samFunnsansVar: etIkk

30
samfunnsansvar: etikk
31
skriften
på veggen
God etikk blir et
konkurransefortrinn. Og disse
forskerne ber
DEG om å
ta din del av
samfunnsansvaret!
Tekst: per lars tonstad Foto: paul Amundsen

32
samfunnsansvar: etikk
«Alternativet til
utflagging
kan være å
omstrukturere og
være mer kreativ.
Gi ingeniørene
noen innovative
utfordringer»
Professor Knut Ims
L
andets ledende ekspertise på næringslivsetikk ser en slik trend
vokse, og liker det de ser.
– Alle må opptre slik at handlingene
er forenlig med permanent genuint
menneskelig liv på jorden, sier professor
Knut Ims ved Norges Handelshøyskole i
Bergen, og siterer Hans Jonas, en kjent
tysk filosof.
Både han og postdoktor Lars Jacob
Tynes Pedersen ved handelshøyskolen
er glad for at EU og Norge vedtar ISOstandarder for samfunnsansvar. EU har
forsterket sin standard ved å ta bort ordet frivillig. Likevel er dette veiledende
standarder, ikke lovfestede, og ingen risikerer formelle sanksjoner ved å bryte
dem.
ansvarsvakuum
Heller ikke den teknologiske utviklingen kan sveve i et etisk vakuum. Teknologi kan være et verktøy for ansvarlighet.
Pantemaskiner er bedre enn å stå i kø og
telle flasker. Og videkonferanser gjør at
folk reiser mindre til konferanser og møter, dermed reduseres CO2-utslipp.
– Men det er også noen dilemmaer.
Robotene på Wall Street scanner aksjemarkedet og kan ta noen millioner
avgjørelser i sekundet, slik at ørsmå
marginer for fortjeneste utnyttes. I løpet
av kort tid kan robotene generere inntekter som noe menneske aldri vil kunne
oppnå. Men hvem har ansvaret for en
teknologi som opererer på egenhånd?
Robotene kan skape ei boble, de kan
presse utviklingen i én retning, og hvis
teknologien feiler – hvem har ansvaret?
spør Pedersen.
Han ser et etisk dilemma når høyteknologi plasseres mellom mennesket
og konsekvensene av maskinenes handlinger.
– Teknologi blir en selvstendig
aktør, og det oppstår et ansvarsvakuum.
Teknologi kan føre til at ansvar pulveriseres når noe går galt. «Det var maskinene, det var ikke min feil, ikke din, kom,
vi går og spiser lunsj».
– Når en dødsstraff fullbyrdes i Texas,
er det ikke en person som henter den
dømte, fører ham til retterstedet, fester
ham til sengen, setter sprøyten og åpner
for giften. Kanskje er det 15–16 personer
som er engasjert, dermed blir ansvaret
for den enkelte minimalisert og ansvaret tåkelegges. Hver enkelt gjør så lite,
derfor føler ingen ansvar for at personen
dør, nevner Pedersen.
Profesor Knut Ims framholder at teknologi trenger et etisk filter. Det er ikke
bare å pøse på og produsere det som er
teknologisk mulig og økonomisk lønnsomt.
– Teknologer må ta ansvar og ikke
følge i økonomenes fotspor, ved bare å
presentere ulike modeller og overlate til
ledere å ta avgjørelsene. Det er ansvarsfraskrivelse. Det er ikke bra å delegere
etikken til andre, selv om det er bedre
enn ingen etikk over hodet, sier Ims.
Mer enn fasadepynt
I Norge trekkes samfunnsansvar ofte
fram når hjørnesteinsbedrifter legger
ned produksjonen. Professor Knut Ims
mener at eksemplene må vurderes hver
for seg, alle er ulike, men generelt mener
han at utflagging ofte er en for lettvint og
kortsiktig løsning.
– Alternativet til utflagging kan være
å omstrukturere og være mer kreativ. Gi
ingeniørene noen innovative utfordringer, kanskje kan produksjonen bli mer
kunnskapsbasert. Ledere har ansvar for
mer enn profitten. Arbeidstakere har investert i bolig og satset på en trygg framtid, lokalsamfunnet er mer eller mindre
avhengig av bedriftens tilstedeværelse.
Miljøbelastningen blir større når produksjonen flyttes, påpeker Ims.
Og han er krystallklar på at det ikke
33
«Det er nok ikke
realistisk å anta
at norske oljeselskaper alltid
opptrer i helt
rent farvann»
Postdoktor Lars Jacob
Tynes Pedersen
nytter å gjemme seg bak en underleverandør, den er for lettvint!
– Telenor prøvde seg i Bangladesh,
men innså raskt at de hadde ansvaret
og ga underleverandørens ansatte verneutstyr. Når norske bedrifter satser i
utviklingsland, må de bidra positivt til
å bygge rettferdige institusjoner i vertslandene. Også disse landene trenger et
kredittilsyn, uavhengige domstoler, arbeidsmiljølov og arbeidstakermedvirkning, sier professoren.
– Etikken ofres for å overleve
Mange bedrifter ser problemer knyttet
til samfunnsansvar. Det koster penger,
det er en klump om foten, konkurrerende selskaper i andre land produserer under bedre betingelser, norske særregler
er konkurransevridning. Og ute i verden
er korrupsjon, underbetaling av ansatte
og uetiske arbeidsforhold like gjerne regelen som unntaket.
Lars Jacob Tynes Pedersen er opptatt
av at samfunnsansvar også kan skape
innovasjonsmuligheter for dem som klarer å tilpasse seg en ny virkelighet. Og
igjen nevner han et eksempel:
– Møbelprodusenten Interface i USA
drev lenge tradisjonelt. Så fikk de en visjonær leder som var opptatt av at pro-
duksjonen ikke skulle etterlate seg noe
økologisk fotavtrykk. Teppene skulle
produseres forsvarlig, med gode vilkår for
ansatte, energivennlig og miljøbevisst, og
stoffene skulle resirkulere. Interface ble
kostnadsledende, det å ta samfunnsansvar ble et konkurransefortrinn.
Dobbeltmoral er risikabelt
Men nå ser vi finanskrise og bedrifter
struper utgiftssiden.
– Når det er snakk om å overleve, har
etikken dårlige vilkår. Etikk oppfattes
gjerne som et luksusfenomen. Men Norge er i en annen båt, her er det ingen god
grunn til ikke å ta samfunnsansvar.
Dessuten mener både Pedersen og Ims
at det nå er risikabelt å opptre dobbeltmoralsk.
– En gnist på internett kan tenne en
flamme. Informasjon er lett tilgjengelig
og spres effektivt. Markedet er følsomt,
du og jeg har makt, og mediene er årvåkne. Produsenter som ikke tar samfunnsansvar kan fort gå på en uventet smell,
påpeker forskerne.
– En bedrift som ikke opptrer samfunnsansvarlig, kan fort bli straffet av
et nådeløst marked, sier professor Knut
Ims.
Må forankres i toppen
Pedersen understreker at samfunnsansvaret må være forankret til topps i
organisasjonen. Da vil holdningene også
drysse nedover i hierarkiet og skape
bevissthet hos mange. Og en slik bevissthet står støtt når den er rotfestet fra topp
til bunn.
I Norge er det særlig oljeindustrien
som møter etiske utfordringer når de
satser globalt. Statoil sier nei til korrupsjon, men har likevel tråkket i salaten.
Noen steder er smøring selvsagt. Norge
har nulltoleranse for korrupsjon, det er
ulovlig og straffbart. I USA skiller lovgivningen mellom penger som betales
for å tilrettelegge og for å påvirke. Støtte
til tilrettelegging er lovlig, da betaler
man for å få noe man har rett til. Men
penger som gis for å påvirke en prosess, er
ulovlig. Kritikerne av den norske modellen framfører at den er for absolutt, den
kan hindre åpenhet om den virkelighet
norske selskaper møter ute.
– Det er nok ikke realistisk å anta at
norske oljeselskaper alltid opptrer i helt
rent farvann, mener Lars Jacob Tynes
Pedersen.