doc2010 nr. 3 - BMW Klubben Norge
download 
Report Transcription
2010 nr. 3 - BMW Klubben Norge
DET -BLA Medlemsblad for BMW MC-klubben Norge nr. 3-2010 – 10. årgang ffet i Steinkjer, her Stor reportasje fra BMW-tre te sykkel. , 1952 modell, treffets elds var Arve Hoel med sin R 67/2 -BLA DET Innhold Side Medlemsblad for BMW MC-klubben Norge Redaktør: Odd A. Steinlein Skjellestadhagen 11 1389 Heggedal E-post: [email protected] Annonsepris: kr. 3000,- for helside, ett innrykk. Frist for innsendelse av stoff til nr. 4 – 2010 er 10. november. Originalfremstilling: Protoform, Oslo E-post: [email protected] Trykk og utsendelse: Merkur Trykk, Oslo Opplag: 1800 eks Side 6 – 7 Årsmøtet 2010 Styret i BMW MC-klubben Norge 2010 – 2011 Formann: Pål A. Dahl Mobil: 907 26 095 E-post: [email protected] Styremedlem (formann fra 2011): Jan Kristiansen Mobil: 918 66 420 E-post [email protected] Nestformann: Stein Gursli Mobil: 908 28 209 E-post: [email protected] Kasserer: Odd W. Mathisen Mobil: 951 40 518 E-post: [email protected] Redaktør: Odd A. Steinlein Mobil: 412 85 477 E-post: [email protected] Nettredaktør: Johan Olav Johansen Mobil: 920 42 927 E-post: [email protected] Styremedlem, Trøndelag: Bjørn Mathisen Mobil: 982 18 038 E-post: [email protected] Styremedlem, Øst-Norge: Ketil Stein Mobil: 901 27 223 E-post: [email protected] Styrerepresentant fra Gjøvik: Kai Hansen Mobil: 414 76 454 E-post [email protected] Klubbens offisielle adresse er: BMW Klubben Norge c/o Stein Gursli Lerkevegen 1, 2016 Frogner Side 8 – 13 BMW-treffet 2010 4 Leder Nye medlemmer 6 Årsmøtet 2010 i BMW Klubben Norge 8 BMW-treffet 6. – 8. august 2010 på Guldbergaunet Camping, Steinkjer 10 BMW-treffet Asfaltturen 11 BMW-treffet Grusturen 12 BMW-treffet Prøvekjøring Lørdagskveld 13 BMW-treffet Økonomi 14 Ny BMW forhandler i Trondheim 16 Marokko rundt – Del 3 – En natt i de Marokkanske fjellene 20 Veien gjennom verdens midtpunkt En repportasje fra Haldenvassdraget 28 Skogsløpet og Veterandagene 2010 30 Minneord over Morten Haugum 32 Alvdaltreffet 2011 alias Arve & Arve-treffet 32 Skogsløpet 2011 til Folldal Side 16 – 17 Marokko Side 20 – 27 Haldenvassdraget Side 28 – 31 Skogsløpet og Veterandagene Klubbens hjemmeside: bmw.mc.no BMW-bladet nr. 3 – 2010 3 Bli sett! Høsten er nå kommet for fullt og dagene blir kortere med tidlig mørke, og lav sol om morgenen og ettermiddagen. Dette gjør at vi som myke trafikanter må sørge for å bli sett. Jeg tror at gul refleksvest og sterke farger vil bidra til at andre ser oss bedre. Nå vil jeg ikke spekulere i årsakene til Morten Haugums tragisk bortgang i Rennebu, mandag 16. august. Dette var kl. 16 på ettermiddagen og i fint vær. En bil (SUV-type) kjørte over i hans kjørefelt, på en rett strekning i en 50-sone! Så det var ikke stor fart. Men, hvis begge hadde 50 km/t i sammenstøtet, var farten til motorsyklisten det samme som 100 km/t mot en stillestående bil. Å treffe en SUV er ikke det samme som å treffe en vanlig personbil. SUV’er er gjerne mye høyere, har rett front og mange bruker til og med «ku-fangere», slike biler er ikke vennlig mot myke trafikanter. Jeg håper disse stygge bilene går av moten snart eller blir for dyre å kjøpe. Kanskje Morten hadde overlevd hvis han hadde truffet en liten bil? En annen ting jeg vil minne om: Vi trenger stadig stoff til BMW-bladet. Nå som Per har trukket seg tilbake, trenger jeg assistanse med det tekniske stoffet. Jeg rekker ikke over alt, så oppgaven er å spore opp slikt stoff – om både nye og gamle sykler. Det burde være materiale i klubben å skrive om, hva du har i garasjen er det ikke alle som kjenner til. Til slutt: Tenk litt på om du kan bidra til å stifte et lokallag. Vinteren er en ypperlig tid for å planlegge aktiviteter til våren. Ta kontakt med styret om du kan bidra eller har idéer. Nye medlemmer siden juni 2010 Medlemsnavn, Poststed Sykkeltype Medlemsnavn, Poststed André Berge Olsen, 7079 FLATÅSEN Kjetil Valen, 9020 TROMSDALEN Tore Lund, 0673 OSLO Thomas Stellander, 7091 TILLER Eskild Dahl, 1450 NESODDTANGEN Tron Armand Støle, 4747 VALLE Ingvar Romundstad, 7046 TRONDHEIM Brynjulv Hvidsten, 5724 STANGHELLE Arnljot Eng, 7650 VERDAL Jonny Hanssen, 8850 HERØY Albregt Moltumyr, 1346 GJETTUM Pål M. Arnesen, 2260 KIRKENÆR Egil Nevland, 4027 STAVANGER Halvard Rød, 4656 HAMRESANDEN Gunnar Augdahl, 7650 VERDAL R1100GS ‘97 R1100GS K1200LT F800GS ‘10 K1200GT R1200GS Rune Halvorsen, 3257 LARVIK Knut Harald Helgesen, 1366 LYSAKER Jan Erik Ludvigsen, 5590 ETNE Arnstein Øverland Sanne, 3647 HVITTINGFOSS Frank Wikberg, 8011 BODØ Øyvind Brunvær, 4315 SANDNES Trond Flisen, 2407 ELVERUM Bjørn Olav Hanssen, 7600 LEVANGER Geir Eide, 8093 KJERRINGØY David Rakneberg, 5252 SØREIDGREND Frank Olsson, 1820 SPYDEBERG Trond Buchmann, 7042 TRONDHEIM Hermann Westlie, 9800 VADSØ Alf Terje Glomnes, 6798 HJELLEDALEN Rune Nilsen, 7023 TRONDHEIM 4 K1300S R1200GS ‘08 R1200RT K1200RS K100RT S1000RR K1200LT ‘07 K1200GT ‘03 Sykkeltype Medlemsnavn, Poststed Sykkeltype R1200GS R1200GS R1100RT ‘99 R1200RT ‘05 R1100RT R1200GS R100RT 1150 RT RT850 K1200RS ‘98 RT1200R ‘08 K1200LT K1200RS K1200RS Sigbjørn Grimstad, 5252 SØREIDGREND Rune Karlsen, 8149 NEVERDAL Sissel Eriksen, 0653 OSLO Steinar Braaten, 2015 LEIRSUND Dagfinn Gjertsen, 9420 LUNDENES Tom Schell, 1061 OSLO Helge Høitbjerg, 4870 FEVIK Patrik Uddén, 0452 OSLO Tom Øivind Jensen, 1617 FREDRIKSTAD Robin Pettersen, 7900 RØRVIK Per A. Strande, 1349 RYKKINN Gregor Richard Løvlie, 1353 BÆRUMS VERK Stein Johansen, 4920 STAUBØ Morten Midttun, 3440 RØYKEN Jan Olav Straume, 7043 TRONDHEIM R1100RS S1000RR F650GS R1200GS R1200RT K75C R1100RT F800GS K75S ‘86 R850RT R1200GSAdv R1200C R1200R R1200RT ‘10 R1200C BMW-bladet nr. 3 – 2010 Årsmøtet 2010 i BMW Klubben Norge Formann «in spe», Jan Kristiansen og Pål A. Dahl. Hilsen fra Danmark ved Henrik Sønderstrup-Jensen. Varaordfører Aud Gaundal ønsket velkommen til Steinkjer. Årsmøtet i klubben ble holdt med et fullsatt selskapstelt (rundt 100 personer) kl. 11 lørdag 7. august 2010. Vi ble ønsket velkommen og gratulert med 30-årsjubileet av varaordfører Aud Gaundal (Ap) i Steinkjer kommune. Hun holdt en kort tale og fortalte om Steinkjer og kommunens tilbud til innbyggerne og utviklingen av næringslivet på stedet. Vi fikk også en hilsen fra Danmark ved vårt medlem Henrik Sønderstrup-Jensen fra Odder, som hadde lagt turen til Steinkjer. Over til høyre: «Treffgeneral» Ivar Ramberg får velfortjent takk for sin innsats. Nytt klubbmerke og navn ble vedtatt på årsmøtet hvor det var «stinn brakke», men vi får kanskje kritikk for merket fra de som ikke var tilstede? Til årsmøtet i Steinkjer var agendaen den tradisjonelle (se BMW-bladet nr. 2-2010), først med kort gjennomgang av årsmelding, regnskap og budsjett. Medlemstallet ligger på i underkant av 1350 og det antas at klubben vil få et overskudd på rundt 30.000,- kr i 2010. I 2011 er det budsjettert med et tilsvarende tall. Kontingenten forblir uendret. Pål nevnte også utfordringer i klubben med å skaffe bidragsytere til bladet og nettsi- den. Styret ønsker at medlemmene kommer med stoff og innspill. Det er også ønskelig å opprette flere lokallag der en har medlemmer uten et slikt tilbud. Spesielt på Sørlandet og Vestlandet (Rogaland og Hordaland) mangler tilbud. Forøvrig vil klubben takke for all støtte fra forhandlere og BMW Motorrad Norge til treffet. BMW Motorrad Norge bidro med 24.000,- kr. til premiering, dvs. tre gavesjekker à 8000,- på BMW utstyr. Vi takker igjen! Av innkomne forslag var det forforkastet etter diskusjoner på klubslag fra styret til: bens forumsider på nettet. Senere – Nye vedtekter. – Nytt klubbmerke. hadde styret utarbeidet et forslag basert på motivet som ble lagt De nye vedtektene (gjengitt i fram på Dokka i 2007. BMW-bladet nr. 4-2010 og på nettsiden under <http://bmw. De tre forslagene ble lagt fram for mc.no/klubbinfo/vedtekter> ble avstemning etter at en utskrift var vedtatt med håndsopprekning delt ut på møtet. Det var knyttet og opptelling av pro- og kontrasstor spenning til avstemningen, en temmer. De nye vedtektene ble fryktet nokså dødt løp. Det mermedtatt med overveldende flertall. ket som samlet flest stemmer og Dette innebærer at klubben nå vant – overraskende for noen – var heter BMW MC-klubben Norge. det siste alternativet («Dokkamerket»). Dette vant med stor Avstemningen på nytt klubbmerke overvekt av stemmene. Fintelling ble organisert ved at styret hadde var ikke nødvendig. utarbeidet tre forslag. To av disse er gjengitt på s. 14 i BMW-bladet Neste post på programmet var nr. 2-2010, merke nr. 3 og 4. valg. Formannen hadde stilt sin Merket med det norske flagget ble plass til disposisjon, mens redakDen nye valgkomitéen. Fra venstre Toralf Mjøen, Reidulf Bjørlykhaug og Bernhard Øyangen. 6 BMW-bladet nr. 3 – 2010 BMW-bladet nr. 3 – 2010 tøren var villig til å ta gjenvalg. Valgkomitéen ved Audun Grønnerud og Per Ivar Moen hadde ikke klart å finne en formannskandidat forut for treffet. Så et kompromiss ble i all hast stablet på bena kvelden før årsmøtet. Jan Kristiansen fra Bodø var villig til å stille til valg som formann i 2011, mot å være «læregutt» i ett år hos Pål. Han følte seg ikke klar til å ta over umiddelbart. Ordningen ble vedtatt av årsmøtet. Forøvrig ble en ny valgkomité utnevnt. Denne består av Toralf Mjøen, Reidulf Bjørlykhaug og Bernhard Øyangen. Revisor Torhild Tjernsmoe fortsetter. Årsmøtet ble hevet etter ca. en halv time. Jan Kristiansen takker for tilliten så langt. 7 BMW-treffet 6. – 8. august 2010 på Guldbergaunet Camping, Steinkjer av Odd A. Steinlein BMW MC Trøndelag hadde tatt på seg arrangementet av klubbens 30-årsjubileum, i likhet med 25-årsjubileet på Røros for fem år siden. Lokaliteten for treffet var Guldbergaunet Camping, på nordsiden, like utenfor av sentrum i Steinkjer. Plassen ligger på en elveslette, der Ogna løper ut i Steinkjerelva. Området er en ryddig og pent opparbeidet plass med grei adkomst til sentrum, ca halvannen kilometer. Flotte campingforhold, med sommerhotellet i bakgrunnen! Sol hele tiden, unntatt en lite skur fredag kveld. 8 Det var gode teltmuligheter på området, men få campinghytter av tradisjonell type. Til gjengjeld var det tilgang på store leiligheter som i skoleåret benyttes til studentboliger. Så denne gangen var det 99 teltboere og noe over halvparten av treffdeltakerne innkvartert innendørs. Vi ble mottatt i porten til en effektiv innsjekking – medarbeidere i BMW MC Trøndelag sto klar med blokk og blyant slik at vi kunne skrive oss inn med en gang vi stoppet sykkelen. I en bod ved siden av fikk vi utlevert treff-materiellet og velkomstgave i form av lue og hals. Betalingen kunne gjøres kontant eller med kort – dette var raskt og effektivt. v/MC Tuning AS. Partyteltet hadde plass til opp mot 200 personer – heldigvis trengte vi ikke dette for ly fra været – det var opphold og fint hele helgen, bortsett fra en liten skur fredag kveld. Inne i partyteltet hadde en rigget til bar for salg av øl og vin til greie priser. Mattilbudet i kiosken var ganske begrenset, det var kun grillmat, vafler og kioskvarer. Prisen på grillmaten synes jeg var drøy, jeg vet ikke hvordan folk ellers tok det. Ellers i leiren var det ikke satt opp noe form for felles grillutstyr, en var nødt for å bruke engangsgrill eller kjøpe ferdig grillmat. ken i teltet som varte til kl. 02 nokså plagsomt. Det var godt en hadde ørepropper, dette var ikke min musikk... met denne dagen. På lørdag var det etter årsmøtet satt opp to turer: En på asfalt og en på grus. Deltakelsen var god på begge disse turene. var synd at dette var lagt til et tidspunkt da det var få mennesker i leiren. Omtrent samtidig ble det også arrangert førstehjelpskurs ved Mens folk var ute og kjørte tur, Røde Kors hvor 13 deltok i regi kom Nord-Trøndelag Motorhistorisk av meget profesjonelle instruktøForening (http://www.ntmf.no/) rer. Kjøreteknisk kurs hadde 28 innom med en 30-40 veteransykler deltakere. Fra begge kursene har Under: Besøk fra Nord-Trøndelag Motorhistorisk Forening (NTMF). Her en Strøken BMW R 69 som som en del av årets «Verdalsrace». treffledelsen fått svært gode tilbaHer var det mye fint å se på – det kemeldinger. kickstartes, Tempo 175 cc og en Ariel 350 cc. Vi ankom treffet fredag kveld etter en lang tur via Hitra, så det ble ikke anledning til å delta på kjørekurs o.l. som var på program- Leilighetene lå ganske tett samlet på andre side av veien for partyteltet, derfor var støynivået fra musik- Videre innover i leiren, på venstre side, var det rigget til et stort partytelt, kiosk og et areal for salg av utstyr + prøvekjøring av sykler BMW-bladet nr. 3 – 2010 BMW-bladet nr. 3 – 2010 9 Ved starten på asfaltturen, LT var godt representert både på turen og treffet. Asfaltturen ved Frode C. Kringlekollen Det var mange med på asfaltturen, hele 56 sykler. Jeg hørte før turen at noen var redde for at det ble mye køkjøring, og dette fikk de rett i da vi skulle defilere gjennom Steinkjer. Men, da vi kom ut på landveien, på vei mot Stiklestad, gikk det riktig så bra. Vi holdt god og passelig fart. Etter fin kjøring gjennom duvende åkre og fine, oversiktlige og svingete veier kom vi frem til Stiklestad for en times pause. Her ble det spist is og drukket kaffe og annet. Været var knallbra, kunne ikke vært bedre. Så reiste vi videre gjennom Verdal, som overraskende nok var et ganske fint, moderne tettsted – åpent og lyst. Vi stoppet ikke, men dette var inntrykket da vi kjørte forbi på vei mot Inderøya. På Inderøya bare fortsatte inntrykket av flott landskap og jeg satt å tenkte på at jeg godt kan forstå at folk gjerne vil bo her, det var mange flotte villaer og det så ut til at alle hadde utsikt til fjorden. Det ble en ny times stopp på kaia i Kjerknesvågen, som ligger nord-vest på Inderøya. Her ble det mere is og kaffe og praten gikk livlig rundt bordene, før siste etappe tilbake til Guldbergaunet. Vi startet klokken 13.00 og var tilbake klokken 16.45 – vi kjørte 94 kilometer. Oppstilling før grusturen. Lederen på RT (!) var absolutt ikke noen sinke i trafikken! Grusturen ved Asbjørn Johnsen På grusturen deltok 34 sykler. Ruta var den første mila felles med asfaltturen. I Henning dro vi til fjells, retning Brandheia Villmarksleir. Her var det kaffe kokt på storkjel over bålet og salg av ”Skeiblakak”, en lokal variant av svele/pannekake, samt lokalt produsert sjokolade og en mektig fruktkake. Mektige saker om man proppa i seg hele sortementet. Villmarkssjefen informerte om tilbudene de hadde for leiren, noen hadde også deltatt på tilstelninger tidligere. Som takk for besøket fikk vi fortsette på en lukket vei BMW-bladet nr. 3 – 2010 videre innover skogen etter lunchstoppen. Kom etter hvert ned til Binde, på RV 763 til Snåsa. Der ble det 200 meter asfalt før vi dro over til sørenden av Snåsavatnet, tettstedet Sunnan – tidligere stoppested på Nordlandsbanen, videre noen gruskilometer. Så ble det 3-400 meter E6 retning sør, ny grusparsell over til RV 17 mot Namsos, nok en 100 meter på asfalt før vi dro ut mot indre deler av Trondheimfjorden, som her kalles Beitstafjorden, den innerste delen av fjorden. Beitstadfjorden har også gitt navn til en MC-klubb, Beitstadfjord MC som stilte med partytelt og ekstra WC-vogn under treffet. Fulgte fjorden tilbake til Egge kirke, et historisk sted på høyden nord for “Steinkjer City”, fin utsikt over by og fjord. Her ble de siste erfaringer med de nord-trønderske grusveier utvekslet. Mente jeg kunne ane litt misunnelige kommentarer om at vi hadde rikelig tilgang til asfaltfrie veier i vårt nærområde, men hvor lenge varer det? Vi mista noen underveis, men hadde spesialeskorte for disse, alle fikk grus nok, alle kom tilbake til Guldbergaunet, også polakken på tre hjul, og jeg tror at alle var enige om at det hadde vært en fin tur, i alle fall den tyske jenta Elisabeth som ikke var ”bortskjemt” med dårlige grusveier. Totalt tippa vi over 100 km, hvorav ca. 80 på grus, ikke verst det. PS. Pga litt rot ved avkjøringen til Brandheia, fikk vi med i alle fall én som hadde tenkt seg til Stiklestad, men han nekta å snu og ble med runden på sin noe fremoverlente asfaltsluker. Kanskje en fremtidig GS-kjører dette? Jeg vil takke arrangørene for opplegget, dette var bra. 10 Brandheia Villmarksleir. BMW-bladet nr. 3 – 2010 11 Prøvekjøring Et populært tiltak er som alltid prøvekjøring av nye BMW motorsykler. Den ferske BMW-forhandleren i Trondheim, MC Tuning AS, hadde tatt med seg følgende sykler: F 800 GS, R 1200 GS, R 1200 RT, K 1300 GT og S 1000 RR. Undertegnede benyttet sjansen til å prøve S 1000 RR (+ R 1200 RT og K 1300 GT). Det var med skrekkblandet fryd vi satte oss på S 1000 RR og la ut på Ogndalsveien hvor en etter et stykke kommer inn på vei med 80-grense. Så klart er sittestillingen sportslig på denne maskinen, så her gjelder det å holde knærne tett inn mot tanken for å hjelpe armene med å holde overkroppen oppe. Først i svært ulovlige hastigheter her til lands kan en regne med å få noe hjelp av fartsvinden. Det var ikke noe problem å betjene sykkelen, motoren er meget sivilisert og drar bra på sjettegir helt ned i 60-70 km/t. Men, da er det jo ikke noe moro for motoren. Den liker seg best i fra en 5000-6000 omdreininger og oppover (til 14000). Det var ikke aktuelt å tyne den, da hadde jeg vel ikke sittet her. Jeg satte motoren for sikkerhets skyld i “regnværsinnstilling” (maks 160 hk) før turen. Svingegenskapene er utrolig bra, en kan kaste seg meget kvikt rundt krappe svinger. Men, det er en begrensning med kjøring på norske landeveier: Fjæringsveien er ikke stor, så en kan få seg alvorlige overraskelser med ujevn vei i svinger. Bengt A. Myhr venter på prøvetur hos MC Tuning. Økonomi Arve Hoel vant solbriller i loddtrekningen og han hadde også treffets eldste sykkel, en R 67/2, 1952 modell. Lengst vei hjem hadde Frode Rasvik fra Vadsø med 1684 km. For dem som driver med banekjøring er nok dette drømmen – da blir ikke prisen så ille heller. Selv om du kjører med en gateversjon av sykkelen, så får en utrolig mye for pengene. Ingen andre merker leverer så avansert redskap for gatebruk. Elisabeth Vigato vant hansker for turen fra Tyskland. BMW gavekort gikk til: Olav Negaard, Rindal (til venstre), Knut Braastad, Oslo og til Anne Karin Sjøthun, Nordkjosbotn. Lørdagskveld Lørdagskvelden var i tradisjon tro reservert til premiering og loddtrekning med Svein Arne Risvold (SARI) som konferansier. Han loset oss raskt og effektivt gjennom programmet. De offisielle tallene var 196 BMW motorsykler og 22 av andre merker registrert + 20 passasjerer Totalt antall registrerte deltakere var 238. Til treffet ble det i alt kjørt 104.000 km fra folks hjemsted. Premier vanket til: Konferansier Svein Arne Risvold 12 ● Lengst kjørte utlending var Elisabeth Vigato, München, 2330 km ● Nordmannen med lengst vei hjem var Frode Rasvik fra Vadsø med 1684 km. BMW-bladet nr. 3 – 2010 Yngste kjørende deltaker: Joar Lindberg, 15 år. Eldste deltaker på treffet: Einar Nygård. ● Eldste deltaker var Einar Nygård fra Ålesund med 79 år ● Yngste kjørende deltaker var Joar Lindberg, 15 år ● Eldste sykkel på treffet var Arve Hoels R 67/2 fra 1952 BMW-bladet nr. 3 – 2010 Videre var det loddtrekning om en lag rekke flotte premier gitt av sponsorene. I alt 16 premier, hvorav det gjeveste var tre gavekort på utstyr à 8000,- kr fra BMW Motorrad Norge. Arve Hoel stakk av med gevinst nr. 16, et par solbriller. Deretter var det hansker, gavekort, ryggsekker, MP3-spillere, iPod, AGV hjelm, MBS hjelm for å nevne noe. Mange takk til sponsorene! Det tre førstepremiene gikk til: ● Anne Karin Sjøthun, Nordkjosbotn ● Knut Braastad, Oslo ● Olav Negaard, Rindal Treffledelsen har hatt en stram kontroll med budsjettet og har nå “stålkontroll” på økonomien. Med såpass ”få” deltakere på treffet, var ikke treffavgiften tilstrekkelig til å gi noe overskudd. Sammen med salg av forfriskninger i teltet, gikk det litt i pluss. Takket være velvillige sponsorer som NTE, Steinkjer Kommune og Coop, som bidro med ren pengestøtte, samt lotteriet, ble det likevel et meget hyggelig overskudd til klubben. BMW Norge sammen med lokal forhandler og MC-butikken Høy Puls, bidro med flotte premier. Dette gjorde loddsalget til en suksess. Treffledelsen var meget bevisste på å ikke kjøre et lavbudsjett-treff. Dette skulle være en happening for alle medlemmer, og det var derfor ikke riktig at treffavgiften kun gav adgang til treffområdet. Det var derfor avgjørende å jobbe bevisst mot sponsorer og sørge for at disse har fikk noe tilbake. Overfor kommunen ble det fokusert spesielt på bevisstgjøring om trafikksikkerhet, mot NTE at vi driver en samfunnsnyttig virksomhet og en positiv fritidsaktivitet hvor også NTE’s ansatte er velkommen (bl.a. kjørekurs på ACR). Mot Coop at vi rett og slett er en kjøpesterk gruppe som sikkert legger igjen nok penger hos Cooperasjonen. Takk til BMW MC Trøndelag for et vellykket treff! 13 Ny BMW forhandler i Trondheim Tekst og foto: Bengt Axel Myhr På vei til treff i Steinkjer med stopp ved Gjevilvannet på Oppdal, ble undertegnede overrasket av det som noen ganger er uforklarlige fenomen av tekniske feil. Fra start i Askim fungerte den bayerskfødte Heinz Weiss perfekt og uten noen som helst ”lyte”. Heinz murret av go’lyd så det var en fryd. Oppover ”dalenes dal” som Gudbrandsdalen blir omtalt av en venn av meg, som har tråkket sine barnesko i området rundt Ringebu. Heinz får intravenøst energi. Heinz frydet seg over det fine været og utsikten utover den trønderske fjellverden, med Dovrefjell ruvende i den blånede bakgrunn. Med bildet av denne bayerske ”ungdom” omgitt av sommerbeitende, hvite ”ulldotter”, fornøyd tyggende på friskt og sikkert veldig godt fjellgras, skal det imidlertid ikke stikkes under en stol at tanken på ”fårikål” dukket opp, men det får vente til litt utover høsten. Kvelden senket seg over landskapet ved Gjevilvannet, der vertskapet og jeg behagelig hadde plassert oss i ”gapahuken” med dertil hørende gode drikkevarer etter en bedre middag. De minste av ”ulldottene” hadde samlet seg under Heinz, der de tydeligvis nøt av den litt lunkne varmen Heinz så sjenerøst delte fra seg. Med bildet av Heinz omkranset av fårikålgrytens lekkerheter på netthinnen, seig søvnen seg på en litt sliten ”askiming”. Fredagen opprant med en sjenerøs sol over fjellandskapet – om enn litt kjølig, men det rettet seg ganske så snart. Frokost var unnagjort, jeg og Heinz skulle ta fatt på siste etappe til Steinkjer. Vi tok behørig avskjed med vertskapet og var klare til avgang, nøkkelen i tenningslåsen, vri rundt og lyden av ”go’lyden” ville lyde over de oppdalske alper og fortrenge ”ulldottenes” breking. Over: Butikk m/utstilling. Over i midten: Verksted med klargjøring av «prøvesykler» til treffet på Steinkjer. Over til høyre: Klare for treff. Fra venstre: Daglig leder Bjørn Eidem, butikkansvarlig Roger Bakkhaug , mekanikere Terje Fagerbekk og Øyvind Hosberg Dunder und Blitz, scheisse und so – null reaksjon. Noen hadde stjålet strømmen på batteriet. Ja, ja, det var en liten ”utforvei” ned fra Bortistu, så det skulle vel gå å få start og komme seg videre. ”Flata” kom nærmere og nærmere uten så mye som en antydning til en liten brooom brooom. Okay, da er det ut med batteriet - etter en par timer med ladning kunne jeg konstatere at batteriet var helt ”utbrukt”. Falch er jo som oftest en reddende engel i slike tilfeller, men ikke avdeling Oppdal. Nei, MC hadde de ikke noe greie på. Jamen, transportere Heinz til Trondheim da? Nja, så midt på dagen på en fredag det var ”vansk’li det”. Frem med iPhone’n og søke etter en MC-butikk, nærmeste var i Trondheim: Strandveien Auto. Etter en rask telefon så fikk jeg jo vite at – nei, de hadde sluttet med BMW MC og det var en ny med navnet MC Tuning AS. Heinz ble ”bakset” opp på vertskapets tilhenger, behørig ”tjoret” og vi tok fatt på ferden mot ”trivelige Trondheim”. Vi ankom Østre Rosten og MC Tuning på for dem en travel fredag ettermiddag, med lasting av sykler og utstyr (+ sykler som skulle hentes av kunder) som de skulle ha med til Steinkjer og treffet. Så tidspunktet for Heinz og min inntreden var på ingen måte tatt med i beregningen. Det er så fantastisk å møte positive, smilende og hjelpsomme mennesker der ”nei” er et fremmedord. Heinz ble behørig sjekket og målt etter alle kunstens regler og som jeg erfarte: Her må det inn et nytt batteri, noe de hos MC Tuning hadde på lager til tross for bare en par uker som BMW forhandler. MC Tuning har gjennom sin daglige leder Bjørn Eidem, hele 30 års erfaring med MC. Tidligere var MC Tuning forhandler av Moto Guzzi og Aprilia. Disse merkene er nå ute, da de har valgt og ha BMW som førstemerke. Det italienske merket Benelli vil de fortsatt være forhandler av. MC Tuning har også et bredt utvalg av scootere og lettvektere, så her er det noe for alle. I butikken har de også et assortert og flott utvalg av hjelmer, kjøredresser, briller – med andre ord en velutstyrt MC butikk. Så der har nok våre ”trønderske” BMW-brødre fått seg en dyktig og serviceinnstilt forhandler. Vi ønsker MC Tuning AS lykke til videre som BMW Forhandler. Jeg og Heinz endte til slutt i Steinkjer på treff, men det får bli en annen historie. PS: MC Tuning har i høst solgt fire sykler, pluss én i bestilling siden treffet på Steinkjer. Så det er tydelig at kundene føler seg godt «tatt vare på», «keep up the good work boys»! 14 BMW-bladet nr. 3 – 2010 BMW-bladet nr. 3 – 2010 15 Marokko rundt på egen BMW Del 3 av 3 – En natt i de Marokkanske fjellene En krevende elvekryssing – her gikk det to eiker i bakhjulet! Tekst: Pål A. Dahl Den kanskje mest eventyrlige opplevelsen for gjengen på tur i Marokko, ble en overnatting hos en lokal tre-generasjoners berber-familie i de Marokkanske fjellene. En liten feil på de digitale GPS-kartene gjorde sitt til at vi havnet i en landsby 2500 m.o.h. – og når veien var tatt av elva ble overnatting eneste løsning. Det ble en eventyrlig opplevelse for oss og sikkert også for familien som tok vare på oss! Det startet med at Bill, vår turleder, svært engasjert fortalte oss om en spektakulær rute som de hadde ønsket å kjøre i mange år. Han lot det skinne igjennom at det hadde å gjøre med at tidligere deltagere ikke hadde vært gode nok for denne ruta, men at vi derimot helt garantert ville klare turen. Fem av gutta ville ta turen, sammen med tre av engelskmennene. Resten tok en annen flott rute med Marrakech som mål for dagen. Her måtte vi gi opp! Lokalt overnatting ble løsningen. GS’n var nok i tyngste laget for sandkjøring! Åtte slitne menn og en berber-familie møtes! En vennlig mann i mengden av skuelystne forsto hva vi trengte og pekte opp i retning av en gård i nærheten. Vi fulgte etter og ble tatt imot av en vennlig bestefar og invitert inn i huset – etter først å ha fått alle syklene opp stien til huset. Vi kledde av oss det våte utstyret og gikk en etasje opp til et flott, lyst rom med ornamenter i taket og en enslig gasslampe på gulvet. Etter kort tid fikk vi søt te, kjeks og nøtter – samt tepper til å ha rundt oss. Veien er borte (1)! Planlegging av dagens etappe, Bill foreslår rute. Vi var ikke kommet langt på ruta før vi møtte første hindring; ca 30 meter av veien var skylt bort og var nå et elveleie med stor stein. Bill prøvde umiddelbart å krysse og kom seg over, men ikke uten problemer. Etter litt rådslagning ble vi enige om å droppe ruta og snu, og Bill måtte ta turen tilbake den veien han kom – og denne gangen ble han liggende i elva lenge nok til å bli helt våt tvers igjennom. Litt mat og vi var på tur igjen! Etter lunsj på en lokal kafe var vi klar igjen og hadde bestemt oss for å prøve ruta den andre veien. Vi kunne i alle fall se hvor langt vi kom og kanskje hadde marokkanerne fikset veien til vi kom rundt, de var raske og flinke på midlertidige løsninger. så kom vi inn i en grønn og frodig dal med flere landsbyer. Dette var helt enkelt et eventyr! I enden av dalen ble det litt spørsmål om veien videre – GPS’n var klar på hvor ”hovedveien” gikk. At veien etter hvert ble svært krevende og med mange tegn på regnets ødeleggelser, ble bare en utfordring. Gutta var på Åtte våte, slitne og trøtte kara trengte hjelp! Første del av ruta var raske grusveier og gikk oppover i fine svinger til 2600 m.o.h. Vanvittig moro og alle bekymringer om dårlige veier var glemt. Nå traff vi på snø, men det var hjulspor i snøen – så det gikk greit å komme videre. Sving på sving og noen greie elvekrysninger på vei nedover igjen – 16 BMW-bladet nr. 3 – 2010 fikk vi se om vannstanden i elva var lavere neste dag. tur – vi lot oss ikke stopp så lett! Veien er borte (2)! Etter to timer på skikkelig dårlig vei ble det stopp. Veien var borte igjen og vi klarte ikke å komme over med syklene. Vi befant oss i en berber-landsby 2500 m.o.h., hadde en time dagslys igjen, var sultne og slitne – så nå måtte vi ha hjelp. Overnatting og mat – så Lokal matrett – kyllingtasjiin smaker fortreffelig! Ungene i familien var rundt oss hele tiden og svært interessert i å bli med på bilde. Det ble tatt mange bilder og videoer, ungene var storfornøyd. Så kjente vi nydelig lukt av matlaging og håpet det ville bli noe skikkelig å bite i. Kontrastene mellom oss og dem var lett å få øye på. Men, på tross av våre teknologiske hjelpemidler og vårt avanserte utstyr, var vi nå helt enkelt sultne, slitne og litt urolige menn langt hjemmefra. Slike behov er universelle og ble gjenkjent også av vårt vennlige vertskap. De forstod godt hva vi trengte og tok godt vare på oss. Etter et vaskerituale ble det båret inn velduftende kylling-tasjiin, rykende nybakt brød og nystekte ”pommes frites”. Aldri har vel mat BMW-bladet nr. 3 – 2010 17 Klar for søt mint-te! Middagen ble kokt på enkelt bål på kjøkkenet! smakt så godt som dette måltidet. Det ble stilt i rommet – bare tyggelyder og fornøyde små kommentarer. Så kom det mer te og kaffe til de som ville ha. Anders hadde tatt fram kartet og funnet ut hvor vi var, og at vi ikke skulle over elva neste dag. Tok vi den veien videre ville vi trolig møte større elever og større utfordrin- Frokost hos familien Makhloufi etter en god natts søvn. ger enn den som hadde stoppet oss (den var ikke med på kartet). Veien ut var den vi kom inn, så vi håpet på kald fint vær med minst mulig nedbør de neste 24 timene. Omsorg er et gulvteppe med flossen ned! Mette og fornøyde var det tid for søvn. Lag på lag med tepper ble Mange av takene var rene kunstverk – muslimsk ornamentikk. lagt på gulvet, så tepper til å ha rundt kroppen – kroppen var sliten og lengtet etter ro. Den eneste gasslykten i huset ble båret ut, men etter noen minutter kom bestefar inn igjen. I lyset fra en lommelykt la han over oss tunge gulvtepper med flossen ned. Tyngden og varmen fra gulvteppene ga en umiddelbar virkning – Gammel og ny byggeskikk. Hus i flere etasjer bygget i leire. ro og trygghet i kropp og sinn – nå var det var bare å sove. Resten av gjengen hadde fått beskjed om vårt eventyr og vi hadde det bra. når bestefar fikk en godt brukt Leatherman foldekniv. En kniv med affeksjonsverdi for giveren og det var tydelig at bestefar forstod hva han fikk og satte pris på det. Et Veien er borte (3)! verktøy han umiddelbart så nytten Neste morgen ble det servert frok- av og som han neppe ville finne på ost og vi tok avskjed med familien. å bruke penger på – men også et Penger ble gitt for å dekke kostminne fra denne opplevelsen. nader, men det største var kanskje Vi kom oss greit ut av fjellene og tilbake på asfalt, men etter bare noen mil stod vi i en stri elv til over knærne igjen. Veien og vadestedet var der et sted under elva. Vi kom over med alle syklene – en av gangen. Et par knekte eiker var eneste problemet – men den historien får vi ta rundt et passende leirbål når vi møtes en gang. Her hadde vi akkurat kjørt grusveier med gøy-faktor 100! Livlig guttegjeng! Hun hadde alles oppmerksomhet og sjarmerte gamlekara fullstendig! Pust i bakken – livet er herlig! Pål og Anders fikk vasket syklene av lokale – rimelig og veldig bra! Dette var en av de enkle elvekryssningene. 18 BMW-bladet nr. 3 – 2010 BMW-bladet nr. 3 – 2010 19 Veien gjennom verdens midtpunkt Av Odd A. Steinlein – Hvor er verdens midtpunkt? Dette spørsmålet ble engang i tidenes morgen rettet til Odin, den øverst og klokeste av de gamle guder. Han svarte ikke på spørsmålet, men sa: – Kom igjen om et år, og jeg skal vise deg stedet. .... (resten kan du lese på bildet under) .... Yggdrasil er verdenstreet i norrøn mytologi. Denne tegningen er fra det islandske «AM 738 4to» eller «Edda Oblongata» manuskriptet fra ca 1680 og viser dyr og skapninger som lever på og ved treet: Øverst ørnen Vidofnir med hauken Vêrfolne, i kronen hjortene Dåin, Dvalin, Dunøyr og Duratro, til venstre ekornet Ratatosk og nederst ormen Nidhogg. Det ovenstående er utdrag fra skiltet som står på dette stedet, i Norge. Det er litt vanskelig å kontrollere opplysningene, men i følge Edda er verdens midtpunkt stedet hvor Yggdrasil står. Sakset fra Wikipedia: Vidofnir er fuglen som ifølge norrøn mytologi sitter i toppen av Yggdrasil. Fuglen er gullfarget og oftest skildret som en hane, falk eller en ørn. Mellom øynene på Vidofnir sitter det en hauk kalt Vêrfolne. Yggdrasil-asken bæres av tre lange røtter. Disse går gjennom tre forskjellige verdener, og ved hver rot ligger en brønn. Den ene roten er hos æsene. Her ligger brønnen Urdarbrunn, hvor nornene holder til, og hvor æsene daglig holder ting. Den andre roten er hos rimtussene. Her ligger Mimesbrunn, som er kilde til vett og visdom, og som eies av den kloke Mime. Den tredje roten er i Nivlheim, og her ligger brønnen Kvergjelme. I Kvergjelme ligger en mengde ormer, anført av den fryktelige Nidhogg, og gnager på roten. De truer slik med å ødelegge treet. DS «Engebret Soot» fra 1862 er frisk og rask og snart klar for en «luftetur». Dampkjelen er under oppvarming før avgang, tre timer etter at dette bildet ble tatt. Under: DS «Hans» (byggeår 1927) fortøyd ved båtkaféen i Rødenessjøen ved Ørje. Under til høyre: En lekker motorbåt «Satir» med mahognidekk liggende under Ørje sluser. trer opp og ned med sladder og ukvemsord mellom ørnen Vidofnir og ormen Nidhogg. Vi er ikke sikre på om vi så Yggdrasil, det er en ask og det fantes ikke noen i umiddelbar nærheten av skiltet. Så historien er kanskje ikke helt å stole på... Uansett finnes skiltet - det står langs ruta vi kjørte langs Haldenvassdraget. Ørje Vi starter turen i Ørje som så mange farer forbi på vei til Sverige langs E18. Om du stopper her, kan du se og oppleve mye norsk historie fra de siste 150-200 år. Det viktigste fra nær historie er Haldenkanalen, den eldste av Norges to kanaler i drift. Kanalen ble bygget i årene 1852-1860 under ledelse av Engebret Soot (1786 – 1859) og er således 150 år. Nord for Ørje ligger Rødenessjøen og Skulerudsjøen som også er en del av Haldenkanalen. Engebret Soot knyttet disse vannene sammen ved å bygge kanaler og sluser for å frakte tømmer En rekke forskjellige skapninger holder til i grenene til Yggdrasil: fire hjorter beiter i trekronen, disse heter Dåin, Dvalin, Dunøyr og Duratro. Vidofnir forlater aldri toppen av treet, men har kontakt med ormen Nidhogg. Kommunikasjonen foregår ved hjelp av ekornet Ratatosk, som klaSkilt som står ved verdens midtpunkt. 20 BMW-bladet nr. 3 – 2010 BMW-bladet nr. 3 – 2010 21 Det ble gitt ut et frimerke i forbindelse med Engebret Soots 200-årsjubileum i 1986. Vignetten viser sluseporter fra Ørje. båtene er fortsatt i kanalen. Nyrestaurerte DS Turisten er tilbake i kanalen fra juni 2009. Haldenkanalens og tømmerfløtingens historie presenteres på «www.kanalmuseet.no/» Haldenvassdragets Kanalmuseum som ligger inntil Ørje sluser. Slusefestivalen på Ørje arrangeres årlig i månedsskifte juni-juli. Engebret Soot ble født i Aurskog i 1786 (samtidig med stiftelsen av Saugbruksforeningen i Halden (tidl. Fredrikshald)), så dette er hjemtraktene hans. Soot var en autodidakt ingeniør og begynte som smedog tømrerlærling. Han var bare 18 år da interessen for utnyttelse av vassdrag startet. Da bygde han en kvern i Sootbekken, som går mellom Sootsjøen og Mangen i AurskogHøland. Etter oppmykingen av sagbruksprivilegiene1) i 1818, da skogeierne igjen fikk lov til å drive sagbruk på egen grunn, bygde Soot sagbruk, dammer og fløteren1 ned til tresliperiet i Tistedalen og sagbrukene utenfor Halden. Kanalen har også blitt brukt av rutebåter i vare- og persontransport. Ved Ørje-slusene står det en bauta av Engebret Soot. I Haldenkanalen er det tre slusesteder med en total løftehøyde på 39 m. Kanalen Under: MS «Strømsfoss» sluser ned ved Brekke består av fem innsjøer, tre slusesteder, åtte sluser og er 80 km lang. En sjøvei du knapt sluser. 22 har opplevd maken til. Fredelig og idyllisk - og samtidig full av severdigheter og opplevelser. En dampbåt som var i drift fra 1862 bærer kanalbyggerens navn: «DS Engebret Soot». Båten er nydelig restaurert og brukes i sommersesongen i chartertrafikk. Gjennom tidene har i alt 25 dampbåter trafikkert kanalen, og seks av disse gamle damp- BMW-bladet nr. 3 – 2010 Under: Matrosen må sørge for avstandsbedømmelsen. Slusevokteren til venstre. Under til høyre: DS «Tryg», byggeår 1904 BMW-bladet nr. 3 – 2010 ) I 1616 hadde myndighetene forsøkt å stoppe veksten i trelasthandelen, fordi en mente at skogene var i ferd med å bli ødelagt. Samme begrunnelse ble brukt da en nektet bøndene å drive handel med trelast da bjelkehandel ble forbudt i mange områder. På samme måte som sagdommene i 1616 fastslo sagbruksprivilegiene i 1688 at bare bestemte sager hadde lov til å skjære for eksport. Men samtidig kom det bestemmelse om hvor stort kvantum som kunne skjæres på hver enkelt sag. Slik oppsto begrepet “kvantumssag”. På grunn av napoleonskrigene (1800 – 1812) kollapset trelasthandelen med England og det var ingen grunn til lenger å begrense hogsten – det var nå minimal eksport av trelast. ner over alt i Aurskog og omegn. I 1824 ba grossererne fra Fredrikshald ham om å forenkle tømmertransporten fra Stora Lee i Sverige til Fredrikshaldsvassdraget og Saugbruksforeningens sager. Resultatet ble Norges første kanal, Otteidkanalen2), som Soot bygde på Østre Otteid (i Marker kommune – 16 km sør for Ørje) i årene 1825 til 1827. Den nye kanalåpningen på 775 meter koplet Stora Le til Haldenvassdraget og førte til en sterk økning av tømmertilførselen til Halden. Samtidig steg tømmerprisene og velstanden omkring Stora Le. I 1849 kunne han åpne Soots kanal, Norges første sluseanlegg som ligger mellom Skjervangen og Steintjenn sørvest for Vestmarka i Setskog. Her begynner fløteveien som går via Setten i Aurskog-Høland, ned til Skulerudsjøen, Rødenessjøen og videre hele veien til Halden – en strekning på omtrent 135 km som knyttet Stangeskovene (del av Saugbruksforeningen) nærmere Halden. I dag eier Stangeskovene 215 km2 skog mellom Nes og Eidskog kommuner (mellom Akershus og Hedmark). I 1858 passerte 414 båttransporter med i alt 950 passasjerer gjennom slusene i Haldenkanalen. 2 ) Otteidkanalen ble brukt til å frakte tømmer fra Stora Le (102 moh.) ved hjelp av kjerrat opp til kanal fra Skinnerbutjernet (113 moh.), over dette og fra en kort kanal i sjøens vestende via kjerrat til Øymarksjøen (107 moh.). Dermed kunne sagbrukene og senere treforedlingsindustrien i Halden nytte råstoff også fra svensk side av grensen. Kanalen ble nedlagt i 1956, men rester av kjerrat og kanaler er fremdeles godt synlige. 23 For å kunne øke tilførselen av tømmer til Haldenkanalen, åpnet Urskog-Hølandsbanen i 1898 trafikk til Skulerud i enden av Skulerudsjøen. Første etappe, Aurskogbanen, fra Bingsfossen til Bjørkelangen, ble åpnet i 1896. Hølandsbanen fra Bjørkelangen til Skulerud ble åpnet i 1898, og i 1903 kom banen inn til Sørumsand. Den var da blitt 57 km lang, store deler av linja er i dag fortsatt synlig i terrenget fra flybilder. Selskapet hadde hovedkvarter på Bjørkelangen. Banen ble bygget på billigste måte, som en såkalt tertiærjernbane med sporvidde 750 mm. Dette ga altså banen tilnavnet «Tertitten». Frem til 1945 var den smalsporede UHB et privat aksjeselskap. Staten overtok, og NSB drev banen de siste årene fram til 1960 – da under navnet AurskogHølandbanen. 3,7 km av linja er i dag i drift som museumsbane. Under: Strømsfoss sluseanlegg. Under i midten: Den gang Statoilstasjoner het Norol. Under til høyre: En svenske trodde kanskje stasjonen var åpen, men det var for 20 år siden. Det ovenstående er en liten innledning til historien i området vi la vår motorsykkeltur til – en viktig del av norges skogbruks- og industrihistorie. Kanalen har hatt meget stor betydning for Haldens utvikling som by inntil 1960-tallet da tømmerfløtingen begynte å ta slutt. Så vi (Bengt, Revisor’n og jeg) begynte turen ved Ørje. I dag ligger altså Kanalmuseet her hvor en kan beskue noen av de gamle båtene, både ovenfor og nedenfor slusene. Ovenfor slusene finnes en båtkafé ved siden av tre av båtene. Slusene ved Ørje har vært stengt i noen år av frykt for spredning av krepsepest – i Øymarksjøen finnes pesten på ulovlig innført signalkreps, men ikke nord for slusene i Ørje. Der finner en edelkreps som ikke tåler krepsepest. med et vareutvalg som spenner fra gressklippere, murskjeer, spader, husmorforklær og dagligvarer til dyrefôr. Bensinstasjonen ble stengt for en 20 års tid siden. Her treffer vi noen av de lokale bøndene som er ute og lufter sine veteranbiler, eller er der for å kjøpe litt å drikke. Vi kommer lett i prat med disse om våre BMW-sykler. I stedet for å ta Haldenveien (rv 21) på østsiden, tar vi Damholtveien på vestsiden Øymarksjøen ned mot Strømsfoss. Dette er en asfaltert landevei av gammel type som følger terrenget uten skjæringer. Det går derfor opp og ned, svinger ut av og inn i små daler i terrenget. På begge sider er det jorder eller gammel skog. Innimellom ser en glimt av vann mellom trærne. En riktig trivelig vei. Etter rundt 16 km kommer vi til rv 124 som går fra Strømsfoss mot Rakkestad. Vi tar til venstre og kommer til neste sluse i Haldenkanalen – Strømsfoss. Like ovenfor fossen ligger den nyoppussede DS Turisten, som har lagt til kai etter avsluttet sesong (fram til 15. august). Den går fra Tistedalen ved Halden til Strømsfoss, og fra Stømsfoss til Ørje. Man kjører båten én vei og tar buss tilbake. Annenhver dag avgang tur/retur Tistedalen – Strømsfoss, de andre dagene fra Strømsfoss til Ørje. Ørje og Strømsfoss sluse er begge fra 1860, viktige knutepunkter langs kanalen nær vei. På Strømsfoss i Aremark har det vært en mølle, nå nedlagt og gjort om til museum. Strømfoss mølle er en typisk bygdemølle. Den var i drift fra 1897-1966. Mølla har en egen kraftstasjon i underetasjen. I 1995 ble Strømsfoss mølle etablert som riksmuseum for møller. Den ligger i pene omgivelser under fossen, 100 meter fra Mølleren’s Hus – som nå er en gammeldags kafé og butikk som bl.a. serverer svele og vaffel stekt på vedkomfyr. Det er åpent hele året, men bare i helgene vinterstid. På andre siden av brua over fossen finnes den lokale butikken, Holth Landhandleri, Over: To bønder... Han til venstre eier amerikaneren, den andre kjører veteran BMW. To andre lokale bønder diskuterer fortrinnet med Telelever. Halden Brekke sluser Vi avsluttet besøket ved Brekke sluser og la kursen tilbake til rv 21 mot Tistedalen og Halden. Vi kommer til Femsjøen, Haldens drikkevannskilde, som munner ut i Tistedalen i elva Tista. Det var her de mange sagbrukene lå, et tredvetalls, allerede fra 1600-tallet. Disse ble organisert i Fredrikshaldske Saugbrugercorporation i 1786, senere hetende Saugbrugsforeningen fra 1859. Saugbrugsforeningen ble kjøpt av Norske Skog i 1989 etter at Kosmos hadde eiet det i seks år. Vi finner Brekke sluser å kjøre inn på en sidevei et par kilometer før vi kommer til Femsjøen. Vi følger en grusvei ca 2.5 km mot NØ og kommer fram til slusene. Brekke sluser er Nord-Europas høyeste, med 26 meter løftehøyde fordelt på fire kamre. Det nåværende anlegget sto ferdig i 1924, samtidig med Brekke kraftstasjon. De første slusene ble anlagt av Engebret Soot i årene 1852 til 1857, men det ble ødelagt av flom allerede i 1861. Først i 1877 ble det gjen-oppbygget. Vi var heldige denne dagen, for vi fikk se MS Strømsfoss sluse ned fra Aspern til Vi tok av fra rv 21 i Tistedalen og la inn på rv 103 (Øbergveien), en snarvei til rv 22 (Iddeveien) som går langs Iddefjorden mot Enningdalen, Vassbotten og Norra Bullaresjön i Sverige. Vi er da på rv 165, den «Blå-Grønne vegen» i Sverige som går gjennom et lettere kupert og snilt jordbrukslandskap. Veien retter seg mer ut enn i Norge der terrenget er preget av fjell, typiske for landskapet langs grensen. Veien fortsetter langs Södra Bullaresjön. Vi tok av på rv 163 mot Tanumshede for å komme til Grebbestad hvor dagen skulle ende med overnatting i leid hytte ved Tanum Strand. Etter en prat og iskrem ved krambua, legger vi ut på rv. 21 mot Halden. Denne gangen fikk vi ikke sett på Otteidkanalen, den ligger i motsatt retning en 6-7 km lenger nord langs rv 21. Strømsfoss Femsjøen. Den var på vei for å hente turister på chartertur. Av damvokteren fikk vi høre at han hadde hatt er R 90 S mens vi drakk vår kaffe, kokt på primus på toppen av sluseanlegget. Der lå også DS Tryg fortøyd, en 35’ dampbåt som tidligere har gått som slepebåt for tømmer. Den er nå omfattende restaurert og i privat eie (kjøpt fra Saugbrugsforeningen i 1978). Vestkysten av Sverige er meget tiltalende for turister, med granittkoller blankskurt av isbreen og havet under og etter istiden. Mellom kollene er det frodige jorder i trange kløfter og daler, gammel havbunn gjør at det er gode vekstvilkår. Dessverre er området nærmest «okkupert» av nordmenn om sommeren, nesten ufremkommelig på småveiene gjennom Grebbestad, Fjällbacka og sørover. Nyrike nordmenn kjøper opp alt av ledige eiendommer, så svenskene er nærmest fordrevet fra området. Dette skaper ikke god stemning og prisnivået er skrudd opp på 24 BMW-bladet nr. 3 – 2010 BMW-bladet nr. 3 – 2010 25 alle områder. Her kan en altså regne med å treffe naboen. På Tanum Strand, et hotell med utleiehytter i nærheten, traff vi da også tett med nordmenn – vi prøvde å holde oss unna. Om kvelden var det dans med «kramgoda låtar», men dette ble for ensformig for undertegnede. Vi gikk til sengs i rimelig tid for å være opplagt til neste dag. Bohuslän Velkommen til Åtorp Herrgård. Susanna Bielecki (t.v.) og Sofia Wahlman driver stedet. Bohuslän tilhørte Norge helt fra den norske rikssamlingen, helt fra Harald Hårfagres tid, og spiller en stor rolle i norsk og nordisk historie. De eldste norske kongene holdt ofte til her. Ferdselen på Göta älv førte også med seg at borger og byer vokste opp. Navnet Bohuslän (eller Båhuslän) kommer fra festningen Båhus, bygget av Håkon VI Magnusson, som ligger ved Kungälv, Göta älvs nordre løp. Norsk territorium strakte seg helt hit. Under: Kabelferga i Hamburgsund. Bortsett fra årene 1523–32 var Bohuslän norsk til freden i Roskilde i 1658, da det kom til Sverige, bortsett fra Enningdalen, som fra gammelt hørte administrativt under Bohuslän, men fortsatte å være norsk. Den svenske kongen Karl X Gustav gjorde en krigshistorisk bragd, da han med rundt 17 000 mann gikk over isen mellom Sverige og Danmark, og inntok deler av Danmark i 1658. Under til høyre: Bengt og Revisor’n lurer på hvordan de skal få med syklene på DS «Turisten» Vi dro ikke så langt som til Båhus – det får bli en annen tur. For å få med oss litt av kystlandskapet i distriktet, holdt vi oss til veier som ligger så nær kysten som mulig. 26 Fra Grebbestad kjørte vi gjennom Fjällbacka og til Hamburgsund hvor vi tok en liten pause. Stedet ligger ved sundet mellom fastlandet og øya Hamburgö, en liten idyll – i alle fall utenom feriesesongen. Det går en kabelferge over sundet, trukket av wire’re, som tar noen biler av gangen. Videre brakte veien oss forbi noen gamle kirker (Svenneby og gamle Svenneby kirke) bygd i den lokale granitten – Bohuslängranitten – som er av tilsvarende alder (900 mill år, sveko-norvegisk periode) og type som Iddefjordsgranitten, som Vigelandsparken er bygd av. Steinhugging var tidligere en veldig vanlig næring i området – langs kysten og opp til Iddefjorden. Fra 1840-tallet og innpå 1920-tallet var virksomheten stor – også mange norske firmaer drev her. I 1914 kom 2/3 av Sveriges granittproduksjon fra Bohuslän, mye ble eksportert. Etter hver kommer vi til Åbyfjorden og dreier inn i landet mot Munkedal. Stedet ligger innerst i en arm av Gullmarn – fjorden som går inn fra Lysekil. Vi skulle besøke Åtorps Herrgård i Kvistrumsdalen som var berømt for sin sjeldent fagre natur. I bildeverket «Sverige framställt i tavlor» kalles den «Bohusläns paradis». Midt mot Kvistrum ligger den gamle herregården Åtorp. Den ble bygd som «Corps de Logi» i 1664 av Kronan. Da ble det utkjempet mange slag mellom svensker, nordmenn og dansker her. Det berettes at offiserer fra begge sider hver kveld dro til herregården for å treffes i fredelige former og svinge noen beger sammen. BMW-bladet nr. 3 – 2010 ligger mellom Store og Lille Le. En skulle tro at Stora Le har utløp i sørenden, men her er en morene som sperrer. I stedet er utløpet i Bengtsfors i enden av Lelång og ned i Dalslands kanal. På morenen ligger Hotell Carl XII med fantastisk utsikt nordover langs Stora Le. Hovedbygningen, som på 1700-tallet fungerte som magasin, ble ombygd på slutten av 1800-tallet om og har siden den gang vært hotell. Ellers i Ed finner en «Eds MC- och Motormuseum» med ca 150 veteransykler, mopeder og annet. Snygge motorsyklar. Kan vi få sitte på? I dag driver Susanna og Sofia gården som hotell, pensjonat og restaurant for lukkede selskaper. Eieren har nylig pietetsfullt fått restaurert hovedbygningen. Vi fikk oss en kopp kaffe og hyggelig prat med «flickorna» her. Dals-Ed Etter kaffen innstilte vi GPS’en på korteste vei til Ed i Dals-Ed kommune, i sørenden av Stora Le. Veien dit er på ca 60 km fra Munkedal, en landevei utenom de store gjennomfartsveiene. Vi møtte en håndfull biler i løpet av en times tid - på en vei i åpent landskap, litt opp og ned og passe med svinger. To MC-gubber skuer utover Hamburgsund. Som vi har vært inne på var Store Le en del av transportsystemet for tømmer til Halden. Ed har ca 5000 innbyggere og BMW-bladet nr. 3 – 2010 Etter kaffe ved Domus kjører vi forbi hotellet og tar av rett etter mot nord, langs Stora Le på vestsiden. Dette er en lite brukt vei, men av bra standard. For tre år siden var det omfattende veiarbeid og graving her. Veien følger terrenget uten mye skjæringer, så det er godt med svinger på den 30 km lange strekningen til Nössemark. Vi tar til venstre mot Norge og passerer grensen ved Bjørkebekk. 1,6 km fra grensen svinger vi av og inn på Villmarksvegen som går på østsiden av Aspern mot Aremark. En strekning på 10 km med morsom MC-vei. Vi kommer da tilbake til rv 21 ved Fossby. Turen vår nærmer seg nå slutten. Vi følger rv 21 som er en hyggelig MC-vei, gjennom Aremark tilbake til utgangspunktet ved Ørje. For å se resten av Sootkanalsystemet, kan en følge rv 21 videre mot nord langs Rødenessjøen mot Rømskog, Setskog og til Skjervangen for å se Sootkanalen. Det får vi komme tilbake til. Hvor er så verdens midtpunkt? Den som kjører ruta vil finne det. 27 Skogsløpet og Veterandagene 2010 Av Odd A. Steinlein Tømmerbil fra 1927. Norsk Veteran Motorsykkel Club (NVMC) arrangerer hvert år «Skogsløpet». Annet hvert år er det Veterandagene1) (i regi av Lions Club Eidskog. I år for 14. gang) på Magnor travbane. Omtrent 10.000 mennesker var innom på dette stevnet i løpet av to dager. I år var Skogsløpet arrangert sammen med Veterandagene. Arrangement trekker ikke bare MC-interesserte – det skulle vi (Per, Bengt og jeg) få erfare da vi var der på søndag 27. juni i år. Faktisk var MC langt i mindretall! 1 ) Veterandagene gikk av stabelen første gang i 1984 utenfor Bøndenes Hus i Eidskog. Det startet med stasjonærmotorer brukt i landbruket, sagbruk, osv. Første gang var det utstilt 25 objekter, i 2008 var det 800 og 6000 personer tilstede. Se på http://www.veterandagene.no for mer historie. Folk fra store deler av landet kommer til Magnor med kjøretøy og maskiner av de underligste slag – alt er av god gammel årgang. Jeg kan nevne dampmaskiner(!), stasjonære motorer som tidligere ble brukt mye i landbruket og av småbedrifter, traktorer, bulldosere, motorsager, tømmerbiler, busser og selvsagt «vanlige» veteranbiler – og noen motorsykler. Den største samlingen veteranmaskiner en kan finne i Norge! Vi ankom stedet pr. MC og kjørte direkte inn på indre bane – vi hadde en veteransykkel med oss, Bengts R 75/6 fra 1975. Her stod det oppstilt kjøretøy rundt hele banen fra klubber av ymse slag, slik som «Blåreik MC» fra Eidskog (lokal klubb i nærheten) som stort sett beskjeftiger seg med gamle mopeder på to og tre hjul. Her kunne en se Tempo Panther og Corvette, samt mange andre merker i fri utfoldelse under utslipp av blå avgasser. BMW R 51/3. Produsert fra 1951-55. 490 ccm 24 hk v/5800 o/min Det gjelder å være riktig skodd (på bena) når en kjører amerikansk traktor. Nå var kanskje ikke disse de verste miljøsynderne på området. Det fantes en uhorvelig stor traktorsamling på indre bane. Det er tydelig at det finnes et meget stort materiale å ta av ute på gårdene. Det som var interessant var å se merker jeg ikke ante eksisterte, f.eks. Lanz Bulldog. I tillegg fantes den gode gamle Massey-Ferguson «gråtassen», Fordson, International, John Deere, Bolinder Munktell og Ford Dextra for Lanz Bulldog. Tysk traktor med meget enkel ensylindret, totakts dieselmotor. Opprinnelig 6,3 liters motor og 12 hk. Motoren ble etterhvert på 10,3 liter og 55 hk. Produsert fra 1921 – 1960. å nevne noen. Et veldig spennende sted for gamle landbruksmekanikere! For å holde oss til land- og skogbruket, så var det også godt utvalg av tømmerbiler, skogsmaskiner og lastebiler fra Volvo og «Blåreik MC» er klar for start. 28 BMW-bladet nr. 3 – 2010 BMW-bladet nr. 3 – 2010 29 Minneord over Morten Haugum Ja det er ganske underlig å sitte og skrive dette... både uforståelig og forferdelig! -Du var jo nettopp så livlig og i så godt humør Morten... Over: Zündapp 4 syl. 800 ccm. Mener det var en 1938 mod. Over til høyre: Fire veterankarer på Veterandagene, f.v.: Frode Chr. Kringlekollen, Svein Kjell Staurnes, Bengt Axel Myhr og undertegnede. andre. Alle i like god stand som nye. Til og med en hest var å se på banen – den ble bruk til oppvisning i å trekke tømmer. Veteranbiler var tilstede i et ganske stort utvalg og bredde av modeller – ca fra 20-tallet og oppover til 70-tallet. Noen busser fantes også. Så her kunne en gå rundt timesvis og kikke. På utsiden av banen fantes mange boder hvor en kunne kjøpe alt fra gamle barnebøker til nye 8-spors kassetter (husker dere disse?) til stereo’n i amerikanske biler. Som avslutning på stevnet var det defilering rundt banen. Nå hadde det funnet sted kappkjøring med traktor av og til hele dagen, men nå skulle de ulike kjøretøygruppene ut på banen etter tur. Det startet med mopeder fra «Blåreik MC», ca. 15-20 i tallet. Deretter kom de tyngre syklene – alt fra gamle gatesykler med og uten sidevogn til speedway-sykler. De siste prøvde å vise seg litt ved å spinne litt rundt, men førerne var nok ikke i like god form som syklene. Variasjonen i alder (på syklene) var ganske stor (førerne mere jevnt fordelt i øvre middelalder). Antallet sykler kunne vært større, det blir vel bedre neste gang? Deretter fulgte klassen for traktorer på to og fire hjul, samt bulldosere. Som tidligere sagt – veldig stor variasjon i utforming og alder. De eldste gikk på jernhjul uten gummi og fjæring, jeg anslår alderen på de eldste til tidlig tjuetallet. Til sist kom Over: BMW R12 – produsert 1935-42. (gråfargen tyder på en krigsmodell) 750 ccm. 20 hk v/4000 o/min. Vekt 185 kg Toppfart 110 km/t. Finnes som en- og to-forgassermodell, dette er en en-forgasser. et stort antall biler, og deretter busser, laste- og tømmerbiler. Alt i alt er stevnet et mekka for folk interessert i gamle motorer og mekaniske ting. Jeg savnet kanskje litt redskapene som traktorene brukte før i tiden – men det er mulig jeg ikke fikk med meg alt! Det var mange lekre veteranbiler. Her studerer Svein Kjell og Per et flott Chevrolet-eksemplar. Tyskland og Italia. Han var en veldig pålitelig turkompis. Behersket kjøringa meget bra, både på Autobahn og på småsvingete veier. Og var det noe Morten omkom i en trafikkulykke problemer med syklene, eller vi ei mil fra Berkåk i Rennebu var på delehandel i Tyskland, var kommune, mandag 16. august, han suveren! Han hadde veldig bare 5-6 mil hjemmefra. For god teknisk innsikt og behersket han var dette en liten “svipptur” det germanske språket fullt ut. i finværet, han som var vant til å Morten var vel i Tyskland og kjøre Europa på kryss og tvers. lærte språk allerede på 70-tallet. Som han sa det selv, så hadde Han kjørte også da sin BMW K han vel kommet over “den første 1200 S rolig og avslappet, da ungdom” og helsa var vel ikke på plutselig en Mercedes G-vogn topp lenger. Det var vel grunnen skar rett over veien og traff til at han ikke ble med til Italia han midt i fronten, I HANS i sommer, da jeg var hos han og KJØREFIL !! Her snakker vi om spurte. -Nei er ikke helt i form å bli meid ned! til det i år, men til neste år, da Morten hadde ikke en sjanse, skal jeg ihvertfall nedover... Det selv om han gjorde alt rett skulle ikke bli sånn! (det var vitner tilstede!) Sist Det synes veldig urettferdig, vi var sammen var for noen få uten å ta for hardt i her no... dager siden, på BMW-treffet på Men “bølle” som han ble kalt Steinkjer. Morten kjører vanlig(det må være det minst dekvis sammen med oss fra Rindal kende klengenavnet noen har Motorklubb, da det ikke er noe hatt ?!) for hans oppførsel såvel BMW-miljø her i Orkdal. Vi har i trafikken som ellers, minnet blitt veldig gode kompiser og svært lite om det. spesielt jeg kanskje, som bor her da. Jeg har kjørt BMW i lag med Han hadde vel knapt fått en Morten i ca. 25 år, en kjernetrafikkbot..? og ellers var han jo kar å ha med seg på tur. Vi har snill som et lam. Morten etterkjørt sammen mange år både til later seg et stort tomrom i vårt BMW-miljø! Han hadde gjerne et innlegg eller noe på årsmøtet i BMW-klubben. Så også i år på Steinkjer. -Da ironisk nok om trafikksikkerhet... Han var en “fargeklatt” som vi aldri glemmer, og vi har mistet en veldig god venn! På vegne av Rindal Motorklubb lyser jeg fred over ditt minne, Morten. Stein Aasbø Dampdrevet generator. 30 Jawa speedway-sykkel. BMW-bladet nr. 3 – 2010 BMW-bladet nr. 3 – 2010 31 PORTO BETALT VED INNLEVERINGEN P.P. NORGE/NOREG Returadresse: BMW Klubben Norge, c/o Stein Gursli Lerkevegen 1, 2016 Frogner Alvdaltreffet 2011 alias Arve & Arve-treffet Skogsløpet 2011 til Folldal Norsk Veteran Motorsykkel Club (NVMC) sitt arrangement, Skogsløpet 2011, er tildelt Arve Hoel og gjengen bak Alvdalstreffet. Løpet får utgangspunkt i Grimsbu Turistsenter og gjennomføres etter gammel tradisjon den første helga i juli, nærmere bestemt 1.-3. juli. OBS! Påmelding til skogsløpet starter ca 1. desember på nettstedet til NVMC (www.nvmc.no). Bestilling av overnatting kan du gjøre alt nå, direkte til Grimsbu Turistsenter, se kontaktinfo og mer i informasjonsbrevet som kan las- Vi tilbyr: Leie av stor motorsykkel Rom inkl frokost Guidede turer Fantastiske kyst- og fjellveier INTRODUKSJONSTILBUD NÅ Sjekk vår nettside www.casaramasa.com 77726341 / [email protected] ISSN 1500-2640 tes ned fra www.nvmc.no/download.asp?DAFID=83&DAAID=2 De første utlendingene har alt meldt sin ankomst – hyttene begynner å bli reservert, så det er ingen grunn til å vente med og bestemme seg for å delta.
