Sommer 2012 - Kirkeniland

MENIGHETSBLAD
For søndre land
NR. 2, ÅRG. 72
sommer 2012
«Solen skal ikke skade deg om dagen,
heller ikke månen om natten.
Herren skal bevare deg fra alt ondt
og verne om ditt liv.
Salme 121, 6-8
Det kan bli for mye.
Jeg er døgnvill! Kroppen min veit
ikke når det er dag og når det er natt.
Det er like lyst her hele tida. I godværsnetter skinner sola seg gjennom natta.
Jeg tørr nesten ikke si det høyt, men
jeg liker det ikke. Mørketida hadde jeg
stor sans for, men alt dette lyset… Det
blir for mye for meg. Det er ikke meningen at vi skal være oppe hele døgnet,
og da er det godt og i hvert fall ha litt
skumring å roe kroppen ned på. Jeg har
skjønt at tingen ikke er å ligge i senga
og vri seg. Ofte står jeg opp, går ut på
verandaen, hilser på fuglene (som heller ikke sover…) og prøver å overbevise
meg selv om at midnattssola er toppen.
Og det hender jeg får noen åpenbaringer, i sær om jeg har fri dagen etter! En
sollys natt i forrige uke begynte jeg å
tenke på David, salmisten i Det gamle
testamentet. Jeg synes å huske at han ba
Gud om mørke. Jeg gikk inn på www.
bibelen.no og søkte på la mørket skjule
meg .Der fant jeg salmeverset i salme
139 . I vers 11 står det; Jeg kan si: «La
mørket skjule meg og lyset omkring
meg bli natt.» David var nok ikke døgnvill, men jeg tror han kjente på behovet
etter å kunne skjerme seg, få et friminutt fra Gud. Salme 139 handler om
at Gud er overalt, at det ikke er mulig
å komme seg unna henne. Og det kan
være en ganske krevende tanke. « ..farer
jeg opp til himmelen er du der, rer jeg
leie i dødsriket, er du der. Tar jeg morgenrødens vinger på og slår meg ned
der havet ender, så fører du meg også
der.» Hvor i all verden er det mulig, om
ikke annet, å få en bitteliten «time-out»?
Menighetskontoret Oppistua,
2860 Hov
Tlf: 61 12 66 70 - Fax 61 12 66 71
Kontortid: Man.-fre. kl 10–14.
Jeg kjenner mange som har salme
139 som sin favorittsalme. Jeg liker den
veldig godt selv også, og bruker den
ofte. Den er god å bruke til å formidle
at vi mennesker er verdifulle, at vi er
skapt av Gud som unike skapninger, at
vi hører til hos Gud og alltid vil gjøre
det. Bare les hva det står fra vers 13 og
utover «For du har skapt mitt indre,
du har vevd meg i mors liv. Jeg takker
deg fordi jeg er skapt på skremmende,
underfull vis. Underfulle er dine verk,
det vet jeg så vel. Mine ben var ikke
skjult for deg da jeg ble skapt i lønndom
og ble formet i jordens dyp. Du så meg
den gang jeg var et foster, i din bok ble
alt skrevet opp; mine dager ble dannet
før en eneste av dem var kommet. Gud,
hvor høye dine tanker er, hvor veldig
summen av dem»
David kan virke dobbel i sitt forhold
til Gud. På den ene sida så vil han
skjerme seg, og på den andre så nærmest lovpriser han Gud for at hun er
tilstede overalt. Jeg tenker at det ikke
trenger å være noen motsetning i det.
Kanskje det ble for mye for David. Alle
disse eksistensielle tankene. Underfulle,
skremmende, høye, veldige.
De gamle kirkefedrene sa ofte «Deus
semper major» –»Gud er alltid større».
Den store sammenhengen kan vi mennesker ikke se, men Gud har oversikt.
Jeg tenker at tro kan handle om å få
hvile i det.
Det er ferietid, tid for å gjøre noe
annet enn det vi gjør til daglig. Tid for
å slappe av, hente nye krefter og nyte
sommeren. Jeg håper du får en god
Organist/korleder (deltidsstilling):
Gerd Myklebust Wang, tlf: 61 12 66 76
Kirketjener i Fluberg og Landåsbygda:
Øistein Sveum, tlf: 920 28 711
Sogneprest(vikar) Anne-Hilde W. Helland
Kirketjener i Hov og Enger:
Steinar Hagen, tlf: 922 57 734
Sogneprest Øystein Wang,
tlf: 61 12 66 73, E-post: [email protected]
Kirketjener i Skute:
Ole Andreas Bredviken,tlf: 92257008
Fellesrådet: Kari Marie Hammerstad, leder
2860 Hov, tlf: 61 12 24 68
Fluberg menighetsråd
Elsa Karin Brenden, leder.
Søndre Land menighetsråd
Mikal Myrland, leder.
Skute menighetsråd
Ann Jorunn Odden, leder.
tlf: 61 12 66 62 E-post: [email protected]
Kirkeverge Gerd Margot Michaelsen,
tlf: 61 12 66 74.
[email protected]
Kontortid: Hver dag 10.00-14.00
Menighetssekretær Arnhild Hagenborg
tlf: 61 12 66 70 E-post: arnhild.hagenborg@
sondre-land.kommune.no
Organist Gudbrand Tandberg,
tlf: 61 12 66 75 E-post:gudbrand.tandberg@
sondre-land.kommune.no
Mobil 980 13 117
2
Menighetsbladet for Søndre Land | Sommer 2012
sommer! For meg betyr det at det ikke
er så farlig at jeg er døgnvill. For jeg kan
sove nesten når jeg vil. Og uavhengig
om det er mørkt eller lyst ute, så tror jeg
Guds lys skinner! For oss alle.
Bønn:
Du er evig
Du er nær meg
Du er lys og jeg er din.
Gitte Bergstuen
Forsidebilde: Runa Bjone
Priser for utleie av Hovland:
inkl. vask kr. 700,- Uten vask kr. 500,
For kjøkken og peisestuene
inkl.vask kr. 500, -Uten vask kr. 300,
For kjøkken og kaffestue
inkl. vask kr. 250, -Uten vask kr. 200,Kontakt Bjørg Solum,
tlf: 61 12 23 74.
Menighetsbladet er trykket hos
Merkur Trykkeri, Oslo
Redaksjonskomité:
Harald Fremstad
Runa Bjone
Øyvind Sporild
Morten Nereng
Øystein Wang
Thor Johannes Wang (layout)
Stoff til neste nummer må være
levert innen 10. september
Barnevakt med englevakt!
Mari og bestefar går tur på golfbanen.
Det er en kjølig og vindstille høstdag
der moder jord ikke har behov for
å gjømme seg bort under grå skyer.
Høstfargene lyser opp sammen med
sola, grønne golfsletter ligger som
et bølgende golv i all denne verdens
prakt, og himmelens blåfarge er sjelden
så rein og klar som en slik høstdag.
Mari og bestefar er enige om at vi har
det fint.
Bestefar er barnevakt. Han liker for
øvrig ikke ordet barnevakt, han mener
vel at barn skal en være sammen med
og ikke vokte en dag som i dag.
Vi krysser bilvegen og stanser på
brinken ut mot Randsfjorden. Vi ser
Vestsida som i stereo der den speiles i
den blåblanke fjorden under oss.
– Vi går neåt fjorden, sier Mari og
er alt på veg. Hun er rask nedover, og
stanser først ved rester av det gamle
grustaket som ennå kan ses. Her er
steiner av ymse slag, og Mari finner
mange som betraktes og undersøkes
nøye.
– Sjå på denna, så fint mønster, og så
glatt og god den er å ta på !
– Du skjønner je har itte sett slike før
je. Det er mye je itte har sett ennå, fortsetter Mari.
Så sant, så sant ! Bestefar må lære at
småjenter har mye igjen å se i livet sitt.
Ved vasskanten er det glatt og delvis
isete. Mari må helt ned til vatnet og
kjenne, hun bøyer og strekker seg utover for å favne mest mulig når handa
glir gjennom vatnet.
– Pass deg så du itte detter uti, må
bestefar si, han ser isete og våte steiner
der Mari huker seg ned.
– Forresten har du vel englevakt, så det
går vel bra, legger han til.
Mari driver med sitt ved vasskanten ei
stund mens begge er tause og lar den
fine dagen være i fred.
Etter hvert gjør vi oss klare til å rusle
oppover, vi må regne god tid også på
heimvegen.
– Bestefar, å er englevakt for noe, låter
det plutselig mens vi beveger oss i motbakken.
– Det er noe vi sier når vi meiner at
engler passer på små unger som deg så
du itte dett nedi noe eller slår deg stygt
når du stuper.
– Å, je har nå sli meg vondt mange
gonger je da. Da hadde itte je englevakt.
– Nei, det kan vel hende engla hadde
mye å gjøra den gongen, må bestefar
svare.
– Eller kanskje det hadde gått enda
verre om dom itte var der de gonga,
legger han til.
– Har du sett engler noen gong? spør
Mari. – Er det slike med venger på ryggen?
– Ja, dom har venger, men je har aldri
sett dom. Dom er vel der likevel.
Bestefar føler det kan bli vanskelig
å rote seg for langt inn i dette temaet,
for ikke å snakke om hvordan komme
seg godt ut av det. Men det blir stille,
og snart er vi oppe på flata.
Praten går om løst og fast. Så kommer det fra Mari: – Ja, men da er det
itte så farlig da når dom er der likevel.
Harald Fremstad.
Fiskegudstjeneste på Kula ved
Lomsjøen – søndag 12. august
Fiskegudstjenesten på Kula ved Lomsjøen er blitt en fin sommertradisjon i Skute menighet, et godt samarbeid mellom Jeger og
Fiskerforeningen og menighetsrådet. I år er det 10-årsjubileum for
denne særegne gudstjenesten som vi kanskje er enestående i landet.
10-årsjubileet blir feiret ved at prost Hans-Erik Raustøl blir med under
gudstjenesten, sammen med Øystein Wang. Vi vet at prosten har en
egen forkjærlighet for natur og friluftsliv her i Søndre Land, med hytte
ved Randsfjorden, der Hans Erik og kona Leila tilbringer mye tid.
Jeger og fiskerforeningen lover fersk-røkt fisk fra Lomsjøen og menighetsrådet stiller med tilbehør til kirkekaffen etter gudstjenesten som har
start kl 12. Vi ønsker vel møtt til folk fra hele distriktet som ønsker å
være med og feire fiskegudstjeneste i Guds frie natur!
Sommer 2012 | Menighetsbladet for Søndre Land
3
Søndre Land Menighetsblad
– krigsårene.
Faksimile fra bladet : Nr 1. 1941
Etter at første nummer av Menighetsbladet for Søndre Land kom ut
i januar 1937, fortsetter utgivelsen
av bladet jevnt og trutt i årene
som kommer. Det ser ut til at bladet blir godt mottatt i bygda, og
etter hvert kommer bidrag fra flere
hold angående menighetsarbeidet.
Likevel er det nok prestene som
skriver mye av innholdet i bladet,
men det finnes mange oppfordringer til leserne om å komme med
bidrag.
Utviklingen i Europa og krigsutbruddet i 1939 / 40 finner en ikke mye
direkte om, men en del av innholdet
fra våren 1940 og utover preges nok
av den situasjonen som rådde i landet.
Menighetsbladet i S. Land kom ikke ut
i mai 1940 på grunn av krigen.
Det var ikke noe forbud mot å gi
ut menighetsblader i Norge i de to
første krigsårene, selv om de tyske
makthaverne nok kunne reagere på
innholdet i en del av disse bladene.
I 1942 har vel tyskerne fått nok, nå
4
kommer Terbovens forbud mot å gi
ut menighetsblader. Mai-nummeret
1942 blir siste utgave av Søndre Land
Menighetsblad under krigen. Først
i januar 1946 startes det opp på nytt,
da som et fellesprosjekt sammen med
flere kommuner i distriktet.
Noe av det som engasjerer / foregår
i menighetene 1937–1942.
– I 1937 markeres at det er 400 år
siden reformasjonen ble innført i
Norge. Allehelgensdagen 7. november
holdes festgudstjeneste i Fluberg, senere i måneden i de andre kirkene. Et
særskilt rituale som krever et blandet
kor til hjelp er fastsatt for disse gudstjenestene, og i novemberutgaven av
MB (Menighetsbladet) 1937 leser vi
at Peter Skåra har tinget koret i Lausgarda med lærer Holten som dirigent
til å løse denne oppgaven.
– i MB for februar 1938 står det at
senkeapparat for likkister er tatt i bruk
ved Fluberg kirke. Skåra synes dette
hjelpemidlet er med å gjøre gravseremonien både verdig og høytidelig. Det
nevnes også at apparatet er av norsk
fabrikat og koster kr. 475,-, det meste
dekkes av innsamlede midler i bygda.
– Spørsmålet om et gravsted på Fluberg vestside kommenteres i et innlegg
i april 1938, i samme nummer kan en
se at «12 interesserte damer i Hov»
arbeider med å få til et gravkapell ved
Hov.
– 24.–28. august var det bispevisitas i Søndre Land prestegjeld. Biskop
Henrik Hille besøkte alle kirkene i
bygda.
– MB januar 1939: Arkitekt Stein
har nå utarbeidet planer og tegninger for restaurering av Enger kapell.
Videre en gladnyhet for gifteklare:
Kirkedepartementet har bestemt at
gebyret for lysing til ekteskap blir satt
ned fra 10 kroner til 5 kroner fra og
med 01.01.1939.
– i oktoberutgaven 1939 har signaturen J.K. en minneomtale av kirketjener Petter Pettersen Høibakk som ble
gravlagt 13.09.1939. Her går det frem
at Høibakk var kirketjener i Hov i 48
år!
Menighetsbladet for Søndre Land | Sommer 2012
For øvrig ser vi i januar 1940 at
Sverre Høibakk er tilsatt som ny kirketjener i Hov. Han er da den tredje i si
slekt som har denne oppgaven.
– kirkelig statistikk 1939 viser at
Søndre Land prestegjeld hadde 139
konfirmanter dette året.
– krigen gjorde det vanskelig på alle
områder i samfunnet. Det å komme
seg frem / reise var ikke lenger så
enkelt, dette nevnes flere ganger i MB
i samband med tilstelninger rundt i
bygda.
16. juni 1940 markerte Skute kapell
sitt 25–årsjubileum med stor deltagelse
på tross av krigssituasjonen. Her var
det program det meste av dagen med
gudstjeneste, taler, solosang, orgelmusikk og deltagelse av Ligarda sangkor.
– i kirkelig statistikk august 1940 ser
vi at krigshandlingene i våre områder
også krevde sine ofre.
En kvinne omkom i brann i Holmen den 19. april i forbindelse med
kampene ved Fallselva, videre nevnes
gravlegging av 2 soldater som falt ved
kamper i Vardal og ved Borgund, 2
som falt ved Haga, en frivillig som falt
i Østre Gausdal og 2 som omkom ved
en ulykke i Holmen.
Krigshandlinger kan vel også ligge
bak en notis i MB september 1940 fra
et ektepar som retter en hjertelig takk
for pengene som de mottok etter tapet
av sine «kreaturer».
– det ble satt i gang innsamlinger
flere steder i kommunen i løpet av
høsten 1940. MB forteller at noe av
pengene gikk til folk i Holmen som
led skade ved kampene der, ellers gikk
innsamlede midler til Nasjonalhjelpen.
– til slutt i denne omgang: Kirketjener Martin Birkelund ved Enger døde
i januar 1941. Han hadde da vært kirketjener i Enger i 30 år, i tillegg til en
periode som belgetreder.
Harald Fremstad
Glimt fra vestsida og skute:
17.-maifeiring og konsert
Tradisjonell og fin 17.-maifeiring på Vestsida, med 17.-maitog og aktiviteter på skolen. Skute kirke var fullsatt på
nasjonaldagen, der vikarprest Stian Helland forrettet og holdt preken.Foto: Runa Bjone
Musikk-familien Tandberg bidro alle til en innholdsrik og flott kveld i Skute kirke torsdag den 3. mai.
Irene spilte cello, akkompagnert av sin far Gudbrand. Ellisiv spilte på det nye flygelet i Skute kirke,
og Margrethe sang.
Sommer 2012 | Menighetsbladet for Søndre Land
5
OPPTUR med gro-styrke
Navnet på Søndre Lands store
snu-operasjons-prosjekt er dristig og
målrettet. «Opptur Søndre Land».
Konkrete mål er vedtatt, og for et
halvt år siden ble prosjektleder Gro
Ryum Bråten ansatt i en 2-årig engasjementstilling. Vi spurte henne om
et lite intervju og ble møtt med positiv
velvilje, og litt senere ankommer vi hennes kontor på Rådhuset der Gro er i full
aktivitet foran PCen, men reiser seg,
hilser blidt og ber meg sette meg ned.
– Jeg er vokst opp i Hemsedal og flyttet
til Oslo da jeg var 20. Jeg tok bl.annet
en bachelor-grad i foretaksjuss og økonomi på BI. Så jobbet jeg en periode
som kundekonsulent i DNB Kort og i
lån- og finans-avdelingen i en annen
bank. De siste 4 årene var jeg innen
dagligvare-sektoren og arbeidet i et
snus-selskap, der oppgaven min var å
forbedre selskapets posisjon og porte-
følje i samtlige dagligvarekjeder i Norge.
Litt forbauset over at den unge, sjarmerende jenta rett foran meg kan ha rukket
alt dette, tenker jeg at kommunen må ha
gjort noe lurt ved å ansette en person
med denne bakgrunnen. (Hennes yrkeserfaring kommer også rent symbolsk
til uttrykk i vår hardt prøvede kommune – der mye må endres og «snus»)
Hva fikk deg til å søke jobben?
– Anders Minaberg, min samboer,
er fra Fluberg og det er gjennom han
jeg er blitt kjent med regionen og fattet interesse. Tror faktisk Anders sin
oldefar var ordfører i tidligere Fluberg
kommune, og det gjør det ekstra hyggelig for meg å prøve å gjøre noe for
den kommunen Anders kommer fra.
Han fikk «drømmejobben» sin på
Hamar og derfor ble Gjøvik det geografiske midtpunktet der vi har bosatt oss.
Det er vel ingen lett jobb å gå inn i?
-Nei, hva skal jeg si? Det er nok en
årsak til at vi er kommet i den situasjonen vi er i, både eksternt og internt,
uten at jeg har noe mer forklaring på
det nå. Den første tiden nå er å kartlegge og analysere situasjonen, og jeg
Er det en styrke for deg at du selv
har vokst opp i et bygdesamfunn?
– Ja, det tror jeg absolutt at det er. Det
er noe med tryggheten og tilhørigheten
du får på et mindre sted som er viktig.
Det er oversiktlig og du blir «skånet» fra
det store og uoversiktelige. Hemsedal
har færre innbyggere enn Søndre Land–
tror det er rundt 2200, og har over flere
år klart å etablere seg som en av Norges
beste ski-destinasjoner. Turistnæringen
har betydd mye, selv om det også er
vanskeligheter og utfordringer forbundet med dette. Men der Hemsedal har
klart å gjøre ski-aktivitetene og turismen
rund dette til et trekkplaster, gjenstår
det mye arbeid i Søndre Land for å
kunne utnytte naturen og Randsfjorden
på en tilsvarende måte. Men mye av de
samme egenskapene er jo å finne her.
En stor overgang å komme hit fra Oslo…
Ja absolutt. Da jeg flyttet til Oslo var
tanken på å flytte tilbake til på «landet» nesten utenkelig. Jeg vil ikke si
at verdiene mine har endret seg, men
prioriteringen har på en måte endret
rekkefølge. Jeg ønsker mindre støy
enn det storbyen gir. Jeg ser styrken
«I prosjektet må vi tenke langsiktig, og vi må også se at vi har et felles
ansvar. Jeg som enkeltperson kan ikke løse alt.»
føler ting begynner å gå seg bra til.
Det viktige er å se de positive mulighetene som er her og holde fokuset på
det. Tenke: Hva kan vi gjøre videre,
hva kan vi få til sammen? Jeg tenker
at Søndre Land er et fint sted. Fantastisk vakkert er det, med Randsfjorden
som en perle med mange muligheter.
6
Menighetsbladet for Søndre Land | Sommer 2012
i at ting er enklere på mindre steder.
Det er noe av dette jeg evt. ønsker
å gi videre til mine barn, for jeg vet
hva som betydde mye for meg selv.
Her tror jeg Søndre Land kan ha appell
til mange – men også til de som har
savnet en slik tilhørighet i oppveksten.
Det gjelder å bygge opp stolthet blant
Takk til Aud sigrid!
de som bor her og få den til å smitte.
I prosjektet må vi tenke langsiktig, og
vi må også se at vi har et felles ansvar.
Jeg som enkeltperson kan ikke løse alt.
Det er viktig å dra lasset sammen. Jeg
vet ikke hvor store forventningene om
«opptur» er, men det skjer ikke noe hvis
vi ikke tar tak sammenVi må kjenne på
et felles engasjement. Oppturprosjektet
er ikke noe en kan sitte stille å betrakte
utenfra. Alle må bli en del av det. Jeg
er glad for at ordfører Terje Odden er
styreleder i prosjektet, og mitt ansvarsområde er forankret i Handlingsplanen for 2012 som styret har vedtatt.
Jeg kan prøve å trekke i de riktige trådene – så må vi alle forsøke å utnytte
det store potensialet som ligger her,
avslutter en hyggelig og optimistisk
«opptur-general» og blir med ut i naturen for et bilde, der de lysegrønne
trærne symboliserer håpet om de gode
ting som ligger foran oss.
Øystein Wang
Party på Gjøvik!
KFUK-KFUM inviterer til Stop
Poverty Party og konsert med blant
annet Madcon på Gjøvik torsdag
28. juni! Foruten god musikk, vil vi
gi deg gode vibber når du får vite
mer om hvordan vi kan få slutt på
fattigdommen i verden. Hvor: Jernbaneparken, Gjøvik. Når: Torsdag
28.juni kl 19. GRATIS OG RUSFRITT!
Arrangementet er en del av TT:12
på Gjøvik, der deltakere fra Popcorn
Ten Sing i Søndre Land er med.
Aud Sigrid mottar blomster fra unge, flinke dansere.
Kultursjef Aud Sigrid Holst
hadde nylig sin siste arbeidsdag i Søndre Land kommune, etter nær 20 års
svært aktive tjeneste – de siste 8 årene
som kultursjef. Mange av oss kjenner
bekymring og uro etter Aud Sigrids beslutning om å gå av med tidligpensjon.
Hvordan skal det gå med kulturlivet i
Søndre Land nå? Vi ser spesielt tilbake
på alle hyggelige samarbeidsprosjekter,
med konserter i Hov kirke – eller i
Skute eller en annen av våre fem kirker.
Alle gode og spennende arrangementer
vi har fått oppleve, ofte etter initiativ
fra en energisk og positiv kultursjef. Vi
ønsker å takke Aud Sigrid for alt hun
har gitt og bidratt til i vår kommune
og spesielt i kultur/kirke-samarbeidet.
Aud Sigrid har hatt en spesiell evne til
å skape samarbeid og samhandling i
kulturlivet i Søndre Land, og det blir
en stor oppgave å fylle denne rollen
framover. Vi unner henne mere tid
til familie og hjemlige kulturaktiviteter og håper på fortsatt samarbeid.
Tirsdag 22. mai var mange av kommunens kultur-grupper samlet for å hedre
Aud Sigrid. Skolekorpset, musikkskolen, dansegrupper, turngruppe, ungdomsklubb, barne- og ungdomsteater,
tre av våre kor og mange andre fylte
kinosalen for å takke av og vise sin hyllest til en populær kultursjef.
Aud Sigrid sammen med sin Lars, en
viktig støttespiller for kultursjefen
Søndre Land skolekorps hyllet kultursjefen med ungdommelig korpsmusikk
Sommer 2012 | Menighetsbladet for Søndre Land
7
historisk avgjørelse om å skille stat og kirke
– men stor usikkerhet om hva det vil bety for kirkens framtid
Den norske kirke står overfor store
utfordringer itiden framover. Relasjonen mellom staten og kirken er
i endring. Tirsdag 12. juni inviterte
Toten Prosti til folkemøte for å
diskutere kirkens framtid. Ca 100
deltagere møtte fram- også mange
fra Hadeland og Land, for å drøfte
hva endringene vil innebære og
for å få mer innsikt i hvordan den
framtidige kirken vi se ut.
Kirkerådet har utgitt et hefte som
menighetsrådene skal arbeide med
kommende høst. Vi gjengir nedenfor
innledningen til dette refleksjonsnotatet.
I et bredt forlik kalt kirkeforliket,
vedtok Stortinget i april 2008 å endre
Grunnloven på viktige områder som
berører kirken. Først og fremst fører
grunnlovsendringene til at staten ikke
lenger skal være konfesjonsbundet –
staten skal selv ikke lenger ha en «offentlig religion».
Disse endringene skjedde våren
2012 og er en viktig milepæl i Den norske kirkes historie.
For staten medfører dette at statens særskilte kirkestyre avvikles. Det
skal ikke lenger avholdes «kirkelig
statsråd». Det vil ikke være krav om
medlemskap i Den norske kirke for
statsråder. Staten skal ikke lenger drive
religiøs virksomhet, men understøtte
Den norske kirke som folkekirke, og
8
andre tros- og livssynssamfunn på linje
med den.
Den norske kirke vil etter dette
måtte forholde seg til en konfesjonsfri
stat.
For kirken medfører dette i første
omgang at biskoper og proster ikke
lenger skal utnevnes av regjeringen
(kirkelig statsråd), men tilsettes av
kirkelige organer. De nødvendige endringer i kirkeloven på disse punktene
ble foretatt samtidig med grunnlovsendringene våren 2012.
Grunnlovsendringene
innebærer
etter hvert også at den statlige styringen av kirken opphører. Kirken
blir med dette mer selvstendig, og
kan fastsette sine egne ordninger og
styre sin egen virksomhet. For kirken
gjelder det å være forberedt på disse
endringene og finne de organisatoriske
løsninger som løser kirkens oppgaver
på beste måte.
Kirken bør i tillegg gjøre endringer
for å utnytte ressursene bedre, slik at
strukturen på best mulig måte tjener
evangeliet og menighetene.
Hensikt med refleksjon og innspill
Hensikten med dette heftet er å igangsette en bred refleksjon i menigheter,
kirkelige organer og kirkelige organi-
§§ 2 og 16 i «gammel» grunnlov
§§ 2 og 16 i «ny» grunnlov
Grl. § 2:
Alle Indvaanere af Riget have fri
Religionsøvelse.
Den evangelisk-lutherske Religion
forbliver Statens offentlige Religion.
De Indvaanere, der bekjende sig til
den, ere forpligtede til at opdrage
deres Børn i samme.
Grl. § 2.
Værdigrundlaget forbliver vor kristne
og humanistiske Arv. Denne Grundlov
skal sikre Demokrati, Retsstat og
Menneskerettighederne.
Grl. § 16
Kongen anordner al offentlig
Kirke- og Gudstjeneste, alle Møder
og Forsamlinger om Religionssager,
og paaser, at Religionens offentlige
Lærere følge de dem foreskrevne
Normer.
Menighetsbladet for Søndre Land | Sommer 2012
Grl. § 16
Alle Indvaanere af Riget have fri
Religions­øvelse. Den norske Kirke,en
evangelisk-luthersk Kirke, forbliver
Norges Folkekirke og understøttes
som saadan af Staten.
Nærmere Bestemmelser om dens
Ordning fastsættes ved lov. Alle Trosog Livssynssamfund skal understøttes
paa lige Linje.
sasjoner om fremtidig kirkeordning.
Heftet skal danne grunnlag for en
drøfting av viktige temaer innen kirkelig organisering. Arbeid med kirkeordning skal skje i en bred og åpen prosess
hvor det gis god anledning til å komme
med innspill til Kirkerådets videre arbeid. Noen utvalgte kirkesamfunn vil
også inviteres til å gi innspill.
Stortinget og regjeringen har den
avgjørende myndighet til å vedta endringer i kirkeloven som regulerer Den
norske kirke. Kirkemøtet har i dag ikke
myndighet til å fastsette regler for kirkens ordning. For å komme dit må kirkeloven endres en gang etter utløpet av
avtaleperioden for kirkeforliket i 2013.
Det er imidlertid innarbeidet praksis at Storting og regjering er lydhøre
for kirkelige organers synspunkter på
egen organisering. Kirkerådet forventer at det vil være bred kontakt med
Stortinget og regjeringen om kirkelig
organisering i årene som kommer.
Fra statens side er det lagt opp til at
den videre utviklingen av Den norske
kirkes ordninger skal skje skrittvis,
(se eventuelt Stortingsmelding nr. 17
(2008) på www.kirken.no/kirkeordning). En framtidig kirkeordning skal
verken avgjøres eller fastsettes nå.
Når avtaleperioden for Stortingets
kirkeforlik utløper, bør imidlertid
kirken ha gjort seg noen tanker om
veien videre. Kirkerådet legger opp til
at Kirkemøtet våren 2013 kan fatte et
En lokal gruppe i Hadeland og Land prosti er i gang med å drøfte de konsekvenser en
ny kirkeordning vil få for vårt prosti. Her ser vi fra v. Grethe Sveen Rundhaug, kirkeverge i N.Land, Marit Tingelstad, Hans-Erik Raustøl, prost og Jon Skeie, kirkeverge i Gran.
foreløpig vedtak om hvordan kirkeordningen kan og bør utvikles i årene
framover. Det vil særlig bli lagt vekt på
hva Stortinget kan vedta i en rammelov, og hva som bør være Kirkemøtets
oppgave å vedta.
Det vil senere komme høringer
både om forslag til ny kirkelov og om
konkrete og konsekvensutredede forslag til kirkeordning. Dette er likevel
en viktig anledning til å sette seg inn i
de aktuelle problemstillingene, og den
gir mulighet til å påvirke retningen på
det videre arbeid.
Heftet inneholder stoff til refleksjon
og konkrete spørsmålsstillinger som
menighetsrådene skal drøfte denne
høsten.
Aksel Hagen talte til en lydhør forsamling
De fire innlederne hadde forskjellige
innfallsvinkler i de 20 minutter lange
innledningene. Ole I. Bekkelund fra
Kirkerådet gav en oppsummering
av prosessen. Stortingsrepresentanten Aksel Hagen (SV) bragte inn de
politiske perspektivene, mens de to
siste: presteforeningens leder, Gunnar
Mindestrømmen, og leder i Kirkens
Arbeidsgiverorganisasjon (KA), Frank
Grimstad står bemerkelsesverdig langt
fra hverandre i synet på hvordan den
fremtidige kirken skal organiseres.
Her fra paneldebatten.
Sommer 2012 | Menighetsbladet for Søndre Land
9
søndre land Kirkekor i Praha
Flotte dager i Den Gylne by
Som om alt var gjort klart for oss;
En Praha i nydelig vårblomstring og
med temperaturer som minnet om
sommer av beste sort, satte oss i
god stemning fra det øyeblikket vi
ankom byen – denne dagen i slutten
april. Fem flotte dager i en historisk
spennende by ventet Søndre Land
kirkekor med sitt reisefølge.
Tidlig morgen, onsdag 25.april startet
bussturen med Helge ved «spakene» til
Gardermoen og derfra med fly videre til
Praha. 42 forventningsfulle turdeltakere
hadde på forhånd hutret seg gjennom
kjølige vårdager på Østlandet – og var
veldig klare for det flotte og varme været
som var varslet i Mellom-Europa.
Og den fine følelsen av vår – var det
som møtte oss idet vi begynte å gå inn
for landing. Skylaget slo sprekker og
knallgule rapsåkre lyste mot oss, og en
solfylt Praha lå der som et prospektkort
under oss med teglrøde hustak, gylne
spir – og med elven Moldau (Vltava)
som slynget seg med sine vakre broer
gjennom byen. Og der – skimter vi
Petrin-høyden og den berømte Prahaborgen. Snart var vi der!
Dobr? den! Vi hilser pent god dag –
og sjekker inn på Hotell Maria Falkensteiner – som ligger litt inne i den såkalte
10
Nybyen – Nove Mesto. Hotellpersonalet
aksepterte heldigvis min engelsk – selv
om landings-aksenten ikke i særlig grad
forbedret engelskforståelsen. Alternativet var ikke noe bedre, nemlig det komplekse tsjekkiske språket. Men selv om
noen av oss hadde terpet dagen lang på
enkle ord som – god dag, takk, farvel, ja,
nei, øl og vann, så tror jeg de fleste manglet opplevelsen av å oppnå den gode flyten i samtalen med tsjekkerne – på deres
eget slaviske språk.
«Alle byers mor»
Ikke rart at Praha også blir kalt «Alle
byers mor». Få europeiske byer er like
vakre som denne byen med sin rundt
600 år gamle og godt bevarte arkitektur
som ikke kriger og naturkatastrofer har
ødelagt. Middelalderens byplan er i stor
grad beholdt med et mangfold av bygninger i barokk, rokokko og art nouveau.
Men også innslag av kreativ, modernis-
Menighetsbladet for Søndre Land | Sommer 2012
tisk tenkning finnes og også kubistisk
arkitektur fra tidlig på 1900-tallet.
Vi var så heldige å oss så kunnskapsrike, engasjerte og dyktige guider som vi
hadde i Kathrine og Cornelius, – ja det
gjorde dagene til spennende oppdagelsesreiser for oss alle.
Petrin-høyden
Dagene var fulle av inntrykk og opplevelser, men for meg personlig var
kanskje turen til Petrin-høyden – den
beste. Koret hadde friluftskonsert med
et sommerpreget repertoar utenfor den
nydelige kirken der oppe. En behagelig
ro preget området. Folk ruslet forbi i det
fine parklandskapet, noen stoppet opp
for å høre – og til og med applaudere
korsangen, Etter en vellykket konsert
slappet vi av med litt forfriskninger – før
vi ruslet tilbake for å ta kabel-banen ned
Petrinåsen mot elven og en velsmakende
lunsj. Mens noen tok trikken tilbake,
ville andre gjerne gå tilbake til hotellet – langs elva opp mot Karlsbroen, en
fin spasertur i den grønne parken langs
elven. Snart er vi oppe på den flott dekorerte broa. Elva Moldau deler byen i
to; Gamlebyen, Staré Mesto på ene siden
og på den andre siden Petrin-høyden
og den mektige Praha-borgen oppe
på åsen. Nedenfor borgen ligger Malá
Stranas brolagte gater med «hemmelige
hager» bak høye murer. Lite er forandret
siden Wolfgang Amadeus Mozart vandret der under sine besøk i byen.
Karlsbroen
Det er mange broer over Moldau, men
den mest kjente er Karlsbroen som ble
påbegynt bygget allerede i 1357, og som
er selve symbolet på Praha. Spaserturen
over den 520 meter lange Karlsbroa
med sine 28 flotte skulpturer – var en
helt spesiell opplevelse. Vi ruslet rolig i
folkemengden hvor musikere og kunstnere overalt krydret stemningen – og
der et og annet brudepar kanskje hadde
latt seg «overdrysse» av røde roseblader
midt ute på broa.
Vi passerer det rikt dekorerte brotårnet inn mot Gamlebyen (Staré Mesto)
med sine trange gater og suvenir-forretninger – hvor tsjekkisk krystall i edle
(og kanskje noe mindre edle utgaver)
blir tilbudt nysgjerrige turister.Gamlebyens torg med rådhusets astronomiske
ur som var ferdiggjort i 1490 – er også
et spennende skue. Rundt omkring i
gatene deles det ut reklame for byens
kultur-tilbud av ulike slag.
Guidene våre tok oss med på en spennende «historisk reise» gjennom byen
– der vi stadig stoppet opp og ble «overfylt» med både hyggelige, men også
sterke beretninger om byens dramatiske
historie. Helt spesielt var det for meg å
stå på Václav-plassen og høre Cornelius’
beretning om invasjonen i august 1968
(Nettopp den natten og morgenen var
jeg selv på vakt i Heggelia leir i Troms
da beskjeden om invasjonen kom.
Permisjonsnekt og politisk usikkerhet
preget dagen og dagene en periode da).
Vandringen går videre gjennom nydelige hager og innom historiske steder.
Det vil være umulig å nevne alt. Men vi
passerer Stavoske teater («Mozarts eget
teater») der han uroppførte Don Giovanni i 1787. Dette kjente teatret ligger
i enden av markedsplassen «Fruktmarkedet» som også har vært arena for innspillingen av filmen om Mozart. Etter å
ha spist nydelige kaker og is på Obecni
dûm (Kommunehusets eksklusive kafe)
– stoppet vi opp ved den hvitmalte St.
Havelkirken hvor vi skulle synge under
den katolske gudstjenesten neste dag –
og ha vår kirkekonsert der. Dette hadde
vi øvd for hele våren. Men nå er det på
tide å finne tilbake til hotellet og gjøre
oss klare til Folkloreaften.
Båttur på Moldau
Vi skal reise med elvebåt og i nydelig
vær går vi om bord på en av Moldaus
mange turistbåter. Vi hygger oss oppe
på dekk og synger sommersanger med
all vår «stemmeprakt», og jammen er
Sommer 2012 | det ikke folk som lar seg begeistre. På
broene står de å lytter og vinker. Så flott
å se byen fra elva!
Folklore
Vi ankommer målet og der venter tsjekkisk folkedans, musikk, mat og drikke
på oss og alle de andre turistene som
også har ankommet hallen. Et yrende liv
der turistene lar seg lokke ut på scenen
i folkedansens spesielle rytmer og utfordringer. Jammen var ikke noen av våre
også ute å testet sine ferdigheter på golvet. Og midt oppi dette folkelivet kommer Gerd, rett fra flyplassen i taxi. Hun
får knapt nok i seg litt mat – før hun og
koret blir utfordret til et par sanginnslag
på scenen. Jo da, vi sang – og fikk høflig
applaus. Likevel hadde vi opplevd bedre
arena å synge på, men god stemning
manglet absolutt ikke
Fredag etter frokost drar vi til St. Havelkirken for å ha vår konsert der etter
først å ha sunget under gudstjenesten
i den rikt utsmykkede kirken. Fint å
være i det flotte kirkerommet, Med et
variert repertoar og med våre egne gode
solister, Lisbeth og Håkon i front – ledet
Gerd oss trygt gjennom konserten, som
også hadde en mannskorsavdeling som
ble ledet av Håkon.
En helt spesiell stemning der konserten ble avsluttet med Brudeslått fra Øre
(Arr.:Sommerro).
Opera
På kvelden gjorde vi oss klare – og omstille hjernen for kveldens operaforestilling «La Traviata» i Prahas statsopera
som bare var et «steinkast» fra hotellet
vårt. Det ble en flott forestilling i en
flott opera. Men det skulle bli mer opera
neste dag.
Menighetsbladet for Søndre Land
11
Søndag sjekker vi ut av hotellet og er klare for avreise til
vinslottet i Melnik, en god bussreise ut av Praha by. Slottet
ligger på en liten høyde på det området der Moldau går over
i elva Elben. Vi er lovet omvisning på det flotte slottet, men
før omvisningen starter – holder vi en liten konsert ute i slottets borggård. Inne i det vesle, men nydelige slottskapellet er
det litt spesielt å få synge, og ei lita gruppe fra koret avslutter
med Ave Maria – før vi går ned i den mørke vinkjelleren for
å «fornemme atmosfæren» og få en smak av slottets egne
viner. Litt kjølig og mørkt der nede, men en treretters lunsj –
ute i det fine, vårværet varmet – før bussen igjen stod klar og
ventet for å ta oss med tilbake til flyplassen.
Tusen takk til hele reisefølget for en flott og berikende
tur! Takk til Gerd for god musikalsk ledelse, og takk til
Arne Terje for fint redigerte video-opptak og for bilder som
er lagt ut på hjemmesida vår! En spesiell takk til Finn og
hans gode hjelpere for et flott og kvalitetssikret opplegg i Tekst: Øyvind Sporild. Foto: Øystein Wang.
nært samarbeid med reiseselskapet Feriespesialisten!
Les hele referatet på www.kirkekoret.org.
…og vel hjemme igjen ble det sangkveld på Hovli
Foajeen var fylt med blide korsangere og
fornøyde tilhørere da Søndre Land kirkekor
besøkte Hovli alders- og sykehjem forleden.
Dirigent Gerd Myklebust Wang hadde for anledningen plukket et fint utvalg sanger fra korets varierte repertoar, blant annet et knippe sommersanger.
De frammøtte beboerne så ut til å trives godt med
det de fikk høre. Sommarpsalm, I denna ljuva sommartid, Ut i vår hage, Mozart: Ave Verum – var
noen av sangene som ble framført. Koret avsluttet
med en fin Brureslått fra Øre (arr.: Sommerro) –
med Lisbeth Snuggerud som solist.
Og da dirigenten tok plass ved flygelet og en
annen av korets solister, Håkon Solum «dro i gang»
allsangen med kjente og kjære sanger, ble den gode
stemningen ytterligere forsterket.
Dette inspirerte også en av tilhørerne, Andreas
Eid til å synge to sanger for forsamlingen. Flott gjort.
Han er en de som var med på å starte Kammerkoret
i Hov, «forløperen» til Søndre Land kirkekor. Ø.S.
12
Mange var møtt fram og ble med på allsang sammen med kirkekoret
Menighetsbladet for Søndre Land | Sommer 2012
Kjøkkendyret Lambi
Hun lå slapt med lukkede øyne, som
en klissen, liten bylt i halmen. Mora
var travelt opptatt med å slikke rene to
sterke, vakre lam. Sveipet over denne
også i farten, men konsentrerte seg om
de to, som allerede ville kare seg på
beina.
–Nei, denne her var det nå ikke mye
liv i… Magnus så bekymret på den lille
trillingen. Vi får heller ta den med opp
og se om vi kan få noe greie på den.
Slik kom vesla til å tilbringe sine
første døgn inne på kjøkkenet, i stedet
for i fjøset. Jeg vasket henne ren i godt
såpevann, tørket og fønet henne, før vi
tullet henne inn i et teppe og la henne
på gulvet ved siden av vedovnen.
Pluto, den gamle hunden vår, engasjerte seg straks som barnevakt.
Tålmodig passet han på, og fulgte be-
kymret med mens Magnus ga de første
dråpene råmelk med pipette. Det var
ikke mye som kom ned i magen, men
nok til at det gikk litt bedre neste gang.
Og jammen, med felles innsats fra både
Pluto, Magnus og resten av familien,
kom den lille seg til slutt på beina, den
også. Det var en triumfens stund, da
hun dirrende av anstrengelse tok sine
første skritt.
Åshild, som da var 12, døpte henne
Lambi, fordi hun var så ren og hvit…
Snart kunne Åshild ta med lammet ut i sola en liten stund, og Lambi
trippet med. Hun visste ikke helt om
hun skulle holde seg til Åshild, som ga
henne flaske, eller Pluto, som fungerte
som beskyttende onkel.
Men innimellom syntes Pluto det
kunne bli vel nok oppmerksomhet på
den der ungen, og litt lite på ham. Da
sukket han tungt og kikket oppgitt bort
på oss, som om han spurte: Må hun
være her hele tiden?
Men når Åshild ga ham ekstra mye
oppmerksomhet, og fortalte ham at
han var verdens beste Pluto, og verdens
nydeligste, lille hund, ble han strålende
blid igjen.
Siden kom det flere kopplam, og et
vennepar av oss overtok alle sammen,
også Lambi. Pluto var visst lettet. Endelig kunne han slappe av fra barnevaktpliktene.
Og Lambi? Hun vokste og trivdes
utmerket. Forresten døpte de henne
om til Kjøkkendyret. De påsto hun bar
preg av oppveksten…
Runa Bjone
Mye kos og nærhet...
Livreddende omsorg.
Kom igjen vesla, jeg skal vise deg
verden, sa visst Pluto.
Barnevakten i aksjon.
Ut i frisk luft – trygt på armen til
Åshild...
Men Pluto ble litt lei seg. – Uff, må den
der lamungen være med og kose støtt!
Pluto passet godt på.
Sommer 2012 | Men det lysnet da han fikk ekstra,
ekstra oppmerksomhet!
Menighetsbladet for Søndre Land
13
fra islam til kristen tro
er religionen forbudt i Iran, og Sattar og Atoosa måtte lære
om den for første gang. De hadde mye kontakt med en kirke
mens de bodde på Tanum asylmottak – en kontakt som
fortsatte etter de kom til Wolla og til Hov i Søndre Land. De
deltok på gudstjenester i regi av Sentrumkirken på Gjøvik og
hadde en fin kontakt der. De gav uttrykk for at de ønsket å
ha kontakt med den lokale kirken i Søndre Land, og de ønsket å bli døpt og bli medlem av vår kirke her. Vi hadde 4-5
undervisningstimer med de to (og deres nyfødte sønn Padra
), der jeg også fikk testet ut deres bibelkunnskap og forståelse av kristen tro. Vi arbeidet mye med Johannes-evangeliet,
og jeg ble overrasket over Sattars kunnskaper om Bibelen og
troen. Vi brukte en to-språklig persisk/engelsk bibeloversettelse. På Juledag, ble hele familien døpt i Hov kirke, og det
ble en høytidelig og fin dag. Det å konvertere til kristendommen er en alvorlig beslutning – særlig med tanke på de
konsekvenser det vil kunne få ved et avslag om asyl og en
evt. hjemsendelse til Iran. Jeg ble overbevist over Sattar og
Atoosas oppriktige hensikter med å konvertere til kristen tro.
«Frihet til å velge er en helt avgjørende menneskerett. Hvis du ikke har den, hjelper det ikke med alt
annet.»
Sønnen Padra sammen med mor og far utenfor Hov kirke.
Foto: Øystein Wang
Sattar Ghanemifard og Atoosa Eskandarioun kommer
fra Iran. De ankom til Norge for ganske nøyaktig to
år siden og søkte om asyl. Etter en periode på Tanum
asylmottak, kom de til Wolla tidlig i 2011.
Etter hvert fikk de leilighet i Hov, men de venter fortsatt
utålmodig på Utlendingsnemndas (UNEs) behandling av
ankesaken – etter at de fikk avslag for halvannet år siden.
Ønske om dåp
Familien tok kontakt med Søndre Land menighet i oktober
2011. Da var familien blitt større: Sønnen Padra var født i
fjor sommer. De deltok på gudstjeneste i Hov kirke og gav
uttrykk for at de ønsket å bli medlemmer i kirken. De fortalte om sin første kontakt med kristendommen. Som kjent
14
De er kritiske til islam og på måten religionen skaper ufrihet
og tvang i deres hjemland. Sattar mener islam har ødelagt
den persiske kulturen med sin totalitære ideologi i Iran. Når
de skulle finne navn til sin sønn, valgte de et gammelt persisk navn. Jeg forsøkte å danne meg et bilde av grunnen til
denne voldsomme kritikken av islam og tror det må ha sammenheng med særlig Sattars opplevelser i møte med religiøs
undertrykkelse. Han er en svært reflektert person med sterk
tro på menneskets frihet til å velge, noe han heller ikke la
skjul på i sin legepraksis i Iran, og som i neste runde førte
til at myndighetene lagde store problemer for ham. Klinikken han hadde bygget opp ble stengt, og myndighetene la
hele tiden kjepper i hjulene for ham. Sattar forteller at han
var en profilert person i Iran. Han har hatt et 100-talls TVprogrammer på flere TV-kanaler i Iran, og han var et kjent
ansikt på iransk TV.
Frihetsfølelse
Sattar finner i den kristne tro – et fundament som er forenlig med hans syn på menneskets frihet. Og som han hevder:
«Frihet til å velge er en helt avgjørende menneskerett. Hvis
du ikke har den, hjelper det ikke med alt annet.»
Sattar – som er den som lettest uttrykker seg på engelskforteller at de får en sterk ro når de er i kirken. Han ønsker å
komme i kirken for å kunne be også på hverdagene og synes
det er leit med våre hverdagsstengte kirker.
Etter dåpen den 25. desember har familien holdt god
kontakt med Søndre Land menighet. De kommer fast på
gudstjenestene og er en viktig del av menigheten. De er aktive
Menighetsbladet for Søndre Land | Sommer 2012
SLEKTERS
GANG
HOV OG ENGER
Døpte:
Emilie Bakken
Adrian Bakken
Emre Sørhagen-Bjørnsveen
Petter Magnus Stenseth
Gracia, Roland, Kaleb, Josue og
Nissi Kongolo
Rebecca og Christina Skrukli
Storløkken
Oda Eline Slemmestad Bøhn
Linnea Normann Pettersson
Vigde:
Padra er omgitt av fadderne Mari Stenerud og Solveig Margrethe Wang og mor
Atoosa. Foto: Else-Berit Røyne
og svært positiver ressurser for lokalsamfunnet og kommunen, og har også
fått mange gode venner og støttespillere her. Atoosa deltar – sammen med
Padra -på kvinnecafeen og det positive
arbeidet som drives for innvandrerkvinner her i kommunen.
Uro over norsk asylpolitikk
Jeg har fulgt Sattar og Atoosa de siste
10 månedene, skrevet mange brev og
hatt et utall telefonhenvendelser til
UNE. Jeg er familiens offisielle kontaktperson og har forsøkt å få svar på
spørsmålet.: «Hvordan går det med
saken, når kan vi forvente et svar?»
I 10 måneder er jeg blitt møtt med
svaret: «Saken er til behandling, vi
kan ikke si mer.» Vi er blitt bedt om å
sende inn nye papirer om deres konvertering. Det har vi gjort, og tidsfristen 5. mars var veldig viktig. Søndre
Land menighet har skrevet en støtteerklæring, men ingenting hjelper i
UDIs døvstumme byrokrati. Den angsten og uroen som mine venner daglig
har går med, synes ikke å bekymre det
norske samfunns offisielle organer.
Sattar hevder at det er en ulempe for
en norsk asylsøker å ha en høy utdannelse. Mens andre lands praksis (for
eksempel. Danmark og Tyskland), er
opptatt av å utnytte ressurspersoner
utenfra, er dette en fremmed tanke
for norsk asylpolitikk. Det skal ikke
lønne seg å ha en utdannelse når du
søker om asyl. Denne holdningen har
jeg fått bekreftet ved henvendelse til
UDI. I praksis betyr det at en identitetsløs muslimsk analfabet har større
mulighet for opphold i Norge enn en
velutdannet kristen akademiker som
søker asyl. «Jeg er forbauset over at
min utdannelse og praksis som lege
synes å diskvalifisere meg som asylsøker», uttrykker Sattar. «Spesielt ille
er det for en som meg, som hele livet
har vært vant til å jobbe hardt og å
kunne hjelpe mennesker. Det er tortur
for meg ikke å kunne få være i aktiv
tjeneste». Den lille iranske familien i
Hov er satt «på vent» de siste to årene.
De får ikke norskundervisning siden
de ikke har fått asyl, og Padra kan ikke
få ikke barnehageplass før han er 4
år. Paradokset er – når alt kommer til
alt – at det synes å være liten forskjell
mellom norsk og iransk maktbyrokrati. Jeg kan ikke si at det gjør meg
stolt som norsk statsborger.
Øystein Wang.
Sommer 2012 | Nina Andrea Døscher og
Roy Agnar Karrestad
Døde:
Knut Kleven
Finn Egon Kristensen Jul
Jon Magnar Engen
Olaug Rønningen
Kjell Ola Engelien
Solveig Brovold
Tore Gulbrandsen
Kai Bendich Sørensen
Rudolf Løvmoen
Olav Haugerud
Atle Rudolf Engelund
Ole Håvard Løkken
FLUBERG OG
LANDÅSBYGDA
Døpte:
Lukas Leander Sørmoen Lillemoen
Lucas Nybakke
Markus Jørandli Wattum
Malin Emilie Bech-Rundtom
Amalie Brenden Andersen
Vigde:
Siv-Birte Ringen og
Hans Johan Sveen
Døde:
Andreas Sveen
SKUTE
Døpte:
Sigurd Søfferud
(døpt i Sørum kirke)
Døde:
Elinor Jørandli
Menighetsbladet for Søndre Land
15
Kunstutstilling på Grette
Eli Fladsrud, Torhild Maanum Ruud, Nils Kristian Blom, Ole Christian
Dalby er storfornøyd med å ha fått denne utstillingen til Søndre Land
Kunstneren Markus Brendmoe
har kjøpt gården Bredviken ved
Lomsjøen og slått rot i kommunen vår.
Nylig kunne vi også få et lokalt
møte med noe av hans særpregede kunst, gjennom maleriutstillingen i Fjøsgalleriet på Grette i
månedskiftet mai-juni. Et 20-talls
malerier i store formater fra den
internasjonalt anerkjente kunstneren ga et sterkt visuelt inntrykk.
Bildene var nylig utstilt ved Stenersenmuseet i Oslo, og det er unikt
at Land kunstforening og Galleri
Grette klarte å gjøre bildene lokalt
tilgjengelige i Søndre Land. Andre
av hans Munch-konseptualiserte
arbeider er for tiden utstilt i Art
Eco Gallery i London.
«Kanskje er det først og fremst
Brendmoes mottagelighet for alle
mulige inspirasjonskilder – fra
populærkultur til søppel, fra mote
til kunsthistorie – som gjør at hans
verk stadig fenger, utfordrer og
overrasker», skriver direktør for
Stenersenmuseet, Selene Wendt
i innledningen til en omfattende
nylig utgitt kunstbok omkring
Brendmoes påvirkning og også
løsrivelse fra Munch. «Som en
klassisk skolert maler leker Brendmoe uhemmet med maleriets
muligheter og begrensninger…
16
Menighetsbladet for Søndre Land | Han reiser spørsmål rundt kunstnerisk originalitet, og han visker
ut linjene mellom høy og lav kunst
i det han veksler fra spøk til alvor
og tilbake igjen. Akkurat som om
han har bestemt seg for om han vil
være maler eller ikke, konstruerer
han malerier for så å dekonstruere dem igjen. Etter mange år som
dyktig, men passe rampete maler,
har han beveget seg der få kunstnere våger å ferdes – i sporene
etter Edvard Munch. Med like mye
humor som respekt, dekonstruere han myen om Munch». Det er
Munch som er referansepunktet
for utstillingen i Grette, og så
å si alle bildene er forskjellige
«sitater»av Munchs: «Selvportrett
med sigarett» .
«At han herjer litt med sin store
helt, resulterer i mange formale
og innholdsmessige overraskelser.
Resultatet utfordrer våre egne
oppfatninger om og rundt Munch,
samtidig som det styrker Brendmoes posisjon som en ledende
norsk samtidskunstner» skriver
Selene Wendt mot slutten av bokens innledning.
Ø.W.
Sommer 2012
En tigger på døra
Det var en kveld i mars. Husbonden og jeg satt foran
TV-en og slappet av etter kveldsstellet.
Plutselig hørte vi det pusle på trappa ute. Vi så på hverandre.
Hvem kom så seint, klokka var jo over ni?
Ingenting skjedde, ingen kom inn eller ringte på. Men
etter en stund banket det på kjøkkenvinduet. Nokså hardt.
Gå ut og se, du sa gubben. Han sank nesten umerkelig
dypere ned i godstolen. Etter en lang dag med motorsaga i
skogen hadde han visst mest lyst til det.
Ute på trappa var det ingen, men jeg hørte anstrengt pust
rundt hushjørnet. Der kom en figur i full fart, pesende av
anstrengelse i snøen. Jeg stusset. Hva i huleste? Hva skulle
han bak huset, egentlig?
Å, akkurat. Det var en sånn der… tigger, eller hva man
skal kalle det. Nå kom han opp på det nederste trappetrinnet
og rakte meg en lapp. Med tydelige, håndskrevne bokstaver
sto… det vanlige. At han var stum, og på grunn av sin situasjon forsøkte å tjene penger til å leve et anstendig liv uten å
ty til kriminalitet, og så videre.
Fort, nesten før jeg fikk lest ferdig den vesle lappen,
skyndte han seg å bre en rekke malte trefigurer utover
trappa. Det så ut til å være slike enkle, fargesterke ting man
kunne henge opp i vinduet på et småbarnsrom.
Jeg ble litt grinete. Det var noe nesten krypende ydmykt,
men likevel pågående ved ham. En ting er nå folk som sitter
passivt på gata og venter på en slant. Da kan man gi, eller la
være. Men å fly sånn på dørene til folk, da…
Jeg kastet et blikk inn på det varme, opplyste kjøkkenet
vårt og videre inn mot stua. Hvis jeg skulle hente penger,
ville han i alle fall bli oppmerksom på hvor vi hadde dem…
Jeg kjente at det hadde jeg slett ikke lyst til. Og i nærheten av
der mora mi bor, var det innbrudd for ikke så lenge siden.
Der var det utlendinger som ringte på dørene og tagg, og så
kom de tilbake seinere og gjorde innbrudd…
Bestemt ristet jeg på hodet, med et: Sorry. No, thank you,
og rygget bakover.
Med bøyd hode samlet han sakene sine i posen og tuslet
nedover i mørket. Jeg gikk inn og lukket døra. I yttergangen
ble jeg stående noen sekunder, vankelmodig. Burde jeg ha
gitt ham noe? En 200-lapp ville i all ærlighetens navn ikke
betydd noe fra eller til, for vår del. Men kanskje mye for
ham? Hvordan kom han seg rundt, egentlig? Vi bor langt ute
på bygda, med store avstander. Eller var det bakmenn som
kjørte folk rundt for å tigge, og så samlet dem opp igjen for å
ta pengene? Hvordan hadde han der det, – egentlig?
Inne i stua løftet husbonden blikket fra TV-skjermen. –
Hvem var det? – Bare en sånn tigger, svarte jeg kort.
Sommer 2012 | – Ga du ham noe?
– Nei.
Men i tankene svirret et lite bilde lenge etterpå. Meg selv,
etter dette livet, stående ydmykt og med bøyd hode foran
perleporten og Sankt Peter. Som en tigger. Han, med et avvisende blikk.
– Beklager. Du kommer nok ikke inn her.
Lurer på om han ville stoppe opp et øyeblikk innenfor
døra, og angre seg litt. Før han trakk på skuldrene og gikk
inn i herligheten…
Runa Bjone
Menighetsbladet for Søndre Land
17
Konfirmasjon våren 2012
Fluberg kirke, søndag 27. mai 2012
Rad 1 fra v: Robert Elton Nettum, Lill Martine Kjeldsrud Eide, Lise Tholin Lien, Ida Emilie Bredesen, Mathea Jøranli og Jens Kaasa
Opperud. Rad 2: Prest Christina Grevbo, Sunniva Nereng, Ida Noreng, Thea Markeng, Guro Wollheim Fretheim, Lene Granseth.
Rad 3: Johannes Smids, Fredrik Wollheim, Jostein Rustestuen Hagen, Aleksander Smestad Hestnes, Andreas Mosether Gjefle, Trygve
Alexander Solum, Markus Øyhus og Roger Rostad.
Skute kirke, søndag 20. mai 2012
Fra v: Oskar Bjørgo, Christina Grevbo og
Mina Therese Sogn
Alle foto: (unntatt Enger-bildet)
Fotograf Knut Kamphaug, Dokka
18
Menighetsbladet for Søndre Land | Sommer 2012
Hov kirke, lørdag 19. og søndag 20. mai 2012
Rad 1 fra v: Kristina Boye Sørhagen, Ida Andrea Hellenæs Granum, Ida Sørhagen Stenbråten, Nora Brynjulvsrud Haug,
Gracia Tshiama Kongolo, Julie Solveig Magnussen, Marthe Marie Karlsen, Carina Lund Bekkelien og Juliane Hamre.
Rad 2: Prest Øystein Wang, Haldor Hagen Jøsendal, Ole Martin Wolla, Karen Marie Fjellheim, Ann Cathrin Solum, Emil Alexander
Jensen Narten, Cecilie Bergan Stuedal, Isabel Steen, Lasse Granheim, Christoffer Lundberg, Martin Aasen,.
Rad 3: Sverre Myhre Borgan, Vilde Johannessen, Helene Hveem, Joakim Midteng Skaug, Jørgen Sandsengen, Tom Erik Røste, Tony
Rostad Ødegård, Oliver Rønningen, Simen Ellegård Pettersen, Christoffer Wiklund, Martine Hanshus Edvardsen, Kristin Bergseng og
Eirik Avlestuen.
Landåsbygda kirke, søndag 3. juni 2012
Foran fra V: Marit Sætra og Ruben Bekk.
Bak: Christina Grevbo, Anders Wasenden og Preben Andre Egeland.
Sommer 2012 | Enger-konfirmantene er også med på bildet
ovenfor, men her er Tony og Karen Marie ved
Enger kirke – 2. Pinsedag 28. mai
Menighetsbladet for Søndre Land
19
I det poetiske hjørnet
Noen av våre lesere har savnet en
diktspalte i menighetsbladet. Her
bringer vi et utvalg dikt som har
«funnet veien til oss» den siste tiden.
Anne-Sofie Weseth er på vei til
Sørlandet og Songe Frikirke for å
lese noen av sine dikt på en menighetskveld – (der Odd Fosslien også
er med og synger) Vi får benytte tre
av hennes dikt i dette nummeret.
Nylig hørte jeg Odd Hølen lese et
tankevekkende dikt i et minnesamvær. Jeg ble oppmerksom på Sverre
Therkelsen, og vi gjengir diktet «En
dag er stolen og senga tom». Eva
Fløistad hadde en innledning på
forrige menighetsråd, der hun blant
annet benyttet diktet: «Sebra», og
noen har også tipset oss om diktet
«Hentet» som forøvrig ble kåret til
Årets dikt av P2 lytterne!
Om noen har dikt å sende oss, er
redaksjonen mer enn interessert.
Tre dikt av Anne-Sofie Weseth fra Trevatn
Hentet
EN MORS TÅRER
Hvilken dyrebar juvel vi har –
Et kostelig smykke.
En mors tårer –
har verdi som glitrende diamanter.
Vi gråter av glede – av takk –
Vi gråter av savn – vi gråter av sorg.
Vi er rike –
Fordi vi har minner.
Barn
har en egen måte
å bruke språket på.
I barnehagen der
GLEDE
Barnebarn – jubelrop – såpebobler – GLEDE!
Såpebobler? Så skjørt – de brister så fort.
En visjon – symbol på glede:
En påfugl – og en ørn!
Den mektige kong Salomo fikk hvert tredje år
en skipslast med skatter
Med blant annet gull, sølv, elfenben og PÅFUGLER!
Så høyt SKATTET er GLEDEN.
Det står også skrevet
at den som venter på Herren får ny kraft
De løfter vingene som ØRNEN!
Så mye STYRKE er det i GLEDEN!
DAGGRY
Jeg nærmer meg deg, Herre.
Du venter med åpen dør.
Jeg har vært hos deg før.
Du slapp meg ikke ut i tåkehavet alene.
Med en livline holdt du meg fast.
Skyggene avtar.
Daggry i emning
20
sønnen min går,
blir de for eksempel
«henta».
Sunniva, du er henta!
roper
de, når for eksempel
Sunniva
blir hentet, og Sunniva
slipper det hun har
i hendene
løper hvinende
nedover skråningen
rett
i armene på den
som står ved porten
og er kommet for å hente.
Når også jeg en gang
får øye på
at noen står i porten
og skal hente meg
da håper jeg
at det vil skje
nøyaktig slik.
Johann Grip
Fra diktsamlingen «Enkle
dikt», 2003
Menighetsbladet for Søndre Land | Sommer 2012
En dag er stolen og senga tom
En dag er stolen og senga tomDen ene handa gjør halve verket.
Nei, to i sammen blir tre-fold sterke!
To føtter føljes i leik og sprang.
En fot aleine får strevsom gang.
To hjerter knytter seg tell inaen,
og trygg blir natta, og go blir daen.
To hjerter makter en større byrde,
for begge to er jo lam og hyrde.
Det skjer hos oss; det skjer alle vegne:
en blir tatt bort, en blir att aleine.
Det var en hjælper så god og grom.
En dag er stolen og senga tom.
Så syng din takk mens din venn kan
høre!
Og kjøp en ring for ditt siste øre!
Det varmer godt med et takkens blikk.
Ja, syng et vers for hvert smil du fikk!
Men blir’u ensom det siste støkket,
så gjøm på minnene som ei løkke.
Det glinser rosa, det skinner blått;
du har’ e med deg så eiegodt.
Sverre Therkelsen
Betraktninger fra butråppa
av Hans Ludvig
Fredheim
Sebra
Jeg spurte en gang en sebra:
Er du sort med hvite striper
eller hvit med sorte striper?
Og sebraen så på meg og sa:
Er du sterk med svake sider
Eller svak med sterke sider?
Er du god med onde påfunn
eller ond med gode påfunn?
Er du glad med triste dager
eller trist med glade dager?
Er du flink med dumme innfall
eller dum med flinke innfall?
Og slik fortsatte og fortsatte
og fortsatte den,
og aldri, aldri, aldri, aldri spør jeg
en sebra om striper igjen.
Shel Silverstein
K LUK K ESØNDAG
Klukk, sa den gamle ferja
ved brygga i solgangsvind.
Klukk, sa den vesle båra
vennleg mot ferja inn.
Klukk, klukk, sa to jenter på tofta
sæle av kjærleik og sorg.
Klukk, klukk, sa dertil to høner
som kom frå byen i korg.
En grå Volvo PV
Det var den sindasæftan
je satt med kaffekoppen på butråppa i sol,
og en svak vind fækk vimpæl på flaggstonga tell å peke mot nord.
Det var da en grå Volvo PV
glei førbi borti vægen.
Det passe så fint i maibildet mett;
sakte nerover bakken
millom nyutsprøngi mai-lauv
da je var inne i ei tankerække om blåmeisen
som høllt på å fløtte inn i kassa på asketreet,
og je tenkte at:
–Ja, du prøver dæ att i år
sjøl om du vart kaste ut da flugusnapper'n kom i fjor,
mæn det var kanskje itte dæ og en heilt a'an snapper.
Det er slik en kan tenkje på da en sitter på butråppa.
Akkurat da glei den grå Volvo PV-en førbi borti vægen.
Itte visste je håkken det var,
mæn ei hånd vinke,
og je vinke att - .
Det var slik en god sinda,
en slik sinda som Tarjei Vesaas har skrivi om
en heilt aan stann,
i ei heilt anna tid.
Og om det klokke i høner og kuffert
væstpå en stann,
putre det fint i en gammal, grå Volvo PV
her østpå.
Klukk, sa det i en koffert
som stille vart lempa ombord.
Så var det tida for avgang,
og farkosten glei utpå fjord.
Jentene smilte milde,
og ferja huska så smått.
Det var slik en klukkesøndag
då verda hadde det godt.
Sommer 2012 | Menighetsbladet for Søndre Land
21
Gjør som Pastor Wang, - ta vare på legemet hos:
-TRENINGA
www.treninga.no
tlf:61123077
Snekkerhaugen i Landåsbygda
aVsPennInG – TrIVsel
Massasje – samtale
www.snekkerhaugen.no
Telefon: 61 12 68 55 – 950 65 838
sigrun Balavoine
2861 landåsbygda
[email protected]
Bergfossenteret
har over
19 butikker du
kan handle i.
Joker Landåsbygda
Tlf: 61 12 68 22
Gjør handelen lokalt!
Møteplassen
Møteplassen på
på Dokka!
Dokka!
Malia Hov
Tlf: 61 12 22 90
Åpent: Man–Fre 9–17
Lør 9–14
Gjølberg
Bondlitorget – 2870 DOKKA
Tlf: 61 11 19 52 – Fax: 61 11 06 69
El-forsyning og
El-installasjon
Advokat
kNut erliNg Nyheim
Tlf: 61 11 27 00 Dokka
Medlem av den norske advokatforening
Hunnsveien 5
Tlf: 61 18 04 16
2821 Gjøvik
Faks:61 18 05 84
w w w.vok ks.no
Tlf: 04 800
Søndre Land
www.dnb.no
2829 ODNES – Norway
Tlf. 61 12 97 00 – Fax 61 12 97 01
Din lokale tømmerkjøper
Vi utfører leieskur – kort ventetid
Landaasen Rehabiliteringssenter
Landåsvegen 747
2861 Landåsbygda
Sentralbord: 61 12 40 00
– Bøker
– PaPir
– Leker
– Musikk
– FiLM
Tlf: 03 000
Åpningstid: 9 – 15.30 (9 - 15)
AromAterApeut ritA NerAker
Sentrumsveien 2, 2860 Hov
Timebestilling:
Mobilnr: 957 99 321
Mandager kl. 09–10 treffes jeg på tlf: 61 12 27 33
22
22
Menighetsbladetfor
forSøndre
SøndreLand Land | |
Menighetsbladet
Høst 20112012
Sommer
folkeuNiversitetet – program for HØsteN 2011
Bibelcamping på Kirketeigen, Kvam
6. – 28. oktober: «HØSTUTSTILLINGEN 2011» – fotoutstilling .
Tema: Hverdagsliv i Land etter 1940 – «Det var den gang det og itte nå».
Åpning og kåseri ved Hans Olav Brenner.
Kirketeigen
er Normisjons
misjonssenter
midtKunstforening.
i Dalenes
Arrangør:
Lands
Museum i samarbeid
med Land
Dal.
11.-15.
juli
og
18.-22.
juli
er
det
mulig
å
komme,
gi seg
Tid : Torsdag 6.oktober kl. 19
tid og være noen dager. Overnatting i hytter eller på rom
Sted: Administrasjonsbygget , Lands Museum.
i internat. Dagene byr på forkynnelse og fellesskap, turer
i området med bil, sykkel eller egne ben. Talere er: Mari3.november
– «Et Buflaten,
muntert blikk
på norskm.fl.
skihistorie.»
anne Kraft, Randi
Ivar Berland
Av sangere
Foreleser
:
Thor
Gotaas
kan vi nevne: Lillebergkvartetten fra Trøndelag, Lena og
Tid
: Torsdag
3.novemberGunnar
kl. 11.00
– 13.00
Ragnar
Løsnesløkken,
Kinn
m.fl. Kirketeigen eies
Sted:
Kommunestyresalen
i
Hov.
og drives av Normisjon. Se også www.kirketeigen.no for
nærmere info. Telefon: 404 15 020
5.november
Dagstur til Oslo med balletten SVANESJØEN i Operaen. Pris pr person kr. 1690,–
Påmelding tf.: 61 11 62 10. Her er det venteliste.
24.november – Årets bøker.
Foreleser: Bokhandler Kai Gjølberg og bibliotekar Lena Næsmo
Tid: Torsdag 24.november kl 11.00 – 13.00
Sted: Nordre Land folkebibliotek, Dokka.
Land Begravelsesbyrå
†
Innehaver Norvald Åbø
Ordner alt ved begravelser og kremasjoner
– Gravmonumenter, skrifthugging,
– Blomster og kranser, båredekorasjoner
Også utenfor distriktet Døgnvakt: 61 12 60 17
Vi ønsker å bidra til en verdig gravferd
2864 Fall
Dokka Begravelsesbyrå A/S
Nordre Land, Søndre Land og Etnedal – eller hvor det måtte være bruk for oss.
Ordner alt vedrørende begravelser og kremasjoner.
Kranser, blomster og båredekorasjoner (eget blomsterbinderi).
Gravmonumenter Skrifthugging
61 11 20 00
Elin, Endre og Grethe Rudstaden
952 36 954 - 992 92 696 - 992 25 239
DokkA BilsAlg
SØNES A/S
Jevnakerveien 4, 2870 Dokka
Tlf: 61 11 17 00
E-post:[email protected]
Gull – Sølv – Gaver
BONDLIDTORGET – TLF: 61 11 22 16
2870 DOKKa
Din Suzuki-forhandler!
Vi forhandler også BK-hengeren!
Hos oss finner du alt
du trenger av bo- og
byggevarer til hjemmet
ditt!
HOV
HOV
DØGNVaKT
2870 DOKKa
Sentrumsveien 18,
2860 Hov, 61 12 72 70
ReMA 1000 HOv
Hovsbakken 2, 2860 Hov
Tlf: 61 12 20 12
bare lave priser på varer du kjenner
Høst
2011 2012 | Menighetsbladet
for Søndre
Land Land
Sommer
| Menighetsbladet
for Søndre
2323
GUDSTJENESTER
Søndag 24. juni 4. s. i treenighetstiden
Hov kirke kl. 11, Wang
Søndag 9. september – 15. s. e. pinse
Skute kirke kl. 11. Presentasjon av nye konfirmanter.
Hov kirke kl. 11. Presentasjon av nye konfirmanter+
Konfirmant-jubileum
Søndag 1. juli – 5. s. i Treenighetstiden
Landåsbygda kapell kl. 11. Wang/ Stian Helland
Søndag 16. september – 16. s. e. pinse
Fluberg kirke kl. 11. Presentasjon av nye konfirmanter.
Konfirmantjubileum
Enger kirke kl 13. Gudstjeneste
Søndag 8. juli – Aposteldagen
Fluberg kirke kl. 11. Wang
Søndag 15. juli – 8. s. e. pinse
Ingen gudstjeneste
Søndag 23. september – 17. s. pinse
Hov kirke kl. 11.
Søndag 22. juli – 9. s.e. pinse
Hov kirke kl. 11: Stian Helland
Søndag 30. september – 18. s. e. pinse
Landåsbygda kirke (Landaasen) kl. 11.
Søndag 29 juli – Olsok
Kirkelandet Fluberg kl. 18 Friluftsgudstjeneste
Stian Helland. (Hvis regn; Fluberg kirke.)
Søndag 7. oktober – 20. s. e. pinse
Fluberg kirke kl. 11.
Utdeling av barnas kirkebok til 4–åringer.
Hov kirke kl. 17. Familiegudstjeneste. Barnegospel
deltar. Utdeling av barnas kirkebok til 4 – åringer.
Søndag 5. august – 10. s. e. pinse
Enger kirke kl. 11, Stian Helland
Søndag 12. august -11. s. e. pinse
Kula, Lomsjøen kl 12. Prost Raustøl og Wang
Søndag 14. oktober – 21. s. e. pinse
Skute kirke kl. 11. Konfirmantjubileum
Enger kirke kl. 13. Familiegudstjeneste.
Søndag 19. august -12. s. e pinse
Hov kirke kl. 11, Wang
Søndag 21.okt. – 22. s. e. pinse.
Landåsbygda kapell kl. 11
Hov kirke kl 13.
Søndag 26. august – 13. s. e. pinse
Fluberg kirke kl. 11. Wang
Søndag 2. september – Vingårdssøndagen
Landåsbygda kapell – Presentasjon av nye konfirmanter.
Søndag 28. oktober – Bots- og bededag,
Ingen gudstjeneste
For eventuelle endringer, se fredagens OA.
Kvittering
Klipp her
Beløp
Betalerens kontonummer
Blankettnummer
Innbetalt til konto 2075 08 21163
Betalingsinformasjon
Betalingsfrist
GIRO
Frivillig kontingent for 2012, kr. 100,Gi gjerne en gave i tillegg.
(bruker du nettbank, kan du gjerne skrive
«Abonnenment 2012» i meldingsf eltet)
Underskrift ved girering
Betalt av
Betalt til
Menighetsbladet for Søndre Land
Oppistua
2860 Hov
Kvittering
tilbake
Belast
konto
Kundeidentifikasjon (KID)
H
Kroner
Øre
250 00 < 0 >
Menighetsbladet
forfor
Søndre
Land
- Sommer
24
Menighetsbladet
for2009
Søndre
Menighetsbladet
Søndre
Land
- Sommer
2009Land | T il k o n to
B la n k e ttn u m m e r
2075 08 21163
< 6256051370 >
Sommer 2012