Forebygging - Psykiskhelsearbeid.no

Hvordan kan psykologer jobbe
med forebygging i kommunen
Britt-Randi Hjartnes Schjødt, Spesialist i samfunnspsykologi
Rådgiver seksjon for helse og omsorg Bergen kommune, Byrådsavdeling for helse og omsorg,
Postboks 7700, 5020 Bergen | Besøksadresse: Bergen rådhus, 4. etasje. |Tlf 55567479
e-post [email protected]
Mål for dette foredraget:
• Få sagt litt om forebygging generelt
• Definisjoner, avgrensning
• Lovverk, ansvar og utfordringer
• Hvor er psykologene?
• Psykologers forebyggingspraksis
• Dragkampene
• Individsaker som inngangsport
• Flere rolleperspektiv
• Vise fram noen gode anbefalinger
• NPFs satsingsområde
• Kompetansebehov
Spørsmålet «Hva skal vi forebygge»?
• Gir opphav til flere spørsmål:
•
•
•
•
•
•
Hvem har beskrevet målene?
Hva menes?
Er det enighet? – hvem er enige?
Hvilke tiltak er gode svar på dette?
Innenfor eller utenfor mandatet?
Er det prioritert?
• Nyttig å kjenne til sentrale moment og begreper fra forebyggingsfeltet
og samfunnspsykologi
risiko
plager
Multifinalitet
Multikausalitet
Samme risikofaktor kan
føre til ulike plager
Ulike faktorer kan føre til
samme typer plager
DEFINISJON FOREBYGGING OG
HELSEFREMMING
HELSEFREMMING
• WHO: Gjøre mennesker i stand
til å øke kontrollen over, og
forbedre, egen helse.
• Tiltak rettet mot hele
befolkningen eller større
befolkningsgrupper.
• Fokus på velvære og
kompetanse.
FOREBYGGING
• Tiltak før en lidelse har oppstått.
• Tiltaket skal forhindre eller
minske en risiko for å utvikle en
lidelse/sykdom.
Source: O'Connell, M. E., Boat, T. B., & Warner, K. E. (2009). Preventing Mental, Emotional, and Behavioral
Disorders Among Young People: Progress and Possibilities. Washington D.C: National Research Council and
Institute of Medicine of the National Academies. Originally: Mrazec and Haggerty, 1994.
Source: O'Connell, M. E., Boat, T. B., & Warner, K. E. (2009). Preventing Mental, Emotional, and Behavioral
Disorders Among Young People: Progress and Possibilities. Washington D.C: National Research Council and
Institute of Medicine of the National Academies. Originally: Mrazec and Haggerty, 1994.
Hva skiller indikert forebygging fra tradisjonell
behandling?
• Gråsone: Hvor alvorlige symptomer kan man ha før det
blir behandling?
• Indikert forebygging: minimale, men identifiserbare tegn som
advarer om at lidelse kan utvikles. Tidlige symptom.
• Møter ikke diagnostiske kriterier for en lidelse.
• Kan benytte samme tiltak, men inklusjonskriterier varierer.
Forebygging i kommunen – lovgrunnlaget
(tekst hentet fra Melding om vold i nære relasjoner)
• Plan og bygningsloven (2008)
• Lov om folkehelse (2011)
• Fremme befolkningens helse
• Motvirke sosiale helseforskjeller
• Bidra til å forebygge kriminalitet
• Fremme befolkningens helse,
trivsel, gode sosiale og
miljømessige forhold, bidra til å
forebygge psykisk og fysisk
sykdom, skade, lidelse
Forts.
• Lov om barnehager (2005)
• Opplæringsloven (1998)
• Sammen med hjemmet ivareta barns
behov for omsorg og lek, fremme
læring og danning som grunnlag for
allsidig utvikling. Skal bygge på
grunnleggende felles verdier i
samfunnet.
• Elevane/lærlingane skal utvikle
kunnskap, dugleik og holdningarfor å
meistre liva sine og kunne delta i
arbeid og fellesskap i samfunnet
Forts.
• Barnevernsloven (1992)
• Sikre at barn og unge som lever
under forhold som kan skade helse
og utvikling, får nødvendig hjelp
og omsorg til rette tid.
• Bidra til at barn og unge får trygge
oppvekstforhold
Forts.
• Helse- og omsorgtjenesteloven • Formålet er særlig å forebygge,
(2011)
behandle og tilrettelegge for mestring
av sykdom, skade, lidelse og nedsatt
funksjonsevne
• Fremme sosial trygghet, bedre levekår
for vanskeligstilte, bidra til likeverd og
likestilling, og forebygge sosiale
problemer
• Fysisk og psykisk helse er likestilt
Forts.
• Lov om sosiale tjenester i Arbeidsog velferdsforvaltningen (2009)
• Bedre levekår for vanskeligstilte,
bidra til sosial og økonomisk
trygghet, herunder til at den
enkelte får mulighet til å leve og bo
selvstendig, og fremme overgang til
arbeid sosial inkludering og aktiv
deltakelse i samfunnet.
• Skal bidra til at utsatte barn og
unge og deres familier får et
helhetlig og overordnet
tjenestetilbud
• Loven skal bidra til likeverd og
likestilling og forebygge sosiale
problemer
Oppsummert om ansvar og forventinger
• Lovene beskriver gjennomgående både helsefremmende og forebyggende
ansvar
• Flere lover beskriver overlappende områder/mål for forebygging, slik at
ulikheten mellom lovverk og mandat til dels viskes ut
• Bidrar tjenestestruktur og organisering til at siloene opprettholdes?
• Hver plage har sin tjeneste?
• Folkehelseloven snakker i tillegg spesifikt om sektorovergripende tiltak og
har utjevning av sosial ulikhet i helse som et sentralt mål
Bronfenbrenners økologiske modell (1994)
Her er vårt typiske
hovedfokus
Bronfenbrenners økologiske modell (1994)
Her er vårt
ofte ubrukte
potensiale –
Som gis stor
oppmerksom
het i lovene
Her er vårt typiske
hovedfokus
To hovedutfordringer når vi snakker om
forebygging og indikativ innsats –
• Vi kommer for seint inn og for lite til med effektiv individuell (indikert)
hjelp
• gråsoner og mellomrom mellom tjenester er for store
• Vi kommer for lite samordnet og helhetlig inn i det tidlige og
tverrfaglige forebyggende og helsefremmende arbeidet,
• vi planlegger ikke i fellesskap der vi kunne/burde
• oppleves det enklere å løse problemstillinger og oppdrag i siloene våre?
Hele målgruppen barn/unge
HELSESTASJON- OG
SKOLEHELSETJENESTE
BUP
PPT
PHBU
GRÅSONER
& MELLOMROM
Barne
vern
Opps
SLT
Hele målgruppen voksne/eldre
SOS.KTR
PLEIENAV
OMSORG Flyktn
FOLKEHELSEARBEID
FRISKLIVSSENTRALER
SAMFUNNSMEDISIN/HELSEVERN
AVD.PSYKISK
HELSE
DPS/RUS
FASTLEGER
GRÅSONER
& MELLOMROM
ELDREOMSORG
PSYKOLOGER I KOMMUNER
• Siden 50-tallet
• Skole
• Helse
• Sandemann (barnevern)
• OPT
• Modellutprøving
• Tilskudd
• Lovfestet?
Kommunepsykologsatsing I
«Modellutprøving»
«Psykologenes arbeidsoppgaver bør
omfatte kommunal kartlegging,
folkehelsearbeid, tidlig identifisering og
intervensjon, behandling av lettere og
moderate lidelser og rehabilitering, samt
oppfølging av alvorlige psykiske lidelser ”
Kommunepsykologsatsing II
tilskuddsinfo 2014:
• Det er et sentralt mål at psykologene skal bidra til å styrke det
samlede og tverrfaglige kommunale tilbudet innen psykisk helse- og
rusfeltet. Det omfatter helsefremmende og forebyggende arbeid,
samt behandling og oppfølging av psykiske helseproblemer og/ eller
rusmiddelproblemer.
• Psykologstillingen bør utformes slik at psykologens bidrag omfatter
hele spennet fra befolkningsrettet til individrettet arbeid. Tverrfaglig
samarbeid, veiledning og gjensidig kompetanseutveksling er
sentralt.
Psykologer utenfor primærhelsesektor –
når «helse skapes i alle andre sektorer enn helsesektoren».
- Hvem får være med på laget?
• Barnevernet og psykologene der sitt hovedoppdrag er nettopp forebyggende (obs tidlig traumatisering,
tilknytning etc.).
• Er med.
• PPT – herunder PP-psykologene - fokuserer på opplæringsbehov hos sårbare barn, barn med «særlige
hjelpebehov». PP-psykolog er også helsepersonell, bruker psykologien til å forstå og hjelpe, redusere
risikofaktorer, støtte annet personell - men Arbeidet er relevant for barns helseutvikling! Og hva står
”psykologisk” for i PPT?
• er utenfor satsingen.
I voksenverden: færre andre lover på helse/trivsel, alle har myndighet for tilrettelegging, forebygging
• Sosialkontor – NAV – familievern?
• Rådmannens stab?
• Kulturkontor
• Plan og bygningsavdelnger
Evaluering av kommunepsykologer
FHI: Om kommunepsykologer
•
•
•
•
•
•
Flest er nye i stillingene
Kliniske oppgaver (95 %)
Særlig barn/unge/fam
Mange veileder andre
Lite tid på forebyggende
Mange ønsker å arbeide
mer forebyggende, mer
veiledning og undervisning
• Arbeidspress og
etterspørsel vanskeliggjør
prioritering
• Spes i samfunnspsykologi
anbefales
AFI: Modellutprøving av psykologer i kommunehelsetjenesten Rapport 8/2013
• 4 modeller, 110 nye stillinger (etter OTP)
• Evaluering: Psykologene bidrar til å
•
•
•
•
•
Fremme samhandling
Bedre kvalitet på tjenestene
Gjør tilgang til psykisk helsehjelp enklere
Undervisning og veiledning står sentralt
Også klinisk arbeid, og individrettet samarbeid
• Forebygging ikke etterspurt/evaluert?
SINTEF: Psykologer i kommunalt psykisk
helsearbeid: Behandling eller folkehelsearbeid?
Ådnanes, M. et al.: 2013 (i TNPF)
• 235 psykologer (PPT, barnevern, helse):
• Bruker i hovedsak tiden på klinisk individrettet arbeid
• Psykologer i helsetjenestene vesentlig mer
behandlingsrettet enn psykologer i PPT og barnevern
• Få er involvert i folkehelsearbeid, uansett arbeidsplass,
men mange vil gjerne arbeide mer folkehelserettet.
• Spesialister med tradisjonelt kliniske fordypninger og
med erfaring fra spesialisthelsetjenester arbeider mer
klinisk
• Spesialister med samfunnspsykologisk fordypning var
mer forebyggingsorientert
• Råd: Kommunens bruk av psykologer bør ses på i en
helhetlig sammenheng (alle tjenester)
VI SER DRAGKAMPENE i TJENESTENE–
hvor ligger bestemmelse og myndighet?
Hvor mye skal vi behandle i kommunen?
Utrede? Diagnostisere? Hva med …FOREBYGGE?
Hvordan komme i posisjon? Komme forbi
sektortenkning? Utforme og utvikle tjenestene?
AK Imenes
Typisk rolleutforming for kommunepsykologer:
Vi jobber individ, OG vi jobber med system
Anne-Kristin - Nøtterøy (21 000): PPT
80 barn, 330 samtaler
Systemarbeid/undervisning: 20 %
Bibi - Ytrebygda (27 000): PPT/BFT
65 familier, 250 samtaler
Systemarbeid/tjenesteutvikl: 50 %
Veien videre for å få til tjenesteutvikling og
mer forebygging • Har vi en god årsrapport/resultatbeskrivelse?
• Hvordan reflekter vi over målgruppe, målsettinger og erfaringer?
• Hvis vi ønsker å drive mer forebyggende tjenesteutvikling – hvem
snakker vi med? Allianser?
• Hvordan begrunner vi ønsket/behovet?
• Hvor stor frihetsgrad har egen leder/tjeneste?
• Er du selv leder  større muligheter
• Hva gjør vi? (metodikk, satsinger, anbefalinger)
To rolleperspektiv – GJENSIDIG FORSTERKENDE
Arena:
SAMFUNNSPSYKOLOGISK NIVÅ
samfunn - organisasjon - system – lokalmiljø
Oppgaver, eksempel: befolkningsrettet helsefremming - forebygging
Prosjektarbeid – Planlegging - Evaluering – Implementering
Konsultasjon – Kompetanseutvikling – Tverrfaglig samarbeid
Organisasjonsutvikling – Dokumentasjon - Kvalitetsoppfølging
--------------------- innsats langs befolkningens livsløp ----------------------
Arena:
ALLMENNPSYKOLOGISK NIVÅ
kommune – lavterskeltjenester – lokalmiljø
Oppgaver, eksempel: Individuell helsefremming - forebygging
Kartlegging – Tidlig intervensjon - Lavterskel behandling
Krisearbeid - Behandling – Henvisning
Samarbeid/Individuell Plan - Helhet og koordinering
Individuelt – Grupper – Nettverksarbeid
Brukermedvirkning – Selvhjelpsarbeid
Det hjelper når det i forslag til kommunenes
økonomiplan står følgende:
• I økonomiplanen for 2015 – 2018 ønsker byrådet å
legge til rette for at det kan utvikles og
gjennomføres gode forebyggingsstrategier som kan
bidra til å redusere behov for tjenester fra
barnevern og psykisk helse.
• Videre er det et mål å vri utgiftsbehovet fra
kostnadskrevende barneverntiltak utenfor familien
til fordel for kommunens forebyggende arbeid både
i og utenfor barnevernet.
Anbefalingene
Forebyggende arbeid - en god vei til konkret deltakelse:
10 særlig anbefalte tiltak, best evidens –
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Høykvalitetsbarnehager
Hjemmebesøk til førskolebarn
Programmer som styrker foreldreferdigheter
Helsefremmende skoler
Programmer for å identifisere og hjelpe familier som utsettes for mange
belastninger
Grupper, kurs og programmer for angst og depresjon
Program for forebygging av søvnproblemer
Høy sysselsetting
Arbeid med bistand
Forebyggende tiltak på eldresentre
Sterk evalueringsforskning
1. Høykvalitetsbarnehager
• Barnehager er helsefremmende på en rekke områder for
de fleste barn! Og er buffer for risiko og belastning og
dermed også forebyggende
• Må være lett tilgjengelig, billig nok, og av høy kvalitet
• Kvalitet = å kunne bidra til positiv utvikling hos barn,
identifisering og beskrivelse av bekymring og forsinket
utvikling, god samarbeidskompetanse mot foreldre og
mot hjelpetjenester. Gjennomfører kunnskapsbaserte
programmer (universelle, selektive og indikative), mm
• Også virke gjennom foreldre: bidra til yrkesaktivitet og
styrket økonomi hos foreldre, til inkludering av
minoritetsspråklige, utjevning av sosial ulikhet i utvikling
og helse
Psykologer i PPT, helsestasjon og barnevern:
Samarbeide om prioritering, implementering, veiledning
og konsultasjon, forankring i sentrale kompetanseplaner,
delta i barnehagenes utviklingsarbeid
Trygge barn
lærer best!!
Tidlig innsats for barn i risiko TIBIR
TIBIR er et program for forebygging og behandling av atferdsvansker hos barn
tilpasset det kommunale tjenestenivået. Programmet består av seks ulike
intervensjonsmoduler som til sammen representerer en helhetlig innsats for å
forebygge og avhjelpe forløpere til eller allerede utviklede atferdsvansker hos
barn samt styrke deres sosiale kompetanse.
2. Hjemmebesøk til førskolebarn
• Mishandling og omsorgssvikt (tidlig traumatisering) er en sterk
risikofaktor for seinere psykiske problemer.
• Hjemmebesøk kan bidra til å identifisere barn som utsettes, barn som
legger ut ledetråder på at de ikke har det bra
• Psykolog kan være med å styrke utvikling og gjennomføring av
hjemmebesøk: støtte usikre helsesøstre, være med, kommunikasjon /observasjonsteknikk, oversettelse av observasjoner og
oppsummeringer, motivasjonsarbeid ift foreldre, bidra i utvelgelse for
oppfølging, utvikling av mer robuste hjelpetiltak, samarbeid med
barnevern.
3. Programmer som styrker foreldre- og
omsorgsferdigheter
•
•
•
•
•
•
•
•
•
F.eks:
MARTE MEO
ICDP
COS
TIBIR/PMTO
DE UTROLIGE ÅRENE
Løsningsfokuserte familiesamtaler
Kognitive familieterapi
Ragnhild i morgen…
• Metodene er i hovedsak utviklet
av psykologer/psykologisk
kunnskap
• Bidra i implementering,
utvelgelse, gjennomføring,
evaluere og videre
tjenesteutvikling
• Veilede andre ansatte
4. Helsefremmende skoler
• Kjennetegn:
• Et miljø der elever ikke blir mobbet
• Hvor elevene er del av et inkluderende fellesskap
• Der elevene opplever å mestre skolearbeid («tilpasset opplæring»)
• Mobbing er «gift for sjelen»! Det finnes anbefalte programmer –
• PPT og PP-psykologer er selvsagte og relevante, sammen med skolehelsetjeneste
og barnevern og psykologer der
• Psykolog kan ha mer fokus på prosesser og muligheter på skolen (systemarbeid):
læringsmiljø, psykososialt miljø, inkluderingsarenaer i friminutt, kommunikasjon
med elever og skole-hjemsamarbeid? Bidra i vanskelige/bekymringssamtaler.
• Tverrfaglige Team – kan brukes mer på overordnet nivå: - skoleutvikling,
planleggingsdager og informasjon til lærere, barn og foreldre?
AK Imenes
PSYKISK HELSE PÅ TIMEPLANEN – smart
skolestart
Adrian Lorentzen, Mental
helse ungdom:
Livsmestingsfag på skolen:
psykisk helse – ikke sykdom
og diagnoser. Bidra til
ungdommers mestring
Noe for psykologer!
5. Grupper, kurs og programmer for mestring
av angst og depresjon – alle aldre
• Støttegrupper, selvhjelpsgrupper og pedagogiske
(psykoedukative) programmer (også intenett-baserte
programmer)
• Kan forebygge og redusere symptomer –
• Alle kommune bør ha det!
• Bør testes på skoler/bedrifter/arbeidsliv og implementeres
bredt!
• Bruk psykologer til skikkelig implementering, drift, veiledning
og god utvelging/inklusjon etc
Tips:
6. Programmer for forebygging av
søvnproblemer
• Søvnproblem en egen folkehelseutfordring
• Ofte debutproblem for de fleste psykiske lidelser
• Effektive teknikker (søvnrestriksjon, stimuluskontroll, avslapningsteknikker
og søvnhygiene)
• Programmer bør utvikles og testes!
• Obs – subjektive helseplager, særlig smerte, henger ofte sammen
• Psykologer har kunnskapsgrunnlaget for å arbeid med søvn. Arbeider mye
med søvn (helsestasjon). Har lett tilgang til helsepsykologisk kompetanse.
Kan dessuten implementere, motivere til atferdsendring, utvelgelse,
veiledning etc…
7. Høy sysselsetting
(kommune ikke hovedaktør)
• Arbeidsledighet er en sterk risikofaktor for psykiske lidelser
• Viktige tiltak er arbeidsmarkedspolitikk og konjunkturpolitikk, samt
tiltak som kan redusere sykefravær og uføretrygding
• Psykologer kan delta med kunnskap både om arbeidsledighet som
risikofaktor, og om den sterke sammenhengen mellom
arbeidsrelaterte vansker og psykiske lidelser,
i bedriftshelsetjeneste, tilrettelegging i arbeidslivet,
hva som virker av tiltak, kommunens HR-avdelinger etc
• «Raskere tilbake» og «rask psykisk helsehjelp»
8.Arbeid med bistand
• Igjen, arbeidsledighet en sterk risikofaktor for psykiske lidelser.
• Psykiske lidelser kan føre deg utenfor arbeidslivet.
• «Arbeid med bistand» er et eget tiltak, som har vist god effekt.
• Programmet bør være tilgjengelig i alle kommuner
• Psykologer kan være delaktig i i planlegging av tilbud/utvikling og
kvalitetssikring i opplegg (og er det ofte fra Aetat). Veilede utvelgelse
og inklusjon.
9. Forebyggende tiltak på eldresentre
• Eldresentre bør videreutvikles slik at de fremmer psykisk helse og
forebygger ensomhet, fysisk inaktivitet, depresjon.
• Lite forskning på området.
• Universelle, selektive og indikative tiltak bør utvikles og effektevalueres.
• Psykologer deler kunnskap om psykisk helse og hjelpebehov, og kan være
med å utvikle, gjennomføre og evaluere gode tiltak vurdere helsebehov,
veilede ansatte, utvikle og prøve ut tiltak, samarbeide med ulike tjenester
og nivå
• Meldingen om «morgendagens omsorg» gir konkrete føringer som må
følges opp og implementeres. Krever stor omstillinger, til dels ny og
oppdatert kompetanse, innovasjon og det å ta i bruk velferdsteknologi. Her
har psykologer nyttige bidrag.
10. Sterk evalueringsforskning
• Forebyggende tiltak må være forskningsbasert og omfatte både
•
•
•
•
Iverksetting/ implementering
Virkning /effekt
Lønnsomhet /kostnad-nytte
Om folk vil ha det /brukertilfredshet
• Forskning må styrkes
• Psykologer kan være tilknytningen til forskningsmiljø, hente ut/oversette
forskningsresultat til kommune
• Kan selv forske og bidra med praksisarenaer for forskning og spille inn
forskningsspørsmål
• Vi kan understøtte avtaler om samarbeid, forsking og studentpraksiser
Eksempel fra Bergen, mulighet for samarbeid
med universitet og kompetansemiljø
• Samfunnspsykologisk forum – vest: Samarbeid med UiB, Institutt for
samfunnspsykologi
• Halvårlig gratis fagdag, til dels sammen med RKBU
• Samarbeid om studentpraksis, muligheter for å drøfte forskningssamarbeid
• Deltakelse i fagråd ved Psykologisk Fakultet/grunnutdanning og
kommunefeltets innspill: hva er nødvendig kompetanse for
kommunepsykologer?
• Samarbeidsavtaler mellom UiB/Uni Reseach og Bergen Kommune
Avrunding
• Psykologforeningen har tatt konsekvensen av hva vi vet om behovet
for og nytten av forebygging
• For individ og for samfunn
• Har satt opp hovedsatsingsområdet forebygging for barn og unge
• Har lansert «Barneløftet»
Om FOREBYGGING FOR BARN OG UNGE
NPF SITT HOVEDSATSINGSOMRÅDE
”Ved å gi alle mennesker som
arbeider med barn offentlig tilbud
om støtte og veiledning og
tilgjengelig fagkunnskap”.
”Sikre at barn kommer seg
gjennom oppvekst og skolegang”
Tor Levin Hofgaard, president NPF
Behov for mer kompetanse om forebygging!
• Vi har allerede mye nyttig kunnskap, som
må brukes på en annen måte enn
tradisjonelt klinisk arbeid
• Kanskje ikke avlæring, men i alle fall
tilførsel av kunnskap og kompetanse for å
være rustet til sterkere muskler i
forebyggende arbeid
• Mer kompetanse gjennom
•
•
•
•
Spesialisering?
Valgfrie program?
Enkeltstående kurs? (Festspill 2015)
NAPHA?/RKBU’ene?
«Psykologer er så indoktrinert med
helbrederrollen, at det er vanskelig for
oss å tenke tanken på å stikke hodet ut
av terapirommet. Vi trenger avlæring».
Presidenten på Litteraturhuset fredag
21.nov 2014
www.psykologforeningen.no
Utfordring fra lederkonferansen
• Drøftet utradisjonelle stillinger for psykologer – med mulighet for å få
på plass forebyggende strategier
• Søk en stilling uten «psykolog» i tittel
• Har du lyst å arbeid mer med forebygging, og komme i formell
posisjon?
• Søk en stilling som min - rådgiver!
• Jeg inviterer til walk & talk for de som vi snakke litt mer om det
• Nettverk?
Takk for meg…
Og jeg anbefaler
gjerne boka vår (2012):
[email protected]