Last ned som PDF
Transcription
Last ned som PDF
Studentavisa i Trondheim nr. 10 - 102.årgang 30.08.16 - 13.09.16 ekstra stipend? Disse kan du søke på pstereo: Under overflaten med Whales & This Lake GR AT I S! i ny drakt: Vi anmelder Dahls' nye håndverksøl 2 NYHET REDAKSJONEN REDAKTØR UNDER DUSKEN Tonje Jacobsen - Tlf: 994 87 017 [email protected] NESTLEDER DUSKEN Kristian Gisvold - Tlf: 470 57 799 [email protected] ANSVARLIG REDAKTØR STUDENTMEDIENE I TRONDHEIM AS Anette Sivertstøl- Tlf: 990 15 077 [email protected] NYHETSREDAKTØR Silje Bjellvåg [email protected] REPORTASJEREDAKTØR Henrik Delsbek [email protected] KULTURREDAKTØR Benedikt Javorovic [email protected] SPORTSREDAKTØR Tone Høiland Ween FORSKNINGSREDAKTØR Kaia Sørland MUSIKKREDAKTØR Anna Melkild og Rasmus Liestøl [email protected] FOTOREDAKTØR Lasse Georg Tønnessen [email protected] GRAFISK ANSVARLIG Hilde-Katrin Hagen Fjørtoft [email protected] DEBATTREDAKTØR Kjell Robin Skyberg Eikrem [email protected] DAGLIG LEDER Fredrik Andersen - Tlf: 920 52 309 [email protected] REDAKSJONSSJEF Linnéa Heimsæter Stang - Tlf: 917 48 083 [email protected] DESK Anders Påsche (sjef ), Idunn Skjerdingstad, Linn Danielsen Evjemo, Jahn Holsbø Kjølseth, An Nguyen, Sunniva Heim, Synne Hammervik JOURNALISTER Erland Årstøl, Martha Holmes, Frida Rystad Aune, Martin Gundersen, Tone Høiland Ween, Daniélle Aker-Bjørke, Henriette Sandberg, Prathesh Thamotharampillai, Kristian Gisvold, Mari Wigdel, Hans Fredrik Sunde, Benedikt Javorovic, Svein Amund Åstebøl Hansen, Hans Ystanes, Johannes Jystad, Stefan Kaliski, Jan Markus Johannessen, Ola Haugstad, Anna Melkild, Fride Næss Nonstad, Karina Solheim, Iben Dahl, Trym Kjøs, Maria Lund Krogstad, “ LEDER Men så gjør det skikkelig, da I denne utgaven av Under Dusken kan du lese at 30 prosent av studentene føler stress over at arbeidsmengden på studiet er for stor, kombinert med urimelig lav studiestøtte. Vi leser også at hele åtte av ti studenter har jobb ved siden av studiene. Det burde ikke være nødvendig. Tallene presenteres i Læringsmiljøundersøkelsen fra 2015, gjort av TNS Gallup på vegne av NTNU. Leder, Jone Trovåg, ved Studenttinget ved NTNU, advarer mot at det kan oppstå klasseskiller som følge av dette. Den samme problematiseringen har forbrukerøkonom Elin Reitan kommet med flere ganger gjennom sommeren. De har et poeng. En student som har økonomisk støtte hjemmefra, får bedre tid til å fokusere på studiene enn en student som ikke har det. Det virker derfor ufattelig unødvendig at vi fortsatt må ha en ekstrainntekt for å klare oss. Det virker utrolig bakvendt at selv etter all tilretteleggingen, og alle de fantastiske tilbudene som finnes, så er det fortsatt ikke mulig å overleve utelukkende ved hjelp av studiestøtten. Utdanningssystemet i Norge er bra. Virkelig. Men for at vi en dag skal kalle det fantastisk, må studiestøtten økes nok til å dekke studentenes faktiske utgifter. Studielånet blir stadig omtalt som det beste lånet du kommer til å få, med sin avdragsog rentefrihet til du er ferdig med studiene. Slik det er nå virker det dessverre som støtteordningen kun er skapt for overlevelse, og ikke for å leve. Det er veldig synd, for når alt er såpass tilrettelagt, så bør det være en smal sak å gjøre jobben skikkelig. Norske studenter har det ikke fælt. Man trenger bare en E for å få stipend. Det er lagt opp til at vi kan havne et godt stykke bak vårt normerte studieløp uten at vi møter særlig alvorlige konsekvenser. I tillegg har vi studentsamskipnader med rimelige priser både på boliger, helsetjenester, og kurs. FRA ARKIVET Under Dusken #11 2000 FOTOGRAFER Hans Fredrik Sunde, Hedda Rysstad, Lasse Georg Tønnessen, Linea Bancel og Jonas Halse Rygh ILLUSTRATØRER Nora Birgitte Johansen (sjef ), Eirin Mari Fossøy, Christian Høkaas og Inger Sidonia Krajci GRAFIKERE Hilde-Katrin Hagen Fjørtoft, Andrea Gjerde, Anniken Larsen og Torgeir Timenes Bell KORREKTUR Idunn Skjerdingstad (sjef ), Anders Påsche, Finn Brynestad, Thorben Werner Dahl, Hera Lyngstad FORSIDE Linea Bancel Miljøtrykksak fra Trykkpartner AS. Lisensnr. 241823 Sertifikat nr. 1638 SINGSAKERBAKKEN 2E, 7030 TRONDHEIM E-POST: [email protected]/[email protected] For annonser: [email protected] Under Dusken er eit sjølvstendig organ for studentar, utgjeve av Studentmediene i Trondheim AS. Under Dusken blir delt ut gratis på lærestader i Trondheim med medlemsrett i Studentersamfundet. Under Dusken kjem ut åtte gonger i semesteret. Under Dusken arbeider etter reglane i Ver Varsam-plakaten for god presseskikk. Dei som tykkjer det vi skriv om dei er ugreitt, vert oppfordra til å kontakte redaksjonen. facebook.com/dusken.no @dusken.no Fuck Morgenbladet, 20/20 baby TIPS OSS KRISTIAN GISVOLD Nestleder, Under Dusken [email protected] 3 Et rimelig krav til morgendagens lærere Du er ikke egnet til å undervise matte hvis du ikke klarer å få en firer på videregående. KOMMENTAR ERLAND ÅRSTØL Journalist Det har ikke manglet på sinte opposisjonspolitikere, skuffede søkere og frustrerte utdanningsinstitusjoner etter at kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen innførte firerkravet i matte for å komme inn på lærerstudiet. Det er rimelig at de som taper på ministerens avgjørelse er frustrerte. Selv er jeg lettet. Karakteren fire i matte er ikke for mye å forlange fra en lærer. La oss først bruke litt presisjon i hva som egentlig kreves: For å komme inn på lærerstudiet, må du ha karakteren fire eller bedre i det enkleste mattekurset, som kalles P-matte. Har du hatt et vanskeligere mattekurs, kreves det kun bestått. Leser man det vrimmelet av aviskommentarer som finnes om kontroversen, får man inntrykk av at Røe Isaksen krever at søkerne skal være sylskarpe i matte for å komme inn på lærerstudiet. At P-matte er et vanskelig krav kunne ikke vært lenger fra sannheten. Legg vekk hjelpemidler, og svar meg på dette: «En vare koster i dag 240 kroner. Prisen er da satt ned med 20 prosent. Hvor mye kostet varen før prisen ble satt ned?» Det er ikke et spørsmål man trenger å være mattegeni for å kunne svare på. Riktig svar er 300 kroner, forteller løsningsforslaget til eksamensoppgaven i Matte 2P, våren 2015. Andre oppgaver går på å regne ut gjennomsnitt, finne median, og enkle oppgaver med funksjoner og diagrammer. Oppgavene bør være enkle for de som mener seg kvalifisert til å veilede barn gjennom oppveksten. Det er lett for avisene å finne unge søkere som ikke kommer inn grunnet mattekravet. De fremstår gjerne som godt motiverte, og har et utmerket snitt utenfor mattefaget. Så vidt jeg vet har ingen av avisene snakket med barneskoleelever som sliter med mattefaget fordi læreren roter med begreper. De finnes, men barna er dessverre ikke en del av den offentlige debatten. Å heve kompetansen til lærere er et utmerket mål. Høyere krav for å komme inn på studiet er en en liten del av puslespillet, men man kan godt kritisere kunnskapsministeren for hvordan han har håndtert detaljene i reformen. Hele ideen om sommerkurs for de som ikke oppfylte kravet virker halvhjertet og dårlig gjennomført. Det forandrer likevel ikke på det faktum at søkerne må være gode nok, og det kan man ikke legge skylden på andre for. Det finnes de som kun ønsker å undervise for eksempel norsk på ungdomsskolen, og som dermed ikke vil bruke matematikk mye i undervisningen. Disse er i klart mindretall, og har ikke vondt av å ha en viss faglig fleksibilitet. Faglærere i samfunnsfag, naturfag og kunst og håndtverk bør kunne håndtere enkel matematikk for yrkesutøvelsen. En samfunnsfaglærer er dårlig egnet hvis personen ikke kan tolke og forstå grafer og funksjoner. For de som utdanner seg til lærere for 1. - 7. trinn er matematikk obligatorisk. Lærere på lavere trinn er ofte klasselærere, og må derfor undervise tverrfaglig. Det er fullt mulig at det er mange godt motiverte søkere som ikke kommer inn grunnet kravet. Det bør folk flest stille seg revnende likegyldig til. Folk lar seg ikke opprøre av studenter som ikke kommer inn på medisinstudiet, uansett hvor godt motiverte de var. Jeg hadde ikke ville hatt en lege som slet med elementære kunnskaper for yrkesutøvelsen, uansett hvor mye de brant for faget. Lærer er et yrke med enormt ansvar, og da må man tørre å stille krav. Under Dusken - Liggende copy.pdf 1 11.08.2016 14:34:30 Trenger du tannlege? C M Y CM MY CY CMY K Studenter får undersøkelse med to røntgenbilder for kun: 290kr (Gjelder første besøk for nye pasienter) tlf: 73 99 19 99 www.tannlegtrondheim.net 10% Studentrabatt på alle tjenester En av Norges største tannklinikker og fagmiljø for privatpraktiserende tannleger Sentralt lokalisert på Trondheim Torg 4 NYHET HVA GJØR NTNU NÅ? • Regjeringens «avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform»: forenklinger, standardisering og effektivisering i den administrative virksomheten på alle nivå. NTNU får nye institutter • Ny fakultetsstruktur. Denne skal implementeres innen 01.01.2017 • Nye instituttstrukturer skal implementeres samtidig som fakultetsstrukturen. Om få måneder trer store endringer i kraft på NTNU. Men flere mener prosessen går for fort. • Ny administrativ hovedstruktur er vedtatt parallelt med med ny instituttstruktur. TEKST: Martha Holmes FOTO: Hans Fredrik Sunde • Planlegging av campusprosjektet med felles campus i Elgeseter gate. Kilde: ntnu.no – Hvordan strukturene rundt eget studieprogram fungerer, er ikke noe som når studenter. De kommer ikke til å merke disse endringene i løpet av eget studieløp, men det vil ha noe å si på sikt. Det sier styrerepresentant i NTNU-styret og student Kim Allgot. Torsdag 25. august vedtok et enstemmig styre NTNUs nye instituttstruktur. Dette innebærer i første rekke store endringer for de ansatte og fagmiljøene ved NTNU. Allerede 1. januar skal endringene tre i kraft og hele NTNU være ferdig organisert på ny etter fusjonen. Bryr seg mest om eget studieprogram Allgot tror grunnen til at studentene selv er lite engasjerte i endringene på instituttnivå, er fordi de har størst tilhørighet til eget studieprogram. Professor Aksel Tjora ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap mener studentene burde engasjere seg mer i endringene som kommer i fusjonsprosessen. – Studentene har vært fraværende i en del diskusjoner. Omorganiseringen er noe studentene burde følge med på. Endringene har mye å si for hvordan det skal være å studere i framtiden, sier han. Samtidig forstår han at det kan være en kompliserende faktor at dagens studenter ikke kommer til å merke endringene. For de ansatte har det mer direkte konsekvenser. – Endringene gjør noe med de ansattes arbeidsoppgaver. Mange vil jobbe nye steder, med nye oppgaver og nye kolleger. For mange blir det omtrent som å bytte jobb. – Omorganiseringen er noe studentene burde følge med på. Endringene har mye å si for hvordan det skal være å studere i framtiden. AKSEL TJORA. Professor ved NTNU 2014 – Skummelt å tenke for mye på effektivitet Uenige om tempoet Forskerforbundet ved NTNU uttalte til Universitetsavisa at tempoet i fusjonsarbeidet 26. mai – Alle statlige høyere utdannings- institusjoner mottok oppdragsbrev fra KD der de fikk beskjed om å vurdere hvor de så sin plass i en sektor med færre institusjoner. 2015 balanserer på grensen av det som er forsvarlig. Tjora mener det problematiske er at mange endringer skjer samtidig uten gode nok begrunnelser. – Folk skjønner at det er viktig å endre på ting, og vil ikke motsette endring for enhver pris, men det er ikke alle disse endringene man ser begrunnelse for eller vet konsekvensene av, sier Tjora. Dette føyer seg inn i en lang rekke endringer NTNU har gått, og skal gå, igjennom. Med en avbyråkratiseringsreform, et campusprosjekt, og fusjonsprosessen med alt det innebærer, har styret hatt mye å gjøre det siste året. – Man må ha to tanker i hodet samtidig. Ting skjer veldig fort, men det er nå vi legger grunnlaget for hvordan NTNU skal se ut videre. Hvis man nøler for lenge får man ikke gjort det man egentlig ønsker med fusjonen, mener Kim Allgot. Selv er Tjora mest opptatt av de verdimessige endringene, og hva som skal være målet med fusjon og andre endringer. 28. januar – Styret vedtok med knapt flertall fusjon med høgskolene i Ålesund, Gjøvik og Sør-Trøndelag. De ansattes representanter stod samlet mot fusjon, mens de to studentene i styret avgjorde vedtaket for fusjon. 20. januar – Torbjørn Røe Isak- sen ga universiteter og høgskoler frist innen 1. februar til å finne ut hvem de ville slå seg sammen med. 5 FORNØYD: Styrerepresentant Kim Allgot mener den nye strukturen vil hjelpe NTNU med å bli et bedre universitet – Mange av disse endringene handler om effektivitet. Det kan være en skummel strategi, fordi det betyr at man tenker på produksjon av studiepoeng og publikasjonspoeng, det vil si det som kan telles, foran innholdet i forskning, læring, og hva man faktisk bruker tiden sin på. Tjora motsatte seg en sammenslåing av Institutt for sosiologi og statsvitenskap med instituttene for geografi og sosialantropologi. Protesten mot sammenslåingen av instituttene fikk gehør, og de fortsetter foreløpig som selvstendige institutter – Man er ute etter jevnstore institutter og jevne fakulteter. Men et lite institutt kan være et veldig godt og produktivt fagmiljø som kan forsvinne i et nytt sammenslått institutt. Andre forhold, som ressurser, ledelse og organisering har mer å si enn hvordan enheten ser ut på organisasjonskartet. universitetsstyret. Forslaget ble enstemmig vedtatt. – Vi studentene er en del av styret som helhet. Det er sjelden uenighet innad i styret. Den nye instituttstrukturen er noe vi kan stå for, sier Allgot. Han henviser til den felles fusjonsplattformen vedtatt i 2015, og understreker at endringene har et klart og tydelig mål. – Jeg mener man har fattet et vedtak som støtter opp om målene om å gjøre NTNU til et enda bedre universitet, og man legger nå grunnlaget for den videre utviklingen av institusjonen, sier Allgot. Selv om det er viktig at studentene sier hva de tenker, mener Allgot at når det gjelder strukturer har det sterkest innvirkning på ansattes arbeidsplass og identitetsfølelse. UD Målet er å bli et bedre universitet Se den fullstendige oversikten over hva som fusjoneres og endres på dusken.no. De tre studentvalgte styremedlemmene Kim Allgot, Ingvild Marie Sørlie og Dennis Bogen stemte torsdag for den nye strukturen sammen med resten av 29. september – NTNUs utvidede styre med representanter fra høgskolene ble klart. ETTERLYSER ENGASJEMENT: Professor Aksel Tjora mener studentene bør bry seg mer om universitetets framtid 25. august 2016 – Ny instituttstruktur ble vedtatt, parallelt med ny administrativ organisering. 15. januar – Styret vedtok ny fakultetsstruktur. Modellen er basert på gamle NTNU. 26. oktober – NTNU skal gi sin anbefaling til Kunnskapsdepartementet om campusutvikling mot Elgeseter. 1. januar – Reorganiseringen av NTNU er fullført. 2017 6 NYHET KJELLARKANDIDAT: Lagerlokale i Nardovegen 12 er eit mogleg alternativ til Moholtkjellarane, dersom dei ikkje blir opna att. Rapport kan avgjere kjellarane si framtid To er opna. Framtida for dei 15 andre kan no bli avgjort. TEKST: Frida Rystad Aune FOTO: Hedda Rysstad og Lasse Georg Tønnessen Etter vedtaket til Sits konsernstyre i mai har det blitt sett ned ei referansegruppe med representantar frå Sit Bolig, Velferdstinget, NTNU Eiendom, bebuarar og studentar som skal jobbe for det vidare arbeidet med kjellersaka. Til no har dei jobba med alternativ for fadderperioden, mogelege midlertidige lokale for hausten, og kva som skal til for å få opna kjellarane eller eventuelt eit like bra alternativ. For «Reddkjellerne», som representerar studentane i denne gruppa, er målet ei permanent løysing til neste fadderperiode. – Vi håper og ønskjer, og det gjer Sit også, at vi kan få opna kjellarane til fadderperioden i 2017, seier talsperson Hege Krokås Borge for «Reddkjellerne». Ventar på ny rapport Saman med Sit har dei no fått opna Byggkjellaren i Moholt allé, fordi denne kjellaren allereie er teknisk forsvarleg. Byggkjellaren blei opna måndag 15. august etter å ha vore stengt i eit halvt år. Kjellaren til Internasjonale studentar (Icot) er også klar for å opnast, han treng berre å bli reingjort. Dei andre kjellarane ventar på ein ny rapport frå Rambøll som skal avgjera om utbedringane som må til er mogelege, og gje eit betre estimat på kva det vil koste. Ifølgje talspersonane frå «Reddkjellerne» skal rapporten kome innan to veker. – Ein veit enno ikkje om alle kjellarane kan setjast i tilfredsstillande stand. Det blir veldig spennande å sjå når rapporten kjem, for da veit vi kva som må gjerast, seier Borge. Bustadsdirektør Lisbeth Glørstad Aspås frå Sit Bolig er avventande til om det er sannsynlig at kjellarane kan opnast til neste fadderperiode. – Vi veit at det er viktig med eit tilbod i fadderperioden. Dersom det ikke er mogeleg å få på plass ei varig løysing før dette, vil vi sjå på alternative løysingar for fadderperioden i 2017, sier Aspås. Skisse på eit ark Eit alternativ til kjellarane på Moholt er eit lagerlokale i Nardovegen 12, som Sit Tapir i dag eig og leiger ut. – Vi utgreier kva som kan gjerast Nardovegen for å kunne huse linjekjelleraktiviteten dersom det viser seg vanskeleg å opne alle Kjellarane igjen, skriv Aspås. Så langt er alt på planleggingsstadie og ingenting er avgjort. For «Reddkjellerne» er det viktig å vurdere dei to alternativa etter kor mykje dei kostar og kor lang tid det vil ta. – Det blir eit dyrt prosjekt uansett om vi går for den eine eller den andre løysinga. Nett no verkar Nardovegen som eit veldig kult konsept, men ein er nøydd til å ha litt meir fakta før vi seier at vi går for det. Så langt er det berre ei skisse på eit ark, seier Borge. Ein fordel med å flytte til Nardovegen er at MOHOLTKJELLARANE • 17 kjellarar på Moholt Studentby har blitt brukt som forsamlingslokale av forskjellige linjeforeiningar. • Kjellarane har vore i bruk sidan 60-talet. • I januar leverte Rambøll ein rapport til Sit Bolig: Lokala var ikkje brannsikre nok, og vart dermed stengde. • Sit Bolig går ut frå at det vil koste rundt ein million kroner per kjellar å brannsikre slik at lokalet kan opnast. • I mai vedtok Sit Konsernstyre å greie ut om ein skal opne kjellarane igjen. Kilde: sit.no 7 BEKYMRA: Martine Lysebo og Hege Krokås Borge frå Reddkjellerne ønskjer opning av kjellarane i 2017. REDDKJELLERNE • «Reddkjellerne» blei starta som ein facebookaksjon etter at kjellarane blei stengt. •Fekk Velferdstingets studentpris i juni for innsatsen. Kilde: «Reddkjellerne» lagerlokala ligg i eit meir skjerma område, så støy blir ikkje eit like stort problem som på Moholt i dag. Ein har også mogeligheit til å byggja ut på lang sikt. – Vanskelegare for studentane Leiar Henrik Gjemdal i linjeforeininga Emil meiner at dei mister den sosiale breidda når linjeforeiningane ikkje har kjellarane. – Vi har møtt fleire utfordringar no som vi har arrangert faddervekene utan kjellar. Erfaringa vår er at færre kjem om du inviterer til eit lokale i byen. På kjellarfest kjem alle, seier Gjemdal. Ifølge Emil-leiaren har det vore logistiske utfordringar med å arrangere fadderveke utan kjellarane, men dei har greidd å tilpasse seg dette. – For det første har det blitt vanskelegare for studentane som arrangerar å ordne arrangement som går an utan kjellar. Dessuten blir det sjølvsagt dyrare når ein må leige lokale mykje oftare. Likevel er årets program ganske uendra, og dei fleste arrangementa har blitt arrangert som før. Gjemdal er i hovudsak uroleg for korleis det kan gå med det sosiale miljøet i linjeforeininga. – Faddervekene er fylte med mykje som skjer kvar einaste dag. For oss er det resten av semesteret som kjem til å bli den store utfordringa. Vi har snakka med mange studentar som seier at på ein kjellarfest kan du kome uten å ha vore på vors med nokon du kjenner først. Denne inkluderande faktoren klarer vi ikke å erstatte, sjølv om linjeforeininga har mange hyggelege og flinke folk. Talspersonane i «Reddkjellerne» er einige med Gjemdal i at utfordringa kjem når fadderperioden er ferdig. Dei er opptatt av at nye studentar også skal få oppleve kjellarane, så kulturen ikkje døyr. UD Midlertidig alternativ for hausten TEKST: Frida Rystad Aune Som alternativ til kjellarane har Sit omdisponert aktivitetshuset på Moholt som midlertidig forsamlingslokale. Det var mogeleg å bruke det for linjeforeiningane i fadderperioden også, men berre fire linjeforeiningar valte å bruke tilbodet. Dette er fordi alternativet kom på bordet for seint for dei fleste linjeforeiningane, meiner «Reddkjellerne». – Meldinga når kjellarane stengte i januar var at folk måtte tenkje på fadderperioden. Då har folk gjort det og skrapt saman det dei har av pengar, seier talsperson Martine Lysebo for «Reddkjellerne». Aktivitetshuset skal også vere mogeleg å bruke nokre helgar til hausten. UD 8 NYHET ARBEIDER MYE: Michelle Schmidt går tredjeåret på arkitekturlinjen ved NTNU. Hun har en deltidsjobb i tillegg til studiene som tar over 40 timer i uken. Du er ikke alene - halvparten stresses av studiet Tre av ti mener arbeidsmengden på studiet er «for stor». TEKST: Martin Gundersen FOTO: Hans Fredrik Sunde I en undersøkelse gjort av TNS Gallup på vegne av NTNU i utgangen av 2015 kommer det fram at 45 prosent av studentene i stor eller meget stor grad er stresset på grunn av studiene. Undersøkelsen ble også gjort på alle høyskolene som fusjonerte med NTNU for å få en helhetlig oversikt over læringsmiljøet. – Resultatene fra NTNUs egen undersøkelse går mot forestillingen om at studenter jobber for lite, sier Jone Trovåg, leder av Studenttinget ved NTNU. Gjennomsnittlig jobber en student 37 timer ved NTNU, 16 timer av disse er «organiserte», altså forelesninger, gruppearbeid, og kollokviegrupper. – Ingen kan leve på studielånet, sier Trovåg, som trekker fram at det viser at NTNU-studentene jobber heltid med studiene samtidig som åtte av ti studenter også har en deltidsjobb. Studenttinget: – Kan skape klasseskiller Ifølge Trovåg bidrar det lave studielånet til at studentene kommer i en skvis: enten får de støtte hjemmefra ellers så må de ha en deltidsjobb ved siden av studiene. Spesielt på flere av studiene ved NTNU hvor det er høy arbeidsmengde kan dette bli et problem, og gi grobunn til negativt stress for de mindre priviligerte. Prorektor for undervisning Berit Kjeldstad ved NTNU er enig i at studielånet er for lavt. Hun trekker fram at NTNU ved flere anledninger har spilt inn dette nasjonalt. – Vi legger opp til at studentene kan være heltidsstudenter, og vi forventer at innsatsen deres er hundre prosent, sier Kjeldstad. Det er arkitektstudiet som troner på toppen med 49 arbeidstimer i uka, etterfulgt at medisin (45 timer) og sivilingeniør (41 timer). Resterende studier i undersøkelsen ligger under 40 timer i uken. Hva mener du om at arbeidsmengden på enkelte studieprogram er over den normerte arbeidstiden i Norge på 40 timer? – Forskrifter på nasjonalt nivå gir mulighet til å ha studieprogram med arbeidsmengde mellom 1 600 og 1 900 timer per studieår. Fordeles disse timene innenfor studieåret blir planlagt aktivitet for noen studier mer enn 40 timer i uka. Derfor er det forventet at studentene arbeider mer enn 40 timer i uken, sier Kjeldstad. Stress er også positivt – Vi må nyansere hva stress innebærer, sier Kjelstad, og legger til: – På NTNU har vi mange studenter med høye ambisjoner, og vi tilbyr krevende studier. I undersøkelsen kan en lese: «de som opplever større grad av stress, er også mer fornøyde med LÆRINGSMILJØUNDERSØKELSEN • Undersøkelsen ble foretatt høsten 2015 for NTNU, HiG, HiÅ, og HiST. • Ved NTNU oppgir 15 prosent at de opplever stress i «meget stor grad» på grunn av studiene, og 30 prosent svarer i «stor grad». Kun 11 prosent svarer i (meget) liten grad. • Fire av fem oppgir at de trives, kun 3 prosent sier det motsatte. • Én av fem er forsinket med studiene. • 37 prosent opplever stor faglig tilhørlighet, 21 prosent opplever det motsatte. • 34 prosent mener arbeidsbelastningen er «for stor», 19 prosent mener de studerer for mye. • Studentene ved «gamle NTNU» studerer 38 timer i uken, lavest kommer Høyskolen i Gjøvik med 32 timer. • Studentene ved arkitekturstudiet studerer 49 timer i uken, 12 timer mer enn gjennomsnittet. 9 studiet sitt og trives bedre som student. Selv om sammenhengen ikke er sterk, kan det virke noe overraskende.» Samtidig er det slik at de som studerer mest føler mer stress enn andre. Det gjør at blant annet seks av ti arkitektstudenter og fire av ti sivilingeniørstudenter opplever arbeidsmengden som for høy. Likevel er det lite negativ konkurranse mellom studentene, og flertallet oppgir at de trives som student. Der fire av fem trives, er det kun tre prosent som sier det motsatte. – En livsstil Michelle Schmidt går tredjeåret på arkitektlinjen ved NTNU. Hun forteller at de har et godt arbeidsmiljø med mange motiverte studenter. Studiet er mer praktisk enn vanlig ved NTNU og studentene får sin egen arbeidspult fra første semester. Hun mener selv at arkitektstudentene stort sett trives selv om noen kan sitte «lenger enn de nødvendigvis trenger». – Vi forholder oss til mange tidsfrister og det er en kultur for å gjøre det bra innad i miljøet. Det gjør at vi presser hverandre til å levere, og slik blir det en livsstil, sier Schmidt, som studerer over 40 timer i uken. Samtidig som hun jobber deltid på en dagligvarebutikk, og hun har dermed ingen fridager i uken. – Her er det viktig å gi alt, og vi vet hvor mye arbeidet vårt har å si for framtiden vår, sier Schmidt om studiet. UD BEKYMRET: leder av Studenttinget, Jone Trovåg, er bekymret for studentene som ikke får støtte hjemmefra. Én av fem er ikke inkludert En av fem studenter ved NTNU opplever ikke at de er faglig inkludert. Leder Jone Trovåg av Studenttinget og prorektor for utdanning, Berit Kjeldstad, mener dette er et problem. En av fem mener også at de har mindre kontakt med forelesere enn de har behov for. – Vi må dra flere studenter inn i fagmiljøet. Nå følger vi tett med på et forsøksprosjekt i Bergen hvor alle studentene får seg en mentor. Dette er et tiltak Trovåg forteller om et forsøksprosjekt på NTNU vi kommer til å vurdere om vi kan lære noe av, sier hvor det er et studieprogram som har et rom Trovåg. tilgjengelig for å arbeide sammen. Kjelstad mener NTNU her «har en jobb å gjøre» – Det kan bidra til å øke samarbeidet mellom for å inkludere flere. årstrinnene, sier Trovåg, som mener dette kan være – Alle studenter skal til en viss grad oppleve en et tiltak for flere studieprogram. UD Læringsmiljøundersøkelsen 2015 faglig tilhørlighet. Frivillighet har ikke (hoved)skylda En av fem studenter er forsinket med studiene, og den syvende vanligste grunnen til at de ikke klarer å følge studiene som forventet er «frivillig arbeid». Foran kommer blant annet «for liten egeninnsats», sykdom og faglige utfordringer som hver tredje forsinkede student mener spilte en rolle. En av fire oppgir «jobb» som en av de viktigste årsakene til at studentene er forsinket. – De fleste får svært mye igjen for frivillig arbeid både i studietiden og senere. For noen kan det gå utover studiene, men jeg ser ikke på dette som dramatiske tall, skriver samfundetleder Gabriel Qvigstad, om at 16 prosent oppgir «frivillig arbeid» som en av de viktigste grunnene. UD Figur 19 Q27: «Hva er de viktigste årsakene til at du ikke har klart å gjennomføre studieprogresjonen som forventet?» For liten egeninnsats 34% Sykdom 32% Faglige utfordringer 31% Jobb 24% Familieforhold 18% Verv 17% Frivillig arbeid 16% Fritidsinteresser 12% Nedsatt funksjonsevne 8% Reise 7% Svangerskap/fødsel 5% Annet, noter: Vet ikke 27% 1% Den primære grunnen til at studenter ikke har oppnådd forventet studieprogresjon, er for liten egeninnsats, sykdom og faglige utfordringer. Litt 10 SPORT TØFFE TAKLINGER: Rumpeldunk er en populær studentidrett som både er fysisk, tøff, og utfordrende. Mer enn harde baller og kost mellom beina Rumpeldunk er for de fleste kjent som sporten i Harry Potter hvor man flyr på sopelime, blir truffet av harde, agressive baller, og der den som fanger den flyvende gullballen vinner. I det virkelige livet er det ikke helt sånn. TEKST: Tone Høiland Ween FOTO: Jonas Halse Rygh – Vi er Harry Potter-fans, og det var nok derfor jeg først ble interessert, men det er ikke derfor vi spiller. Det er så mye mer enn det, sier keeper på NTNUI Rumpeldunk, Jørgen Stenløkk. Rumpeldunk er en idrett som oppstod i USA for ti år siden, og er en blanding av kanonball, rugby og håndball. Rumpeldunkbanen kan minne om en hockeybane, og det er totalt fire baller med i spillet. – Det går ikke an å sammenligne rumpeldunk med bare én sport, det er en god blanding av flere, forteller knakker på NTNUI Rumpeldunk, Amund Storruste. Søsteren til Storruste var med på å starte NTNUI Rumpeldunk for fem år siden, og det var noe av grunnen til at han startet. – Det er en artig sport. Det er både fysisk, tøft og utfordrende, forteller han. – Tidligere brukte vi sopelimer, men opplevde at de råtnet, så nå spiller vi med plastrør mellom beina, forteller Stenløkk. – På banen er det tre «klabber», og hvis man blir truffet av en av dem, må man løpe tilbake og legge hånden på målet før man kan starte igjen. Det er knakkerne sin oppgave å prøve å kaste «klabben» på jagerne. Mister man plastrøret i for eksempel en takling, må man også løpe tilbake til mål før man returnerer til spillet. Etter hvert kommer også en nøytral person inn på banen med «gullsnoppen». Denne spilleren har en hale, og det er speidernes oppgave å få tak i denne. – Snoppen kan bruke de fleste virkemidler for å stoppe speiderne. Når snoppen blir fanget, er kampen slutt og det laget med mest poeng vinner, sier Storruste. Tøffe taklinger Syv NTNUI-spillere på landslaget Rumpeldunk går ut på å score mål med sluffen, som her er en volleyball med lite luft i, gjennom tre ringer i enden av banen. Keeperens oppgave er å hindre at dette skjer. Det er lov å takle hverandre, men man må alltid passe på å holde seg på plastrøret. Amund Storruste og Jørgen Stenløkk begge drevet med rumpeldunk i flere – Det er veldig gøy. Jeg har drevet både håndball, tennis og fotball tidligere, i rumpeldunk får man en god blanding av har år. med men flere RUMPELDUNK • Hvert lag har tre jagere, en keeper, to knakkere, og én speider. • Hvert mål gir ti poeng. • Snoppen gir tredve poeng. idretter, sier Stenløkk. Både Amund og Jørgen spiller på det norske landslaget, i tillegg til NTNUI, og var med til VM i Tyskland i sommer. – Vi tok bronse i EM i fjor, og målet var å bli blant topp fem i VM, men det gikk ikke denne gangen, sier Storruste. Det norske landslaget havnet til slutt på en respektabel niende plass. Totalt var det syv spillere fra NTNUI Rumpeldunk som ble tatt ut på landslaget. – I tillegg til oss fra NTNUI var det noen av 11 VM I RUMPELDUNK: Jørgen Stenløkk og Amund Storruste er to av syv NTNUI-spillere som var med til VM. de utenlandske studentene som var med på sine landslag, forteller Stenløkk. I VM deltok totalt 21 lag fra hele verden, og de fleste lagene kommer fra Nord-Amerika, Europa og Australia. – Det er i disse verdensdelene sporten er mest spilt, særlig i USA hvor de har 180 offisielt registrerte lag, sier Stenløkk. Kjønnsnøytral studentidrett Det er ikke bare NTNUI i Norge som stiller med rumpeldunklag, det finnes også lag blant annet i Oslo, Ås, og et nyoppstarta lag i Bergen. – Man kan kalle det en studentidrett, de fleste som spiller er studenter. Det finnes enda ikke lag for barn, sier Storruste. De to siste årene har NTNUI Rumpeldunk også fått med seg flere utenlandske studenter på laget. – Det har blitt veldig populært blant utvekslingsstudenter de to siste årene, vi har flere av treningene på engelsk, og da er det lettere for dem å bli med, forteller Stenløkk. I rumpeldunk er det, i motsetning til de fleste andre ballidretter, ingen skille mellom kvinner og menn. – Vi har fokus på at kjønn ikke spiller noen rolle, vi har både kvinner og menn på laget. Så lenge du er interessert i sporten er du velkommen, forteller de. Bronse i EM NTNUI Rumpeldunk har vanligvis to til tre treninger i uka, og treningene er åpne for alle. – Vi er ofte mange i starten av semesteret, så faller noen av etter hvert. Men vi har åpne treninger, så det går fint å starte underveis, forteller Storruste. De kan fortelle at å spille rumpeldunk også innebærer mye reising. – NTNUI deltar på tre turneringer i løpet av et år, i tillegg kommer samlinger og turneringer med landslaget, men det er jo reisingen som er gøy, sier Stenløkk. Begge er enige om at det største de har opplevd er bronse i EM. – Det var også gøy å vinne NM-finalen mot OSI, studentlaget i Oslo, forteller de. Det finnes per dags dato ingen form for seriespill i rumpeldunk, men dette kan komme på plass etter hvert. – Nå jobber vi for å få til seriespill, slik at vi får spilt kamper også utenom turneringer, forteller Storruste. – Hva er neste mål? – Det må være NM til neste år, hvor vi har lyst til å vinne atter en gang, samt EM med landslaget hvor vi håper å havne på pallen igjen, sier de idet de finner fram sluffen og gjør seg klare til trening. UD SPORTSKALENDER 04. september: Oppstart NTNUI nybegynner Swingkurs. Sted: Idrettsbygget Gløshaugen. Når: 18:30 06. september: 06. september: Oppstart NTNUI West Cost Swing. Sted: Idrettsbygget Gløshaugen. Når: 20:00 09. september: Fotballkamp. NTNUI - Tillerbyen. Sted: Ørn Arena. Når: 19:30. NTNUI Rumpeldunk har åpne treninger i Dødens Dal tirsdager kl 20:30 og fredager kl 19:00. Sportsredaksjonen gir rødt kort til... Wolfgang Heinig Den tyske maratontreneren viste fingeren til Filip Ingebrigtsen foran åpent kamera etter at Ingebrigtsen ble diskvalifisert på grunn av armbruk i kvalifiseringsheatet i OL. Han kalte også Ingebrigtsen for usportslig, men må tydeligvis gå litt i seg selv. Bra det finnes på film. John Arne Riise En av Norges beste fotballspillere gjennom tidene har slitt litt det siste året. Etter å ha forlatt det indiske klubblaget Delhi Dynamos, med avtale om å ikke returnere til et annet indisk lag, ble han klar for Aalesund etter kompliserte forhandlinger. Noen måneder etter la han opp på grunn av «manglende motivasjon». Nå er han klar for comeback i den indiske serien, for Chennaiyin. I mellomtiden har han blogget om sitt nye liv som Farrisentusiast. Usain Bolt Vi er usikre på om dette er rødt eller grønt kort. Etter å ha sikret seg tre gull i Rio feiret Bolt med å bruke noen av premiepengene på den kjente båtklubben i samme by. Usikker på hva vi sikter til? Plott inn «usain bolt boat club» i din nærmeste amerikanske søkemotor - velg «bilder». 12 forskning 13 NARKOTIKAKRIMINALITETEN skaper frykt i den brasilianske favelaen. Narkotikakriminalitetens bivirkninger Til tross for økt levestandard, hersker narkotikakriminaliteten i den brasilianske favelaen som aldri før. Tekst: Danielle Aker-Bjørke Foto: Privat I ti år har førsteamanuensis Marit Ursin ved Norsk senter for barneforskning på NTNU studert fattig og marginalisert ungdom i Brasils tredje største by, Salvador. Gjennom intervjuer og observasjon, både på gata og i favelaen, har ungdommer fått fortelle sin historie. Flere til gata — De siste årene har flere og flere ungdommer trukket ut på gata. Dette er ikke lenger hovedsakelig fordi foreldrene har rusproblemer eller på grunn av vold i hjemmet, men fordi ungene selv er involvert i salg av narkotika eller har opparbeidet seg en narkotikagjeld, sier Ursin. Ifølge Ursin er disse ungdommene en utfordrende gruppe å følge. På grunn av involvering i narkotikakriminaliteten og frykt for represalier, er de ofte svært mobile. Flere unge går ut og inn av institusjoner, deriblant fengsel og avrusningssentre, og hvis de plutselig forsvinner er det vanskelig å vite om de er i live eller ikke. Salvador ligger på 14. plass over verdens farligste byer, med nesten 2 000 drap registrert bare i fjor. — Favelaen er preget av konstant frykt og innskrenkning av enkeltmenneskets frihet. Det er ikke bare de narkotikainvolverte som preges, men hele nabolaget. Økende crack-marked De kokainproduserende landene som smugler varene sine til Europa går i økende grad gjennom Brasil. En del kokain tas opp her, og distribueres rundt om i landet. Stoffet har eksistert i flere tiår på det brasilianske markedet, men etter oppdagelsen av crack har markedet økt dramatisk. Den lave prisen har gjort at også de med dårligere økonomi kan benytte seg av narkotika. I tillegg er crack-formen av kokain enda mer avhengighetsskapende. — Blant de ungdommene jeg intervjuet i favelaen, har de aller fleste en eller annen i sin nærmeste krets som enten selger eller bruker dop. Narkotikasalg kan virke særlig lokkende dersom man ikke har utdanning, sier Ursin. Hun tror at narkotikakriminaliteten først og fremst må bekjempes strukturelt. Tradisjonelt sett har politiet møtt problemet med å gå i dialog med ungdom og deres familier. Ursin mener at å hindre ungdom fra å falle utenfor samfunnet, og da spesielt utdanningssystemet, er et viktig sted å starte. — Hvis du i tillegg til å ikke få en ordentlig jobb tjener ti ganger så mye på å selge noe ulovlig, sier det seg selv at valget er enkelt for mange, sier hun. Som et middel for å beholde de unge på skolen, innførte den tidligere presidenten Luiz Inácio Lula da Silva en type familiestipend til de familiene som sender barna sine på skole, i tillegg til å vaksinere dem. Ursin er av den oppfatning at det ikke kun hjelper med veldedighet. Hun mener at kvaliteten i den offentlige skolen må økes, samtidig som man må jobbe for å integrere ungdommene i samfunnet, gjennom blant annet å sette i gang tiltak i det diskriminerende jobbmarkedet. En konstant frykt Under sine intervjuer med de pårørende, møtte hun en stor sorg over tapet av deres nærmeste. Ofte er veien til favelaens gjengmiljø en gradvis prosess, der familie og venner bevitner sakte, men sikkert å miste sine kjære. — Vi har lenge visst at narkotikamiljøet påvirker de involverte i kjøp og salg, men vi vet ikke fullt så mye om konsekvensene dette har for ungdommer som pårørende, både som venn og familiemedlem, og hvordan nabolaget preges generelt, sier Ursin. I løpet av sine ti år i Salvador har Ursin vært vitne til stor sorg og en befolkning som lever i konstant frykt. Ryktet om at nabolagets narkotikarival skal komme samme kveld, er nok til å holde seg innendørs den dagen. Ofte utveksles skudd, og krysser man ulike territorier, havner man fort i en truende situasjon. — Også fengslene er delt opp i de samme FORSKER PÅ UNGDOM. Førsteemanuensis Marit Ursin ved NTNU har i ti år studert unge i verdens 14. farligste by, narkotikapregede Salvador. Foto: Lasse Georg Tønnessen FAVELAEN • Favelaer er uregulerte områder som finnes i de større byene i Brasil. • Mer enn 10 millioner brasilianere bor i favelaområder. • Salvador er Brasils tredje største by, og hadde i 2010 en drapsstatistikk på ca. 60 drap per 100 000 innbygger. Dette er en økning på 418 % siden 2000. • Kokain har lenge florert på det brasilianske narkotikamarkedet, men i senere tid har varianten «crack» dominert. • Crack er krystallformen av kokain og selges som regel i pulverform. Det er den sterkeste og mest avhengighetsskapende varianten. territoriene med tilhørende gjenger, sier Ursin. Restriksjoner for hvor man kan bevege seg og hvilke folk man kan omgås begrenser friheten i nabolagene. Korrupt politi Til tross for ulovlig narkotikavirksomhet, hyppige skuddutvekslinger, vold og trusler er det lite politi i favelaområdene. Av og til foregår det politiaksjoner, der cirka 10-20 biler ankommer favelaen. Ursin opplevde en manglende respekt for politiet hos lokalbefolkningen. Hun tror dette skyldes at politiet ofte er involvert i kriminaliteten de sier de skal bekjempe. — Noe av det jeg reagerer mest på er politiets arrogante oppførsel mot lokalbefolkningen, sier Ursin. Det at folk ikke føler seg trygge i favelaen, selv ikke de gangene politiet er til stede, gjør at barn og unge i økende grad holder seg innendørs. Blant ungdommer som har mottatt drapstrusler, er det vanlig å trekke ned til turistpregede områder. I slike områder er det mer folk og vakthold, og mindre våpen. Går i riktig retning Ifølge Ursin er politikerne i landet klar over problemet. Hun mener at Brasil går i riktig retning når det gjelder bekjemping av narkotikakriminalitet, men at landet fortsatt har et ekstremt klassedelt samfunn. — Det triste er at den konstante frykten er blitt hverdagslig. Brasil er egentlig et land som myldrer av sang, dans og sosialt liv i de fattige nabolagene. Ursin mener det er viktig å huske på at det finnes kreativ og ressurssterk ungdom i favelaene, men at et gjennomsyrende narkotikamiljø påvirker oppveksten deres og gjør hverdagen problematisk. UD NB! Norsk senter for barneforskning skal holde seminar 28.29. september om ungdom, rus og vold i Brasil. Seminaret foregår på campus Moholt, og er gratis for alle studenter. Sjekk ut lenke for påmeldingsfrist ved interesse. www.ntnu.no/web/barneforskning/seminar-brazil økonomihjørnet 14 Nyhet fORBRUKER 15 Tar du risikoen? Bunadforsikring, sykkelforsikring, helseforsikring og til og med katteforsikring. Men hva slags forsikring trenger man egentlig som student? Tekst: Henriette Sandberg ILLUSTRASJON: Nora Birgitte Johansen DEFINISJONER Stipend: En pengesum man får fra privatpersoner eller myndigheter som støtte til utdannelse eller forskning. — De fleste studenter eier lite, men har stor humankapital. De har lenge igjen å leve, de skal tjene penger i mange år framover, og de har god helse. Dermed er det seg selv en bør forsikre, opplyser førsteamanuensis Are Oust ved Handelshøyskolen i Trondheim. Generelt er det innboforsikring, reiseforsikring og uføreforsikring studentene trenger. Ofte lager forsikringsselskapene pakkeløsninger, forteller kommunikasjonsrådgiver Sigmund Clementz i If Skadeforsikring. — Mange studenter kan også få tilbud om gode forsikringsavtaler gjennom ulike organisasjoner som tilbyr studentmedlemskap, sier han. Legat: Pengestøtte som gis til en person som oppfyller bestemte oppgitte kriterier, kommer som regel fra det private. Du trenger bare søke I jungelen av stipend og legater er mulighetene store for å skaffe seg noen ekstra kroner. Innboforsikring Det er viktig å sikre innbo og eiendeler mot innbrudd, brann, og vannskader. Ifølge Clementz er det lett å undervurdere verdien av garderoben, møbler, hobbyutstyr, og lignende. — Synes du at du har for lite verdier verdt å forsikre så kan du spørre deg selv om nødvendigheten av å ha en innboforsikring, utfyller Oust. Hvis du bor i et bofellesskap må alle ha hver sin innboforsikring. Bor du med ektefelle eller samboer holder det med en felles forsikring, gitt at begge har opplyst om samme bostedsadresse. Tekst: Prathesh Thamotharampillai Med helårsreiseforsikringer er man dekket så snart man trår over dørstokken hjemme. Reiser du utenfor Norge bør du ha reiseforsikring, selv innenfor EØS. Dette er anbefalingen fra både Utenriksdepartementet og helsedirektoratet. Årsaken til dette er at Europeisk helsetrygdkort blant annet ikke dekker kostnader for hjemtransport, som fort kan komme opp i store summer hvis det for eksempel kan bli nødvendig med ambulansefly. — Dessverre er det blitt sånn at det noen steder i Europa ikke lenger holder å vise frem Europeisk helsetrygdkort. Årsaken er ofte penger, da sykehusene vet at de raskere vil få utbetalt penger fra forsikringsselskapene enn gjennom det offentlige. Det er blitt litt amerikanske tilstander, sier Clementz. Om du har tenkt deg på et lengre utenlandsopphold, som for eksempel utveksling, må du ofte ha noe annet Stipendjungelen enn en normal reiseforsikring. I følge Oust gjelder disse vanligvis ikke for reiser som varer over 45 dager. Uføreforsikring De fleste studenter bør også tenke på forsikringer som hjelper om en blir helt eller delvis ufør over lengre perioder. I følge Oust gir det økonomisk trygghet hvis en blir alvorlig skadet i en ulykke. — Jeg anbefaler sterkt å tegne uføreforsikring, men man kan også vurdere ulykkesforsikring. Ulykkesforsikring er gjerne billigere enn uføreforsikring, men gir mindre dekning, sier han. Mange studenter vil synes at å ha både innbo-, reiseog uføreforsikring blir dyrt. Hvis en skal velge bare en av dem mener Ousts at unge voksne bør la valget falle på uføreforsikringen. En prioriteringssak Ifølge Clementz er det viktig at du vurderer nøye hvilket økonomisk tap du kan bære selv hvis noe skulle skje. I en trang studentøkonomi hvor hver krone teller er det viktig at man finner ut av hva økonomien tåler og ikke tåler. — Hvis et nettbrett faller i bakken, tåler du kanskje tapet på et par-tre tusenlapper, men hvis stedet du bor skulle brenne ned til grunnen er det snakk om helt andre summer. Eller hva om du rammes av en ulykke og blir invalidisert? Clemente forteller at risiko og muligheten for å bære det økonomiske tapet vil variere fra person til person, og han mener studenter og unge bør prioritere å forsikre betydelige verdier, og nedprioritere småforsikringer. UD Kilde: Wikipedia dU KAN BLANT ANNET SØKE HOS foto: Lasse Georg Tønnessen Tusenvis av ulike stipend og legater blir delt ut hvert år. Den gjennomsnittlige student vil med all sannsynlighet oppfylle kravene til noen av dem i løpet av studietiden. Reiseforsikring Fond: Kapital som er satt til side for bestemte formål. Legater og stipend kommer i mange typer, og til mange formål. Blant annet er det legater for studenter som sliter med en spesiell sykdom, legater som er geografisk avgrenset etter hvor man kommer fra, eller hvor og hva man studerer. Det finnes dessuten flust av privatpersoner og institusjoner som vil gi støtte til utdanning du tar i utlandet. Noen krever at du søker deg til en spesiell skole, mens andre stiller mer generelle krav. Men hvor finner man så alle disse stipendene? Fortvil ikke, haugevis med nettsider og bøker kan hjelpe deg med å finne fram. Noen av dem koster, mens andre er gratis. Slik finner du fram For å finne fram blant alle legatene og stipendene kan disse hjelpe deg: Legathåndboken.no har kategorisert flere tusen ulike stipend og legater slik at det er lett å finne fram til noe som passer for deg. Haken er imidlertid at man må kjøpe boken deres for å få kontaktinformasjon, og 2016-utgaven koster i skrivende stund 299 kroner. Vil du spare de pengene er det ofte mulig å finne kontaktinformasjonen med et raskt google-søk på stipendets eller legatets navn. Legatsiden.no gir en oversikt over et utvalg av norske og utenlandske stipend og legater. Stipendene er delt inn i kategorier, og det finnes også en søkefunksjon. Siden er helt gratis å bruke, og inneholder både kontaktinformasjon og søknadsskjema. Legater.nu tilbyr en svært avansert søkefunksjon for å finne stipend og legater man oppfyller kravene til. Skal man derimot få kontaktinformasjon til de respektive legatene, må man betale 250 kroner. Stipend fra fagforeninger Har du vært i jobb og vært medlem av en fagforening før du startet studiene dine i Trondheim? Da er sannsynligheten stor for at du kan søke om et utdanningsstipend hos fagforeningen du var tilknyttet. LO tilbyr for eksempel inntil 17 000 kroner per skoleår, Fagforbundet tilbyr inntil 12 000 kroner per skoleår, og Fellesforbundet tilbyr inntil 10 000 kroner for hele studieperioden. Hvilke krav som stilles til de enkelte stipendene varierer, så det lønner seg derfor å sjekke ut nettsidene, eller ta kontakt med din fagforening. UD Kilder til saken: tautdanning.no, studenttorget.no, og fagforeninger, legater og stipends egne nettsider. Forvaltningsstiftelsen for fond og legater (UNIFOR): Støtte til forskning og utdanning ved UiO, NTNU og NMBU. IEFA: Søk i internasjonale stipender. NORAM: Stipend for studenter som studerer i USA og Canada. Alarga: Støtte til masterstudenter med minoritetsbakgrunn. Fond for utøvende kunstnere: Støtte til kunstnere og musikkinnspillinger i Norge. Forskningsrådet: Støtte til forskning. Frifond: Støtte til aktiviteter til barn og unge under 27 år. Nansenfondet: Støtte til utdanning og forskning. Aktiv ungdom: Støtte til ungdommer i EU/EØS. Globalgrant: 5000 ulike stipend og legater over hele verden. 16 17 debatt DEBATT Under Dusken tar gjerne imot leserbrev. Lengden på et innlegg begrenses til 3000 tegn inkludert mellomrom. Korte kommentarer og replikker begrenses til 1800 tegn. Vi forbeholder oss retten til å redigere og forkorte innlegg. Vi gjør oppmerksom på at innlegg også vil være tilgjengelige på dusken.no. Kontakt debattredaktør Kjell Robin Skyberg Eikrem på [email protected] Illustrasjon: Nora Birgitte Johansen Illustrasjon: Nora Birgitte Johansen Om premiering for frivillige verv Kan me forvente å bli belønna for alt me gjer? Må alle verv gi meir tilbake enn erfaringar og vennskap? Det kan det tyde på at Eli Stålesen ved Studentsamskipnaden i Agder ynskjer. DEBATT STEIN OLAV ROMSLO Fag- og forskningspolitisk ansvarleg i Studenttinget NTNU «— Det burde være en opplæring som kvalitetssikres. Den må ikke bare være i form av \ én type informasjon. Jeg håper at man på sikt kan innføre en fadderopplæring som varer en hel dag, så man kunne snakket enda mer om holdninger og verdier, sier Stålesen,» skriv NRK. Vidare står det at Stålesen kunne tenke seg at fadderane skal få meir att for akkurat det, til dømes ved å få studiepoeng. Å vere fadder er eit stort ansvar. Som fadder er du ein av dei fyrste som møter dei nye studentane som kjem til institusjonen vår. Du blir den personen som er der for studentane i starten av studietida, eit tillitsbånd som gjerne består over lang tid. Og kvart einaste år tek tusenvis av studentar på seg dette ansvaret. Som ny student er det mange ting som skjer på ein gong. Som fadder kan du hjelpe til med å gjere denne opplevinga tryggare. Legg eit godt grunnlag for å bli kjent med dei andre i faddergruppa, i kullet og på studieprogrammet. Hjelp til med å sortere ut kva informasjon som er viktig akkurat no, og kva som kan vente til september. Og ver ein guide i den flotte universitetsbyen du så gjerne vil vise fram. Når du tek på deg ansvaret det er å vere fadder, så får du ikkje berre tillit frå dei nye studentane. Du får også tillit frå institusjonen du representerer. Og dette gjer du heilt frivillig! Som i andre frivillige verv er den store belønninga å ha ei fin oppleving, og å gjere noko godt for andre. Samtidig er det viktig å kunne stole på at ein fadder er bevisst sitt ansvar som tillitsperson og rollemodell. Derfor finst det mange ordningar for å gjere enkeltfadderar endå betre på dette. Og ved å kurse enkeltfadderar blir det kollektive ansvaret betra, fordi ein dyktig fadder inspirerer andre. Det er lett å trekke fram gode prosjekt og organisasjonar: Lykkepromillen, Kjernekar og Mot er tre som bidreg til å gjere mange bevisst på ansvaret sitt, og korleis dei kan vere ein endå betre fadder. Sjølvsagt skal ikkje ein fadder ta på seg alt ansvaret for velkomsten av nye studentar heilt åleine. Utdanningsinstitusjonane skal bidra til ein trygg velkomst og god informasjon, og Studentsamskipnaden skal bidra til gode velferdstilbod og aktivitetar, kvar på sin måte. Kvar av desse har sine samarbeid og tilbod, som både kursar fadderar, og som hjelper til undervegs i fadderperioden. Likevel er det opplagt for meg at den som best kan hjelpe ein ny student med å kome i gang er ein student. Fadderen har nyleg vore gjennom akkurat det same dei nye studentane skal oppleve, og det veit dei nye studentane. For mange er fadderperiode synonymt med fyllefest. For meg er det ikkje slik. Etter å ha fulgt utviklinga i fadderperioden tett dei siste åra har eg sett ei svært positiv utvikling. Samarbeidet mellom dei ulike organisasjonane har gitt eit fruktbart samarbeid, og særleg ved hjelp av Lykkepromillen har det blitt mykje betre. Mange har innført omgrepet «alkoholfokusfrie arrangement», som er arrangement der det er lov å drikke alkohol, men det ikkje er føremålet med å møtast. Og fleire tilbyr alternative arrangement til dei reine festene. Fadderperioden er eit tilbod som i hovudsak skal dekke det sosiale mottaket ved utdanningsinstitusjonane. Og det grensar over i det faglege ved å innby til kontakt med eldre studentar. Saman har fadderane og utdanningsinstitusjonane ansvaret for eit godt mottak av nye studentar. Slik får alle ein god velkomst, og slik kan alle trivast. Forskningsresultater til verden NTNU har litt å lære før medisinsk forskning også kommer de fattigste i verden til gode, viser en ny rapport. Vi kan derfor tilby universitetet vårt nye grunnkurs, ELI1000 - Innføring i etisk lisensiering. DEBATT tUVA kROGH wIDSKJOLD Leder i Changemaker Hvert tredje menneske i verden har ikke tilgang til de medisinene de trenger for å leve gode liv. Dette utgjør en av de største hindringene for utvikling i mange land. For å kunne jobbe og bidra til familie og samfunn er det en forutsetning at man er i ett frisk. Som regel finnes medisinene, men de er for dyre. Klart, forskning og utvikling koster — selskapene må tjene penger— men problemet melder seg når medisinprisene fastsettes innenfor et monopolisert, vestlig marked. Mye av den medisinske forskningen som til slutt blir til ferdige behandlinger foregår i dag rundt om på offentlige universiteter og forskningsinstitusjoner. Norske myndigheter har en klar målsetning om at den forskningen som det offentlige betaler for her i Norge, ikke kun bør komme en liten, rik del av verden til gode. En måte å sikre dette på er å kreve at når universitetene lisensierer bort fruktene av sin medisinske forskning, så skal det samtidig legges til rette for at lisensene ikke hindrer utvikling av kopiprodukter som forsyner markeder i lavinntektsland. Rapporten «Etisk lisensiering av medisinsk forskning», som nylig ble gitt ut av Changemaker, viser at UiO og UiB ligger et godt stykke foran NTNU når det kommer til en slik etisk lisensiering. Retningslinjene UiO og UiB har implementert bygger på arbeidet til blant annet UAEM (Universities Allied for Essensial Medicines, opprettet i forbindelse med patentkrigen på 90/2000-tallet som hindret millioner av mennesker tilgang på aids-medisin). Nå ser ikke alt mørkt ut for NTNU— tvert imot. Da nettavisen Framtida.no konfronterte dekan Björn Gustafsson ved det medisinske fakultetet med resultatene fra rapporten, sa han at de tar problemstillingen på alvor, og ville utarbeide nye retningslinjer. Med tanke på utfordringene vi står overfor og de norske målsetningene på området, er det på høy tid — og et svært positivt signal. ELI1000 tilbys i dag alle universiteter som driver medisinsk forskning. Det NTNU bør gjøre for å lykkes med kurset er å gjøre et klassisk case-studie: analysere erfaringene ved andre universiteter i lys av ny teori, og diskutere hvordan retningslinjene kan bli enda bedre. UiO har for eksempel gått for en lukket løsning, hvor offentligheten ikke har tilgang til hvordan lisensieringen foregår. Dette gjør det umulig for media eller sivilsamfunnsorganisasjoner som Changemaker å påse at retningslinjene overholdes (nå har riktignok UiO-rektor Ole Petter Ottersen lovet utbedringer på dette området). Universitetene bør nå ta initiativ til en gjennomgang av hvordan de eksisterende retningslinjene har fungert, og se på muligheten for felles nasjonale retningslinjer. Etisk lisensiering vil ikke skaffe en universell tilgang på medisiner over natta, men det har få ulemper, hverken økonomiske, juridiske eller politiske, og det vil bidra til målet på sikt — det er i så måte en klassisk no-brainer. NTNU har muligheten til å gå fra versting til best i klassen ved å innføre åpne, etiske retningslinjer for sin medisinske forskning. Lykke til på eksamen! 18 19 debatt studentkvitter SAMFUNDETLEDER Følg oss på twitter.com/dusken.no Leder Gabriel Qvigstad for Studentersamfundet i Trondhjem Den som tier, samtykker Hadde gløymt at biblioteket på Dragvoll kan forvekslast med ei badstue i Helvete. @omstendigheter Du vet fadderuka har tatt på når du drømmer om øl. @Vebjorn96 Topp av student-fadderne tar ansvar. #angrepillen #Fadder @VoldenJ I fadderuka er det tydeligvis en oppblomstring av romere i Trondheim, hvert fall ut ifra alle togaene jeg ser i byen. @HDkarlsen ... at Pirum er løs; vokt fadderbarna deres. @Spitposten Andre: er så døvt med togaparty i fadderuka Meg: det er masse halvnakne gutter kun ikledd laken på bussen. Kan vi ha dette hver dag @yungbonniebonz ILLUSTRASJON: Eirin Mari Fossøy Illustrasjon: Lars Martin Rossvik Går vi glipp av lærertalenter? Skal én karakter fra videregående virkelig avgjøre om du blir en god lærer? DEBATT Silje marie bertzen Leder Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet Gode lærere er en avgjørende faktor for utviklingen av kunnskapssamfunnet. Fra 2017 blir også utdanningene til grunnskolelærer masterutdanninger, noe Pedagogstudentene har jobbet for i over ti år. Lærere med mastergrad vil kunne utdanne lærere som er med på å utvikle sin egen profesjon. Pedagogstudentene er derfor svært fornøyd med at regjeringen har vedtatt at det fra 2017 skal være femårige grunnskolelærerutdanninger. Det er grunn til å rose regjeringen for flere grep, blant annet det økte fokuset på overganger mellom de ulike årstrinnene, og at de åpner for at studentene kan skrive masteroppgave i pedagogikk og spesialpedagogikk. Det er viktig for en skole der lærerkollegiet skal kunne møte de krevende og komplekse sidene ved yrket. Det vi derimot ikke er positive til, er ensrettingen av fagene matematikk, norsk og engelsk. En helhetlig skole krever lærere med ulik kompetanse, det krever lærere med masterkompetanse i alle fag og det krever at alle fag blir verdsatt i like stor grad. I likhet med elevene vi skal møte, er også studentene ulike. De har ulike interesser og ulik kompetanse innenfor ulike fag. Noen har gjennom skoleløpet gjort det svært godt i matematikk, andre i norsk og andre i samfunnsfag. Dette virker ikke å bli verdsatt av regjeringen. Når karakteren fire i ett fag, matematikk, skal være avgjørende for om en kommende norsklærer skal kunne undervise i sitt fag, blir vi bekymret. Som lærerstudent skal du gjennom utdanningen utvikle fagkompetanse, didaktisk og pedagogisk kompetanse. Det er lærerutdanningen som skal gjøre deg rustet til å møte yrkeshverdagen som lærer, ikke dine forutsetninger fra videregående, og i hvert fall ikke fra én karakter i videregående. Selvsagt ønsker Pedagogstudentene at de beste lærerne skal undervise i framtidens skole. Forskjellen på regjeringen og oss, er at vi mener én karakter ikke viser om du blir den beste læreren. Brenner du for historie og er god til å formidle, har du gode forutsetninger for å bli en dyktig lærer. Mange får i dag ikke muligheten til å følge denne drømmen. Flere søkere fører til høyere inntakskarakterer. Om regjeringen hadde kuttet ut sin symbolpolitikk og heller fokusert på rekrutteringstiltak som sikrer flere søkere, ville gjennomsnittskarakterene gått opp, uten å favorisere ett enkelt fag. Det paradoksale med firerkravet i matematikk, er at potensielle lærere ikke vil få muligheten til å starte på lærerutdanning, samtidig som de har mulighet til å jobbe som ufaglært i skolen. Ved å innføre firerkrav i matematikk, vil framtidens skole potensielt gå glipp av mange lærertalenter. Spørsmålet er om skolen og samfunnet har råd til å miste disse lærerne? Vårt svar er nei. Hadde vi glemt klimakrisen i dag, for så å finne ut om jordas tilstand i morgen, ville synet på krisen vært annerledes. At polene smelter, at vi trolig vil få flere klimaflyktninger enn flyktninger fra krig, og at arter utryddes 1 000 ganger raskere enn normalt er ikke til å komme utenom. De fleste er enige i at klimaendringer er noe som krever handling, men hva gjør vi konkret? Det er duket for debatt rundt en politisk resolusjon i Storsalen, en sjeldenhet de siste årene. stemme hvis vi velger å bruke den. Går det an å kreve færre flyreiser totalt, og likevel fly selv en gang iblant? Eller er det dobbeltmoralsk? Her blandes det personlige og det globale perspektivet, og det gjør det vanskelig. Mennesker er mer eller mindre egoistiske og selvsentrerte, men har gode verdier og fremtidshåp. Det er derfor staten, som er oss, noen ganger må korrigere kollektiv oppførsel. Hvis det er billigere å reise med tog enn fly (der det går tog), vil folk velge tog. Der Nicolai Astrup fra Høyre sier «det må lønne seg å være miljøvennlig,» sier Jonas Gahr Støre at vi kanskje er den siste generasjonen som kan gjøre noe med klimakrisen. Vi må tørre å bruke stemmen vår, selv om vi ikke alltid er enstemmige innad. Det er dette som er demokrati, og det er det Storsalen er bygget for. Å heve stemmen vår er å ta ansvar for det som skjer rundt oss. Studenter har meninger om saker, men føler seg sjeldent helt hjemme i ett parti. Denne trenden har styrket seg nasjonalt de siste årene. Derfor ønsker Styret i Samfundet å gi studentene muligheten til å ytre seg sammen. En funksjon i Samfundet som organisasjon er at vi kan fremme meningsbærende resolusjoner, uten å være partipolitiske. Alle medlemmer av Samfundet kan fremme resolusjoner. Vi er Norges største studentersamfunn, og samler 12 000 studenter. Vi har en enorm Alle med det røde kortet kan være med og fremme studentenes stemme lørdag 3. september. Da er det Samfundsmøte om alternative energikilder. Fokuset er på grunnstoffet thorium, som Norge har svært mye av. Samme uke er det lanseringsfest for onsdagsdebatten, der tema vil være nytt campus, Elgeseter gate, og lokal forurensning. Styrets resolusjonsforslag er som følger: «Studentersamfundet i Trondhjem mener at Norge må intensivere kampen mot klimaendringene.» Dette er et ønske om en retningsendring, mer enn et konkret forslag for hvordan det skal skje. Statsminister Erna Solberg kommer hit uken etter resolusjonsforslaget tas opp. Studentersamfundet går til votering 3. september og gir henne beskjed om vi er fornøyd med statens klimapolitikk, eller om den må styrkes. 8-forelesninger hver dag, ja. Ok. Jaha. I morgen: introforelesning fra ÅTTE TIL TO? Hvis jeg må leke navneleker blir det faen meg månelyst. @ingriid Memo to self: Det er ikke en god ide å ta buss til Dragvoll på immatrikuleringsdagen. @L_Kronoz ... at selv etter flere år som student er det mange som ikke vet om @saih uttales SAI-H, SAI, S.A.I.H. eller noe helt annet @Spitposten så nettopp en fyr heng spyanes ut av vinduet på en taxi. #fadderuka tar på, gitt. @lottelol Pain is temporary, utdanning (obligatorisk og drittidlig riktignok) is forever. @ingriid 20 Småreportasje Jo flere kokker, jo mindre søl Ubegrenset tillit er hovedingrediensen når 116 studenter lager middag i Trondheims største kollektiv. Tekst: Kristian Gisvold Foto: Linea Bancel –D et er mulig å låse kjøleskapene, men det er egentlig ikke så mange som gjør det. Vi har stor tillit til hverandre. Klokka er halv seks og det nærmer seg middagstid i Teknobyen studentboliger. Foreløpig er både kjøkkenet og fellesstua rolig. Dette kommer til å forandre seg. For med 116 beboere fordelt på åtte koketopper, kommer det til å være godt trøkk på kjøkkenet utover kvelden. Maren Lovise Øby er nestleder i beboerutvalget i Teknobyen. Beboerutvalget har ansvaret for at de drøyt hundre studentene i studentbyen skal trives sosialt, vaske etter seg, mekle i konflikter som eventuelt oppstår, og rapportere til studentsamskipnaden (Sit) om nødvendig. Slike konflikter oppstår imidlertid skjelden, ifølge Øby. – De fleste her er løsningsorienterte og finner en annen måte å lage maten sin på, eller starter å gjøre andre ting mens de venter på plass ved koketoppene, forklarer hun. KOLLEKTIVET. Kjøkkenet i studentbyen er organisert slik at alle har sitt eget kjøleskap, sin egen fryseboks, sin egen kurv til tørrmat, og sin egen brødboks. Selv om det kun er kjøleskapene som kan låses, er tyveri av mat et nærmest ikke-eksisterende problem. – Hva tror du gjør at folk ikke stjeler av hverandre selv om de har relativt enkel tilgang på hverandres mat? – Det skal godt gjøres å ikke bli oppdaget. Er du uheldig så står du på kjøkkenet samtidig som den som eier skuffen du stjeler fra, så det kan hende folk rett og slett ikke tør. Ellers så har jeg tro på at alle som bor her er veldig snille og greie og heller spør om lov, forklarer hun. Men som alle som har bodd i kollektiv vet, er det ikke bare uautorisert låning av mat som kan føre til dårlig stemning. Romkamerater med et avslappet forhold til vasking, og som har en tendens til å bruke kjøkkenet i utide, er ting som går igjen - både i mindre bofellesskap og i Teknobyen. Heldigvis løser noen av problemene seg av seg selv. – Takket være at det er så mange som studerer forskjellige ting, er de også ferdige på skolen til forskjellige tider. Det fører til at de er på kjøkkenet til forskjellige tider. Så akkurat det går som regel greit, forklarer Øby. Vaskekonflikter, derimot, de fins selv på teknobyen. – Ja, altså. Han som er kjøkkenansvarlig har måttet skrive på facebook en del ganger at «dette er ikke akseptabelt», og «sånn vasker man ikke en stekepanne». Men når folk oppfordres til å gjøre det ordentlig, så gjør de det som regel ordentlig. –Hva om de ikke gjør det, da? Mister de retten til å lage seg mat? – Da får de straffevask. Vasking av stekeovner og mikrobølgeovn, og de kjedelige tingene som krever grundig vask. Hvis de ikke gjør det kobler vi inn Sit. FESTLOKALE. Også fellesområdene utenfor kjøkkenet deles. – Det er et veldig inkluderende miljø. Vi har fester, filmkvelder, og sosiale sammenkomster for hele bygget for å sørge for at alle iallfall kjenner noen. Vi prøver å få en stor og sammensveiset gjeng. Det har fungert veldig bra hittil, og jeg tror det kommer til å fungere veldig bra også i år, forklarer Øby. Fellesområdene brukes også til førfester. Det har ikke bare vært problemfritt. – Det har vært flere faddergrupper som som har hatt vors samtidig og har dratt videre ganske sent uten å ha ryddet godt nok etter seg. Da har det vært litt krangling med de som skal bruke området neste dag. Det har gått i at det ikke er ryddig nok, og at gulvet er klissete. Slike ting. Så det er en del som har fått tilsnakk fordi de ikke har gjort godt nok rent etter seg, forteller Øby. Men slike ting løser seg ifølge Øby kjapt. Og som en følge av studentbyens hypersosiale miljø, drar hun nå kjensel på de fleste fjesene hun møter. Hvis du i slutten av sist semester hadde gått en tur i fellesområdene eller på kjøkkenet, ville du ha møtt noen du ikke kjente? – Nei, eller, det måtte ha vært på natten. Vi har jo noen som kun lager mat da. UD 21 Fire på kjøkkenet 1. Hvordan er det å dele et kjøkken med så mange andre mennesker? 2. Hva er det mest omfattende matprosjektet du har laget her på kjøkkenet? 3. Har du blitt frastjålet mat her på kjøkkenet? Andreas Götestad Fossheim (19) Studerer fysikk 1. Det går overraskende fint. Alle tror jo at det ikke går fint, men det gjør det. Det kan bli litt mye mennesker til tider, men folk er oppegående og samarbeidsvillige. Hvis du flytter hit må du være forberedt på å sosialisere og samarbeide med andre mennesker. 2. Det var en gang vi skulle bake pizza og laget alt fra bunnen av. Det ble ganske mye rot etterhvert. 3. Nei. Folk er greie. Man kan jo låne fra andre, men det er ingen som stjeler. Jostein Brevik (20) Studerer data 1. Det er ikke noe stort problem. 2. Hummer. Det var meg og noen fra klassen som bestemte oss en dag for at vi hadde veldig lyst på hummer. Det gikk helt greit. De hadde vel alt vi trengte her unntatt skalldyrsaks. 3. Nei. Jeg har ikke hørt om noen episoder med stjeling av mat. Vi kjenner jo hverandre. Hvis man stjeler her, så stjeler man av en person man kommer til å lage mat sammen med nesten hver eneste dag. Simon Nymo (24) Studerer ingeniørvitenskap/IKT 1. Det er veldig sosialt. Når man går inn på kjøkkenet er det alltid noen der som også lager mat. Det er veldig hyggelig. Men det kan jo også bli veldig mange folk innimellom, slik at det er opptatt på alle plassene. Da må man være kreativ og dele kjøkkenstasjon. Men det går fint. 2. Det er ironisk nok kjøttkaker. Det var mye mer arbeid enn jeg trodde det skulle være. Jeg måtte bruke fire koketopper, og jeg lagde det for hånd i tillegg. Det var også første gang jeg prøvde å lage det. 3. Faktisk ikke. Jeg forventet jo at når det har vært vors her så ville folk være på kjøkkenet og stjele øl og den slags. Men det har ikke vært noe problem i det hele tatt. Selv om det er lås på kjøleskapet så bruker jeg den ikke. Det er såpass trygt. Marte Kristine Håkenåsen (19) Studerer materialteknologi 1. Jeg synes ikke det er noe problem, det er bare fint. Det virker som folkene her er flinke til å rydde etter seg. Det er mange som tror at det blir mer rot når vi er så mange, men vi blir også mange flere som tar ansvar og rydder. Og så blir det veldig hyggelig å lage mat, for det er så sosialt. Det har flere ganger hendt at jeg har kommet hit på kvelden og egentlig bare skulle ha vært her i ti minutter, men har endt opp med å bli stående i to timer i stedet. 2. Bruschettaen jeg lager nå er det mest avanserte jeg har laget hittil, men jeg har bare bodd her i en ukes tid da. 3. Nei, absolutt ikke. Jeg snakket med noen da jeg kom hit, og de sa at det bare var å la kjøleskapet stå ulåst, for det er ingen som tar mat i det hele tatt. Jeg tror grunnen til det er sunt folkevett. Rett og slett. 22 Portrett Formidleren Anatomiprofessor Jostein Halgunsets fokus på å samarbeide med studentene har ført til at han er blant finalistene i Morgenbladets kåring av fantastiske formidlere. Tekst: Mari Tellefsen Wigdel I Foto: Hedda Rysstad en av sykehuskorridorene på St. Olavs kommer Jostein Halgunset gående, ikledd hvit drakt og slitte, hvite sykehussko. Bakom briller uten innfatning smiler to milde øyne. Den opprinnelige guttedrømmen var å bli arkeolog, men etter tre år på realfagslinjen på gymnas i Frankrike, i byen Rouen, var det matematikk som var blitt Halgunsets lidenskap. I sine refleksjoner fant han ut at det å være matematiker ville bli for verdensfjernt for ham, og å sitte inne på et kontor var ikke fristende. Han måtte være i kontakt med mennesker. Han begynte da på medisinstudiet i Bergen. Siden 1980 har han jobbet ved NTNU, hvor han i dag er professor i anatomi. Han har lenge utmerket seg i sin rolle som formidler. disinske fakultet på NTNU. Professoren har nylig fått oppmerksomhet for Morgenbladets kåring av Norges beste formidler, hvor han herjer i toppen av finalegruppa. – Jeg synes det er veldig hyggelig å bli nominert. Men jeg vet ikke hvordan det har foregått, og det virker litt Grand Prix-aktig, med telefonstemming innblandet. Jeg tar det ikke så veldig høytidelig. Har du alltid vært en god formidler? Han nøler lenge, krysser armene og ser opp i taket. – Jeg er tryggere på meg selv nå enn da jeg startet, så erfaringen har gjort meg dyktigere. Han legger til, nærmest som en ettertanke, at grunnholdningen har vært den samme hele tiden. NÅR DET GÅR OPP ET LYS. I sin jobb som foreleser har han opplevd mange øyeblikk som han setter stor pris på den dag i dag. Når han skal fortelle om et av de mest spesielle øyeblikkene kikker han opp i taket, øynene smalner, og det oppstår en lang stillhet. – Det å observere at det går opp et lys for studenten synes jeg er veldig fascinerende. Studenter har flere ganger gitt uttrykk for at de setter pris på meg. Han reiser seg opp fra sofaen på et kjøkken et sted på Laboratoriesenteret, og leder an veien til et lite kontor tettpakket med permer, papirer og bøker. Han peker litt sjenert mot den ene veggen hvor det henger ni bilder, i rekker på tre og tre over hverandre. – Her er «skryteveggen» min, sier han og ler. Det er både priser og nominasjoner for undervisning, de fleste av dem kåringer innad i det me- METAFORER SOM KNAGGER. – Jeg investerer mye tid i det å finne ut av hva folk har problemer med å forstå, altså hva som er den tankemessige utfordringen. Så prøver jeg å formidle utfordringen på en enkel måte. Nøkkelen, tror jeg, er at man er nødt til å koble det til noe man kan fra før. Det å starte med et nytt fag er en helt ny verden, og jeg vil knytte deres verden og denne nye verdenen sammen. Han forteller at han også er foreleser i introduksjonskurset i histologi. Når han formulerer seg utydelig retter han det hver gang opp med enklere ord. – Faget går ut på å se på deler av kroppen gjennom mikroskoper. Vi ser på celler og undersøker hvordan de ser ut og hvordan de er plassert, fordi dette forteller mye om funksjonen til de ulike organene vi har i kroppen. Tonen hans blir skarpere. Han knyter hendene og bøyer hodet ned i dem, litt som om han kikker inn i et mikroskop. – Men det er jo helt fremmed. Du ser inn i et mikroskop, inn i en helt ny verden, sier han, med en entusiastisk og litt frustrert tone. Og det å da få knyttet det til noe som allerede er kjent, det er den største utfordringen. Han humrer, og forklarer at han trekker inn metaforer fra den virkelige verden. – Det vi ser på er fryktelig tynne snitt av organer, som hud og magesekk. De syltynne lagene kan gå i ulike retninger, for det avhenger av hvor de er tatt Jostein halgunset Alder: 65 år. Yrke: Professor i Anatomi Blant finalistene i Morgenbladets kåring av «Fantastiske Formidlere» – Jeg har opplevd forelesere som har vært på den ene og den andre siden. Noen som har hatt lure triks, og andre som jeg på ingen måte vil likne på. 24 Portrett ENERGISK: Jostein Halgunset blir engasjert når han prater om faget sitt og hvordan man kan relatere det til studentenes hverdag. fra og hvordan de er snittet. Den store intellektuelle utfordringen er å klare å rekonstruere snittene til hvordan det vil se ut i tre dimensjoner. Han bruker hendene for å forklare. – Når man skal lage en brødskive med tomat og agurk på, kan begge kuttes slik at man får runde skiver. Men den ene er kulerund og den andre er avlang. Så en tomat vil uansett bli rund uavhengig av hvordan den blir kuttet, mens en agurk kan komme i flere forskjellige former. Det er nettopp det samme som gjelder med organer. ENGASJEMENT. Halgunset har ingen forbilder i sin rolle som foreleser, men han forteller at han har lært mye i sine observasjoner som elev. – Jeg har opplevd forelesere som har vært på den ene og den andre siden. Noen som har hatt lure triks, og andre som jeg på ingen måte vil likne på. Likevel er det ikke én stor jeg beundrer, men jeg har lært fra mange. Det er spesielt de foreleserne som viste interesse i elevene som jeg har et bedre forhold til. Det verste han vet er når foreleseren bare står og leser opp et manuskript. Med en amper tone, sier han: – Da bokstavelig talt foreleser man, står foran og leser. En forelesersituasjon skal ha en hensikt. Man skal få det til å gå opp lys for folk om fundamentet i faget, man skal ikke stå der og formidle fakta. Trønderdialekten blir bredere av engasjement. Halgunset mener at en del forelesere ikke evner å formidle kunnskapen sin, og tenker at som foreleser skal man være mest opptatt av hva som foregår i hodet til studentene, og ikke hva som kommer ut av sin egen munn. – Foreleseren skal tilpasse seg tilhøreren, ikke omvendt. Halgunset synes universitetet bør gi forelesning en større prioritet. Han mener dette gjelder over hele Norge, og at man må se til andre land for å finne institusjoner hvor forelesningene får større fokus. – Universiteter burde flagge undervisning mer enn hva som har blitt gjort tradisjonelt sett. Forelesning burde vært viktig på en helt annen måte. Det som flagges er forskningsresultater. Samtidig synes han at det er ganske fælt når studentene i salen er som en grå masse. – En helt død forsamling er det verste jeg vet. Jeg har jo opplevd det noen ganger, og da begynner jeg å kikke på klokka og glede meg til forelesningen er over. Jeg prøver jo å dra dem opp med å være enda mer entusiastisk, men noen ganger går det ikke. Noe av det viktigste for ham er at studentene stiller spørsmål og viser engasjement. – Jeg liker veldig godt spørsmål. Spesielt kjekke er spørsmålene jeg ikke har tenkt på selv. Eller når jeg har sjansen til å stille spørsmål tilbake, fordi studen- ten ofte kan deler av svaret selv. KONTAKT. Noen forelesere kaster på stoler, noen brøler, andre spiller Kahoot i slutten av timen. Halgunset er opptatt av å ha kontakt med studentene sine. – Jeg går bort og snakker med studentene mine. Jeg stiller dem spørsmål for å sette i gang diskusjoner og tankeprosesser. Og folk skal le minst én gang, sier han med et smil, før han fortsetter: – For følelse spiller en rolle. Den viktigste oppgaven Halgunset føler han har i jobben, er når nye studenter kommer til fakultetet. – De kommer hit, rett fra gymnaset, helt blanke. Og de kan ingenting. De møter en ny verden, de skal sosialiseres. De skal lære en helt ny måte å tenke på, en ny måte å forholde seg til mange ting i verden på. Dette er en ekstrem transformasjonsprosess. Han smiler når han forteller videre: – Denne transformasjonen synes jeg er veldig artig å få være vitne til. Det er min oppgave å bidra til å gjøre denne omjusteringen tryggere, og vise dem at naive forestillinger faktisk er naive. Jeg skal hjelpe dem å forstå det, og vise dem hvordan man bygger kunnskap. Så legger han til, med en litt streng stemme: – Men det meste må de finne ut av selv. UD 25 sidespor Mektigere enn sverdet Tekst: Hans Fredrik Sunde illustrasjon: Inger Sidonia Krajci Semesteret er i gang og NTNU-forskere bekrefter at man lærer bedre ved å notere med penn og papir. Vil du la PC-en ligge hjemme av den grunn, eller kommer du til å fortelle deg selv klisjeen om håndledds-smerter og stygg håndskrift? Da skal jeg fortelle deg en hemmelighet. Forskjellen mellom en god og dårlig penn er som forskjellen mellom negler mot tavle og varm kniv mot smør. En dårlig penn er grøssende, en god penn er orgasmisk. Hvis du skriver med den billigste pennen fra Clas Ohlson, så får du selvfølgelig vondt i hånda. Da vil jeg heller anbefale å skrape notater med en binders. En dårlig penn er knapt mektigere enn en smørkniv. Men hvorfor får du egentlig vondt i håndleddet av å skrive? Det er fordi du belaster håndleddet ditt ved å presse pennen din ned mot papiret over lengre tid. Hvis du skriver med en bic-penn er det litt vanskelig å komme foruten. Det du trenger er en penn som skriver av seg selv. No pressure! Vanlige kulepenner har oljebasert blekk. De er billige, varer lenge, men krever relativt mye friksjon mot papiret for å få kulen til å gå rundt og blekk til å komme ut. Ergo må du trykke pennen ned mot papiret. Høres det kjent ut? De kan gjenkjennes med den tynne blekkbeholderen, og er en fin måte å få belastningsskader på. Et alternativ kan være å kjøpe en gelepenn (ofte kalt kulepenn på folkemunne). Disse bruker vannbasert gel som blekk, og krever ikke like mye friksjon som oljebaserte kulepenner. Enda bedre er å kjøpe en rollerpenn (ofte kalt kulepenn på folkemunne). Med flytende blekk kreves det nesten ikke friksjon for å skrive. Blekket på papiret «trekker» ut blekk fra pennen. Du må bare føre den hvor du vil. Forskjellen er enorm. En geleeller rollerpenn vil nok være en god erstatning for de fleste. Vi er allikevel ikke helt der enda. Hvis du er like kresen (eller pennefiksert) som meg, så er det bare én type penn som gjør jobben: Fyllepennen. Nå er vi her. Orgasme. Kontakt er alt som skal til, friksjon er unødvendig. Ingen kule som må snurre rundt, kun en kontrollert lekkasje. Resultatet er himmelsk. Pennen kan bare ligge og hvile mellom tommelen og pekefingeren. Hvis en blyant er en kullgruve er fyllepennen rosa skyer. Hvis kulepennen er en ti år gammel Peugeot er fyllepennen en splitter ny Jaguar. Det er ikke lenger et ork å måtte skrive for hånd, det er en glede. Hvem trenger Tinder når man har kapillærkraft og gravitasjon? Men jeg kjemper nok en tapt sak. De få som skriver for hånd sitter stort sett med vanlige kulepenner, eller verre, en trykkblyant. Men det finnes verre alternativer. Mange skjermer blir nok å se i høstens forelesninger også. 26 kulturreportasje Det store mikrobryggeriet På nye E.C. Dahls satses det stort på håndverk, og på å spre både glede og kunnskap om øl. Tekst: Benedikt Javorovic Foto: Hedda Rysstad På Lade, forbi Svartlamon og Dora, holder en av Trondheims mest kjente institusjoner til. I den veldige strukturen til E.C Dahls bryggeri, gjort opp av fire generasjoner byggverk, produseres Dahls på flaske, fat og tank, som gjøres tilgjengelig over hele Trøndelag og utover. Nytt liv har blitt pustet inn i det gamle bryggeriet, og nå skal det lages håndverksøl. Samtidig får den klassiske pilsen på flaske bestå. Det var slettes ikke gitt at det skulle bli sånn. — Da produksjonen av brus ble flyttet til Oslo var mange bekymret; hva skulle nå skje med Dahls Bryggeri? Fordelen vår var at Dahls står så sterkt i Trondheim, med nesten 90 prosent markedsandel på utesteder. Carlsberg og Brooklyn Brewery investerte 110 millioner kroner og resultatet kan du se her, sier Kristian Berger. Kristians stilling er bryggeriambassadør, noe som gjør ham ansvarlig for kommunikasjon og samarbeid utad. Han sier det er i høyeste grad trondheimsfolkets forhold til Dahls som har gjort at de er der de er i dag. Tønnevis med historie Bak en jernport prydet med den redesignede gule logoen finner man en stor gårdsplass med uteservering. På en mer solfylt dag kan en se for seg at det er et fint sted å nyte en kald øl. Det er her vi møter Berger og bryggerimester Wolfgang Lindell. Fra gårdsplassen går vi videre inn i et kaldt rom fylt av gamle tretønner. Dette er gamle akevittønner fra Lysholms linje som snart skal fylles med Dahls juleøl. Det er mye historie i disse tønnene, historie som nå kommer til å leve videre i hver flaske. — Treverket går helt tilbake til 1930, og mange nordmenn som drikker akevitt til julematen har nok vært i kontakt med disse tønnene, forklarer Berger. I år vil Dahls nok en gang produsere sitt tradisjonelle juleøl, men i tillegg kan man forvente noen nye varianter som likner mer på «craft beer». Neste stopp er enhver hjemmebryggers våte drøm. I nok et iskaldt rom lagres alt som setter smak på ølet. De har humle i et dusin forskjellige varianter. Men her finnes også karve, som skal brukes i juleølet, i tillegg til fenikkel, stjerneanis, og koriander. Lukten er nesten overveldende, og man glemmer i et øyeblikk hvor kaldt det er. — Herlig! Tenk å meditere her, utbryter en forbipasserende. Gjær i pensjonistalder De har også en lab. Den ser mer ut som noe man finner på Gløshaugen enn det man forventer å finne i et bryggeri. Her har man utstyr for å analysere ølet helt ned på det mikrobiologiske nivået. Berger og Lindell forklarer at de ønsker å låne bort utstyret sitt til minVITENSKAPELIG TIL VERKS: Labtekniker Nina Gregersen er blant annet ansvarlig for Dahls sin ærverdige gjærkultur. 27 e.c. dahls bryggeri • Etablert i 1856 på Sukkerhuset i Trondheim. • Del av det danske ølkonsernet Carlsberg. • Står i dag for produksjon av all Dahls på flaske, fat og tank. • Åpnet for servering i August. • Har lansert tre nye håndverksøl. VENN I AMERIKA: Brooklyn Brewery ble involvert i Dahls etter de så hvor populært ølet deres er i Trondheim. dre bryggerier som ikke har råd til det. — Gjæra vår er veldig spesiell. Vi har brukt den i 70 år, så når du går på Samfundet og tar deg en øl drikker du fra en 70 år gammel gjærkultur. Den oppbevarer vi her, men så har vi det også i en gjærbank, forklarer Berger. I enden av gangen finner vi Dahls hjerte og sjel: selve bryggeriet. De gigantiske tankene gir følelsen av å være Charlie i sjokoladefabrikken. Den søte, behagelige lukten av maltet korn som du kjenner godt hvis du noen gang har brygget selv, fyller luften. — Hver tank inneholder 5 000 liter. I løpet av et år kan vi produsere rundt 10 millioner liter, men vi ligger på rundt 6. Vi ønsker ikke å bare lage mest mulig, vi vil lage kvalitet. Det beste med å brygge er å ha muligheten til å eksperimentere, forklarer Lindell. Med bare syv bryggere i staben er det en følelse av et mikrobryggeri du kanskje ikke forventer å finne på et såpass stort bryggeri. Mye av det er takket være Lindells lidenskap, han har tydeligvis funnet seg godt til rette i Norge og på Dahls. — Nordmenn er mer åpne for nytt øl. Tyskere er mye mer konservative, og skeptiske til å eksprimentere, sier han. Tre nye øl Bryggeriet har også fått en bar og et spisested tilknyttet seg. Interiøret har en hipp og moderne stil, med udekket murstein og rustikke treplanker på veggen. I det store glasskapet står dusinvis med øltyper, og tappeutvalget er heller ikke til å klage på. — Her får du kjøpt alle de nye ølene våre, og i tillegg kan vi slippe beta-øl for testing. Vi ønsker også å tilby en plass til andre lokale øl fra regionen, sier Berger. E. C. Dahls har altså lansert tre nye øl på landsbasis. Bolt IPA, Lamo Wit og Pepra Saison. De er å finne på polet, og på barer rundt i Trondheim. Men det er bare starten, og Lindell sier de kan brygge alt øl du kan tenke deg. Men spørsmålet er; ut av alle verdens øl, hvilke tre skal du begynne med? — Å ha en IPA er en selvfølge, det er det mest populære håndverksølet. Så måtte vi også ha noe for de som kanskje ikke liker så mye bitterhet, da er en Wit et trygt valg. Så har vi Saison, den har tilsatt pepper. Vi eksperimenterte med både hele pepperkorn og malte, og endte opp med å bruke hvit pepper, sier Lindell. Matserveringen er det folkene fra To Rom og Kjøkken som står for. Tanken bak all mat her er at det skal passe godt med øl, derfor er samarbeidet nært mellom kjøkken og bryggeri. — Vi har mat med fokus på øl, mat med masse smak. Kokken, Anders, kommer stadig fra kjøkkenet og henter øl de bruker i sauser. Jeg er ikke helt sikker på om alt forsvinner i sausen da, sier Berger og ler godt. UD 28 KULTURanmeldelse Dahls mener alvor Tre nye, velsmakende flaggskip slippes. Vi har testet dem. Tekst: Svein Amund Åstebøl Hansen Foto: Hedda Rysstad KULTURanmeldelse 29 lAMO WIT – 5.2% pepra saison – 6.5% bolt ipa – 6.9% E.C. Dahls Lamo Wit, med det fiffige ordspillet om tilnavnet på en Svartlamoen-beboer, er en tradisjonell belgisk hveteøl. Den kjennetegnes av umaltet hvete, og det lyse, tåkete utseendet. Ølet har som regel selskap av de klassiske følgesvennene korianderfrø og Curaçao-appelsinskall. Ølet er lyst halmgult, tåkete, og med et kraftig, eggehvitt skum. Et virkelig vakkert øl. Det dufter behagelig av lyst brød, med en markant jordlig aroma. Hint av krydder og sydhavsfrukter kjennes også. Når det kommer til smaken kjenner jeg noter av både vanilje, banan og honningmelon. Samtidig preges smaken av en svak bitterhet fra appelsinskallet, en middels humlearoma, og hvetemaltets dominans. Et stort pluss gis for tilsetningen av nype, som med sitt sur-søte preg løfter smaksopplevelsen inn mot finishen. Jeg savner nok en mer tydelig skarphet, som ville balansert de milde estertonene. I tillegg forventet jeg en litt tørrere finish, men samtidig gir den deg noen komplekse nyanser, der spesielt korianderfrøene og den nevnte nypen endelig får lov til å vise seg. Lamo Wit har en fin, lett kropp og høy karbonering. Dette gjør det til et meget lettdrikkelig øl for den som vil prøve seg i den uoversiktlige øljungelen Så var turen kommet til Dahls´ Pepra Saison. Vi har tidligere skrevet om Daglighallens Slåtton, som med sitt innbydende utseende raskt ble en hit på Samfundets barer. Saison er vidt definert som en pale ale, men er tradisjonelt sett en gårdsøl fra Belgia, den er brygget i de kalde månedene for så å konsumeres utover sommeren og under innhøstningen - dog med en lavere alkoholprosent enn dagens moderne revitaliseringer. Disse har ofte innslag av ulike kryddertyper, som kommer fram i smaken på grunn av den høye gjæringstemperaturen. Samtidig er ølet som regel også sterkt karbonert. E.C Dahls´ Pepra Saison er brygget utelukkende på pilsnermalt, med blant annet slovensk humle og belgisk ale-gjær. Med det får Saison en lett tåkete, strågul farge – nesten ravfarget. Skummet er off-white og fingertykt. Aromaen dufter av krydder, brød og gress. Når det kommer til smaken, kjenner jeg tydelig et floralt og jordlig preg. Den nevnte høye gjæringstempraturen skaper i Pepra Saison fruktestere og fenoler, som gir milde noter av sitrus og krydderurter. Bryggmester Wolfgang Lindell har også tilsatt hvit pepper og urten isop, som bringer til ølet det han kaller en «funkyness». Det funker på mange måter. Skarpheten og bitterheten, som kommer fra urten, går meget godt sammen med pepperet inn mot finishen. Ølet er allikevel enda en Saison som føyer seg inn i rekken til det norske bryggerier allerede har lansert. Med det mener jeg spennende kombinasjoner (isop og hvit pepper), en altfor lett kropp, og for svak karbonering. Uansett, Pepra Saison er en fin tolkning av kanskje den mest undervurderte øltypen. Erkebiskopen i Nidaros, Aslak Bolt, var en dreven rikspolitiker, en sympatisk fyr, og ifølge historiepensumet mitt skal han tidlig ha sett nytten av humleplanten. Ølet er dermed på mange måter dedikert til den geistlige. Bolt IPA er ikke like himmelsk, men kan trygt sies å være en av høstens mest spennende nykommere i Trondheim - om ikke i landet. E.C. Dahls Bolt IPA er kobberbrun, tåkete, og har et fint beige skum som sitter lenge. Aromaen dufter av både grapefrukt og harpiks (kvae). Ølet er, ifølge Dahls selv, en klassisk «WestCoast IPA». Det merkes først og fremst ved en framtredende humleprofil, med maltet i en underordnet stilling. Bravohumlen, som ofte blir brukt som bitterhumle, gjør i dette tilfellet seg veldig godt som aromahumle i tospann med amarillohumlen. Det gir ølet en nyansert skarphet og et fruktig preg, som løfter smaksopplevelsen. Den virkelige humleksplosjonen, som jeg er vant med fra vestkyst-IPAer, lar imidlertid vente på seg. Maltet dominerer ølet i for stor grad, og noter av karamell og brød tar litt for mye av bitterheten. Munnfølelsen er behagelig, litt oljete, og med en medium kropp. Finishen er kort, bitter, og gir assosiasjoner av tørket frukt. Alt i alt er Bolt en meget god, balansert IPA fra Dahls, der spesielt humlevalgene klarer å kle den forventede subtile maltsødmen. Jeg gleder meg til å drikke Dahls fremover. KJØP BRUKT, SPAR PENGER 56 000 AKTIVE ANNONSER | 70 000 REGISTRERTE BRUKERE IBOK.NO ER LANDETS STØRSTE MARKEDSPLASS FOR KJØP OG SALG AV BRUKTE PENSUMBØKER KULTURanmeldelser 31 FOTO: disney Pixar Minneverdig Tretten år etter Oppdrag Nemo klarer Oppdrag Dory å få fram barnet i oss. Da Oppdrag Nemo kom på kino, var jeg ni år gammel. Nå er jeg 22, og jeg vil påstå at filmsmaken min har modnet et par hakk siden da. Da Oppdrag Dory ble lansert, virket det i utgangspunktet noe unødvendig, men likevel satt jeg nesten like begeistret i kinosetet denne gangen. Den sliter aldri med å rettferdiggjøre seg selv underveis, den virker veldig lite kynisk og kalkulert, og karakterene er like sjarmerende som i første omgang. Kirurgfisken Dory lider av hukommelsestap. Ett år etter at hun hjalp til med å finne klovnefisken Nemo, begynner hun å huske glimt av oppveksten sin, og bestemmer seg for å dra for å oppsøke foreldrene sine som hun ble skilt fra da hun var barn. Underveis havner hun, Nemo, og Nemos far Marlin i ulike former for trøbbel. De møter gamle venner hun selv ikke husker, og må overbevise fiskene og dyrene hun møter om å hjelpe henne. I det hele tatt bidrar denne filmen til å gjøre Dory til en mer utfylt karakter, heller enn en morsom bikarakter som hun var i den første filmen. Vi får se tilbakeblikk til da hun var barn, vi forstår mer av hvordan hun endte opp der hun er nå, og vi følger hennes forsøk på å nå fram og vise at hun kan overkomme hindre. I det hele tatt fungerer det dritbra. Filmen klarer å skape humor ut av at Dory er annerledes, uten at det føles som om vitsene er på hennes bekostning. Det er en film som viser at man kan utgjøre en forskjell og utrette små mirakler selv med et ganske betydelig handicap, og at alle er verdt noe uansett hva de har gått gjennom eller hva de sliter med. Det handler ikke om hvilke kort du får utdelt, men hvordan du spiller dem. Hvis jeg skulle ha trukket for noe, så er det at de norske stemmene ikke føles like bra som tidligere. Det virker generelt som litt hastverksarbeid, og enkelte av vitsene som ikke lar seg like greit oversette føles som om de kunne ha blitt bedre hvis en hadde brukt litt mer tid på det. Likevel er det en film som er veldig verdt å se. Den passer kanskje best for barn, men stjel med deg en lillesøster eller en nevø som unnskyldning, gå og se den, og plutselig sitter du i kinosalen og er ni år igjen. Tekst: Hans Ystanes FOTO: Kolon forlag En ny novellemester Jan Kristoffer Dales debut er en sterk skildring av mennesker som har falt utenfor. Arbeidsnever er utvilsomt en vellykket novellesamling. Leseren dras inn i de stilsikre fortellingene, hvor både karakterer og miljø er presist skildret. Spørsmålet er om forfatter Jan Kristoffer Dale evner å bringe noe nytt til torgs med sin litteratur. I vår gikk debatten om arbeiderlitteratur her i Norge, etter at Kjartan Fløgstad kritiserte franske Edouard Louis for å tegne et negativt bilde av arbeiderklassen i sin masseselgende roman Farvel til Eddy Bellegueule. Franskmannen parerte med å si at Fløgstads holdninger er gammeldagse og forskjønnende. I Jan Kristoffer Dales debut Arbeidsnever møter vi industriarbeidere, ufaglærte og arbeidsløse, men spørsmålet om klasse er ikke sentralt. I stedet for å fokusere på klasse og sosiologi, tar Dale for seg hver enkelt karakters eksistensielle problemer. Dette er rett og slett historier om liv som ikke gikk slik man hadde tenkt. De seks novellene danner en kort bok på 96 sider, men til gjengjeld er ingen av novellene overflødige. Alle tekstene er sterke fortellinger, med godt narrativt driv, sterke bilder og sensitivt språk, særlig i dialogene. Dale skriver på bokmål, men i dialoger bruker han dialekt. Dette er vellykket delvis fordi Dale skriver fram troverdige dialoger, der han treffer tonen i relasjonene. Men også fordi dialekten bidrar til å plassere karakterene geografisk, og det nevnes også mange konkrete steder: Froland, Osedalen, Arendal, Løvjomåsheia. Til sammen gjør dette novellene til et dypdykk i distrikts-Norge, noe som underbygger et generelt premiss i fortellingene: disse menneskene ble igjen, de kom seg ingen steder. De som setter pris på gode korttekster vil antakelig ha stor glede av Dales debut, og boken er dermed lovende med tanke på hans videre forfatterskap. Det man imidlertid kan sette spørsmålstegn ved, er om denne forfatteren har noe nytt å tilføye norsk litteratur. Dale plasserer seg trygt i en realistisk fortellertradisjon, med konsist språk og sterke bilder. Denne anmelderen får assosiasjoner til amerikanske mestere innen sjangeren, som for eksempel Hemingway. Litterært sett er det altså ikke noe nyskapende ved denne boken, men den er ytterst velskrevet, gripende og den treffer vår tid godt. Tekst: Johannes Jystad 32 kulturprofil – Samfundet er den beste utdanningen jeg noen gang har hatt Carsten Tourrenc har blitt kalt den travleste fyren på Bakklandet, men mener selv at påstanden er feil; han er bare effektiv. Tekst: Stefan Kaliski Foto: Linea Bancel E n solfylt, men likevel noe kjølig augustdag på Bakklandet. Gatene som snor seg mellom de lave trehusene er fylt opp med turister, noenlunde normalt utseende figurer, og hipstere. De som ikke beveger seg, sitter på de utallige fortauskafeene mens de prøver å framstå som urbane byborgere med sine bolleluer, bukseseler og frappuccino. Carsten Tourrenc har hverken bollelue, frappuccinoånde eller bukseseler, men han har en sixpence. Under den brune lua befinner det seg et åpent ansikt som smilende tar gjestene imot. – Hei, vil dere ha kaffe? Der er det te, sier Carsten, som er både eier og daglig leder av utestedet Antikvariatet. Når han ikke driver den populære kafeen er han en av ildsjelene bak Bakklandsdagene, et arrangement som er i ferd med å bli en årlig tradisjon i byen. Etter seks år har de godt besøkte bydelsdagene kommet på rett spor. – I år har vi prøvd å få det litt ned på jorda igjen. Meningen er jo at vi skal vise fram og fremme den unike Bakklandskulturen. Og da kan man jo spørre seg hva kjente Osloartister har med Bakklandet å gjøre. Derfor har vi i år prøvd å bruke de ressursene vi har i bydelen allerede. Et mest mulig hjemmemekka opplegg, det liker jeg, sier Carsten engasjert. Han forteller at årets arrangement blant annet inneholdt basseturnering, Ulf Risnes-konsert, en spesialskrevet Bakklandsrevy, og allsang med lokale viser. – Vi kalte det «På grenser til allsang», et arrangement flere av naboene nok ikke var like fornøyde med, ler Carsten. Latteren hans sitter løst, og den smitter. Mens han forteller gestikulerer han ivrig med armene. Fikk møteangst på Samfundet Før Carsten begynte å jobbe med Antikvariatet og Bakklandsdagene var han noen år i Barcelona. Etter fem år i den spanske storbyen valgte han å vende nesen hjemover til trønderhovedstaden. – Da jeg kom tilbake til Trondheim, satte jeg meg opp på studiet Europakunnskap ved NTNU. carsten Tourrenc Aktuell med: Nettopp ferdig med å arrangere Bakklandsdagene. Eier og daglig leder av Antikvariatet. Hva er din guilty pleasure? Ta en siesta etter å ha levert barna i barnehagen. Råd til trondheimsstudenten? Bruk Samfundet. Det virker som om det er mange som ikke engang vet at stedet finnes. Beste kulturelle opplevelse? Bakklandsdagene, selvfølgelig. Hva er din kamp? Å få folk til å skjønne at «det årne sæ». –Jeg tenkte at det sikkert ville se fornuftig ut, men jeg har aldri funnet noen jobb hvor jeg har hatt bruk for kunnskapen fra studiet, flirer han. Carsten mener at det viktige han lærte i Trondheim, det lærte han på Studentersamfundet. – Samfundet er beste utdanningen jeg noen gang har hatt. Jeg bodde strengt tatt på Samfundet i to år. Under tiden på Samfundet var Carsten med i Pirum, sjef på Musikerloftet, og i to somre var han med på å drive kafeen Edgar under Trondheim InterrailCentre (TIRC). – Da jeg noen år senere startet Antikvariatet var hele staben der samfundetfolk. Samfundet er jo fantastisk! Så mange frivillige som jobber døgnet rundt, gratis, og det er bare på grunn av en idé. Fuck, det går an å få ting gjort, utbryter Carsten, energisk som alltid. Det var ikke alt ved Samfundet som han syntes var like artig. Den byråkratisk delen fant Carsten dørgende kjedelig. – Møtene i gjengsjefkollegiet, for ikke å snakke om generalforsamlingen i TSS. Jeg tenkte bare: «Kan noen skyte meg, vær så snill. Hvorfor har vi alle de møtene her», roper Carsten dramatisk mens han fekter med armene. Det blir en liten pause før han legger til: – Det var der jeg fikk møteangst. 40 000 i støtte, 40 000 i leie Carsten forteller videre at han i dag prøver å gjøre alt minst mulig byråkratisk. – Jeg sender aldri e-post, jeg velger heller å ringe dem jeg skal snakke med. Det er viktig for meg å snakke med folk, man skjønner jo aldri hvem som gjemmer seg bak alle disse mailene. Tidligere i år ble det kjent at Bakklandsdagene fikk støtte fra Trondheim kommune, som kommunen senere tok tilbake igjen gjennom gateleie. Kommunen ga 40 000 kroner til bydelsdagene, det samme beløpet som de tok for leie av gateplass. Det førte til at Bakklandsdagene i realiteten satt igjen med null kroner fra kommunen. Når støtten økte, økte også gateleia. – Heldigvis har det ordna seg, da kommunen gikk med på å halvere gateleia i år. Det som er fint i Trondheim er at politikerne tar seg tid til å finne en løsning. Jeg synes likevel at det er litt merkelig at de skal ha betalt for et område som de ellers ikke hadde hatt noen inntekt på. Det hadde vært noe annet om vi brukte parkeringsplassene, men vi skal jo bare arrangere en liten bydelsfest. Han mener at hele poenget med dagene er at folk bruker Bakklandet. – Det viktigste er at byens innbyggere innser at Bakklandet ikke slutter ved bybrua, og at bydelen er full av spennende småbutikker. Vi har tross alt mer enn bybrua og sykkelheisen, avslutter Carsten. UD Carsten Tourrenc prøver å bruk minst mulig tid på unødvendige ting. – Hvis noe er for vanskelig, finner jeg bare en lettere måte å gjøre det på, smiler han. ▶ 34 kulturtegn kulturtegn 35 Verdens største internvits Språkrådet om mem: Fra engelsk meme. Nyordet knytter an til gresk mimēma «noe som kan imiteres» og er bevisst laget som et motstykke til gen (engelsk gene). Det har også en tilknytning til memory «minne». Bokmål: et mem - memet - flere mem/memer - alle memene/mema Nynorsk: eit mem - memet - fleire mem - alle mema Mem har aldri vært mer utbredt, men omhandler mye mer enn bare morsomme bilder av katter. Tekst: Jan Markus Johannessen Uttrykket «meme» ble brukt for første gang i boka «The Selfish Gene» (1976) av Richard Dawkins. Der forklarer han mem som ideer og tanker som kan spres og gjenskape seg selv. Dawkins forklarer at mem kan være både låter, ideer, slagord og mye annet. Mem burde anses som levende strukturer, ikke bare metaforisk men også teknisk. Han trekker paralleller til naturen, der man ser virus og parasitter som bruker vertskapsorganismen for å forplante seg videre. På samme måte som biologiske organismer viderefører sine egne gener, mener han at mem sprer ideer og tanker fra person til person. Og på samme måte som gener muterer litt hver gang de spres, forandrer også mem seg for hver gang de videreføres til et nytt menneskesinn. Ikke et nytt fenomen Internettmem spres digitalt og utvikler seg etterhvert som det sendes fra person til person. Gunn Ragnhild Bekken, universitetslektor ved Institutt for kunst- og medievitenskap ved NTNU, forteller at kulturen rundt mem ikke er noe nytt. – Mem er en videreføring av den visuelle remikskulturen hvor siteringer, etterligninger og reproduksjoner inngår som en del av delingskulturen på nett. Kjente og etablerte sjangre som parodi, satire og pastisj har gjennom tidene blitt brukt både for å underholde, men også retorisk for å kommentere og fremme politiske meninger. Grupper og samfunn utgjør et kulturelt felleskap som deler mange av de samme referansene og har mye den samme forkunnskapen om visuelle uttrykk. På den måten kan man spille på deres evne til gjenkjennelse ved å etterligne eller gjenskape et bilde eller uttrykk på en ny måte. Illustrasjon: Christian Høkaas Bekken bruker den pågående amerikanske valgkampen som eksempel på en politisk arena hvor mem brukes aktivt. – Det florerer av Donald Trump-mem på nettet. Han er en person som er enkel å parodiere, og som har en stor plass i mediebildet i vår kultur. Det gjør at mange vil spre virale bilder og mem som omhandler ham videre, for å kommentere og holde en politisk samtale gående. Hun understreker likevel at et morsomt bilde eller sitat i seg selv ikke utgjør et mem, og at et mem kan være så mangt. For eksempel et foto, en video, et utsagn, eller en emneknagg. Det som gjør noe til et mem er at det spres raskt og utvikler seg underveis. I motsetning til et bilde som bare spres som viralt innhold på nettet, så er et mem noe som mottagerne lager nye versjoner og tolkninger av, for så å dele videre. – Det blir mer som en samtale, der hvem som helst kan komme med en ny utgave eller variasjon av memet. Noe av det som gjør mem så dynamisk er at det alltid er åpent for nytolkninger. Bekken forklarer at det blir en slags demokratisering, der nærmest hvem som helst kan komme fram med sine meninger og lage sin versjon av det aktuelle memet. Provokasjon og drapstrusler Få steder har denne virale spredningen av mem vært tydeligere enn på internett. Andrew Robert Seamons er administrator for den memfokuserte Facebook-siden Memesupreme med over 22 000 følgere. Han mener det er umulig å si hva et godt mem er. – Hva som utgjør et godt mem er veldig Et avbrekk fra alvoret subjektivt. Jeg kan poste noe jeg synes er absolutt hysterisk, men som ender opp med å falle fullstendig flatt blant følgerne mine. Jeg har innsett at aktuelle mem resonnerer bedre med de allmenne brukerne. Det virker som om de lengter etter dagsaktuelle mem som fordømmer eller gjør narr av hendelser som pågår i verden. Seamons startet i hovedsak sin første memside for å underholde seg selv ved å provosere andre. Da de startet siden Dank Memes i slutten av 2014, klarte de å få 75 000 følgere. Seamons var interessert i å se hvor mange de kunne terge på daglig basis, og de merket fort at noen bilder hadde en mer provoserende effekt enn andre. – Vi delte et bilde av Jesus som twerket på korset og som spredte seg viralt i det søndre USA og inn i Mexico. Da mottok vi jævlig mange dødstrusler. Ved å irritere så mange mennesker spredte memet seg som ild i tørt gress. Bildet av Jesus nådde 4,2 millioner mennesker, fikk 2 700 likes og rundt 2 000 kommentarer. Kommentarene varierte fra folk som syntes bildet var hysterisk morsomt, til andre som ba administratorene ta livet av seg og som sa de var på vei for å drepe dem. – Jeg husker vi hadde en fyr fra Mexico som postet et bilde hvor han holdt en AK-47, ikledd full balaclava. Han truet med å drepe oss og familiene våre om ikke vi tok ned bildet. Da siden var på sitt største ble den tvangsnedlagt av Facebook. Det var et mem som omhandlet terroren 11. september 2001 som fikk begeret til å renne over. Innholdet var verken rasistisk eller homofobisk, men skaperne presset grensene for hva de kunne slippe unna med. Seamons tror mye av grunnen til at mem har blitt så populært er at de fungerer som et avbrekk fra hverdagen. – Mem tillater folk å unnslippe det hverdagslige slitet og kollektivt le av noe komplett absurd. De kan bringe sammen folk fra alle områder og bakgrunner uten å dømme. Seamons mener det virker som om folk bruker mem for å mestre virkelighetens brutalitet, eller i noen tilfeller forsøke å unnslippe den fullstendig. Han mener det i høyeste grad er mulig å være for glad i mem. – Hvis du var en deprimert sekk med kjøtt før internett fantes hadde du ingen likesinnede du kunne henvende deg til. Etter internetts oppblomstring dannet det seg forumer som Something Awful, 4chan, Reddit og Facebook. Det gjorde at fremmede mennesker kunne få kontakt med hverandre og i fellesskap le av livet. Seamons mener de fleste administratorer på memsider lider av depresjon eller andre psykiske utfordringer. Som lysglimt i alvoret sprer de bilder som de synes er morsomme. – Slik jeg bruker Memesupreme i dag poster jeg noe jeg synes er gøy eller sprøtt. Jeg finner glede i at jeg kan dele en latter med noen, et eller annet sted på denne steinklumpen vi kaller hjemmet vårt. Hvis du vil lese mer om mem kan du sjekke ut Limor Shifman (2011): «An anatomy of a YouTube meme» og Bradley E Wiggins & G Bret Bowers (2014) «Memes as Genre: A Structurational Analysis of the Memescape» 36 Kulturnyhet 37 byggeprosjektet • UKA pusser annenhvert år opp et av Samfundets lokaler. • De arrangerer en konkurranse for arkitektstudentene. • Vinneren får realisert sitt bidrag. Selskapssiden • Selskapssiden er Samfundets cocktailbar. • Baren har et «gjennomført skandinavisk preg inspirert av hytteliv, mørk skog, jakt, og fangst». • Opprinnelig brukt som utleielokale for å skaffe Samfundet inntekter. • Sist pusset opp i 2011. Kilde: samfundet.no POSITIVE: Beermann og Berg-Hanssen fra KSG er positive til å bygge ut Selskapssiden, men tror noe må gjøres i Strossa. Vil ikke havne i «Strossa-fella» UKA-17 går for et tryggere byggeprosjekt. Selskapssiden, en av de mest lønnsomme barene på huset, skal få et løft. Tekst: Ola Haugstad Foto: Hans Fredrik Sunde, foto.samfundet.no Finansstyret (FS) vedtok i sommer hvilket lokale som skal bygges om fram til UKA-17. Profil, som har hatt hovedansvaret for utredninga, ønsket å prioritere Strossa. FS valgte derimot å lytte til UKEstyrets vurdering, som anså Strossa som et for risikabelt prosjekt. Valget falt derfor på Samfundets cocktailbar, Selskapssiden. – Selskapssiden er et populært sted som tilbyr noe annet. Men det blir fort fullt og det dannes kø til baren midt i lokalet. Vi vil ha bedre arealutnyttelse og et skikkelig konsept, sier UKEsjef Martin Næss. Trenger helhetlig konsept Næss er foreløpig byggeprosjektets ansikt utad, da han er den UKA-representanten som har vært mest involvert i prosessen hittil. Nå skal det utlyses konkurranse for arkitektstudentene ved NTNU. Næss vil også ha med Trondheimsbaserte arkitektkontorer som konsulenter både for studentene og selve prosjektet. – I november tenker jeg at vi vet hvor vi vil hen. Da kan vi fastsette en byggeperiode, sier Næss Eivind Steiro Berg-Hanssen og Michael Beermann er begge med i Kafé- og serveringsgjengen (KSG). De er fornøyde med avgjørelsen. – Spritbarene trenger et løft. Jeg skjønner godt UKAs og FS’ avgjørelse, sier Beermann, som er tidligere PR-sjef i KSG. Berg-Hanssen på sin side, synes Selskapssiden har konseptmessig falt mellom to stoler. Han håper avgjørelsen kan gi lokalet et helhetlig konsept. – Det tror jeg blir ekstremt fint, sier Berg-Hanssen Strossa falt bort – Grunnen til at vi så for oss Strossa som en mulighet, var at det er litt bortgjemt. Men det er usikkert hva som er gjennomførbart, blant annet på grunn av at det ligger i kjelleren, sier Næss, som ikke vil havne i «Strossa-fella». – Det har vært tidligere ombyggingsprosjekt på Strossa, men de har ikke lyktes. Vi tenkte at det krever bedre forarbeid, og at det hadde vært dumt å kaste seg ut i et nytt Strossa-prosjekt uten en god utredning. Beermann og Berg-Hanssen tror man kan komme langt på Strossa med mindre endringer. Den største frustrasjonen er at baren mangler gitter man kan låse spriten bak. Dette betyr at flasker må hentes og bæres i fruktkasser, som er en risiko for både alkoholen og bartendernes rygger. De ser også gjerne at Strossa løftes mer fram. – Jeg skulle gjerne hatt enorme neonpeniser som peker ned hit, sier Berg-Hanssen. Utfordringer Byggeprosjektet til UKA-15 var Bodegaen. I sin vurdering skriver UKEstyret at de ønsker et «mellomstort prosjekt med mindre økonomisk og gjennomførbar risiko», og viser direkte til UKA15-prosjektet som «for stort». – Hva var utfordringene med byggeprosjektet til UKA15? – Det var mange uforutsette utfordringer, som hva som kunne gjøres med gulvet og ventilasjon, noe som ga større kostnader. Det var også for dårlig avklaring mellom UKA og FS om hvem som skulle ta regningen. Hvis man skal ha et så stort prosjekt, må man skalere ned forventningene til selve UKA. Det gjorde man ikke, sier Næss. Hans Tobias Slette var byggeprosjektleder for UKA-15, og sitter i dag i Samfundets Byggekomité (SBK). Komiteen møter UKA-17s byggeprosjektsjef én gang i måneden. Han tar selvkritikk på at ambisjonene ikke sto i stil med budsjett og ressurser. – Hovedutfordringa er at byggeprosjektet får en mer eller mindre fast sum uavhengig av prosjektets størrelse. Bodegaen er et stort lokale, og vi var litt vel ambisiøse. Så vi fikk utfordinger både på tid, økonomi og mennesker. Men det har UKA tatt lærdom av – og det gjør de lurt i. Slette mener Selskapssiden er et godt og gjennomtenkt valg, men kan likevel ane mørke skyer i horisonten. – Det er et av lokalene som trenger det mest. Det har et stort potensiale. Men det er en utfordring at det allerede er et av de mest inntjenende lokalene, så fallhøyden er stor. Det skal godt gjøres å gjøre Selskapssiden mer lønnsomt. Gjengene har deltatt – Hvordan har prosessen vært fram til avgjørelsen? Har gjengene vært involvert? – Ja, gjengene har deltatt. Profil har hatt ansvaret for utredninga, og de driftende gjengenes representant i FS har vært med. Vi ser også gjerne at Profil blir med i hele byggeprosessen. Dette er viktig for oss, og viktig for samarbeidet, sier Næss. Også Beermann synes dialogen har vært god, og hvis det går som under UKA-15 tror han kommunikasjonen blir bra også det kommende året. Han gleder seg til prosessen framover. UD 38 musikk 39 Adrenalin og maleskrin Whales & This Lake har i det siste gjort seg bemerket for sine eksentriske og fargerike sceneshow, og store deler av bandkassa svis av på maleskrin fra hobbybutikker. Tekst: Anna Melkild – Jeg har alltid hatt lyst til å gjøre teatralske og sprø ting på scenen, men vært redd for at det ville virket påtatt. Det var under Bylarm nå i februar jeg for første gang smurte inn kroppen min med maling og glitter på scenen, og så har det tatt mer og mer av naturlig. Jeg føler meg som en adrenalinjunkie, og vil gjøre mer og mer ut av det for hver konsert. Ikke vet jeg hvor det skal ende heller, forteller vokalist Hans Olav Settem. En konsert med Whales & This Lake er en intens og levende affære, og Hans Olav er en karismatisk frontfigur som ikke er redd for å utfordre publikum. – Da vi spilte på Rokken i Volda var det så sinnsykt mørkt på scenen, så jeg styrte forferdelig mye med det maleskrinet. Det var farge over hele scenen etter konserten, og da vi hoppet ut i publikum fikk de maling over hele seg. – Jeg føler meg som en adrenalinjunkie, og vil gjøre mer og mer ut av det for hver konsert. Hans olav settem Vokalist Foto: Linea Bancel Kampen ut av komfortsonen Whales & This Lake spilte på Urørtscenen under Pstereo, og bandet tok trondheimspublikummet med storm. Bandet motiveres av ønsket om å gi publikum en overraskende, sprø, og annerledes opplevelse, og Hans Olav forklarer at deres mål er å dra konsertpublikummet ut av komfortsonen. – Vi ønsker å lage en kul kjemi mellom oss og publikum. På de siste konsertene har jeg bare slengt synthen ut til publikum på siste låta og latt den lage støy. På den måten skjer det nye ting på hver konsert. Det blir organisk, og det er kult i og med at det i utgangspunktet er elektronisk musikk. Han forteller at det føles som om de entrer en ny verden idet de går på scenen, og at det blir lett å gjøre mye ut av seg når man kjenner på energien fra publikum. Han skryter stort av Pstereopublikummet, men forklarer at det ofte er aller artigst å spille på klubb. – Det er senere på kvelden, og folk er ordentlig i stemning. Da er det gjerne lettere å lage atmosfære. Selvsagt er det best dersom edru folk liker konserten vår, men det er ekstra motiverende på scenen når folk beveger seg – noe det norske publikummet kan ha vanskeligheter for å gjøre uten å ha vært på vors først. Svevende arbeidsmetoder og surrealistisk kunst Jeg hører rykter om at dere slipper album til høsten? – Vi har ikke satt en helt fast dato ennå. Vi er nemlig ikke helt ferdige med plata, men vi liker å sette tidsfrister. Det blir nok seinhøsten, kanskje november, men vi kommer nok til å slippe et par låter før det. Hvordan har studioprosessen foregått? – Vi har jobbet på mange forskjellige plasser. Det er deilig å ikke ha et studiolokale der en føler mye press på at man må prestere fordi man betaler dyre dommer for booket studiotid. Vi jobber mye i et atelier utenfor Oslo, som tilhører faren til en i bandet. Han er kunstner, og det henger masse fin kunst på veggene. Det er et veldig inspirerende sted å være, og mange av låtene på plata har blitt til der. Jeg spør om all jobbingen i atelieret har inspirert til det fargerike liveshowet, og han konkluderer med at det nok har påvirket både musikken og det visuelle uttrykket underbevisst å jobbe omgitt av surrealistisk kunst. – Det er ingen fasit for hvordan en låt starter, det er helt forskjellig. Vi tror hver låt blir spesiell fordi vi lager dem på så mange ulike måter. Whales & This Lake har jobbet med den kanadiske produsenten Tyler Johnson, og hans arbeidsmetoder og vesen passet bandet godt. – Han er en svevende sjel og person, og vi er alle fan av at det ikke er veldig satte arbeidstider og press på at du skal på jobb fra da til da fordi du har hyra studio akkurat da. Hvalpop? Er det noen band eller artister dere inspireres av? – Det der er alltid vanskelig å svare på, man må jo virke så kul som mulig, flirer Hans Olav. Etter litt betenkningstid fortsetter han. – Vi er tre i bandet med mange ulike forbilder, men vi har fellesnevnere som elektronisk musikk og postrock, som for eksempel det gamle av Røyksopp og Sigur Rós. Alle tre er også veldig glade i indiepop, typ Tame Impala, mens melodiene gjerne er inspirerte av folkartister som Joni Mitchell, Justin Vernon og Sufjan Stevens. Selv hører jeg egentlig aller mest på hip hop, innrømmer Hans Olav. Jøss. – Jeg tenker ikke på meg selv som en stor hip hop-entusiast, men alltid når jeg setter på musikk; så setter jeg på hip hop fordi jeg synes det er kjekkest å høre på. Selv har dere karakterisert musikken deres som hvalpop. Hva kjennetegner den sjangeren? – Vi inspireres av en slags undervanns-estetikk. Vi formidler noe veldig menneskelig selv om både tekstene og tematikken rundt er ganske flytende, drømmende, og undersjøisk. Dersom du får anledning til å se en konsert med Whales & This Lake, må du for all del gripe sjansen. Bandet har foreløpig sluppet fire låter, som vi kan kose oss med mens vi venter på albumet. UD 40 musikk 41 Musikken som gjør meg høstyr Helt siden juli har jeg gledet meg grenseløst til en helt spesiell tid på året. Tekst: Fride Næss Nonstad ILLUSTRASJON: Christian Høkaas Her er vinden kjøligere, fargene vakrere, og hverdagens rytme er roligere. Litt som når toget sakner farten inn mot en ny stasjon. Det er i denne rolige, bestemte og taktfaste rytmen vi skal leve i, samtidig som vi fyller på med te, rødvin, stout, og soppsuppe. For endelig begynner høsten å sige innover oss. Og om du ikke føler deg like klar for den som meg, skal du få låne et par fingervanter før jeg putter på deg et headset. For nå skal jeg hjelpe deg gradvis inn i verdens beste årstid med en vandring i Trondheim til den perfekte høstmusikken. Jeg trykker play før turen begynner. Vi starter med «The Fairest of the Seasons» med Nico. Den tyske musikeren er kanskje bedre kjent gjennom samarbeidet hun gjorde med The Velvet Underground og Andy Warhol på slutten av 60-tallet. Men debutalbumet hennes Chelsea Girl, med låter av både Bob Dylan og Lou Reed, må også sjekkes ut. Den låten du hører på nå er fra dette albumet, og du må si deg enig i at det er herlig å gå under de gradvis mer fargerike trærne til hennes klare stemme og strykerne på låta. Fra samme album kan vi også høre låta «These Days». Vi lar strykerne og fingerspillet på gitaren sette oss ordentlig inn i høstens sinnsstemning. Vi går kanskje forbi hybelen din. Her peker du på rommet ditt og forteller om dine nye interiørplaner, med større seng og skrivebord. For med høsten kommer også hverdagen, og selv om det aldri blir gøy å stå opp tidlig er det noe deilig med rutinene som gradvis kommer på plass. Derfor passer det så bra at Nico nå har sunget sine siste linjer og låt nummer tre er i gang. Å starte dagen med Jonas Alaskas «Morning Light» gir meg lyst til å stå opp og dra gardinene til side, selv om gulvet er kaldt og det er to timer for tidlig. Låta er seig og bruker litt tid på å bygge seg opp, men det gjør jo du også om morgenen. Vi fortsetter vandringen og jeg setter inn støtet for å få deg til å komme i høststemning. Bon Iver passer alltid godt inn, uansett når og hvor du er, men jeg synes likevel han tilfører høsten noe helt spesielt. Mens du hører «Flume» løper jeg innom en kafé på Solsiden og kjøper to kopper te til oss. Denne låta får meg til å se alt i rødt, oransje og gult. Elgitaren er ettermiddagslyset, og stemmen til Bon Iver er den kjølige høstlufta du puster inn. Samtidig blir man varm og glad, i alle fall med en kopp forest fruit-te. Det kommer en liten regnskur, men jeg lar deg ikke helt slippe unna stemningen «Flume» gir oss. Derfor er neste låt på lista Iron & Wines «Jezebel». Jeg har med paraply og regnet trommer perfekt i takt med musikken. Nå skal vi nyte teen litt til, og om du er kald får du låne et ekstra skjerf og sette deg litt nærmere. Høsten betyr slutten av sommeren, men det betyr ikke slutten for solen. Høstofil som jeg er synes jeg solen er ekstra pen nå. Vår vandring inn i høsten fortsetter nå under tre-alléen mot Marinen. Ettermiddagssola skinner gjennom de oransje bladene og Ane Bruns «Undertow» begynner. Måten denne låta bygges opp på, hvordan hun bruker koret under refrenget, og hvordan hun nesten tar pusten fra lytteren når hun snakker om dette dragsuget gjør det oransje lyset vi står i helt spesielt. Nå ser jeg at du fryser. Det er greit, for jeg skjønner at ikke alle har funnet fram høstkåpa ennå, slik jeg gjorde i starten av august. Derfor dytter jeg deg inn på Antikvariatet for din foretrukne drikke, selv tar jeg rødvin. Du trodde kanskje vi skulle prate litt nå, men spillelista er enda ikke ferdig. Mens du nyter det du har i glasset og blir varm igjen hører vi på Nick Drakes «Fly» og No. 4s «Jeg har aldri sett elg». Begge disse melodiene har et slags håp i seg, samtidig som de har en tyngde som gir deg den roen man trenger på denne tiden. Det blir fort mye småtrist og dyster musikk når vi spiller høsten inn, men høsten er jo på ingen måte en trist tid. Det er en ny start, du skal møte nye mennesker, og oppleve og prøve nye ting. Høsten er rett og slett en spennende årstid full av muligheter, og før jeg sender deg videre ut i høsten (med refleks, for nå begynner det å bli mørkt) passer jeg på at du setter på siste låt: «Elephant Gun» av Beirut. Selv om vi befinner oss i den rolige rytmen trenger vi ikke selv å bli melankolske, og denne låtas blåserekke håper jeg minner deg på det. Og på at høsten er verdens beste årstid. For det er den virkelig. 42 musikkanmeldelse musikk 43 FOTO: Columbia Frøder - Frøder Forutsigbar debut frå ein dyktig liveartist. Tekst: Karina Solheim Katrin Frøder Standnes blei kjent for mange då ho lånte stemma si til CLMD sin «The Stockholm Syndrome» i 2013. Sidan har bergensaren sluppe fem singlar og opptredd på eit drøss med festivalar, deriblant Trænaog Øyafestivalen dette året. Debutalbumet hennar Frøder blei sluppe 19. august. Letter med tunge beats Med låter som handler om å gi slipp, slipper endelig Frøder sitt debutalbum. Tekst: Anna Melkild Katrin Frøder Standnes, bedre kjent som bare Frøder, har de siste årene gitt ut en rekke catchy singler, og flere av dem har gått sin seiersgang på nasjonal radio. Mange kjenner nok Frøder aller best for hennes samarbeid med CLMD på megahiten «The Stockholm Syndrome», og hun spilte nylig på hovedscenen under Øyafestivalen. En nordisk vibe 19. august slapp Frøder sin selvtitulerte debut, og jeg har tatt en prat med henne om hvordan prosessen fram mot slippet har foregått. – Albuminnspillingen har foregått på flere steder. Jeg liker å jobbe med masse forskjellige folk, så derfor drar jeg rundt til ulike byer og FOTO: Olav Stubberud - JS Artist jobber med produsenter jeg digger. Jeg har blant annet jobbet i Trondheim, Bergen, Tønsberg, Oslo og ute i Bærum. Frøder holder til på Tanken i Sandvika, som er et studiokollektiv der blant andre Coucheron, Carl Louis, Ary, Kid Astray og Surfalot også holder til. Hun forteller at hun gjør produksjonen på låtskissene selv på Tanken, men at den siste finpussen alltid gjøres hos en ekstern produsent. – Musikken jeg har laget fram til nå har jeg ønsket at skal ha en nordisk vibe, med tunge beats. Jeg har villet lage store refreng som føles som om man letter. Mange av låtene handler om det også: At man slipper noe man har tenkt på mye, eller bekymret seg over. Albumets aktualitet Hva tenker du om albumformatet? – Jeg synes albumformatet er en fin måte å sette en ramme for det man ønsker å lage. Album gir kanskje ikke like mye mening nå som før, med streamingtjenester som Spotify og Tidal, men det er jo likevel gøy å gi ut et album. Jeg spør henne hvordan hun selv lytter til musikk, og svaret kommer fort. – Jeg hører på musikk sånn som alle andre hører på musikk nå for tiden; ved å plukke ut låter og legge dem til i spillelister. Jeg liker å finne én vibe, og lager spillelister med kun den viben. Frøder med albumet Frøder er nå ute. UD Plata opnar lovande med «Wild», der ein får servert passelege mengder dramatikk og eit «spaca» lydbilete slik ein kan forvente av ei elektronikalåt. Dei fyrste ti sekunda av andrelåta «Winter Song» er også bra, med ein kul beat, inntil den direkte ubehagelege synthlyden kjem inn og øyedelegg heile greia. «Next»-knappen blir raskt trykka på, og singelen «Air I Need» fyller øyrene. Dette er heilt kurant elektronikapop, men ikkje så mykje meir. For den som har fulgt spent med på debuten til Frøder kan det ikkje vere mange overraskingar, då samtlege av dei fem singlane ho har sluppe sidan 2014 er med på plata, dette av totalt 11 låter. Og alle spora er litt like. Litt like seg sjølve, og litt like veldig mykje anna som blir sluppe i musikk-Noreg om dagen. Tankane vandrar til Highasakites sisteplate, saman med ein liten dose Lykke Li. Fyrsteinntrykket av Frøder er labert, mogleg det er ei slik plate som krev mange gjennomlyttingar før ein blir glad i ho. Med det sagt skal det også nemnast at Frøder gjorde ein veldig bra opptreden på hovudscenen på Øya i år. Den vetle kroppen sprang att og fram på den store scena og underheldt så sveitta rann, og hennar omtalte nærvær og sceneferdigheiter gleda dei oppmøtte. Ikkje mange klarar å skape den same spenninga på eit album som dei gjer live, heller ikkje Frøder. Eg vil difor likevel anbefale å få med seg hennar opptreden på Klubben på Samfundet 9. september. Nemnde hit «Air I Need», som kanskje er platas sterkaste låt, vil ta seg bra ut på den kjende og kjære scena. FOTO: Arts Crafts Brendan Canning Home Wrecking Years Trygt og motstandsløst. Tekst: Iben Dahl FOTO: Apple Music Frank Ocean - Blonde Da er han endelig tilbake mine damer og herrer. Tekst: Trym Kjøs Den kanadiske artisten kjent fra bandet Broken Social Scene slapp 12. august plata Home Wrecking Years. Anslagene til låta «Book it To Fresno» åpner på forfriskende vis det 40 minutter lange albumet. Dessverre tråkker den fløyelsmyke vokalen i et altfor kjent spor: I likhet med Tame Impala virker dette som et forsøk på å resirkulere John Lennon. Mange rytmemessige nivåer til tross: Det musikalske håndverket overskygges av en overdøvende mangel på originalitet. Etter det visuelle albumet Endless melder omsider Frank Ocean sin tilbakekomst. Albumet som etter alle rykter og smådrypp på forhånd skulle hete Boys don’t cry. Navnet på skiva ender likevel opp som Blonde. Om Frank Ocean i det hele tatt skulle slippe noe som helst var sommerens store spørsmål. Videre har han også gitt ut et skriftlig bidrag med navnet Boys don’t cry på ulike popupbutikker i New York, Los Angeles og London som kompletterer albumet. I samme spor følger «Vibration Walls», som raskt sklir over i noe som om mulig er hakket døsigere. «Keystone Dealers» bryter med det vi har hørt hittil: En kvinnelig vokal, akustisk gitar, blåsere, og noe som ligner kastanjetter forenes i en helhet som minner om både samba og jazz. Han har med seg et arsenal av produsenter og musikere. James Blake, André 3000, Kendrick Lamar, og Radioheads Jonny Greenwood er noen av de som bidrar. Beyonce gjengjelder også tjenesten etter at Frank Ocean bidro til låten hennes «Superpower». På produsentsiden har vi blant andre den snodige og herlige søramerikaneren Arca og svenske Yung Lean. Plata er nok et bidrag til en allerede fyldig gren av indie-industrien som lenge har stått stille. Av låter som bør nevnes er «Hey Marika, Get Born» – et støyende og repetitivt stykke musikk som det er vanskelig å si noe positivt om. På motsatt side bringer «Workout in The Wash» inn et etterlengtet innslag som med blåsere og pianospill blir både rytmisk interessant og forførende. Home Wrecking Years er et album som kanskje mest er egnet til å framkalle helgefølelsen – så lenge helga består av hybelvask og kaffe. Det musikalske håndverket er upåklagelig, men motstandsløst. For en plate som balanserer mellom tilbakelent og kjedelig, blir «Baby’s Going Her Own Way» derfor en passende avslutning. Med sine knappe tre minutter blir lengden dens store fordel: Kort er godt. Ventetiden har vært lang, men absolutt verdt det. Dette er et mesterverk. R&B-klasse fra ende til annen. Stemningen er så avslappende og fin at jeg sitter igjen med frysninger overalt. Det 17 spor lange albumet består ikke bare av låter, men også av kortere interludes. Frank Oceans stemme har alltid trollbundet og det fortsetter den å gjøre, selv om han på åpningssporet «Nikes» forvrenger stemmen sin nærmest til det ugjenkjennelige. Men i det store og hele er det det deilige samarbeidet mellom selve stemmen og flyten Ocean har i låtene som skaper magi. Det er groovy, vakkert og melodiøst. Det er rett frem Frank Ocean. Beatsene er varierte med innslag av elektrisk gitar som på «Siegfried», men også kassegitar og synther. På sitt beste er Cannings album både detaljrikt og drømmende. Dessverre varer magien sjelden lenge før den tipper over i enten stillestående kakafoni eller daffhet. Selv om Frank Ocean er lett gjenkjennlig på Blonde tilbyr skriva flere dimensjoner, og jeg blir helt frivillig dratt inn i Long Beach-gudens rike. 44 Kviss 45 KVISS Kvissmestere: Live Skaretveit og Christian Høkaas Spørsmål og kommentarer sendes til [email protected] 1. Hvilket fornavn deler hovedrolleinnehaverne i Guardians of the Galaxy, Star Trek, Thor og Captain America? 2. Hvilken artist ga endelig ut det etterlengtede albumet «Blond»? 7. Hvilken tegneserie tegner Lina Neidestam i Dagbladet? 14. Hva er navnet på den nylig avdøde Star Warsskuespilleren kjent for rollen som R2D2? 8. Hvilken militær avdeling holder til på Huseby leir i Oslo? 15. Hvilken fisk er Dory i Oppdrag Dory? 16. Hvilken omstridt religion kom til Norge på midten av 70-tallet? 3. Hvilken typisk fransk mat er grenouille? 9. Hva er navnet på byen som ble nesten helt ødelagt av jordskjelvet i Italia? 4. Hvilken politiker ble tatt i å spille Pokémon Go på jobb? 10. På hvilken norsk øy foregår BBC-serien som hadde premiere 29. august? 5. Hva heter drakten som nylig ble ulovlig på franske strender? 11. Hvilket år ble Olof Palme drept? 18. Når ble selskapet Nintendo etablert? (slingringsmonn: ± 10 år) 12. Hva heter linjeforeningen til filosofi? 19. Hva er carambole i sportssammenheng? 13. Hvilket grunnstoff har det kjemiske symbolet Ni? 20. Hvilket band avsluttet Pstereo-festivalen 2016? 17. Hvem spiller hovedrollen i Hedda Gabler, som nettopp ble satt opp på Trøndelag Teater? 6. Hvor mange medaljer tok Norge i OL 2016? Tell poengene dine og finn din superkraft: 0 — 3 poeng: Kviss-tiss Du tisser ut en nyrestein hver gang du hører et kvisspørsmål. 4 — 7 poeng: Treleser Du har evnen til å ta på ved og finne ut når treet ble hogget ned. 8 — 11 poeng: Like-samler Du får alltid masse likes på profilbildene dine - og albumet «Aiya Napa 2011 ;)» 12 — 15 poeng: Engleprater Du kan snakke med engler, bare etter å tilbringe seks dager med Märtha Louise. 16 — 19 poeng: Levitasjon Du har evnen til å fly, men bare under lunsjpausene til det norske håndballaget. 20 poeng: Tankelesing Gratulerer! Du fikk den beste superkraften! Var det sånn du fikk full pott? SVAR: 1. Chris (Pratt, Pine, Hemsworth og Evans). 2. Frank Ocean. 3. Froskelår. 4. Trine Skei Grande. 5. Burkini. 6. 4 bronsemedaljer. 7. Zelda. 8. Hans Majestet Kongens Garde. 9. Amatrice. 10. Svalbard. 11. 1986. 12. Apeiron. 13. Nikkel. 14. Kenny Baker. 15. Kirurgfisk. 16. Scientologi. 17. Stine Fevik 18. 1889. 19. Biljard som spilles på bord uten hull. 20. DumDum Boys ILLUSTRASJON: Christian Høkaas Tirsdag 30. august Work-Work Klokken 18.00: I sammenheng med Klimafestivalen i byen inviterers du til å smake på gjennvinningsøl laget av brødskalker på WorkWork. Ølet er laget av Austmann, så det må jo være godt. Og hvor ofte får du muligheten til å drikke øl laget av brødskalker, egentlig? Onsdag 31. august Kultursenteret Isak Klokken 18.00: Det er klesbyttedag! Og ikke bare det, men det er også mulighet for redesign, klesfiksing og vintageutsalg. Rydd i klesskapet og ta med det du aldri bruker, så kanskje du kommer hjem med en ny favoritt. Torsdag 01. september Ila Brainnstasjon Klokken 21.00: Igjen er det duket for den månedlige torsdagsjammen på Ila Brainnstasjon. Det er gratis inngang, så ikke nøl! Kvelden ledes av Sava Balic, og det kommer til å være en gjeng flinke musikere som jammer i vei. Fredag 02. september Byscenen Klokken 21.00: Har du vært fan siden M2M, eller nettopp blitt frelst? Uansett hva tilfellet er, så har du denne kvelden sjansen til å se Marit Larsen live på Byscenen. Studentersamfundet Klokken 22.00: Trenger du en god latter? Denne dagen har du muligheten. Humornieu gjester Samfundet, på det som blir deres første opptreden utenfor Oslo. De har allerede gjort seg kjent med humor i alle fasonger, blant annet nyhetskanalen Nieuhetene. Vær der eller vær sær! Lørdag 03. september Gråmølna Klokken 13.00: På Gråmølna er det nå en utstilling om optiske illusjoner, og denne dagen er det omvisning i den. Her presenterers optiske illusjoner og afrikanske stoffer sammen for å forklare oss hvordan vi bruker øynene våre og knytter det til kultur. Brukbar/Blæst Klokken 19.00: Klimafestivalen er over, og det avsluttes med en helaften på Brukbar/Blæst. Det er gratis inngang for å få sett blant annet Major Parkinson og Svalestup, sammen med flere andre. Kvelden er satt av til å snakke om §112 i Grunnloven, som handler om retten til et godt miljø for oss alle. Studentersamfundet Klokken 19.00: Det er duket for samfundsmøte denne lørdagen, som denne gangen heter «Fra oljeeventyr til thoriumsaga?». Hva skal vi erstatte oljen med nå? Kanskje er thorium løsningen, spekuleres det i på dette møtet. Søndag 04. september Kristiansten Festning Klokken 13.00: Har du egentlig sjekka ut festningen skikkelig? Hadde ikke en omvisning vært en god ide? Det får du muligheten til denne søndagen. Det blir garantert festlig, så ta en titt på et av Trondheims landemerker. Påmelding innen fredag 01. september. Mandag 05. september Marinen Klokka 12.00: Nina og Stine har kastet seg på pokémonbølgen og inviterer til Pikachujakt rundt Marinen! Ryktene sier nemlig at det er der den er oftest. Dukk opp med powerbank og mobilen klar, og bli med dem på jakten etter den kule, gule pokémonen. Tirsdag 06. september Trondheim folkebibliotek Klokken 18.00: Deler av lydboken «Men Buicken står her fremdeles» fremføres på biblioteket denne dagen, sammen med andre tekster og melodier. De framførende er Lars Saabye Christensen og Tom Stalsberg, som sammen med musikere vil by på en unik lydbokopplevelse! Moskus Klokken 20.00: Det blir konsert med Siri & Alf på Moskus, som har gått på jazzlinja og spilt sammen siden 2011. Senere på kvelden er det duket for programslipp for høsten, og deretter forsetter kvelden med jam. Ta med smilet og musikken, og kom! Onsdag 07. september Dokkhuset Scene Klokken 20.00: Det er duket for frijazz, samtidsmusikk og europeisk improvisasjonsmusikk på Dokkhuset denne kvelden. Friends & Neighbors står for underholdningen denne kvelden. Torsdag 08. september Brukbar/Blæst Klokken 21.00: Som det ofte er, så er det igjen en konsert på Brukbar/Blæst. Denne torsdagen kan du se duoen No Age fra USA som gir en energifylt og rocka kveld. Kom i punkerklærne dine og slå deg løs! Fredag 09. september Studentersamfundet Klokken 22.00: Lyst til å dra på konsert med et multitalent fra Bergen? Frøder spiller på Studentersamfundet denne kvelden, og gir oss musikk som er litt utenom det vanlige. Lørdag 10. september Studentersamfundet Klokken 19.00: Gira på å bli bedre kjent med statsministeren? Erna Solberg kommer til Samfundet for å snakke om samfunnet, livet og alt sånt. Kom og få innsikt i statsministerens liv, på en annen måte enn politiske debatter. Olavshallen Klokken 20.00: Det er klart for en melankolsk kveld med låtskriver Melissa Horn i Olavshallen. Etter sitt femte album er hun stadig i godt driv, og etter en utsolgt Norgesturné har hun altså en ekstrakonsert i Olavshallen som det fremdeles finnes billetter til. Me nattklubb Klokken 22.00: Trondheim Pride har offisielt åpna, og da er det naturligvis duket for en åpningsfest. Den offisielle åpningen er på torget tidligere på dagen, så på kvelden er det på Me det skjer. Kom i din fineste stas og feir at Pride er i gang igjen! Søndag 11. september Antikvariatet Klokken 20.00: Lyst på en morsom, upbeat kveld? Swing’it Dixieband gjester Antikvariatet igjen, og er Norges kuleste og fresheste gladjazzband. Trenger du å få opp humøret en kjip, bakfull søndag er dette stedet å dra. Mandag 12. september Kultursenteret Isak Klokken 18.30: Hva er egentlig kroppspositivisme? Er det noe du kanskje kan han bruk for? Bruk da mandagen din på å høre et foredrag av Carina Elisabeth Carlsen om akkurat det. Hun tar opp viktige tema rundt selvbilde og kropp, og har tidligere dediktert tiden sin til å knuse 365 kroppsmyter. Jentevakta i Trondheim inviterer deg dermed til å høre litt mer om hva kroppspositivisme er. Tirsdag 13. september Jaggu er det ikke tirsdag igjen! På tide å plukke opp det nyeste eksemplaret av Under Dusken! Barteguiden Din guide til kulturlivet i Trondheim FOTO: Trondheim byarkiv (flickr), CC BY 2.0 SPØRSMÅL: Kulturkalenderen drukner uketall 30. august - 13. september Spitposten ö Spit (frå ØSTTRØNDSK «SPURV-MÆNISH», BIRD MAN). Trondheims frie stemme siden 50 år etter propheten (Fvmh) Spitposten registerer at... … at arrangert ekteskap på Samfundet … at Monika og Dronemannen sitter i et tre … at slipp den ballongen, Monika … at slipp den hardt … at han likte deg ikke uansett … at han liker bare droner … at jævlig dumt å gjøre fyren med droner sint … at kjipt å være på the kill list … at sykt sjokkerende at de to er single … at Obama måtte jo kunne se på Pstereo han og … at Paradise-Qvigstad … at Triana Qviglesias … at fadderuka er over … at ensomhetsgaranti … at du kan fortsatt ligge med faddere … at og NTNU-ansatte … at debatten om debatten om garanti for et ligg … at Gabriel Liggstad … at stakkars Trovåg … at ord og bilder er mektige våpen … at ikke like mektige som et fly … at ikke like mektige som en drone … at ikke like mektige som memes … at Behn flunka engleskolen … at Märtha i farta … at svært autentiske engler … at engleskolen fortsatt er mer ålreit enn HK … at NTNU fusjonerer med engleskolen … at robuste fjernhealingsmiljøer … at kan man fjernheale økt studiestøtte? … at kan man fjernheale skilsmisse … at kan man fjernheale … at eneste du kan være sikker på er runkegarantien … at ingenting er sikkert bortsett fra død og skatter … at runking også da … at ikke glem Eivind Rindal … at kjærestegaranti funker alltid … at bare ikke vær stygg … at bare ikke vær tjukk … at bare ikke vær klein … at bare ikke vær autist … at bare ikke vær naken … at bare ikke runk akkurat her da … at bare ikke slipp ballongen … at bare ikke slipp såpa … at fengsel også har kjærestegaranti … at liten tvil om hvilket “geografisk område” det er snakk om her … at bare ikke spill rumpeldunk … at bare ikke spill død Foreslår ekteskapsgaranti Fra karriereselvmord til selvmordsbombing Krig i Midtøsten. Nedgang i olja. NTNU drar nytte av synergieffektene, og ønsker nå å sende petroleumsstudenter til Midtøsten. Under lørdagens festmøte mente Styrets temaansvarlig at Kjærestegarantien™ har feilet. Løsningen kan bli å dra familieplanlegging et hakk videre. overrasket over Dahl-Nielsens initiativ. -- Vi går liksom tilbake til røttene. Det er ikke som om Jesu mor hadde noe valg heller. Gud bare kjørte på, og nå har vi Domen. Han tror at en ekteskapsgaranti kan slå godt an hos de unge stemmene i studentmassen. -- Kjempekult, sier han med tommelen opp og stort fitteglis. Økonomiansvarlig i samfundetstyret i tradisjonell trøndersk brudemarkedsdrakt. Hun skal stille seg ut seg selv på gjenbruksmarkedet kommende vår. – Jeg gleder meg! Det gir en ny dimensjon til gjenbruk. Det var under lørdagens festmøte om Kjærestegarantien at Christian Dahl-TrumpNielsen avbrøt diskusjonen mellom Tove-Lill Karlsen og Tuva Fellmann, og luftet sin frustrasjon. -Samtykke er den store synderen, utbasunerte han. -- Ekteskap er betydelig vanskeligere å komme seg ut av enn andre forhold. Vi har mye å vinne på å heller bruke fadderuka til vielser enn drikking. Viepress foran drikkepress, sier han i en telefon til spitredaksjonens graveavdeling. Forslaget vinner åtgaum hos samfundetstyret, som allerede neste vår lover å utvide gjenbruksdagen i Rundhallen med et eget brudemarkedet. Foreldretillatelse Dahl-Nielsen jobber nå med å fastsette de sentrale kravene for at ekteskapsgarantien skal gå i boks for alle. -- Så lenge du ser nogenlunde ut, ikke er kresen på alder, og har foreldrenes tillatelse, går du en lys studietid i møte. -- Jeg har allerede kontaktet Monikas foreldre. Den ballongen skal ikke stoppe meg, sier Dronemannen like før han svever inn i Edgar. – Kjempekult Biskop i Nidaros, Tor Singsaas, er positivt Fittekritiskfitte -- Forskning viser at alt ekteskap er mannsjåvinistisk. Faktisk er alt mannsjåvinistisk. Du er en jævla gris, sier kjønnsforsker Jørgen Lorentzen. Han mener det trengs mer forskning på mannsjåvinisme innenfor institusjoner, men at det er kun ett problem: -- Studiepoeng er i hovedsak kvinnediskriminerende. For mange er terskelen for høy, de kommer ikke inn på de «tunge studiene» uten «jentepoeng», sier han, og aktivt bruker «hermetegn». -- Vent, «prøver» du å «skrive inn» hermetegnene mine? Da vil jeg at du skal «vite» at «hermetegn» er en fascistisk tegnsettingsvirkemiddel, et slags fallos som bryter gjennom teksten og fastslår patriarkatets suverenitet over tonen til innholdet. Derfor «vil» jeg «helst» at du bruker FITTE rundt FITTEnedfalletFITTE i FITTEtonen minFITTE Innovativt og likhetsfremmende Dahl-Nielsen er ikke i tvil om at ekteskapsgarantien kommer til å lykkes, og forsikrer kritikerne om at det ikke vil bli en ny runde med overformynderi fra overambisiøse forhenværende elevrådsrepresentanter. – Tvert om innebærer dette en regulering av et uhemmet, destruktivt seksualmarked, som i tiår har fått ødelegge for hvert eneste jævla kull med marinstudenter. – Det er heller ikke til å skyve under stol at dette kan brukes til selektiv avl for å fjerne uønskede egenskaper og genfeil. Dette kan igjen forhindre flere tusen barn fra å bli født hvert år med en irrasjonell trang til å studere marin eller medievitenskap. Av og til hender det at du får en morsom ide. Det holder kanskje til en tittel, kanskje en ingress. Bare tidvis er ideen fyldig nok til å utvikles ytterligere. Dette er en av ideene som ikke hører inn under den gruppen. Tematikken er alvorlig og dermed automatisk morsom i egenskap av den ufortjente tyngden noe som skjer i ørken halvveis rundt kloden blir tillagt. Det er likevel viktig at humoren kan koples til et eller annet lokalt innhold, enten geografisk eller kjente referanser. Dette er nødvendig for å kunne strukturere en overbærende narrativ som forklarer at ting ikke nødvendigvis er ment som de er skrevne, men tvert imot påpeker ethvert av hykleri, konstruerer en falsk misforståelse rundt et velkjent tema eller lignende. Når det engang er gått så ille så er det likevel verdt å trekke fram at ideen ikke nødvendigvis er ubrukelig. Den kan, gitt nok tid og innsats, forfines ytterligere, spisses eller dras i en annen retning. Det er likevel ikke lett gjort i en redaksjon som stort sett består av mennesker som bruker studiepoeng for å finansiere egen alkoholisme og betale ned eksistensiell gjeld fra to år på folkehøyskole, som det aldri har kommet noe godt ut av. Det samme kan sies om overprisede jordomreisninger eller backpack-turer med Kilroy, som i utgangspunktet ser ut som et fenomenalt opplegg for selvrealisering i et ellers kaldt og forvirrende forbrukersamfunn. Det er likevel nettopp et utslag av et slikt samfunn, og rundreisen innom Kambodsja, Karibien og Kina blir gjerne ikke noe mer enn en ekstremt dyr måte å source kjedelige bilder av smoothies og blått hav (ja, wow ass) til Instagramkontoer som sjelden går over 200-300 følgere. Slikt kan heller ikke forsvares. Kort fortalt gikk vi på en smell her, og de ansvarlige har gått på fest for å straffe seg selv med sur vin. Om du nå likevel (mot alle odds) har lest gjennom hele denne, er du nå tildelt 7.5 studiepoeng i medienes publikum. Resultatet innkommer på Studentweb i løpet av fem virkedager. Vi gratulerer. Returadresse: Under Dusken, Singsakerbakken 2E, 7030 TRONDHEIM T N E D U S T U D! i B ma . L 1 3 I l i t T tid - din n i b e r e Ko r t TREN gs 199,- FRA MND INKLUDERT SPINNING Avtalegiro m/12 mnd. binding. Årskostnad fra 2.388,-. Spinning på Melhus og Grilstad. MELD DEG INN VIA VÅR APP! FÅ GRATIS BAG OG DRIKKEFLASKE! GJELDER NYE MEDLEMMER FØR 30. SEPTEMBER 2016 Tren på alle våre 10 senter i Trondheimsregionen! Besøk www.impulse.no for nærmere beskrivelse av hvert senter og kart over hvor du finner oss. 73 53 55 00 | [email protected] | www.impulse.no