sykler. Tilrettelegge alle byer og tettsteder så godt for sykkel at det kan vedtas sykling forbudt på fortau innen 2026. De Grønne vil satse langt sterkere på en mer effektiv og miljøvennlig kollektivtransport, og prioritere dette fremfor store nye investeringer i flyplasser og motorveier. Staten må bidra betydelig til investeringer i de storbyområdene som er villige til å forplikte seg til å redusere biltrafikken. I distriktene skal vi ha et attraktivt kollektivtilbud tilpasset det lokale befolkningsgrunnlaget. 51/63 1988 1989 1990 1991 1992 1993 De Grønne er det viktig å sikre raskest mulig utbygging og et best mulig tilbud fremfor stadige omorganiseringer av jernbanesektoren. De Grønne vil: 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 1. Finansiere minst 80 % av store kollektivinvesteringer i storbyene gjennom bymiljøavtalene. 2. Premiere storbyer som reduserer biltrafikken med økte driftsmidler til kollektivtransport. 3. Innføre en belønningsordning for fylkeskommuner som gjør det lettere å teste ut og etablere nye tilbud og nye typer kollektivtransport i distriktene. 4. Redusere prisen på månedskort. 5. Bygge ut høyhastighetstbane mellom de store byene. 6. Redusere reisetiden mellom Oslo-Bergen og Oslo-Trondheim til maks fire timer og OsloStavanger til maks seks timer innen 2025. 7. Ferdigstille Intercity-utbyggingen på Østlandet og starte byggingen av ny jernbanetunnel gjennom Oslo. 8. Bygge dobbeltspor på Trønderbanen, Vossebanen og Jærbanen. 9. Elektrifisere gjenværende banestrekninger. 10. Gjennomføre en mulighetsstudie av bærekraftige transportløsninger i Nord-Norge, herunder Nord-Norge-banen og sentrumsregionen rundt Tromsø. 11. Styrke jernbaneforbindelsen med Stockholm og København. 12. Styrke tilbudet og redusere prisen på alle nattogstrekninger. 13. Bruke CO2-avgift fra kollektivtransport til et fond for utslippsfri transport, som NOx-fondet. 14. Evaluere erfaringene med jernbanestrekningene som konkurranseutsettes i “trafikkpakke 1” før flere strekninger eventuelt konkurranseutsettes. 15. Stimulere til miljøvennlige arbeidsreiser gjennom gunstige skatteregler for ansatte og bedrifter. 16. Endre kjernetiden for statlige ansatte i storbyområder for å bedre utnytte kapasiteten i kollektivnettet. 2018 2019 2020 2021 2022 2023 Veitrafikk 2024 2025 2026 2027 2028 2029 Den samlede veksten i biltrafikk må opphøre og veitrafikken må reduseres over hele landet, særlig i storbyene. Privatbiler har i altfor mange år har fått definere by- og tettstedsutvikling. Det har ført til både høye klimautslipp og stor, lokal luftforurensing. I tillegg til smart arealplanlegging vil De Grønne derfor prioritere utbygging av kollektivnettet, sykkelveier og tiltak for fotgjengere. Vi legger prinsippet om at forurenser skal betale til grunn og støtter tids- og miljødifferensierte bompenger i storbyområdene. Bilen har en sentral plass i det norsk transportsystemet. De Grønne vil gjøre nullutslippskjøretøyer til et reelt alternativ i hele landet, blant annet gjennom utbygging av energistasjoner. Vi vil også prioritere trafikksikkerhet, prosjekter som leder trafikk utenom tettbygde strøk og nødvendige utbedringer av veinettet. 52/63 2030 2031 2032 2033 2034 2035 2036 For å redusere utslippene fra alle kjøretøy vil De Grønne bruke en kombinasjon av pisk og gulrot. Det skal alltid være mye billigere å velge en utslippsfri bil, og det offentlige må bidra til at utslippsfrie biler raskt blir et reelt alternativ over hele landet. 2037 2038 2039 2040 2041 2042 2043 2044 2045 2046 2047 2048 2049 2050 2051 2052 2053 2054 2055 2056 2057 2058 2059 2060 2061 1. Prioritere vedlikehold og trafikksikkerhetstiltak på riks- og fylkesveinettet, som midtdelere. 2. Gjennomføre en tiltakspakke for å redusere vedlikeholdsetterslepet på både statlig, regionalt og kommunalt veinett. 3. Motarbeide bygging av kapasitetsøkende motorveier i storbyområdene. 4. Legge til rette for innfartsparkering i byer og tettsteder. 5. Redusere biltrafikken i storbyområdene med minst 20 % innen 2021 og en tredel innen 2030, og med 10 % utenfor storbyområdene innen 2030. 6. Trappe betydelig opp utbygging av energistasjoner slik at utslippsfrie biler blir et reelt alternativ over hele landet i løpet av stortingsperioden. 7. Redusere den generelle hastigheten i tettbygde strøk fra dagens 50 km/t til 40 km/t, og til 30 km/t i byområder med blandet trafikk og rundt skoler. 8. Gjennomføre hyppigere fartskontroller på ulykkesbelastede strekninger. 9. Omdisponere veiareal til kollektivfelt og miljøfelt på viktige innfartsårer til storbyene. 10. Fase ut nysalg av fossile personbiler innen 2020, og fossile varebiler og busser innen 2025. 11. Styre avgiftspolitikken mot en raskest mulig innfasing av utslippsfrie biler, og slå fast et prinsipp om at utslippsfrie biler maksimalt skal betale halv bompengesats. 12. Trappe opp avgiftene på fossilt drivstoff. 13. Gi insentiver til bruk av bildeling og tilsvarende ordninger. 14. Stille krav om utslippsfrie kjøretøy i offentlige kontrakter og anbud. 15. Åpne for førerløse biler og busser. 16. Gjennomføre en forsøksordning med høyere vrakpant for fossilbiler dersom man kjøper utslippsfri bil eller elsykkel. 17. Stille krav om utslippsfrie drosjer. 2062 2063 2064 2065 2066 2067 2068 2069 2070 De Grønne vil: Lufttransport Flytrafikken vokser raskt og bidrar til store CO2-utslipp. De Grønne vil bygge ut jernbanen og på den måten redusere behovet for flyreiser. Samtidig vil vi jobbe aktivt for å redusere utslippene fra flytrafikken. De Grønne vil: 1. Redusere trafikken på norske flyplasser med 30 % innen 2030. 53/63 2071 2072 2073 2074 2075 2076 2077 2078 2. Øke flyseteavgiften kraftig, og arbeide i EØS-systemet for at denne skal kunne differensieres ut fra distriktspolitiske hensyn. 3. Motarbeide kapasitetsutvidelse på norske flyplasser. 4. Avvikle ordningen med taxfreesalg på flyplasser. 5. Stimulere til bruk av fornybart drivstoff i flytrafikken. 6. Stille krav om grønne avganger og landinger. 2079 2080 2081 2082 2083 Gods på sjø og bane 2084 2085 2086 2087 2088 2089 2090 Sjøtransport har et stort potensial for å ta en større del av godstransporten i Norge. Det gir samtidig store muligheter for norsk maritim næring til å utvikle utslippsfrie skip, som vil bli en viktig eksportartikkel. Reduserte utslipp fra havnene vil bidra til bedre luftkvalitet i flere norske byer. 2091 2092 2093 2094 2095 2096 2097 2098 2099 2100 2101 2102 2103 2104 1. Kutte utslippene fra godstrafikken med minst 50 % innen 2030, ved å overføre gods til bane og sjø, fase inn utslippsfrie kjøretøy, redusere transportvolumet og utnytte potensialet høyhastighetsbane gir for gods på eksisterende bane. 2. Prioritere utbygging av godsterminaler og effektive omlastingssentraler. 3. Stille krav om utslippsfrie ferger på riks- og fylkesveinettet. 4. At 50 % av lastebilene skal være utslippsfrie i 2025. 5. Etablere en betalingsløsning for obligatorisk bombrikke for nyttetransport for å sikre lik konkurranse i transportnæringen. 6. Stille krav om bruk av landstrøm for alle rutegående fartøy i norske havner. 7. Støtte utbygging av landstrøm i norske havner gjennom Enova. 8. Arbeide aktivt for en internasjonal standard for landstrøm på cruiseskip. 9. Innføre en vrakpantordning for skip som byttes ut med utslippsfrie skip. 10. Styrke ordninger for å redusere risiko og etableringskostnader og beskytte oppstartsfasen for leverandører av miljøvennlig godstransport. Effektiv transport av gods er viktig for konkurranseevnen til norsk næringsliv. Å flytte mer gods fra vei til bane og sjø, vil redusere klimautslipp og bidra til økt trafikksikkerhet. Det er samfunnsøkonomisk lønnsomt, men krever politisk vilje. De Grønne vil: 54/63 2105 Justis og beredskap 2106 2107 2108 2109 2110 2111 2112 2113 Trygge, sterke og levende samfunn er i hjertet av De Grønnes visjon for Norge. Det er et Norge hvor vi deler ansvar og har respekt for hverandre. Et slikt samfunn krever åpenhet og et effektivt og velfungerende rettssystem som har tillit hos det norske folk. Varig fred og lav kriminalitet forutsetter at ulykker, terror og kriminalitet forebygges og at samfunnet har beredskap til å normalisere samfunnsstrukturer og økosystemer raskt etter en krise. Et inkluderende samfunn med likeverd og sosial rettferdighet er det viktigste verktøyet vi har. 2114 2115 2116 2117 Norge er et av de tryggeste landene å bo i. Like muligheter og kort avstand mellom folk i ulike posisjoner har bidratt til dette. Ansatte i politiet, påtalemyndigheten og domstolene skal representere landets befolkning. Mer mangfold i politiet vil gi en bredere kompetanse og bedre resultater for etatens løpende politiarbeid. 2118 2119 2120 2121 2122 2123 2124 2125 I vår liberale rettsstat er alle uskyldige til det motsatte er bevist og møtes med respekt og likeverd. Med større internasjonalt press og usikkerhet vil De Grønne aktivt ivareta og styrke enkeltmenneskers rettsikkerhet. Folks frihet til å uttrykke seg og utfolde seg må beskyttes innenfor rammene av menneskerettighetene og andres likeverdige frihet. Personvernet er en viktig menneskerettighet og balansen mellom frihet og kontroll må vurderes nøye. De Grønne vil videreføre og styrke de strukturene som har bygget et land med høy tillit og livskvalitet, fred og lite kriminalitet. 2126 2127 2128 2129 2130 2131 2132 2133 Forebygging 2134 2135 2136 2137 2138 2139 2140 2141 2142 2143 Når folk har meningsfulle liv med en trygg jobb, gode sosiale nettverk og gode fremtidsutsikter blir det mindre kriminalitet i samfunnet. Utrygghet, avmektighet og rotløshet fører derimot til aggresjon, vold og annen kriminalitet. De Grønnes viktigste justispolitiske tiltak er å legge til rette for meningsfulle liv, tilhørighet og tillit i samfunnet. Spesielt viktig er barn og unges oppvekstvilkår og deres psykiske og fysiske helse. Å bekjempe ulikhet og utenforskap er avgjørende for å skape et mer rettferdig samfunn. De Grønne vil: 1) Arbeide for å redusere de økonomiske og sosiale ulikhetene i samfunnet. 2) Styrke forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme. 3) Sikre et bredt samarbeid mellom politi, kommune, skoleverket, helsesektoren og borgerne i forebyggingen mot ekstremisme og radikalisering. 4) Sikre tilstrekkelige ressurser til politiets arbeid mot organisert kriminalitet. 5) Styrke de norske kompetansesentrene for fredelig konfliktløsning, ikke-vold og forebygging av terrorisme. 2144 55/63 2145 2146 2147 2148 2149 2150 2151 2152 2153 2154 2155 2156 2157 2158 2159 2160 2161 2162 2163 2164 2165 2166 2167 2168 2169 2170 2171 2172 2173 2174 2175 2176 2177 2178 2179 2180 2181 2182 2183 2184 2185 2186 2187 Kriminalitet Lovbrytere skal stilles til ansvar for lovbruddene sine, få mulighet til å gjøre opp for seg og ha mulighet til å vende tilbake til samfunnet etter endt straff. De Grønne støtter økt bruk av alternative straffereaksjoner. Bruk av fengselsstraff må også være knyttet til et fokus på rehabilitering, for eksempel gjennom yrkesrettet utdanning, opplæring og sysselsetting. En svært stor del av kapasiteten til domstolene og fengselsvesenet går i dag med til narkotikarelaterte lovbrudd. Erfaringer fra andre europeiske land tyder på at man kan unngå mange av disse lovbruddene gjennom en bedre politikk for å følge opp rusmiddelavhengige. Rusmiddelmisbruk kan og bør primært håndteres som et helseproblem. De Grønne vil: 1) Redusere bruk av fengselsstraff og øke bruk av samfunnstjeneste og andre soningsformer. 2) Styrke innsatsen for rehabilitering av lovbrytere gjennom forsoning med ofrene og samfunnet for øvrig. 3) Programkomiteen ber om særlig innspill på følgende alternativer, som ikke utelukker hverandre: a) Utrede ulike modeller for streng regulering av cannabis og andre lettere rusmidler som i dag er illegale for å redusere kriminalitet og skadevirkninger ved rusmisbruk. b) Fjerne straff for all bruk og besittelse av brukerdoser av narkotiske stoffer til fordel for skadeforebygging og god behandling. c) Ikke ha med punkt om dette. 4) Sikre at politiet har tilstedeværelse over hele landet og kjenner lokalsamfunnene. 5) Motarbeide generell bevæpning av politiet. 6) Motarbeide tiggerforbud. 7) Sikre at voldtekt defineres som seksuell omgang uten oppriktig samtykke. 8) Styrke innsatsen mot seksualforbrytelser ved høyere prioritering av slike saker i politiet. 9) Sikre nødvendige midler til krisesentre. 10) Programkomiteen ber om særlig innspill på følgende alternativer: a) Opprettholde forbudet mot kjøp av seksuelle tjenester. b) Avvikle sexkjøpsloven. 11) Prioritere norsk deltagelse i europeisk politisamarbeid mot organisert kriminalitet som menneskehandel. 12) Styrke politiets kompetanse på sjikane, trusler og annen kriminalitet i nye digitale medier. 13) Styrke innsatsen mot alle former for miljøkriminalitet. 14) Styrke innsatsen mot vold i nære relasjoner. 15) Sikre personvernet, et fritt og åpent internett og tilgang til offentlig finansiert kunnskap. 16) Øke Datatilsynets ressurser og gi dem myndighet til å begrense og kontrollere overvåkning av det sivile samfunn, spesielt i det offentlige rom. 17) Styrke innsatsen mot svindel, skatteunndragelse, hvitvasking av penger og annen økonomisk kriminalitet. 56/63 2188 2189 2190 2191 2192 2193 2194 2195 2196 2197 2198 2199 2200 2201 2202 2203 2204 2205 2206 Rettssikkerhet Rettsikkerheten skal ivaretas for alle enkeltmennesker i et samfunn. Både det sivile arbeidet og arbeidet i rettssystemet må fremme likebehandling og styrke rettssikkerheten. Ingen skal lide rettstap på grunn av manglende økonomisk evne eller mangel på informasjon. Vi må fortsatt sørge for at rettshjelp er tilgjengelig for de som trenger det. De Grønne ønsker en revisjon av lov om fri rettshjelp for å styrke det offentlige rettshjelpstilbudet. Dette gjelder særlig for konflikter i arbeidslivet, på utlendingsrettsfeltet og i straffegjennomføringssaker. De Grønne vil: 1) 2) 3) 4) 5) 6) Arbeide for å utvide rettshjelpstilbudet. Heve inntektsgrensen for fri rettshjelp og inkludere personlig gjeld i beregningen. Øke støtten til spesialiserte organisasjoner som gir gratis rettshjelp. Skjerpe regelverket for bruk av varetekt og glattcelle. Sikre at tiltak mot alvorlige kriminelle handlinger ikke går ut over grunnleggende friheter. Ikke akseptere narkorazziaer i norsk skole uten konkret mistanke. 2207 2208 2209 2210 2211 Beredskap 2212 2213 2214 2215 2216 2217 Det er de siste årene avdekket rom for forbedring i beredskapen i Norge. Fremover vil vi få flere klimarelaterte naturulykker i Norge, der flom- og skredhendelser setter infrastruktur ut av spill og menneskers liv og helse i fare. Dette krever økt samarbeid og målrettet innsats i flere etater og på flere samfunnsområder. Klimatilpasning er nødvendig for å ruste samfunnet til å møte fremtidige klimaendringer og dagens ekstremvær. Uten gode forberedelser vil klimaendringene få store konsekvenser for samfunnets kritiske funksjoner og totale sårbarhet. 2218 2219 2220 2221 2222 2223 2224 2225 2226 2227 2228 2229 Katastrofeforebygging og beredskap blir stadig viktigere for samfunnet. Beredskapspolitikken skal sørge for at vi kan håndtere ulykker, kriminalitet og kriser. Den skal raskt gjenopprette helse og infrastruktur og forebygge ytterligere tap av liv og verdier. De Grønne vil: 1) 2) 3) 4) 5) Styrke Sivilforsvarets evne til å respondere i kriser og unntakssituasjoner i Norge. Bygge kompetanse og kapasitet innen miljøinnsats og fredelig konfliktløsning. Styrke arbeidet med samordning, koordinering og kultur i politiet. Sørge for rask etablering av et nasjonalt beredskapssenter. Øke kompetansen og beredskapen for håndtering av fare for skred, flom og andre naturfarer og tydeliggjøre ansvaret til hver enkelt beredskapsinstans. 6) Arbeide for bedre planlegging-, koordinering- og gjennomføringsevne av søk- og redningsoperasjoner til havs i Nordområdene. 7) Sikre forsvarlige økonomiske rammer for frivillige organisasjoner som bidrar i beredskapsarbeid. 57/63 2230 2231 2232 2233 2234 2235 2236 2237 2238 8) Kartlegge hvor frivillige aktører kan benyttes i beredskapsarbeid og sikre god koordinering. 9) At frivillige ikke skal lide økonomiske tap ved å delta i redningsarbeid. 10) Kartlegge kommunene som er mest sårbare for naturkatastrofer og innarbeide potensielle faresoner i kommunenes arealdel. 11) Opprette støtteordning til forebyggende tiltak og klimatilpasning i de kommunene som er mest utsatt for naturkatastrofer. 12) Ruste opp kommunenes evne til å håndtere klimaskader. 13) Støtte klimavennlige kommuner ved å bevilge én milliard til kommunale klimatiltak. 58/63 2239 Norge i verden 2240 2241 2242 2243 2244 2245 De Grønne bygger vår politikk på erkjennelsen av at vi alle er del av et globalt fellesskap. Vi er del av en global bevegelse og et grunnleggende internasjonalistisk parti. For å løse store utfordringer som klimaendringer, tap av biologisk mangfold, økonomisk ulikhet og migrasjon trenger vi mer, ikke mindre forpliktende internasjonalt samarbeid. 2246 2247 2248 2249 2250 Det globale fellesskapets interesser styrer våre prioriteringer. De Grønne vil sette gjennomføring av FNs bærekraftsmål høyt på agendaen, både i internasjonale fora, i hvert enkelt land og her hjemme. De Grønne vil jobbe for en mer lik fordeling av ressurser mellom nasjoner og folkegrupper enn i dag. Det betyr at rike land må redusere sitt ressursforbruk. Land som har tjent store penger på klimaforurensing har et ansvar for å bidra til en grønnere utvikling i andre land. 2251 2252 2253 2254 2255 2256 Som en liten stat er Norge avhengig av en internasjonal rettsorden og forsvarssamarbeid, basert på FN-pakten, folkeretten og medlemskap i NATO. De Grønne tror på forhandlinger, konfliktløsning og ikkevold. Samtidig anerkjenner vi at fred er mer enn fravær av krig og støtter at Norge i gitte situasjoner kan delta i internasjonale militære operasjoner i tråd med folkeretten. 2257 2258 2259 2260 2261 Fred og internasjonal konfliktløsning 2262 2263 2264 2265 2266 2267 I situasjoner der en stat ikke er i stand til å beskytte egne borgere mot forbrytelser mot menneskeheten, som folkemord og etnisk rensning, eller der en stat selv utøver slike forbrytelser, har verdenssamfunnet både rettog plikt til å gripe inn. Dersom dialog og diplomati i slike situasjoner ikke fører frem, anerkjenner De Grønne at militær maktbruk også kan være nødvendig. Det er avgjørende for De Grønne at det på forhånd finnes en klar strategi for hva som skjer når militære operasjoner avsluttes. 2268 2269 2270 De Grønne mener Norge aktivt bør bidra til internasjonal konfliktløsning og innta en lederrolle arbeidet mot kjernevåpen. De Grønne ønsker en mye mer restriktiv politikk for norsk våpeneksport og å hindre at norskproduserte våpen ender opp i land som begår alvorlige menneskerettighetsbrudd. 2271 2272 2273 2274 2275 2276 2277 De Grønne legger ikkevoldsprinsippet til grunn for alle områder i politikken. Ikkevoldelig motstand og dialog er egnede verktøy til å dempe og løse konflikter når de oppstår. De Grønne vil bidra til en kultur der bruk av voldsmakt reduseres til et minimum og krig betraktes som usivilisert. De Grønne vil: 1. At Norge skal fremme ikkevoldelig konflikthåndtering i alle relevante fora. 2. Styrke det internasjonale samfunnets evne til å løse konflikter med politiske virkemidler, samt FNs evne til å handle etter FN-paktens kapittel 7. 3. Endre grunnloven slik at norsk deltakelse i krigsoperasjoner i utlandet må vedtas av Stortinget. 59/63 2278 2279 2280 2281 2282 2283 2284 2285 2286 2287 2288 2289 2290 2291 2292 2293 2294 2295 4. Stille krav om at operasjoner der Norge deltar følger internasjonal humanitær rett, samt bidra til at alle FN-soldater får grundig folkerettslig opplæring. 5. Ha som forutsetning for norsk deltakelse i internasjonale militære operasjoner at de er i tråd med folkeretten. 6. Støtte en reform av FNs Sikkerhetsråd der representativiteten og legitimiteten styrkes. 7. Arbeide for et internasjonalt forbud mot kjernevåpen, på linje med forbudene mot andre masseødeleggelsesvåpen. 8. Arbeide for et internasjonalt forbud mot autonome våpensystemer. 9. Styrke det internasjonale rettsvernet for natur og miljø. 10. Styrke det norske bidraget til sivil overvåking av internasjonale konfliktsituasjoner. 11. Arbeide for å styrke våpenhandelsavtalen ATT, blant annet ved å sikre at norske våpenprodusenter ikke skal ha anledning til å inngå salgskontrakter med stater som begår alvorlige menneskerettighetsbrudd. 12. Kreve at det i forbindelse med fremtidige stortingsmeldinger om eksport av forsvarsmateriell offentliggjøres en oversikt der avslåtte lisenssøknader listes opp med konkret henvisning til hvilke kriterier som er anvendt som begrunnelse for avslaget. 2296 2297 2298 2299 2300 2301 Forsvar 2302 2303 2304 2305 De Grønne vil opprettholde norsk medlemskap i NATO, men aktivt arbeide for at forsvarsalliansen holder seg innfor kjerneoppdraget. Det betyr samarbeid for militært forsvar av medlemmenes territorium fremfor ”out-of-area”-operasjoner. Alliansen må ikke bidra til å øke spenningen i Europa. Norge må også jobbe for at NATO-samarbeidet ikke skal basere seg på bruk av kjernevåpen. 2306 2307 2308 2309 2310 2311 2312 2313 2314 2315 2316 2317 2318 2319 Det norske forsvaret skal verne om vår suverenitet, vårt demokrati og vår frihet. De Grønne vil ha et sterkt totalforsvar som samarbeider med det sivile. Godt samarbeid mellom sivile og militære aktører er viktig for vår forsvarsevne og beredskap og gir en effektiv beskyttelse av Norge. De Grønne vil ha et tettere forsvarspolitisk samarbeid med våre nordiske naboland. De Grønne vil: 1) Jobbe for forutsigbar langsiktig finansiering av Forsvaret. 2) Opprettholde norsk medlemskap i NATO. 3) Styrke det nordiske forsvarssamarbeidet gjennom blant annet informasjonsdeling, øvelser og samarbeid om utvikling og innkjøp av utstyr. 4) Programkomiteen ber om særlig innspill på følgende alternativer: a) Profesjonalisere forsvaret gjennom blant annet å fjerne verneplikten. b) Opprettholde dagens verneplikt og retten til å nekte. c) Innføre alternativ førstegangstjeneste innen Sivilforsvaret. 5) Styrke Kystvakten for å ivareta norske ressurser og sårbare miljøer langs kysten og i Arktis. 6) Arbeide for å styrke forholdet til Russland. 7) Redusere antallet nye kampfly. 60/63 2320 2321 2322 2323 2324 2325 8) Styrke Sivilforsvarets evne til å respondere i kriser og unntakssituasjoner i Norge, og bygge kompetanse og kapasitet innen miljøinnsats og fredelig konfliktløsning. 9) Styrke Cyberforsvaret og arbeidet for cybersikkerhet. 10) Styrke Forsvarets likestillingsarbeid. 2326 2327 2328 2329 2330 Migrasjon og asyl 2331 2332 2333 2334 2335 2336 Målet med en aktiv fredspolitikk er å unngå konflikt og masseflukt. Når konflikter først inntreffer må Norge først og fremst bidra til gode løsninger i nærområdene. Vi har likevel ansvar for å gi mennesker beskyttelse her i landet. De Grønne vil stå opp for flyktningeretten og føre en flyktningepolitikk som er forankret i anbefalingene fra FNs høykommisær for flyktninger. Et tett samarbeid i Europa er nødvendig for å ivareta asylsøkere og flyktningers grunnleggende rettigheter. Barn på flukt er særlig sårbare og De Grønne vil særlig sørge for deres sikkerhet. 2337 2338 2339 FNs klimapanel har advart om at klimaendringer kan innebære store flyktningestrømmer i løpet av århundret dersom vi ikke reduserer utslippene. Klimapolitikken er derfor avgjørende for å unngå store flyktningestrømmer i fremtiden. 2340 2341 2342 2343 2344 2345 2346 2347 2348 2349 2350 2351 2352 2353 2354 2355 2356 2357 2358 2359 2360 2361 Mennesker vil flytte på seg mellom landegrenser av ulike årsaker og Norge vil være et attraktivt mål for både arbeidssøkere og mennesker på flukt. Norge har som et rikt, fredelig og demokratisk land et særlig ansvar for mennesker på flukt. De Grønne har et grunnleggende positivt syn på migrasjon. De Grønne vil: 1) 2) 3) 4) 5) 6) 7) 8) 9) 10) 11) 12) 13) 14) Styrke den humanitære bistanden for å hjelpe flyktninger i nærområdene. Grunnlovsfeste retten til å søke asyl. Ta imot 5000 kvoteflyktninger årlig. Arbeide for lovlige veier til Europa for å søke beskyttelse. Bidra til felleseuropeiske løsninger for migrasjon som er i tråd med Flykningkonvensjonen og ivaretar retten til fri bevegelse i Schengenområdet. Legge større vekt på hensynet til barnets beste i asylsaker. Gi beskyttelse til mennesker som flykter på grunn av miljøkatastrofer og naturødeleggelser og være en pådriver for internasjonale løsninger på dette området. Verne om retten til familieliv ved å sikre at flyktninger og andre utlendinger har reell mulighet til å være sammen med familiemedlemmer i Norge. Forkorte saksbehandlingstiden i asyl- og familieinnvandringssaker. Styrke rettshjelpen i utlendingssaker og gi bedre informasjon om flyktningers rettigheter. Gjøre klageprosessen i utlendingssaker mer lik en domstolsprosess. Legge til rette for frivillig retur og gjennomføre raskere tvangsretur etter endelig avslag. Gi oppholdstillatelse til papirløse voksne som har bodd i Norge i sju år og barn som har vært her i fire år. Styrke arbeidet med å identifisere statsløse og gi dem rettighetene som følger av FN-konvensjonen om statsløses stilling. 61/63 2362 2363 2364 15) Styrke kompetansen hos utlendingsforvaltningen i LHBT+-spørsmål. 2365 2366 2367 2368 2369 Internasjonal solidaritet 2370 2371 2372 2373 2374 2375 For De Grønne er det et grunnleggende premiss at bistand og internasjonal solidaritet skal skje på mottakerens premisser og ha lokalt eierskap. Norsk bistand skal ikke bidra til å gjøre land bistandsavhengige. Sterke, lokale sivilsamfunn og bærekraftige næringer er en forutsetning for at bistand skal gagne fattige land. Nødhjelp og gunstige lån uten korrupsjon er nødvendig, men på lengre sikt må landene settes i stand til å produsere verdier og ressurser for å dekke egne behov og delta i verdenshandelen. 2376 2377 2378 2379 De Grønne vil prioritere tilgang på ren energi, en mer bærekraftig matproduksjon og styrking av demokratiske strukturer. Som et land som har tjent store penger på fossil energi har Norge et spesielt ansvar for å støtte utbygging av fornybar energi og klimatilpasning. Klimabistand er en ekstraordinær innsats som ikke kan gå på bekostning av ordinær utviklingshjelp. 2380 2381 2382 2383 2384 2385 2386 2387 2388 2389 2390 2391 2392 2393 2394 2395 2396 2397 2398 2399 2400 2401 2402 2403 Rettferdig fordeling er en forutsetning for at alle mennesker skal få muligheten til å leve rike, trygge og frie liv. En fredelig og stabil verden er også i Norges interesse. De Grønne mener at bistand og internasjonal solidaritet må prioriteres høyt og innrettes mot å gjennomføre FNs bærekraftsmål. De Grønne vil: 1) At 1 % av nasjonalinntekten skal gå til bistand og internasjonal solidaritet. 2) Innføre en klimaprosent hvor 1 % av nasjonalinntekten overføres årlig fra Statens pensjonsfond Utland til klimatiltak i utviklingsland. 3) Arbeide for å slette illegitim gjeld. 4) Avvikle Olje for utvikling-programmet og overføre ressursene til et nytt offensivt program for fornybar energi. 5) Utvide krav om land-for-land-rapportering til å gjelde alle norske selskap uansett bransje. 6) Ta initiativ til en ny internasjonal konvensjon om finansiell åpenhet og land-for-landrapportering. 7) Stimulere til flere norske investeringer i utviklingsland. 8) Bruke Norfund aktivt til å investere i utviklingsland, med klare krav til bærekraft og utviklingseffekt. 9) Jobbe for at WTO og handelsavtaler gir utviklingsland rett til å beskytte eget miljø, industri og næringsliv. 10) Prioritere støtte til sivilsamfunnsorganisasjoner og uavhengige medier for å styrke offentlighet og ansvarliggjøring i mottakerlandene. 11) Gjøre bærekraftig jordbruk til en satsing i norsk utviklingshjelp. 12) Samarbeide tett med sivilsamfunnet i utviklingspolitikken og i gjennomføringen av FNs bærekraftsmål. 62/63 2404 2405 2406 2407 2408 Europapolitikk 2409 2410 2411 2412 2413 De Grønne mener det er liten tvil om at EU har bidratt positivt til fred i Europa etter andre verdenskrig, og at EU har vært den fremste foregangsregionen for klimapolitikk i verden. Samtidig viser Brexit at den folkelige tilliten til EU i 2016 er på et historisk lavmål. Dette skyldes større økonomiske forskjeller, frykt for konsekvensene av økt innvandring og mangel på demokrati. Det er nødvendig å bygge et mer demokratisk Europa og gjennomføre reformer i EU-systemet. 2414 2415 2416 2417 De Grønne mener at Norge, som andre land, har ansvar for å bidra til å styrke internasjonalt samarbeid og internasjonale institusjoner. Samtidig vil en eventuell ny diskusjon om norsk EUmedlemskap forutsette reformer som styrker unionens demokratiske legitimitet. Et spørsmål av så dyptgripende karakter må avgjøres gjennom folkeavstemning. 2418 2419 2420 2421 2422 2423 2424 2425 2426 2427 2428 Et tett og forpliktende europeisk samarbeid er avgjørende for å løse store utfordringer som klimaendringer, tap av biologisk mangfold, flyktningkriser, terrorisme, økonomisk ulikhet og kamp mot skatteparadiser. De Grønne vil føre en aktiv europapolitikk og utvikle vårt samarbeid med EU. De Grønne vil: 1) Føre en aktiv europapolitikk og bidra til mer debatt om felleseuropeiske spørsmål i Norge. 2) Samarbeide tett med EU om gjennomføring av klimapolitikken med klare nasjonale utslippsmål. 3) Bidra til felleseuropeiske løsninger for migrasjon, i tråd med Flyktningkonvensjonen og retten til fri bevegelse i Schengenområdet. 4) Bruke reservasjonsretten i EØS-avtalen mot direktiver som strider mot viktige klima- og miljøhensyn eller som griper inn i saker som åpenbart må bestemmes av nasjonalstatene 5) Styrke politi- og etterretningssamarbeidet for å bekjempe organisert kriminalitet og terrorisme. 63/63