PROGRAM FOR OVERVÅKNING AV FISKEFÔR Rapport

Transcription

Rapport
2012
PROGRAM FOR OVERVÅKNING AV FISKEFÔR
ÅRSRAPPORT 2012
MATTILSYNETS OVERVÅKNINGSPROGRAM
Monica Sanden, Gro-Ingunn Hemre,
Amund Måge, Bjørn Tore Lunestad,
Marit Espe, Rita Hannisdal & Robin
Ørnsrud
Nasjonalt institutt for ernærings- og
sjømatforskning (NIFES)
01.07.2013
Print to PDF without this message by purchasing novaPDF (http://www.novapdf.com/)
Innholdsfortegnelse
Oppsummering/Summary ................................................................................................................1
1 Innledning/Introduction ................................................................................................................3
Regelverk på fôrområdet .................................................................................................................4
2 Materiale og metode/Materials and methods ................................................................................6
Prøvetakningsplan ...........................................................................................................................6
Tabell over analyser utført samt akkrediteringsstatus .......................................................................7
Analysemetoder ..............................................................................................................................8
3 Resultater med kommentarer/Results with comments ............................................................... 10
I. Forbudte fôrmidler ..................................................................................................................... 10
II. Uønskede stoffer, Mikrobiologiske parametre ........................................................................... 11
III. Uønskede stoffer, organiske fremmedstoff ............................................................................... 13
IV. Uorganiske fremmedstoff/metall ............................................................................................. 29
V. Tilsetningsstoff ........................................................................................................................ 34
VI. Essensielle stoff med øvre grenseverdier ................................................................................. 37
VII. Stoff som av ulike årsaker kan få fokus og der man trenger bakgrunnsdata ............................. 42
VIII. Redelig handel - kontroll av deklarerte næringsstoff ............................................................. 44
IX. Ulovlig bruk av legemidler ...................................................................................................... 45
4 Anbefalte satsinger/Future priorites ........................................................................................... 46
5 Appendiks/Appendix ................................................................................................................... 49
1
Overvåkning av fiskefôr 2012
Oppsummering/Summary
Denne
rapporten
samler
resultater
fra
det
offentlige
overvåknings-
og
kartleggingsprogrammet for fiskefôr og fôrmidler for 2012. Mattilsynet er oppdragsgiver for
denne overvåkningen. Dette programmet er en del av Norges nasjonale oppfølging av
nasjonalt og internasjonalt regelverk på dyrefôr.
Regelverket på fôrområdet har som formål å sikre at fôrvarer ikke skal medføre risiko for
dyrehelse, folkehelse eller skade på miljø. Fôrregelverket skal også bidra til å sikre fôrvarer
av høy kvalitet og at det skjer en redelig handel. Fôrregelverket blir jevnlig, og relativt ofte,
endret og oppdatert i samsvar med forandringer i EUs fôrlovgivning. EU-rettsaktene tas inn i
norsk rett etter en framgangsmåte som bl.a. inkluderer en offentlig høring. Det er Landbruksog matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet og i noen tilfeller Helse- og
omsorgsdepartementet som i fellesskap fastsetter regelverket når det gjelder fôr.
Tilsynet med fiskefôrbransjen er i stor grad basert på revisjoner av fôrvirksomhetenes egne
kvalitessikringssystemer. I forbindelse med tilsyn tas det ut prøver dersom det er mistanke om
regelverksbrudd og i noen grad for å verifisere virksomhetens eget kvalitessikringssystem.
Resultatene som presenteres i denne rapporten er ikke fra tilsynsprøver, men er kommet fram
gjennom Mattilsynets kartlegging og overvåking på fiskefôrområdet. Kartlegging og
overvåking gjennomføres for å overvåke status på fôrområdet, framskaffe offentlig
dokumentasjon om fiskefôr og kartlegge nye farer knyttet til fiskefôr. Programmet har en
relativt lang historie. Det startet på slutten av 1980-tallet ved Fiskeridirektoratets
Sentrallaboratorium. I forhold til analyser og rapportering ble NIFES delaktig i 1996, mens
forvaltningsmyndighetene (Fiskeridirektoratet/Mattilsynet) har drevet prøvetaking ute i
virksomhetene, ofte i kombinasjon med inspeksjon. I løpet av 2008 ble det klart at den
økonomiske situasjonen ville måtte føre til at programmet ble svært redusert. Dette kan vi
tydelig se i Tabell 1 i forhold til antall analyser for 2009. Det reduserte programmet er ført
videre i 2012. Reduksjonen har omfattet både antall analyser og intern tidsbruk i Mattilsynet
til innsamling av prøver. For 2012 var det planlagt tatt ut totalt 66 prøver hvorav, 25 var
fullfôr, 11 fiskemel, 10 vegetabilske fôrmidler, 10 vegetabilske oljer og 10 fiskeoljer. Av
planlagte prøver ble ikke alle sendt inn til NIFES, så analysert prøvemengde for 2012 var 23
fullfôr, 7 fiskemel, 6 vegetabilske fôrmidler, 8 vegetabilske oljer og 10 fiskeoljer, totalt 54
prøver. Analysevolumet for 2012 er dermed noe lavere enn 2011 og 2010. Programmet har nå
gått over i en fase der målet er å kartlegge nye farer og overvåke status på fôrområdet.
2
For at tidstrendene enkelt skal kunne følges, er det valgt å ta med de tabulerte resultatene
tilbake til 2007 i denne rapporten.
Teknisk ansvarlig for programmet ved Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning
(NIFES) har vært Anne Margrethe Aase ved prøvemottak. Hun har gjennomført
prøveregistrering, prøvesplitting og prøveflyt til de forskjellige laboratoriene. Tone Galluzzi
har vært ansvarlig for de mikrobiologiske analysene. Dagmar Nordgård, Pablo Cortez, Per
Ola Rasmussen, Jannicke Alling Berntsen, Karstein Heggstad og Vivian Muri har vært
ansvarlige for analyser knyttet til dioksiner og dioksinliknende PCB, PCB7 og PBDE. Lene
Johannesen, Britt Elin Øye og Kjersti Kolås har vært ansvarlig for analyser knyttet til
pesticider. Eva Torgilstveit og Kari Breistein Sæle har utført analyser på medisinrester. Berit
Solli, Siri Bargård og Tonja Lill Eidsvik har analysert for metaller og metallspecier. På
næringsstoff har Georg Olsen utført analyser av totalt fett, Edel Erdal har utført
proteinbestemmelsene, Kari Pettersen har utført aske- og tørrstoffbestemmelsene og Tadesse
Negash har analysert fettsyresammensetningen. Kjersti Ask har analysert for antioksidanter.
I et så variert overvåkingsprogram er NIFES avhengig av underleverandører for å dekke alle
analyttene. Veterinærinstituttet i Oslo har derfor utført analyser av mykotoksiner, mens
Eurofins har analysert for PAH og noen pesticidanalyser.
Vi takker alle som har deltatt i gjennomføringen av prosjektet.
NIFES, 27. juni 2013
3
1 Innledning/Introduction
Produksjonsvolumet av oppdrettet norsk laksefisk fortsetter å vokse, og med den også
forbruket av fôr i oppdrettsnæringen. I 2012 ble det produsert 1 642 847 millioner tonn
fiskefôr i Norge (Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening, FHL), mens det i 2006 ble
produsert 0,9 millioner tonn. Dette er en sterk økning på bare 6 år. I tillegg til det
norskproduserte fiskefôret ble det importert 28 159 og eksportert 29 476 tonn fiskefôr i 2012.
Til sammenligning er det totale kraftfôrforbruket i norsk landbruk (både kjøtt og melk) i
området 1,7 til 1,8 millioner tonn og holder seg relativt stabilt (Statistisk Sentralbyrå, 2011).
Overvåkingsprogrammet ”Fôrvarer til fisk og andre akvatiske dyr” som denne rapporten
omhandler har som formål å følge utviklingen av innholdet av uønskede stoffer i fiskefôr
(fullfôr) og ingredienser (fôrmidler), både marine og vegetabilske, som benyttes i
fiskefôrproduksjonen i Norge. Samtidig følger programmet med på innholdet av noen positive
næringsstoffer i norsk produsert fiskefôr. Gjennom programmet kartlegges derfor innholdet
av uønskede stoffer, samtidig som det kartlegger farer knyttet til fiskefôr som kan medføre
alvorlig risiko for menneskers eller dyrs- helse, enten direkte eller gjennom miljøet.
Programmet har pågått siden 1996 og var i begynnelsen konsentrert om bruksferdige
fiskefôrblandinger (fullfôr). Programmet er siden blitt utvidet til også å omfatte fôrmidler
(råvarer/ingredienser). Analysepakken kan endre seg fra år til år, da ny kunnskap eller ny
lovgiving kommer til og setter fokus på nye stoffgrupper som kan være helseskadelige. I
begynnelsen var målsetningen at man skulle ta ut en prøve pr. 1000 tonn produsert fiskefôr,
men de siste årene er antallet prøver kraftig reduserte, men vil fra 2013 igjen øke noe.
Økningen i prøveomfang fra 2013, både i antall og bredde, er basert på en risikovurdering
gjennomført i 2011 / 2012.
Denne rapporten omfatter programmet for 2012, samt at tidligere års tabulerte verdier er
beholdt for kunne følge med på tidstrendene. Inspektørene fra Mattilsynet har samlet inn
prøver hos fôrprodusentene i henhold til en egen prøvetakingsplan. Inspektørene har i dette
arbeidet hatt tilgang til virksomhetenes fôrvarelager (både fôrblandinger og fôrmidler).
Målet med denne rapporten er å oppsummere de viktigste resultatene som er funnet og sette
dem inn i en utviklingslinje gjennom de senere årene.
4
Regelverk på fôrområdet
Norge er etter EØS-avtalen forpliktet til å implementere EU-reglene som gjelder for
mattrygghet og matproduksjon. På denne måten sikres det like regler i EØS, noe som er
nødvendig for å sikre målet om fri flyt av varer innenfor EØS. Mattrygghet, herunder
innsatsvaretrygghet (som f.eks. fôrtrygghet) er regulert gjennom lov 19. desember 2003 nr.
124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven) og flere forskrifter gitt i medhold av
matloven. Formålet med matloven er å sikre helsemessige trygge næringsmidler og fremme
helse, kvalitet og forbrukerhensyn langs hele produksjonskjeden, samt ivareta miljøvennlig
produksjon. Loven skal videre fremme god plante- og dyrehelse, og skal også ivareta
hensynet til aktørene langs hele produksjonskjeden, herunder markedstilgang i utlandet.
Matloven pålegger virksomhetene ansvaret for etterlevelse av relevante bestemmelser som er
gitt i matloven eller i medhold av matloven og pålegger virksomheten å varsle
tilsynsmyndigheten ved grunn til mistanke om fare for helseskadelige næringsmidler eller
helse- eller miljøskadelige innsatsvarer, samt å iverksette nødvendige tiltak for å forebygge,
redusere eller eliminere eventuelle skadevirkninger. Matloven sier videre at det er forbudt å
omsette fôr eller gi dette til dyr som kan bli næringsmidler, dersom fôret ikke er trygt. Fôr
anses for ikke trygt dersom det betraktes å være helseskadelig for mennesker eller dyr eller
gjør næringsmidler fra dyr uegnet for humant konsum. Det er mange forskrifter som regulerer
fôrområdet og som er gitt i medhold av matloven. Noen stiller krav til virksomhetene, men
det er også forskrifter som stiller krav til hvordan tilsynet skal utøves, nemlig forskrift 22.
desember 2008 nr 1621 om offentlig kontroll.
Av forskrifter rettet mot virksomheter kan nevnes forskrift 14. januar 2010 om fôrhygiene.
Denne forskriften stiller krav til system hos virksomheten mens de materielle kravene
kommer i andre forskrifter. Forskrift 2. april 2011 nr 360 om merking og omsetning av
fôrvarer stiller krav til fôrtrygghet og informasjon som skal følge fôr ved markedsføring og
omsetning. Forskrift 12. april 2005 nr 309 om tilsetningsstoffer til bruk i fôrvarer
(fôrtilsetningsstoff-forskriften) stiller krav til at godkjente tilsetningsstoffer må være i henhold
til bruksområde hva gjelder dyreart eller dyregruppe, alder og dosering. Det er stadig
endringer i fôrtilsetningsstofforskriften særlig fordi vi er inne i en periode der alle
tilsetningsstoffer skal godkjennes på nytt, samtidig som det er søkt om utvidet bruksområdet
for visse tilsetningsstoffer. Vi har også forskrift 30. april 2004 nr 595 om forebygging av,
kontroll med og utryddelse av overførbare spongiforme encefalopatier (TSE). Artikkel 7 og
vedlegg IV omhandler fôr og sier noe om hvilke animalske proteinkilder som kan brukes i fôr
5
og til hvilke dyrearter. Forskrift 27. oktober 2007 nr. 1254 om animalske biprodukter som
ikke er beregnet på konsum har som formål å hindre smitte gjennom å regulere kilde,
behandling og bruk av animalsk materiale til ulike formål inkludert bruk i fôr. Videre finnes
forskrift 18. august 2009 nr 1117 som omhandler rester av plantevernmidler i næringsmidler
og fôrvarer (Plantevernmiddelrestforskriften) som gir høyeste tillatte innhold av de
plantevernmidlers om brukes i dag. Grenseverdier for plantevernmidler som DDT og
Endosulfan fins i forskrift om fôrvarer.
På fôrområdet skal regelverket sikre mattrygghet, dyrehelse, godt miljø og høy kvalitet på
produktene og videre sikre redelighet i handelen med fôr og fôrvarer. Hovedansvaret for at
regelverket blir fulgt ligger imidlertid hos de enkelte virksomhetene. Tilsynet har som
oppgave å sikre at virksomhetene følger det offentlige regelverket. Mattilsynet driver tilsyn
med fiskefôrvirksomhetene etter en tredelt modell:
1. Godkjenning og registrering av virksomhetene
2. Revisjon av virksomhetenes kvalitetssikringssystem
3. Stikkprøvekontroll med inspeksjon og eventuell uttak av prøver til analyse
I tillegg til tilsyn organiserer Mattilsynet overvåkings- og kartleggingsprogram (OK-program)
der formålet er å overvåke og dokumentere status på fiskefôrområdet samt å kartlegge farer på
fiskefôrområet som kan medføre alvorlig risiko for mennesker eller dyr, enten direkte eller
gjennom miljøet.
6
2 Materiale og metode/Materials and methods
Prøvetakningsplan
Mattilsynets distriktskontorer er ansvarlige for uttak av prøver fra registrerte virksomheter
som produserer fiskefôr. Det finnes et eget direktiv (EC NO 152/2009) som gir prosedyre for
prøveuttak og prøvebearbeiding. Dette direktivet er gjennomført i norsk rett i
kontrollforskriften. Hvert år lager Mattilsynets hovedkontor en prøvetakningsplan som blir
distribuert til de aktuelle distriktskontorene. Prøvene blir tatt ut gjennom hele året for å få med
mulige årstidsvariasjoner. I 2012 ble det samlet inn totalt 23 prøver av fullfôr til laks, 7
fiskemel, 6 vegetabilske fôrmidler, 10 vegetabilske oljer og 8 fiskeoljer fra de største
leverandørene i Norge (BioMar, Ewos, Skretting og Polarfeed Drift). Mange av prøvene blir
analysert for flere stoffgrupper og Tabell 1 viser hvilke parametre som har vært med i
analyseprogrammet siden 2007 og tallet på utførte analyser for de enkelte stoffgruppene.
7
Tabell over analyser utført samt akkrediteringsstatus
Tabell 1. Analyseparametre og tall på analyserte prøver i årene 2007-2012. [Parameters
analyzed and number of samples in the years 2007-2012]
Parameter
Antall analyser
2007 2008 2009 2010 2011 2012
I. Forbudte fôrmidler
Kjøttbeinmel og blodmel a
166
120
0
0
0
0
Melamin b
18
0
0
0
0
0
II. Uønskede stoff, mikrobiologi
Salmonella
323
327
0
23
25
23
Enterobacteriaceae
323
277
0
23
25
22
Gjær/Mugg
323
277
0
23
25
23
Mykotoksiner c
44
40 1)
0
9
9
7 2)
III. Uønskede stoff, Organiske fremmedstoff
PCB7
105
76
25
23
25
23
Pesticid (inkl. DDT)
74
62
25
23
25
23 3)
Dioksin+ dioksinlignende
60
62
25
43
55
46
PCB
Polybromerte
40
37
25
23
25
22
flammehemmere
PAH b
24
41
25
43
45
38
d
Nitrosamin
57
57
25
0
0
0
IV. Uønskede stoff, Uorganiske
Tot As, Cd, Pb, Hg, F, Sn
83
48
25
38
45
38
Uorganisk As
30
14
10
23
25
23
Metyl Hg
41
27
25
23
25
23
TBT (tributyltinn)
43
21
0
0
25
0
V. Tilsetningsstoff
Astaxanthin og Canthaxanthin
58
21
0
0
0
0
BHA
58
41
25
23
25
23
BHT
58
41
25
23
25
23
Ethoxyquin
58
41
25
23
25
23
VI. Essensielle næringsstoff med grenseverdi
Mineraler (Fe, Zn, Cu, Mn,
102
32
25
23
25
23
Co, Se, Mo, J)
Vitamin A & D
20
21
0
0
0
0
VII. Stoff der man trenger bakgrunnskunnskap
Fettsyre-sammensetning
0
21
0
0
0
23
VIII. Redelighetsanalyser av deklarerte stoff
Fett, aske, protein, vann
58
58
25
23
25
23
IX. Ulovlig bruk av legemidler
Totalt av ulike stoff e
40
50
10
28
15
20 4)
1)
40 prøver analysert for et varierende utvalg av 10 parametre avhengig av prøvetype.
Aflatoxin B1, B2, G1, G1, Deoxynivalenol (DON), HT-2 toksin, Nivalenol (NIV), Ochratoksin A (OchraA)
T-2 toksin, Fumonisiner (B1, B2) og Zearalenon.
3)
Underleverandør (Eurofins) på 43 % av prøvene.
4)
Emamectin, florfenikol, oksolinsyre og flumekvin.
a) analysert av Lab-Net, b) analysert av Eurofins, c) analysert av Veterinærinstituttet , d) analysert av Isconlab,
Heidelberg, e) analysert av Eurofins og NIFES
2)
8
De fleste parametrene i Tabell 1 er hentet fra regelverket over uønskede stoffer (mikrobiologi,
organiske og uorganiske fremmedstoffer) og tilsetningsstoffer (antioksidanter, mineraler og
vitaminer) og fra regelverk knyttet til deklarering (fett, aske, protein). I tillegg har vi analysert
polybromerte
flammehemmere
(PBDEs),
polyaromatiske
hydrokarboner
(PAHs),
mykotoksiner og fettsyresammensetning i fullfôr. Virksomhetenes egenkontroll basert på
kritiske kontrollpunkt vil utgjøre et langt større kontrollvolum enn hva dette programmet
bidrar med, spesielt når det gjelder salmonellakontrollen. Alle analysene i dette programmet
blir utført fortløpende og analyseresultatene blir rapportert til det distriktskontor i Mattilsynet
der prøven er tatt ut. Ved funn av verdier som overstiger grenseverdiene har Mattilsynet og
produsent blitt varslet umiddelbart (evt. etter re-analyse av prøven). I 2012 ble det ikke funnet
overskridelser i analyser av stoffer med grenseverdier. Som vist i Tabell 1 ble de aller fleste
analysene utført av NIFES, med unntak av mykotoksiner som ble utført ved
Veterinærinstituttet (Oslo) og PAH der Eurofins ble brukt som underleverandør. Eurofins ble
dessuten brukt som underleverandør for noen av analysene av legemidler og for noen av
prøvene til pesticid analyser.
Analysemetoder
Prøvene som ble samlet inn fra de forskjellige fôrfabrikkene ble sendt til NIFES i egnet
emballasje. Før de kjemiske analysene ble prøvene malt til et fint pulver, splittet og overført
til tette flasker. Prøver til mikrobiologiske undersøkelser ble sendt direkte til analyse i
usprettet emballasje uten oppmaling og prøvesplitting for å hindre kontaminering. NIFES
sine laboratorier er akkreditert av Norsk Akkreditering etter standarden ISO-EN 17025 for en
rekke kjemiske og mikrobiologiske metoder og har akkrediteringsnummer Test-50. I denne
rapporten er noen av de analyserte verdiene for stoffgruppene under deteksjonsgrensen (LOD)
eller under kvantifiseringsgrensen (limit of quantification, LOQ). Det vil si at nivåene av det
analyserte stoffet er så lavt at man med dagens metoder ikke kan kvantifisere mengden.
Metodens kvantifiseringsgrense avhenger bl.a. av matrisen og blir beregnet for hver enkelt
analyse. Da blir resultatet gitt som lavere enn LOQ (<LOQ). For å kunne ta med i
beregningene
alle
resultater
har
vi
satt
konsentrasjoner
som
er
mindre
enn
kvantifiseringsgrensen (LOQ) lik LOQ. Dette prinsippet kalles ”upperbound LOQ”. Det reelle
tallet som ikke er kvantifiserbart, vil da i virkelighet være lavere enn LOQ. Man kan tenke seg
at ”upperbound LOQ” prinsippet gir oss ”føre var” verdier og ikke reelle verdier. I tabellene
har vi oppgitt snittverdier kun i de tilfeller der minst 20 % av prøvene i en serie er over LOQ.
Måleusikkerheten er gitt for hver metode og denne tar man alltid hensyn til i vurderingen av
9
prøvesvarene. Metodens måleusikkerhet er vurdert ut i fra intern reproduserbarhet, riktighet
og deltagelse i SLP. Korte beskrivelser og oppsummering av hver metode i tabellformat er
gitt bakerst i denne rapporten i eget appendiks. Dersom man ønsker flere detaljer finnes dette i
referansene eller man kan kontakte NIFES direkte.
10
3 Resultater med kommentarer/Results with comments
I. Forbudte fôrmidler
Fôr og fôrmidler med gener som koder for antibiotikaresistens
I henhold til forskrift om fôrvarer er det forbudt å tilvirke, importere og framby fôrvarer som
inneholder gener som koder for funksjonelle antibiotikaresistens gener. For denne analytten
og for GMO generelt henvises til egen rapportserie gitt ut av Veterinærinstituttet på oppdrag
fra Mattilsynet (”Tilsyn med genmodifisering i såvarer, fôrvarer og næringsmidler 2012”).
Prosessert animalsk protein (PAP)
I regelverket brukes betegnelsen bearbeidet animalsk protein, fra det engelske ”Processed
Animal Protein”, eller PAP. Det pågår nå revideringer av fôrforbudet i TSE-forordningen slik
at det kan bli tillatt å bruke PAP fra ikke-drøvtyggere (for eksempel fra svin og fjørfe) som fôr
til akvakultur. Også kannibalismeforbudet begrenser bruken av PAP i fôr. Det er unntak for
fiskemel av villfanget fisk til oppdrettsfisk av samme art. I 2008 ble det undersøkt 120 prøver
for kjøttbeinmel og blodmel. Det ble ikke påvist kjøttbeinmel eller blodmel i noen prøver i
2008/2009. Senere har det ikke vært rom for analyser av disse parametrene i det økonomisk
reduserte programmet. PCR og lysmikroskopi er de to metodene som blir brukt for å detektere
ulovlig PAP i fôr.
11
II. Uønskede stoffer, Mikrobiologiske parametre
I 2012 ble alle fullfôrene analysert med hensyn på Salmonella. I tillegg ble de samme prøvene
analysert for mugg/gjær og bakterier i familien Enterobacteriaceae. Resultatene fra de
mikrobiologiske analysene er oppsummert nedenfor. Gjeldende forskrift om fôrvarer har krav
til fravær av Salmonella i fôrblanding mens biproduktforskriften har krav til fravær av
Salmonella og krav til Enteriobacteriaceae <300 kde/g i animalske fôrmidler.
Salmonella
Det ble ikke påvist Salmonella bakterier i noen av de 23 undersøkte prøvene av fullfôr i 2012.
Denne rapporten inkluderer bare de mikrobiologiske bestemmelsene som NIFES utfører på
oppdrag fra Mattilsynet.
Enterobacteriaceae
Det ble ikke funnet bakterier i familien Enterobacteriaceae over påvisingsgrensen for metoden
(10 kim/g) i noen av de 23 fullfôrprøvene i overvåkningsprogrammet for 2012. Bakterier i
familien Enterobacteriaceae forekommer normalt i tarmmateriale fra varmblodige dyr
inkludert mennesker, og kan overføres til vann og næringsmidler ved fekal forurensning.
Denne parameteren blir benyttet som en indikator for den hygieniske kvaliteten for matvarer
og fôr.
Sopp (mugg og gjær)
Av de 23 undersøkte fullfôrprøvene var mengden sopp (mugg- og gjærsopp) under
påvisingsgrensen for metoden, som er 100 kim/g. Funn av sopp kan variere fra år til år og i
2011 ble det påvist muggsopp i tre av 25 fullfôr i konsentrasjoner på 200, 400 og 1200 kim/g
og gjærsopp i to av 25 fullfôrprøver i konsentrasjoner på 400 og 700 kim/g. Funn av
muggsopp i høye konsentrasjoner kan være en indikasjon på feilhåndtering eller feil lagring
av råvarer eller det ferdige fôret. Muggsopp kan vokse og overleve i næringsmidler og
fôrvarer med lav vannaktivitet (aw< 0,80), og mange arter kan også vokse i et bredt
temperaturintervall. Forekomst av muggsopp gir risiko for produksjon av soppgifter
(mykotoksiner). Mykotoksiner blir regnet som sekundærmetabolitter hos muggsopp, det vil si
stoff som blir dannet som biprodukt av soppens stoffskifte uten at de er til kjent nytte for
soppen selv. De viktigste mykotoksinproduserende slektene er Penicillium, Aspergillus og
Fusarium. De fleste mykotoksiner er stabile overfor varme og kjemisk behandling, og noen
12
av dem kan være svært giftige selv i små konsentrasjoner. Gjærsopp produserer generelt ikke
toksiner som kan representere et problem for fiskefôr.
Mykotoksiner
I 2012 ble syv prøver av vegetabilske fôrmidler analysert for mykotoksiner. I analysespekteret
inngikk: Aflatoksin (B1, B2, G1 og G2), deoxynivalenol (DON), HT-2 toksin, nivalenol
(NIV), ochratoksin A (ochraA), T-2 toksin, fumonisiner (B1, B2) og zearalenon. Disse
fordelte seg på fire prøver av soya (soyaprotein konsentrat), to prøver av mais (mais gluten)
og en prøve av solsikke. Vi vet at muggsoppen Fusarium er en feltsopp som produserer DON,
fumonisiner og zearalenon, og at lagringssoppene Penicillium og Aspergillus produserer
aflatotoksiner og okratoksin A. I begge prøvene av maisgluten ble det funnet flere typer
soppgifter. For den ene prøven av maisgluten ble det funnet 38840 µg/kg DON, 2,0 µg/kg
ochraA, 5890 µg/kg Fumonisiner (B1, B2), 1462 µg/kg zearalenon og påvist spormengder
(under kvantifiseringsgrensen) av HT-2 toksin og NIV. I den andre prøven av maisgluten ble
det funnet spormengder av aflatoksin B1 mellom deteksjonsgrensen (0,25 µg/kg) og
kvantifiseringsgrensen (0,75 µg/kg). I denne prøven ble det også funnet 0,31 µg/kg ochraA,
155 µg/kg Fumonisiner (B1, B2), 86 µg/kg zearalenon og påvist spormengder av DON og
HT-2 toksin. Bortsett fra denne ene prøven av maisgluten, var alle resultater under gjeldende
påvisningsgrenser for aflatoksinenene. For aflatoksin B1 er det høyeste tillatte innhold i
fullfôr satt til 10 µg/kg så ingen av de analyserte råvarene var i nærheten av slike høye
verdier. I en prøve av soyakonsentrat ble det påvist spormengder av ochraA. OchraA ble
funnet i tre ut av totalt syv analyserte vegetabilske fôrmidler, men de kvantifiserte nivåene var
lave og langt under de nivåene som er rapportert å kunne være helseskadelig for Atlantisk laks
(VKM rapport, Risikovurdering av mykotoksiner, 2013).
13
III. Uønskede stoffer, organiske fremmedstoff
Klorerte pesticider
Pesticid eller plantevernmiddel blir gjennom aktiv bruk tilført miljøet for å beskytte
planteproduksjonen og også husdyr mot sopp, insekt og parasitter. De fleste klorerte
pesticider som finnes i miljøet i dag er, eller har vært, brukt til bekjempelse av insekter. Felles
for klorerte pesticider er at de har ett eller flere kloratomer i sin struktur. I dag er de aller
fleste forbudt på verdensbasis, men på grunn av liten nedbrytning og høy fettløselighet finnes
mange av disse pesticidene fortsatt i marine og terrestriske næringskjeder. Langveis er
lufttransport en mulig transportvei for klororganiske miljøgifter. Avsetning av disse stoffene
fra langtransportert forurenset luft via nedbør gjør at man kan gjenfinne stoffet i områder de
aldri har vært i bruk. De pesticidene som inngår er spesielt plukket ut fordi det er kjent at de
kan akkumulere i fett og fordi EU har satt grenseverdier for flere av disse stoffene i fôr
(Directive 2002/32/EC), og Norge har inkorporert disse grensene i norsk fôrlovgivning. Det er
viktig å merke seg at tallmaterialet for 2012 er levert av to laboratorium (NIFES og Eurofins)
som opererer med ulike LOQ, vi har likevel valgt å slå sammen begge tallmaterialene i
tabellene. Bare fullfôrprøver ble analysert for pesticider i 2012.
DDT
DDT (diklor-difenyl-trikloretan) ble brukt intensivt over hele verden i perioden fra 2.
verdenskrig til ut på 1970-tallet som et insektmiddel. I dag er det forbud mot bruk av DDT i
de fleste land, men noe brukes fortsatt i bekjempelsen av malaria. Stoffet er svært lite
nedbrytbart og har blitt vurdert som et miljøproblem siden slutten av 1960-tallet. Vi
analyserer på to isomere former av utgangsstoffet DDT (o,p- og p,p-) og de samme to også i
nedbrytingsproduktene DDE og DDD. I 2012 ble det analysert 23 fullfôr og resultatene fra
dette året viser at sum DDT (8,1 µg/kg) og høyeste målte verdi (24,7 µg/kg) ligger under
grenseverdien på 50 µg/kg (Tabell 2). Vi ser en betydelig nedgang i sum DDT de tre siste
årene sammenlignet med tidligere år. Fra tidligere fôrrapporter ser vi at den største
bidragsyteren til sum DDT i fullfôr, er p,p-DDE isomeren i fiskeolje som også har en øvre
grenseverdi på 500 µg/kg (sum DDT). Det er viktig å merke seg at tallmaterialet for 2012 er
gitt av to laboratorium med ulike LOQ. I 2009 ble kvantifiseringsgrensen på NIFES økt fra i
området 0,2-0,3 µg/kg til 1 µg/kg for alle DDT-formene slik at minimumsverdien i prinsippet
nå er 6 µg/kg. Dette betyr mer for prøver med relativt lavt innhold av DDT som for eksempel
fiskemel, mens det i fiskeolje, som har mye høyere konsentrasjon av DDT vil dette bety lite.
Eurofins gir en LOQ på 0,05 for 2012, mens NIFES opererer med LOQ mellom 1,0 og 2,0.
Siden 43 % av prøvene er analysert av Eurofins, vil dette føre til lavere verdier på sum DDT
14
og isomerene sammenlignet med tidligere år. Som tidligere år, er det pp isomeren av
nedbrytningsproduktet DDE det blir funnet høyeste nivåer av (3.2 µg/kg). Generelt vil en høy
ratio (total DDE/total DDT) indikere gammelt utslipp som har blitt konvertert til DDE. En lav
ratio derimot indikerer nylige utslipp av DDT, da denne ikke har rukket å bli konvertert til
nedbrytningsproduktet; DDE (Strandberg and Hites, 2001).
Tabell 2. Gjennomsnittsinnhold og konsentrasjonsområde av ulike DDT-former (µg/kg) i
fullfôr fra 2007 til 2012. Summeringen er ”upperbound-LOQ”, dvs at ikke detekterte prøver
er satt lik kvantifiseringsgrensen. For 2012 blir det kun oppgitt snittverdi for de ulike
isomerene dersom minimum 20 % av prøvene i en serie er over LOQ. EUs og Norges øvre
grenseverdi er gitt i den siste raden som ppb (µg/kg). [Mean concentration with variation of
different DDT isomers in fish feed from 2007-2012. Sum DDT is determined as “upper bound
LOQ” which mean that values less than the quantification limit is set at the quantification
limit when summarized. For 2012 mean values for each isomer are given only when at least
20 % of the values in a series is above LOQ. Maximum levels for EU and Norway are given
in the last row, ppb]
Prøver
Fiskefôr 2012 (n=23) 2)
Min-Max
Fiskefôr 2011 (n=25)
Min-Max
Min-Max
Min-Max
Min-Max
Min-Max
Grense 1)
op-DDT
(µg/kg)
0,8
0,1-1,5
<1,0
<1,0-<1,5
<1,0
<0,8-<1,0
1,1
<1,3-3,0
0,8
<0,18-4,3
0,64
<0,18-1,9
pp-DDT
(µg/kg)
1,0
0,2-2,5
1,7
<1,0-1,7
1,4
<0,8-2,5
1,7
<1-4,7
1,9
0,2-6,2
1,9
0,3-6,2
op-DDD
(µg/kg)
0,9
0,1-1,5
<1,0
<1,0-1,6
<1,0
<1,0
0,9
0,1-3,6
1,0
0,2-2,9
pp-DDD
(µg/kg)
1,3
0,4-4,7
1,7
<1,5-3,0
2,8
<0,7-6,8
3,6
1,0-11,5
2,5
0,1-12
3,7
0,7-8,0
op-DDE
(µg/kg)
0,8
0,1-1,5
<1,5
<1,0-<1,5
<1,0
<1,0
0,5
0,2-1,5
0,6
0,2-2,9
pp-DDE
(µg/kg)
3,2
1,1-13,0
4,3
<2,5-11
6,9
2.1-17
7,2
2,8-20
5,4
0,1-19
7,8
1,8-18
Sum DDT
(µg/kg)
8,1
1,9-24,7
11,2
6,6-19,5
14,2
2,8-27
15,6
8,0-39
11,9
1,5-39
15,6
4,5-39
50
1)
Grense (EU og Norge) Regulert av Directive 2002/32/EC of the European parliament and of the council of 7
May 2002 on undesirable substances in animal feed
2)
Analysert av to laboratorium
Toksafen
Toksafen er en kompleks blanding av mange relativt like klorerte komponenter. I henhold til
grenseverdien gitt i fôrforskriften presenterer vi dette som summen av toksafenkomponentene
nummerert 26, 50 og 62. Vi bestemmer også toksafen 32, og fra 2009 også sum av toksafen
40+41 og toksafen 42, men disse inngår ikke i grenseverdien og blir derfor ikke rapportert
her. I fullfôr ble det i 2012 funnet en snittverdi på sum toksafen på 2,8 µg/kg og med en
variasjon fra 1,0 til 10,7 µg/kg (Tabell 3). Dette er under grenseverdien som er 50 µg/kg i
fullfôr. Fra tidligere fôrrapporter vet vi at det er fiskeolje som gir det største bidraget til
toksafen i fullfôr. Fiskeolje ble analysert for toksafen i perioden 2006-2008 og resultatene
15
viser snittverdier på sum toksafen mellom 23 og 31 µg/kg. I 2005 var grensen i EU og norsk
fôrlovgivning 100 µg/kg for toksafen på både ferdig fôr og alle typer fôrmidler. Senere
samme år ble dette endret til dagens regelverk som er 200 µg/kg for oljer, 50 µg/kg for fullfôr
og 20 µg/kg for andre fôrmidler enn oljer (inkludert fiskemel).
Klordan
Klordan har blitt analysert siden 2005. Fem former av klordan ble analysert i fiskefôrene (cisog trans- klordan pluss cisog transnonaklor og oksyklordan) og resultater er gitt som
summen av klordan forbindelsene og der ”upperbound LOQ” er brukt i summering. Transnonaklor og cis-klordan er som regel de to som har flest målinger over kvantifiseringsgrensen
og som derfor teller mest i denne summeringen. I fullfôr ble det i 2012 funnet en snittverdi på
sum klordan på 3,1 µg/kg og med en variasjon fra 2,0 til 5,5 µg/kg (Tabell 3). Ingen av de
analyserte fullfôrprøvene for 2012 var over grenseverdien som er 20 µg/kg. Oljer har øvre
grenseverdi på 50 µg/kg. Av råvarene brukt i fullfôr, er det fiskeolje som inneholder høyeste
nivåer av klordan og i 2007 var snittverdien på 17 µg/kg (<4,5-51).
Aldrin, dieldrin, endrin, isodrin, mirex og HCB
Dieldrin ble analysert i 23 fullfôr i 2012. Aldrin og dieldrin blir normalt vurdert sammen i
toksikologisk sammenheng, i og med at aldrin blir omdannet til dieldrin. Normalt finner vi
ingen konsentrasjoner over LOQ av aldrin og heller ikke for 2012 dataene. Nivået av dieldrin
i fiskefôr i 2012 var i gjennomsnitt 1,7 µg/kg (variasjon fra 0,6-3,5 µg/kg) som er likt med
2011, men noe lavere enn tidligere målinger (Tabell 3). I 2009 ble to nye pesticid, isodrin og
mirex inkludert i overvåkningsprogrammet. Kvantifiseringsgrensene (LOQ) for mirex er på
0,3 µg/kg og for isodrin 0,3-1,2 µg/kg. I 2012 var alle prøvene under LOQ for isodrin, mens
fem av prøvene var like over LOQ for mirex. Dette stemmer bra med tidligere års funn der
man finner veldig lave nivåer av disse to pesticidene. Av heksaklorbenzen (HCB) ble det
funnet et snitt på 1,8 μg/kg i fullfôr i 2012 med en variasjon fra 0,5 til 9,3 µg/kg. Det ble
funnet HCB i en fullfôrprøve som var opp mot øvre grenseverdi som er 10 µg/kg. Snittverdien
for 2012 er i samme område som er rapportert tidligere (Tabell 3).
Heptaklor, endosulfan og HCH
To former av heptaklor, heptaklor og heptaklor-endoepoksid (heptaklor A) ble analysert i
fullfôr i 2012. Ingen prøver var over bestemmelsesgrensene på henholdsvis 2,5 og 0,5 µg/kg i
2008. I 2009 ble kvantifiseringsgrensen forbedret til 0,2 µg/kg, men vi fant heller ikke reelle
16
verdier av de to formene i fullfôret i 2011. I 2012 ble det detektert 0,77 µg/kg heptaklor i en
fullfôrprøve, mens vi ikke fant reelle verdier for de resterende prøvene. Dette er i samsvar
med målingene som har blitt gjennomført tidligere hvor man heller ikke har kunnet påvise
disse stoffene. Gamma-HCH (lindan) har blitt analysert over lang tid, men man må være klar
over at bestemmeslesgrense (LOQ) har variert. I 2009 ble bestemmelsesgrensen senket fra 2,0
µg/kg til 0,9 µg/kg, men det ble likevel ikke funnet reelle verdier i 25 fullfôr i 2009. For 2011
var kun ett fullfôr over bestemmelsesgrensen på 0,9 µg/g. Dette fôret hadde et innhold på 9
µg/kg. I 2012 var det også kun en prøve over bestemmelsesgrensen. Dette fôret hadde et
innhold på 1,4 µg/kg.
Endosulfan har en svært lav øvre grenseverdi på kun 5 µg/kg i fiskefôr (mot 100 µg/kg i fôr
til andre dyr). Ingen av de analyserte fullfôrene hadde likevel verdier opp mot grenseverdien
og snittverdien for 2012 var 0,8 µg/kg med ett variasjonsområde mellom 0,6 og 1,0. Ser vi på
historiske data ble det funnet et fôr i 2011 som var høyt i sum endosulfan (10,5 µg/kg), men
med en lav snittverdi (0,8 µg/kg) for alle prøvene. Vi har siden 2006 analysert tre ulike former
og summerer disse slik at vi nå har fått et mye bedre datagrunnlag for å vurdere mengdene i
fôret. Gjennomsnittet i 2009 og 2008 var på henholdsvis 1,0 og 1,6 µg/kg (Tabell 3). Selv
med en ”upperbound LOQ” vurdering av summen av de tre formene alfa-endosulfan, betaendosulfan og endosulfansulfat er fôrene godt under grenseverdien. Det nye EU direktiv
744/2012 av 16. august 2012 har kommet med endringer i øvre grenseverdi på endosulfan fra
5 µg/kg i fiskefôr til 50 µg/kg i fiskefôr. Dette baserer seg på flere vitenskaplige studier som
viser at Atlantisk laks ikke tar skade av nivåer av endosulfan opp til 100 µg/kg i fiskefôr
(Lundebye et al 2010, Berntssen et al 2010). Disse publikasjonene kommer fra studier utført
av NIFES som viser at endosulfan på dette nivået er uproblematisk for laksens helse. Det har
også blitt estimert at overføring av endosulfan fra fôr til laksens filet er lav (Berntssen et al
2008). Skal akvakultur av laksefisk være bærekraftig må man bytte ut deler av fiskeoljen med
vegetabilske oljer og det er i noen av disse oljene (fra tropiske og subtropiske deler av verden)
vil man finner endosulfan.
Berntssen et al (2008) Accumulation and elimination kinetics of dietary endosulfan in Atlantic salmon (Salmo salar) Aquatic toxicology
86 104-111.
Berntssen et al (2010) Assessing sensitivity of Atlantic salmon post-smolt to dietary endosulfan using histology and markers of
endocrine disruption, oxidative stress, and biotransformation Aquaculture 303 86-93.
Lundebye et al (2010) Tolerance of Atlantic salmon (Salmo salar) to dietborne endosulfan assessed by haematology, biochemistry,
histology and growth Aquaculture Nutrition 16 549-558.
17
Tabell 3. Gjennomsnittsinnhold og konsentrasjonsområde av ulike pesticider (µg/kg) i fullfôr
til fisk i perioden 2006-2012. Se tekst for forklaring på sum-verdier. [Mean concentration of
different pesticides and its variation in whole feed for fish in the period 2006 to 2012.
Explanation for the Sum values is given in the text.]
Prøver
Dieldrin
(µg/kg)
Min -Max
Min -Max
Min-Max
Fiskefôr-2009 (n=24)
Min-Max
Min-Max
Min-Max
Min-Max
GRENSE 2)
1,7
0,6-3,5
1,7
0,4-3,6
3,4
1,4-6,9
3,33
1,5-5,0
i.ai.a.
4,3
0,7-8,3
10
Sum Endosulfan 2)
(µg/kg)
0,8
0,6-1,0
0,8
0,3-10,5
<0,6
1,0
<0,9-1,2
1,6
<1,1-2,6
1,2
<1,1-1,8
1,3
<1,1-2,1
5 (50)
HCB
(µg/kg)
1,8
0,5-9,3
1,8
<1,5-2,9
1,7
0,7-3,8
2,1
<1,5-3,8
1,6
0,4-4,1
2,0
0,5-5,3
2,3
0,6-7,2
10
Sum
Klordan 1)
(µg/kg)
3,1
2,0-5,5
2,2
0,9-4,4
4,9
1,8-13,4
5,1
3,2-8,6
6,4
4,6-11
7,0
<4,5-17
7,7
<4,5-9,2
20
Sum
Toksafen
(µg/kg)
2,8
1,0-10,7
2,7
0,8-6,2
6,5
2,1-25,5
4,9
<3,0-9,4
6,4
<5,0-15
9,5
<5,0-26
7,8
<5-30
50
i.a. ikke analysert
1)
Sum Klordan og Endosulfan er basert på analysert gjort ved NIFES (n=13)
Gjeldende grenser for pesticider på fôrområdet i EU og Norge. Ny øvre grenseverdi for sum endosulfan i
parentes i henhold til Direktiv 744/2012 av 16. august 2012.
2)
18
PCB og Dioksin
PCB er bygd opp av to benzenringer, hvor opptil 10 H-atomer er byttet ut med kloratomer.
Teoretisk kan det dannes 209 ulike former som man deler inn i to hovedgrupper: Ikkedioksinlignende PCB (i denne inngår PCB6) og dioksinlignende PCB. Dioksinlignende PCB
har samme virkning som dioksiner. Når man snakker om dioksiner henviser man til to
grupper av klorerte hydrokarboner; PCDD og PCDF og det er vanlig å behandle de egentlige
dioksinene (PCDD) og dibenzofuranene (PCDF) som en gruppe siden de har svært lik
struktur.
PCB
Fra 2012 er det i Norge og EU innført en grenseverdi på 40 µg/kg PCB6 i fullfôr (direktiv
277/2012) der PCB-118 er tatt av PCB7 - listen i og med at den også inngår i bestemmelsen av
sum dioksiner og dioksinlignende PCB. Historisk har dette programmet alltid rapportert
PCB7-tall, men fra i år er det PCB6 tallene det vil bli lagt vekt på (Tabell 4). Normalt
utgjør PCB-118 rundt 15 % av PCB7 i marine prøver. For 2012 rapporterer vi resultatene for
PCB som PCB7 (PCB-28, PCB-52, PCB-101, PCB-118, PCB-138, PCB-153 og PCB-180) og
PCB6 (PCB-28, PCB-52, PCB-101, PCB-138, PCB-153 og PCB-180) av i alt 209 kongenere.
Dette er nøkkelkongenere som det er mye av og vil fortelle noe om kildene til PCB.
Ytterligere 12 planare PCB-kongenere ble målt sammen med dioksin.
Det ble analysert 23 fôrprøver for PCB6 i 2012 (Tabell 4). Resultatene i fullfôr i 2012 varierte
fra 1,6 til 13,9 µg/kg med et gjennomsnitt på 5,3 µg/kg. Ingen av fôrene var over øvre
grenseverdi for PCB6 som er 40 µg/kg. Både variasjonen og gjennomsnittinnholdet av PCB7
varierer gjennom de årene denne har vært inne i overvåkningsprogrammet og det er ingen
klare trender. Svingningene kan ha en sammenheng med hvilke typer fôrmidler som blir brukt
i fremstillingen av fiskefôret (dvs hvorfra de ulike fôrmidlene stammer).
Vi må helt tilbake til 2008 for å finne tall på PCB (og da PCB7) i fiskemel og oljer tatt ut på
fiskefôrfabrikker i dette programmet. Snittet på fiskemelsprøvene fra 2008 var 3,4 µg/kg, men
her må det kommenteres at snittverdien ikke alltid gir et godt bilde. To av de fire prøvene var
fra Sør-Amerika og viste et snitt på rundt 0,45 µg/kg og to var fra Nordøstatlanteren og viste
et snitt på rundt 6 µg/kg. Likevel ligger verdiene lagt under den nye øvre grenseverdien på 30
µg/kg (fiskemel PCB6). Snittet på fiskeoljeprøvene i 2008 var 21 µg PCB7/kg med en
variasjon på 5,5-34 µg/kg. Både i 2008, 2007 og 2006 ligger PCB7-tallene langt under øvre
19
grenseverdi som er satt til 175 µg/kg (fiskeolje PCB6). Fôrmidler av vegetabilsk opprinnelse
har fått en øvre grenseverdi på 10 µg/kg for PCB6.
Tabell 4. Innholdet av kongenerne PCB-28, PCB-52, PCB-101, PCB-138, PCB-153 og PCB180 og sum PCB7 og PCB6 i fiskefôr og enkelte fôrråstoff. Resultatene er oppgitt som µg/kg
prøve med gjennomsnitt og variasjon for sum PCB7 og sum PCB6 (PCB7 minus kongener
PCB-118). [Concentration of PCB-28, PCB-52, PCB-101, PCB-138, PCB-153 og PCB-180
and sum of PCB7 and PCB6 (PCB7 minus PCB-118). Values given as µg/kg sample with mean
value and range for PCB7]
Prøve
PCB-28
(µg/kg)
PCB-52
(µg/kg)
PCB-101
(µg/kg)
PCB-138 PCB-153
(µg/kg)
(µg/kg)
PCB-180
(µg/kg)
Fiskefôr 2012 (n=23) 0,3
0,5
1,0
1,3
1,7
0,5
Min-Max
0,1-0,8 0,2-1,7 0,2-3,8
0,4-2,8 0,5-3,7
0,1-1,1
Fiskefôr 2011 (n=25) 0,3
0,6
1,0
1,3
1,8
0,5
Min-Max
0,1-0,9 0,2-1,3 0,3-2,2
0,4-3,4 0,5-4,5
0,2-1,5
Fiskefôr-2010 (n=23) 0,4
1,0
2,1
3,5
3,8
1,0
Min-Max
Fiskefôr-2009 (n=25) 0,5
1,0
2,4
3,7
3,7
1,0
Min-Max
Fiskefôr-2008 (n=57) 0,3
0,6
1,3
1,9
2,0
0,5
Min-Max
Fiskefôr-2007 (n=57) 0,5
1,2
1,6
2,0
2,2
0,4
Min-Max
Fiskefôr-2006 (n=54) 0,5
1,7
1,9
2,8
3,0
0,6
Min-Max
Fiskemel, 2008 (n=4) 0,2
0,3
0,7
0,9
0,9
0,2
Min-Max
Fiskeolje-2008 (n=6) 1,4
2,5
4,4
4,4
4,7
0,9
Min-Max
5,4
6,7
9,3
9,7
1,7
Min-Max
10,1
9,1
12,3
13,5
2,9
Min-Max
Rapsolje 2008(n=8)
0,3
0,2
0,5
0,5
0,4
0,2
Min-Max
Rapsolje 2007 (n=8) 0,7
0,9
0,3
0,3
0,6
<0,15
Min-Max
1)
Grense fullfôr
1)
Direktiv 277/2012 av 28. mars 2012 i forhold til øvre grenseverdier for dioksiner og PCB
Sum PCB7
(µg/kg)
Sum PCB6
(µg/kg)
5,8
1,8-15,0
6,0
1,9-14,0
13,1
3,6-31,0
13,9
4,4-44
7,9
2,0-27
9,2
1,6-29
12,0
3,3-32
3,4
0,3-8,0
21
5,5-34
40
4,0-76
57
11-109
2,4
1,2-5,8
4,0
1,6-8,5
5,3
1,6-13,9
40
20
Dioksiner
I 2012 ble det analysert 23 prøver av fullfôr, 7 av fiskemel, 10 av fiskeoljer og 6 av
vegetabilske fôrmidler for dioksiner og dioksinlignende PCB (Table 6). Dioksiner inkluderer
sum polyklorerte dibenzo-p-dioksin (PCDD) og sum polyklorerte dibenzofuraner (PCDF).
Resultatene er presentert som ”upperbound LOQ” dvs at for kongenere som ikke er over LOQ
så brukes LOQ som verdi. Disse blir multiplisert med sine 2005 TEF verdier og summert. Når
det gjelder sum dioksinlignende PCB (dl-PCB) så er det summen av både non-orto PCB (4
stk) og mono-orto PCB (8 stk) og de også blir multiplisert med sine 2005-TEF verdier og
summert. Også her er det ”upperbound LOQ” som brukes. Nytt av året er at vi har gått over
fra å bruke 1998-TEF verdiene til 2005-TEF verdiene som finnes i EU forordningen nr
277/2012 av 28. mars 2012 som er tatt inn i norsk rett i forskrift 7. november 2012 nr. 1028
om fôrvarer. WHO-TEF brukes til vurdering av helserisiko for mennesker og TEF verdiene
for 2005 er basert på konklusjoner fra WHOs ekspertmøte for det internasjonale programmet
for kjemisk sikkerhet, som ble holdt i Genève i juni 2005. For detaljer her se
Vitenskapskomiteen for mattrygghet sine hjemmesider (www.vkm.no) og forskrift 7.
november 2002 nr 1028 om fôrvarer.
Resultatene for dioksiner (sum PCDD/PCDF) i fullfôr varierte fra 0,23 til 1,14 ng TE/kg med
et gjennomsnitt på 0,49 ng TE/kg gitt som WHO-toksiske ekvivalenter (TE) i 2012 (Tabell 5).
I tidsperioden fra 2003 til 2012 har resultatene for dioksiner variert fra 0,10 (i 2007) til 2,5 (i
2003). I de årene vi har rapport verdier for dioksiner har faktisk gjennomsnittsverdien i fullfôr
økt (Tabell 5) først til 0,74 ng TE/kg i 2008 og videre til 1,06 ng TE/kg i 2009 og 0,97 ng
TE/kg fullfôr i 2010. For å finne så lave resultater for dioksiner som i 2011 og 2012 må vi
tilbake til 2005/2006 (se Tabell 5). Ingen fôrprøver analysert i dette programmet fra 2003 til
2012 har hatt dioksininnhold høyere enn øvre grenseverdien på 2,25 ng TE/kg. Ny øvre
grenseverdi på fiskefôr gjeldende i Norge og EU (Direktiv 277/2012 av 28. mars 2012) er på
1,75 ng TE/kg og vi ser at ingen av snittverdiene er høyere enn grensen, men noen av prøvene
fra tidligere år overskrider den nye øvre grenseverdien (2010, 2009, 2004 og 2003). For 2012
er de analyserte fôrprøvene langt under den nye øvre grenseverdien på 1,75 ng TE/kg.
Tabell 5 viser at sum mono-orto og non-orto PCB (Sum DL-PCB) i fullfôr ga et gjennomsnitt
på 0,7 ng TE/kg i 2008, 1,3 ng TE/kg i 2009, 1,1 ng TE/kg i 2010, for så å synke til 0,50 ng
TE/kg i 2011 og 0,6 ng TE/kg i 2012 med ett variasjonsområde på 0,2-1,2 ng TE/kg i 2012.
Ser vi på sum totale toksikologiske ekvivalenter (TOT-TE) i 2012 i fullfôr var denne på 1,1
ng TE/kg, noe lavere enn i 2010 (2,1 ng TE/kg) og 2009 (2,4 ng TE/kg). Den høyeste verdien
21
på TOT-TE som ble funnet i fiskefôr i 2012 var 2,0 ng TE/kg. Ser vi på historiske data er det
ingen enkeltverdier på fiskefôr som har vært over EUs og Norges øvre grenseverdi på 7,0 ng
TE/kg fullfôr, bortsett fra en maksimumsverdi i 2004 (7,2 ng TE/kg). Vi ser videre at
dioksinlignende PCB (DL-PCB) de to siste årene har betydd relativt mindre for total TE enn
tidligere år.
Gjennomsnittsinnholdet av dioksiner (PCDD +PCDF) i 7 prøver av fiskemel var 0,36 ng
TE/kg med en variasjon fra 0,14 til 0,67 ng TE/kg i 2012 (Tabell 5), noe som er lavere enn
EUs og Norges øvre grenseverdi på 1,25 ng TE/kg.
Gjennomsnittsinnholdet av dioksinlignende PCB i prøvene av fiskemel var 0,30 ng TE/kg
med en variasjon fra 0,09 til 0,65 ng TE/kg. Total TE (summen av dioksiner og
fioksinlignende PCB) i fiskemel viste et gjennomsnitt på 0,66 ng TE/kg med en variasjon fra
0,26 til 1,30 (Tabell 5) som var godt under øvre grenseverdi på 4,0 ng TE/kg. Total TE i
fiskeolje var 6,74 ng TE/kg med en variasjon fra 2,12 til 12,25 ng TE/kg i 2012 (Tabell 5)
som er godt under grenseverdien 20 ng TE/kg (Tabell 5).
Verken i 2011 eller 2012 ble det analysert premix eller vegetabilske oljer for dioksiner og
dioksinlignende PCB. Det ble for øvrig analysert for dioksin og dioksinlignende PCB i
vegetabilske fôrmidler i 2011 og 2012 (Tabell 5). Total TE i vegetabilske fôrmiddel viste et
gjennomsnitt på 0,38 med variasjon fra 0,15-1,07 ng TE/kg der 68 % var fra PCDD og PCDF.
Grenseverdien for summen av dioksiner og dioksinlignende PCB i vegetabilske fôrmidler er
1,25 ng TE/kg, med en tiltaksgrense på 0,85 ng TE/kg (dioksiner: 0,5 ng TE/kg, dl-PCB: 0,35
ng TE/kg). Det var ett vegetabilsk fôrmiddel (soyaprotein konsentrat) som inneholdt 0,77 ng
TE/kg dioksiner og 0,30 ng TE/kg dl-PCB, noe som er under grenseverdien, men over
tiltaksgrensen for dioksiner (forutsatt et vanninnhold på 12 %). Det er i vedlegg II til direktiv
277/2012 at tiltaksgrenser er gitt for dioksiner og DL-PCB med det formål at medlemslandene
skal innlede videre undersøkelser for gitt analytt. For fiskefôr er tiltaksgrensen for dioksiner
satt til 1,25 ng TE/kg og for DL-PCB til 2,5 ng TE/kg. Ingen av fôrprøvene for 2012 var over
tiltaksgrensene.
Som nemt tidligere, har vi gått over fra å bruke 1998-TEF verdiene til 2005-TEF som ble
gjeldene i 2012. Av 29 gitte TEF verdier er det 14 som er endret. Dette betyr at selv om de
absolutte konsentrasjonene for de ulike forbindelsene er like, vil man få ulike
toksitetsekvivalenter (TE) når man benytter ulike TEF-verdier. I forhold til sammenligninger
22
av historiske data over tid, må man derfor være klar over at TE gitt for 2012 er beregnet med
TEF-2005. Noen av grenseverdiene er også endret samtidig med denne overgangen fra 1998TEF til 2005-TEF og i Tabell 5 er de nye grenseverdiene gitt i parentes bak de ”gamle”
grenseverdiene.
Tabell 5. Innhold av sum dioksiner (PCDD) og furaner (PCDF), sum non-orto PCB og monoorto PCB og sum totale toksikologiske ekvivalenter (TOT-TE) i 2012. Konsentrasjonene er
gitt som snitt (min-max) toksitetsekvivalenter TE-WHO (2005) i ng/kg. Summeringen er
”upperbound-LOQ”, dvs at ikke detekterte prøver er satt lik kvantifiseringsgrensen. Det er
også gitt utvalgte resultater for fullfôr og noen fôrmidler i perioden 2003-2011. Her er
konsentrasjonene gitt som snitt (min-max) toksitetsekvivalenter TE-WHO (1998). [Content of
dioxins (PCDD), polychlorinated furans (PCDF), sum of non-ortho PCB and mono-ortho
PCB and sum of total toxicological equivalents (TOT-TEQ) in 2012. Concentrations are
given as WHO-TEQ (2005) in ng/kg (upperbound LOQ). Additionally, some selected results
of fishfeed and ingredients are given in the period from 2003 to 2011.Here the concentrations
are given as WHO-TEQ (1998) in ng/kg (upperbound LOQ)].
Prøve
Sum PCDD/PCDF
Sum DL-PCB
Sum TOT-TE
(ng TE/kga)
(ng TE/kgb)
(ng TE/kg)
0,49 (0,23-1,14)
0,61 (0,22-1,21)
1,10 (0,51-1,99)
0,53 (0,24-1,76)
0,50 (0,27-0,94)
1,03 (0,54-2,67)
0,97 (0,53-2,0)
1,12 (0,3-3,1)
2,1 (0,8-5,0)
1,06 (0,43-1,9)
1,3 (0,41-3,5)
2,4 (1,0-5,3)
0,74 (0,16-1,5)
0,71 (0,22-1,7)
1,5 (0,42-3,2)
0,64 (0,10-1,5)
1,2 (0,18-3,2)
1,9 (0,28-4,7)
0,57 (0,14-1,5)
1,42 (0,55-3,7)
2,0 (0,77-5,1)
0,54 (0,08-1,4)
1,53 (0,48-3,6)
2,1 (0,70-4,9)
0,87 (0,16-2,1)
1,90 (0,32-5,1)
2,6 (0,46-7,2)
1,02 (0,26-2,5)
1,78 (0,62-3,8)
2,8 (1,1-5,6)
Grenser fullfôr (88 % tørrstoff)c
2,25 (1,75)
7,0 (5,5)
Fiskemel 2012 (n=7)
0,36 (0,14-0,67)
0,30 (0,09-0,65)
0,66 (0,26-1,30)
Fiskemel 2011(n=11)
0,44 (0,14-0,63)
0,38 (0,07-1,28)
0,82 (0,26-1,90)
Fiskemel 2010 (n=10)
0,57 (0,18-0,96)
0,4 (0,1-0,9)
0,97 (0,2-1,7)
0,33 (0,1-0,7)
0,68 (0,1-1,6)
1,01 (0,2-2,3)
Fiskemel 2005 (n=8)
0,46 (0,1-0,7)
0,69 (0,1-1,3)
1,15 (0,2-1,9)
Grenser Fiskemel, biprodukt (-olje) c
1,25
4,5 (4)
Fiskeolje 2012 (n=10)
2,21 (0,65-4,44)
4,53 (1,06-8,35)
6,74 (2,12-12,25)
2,5 (0,5-4,4)
2,8 (0,2-7,0)
5,3 (0,7-11,4)
Fiskeolje 2010(n=10)
3,3 (0,8-4,9)
3,8 (0,5-7,8)
7,1 (1,3-12,7)
2,7 (0,3-4,6)
6,0 (2,1-11,0)
8,7 (2,9-15,0)
2,4 (0,3-5,2)
4,6 (1,7-6,7)
7,3 (2,0-12,0)
Grenser Fiskeolje c
6 (5)
24 (20)
Veg fôrmiddel 2012 (n=6)
0,26 (0,09-0,77)
0,12 (0,05-0,30)
0,38 (0,15-1,07)
Veg. Fôrmiddel 2011 (n=9)
0,23 (0,11-0,43)
0,09 (0,05-0,17)
0,33 (0,16-0,59)
Premix 2007 (n=4)
0,48 (0,08-1,4)
0,15 (0,04-0,41)
0,63 (0,12-1,46)
Vegetabilsk olje 2004 (n=5)
0,17 (0,09-0,43)
0,17 (0,02-0,63)
0,34 (0,12-1,1)
Grenser Vegetabilsk olje c
0,75
1,5
a) ng TE (WHO)/kg (konsentrasjonen multiplisert med en gitt toksitetsekvivalens-faktor)
b) Non-orto PCB kongenere (IUPAC code PCB 77, 81, 126 og 169) og mono-orto PCB kongenere (IUPAC code
PCB 105, 114, 118, 123, 156, 157, 167 og 189)
c) Gjeldende grenser for dioksiner og dioksinlignende PCB på fôrområdet i EU og Norge. Nye øvre
grenseverdier i parentes i henhold til Direktiv 277/2012 av 28. mars 2012.
23
Polybromerte flammehemmere (PBF)
Polybromere flammehemmere brukes som tilsetninger i en rekke produkter, som elektriske
artikler, elektroniske kretskort, tekstiler og bygningsmaterialer. Det er fire hovedklasser av
polybromerte
flammehemmere
som
brukes:
tetrabromobisfenol
A
(TBBP-A),
heksabromsyklododekan (HBCD), polybromerte difenyletere (PBDE) og polybromerte
bifenyler (PBB). PBB har blitt brukt lite i Europa og er også blitt forbudt i USA. Vi
rapporterer kun PBDE i denne rapporten.
I de senere årene har det blitt fokusert mye på PBDE-forbindelser i fôr og mat og også i
humane prøver. Det er 209 forskjellige kjemiske former (kongenere) av PBDE, navngitt i
forhold til antallet og plasseringen av bromatomene i ringstrukturene. Den mest utbredte
kongeneren som finnes i mennesker og i naturen er PBDE-47, men også PBDE-99 og PBDE100 er vanlig forekommende. Vi måler disse tre samt PBDE kongenerne 28, 153, 154 og 183
og summerer dette som PBDE7. Tabell 6 viser gjennomsnittsinnholdet (og minimum og
maksimum nivå) av PBDE kongenere (PBDE-28, 47, 99, 100, 153, 154, og 183) i fullfôr.
Også her gir vi resultatene som ”upperbound LOQ” og dette er en form for ”worst case”
rapportering som gjøres ut fra et ”føre var” hensyn. LOQ for metoden varierer fra 0,01 til 0,03
µg/kg avhengig av kongener og er således lavest mulige rapporterte verdi i ”upperbound
LOQ” for sum PBDE7. Resultatene for analysene av fullfôr (Tabell 6) viser at sum PBDE
innholdet i fullfôr i 2012 var 0,56 µg/kg. Variasjonen i fôrprøvene var fra 0,14 til 1,40 µg/kg.
Vi ser at for 2011 og 2012 er snittverdiene lavere enn verdiene rapportert fra tidligere år. I
2004 og 2003 var sum PBDE henholdsvis 3,1 og 2,7 µg/kg. Verdiene for 2012 viser at sum
PBDE fortsetter å synke i fullfôr.
PBDE i fôrråstoff har ikke vært inkludert i dette programmet i perioden fra 2009 til 2012,
men i perioden 2006 til 2008 ble PBDE målt i fiskemel og oljer (se historiske data i Tabell 7).
For mer informasjon om innholdet av PBDE i fôrmidler, se rapport tilsvarende denne fra
2008. Kongenerprofilen viste at PBDE-47 var den dominerende kongeneren og den utgjør
omtrent 60-70 % av sum PBDE i fiskefôr (se Tabell 6). Denne høye andelen av PBDE-47 av
sum PBDE er tilsvarende den som er funnet i laksefilet. Tidligere har vi funnet at denne
kongenerfordelingen ikke gjelder i samme grad for vegetabilsk olje. Det er fremdeles ikke satt
grenseverdier nasjonalt eller i EU for bromerte flammehemmere verken i fullfôr, fôrmidler
eller mat. EFSA har vært aktive på feltet og data fra NIFES, blant annet fra dette programmet,
har blitt spilt inn slik at vi har kunnet bidra med et faglig grunnlag for hva som kan forventes
24
å finnes. Selv om det ikke foreligger grenseverdier er det viktig å følge utviklingen i
konsentrasjonen av bromerte flammehemmere nøye i og med at dette er stoff som fremdeles
er i aktiv bruk. EU har vedtatt restriksjoner på enkelte grupper av disse stoffene. Bruken av
TBBP-A er forholdsvis stor i Asia i forhold til i Europa og Amerika, og med økende handel
og transport av fôrmidler og matvarer er det viktig å prøve å få denne substansen med i
overvåkningsprogrammet.
Tabell 6. Gjennomsnittsinnhold av polybromerte flammehemmere, PBDE kongenere (µg/kg
prøve) i fullfôr til fisk i perioden 2003-2012. Summeringen er ”upperbound-LOQ”, dvs at
ikke detekterte prøver er satt lik kvantifiseringsgrensen.[Mean content of PBDE congeners
(µg/kg sample) in whole feed for fish measured in the period from 2003 to 2012. The sums
are ”upperbound LOQ”.]
Prøve
Min-Max
Min-Max
Min-Max
Min-Max
Min-Max
Min-Max
Min-Max
Min-Max
Min-Max
Min-Max
i.a. ikke analysert
PBDE28
(µg/kg)
0,03
0,01-0,06
0,02
0,01-1,10
0,04
PBDE47
(µg/kg)
0,38
0,08-1,0
0,41
0,13-1,10
0,67
PBDE100
(µg/kg)
0,06
0,01-0,15
0,08
0,02-0,22
0,12
PBDE99
(µg/kg)
0,06
0,02-0,11
0,10
0,02-0,66
0,09
PBDE154
(µg/kg)
0,04
0,01-0,07
0,04
0,01-0,08
0,08
PBDE153
(µg/kg)
0,01
0,01-0,03
0,02
0,01-0,08
0,02
PBDE183
(µg/kg)
0,03
0,02-0,03
0,02
0,01-0,08
0,02
0,04
0,60
0,13
0,14
0,07
0,03
0,04
0,04
0,63
0,11
0,12
0,08
0,03
0,01
0,06
1,01
0,19
0,18
0,12
0,04
0,01
0,06
0,83
0,18
0,16
0,10
0,02
0,02
0,12
1,51
0,31
0,32
0,15
0,03
0,01
0,09
2,07
0,35
0,31
0,19
0,08
0,03
0,16
1,76
0,30
0,33
0,16
0,14
i.a.
Sum
PBDE7
(µg/kg)
0,56
0,14-1,40
0,68
0,21-1,60
1,0
0,19-2,4
1,05
0,30-3,4
1,02
0,25-2,1
1,6
0,34-3,2
1,4
0,16-3,8
2,4
0,41-6,0
3,1
0,55-9,0
2,7
0,64-7,9
25
Tabell 7. Gjennomsnittsinnhold av PBDE kongenere (µg/kg prøve) i fôrråstoff til fisk i
perioden 2005-2008. Summeringen er ”upperbound-LOQ”, dvs at ikke detekterte prøver er
satt lik kvantifiseringsgrensen.[Mean content of PBDE congeners (µg/kg sample) in feed
ingredients measrued in the time periode 2005 to 2008. Sums are based on ”upperbound
LOQ”.]
Prøve
Fiskemel 2008 (n=4)
Variasjon
Variasjon
Variasjon
Variasjon
Variasjon
Variasjon
Variasjon
Rapsolje 2008 (n=19)
Variasjon
Veg. Olje 2007 (n=9)
Variasjon
Veg. Olje 2006 (n=9)
Variasjon
PBDE28
(µg/kg)
0,03
PBDE47
(µg/kg)
0,39
PBDE100
(µg/kg)
0,07
PBDE99
(µg/kg)
0,08
PBDE154
(µg/kg)
0,03
PBDE153
(µg/kg)
0,08
PBDE183
(µg/kg)
0,03
0,03
0,66
0,11
0,11
0,09
0,03
0,01
0,02
0,13
0,03
0,04
0,03
0,02
0,01
0,25
2,0
0,32
0,26
0,19
0,05
0,03
0,14
4,6
0,74
0,87
0,40
0,11
0,03
0,21
2,6
0,54
0,30
0,30
0,13
0,03
0,28
4,5
0,89
0,93
0,46
0,14
0,03
0,01
0,06
0,01
0,04
0,01
0,01
0,01
0,01
0,02
0,01
0,02
0,02
0,01
0,01
0,02
0,06
0,02
0,04
0,02
0,01
0,01
Sum
PBDE7
(µg/kg)
0,71
0,10-2,0
1,04
0,15-2,3
0,29
0,08-1,4
3,1
0,56-7,2
6,9
2,3-10
4,1
0,24-12
7,2
0,6-19
0,17
<0,09-0,32
0,10
<0,08-0,14
0,16
<0,08-0,39
26
Polyaromatiske hydrokarbon (PAH)
Siden 2005 har PAH vært fast med i programmet med analyser både av fullfôr og også for
enkelte prøver av fôrkomponenter. Analysene av PAH har blitt utført av underleverandør
(Eurofins). I 2012 ble 23 fullfôr analysert for PAH. I tillegg ble 8 oljer, 6 rapsoljer pluss to
uten opplysning om type annet enn at de var vegetabilske, og 7 vegetabilske fôrmidler (fire
soya, en solsikke og to mais) analysert for PAH. I 2011 ble analysene av PAH utvidet til 26
PAH-forbindelser slik at følgende PAH ble bestemt: fluorene, fenatren, anthracen,
fluoranten, pyren, benzo(a)antracen, chrysen, benzo(b) fluoranten, benzo(k)fluoranten,
benzo(j)fluoranten,
benzo(a)pyrene,
indeni(1,2,3-cd)pyrene,
benzo(ghi)perylene,
dibenzo(a,l)pyrene,
dibenzo(a,e)pyrene,
cyclopenta(c,d)pyrene,
dibenzo(a,i)pyrene,
5-methylchrysene,
dibenzo(a,h)antracen,
dibenzo(a,h)pyrene,
benzo(c)fluoprene,
benzo(e)pyren, perylen, anthranthren, coronen og benzo(b)nafto(2,1-d)tiophen. Alle disse
utvidede PAH-forbindelsene har en LOQ på 1,0 mens de som tidligere ble bestemt har en
LOQ på 0,5 µg/kg prøve (se Tabell 8 og 9). I midten av 2012 ble det bestemt at man skulle
kutte ned analysene fra de 26 PAH-forbindelser, til 16 PAH-forbindelser (mat-PAH-ene). De
10 PAH-ene som ble kuttet ut er markert med kursiv over.
Det er spesiell interesse knyttet til de tyngre og kreftfremkallende PAH-komponentene der
benzo(a)pyren, sum PAH4 (benzo(a)pyren, benzo(a)antracen, chrysen og benzo(b) fluoranten)
og total PAH blir brukt som indikator for dette. Det er innført grenser for benzo(a)pyren og
sum PAH i mat, men til nå foreligger det ingen grenseverdier verken for fullfôr eller fôrmidler
som blir benyttet til dyrefôr. Verdiene for PAH i fiskefôr er gitt i Tabell 8, mens innholdet i
vegetabilske oljer og vegetabilske fôrmidler er listet i Tabell 9. Generelt ser vi at det er de
lettere PAH-forbindelsene som fluoren, fenantren, fluoranten, antracen og pyren man finner
detekterbare nivåer av i de analyserte prøvene. I fullfôr var snittet av fenantren i 2012 (kun 6
prøver), 9,08 µg/kg, noe som er sammenlignbart med de analyserte fiskefôrene for 2011 (9,36
µg/kg). Variasjonen av fenantren var fra 4,1-17 µg/kg i 2012 (se Tabell 8). Det er 6
registreringer av benzo(a)pyren i fullfôr og de hadde et gjennomsnitt på 0,9 µg/kg i 2012 mot
1,5 µg/kg i 2011 (Tabell 8). Både i 2012 og i 2011 er det flere funn av
”indikatorkomponenten” benzo(a)pyren i fullfôr enn tidligere år, noe som kan skyldes
økningen i bruk av vegetabilske oljer. Det som er spesielt med PAH i motsetning til andre
organiske miljøgifter er at vi ser at det er høgere konsentrasjoner av denne i vegetabilske oljer
sammenlignet med fiskeoljer. Vi ser videre at sum PAH4 i fiskefôr for 2012 er noe lavere
(3,1 µg/kg) sammenlignet med 2011 og 2010 (henholdsvis 4,1 µg/kg og 4,0 µg/kg).
27
Tabell 8. PAH fullfôr i perioden 2008-2012. Alle verdier er gitt som variasjonsområde i
µg/kg. Reelle verdier viser antall verdier som var over kvantifiseringsgrensen for den enkelte
analytt (0,5 µg/kg eller 1,0 µg/kg) i forhold til total n. I summeringen av PAH4 er
”upperbound-LOQ” brukt, dvs at ikke detekterte prøver er satt lik kvantifiseringsgrensen.
[PAHs in whole feed in the period 2008-2012. All values are µg/kg and the number of real
values (higher than the LOQ of 0.5 or 1.0 µg/kg) is given in relation to the total number of
samples analyzed. The sums of PAH4 are ”upperbound LOQ”.]
Komponent
Fullfôr
2012
Variasjon
Reelle
µg/kg
Verdier
3,5-86,0
6/6
4,1-17,0
6/6
<0,5-18,0
2/6
2,2-5,6
6/6
2,6-5,3
6/6
<0,5-2,8
12/23
<0,5-4,0
13/23
<0,5-1,8
6/23
<0,5-0,65
2/23
<0,5-0,73
4/23
<0,5-1,6
6/23
<0,5-1,0
2/23
<0,5
0/23
<0,5-1,3
6/23
<1
0/23
<1
0/23
<1
0/23
<1
0/23
<1
0/23
<1-1,2
1/23
<1-1,4
1/23
<1
0/6
<1
0/6
<1
0/6
<1
0/6
<1
0/6
59 ± 47
3,1
2,0-10,2
Fullfôr
2011
Variasjon
Reelle
µg/kg
Verdier
<0,5-65,0
23/25
<0,5-41,0
24/25
<0,5-3,8
14/25
<0,5-11,0
24/25
<0,5-32,0
22/25
<0,5-30,0
12/25
<0,5-4,0
16/25
<0,5-1,8
6/25
<0,5-0,6
1/25
<0,5-0,6
2/25
<0,5-4,5
5/25
<0,5-1,7
1/25
<0,5
0/25
<0,5-9,3
6/25
<1
0/25
<1
0/25
<1
0/25
<1
0/25
<1-10,0
6/25
<1
0/25
<1
0/25
<1-3,8
1,/25
<1-1,0
1/25
<1-3,8
1/25
<1-3,0
1/25
<1
0/25
32 ± 39
4,1
2,0-40,3
Fluoren
Fenantren
Antracen
Fluoranten
Pyren
Benzo[a]antracen
Chrysen
Benzo[b]fluoranten
Benzo[k]fluoranten
Benzo(j)fluoranten
Benzo[a]pyren
Indeno[1,2,3-cd]pyren
Diebenzo[a,h]antracen
Benzo[g,h,i]perylen
Dibenzo(a,l)pyren
Dibenzo(a,i) pyren
Dibenzo(a,h)pyren
Dibenzo(a,e)pyren
Cyclopenta(c,d)pyren
5-metylchrysen
Benzo(c)fluoren
Benzo(e)pyren
Perylen
Anthranthren
Coronen
Benzo(b)nafto(2,1-d)tiophen
 Kvantifiserte snitt ± SD
 PAH4 20121)
(min-max)
1)
Benzo[a]pyren, Benzo[a]antracen, Chrysen og Benzo[b]fluoranten.
Fullfôr
2010
Variasjon
Reelle
µg/kg
Verdier
<0,5-25,0
19/23
3,0-55,0
23/23
<0,5-4,7
14/23
<0,5-9,8
22/23
0,7-16,0
23/23
<0,5-5,3
15/23
<0,5-1,6
12/23
<0,5-1,1
5/23
<0,5-1,9
12/23
<0,5-1,1
5/23
<0,5
0/23
<0,5-1,9
8/23
35  23
4,0
2,0-14,3
Fullfôr
2008
Variasjon Reelle
µg/kg
Verdier
<0,5-15
14/21
<0,5-24
20/21
<0,5-3,2
11/21
<0,5-6,5
18/21
<0,5-7,1
18/21
<0,5-1,3
5/21
<0,5-0,7
1/21
<0,5
0/21
<0,5-0,8
2/21
<0,5
0/21
<0,5
0/21
<0,5-0,8
3/21
17 ± 13
I 2012 fant vi indikatorkomponenten benzo(a)pyren i halvparten av de analyserte vegetabilske
oljene (alle raps) og snittet var på 2,3 µg/kg (Tabell 9). I 2011 ble det bare funnet en positiv
benzo(a)pyren i de vegetabilske oljene og den var 1,4 µg/kg. Det er vanskelig å si noe om
dette er en reell økning fordi prøveantallet er så lavt og variasjonen er stor. Men, vi ser den
samme trenden for sum PAH4 som viser ett snitt på 76,3 µg/kg i 2012 og 28,3 µg/kg i 2011.
Det ble ikke analysert PAH i fiskemel eller fiskeoljer i 2011 eller 2012, men PAH ble målt i
vegetabilske fôrmidler (Tabell 9). Indikatorkomponenten benzo(a)pyren ble funnet i to prøver
(begge maisgluten mel), det ene melet inneholdt 4 µg/kg og det andre melet inneholdt 13
µg/kg. Sum PAH4 var noe lavere i 2012 (13,4 µg/kg) sammenlignet med 2011 (23,4 µg/kg).
28
Fra tallene kan vi se at det er veldig stor variasjon mellom de ulike prøvene, både vegetabilsk
mel og vegetabilske oljer, spesielt når det gjelder de ”lette” PAH’ene.
Tabell 9. PAH i fôrmidler analysert i 2011 og 2012. Alle verdier er oppgitt som µg/kg. Reelle
verdier viser hvor mange verdier som var over kvantifiseringsgrensen (i.e. 0,5 eller 1,0 µg/kg)
for den aktuelle analytt. Antallet framkommer av oppsettet av reelle verdier.[PAHs in feed
ingredients in 2011 and 2012. For explanations see table 9.]
Komponent
Fluoren
Fenantren
Antracen
Fluoranten
Pyren
Benzo[a]antracen
Chrysen
Benzo[b]fluoranten
Benzo[k]fluoranten
Benzo(j)fluoranten
Benzo[a]pyren
Indeno[1,2,3-cd]pyren
Diebenzo[a,h]antracen
Benzo[g,h,i]perylen
Dibenzo(a,l)pyren
Dibenzo(a,i) pyren
Dibenzo(a,h)pyren
Dibenzo(a,e)pyren
Cyclopenta(c,d)pyren
5-metylchrysen
Benzo(c)fluoren
Benzo(e)pyren
Perylen
Anthranthren
Coronen
Benzo(b)nafto(2,1-d)tiophen
Vegetabilske
fôrmidler 2012
Variasjon Reelle
µg/kg
Verdier
<0,5-19
2/7
<0,5-24
2/7
<0,5-19
2/7
<0,5-7,8
2/7
<0,5-6,2
2/7
<0,5-13
2/7
<0,5-10
2/7
<0,5-1,4
1/7
<0,5-16
2/7
<1
0/7
<1
0/7
<1
0/7
<1-1,2
1/7
<1-20
1/7
<1-2,2
1/7
<1-4,2
1/7
1/1
186,7 2)
n=7
13,4
2,0-75,0
Vegetabilske
fôrmidler 2011
Variasjon
Reelle
µg/kg
Verdier
<0,5-14
6/9
<0,5-130
8/9
<0,5-17
2/9
<0,5-160
4/9
<0,5-420
4/9
<0,5-9,9
3/9
-<0,5-9,7
3/9
<0,5-17
3/9
<0,5-8,1
3/9
-<0,5-8,3
3/9
<0,5-59
3/9
<0,5-33
3/9
<0,5
0/9
<0,5-160
3/9
<1-2,4
2/9
<1
0/9
<0
0/9
<1
0/9
1-240
2/9
<1
0/9
<1-1,1
2/9
<1-33
2/9
<1-10
2/9
<1-80
2/9
<1-69
2/9
<1
0/9
342±647
9/9
23,4
n=9
2,0-95,6
 Kvantifiserte snitt ± SD
 PAH4 20121)
(min-max)
1)
Benzo[a]pyren, Benzo[a]antracen, Chrysen og Benzo[b]fluoranten.
2)
Bare en prøve ble analysert for alle 26 PAH’ene (mel av maisgluten)
Vegetabilske
oljer 2012
Variasjon
Reelle
µg/kg
Verdier
3,0-19
3/3
8,1-53
3/3
<0,5-41
1/3
<0,5-27
2/3
<0,5-28
2/3
<0,5-4,5
3/8
<0,5-5,5
3/8
<0,5-5,0
3/8
<0,5-2,4
3/8
<0,5-1,9
3/8
<0,5-4,3
4/8
<0,5-3,8
3/8
<0,5-0,5
1/8
<0,5-3,6
5/8
<1
0/8
<1
0/8
<1
0/8
<1
0/8
<1
0/8
<1
0/8
<1
0/8
<1-1,8
1/3
<1
0/3
<1-1,4
1/3
<1-1,1
1/3
<1
0/3
76,3 ± 110,2 3/3
n=8
5,9
2,0-15,8
Vegetabilske
oljer 2011
Variasjon
Reelle
µg/kg
Verdier
<0,5-19
6/8
<0,5-63
5/8
<0,5-10
2/8
<0,5-6,1
7/8
<0,5-14
6/8
<0,5-2,9
3/8
<0,5-4,5
3/8
<0,5-1,1
2/8
<0,5
0/8
<0,5-0,6
1/8
<0,5-1,4
1/8
<0,5-0,8
1/8
<1
0/8
<0,5-0,9
2/8
<1
0/8
<1
0/8
<1
0/8
<1
0/8
<1
0/8
<1
0/8
<1-1,3
1/8
<1-1,1
1/8
<1
0/8
<1
0/8
<1
0/8
<1
0/8
28±43
8/8
3,0
n=8
2,0-9,9
29
IV. Uorganiske fremmedstoff/metall
Mineral og tungmetall blir beskrevet to ulike steder i denne rapporten. De som blir omtalt i
denne første delen er de grunnstoffene som primært er uønsket, og som det ikke er vist
essensialitet for og som også i regelverket er regulert som uønskede stoff. De elementene som
er essensielle blir håndtert som aktuelle eller potensielle tilsetningsstoffer lenger bak i denne
rapporten. Mens man tidligere kun målte totalmengden av uorganiske stoff har ny kunnskap
og nye analysemetoder ført til at en i langt større grad også forsøker å finne ut hvilken
kjemisk form grunnstoffet foreligger som i. For enkelte av de stoffene som det har blitt
fokusert mye på, som kvikksølv og arsen, er kjemisk speciering vesentlig for vurderingen av
eventuell helserisiko.
Arsen (As) – total og uorganisk
Arsen har blitt behandlet relativt grundig i tidligere årsrapporter (jmf. Måge m. fl., 2007,
Måge m. fl. 2006 og Måge m. fl., 2005) på grunn av det faktum at mange fullfôrprøver var
over grenseverdien på 6,0 mg/kg gjennom de siste årene. Grenseverdien for arsen i fullfôr ble
hevet fra 6 til 10 mg As/kg i 2010 etter forslag fra bl.a. Norge. Vi ser at det er den organiske
og minst toksiske formen av arsen som dominerer i fiskefôr i forhold til den uorganiske og
giftige formen av arsen. I 2012 ble 23 prøver av fullfôr analysert for total arsen og uorganisk
arsen (Tabell 10). Middelverdien for henholdsvis total arsen og uorganisk arsen var 2,3 mg/kg
og 0,033 mg/kg fullfôr i 2012. Innholdet av uorganisk arsen viser ett høyere nivå i 2012 og
2011 sammenlignet med tidligere år og utgjorde 1,4 % av total arsen i 2012 og 2 % av total
arsen i 2011. Dette er et noe høyere nivå enn hva vi har målt i tidligere år hvor uorganisk
arsen utgjorde under 1 % av totalt arsen. Ingen målte verdier oversteg grenseverdien for total
arsen i 2012. Samtidig ser vi at snittverdien av total arsen viser en synkende trend gjennom de
senere år (se tidligere fiskefôrrapporter) noe som sannsynligvis reflekterer innblanding av
økende mengder vegetabilske fôrmidler. De vegetabilske fôrmidlene har et lavt innhold av
total arsen (Tabell 11). Innholdet av arsen i fullfôr kommer hovedsakelig fra marine
fôrmidler.
Kadmium (Cd)
I 2005 kom kadmium i fiskefôr i fokus i forbindelse med saken om kadmiumforurenset
sinksulfat som førte til at kadmiumkontaminert fôr kom på markedet. Som en oppfølging på
dette ble det i 2005 analysert noen mineralpremikser og funnet kadmiumkonsentrasjoner fra
0,1-7,3 mg/kg Cd/kg (n=7). Grenseverdien for kadmium i premikser er 15 mg/kg.
Kadmiuminnholdet i fullfôr i 2012 er gitt i Tabell 10 og for vegetabilske fôrmidler i Tabell
30
11. Resultatene for fullfôr viste et snitt på 0,27 mg/kg i 2012. Variasjonen i
kadmiuminnholdet i fôret var fra 0,08 til 0,73 mg/kg. Da grenseverdien for kadmium i fullfôr
til fisk er på 1,0 mg/kg ser det ut til å gå greit med å holde innholdet av kadmium under
fastsatt grenseverdi, men enkeltfôr er over tidligere grenseverdi på 0,5 mg Cd/kg. Det ble ikke
analysert for kadmium i verken fiskemel eller fiskeolje i 2010, 2011 eller 2012. I vegetabilske
fôrmidler var snittverdien for Cd i 2011 på 0,01 mg/kg (variasjon <0,005-0,02). I vegetabilske
oljer var kadmiumkonsentrasjonen mindre enn 0,01 i alle oljene som ble analysert. Derfor er
det slik at det normalt vil være proteinkilden (og da hovedsakelig fiskemel) som bestemmer
kadmiumnivået i et fullfôr, men det kan også være et betydelig bidrag fra mineralpremiksene.
Fra tidligere års fôrrapporter, har det vist seg at fiskemel importert fra Sør-Amerika har de
høyeste nivåene av kadmium. Tilsetningsstoff kan også være en kilde til kadmium.
Kvikksølv (Hg) inklusive metylkvikksølv (Me-Hg+)
Det ble analysert 23 prøver av fullfôr for kvikksølv (Hg) i 2012 og resultatene er gitt i Tabell
10. Resultatene i fullfôr varierte fra <0,005 til 0,090 med en gjennomsnittsverdi på 0,028
mg/kg fullfôr. Ingen fullfôr oversteg Norges og EUs øvre grenseverdi på 0,2 mg/kg i fullfôr
(88 % tørrstoff). Grenseverdien for kvikksølv i fullfôr ble hevet fra 0,1 mg/kg til 0,2 mg/kg i
2009. I Tabell 10 er også andelen metylkvikksølv av total mengde kvikksølv angitt. I 2012 ble
metyl-kvikksølv målt i alle de 23 fôrprøvene som ble analysert for totalt kvikksølv og snittet
var på 86 % av totalkvikksølv med en variasjon fra 60-106 %. Dette er som forventet ut fra at
det er de marine råstoffene, spesielt fiskemel der kvikksølv stort sett foreligger som
metylkvikksølv (se tidligere rapporter), som bidrar med kvikksølv i fullfôrene.
Kvikksølvinnholdet i vegetabilske fôrmidler er lavt (Tabell 11).
Bly (Pb)
Blyinnholdet i fullfôr er vist i Tabell 10 og i vegetabilske fôrmidler i Tabell 11. Resultatene i
fullfôr viser at det er svært lave verdier for bly både i fullfôr og i de fôrmidlene som er
analysert i de senere år. Analyseverdiene i fullfôr varierte fra 0,03 til 0,23 mg/kg i 2012.
Gjennomsnittsverdien var 0,07 mg/kg. Dette samsvarer med tidligere målinger og er langt
under grenseverdien på 5,0 mg/kg. Vi ser et stabilt lavt blyinnhold og da Norge og EU har en
øvre grenseverdi på 5,0 mg/kg fullfôr (88 % tørrstoff) så er ikke bly noe problem i forhold til
de satte grenseverdiene. Det ble ikke gjort noen analyser av bly på fiskemel eller fiskeoljer
verken i 2011 eller i 2012, mens vegetabilske fôrmidler i 2012 hadde et snitt på 0,06 mg/kg
(variasjon 0,03-0,13) og vegetabilske oljer hadde et snitt på 0,11 mg/kg (variasjon <0,01-
31
0,70). Økt bruk av vegetabilske fôrmidler synes derfor ikke å være noe problem med hensyn
på grenseverdiene for Pb i fullfôr.
Fluor (F)
Fluorinnholdet ble analysert i 22 fullfôr i 2012 og resultatene er vist i Tabell 10.
Konsentrasjonen varierte fra 21 til 150 mg/kg fullfôr med en gjennomsnittsverdi på 45 mg/kg.
Fluorinnholdet har holdt seg relativt konstant gjennom de senere årene. Grenseverdien i
fiskefôr ble i 2008 hevet fra 150 mg/kg til 350 mg/kg delvis for å ta høyde for den potensielt
økende innblandingen av krill/krillmel som har et høyt fluorinnhold. Til tross for at en kan
anta at krillmel blir benyttet i fullfôr ser vi likevel ingen økning i fluorinnholdet. Dette
skyldes mest sannsynlig en relativt lav innblanding av krill/krillmel i fôrene. Nyere forskning
ved blant annet NIFES har vist at fluor blir lite absorbert i laks (Moren et al 2007).
Moren et al (2007). Fluorine accumulation in Atlantic salmon (Salmo salar), Atlantic cod (Gadus morhua), rainbow trout
(Onchorhyncus mykiss) and Atlantic halibut (Hippoglossus hippoglossus) fed diets with krill or amphipod meals and fish meal
based diets with sodium fluoride (NaF) inclusion. Aquauculture 269 pages 525-531.
32
Tabell 10. Innholdet av tungmetallene arsen, kadmium, kvikksølv, bly, tinn og fluor i fullfôr i
perioden 2009-2011. Specieringsdata er presentert for arsen, kvikksølv og tinn. Tall er oppgitt
som mg/kg prøve. Den siste kolonnen viser gjeldende grenseverdier. I tillegg er % metylkvikksølv av total-kvikksølv tabulert. [The content of As, Cd, Hg, Pb, Sn and F in whole fish
feed in the period from 2009 to 2011. Values in mg/kg sample. Also the % methyl mercury of
total mercury is given. The last column shows the present upper limits in fish feed].
Spormetall
År
Arsen, tot
Arsen, tot
Arsen, tot
Arsen, tot
Arsen, uorg.
Arsen, uorg
Arsen uorg.
Arsen, uorg.
Kadmium
Kadmium
Kadmium
Kadmium
Kvikksølv
Kvikksølv
Kvikksølv
Kvikksølv
Metyl-Hg
Metyl-Hg
Metyl-Hg
Metyl-Hg
Me-Hg (%)
Me-Hg (%)
Me-Hg (%)
Me-Hg (%)
Bly
Bly
Bly
Bly
Tinn (Sn)
Tinn (Sn)
Tinn (Sn)
Tinn (Sn)
Fluor
Fluor
Fluor
Fluor
2012
2011
2010
2009
2012
2011
2010
2009
2012
2011
2010
2009
2012
2011
2010
2009
2012
2011
2010
2009
2012
2011
2010
2009
2012
2011
2010
2009
2012
2011
2010
2009
2012
2011
2010
2009
Tal
analysar
(N)
23
25
23
25
23
25
23
10
23
25
23
25
23
25
23
25
23
25
23
22
23
25
23
25
23
25
23
25
23
25
23
25
22
11
23
25
Gjennomsnitt
(mg/kg)
Min.
(mg/kg)
Maks.
(mg/kg)
2,3
2,5
3,0
2,4
0,033
0,049
0,028
0,018
0,27
0,24
0,24
0,32
0,028
0,024
0,028
0,036
0,025
0,023
0,026
0,036
86
93
100
79
0,07
0,09
0,07
0,07
0,018
0,012
0,010
0,040
45
44
31
32
1,3
1,6
1,8
0,7
0,010
0,013
0,008
0,010
0,08
0,12
0,09
0,17
<0,005
0,011
0,010
<0,030
0,003
0,009
0,010
0,010
60
81
67
33
0,03
0,03
0,03
<0,04
0,005
0,09
0,01
<0,04
21
24
18
23
4,3
4,5
7,1
6,4
0,090
0,090
0,006
0,034
0,73
0,59
0,65
0,61
0,090
0,089
0,080
0,10
0,078
0,083
0,060
0,11
106
132
150
100
0,23
0,26
0,13
0,15
0,030
0,024
0,02
0,05
150
115
70
64
Grenseverdi
-88 % ts(mg/kg)
10,0
10,0
10,0
6,0
1,0
1,0
1,0
1,0
0,2
0,2
0,2
0,1
5,0
5,0
5,0
5,0
350
350
350
350
33
Tabell 11. Gjennomsnittsinnhold av arsen, kadmium, kvikksølv, bly og tinn i vegetabilske
fôrmidler og oljer i perioden 2010-2012. Konsentrasjonen oppgitt som mg/kg prøve.The
concentration (mg/kg) of arsenic, mercury, lead and tin in plant meal and plant oil in the
period from 2009 to 2012
Veg fôrmidler 2012 (n=7)
Min-Max
Veg fôrmidler 2011 (n=9)
Min-Max
Veg Fôrmidler 2010 (n=9)
Min-Max
Veg Oljer 2012 (n=8)
Min-Max
Veg Oljer 2011 (n=8)
Min-Max
Rapsolje 2010 (n=7)
Min-Max
Arsen
(mg/kg)
Kadmium
(mg/kg)
Kvikksølv
(mg/kg)
Bly
(mg/kg)
Tinn
(mg/kg)
0,04
<0,01-0,10
0,02
0,02-0,03
0,03
0,02-0,06
0,03
<0,01-0,09
0,06
0,01-0,19
0,10
0,02-0,48
0,01
<0,005-0,02
0,03
0,02-0,09
0,04
0,01-0,10
<0,01
<0,05
<0,01
0,01
<0,005-0,01
<0,01
<0,005
0,06
0,03-0,13
0,04
0,03-0,06
5,57
0,04-27,6
0,11
<0,01-0,70
0,06
0,03-0,14
0,08
0,06-0,10
<0,01
0,01-0,18
0,02
0,01-0,13
<0,01
-
<0,05
<0,005
<0,01
34
V. Tilsetningsstoff
Bestemmelser om bruk av tilsetningsstoffer i fôrvarer finnes i forskrift 12. april 2005 nr. 319
om tilsetningstoffer til bruk i fôr. I rapporten har vi gruppert resultatene i flere undergrupper,
blant annet antibiotika, antioksidanter, fargestoffer, mikromineraler, vitaminer og enzymer.
Antioksidanter
I Norge og EU er det flere syntetiske antioksidanter som er tillatt å bruke i fiskefôr blant annet
propylgallat, oktylgallat, butylhydroksyanisol (BHA), butylhydroksytoluen (BHT),
ethoxyquin (EQ) og syntetiske former av askorbinsyre og tokoferol (vitamin E). Som tidligere
år har vi også i 2012 målt BHA, BHT, ethoxyquin (EQ) og stoffskifteproduktet ethoxyquin
dimer (EQDM) (Tabell 12). Syntetiske antioksidanter blir tilsatt både i fôrråstoff og i ferdig
fôr for å unngå harskning og vil således forbedre holdbarheten av fullfôr og fôrmidler. EQ blir
bl.a. tilsatt fiskemel som skal transporteres lange strekninger med båt i henhold til krav fra
International Maritime Organization (IMO). Dette er for å hindre varmeutvikling og
eksplosjon ved transport. Fiskemelet skal tilsettes minst 100 mg/kg EQ dersom det skal
transporteres med båt (www.unece.org). Det er etablert grenseverdier for summen av EQ,
BHT og BHA i fullfôr til fisk på maksimum 150 mg/kg fôr, men i Norge og EU er det ikke
grenseverdier for disse stoffene i matvarer til humant konsum.
Syntetiske antioksidanter i ferdig fôr og fôrråvarer blir sett i sammenheng med hverandre,
både fordi de virker sammen og fordi det forvaltningsmessig er satt en felles grenseverdi for
syntetiske antioksidanter i fullfôr. Hovedsakelig blir det brukt EQ i fiskemel og andre marine
mel og BHT i marine oljer, mens BHA i liten grad blir brukt. I fullfôr, som også kan ha en
egentilsetning av antioksidanter får vi da en blanding av de ulike antioksidantene. Derfor
analyserer vi alle disse tre syntetiske antioksidantene i fullfôr.
Antioksidanter ble analysert i 23 fullfôr i 2012. Som i tidligere rapporter gir vi data på sum
antioksidanter som er summen av BHA, BHT og EQ, i tillegg har vi beregnet sum EQ som er
summen av moderkomponent EQ og EQDM. Øvre grenseverdier for EQ + BHA + BHT,
alene eller til sammen er 150 mg/kg. EQDM er ikke en del av dagens regelverk.
Ser vi på konsentrasjonen av sum Antioksidanter i fullfôr varierte dette fra 10,8 til 182,5
mg/kg med gjennomsnittsverdi på 59,6 mg/kg (Tabell 12). Dette snittet er noe høyere enn for
tidligere år og det var to fôr med verdier over 100 mg/kg (182,5 og 115,1 mg/kg) som bidro til
35
dette. I 2011 var snittverdien på 22,7 mg/kg og der den høyeste verdien var på 75,3 mg/kg.
Ser vi på snittverdiene for 2012, utgjorde EQ i fôret 85 % av sum Antioksidanter. Det var ett
fôr som hadde en målt verdi på 180 mg/kg EQ og sum Antioksidanter på 182,5 mg/kg.
Imidlertid vil dette fôret ikke være ulovlig å omsette når vi tar høyde for måleusikkerhet i
metoden (trekker fra måleusikkerheten på 20 %).
Konsentrasjonen av EQ i fullfôr varierte fra 6,1 til 180,0 mg/kg med gjennomsnittsverdi på
50,7 mg/kg (Tabell 12). Vi ser at innholdet av EQ i fullfôr i 2011 hadde en snittverdi på 17,7
og der den høyeste målte verdien var på 66,0 mg/kg. Noe høyere verdier i 2012 kan skyldes
større mengde importert fiskemel og derfor et økt behov for å tilsette antioksidanter i de
prøvene som er blitt tatt ut i programmet. Sum EQ (EQ + EQDM) i fullfôr varierte fra 11,8
mg/kg til 224 mg/kg og med en snittverdi på 78,6 mg/kg.. Konsentrasjon av BHA i fullfôr
(Tabell 12) var noe lavere sammenlignet med fjoråret, men høyere enn i 2008 (se Tabell 12).
Gjennomsnittsverdien for BHA var 1,8 mg/kg og variasjonen var fra 0,1 til 14,0 mg/kg. Den
tredje antioksidanten vi finner en god del av i fiskefôr er BHT (Butylert Hydroksy Toluen
eller 2,6-di-t-butyl-4-methylphenol), og i 2012 varierte innholdet av denne i fullfôr fra 0,04 til
21,0 mg/kg med en gjennomsnittsverdi på 7,1 mg/kg.
Verken fiskemel eller oljer ble analysert for antioksidanter i 2011. Heller ikke vegetabilske
oljer ble analysert. Når en vurderer innholdet av antioksidanter må det også tas høyde for at
det fins flere godkjente antioksidanter som kan brukes enn de tre som er inkludert i dette
overvåkingsprogrammet pr i dag som for eksempel propyl-gallat (PG) og oktylgallat (OG).
Foreløpig mangler man metoder for å påvise PG og OG.
36
Tabell 12. Innhold av antioksidantene ethoxyquin, BHA og BHT og summering av disse i
fullfôr 2006-2012. Verdiene er gitt som mg/kg prøve. Øvre grenseverdier for Ethoxyquin +
BHA + BHT, alene eller til sammen er 150 mg/kg. [Content of the antioxidants ethoxyquin,
BHA, BHT and their summary in whole fish feed in the period from 2006 to 2012. Values are
in mg/kg feed. Upper limts for Ethoxyquin + BHA + BHT, alone or combined are 150 mg/kg]
Matriks
Sum
Antioksidanter BHA
BHT
Ethoxyquin
(mg/kg) 1)
(mg/kg)
(mg/kg)
(mg/kg)
Fullfôr 2012 (n=23) 59,6
1,8
7,1
50,7
Min-Max
10,8-182,5
0,1-14,0
0,04-21,0
6,1-180,0
Fullfôr 2011 (n=25) 22,7
2,2
7,0
17,7
Min-Max
11,68-75,3
0,02-13,0
0,04-29,0
1,0-66,0
Fullfôr 2010 (n=23) 32,4
2,4
10,1
Min-Max
12,7-67,8
0,1-11,0
0,9-22,0
Fullfôr-2009 (n=25) 52
5,6
8,7
Min-Max
25-101
0,5-18
<0,04-32
Fullfôr-2008 (n=21) 47
1,0
20,4
Min-Max
16-94
0,01-4,6
<0,04-73
Fullfôr-2007 (n=22) 31
3,9
16,4
Min-Max
3,7-89
<0,002-23
<0,04-68
Fullfôr-2006 (n=42) 52
0,56
14
Min-Max
17-122
<0,05-3,7
<0,04-69
1) Sum Antioksidanter er Ethoxyquin + BHA + BHT
37
VI. Essensielle stoff med øvre grenseverdier
Jern (Fe)
Det ble i 2012 analysert jern i 23 fullfôr i programmet. Det ble ikke målt jern i verken mel
eller oljer i 2012, men tidligere data for jern finnes i fôrrapporten for 2011. I fullfôr varierte
konsentrasjonen fra 130 til 820 mg Fe/kg med en gjennomsnittsverdi på 310 mg Fe/kg. Ett fôr
viste en målt konsentrasjon på 820 mg Fe/kg, som er over grenseverdien på 750 mg/kg.
Imidlertid vil dette fôret ikke være forbudt å omsette etter at man har trukket fra
måleusikkerheten som ligger i metoden. Sammenlignet man med tidligere år (se Tabell 13
som viser variasjoner fra 180-265 mg Fe/kg fra 2004), ligger verdien for jern i fullfôr for 2012
noe høyere. Jern i fiskefôret kommer hovedsakelig fra fiskemelet hvor konsentrasjonen
varierer noe samt at noe av dette jernet kommer fra selve produksjonsprosessen (jernspon).
Det er også mye jern i blodmel. Det er stor forskjell på i hvilken grad ulike former av jern er
tilgjengelig og en høy verdi i fôr fra en lite tilgjengelig kilde fører ikke nødvendigvis til økt
opptak av jern i fisken (se f.eks. Maage & Sveier, Aquaculture International, 1998, 6: 249252). Det kan også bli for lavt innhold av jern i fiskefôr, slik at det ikke dekker fiskens behov,
men data fra de siste årene har ikke vist slike lave verdier (<100 mg/kg). Det synes som om
det derfor er en viss tilsetning av jern i fôrene. Dagens fôr med høye innblandinger av
planteprotein kan føre til at flere av mineralene kommer i mindre konsentrasjon fra råstoffene,
deriblant jern, derfor bør en være spesielt oppmerksom på dette slik at en ikke risikerer at
fisken får langtidsskader grunnet eventuell mangel på tilsetning av dette essensielle
næringsstoffet.
Sink (Zn)
Resultatene av sinkanalyser i fôr for 2012 (Tabell 13) varierte fra 110 til 260 mg/kg med en
gjennomsnittsverdi på 161 mg /kg som må sies å være relativt høyt ut fra at øvre grenseverdi
er på 200 mg/kg. Det høyeste målte fôret i 2012 hadde en målt verdi for sinkinnhold på 260
mg/kg, måleusikkerhet er 25 %, når en trekker fra måleusikkerheten blir verdien 195 mg/kg,
dvs. like under øvre grenseverdi. Det ble ikke analysert noe fiskemel i verken 2011 eller 2012,
men tidligere år viser at fiskemel inneholder mye sink og tallene fra 2006 viste en
gjennomsnittsverdi på 276 mg/kg (Tabell 14). De vegetabilske fôrmidlene hadde en
gjennomsnittsverdi på 40 mg Zn/kg (variasjon 27-47 mg /kg; Tabell 14) i 2012. Dette er på
samme nivå som rapportert tidligere. Ved høy vegetabilsk innblanding i fôr er det derfor en
bekymring at sinknivåene kan bli for lave, slik at de ikke dekker fiskens behov, og dermed
fører til redusert helse og velferd. Tilgjengeligheten av sink kan også reduseres ved høyt
innhold av planteråstoff med blant annet fytin.
38
Kobber (Cu)
Grenseverdien for kobber i fullfôr (dersom det er tilsatt) er på 25 mg/kg og analysene av
kobber i ferdig fullfôr (Tabell 13) i 2012 hadde en snittverdi på 10 mg/kg, langt under
grenseverdien. Variasjonen var fra 6 til 17 mg/kg, nesten identisk med tallene fra 2011. Vi ser
de siste årene i motsetning til tidligere, at alle de analyserte fôrene har mer enn 5 mg /kg. I de
vegetabilske fôrmidlene varierte kobberinnholdet fra 5-10 mg/kg med et gjennomsnitt på 7
mg/kg fôrmiddel, mens kobber i vegetabilske oljer var lavt, 0,7 mg/kg (Tabell15).
Mangan (Mn)
Manganinnholdet i fullfôr varierte fra 24 til 85 mg/kg fôr med en gjennomsnittsverdi på 41
mg /kg (Tabell 13) i 2012. Alle fôr er derfor innenfor maksimumsgrensen på 100 mg Mn/kg. I
de vegetabilske fôrmidlene varierte manganinnholdet fra 5 til 39 mg/kg med en
gjennomsnittsverdi på 29 mg/kg (Tabell 14). Fiskemel ble ikke analysert for mangan i 2012,
mens vegetabilske oljer hadde lavt innhold av mangan med en snittverdi på 0,27 mg/kg og en
variasjon fra 0,03 til 0,76. De vegetabilske fôrmidlene inneholder høyere nivåer av mangan
sammenlignet med fiskemel som hadde en snittverdi på 7,9 mg Mn/kg i 2006 (Tabell 14). Fra
årets tall ser det ut som om maisglutenmel er det vegetabilske fôrmiddelet som inneholder det
laveste nivå av mangan sammenlignet med soya og solsikke.
Kobolt (Co)
Kobolt ble også analysert i fullfôr og fôrmidler og tall fra 2012, samt historiske data er vist i
Tabell 13 og 14. Konsentrasjonen i fullfôr varierte fra 0,06 til 1,3 mg/kg i 2012 med en
gjennomsnittsverdi på 0,35 mg Co/kg. Grenseverdien for kobolt er 2 mg/kg. Det foreligger
fremdeles lite behovsdata for kobolt hos fisk. Kobolt er en essensiell bestanddel i vitaminet
B12 (kobalamin). Verken i 2011 eller i 2012 ble fiskemel analysert, men koboltinnholdet i
vegetabilske fôrmidler varierte fra 0,02 til 0,06 mg Co/kg med en gjennomsnittsverdi på 0,03
mg/kg i 2012. Kobolt har normalt ikke blitt analysert over bestemmelsesgrensen i fiskeoljer,
samt at koboltinnholdet er lavt i vegetabilske fôrmidler (se Tabell 14).
Selen (Se)
Det ble analysert 23 fullfôrprøver i 2012. Variasjonen var mellom 0,22 mg/kg til 1,60 mg/kg
med en gjennomsnittsverdi på 0,82 mg Se/kg (Tabell 13). I tabellen kan vi se at
gjennomsnittsverdiene for Se i fullfôr er redusert de siste årene. Det er satt en øvre
grenseverdi for selen på 0,5 mg/kg i fullfôr, men øvre grenseverdi blir bare gjort gjeldende i
39
de tilfeller hvor fôret blir tilsatt ekstra gjennom mineralblandingene. Som tidligere år
overstiger analysene av seleninnholdet i fullfôr stort sett denne verdien. Fiskemel bidrar med
det meste av selenet som foreligger i fôret, og som vi ser av Tabell 14 er det så mye selen i
fiskemel at en innblanding på 40-50 % vil overstige grensen på 0,5 mg/kg i fullfôr. Det kan
også være et mulig selenbidrag fra de vegetabilske råvarene (avhengig av Se innholdet i
jordsmonnet og dermed i planten). I de vegetabilske fôrmidlene var gjennomsnittsverdien i
2012 for selen på 0,10 mg/kg med en variasjon fra 0,01-0,45 mg /kg, mens vegetabilske oljer
ikke bidro med selen (Tabell 14).
Molybden (Mo)
Analyser av molybden i fullfôr i perioden 2004-2012 er vist i Tabell 13. I 2012 var
gjennomsnittet 0,98 mg/kg fôr (variasjon fra 0,50-2,40 mg/kg). Grenseverdien for molybden
er på 2,5 mg/kg og ingen av de analyserte fôrene i 2012 oversteg dette. De vegetabilske
fôrmidlene inneholdt 3,27 mg Mo/kg (variasjon fra 0,90 til 5,00 mg/kg (Tabell 14). Den store
variasjonen skyldes store forskjeller i molybdeninnhold mellom soyaprodukter (høy) og
maisprodukter (lav).
Tabell 13. Innhold av essensielle sporelement med øvre grenseverdier (jern, sink, mangan,
kobber, kobolt, molybden og selen) i fiskefôr (fullfôr) i perioden 2004-2012. Verdiene er gitt
som mg/kg våtvekt prøve med minimums- og maksimumsverdier. [Content of essential trace
elements in whole fish feed including upper limits in the period from 2004 to 2012. Values
are given as mg/kg ww sample with min. and max values.]
Prøve
År
Jern
Sink
(n)
(mg/kg)
(mg/kg)
Fiskefôr (n=23) 2012 310
161
Min-Max
130-820
110-260
Fiskefôr (n=25) 2011 265
162
Min-Max
114-154
109-242
Fiskefôr (n=23) 2010 217
157
Gjennomsnitt
120-290
110-210
Fiskefôr (n=25) 2009 180
168
Min-Max
115-248
110-230
Fiskefôr (n=21) 2008 194
162
Min-Max
103-310
61-260
Fiskefôr (n=22) 2007 161
144
Min-Max
65-215
100-190
Fiskefôr (n=49) 2006 237
141
Min-Max
116-493
68-241
Fiskefôr (n=23) 2005 198
122
Min-Max
83-353
31-254
Fiskefôr (n=40) 2004 213
148
Min-Max
126-400
96-191
Grense- verdi1)
750
200
1) Gjelder kun dersom det blir tilsatt mineral.
Kobber
(mg/kg)
10
6-17
10
5-16
10
5-15
10
8-13
13
8-21
10,5
3,1-16
9,9
2,6-17
8,7
2,5-15
11
5,3-21
25
Mangan
(mg/kg)
41
24-85
43
19-73
40
18-61
42
25-89
46
6-93
44
25-74
42
11-73
30
0,8-52
34
14-67
100
Kobolt
(mg/kg)
0,35
0,06-1,30
0,63
0,10-5,61
0,55
0,07-6,10
0,36
0,09-0,89
0,81
0,09-2,2
0,71
0,14-1,5
0,60
0,08-1,6
0,52
0,07-1,8
0,45
0,06-1,6
2
Molybden
(mg/kg)
0,98
0,50-2,40
1,13
0,51-1,9
1,23
0,51-3,40
0,84
0,42-1,4
1,15
0,18-7,0
1,08
0,15-5,8
0,56
0,04-1,8
0,83
0,18-3,8
0,90
0,01-4,4
2,5
Selen
(mg/kg)
0,82
0,22-1,60
0,85
0,39-1,81
0,80
0,39-1,70
1,0
0,42-1,5
1,4
0,5-2,2
1,3
0,6-2,8
1,2
0,7-3,5
1,3
0,18-3,8
1,3
0,7-4,1
0,5
40
Tabell 14. Innhold av essensielle sporelement med øvre grenseverdier (jern, sink, mangan,
kobber, kobolt, molybden og selen) i utvalgte fôrmidler i perioden 2004-2012. Verdiene er
gitt som mg/kg prøve med snittverdier og minimums- og maksimumsverdier. Content of
trace elements with upper limits (Fe, Zn, Mn, Cu, Co, Mo and Se) in selected feed ingredients
from the time period from 2004 to 2012. Values are in mg/kg with min. and max. ]
Prøve (n)
År
Jern
(mg/kg)
i.a.
Sink
(mg/kg)
40
27-47
41
25-50
42
32-48
1,14
0,40-4,00
1,64
0,50-3,41
69
64-74
73
29-210
70
50-96
55
45-64
70
51-90
i.a.
Kobber
(mg/kg)
7
5-10
8
6-18
9
6-12
0,70
<0,09-4,90
0,35
0,09-2,08
4,6
3,2-6,8
4,6
2,1-10
3,8
2,4-5,4
3,0
1,9-5,3
4,4
2,7-11
i.a.
Mangan
(mg/kg)
29
5-39
31
7-41
34,4
10-48
0,27
0,03-0,76
0,47
0,05-0,82
7,6
3,6-12
8,5
2,6-29
7,9
2,7-14
4,0
1,6-10
5,1
3,0-11
i.a.
Kobolt
(mg/kg)
0,03
0,02-0,06
0,02
0,02-0,03
0,07
0,01-0,25
<0,02
Molybden
(mg/kg)
3,27
0,90-5,00
3,30
0,50-6,04
3,25
0,83-7,70
<0,5
Veg. Fôrm (n=7)
2012
Min Max
Veg. Fôrm (n=9)
2011
i.a.
Min Max
Veg. Form. (n=9)
2010
157
Min Max
46-300
i.a.
Veg. Olje (n=8)
2012
Min Max
Veg. Olje (n=8)
2011
i.a.
<0,02
<0,5
Min Max
Fiskemel (n=4)
2008
167
0,09
0,43
Min Max
98-240
0,05-0,12 0,10-0,77
Fiskemel (n=13)
2007
i.a.
0,10
0,18
Min Max
0,05-0,16
0,04-1,7
Fiskemel (n=13)
2006
276
0,12
1,1
Min Max
17-418
0,08-0,29
0,04-11
Fiskemel (n=8)
2005
208
<0,1
Min Max
97-354
<1-3,6
Fiskemel (n=10)
2004
280
0,09
0,17
Min Max
209-373
0,06-0,14
0,05-1,0
Ensilasje (n=2)
2008
372
i.a.
i.a.
Min Max
345-399
Ensilasje (n=7)
2006
258
87
22
8,6
<0,1
<1
Min Max
195-356
43-142
2,1-123
3,4-17
Ensilasje (n=4)
2005
183
39
4,2
3,1
<0,1
<1
Min Max
99-324
26-55
1,7-9,1
2,6-4,0
1)
Gjelder fullfôr, grensen gjelder bare når sporelementene er tilsatt i fôret (se også om selen i tekst)
Selen
(mg/kg)
0,10
0,01-0,45
0,09
0,01-0,46
0,09
0,02-0,21
<0,01
0,01
0,01-0,02
2,2
1,5-3,1
2,9
1,9-4,5
2,8
1,4-9,5
1,8
1,2-2,3
3,4
1,5-10
i.a.
1,2
1,0-1,5
1,2
1,0-1,3
Jod (I)
Det ble analysert 23 fôrprøver for jod i 2012 (Tabell 15) og der gjennomsnittskonsentrasjonen
for fôr var 1,5 mg/kg og variasjonen var fra 0,1 til 5,4 mg/kg. I 2012 var innholdet av jod det
laveste som er målt på flere år. For jod er øvre grenseverdi på 20 mg/kg i fullfôr og alle
analyserte fôr i 2012 var således godt under denne. Vi ser likevel fremdeles at mange fôr er
under anbefalt nedre behovsgrense på 1,1 mg I/kg, og i 2012 var 39 % av fullfôrene under
denne behovsgrensen. Dette kan ha en negativ effekt på fiskens helse og velferd. Dette bør en
være særdeles oppmerksom på ved bruk av plantebaserte fôrmidler. Fôr basert på høy
innblanding av plantebaserte fôrmidler kan gi fullfôr som ikke dekker fiskens behov for
essensielle mineraler, inklusive jod. Men, her må man være klar over at sjøvann også er en
viktig jod-kilde og at hos voksen fisk tas jod opp over gjellene.
41
I regi av dette programmet ble det tilbake i 2000 gjennomført et større arbeid på jod i fiskefôr
og 96 fiskefôr ble analysert. Det ble funnet at jodinnholdet varierte fra 1,2 til 10,5 mg/kg med
et gjennomsnitt på 4,6 mg I/kg fôr. Det var da ingen fôr som hadde et jodinnhold under den
anbefalte nedre behovsgrensen til fisk. Fiskefôret for 12 år siden hadde et høyere innhold av
marine fôrmidler sammenlignet med dagens fôr. Basert på tallene for 2012 og den utviklingen
vi har sett, bør jodinnholdet i fullfôr overvåkes nøye slik at det ikke kommer under anbefalt
minimumsbehov.
Tabell 15. Innhold av jod i fiskefôr i perioden 2006-2012 (mg/kg tørrvekt). Øvre grense i fôr
er satt til 20 mg/kg (88 % tørrstoff). [Concentration of iodine in fish feed in the time period
from 2006 to 2012 (mg/kg feed). Upper limit is set at 20 mg/kg (88% dry weight).
År
N
Gjennomsnitt
Min-verdi
Max-verdi
(mg/kg)
(mg/kg)
(mg/kg)
2012
23
1,5
0,1
5,4
2011
25
2,2
0,4
6,1
2010
23
2,0
0,6
4,2
2009
25
2,4
0,7
6,4
2008
21
2,4
0,5
7,5
2007
22
2,3
0,5
6,2
2006
20
3,1
0,8
8,2
42
VII. Stoff som av ulike årsaker kan få fokus og der man trenger
bakgrunnsdata
Fettsyresammensetning i fullfôr
Fra tidligere års rapporter har man mye tall på fettsyreprofiler av fiskeoljer, ensilasjeprøver og
vegetabilske oljer. En typisk profil av fettsyresammensetningen av fiskeolje viser en høy ratio
mellom omega-3 og omega-6 fettsyrer sammenlignet med vegetabilske oljer som vanligvis
har mer omega-6 enn omega-3. Rapsoljer har typisk høye nivåer av enumettede fettsyrer og
lave nivåer (under 10 %) av mettet fett. Sett ut fra et fiskehelseperspektiv er det mer
interessant å se på hva som er i det ferdige fôret. Her er det valget av oljer som avgjør profilen
i det ferdige fôret og vi vet at i dagens fôr til laks brukes det hovedsakelig rapsolje og
fiskeolje. Vi vet at laks har et minimumsbehov for de to langkjedede marine omega-3
fettsyrene (EPA og DHA) og et pågående prosjekt ved NIFES undersøker nå dette behovet i
detalj. Når man bytter ut fiskeolje med vegetabilske oljer må man forsikre seg om at fisken får
dekket sitt minimumsbehov av EPA og DHA.
I 2012 ble 23 fullfôr analysert for fettsyresammensetningen og i Tabell 16A ser vi at omega3/omega-6 forholdet er det laveste som har blitt målt i fôrovervåkingen, og er redusert til
nesten halvparten av hva det var i 2008. Dette skyldes høyere innblanding av vegetabilske
oljer. Variasjonen i n-3/n-6 ratioen i 2012 var fra 0,8 til 5,6 med en snittverdi på 2,2 (snitt i
2008; 3,9, snitt i 2006; 4,7). To av fôrene i 2012 hadde en n-3/n-6 ratio på under 1 (mer
omega-6 enn omega-3). Hovedkilden til omega-6 i fôrene er linolsyre (18:2n-6) som i 2012
varierte fra 6,5 mg/g til 56,4 mg/g fôr med ett snitt på 31,9 mg/g fôr (Tabell 16B). Videre ser
vi i den samme tabellen at kildene til omega-3 i fôrene hovedsakelig er linolensyre (18:3n-3),
EPA (22:5n-3) og DHA (22:6n-3) med snittverdier på henholdsvis 13,2 mg/g, 16,7 mg/g og
15,3 mg/g fôr. Rapsolje inneholder rundt 60 % enumettet fett av total fett og da hovedsakelig
som oljesyre (18:1n-9). I Tabell 16A ser vi at fôrene inneholdt 44,2 % enumettet fett i 2012,
en økning fra 42,9 % i 2008. Tallene fra 2012 viser at oljesyre utgjorde 66 % av det
enumettede fettet (Tabell 16B). Innblandingen av mettet fett viser en svak nedadgående trend
i de analyserte fôrene fra 2006-2012 med en variasjon på mellom 15,8 % til 28,8 %. Snittet i
2012 lå på 20,2, mens snittet i 2006 var på 22,9. I 2012 utgjorde palmitinsyre (16:0) 56 % av
det mettede fettet i fôrene (Tabell 16B).
Når det gjelder sum EPA/DHA i prosent av fettet (Tabell 16A) ligger snittverdien på 12,4 %
med en variasjon på mellom 5,3 og 26,1 %. Den store variasjonen her skyldes nok de 4
43
juvenil-fôrene og dersom man tar ut disse får vi en noe lavere snittverdi på 10,8 % med
variasjoner fra 5,3 % til 24,0 %. Dette viser at i noen av fôrene var sum EPA/DHA under 7,5
%.
Tabell 16A. Fettsyresammensetning i fullfôr i 2006 og 2012 og i noen utvalgte fôrmidler
(2005-2006) gitt som % av total fett. Verdiene er gitt som snittverdier. Min max verdier er
bare gitt for 2012. [Fatty acid composition in fish (2006 and 2012) and in some selected feed
ingredients (2005-2006) given as % of the total fat].
Min-Max
Fiskemel 2008 (n=4)
Rapsolje 2008 (n=8)
Vegetabilsk olje 2006
(n=12)
Vegetabilsk olje 2005
(n=5)
Σ
mettet
fett
20,2
15,8-28,8
21,5
22,9
27,3
26,9
24,1
7,4
7,5
Σ
enumettet
fett
44,2
24,8-55,5
42,9
42,2
32,4
35,4
46,6
62,4
62,2
Σ
flerumettet
fett
32,8
26,5-41,9
33,1
33,0
36,5
33,7
26,0
30,2
30,1
Σ
EPA/DHA
n-3/n-6
ratio
12,4
5,3-26,1
-
2,2
0,8-5,6
3,9
4,7
14,5
10,8
11,5
0,5
0,5
15,6
58,5
25,7
-
0,4
-
Tabell 16B. Detaljert fettsyresammensetning i fullfôr for 2012 (mg/g fôr). [Detailed fatty acid
composition in fish feed given as mg/g feed in 2012].
Fettsyresammensetning
Gjennomsnitt
Min verdi
Max-verdi
Fullfôr 2012 (n=23)
(mg/g)
(mg/g)
(mg/g)
mg/g fôr
14:0
11,7
7,1
22,0
16:0
31,8
20,5
46,7
18:0
7,7
2,9
13,0
Sum mettede fettsyrer
56,7
32,8
82,1
18:1 n-9
83,3
16,3
164,5
Sum enumettede fettsyrer
126,3
44,7
203,0
18:2 n-6
31,9
6,5
56,4
20:4 n-6
1,3
0,5
2,5
Sum n-6
34,5
8,0
58,8
18:3 n-3
13,2
1,7
27,0
22:5 n-3 (EPA)
16,7
9,0
35,1
22:6 n-3 (DHA)
15,3
6,6
30,0
Sum n-3
55,3
33,6
90,9
Sum flerumettet fett
90,9
42,1
128,0
Sum fettsyrer
271,8
122,0
395,0
44
VIII. Redelig handel - kontroll av deklarerte næringsstoff
Hovednæringsstoff (protein, fett, vann og aske)
Som tidligere, er analyseantallet på deklarerte hovednæringsstoff (dvs, protein, fett,
vann/tørrstoff og aske) relativt lavt. Dette skyldes at hovedfokuset i overvåkingsprogrammet i
større grad er rettet mot analyser av kontaminanter og næringsstoff med øvre grenseverdier.
Men også i 2012 ble det gjennomført et visst analyseomfang av de deklarerte
hovednæringsstoffene for å kunne følge utviklingstrender i norskprodusert fiskefôr. En annen
motivasjon er å muliggjøre kontroll av analysert verdi mot deklarert verdi på fullfôret. Vi har
imidlertid ikke fått inn de deklarerte verdiene på fullfôr de senere årene og kan derfor ikke ta
med slike vurderinger. Det er for øvrig laget nye akseptgrenser for avvik på dette feltet (EU
767/2009).
I 2012 ble det analysert 23 fullfôr og der proteinmengden varierte fra 33 til 55 %, med en
gjennomsnittsverdi på 426 g/100 g. Fire av fullfôrene som ble analysert synes å være
beregnet til yngel/juveniler siden de inneholdt 50 % protein eller mer samtidig som
fettinnholdet var lavt. Når disse fire fullfôrene ble holdt utenfor snittet var proteininnholdet
396 g/100 g og variasjonen var fra 33-48g/100g. Disse tallene er helt identiske med tallene
fra 2011. Gjennomsnittsverdien av proteininnholdet i norske fiskefôr har holdt seg relativt
stabilt gjennom de senere årene. For at en enkelt skal se på trendene gjennom årene på
næringsstoff er det ønskelig at virksomhetene gir opplysninger om hvilke vekststadier fôrene
er beregnet til.
Fettmengden varierte fra 15 til 37 g/100g fôr med et gjennomsnitt 30  6 g/100g i 2012. Fôr
til yngel og juveniler inneholder mindre fett og mer protein og som nevnt for protein synes det
klart at noen av fullfôrene er beregnet til yngel/juveniler da disse har et høyere behov for
protein og et tilsvarende lavere behov for fett. Da de fire høyeste proteinfôrene (og laveste
fett) ble holdt utenfor varierte fôrfettet fra 23 til 37 g/100g for med et snitt på 31  4 g/100g.
Til sammenligning varierte fettinnholdet i 2009 fra 23 til 37 g/100g fullfôr og hadde en
gjennomsnittsverdi på 314 g/100g fullfôr. Juvenil fisk skal ha relativt lite fett i fôret (10-15
%, mens vekstfôr inneholder mer fett, og mer jo større fisken er). Da fôrovervåkingen mottar
fôr av alle kategorier kan dette forklare den store variasjonen i fettinnhold i 2012.
Målt vanninnhold i 2012 varierte fra 5 til 10 g/100g for med en gjennomsnittsverdi på
71g/100 g. Variasjonen i vanninnholdet er liten mellom målingene gjort de siste årene. Det
er frivillig å deklarere vanninnholdet i fiskefôr under forutsetning av at dette ikke overstiger
45
14 %. Askeinnholdet analysert i 2012 varierte fra 4 til 10g/100g fullfôr, med en
gjennomsnittsverdi på 7 g/100g fullfôr. De tilsvarende analyserte verdiene fra 2011 varierte
fra 5 til 10 g/100g fullfôr, også med gjennomsnittsverdi på 7 g/100g. Askeinnholdet har
således holdt seg stabilt. Redusert mengde aske som er målt gjennom de senere år har mest
sannsynlig sammenheng med økt innblanding av alternative proteinkilder som inneholder
mindre aske enn fiskemel.
IX. Ulovlig bruk av legemidler
Medisinrester
I 2012 ble det plukket ut 5 fullfôrblandinger som hver ble analysert for emamektin,
florfenikol, oksolinsyre og flumekvin. Alle analysene var negative det vil si under
deteksjonsgrensene på henholdsvis 2,5 ng/g, 0,4 ng/g og 50 µg/kg for oksolinsyre og
flumekvin.
46
4 Anbefalte satsinger/Future priorites
Volum
Grunnet økonomiske nedskjæringer i forhold til analyser og ressurser til prøvetagning har det
vært en relativt stor nedskalering i dette programmet de siste tre-fire årene. Tallet på uttatte
prøver har kommet ned på et stikkprøvenivå og det har konsekvenser for kvaliteten på
programmet. Historisk sett har de fleste større matrelaterte fremmedstoffhendelser startet med
kontaminert fôr. Med dette som utgangspunkt, mener vi det nå er for lite samsvar mellom
helse- og miljørisikoutfordringer knyttet til produsert fiskefôr og den overvåkingen av
innholdet som det offentlige gjør. Vi ønsker også en større spredning i prøvetakingen
gjennom året. Basert på risikovurdering gjennomført på fôrområdet øker nå Mattilsynet
omfanget av fôrovervåkingen fra 2013, og fokuserer de områdene der det er forventet
utfordringer.
Analytter
Forbudte fôrmidler
Med de endringene i TSE regelverket som nå pågår, der man åpner opp for bruken av fjærfe
og svinemel i fôr, men med fortsatt forbud mot å bruke prosesserte proteiner fra ruminanter,
er det viktig å ta med den nye PCR metoden for å kunne detektere ulovlig bruk av prosessert
animalsk protein (PAP). Vi ønsker derfor at et utvalg av fiskemel og fullfôr blir testet for PAP
i 2013, noe som også er godkjent av Mattilsynet. Man, må i midlertidig være klar over at hvis
man begynner å bruke fjærfe så kan det være aktuelt å se etter antibiotika som er vanlig bruk
hos fjærfe, men som er ulovlig til bruk i fisk. For eksempel enrofloxacin og metabolitten
ciprofloxacin.
GMO
Det pågår nå endringer på GMO-området der Norge forbereder seg på å implementere EUs
regelverk for genmodifiserte næringsmidler og fôrvarer. Med implementering av dette
regelverket, kan alle GMO godkjent i EU også bli godkjent i Norge. Bruken av GM-råverer i
fiskefôr er i dag lav, men man kan kunne forvente at dette vil øke fremover. I forhold til
fiskehelse bør man særlig være observant på rester av sprøytemidler i herbicidresistente
fôrmidler som soya, mais og raps. Studier viser at man finner rester av blant annet glyfosat og
glufosinat i herbicidresistente planter og det er derfor viktig å kartlegge og øke kunnskapen på
dette feltet. Man må vite hvor mye som er igjen i plantene etter prosessering og i hvilken
47
fraksjon man kan gjenfinne sprøytemidlene (protein- eller oljefraksjoner). Vi vet også at det
er flere potensielle GM planteoljer med optimaliserte fettsyreprofiler som er i
godkjenningsprosesser i EU og også på dette feltet bør man øke kunnskapen i forhold til
fiskehelse.
Mikrobiologi
Dagens spekter av mikrobiologiske analyser er nedfelt i gjeldende regelverk, og foreslås
videreført i neste års overvåkning.
Kontaminanter
I år ble antall (PAHs) kuttet fra 26 kongenere til 16 kongenere. Vi ser at det er de lette
PAH’ene som fenantren og fluoren som har blitt kuttet ut fordi disse ikke er en del av
lovgivningen. Men det er disse komponentene man finner i fullfôr og vegetabilske fôrmidler
og oljer. Flere studier viser at selv om de ikke er karsinogene, kan de ha andre celletoksiske
effekter. Vi ønsker derfor å ha med disse i videre fôrovervåkninger.
Listen over pesticider som er i aktiv bruk forandrer seg kontinuerlig. Mange stoff blir utfaset
og nye kommer til. Det som er utfordringen her er at de tungt nedbrytbare stoffene må måles i
flere tiår etter at bruken er utfaset og disse har vi god oversikt over. Men, det er et stort behov
for stadig å vurdere inkludering av nye stoff i fôrovervåkingen. Dette gjelder spesielt når man
tar i bruk vegetabilske fôrråstoff, og hvor man kan forvente at andre typer pesticider kommer
inn i fôret. Mange nye kontaminanter kom med i programmet i 2004 (for eksempel toksafen),
men dette er en typisk fiskeoljekontaminant. I 2012 utarbeidet NIFES en risikovurdering av
fiskefôr der det blant annet ble diskutert risiko relatert til de ”nye” pesticidene.
Pesticidgrupper som ”organophosphorus” og ”pyrethroids” er eksempler som ble nevnt og i
disse gruppene finner vi “chlorpyrifos” og ”cypermethrin” som man kan finne i vegetabilske
oljer, en viktig råvare i fiskefôr. Vi ser for oss at dette er stoffer som bør være en del av
fôrovervåkningen gjennom de neste årene for å bygge kunnskap om disse over tid.
Når det gjelder andre nye kontaminanter skjer det en utvikling i bruken av brommerte og
fluorerte stoffer. Her bør fôrovervåkningen ta høyde for økende bruk og utvide overvåkningen
for å studere om noen av disse stoffene er kommende problemområder utover PBDE som er
inkludert. For PBDE er det nå økende fokus på de tunge komponentene slik som PBDE-209,
som dessverre ikke er med i programmet. Det kan være viktig å få med kommende år.
48
Tilsetningsstoff og næringsstoff
Antioksidanter i fullfôr og fôrmidler har vært i fokus mange ganger de senere årene. Dette
gjelder både de naturlige og de syntetiske antioksidantene. Vi er i programmet på et nivå av
analyser på dette feltet at hvis analyseomfanget blir opprettholdt, bidrar programmet til å gi en
god dokumentasjon både på innholdet i fôr og råvarer. Det er også flere antioksidanter som
ennå ikke blir analysert i fiskefôr eller fôrmidler og det kan være et behov for å kartlegge
disse.
Det er nå ti år siden sist det ble analysert for andre vitaminer enn de to (vitamin A og vitamin
D) som det er opprettet grenser for i fôrlovgivningen. Disse er klart de som må prioriteres,
men en kan etter hvert vurdere om en også skulle gjøre ny kontroll på andre vitamin som for
eksempel vitamin C og folat. Grunnet forandringer i råvarer vil flere av vitaminene som
naturlig har vært tilstede i fiskemel, og som vi finner lite av i planteråvarer, kunne komme ned
mot mangelnivå, en bør derfor vurdere å ta en full kartlegging av fullfôr i neste analyserunde.
Tallet på analyser av hovednæringsstoffene er nå blitt svært lavt for offentlig kontroll og en
bør derfor øke fokuset bl.a. på proteininnholdet i fôr, og gjennomføre flere prøver. Spesielt
bør en fokusere på protein siden det her er lett å ”fuske” med å tilsette nitrogenholdige råvarer
som i realiteten ikke bidrar til protein for fisken (for eksempel urea). Dette vil ikke kunne
vises ved nitrogen (protein) analyser og en bør derfor vurdere å etablere ny metode for å måle
aminosyre-N i ferdig fôr for å finne ut om det er avvik. Samtidig inneholder vegetabilske
fôrmidler en annen aminosyreprofil enn den animalske, og selv om fôrene tilsettes
krystallinske aminosyrer for å dekke behovet, kan det være viktig å se om denne
aminosyreprofilen endres over tid.
I dette programmet har en til nå hovedsakelig studert fettsyreprofil i ulike råstoff, men i 2012,
2008 og 2006 fikk vi også analysert fullfôr. Her fikk vi overraskende data og for å
dokumentere utviklingen i fullfôr, som vil være avgjørende for fettsyreprofilen i fillet, vil det
være nyttig å analysere fettsyreprofilen i utvalgte fullfôr også i kommende år for å se om
behovet er dekket gjennom de ulike livsstadiene for fisken, og at fettsyreprofiler ønskelig for
human helse kan forventes ut fra fôrets sammensetning. Vi er glade for at fettsyreprofilen vil
bli analysert i ferdig fôr også i 2013.
49
5 Appendiks/Appendix
Analyser av mikroorganismer inkludert mykotoksiner
I dette overvåkingsprogrammet er de 23 fullfôrprøvene undersøkt med hensyn på forekomst
av Salmonella-bakterier, mengde bakterier i familien Enterobacteriaceae og mengde sopp
(mugg og gjær). Metodene er uendret fra 2011 og man finner detaljer i Tabell 17.
Mykotoksiner ble analysert i syv vegetabilske fôrmidler. Ved prøvemottak ble alle prøvene
registrert før de ble sendt til Veterinærinstituttet (VI) for analyser (Aflatoxin B1, B2, G1, G1,
Deoxynivalenol (DON), HT-2 toksin, Nivalenol (NIV), Ochratoksin A (OchraA) og T-2
toksin. Beskrivelse av metodene for mykotoksiner finnes i Mattilsynets overvåkningsprogram
for mykotoksiner i næringsmidler i 2012 (Rapport 9, 2013).
Tabell 17 Akkrediteringsstatus, måleusikkerhet, måleområde og metodereferanser for de
mikrobiologiske metodene. [Accreditation status, measurement uncertainties, measurement
range and references for the microbiological methods.]
Navn på forbindelse
Akk. 1
Salmonella
Ja
Total usikkerhet for
metode (k = 2)
[Log10(CFU/g)]
Kvalitativ metode
Enterobacteriaceae
Mugg og gjær
Ja
Ja
0,32
0,30
1
Måleområde
Metodereferanser
påvist/ikke
påvist/25g
100-1x106/g
100-1x106/g
NMKL 71, 5.utg. 1999 AFNOR
Bio-12/16-09/05
AFAQ/AFNOR 3M-01/6-09/97
NMKL 98, 4. utg.2005
Akkreditert
Organiske miljøgifter
Bestemmelse av dioxin, furan, mono-/non-orto PCB, PCB6, PBDE og pesticider
Det ble benyttet en fellesmetode for opparbeidelse av dioksiner (PCDD), Furaner (PCDF) og
dioksinlignende PCB (dl-PCB), PCB6 og PBDE. Metoden kvantifiserer til sammen syv
kongenere av dioksin, 10 kongenere av furaner, fire kongenere av non-orto PCB (PCB-77, 81,
126 og 169), åtte kongenere av mono-orto PCB (PCB-105, 114, 118, 123, 156, 157, 167 og
189), PCB6 (PCB-28, 52, 101, 138, 153, 180) og 10 PBDEer (PBDE-28, 47, 99, 100, 153,
154, 183, 66, 119, 138). Konsentrasjonen av hver dioxin-, furan- og dl-PCB-kongene ble
omregnet
til toksisitetsekvivalenter, ng TE/kg våtvekt, ved å multiplisere hver
kongenerkonsentrasjon med sine respektive toksiske ekvivalensfaktorer (WHO-TEF 2005).
Metodepresisjon ble bestemt på bakgrunn av analyser av kontrollmateriale laks, under forhold
for intern reproduserbarhet (se Tabell 18). Pesticider ble bestemt i 23 fullfôr og detaljer for
hver analytt er gitt i Tabell 18. Måleusikkerhet for metoden er avhengig av
konsentrasjonsnivå og matriks og er i området mellom 15-50 % (2RSD %) for de enkelte
analytter.
50
Tabell 18 Bestemmelsesgrenser (LOD område), kvantifiseringsgrenser (LOQ område),
akkrediteringsstatus og måleusikkerhet for de organiske miljøgiftene inkludert pesticider.
Metoder fra underleverandører er ikke gitt i denne tabellen. [Limit of detection (LOD), limit
of quantification (LOQ), accreditation status and measurement uncertainties for the
environmental pollutants including pesticides. Only methods from NIFES are given].
Navn på forbindelser
Akk. 1
Dioksiner (PCDD)
LOD
område
0,002-0,1 pg/g **
Furaner (PCDF)
0,002-0,1 pg/g **
DL PCB
PCB6
10-41600 pg/g **
Fôr: 0,02-13,8 ng/g
Olje: 0,01-5,2 ng/g
Fôr: 0,003-7,5 ng/g
Olje: 0,002-37,5 ng/g
Fôr: 0,006-7,5 ng/g
Olje: 0,03-37,5 ng/g
0,03-50 ng/g
LOQ
område
0,008-0,4 pg/g **
ULOQ (pg/g):
Fôr: 800, Olje: 2000
0,008-0,4 pg/g **
ULOQ (pg/g):
Fôr: 800, Olje: 2000
30-41600 pg/g **
Fôr: 0,06-13,8 ng/g
Olje: 0,3-5,2 ng/g
Fôr: 0,009-7,5ng/g
Olje: 0,05-37,5 ng/g
Fôr: 0,02-7,5ng/g
Olje: 0,01-37,5 ng/g
0,1-50 ng/g
0,05-50 ng/g
0,2-50 ng/g
JA*
<10 ng/g: 25-70%
>10 ng/g: 15-35%
0,1-50 ng/g
0,3-50 ng/g
JA*
<10 ng/g: 20-50%
>10 ng/g: 15-45%
0,15-50 ng/g
0,15-50 ng/g
0,4-50 ng/g
0,5 -50ng/g
NEI
JA
<10 ng/g: 50%
<10 ng/g: 30-50%
>10 ng/g: 35%
>10 ng/g: 15-30%
0,3-50 ng/g
0,5 -50 ng/g
1,0-50 ng/g
1,5 -50 ng/g
NEI
JA
<10 ng/g: 40%
<10 ng/g: 25-30 %
>10 ng/g: 30%
>10 ng/g: 15-30%
PBDE -28,66*,
100,119*, 153,154
PBDE
47,99,138*, 183
Trans-chlordane,
dieldrin, cis-nonachlor
Heptachlor, heptachlor
A, oxychlordane,
endosulfan (-a, -b, sulfat), trans-nonachlor,
toxaphene (40+41, 42a)
HCH (alpha-, gamma-),
aldrin, isodrin, cischlordane, toxaphene
(50, 62), mirex
Toxaphene 26
Pentachlorobenzene,
HCB
Toxaphene 32
DDT og metabolitter
JA
Måleusikkerhet
(lave målinger)
< 1 (pg/g w/w):40 %
Måleusikkerhet
(høye målinger)
>20 (pg/g w/w):20 %
JA
< 1 (pg/g w/w):40 %
>20 (pg/g w/w):20 %
JA
JA
< 1 (pg/g w/w):50 %
< 1 (pg/g w/w):50 %
>20 (pg/g w/w):30 %
>20 (pg/g w/w):30 %
JA*
20-55%
20-55%
JA*
20-40%
20-40%
JA*
<10 ng/g: 30%
>10 ng/g: 15-30%
1
Akkreditert
Følgende analytter er ikke akkrediterte:
*) heptachlor, heptachlor A, aldrin, isodrin, cis-nonachlor, endosulfan (-alpha,-beta,-sulfat),
toxaphene -26, 32, -40+41, -42a, -50.
**) LOD og LOQ-verdier som oppgis her er kun veiledende. Disse regnes ut automatisk av programvare for hver
prøve som analyseres.
Polyaromatiske hydrokarboner (PAH)
I 2012 ble alle PAH analysene utført av Eurofins. Metoden til bestemmelse av PAH som ble
benyttet av Eurofins er akkreditert. Prinsippet for metoden baserer seg først på en forsåpning,
deretter på GPC opprensing (dvs. en molekylstørrelse kromatografi) og til slutt ble de ulike
PAH-forbindelsene bestemt med GC-MS analyse. Følgende 26 PAH-forbindelser ble bestemt
i noen prøver, mens de i kursiv ble bestemt i alle prøver: fluorene, phenatrene, anthracene,
fluoranthene, pyrene, benzo(a)antracene, chrysene, benzo(b) fluoranthene,
benzo(k)fluoranthene, benzo(j)fluoranthene, benzo(a)pyrene, indeni(1,2,3-cd)pyrene,
dibenzo(a,h)anthracene, benzo(ghi)perylene, dibenzo(a,l)pyrene, dibenzo(a,i)pyrene,
dibenzo(a,h)pyrene, dibenzo(a,e)pyrene, cyclopenta(c,d)pyrene, 5-methylchrysene,
51
benzo(c)fluoprene, benzo(e)pyrene, perylene, anthranthrene, coronene og benzo(b)naphto(2,1d)thiophene. Alle disse PAH-forbindelsene hadde en LOQ på 0,5 eller 1,0 µg/kg prøve.
Metaller med speciering
Metallbestemmelse med ICPMS.
Alle målingene ble utført med bruk av ICPMS (induktivt koplet plasma-massespektrometer).
Kvantitativ ICPMS ble benyttet til kvantifisering av følgende metall: jern, kobber, sink, selen,
mangan, molybden, kobolt, arsen, tinn, kadmium, kvikksølv og bly. Rhodium ble benyttet
som intern standard for å korrigere for eventuell drift i instrumentet og gull ble brukt som
stabilisator for kvikksølvbestemmelsen. Riktighet og presisjon i bestemmelsene ble utført ved
å analysere et sertifisert referansemateriale (SRM). Dette referansematerialet er et av de
sertifiserte referansematerialene som er kommersielt tilgjengelig i dag (se Tabell 19 for flere
detaljer).
Bestemmelse av uorganisk arsen, metyllkvikksølv, fluor og jod.
Uorganisk arsen ble selektivt separert fra de andre arsenkomponentene ved å benytte
anionbytte HPLC og arsenspeciene blir bestemt ved bruk av ICPMS som arsendetektor.
Metyllkvikksølv ble bestemt med GC-ICPMS og usikkerheten til metoden ble satt til 2xRSD,
altså 30 %. Fluor ble bestemt med ioneselektiv elektrode. Jod ble bestemt ved ICP-MS etter
basisk ekstraksjon (se Tabell 19 for flere detaljer).
52
akkrediteringsstatus og måleusikkerhet for de ulike metallanalysene. [Limit of detection
(LOD), limit of quantification (LOQ), accreditation status and measurement uncertainties for
the metal analysis].
Navn på
forbindelser
Cu
Zn
As
Se
Mo
Cd
Sn
Hg
LOD
område
0,2 µg/l
1,2 µg/l
0,02 µg/l
0,02 µg/l
1,2 µg/l
0,01 µg/l
0,02 µg/l
0,01 µg/l
LOQ
område
0,7 µg/l
4,0 µg/l
0,07 µg/l
0,07 µg/l
4,0 µg/l
0,03 µg/l
0,07 µg/l
0,03 µg/l
Akk. 1
Pb
Co
Mn
0,07 µg/l
0,05 µg/l
0,07 µg/l
0,2 µg/l
0,17 µg/l
0,23 µg/l
Ja
Nei
Nei
Uorganisk arsen
Metylkvikksølv
0,08 μg/l
1 ng/g
13µg/kg
3 ng/g
Ja
Ja
Fluor
Jod
1
Akkreditert
2,0 µg F/g
10 µg F/g
0,04 mg/kg
Ja
Ja
Ja
Ja
Ja
Ja
Nei
Ja
Nei
Ja
Måleusikkerhet
(lave målinger)
LOQ-10xLOQ: 40%
LOQ-10xLOQ: 40%
LOQ-10xLOQ: 40%
LOQ-10xLOQ: 40%
Måleusikkerhet
(høye målinger)
Fra 10xLOQ: 25%
Fra 10xLOQ: 25%
Fra 10xLOQ: 20%
Fra 10xLOQ: 25%
LOQ-10xLOQ: 40%
Fra 10xLOQ: 20%
0,005-0,05: 70%
0,05- 0,5: 25%
LOQ-10xLOQ: 40%
0,5- 4,6: 20%
13-130 µg/kg: 50%
3-30 ng/g: 35%
30-200 ng/g: 25%
10-100 µgF/g: 40%
130-1000µg/kg: 20%
200-5300 ng/g: 10%
Fra 10xLOQ: 25%
100-5000µgF/g: 20%
15%
Tilsetningsstoffer - antioksidanter
Ethoxyquin, BHT og BHA
Ethoxyquin (EQ) og ethoxyquin dimer (EQDM) ble kvantifisert ved bruk av "reverse phase”
HPLC og fluorescensdeteksjon. BHT og BHA ble bestemt på HPLC (omvent fase) ved hjelp
av fluorescensdetektor. Bare mono formen ble bestemt av BHT og BHA (se Tabell 20 for
flere detaljer).
Legemidler
Florfenikol, Emamektin, Oksolinsyre og Flumekvin
Bestemmelse av florfenikol ble utført ved NIFES etter en flertrinns ekstraksjonsprosedyre for
å unngå analytiske vanskeligheter med det høye fettinnholdet i fiskefôr. Etter ekstraksjonen
ble analysen gjennomført ved LC-MS med elektrospray ionisasjon (ESI). Analyser av
emamektin ble utført etter en flertrinns ekstraksjon med påfølgende kolonneopprensing. Etter
ekstraksjonen vart analysen gjennomført ved LC/MS (se Tabell 20 for flere detaljer).
Analyser av oksolinsyre og flumekvin ble utført av Eurofins og det ble brukt flertrinns
ekstraksjonsprosedyrer for å unngå analytiske problemer i forbindelse med det høye
fettinnholdet som er i fiskefôr. Etter ekstraksjonen ble analysen gjennomført ved
53
høgtrykksvæskekromatografi (HPLC/MS) med elektrospray ionisasjon (ES). LOQ for begge
forbindelsene er 50 µg/kg.
Næringsstoff inkludert fettsyrer
Totalfett, protein, aske, vann og fettsyrer
Metode for totalfett er validert og akkreditert for næringsmidler, fôr, vev og vevsvæsker og
prinsippet for metoden bygger på EU-direktiv 84/4 EØF, De Europeiske Fellesskapers
Tidende nr L 15/28, 18.1.84, metode B. Kvantifiseringsgrense: 1,5 g/100 g. Proteininnholdet i
prøvene ble beregnet ved å multiplisere nitrogeninnholdet med faktoren 6,25. Faktoren på
6,25 kan variere mellom ulike protein råvarer, som for eksempel melamin, bakterieprotein,
enkelte planteprotein osv., vi har likevel valgt å bruke 6,25 som er den mest brukte faktoren
mellom nitrogen og protein. Askeinnholdet ble bestemt gravimetrisk etter forasking av
homogen prøve ved 550oC. Med askeinnholdet menes den uorganiske resten som er igjen
etter at vann og alt organisk materiale er forbrent. Metoden er basert på NMKL metode
nr.173, 2. utgave 2003. Tørrstoffinnholdet ble bestemt gravimetrisk ved tørking av finmalt
prøve ved 104oC. Metoden er i henhold til NMKL metode nr. 23, 3. utgave, 1991. Fettsyrene
ble
separert
med
gassvæskekromatografi
(GLC)
og
bestemt
ved
bruk
av
flammeionisasjonsdetektor. Dette ble gjort etter at fettet var ekstrahert fra prøven med bruk av
kloroform/metanol, deretter ble fettfasen filtrert, inndampet til tørrhet, forsåpet og metylert før
fettsyreestrene ble separert og detektert på kapilarkolonne GC (se Tabell 20 for flere detaljer).
54
akkrediteringsstatus og måleusikkerhet i metodene brukt for å bestemme antioksidanter,
medisinrester og næringsstoffer inkludert fettsyrer. [Limit of detection (LOD), limit of
quantification (LOQ), accreditation status and measurement uncertainties in the analytical
methods for the antioxidants, the medical residues and nutrients including the fatty acids].
Navn på
forbindelser
LOD
område
LOQ
område
Akk.
1
Måleusikkerhet
(lave målinger)
Ethoxyquin,
EQDM
BHA
BHT
Florfenikol
Emamektin
Totalfett
0,021 - 0,063
µg/kg
0,0006 mg/kg
0,0003 mg/kg
0,2– 2,0 ng/g
3 – 12,5 ng/g
0,009 - 0,07
mg/kg
0,002 mg/kg
0,003 mg/kg
0,5 - 2,0 ng/g
5– 12,5 ng/g
0,1 g/100g
NEI
20%
JA
JA
JA
JA
JA
Protein
0,3 g N/100g
JA
25%
40%
30%
35 %
LOQ- 2: 15%
2-5: 10%
0,3-0,6: 25%
0,6-11: 11%
Aske og vann
(tørrstoff)
Fettsyrer
0,1 g/100g
JA
0,01mg/kg
(mg FS/kg prøve)
JA
1
0,003mg/g
(mg FS/kg prøve)
Måleusikkerhe
t
(høye
målinger)
20%
15%
30%
15%
15%
5-100: 5%
>11: 7%
3%
0,1 % : 100 %
0,2-0,5 %: 50%
Akkreditert
0,6-100 % :
10%

PROGRAM FOR OVERVÅKNING AV FISKEFÔR Rapport

Transcription

Similar documents

veganske pas - Vegan Passport

Norsk - Skretting

Utkast til forskrift om endring av forskrift 12

Tradisjonelt og Integrert Havbruk