Bærekraftig matforbruk

Bærekraftig matforbruk
Lena Lie Nymoen
Ernæringsfysiolog
Bioforsk Økologisk
[email protected]
(Foto: Anita Land)
Bærekraftig utvikling
• Brundtland-kommisjonen, 1987:
– ”(…) utvikling som imøtekommer dagens
behov uten å ødelegge mulighetene for at
kommende generasjoner skal få dekket deres
egne behov”
– Sosial rettferdighet som mål for utviklingen
• Egen generasjon
• Mellom generasjoner
– Sosiale hensyn kobles til naturen
Mat og miljøproblemer
• Klimagasser
• Høyt energiforbruk
• Nedhugging av skog
• Tap av plante og
dyrearter
• Overfiske
(Ref. FAO, 2006)
”Både
befolkningsvekst,
høyere
levestandard,
forurensning, økt
kjøttforbruk og
produksjon av
biodrivstoff truer
verdens
vannforekomster”
(Ref. Aftenposten;
World Water
Development Report
3 "Water in a
Changing World“)
Matvarekrise
(Ref. ABS Nyheter, 31.05.08)
Penger brukt på mat og drikke
(Ref. Helsedirektoratet, 2009; SSB; Framtiden i våre hender, 2008)
CO2 fra ulik mat
• Gulrøtter, friland: 0,42 kg
CO2-ekv./kg
• Tropisk frukt, fly: 11 kg
CO2-ekv./kg
• Biff: 30 kg CO2-ekv./kg
• Makrell: 1,5 kg CO2-ekv./kg
(Ref. Carlsson-Kanyama A., González A.D., 2009)
Bærekraftig matforbruk
• Bærekraftig mat skal
produseres, foredles og
forhandles på måter som
– Bidrar til å bedre lokal økonomi
og bærekraftig levevilkår i
produksjonslandet
– Beskytter biologisk mangfold og
ikke skader naturressurser eller
bidrar til klimaendringer
(Foto: Anita Land)
– Gir sosiale fordeler, deriblant
muligheter for utdanning
10 RÅD FOR ET
BÆREKRAFTIG MATFORBRUK
(Foto: Anita Land)
Råd 1
Spis lavt i næringskjeden
• Et kosthold basert på
animalsk mat har store
konsekvenser for
– Helse
• Kreft, diabetes etc.
– Miljø
•
•
•
•
•
Klimagasser: 18%
Energi og ressurser
Forurensing av vann
Redusert biologisk mangfold
Utarming av jord
(Ref. FAO, 2006; Pimentel D, 1989; World Cancer Research Fund, 2007; Fung TT et al 2004; Hodge A et al. 2007)
Forbruk av fossilt brensel:
Utslipp av drivhusgasser (CO2-ekv.):
(Ref. New York Times, 27.01.08)
Kjøttforbruk
• Kjøttforbruket per
innbygger i Norge har
økt med 23 kg siden
1989
• 76 kg/pers i 2007
– >200 g/pers/dag
• U-land: 25 g/pers/dag
(Ref. Helsedirektoratet, 2009)
Ikke sort-hvitt
• Husdyrhold under visse
økologiske og etiske
betingelser er nødvendig
• Utmarksbeite
– Holder beitemark åpen
– Biologisk mangfold
– Redusert import av fôr
• Vilt medfører ikke de
samme miljøbelastningene
som husdyr
(Foto: Steffen Adler)
Men…
• Moderne,
intensivt
husdyrhold er
ikke veien å gå!
• Vi må spise
mindre kjøtt!
(Foto:The sustainable table, 2008; www.iabeef.org )
Råd 2
Velg økologisk mat
• Brukes ofte mindre energi per
• Hektar
• Produktenhet melk, korn og flerårige
kulturer
• Mindre utslipp av klimagasser
• Positivt for jordfruktbarhet og
binding av CO2
• Biologisk mangfold
• Matsikkerhet
(Ref. ICROFS, 2009; Bellarby J et al, 2008; www.miljostatus.no; Niggli U et al, 2007; Wahlander J, 2008; Olesen JE et al, 2006
Hole DG et al, 2005; Soil Association, 2000; Stockdale EA et al, 2001; Ahnström J, 2002; Jordal JB og Gaarder G, 1993; UNEPUNCTAD, 2008)
Regjeringen: 15% i 2015!
ӯkologisk produksjon
(…) et korrektiv og en
spydspiss i arbeidet
for å gjøre norsk
landbruk mer
miljøvennlig og
bærekraftig.”
(Ref. ICROFS, 2009; Hole DG et al, 2005; Soil Association, 2000; Stockdale EA et al, 2001; Ahnström J, 2002; Jordal JB og
Gaarder G, 1993; UNEP-UNCTAD, 2008)
Råd 3
Velg lokal mat
”Food miles”
(Ref: Framtiden i våre hender, 2005)
Totalutslipp av CO2 (gram) fra langreist og
lokal mat, samt fra kjøttproduksjon
(Ref. Framtiden i våre hender, 2005)
Merverdi av lokal mat
• Lokal økonomi og sosiale forhold
–
–
–
–
Arbeidsplasser
Nærhet til maten
Matkultur
Næringsverdi og helse
• Må veies opp mot globale hensyn
– Bedre prioritering av hvilke varer som skal
importeres
Råd 4
Spis etter sesong
• Energi til produksjon
• Transport
• Lavt lagringsbehov
• Lokale sorter
• Ferskhet, smak, næring
• Variert kost
(Foto: Leif Arne Holme)
Høst av naturen!
Dyrk selv!
(Foto: Leif Arne Holme)
Det er også ofte billigere å spise
sesongens råvarer!
(Foto: Anita Land)
Råd 5
Drikk springvann
• 1 liter vann på flaske:
– 3,4 MJ energi
– 3 liter vann
– Store mengder olje/naturgass i
plastproduksjon
• Transport, nedkjøling
• Globalt: 154 milliarder liter
(2004)
• Norge: 30 liter/pers (2007)
Råd 6
Velg fisk fra bærekraftige bestander
• 70% av de viktigste artene er på grensen til, eller berørt av overfiske
• Hvis ikke fisket blir dramatisk endret og redusert, vil bestander være
utryddet om 40 år (mest optimistiske anslag)
(Ref. www.miljoeogsundhed.dk; York & Gossard Ecological Economics 2004)
Fisk forts.
• Kan kollapsen i globale
fiskebestander forebygges?
– Ikke se på en og en bestand,
men hele økosystemet
– Marinøkologer: ikke-fangst-soner
(Foto: Eiliv Leren)
Helse vs. miljø
• Myndighetene anbefaler
økt inntak av fisk
• Marinøkologer anbefaler
sterk reduksjon i fiske
• Oppdrett
– Kan ikke dekke behov
– Er ikke bærekraftig
WWF’s sjømatguide
Råd 7
Velg rettferdig produserte varer
• Ved kjøp av varer fra fattige
land
• Produktene er bærekraftig
produsert
• Arbeidsrettigheter er
respektert
• Det er betalt en pris som
står i forhold til produksjonsog levekostnader
Råd 8
Ikke spis mer enn du trenger
• Ugunstig både for helse og
miljø
• Velg rene råvarer, ikke
lettprodukter som krever
mye energi i produksjon
(Foto: The Economist)
Råd 9
Kast så lite mat som mulig
• Hver nordmann kaster 70-100 kg mat/år
• Verdi: 10 milliarder kroner!
• USA (1997): kastet ½ kg mat/pers/dag
• ¼ kan fø 20 millioner daglig
(Foto: www.thegoldenspiral.org)
Råd 10
Begrens energiforbruket ved handling,
tillaging og lagring av mat
• Planlegg innkjøp
• Gå eller sykle!
• Begrens antall gryter
• Tin maten i kjøleskap
• Kjøleskaptemperatur
(Foto: www.slate.com)
Hva skal vi ha til middag?
(Foto: Eric Tucker for Newsweek, 2006)
(Foto: Hanoch Piven for Time, 2006)
Gjør det enkelt!
• Velg rene råvarer
– Mest planter
– I sesong
– Økologisk
• Følg sjømatguiden
• Spis mindre, prioriter
kvalitet!
• Nyt maten!
(Foto: Leif Arne Holme)
Neslesuppe
•
•
•
•
•
•
•
•
2 liter brennesle
20 g smør
1 liten løk
3 ss hvetemel
1 liter hønsebuljong
1 dl matfløte
Salt og pepper
4 egg, hardkokte
(Foto: Opplysningskontoret for egg og hvitt kjøtt/Astrid Hals)
Referanser
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Aldridge T, Schlubach H. Water requirements for Food Production. Soil and Water Fall 1978, No 38,
University of California Cooperative Extension
ICROFS. Organic Agriculture and Climate Challenges. Fact sheet no.3, February 2009.
IPCC. Climate change 2007. The physical science basis. In: Solomon S, Chin D, Manning M, Marquis M,
Averyt K, Tignor MMB, Le Roy Miller H Jr, Chen Z (eds) Contribution of working group I to the fourth
assessment report of the intergovernmental panel on climate change. Cambridge University Press, New
York
Verdenskommisjonen for miljø og utvikling (”Brundtland-kommisjonen). Vår felles fremtid. Tiden,
Oslo, 1987.
Sustain. Eat well and save the planet! A guide for consumers on how to eat greener, healthier and more
ethical food. London, 2007.
Meinshausen M, Wigley TM, van Vuuren DP, den Elzen MGJ, Swart R (2006) Multi-gas emissions pathways
to meet climate targets. Clim Change 75:151–194
Framtiden i våre hender. Kortreist, langreist eller vegetarisk? Sammenhengen mellom mat og
klimagassutslipp. Framtiden i Våre Hender, 2005
Myers RA and Worm B. Rapid worldwide depletion of predatory fish communities. Nature.
2003;423:280.
Pimentel D. Waste in Agriculture and Food Sectors: Environmental and Social Costs. (the Gross National
Waste Product Forum, Arlington, 1989
Pimentel D et al. Water Resources: Agriculture, the environment, and society. Bioscience
1997;47(2):97-106
Saxe H et al. Fødevarers miljøeffekter. Det politiske ansvar og det personlige valg. Institut for
Miljøvurdering, København, 2006.
FAO. Livestock’s long shadow.
Drewnowski A. og Popkin B. The Nutrition Transition: New Trends in the Global Diet. Nutrition Reviews.
1997;55(2):31-43
Young L og Nestle M. The Contribution of Expanding Portion Sizes to the US Obesity Epidemic. Am J
Public Health. 2002;92:246–249
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
IPCC. Summary for policymakers. In: Climate Change 2007: The Physical Science Basis.
Contribution of Working Group I to the Fourth Assessment Report for the Intergovernmental
Panel on Climate Change. Solomon S et al. 2007. NY, USA, Cambridge University Press, United
Kingdom and New York.
Cambridge University Press, 881 pp.Reijnders L og Soret S. Quantification of the
environmental impact of different dietary protein choices. Am J Clin Nutr
2003;78(suppl):664S–8S
Fung TT, Schulze M, Manson JE, Willett WC, Hu FB. Dietary patterns, meat intake, and the risk
of type 2 diabetes in women. Arch Intern Med. 2004 Nov 8;164(20):2235-40
Hodge A, English DR, O’Dea K, Giles G.Dietary patterns and diabetes incidence in the
Melbourne Collaborative Cohort Study.
Am J Epidemiol. 2007 Mar 15;165(6):603-10
Hole, D.G., A.J. Perkins, J.D. Wilson, I.H. Alexander, P.V. Grice & A.D. Evans 2005. Does
organic farming benefits biodiversity? Biological Conservation 122, pp 113-130.
Soil Association 2000. The Biodiversity benefits of Organic Farming. Bristol.
Stockdale, E.A., N. Lampkin, M. Hovi, R. Keatinge, E.K.M. Lennartsson, D.W. Macdonald, S.
Padel, F.H. Tattersall, M.S. Wolfe & C.A. Watson 2001. Agronomic and environmental
implications of organic farming systems. Advances in Agronomy, vol 70.
Ahnström, J. 2002. Ekologiskt lantbruk och biologisk mangfåld - en litteraturöversikt. CUL,
Sveriges Lantbruksuniversitet.
Jordal, J. B. og G. Gaarder.1993. Soppfloraen i en del naturbeiter og naturenger i Møre og
Romsdal og Trøndelag. Rapport nr 9. Fylkesmannen i Møre og Romsdal og NORSØK. ISBN 827430-060-2.
Bellarby, J., Foereid, A. Hastings & P. Smith 2008. Cool farming: Climate impacts of
agriculture and mitigation potential. Greenpeace International, Amsterdam.
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Bellarby, J., Foereid, A. Hastings & P. Smith 2008. Cool farming: Climate impacts of
agriculture and mitigation potential. Greenpeace International, Amsterdam.
Niggli, U., H. Schmid & A. Fliessbach 2007. Organic farming and the climate change.
International Trade Center UNCTAD/WTO & FiBL, Geneve, 27 p.
Wahlander, J. 2008. Minska jordbrukets klimatpåverkan! Del 1. Rapport 2008:11,
Jordbruksverket.
Olesen, J.E., K. Schelde, A. Weiske, M.R. Weisbjerg, W.A.H. Asman & J. Djurhuus 2006.
Modelling greenhouse gas emissions from European conventional and organic dairy farms.
Agriculture, Ecosystems and Environment 112, pp 207-220.
Schmidhuber J og Tubiello FN. Global food security under climate change. PNAS .
2007;104(50):19703–19708
UNEP-UNCTAD Capacity-building Task Forceon Trade, Environment and Development.
Organic Agriculture and Food Security in Africa. United Nations, New York and Geneva,
2008.
BBC, 2009.
http://www.bbc.co.uk/food/food_matters/foodmiles.shtml#the_end_of_the_road_for_fo
od_miles?
Sonesson U, Anteson F, Davis J, and Sjödén PO. Home Transport and Wastage:
Environmentally Relevant Household Activities in the Life Cycle of Food. AMBIO.
2005;34(4):371-375.
Handlingsplan for å nå målet om 15 pst. økologisk produksjon og forbruk i 2015.
Landbruks- og matdepartementet. Januar 2009.
www.miljostatus.no
Carlsson-Kanyama A., González A.D. Potential contributions of food consumption patterns
to climate change. American Journal of Clinical Nutrition 2009;2009:1S-6S.