PEER GYNT - Nationaltheatret

Comments

Transcription

PEER GYNT - Nationaltheatret
STUDIEHEFTE
Bakgrunnsinformasjon
Resymé av stykket
Artikler og intervjuer
Arbeidsoppgaver
PEER GYNT
Av Henrik Ibsen. Bearbeidet av Alexander Mørk-Eidem
Nationaltheatret høsten 2014
STUDIEHEFTE FOR 10. KLASSE OG VIDEREGÅENDE SKOLE
INNHOLDSFORTEGNELSE
UNDERVISNINGSMATERIELL FOR PEER GYNT
Nationaltheatret 2014
Side 3
Innledning til læreren
Side 4
Handlingsresymé
Side 5
Litt om Ibsen og Peer Gynt
Side 7
Litt om karakteren Peer
Side 8
Peer Gynt anno 2014 på Nationaltheatret
Side 11 Fra ide til scene. Intervju med regissør Alexander Mørk-Eidem
Side 14 Problemstillinger til diskusjon i klasserommet
√ Satire og selvanatomi
√ Løken Peer Gynt/løkteorien
√ En tøff og synlig Solveig
√ Det ubehagelige bildet
Side 21 Oppgaver
1. Utforsk Nationaltheatrets forestillingsarkiv.
2. Er teateranmeldere smaksdommere? Døm selv!
Side 23: Billettbestilling, priser og spilledatoer
Foto: Gisle Bjørneby
Oslo sept. 2014
KJÆRE LÆRER
Er det sant at Ibsen er «evig aktuell»?
Selv om Henrik Ibsen skrev Peer Gynt i 1867, er budskapet i stykket vel så aktuelt i dag.
Peer var også den gang en selvsentrert, opportunistisk og egoistisk lykkejeger, selv om
egoismen kommer til utrykk på en annen måte enn i Norge anno 2014. Det interessante er
at enhver ny oppsetning av Peer Gynt sier noe om sin tid, og hvordan vi forholder oss til
Peer og hans livsfilosofi.
Så hva skjer når vårt nasjonalepos bearbeides og iscenesettes av Alexander Mørk-Eidem et
av Skandinavias største regissørtalenter – jo han lar Peer Gynt få utfolde seg i det norskeste
av det norske: i studio hos Fredrik Skavlan . «Hvem er du» spør Skavlan.
Hvem er Peer Gynt ?
I Peer Gynts reise, både den indre og den ytre, reflekteres det blant annet rundt kjærlighet,
det å finne seg selv og den evige jakten etter å lykkes, det å ta eller ikke ta et forpliktene
valg, det å være konfliktsky. Peer Gynt handler om menneskets innerste følelser, og reiser
dermed en rekke eksistensielle, filosofiske og menneskelige problemstillinger. Stykket
utgjør derfor et godt utgangspunkt for læring og kan med letthet knyttes opp mot flere
kompetansemål i læreplanen.
For at elevene skal få fullt utbytte av forestillingen anbefaler vi at de kjenner til handlingen
i Peer Gynt . Studieheftet kan benyttes både og før og etter at dere har sett forestillingen.
Her finnes nyttig informasjon om handlingens temaer, samt diskusjonsspørsmål tilknyttet
artiklene i heftet. Det er også praktiske oppgaver, som krever litt mer av lærer og elever.
Skrell en løk
Spørsmålet er om det finnes noe i midten av løken, om det fins en kjerne i mennesket, eller
om vi er «løker» med lag på lag av identiteter slik Peer ser seg selv i 5. akt?
Med teatret som læringsarena håper vi å kunne være med på å gjøre læringssituasjonen
interessant og morsom, samtidig som elevene kanskje kommer borti temaer de ellers ikke
ville støtt på i en normal klasseromssituasjon.
Peer Gynt anno 2014 byr på mye musikk, humor, alvor og et skråblikk på samtidens Norge.
Vi håper at materiellet blir brukt, og at det vil gi økt utbytte av forestillingen.
Dersom du har ris eller ros, spørsmål eller andre henvendelser – ta gjerne
kontakt med oss!
Velkommen til teatret!
Vennlig hilsen Nationaltheatrets kommunikasjonsavdeling
Studiehefte Peer Gynt 2014 side 3
HANDLINGSRESYMÉ
Den ytre handlingen i stykket er kort fortalt slik: Peer er en storskryter og døgenikt som
stjeler bruden fra et bryllup på gården Hægstad, og stikker til fjells med henne. Peer
sender siden bruden tilbake til bygda. Selv blir han lyst fredløs for bruderovet, og bonden
på Hægstad overtar det som er igjen av Peers familiegård.
I fjellet møter Peer en hulder, datter av Dovregubben, og det er nære på at han selv blir til
troll, men Peer vegrer seg for å gi slipp på livet som menneske.
Mens Peer lever som nybygger kommer en ungpike som Peer traff i bryllupet på Hægstad,
Solveig, opp til ham i fjellet og vil bli hos ham. Peer er nå så lykkelig og trygg på fremtiden
som han knapt er noe annet sted i stykket. Men mens han er ute og skal hugge tømmer til
den nye gården han planlegger, blir han innhentet av fortiden. Huldra, den grønnkledde,
kommer med en trollunge hun sier Peer er far til. I stedet for å ta et oppgjør der og da,
flykter Peer på nytt.
Heretter følger vi Peer og hans omflakkende og eventyrlige karriere rundt om i verden.
Han bygger opp og taper formuer, og ender med å krones til verdens keiser i «Dårekisten»
(en oppsamlingsanstalt for sinnssyke) i Kairo.
I siste akt reiser Peer Gynt som gammel mann tilbake til Norge. Ved norskekysten blir skipet utsatt for en storm og går ned. Resten av stykket kan leses som en kamp om Peers sjel
og hans voksende selvinnsikt. Peers vaklende personlighet og mangel på evne eller vilje
til å gjøre noe fullt og helt. Fordi han verken er god nok til å komme til himmelen eller ond
nok for helvete, skal hans sjel smeltes om.
Til slutt blir Peer likevel reddet av Solveigs trofaste kjærlighet.
Peers farvel med moren
(Anne Krigsvoll) er
og blir en
hjerteskjærende stund.
Studiehefte Peer Gynt 2014 side 4
LITT OM IBSEN OG PEER GYNT
Selv om Ibsen var svært opptatt av det norske og den nasjonale kulturarven, er det viktig å
se Peer Gynt i lys av hans opprør og motstand mot det fanatiske i vår kulturhistorie: nasjonalromantikken, heltedyrking og den historiske «skrytingen». Peer Gynt regnes for å være
et nasjonalromantisk verk, men er vel så mye et angrep på nettopp romantikken.
Også Griegs musikk er skrevet ironisk – men det har som oftest gått i glemmeboken eller
gjemmeboken i norsk musikkhistorie. Et utdrag fra et brev Grieg skrev til Frants Beyer i
1874 mens han jobbet med Peer Gynt musikken avslører dette:
«Det er et forfærdelig umedgjørlig æmne, enkelte steder fraregnet, som f. eks. der
hvor Solveig synger. Det har jeg også alt sammen gjort. Og så har jeg gjort noget til
Dovregubbens hall, som jeg bokstavelig talt ikke kan tåle at høre på således klinger
det af kokager, af Norsknorskhed og Sigselvnokhed! Men jeg venter mig også at
Ironien skal kunne føles. Især når bagefter Peer imod sin vilje nødsages til at sige:
Både dansen og spillet var katten klore meg rigtig pent.» (Ibsens drama – Francis
Bull 1972).
Sjanger
Peer Gynt regnes for å være skrevet som «poetisk realisme», men er på ingen måte sjangertro, og opererer vel så mye mellom realisme og symbolisme. Bare se på hva stykket
inneholder av realisme, symbolisme, drøm, indre liv/tanker, eventyr, komedie (i enkeltdelene særlig, situasjonskomikk og den komiske figur (Peer) som går igjennom hele stykket
som en antihelt på linje med andre komediefigurer), tragedie (fra lykke til ulykke på sett
og vis; Peer oppdager etter hvert sin skjebne – at han ikke har fulgt sitt mål om å være seg
selv, men snarere tvert i mot – han har vært det som har blitt krevd av ham i enhver situasjon. Han har snudd kappen etter vinden, og denne erkjennelsen blir hans tragedie), surrealisme (Dovregubbens hall tar folketroen på alvor/spøk, dvs. indre logikk, ytre galskap.)
Ibsen skrev Peer Gynt med tanke på at det skulle være et lesedrama – og det kan forklare
noe av utfordringene en regissør og scenograf møter ved å sette den opp, mht. de enorme sceneskiftene, særlig i 4. og 5. akt, med store hopp i tid og sted – fra skip i havsnød i
Nordsjøen til pyramidene i Egypt. Så er det også svært vanlig at stykket blir kuttet i teksten
i bearbeidelsen før en oppsetning.
Det kan også være artig å vite at i følge historien skal Ibsen ha forandret seg da han slo
gjennom med Brand – samme året som han skrev Peer Gynt. Dette slo ut i en mer velholdt
klesdrakt og hårklipp og kanskje også en friere stil i skriften. Peer Gynt er jo kanskje det
mest humørfylte stykket til Ibsen og kan på den måten tolkes ut av at han skrev stykket i
rusen av sin nyervervede anerkjennelse.
Studiehefte Peer Gynt 2014 side 5
GRØNN OG
SKJØNN? Den
grønnkledte (Ingjerd
Egeberg) har det
som skal til for å forføre Peer Gynt.
FESTER MED STIL. Disse damene har dresset seg opp til bryllupet på Hægstad. (Ingjerd
Egeberg, Andrea Bræin Hovig og Marika Enstad).
Studiehefte Peer Gynt 2014 side 6
«Peer Gynt har høy selvtillit, men lav selvfølelse. det
føler jeg til en viss grad
gjelder også for norge.»
Regissør, Alexander Mørk-Eidem
LITT OM KARAKTEREN PEER
Ibsen vokste selv opp i en borgerlig familie som siden gikk til grunne økonomisk, og dette
kan nok ha gitt perspektiv til å kunne si noe om hva det innebærer å være en «underdog» i
samfunnet – med et brennende ønske om å arbeide seg oppover.
Peer er som Askeladden. Han lever mellom livsflukt og virkelighet. Han er en søkende person som påtar seg ulike roller etter hva som kreves av ham, på bekostning av at han mister
noe av seg selv – eller aldri finner seg selv helt (eller blir for mye av seg selv, jf. «Troll, vær
deg selv nok!», Dovregubbens hall). Når han så møter Knappestøperen mot slutten blir
det tydelig at han har sviktet seg selv. Som han selv sier i den berømte monologen om
løken så består han bare av skall, lag på lag – og innenfor bare et nytt lag.
I alle møtene Peer har med ulike mennesker og vesener blir menneskesinnets ulike sider
synlige for oss: Trollverdenen representerer det som er ren natur – uten ånd; driftsliv, egoisme, maktbrytende. Og Solveig – som det rene; kjærligheten. To fantasiverdener møtes
der èn må vinne. Eller?
Karakteristisk i den poetiske realismen er Fantasimennesket – innført av Georg Brandes;
det uten kjerne, som følger sine innfall og ideer i nuet (akkurat som nåtidsmennesket?!).
Fantasimennesket forlanger å bli tatt på alvor i sin fantasifulle betraktning av virkeligheten
og derfor blir Peer stadig fornærmet når dette ikke skjer. Han blir også desillusjonert når
livet ikke svarer til fantasien, blir kynisk og foraktelig. Og hva skjer egentlig til slutt? Frelses
han eller går han til grunne av sin egen avmakt?
Når Peer møter Bøygen, er det som han møter dét i mennesket som gjør at vi viker unna
for de store avgjørelsene, for valg og for det vanskelige. Peer blir en ambassadør for
Bøygen, fordi han aldri tar et valg i livet. Selv Knappestøperen sier at han ikke en gang har
gjort seg fortjent til å være synder! Er det bare Solveig som ser Peer som den han virkelig
er? Nemlig fordi hun ser gjennom kjærlighetens øyne? Èn tolkning er at han godtar det
bildet av seg selv som hun har båret på alle årene i det han går til henne i slutten. Han
velger seg selv.
Det skulle være overflødig å påpeke hvilke likhetstrekk denne flyktige Peer har med
dagens moderne unge vestlige mennesker, i stadig søken etter det gode liv og i vegring
for å ta de store valgene.
Studiehefte Peer Gynt 2014 side 7
PEER GYNT ANNO 2014 PÅ NATIONALTHEATRET
Peer – slik du aldri har sett ham
Regissør Alexander Mørk-Eidem vil ta tilbake Ibsens kritiske Peer Gynt. Derfor plasserer
han Peer hos Skavlan. Her får vi røverhistorien til Norges største egoist.
Peer Gynt har rundet 50 – og føler det er på tide å gjøre opp status for sitt ville liv. Nå
legger han alle kort på bordet, i beste sendetid. Mens Henrik Ibsen satte Peer inn i et heilnorsk bygdesamfunn, har regissør Alexander Mørk-Eidem valgt å la løgneren og opportunisten Peer Gynt få utfolde seg i det norskeste av det norske: i studio hos Fredrik Skavlan.
Her forteller Peer sin historie, sammen med en rekke norske kjendiser. Det skal vise seg at
kjendisene også er karakterer i Peer Gynt.
Mørk-Eidem ønsker å ta tilbake Peer Gynt, som fra Ibsens side ikke var skrevet som noen
feiring av det norske. Er det sånn at vi i Norge anno 2014 dyrker de sidene ved Peer Gynt
som Ibsen tok avstand fra, kynismen, egoismen og jakten på egen suksess? I 2014 er både
Peer Gynt og Norge i midtlivskrise. Peer fyller 50, og Norge feirer grunnlovsjubileum. Man
har nådd sine mål: penger, velstand og status. Hva nå? Hvilke spørsmål har Skavlan på lur?
Blir både Peer – og Norge – tatt med buksene nede?
Peer Gynt anno 2014 byr på mye musikk, humor, alvor og et skråblikk på Norge.
I Peer Gynt anno 2014 møter vi flere profilerte kjendiser og samfunnstopper som her
Ari Behn (Jon Øigarden og Petter Northug (Mattis Herman Nyquist).
Studiehefte Peer Gynt 2014 side 8
Morn’a Peer! I Dovregubbens hall
lar Siv Jensen (Marika Enstad) Peer
(Endride Eidsvold) få gjennomgå.
Studiehefte Peer Gynt 2014 side 9
MEDVIRKENDE
Eindride Eidsvold:
Peer Gynt
Mattis Herman
Nyquist: Progamlederen, Trumpeterstråle, Knappestøperen m.fl.
Jon Øigarden:
Per Fuggeli, Begriffenfeldt m.fl.
Finn Schau:
Olav Thon,
Dovregubben m.fl.
Andrea Bræin
Hovig: Ingrid, Therese Johaug m.fl.
Nader Khademi:
Brudgommen Mads
Moen, Den magre m.fl.
Issaka Sawadogo:
Solveigs far, Fellah
Marika Enstad:
Siv Jensen, Anitra, en
reporter m.fl.
Ingjerd Egeberg:
Den grønnkledte,
innspillingsleder m.fl.
Flora Ilboudo:
Solveigs mor
Anne Krigsvoll:
Mor Åse, Erna Solberg (troll)
Amina Sewali:
Solveig
Studiehefte Peer Gynt 2014 side 10
FRA IDE TIL SCENE
Alexander Mørk – Eidem har valgt å gå tilbake til Ibsens opprinnelige intensjon om å gi
Norge og norsk selvgodhet en brutal oppfriskende kalddusj. For Ibsens Peer Gynt var
ingen hyllest til det norske. Tvert imot. For å bli en troverdig mann anno 2014, har Mørk
Eidem gått så langt som til å omskrive og modernisere selve nasjonalikonet Peer Gynt.
INTERVJU MED REGISSØR ALEXANDER MØRK-EIDEM
Sett utenfra er vi nordmenn nyrike, selvopptatte og ganske navlebeskuende. Lik Peer
Gynt, mener regissør Alexander Mørk-Eidem.
– For 12 år siden flyttet du fra Norge til Sverige. Hadde du kunnet tillate deg å sette
opp en forestilling med et såpass kritisk blikk på Norge, dersom du fortsatt bodde her?
– Nei, det tror jeg ikke. Det er jo lettere å se Norge og hvordan vi fremstår som nasjon, når
man får litt avstand fra det.
– Og hvordan fremstår vi? Er vi usympatiske?
– Nei, ikke direkte. Men mindre sympatiske enn vi liker å tro. Et fattig land som sier nei til
EU, er sympatisk og modig, mens et rikt land som sier nei til EU fremstår som litt arrogant.
Et underdog-land som vifter med flagget og feirer seg selv, er sjarmerende, mens et rikt
og selvsikkert land som gjør det samme, virker ganske arrogant.
Alexander Mørk-Eidem er en regissør som har truffet sitt publikum og sin samtid og hatt
suksess med det meste han har iscenesatt – enten det er i Norge, Danmark eller i Sverige.
Nasjonalikonet og mesterverket Peer Gynt har han egentlig aldri hatt spesielt lyst til å ta
tak i. Da han fikk en forespørsel fra Nationaltheatret, sa han først nei. Men så kom han på
bedre tanker, og ideen om en litt moden Peer – en Peer Gynt i midtlivskrise – ble født. Og
hvorfor ikke plassere ham som gjest hos Skavlan, arenaen der vellykkete nordmenn viser
seg frem, og der hele landet samles foran skjermen i en felles forståelse av hvem og hva
som betyr noe akkurat nå?
– Er Peer Gynt typisk norsk?
– På mange måter er han nok det. Det finnes liknende typer i de fleste kulturer, men omgivelsene og betingelsene er så norske. Peer er en bondegutt som er for stor for sitt eget
land. Peer Gynt har høy selvtillit, men lav selvfølelse. Det føler jeg til en viss grad gjelder
også for Norge. Her har man rimelig høy sigarettføring, men føler seg litt utilpass i verden,
og kompenserer ved å oppføre seg som verdensmester.
– Hva er det du liker best ved Ibsens tekst?
– At den er så mangfoldig. Stykket er morsomt, tragisk, intelligent, poetisk, skremmende,
dumt og vulgært. Det synes jeg er interessant og utfordrende å jobbe med.
– Hva skal vi med enda en versjon av Peer Gynt?
– He he. Det vet jeg ikke. Men det fine med Peer Gynt er at stykket har blitt spilt i 140 år,
og at det hver gang sier mye om sin tid. Hva folk var opptatt av, hva som var fint og hva
Studiehefte Peer Gynt 2014 side 11
som var stygt – om samfunnet vi lever i, og om våre holdninger. I den forstand er Peer
Gynt kanskje det norskeste av alle stykker.
– Hva med Solveig? Hvem er hun egentlig?
– Hun er i grunnen litt vanskelig å få tak på. Vi har ønsket å gjøre litt mer ut av Solveig-skikkelsen, som hos Ibsen er mer et symbol enn et ekte menneske. Vi har spurt oss: Hvem ville
Solveig vært i dag?
Vi møter mange profilerte moderne nordmenn i Alexander Mørk-Eidems versjon av Peer
Gynt. Flere av dem med hale, som troll i Dovregubbens hall. Blant trollene finner vi Erna
Solberg, Olav Thon, Siv Jensen, Jan Thomas, Ari Behn og Petter Northug, for å nevne
noen.
– Det er ganske grelle portretter du lager av personer høyt oppe i det norske makt- og
kjendishierarkiet. Er du ikke redd for å gå for langt?
– Det er jo gjort med mye humor og glimt i øyet, så det tror jeg er helt innafor. Men jeg
mener det er viktig å tenke over den selvgodheten og egoismen vi som nasjon, og som
enkeltindivider, preges av. Meg selv inkludert. Og da må man dra på litt for å få folk til å
ta det innover seg. Når jeg først har valgt å gå langt i kritikken av dagens norske forbilder,
statsledere og dem som vies spalteplass i media – er man nødt til å ta det helt ut. Den
Erna vi møter på scenen, er en karikert figur. Hun er en kropp uten ryggrad, som lar seg
kontrollere av Siv Jensen.
– Det er ikke første gang du gir deg i kast med dristige prosjekter. Hva tror du er grunnen til at du har lykkes med veldig mye av det du har satt opp?
– Jeg tror jeg er heldig, det er ofte slik at det jeg synes er gøy, det syns også andre er gøy.
Jeg var nylig på Vinmonopolet og skulle be om en vin jeg hadde smakt og synes var veldig
god. Jeg leste opp navnet, og damen bak disken lo og sa at denne vinen ville «alle» ha nå
om dagen. Jeg har en smak som er midt på treet. Og det har vært en velsignelse for meg
som regissør.
– Så det å være «mainstream» er ikke negativt?
– Det er jo en fordel at folk liker det jeg lager. Hvis ikke, burde jeg vel finne meg en annen jobb?
AV KIRSTI ELLEFSEN
Studiehefte Peer Gynt 2014 side 12
Alexander Mørk-Eidem har gitt seg ut på et vågalt prosjekt; å ta tilbake Ibsens
norgeskritiske Peer Gynt
DISKUTER:
Alexander Mørk-Eidem har bearbeidet, omskrevet og modernisert Peer Gynt.
Hvorfor tror du han har gjort det?
Er det nødvendig å omskrive klassiske tekster for at vi som lever i 2014 skal forstå?
I intervjuet sies det at Peer Gynt har høy selvtillit, men lav selvfølelse. Hva betyr dette?
Hva vil det si å være typisk norsk?
Studiehefte Peer Gynt 2014 side 13
PROBLEMSTILLINGER TIL DISKUSKUSJON I KLASSEROMMET
Satire og selvanatomi
Ibsen nærmest flyktet til Italia. Der skrev han Peer Gynt, i frustrasjon over norsk sneversyn,
selvtilfredshet og «svinskhet».
Mannen var uten tvil i opprørsstemning. Etter at Henrik Ibsen hadde bosatt seg i Italia,
gikk det knapt en dag uten at han klaget over de elendige forholdene hjemme, den norske selvtilfredsheten, det nasjonale sneversynet eller også den «lunkne Middeltemperatur i
Blodet». Overalt fant han minst ett hår i suppa. Da den norske forfatteren Kristofer Janson
en kveld varslet at han ville lese en av fortellingene sine på landsmål i Den Skandinaviske
Forening i Roma, reiste Ibsen seg og sa han øyeblikkelig ville forlate salen dersom planen
ble gjennomført. Ibsen foraktet målmennene – som så mye annet.
FEIGE NORDMENN. Både Ibsens venner og fiender kjente årsaken til denne indignasjonen. Som tilhenger av skandinavismebevegelsen var Ibsen frustrert over at Norge og
Sverige ikke ville hjelpe Danmark, da de ble truet av Preussen og Østerrike. At de nordiske
nabolandene vegret seg mot å støtte Danmark, og lot danskene kjempe alene mot overmakten fra sør, vakte bitre følelser både hos Ibsen og hos kunstnerkollegaer og landsmenn
han møtte i Roma. I dikt og brev fra denne tiden viser Ibsens en grenseløs avsky for norsk
feighet og frasemakeri. Han går så langt at han i etterkant sier motivet for Italiareisen var
de politiske forholdene i Norge, som nærmest drev ham i landflyktighet. Ikke at han hadde
søkt statsstipend for å studere kunsthistorie.
Til sin svigermor skriver han: «Jeg maatte ud af Svinskheden deroppe.»
Det er med andre ord ikke rart at de større tekstene som Ibsen produserte i Italia, raskt
ble oppfattet som polemiske, spydige og satiriske. Ikke minst Peer Gynt, som kom ut 14.
november 1867.
STERKE REAKSJONER. En av de første anmelderne, Bjørnstjerne Bjørnson, etablerte
grunntonen i forståelsen av det nye verket: «Per Gynt er en Satire paa norsk Egenkierlighed, Trangbrystighed, Selvgodhed.» På liknende måte konstaterte Georg Brandes at
«Satiren slaar Publikum i Ansigtet», og den toneangivende danske litteraturanmelderen
Clemens Petersen sammenliknet stykket med «Corsaren», et beryktet politisk-satirisk ukeblad fra København.
Ibsen var en smule overrasket over reaksjonene. Så vel i Norge som i Danmark «har man
fundet meget mere Satire end af mig tilsigtet», skrev han til sin danske forlegger. «Hvorfor
kan man ikke læse Bogen som et Digt? [...] De satiriske Partier staar temmelig isolerede.» Det er ikke vanskelig å skjønne hva Ibsen sikter til. Et godt eksempel er de «rejsende
Herrer» i begynnelsen av fjerde akt, som gir Ibsen mange anledninger til spott og hån.
Tyskeren von Eberkopf gjør seg latterlig med kvasifilosofiske og realitetsfjerne forklaringer,
mens Master Cotton er et mønstereksempel på en grådig kapitalist. Hardest rammet av
Ibsens ironi blir svensken Trumpeterstråle, som svermer for kong Karl XII og ikke akkurat
utmerker seg med samsvar mellom ord og handling. Da herrene bestemmer seg for å
annektere Peers lystbåt, er han straks med på det, men protesterer samtidig. Her er det
svenskenes lite konsekvente holdning til den dansk-preussiske krigen Ibsen tar på kornet.
Huhu, målstreveren fra Malebarkysten, alluderer til Aasmund Olavsson Vinje, og Doktor
Begriffenfeldt er en parodi på den tyske filosofen Hegel.
>>
Studiehefte Peer Gynt 2014 side 14
SATIRE OG HUMOR. Utover i stykket blir både musikere, forretningsmenn, egyptologer,
nasjonalromantikere, politikere – mange av Ibsens samtidige – ofre for hans sarkasme.
Alle disse eksemplene på lekenhet og fantasi, viser det dramatiske diktets humor. De er
fargeklatter på et større maleri og har ikke alltid sammenheng med bondegutten Peer
Gynts biografi. Men det finnes også satiriske dialoger, scener og figurkonstellasjoner i
stykket som ikke er så isolerte, men gir dramateksten dybde og dimensjon. Spesielt skuespillets andre akt, der Peer møter trollene og Bøygen, viser satirikeren Ibsen fra en annen
side.
NORSKE TROLL. I et eventyr av H.C. Andersen hadde Ibsen lest om Dovregubben, en
elskverdig og gemyttlig fyr som forteller «saa dejligt om de stolte norske Fjelde». Ibsen
integrerer denne figuren i sitt persongalleri, men lar scenene med ham fremstå vesentlig hvassere. I et tidlig utkast av Peer Gynt harselerer Ibsen over tom patriotisme ved å la
trollkongen og hans undersåtter synge fedrelandssangen «For Dovre, Troldes Fødeland
vi denne Skaal vil tømme». Selv om dette opptrinnet ikke er med i stykkets endelige versjon, er det aldri tvil om trollenes proteksjonisme, aggressive provinsialisme og svulstige
idealisering av fortiden. Ibsen skiller ikke mellom satirens ofre, og forståsegpåerne som
alltid har rett. Peer distanserer seg fra trollene, men har selv en fortid han idylliserer, løfter
han bryter og pårørende han svikter. Han speiler seg i figurene han møter uten å innta et
høyere moralsk standpunkt.
LIKHETSTREKK. Mens han oppholdt seg i Roma, hadde Ibsen en tendens til å irettesette
kollegaer og ironisere over folk han ikke kunne fordra. Men som den gode forfatteren han
var, skapte han tekster som kunne være klokere enn ham selv. Han utstyrte – halvt frivillig,
halvt ufrivillig – Peer med egenskaper som kunne minne om ham selv og brukte sin egen
mor som modell for Åse. Og mon tro om det er tilfeldig at brudgommen på Hægstad –
Peers rival – heter Mads Moen? Akkurat som en lensmann på Sørlandet, som i sin tid oppfordret Ibsen til å betale barnebidrag for en sønn Ibsen som ung mann hadde fått utenfor
ekteskap?
Mange år etter at Peer Gynt kom ut, beskrev Ibsen sin metode som «Selv-anatomi». Slik
fikk hans vilje til opprør en merkelapp.
Uwe Englert har studert nordisk og litteraturvitenskap i München, Oslo og Berlin. Har skrevet doktoravhandling om Ibsen (2001). Han bor i München og jobber som redaktør.
Studiehefte Peer Gynt 2014 side 15
DISKUTER:
Hvilke virkemidler har Alexander Mørk-Eidem tatt i bruk for å «ta tilbake» Ibsens satiriske
brodd i teksten?
Hva slags syn på nordmenn og det norske hadde Ibsen da han skrev Peer Gynt?
Hvorfor vakte Peer Gynt reaksjoner da teksten ble utgitt?
Tror du Ibsen ville tenkt at det å bli utnevnt til «Årets Peer Gynt» var en ære?
Er det sånn at vi i Norge anno 2014 dyrker de sidene ved Peer Gynt som Ibsen tok avstand
fra, kynismen, egoismen og jakten på egen suksess?
SATIRE OG HUMOR «Hvem er trollene i dagens samfunn? Som regissør har jeg blitt
mer og mer opptatt av å skrive om stykkene i tråd med den moderniseringen jeg gjør.»
Alexander Mørk-Eidem.
Studiehefte Peer Gynt 2014 side 16
LØKEN PEER GYNT
«DU ER INGEN KEISER; DU ER EN LØK»
Av alle Ibsens karakterer er det utvilsomt Peer Gynt som strever mest med «å være seg
selv». Peer vet et ikke hvem han er – og ingen andre heller, ser det ut til.
Han har ingen kjerne og er bare de rollene han til en hver tid spiller. Mot slutten av stykket
møter han Knappestøperen som truer med å legge ham i støpeskjeen og smelte ham om
dersom han ikke kan gjøre rede for når i livet han var seg selv.
Da Peer Gynt ville finne kjernen i seg selv, tok han en løk, skrelte den lag for lag og sammenlignet
med lagene i sin egen personlighet. Han tok for seg alle yrkene, titlene og rollene han hadde
hatt gjennom livet, før han kom til det innerste av løken og seg selv – uten å finne noe kjerne.
KNAPPESTØPEREN.
Mot slutten av stykket
møter Peer Knappestøperen som truer med å
legge ham i støpeskjeen
og smelte ham om dersom han ikke kan gjøre
rede for når i livet han
var seg selv.
REFLEKSJON OG DISKUSJONSSPØRSMÅL
Det finnes ulike teorier om hva identitet er, og vi kan i hovedsak skille mellom to grunnleggende oppfatninger. Den ene retningen vil si at identitet er noe medfødt. Identitet er som
en kjerne inni mennesket, den er fast, forandrer seg ikke og lar seg ikke påvirke av ytre
forhold. Denne retningen kalles en essensialistisk identitetsoppfatning.
Peer prøver å gjøre rede for når i livet han var seg selv.
Er det virkelig sånn at vi mennesker har et «selv», en personlighet, som er konstant
gjennom livet?
Har mennesket en fast kjerne?
Den andre retningen sier det motsatte. Mennesket har ingen kjerne, og identiteten kan
endre og utvikle seg over tid og er i de rollene vi til enhver tid spiller. Vi er én i vennegjengen, en annen hjemme hos foreldrene våre, en tredje på skolen. I Peer Gynt finner vi en
slik identitetsoppfatning. Peer skreller av lag etter lag av en løk, men kommer aldri inn til
noen kjerne. Dette kan vi se på som et bilde på den retningen som kalles en konstruktivistisk identitetsoppfatning.
Er det sånn vi er? Er det vanskelig eller helt greit? At vi er bare skall og ingen kjerne?
Hva tror du skal til for at man skal forandre seg så grunnleggende at man ikke lenger
er det samme mennesket som før?
Studiehefte Peer Gynt 2014 side 17
EN TØFF OG SYNLIG SOLVEIG
Solveig er sannsynligvis en av verdensdramatikkens minste hovedroller. Det er ikke mange replikkene Ibsen har gitt henne – i forhold til den betydning hun har i det dramatiske
diktet. Og hennes karakter, den idealiserte kvinneskikkelsen, som elsker, venter, som tilgir,
er det mange som har kritisert.
Camilla Collett for eksempel. Allerede da stykket kom ut irriterte hun seg over å se kvinner
skildres på denne måten. Hun skriver;
«Vi vender oss uvillig bort fra denne rynkede, forgremmede trofasthet, der har sittet med
hendene i kors, stirrende på en plett, og ventet på – Peer Gynt, den gamle Peer Gynt –
egoismen i sin avfeldighet, når den, gått trett i sin umettelighet, endelig raver hjemover.»
Arne Garborg likte heller ikke det han leste. «Det er over Solveig noe så ubeskrivelig
tendert, sart, sommerkveldfortonet fint, bløtt og drømmende, at hun står bokstavelig på
nippet til å oppløse seg i solskinn og sang. Hun lider under en indre mangel på sunt og
virkelig liv.»
Solveig er i alle fall analysert og forstått fra ende til annen. I følge Sigrid Undset er hun det
mest radikale kvinnfolk i norsk litteratur.
Vi tenker gjerne på Solveig som en av de viktigste karakterene i Peer Gynt. Men rollen, slik
Ibsen skrev den, er egentlig veldig liten. Det ønsket regissør Mørk-Eidem å gjøre noe med.
Han har omskapt Solveigs rolle, fra en symbolsk karakter til et helt menneske – en moderne kvinne som gir Peer motstand. Tidligere representerte Solveig den tålmodige kjærligheten. I Mørk-Eidems versjon får hun sagt det hun vil. Som i originalversjonen representerer hun en annen kultur enn Peer. Her er hun muslim.
Med Amina Sewali på scenen møter vi en sterk, mørk Solveig, som både spiller, synger,
danser og beatboxer. Mørk-Eidem har valgt seg en Solveig som har beveget seg inn i vår
tid og vekk fra bunad og lyse fletter. Dessuten heter hun ikke lenger Solveig, men Shamso – som betyr sol på arabisk. Hun er i tillegg den som fronter det musikalske universet i
denne utgaven av Peer Gynt.
SOLVEIG FREM I
LYSET. Amina Sewali
spiller Solveig, som
i denne oppsetningen har blitt en
sentral skikkelse.
Studiehefte Peer Gynt 2014 side 18
DISKUTER:
Hva med Solveig? Hvem er hun egentlig?
Hva skiller dagens jenter fra Ibsens Solveig?
Hvem ville Solveig vært i dag?
Hva representerer Solveig?
Er Solveig idealkvinnen?
«Vi kom ikke til dette landet for at du skal sitte i en liten hytte på fjellet resten av livet.
Er det virkelig det du vil? At livet ditt skal se ut sånn? Kaste bort livet ditt. Vente på en
mann som aldri kommer? En mann som ikke vil ha deg» Solveigs far.
Studiehefte Peer Gynt 2014 side 19
Lyset forsvinner – bare vi lukker øynene, av Vanessa Baird
DET UBEHAGELIGE BILDET
Referansene til dagens Norge er mange i Alexander Mørk-Eidems Peer Gynt. En av dem
er Vanessa Bairds omstridte veggmaleri Lyset forsvinner – bare vi lukker øynene, som vises
over hele bakveggen på Hovedscenen under forestillingen.
Bairds kunstverk består av tre store veggmalerier. Disse skulle plasseres samlet i R6, fellesbygget til Helse- og omsorgsdepartementet og Landbruks- og matdepartementet. De to
første er på plass, mens det tredje aldri kom opp fordi ansatte opplever ubehag og mener
maleriene minner for mye om hendelsene 22. juli 2011. Sjelden har et maleri vært gjenstand for en så heftig offentlig debatt i nyere tid.
Dette ubehaget synes regissør Mørk-Eidem er interessant. Bildet vises i siste del av stykket, der Peer havner på galehus og verden blir snudd opp ned. Det gjorde på mange vis
også Norge den 22. juli 2011, mener Mørk-Eidem:
– Å bruke dette bildet er en måte å referere til terrorhandlingene på en indirekte måte.
Han som stod bak attentatet, er jo kanskje det ytterste eksemplet på å være seg selv nok.
DISKUTER:
Kan kunst bli ubehagelig, og på hvilken måte?
Hvor provoserende skal kunst kunne være, og hva betyr kunstens frihet og uavhengighet?
Finnes det andre eksempler på ubehagelige kunstutrykk. Hvilke?
Studiehefte Peer Gynt 2014 side 20
OPPGAVER
1. UTFORSK NATIONALTHEATRETS FORESTILLINGSARKIV
Peer Gynt 114 år på Nationaltheatret. Hver oppsetning sier noe om sin tid. Gå inn i forestilingsarkivet og reflekter over tidsepokenes særegenhet.
Besøk forestillingsdatabasen http://forest.nationaltheatret.no/
Her kan du se hvor mange ganger Peer Gynt har vært satt opp – og du kan se bilder fra
flere av forestillingene. Det første bildet fra Peer Gynt som ble spilt på Nationaltheatret er
114 år gammelt. På bildene fra de forskjellige forestillingene kan man se at scenografien
og kostymene forandrer seg. Likevel er Peer Gynt like aktuell i dag som han var da det ble
skrevet for 138 år siden.
Peer Gynt 14. mai 1900 på Nationaltheatret. Skuespillerne Henrik Klausen og Sofie Parelius var de første
Peer og Mor Aase på en norsk scene.
Peer Gynt 1. mai 1955 på Nationaltheatret. Peer: Toralv Maurstad
Studiehefte Peer Gynt 2014 side 21
2. ER TEATERANMELDERE SMAKSDOMMERE? DØM SELV!
A. Hva skal etter din mening en teateranmeldelse i mediene tjene til? Sett ned noen stikkord til hva du synes hensikten med en teateranmeldelse burde være.
Er den til for publikum, for teatrets folk eller journalisten selv?
Diskuter i grupper hvilke momenter som bør være med i en teateranmeldelse
Lag en foreløpig stikkordsliste.
B. Under finner dere en del linker til anmeldelsene til Peer Gynt. (pdf er også vedlagt)
Gå systematisk igjennom hver av dem, og lag en stikkordspreget oversikt over hvilke momenter hver av journalistene har valgt å ta med. Se på overskriften – kommer skribentens
egen holdning til og vurdering av forestillingen allerede frem der ?
Hvilke andre ord og uttrykk signaliserer journalistens synspunkter?
C. Lag en kort sammenfatning av hva hver av dem legger vekt på og står for.
Vurder deretter disse anmeldelsene som anmeldelser. Begrunn kort hva som – etter deres
mening – gjør dem gode eller mindre gode.
D. Når dere har sett forestillingen, skriv deres egen anmeldelse. Se linker og vedlegg.
Anmeldelser Peer Gynt Nationaltheatret høsten 2014:
Vårt Land: http://www.vl.no/meninger/briljerer-med-peer-1.87979
VG: http: //www.vg.no/rampelys/teater-satirisk-talkshow-peer/a/23270941/
Dagbladet:http: //www.dagbladet.no/2014/08/10/kultur/anmeldelse/peer_gynt/nationaltheateret/34716707/
Aftenposten: http://www.aftenposten.no/kultur/Anmeldelse-Peer-Gynt-som-politisk-revy-og-moralspill-7663561.html
Morgenbladethttp: //morgenbladet.no/kultur/2014/gynt_med_tov_og_tant#.U_rqhWA4Wpo
Studiehefte Peer Gynt 2014 side 22
BILLETTBESTILLING OG ELEVPRISER
Peer Gynt spilles på Hovedscenen august - november 2014.
For spilleplan se www.nationaltheatret.no
Forestillingen varer i tre timer og 15 minutter inkl. pause.
Matinéforestillinger i oktober – november, spilles kl. 12.00
• Oktober: Fredag 10. og fredag 31.oktober.
• November: Tirsdag 4., tirsdag 11., onsdag 26., torsdag 27. og fredag 28. november.
Elevepris
• Matiné-elevpris kr. 175,- (alle plasser)
• Generell-elevpris, se tabell under
Plassering
Pris
Orkester rad 1-7
Kr. 360,-
Orkester rad 8-14, og 1. balkong midtfelt rad 1-3
Kr. 240,-
2. balkong rad 4-6 og sidefelt
kr. 205,-
Parkett rad 15-20
kr. 175,-
2. balkong
Kr. 100,-
Hver 16. billett er uten kostnad (fri lærer).
Bestilling
Skolereservasjon: 815 00 811/ [email protected]
Oppgi antall billetter, skolens navn og lærer/kontaktperson.
Velkommen i teatret!
Studiehefte Peer Gynt 2014 side 23