Sammen for en konkurransedyktig og mangfoldig

Transcription

Et annonsebilag utgitt av Osloregionen. Distribuert med Dagens Næringsliv februar 2014.
Osloregionen
Sammen for en konkurransedyktig
og mangfoldig region
Osloregionen er et kraftsenter for kunnskapsintensive næringer.
– Samarbeid på tvers av bransjer gir innovasjon i form av ny teknologi,
nye produkter og nye tjenester, sier Preben Strøm, leder for Subsea Valley.
side 12–13
Forbereder stor befolkningsvekst
InterCity binder byene sammen
Halve verdiskapningen i Norge
Hele dette bilaget er en annonse utgitt av Osloregionen
Attraktiv
Osloregion!
Osloregionen vokser raskest i Europa. Veksten skaper utfordringer
med å bygge nok boliger, skoler og barnehager og et effektivt transportsystem, men først og fremst gir veksten muligheter. Veksten
stimulerer til nye løsninger og bedrifter og skaper liv og aktivitet.
Vi vokser fordi vi er attraktive, ikke minst for mange som søker
arbeid her i mangel av muligheter i det landet de kommer fra. Dette
er verdifull arbeidskraft, som Osloregionen ikke ville klare seg uten.
Men kanskje er vi ikke bevisste nok på å være attraktive for de som
kan velge på øverste hylle? Disse er både Osloregionen og Norge
avhengige av om vi skal klare å videreutvikle de områdene vårt
næringsliv i dag er sterkt på, i møte med stadig tøffere internasjonal
konkurranse.
I denne avisen får du lese om næringslivet i Osloregionen – om
hvordan Osloregionen er hjemsted for bedrifter innen undervannsteknologi som til sammen har 70 prosent av verdensmarkedet, om
hvordan bedrifter og forskning arbeider helt i front internasjonalt
innenfor kreftmedisin, om hvordan det arbeides med alternativ
energi og klimateknologi, og om hvordan nye ideer blir til bedrifter
gjennom tilrettelegging for unge gründere. Og du får lese om
hvordan det er gode steder å bo og leve i hele regionen.
Vi må samarbeide. Skal vi hevde oss i konkurransen med andre
regioner, må også vi erkjenne at vi er én region. Vi må være stolte
av det vi får til på tvers av kommunegrensene. Kanskje er tiden inne
for å være stolt av Osloregionen og samarbeide enda tettere?
Vi har gode grunner til det.
Sammen for en
konkurransedyktig
og bærekraftig region
Samarbeidsalliansen Osloregionen består av
79 medlemmer, hvorav 75 kommuner og 4 fylkeskommuner.
Disse er Oslo kommune, Akershus, Buskerud, Østfold
og Hedmark fylkeskommuner, samtlige kommuner i
Akershus og Østfold samt 13 kommuner i Buskerud,
8 i Vestfold, 3 i Telemark, 3 i Oppland og 7 i Hedmark.
Osloregionen er lokaliseringssted for internasjonalt, kunnskapsbasert og konkurranseutsatt næringsliv. Samarbeidsalliansens
mål er å styrke regionen som en konkurransedyktig og bærekraftig region i Europa.
Dette arbeidet gjøres blant annet gjennom å:
– styrke den internasjonale profileringen av
regionen
– styrke kompetanse og verdiskapning
– utvikle utbyggingsmønster, samferdsel og
kommunikasjon (areal/transport)
– styrke samarbeidet for å redusere regionens klimautslipp
Flere møteplasser: I Osloregionen har vi flere møteplasser for å koble interkulturell kompetanse med norsk næringsliv. Vaishali Lara Kathuria (f. v.) og Tarnjit Singh Shergill er begge tidligere stipendiater hos Alarga.
Vaishali Lara Kathuria er i dag ansatt hos Gambit Hill & Knowlton. Tarnjit Singh Shergill er student og tilknyttet advokatfirmaet Thommessen og advokatfirmaet Selmer.
Foto: Sunniva A. Halvorsen, Alarga
Foto: nyebilder.no
Utfordringer
Av Stian Berger Røsland, byrådsleder i Oslo
Osloregionen er preget av en sterk befolkningsvekst. En rekke trender peker mot
ytterligere sentralisering og konsentrasjon
til regionen i fremtiden. Dette skaper utfordringer og muligheter som alliansen søker å
møte med et strukturert og målrettet regionalt samarbeid.
Regionen er landets viktigste innfallsport
for det internasjonale samfunnet og næringslivet. Men regionen møter også konkurranse fra andre europeiske storbyregioner. Det er derfor viktig for alliansen å bidra
til at Osloregionen får styrket og synliggjort
sin attraktivitet.
Samarbeidsalliansen Osloregionen ble
stiftet 17. desember 2004
Les mer om samarbeidsalliansen
Osloregionen og hvilke kommuner
og fylkeskommuner som deltar på
www.osloregionen.no
Hele dette bilaget er en annonse utgitt av samarbeidsalliansen Osloregionen. Bilaget distribueres med Dagens Næringsliv februar 2014.
M
Svarer på spørsmål
om innholdet:
Øyvind Såtvedt, direktør
E-post: [email protected]
- makes you visible
prosjektleder:Bent Omdal
Tlf.: 412 89 777
[email protected]
salg: Torgeir Dahl, Øyvind Dutheil
+47 69 20 40 20
Wellhavens gate 6A | 1530 Moss
www.markedsmedia.no
tekst: grafisk form:
forsidebilde:
trykk:
repro:
Lill-Torunn Kilde
Johnny Thoresen
Kristin Svorte
Stibo Graphic A/S
JMS, Sverige
Ø
ILJ
ME R K
ET
541-004
TRYKKSAK
Kobler talenter med norsk næringsliv
Global Mobility Forum
tiltrekker seg stadig flere
deltakere. Men store
deler av norsk næringsliv
henger fortsatt etter
i svingene. – Spesielt
norske humanister må
skjerpe seg, sier dag
lig leder Bjørn Christian
Nørbech.
Global Mobility Forum setter fokus på
hvordan norske myndigheter, virksomheter og organisasjoner skal nå ut og
delta i en stadig mer multikulturell og
globalisert virkelighet. Konkurransen
om etterspurt kompetanse øker. Grunnleggeren av konferansen, Bjørn Christian
Nørbech, jobber selv som kulturtolk et-
ter å ha tilbragt det meste av oppveksten
og studietiden i internasjonale miljøer.
I 2013 kunne Global Talent Week, som
består av Global Talent Career Fair og
Global Mobility Forum, skilte med 2000
deltakere, 70 utstillere, og 80 foredragsholdere.
Trygt og godt
Mangfold: Bjørn Christian Nørbech har bygget opp
møteplasser for norsk næringsliv og internasjonale
talenter. – Eksportrettet næringsliv bør investere
i globale talenter som både har kompetanse og
kulturell forståelse. De tilfører arbeidsplassen noe
ekstra, og bedriften har større sjanse for å lykkes
med salget internasjonalt, sier han.
Unge talenter i 20-årene kommer ofte til
Norge hånd i hånd med kjærligheten.
– Innovasjon Norge markedsfører
Norge som en turistdestinasjon, ikke et
arbeidsmarked. Derfor vet folk lite om
hvordan det er å jobbe her. Vi tar de for
gitt at folk forstår kulturen vår, sier Nørbech. Han mener muligheten til å kombinere jobb og familie er unikt for Norge.
Et trygt samfunn veier også tungt for
de som skal etablere en familie.
– Mange setter også pris på likestillingen, spesielt når både mor og far har høy
utdannelse de ønsker å bruke, sier han.
Overser talentene
Nørbech mener Norge er et av de beste
landene å jobbe i. Men ikke for alle.
– Enerne blir ikke verdsatt i Norge,
men undertrykt. Vi har lært å gå på idealtid og har janteloven. Både i skisporet
og på jobben, og er ikke imøtekommende for de mest begavede talentene. Hvis
du da ikke skal på toppidrettsgymnaset,
sier Nørbech.
Han mener norsk næringsliv går glipp
av mange utenlandske talenter. Bortsett
fra olje-, gass-, IT-, og maritime næringer, er næringslivet konservativt.
– Vi vil helst ha kolleger som er som
oss selv og har gått på de samme skolene.
Men de som ser den globale konkurransen forstår at dette ikke holder på lengre
sikt, sier Nørbech. - Det paradoksale er at
det er økonomene og ikke humanistene
som er mest åpne. Norske humanister
må gå litt i seg selv og se hvorfor de ikke
er mer inkluderende, sier han.
For informasjon om bilag, kontakt Bent Omdal i Markedsmedia. Tlf.: 412 89 777
2
3
Må samarbeide for å lykkes
– Dere må slutte å
konkurrere og begynne
å samarbeide, sier Greg
Clark i The Business of
Cities Ltd.
Dere trenger økt selvtillit og en plan, og
dere må skape en felles identitet. Tenk på
Singapore. Den byen var ikke større enn
Oslo da den startet sitt arbeid mot toppen, sier han.
Dette må til for å tiltrekke seg investorer, store arrangementer og kompetent
arbeidskraft, mener Clark. Han er en av
foredragsholderne under Osloregionens
BEST-konferanse 13. februar. Clark er
hentet inn for å ta Osloregionen nærmere i øyesyn og gi gode råd til en region
i vekst. The Business of Cities har vært
involvert i mulighetsstudier i over 100
byer over hele verden.
Tenk større
Illustrasjon: Atelier Oslo og Lund Hagem Arkitekter.
Hurra, vi vokser!
Osloregionen
kan vokse fra
to millioner til
tre millioner
innen 2040
Osloregionen kan ønske nesten en million nye innbyggere
velkommen innen 2040. Hvordan bør vi planlegge for dette?
En del av verden
Erling Fossen er daglig leder i Oslo Metropolitan Area – en privat forening som organiserer alle de største eiendomsaktørene
i regionen. Han mener vi bør være takknemlige for at stadig flere vil bo, arbeide
og leve det gode liv i byregionen, og at Osloregionen trenger flere folk for å overleve
i en stadig sterkere global konkurranse.
– Vi ser allerede konturene av en helt ny
4
region som er i ferd med å vokse seg ut av
sin ham og fremstår i en helt annen skala.
Oslo har i mange år tenkt og oppført seg
som den stygge andungen i H. C. Andersens eventyr, men når vi ser vårt speilbilde
i vannet, går det opp for oss at vi har blitt
en vakker svane, sier han.
Fossen mener det er på tide å se på regionen i et større perspektiv.
– Den lille regionen er Osloregionen,
men den store regionen er 8-millionersbyen mellom Oslo og København. Oslo
Lufthavn har også et potensial til å bli hele
nordens nav. Vårt verdensbilde bør egentlig bestå av en akse der Osloregionen er i
midten, og Amerika og Asia på hver side,
sier han.
Bo og leve ved kollektivnettet
Men hvor skal alle de nye menneskene bo?
Erling Fossen er opptatt av å bygge tettere,
i nærheten av kollektivknutepunkt. Han
får støtte av administrerende direktør
Martin Mæland i OBOS.
– Du trenger ikke fantasi for å finne
plass til de nye innbyggerne. Spørsmålet
er om vi vil bygge smarte boliger, gode arbeidsplasser samt skoler og sykehus for å
ta unna for en sånn befolkning, sier han.
– På 20 år vil bare byen Oslo vokse med
50 prosent. Fra og med 2006 har byen
vokst med over 10 000 personer per år.
Politikerne må begynne å planlegge for
denne veksten og bygge tett med boliger
og arbeidsplasser rundt kollektivknutepunktene, sier Mæland.
For det er kollektivtrafikken som er
nøkkelen.
– I tillegg til dobbeltspor for togene må
vi ruste opp hele T-banenettet, Fornebubanen må komme, og det må bygges ut
kollektivfelt, sier han. Får vi en befolkningsvekst på 50 prosent, kan vi ikke
bygge ut 50 prosent mer vei. Vi trenger 80
kollektivmilliarder i Oslo og Akershus,
sier han.
Attraktive klynger
Greg Clark ekspert på utvikling av byregioner er
hentet inn for å ta Osloregionen nærmere i øyesyn.
Foto: The Business of Cities Ltd
folk skal bo, hvor de skal jobbe, og hvor
ny infrastruktur bør komme. Man må
også huske på at folk har ulike behov.
Folk må få flere valg for eksempel med
hensyn til bolig og livsstil, sier han.
Må kjenne næringslivets
økosystem
Når man bygger ut en byregion, må man
også ta hensyn til de ulike behovene til
de ulike næringene.
– Hvilke sektorer ønsker man skal
vokse i sin region, spør Clark. Og svarer
selv. – Noen næringer ønsker kontorer i
byen, mens forskere og teknologisk industri ønsker seg campusområder. Planleggerne må sette seg inn i økosystemene
Osloregionen kan bli mer attraktiv også
for unge utenlandske arbeidstakere.
– Før folk flytter på seg, vil de vurdere
hvor lett det er å få seg ny, interessant
jobb dersom de ikke trives i den første
jobben de får. Man må derfor kunne tilby flere, liknende arbeidsplasser innenfor samme bransje. Unge mennesker
ønsker å kunne videreutvikle seg, de må
kunne se for seg en karriere i din region.
Derfor bør man også ha minst ett selskap som rangerer i toppen av sin bransje i regionen.
Clark mener dette også er viktig for å
beholde unge, norske, mobile arbeidstakere.
– Nordmenn snakker godt engelsk.
De jobber gjerne andre steder i verden.
Derfor må man planlegge for å beholde
sine egne talenter også. Dere må ikke bli
for sedate og oljemette, sier Clark. Litt
sulten murring i magen gir bedre resultater, mener han.
Et kunnskapsbasert næringsliv
Martin Mæland
Foto: Hans Fredrik Asbjørnsen
Erling Fossen
Foto: Ida Næss Wangen
Foto: CH – Visitnorway.com
I dag bor det om lag to millioner mennesker i Osloregionen. I 2040 kan det bo mellom 2,4 og 3,2 millioner mennesker her,
ifølge tall fra Osloregionen som bygger på
Statistisk sentralbyrås befolkningsfremskrivinger. Disse fremskrivingene har
både et høyt alternativ, et lavt alternativ og
et mellomalternativ. I mellomalternativet
blir befolkningsveksten i regionen på over
700 000 nye innbyggere. Dersom det høyeste alternativet slår til, får vi 1,2 millioner
nye innbyggere i regionen innen 2040.
Kommunene i Osloregionen har alle de
samme interessene.
– De ønsker å tiltrekke seg den samme arbeidskraften, de samme talentene.
Derfor tror man også at man er konkurrenter, sier han.
Han mener samarbeid er helt nødvendig for å lykkes.
– Ingen by kan lykkes med sin utvikling om man ikke samarbeider med
kommunene rundt. Forskjellen mellom
de som lykkes, og de som ikke lykkes, er
om veksten er organisert eller uorganisert. Man må planlegge sammen hvor
til de ulike næringene. Hva slags folk
trenger de, hva slags næringsliv samarbeider de med? Dette må synkroniseres,
ikke i hver kommune, men i hele regionen, sier Clark.
Planleggerne må også ta hensyn til de
ansattes liv etter jobben.
– For å beholde en attraktiv arbeidsstokk må man kunne tilby dem et godt
liv, bestående av kultur, kunst, sport, underholdning og nok plass i det offentlige
rom. Innenfor én enkelt by er det ikke
enkelt å tilfredsstille alle, men tenker
man regionen som helhet, er det lettere å
lykkes – også med dette, sier han.
Menon Business Economics utarbeidet
i mai 2013 en rapport om næringslivet
i Osloregionen. Den viser at samar
beidsalliansens medlemmer står for 51
prosent av verdiskapningen i Norge.
Regionen er lokaliseringssted for inter
nasjonalt, kunnskapsbasert og konkur
ranseutsatt næringsliv. Osloregionen
har en spesielt sterk posisjon innenfor
disse næringene:
Olje og gass er Norges sterkeste næ
ringsklynge. Næringen i Osloregionen
kjennetegnes av et sterkt miljø innen
finansielle og tekniske tjenester og et
betydelig miljø innen offshore leveran
dørindustri.
Maritim næring er Norges nest ster
keste globale kunnskapsnav. Menon har
rangert Oslo som det nest største mari
time navet globalt, etter Singapore.
Dette er særlig på grunn av et sterkt ma
ritimt tjenestemiljø i Oslo. Oslo har også
noen av verdens fremste rederier innen
deepsea shipping.
Finansnæringen er sterkt konsen
trert i Oslo og avgjørende for all nærings
virksomhet i Norge. Oslo er det suverent
viktigste finansielle navet i Norge og er
også den eneste regionen hvor næringen
kan få noen internasjonal betydning.
IT-og software-næringen er sterkt
konsentrert i Osloregionen. Næringen
er forholdsvis lite eksportrettet, men
næringen har stor betydning for verdi
skaping i andre næringer og i offentlig
sektor.
Fornybar energi og miljø er en
sammensatt næring. Sterkt fokus på
utnyttelse av fornybare ressurser og
bærekraftig utvikling har ført til sterk
fremvekst av næringen både i Norge og
internasjonalt.
KIFT (Kunnskapsintensiv forret
ningsmessig tjenesteyting) er plassert
i og rundt de største byene i Norge og
der det er etablerte kunnskapsmiljøer.
Tjenestene har et tett forhold til andre
næringer, og i Osloregionen er denne
næringen sterkt knyttet opp mot blant
annet olje og gass, martim næring og
fornybar energi.
(Kilde: Menon Business Economics /
Anne Espelien og Leo A. Grünfeld.)
5
InterCity – gjør Osloregionen
til ett arbeidsmarked
Utbyggingen av togforbindelsene i InterCitytriangelet skal gjøre Osloregionen til et
sammenhengende bo- og arbeidsmarked.
Vestfoldbanen går
under jorden
Ordfører Petter Berg i Tønsberg gleder seg til den dagen han kan se utover en helt ny bydel fra kontorvinduet sitt. I stedet for den noe triste
jernbanestasjonen som ligger der i
dag.
– Vi ønsker oss en moderne bydel
med urbane boliger og kunnskapsarbeidsplasser, sier ordfører Petter
Berg (H) i Tønsberg.
I dag dekker jernbanetomten
cirka 40 mål midt i byen. Det er vel
og bra å ha jernbanen sentralt, men
ordføreren vil ha den under jorden.
På toppen vil han ha urbane boliger
og moderne næringsliv.
– Tønsberg står for halvparten
av den totale passasjertrafikken på
Vestfoldbanen. Det er også her man
ser for seg den største veksten i antallet togpassasjerer. Det kan forsvare investeringene med å bygge
jernbanen og stasjonen under jorden, sier han.
Gjør som naboene
Holmestrand har allerede begynt å
grave. På strekningen Holm–Nykirke er man snart ferdig med å
sprenge ut 12 300 meter med tunnel.
På trappene
I Holmestrand får man jernbanestasjon og heis i Holmestrandsfjellet. Det er staten (Jernbaneverket),
Holmestrand kommune og Vestfold fylkeskommune som har gått
sammen om å sikre byggingen av
nye Holmestrand stasjon og Holmestrandsplatået. Heisen skal øke
tilgjengeligheten både til kollektivtilbudet og til sentrum samt bidra
til en god byutvikling. Med toget
under jorden frigis også arealer til
gang- og sykkelveier.
Et av alternativene som utredes videre er «Broen3» over fjorden fra Vestby til Filtvet i Hurum. Broen ligger
naturlig i terrenget med god seilingshøyde for båter inn og ut Oslofjorden. Se mer på www.broen3.no, Lillehammer
Oslo–Lillehammer
Ny kryssing over Oslofjorden
Moelv
Brumunddal
Hamar
0:55 (1:23)
Stange
Tangen
– Holmestrand får et virkelig løft etter å ha flyttet jernbanen og fått to
spor. Det løftet vil vi også ha, sier
ordføreren i Tønsberg. Han legger
også vekt på at en oppgradering av
jernbanen vil gi samme reisetid for
tog og bil og flytte mer gods over på
jernbane. I dag tar det en time med
bil og halvannen time med tog fra
Oslo til Tønsberg. Raskere togforbindelse vil også gi konkurransefortrinn for næringsetableringer og
flytting av flere kloke hoder til byen,
mener han.
Oslo–Hamar
Samarbeid ga resultater
Plattform Vestfold er et tett samarbeid mellom kommuner, fylket, arbeidslivsorganisasjoner og næringsliv. De jobber for at Vestfoldbanen
skal bli prioritert over statsbudsjettet,
og for å øke kollektivandelen og nytten av statlige investeringer i jernbane. Det er Vestfold fylkeskommune
som ivaretar ledelse og sekretariat for
samarbeidet.
– Resultatet er at Vestfoldbanen
går av med størst pott i jernbanebudsjettet, sier ordføreren i Tønsberg, Petter Berg.
– Det skyldes at vi har stått
sammen fra nord til sør og talt med
én stemme fra hele fylket vårt, sier
han.
Eidsvoll
Gardermoen
Lysaker
Statens vegvesen, Jern
baneverket og Kystver
ket har besluttet å gå
videre med fire kon
septer for kryssing av
Oslofjorden.
De fire konseptene er ny, fast forbindelse over Hurumlandet, forbedret
fergetilbud og bro eller tunnel mellom
Moss og Horten. I tillegg utredes det
en løsning med bro for riksvei 23 over
Oslofjorden.
Lillestrøm
OSLO S
Sandvika
Asker
Drammen
Ski
Sande
0:47 (1:08)
Holmestrand
1:00 (1:28)
Oslo–Tønsberg
Skoppum
Rygge
Råde
Oslo–Fredrikstad
Sarpsborg
Tønsberg
Fredrikstad
Stokke
Skien
Moss
Torp
Halden
Sandefjord
Porsgrunn
Larvik
En broløsning som inkluderer bil og tog, er noe Bergen-firmaet LMG Marine ser for seg som en mulig
fremtidig løsning over Oslofjorden.
Illustrasjon: LMG Marin / Nordwest3D
Illustrasjon: Bennet Marketing AS
Miljøvennlig tiltak
Nasjonal Transportplan 2014–23 legger opp til at InterCity-strek
ningene mellom Oslo og Hamar, Tønsberg og Seut ved Fredrik
stad skal være ferdig utbygd innen 2024. Utbyggingen skal vide
reføres til Lillehammer, Skien og Halden i 2030.
6
1:23 (2:14)
1:08 (1:45)
Oslo–Halden
1:36 (2:45)
Illustrasjon: LMG Marin / Nordwest3D
Sterk befolkningsvekst
Målet for konseptvalgutredningen er
å redusere Oslofjorden som trafikal
barriere, spesielt for næringslivet, og
å knytte det regionale bolig- og arbeidsmarkedet tettere sammen. Transportsystemet skal være miljøvennlig
og effektivt og ha forutsigbar reisetid.
I dag er det Oslofjordtunnelen og fergestrekningen Moss–Horten som sørger
for transporten over fjorden. Løsningene er lite tilfredsstillende.
E18
Drammen
Røyken
Sætre
Drøbak
152
E18
E6
Svelvik
Hurum
Sande
281
Vestby
319
313
Holmestrand
35
Kan påvirke arbeidsmarked
og reisemønster
Utredningen skal også se nærmere på
hvilke regionale virkninger en ny kryssing kan få. Dette er virkninger på for
eksempel arealbruk, arbeidsmarked og
handlemønster. Videre kan også et endret reisemønster med en eventuell ny
kryssing påvirke konkurranseforholdet
mellom flyplassene Torp og Rygge.
Konseptvalgutredningen skal være
ferdig sommeren 2014. Arbeidet berører kommuner i Akershus, Buskerud,
Vestfold og Østfold.
120
Horten
Moss
E6
Rygge
119
E18
311
116
Karlshus
Veg–bru over fjorden
Veg–undersjøisk tunnel
Jernbane–bru
Tønsberg
Ferje
Blant de
høyeste
i Europa
E6
23
23
13-2479 [email protected]
Strekningene ligger langs det vi i
dag kjenner som Dovrebanen, Østfoldbanen og Vestfoldbanen. Ifølge
Jernbaneverket er hele prosjektet
beregnet til å koste 130 milliarder
kroner, og kan raskest fullføres på ti
år, med fem års planprosess og fem
års byggetid.
Jernbaneverket vil legge til rette
for et tilbud som møter etterspørselen etter transport i takt med befolkningsveksten og gir korte reisetider,
flere avganger og høyere pålitelighet.
InterCity skal også sørge for å avlaste Oslo som pressområde og bidra til
at mer gods blir fraktet med tog.
Kartet viser de fire alternativene som Statens vegvesen
utreder i forbindelse med ny krysning for Oslofjorden.
Illustrasjon: Grafisk senter, Statens vegvesen
Befolkningsveksten i Norge de sis
te fem årene har vært blant de høy
este i Europa. I EU-området er det
bare Luxembourg og Kypros som har
hatt en større prosentvis økning i fol
ketallet enn Norge (Eurostat 2012).
Den raske veksten medførte at vi
passerte 5 millioner i mars 2012, 37
år etter at vi passerte 4 millioner.
Neste million kan bli passert enda
raskere. Ifølge SSB vil Norge kunne
ha 6 millioner innbyggere allerede i
2029. Frem til 2040 vil veksten bli
sterkest i Akershus, Rogaland og Ag
der-fylkene og Oslo. – Mye avhenger
av innvandringen, som igjen henger
sammen med utviklingen av norsk
økonomi, sier demograf Marianne
Tønnessen i SSB. – Innvandringen
vil variere med hvor lett det er å få
seg jobb her, og hvor mye man kan
tjene, sier hun.
(Kilde: SSB, Økonomiske analyser 4/2012.)
Oslo–Porsgrunn
Ski kommune
Regionsenteret Ski vil vokse
Tegninger: www.kristinevintervold.no, kart: Jernbaneverket, layout: Johnny Thoresen.
Utredningene om InterCity-strekningene legger opp til en hastighet på 250 km/t. Det skal være mulighet for
fire Intercity-tog i timen i hver retning. Utbyggingen vil knytte byene tettere sammen og gjøre det lettere å
dagpendle mellom dem. Illustrasjonen viser ny reisetid på togstrekningene, med dagens reisetid i parentes.
Slik blir nye Ski stasjon.
Allerede i dag er Ski et av de største kollektivknutepunktene i Akershus. Når Follobanen åpner i
2021, blir reisetiden mellom Oslo og Ski tolv minutter. Follobanen og resten av InterCity-utbygg
ingen vil bringe Ski nærmere hovedstaden og et stort regionalt arbeidsmarked. Dette gjør Ski
til et attraktivt sted å bo og jobbe. Høy vekst er bra – hvis den styres. Gjennom langsiktig by
planlegging klargjøres det for en mangfoldig og kompakt by med et variert boligtilbud og nye
arbeidsplasser i kort gangavstand fra nye Ski stasjon. Store arealer på begge sider av stasjonen vil
bli klargjort til arbeidsplasser med mange ansatte. I og rundt sentrum gis det plass til mange nye
boliger. I Ski planlegges det for en «gangbar by», med nærhet til alle dagliglivets funksjoner,
inkludert skoler og barnehager.
Illustrasjon: LPO arkitekter / Jernbaneverket
Følg med på utviklingen i Ski – vi vil gjerne bli flere!
www: ski.kommune.no
Målet er å skape en skandinavisk arbeidsmarkeds
region ved å bygge en moderne jernbane både for
passasjerer og gods. Prosjektet ledes av Oslo kom
mune i samarbeid med Business Region Göteborg.
TRONDHEIM
4,4 mill
Oslo-Trondheim
4,5 mill
BERGEN
Oslo-Bergen
OSLO
4,2 mill
Oslo-Stockholm
STOCKHOLM
STAVANGER
5,6 mill
13,1 mill
Oslo-Kristiansand-Stavanger
Oslo-Göteborg-Stockholm
Reisetid: 3:15
4,7 mill
Oslo-Göteborg
GÖTEBORG
Den skandinaviske 8-millionersbyen er
populærbetegnelsen på EU-prosjektet
COINCO, der bokstavene står for (Corridor of Innovation and Cooperation).
Prosjektet er et samarbeid mellom 14
kommuner og fylker på strekningen
Oslo–Göteborg–København.
REDINK Foto: Hans Fredrik Asbjørnsen
The Scandinavian
8 million city
18,3mill
Stockholm-Göteborg-København
Reisetid: 3:15
9,4 mill
Oslo-Göteborg-København
Reisetid: 2:30
KØBENHAVN
Felles masterplan
– Ved prosjektets slutt i 2014 håper vi å
ha på plass en intensjonsavtale mellom
de skandinaviske transportministrene
ved feiringen av 200 års fred i Kungälv,
sier prosjektleder Floire Nathanael Daub.
– Vi ønsker oss en felles masterplan
for transport i Skandinavia, med skisser
til trinnvis utvikling av infrastrukturen,
med InterCity-, gods- og høyhastighetstog, sier han. Viktige utfordringer er
blant andre ulike nasjonale regler, for
eksempel for jernbanetilsyn, gammel
infrastruktur og prioriteringer mellom
langdistanse- og lokaltog.
Fremtidens arbeidsmarked
Tenk deg at du som student setter deg
på toget i Oslo for å tilbringe dagen ved
Chalmers tekniska högskola, for så å dra
hjem igjen samme kveld.
– Oljebransjen trenger flere ingeniører.
De finnes i Lund og Chalmers i Sverige.
Hver by kan ikke sitte på sin tue og bygge
opp forsknings- og innovasjonssentre.
For å bli konkurransedyktige mot Asia
må vi slå oss sammen, sier Daub.
Prosjektet er inspirert av effekten av
EUROPA
Floire Nathanael Daub er prosjektleder for
The Scandinavian 8 million city-prosjektet.
– Kunnskapssamfunnet er avhengig av mobilitet.
Derfor ønsker vi å forbedre kontakten mellom
de nordiske hovedstedene, sier han.
8 av Skandinavias 19 millioner innbyggere bor
langs strekningen Oslo–Göteborg–Malmö–
København. Derav navnet The Scandinavian
8 million city.
Øresundbroen mellom Malmö og København. Opprinnelig en godskorridor,
men i dag hovedsamarbeidsåren for
arbeidskraft og næringsliv mellom SørSverige og Danmark.
– Det er forståelig at politikerne først
må ta investeringene rundt egne hovedsteder, men samtidig må vi holde blikket på helheten og samarbeide med våre
naboer, slik at systemene vi utvikler, er
kompatible til å kobles sammen over
grensene, sier Daub.
ten, men også innbyggernes helse. Oslo
er Norges knutepunkt for eksport og
import. 2763 lastebiler passerer grensen
mellom Norge og Sverige hver dag. 90
prosent av godstransporten i Skandinavia går på vei og står for 36 prosent av
karbonutslippene.
– Det er kun tog som kan levere den
kapasiteten vi trenger, på en miljøvennlig
måte, sier Daub.
– I tillegg har vi trafikkfaren ved at
syd- og østeuropeiske trailere i dårlig
forfatning kjører rundt på norske veier.
Denne godstrafikken må over på bane,
sier han.
Nødvendig miljøtiltak
Dagens godstransport gjennom hovedstaden påvirker ikke bare veikapasite-
• Lager - Logistikk – Industri – Handel
• Del av Stor-Oslo
OSLO
KARLSTAD
INDRE ØSTFOLD
8
Klar for å
gjøre en større
forskjell?
STOCKHOLM
• En region i vekst
• E18-korridoren Oslo - Stockholm
Markedspotesial for høyhastighetstog i
Skandinavia. Millioner passasjerer per år.
Kilde: Atkins, Høyhastighets-utredningen og
The Scandinavian 8 Million City, COINCO
www.8millioncity.com
Torbjørn Labråten var
mattelærer i ti år før han tok
videreutdanning på HiOA.
THE EUROPEAN UNION
The European Regional
Development Fund
Vekst i
skandinaviske
hovedsteder
Ifølge en undersøkelse fra den ame
rikanske tenketanken Brookings In
stitute ligger Stockholm og Oslo over
København/Malmö på en liste over de
300 største storbyene når det gjel
der å skape vekst og arbeidsplasser.
Rangeringen er basert på tall fra Ox
ford Economics og Moody’s Analytics.
Oslo ligger som nr. 65, Stockholm som
nr. 127 og København/Malmö som
nr. 280.
(Kilde: Vekst i skandinaviske hovedsteder
2011–2012, Berlingske Tidende.)
For mer informasjon om
næringsarealer og regionens fortrinn:
INDRE ØSTFOLD UTVIKLING IKS
Kontaktperson: Bjørn Winther Johansen
Tlf: 97 98 14 39
E-post: [email protected]
Webside: www.indreostfold.no
Velg blant mer enn 30 masterstudier.
Etter noen år i arbeidslivet begynner man å bli god på det man
jobber med. Og klar over hva man godt kan lære mer om. Velger
du master eller videreutdanning hos oss, kan du studere på
hel- eller deltid. På HiOA møter du lærere og forelesere som
brenner for faget sitt, og du kommer tett på forskningsmiljøene
våre. Med videre-utdanning åpner det seg nye muligheter
i arbeidslivet, enten du søker mer ansvar eller dypere
spesialisering. Se hvordan du tar det neste steget på hioa.no
DU KAN HA RETT TIL
UTDANNINGSPERMISJON
HVIS:
Du har vært yrkesaktiv i minst tre år.
Du har jobbet samme sted i minst to år.
Utdanningen er yrkesrelatert.
Det er et organisert utdanningstilbud.
Husk at det lønner seg å søke om
permisjon i god tid.
9
Med elven som bindeledd
Fra idé til
industri
15 års hardt arbeid og minst en milliard kroner
har endelig gitt resultater. Algetas kreftmedisin
er nå godkjent i Europa. Medisinen er allerede
godkjent og i bruk i USA. Suksessen er et resultat
av samarbeid mellom forskning, investorer
og privat næringsliv.
For Algetas suksess er ikke ene og alene
historien om én person og én idé. Det er
historien om 15 års møysommelig arbeid
der flere miljøer har bidratt. Medisinen
de har utviklet, forlenger livet og øker
livskvaliteten til mennesker som er rammet av prostatakreft med spredning til
skjelettet.
Trenger fagmiljøer
– Mange tror det er gründerne alene det
kommer an på. Slik er det ikke, sier operasjonell direktør Thomas Ramdahl i Algeta. – Den farmasøytiske utviklingsjobben er et krevende fagfelt i seg selv. Å få et
produkt fra idé til legemiddel er en egen
industri, som krever systematisk arbeid
gjennom mange år, sier han.
Algeta har dratt nytte av kompetanse
både i kliniske forskningsmiljøer og farmasøytisk industri.
Tidlig ute blant disse var Radiumhospitalet og Universitetssykehuset i Tromsø, og Nycomed Amersham, som ble
kjøpt opp av GE Healthcare.
– GE har bygget ned mye av sin virksomhet over tid, og det har vært en god
kilde til dyktige medarbeidere, sier Ramdahl.
Elveløpene som skjærer
gjennom Fredrikstad,
er igjen det viktigste
elementet i utviklingen
av byen. Gratis ferge
har blitt byens trikk og
skaper nytt liv i by
områdene.
Tekst: Silje Rønne
Samarbeid: Algetas kreftmedisin startet som en idé i hodene på Roy Larsen (i midten) og Øyvind Bruland (t. v.),
i samarbeid med miljøer ved Radiumhospitalet og Universitetet i Oslo. Produksjonen av medisinen foregår ved
Institutt for energiteknikk på Kjeller. – Nylig har Bayer lagt inn et bud på 17,6 milliarder kroner for å kjøpe Algeta,
opplyser operasjonell direktør Thomas Ramdahl (t. h) i Algeta.
Foto: Jon Hauge / Aftenposten / NTB scanpix
Produksjonen av selve preparatet foregår ved IFE (Institutt for energiteknikk)
på Kjeller, som Algeta har samarbeidet
med i over ti år. Her har det vært et sterkt
fagmiljø for radioaktive legemidler i
mange tiår.
Idé fra forskningsmiljøet
Utgangspunktet for kreftmedisinen var
en idé om å få til et behandlingsprinsipp
for kreft som hadde spredt seg til skjelettet.
– Det startet i hodene til Roy Larsen og
Øyvind Bruland, i samarbeid med miljøer ved Radiumhospitalet og Universitetet i Oslo, sier Ramdahl. – De jobbet med
alfaemittere, som sender ut alfastråling,
som hadde vært brukt som prinsipp for
å drepe kreftceller tidligere. Men ingen
hadde klart å lage noe kommersielt produkt ut av det, forklarer han.
Helt til Larsen kom på ideen om å
bruke en alfaemitter kalt radium 223.
Radium likner på kalsium og kan bli tatt
opp i skjelettet.
– Det er en enkel idé når man ser det
i etterkant, men det er det å komme på
ideen, da. Radium brukt på denne måten
er et columbi egg. Medisinen injiseres og
finner veien til kreften selv, sier Ramdahl.
Lite offentlig støtte
For å lykkes med produktet var det viktig å kunne produsere det i store mengder, og også her er radium 223 en ideell
isotop. Bruken av radium 223 ble tidlig
patentert. For uten patentet – ingen investorer. Da patentet var sikret, startet
jobben med å skaffe investormidler. Larsen startet hos familie og venner samt
med egne sparepenger.
– Det er lite penger å hente offentlig
for vår type utvikling, sier Ramdahl. –
SkatteFUNN-ordningen kan være et lite
bidrag i starten, men det er ikke nok for
å komme seg videre. Derfor er det også
svært mange selskaper som forsvinner,
og få som lykkes.
Jaktet på investorer
Ramdahl kan fortelle om en hektisk periode med jakt på investorer gjennom alle
år. De første midlene kom fra en såkalt
business angel, Fredrik Schreuder, som
også var selskapets første styreleder. Sin
første store investering – 12 millioner
kroner – fikk selskapet inn i 2000.
– Det var en fulltidsjobb å skaffe inves-
torer. De fleste sier jo nei, sier Ramdahl.
Men noen hadde troen. I 2002 hentet
selskapet inn 37 millioner kroner fra
norske investorer. I 2005 kom de første
utenlandske investorene inn med 185
millioner. Parallelt gikk forskningen
over fra en lovende fase 1-studie til enda
mer vellykkede fase 2-resultater.
– Nå fikk vi også resultater som viste at
det var mulig å forlenge livet til de menneskene som var rammet, sier Ramdahl.
Algeta ble børsnotert i 2007, da fase
3-studiene sto på trappene. Kostnadene
steg til flere hundre millioner kroner.
Selskapet fikk tidlig i 2009 inn Andrew
Kay som ny leder med tung bakgrunn fra
internasjonal farmasøytisk industri og
inngikk senere på året en avtale med tyske Bayer, som har dekket hoveddelen av
utviklingskostnadene siden. Algeta har i
dag 100 ansatte i Norge og 80 i USA i tillegg til at om lag 50 ansatte i IFE er involvert i produksjonen. Algeta vant NHO
Oslo og Akershus sin nyskapningspris i
2010 og Oslo Innovation Award i 2013 og
har også mottatt flere europeiske priser.
Historisk sett ble byen Fredrikstad lagt
ved utløpet av Glomma for å skape en
by i vekst. Folk og varer ble skysset på
kryss og tvers av elveløpene, og de store
skutene knyttet Fredrikstad til resten av
verden.
Byutvikling langs elva
Også i dag er elva helt vesentlig for utviklingen av byen.
– Vi bruker elva for å binde de ulike
bydelene, som representerer ulike epoker
og kvaliteter, sammen, sier byplanlegger
Terje Tjærnås.
Gamle Fredrikstad er Nordens best
bevarte festningsby og er attraktiv både
for innbyggere og turister.
– I sentrum benyttes elvebreddene
aktivt i byplanleggingen til å forsterke
byrommet med åpne plasser og dagens
fellesområder. Her er det kafeer, butikker
og restauranter og publikumstilbud som
Litteraturhuset. Den tredje bydelen er det
gamle industriområdet Værste. Her ligger mye av fremtidens satsing, med blant
annet det nye helsehuset, høyskolen og
stadionområdet, sier han.
Fergen er Fredrikstads trikk
– Elvemetroen ligger i rimelig sykkelavstand for de
fleste som bor i Fredrikstad. Fergen tar deg videre
til buss og tog dersom du ønsker det, sier Terje
Tjærnås. Foto: Fredrikstad kommune
Gratis ferger i skytteltrafikk mellom
bydelene har vært svært vellykket og er
i praksis blitt byens trikk. Det har vært
en økning i antall reisende fra 358 000 i
2012 til over 800 000 i 2013. Kombinert
med sykkel representerer fergen et alternativt transporttilbud som flesteparten
Foto: Fredrikstad kommune
av innbyggerne kan benytte.
– Målet er at innbyggerne skal slippe å
tenke på rutetider. Derfor jobber vi med
å utvide dette tilbudet med flere og raskere ferger, slik at elvemetroen kan bli et
ikon for Fredrikstad, fastslår Tjærnås.
Knyttes til InterCity
Utbyggingen av InterCity-triangelet
vil gi fire avganger i timen og rundt 40
minutters reisetid til Oslo. Utbyggingen
omfatter ny stasjonslokalisering med
bedre kontakt med sentrum, rundt 500
meter fra elven og med gangbro til Vær-
Fra verksted til Værste – en bærekraftig bydel
Flere gamle industritom
ter i Osloregionen er i
ferd med å transformeres
til moderne bydeler. Vær
ste på 750 mål i Fredrik
stad er et av dem.
Tekst: Silje Rønne
Kraftsenter for ny kreftbehandling
10
Målet med innovasjonsparken er å skape
et miljø for utdanning, forskning og industri
innen onkologi og korte ned tiden for utvik
ling av ny kreftbehandling. Både Kreftregis
teret, Institutt for medisinsk informatikk og
Avdeling for patologi ved Oslo universitetssy
kehus skal inn i parken, sammen med Ullern
videregående skole, Oslo Cancer Cluster Inku
bator samt gründere. Innovasjonsparken eies
av Oslo Cancer Cluster, Radiumhospitalets
legater, Utstillingsplassen Eiendom, Industri
finans, Oslo Cancer Cluster Innovasjonspark
AS, OBOS og SIVA Eiendom.
– Fredrikstad er Norges 6. største by og
har et kjempestort potensial, der kultur,
merkevarebygging og næringsutvikling
står sentralt, sier Trond Delbekk, administrerende direktør i Værste AS.
Foto: Fredrikstad kommune
Illustrasjon: Dark Arkitekter
Oslo Cancer Cluster er i gang med byggingen
av Oslo Cancer Cluster Innovasjonspark, ved
Radiumhospitalet i Oslo. Innovasjonsparken
skal samle hele verdikjeden innen kreftfors
kning og -utvikling i Osloregionen og vil stå
ferdig i mai 2015.
Oslo Cancer Cluster er en forsknings- og
industriklynge som jobber for å akselerere
utviklingen av ny kreftbehandling og kreftdi
agnostikk. Klyngen har i dag over 70 medlem
mer innen forskning og industri. Oslo Cancer
Cluster ble etablert i 2006 og er Norges enes
te NCE (Norwegian Centre of Expertise) innen
helse.
ste. Det nye stasjonsområdet blir et knutepunkt for buss og tog og må utvikles
med funksjoner som bygger opp under
kollektivknutepunktet. Med hyppig og
effektiv togforbindelse til Oslo vil Fredrikstad kunne utvikles til et alternativ til
hovedstadsregionen for etablering og bosetting. Dette forutsetter en utvikling og
styrking av byens urbane kvaliteter, der
også fergen vil være et viktig element.
– Det vil utvilsomt sørge for at Fredrikstad blir et attraktivt sted å bo og jobbe, sier Terje Tjærnås.
Konsentrert byutvikling
Værste er navnet på et tidligere industriområde i Fredrikstad. På det meste jobbet det 2500 mennesker på
gamle Fredrikstad Mekaniske Verksted. I 2013 er det ca. 4300 mennesker som har sitt virke på området.
Her er det utviklet ca. 100 000 m2 ferdig bygningsmasse. I perioden 1998–2012 ble det investert ca. 1,3
milliarder kroner i området.
Fredrikstad kommune har i dag rundt
77 000 innbyggere, og det forventes en
økning til 84 000 innbyggere i 2025. Med
1,3 prosent netto tilvekst i året er det blant
Norges høyeste. Kommunen har vedtatt
at minst halvparten av boligbyggingen for
fremtiden skal legges til byområdet. Vær-
ste blir sett på som en av byens viktigste
ressurser for konsentrert byvekst.
– I fremtiden må bedriftene lokalisere
seg der de kan få tak i kunnskapsarbeidere. Derfor ønsker vi å skape et attraktivt
område å bo i, sier han.
Mange muligheter
Både høyskole, moderne helsehus og
flere kompetanseselskaper er allerede
etablert på Værste.
– Vi har flere klyngesamarbeid her,
spesielt innenfor teknologi og helse, der
det samarbeides godt,ß og bedriftene får
synergieffekter på tvers av bransjene, sier
Delbekk.
Han mener at veksten i Oslo åpner for
avlastning og utflytting til nærliggende
byer som kan tilby spennende kompetanse og urbane kvaliteter.
– De nye kollektivtilbudene gjør det
også enkelt å reise eller pendle inn til
hovedstaden. Det gjør at du kan bo ved
sjøen i flotte omgivelser, og da til en vesentlig billigere pris, avslutter han.
11
Tekst: Silje Rønne
– Vi er så heldige å ha mange kompetansebedrifter og -miljøer i Vestregionen,
som blant annet omfatter olje og gass,
energiog miljøteknologi, helseteknologi, maritime næringer, materialteknologi
og kulturnæringer. Og ikke minst har vi
en svært kompetent befolkning, forteller
Nina Solberg, daglig leder i Vestregionen.
Felles for alle kommunene i regionen
er et erkjent behov for sosial, kulturell
og økonomisk bærekraftig regional utvikling. En utvikling som inkluderer
muligheten for variert bosetting, levende
lokalsamfunn og et robust og fremtidsrettet næringsliv.
– Ved å dele erfaringer, iverksette utviklingsprosjekter og opptre samstemt
har Vestregionen mulighet til å utvikle
regionen slik at den lever opp til slagor-
– Felles for alle kommunene i regionen er et erkjent
behov for sosial, kulturell og økonomisk bærekraftig regional utvikling, sier Nina Solberg, daglig leder
i Vestregionen. Foto: Vestregionen
det om å være attraktiv, bærekraftig og
dynamisk, sier Solberg.
Ledende på subsea
– I et klyngesamarbeid unngår du at hver
enkelt bedrift må gjøre alt selv – virksomhetene bidrar i fellesskap. Det gir økt
effektivitet, tidsbesparelser og kvalitetssikring av prosjektet, noe som kommer
alle til gode, sier Preben Strøm, daglig
Hensikten med subsea-konstruksjoner er å få ned
utbyggings- og driftskostnadene og gjøre utbygging
av offshorefelt tilgjengelig på «utenkelige» steder. Foto: FMC Technologies.
leder i Subsea Valley (SSV).
SSV er et kraftsenter i utvikling med
engineering og produksjon av subsealøsninger. Et ledende teknologisk miljø
hvor systemløsningene, produktene og
tjenestene setter sitt preg på subsea-utbyggingen over hele verden.
– Vi har i løpet av kort tid blitt en sterk
nasjonal og internasjonal merkevare, og
det skal vi fortsette å være. Klyngen skal
jobbe aktivt med å bedre både nasjonale,
og internasjonale relasjoner, forteller
Strøm.
Klyngen består av bedrifter som retter seg mot oljeog gassmarkedet. Den er
Norges største næringsklynge og har 210
medlemmer, med en samlet omsetning
på 111 milliarder, hvorav 57 milliarder er
i og fra Norge. SSV er i hovedsak lokalisert fra Kongsberg til Fornebu.
Kunnskapsdeling
– SSV samarbeider allerede godt med
andre klynger i Norge innen engineering
og subsea, sier Preben Strøm. – I tillegg
er det etablert dialog med andre klynger
som har fokus på teknologioverføringsmuligheter mellom f.eks. luftfart/romfart og energibransjen. Dette er et meget
spennende felt, hvor man både kan lære
av klynger i andre land også lære om teknologi fra andre industrier som kanskje
kan brukes i subsea, sier Strøm.
Avslutningsvis understreker Strøm at
samarbeid på tvers av bransjer gir inno-
vasjon i form av ny teknologi, nye produkter og nye tjenester.
Satser på teknologi,
helse og omsorg
Klynger kan settes sammen på ulike måter. Arena Helse – Forskning og Innovasjon er en «kunstig» skapt klynge for
teknologi, helse og omsorgssektoren. De
har produkter og tjenester som retter seg
primært mot offentlig sektor.
– Vanligvis oppstår en klynge ved at
flere homogene bedrifter ligger innenfor
et geografisk område, og at de ser fordelene ved å samarbeide, sier Hilde Holm,
daglig leder i Arena Helse Forskning og
Innovasjon.
De har snudd klyngeteorien på hodet.
Fremfor å ha én eller to store bedrifter
i sentrum og flere underleverandører
rundt, har de små bedrifter i sentrum og
store og små bedrifter rundt som underleverandører. Det at ingen store aktører
dominerte markedet, åpnet døren for de
små bedriftene. Det er også et tett samarbeid med forskningsmiljøer, som Høgskolen i Buskerud og Vitensenteret helse
og teknologi.
Preben Strøm (bildet t. h.) er daglig leder i Subsea
Valley. Siden oppstarten i 2010 har over 200
bedrifter blitt medlemmer i organisasjonen, som
nå er den største næringsklyngen i Norge. SSV ble i
2013 tildelt Arena-status for å videreutvikle klyngen
mot å bli en verdensledende teknologiklynge – med
Foto: Kristin Svorte
hovedsete på Østlandet.
Vestregionsamarbeidet ...
er et frivillig samarbeid mellom 16 kommuner vest for Oslo og de to fylkeskommunene
Akershus og Buskerud.
• Har i overkant av 400 000 innbyggere og er den mest folkerike regionen i Norge.
• Er et frivillig samarbeid mellom kommunene Asker, Bærum, Drammen, Hole, Hurum, Jevnaker,
Krødsherad, Lier, Modum, Nedre Eiker, Ringerike, Røyken, Sande, Sigdal, Svelvik og Øvre Eiker.
Fremtiden ligger under vann
De kaller det all subsea og jobber for å flytte all oljeog gassproduksjon ned på havbunnen. Subsea-klyn
gen i Osloregionen er verdens beste på akkurat det.
Siden 1990-tallet har det blitt mer og mer
vanlig å plassere oljeog gassbrønner på
havbunnen i stedet for på plattformer.
FMC Technologies er et av verdens ledende selskaper innen undervanns produksjonssystemer.
– Vi flytter flere og flere plattformfunksjoner ned på havbunnen, slik at vi
til slutt kan bygge ut komplette offshorefelt med komplette anlegg på havbunnen,
forklarer Tore Halvorsen, senior vice president i FMC Subsea Technologies.
Verdensrekord
FMC Technologies opererer over hele
verden og har allerede satt verdensrekord
med fjernstyring på dypt vann, 2970 meter.
12
Nytt næringsselskap
– Det går ikke an å ha en morsommere jobb, sier Tore Halvorsen. – Da jeg
begynte i subsea-bransjen i 1980, holdt
vi på med verdens første dykkerløse subsea-brønner, Gullfaks A, på 137 meters
dybde. For en ung ingeniør var dette en
månelanding, sier han.
Mer miljøvennlig produksjon
I dag er Halvorsen med på å fjerne plattformene fra offshoreutviklingen.
– Det er mer spennende i dag og enda
Tore Halvorsen, senior vice president i FMC Subsea
Technologies, regner med å ha fullført visjonen
«all subsea» innen 2020. FMC Technologies er et
av verdens ledende selskaper innen undervanns
produksjonssystemer. Hovedkontoret ligger i Asker.
Foto: FMC Technologies.
flere blanke ark å fylle ut nå, påstår han.
Og regner med å ha fullført visjonen «all
subsea» innen 2020.
Hensikten med subsea-konstruksjoner er å få ned utbyggings- og driftskostnadene og gjøre utbygging av offshorefelt
tilgjengelig på «utenkelige» steder. Eksempelvis på klimatisk vanskelige steder,
som under isen i Arktis.
– Den dagen man begynner å skattlegge karbonfotavtrykket, vil subsea bli
den soleklare vinneren, sier Halvorsen.
Bedriftene tilknyttet Subsea Valley hadde per 2012 en markedsandel på 73 pro
sent av hele verdens subsea-installasjoner. FMC Technologies alene hadde en mar
kedsandel på 47 prosent. Bedriftene i subsea-klyngen befinner seg et område som
omfatter Oslo, Fornebu, Sandvika, Asker, Tranby, Drammen, Mjøndalen, Hokksund,
Kongsberg og Notodden. I Vestfold har klyngen medlemmer blant annet i Horten,
Tønsberg og Sandefjord. Klyngen representerer til sammen 57 000 arbeidsplasser.
(Kilde: Subsea Valley og Dagens Næringsliv 15. august 2012.)
Osloregionen skal tiltrekke seg talenter – være et åpent,
inkluderende og attraktivt sted å leve, arbeide og etablere seg.
Vi skal bli blant de mest innovative og konkurransedyktige
regionene i Europa, og vår internasjonale profil må bli tydeligere. Med etableringen av Oslo Business Region vil byrådet
styrke Oslos internasjonale attraktivitet og øke kjennskapen
til Osloregionen som konkurransedyktig etablerings- og
investeringsområde.
Talent, teknologi og toleranse
Osloregionen ligger i verdenstoppen
når det gjelder økonomisk velstand og
verdiskapning per innbygger og scorer
høyt på andre næringslivsindikatorer.
Osloregionen konkurrerer med bedre
kjente europeiske storbyregioner om
å tiltrekke seg kunnskapsarbeidere,
selskapsetableringer og investeringer i
forskning, utvikling og kompetanse.
Økt næringspolitisk satsing er
avgjørende for om regionen skal
kunne løse utfordringer med blant
annet økende befolkningsvekst, lengre
levealder og opprettholdelse av vel
ferdsnivået.
Det er behov for et næringsut
viklingsselskap som tilrettelegger for
at Osloregionen er et naturlig valg for
å etablere, utvikle og drive nærings
virksomhet. Dette må skje i tett samar
beid med næringslivet, forsknings- og
utdanningsinstitusjoner og andre
offentlige aktører.
Hovedmål:
• Øke kjennskapen til Osloregionens
fortrinn som investerings- og
etableringsregion
• Øke rekrutteringen av kunnskaps
arbeidere, talenter, selskaps
etableringer og investeringer
• Øke etableringsfrekvensen av
kunnskapsbaserte selskaper
• Øke innovasjonsevnen i
Osloregionens næringsmiljøer
• Styrke kunnskaps- og beslutnings
grunnlaget for politikk- og
strategiutforming
Oslo Business Region ble
etablert 1. januar 2014
Foto: Mimsy Møller / Samfoto / NTB scanpix.
Vestregionen består
av 16 kommuner belig
gende vest for Oslo. Her
har bruken av nærings
klynger ledet til høy
ere sysselsetting, større
økonomisk vekst, bedre
produktivitet og flere
nystartede bedrifter.
Foto: CH - Visitnorway.com
Klynger – en suksessfaktor i Vestregionen
Hallstein Bjercke
Byråd for kultur og næring.
oslobusinessregion
Kontakt: Fredrik Winther, daglig leder i Oslo Business Region
Mobil +47 92459919 • Mail: [email protected]
Fridtjof Nansens plass 3, Oslo • Web: www.oslobusinessregion.no
13
LOGO - Enata Eiendom
Farger Pantone:
Pantone 633
Pantone Black
Farger CMYK:
100% cyan, 10% yellow, 25% black
100% Black
Moss nærmer seg...
“Moss er Oslofjordens mest sentrale by, med både flyplass
og fjordforbindelse i tillegg til E6 og tog. Kommunikasjonen,
naturperlene og kulturlivet vil gjøre Moss til en av Oslofjordens
mest ekspansive bo- og næringsområder i de neste 10-15 år”
Med både flyplass og fjordforbindelse i tillegg til E6 og nytt Intercitytog med 27 min til Oslo S
fra 2022, blir Moss en del av Stor-Oslo. Mosselukta er historie. Tradisjonell industri erstattes av
moderne teknologi og næringsliv. Byens kulturliv og naturperler er på vei frem i lyset. Aktører
som Høegh Eiendom, Rom Eiendom og Enata Eiendom satser stort. Moss er på offensiven.
Sjøbadet
Kanalen
Kyststien
Vansjø
Galleri F15
Espen Klevmark
eiendomsutvikler Enata Eiendom AS
Seilmiljø
Oslofjorden
Parkteatret
Møllebyen
Kunstmiljø
Enata Eiendom AS bygger ny bydel i Moss/Rygge for bolig, handel, arbeid og helse:
MOSS - et knutepunkt
• 10 min til Moss Rygge Lufthavn
• 40 min med bil fra Oslo
• 30 min til Vestfold - Bastøfergen
• 42 min til Oslo med toget, (27 min fra 2022)
• 15 min til Sentralsykehuset i Østfold
• Rett ved E6 - 4 felts motorvei
ØSTFOLDS STØRSTE HELSEPARK
Lilleeng Helsepark Opp til 30.000 m2 innendørs helsepark
med et komplett tilbud av offentlige, private og ideelle
helse-, pleie- og omsorgstilbud i tillegg til trening, spa,
velvære og ernæring. Interessenter kan lese mer på
www.lilleenghelsepark.no.
Enata_2sider_540x345.indd 1
MOSS´ VAKRESTE BOLIGPARK?
Rosenvinge Park Skjermet
for offentligheten i 50 år står
Logo FORUM moss business center - Enata Eiendom
nå TrioVings ærverdige industriområde foran endring.
Beliggende i en nydelig park preget av store eiketrær,
gamle teglfasader og et mangfold av blomster skal det nå
vokse frem en lekker haveby med moderne leiligheter.
MOSS´ NYESTE KONTORMILJØ
Forum Moss Business Center Her bygges et nytt og moderne næringsklynge i Moss på 20.000 m2. Forum vil ha
plass til både store og små aktører til næringslivet i Moss.
Effektiv beliggenhet for kunder og ansatte med 2 min til
flybuss, E6 og Rygge Storsenter.
Legevakt og helse – Trening og spa – Pleie og omsorg
Hageby – Helsesenter – Storsenter
– Moss’
nye
ENATA
EIENDOM
AS bydel
Inspirasjon – Arbeidsmiljø
– Profilering
TRIO-PARKEN
2013-05-15 - Innovasjon
Fremtidsrettede helseaktører søkes www.enata.no
Her kan du bo fra 2015/2016 www.enata.no
Eget bygg eller bare en etasje? www.enata.no
LU
23.01.14 15:01
Møteplasser: Gatene går ikke bare forbi
«Kvartal 8», men også gjennom, rundt
og oppover. – Bygget skal stimulere til
interaksjon, sier administrerende direktør
Aarstein Rebne i Lillestrøm Delta.
Kvartal 8 blir liggende i enden av det nye torvet, som fremstår
som en uformell tumleplass og omfatter scene for Byfesten.
Illustrasjon: Snøhetta
Illustrasjon: Snøhetta
Bylivsundersøkelse
For å få mer kunnskap
om bylivet i Oslo sentrum har Levende Oslo
gjennomført en kartlegging av bylivet.
Framtidens byer
I tre år samarbeidet Lillestrøm og Aalborg om utvikling av moderne bykvaliteter.
I dag er et ektefødt barn av prosjektet i ferd med å realiseres.
En pilot i moderne byutvikling
i kassa si om morgenen, og ut om kvelden, sier han.
Skedsmo kommune tok med seg by- og
næringsutviklingsorganisasjonen Kunnskapsbyen Lillestrøm, det private næringslivet og tomteeierne i utviklingen av
det EU-finansierte STRAKKS-prosjektet. Dette skapte et felles tankegods og
felles mål for den videre byutviklingen i
Lillestrøm.
Økt attraktivitet
Teorien satt ut i praksis
I dag er eiendomsselskapet Lillestrøm
Delta i ferd med å realisere et byggeprosjekt i tråd med STRAKKS-tankegangen.
Byens nye signalbygg, Kvartal 8, er designet av Snøhetta og skal bli byens hjerte.
– Gateplanet må kunne brukes av alle,
forklarer administrerende direktør Aarstein Rebne. Som leder i byens største
eiendomsselskap var han en selvfølgelig
deltaker i STRAKKS-prosjektet og har
fått moderne byutviklingsteorier under
huden.
– Folk jobber annerledes nå enn før.
Man sitter kanskje på kafé mens man
jobber – man har andre kontaktflater.
Det er i grensesnittet mellom disse at nye
– Et signalbygg har påvirkning på området rundt,
sier administrerende direktør Aarstein Rebne i
Lillestrøm Delta. – Vi trenger utveksling og kulturell
handel, et osmotisk trykk om du vil. Vi gir noe til
samfunnet, som gir noe tilbake. Vi må dra nytte av
hverandre, sier han. Foto: Lillestrøm Delta
Rebne viser skisser av Kvartal 8. Det er et
10-etasjes bygg med kontorfløyer, handel
og 70 leiligheter. En åpen gate strekker
seg fra gateplan, forbi 2. etasje og opp til
takparken i 3. etasje. Nesten som et operatak. Ved å flytte gateplanet opp tre etasjer blir bygget mindre ruvende.
– Vi tror bygningen vil få en design
som virker attraktiv på større bedrifter,
og bli noe de kan ønske å sette logoen sin
på. Med de befolkningsfremskrivningene vi har foran oss, må vi også ha byrom
som tåler veksten, sier Rebne.
Han forventer at Lillestrøms infrastruktur vil bidra til at byen får flere
større hovedkontorer. Tog- og bussterminalen midt i byen tar deg til Oslo og
Gardermoen på tolv minutter.
Liv mellom husene
ideer og innovasjon finner sted. I felleskantiner og byrom. Folk skal ikke gå inn
I dag har byen mer enn 30 restauranter.
– Kinoen og kulturhuset var en stor gave
til byutviklingen, sier Aarstein Rebne.
– Nøkkelen ligger i å sysselsette folk
utenom arbeidstid. Kultur og servering
sørger for at byen lever om kvelden. Det er
det som skiller en by fra et sted, sier han.
Byidentiteten er også forsterket med
ivaretakelse av verneverdige gamle trehus,
bruk av minneplaketter, kåring av årets
romeriking og en årlig byfest med gratis
utekonserter.
– Dette skaper identitet og opplevelse
og skiller oss fra et kjøpesenter, sier Rebne.
– Man kan gå ut av bygningene og oppleve noe positivt på utsiden, sier han.
Rebne roser den kommunale planleggingen.
– Skedsmo kommune har en god vilje
til å tenke nytt. Den har satt seg inn i hva
moderne byutvikling går ut på, og har
kommet mye lengre enn mange andre,
sier han.
STRAKKS var et treårig nærings- og byutviklingsprosjekt som et samarbeid mellom
Lillestrøm og Aalborg, finansiert av EU.
Målet var å utvikle strategier for utvikling
av kunnskapsbyer i Kattegat/Skagerrakregionen. Den moderne kunnskapsbyen
skal tiltrekke seg mennesker med høyere
utdanning og inneholde både næring, boliger og opplevelser.
Lillestrøm og Aalborg har samarbeidet med andre nordiske byer, universiteter og næringsliv, tenketanken Nordic
City Network og Gehl Arcitects (Jan Gehl
er forfatter av «Livet mellem husene»).
Prosjektperioden var fra 2009 til 2012.
Begrepet det fjerde byrommet er sen-
tralt i moderne byutvikling. Det viser til
at bystrukturen, med hus og gater, danner
viktige fysiske rammer for hvordan bylivet
vil utvikle seg, hvordan folk vil møtes, og
hvilke relasjoner som oppstår. Før så man
for seg boligen som det første byrommet,
arbeidsplassen som det andre og det offentlige rom som det tredje. Det fjerde byrommet skal være en hybrid av alle disse.
Overgangssoner skal stimulere til dannelse av nettverk på tvers av gamle barrierer. For å lykkes med dette må gateplanet
brukes til for eksempel handel, biblioteker
og kafeer, og mer lukkede arenaer, som
næring og boliger, må ligge lenger opp i
bygget.
En bylivsundersøkelse vil
finne ut hvordan byens ute
områder blir brukt, hvilke
utfordringer man har, og
hvilke potensialer som lig
ger ubrukt. Målet er å skape
et mer levende, attraktivt
og tilgjengelig Oslo sen
trum. Resultatene av under
søkelsen vil foreligge i slut
ten av februar 2014.
Undersøkelsen er utformet
av det københavnbaserte
arkitektfirmaet Gehl Archi
tects.
Andre samarbeidspartnere
er Bymiljøetaten, Plan- og
bygningsetaten samt gård
eierne i Oslo sentrum, re
presentert ved Foreningen
Byfolk Oslo sentrum, Oslo
Handelsstands Forening og
NHO Reiseliv.
Akershus viser vei
Akershus har et mål om å redusere
klimautslippene med 50 prosent innen
2030. Forskningsinstituttene i Akershus
Lillestrøm fikk bystatus i 1998. Ny kino
ble åpnet i 2005, nytt kultursenter i 2006.
bidrar til å nå ambisjonen om å bli et
miljøpolitisk foregangsfylke.
By og region i samarbeid
16
Mange byer i Osloregionen jobber
målrettet med moderne byutvikling.
– I overgangen fra industriby til
kunnskapsby møter byen mange
utfordringer, sier direktør Øyvind
Såtvedt i samarbeidsalliansen Osloregionen.
– Tidligere hadde byen tydelige skil
ler mellom de ulike funksjonene byen
skulle dekke. Administrasjon, handel og
fritidsarenaer befant seg for eksempel
på ulike steder. Når behovene nå endrer
seg, må vi endre vår planlegging tilsva
rende, sier han.
Osloregionen er opptatt av å se by og
region i sammenheng. En attraktiv by
vil bidra til at omlandet rundt byen også
blir attraktivt. For en region er byen an
siktet utad.
– Økt mobilitet har for eksempel
formet ett felles arbeidsmarked i vår
region. Økt internasjonal konkurranse
krever også at byen og regionen står
sammen for å utnytte felles ressurser og
muligheter, sier han.
Norsk senter for bioenergiforskning ved NMBU på Ås. Foto: C Media
Akershus har ledende forskningsmiljøer
innen hydrogen og bioenergi:
På Kjeller og Ås utvikles det fremtidsrettede løsninger
for produksjon av hydrogen- og biodrivstoff.
Miljøvennlig transport:
Fra 2007 til 2012 har kollektivtrafikken i Oslo og Akershus
økt med over 30 prosent. Målet er at kollektivtrafikken i
2020 kun bruker fornybar energi. Akershus har det høyeste
antallet elbiler i Europa og flest hurtigladestasjoner i
Norge.
Styrker innovasjon og næringsutvikling
i vårt fylke:
Vi samarbeider med lokale bedrifter, entreprenører, kommuner, forskningsmiljøer og andre aktører for å skape en
sterk og miljøbevisst storbyregion.
Les mer på www.akershus.no
Norges beste kommunale og fylkeskommunale nettside (DIFI, 2013)
– By og region er avhengige av
hverandre, sier Øyvind Såtvedt.
17
Nedre Romerike - regionen som har alt!
Urbane Lillestrøm, Lørenskog med et av landets største sykehus, Skibygda
Nittedal, de dype skoger i Aurskog-Høland, Fetsund Lenser og ikke minst
Sørumsand med Tertitten og Stomperud – ja vi snakker om
Nedre Romerike.
Få regioner vokser raskere enn Nedre Romerike. I 2012 hadde regionen 163 000 innbyggere, og frem
mot 2040 forventes det 80 000 til. Kommunene har tatt gode grep om veksten og kan derfor ønske
både mer næringsliv og flere folk velkommen.
De vokser - og de vil vokse - på en måte som tar vare på verdiene sine. Nedre Romerike er opptatt av
natur og kultur og av å skape det gode liv for de innbyggerne de har i dag, og dem de vil få i fremtiden.
Regionen ligger perfekt til mellom hovedflyplass og hovedstad. Det gjør Nedre Romerike til det naturlige midtpunktet i en begivenhetsrik tid!
Nydalen skal vokse og bli enda større!
Foto: Stig Ervland
Sørum
Nittedal
Lørenskog
Avantor har klart å gjøre Nydalen til et attraktivt sted for beboere og bedrifter,
men setter seg stadig nye mål for videreutvikling av Nydalen frem mot 2030.
Foto: Kai Jensen
Foto: Synnøve Sorthe
Foto: Christian Wangberg
Foto: Synnøve Sorthe
Foto: Samfoto, Øystein Søbye
Foto: Anne M. H. Rodem
Hilde Thorkildsen
Ordfører i Nittedal Kommune
Mona Granbakken Mangen
Ordfører i Sørum
Åge Tovan
Ordfører i Lørenskog
– Hvorfor er kommunen din et fantastisk sted å bo?
Nittedal er kommunen der storby og marka møtes –
der du kan leve det gode liv!
Sentralt plassert på Romerike, men likevel i landlige
og harmoniske omgivelser – perfekt for både jobb og
fritid. Sørum kommune er en kommune preget av
tilflytting og optimisme.
Lørenskog er en kommune med mangfold og mot –
nær menneskene, marka og hovedstaden.
Arbeidslivet i kommunen:
Fra store nasjonale og internasjonale merkevarer – til
lokale og tradisjonsrike bedrifter.
– Hvordan er kommunen din om 20 år?
Vi har tatt vare på den grønne bygda, med gode
møteplasser for mennesker og sterk Nittedalsidentitet.
Her kan du jobbe, bo og leve det ”glade” liv.
Fet
Sørum er et godt sted å være innbygger og drive
næring og et utmerket sted for frivilligheten.
Vi vil ha livskraftige tettsteder, der folk trives og
handelen blomstrer.
AurskogHørland
Lørenskog er hjemstedet for Romerikes største og mest
lønnsomme bedrifter og virksomheter. Vi har mangfold, størrelse og styrke!
Fremtidens Lørenskog vil ha samhold, styrke og
selvstendighet.
Skedsmo
Aurskog-Høland
Foto: Aurskog-Høland Kommune
Foto: Indre Akershus Blad
Foto: Stig Ervland
Foto: Studio Oscar
John Harry Skoglund
Ordfører i Fet
Jan Mærli
Ordfører i Aurskog-Høland
Ole Jacob Flæten
Ordfører i Skedsmo
Fet er en landlig kommune med Glomma og Øyeren
som naturlig ramme og et fantastisk utgangspunkt for
unike rekreasjonsmuligheter og et godt sted å vokse
opp.
Den romslige kommunen har alt! Trygge og gode
arbeidsplasser, fantastisk natur, og rivende utvikling.
Skedsmo og Lillestrøm byr på det meste og har et
variert tilbud innen shopping, kunst, kultur, uteliv,
sport, og gode fritidsmuligheter.
De viktigste næringsveiene i Fet er jordbruk, skogbruk
og industri.
Et attraktivt sted å leve og bo, mellom by og land, med
gode oppvekstvilkår og hvor vi har tatt vare på og videreutviklet våre idylliske omgivelser med naturopplevelser, rekreasjon og med et koselig Fetsund sentrum.
Arbeidslivet i Aurskog-Høland er i full fart fremover. Vi
har de store sterke bedriftene, mangfoldet og vi legger
til rette for handel og næring i kommunen vår.
Vi har god vekst, men har fortsatt det landlige og
unike preget som kommunen vår er kjent for. Vi er
blant de beste på det å legge til rette for både bolig
og næring.
Her finnes arbeidsplasser for enhver, enten du ønsker
å arbeide innen handel og tjenesteyting, offentlig
sektor, eller med teknologi og forskning.
Hvordan er kommunen din om 20 år?
Skedsmo, med by- og regionsenteret Lillestrøm, er
i en spennende utvikling og kanskje du er en av de
20.000, som enten skal flytte hit eller etablere
næringsvirksomhet her innen 2030.
D
et er i dag 23 000 mennesker som bor, jobber og studerer i Nydalen, og innen
2020 forventer man at dette
tallet vil øke til 30 000. Avantor har derfor store planer for videreutvikling av
området, og første steg på veien er neste
byggetrinn av suksessprosjektet Spikerverket, med flere nye leiligheter og næringsbygg.
– Ønsker du å bo eller jobbe sentralt
i hovedstaden, med kort vei til sentrum,
Maridalen og Oslomarka – ja, da er Spikerverket utmerket, mener Terje Løvold, prosjektdirektør i Avantor AS.
Tiden er forbi for arealkrevende industri og lagervirksomhet i Nydalen.
Inn har det kommet nye og moderne
bygg som huser teknologibedrifter,
mediehus og selskaper i kreative bransjer. Siste nykommer er Spikerverket.
Det er eiendomsutvikleren Avantor
som står bak prosjektet. Selskapet, som
har utviklet Nydalen fra den spede begynnelse til i dag, har et solid eierskap
og lang erfaring med utvikling av både
bolig og næringsbygg i Nydalen.
– Der smelteovnene til det gamle Spikerverket en gang lå, finner du nå en
kombinasjon av næringsbygg og boliger, sier Løvold.
Næringsbyggene reiser seg mot den
urbane siden i øst og boligbebyggelsen
mot de grønne, småhusbebygde områdene mot vest. Utbyggingen består av
til sammen tre næringsbygg og fem lav-
Langsiktig tenkning
Foto: Marte Garmann
blokker for boliger. Første del, med ett
næringsbygg og to boligbygg, ble innflyttet vinteren 2012. Næringsbygget er
hovedkontor for Egmont i Norge, med
ca. 650 medarbeidere, og for Metronet,
med ca. 40 medarbeidere.
– Vi har også opparbeidet to åpne og
innbydende torg samt et flott parkområde i vest, til glede for alle som bor og
jobber i nærheten, forteller en fornøyd
prosjektdirektør.
Hele utbyggingen vil tidligst stå ferdig i 2016. Da vil ca. 2000 personer ha
sitt daglige virke på Spikerverket, og
160 leiligheter vil være bebodd.
Fra grått til grønt
Boligene får en spennende utforming
som viderefører kvaliteter og uttrykket
fra første byggetrinn. Flere av toppleilighetene får direkte utgang til private
takterrasser med utsyn til taket, som er
formet som en dal og sådd med planter.
Alle boliger får gode uterom og en orientering mot sør/vest og det grønne. Utvendig får boligene en myk fremtoning
med trekledning, forklarer han. Det blir
et tydelig skille mellom hva som er næring, og hva som er bolig. Fasadene blir
veldig ulike hverandre, men totalen vil
allikevel fremstå som en helhet.
– Det blir også hyggelige torg og møteplasser som åpner opp mot Akerselva.
Avantor tilrettelegger for liv både dag
og kveld. Sambruk av utearealene har
prioritet, her blir det arbeidspauser på
dagtid og hagekos på kvelden. Servicetilbudet utvides stadig til glede for den
For mer informasjon: www.avantor.no • www.spikerverket.no
18
økende befolkningen i Nydalen. Siste
tilskudd er Nydalen Bryggeri & Spiseri,
som nylig er blitt kåret til Oslos beste
gastropub.
Avantor har stått ansvarlig for all utbygging av Nydalen de siste 20 årene
og har til sammen utviklet mer enn
500 000 m2 i nybyggprosjekter og større
ombygginger. Avantors fokus har hele
tiden vært å tenke helhetlig – og langt
frem.
– Vi vet at de valgene vi gjør i forbindelse med eiendom og bydelsutvikling
i dag, har konsekvenser for kommende
generasjoner. Utviklingen i Nydalen
går nå inn i en ny fase.
Avantor vil med bakgrunn i Oslo
kommunes fremtidsplaner mot 2030
videreutvikle Nydalen som et regionalt
knutepunkt. Fokuset vil fortsatt være
på miljø og energi, samt bygg og uteområder med arkitektoniske og estetiske kvaliteter, som bidrar til at Nydalen
fortsatt vil være en spennende bydel.
Større innslag av boliger er ønskelig,
og servicetilbudet til de som bor, jobber og studerer i Nydalen, skal forbedres. Avantor er langt fra ferdig med
utviklingen av Nydalen. Blant annet er
reguleringsplanarbeidet for et stort studentboligkompleks igangsatt helt nord i
området.
– Vi har planer om å bygge ca.
600–650 studenthybler og ser for oss
gjennomsnittlige størrelser i underkant
av 30 kvadratmeter per hybel, avslutter
Løvold.
Foto: Marte Garmann
Nedre Romerike har et mål om at regionens innbyggere kan bo og leve i nærhet av arbeidsplassen,
og satser både på nye boligprosjekter og næringsutvikling. Regionen har også tunge forskningsmiljøer
og god handel og rommer alle typer næringer. Byen Lillestrøm, med fokus på urban vekst, ligger som
naturlig midtpunkt.
ENDA BEDRE TILBUD
PÅ OSL
Norges store trafikkNutepuNkt
Med sitt unike reisetilbud er Oslo Lufthavn uten sammenligning det viktigste
knutepunktet for samferdselen i Norge: Herfra kan du i 2014 fly til 154
destinasjoner med 30 ruteflyselskap og til 63 destinasjoner med charterfly.
Men det er ikke bare mennesker som fraktes over flyplassen. 180 000 tonn
gods fraktes årlig gjennom terminalene på OSL alt fra post og småpakker til
blomster og store skipsdeler. Og hver eneste uke letter ni store fraktfly med
fersk laks til Asia. Vi på OSL vil være en motor i næringsutviklingen på hele
Østlandet, sier Stabæk, og vi samarbeider nært med Innovasjon Norge og
NHO og næringslivet lokal og regionalt.
stor på koNferaNser og møter
Ikke alle som reiser til Oslo Lufthavn forlater flyplassen. To store konferansehoteller gir reisende og næringsliv ypperlige muligheter til å avholde møter
og konferanser – særlig når deltakerne i utgangspunktet kommer fra
forskjellige steder. Radisson Blu Airport Hotel har 500 hotellrom, 31 møterom
og kan motta 1200 konferansedeltakere samtidig. Park Inn by Radisson
har 300 hotellrom, 46 møterom og kan motta 1300 konferansedeltakere
samtidig. Totalt er således kapasiteten 800 hotellrom og 77 møterom, som
kan motta 2500 konferansedeltakere samtidig. Hotellene drives av Rezidor
Hotel Group og eies av Oslo Lufthavn.
Direkte laNgruter fra oslo lufthavN i 2014
Destinasjon
Flyselskap
Bangkok
Norwegian
Thai Airways
Qatar Airways
Norwegian
Pakistan International Airlines
Norwegian
Norwegian
Norwegian
SAS
United Airlines
Norwegian
Norwegian
Doha
Dubai
Islamabad
Fort Lauderdale
Los Angeles
New York John F. Kennedy
New York Newark
Orlando
San Francisco (Oakland)
Ukentlige avganger*
*Antall ukentlige avganger kan variere med sesong.
Vi reiser som aldri før. I 2013 reiste 23 millioner
passasjerer over Oslo Lufthavn (OSL). Flyplassen er
nest størst i Skandinavia og den raskest voksende
hovedflyplassen i de seinere år. Og prognosene viser
at etterspørselen øker og at det blir enda flere
passasjerer i fremtiden.
– Veksten i fjor var på 4 prosent. Det er vi er fornøyde
med, sier Knut Stabæk, markedssjef for trafikkutvikling.
– og særlig fornøyd er vi med at vi hadde Europas beste
punktlighet i flere måneder samtidig som trafikken
vokste og vi er midt i en stor og krevende utbygging.
Vi syns også det var stort å være største lufthavn i
Skandinavia i to måneder i fjor. I februar og november 2013
hadde OSL flere passasjerer enn Kastrup i København.
Men vi hviler ikke på våre laurbær. Vi ser at det fremdeles
finnes mye vi kan bli bedre på.
Flere langruter
Det Stabæk sikter til er de virkelig lange flyrutene. For
mens OSL har et svært godt tilbud både innen Norge og
Europa, finnes det et udekket behov for de som reiser
virkelig langt.
- Vi jobber hardt for å utvide langdistansetilbudet,
konstaterer Stabæk. – I flere år har det vært vår oppgave
å overbevise norske og internasjonale flyselskaper om
at OSL er et godt utgangspunkt for langruter, og nå
begynner vi å se resultatet av dette arbeidet.
tilbud, er målet også flere utenlandske besøkende. Sammen
med Innovasjon Norge jobber Oslo Lufthavn og Avinor for å
få flere utenlandske besøkende til Norge. Målsettingen er å få
titusener av flere amerikanske og asiatiske turister med nye
langruter til Norge hvert år framover.
– I 2014 kan man fly direkte til fire byer i USA, Bangkok
i Thailand, Doha i Qatar, Dubai i Forente arabiske
emirater og Islamabad i Pakistan. Og det jobbes med
flere ruter til destinasjoner i fjerne himmelstrøk.
Langsiktige planer
Veksten i flytrafikken krever mer plass, og Oslo Lufthavn er nå
halvveis i arbeidet med å øke kapasiteten. Til sommersesongen
2017 vil OSL ha flere flyoppstillingsplasser og en terminal med
plass til minst 28 millioner passasjerer. I alt vil utbyggingen
koste 14 milliarder kroner.
I tillegg til å gi norsk næringsliv og norske turister bedre
Og når trafikken øker ytterligere vil et byggetrinn 2 gi
terminalen en kapasitet på mer enn 35 millioner passasjerer
årlig. Prognosene indikerer at det kan bli behov for dette
etter 2020.
– Og da er vi blitt en virkelig stor flyplass, på størrelse
med London Gatwick og Barcelona i dag, sier Stabæk, og
forteller at når OSL vokser utover 35 millioner passasjerer
vil det også bli nødvendig å utvide med en tredje rullebane.
Flyplassbransjen er uten tvil noe for de som liker å tenke
mange år fremover.
3
7
7
3
1
2
1
4
7
7
2
3
Jorden rundt for å lykkes
Norges største møteplass for subsea-næringen
Subsea Valley Conference 2014
Australsk-britiske dr. Fred Prata har i 20 år forsket
på en kameraløsning som ser askeskyer, turbulens
og iskrystaller foran fly. Da han kom til Norsk insti
tutt for luftforskning (NILU) i 2006, og senere fikk
kontakt med Kjeller Innovasjon, ble forskningen
endelig satt pris på.
2.–3. april – Telenor Arena, Fornebu
Askekameraet og selskapet Nicarnica
Aviation ble en realitet. Kone og datter
fulgte med, og familien etablerte seg i
landlige omgivelser på Leirsund. Fem
minutter fra jobben på Kjeller.
Gode dager
© 2013 AKER SOLUTIONS
Men det tok litt tid å venne seg til norsk
arbeidsliv.
– Her er det en balanse mellom jobb og
familieliv som ville vært utenkelig andre
steder, sier Fred Prata, som har mer enn
100 publiserte artikler i internasjonalt
anerkjente tidsskrift bak seg.
– Nordmenn går glipp av mye penger
og ekspertise ved ikke å synliggjøre sin
kompetanse godt nok. Man er redd for å
stikke hodet frem, sier han.
I dag, med jobb i et kommersielt selskap, har arbeidstiden endret seg.
– Nå blir det mye reising og samtaler
TEKNOLOGI | KOMPETANSE | KONKURRANSEKRAFT
med folk over hele verden, så arbeidstiden må være litt mer fleksibel, sier han.
Utenlandsk arbeidskraft
Nicarnica Aviation har i dag kun én
norsk ansatt, daglig leder Ove Bratsberg.
Ellers har selskapet knyttet til seg en
spansk systemingeniør, en engelsk geolog, og en finsk sivilingeniør som er på
vei inn.
– Det er for tidlig å si om våre ansatte
velger å bli i Norge. Kjærestene deres må
også like seg her. De må få seg norske
venner og bli en del av et miljø, sier Prata.
Selv fant han redningen i den lokale
fotballklubben. Han spiller fortsatt fotball to dager i uken.
Unikt samarbeid
– Det er dyrt å leve i Norge, men vi har
gode fasiliteter her, sier Prata.
Når dr. Fred Pratas askekamera er montert på flyet, kan det se vulkansk aske på 100 kilometers avstand
innenfor et høydeområde på 5000–50 000 fot. Målet er at fremtidige askeskyer ikke lenger skal kunne
lamme verdens luftfart. Sammen med EasyJet og Airbus har Nicarnica gjort svært lovende tester av teknologien, med bruk av kunstige askeskyer. Foto: Bård Amundsen
Nicarnica nyter godt av å ha flere samarbeidspartnere i gangavstand i Forskningsparken på Kjeller. Utviklingen
av AVOID-teknologien har foregått ved
bruk av fasiliteter ved både Forsvarets
forskningsinstitutt, Institutt for energiteknikk, NILU, Universitetssenteret på
Kjeller og Justervesenet.
– Konsentrasjonen av kompetanse er
Suksess med nyskapning
Hvordan skal Norge utvikle og forsterke sin posisjon som verdensledende på teknologi i fremtiden? Kan vi bedre vår
Å være tett på både industrien og forskningen har
gjort Kjeller Innovasjon til en av landets beste på
inkubatorvirksomhet. Det hjelper selvsagt også
med et par investeringsfond.
konkurransekraft ved å lære fra luft- og romfartsindustrien? Hvis kunnskap skal erstatte oljen, betyr det at vår næring
ikke er en kunnskapsindustri? Hvordan skal norsk leverandørindustri tilpasse seg et globalt konkurransebilde?
Anerkjente norske og internasjonale foredragsholdere vil belyse disse temaene på årets konferanse. På vårt messeområde
vil et mangfold av selskaper vise frem sine produkter og tjenester, og vi kan love et innholdsrikt sosialt program.
Meld deg på som konferansedeltaker eller utstiller på SUBSEAVALLEY.COM
+47 941 41 051
[email protected]
unik, sier Prata. – Derfor ønsker jeg meg
flere små selskaper hit. Det er bare 20 minutter å kjøre til Gardermoen og 12 minutter med toget til Oslo. Det eneste vi
trenger, er flere hoteller, sier han.
Selv har Fred og kona ingen planer om
å flytte, men datteren er tilbake i Australia for å studere.
Mariann Ødegård er administrerende direktør
i Kjeller Innovasjon, som er en av de største
FoU-inkubatorene i landet. I løpet av 15 år har
selskapet vært fødselshjelper for 50 gründer
bedrifter som i dag har en samlet årsomsetning
på mer enn 1,6 milliarder kroner.
Foto: Lillian Andersen
Forskningsmiljøene på Kjeller er knyttet
til noen av Norges fremste innovasjoner.
Blant annet ble flerfaseteknologien fra Institutt for energiteknikk kåret til tidenes
norske oppfinnelse av Aftenposten i fjor.
– Vi samarbeider med miljøer som
har forskning i verdensklasse innenfor
sine nisjer, sier administrerende direktør
Mariann Ødegård i Kjeller Innovasjon. –
Dette gir en helt unik mulighet til å skape
globale innovasjoner. Vår daglige utfordring er å bidra til kommersialisering av
disse forskningsresultatene og disse gode
ideene, sier hun.
Bygger fond
Kjeller Innovasjon samarbeider med forskere og gründere tilknyttet forskningsinstituttene på Kjeller, Ås og Fornebu.
I tillegg har selskapet prosjektsamarbeid
med et av Europas mest moderne sykehus, Akershus universitetssykehus. I løpet
av året skal Kjeller Innovasjon også etablere en egen inkubator på Universitetet
for miljø- og biovitenskap på Ås.
– For å lykkes med innovasjon og skape
nye arbeidsplasser er det nødvendig med
en komplett innovasjonskjede, sier Ødegård.
– Finansiering må på plass, sier hun.
Kjeller Innovasjon tok i 2008 initiativ
til etablering av en ny fondsstruktur for
finansiering av oppstartselskaper. Akershus Teknologifond ble etablert i samarbeid med Akershus fylkeskommune, og
med Televenture Management som forvaltningsselskap.
I 2010–2011 ble tre nye fond etablert i
samarbeid med Bergen teknologioverføring, NTNU Technology Transfer og IFE
Venture.
Mer til grunnforskning
Til tross for etablering og samarbeid med
teknologifondene mener Ødegård forskningen også må få tilført nye midler –
for å kunne styre forskningen mot innovasjon.
– Forskningsmiljøene er nødt til å jakte
på kroner hele tiden. Forskerne må ofte gå
inn i prosjekter i industrien, som eies av
industrien. Når forskerne likevel får ideer
å jobbe videre med, havner disse ofte i
skuffen på grunn av manglende finansiering. Derfor er finansieringen av forskningen viktigst, så de gode ideene får en
sjanse til å vokse, sier hun.
Ødegård viser til tidligere gode ideer,
som Algetas kreftmedisin, GSM-nettet og
OLGA (flerfaseteknologi).
– Dette er innovasjoner fra grunnforskning der forskerne fikk lov til å forske
bredt. Og vår region er satt opp til å klare
dette om igjen. Vi har høy kunnskap og
verdenskjente kloke hoder, sier hun.
subseavalley.com
23
Én time fra Oslo, to timer fra Göteborg
ET HAV AV MULIGHETER
• God tilgang på kompetanse og arbeidskraft
• Sentrumsnære lokaler og byggeklare tomter
• Rik underleverandørindustri
• Høgskolen i Østfold med ingeniørfag og helse- og sosialfag
• Borg Havn – en av Norges største havner
• Lave kostnader
Den tidligere Dampsaga på Jessheim transformeres til en ny bydel, med en miks av boliger, næringsliv og møteplasser. Industritomten som gjorde nytte i industrisamfunnet, skal transformeres for å møte behov i
kunnskapssamfunnet. Saga Atrium sett fra Dampsaga Allè. Illustrasjon: Linje Arkitektur.
Storstilt utbygging av sentrum på Jessheim
trafikk, sentrum og friområdene rundt
byen. Man legger også vekt på å skape
sosiale plasser og ulike uterom som torg
og lekeområder. For å redusere behovet
for transport legger utbyggerne vekt på
at man skal finne det man trenger i det
daglige, som ulike servicefunksjoner og
handel, i nærheten.
Ny bydel i den nye byen
Dampsaga var tidligere en viktig industritomt på Jessheim, med sagbruk og et stort
omlastings- og sporområde. Det er ikke
lenger behov for disse funksjonene nær
sentrum, så arealene kan transformeres
til andre formål og inngå i utviklingen av
sentrum og kollektivknutepunktet.
Jessheim fikk bystatus i 2012, og Ullensaker kommune er en av landets ras-
kest voksende kommuner. Kommunen
er i ferd med å vedta en byplan for sentrum, der Dampsaga inngår som sentrumsområde.
Knutepunkt
Området som skal bygges ut, ligger tett
inntil jernbanestasjonen og bussterminalen. Her er det gode forbindelser
regionalt og til Oslo, med to tog til hovedstaden hver time. Grunnen eies i dag
av Jessheim Byutvikling AS, som eies av
Rom Eiendom og Ø. M. Fjeld Utvikling.
Den unike beliggenheten i kollektivknutepunktet og nærheten til sentrum står i
fokus for utviklingen.
Saga Senter uteområde og Saga Senter sett fra Algarheimvegen. 24
Miljøvennlig utbygging
Foto: Rom Eiendom
Morten Austestad er utviklingsdirektør i
Rom Eiendom.
Foto: Rom Eiendom
Neste utbyggingstrinn utgjøres av Saga
Atrium, som vil bestå av 54 urbane leiligheter av varierende størrelse. Her blir
det flest mindre leiligheter, mens 1. etasje
blir utadrettet handels- og næringsvirksomhet.
– Dampsaga, med Saga Senter, Saga
Atrium, Saga Terrasse og Saga Nord, vil
bli byens flotteste område, med unike
bokvaliteter, variasjon i bebyggelse og
gode solforhold, sier Morten Austestad,
utviklingsdirektør i Rom Eiendom.
Hans visjon er å skape en bydel som er
lett tilgjengelig, med nærhet til kollektiv-
Rom Eiendom er en del av NSB-konsernet og eier 2200 eiendommer med
ca. 990 bygg, hvorav 350 er jernbanestasjoner. Eiendomsselskapet er opptatt av å
bygge tett rundt kollektivknutepunkt.
– Det gir store miljøfordeler, som lavere utslipp av klimagasser, sier Morten
Austestad.
En rapport fra Transportøkonomisk
institutt om utbyggingen av arbeidsplasser i Bjørvika viser at utslipp av klimagasser relatert til jobbreiser halveres
sammenliknet med om arbeidsplassene
hadde vært spredt over hele Oslo.
– Vår visjon er å gjennomføre en fortetting på og rundt eksisterende kollektivknutepunkt for å understøtte
knutepunktene og skape gode og varige
miljømessige løsninger for samfunnet,
avslutter Austestad.
Reguleringsplanen for hele dampsagområdet ble vedtatt i 2007, mens det
lages detaljreguleringer for enkeltområder. Reguleringsplanen for Saga Atrium
ligger nå ute til offentlig ettersyn og forventes å være klar i løpet av våren 2014.
Totalt utviklingsareal er på over 100 000
kvadratmeter. Men det tar tid å bygge en
by. Rom Eiendom ser for seg en trinnvis
utbygging på ti år før alt står ferdig.
Delta i undersøkelse
om din bedrift, og om
du vurderer å flytte
hele eller deler av
virksomheten.
Undersøkelsen tar
ca. ett minutt, og vi
trekker ut én heldig
vinner som enten får
et weekendopphold
i Fredrikstad eller
en Ipad.
Foto: Richard Hauglin
Totalprosjektet Dampsaga består av 57 mål.
Her skal det bli 1000–1200 nye boliger, butikker,
kontorer, barnehage og offentlige uterom.
Det attraktive området på østsiden av jernbane
stasjonen skal utvikles til en helt ny bydel
med høye bo- og miljøkvaliteter.
Første utbyggingstrinn, Saga Senter,
stod ferdig i 2013, med 120 leiligheter og
7000 m2 forretninger. Nå står Saga Atrium – med 54 leiligheter – for tur. Salget
starter til våren.
VINN weekendtur
for to til Fredrikstad
inkludert valgfri
omvisning av ordfører,
leder av næringsforeningen eller
reiselivssjefen!
Velkommen til Fredrikstad!
• Norges 3. mest populære by å flytte til (SSB 2013)
• 7. plass i Kapitals kåring av norske næringsbyer i 2013
Vi setter Fredrikstad på kartet:
Jon-Ivar Nygård,
ordfører
ordforer@fredrik
stad.kommune.no
Kjell Arne Græsdal,
daglig leder i Fredrik
stad Næringsforening
[email protected]
Per-Steinar Krogstad,
prosjektleder for
«Fredrikstad på kartet»
[email protected]
Terje Høili
Pms 200
CMYK av Pms 200
Visningstur – besøk – utfyllende informasjon? Kontakt Per-Steinar Krogstad, 901 35 511 eller [email protected]
25
Rivende utvikling
av energiproduksjon
EU har som mål å øke den totale fornybara
ndelen i energiforbruket fra 8 til 20 prosent
innen 2020. Det betyr at Norge må øke sin
produksjon av kraft fra fornybare kilder.
Foto: Arntzen de Besche
– Kraftproduksjonen vil bli større, ettersom an
delen fornybar kraft av det totale primærenergi
forbruket vil måtte økes fra 13,7 prosent til 36–39
prosent i 2050 om lavutslippsmålet skal nås, sier
Dag Erlend Henriksen, partner i Arntzen de Besche.
Den dramatiske økningen av fornybar kraft som
dette vil kreve, fører med seg betydelige omstill
inger i kraftproduksjon og et sterkt behov for ny
overføringskapasitet. Dette vil også ha betydning
for Osloregionen.
– Strengere krav til forsyningssikkerhet, mål
om økt fornybar kraftproduksjon samt omfattende
industri- og petroleumsprosjekter gir omfattende
behov for nettutbygging over hele landet i tiårene
som kommer, Statnett vil også legge nye kraftk
abler til utlandet, forklarer spesialisten.
Dag Erlend Henriksen
Osloregionen kan bli rammet!
– Bakgrunnen for at aktører ser på vindprosjekter i
innlandet, er blant annet ønsket om å minske kraft
tap. Ny kraftproduksjon er mer effektiv når den
legges nær regioner med høy befolkningstetthet
eller store industriforbrukere. Dette reduserer også
behovet for nettutbygging, forteller advokaten.
Oslo og de sentrale delene av Akershus er blant
de tettest befolkede områdene i Norge, og 20 % av
Norges befolkning bor her. Befolkningsprognosene
viser også en betydelig vekst i årene fremover.
Dette gir et behov for økt tilførsel av kraft inn i
regionen og gjør at arealknappheten vil bli enda
større i årene fremover, noe som krever langsiktig
planlegging og oppgradering av kraftnettet.
– I Osloregionen har vi i liten grad følt på krop
pen disse virkningene av økt kraftbehov og den
resulterende nettutbyggingen. Utbygging av store
energianlegg og kraftlinjer, nedbygging av fosser
og lignende har i hovedsak skjedd på Vestlandet.
I tiden fremover kommer folk i Osloregionen til å
merke dette i langt større grad, tror Henriksen.
Arntzen de Besche har lang erfaring innen kraft
sektoren og kan blant annet bistå klienter med
finansiering av fornybar energiproduksjon, samt
regulatoriske og kontraktsmessige forhold knyttet
til etablering av kraftproduksjon, herunder turbin
leveranser, utbyggingsavtaler, gjennomføringen av
fornybardirektivet og EUs tredje energimarked
spakke.
www.adeb.no
Lundin Norway 10 år på norsk sokkel
De finner olje der andre har gitt
opp, og det sies å være Norges
mest spennende og ekspansive
oljeselskap – Lundin Norway AS
er nå på jakt etter nye medarbeidere.
– Jeg mener nøkkelen til suksess er å etablere
og beholde et godt sammensveiset team
i en liten organisasjon med stor respekt for
kunnskap, utvikling av nye metoder og utprøving av ny teknologi, sier administrerende direktør for Lundin Norway, Torstein
Sanness.
I Juni 2004 bestod Lundin Norway av
åtte karer, ei dame og en hund. Mye har
2°30'E
2°40'E
59°N
N
Norge
59°45'N
Johan Sverdrup
Utsirahøyden
Edvard Grieg
Lundin Norway Licenses
0
12 km
Illustrasjon: Lundin Norway
26
Partner
Operator
Oil field
skjedd siden oppstart, og selskapet har nå
omkring 300 ansatte. I dag er Lundin Norway operatør på både Brynhild- og Edvard
Grieg-feltet og operatør i lisens 501 i det
store Johan Sverdrup-feltet, som ble påvist
av Lundin Norway i 2010. Bedriften har tatt
et strategisk valg og lagt hovedkontoret på
Lysaker.
– Det er mer praktisk å være på Østlandet.
Det blir en mer rasjonell måte å jobbe på, der
alle sitter sammen, forteller Sanness.
Og dette gir resultater: Lundin er
verdens beste på leting etter olje og er
kjent for å finne den der ingen andre kan.
Vinneroppskriften vil gi en doblet oljeproduksjon i 2015 og en dobling igjen i 2020,
opp mot 200 000 fat per dag, som kommer
alle til gode.
– Skal du skape butikk på så kort tid, må
du opp tidlig om morgenen og være raskere
enn andre, ha de rette folkene og ha tilgang
til kapital. Vi er et lite selskap uten byråkrati,
og de ansatte får være med og ta beslutninger. Det setter folk pris på, og det er et
opplagt konkurransefortrinn i jakten på nye
mennesker.
I løpet av ti år har kun to ansatte sluttet,
bedriften har så å si ikke sykefravær, og vi
har en høy snittalder. Mye av grunnen er den
gode teamfølelsen, sier Sanness.
«Creating green business together»
KUNNSKAPSBYEN LILLESTRØM
- EN AKTIV PARTNER FOR BY- OG NÆRINGSUTVIKLING!
Kunnskapsbyen Lillestrøm består av 124 medlemsvirksomheter
som samarbeider om næringsutvikling og en kunnskapsdrevet
byutvikling. Mange av våre medlemsvirksomheter er internasjonalt ledende på sine fagområder.
•
•
•
•
Med 17 500 ansatte og 17 000 studenter
I en av landets sterkeste vekstregioner
Med mange av landets mest attraktive arbeidsplasser
I et av landets mest attraktive områder for unge mennesker
Våre satsingsområder:
•
•
•
•
•
Byutvikling
Ungdom og teknologi
Fornybar energi og miljø
It og sikkerhet
Forskningsparkutvikling
FORSKNINGSPARKEN KJELLER
– Et sted hvor talent, teknologi og toleranse vokser og trives.
Foto: Lundin Norway
– Vi satser kontinuerlig på flinke mennesker og
har klart å skape en kultur der folk blir værende.
Med Johan Sverdrup i produksjon i 25–30 år er
dette en sikker og langsiktig arbeidsplass.
– Vi kommer til å være her i morgen, vi lever
ikke fra kvartal fra kvartal. Og ingen kan kjøpe
denne butikken.
Et av landets største teknologi- og forskningsmiljøer som omfatter 65 virksomheter
innen forskning, konsulenttjenester og utdanning. Her finner du bl.a. Forsvarets
Forskningsinstitutt (FFI), Institutt for Energiteknikk (IFE), Norsk Institutt for
Luftforskning (NILU), Universitetssenteret på Kjeller (UNIK), Norsar, Kongsberg
Aerospace & Defence, Justervesenet, Kjeller Innovasjon og Høgskolen i Oslo og
Akershus.
Her er også flere bedrifter som er spunnet ut av forsknings- og innovasjonsmiljøet. To av disse, SPT Group og Scanpower, er i dag fusjonert inn i multinasjonale
selskaper som Schlumberger og Lloyd’s Register Consulting.
Kontakt Kunnskapsbyen: [email protected] | www.kunnskapsbyen.no
OREEC
– Et nettverk av virksomheter, forskningsmiljøer
og utdanningsinstitusjoner innen cleantech i
Osloregionen.
Faglige satsningområder: solenergi – hydrogen i transport – urbane
energiløsninger – energi fra avfall
Cleanthuesday arrangeres en
tirsdag i måneden på Mesh i Oslo
– kobler de rette investorene med
levedyktige ideer. Se program på
Oreec.no
Ved å bli partner i Oreec vil din
bedrift kunne utvikle sitt forhold
til industrien, investorene, forskning og utdanning innen den
fornybare energisektoren i Osloregionen.
Ta gjerne kontakt: [email protected].
«Creating green business together»
Skal stimulere
til nyskapNing
Nasjonalt program for leverandørutvikling
er et samarbeid mellom NHO og KS som
skal bidra til at offentlige anskaffelser i
større grad stimulerer til innovasjon og ny
skapning. Programmet har seks regionale
kontorer. Regionalt program i hovedstads
regionen ledes av NHO Oslo og Akershus.
Det offentlige kjøper varer og tjenester
for 400 milliarder kroner i året. I hoved
stadsregionen utgjør dette 110 milliarder
kroner. Som «krevende» kunde kan stat og
kommuner stimulere til utvikling av nye,
fremtidsrettede produkter og tjenester.
– Dersom disse innkjøpene rettes slik at
de i større grad resulterer i innovative løs
ninger, vil det gi bedre tjenester til innbyg
gerne og effektivisering av det offentlige,
og vi vil få et mer lønnsomt og omstillings
dyktig næringsliv, sier Gørill Horrigmoe,
prosjektleder i leverandørutviklingspro
grammet.
Hovedstadsregionen er et kraftsenter
for kunnskapsintensive næringer. Nesten
halvparten av landets forsknings- og utdan
ningsaktiviteter foregår i Oslo og Akershus.
Innovasjonspotensialet er betydelig.
Senioringeniør Morten Skaugen ved IMT NMBU ved instrumentet Orbitrap massespektrometer LC-MS/MS. – Vi har behov for nyskapning innenfor
flere områder, blant andre infrastruktur,
helse og omsorg, skole og by- og regionsut
vikling, forklarer Horrigmoe.
Leverandørutvikling er et samspill mel
lom det offentlige og leverandører, hvor
det offentlige tilrettelegger anskaffelses
prosesser som utfordrer og utvikler leve
randørmarkedet. Innkjøpere i stat og kom
mune melder om gevinster i form av bedre
løsninger, økt konkurranse og bedre priser
når de går tidlig i dialog med markedet
Flere kommuner og fylker i Osloregio
nen jobber aktivt med leverandørutvikling.
Horrigmoe trekker spesielt frem Oslo kom
mune, som er partner i programmet.
– Oslo er en foregangskommune i dette
arbeidet, sier Gørill Horrigmoe.
– Kommunen har tatt i bruk gode mo
deller for markedsdialog i anskaffelsespro
sessene, sier hun. Oslo kommune har i sin
anskaffelsesstrategi nedfelt en målsetting
om at deres anskaffelser skal være innova
tive, og at de skal utfordre og stimulere til
nytenkning både internt og i leverandør
markedet.
Foto: Håkon Sparre
Forsker på fremtidens drivstoff
Norske forskere er langt
fremme i verden på pro
duksjon av biodrivstoff
fra skog.
Tekst: Silje Rønne
Biodrivstoff er et tilnærmet klimanøytralt og fornybart alternativ til fossilt
drivstoff og kan benyttes direkte i de
fleste diesel- og bensinmotorer, sier Odd
Jarle Skjelhaugen, direktør for Norsk
senter for bioenergiforskning. – Innfasing av biodrivstoff er en effektiv metode
å redusere CO2-utslippene i trafikksektoren på. Myndighetene har derfor pålagt oljeselskapene å blande inn 3,5 prosent biodrivstoff, sier han.
Bioetanol og biogass
Drivstoffet bioetanol, som blandes i bensin, kan vi produsere selv i Norge. Likevel kjøper vi mesteparten fra utlandet
fordi det er billigere.
– Forskningen dreier seg derfor om å
kutte kostnader og utnytte råvarene mer
effektivt, forklarer Skjelhaugen.
Drivstoffet biogass lages i økende omfang i Norge og brukes ublandet i flåtekjøretøyer som busser og drosjer, slik
28
Modell av enzym som bryter ned cellulose til byggeklosser for nye, verdifulle produkter. – Utfordringen er
å finne de enzymene som gjør jobben mest effektivt, slik at produksjonskostnadene blir lave, sier Odd Jarle
Skjelhaugen. Foto: Håkon Sparre
som i Oslo, Sarpsborg og Fredrikstad.
– Biogass har en spesielt ren forbrenning som gir svært lave NOx- og partikkelutslipp, så her får vi lokal helsegevinst
på kjøpet, sier Skjelhaugen.
Fra skog til fly
Norge har mye skog, og vi høster bare
halvparten av tilveksten. Noe kan vi lage
biodrivstoff av, og markedet er der allerede. Avinor, for eksempel, som drifter alle
flyplassene i Norge, er en ivrig pådriver
for å utvikle produksjon av flybensin fra
norske trær. Problemet er prisen.
– Kanskje en løsning kan være å kom-
binere produksjon av lavt betalt drivstoff
med høyt betalte andre produkter, slik at
samlet lønnsomhet blir god, sier Skjelhaugen. – Da snakker vi om et bioraffineri
som bruker de verdifulle bestanddelene i
trevirket til å lage kjemikalier, plaststoffer, tekstiler og mye annet i tillegg til
drivstoff. Slik som den norske bedriften
Borregaard. Den lager imidlertid bare
moderate mengder drivstoff, siden lønnsomheten foreløpig er lav, fortsetter han.
Naturens egne hjelpere
For å kunne lage drivstoff av trær, som
er solid bygget fra naturens side, må de
brytes ned til nyttbare komponenter.
– Vi ligger helt i front i verden på å
bruke enzymer, naturens egne katalysatorer, til å hjelpe oss med å omdanne
tungt nedbrytbar cellulose i trevirke til
drivstoff, forteller Skjelhaugen.
Cellulose er det stoffet det finnes
mest av i verden; det utgjør hovedbestanddelen i alle planters cellevegger.
Enzymatiske prosesser erstatter bruk
av kjemikalier og er mindre energikrevende enn trykk- og varmeprosesser i
omdanningen av cellulosen. På laboratoriet arbeider forskerne med å finne
de beste enzymene til jobben og utvikle billigere metoder for å produsere og
bruke enzymer.
Norge har svært god tilgang på bioressurser, både fra skogbruk, jordbruk,
næringsmiddelindustri og husholdninger, til å lage klima- og miljøvennlig biodrivstoff av.
– Norske forskere og bedrifter har
kommet langt internasjonalt i å utvikle
kunnskap og teknologi for å få det til,
selv om priskonkurransen med fossilt
drivstoff er hard. Jeg vil særlig berømme professor Vincent Eijsink og hans
team ved NMBU (Norges miljø- og
biovitenskapelige universitet), avslutter
Skjelhaugen.
TRANSPORT AND LOGISTIC CENTER
Nytt næringsområde v/ E-18
Leverandørutviklingsprosessen bidro til både innovasjon og et bedre miljø. Resultatet ble 100 biogass
busser som tilbakelegger 4,5 millioner kilometer i året. Foto: Østfold kollektivtrafikk
Stakk hodene sammen
Halvparten av bussene i Østfold går
i dag på miljøvennlig biogass, mye
takket være deltakelse i leverandør
utviklingsprogrammet.
Østfold kollektivtrafikk gikk i dialog med
markedet før anbudskonkurransen for å
skape grønn regional utvikling. Østfold vil
utvikle miljøvennlige transportløsninger
og skape økonomi i avfallshåndteringen.
Da hoveddelen av Østfold kollektivtrafikks
transport skulle ut på anbud, var hoved
målet å øke markedsgrunnlaget for bio
gassproduksjon i Nedre Glomma og få en
bedre økonomi i håndteringen av avfall fra
private husholdninger, landbruk og lokalt
næringsliv.
Leverandørutviklingsprogrammet er en
aktiv pådriver for at offentlige innkjøpere
skal gå i dialog med markedet før anbudet
lyses ut. Østfold fylkeskommune, som part
ner i programmet, ønsket at dette innkjøpet
skulle bli et pilotprosjekt, med læring om
hvordan man gjennomfører en innovativ of
fentlig anskaffelse. Sammen med program
met arrangerte Østfold kollektivtrafikk en
dialogkonferanse.
– For oss var det viktig å få mer kunn
skap om konsekvensene av alternativt
drivstoff, fremme de politiske vedtakene og
diskutere løsninger, forteller markedssjef
Kjetil Gaulen i Østfold Kollektivtrafikk. Pi
lotprosjektet fikk bred deltakelse fra gass
leverandører, busselskaper og tillitsvalgte.
I prosessen fikk man vurdert både biogass,
biodiesel og hybridløsninger. 100 nye bio
gassbusser er nå på veiene, og dette vil øke
ytterligere i 2014.
530.000 m
2
Byggeklart
Lager,logistikk,industri
Tomtesalg/sale-leaseback
Inntil 30 m byggehøyde
Direkte avkjøring
Del av Stor Oslo
35 min fra Oslo S
29
Må utnytte skogen
Borregaard utvikler og produserer
miljøvennlige biokjemikalier, biomaterialer og bioetanol som kan erstatte
oljebaserte produkter. Konsernet har
1050 ansatte fordelt på fabrikker
og salgskontorer i 16 land i Europa,
Amerika, Asia og Afrika.
Glåmdalsregionen
satser på økt produk
sjon av fornybar energi
for å kunne møte
fremtidens energiog klimautfordringer.
Foto: Borregaard.
Universitetet for miljø- og biovitenskap
(UMB) og Norges Veterinærhøgskole
(NVH) slås sammen.
Fra 1. januar 2014 ble vi NMBU,
Norges miljø- og biovitenskapelige
universitetet.
Tekst: Silje Rønne
– Det er et stort potensial for produksjon av fornybar energi i innlandet.
Dette kommer i form av biovarme,
biogass og avfall samt vindkraft og ny
vannkraftproduksjon, sier Halvor W.
Egeberg, prosjektleder for K+, Hedmark Kunnskapspark.
Glåmdalen har store uutnyttede
ressurser i form av biomasse fra skog
for produksjon av biovarme og biogass, utnyttelse av halm og kornavrens til produksjon av biodiesel og
produksjon av biogass fra husdyrgjødsel. I tillegg finnes det store mengder
avfallsressurser som kan utnyttes til
produksjon av fjernvarme.
– Regionen har viktige bedrifter
innen feltet, som Solør Bioenergi, Eid-
Verdens mest avanserte bioraffineri
Tekst: Silje Rønne
Ved bruk av naturlige, bærekraftige råmaterialer produserer Borregaard avanserte og miljøvennlige biokjemikalier,
biomaterialer og bioetanol som kan erstatte oljebaserte produkter. Konsernet
har også sterke posisjoner innen tilsetningsstoffer og finkjemikalier.
– Sentralt i vår strategi og forretningsmodell ligger satsing på innovasjon og
spesialisering samt produktivitetsforbedringer, forteller Tone Horvei Bredal,
kommunikasjonssjef i Borregaard.
Borregaards hovedprodukter er spesialcellulose, lignin, bioetanol og vanillin – alle basert på tømmer som råstoff.
Bioraffineriet arbeider også aktivt med
å utvikle et spekter av nye produkter fra
alternative, fornybare råstoffer.
– Vi utnytter i overkant av 85 prosent
av tømmerstokken til ulike produkter.
Det som blir igjen av tømmerstokken, utnytter vi til bioenergi, forklarer
Bredal.
30
eliminere bruk av tungolje og øke energiforsyningen fra mer miljøvennlige energikilder.
– Borregaard dekker i dag sitt konstante energibehov med fornybare kilder
som energigjenvinning fra avfall og bioenergi, sier Bredal.
I 2013 igangsatte Borregaard et nytt
biologisk renseanlegg, Miljøfabrikken,
som i tillegg til å gi en vesentlig reduksjon av utslipp til vann, gir grønn energi i
form av biogass som erstatter tungolje for
tørking av lignin. Det alene gir en CO2reduksjon på over 8000 tonn. Hovedmålet til Borregaard har vært å bli uavhengig av tungolje til energiformål.
– Det målet nådde vi i år. 70 % av våre
energikilder er nå fra fornybare kilder,
mens det resterende utgjøres av naturgass og elektrisitet. Vi jobber nå videre
med å redusere fossilt brensel med enda
flere miljøvennlige kilder, sier Bredal.
Forprosjekt
Tone Horvei Bredal er kommunikasjonssjef
i Borregaard. Foto: Borregaard.
Miljøeffektivitet i eget arbeid
Borregaard har i tillegg arbeidet mye
med å redusere klimagassutslippene i
egne prosesser, blant annet gjennom å
Det arbeides blant annet med å utvikle
et nytt enøkprogram ved virksomheten
i Sarpsborg som primært vil bidra til lavere varmeproduksjon og dermed lavere
utslipp til luft. Prosjektet går ut på bedre
utnyttelse av overskuddsvarme og spillvarme for å kunne redusere bruk av naturgass og elkraft. Forprosjektet støttes
av ENOVA med inntil én million kroner
siva og Spetals Verk – samt Eco-1 Bioenergi AS, som har vokst seg til å bli
Norges største leverandør av biodiesel
og biofyringsolje, sier Egeberg.
– Eco-1 ble også kåret til årets gasellebedrift i Norge av Dagens Næringsliv, forteller han.
I Sør-Odal kommune får du mer for pengene, mer
tid, kort vei til Oslo og verden – ja, mer av alt!
– Her kan du kombinere karriere og
den urbane biten, samtidig som du
bor trygt og godt i en liten, landlig
by, sier Anne-Mette Øvrum, ordfører
i Sør-Odal kommune.
Hva kan
man bruke en
trestokk til?
– Fibrene i tømmeret blir til ingredi
enser i mat, kosmetikk, maling og
mye mer.
– Sukkeret i tømmeret blir blant annet
drivstoff til miljøvennlige busser. Bi
oetanolen anvendes også til tekniske
formål innen farmasøytisk industri,
maling, lakk og bilpleiemidler.
– Tømmerets bindemidler blir til
tilsetningsstoffer i alt fra betong til
landbruksprodukter. Bindemidlene i
tømmeret gir også vaniljesmak.
– Lignin er råvare til aromastoffet
vanillin. Vanillin benyttes primært
innen næringsmidler, men også i
parfyme og som råstoff i farmasøy
tisk industri.
Illustrasjonsfoto: Johan Berge – Visitnorway.com
Besøksadresser
Campus Adamstuen
Ullevålsveien 72
0454 Oslo
Campus Ås
Universitetstunet 3
1432 Ås
www.nmbu.no
Postadresse
NMBU
Postboks 5003
NO-1432 Ås
Tlf. 67 23 00 00
Org.nr. 969 159 570
[email protected]
@uniNMBU
– Ja takk, begge deler!
og avsluttes i februar 2014.
– Det vil da foreligge underlag til konkrete prosjekter som vil kunne redusere
energiforbruket ved Borregaard Sarpsborg med inntil 60 GWh i løpet av fire
år, sier Bredal.
Foto: Elin Nordlien.
Innovasjonskraft og gode vekstvilkår er selve fun
damentet i Borregaard. I dag har konsernet et av
Norges største forskningsmiljøer innen organisk
kjemi og trekjemi.
Ett universitet - to campuser,
Ås og Adamstuen i Oslo.
Anne-Mette Øvrum, ordfører (H)
For her er vekst og utvikling en viktig faktor for optimisme og fremtidstro. Der både kommune, næringsliv
og beboere står sammen for å utvikle
Sør-Odal til et attraktivt sted.
– Vi arbeider aktivt for å legge til
rette for god infrastruktur og kollektivtransport, og vi er en time unna
Oslo – eller, det vil si, de i Oslo er en
time unna drømmen om det gode
liv, med gress under føttene og mer
for pengene. Det er viktige grep for å
stimulere til bosetting og verdiskapning. Attraktive steder trekker ofte til
seg både den beste arbeidskraften
og små og store bedrifter, forklarer
ordføreren.
Utviklingen av Skarnes sentrum
som et levende og velfungerende
kommunesenter er et viktig punkt i
kommunens utviklingsstrategi. Derfor jobber de aktivt for sentrumsutvikling.
– Vi ønsker å tilrettelegge for nye,
universelt utformede møteplasser og
nærfriluftsområder, forteller Øvrum.
Vi har også stort fokus på å utvikle
gjennomgående gang- og sykkelveier, blant annet for å sikre skoleveien for alle barn og unge.
– Kommunen har en målsetning
om å ha en godt tilrettelagt infrastruktur i form av vei og jernbane.
Utbygging av ny 4-felts motorvei
gjennom kommunen er påbegynt.
Jernbaneverket er også i ferd med
å ruste opp Kongsvingerbanen, og
togtilbudet fra Skarnes skal forbedres
ytterligere – nå går det tog hver time,
påpeker hun.
Med kort vei til Oslo lufthavn gjør
dette også kommunen til et attraktivt
sted for internasjonale bedrifter.
”Livet på tunet” – Eplehagen
Dette er en boligstrategi for Odalen
for å tiltrekke seg nye innbyggere
ved å tilby nye, attraktive boformer
i Sør-Odal. Målgruppen er relativt
kjøpekraftige unge voksne fra Osloområdet som ønsker å bo i landlige
omgivelser.
– Det er tomtene og tunløsningen
som skal lokke nye innbyggere hit. Vi
Foto: Gunnar Nygård,
ønsker å tilby en unik bokvalitet, sier
en fornøyd ordfører, som gleder seg
til å se det ferdigstilte produktet.
Det er en trend i tiden at barnefamilier i Oslo-området ønsker seg
en mindre urban tilværelse og er på
leting etter gode boligalternativer i
utkantene av Oslo by. I de områdene
som ligger nærmest Oslo, er prisene i
dag så høye at en etablering der er en
umulighet for mange.
– Forbedringer i togtilbudet og
planlagt utbygging av E16 gjør Odal
mer attraktivt for innbyggere med
jobb i Oslo og ønske om å bo på landet, avslutter Øvrum.
31
www.sor-odal.kommune.no
Annonse
Annonse
Skandinaviakrysset – kort vei både til Oslo og EU
Viste du at …
• Kongsvinger Golfklubb er kåret til
Norges tredje beste bane.
• Finnskogen ligger både i Norge og
i Sverige. Den sørlige delen
av Finnskogen ligger kun
90 minutters biltur fra Oslo.
Glåmdalsregionen er grenseregionen som utgjør den sørlige delen av Hedmark. I Glåmdal
er det flere viktige vei- og jernbaneforbindelser. Vei og jernbane løper i stor grad parallelt,
der Kongsvinger utgjør et knutepunkt
– Glåmdalsregionen har i det SørSkandinaviske transportbildet en
viktig posisjon i øst–vest-forbindelsen – i ytterste konsekvens fra kyst
til kyst mellom de to landene, sier
Øystein Østgaard, leder i Glåmdal
regionråd.
Samtidig utgjør infrastrukturen i
regionen en forbindelse nord–sør/
øst, der det blant annet transporteres personer og gods mellom Trøndelag/Nord-Norge og Sverige.
– Begrepet ”Skandinaviakrysset”
er lansert for å få frem dette, understreker regionrådslederen
Avlaster
Kongsvinger – «Norges skoghovedstad»
Vi snakker volum. Helt enorme volum. Hele 55 000 trailerlass ville det
ha krevd om man skulle transportert to millioner kubikkmeter tømmer
på lastebiler. Da er det ikke rart at man omtaler Kongsvinger som
«Norges skoghovedstad»
For tømmerdistribusjonen er Kongsvinger helt sentral. Her ligger landets største tømmerterminal, i krysset mellom
Solør/Røros-banen og Kongsvingerbanen. Over Kongsvinger transporteres
det årlig opp mot to millioner kubikk-
meter tømmer, det meste på jernbane.
Skulle alt vært fraktet på lastebiler, ville
det vært omkring 55 000 trailerlass.
Det forteller litt om det enorme volumet det her er snakk om.
Glåmdal har landets største sagbruk
og betydelig treforedlingsindustri for
øvrig. Det arbeides også for ytterligere
videreproduksjon av tre som råstoff, og
her er kommunene interessert i både
etablerere og eksisterende foredlere.
Foregangsregion på bioenergi
Viste du at …
i 2013 åpnet et nytt historisk hotell
i Kongsvinger festning, med høy
standard og stemningsfulle rom.
Glåmdalsregionen er bioenergiregion
nr. 1 i landet, med utbygde fjern- og
nærvarmeanlegg i alle større tettsteder. Regionen har samlet sett ca. 40 %
av all stasjonær energi fra bioenergi.
– En av de viktigste investeringene i
skogbruket er å sørge for at det kommer opp ny skog så raskt som mulig etter hogst. Tømmermengden i skogene
er mer enn fordoblet gjennom de siste
80 årene. I dag hogges det 2,3 millio-
ner kubikkmeter årlig, mens den totale
tilveksten er 4,8 millioner kubikkmeter.
Skogbruket har vært gjenstand for en
teknologisk revolusjon.
Tømmeret gir mange muligheter: trelast, fiberplater, papir, stolper, flis, laft,
møbler m.m.
– Hedmark er også et foregangsfylke
når det gjelder satsing på bioenergi.
Det er i alt 260 bedrifter i Hedmark
som arbeider med tre som råstoff.
Det foredles mer tømmer enn det hogges i fylket. Et aktivt skogbruk er viktig
for at industrien og andre bedrifter skal
få råstoffet de trenger, sier regionleder
og ordfører i Kongsvinger, Øystein Østgaard
Det er om lag 3200 arbeidsplasser
innen tremekanisk industri og andre
trebedrifter, med en total omsetning på
nær 4 milliarder kroner.
– Transportmessig avlaster regionen
Oslo-området ved at en unngår å
bruke de overbelastede vei- og jernbanesystemene i og rundt hovedstaden, forklarer han.
– Pendlingen mot Osloregionen
har stort omfang og stor betydning,
og regionen har et stort vareproduserende næringsliv som er avhengig
av konkurransedyktige transportkostnader og –tider, sier Østgaard
Grenseovergangen ved Eidskog/
Eda, Morokulien, er Norges nest
viktigste grenseovergang når det
gjelder antall kjøretøy.
Rett ved EU
Jernbanenettet i Glåmdalsregionen
inngår i nærtrafikkområdet til StorOslo og i godstrafikkavviklingen
innenlands.
– Jernbanenettet har og en viktig
funksjon i trafikkavviklingen mot utlandet og er en av landets fire utenlandskorridorer på bane, fortsetter
han.
I transportsammenheng, og ikke
minst i relasjon til utlandet, har
Glåmdal en spesiell regional stilling
fordi gods videre til Midt-Norge og
andre steder på Østlandet ikke trenger å være innom Oslo og ”flaskehalsen” Alnabru.
Stor satsing på infrastruktur
I Nasjonal transportplan er det lagt
opp til utredning av elektrifisering
av Solør/Røros-banen og betydelige
kapasitetsøkende tiltak på Kongsvingerbanen, med krysningsspor m.m.
Disse tiltakene vil medføre reisetid
på under én time mellom Oslo og
Kongsvinger og en betydelig økning
Avstander fra Kongsvinger:
• Oslo: 9 mil
• Gardermoen: 7 mil
• Riksgrensen (EU): 3,5 mil
• Karlstad: 14 mil
av kapasiteten for frakt av gods. En
stadig større andel av gods som kommer over grensen til Norge, kommer
østfra, og her har Glåmdalsregionen
en unik beliggenhet.
Firefelts motorvei til Oslo er under
bygging, noe som vil medføre at regionen er godt under en times kjøretur fra hovedstaden.
Glåmdal og Kongsvinger vil dermed være et svært attraktivt område for etablering av næringsvirksomhet og for bosetting. Kort vei til
Gardermoen er selvfølgelig også et
fortrinn.
Næringslivet klatrer
Lønnsomme bedrifter har gitt Glåmdal-regionen
vind i seilene.
Kongsvinger topper listen (NHOs
Nærings NM) i Hedmark over antall nyetableringer, og kommunen er
også i toppsjiktet nasjonalt.
Blant annet har flere store og kjente bedrifter valgt å etablere seg her.
– Vi merker at det er en helt annen
interesse for å etablere seg i Kongsvinger nå enn det var for et par år siden, sier regionrådsleder og kongsvingerordfører Øystein Østgaard.
– Vi har også et godt apparat til å
ta imot bedrifter og etablerere gjennom et nettverk av næringshager i
kommunene, Hedmark Kunnskapspark og vekstselskapet 10 Nye, sier
han.
En av bedriftene som har valgt å
etablere seg i regionen, er tilhenger-
Ordfører Øystein Østgaard
produsenten Lobster Trailers.
– Vi ble møtt med stor entusiasme både fra Hedmark Kunnskapspark og 10 Nye.
– I vårt samarbeid med 10 Nye
opplever vi at de til enhver tid viser interesse, setter seg inn i våre
utfordringer og kommer med ideer
og forslag til løsninger.
– Vi har fått god bistand til å løse
utfordringer i produksjonen, med
vår logistikk, med sertifiseringprosessen og ikke minst administrativt. De skaper også mye lokal
entusiasme rundt vår satsing ved
å spre våre budskap i lokalpressen
og gjennom sitt nettverk.
– Det er mye kompetanse i nettverket rundt 10 Nye som har vært
til stor nytte i etableringsfasen.
Dette gir verdifull drahjelp til et
nyoppstartet selskap, avslutter han.
Glåmdalsregionen har:
• 7 % av landets produktive skogareal og
er det eneste området i Norge som har
tilnærmet samme avvirkningsaktivitet
som Sverige og Finland målt i årlig
avvirkning per areal.
• 14 % av landets avvirkning for salg,
og alle glåmdalskommunene er blant de
20 kommunene i Norge med størst
avvirkning.
• 21 % av landets produksjon av skurlast.
• 28 % av landets produksjon av overflatebehandlet trelast (beiset, malt osv.).
• 35 % av landets produksjon av
foredlet biobrensel.
• det meste av Norges produksjon
av sponplater.
Merkevarebedrifter
i regionen
Bergene Holm AS, Hydro Aluminium
Profiler Magnor AS, Ibas AS,
Jordan AS, KB Gruppen (Contiga AS,
Spennteknikk AS, Betong Øst m.fl.),
Maarud AS, Magnor Glassverk AS,
Solør Bioenergi Holding AS, Spetals Verk
AS, Berggren AS, ØM Fjeld, Forestia.
Foto: Harald M. Valderhaug
– Bokvalitet handler ikke minst om hvordan miljøet er, med barnehager, skoler og fritidstilbud, sier prosjektleder Vibeke Buraas Dyrnes i Regionrådet for Hadeland. Her er det nok av tumleplass for sønnene Isak (7) og Jonas (5).
Trygt og trivelig på landet
Med landlige boligtomter, et bredt kulturtilbud og allsidig næringsliv
er Hadeland klar til å ta imot en stor del av befolkningsveksten i
Oslo-området de neste årene.
Tekst og foto: Bjørn H. Stuedal
Hadeland har en tusenårig historie som
attraktivt nærings- og boområde og har
vært åsted for mange av landets historiske begivenheter. De senere årene har
de tradisjonelle jordbrukskommunene
som utgjør regionen, utviklet seg med
moderne næringsvirksomhet, handel og
ikke minst et rikt kulturliv. Beliggende i
kort pendleravstand fra Oslo er området
i ferd med å bli oppdaget av stadig flere.
Prosjektleder Vibeke Buraas Dyrnes
i Regionrådet for Hadeland er selv innflytter og kom hit med mann og barn for
tre år siden, uten å ha hatt noen tidligere
tilknytning til regionen.
– Vi bodde tidligere i Bærum, men jeg
er opprinnelig fra Romerike og har en
mann fra Sørlandet, forteller hun.
Pendleravstand
Familien gjorde som så mange andre på
boligjakt. De satte en sirkel rundt Oslo
på kartet og så hvilke områder som lå
innenfor en akseptabel pendleravstand
i forhold til jobb, og hvilke kvaliteter de
34
og skoler. Rett ved er også nybygde Harestua holdeplass på Gjøvikbanen, som
gjør at avstanden til Nydalen og Oslo er
bare drøye halvtimen. På andre siden av
Harestuavannet går riksvei 4, og vestover
bruker man bare 30 minutter med bil til
Gardermoen. Her bor de med andre ord
på landet, men har samtidig kort vei til
både storby og hovedflyplass.
senter og har gjennomgått store endringer de siste årene, med mange nye
forretninger, handelsbedrifter og ny
videregående skole med 800 elever.
Det nye biblioteket har blitt en sentral møteplass i tillegg til de mange
kafeene og spisestedene – flere med
lokalmat på menyen.
Sagparken
– Hadelandsregionen har gode kommunikasjonsmuligheter og pendleravstand til Oslo. Det gjør at området
er i ferd med å bli oppdaget av stadig flere som søker seg ut til mer landlige omgivelser, forteller prosjektleder Vibeke Buraas Dyrnes i Regionrådet for Hadeland.
ulike områdene hadde å by på.
– Jeg har helt siden jeg var liten, forbundet Hadeland med «trivelig». Ting
går litt saktere her, på godt og vondt.
Men mest på godt. Det er nok litt mindre
mas og lavere skuldre. Bokvalitet er jo
ikke bare tomt og hus, men også folkene
som bor her, og ikke minst hvordan mil-
jøet er, med barnehager, skoler og fritidstilbud, sier Buraas Dyrnes.
Harestua
Familien flyttet inn i nybygget enebolig
i 2011, i gangavstand til Harestua sentrum. Her har de friområder ved dørstokken og trygg, bilfri vei til barnehage
Rett nedenfor togstasjonen, på tomten
etter det tidligere sagbruket, kommer nå
et nytt, grønt bolig- og næringsområde.
Feltet er et av syv pilotprosjekter i den
nasjonale satsingen Framtidens Bygder
og har fått navnet Sagparken. Det ligger i
gangavstand fra togstasjonen, eksisterende boligområder og sentrumskjernen og
har skole, barnehage, idrettsanlegg med
kunstgressbane og ny idrettshall. Totalt
skal det bygges mellom 800 og 1100 boliger frem til 2018. Arealene skal utnyttes godt, med klimavennlige løsninger,
passivhusstandard og høy andel av tre i
bygningsmassen. Området tilrettelegges
for å ta seg enkelt frem til fots, på ski og
med sykkel.
Gran
Mens mannen pendler til skole på Hønefoss, reiser Vibeke nordover til Gran,
til sin arbeidsplass der. Gran er region-
Gjøvikbanen
Gjøvikbanen bringer deg fra Ha
deland til Oslo på én time. På
Harestua er det bygd ny, moderne
holdeplass, og herfra tar togturen
bare 45 minutter til Oslo S og 35
minutter til Nydalen. Banestrek
ningen har god regularitet og
mindre forsinkelser enn andre
strekninger på Østlandet. I rushti
den, morgen og kveld, trafikkeres
banen med to avganger i timen.
Bo og leve ved sjøen
– Hvem skulle tro at det fantes en så vakker by, et så levende sted, bare tretti
minutter fra hovedstaden, spør Yngvar Trandem, daglig leder i Mosseregionens
Næringsutvikling AS.
Her får du en enebolig til prisen av en
2-roms på Majorstua. I tillegg får du
landets beste skoler og barnehager,
natur, kultur og gode naboer, forteller
Trandem.
Mosseregionen består av de fire kommunene Moss, Råde, Rygge og Våler.
Kobler seg til Oslo
Norge og kontinentet og dermed unngå Oslo
som
«propp»,
mener Trandem.
Konseptutvalgsutredningen skal
være klar sommeren 2014.
Trandem mener at nærheten til hovedI startgropa
staden er en svært positiv faktor for
I dag er Moss
fremtidig vekst i Mosseregionen.
kanskje
mest
– Osloregionen er Norges mest atkjent for Jeløy
traktive region for bosetting og arbeid
med Galleri F15,
kombinert, sier Trandem. – Ski og Lilet utpreget herlestrøm er allerede blitt forsteder, og Yngvar Trandem
regå rdsla ndmed moderne jernbane på plass med
skap og det sterInterCity vil også Mosseregionen få
økte priser og flere næringsetablerin- ke seilermiljøet i Moss og Son. Moss er
kanskje mindre kjent for Vansjø, der du
ger.
Når Follo-tunnelen står ferdig i 2019, kan nå halve Østfold med båt. Trandem
kommer toget mellom Moss og Oslo til er opptatt av å bevare Mosseregionens
å ta 27 minutter, mot 40 minutter i dag. kulturperler, men ser også for seg en
I tillegg til toget nyter Mosseregionen storstilt utbygging.
– Per i dag foreligger det utbyggingsgodt av Moss Lufthavn Rygge, E6, havn
planer for ca. 100 milliarder kroner
og Norges travleste fergesamband.
– Vi venter også på en avgjørelse på bare i Moss, herunder de to nye bydelehvor Oslofjordens neste krysningsfor- ne Sjøsiden i syd og Peterson-området i
bindelse blir, sier Trandem. – Det er tre nord, forklarer Trandem.
Antallet innbyggere i Mosseregionen
ganger så langt mellom E6 og E18 over
Hurum sammenliknet med Moss– nærmer seg nå 60 000 og forventes å
Horten-området. Jernbane må med for øke med om lag 30 prosent de neste 30
å få gods fra vei til bane mellom sørvest- årene.
Bystranden i Moss. Moss Rygge Lufthavn. Alby gård – galleri F15 Jeløy. Foto: Y. Trandem
Foto: Harald M. Valderhaug
Foto: Y. Trandem
35
Den som intet våger,
intet vinner
Sitatet fra Geoffrey Chauser (1374) ser ut til å leve evig.
Forfatter og coach Ellen Vahr har valgt det som inngang
til sin nye bok «Våg livet».
Med 3000 kvadratmeter og tre bordtennisbord har
60 håpefulle gründerselskaper fått plass i inkubato
ren StartupLab i Oslo.
Rimelige og fleksible lokaler, kompetent
miljø og et sterkt internasjonalt nettverk
danner et av nordens viktigste økosystem
for teknologigründere.
En av initiativtakerne og partner Tor
Bækkelund bidrar selv med erfaring fra
internasjonale suksesser. Blant annet
som CEO i Hugin Group.
– Vår ambisjon er å knytte suksessfulle
teknologientreprenører til de som er på
første reise. Dette er en spennende dynamikk som oppleves positiv for begge, sier
Tor Bækkelund. – Vi har med oss grunnleggere av selskaper som Opera Technology, Point Carbon, Funcom, Hugin og
Confirmit. Vi tror at etablert næringsliv
har best forutsetning for å fostre nytt næringsliv, men at kontaktflatene mellom
det etablerte og det nye ikke er optimale.
Her bidrar vi til å skape en arena hvor erfaring og nettverk deles med de som har
en ambisjon, en idé og arbeidskapasitet,
sier han.
Founders Fund
StartupLab har etablert Founders Fund,
som går inn med kapital i utvalgte tidligfase teknologiselskaper.
– Vi tok kontakt med de mest suksessrike gründerne i Norge, forteller Bækkelund. – Vi var overveldet over interessen
36
og ønsket om å gi tilbake, men det viser
nok også at det finnes et savn etter pulsen
og dynamikken, sier Bækkelund.
StartupLab skal gi gründeren gode
referansepunkter for sine veivalg, ikke
overta styringen.
– Gründerne er ofte i en søkende og
utsatt posisjon og kan bli et lett offer for
mange ”hjelpere” som skal ha et hjørne
av selskapet. Vi ønsket å lage et alternativ som kan bidra med et samlet og sterkt
nettverk, bred erfaringsbase og litt penger. Derfor startet vi Founders Fund, sier
han.
Internasjonalt nettverk
I følge Bækkelund har 20 av dagens 50
største teknologiselskaper i verden blitt
startet etter 2007. – Vi har hatt en hundre
prosents økning av startups i Norge de to
siste årene. Halvparten av disse bare her
i Oslo, sier han.
IT-gründerne i Oslo ser hele verden
som sitt marked. StartupLab har etablert
et kontor i Silicon Valley og samarbeider
med en inkubator i Berlin. De jobber
også tett med de ledende nordiske teknologimiljøene.
StartupLab ønsker gründere fra hele
landet velkommen, men har et spesielt
godt samarbeid med Institutt for infor-
StartupLab ble startet i 2012 og ligger i Forskningsparken i Oslo,
i Norges mest kunnskapstette område, mellom Blindern og Gaustad.
Karen Dolva er gründer innen interaksjonsdesign. UX Lab kartlegger
hvordan mennesker opplever en digital tjeneste eller et produkt.
Tor Bækkelund i StartupLab bidrar til at hun lykkes med planene.
Foto: Lill-Torunn Kilde
matikk ved Universitetet i Oslo. Informatikkstudent og gründer Karen Dolva
fikk kontakt med StartupLab gjennom
en sommerjobb og jobbet i StartupLab
inntil hun ble inspirert til å starte sitt eget
selskap. I dag er hun partner i UX Lab
sammen med tre andre studenter. De er
eksperter på interaksjonsdesign for web.
– Da er du plutselig én av fire i et selskap, det vil si du er én av de fire viktigste.
Ikke en student nederst i næringskjeden
i en stor organisasjon, sier Karen Dolva.
– Vi jobber med brukbarhet, hvordan
den som bruker et dataverktøy, opplever
den interaktive løsningen, forklarer hun.
Sommerjobben i StartupLab ga de fire
studentene erfaring med gründervirksomhet, og de ble bitt av basillen.
– Vi tenkte: «All denne innovasjonen,
og så snakker de ikke med brukerne!»
Folk begynte å spørre oss om hjelp, og så
var vi i gang, sier hun.
Alt eller ingenting
UX Lab er i gang med de første store kundene utenfor Forskningsparken. En av
jobbene er å designe en nødhjelpsapp for
Redningsselskapet. Samtidig løper studentene til og fra forelesninger på Blindern. UX Lab har mottatt 200 000 kroner fra Founders Fund, men Karen Dolva
bor fortsatt hjemme hos mor og far.
– Noen kommer hit med drømmer og
kun det, sier Bækkelund. – Men dette er
ingen drømmeverden, bare hardt arbeid.
Men det hjelper at ideen er god, sier han.
Turte å hoppe
Hva får så en 23-åring til å glemme alt
annet i livet og jobbe døgnet rundt?
– Jeg bare måtte, sier Karen Dolva.
– StartupLab har fulgt oss hele veien.
Det er grunnen til at vi har den selvtilliten vi har i dag. UX Lab er ikke bare noe
vi tror på selv, men folk som har vært der
ute før, sier at dette er bra. Om fem år er
jeg enten i San Fransisco eller Berlin og
omsetter for 50–100 millioner dollar. Eller jeg er tilbake i Norge og starter opp
noe nytt. For går det ikke bra nå, så går
det bra neste gang, sier hun.
Ellen Vahr tok selv steget ut fra en trygg jobb
i finansbransjen for å hjelpe andre til å lykkes. En av hennes egne drømmer var å samle
20 års erfaring fra næringslivet og coaching
i bokform. Men selv om hennes først bok
het Drømmekraft (Gyldendal, 2011), handlet
den ikke om ulne drømmer på bomullsskyer.
Den handlet om hvordan man skulle omsette
egne drømmer til virkelige handlinger.
Målet var å lose leseren gjennom prosessen med å realisere og leve i pakt med sine
verdier og evner. Det handler om å leve sant,
for drømmer tar aldri feil, mener Vahr. Det
gjorde ikke Ellens egen drøm heller. Drømmekraft ble en såpass stor suksess at hun
raskt ble bedt om å skrive oppfølgeren. Våg
livet kom ut høsten 2013.
Høyt utdannet
befolkning
• Osloregionen har ca. 104 000
studenter i høyere utdanning.
• Regionen har 37 universiteter,
høyskoler og andre institusjoner
med godkjente tilbud innen
høyere utdanning.
• 32 prosent av de sysselsatte i
Osloregionen har høyere utdanning.
• Oslo og Akershus er på hhv. femte
og sjette plass blant de 30 mest
FoU-intensive regionene i
Europa (målt i forskningsutgifter
per innbygger).
(Kilder: SSB/ Menon Business Economics.)
Frykt som veiviser
Foto: Guro Linskov
Veksthus for gründere
I en villa i Asker har hun skapt et fristed for
dem som – gjerne midt i karrieren – finner ut
at de ikke lever ut sitt fulle potensial.
I løpet av kort tid har hun, gjennom bøker, foredrag og kurs, hjulpet hundrevis av
kvinner og menn til å satse på sine drømmer.
I Osloregionen har hele 32 prosent av befolkningen høyere utdanning. Oslo og Akershus
ligger også i toppsjiktet i Europa når det gjelder forskning og utvikling (FoU).
– Det er en fordel å bygge seg opp i en region der folk er så opptatt av nyskapning, sier
Vahr.
– Næringslivet i regionen er svært aktivt,
også gjennom næringsråd og næringsnettverk, sier hun.
Hvorfor er det så vanskelig å følge egne
drømmer og å satse på seg selv?
– Mange sliter med frykt for å hoppe fra
stupebrettet, fordi vi har sluttet å stole på
oss selv, sier Ellen Vahr.
– Og så skal du ikke nødvendigvis bli
kvitt frykten, men bli venn med den, sier
hun.
Vahr skiller mellom to former for frykt:
den som hjelper oss å reagere når vi er utsatt for reell fare, og den som sitter i hodet
og forteller oss at vi ikke er gode nok, og at
vi ikke kommer til å lykkes.
– Det er den frykten du skal ta tak i og
bruke som veiviser. Frykten er der drøm-
men din er, fordi det betyr så mye for deg,
sier hun.
Frykten legger seg foran deg og viser deg
hvor du skal gå.
– Også når du skal ta neste skritt, vil frykten legge seg foran deg og vise vei. Går det
ikke som planlagt, er det ingenting å være
redd for – fordi vi kan ta nye valg. Vi tar det
så mye mer alvorlig enn det er. Det aller verste er å bli stående i et energitappende vakuum og lengte, sier hun.
Tre ting som hindrer hoppet
Vahr har gjort seg tanker om hvorfor vi ikke
tør å hoppe.
– Du tror ikke at du vil klare å stå i resultatet, du tror at den smertefulle overgangen ved
endring varer evig, og du får noe ut av å ikke
gjøre det, sier hun.
Denne siste grunnen krever utvidet forklaring, men Vahr svarer med et spørsmål.
– Hva må du legge igjen på kanten før du
hopper, spør hun.
– For mange ligger statusen i visittkortet.
Du bør derfor tenke over hva du må legge
igjen, og hva du får etterpå. Da først blir det
et reelt valg, sier hun.
Derfor er også bøkene hennes fulle av konkretiseringer og oppgaver som tvinger deg til
å tenke og fortea valg.
– Det blir fort for mye «støy i hodet». Man
må få valgene ned på papiret. Det gir ro, sier
hun.
Kvinnelige og mannlige gründere
Under foredrag i næringsnettverk og næringsråd møter Vahr ofte ulike typer gründere.
– Velger du å realisere drømmene dine, må
du legge inn de timene det krever, sier hun.
– Du må holde fokus, ha en reell arbeidstid
hver dag, være sulten, ville noe – og ha stayerevne. Der har vi mye å lære av gutta. De
er ofte raske til å våge og til å ta sjanser. De
investerer i lokaler og markedsføring, mens
vi kvinner har en tendens til å bygge stein på
stein på stein på stein … til vi sliter oss ut.
Der gutta går rett på, venter vi ofte til vi føler
at vi kan nok eller har det nødvendige støtteapparatet rundt oss. Det er ikke noe å vente
på. Du har det du trenger i deg for å ta det
første skrittet, sier hun.
37
Illustrasjon: Niels Torp Arkitekter
Utvikler Hedmark
med bioøkonomi
Øvre Romerike Utvikling (ØRU) er samarbeidsorganet for de seks kommunene på Øvre Romerike: Eidsvoll, Gjerdrum, Hurdal, Nannestad,
Nes og Ullensaker kommune. Bildet viser en framtidsvisjon for næringsarealet ved flyplassen og Jessheim sentrum. Hovedflyplassen på Gardermoen trekker stadig til seg innflyttere og næringsdrivende.
Folk vil bo og virke i en av Norges mest attraktive regioner.
Magneten på Øvre Romerike
Foto: Jens Haugen
– Vi satser tungt på bioøkonomi
og mener Hedmark kommer til
å ha sterk vekst innen nettopp
dette de kommende årene, sier
Frank Larsen, administrerende
direktør i HKP.
Hedmark har allerede en sterk
posisjon, og kunnskapsparken
er administrasjon for næringsklyngen Arena Heidner. Denne
klyngen av 27 bedrifter og institusjoner har avl, foredling og
reproduksjon av dyr, planter og
fisk som sitt kjerneområde.
Deltagerne har tatt i bruk ny
teknologi og kunnskap slik at
norsk ku, gris og laks er konkurransedyktig på det internasjonale markedet. Norsk genetikk
selges nå i stort omfang internasjonalt, og dette er en sterk
vekstnæring.
– Det kommer stadig nye
gründere og bedrifter innen bioøkonomi som vi hjelper i Kunnskapsparkens inkubator, sier
Larsen.
– Vi er spesielt stolte av gasellebedriften Eco-1 Bioenergi, som
siden oppstarten i 2007 har satset
på biofyringsolje renset fra avfall
fra
næringsmiddelindustrien.
Selskapet omsatte i 2012 for 218
millioner kroner, fortsetter han.
Stimulert næringsutvikling
Hedmark fylkeskommune eier 1/3
av aksjene i det fylkesdekkende
innovasjonsselskapet.
Selskapet
arbeider med ideer som kan gi nye
vekstbedrifter og økt vekst i eksisterende bedrifter.
« I tillegg bidrar de
store investeringene
på de sentrale veiene
til at Hedmark naturlig blir inkludert i
Osloregionen».
Per-Gunnar Sveen, fylkesrådsleder
– Hedmark fylkeskommune ser
på kunnskapsparken som et strategisk virkemiddel for næringsutvikling. Det handler mye om å
kunne utvikle virksomhet og nye
arbeidsplasser med utgangspunkt
i de sterke miljøene vi har i fylket.
Kunnskapsparken mener vi er et
godt grep for å lykkes i dette, sier
Per-Gunnar Sveen, leder i fylkesrådet i Hedmark.
Fylket har sterke miljøer med
tanke på fremtidig virksomhet og utvikling med utgangspunkt i skogen.
– Det å satse på bioøkonomi
handler om å utvikle virksomhet
ut fra våre naturgitte fortrinn og
sterke miljøer. Det å bringe disse
miljøene sammen og skape gode
koblinger mot forskning og høyere
utdanningsinstitusjoner blir enda
viktigere fremover for Hedmark,
mener Per-Gunnar Sveen.
Vil du skape en
suksessbedrift?
Hedmark Kunnskapspark har eksistert i 12 år og har kontorer i Hamar og Kongsvinger.
– Kunnskapsparken satser i tillegg
til bioøkonomi på IKT samt kunnskapsintensive tjenester, men vi ønsker alle med ambisjoner velkommen, sier Frank Larsen.
På Hamar er det et sterkt miljø in
nen IKT og utvikling av dataspill.
Krillbite Studio er et eksempel på
et slikt dataspillselskap som satser
internasjonalt. Nylig samlet de inn
250 000 dollar blant sine fans på
Internett for ferdigutvikling av sitt
første spill, ”Among the sleep”.
Balansert utvikling
– Samtidig håper vi på at elektrifiseringen av Solør- og Rørosbanen
samt krysningsspor og godsterminal langs Kongsvingerbanen vil
bidra til fremtidsrettede tilbud for
godshåndtering.
– I tillegg bidrar de store investeringene på de sentrale veiene til
at Hedmark naturlig blir inkludert
i Osloregionen, sier Per-Gunnar
Sveen.
Dette vil legge forholdene til rette for økt nærings
utvikling og bosetting i fylket.
I Hamarregionen bruker offentlig og privat næringsliv for tiden
mange milliarder kroner på boliger, forretningsbygg og kultur- og
idrettsanlegg.
– Firefelts E6 mellom Oslo og
Hamar, firefelts E16 til Kongsvinger og firefelts mot Elverum vil stå
ferdig om få år. Dette representerer
nærmest en revolusjon når det gjelder bedre veiforbindelser. Satsingen
i Innlandet handler om en god og
balansert utvikling av østlandsområdet, avslutter Per-Gunnar Sveen.
Foto: Per Erik Holland
Bioøkonomi er den nye oljen, hvor Hedmark og Innlandet har store ressurser og muligheter. Landbruk og
skogbruk – med tilhørende næringsmiddelindustri og treindustri – er tradisjonelle næringer i dette området.
Hedmark Kunnskapspark (HKP) er et kompetansemiljø som arbeider for kunnskapsbasert næringsutvikling.
Per-Gunnar Sveen
I 2008 ble Øvre Romerike kåret til den mest
attraktive regionen i landet på Telemarksforsknings Attraktivitetsbarometer. Regionen hadde også landets høyeste tilflytning.
– Området er fortsatt blant Norges mest attraktive regioner å bo i, sier Knut Vareide. Han
er fagkoordinator for faggruppen Regional
utvikling ved Telemarksforskning og står bak
Nærings-NM og Attraktivitetsbarometeret.
Nærings-NM deler landet inn i 83 regioner og
måler bedriftenes lønnsomhet, omsetningsvekst, nyetableringer med mer.
– Øvre Romerike er også blant de ti beste regionene i Nærings-NM og har vært det de tre
siste årene, opplyser Vareide.
Utvider næringsarealer
Ullensaker, som er vertskommunen for Oslo
Lufthavn, nyter spesielt godt av attraktiviteten.
– Flyplassen er den klart drivende kraften,
med 16 000 ansatte, sier Kurt-Gøran Adriansen, direktør i Øvre Romerike Utvikling.
Oslo Lufthavn ble i 2013 trafikkert av over
22,9 millioner passasjerer, noe som gjør den
til Nordens nest største lufthavn, etter København. Ved flyplassen er det 5000 mål med effektivt næringsareal, med gode logistikkforbindelser, konferansemuligheter og hoteller,
hvor det planlegges utviklet nye 3 000 000
kvadratmeter næringsbygg. COOP har etablert sitt nye sentrallager for Østlandet i næringsparken, og på Jessheim planlegger LHL et
nytt sykehus.
– Kort vei til flyplassen gir muligheter for ny
pasientlogistikk, forklarer Adriansen.
– Her kan man fly inn pasienter og spesialister om morgenen og fly dem hjem om kvelden, sier han. Øvre Romerike satser også på
grønn næringsutvikling. I Nes kommune ligger
Esval Miljøpark med Europas mest moderne
biogassanlegg.
Kombinerer by og land
Men det er ikke bare næringslivet som nyter
godt av flyplassen og E6. Spesielt barnefamiliene har sett verdien av en halvtimes biltur
til Oslo, kombinert med skiterreng i Romeriksåsen, kanopadling i Vorma og Glomma
og byfasiliteter på Jessheim. I Nes ser man for
seg å bygge en større friidretts- og flerbrukshall. I Hurdal har man nettopp åpnet ny skole,
kultursenter og idrettshall, og Norges første
økolandsby, med utsikt utover Hurdalssjøen,
er under oppføring. Gjerdrum er også svært
attraktivt som bosted, med korte avstander til
Marka, Oslo og flyplassen.
Øvre Romerike Utvikling
samarbeider med:
• Samarbeidsrådet for Nedre Romerike
(www.sfnr.no)
• Visit Romerike (www.visitromerike.no)
• Eidsvoll 1814 (www.eidsvoll1814.no)
• Innovasjon Gardermoen
(www.innovasjon-gardermoen.no)
• Etablerertjenesten i Akershus
(www.etablerer-akershus.no)
Frank Larsen
Satsingen på dobbeltsporet jernbane og Intercity mellom Oslo, Hamar og Lillehammer representerer
en svært viktig samferdselssatsing
for Innlandet.
Eidsvoll
kommune
www.hedmark.org
Gjerdrum
kommune
Hurdal
kommune
Nannestad
kommune
Nes
kommune
Ullensaker
kommune
39
Praksisnær forskning
gir proffe yrkesutøvere
Høgskolen i Buskerud og Vestfold (HBV) leverer kunnskap
og kompetanse som arbeidslivet etterspør. Gjennom
utdanning og forskning styrker vi kunnskapsintensiv
næringsvirksomhet, som sørger for verdiskaping.
Gjennom vår virksomhet styrker vi kunnskapsbaserte
offentlige tjenester, som sørger for barnehage og grunnopplæring for de unge og livslang læring, velferd og helse
for alle.
Profesjonshøgskolen
HBV er et lærested som er lokalt engasjert og samtidig internasjonalt
konkurransedyktig. Vi løfter internasjonalt orientert, praksisnær og
anvendt forskning og utviklingsarbeid. Vi tilbyr profesjonsrettede,
arbeidslivsorienterte og samfunnsrelevante utdanninger på bachelor-,
master- og doktorgradsnivå. Høgskolen er en profesjonshøgskole
organisert på fire studiesteder med solid regional forankring. Vi bestreber oss på å være nasjonalt ledende innenfor våre satsingsområder og
internasjonalt orientert i all vår virksomhet.
Nysgjerrige, kritiske og reflekterte studenter
Samtidig som vi sørger for solide, krevende fagstudier som kvalifiserer
for yrkesutøvelse i et stadig mer komplisert arbeidsliv, skal vi være en
høyere utdanningsinstitusjon som er mer enn summen av de enkelte
utdanningsprogram som tilbys. Vår ambisjon er å sette problemstillinger og kunnskap inn i en større faglig, sosial og kulturell sammenheng. Vitenskapelige metoder, saklighetslære, kritisk refleksjon og
meningsbrytning er kjerneverdier som skal ivaretas i all høyere utdanning. Dette er verdier som skal stimulere nysgjerrighet, sette etablert
kunnskap og resonnementer på prøve, spore til aktiv samfunnsdeltakelse og skape motvekt til fordommer og kunnskapsløshet, som kan
ende med diskriminering, frykt, hat og ekstremisme.
Høgskolen i Buskerud og Vestfold
Studier og forskning innenfor:
• helsevitenskapogoptometri
• teknologiogmaritimefag
• humanioraogutdanningsvitenskap
• økonomi,administrasjonog
samfunnsvitenskap
HBV er landets nest største
statlige høyskole:
9000studenter
800ansatte
Studiesteder:
Drammen,Vestfold,Kongsbergog
Ringerike
Sats på læresteder som utdanner proffe yrkesutøvere
Vi mener Norge kan sikre nyskapning, næringsutvikling og mer effektive
og treffsikre offentlige tjenester ved å satse mer på profesjonsorientert,
virksomhetsrettet og næringsrettet forskning ved høyere utdanningsinstitusjoner som har tette relasjoner til kunnskapsbasert arbeidsliv
i privat og offentlig sektor. Studenter som møter praksisnær, anvendt
forskning, gir arbeidslivet proffe yrkesutøvere.
PetterAasen-Rektor
www.hbv.no

Sammen for en konkurransedyktig og mangfoldig

Transcription

Similar documents

Grethe Salvesvold, Osloregionen

150120 ATP-gruppe, referat, godkjent 150317

Osloregionen magasin 2015

Revisjon 2016 - Osloregionen

Invitasjon:

Kartlegging av planprosesser i Osloregionen

GSnr3_s13_2014 - Mo Industripark

Regionale sentras rolle – bo- og flyttemønster og bo- og

Referat - Nydalen videregående skole

Energieffektivisering:

Velkommen til Leie p-plass? PARKERING I NYDALEN

20140915 Referat EGM01 Migrering og test

Authors: Ingunn Saur Modahl, Andreas Brekke and Hanne Lerche

8.0 Johan Sverdrup, status og fremdrift, Per Jørum, Kværner Verdal

Fase II-borekampanjen på Ringhorne godt i gang

Last ned rapporten her.

MV Lunita - Safety Award Winner 2015 Ugland Marine Project

Golf i Norway