Ut på tur – aldri sur! - Østre Fredrikstad kirke

Comments

Transcription

Ut på tur – aldri sur! - Østre Fredrikstad kirke
NR. 1 - VÅREN 2013. ÅRGANG 58
Ut på tur
– aldri sur!
INNHOLD:
Den nye kirketjeneren,
s. 10
På presteveien,
s. 12
Tween Time!
s. 14
Les mer på s. 4-6
Menighetens ansatte:
Daglig leder:
Linda Gjemsø
KRÅKERØY MENIGHET
– domkirkens prosti
i Borg bispedømme
Tlf. 69 38 28 28
E-post:
[email protected]
Sogneprest:
Steinar Ekvik
Kråkerøy
Menighetsblad:
utgis av Kråkerøy Menighet
4 ganger i året.
Redaktør:
Vigdis N. Hauglum
Mobil: 99 56 52 62
E-post: [email protected]
Tlf. 69 38 28 24
E-post:
[email protected]
Kapellan:
Ole A. Hauglum
Tlf. 69 38 28 22
E-post:
[email protected]
Kateket:
Christopher Peattie
Menighetsinformasjon:
Menighetskontoret:
Post- og besøksadresse:
Kråkerøyveien 148,
1675 Kråkerøy
Telefon: 69 38 28 28
Fax: 69 38 28 20
Givertjeneste til Kråkerøy
Menighet – konto:
1040 61 01377
I redaksjonen:
Steinar Ekvik,
Magne Henriksen
Tlf. 40 21 34 80
E-post:
[email protected]
Kontortid:
Tirsdag - torsdag 10-13.
Fredag 10-12.
Adresse:
Kråkerøyveien 148,
1675 Kråkerøy
Kantor:
Unn Birgitte Van der Hagen
Gravlundskontoret:
Telefon:
Sentralbord: 69 38 28 28
Faks: 69 38 28 20
Kontonr:
0530.26.62500
Tlf. 69 38 28 21
E-post:
[email protected]
Post- og besøksadresse:
Kråkerøyveien 148,
1675 Kråkerøy
Telefon: 69 38 28 26
Fax: 69 38 28 29
Mobil: 95 91 47 53
Gravlundsformann:
Kjell Brevik
Tlf. arbeid: 95 91 47 53
Menighetssenteret:
På nett:
kirkendin.no
E-post:
[email protected]
Opplag: 4130
Grafisk formgivning:
Sidsel Kristiansen
Trykk:
Møklegaard Trykkeri AS
Menighetspedagog:
Kari Jenseg
Tlf. 69 38 28 27
E-post:
[email protected]
Kirketjener:
Geir Tvete
Tlf. ???
E-post: ????
[email protected]
Du kan bidra til å fullføre senteret ved å støtte Givertjenesten:
konto nr. 1638.06.14638
Kråkerøy Menighet.
Ønsker du å leie senteret til
jubileum, dåpsfest, minnesamvær osv, ta kontakt med
menighetskontoret på telefon
69 38 28 28.
Gave til Menighetsbladet:
Ønsker du å bidra til en gave
til Kråkerøy Menighetsblad,
kan dette gjøres til konto:
0530.26.62500
Kråkerøy Menighet på nett:
Menighetens egne sider:
www.kirkendin.no
2
Redaktørens hjørne
Vigdis N. Hauglum
Redaktør
Velkommen til årets første utgave av
menighetsbladet vårt! Det er VÅR!
Det er rart med det…… i forrige
utgave så gledet jeg meg over adventstiden, ventetiden, mørket med stearinlys og peiskos, mens nå bare nyter
jeg hvert minutt av dagen som blir
lengre og hver solstråle som varmer
og ikke minst alle fargene som spret-
ter opp og ut! Og humøret stiger med
disse opplevelsene, man blir jo bare
rett og slett glad!!
Jeg håper du som leser av menighetsbladet også blir litt glad når du får
dette i posten og kan lese om hva som
rører seg i vår menighet! Det spirer og
gror også i vår menighet, og det er en
glede å lese om speiderene som er i full
sving igjen. Men selv om det gror og
vokser i vår menighet så er det fremdeles noen av våre aktiviteter som tåler
flere aktører, så som Kirkekoret og Kid
Sing! Det er en sann glede å se barna i
Kid Sing i full utfoldelse, så har dere
sangglade barn i heimen, la de få en
mulighet i Kid Sing! Kanskje Kråkerøy
menighet kan oppleve en våryr sangglede, det hadde vært gøy om sanggleden kunne få spire å gro, som så
mye annet nå om våren!
Med våren kommer også påsken, og
påsken er kilden til sangglede og liv!
Jeg ønsker dere gode vårdager med sol
som begynner å varme, naturen som
springer ut i all sin prakt, og glade
våryre dager med mennesker dere er
glad i!
GOD PÅSKE OG VELKOMMEN
TIL KRÅKERØY KIRKE!
Andakt
Anne Brun
Andersen
Påske
Jeg minnes mine barndoms langfredager. Hele Kongsten hageby lå stille
og folketom; ingen barnelek i gatene.
Og det var vel knapt et barn i hele
hagebyen som ikke visste hvorfor det
var sånn. Det var jo den dagen Jesus
hang på korset, den dagen han sonet
all verdens synd.
Spør du folk i vår tid hvorfor vi feirer
påske, er det ikke sikkert du får så
klare svar. Nå er det nok heller hvite
vidder og appelsiner, krim eller båtpuss og bål i fjæra som dukker opp i
folks bevissthet. Og synd , hva er det?
I alle fall ikke noe som vi driver med.
Nei, begrepet synd er kanskje i ferd
med å bli borte for folk. Men ondskap, det ser vi vel nok av? Det er vanskelig å åpne en avis eller se eller lytte
til en nyhetssending uten å bli presentert for ondskap; krig der sivile, ofte
kvinner og barn, blir ofre, hjem som
blir ødelagt, terrorisme som går utover
uskyldige mennesker, vold i familie
og nærmiljø. Barn som hindres i å
bli vaksinert og dør av sykdom og
underernæring. Jo, ondskap, det vet
vi hva er.
vinne den av gjørende seieren mot
ondskapen. Tilsynelatende var det
ondskapen og synden som seiret. Jesu
gode virke på jorda var tilsynelatende
slutt da han døde. Men, og dette var
også synlig i samtiden og er nedtegnet
nøye for ettertiden; døden kunne ikke
holde på Jesus. Han kom tilbake fra
den. Gjennom å dø beseiret han nettopp døden. Jeg hadde nær sagt: Forstå
det den som kan. Men jeg sier heller:
Prøv det den som vil. Tro på det! Det
virker, det er virkelig!
Bibelen lærer oss at synd og ondskap
er samme sak. Vi har en forunderlig
Gud. Han elsker skaperverket sitt, alle
mennesker inkludert, men må se på at
det blir ødelagt av ondskapen. Synlig
for samtiden og nedtegnet for kommende slekter reiser han et kors og dør
selv på det. For den menneskelige forstand er det vanskelig å forstå hva som
hendte. Det nytter ikke å anvende
menneskelig logikk eller matematikk
på dette. Det er slik Gud valgte å
Jesus tilbyr oss sitt fellesskap. Han rår
fortsatt over krefter som kan beseire
synd og ondskap. Han blir vår viktigste allierte i kampen mot det onde.
Vi kaller det kjærlighet. Synd og ondskap ødelegger det gode liv. I fellesskapet med Jesus kan vi bruke de
kjærlighetens motkrefter som han rår
over, her i verden, men siden også i det
fullkomne Gudsriket som vi venter på.
God påske!
3
TEKST: MAGNE HENRIKSEN.
Speiderne på Lunde er ALLTID BE
Lunde speidergruppe har blitt
vekket til live etter mange år i
dvale. Nå er speiderguttene og
jentene igjen beredt.
På 70- og 80-tallet var det mange av
ungdommene på søndre Kråkerøy som
gikk gradene i speiderkorpset som
holdt til inne blant trærne ut mot
Strålsund, på Speiderhuset. Den gang
var det speiderleder Arne Viggo Høidal
som delte av sin visdom om knoper og
stikk og samlet speidere og rovere
rundt leirbålet. Da ungdommene som
var med den gang, ble større og dro
utenbys for å studere, sluknet speiderånden der ute mellom trærne.
Vekket til live
I 2009 ble noen tidligere aktive speidere i Lunde kontaktet av forbundskontoret i KFUK-KFUM Speiderne.
En konsulent fra forbundet reiste
rundt i et forsøk på å blåse liv i
sovende speiderlag. Hun besøkte
Lunde, og foreldrene som deltok på
møtet fikk klar beskjed om at her kom
ingen lederressurser fra forbundet,
men at laget måtte drives med foreldrenes hjelp. Foreldrene fikk imidlertid råd og veiledning fra forbundet til
oppstarten.
Jørn Christen Johnsen og Kjell Reidar
Mydske var to av foreldrene som tok
på seg ansvaret med å få speidergruppen på beina igjen. Begge to har selv
drevet med speiding tidligere og har
nå egne barn som de ønsker å overføre
speidingens gleder til. Jørn Johnsen
forteller:
- Allerede det første året opplevde vi
en enorm interesse blant både gutter
og jenter på Kråkerøy. Da jeg selv drev
med speiding på Lunde var gruppa en
del av KFUM, nå tilhører vi KFUKKFUM slik at tilbudet er for både
gutter og jenter. Vi tror det er noe av
grunnen til suksessen vi opplever.
KFUM var før kjent for å ha de tøffere tingene mens KFUK fokuserte
mer på mat og leirbålsaktiviteter.
Nå er det en miks av dette som barna
lærer seg mer om, forteller Johnsen.
4
Foreldredrift
Lunde Speidergruppe er avhengige av
at foreldre engasjerer seg for å kunne ta
imot nye medlemmer. Fram til nå har
flere foreldre vært innom. Mange deltar på leirer og aktiviteter, men det er
fire som i dag utgjør ledergruppen.
Foruten Kjell Reidar Mydske og Jørn
Christen Johnsen er Jon Harald
Gundersen og Randi Sæter med.
REDT!
Mange speidergrupper baserer seg på
at de voksne også har speiding som
hobby, mens de hos Lunde-speiderne
har et mer klart lederansvar.
- Vi har en jevn tilstrømming av
speidere og nå er det kun tilgangen på
foreldre som ledere som stopper medlemsveksten, medgir Mydske og
Johnsen. Akkurat nå er det 24 barn i
troppen og på speidertreffene som
foregår annenhver torsdag på
Speiderhuset, møter mellom 15 og 20
barn opp. Barna er fra 2. klasse til 7.
klasse og lederne sørger for at de ulike
aldersgruppene for forskjellige aktiviteter å bryne seg på.
- Vi ønsker oss flere foreldre med
som ledere, slik at vi kan dele opp
gruppen i mindre enheter. Vi er klare
5
for å vokse, sier Johnsen.
Siden speidertreffene ikke er oftere
enn annenhver uke så konkurrere ikke
denne aktiviteten med andre fritidsaktiviteter som barna er med på. Det er
fullt mulig å kombinere speiding med
fotball, håndball, kampsport eller
andre ting.
Forts. neste side
FAKTARAMME:
•
Lunde KFUK KFUM har en egen,
lukket gruppe på Facebook.
•
Mer om speiding finner du på
www.speiding.no
•
Speiderbevegelsen er en av verdens
største barne- og ungdomsbevegelser
og har ca. 40 millioner medlemmer i
nesten alle land. Bevegelsen ble
startet av den britiske generalen
Robert Baden-Powell i 1907.
Stiftelsesdagen er 1. august, dagen
da den første speiderleiren startet på
Brownsea Island utenfor byen Poole i
England.
•
Idéen bak speiderbevegelsen er å
utvikle barn og ungdom fysisk,
mentalt og spirituelt slik at de blir
ansvarsbevisste mennesker som kan
spille konstruktive roller i samfunnet.
Denne fostringen skjer gjennom
speider-metoden, det vil si gjennom
aktiviteter utendørs, samarbeid, leiropphold, turgåing, og ved å lære om
naturen, sikkerhet og førstehjelp.
Det å kunne reise på overnattingstur
i skog og mark uten voksne, og klare
seg med få hjelpemidler, styrker
karakteren.
•
Ett av speidernes idealer er ridderen
Sankt Georg. Speiderne feirer
St.Georgsdagen hvert år den 23. april.
•
Et annet kjennetegn for speiderbevegelsen er speiderdrakten, som er
inspirert av militære sommeruniformer.
Den innbefatter speiderskjorte, -skjerf
og gjerne en lue eller en hatt. Drakten
varierer fra forbund til forbund, og luer
og den klassiske speiderhatten med
brei brem og høy pull er et sjeldnere
syn enn før.
(kilde: Wikipedia)
Bildene viser noen av de mange aktivitetene som Lunde-speiderne driver med gjennom året.
De er på leirer og overnattingsturer, aketurer om vinteren og har gått både til toppen av Norges
høyeste fjell og langs Besseggen. Alle foto: Kjell Reidar Mydske og Lundespeiderne
Turer gir samhold
Speidergruppa drar på flere utflukter
gjennom året. I vinter har de arrangert
skidag og andre temadager, men det er
overnattingsturene som gir barna den
aller beste speiderfølelsen.
- Vi reiser hvert år på overnattingsturer og annenhvert år deltar vi på
landsleir. Det er nok noe av det mest
spennende som barna er med på, forteller Johnsen.
I fjor var hele gjengen på Maurvangen
og de gikk tur både til toppen av
Galdhøpiggen og de gikk Besseggen.
På kveldene var det samling rundt leirbålet og barna tok fram de hjemmesydde leirkappene. Ser du på bildene,
så kjenner du igjen Lunde-speiderne
med sorte kapper med skrift på.
- De kappene brukte vi to møter på å
sy, og de kommer til god nytte når sola
forsvinner utover kvelden og barna kan
sitte varme og gode i sin leirkappe.
6
Jørn Christen Johnsen er selv Rover fra
Lunde og hvert år samles 20-25 av forrige generasjons Rovere til sosialt treff.
- Da er det flere av gutta som er
nysgjerrige på hvordan den kommende
generasjon Lunde-speidere klarer seg
og om rekrutteringen er god. Og det
kan jeg jo bekrefte, sier Johnsen med
et smil.
Kråkerøy Lions til for lokal,
nasjonal og internasjonal
samfunnstjeneste.
Lions Kråkerøy har i 40 år vært til tjeneste for samfunnet på Kråkerøy.
20 april runder klubben 40 år fortsatt
med 2 av stifterne med som aktive
medlemmer. Ragnar Gretland og
Tommy Syversen er de to siste aktive
medlemmene, som har vært med siden
starten. Mang en organisasjon og lag
har mottatt støtte til sin virksomhet.
Jeg vil nevne et par sentrale personer
som mange på øya kanskje husker
godt. Arne Erlandsen som i sin medlemstid ikke hadde fravær fra et eneste
medlemsmøte helt frem til han forlot
oss. Det samme med Øyvind
Gulliksen. Begge har vært drivende
personligheter som har bidratt på
Kråkerøy. Jeg nevner stor engasjement
for vakthold på hyttene langs
Kråkerøy-landet. Opparbeiding og
vedlikehold av stier, arbeid i idrett,
korps. Opparbeiding av sansehagen på
Soliheimen sammen med tidligere
herredsgartner Sødal.
Kråkerøy Lions er en klubb som har
medlemmer med forankringer og
tilknytninger til Kråkerøy. Klubben
er i et generasjonsskifte og medlems-
antallet har vært synkende de siste
årene. Fra over 30 medlemmer er vi
i dag 22 medlemmer. Vi ønsker flere
venner på Kråkerøy velkommen
tjeneste til det engasjement.
Vårt engasjement er rettet mot ungdom og oppvekstvilkår for barn og
unge. Forebyggende aktiviteter mot
stoffproblemer. Aktuelt nå er at vi har
sammen med andre Lions klubber i
Fredrikstad bidratt til at GatemagaZinet har kunnet komme på gata
igjen. Vi har også hatt et stort engasjement for Chiwi Foundation i Chiviprovinsen i Zimbabwe – et prosjekt
ledet og utviklet av Grethe Rohde
Moe. Her har vi bistått med økonomi
til skolebygging, vannprosjekt og
kornmølle. Vi opplever at tjenestene
til Lions er til nytte og at vår organisasjon har et godt renommé.
Når vi nå skriver i menighetsbladet,
så gjør vi det for å fortelle at vi i forbindelse med vårt 40-års jubileum vil
bidra til at noen organisasjoner etter
søknad kan få støtte til sin virksomhet.
Noen lag og foreninger er vi blitt presentert for, men fortsatt kan det være
7
organisasjoner som vi ikke har nådd ut
til og som har et samfunnsmessig
engasjement på en eller annen måte.
Derfor vil vi gjerne ta i mot søknader.
Søknadene sendes til:
Kråkerøy Lions
Post boks 955
1671 Kråkerøy
Skulle du ha lyst til å ta del i vårt
arbeid inviteres du til å være med på
et av våre medlemsmøter.
Medlemsmøtene våre har vi på
Båthuset i Nøkledypet den 2.
tirsdagen i måneden. Vi ønsker deg
velkommen og du kan forvente å få en
oppgave som medlem av Kråkerøy
Lions.
Lions medlem er venner som hjelper
andre venner. Vi håper også du vil bli
et medlem og en venn.
Nils Petter Hauge
President
Kråkerøy Lions
TIL ALLE MED-LEMMER:
«Har du en ledig hånd?»
«I en luthersk kirke gir dåpen del i det allmenne prestedømme.
Man blir del av menighetens fellesskap, som et lem på en
kropp. Menigheten har et hellig ansvar for alle døpte.
«Med-lemmene» utøver dette ansvaret på ulikt vis. Frivillige
medarbeidere er ikke de ansattes medhjelpere, eller noen
utenfra som hjelper til, de er en del av selve menigheten.[…]
Menighetens medlemmer kan bidra på ulike måter ut fra sin
kompetanse, nådegaver og interesse. […] Både barn, unge og
voksne kan ha oppgaver og ansvar. […] Det er en naturlig
del av å leve ut troen.»
Fra «Plan for Trosopplæring GUD GIR – VI DELER.»
Jeg liker det bildet som tegnes her.
Se for dere en stor kropp, med ikke
bare to armer og to bein, men tre, fire,
tjue, femti, hundre-og tretti! En kropp
som kan mestre alle tenkelige oppgaver, en kropp som har arbeidskraft
og vilje, engasjement og pågangsmot,
idéer og omsorg nok til å dekke alle
behovene til én menighet. Mange
med-lemmer som danner et stort
fellesskap.
La meg understreke at jeg syns vi er
heldige her i Kråkerøy. Vi er heldige
som har en stor gjeng ungdomsledere
som bruker av fritiden sin til å bidra i
tiltak som Lys Våken, Tårnagent og
Helt Førsteklasses. De yngre barna ser
opp til dem, og de er vår viktigste
ressurs når det gjelder å spre informasjon om konfirmasjonstida.
Vi er heldige som har engasjerte godt
voksne som serverer, baker, vasker, går
med menighetsblad, stapper konvolutter, stiller som kirkeverter og klokkere
og mye, mye mer! De uttrykker et
brennende engasjement for kirka og
for dugnadsånden. Har vi behov for
noen i siste liten, kan du være helt sikker på at det er en av menighetens
eldste som er raskest på pletten.
Vi er svært heldige som har noen ildsjeler også. De som aldri sier nei, som
stiller som nattevakter på konfirmantleir, sykepleier og kjøkkensjef på Lys
Våken. De som nesten jobber fast her,
men aldri får lønn. Hvordan skulle vi
klart oss uten disse med-lemmene?
Vi er heldige som til og med har de
som er midt livet. De som ikke har
allverdens tid, som kjører barna og
barnas venner hit og dit, fra mandag
morgen til søndag kveld, som må på
dugnad på kvelden og på stevne i
helgen. Også de prøver å stille opp.
De uttrykker glede og takknemlighet
for at det skjer noe for barn og unge
i kirka. Vi møter dem på de store
breddetiltakene. De baker gjerne boller
og smører kveldsmat, de stiller opp for
å være med i miljøet. «Men det blir
mest når det er mitt eget barn det gjelder da,» som en mamma så ærlig sa.
Vi er heldige, ja. Likevel trenger vi
flere. Det er så mye vi vil få til. Nesten
ukentlig får jeg innspill som: «Åh, så
flott dette var, det hadde vært så fint
med noe mer!» Og det mangler ikke
på gode forslag: kor for de eldre
8
barna, søndagsskole, teatergruppe for
barn og voksne, ungdomsband, familiemiddag, faste familiegudstjenester,
foredragskvelder, barnegrupper, voksengrupper, temakvelder. «Jippi!» sier
jeg. «Ja!» sier jeg. Men hvem skal organisere det? Hvem skal gjennomføre
det? Og, ikke minst, hvem skal sørge
for at folk kommer?
Vi trenger flere med-lemmer som kan
binde seg til en oppgave over en litt
lengre periode. Flere som vil bruke sin
kompetanse, sine nådegaver og interesser. Det er ikke sånn at hvis du tilbyr en ledig hånd, skal vi ta hele
armen din. Men det er fint om vi kan
få bruke den hånden et helt semester,
for eksempel. Det er ressurskrevende å
styre denne store kroppen når man
stadig må bytte ut armer og bein.
Høsten 2011 ble jeg ansatt her som
menighetspedagog og trosopplærer.
Nå kan jeg smykke meg nok en lang
stillingstittel. Jeg har nemlig blitt fri-
syns dere har en hånd, et hjerte, et
hode eller i det minste en liten finger
å bidra med, fylle ut skjema med
navn, kontaktinformasjon, hvilke
typer oppgaver dere kan tenke dere,
og hvilken tidskapasitet dere har til å
bidra. Skjemaet er ingen bindende
påmelding, men et tips til oss om at
Hvis du ikke planlegger et besøk
innom kirka i nærmeste fremtid, er
det også fult mulig å gå inn på nettsidene våre, kirkendin.no. I venstre
meny finner dere en link til siden
«Frivillig medarbeider.» Der står det
en grei oversikt over noe av det vi
trenger hjelp til, og et kort og greit
elektronisk skjema som du kan fylle
ut, klikke på send, og så er dagens
gode gjerning gjort. Det er også mulig
å like vår Facebook-side, Kråkerøy
menighet. Da får du korte og greie
oppdateringer på hva som skjer og hva
vi kan trenge hjelp til.
Ja, og hva trenger vi egentlig hjelp til?
Her har dere en liten smørbrødliste:
klokkere, tekstlesere, kirkeverter, kollektører, teknisk hjelp til styring av lyd
og bilde, forsangere, oppdatering av
kirkesekkene, hjelp med kirkekaffen,
kjøkkentjeneste på mange forskjellige
arrangementer for barn og voksne,
kontorhjelp, riggehjelp, organiseringshjelp med konfirmantkapper, fotografering, filming, artikkelskriving, voksenpersoner i miljøet på trosopplæringstiltak, ledere på kreative eller
fysiske aktiviteter, kordirigent, brannvakt, førstehjelpsansvarlig, ledere for
kontinuerlige tiltak som f.eks. søndagsskole, m.m.
villighetskoordinator! Fram til sommeren blir 30% av stillingen min brukt
til dette. Og hva gjør så en frivillihetskoordinator? Jo, det blir jeg som skal
prøve å styre denne store kroppen
med med-lemmer. Jeg skal lage skjemaer og oversikter for hvilke medlemmer som gjør hva av frivillig
arbeid og dermed finne ut hvor vi
trenger ekstra drahjelp. Og hvilken
kompetanse og interesse har folk der
ute? Det skal jeg også finne ut av.
Derfor vil dere i tiden fremover finne
(eller forhåpentligivs allerede ha funnet, innen dette bladet går i trykken)
et skjema om frivillighet i kirka, på
foreningsmøter, på breddetiltakene og
på oppslagstavler. Her kan dere som
du er en vi kan ringe når vi har behov.
Nå kan det jo også tenkes at nettopp
du som sitter der og leser denne artikkelen har noe spesifikt du kunne
tenke deg å bidra med. Kanskje er det
en gruppe du brenner for, men er
usikker på om du orker å dra hele lasset selv? Ta kontakt! Hvis det er flere
som har samme interesse, kobler vi
dere sammen og så får dere drahjelp
til å starte noe nytt. Ikke glem at her
på huset har vi en mengde ressurser og
materiell det går an å benytte seg av
og. Tenk så givende det kan bli!
Kanskje kan nettopp det du starter,
inspirere andre til å prøve, og så er vi i
gang med en dominoeffekt. Kom
igjen, med-lemmer!!
9
Kanskje sitter du der og leser med
verdens beste samvittighet, fordi du er
en av de vi er så heldige å allerede ha.
Du kan fortsatt hjelpe! Vi har nemlig
en vervekampanje nå. Hvis du kjenner
noen som du tenker har noe å bidra
med, kan du verve dem og være med i
trekningen av et kinogavekort!! Send
fullt navn og kontaktinformasjon til
deg selv og den du verver til
[email protected],
eller lever det på en lapp når du er
innom kirka en dag. Vervekampanjen
varer t.o.m. 31.05.
Så, har du eller noen du kjenner en
ledig hånd (eller hode eller hjerte?)
Vi trenger deg.
Kari Jenseg
Ny kirketjener på Kråkerøy
Geir Tvete, merk dere navnet.
Staben i Kråkerøy menighet er
blitt forsterket med en 46 år
gammel trivelig kar som bor i
Langøyveien her på øya vår.
Siden februar har han vært
vår nye kirketjener.
Ofte er undertegnede den som først
låser opp døren til menighetssenteret.
Det kan det være slutt på nå. På Geirs
første arbeidsdag var det annerledes.
Da jeg kom lyste det allerede i gangene, døren var åpen og kaffen var klar
på trakteren. Denne karen er vant med
å stå tidlig opp om morgenen og trives
godt med å komme tidlig i gang.
Motivasjonen er stor. Det var lett å
merke. Etter at han ble tilbudt jobben
og takket ja har han frivillig møtt opp
både på gudstjenester og i andre
sammenhenger for å lære av de som
har vært vikarer siden forrige kirketjener sluttet.
Geir har svennebrev i Trevare og
Møbelsnekkerfaget, han er dyktig med
data og har arbeidet som servicesjef
og produksjonssjef ved Slevik
Trevarefabrikk. Da menighetssenteret
vårt ble bygget var det hans firma som
leverte og satte inn vinduene i bygget.
10
Lite ante han da at dette stedet om
noen år skulle bli hans nye arbeidsplass. I 2010 utførte han sammen med
sine kollegaer en større restaureringsjobb på vinduene i Onsøy kirke. Når
vi selv nå står foran en større restaurering i vår egen kirke så skader det ikke
å ha en kirketjener med denne kompetansen og erfaring i bagasjen. De siste
fire årene har Geir arbeidet hos
Tradisjon og Håndverk i Sarpsborg.
Nå forteller Geir at han
var kommet til et sted i
livet da han kjente det
var fint å ha litt flere
bein å stå på. En kirketjenerstilling i 65%
passet fint. Det gir også
mulighet til å fortsette
noe med det han har
arbeidet med tidligere.
Han er fortsatt medeier
i Slevik Trevarefabrikk
og har tilgang til snek-
kerverkstedet. På fritiden er han glad i
å fiske og er også en habil hobbykokk.
Vi ønsker Geir hjertelig velkommen
og håper han kommer til å trives hos
oss. Det vi har opplevd til nå tyder på
at vi har fått en trivelig kar i staben
med godt humør, en positiv innstilling og som er dyktig og som ikke er
redd for å ta i et tak. Vi gleder oss til
fortsettelsen!
Påskens symboler
TEKST: STEINAR EKVIK
Vi omgir oss med mange symboler.
Vi pynter med dem, bruker dem som
smykker og tar dem frem ved spesielle
anledninger. Det gjelder også i påsken.
Et symbol er en gjenstand eller noe
annet som har en dypere mening.
Noen vet mye om hva disse symbolene
egentlig vil si oss noe om. Andre har et
mer bevisstløst forhold til det, men
bruker symbolene fordi det er en tradisjon de er vokst opp med, eller de bruker dem fordi de synes de er pene eller
de forbinder dem med hygge og trivsel
og synes det er en hyggelig skikk.
La oss se litt på de mest vanlige symbolene som knytter seg til påsken.
Korset er et symbol som svært mange
bruker gjennom hele året, men som
har sin bakgrunn i det som skjedde
med Jesus da han ble korsfestet på
Langfredag. Jeg har ikke noe statistikk
å vise til, men det vil ikke forundre
meg om korset er det smykket som
blir mest brukt rundt om på kloden.
Korset står i dag som symbol for kjærlighet, håp, liv, velsignelse, tilgivelse og
glede. Det er det helt motsatte av hva
korset ble forbundet med på Jesu tid.
Blant alle henrettelsesmetoder var det
å bli korsfestet blant det mest grusomme og smertefulle. Det var også
den mest fornedrende måten å bli
straffet på. Et kors ble kalt for forbannelsens tre.Det var et sted hvor verstingene endte sitt liv.
Korset var altså opprinnelig noe en
forbant med død, sorg, straff, hat og et
sted der alle håp ble knust. 1.påskedag,
som feires til minne om Jesu oppstandelse, snudde dette på hodet.
I dag symboliserer korset det aller sterkeste som kan forbindes med kjærlighet, for ingen har større kjærlighet enn
den som er villig til å gi sitt liv for at
andre skal bli berget.
et symbol for liv, skapelse og Jesu oppstandelse. Graven kunne ikke holde på
Jesus slik som eggeskallet heller ikke
makter å holde tilbake det nye livet
som bryter seg vei og sprenger alle hindringer og stengsler. Påskekyllinger er
det mange av og de symboliserer nytt
liv. Det er mest her oppe i Norden at
vi bruker påskekyllinger. Lenger sør i
Europa og i USA er det påskeharen og
kaninen som dominerer.
Påskeegget har også en sterk plass her
hos oss som i mange andre land. Det
møter oss i store mengder og i alle
størrelser i enhver i de fleste butikker.
Barna forbinder påskeegget med søtsaker og godteri og vil derfor naturlig
nok ha det i så store størrelser som
mulig. I kristen sammenheng er egget
I mange land er det også tradisjon å
dekorere egg. Det eldste dekorerte egg
som er funnet kom man over i en grav
som er fra ca år 300 e.kr. Røde egg
symboliserer Jesus blod og egg som
pyntes med blå prikker skal symbolisere Marias tårer da Jesus ble hengt på
korset.
Skjeve minnesmerker i vårløsningen.
Hvert år går jeg rundt kirkegården i
vårløsningen og ser at minnesmerkene
legger seg over på siden. Dette medfører at fester får et asnvar med å rette
opp gravminnene. Ved enkle grep kan
fester rette opp støtten før den faller
over ende. Støtten skal være sikret med
en eller to bolter. Jeg har hver vår gått
og dratt de støttene på plass som er
ekstremt utsatt. Ved enkle håndgrep
drar jeg støtten fram eller bakover slik
at den passer på bolten. Dette resulterer i at sokkelen følger med og retter
seg opp. På den måten hindrer jeg at
monumentet faller over ende. Jeg vil
minne om at det er festers ansvar å
sørge for dette. Det må også utvises
11
forsiktighet ved dette. Hver enkelt får
gjøre en vurdering. Noen støtter er jo
store. Den våte høsten vi hadde i fjor
har gjort det spesielt vanskjelig nå. Jeg
ser at monumentene begynner å legge
seg over. Følg med nå utover våren.
Det er viktig at vi unngår ulykker ved
at støttene faller over noen. Hvis vi
skal rette opp støttene, gjør vi gjerne
det, men kirkevergen har faste takster
for det. Ta gjerne kontakt med meg på
dagtid, tlf. 95914753 hvis det er noe
dere lurer på.
Med vennlig hilsen
Kjell Brevik,
Gravlundsformann.
TEKST: TONE C. AAS
På presteveien
Det sies at det aldri er for sent
å lære. Likevel er det ikke så
mange som begynner å utdanne seg til prest når man
nærmer seg 50. Hvertfall ikke
når man har vokst opp i en
«raddis-familie». 4-barns mor
Kristin Winlund (47) har tatt
dette skrittet.
Med utsikt til det gamle menighetshuset med søndagsskolen på Smertu
sitter Kristin Winlund i sin stue dypt
konsentrert om teologistudiene.
Målet hennes er å jobbe som prest.
Men hun vil være passert 50 år når
hun er ferdigutdannet og kan få
drømmejobben.
«Raddisfamilie»
Det lå ikke akkurat i kortene at det
var teologi som ville bli den veien
Kristin skulle gå. - Jeg vokste opp i en
skikkelig «raddis-familie» på 70-tallet.
Her var det ikke snakk om å gå på
søndagsskole eller å få inn en tradisjonell kristen barnetro. Men Kristin har
alltid vært en søkende person og det
har aldri vært snakk om å gjøre noe
ureflektert. Derfor valgte hun også å la
være å komfirmere seg da den tiden
kom.
- Jeg ville ikke komfirmere meg bare
for gavene sin del. Jeg ville vite mer
om hva jeg sa ja til før jeg kunne gå til
det skrittet å konfirmere meg, sier hun
bestemt. Så Kristin valgte å fortsette
sin søken. Denne førte henne blant
annet til et lengre opphold i Israel.
Kristin så etter hvert at det var områdene rundt filosofi, mystikk og religion som lokket. Derfor valgte hun å
starte på filosofistudiet. Men gjennom
de kristne filosofene som Kierkegaard
og Luther dreiet fokuset gradvis mer
over på det religiøse og kristendommen. Hun og mannen Anders valgte
også å gå et år i lære hos en katolsk
prest for å lære mer og se om dette var
noe for dem. Etter dette året konkluderte de med at dette ikke var riktig
for dem.
- Det blir ofte slik at du søker rundt
en periode og så ender du opp med å
gjenoppdage det du egentlig har hatt
nærmest. Det er som om du får et
klarere overblikk når du får det litt
på avstand, forklarer hun. Så da hun
bestemte seg for å starte på teologistudiet kom dette ikke som noen
overraskelse på de nærmeste.
- At du ikke har startet med dette før,
du som egentlig alltid har vært så
interessert i dette, var morens reaksjon, forteller Kristin.
Luksusliv å studere
Kristin Winlund beskriver det som en
luksustilværelse å kunne være student i
voksen alder.
- Det å kunne få mulighet til en så
grundig og akademisk gjennomgang av
noe man syns er så interessant er ren
12
luksus. I tillegg få jeg den praktiske tilnærmingen som igjen kan munne ut i
verdens mest spennende jobb. Det går
vel ikke an å ha det bedre enn det,
smiler Kristin Winlund. Men det er
ikke bare enkelt å få hjernevinningene
til å arbeide på høygir når man ikke
bare har passert 30 men 40 også.
- Derfor blir det ekstra utfordrende når
vi nå skal lære både gresk og hebraisk.
Drømmejobben
- Jeg skulle ønske jeg kunne jobbe en
periode som sjømannsprest, innrømmer Kristin Winlund overfor menighetsbladet.
- Derfor har jeg søkt sommerjobb i
sjømannskirkene, men selvfølgelig vet
jeg ikke om jeg får jobb, røper hun.
- Jeg vil så gjerne bli kjent med denne
type jobb. Det høres så spennende ut,
men foreløpig bare gjetter jeg. Derfor
ville jeg gjerne få prøvd det ut først,
sier hun. Og selv om hun er firebarnsmor så ser hun ikke på dette som
noen hindring. To av jentene har nå
flyttet ut for å gå på skole mens de to
minstejentene vil være ferdig med
MEDITASJON
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
ungdomsskolen når mor er ferdigutdannet. Det er den gode samtalen
Kristin er mest opptatt av. Denne
delen av presterollen fasinerer henne
veldig mye.
- Jeg tror også at jeg kan ha noe å gi
her, sier hun.
Ny giv i eget liv
Kristin Winlunds føler at hun nå får
knyttet alle interesseområdene sine
sammen. De kristne filosofene engasjerte henne da hun studerte filosofi,
og de( som mester Eckhart og Luther)
knytter også mystikken og meditasjon
til kristendommen.
- Mystikken har lange tradisjoner
innen kristendommen. Gjennom
meditasjon kan du få tak i den indre
følelsen, religiøsiteten. Du kan sette
deg i en tilstand der du kan løsrive
deg og oppnå en jomfruelig sjel som
kan ta i mot Gud, motta nådegaven.
- Du er ikke redd for at enkelte kristne er redde for de tankene du her
kommer med og se på dette som trend
fra østen som ikke hører hjemme i vår
kristne tradisjon?
- Jeg opplever at det er aksept for
denne tankegangen nå, i hvert fall fra
mange. Det er mer akseptert at man
kan finne sitt eget uttrykk for sin type
kristendom. For meg så er den indre,
den meditative viktig.
- Mener du at folk skal kunne «shoppe» og plukke ut akkurat det som
passer dem?
- Jeg mener det er en felles kjerne
innen den kristne tro. Denne kjernen
er mer eller mindre fast, men så er det
også flere tilbud og kvaliteter du kan
velge i. Jeg mener at troen må jobbes
med, men også at tro ikke betyr det
samme for alle, sier Kristin engasjert.
- Og statskirken er helt klart i en veldig spennende utvikling nå, en utvikling jeg gleder meg til å være en del av.
Meditasjon er samlebetegnelse for systematisk anvendte psykiske og kroppslige
øvelser, som har til hensikt å øve opp og
senere vedlikeholde evnen til å raskt
oppnå (og holde på) en bestemt sinnstilstand. Nøyaktig hvilken sinnstilstand det
siktes mot varierer litt mellom de forskjellige typene meditasjon, men typiske mål er
en eller flere av følgende: avslappning
(både fysisk og psykisk), løsrivelse fra
ukontrollert tankevirksomhet og dermed
økt konsentrasjonsevne, større innsikt og
forståelse av verden, en tankemessig og/
eller følelsesmessig pause fra hverdagen.
Selve øvelsene som brukes for å oppnå
dette, varierer også mellom meditasjonstypene, men kan blant annet omfatte: lydintonasjoner (mantra), sanseøvelser (som
visualisering), fantasireiser, affirmasjoner,
MESTER ECKHART
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Mester Eckhart, egentlig Eckhart von
Hochheim, (ca. 1260 – ca. 1327) var tysk
dominikanermunk og kristen mystiker. Hans
tanker om en indre forening med Kristus
ble avvist som kjetterske etter hans død.
I nyere tid har tankene funnet tilhengere
både innenfor og utenfor kristendommen.
Eckhart von Hochheim ble født ca. 1260 i
Tambach (syd for Gotha) eller i Hochheim
(nordøst for Gotha), og døde antagelig i
1327, enten i Köln eller i Avignon. Eckhart
ble tidlig dominikanermunk, senere prior,
og omkring 1300 lærer ved universitetet i
Paris. Tittelen Mester skyldes nettopp hans
akademiske tittel fra Paris.
I 1303 ble han utnevnt til dominikansk provincial for Sachsen og generalvikar for
Bøhmen. Det var i denne perioden, hvor
han reiste mye og holdt mange prekener,
at han ble kjent som mystiker.
I 1326 ble det innlevert en anklage mot
ham for kjetteri, og en prosess ble innledet
mot ham. 27. mars 1329 utsendte pave
Johannes XII en bulle, hvor 17 av Eckharts
læresetninger ble fordømt som kjetterske.
Eckhart var på det tidspunkt allerede død,
men bullen er antagelig hovedårsak til at
Eckharts tanker gikk mer eller mindre i
glemmeboken. Men det fantes enkelte
kristne mystikere i middelalderen som førte
tankene hans videre, som Henrik Suso og
Johannes Tauler.
Han ble gjenoppdaget på 1800-tallet, og
ble svært populær hos tyske romantiske
filosofer. I det 20. århundre er interessen
for Eckhart fornyet, ikke minst blant zenbuddhistiske mestre som D.T. Suzuki, som
anser Eckharts tanker for å ligge svært tett
opp til zen-buddhisme.
LÆRE
Eckhart skjelner mellom guddom (Gottheit)
og Gud (Gott) – selv om han noen steder
omtaler guddommen som Gud.
Guddommen står for den absolutte Væren.
Den kan ikke beskrives med ord, men er
ikke ingenting. Guddommen manifesterer
seg som den skapende Gud, som er iden-
13
åndedrettsfokus, konsentrasjon, kontemplasjon, fri assosiasjon og avspenning.
Meditasjon blir ofte forbundet med østlige
tradisjoner som buddhisme og hinduisme,
men også i kristendommen har meditasjon en lang historie. Selve ordet kommer
av det latinske «meditatio» som betyr «å
dvele over», «å reflektere», «å kretse
rundt»
VIRKNINGER
Mange som praktiserer meditasjon sier at
de opplever bedre helse, større selvtillit, ro
og/eller økt styrke i kroppen eller større
konsentrasjon og tilstedeværelse. Noen
hevder å oppleve helt endrede sinnstilstander som transcendentale opplevelser
og tilstander som minner om bevissthet
påvirket av entogener eller hallusinogener.
Enkelte undersøkelser tyder på at meditasjon midlertidig endrer kroppen og hjernens kjemiske produksjon, og at det kan
ha visse positive helseeffekter.[1]
tisk med Faderen, Sønnen og Den hellige
ånd, den kristne treenighet. Guddommen
skaper ikke treenigheten. Det er Faderen,
som av vesen er identisk med guddommen, som skaper seg selv samt Sønnen
og Den hellige ånd. Sønnens vesen er
identisk med Faderens, bortsett fra at han
ikke selv skaper. Den hellige ånd utgår fra
Faderen og Sønnens kjærlighet for hverandre. Denne skapelse foregår hele tiden, i
et konstant nå.
Gud skaper også verden konstant nå.
Ifølge Eckhart har alle ting del i Guds
evige væren. De skapte ting er likevel også
forskjellige fra hverandre, og de karakteristika, som gjør dem forskjellige fra hverandre, er etter Eckharts oppfattelse negative
og gir tingene et element av ikke-væren.
Sjelen tar særlig del i Guds vesen, fordi
Gud der er til stede i subjektiv form med
hukommelse, fornuft og vilje. I den øvrige
skapte verden er Gud kun til stede i objektiv form. Mennesket har altså mulighet for
gjennom sin sjel å erfare guddommen.
Men det skjer som regel ikke, for mennesker retter heller deres fri vilje mot den
skapte verden, i stedet for å rette den innover mot sjelen. Heller ikke fromme mennesker møter nødvendigvis Gud.
Mennesker, som prøver å nærme seg Gud
gjennom svermeri, høytidelig andakt eller
teologisk spekulasjon finner, sier Eckhart,
like så lite Gud som den mann, som steller
sin hage. Ifølge Eckhart er det kun en
måte å erfare guddommen på, nemlig ved
å tømme seg selv for tanker og vilje, slik at
man slett intet ønsker. Denne tilstand kaller Eckhart for fattigdom. Her finner man
den ’sjelegnist’, som er sjelens dypeste
grunn og den tilstand, hvor man er ett med
guddommen. Denne tilstand kaller Eckhart
for ens ufødthet (Ungeborenheit) og er den
tilstanden man var i før man ble skapt som
et bestemt menneske. Denne tilstand ligger også bak Gud. Gud ble skapt samtidig
med det skapte menneske og den skapte
verden, og Gud ser verden gjennom mine
øyne – Guds øyne og mine øyne er ett.
Gud kommer derfor ifølge Eckhart til
erkjennelse av seg selv gjennom mennesket.
Nå er det tid for Tween Time!
Hva er en TWEEN for noe? Jo det er de som er «in between» barndom og
ungdomstid. Ja sånn omtrentelig 10-13 år. Det er de som fortsatt syns det er gøy
å leke og som gjerne kan være barnslige innimellom, men som også syns det
er spennende å diskutere vanskelige spørsmål og som kommer med kloke
betraktninger om liv og tro. De står og vipper mellom bekymringsløs barndom
og en spennende ungdomstid full av valg. Og de er en aldersgruppe det er
kjempespennende og svært givende å jobbe med!
Vi har allerede fått gleden av å møte
flere kull i denne aldersgruppen til Lys
Våken, opplegget der 11-åringene feirer starten på det nye kirkeåret med
overnatting i kirka. Dette tiltaket har
vært svært populært, og hver gang er
det flere som spør om det ikke fins noe
flere tilbud til dem. Hittil har vi måttet svare, «Nei, dessverre, ikke foreløpig, men det kommer mer og mer
etter hvert.»
NÅ har det kommet noe! Nå har vi
begynt med Tween Time! Dette er rett
og slett en klubb for 5.-7. klassinger,
og vi har klubbkvelder én fredag i
måneden. Dette er et tiltak som ikke
er skissert i trosopplæringsplanen vår,
og det hadde ikke vært mulig å
gjennomføre uten hjelp fra frivillige.
Men her på Kråkerøy er vi så heldige
at vi har foreldre som gjerne vil være
med å få til ting! Så da Anne Holum
og Marte Nordrum kontaktet meg
med ønske om å få til noe for nettopp
denne aldersgruppen, så vi at her lå det
muligheter. Og resultatet ble Tween
Time!
Første klubbkveld var fredag 8.
februar, og det ble en knallfin opplevelse! Det kom 18 spente og forventningsfulle tweens, og en håndfull
hjelpevillige, selvdrevne foreldre.
Takk til dere! De disket opp med
nydelig pizza, mens tweensene brukte
tid på å bli bedre kjent gjennom lek
og konkurranser. Etter måltidet åpnet
«Sukkerbua», og så hadde vi gruppesamling med «spørsmålskasse» og
«forundringsbønnepose». Her kom
tweensene med kloke betraktninger
blant mye latter og godismumsing.
I disse gruppesamlingene kommer vi
til å ta opp forskjellige spørsmål for
hver gang – ting som tweensen lurer
på – alt fra trosspørsmål til miljø og
vennskap. Noe av målet for denne
aldersgruppen er også at de skal bli
bedre kjent med bønn. Hva er bønn?
Hvordan kan jeg be? Når kan jeg be?
Hvilke bønner bruker vi i kirka? Vi
bruker litt tid hver gang til å jobbe
med forskjellig type bønner.
Klubbkveldene er én gang i måneden,
og vi knytter dem gjerne opp mot det
som skjer i kirkeåret. Så 8.februar var
temaet fastelavn og fasten, og vi hadde
storproduksjon av fastelavnsris. Disse
ble brukt til å pynte kirka på menighetssenteret på søndagen. Fargerikt og
flott!
14
Kvelden ble rundet av med en skumringsstund i kirka. Vi tente lys, sang
noen sanger og hørte en andakt. Det
ble en rolig og stemningsfull avslutning, og da jeg ønsket velkommen til
neste gang og sa at jeg håpet mange
ville komme, var den spontane og
håpefulle responsen fra en av dem:
«Er det neste fredag?»
Det var det jo dessverre ikke. Vi møtes
altså én kveld i måneden, og datoene
for vårsemesteret er: fredag 8. mars,
fredag 12. april og onsdag 8. mai.
Klubben er åpen for alle 5.-7. klassinger, og man melder seg på via nettsidene
våre. Har du spørsmål til opplegget,
eller kanskje du har lyst til å bidra på
et eller annet vis, ta kontakt med meg
på [email protected]
Velkommen til Tween Time!
Kari Jenseg
Til inspirasjon og glede
Sjelen og sånt…
Jeg vil gjerne dele en liten fortelling
med dere – en fortelling som kommer
fra en mamma i menigheten vår. Hun
skulle nemlig prøve å si noe klokt om
døden til barnet sitt. Det hadde vært
dødsfall i familien og barnet lurte,
naturlig nok, på hva som skjedde med
den som døde. Mammaen prøvde å
forklare at sjelen kom til himmelen,
men det var ikke så lett for barnet å
forstå hva denne sjelen var. «Nei,» sier
mammaen, «det er liksom alt det som
gjør deg akkurat den du er, alle tankene dine og alt det du har i hodet
ditt.» Jaha. Barnet spurte ikke mer, og
mammaen slo seg til ro med det. Tre
år senere, på sengekanten: «Du,
mamma, hvem skal kappe av hodet
mitt når jeg dør?» «Hva?!!» utbryter
mammaen forferdet. «Ingen skal da
kappe av deg hodet ditt selv om du
dør.» «Men du sa jo at tankene mine
og det som er inni hodet mitt skal
opp til himmelen. Hvordan skal det
komme dit da?»
Eksklusiv kick-off
Vi fikk oss en god latter, for det er sannelig ikke lett å forklare tro til barn.
Det er mye vi voksne ikke forstår, kan,
eller husker selv. Hvordan møter vi de
vanskelige spørsmålene vi får fra barna?
Og hvordan gir vi rom i hverdagen for
å ha disse samtalene? Fortellingen kom
som en spontan respons på foredraget
«Hvordan snakke med barn om tro»
som Ragnhild Ljøkjel Knotten, søndagsskolekonsulent i Oslo/ Akershus,
holdt i kirka 6.februar i år. Dette var
kick-off ’en til vår nye foredragsserie
«Barn og tro.» Vi var en eksklusiv, liten
gruppe som møtte opp på dette arrangementet, og vi fikk en viktig påminnelse om å gi barnet tid. Skape tid og
rom slik at de gode samtalene kan
oppstå. Dessuten kom Ragnhild med
en del praktiske tips til materialer og
nettsider som kan være nyttig til trosopplæring i hjemmet.
Hjemmehjelp
For vi vil jo selvfølgelig at dere hjemme også skal drive trosopplæring. Vi i
kirka vil gi barna og de unge så mye
påfyll og svar og kunnskap og gode
opplevelser som mulig, men vi ser
dem noen få ganger i året. Dere som
er hjemme ser barna hver dag, og
nyter en helt annen tillit enn det vi
gjør. Men som fortellingen over illustrerer er det ikke alltid så lett.
«Barn og tro»-foredragsserien er ment
som inspirasjon til alle dere som har
barn, jobber med barn, liker å prate
med barn, er nysgjerrige på barns tro.
Alle dere som er foreldre, faddere,
onkler, bestemødre, lærere, dere som
jobbber i barnehage og som leder fritidsaktiviteter. Vi vil gi dere inspirasjon til å oppfylle løftene som foreldre,
faddere og menigheten gir når barna
blir døpt: å be for barnet, lære det å
be og oppdra det i den kristen tro.
Det er en stor og viktig oppgave, og
det kan være godt med litt påfyll og
hjelp på veien.
De minste barna og bønn
Foredragsserien består av fire foredrag
i året, to på våren og to på høsten.
Den neste foredragskvelden er torsdag
2.mai, kl.19 med foredragsholder
15
Magne Torbjørnsen, høyskolelektor
ved Diakonova, som har tema «De
minste barna og bønn.» Her får vi
bl.a. innblikk i en praktisk øvelse,
dagens tilbakeblikk, som vi kan gjøre
sammen med barna. Fordraget er gratis, og det varer i en knapp time.
Fadder Jakob, hvor er du?
I forbindelse med denne foredragsserien vil vi spesielt utfordre faddere til å
komme. Derfor har vi i forlengelse av
foredraget startet opp med fadderkurs.
Vi samles i grupper og utveksler erfaringer, får praktise tips og råd for
hvordan vi kan fylle fadderrollen på
en best mulig og meningsfull måte.
Fadderkurset innledes altså med foredraget og avsluttes med denne samlingen – til sammen holder vi på i to
timer. Kurset holdes fire ganger i året,
og alle som har blitt faddere siden sist,
får invitasjon til kurset på e-post eller
sms. Men vi understreker at alle som
trenger litt påfyll i fadderrollen er velkomne til å bli med på en kurskveld.
For mer informasjon og påmeldingsskjema, se kirkendin.no.
Kari Jenseg
Slekters
gang 1/13
DØPTE
09.12.12
Daniel Røgenes Eriksen
Martin Søland
I et tidligere menighetsblad informerte vi om at det skal
gjøres en innvendig rehabilitering av Kråkerøy kirke.
Bakgrunnen for dette er både et generelt behov for vedlikehold, en økt og endret bruk av kirken og andre driftsforhold. Naturlig nok vil dette medføre at kirken blir stengt
for alle aktiviteter og kirkelige handlinger i rehabiliteringsperioden. Vi håpet på gjennomføring i 2013.
En befaring viser nå at dette blir et langt mer omfattende
prosjekt enn først planlagt. Det kom også fram at det ikke
var ønskelig å dele rehabiliteringen i to omganger, slik det
først var tenkt. En omgang med overflatebehandling for å
friske opp slitt maling og så ta oppvarmingssystemet
senere. Vi ønsker å kombinere en grundigere og mer holdbar rehabilitering, vurdere oppvarmingsanlegg og hensynta
andre driftsforhold. Derfor tar det både prosjektering og
gjennomføring lenger tid.
13.01.13
Karin Wennersberg
Jennie Vendela Bjerke Finckenhagen
27.01.13
Theo Alexander Børseth
Ellinor Birgitta Andreassen
17.02.13
Zakarias Westly Lindberg
Siden kirken er registrert hos Riksantikvaren må alle oppussinger behandles der før vi starter opp. Dette er vanligvis ikke kontroversielt når det gjelder generelt vedlikehold.
Men siden både våre ønsker, driftsforhold og befaringen
viser at det kan bli mer omfattende arbeider, vil dette medføre en lengre behandlingstid.
17.03.13
Henrik Solvang Danielsen
Lydia Nygren
DØDE
Olav Martin Hansen
Trygve Hammestad
Arne Edvard Larsen
Anne Synnøve Syversen
Else Mari Nygaard
Ingrid Thorbjørnsen
Ruth Martinsen
Nils Arve Gunerius Syversen
Ragnhild Lund
Morten Andresen
Jan Kolbjørn Pettersen
Ragnar Danielsen
Reidun Elise Bingen
Rolf Bjørlykke
Gro Røsto
Birgit Solveig Gregersen
Per Runar Kristiansen
Leif Einar Martinsen
Liv Astrid Edvardsen
Per Johansen
Ingebjørg Helene Arntzen
Ann-Helen Skinstad
Agnar Magnus Langøy
REHABILITERING AV
KRÅKERØY KIRKE
1941
1945
1924
1926
1946
1929
1940
1934
1934
1952
1928
1928
1926
1923
1943
1925
1961
1940
1950
1938
1925
1959
1938
Det blir også en annen økonomisk utfordring som krever
at det jobbes videre med å skaffe betydelig mer midler enn
det vi har til rådighet i dag. Dette vil gjøres gjennom kirkelig fellesråd og kommunen via investeringsbudsjett.
Konsekvensen av dette blir en endret tidsramme.
Prosjektplan og befaringer sammen med fagpersoner er
igangsatt og en ser for seg at det kan bli oppstart på
arbeidene tidligst i januar 2014. Dette medfører videre at
kirken ikke blir stengt for vielser i 2013, slik vi på kirkekontoret har sagt til de som har ønsket vielse i 2013.
SÅ OBS OBS TIL ALLE SOM HADDE TENKT Å
GIFTE SEG I 2013 OG HAR VALGT DET BORT
ELLER VALGT EN ANNEN KIRKE. NÅ ER DET
MULIG Å GIFTE SEG I KRÅKERØY KIRKE I 2013.
Ta kontakt med menighetskontoret på telefon 69 38 28 28
eller e-post til [email protected]
Her og nå informerer vi også om at det sommeren 2014
KAN være stengt kirke her i Kråkerøy. Alle andre kirker i prostiet kan benyttes uten at det koster ekstra.
16
Velkommen til Kråkerøy kirke!
Gudstjenester i tiden framover
- Alle begynner kl. 11:00, hvis intet annet står -
17.03.13
Maria budskapsdag
Ekvik Dåp
24.03.13
Palmesøndag
Hauglum Dåp
28.03.13 kl 18.00
Skjærtorsdag
Ekvik Nattverd
29.03.13
Langfredag
Pasjonsgudstjeneste Ekvik
31.03.13
Påskedag
Ekvik Nattverd Dåp
01.04.13 kl 18.00
2. påskedag
Familiegudstjeneste Kid Sing Middag kl 17.00
07.04.13
2. søndag i påsketiden
Hauglum Dåp
14.04.13
3. søndag i påsketiden
Ekvik Nattverd
21.04.13
4. søndag i påsketiden
Hauglum Dåp
28.04.13
5. søndag i påsketiden
Ekvik
05.05.13
6. søndag i påsketiden
Hauglum Dåp
09.05.13 kl 12.00
Kristi himmelfartsdag
Hauglum RANDHOLMEN
12.05.13
Søndag før pinse
Hauglum Nattverd
19.05.13
Pinsedag
Ekvik Dåp og nattverd
20.05.13
2. pinsedag
Ingen gudstjeneste
26.05.13
Treenighetssøndag
Hauglum
02.06.13
2. søndag i treenighetstiden
SKAPERVERKETS DAG
09.06.13
3. søndag i treenighetstiden
Ekvik Dåp
16.06.13
4. søndag i treenighetstiden
Hauglum
23.06.13
5. søndag i treenighetstiden
Ekvik Dåp
30.06.13
Aposteldagen
Ekvik
17
Kveldsmat
Nattverd
Nattverd
Nattverd
Dåp og nattverd
Småstoff
MØT VÅREN
HOS FRESCA!
LEIE AV MENIGHETSSENTERET
Vi fører merkene: Pret, Skimra, Carla
du Nord, Mac Scott, Elinette, Jensen,
Lindon, Sofie Rasmussen,
Mesterdesign, Dehn Design, Linnea,
samt at vi har egen avdeling med
stormotemerkene Ciso og Handberg.
Nye og flotte lokaler i menighetssenteret leies ut til
konfirmasjoner, barnedåp, minnesamvær, bryllup, bursdagsfester m.m. Plass til 120 personer i stor sal, med
tilhørende moderne og velutstyrt kjøkken. Ikke alkoholservering. Liten sal i underetg. med plass til ca. 25
personer – passer til barneselskap, mindre samvær m.m.
VELKOMMEN INN TIL EN
HYGGELIG HANDEL!
Nygaardsgt. 32, Fredrikstad
Tlf. 69 30 39 85
Mail: [email protected]
Stor sal: kr. 2000,- (+ kr. 500,- ved pynting/rydding
dagen før/etter)
Liten sal: kr. 500,Ta kontakt med menighetskontoret for nærmere
informasjon
Ønsker du å annonsere
i Kråkerøy Menighetsblad?
For mer info, ta kontakt med
redaksjonen på tlf. 99 56 52 62.
Eller send mail til: [email protected]
18
19