2000-2001 - Høgskolen i Lillehammer

Transcription

informasjonsserien nr. 14/2001
information series no. 14/2001
ISSN 0809-1609
Henvendelser om rapporten:
Redaksjon:
Layout og sideredigering:
Databearbeiding:
Foto:
Trykk og innbinding:
Opplag:
Direkte til den enkelte forsker,
Forskningsutvalget eller rektor
Forskningsutvalget ved Martin Rønningen og Lars Bærøe
og biblioteksleder Sigbjørn Hernes
Senter for livslang læring ved Jean M. Røhr
Biblioteket ved Rosemary Knutsen, Miriam Latu og Kristin Sandvik
Trond Kind, Kjell Are Refsvik, Jean M. Røhr, Chris Stiksrud og Ole E. Wattne
Hagen Offset as
1200
Forord
orsk høyere utdanning er i endring. I den forbindelse har søkelyset også blitt rettet
N
mot forskningens funksjon og framtidige plass i det offentlige utdanningssystemet.
Noen ønsker en utvikling i utdanning og forskning som vil medføre et skarpere skille
mellom universiteter og vitenskapelige høgskoler på den ene sida og de fleste statlige
høgskolene på den andre. Den første gruppa skal ha et spesielt og overordnet ansvar
innenfor forskningen, mens høgskolene skal kunne forske, om de skaffer fram midler og
kompetanse. Høgskolene skal også ha et spesielt FoU-ansvar innenfor profesjonsutdanningene og i forhold til det regionale kunnskapsbehovet.
Fordi det også finnes ei mellomgruppe i dette bildet, vil en forskningspolitikk basert på
denne malen være noe langt mer enn å formalisere eksisterende praksis. Mellomgruppa
består av høgskoler som har kommet langt i å realisere sine ambisjoner om å oppnå
universitetsstatus og av høgskoler som produserer mye forskning allerede, uten å ha erklært
universitetsambisjoner. Det vil neppe bli enkelt å etablere det skillet som St.meld. nr 27
(2000-2001), Gjør din plikt – krev din rett, antyder. Om noen skulle ønske å nedbygge
møysommelig opparbeidet institusjonell og personlig fagkompetanse, vil det bli en
merkverdig og sannsynligvis tung jobb. Utdannings-Norge vil være den største taperen
dersom dette skulle skje.
Ved Høgskolen i Lillehammer har fagansatte gjennom år utviklet sin kompetanse og
planlagt sine karriereløp. I løpet av 1990-åra har høgskolen opplevd en formidabel
kompetansevekst. FoU-aktiviteten har blitt synliggjort i årlige forskningsrapporter, som
denne. Men den dokumenteres også i den formelle kompetansestrukturen ved HiL. I løpet
av 1990-tallet har antallet ansatte i førstestillinger økt betraktelig, og mange har etter
søknad og vurdering blitt tildelt "personlige" professorater. Tallet på ansatte med doktorgrad har utviklet seg raskt, og mange er i dag i slike løp.
Dette er høgskolen stolt og glad for. Vårt syn er at denne utviklingen bidrar til å befeste
både at HiL framover kan tilby god forskningsbasert undervisning og at HiL bidrar positivt
i den totale norske kunnskapsproduksjonen.
Framover vil HiL fortsette å legge forholda til rette, slik at flere av de fagansatte når
doktorgradskompetanse og FoU-nivået generelt ved HiL heves. Det er utvilsomt også slik
at en åpen karriereveg fram mot et personlig professorat fungerer motiverende og
stimulerende for den forskningen HiLs fagansatte produserer. Men denne karriereveien vil
bli stengt om Stortingsmelding 27 blir fulgt opp. Det vil i så fall være et alvorlig
tilbakeslag for Høgskolen i Lillehammer.
Den foreliggende rapporten demonstrerer at det fortsatt drives et godt FoU-arbeid ved
HiL. Det betyr ikke at en skal la seg fange i institusjonell sjøltilfredshet. Forskningens
natur som original, kreativ og kritisk virksomhet innebærer at den systematisk må fornyes
og videreutvikles, også innenfor den enkelte institusjons rammer. HiL har store
utfordringer på FoU-feltet, ikke minst når det gjelder å skape tydelige FoU-profiler som
avspeiler institusjonens faglige satsingsfelt
Med disse ord takk til bidragsyterne til denne forskningsrapporten. Takk også til dem
som har gjort den omfattende jobben som ligger i å samle inn opplysninger og sy det hele
sammen.
God lesning!
Gudmund Moren
rektor
Innholdsfortegnelse
Del A
Forskning og utvikling ved Høgskolen i Lillehammer 2000-2001 . . . . . . . . . . . . . .2
RESEARCH AND DEVELOPMENT AT LILLEHAMMER COLLEGE 2000-2001 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .8
Avdeling for helseog sosialfag
. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .9
FACULTY OF H EALTH AND SOCIAL STUDIES
Avdeling for kultur-, medie og samfunnsfag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .10
FACULTY OF CULTURE, MEDIA AND SOCIAL SCIENCES
Avdeling for reiseliv og samfunnsutvikling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .11
FACULTY OF T OURISM AND APPLIED SOCIAL S CIENCE
Den norske filmskolen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .12
THE NORWEGIAN FILM SCHOOL
SeLL . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .13
CENTRE FOR C ONTINUING E DUCATION
Biblioteket: Bibliometri og forskning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .14
LIBRARY: BIBLIOMETRY AND RESEARCH
Konferanser og andre arrangementer i HiLs regi 2000 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .17
CONFERENCES AND OTHER EVENTS O RGANISED BY LILLEHAMMER COLLEGE IN 2000
Forskningsutvalget . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .18
COMMITTEE
FOR
RESEARCH AND DEVELOPMENT
Del B
Avlagte doktorgrader 2000 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .20
DOCTORATES A WARDED 2000
II-stillinger ved andre institusjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .24
EXTERNAL ADJUNCT POSITIONS
De vitenskapelig ansatte . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .25
ACADEMIC STAFF
Appendiks
Forkortelser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .114
ABBREVIATIONS
Publikasjoner fra Høgskolen i Lillehammer 2000 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .116
PUBLICATIONS FROM L ILLEHAMMER COLLEGE IN 2000
Utvalg av bøker fra HiL-ansatte . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .119
SELECTION OF BOOKS PUBLISHED
BY L ILLEHAMMER
COLLEGE A CADEMIC STAFF
Del A
Forskningsaktiviteten
2000-2001
Forskning og utvikling ved
Høgskolen i Lillehammer 2000-2001
grunnleggende oppgavene for
D eHøgskolen
i Lillehammer omfatter
utdanning, forskning og kunstnerisk/faglig
utviklingsarbeid og formidling. Høgskolen
har som siktemål å utdanne gode kandidater med et reflektert faglig engasjement.
Forskningen skal være av høg nasjonal og
internasjonal standard. Formidlingen av
forskningsbasert kunnskap skal bidra til
den allmenne kunnskapsutvikling, ikke
minst i det regionale samfunn.
Forskning og faglig/kunstnerisk utviklingsarbeid (FoU) utgjør en sentral del av
virksomheten ved universiteter og høgskoler, om enn i varierende omfang.
Undersøkelser i regi av NIFU viser at HiL
hevder seg svært godt blant de statlige
høgskolene målt etter forskningskompetanse og forskningsinnsats per
ansatt. Høgskolen scorer også høgt når det
gjelder evne og vilje til å tilrettelegge for
FoU-aktivitet. Dette kommer til uttrykk i
høgskolens rekrutteringslinje og stillingsstruktur med et flertall av de faglig ansatte i
kombinerte stillinger. I disse stillingene
deles arbeidstiden likt mellom utdanning
og forskning. Videre understrekes det i
høgskolens strategiske plan at gode, interne
rammebetingelser for forskning skal være
en høgt prioritert oppgave.
Forsknings- og utviklingsvirksomheten
ved HiL har en betydelig faglig og
tematiske spennvidde, med tyngdepunkt
innen samfunnsfag, humaniora, helseog
sosialfag og filmog mediefag. Forskningsprosjektene går delvis på tvers av klassiske
faggrenser, og skjer i noen grad i samarbeid med andre høgre undervisningsog forskningsinstitusjoner i Norge og
i utlandet. Ettersom HiL har et sammensatt
utdanningstilbud med store variasjoner
i faglig innretning, arbeider fagpersonalet
på områder med høgst ulike tradisjoner
innen forskning og utviklingsarbeid. For
høgskolen er det en utfordring å få lagt et
grunnlag for et godt FoU-arbeid på nye
fagområder, samtidig som virksomheten på
mer etablerte fagområder holdes oppe.
Høgskolen er delt i 3 fagavdelinger:
Kultur-, medieog samfunnsfag, (AKMS),
helseog sosialfag (AHS) og reiseliv og
samfunnsutvikling (ARS). I tillegg ble Den
norske filmskolen etablert i 1997 som en
grunnenhet direkte underlagt høgskolestyret. Høgskolen har en etter- og videreutdanningsavdeling, Senter for Livslang
Læring (SeLL), som organisatorisk er
plassert i administrasjonen. Fjernundervisning står sentralt i arbeidet ved SeLL.
Høgskolen i Lillehammer
Administrasjon
Senter for livslang læring
Bibliotek
IT-avdeling
Den norske
filmskolen
side
2
Avdeling for
helseog
sosialfag
AHS
Forskningsvirksomheten ved HiL 2000-2001
Avdeling for
kultur-, medieog samfunnsfag
AKMS
Avdeling for
reiseliv og
samfunnsutvikling
ARS
Det var i 2000 141 vitenskapelige
ansatte ved HiL. Det ble utført 126,1
årsverk totalt hvorav 46,8 forskerårsverk.
I tillegg til den FoU-kapasitet som HiL
representerer, huser Storhove-området
Østlandsforskning, Norsk Institutt for
Naturforskning og Lillehammer Kunnskapspark. Området utgjør samlet et
slagkraftig norsk forskningsmiljø.
Utfordringer
Både Norge og det indre Østlandsområdet
står overfor vesentlige økonomiske,
politiske og demografiske utfordringer.
Både for den nasjonale og regionale
utviklingen vil det være avgjørende at vi
klarer å satse sterkt og godt nok på forskning og utvikling som viktig redskap til å
forstå og håndtere de raske prosessene som
former verden omkring oss. I dag vil det
gjerne være slik at land og regioner som
ligger i kunnskapsfronten og som tar i bruk
ny teknologi raskt og riktig, vil være dem
som lykkes best i å opprettholde verdiskapning og kulturell egenart.
I Oppland er andelen av befolkningen
med høgere utdanning fortsatt lav i forhold
til landsgjennomsnittet. Det samme gjelder
forskningsinnsatsen selv om den øker. Ved
siden av å være grunnlag for undervisningen, representerer forsknings- og
utviklingsarbeidet et bidrag til å utvikle en
hensiktsmessig politikk for regionens
offentlige sektor, og for å få til omstilling
og produktivitetsøkning i den private
sektor. FoU-arbeidet ved en institusjon som
HiL skal samtidig være noe mer enn et
virkemiddel for bedre undervisning og
økonomisk og sosial utvikling i snever
forstand. Aktiviteten skal også bidra til
dypere innsikt om mennesker, kultur og
samfunn, og til å bedre forståelsen av den
verden vi lever i. Forskningens legitimitet
betinger derfor uavhengighet, med høge
krav til etikk, kvalitet og relevans.
Universitets- og høgskolesektoren er
inne i en krevende periode med synkende
ungdomskull og et stramt arbeidsmarked
som medfører sterk konkurranse om
studentene. Med reduksjonen i studenttallet
reduseres også de statlige bevilgningene.
Institusjonene er i tillegg pålagt økte krav
til eksterne inntektskrav. Hvis omfanget av
institusjonenes virksomhet skal opprettholdes, må de evne å skaffe mer midler fra
eksterne kilder. Mye tyder på at dette kun
er første fase i en større endring av universitetenes og høgskolenes rammebetingelser.
St. meld. nr 27 (2000-2001), "Gjør din plikt
– krev din rett" varsler en ny tid i flere
henseender, også for forskningens vilkår.
I Stortingsmeldingen foreslås en ny
finansieringsmodell for universiteter og
høgskoler. Blant annet vil institusjonene få
en særskilt forskningsavhengig bevilgning
som vil bli eksplisitt knyttet til dokumentert
forskningsaktivitet, målt både etter kvantitative og kvalitative kriterier. Ved
beregning av den forskningsavhengige
bevilgningen vil blant annet antall ansatte
med minst førsteamanuensiskompetanse og
størrelsen på forskningsmidler fra eksterne
finansieringskilder bli lagt til grunn. Satt på
spissen vil den nye finansieringsordningen
gi samme konsekvenser som "Matteusloven"; den som har mye skal få mer, og
den som har lite skal få mindre. I klartekst
blir det avgjørende viktig for høgskolen å
ha mange ansatte med høg kompetanse, og
god evne til å akkvirere forskningsmidler. I
så fall vil også forskningsbevilgningen fra
staten bli relativt høg. Stortingsmeldingen
gir for øvrig ingen klare signaler om
hvordan forskningsproduksjonen skal
måles. Senere i denne rapporten reises
spørsmålet om forskning kan måles.
HiL har gjennom det siste tiåret satset
målrettet på langsiktig kompetanseoppbygging, ikke minst ved å tilrettelegge
for at ansatte skal oppnå doktorgrad.
Signalene i Stortingsmeldingen tilsier at
høgskolen må fortsette denne strategiske
satsingen. I tillegg må høgskolen bestrebe
seg på å øke andelen eksternt finansiert
forskning. Dette arbeidet er allerede en
prioritert oppgave, men bør gis enda høgere
prioritert de kommende år. I konkurransen
om midler fra Norges Forskningsråd eller
EU er det viktig at forskerne ved HiL evner
å utvikle nettverk og allianser med andre
institusjoner i inn- eller utland. Det kan gi
større faglig tyngde både ved akkvisisjon
og prosjektgjennomføring. Mer generelt må
forskerne i større grad kommunisere med
miljøer i inn- og utland for å kvalitets- og
relevanssikre sine arbeider, og for å trekke
inn kunnskap som utvikles andre steder. I
tillegg blir det stadig viktigere med faglig
synliggjøring ved at ansatte deltar i
regionale, nasjonale og internasjonale
faglige debatter både for å markere enkeltpersoner, forskningsgrupper og HiL som
institusjon i offentlige og akademiske
nettverk.
Stortingsmeldingen foreslår en klar
arbeidsdeling mellom universiteter og
statlige høgskoler. De statlige høgskolene
skal først og fremst tilby kortere, yrkesrettede utdanninger, mens universitetene
skal forvalte de teoretiske og akademiske
utdanningene. Samtidig gir stortingsmeldingen signaler om at flere høgre
utdanningsinstitusjoner kan oppgraderes til
universitet. Mer konkret foreslås det at
høgskoler som tilbyr minst én doktorgradsutdanning, kan søke om universitetsstatus.
Om dette forslaget overlever Stortingets
behandling, må HiL gjøre et grunnleggende
veivalg. Høgskolen kan satse på yrkesfaglige og lavere grads utdanninger. Alternativet er en langsiktig satsing for å oppnå
side
3
universitetsstatus. Det er ingen utopisk
tanke at HiL på egen hånd kan makte å
etablere en doktorgradsutdanning på lengre
sikt. En annen løsning er å søke allianser
for å nå samme mål. Den pågående
utredningen om eventuell sammenslåing av
høgskolene i Hedmark og Oppland til et
innlandsuniversitet på sikt, vil formodentlig gi svar på om det er tilstrekkelig
interesse for en slik løsning. Gjennom
denne prosessen må HiL avklare både egne
mål og ambisjoner, og hvilke virkemidler
og organisasjonsstrukturer som er mest
tjenlige for å realisere det langsiktige
målet. Valget vil avhenge av, og ha
konsekvenser for, HiLs ressursbruk på
henholdsvis forskning og undervisning.
Uansett hvordan de fremtidige strukturer
innen høgere forskning og utdanning i
Norge vil se ut, er evnen og viljen til å
hevde seg i nasjonal og internasjonal
konkurranse et avgjørende moment for
institusjonell utvikling.
Uansett vegvalg og ambisjoner, er
samspillet med regionen en sentral faktor
for utviklingen ved HiL og kunnskapsmiljøet på Storhove. En sterk og forskningsbasert høgskole (eller universitet) vil
kunne trekke til seg private og offentlige
forsknings- og kunnskapsbedrifter. Kunnskapsbedrifter vil virke gjensidig forsterkende på hverandre (i et såkalt ’cluster’).
Verken HiL eller andre kunnskapsbedrifter
kan leve godt i lokalt vakuum.
Kompetansesituasjonen
ved HiL i dag
I landsmålestokk er HiL en relativt liten
høgskole, men er sannsynligvis mer
enhetlig enn de øvrige statlige høgskolene.
Dette skyldes hovedsaklig at HiL er en
videreføring av tidligere Oppland distriktshøgskole uten sammenslåing med andre
høgskoler. Målt i forhold til den formelle
kompetansen tilfredsstilte halvparten
(57,4 prosent) av ansatte i undervisningsog forskerstillinger i 2000 kravet om
førstekompetanse, mot et landsgjennomsnitt på 22 % (1997) blant alle statlige
høgskoler. Professorandelen har nå passert
14,2 %.
Sammenliknet med universitetene og de
vitenskapelige høgskolene er forholdet et
helt annet. Ved disse institusjonene er
andelen stillinger på førstekompetansenivå
eller høgere 70-80 %. Professorandelen er
nær 50 % ved universitetene og 33 % ved
de vitenskapelige høgskolene. Kompetansemessig er det således fortsatt
betydelig avstand til universitetene og de
vitenskapelige høgskolene. Gjennom
innføring av felles stillingsstruktur og
vektlegging av forskningsbasert undervisning også i det regionale systemet, har
det vært antatt at statlige høgskoler på den
ene siden og universitetene og de vitenskapelige høgskolene på den andre, vil
nærme seg hverandre. HiLs utvikling de
senere årene viser at høgskolen ligger i
forkant av denne utviklingen.
Vitenskapelig ansatte ved norske høgskoler og universiteter har delt arbeidsplikt
mellom forskning, administrasjon og
undervisning. Ansatte ved HiL med førstekompetanse eller høgere har i prinsippet er
45% av arbeidstiden avsatt til FoUvirksomhet, 45% til undervisning og 10%
til administrasjon. Stillingsbrøken for
høgskolelektorer eller –lærere er i hovedregelen 65% undervisning, 25% FoU og
10% administrasjon. Det er et hovedprinsipp ved Høgskolen i Lillehammer at
Tabell 1: Kompetansekrav for stillingstyper ved de statlige høgskolene
side
4
Stilling
Kompetansekrav
Professor:
Tilsvarende internasjonal og/eller nasjonal standard innen fagområdet. Vitenskapelig
produksjon i omfang tilsvarende to doktorgrader.
Høgskoledosent:
Kvalifikasjoner godt over førsteamanuensis.
Førsteamanuensis:
Doktorgrad eller vitenskapelige produksjon i tilsvarende omfang og kvalitet. På sikt
skal alle nytilsatte tilfredsstille krav om førstestillingskompetanse ved tilsetting
(førsteamanuensis eller førstelektor).
Førstelektor:
Samme nivå som førsteamanuensis. Vurderingen foretas imidlertid på et bredere
grunnlag, spesielt vektlegges undervisningserfaring og pedagogisk arbeide.
Amanuensis:
Gikk ut som tittel 1.2.95. De som har den fra før beholder tittelen. Erstattet av
høgskolelektor.
Høgskolelektor:
Høyere grad eksamen ved universitet eller høgskole samt forskningskvalifikasjoner
utover hovedfagsnivå og/eller relevant yrkespraksis.
Høgskolelærer:
Minst 4 års høyere utdanning og relevant yrkespraksis. Kategorien skal brukes i
begrenset utstrekning, såsom i praktisk opplæring av studenter.
Øvingslærer:
Som høgskolelærer - hovedsakelig knyttet til praksisrettledning for
lærerutdanningen.
fagstillinger primært skal lyses ut på minst
førstestillingsnivå. Dette bidrar til å sikre
høgskolen økende kompetanse for
forskning- og utviklingsarbeid.
Allment gjelder imidlertid at fagpersonalets kompetanse ikke er gitt en gang
for alle. Kompetanse må fornyes og videreutvikles, innen undervisning, forskning og
utviklingsarbeid. Over tid skal dette føre til
at kompetansen for de fleste vitenskapelig
ansatte dokumenteres gjennom en fullført
doktorgrad eller på annen måte oppnådd
førstekompetanse, og at flere av de
vitenskapelig ansatte oppnår professorkompetanse. HiLs langsiktige satsing på
kompetanseheving resulterte i at 6 av de
ansatte, inkludert stipendiater, fullførte
doktorgradsutdanning i 2000. I tillegg ble
tre av de ansatte tilkjent professorkompetanse. Denne materialiseringen av
kompetanseøkning er et viktig middel for å
nå overordnede mål om å utvikle fordypningsstudier, og for å markere høgskolen i
den skjerpede konkurransen om eksterne
forskningsmidler.
Den norske filmskolen er høgskolens
eneste kunstfaglige utdanning og tilfører
dermed høgskolen en ny dimensjon. På
forsknings- og utviklingssiden vil filmskolens virksomhet kreve at høgskolen
evner å forholde seg til prosjekter av
utradisjonell karakter. Fagmiljøet ved den
norske filmskolen har hatt krevende
oppgaver i forbindelse med etableringen av
utdanningen. I de kommende årene blir det
viktig å sette av ressurser slik at en kan
komme i gang med kunstnerisk utviklingsarbeid. Kunstnerisk utviklingsarbeid er
likestilt med forskning i Lov om universiteter og høgskoler.
Tiltak for økning av
forskningsvirksomheten
Tradisjonelt har HiL og tidligere Oppland
distriktshøgskole hatt et forskningsorientert
arbeidsmiljø. Forskningsorienteringen har
også festet seg i fagmiljøene ved nye
yrkesfaglige utdanninger, om enn i noe
varierende grad. Det er avgjørende å
videreutvikle det forskningsorienterte
arbeidsmiljøet slik at alle ansatte inspireres
og motiveres til å bidra til FoU-virksomheten. Det ligger også en utfordring i å
legge til rette for FoU-aktiviteten til de
ansatte. Studier som er praksisrettet og har
mer begrensede forskningstradisjoner,
trenger spesiell oppmerksomhet og støtte.
Deres forskning og faglige/kunstneriske
utviklingsarbeid vil ofte være knyttet til en
handlingsbåren kunnskap, som stiller andre
krav til metode og dokumentasjon enn de
tradisjonelle disiplinfagene.
Veiledning, kvalitetssikring og
nettverksbygging er viktige bidrag til
utvikling av et bredere og mer levende
forskningsmiljø. Høgskolen arbeider for å
opprette flere stipendiat- og II-er stillinger
(20 % bistillinger for personer med spesiell
og/eller høg kompetanse). Det betraktes
som positivt at høgskolens vitenskapelig
ansatte tar på seg II-er stillinger ved andre
institusjoner.
Skal forskningsbevisstheten skjerpes hos
den enkelte og i fagmiljøene, må det
etableres en dialog omkring forskningens
utfordringer. Den enkelte fagansatte
utarbeider i den forbindelse en årsplan for
sin forskning. Planen følges opp i en
samtale med dekanus eller annen faglig
foresatt, og om ønskelig skal ansatte få
veiledning i planlegging av sin FoUvirksomhet.
Den årlige FoU-rapporten, som du nå
holder i hånden, utarbeides av høgskolens
forskningsutvalg (FU). FU foreslår tiltak
for å styrke forskningen ved høgskolen, og
årsrapporten skal dokumentere aktiviteten
for både interne og eksterne miljøer.
Forskningsutvalget har etablert noen
virkemidler for å stimulere og styrke
forskningsvirksomheten.
Forskningsutvalget har tidligere tatt
initiativ til å etablere FoU-grupper innen og
på tvers av avdelingene etter medarbeidernes tematiske, metodiske eller teoretiske
samhørighet. Gruppene støttes med økonomiske midler i etableringsfasen. Det er
ønskelig å videreutvikle forskningsgruppestrukturen. Begrunnelsen er sammensatt.
Generelt bør robuste forskningsgrupper
kunne gi forskerne interne faglige arenaer
som bidrar til kollektiv og individuell
kompetanseutvikling og forskningsevne.
Gruppene kan være et hjelpemiddel til å
bygge nasjonale og internasjonale nettverk,
og til å øke både akkvisisjonsevnen, gjennomføringsevnen og kvalitetssikringen av
forskningsprosjekter eller –arbeider. FU
har også bidratt til å få etablert et reglement
for oppdragsforskning, og tatt initiativ til å
forbedre forskningsadministrasjonen.
FU tildeler årlig vikarstipend til et visst
antall søkere med FoU-prosjekter av høg
kvalitet. Stipendiet gir mottakeren anledning til å forske på fulltid i ett semester.
Søkere som arbeider med doktorgrad gis
første prioritet ved tildeling. FU gir også
økonomisk støtte til vitenskapelige ansatte
som ønsker å presentere papers på internasjonale forskningskonferanser. Tildelingskriteriene sikrer at søkerne deltar aktivt
på konferansen.
FU har ansvar for de løpende publikasjonsseriene for FoU-arbeider ved HiL:
Forskningsrapport-, Arbeidsnotat- og
Særtrykkserien. Rene informasjonsog
formidlingsarbeider trykkes i Informasjonsserien. Alle selges gjennom studentsamskipnadens bokhandel Mjøsbok (se
annonse på innsiden av omslaget).
I samarbeid med Østlandsforskning og
side
5
de øvrige statlige høgskolene i Hedmark og
Oppland, har det vært forsøkt en støtteordning for ansatte som arbeider med
formell kvalifisering til doktorgrad. Samarbeidet er nå utvidet til også å omfatte
Universitetet i Karlstad, innenfor den
såkalte Universitetsalliansen indre
Skandinavia (UNISKA).
Ved siden av å videreføre igangsatte
tiltak er det ønskelig å øke synligheten i
lokal og nasjonal fagdebatt, øke antall
forskningsopphold ved utenlandske
institusjoner og gjestende forskere ved
HiL, øke deltakelse på internasjonale
fagkonferanser osv. Ekstern finansiering
kan også gi økt forskningsvolum og skaffe
høgskolen midler til forskningsutstyr og
ulike forskningsstøttende tiltak.
Forskning og utvikling
ved HiL i 1999-2000
HiL har hatt sterk vekst etter 1995. Tabell 2
viser at antall ansatte i undervisningsog
forskerstilling har økt med 51 i perioden
1994-2000, en økning på 57 prosent. Det
var 20 ansatte med professorkompetanse i
2000 hvorav 10 i hele stillinger og 10 i
professor II-stilling (en femtedel av full
stilling). Andelen førsteamanuenser,
dosenter og professorer er i dag 45,4 % av
alle vitenskapelig ansatte, hvis vi regner
uansett stillingsandel. Etter en periode med
meget sterk vekst innenfor profesjons- og
yrkesutdanningene er andelen ansatte med
høg forskningskompetanse holdt stabil og
svakt voksende. Effekten av veksten i
profesjonsutdanningene viser seg imidlertid
ved at antall høgskolelektorer øker mens
andelen amanuenser går tilbake. Dette har
også sammenheng med at det ikke lenger
foretas nytilsetting i amanuensisstilling.
Doktorgradsandelen ved HiL er i dag
19 prosent, mens rundt 20 personer
arbeider aktivt med å ta doktorgrad.
Forskningens omfang
og karakter
Prosjekter og publikasjoner
Antall forsknings- og utviklingsprosjekter
ved HiL økte betydelig raskere enn tallet på
vitenskapelig ansatte fra 1993 til 1999.
Mens det i 1993 ble registrert 29 prosjekter, var antallet i 1999 kommet opp i
199 (tabell 3). Mer enn 2/3 av staben, 102
personer, arbeidet da med ett eller flere
prosjekter.
Antallet prosjekter har sunket betydelig
fra 1999 til 2000. Tabell 3 viser også at det
samlede antall publikasjoner har falt
betraktelig. Tallene er imidlertid noe
tilslørende. I 2000 vokste omfanget av
eksternt finansierte forskningsoppdrag
betydelig, og antall avlagte doktorgrader
var det høgeste i høgskolens historie. Om
man legger de sistnevnte tallene til grunn,
er det lite som tyder på at forskningsvirksomheten i 2000 er særlig svakere enn
tidligere. Når det gjelder reduksjonen i
antall publikasjoner, kan det skyldes
naturlige svingninger, for eksempel ved at
mange prosjekter kan være i en tidlig fase
der publiserings-aktiviteten er lav. En annen
feilkilde er at antall publikasjoner ikke gir
informasjon om størrelse eller kvalitetsmessige sider ved publikasjonene. Uansett
indikerer tabell 3 at forskningsaktiviteten er
betydelig. Det ble utgitt totalt 178 publikasjoner. Foredrags-virksomheten var omfattende, noe som er viktig med tanke på
populærvitenskapelig formidling overfor en
mangeartet og sammensatt målgruppe.
Antall HiL-publikasjoner økte også.
Av de publiserte arbeidene er det 15
artikler i internasjonale tidsskrift med
referee-ordning, og tre artikler i norske
tidsskrift med referee-ordning. Antallet
publiserte artikler var litt høgere enn i
1999. Videre ble det utgitt en rekke bøker
på eksterne forlag med HiL-ansatte som
forfattere (se annonse på innsiden av
omslaget).
Tabell 2: Vitenskapelig ansatte ved HiL 1994-2000
Totalt
Professorer
side
6
1994
1996
1998
1999
2000
90
124
130
143
141 (100%)
4
8
12
22
20 (14,2 %)
Dosenter
4
5
3
2
1 (0,7 %)
1.amanuenser
27
36
40
41
43 (30,5 %)
Amanuenser
33
25
21
18
15 (10,6 %)
Lektorer/1.lektorer
13
32
35
42
41 (29,1 %)
Høgskolelærere
7
16
15
13
17 (12,1 %)
Stipendiater
0
2
4
5
3 (2,1 %)
Antall kvinner
27
38
41
39
44 (31,2 %)
Tabell 3: HiL-ansattes prosjekter og publikasjoner 1994-2000
1994
1996
1998
1999
2000
Forskningsprosjekter
Personer med prosjekter
73
46
130
72
180
95
199
102
136
83
Publikasjoner
Personer med publikasjoner
142
42
208
84
224
65
244
76
178
69
-
119
30
109
33
187
53
186
43
10
7
3
-
46
23
14
9
-
43
25
12
6
3
39
20
5
14
3
45
16
13
14
2
Foredrag
Personer med foredrag
HIL-publikasjoner
- Arbeidsnotat
- Forskningsrapport
- Særtrykk
- Informasjonsserien
I 2000 ble det delt ut 8 vikarstipend for
halvårlige forskningspermisjoner. Det ble
gitt støtte til aktiv deltakelse på internasjonale konferanser med presentasjon av
eget paper til 24 personer. Doktorgradsstudenter fikk tilskudd til deltakelse i
forskerkurs. Høgskolen avholder Åpen dag
i forbindelse med Norges Forskningsråds
nasjonale forskningsdager. I 2000 omfattet
arrangementet byvandring med et kulturhistorisk tema, og i høgskolens lokaler ble
det holdt åpne forelesninger. I tillegg ble
byens videregående skoler invitert til
høgskolen der det ble holdt populærvitenskapelige forelesninger og gitt orientering
om forskningsvirksomheten.
I det resterende av del A blir det gitt en
kortfattet presentasjon av de tre avdelingene, Filmskolen og Senter for livslang
læring (SELL). Det gis også eksempler på
forskningsprosjekter som utføres ved de
respektive avdelingene. Bibliotekets
særskilte bidrag til denne årsmeldingen er
en artikkel der spørsmålet om forskning kan
måles blir diskutert. Videre i del A følger en
kort presentasjon av doktorgradsarbeider
som ble forsvart i 2000. Del A avsluttes
med en oversikt over arbeider utgitt i HiLs
publikasjonsserier, og en beskrivelse av
Forskningsutvalgets mandat og sammensetning.
I del B gis en oversikt over personer
med eksterne II-stillinger, informasjon om
den enkelte vitenskapelige ansatte inkludert
mini-cv, adresser, kompetanse-områder,
prosjekter, utgitte arbeider, faglige- og
administrative verv.
I appendikset gis en oversikt over de
forkortelser som nyttes i denne rapporten.
De fleste opplysningene i denne
rapporten er basert på informasjon fra hver
enkelt forsker. Forespørsler om enkeltforskeres arbeide bes rettes direkte til den
enkelte.
God lesning!
Forskningsutvalget HiL
v/Martin Rønningen leder
side
7
RESEARCH AND DEVELOPMENT AT
LILLEHAMMER COLLEGE IN 2000
hrough research and development,
T
Lillehammer College aims at being a
centre of competence for the region,
contributing to national research and
competing internationally within high
competence areas. The work comprises
both basic and applied research.
International integration prerequisites an
understanding of the interaction between
local, national and international changes.
The school wants to develop a research
culture where competence is developed in
the understanding of social changes and
academic evolution.
As a state owned college, Lillehammer
College is relatively small, representing
some 3 per cent of total higher education at
such institutions in Norway. The school has
its basis in the former Oppland College,
with all its activities centred north of
Lillehammer, in the former Radio and TVcentre built for the Winter Olympics ‘94.
In 2000, the school employed more than
200 persons, of which 141 represent the
academic staff, 31,2 % were women.
Somewhat less than half of the academic
staff’s working time is devoted to research
and development.
Much emphasis is put on developing
competence at the school; through
participating in doctorate programmes,
increasing the number of publications
especially in national and international
journals and books, participating in
side
8
international conferences and in academic
debates, increasing the financial support
from external sources, etc. All teaching
shall be based on research activities.
About 45 per cent of the staff satisfy the
requirements as associate professors
(doctorate or similar, or higher) and 20
were full professors in 2000. Although low
compared to the universities, the share is
high compared to other colleges and is
rapidly increasing (see table 2 in the
Norwegian text). Obviously, Lillehammer
College's long-range efforts towards
building up competence are succeeding. In
2000 six of our colleagues were conferred a
doctor's degree, and three colleagues
became professors.
Even if the total number of research
projects decreased in 2000, the number of
projects financed by external funding
increased significantly. There were 178
publications reported (se table 3 in the
Norwegian text). Fifteen articles were
published in peer-reviewed international
journals. Besides having its own value, the
research activities contribute in making
Lillehammer College an even better
institution for higher education. In addition
the research activities make a contribution
to the bases of knowledge and competence
in the region where Lillehammer College is
located.
Committee for Research and
Development, Lillehammer College
Martin Rønningen
Avdeling for helseog sosialfag (AHS)
FACULTY
OF
HEALTH
AND
SOCIAL STUDIES
vdeling for helse og sosialfag utdannar
A
barnevernpedagogar, sosionomar og
vernepleiarar. Felles overordna mål for dei
tre studieretningane er at dei skal gi eit
heilskapsperspektiv på helsemessige og
sosiale problem, eit brukarperspektiv på
tenestene i helseog sosialsektoren og eit
førebyggjande perspektiv.
Avdelinga har etablert vidareutdanning
i veiledningspedagogikk og helserett.
I samarbeid med Rikstrygdeverket har
avdelinga òg bygd opp eit utdanningstilbod
i kombinerte trygdestudier. Det er etablert
samarbeid med tre andre høgskular om
utdanningstilbodet.
Avdelinga har ein stab der om lag
halvparten er i undervisningsstillingar
(høgskolelektorar/lærarar), og halvparten i
vitskaplege stillingar (amanuensis/førsteamanuensis/professor). Av desse er 6 fast
tilsette som professorar. Avdelinga har i
tillegg 1 tilsett i professor II stilling.
Forskingsproduksjonen ved avdelinga er
høg i omfang og kvalitet samanlikna med
tilsvarande utdanningar/avdelingar ved
andre høgskular.
Profesjonsutdanningar med sterke
innslag av kunnskap med forankring i
praksisfeltet møter særskilte utfordringar i
forskings- og utviklingsarbeid. Kombinasjonen av forskarar og praktikarar i miljøet
ved avdelinga har gitt grunnlag for utvikling av forskingsbasert undervisning ved at
tilsette med ulik kompetanse har arbeidd
saman i utvikling av FoU-prosjekt.
HiL har knutepunktfunksjon på området
oppvekst og sosialisering, og denne vert
forvalta av avdeling for helse og sosialfag.
Avdelinga har etablert samarbeid med
andre høgskular for å forvalte og utvikle
denne funksjonen. Det er etablert FoUgruppe på fagområde oppvekst og sosialisering. Denne gruppa vert leia av
professor Pär Nygren.
Fleire av dei fagleg tilsette ved
avdelinga med kompetanse i statsvitskap,
psykologi, juss, sosiologi og soialantropologi er i gang med doktorgradsarbeid
innan sine respektive fagområde.
Avdelinga har på gang fire NFRfinansierte prosjekt.
Bente Ohnstad
dekanus
Brukarstyrt personlig assistanse og psykisk utviklingshemma
Prosjektet er finansiert gjennom: "Forsking for funksjonshemmede/
Velferd og samfunn." Prosjektet vert leia av førsteamanuensis Ole
Petter Askheim.
Prosjektet rettar merksemda mot korleis brukerstyrt personleg
assistanse vert realisert i høve til psykisk utviklingshemma og kva
for dilemmaer og spenningar som blir reiste når ei ordning som så
sterkt vektlegg prinsippet om brukarstyring vert retta inn mot
personar med kognitive begrensingar. Det blir gjort empiriske
undersøkingar i forhold til brukarar, dei pårørande til brukarane,
assistentane deira og representantar for kommunane.
Fra konsensus til konflikt og variasjon?
Om alminneliggjøringen av brukerstyrt personlig
assistanse
Prosjektet er finansiert gjennom "Forsking om
funksjonshemmede" under Velferdsprogrammet samfunn, familie, oppvekst. Prosjektet vert leia av
førsteamanuensis Ole Petter Askheim.
Prosjektet tar sitt utgangspunkt i ordningen med
"brukerstyrt personlig assistanse" som sidan 1994 har
hatt forsøksstatus gjennom statlege handlingsplanar for
funksjonshemma inntil den i mai 2000 vart lovfesta i
sosialtenestelova. Fokus blir retta mot korleis
spenningar og moglege interessekonflikter knytt til
ordninga som i liten grad har kome til uttrykk i
forsøksperioden, truleg vil kome sterkare fram ved at
ordninga vert alminneleggjort. Prosjektet vil gjere
empiriske undersøkingar av iverksetjinga av ordninga
i kommunane og korleis ordninga etter lovfestinga vert
opplevd av brukarane.
Kan omsorg effektiviseres?
Prosjektet har fått tildelt midlar fra Norges forskningsråd frå
velferdsprogrammet, kultur og samfunn. Prosjektet vert leia av
Professor Rolf Rønning.
Målet med prosjektet er å finne svar på tre spørsmål: 1. Er det
konstnadssparende med anbodsprivatisering av omsorgstenester? 2. Er
det kvalitetsskildnader på omsorgstenester som kan førast tilbake til
ulike modellar for organisering? 3. Skifter omsorgstenestene karakter
når dei blir lagt ut på anbod og blir gjort målbare?
På handlingsnivå er målet at undersøkinga skal gi større innsikt i
konsekvensane av ulike omsorgsløysingar i kommunane, eksemplifisert på hjemmetenestene. På eit teoretisk nivå kan ein uttrykke målet
som det å få betre innsikt i kva som skjer når forholdet mellom ulike
rasjonalitetar i samfunnet vert endra.
side
I kryssilden mellom utdanning
og praksisfeltets krav - en studie
av sosiale konstruksjoner av
profesjonelt handlingsgrunnlag
Prosjektet er tildelt forskingsmidlar av NFR'S forskingsprogram "Kunnskapsutvikling i
profesjonsutdanning og
profesjonsutøving". Prosjektet går
over ein treårsperiode frå
1.1.2001.
Prosjektet vært leia av prof. Pär
Nygren. Prosjektet inkluderer
empirisk og teoretisk funderte
krav- og kompetanseanalyser i
spenningsfeltet mellom yrkespraksisen til sosionomar, barnevernpedagogar og vernepleiarar
nnan barne- og ungdomsområdet
på den eine sida, og form og
innhald i dei tre profesjonsutdanningane på den andre sida.
9
Avdeling for kultur-, medieog samfunnsfag (AKMS)
FACULTY
OF
CULTURE, MEDIA
AND
SOCIAL SCIENCES
vdeling for kultur-, medieog
A
samfunnsfag omfatter humanistiske
fag (kunsthistorie, samtidshistorie, film-
Lillehammer og Fåbergs
historie fra 1827 til 1914
Lillehammer og Fåbergs historie
bind 2 vil gi en bred framstilling
av de to kommunenes (én
kommune fra 1964) historie fra
etableringen av Lillehammer som
«kjøpstadanlegg» i 1827 og fram
til 1914. Det vil bli lagt vekt på
Lillehammer og Fåberg som et
kommunikasjonsmessig
og
handelsmessig knutepunkt mellom Gudbrandsdalen og de brede
mjøsbygdene. Forholdet mellom
byen, bygda og omlandet vil
derfor bli et sentralt tema.
Boka skal være ferdig høsten
2003. Foruten forkningstid ved
HiL er boka finansiert med ett
årsverk fra Lillehammer kommune. Prosjektet ledes av Trond
Feiring.
Siste del av Lillehammer og
Fåbergs historie (bind 3) er
skrevet av Inger Bjørnhaug, se
bokomtale side 119.
vitenskap, filosofi), mediefag (medieteknikk og programproduksjon) og
samfunnsfag (statsvitenskapelige fag,
pedagogikk og spesialpedagogikk).
Avdelingen hadde i 2000 til sammen
42,4 årsverk, hvorav 36 årsverk utgjøres av
ansatte i vitenskapelige stillinger. 4 av de
fast tilsatte er professorer. I tillegg har
avdelingen 3 stipendiater og 6 ansatte
i professor II-stilling. Til sammen brukes
om lag 17 årsverk til FoU. 7 av de ansatte
holdt på med dr.grads-arbeid, hvorav to
disputerte. I tillegg disputerte 2 av de
3 stipendiatene.
Flere av fagene har sterke forskningstradisjoner, særlig innenfor grunnforskning.
I 2000 var avdelingens ansatte og stipendiater involvert i 25 forskningsprosjekter,
hvorav 1 internasjonalt forskningsprosjekt
knyttet til det statsvitenskapelige miljøet.
Av de større prosjektene kan bl.a. nevnes
evalueringen av Reform-97. Pedagogikkmiljøet er en viktig drivkraft innenfor
utviklingen av fjernundervisningen.
Høgskolen har knutepunktfunksjon i
filmog fjernsyn, hvor AKMS er
representert ved mediefagene og filmvitenskap. Her er det stor aktivitet: Flere
ansatte har vært regissør/produsent for
kinofilmer og har i gang prosjekter knyttet
til film-, video- og fjernsynsproduksjon,
inkludert manus, klipp og musikk samt
utvidet bruk av tekniske hjelpemidler.
I samarbeid med NTNU og UiO deltar
AKMS ved kunsthistorie i utviklingen av
en elektronisk billeddatabase.
Tine Blom
dekanus
Barneredningen i Norge. Eksempelet Toftes Gave
Tema for dette prosjektet er den filantropiske barneredningen på 1800-tallet. I Norge nedfelte de
privatintierte redningstiltakene seg i to institusjoner: barneasylet og redningsanstalten. Mens
barneasylet var innrettet mot de minste barna, opp til syvårsalderen, skulle redningsanstalten ta seg
av barn og unge fram til konfirmasjonsalderen. De to institusjonene dannet senere et grunnlag for
henholdsvis førskolens og barnevernets etablering.
I sentrum for studien står redningsanstalten, enkelt formulert ved dette: hva gikk dens pedagogikk
ut på? Tidligere forskning, norsk som internasjonal, har vært opptatt av hvilke motiver og interesser
som lå til grunn redningstiltakenes gjennomslag. Under ulike perspektiver har redningsanstalten blitt
analysert som et pedagogisk tiltak fortrinnsvis i kriminalpolitikkens tjeneste. Filantropene ville
oppdragelse og ikke straff for barna. Som en moralske institusjon skulle redningsanstalten
representere en ny sosial praksis: ved oppdragelsens grep skulle man drive forbedring og
forebygging. Forskningen har likevel i liten grad spurt hva denne pedagogikken faktisk bestod i.
Fokus er rettet mot redningstiltaket som pedagogisk konstruksjon – mot ideen, dens politiske
mulighetsbetingelser og dens praktiske gjennomføring. Studien henter således næring i idéhistoriske,
reformpolitiske og institusjonshistoriske analyser, men også i en sosialhistoriske tilnærming, i
området for barns historie. Hovedproblemstillingene er følgende:
Over en linje som spenner fra barneredningens ideologiske utgangspunkt på tvers av landegrensene
i den vestlige verden, til en bestemt institusjonsvirkelighet, Toftes Gave, skal tiltakets pedagogiske
innhold og utvikling avdekkes. Vi skal se hvordan filantropiens samvittighetsideal fanget inn det
vanskeligstilte fattigbarnet, utledet et institusjonelt oppdragelsesalternativ og omsatte det i praksis.
I denne linje skal det også ligge en forklaring på hvorfor barneredningens fane falmet underveis. For
ved avslutningen av denne epoke, som vi ser det i eksempelet Toftes Gave, tappes tiltakene i praksis
for et pedagogisk innhold. Til sist framstår de over alt annet som repressive anstalter, i motsetning
til de intensjoner som lå statens overtakelse av institusjonene ved innføringen av "Lov om forsømte
Børns Behandling" i 1900. Prosjektet ledes av Harald Thuen.
side
10
Avdeling for reiseliv
og samfunnsutvikling (ARS)
FACULTY
OF
TOURISM AND APPLIED SOCIAL SCIENCE
vdelingens faglige profil er mer preget
A
av en bred samfunnsvitenskapelig
orientering enn de fleste økonomisk/
administrative fagmiljøer. Reiselivsfag,
planlegging, økonomi, organisasjon og
ledelse står sentralt, og flere av studiene
vektlegger den geografiske dimensjonen
ved samfunnsutviklingen. Studietilbudene
omfatter både yrkesrettede studier og
disiplinfag.
I 2000 hadde avdelingen 36 faglig
ansatte, hvorav 21 i kombinerte stillinger
med 45% av arbeidstiden avsatt til forskning og utvikling. Av disse er to professorer, én dosent, ti førsteamanuenser og åtte
amanuenser. Fire av de ansatte har doktorgrad, og sju arbeider med en slik grad.
Avdelingen har også mange i undervisningsstillinger; dvs. at 25% av arbeidstiden
brukes til forskning og utvikling. Det
gjelder tre førstelektorer og seks høgskolelektorer. I tillegg er flere personer ansatt i
bi-/deltidsstillinger, derav to professorer, to
førsteamanuenser og fem høgskolelektorer.
Avdelingen hadde én doktorgradsstipendiat
i 2000.
Det betyr at relativt mye av avdelingens
ressurser går til arbeidet med forskning og
faglig utvikling. Mer enn 40 prosjekter er da
også rapportert for 2000, og har resultert i vel
130 publikasjoner fordelt på 21 medarbeidere. Avdelingen har hatt åtte prosjekter
med ekstern finansiering i 2000, med støtte
fra blant annet Norges Forskningsråd.
Avdelingen har tradisjonelt hatt sine
forsknings-messige tyngdepunkter innen
regional- og næringsforskning og planleggings- og reiselivs-forskning. I perioder har
avdelingen også hatt et betydelig innslag av
organisasjonsforskning. Disse tyngdepunktene preger også forskningsaktiviteten i 2000.
Avdelingens forskning tjener mange ulike
formål. For det første vil de fleste prosjektene understøtte arbeidet ved våre ulike
studieretninger, slik at undervisningen blir
mest mulig forskningsbasert. For det andre
bidrar mange prosjekter mer generelt til den
faglige ut-viklingen innen flere ulike fag. Vi
har også prosjekter som vil kunne gi enkelte
av våre ansatte bedre formelle kvalifikasjoner, for eksempel gjennom doktorgrad
eller opprykk til første-stilling. Sist, men
ikke minst, er det meste av avdelingens
forskning rettet inn mot bestemte kunnkapsog informa-sjons-behov i regionen, i den
offentlige administrasjonen, eller i aktuelle
bransjer i næringslivet.
Avdelingen har prioritert forskningen
relativt høyt i året som gikk, og har forsøkt
å styrke forsknings-virksomheten både
kvantitativt og kvalitativt. Et ledd i disse
bestrebelsene er å tilrettelegge for doktorgradsutdanninger, og sikre hensiktsmessige
arbeidsbetingelser for de ansatte. Et annet
virkemiddel er å øke andelen ekstern
finansiert forskning. Avdelingens administrative støtte til slike prosjekter har også
vært gjennomgått, med sikte på gi et klarere
regelverk med større forutsigbarhet.
Forskningsresultater publiseres på flere
måter. Den dominerende formen er arbeidsnotater og forskningsrapporter i høgskolens
publikasjonsserier. Videre presenteres
forskning fra avdelingen jevnlig på internasjonale forskningskonferanser. Avdelingen har også en viss produksjon av
artikler i journaler med referee-ordning, og
enkelte av de ansatte er referees for
internasjonale tidsskrifter. Internasjonal
publisering vil bli prioritert høgt både av
høgskolen og avdelingen i framtida.
Avdelingen har i tillegg utført et betydelig
formidlingsarbeid gjennom foredrag og
medieinnslag også i 2000.
Kollektivt entreprenørskap og
regional utvikling
Utgangspunktet for prosjektet er
ein hypotese om at regionar er
ulike med omsyn til entreprenørskap. Dei siste tiåra har
den dominerande tenkinga ført til
einsidig satsing på privatentreprenøren. Det kollektive
entreprenørskapet (td. gjennom
sparebankar, samvirkeorganisasjonar osb) er "gløymt" sjølv om
det alltid har vore og framleis er
viktig. Dersom ein region har
tradisjon for kollektivt entreprenørskap, er politikk og
verkemiddel-apparat dårleg tilpassa denne regionen i dag.
Prosjektet skal kartleggje
kollektivt entreprenørskap i
Glåmdalsregionen. Det inngår i
eit større prosjekt som omfattar
ulike sider ved regional utvikling
i same regionen.
Samarbeidspartnarar er ØF og
HiH. Prosjektet er også prioritert
i Uniska/Interrreg og vil i så fall
også inkludere Universitetet i
Karlstad som samarbeidspart og
kommunar på svensk side av
Glåmdals-regionen. Prosjektet
ledes av Håvard Teigen.
Jo Kleiven,
dekanus
Småföretagsamhet inom turismnäringen på den norska och svenska landsbygden
Reiselivslitteraturens teorier og kunnskaper om bedriftsledelse er i stor grad knyttet til relativt store bedrifter. Det kan gi problemer både for
reiselivsundervisningen, for finansieringsinstitusjonene, og for bedriftsledere i reiselivet. Hans Holmengen og Randi Bredvold har derfor utviklet
et forskningsprosjekt i samarbeid med reiselivsmiljøene ved Karlstad Universitet og Högskolan Dalarna, som tar sikte på å forstå mer om
småbedriftseieres kår, drift/livsstil og økonomi innen turistnæringen på norsk og svensk landsbygd. Hva er like og ulike vilkår for småbedrifter
og deres ansatte på landsbygda i de to landene, og hvilke risiki tas under ulike forhold?
Holmengen og Bredvold vil arbeide med individuelle forskningsarbeid tilknyttet prosjektet, og Bredvolds arbeid er en del av hennes
doktoravhandling.
side
11
Den norske filmskolen
THE NORWEGIAN FILM SCHOOL
en norske filmskolen har så langt ikke
D
hatt noen midler til å drive kunstnerisk
utviklingsarbeid.
Filmskolen omfatter 6 studieretninger i
manus, produksjon, regi, foto, klipp og lyd.
Det faste personalet ved avdelingen
utførte i år 2000 til sammen 16 årsverk
hvorav 8 gjelder ansatte i vitenskaplige
stillinger. Ingen av de fast ansatte ved
Filmskolen er ansatt i kombinerte stillinger.
Alle studielederne er ansatte som førstelektorer. I tillegg var det i 2000 ansatt 1
prof. –II innen hver av studieretningene
regi, manus, produsent og lyd.
Det har ikke vært kapasitet for de fast
ansatte som skjøtter undervisningen til å
påta seg eksterne oppdrag. Imidlertid
side
12
innehar flere av personalet tillitsvalgte
posisjoner innen filmog fjernsynsbransjen.
Den norske filmskolen er aktiv i den
internasjonale sammenslutningen av
Filmskoler CILECT og har vært
koordinator for det nordiske nettverket
NORDICIL, som har avholdt to større
seminar for lærer og studenter i løpet av
året.
Filmskolen har for tiden flere prosjekt
innen kunstnerisk utviklingsarbeid som en
håper å kunne starte opp så snart det
foreligger midler til dette arbeid.
Malte Wadman
leder
Senter for livslang læring (SeLL)
CENTRE
FOR
CONTINUING EDUCATION
enter for livslang læring (SeLL)er den
S
delen av høgskolen som i hovedsak
arbeider på området "livslang læring".
SeLL utvikler og tilbyr fleksible studier og
produserer de læremidlene (Intenett, video,
cd-rom og studiehefter) som ingår i undervisningsoppleggene. SeLL jobber målbevisst med å utvikle innsikt i pedagogisk
riktig bruk av medier i undervisningen.
Denne kunnskapen kommer til nytte i alle
typer medieproduksjoner.SeLL er definert
som en del av administrasjonen ved HiL og
har ikke ansatte i undervisning- og
forskerstilling. Virksomheten preges
likevel av utviklings - og evalueringsarbeider, hvorav enkelte også til dels er av
forskningsmessig karakter.
Publikasjoner
Haugsbakk, Geir og Fritze, Yvonne (2000):
Workshop: Interaktivitet, teknologi og
læring, Skriftserie for Forsknings- og
kompetansenettverk for IT i utdanningen,
Unipub forlag, Oslo.
Haugsbakk, Geir (2000): Interaktivitet,
teknologi og læring, Skriftserie for
Forsknings- og kompetansenettverk for
IT i utdanningen, Unipub forlag, Os
Kjell Ivar Iversen
leder
Promethevs - PROduction
MEthology for Educational
and Virtuell Systems
Prosjektet er initiert av Norsk INFO
2000, og 80% av midlene kommer
fra TYIN programmet i Forskningsrådet. Forprosjektet startet ved
årskiftet 1999/2000 og avsluttes på
senvinteren 2001.
Prosjektet har vært et samarbeid
mellom
Mediesenteret
ved
Høgskolen i Bergen og Senter for
Livslang læring ved Høgskolen i
Lillehammer. Bent Kure har vært
prosjektleder. Det vil i løpet av 2001
arbeides for en fullfinansiering av
hovedprosjektet. Høsten 2000 ble det
gjennomført et to-dagers seminar
med 25 innbudte ressurspersoner.
Promethevs prosjektet går ut på å
lage en håndbok (Nettbasert +
CD/papir) om hvordan man lager
(designer, skriver og utvikler)
elektroniske læremidler for høyere
utdanning, videregående skole og
etter- og videreutdanningsmarkedet.
Målgruppen for håndboken er
lærebokforfattere og andre innholdsleverandører. Med elektroniske læremidler menes i denne sammenheng
multimediale læremidler på CDROM, DVD eller på Internett, inkl.
hybride løsninger.
Interaktivitet, teknologi og læring - en grunnleggende
analyse av interaktivitet som begrep og fenomen
Prosjektet ble etablert våren 1998 med midler fra ITU
(Forsknings- og kompetansenettverk for IT i utdanningen). Som
del av prosjektet har det vært viktig å skaffe en oversikt over
begrepsbruken, de viktigste kjennetegnene ved den og
tenkningen knyttet til disse. Innflytelsen fra markedsføringsretorikken er viet spesiell oppmerksomhet. Det er
presentert og drøftet ulike tilnærmingsmåter for å kunne
etablere en mer distinkt språkbruk. Den dominerende
begrepsbruken og tenkningen er kommentert ut fra læringsteoretiske, utdanningspolitiske og samfunnsmessige
perspektiver. Første del av prosjektet ble avsluttet i januar 2000,
og resultatene er publisert i ITUs skriftserie. Prosjektleder:
Geir Haugsbakk.
side
13
Biblioteket: Bibliometri og forskning
LIBRARY: BIBLIOMETRY
AND
RESEARCH
Kan forskning måles?
Forskningsaktiviteten skal under lupen.
Den skal være med og danne grunnlag for
høgskolens finansiering ifølge St.meld. 27
(2000-2001) "Gjør din plikt – krev din
rett". Det skal ikke opprettes et eget evalueringsorgan til dette formålet, fordi det vil
kreve for store ressurser. En viser til
kvantitative metoder for å vurdere forskningsaktiviteten, selv om man innrømmer
at det finnes en del måletekniske problemer
knyttet til dette. I lyset av dette er det
interessant å se på tre bibliometriske
uttrykk for forskningsaktiviteten ved HiL:
Forskdok, Årsberetning til KUF og Science
Citation Index.
finnes pr. i dag 60 forskjellige kategoriseringer og det er behov for flere.
En svakhet ved Forskdok er underrapportering. Mange har ikke regnet avisartikler eller kronikker som "betydningsfulle" nok til å registreres, selv om vi ser en
klar endring i denne holdningen. Det er
heller ikke utviklet gode registreringsmuligheter innen det kunstneriske
utviklingsarbeidet som finnes ved for
eksempel Filmskolen.
Forskdoks hensikt er todelt: Synliggjøring av norsk forskning og omfanget av
formidlingsaktiviteten. HiLs registreringer i
Forsdok varierer mellom 293 og 419 i
årene 1996 – 2000.
Mye av variasjonen er knyttet til
kategorien "Konferansebidrag, foredrag,
gjesteforelesning".
De øvrige publiseringsformene er
relativt stabile, men inntrykket totalt endres
betydelig når antall foredrag og lignende
øker kraftig.
Forskdok
Alle typer forsknings- og formidlingsvirksomhet ved høyere utdannings- og
forskningsinstitusjoner registreres i Forskdok. Alt fra avisartikler, bokanmeldelser,
kronikker, leksikonartikler, intervjuer,
foredrag og postere i internasjonale og
nasjonale forum til tidsskriftsartikler med
og uten referee, rapporter, bøker og
avhandlinger, er registrert siden 1996. Det
Årlig rapportering til departementet
HiLs årlige rapportering til departementet
skal også inneholde et kapittel om "Forskning og utviklingsarbeid." Årsrapporten
etterspør et lite utvalg av publikasjonstyper
som er registrert i Forskdok:
•artikler i internasjonale vitenskapelige
tidsskrifter med refereeordning
•artikler i nasjonale vitenskapelige
tidsskrifter med refereeordning
Problemstillinger rundt
bibliometri, forskningskvantitet og forskningskvalitet
Diagram 1: Registreringer i Forskdok 1996-2000 (HiL)
Annet faglig resultat
450
Konferansebidrag, foredrag,
gjesteforelesning
400
350
Selvstendig faglig
publikasjon utgitt av
institusjon, forening o.a.
300
250
Selvstendig faglig
publikasjon utgitt av forlag
200
150
Faglig artikkel, kapittel,
leder, anmeldelse, kronikk
100
50
0
1996
1997
1998
År
side
14
1999
2000
Diagram 2: Årsrapport til KUF
90
80
70
60
50
40
30
20
10
0
Kapitler i faglige bøker/lærebøker
Faglige bøker/lærebøker
Artikler i vitenskapelige tidsskrifter
(internasjonal/nasjonal)
1996
1997
1998
1999
2000
År
I grafen er vit. artikler slått sammen fordi KUF i 1996 ikke skilte mellom nasjonale og internasjonale
tidsskrifter. Først i 1999 skilte KUF mellom nasjonale og internasjonale tidsskrifter. Til gjengjeld kuttet
de ut rapportering av "Vitenskapelige avhandlinger" samme år.
•faglige bøker og lærebøker (utgitt på
forlag)
•kapitler i faglige bøker og lærebøker
(utgitt på forlag)
Referee og forlag skal sikre et kvalitetsstempel i disse fire kategoriene. Vår egen
skriftserie vil ikke inngå i utvalget selv om
den er kvalitetssikret idet alle manus
gjennomleses av en med førstekompetanse
og godkjennes før det publiseres. Hvorfor er
ikke et invitert fordrag til en internasjonal
konferanse med refereegodkjenning og
tilsvarende publisert artikkel i konferanserapport interessant for departementet?
Hvorfor nettopp disse fire kategoriene når
det finnes andre kategorier som er kvalitetssikret? Hvorfor er ikke for eksempel
doktorgradsavhandlinger interessante?
I St.Meld. 27 uttrykkes det et mål om at
"Forskningsprofilen ved de statlige høyskolene bør utvikles i nær kontakt med
samfunns- og arbeidsliv i de sektorene de
utdanner kandidater til." Paradoksalt nok blir
ikke forskningsformidling til denne målgruppen representert med det utvalg av
publiseringstyper som KUF opererer med i
dag. Den årlige rapportering til departementet utgjør 20% av det totale antall
registreringer i Forskdok i perioden 19962000.Mens Forskdok viser en generell
oppgang i den gitte tidsperioden, så viser
nedenforstående figur en tilsynelatende
tilbakegang.
Science Citation Index
Selve slagskipet innen bibliometrisk
metode er Science Citation Index (SCI).
Verdens største tverrfaglige bibliografiske
database gir bibliografiske opplysninger om
artikler, og hver enkelt artikkels referanseliste. Slik kan man få svar på hvor mange
senere utgitte artikler som har sitert den
første artikkelen. Hensikten er å vise
hvilken innvirkning en artikkel har hatt
Diagram 3: Antall publikasjoner av HiL-ansatte i Science Citation Index
18
16
14
Artikkel
12
Ant. Siteringer
10
8
6
4
2
0
1975 1981 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000
År
side
15
innen sitt fagområde. Tankegangen er at
desto mer en artikkel er sitert desto bedre
kvalitet har artikkelen og dermed stor
innvirkning innen sitt fagområde.
SCI gir et verktøy som teoretisk kan gi
en god pekepinn på FOU-aktiviteten og
påvirkning innen forskningsverdenen, men
karakteriseres av kraftig USA-dominans av
utvalgte tidsskrifter. Dårlig databasekvalitet
er et annet kjennetegn - for eksempel er
HiL registrert på 16 forskjellige måter i
SCI. Det er ingen lett oppgave å finne ut
hvor mange vitenskapelige publikasjoner
som har utgått fra en institusjon. Forfatternavn er en annen svakhet i og med at kun
etternavn med initialene på fornavn registreres. Det er vanskelig å skille forfattere
med like navn fra hverandre. I tillegg
skjemmes databasen av mange stavefeil - et
navn som Knutsen er skrevet på tre
forskjellige måter – Knusen, Knutsen,
Knustsen. Særnorske bokstaver er ikke
entydig registrert; ø skrives både som oe og
som o. I tillegg har forskerne store muligheter til å øke siteringsantallet til sine egne
artikler – for eksempel ved overdreven
selvsitering.
Registreringene i SCI i årene 1996 –
2000 utgjør 4% av registreringene i
Forskdok.
Bibliometri som grunnlag for
finansiering
Departementet vil stå overfor store utfordringer ved utarbeidelse av en beregningsmodell for forskningsfinansiering. Hensikten
er trolig å øke forskningsvolum, og det kan
være prisverdig. Hvorvidt ens innsats som
forsker setter synlige spor etter seg eller
ikke, gir ingen konsekvens i dagens system.
I årene 1996-2000 er det 1728 registreringer
i Forskdok, hvorav KUF er interessert i 338
og SCI har latt 68 passere nåløyet. Produksjonen hvert enkelt år har lite samsvar i
Forskdok, årsrapport til KUF og SCI.
Om en bibliometrisk vurdering også vil
påvirke rekruttering til utdanningsinstitusjonene vil det gjenstå å se. Rekruttering
har tradisjonelt vært gjenstand for en
kvalitetsvurdering med sakkyndig
kommisjonsbedømming. En kan lett tenke
seg at forskere i framtida vurderes som
"pengemaskiner" for vordende institusjoner.
side
16
Valg av formidlingskanal
Forskerne velger den publiseringsformen
som er mest hensiktsmessig i forhold til
den målgruppen man ønsker å nå.
Reiselivsforskeren vil trolig velge foredrag
framfor internasjonale tidsskrifter hvis
målgruppen er reiselivsbedrifter i regionen.
Statlige høyskoler skal ifølge stortingsmeldingen forske for sektoren i sin region.
En bibliometrisk finansieringsmodell vil
kunne forrykke dette. Publiseringskanalene
vil endres for å innfri finansieringsinstitusjonens krav og ikke bli innrettet på
den opprinnelige målgruppe. Bransjeblader, fagtidsskrifter uten referee og
institusjonsrapporter vil med KUFs
nåværende rapporteringskrav gå tunge tider
i møte. En risikerer at forskningsformidling
brukes til å innfri finansielle krav, istedefor
å nå målgruppen som forskeren opprinnelig
ønsket å møte med sine resultater.
Forskningens innhold
Konsekvensen for valg av formidlingskanal
er klar, men hva vil skje med forskningens
innhold? Hvis siteringsanalyse anvendes i
departementets finansieringsgrunnlag, vil
forskerne bestrebe seg på å bli sitert av
andre. Man vil sitere andre i håp om å bli
gjensitert. Referanselistene vil øke i omfang. Nettverksbygging blir viktig. Forskere
vil inngå stilltiende allianser for å oppnå et
høyt siteringstall. Medforfatterskap vil øke
for å innfri volumkrav, uten at dette nødvendigvis er negativt. Antall selvsiteringer
vil trolig øke – blir man ikke sitert av andre
får man gjøre det selv. Valg av forskningsområde vil trolig også påvirkes ved bruk av
kvantitative målemetoder.
At HiLs forsknings- og formidlingsaktivitet skal vurderes, er det få som
motsetter seg. Kvantitative metoder for å
anslå kvalitet er omstridt og kan føre til
uønskede konsekvenser. Vekting av
forskjellige publikasjonstyper er allerede
innført ved noen norske utdanningsinsitusjoner. Erfaringene derfra blir viktig å
følge med på.
Sigbjørn Hernes
biblioteksleder
Konferanser og andre arrangementer
i HiLs regi 2000
CONFERENCES
AND OTHER EVENTS ORGANISED BY THE
Februar 2000
Felleskonferanse for
vernepleierutdanningene
Konferansen var et samarbeid mellom
Høgskolen i Lillehammer og høgskolene i
Akershus, Harstad og Sør-Trøndelag.
Konferansen var todelt. De to første dagene
tok utgangspunkt i to viktige utfordringer lavere søkertall og myndighetenes satsing på
kompetansereformen. Sentralt var også økt
fleksibilisering av utdanningstilbudene og
økende bruk av IKT og multimediebaserte
læremidler i dette arbeidet. Konferansens
siste dag tok for seg temaet myndiggjøring
av utviklingshemmede. Konferansen var en
del av prosjektet VERNEfleks og var økonomisk støttet av SOFF. Antall deltakere: 86.
Landskonferansen
i reiselivsplanlegging og stedsutvikling
Konferansen var et samarbeid mellom Høgskolen i Lillehammer og ICOMOS Norge,
Norsk reiselivsforum og Transportøkonomisk institutt. Konferansen er i realiteten en
videreføring av “Seminar om turistplanlegging” som høgskolen arrangerte årlig fra
1974 til slutten av 80-tallet. Konferansen ble
arrangert for første gang under dagens
konferansetittel i 1999. Siktemål med konferansen var å få en god balanse mellom faglig
forståelse og anskueliggjøring gjennom
praktiske eksempler. Antall deltakere: 65.
April 2000
Forskning, utviklingsarbeid og
kommunikasjon
Konferansen var et samarbeid mellom
Høgskolen i Lillehammer, Høgskolen i
Hedmark, Høgskolen i Gjøvik, Statens
utdanningskontor i Hedmark og Statens
utdanningskontor i Oppland. Målet med
konferansen var å skape dialog omkring
utfordringene innen FoU og koblingen
mellom undervisning og forskning i
innlandsregionen. Utvikling av godt
samarbeide med arbeids- og næringsliv
står her sentralt. Antall deltakere: 130.
COLLEGE 2000
årsmøte og konferanse i Norsk Antropologisk Forening. Tema for konferansen var
"Gammel lærdom, nye retninger: Kultur,
bytte og makt. Årsmøtet ble organisert i to
plenumssesjoner og i flere papersesjoner.
De to hovedsesjonene tok for seg temaene
"Gave, marked og konsum: antropologiske
perspektiver på bytterelasjoner" og
"Makten og dens virkninger: antropologiske perspektiver på politiske prosesser
og vold". Antall deltakere: 100.
November 2000
Generasjon-n 2000 - Oppvekst og IKT
Konferansen var en oppfølging av den
første Generasjon-n konferansen i januar
1999. Generasjon-n 2000 kastet lys over
utvikling i løpet av de 2 årene siden den
første konferansen og drøftet informasjonsteknologiens konsekvenser og muligheter
for individ og samfunn. Konferansen
fokuserte særlig på de utfordringene som
ansatte i skole, bibliotek og oppvekstetater
møter. Konferansen ble støttet økonomsk
av Barne- og familiedepartementet, Kirke-,
utdannings- og forskningsdepartementet,
Oppland fylkesbibliotek, Statens bibliotektilsyn og Statens utdanningskontor
i Oppland. Antall deltakere: 185.
Seminar om Prosjekt Innlandshøgskolen
Som ledd i utredningsarbeidet om et tettere
samarbeid mellom høgskolene i Oppland
og Hedmark, ble det arrangert et seminar
om Innlandshøgskolen. Programmet hadde
fire hovedinnslag; sammenhengen mellom
kompetanse og regional samfunnsutvikling,
rapporten fra prosjekt Innlandshøgskolen,
synspunkt på og erfaringer fra samarbeidsog utviklingsarbeid ved de tre høgskolene i
Innlandet og erfaringer fra andre institusjoner som har gått fra høgskole til
universitet. Seminaret ble arrangert med
støtte fra Oppland og Hedmark fylkeskommune og Kommunal- og regionaldepartementet. Antall deltakere: 85.
Mai 2000
Årsmøte og konferanse i Norsk
Antropologisk Forening
Antropologene ved HiL og Østlandsforskning var lokal arrangør for det årlige
side
17
Forskningsutvalget
COMMITTEE
FOR
RESEARCH
AND
DEVELOPMENT
Mandat
Forskningsutvalget skal:
•Legge fram forslag til retningslinjer for
høgskolens forskningspolicy og forskningsorganisasjon med utgangspunkt
i høgskolens og de enkelte fag- og forskningsmiljøers programformuleringer.
•Holde seg orientert om forskningsprogram og -områder som høgskolen bør
markere seg innenfor og stimulere til
virksomhet innenfor disse områdene.
•Fremme veiledning og evaluering i
forbindelse med høgskolens forskningsvirksomhet.
•Legge til rette for etablering av doktorgradskurser lokalisert til HiL og skape et
forum for doktorgradsstudentene.
•Sikre gode rutiner for intern informasjon
om forskningsspørsmål.
•På styrets vegne disponere midlene som
høgskolen stiller til rådighet for styrking
av forskningsvirksomhet, herunder
fordele høgskolens vikarstipendmidler
etter retningslinjer fastsatt av styret.
Utvalget har ansvar for at midlene nyttes
i tråd med høgskolens forskningspolitikk.
•På styrets vegne gi støtte til publisering
og distribusjon av forskningsrapporter,
avhandlinger og vitenskapelige artikler.
D.v.s. de av høgskolens kunnskapsprodukter som primært er rettet mot det
øvrige vitenskapelige miljø, nasjonalt og
internasjonalt.
•Holde oversikt over og gi ut kataloger
som viser hva som er publisert og
hvilke forskningsprosjekter det arbeides
med ved høgskolen.
•Sørge for at det utarbeides en årsrapport
om forskningsvirksomheten.
side
18
•Spesielt holde seg orientert om forskningen ved Østlandsforskning, og
vurdere om det bør tas initiativ til samarbeid.
•Trekke opp retningslinjer for utviklingen
av IKT som infrastruktur for forskning,
forskningsformidling og markedsføring
av forskning.
Sammensetning
Utvalgets leder (vitenskapelig ansatt),
1 rep. for de vitenskapelig ansatte ved hver
avdeling og ved Filmskolen, 2 rep. for
studentene. Alle medlemmene unntatt
leder, har personlige vararepresentanter.
Studentrepresentanten velges for 1 år, de
øvrige 2 år. Direktør for Østlandsforskning
kan møte som observatør ved behandlingen
av forskningsstrategiske saker. Leder
utpekes av rektor. De øvrige velges av dem
de representerer. Utvalget velger selv
nestleder.
Representanter studieåret
2000-2001
Martin Rønningen (leder)
Bjarte Rekdal (nestleder)*
Jan Anders Diesen
Septimiu Moraru
Håvard Teigen
Trond Kind (studentrepresentant)
Bjørn Lodve Wikstrøm
(studentreporesentant)
* Fra 1.01.01 Einar Strumse
Sekretær: Lars Bærøe
Del B
2000-2001
Avlagte doktorgrader 2000
DOCTORATES AWARDED 2000
en 1. august 1941 passerte den
D første
utgaven av Norsk Films
revy sensuren i Statens Filmdirektorat. Den 5. mai 1945, bare
Filmrevy som
få dager før frigjøringen, sendte
propaganda.
Filmdirektoratet ut den siste av
okkupasjonstidens norske
Den norske
filmrevyer. 141 filmrevyer med
filmrevyen
til sammen 1467 revyinnslag
var da produsert, et materiale
1941-45
som i dag framstår som en unik
audiovisuell kilde til forståelsen
Tore Helseth
av Norge under 2. verdenskrig.
Hvordan disse faktisk fungerte
som propaganda er temaet for Tore
Helseths doktoravhandling om
okkupasjonstidens norske filmrevyer.
Avhandlingen gjøre rede for disse filmrevyenes produksjonshistorie. Her er problemstillingen hvordan den norske filmrevyen kom i
stand, hvem som stod bak, hva revyene handlet om
og hvilke rammebetingelser de ble produsert under.
Framstillingen er styrt av et sjangerperspektiv og
analysen av de norske filmrevyene blir gjennomført
med utgangspunkt i filmrevysjangerens historie. Et
annet perspektiv er det komparative. Spørsmålet her
er om det som skjedde med den norske filmrevyen
(og med den norske filmbransjen for øvrig) under
okkupasjonen var spesielt for norske forhold, eller
om det var et resultat av den tyske filmimperialismen som gjorde seg gjeldende også ellers i Europa.
Også selve formidlingen blir undersøkt. Hvilke valg
ble gjort med tanke på innhold og formidlingsform
for å oppfylle propagandaens oppgave, hvilke
retoriske strategier ble benyttet og hvordan fungerte
dette i forhold til filmrevyens ulike målgrupper?
Analysen viser at filmrevyens kanskje
viktigste funksjon var å gi inntrykk av nasjonalt
fellesskap. I et forsøk på å legitimere partiets posisjon
og privilegier forsøkte den samtidig å etablere et
fiendebilde hvor de allierte, hjemmefronten og
bolsjevikene stod sentralt. Revyenes oppgave var å
vinne tilhengere for nasjonalsosialismen og medlemmer for NS, og avhandlingen viser hvordan nasjonalfølelse og pliktfølelse var sentrale ingredienser når
revyen argumenterte for Nasjonal Samlings politikk.
At de gamle partiene var oppløst og at veien til frihet
og selvstendighet nå gikk over Nasjonal Samling, var
en del av den retorikken som kom til uttrykk også her.
At det ikke først og fremst var saklig argumentasjon
som stod i sentrum vises med all mulig tydelighet.
Særlig etter 1943 blir dette åpenbart, ikke minst i
side
20
forbindelse med den antibolsjevistiske skrekkpropagandaen som revyen benyttet i et forsøk på å
"demonisere" fienden.
Avhandlingen viser at NS-propagandaen heller
ikke bare var siktet inn mot potensielle nye medlemmer. Den var kan hende like mye rettet mot egne
rekker for å styrke moralen innad. For øvrig hevder
Helseth at filmrevyens manglende suksess er et
eksempel på medienes relative betydning når det
gjelder påvirkning: Til tross for tilnærmet total
mediekontroll klarte ikke NS-propagandaen å
overbevise mer enn en liten del av befolkningen om
berettigelsen av Nasjonal Samlings posisjon og
politikk. Den historiske konteksten propagandaen
virket innenfor gjorde en slik overtalelse umulig.
n studie av mentalisering,
E"sentral
koherens" og
eksekutive funksjoner
Asperger syndrom, som kan
betegnes som en lettere form
Evne til
for autisme, kjennetegnes
mentalisering ved
ved problemer i verbal og
ikkeverbal kommunikasjon,
Asperger syndrom
sosialt samspill og
interesser/ferdigheter på
Nils Kaland
spesielle områder. Tilstanden kategoriseres under
"gjennomgående utviklingsforstyrrelser". I en nylig
avsluttet undersøkelse av barn og
ungdom med dette syndromet, som
for øvrig dannet grunnlaget for
dr.gradsavhandlingen, var hovedproblemstillingen i
hvilken grad barn og ung som med dette syndromet
har problemer med å tolke andres tanker og følelser i
en sosial kontekst. Eller sagt på en annen måte: I
hvilken grad er deres sosiale empati svekket?
Det viktigste funnet i undersøkelsen var at hovedhypotesen som ble lagt til grunn, ble bekreftet,
nemlig at personer med Asperger syndrom, sammenlignet med en matchet kontrollgruppe av vanlige barn
og unge, har problemer med å tillegge andre "mentale
tilstander" som tanker, følelser og intensjoner i en
sosial kontekst. Derimot greide Asperger-gruppen seg
langt bedre i forhold til rent fysiske tilstander, dvs. å
tolke rent konkrete, fysiske begivenheter.
I undersøkelsen ble det brukt en såkalt "ren"
mentaliseringstest (Eyes Task). Denne type tester
angis å ikke stille krav til kontekstuell påvirkning, i
hvert fall ikke på samme måte som de mer "naturalistiske" mentaliseringstestene, der nettopp konteksten
spiller en betydelig rolle. En fant imidlertid at det
ikke forelå noe samsvar mellom prestasjoner på de to
testtypene, og dette var et noe uventet funn. Det
indikerer at fenomenet å "mentalisere" (eller å ha en
"teori om det mentale") er et mer komplisert
fenomen, idet det ikke synes å være de samme
mekanismer som ligger til grunn for følelsesmessige
og kognitive ("forstandsmessige") prosesser.
Så vidt en kjenner til, har ikke forskere tidligere
brukt hele 4 av disse nye og forskjelligartede
mentaliseringstestene på samme utvalg, og det en
fant her, er blitt mottatt med interesse i fagkretser.
Hypotesen om såkalt "svak sentral koherens"
(WCC) - tendensen til å se deler framfor helheter ble ikke bekreftet i denne undersøkelsen, i hvert fall
ikke med de tester som ble brukt (disse er for øvrig
anerkjente tester for formålet). Denne hypotesen er
for øvrig tentativ, og synes i større grad å gjelde for
personer med autisme-diagnose enn for de mer høytfungerende med diagnosen Asperger syndrom. For
øvrig foreligger det flere nyere studier av personer
med høytfungerende autisme/Asperger syndrom der
en heller ikke har kunnet bekrefte denne hypotesen.
Undersøkelsen viste også at deltakerne med
Asperger syndrom har til dels betydelige eksekutive
dysfunksjoner, dvs. svekket kognitiv (mental)
fleksibilitet og svak evne til å planlegge framtidige
handlingssekvenser. Andre interessante funn i denne
undersøkelsen var at deltakerne med Asperger
syndrom syntes generelt langsomme psykomotorisk.
Sammenlignet med kontrollgruppen trengte de
betydelig lengre tid på å løse ulike kognitive
oppgaver, særlig slike som innebar å tolke ulike
mentalistiske tilstander. De trengte også betydelig
flere tilleggsspørsmål enn kontrollgruppen for å løse
oppgavene. Deres vanligvis påfallende sosiale
samspill synes derfor å ha sammenheng med en
generelt langsom psykomotorikk - i tillegg til
svekket evne til å tillegge andre mennesker mentale
tilstander som eksempelvis tanker, følelser og
intensjoner; sistnevnte syntes ifølge denne
undersøkelsen å utgjøre deres hovedproblem.
research and debate in
Refugee
Norway and Europe in general
Cultures of
has focused on the role of the
Exile: an
nation state and the EU in
determining the life course of
Examination of the
refugees. This has involved
Construction of
questions of border control,
international agreements, the
`Refugeeness´ in
processing of asylum applicaContemporary
tions, the administration of
Norwegian Society
subsidies in the case of
municipal resettlement. The
argument developed is that such
Stephen
an emphasis, understood as
Dobson
different strategies designed to
discipline, control and objectify the
refugee, ignores the lived life of
refugees.
Secondly, this interest in borders and the question
of the refugee confirms a modern fascination with the
desire to apply borders and boundaries to experience:
to determine class boundaries, ethnic boundaries,
national boundaries, the boundaries of madness and
sanity and the sequestration of cultures. There has
been a backlash amongst so-called post-modernists
who would assert a mixing of boundaries, the inbetween, becoming and the hybrid. But even such a
backlash has often resulted in nothing more than a reconfirmation of boundaries transgressed and
reinforced. The argument developed doesn´t dispute
the existence and persistence of boundary making or
breaking processes, but once again there has been a
tendency to ignore the lived life of refugees and the
way such boundaries are a further example of
strategies designed to discipline, control and objectify
the refugee.
The lived life here is understood in terms of how
refugees experience these strategies of objectification, and also how they attempt to create a platform
to resist such strategies, through what are called
corporeal experiences of subjectification on an
individual and collective level.
This is not to discount the valuable contribution
made by anthropological and sociological monographs detailing the lived life of particular refugee
groups in particular phases of their flight e.g. in
transit camps. But, the argument developed is that the
rich detail on the life of the refugee produced by such
research, often clothed in the language of rational
choice theories, has failed to develop a comprehensive, more general theory of what is here called
refugeeness. Accordingly, this dissertation has
developed a theory of refugeeness, based upon the
lived life of the refugee understood in terms of
experiences and strategies of objectification and
subjectification.
This dissertation has been based upon fieldwork in
Elverum municipality.
Ten narratives and an overview of refugee policy
in Norway are presented.
side
21
arne-tv har lenge vært en viktig,
Bmen
lite beskrevet del av barns
hverdagsliv. Dette er utgangspunktet for cand.philol. Eva
Bakøys avhandling om fjernsynet i barnets tjeneste - om
NRK-fjernsynets programvirksomhet for barn på 60- og 70tallet.
Bakøy beskriver og forklarer endringer i Barne- og
ungdomsavdelingens programEva Bakøy
politiske målsetting, og programmenes tematikk og utforming.
Med 60-tallets småbarnsprogrammer
ønsket Barne- og ungdomsavdelingen
å gi barna selvtillit, livsglede og trygghet, i
tillegg til å stimulere deres lek og skapende kraft,
skriver hun. Programmene var i mindre grad opptatt
av å belære og moralisere, og dette nedfelte seg i
uttrykksformen ved at det ble satset på komikk og
underholdning, og programlederne beflittet seg på å
signalisere at de hadde stor respekt og beundring for
barn og deres virksomhet. Tematisk dvelte disse
programmene ved natur og dyreliv, årstidenes
skiftende rytmer og fortellinger fra gamle dager,
emner som ikke var egnet til å uroe verken voksne
eller barn.
70-tallets småbarnsprogrammer fortsatte denne
tradisjonen, men i tillegg kom det i denne perioden en
rekke sendinger som tok opp barnas følelsesmessige
vanskeligheter i hverdagslivet. Dette ser Bakøy blant
annet som et produkt av at mange oppfattet at barnas
stilling ble forverret på 70-tallet i takt med skilsmissestatistikken og kvinnenes inntog på arbeidsmarkedet.
Programmene for skolebarn gjennomgikk større
endringer enn småbarnsprogrammene. På 60-tallet
var NRKs Barne- og ungdomsavdeling opptatt av å
gjøre skolebarna til nyttige samfunnsmedlemmer ved
å presentere barn som utmerket seg på diverse
områder, og ved å oppmuntre til veldedighetsarbeid. I
tillegg ble det tilstrebet å bringe denne publikumsgruppen i kontakt med kulturarven gjennom dramatiseringer av en rekke kjente klassiske verker, og å
stimulere deres intellekt gjennom konkurranser. På
70-tallet gikk NRKs Barne- og ungdomsavdeling
over til å bli mer opptatt av å forsvare barnas rettigheter i samfunnet, og å stimulere barnas politiske
bevissthet om samtidens problemer. Samtidig viste
programmenes form noe tydeligere at de hadde barn
og ikke voksne som sin målgruppe. Bakøy betrakter
dette som et uttrykk for at barndommen nå i høyere
grad ble oppfattet ikke som bare som forberedelse til
voksenlivet, men som en periode hvor barna delvis
stod i et litt opprørsk forhold til autoritetene.
Avhandlingen har tittelen «Med fjernsynet i
barnets tjeneste. NRK-fjernsynets programvirksomhet for barn på 60- og 70-tallet». Den er utført ved
Institutt for kunst og medievitenskap, NTNU, med
professor Trine Syvertsen, Institutt for medievitenskap ved Universitetet i Oslo, som hovedveileder.
Arbeidet er finansiert av Institutt for medievitenskap i
Bergen, og Forskningsutvalget ved Høgskolen i
Lillehammer
Norsk
barne-tv
på
60- og 70tallet
side
22
patterns of competition
Newthreaten
firm survival in
virtually all industries. At the
same time well-established
management tools are no
longer as relevant as they
once were. For this reason
it is crucial that new
organizational models are
erected, and that new
applications are found for
old models. It is necessary
Carsten M.
that these are studied inSyvertsen
depth if firms are to survive
and expand.
The dissertation attempts to
test if the business federation model
represents an organizational solution for firms facing
dynamic and turbulent environments. Using
professional service firms (PSFs) as the empirical
setting, I test the relevance of the business federation
trying to find out whether management consulting
firms operate closer to principles of the business
federation. I also measure whether closeness to the
business federation has any significant effect on
performance. I also question which effect demographic variables may have on performance.
In order to measure principles of the business
federation, I limit the study to PSFs with local offices
in more than one country. I concentrate on local
offices in order to gain insights into the importance of
local initiative. Studying local offices can also
uncover the effects of management choices on the
corporate level.
Headquarter can use coordination mechanisms for
maximizing the wealth creation for the firm. The
study of a local office can also be seen in relation to
other local offices. Through interdependence and
resource sharing it may be possible to use resources
at the local level more efficiently.
In order to measure principles of the business
federation at the local level, a building block system
is introduced. The system consists of blocks
representing local autonomy, control mechanisms
from headquarter, corporate services, a sense of
ownership over resources generated locally, and to
what degree local offices coordinate their activities.
The building block system represents the guides
that hold the PSF together. This system can also
supply information about the PSF’s client fees, their
cooperation with other local offices, and whether
their relationship with headquarter function properly.
Towards the
business
federation in
management
consulting firms
for avhandlingen er uformell læring hos
T emaet
frivillig arbeidskraft. Et overordnet perspektiv er
at læring og utvikling av ferdigheter og kompetanse
kan skje uformelt utenfor en betalt jobb eller studiesituasjon. Å studere frivillig arbeid som en mulig
arena for læring er relevant fordi mange jobber som
frivillig. Samtidig er dette en arena der mennesker
ofte utfører andre jobber og møter andre mennesker
enn de gjør i sitt daglige virke. Dette innebærer en
mulighet for å lære nye ferdigheter gjennom nye
jobberfaringer, samt ved å observere og utveksle
informasjon med andre frivillige kolleger.
I avhandlingen fokuseres det spesifikt på å
forklare i hvilken grad mennesker oppfatter at de
utvikler sosiale ferdigheter som frivillig. Dette er
ferdigheter som antas å være viktig i de fleste typer
jobber og organisasjoner, og er derfor spesielt
interessant fordi den frivillige også kan ha nytte av
disse ferdighetene
i sin betalte jobb eller studier.
Det ble utviklet en modell for å forklare
variasjonen i sosiale ferdigheter, og
gjennomført en undersøkelse av
frivillige funksjonærer på
Generation of
Kongsberg Jazzfestival.
Interpersonal
Resultatene indikerer at faktorer
som det å ha en utfordrende
Skills. A Study of
jobb, tilbakemelding fra
Informal Learning
ledelsen, læringsmotivasjon
among
som frivillig, samt alder er
viktig for å forklare i hvilken
Volunteers
grad de frivillige funksjonærene
oppfatter at de har utviklet
sosiale ferdigheter.
Beate Elstad
I avhandlingens siste del
diskuteres det i hvilken grad
deltakelse i frivillig arbeid bør
inkluderes i organisasjoners
personalpolitikk. Dette er viktig dersom en
skal være i stand til nyttiggjøre seg ferdigheter og
kompetanse som ansatte kan utvikle som frivillig.
side
23
II-stillinger ved andre institusjoner
EXTERNAL ADJUNCT POSITIONS
yv personer ansatt i hovedstilling ved HiL hadde i 2000 i tillegg bistilling ved annen
S
institusjon (II-stilling). En II-stilling omfatter i de fleste tilfeller 20 prosent av vanlig
arbeidstid (formell tilsetting, ikke timelærer, gjesteforeleser osv.). De ansatte har rapportert
følgende II-stillinger i 2000.
This list shows Lillehammer College's academic staff's adjunct positions at other
institutions (title, institution,when appointed, working area).
Austvik, Ole Gunnar:
Forsker II, Europaprogrammet,
Petroleumsøkonomi, sikkerhetspolitikk.
1999- 2000
Selstad, Tor:
Forsker II, NTNU, siden 1998.
Geografi og planlegging.
Strumse, Einar:
Rønning, Rolf:
Professor II, NTNU. Siden 2000.
Sosialt arbeid.
Rønning, Edvard N.:
Professor II, NTNU, dramaturgi/teater.
Rønningen, Martin:
Forsker II, Østlandsforskning.
1994 - 2000.
Reiselivsforskning.
side
24
Forsker II, NINA, avdeling for
naturbruk, siden 1999.
Miljøpsykologi.
Watten, Reidulf G.:
Professor II, Psykologisk institutt,
NTNU, siden 1999.
Personlighetspsykologi.
De vitenskapelig ansatte
ACADEMIC STAFF
HiL stilling:
II-stilling:
Utdannelse:
1997->
Førsteamanuensis, statsvitenskap, AHS
1997-98 Østlandsforskning, Kommunal og velferdsforskning.
1987
Cand.polit, UiO
1978
Samtidshistorie grunnfag, ODH
Praksis:
1988-97 Østlandsforskning, forsker.
1986-88 Akershus fylkeskommune, Førstekonsulent.
1982-85 Akershus fylkeskommune, Miljøarbeider.
1978-79 Hedmark SV, Organisasjonssekretær.
Kompetanse: Offentlig forvaltning, sosialpolitikk, statsog kommunalkunnskap,
statsvitenskap.
Kontakt HiL: Tlf. 61 28 82 67, faks 61 28 81 90, e-post [email protected]
Privat:
Åveitbakken 1 b, 2609 Lillehammer, tlf. 61 25 02 19
Andersen
Jan
Forsknings- og utviklingsprosjekter, 2000-2001
• Mellom stat og marked : kommunenes rolle i alkoholkontrollpolitikken i tre
nordiske land: Andersen, Jan. Komparativ studie av kommunenes rolle i
alkoholkontrollen i Norge, Sverige og Finland.
• Brukerstyrt personlig assistanse - fra forsøk til permanent ordning: Askheim,
Ole Petter; Andersen, Jan; Guldvik, Ingrid. Prosjektet består av tre delprosjekter:
1. En studie av brukerstyrt personlig assistanse i nordisk sammenheng. 2. En
undersøkelse av de personlig assistentene i Norge. 3. En studie av prosessen fram mot
lovfesting av den norske ordningen.
• Fra konsensus til konflikt og variasjon? : om alminneliggjøringen av brukerstyrt
personlig assistanse: Askheim, Ole Petter; Andersen, Jan; Guldvik, Ingrid.
Forskningens hovedmål er å studere konsekvensene av alminneliggjøringen av
brukerstyrt personlig assistanse gjennom 1)å avdekke i hvilken utstrekning alminneliggjøringen har medført endringer i ordningen og eventuelle konsekvenser av
dette, 2)å finne ut av variasjoner mellom kommunene mht iverksettingen av
ordningen og hva som kan bidra til å forklare variasjonene, 3)å avdekke i hvilken
utstrekning aktuelle spenninger kommer til uttrykk.
Utgitte forsknings- og formidlingsarbeider, 2000
• Municipalities between the state and the people. I: Broken spirits : power and ideas
in Nordic alcohol control. Red. Sulkunen, Pekka; Sutton, Caroline; Tigerstedt,
Christoffer; Warpenius, Katariina. NAD Publications 39, s.157 - 184 Helsinki 2000.
ISBN 951-53-2180-8 ISSN 0359-7024.
• Personal assistance in Norway : the decisiong-making process. Særtrykk.
Høgskolen i Lillehammer 61, 16 s. Lillehammer 2000. Konferanse: Handicap or
participation in a new millennium? Malmö, 5-7 oktober 2000.
Foredrag:
• Kan vi stole på kommunen? 2000. Alkoholfrågans omvandling : från offentlig
angelägenhet til individuellt ansvar? Stockholm, 18.-19. oktober 2000.
Faglige og administrative verv
Internt: Koordinator for fellesundervisning ved avdelingen.
side
25
Andersen
HiL stilling:
Torhild
Utdannelse:
1998->00 Høgskolelektor, Forvaltningskunnskap/Endringsarb. i
kommunen, ARS, 40%
Samf.planlegging/ lokalsamfunnsforskning h.fag, UiTø
Ex.phil, UiO/ADH
Samf.planlegging, ODH
Offentlig administrasjon, ADH
Praksis:
Oppland f.kom., RTU kulturseksjonen/ planseksjonen,
fylkesplankonsulent, prosjektleder
1991-94 Lillehammer kommune, kulturetaten, prosjektleder
1986-88 Kvinesdal kommune, kulturetaten, ungdomssekretær
Kompetanse: Samfunnsplanlegging, omstilling og forhandling
Privat:
Hamarveien 26a, 2613 Lillehammer, tlf. 61 25 02 47
1994-96
1994
1988-91
1984-86
1996-98
SLUTTET
Andreassen
John
HiL stilling:
Hovedstilling:
Kompetanse:
Kontakt HiL:
Privat:
1997 ->
Professor II (20% stilling), flerkameraproduksjon
1964 ->
NRK, programsekretær
Flerkameraproduksjon, fjernsynsregi
Tlf. 61 28 80 00
Tlf. 67 56 77 17 / 23 04 92 02, [email protected]
Eksternt: Programproduksjon i NRK, inkl. konseptutvikling (100% stilling som
programsekretær).
Andresen
Sigmund
Kalleberg
HiL stilling:
1997 ->
Høgskolelektor; vikar i tekniske basisfag, medieteknikk,
AKMS
1/2-årig praktisk pedagogisk utdanning, Elverum
Utdannelse: 1988
Lærerhøgskole
1978
NTNFs etterutdanning i prosjektarbeid og ledelse
1976-78 Diverse tilleggsfag i forbindelse med forskning
1972
Sivilingeniør NTH, Elektro, Fysikalsk elektronikk
Praksis:
1997-99 HiL, medieteknikk, tekniske basisfag
1987-97 Vargstad vgs., faglærer elektrofag, IKT og matematikk
1975-79 EFI, industriseksjonen, gruppen for faste og gassformige
isolasjonsmaterialer, prosjektleder
1974-75 Toxoplasmoseprosjektet, sivilarbeider
Kompetanse: Elektroteknikk, elektronikk, IKT, matematikk, statistikk
Privat:
Gjørlien, 2614 Lillehammer, tlf. 61 25 05 93
Internt: Bibliotekkontakt.
Eksternt: Sensor ved Hærens ingeniørhøgskole/Jørstadmoen i statistikk og fysikk.
side
26
HiL stilling:
1979 ->
1969
1976
Førsteamanuensis, (50 % stilling), pedagogikk, AHS
Utdannelse:
Cand. mag. i fysikk, kjemi, psykologi
Praksis:
Universitetskans. i Sverige prosjekt "Problemorientering og
prosjektorganisation i Høgskoleutbildning"
1973-74 Evalueringsprosjekt PECEP, adjunkt/ lektor
1971-72 Roskilde Universitetscenter, planleggingsarb./
konsulent
1969-70 UiTr, NLHT interimsstyret
1963-64 Herboldt Univ. - Berlin, stipendium
Kompetanse: Multimedia, pedagogikk
Privat:
Maria Skolg. 48b, S-118 53 Stockholm
Askeland
Kjell
• IMUL. IT og Media i undervisning og læring: Askeland, Kjell. Utvikling og
implementering av en modell for datastøttet undervisning og læring ved en svensk
gymnasieskola.
• Utvikling og beskrivelse av didaktiske menyer: Askeland, Kjell. Overgang fra
didaktiske regler til didaktiske menyer. Analysere didaktiske valgmuligheter innenfor
følgende områder: prosjekter som strategi for læring; individuell læring i gruppe;
bruk av medier i undervisning og læring; datastøttet undervisning og læring; samt
fjernundervisning.
• MAGELAN: Askeland, Kjell. Planlegging og pedagogisk profilering av et EUfinansiert prosjekt for nettbasert læring. Arbeidet med planlegging har vært
gjennomført innenfor halv stilling ved HIL. Fra og med prosjektstart, februar 2001,
flyttes prosjektets norske del til en annen institusjon.
• Fjernundervisning i spenningsfeltet mellom teknologen og pedagogen. I: Mål,
myter, marked : kritiske perspektiv på livslang læring og høgre utdanning. SOFFrapport 1/2000. Red. Grepperud, Gunnar; Toska, Jan Atla. SOFF s.159-184 Tromsø
2000. ISBN 82-91308-21-7.
Foredrag
• Didaktikk i nettbasert undervisning og læring. 2000-11-30. Tromsø.
• Nettbasert eller hjernebasert læring. Må vi velge? Universitetet i Tromsø
2000-11-29. Tromsø.
Eksternt: Deltakelse i MAGELAN-prosjektet, et prosjekt for utvikling av nye modeller
for nettbasert læring i utvalgte fag.
HiL stilling:
II-stilling:
Utdannelse:
Praksis:
1991 ->
Førsteamanuensis, helseog sosialfag, AHS
1991-99 ØF, forsker II, kommunal- og velferdsforskning
1982
UiTr, cand. polit hovedfag i pedagogikk
1986-91 ØF, forsker
1984-86 ODH, forsker
Kompetanse: Pedagogikk
Kontakt HiL: Tlf. 61 28 83 32, faks 61 28 81 90, e-post: [email protected]
Privat:
Hennigsgt. 11, 2815 Gjøvik, tlf. 61 17 96 11
side
27
Askheim
Ole P.
• Brukerstyrt personlig assistanse - fra forsøk til permanent ordning: Askheim,
Ole Petter; Andersen, Jan; Guldvik, Ingrid. Prosjektet består av tre delprosjekter: 1)
En studie av brukerstyrt personlig assistanse i nordisk sammenheng, 2) En
undersøkelse av de personlig assistentene i Norge, 3) En studie av prosessen fram mot
lovfesting av den norske ordningen.
• Fra konsensus til konflikt og variasjon?: om alminneliggjøringen av brukerstyrt
personlig assistanse: Askheim, Ole Petter; Andersen, Jan; Guldvik, Ingrid.
Prosjektets hovedmål er å avdekke konsekvensene av alminneliggjøringen av
brukerstyrt personlig assistanse ved lovfestingen av ordningen gjennom 1) å avdekke
i hvilken utstrekning alminneliggjøringen har medført endringer i ordningen og
eventuelle konsekvenser av dette, 2) å finne ut av variasjoner mellom kommunene
mht iverksettingen av ordningen og hva som kan bidra til å forklare variasjonene,
3) å avdekke i hvilken utstrekning aktuelle spenninger kommer til uttrykk.
• Forsøk med omsorgslønn for familier med funksjonshemmede barn: Eriksen,
John (NOVA); Askheim, Ole Petter; Andersen, Thorild (ØF). Forsøks- og
evalueringsforsøk om omsorgslønn for familier med funksjonshemmede barn.
• Brukerstyrt personlig assistanse og psykisk utviklingshemmede: Askheim, Ole
Petter. Prosjektets hovedformål er å studere omfang og utforming av brukerstyrt
personlig assistanse (BPA) blant psykisk utviklingshemmede. Prosjektet retter
oppmerksomheten mot dilemmaer og problemstillinger som vil være til stede når
BPArettes inn mot personer med kognitive begrensninger. En sentral problemstilling
er i hvilken grad brukermedvirkning realiseres og hvilke betingelser som må være til
stede for at brukerperspektivet skal bli en realitet.
• Vernefleks: Askheim, Ole Petter; Ellingvåg, Ragnhild. Vernefleks står for fleksible
læremidler i vernepleierutdanningen. Prosjektet har primært som formål å utvikle
læremidler for vernepleierutdanningen, men materialet har også relevans for andre
helseog sosialfaglige utdanninger.
• Brukerstyrt personlig assistanse og psykisk utviklingshemmede: Dilemmaerved
ordningen og noen foreløpige resultater fra en spørreundersøkelse. Konferansepaper, publisert i HiLsærtrykk nr. 55/2000. Høgskolen i Lillehammer 14 s.
Lillehammer 2000. X. Nordiske sosialpolitiske forskerseminar. Oslo, 17. - 19.8.
• Brukerstyrt personlig assistanse - dilemmaer og veivalg. I: Usynlighetskappen.
Red. Romøren, Tor Inge. Akribe forlag s.205 - 236 Oslo 2000.
• Myndiggjøringsbegrepet i forhold til psykisk utviklingshemmede. Embla. Nr 7,
2000, s. 46 - 55,
• Omsorgspolitiske endringer - konsekvenserfor praksis. Video 1: Normalisering.
Video 2: Empowerment og normalisering. Video 3: Praktiske konsekvenser og
dilemmaer. Veiledningshefter er utviklet til alle videoene. 2000. Produsert for bruk
ved høgskolene.
• Personal assistance - Nordic comparisons. Konferansepaper, publisert som HiL
Særtrykk nr. 60/2000. Høgskolen i Lillehammer 17 s., Lillehammer 2000. The 4th
Annual Research Conference of Nordic Network on Disability Research. Malmö,
5. - 7.10.
Foredrag:
• Brukermedvirkning - begrepsinnhold og praktiske konsekvenser. 2000. Faglig
forum, Høgskolen i Østfold. Fredrikstad, 13.01.
• Brukerstyrt personlig assistanse (BPA): Kan ideologien overføres til andre
hjelpetiltak og dermed heve kvaliteten på tjenestene? 2000. Debattmøte på Norges
Handikapforbunds messe "Selvstendig liv. Handikap 2000". Oslo, 11.04.
• Independent Living - et reelt alternativ for fremtiden? 2000. Ny framtid med
Norges Handikapforbund: Tenketank om ideologi og samfunnsutvikling. Oslo, 27.05.
• Forebyggingens tapte ære. 2000. Barne- og ungdomsfaglig forum (BUFF)'s
konferanse "Sosialpolitikk eller kulturpolitikk?". Sandefjord, 5.12.
side
28
• Psykisk utviklingshemmede og myndiggjøring. Utfordringer og dilemmaer.
2000. Vernepleierutdanninga ved Høgskolen i Bergens 20-års jubileumskonferanse.
Bergen, 23.11.
• Vernepleierrollen i endring. 2000. Vernepleierrollen i endring. Høgskolen i Harstad,
7.12.
Internt: Medlem av Høgskolestyret på HiL
Eksternt: Sensur: Hovedfag ved Høgskolen i Oslo og Høgskolen i Sør-Trøndelag.
HiL stilling:
Utdannelse:
1995 ->
Høgskolelektor (75 % stilling), veiledningsped., AHS
1998
Cand. san, UiO
1995
HiL, veiledningsped.
1986
NFF, veilederutdanning
1982
Videreutdanning psykiatrisk/psykosomatisk fysioterapi
1975
Oslo, fysioterapeut
1972
UiB/ UiO, cand. mag; psykologi, sosiologi, kriminologi
Praksis:
1998 ->
NFF, gruppeveileder
1993-95 HiO, veileder
1985-92 NFF, veileder
1982 ->
Spesialistpraksis, psykomotorisk fysioterapi
1977 ->
Fysioterapeut
Kompetanse: Veiledningspedagogikk
Privat:
Bergesvevegen 141, 2618 Lillehammer, tlf.61 25 55 67 /
61 25 21 42, faks 61 25 21 42
Aubert
Anne-Marie
• Studentenes praksis-studier. Bruk av veiledningstimen: Aubert, AnneMarie; Kollstad, Marit. Utviklingsarbeid.
Foredrag:
• Kollegaveiledning i skolen, prosjekt med igangsetting og oppfølging ved
Slidre Skule. 2000. Nøsen 16/17 august, veiledning høst 2000 + avslutning
Slidre 02.01.01.
• Kurs i kommunikasjon for fylkestrygdekontoret i Oppland. 2000. Sel,
Nord Gudbrandsdalen 13/14 sept. + 11/12 okt.
• Veiledning av turnusfysioterapeuter. Dagsseminar om veiledning arrangert
av fylkeslegene i Hedmark og Oppland i samarbeid med Norske
Fysioterapeuters Forbund ved Vippen Fleischer. 2000. Hamar, 27.10.
Internt: Sentralt modulansvarlig for modulen i pedagogikk og veiledning,
Kombinerte trygdestudier. Medlem av Evalueringsutvalget ved AHS.
Eksternt: Sensur: Høgskolen i Agder: Videreutdanning i psykisk helsearbeid. UiO:
Hovedfag i helsefag: Kurs i kvalitativ metode. Høgskolen i SørTrøndelag: Veiledning og konsultasjonsmetodikk.
side
29
Austvik
HiL stilling:
Ole Gunnar
1991 ->
Førsteamanuensis; sosialøkonomi, internasjonal økonomi,
ARS
II-stilling:
1999
Europaprogrammet, internasjonal petroleumsøkonomi,
sikkerhetspolitikk
Utdannelse: 1989
Harvard Univ., J.F. Kennedy School of Gvt, Master in Public
Administration (MPA)
1980
UiO, cand. oecon.
Praksis:
1989-99 BI / Sandvika, Førsteamanuensis II; petroleumsøkonomi,
politisk økonomi
1985-91 NUPI, forsker
1981-85 Statistisk Sentralbyrå, førstekonsulent
Kompetanse: Europeisk politikk og økonomi, EU, int. politikk, int. økonomi, olje og
gass, energi, petroleums- ressurs- og sosialøkonomi
Kontakt HiL: Tlf. 61 28 82 46, faks 61 28 81 70, mobil 90 67 72 51,
e-post: [email protected]
Privat:
Kaldor gard, 2636 Øyer, tlf. 61 27 72 10, faks 61 27 72 52,
e-post [email protected], hjemmeside: http://www.oga.no
• Europeisk integrasjon: Austvik, Ole Gunnar. Tverrfaglig forskningsprogram og
planlegging for masterstudier ved Høgskolen i Lillehammer om europeisk
integrasjon.
• Norge i energiens geopolitikk: Kibsgaard, Bjørnar; Austvik, Ole Gunnar. Norges
strategiske og sikkerhetspolitiske stilling som konsekvens av energiproduksjon
(Europaprogrammet).
• Liberalisering av det europeiske gassmarkedet: Austvik, Ole Gunnar. Klargjøre
virkninger av et mer liberalisert gassmarked innen EU. Fokus på fordelingskonsekvenser og forhold som er viktige for Norge. Norsk gasstrategi og utenrikspolitikk.
• Det internasjonale oljemarkedet: Austvik, Ole Gunnar. Oljemarkedets økonomiske
og politiske mekanismer. Norges forhold til OPEC, IEA, EF. Norsk oljepolitikk og
utenrikspolitikk.
• Europe's energy and its place in the world energy system: Austvik, Ole Gunnar.
Studiet av "World energy in the 21st century", World federation of scientists,
Kurchatov Institute, Moskva. (WENEC project).
• Innføring i internasjonal økonomi: Austvik, Ole Gunnar. Lærebok for økonomiskadministrative studier, grunn- og mellomfagsstudier, siviløkonomutdanningen og
øvrige studier på tilsvarende nivå. Hovedtrekk: historisk utvikling, norsk utenriksøkonomi, internasjonal handelsteori og handelspolitikk, hvor åpen bør en økonomi
være?, Verdens Handelsorganisasjon (WTO), internasjonal makroøkonomi (innspill
fra Erling Vårdal og Ivar Bredesen): valuta, renter og internasjonale kapitaltransaksjoner, økonomisk integrasjon, Den Europeiske union (EU): det indre
markedet og den økonomiske og monetære unionen (ØMU).
• Makt og norsk petroleum: Austvik, Ole Gunnar; Andersen, Svein S. (BI); Østerud,
Øyvind (UiO). Olje- og gassmarkedenes betydning for norsk handlefrihet, eiermakt
og kontroll med rammebetingelser, nasjonale og internasjonale omstillinger. Forstudie
for Makt- og demokratiutredningen 1998-2003. Også støttet av Norges forskningsråd,
Petropol.
• Den globale energisituasjonen - utviklingstendenser fram til 2020. I: Norge
i energiens geopolitikk: prosjektrapport. Red. Kibsgaard, Bjørnar (prosjektleder).
Europa-programmet, s.85 - 93, Oslo 2000. ISBN 82-91165-24-6
• Drivkreftene i oljemarkedet. - Forskningsrapport. - Høgskolen i Lillehammer 50,
50 s. Lillehammer 2000. ISBN 82-7184-222-6
• Economics of natural gas transportation. - Forskningsrapport. - Høgskolen
i Lillehammer 53, 65 s. Lillehammer 2000. ISBN 82-7184-226-9
side
30
• Eit fjerde oljesjokk. - Hvor hender det? - Norsk utenrikspolitisk institutt nr. 9, 4 s.
Oslo 2000.
• Energi i morgendagens verden. I: Norge i energiens geopolitikk: prosjektrapport.
Red. Kibsgaard, Bjørnar (prosjektleder). Europa-programmet, s. 33 - 36, Oslo 2000.
ISBN 82-91165-24-6
• Et forskningsmiljø i nasjonal målestokk. Gudbrandsdølen Dagningen. 21.sept, s. 9
Lillehammer 2000.
• EUs gassdirektiv: maktesløs i et fritt energimarked? I: Gassmagasinet. Utg.av
Villrose vol. 5: 4, Sandefjord 2000. ISSN 1502-1645
• Forskningsaktiviteten 1999-2000. - Informasjonsserien. Red. Austvik, Ole Gunnar;
Bærøe, Lars; Hernes, Sigbjørn. - Høgskolen i Lillehammer 11, 122 s. Lillehammer
2000.
• Austvik, Ole Gunnar; Bærøe, Lars: I: Forskningsvirksomheten - framvekst og
framtidsutsikter. Fra internat til Internett : Høgskolen i Lillehammer 30 år.
Red. Lesjø, Jon Helge; Pryser, Tore; Selstad, Tor; Solheim, Liv Johanne. Høgskolen
i Lillehammer, s. 122 - 138. Lillehammer 2000. ISBN 82-7184-223-4
• Gasspriserunder press. I: Norsk oljemuseums årbok 1999. s. 27-43. Stavanger
2000. ISBN 82-90402-16-3
• Lagring av energi, forsyningssikkerhet og sårbarhet. I: Norge i energiens
geopolitikk: prosjektrapport. Red. Kibsgaard, Bjørnar (prosjektleder). Europaprogrammet, s. 159 - 167. Oslo 2000. ISBN 82-91165-24-6
• Austvik, Ole Gunnar; Andersen, Svein S.: Nasjonal handlefrihet - nye
internasjonale rammebetingelser : petroleum, makt og demokrati. Rapportserien/Makt- og demokratiutredningen 1998-2003. - Unipub nr. 21, 124 s.
Oslo 2000. ISBN 82-92028-22-6
• Norge som storeksportør av gass. - Europa-programmet, 114 s. Oslo 2000. ISBN
82-91165-23-8
• Norge stor på gass i Europa: et marked i bevegelse. I: Fokus Europa: Europaprogrammets informasjonsblad. Red. Gaarder, Godrun. Europa-programmet 3: 6,
s. 5-7. Oslo 2000. ISSN 1501-3111
• Petroleum taxation and gas supply. Towards an integrated European energy
market. SNF 13 s. Bergen 2000. Annual European IAEE conference 2000. Bergen,
aug.31 - sept.1.
• Norges rolle som europeisk småstat og "storeksportør av energi". I: Norge
i energiens geopolitikk : prosjektrapport / Bjørnar Kibsgaard (prosjektleder) ; [med
bidrag fra:] Ole Gunnar Austvik ... [et al.], s. 169-173. ISBN 82-91165-24-6
Foredrag:
• Apolicy framework for energy. 2000. PETRAD. Oljedirektoratet, Stavanger,
30.aug.
• Frihandel og demokrati: WTO og IMF. 2000. Nansenskolen, 26.okt.
• Government taxation and supply of gas. Europaprogrammet ; Russia academy of
sciences 2000. European gas supply conference. Oslo, sept.13 2000.
• Liberalization of the European gas market. 2000. Preconference to 19th
International Congress of Historical Sciences. Norsk Oljemuseum,Stavanger, 4.aug.
• Norsk petroleums- og energipolitikk. 2000. Statskonsult, Oslo, 23.mai.
• Petroleum og norsk maktforhold - Makt- og demokratiutredningen. 2000.
SINTEF, Trondheim, 10.mai, og 3.april, Institutt for samfunnsforskning, Oslo.
Internt: Leder Forskningsutvalget HiL, medlem innovasjonsutvalget.
Eksternt: Referee Elsevier Science Publisher, ekspertvurderer for Norges Forskningsråd .
Deltar i Aftenpostens/ Opinions økonompanel. Styremedlem Østlandsforskning(nestleder). Forskning: Europaprogrammet og Makt- og demokratiutredningen 1998-2003. Sensur: UiO, BI og UiB.
side
31
Bakke
Inger Marie
HiL stilling:
Utdannelse:
1999 ->
1988
1981
1979
1976
1992-99
1988-92
1984
Høgskolelektor, AHS
Cand. polit. NTNU
Trondheim lærerhøgskole
1979 Pedagogisk seminar, Universitetet i Bergen
Cand. mag., Universitetet i Bergen
Praksis:
HiST, Høgskolelektor
Trondheim lærerhøgskole, Høgskolelektor
Pedagogisk-psykologisk tjeneste i Trondheim, Spesialpedagog
1977-88 Praksis som lærer/ spesialpedagog/ spesialpedagogiske
tiltak for barn og unge med autisme i Bergen, Klæbu og
Trondheim.
Kompetanse: Autisme, språk og kommunikasjon – tidlig intervensjon,
omsorgsideologi, veiledningsteori, bruk av Marte-meo-metoden
Privat:
Nybuveien 28, 2609 Lillehammer, tlf. 61 25 42 76, faks 61 25 42 76
• Betydningen av intersubjektivitet mellom det autistiske barnet og foreldrene:
Bakke, Inger Marie. Kartlegging av hvordan intersubjektivitet utvikles i relasjonen
mellom det kontaktsvake barnet og foreldrene. Få innsikt i hvilke konsekvenser
barnets manglende dialogferdigheter får for omsorgspersonenes samspill med barnet.
Få innsikt i hvilke alternative strategier foreldre utvikler for å kompensere for den
manglende kontakten med barnet.
• Marte-meo-metoden brukt i utdanning av vernepleierstudenter: Bakke, Inger
Marie. Studentene skal lære å analysere en dialog med utgangspunkt i korte videoopptak. De skal også få erfaringer med å bruke videoen som utgangspunkt for
veiledning.
Internt: Studieleder for vernepleieutdanningen. Nettverksgruppen "Hälsa och vård",
UNISKA. Hovedtema-ansvarlig.
Eksternt: Sensur: Høgskolen i Akershus, Vernepleierutdanningen. Veiledning: UiO,
Autismeprogrammet.
Bakøy
Eva
side
32
HiL stilling:
Utdannelse:
1991 ->
2000
1988
Førsteamanuensis, filmvitenskap, AKMS
Dr.philos NTNU
UiTr, cand. philol. hovedfag i filmvitenskap
Masterstudier ved Ohio University
Praksis:
1989-91 UiB, Inst. for massekommunikasjon, universitetsstipendiat
1988-89 UiTr, Inst. for drama-film-teater, foreleser
1988-89 Ringve vid.g. skole, timelærer
1988-89 Levanger Kommune, Norsk Kulturråd, prosjektmedarbeider
1988-89 Folkets brevskole, lærer
Kompetanse: Filmteori, fjernsynshistorie, nyere programformer på TV
Privat:
Solbakken 4, 2613 Lillehammer, tlf. 61 25 04 07
• Sjekking på TV: Bakøy, Eva; Syvertsen, Trine (UiO); Hagen, Ingunn; Skogerbø, Eli.
En etisk analyse av TVNorges program Reisesjekken basert på empiri knyttet til
produsentene, sponsorene, deltakerne og seerne.
• Med fjernsynet i barnets tjeneste : NRK-fjernsynets programvirksomhet for barn
på 60- og 70-tallet. - Institutt for kunst-og medievitenskap, NTNU. 453 s. Trondheim
2000. Dr.gradsavhandling.
• Sexual desire and public humiliation on commercial television. - Arbeidsnotat. Høgskolen i Lillehammer 99, 23 s. Lillehammer 2000.
• Disputas ved NTNU 29.-30.september 00. Prøveforelesninger: Barnelitteraturens
betydning for fjernsynet på 60- og 70-tallet" og "Et spill om verdier : en etisk analyse
av fjernsynets sjekkeprogrammer".
Internt: Studieleder
Eksternt: Redaktør av Norsk medietidsskrift.
Forelesninger om filmestetikk ved SKHS.
HiL stilling:
Utdannelse:
1994 ->
Høgskolelektor, juss, AHS
1992
UiTø, cand. jur.
1981
Business Studies, Scotland, SHNC
1972
NKSH, Oslo, sosionom
Praksis:
1987-94 Fylkesmannen i Troms, avdelingssjef
1984-87 Tromsø sosialkontor, kurator/ avd.leder
1981-84 Freedom Inn - Scotland, Adm. Manager
1972-80 Diverse sosialkontor
Kompetanse: Juridiske emner (sosialrett, barnevernsrett, familierett, forvaltningsrett)
Privat:
Storgt. 156a, 2600 Lillehammer, tlf. 61 26 49 66,
e-post [email protected]
Begg
Ingvild
Sigstad
Internt: Medlem av Høgskolestyret.
Eksternt: Sensur: HiS, HiH. Undervisning: Hogeschool Sittard, Nederland, Childrens
Rights.
HiL stilling:
Utdannelse:
Praksis:
1997 ->
Høgskolelektor, juss, AHS, 80% stilling
1988
Cand. jur, UiO
1991-97 Førstekonsulent, Fylkesmannen i Oppland
1988-91 Konsulent, Justisdepartementet, politiavd.
1984-88 Kontorarbeid, advokatkontor
1980-88 Avlaster Oslo Helseråd
Kompetanse: Juss
Privat:
Ekromskogen 31B, 2624 Lillehammer, tlf. 61 25 85 99, e-post
[email protected]
side
33
Bennin
Camilla
Bergsvendsen
Trond
HiL stilling:
Utdannelse:
1992 ->
1995
1987
1990-92
1988-90
Høgskolelektor, barnevern, AHS
UiO, kriminolog
Sosialhøgskolen i Oslo, barnevernspedagog
Praksis:
Holmlia barnehjem, Oslo, miljøarbeider
Akuttinstitusjonen - Kriseavd. for stoffmisbrukerer over
18 år, Oslo, miljøterapeut
Kompetanse: Barnevern, kriminologi, sosiologi
Privat:
Ekromskogen 29 B, 2624 Lillehammer, tlf. 61 25 82 16
• Mulighetenes mangfold: Bergsvendsen, Trond; Solheim, Liv; Jordet, Hege.
Hovedmålet er å utvikle undervisningsmateriale og -opplegg. Prosjektet er todelt:
Produksjon av undervisningsvideo for salg. Utvikling og utprøving av
undervisningsmodell ved barnevernpedagogutdanninga basert på materialet.
Eksternt: Sensur: HiO, Barnevernpedagogutdanningen.
Bergum
Svein
HiL stilling:
Utdannelse:
1999
2000
1998
1986
Førstelektor, personalutvikling og ledelse, ARS
Linköpings Universitet, økonomi Licensiatgrad
NHH, siviløkonom HAS
New York University, Master of Interactive
Telecommunications
1980
NHH, siviløkonom
Praksis:
1997-98 Linköpings Universitet, Økonomisk Informasjonssystem, forsker
1981-96 Televerket/Telenor: forsker, markedssjef, produktsjef,
prosjektleder
Kompetanse: Informasjonsteknologi, telekommunikasjon, organisasjon og ledelse,
fjernarbeid
Privat:
Knausen 4, 2611 Lillehammer, tlf. 61 25 43 73, mob.tlf. 40 20 31 06
• Senter for fjernarbeid: Bergum, Svein; Bakkeli, Willy (Bedriftsrådgiving i Gjøvik).
Formål: å lage et virtuelt senter for fjernarbeid.
• Elektroniske kommunikasjonsmedias rolle i ledelse av fjernarbeid: Rapp, Birger
(Linköping Universitet); Bergum, Svein. Formål: å utforske lederkrav i fjernarbeid.
Lic.avhandling innlevert og forsvart desember 2000.
• Fjernarbeid og fleksible arbeidsformer: Bergum, Svein. Formål: å lage et
2-vekttalls kurs i Interreg.
• Managerial communication in telework. - Linköping studies in science and
technology. Thesis ; no.807. - Linköpings universitet, Dept. of Computer and
Information Science 115, [23] s. Linköping 2000. ISBN 917219667X
side
34
Foredrag:
• Hvordan lede fjernarbeidere. Drammen, 14. mars 2000.
• Ledelse av fjernarbeidere. Oslo, mars 2000.
• Managerial communication in Telework. 2000. The 5th International Telework
workshop. Stockholm, 28.august - 1.september.
Internt: Studieleder PUH og PUD. Medlem av styret ARS og komité for organisasjonskonferansen.
Eksternt: Sensur: Høgskolen i Hedmark, Rena.
HiL stilling:
Utdannelse:
Praksis:
1994 ->
Amanuensis, organisasjons- og ledelsesfag, ARS
1985
UiO, cand. psychol.
1988-89 Teledirektoratet, konsulent
1987-88 Brigaden i Nord-Norge, Bardufoss, vernepl. psykolog
1986-87 Emma Hjorts Hjem, konsulent
Kompetanse: Psykologi, organisasjons- og ledelsesfag, kompetanseutvikling,
fjernundervisningspedagogikk/ læring
Privat:
Mosoddvn. 58, 2619 Lillehammer, tlf. 61 25 79 23, e-post
[email protected], hjemmeside http://ansatte.hil.no/svb
Berild
Sveinung
• Studiet Omstillinger og forhandlinger: Berild, Sveinung. Utvikling av
undervisningsopplegg for Kommunenes Sentralforbund, Møre og Romsdal.
• Studiekvalitetsundersøkelse 2000: Berild, Sveinung.
• Evaluering av Ringsakerprosjektet: Sjøbakken, Ola Johan (HHe); Berild,
Sveinung. Formålet er å foreta en systematisk kartlegging og evaluering av et større
skoleutviklingsprosjekt som Høgskolen i Hedmark har vært faglig ansvarlig for i
samarbeid med Ringsaker kommune. Målet med skoleutviklingsprosjektet var bla. å
berede grunnen for en ny læreplan (L97) og kvalifisere lærere og ledere i
læreplanprosessen. Prosjektet representerte en alternativ og ny måte å organisere
etter- og videreutdanning på. Datagrunnlaget bygger på teori, planer,
prosessevaluering, pilotundersøkelse og spørreundersøkelse. Evalueringen fokuserer
på om etterutdanning kan bidra til større læreplanforståelse blant lærere.
• IT för Regional Utveckling och Hög Livskvalitet: Berild, Sveinung. Interregional
samarbeid med Hedmark, Oppland og Karlstad. Medarbeider på utvikling av to
kursmoduler om ledarutveckling og stresshandtering.
Internt: Medlem av Arbeidsmiljøutvalget og Studiekvalitetsutvalget. Koordinator for
Faggruppe for fjernundervisning/fleksibel undervisning (under
Studiekvalitetsutvalget). Medlem av Samarbeidsstyret HiL/Universitetet i
Tromsø, medlem av konferansekomiteen under samme styre. Medlem av styret i
Forskerforbundet ved HIL, også hovedstillitsvalgt for Forskerforbundet fra
våren 2000 (fungerende), og leder fra høsten 2000.Medlem i styringsgruppe for
prosjekt SOFA– sosialfaglig rådgivning (SOPP). Ledet gruppe som har utredet
problemstillinger om IKT i undervisningen sommer/høst 2000.
Eksternt: Medlem av Fylkesstyret og leder for Norsk Psykologforening, avd. Oppland.
Sensur: HiHm (ØSIR), Norsk Korrespondanseskole. Undervisning: FU i
Hedmark og HiHm (SPE, ØSIR).
side
35
Birkelund
Hugo
HiL stilling:
1996-00
Høgskolelektor (20 % stilling), makro- og mikroøkonomi,
ARS
Hovedstilling: 1993 -> Østlandsforskning, forsker; regionaløkonomi
Utdannelse: 1990
UiO, cand. eocon.
Praksis:
1989-93 Statistisk Sentralbyrå, konsulent
Kompetanse: Energimarkeder, regionaløkonomi
Kontakt HiL: Faks 61 28 81 70, e-post [email protected]
Privat:
Svarthaugen 18, 2817 Gjøvik, tlf. 61 18 05 19
SLUTTET
Birkvad
Søren
HiL stilling:
Utdannelse:
Praksis:
1992 ->
Førstelektor, filmvitenskap, AKMS
1985
Københavns Univ., cand. philol.
1990-91 Univ. of California, Berkeley, forskningsstipendiat
1986-92 Lollands Højskole, lærer
1988-90 Københavns Univ., Inst. for nordisk filologi, vit.ass.
1985-86 Sivil vernepliktig
Kompetanse: Film og fjernsyn (~dokumentarisme, filmhistorie, -teori, nordisk film, film
og litteratur)
Privat:
Ekromskogen 49c, 2624 Lillehammer, tlf. 61 26 92 69
• Portrætdokumentarens offer : nærlesninger i filmog tv-dokumentarismens
menneskesyn 1945-2000: Birkvad, Søren. Inngår i Dr.grads avhandling.
• Abattle for public mythology : history and genre in the portrait documentary.
I: Nordicom review. 2000, vol. 21, nr 2, nov., s. 291 - 305. ISSN 1403-1108
Foredrag:
• Dokumentarfilmen som biografi. 2000. Dr.art seminar. Røros 27.05.2000.
• Filmens narration og stilistik. 2000. Oslo Film- og TV-akademi. Oslo 04-05.09 og
20-21.09.2000.
• Knut-Erik Jensens dokumentarfilmer. 2000. Tromsø internasjonale filmfestival.
Tromsø 09.01.2000.
• Mockumentaries og doku-fup : Lillehammer filmklubb. 2000. Lillehammer
22.03.2000.
• Portrætfilmens offer. 2000. Dokumentarfilmfestivalen i Volda. Volda 29.03.2000.
Eksternt: Sensur: Kunst- og medievitenskap, NTNU. Undervisning og sensur ved Filmog TV i Oslo.
side
36
HiL stilling:
Utdannelse:
Praksis:
1995 ->
Professor, helse/sosial, AHS
1970
UiO, cand. psychol.
1976-94 NTNU, professor
1971-76 Vit.ass UiO
Kompetanse: Helse, psykologi
Privat:
Vignesgt. 9, 2608 Lillehammer, tlf. 61 26 35 91
Bjerke
Tore
PERMISJON
• Seks viktige temaeri barne- og ungdomsperioden. I: Barn og unges læringsmiljø:
fra enkeltindivid til medlem av et flerkulturelt samfunn. Red. Haugen, R.
Høyskoleforlaget, s. 185 - 223. Kristiansand 2000. ISBN 82-7634-247-7
• Utviklingspsykologi : modeller og tidlig utvikling. I: Barn og unges læringsmiljø :
fra enkeltindivid til medlem av et flerkulturelt samfunn. Red. Haugen, R.
Høyskoleforlaget, s. 141 - 182. Kristiansand 2000. ISBN 82-7634-247-7
• Virkelig og utbredt frykt. Nationen. 2000-12-01.
• Den store stygge ulven. Nationen. 2000-11-30.
• Bjerke, Tore; Kaltenborn, B.P.: Holdninger til ulv : en undersøkelse i Hedmark,
Østfold, Oslo og Akershus. - NINAoppdragsmeldig. - NINA671, 34 s. Trondheim
2000. ISBN 82-426-1182-3
• Bjerke, Tore; Kaltenborn, B.P.: Hva mener aktørene i rovviltforvaltningen?
I: Landbruksøkonomisk forum. 2000: 17, s. 19 - 28.
• Bjerke, Tore; Vittersø, J; Kaltenborn, B.P.: Locus of control and attitudes toward
large carnivores. I: Psychological reports. 2000:86, s. 37 - 46.
• Bjerke, Tore; Ballinari, P.; Bille-Brahe, U.; Michel, K.: Methods used for
parasuicide: results of the WHO/EURO Multicentre study on parasuicide.
I: Social psychiatry and psychiatric epidemology. 2000:35, s. 156 - 163.
• Bjerke, Tore; Hulten, A.; Wasserman, D; Hawton, K.; Jiang, G.X.; Salander-Renberg,
E.; Schmidtke, A.; Bille-Brahe, U.: Recommended care for young people (15-19
years) after suicide attempts in certain European countries. I: European child &
adolescent psychiatry. 9, s. 100 - 108 2000.
HiL stilling:
1994 ->
Professor (50 % stilling), samtidshistorie, AKMS,
oppdragshistoriker
Utdannelse: 1993
UiB, dr.art.
1975
UiO, cand. philol.
Praksis:
1992-94 Norsk kommuneforbund, oppdragshistoriker
1990-91 HiL, amanuensisvikar
1986-90 NAVF, forskningsstipendiat
1976-79 UiO, hist.inst., hjelpelærer/ vit.ass.
Kompetanse: Arbeidsliv, fagbevegelse, historie (kvinne~, lokal~, sosial~)
Privat:
Olav Audunsonsvei 7, 2624 Lillehammer, tlf. 61 25 20 95
side
37
Bjørnhaug
Inger
• Kvinneliv under omdanning - en mentalitetshistorisk analyse med basis i lokale
kvinneforeningers opplesningsbøker: Bjørnhaug, Inger.
• Lillehammer og Fåbergs historie 3 : Dølaby, verdensby. – Thorsrud a.s.
Lokalhistorisk forlag . 431 s. Lillehammer 2000. ISBN 82-7847-059-6
• En gjøkunge i reiret? Diskusjonen om permanent lokalisering av ODH, med
særlig vekt på "sentrumsalternativet". I: Høgskolen i Lillehammer 30 år : Fra
internat til Internett. Red. Lesjø, Jon Helge; Solheim, Liv Johanne; Pryser, Tore;
Selstad, Tor. Thorsrud A.S. Lokalhistorisk forlag, s. 41 – 51. Lillehammer 2000.
• Bjørnhaug, Inger; Ågotnes, Hans-Jakob: "Fra det dunkle opad mot lyset til
solsletten" : Symbolske markører i LOs språkbruk. I: I rettferdighetens navn : LO
100 år - historiske blikk på fagbevegelsens meningsbrytninger og veivalg. Red.
Bjørnhaug, Inger; Ågotnes, Hans-Jakob; Bjørnson, Øyvind; Halvorsen, Terje. Akribe
Forlag as, s. 147 - 177 Oslo 2000.
Foredrag:
• Byborgerinitiativ, lokalaksjonisme og ungdomsopprør – en
utenomparlamentarisk tradisjon i Lillehammers historie? 2000. Høgskolen
i Lillehammer, 8.3.2000.
• Historie nedenfra, ovenfra, innenfra og utenfra; dilemmaerog erfaringer
i arbeidet med å skrive Lillehammers og Fåbergs historie for1900-tallet. 2000.
Høgskolen i Lillehammer, 6.12.2000.
Internt: Varamedlem for høgskolestyrets klagenemd, varamedlem for forskningsutvalget.
Eksternt: Medlem av redaksjonsrådet for Historisk Tidsskrift.
Styremedlem i Norsk industriarbeidermuseum.
Blom
Tine
HiL stilling:
Utdannelse:
Praksis:
Kompetanse:
Kontakt HiL:
Privat:
1992 ->
Amanuensis, statsvitenskap. Dekanus AKMS
1989
UiB, cand. polit. hovedfag i sammenliknende politikk
1989-92 Div. stipend; studieveileder SV-fakultetet - UiB
Europeisk politikk/ EU, internasjonal politikk, komparativ politikk,
vitenskapsteori, statsvitenskap
Tlf. 61 28 82 54, faks 61 28 81 80, e-post [email protected]
Th. Lundesvei 3c, 2615 Lillehammer, tlf. 61 26 17 26
Internt: Dekanus på AKMS, avdeling for kultur, medieog samfunnsfag.
side
38
HiL stilling:
Utdannelse:
Praksis:
1995 ->
Høgskolelektor, reiselivsstudiet, ARS
1986
UiO, cand. polit. hovedfag i sosialpedagogikk
1993-95 Direktoratet for arbeidstilsynet, f.kons.
1987-93 Miljøverndep., f.kons./ rådgiver/ underdirektør
Kompetanse: Pedagogikk, organisasjonsutvikling, ledelse, arbeidspsykologi
Privat:
Marcus Thranesv. 17, 2615 Lillehammer, tlf. 61 26 07 82
Bredvold
Randi
• Bredvold, Randi; Holmengen, Hans.: Motiver for reiselivsproduksjonen i små og
mellomstore reiselivsbedrifter. Særtrykk nr 63/2000. Høgskolen i Lillehammer
9. Nordiske forskersymposium for reiselivsforskning. Bornholm, 12.-15. oktober
2000.
Internt: Kontaktperson på HiLfor faggruppen for regional samfunnsutvikling og
turisme, UNISKA. Medlem av arbeidsgruppe som skal gjennomføre en
kandidatundersøkelse blant HiLs tidligere studenter. Administrativ ansvarlig for
konferansen "Norsk konferanse om organisasjonsfaget – innhold og
formidling" 29-31. mai 2001. Medlem av komité i regi av HSMAI, som skal
lage et treffpunkt for studenter og næringslivet. Forskning: samarbeid med tre
svenske forskere (Karlstad Universitet og Högskolan i Dalarna).
HiL stilling:
Utdannelse:
Praksis:
1994 ->
Høgskolelektor, sosiologi, AHS
1986
UiTr, cand. polit. hovedfag i politisk sosiologi
1988-94 Vid.g.skole, folkehøyskole, diverse undervisningsstillinger
1987
Statistisk Sentralbyrå, konsulent
1979-81 Gr.skole, diverse undervisningsstillinger
Kompetanse: Bærekraftig utvikling, miljøpolitikk, sosiologi, statsvitenskap, politisk
kommunikasjon
Privat:
Simon Darresv. 34, 2624 Lillehammer, tlf. 61 25 67 15
Bregnballe
Anne
• Miljø og utvikling som samtale mellom befolkning og offentlige myndigheter:
Bregnballe, Anne. Inngår i doktorgradsavhandling.
• En "sannhet" med svake beviser. Bergens Tidende. 2000-12-13. ISSN 0804-8983
• Hva skjedde i byen Agoragurk? : en litt trist beretning - men ikke uten håp- om
samtalene om miljø og utvikling i Grønne familier i prosjekt Bærekraftig
lokalsamfunn. - Forskningsrapport. - Høgskolen i Lillehammer 58/2000, 293 s.
Lillehammer 2000. ISBN 82-7184-231-5
• Bregnballe, Anne; Øvrelid, Bjarne: En håndfull ris : entusiastiske argumenterfor
deltagerstyrt utvikling nedenfra i India og i yrkesutøvelse og utdanning innen
helseog sosialfag i Norge. - Forskningsrapport. - Høgskolen i Lillehammer
54/2000, 38 s. Lillehammer 2000. ISBN 82-7184-227-7
Eksternt: Sensur: UiO, Institutt for statsvitenskap, hovedfag.
side
39
Bruun
Frank Jarle
HiL stilling:
Utdannelse:
Praksis:
1997 ->
Høgskolelektor, sosialantropologi, AHS
1990
UiO, cand. polit.
1996-97 UiO, vitenskaplig assistent.
1991-96 UiO, Stipendiat
Kompetanse: Medisinsk antropologi
Privat:
Løkkegata 26b, 2615 Lillehammer, tlf. 92 46 69 78
• Changing social identity of elderly men in rural Botswana: Bruun, Frank Jarle.
The project aims at studying health as an important aspect of the social identity of
elderly men in Botswana. Botswana undergoes rapid social change and it is assumed
that this will have implications for the position of the elderly in society. The basis for
their prestige and their highly esteemed position is based on cultural values which
now may be weakened. Elderly people have traditionally functioned as caring
persons for children, and the extended family has the responsibility for elderly who
need extra care. It is assumed that the modernisation process of the society will
weaken the position of the elderly in comparison to younger wage earning household
members. It is also believed that social relations and power relations between the
sexes can be changed.
• Bruun, Frank Jarle; Nøhr, Øyvind Nilsen. Honnør til klovnen! Dagbladet.
2000-12-27.
Foredrag
• David Livingstone - Myteproduksjon i Victoriatiden. Forskningsdagene
v/Høgskolen i Lillehammer, 3. november 2000.
Internt: Modulansvarlig for medisin og samfunn ved Det kombinerte trygdestudiet.
Medlem i valgkomiteen for Forskerforbundets lokallag.
Bryhni
Kirsten
HiL stilling:
Praksis:
1997 ->
Førstelektor, Filmskolen. Linjeleder produksjon
25 år som freelance på produksjonssiden i filmproduksjon,
hvorav 4 år som førstekonsulent i filmsaker ved Norsk
Filminstitutt, 3 år som direktør i AV-fondet
Kompetanse: Filmproduksjon
Kontakt HiL: Tlf. 61 28 74 55 / 91 84 65 56, faks 61 28 81 10,
Privat:
Bygdø allè 85, 0268 Oslo, tlf. 22 44 81 65
• Ansvar og uskyld i norsk filmpolitikk. Dagsavisen. 2000-01-29.
Internt: Styremedlem Den norske filmskolen, varamedlem i HiLs styre, vara
i Innovasjonsutvalget.
side
40
HiL stilling:
Utdannelse:
1994 ->
Høgskolelærer, barnevern, AHS
1994
ODH, høgere studium i samf.planlegging
1994
Cand. mag.
1991
UiO, mellomfag sos.ped.
1986
NKSH, barnevernspedagog
Praksis:
1988-91 Sagene sosialkontor, barnevernskonsulent/ nestleder
1987-88 Oslo Barnevernskontor, barnevernskonsulent
1979-87 Frydenberg Barnevernssenter, miljøarbeider
Kompetanse: Barnevern
Kontakt HiL: Tlf. 61 28 80 58, e-post [email protected]
Privat:
Hovslagervn. 25 B, 2619 Lillehammer, tlf. 61 26 37 19
Buer
Bjørn Arne
• Spenningsforholdet mellom utdanning av og omsorg for barn: Buer, Bjørn Arne.
En kvalitativ undersøkelse av forholdet mellom barnevernets førstelinjetjeneste og
grunnskolen. Prosjektet er en del av en hovedoppgave i pedagogikk ved Høgskolen
i Lillehammer og Universitetet i Oslo.
HiL stilling:
Utdannelse:
Praksis:
1997 ->
1960-63
1963-97
Undervisningsleder, Den norske filmskolen.
Teknisk skola
25 år i ulike yrker i filmbransjen, 8 år som produksjonslærer på Dramatiska Institutet i Stockholm
Clason
Johan
Kompetanse: Film
Privat:
Anders Sandvigs gate 43, 2609 Lillehammer, tlf. 61 26 35 88
Internt:
Undervisningsleder Den norske filmskolen, medlem studiekvalitetsutvalget.
HiL stilling:
Utdannelse:
Praksis:
Kontakt HiL:
Privat:
1993 ->
Høgskolelærer, vernepleie, AHS
1999-00 Hovedfag i sosialt arbeid, Universitetet i Ålborg
1999
Spes.ped. 2.avd. HiL
1997
Spes.ped. 1.avd. HiL
1984
Psykologi grunnfag
1984
Lederopplæring for helsepersonell
1974
Curativ education, Ringwood College
1967
Vernepleierhøgskole, Oslo
1991 ->
Gausdal vdg. skole, adjunkt
1984-91 Os distriktsheim, styrer
1983-84 Bergen vernepleierhøgskole, høgskolelærer
1981-83 Bergen kommune, vernepleierkonsulent
1979-80 Vårliheimen, styrer
1974-79 Radøy skule og dagheim, styrer
1972-73 Videråsen landsby, medarbeider
1969-72 Bratlia dagheim/ treningssenter, avd.leder/ styrer
Vingarveien 105, 2600 Lillehammer, tlf. 61 26 35 24,
Davis
Eva L.
PERMISJON
side
41
Diesen
Jan Anders
HiL stilling:
Utdannelse:
1990 ->
1996
1989
1987
1990 ->
1988 ->
1974-87
Førsteamanuensis, film og fjernsyn, AKMS
NTNU, dr. art
ODH, høgskolekand. i fjernsynsregi
UiTr, cand.phil. hovedfag i historie
Praksis:
HiL, stipendiat senere førsteamanuensis
Div. video- og fjernsynsproduksjoner
Div. barne-, ungdoms- og videregående skoler, undervisningspraksis
Kompetanse: Film og fjernsyn (~historie, fjernsynsproduksjon), historie, pedagogikk
(ped.hist.)
Kontakt HiL: Tlf. 61 28 80 06, faks 61 28 81 80, e-post Jan-Anders.Diesen @hil.no
Privat:
Mathiesensgt. 3, 2609 Lillehammer, tlf. 61 25 69 11
• Rasmus Breistein: Diesen, Jan Anders; Vanebo, Camilla; Brodal, Svein Erik
(Det Norske teateret); Solum, Ove (UiO); Myrstad, Marit (NTNU); Sassebo, Fre
(Norsk filminstitutt); Krogh, Halldor. Filmhistorie. Prosjektet ble avsluttet med
Festforestilling i Filmens hus 12.09.2000 med bokutgivelse, videopremiere og
stumfilmkonsert m/foredrag.
• Dokumentarfilmen i NRK: Diesen, Jan Anders.
• Den reisende Breistein - 1. I: På optagelse i friluft - Om Rasmus Breisteins filmliv.
Red. Diesen, Jan Anders. Norsk filminstitutt s. 106 – 129. Oslo 2000.
ISBN 82-90463-98-7
• Den reisande Breistein - 2. I: På optagelse i friluft - Om Rasmus Breisteins filmliv.
Red. Diesen, Jan Anders. Norsk filminstitutt s. 139 – 161. Oslo 2000.
ISBN 82-90463-98-7
• Johannes Selliaas - en filmskuespiller fra Snåsa? Snåsningen. 6/7-2000.
• Kasser til besvær? Gudbrandsdølen/Dagningen. 10/11-2000.
• Diesen, Jan Anders; Brodal, Svein Erik; Myrstad, Anne Marit; Solum, Ove; Sassebo,
Fred; Vanebo, Camilla. På optagelse i friluft - om Rasmus Breisteins filmliv. –
Norsk filminstitutts skriftserie. - Norsk Filminstitutt 14, Oslo 2000.
• Diesen, Jan Anders; Vanebo, Camilla; Krogh, Halldor: Rasmus Breistein - ein
reisande i film. 2000. Video. Oslo, 12.9.2000.
Internt
Medlem av forskningsutvalget. Hovedforhandler for Forskerforbundet,
lønnsforhandlingene 2000. Medlem av vurderingskomite 1.lektorvurdering.
Eksternt: Praktisk veileder hovedfagstudenter HiL/NTNU. Filmvitenskap med vekt på
produksjon, ca 10 studenter.
Dobson
Stephen
side
42
HiL stilling:
1999->
Studieleder pedagogikk, førsteamanuensis pedagogikk,
AKMS
Utdannelse: 1990
Oslo, mag. art. sosiologi
1984
London, BA sosial science & administation
Praksis:
1996-97 Høgskolelærer (40 % stilling); sosiologi, ARS
1991-99 Høgskolelærer (25% stilling); pedagogikk AHS
1990-99 Elverum kommune, fritidsleder for innvandrere
1985-90 Lillehammer kommune, miljøarbeider for flyktninger
Kompetanse: Flyktninger, pedagogikk, sosiologi, offentlig forvaltning
Kontakt HiL: Tlf. 61 28 80 97, faks 61 28 81 90 e-post: [email protected]
Privat:
St.Olavsgt. 5, 2406 Elverum, tlf: 95 75 39 59
• Pedagogen, teksten og selvet - innspill til en postmoderne: Dobson, Stephen;
Haaland, Øivind. Teoriavklaring.
• Læring og undervisning i fleksibel utdanning: Støfring, Egil; Dobson, Stephen.
Undervisning og læring ved hjelp av IKT.
• Dobson, Stephen; Haaland, Øivind: Pedagogen, teksten og selvet - innspill til en
postmoderne pedagogikk. - Forskningsrapport. - Høgskolen i Lillehammer 48,
• Dobson, Stephen; Haaland, Øivind: Exploring accumulated, suspended and lost
time in London. From typology to topology. - Høgskolen i Lillehammer 20 s.
Lillehammer 2000.
• Dobson, Stephen; Haaland, Øivind: The self at risk in post-modern society.
- Høgskolen i Lillehammer, 7 s. Lillehammer 2000.
Internt
Medlem i internasjonaliseringsutvalget. Studieleder for pedagogikk fra 1.8.00.
HiL stilling:
II-stilling:
Utdannelse:
Dybvik
HiL stilling:
Utdannelse:
Praksis:
Ellingvåg
1997 ->
Høgskolelærer, helseog sosial, vernepleierlinjen, AHS
1989 ->
Gjøvik kommune, helseog sosialetaten, førstekonsulent
1995
Målrettet miljøarbeid, videreutd.
1988
Praktisk pedagogisk utd.
1976
Vernepleierhøgskolen
Praksis:
1987-88 Bondelia videreg. skole, lærer
1982-89 Oppland Fylkeskommune, overpleier
1976-82 Emma Hjorths Hjem, avd.leder - overpleier
Kompetanse: Helse
Privat:
Skogstien 1, 2817 Gjøvik, tlf. 61 17 79 25
1993 ->
Høgskolelærer, vernepleier, vernepleierfag, AHS
1989
AVH, vernepleier
1989-93 Vestre-Toten komm., fagl. veileder
1989
Arbeidstreningssenter, Gjøvik, leder
1980-89 GAUKOM, Oppland fylke
Kompetanse: Vernepleiefaglig arbeid, målrettet miljøarbeid, IKT i undervisning
Privat:
Sagstugrenda 52, 2812 Bybrua, tlf 61 18 63 90, e-post [email protected]
Bjarne
Ragnhild
• Vernefleks: Askheim, Ole Petter; Ellingvåg, Ragnhild. Vernefleks står for fleksible
læremidler i vernepleierutdanningen. Prosjektet har primært som formål å utvikle
læremidler for vernepleierutdanningen, men materialet har også relevans for andre
helseog sosialfaglige utdanninger.
Internt
Leder i EVU-utvalget ved AHS, kontaktperson UNISKA- helse og vård,
koordinator DEVU.
Eksternt: Medlem i arbeidsutvalg for vernepleierutdanningene i Norge.
side
43
Elstad
Beate
Elster
Elisabeth
HiL stilling:
Utdannelse:
1995 ->
Førsteamanuensis, organisasjons- og bedriftsutvikling, ARS
2000
Dr.oecon NHH
1992
NHH, høyere avdeling
Praksis:
1992-95 Toten Folkehøgskole, lektor - hovedlærer reiseliv
1989-92 NHH, stipendiat
1989-92 SNF, stipendiat
Kompetanse: Bedriftsledelse og -utvikling, organisasjon og ledelse, reiseliv
Privat:
Sannergata 21, 0557 Oslo, tlf 22 38 28 11,e-post [email protected]
HiL stilling:
Utdannelse:
Praksis:
1993 ->
Førsteamanuensis, kunsthistorie, AKMS
1979
UiO, mag. art. kunsthistorie
1993
UiO, amanuensisvikar
1988-93 Riksantikvaren, utredningsarbeid
1986-87 UiO, amanuensisvikar
1980-86 Riksantikvaren, utredningsarbeid
Kompetanse: Arkitektur (europeisk og nordisk steinarkitektur fra middelalderen),
kunsthistorie
Privat:
Riddervoldsg. 12, 0258 Oslo, tlf. 22 44 60 03/61 26 06 75,
epost: [email protected]
• Østlandsgotikken: Elster, Elisabeth. Kartlegging av utenlandsk påvirkning i det
norske bygningsmaterialet.
Engen
Marit
side
44
HiL stilling:
Utdannelse:
1999->
Høgskolelærer (Prosjektleder), markedsføring, ARS
1997->
HiB, hovedfag markedsføring
1990-93 HiL, reiselivslinje
1989-90 Norges Markedshøyskole, grunnfag markedsføring
Praksis:
1993-97 Konsulent, Reiselivsrådgivning
1997-99 HiL Timelærer, ARS
Kompetanse: Markedsføring, reiseliv
Privat:
Kirkegt. 23, 2609 Lillehammer, tlf. 61 26 29 79
HiL stilling:
Utdannelse:
1997 ->
1998
1997
1996
1991
Høgskolelektor, rettsvitenskap, AHS
Deleksamen filosofi hovedfag, UiO
Filosofi mellomfag, UiO
Filosofi grunnfag, UiO
Diplôme supérieure d´Université, Philosophie du droit,
Université Paris II
1989
Diplôme, Rene Cassin Institut of Human Rights, Strasbourg
1988
Juridisk embedseksamen, Oslo
Praksis:
1996-97 Timelærer, Høgskolen i Buskerud
1995-96 Timelærer, juridisk fakultet, UiO
1991-94 Dommerfullmektig, Hadeland og Land
1988-90 Justisdepartementet, lovavdelingen, førstekonsulent
1985-86 Vit.ass. Institutt for rettsvitenskap, UiO
Kompetanse: Rettsvitenskap/rettsfilosofi
Kontakt HiL: Tlf. 61 28 80 05, faks 61 28 81 90,
Privat:
Råstadsvingen 2, 2770 Jaren, 61 33 06 36
Eriksen
Håkon
Glommen
• Rettslige godhetsvurderinger i Torstein Eckhoffs rettsfilosofi utdypet
i aristotelisk lys: Eriksen, Håkon Glommen. Hovedmålet er å redegjøre for og
analysere godhetsvurderinger i Torstein Eckhoffs rettsfilosofi, og vise hvordan disse
ontologisk og erkjennelsesteoretisk kan forstås og/eller kritiseres innenfor et
aristotelisk paradigme.
Eksternt: Sensur: Juridisk embedseksamen ved UiB og UiO.
HiL stilling:
II-stilling:
Utdannelse:
Praksis:
1991 ->
Professor, helseog sosialfag, AHS
1991-95 ØF, forsker II; kommunal- og velferdsforskning
1982
UiO, mag. art.
1987
Sør-Fron, helseog sosialsjef
1982-86 FAFO, forsker
1979-82 Universitetet i Oslo, hjelpelærer
Kompetanse: Sosiologisk teori, samfunnsvitenskapelig metode, profesjonssosiologi,
barnevern
Privat:
Øysteinsgt. 23, 2315 Hamar, tlf. 62 53 52 70,
Fauske
Halvor
• Kulturpolitikken og de unge: Fauske, Halvor; Vaagland, Jorid (ØF). Hovedmålet er
å undersøke lokal kulturpolitikk rettet mot barn og unge.
• Stemmer om velferd: Øvrelid, Bjarne; Fauske, Halvor. Hovedmålet er å identifisere
og se på relasjoner mellom ulike stemmer om velferd i Norge i krysningspunket
mellom bakhtinsk polyfoni og systemimperativ ovenfra.
• Kulturmøter og realitetsoppfatninger : vår oppfatning og bruk av defremmede
(arbeidstittel): Weihe, Hans-Jørgen Wallin; Lande, Aasulv (Universitetet i Lund);
Nordkvelle, Yngve; Harbsmeier, Michael (Universitetet i Odense); Skytte, Marianne;
Fauske, Halvor.
side
45
• I kryssilden mellom utdanning og praksisfeltets krav - en studie av sosiale
konstruksjoner av profesjonelt handlingsgrunnlag. Prosjektansvarlig: Pär Nygren,
medarbeidere: Halvor Fauske, Marit Kollstad, Sigrun Nilsen, Finn Skårderud.
Hovedmålet for prosjektet er å øke kunnskapen om generelle yrkeskrav for
sosionomer, barnevernspedagoger og vernepleiere på sentrale praksisfelt i arbeidet
med barn og unge som grunnlag for en kritisk granskning av innhold og form for de
tre profesjonenes grunnutdanninger. Treårig prosjekt finansiert av NFR.
• Class Divisions, Choice and Constraint. Making and Breaking Borders. NYRIS
7 Nordic Youth Research Symposium 2000. Programme and Abstracts. Finnish Youth
Research Society 29 Helsinki 2000. Making and Breaking Borders NYRIS 7.
Helsinki, Finland, June 7-10, 2000.
• Neofunctionalism. I: Classical and Modern Social Theory. Red. Andersen, Heine;
Kaspersen, Lars Bo. Blackwell Publishers Inc. s. 235 – 250. Oxford 2000.
ISBN 0-631-21287-6
• Fauske, Halvor; Vaagland, Jorid; Lidén, Hilde; Puijk, Roel; Riese, Hanne:
Kulturpolitikken og de unge. - Norsk Kulturråd - rapportserien; rapport nr.
19. - Norsk Kulturråd, 344 s. Oslo 2000. ISBN 82-7081-084-3
Foredrag:
• Fauske, Halvor: Kulturpolitikken og de unge, sosialpolitiske og kulturpolitiske
begrunnelser. 2000. Sosialpolitikk eller kulturpolitikk eller begge deler? Sandefjord
4. og 5. desember.
Internt: Leder i valgkomiteen, medlem av fordypningsutvalget, AHS og
mastergradsutvaget, AHS. Sakkyndig komité professor II. Koordinator for
praksis I AHS.
Eksternt: Medlem av Fagrådet for Norsk senter for barneforskning. Medlem i redaksjonen
for Norsk tidsskrift for samfunnsforskning.
Sensur: UiO, Høgskolen i Vestfold, Høgskolen i Sogn og Fjordane.
Veiledningsansvar: Hovedveileder hovedfag pedagogikk, biveileder
doktorgradsarbeid.
Feiring
Trond
HiL stilling:
1999 ->
Førstelektor (100 % stilling), samtidshistorie, AKMS
1998-99 Høgskolelektor (100 %)
1994-98 Høgskolelektor (40 %)
Utdannelse: 1972
UiO, cand. philol.
Praksis:
1987-89 ODH, amanuensis
1972-98 Videreg. skole, lektor
Kompetanse: Historie (amerikansk~, norsk~ etter 1945), internasjonal politikk
Kontakt HiL: Tlf. 61 28 81 51, faks 61 28 81 80 e-post: [email protected]
Privat:
Vekten 31d, 2315 Hamar, tlf. 62 52 28 91
• Lillehammer og Fåbergs historie, b.2: Feiring, Trond. Lillehammer, lokalhistorie.
Internt: Studieleder, leder i studiekvalitetsutvalget.
Eksternt: Undervisning: historie ved Høgskolen i Hedmark, Sensur historie grunnfag ved
Høgskolen i Telemark.
side
46
HiL stilling:
1975->
Førsteamanuensis, Filosofie Licentiat, reiselivsplanlegging
og områdeanalyse, ARS
Utdannelse: 1973
Univ. i Lund, fil. lic. kulturgeografi
Praksis:
2000
Centre for Tourism, University of Otago, New Zealand
1977
SiFo
1972-75 TØI
Kompetanse: Geografi, kultur, reiseliv (planlegging, utvikling og områdeanalyse)
Privat:
Busmovn. 7, 2615 Lillehammer, tlf. 61 25 65 94
Flognfeldt
jr.
Thor
• Reiseruteprosjektet: Flognfeldt, Thor. Formål: å systematisere tidligere innsamlet
materiale.
• Besøkende på informasjonsog opplevelsesanlegg: Flognfeldt, Thor; Nordgreen,
Ragnar. Emnerapportering av data frå feltarbeid. Områdeanalyse – turistenes
informasjonsbruk på fem destinasjoner i Norge.
• Destination aesthetics along tourism routes: Architects' and tourists' perceptions
of a site. Sustainable Tourism. Centro de Estudos de Geografia e Planeamento
Regional 13 s. Lisboa, Portugal 2000. ISBN 972-98309-1-6 ISSN 0874-7768
• Besøkende på informasjonsog opplevelsesanlegg. Rapport nr 2. Presentasjon av
forbruksdata fra feltarbeidene i områdeanalyse sommeren 1998. - Høgskolen i Lillehammer: Arbeidsnotat. - Høgskolen i Lillehammer 101/2000: 160 s. Lillehammer 2000.
• Flognfeldt, Thor; Nordgreen, Ragnar. Besøkende på informasjonsog
opplevelsesanlegg. Rapport nr. 1 Datapresentasjon og informasjonsbruk fra
feltarbeidene i områdeanalyse sommeren 1998. - Høgskolen i Lillehammer.
Arbeidsnotat. - Høgskolen i Lillehammer 105, 132 s. Lillehammer 2000.
• Museet i reiseruta. Intervjuer med besøkende på De Sandvigske Samlinger på
Maihaugen i Lillehammmer i 1996 og 1997. - Høgskolen i Lillehammer:
Arbeidsnotat. - Høgskolen i Lillehammer 108/2000: 162 s. Lillehammer 2000.
• Rapid growth in an alpine skiing resort area - a feasibility study for further
development in Trysil, Norway. publisert i The route dimension in tourism – 3,
og Abstract from International Geographic Conference, Seoul, Korea.
Konferanse: Living with Diversity. 29th International Geographical Congress. Seoul,
Korea 14-18 august 2000.
• Reisendes oppholdstid på et sted. En refleksjon over bruk av oppholdskvoter som
mål på et steds betydning i reiseruta. - Høgskolen i Lillehammer: Forskningsrapport. Høgskolen i Lillehammer 55/2000, 68 s. Lillehammer 2000. ISBN 82-7184-228-5
• The route dimension in tourism - 3. Acompilation of another 3 conference papers. Lillehammer College. Reprint. - Høgskolen i Lillehammer 2000: 59, 41 s.
Lillehammer 2000.
• The route dimension in tourism - 2 : Another compilation of 5 conference papers. Lillehammer College. reprint. - Høgskolen i Lillehammer 54, 80 s. Lillehammer 2000.
• Tourism and development in mountain regions (bokanmeldelse). I: Journal of
Sustainable Tourism. 8: 4, s. 356 - 358 2000.
• "Wildlife viewing" som del av reiselivsproduktet.I: Utmark – elektronisk tidsskrift
www.ostforsk.no/utmark. 1: 2, s. 1 - 11 2000.
Eksternt: IGU (International Geographical Union) Study group on the Development of
Sustainable Tourism, styremedlem. Tourism and Travel Research Association
(TTRA)-Styremedlem European Chapter. Tourism Geographies-fagtidsskriftutgiver Routledge-medlem av editorial board. Tourism Analysis-og Tourism,
culture and communications -fagtidsskrifter -utgiver Cognizant Communication
Corporation-medlem av editorial board. Vurderingskomite for stilling ved
Høgskolen i Finnmark, Alta (leder.) Sensur: Høgskolen i Sogn og Fjordane og
Norsk Hotellhøgskole. Tilsettingsråd for 4 vitenskapelige stillinger, Centre for
Tourism, University of Otago, New Zealand.
side
47
Fritze
HiL stilling:
Utdannelse:
Praksis:
Stipendiat (80%) AKMS
Cand. Philol. Københavns universitet.
Koordinator for medieseksjonen ved SeLL, HiL
Mediepedagog ved SeLL, HiL
Engasjement HiL
Foreleser i div. formidlingsfag HA-Vision
Undervisningsleder ved Videoskolen Storstrøms Amt
Konsulent ved videoproduktionsselskabet Norsk Video A/S,
filmoversetter
Kompetanse: Mediepedagogikk, interaktivitet, fjernundervisning
Privat:
Åsen, 2653 Vestre Gausdal, tlf: 61 22 30 92
Yvonne
1999
1988
1996-99
1994-96
1993-94
1992-93
1989-92
1987-88
• Kommunikation i den teknologibaserede fjernundervisning: Fritze, Yvonne.
• Fritze, Yvonne; Nordkvelle, Yngve: Fra pedagogikk til elektronikk - en surf
gjennom høgskolens teknologihistorie. I: Fra internat til Internett : Høgskolen i Lillehammer 30 år. Red. Lesjø, Jon Helge; Pryser, Tore; Selstad, Tor; Solheim, Liv Johanne.
Høgskolen i Lillehammer, s. 90 – 104. Lillehammer 2000. ISBN 82-7184-223-4
• Fritze, Yvonne; Haugsbakk, Geir: Workshop: Interaktivitet, teknologi og læring.
Utg.av Forsknings- og kompetansenettverk for IT i utdanning,UiO. ITU-skriftserie :
rapport 2000, hefte 10, 118 s. Oslo.
Foredrag:
• Fjernundervisning og brug af medier : oplæg for Arbeidsmarkedsetaten i Hedmark
og Oppland fylke. 2000. Lillehammer 14.07.2000.
• Fleksibel utdanning - muligheter og utfordringer : foredrag i anledning af
Høgskolen i Lillehammers 30-års jubilæum den 27.5.2000. 2000. Lillehammer
27.05.2000.
Eksternt: Medlem av styringsgruppe vedr. opprettelse av digital undervisningskanal.
Initiativ mellom HiL, NRK Oppland og Lillehammer kunnskapspark.
Gabrielsen
Siri
HiL stilling:
Utdannelse:
1993 ->
Høgskolelærer, barnevern, AHS
1987
NKSH, veiledning, personalledelse, barnevern
1977
UiO, kristendomskunnskap mellomfag
1974
Sosialskolen i Stavanger, barnevernpedagog
Praksis:
1983-93 Hedmark fylkeskommune, konsulent/ barnevernsjef
1974-83 Div. kommuner, bvp.arb.
Kompetanse: Barnevern
Privat:
Bekkesvevn. 107, 2315 Hamar, tlf. 62 53 25 76
• "Metaveiledning" : lære å veilede: Sveum, Bjørg; Gabrielsen, Siri. Hovedmålet:
utvikle veieldningsfora, bevisstgjøring på metoder for å lære å veilede.
Eksternt: Sakkyndig medlem av Fylkesnemnda for sosiale saker i Hedmark og Oppland,
styremedlem i Hedmark barnevernssamband.
side
48
HiL stilling:
1992 ->
Førstelektor; produksjonsplanlegging, produksjonsledelse,
AKMS
Utdannelse: 1988
København Universitet, cand.philol.
Praksis:
1998-99 Filmprodusent i Paradox Produksjon as og Cinematograph as
1994-98 Filmprodusent BulBul film as
1992-94 Videoprodusent ved KFA/SeLL, HiL.
1990-92 Frilans produksjonsleder – kortfilm, novelle- og
dokumentarfilm.
1989-90 Marketingmedarbeider og produsent i Creative
Commercials, DK
1987-88 Konsulent ved videoproduktionsselkapet Norsk Video A/S
Kompetanse: Film og fjernsyn (regi)
Privat:
Åsen, 2653 Vestre Gausdal, tlf. 61 22 30 92 e-post: [email protected]
Gjerdrum
Finn
• Dancer in the dark / regi: Lars von Trier; co-producer Finn Gjerdrum. 2000.
København 2000.
Internt
Medlem av Høgskolerådet. Klasseansvarlig for Re1.
Eksternt Daglig leder i cinematograph AS, styreformann i Paradox Produksjon AS,
styremedlem i Cinematograph AS.
HiL stilling:
1997->
1994
1997
Godeseth
1998->
Grepperud
Høgskolelærer/praksiskoordinator, AHS
Høgskolelærer; sosialt arbeid, barnevern, ansvarsgruppearbeid
Utdannelse:
Grunnlagsproblemer i sosialt arbeid, HiO, Vitenskapsteori/
samfunnsvitenskapelig metode
1985
ODH, samfunnsplanlegging, cand. mag.; samf.planlegging,
veiledningsmetodikk
1981
Diasos, sosionom
Praksis:
1985-96 Oppland Fylkeskommune, utreder/ prosjektleder/
sosialkonsulent
1981-83 Lillehammer sosialkontor, sosialkurator
Kompetanse: Ansvarsgruppearbeid, barnevern, sosialt arbeid
Privat:
Prost Blomsgt. 22, 2819 Gjøvik, tlf. 61 17 27 40,
HiL stilling:
20 % stilling Professor II; Pedagogikk, fjernundervisning,
AKMS
Hovedstilling: 1998->
Professor UiTØ
Utdannelse: 1981
Cand.paed, UiO
Praksis:
1994-97 Direktør UNIKOM
1990-94 Leder av SOFF
1984-90 Førsteamanuensis, pedagogikk UiTØ
Kompetanse: Pedagogikk, fjernundervisning
Kontakt HiL: [email protected]
Marit
Gunnar
Internt
Prof. II stilingen har primært vært knyttet til aktivitet ved SELL, herunder
undervisning og veiledning på studiet: Veiledning i fjernundervisning.
side
49
Grimsrud
Gro Marit
HiL stilling:
Hovedstilling:
Utdannelse:
Praksis:
Kompetanse:
Privat:
1998->00 20% stilling. Cand.polit, geografi, ARS
1996->
Østlandsforskmning
1989
Cand. polit, UiB
1989-96 NIBR
Geografi, demografi, næringsutvikling
Bøkkerv. 4D, 2618 Lillehammer, tlf. 61 25 32 97, e-post [email protected]
Internt
Forsker ØF. Koordinator for kvinne-og kjønnsforskning ved HiL og ØF.
Eksternt Sensur: Universitetet i Bergen og Høgskolen i Volda.
Gudmundsson
Skafti
Gustafson
Erni
side
50
HiL stilling:
Utdannelse:
Praksis:
1991 ->
Førsteamanuensis; praktiske disipliner/redigering, AKMS
1985
Univ. of Industrial Arts - Helsinki, Master of Arts
1986-91 Freelance filmklipper
1984-86 Videoprodusent
Privat:
Kirkegaten 16, 2600 Lillehammer, tlf. 61 26 39 79
HiL stilling:
Utdannelse:
1996 ->
1996
Høgskolelektor, helse og sosial, AHS
UiO, cand.polit. hovedfag i generell pedagogikkpedagogisk filosofi
1992
Diasos, veiledningspedagogikk
1989
Institutt for system-og familieterapi, psykoterapiutdanning.
1989
Statens utdanningsenter, Bygdøy, psykiatriutdanning.
1981
Hälsovårdhögskolan i Skövde, Sverige, videreutd.
i med. og kir.
1979
Hälsovårdhögskolan i Karlstad, Sverige, sykepleier
1974
Hälsovårdshögskolan i Borås, Sverige, radiograf
Praksis:
1979-96 Div., høgskolelektor, høgskolelærer, spesial-/ over-/
avdelingssykepleier
Kompetanse: Veiledningspedagogikk, familiepedagogikk, psykiatri, psykoterapi,
pedagogisk historie, pedagogisk filosofi
Privat:
Ryllikvn. 34 A, 2611 Lillehammer, tlf. 61 26 35 34
• Reflektion, konstruktivism och subjektivitet : en idémässig utläggning av några
aspekter av verklighetskonstruktion och reflektion, insatt i ett historisk och
pedagogisk perspektiv. - Forskningsrapport. - Høgskolen i Lillehammer 56, 150 s.
• Thomas Masterman Winterbottom 1766-1859 : läkare, antropolog och ickerasist. I: Journal of the Finnish Anthropological Society. 2000: 25, no 3, s. 14 - 36.
Foredrag:
• Thomas Masterman Winterbottom (1766-1859), physician, anthropologist and
non-racist. 2000. The Critical imaginations conference. University of London,
24.-25.10. 2000.
Professor II 20 % stilling; pedagogikk, fjernundervisning,
voksenpedagogikk AKMS
Hovedstilling:
Universitetet i Lindköping, Institutionen för pedagogik och
psykologi
Utdannelse: 1997
Docentkompetens
1991
Filosofie doktorsexamen
1975
Folkhögskollärarexamen
1974
Filosofisk kandidatexamen
Praksis:
1992-98 Forskarassistent Universitetet i Lindköping, Institutionen för
pedagogikk och psykologi
1987-92 Lektor i undervisningens metodik Universitetet i Lindköping,
Institutionen för lärarutbildning
1976-91 Folkhögskollärare, Marieborgs folkhögskola, Norrköping
Kompetanse: Pedagogikk, fjernundervisning, voksenpedagogikk, idehistorie
Adresse:
Dogbygatan 2, 5-60 380 Norrköping, Sverige, e-post: [email protected]
Gustavsson
HiL stilling:
Utdannelse:
Gaarder
HiL stilling:
1999 ->
1993 ->
Høyskolelektor; siviløkonom, markedsføring, ARS
1967
St. Gallen, lic. oec. siviløkonom
1963
Leeds College of Commerce, Business Administration
Praksis:
1988-89 NHH Kursvirksomhet Oslo, timelærer
1987-88 NMH, timelærer
1964 ->
HiHm, timelærer
Kompetanse: Markedsforskning (markedsføring)
Privat:
Sløttveien 21, 2390 Moelv, tlf. 62 36 14 89
Bernt
Halvor
• Internet marknadsföring; interregional II prosjekt: Gaarder, Halvor; Lindkvist,
Inga-Lill (Broby Grafiska). Aktiv bruk av Internett i markedsføringen for små- og
mellomstore bedrifter.
• Värdskap och destinationsutveckling inom turistnäringen, kultur och
kommunikation: Thelander, Nina (Karlstad Universitet); Gaarder, Halvor. Formål er
å utvikle hjelpemidler for å nå nye målgrupper innenfor turisme, gjennom blant annet
kulturanalyse, samt markedsføring og destinasjonsutvikling for disse nye grupper.
• Serviceskolen: Svoen, Brit; Gaarder, Halvor. Utarbeidelse av studieplan, pedagogisk
opplegg og utvikling av nettportal og læremidler for et 10-vekttalls studium i service
og kundebehandling. Gjennomføring av et prøvekull for hele studiet.
side
51
Internt: Koordineringsansvar for SMB-kompetanse(stipendiatordning i regi av NFF og
Oppland og Buskerud fylkeskommunes stipendiatordning).
Internasjonaliseringsansvar reiselivsstudiet (SOCRATES/NORDPLUS).
Studieleder Reiseliv.
Eksternt: Sensur: BI/ Norges Markedshøgskole, NKI-Fjernundervisning/Nettskole (også
undervisning).
Hagen
Aksel
HiL stilling:
1986 ->
Amanuensis; planleggingsteori, kommunal og regional
planlegging, offentlig forvaltning, ARS
Utdannelse: 1990-96 Forskerutdanningskurs, NTH, Nordplan og NLH
1979
Norges landbrukshøgskole, cand. agric, naturforvaltningskandidat
Praksis:
1994-95 Norges forskningsråd, ett-årig doktorgradstipendiat.
1992-93 University of Wisconsin, Honory Fellow
1986->
ODH/HiL amanuensis ved seksjonen for samfunnsplanlegging.
1985-86 Fylkesmannen i Oppland, konsulent (delvis 1/2 stilling)
1985-86 Oppland fylkeskommune, fylkesplanprosjekt (1/2 stilling)
1980-85 Øystre Slidre kommune, kommuneplanlegger
Kompetanse: Planleggingsteori, kommunal og regional planlegging, offentlig
forvaltning
Privat:
Forstmester Barths v. 6, 2615 Lillehammer, tlf. 61 25 12 94/
91 62 02 53
• Eksamensoppgave i kurset "Retorik som humanvetenskaplig kunskapsteori och
metod". Doktorandkurs och fortsättningskurs, 5 poäng, Södertörns högskola. 2000.
mars - juni 2000, Södertörns högskola, Uddevalla.
• Hagen, Aksel; Higdem, Ulla: Kommuneplanlegging - intensjon og praksis: Hvor
stort er gapet? I: Plan. Tidsskrift for samfunnsplanlegging, byplan og regional
utvikling. 5/2000: s. 44 – 45, ISSN 0805-083X
• Writing and reading, talking and listening in planning. Arbeidsnotat 111/2000.
Høgskolen i Lillehammer. 25 s.
• Forprosjekt Innlandshøgskolen : rapport med innstilling. Høgskolen
i Lillehammer 2000. 61 s.
Eksternt: Varamedlem til rådet i AESOP. Forskning: Medlem i en skandinavisk
forskningsgruppe på temaet retorikk og samfunnsplanlegging/
humanvitenskaplig plan-og handlingsteori . Deltaker i Arenaprosjektet, en MDinitiert diskusjonsarena om utviklingen av den langsiktige måldelen og
handlingsprogrammet i kommuneplanleggingen. Sensur: HVO, NKS, OOS,
UiTø, NLH, Høgskolen i Stavanger.
side
52
HiL stilling:
1998->00 Førsteamanuensis 20% stilling; samfunnsplanlegging/
geografi, ARS
Hovedstilling: 1985
Forsker og forskningsleder Østlandsforskning
Utdannelse: 1977
Pedagogikk grunnfag UiT
1975
Sosiologi mellomfag UiT
1973
Sivilingeniør NTH, spesialisering i kommunal og regionaløkonomi og by- og regionplanlegging
Praksis:
1985
Østlandsforskning
1992-93 Førsteamanusnsis ODH
1985-92 Undervisning/fagansvar for kommunal økonomi ODH
1984-85 Planlegger, Samferdselsetaten Oppland fylkeskommune
1983-84 Amanuensis ODH
1974-83 Vit.ass, stipendiat/forsker NTH og SINTEF
Kompetanse: Regional- og kommunaløkonomi, næringsutvikling
Adresse:
Østlandsforskning, Postboks 1066 Skurva, 2601 Lillehammer,
tlf 61 26 57 00, epost: [email protected]
SLUTTET
Hagen
Svein Erik
Halsa
HiL stilling:
Utdannelse:
Praksis:
1999->
Stipendiat; sosialpolitikk, vernepleie, AHS
1986
Cand. sociol., UiO
1998-99 Høgskolelektor, HiL
1986-98 Høgskolelektor, Høgskolen i Akershus
Kompetanse: Sosiologi, organisasjon, sosialpolitikk, psykiatri
Privat:
Holsjordet 57, 2613 Lillehammer, tlf. 61 25 00 91
Astrid
Dagmar
• Hjelpeapparatets rolle overfor barn og unge som vokser opp med foreldre med
psykiske lidelser: Halsa, Astrid. Prosjektet inngår i en doktorgradsavhandling.
• "Kom som du er og bli som oss" : om organisasjonskultur og yrkessosialisering:
Halsa, Astrid; Hatlehol, Birte; Jordet, Hege. Undervisningsvideo.
• Kompetansebehov i sosialsektoren : en kartlegging av behovet for
videreutdanning blant barnevernspedagoger, vernepleiere og sosionomer i
Hedmark og Oppland fylke: Halsa, Astrid. Hovedmålet er å kartlegge behovet for
videreutdanning i helseog sosialsektoren, med sikte på utbygging av
videreutdanninger ved Høgskolen i Lillehammer.
• Kompetansebehov i helseog sosialsektoren : en kartlegging av behov for
videreutdanning blant barnevernpedagoger, vernepleiere og sosionomer i
Hedmark og Oppland fylke. - Forskningsrapport. - Høgskolen i Lillehammer 51,
27 + 10 s. Lillehammer 2000. ISBN 82-7184-224-2
• Halsa, Astrid; Jordet, Hege; Hatlehol, Birte: "Kom som du er og bli som oss" :
nyutdannet miljøarbeider på vei inn i yrkesrollen. Video. Lillehammer 2000.
Internt: Koordinator for deltidsstudiet DEVU.
side
53
Halsaa
HiL stilling:
Førsteamanuensis, statsvitenskap, AKMS (permisjon,
tilknyttet senter for kvinneforskning, UiO. Professor II ved
senter for kvinneforskning, NTNU. Koordinator (en av tre)
for nordisk nettverk Women`s Movements and
Internationalization: The "Third Wave" in the Context of
Transnational Democratic Institutions.)
Utdannelse: 1975
UiO, cand. polit. hovedfag i statsvitenskap
Praksis:
1986-90 Prosjekt Alternativ Framtid (nå PROSUS), forsker
1976-77 NAVF, stipendiat
1974-76 UiO, Inst. for samfunnsforskning, vit.ass.
Kompetanse: Fjernundervisning, kvinne- og kjønnsforskning, offentlig forvaltning og
planlegging, statsvitenskap
Kontakt HiL: AKMS, tlf. 61 28 80 00, 61 28 81 88
Privat:
Eilert Sundtsgate, 14b, 0259 Oslo, tlf. 22 55 51 83,
PERMISJON
Beatrice
Halvorsen
Terje
1977 ->
HiL stilling:
Utdannelse:
Praksis:
1976 ->
Professor; samtidshistorie, AKMS
1970
UiO, cand. philol.
1970-72 Ski Ungdomsskole, lektor
1972-73 Pedagogisk Seminar, Oslo, stipendiat
1973-75 UiO, Historisk inst., forskningsstipendiat (NAVF)
Kompetanse: Europeisk politikk/ EU, fagbevegelse, historie (norsk og nordisk
etterkrigs~), nazisme/ fascisme/ 2.verdenskrig, arbeiderbevegelse
Privat:
Rugveien 18, 0679 Oslo, tlf. 22 27 29 31
PERMISJON
Hanssen
Asbjørn
HiL stilling:
Utdannelse:
1987 ->
Amanuensis, organisasjons- og bedriftsutvikling, ARS
1993
HiBu, informasjonssystem, kompetanseutvikling
1979
UiO, cand. mag; fagområde pedagogikk, sosiologi
1968
BI, bedr.øk. kand.
Praksis:
1984-86 STI - Oslo/ Gjøvik, bedriftsrådgiver
1970-81 STI - Oslo/ Gjøvik, bedriftsrådgiver
1962-70 Norsk Kommunalteknisk Forening - Oslo
1957-62 Mesna Kartonfabrikk, Lillehammer
Kompetanse: Bedriftsutvikling, organisasjon og ledelse, reiseliv, bedriftsøkonomi
Privat:
Kallykkja 19, 2611 Lillehammer, tlf. 61 25 92 27
Eksternt: Sensur: Høgskolen i Stavanger, Bedriftsøkonomisk Institutt.
side
54
HiL stilling:
Utdannelse:
1994 ->
Høgskolelærer, AHS
1993
UiO, Praktisk- pedagogisk utdanning
1993
ODH, Spes.ped.
1990
ODH, Sosialped.
1990
NKSH, Oslo
1985
NKSH, Oslo
1977
Sosialskolen, Stavanger
Praksis:
1989-94 Dokka videregående skole.
1986-89 Nordre Land kommune
1979-86 Bråten beh.hjem
Kompetanse: Barnevern, pedagogikk
Privat:
Villavn. 8, 2870 Dokka, tlf. 61 11 20 82/ 90 57 64 60
Hasvold
Tove
Eksternt: Sakkyndig medlem av Fylkesnemd for sosiale saker i Hedmark og
Oppland. Undervisning: Faglig ansvarlig for etterutdanning i barnevern i
regi av Fylkesmannen i Hedmark.
HiL stilling:
1999-00
Utdannelse:. 1968
Professor II, sosialpolitikk, AHS. 20 % stilling
Cand. jur
1992
Dr. philos
Praksis:
1999->
Norges forskningsråd, faglig leder for Velferdsprogrammet
1998->
NOVA, forsker I
1996-98 UiB, forskningssjef/direktør ved SEFOS
1986-95 RFSP/NORAS/Norges forskningsråd, forskningsleder
1986-96 INAS, forskningsleder
1984
Trygdeavd., Sosialdep., underdirektør
1981-83,85 INAS, forsker
1977-80 Sosialavd., Sosialdep., underdirektør
1972-77 Plan- og utredningsavd., Sosialdep., konsulent og byråsjef
1968-71 Trygdeavd., Sosialdep., førstesekretær og konsulent
Kompetanse: Sosialpolitikk, familiepolitikk, trygdeforskning, forskningsetikk og
personvern
Kontakt HiL: [email protected]
Adresse:
NOVA, Munthesgt 29, 0260 Oslo, tlf 22 54 12 62
HiL stilling:
Utdannelse:
Praksis:
Privat:
1999-00 Førsteamanuensis II (30% stilling), ARS
1980
Siviløkonom HAE, Norges Handelshøyskole
1982->
Høgskolen i Bodø. Også tilknyttet BI og SELL
Vollveien 5, 8011 Bodø, tlf. 75 58 31 28
side
55
Hatland
Aksel
Hauan
Arnulf
Helseth
HiL stilling:
Utdannelse:
Stipendiat, filmvitenskap, AKMS
UiTr, cand. philol. hovedfag filmvitenskap
ODH, registudiet
Praksis:
Norsk Filminstitutt, konsulent
Lyd- og bildearkivet, Nasjonalbibliotekavd. i Rana,
amanuensis
Kompetanse: Film og fjernsyn
Privat:
Anders Sandvigsgt. 52d, 2609 Lillehammer, tlf. 61 25 24 08
Tore
1996 -00
1995
1989
1995-96
1994-95
• "Markens grøde" - innspilling av filmmusikk: Krogh, Halldor; Helseth, Tore.
Lydfesting av stumfilm. Prosjektet inkluderer stumfilmkonsert i Maihaugsalen
21.05.2000.
• Filmrevy som propaganda. Den norske filmrevyen 1941-45. - Acta Humaniora;
nr 75. - Unipub forlag 330 s. Oslo 2000. Dr.grads avhandling.
Foredrag:
• Fascisme og film. Estetikk og moral hos Leni Riefenstahl. 2000.
• Falstadseminar 2000: Den medieskapte virkelighet - Om krigspropaganda,
krigsreportasjer og menneskeverd. Falstadsenteret, 25.10.2000.
• Moving Images as Sources for History. 19th International Congress of Historical
Sciences. Oslo 6-13.8.2000.
• Newsreels as Propaganda. Norwegian Nazi Newsreels 1941-45. 8th Visible
Evidence Conference. Utrecht, 17-20.8.2000.
Eksternt: Styremedlem i Norsk medieforskerlag, medlem i Norsk filminstitutts
arkivutvalg. Redaksjonsmedlem i Norsk medietidsskrift. Sensur: Institutt for
kunst- og medievitenskap, NTNU, Institutt for medievitenskap, UiB.
Higdem
Ulla
side
56
HiL stilling:
Utdannelse:
1999
1995
1989
Høgskolelærer (vikar), ARS
Videreutdanning i samfunnsplanlegging, SAMPLAN
Oppland Distriktshøgskole, diplomkandidat i
samfunnsplanlegging
1981
Rogaland Distriktshøgskole, Høgskolekandidat i
samfunnsfag med spesialisering i kulturadministrasjon
Praksis:
1998
Oppland fylkeskommune: leder av avdeling for regional
planlegging og ass.plansjef
1997
Oppland fylkeskommune: prosjektkoordinator
1995-97 Østlandssamarbeidet: sekretariatsleder
1989-95 Oppland fylkeskommune: fylkesplanlegger
1983-87 Klæbu kommune: kulturkonsulent
1982-83 Rennebu kommune: kultursekretær
Kompetanse: Samfunnsplanlegging, kommuneplanlegging, regional planlegging og
regionalt utviklingsarbeid, prosesskompetanse, offentlig forvaltning
Privat:
Ole Edvardsensvei 3A, 2614 Lillehammer, tlf. 61 25 95 93
• Kommuneplanlegging - intensjon og praksis: Hvor stort er gapet? I: Plan. Tidsskrift
for samfunnsplanlegging, byplan og regional utvikling. nr 5/2000: s. 44 - 45 2000.
ISSN 0805-083X
Eksternt: Medlem av programstyret for forskningsprogrammet "Regional utvikling"
i Norges Forskningsråd. Styremedlem i landskapsarkitektfirmaet Feste A/S.
Undervisning: SAMPLAN-kurset i regi av KS, MD og KRD.
HiL stilling:
1981 ->
Amanuensis; planleggingsteori, kommunal planlegging og
offentlig forvaltning, ARS
Utdannelse: 1976
Kirkens Familieterapaut utdanning, Familieterapeut
1975
Nordisk kurs i Høgskolepedagogikk. Universitetet i Århus
1971
Univ. of Washington - Seattle, masterstudier; Advanced
Social Casework
1964
NKNS, sosionom
Praksis:
1978-81 Lillehammer Fylkessykehus, sosialmedisin, sosialkonsulent/
ledende kurator
1977-78 Sosialkontoret - Hamar kommune, sosialkonsulent
1971-77 Diakonhjemmets Sosialhøgskole, metodefagslærer
1969-70 Familierådgivningskontoret, Hamar, daglig leder/ familieterapeut
1965-69 Familierådgivningskontoret i Vestfold,
sosialkonsulent/familieterapeut
1964-65 Lier Psykiatriske sykehus, sosialkurator
Kompetanse: Kommunal planlegging, offentlig forvaltning og planlegging,
planleggingsteori
Privat:
Rugdevn. 23, 2600 Lillehammer, tlf. 61 25 53 63
Holck
Karin E.
Forsknings- og utviklingsprosjekt, 2000-2001
• Planlegging for forvaltning: Holck, Karin.
Internt: Hovedtillitsvalgt for Akademikerne v/HiL, leder for lokallaget av Forskerforbundet v/HiL (til og med mars), Tilsettingsutvalget. Sensur: Høgskolen
i Hedmark, Rena.
HiL stilling:
Utdannelse:
1983 ->
Amanuensis, bedriftsøkonomiske fag, ARS
1974
NHH, høyere avdeling
1972
NHH, siviløkonom
Praksis:
1977-83 NHH, Foretaksøkonomisk Inst., amanuensis
1977-83 NHHK, konsulent
1974-77 STI, konsulent/ bedriftsrådgiver
Kompetanse: Bedriftsøkonomi (finansiering)
Privat:
Nybuvn. 52, 2609 Lillehammer, tlf. 61 25 28 29, faks 61 25 16 72,
Holm
Eirik
Internt: Studieleder øk.adm.
Eksternt Sensur: Diverse.
side
57
Holmengen
Hans
HiL stilling:
II-stilling:
1986 ->
1998->
Amanuensis; bedriftsutvikling, reiseliv, ARS
Amanuensis, økonomistyring reiselivsbedrifter,
Høgskolen i Telemark
Utdannelse: 1974
HA, handelsøkonom
Praksis:
1976-86 Mesna vgs. skole, lærer
1972-76 Storebrand (Idun), konsulent
Kompetanse: Bedriftsøkonomi, reiseliv (bed.øk)
Privat:
Sigrid Undsetsveg 35, 2600 Lillehammer, tlf. 61 25 62 56,
mobil 90 13 60 81, e-post [email protected]
• Suksessfaktorer for små og mellomstore reiselivsbedrifter: Holmengen, Hans.
Formål: å kartlegge betingelser for ulike suksessfaktorer i mindre reiselivsbedrifter,
herunder motiver for drift og økonomisk posisjon.
• Moms på reiselivstjenester: Holmengen, Hans. Formål: å kartlegge konsekvensene
av innføring av mva på reiselivstjenester.
• Merverdiavgift i reiselivsbedrifter. En konsekvensanalyse for selvstellsbedrifter,
aktivitet og skiheisanlegg. - Høgskolen i Lillehammer, 11 s. Lillehammer 2000.
• Holmengen, Hans; Bredvold, Randi: Motiver for reiselivsproduksjonen i små og
mellomstore reiselivsbedrifter. Særtrykk nr 63/2000. Høgskolen i Lillehammer,
s. 1 – 15. 9. nordiske forskersymposium for reiselivsforskning. Bornholm, 12.-15.
oktober 2000.
Foredrag:
• Moms på reiselivstjenester - konsekvenser for næringa. Ringebu, 3. februar 2000.
• Moms på reiselivstjenester, konsekvenser for næringa. Trysil 3. februar 2000.
• Moms på reiselivstjenester, konsekvenser for næringa. Fagernes 8. mars 2000.
• Strategiprossessen, forutsetninger for å lykkes. Kongsvinger 23. november 2000.
Internt: Gjennomført forhandlinger med Karlstad Universitet vedrørende samordning og
tilrettelegging for utveksling av studenter, lærere og forskere, og forhandlinger
med Karlstad Universitet og Högskolan i Borlänge vedrørende felles opplegg
for mastergradsstudium.
Eksternt: Veiledningsansvar: Barbro Saur stipendiat ved Hedmark reiseliv. Sensur:
Høgskolen i Stavanger: regnskap med analyse. BI: strategisk ledelse i reiselivet.
Hov
HiL stilling:
Steinar
1996 ->
Høgskolelektor (48 % stilling); matematikk, statistikk og IKT,
ARS
Utdannelse: 1979
UiO, cand. real
Praksis:
1991-96 HiL, timelærer
1980 ->
Lillehammer vgs., lærer
1979-80 Hammartun ungd.skole, lærer
Kompetanse: Matematikk, statistikk, IKT
Privat:
Nyborg, 2610 Mesnali, tlf. 62 36 32 70, e-post [email protected]
Hjemmeside: http://xweb.hil.no/ansatte/steinarh/
Eksternt: Sensur: Matematikk, statistikk og ulike IKT-fag HiHm, avd Rena.
side
58
HiL stilling:
Praksis:
Kontakt HiL:
Privat:
1997
Førstelektor, Den norske filmskolen.
Linjeleder lydlinjen
1992-97 Leder etterarbeidsavdelingen ved Norsk filmstudio
1987-92 Filmprodusent
1973-87 Lydsjef på spillefilm
Tlf. 61 28 74 62, faks: 61 28 81 10, e-post: [email protected]
Agathe Grøndahlsgt 7, 0478 Oslo, tlf: 22 15 72 63
Hovde
Svein
Internt:
Styremedlem Den norske filmskolen og Innovasjonsutvalget.
Høstaker
HiL stilling:
Utdannelse:
1998 ->
Førsteamanuensis, politikk, AKMS
1997
Dr. polit, UiB
1992
Cand. polit, UiB
Praksis:
1997-98 LOS-senteret, UiB, forsker II
1996-97 LOS-senteret, UiB, stipendiat
1992-96 LOS-senteret, UiB, forskningsassistent
Kompetanse: Utdanningssosiologi, vitenskapssosiologi, arbeidsliv
Privat:
Grønstadsgt. 32B, 2600 Lillehammer, tlf. 61 25 13 16
Roar
• Dimensjonar i moderne sosial teori: Høstaker, Roar; Brekke, Ole A. (UiB); Sirnes,
Thorvald (UiB). Målet for prosjektet er å skrive ei bok om sentrale tilnærmingar
innen sosial teori i Tyskland og Frankrike.
• Policy change and the academic profession. I: Transforming higher education :
a comparative study (Higher education policy series ; 57). Red. Kogan, Maurice;
Bauer, Marianne; Bleiklie, Ivar. Jessica Kingsley, s. 131 – 158. London 2000.
ISBN 1-85302-882-7
• Høstaker, Roar; Vabø, Agnete; Bleiklie, Ivar: Policy and Practice in Higher
Education. Reforming Norwegian Universities. - Jessica Kingsley Publishers
London and Philadelphia 2000.
Internt: Studieleder ved politikk, vurderingskomité for opprykk til førsteamanuensis
ved HiL.
HiL stilling:
1992-00 Rektor, HiL
1976 ->
Førsteamanuensis, AKMS
Utdannelse: 1972
UiO, mag. art. pedagogikk
Praksis:
1975-76 Telemark sentralsykehus, b&u psyk.pol. klinikk
1973-75 Tromsø lærerhøgskole
Kompetanse: Film og fjernsyn (regi), fjernundervisning, informasjonsproblematikk,
multimedia, pedagogikk
Privat:
Th. Lundesv. 13, 2600 Lillehammer, tlf. 61 25 46 09,
mobil 90 12 21 42
side
59
Haaland
Svein O.
Haaland
Øivind
HiL stilling:
Utdannelse:
Kompetanse:
Kontakt HiL:
Privat:
1977 ->
Førsteamanuensis, pedagogikk, AKMS
1977
UiO - PFI, cand. polit. hovedfag
Kultur, pedagogikk (estetikk og ~, migrasjons~, spesial~)
Hans Nielsen Haugesgt. 38, 0481 Oslo, tlf 22 71 14 59
• Melankoliens pedagogikk. En fortelling om kjærlighet og kunst: Haaland, Øivind.
• The self at risk : gambling and post-modernity: Haaland, Øivind.
• Pedagogen, teksten og selvet - innspill til en postmoderne pedagogikk: Dobson,
Stephen; Haaland, Øivind. Teoriavklaring.
• Haaland, Øivind: Melankoliens pedagogikk : en fortelling om kjærlighet og
kunst. Forskningsrapport. - Høgskolen i Lillehammer 49/2000, 143 s. Lilehammer
2000. ISBN 82-7184-221-8
• Haaland, Øivind: Comments to the question : is it possible to re-configure the
debate about multiculturalism? The critical imaginations conference [report].
Centre for urban and community research, s. 1 – 6. London, 25.okt 2000.
• Haaland, Øivind; Dobson, Stephen: The self at risk in post-modern society :
prosjektbeskrivelse. Høgskolen i Lillehammer, 7 s. Lillehammer 2000.
• Haaland, Øivind; Dobson, Stephen: Exploring accumulated, suspended and lost
time in London. From typology to topology. Høgskolen i Lillehammer, 20 s.
Lillehammer 2000.
• Haaland, Øivind ; Dobson, Stephen : Pedagogen, teksten og selvet - innspill til en
postmoderne pedagogikk. Forskningsrapport. Høgskolen i Lillehammer 48, 171 s.
Foredrag:
• Om melankoli og danning i det postmoderne. 2000. Seminar ved det Filosofiske
fakultetet, Linköpings universitet. Lindköping oktober 2000.
Internt: Faglig ansvarlig for mellomfag i pedagogikk, leder av undervisningsplanarbeidet til hovedfag i pedagogikk, nestleder i forskergruppa Cultures of
marginality, medlem av vitenskapelig komite for vurdering av opprykk til
førsteamanuensis.
Eksternt Medlem av komite for ekstern evaluering av hovedfag i yrkespedagogikk ved
Høgskolen i Akershus. Sensur: Hovedfag i pedagogikk PFI ( UiO), PI.(NTNU), pedagogikk (UiTØ), Institutt for yrkespedagogikk HiA, mellomfag
i pedagogikk PI (NTNU), veiledning hovedfag NTNU. Undervisning: 1.avd
spes.ped Folkeuniversitetet Røros, forelesning Univ.i Lindkøping.
Indrebø
Astri Müller
side
60
HiL stilling:
Utdannelse:
1992 ->
Førsteamanuensis, psykologi, AHS
1989
Spesialist pedagogisk-psykologisk rådgivning
1988
UiO, cand. psychol.
1988-91 Spesialistutd. Klinisk psykologi
1986-88 Spesialistutd. Familieterapi
1977
UiO, Cand.paed.
Praksis:
1990-92 ODH; NAVF-stipendiat psykologi
1981-90 Oppland fylke, skolepsykolog i vdg. skole
1979-81 Bærum kommune, skolepsykolog i grunnskolen
1977-79 Ullevål sykehus, Barne- og ungdomspsykiatrisk avd.
Kompetanse: Evalueringsforskning, organisasjon og ledelse, psykiatri, psykologi,
psykoterapi
Privat:
Høyenhallveien 4, 2819 Gjøvik, tlf. 61 17 70 33
• Ledelse og organisasjonslæring i skolen: Indrebø, Astri Müller. Hovedmålet er å
utvikle og implementere en intern deltaker- og læringsorientert evalueringsmodell med
det formål å undersøke evalueringsprosessens muligheter, barrierer og dilemmaer.
Prosjektets målsetting er å utvikle kunnskap om hvordan evaluering som en
institusjonell, langsiktig virksomhet kan bidra til kompetanseutvikling og læring
i institusjoner.
• PP-tjenesten : passiv mottaker eller aktiv bidragsyter i et kompetansenettverk?
I: Skolepsykologi : tidsskrift for pedagogisk-psykologisk tjeneste. 2000, nr 4,
s. 33 - 38. ISSN 0333-0389
• Utvikling, utnyttelse og koordinering av kompetanse : en vanskelig balanse
mellom visjoner og realiteter. I: Skolepsykologi : tidsskrift for pedagogiskpsykologisk tjeneste. 2000, nr 2, s. 1. ISSN 0333-0389
• Skoleleder : drivkraft eller bremseklods? I: Kvalitet i skolen - praksis. Red:
Hermansen, M. Århus : Forlaget Klim, 2000. ISBN 87-7724-848-1. s.157 - 187.
• Building Evaluation Capacity in Schools : a Case Study. Paper presentert på
forskningskonferansen Evaluation 2000: increasing evaluation capacity, arr. av
American Evaluation Association. Hawaii, 30.10-5.11.2000.
• Collaborative evaluation : Learning Process or Symbolic Action? Paper presentert
på forskningskonferansen ECER 2000: European Conference on Educational
Research, arr. av European Educational Research Association. Edinburgh,
20.-23.09.2000.
Internt: Leder av evalueringsutvalget ved AHS. Medlem av studiekvalitetsutvalget.
Medlem av plangruppe sosionomutd. Hovedansvarlig psykologi 2. og 3. år
sosionomutd.
Eksternt: Redaktør og medlem redaksjonsutvalget i tidsskriftet Skolepsykologi.
Undervisning: UiO. profesjonsstudiet psykologi, HiG. Sensur: UiO,
psykologisk inst., hoved- og mellomfag.
HiL stilling:
Utdannelse:
1994 ->
Førsteamanuensis, filosofi, AKMS
1999
UiT, Dr. philos
1984
UiTø, mag. art. filosofi
1982
NTNU, cand.mag og cand.philol med historie hovedfag
Praksis:
1990-94 UiTø, Universitetslektor.
1988-90 Harvard Univ., forsker
1983-88 UiTø, universitetslærer/ universitetslektor
Kompetanse: Filosofi, vitenskapsteori, biologiens filosofi, økofilosofi
Privat:
Ryllikvn. 14, 2611 Lillehammer, tlf. 61 25 99 74
Jakobsen
Trond
Gansmo
• De "to kulturer": Jakobsen, Trond Gansmo; Snævarr, Stefan. Målet for prosjektet er
å se på sammenheng mellom naturvitenskap og humaniora i et filosofisk perspektiv.
• Miljøfilosofi. Prosjektet går ut på å utvikle en etisk teori om biologiske "interesser"
basert på en forståelse av biologiske systemer som funksjonelle systemer.
• Amerikansk pragmatisme: Jakobsen, Trond Gansmo. Det sees på sammenheng
mellom amerikansk pragmatisme og en egenutviklet filosofi som kalles "Funksjonell
realisme" på bakgrunn av deres felles evolusjonistiske opphav. Prosjektet vil omfatte
seminarvirksomhet i 2001 sammen med Yngve Nordkvelle, Øivind; Haaland, Tor
Arnesen (ØF).
side
61
Foredrag:
• Funktional realism and the humanities. 2000. Interskandinavisk symposium.
Bergen 18.-21.mai 2000.
Internt
Studieleder på ex.phil/ex.fac, planleggingskomite for seminar på AKMS.
Eksternt: Medlem i styret for Norgesnett i Vitenskapsteori. Med i FoU-gruppe
i vitenskapsteori med filosofer fra div. høgskoler og universitet i Norge.
Sensur: UiTØ, NLH. Undervisning Jørstadmoen militærleir.
Johannessen
HiL stilling:
Utdannelse:
Praksis:
1996 -00 Dosent; organisasjon, ledelse, innovasjon, ARS, 30% stilling
1990
Stockholm Univ., fil.dr.
1994 ->
Professor, siviløk.utd. Bodø
1990-94 Førsteamanuensis. Bodø
1988-90 Undervisning, siv.øk i Bodø
Kompetanse: Bedriftsutvikling og ledelse, innovasjon, informasjonsproblematikk
(teknologi), organisasjon og ledelse
Kontakt HiL: Tlf. 61 28 82 22, faks 61 28 81 70
Privat:
Evenvollveien 46, 2623 Vestre Gausdal, tlf. 61 22 95 20
Jon-Arild
SLUTTET
Johansen
Astrid
Smedsrud
HiL stilling:
Utdannelse:
1996 ->
1993-95
1991
1976
1991-96
Høgskolelærer, vernepleier, AHS
Høgskolen i Oslo, Målrettet metodisk miljøarbeide
Rena DH, Helse og sosialadministrasjon.
Oslo Vernepleierhøgskole
Praksis:
Hamar kommune- koordinator/konsulent for funksjonshemmede
1977-91 Åkershagen senter/hjem for psykisk utviklingshemmede
Kompetanse: Vernepleie - målrettet metodisk miljøarbeide
Kontakt HiL: Tlf. 61 28 80 98
Privat:
Dr. Grevesgt. 1, 2300 Hamar, tlf. 62 52 35 53,
Internt: Vara for studieleder.
Eksternt: Veiledning: veileder personalet, Øyer kommune.
side
62
HiL stilling:
Utdannelse:
1996 ->
1993->
1992
1989-93
1987
1988->
1988-96
Høgskolelærer, barnevernpedagogutdanning, AHS
UNIT/NTNH, mot cand. polit
NKSH, cand.mag.; sosialt arbeid/ sosialpedagogisk arbeid
NKSH, sosialfaglig videreutdanning.
NKSH, barnevernspedagog
Praksis:
Div. inst. (barnevern og b&u.psykiatri), veileder
Hedmark Fylkeskommune, barnevernsinstitusjon,
assisterende styrer
1987-88 Vang kommune, barneverntjeneste, saksbehandler
1982-87 Statens senter for barne- og ungdomspsykiatri, miljøarb./
terapeut
Kompetanse: Barnevern, sosialpedagogikk, sosialt arbeid, miljøterapi, veiledningspedagogikk
Privat:
Ekromskogen 36a, 2600 Lillehammer, tlf. 61 26 24 89
Jordet
Hege
• "Kom som du erog bli som oss" : om organisasjonskultur og yrkessosialisering:
Halsa, Astrid; Hatlehol, Birte; Jordet, Hege. Undervisningsvideo.
• Jordet, Hege; Halsa, Astrid; Hatlehol, Birte: "Kom som du er og bli som oss" :
nyutdannet miljøarbeiderpå vei inn i yrkesrollen. Video Lillehammer 2000.
Internt: Utvalg for utvikling av 1. årsstudentenes praksisundervisning etter ny fagplan.
Eksternt: Sensur: HiST, barnevernpedagogutdanningen.
HiL stilling:
2001->
1997-00
1995
1993
1977
1973
Førsteamanuensis dr. polit, AKMS.
Stipendiat
Utdannelse:
Cand. polit, Oslo
Spes.ped. 2, HiL
Spes.ped. 1, HiL
Cand. mag, Bergen
Ped.sem Bergen
Praksis:
1974-97 Lærer i forskjellige skoleslag: grunnskole, skole for barn
med lærevansker, skole for barn med multihandikapp,
spesielt tilrettelagt undervisning for funksjonshemmede
i videregående skole
Kompetanse: Kognitiv psykologi, pedagogikk, spesialpedagogikk, metode
Privat:
Marcus Thranes vei 5c, 2600 Lillehammer, tlf. 61 25 44 58,
privat faks 61 25 44 58
side
63
Kaland
Nils
• Aspergersyndrom: Kaland, Nils. Aspergers syndrom - Testing av kognitive
funksjoner hos barn og ungdom med Asperger syndrom.
• Evne til mentalisering hos barn og ungdom med Asperger syndrom : en studie av
mentalisering, "sentral koherens" og eksekutive funksjoner. - Psykologisk institutt,
Universitetet i Oslo. 246 s. Oslo 2000. ISBN 82-569-1774-1
Eksternt Veileder, autisme /AS ved Lillehammer voksenpedagogiske senter.
Kalnes
Øyvind
HiL stilling:
Utdannelse:
Praksis:
1995 ->
Amanuensis, statsvitenskap, AKMS
1990
UiB, cand. polit. hovedfag i sammenliknende politikk
1995->
Amanuensis HiL
1994
NFR/ Samf.vit.fagfor., stipendiat på prosjekt
1991-93 UiB, ISP, amanuensis
1991
SV-FAK, UiB, ansvarlig Metodeprøven (50%)
1990-91 ISP, UiB, assistent for instituttstyrer (deltid)
1990-91 SV-FAK, UiB, gruppeundervisningskoordinator (50%)
1985-91 ISP, UiB, kollokvieleder, seminarleder (deltid)
Kompetanse: Komparativ politikk, europeisk politikk
Privat:
Trond Eklestuens vei 2, 2614 Lillehammer, tlf. 61 25 72 45,
• Small states, big institutions, huge markets: Kalnes, Øyvind. Sammenlikning av de
skandinaviske statenes skipsfartspolitikk. Inngår i Dr.grads avhandling.
• Small states, big institutions, huge markets - introductory chapter. - Institutt for
sammenliknende politikk, Universitetet i Bergen? 2000.
Internt: Vararepresentant avdelingsstyret AKMS. Kullansvarlig Norsk og internasjonal
politikk, grunnfag H00.
Eksternt Sensur: UiB, grunnfag og hovedfag Institutt for sammenliknende politikk,
Høgskolen i Harstad, grunnfag i Statsvitenskap. Undervisning: UiB,
sammenliknende politikk: kurs i politisk deltakelse og representasjon.
side
64
HiL stilling:
2000->
1993 ->
1969
1993->
1994-96
1990-93
1985-90
1984-89
Dekanus, ARS
Førsteamanuensis; markedsføring/reiseliv, ARS
Utdannelse:
UiO, cand. psychol.
Praksis:
Førsteamanuensis, reiselivsstudiet.
NFR, forskningskoordinator
Norsk institutt for naturforskning, prosjektleder
ODH, førsteamanuensis reiselivsstudiet
Televerket Øst distrikt, faglig ansvarlig for
lederutviklingsprosjekt
1981-82 Skoledirektøren i Oppland, faglig ansvarlig for skoleutviklingsprogram
1979-80 Administrativt Forskningsfond, stabsmedlem
1975-84 ODH, amanuensis/ førsteamanuensis, ped.studiet
1973-74 UiB, universitetslektor sosialpsykologi
1972-73 Bristol and Oxford Universiteter, Visiting Research Associate
1970-73 UiB, univ.stipendiat sosialpsykologi
1967-69 UiO, forskningsassistent
Kompetanse: Informasjonsteori, markedsforskning, markedsføring, organisasjon og
ledelse, personalog kompetanseutvikling, psykologi, reiseliv,
metodelære/EDB
Privat:
Sorgendalsv. 14, 2609 Lillehammer, tlf. 61 25 52 79, e-post
[email protected]
Kleiven
Jo
• Motivdimensjonersom etterspørselsprediktorer i norsk ferie og fritid: Kleiven,
Jo. Prosjektet tar sikte på å videreføre Lillehammermiljøets arbeid med motiver bak
nordmenns atferd i ferie og fritid. Med utgangspunkt i sentrale motivdimensjoner fra
faglitteraturen er det utviklet et instrument for måling av slike dimensjoner. Skalaene
virker meget lovende for norske forhold, og en norsk standard med tilfredsstillende
reliabilitet vil snart kunne publiseres. Selv om sammenhengen med tidligere arbeider i
faglitteraturen sikrer en viss innholdsvaliditet, ønsker prosjektet å sikre skalaenes
praktiske relevans på best mulig måte. En viktig side ved valideringen av skalaene
blir derfor å undersøke deres prediktive validitet. Siden ferieog fritidsaktiviteter må
forventes å bli påvirket av mange andre forhold i tillegg til motivasjon, kan skalaene
ikke bare utprøves i enkle motiv(atferd)-modeller. Mer komplekse prediksjonsmodeller vil derfor også bli utprøvd, hvor bl.a. sosiodemografiske variable og ferieog fritidsvaner vil inngå.
• Leisure Motives as Predictors of Activities: The Lillehammer Scales in a National
Survey. I: Tourism Destination Marketing: Gaining the Competitive Edge. Red.
Ruddy, Joseph; Flanagan, Sheila. Tourism Research Centre, Dublin Institute of
Technology, s. 65 - 73 Dublin 2000. ISBN 1900454130
Internt: Dekanus ARS fra 1.8.2000.
Eksternt Sensur: UiO, UiB, NTNU. Undervisning: UiO.
side
65
Knutsen
Paul
HiL stilling:
1975 ->
Professor, samtidshistorie, norsk og int. (særlig europeisk)
historie i 20. århundre, AKMS
Utdannelse: 1993
UiO, dr.philos.
1974
UiO, cand.philol.
Kompetanse: Europeisk politikk/ EU, fagbevegelse, historie,
nazisme/kommunisme/demokrati, vitenskapsteori
Privat:
Gudbrandsdalsvn. 349, 2624 Lillehammer, tlf. 61 25 50 61
• Analytisk narrasjon : en innføring i historiefagets teori og praksis: Knutsen, Paul.
• Dag Østerberg: Det moderne. Et essay om Vestens kultur 1740-2000. Anmeldelse.
I: Historisk Tidsskrift. 2000, s. 423 - 428.
• Demagogen Jörg Haider. Dagbladet. 2000-09-18.
• En historisk gjeldsslave. Intervju med Paul Ricoeur. Morgenbladet. 2000-07-21.
• EUs sanksjoner mot Østerrike. 2000. NRK P2 Dagsnytt Atten, 31.01.2000.
• EUs sanksjoner mot Østerrike. 2000. NRK P1, Her og nå, 1.2.2000.
• EUs toppmøte i Nice. 2000. NRK P2 Dagsnytt Atten, 7.12.2000.
• The European Democratic Deficit: ABrief Survey of Paradigms. - LOS-Senteret.
Norsk senter for forskning i ledelse, organisasjon. 11 s. Bergen 2000.
• Østerrike truer EU. 2000. NRK P2 Dagsnytt Atten, 19.4.2000.
Internt: Leder av studieplankomité masterstudium i europeisk integrasjon, leder av HiLs
tverrfaglige forskningsgruppe i europeisk integrasjon.
Eksternt Sensor Universitetet i Oslo hovedfag historie.
Kollstad
Marit
HiL stilling:
Utdannelse:
1995 ->
Amanuensis, helse/sosial, AHS
1988
UiO, hovedfag i sosialpedagogikk
1981
Oslo, Helsesøster
1980
Oppland Distriktshøgskole, Ex. phil.
1976
Høgskolen i Gjøvik, Sykepleier
Praksis:
1980-95 Høgskolen i Gjøvik, Høgskolelærer/lektor
1976-80 Lillehammer fylkessykehus, sykepleier
Kompetanse: Helse, pedagogikk, sykepleie
Privat:
Gamle Kringsjåvei 45, 2618 Lillehammer, tlf. 61 25 64 21
• Studentenes praksis-studier. Bruk av veiledningstimen: Aubert, Anne-Marie;
Kollstad, Marit. Utviklingsarbeid.
Hovedmålet for prosjektet er å øke kunnskapen om generelle yrkeskrav for
sosionomer, barnevernspedagoger og vernepleiere på sentrale praksisfelt i arbeidet
med barn og unge som grunnlag for en kritisk granskning av innhold og form for de
tre profesjonenes grunnutdanninger. Treårig prosjekt finansiert av NFR.
Internt: Verneombud AHS, varamedlem i Høgskolerådet.
Eksternt: Medlem i Nordisk forening for pedagogisk forskning.
side
66
HiL stilling:
Kontakt HiL:
Kolstad
1998
Den norske filmskolen. Linjeleder regi
Tlf. 61 28 74 60, e-post: [email protected]
Morten
Internt: Styremedlem Den norske filmskolen.
HiL stilling:
1998 ->
Høgskolelektor; praktisk-teoretiske mediefag, underv.leder,
AKMS
Utdannelse: 1996
UiO, cand. philol., medievitenskap
1989
ODH, Fjernsynsregi
1987
Hamar Lærerhøgskole, Allmennlærerutdanning m/ musikk
1986
UiO, tysk mellomfag
1985
Volda, mediekunnskap-grunnfag
Praksis:
1989-97 UiO, tv-producer
1990-95 Div freelance innen film og fjernsyn
1993
Norsk Film, ved Pakten.
1991
Norsk Film, ved Krigerens hjert
Kompetanse: Kommunikasjon (medier), fjernsyn (regi, fortellerteknikk, foto,
redigering, flerkamerateknikk)
Privat:
Bryggeveien 16, 2609 Lillehammer, tlf. 61 25 40 97,
faks 61 26 42 73, mobil 91 78 72 29
Korten
Jens Uwe
• Fortalt virkelighet - en kritisk analyse av fortellerstrukturer og
virkelighetskonstruksjoner i docusoap-serier: Korten, Jens Uwe. Jeg ønsker å
undersøke hva som karakteriserer denne nye dokumentarformen: docusoap-serier.
Hvilken fortellerstrukturer brukes og hvilke andre virkemidler benyttes for å gi denne
programformen sitt dokumentære preg. Hva får tilskueren til å tro at det han/hun ser
på er virkelig og hva tilføyer denne programformen til diskursen om virkelighet og
virkelighets-konstruksjoner i dokumentarsjangeren? Hvilken konsekvenser har
påstanden om at den medierte virkeligheten er selve virkeligheten for de som er med.
Hva er de umiddelbare følgene? Hvordan blir den konkrete situasjonen påvirket av
kamera og mikrofonen som er tilstede (ikke som flyve, men som godt synlig utstyr)?
Hva er de mer langsiktige følgene for deltakerne?
• Øyeblikkets musikk - fotoutstilling. 2000. Lillehammer høst 2000.
• Korten, Jens Uwe; Engebrektson, Kikki; Long, Bob: Norges fremtid
[fjernsynsprogram]. 2000. Oslo/Lillehammer.
Internt: Studieleder for mediefagene (programproduksjon og medieteknikk), prodekanus
AKMS, fagansvarlig for fagområdet opptaksteknikk, leder for IT-rådet, leder for
faggruppen medier og kommunikasjon i UNISKAnettverket, medlem av
bransjeforum for mediefagene, medlem av prosjektgruppen Promethevs.
Eksternt Medlem av faggruppene: prosjekt Medieveven ved norsk filminstitutt, prosjekt
Samarbeid om fjernsyn, styremedlem Lillehammer barnefilmklubb, medlem
innovasjonsgruppen MRM (Mediemiljøer rundt Mjøsa).
side
67
Krogh
Halldor
HiL stilling:
1999->
Førstelektor, lyd- og musikkproduksjon 100 % stilling,
AKMS
Utdannelse: 1987
Filmmusikk-komposisjon ved University of Southern
Califormia, Los Angeles USA
1985
Filmmusikk-komposisjon ved Berklee College of Music,
Boston USA
1979
Bergen musikk-konservatorium
1978
Bergen lærerskole
Praksis:
Freelance musiker/komponist/arrangør. Komponist til
dokumentarfilmer, kortfilmer, reklame, vignetter, teater,
hørespill, videoinstallasjoner m.m..
1992
Musikkprodusent NRK
Kompetanse: Lydproduksjon, musikkproduksjon, filmmusikk
Kontakt HiL: Tlf.: 61 28 80 64, faks: 61 28 81 80, e-post: [email protected]
• Rasmus Breistein: Diesen, Jan Anders; Vanebo, Camilla; Brodal, Svein Erik (Det
Norske teateret); Solum, Ove (UiO); Myrstad, Marit (NTNU); Sassebo, Fre (Norsk
filminstitutt); Krogh, Halldor. Breistein Rasmus, filmhistorie - Brudeferden
i Hardanger. Filmhistorie. Prosjektet ble avsluttet med Festforestilling i Filmens hus
12.09.2000 med bokutgivelse, videopremiere og stumfilmkonsert m/foredrag.
• "Markens grøde" - innspilling av filmmusikk: Krogh, Halldor; Helseth, Tore.
Lydfesting av stumfilm. Prosjektet inkluderer stumfilmkonsert i Maihaugsalen
21.05.2000.
• Krogh, Halldor; Diesen, Jan Anders ; Vanebo, Camilla: Rasmus Breistein - ein
reisande i film. 2000. Video. Oslo, 12.9.2000.
Internt: II stilling i NRK som musikkprodusent, Sensur: Medieteknikk 3, Høgskolen
i Stavanger.
Kvernbekk
Tone
HiL stilling:
Utdannelse:
1999 ->
1995
Dr. polit UiO
1990
Hovedfag pedagogikk UiO
1983
Lærerutdanning
Kompetanse: Pedagogikk, sosialpedagogikk, filosofi, sosialantropologi
Kontakt HiL: Tlf 61 28 82 76, faks: 61 28 81 88, e-post: [email protected]
Privat:
Åsbråtstien 47, 1251 Oslo, tlf 22 62 26 19 epost: [email protected]
• Forskeren som instrument: Kvernbekk, Tone. Prosjektets hovedtema er "human
agency" i forskningsprosessen. Utgangshypotesen er at bevissthet om seg selv som
instrument bedrer kvaliteten i forskningsprosessens ulike deler. Fokus rettes inn mot
forskeren som person. For øyeblikket er vi mest interessert i utvikle et metodekurs
(primært for intervjuere) hvor forskere/studenter kan oppdage hvordan de selv fungerer
som instrument i datainnsamling (observasjon, tolkningsmønstre, attribusjonsmønstre
etc) og teorikonstruksjon. De sentrale begrepene her er "awareness" (det å bli seg selv
bevisst som instrument) og relasjon/kontekst. Denne delen av prosjektet er basert på
gestaltteori og kommunikasjonsteori. Både psykologisk og metodologisk teori skal
imidlertid forankres i epistemologi. Her skal vi for det første utvikle en form for insiderperspektiv på kunnskapsdannelse. For å unngå en individualistisk slagside må dette
sammenholdes med et systemteoretisk perspektiv på relasjon og kontekst: intervjueren
og den intervjuede skaper sammen en kontekst som er avgjørende for tilgangen til data,
men hvordan dette skjer er opp til forskeren. Det er også viktig å ha et distinkt syn på
side
68
teori og teorikonstruksjon, hvor et av trinnene er seleksjon av parametre. I siste instans
er prosjektet etisk begrunnet. Awareness hos forskeren kan bedre kvaliteten i forskningsprosessen fordi man f.eks. kjenner egne tolkningsmønstre og fordi en blir mer
bevisst valg av parametre til teorikonstruksjon. Forskere som sier "Jeg vet..." sier
samtidig at dette er riktig, dette er til å stole på. Kunnskapens holdbarhet blir i så måte
et etisk anliggende overfor offentligheten som skal bruke og dra nytte av forskningens
resultater.
• Is this a narrative? Philosophy of Education Society of Great Britain Annual
Conference 2000. Annual Meeting. Oxford, 14.-16. april, 2000, s. 232- 240
• Is this a Narrative? Philosophy of Education In the New Millennium. The
University of Sydney, Conference Proceedings s. 226 – 235. Sydney 2000.
7th Biennial Conference of the International Network of Philosophers of Education.
Sydney, 18-21 august, 2000.
• On the nature of educational theories. I: Pedagogikens problem. Kulturella
utvecklingslinjer och teoretiska spörsmål. Red. Uljens, Michael. Åbo Akademi,
Pedagogiska Institutionen 13, s. 79 – 96. Vasa, Finland 2000. ISBN 952-12-0621-7
• Praksisbegrepet: en nivåanalyse. Konferanserapport. Høgskolen i Agder, 152 s.
Kristiansand 2000. Nordisk Forening for Pedagogisk Forskning, 28. årlige
konferanse. Kristiansand 9.-12. mars.
• Seeing in practice: Aconceptual analysis. I: Scandinavian Journal of Educational
Research. 2000, 44: 4, s. 357 – 370. ISSN 0031-3831
• Kvernbekk, Tone; Strand, Torill: Når studentene går sine egne veier. I: Nordisk
Pedagogik. 2000:20, 4, s. 240 – 242. ISSN 0901-8050
• Kvernbekk, Tone; Strand, Torill : Problems of educational models and their use. I:
Nordisk Pedagogik. 2000: 20, 1, s. 1 - 12. ISSN 0901-8050
Foredrag:
• Dannelsesidealet i skolen. Universitetet i Oslo, ILS, 10. mai. 2000.
Internt: Medlem i innovasjonsutvalget.
Eksternt Styremedlem Nordisk nettverk for pedagogisk filosofi, Secretary/treasurer
International network for philosophers of education. Sensur: Hovedoppgaver
pedagogikk UiO. Hovedfag helsefag UiB. Hovedoppgaveveileder pedagogikk
UiO. Undervisning:UiO, HiO, Sosialpedagogisk høgskole i Sandnes.
HiL stilling:
Utdannelse:
Praksis:
1978 ->
Professor; sosiologi, statsvitenskap, AHS
1976
UiTø, mag. art.
1978
Nordland DH, amanuensis
1977
Inst. for rettssosiologi, forsker
1976-77 Tromsø lærerskole, lektor
Kompetanse: Sosiologi, Velferds-/kriminalpolitikk, komparativ kulturanalyse, politisk
analyse
Privat:
Mosoddvn. 26, 2619 Lillehammer, tlf. 61 25 12 58
Leonardsen
Dag
Forsknings- og utviklingsprosjekt, 2000-2001
• Hvorfor så lite kriminalitet i Japan?: Leonardsen, Dag.
Foredrag:
• Synd og skam i Japan og Norge - hva kan vi lære av kriminalitetsutviklingen
i Japan? Sosiologens vinterseminar, 6.-9.01.2000.
• Kultur som forklaringsvariabel : tilfellet Japan. Norsk institutt for by- og
regionforskning, 18.02.2000.
• The impossible case of Japan. Victoria university, New Zealand 20.11.2000.
side
69
Lesjø
HiL stilling:
Jon Helge
1991 ->
Førsteamanuensis; organisasjonssosiologi, samfunnsplanlegging, ARS
II-stilling:
1991->99 ØF, forsker; kommunal politikk og organisasjon
Utdannelse: 1979
UiO, cand. sociol, sosiologi
Praksis:
Kompetanse: Samfunnsplanlegging, kommunal politikk, olympiske leker,
organsisasjonsstudier, sosiologi
Privat:
Olsen Bergsgt. 44a, 2615 Lillehammer, tlf. 61 25 98 56
• Lesjø, Jon Helge: Lillehammer 1994 : Planning, Figurations and the 'Green'
Winter Games. I: International Review for the Sociology of Sport. 2000: 35, 3,
s. 282 - 293. ISSN 1012-6902
• Lesjø, Jon Helge; Offerdal, Audun: Partiene - lokalsamfunnets støtte? En
idehåndbok i serien fra KS om lokaldemokrati. - Kommuneforlaget 44 s. Oslo 2000.
ISBN 82-446-0635-5
• Lesjø, Jon Helge; Pryser, Tore; Selstad, Tor; Solheim, Liv Johanne (red.) Fra
internat til Internett : Høgskolen i Lillehammer 30 år. 207 s. Lillehammer 2000.
ISBN 82-7184-223-4
Internt: Studieleder samfunnsplanlegging og geografi fra 1.8.2000. Medlem av
avdelingsstyret ARS fra 1.8.2000.Tilsettingsutvalget (vår). Klagenemda.
Lossius
Anne Ragnhild
HiL stilling:
Utdannelse:
1998-00 Høgskolelektor, pedagogikk, AKMS
1993
Cand.polit, spesialpedagogikk NTNU
1980
Historie ODH
1975
Sagene lærerskole
Praksis:
1993-98 HiH
1991-92 voksenpsykiatrisk poliklinikk, familieterapeut
1984-90 PP-tjeneste
1975-95 Lærer i grunnskolen
Kompetanse: Læringspsykologi, utviklingspsykologi, didaktikk, kulturperspektiver,
spesialpedagogikk
Kontakt HiL: Tlf.: 61 28 80 43, faks: 61 28 81 80
Privat:
2610 Mesnali, tlf: 62 36 52 52, faks: 62 36 59 29
SLUTTET
Lyngstad
Vebjørg
side
70
HiL stilling:
Utdannelse:
Praksis:
1992 ->
Høgskolelektor, organisasjons- og ledelsesfag, ARS
1977
Harvard Univ., Master of Education
1986-91 Sparebanken NOR, personalutviklingssjef
1981-86 Hamar lærerhøgskole, høgskolelektor
1971-80 Nansenskolen, rektor
Kompetanse: Organisasjon og ledelse, pedagogikk (voksen~), personalog
kompetanseutvikling
Privat:
Grønstadsgate 45, 2609 Lillehammer, tlf. 61 25 00 92
HiL stilling:
Utdannelse:
1991 ->
1981
1975
1974
1990-91
1987-90
1986-87
1984-85
1980-84
1978-79
Førsteamanuensis, sosialpedagogikk, AHS
UiTø/ UiO, cand. polit. hovedfag i sosialpedagogikk
UiO, psykologi grunnfag.
UiTø, samf.vitenskap mellomfag
Praksis:
Fylkesrådmannen i Oppland, utviklingsleder
Fylkeshelsesjefen i Oppland, førstekonsulent
ODH, amanuensis
Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk, pedagog
ODH, vit.ass., stipendiat
Kriminalomsorg i frihet, Oslo/ Akershus Vernelag, bestyrer
for hybelhus
Kompetanse: Sosialpedagogikk
Privat:
Hestehoven 18, 2611 Lillehammer, tlf. 61 25 74 74
Mathiesen
Roger
• Sosialpedagogisk perspektiv: Mathiesen, Roger. En idehistorisk skisse og en teoretisk
begrunnelse for sosialpedagogikk som begrep.
• Sosialpedagogisk perspektiv: Mathiesen, Roger. – Hamar: Sokrates, 2000. – 198 s.
Internt: Medlem i komitéen for rektorvalget. Medlem i planleggingsgruppe for
hovedfag i pedagogikk ved HiL. Medlem i komitéen for valg av prodekanus
ved AHS. Vararepresentant til studieutvalg, barnevernpedagogutd.
Eksamensansvarlig og sensor barnevernpedagogutd. 2. år. Klagesensor 1. år
helseog sosialfag. Kullkontakt for barnevernpedutd. Planansvar for
undervisning hovedtema 3 ved barnevernpedagogutd. 1. år. Medansvarlig for
planlegging av undervisning hovedtema 7 ved barnevernpedagogutd. 2. år.
Ansvarlig for planlegging og gjennomføring av ekstraordinær eksamen
barnevernpedagogutd. 2. år.
Eksternt Medlem i redaksjonsgruppa for tidsskriftet "Tidsskrift for Socialpædagogik".
Medlem i sakkyndig komité for vurdering av søkere til stilling ved HiG.
Sensur: HiT, HVE, UiO. Undervisning: Folkeuniversitetet i Telemark.
HiL stilling:
Utdannelse:
Praksis:
Kompetanse:
Kontakt HiL:
Privat:
1972 ->
1970
UiO, mag. art. pedagogikk
1970-72 Sagene lærerhøgskole, lektor
Pedagogikk, utdanning
Ekromskogen 16c, 2624 Lillehammer, tlf. 61 25 41 99
Monsen
Lars
• Evaluering av hovedfag i pedagogikk ved Universitetet i Bergen: Monsen, Lars.
• Samarbeidslæring ved videregående skoler i Oppland: Monsen, Lars.
• Ambitious Curriculum Reforms in Norway: Why is it so difficult to change
teacherand pupil roles in classroom instruction? Creating knowledge in the 21st
century. Insights from multiple perspectives. American Educational Research
Association 188 Washington 2000. Creating knowledge in the 21st century. Insights
from multiple perspectives. New Orleans, 24.-28.april.
side
71
• Evaluering av Reform 97. I: Communicare. 6: 3 2000.
• School-based evaluation in Norway: Why is it so difficult to convince teachers of
its usefulness? I: Vision og virkelighed. Evaluering af skoler i Norden. Red.
Sigurdardottir, Erla; Hardardottir, Margaret. Utg. av Nordisk Ministerråd, s. 57 – 71.
København 2000. ISBN 92-893-0414-6 ISSN 0908-6692. Konferanse: Vision og
virkelighed. Evaluering af skoler i Norden. Reykjavik, 11.- 12.november 1999.
• Curriculum Reforms in Norway: The art of using reforms for your own
purposes. 2000. 1st Internationalization of Curriculum Conference. Louisiana State
University, Baton Rouge, 27. - 29. april.
Foredrag:
• Analyse, beskrivelse og vurdering av pedagogisk virksomhet. Kursdag ved
sommerkurs i pedagogisk veiledning. Norges lærerakademi Lærerhøgskolen
26-06.2000.
• Erfaringermed evaluering af skolesektoren i Norge. Dansk evalueringsinstitutts
bestyrelse. Lysebu 12.05.2000.
• Evaluering av Reform-94 : tilbakeblikk - hva nå? Seminar for Aschehoug forlag.
Sundøya fjordhotell 8.-9.05.2000.
• Hvem er "den gode lærer" - hva tror vi - hva vet vi? Forskningsdagene 2000. HiL
27.09.2000.
• Ny tid - ny praksis. Konferanse for skoleledere i ungdomsskolen og videregående
skoler i Hedmark. Skogbruksmuseet 28.09.2000.
• Oppdragsforskning og evaluering - behov - bestilling - bruk. Evaluering av
Reform-94 ; Oppsummering (3 foredrag). KUF-konferansen: Oppdragelsesforskning
og evaluering. Soria moria 30.-31.05.2000.
• Vurdering i og av L97. Elevvurdering - fra kontroll til veiledning / Bedre skole ;
NL, Rica Sjølyst 16.11.2000.
• Åpningsinnlegg. Evalueringskonferansen 2000, Program for evaluering av Reform94. Bristol hotell 26.10.2000.
• Fra skoleutvikling til skolebasert vurdering. Seminar ved Høgskolen i Oslo,
Pedagogisk utviklingssenter. Oslo 14.12.2000.
• Hva vet vi om "den gode lærer". Rektorkonferansen, Statens utdanningskontor
i Oppland. Lillehammer : Fakkegården 06.12.2000.
• Innlegg. Evalueringsseminaret for hovedfag i pedagogikk. Universitetet i Bergen
22.06.2000.
• Inntrykk fra evalueringsarbeidet. Evalueringsseminaret for hovedfag i pedagogikk.
Universitetet i Bergen 12.12.2000.
• Om læreplanteori og læreplanutvikling. Internseminar for ansatte ved
Læringssenteret. 22.11.2000.
• School-based education in Norway : paperpresentasjon. VK Evaluation society
annual conference. London 08.12.2000.
Internt: Leder ped.seksjonen vår 2000. medlem i komite for revisjon av ped.grunnfag.
Eksternt Leder av programstyret for evaluering av Reform-97 i Norges forskningsråd.
Forskning: Nasjonal koordinator av Sokrates-prosjektet: "Children`s Identity
and Citizenship in Europe" Sensorvirksomhet: UiO, to hovedfagsoppgaver
NTNU, sensor for to hovedfagsoppgaver i pedagogikk UiO. Veiledningsansvar:
to hovedfagskand., en doktorgradskand. (Danmark).
side
72
HiL stilling:
1997 ->
Førstelektor, Den norske filmskolen. Linjeleder filmfotografi
Utdannelse:
The Theater and Film Academy of Bucharest
Kompetanse: Filmfotografi
Kontakt HiL: Tlf. 61 28 74 57, e-post. [email protected]
Moraru
Septimu
Eksternt Medlem i FNF-styret og forskningsutvalget.
HiL stilling:
2000 ->
Rektor HIL
1978 ->
Førsteamanuensis, historie, AKMS, prorektor
Utdannelse: 1978
UiO, cand. philol.
Praksis:
1975-78 Voss folkehøgskule, adjunkt
Kompetanse: norsk okkupasjonshistorie, nazisme/ fascisme, velferdspolitikkens
historie, norsk arbeiderbevegelse, lokalhistorie
Privat:
Gudbrandsdalsvegen 349, 2624 Lillehammer
Moren
Gudmund
• Nasjonal Samling i Hedmark og Oppland: Moren, Gudmund. Årsaker til variasjoner
i oppslutning i NS.
• Høgskolesamarabeid i innlandet : kronikk. Gudbrandsdølen/Dagningen. 2000-09-30.
Internt: Prorektor, rektor fra 1.8.01. Leder HiLs kontaktforum for UNISKA. Leder
fordypningsutvalget.
Eksternt Styringsgruppa UNISKA, styringsgruppe Forprosjekt Innlandshøgskole.
HiL stilling:
1972 ->
Førsteamanuensis; organisasjons- og ledelsesfag,
arbeidslivsforskning, ARS
Utdannelse: 1968
NHH, siviløkonom
Praksis:
1989-94 Best Western Norge, styreformann
1987
Lillehammer kommune, næringssjef
1983-84 Bankakademiet, Oslo, studierektor
1975-77 Universitetet i Bergen, off. administrasjon og
organisasjonskunnskap, forskningsstipendiat
1970-72 Lederopplæringsrådet i Norge - Regjeringens rådgivende
organ, sekretariatsleder
1969
SAS, Marketing Trainee
1969
NHH, vit.ass.
Kompetanse: Arbeidsliv, bedriftsledelse og -utvikling, fagbevegelse, int. økonomi,
organisasjon og ledelse
Privat:
Gjørtlerveien 14, 2618 Lillehammer, tlf. 61 25 52 43 / 93 25 84 47
side
73
Müller
Knut
Brostrup
• Skoleledelse: Müller, Knut Brostrup. Formål: Utvikling av en modell for skoleledelse
bestående av tre sentrale variabler: 1) skolelederens handlingsrom 2) skolelederens
oppfatning av egen lederrolle og 3) kulturanalyse av lærerkollegiet.
• Læringsmiljø: Müller, Knut Brostrup. En litteraturgjennomgang av hvilke faktorer i en
organisasjon som skaper et godt læringsmiljø. Hvilke faktorer hemmer og fremmer et
godt læringsmiljø? Under hvilke betingelser vil læring kunne fremmes? Hvilken rolle
spiller ledelse i denne sammenheng?
• Organisasjonslæring eller organisatorisk læring: Müller, Knut Brostrup. Utvikling
av opplegg til et forskningsprosjekt om organisasjonslæring i kunnskapsbedrifter, her
definert som høyteknologibedrifter og engineeringsbedrifter. En komparativ studie.
Hvordan skjer læring på arbeidsplassen? Hvilke prosesser er i gang og hva styrer disse
prosessene? Hvordan skjer kunnskapsdeling og hvordan er informasjonsog
kommunikasjonsprosessene?
Foredrag:
• Fortolkningsrammer i ledelse med vekt på ledelse av kunnskapsbedrifter.
Konferanse for Institutt for energiteknikk. Lillehammer, september 2000.
• Krav og forventninger til mellomledere. Kongsvinger politidistrikt, Kongsvinger,
januar 2000.
• Kurs for avdelingsledere i politi- og lensmannsetaten ved Politihøgskolen, Oslo
mars og oktober 2000.
• Ledelsesarbeid og lederroller. Konferanse for Norsk kulturskoleråd, Lillehammer,
april 2000.
• Lederkurs for skole- og kommunale ledere. Høgskolen i Hedmark, Hamar, februar,
mars og oktober 2000.
• Omstilling og endringsarbeid i kommunal sektor. Foredrag for ledere i Drammen
kommune). Drammen, mai 2000.
• Organisasjonskultur og ledelse i kommunal sektor. Foredrag for ledere i Hamar
kommune). November 2000.
• Prosjektarbeid og prosjektledelse. Foredrag for fylkeskommunale mellomledere
i Oppland fylkeskommune, februar og april 2000.
Internt: Studieleder PUH-studiet våren. Medlem Avdelingsstyret ARS, våren. Varamann
i styret for HiL. Kursleder/fagansvarlig for deltidsstudium PUD. Medlem av
samarbeidskomiteen mellom HiL og Larvik Ressurs, Larvik kommune og LSS.
Eksternt Fagansvarlig PUD 2 Gjøvik, fagansvarlig PUD 1 i Larvik. Fagansvarlig for de
landsomfattende deltids studietilbudene PUD 1 og PUD 2 i samarbeid med NKS
Fjernundervisning. Sensur: ved Høgskolen i Hedmark, Høgskolen i NordTrøndelag, Politihøgskolen, NKS Fjernundervisning, Høgskolen i Østfold.
Nilsen
Sigrun
side
74
HiL stilling:
Utdannelse:
1999->
Førsteamanuensis, sosialt arbeid, AHS
1996-99 Universitetet i Göteborg, Fil. dr.
1975
NKSH, Stipendiateksamen (hovedfag)
1967
NKSH, Sosionomeksamen
Praksis:
1988-96 HiO avd. Øks, Prosjektmedarbeider i to forskningsprosjekt
1977-88 NKSH, høgskolelektor
Kompetanse: Metodisk sosialt arbeid, etniske minoriteter, tverrkulturell
kommunikasjon, selvhjelpsvirksomhet
Privat:
Sopelimkroken 14, 1341 Slependen, tlf. 67 54 20 29 / 95 81 49 25
• Brobyggerprosjektet. Nilsen, Sigrun. Aksjonsforskning og metodeutvikling.
• Integrering og modernitet: Nilsen, Sigrun; Qureshi, Naushad Ali. Fagbok.
medarbeidere: Halvor Fauske, Marit Kollstad, Sigrun Nilsen, Finn Skårderud. Hovedmålet for prosjektet er å øke kunnskapen om generelle yrkeskrav for sosionomer,
barnevernspedagoger og vernepleiere på sentrale praksisfelt i arbeidet med barn og
unge som grunnlag for en kritisk granskning av innhold og form for de tre profesjonenes grunnutdanninger. Treårig prosjekt finansiert av NFR.
• Integrasjon og tverrkulturell kommunikasjon. - Høgskolen i Lillehammer 22 s.
Lillehammer 2000.
Foredrag:
• Women from ethnic minorities in a perspective of modernity. 2000. Critical
imaginations conference. 25-26 oktober 2000.
• Sosialt arbeid med etniske minoriteter. Time kommune, 6. april 2000.
• Integrasjon av kvinner med etnisk minoritetsbakgrunn. Den sociale højskole.
København, 9. oktober 2000.
Internt: Medlem i videre- og etterutdanningsutvalget, AHS, og i videre- og
fordypningsutvalget, AHS. Kullansvarlig 3. år sosionom. Koordinator ODA.
Eksternt Sensur: Høgskolen i Stavanger, sosionomutd. Høgskolen i Oslo, sosionomutd.
NTNU, institutt for sosialt arbeid, hovedfag.
HiL stilling:
1993 ->
Høgskolelærer; sosialt arbeid, AHS, 50% internasjonal
koordinering, 50% høgskolelærer.
Utdannelse: 1986
Nordland DH, cand.mag.; administrasjon og ledelse
1981
NORDPLAN
1973
SST, sosionom
1968
UiB, historie gr.fag
Praksis:
1981-93 Bodø kommune, ass. kommunaldirektør H/S
1976-81 Skjerstad kommune, sosialsjef
1973-76 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, bvn.kons.
Kompetanse: Sosialt arbeid
Privat:
Storgt. 149, 2615 Lillehammer, tlf. 61 26 28 61
Norbye
Inger
Internt: Internasjonalt utvalg. Koordinerer praksisarbeidet inkl. økonomi.
Eksternt Leder av Fos faggruppe for ansatte i høgskoler og universiteter.
Sensur: Høgskolen i Bergen, sosionomutd. Veiledning: Veilederstudiet ved HiL.
Undervisning: Bundesakademie für Soziale Arbeit (Wien).
side
75
Nordgreen
HiL stilling:
Utdannelse:
Praksis:
1986 ->
Amanuensis; siviløkonom, geografi, områdeutvikling, ARS
1970
NHH, siviløkonom
1998->
HiL, Reiselivstudiet, amanuensis
1986-97 ODH/HiL, Planstudiet, amanuensis
1984-86 Seljord kommune, næringskonsulent
1983-84 Dalen vidaregående skule, lektor
1980-83 Bykle/ Valle kommunar, tiltaksjef
1976-79 Forbrukarrådet, stabskonsulent
1974-76 Samvirke forsikring, sekretær
1972-73 Norsk produktivitetsinstitutt, forsker
1971-72 Familie-og forbrukardepartementet, konsulent
Kompetanse: Økonomisk og regional geografi, lokal/ regional planlegging/ utvikling
Privat:
Reichweinsgt. 10c, 2609 Lillehammer tlf. 61 25 22 13,
faks 61 26 38 29
Ragnar
• Besøkende på informasjonsog opplevelsesanlegg; Flognfeldt, Thor; Nordgreen,
Ragnar. Emnerapportering av data frå feltarbeid. Områdeanalyse - turistenes
informasjonsbruk på fem destinasjoner i Noreg.
• Brukarkrav til hytter i Skjåk Almenning: Nordgreen, Ragnar. Brukarkrav som
planleggingspremissar.
• Ikkje-materiell kulturarv og reiselivsnæringa: Nordgreen, Ragnar
• Turist i Hardanger: Nordgreen, Ragnar. Rapport til samarbeidspartnar Reisemål
Hardangerfjord A/S - feltarbeid sommaren 2000.
• Flognfeldt, Thor og Nordgreen, Ragnar. Besøkende på informasjonsog
opplevelsesanlegg. Rapport nr. 1, Datapresentasjon og informasjonsbruk fra
feltarbeidene i områdeanalyse sommeren 1998. Arbeidsnotat. Høgskolen
i Lillehammer, nr 105/2000. 132 s.
• Nordgreen, Ragnar: Non-material heritage in rural tourism development limitations and regional implications. I: Sustainable tourism. Red: Umbelino,
Jorge ISBN: Lisboa : Universidade Nova de Lisboa, Centro de Estudos de Geografia
e Planeamento Regional - Série Estudos, no 3. 2000. s. 85-111. ISBN 9729830916
• Kulturarv og reiseliv i eit nytt århundre. I: Årbok for norsk folkemusikk.
Red: Skaug, Tore.
• Oslo : Norsk folkemusikk- og danselag, 2000. s. 44-54
• Hytte i Skjåk? Arbeidsnotat. Høgskolen i Lillehammer nr 110/2000. 51 s.
Internt: Medlem av Høgskulerådet representant for tilsatte ved ARS fram til okt.2000.
Nordkvelle
Yngve Troye
side
76
HiL stilling:
2000 ->
Professorstipendiat, pedagogikk, AKMS
1992 ->
Utdannelse: 1984
UiO, cand. polit. hovedfag i pedagogikk
Praksis:
1988-92 NAVF, forsker
1985-88 UiO, vit.ass.
Kompetanse: Pedagogikk, utdanning, samfunnsfagundervisning, fjernundervisning,
globalisering
Privat:
Skjellerudvn. 1a, 2600 Lillehammer, 61 25 46 87, e-post
[email protected]
• Didaktisk fantasi: Nordkvelle, Yngve.
• Kulturmøter og realitetsoppfatninger : våroppfatning og bruk av de fremmede
Nordkvelle, Yngve; Harbsmeier, Michael (Universitetet i Odense); Skytte, Marianne;
Fauske, Halvor.
• The Idea of Method in Teaching and doing Research. A post-Colonial View on
the Roots of Educational Theory after Pierre de la Ramée (1515-1572) .
Konferanse:The European Conference on Educational Research . University of
Edinburgh 20-23.9.2000 . Også publisert som: Arbeidsnotat. Høgskolen
i Lillehammer; 109/2000, 18s.
• Nordkvelle, Yngve ; Fritze, Yvonne. Fra pedagogikk til elektronikk - en surf
gjennom høgskolens teknologihistorie. I: Fra internat til Internett : Høgskolen
i Lillehammer 30 år , red: Lesjø, Jon Helge (m.fl.) 2000, s.90 - 104.
Foredrag:
• Fra pult til skjerm. Vernepleierkonferansen. Høgskolen i Lillehammer 1.2.2000
• Fra pult til skjerm. Studentenes landsforbunds fagkonferanse. Høgskolen i Bergen
18.11.2000.
• Post-kolonialistiske perspektiver på didaktikk-historie. NFPF-konferansen
Kristiansand 11.3.2000.
Internt: Leder av Studieplankomité for grunnfag filosofi.
Eksternt Sensur: UiO, pedagogikk hovedfag.
HiL stilling:
1999->
Professor, sosialt arbeid (koordinator for knutepunktet
"Oppvekst og sosialisering"), AHS
1996 ->99 Professor II, oppvekst og sosialisering, AHS
Utdannelse: 1980
Stockholms univ., psykologisk inst., dr.philos psykologi
Praksis:
1996->99 Oslo kommune, Etat for barn og familier, forsknings- og
utviklingssjef
1987-95 Oslo kommune, Barnevernkontoret og
Barnevernssekretariatet, avdelingssjef
1989-94 Barnevernsakademiets hovedfagsseksjon, Oslo, dosent II
1987
Oslo Kommune, Frydenberg Barnevernsenter, prosjektleder
(eng.)
1986
Oslo kommune, Barnevernkontorets "Sentral Faggruppe",
faglig veileder (40 % eng.)
1986
Sos.dep., rådgiver/ vitenskapelig sakkyndig (40 % eng.)
1982-87 Stockholms kommun, Forsknings- och Utvecklingsbyrån,
forskningsleder
1978-79 København univ., Inst. for klinisk psykologi, professor
1977-80 Delegationen för social forskning (DSF), Sverige,
prosjektleder "Luleå-prosjektet"
1975-85 Nordisk Psykologi, svensk redaktør
1973-82 Stockholms kommun, socialförvaltningen, utvecklings- og
utbildningsledare
Kompetanse: Barnevern, kvalitetsarbeid/ -sikring, organisasjon og ledelse, personalog kompetanseutvikling, psykiatri (barne- og ungdoms~), psykologi
(barne- og ungdoms~, klinisk~, sosial~), sosialt arbeid, vitenskapsteori,
profesjonsforskning
Privat:
Geitmyrsvn. 31 B, 0171 Oslo, tlf. 23 19 83 72, mobil 90 03 31 93
Hjemmeside for knutepunktfunksjonen "Oppvekst og sosialisering":
http://web.hil.no/oppvekstnettet
side
77
Nygren
Pär
• Dobbeltklientprosjektet: Prosjektleder: Nygren, Pär; prosjektmedarbeider: Skårderud,
Finn (UiO). Hovedmålet er å etablere et kunnskapsgrunnlag for å bedre barnevernets
og BUPs tjenester gjennom en tverrsnitt- og dybdeintervjustudie som klartlegger
bakgrunn, problemer samt hjelpetilbud til barn og unge som får tjenester av det
fylkeskommunale barnevernet og barne- og ungdomspsykiatrien, med spesielt fokus på
de barn og unge som har behov for både barnevernets og BUPs tjenester
(dobbeltklientene).
Hovedmålet for prosjektet er å øke kunnskapen om generelle yrkeskrav for sosionomer,
barnevernspedagoger og vernepleiere på sentrale praksisfelt i arbeidet med barn og
unge som grunnlag for en kritisk granskning av innhold og form for de tre
profesjonenes grunnutdanninger. Treårig prosjekt finansiert av NFR.
.Utgitte forsknings- og formidlingsarbeider, 2000
• Breaking the borders between residential care and psychiatric treatment of
youth at risk : a cross sectional study of youth caught in the crossfire between
residential care in social welfare institutions and psychiatric treatment in
institutions and out patient clinics : paper. 2000. Making and breaking borders
(NYRIS 7). Helsinki, Finland, 7.-10.6.2000.
• I krysningsfeltet mellom barnevern og barne- og ungdomspsykiatri :
dobbelklientprosjektet : delrapport I. - Rapportserien. - Barne- og familieetaten, Oslo
kommune 1/2000, 105 s. Oslo 2000. ISBN 82-7920-005-3
• Kampen om det sosiale arbeidets identitet. I: Embla. 5: 8, 28 - 35 2000.
Foredrag:
• Barn og unges oppvekst og sosialisering : om knutepunktfunksjonen ved
Høgskolen i Lillehammer. 2000. Oppvekst og IKT. Quality hotell Hafjell,
2000-11-16.
• Kvalitetsarbeid. 2000. Den sociale høyskole i København, 2.-3.11.2000.
• Kvalitetsarbeid. 2000. Høgskolen i Sør-Trøndelag, 2000-11-15.
• Kvalitetsarbeid : teori og metode. 2000. Faaborg (Danmark), 2000-09-06.
• Profesjonelt utredningsarbeid innen barnevernet. 2000. Den sociale høyskole
i København.
• Profesjonelt utredningsarbeid innen barnevernet. 2000. Høgskolen i SørTrøndelag, 2000-11-15.
• Utvikling og kvalitet i psykososialt arbeid. 2000. Middelfart (Danmark),
2000-10-02.
• Virksomhetsteorien som grunnlag for profesjonelt barnevernarbeid. 2000.
Høgskolen i Telemark, 2000-09-28.
Internt: Ledende koordinator for knutepunktfunksjonen "Oppvekst og sosialisering".
Leder for FoU-seminaret "Oppvekst og sosialisering", AHS. Medlem i
innovasjonsutvalget. Forberedelse av Generasjon N-konferanse "IKT og
oppvekst". Medlem i arbeidsgruppe for utarbeiding av deler av fagplan,
hovedfagsstudiet i pedagogikk. Faglig ansvarlig for utarbeidelse av studieplaner
for bedriftsintern videreutdanning for ansatte innen Hedmark fylke, i samarbeid
med SeLL.
Eksternt Medlem i styret FORSA-Norge (Forening for forskning i sosialt arbeid).
II-stilling i Barne- og familieetaten, Oslo kommune.
Sensur: Medlem av sakkyndig komité for vurdering av dr.polit-avhandling,
NTNU. Førsteopponent dr.polit-avhandling, NTNU. Veiledning:
barnevernpedagogutd., HiT. Undervisning: Kurs "kvalitetsarbeid" for ansatte på
akutt- og utredningsinstitusjonen Margretelund (Lidkjöping, Sverige).
side
78
Nylehn
HiL stilling:
Hovedstilling:
Utdannelse:
Praksis:
1997 ->
Professor II, organisasjon og ledelse, 20%, ARS
1997->
Professor, organisasjon og ledelse, HiA
1964
NTH, sivilingeniør
1991-97 HBO
1989-91 Nordlandsforskning
1984-89 ODH
1979-84 IFIM/ Sintef
1977-79 IDM, Tanzania
1972-77 IFIM/ Sintef
1964-72 NTH
Kompetanse: Organisasjon og ledelse.
Privat:
Dalsveien 52A, 4634 Kristiansand, tlf. 38 19 84 07,
Børre
Internt: Deltatt i planlegging og gjennomføringen av "Organisasjonsforum".
Veiledningsansvar: Veiledning av 3 studenter ved skriving av prosjektoppgaver
for PU.
HiL stilling:
1995 ->
Høgskolelektor, studieleder kombinerte trygdestudier, leder
av UFL, AHS
Utdannelse: 1986
UiO, cand. scient. - samfunnsgeografi
Praksis:
1989-95 UiO/ NKSH - avd. ØKS, høgskolelektor
1986-89 Norsk gerontologisk inst., opplysningsleder/ forsker
Kompetanse: Samfunnsfag, demografi, samfunnsgeografi, kvantitative metoder,
sosialgerontologi, voksenpedagogikk
Privat:
Ekromskogen 46a, 2624 Lillehammer, tlf. 61 26 19 54
Nøhr
Øyvind
• Alderdommens vishet og dumhet: Nøhr, Øyvind; Svanevik, Magne.
• Nøhr, Øyvind: Alderdommens følgesvenn. Gudbrandsdølen Dagningen. 2000-03-21.
• Nøhr, Øyvind; Bruun, Frank Jarle; Honnørtil klovnen! Dagbladet. 2000-12-27.
Internt: Leder av utvalget for livslang læring.
Eksternt Sensur: DH2, HiA. Kvalitativ metode, HBO. Undervisning: HiO, Bærum
kommune, Oppland fylkestrygdekontor, Diakonhjemmet Høgskolesenter.
side
79
Ohnstad
Bente
HiL stilling:
Utdannelse:
1993 ->
1988
1986
1981
1992-93
1982-93
Dekanus/amanuensis, juss, AHS
Forbruker- og adm.dep., 2-årig lederutdanning
Advokatkurset, Justisdepartementet.
UiB, cand. jur.
Praksis:
NKSH, høgskolelektor
Sosial- og helsedepartementet, konsulent, kontorsjef,
underdirektør, avd.direktør, utredningsleder.
1982
Barneombudet, juridisk konsulent
Kompetanse: Helse- og sosialrett, kommunal-og forvaltningsrett
Privat:
Sølve Solfengs vei 1F, 2618 Lillehammer, tlf. 61 26 18 50
• Ohnstad, Bente ; Befring, Anne Kjersti; Lov om helsepersonell :
kommentarutgave. – Fagbokforlaget, 310 s. Bergen 2000. ISBN 82-7674-441-9
• Forsikringsselskapers innhenting, bruk og lagring av helseopplysninger :
innstilling fra et utvalg oppnevnt av Sosial- og helsedepartementet oktober 1998 :
avgitt 4. juli 2000 (NOU 2000:23): Røsæg, Erik; Ohnstad, Bente (medforf.)
Foredrag:
• Ansvar og rettigheter etter den nye helsepersonelloven. 2000. Norsk
sykepleierforbund, avd. Buskerud, Drammen, 2000-01-21.
• Ansvar, rettigheter og plikter etter ny helselovgivning. 2000. Lillehammer
fylkessykeshus, 2000-01-12.
• De fire nye helselovene. 2000. Høgskolen i Bodø, Nordland psykiatriske sykehus,
2000-09-22.
• De fire nye helselovene, forståelse og konsekvenser. 2000. Oslo kommune,
2000-10-20.
• De nye helselovene. 2000. Høgskolen i Gjøvik, 2000-09-08.
• Den nye helsepersonelloven. 2000. Norsk sykepleierforbund, Trondheim, 2000-05-12.
• Forsvarlighetskravet i helsepersonelloven. 2000. Fylkeslegen i Akershus, 2000-0614.
• Helse- og sosialtjenestepersonells juridiske ansvar. 2000. Høgskolen i Vestfold,
2000-09-07.
• Helsepersonells rettigheter og plikter. 2000. Confex, Oslo, 2000-06-06.
• Journal- og dokumenthåndtering. 2000. 2000-08-30.
• Juridisk ansvar for ansatte i helsestasjon og skolehelsetjenesten. 2000.
Oslo kommune, 2000-09-15.
• Juridiske rammer rundt velferdsstaten. 2000. Høgskolen i Gjøvik, 2000-10-18.
• Juss i psykiatrien. 2000. Buskerud sentralsykehus, 2000-09-01.
• Krav til forsvarlighet og bruk av medhjelper i profesjonsutøvelsen. 2000.
Oppland sentralsykehus, avd. Gjøvik, 2000-09-20.
• Ledelse og ansvari institusjonshelsetjenesten. 2000. Fylkessykehuset i Lærdal,
2000-11-16.
• Medisinsk-faglig ansvar. 2000. Telemark sentralsykehus, 2000-02-28.
• Ny lov om psykisk helsevern. 2000. Barne- og ungdomspsykiatrien, Skien,
2000-05-05.
• Spesialisthelsetjenesteloven, psykisk helsevernloven, pasientrettighetsloven og
helsepersonelloven. 2000. AOF, Vesterålen, 04.-05.04.2000.
• Sykepleieledelse. 2000. Institute for international research, 2000-11-14.
• Taushetsplikt og tverrfaglig samarbeid. 2000. Lillehammer kommune, 2000-03-30.
Internt: Dekanus, leder av likestillingsutvalget, medlem i tilsettingsutvalget,
klagenemda ved HiL, Høgskolerådet og i utvalget for livslang læring.
Eksternt Medlem i Nasjonalt råd for helseog sosialfagutdanning, varamedlem i Det
veterinærmedisinske rettsråd.
side
80
HiL stilling:
Utdannelse:
1991 ->
1997
1985
1978
Høgskolelektor; bedriftsøkonomi, reiseliv, ARS
HiBu, hovedfag i bedriftsøkonomi
SLHK, adjunkt
Trondheim økonomiske høgskole, øk.adm.-studium med
revisjon
Praksis:
1990-96 Mesna vdg. skole, lærer, deltid
1983-90 Mesna vdg. skole, lærer, heltid
1980-83 A/S Eik & Hausken, regnskapsansvarlig
1978-80 A/S Regnskapsrevisjon, revisjonsmedarb.
Kompetanse: Bedriftsøkonomi, reiseliv
Privat:
Rugdeveien 2B, 2609 Lillehammer, tlf. 61 25 44 27
Onshus
Terje
• Sommerturistenes forbruk. Hvem varhøyforbruksgruppene i Ottadalen
sommeren 1995?: Onshus, Terje. Formål: å gi verdifull innsikt til lokale
reisemyndigheter og kommersielle aktører med hensyn til hvilke markedssegmenter
som er økonomisk mest gunstig for en region.
Internt: Kullkontakt R1. Medlem av bedriftsstipendiatkomitéen, vararepresentant
avdelingssyret ARS.
Eksternt Sensur: Høgskolen i Hedmark – regnskap med analyse.
HiL stilling:
Utdannelse:
Praksis:
1999 ->
1992
Førstelektor, AKMS
Cand. polit., spesialpedagogikk
Rektor i grunnskole, spesialskole, voksenopplæring
1993-97 Prosjektkoordinator ved Statens utdanningskontor i
Oppland
Prosjektleder skoleprosjekt Norge-Polen, partner i EUprosjektet Helios2
Prosjektleder for LæRe-prosjektet. Detaker i flere
comeniusprosjekter
Kompetanse: Pedagogikk , spesialpedagogikk., skoleutvikling
Kontakt HiL: Tlf: 61 28 80 26, faks: 61 28 81 88 epost: [email protected]
Privat:
Bjørnsvelia 2, 2819 Gjøvik
Overland
Bjørn
• Skoleutvikling med vekt på pedagogisk utviklingsarbeid: Overland, Bjørn; Johnsen,
Alf Martin. Undersøke i hvilken grad Internett bidrar til aktivitet og interaktivitet
i studiet. Undersøke i hvilken grad det skapes god forbindelse mellom teori og praksis
og i hvilken grad det skjer endringer på den enkelte skole som følge av studieformen.
Avklare rollene til fagansvarlig, driftsansvarlig og studieadministrasjon i dette
fjernundervisningsstudiet.
Internt: Medlem i UNISKA, Luis-prosjektet.
Eksternt Sensur: HiO, HiST.
side
81
Overvåg
Kjell
Pamir
HiL stilling:
Utdannelse:
2000->
Høgskolelektor, samfunnsgeografi, ARS
2000
UiO, Cand.polit. Samfunnsgeografi
1994-95 HiL, Geografi grunnfag
1989-92 HiL, Reiselivstudiet
1989
HiN, Bedriftsøkonomi
Praksis:
1994-00 Rådgiver ved Reiselivsrådgivning as
1993-94 Sør-Fron kommune, Næringskonsulent/prosjektleder
1992-93 Peer Gynt SkiArena, bedriftsstipendiat
Kompetanse: Utviklings- økonomisk- og politisk geografi
Kontakt HiL: Tlf. 61 28 82 22, faks: 61 28 81 70 epost: [email protected]
Privat:
Mosoddveien 80, 2619 Lillehammer, tlf. 61 26 33 91
HiL stilling:
Utdannelse:
Høgskolelektor, AKMS
Doktorgradsprogrammet, Sammenliknende pol. UiB
Cand. polit. UiB (sosiologi)
B.S. Industrial engineering, Bogazici university, Istanbul
Praksis:
Gjesteforsker Jackson school of international studies, Univ.
of Washington
1994-98 Stipendiat, Inst. for sammenliknende politikk, UiB
1994
Forskningsassistent sosiologisk institutt UiB
1993
Forskningsassistent Chr.Michelsens institutt, Bergen
1990-92 Undervisningsassistent, Sosiologisk institutt, UiB
Kompetanse: Komparativ politisk utvikling, demokratisering, europeisk integrasjon,
sør-øst Europa og Midtøsten
Kontakt HiL: Tlf. 61 28 82 27, faks: 61 28 81 88 e-post: [email protected]
Privat:
910-25 Woolridge Cr. Ottawa ON K2B 7T4 Canada,
SLUTTET
Mete
1999-00
1994
1993
1982-86
1998
• Origins and consequences of imperial modernization in late Ottoman empire and
republican Turkey: Pamir, Mete.
Internt: Kullansvarlig for Statsvitenskap mellomfag høst 2000.
Paulsen
Mårten Kae
HiL stilling:
Utdannelse:
Praksis:
Kontakt HiL:
Privat:
side
82
1996 ->
1979
1995-96
1993-95
1993
1990-91
Førstelektor, pedagogikk, AHS
HiHm, avd. for økonomi, informatikk og samfunnsfag
Senter for organisasjonslæring, forsker og rådgiver
HiHm, avd for lærerutd., høgskolelektor i pedagogikk
Høgskolesenteret i Nordland, amanuensis i organisasjon og
ledelse
1980-93 Tromsø lærerhøgskole, høgskolelektor i pedagogikk
Tlf. 61 28 80 92, faks 61 28 81 90,
Skogbrynet 6, 2316 Hamar, tlf. 62 52 50 93 / 90 08 26 74,
• Planlegge, organisere og gjennomføre undervisning etterny fagplan for
barnevernspedagogutdanningen: Paulsen, Morten Kae.
• Læring av profesjonell intra- og interpersonlig kompetanse: Paulsen, Mårten Kae.
Prosjektet inngår i en doktorgradsavhandling.
Internt: Studieleder barnevernspedagogutd., medlem i avdelingsstyret, ledermøtet AHS,
studieledermøtet og arbeidsgrupper barnevernpedagogutd. Faglig administrativt
ansvar for aktivitetsfag.
HiL stilling:
1996 ->
Professor II (20 % stilling); kunsthistorie, billeddatabasen,
AKMS
Hovedstilling: 1992 -> Førsteamanuensis, UiO, Det hist.-fil. fak., avd. for kunsthistorie
Utdannelse: 1991
UiO, dr. philos
Kompetanse Kunsthistorie
Kontakt HiL: Tlf. 22 85 19 80, faks 22 85 19 70,
Privat:
Linderud Gård, Trondheimsvn. 319, 0593 Oslo, tlf. 22 64 15 31
HiL stilling:
1975 ->
Professor, samtidshistorie, AKMS
Utdannelse: 1974
UiO, cand. philol
Kompetanse: Historie, arbeiderbevegelse, nazisme/ fascisme/ 2.verdenskrig,
Kontakt HiL:
Privat:
Petterson
Einar
Pryser
Tore
sosialhistorie, lokalhistorie
Gamle Kringsjåv. 45, 2600 Lillehammer, tlf. 61 25 64 21
• Tyske hemmelige tjenester i Norge 1940-45: Pryser, Tore. Ny kunnskap om norsk
okkupasjonshistorie.
• Akademisk frihet eller blåruss-styre. Gudbrandsdølen-Dagningen. Lillehammer
2000-11-17.
• Krigsbarn, LSD og CIA. Dagbladet : kronikk. Oslo 2000-10-14.
• Med Muggeruds briller : HIL1970-2030. I: Fra internat til Internett : Høgskolen
i Lillehammer 30 år. Red. Lesjø, Jon Helge; Pryser, Tore; Solheim, Liv Johanne.
Høgskolen i Lillehammer 2000, s.173-186. ISBN 82-7184-223-4
• Okkupasjonshistoriske sideblikk : en artikkelsamling. - Arbeidsnotat. - Høgskolen
i Lillehammer 112, 187 s. Lillehammer 2000.
• Pryser, Tore; Lesjø, Jon Helge; Selstad, Tor; Solheim, Liv Johanne (red.) Fra
internat til internett: Høgskolen i Lillehammer 30 år, 207 s. Lillehammer 2000.
ISBN 82-7184-223-4
side
83
Internt: Forhandlingsleder for NTLunder lokale lønnsforhandlinger. Medlem av
Tilsettingsutvalget som representant for NTL, Styremedlem NTL lokalt,
Medlem av redaksjonskomitéen for HiLs festskrift til 30-årsjubileet.
Eksternt: Medlem av styret for Opplandsarkivet, medlem av NTLs "Professorutvalg" som
avga innstilling om Mjøs-utvalgets innstilling. Forskning: Leder for redaksjonskomiteen for prosjektet "Lillehammers historie", og medlem av styringsgruppen
for det norsk-svenske prosjektet "2005". Undervisning: UiO, historisk institutt:
innlegg på forskningsseminar om Einar Gerhardsens rolle under krigen, Peder
Balke-senteret: foredrag om potetas rolle : 1800-tallets historie.
Puijk
Roel
HiL stilling:
1993 ->
Førsteamanuensis; filmvitenskap, fjernsyn, antropologi,
AKMS
Utdannelse: 1991
UiO, dr. philos.
1979
UiB, cand. polit. hovedfag i sosialantropologi
1975
Univ. i Wageningen - NL, kanditaatseksamen, rural
sosiologi
Praksis:
1984-88 UiO, inst. for presseforskning/ inst. for medier og
komunikasjon, vit.ass.
1984
UiB, samfunnsvit. fak., studieveileder
1981-83 UiB, sosiologisk institutt, vit.ass.
1980
UiB, sosialantropologisk institutt, vit.ass.
Kompetanse: Film og fjernsyn, kultur, olympiske leker, sosialantropologi
Privat:
Bekkefaret 10, 2600 Lillehammer, tlf. 61 25 26 37
• Mellom det globale og det nasjonale : fjernsynet i 5 europeiske land: Puijk, Roel.
Sammenligning av fjernsynets utvikling, programtilbud og seeroppslutning i Frankrike,
Tyskland, Belgia, Nederland og Norge.
• Ungdomskultur og lokal kulturpolitikk: Puijk, Roel; Vaagland, Jorid (ØF).
Kartlegging av kulturpolitikk rettet mot barn og ungdom, med spesiell vekt på
gjennomføring av Ungdommens kulturmønstring.
• AGlobal Media Event? Coverage of the 1994 Lillehammer Olympic Games.
I: International Review for the Sociology of Sport. 2000: 35, 3, s. 309 - 330.
• Local Implications of Tourism: ACase Study from Western Norway. I: Current
Issues in Tourism. 2000:3, 1, s. 51 - 80.
• Puijk, Roel ; Vaagland, Jorid; Fauske, Halvor; Lidén, Hilde; Riese, Hanne:
Kulturpolitikken og de unge. - Norsk Kulturråd - rapportserien; rapport nr. 19. Norsk Kulturråd, 344 s. Oslo 2000. ISBN 82-7081-084-3
Foredrag:
• Kvalitativ metode i medievitenskap. 2000. Oslo, IMK, 12.april.
• Media events. 2000. Brussel, KUB, 14. mars.
• Ungdommens kulturmønstring - mellom likhet og konkurranse. 2000. Forum for
februar 2000.
Internt: Dekanus AKMS (til mars 2000), medlem i Høgskolerådet og tilsettingsrådet (til
mars 2000). Medlem i HiLs styre (fra høst 2000), medlem i avdelingsstyret
AKMS. Studieleder filmvitenskap (fra høst 2000).
Eksternt: Leder i UNISKAs arbeidsgruppe for media og kommunikasjon (til sommer 2000)
Medlem i nasjonalt fagråd for mediestudier, arrangementskomité for Norsk antropologisk konferanse våren 2000.Veiledning: Hovedfag sosialantropologi UiO.
side
84
HiL stilling:
Utdannelse:
2000->
2000
Høgskolelærer, sosialt arbeid, AHS
NTNU, 8-vekttallskurs i forbindelse med Hovedfag i sosialt
arbeid
1997
Høgskolen i Oslo, Cand. mag.
1994
Norsk sosionomforbund, godkjent veileder
1991-97 Norges Kommunal- og sosialhøgskole;
videreutdanningskurs (25 vekttall)
1986
Norges Kommunal- og sosialhøgskole, sosionom
Praksis:
1999-00 Oslo Kommune, seksjonsleder i UNGBO
1997-99
Manpower, prosjektleder
1997
Internasjonalt Kultursenter og Museum, informasjonskonsulent
1995-96 Bydelsforvaltning, Gamle Oslo, spesialkonsulent
1994-95 Tøyen sosialsenter, gruppeleder
1993-94 Tøyen sosialsenter, sosialkonsulent
1993
Værøy i Lofoten, helse og sosialsjef
1990-93 NORAS – Daglig ansvar for prosjektet: Innvandrerbarn og
barnevernet.
1988-89 NKSH – Utredningsarbeidet med "Multikulturell klassen for
sosionomer"
1987-90 NKSH, prosjektleder for "Opplæringsprogramforsøket"
1986-87 NAVF/NKSH, vitenskapelig assistent.
1983-85 Ungdomskontoret, Oslo, konsulent
1980-83 Bydel Grünerløkka, Oslo, samfunns-/prosjektmedarbeider
1980-81 Borring & Rognerud, teknisk tegner
1978-87 Ungdomskontoret, ungdomsarbeid på heltid og deltid,
miljøarbeider, klubblederassistent, klubbleder for
aktivitetssenter for pakistanere i Oslo.
Privat:
Rolf Lundes vei 1a, 2613 Lillehammer, tlf. 61 26 71 48, e-post
[email protected] Hjemmeside: http://home.online.no/~nqureshi/
Qureshi
Ali Nashad
• Integrering og modernitet: Nilsen, Sigrun; Qureshi, Naushad Ali. Fagbok.
• Mikkel Rev og andre rusmidler [om boka "Rusmidler og språk : en oppslagsbok"
av Hans-Jørgen Wallin Weihe, Universitetsforlaget, 1999]. I: Embla. 2000:3, s.24 25.
• Islam i Norge [om boka "Islam på norsk : moskeer og islamske organisasjoner
i Norge" av Kari Vogt, Cappelen, 2000]. I: Embla. 2000:7, s. 26 - 28.
• Om gjenger [om boka "Vold, rasisme og ungdomsgjenger : forebygging og
bekjempelse" av T. Bjørgo og Y. Carlsson, Tano Aschehoug, 1999]. I: Embla. 2000:1,
s. 27 - 29.
• Prostitusjon, tro og sosialt arbeid [om boka "Når nettene blir lange" av Hans Erik
Schei, Genesis forlag, 1999]. I: Embla. 2000:5, s. 31 - 32.
• Respekt og kjærlighet som pedagogisk metode [om boka "Du er verdifull! :
flerkulturell pedagogikk i praksis" av Odd Erik Germundsson, Tano Aschehoug,
2000]. I: Embla. 2000:6, s. 23 - 25.
Internt: Medlem i fordypningsutvalget, AHS, og Bli-kjentseminaret. Kullansvarlig for
1. år sosionom, praksisansvarlig for 3. år sosionom.
side
85
Qvortrup
Lars
HiL stilling:
1999->
Professor II 20 % stilling, pedagogikk/fjernundervisning,
AKMS
Hovedstilling: 1996->
Professor multimedier, Syddansk universitet
Utdannelse: 1974
Magisterkonferens i lingvistikk og medieforskning Aarhus
Universitet
Kompetanse: Pedagogikk, fjernundervisning, humanistisk informatikk
AdresseL:
University of Southern Denmark, Department of Interactive media,
Campusvej 55, DK-5230 Odense M, Danmark, tlf.: 45 6550 3643,
fax 45 6550 3630, epost: [email protected]
Privat:
Skovalleen 5, 5250 Odense SV, Danmark
Internt: Utvalg vedrørende utdannelse i IT og læring.
Rekdal
HiL stilling:
Utdannelse:
Praksis:
Førsteamanuensis, psykologi, AHS
1967
UiO, cand. psychol.
1991-95 Klinisk psykologi
1988-91 Høgskoledosent
1974-88 Amanuensis/førsteamanuensis.
Kompetanse: Psykologi.
Privat:
Grønstadgt. 32A, 2600 Lillehammer, tlf. 61 26 77 29,
Hjemmeside: http://home.online.no/~psyknet/
Bjarte
1997-01
SLUTTET
Ringvoll
Mette
HiL stilling:
Utdannelse:
Praksis:
Kontakt HiL:
Privat:
1998->
Høgskolelærer, cand.mag, praksis, AHS
1983
SHS, barnevernspedagog
1990-98 Rogneby komp.senter
1990
Toftes gave
1985-90 Utekontakten i Grenland
1983-85 Elton skole
Skogstien 20, 2817 Gjøvik, tlf. 61 18 08 58
Internt: Veiledningsansvar for en gruppe i veiledningspedagogikk.
side
86
HiL stilling:
Professor II (20 % stilling), Den norske filmskolen
Kompetanse Film, regi
Privat:
Hegermannsgt. 13c, 0478 Oslo, tlf. 22 15 80 88 / 90 83 55 41,
Risan
Leidulf
HiL stilling:
Utdannelse:
Praksis:
Kompetanse:
Kontakt HiL:
Privat:
1994 ->
1989
Amanuensis, filmvitenskap, AKMS
UiTr, cand.philol.
NRK, stipendiat UiO
Film og fjernsyn
Møllergt. 47, 0179 Oslo, tlf. 22 20 21 28
HiL stilling:
II-stilling:
Utdannelse:
Praksis:
1996-00 Høgskolelektor, kombinerte trygdestudier, AHS
1999->
ØF, forsker II, kommunal- og regionalforskning
1991
UiB, cand. polit. adm. og org.vitenskap
1995-99 ØF, forskningsleder
1991-95 Høgskolen i Harstad, amanuensis
Kompetanse: Statsvitenskap, offentlig politikk, kommunalpolitikk, organisasjonsteori,
forvaltningsforskning
Kontakt ØF: Tlf. 61 26 57 00, faks 61 25 41 65, e-post [email protected]
Privat:
Ingvald Scheysgt. 10, 2615 Lillehammer, tlf. 61 26 08 31, e-post
[email protected]
SLUTTET
Rommetveit
Ingrid
Rugset
Stig
Internt: FoU-konsulent 20 % på AHS, fagansvarlig kombinerte trygdestudier.
side
87
Rønning
Edvard
Normann
HiL stilling:
II-stilling:
Utdannelse:
Praksis:
1997
1990 ->
1979
1979-94
Førstelektor, Den norske filmskolen. Linjeleder manus.
Professor II, NTNU, dramaturgi/teater
Master of fine arts, UiB/UCSD
Dramaturg Trøndelag teater, dramatiker, sceneinstruktør,
konsulent, manusforfatter
Kompetanse: Dramaturgi
Kontakt HiL: Tlf. 61 28 74 59, e-post: [email protected]
Privat:
Valsøys, 7167 Vallersund, tlf: 72 52 77 86 / 73 52 24 00,
Internt: Medlem i Forskningsutvalget.
Eksternt: Veiledning: Teaterprod II – Institutt for Kunst og Media NTNU.
Rønning
Rolf
HiL stilling:
II-stilling:
Utdannelse:
Praksis:
1999 ->
2000 ->
1971
1990-99
Professor; sosialpolitikk og sosialt arbeid, AHS
NTNU, professor II; sosialt arbeid
Høgskoledosent; samfunnsvitenskap; sosiologi, statsvit.,
org.teori, metode
1986-00 ØF, forsker II, sosialt arbeid
1988-90 Nordland DH Bodø, høgskoledosent
1973-87 ODH, amanuensis, Førsteamanuensis
1971-73 Agder Distriktshøgskole, høgskolelektor
Kompetanse: Sosialpolitikk, sosiologi, statistikk/metode, statsog kommunalkunnskap
Privat:
E. Sandbergsv. 17b, 2614 Lillehammer, tlf. 61 25 42 05,
faks 61 25 42 05
• I Tf ö r regional utveckling och hög livskvalitet. Modul 1: organisasjonsendring og
omstilling (2 vekttall) og Modul 11: reorganisering innen pleie- og omsorgssektoren
(2 vekttall): Rønning, Rolf; Syversen, Trine Løvold. Utarbeidelse av undervisningsmateriell - studieplan, veiledningstekster, videotriggere.
• I Tf o r regional utvikling og høy livskvalitet: Faugli, Bjørn (HiHM); Løfskog, Alvar
(Sverige); Rønning, Rolf; Svoen, Britt; Mønness, Erik (HiHM). I prosjektet "IT for
Regional Utvikling og Høy Livskvalitet" har høgskolene i Karlstad, Hedmark og
Lillehammer i 1997 og 98 gjennomført en undersøkelse av kompetansebehov blant
virksomheter i Värmland og Hedmark. Resultatene fra denne undersøkelsen skal
benyttes som grunnlag for gjennomføring av et omfattende kompetanseutviklingsprosjekt. Målsettingen med dette prosjektet er å utvikle, realisere og gjennomføre
konkrete undervisningsmoduler. Dette skal gi ansatte i private og offentlige virksomheter i Värmland og Hedmark muligheter for kompetanseutvikling på områder hvor vi
har avdekket at det eksisterer klare behov.
• HiLsom undervisningsprodusent : kan en sekstiåtterinstitusjon overleve i et
marked? I: Fra internat til Internett : Høgskolen i Lillehammer 30 år. Høgskolen
i Lillehammer, s. 166 – 172. Lillehammer 2000. ISBN 82-7184-223-4
• Welfare in the Nordic countries in 2015. Future challenges and institutional
preconditions for regional development policy : four scenario reports. Red. Karppi,
Ilari. Nordregio s. 89 – 155. Stockholm 2000. ISBN 91-89332-08-3
• Rønning, Rolf; Rathke, Sissel; Syversen, Trine Løvold: Organisasjonsendring og
omstilling. - SeLL/HiL20 s. Lillehammer 2000.
side
88
Foredrag:
• Brukermedvirkning : vil vi det? Høgskolen i Vestfold, 2000.
• Brukermedvirkning i sosialtjenesten. Fylkesmannen i Buskerud, 2000.
• Utfordringer for de nordiske velferdsstater. Vasa (Finland), 2000.
Internt: Leder UFL (Utvalg for livslang læring).
Medlem av utvalg for organiseringen av SeLL, utvalg for samarbeid med NRK,
gruppe for samarbeid med Universitetet i Tromsø, gruppe for samarbeid med
Norges skiforbund.
Eksternt: Oppland fylke: Arbeidsmarkedsrådet, Utvalg for regionale utviklingsprosjekter.
Utvalg for nye opplærings- og sysselsettingstiltak.
Interreg II: styringsgruppa for IT for regional utvikling.
Rikstrygdeverket: referansegruppe for nye utdanningsbehov.
Lillehammer kunnskapspark: utvalg for planlegging av omstillingskonferanse.
Sensur: statsvitenskap, UiO. Undervisning: Fylkestrygdekontoret i Oppland:
kurs om brukerperspektiv. Høgskolen i Volda: statsog kommunalkunnskap for
trygdestudenter. Høgskolen i Alta: sosialpolitikk. Høgskolen i Telemark: statsog kommunalkunnskap.
HiL stilling:
Utdannelse:
Praksis:
1994 ->
Førsteamanuensis, reiseliv, ARS
1993
UiTr, dr. polit.
1994-00 ØF, forsker II, reiselivsforskning, 20% stilling.
1983-88 UiTr - Senter for bygdeforskning, forskningsass./ forsker
Kompetanse: Sosiologi, reiseliv, markedsforskning, organisasjonsforskning,
regionalforskning
Privat:
Staudevegen 8, 2600 Lillehammer, tlf. 61 25 33 73/95 97 32 99 epost [email protected]
Rønningen
Martin
• Norges-image blant utenlandske turister: Thrane, Christer; Rønningen, Martin.
Prosjektet dreier seg om to problemstillinger: 1) Hvilke image har Norge som feriemål
for utenlandske turister, og 2) hvilke faktorer bidrar til å forklare variasjonen i ulike
image. I tillegg er det foretatt analyser av sammenhengen mellom turistenes image og
attraksjonsbruk under Norges-oppholdet.
Foredrag:
• Høgskolen i Lillehammers forskningsprofil. 2000. UNISKAs
forskningssymposium "Forskning og forskerutdanning i fleksibelt læringsmiljø og
nettverk. Karlstad/Karlstad universitet, 19. og 20. oktober 2000.
Internt: Prodekanus ved ARS 1.1.00-31.7.00, prorektor fra 1.8.00. Medlem av
avdelingsstyret for ARS (til 31.8.00). Styremedlem HIL(fra 1.8.00). Leder av
Forskningsutvalget (fra 1.8.00). Medlem av fordypningsutvalget (med mandat å
utarbeide forslag til HiLs strategi for satsning på fordypningsstudier). Medlem
av kontaktforum UNISKA(forum med ansvar for å arbeide med konkrete
utviklingsoppgaver under samarbeidsparaplyen "Universitetsalliansen i indre
Skandinavia". Kullansvarlig ved reiselivsstudiet, evaluering av undervisning,
medlem av studieplankomité – reiseliv, medlem av utvalg som har arbeidet med
planer for samarbeid om studentutveksling med Karlstad Universitet.
Eksternt: Medlem av styret for program for reiselivsforskning – NFR. Medlem av
UNISKAs forskningsutvalg. Veiledningsansvar: Biveileder for doktorgradsstudent Christer Thrane.
side
89
Røsler
Alexander
HiL stilling:
Utdannelse:
1997 ->
Førsteamanuensis, Film/TV, AKMS
Sosialantropologi, mag. art., UiB.
Sos.øk, Religionsvitenskap, Oslo
Praksis:
NRK, UNICEF, Norsk Film, Dokumentarfilm producer NRK, Selvstendig
produsent/filmregissør
Privat:
Velta 12, 2600 Lillehammer, tlf. 61 26 30 44, faks 61 25 01 63,
Internt: Medlem i opptakskomite nye studenter. Sensur. Regi 2.
Selstad
Tor
HiL stilling:
II-stilling:
Utdannelse:
Praksis:
1990 ->
Professor; geografi og samfunnsplanlegging, ARS
1998
NTNU, forsker II, Trøndelagsprosjektet, 20% stilling
1976
UiO, cand. philol.
1977-79 NIBR, forsker
Kompetanse: Samfunnsgeografi, økonomisk geografi, samfunnsplanlegging
Privat:
Olsen Bergsgt. 29, 2615 Lillehammer, tlf. 61 25 65 18 epost
[email protected]
• Foretak og region: Selstad, Tor; Vonlanthen, Peter. En studie av tjenestebaserte
produksjonssystemer.
• Næringsliv og sysselsetting: Selstad, Tor; Dale, Britt (NTNU). Delprosjekt under
"Regional utvikling i Trøndelag og Namdal".
• Trøndelagsprosjektet: Selstad, Tor, Thomassen, Øyvind.
• Drømmen om Universitas. I: Fra internat til Internett : Høgskolen i Lillehammer
30 år. Red. Lesjø, Jon Helge; Pryser, Tore; Selstad, Tor; Solheim, Liv. Høgskolen
i Lillehammer, s. 187 – 203. Lillehammer 2000.
• Landsdelsanalyse Trøndelag, 1930-2030. - Forskningsrapport nr 57. - Høgskolen
i Lillehammer. 127 s. Lillehammer 2000. ISBN 82-7184-230-7
• Norge 101 regioner. Utredning til forsvarspolitisk utvalg. - Høgskolen i
Lillehammer 11 s. Lillehammer 2000.
• Planleggingens århundre. I: Plan. 1999:5-6, s. 2 - 15. ISSN 0805-083X
• Veien mot miljøbyen: mange små prosjekter eller den store Planen? I: Plan
2000:4, s. 32 – 33. ISSN 0805-083X
• Østlandets befolknings- og næringsutvikling - på tampen av det 20. århundre. Høgskolen i Lillehammer 28 s. Lillehammer 2000.
• Selstad, Tor; Oscarsson, Gösta; Karpii, Ilari: Implications of the Scenarios for
Institutions Delivering Regional Development Policies. Future Challenges and
Institutional Preconditions for Regional Development Policy. Nordregio 231 248 Stockholm 2000.
• Selstad, Tor; Lesjø, Jon Helge; Pryser, Tore; Solheim, Liv Johanne (red.): Fra
internat til internett : Høgskolen i Lillehammer 30 år. - Høgskolen i Lillehammer
side
90
Foredrag:
• Business related services and regional development. 2000. Comparative
perspectives on business services in UK and Norway. Birmingham 3.-5. mars.
• Den regionale utviklingen og fylkeskommunens framtid. 2000. Felles fylkesting
for Hedmark og Oppland. Skeikampen 12. september.
• Drammensregionen i 2020. 2000. Nedre Eiker i framtida. 23. november 2000.
• ESDPog flerkjernestrategien på Østlandet. 2000. Østlandssamarbeidet.
Moss 6. november.
• European Spatial Development Perspective. 2000. Sustainable relationship
between Urban and Rural areas. Trondheim 23. mars.
• Framtidsbilder for Nedre Buskerud. 2000. Opplæringsseminar for
kommunestyrene. Halvorsbøle 13. januar.
• Hallingdal som naturbasert kunnskapsregion? 2000. Hallingtinget.
Hemsedal 31. mars.
• Hva er endogen regional utvikling? 2000. Prosjektmøte Trøndelagsprosjektet.
Trondheim 6.-7. januar.
• Hvem har ansvaret for næringsutviklingen? 2000. NHOs innlandskonferanse
2000. Lillehammer 1. november.
• Mellomnivået og potensialet for regional planlegging og utvikling. 2000.
Mellomnivået i norsk forvaltning. Oslo, 22. november 2000.
• Regionalisering i næringsliv og forvaltning. 2000. Regional politikk og
planlegging. Nettverksamling regional utvikling, Norges Forskningsråd. Lillehammer
20.-21. november 2000.
• Romlig planlegging som styringsverktøy i den breie regionalpolitikken. 2000.
Mål og strategier for den breie regionalpolitikken. Gardermoen 10. februar.
• Scenarioskriving og planlegging. 2000. Planseminar for kommunene, Buskerud
Fylkeskommune. Drammen 8. november.
• Trøndelag 1930-2030. 2000. Regional utvikling i Trøndelag. Trondheim 22. august.
• Trøndelag gjennom hundre år, 1930-2030. Romlig struktur – romlig dynamikk.
2000. Seminar om landsdelsanalyser. Oslo 21. januar.
Internt: Styremedlem HiL. Medlem redaksjonskomiteen for jubileumsskrift HiL 30 år.
Koordinator for professorkommisjon ved HIL.
Eksternt: Medlem redaksjonsrådet "Plan", og redaksjonsrådet "Norsk geografisk
tidsskrift". Rådgivende utvalg Folke- og boligtelling 2001, SSB. Forskning:
leder Trøndelagsprosjektet NTNU/HIL. Sensur: Dr.grads kommisjon Leif
Gjesing Hansen, Handelshøjskolen i København, opponent 20.des.
Veiledningsansvar: hovedfagsstudent ved NTNU, Geografisk Institutt.
HiL stilling:
Utdannelse:
1998 ->
Førsteamanuensis, filosofi/ex.phil, AKMS
1998
Dr. art. i filosofi, UiB
1986
Magister i filosofi, UiO
1978
Cand. mag i filosofi, idehistorie og sosiologi, UiO
Praksis:
1998
Midlertidig universitetslektor, UiB
1994-98 Stipendiat, UiB
1990-94 Hjelpelærer, UiB
1989-90 Gjestestipendiat, UiB
1987-88 Hjelpelærer UiO
1978-79 Hjelpelærer Universitetet i Reykjavik, samt i 1988
Kompetanse: Filosofi
Privat:
Bankgaten 10, 2609 Lillehammer, tlf. 61 26 46 67
side
91
Snævarr
Stefán
• Fra logos til mytos (bok): Snævarr, Stefán.
• De "to kulturer": Jakobsen, Trond Gansmo; Snævarr, Stefán. Målet for prosjektet er å se
på sammenhenger mellom naturvitenskap og humaniora.
• Estetíkus. Skírnir, 2000. s. 245 - 272.
• Ibsen, our Contemporary. I: Consciousness, Literature, and the Arts, 2000, Volume
1, No 2., s. 1 - 7.
• The Mead of the Giant. On Literature and Discourse Ethics. - Høgskolen
i Lillehammer 15 s. Lillehammer 2000.
Foredrag:
• Hugrun eda smekkurinn og listin. 2000. Kunsthøyskolen i Reykjavik.
• Islandisme. 2000. Cultures of Marginalization. Høgskolen i Lillehammer, januar
2000.
• Om kunst og vitenskap. 2000. Gausdal, mai 2000, AKMS-seminar.
• The Mead of the Gods: Literature and Discourse Ethics. 2000. Nordisk estetisk
årsmøte. Umeå, juni 2000.
• The Thinker and the Rapper. Shusterman on PopularCulture. 2000. AKMS
seminar. 23. november, Høgskolen i Lillehammer.
Internt
Medlem av komitéen for opprettelse av grunnfag i filosofi ved HiL. Midlertidig
studieleder i høstsemesteret. Medlem av arrangementskomitéen for AKMSseminar høstsemesteret.
Eksternt Undervisning: exphil på Jørstadmoen vår 1999. Medlem i styret til Nordisk
estetisk selskap.
Solheim
Liv Johanne
HiL stilling:
II-stilling:
Utdannelse:
Praksis:
1995 ->
Førsteamanuensis; sosiologi, sosialpolitikk, AHS
1995-99 ØF, forsker II, velferdsforskning
1979
UiB, cand. polit. hovedfag i sosiologi
1988-90 Høgskolesenteret i Nordland, amanuensis
1987-88 NAVF, utdanningsstipendiat
1985-87 Bergen trygdekontor, organisasjonskonsulent
1984-85 NAVF, utdanningsstipendiat
1983
Møre og Romsdal DH, amanuensis
1980-83 UiB, vit.ass.
Kompetanse: Sosialpolitikk, sosiologi, velferdsstaten
Privat:
Einar Sandbergsvei 17b, 2614 Lillehammer,
tlf. 61 25 42 05, faks 61 25 42 05
• Solheim, Liv Johanne; Lesjø, Jon Helge; Pryser, Tore; Selstad, Tor: Fra internat til
internett : Høgskolen i Lillehammer30 år. - Høgskolen i Lillehammer, 207 s. 2000.
ISBN 82-7184-223-4
side
92
Internt: Leder i fordypningsutvalget. Koordinator for videoprosjekt (AHS). Medlem
i redaksjonskomité for HiLs historie.
Modulansvarlig trygdesosiologi (KOST), fagansvarlig for KOST.
Eksternt Medlem i rådgivende gruppe for trygde- og sosialhjelpsforskning, Norges
forskningsråd. Sensur: NTNU.
HiL stilling:
1995 ->
Høgskolelærer, video og lydteknikk i fjernsyn og
radioproduksjon, AKMS
Utdannelse: 1967-69 NRK, programingeniør
Praksis:
1994-95 TV 2, Oslo,
1988-94 HiG
1987-88 NRK Oppland
1969-89 NRK fjernsynet, Oslo
Kompetanse: Medieteknikk, radio og fjernsyn
Privat:
Grønstad, 2850 Lena, tlf. 61 16 09 29
Stjernvang
Gudmund
• Digital videoteknikk. - Høgskolen i Lillehammer, 60 s. Lillehammer 2000.
Internt: Medlem av gruppe for utredning av et tredje studieår ved programproduksjon
og medieteknikk, medlem av avdelingsstyret.
Eksternt: Teknisk leder for barne-tv programmet Kykelikokos. Ukentlig direktesendt på
NRK og produsert av Video Øst, Hamar. Undervisning: HiG: Digital lyd- og
videoteknikk, Filmskolen:Videoteknikk.
HiL stilling:
Utdannelse:
Praksis:
1996 ->
Førsteamanuensis, kunsthistorie, AKMS
1981
1988-96 Vestlandske Kunstindustrimuseum, førstekonservator
1982-88 Vest-Agder Fylkesmuseum, konservator
1981-82 Nasjonalgalleriet, museumsassistent
Kompetanse: Kunsthistorie (nyere tids ~)
Privat:
Kirkegaten 31a, 2609 Lillehammer, tlf. 61 25 92 29
Stranger
Ivar
• Etableringen av arbeiderboliger på Busmoen i Lillehammer 1910-30.
• Kunstnervillaer i Lillehammer 1910-30.
• Fra Busmoen til Bjerkebæk. Byvandring i Lillehammers nordre bydel. 2000.
Lillehammer, 22.09.2000.
Internt: Bibliotekskontakt, valgkomite for valg av ny dekanus, AKMS.
"Billeddatabasen", et samarbeidsprosjekt mellom UiO, NTNU og HiL
- medlem av styringsgruppa, leder av faggruppa
Åpen dag: omvisning i OL-samlingen.
Eksternt: Sensur: UiO.
side
93
Struijk
HiL stilling:
Utdannelse:
Praksis:
1993 ->
Amanuensis, pedagogikk, AKMS
1985
1987-93 HHT, høgskolelektor
1986-87 HVO, amanuensis
Kompetanse: Fjernundervisning, pedagogikk (veilednings~, voksen~)
Privat:
Kongsvegen 20, 2636 Øyer, tlf. 61 27 81 33
Bertje
• Veiledning i fjernundervisning: Struijk, Bertje; Bjørgen, Anne-Mette. Utvikling av
utdanning, pilotkull.
• Evalueringsrapport av prosjektet "Veiledning i fjernundervisning". – SOFF 20 s.
Tromsø 2000.
Internt: Medlem i studiekvalitetsutvalg, arbeidsmiljøutvalg. Fagansvarlig pedagogikk
grunnfag deltid.
Strumse
Einar
HiL stilling:
II-stilling:
Utdannelse:
1997 ->
1999
1996
1991
1996->
Førsteamanuensis; psykologi/sosionom, AHS
Forsker II, NINA avd. for naturbruk. Miljøpsykologi
UiB, Dr. philos.
UiB, Cand. psychol
Praksis:
Programkoordinator, NFR/MUs forskningsprogram om
Miljøbetinget livskvalitet
1996-97 Gjesteforsker, Østlandsforskning
1995-96 Visiting Research Investigator, School of Natural Resourches
& Environment, University of Michigan, Ann Arbor
1994-97 Stipendiat (dr.grad) HEMIL-senteret, UiB
1991-94 Forsker, HEMIL- senteret, UiB
1984-91 Miljøarbeider, deltid, Rostadheimen, Garnes.
Kompetanse: Sosial-og miljøpsykologi: psykologisk estetikk, ansvarlig miljøatferd,
holdninger, verdier og miljøspørsmål, helsefremmende miljøer;
hjemløshet og rusmisbruk
Privat:
Nigardslia, 2638 Fåberg , tlf. 61 26 03 99,
• Psykososiale prediktorer for miljøatferd: En nasjonal survey: Strumse, Einar.
• Økolandsbyen som adekvat livsmiljø for marginaliserte grupper: Strumse, Einar.
• Kulturlandskap som trivselsfaktor: En sammenlignende studie av
verdioppfatninger knyttet til to norske kulturlandskap: Strumse, Einar; Bjerke,
Tore.
• Det økologiske selv som begrepsramme for forståelse av forholdet mellom
menneske og natur: Strumse, Einar.
side
94
• Book review of Environmental aesthetics. Ideas, politics and planning (D.J.
Porteous). I: Journal of Architectural and Planning Research, 2000: s. 85 - 86.
• The ecological self as a framework for psychological conceptualisations of the
human relation to the natural environment. - Høgskolen i Lillehammer/
Lillehammer College, 25 s. Lillehammer 2000.
• Strumse, Einar; Aarø, Leif Edvard: Menneske, miljø og livskvalitet. Faglig
sluttrapport for forskningsprogram om Miljøbetinget livskvalitet. - Norges
forskningsråd, 77 s. Oslo 2000. ISBN 8212014738
Foredrag:
• Environmental concern and the prediction of environmentally responsible
behaviours in Norway: Results from a pilot study and a national survey. 2000.
16th Conference of the International Association for People-Environment Studies
(IAPS 16), "METROPOLIS 21st century : which perspectives ? Cities, Social Life
and Sustainable Development". University René Descartes-Paris V, 4.-7. juli 2000.
• Kulturlandskapet som trivselsfaktor. Oppfatninger og evalueringer fra to
regioner: Hamar og Indre Sogn. 2000. Forskerseminar om Kulturisme. Høgskolen
i Sogn og Fjordane, Sogndal 27. november 2000.
• Responsible environmental behaviour in Norway: Preliminary results from a
representative survey. 2000. HSFRs områdesmøte for miljøpsykologi. Inst. for
Housing and Urban Res., Uppsala University, Gävle, Sweden.
• The Cultural Landscape as a factorin well-being. 2000. 16th Conference of the
International Association for People-Environment Studies (IAPS 16),
"METROPOLIS 21st century : which perspectives ? Cities, Social Life and
Sustainable Development". University René Descartes-Paris V, 4.-7. juli 2000.
Internt: Vara for studieleder, sosionomstudiet. Leder for arbeidsgruppe for felles
grunnutdanning og fordypningsstudier. Hovedansvar for hovedtema
"Mennesket, handling og samhandling". Hovedansvar for psykologiundervisning 2. år sosionomutd.
Eksternt: Forsker II i 20%stilling ved Norsk institutt for naturforskning, avd. for naturbruk,
Lillehammer. Veiledningsansvar: To hovedfagsoppgaver i psykologi NTNU.
HiL stilling:
Utdannelse:
Praksis:
1996 ->
Førsteamanuensis; spesialpedagogikk, pedagogikk, AKMS
1984
Statens spesiallærerhøgskole, cand.paed.spec.
1992-96 SU/ Oppland, HiL, prosjektleder/forsker
1972-92 Skåningsund skole/ Øverby skole, skoleleder
Kompetanse: Fjernundervisning, integrasjonsproblematikk, pedagogikk (spesial~,
voksen~)
Privat:
Høyenhallvn. 5, 2819 Gjøvik, tlf. 61 17 91 04
Støfring
Egil
• Læring og undervisning i fleksibel utdanning: Støfring, Egil; Dobson, Stephen.
Undervisning og læring ved hjelp av IKT.
• Fleksibel undervisning - didaktikk og veiledning: Støfring, Egil. Utviklingsarbeid,
videreutvikling/omstruktruering av studiet "Veiledning i fjernundervisning".
Utvikling av ny undervisningsplan, planlegging for oppstart vår 2001.
• Forutsetninger forutvikling av spesialpedagogisk kunnskap: Støfring, Egil.
Kartlegging og diskusjon av status og utfordringer for kunnskapsutviklingen på det
spesialpedagogiske området i Norge.
side
95
• Bruk av informasjonsteknologi i tjenester for menneskermed spesielle behov
i lokalmiljøene: Støfring, Egil. Drøfting av informasjonsteknologien og utvikling av
demokrati og medborgerskap.
• Forutsetninger for utvikling av spesialpedagogisk kunnskap. - Arbeidsnotat. Høgskolen i Lillehammer 114, 50 s. Lillehammer 2000.
• Full deltaking og likestilling : IKT som bidrag i spesialpedagogiske tiltak : hva
vil det kreve? KLIKK [http://klikk.ls.no/]. s.1 – 7, 2000.
• Medborgerskap for alle : informasjonsteknologiens bidrag. - Arbeidsnotat. Høgskolen i Lillehamamer 113, 29 s. Lillehammer 2000.
• "Samtak". Individ og system : hvem sine særskilte behov? I: Skolepsykologi.
2000:35, 1, s. 3 - 10.
Internt: Faglig ledelse av 1.-avd.studiet i spesialpedagogikk, 2. halvårsenhet.
Eksternt: Sensur: NTNU hovedfag og spes.ped mellomfag, Høgskolen i Sør-trøndelag
spes.ped 1.avd.
Svalastog
Sondre
HiL stilling:
Utdannelse:
1972 ->
1993
1989
1975
1971
1966
1997
1984-85
Dosent; planlegging, reiseliv, ARS
NHH, dr. oecon spesialfag øk. geografi
NHH, høyere avd.
NORDPAL, Stockholm
NLH, påbygning i planfag.
NLH, cand.agric (landbruksøkonomi)
Praksis:
Forschungsinstitut für Freizeit und Tourismus, gjesteforsker
Centre for Leisure Research, Dunfermline College of
Physical Education, gjesteforsker
1969-72 Fylkesmanen i Troms, førstekonsulent
1967-69 Distriktenes Utbyggingsford, konsulent
1966-67 NLH, vit.ass.
Kompetanse: Reiselivsplanlegging, ressurs-og produksjonsteori, lokaliseringsteori,
bærekraftig utvikling/ bærekraftig reiseliv
Privat:
Erlendvei 26, 2618 Lillehammer, tlf. 61 26 30 56
• Kommunevise ressurs- og lønnsomhetsanalyser for fritidsbetinget reiseliv:
Svalastog, Sondre. Formål: å videreutvikle den sosiologiske metode for avdekking av
ressurser for ressursbasert reiseliv og rekreasjon, og for øvrig arbeide med ressurs- og
produksjonsteori, samt teori for bærekraftig reiseliv.
• Countryside planning in Norway with special reference to tourism.
Encountering Nature: Norwegian ideas and Scottish experience. Red. Dahle,
Børge. St.Andrews university ; Norges idrettshøgskole, 9 s. Oslo 2000. Encountering
Nature: Norwegian ideas and Scottish experience. Perthshire, Scotland.
• Landskonferansen i reiselivsplanlegging og stedsutvikling: konferanse-rapport. Informasjonsserien Red. Svalastog, Sondre. – Høgskolen i Lillehammer 12, 57+[5] s.
Lillehammer 2000.
side
96
Foredrag:
• Countryside planning in Norway with special reference to tourism. 2000.
Scotland, St.Andrews University, 28.-29. april.
• Hva inngåri begrepet reiselivsressurser og hvilke opplysninger finner en ute
i felten. 24.-25.januar 2000.
• Høna og egget problematikken. Kunnskap (forståelse av) markedet eller
kunnskap fra markedet. Sju måter å kople sted-produkt og marked på. 2000.
Landskonferanse i reiselivsplanlegging og stedsutvikling. 3.-5.april.
• Leisure time tourism and the resource basis it depends on. 2000. Pomor State
university, Archangelsk, 14.desember.
• Noen prinsipper for bærekraftig reiseliv med utgangspunkt i "Charter for
Sustainable tourism av 1995". 2000. Landskonferanse i reiselivsplanlegging og
stedsutvikling. Høgskolen i Lillehammer, 16.-18.februar.
• Om etterspørselskategoriene: effektuert etterspørsel, frustrert etterspørsel og
latent etterspørsel, og behovskategoriene: nødvendighetsbehov, bekvemmelighetsbehov og luksusbehov. 2000. 3.-5.april.
• Ressursbasert reiseliv og andre former for reiseliv v.h.a. turiststedet Lillehammerog hvordan forutsetningene for fritidsbetinget reiseliv har endret seg
i løpet av perioden 1854-2000. 2000. Landskonferanse i reiselivsplanlegging og
stedsutvikling. Høgskolen i Lillehammer, 16.-18.februar.
• Sør-Fron kommune: fra ressursanalyse til flatereguleringsplan forGolåWadahl-Valsfjellområdet. Kunnskap fra markedet eller kunnskap om
markedet? 2000. 3.-5.april.
• The steps taken by authorities in Norway to create sustainable conditions for
tourism and how the tourist sector has been used as a means of influencing
regional settlement and business development. 2000. Pomor State university,
Archangelsk, 13.desember.
Internt: Medlem av Høgskolerådet og gruppen for bedriftsstipendiater.
Eksternt Medlem av Rådgivende utvalg for reiselivsstatistikk – SSB. Medlem av styret
for "FORUT- forskningsinstitutt for friluftsliv" Norges idrettshøgskole, Oslo.
HiL stilling:
Utdannelse:
1993 ->
1991
1987
1986
1985
1985
1977
1995-96
1986 ->
Førstelektor, veiledningsped., AHS
UiTr, cand. socion.
BI, bedriftsøkonom
BI, administrasjon og ledelse
UiO, 1.avd.juridikum
Ped.seminar, ELH
NKSH, sosionom
Praksis:
Folkeuniversitetet i Oppland, rektor
Folkeuniversitetet i Hedmark, fagansvarlig/ kursleder/
foreleser
1989-93 Folkeuniversitetet i Buskerud/ Vestfold, foreleser
1979-94 NKSH, foreleser
1985 ->
Elverum Lærerhøgskole, høgskolelektor
1984-86 Elton skole, avdelingsleder
1983-84 Pedagogisk-psykologisk tjeneste, sosionom/ konsulent
1979-83 Trogstad skole, avdelingsleder, kurator
1977-79 Oppland Vernelag, sosialsekretær, underbestyrer, bestyrer
Kompetanse: Pedagogikk (veilednings~, voksen~)
Privat:
Kronprins Olavsv. 4, 2800 Gjøvik,
tlf. 61 17 24 10 /61 17 95 17/ 91 32 81 95, faks 61 17 95 18
side
97
Sveum
Bjørg
• "Metaveiledning" : lære å veilede: Sveum, Bjørg; Gabrielsen, Siri. Hovedmålet:
utvikle veieldningsfora, bevisstgjøring på metoder for å lære å veilede.
Foredrag:
• Fra ekspert til veileder. Høgskolen i Hedmark, 2000.
• Fra lærer til veileder : (personalseminar). Trysil videregående skole, 2000.
• Kommunikasjon og veiledning : (personalseminar). Revmatikersykehuset, 2000.
• Veiledning i sosialsektoren knyttet til prosjektet Kunnskap og brobygging.
Fylkesmannen i Hedmark, 2000.
• Veiledning i sosialsektoren knyttet til prosjektet Kunnskap og brobygging.
Fylkesmannen i Oppland, 2000.
Internt: Studieleder i veiledningspedagogikk. Varamedlem i innovasjonsutvalget.
Eksternt: Sensur: HiSt, HiHm.
Syversen
Trine Løvold
HiL stilling:
1995 ->
Høgskolelektor; personalutvikling og ledelse, omstilling og
forhandlinger, ARS
Utdannelse: 1993
UiTø, cand.polit. hovedfag i offentlig politikk og
administrasjon (statsvitenskap)
1988
UiTø, Pedagogisk seminar
1987
UiO, Cand. Mag, (statsvitenskap, historie, tysk)
1986-87 Universitetet i Wien, Østerrike, stipendiat
Praksis:
1994-95 Høgskolen i Harstad, amanuensis
1992-94 Heggen v.g.s, lektor
1988-92 Diverse deltidsjobber i Tromsø kommune og Tromsø
fylkeskommune.
1987-88 Heggen v.g.s, cand. mag.
Kompetanse: Statsvitenskap, offentlig politikk og organisasjonsfag, kommunal
organisering, endring og omstilling i offentlig sektor
Privat:
Ekromskogen 23 A, 2624 Lillehammer, tlf. 61 26 06 90
• Endringsarbeid i kommunesektoren, med basis i nyinstitusjonelle perspektiver:
Syversen, Trine Løvold; Røvik, Kjell Arne (UiTø). Formål: å få større kunnskaper om
hvordan styringssignaler om omstilling i kommunal sektor oppfattes og håndteres i et
utvalg kommuner.
• IT för regional utveckling och hög livskvalitet. Modul 1: organisasjonsendring og
omstilling(2 vekttall) og Modul 11: reorganisering innen pleie- og omsorgssektoren
(2 vekttall): Rønning, Rolf; Syversen, Trine Løvold. Utarbeidelse av undervisningsmateriell - studieplan, veiledningstekster, videotriggere.
• Omstillinger og forhandlinger: endringsarbeid i kommunene: Syversen, Trine
Løvold; Ralle, Hilde. Formål: utarbeidelse av undervisningsmateriell -video og
studiehefte til modul 7 Omstiling og forhandlinger.
• Endringsarbeid i kommunesektoren. Modul 7/nr.1. 2000. SeLL.
• Syversen, Trine Løvold; Ralle, Hilde; Øgård, Morten: Endringsarbeid i kommunesektoren. SeLL/HiL, 10 s. Lillehammer 2000.
• Syversen, Trine Løvold; Rønning, Rolf; Ralle, Sissel: Organisasjonsendring og
omstilling. - SeLL/HiL, 20 s. Lillehammer 2000.
side
98
Foredrag:
• Etter- og videreutdanningstilbud for arbeidstagere i kommunesektoren – et
eksempel. 2000. EVU i kommunesektoren. Lillehammer.
• Kompetanseutvikling og omstilling i kommunesektoren. 2000. Translating
organizational change. Henningsvær, Lofoten.
• Organizational change in Norwegian municipalities. 2000. Summer school in
social science data analysis & discourse theory. Colchester,UK.
Internt: Medlem i forskningsutvalget under UFL. Prosjektleder Omstilling og
forhandlinger. Programkomité for "Norsk konferanse om organisasjonsfaget",
mai 2001.
Eksternt: Medlem av komité for konferansen "Kvalitet 2001", om omstilling i offentlig
sektor, der HILsamarbeider med Lillehammer Kunnskapspark, ØF, AAD,
Forskningsrådet/LOS/Omstillingsprogrammet, KRD og KS. Sensur: Høgskolen
i Harstad –ledelsesstudiet, Høgskolen i Finnmark, organisasjonsteori og
prosjektledelse.
HiL stilling:
Utdannelse:
1997-00 Stipendiat; org./ledelse og strategi, ARS
2000
Ph.D, Barcelona
1988
MBA/ University of Wisconsin, Madison
1984
Siviløkonom, Handelshøyskolen BI
Praksis:
1996
Førstekonsulent, Forbrukerrådet.
1993-96 Selvstendig konsulent. (Norge – Spania)
1992-93 Amanuensis, Høgskolen i Finmark
1989-92 Høgskolelektor Norsk Hotellhøgskole
1985-88 Stipendiat, øk.adm.fag, Høgskolen i Finmark
1985
Konsulent, Fred. Olsen Lines, i turavdelingen i Kristiansand
Kompetanse: Org./ ledelse og strategi.
Privat:
Benedicto Mateu, 51A 2-2, 08034 Barcelona, tlf. 00 34 93 203 28 86,
faks 00 34 93 203 28 86, e-mail: [email protected]
HiL stilling:
1999->
Førsteamanuensis II, Personalutvikling og ledelse, ARS
1997 -99 Førsteamanuensis, Personalutvikling og ledelse, ARS.
1999NTNU-stilling, Førsteamanuensis, Institutt for industriell
økonomi og teknologiledelse, NTNU
1998-99 Førsteamanuensis II, Institutt for industriell økonomi og
teknologiledelse, NTNU
Utdannelse: 1997
Ph.D , The University of Texas at Austin.
1992
Siviløkonom, NHH
Praksis:
1995-97 Research Associate, IC2 Institute (UT Austin)
Kompetanse: Kommunikasjon i organisasjoner, organisasjonsteori,
organisasjonsutvikling, IKT og organisering, Innovasjon og
entreprenørskap, forhandlinger, konfliktløsing og dialog ,
forretningsutvikling, og e-business
Kontakt HiL: Tlf. 61 28 81 60, faks 61 28 81 70
Syvertsen
Carsten
Martin
Sætre
Alf Steinar
Eksternt: Undervisning: forhandlingsmodulen på OF studiet (sammen med Beate Elstad).
side
99
Teigen
Håvard
HiL stilling:
Utdannelse:
1977 ->
Førsteamanuensis; samfunnsplanlegging og geografi, ARS
1977
NHH, Siv.økonom m/høgre avdeling.
1974
NHH, siviløkonom
Praksis:
1992
HiL, Førsteamanuensis geografi/ planlegging
1988-92 ODH, rektor
1986-88 Frilans forskar, konsulent
1986-88 SUS, arbeidande styreleiar
1982-88 ODH, førsteamanuensis
1977-79 ODH, stipendiat
1975-77 NHH, vit.ass.
Kompetanse: Regional økonomi og politikk, økonomisk geografi, økonomisk historie,
offentlig forvaltning og planlegging, regional forskning (økonomi)
Kontakt HiL: Tlf. 61 28 80 17, faks 61 28 81 70. e-post [email protected]
Privat:
Gml. Kringsjåv. 11, 2600 Lillehammer, tlf. 61 25 60 54
• Områdestudierav indre Østlandet: Grimsrud, Gro Marit (ØF); Hagen, Svein Erik
(ØF); Ørbeck, Morten (ØF); Teigen, Håvard; Aasbrenn, Kristian (HiHM). Målet med
prosjektet er å bidra til økt kunnskap om samspillet mellom regionale utviklingsprosesser og offentlig planlegging og politikk. Områdestudiet er sammensatt av fem
delprosjekter som skal ende opp i en "syntese":
1)Periferikommunenes økonomiske fundament og servicesektorens plass i det
regionaløkonomiske systemet.
2)Kollektiv modernisering og samfunnsentreprenørenes rolle
3)Tjenesteorganisering i uttynningsområder
4)Omstilling i skogbruk og skogindustri
5)Regional utvikling gjennom tretti år - plan, politikk og resultater.
• Historiske spor og framtidige vegval: Teigen, Håvard. Formål: bygdeforståing og
bygdeutvikling.
• Alternative former for entreprenørskap/Østerdalen: Teigen, Håvard. Regional
utvikling.
• Bank- og bygdeutvikling: plan og marknad frå sjølvbergingssamfunnet til den
globale kapitalismen. I: Bygdeutvikling: historiske spor og framtidige vegval. Red.
Teigen, Håvard. s. 183-222. Trondheim : Tapir 2000. ISBN 82-519-1617-8
• Bygdeutvikling: historiske spor og framtidige vegval. Red. Teigen, Håvard. Trondheim : Tapir 2000. 242 s. ISBN 82-519-1617-8
• Høgskulen frå 1988-1992: det store fagskiftet. I: Fra internat til Internett:
høgskolen i Lillehammer 30 år. Red. Lesjø, Jon Helge; Pryser, Tore; Selstad, Tor;
Solheim, Liv Johanne. Høgskolen i Lillehammer, s. 105-121. Lillehammer 2000.
ISBN 82-7184-223-4
• I baronens seng? Gudbrandsdølen Dagningen. 29.9., s. 45 Lillehammer 2000.
• Kunnskapens hus - også i Lillehammer. Gudbrandsdølen Dagningen. 6.okt., s. 9
Lillehammer 2000.
• Kviforrotnargardane ned? Nationen 20.9.2000.
• Mjølk, melk og milk - to perspektiv pluss ein "bentur". Gudbrandsdølen
Dagningen. 29.12.2000, s. 9.
• Planlegging av bygde-Norge: eit 200 årsperspektiv. Bygdeutvikling: historiske
spor og framtidige vegval. Red. Teigen, Håvard., s. 11-65. Trondheim : Tapir 2000.
ISBN 82-519-1617-8
• Språk og distriktsutvikling. Nationen, 14.4.2000.
Foredrag:
• Frå sjølvberging, via fordistisk kooperasjon til moderne småskala matproduksjon. 2000. Vinstra, 6.desember.
side
100
• Is there an alternative to the Schumpeterian entrepreneur? Aregional policy
design for peripheral areas. 2000. MOST CCPPworkshop. Joensuu, Finland.
• Kollektivt entreprenørskap som utviklingsstrategi. 2000. Lillehammer,
20-21.november.
• Næringsstrategiar for Lom kommune. 2000. Lom, 5.desember.
• Språk og regional utvikling. 2000. Folldal, 25.mars.
• Strategiar for ei fjellbygd. 2000. Bismo, 10.februar.
• Strategiar for Hamar-regionen. 2000. Hamar, 30.mars.
• Tiltaksstrategiar på kommunalt nivå. 2000. Honne, 12.oktober.
• Vinstra: strategiar for den som ikkje vil bli by. 2000. Vinstra, 6.november.
Internt: Medlem Forskningsutvalget.
Eksternt: Styremedlem i Bygdeforskningsutvalet på NLH. Styremedlem Norsk
Fjellmuseum. Forskning: deltakar i NFRs regionalforskingsprogram og
UNESCOs MOST-program. Sensur: NLH, Universitetet i Tromsø, hovudfag.
Samfunnsplanlegging(Miljøverndept.). Veiledning: Veiledar for hovudfagsstudent i Samfunnsplanlegging, Universitetet i Tromsø.
HiL stilling:
1997 ->
Førsteamanuensis; sosiologi, markedsføring, reiseliv,
kvantitativ metode, fritid. ARS
Utdannelse: 1993
UiO, cand. sociol
Kompetanse: Markedsforskning, reiseliv, sosiologi
Privat:
Markvn. 5B, 2613 Lillehammer, tlf. 61 25 68 44,
Thrane
Christer
• Norges-image blant utenlandske turister: Thrane, Christer; Rønningen, Martin.
Prosjektet dreier seg om to problemstillinger: 1)Hvilke image har Norge som feriemål
for utenlandske turister, og 2)hvilke faktorer bidrar til å forklare variasjonen i ulike
image. I tillegg er det foretatt analyser av sammenhengen mellom turistenes image og
attraksjonsbruk under Norges-oppholdet.
• Fritidens sosiologi: Thrane, Christer. Inngår i Dr. gradsavhandling.
• Everyday life and cultural tourism in Scandinavia: examining the spillover
hypothesis. I: Society&Leisure. Presses de l'Université du Québec 2000:23, 1,
s. 217-234 Québec. ISSN 0705-3436
• Men, women and leisure time. I: Leisure sciences. Taylor & Francis 2000:22, 2,
s. 109-123. New York. ISSN 0149-0400
• Thrane, Christer; Aas, Øystein; Birkelund, Hugo: Laksefiskere i Orkla,
Årgårdsvassdraget, Namsenvassdraget, Altaelva og Eibyelva: fiskevaner,
holdninger til fiskeregler og økonomisk forbruk. - NINAoppdragsmelding. NINA665, 32 s. Trondheim 2000.
Internt: Medlem av velferdskomiteen og innovasjonskomitéen.
side
101
Thuen
Harald
HiL stilling:
Utdannelse:
Praksis:
Kompetanse:
Kontakt HiL:
Privat:
1987 ->
1979
UiO, cand. polit. hovedfag i pedagogikk
1978-87 HiL, forskningsstipendiat, amanuensisvikar
Historie, pedagogikk, utdanning
Holtevn. 4b, 2613 Lillehammer, tlf. 61 25 55 64
• Barneredningen i Norge. Eksemplet Toftes gave. En historisk studie av
barneredningens oppdragelsesdiskurs 1820-1890: Thuen, Harald. Inngår i dr.grads
avhandling.
• Utdanning som nasjonsbygging. Delprosjekt "Embetsmannsstatens skolepolitikk:
fra kirkeskole til statsskole: Thuen, Harald. Prosjektet har som hovedmål å studere
utdanningens rolle i nasjonsbyggingsprosessen i Norge fra 1840-årene til i dag.
• Toftes gave, et mulig forstandermord og historien som ikke burde vært skrevet :
kronikk. Gudbrandsdølen-Dagningen. 2000-09-26.
Foredrag:
• Barneredningens oppdragelsesdiskurs. Den fjerde Nordiske handikaphistoriske
konferansen. Det utdanningsvitenskapelige fakultet, UiO 21 mars 2000.
• Barnets århundre. SOS-barnebyers innledningskonferanse til årets TV-innsamling
og Barnefestival. Lillehammer 14.oktober 2000.
• Barnevernets historie. Høgskulen i Volda, april 2000.
• Praktisk pedagogiske grunnlagsproblem i historiske perspektiv. Forskningsseminar, Institutt for praktisk pedagogikk, UiB. Bergen 3.mars 2000.
Internt: Planleggingsgruppe for hovedfag i pedagogikk.
Eksternt: Medlem i styringsgruppen for samarbeidsprosjektet (NFR) "Utdanning som
nasjonsbygging". Medlem i sakkyndig vurderingskomité ved UiB.
Sensorvirksomhet: UiB, UiO.
Tjørve
Even
HiL stilling:
Utdannelse:
1996 ->
Førstelektor; natur- og miljøgeografi, landskapsøkologi, ARS
1998
Høgskolekandidat i fjernsynsregi, HiL.
1983
Cand. real. terrestrisk økologi, UiO
Praksis:
1991-95 HiL, førstekonsulent
1987-91 Frilans fjernsynsproducer, journalist og forfatter
1986
Aschehoug, forlagsredaktør
1984-85 UiO, NAVF-stipendiat
1979->
Frilans journalist, fotograf og dokumentarfilmer
Kompetanse: Landskapsgeografi, landskapsøkologi, terrestrisk økologi
Privat:
2620 Follebu, tlf. 61 22 93 37
• Gjenfunnsatlas for Norge: Bakken, Vidar (UiO); Tjørve, Even. Formål: Å bruke
GIS til å presentere kart over gjenfunn av fugler merket i Norge.
• Patchsize in a multihabitat environment: Tjørve, Even. Formål: to introduce
models of optimal landscape patterns for diversity based on species-area curves.
• Scavengers and scavenging in the ecosystem: Tjørve, Even; Elgmork, Kåre (UiO).
Formål: Å se på tilgang og utnyttelse av åtsel i norske landskap.
side
102
Internt: Medlem av ARS avdelingsstyre. Studieleder Plan/Geografi. Medlem av
opptakskomite for akademiske fag.
Eksternt: Sensur: NTNU (naturgeografi grunnfag, geografi mellomfag og hovedfag, samt
kontinuasjonseksamener). Veiledning: UiO: en hovedfagsstudent ved
Geografisk Institutt.
HiL stilling:
Utdannelse:
Praksis
Tønnesson
2000 ->
Høgskolelektor (vikar), AKMS, Samtidshistorie
1997
UiO, cand.philol
1998-00 Det Norske Nobelinstitutt, prosjektmedarbeider
1997-98 1997-98 Forlagsredaktør, Kunnskapsforlaget
1997
Bedriftsøkonomisk institutt, foreleser
1994-97 Dagbladet, kommentarjournalist (vikariater)
1990-93 Sosialistisk venstreparti, politisk sekretær
1981-90 Postverket
Kompetanse: Internasjonal økonomisk og politisk historie i det 20.århundrei
Kontakt HiL: Tlf. 61 28 83 06, e-post: [email protected]
Privat:
Asperudtoppen 49, 1258 Oslo, tlf: 22 61 55 37,
e-post : [email protected]
Øyvind
• Nordisk Råds historie: Tønnesson, Øyvind. Nordisk Råd skal i 2002 markere sitt
50-årsjubileum. Prosjektet går ut på å produsere en relativt kortfattet historisk
fremstilling som vil utgjøre halvparten av en jubileumsbok for rådet. Boken skrives
med sikte på å nå et bredere publikum med interesse for nordisk samarbeid.
Fremstillingen av Nordisk Råds historie skal dekke hele tidsperioden1952-2002, men
hovedvekten vil bli lagt på tiden etter Danmarks innmelding i EF. Da prosjektperioden er kort, vil fremstillingen i hovedsak bli basert på tilgjengelig litteratur om
Norden og nordisk samarbeid, publisert materiale fra Nordisk Råds sesjoner, og
arkivmateriale fra rådets sekretariater.
HiL stilling:
1992 ->
Amanuensis; samfunnspolitikk, NIP (metode), kjønn og
politikkstudiet, AKMS
Utdannelse: 1979
Praksis:
1988-89 Byrådet i St.Paul, Minnesota, USA, politisk rådgiver/
komitésekretær
1985-87 Univ. of Minnesota, gjesteforeleser, affiliert forsker
1983-87 UiO, Inst. for statsvitenskap, universitetsstipendiat
1979-82 UiO, Inst. for statsvitenskap, NAVF stipendiat
1976-79 UiO, forskningsprosjektet "Rekruttering av kvinner til
kommunestyrene", vit.ass.
Kompetanse: Kvinne- og kjønnsforskning, statsvitenskap, metode. fjernundervisning
Privat:
Fjellbu, 2372 Brøttum, tlf. 62 36 08 61
side
103
van der
Ros
Janneke
• van der Ros, Janneke: Where have all the flowers gone? Likestilling og kvinne- og
kjønnsforskning 30 år etter. I: Fra internat til Internett : Høgskolen i Lillehammer
30 år. Red. Lesjø, Jon Helge; Pryser, Tore; Solheim, Liv Johanne. Høgskolen i
Lillehammer, s. 139-148. Lillehammer 2000. ISBN 82-7184-223-4
Foredrag:
• Den staten, den staten, den er en artig sak... Høgskolen i Nord Trøndelag
2000-01-13. "Hun og han i bygda".
• Femokrater - om endring og motstand i byråkratiet. Høgskolen i Nord Trøndelag
2000-01-14. "Hun og han i bygda".
• Den staten, den staten - kjønnsperspektiver på statsteori. UiO, SV-fakultetet,
Kjønn og samfunn 2000-02. Oslo.
• Når likestilling blir sektorpolitikk. 2000-05. Over grensene - kjønn mellom
politikk, arbeidsliv og hverdagsliv; Nordisk forskerkonferanse. København.
• Gender equality politics in Norway : about differences and women. Centre for
Urban and community research Goldsmith college, London 2000-10. The critical
imaginations conference : a day discussing the politics of gender, race and
cosmopolitanism. London.
• Integrering av kjønnsperspektiver og likestilling : kurs for statsansatte. BFD og
Statskonsult 2000. Oslo.
• Kjønnsperspektiver og likestilling i statsforvaltning - hva er det?. BFD, Nettverk
for likestilling i statsadministrasjonen 2000-02.
Internt: Leder for internasjonaliseringsutvalget, ad hoc-utvalg for
kandidatundersøkelsen, leder for idegruppe om utvikling av BAstudietilbud.
Studieleder NIP, organisert avdelingsseminar ved AKMS: "High brow, low
brow, no brow? : forskning og populær kunst"
Medlem i forskningsgruppen Cultures of marginality, ODAgruppen,
forskningsgruppen organisasjonsteori.
Eksternt: Sensur: Ex.fac ved NTNU, sensur og veiledning på kurset: "Hun og han i
bygda", HINT.
Vea
HiL stilling:
Utdannelse:
1998 ->
Førstelektor, bedriftsøkonomiske fag, ARS
1981
Handelslærer, NHH
1979
Siviløkonom, NHH
Praksis:
1995-98 Statens vegvesen Oppland, økonom
1988-95 Narvik Ing.høgskole/ Høgskolen i Narvik, høgskolelektor
1987-88 Transportøkonomisk Institutt, forsker
1986-87 BI-Skedsmo, studieleder
1985-86 Kreditkassen, sjefskonsulent
1982-85 Industriøkonomisk Institutt, forsker
1979-82 NHH, vit.ass.
Kompetanse: Økonomistyring, bedriftsøkonomi
Privat:
Breisetroa 1, 2613 Lillehammer, tlf. 61 25 19 38,
Erik
side
104
• Utvidet studieplan for avgiftsfinansiert 10 vekttalls deltids EVU-studium i lønnsog personalarbeid (Personaladministrasjon, arbeids- og trygderett og Regnskap,
lønn og skatt). Oppdragsgiver: TietoEnator Applications AS.
• Styring av tid og kostnader: Tid er penger. I: Logistikk & Ledelse. 2000:13, 11, s.
30 - 32. ISSN 1501-5890
• Styring i bedriftsnettverk: Open Book Accounting i teori og praksis. Logistikk &
Ledelse. 2000:13, 5, s.20 - 22. ISSN 1501-5890
Internt: Prodekanus ARS (fungerende dekanus 1.1-30.7). Medlem i avdelingsstyret
ARS, IT-råd, Forskningsdags-komitéen.
Eksternt: Varamedlem i Nasjonalt Råd for Økonomisk-Administrative utdanninger (NRØA).
Sensur: Høgskolen i Narvik.
HiL stilling:
Utdannelse:
Praksis:
1973 ->
1964
1989-94
Førsteamanuensis; planlegging, geografi, ARS
UiO, cand. real.
Nordisk Institutt for Regionalpolitisk Forskning (København),
instituttsjef
1985-88 Redaktør, Plan og Arbeid
1985-89 Forskningskoordinator, Norges Forskningsråd
1983-85 ØF, direktør
1975-80 Rektor, HiL
1972-73 Nansenskolen, lektor
1965-72 Bodø Gymnas, lektor
Kompetanse: Europeisk regional politikk/ EU, regional-geografi,
samfunnsplanlegging, planleggingsteori
Privat:
Hovslivn. 1, 2608 Lillehammer, tlf. 61 25 42 11, mobiltlf. 90 12 21 92
Veggeland
Noralv
• European Spatial Development Perspective (ESDP) og Norden: Veggeland,
Noralv. Formål: å studere nordiske virkninger av det postnasjonale europeiske
planperspektivet og utviklingen av den nye regionalismen.
• Den nye regionalismen i Europa: Veggeland, Noralv. Formål: studier av europeisk
integrasjon og utviklingen av mellomnivået i medlemslandene.
• AEuropean Perspective on Urban and Regional Planning in the Nordic Area.
INTA. Rapport til Miljøverndepartementet og INTA, s. 1 – 16. Hague 2000. INTA24
Annual Congress, Bergen 18-22 June 2000. Bergen.
• Den nye regionalismen. Europeisk integrasjon og flernivåstyring. Fagbokforlaget a/s 181 s. Bergen 2000. ISBN 82-7674-689-6
• Nation-building, Region-building and Modes of Democratic Governance in
Europe. I: Nordisk Samhällsgeografisk Tidskrift. Nummer 31/2000: 31, s.23 - 36.
• Neo-regionalism in Europe. EU Regional Policy: Progress, Problems and
Prospects. European Regional Science Association, UK. s. 1 – 36. www.regionalstudies-assoc.ac.uk 2000. EU REGIONALPOLICY: Progress, Problems and
Prospects. Aix-en-Provence 14-15 Sept. 2000.
• Neo-Regionalism in the EU. - ERSAs Conference Report 2000. – European
Regional Study Association, 35 pp. London, Net edition 2000.
side
105
• Neo-regionalism: Planning for Devolution, Democracy and Development.
Forskningsrapport. 52/2000, 35 s. Lillehammer 2000. ISBN 82-7184-225-0
• Post-National Regionalism in Europe: Democracy Despite the Failure of Demos
and Ethnos. I: Regional Contact. 2000: No. 15: s. 15 – 34.
• Reorganisation and Modernisation of the Nation-State: AEuropean Perspective
on Urban and Regional Planning in the Nordic Area. 2000. INTA24 Annual World
Congress. Bergen, 18-19.June 2000.
• The New Regionalism promoting cross-border collaboration. Borders and
Regions' series 2001 (Aabenraa). The working title is: Borders and Border Regions in
Contemporary Europe - Research Issues and Perspectives. Border Research Network.
Aabenraa Aabenraa, Danmark 2000. How Do Borders Matter in Contempory Europe?
Aabenraa, Danmark, 24-27. mai 2000.
• The rise of neo-regionalism - nation-building in the face of global challenges.
I: North. 2000: No 5/6, s. 5 - 9 Copenhagen.
Foredrag:
• Den nye regionalismen: Om forutsetningene for et regionalisert Norge. 2000. KSkonferanse om regionalisering av Norge. Loen 1.-2. mars 2000.
• Europeisk integrasjon, byer og regional utvikling. 2000. Høgskolen i Harstad,
14. april 2000.
• Internasjonalisering, regionalisering og postnasjonal planlegging. 2000.
Etterutdanning i samfunnsplanlegging. Lifjell Hotell 9-10. oktober 2000.
• Mellomnivået og fylkeskommunenes framtid i Norge. Foredrag, Røyrvik 2000.
Namdalstinget. Røyrvik, 28. april 2000.
• European urban and regional development principles : a gateway for Norwegian
and Nordic spatial planning. Bergen, 19. juni 2000. INTAAnnual conference.
• New-regionalism in Europe and democratic dilemmas. Aix-en-Provence.
14. september 2000. ERSA Conference. (Bokanmeldelse)
Internt: Leder av Regionalforskningsgruppen. Nestleder i Forskningsgruppe for
Europeisk integrasjon. Vararepresentant til forskningsutvalget og Høgskolestyret.
Eksternt: Forskning: Member of the Editorial Board: Regional Contact. Sensur:
Høgskolen i Volda og UiO. Undervisning: Foredrag og forelesninger på kurs og
konferanser i inn- og utland.
Vik
Kari Aakerli
HiL stilling:
Utdannelse:
Praksis:
1995 ->
Høgskolelektor, kunsthistorie, AKMS
1991
1992-94 FU Buskerud/ Vestfold, leder kunsthist. gr.fag
Kompetanse: Kunsthistorie (norsk 1800-tallskunst)
Privat:
Korvaldveien 17, 3050 Mjøndalen, tlf. 32 87 78 86,
mobil 92 49 60 53, e-post: [email protected]
Internt: Studieleder kunsthistorie, avdelingsstyret AKMS., styremedlem i Forskerforbundet HiL, leder i studieutvalget kunsthistorie, AKMSs representant i FoUgruppa, HiL, møtt som vara i Innovasjonsutvalget, representant i Tilsettingsutvalg og drøftingsmøte.
Eksternt: Nestleder i Nasjonalt fagråd Kunsthistorie. Sensur: NTNU kunsthistorie
grunnfag, Undervisning: Nansenskolen, undervisningsopplegg Den norske
filmskolen. Foredrag: Eiker kunstforening, Nasjonalgalleriet, Forskningsdagene
HiL, Avdelingsseminar AKMS.
side
106
HiL stilling:
Utdannelse:
1992 ->
1987
1985
1990-92
1990
1987-90
1986-87
1984-86
Høgskolelærer, sosialt arbeid, AHS
UiTr, cand. mag. psykologi/ sosialt arbeid
SST, sosionom
Praksis:
Kriminalomsorg i frihet, Oppland, konsulent
Lillehammer kommune, kulturavd., konsulent
Trondheim kommune; Søbstadmyraprosj., prosjektleder
Kriminalomsorg i frihet i Sør-Trøndelag, tilsynsfører
Trondheim kommune, barne- og ungdomsplanprosj.,
prosj.medarbeider
Privat:
Bregnev. 13, 2609 Lillehammer, tlf. 61 25 79 09
Vold
Hilde
Internt: Medlem i studieutvalg, faggruppe sosialt arbeid, arbeidsgruppe for ny fagplan.
Koordinator praksis 1 og 2, kullkontakt 2. år.
HiL stilling:
1999->
Prosjektassistent på NFR-prosjektet "Foretak og region",
ARS
Utdannelse: 1999->
UiO, Samfunnsgeografi hovedfag
1995-96 HiL, Geografi
1979-83 HiL, Samfunnsplanlegging
1976-78 HiL, Reiseliv
Praksis:
1985->
ØF, Forsker (for tiden permisjon)
1985
Oppland Fylkeskommune, Opplands-prosjektet
1983-85 Hol Kommune, Samferdselsdep., Hol-prosjektet
Kompetanse: Samfunnsgeografi, reiseliv,
Kontakt HiL: Tlf. 61 28 81 25, faks 61 28 81 70 epost [email protected]
Privat:
Vignesgt. 14, 2608 Lillehammer
Vonlanthen
Peter
• Foretak og region: Selstad, Tor; Vonlanthen, Peter. En studie av tjenestebaserte
produksjonssystemer.
HiL stilling:
Utdannelse:
1998->
1998
1992
1984-86
1994-97
1987-93
Førstemanuensis i filosofi, AHS
Doktorgrad i religionsfilosofi. Universitetet i Uppsala
UiO, mag. art. filosofi
Univ. i Uppsala, cand.theol.
Praksis:
Høgskolen i Lillehammer, amanuensis filosofi
UiO, foreleser i etikk, vitenskapsfilosofi, religionsfilosofi med
mer.
1987-89 Sjøforsvarets stabsskole, foreleser i argumentasjonsteori
1988-90 Jentoft Vgs., lærer, avdelingsleder
1983-98 Fjellhaug skole, foreleser i vitenskapsfilosofi, logikk
Kompetanse: Filosofi, etikk, livssyn, logikk, religion, vitenskapfilosofi, språkfilosofi,
religionsfilosofi
Privat:
Hulda Garborgsgt. 33, 2300 Hamar,
tlf. 62 53 13 96, faks 62 52 95 01
side
107
Vaags
Ralph Henk
Internt: Leder av FoU-gruppen FOREL. Medlem i planleggingsgruppa for helse-og
sosialstudiet 1. år. Fagansvarlig for etikk og refleksjon/ vitenskapsfilosofi.
Planleggingsansvar for linjeseminaret om etikk og refleksjon.
Eksternt: Oppnevnt som medlem av Metodistik-Luthersk Samtalegruppe. Undervisning:
Div. forelesninger ved Akademiet for filosofi og livssyn, Vitenskapsfilosofi og
logikk ved Fjellhaug Skoler i Oslo.
Veiledning: Pedagogikk hovedfag. Sensur: Exfac.
Wadman
Malte
HiL stilling:
1997 ->
Faglig, kunstnerisk og pedagogisk leder ved Den norske
filmskolen.
Utdannelse: 1973
Filmvitenskap
1971
Filmskole
1972
Sosiologi mellomfag
1968
Matematikk mellomfag
Praksis:
1972-97 Freelance, regi, prod, klipp med mer.
1988-94 Leder SSFF
1987-88 Manuskonsulent Norsk Film as.
Kompetanse: Filmvitenskap, regi, produksjon, klipp med mer.
Kontakt HiL: Tlf. +47 61 28 74 63, faks +47 61 28 89 00,
Privat:
Linnebacka, 45795 Grebbestad, Sverige, tlf. +46 52 56 12 28,
faks +46 52 51 41 60, e-post [email protected]
Internt: UFL.
Eksternt: Medlem i styret Nasjonalt forum for høyere kunstutdanning, styremedlem
i Norsk filmstudio AS, styremedlem Motlys AS.
Watten
Reidulf G.
side
108
HiL stilling:
II-stilling:
1998->
1998
Professor, psykologi, AHS
Psykologisk institut, Universitetet i Trondheim, Professor II,
Personlighetspsykologi, 20%
Utdannelse: 1994
UiO, Dr. Psychol
1982
UiO, psykolog
1975
UiO, fysioterapeut
Praksis:
1994-98 Statens institutt for alkohol og narkotikaforskning
1983-94 UiO
1976-83 Diverse praksis som fysioterapeut
Kompetanse: Personlighetspsykologi, helse, livskvalitet, persepesjon, miljø, rus
og avhengighet
Privat:
Hennungveien 17, 2760 Brandbu, tlf. 61 33 62 09, e-post
• Psykologisk profil som mulig risikoprofil hos epileptikere: Watten, Reidulf G.
• Barn med lærevansker: Watten, Reidulf G.; Watten, Veslemøy P. (Øverby
kompetansesenter). Sammenhenger mellom lærevansker og når på året eleven er født.
• Adolescent drinking and family life in Europe: Watten, Reidulf G.; Foxcroft, David
(University of Portsmouth); Bu, Eli Toril Hellandsjø (Bergensklinikkene); Weil, J.
(IREB, Paris); Loewe, G. (University of Hull); Alvarez, F. J.(University of
Valladolid). Komparativ studie av rusvaner hos europeisk ungdom i alderen 12-18 år
sett i forhold til sosialisering, familiemønstre og idrett. Prosjektet er etablert som et
europeisk forskernettverk hvor det arbeides både med de separate nasjonale prosjekter
og det felles-europeiske "paraply-prosjektet".
• Anxiety and the quality of life. - Forskningsrapport. - Høgskolen i Lillehammer
2000: 59, 15 s. Lillehammer 2000. ISBN 82-7184-232-3
• Watten, Reidulf G.; Lie, Ivar; Fostervold, Knut Inge:
Accomodation/vergence/fixation disparity and synergism of head, neck and
shoulders. I: Accomodation and vergence mechanisms in the visual system. Red.
Franzen, O.; Richter, H.; Stark, L. Birkhäuser Verlag, s. 303 – 312. Basel 2000.
ISBN 3-7643-6073-9
• Watten, Reidulf G.; Watten, Veslemøy P.; Nydal, Karin; Øye, Hjørdis: Erdet
sammenhenger mellom skoleproblemer og årstiden eleven ble født?
I: Skolepsykologi. 2000:35: 4, s. 3 - 10.
• Watten, Reidulf G.; Faleide, Asbjørn O.; Hyvang, Mette: Temperament and
behavioral style in childhood asthma. – Forskningsrapport nr 60. Høgskolen
i Lillehammer, 14 s. Lillehammer 2000. ISBN 82-7184-233-1
Internt: Leder av studiekomitéen for psykologi grunnfag ved HiL.
Eksternt: Sensur: Pyskologisk institutt ved UiO og ved NTNU.
Veiledningsansvar: hovedfags- og cand.psychol.-studenter ved Psykologisk
institutt, NTNU. Undervisning: Forelesninger i persnlighetspsykologi NTNU
(hovedfag og cand.psychol.studenter). Biveileder for dr.psychol.kandidat ved
UiO.
HiL stilling:
Utdannelse:
1991->
1999
1994
1991
1990
1981
1981
1981
1977
1994-95
1990-91
1982-90
1987
1986
Førsteamanuensis, sosialt arbeid, AHS
Fil. dr. fra samfunnsvitensk. fakultet, Universitetet i Lund
Eksamener i filosofi ved Universitetet i Colorado
Planleggingsstudiet Nordplan, Stockholm
NLA, cand. polit. hovedfag i pedagogikk
Spesialpedagog (1. og 2. avdeling ODH)
Mellomfag i historie, Universitetet i Trondheim
Cand.mag.
SSH, sosionom
Praksis:
Naropa College Boulder Colorado USA, guest lecturer
SFDH, amanuensis
Kriminalomsorg i frihet i Oppland, daglig leder
Justisdepartementet i Oslo, beordring
Studieopphold/ undersøkelse av behandling av sedelighetsog voldsdømte i USA og Kanada.
1980
Gjøvik sosialkontor, vikariat
1978-80 Lurøy sosialkontor, sosialkurator
1977-78 Gausdal sosialkontor, sosialkurator
1977
Oppland vernelag, sosialsekretær.
Kompetanse: SSosialt arbeid, rusproblematikk, kultur og miljøpolitikk, historie,
kommunikasjon
Kontakt HiL: Tlf.61 28 80 04, faks 61 28 81 90, e-post [email protected]
Privat:
Storgaten 141, 2615 Lillehammer
side
109
Weihe
Hans-Jørgen
Wallin
• Kulturmøter og realitetsoppfatninger : vår oppfatning og bruk av de fremmede
Nordkvelle, Yngve; Harbsmeier, Michael (Universitetet i Odense) ; Skytte, Marianne;
Fauske, Halvor.
• Rusmidler og språk: Weihe, Hans-Jørgen Wallin.
• Miljøbevegelsen og Arktis med spesiell vekt på samarbeid mellom lokale
befolkningsgrupper og miljøorganisasjoner: Weihe, Hans-Jørgen Wallin.
• Rus og språk. - Arbeidsnotat. - Høgskolen i Lillehammer 103, 91 s. Lillehammer 2000.
• Rusmidler og språk. I: Språknytt : meldingsblad for Norsk språkråd. 2000: nr 1-2,
s. 24 – 26. Oslo 2000.
Foredrag:
• Arbeid med rusmiddelbelastede. 2000. Regional samling, sosialkontor, NordØsterdal, 2000-05-19.
• Grunnleggende betraktningerrundt identitet og kommunikasjon. 2000.
Saltstraumen hotell.
• Kommunikasjon med brukere. 2000. Nordstere hotell, 2000-01-19.
• Nytelse, lidelse og avhengighet. 2000. Landsrådet for funksjonshemmede, årsmøte.
Lillehammer, 2000-09-28.
• Reindriftsfolk i det nordlige Russland. 2000. Nansenskolen, Lillehammer,
2000-06-03.
• Urbefolkningsgrupper og rettigheter. 2000. Nansenskolen, Lillehammer, 2000-10-24.
• Vår oppfatning av det samiske. 2000. Nansenskolen, Lillehammer, 2000-03-14.
Internt: Studieleder sosionom. Bibliotekkontakt.
Eksternt: Norsk representant i Nordisk sosialhøgskolekomité.
With
Anne-Lise
HiL stilling:
1992 ->
Stipendiat (høgskolelektor vikar) filmvitenskap, AKMS
Utdannelse: 1992
UiTr, cand philol hovedfag i filmvitenskap
Kompetanse: Film og fjernsyn (fiksjonsfilm, filmanalyse), historie (kino~), offentlig
Kontakt HiL:
Privat:
side
110
forvaltning og planlegging (norsk kinopolitikk)
Sorgendalsvn. 8, 2609 Lillehammer, tlf. 61 25 18 93
HiL stilling:
Utdannelse:
1995 ->
Førsteamanuensis, filosofi, AKMS
1993
Univ. of Virginia, Ph.D. candidate
1990
Univ. of Pittsburgh, MA
1984
UiTø, mag. art. filosofi
Praksis:
1994
UiTø, førsteamanuensis
1985-88 UiTø, timelærer
Kompetanse: Erkjennelsesteori, etikk, filosofi (etikk, moralpsykologi, sinns~,
handlingsteori), metafysikk
Privat:
Sorgendalsvegen 4, 2609 Lillehammer, tlf. 61 25 04 39,
mobil 93 04 04 83, e-post [email protected]
Ødegaard
Terje
• Lærebok i argumentasjon for ex.phil: Ødegaard, Terje. Å skrive lærebok innenfor
ELE-tradisjonen fra Næss, med innarbeiding av resultater fra samtidig epistemologi
om praktisk og "teoretisk" kunnskap, spesielt J. Pollock om "Defeasible reasoning".
• Internalisme og eksternalisme om praktiske grunner: Ødegaard, Terje.
• Oversettelse av G. Frege: Aritmetikkens grunnlag: Ødegard, Terje; Frege Gottlob.
Oversettelse av sentrale skrifter av G. Frege fra 1979-84, med tanke på utgivelse med
omfattende essay/etterord.
• Om Wittgensteins "Tractatus". 2000. Oslo, mars 2000.
Foredrag:
• Etikk - for studenter i kunnskapsledelse. 2000. Bodø, siviløkonomsstudiet,
høst 2000.
• Seminar om konsekvensialisme i etikk. 2000. Bodø, siviløkonomsstudiet, vår 2000.
Internt: Medlem i studiekvalitetsutvalget, studieplanarbeid filosofi grunnfag.
Eksternt: Sensorvirksomhet: Ex.phil UiB, UiTø, ex.phil og hovedfag UiB.
HiL stilling:
Utdannelse:
Praksis:
1986 ->
Amanuensis, Regional og lokal planlegging, ARS
1968
NLH, jordskiftekandidat
1980-86 Samferdselsdep., byråsjef
1973-80 Buskerud Fylkeskommune, fylkesplanlegger
1971-73 Regionplanrådet for Hallingdal, kommuneplankonsulent
1970-71 TØI/ UFR, forsker
Kompetanse: Regional og lokal planlegging, næringsutvikling, stedsutvikling, reiseliv.
side
111
Ørjansen
Dag
Øvrelid
Bjarne
HiL stilling:
Utdannelse:
Praksis:
1995 ->
Førsteamanuensis, sosiologi, AHS
1989
UiO, cand. sociol.
1991-92 Lektor
1990-91 Tynset kommune, kultursjef
Kompetanse: Velferdsstat, arbeidsliv, diskursanalyse, kjønn, ungdom
Privat:
Hans Aanrudsvei. 11B, 2618 Lillehammer, tlf. 61 25 84 59
• Tekst, diskurs, praksis: Øvrelid, Bjarne. Diskursanalyse på tre nivåer (velferdsideologisk, utdanningsvirksomhet og sosialpraksis på trygdekontorer) for å etterprøve
om velferdsideologi som diskursiv orden styrer studenter og trygdefunksjonærer.
• Stemmer om velferd: Øvrelid, Bjarne; Fauske, Halvor. Hovedmålet er å identifisere
og se på relasjoner mellom ulike stemmer om velferd i Norge i krysningspunket
mellom bakhtinsk polyfoni og systemimperativ ovenfra.
• Den gode latteren som vital fornekting av McDonaldiseringa : tilstandsrapport fra
AHS. I: Fra internat til Internett : Høgskolen i Lillehammer 30 år. Red. Lesjø, Jon
Helge; Pryser, Tore; Solheim, Liv. Høgskolen i Lillehammer, s. 157 – 165.
• Øvrelid, Bjarne: Ein forsvarstale for viljen til makt : ei skisse til eit nedanfrå og
opp perspektiv på kjønn. I: Sosiologi i dag 2000: 4, s. 43 - 65.
• Øvrelid, Bjarne; Bregnballe, Anne : En håndfull ris : entusiastiske argumenter for
deltagerstyrt utvikling nedenfra i India og i yrkesutøvelse og utdanning innen
helseog sosialfag i Norge. - Forskningsrapport. - Høgskolen i Lillehammer
54/2000, 38 s. Lillehammer 2000. ISBN 82-7184-227-7
side
112
Appendiks
2000-2001
side
113
Forkortelser
ABBREVIATIONS
AESOP
Association of collegiate schools
of planning
AHS
Avdeling for helseog sosialfag
(HiL)/ Faculty of health and
social studies
AKMS
Avdeling for kultur-, medieog
samfunnsfag (HiL) / Faculty of
culture, media and social
sciences
ARS
Avdeling for reiseliv og
samfunnsutvikling (HiL) /
Faculty of tourism and applied
social science
BI
Bedriftsøkonomisk institutt
BPA
Brukerstyrt personlig assistanse
BUFF
Barne- og ungdomsfaglig forum
Cand.jur.
Embetseksamen i juridiske fag
Cand.oecon. Embetseksamen i sosialøkonomi
Cand.paed.
Embetseksamen i pedagogikk
Cand.philol. Embetseksamen i filologi
Cand.polit.
Embetseksamen i samfunnsfag
Cand.psychol. Embetseksamen i psykologi
Cand.real.
Embetseksamen i realfag
Cand.san.
Hovedfag i helsefag
Cand.sociol. Embetseksamen i sosiologi
Cand.socion. Embetseksamen i safunnsvitenskap
DEVU
Desentralisert deltidsutdanning
i vernepleie
Dr.art
Doktorgrad, humanistiske fag
Dr.philos
Doktorgrad, humanistiske
vitenskaper og naturvitenskaper
Dr.polit.
Doktorgrad, samfunnsfag
EFI
Kompetansesenter for
energiforsyning og elkraftteknikk (SINTEF)
Fil.dr.
Doktor i filosofi
FU
Folkeuniversitetet
GIS
Geografiske
informasjonssystemer
HBO
Høgskolen i Bodø
HEMIL
Senter for forskning om helsefremmende arbeid, miljø og
livsstil (UiB)
HHT
Helsefaghøgskolen i Trondheim
HIA
Høgskolen i Agder
HiG
Høgskolen i Gjøvik
HiH
Høgskolen i Harstad
HiHm
Høgskolen i Hedmark
HiN
Høgskolen i Narvik
HINT
Høgskolen i Nord-Trøndelag
HiO
Høgskolen i Oslo
HiST
Høgskolen i Sør-Trøndelag
HiT
Høgskolen i Telemark
side
114
HVE
HVO
IEA
IFIM
Høgskolen i Vestfold
Høgskolen i Volda
Det internasjonale energibyrå
Institutt for industriell
miljøforskning (SINTEF)
IGU
International geographical union
IMF
International monetary fund
INAS
Institutt for sosialforskning
INTA
International network for urban
development
ISP
Institutt for sammenliknende
politikk (UiB)
KS
Kommunenes sentralforbund
LOS
Norsk senter for forskning i
ledelse, organisasjon og styring
MA
Master of arts
Mag.art
Magistergrad
MBA
Master of business
administration
MD
Miljøverndepartementet
MOST
Management of Social Transformations (UNESCO-program)
MPA
Master in public administration
NAVF
Norges almennvitenskapelige
forskningsråd
NFF
Norsk forbund for fjernundervisning
NFPF
Nordisk forening for pedagogisk
forskning
NFR
Norges forskningsråd
NHH
Norges handelshøyskole, Bergen
NHHK
Norges handelshøyskoles
kursvirksomhet
NIBR
Norsk institutt for by- og
regionsforskning
NINA
Norsk institutt for
naturforskning
NKNS
Norske kvinners nasjonalråds
sosialskole
NKS
Norsk korrespondanseskole
NKSH
Norges kommunal og
sosialhøgskole
NLH
Norges landbrukshøgskole
NMH
Norges markedshøyskole
NORAS
Norges råd for anvendt
samfunnsforskning
NORDPLAN Nordisk institutt for samfunnsplanlegging
NOVA
Norsk institutt for forskning om
oppvekst, velferd og aldring
NRØA
Nasjonalt råd for økonomiskadministrative utdanninger
NTH
Norges tekniske høgskole
NTL
Norsk tjenestemannslag
NTNU
NUPI
ODA
ODH
OOS
OPEC
PROSUS
PUD
PUH
SeLL
SFDH
SHNC
SiFO
SINTEF
SLHK
SMB
Norges teknisk naturvitenskapelig universitet
Norsk utenrikspolitisk institutt
Gruppe for kvinne- og kjønnsforskning (HiL)
Oppland distriktshøgskole
Offentlig organisering og styring
Organisasjon av oljeeksporterende land
Senter for utvikling og miljø
(UiO)
Personalutvikling og ledelse
–deltid (HiL)
Personalutvikling og ledelse
–heltid (HiL)
Senter for livslang læring
Sogn og Fjordane
distrikstshøgskole
Scottish higher national
certificate
Statens institutt for forbruksforskning
Stiftelsen for industriell og
teknisk forskning ved NTH
Statens lærerskole i handel og
kontor
Små og mellomstore bedrifter
SNF
SOFF
SSB
SST
STI
TTRA
TØI
UFL
UiB
UiO
UiTr
UiTø
UNESCO
UNIKOM
UNISKA
UNIT
WTO
ØF
ØMU
Senter for samfunns- og
næringsforskning
Sentralorganet for fjernundervisning
Statistisk sentralbyrå
Sosialhøgskolen i Trondheim
(nå HiST)
Statens teknologiske institutt
Travel and Tourism Research
Association
Transportøkonomisk institutt
Utvalg for livslang læring
Universitetet i Bergen
Universitetet i Oslo
Universitetet i Trondheim
Universitetet i Tromsø
United Nations Educational,
Scientific and Cultural
Organization
Universitetets kompetansesenter
for lærerutdanning og etter- og
Universitetsalliansen Indre
Skandinavia
Universitetet i Trondheim
World trade organisation
Østlandsforskning
Økonomisk-monetær union
side
115
Publikasjoner fra
Høgskolen i Lillehammer 2000
PUBLICATIONS
FROM LILLEHAMMER
COLLEGE 2000
Arbeidsnotatserien ISSN
0806-8348
WORKING PAPERS
I denne serien inngår arbeider som både
kan være av foreløpig karakter og/ eller av
høg internasjonal standard. En person med
kompetanse som amanuensis/ høgskolelektor eller høgere gjennomleser manus før
publisering.
This series covers works that can be of both
preliminary and high international
standard.
99 : 2000 Bakøy,Eva: "Sexual desire and
public humiliation on
commercial television"
100 : 2000 Holmengen,Hans:
"Merverdiavgift i reiselivsbedrifter - En konsekvensanalyse for selvstellsbedrifter,
aktivitet og skiheisanlegg"
101 : 2000 Flognfeldt jr.,Thor:
"Besøkende på informasjonsog opplevelsesanlegg. Presentasjon av forbruksdata fra feltarbeidene i områdeanalyse
sommeren 1998, Rapport nr. 2"
102 : 2000 Hoogenboezem,Petra:
"Energizing Internationalisation"
103 : 2000 Wallin Weihe,Hans-Jørgen:
"Rus og språk. Ordliste over
ord brukt i forbindelse med rus
og rusbruk med synonymordliste." Revidert utgave.
104 : 2000 Strumse,Einar: "The
ecological self as a framework
for psychological conceptualisations of the human
relation to the natural environment"
105 : 2000 Flognfeldt,Thor jr. og
Nordgreen,Ragnar:
"Besøkende på informasjonsog opplevelsesanlegg." Data-
side
116
presentasjon og informasjonsbruk fra feltarbeidene i
områdeanalyse sommeren
1998, Rapport nr. 1
106 : 2000 Pamir,Mete: "Origins and
Consequences of PietisticSecular Centrism: Situating
Late Ottoman and Republican
Turkish Polity within the
Conceptual Map of Comparative European Political
Development"
107 : 2000 Snævarr,Stefán: "The Mead
of the Giant: on Literature and
Discourse Ethics"
108 : 2000 Flognfeldt jr.,Thor: "Museet i
reiseruta. Intervjuer med
besøkende på De Sandigske
Samlinger på Maihaugen i
Lillehammer i 1996 og 1997"
109 : 2000 Nordkvelle, Yngve Trøye:
"The Idea of Method in Teaching and Doing Research. A
Post-Colonial View on the
Roots of Educational Theory
after Pierre de la Ramée
(1515-1572)"
110 : 2000 Nordgreen,Ragnar: "Hytte i
Skjåk?"
111 : 2000 Hagen,Aksel: "Writing and
reading, talking and listening
in planning"
112 : 2000 Pryser,Tore: "Okkupasjonshistoriske sideblikk. En
artikkelsamling"
113 : 2000 Støfring,Egil:
"Medborgerskap for alle:
Informasjons-teknologiens
bidrag"
114 : 2000 Støfring,Egil: "Forutsetninger
for utvikling av spesialpedagogisk kunnskap"
Forskningsrapportserien
ISSN 0807-2647
RESEARCH REPORTS
I denne serien inngår arbeider som er av
slik kvalitet at de bør antas å kunne
kvalifisere for publisering i nasjonale eller
internasjonale fagtidsskrifter og/ eller
fagbokforlag, eventuelt etter noe
bearbeiding. En person med kompetanse
som førsteamanuensis eller høgere
gjennomleser manus og aksepterer at det er
sannsynlig at slike forutsetninger er
tilfredsstillet.
This series covers works anticipated to be
of a quality to be published in national or
international academic journals and/ or as
a book at recognised publishing houses.
48 : 2000 Haaland,Øivind og
Dobson,Stephen:
"Pedagogen, teksten og selvet innspill til en postmoderne
pedagogikk"
(ISBN 82-7184-219-6)
49 : 2000 Haaland,Øivind:
"Melakoliens pedagogikk - en
fortelling om kjærlighet og
kunst" (ISBN 82-7184-221-8)
50 : 2000 Austvik,Ole Gunnar:
"Drivkreftene i oljemarkedet"
(ISBN 82-7184-222-6)
51 : 2000 Halsa,Astrid:
"Kompetansebehov i helseog
sosialsektoren. En kartlegging
av behov for videreutdanning
blant barnevernspedagoger,
vernepleiere og sosionomer i
Hedmark og Oppland fylke."
(ISBN 82-7184-224-2)
52 : 2000 Veggeland,Noralv: "NeoRegionalism: Planning for
Devolution, Democracy and
Development"
(ISBN 82-7184-225-0)
"Economics of Natural Gas
Transportation"
(ISBN 82-7184-226-9)
54 : 2000 Bregnballe,Anne,
Øvrelid,Bjarne: "En håndfull
ris" (ISBN 82-7184-227-7)
55 : 2000 Flognfeldt,Thjor jr.:
"Reisendes oppholdstid på et
sted En refleksjon over bruk av
oppholdskvoter som mål på et
steds betydning i reiseruta."
(ISBN 82-7184-228-5)
56 : 2000 Gustafson, Erni: "Reflektion,
konstruktivism och subjektivitet. En idémässig utläggning av några aspekter av
verklighetskonstruktion och
reflektion, insatt i ett historiskt
och pedagogiskt perspektiv."
(ISBN 82-7184-229-3)
57 : 2000 Selstad,Tor i samarbeid med
NTNU: "Landsdelsanalyse.
Trøndelag 1930-2030"
(ISBN 82-7184-230-7)
58 : 2000 Bregnballe,Anne: "Hva
skjedde i byen Agoragurk? En
litt trist beretning - men ikke
uten håp - om samtalene om
miljø og utvikling i Grønne
familier i prosjekt Bærekraftige lokalsamfunn."
(ISBN 82-7184-231-5)
59 : 2000 Watten,Reidulf G.: "Anxiety
and quality of life"
(ISBN 82-7184-232-3)
60 : 2000 Watten,Reidulf G, Hyvang,
Mette, Faleide,Asbjørn O:
"Temperament and behavioral
style in childhood asthma"
(ISBN 82-7184-233-1)
Særtrykk
REPRINTS
I denne serien inngår opptrykk av vitenskapelige arbeider som er publisert i
nasjonale eller internasjonale fagtidsskrift
eller fagbøker.
This series covers reprints of articles
published in recognised national or
international academic journals or
anthologies.
51 : 2000 Lie,Ivar, Watten,Reidulf and
Fostervold,Inge Knut:
"Accommodation/vergence/fix
ation dispariy and synergism
of head, neck and shoulders". I
Accommodation and Vergence
Mechanisms in the Visual
Sysytem, ed. O. Franzén, H.
Richter and L. Stark
52 : 2000 Thrane,Christer: "Men,
Women, and Leisure Time:
Scandinavian Evidence of
Gender Inequality" in Leisure
Sciences Volume 22, Number 2
side
117
"Gasspriser under press".
I Norsk oljemuseum årbok
1999. Utgitt april 2000.
54 : 2000 Flognfeldt,Thor jr.: "The route
dimension in tourism - 2.
Another compilation of 5
conference papers"
55 : 2000 Askhein,Ole Petter: "Brukerstyrt personlig assistanse og
psykisk utviklingshemmede:
Dilemmaer ved ordningen og
noen foreløpige resultater fra en
spørreundersøkelse." Paper til
det X. Nordiske sosialpolitiske
forskerseminar i Oslo 17. - 19.
august 2000
56 : 2000 Teigen,Håvard: "Local
Democracy, Third Sector and
Rural Learning". In The
Reflexive North. Eds. Bærenholdt, O.J. and Aarsæther, N.,
University of Toronto Press,
Toronto (under review)
57 : 2000 Teigen,Håvard: "Continuity
and Change in the Rural
Economy. Flexibility as a
Tradition". In Community
Development on the North
Atlantic Margin: Selected
Contributions to the Fifteenth
International Seminar on
Marginal Regions, Aldershot
(England). Eds. Byron, R. and
Hutson, J. Ashgate Publishing
Ltd.
"Petroleum Taxation and Gas
Supply" paper prersented at
the Annual European Energy
Conference 2000 - 'Towards an
Integrated European Energy
Market', Bergen, August 31 September 1, 2000.
59 : 2000 Flognfeldt,Thor jr.: "The route
dimension in tourism - 3.
Acompilation of another
3 conference papers"
60 : 2000 Askheim,Ole Petter:
"Personal assistance - Nordic
comparisons". Paper to the 4th
Annual Research Conference
of Nordic Network on
Disability Research, Malmo
5.-7.10.2000
side
118
61 : 2000 Andersen,Jan: "Brochures how cost-effective are they?"
Paper for the Second European
Chapter of TTRAConference
in Dublin 29th September to
1st October 1999
62 : 2000 Thrane,Christer: "Everyday
Life and Cultural Tourism in
Scandinavia: Examining the
Spillover Hypothesis" in Loisir
& Société (Society and
Leisure) Vol. 23, no. 1, 2000
63 : 2000 Bredvold,Randi og
Holmengen,Hans: "Motiver
for reiselivsproduksjonen i
små og mellomstore bedrifter."
Paper 9. nordiske forskersymposium for reiselivsforskning, Bornholm 12.-15.
oktober 2000
64 : 2000 Lesjø,Jon Helge:
"Lillehammer 1994. Planning,
Figurations and the ‘Green’
Winter Games" in International
Review for the Sociology of
Sport Vol. 35 No. 3
Informasjonsserien ISSN
0809-1609
INFORMATION SERIES
I denne serien inngår arbeider som har høg
informasjonsverdi, men som ikke normalt
karakteriseres som forskningsarbeider.
This series covers publications which do
not come under the above categories.
11 : 2000 "Forskningsvirksomheten ved
1999-2000"
12 : 2000 "Landskonferansen i Reiselivsplanlegging og stedsutvikling."
Rapport fra konferansen ved
16. - 18. februar 2000
Utvalg av bøker fra HiL-ansatte
SELECTION OF
BOOKS PUBLISHED BY THE
COLLEGE’S ACADEMIC
STAFF
orskere ved Høgskolen i Lillehammer publiserer en rekke bøker også på eksterne forlag.
F Her
er et utvalg fra 2000.
Inger Bjørnhaug:
Dølaby, verdensby
Lillehammer og Fåbergs historie 3
Thorsrud as, Lokalhistorisk forlag
ISBN 82-7847-059-6
Tredje bindet av kommunehistorien tar for seg perioden
fra 1914 og fram til vår egen tid. Boken er delt i tre
hovedbolker: 1914 til 1935 med verdenskrig og kriser,
perioden fram til 1970 forteller om ny krig, økonomisk
vekst og synkende arbeidsledighet, mens siste delen
forteller om innlandsbyen fra oljeskygge til OL-sol. Bind
tre av Lillehammer og Fåbergs historie er rikt illustrert
med gamle og nye bilder, og er blitt et omfattende verk på
432 sider om det 20. århundre.
Jan Anders Diesen (red.):
På optagelse i friluft.
Om Rasmus Breisteins filmliv
Norsk filminstituttt ISBN 82-90463-98-7
Rasmus Breistein var en av de mest produktive norske
filmskapere. Han starta som felespiller og skuespiller
først i Det Norske Spellaget og senere i Det Norske
Teatret før han kasta seg over filmen i 1920. Hans
stumfilmer representerer det nasjonale gjennombruddet
i norsk film, en av hans lydfilmer har fått plass blant
filmene som representerer norsk films gullalder før
2. verdenskrig, og hans dokumentarfilmer er blant de
mest sette i sin genre i Norge. Breistein drev dessuten
ambulerende kinovirksomhet fra 1920 til ut på 60-tallet,
og han mottok i 1961 Aamotsatatuetten «for en fremragende innsats i eller for norsk film».
På tross av denne store aktivitetet i over 40 år i norsk
film er Breistein forholdsvis ukjent. For å bøte på det
utgir NFI denne boka som gir en bred presentasjon av den
produktive filmskaperen.
side
119
Noralv Veggeland:
Den nye regionalismen
Fagbokforlaget ISBN 82-7674-689-6
Denne boken gir en bred og systematisk innføring i teorier om sammenhenger mellom globalisering, europeisering og regionalisering, sammenhenger som den nye
regionaliseringen i Europa tar sitt utgangspunkt i. I boken
drøftes demokrati- og nettverksteori som gjenreiser
politisk myndighet. Den peker på utvikling av ikke bare
forhandlet overnasjonalitet av typen EU, men også økt
undernasjonal suverenitet og demokrati. Det vil si det
moderniseringsfenomenet som gjerne ømtales som
«regionalisering av nasjonalstaten». Boken drøfter derfor
inngående planleggingstiltak og institusjonelle ordninger
for en slik utvikling i Europa. I siste kapittel vises noen
mulige konsekvenser av teoriene for den aktuelle
politiske debatten om et regionalisert Norge og
fylkeskommunenes framtid.
Boken er beregnet for samfunnsvitere og andre med
interesse for europeisk utvikling og modernisering av
nasjonalstaten. Den vil særlig egne seg for universitetsog høyskolestudenter innenfor fag som statsvitenskap,
geografi, planlegging og regionaløkonomi.
Håvard Teigen:
Bygdeutvikling: Historiske spor
og framtidig vegval
Tapir ISBN 82-519-1617-8
Det har blitt dokumentert at norske bygder har gått
igjennom store omstillinger og endringer. Folk ser seg
tilbake og samanliknar den gamle og den nye tida og
kjenner seg nesten ikkje att. Samtidig viser nyare
forskning at dei fleste bygder og regionar driv med det dei
alltid har gjort. Basisnæringane er dei same. Den stien
som opphaveleg vart stikka ut fører bygdelaget vidare inn
i framtida.
Den sterke overtydinga om at fortida legg føringar på
framtida er grunngjevinga for denne boka.
Denne bokserien på fire bind presenterer resultat frå
Noregs forskningsråds femårige program om kyst- og
bygdeutvikling.
side
120
Anne Kjersti Befring og Bente Ohnstad:
Lov om helsepersonell
Fagbokforlaget ISBN 82-7674-441-9
Boken tar utgangspunkt i stortingsproposisjonen til ny
helsepersonell-lov som ble fremmet av Sosial- og
helsedepartementet høsten 1998. Loven skal erstatte
gjeldende lover og forskrifter for helsepersonell.
Boken tar opp sentrale spørsmål som ansvar og
ansvarsfordeling mellom helsepersonell, faglig autonomi,
kravet til forsvarlighet og sanksjoner ved pliktbrudd.
Andre sentrale emner, som rettslig virkning av offentlig
autorisasjon, rett til å benytte medhjelper, plikt til
øyeblikkelig hjelp, krav til innrettelse av virksomheten og
forholdet til arbeidsgivers styringsrett, er også behandlet.
Boken henvender seg til ansatte i helsetjenestens ulike
organisatoriske enheter, til studenter i helsefag og til
ansatte i helseforvaltningen. Den er også relevant for
jurister og advokater.
Ole Gunnar Austvik:
Norge som storeksportør av gass
Europa-programmet ISBN 82-91165-23-8
Rapporten er skrevet som separat studie under Europaprogrammets prosjekt «Norge i energiens geopolitikk».
Norge er den tredje største eksportøren av olje i verden
etter Saudi-Arabia og Russland, og den neste største
eksportør av gass i Europa etter Russland. Energiproduksjonens betydning for landets økonomi direkte og
indirekte er økende. Omverdenens vurdering av Norge,
som økonomisk, politisk og diplomatisk aktør preges i
økende grad av rollen som energiprodusent. I denne
sammneheng er analyse av situasjonen og definering av
helhetlige strategier av vital betydning for vår evne til å
ivareta våre nasjonale interesser. Vår rolle som
energiprodusent har således konsekvenser for landets
diplomati herunder også vår sikkerhets- og forvarspolitikk.
I denne rapporten er norske interesser og potensielle
utfordringer på gassområdet analysert.
side
121
Svein S. Andersen og Ole Gunnar Austvik:
Nasjonal handlefrihet - nye
internasjonale rammebetingelser
Petroleum, makt og demokrati
uni•pub - Akademia as ISBN 82-92028-22-6
Makt- og demokratiutredningen har igangsatt en rekke
studier av globaliseringens virkninger for offentlig
myndighet og styringsmuligheter i Norge. Dette er en av
tre nye rapporter som belyser ulike sider ved internasjonaliseringen av norsk næringsliv gjennom teknologiutvikling, eierstruktur og strategier.
Petroleumssektoren representerer en formidabel
konsentrasjon av ressurser i det norske samfunnet.
Samtidig har Norge som olje- og gasseksportør stor
markedsmessig, økonomisk og energipolitisk betydning
for andre land. Forfatterne har gjennomført en studie av
dette omfattende prøblemområdet for å få konkretisert
hvordan norske samfunnsforhold, makt og demokrati
påvirkes.
Jon Helge Lesjø og Audun Offerdal:
Partiene - lokalsamfunnets støtte
Kommuneforlaget ISBN 82-446-0635-5
Denne idéhåndboken fokuserer på de politiske partienes
rolle og utvikling over tid. Den drøfter med utgangspunkt
i to undersøkelser, en i Jevnaker kommune og en
i Telemark fylkeskommune, hvilken rolle partiene spiller
i lokalpolitikken i dag. Resultater fra forsøk med flere
måter å aktivisere innbyggerne beskrives også.
Situasjonen for partiene er ikke helsvart. Hvordan kan
partiene utløse det uutnyttede potensialet som finnes
i befolkningen? Idéhåndboken gir også et debattutgangspunkt for mennesker som er opptatt av partienes framtid.
Boka er en av sju idéhåndbøker som presenterer
hovedresultatene fra Kommunenes Sentralforbunds FoUsatsing «Demokrati, deltakelse og styring».
side
122
Serviceboks, 2626 Lillehammer
Besøksadresse: Gudbrandsdalsveien 350
email: [email protected]
Tlf. 61 28 74 10 / 61 28 74 11
Fax. 61 28 74 12
Mjøsbok er SOPP’s fagbokhandel på Lillehammer. Mjøsbok’s hovedoppgave er å betjene hele høgskolemiljøet med
faglitteratur. Hvis du har spesielle behov innen faglitteratur, vil vi hjelpe deg så langt det er mulig.
Mjøsbok er Lillehammer’s største innen faglitteratur, og har også et stort utvalg i skjønnlitteratur, lyrikk, praktbøker
og CD-rom.
Ønsker du bøker tilsendt, sender vi faktfritt ved kjøpp over kr. 1.00,-, men vi anbefaler alle å oppleve Mjøsbok «live».
For bestilling av bøker, fyll ut skjemaet nedenfor:
Navn: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Adr.: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Postnr./sted: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Tlf.: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Fax: . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Email: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Din bestilling: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
............................................................

2000-2001 - Høgskolen i Lillehammer

Transcription

Similar documents

Resultater NM i TeppeCurling 12.-13. Oktober 2013.

oktoberutgaven

Klikk her for og lese

PROTOKOLL NORGES FLERIDRETTSFORBUND TINGET 2011

1998-1999 - Høgskolen i Lillehammer

November 2012 - Studentsamskipnaden

Redigeret af Demetrious Haracopos, Dea Birgitte Hansen og Jens

KATALOG - Mangschou

Årsrapport Annual report - Description

innhold - Kagge Forlag AS

Retningslinjer for tildeling av støtte

Vintagestrikk interVju med jared diamond en god story

FRA DET AKADEMISKE KOLLEGIUM

videregående skole