docJulen 2011 - Norgesklubben Sveits
download 
Report Transcription
Julen 2011 - Norgesklubben Sveits
BINDERS’N ORGAN FOR NORGESKLUBBEN I ZÜRICH Julen 2011 @@@ For kontakt via internett med medlemmer og venner av Norgesklubben Zürich, besøk våre sider på LinkedIn & Facebook Innholdsfortegnelse Jule- og nyttårshilsen fra Styret Nordic Business Community Kirkeprogram Kan Sveits regjeres? Hvordan jeg kom til Sveits av Bjørg Jakob Julehøytid i kirken 17. mai 2011 – festmiddag 22. juli Nota Benes julekonsert 17. mai 2011 Nordiska – bilder 17. mai 2011 Nordiska – talen SeniorGruppen ”Max Manus” på ETH Nordisk Weekend i Bad Ragaz Takk for oss – Sylvia Schmidiger Nye styremedlemmer P. Lorange: kommandør av den Kongelig Norske Fortjenstorden Trollklubbens aktivitetsliste Årsplan Norgesklubben Zürich Styrets kontaktinformasjon 4 5 6 7 9 12 13 15 17 18 19 23 24 25 26 27 28 29 30 31 Jule- og nyttårshilsen fra styret Kjære medlemmer! På siste generalforsamling kunne vi ønske Håkon, Guro og Marianne velkommen som nye styremedlemmer. Dere finner portrettert av alle tre i denne utgaven av Binders’n. Samtidig gikk Monica og Hege ut av styret. Begge har vært styremedlemmer i en mannsalder, og for meg har de personifisert Norgesklubben. Det var Heges arrangementer som gjorde at jeg lot med velge som styremedlem en høstkveld for fire år siden, og Monica har vært den som egentlig har ledet klubben. Hjertelig takk for innsatsen, Monica og Hege!!! Et viktig tema på generalforsamlingen var internettsidene, og det ble besluttet å bruke CHF 5000 på nye sider. På siste styremøte utnevnte vi en arbeidsgruppe for denne jobben: Jarle (leder), Carl, Kim og Håkon. I tillegg har vi to andre viktige oppgaver foran oss: Korps på 17. mai Bedre markedsføring av kulturarrangement, i samarbeid med Ambassaden. Mange hilsener Lars-Kristian Bråten [email protected] Ta gjerne kontakt med undertegnede hvis noen av disse oppgavene pirrer tiltakslysten til egen og andres glede. Norgesklubben har et aktivt år bak seg, og når julenissen kommer på juletrefesten den 15. januar, trenger han ikke engang å spørre om det finnes noen snille barn der. Svaret gir seg selv. Med 350 medlemmer i alle aldre og god økonomi har vi et godt utgangspunkt for et minst like aktivt 2012. Som i 2011 kommer kommunikasjon til medlemmene stort sett til å finne sted gjennom e-post, www, LinkedIn og Facebook. Av fysiske utsendelser planlegger vi kun de to Bindersene og invitasjonen til generalforsamling. Hjertelig takk for den svært store tiltakslysten i året som har gått! På vegne av de mange arrangementsansvarlige vi har i klubben vår, ønsker jeg å nevne at det er veldig moro å stå for et arrangement som trekker fullt hus. Med dette gjenstår det bare å ønske dere alle en riktig god jul og alt vel i 2012. Nordic Business Community av Lars-Kristian Bråten Siden forrige utgave av Binders’n har vi hatt tre arrangementer for Nordic Business Community i Zürich, deriblant det første fellesarrangementet med de tre handelskamrene til våre nordiske naboer. Den 6. juni 2010 holdt Per Etholm foredrag med tittelen ”Comparisons between Norway and Switzerland with focus on the financial industry”. Som mangeårig medlem av Norgesklubben foruten sine over 30 år i finans, blant annet som styreformann hos private equityselskapet FSN Capital Partners og CEO Sveits og Norden hos Citigroup, har Per gode forutsetninger for å snakke om dette temaet. Foredraget ble opprinnelig holdt på ambassaden for norske fagforeningsledere, deriblant LO-sjef Roar Flåten, da de var på studietur til Sveits. Blant de 50 deltagerne var ambassadør Rolf TrolleAndersen, som var på tjenestereise til Vatikanstaten sist gang Per holdt foredraget, og en svenske som valgte å feire Flaggans Dag sammen med Norgesklubben. Hjertelig takk til Per for initiativet til dette svært vellykkede arrangementet! Den 6. september 2011 holdt SAS-sjefen Rickard Gustafsson lunsjpresentasjon for de nordiske handelskamrene og Norgesklubben. Av de 80 deltagerne var 20 fra Norgesklubben. Arrangementsansvarlig denne gangen var Johan Mannerberg (svenske handelskammeret) og Jonna Meier (danske handelskammeret). Den 28. september 2011 holdt Torgeir Høien, SKAGENforvalter og tidligere medlem av hovedstyret i Norges Bank, foredrag med tittelen ”Toxic Fiscal-Monetary Policy Mix: Deflation or Double-Digit Inflation”. Totalt var vi 70 personer som sørget for en aktiv diskusjon etter foredraget. Med dette arrangementet har Norgesklubben bevist at vi kan tilby norske selskap med sveitsiske ambisjoner en attraktiv plattform å presentere seg på. For SKAGEN var dette det første arrangementet på det sveitsiske markedet. Hjertelig takk Per Etholm til Torgeir Høien og enesponsor SKAGEN for et svært vellykket arrangement! Rickard Gustafsson Torgeir Høien KIRKEPROGRAM NORSK KIRKE SVEITS Søndag 11. mars 2012 kl. 15.00 Gudstjeneste i Martin Luther Kirche, Zürich. Etterpå kirkekaffe og årsmøte. Det nye presteparet er: Tone og Øyvind Heggland. E-mail: [email protected] / [email protected] Tel.: 022 788 32 50 / 079 342 31 72 Hjemmeside: www.sjomannskirken.no/sveits Kontaktperson i Zürich-området: Marit Studer-Andestad. E-mail: [email protected] Tel: 056 426 50 55 / 079 213 03 86 „Kan Sveits regjeres?“ Av Terje Wølner-Hanssen Sammen med Skandinavisk Akademisk Club og Skandinavisk Club Zürich inviterte vi prof. jur. Walter Haller til en nordisk foredragskveld for å forstå vertslandet vårt bedre. Vi var tilsammen 72 deltakere. ¨ Prof. Dr. Walter Haller Prof. Haller viste til et demokratibarometer, et verktøy som nylig ble utarbeidet for å måle demokratienes kvalitet, der Sveits ligger bare midt på treet, etter de fem nordiske landene, men foran Italia og Frankrike. De tidligere etterspurte sveitsiske tjenestene for fredelige løsninger av internasjonale konflikter kan det se ut som Norge i stor grad har overtatt! Haller trollbandt oss med sitt foredrag om den føderalistiske strukturen, prinsipper i re- gjeringssystemet og direkte demokrati. Han avsluttet med å påpeke at tross alle disse forbehold ville han svare med et “ja” på spørsmålet om Sveits er regjerbart. En rekke reformer vil være nødvendige for at Sveits også i fremtiden skal kunne hevde seg i en globalisert verden, sa Haller, og enda viktigere enn lovreformer av selve regjeringssystemet er viljen hos alle politiske aktører – folket, myndighetene, politiske partier og media – til å ta fatt i fremtidens problemer på en fair og konstruktiv måte. Dette innebærer blant annet: • at man i politisk diskusjon og uenighet, som gjerne må være skarp, forsøker å overbevise motstanderen med bedre argumenter, istedenfor å forakte ham (selv om boulevardpressen synes det siste er langt mer underholdende); • at folkeinitiativ i første rekke blir brukt for å få gjennomført saklige anliggender og ikke primært som valgpropaganda; • at internasjonalt avtalte forpliktelser blir tatt på alvor, også ved lanseringer av folkeinitiativ; etterlevd. Konkordans kommer av det latinske „concordare“ (= komme overens). Konkordansregjeringens grunnleggende tanke består i at viktige politiske beslutninger så langt mulig skal ha bred støtte, og at det blir funnet løsninger som de fleste kan leve med. Polarisering mellom regjeringspartiene truer konkordansen og gjør Sveits vanskelig å regjere. • at politiske partier motstår fristelsen til å hisse opp folk emosjonelt med ærekrenkende plakater og appell til ”primitive” instinkter; • at statsrådene konsentrerer seg mer om å utføre sine strategiske regjeringsoppgaver, som besluttes kollegialt, og ikke går inn i en pågående kamp om medias favorisering, der de forsøker å fremstå som bedre departementsjefer enn sine kollegaer. Selv uten grunnlovsendring kan det ved neste regjeringsvalg være tenkelig å danne en regjering av mellompartiene og høyresiden uten sosialdemokratene eller en regjering av mellompartiene og venstresiden uten det sveitsiske folkepartiet (SVP). • og til slutt, at ideen om en konkordant samlingsregjering av alle de store partiene ikke bare blir preket, men også *** Walter Hallers aktuelle bok: "The Swiss Constitution in a Comparative Context" 263 sider, Dike Verlag Zürich / St. Gallen 2009. Hvordan jeg kom til Sveits Av Bjørg Jakob Jeg var medlem av Norsk Klubb da jeg bodde i Zürich, fra 1966 til 1968. Den gang var jeg på juletrefest i Zunfthaus zum Meisen med mine to sønner, og jeg hadde kontakt med Inger Kehrli, Kirsten Labhard, Magnhild Hausmann og andre. Jeg kom til Sveits i 1957 som „au-pair girl“ hos en familie som bodde i Belp, Kt. Bern. Jeg hadde da skrevet med min sveitsiske venn i to år, og han kom på besøk til Norge sommeren 1957. Vi skrev regelmessig brev hver uke (det gammeldagse internet), og jeg fortalte om Norge og andre ting, og han om Sveits. Det var en slik „mani“ i klassen på handelsgym at alle måtte skrive med en utlending for å trene på språkene vi hadde lært. Min person, en mann, som vi valgte land og alder på, bodde den gangen i den fransktalende delen av Sveits, og da jeg ikke hadde begynt med dette språket ennå, ble det engelsk vi skrev på. Som au-pair var jeg 1½ år i Sveits og i tre forskjellige familier. Den første familien var rik. De hadde ridehester som en italiensk gutt tok seg av, madamen deltok også i „Concour Hippique“, så det var ridestøvler som skulle være skinnende. Hver morgen kom fruen mens vi spiste frokost og så etter om vi tok syltetøy. Det hadde vi ikke lov til, vi fikk bare sirup. En tysk kokke lagde all maten, og da fruen og mannen hadde spist, fikk vi restene det var til personalet. En voksen sønn studerte til dyrlege, og han hadde åtte „dachshunder“ som bjeffet hver gang det ringte på døren. Den andre sønnen studerte til tannlege. Og så hadde de to gutter som bodde hos dem mens foreldrene reiste rundt i Spania med sirkus, og det var de berømte Rolf og Freddy KNIE. Det er kanskje derfor er jeg en „fan“ av sirkus, og jeg går på sirkus Knie hver år, men noen gratis-forestilling har jeg ikke fått... En gang jeg var i „Cirque Natale“, traff jeg Rolf Knie, jeg roste hans engasjement og det var en flott forestilling. Da jeg sa jeg hadde vært au-pair hos den familien i Belp i 1957, husket han at det hadde vært en skandinav der. Jeg var ikke lenge hos familien i Belp. Fruen skulle ha en kokke og ikke en student som meg, derfor måtte jeg se meg om etter noe annet. Vi hadde fri bare én dag i måneden og en halv dag hver onsdag. Jeg fikk da en plass hos et tannlegeektepar som hadde to katter på18 og 19 år; jeg måtte mate dem og skjære opp kjøttet de fikk i bittesmå biter. Men de var snille, og av og til kom fruen med sjokolade til meg mens jeg vasket opp etter middagen. Tannlegen som var hennes mann og hadde utdannelse, måtte jeg si Herr Doktor til, og fruen ville også kalles Frau Doktor når jeg snakket til henne. Hun var mye syk, og en dag sa hun at hun trengte en som kunne pleie henne. Så var det å søke ny jobb. Da jeg giftet meg i 1960 og bodde i Bern, Bümpliz, brukte jeg denne Dr. Reiss som tannlege, og jeg fikk aldri noen regning fra ham. Jeg bodde fem år i Bern. Så flyttet vi til Zürich, Herrliberg og der ble min andre sønn født; den første ble født i 1963 i Bern. Jeg tok ikke del i „treff“ hver måned eller var med på tilstelninger av forskjellige slag, jeg var opptatt som husmor og min mann var mye borte, så jeg var ofte alene, uten familie. Det var tanten og kusinen til min mann, som bodde i nærheten, jeg besøkte mest. Vi bodde tre år i Herrliberg, og der begynte min eldste sønn i barnehage. Jeg snakket norsk med begge barna da de var små. Etter tre år i Zürich flyttet vi til England da min mann var med på et internasjonalt projekt som skulle bygges opp i Syd-England. Der ble vi i fire år. Det var fire lykkelige år i England, og vi fikk mange venner som vi fremdeles holder kontakten med. Vi vurderte en stund å flytte til Amerika, men så ble det bestemt at vi skulle tilbake til Sveits istedet. Jeg ville helst tilbake til Herrliberg, men det ble Luzern isteden. Min eldste sønn, som da var ni år, måtte begynne i 3. klasse, den andre kunne begynne i 1.klasse. Den eldste hadde problemer med høytysk, og en time pr. uke gikk han da til privatundervisning. Det ble mange tårer, “det dumme tyske språket” sønn å si. pleide min Den andre sønnen hadde ikke noen problemer, han greidde det bedre, men så var han jo begynt i første klasse og fikk full skolegang i Sveits. Den eldste bor nå i Holland og driver nå som personlig trener med et eget firma. Den yngste er biokjemiker med doktortittel og arbeider i et firma som “Business Intelligence Manager.” Siden har mine sønner giftet seg, og jeg har tre barnebarn, alle piker, på 8, 6 og 4 år. Jeg er medlem av Norgesklubben, og selv om jeg ikke ofte har anledning til å være med på tilstelninger som klubben byr på, synes jeg programmet er fint og jeg leser „Binders’n” hver gang den kommer ut. Nå har jeg vært gift i over 50 år og aldri villet forlate landet, men fremdeles reiser jeg „hjem“ 2-3 ganger hvert år. Jeg føler meg som norsk og sveitsisk samtidig, og jeg må si det norske kommer sterkere jo eldre jeg blir. Familien samlet ved det yngste barnebarnets dåp 17. mai-festmiddagen i Zunfthaus zur Zimmerleuten av Nicole Wyder Mang en "echter Zürcher" og mang en turist stusset nok over fasaden på Zunfthaus zur Zimmerleuten 17. mai i år. Aldri før i manns minne har et utenlandsk flagg prydet gavlen på det over 850 år gamle tradisjonsbevisste og praktfulle huset på Limmatquai. Men i år vaiet det norske flagget stolt i vinden mellom laugets eget flagg og Zürichs Stadtbanner. Takket være kveldens organisator og vert, Terje WølnerHanssen, ga omsider "der Zunftmeister" sitt samtykke, selvfølgelig til stor glede for alle tilstedeværende. blafret på fasaden og leste opp en hilsen fra H.M. Kong Harald V før han ga ordet til Ragnhild Bakke som utbragte Kongens skål. Ragnhilds familie var leverandør av kveldens viner, så at nettopp hun fikk denne ærefulle oppgaven var meget passende. Det ble et vellykket arrangement. Zimmerleuten var pyntet både ute og inne og "Der grosse Saal", som er nydelig restaurert etter den tragiske brannen i november 2007, bød på verdige omgivelser for festen. Til tross for at 17. mai falt på en hverdag, fant 62 spente gjester veien til Limmatquai. Maten i Zimmerleuten var god, de fire rettene falt i smak, og både kjøkkenet og personalet fikk mye ros. Stemningen var på topp og summingen av prat og latter ble bare avbrutt de gangene Terje slo på glasset for å introdusere kveldens talere. Han ga først ordet til Kirsten Schenker som holdt talen for dagen. Den inneholdt både litt 17. mai- historie, litt av hvert om verdens beste land å bo i, men også noen rørende barndomsminner. Applausen Kirsten fikk var vel fortjent. Terje ønsket velkommen til bords. Han snakket litt om nasjonaldagen og nordmenns fest-tradisjoner i Zürich, flettet inn historien rundt flagget som Dessverre måtte Christer Løvold melde avbud, men selv uten hans pianoakkompagnement greide vi både "Kongesangen" og "Ja vi elsker" ganske bra, takket være god støtte av Eva Helene med sin vakre stemme. Rundt midnatt begynte gjestene å tenke på hjemveien, mange skulle jo på jobb neste dag. Før vi tok farvel holdt styreleder Lars-Kristian Bråten en festlig tale og takket for maten. Da han siterte en gammel tysk reisebrosjyres beskrivelse av tradisjonelle norske spesialiteter og særskilt trakk frem tilberedningen av smalahove og rakefisk, fikk alle seg en god latter. Akkurat da foretrakk nok mange Filet Stroganof i Zunfthaus zur Zimmerleuten..... En stor takk til Terje for hans utrettelige engasjement og mange timers arbeid, men også til alle andre som har bidratt til en uforglemmelig fin 17. mai feiring. **** Festmiddagen gjentas 17. mai 2012, som er Kristi Himmelfartsdag, samme sted og tid. 22. juli Av Aase Vogler Fredag den 22. Juli 2011 kl. 15.26 ekspolderer en bombe foran Regjeringskvartalet i Oslo. Bomben gjør store, materielle skader på bygningene og fører til flere dødsfall og mange skadde. Kl. 17.27 samme dag får politiet i Buskerud melding om skyting på Utøya. Kl. 18.27 pågripes attentatmannen. Det viser seg etter hvert at et stort antall mennesker er skutt og drept, i tillegg er mange alvorlig skadd. Kl. 22.30 holder statsminister Jens Stoltenberg pressekonferanse og sier blant annet: “Jeg har et budskap til de som angrep oss. Og til de som står bak. Det er et budskap fra hele Norge: Dere skal ikke få ødelegge oss. Dere skal ikke få ødelegge vårt demokrati og vårt engasjement for en bedre verden.” Søndag 24. juli minnegudstjeneste Domkirke. avholdes i Oslo Mandag 25. juli markeres ett minutts stillhet kl. 12, i alle nordiske land samtidig. Samme kveld arrangeres rosemarsjer landet rundt. I Oslo sentrum holder blant andre H.K.H. Kronprins Haakon tale for nærmere 200. 000 frammøtte. I dagene framover oversvømmes Norges byer og tettsteder av roser, lys og minneord. Også her i Zürich tar Kirsten Goberg Steinmann og Kirsten Schenker spontant initiativet til en minnestund ved sjøpromenaden utenfor det norske konsulatet. Vi var ca. 50 nordmenn som den 27. juli la ned roser, skrev i minneboka, holdt rundt hverandre og tenkte på dem der hjemme. Det å være sammen i sorgen hjelper oss å bære de tankene og følelsene vi har med oss. Totalt omkom 77 mennesker. 9 mennesker mistet livet i bombeeskplosjonen i Oslo sentrum. 68 mennesker mistet livet på Utøya. MITT LILLE LAND Av Ole Paus (1994) Mitt lille land Et lite sted, en håndfull fred slengt ut blant vidder og fjord Mitt lille land Det høye fjell står plantet mellom hus og mennesker og ord Og der stillhet og drømmer gror Som ekko i karrig jord Mitt lille land Der havet stryker mildt og mykt som kjærtegn fra kyst til kyst Mitt lille land Der stjerner glir forbi og blir et landskap når det blir lyst mens natten står blekt og tyst Mitt lille land Et lite sted en håndfull fred slengt ut blant vidder og fjord Mitt lille land Det høye fjell står plantet mellom Hus og mennesker og ord Og der stillhet og drømmer gror Som ekko i karrig jord (Sunget av Ole Paus og Maria Mena på minnekonserten i Oslo Domkirke, 30. juli 2011.) 17.mai 2011 - Nordiska 17.mai-talen 2011 av Hege Hvaring Kjære alle sammen! Jeg er ny! Ikke i verden – det er nok ganske opplagt, men i Zürich. Jeg flyttet hit med min datter Maria i juli i fjor. Første gang jeg ble oppmerksom på Norgesklubben i Zürich, var via LinkedIn; jeg ble kontaktet av tidligere leder i Norgesklubben Terje Wølner-Hanssen og nåværende leder LarsKristian Braaten. De sa: ”Vil du komme på generalforsamling, og by the way kunne du tenke deg å sitte i styret til Norgesklubben?” På det første svarte jeg “ja takk, jeg kommer gjerne”, på det andre svarte jeg “det kan jeg sikkert en gang.” “En gang” viste seg å være veldig snart, for da jeg leste gjennom sakspapirene sånn ca et par timer før generalforsamlingen startet så jeg at jeg var på valg..... og slik kom jeg hodestups inn i styret til Norgesklubben. Og da herværende styreformann sa: ”Hege, kunne du tenke deg å holde årets 17.mai tale?” svarte jeg raskt ja – fordi jeg skjønte at det helt sikkert allerede sto i 17.mai-programmet!” - Jeg svarte også ja fordi jeg gjerne ville holde tale på 17.mai . Helt siden jeg var en liten jente langt oppi nord, har 17.mai vært den beste dagen i året – større enn julaften, nyttårsaften – ja til og med større enn bursdagen min og Melodi Grand Prix til sammen! Jeg har feiret 17.mai i øsende regnvær, isende snevær, strålende sol, i en liten nordlandsby, i Norges vakre hovedstad og i dag, for første gang i et fremmed land. Hva er det som gjør denne dagen så stor; er det at vi feirer grunnloven, vår selvstendighet fra 1814? Er det isen, pølsene, heliumballongene, flaggene, kongefamilien, nyutsprungen bjørk, festkledde mennesker, barnetogene og musikken – hva er det som gjør at mitt hjerte svulmer og jeg får lyst til å gå i takt med musikken? Hva er det som gjør at jeg på denne dag er så uendelig glad i mitt land, at flagget er særdeles rødt, hvitt og blått, at nasjonalismen plasseres i høysetet og jeg røres til tårer over det – mens jeg roper hurra, hurra, hurra. La meg begynne med en liten historie: I et land i verden en gang i tiden levde det en ung, yr og idealistisk student som alltid hadde mange jern i ilden. Han var som studenter flest ikke bare opptatt av studier, han var veldig glad i damer, han hadde et stort politisk engasjement, han sa ikke nei til en fest eller tre, han var ved et par anledninger i trøbbel med myndighetene der han levde, ikke fordi han nødvendigvis gjorde noe galt, men fordi han fulgte sin overbevisning og opponerte mot ”makten”, han var engasjert, og dette engasjement førte blant annet til at han sammen med andre borgere fikk gjennomført endringer som de mente var riktige og viktige. Han deltok også aktivt i en demonstrasjon som jeg skal omtale om et par små minutter. Dette landet i verden hvor denne ungen studenten levde, var også et meget fattig land, folk var undertrykte, det var store klasseskiller, overbefolkning og underernæring – mange flyktet fra landet; i denne studentens levetid flyktet faktisk mer enn en tredjedel av landets innbyggere for å finne håp og livskår. Det var en folkevandring. Så – hvem var studenten og hvor var landet? Dessverre så kan jeg gi flere navn på studenter og land som denne historien kunne vært hentet fra i dag – land med dårlige livsvilkår for folk flest, land hvor klasseskiller er store, kår er magre, urettferdigheten stor, og hvor noen individer har mot og kraft til å gjøre en forskjell. Studenten i min historie var Henrik Wergeland, selve 17.mai- kongen, og landet i verden var Norge for ikke lenger enn sånn cirka 150 år siden. La meg lese et utdrag fra en tekst som beskriver demonstrasjon: “I 1828 var Karl Johan (konge i Sverige og Norge) til stede i Norges hovedstad for ved sitt nærvær å øve press så ingen skulle våge å feire 17. mai. Året etter, i 1829, var ikke kongen i byen. Myndighetene var på forhånd urolige for hva som kunne hende. Politiet forberedte seg ved å innkalle forsterkninger i god tid. Det ble oppfattet som et problem at dampskipet med det farlige navn ”Constitutionen” (grunnloven) var ventet til kai ved 18-tida. Da ”Constitutionen” kom til syne i havnebassenget, kunne man høre at en lirekassemann om bord spilte en fedrelandssang, og passasjerene sang med. Henrik Wergeland hadde tatt oppstilling på festningsvollen, og som den første ropte han: ”Leve Constitutionen. Hurra!” to ganger etter hverandre idet skipet gled inn på havna. Ekstra mange mennesker var samlet på brygga, og plutselig dukket det fram flere eksemplarer av et hefte med nasjonalsanger. Folk sang med og uten bok. Om kvelden var det enda flere folk og sammenstimling på Stortorvet. Folk, blant dem mange kvinner og barn, ble bedt om å gå hjem. Det var knapt noen som adlød. Lufta var fylt av spenning.. Plutselig rykket bevæpnet kavaleri og infanteri brutalt inn på torget for å splitte den fredelige folkemengden som tydeligvis var å betrakte som truende demonstranter. Folk ble ridd over ende, noen fikk klærne revet i stykker og ble slått så blodet rant. Heldigvis ble det ikke løsnet skudd, skjønt geværer ble ladd. Personer som tilfeldigvis kom inn i sentrum på vei hjem, risikerte å bli slått ned uten å begripe hvorfor. Wergeland fikk selv et uprovosert sabelrapp over ryggen....” * Det ligger en takknemlighet og en påminnelse i mitt hurra. Vi var ikke alltid et rikt og rettferdig land – vi var ikke alltid et fritt land – vår frihet kom ikke gratis, den er ingen selvfølge – ”fedre har kjempet og mødre har grett”. La oss aldri glemme hvor vi kommer fra, og la oss ikke glemme, nå som vi har bena på det tørre, at andre nasjoner og folk lider. ”Vi må ikke tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer oss selv”, sa Øverland. Friheten er uten verdi dersom vi ikke bruker den, og historien er uten verdi dersom vi lukker øynene for at andre mister sin frihet. Jeg har med stor interesse lest de gamle bøkene om utvandringen fra Norge og innvandringen til Amerika og nylig Torill Brekkes gode trilogi om det samme. Mer enn halvparten av Norges befolkning utvandret, eller flyktet (som er ordet vi benytter i dag – vi sier ikke at afghanere, somalere, iranere utvandrer, vi sier de flykter – så det var vel det vi også gjorde, vi flyktet fordi livsvilkår var så harde i Norge at mange ikke kunne leve der). Det er faktisk ikke så lenge siden, dette – hvis vi ser det i et stort perspektiv. Noen av oss hadde besteforeldre som levde på den tiden, mange av oss hadde besteforeldre som tok Amerikabåten over. La meg igjen fortelle en liten historie – om da de norske flyktningene kom til Amerika, mange av dem uten noe annet enn vilje til å arbeide, sterke armer, sterke ben og sin tro. De kom til Amerika, og Amerika tok i mot dem. De fikk velge seg et landområde, stort eller lite, de fikk et skjøte på at dette var deres land, de fikk leie korn og verktøy slik at de fikk bygget sitt hjem og dyrket sin jord. Hele denne prosessen var enkel og tok hensyn til språkvansker, manglende papirer og ingen penger. Men, det ble inngått en avtale, avtalen var slik at når hjemmet var reist og avlingen nok til at familien kunne livberge seg, da begynte tilbakebetalingen. På den måten fikk Amerika dyrket sine store arealer med land, og mennesker som bare hadde sterke armer, vilje til å jobbe og en drøm om et bedre liv fikk en mulighet – det er det vi på moderne kaller winwin. Mitt “Hurra” inneholder også en takknemlighet for at så mange av våre nære forfedre fikk denne muligheten, og en hyllest til et land som tok imot flyktninger som en ressurs, samt en tanke om at her er det kanskje noe å lære i forhold til inkludering, men også om å stille krav. Vi som er her i dag, har ikke flyktet fra vårt hjemland, vi har utvandret, ikke fordi livsvilkårene i Norge er dårlige, men av andre årsaker: jobb, skole, eventyrlyst eller kjærlig- het . Vi har blitt godt tatt imot i vårt nye hjemland , vi kan nyte en natur som er (nesten) på høyde med Norge, frisk luft, god mat, pålitelige håndverkere, lav kriminalitet og et demokrati som gir oss frihet til å beholde våre tradisjoner, og til å leve våre tradisjoner – slik vi gjør i dag. Det burde være en selvfølge overalt, men slik er det jo ikke – og når jeg roper mitt hurra i dag så gjør jeg det også i takknemlighet over at jeg faktisk kan gjøre det her i min nasjonaldrakt i et fremmed land. Mange land feirer sine store dager med militærparader. Jeg er så stolt, glad og takknemlig over måten vi feirer vår nasjonaldag på. Vi feirer med barn og musikk. Barne- og musikkparader i alle Norges byer og småsteder – i dette ligger noen sterke, symbolske, synlige verdier – det er barna som er fremtiden – derfor skal de ha vårt fokus – derfor skal de lære om historien – derfor skal de forstå at frihet er ingen selvfølge og skal ikke tas for gitt, og vi som voksne skal forstå og respektere de utfordringer og synspunkter som våre barn har – slik går verden videre. Jeg avslutter med et lite sitat fra Erik Bye: ” Mangt skal vi møte og mangt skal vi mestre – dagen i dag den skal bli vår beste dag.” Så ber jeg dere rope høyt hurra, hurra, hurra for vår frihet og våre barn. Gratulerer med dagen! *utdrag fra http://www.nb.no/forfattere/henrik-wergeland/artikler/mangfoldigewergeland/17.-mai-kongen/torvslaget-17.-mai-1829 SeniorGruppen planlegger for alle Norgesklubens medlemmer bl.a besøk på: - Kriminalmuseum der Kantonspolizei Zürich - Bally ethnologiske skomuseum i Schönenwerd ved Aarau „Max Manus“-filmen på ETH Av Terje Wølner-Hanssen Vi fikk lov til å arrangere en lukket visning av “Max Manus”filmen i ETHs kinosal, som rommer 350 personer og har høyttalere spredt rundt i hele taket. Mens vi var en eksklusiv gruppe på 42, hadde 1,2 millioner i Norge sett denne filmen, som er et usminket krigsdrama om en av Norges mest kjente sabotører. Filmen tar oss med på noen av de dristigste sabotasjeaksjonene under 2. verdenskrig og gir et bilde av personene bak, valgene de måtte gjøre og hvilken effekt krig har på mennesker. Filmen dekker tre av de mest spektakulære aksjonene Operasjon Mardonius i 1943, der Max & Co. padler inn i Oslo Havn i kanoer og sprenger tre tyske skip med tidsinnstilte bomber, aksjonen mot Arbeidstjenestens arkiv i 1944, der de setter en stopper for Quislings planer om å kalle ut norsk ungdom til tysk krigstjeneste på Østfronten, og sist, men ikke minst, senkingen av fange- og troppetransportskipet Donau i januar 1945. Max ble i 1940 raskt pioner i motstandsbevegelsen, men ble arrestert i sin leilighet og hoppet ut av vinduet i 2. etasje. Han overlevde og ble lagt inn på Ullevål sykehus der han på tross av å ha store skader Bokomslaget fra 1946 klarte å flykte gjennom vinduet i 3. etasje. Max sluttet seg til de norske styrkene i Skottland for trening til dristige sabotasjeaksjoner i Oslo. Nordisk weekend i Bad Ragaz Av Terje Wølner-Hanssen Den beste nordiske tradisjonen i Sveits er en årlige felles “Nordisk Weekend” for medlemmene av 27 klubber, arrangert av vår paraplyorganisasjon Nordisk Club Schweiz (NCZ) - “the club of clubs”. I år gikk reisen til Bad Ragaz i kanton St. Gallen med et glimrende program, som på forhånd var sendt ut til medlemmene av Norgesklubben. I fjor var arrangementet i Genève, og i 2012 går turen til Wallis. Det er alltid en lokal nordisk forening som tar ansvaret for organiseringen. Sven-Erik Gunnervall Et kort årsmøte fant sted mellom de fine sightseeingturene og festmiddagen. Avtroppende president Sven-Erik Gunnervall fra St. Gallen ledet det. Presidentskapet gikk videre til Søren Amdal fra Genève. Fra Norgesklubben ble vårt medlem Sigvu Bu valgt inn i styret, mens vårt styremedlem Hege Hvaring tok varavervet Fredagen kom med et praktfullt vær som fra en billedbok. Glade ansikter ga god stemning. En utmerket guide visste alt om Liechtenstein og førte alle til fyrstens vinkjeller. I Maienfeld var det feststemning i hyggelig samvær i vinkjelleren Eggtorkel med den tradisjonelle retten Capuns. Lørdag kunne vakre Bad Ragaz beses. Klubben spanderte en aldeles overdådig lunsj på hotellet. Jeg var bedt om å gi en orientering om Norgesklubbens autonome aktivitetsgrupper i tillegg til styrets egen innsats for arrangementer. Vi har nå tre aktivitetsgrupper utenfor styrets prosjektledelse, men innenfor generalforsamlingens og styrets formelle foreningsansvar: “Trollklubben”, “SeniorGruppen” og nettverkforedragene, som delvis arrangeres sammen med de andre nordiske lands handelskamre. Takk for oss! Av Sylvia Schmidiger-Hansen Det har vært en lang prosess, men det er godt å se lyset i enden av tunnelen. Da er det på tide å takke for oss. Etter 20 år er vi nå ved veis ende her i Sveits, og i januar flytter vi nordover igjen. Vi har bestemt oss for å flytte til Røyken i Buskerud, der er det landlig og fint, togforbindelse til Oslo og jobb samt ny, flott skole hvor jentene våre kommer til å gå. De som kjenner oss, vet at det har vært to tøffe år siden Arnt-Erik mistet jobben i UBS. Han har vært ukependler til Oslo og jobb i Dnb Nor i over ett år nå, og etter mye frem og tilbake har vi bestemt oss for å flytte hele familien til Norge. Det som skulle være et 5-års opphold, har nå blitt til 20. Det er tungt å ta farvel når man er såpass etablert. Men samtidig flytter vi fra et flott land å bo i til et annet. Vi har hatt fantastiske år i Sveits som vi aldri vil glemme, og vi har blitt kjent med så mange flotte mennesker som vil være en del av våre liv for alltid. Noen sveitsiske tradisjoner tar vi også med oss på veien videre. For de som lurer på laks til neste jul, kan vi informere om at opplegget blir overtatt av en sveitsisk kollega. Det kan bestilles på samme nettside til neste år, men det vil ikke være i regi av oss lengre. Da sier vi “uf wiederluege” og “mached’s guet” og håper på snarlig gjensyn enten her eller i Norge. Hilsen Sylvia, Arnt-Erik, Amanda og Selina SchmidigerHansen Nye Styremedlemmer Guro Askheim Johnsen (1968) kom til Sveits i januar 2005. Jobbet først på hovedkontoret til et globalt sveitsisk selskap i en global stilling. Driver i dag et internasjonalt rekrutterings- og Human Capital Solution-selskap. Har hovedfag fra Norges Idrettshøgskole og en Master fra BI. Har tidligere jobbet i Norges idrettsforbund og Olympiske Komite/Olympiatoppen. Bor i Kilchberg, men har et hus i Muldain ved Lenzerheide hvor energi hentes fra fantastiske naturomgivelser. Håkon Kirkeby Buch (1981) er fra Nittedal og flyttet til Sveits i 2010. Håkon har studert matematikk og systembiologi i Trondheim og Boston. Etter studiene arbeidet han først som konsulent for Bene Agere i Oslo og Radley & Associates i London, og så som finansmann hos SEB i Oslo/Stockholm. Deretter falt valget på videre studier og forskning innen system-biologi ved ETH Zürich. Håkon bor i Altstetten sammen med sin kone, Ragnhild Marianne Weiss (1974) er födt i Bergen men oppvokst pä Lillehammer. Hun har bodd i Sveits siden 1999. Hun jobber til daglig hos Twerenbold Reisen AG in Baden-Rütihof. Marianne er samboer med Bruno og bor i Buchs ZH Peter Lorange ble kommandør av Den Kongelige Norske Fortjenstorden Av Terje Wølner-Hanssen H.M. Kongen utnevnte professor dr. dr. h.c. mult. Peter Lorange til Kommandør av Den Kongelige Norske Fortjenstorden “for fortjenstfullt virke for fremme av norske næringslivsinteresser internasjonalt.” Orden ble overrakt av ambassadør Rolf Trolle Andersen under en mottagelse i hans residens i Bern den 16. desember 2010. Peter Lorange (68) er godt kjent blant oss norske her i Zürich etter at han i 2009 i Horgen, ved strandkanten til Zürichsee, kjøpte lederskolen GSBA, som nå er modernisert og heter “Lorange Institute of Business Zurich”. Han var rektor fra 1993 til 2008 og er emeritus professor fra International Institute for Management Development” (IMD) in Lausanne. Han har også vært rektor ved Handelshøyskolen BI og professor ved Wharton School ved University of Pennsylvania. Lorange er utdannet siviløkonom fra Norges Handelshøyskole. Han tok senere mastergrad ved Yale University og ble deretter Doctor of Business Administration ved Harvard University. Han har mottatt fire æresdoktorgrader, og har forfattet 18 fagbøker og 120 vitenskapelige artikler. Peter Lorange Global har alltid hatt fokus på Strategic Management, Strategic Planning og Shipping Management. Han sitter i styrene til: Globalpraxis, Zaruma Resources, Preferred Global Health, Seaspan Corporation and Copenhagen Consulting Company. http://www.lorange.org/de/per son/Academic/peter-lorange TROLLKLUBBENS Ansvarsliste Desember 2011 – Mai 2012 Etter mye om og men har vi blitt enige om ikke å ha for mange aktiviteter på listen. Samtlige aktive mammaer ønsker å prate og synge på norsk, og dette kan vi gjøre best ved å ha sangleker og eventyrlesning. Bytting er selvfølgelig mulig, ta kontakt med untertegnede eller bytt dere imellom. NB: MØTETID F.O.M JANUAR 2012 KL. 1400-1600 14. Desember 11. Januar 25. Januar 8. Februar 22. Februar 14. Mars - Ragnhild Helle Sølvi Rønnaug Käti Jon Ønsker også en påmeldelse (til Sølvi) innen mandag kveld om dere møter opp, må jo vite hvor mange boller man skal ha med... Hver og en av de ansvarlige velger ut aktiviteter som de vil gjennomføre. Her er noen tips til hva man kan gjøre: * Sangleker * Eventyrlesing * Fingerdukker i filt * Lage påskepynt, julepynt, 17 maipynt osv * Luciafeiring * Male/tegne * Tegne på t-skjorter 28. Mars 11. April 25. April 9. Mai 24. Mai - Marianne Ragnhild Helle Sølvi Rønnaug Ønsker du å komme i trollklubben og bli kjent med nye barn og voskne? Ta kontakt med Sølvi Varry 076 456 6528 eller via email: [email protected] NORGESKLUBBEN ZÜRICH Årsplan Desember 2011 - Mai 2012 Opplysningene er tildels ikke klarlagt – forbehold om endringer. Informasjon om et arrangement sendes ut i forveien, ellers på www.norgesklubben.ch AKTIVITET DATO JULESAMMENKOMST Lørdag 24. desember 2011 JULETREFEST Søndag 15. januar 2012 REBUSLØP Vår 2012 STED/ ANSVARLIG MARTIN LUTHER KIRKE ZH 14.00 Kirsten Schenker HEGNAU (trollklubben) 14.00 – 17.00 Sølvi Varry Trond Lomsdalen Ernst & Young NORDIC BUSINESS COMMUNITY Onsdag 1. Februar 2012 17. MAI 2012 Torsdag 17. mai 2012 17. MAI 2012 Torsdag 17. mai 2012 Lars-Kristian Bråten Nordiska Roddförening 11.00 – 15.00 Komité Festmiddag kveld Terje Wølner-Hanssen STYRETS KONTAKTINFORMASJON Styreverv Leder Nestleder Kasserer Styremedlem Styremedlem Styremedlem Styremedlem ITansvarlig Redaksjon Binders’n Trollklubbansvarlig Navn / Adresse Telefon / Mobil / e-mail Lars-Kristian Bråten Privat: 043 300 3403 Seehaldenstrasse 6 8802 Kilchberg Carl Lomsdalen Nauengasse 43 a 8427 Rorbas Håkon Kirkeby Buch Altstetterstr. 176 8048 Zürich Hege Sollie Hvaring Alte Landstrasse 216 8802 Kilchberg Kim Eriksen Imbisbühlstrasse 150 8049 Zurich Marianne Weiss Zihlstrasse 18a 8107 Buchs Guro Johnsen Alte Landstrasse 216 8802 Kilchberg Jarle Steffensen Bodenacherstrasse 65 8121 Benglen v/Kirsten M. Bessesen Glärnischstrasse 8 b 8132 Egg Mobil: 079 409 8671 email: [email protected] Privat: 044 932 5415 Mobil: 079 576 1151 email: [email protected] Privat: 043 311 91 27 Mobil: 078 859 48 55 email: [email protected] Privat:043 810 81 07 Mobil: 079 716 07 99 email:[email protected] Privat:043 536 12 15 Mobil: 079 456 51 63 email: [email protected] Sølvi Varry Im Gatter 4 8121 Benglen Privat: 043 355 9032 Mobil: 076 456 6528 email: [email protected] Mobil: Mobil: 078 771 09 34 email: [email protected] Privat: 043 810 84 00 Mobil:079 751 30 82 email:[email protected] Privat: 076 422 1500 Mobil: 076 422 1500 email: [email protected] Privat: 043 277 0460 Mobil: 076 348 1302 email: [email protected]
