Hudpleiere ønsker autorisasjon s.16

Transcription

YRKE
NR. 4 - desember 2010 - årgang 54
Fagblad om yrkesopplæring
Hudpleiere
ønsker
autorisasjon
s.16
Yrkesopplæring i Italia s. 28
Ny byggemetode for tradisjonsrike hus s. 42
Gitarmakerlærling s. 44
Innhold
• Leder: Faglige entusiaster
3
• Sødra Cell Tofte: Go´ på masse!
4
• Gavedryss på Skedsmo
9
• Fagskolen i endring
11
• Opplæringskontoret ved Drammensælva 12
• Finmekanikk på HTS
14
• Hudpleiere ønsker autorisasjon
16
• Klart det Blir.no
20
• Medietrykk på Sørumsand
20
• NM i Yrkesfag
24
• Vibeke Madsen: Behov for endring
27
• Yrkesopplæring i Italia
28
• Om relevans i yrkesopplæringen
30
• Kvalitet i utdanning
31
• Pioner i Spania
32
• Forbundskommentar: ”Jeg gleder meg!” 34
• Renholdsguru pensjoneres
35
• Interiørdesign på Bjørkelangen
36
• Om dannelse. Kristin Skogen Lund
38
• Verftet helt ytterst i vest
39
• Revolusjonerende byggemetode for
tradisjonshus
42
• Første lærling i gitarmakerfaget
44
• Hva skjer med den faglige autonomien? 46
• Pilotprosjekt på Høyskolen i Buskerud 48
• Mat og vin
50
Forsidefoto viser Iselin Steen-Gundersen som øver på Isabell Celine Eng.
Foto: Petter Opperud
YRKE - desember 2010
• 3
Redaktørens Spalte
Faglige entusiaster
I arbeidet med å lage YRKE er jeg
på mange reportasjebesøk på skoler
og i bedrifter. Det er alltid veldig
hyggelig. Jeg blir tatt vel i mot og får
se masse interessante steder. Men
det som alltid imponerer meg mest
er alle de faglige entusiastene jeg
treffer.
Fra byggfag til melkefag, fra hudpleie til murerfaget, fra kokker til
sveisere, fra blomsterdekoratører
til elektromontører, fra kunsthåndverkere til industrimekanikere, fra
reiselivsfaget til mediegrafikere, fra
renhold til blikkenslager; alle fag har
sine entusiastiske og dyptpløyende
forkjempere.
Entusiastene har gjerne vært dyktige
fagarbeidere i faget i mange år og
gløder nå like mye for undervisningssituasjonen. De har ofte skrevet lærebøker og deltatt i læreplanutforming.
Eller i alle fall er de drivende i arbeidet med å konkretisere læreplanene.
De viser meg ofte fantastiske undervisningsopplegg og klasserom/verksteder/kjøkkener som de har vært
med å planlegge og utstyre. Og de
har ofte planer videre framover både
for faget og for undervisningen.
En lærer som både er kunnskapsrik
og entusiastisk har sjelden disiplinproblemer. Og entusiasme er den
beste medisin mot frafall. Når man
kan krydre undervisningen med 1001
morsomme og lærerike anekdoter fra
yrkeslivet, da er det lett å få elevene
til å forstå detaljene i læreplanen.
Entusiastene er ikke alltid pådrivere
i lønnsoppgjørene, de jobber nok
tvert om ofte en del gratis. Men de
er den aller beste ammunisjonen i
profesjonens lønnskamp. Det er
entusiastene som lager reklamen
som elevene serverer ved middagsbordene i de tusen hjem.
OK, så kan ikke alle være like
glødende hele tiden. Og det er lov for
alle å være sliten og lei i blant. Og av
og til blir alt arbeid rutine. Men jeg
er likevel glad for at jeg vet at de er
der ute, entusiastene. Jeg bare håper
at de som har ansvaret for skolene
vet å sette pris på dem, vet å rose
dem, belønne dem og gi dem romslige arbeidsvilkår.
Og jeg vet også at det finnes en god
del potensielle entusiaster som kan
hjelpes ut av skapene sine. Hver
eneste yrkesfaglærer jeg noen gang
har snakket med, har store mengder
faglig stolthet og dyktighet. Men
det er ikke alltid arbeidsgiver klarer
å blåse til entusiasmeglørne og få
dem til å flamme opp. Det er synd,
for med enda flere entusiaster, ville
norsk yrkesopplæring blitt enda
bedre. Jeg tror faktisk at det å ta
vare på og dyrke fram entusiasmen
i lærerkorpset er det aller enkleste
kvalitetshevingstiltaket som
finnes.
God jul!
Redaksjon
Ansvarlig redaktør: Petter Opperud
Telefon: 24 14 20 30
Mobil: 959 04 552
[email protected]
[email protected]
http://old.utdanningsforbundet.no/
Akademiet/Yrke/
Abonnement
Hilde Aalborg
[email protected]
Telefon: 24 14 22 45
Telefax: 24 14 21 50
Annonser
Helga Kristin Johnsen
Telefon: 24 14 20 58
Mobil: 452 23 346
Ulf B. Amundstad
Mobil: 915 90 945
Utgiver
Utdanningsforbundet, Hausmannsgate 17
Boks 9191 Grønland, 0134 Oslo
Telefon: 24 14 20 00
Layout og Produksjon
Grafisk Kommunikasjon AS,
Ulf B. Amundstad
Telefon: 915 90 945
ISSN 1504-1905
4 •
Södra Cell Tofte:
Go´ på masse!
Det store flertallet av de ansatte på Södra er fagarbeidere. Vi har
noen få ufaglærte ansatte, men de oppmuntres til å ta fagbrev. Vi
har et eget system for kompetanseoppbygging som kalles Medopp
(Medarbeiderbasert Opplæring). Det omfatter ikke bare lærlingene,
men all kompetanseoppbygging av operatørene i bedriften.
Tekst og foto Petter Opperud
I dag er det ca 300 ansatte på den
enorme fabrikkanlegget ved Oslofjorden. Av disse kommer ca. 30 fra
Sverige.
Vi har fått et godt samarbeide med
Laksevåg videregående skole ved
Bergen, forteller Hvinden. – De
sender mange elever hit på utplassering hvert år. Noen av disse får
læreplass her og ikke så rent få ender
opp med å slå seg ned på Tofte.
Medopp er organisert i faser med
fagprøven i enden. Det er driftsingeniørene som er faglige ledere,
Anders Hvinden med et ark valset papirmasse, klart for videreforedling
pluss at hver lærling får en fadder
som følger dem hele veien og tar dem
gjennom opplæringen. Alle ansatte
i produksjonen er delt i 6 skift a 22
personer. Det er skiftsjefen som er
sjefen i det daglige rent administrativt. Skiftsjefen fungerer også som
nærmeste overordnede for kjemiprosesslærlingene i det daglige arbeidet.
For å følge opp lærlingenes læring, er
vi med på et forsøk med dokumentasjonsprogrammet Blir.no i regi av
Buskerud fylkeskommune og Utdanningsdirektoratet, forteller Hvinden.
(Se egen artikkel i dette nr av YRKE)
Men vi har også en kompetanseutviklingsplan for andre enn lærlingene. Skiftsjefene følger hver enkelt
ansatt og merker seg f eks hvem som
egner seg som faddere, og hvem som
kanskje kan anbefales for videreutvikling.
De 22 som utgjør et skift driver hele
anlegget. Det betyr at hver enkelt
ansatt har et enormt ansvar, for det
innebærer voldsomme kostnader
hvis vi skulle få en produksjonsstopp.
Prosessene her er svært kompliserte,
og selv om de fleste fagarbeiderne får
fagbrev som operatør i kjemi/prosess, så er de spesialiserte til å styre
helt bestemte, avgrensede deler av
produksjonen. Hvis noen ønsker å
bytte arbeidssted, må de gjennom en
helt ny opplæring på flere år.
I tillegg til skiftene har bedriften
▼
▼
Det er Anders Hvinden, leder for
kompetanseutvikling ved Södra Cell
Tofte, som forklarer hvordan man
tenker intern kompetanseutvikling
i Södra. Anlegget på Tofte har hatt
mange eiere og mange navn opp
gjennom tidene, men det har vært
drevet papirmasseproduksjon her
siden 1897. Fabrikken ble startet av
Anton B Nilsen. Han var en mangfoldig mann med mange talenter. I
tillegg til å drive papirfabrikk var
han bl a stortingspolitiker og forfatter
under navnet Elias Kræmer.
STORT BILDE:
Flis er hovedråstoffet i produksjonen
LITE BILDE:
Kristine Olsen og Kristina Solheim
er nyutdannede fagarbeidere
6 •
▼
▼
ansatte som jobber med vedlikehold
på dagtid. Det er industrimekanikere,
elektrikere, automatikere, sveisere,
anleggsmaskinmekanikere og andre.
Noen av disse jobber i et sentralverksted. Men det er også mekanikere og
elektrikere med på skiftene.
orden, eller regulere litt på en ventil.
Mye kan styres elektronisk, men
detaljkunnskapene fra selve produksjonskjeden må være 100%.
Produksjonen krever store mengder
varme som kommer av fyring med
sagflis fra oppkappingen av tømmer.
Södra Cell Tofte lager faktisk så mye
energi at de kan selge elektrisk kraft.
Men i Norge er slikt kraftsalg foreløpig ikke så lønnsomt som i Sverige,
der søsterbedriftene gjør gode penger
på dette.
Kontrollrom og fyrhus
I praksis tilbringer operatørene
størstedelen av dagen foran digre
dataskjermer og instrumentpaneler.
Her styres produksjonen fra flis til
ferdige ark med papirmasse. For de
lager ikke papir på Södra Cell. De
Lærling i fyrhuset
lager papirmasse som de så selger til
Chris Joakim Vågan er lærling i
andre fabrikker som
fyrhuset. Her sitter han
lager papir. Langfibret
sammen med sin fadder
masse av f eks gran
Rune Nordhagen. De har
og furu eller kortfibret
kontrolltavlene foran seg,
som bl a blir laget av
men også monitorer som
store mengder eukaviser kontinuerlig opptak
lyptus som importeres
fra de viktigste produkfra Sør-Amerika.
sjonsleddene. En viser
Totalt produseres det ca
situasjonen inni selve
400 000 tonn papirfyrkjelen. – Dette er
masse hvert år, hvorav
Helvete, sier Nordhagen.
litt over halvparten er
Og for alt vi vet kan det
Rune Nordhagen være en viss likhet!
langfibret.
Men operatørene må
Vi blir tatt med ut til hallen
vite hvor i produksjonen hver enkelt
som huser den store turbinen. Her
kontrollampe eller hvert enkelt iner det varmt, men framfor alt er
strument henter sine data fra, og rett
rommet fylt av intens støy. Normal
som det er må de ut i selve produksamtale er umulig, her må solid
sjonshallene for å sjekke at alt er i
verneutstyr alltid være på.
Lærling Chris Joakim Vågan, Anders Hvinden og skiftsjef Kurt Jørgensen
Chris kommer fra Laksevåg vgs. I
fyrhuset renses det vann, det genereres damp som igjen genererer
strøm. Hans fagbrev vil være knyttet
til denne funksjonen.
- Det begynte med at jeg hadde hørt
mye bra om denne bedriften mens
jeg gikk på skolen, forteller han.
– Jeg kjente også en som var lærling
her, pluss at faren min jobber i det
samme faget, men i Nordsjøen. Han
sa alltid at jeg burde prøve å få en
læreplass i faget.
Så fikk vi besøk fra bedriften til skolen, og etter en spennende presentasjon så søkte jeg om læreplass. Det er
jeg veldig glad for nå, fordi jeg trives
veldig godt både på bedriften og i
lokalsamfunnet Tofte.
Dagen starter med en samtale med
foregående skift for at vi som tar
over skal få vite hva som har skjedd.
Fadderen er stort sett med meg hele
tiden, men jeg har fått oppgaver som
jeg skal gjennom og jeg vet hva jeg
skal lære. Det er fadderen som retter
oppgavene også.
Skiftsjef Kurt Jørgensen kom hit til
Tofte fra Kristiansand i 1981 og har
jobba 20 år i Lut & Kraft, hvor den
elektriske energien produseres og
produksjonskjemikaliene gjenvinnes.
Nå har han god oversikt over alle
prosessene som pågår langs hele
produksjonslinja. Han understreker
kompleksiteten i de forskjellige
prosessene. – Skal en arbeider flytte
til et annet sted i fabrikken, kan det
gå opp til 7 år før man er fullt utlært
igjen. Vi forvalter veldig store verdier
og hver enkelt ansatt har et stort,
selvstendig ansvar. Vi er 6 skift som
kontinuerlig overlapper hverandre.
Vi må for alt i verden unngå uplanlagte stopp i produksjonen.
To jenter
Fem lærlinger har nylig avlagt
fagprøven her, forteller Hvinden.
Tre i kjemi/prosess, en sveiser og en
industrimekaniker.
Kristine Olsen og Kristina Solheim
kommer begge fra Laksevåg, men
har nå slått seg til i Tofte etter å ha
fått fast jobb. De tok begge nylig
fagbrev som operatør i kjemi/prosess,
men jobber på forskjellige steder i
bedriften. Begge hadde familie som
• 7
Fra fabrikkanlegget
hadde jobber innen samme sektor og
begge var tidlig bestemt på jobbvalg.
– Vi visste nok omtrent hva vi ville
jobbe med allerede på ungdomsskolen. Men bedriften her på Tofte
var større enn vi hadde ventet da
vi kom hit første gangen, sier de.
Likevel likte begge to seg så godt at
de ikke nølte med å søke læreplass
og flytte hit. Nå har de bosatt seg.
Ingen av de to synes foreløpig at det
er vanskelig å jobbe skift, de er tvert
om enige i at skift er bedre enn fast
dagtid.
Kristina jobber i det som kalles
sodahuset, mens Kristine jobber
i tørkeavdelingen, altså med det
ferdige produktet. De er venninner
privat og siden de er på samme skift,
er de mye sammen også på fritida.
De synes Tofte er et trivelig sted,
og med 3000 innbyggere blir det et
ungdomsmiljø også. Men veldig mye
av næringslivet på stedet er knyttet
til papirmassefabrikken eller servicenæring rettet mot de som jobber der
og deres familier.
Sosiale funksjoner
Når en bedrift får unge lærlinger
som flytter hjemmefra til et helt nytt
lokalmiljø, blir det en del sosiale
funksjoner som skal ivaretas.
Vi er behjelpelige med å skaffe dem
bolig, sier Anders Hvinden, og de har
mobilnummeret mitt og vet at de alltid kan ringe. Men Kari B. Inderberg
som sitter på resepsjon og sentralbord
har også mye med lærlingene å gjøre
både innenfor og utenfor arbeidstida.
Om Södra...
Starten på Södra tidfestes
vanligvis til 1938, da Sydøstre Sveriges Skogseierforeningers Forbund ble
dannet. Da var Södra også
en skogeierforening, noe
som har vært viktig for utviklingen.
I Södras verden kommer alt fra
skogen. Det er skogen som er
den stadig voksende råvaren, den
grunnleggende forutsetningen for alle
de ulike virksomhetene i Södra.
Mer enn 51 000 sørsvenske skogeiere
er medlemmer i skogeierforeningen
Södra. De eier drøyt halvparten av all
privateid skog i området, i tillegg til
et konsern med bedrifter som har stor
fremgang både på det svenske og det
internasjonale markedet. Det gjør at
de får avsetning for skogsråvaren og
legger samtidig forutsetninger for et
lønnsomt skogbruk.
Södra er også en stor arbeidsgiver.
4000 mennesker jobber i konsernet,
med alt fra skogpleie og miljøvern til
økonomi, salg og produktutvikling.
Innenfor de fem forretningsområdene
blir det produsert sagede og høvlede
trevarer, innredningsdetaljer, papirmasse og biobrensel. De siste årene
har Södra også blitt en betydelig
produsent av elektrisitet. Konsernet
produserer nå mer enn det forbruker.
Langsiktig vekst er målet for Södras
medlemmer. Den langsiktige tankegangen gjelder ikke bare tilveksten
i egen skog, men også vekst i egen
industri.
Virksomhetsidé
Södra skal fremme lønnsomheten i
medlemmenes skogbruk gjennom å
• handle med, utvikle og foredle
skogsråvarer
• utvikle og markedsføre foredlede
skogsprodukter
• drive en aktiv næringspolitikk
• stille avvirkningstjenester og andre
skogstjenester til rådighet
Engasjement og ekspansjon
Historien om Södra er historien om
hvordan enkeltstående skogeiere med
engasjement og visjoner sammen
har klart å skape et fremgangsrikt
industrikonsern i stadig vekst. Behovet
for å få avsetning for skogsråvarer til
en bra pris har vært en sterk drivkraft
helt siden starten på 1920-tallet.
I 1926 slo flere fylkeslag seg sammen
og dannet Smålands Skogseierforening.
Det ble starten på en rekke sammenslåinger som har fortsatt og gjort at
Södra har vokst geografisk. Så sent
som 1. januar 2007 ble Bohuslän og
Dalsland en del av Södra.
Da krigen var slutt, ble det igjen
importert olje til Sverige. og denne
gangen ikke bare for å drive kjøretøyer.
Oljefyring ble vanlig, og etterspørselen
etter ved som brensel sank.
Gamle arbeiderboliger
Sagverkene klarte ikke å få
avsetning for den økte tilveksten i
skogen som ble pleiet på en stadig
mer profesjonell måte. Södras
administrerende direktør Gösta
Edström innså at det var behov for
å starte egne massefabrikker for
å få avsetning for skogsråvarene.
Massefabrikkene ble lokalisert i
Mönsterås, Mörrum og Värö. De
ble innviet i 1959, 1962 og 1972. En
sterk satsing på produktutvikling,
ikke minst på miljøsiden, førte til
ytterligere økning i etterspørselen.
I 2000 kjøpte Södra de to norske
brukene Tofte og Folla.
Forretningsområder
Södra har bygget opp en betydelig
produksjon av papirmasse, trevarer,
biobrensel og interiørtreprodukter.
Produktene selges hovedsakelig
på det internasjonale markedet.
Medlemmene leverer skogsråvarer
til sin industri til markedspriser.
Dermed fremmes lønnsomheten i
medlemmenes skogbruk.
Virksomheten er organisert i fem
forretningsområder:
• Södra Skog– skogsråvare,
skogtjenester
• Södra Timber – trevarer
• Södra Cell – papirmasse
• Södra Interiör –
interiørtreprodukter
• Södra Vindkraft AB
• 9
Rekrutteringsdag med
Gavedryss
27. september var det julaftenstemning på Skedsmo
videregående skole. Maskinentreprenørenes Forbund
stakk innom på skolens
rekrutteringsdag for Vg2
anleggsteknikk og overrakte
nyttige gaver.
Distriktssjef Jon Stenerud i MEF (t.h.) overrakte nyttige gaver til Skedsmo vgs. Her
poseres det i Ripper-kloa til den nye beltegraveren. F.v. lærer Espen Ånerud, Ole Siem
fra leverandøren OTS og opplæringskonsulent Gunnar Lia fra OKAB
Tekst og foto jacob westersund
Drøyt 130 vg1-elever fra forskjellige
videregående skoler hadde tatt turen
til Skedsmo for å få vite mer om vg2
anleggsteknikk. Først fikk gjestene
en presentasjon i skolens auditorium,
og deretter fikk de prøvekjøre noen
av skolens anleggsmaskiner.
Bransjen trenger folk
Jon Stenerud fra Maskinentreprenørenes Forbund fastslo at bygge- og
anleggsbransjen er Norges, trolig
også verdens, største bransje.
- Bare i Norge omsetter bransjen for
Anleggslærer Espen Ånerud fortalte vg1-elevene hvilke jobbmuligheter som finnes
seg overfor bedrifter. Når dere kjenner bedriften og bedriften kjenner
dere, kan det ende opp i en lærlingplass senere, fastslo Lia.
Forskjellige fagbrev
Anleggslærer Espen Ånerud forklarte
vg1-elevene at bygg- og anleggsfag
kan være så mangt. Etter fullført vg-2
kan man bli lærling og etter hvert av-
▼
▼
Vg1-elevene syntes det var stas å
prøvekjøre anleggsmaskiner
45 mrd. kroner i året, og vi trenger
stadig nye mennesker til maskinene
våre, sa Stenerud.
Gunnar Lia fra Opplæringskontoret
for anleggsfag og bergfag (OKAB) var
også tilstede på rekrutteringsdagen.
- OKAB har tegnet 35 lærlingkontrakter hittil i år og vi håper på flere.
Bruk Prosjekt til Fordypning - det er
en fin anledning til å markedsføre
10 •
Klart for prøvekjøring av anleggsmaskiner
▼
▼
legge fagprøve innen forskjellige fag:
banemontørfaget, vei- og anleggsfaget, anleggsmaskinfaget, asfaltfaget, eller fjell- og bergverksfaget.
- Med et fagbrev innen bygg- og
anleggsbransjen har dere gode
muligheter på arbeidsmarkedet og
dere vil få variert arbeid. Vi pleier
å beskrive det sånn: Det kan være
bløtt, kaldt, tørt og varmt - men ikke
samtidig. Arbeidsdagene er ofte både
fysisk og psykisk krevende, men nettopp derfor er jobbene også interessante, sa Espen Ånerud.
Hjelp til selvhjelp
Etter auditoriumsøkta fikk de besøkende vg1-elevene omvisning på
skolens verksted, og deretter var det
klart for det som alle hadde ventet
på: Prøvekjøring av anleggsmaskiner.
Det dannet seg rakst køer av prøvelystne, særlig ved en flunkende ny
Hitachi ZX 8-tonns beltegraver. Før
prøvegraving startet overrakte Jon
Stenerud fra Maskinentrprenørenes
Forbund nyttig ekstrautstyr til beltegraveren: Ripper-klo og steinklype.
- At skolene har godt utstyr kommer
jo hele bransjen til gode, så detter er
egentlig litt hjelp til selvhjelp. Vi har
fått signaler fra MEFs fylkesavdeling
i Oslo og Akershus om at lærlingene ofte har for lite kunnskap om
stikking og nivellering. Så derfor vi
l vi gjerne gi dere en grøftelaser og
en tofallslaser også, sa Jon Stenerud
og høstet applaus fra både elever og
lærere.
Bedre søkning
Når næringslivet gir gaver til skolene,
vekker det ofte også kritikk. Noen
mener det er galt at bransjen - altså
private aktører - betaler for noe
fylkeskommunen skal betale for. Med
andre ord: Når Akershus fylkeskommune har opprettet en slik linje på
Skedsmo videregående skole, ja, så
må de også betale det utstyret som
trengs i opplæringen, hevder noen.
Men Marianne Monsrud, avde-
• 11
Fagskolen
i endring
Fagskolen er i endring. Noen vil kanskje si
at det har den alltid vært, men med etableringen av et nasjonalt råd for alle typer
fagskoler, samt rammefinansiering gjennom
fylkesnivået, er det lagt et helt nytt grunnlag
for skoleslaget.
Sentralstyremedlem Evy Ann Eriksen
representerer Utdanningsforbundet i fagskolerådet. Sammen med Astrid Sund fra
sekretariatet hadde hun samlet et knippe
av forbundsmedlemmer som jobber i fagskolen for å få innspill. Disse vil bli tatt med
i arbeidet med et hefte om fagskolen som
Utdanningsforbundet skal utgi.
Diskusjonen gikk mye på fordeler og ulemper med den nye ”samlingen”. Det kom også
fram erfaringer angående samarbeid med
henholdsvis videregående skoler og høyskoler. Det er viktig for Utdanningsforbundet
at fagskolen blir stående som et særegent
skoleslag med sitt eget tilbud og nivå.
Blant temaene som ble diskutert for øvrig
var vurdering, finansiering og rekruttering.
På møtet om fagskolen deltok (fra venstre):
Jofrid Kæboe, Tore Gunnar Berglund,
Per Magnar Skånøy, Astrid Sund,
Evy Ann Eriksen og Kirsti Nordhaug
Second chance
Det var lang kø av elever som ville prøvekjøre den nye beltegraveren
lingsleder for yrkesfag ved Skedsmo
videregående skole, var likevel glad
for gaven.
- Anleggsteknikk på Skedsmo var
bortimot nedleggelsestruet fram
til 2006. Da hadde vi omtrent seks
søkere i året. Etter innføringen av
Kunnskapsløftet har det økt kraftig
og i inneværende skoleår fyller vi
to klasser med 12 elever i hver. Vi
er inne i en svært god utvikling og
trenger alt utstyret vi kan, fastslår
Marianne Monsrud.
En gavepakke til bedrifter og en unik ny
mulighet for elever med stort fravær eller
stryk. Det er innholdet i et fylkeskommunalt
prøveprosjekt for elever som ikke har fått
læreplass i år. 16 mill kroner er lagt i en
tiltakspakke der konjunkturutsatte bransjer
inviteres til å gi elever en second chance.
Bedriftene får et «utprøvingstilskudd» på
kr 16 000 for 4 måneder, uten andre forpliktelser enn å gjøre et forsøk på å få eleven til
å fungere. 3-4 elver har fått jobb hos OFTs
medlemsbedrifter. Får disse elever lærlingkontrakt etter utprøving, blir det gitt ett
ekstra tilskudd på kr 36000.
12 •
Nede ved ælva
Drammen er et svært tradisjonsrikt industriområde. Og det er
bare naturlig at Opplæringskontoret for Industrifag i Buskerud har
eksistert i snart 14 år som en samlende kraft i fagopplæringen.
Kontoret har for tiden 24 medlemsbedrifter og 45 løpende lærekontrakter. Dette administreres av to personer plassert i et område
preget av rivende utvikling helt nede ved Drammenselva.
Medlemsbedriftene opererer innen
offshore, romfart, teknologi, emballasje og miljø, forteller Egil K. Leira,
som er daglig leder. Sammen med
konsulent Elin Reiersen besøker han
skoler og messer, samt bedrifter og
lærlinger for å gjøre fagopplæringen i
Buskerud best mulig.
Opplæringskontorets to ansatte
håndterer mange faglige og sosiale
utfordringer selv, mens det er vel så
viktig å knytte til seg faglærere og
konsulenter på ulike felter. Sekretariatet driver en svært variert og
utadrettet aktivitet, blant annet med
oppfølging innen ca 10 ulike fag. Undervisning, administrasjon og ”salg”
må holde et kvalitativt nivå, og da er
det nødvendig å leie inn ressurspersoner i skoleverk og servicebransje.
Kontoret er samlokalisert med NHO,
Ungt Entreprenørskap og en del
Elin Reiersen og Egil K Leira
andre opplæringskontorer, men det er
ikke opprettet noen prøvestasjon her.
- Vi måtte jo i så fall velge, for vi kan
ikke ha en prøvestasjon for hvert av
alle de fagene vi administrerer, sier
Leira. Han har arbeidet ved kontoret
siden opprettelsen i 1996, mens
Reiersen kom til i 2008. Hun har en
mangfoldig yrkesbakgrunn før hun
kom til kontoret, men har ikke vært
innom skoleverket. Reiersen besøker
lærlingene i bedriftene og avholder
en del kurssamlinger for lærlingene.
Dette kan f eks være kurs i HMS
eller f eks om gjenvinning og avfall.
–Dette kurset holdt vi på en avfallsplass, en søppelfylling, og lærlingene
var litt skeptiske da vi ankom, men
da vi var ferdige var de enige i at
dette hadde vært et svært nyttig
kurs, sier hun.
Leira samler på sin side veilederne,
dvs instruktørene og de faglige lederne, til kurs med jevne mellomrom.
- Vi tar opp emner som læreplanforståelse, læreplantolking, veiledning,
kommunikasjon og rollespill, forklarer
han. Målet er at veilederne skal bli
tryggere og mer effektive i å utvikle
en læreplan tilpasset sin egen bedrift
slik at opplæringen blir best mulig.
Vi diskuterer også vurdering, slik at
vi har en mest mulig felles forståelse
av hva som kjennetegner dårlige,
gode eller svært gode ferdigheter hos
en lærling.
- Vi forsøker dessuten å få til en
forsøksordning med 4 år som lærling
rett fra ungdomsskolen i Kjemi/prosess, forteller han. Det er fordi denne
industrien har opplevd et markant
fall i søkningen til læreplasser etter
Kunnskapsløftet. For å få til dette
må vi blant annet komme inn med
informasjon og kontakt tidlig på ungdomstrinnet.
Blir.no
-Vi har også møter i kontaktfora for
prøvenemnder, lærere, skoler, bedrifter og opplæringskontorer i regi
av fylkets utdanningsavdeling. Dette
er en videreføring av de gruppene
som ble opprettet for å lage lokale
læreplaner da Kunnskapsløftet ble
innført.
- Som et ledd i arbeidet med å få til
en lik vurdering av opplæringen og
sammenhengende dokumentasjon av
opplæringsløpet, har Pedlex utviklet
et nettbasert dokumentasjonsverktøy
som heter Blir.no. Dette videreutvikles nå med Buskerud som prøvefylke, forteller Leira. – Her er alle
kompetansemålene i lærerplanene
brutt ned til ”målbare” enheter. Så
skal læreren/instruktøren og lærlingen/eleven hver for seg krysse av på
en beskrivelse av hvor godt stoffet
beherskes. For hver læreplandel
finnes en beskrivelse av hva som er
lav, middels og høy kompetanse.
Dersom læreren/instruktøren og
lærlingen/eleven er enige, blir dette
resultatet. Avviker vurderingene, må
de ta en samtale og bli enige. Er de
enige i at kompetansen er for lav, må
man se på hva man kan gjøre med
det.
Systemet er internettbasert og
omfatter import av læreplaner fra
Grep, metodikk for å bryte kompetansemålene i læreplanene ned
i konkrete delmål, deretter i kjennetegn på måloppnåelse. Det gir
lærer/instruktør en svært god metodikk når de skal utarbeide lokale
læreplaner. Læreplanene kan også
deles med andre – innen skolen/
bedriften/opplæringskontoret, fylket
eller nasjonalt.
Systemet brukes dessuten som
kommunikasjonsverktøy mellom
elev–lærer eller lærling–instruktør
i underveisvurderingen. Læreren
eller veilederen vil dermed også ha
dokumentasjon på at opplæring og
underveisvurdering er gitt og elev/
lærling gis tilgang til å legge inn
dokumentasjon av opplæringen.
God gjennomføring
Leira og Reiersen er godt fornøyde
med hvor stor andel av lærlingene
som gjennomfører opplæringen. – Vi
har svært få som bryter lærekontrakten eller stryker, sier de. –Brudd er
oftest et resultat av feilvalg. Det er
• 13
Opplæringskontoret som har lærekontrakten, noe som fører til at man
kan forsøke å finne en ny lærebedrift, dersom det ”skjærer seg” ett sted.
- Stadig flere veiledere skjønner at
veiledning er et fag, og vi ser også
at det stadig oftere går kort tid før
en nyutdannet fagarbeider selv blir
veileder, forteller de to.
- Veilederrollen er svært viktig, sier
Leira. – Veileder i bedrift skal være
en rollemodell og må være nøye på å
ivareta både de svake og sterke lærlingene. Det er dessuten svært viktig
at yrkesopplæringen forankres godt i
lokalsamfunnet.
Avdelingsleder Ole Arne Kristiansen og
Opplæringskontorleder Egil K Leira med
lærling Amanj Masoud Mostafa, som
nettopp har avlagt fagprøven med beste
resultat!
Her dreier det seg om
Finmekanikk
HTS maskinteknikk as
ble etablert i 1982 som et
finmekanisk verksted for
produksjon av teknisk utstyr
til medisinteknisk sektor
og offshore, og startet tidlig
med datastyrte verktøy- og
målemaskiner. Bedriften har
utviklet seg mot spesialiteter som snevre toleranser
og meget fine overflater i
forbindelse med krevende
materialer til kunder med
strenge krav. I tråd med
dette ble det allerede tidlig
innført meget nøyaktige
datastyrte målemaskiner.
Her er to deler som Amanj Masoud
Mostafa laget som del av sin fagprøve
HTS har hele tiden hatt som mål
å være en markedsleder innen ny
produksjonsteknologi, og har en
velutstyrt maskinpark og kunnskaper
som kan tilfredsstille de strengeste
krav til presisjon. Bedriften har bl a
en av Norges største parker av
numerisk styrte sponfraskillende
maskiner med 40 CNC-maskiner.
De fleste ordrene gjelder ren oppdragsproduksjon etter kunders spesifikasjoner, men etter hvert har også
HTS’ kunnskaper bidratt til utvikling
av produkter i samarbeid med oppdragsgiverne. Kompetanseutvikling
blant de ansatte er prioritert for å få
optimalt utbytte av den avanserte
maskinparken.
Kvalitetsstyringssystemet er sertifisert
i henhold til NS-EN ISO 9001:2008.
Her ble bedriften sertifisert for første
gang i 1998. Videre er systemet sertifisert i hht BS OHSAS 18001 standarden, og denne sertifiseringen ble
første gang foretatt i Juli 2009.
Produkter
HTS maskinteknikk as leverer årlig
800-1000 forskjellige varenummer så
et stort antall komponenter i forskjellige materialer går gjennom
produksjonen. Her håndteres årlig i
overkant av 1 million deler når man
tar med stort og smått som inngår i
sammenstillingene som monteres.
Hovedsegmentene er Offshore, De-
fence og Aerospace, og etter noen års
fravær ser det nå ut til at leveranser
til medisinteknisk sektor kommer
tilbake igjen.
Som rendyrket underleverandør,
produserer HTS etter kundenes
tegninger, og har derfor liten anledning til å eksponere komponenter.
De er imidlertid hovedleverandør, og
i enkelte tilfeller single-source, for
høypresisjons nøkkelprodukter til
verdensomspennende aktører som
er ledende innenfor sine felt, f.eks.
FMC Technologies og Kongsberg
Defence and Aerospace.
Kontroll og kalibrering
HTS har fra oppstarten hatt fokus på
• 15
Lærlingene får
slippe til...
Vi har hatt lærlinger her de
siste 12 årene, sier Ole Arne
Kristiansen, avdelingsleder
i dreieavdelingen på HTS.
– Vi har hatt mye glede av å
være medeier i Opplæringskontoret, og vi har også selv
bidratt til fellesskapet ved å
ta over en lærling som det
skar seg litt for i en annen
bedrift.
at kontrollavdelingen
må følge utviklingen i resten av
bedriften og ha best mulig utstyr
for å kontrollere de kompliserte
oppdragene. Kontrollrommet er på
63m², med vibrasjonsdempet gulv,
konstant temperatur på 20°C ± 1°
og overtrykk. Ca 15% av de ansatte
jobber direkte eller indirekte med
kontroll og verifikasjon av delene
som produseres.
HTS kalibrerer alt eget måleverktøy
i egen kalibreringsavdeling. Her tar
HTS også på seg kalibreringsoppgaver for andre firmaer. Kalibreringsrommet har vibrasjonsdempet gulv,
konstant temperatur på 20°C ± 0,5°
og overtrykk.
Nå har vi 2 lærlinger, 1 i dreieavdelingen og 1 i freseavdelingen. Begge
er i lære i cnc-maskineringsfaget.
Lærlingene våre har stort sett fått
i jobb i bedriften etter avlagt
fagbrev. Det å ta inn lærlinger er
for oss en naturlig måte å rekruttere nye fagarbeidere på. Vi tar
ofte inn lærlinger som har vært her
på utplassering/PTF og det vi legger
hovedvekten på er at de kommer
om morran. Vi har god kontakt med
Åssiden videregående skole som
ligger ganske nær her. Jeg er der et
par ganger pr år og informerer og de
har elevene sine her på utplassering/
PTF eller gruppevis på rent bedriftsbesøk.
- Selv fikk jeg ansvar for lærlingene
da jeg ble avdelingsleder for 10 år
siden. Nå har jeg ansvaret for 22
ansatte, bare menn. Jeg liker godt å
være leder, liker å jobbe med mennesker, og ansvaret for lærlingene er
en positiv opplevelse som får meg
til å tenke på arbeidsoppgavene her
på en litt annen måte. Jeg jobber
også med ungdom gjennom et
idrettslag.
- Opplæringen i det daglige er det
instruktører blant fagarbeiderne i
avdelingene som står for. Vi sørger
for at lærlingene etter hvert får med
seg en helhet av det vi driver med
her, og at alle målene i læreplanen
blir dekket.
- Det er noen som passer bedre til å
være instruktør enn andre. Instruktørene må ikke bare gjøre jobben
selv og la lærlingene se på. De må
trå til siden og slippe til lærlingen.
Etter hvert la dem få selvstendig
ansvar. Og så er det jo en del av
dette at de må kunne kommunisere.
Vi har delt inn maskinhallen i celler
med 2-3 maskiner og en lærling m/
instruktør betjener da en slik celle.
- Våre instruktører har alle gått på
veilederkurs på Opplæringskontoret.
Akkurat nå sender vi to til på kurs.
Jeg snakker med lærlingene hver
dag og vi har jevnlige møter der 1
fra hver avdeling pluss lærlingen
deltar.
- Vi tar oss tid til å gjennomføre
opplæringa på en ordentlig måte.
Hvis en lærling sliter litt, så bruker
vi bare litt mer tid. Det alle MÅ lære
seg her ganske fort er programmet
som styrer maskinene. Så er selvsagt
noen av maskinene mer kompliserte
enn andre. Det å stille om maskinene til nye oppgaver er egentlig hele
jobben her. Det er jo maskinene som
gjør selve bearbeidingen av metallet. Det er det å klare å stille om en
maskin som viser om du er fagarbeider.
- Ellers er det vel slik at overgangen
fra elev til lærling dreier seg mye
om å forstå at bedriften faktisk er
her for å tjene penger. At det ikke
blir noen lønn uten at bedriften har
inntjening. Noen sliter litt med
å tilpasse seg de strengere
grensene som er her i forhold
til skolen. Ugyldig fravær
og forsentkomming har vi
svært liten toleranse for.
16 •
- Vi vil ha på plass en offentlig
autorisasjon som helsepersonell for fagutdannede hudpleiere. Utdanningen våre
elever får er faglig sett helt
på linje med f eks fotterapeuter. Det ville betydd mye
for fagets anseelse å få en
slik autorisasjon, sier Kari
Grønli, hudpeleielærer på
Rud videregående i Akershus.
Autorisasjon ønskes
- Vi behandler lettere sykdommer
som acme og noen eksemsorter, men
oppdager vi at kundene våre har behov
for behandling utover dette, sender vi
dem til lege. Vi driver først og fremst
med pleie, forebyggende behandling og
velvære. Vi må alltid spørre nye kunder
om de har vært behandlet for hudproblemer før, eller om de har spesielle
allergier som gjør at enkelte medikamenter må unngås.
Det er hard konkurranse for å komme
inn i de 2 klassene vi har her på skolen,
så de elevene som går her nå er både
dyktige og målbevisste.
Det var da også 100% som svarte ja, da
vi spurte elevene om de hadde tenkt
å bli hudpleiere. - Det er dessuten slik
at alle elever som har gått ut herfra,
og som har ønsket det, har fått jobb
innen faget, forteller Grønli videre. Men faget kvalifiserer for mange typer
jobb. Du kan rett og slett få jobb som
hudpleier i en salong, du kan starte opp
for deg selv, du kan jobbe på apotek,
hos en produsent eller leverandør, på
et legekontor, på en institusjon, mulighetene er mange.
Opplæringen på Rud er organisert i
ungdomsbedrifter. 2 bedrifter pr klasse.
Noen tar oppgaven som økonomiansvarlig, for her er det ordentlige penger
med i spillet. Elevene skyter inn eller
skaffer til veie penger til andeler for
å kjøpe kremer osv som trengs til be-
Varmelampe gir økt velvære under behandlingen
handlingen. 3. september ble bedriftene
registrert i Brønnøysundregisteret.
Så må bedriftene markedsføre seg (i
konkurranse med hverandre) og skaffe
inn eksterne kunder. Noen av skolens
lærere og elever har kjøpt behandling,
men ellers er det folk fra lokalmiljøet
som dominerer.
- Ungdomsbedriftmodellen gir elevene
et realistisk bilde av hva det betyr å
praktisere som hudpleier, forklarer
Grønli. - Markedsføring, avtalebok,
økonomistyring, innkjøp og selvfølgelig
HMS er uomgjengelige deler av hverdagen i yrket.
Pengene som kommer inn skal gå til
kurs som ansees som nødvendig utover
opplæringen man får på skolen. En tur
til Paris hører med i 3. klasse. Dette må
elevene betale selv, så overskuddet fra
ungdomsbedriftene kommer godt med.
Hyggelig yrke
- Dette er et hyggelig yrke, forteller
Iselin Steen-Gundersen. – Det er svært
vanlig at kundene kommer igjen flere
ganger, slik at man blir litt kjent med
dem. De fleste kommer fordi behandlingen rett og slett er behagelig, sier
hun mens hun masserer ryggen på
medelev Isabell Celine Eng, som har
tatt på seg kunderollen for anledningen.
En varmelampe øker velværet mens
Iselins kyndige fingre følger muskelgruppene i nakke og skuldre. Begge de
to jentene har hatt yrkesvalget klart i
mange år og er helt sikre på at de skal
ut og praktisere som hudpleiere når de
er ferdige på skolen. Men de er enige
om at faget ikke er noe man spaserer
inn til, det er tungt lærestoff med mye
teori om kropp og bein og hudtyper.
Da YRKE har fått de nødvendige
bildene går de to bort til resten av
klassen som trener inn en ny massasjeteknikk for hode og ansiktsmassasje.
- Det trengs mye trening før teknikkene
sitter, sier lærer Karin Bø. – Så for
å spare våre egne hoder, trener vi
på plastikkmodeller. Massasjen gir
avslapning, økt blodgjennomstrømming
og produserer endorfiner, som gir en
lykke- eller velværefølelse.
Avslutningsvis forteller Grønli at det er
mange videreutdanningsmuligheter for
de som måtte ønske det etter noen år i
yrket.
• 17
Hudpleiefaget handler
om helse og livsstil
Hudpleieryrket vil aldri
bli umoderne. Dette er et
yrke som retter seg mot
mennesker i alle aldre
med ulike behov. Om du
har kviser i puberteten
som i verste fall kan medføre psykiske problemer
eller om du har nakkeog ryggplager med stive
lemmer på grunn av at
du sitter i rullestol på et
bo- og behandlingssenter,
vil en hudpleier kunne gi
lindrende støtte.
Tekst kari grønli
foto Petter Opperud
Hudpleieyrket har kanskje gjennom
tidene vært relatert til luksus og
velvære for en liten del av befolkningen. Samfunnsutviklingen har
imidlertid gjort at hudpleieren har en
plass som har betydning for utvikling
av helse og livstil i en større sammenheng. Hudpleiefager er forebyggende og helsefremmende for alle lag
av befolkningen.
▼
▼
Hvem er brukerne?
Det er mange som har problemer
med kviser blant ungdommen i
dag. Vi ser at mange av våre elever
og andre ungdommer behandler
huden sin feil og gjør huden bare
verre. Dette kan en hudpleier i de
fleste sammenhenger hjelpe til med,
og kan ikke hudpleieren hjelpe til
har hudpleieren et samarbeid med
hudleger som de kan rådføre seg
Iselin Steen-Gundersen øver på Isabell Celine Eng
Hele hudpleierklassen samlet. Foran dem på bordet ligger redskap til make-up, som er en del av faget i dag. Lærer Kari Grønli mener
dette kan tas ut for å styrke andre deler av faget om dette er nødvendig for å oppnå autorisasjon
▼
▼
med og sende kundene videre til.
Er hudpleieren i tvil om behandling
blir kundene raskt sendt videre til
fastlege, fysioterapeut osv.
De som kommer til en hudpleier har
som oftest konkrete problemer. Det
kan være skjemmende hårvekst i
ansiktet eller andre steder på kroppen, tørr og irritert hud, acne/kvise
problemer, neglbiting eller stramme
og stive muskler. Opplæringen innenfor hudpleiefaget har til hensikt å utdanne yrkesutøvere med kompetanse
innenfor forebygging av hudsykdommer, utvikle praktiske ferdigheter i
faget, kunne møte mennesker i ulike
livssituasjoner, utvikle kunnskap
om apparater og utvikle evne til å
samarbeide med andre samt arbeide
selvstendig. En hudpleier skal også
kunne analysere, planlegge, gjennomføre, dokumentere og vurdere
sitt arbeid..
Etter kunnskapsløftet har læreplanen blitt mye videre, og det er
opp til hver enkelt skole og lærer å
tolke disse. De fleste arbeidsplassene der en hudpleier kan få arbeid
er ofte i små bedrifter som utfører
mange forskjellige typer forbyggende
behandlinger innenfor nevnte tema.
I tillegg til behandlinger skal elevene
kunne vurdere hvilke behandlinger
det er forsvarlig å utføre med hensyn
til for eksempel hjerte og karsykdommer, astma og allergier og epilepsi.
En hudpleier skal også lære ingredienser i produktene for å kunne
anbefale de riktige produktene i
salgssituasjoner.
Det er flere hudpleiere som nå blir
foretrukket i parfymerier og Apotek,
på grunn av deres produktkunnskap.
I tillegg arbeider hudpleieren i spasentre, der kunden ofte er bedrifter
som legger seminarene sine til hotell
som har spa-avdeling. De ansatte kan
få behandlinger som gir dem mer
krefter til å møte en tøff hverdag i
jobbsituasjon. Etter hvert er også
hudpleiere stadig oftere å finne innen-
for helsevesenet, knyttet til institusjoner og sykehjem, bofellesskap
og foreninger der livskvalitet står
sentralt.
I videregående skole er det nå stadig
flere som starter Ungdomsbedrift
innenfor faget hudpleie. I Ungdomsbedrift har elevene mulighet til å
lære å markedsføre sitt yrke. Med
denne arbeidsmetoden lærer elevene
håndtering av budsjett og regnskap
Lærer Karin Bø, Iselin Steen-Gundersen og lærer Kari Grønli
og de blir mer bevisst på refleksjon
over eget arbeid og dermed også
deres egen utvikling i faget.
Ungdomsbedrift
I Ungdomsbedrift har Rud videregående skole nå i flere år hatt tradisjoner om å gi tilbud til de eldre
i nærmiljøet. De har startet opp
egne Ungdomsbedrifter på to bo- og
behandlingshjem og gir behandlinger til både beboere og ansatte ved
sentrene. Dette har hatt så stor
betydning for miljøet på disse institusjonene, at leder ved en av institusjonene har latt de ansatte bruke
arbeidstiden sin til å ta behandlinger sammen med beboere fordi de
mener det er av vesentlig betydning
med hensyn til sykefravær og trivsel
på arbeidsplassen.
Beboere ved bo- og behandlingssentrene kommer og får ryggmassasje og kroppsmassasje for å få i gang
blodsirkulasjonen i kroppsdeler som
ikke er så mye i aktivitet. De får også
for klippet og stelt negler som de selv
har vanskelig for å klare. En av beboerne på behandlingssenteret har nå
vært til behandling for femte året på
rad. Han sier at disse behandlingene
er lyspunktet i hans tilværelse og gir
ham noe å se fram til i tillegg til at
det er godt for kropp og sjel.
Hudpleiefaget er et populært programfag og det er stor rift om plassene. I motsetning til de andre yrkene
i helseog sosialfagene er hudpleiefaget en utdannelse der elevene er
ferdig etter tre år i den videregående
skole. Teorimengden er stor i faget og
det er mange latinske ord og uttrykk.
Dette er yrkeskunnskap som elevene
har behov for i kommunikasjon med
andre samarbeidspartnere i helsesektoren og også de gangene de skal på
kurs i inn og utland.
Hudpleiefaget er i motsetning til
fotterapautfaget et fag som ikke gir
noen offentlig godkjent helsepersonelltittel, til tross for at en hudpleier har de sammen kunnskapene
om livsstilssykdommer og helse som
en fotterapaut. I tillegg har hudpleieren kompetanse i forebygging
av hudsykdommer og må kunne
møte mennesker i ulike livssituasjoner. Hudpleielever og lærere stiller
spørsmål ved hvorfor hudpleieyrket
ikke får den samme status som fotterapautene.
I læreplanmålene for hudpleiere
står det også et kompetansemål
som omhandler sminke. Åpenbart
har dette ikke så mye å gjøre med
forebyggende helsearbeid. Det hadde
vært mer relevant å bytte ut sminke
med kamuflasjeteknikker. Om dette
er et ankepunkt mot å gi hudpleierne godkjennelse som autorisert
helsepersonell, er hudpleieren mer
enn villige til å ”ofre” denne delen av
utdanningskravene.
Hudpleier – Kompetanseplattformen
En hudpleiers viktigste oppgaver
er å forebygge hudlidelser og hudproblemer.
Sentrale arbeidsområder er:
•å kommunisere og anvende
kundepsykologi
•å utøve hudpleie og kroppspleie
•å spesialbehandle ansikt og kropp
•å forestå håndpleie og ørehulling
•å farge vipper og bryn
•å utøve ulike depilerings- og
epileringsteknikker
•å drive salg, markedsføring og
daglig drift av hudpleierelaterte
bedrifter
•å utføre make-up og farge analyse/-lære
•å praktisere ulike massasje teknikker
• 19
•å anvende apparat- og produktkunnskap
•å anvende bedriftslære, økonomisk
forståelse og logistikk
•å anvende kreativitet, etisk og
estetisk sans
Yrkets utvikling
Yrket har lange tradisjoner, men er
også i rivende utvikling. Ny teknologi og kunnskap om produkter og hudens prosesser krever endringskompetanse i en livslang læringsprosess.
Hudpleieryrket vil aldri bli umoderne. I stedet for at yrkesutøvelsen
tidligere har vært relatert til luksus
og velvære for en liten del av befolkningen, viser samfunnsutviklingen en
stadig tydeligere vinkling mot hudpleierens plass i en helhetlig og utvidet livsstils- og helserelatert forståelse
og sammenheng. Yrket er internasjonalt, og hudpleieren må kunne
forholde seg til utviklingen nasjonalt
og globalt. Arbeidsplassen er ofte i
små bedrifter, i salg, hudpleiesalonger,
spa-sentre, og er etter hvert å finne
innenfor helsevesenet, knyttet til institusjoner og sykehjem, bofellesskap
og foreninger der livskvalitet står
sentralt. Utviklingen representerer
et utvidet spekter av samarbeidspartnere og synliggjør hudpleierens plass
i et helhetsperspektiv.
Hudpleieryrket har likheter med de
fleste yrker innen utdanningsprogrammet for helseog sosialfag,
særlig med fotterapiyrket.
Hovedtendenser i utviklinga
innen yrkesopplæringa siste ti - år
10. januar 2011 kl. 12.00- 17.00
Kan vi her se tendenser fra EU-presset mot
felles arbeidsmarked mv.
Sted:
Sommerveita 4-6, Trondheim
Pris:
Gratis
Foredragsholder: Dan Fagerlund, Skolverket,
Sverige
Arrangører:
Sør-Trøndelag
Han vil presentere utviklingen av svensk yrkesopplæring fra tidlig 70-tall og fram til og med de
reformer som skal gjennomføres i 2011.
Han vil beskrive utviklingen av svensk yrkesopplæring som han har arbeidet med i ulike funksjoner i
Skoleverket og Departementet.
I tillegg til Fagerlund vil det bli innlegg fra
Utdanningsforbundet, Skolenes Landsforbund og
EL og IT- forbundet.
LO i Trondheim
Deltakerne på seminaret som Bilbransjens Opplæringskontor i Buskerud arrangerte.
Daglig leder Thor Strand sittende foran
Klart det Blir no’
- Det er ikke så lett å komme
med kritiske innlegg når
dette opplegget faktisk fungerer! Slik lød det fra flere
av deltakerne på et seminar som Bilbransjens Opplæringskontor i Buskerud
arrangerte på Tyrifjorden
midt i november. Opplegget
som fungerte kalles blir.no.
Buskerud fylkeskommune er med
på et prosjekt i regi av Utdanningsdirektoratet. Tema er gjennomgående
dokumentasjon i videregående
opplæring. I den sammenheng har
Pedlex, på oppdrag fra Buskerud
fylkeskommune, laget et web-basert
dokumentasjons og vurderingssystem. Systemet er nå i bruk for alle
yrkesfaglige Vg2 klasser i fylket og
vil fra neste år innføres i Vg1. Om
lærebedriftene vil bruke det, må de
selv konkretisere læreplanmålene
knyttet til den enkelte bedrifts virksomhet. Men her er opplæringskontorene behjelpelige og har allerede
nedlagt et stort arbeid.
Deltakerne på seminaret på Tyrifjorden kom både fra skoler, opplæringskontoret og medlemsbedriftene, og
det var helt klart at Blir.no fungerer
i bruk. Det er eleven/lærlingen og
faglig leder/instruktøren som skal
bruke blir.no i det daglige og legge
inn vurdering av måloppnåelse
etter hvert som de føler at de har
vært innom målene i læreplanen.
Vurdering av om måloppnåelsen er
lav, middels eller høy, kan så endres
etter hvert som man jobber med
stoffet eller arbeidsoppgaven. Blir.no
fungerer således som erstatning for
opplæringsboka.
Elevene/lærlingene kan også legge
inn f eks foto som dokumentasjon.
Systemet er basert på utstrakt deling
av tilgang, slik at den som f eks har
ansvar for elevene i bedriften under
ptf kan gå inn i elevenes mappe og se
hva de har vært gjennom på skolen.
Hvis så bedriften og eleven er flinke
med å bruke systemet under ptf vil
faglæreren hele tiden kunne følge med
i hva eleven gjør og lærer på bedriften.
Når eleven så blir lærling vil lærebedriften ha full oversikt over hva
lærlingen faktisk har vært gjennom
på skolen og hvor godt kunnskapene
er tilegnet. De 50 nye som ble lærlinger innen bilbransjen er de første
som bruker systemet 100%.
På seminaret ble det understreket at
systemet fungerer best dersom man
bruker det daglig eller i hvert fall
flere ganger pr uke. Lar man det gå
uker eller lengre mellom hver gang
man er innom for å oppdatere, mister verktøyet mye av sin verdi.
Mediet
Tekst og foto jacob westersund
Hver tredje elev ved Sørumsand videregående skole går
på ”medier og kommunikasjon.” 18 faglærere strør om
seg med spisskompetanse
og gir medie-elevene interessante og lærerike skoledager.
Lydstudioet på Sørumsand videregående har Pro Tools programvare. Her er Ronja Lie Lundin t.v, Adin Repesa og Tauhid Omar i gang
med en lydproduksjon. Nærmest kameraet sitter lærer Rune Breck
rykk på Sørumsand
Spesialiserte lærere
De fleste av MK-lærerne på Sørumsand har mange års erfaring fra
mediebransjen. TV-reportere,
videoprodusenter, lydteknikere,
fotografer og journalister dekker et
bredt spekter av spesialiteter innen
medieproduksjon.
- Ja, vi har noen stordriftsfordeler.
Med en så stor avdeling og så mange
elever kan vi knytte til oss spesialister. Vi har for eksempel to lærere
med spesialkompetanse i lydproduksjon. På andre skoler med mye mindre MK-avdeling, må man ansette
lærere med sammensatt kompetanse
og la lydbiten gå inn i en sammensatt lærerstilling. Mange lærere med
forskjellig spisskompetanse gir oss
selvfølgelig også muligheter til å
ha et bredt tilbud innen Prosjekt til
fordypning, sier Lislien.
Ungdomsbedrifter
En måte å organisere Prosjekt til
fordypning på, er å etablere en ungdomsbedrift. Katrine Ekeberg (vg2)
har startet bedriften Hot Shot sammen med to andre elever.
▼
▼
- Medier og kommunikasjon (MK) er
blitt skolens desidert største utdanningsprogram. Høsten 2003 startet
vi med én klasse og i inneværende
skoleår har vi hele fem klasser på
vg1, fire på vg2 og to på vg3. Til sammen har vi 165 MK-elever, forteller
avdelingsleder for medier og kommunikasjon, Emma Lislien.
22 •
▼
▼
- Vårt produkt er fotografering av
mennesker og dyr. Foreløpig har vi to
bryllupsfotograferinger i avtaleboka.
Vi kommer også til å besøke hestestevner for å markedsføre firmaet
vårt og skaffe oss flere oppdrag.
Bendik Johnsgård (vg2) er en av fem
medarbeidere i ungdomsbedriften
Unik Media.
- Vi tilbyr mediepakker til bedrifter.
En pakke kan for eksempel bestå av
hjemmeside, reklamemateriell og
foto- eller videoproduksjoner. Vi er
helt i startfasen, men har allerede
en avtale med Lillestrøm Håndballklubb. De har engasjert oss til å
videofilme og nettpublisere alle
hjemmekampene til klubben.
Virkelighetsnært
Bendik synes ungdomsbedrift er en
interessant og virkelighetsnær måte
å lære på.
- Vi får innsikt i hvordan en bedrift
fungerer. Vi starter og registrerer
firmaet, vi budsjetterer og fører
regnskap og til slutt legger vi ned
firmaet igjen. En ungdomsbedrift får
jo ekte oppdrag betalt i ekte penger
og det gjør jo at det stilles de samme
kravene til oss som til en ”vanlig”
bedrift. Vi er nødt til å skape tillit, og
vi er nødt til å levere.
Også lærer Trine Heggedal har sans
for ungdomsbedrift som undervisningsform.
- Ungdomsbedrift er en metode som
gjør undervisningen mer praktisk og
vesentlig mer elevstyrt, og Prosjekt
til fordypning har gode rammer
for å drive ungdomsbedrift. Jeg vil
også si at ungdomsbedrift er særlig
relevant på MK, ettersom mange av
elevene her sannsynligvis kommer
til å starte egen bedrift etter hvert,
fastslår Trine Heggedal.
Dette kan bli det nye d
Marianne Isaksen er medieviter fra
NTNU og underviser i mediekommunikasjon på alle tre klassetrinn. I
år underviser hun også i ”Nettavis”
som Prosjekt til fordypning. Avisen
skal ha et lokalt fokus med stoff fra
skolehverdagen og aktuelle ting i
nærmiljøet. Elevene skal gå inn i
de vanlige rollene i en redaksjon:
redaktør, journalist, fotograf og layout-ansvarlig.
- Elevene vokser veldig i den situa-
Ungdomsbedrift er en fin måte å lære på,
mener vg2-elevene Bendik Johnsgård t.v.
og Katrine Ekeberg
sjonen. Det er klart det er noe helt
annet å publisere tekst og bilder i en
nettavis enn å levere det til en lærer
for vurdering.
Noen har uttrykt bekymring over at
det etter hvert er for mange elever
som går på medier og kommunikasjon. Men Marianne er ikke særlig
bekymret.
- Det vil nok kanskje ikke være så
veldig mange som søker seg videre til
en høyskoleutdanning innen mediefagene, men det betyr ikke at de har
gått her forgjeves. Jeg tror at mediekommunikasjon er i ferd med å bli
det nye dannelsesfaget. I vår digitale
hverdag trenger de aller fleste å vite
litt om nettvett. Å lære seg å ha en
bevisst distanse til det man leser, er
også viktig. Og sist men ikke minst,
så vil man i flere og flere jobber bli
en slags medieprodusent. Man må
kanskje lage eller vedlikeholde firmaets hjemmesider, og man må kunne
håndtere en større og større informasjonsstrøm. Mange av elevene
har for lengst skjønt dette og velger
derfor MK framfor SSP. Tre år på MK
gir jo også studiekompetanse, så da
får man jo i både pose og sekk.
Rune Breck er utdannet lydtekniker
og journalist, og før han begynte som
lærer på Sørumsand jobbet han med
radio. Rune underviser i lyd innenfor
fagene medieproduksjon og mediedesign.
- Ja, lyd er så mye: Lyd i journalistikk, lyd i dokumentar og selvfølgelig også msikk i forskjellige
sammenhenger. Undervisningen
foregår gjerne sånn at jeg holder en
kort forelesning ispedd en del lydeksempler, og så er det elevenes tur til
å løse forskjellige produksjonsoppgaver. Mye av pensumet er knyttet
til det å kunne bruke diverse teknisk
utstyr i lydformidlingen.
Rune kan fortelle at når det gjelder
lydpensumet, kan det være så som så
på mange av skolene som har MK.
- Læringsmålene som har med lyd
å gjøre blir nok av og til tatt temmelig lett på sammenlignet med
læringsmålene for tekst og bilde.
• 23
MK-elever
Ida Løkke-Sørensen, vg2:
- Jeg hadde hørt mye bra om MK-linja og så
ville jeg gjøre noe litt annet enn å gå på vanlig
allmennfag. Så langt svarer det til forventningene, og det morsomste er at vi gjør så mye
forskjellig innen medieproduksjon. Egentlig
tviler jeg på at jeg kommer til å havne i en
fulltids mediejobb, jeg har nemlig planer om å
bli advokat.
Vg2-elever i fulle sving med å lage en musikkvideo. F.v. Fredrik Andersen,
Ida Løkke-Sørensen, Svein Amund Åstebøl og Marie Nilsson.
dannelsesfaget
Men her på Sørumsand har vi lydfolk det veldig bra. Skolen har topp
utstyr: Pro Tools programvare som
er selve standardprogrammet for
lydstudioer og et miksebord som er
skreddersydd for programmet, pluss
et stort antall Mac`er.
Den enorme økningen i antall elever
MK-linja, bekymrer heller ikke Rune.
- Mediekunnskap kommer godt med
i flere og flere jobber, og for elever
som spesialiserer seg på lyd, er det
relativt gode utsikter. Det produseres
stadig mer for film, TV og nett, så
det er faktisk økende etterspørsel etter lydfolk, fastslår Rune Breck.
Helle Andreassen har TV-utdannelse
fra USA og har jobbet i diverse
produksjonsselskaper og i TV Innlandet. Helle har jobbet et drøyt år på
Sørumsand og trives veldig godt.
- Det morsomste med å være lærer
er å se at elevene vokser med oppgavene de får.
Den største utfordringen er å holde
seg oppdatert på det tekniske, for der
går utviklingen vanvittig fort.
- Av og til får elevene hakeslepp når
vi krever mye av dem. Men vi må jo
for eksempel gjennomgå en del teori
før vi løper ut med kamera. Vi må
også lære elevene å overholde tidsfrister. Har du sending klokka sju,
kan du ikke levere stoffet fem over
sju, for å si det sånn. Min viktigste
oppgave er å forberede elevene på
den hverdagen de vil møte når de
kommer i jobb.
Helle mener hun langt på vei kan
ane hvem av elevene som kommer
til å gå videre og kanskje havne i en
produksjonsjobb.
- Ja, noen brenner virkelig for det
de holder på med og de er villige
til å jobbe for å nå målet sitt. Men
også de som er litt mer usikre har
stor nytte av å gå her. Vi lever i en
verden som blir stadig mer digitalisert. Det skal lages en hjemmeside,
skrives et nyhetsbrev eller tas et
bilde og alt skal legges ut på nett.
Mediekunnskap vil du alltid ha bruk
for, avslutter Helle Andreassen.
Svein Amund Åstebøl, vg2:
- Drømmen min er å bli sportsjournalist, så det
var helt naturlig å begynne på MK. Jeg er glad
i å skrive og jeg har vært interessert i fotball så
lenge jeg kan huske. Sørumsand videregående
er kjent for å ha gode lærere, og jeg synes
skolen har svart til forventningene. Etter videregående vil jeg antagelig studere journalistikk
eller sosiologi.
Stian Bernstrøm Rønbeck, vg1:
- Jeg valgte MK fordi det er en kreativ linje
som samtidig gir studiekompetanse. Her får
jeg videreført mine hobbyer og interesser. Selv
om jeg bare har gått her noen uker, vil jeg si
at det absolutt har svart til forventningene
- mange varierte prosjekter og mye forskjellig å
jobbe med. Drømmen min er å bli fotograf eller
fotojournalist og jeg er villig til å jobbe hardt for
å lykkes.
4 dager
Kjøttskjærerelev Kristoffer Flateby og
dommer Espen Lynghaug
• 25
18. – 21. oktober var Fag- og yrkesopplæringas dager i Norge.
To gigantiske arrangementer, delvis samkjørte, på Lillehammer
ga en uomtvistelig markedsføringseffekt. Så får man leve med at
det kanskje ble mer show enn fag til tider…
300 elever/lærlinger konkurrerer
i 28 fag og det er ikke minst beundringsverdig at de som konkurrerer
inne i hallene klarer å konsentrere
seg om konkurransen. Men alle
fag har ikke fått plass her. Søm og
sveising finner vi på Vargstad Videregående skole, ca 3 km nordover
mot Gudbrandsdalen, mens kokk,
servitør og konditor er plassert på
Mesna vgs, opp en bratt bakke ved
siden av Håkons hall. På disse to
stedene var det ikke noe publikum
da YRKE var der. Til gjengjeld hadde
både LO, LO-ungdom, Fagforbundet,
Delta og NAV store stands inne i
Kristins hall. Dette har vel økonomiske årsaker, men virker likevel litt
underlig. Man skulle tro det ville
være naturlig å prioritere deltakerne
under et NM. Det mest overraskende
var kanskje likevel en stand med
reklame for studiespesialisering!!!
I det nordøstlige hjørnet av Håkons
på Lillehammer
Derfor er det litt overraskende når
man ankommer hallene og oppdager
at de i grunnen ikke er fylt av NM i
yrkesfag. Det som totalt dominerer
er de forskjellige studieprogrammene
som konkurrerer i å markedsføre seg
for kommende elever.
De to gigantiske idrettshallene samt
plassen mellom er fylt av yrkesfagenes mangfoldige verden. Her er det
motorsagkonkurranser, ambulanser
med blålys, Norges største wok (3
meter i diameter og med en effekt på
40 000 watt), kjøttskjæring, blomsterdekoratører, jetmotor som promoterer
flyfag, anleggsgartnere som lager
hellelagte plasser, helsefagarbeidere
som konkurrerer foran hundrevis av
tilskuere på hovedtribunen, snekkere
som lager skap, mediegrafikere,
iskremmakere, elektrofag med snedige alarmer, kjemi/prosess, automatikere, idrettsfag med lasermåling
av hvor fort/hardt du kan sparke en
fotball, du får vafler og sjømat og
framfor alt sukkertøy og karameller
med logo.
Fra en av standene
▼
▼
NM i yrkesfag blir presentert som en
happening i overskriften på NMavisa. Og det er vel kanskje et godt
ordvalg.
Arrangementet ble åpnet av selveste
HKH Mette Marit og NHOs administrerende direktør John G. Bernander. Hele gågata i Lillehammer er
smykket av faner som reklamerer
for NM i yrkesfag. Og begivenheten
fyller i utgangspunktet de to olympiahallene Håkons hall og Kristins hall.
26 •
Ingrid Gaarder Stigen er treskjærer
▼
▼
hall treffer vi Kristoffer Flateby som
skal delta i NM i kjøttskjærerfaget.
Han kommer fra Nannestad vgs,
som jo er kjent som ”kjøttskolen”. Og
som lærer har han hatt en skikkelig
kjøttekspert, nemlig Thorleif Aarre,
som ble intervjuet i YRKE nr 1/09.
Espen Lynghaug fra NHO Mat og Bio
skal være dommer, men har allerede
rukket å se Kristoffer i aksjon og er
dypt imponert. – Når man skjærer
en svinebog så profesjonelt, ligger
det både talent og masse trening bak,
sier Lynghaug.
Lenger inne i salen finner vi møbelsnekkerarenaen. Her er Christer
Sande i sving med å lage det lille skapet som er oppgaven i NM. Christer
er lærling hos Sven Eckhoff. Morten
Hiorth er dommer og mener Christer
jobber svært bra. Det skulle da også
vise seg at Christer gikk helt til topps
og vant NM i faget sitt!
Gamle håndverksfag
En del gamle håndverksfag har
stands på Maihaugen, ca 1 km
sørover fra Håkons hall. Disse fagene
er ikke med i NM, og er av rent
informativ karakter. Og en masse
ungdomsskolelever benytter sjansen
til å få noen glimt av helt ukjente
verdener.
I et hjørnehus i den gamle gjenoppbygde bygata, finner vi Kent Ivan
Hovelsen, restaureringstekniker og
blyglassmaker. Han er til daglig fast
ansatt med restaureringsarbeider
ved Nidaros Domkirke. Her pågår
restaureringen kontinuerlig, og for å
bli restaureringstekniker må du ha
en 4-årig utdannelse etter fagbrev i
et relevant håndverk. Han forteller
at de praktfulle blyglassvinduene i
domkirken må restaureres hele tida,
fordi solvarmen får vinduene til å
bule utover fordi blyet utvider seg.
Når det så blir kaldt, trekker blyet
seg sammen igjen og etter hvert
vil det oppstå sprekker der det kan
komme inn vann som så kan fryse
og utvide sprekkene ytterligere. På
samme måte langs vinduets grense
mot murveggen.
Ingrid Gaarder Stigen er treskjærer
og har fått sin opplæring på Senter
for bygdekultur på Hjerleid på
Dovre. En liten gruppe ungdomsskolelever er interessert i å vite
lønna, og blir forskrekket da Ingrid
svarer at lønna verken er fast eller
Vinner i møbelsnekkerfaget,
Christer Sande, sammen med dommer
Morten Hiorth
høy, men tvert om nesten ikke til
å leve av. – Dette er et yrke du må
ha fordi du elsker det, sier Ingrid.
– Hvis vi skulle tatt timebetalt for
ordinære treskjæreroppdrag, ville det
blitt så dyrt at ingen ville bestille oss.
Det eneste er hvis du f eks får i oppdrag å utsmykke framsida på et skap
noen har fått bygd. Da kan du ta
timebetaling, for da har de bestemt
seg for at dette vil de ha.
Andre Kvebek er utstopper, taksidermist, og er ansatt i farens firma på
Elverum. Firmaet går greit, for det er
nok oppdrag. De fleste oppdragene
er fra folk som har vært i Russland
og skutt bjørn, som de så vil ha
utstoppet. Som taksidermist må du
ikke bare være flink til å sy skinn, du
må også kunne bygge opp et naturtro
”skjelett” eller en statue som du kan
tre skinnet på, så det ser ekte ut.
Håvard Bakka Lindberg er orgelbyggerlærling. Han falt for faget
fordi han både var glad i musikk og
dessuten har han alltid likt å lage
noe med hendene. Han forteller at
firmaet han jobber i har mer enn nok
å gjøre. Noe reparasjoner, men mest
nybygging av orgler i alle størrelser.
Konferansen
Parallelt med de to siste dagene av
yrkes-NM, arrangerte Utdanningsdirektoratet en nasjonal konferanse
om kvalitet i fagog yrkesopplæringa. Konferansen samlet nærmere
600 deltakere som også besøkte
yrkes-NM pluss at premieutdelinga
fra NM samtidig var avslutningen på
konferansen med Kristin Halvorsen
til stede.
Konferansen gikk over 2 dager med
mange prominente innledere, men
det var ingen faglærere eller folk
med yrkesfaglig bakgrunn på scenen.
Konferansen fikk dermed et visst
preg av fjernhet fra hverdagen og virkeligheten i fagog yrkesopplæringa
og det var langt mellom konkrete
krav eller forslag til forbedret kvalitet. Vibeke H Madsen fra HSH sa rett
ut at dagens fagutdanning ikke fungerte for handels og servicefagene.
(Se egen artikkel neste side)
• 27
Behov for endring
Det er min påstand at Norge har en utdanningspolitikk men ingen kompetansepolitikk. Fremdeles er utsiktspunktet utdanningsinstitusjonene - eller skolestua når vi diskuterer strategier for framtidas kompetanse. Alle er enige om at vi lærer
hele livet og både dagligliv og daglig arbeid gir muligheter for mye læring. Likevel
er det langt igjen før arbeidsplassen er likestilt som læringsarena.
På Utdanningsdirektoratets yrkesfagkonferanse holdt administrerende
direktør i HSH, Vibeke Hammer Madsen, et innlegg der hun krevde endringer i den eksisterende modellen for fag
og yrkesopplæring. Madsen sa bl a:
- Lærlingordningen er tilpasset håndverks- og industrifag der bransjene
har tydelig eierskap til utdanninger,
og der mester-svennlæring har svært
lange tradisjoner. Tjenestebedrifter
er usikre på hvilken merverdi ulike
typer fagog yrkesopplæring gir, de
kjenner utdanningene for dårlig og
har varierende erfaringer med lærlingordningen.
Arbeidsplassene innen tjenesteyting er
vant til å sørge for kompetanseheving
av sine ansatte på egen hånd. De er
vant til å måtte endre seg raskt i takt
med kundens behov og har ofte ikke
tid til å vente på det de oppfatter som
langsomme, byråkratiske prosesser
Det jeg imidlertid er helt enig i, er at
potensialet for både lærlinger, læreplasser og ansatte med fagbrev er
veldig mye større både innen varehandel og mange andre bransjer innen
tjenesteyting. Imidlertid må bedriftene
se merverdien av fagbrev, det må
finnes en naturlig plass i arbeidsdelingen i bedriften for faglærte og utdanningssystemet må spille på lag med de
tradisjoner og strukturer for opplæring
som allerede fins i bedriftene.
Ulike behov
- HSHs medlemmer har svært ulike
kompetansebehov og ulike tradisjoner
for å innhente og videreutvikle rett
kompetanse. De har ulikt språk for
å definere dette men de er definitivt
opptatt av læring både på og utenfor
arbeidsplassen.
Det kan heller ikke være noen overraskelse at utvikling i retning av en
grønnere økonomi og et grønnere
samfunn både vil skape nye job-
ber men i enda sterkere grad endre
eksisterende jobber og kreve mer eller
annen kunnskap. Det er altså en stor
og viktig jobb å gjøre for å sikre at den
opplæringen vi tilbyr på videregående
skoles nivå holder mål og til enhver
tid er i tråd med arbeidslivets behov.
Læring på arbeidsplassen
- Kiwiskolen og andre tilsvarende
gjør en svært viktig jobb – de tilbyr
arbeidsplassbasert opplæring også
for dem som har minst. I det nasjonale prosjektet for å gi alle livslange
læringsmuligheter er varehandelen
en svært sentral, men akk så underkjent, aktør. Tjenesteyting kan ikke
alltid adoptere industriens metoder og
verktøy, men vi er overbevist om at
det å gi voksne med erfaring mulighet
til å ta fagbrev på arbeidsplassen er
en klok strategi. Det er nettopp det
Bohus utvikler en modell for gjennom sin internopplæring som har det
fantastiske navnet Lysthuset.
- Slike læringsarenaer må derfor inkluderes i en nasjonal strategi for livslang
læring. Men den mangler vi altså: Det
vi har er program for basiskompetanse
i arbeidslivet – BKA, administrert av
Vox, nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk. Vi har i flere år samarbeidet med Vox for å få flere innen
handel til å søke om midler til opplæring i basisferdigheter. Stadig flere
søker og i år måtte flere gode søknader avvises. Faktisk så mange som 139
av totalt 343. Det betyr behov for
minst 90 mill kroner mer for neste år.
Det har vi ikke råd til å la være, og
det har vi også sagt tydelig fra om på
Stortinget i forbindelse med statsbudsjettet for neste år.
Praksis, entreprenørskap og
hospitering
Videre i talen la Madsen også vekt på
muligheter for at elevene kan starte
med praksis fra første dag på skolen
og innføring av entreprenørskap i
undervisningen som viktige faktorer i
en bedre yrkesopplæring. Hun mente
også at utstrakt bruk av hospitering i
næringslivet for lærere fra den videregående skolen ville være kvalitetsfremmende.
Oppsummering:
Madsen avsluttet sin innledning med
følgende oppsummering:
•Egne ordninger for økt kunnskap:
La oss få på plass en hospiteringsordning for lærere og instruktører
som tar servicefagene på alvor. Vi
kan ikke slå oss til ro med at om
lag halvparten av dem som velger
Service og samferdsel og Helse- og
sosialfag velger yrkesfaget vekk
etter Vg2.
•Modeller for opplæring som inviterer
kjedeskolene inn i et forpliktende og
likeverdig samarbeid for å utvikle
noe sammen med utdanningssystemet men likevel integrert i deres
egen struktur for kompetanseutvikling. På sikt kan en lagvis modell
i tett integrasjon mellom skole og
næring være løsningen.
• Felles arenaer for utvikling og
samarbeid mellom bedrift og skole
må inkludere bredden av norsk
næringsliv bedr enn i dag. Yrkesopplæringsnemndene er ikke sammensatt slik at de speiler mangfoldet i verken organisasjons- eller
arbeidsliv
Vi trenger samarbeid på mange nivå,
og vi må utvikle en kultur både i skole
og arbeidsliv som gjør at vi kan trekke
lasset sammen om en kompetansepolitikk for framtida der arbeidsplassen er
en helt sentral læringsarena.
28 •
På den 100 år gamle landbrukskolen like utenfor Roma
finnes alt fra en samling av noen av Italias eldste landbruksmaskiner til 120 kuer, 1400 oliventrær, vinranker og
et internat for de som trenger det. Skolen smykker seg også
med utmerkelsen for å ha produsert Romas beste melk.
Lokalt spillerom
i Italia
Tekst og foto lisbet jære
Ifølge direktør Franco Antonio Sabia
ved Istituto Tecnico Agrario Statale
Giuseppe Garibaldi, har interessen
for yrkesopplæring i Italia økt i de
siste årene. Skolen, som vi endelig
har klart å finne etter en lang og
kronglete busstur mellom Romas
ruiner og etter å ha rotet oss bort
i åkre og olivenlunder, ligger like
utenfor Roma i landlige omgivelser.
Skolen driver også en gård, og det
føles mer som å komme på gårdsbesøk enn skolebesøk med alle
åkrene, landbruksmaskinene og
dyrene rundt om.
- Før var det å gå på yrkesopplæring
kjent som lavstatus og for de som
ikke var så privilegere. Men i de siste
åtte årene har det blitt mer populært,
og nå velger omtrent halvparten av
elevene en form for yrkesopplæring,
sier Sabia på italiensk mens Caterina
Gueli oversetter. Vi satt lenge og ventet og var nervøse for at han hadde
glemt oss, men nå sitter Sapia her på
kontoret sitt og forteller om skolen
som han er direktør for mens armene
veiver på italiensk vis avbrutt av
telefonen som ringer med jevne
mellomrom.
Status og studiekompetanse
- Spesielt har landsbruksskolene, som
er egne skoler i Italia, slitt med lav
status og dårlig rekruttering. Men nå
har heldigvis dette gått i bedre retning. På tre år har antall elever hos
oss økt fra 280 til 750, sier Sabia.
For de som kommer langt borte
fra tilbyr skolen internat. For kun
3000 Euro i året har de full kost
og losji. Det er omtrent like mange
jenter som gutter. Ifølge Sabia er det
i underkant av 50 landbruksskoler
som driver videregående opplæring
spredt rundt i Italia. For 15 år siden
skrev Istituto Tecnico Agrario Statale
Giuseppe Garibaldi under en samarbeidsavtale med 24 andre skoler
i Italia. Nå blir det spennende å se
hva som skjer når Gelmini-reformen
settes i kraft (se faktaboks). Det har
vært stor motstand mot reformen,
men Sabia ønsker ikke å kommentere
det videre.
I Italia varer det som tilsvarer norsk
videregående opplæring fem år,
og elevene begynner når de er 14.
Det vil si at de siste årene av ungdomsskolen også er med her. Elevene
må tidlig bestemme seg for om de
vil fortsette på allmenne fag (Lieceo)
eller ”Istitutos tecnicos”. På grunn av
at mange har problemer med å velge
og begynner på nytt med andre fag
fordi de har valgt feil, har utdanningsdepartementet hatt flere informasjonskampanjer i det siste. Det
finnes også noe som heter ”Istitutos
profesionales” hvor en for eksempel
kan studere kunst og musikk. Studier
Egen olivenolje
Men så var det altså nok prat. Vi er
ute og spaserer
i solskinnet
denne varme
høstdagen
hvor Orlando
Frederico Casali og
viser oss rundt
Romano Orlando
på en liten del
av de 80 hekfra Istituto tecnico
tarene som Isgir full studiekompetituto Tecnico
tanse og dermed rett
Agrario Statale
til å studere hvilket
som helst fag på
Direktør Franco Antonio Sabio Giuseppe
Garibaldi eier.
universitetet.
- Dette er hjertebarnet mitt. Jeg og
direktøren var begge elever her i
En bedrift
1966, og siden har jeg blitt her, sier
Leder for den praktiske undervisninOrlando med et lurt smil.
gen, Romano Orlando, synes fort det
1400 oliventrær sørger for en solid
olivenoljeproduksjon. Det er ingenting i denne prosessen som skolen
ikke selv kan stå for og som elevene
ikke kan få være del i. I rommet der
olivenpressa står driver Alessandro
Iafrati (21) med å tappe olivenoljen
for å sjekke kvaliteten. Han er
tidligere student og har nå fatt seg
jobb på skolen. På åkeren utenfor
er det flere studenter som graver og
raker i jorda.
Vanskelig med jobb
Med oss er også Federico Casali (19),
han går nå det femte og siste året
på Istituto Tecnico Agrario Statale
Giuseppe Garibaldi.
- Tror du at det er enklere å få jobb
med bakgrunn fra yrkesfag i forhold
til allmenne fag?
- Dersom en ikke har tenkt å fortsette på universitetet så er det
utvilsomt det. Nå under finanskrisen
er det uansett ikke mange jobber
å få, men det finnes fortsatt noen i
landbruket.
Casali er bekymret for den vanskelige situasjonen, men legger til at
det fins mange jobber der ute men
det er bare det at italienerne holder
seg for gode til dem. Selv jobber han
som gartner og med å passe barn ved
siden av studiene. En vanlig skoledag
varer sju timer.
- Hva har du tenkt til å gjøre når du
blir ferdig her?
- Jeg skal begynne på universitet
og har lyst til å studere mediefag
eller statsvitenskap, sier Casali som
skriver for skoleavisa og ikke ser for
seg en framtid i landbruksnæringen.
Motivasjon
På et område spriker det mellom
informasjonen fra studenten Casali
og direktør Sabia. Ifølge Casali er
ikke medelevene ved Istituto Tecnico
Agrario Statale Giuseppe Garibaldi
særlig motiverte og interesserte i
fagene. Men da jeg spør direktør
Sabia om det er problemer med høyt
frafall i Italia slik som i Norge, sier
han selvsikkert:
- Dersom de synes det er kjedelig så
send de norske studentene hit, her er
det ikke et problem. Det er lærernes
feil dersom de mister motivasjonen,
▼
▼
blir nok prat inne på kontoret, og vil
mer gjerne få oss ut i solen for å vise
hva som skjer på skolen i praksis. De
har flere godt utstyrte laboratorier,
men det som kanskje slår en mest
er at skolen ligner en gård. Her er
kuer, hester, bier, åkre hvor det blant
annet dyrkes grønnsaker, og til og
med en liten butikk hvor produktene
selges. Han kaller gården ”bedriften” Ifølge Sabia er midlene de får
fra staten så begrensete at de må ta
saken med å skaffe nok ressurser for
en tilfredsstillende skoledrift i egne
hender. Og her er det bare ens egen
kreativitet som setter begrensninger.
Da vi besøkte skolen var det faktisk
et filmteam utenfor i ferd med å
filme inn en italiensk såpeopera. Det
er også litt penger å hente fra å leie
ut skolen til bruk i location.
- Vi har noen retningslinjer fra
utdanningsdepartementet som vi
må holde oss til, men står temmelig
fritt til å gjøre hva vi vil utover det.
Dersom vi ikke hadde hatt egen gård,
ville det stått dårlige til her fordi de
statlige bevilgningene er lave. Skolen
fungerer som en bedrift, og pengene
som vi tjener på gården går til nye
investeringer og prosjekter, sier han
stolt. Det er på gården at studentene
får sin praksis, så trenger de ikke
tenke på å skaffe praksisplasser
andre steder.
- De beste studentene får tilbud om
å jobbe her etter skoletid, fortsetter
Sabia.
• 29
30 •
▼
▼
sier Sabia overbevist med gnistrende, blått blikk.
Noe som i alle fall helt sikkert gjør skolen mer dynamisk, er at det hver måned arrangeres en kongress
der både foreldre og representanter fra andre institutter, universiteter med landbruksfag og bedrifter samles for å diskutere skolens innhold og driften av den.
Nye muligheter
Vi er nå kommet til omvisningens ende. Orlando har
tatt oss med til det stedet han mest av alt er glad i,
skolens samling av landbruksmaskiner. Det er blitt
et helt lite museum og den eldste er fra 1830 med
dampmotor. Siden det meste gikk med under 2. verdenskrig der de ble omprodusert og brukt til alt annet
enn landbruk, er dette en unik samling.
Vi blir også bedt på lunsj i kantina, men takker heller
ja til en liten matbit i skolens bar – skolen har virkelig
det meste. Her forteller Orlando at etter så mange
års lidenskaplig omgang med landbruksmaskiner har
han ”knekket koden”, og er i ferd med å patentere sin
egen oppfinnelse.
Kanskje er det Romano Orlando skolen kan takke for
alle nyvinningene, nå har de startet på et prosjekt for
å kunne produsere solenergi. Dagens aller siste stopp
er skolens butikk hvor de selger det gården produserer til folk i lokalsamfunnet. Her henger det et diplom
på veggen, tidligere i år fikk Istituto Tecnico Agrario
Statale Giuseppe Garibaldi prisen for å produsere den
beste melken i regionen Roma.
Men det er ikke melk vi har med oss når vi sitter på
bussen tilbake til sentrum av roma. I veska har vi en
hvitvinsflaske, og på etiketten står det riktignok at
produsenten er yrkesskolen Istituto Tecnico Agrario
Statale Giuseppe Garibaldi. Det er mange veier som
fører til Rom.
Fakta om Gelminireformen
Gelmini reformen ble vedtatt i 2008 og settes i kraft
i 2014. Den omfatter hele utdanningssystemet, men
innebærer spesielt store forandringer for yrkesopplæringen. På paritet står det at målet er at skolene
skal bli mer relatert til arbeidsmarkedet. Men det
har vært store demonstrasjoner av lærere og andre
som mener at reformen kun settes igang for å spare
penger og at kvaliteten på utdanningen kommer i
andre rekke.
Helt konkret så går yrkesopplæringsskolene fra å
være inndelt i 10 hovedsektorer med 39 ulike fagmuligheter for spesialisering til to hovedsektorer (sector economico og sector tecnologico) som til sammen
har 11 kursbolker. De fem årene yrkesopplæringen
pågår kommer til å organiseres slik: I de to første
årene tar alle samme fag. I tredje og fjerde året velger
man en kursspesialisering, mens det femte året først
og fremst består av praksis. Det kommer til å bli en
kraftig redusering av antall timer praksis, spesielt i de
to første årene, da de reduseres fra 1122 til 264 timer.
Antall timer engelsk og naturfag vil forsterkes.
Om relevans
i yrkesopplæringen
Tilsvar på Halvor Spetalens artikkel om relevans
gjennom yrkesforankring i Yrke nr. 3 for 2010
Av 1. lektor Jarl Ove Glein PLU/NTNU
Først en takk til Spetalen for respons på min artikkel om relevans i
yrkesfagopplæringen. Hans fokus på yrkesforankring er jeg helt enig
i, men det er bare ett av mange utfordringer i yrkesfagene. Modellen
for breddelæring i de ulike programmer er jeg kjent med gjennom
samarbeid og kontakt med HiAK i over 30 år. Jeg husker godt slutten
av 70 – tallet da SYH som det het den gang og lokalitetene var rett
over et propanlager. Snakk om motivasjon for diskusjoner og sensur!
Når en gammel mann ser tilbake, så er det forunderlig at tema
i opplæringen har en sånn cirka 30 – årssyklus. Historikere sier
det samme. Tema kommer igjen, antagelig fordi generasjonene
har fokus på de samme utfordringer. Noen vil si at det er motiverende å være lærer fordi det ikke finnes fasitløsninger på mange av
utfordringene. Relevans eller sammenheng/nytteverdi, mange ulike
begrep nyttes, har opptatt lærere, forskere og yrkesutøvere generelt
gjennom mange generasjoner. Sånn vil det bli i framtida også.
Hvorfor? Jeg tror det er fordi at samfunnet nasjonalt som globalt,
personene, kravene, forventningene, yrkene, ansvar og deltagelse i
arbeidslivet endres, men ikke nødvendigvis i takt.
En viktig forutsetning for all diskusjon er at begrepene defineres
likt, konteksten er konkret og målet for diskusjonen er avklart. Vi er
for mange som sporer av, meg inkludert, og da blir det lett generelle
vendinger. En måte å systematisere temaet på er å lage modeller
slik som Spetalen viser til i artikkelen. Hans tema er svært viktig for
lærernes organisering og studentenes læring. Om vi løfter relevansutfordringen til et prinsipielt nivå, så kan vi finne mange innfallsvinkler til temaet. Kanskje må vi starte der med for eksempel:
Hvem skal delta i utviklingen av læreplaner for yrkesfagene? Hvorfor stille det spørsmålet? Jo, fordi alle deltagere i opplæringen/utdanningen har en mening om relevans. Det gjelder på alle nivå og tema.
Hvorfor skal vi lære dette? Får vi bruk for dette? Kjente spørsmål?
Har interesser og forutsetninger innvirkning på relevansoppfatningen?
Hva med næringslivet? Hvem skal ha størst innflytelse?
Vi kan lage mange overordnede spørsmål, men deltagernes meninger,
forutsetninger, lærernes kompetanse, arbeidslivets behov og samfunnets interesser er viktige. Spørsmålene kan lett bli av etisk
karakter som: I hvor stor grad skal studentenes interesser og ønsker
innvirke på yrkesvalg når samfunnet mangler kompetanse på viktige
oppgaver? Eksemplet er helse og sosialsektoren. Skal vi være
selvforsynte eller er det greit at vi henter kompetanse fra andre
land? Nå er du på vei til å spore av vil noen si. Kanskje. Poenget er
at relevans har som mange andre tema, sammenheng med tema.
I pedagogikk/yrkesdidaktikk som i læring generelt er mennesket i
fokus. Vi er individualister på mange områder. En kan som lærer
spørre: Hvor ulike kan vi være for å bli behandlet likt? Relevans er
på samme måte. Vi oppfatter sammenhenger og nødvendighet for å
lære svært ulikt. Det er lærerens dilemma, men også utfordring. For
mange er det en motivasjon for læreryrket.
Lykke til videre som lærere!
Hilsen Jarl Ove Glein
Statistisk Sentralbyrå ( SSB ) har utviklet et verktøy for systematisering av
kvalitetsindikatorer. De skriver at ved
å ta utgangspunkt i en prinsipiell og
systematisk drøfting av kvalitetsbegrepet
framfor hvilke data som er tilgjengelig
eller mulig å skaffe til veie, er det mer
sannsynlig at man måler elementer som
har stor betydning for tjenestens evne til
dekke de behovene den er ment å dekke.
I et europeisk perspektiv utvikles nå et
kvalifikasjonsrammeverk for
all utdanning som grunnlag
for kompetansemåling.
Spørsmålet blir: Kan vi i
utdanningen bruke samme
modell for å finne kvalitetsav
indikatorer?
Artikkelen er ment som et
innspill for å systematisere hva kvalitet
er og hvor forbedringer kan gjøres med
utgangspunkt i en modell som brukes for
rapportering av produksjon og tjenester
fra kommune og stat til Statistisk Sentralbyrå. En systematisk kvalitetsoversikt må
nyanseres ved for eksempel å dele utdanningen inn etter skole, bedrift og lærerutdanning og/eller etter personvariabler
som elev, lærling, fagarbeider, instruktør,
lærer, lærerutdanner o.l. Å få en oversikt
over alle elementer som innvirker på
kvalitet er viktig i utdanningen. Likeså
brukerbehov av utdanningens tjenester
fra start til slutt.
• 31
erne, sensorene m.m. som vi utdanner?
Hvordan kvalitetssikrer vi produktet/
tjenesten, altså de vi utdanner? Hva står
på varedeklarasjonen? Er det produktet
vi leverer i fra oss enten det er fra skole,
bedrift eller lærerutdanning i samsvar
med behovet brukeren har/ønsker for
eksempel for ansettelse i et arbeidsforhold? I hvilken grad påvirkes produktet av strukturen og prosessen?
Resultatkvalitet er den vikning eller
det resultat leveransen
av produktet og/eller
tjenesten har for brukeren.
Resultatkvalitet defineres
gjerne ved den behovsdekningen som er oppnådd ved
1. lektor Jarl Ove Glein PLU/NTNU
hjelp av tjenesten/produktet.
Eksempler kan være: Karakterer fra grunnskole, andel som har slutKvalitet og dermed kvalitetsindikatorer
tet i løpet av året, bestått fagprøve, komkan grupperes fra produksjon av tjenester
petanse, måloppnåelse, læringsutbytte og
til den nytten brukerne har av disse, som
relevans. Hvem er våre brukere? Skole,
i figuren under.
Strukturkvalitet omfatter forhold som
bedrifter, institusjoner m.m. Hvilket bekan knyttes til institusjonen (strukturen)
hov etterspør de og hva får de? Hvordan
som produserer varer og tjenester, og
utvikler vi brukerundersøkelser? Hva vet
defineres ved den standard som finnes på
vi og hvilke kilder brukes for å utvikle
innsatsfaktorene. Dette er for eksempel
vår resultatkvalitet?
økonomiske rammebetingelser, personalets kompetanse og utdanning. Eksempler
Konklusjon
kan være: PC tetthet, lærertetthet, antall
Ved å definere kvalitet, vurdere leveansatte med fagutdanning, lover, regler,
ransen av produkter og tjenester på omlæreplaner, ressurser, studentgruppens
rådet, definere brukerne og bestemme
størrelse og sammensetning og bygningskvalitetsgruppen for eksempel tjenestekvalitet, kan vi foreta en samlet vurdering for utdanningsområdet. Vi kan
utvikle indikatorer ut fra hva det er
mulig å måle.
Produktkvalitet
Resultatkvalitet
Hva ønsker vi å levere, hva må vi ha for
å nå målene for leveransen og hvem er
våre tjenestebrukere?
Tjenestens innhold
Dekning av
sene, som kan karakteriseres ved prosesskvalitet. Deretter følger strukturkvalitet som karakteriserer forhold
som gir grunnlag for gode prosesser og
produkter.
Gjennomføring av slike brukerundersøkelser er imidlertid krevende, og mange
av undersøkelsene som brukes i dag
tilfredsstiller ikke metodiske krav som
bl.a. sikrer sammenliknbarhet mellom
tjenesteområder og produsent.
Kvalitet i utdanning
Strukturkvalitet
Ressurser
Kompetanse mv.
Prosesskvalitet
Rutiner
Kvalitet er helheten av egenskaper og
kjennetegn et produkt eller tjeneste har,
som vedrører dens evne til å tilfredsstille
krav eller behov. Denne internasjonale
definisjonen hentet fra ISO (Internasjonal
kvalitetsstandard) tar utgangspunkt i
brukerbehov for de aktuelle produktene
eller tjenestene. I tillegg er det arbeidet
med en gruppering av kvalitetsindikatorer
fra produksjonen av varer og tjenester til
den nytten og den oppfatningen brukerne
har av disse. Det er tatt utgangspunkt i
at brukertilfredsstillelse eller dekningen
av brukerbehov i seg selv gir uttrykk for
resultatkvalitet.
Fra brukerbehovene er det avledet krav
til produkter og tjenester som kan utrykkes ved produktkvalitet. Bak produktene
eller tjenestene ligger produksjonsproses-
brukerbehov
massen. Hvordan påvirker strukturen
kvaliteten i utdanningen?
Prosesskvalitet er knyttet til produksjonsprosessene, og defineres ved den
smidighet og effektivitet som ligger til
grunn for tjenesteproduksjonen. Dette
kan dreie seg om organiseringen av arbeidet, oversiktlige rutiner, metodebruk og
klare ansvarsforhold. Her inngår alle som
er i læringsprosessen av personer og institusjoner, vurderingsformer, læringsmiljø
og medbestemmelse. Hva mener vi med
kvalitet innen denne sektoren?
Produktkvalitet er egenskaper ved
produktet og/eller tjenesten som er
viktige for brukeren, og defineres ved
tjenestens innhold og service. Hvilke
egenskaper/kvaliteter har elevene, studentene, instruktørene, lærerne, skoleled-
Ved å systematisere hva som innvirker på
kvaliteten av de vi utdanner får vi bedre
en oversikt over de faktorer som finnes
fra start til slutt i utdanningen. Et annet
viktig moment er vekting av faktorene.
Hva er viktigst for kvaliteten i utdanningen av studentantall/sammensetning,
læreplaner, vurderingsformer eller
lærerkompetanse? Kanskje kan vi ikke
svare på det, kanskje varierer det avhengig av utdanningsnivå? Eller studiets
lengde? Eller studentforutsetningene?
Uansett gir systematiske modeller oss en
oversikt for slike vurderinger.
Lykke til!
Hilsen Jarl Ove Glein
Kilder: Se internett på ordene: KOSTRA.no.
og ISO.no.
FAFO rapport 2005 av Anne Hagen om Kvalitet i fag
og yrkesopplæring
Pionèr
Ingvild Tvedt (24) er en
pionèr innen utdanning.
Hun ble første nordmann
som tok fagbrev som helsefagarbeider på norsk i utlandet. – Jeg stortrives i jobben
min i Spania, sier hun.
Tekst og foto Harald Vingelsgaard
Ingvild Tvedt flyttet fra Karmøy til
Spania sammen med sin familie
da hun var 11 år, og hun føler seg
nesten som spanjol etter å ha bodd i
landet i så lang tid.
Jeg ville bli helsefagarbeider. Men jeg
ønsket ikke å reise tilbake til Norge,
jeg ville være i Spania. Og jeg visste
at Den norske skole Costa Blanca i
Alfaz del Pi i Alicante hadde teorien.
Men de manglet praksis. Derfor gikk
jeg til rektor og spurte om hvilke
muligheter det var til å få læretiden i
Spania, minnes Ingvild Tvedt.
Dette var for noen år siden, da hun
var elev ved grunnkurs helseog
sosialfag VG1 ved denne skolen. Og
hennes henvendelse til rektor viste
seg å bli svært viktig for utdanning
av helsefagarbeidere i utlandet.
Skolen la til rette for at hun kunne
ta læretiden som helsefagarbeider i
norske institusjoner i Spania. Det er
store norske miljøer i Alicante, med
flere tusen nordmenn, og der har de
blant mye annet flere rehabiliteringssentere.
Ingvild Tvedt har varierte arbeidsdager,
her med en norsk kvinne som er på korttids opphold i CAN-senteret i Spania
Sol og varme
Solen skinner når vi møter Ingvild
Tvedt i Centro Asistencial Noruego
(CAN-senteret) hvor hun nå arbeider.
Det er solskinn nesten hver dag der
i Alicante-regionen i Spania. Svært
godt klima, med sommer fra april til
oktober og milde vintre.
- Mange føler at det er godt å være
her, spesielt når de kommer om vin-
i Spania
Ingvild Tvedt stortrives som helsefagarbeider i CAN-senteret i Spania. Her spør hun om
hvem som ønsker å være med på utflukt
teren. I stedet for å sitte inne, kan de
her være mye ute i solen. Her er det
aldri snø, is eller glatt om vinteren.
Det er Bærum kommune som eier
CAN-senteret.
Ingvild Tvedt tok sitt fagbrev i april
i år. I den anledning kom to sensorer
fra Rogaland fylkeskommune til
Spania.
Glimrende. Det gikk kjempefint å ta
fagbrevet, sier hun.
Da hun skulle motta sitt bevis på at
hun ble helsefagarbeider, fikk hun
beskjed om å møte opp på Hotel
Kaktus i Spania. Det gjorde hun.
Der ble det en festlig mottagelse av
henne, hvor hun både fikk fagbrevet,
blomster og mange gode ord med på
veien til sitt yrkesliv som helsefagarbeider.
Ingvild Tvedt ble med andre ord
hedret som pionèr innen utdanning
i utlandet. Nå i høst er to andre ungdommer i ferd med å gå den samme
veien som henne ved at de tar
læretid i norske institusjoner i Spania
for å bli helsefagarbeider, en av dem
i CAN-senteret.
- Jeg synes det er veldig fint at jeg
kunne være med og åpne opp slik at
andre også kan bli helsefagarbeider
her i Spania. Alt jeg gjorde i læretiden var svært godt planlagt, så det
går sikkert bra for de andre også,
mener hun.
Populær
Ingvild Tvedt var lærling i flere
norske institusjoner og et spansk
sykehus i Benidorm. Hun fikk mange
tilbud om jobb etterpå. Hun valgte
CAN-senteret i Altea siden hun
trivdes spesielt godt der.
- Her arbeider jeg sammen med både
unge og eldre mennesker. Vi lærer
mye av hverandre. Helt topp, synes
hun.
Jeg begynte å jobbe dagen etter at jeg
tok fagbrev. Og senere fikk jeg fast
jobb, sier hun blid og fornøyd.
Hvorfor ville du bli helsefagarbeider?
Fordi jeg liker å jobbe med mennesker og jeg trives med nye utfordringer
hele tiden. Ingen dager er like i dette
faget.
Når jeg går hjem fra jobb, så har jeg
god samvittighet, fordi jeg vet at jeg
har hjulpet andre mennesker slik at
de kan få det godt.
- Hva gjør du som helsefagarbeider?
Arbeidsdagene er veldig varierte.
•Jeg hjelper syke mennesker i stell,
fordi de ikke greier det selv. Noen
må ha hjelp til å stå opp om morgenen, noen må også hjelpes med
hygienen.
•Jeg aktiviserer de som er her; leder
trim, deltar på turer langs strandpromenaden og er med på utflukter til forskjellige steder.
• 33
•Jeg har samtaler med noen av de
som er på opptrening om hva slags
mål de har for oppholdet her og
hva de ønsker å gjøre. For noen
av dem er jeg kontaktperson, sier
hun, for å nevne noe av det hun
gjør.
Blir i Spania
Ingvild Tvedt har ingen planer om
å reise tilbake til Norge for å arbeide som helsefagarbeider. Hun
ser derimot fram til å være i Spania,
hvor hennes familie er og hvor hun
har alle sine venner. Hun har mange
spanske venner, samtidig synes hun
det er fint å arbeide i et norsk miljø.
- Jeg snakker spansk like godt som
jeg snakker norsk. Det kan være litt
frustrerende å drømme på to språk,
men ellers går det veldig fint, ler
hun. Norskspanjolen Ingvild Tvedt
oppfordrer gjerne ungdom i Norge til
å prøve lykken i Spania.
- Her kan de utdanne seg til å bli
helsefagarbeider og her kan de få
jobb i norske institusjoner i et land
med mye sol og varme.
Veldig dyktig
- Ingvild Tvedt var en veldig dyktig elev
hos oss, sier rektor Knut Lithell i Den
norske skole Costa Blanca.
Skolen mener det er viktig at elever som
har bodd mange år i Spania kan fullføre
sin fagutdanning der, uten å reise hjem
til Norge.
Et samarbeid med Rogaland fylkeskommune om utdanning, ble forsterket
da skolen kom med tilbud om læretid i
helsearbeiderfag. Penger ble satt av til
å ansette en person på deltid for å følge
opp lærlingen i læretiden.
Alle norske ungdommer, enten de bor i
Spania eller i Norge, kan nå gjøre som
Ingvild og bli helsefagarbeider ved å
gå denne skolen, være lærling og ta
fagbrev i Spania.
Det beste skussmål vi kan gi til våre
lærlinger, er å ansette vedkommende,
sier daglig leder Rune Helmersen i
CAN-senteret, et av stedene hvor Ingvild
var lærling.
– Vi skal være et godt sted for studenter.
Og vi som arbeider her må skjerpe oss
for å være faglig oppdaterte når vi har
studenter.
CAN-senteret har 38 plasser til korttids opphold for personer fra Bærum
kommune som eier senteret, Stavanger
kommune og noen andre steder i Norge.
34 •
Jeg gleder meg!
Som leder av Utdanningsforbundets kontaktforum
for videregående opplæring
og fagskoler har jeg mange
spennende utfordringer
foran meg som jeg brenner for. Kontaktforumet er
en viktig innspillsarena for
meg og består av en representant fra hvert fylkeslag,
noe som gjør at vi sammen kan bidra til å utvikle
landsdekkende politikk på
vårt felt.
I videregående opplæring har
utfordringene stått i kø etter
innføringen av Kunnskapsløftet,
kanskje først og fremst med fokus
på økt gjennomføring.
Regjeringas satsing på Ny giv! kan
bli et viktig bidrag til å øke gjennomstrømninga i videregående
opplæring. Utdanningsforbundet
følger satsinga og har store forventninger til dette arbeidet. Ny giv!
kan imidlertid ikke stå aleine. Skal
vi få flest mulig elever til å fullføre
videregående utdanning, må
rammene for å kunne gi en god utdanning til alle styrkes betydelig.
Ikke minst er det viktig at Prosjekt
til fordypning blir et kvalitativt
godt tilbud til elevene og ikke
en salderingspost. Prosjekt til
fordypning er en god anledning til
å gi elevene en fordypning i fag de
er spesielt interessert i, samtidig
som det er en unik anledning til å
knytte nær kontakt mellom skole
og arbeidsliv til beste for elevene.
Det er mange steiner som kan
snus i arbeidet med å utvikle en
opplæring som treffer alle, og vi
er de første som vil brette opp
ermene og ta tak. Får vi også en
gjennomgang av utstyrssituasjonen
i videregående opplæring, har vi
kommet enda et stykke lengre i
å lykkes med intensjonene om å
utvikle en attraktiv fagopplæring
både for elever, lærling og arbeidslivet.
Forbundskommentaren!
Evy Ann Eriksen er sentralstyremedlem i Utdanningsforbundet
Fagskolen har lange tradisjoner
for å være et attraktivt etter- eller
videreutdanningstilbud for mange
fagarbeidere, litt sånn på sida av
det ordinære utdanningssystemet.
Med Utdanningslinja har regjeringa omsider tatt et sterkere grep
om denne delen av utdanningssystemet også. I meldinga foreslås det
blant annet opprettelsen av et eget
råd for fagskolen. Dette er nå en
realitet! Fagskolerådet er på plass,
det har vært oppstartskonferanse
og medlemmene er oppnevnt.
Fagskolerådet har et bredt mandat.
Rådet skal blant annet bidra til å
utvikle rammer og strategier for
fagskoleutdanningene som ivaretar
den enkeltes, virksomhetenes og
samfunnets behov for yrkesretta
kompetanse og livslang læring.
Fagskolerådet skal fremme fagskolenes samlede interesser som
selvstendig del av utdanningssystemet og stimulere til samordning og
samarbeid og kvalitetsutvikling av
fagskoletilbudene. Skal alle gode
ønsker realiseres er det en rekke
forhold som må på plass.
Jeg er særlig opptatt av å arbeide
for å videreutvikle arbeidet med
kvalitet og kvalitetssystemer i
fagskolene og å sikre forutsigbare
økonomiske rammer. Men alt annet arbeid hviler på arbeidslivets
innstilling til utdanningsnivået:
skal vi lykkes med rekruttering
og videreutvikling av skolene er
det en forutsetning at bedrifter
og virksomheter etterspør denne
kompetansen. Det er nedfelt i
fagskoleloven at utdanningene skal
gi en kompetanse som kan tas i bruk
i arbeidslivet uten ytterligere generelle opplæringstiltak. Fagskolens
egenart må videreutvikles sammen
med arbeidslivet, og arbeidslivet
må gjennom praksis vise at dette
utdanningsnivået og dens egenart
både lønnes og verdsettes.
Det er med en viss ydmykhet, men
også store forventninger jeg går
inn i dette arbeidet. Som Utdanningsforbundets representant og
lærernes talsperson i rådet er jeg
opptatt av å ha god kontakt med
våre medlemmer i fagskolene. Fagskolen skal være en attraktiv arbeidsplass for våre medlemmer, jeg
ser frem til videre dialog med alle
våre medlemmer og jeg gleder meg
til de kommende diskusjonene og
utfordringene i det nyetablerte
rådet.
Renholdsguru
pensjoneres
Jeg er utdannet oldfrue, (nå husøkonom) og hadde min første jobb på
Røde Kors Klinikken fra 1976 – 78.
Deretter begynte jeg som rådgiver i
KBD-gruppen og har vært der siden.
Hagesæther har godt handlag med
moppen
Jobben min består bl.a. i å bistå kommuner, institusjoner og firmaer i å
velge riktig kvalitetsnivå på renholdet
og kvalitetssikre arbeidet som blir
utført, eller å innhente tilbud fra renholdsfirma. Kvalitets-sikringsarbeidet
fikk et skikkelig løft da vi fikk Norsk
Standard for renhold, NS-INSTA 800.
Den kom i år 2000 og ble revidert i
2006. Ved hjelp av denne standarden
kan vi definere både hvilke kvalitetsnivå en ønsker på renhold utført av
egne ansatte og av renholdsfirma. I
forbindelse med tilbud/anbud, sikrer
en seg at renholdsfirmaene beregner
pris på samme jobben, slik var det
ikke før.
Det er fortsatt ikke noe krav om
at alle renholdere må ha fagbrev,
men trenden er klar. Innføringen av
INSTA 800 gjør at alle renholdere bør
kjenne til de forskjellige kvalitetsnivåene og vite hvordan man skal
gå fram for å levere avtalte kvalitetsnivåer.
I en del bransjer er det jo offentlige
krav til renhold, f eks i restaurantbransjen og næringsmidelproduksjon. Her kan man miste bevillingen
om kontrollører finner for mye sjusk.
Men i andre bransjer er det oftest
opp til virksomheten selv å velge og
kontrollere kvaliteten på renholdet.
Lavt prioritert
Faget er dessverre nedprioritert i
skolen. Lærerne har sjelden fagbrev
i faget sjøl, og sprer liten entusiasme.
Men også dette er i ferd med å endre
seg.
Renholdsfaget ligger under bygg- og
anlegg, fordi det er et vedlikholdsfag.
Og det er svært mye penger å tjene
på å holde riktig standard på renhold,
sier Hagesæther med overbevisning.
– Men det kan også gå store verdier
tapt dersom jobben utføres feil.
Else Liv Hagesæther med deler av sin
bokproduksjon
Det er veldig få ungdommer som
velger renhold som sitt førstevalg.
Det sprer lite entusiasme når du får
høre at: Nå må du skjerpe deg, ellers kanskje du bare kommer inn på
renhold. Men trivselen er stor blant
de som er i faget og det er en økende
tendens til at voksne renholdere med
mange års praksis tar fagbrev for å
kunne dokumentere sine kunnskaper. I kommuner betyr fagbrev i renhold automatisk et ekstra lønnstrinn.
De går også opp i lønn i de fleste
firmaer.
Voksenopplæring er det særlig AOF
og TI som driver med. De bruker
mine lærebøker i Renhold, bind
1, 2 og 3. Bøkene følger målene i
læreplanen, og har kontrollspørsmål
etter hvert kapittel, så elevene selv
kan sjekke om de har fått med seg
kunnskapene. Denne serien er en
bearbeiding/videreutvikling av en
bokserie jeg var med å skrive da vi
endelig fikk Renhold godkjent som
eget fag i 1994. Det tok mye ”lobbying”, til dels direkte mot Hernes, å få
det til. Men det gikk. Jeg ble hoppende glad da brevet endelig kom fra
KUF, som departementet het da.
Kirkerenhold
Den mest spesielle boka i Else Liv
Hagesæthers forfatterskap må vel
sies å være en bok spesielt viet
kirkerenhold. –Ja, den blir i alle fall
▼
▼
Jeg har vært rådgiver i renholdsfaget i 32 år, sier Else
Liv Hagesæther, som nå sysler med tanken på å pensjonere seg. I tillegg til jobben
som omreisende rådgiver
har hun skrevet en rekke
bøker om renhold, deriblant
flere serier med lærebøker
etter at faget ble et ”fag
under lov om fagopplæring”
med Reform 94.
36 •
▼
▼
ikke noen bestselger, for det finnes bare 1650 kirker i
Norge, sier Hagesæther og smiler. – Men den er kjøpt
inn av en del museer også.
I boka kan man lese om rydding, daglig renhold og
storrengjøring av de hellige og mindre hellige rom. Her
fins råd mot stearinflekker på alterduker, oppbevaring
av liturgiske tekstiler, vask av kirkegulv av stein, tre
eller teppelagte. Hvilke midler som er mest skånsomme
mot kirkesølvet er vurdert og et eget avsnitt dreier
seg om rengjøring av alterkalkene. For ikke å glemme
avsnittet om hva man skal gjøre med altervin som blir
til overs. Den er jo blitt helliget etter handlingen ved
alteret, så den skal ikke helles i vasken. Hagesæther
anbefaler en av to løsninger: Man kan helle vinen
ut på jorden utenfor kirken, etter tanken ”Av jord er
druene kommet, til jord skal de igjen bli”. Men Hagesæther ser ikke bort fra at mange prester selv drikker
opp vinen, slik man gjør det i de katolske land!!
Jeg fant ut at jeg måtte skrive denne boka da jeg en
gang hørte en kirketjener si stolt til min mann at hun
hadde vasket altertavlen med grønnsåpe.
Og mannen, det er tidligere prest og biskop Ole D
Hagesæther. – Jeg måtte ta et valg da Ole ble prest, sier
Else Liv Hagesæther. – Skulle jeg ha en egen yrkeskarriere, eller skulle jeg være ”bare” prestefrue. Jeg
valgte det første, men særlig etter at Ole ble biskop,
har det vært mange oppgaver også som bispefrue, både
hjemme og på representasjon. Men jeg har fått sjansen
til å reise mye og se veldig mange kirker, og da har jeg
brukt alle anledninger til å fremme mitt eget fag.
Bispegården på Landås i Bergen har hun stelt selv i
de 14 årene hun var bispefrue. - Jeg lagde også maten
til alle mottakelsene selv, forteller hun. Nå har paret
bosatt seg på Knarvik, ca 3 mil nordøst for Bergen, i en
stor leilighet med flott utsikt over fjorder og fjell.
Framtida
Det har vært en enorm faglig utvikling de siste årene,
forteller Hagesæther. Vi har fått NS-INSTA 800, systemrenhold, nye kjemikalier, flotte renholdsmaskiner,
mopper og kluter i mikrofiber som gjør bedre rent tørt
enn tidligere våte skurefiller. Men til søl og flekker som
sitter fast, må vi fortsatt bruke vann.
Hagesæther ser for seg en fin framtid for renholdsfaget. Faglærte renholdere er stadig mer etterspurt, og
ny kunnskap om renhold er med å heve standarden.
Men på ett område er det fortsatt nødvendig med
kompetanseheving og standardisering, og det er hos
prøvenemndene, sukker Hagesæther. – Det er så stor
forskjell på vurderingen fra nemnd til nemnd at noe
som gir toppkarakter hos en nemnd kan gi stryk hos en
annen. Slik kan vi ikke ha det.
Til gjengjeld vil jeg gi toppkarakter til forlaget mitt
Yrkeslitteratur as. De har i alle år vært villig (våget) å
satse på et lite fag som renhold, og det er jeg dem evig
takknemlig for, slutter snart pensjonert renholdsguru
Else Liv Hagesæther.
Jeg er egentlig ikke så god til å tegne, men
det gjør ikke noe, for det lærer vi her! Slik
oppsummerer Isabell Delmann Løchen i et
nøtteskall det gode læringsmiljøet på Design
og Håndverk på Bjørkelangen videregående
skole.
Pionerskole
i full drift
Bjørkelangen videregående skole ble bygd i 1971 og var
den første nybygde kombinerte videregående skolen i
Norge, dvs at den hadde både allmennfag og yrkesfag.
Slike skoler ble først offisielt vedtatt ved Lov om videregående skoler i 1974, så skolen kan trygt sies å ha vært en
pioner. Bjørkelangen ligger i Akershus, ca 6 mil nordøstover fra Oslo, så det er ikke langt videre til svenskegrensa.
Skolen har i dag 635 elever og ca 80 lærere. Totalt undervises det i 7 utdanningsprogram, hvorav 5 yrkesfaglige,
pluss voksenopplæring og fagskole innen helsefag.
På utdanningsprogram for Design og håndverksfag har
skolen fullt 3 årig løp fram til Vg3 Interiør. På Vg2 Interiør og utstillingsdesign treffer vi Are Alexander Wingård
og Linn-Helene Larsen, som begge hadde en litt uvanlig
bakgrunn for hvorfor de var akkurat der akkurat da.
- Jeg ville egentlig bli børsemaker, men kom ikke inn, forteller Are. – Nå går jeg her fordi dette var det nærmeste
jeg kom, og så kan jeg kanskje prøve en gang til Jeg synes
det er helt greit å gå her jeg går nå, men er nok egentlig
interessert i litt mer praktiske fag, liker å lage ting med
Are Alexander Wingård og Linn Helene Larsen fra Vg2 med lærer
Kristin Sønderaal Tolfsen
Isabell Delman og Siri Linn Jensen går på Vg3 Interiør
hendene. Teoretiske fag er jeg ikke så
glad i og har alltid valgt dem bort når
det har vært mulig.
Vi tipser Are på å ta kontakt med
Kulturringen i Akershus, noe han blir
glad for.
Linn-Helene går her fordi hun liker
faget, men hun tok først Vg1 Bygg og
anlegg. – men det var jo ikke nødvendigvis så dumt hvis jeg ender opp
som interiørarkitekt. Da er det ikke
bortkastet å vite f eks hvilke vegger i
et hus som er bærevegger eller hvilke
materialer man kan bruke til forskjellige deler av et hus.
- Men jeg kan jo bli mye annet. Landskapsarkitekt høres artig ut, profileringsdesigner, jobbe i en interiørbutikk…. Jeg vil i alle fall ta allmenn
påbygning for å ha muligheten til å
ta høyere utdanning.
Akkurat da YRKE kommer på besøk
lager klassen små bokser i kapapapp,
eller foamboard, som skal være modeller av utstillingsmontre. Ares skal
handle om energidrikker og er ferdig
kuttet til og montert. Linns skal være
en utstilling til et maritimt museum.
Her skal det bl a være seilskuter.
Vg3 Interiør
Isabell Delmann Løchen og Siri Linn
Jensen går på Vg3 interiør og begge
har bestemt seg for at yrket vil bli
innen dette faget. – Dette bestemte
vi oss for tidlig, i alle fall på ungdomsskolen, sier de to, som har mye
kontakt også på fritida.
- Dette er første gangen dette utdanningstilbudet gis her på skolen, og
vi er heldige som får gå her. Det er
mange jobbmuligheter etterpå, men
vi vil ha allmenn påbygning for å
kunne studere.
Ingen av de to hadde noen spesielt
klar formening om hvordan deres
egne hjem skulle se ut i framtida,
men det skulle være hus, ikke
leilighet, og det skulle ikke være
minimalistisk stål og plast.
Nå holdt de på med å tegne ut et
mønster som skulle overføres til en
krakk Isabells krakk skulle være
et slags pyntemøbel på et ganske
romantisk soverom. Siris var derimot
dominert av torden, lyn og mørke
horisonter og det var litt uklart hvor
den egentlig ville passe. De brukte
ikke avanserte teknikker for å få
overført mønsteret. Det ble gammeldags blåpapir etter at krakken var
pusset og grunnet.
38 •
Arbeidslivets dannelse
Begrepet dannelse bygger
på kulturell forståelse i
tilknytning til kunnskap og
ferdigheter (kompetanse).
Det klassiske europeiske
dannelsesbegrepet, med
utspring fra den greske
og romerske kulturen,
bygger tradisjonelt på et
skille mellom hånd (det
konkrete) og ånd (det
abstrakte). I Norge har
ordet også en relasjon til
det danske embetsverket
under enevoldstiden. Å være
dannet var noe som knyttet
seg til det å være boklærd fra
universitetet i København.
Dannelsen var hevet over det manuelle arbeid. Siden opplysningstiden
innebar dannelse å slippe å arbeide,
å kunne bruke tid og formue til
filosofi og abstraksjon. De virkelig
lærde – ved universitetene – skulle i
den såkalte humboldtske tradisjonen
ikke bidra med kunnskap til
arbeidslivet, men nøye seg med å
betrakte, reflektere og filosofere
over arbeidslivet utenfor akademia.
Dannede mennesker delte ikke av
sin kunnskap med de arbeidende,
men med de andre dannede.
Dannelsesbegrepet er heldigvis i
endring. I dagens arbeidsliv lærer
vi verdien av å forstå kulturer,
tradisjoner og uskrevne normer
som man ikke lærer på skolen
eller universitetet. Man lærer slik
forståelse gjennom utøvelsen av et
yrke i en virksomhet. Derfor må det
skilles mellom dannelse og praktiske
ferdigheter.
Fagarbeiderens eller håndverkerens
rolle som samfunnsbygger er ofte
undervurdert og underkommunisert
i dagens samfunn. Det kan skyldes at
høyere utdanninger ofte ikke fører til
et konkret yrke. Akademiske yrker
er gjerne mangfoldige. Et klassisk
håndverk – derimot – retter seg mer
Om dannelse
NHOs president, Kristin Skogen Lund
mot klart definerte yrkesmuligheter.
Det ligger i håndverkets natur at
det er spesialisert. Man kan si at det
gode håndverk er en motsats til den
abstrakte og kreative kunst, fordi det
ofte bygger på nøyaktighet, mål og
tall.
Det ligger likevel et betydelig
dannelseselement i godt håndverk.
For å sitere statsråd Tora Aasland
(Aftenposten 25. mai 2009):
”For en fremtidsrettet og inkluderende
utdanningspolitikk er det avgjørende
å erkjenne at de aller fleste dannelseselementer springer ut av yrkesfag, og at
de deles på tvers av yrker”.
Den amerikanske sosiologiprofessoren Richard Sennett er
inne på tematikken i sin bok ”The
Craftsman”. Her tar han til orde for
at det gode håndverk er en stor verdi
i seg selv. Konkurranse i seg selv
vil aldri alene skape godt håndverk.
Tilfredsheten i å kunne et håndverk
er den største motivasjonsfaktoren.
Dannelse er altså en forutsetning
for deltakelse i yrkeslivet. For de
fleste vil jobben bety noe mer enn
en nødvendig handling for å forsørge
seg og sin familie. En meningsfull
tilværelse er for mange avhengig av
et meningsfylt yrke.
I den gamle tradisjonen var dannelse
nesten det motsatte av arbeidsliv,
deltakelse og demokrati. Utviklingen
av demokrati og deltakelse skjedde
gjennom revolusjoner og politiske
omveltninger. I liten grad fokuserer
man på at utviklingen av samfunnet
også henger sammen med teknologi,
håndverk og industri.
Ut av den industrielle utviklingen
springer klare elementer av
yrkeskompetanse. Det er de
økonomiske mekanismene som
i sin tur er selve motoren i det
moderne samfunn – på godt og
vondt. Behov og etterspørsel
etter varer og tjenester skaper
samhandling og utvikling. Uten
fagkompetanse og yrker får vi ingen
omsetningsøkonomi.
Men som Sennett er inne på
– ferdigheter knyttet til en yrkesutøvelse drives av noe mer enn
økonomiske prinsipper. En vesentlig
drivkraft er yrkesstolthet.
Gjennom historien finner vi en rekke
eksempler på håndverksmestere som
har skapt mesterverk uten at de har
blitt tilkjent synlig anerkjennelse
for dette. Derfor er det spesielt å
besøke Oslo rådhus. Bygget med sine
rikholdige utsmykninger, fresker og
kunstneriske detaljer hadde aldri
blitt til uten innstas fra landets
fremste håndverkere. Innsatsen ble
verdsatt på linje med kunstnerne. I
Munch-rommet er navnetrekkene til
håndverkerne inngravert i gull synlig
den dag i dag. Å anerkjenne er også
en form for dannelse.
Solund Verft
Helt ytterst i vest
Solund verft ligger i Solund kommune, Norges vestligste.
Helt ytterst i Sognefjorden, men likevel et stykke fra Utvær
fyr, som er Norges vestligste punkt. Verftet bygger ikke båter,
men bygger om, eller reparerer båter opp til 1000 tonn
eller 76 meters lengde.
og er sammen barna eneste fastboende på stedet. Men kommunesenteret Hardbakke med ca 400
innbyggere ligger bare 10 minutter
unna med bil. I kommunen som helhet bor det ca 850 mennesker.
Fagarbeiderne her er stort sett polske, fordi vi ikke får norske fagarbeidere til å bosette seg her, sier Reigstad, Tariffen er den samme uansett
hvilket land man kommer fra, men
de fleste polakkene har valgt å pendle til Polen i et system der de jobber
10-timers dager i 6 uker og så har 4
uker 4 hjemme i Polen. - Noen polakker har imidlertid likt seg så godt
her at de har bosatt seg med familien i Hardbakke, forteller Reigstad.
Jostein Birkeland er lærling på verftet
Pendlerne bor i godt utstyrte brakker
på verftet og svært mange av dem
jobber fast her gjennom mange år.
Lærlingene skaffer vi hybel til i
Hardbakke, brakkelivet på verftet
kan bli litt i tøffeste laget for en 17
åring. Dessuten håper vi at noen av
dem kanskje vil like stedet så godt at
de bosetter seg her. Vi trenger nye,
unge innbyggere.
▼
▼
Solund Verft består av 2 haller, den
ene helt splitter ny og med store
dimensjoner som ruver godt i kystlandskapet. Dessuten en bygning
til mekanisk verksted, kontor og
rekreasjonslokaler, samt en bygning
som bl a huser lager. Verftet ligger
selvsagt helt i sjøkanten og har også
dokksystem til å få båter opp fra
sjøen og ned igjen, samt et jernbaneliknende anlegg til å frakte båtene ut
og inn av hallene.
- Den nye hallen vil gjøre det mulig
for oss å male og jobbe med båtene
litt mer uavhengig av vær og vind
hele året gjennom, sier driftsingeniør
Anne Kari Reigstad. Hun er gift med
verftets daglige leder Svein-Tore Eide
40 •
▼
▼
Om man kommer sjøveien, ligger
verftet ideelt plassert, forteller hun.
–Men logistikk landeveien byr på
problemer. Veien hit er svært smal og
svingete, men vi er likevel avhengig
av å få en god del materialer, f eks
stålplater, fraktet hit med trailer.
Historie og drift
Solund verft ble startet opp i 1976 og
har hatt en historie som mange andre
mellomstore norske bedrifter. Det
har vært perioder med god inntjening, og det har vært konkurser med
påfølgende oppstart med nye eiere og
tilførsel av ny kapital. Nå eies verftet
av en samling lokale støttespillere
og driften går rundt uten mangel på
oppdrag i øyeblikket.
- Den nye hallen har vært en stor
investering som vi vurderte veldig
nøye, men som vi nå er sikre på vil
lønne seg over tid, sier Reigstad.
Verftet er basert på at den enkelte
ansatte kan trå til med det som
trengs når det trengs. Alle må av og
til rydde, eller sjaue, eller kanskje
svinge en malerkost.
Blant verftets spesialiteter er å
forlenge båter både midtskips og på
hekk. Man tar en båt, deler den i to
eller 3 og skjøter f eks på 10 meter
på midten. Og vips har eierne fått
”ny” båt langt under nybåtpris. Slik
ombygging krever likevel av og til endringer i baug og hekk, fordi sjøegenskapene forandres.
Ellers er det reparasjoner av absolutt
alle slag som er hverdagen på verftet.
Båter går stadig på skjær, selv om
skjærene slett ikke er nye, som Reigstad påpeker med litt undring. En slik
grunnstøting fører ikke nødvendigvis
til at det direkte går hull i skroget,
men det er regler for hvor store bulker kan være, og dessuten blir det ofte
skader på propell og ror. Selve støtet
medfører også ofte skader helt
andre steder på båten enn der
man treffer skjæret. At det
ikke er helt sjelden at båter
treffer på både det ene og det
andre, ser man lett på skroget når de er tatt på land!
Anne Kari Reigstad har ansvaret
for rekruttering av lærlinger, mens
Lending har ansvaret for selve opplæringen. De har begge god hjelp
av opplæringskontoret PRO i Førde.
Lederen av opplæringskontoret,
Jorunn Kirketeig, er jevnlig innom og
har samtaler med lærlingene.
- Vi starter hver morgen med at alle,
inkludert lærlingene, får vite hva de
skal begynne å jobbe med, forteller
Lending. - For mange av fagarbeiderne blir det å fortsette der de slapp
i går. Jeg passer på at lærlingene etter
hvert kommer innom oppgaver
der de forskjellige opplæringsmålene dekkes.
Når lærlingene er helt
nye, jobber de alltid sammen med en fagarbeider,
eller jeg viser dem selv
hvordan et stykke arbeid
skal gjøres. Ganske snart
Lærlingene
blir de satt til selvstendig
- Lærlinger har vi hatt
Ny prop
arbeid,
men alltid slik at det
her nesten bestandig, sier
ell e
grunns tter er noen de kan spørre eller
Svein Helge Lending, som
tøting
søke råd hos, om det skulle
er faglig leder. I dag er her 2 lærtrengs. Verftet er ikke større enn
linger i industrimekanikerfaget, samt
at både jeg og Anne Kari stort sett
en i elektrofaget, men han er ansatt
snakker med lærlingene flere ganger
i et elektromontørfirma som er fast
hver dag.
stasjonert i egen bygning på verftsAlt arbeid her er prosjektorganisert,
området. Dessuten er en person i
forteller Reigstad, som har ansvar
voksenopplæring i sveisefaget.
Anne Kari Reigstad og Linda Kalmer
Faglig leder Svein Helge Lending
Å sveise undersiden av en båt kan være tungt arbeid
Ferdig reparerte båter som venter på å bli satt i drift
for framdriften i en del av prosjektene. – Båtene vi får inn er ulike, og
det betyr at alle dager er ulike og alle
jobber er litt ulike. Lærlingene får
bred arbeidserfaring og lærer også
mye utenom selve faget.
Lending og Reigstad synes det er
gøy å jobbe med lærlinger. – Det er
kjekt å se når de får det til, når de
får glimtet i øyet, sier de. Verftet tar
i mot elever på utplassering, Prosjekt
til fordypning. – Da får vi ofte kontakter som utvikler seg til lærekontrakter. Men det er ingen selvfølge at
de får jobb her etter avlagt fagbrev.
Det er avhengig av situasjonen for
verftet, og om vi synes den enkelte
passer inn i organisasjonen her.
Det er ingen videregående skole på
Hardbakke, så lærlingene kommer
fra forskjellig plasser i fylket, eller til
og med fra nabofylker.
- Det er mange aktivitetsmuligheter
for ungdom på Hardbakke, men du
må vise litt initiativ selv, sier Lending og Reigstad.
På verftet er det selvsagt en spesiell
utfordring at det meste foregår
på engelsk. Det kan bli litt blandingsspråk, men vi prøver å holde oss
til ordentlig engelsk, forteller Lending. Det betyr at lærlingene får svært
gode kunnskaper i faguttrykk og
navn på deler og arbeidsoppgaver på
engelsk, noe som er en svært nyttig
ekstrabonus.
Jostein Birkeland er lærling i industrimekanikerfaget og skal avlegge
fagprøven før jul. han sier at han lik-
er arbeidet på verftet. Han kommer
til å søke seg jobb i dette faget, men
ikke på Solund verft, fordi han synes
Hardbakke er et alt for lite sted å slå
seg ned på. Han trives imidlertid på
selve verftet og søkte seg hit fordi
han kjente en som hadde jobbet her
og trivdes her. Jostein synes ikke det
er noe problem at man må kommunisere på engelsk, tvert om synes
han det er fint at han har lært så mye
engelsk i tida her.
Anders Øyre har ett år igjen av
læretida og har ikke konkludert med
hva han skal gjøre etter fagprøven.
Men han trives med at det er så varierende arbeid på verftet og han liker
faget og arbeidsmiljøet. Han har heller ingen problemer med at samtaler
må foregå på engelsk, det blir man
vant med. Anders Kan godt tenke seg
å søke jobb i utlandet etter fagbrevet.
Han er fra Sogndal og drar hjem hver
helg, det tar 4-5 timer hver vei. Anders bor ikke på Hardbakke, han har
en egen leilighet litt øst for verftet og
trives godt med det.
Den tredje lærlingen på Solund verft,
Thomas, er tysk og er formelt ikke
ansatt på verftet, men i Hafs Elektro, som er fast underleverandør til
verftet og har en egen bygning der.
Thomas var i opplæring i Tyskland
før han flyttet til Norge. Men siden
fagopplæringssystemene i de to
landene er veldig ulike, får
Thomas godskrevet svært lite av
dette. Løsningen ble at han får en
læretid på 3 år i her i Norge og må
i løpet av denne tida også ta mange
allmennfag. Til tross for dette mente
Thomas selv at opplæringen og
fagene ikke var så forskjellige i Tyskland og Norge som mange tror.
Linda Kalmer har drevet Hardbakke Gjestehus i 10 år, men måtte
til slutt kaste inn håndkledet. Hun
gikk til verftet, som er eneste store
arbeidsplass i kommunen, og spurte
om det var arbeid å få der. Svaret var
at arbeid kunne hun få, dersom hun
omskolerte seg til sveiser! Utvilsomt
en stor omstilling, men for Linda og
familien ville fast arbeidstid være
et så stort pluss at svaret ble JA.
Så med støtte fra NAV fikk Linda
grunnleggende opplæring i sveisefaget og øvingsmuligheter på verftet
og er nå i ansatt i full stilling som
eneste kvinne i produksjonen. Som
alle andre er hun godt fornøyd med
det varierende arbeidet. Det blir ikke
kjedelig på jobben når du sveiser,
sliper, primer, maler, rydder og sjauer
om hverandre. Men hun innrømmer
at arbeidet av og til blir tungt, og at
hun kanskje må bruke mekaniske
hjelpemidler mer enn gutta. Selve arbeidsstillingene kan også være tunge
og krevende, for mye må utføres i
trange rom. Men hun liker seg og
holder nå på med truckførersertifikat. Hun leser sveiseteori på fritida
og satser på fullt fagbrev om ikke alt
for lenge. – Ungene er også fornøyde
med at mor er blitt sveiser, for de ser
mye mer til meg nå enn før, smiler
hun.
42 •
Revolusjonerende byggemetode:
Sett av mandag 14.
februar 2011
FORMGIVINGSFAG 2011
• medvind i samfunns- og næringsliv, motvind i
skolen?
• en konferanse til inspirasjon for lærere og ledere
i formgivingsfag og design og håndverk
På programmet:
Erling Dokk Holm
Forsker, skribent, stipendiat ved AHO, underviser ved
NMH
Brit Iren Hetland Haavik
Vågen vgs.
Hanne Beate Ueland
Prosjektleder Astrup Fearnly museet
Julie Skarland
Klesdesigner
Siri Legernes
Arkitekt, adm.dir. i Link Signatur
Thurid Vold
HiO
Andreas Vaa Bermann
Direktør i Norsk Form
John Arve Eide
Rektor, Jessheim vgs.
Sted: Lærernes Hus, Osterhaus’ gate 4A, Oslo
Tid: 14. februar 2011 kl. 10.00–16.00
Invitasjon sendes til skolene.
Mer informasjon og påmelding:
www.utdanningsforbundet.no/kurs
[email protected]
Arrangører:
• Utdanningsforbundet
• Gyldendal kurs og kompetanse
• Høgskolen i Oslo, Avdeling for estetiske fag
• Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen
• Kunst og design i skolen
Tradisjonshus uten
knekk!
Når vi nå står foran jula, kan det være godt
å vite at noen nå har funnet ut hvordan man
kan lage pepperkakehus uten å måtte lime
dem med knekk. Oppfinneren heter Andreas
Blom-Bakke og er selvsagt sivilingeniør. Han
har rett og slett funnet ut hvordan man lager
et pepperkakehus der delene ganske enkelt
hektes fast i hverandre etter at de er stekt.
Tekst Petter Opperud foto andreas blom-bakke
Mange foreldre er nok engstelige hver jul når pepperkakehuset skal lages og smårollingene yrer rundt kjelen
med den glovarme knekken som skal lime sammen
delene.
Det knekkfrie pepperkakehuset kan du f eks lese om på
internett: www.utenknekk.no. Og skulle du få lyst til å
prøve, kan du bestille ferdige former for vegger og tak
her. Formene er av plast og har blitt en hel liten småindustri på Sætre, mellom Drammen og Oslo.
Om du bestiller får du også oppskrift på deigen, samt
verktøy for å lage smårutete vinduer og pipa etter samme
metode, samt skjæreredskap. Du kan også kjøpe formene,
som heter CutterKIT på Jernia.
Husket egen jul
- Dette startet jula for 4 år siden.
Datteren min var ett år og vi skulle
ha tradisjonell jul hjemme. Da må
man ha pepperkakehus. Men jeg husket jula hjemme da jeg var barn. Fattern bante og skrek og vi ungene fløy
livredde i alle retninger på grunn av
den varme knekken.
Siden jeg jobber som konstruktør, så
tenkte jeg at det måtte kunne være
mulig å tegne deler som kan settes
sammen uten knekk. Så gjorde jeg
det, og så lagde vi huset. Det hadde
jo bl a den fordelen at alle delene
kan pyntes ferdig hver for seg før du
setter det sammen. Så da kunne alle
sitte med hver sin bit og pynte.
Men så fikk jeg ideen til å lage plastikkformer som kunne brukes om
igjen og om igjen. Tilfeldigvis hadde
jeg nettopp fått en ny og revolusjonerende 3-D printer på jobben.
Den printer ut en plastikkmodell av
det du tegner i det 3-dimensjonale
tegneprogrammet vi bruker. Så jeg
tegnet former og ”printet” dem ut. Så
sto vi hele sommeren og bakte pepperkaker og forbedret produktet. Jeg
fant blant annet ut at det måtte være
”matsikker” plast.
Siden det selges nærmere 2 millioner
ferdige pepperkakehus hver jul,
tenkte jeg det måtte være et marked,
men de som lager pepperkakehusene
• 43
var ikke interessert.
Innovasjon Norge bare lo av ideen,
men endelig fikk jeg kontakt med et
patentbyrå som lot meg ta ut patent.
Så sendte jeg ut anbud til flere støperibedrifter, og nå er vi i gang, avslutter
”bygg-mester” Blom-Bakke, mens han
knasker i vei på en pepperkake.
44 •
Egentlig er jeg sveiser med bakgrunn fra Ringebu vgs og Nesna bruk. Jeg
har alltid likt å gjøre noe med hendene. Men jeg har også alltid likt å spille
gitar. Så tok jeg Musikkinstrumentakademiet i Moss og Sarpsborg. Det tok
4 år. Jeg hadde mange tyske lærere og svenneprøven tok jeg i Tyskland.
Faget heter i norsk oversettelse ”klimpreinstrumentmaker”.
Gitarkamerater...
Lærling Fredrik Berg
Øystein Husemoen er utdannet
fagarbeider i “klimpreinstrumentfaget”
fra Tyskland
- Det å satse for fullt på eget gitarmakeri var ikke en beslutning som
kom av seg selv, forteller Øystein
Husemoen. Jeg forsøkte meg først
ett år som felemaker. Så hadde jeg
andre jobber en stund mens jeg bygde og reparerte gitarer på ’si. Faget
er veldig omfattende. Det er selvsagt
mye materialkunnskap. Man må vite
mye om egenskaper ved forskjellige
treslag f eks. Så er det elektronikk,
akustikk, overflatebehandling.
- Så, i 2007, bestemte jeg meg for å
satse for fullt på heltid. Jeg hadde en
stund samlet verktøy og materialer
og skaffet meg så et lite verksted. Litt
etterpå dukket de lokalene opp som
vi er i i dag. Vi leier dem sammen
med et møbelsnekkerfirma og en
annen instrumentmaker. Her har vi
plass til både lager, utstillingslokale,
verksted og kontor/pauserom.
- Dette er ikke noen enkel vei å gå.
Når man har startet opp som eget
firma går det mye tid til administrasjon. Regnskap, markedsføring,
kundekontakt, innkjøp osv. Derfor
fant jeg fort ut at vi måtte være 2. Og
da ble en god løsning å ta inn en lærling. Problemet var imidlertid at vi
ikke hadde noe fag! Men fylkeskommunen har vært veldig samarbeidsvillige. Jeg har laget en læreplan som
er godkjent som en forsøksordning
under orgelbyggerfaget(!). Og Fredrik
kjente jeg litt fra før. Han har vært
her under utplasseringsperioder fra
Videregående skole, og nå er han her
som lærling på full tid. Det finnes jo
ikke noen tariff i dette faget, så lønna
hans er rett og slett det lærlingtilskuddet vi får. Vi får litt ekstra, fordi
faget ansees som verneverdig.
Lærling
- Jeg gikk på Byggfag på Vargstad
vgs da jeg var på en bluesfestival der
Øystein hadde en ustilling av selvproduserte gitarer, forteller Fredrik
Berg. Dette fikk jeg lyst til å jobbe
med og fikk utplasseringsperiodene
mine her. Nå har jeg 2 år igjen av en
3 års lærekontrakt. Dette er et spesialløp fordi faget er så omfattende.
Når jeg er ferdig får jeg i første omgang et opplæringsbevis i stedet for
et svennebrev inntil faget er godkjent
fullt ut som lærefag.
- Jeg skal kunne bygge alle typer
”klimpreinstrumenter” når jeg er
ferdig. Men det er gitarer vi bygger
her. Jeg kan litt musikkteori, fordi
jeg har gått ett år på musikk, dans
drama før jeg begynte på bygg. For å
være helt ærlig, så har jeg gått ett år
på formgiving også, men det var ikke
bortkasta i forhold til faget her det
heller, forteller Fredrik.
- Til nå har jeg kun bygd el-gitarer,
forteller Fredrik. – Til kroppen laminerer vi to trestykker av det aktuelle
treslaget. Halsen lages for seg og er
alltid av lønn.
Norwegian Wood
Den siste tida har de to gitarmakerne
brukt mye tid på å produsere en type
gitarer de kaller Norwegian Wood.
Her lager de gitarer av forskjellige
typer norsk tre: Bjørk, ask, gran,
lind, kirsebær osv.
- Mange tror at på en el-gitar er det
kun mikrofonene som bestemmer
lyden. Men det er helt feil. Materialet er svært viktig, og det er helt
forskjellig lyd i alle disse gitarene.
• 45
Instrumenter
som fag
Musikkinstrumentmakere og
-stemmere lager, reparerer og
stemmer strenge-, blåse- og slagverksinstrumenter.
I arbeidsoppgavene kan inngå å:
• lage og reparere trekkspill, strengeog blåseinstrumenter
• bygge, reparere og lage deler til orgler
• montere, reparere og lage deler til
pianoer
• stemme orgler, pianoer og andre
instrumenter
• lage og reparere andre instrumenter
Kompetansenivå
Disse yrkene krever kompetanse tilsvarende videregående skole, altså
10–12 års skolegang.
Kompetanse betyr reelle kunnskaper og
ferdigheter, ikke nødvendigvis formell
utdanning.
Øystein Husemoen og Fredrik Berg med selvbygde gitarer i Norwegian Wood-serien
Mensur: 648 mm
Pickups: Pickupene er customviklede av Edmire i Tromsø. Neck
og bridge pickupen er utrolig godt
balansert og bidrar til en fyldig og
klar tone med mye sustain. Bridge
pickupen er plassert noe lenger frem
for å gi den et noe feitere preg.
Finish: Nitrocelluloselakk
Stol: Gotoh hardtail
Mekanikk: Gotoh kluson-style
Elektronikk: Volume / tone, 3 veis
switch
Tjene penger!
- Nå har vi brukt veldig mye tid på å
lage disse gitarene, men vi har bare
solgt to, så nå må vi hive oss over
reparasjoner igjen, for å tjene penger,
sier de to. – Vi bruker ca 14 dager på
å bygge en gitar, Celluloselakkering
tar f eks veldig mye tid. Så prisen
kan ligger rundt 30 000 og oppover.
Opplæringen av Fredrik skjer gjennom selve jobbingen. Det å bygge
de forskjellige instrumentene krever
helt forskjellige teknikker som må
læres ved å se og prøve. Repara-
▼
▼
Om gitarene heter det på firmaets
web-sider:
Norwegian Wood Series er vår første
faste modell og er bygget i tresorter
vi finner i Norge. Den kombinerer
maksimal spillbarhet med en «fat»
tone og et klassisk design.
Alle gitarene er bygget med samme
konstruksjon og elektronikk. Dette
gir en unik mulighet til å direkte
sammenligne lyden i de forskjellige
treslagene.
Modell: Norwegian Wood Series,
T-style
Kropp: Kroppen er ergonomisk utformet med st-style avrunding både
foran og bak, samtidig som halsfestet
er smalet inn for bedre tilgang på de
øverste båndene. Vi har i første omgang bygget gitarer i bjørk, or, lind,
ask, osp, kirsebær, alm og valnøtt.
Hals: Lønn, med gripebrett i valnøtt.
Compound 9,5” - 12” radius, perlemor dots. I tillegg har vi innført det
vi kaller ”tilted-fretboard”, det vil si
at gripebrettet er tiltet mot diskanten
for å redusere vinkelen på venstre
hånden når man spiller.
Stillinger og yrkestitler
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Blåseinstrumentmaker
Fagarbeider (musikkinstrumentmaker)
Fiolinbygger
Flygelreparatør
Formann (musikkinstrumentmaker)
Gitarbygger
Lærling (musikkinstrumentmaker)
Musikkinstrumentmaker (Musikkinstrumentmakeren bygger, restaurerer, utbedrer, vedlikeholder
og reparerer musikkinstrumenter,
eller deler av instrumenter. Arbeidet
utføres håndverksmessig som regel
med håndverktøy eller mindre bearbeidingsmaskiner. Dette er et yrke
som preges av presisjon og arbeid
med detaljer.)
Musikkinstrumentreparatør
Orgelstemmer
Pianobygger
Pianoreparatør
Pianostemmer
Spesialarbeider (musikkinstrumentmaker)
Stemmer
Strengeinstrumentmaker
Trekkspillbygger
46 •
▼
▼
sjonene kan være svært krevende,
noen av de instrumentene som er
levert inn er nesten på kanten til
vrak. Her er mange vanlige kassegitarer og el-gitarer, men også en
nydelig dobbelgitar (12 og 6-strenger)
som bringer tankene hen til Led Zeppelin. De har også en indisk sitar og
en gammel norsk lutt inne til reparasjon.
- Prinsippene er mye like på alle
disse instrumentene, men de har
sine særegenheter som gir dem deres
egen lyd og som vi må kjenne, forklarer Øystein Husemoen. – Jobben
her krever at du er musikalsk og kan
spille og vi spiller begge litt til og fra
i band eller andre sammenhenger.
- Feler er alltid i lønn og med granlokk. Det er nok Stradivariusene
også. Den fantastiske klangen kommer med årene, alle instrumenter
blir bedre av å bli spilt på.
- Det er mange gitarister i Norge, og
stadig flere ønsker å få sin egen gitar
håndbygd for seg selv, forteller Husemoen. - Når man får custombygget et
instrument kan man selv være med
å utforme detaljene. Vi legger derfor
stor vekt på å ha en god dialog med
kundene underveis i byggeprosessen.
Blant de tingene man kan få tilpasset
er:
•Materialer for lokk, bunn/sarg, hals
og gripebrett
•Modell, form og størrelse
•Halsprofil og gripebrettradius
•Antall og dimensjoner på bånd
•Meunsur (strengelengde)
•Finish/lakk
•Stemmemekanikk
•Pick-up
•Inlay
Siden ingen instrumenter blir bygget
likt, vil prisene variere.
Elektrisk: Fra kr. 25 000,- inkl. mva.
Akustisk: Fra kr. 35 000,- inkl. mva.
Archtop, høvlet lokk og bunn: Fra
kr. 45 000,- inkl. mva.
De to gitarmakerne trives åpenbart
med jobben og har ingen problemer
med å få dagene til å gå. Verkstedet
er lyst og trivelig og har massevis av
spesialverktøy som til dels er vanskelig å komme over.
Hva skjer med den
faglige autonomien?
Noen kritiske betraktninger til innføring av det nye
kvalitetsvurderingssystemet i norsk fagog yrkesopplæring.
Trine Deichman-Sørensen, postdok,
Høyskolen i Akershus, Ole Johnny Olsen,
førsteamanuensis, Sosiologisk institutt,
Universitetet i Bergen
Det er bestemt at det skal utformes et
nytt “helhetlig kvalitetsvurderingssystem”
i fagog yrkesopplæringen. Grunnlaget
ligger i St.meld. nr. 44 (2008-2009) Utdanningslinja; inspirasjonen er hentet fra internasjonale prosesser for standardisering
og kvalitetskontroll. I et foreløpig forslag
til slikt nytt system, fra Utdanningsdirektoratet juni 2010, forstås kvalitetsvurdering som “alle de aktiviteter som omfatter
å kartlegge og analysere tilstanden i fagog yrkesopplæringen”. Det skal være siste
ledd i opplæringsmyndighetenes “kvalitetshjul” og et redskap for “å kunne vurdere om kravene i loven og forskriftene
blir fulgt opp” i opplæringen som helhet.
Systemet skal “omfatte hele opplæringen,
både i skole og i virksomhet”. Det skal
bygge på det allerede innførte nasjonale
kvalitetsvurderingssystemet for grunnopplæringen fra 2003. De etablerte statlige
og fylkeskommunale ordningene for
tilsyn og revisjon skal tas i bruk. Tiltak
som nasjonale prøver, Elevundersøkelsen,
Lærlingeundersøkelsen og Skoleporten
skal videreutvikles. Særlig Lærlingeundersøkelsen ønskes styrket. Av andre
tiltak nevnes bl.a. nye systemer for
oppfølging av læreplaner i praksis, aktiv
bruk av Utdanningsdirektoratets årlige
spørringer til sektoren og en flerårig satsing på forskning.
At myndighetene ønsker informasjon om
og innsyn i hvordan fagog yrkesopplæringen drives og fungerer, er både rett
og rimelig. At engasjement for kvalitet og
kvalitetsforbedringer ligger til grunn for
et slikt ønske, likeså. Det er imidlertid
et spørsmål om ikke et slikt system for
kvalitetsvurdering og kvalitetskontroll
som det her er snakk om, like mye kan
virke til å undergrave som til å bygge opp
det opplæringssystemet det skal vurdere.
For en fagog yrkesopplæring basert på
en type “dualt” system, som den norske,
med lærefag og lærlingordning knyttet
til tradisjonen for fagopplæring i ar-
beidslivet, synes denne typen statlig kvalitetsvurdering fremmed. Vi skal her kort
forsøke å begrunne et slikt synspunkt.
Hva er det særegne kvalitetsgrunnlaget
for et slikt fagopplæringssystem? Og
hva er fagopplæringens eget system for
kvalitetsvurdering og kvalitetskontroll?
Svaret på det første spørsmålet ligger
i det vi kan kalle fagog yrkesprinsippet, fagopplæringens “harde kjerne”.
Velutviklete lærefag med forankring i
arbeidslivets yrkeskategorier og faglige
kollektiver, er fundamentet for rekruttering, opplæring og sosialisering av
elever og lærlinger til unge fagarbeidere.
Gjennom fagopplæringens særegne
opplæringsløp legges grunnlag for både
produktive kapasiteter, anerkjennelse og
positiv identitetsutvikling og integrasjon
i faglige fellesskap. Dette har vært sett
på som fagopplæringens styrke, også som
moderne utdanning med orientering mot
flere former for kompetanse og utvikling
av både kvalifisert arbeidskraft og myndige medborgere.
Utformingen av fag og yrker med
tilstrekkelig bærekraft og “lærekraft”
for en fagopplæring av høy kvalitet, er
en kompleks og møysommelig prosess.
En rekke forutsetninger skal innfris. De
faglige kvalifikasjonene skal dekke et
viktig behov i arbeidslivet og finne sin
plass i bedriftenes arbeidsdeling. Det skal
etableres et utdanningsløp, med tilpasset tilbud og etterspørsel av rekrutter.
Det skal utvikles faglige identiteter og
kollektiver for sikring av faglige interesser. Osv. I en slik prosess inngår en
lang rekke institusjonsbyggere. Utdanningsmyndighetene spiller en rolle,
men ikke hovedrollen. Verken formell
godkjenning av læreplaner, forskrifter for
opplæringsløp eller økonomiske støtte
til opplæring skaper det avgjørende
grunnlaget for bærekraftige lærefag. Det
skjer gjennom et komplekst samspill
mellom faglige entreprenører, sosialiseringsagenter og fagpolitiske aktører i
bedrifter og bransjer, blant fagarbeidere
og fagorganisasjoner, i skoler og opplæringskontorer, sentralt og lokalt. En
særegen rolle spiller den faglige represen-
Ole Johnny Olsen
tasjon som finnes i nasjonale og faglige
råd, i regionale y-nemnder, yrkesutvalg
og prøvenemnder. Lokalt finner vi faglige
institusjonsbyggere og institusjonsbærere
blant faglige ledere, instruktører, tilsynsrepresentanter, blant faglærere og i hele
skolemiljøer.
Gjennom en aktiv og forpliktende deltakelse fra et slikt sett av faglige aktører
utformes en form for faglig “eierskap”
og et ansvar for fagenes kvalitet og
utvikling. Det er også her, i utfoldelsen
av fagenes eget sjølstyre, det tradisjonelle
systemet for kvalitetskrav og kvalitetsvurdering har ligget. Dermed er vi ved
svaret på det andre spørsmålet. Dette
kvalitetsvurderingssystemet har noen
særlige forutsetninger. De faglige kvalifikasjonene, knyttet til faglige identiteter
og konkrete arbeidssituasjoner, formet
gjennom sammensatte læringsprosesser
og regulert av faglig-profesjonelle standarder, lar seg ikke lett redusere til enkle
og formelle indikatorer. Derfor vil en
god kvalitetsvurdering bygge på nærhet,
deltakelse, faglig engasjement, skjønn og
tillit. En levende fagopplæring forutsetter
således faglige aktører med en levende
– som også betyr “sjølkritisk” – faglig
autonomi. Vi har noen ganger kalt dette
“fagopplæringens bærebjelke”.
Hvordan står det i dag til med dette vi
kaller fagopplæringens harde kjerne og
dets bærebjelke? Hva er situasjonen for
utviklingen av livskraftige lærefag og
den faglige autonomien? Mens Reform
94 på mange vis ga et løft for norsk
fagopplæring – ved å gjøre lærefag og
lærlingordning til normen for all norsk
yrkesfaglig opplæring – går det i de gamle
yrkesskolebaserte sektorene, som helseog sosial og servicesektoren, trått med
byggingen av nye fag. Fagopplæringen
er dessuten, gjennom integrasjonen i ett
helhetlig opplæringssystem, i stor grad
underlagt det vi har kalt utdanningssystemets egendynamikk. Faglig autonomi,
skjønn og kollektiv identitet erstattes av
statlig styring og skolelogikkens hang
til standardisering, formalisering og
hierarkisering av utdanningsløp, innrettet på individuell merittering, ikke faglig
kvalifisering.
En mer direkte svekkelse av den faglige
autonomien har skjedd gjennom det vi
kan kalle en “vingeklipping” av institusjonsbærernes faglige råd og nemnder. Først ble Lov om fagopplæring i
arbeidslivet lagt død, ulike momenter
ble integrert Opplæringsloven. Så ble
de gamle rådene og utvalgene, trinn
for trinn, omstrukturert og tillagt nye
retningslinjer. Fra å være organer til egen
styring, er de gjort til rådgivingsorgan
for statlig beslutning. Spørsmålet er hva
som skjer med faglig forpliktelse og
“eierskap” i en slik situasjon? Fra mange
råd, med en stor underskog av eksperter
• 47
og entusiaster for fag og fagopplæring,
er det blitt færre råd og færre folk i slike
råd. Avstanden er kortere til staten, men
distansen lengre til de faglige miljøene og
det faglige livets utfordringer i skole og
bedrift.
Ikke nok med det, hva har ellers skjedd
i norsk videregående opplæring de siste
10-15 årene? Den statlige styringen har
fått en ny form, der mål- og resultatstyring er det nye mantra. Målstyringen ble
introdusert med Reform 94 og på alvor
iverksatt med Kunnskapsløftet. I tråd
med dette er det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet bygd opp som verktøy
for overvåking, systemkontroll og resultatkontroll. Vurderingsgrunnlaget blir
rapporter om “avvik” fra statlige forskrifter og læreplanenes formelle kravspesifikasjoner. Det faglige sjølstyrets faglige eksperter erstattes – eller overvåkes – av et
nytt dokumentasjonssystem som forvaltes
av administrativ ekspertise, jurister og
regelkunnskap. Det bygges et system for
offentlig revisjon av opplæringen, gjennomført av administrative funksjoner, på
armlengdes avstand fra fagopplæringens
praksis. Man kan snakke om framveksten
av et nytt “kvalitetsbyråkrati”.
Alt i alt har vi sett en utvikling som går
i følgende retning: Det faglige selvstyret
utarmes. Det skjer en vending fra tillitsbasert autonomi til styring og kontroll,
fra faglig eierskap til brukerrettigheter
og gruppeinteresser, fra faglig skjønn og
pragmatisk tilpassing til formelle regler
og revisjon. Slik vi ser det, kan utformingen av et nytt utvidet kvalitetsvurderingssystem lett bidra til en ytterligere
styrking av en slik tendens. Det skjer en
statlig sentrering. Begrunnelse, innretning og tiltak peker den veien. Noen
trekk har vi nevnt. Andre momenter kan
legges til: Det er staten og “skoleeiers” behov for vurdering som står i sentrum; det
skal lages egne indikatorer for rapporter
om kvalitet i arbeidsmiljø og læreplanpraksis; den faglige autonomiens aktører
omtales som “eksterne” interessenter.
Har vi så noe alternativ til det nye
kvalitetsvurderingssystemet? Enklest
sagt: bygg videre på det gamle, mobiliser
fagopplæringens egne institusjoner og
ordninger, tilbakefør den faglige autonomien, sats på de faglige aktørenes ansvarlige og aktive deltakelse i utforming
av bærekraftige lærefag.
Deichman-Sørensen, T. (2009) Hvor går
norsk fagopplæring? Om modernisering,
organisering og styring av fagog yrkesopplæringen i Norge. Småskriftserien 3-2009.
Lillestrøm: Høgskolen i Akershus.
Olsen, O. J. (2008) Institusjonelle endringsprosesser i norsk fagog yrkesutdanning.
Fornyelse eller gradvis omdannelse? Notat
5-2008. Bergen: Rokkansenteret.
48 •
Ansatte i skoler, barnehage og SFO som kun har fagbrev fra videregående og mangler studiekompetanse, gis nå mulighet om å ta høyere
utdanning. Bak pilotprosjektet står Høgskolen i Buskerud, Fagforbundet i
Buskerud og Kommunal Kompetanse.
Høgskolen i Buskerud
Tilbyr høyere utdanning
med 60 studiepoeng
Tekst og foto
eli bondlid
Det nye toårige høyskolestudiet i
barne- og ungdomsarbeid ved Høgskolen i Buskerud startet opp høsten
2008. De første 18 elevene kunne
stolt motta sine eksamensvitnemål i
vår. Blant de heldige er Siri Frydenberg fra Nedre Eggedal.
- I over ti år har jeg jobbet som alt
Randi Bjørnstad (administrativ leder ved
HiBu), Håvard Sehl (opplysningsleder i
Kommunal kompetanse) og Jan Denné
(seksjonsleder for Kirke, kultur og oppvekst i Fagforbundet i Buskerud) ønsker
blest om det nye studiet. Foto: Eli Bondlid
Carsten Blom Ruud Siri Frydenberg vet
roste de engas- at hennes høyskolejerte studentene utdanning vil komme
som gikk ut med elevene ved Nerstad
stjernekarakterer.
skole til gode.
Foto: Eli Bondlid
Foto: Eli Bondlid
fra assistent til kontaktlærer ved
Nerstad skole og ved SFO i Sigdal,
sier Frydenberg. Det er mange år
siden hun tok fagbrev i barne- og
ungdomsarbeid. 46-åringen er mor til
et voksent barn og har først nå fått
mulighet til å ta den høyskoleutdanningen hun lenge har drømt om.
- Jeg fikk vite om det nye studiet de
skulle sette i gang ved HiBu i Hønefoss, sier hun. Siri Frydenberg har
ved siden av den toårige utdanningen, hatt full jobb ved Nerstad skole.
60 studiepoeng
Forelesningene har foregått i helgene. Hvert eneste ledige stund har
blitt brukt til å lese.
- Det har vært slitsomt, men veldig
interessant. Særlig fint å drøfte alt fra
umulige unger til ADHD med medstudenter som jobber med det
samme, sier den kunnskapstørste
eggedølingen. Totalt begynte 28 fra
hele Buskerud høsten 2008. Noen
sluttet, og den viktigste årsaken
var at det ble for tøft å jobbe og
studere samtidig. De aller første
”prøvekaninene” for det nye studiet
har vært med på å utforme studieplanen. Bokstavelig talt har det blitt
”veien blir til mens man går”. HiBu
har vært lutter øre til hva som er de
faglige behov hos denne gruppen.
Kunnskapstørsten hos denne yrkesgruppen har særlig blitt synlig i at
eksamensresultatet ligger langt over
tidligere snitt ved HiBu. Studiet har
gitt dem 60 studie-poeng.
- Det er dobbelt så mange poeng
som nyutdannede lærere har i
pedagogikk, sa foredragsholder
Hein Lindquist under utdeling av
vitnemålet. Til stede var representanter fra Kirke, kultur og oppvekst i
Fagforbundet i Buskerud, samt Kommunal kompetanse.
”Livslang læring”
Helge Stiksrud, leder i hovedutvalg
for kultur, idrett og folkehelse i
Buskerud fylkeskommune, gratulerte
de første studentene.
- Det nye studiet er i god tråd med
fylkets prosjekt «Livslang læring»
som startet i fjor og varer i fem år.
Det er rettet inn mot alle som jobber
med barn og unge, sa Stiksrud og
orienterte om Buskerud fylkes handlingsplan for 2010 - 13 som setter
denne gruppen ufaglærte omsorgsarbeidere i fokus.
- Den kompetansen dere har ervervet
dere, blir lagt merke til av arbeidsgivere og kan brukes på andre
arbeidsområder enn der dere jobber i
dag, sa han. Randi Bjørnstad, administrativ leder for oppdragsvirksomheten ved HiBu, sier at det er mange
tilsatte i barnehager, skoler og andre
organisasjoner som er knyttet til barn
og ungdoms oppvekstvilkår, men
som ikke har relevant kompetanse.
Kunnskapsløftet
Denne gruppen har ofte mange års
yrkeserfaring fra oppvekstsektoren
og lignende. Mange av dem jobber
20 studenter fra hele Buskerud har tatt tidenes første årsstudium i barne- og ungdomsarbeid ved HiBu. Anita Selnes (f.v), Nina Støa
Sparstad, Aina Sjøsten Nilsen, Hanne-Merethe Myrvang, Lillian Lyhus, Guro Bentsop, Gunhild Figenschau, Anne Marit Solli, Siri Frydenberg, Berit Kvevli Holm, Bente Aas Næsset, Linda B.Andersen, Grete Schippers, Siv Hege Kind, Nina Gabrielsen, Elisabeth
Kvåvik, Margrethe Loe, Sølvi Hyttebakk, Gry Sotnedal og Jan Poulsen. Med på bildet er dekanus Hein Lindquist, lærerne Terje Endrerud
og Carsten Blom Ruud, administrativ leder Randi Bjørnstad og Håvard Sehl, opplysningsleder i Kommunal kompetanse. Foto: Eli Bondlid
innenfor et spesialpedagogisk felt, og de utgjør en svært
viktig realkompetanse innen oppvekstsektoren.
Kunnskapsløftet har fokus på tilpasset opplæring. I NOU
2009: 18 ”Rett til læring” har utvalget anslått at ”om lag
20 - 25 prosent av elevene i grunnopplæringen ikke har
tilstrekkelig utbytte av opplæringen over kortere eller lengre tid. Om lag halvparten av denne elevgruppen blir ikke
tilstrekkelig fulgt opp, enten i form av individuelle tiltak
eller gjennom spesialundervisning”.
Sentrale læringsteorier
- Gruppen arbeidstakere som har en fagutdanning, men
mangler pedagogisk kompetanse, spiller en viktig rolle
i barnehager, skoler og andre organisasjoner, sier Randi
Bjørnstad. Studiet har fire semestre. I første semester legges vekt på mellommenneskelig kommunikasjon. I andre
semester står læring, utvikling og oppdragelse i fokus,
med sentrale teorier for forståelse av barns og unges
oppvekst og læring. Det gis også innføring i sosiale og
emosjonelle problemer, samt flerkulturelle utfordringer og
den lange rekken med pedagogiske utfordringer assistene
møter i hverdagen. Om den nye utdanningen ikke gir
økt lønn i kroner og ører, vil den komme elevene hennes
til gode. Det nye studiet gir muligheter for videreutdanning. Årsstudiet i Barne- og ungdomsarbeid kan inngå i
en bachelorutdanning på to måter: Enten i en yrkesrettet
tverrfaglig bachelor. Eller som en tverrfaglig bachelor.
Randi Bjørnstad opplyser at HiBu snart utlyser 20 plasser
for neste kull som starter opp i høst.
PROGRAM FOR
BASISKOMPETANSE
I ARBEIDSLIVET
ETVOX
PLUSS
FORTIL
MEDARBEIDERNE
GIR TILSKUDD
OPPLÆRING
I
GRUNNLEGGENDE
LESING
OG SKRIVING,
– ET PLUSS FOR BEDRIFTEN
REGNING OG DATA
100
Vox
lysermillioner
ut 81 millioner kroner
SØKNADSFRIST
til kurs på arbeidsplassen
21.01.2011
Søk midler og gi dine ansatte gratis kurs i lesing, skriving,
vox.no/bka
regning og data.
Private og offentlige virksomheter fra hele landet kan søke
midler gjennom Program for basiskompetanse i arbeidslivet
(BKA). Økt basiskompetanse gir bedre gjennomføring av
arbeidsoppgaver og bedre kommunikasjon internt og eksternt.
Søknadsfrist er 21. januar 2011.
Søk midler og få søknadshjelp på vox.no/bka
Mat & drikke
Ingen jul uten god hjemmelaget sursild, i hvert fall
ikke i vårt hjem. Hvert år må
jeg ha min sursild nedlagt
i et romslig, godt rengjort
syltetøyglass hvor lokket er
dekorert med pent julestoff.
Sild, julebordets gull
Og den silden er høydepunktet på
frokostbordet 1. juledag. Husker ikke
helt hvor jeg “knabba” den skikken,
men mest sannsynlig fra svigermor
Gerd. For det var der, på Øverås på
vakre Hamarøy at jeg ble kjent med
den rikholdige 1. juledagsfrokosten
for 25 år siden.
Før var sild typisk fattigmannskost,
og denne godbiten led lenge under
dette stemplet. Heldigvis har silden
igjen fått sin fortjente plass i vårt
kosthold og matskikker.
De mest vanlige “vanlige” sildesortene på julebordet er sursild og
tomatsild, rømmesild, karrisild,
sennepssild og sherrysild er også
populært. Jeg synes alle disse smaker
godt, men det er nok den tradisjonelle sursilden som har vært min
favoritt. Nå har jeg fått en ny favoritt
som absolutt vil kunne gjøre suksess
både på julebordet og ikke minst
som presang til noen som har “alt”
og det er bringebærsild. Det er litt
ekstra jobb med å tilberede denne,
bringebær-eddiken som er en av ingrediensene skal stå og godgjøre seg
i vinduskarmen et par ukers tid, men
det er vel verdt både jobben og tiden.
Til alle typer sild synes jeg det er
best med skikkelig dansk rugbrød,
og selvfølgelig godt smør. Økologisk
Rørossmør er verdt å prøve.
•Legg et lag bringebær øverst
•Hell over laken og sett på lokk
Lages gjerne en dag eller to i forveien.
Bringebærsild
•4 stk kryddersildfileter
•200 g bringebær (bruker du frosne
så tin de først)
•1,5 rødløk
•Ca 1 ss hel sort pepper
Bringebæreddik
Dette er en smaksforsterker du kan
lage opp og ha stående, godt til sild
som over men er også god som krydder i sauser til vilt og fugl. Eller i en
salatdressing.
Lake
•1,5 dl 7 % eddik
•150 g sukker
•Ca 0,5 dl bringebæreddik (smak
deg fram)
•250 g bringebær
•7,5 dl rødvinseddik
Tilberedning
•Sukker og eddik kokes opp, ta av
varmen når sukkeret er oppløst og
tilsett bringebæreddiken. Avkjøl.
•Del rødløken i tynne ringer
•Skjær sildefiletene i fingertykke
skiver på skrå
•Legg sild, løk, bringebær og pepper
lagvis i et glass
Tilberedning
•Ha bærene på ei flaske
•Tilsett eddiken og skru på kork
•La flaska stå i et solrikt vindu i 2
uker og vend på flasken hver dag
•Sil fra bærene og ha eddiken over
på ren flaske
Oppbevares mørkt og kjørlig
(Oppskriften er fra Hamsunkokeboka
av Inge Fagerbakk, Orkana forlag)
Sursild
•4 stk spekesildsildefileter (vann ut
etter anvisning)
•1 dl 7 % eddik
•100 g sukker
•1,5 dl vann
•2 kepaløk
•1 - 2 ts hel pepper
•1 - 2 stk laurbærblad
Tilberedning
•Del filetene opp i biter, ca, 2 cm
brede på skrå
•Kok opp eddik og sukker, bland inn
vann og avkjøl.
•Skjær løken i tynne ringer •Legg sild, løk og pepper lagvis på
glass med laurbærblad på toppen
•Hell laken over og sett på lokket
Oppbevar i kjøleskap
Sennepssild
•4 kryddersildfileter
•100 g grov sennep
•200 g majones
•½ dl rapsolje
•½ dl 7 % eddik
•1 ss sukker
•3 ss finhakket dill
•Salt og pepper
•50 g finhakket eple
Tilberedning
•Ha sennep og majones i en foodprosessor, kjør med full hastighet
mens du sper i olje i en tynn stråle
•Ha i eddik, sukker og dill og kjør
til en glatt masse, smak til med salt
og nykvernet pepper
•Skjær kryddersildfiletene i fingerbrede biter på skrå
•Vend sild og eple forsiktig inn i
sausen
•Ha på rene glass og la stå i
kjøleskap natten over før servering.
En riktig god jul ønskes dere alle!
Janne Hvitsand
Solstad
Yrkesfaglærer
Restaurant og matfag
Vestby videregående
skole
To gode viner fra
bestillingslista
De to vinene som omtales under,
kommer fra Zaragoza, Aragon i Spania.
Zaragoza eller Saragossa kommer opprinnelig av Caesaraugusta, noe som
peker på at festningsbyen ble grunnlagt
av keiser Augustus. Men byen eksisterte
før dette, da under det keltiberiske
navnet Salduba.
Fra 1018 til 1118 var Zaragoza en av
Taifakongedømmene, uavhengige
muslimske stater som dukket opp i det
ellevte århundre etter Córdoba-kalifatets kollaps. I 1118 ble byen gjenerobret
av de kristne og gjort til hovedstad i
kongeriket Aragón.
Aragón er en autonom region i det
nordlige Spania. Området var tidligere
et selvstendig kongedømme (Kongeriket
Aragón), og i middelalderen besto det
av de såkalte aragonesiske provinsene
Aragón, Catalonia og Valencia i tillegg
til De baleariske øyer, i alt 106 800 km².
Dagens Aragón består av provinsene
Huesca, Teruel og Zaragoza. Hovedstaden er Zaragoza. Flertallet av befolkningen snakket tidligere aragonesisk, men
i dag har kastiljansk tatt over som det
mest brukte språket. De to språka er
likestilt i regionen.
Katarina av Aragon, den første konen til
Henrik VIII kom fra Aragón.
I 1982 bygde General Motors en Opelfabrikk i Zaragoza, noe som har betydd
svært mye for byen i nyere tid.
Druen
Grenache heter på spansk Garnacha,
på catalansk Garnatxa. Den er en av
de mest dyrkede druesortene i verden.
Den dyrkes i tørre og varme områder
fordi den modnes sent. Typiske steder
er Spania, Sør Frankrike og California.
Sannsynligvis stammer druen opprinnelig fra Spania.
Smaken er krydret, ofte med bærsmak
og den gir høy alkoholstyrke, opp til
16%. Likevel er den myk i smaken og
er oftest blandet med syrah eller andre
druer. I Australia selges den mye som
en av vinene i GSM-viner. De to andre
er da Syrah og Mourvedre. I Frankrike
utgjør grenache opptil 80% av de kjente
Chateauneuf-du-Pape-vinene.
Den finnes
også som hvite
druer og man
kan derfor lage
både rødvin,
hvitvin, rosevin
og sterkvin av
grenache, siden den har ganske høy
sukkerprosent. Den sterke, søte smaken
var ganske typisk for de tidligste australske rødvinene som nådde verdensmarkedet. Druen har tynt skall og mangler
en del fargeemner som vanligvis finnes
i rødvinsdruer. Den er derfor ideell til
produksjon av rosevin.
Her (2009)
La meg fastslå med en gang at vi her
ikke snakker om noen terrassevin.
Dette er en vin som skal nytes til mat,
en vin for gastronomer. Jeg vil si at den
vil passe veldig godt til kjøtt, særlig
okse, elg eller hare. Muligens også til
torsk og and. Vinen var tørr, men fyldig
og smaksrik.
Polets karakteristikk er: Intens farge
med aroma av frisk frukt, jordbær og
bringebær. Grenache inneholder mindre
garvestaoffer enn f eks Cabernet og
Shiraz, så vinen snerper mindre og er
bedre egnet for folk med tendenser til
migrene.
14% alkohol. Drue: 100% Garnacha.
Importør Christian Tång (Gourmext).
Kr 123 og absolutt verdt prisen.
Varenr 52268.
Ruberte art (rose)
Dette er derimot terassevin de luxe!
Polet sier: ”Rosa med intens aroma av
jordbær bringebær og moden frukt.
Rund og frisk i munnen” og dette kan
jeg fullt ut tilslutte meg. Herlig vin! En
flaske av denne en sommerkveld er et
godt grunnlag for selskapelighet. Eller
sikkert fin som en velkomstvin, men
ikke like før maten, for den har en viss
sødme. Jeg tenker ikke først og fremst
på denne som en matvin, men kanskje
til skalldyr?
14% alkohol. Drue 100 % Garnacha.
Importør Christian Tång (Gourmext).
Kr 115. Varenr 52269
B-BLAD
YRKE
YRKE
Null frafall
i Dalen YRKE
MBER 2008 -
NR. 4 - DESE
ÅRGANG 52
YRK ESO PPL
FAG BLA D OM
ÆR ING
NR. 1 - MARS
2009 - ÅRGANG
YRK ESO PPL
FAG BLA D OM
s. 26
ÆR ING
- ÅRGANG 53
YRK ESO PPL
FAG BLA D OM
ÆR ING
YCE til fagbrev
Med ROLLS-RO
s. 9
YRKE
s. 28
YRK ESO PPL
FAG BLA D OM
pplæring i Bolivia
Yrkeso
g
Yrkesopplærin
34 y
i Parags.ua
side 20
fag
Elektro og Fly
Varmt og koselig
er kunst
ÆR ING
YRKE
MBER 2009 -
NR. 4 - DESE
ÅRGANG 53
side 4
side 32
Blyglassfaget
NG 53
BER 2009 - ÅRGA
NR. 3 - OKTO
smurt opplæring
Olje
Siden relanseringen med ett nr i 2004 har
YRKE kommet med 4 utgivelser i året. Vi
har fortsatt overskuddseksemplarer av de
fleste utgivelsene. Ett nr er helt ute, noen
er det ganske få igjen av, mens andre har vi
flere hundre av. Hvis du vil sikre deg noen
tidligere utgivelser, så kan du sende en
mail til [email protected]. Da
vil de komme i posten til deg og du betaler
kun porto.
53
NR. 2- JUNI 2009
Strid om
matfaget
Returadresse:
Utdanningsforbundet
Postboks 9191 Grønland
NO-0134 Oslo
-bedrift
Petter Smart
side 8
YRK ESO PPL
FAG BLA D OM
ÆR ING
Grønt mangfold
side 37
r
Sterke møble17
side
“Doktorgrad”
side 4
makerfaget”
i ur
ga
Kiwi’n på En
side 14
side 40
a
gsfag i Australi
Husholdnin
side 30
og
hetE
HelK
YR
be
samar id
på Haugalandet
YRKE
Sjømat
yen RKE
på menY
NR. 1 - MARS
2010 - ÅRGANG
YRK ESO PPL
FAG BLA D OM
54
ÆR ING
side 10
Urmake
e i faresonen
side 34
r – gammelt yrk
Entusiastisk
laborant
side 17
NR. 2 - JUNI
2010 - ÅRGANG
YRK ESO PPL
FAG BLA D OM
54
ÆR ING
NG 54
BER 2010 - ÅRGA
NR. 3 - OKTO
i
Rescon Mape36
side
side 32
YRK ESO PPL
FAG BLA D OM
ntrollør
Dimensjonsko
side 44
ÆR ING
vne
Ny start på Staside 12
yr
Hest og småd
side 18
en
Jentene ved lest
Kald oppstar23t
side 4
side
er
Helsefagarbeid
side 7-13
Vi går ombord
40
side
als
Umbiliic
milevis
s.11
kundene s. 4
På go’fot med
fag s. 34
Krise for små
gsel s. 44
fen
i
g
rin
plæ
Op

Hudpleiere ønsker autorisasjon s.16

Transcription

Similar documents

Kartleggingsskjema

salg, service og sikkerhet3.pdf

Skjema! - Rogaland Elektro

Trender i Tre nr 3 2013 norsk.pdf

Instruktørperm

hudpleie VG2 2010-2011 del 1

Panel grunnet kvistfri

bli isolatør

Søknad til installatørprøven gruppe L

Trender i Tre nr 1 2013 norsk.pdf

Artikkel i Hordaland Folkeblad

kursbeskrivelse - Norsk

Org kart SVG – 17.09.2015 Lederteam

KOMPETANSETILLITSVALGT - Papirbredden Karrieresenter

Preliminärt program för Språk och kön, Växjö, 15

«Det er ingen tvil om at foreldrene har mye å si for

Umbilicals - Utdanningsforbundet

KUNNSKAP - Lier videregående skole

Last ned oppdatert prospekt (PDF)

Preliminärt program för Språk och kön, Växjö, 15

September 2013...(pdf fil)

Arcona 410 Test Seilas 2-2012