– Mer like behandling og mindre liberalisering

Comments

Transcription

– Mer like behandling og mindre liberalisering
22
Liv & LedeLse
NR. 44 – FREDAG 9. DEsEmbER 2011 – UKEAVISEN LEDELSE
– Mer likebehandling og mindre
eUs vikarbyrådirektiv utfordrer den
norske Arbeidsmiljøloven. Nå kan
likevel Arbeiderpartiets ferske vedtak
få uventede konsekvenser for bedrifters
bruk av midlertidige ansettelser.
Av Bård Andersson
[email protected]
U
keavisen Ledelse har tidligere skrevet at implementeringen av EUs vikarbyrådirektiv kan føre til en liberalisering
av markedet for midlertidige
ansettelser. Motstanderne av
direktivet har fryktet at dette ville
føre til økt adgang til innleie, og
dermed mindre likebehandling
mellom vikarer og fast ansatte.
Arbeiderpartiets stortingsgruppe
vedtok nylig på sitt gruppemøte å
gå inn for å innlemme EUs vikarbyrådirektiv i norsk rett.
Ny vending
Nå hevdes det at motstanderne
av direktivet kan la det bli med
frykten. Arbeiderpartiets avstemning har ført til at betydningen av
direktivet har tatt en ny vending,
mener Torstein Nesheim i SNF.
– Dersom vikarbyrådirektivet
innføres med utgangspunkt i
dette vedtaket vil det ikke få noen
effekt på innleieomfanget, sier
Torstein Nesheim.
Han sikter spesielt til beslutningen om større likhet mellom
de innleides og ansattes lønnsnivå.
– Dette gjør det mindre gunstig å benytte innleie fremfor vanlige ansettelser. Effekten kan faktisk bli at det blir mindre innleie,
hevder Nesheim.
Sikrer kontrollen
En pakke med tiltak sikrer kontrollen med vikarbransjen, ifølge
Anette Trettebergstuen i Arbeiderpartiets stortingsgruppe. Det
blir mer likebehandling og mindre liberalisering.
– Det er ikke tvil om at bemanningsbransjen har betydelige
utfordringer når det gjelder å
sikre bransjens ansatte anstendige lønns- og arbeidsvilkår.
«Adeccosakene» fra sist vinter
illustrerer dette. Direktivet gir en
anledning til å iverksette en rekke
tiltak for å bedre situasjonen for
de ansatte i vikarbransjen og sikre
en mer seriøs vikarbransje, sier
arbeidspolitisk talskvinne Trettebergstuen på Arbeiderpartiets
hjemmeside.
Ifølge Trettebergstuen er det
sentrale i direktivet et krav om
likebehandling. Likebehandlingsprinsippet innebærer at
arbeidstakere som leies ut fra
et vikarbyrå minst skal ha de
lønns- og arbeidsvilkår som
vedkommende ville fått dersom
han eller hun var ansatt i innleievirksomheten. Direktivet er et
minimumsdirektiv, slik at medlemsstatene kan ha strengere
bestemmelser enn det direktivet
gir anvisning på.
– Et krav til likebehandling er
både til fordel for den som arbeider for vikarbyrået, og til fordel for
dem som arbeider i bedriften som
leier inn. Når virksomheter ikke
lenger kan betale lavere lønn til
dem som kommer fra vikarbyråer,
faller denne konkurransefordelen
for dagens vikarbyråer bort. Slik
vil likebehandlingen forhåpent-
Torstein Nesheim i SNF mener vikarbyrådirektivet kan føre til mindre innleie på grunn av økte kostnader.
ligvis kunne bidra til mer faste
ansettelser, sier Trettebergstuen.
Hun mener at ekspertene er
klare på at arbeidsmiljølovens og
tjenestemannslovens regler som
begrenser adgangen til å leie inn
arbeidskraft kan opprettholdes
ved gjennomføring av direktivet,
og mener dette er avgjørende for
norsk arbeidsliv.
Tilleggshøring
Med utgangspunkt i forslagene
som kom fram i høringsrunden
i 2010, og erfaringer med useriøsitet i bemanningsbransjen
Vikarbyrådirektivet
§14-12 om midlertidige ansettelser
■■ Vedtatt av EU i november
2008. Det slår blant annet
fast at arbeidstakere som leies
inn fra bemanningsbyråer skal
ha minst like gode lønns- og
arbeidsvilkår som om de var
fast ansatt i bedriften.
■■ Direktivet skal også bidra
til å anerkjenne vikarbyråene
som arbeidsgivere. Kritikerne mener direktivet vil
føre til økt bruk av vikarer og
midlertidig ansatte, i tillegg
til å svekke ansettelsesvernet
og retten til faste stillinger.
■■ Vikarbyrdirektivet utfordrer Arbeidsmiljøloven, og
spesieltt §14 – 12. Venstre-
■■ Det er adgang til midlertidig
ansettelse når karakteren av arbeidet tilsier det og arbeidet atskiller
seg fra det som ordinært utføres i
virksomheten, og dersom virksomheten har behov for vikar.
■■ En bedrift kan som hovedregel
ikke benytte arbeidstaker med midlertidig ansettelse til å utføre faste
og løpende oppdrag.
■■ Ved innleie fra virksomheter
som ikke har til formål å drive
utleie (ordinære virksomheter
eller produksjonsbedrifter) gjelder
særskilte og mer liberale regler. Det
typiske er produksjonsvirksomheter innen verksteds- og oljeindustrien som ved svingninger i
siden i norsk politikk oppfatter dette som en trussel,
og at økt innleie vil bli
resultatet. For høyresiden
sees dette på som en mulighet for større frihet i valg
av bemanningsformer for
kundebedriftene.
■■ Dersom § 14 – 12må
fjernes som følge av direktivet, endres normene for hva
som er vanlige ansettelser
i norsk arbeidsliv, og man
vil få flere innleide og en
økning i bemanningsbedriftene. Endringen er både av
symbolsk, normativ og reell
karakter.
markedet kan ha behov for å kunne
tilby sine arbeidstakere sysselsetting hos annen arbeidsgiver som
et alternativ til for eksempel oppsigelse eller permittering.
■■ Arbeidsmiljøloven sier at faste
ansettelser i topartsrelasjoner ses
på som standarden. Arbeidstaker er
beskyttet mot oppsigelse ved at det
stilles krav til oppsigelsen, samtidig
som loven legger begrensinger
på alternativer til fast ansettelse i
topartsrelasjoner. Bruk av egne midlertidig ansatte, innleie fra bemanningsbedrifter, og bruk av selvstendige oppdragstakere sees på som
unntak eller avvik som blir begrenset
gjennom ulike restriksjoner.
Liv & LEdELsE
UKEAVISEN LEDELSE – NR. 44 – FREDAG 9. DEsEmbER 2011
liberalisering
Foto: AnitA MykleMyr
det siste året, går Arbeiderparti­
ets stortingsgruppe nå inn for å
gjennomføre en tilleggshøring
til direktivet hvor det fremmes
forslag om ytterligere tiltak for
økt kontroll med bemannings­
bransjen:
■ Det foreslås å lovfeste et
solidaransvar, som innebærer at
innleievirksomheten må sørge
for at vikarbyrået man velger
følger reglene samt dekker lønn
og utgifter etter likebehandlings­
prinsippet.
■ Innleievirksomheten får plikt
til å opplyse vikarbyrået om
hvilke lønns­ og arbeidsvilkår
som ville vært tilbudt ved en
direkte ansettelse.
■ Vikarbyrået får plikt til å
opplyse vikaren om grunnlaget
for fastsettelsen av sine lønns­ og
arbeidsvilkår.
■ Vikarbyrået får plikt til å
opplyse innleievirksomheten om
hvilke vilkår som faktisk avtales
mellom vikarbyrået og den som
leies ut, og de tillitsvalgte hos
innleier skal få innsyn i dette
materialet.
■ Innleievirksomheten (i tillegg
til vikarbyrået) får ansvar for å
påse at arbeidstidsreglene over­
holdes i innleieperioden.
■ Innleievirksomhetene får
drøftingsplikt for om bruk av
innleie med de tillitsvalgte,
tilsvarende det som i dag gjelder
ved bruk av midlertidig anset­
telse, og Arbeidstilsynet gis
myndighet til å kontrollere at
drøftingene faktisk gjennom­
føres.
Ifølge Trettebergstuen skal
tiltakene sikre likebehandlings­
prinsippet og gi en mer seriøs
vikarbyråbransje.
– Kan bli mer innleie
Vikarbyrå­direktivet­
blir
vedtatt, tror sosiolog Christine J.
Skjælaaen, men hun er usikker på
om de økte kostnadene ved inn­
leie får konsekvenser for bruk av
midlertidige ansettelser.
Skjælaaen har doktorgrad på
innleie av sykepleiere. Hun hevder
at vikarbyrådirektivet kan føre til
mer innleie av midlertidig arbeids­
kraft.
– Likelønnsprinsippet er alle­
rede implementert i en rekke
bransjer og sektorer. I det offent­
lige forholder man seg til tarif­
fene, og drøftingsplikten med de
tillitsvalgte er også implementert
mange steder. Derfor kan det
godt hende at bruken av innleie
vil øke. Det viktigste er å få inn
kvalifisert arbeidskraft ved behov,
sier hun.
Vikarbyrå som arbeidsgiver
Ifølge Skjælaaen er det to viktige
prinsipper i vikarbyrådirektivet.
■ Beskytte vikaransatte: Prin­
sipp om likebehandling av inn­
leide og egne ansatte.
■ Anerkjenne vikarbyråer som
arbeidsgivere.
– Regler og ordninger har
mange steder alt kommet på plass
for å sikre beskyttelsen av innleide
arbeidstakere. Dette er de fleste
enige om er viktig. Det er større
uenighet om anerkjennelsen av
Sosiolog Christine J. Skjælaaen tror
at behovet for midlertidig arbeidskraft vil bidra til at innleien av
midlertidig arbeidskraft kan øke.
vikarbyråene som arbeidsgivere
vil innebære at arbeidsmiljøloven
må endres, sier hun.
Hun legger til at direktivet nok
vil gi arbeidsgivere økt adgang til
å bruke innleide og midlertidig
ansatte. Det kan på sett og vis
anses for å være prisen for bedre
rettigheter for vikarer.
Ikke bare pris
Skjælaaens forskning viser at syke­
hus som leide inn arbeidskraft på
begynnelsen av 2000­tallet, ute­
lukkende tok faglige hensyn.
– På midten av 2000­tallet og
frem til i dag har både faglig og
økonomiske hensyn vært viktige,
legger hun til.
23
Hva er en god
forretningsstrategi?
H
ar det noen hensikt å
Fremragende produktledere
bruke tid på å utvikle
leverer verdien Beste Produkt.
forretningsstrategier i en
Punktum. Disse bedriftene
verden som hele tiden endrer
konsentrerer seg om kontinuer­
seg, og som kontinuerlig pro­
lig produktinnovasjon. De er
duserer enorme mengder med
eksperter på hvordan de skal få
ny informasjon? Mitt inntrykk
kundene til å betale en god pris,
er at strategiarbeide, spesielt for og på hvordan produktene skal
mindre og mellomstore bedrif­
gjøres synlig. De er nøye med
ter, ofte er en ad hoc aktivitet,
timing av produktrelease slik at
ofte ikke særlig systematisk, lite konkurrenter ikke kan forstyrre
inkluderende og med varier­
prissettingen. Bedriftens struk­
ende evne til gjennomføring.
tur er fleksibel og prosessene er
Et argument er ofte at når
utformet slik at medarbeiderne
strategien er utviklet og imple­
i stor grad kan følge sine egne
mentert har verden endret seg
veier. De mest verdsatte med­
mye. Er da strategien fremdeles arbeiderne i slike bedrifter er
relevant?
de som er mest kreative. At de i
Svaret er etter min oppfat­
tillegg også kan være ukonven­
ning et klart ja. Sammenlikn
sjonelle, eksentriske urokråker
dette med sjakkspilleren
og primadonnaer er akseptert.
Kasparov som i sin tid spilte
Typiske kundeutsagn er høy
mot datamaskinen Deep Blue.
pris, men verdt det. Det er også
Kasparov hadde til sin disposi­
typisk at kundene navngir
sjon en hjerne med ca 50 mil­
produktet (f.eks. Iphone, Office­
liarder neuroner og var i stand
pakka).
til å gjennomtenke ca 2 trekk pr
Bedrifter med verdidisi­
sekund. Deep Blue var i stand
plinen fremragende operativ
til å kalkulere ca 200 milli­
drift kombinerer produktpris,
oner trekk pr. sek. Likevel vant
pålitelighet og problemfri
Kasparov de fleste gangene.
service på en slik måte at de
Dette illustrerer klart kraften i
leverer verdien Beste Totalkost
strategisk tenk­
for sine kunder.
ning sammenlig­
Kundene til disse
net med ressurs­
bedriftene verds­
«En god
drevne handlinger.
etter fremst av alt
En god forret­
pålitelige og raske
forretnings–
ningsstrategi er
leveranser i tillegg
strategi er
drevet av ambisjo­
til god kvalitet, og
ner. Den utvikles
de er godt fornøyd
drevet av
etter modeller
med basis service.
ambisjoner» Fokus er først og
som understøt­
ter en ambisjon
fremst på opera­
om å bli ledende,
tiv effektivitet.
ved å utvikle en strategi hvor
Slagordet er: fleksibilitet dreper
bedriften rendyrker én spesi­
effektivitet. Forretningsmo­
fikk kundeverdi. Slike model­
dellen er drevet av strømlin­
ler tar spesielt hensyn til de
jeformede prosesser og faste
usikre trendene som har stor
prosedyrer. Pengene tjenes
innvirkning på bedriften. Dette først og fremst på at denne
er en måte å tenke på som jeg
type bedrifter er i stand til å
har god erfaring med fra eget
operere med svært lave kostna­
arbeidsliv, og det er nærmere
der. Typiske utsagn fra deres
utdypet nedenfor.
kunder er: det beste og billigste
som er å få, eller de gir alltid
Verdidisiplin
rask og god service.
Forskning (først og fremst
Fremragende kundenære
Treacy og Wiersema) har vist
bedrifter leverer verdien Beste
at markedsledere ofte er frem­
Totalløsning. Kundenære
ragende sterke på ett av tre
bedrifter velger spesifikke
områder: Produktledelse, Ope­ markedssegmenter. De lærer
rativ drift eller Kundenærhet.
seg utfordringene og behovene i
Disse kalles verdidisipliner.
disse segmentene slik at de kan
Markedslederne dominerer sitt dette minst like godt, og helst
marked ved at de kontinuer­
bedre, enn kunden selv. De
lig forbedrer seg innenfor sin
forstår at bak kundens anskaf­
verdidisiplin. I tillegg er de
felse av et produkt finnes det
normalt konkurransedyktig
et bredere og underliggende
innenfor de to andre verdi­
problem som kunden prøver å
disiplinene. Verdidisiplinene
løse, og de skreddersyr gjerne
krever ganske forskjellige
løsningene i forhold til beho­
operative modeller. Det er
vene til den enkelte kunde. For­
derfor ikke mulig å kombinere retningsmodellen er proaktiv
to eller tre verdidisipliner i
og endringsorientert. Dagens
samme bedrift, og samtidig
kompetanse på matriseorgani­
være markedsleder.
sering og team­basert ledelse
Strategiarbeidet startes
kommer for en stor del fra
med å definere innen hvilken
kundenære bedrifter. Pengene
verdidisiplin bedriften naturlig
tjenes ved at denne type bedrif­
hører hjemme. Straks dette er
ter konsentrerer seg om å gjøre
gjort er hovedrammene gitt for
sine kunder mer effektive, og
hvordan strategien for øvrig bør de deler fortjenesten på dette.
utformes.
Typiske kundeutsagn er: de er
Innlegg
■ Av Bjørnar
Barbogen,
Barbogen
Consulting
eksperter på det jeg driver med
eller deres service er nøyaktig
det jeg behøver.
Uansett hvilken verdidisi­
plin bedriften ender opp med,
er konsekvensen at den velger
noen typer kunder og sier nei
til andre. Dette er det viktig å
akseptere.
Dynamiske strategier
Gode strategier tar ikke bare
hensyn til estimat av trender,
men også til de faktorene
som driver trendene innen de
respektive forretningsområ­
dene. Trendestimater kan skifte
relativt ofte, mens drivkreftene
bak er relativt konstante. Noen
trender kan forutsies med
noenlunde stor grad av sikker­
het, mens det til andre trender
er knyttet stor usikkerhet. Hvor
disse usikre trendene til slutt
ender kan best estimeres gjen­
nom en best case/worst case
analyse forutsatt at drivkreftene
bak trendene er tilstrekkelig
klarlagt.
Dermed får vi to sett av fak­
torer: på den ene siden de fakto­
rene som med relativt stor grad
av sikkerhet kan estimeres, og
på den andre siden finner vi de
faktorene det er knyttet større
usikkerhet til.
Noe av det viktigste i denne
prosessen er å finne de usikre
faktorene som samtidig vil ha
stor innvirkning på bedriften.
Og det er her mange feiler.
De usikre faktorene blir gan­
ske enkelt lagt vekk med den
begrunnelse at de er for usikre
til å kunne tillegges noen
verdi. Men da de fleste klarer å
utarbeide fornuftige strategier
basert på noenlunde sikre tren­
destimater, vil slike strategier
ofte være ganske lik strategien
til konkurrentene. Det blir
dermed ingen klar profil.
Ved i stedet å strukturere
faktorene ut fra usikkerhet
og graden av påvirkning på
bedriften, kan det utarbeides
scenarier for den fremtidige
utviklingen.
På grunnlag av scenariene
og den valgte verdidisiplin
detaljutvikles det vi kan kalle
den ideelle bedrift. Ved å sam­
menlikne dagens bedrift med
den ideelle bedrift vil det i de
fleste tilfeller framkomme gap
i ytelse. Disse gapene må luk­
kes, og strategien må beskrive
hvordan dette gjøres.
Resten av arbeidet er gjen­
nomføring, ofte inkludert
endringsprosesser. Men dette
er et eget tema.
Litteratur: The discipline of market
leaders – M. Treacy & F. Wiersema.

Similar documents