2010 nr. 3 - BMW Klubben Norge

Transcription

2010 nr. 3 - BMW Klubben Norge
DET
-BLA
Medlemsblad for BMW MC-klubben Norge nr. 3-2010 – 10. årgang
ffet i Steinkjer, her
Stor reportasje fra BMW-tre
te sykkel.
, 1952 modell, treffets elds
var Arve Hoel med sin R 67/2
-BLA
DET
Innhold
Side
Medlemsblad for BMW MC-klubben Norge
Redaktør: Odd A. Steinlein
Skjellestadhagen 11
1389 Heggedal
E-post: [email protected]
Annonsepris: kr. 3000,- for helside,
ett innrykk.
Frist for innsendelse av stoff til nr. 4 – 2010
er 10. november.
Originalfremstilling: Protoform, Oslo
E-post: [email protected]
Trykk og utsendelse: Merkur Trykk, Oslo
Opplag: 1800 eks
Side 6 – 7
Årsmøtet 2010
Styret i BMW MC-klubben Norge
2010 – 2011
Formann:
Pål A. Dahl
Mobil: 907 26 095
E-post: [email protected]
Styremedlem (formann fra 2011):
Jan Kristiansen
Mobil: 918 66 420
E-post [email protected]
Nestformann:
Stein Gursli
Mobil: 908 28 209
E-post: [email protected]
Kasserer:
Odd W. Mathisen
Mobil: 951 40 518
E-post: [email protected]
Redaktør:
Odd A. Steinlein
Mobil: 412 85 477
E-post: [email protected]
Nettredaktør:
Johan Olav Johansen
Mobil: 920 42 927
E-post: [email protected]
Styremedlem, Trøndelag:
Bjørn Mathisen
Mobil: 982 18 038
E-post: [email protected]
Styremedlem, Øst-Norge:
Ketil Stein
Mobil: 901 27 223
E-post: [email protected]
Styrerepresentant fra Gjøvik:
Kai Hansen
Mobil: 414 76 454
E-post [email protected]
Klubbens offisielle adresse er:
BMW Klubben Norge
c/o Stein Gursli
Lerkevegen 1, 2016 Frogner
Side 8 – 13
BMW-treffet 2010
4
Leder
Nye medlemmer
6
Årsmøtet 2010
i BMW Klubben Norge
8
BMW-treffet
6. – 8. august 2010
på Guldbergaunet Camping,
Steinkjer
10
BMW-treffet
Asfaltturen
11
BMW-treffet
Grusturen
12
BMW-treffet
Prøvekjøring
Lørdagskveld
13
BMW-treffet
Økonomi
14
Ny BMW forhandler
i Trondheim
16
Marokko rundt
– Del 3 –
En natt i de Marokkanske fjellene
20
Veien gjennom verdens midtpunkt
En repportasje
fra Haldenvassdraget
28
Skogsløpet
og Veterandagene
2010
30
Minneord over
Morten Haugum
32
Alvdaltreffet 2011
alias Arve & Arve-treffet
32
Skogsløpet 2011
til Folldal
Side 16 – 17
Marokko
Side 20 – 27
Haldenvassdraget
Side 28 – 31
Skogsløpet og Veterandagene
Klubbens hjemmeside: bmw.mc.no
BMW-bladet nr. 3 – 2010
3
Bli sett!
Høsten er nå kommet for fullt og dagene
blir kortere med tidlig mørke, og lav sol om
morgenen og ettermiddagen. Dette gjør at
vi som myke trafikanter må sørge for å bli
sett. Jeg tror at gul refleksvest og sterke
farger vil bidra til at andre ser oss bedre.
Nå vil jeg ikke spekulere i årsakene
til Morten Haugums tragisk bortgang i
Rennebu, mandag 16. august. Dette var
kl. 16 på ettermiddagen og i fint vær. En
bil (SUV-type) kjørte over i hans kjørefelt,
på en rett strekning i en 50-sone! Så det
var ikke stor fart. Men, hvis begge hadde
50 km/t i sammenstøtet, var farten til
motorsyklisten det samme som 100 km/t
mot en stillestående bil. Å treffe en SUV
er ikke det samme som å treffe en vanlig
personbil. SUV’er er gjerne mye høyere,
har rett front og mange bruker til og med
«ku-fangere», slike biler er ikke vennlig
mot myke trafikanter. Jeg håper disse
stygge bilene går av moten snart eller blir
for dyre å kjøpe. Kanskje Morten hadde
overlevd hvis han hadde truffet en liten
bil?
En annen ting jeg vil minne om: Vi trenger
stadig stoff til BMW-bladet. Nå som Per
har trukket seg tilbake, trenger jeg assistanse med det tekniske stoffet. Jeg rekker
ikke over alt, så oppgaven er å spore opp
slikt stoff – om både nye og gamle sykler.
Det burde være materiale i klubben å
skrive om, hva du har i garasjen er det
ikke alle som kjenner til.
Til slutt: Tenk litt på om du kan bidra til å
stifte et lokallag. Vinteren er en ypperlig
tid for å planlegge aktiviteter til våren. Ta
kontakt med styret om du kan bidra eller
har idéer.
Nye medlemmer siden juni 2010
Medlemsnavn, Poststed
Sykkeltype
Medlemsnavn, Poststed
André Berge Olsen, 7079 FLATÅSEN
Kjetil Valen, 9020 TROMSDALEN
Tore Lund, 0673 OSLO
Thomas Stellander, 7091 TILLER
Eskild Dahl, 1450 NESODDTANGEN
Tron Armand Støle, 4747 VALLE
Ingvar Romundstad, 7046 TRONDHEIM
Brynjulv Hvidsten, 5724 STANGHELLE
Arnljot Eng, 7650 VERDAL
Jonny Hanssen, 8850 HERØY
Albregt Moltumyr, 1346 GJETTUM
Pål M. Arnesen, 2260 KIRKENÆR
Egil Nevland, 4027 STAVANGER
Halvard Rød, 4656 HAMRESANDEN
Gunnar Augdahl, 7650 VERDAL
R1100GS ‘97
R1100GS
K1200LT
F800GS ‘10
K1200GT
R1200GS
Rune Halvorsen, 3257 LARVIK
Knut Harald Helgesen, 1366 LYSAKER
Jan Erik Ludvigsen, 5590 ETNE
Arnstein Øverland Sanne, 3647 HVITTINGFOSS
Frank Wikberg, 8011 BODØ
Øyvind Brunvær, 4315 SANDNES
Trond Flisen, 2407 ELVERUM
Bjørn Olav Hanssen, 7600 LEVANGER
Geir Eide, 8093 KJERRINGØY
David Rakneberg, 5252 SØREIDGREND
Frank Olsson, 1820 SPYDEBERG
Trond Buchmann, 7042 TRONDHEIM
Hermann Westlie, 9800 VADSØ
Alf Terje Glomnes, 6798 HJELLEDALEN
Rune Nilsen, 7023 TRONDHEIM
4
K1300S
R1200GS ‘08
R1200RT
K1200RS
K100RT
S1000RR
K1200LT ‘07
K1200GT ‘03
Sykkeltype
Medlemsnavn, Poststed
Sykkeltype
R1200GS
R1200GS
R1100RT ‘99
R1200RT ‘05
R1100RT
R1200GS
R100RT
1150 RT
RT850
K1200RS ‘98
RT1200R ‘08
K1200LT
K1200RS
K1200RS
Sigbjørn Grimstad, 5252 SØREIDGREND
Rune Karlsen, 8149 NEVERDAL
Sissel Eriksen, 0653 OSLO
Steinar Braaten, 2015 LEIRSUND
Dagfinn Gjertsen, 9420 LUNDENES
Tom Schell, 1061 OSLO
Helge Høitbjerg, 4870 FEVIK
Patrik Uddén, 0452 OSLO
Tom Øivind Jensen, 1617 FREDRIKSTAD
Robin Pettersen, 7900 RØRVIK
Per A. Strande, 1349 RYKKINN
Gregor Richard Løvlie, 1353 BÆRUMS VERK
Stein Johansen, 4920 STAUBØ
Morten Midttun, 3440 RØYKEN
Jan Olav Straume, 7043 TRONDHEIM
R1100RS
S1000RR
F650GS
R1200GS
R1200RT
K75C
R1100RT
F800GS
K75S ‘86
R850RT
R1200GSAdv
R1200C
R1200R
R1200RT ‘10
R1200C
BMW-bladet nr. 3 – 2010
Årsmøtet 2010 i
BMW Klubben Norge
Formann «in spe», Jan Kristiansen og Pål A. Dahl.
Hilsen fra Danmark
ved Henrik
Sønderstrup-Jensen.
Varaordfører Aud Gaundal
ønsket velkommen
til Steinkjer.
Årsmøtet i klubben ble holdt med et fullsatt
selskapstelt (rundt 100 personer) kl. 11 lørdag 7.
august 2010. Vi ble ønsket velkommen og gratulert
med 30-årsjubileet av varaordfører Aud Gaundal (Ap) i
Steinkjer kommune. Hun holdt en kort tale og fortalte
om Steinkjer og kommunens tilbud til innbyggerne og
utviklingen av næringslivet på stedet.
Vi fikk også en hilsen fra Danmark ved vårt medlem
Henrik Sønderstrup-Jensen fra Odder, som hadde lagt
turen til Steinkjer.
Over til høyre:
«Treffgeneral»
Ivar Ramberg får
velfortjent takk for
sin innsats.
Nytt klubbmerke og
navn ble vedtatt på
årsmøtet hvor det
var «stinn brakke»,
men vi får kanskje
kritikk for merket
fra de som ikke var
tilstede?
Til årsmøtet i Steinkjer var agendaen den
tradisjonelle (se BMW-bladet nr. 2-2010),
først med kort gjennomgang av årsmelding,
regnskap og budsjett. Medlemstallet ligger på i underkant av 1350 og det antas
at klubben vil få et overskudd på rundt
30.000,- kr i 2010. I 2011 er det budsjettert med et tilsvarende tall. Kontingenten
forblir uendret.
Pål nevnte også utfordringer i klubben med
å skaffe bidragsytere til bladet og nettsi-
den. Styret ønsker at medlemmene kommer
med stoff og innspill. Det er også ønskelig å
opprette flere lokallag der en har medlemmer
uten et slikt tilbud. Spesielt på Sørlandet og
Vestlandet (Rogaland og Hordaland) mangler
tilbud.
Forøvrig vil klubben takke for all støtte fra
forhandlere og BMW Motorrad Norge til
treffet. BMW Motorrad Norge bidro med
24.000,- kr. til premiering, dvs. tre gavesjekker à 8000,- på BMW utstyr. Vi takker igjen!
Av innkomne forslag var det forforkastet etter diskusjoner på klubslag fra styret til:
bens forumsider på nettet. Senere
– Nye vedtekter. – Nytt klubbmerke. hadde styret utarbeidet et forslag
basert på motivet som ble lagt
De nye vedtektene (gjengitt i
fram på Dokka i 2007.
BMW-bladet nr. 4-2010 og på
nettsiden under <http://bmw.
De tre forslagene ble lagt fram for
mc.no/klubbinfo/vedtekter> ble
avstemning etter at en utskrift var
vedtatt med håndsopprekning
delt ut på møtet. Det var knyttet
og opptelling av pro- og kontrasstor spenning til avstemningen, en
temmer. De nye vedtektene ble
fryktet nokså dødt løp. Det mermedtatt med overveldende flertall. ket som samlet flest stemmer og
Dette innebærer at klubben nå
vant – overraskende for noen – var
heter BMW MC-klubben Norge.
det siste alternativet («Dokkamerket»). Dette vant med stor
Avstemningen på nytt klubbmerke
overvekt av stemmene. Fintelling
ble organisert ved at styret hadde
var ikke nødvendig.
utarbeidet tre forslag. To av disse
er gjengitt på s. 14 i BMW-bladet Neste post på programmet var
nr. 2-2010, merke nr. 3 og 4.
valg. Formannen hadde stilt sin
Merket med det norske flagget ble plass til disposisjon, mens redakDen nye
valgkomitéen.
Fra venstre
Toralf Mjøen,
Reidulf Bjørlykhaug og
Bernhard
Øyangen.
6
BMW-bladet nr. 3 – 2010
BMW-bladet nr. 3 – 2010
tøren var villig til å ta gjenvalg.
Valgkomitéen ved Audun Grønnerud
og Per Ivar Moen hadde ikke klart
å finne en formannskandidat forut
for treffet. Så et kompromiss ble i
all hast stablet på bena kvelden før
årsmøtet. Jan Kristiansen fra Bodø
var villig til å stille til valg som
formann i 2011, mot å være «læregutt» i ett år hos Pål. Han følte seg
ikke klar til å ta over umiddelbart.
Ordningen ble vedtatt av årsmøtet.
Forøvrig ble en ny valgkomité
utnevnt. Denne består av Toralf
Mjøen, Reidulf Bjørlykhaug og
Bernhard Øyangen. Revisor Torhild
Tjernsmoe fortsetter.
Årsmøtet ble hevet etter ca. en halv
time.
Jan Kristiansen takker for
tilliten så langt.
7
BMW-treffet
6. – 8. august 2010
på Guldbergaunet Camping, Steinkjer
av Odd A. Steinlein
BMW MC Trøndelag hadde
tatt på seg arrangementet av
klubbens 30-årsjubileum,
i likhet med 25-årsjubileet
på Røros for fem år siden.
Lokaliteten for treffet var
Guldbergaunet Camping, på
nordsiden, like utenfor av
sentrum i Steinkjer. Plassen
ligger på en elveslette, der
Ogna løper ut i Steinkjerelva.
Området er en ryddig og
pent opparbeidet plass med
grei adkomst til sentrum, ca
halvannen kilometer.
Flotte campingforhold,
med sommerhotellet
i bakgrunnen!
Sol hele tiden,
unntatt en lite
skur fredag kveld.
8
Det var gode teltmuligheter på
området, men få campinghytter av
tradisjonell type. Til gjengjeld var
det tilgang på store leiligheter som
i skoleåret benyttes til studentboliger. Så denne gangen var det 99
teltboere og noe over halvparten av
treffdeltakerne innkvartert innendørs.
Vi ble mottatt i porten til en effektiv innsjekking – medarbeidere i
BMW MC Trøndelag sto klar med
blokk og blyant slik at vi kunne
skrive oss inn med en gang vi
stoppet sykkelen. I en bod ved
siden av fikk vi utlevert treff-materiellet og velkomstgave i form av
lue og hals. Betalingen kunne gjøres kontant eller med kort – dette
var raskt og effektivt.
v/MC Tuning AS. Partyteltet hadde
plass til opp mot 200 personer –
heldigvis trengte vi ikke dette for ly
fra været – det var opphold og fint
hele helgen, bortsett fra en liten
skur fredag kveld. Inne i partyteltet
hadde en rigget til bar for salg av øl
og vin til greie priser.
Mattilbudet i kiosken var ganske
begrenset, det var kun grillmat,
vafler og kioskvarer. Prisen på grillmaten synes jeg var drøy, jeg vet
ikke hvordan folk ellers tok det.
Ellers i leiren var det ikke satt opp
noe form for felles grillutstyr, en var
nødt for å bruke engangsgrill eller
kjøpe ferdig grillmat.
ken i teltet som varte til kl. 02
nokså plagsomt. Det var godt en
hadde ørepropper, dette var ikke
min musikk...
met denne dagen. På lørdag var
det etter årsmøtet satt opp to
turer: En på asfalt og en på grus.
Deltakelsen var god på begge disse
turene.
var synd at dette var lagt til et
tidspunkt da det var få mennesker
i leiren.
Omtrent samtidig ble det også
arrangert førstehjelpskurs ved
Mens folk var ute og kjørte tur,
Røde Kors hvor 13 deltok i regi
kom Nord-Trøndelag Motorhistorisk av meget profesjonelle instruktøForening (http://www.ntmf.no/)
rer. Kjøreteknisk kurs hadde 28
innom med en 30-40 veteransykler deltakere. Fra begge kursene har
Under: Besøk fra Nord-Trøndelag Motorhistorisk
Forening (NTMF). Her en Strøken BMW R 69 som som en del av årets «Verdalsrace». treffledelsen fått svært gode tilbaHer var det mye fint å se på – det kemeldinger.
kickstartes, Tempo 175 cc og en Ariel 350 cc.
Vi ankom treffet fredag kveld
etter en lang tur via Hitra, så det
ble ikke anledning til å delta på
kjørekurs o.l. som var på program-
Leilighetene lå ganske tett samlet
på andre side av veien for partyteltet, derfor var støynivået fra musik-
Videre innover i leiren, på venstre
side, var det rigget til et stort
partytelt, kiosk og et areal for salg
av utstyr + prøvekjøring av sykler
BMW-bladet nr. 3 – 2010
BMW-bladet nr. 3 – 2010
9
Ved starten på asfaltturen, LT var godt representert både på turen og treffet.
Asfaltturen
ved Frode C. Kringlekollen
Det var mange med på asfaltturen,
hele 56 sykler. Jeg hørte før turen
at noen var redde for at det ble mye
køkjøring, og dette fikk de rett i da
vi skulle defilere gjennom Steinkjer.
Men, da vi kom ut på landveien, på
vei mot Stiklestad, gikk det riktig
så bra. Vi holdt god og passelig fart.
Etter fin kjøring gjennom duvende
åkre og fine, oversiktlige og svingete
veier kom vi frem til Stiklestad for
en times pause. Her ble det spist is
og drukket kaffe og annet.
Været var knallbra, kunne ikke vært
bedre. Så reiste vi videre gjennom
Verdal, som overraskende nok var
et ganske fint, moderne tettsted –
åpent og lyst. Vi stoppet ikke, men
dette var inntrykket da vi kjørte
forbi på vei mot Inderøya.
På Inderøya bare fortsatte inntrykket av flott landskap og jeg satt å
tenkte på at jeg godt kan forstå
at folk gjerne vil bo her, det var
mange flotte villaer og det så ut
til at alle hadde utsikt til fjorden.
Det ble en ny times stopp på kaia i
Kjerknesvågen, som ligger nord-vest
på Inderøya. Her ble det mere is
og kaffe og praten gikk livlig rundt
bordene, før siste etappe tilbake til
Guldbergaunet. Vi startet klokken
13.00 og var tilbake klokken 16.45
– vi kjørte 94 kilometer.
Oppstilling før
grusturen.
Lederen på RT (!)
var absolutt ikke
noen sinke i trafikken!
Grusturen
ved Asbjørn Johnsen
På grusturen deltok 34 sykler.
Ruta var den første mila felles
med asfaltturen. I Henning dro
vi til fjells, retning Brandheia
Villmarksleir. Her var det kaffe
kokt på storkjel over bålet og salg
av ”Skeiblakak”, en lokal variant
av svele/pannekake, samt lokalt
produsert sjokolade og en mektig
fruktkake. Mektige saker om man
proppa i seg hele sortementet.
Villmarkssjefen informerte om tilbudene de hadde for leiren, noen
hadde også deltatt på tilstelninger
tidligere. Som takk for besøket
fikk vi fortsette på en lukket vei
BMW-bladet nr. 3 – 2010
videre innover skogen etter lunchstoppen.
Kom etter hvert ned til Binde,
på RV 763 til Snåsa. Der ble
det 200 meter asfalt før vi dro
over til sørenden av Snåsavatnet,
tettstedet Sunnan – tidligere
stoppested på Nordlandsbanen,
videre noen gruskilometer. Så ble
det 3-400 meter E6 retning sør,
ny grusparsell over til RV 17 mot
Namsos, nok en 100 meter på
asfalt før vi dro ut mot indre deler
av Trondheimfjorden, som her
kalles Beitstafjorden, den innerste
delen av fjorden. Beitstadfjorden
har også gitt navn til en MC-klubb,
Beitstadfjord MC som stilte med
partytelt og ekstra WC-vogn under
treffet.
Fulgte fjorden tilbake til Egge kirke,
et historisk sted på høyden nord for
“Steinkjer City”, fin utsikt over by
og fjord. Her ble de siste erfaringer
med de nord-trønderske grusveier
utvekslet. Mente jeg kunne ane litt
misunnelige kommentarer om at vi
hadde rikelig tilgang til asfaltfrie
veier i vårt nærområde, men hvor
lenge varer det? Vi mista noen
underveis, men hadde spesialeskorte for disse, alle fikk grus nok,
alle kom tilbake til Guldbergaunet,
også polakken på tre hjul, og jeg
tror at alle var enige om at det
hadde vært en fin tur, i alle fall den
tyske jenta Elisabeth som ikke var
”bortskjemt” med dårlige grusveier.
Totalt tippa vi over 100 km, hvorav
ca. 80 på grus, ikke verst det.
PS. Pga litt rot
ved avkjøringen til
Brandheia, fikk vi
med i alle fall én
som hadde tenkt seg
til Stiklestad, men
han nekta å snu og
ble med runden på
sin noe fremoverlente asfaltsluker.
Kanskje en fremtidig
GS-kjører dette?
Jeg vil takke arrangørene for opplegget, dette var bra.
10
Brandheia Villmarksleir.
BMW-bladet nr. 3 – 2010
11
Prøvekjøring
Et populært tiltak er som alltid prøvekjøring av nye BMW motorsykler. Den ferske
BMW-forhandleren i Trondheim, MC Tuning
AS, hadde tatt med seg følgende sykler: F
800 GS, R 1200 GS, R 1200 RT, K 1300
GT og S 1000 RR.
Undertegnede benyttet sjansen til å prøve
S 1000 RR (+ R 1200 RT og K 1300 GT).
Det var med skrekkblandet fryd vi satte
oss på S 1000 RR og la ut på Ogndalsveien
hvor en etter et stykke kommer inn på vei
med 80-grense. Så klart er sittestillingen
sportslig på denne maskinen, så her gjelder
det å holde knærne tett inn mot tanken for
å hjelpe armene med å holde overkroppen
oppe. Først i svært ulovlige hastigheter her
til lands kan en regne med å få noe hjelp av
fartsvinden.
Det var ikke noe problem å betjene sykkelen,
motoren er meget sivilisert og drar bra på
sjettegir helt ned i 60-70 km/t. Men, da er
det jo ikke noe moro for motoren. Den liker
seg best i fra en 5000-6000 omdreininger
og oppover (til 14000). Det var ikke aktuelt
å tyne den, da hadde jeg vel ikke sittet her.
Jeg satte motoren for sikkerhets skyld i “regnværsinnstilling” (maks 160 hk) før turen.
Svingegenskapene er utrolig bra, en kan
kaste seg meget kvikt rundt krappe svinger.
Men, det er en begrensning med kjøring på
norske landeveier: Fjæringsveien er ikke stor,
så en kan få seg alvorlige overraskelser med
ujevn vei i svinger.
Bengt A. Myhr
venter på
prøvetur hos
MC Tuning.
Økonomi
Arve Hoel vant
solbriller i loddtrekningen og han
hadde også treffets
eldste sykkel, en
R 67/2, 1952 modell.
Lengst vei hjem hadde
Frode Rasvik fra Vadsø
med 1684 km.
For dem som driver med banekjøring er nok
dette drømmen – da blir ikke prisen så ille
heller. Selv om du kjører med en gateversjon
av sykkelen, så får en utrolig mye for pengene. Ingen andre merker leverer så avansert
redskap for gatebruk.
Elisabeth Vigato vant
hansker for turen fra
Tyskland.
BMW gavekort gikk til: Olav
Negaard, Rindal (til venstre),
Knut Braastad, Oslo og til Anne
Karin Sjøthun, Nordkjosbotn.
Lørdagskveld
Lørdagskvelden var i tradisjon tro reservert
til premiering og loddtrekning med Svein
Arne Risvold (SARI) som konferansier.
Han loset oss raskt og effektivt gjennom
programmet. De offisielle tallene var 196
BMW motorsykler og 22 av andre merker
registrert + 20 passasjerer Totalt antall
registrerte deltakere var 238. Til treffet
ble det i alt kjørt 104.000 km fra folks
hjemsted.
Premier vanket til:
Konferansier
Svein Arne
Risvold
12
● Lengst kjørte utlending var Elisabeth
Vigato, München, 2330 km
● Nordmannen med lengst vei hjem var
Frode Rasvik fra Vadsø med 1684 km.
BMW-bladet nr. 3 – 2010
Yngste kjørende deltaker:
Joar Lindberg, 15 år.
Eldste deltaker på
treffet: Einar Nygård.
● Eldste deltaker var Einar Nygård
fra Ålesund med 79 år
● Yngste kjørende deltaker var
Joar Lindberg, 15 år
● Eldste sykkel på treffet var Arve
Hoels R 67/2 fra 1952
BMW-bladet nr. 3 – 2010
Videre var det loddtrekning om
en lag rekke flotte premier gitt
av sponsorene. I alt 16 premier,
hvorav det gjeveste var tre gavekort
på utstyr à 8000,- kr fra BMW
Motorrad Norge. Arve Hoel stakk
av med gevinst nr. 16, et par solbriller. Deretter var det hansker,
gavekort, ryggsekker, MP3-spillere,
iPod, AGV hjelm, MBS hjelm for
å nevne noe. Mange takk til sponsorene!
Det tre førstepremiene gikk til:
● Anne Karin Sjøthun,
Nordkjosbotn
● Knut Braastad, Oslo
● Olav Negaard, Rindal
Treffledelsen har hatt en
stram kontroll med budsjettet
og har nå “stålkontroll” på
økonomien. Med såpass ”få”
deltakere på treffet, var ikke
treffavgiften tilstrekkelig til å
gi noe overskudd. Sammen
med salg av forfriskninger i
teltet, gikk det litt i pluss.
Takket være velvillige
sponsorer som NTE, Steinkjer
Kommune og Coop, som
bidro med ren pengestøtte,
samt lotteriet, ble det likevel
et meget hyggelig overskudd
til klubben. BMW Norge
sammen med lokal forhandler
og MC-butikken Høy Puls,
bidro med flotte premier.
Dette gjorde loddsalget til en
suksess.
Treffledelsen var meget
bevisste på å ikke kjøre et
lavbudsjett-treff. Dette skulle
være en happening for alle
medlemmer, og det var derfor
ikke riktig at treffavgiften kun
gav adgang til treffområdet.
Det var derfor avgjørende å
jobbe bevisst mot sponsorer
og sørge for at disse har fikk
noe tilbake.
Overfor kommunen ble det
fokusert spesielt på bevisstgjøring om trafikksikkerhet,
mot NTE at vi driver en
samfunnsnyttig virksomhet
og en positiv fritidsaktivitet
hvor også NTE’s ansatte er
velkommen (bl.a. kjørekurs på
ACR). Mot Coop at vi rett og
slett er en kjøpesterk gruppe
som sikkert legger igjen nok
penger hos Cooperasjonen.
Takk til BMW MC Trøndelag
for et vellykket treff!
13
Ny BMW forhandler
i Trondheim
Tekst og foto: Bengt Axel Myhr
På vei til treff i Steinkjer med stopp ved Gjevilvannet på Oppdal, ble undertegnede overrasket
av det som noen ganger er uforklarlige fenomen
av tekniske feil. Fra start i Askim fungerte den
bayerskfødte Heinz Weiss perfekt og uten noen som
helst ”lyte”. Heinz murret av go’lyd så det var en
fryd. Oppover ”dalenes dal” som Gudbrandsdalen
blir omtalt av en venn av meg, som har tråkket sine
barnesko i området rundt Ringebu.
Heinz får
intravenøst
energi.
Heinz frydet seg over det fine været og utsikten utover den trønderske fjellverden, med
Dovrefjell ruvende i den blånede bakgrunn.
Med bildet av denne bayerske ”ungdom”
omgitt av sommerbeitende, hvite ”ulldotter”,
fornøyd tyggende på friskt og sikkert veldig
godt fjellgras, skal det imidlertid ikke stikkes
under en stol at tanken på ”fårikål” dukket
opp, men det får vente til litt utover høsten.
Kvelden senket seg over landskapet ved
Gjevilvannet, der vertskapet og jeg behagelig hadde plassert oss i ”gapahuken” med
dertil hørende gode drikkevarer etter en
bedre middag. De minste av ”ulldottene”
hadde samlet seg under Heinz, der de tydeligvis nøt av den litt lunkne varmen Heinz
så sjenerøst delte fra seg. Med bildet av
Heinz omkranset av fårikålgrytens lekkerheter på netthinnen, seig søvnen seg på en
litt sliten ”askiming”.
Fredagen opprant med en sjenerøs sol over
fjellandskapet – om enn litt kjølig, men det
rettet seg ganske så snart. Frokost var unnagjort, jeg og Heinz skulle ta fatt på siste
etappe til Steinkjer. Vi tok behørig avskjed
med vertskapet og var klare til avgang, nøkkelen i tenningslåsen, vri rundt og lyden
av ”go’lyden” ville lyde over de oppdalske
alper og fortrenge ”ulldottenes” breking.
Over:
Butikk m/utstilling.
Over i midten:
Verksted med
klargjøring av
«prøvesykler» til
treffet på Steinkjer.
Over til høyre:
Klare for treff.
Fra venstre: Daglig
leder Bjørn Eidem,
butikkansvarlig
Roger Bakkhaug ,
mekanikere Terje
Fagerbekk og Øyvind
Hosberg
Dunder und Blitz, scheisse und so – null
reaksjon. Noen hadde stjålet strømmen på
batteriet. Ja, ja, det var en liten ”utforvei”
ned fra Bortistu, så det skulle vel gå å få
start og komme seg videre. ”Flata” kom
nærmere og nærmere uten så mye som en
antydning til en liten brooom brooom. Okay,
da er det ut med batteriet - etter en par
timer med ladning kunne jeg konstatere at
batteriet var helt ”utbrukt”.
Falch er jo som oftest en reddende engel
i slike tilfeller, men ikke avdeling Oppdal.
Nei, MC hadde de ikke noe greie på.
Jamen, transportere Heinz til Trondheim
da? Nja, så midt på dagen på en fredag det
var ”vansk’li det”. Frem med iPhone’n og
søke etter en MC-butikk, nærmeste var i
Trondheim: Strandveien Auto. Etter en rask
telefon så fikk jeg jo vite at – nei, de hadde
sluttet med BMW MC og det var en ny med
navnet MC Tuning AS. Heinz ble ”bakset”
opp på vertskapets tilhenger, behørig ”tjoret” og vi tok fatt på ferden mot ”trivelige
Trondheim”.
Vi ankom Østre Rosten og MC Tuning på
for dem en travel fredag ettermiddag, med
lasting av sykler og utstyr (+ sykler som
skulle hentes av kunder) som de skulle ha
med til Steinkjer og treffet. Så tidspunktet
for Heinz og min inntreden var på ingen
måte tatt med i beregningen.
Det er så fantastisk å møte positive, smilende og hjelpsomme mennesker der ”nei”
er et fremmedord. Heinz ble behørig sjekket
og målt etter alle kunstens regler og som jeg
erfarte: Her må det inn et nytt batteri, noe
de hos MC Tuning hadde på lager til tross
for bare en par uker som BMW forhandler.
MC Tuning har gjennom sin daglige leder
Bjørn Eidem, hele 30 års erfaring med MC.
Tidligere var MC Tuning forhandler av Moto
Guzzi og Aprilia. Disse merkene er nå ute,
da de har valgt og ha BMW som førstemerke. Det italienske merket Benelli vil de
fortsatt være forhandler av. MC Tuning har
også et bredt utvalg av scootere og lettvektere, så her er det noe for alle.
I butikken har de også et assortert og flott
utvalg av hjelmer, kjøredresser, briller – med
andre ord en velutstyrt MC butikk. Så der
har nok våre ”trønderske” BMW-brødre fått
seg en dyktig og serviceinnstilt forhandler.
Vi ønsker MC Tuning AS lykke til videre som
BMW Forhandler.
Jeg og Heinz endte til slutt i Steinkjer på
treff, men det får bli en annen historie.
PS: MC Tuning har i høst solgt fire sykler,
pluss én i bestilling siden treffet på
Steinkjer. Så det er tydelig at kundene føler
seg godt «tatt vare på», «keep up the good
work boys»!
14
BMW-bladet nr. 3 – 2010
BMW-bladet nr. 3 – 2010
15
Marokko rundt
på egen BMW
Del 3 av 3 – En natt i de Marokkanske fjellene
En krevende elvekryssing – her
gikk det to eiker i bakhjulet!
Tekst: Pål A. Dahl
Den kanskje mest eventyrlige opplevelsen for gjengen
på tur i Marokko, ble en overnatting hos en lokal
tre-generasjoners berber-familie i de Marokkanske
fjellene. En liten feil på de digitale GPS-kartene gjorde
sitt til at vi havnet i en landsby 2500 m.o.h. – og når
veien var tatt av elva ble overnatting eneste løsning.
Det ble en eventyrlig opplevelse for oss og sikkert også
for familien som tok vare på oss!
Det startet med at Bill, vår turleder, svært
engasjert fortalte oss om en spektakulær
rute som de hadde ønsket å kjøre i mange
år. Han lot det skinne igjennom at det
hadde å gjøre med at tidligere deltagere
ikke hadde vært gode nok for denne ruta,
men at vi derimot helt garantert ville
klare turen. Fem av gutta ville ta
turen, sammen med tre av engelskmennene. Resten tok en annen flott
rute med Marrakech som mål for
dagen.
Her måtte vi gi opp! Lokalt overnatting ble løsningen.
GS’n var nok i tyngste
laget for sandkjøring!
Åtte slitne menn og en
berber-familie møtes!
En vennlig mann i mengden av
skuelystne forsto hva vi trengte
og pekte opp i retning av en gård
i nærheten. Vi fulgte etter og ble
tatt imot av en vennlig bestefar og
invitert inn i huset – etter først å
ha fått alle syklene opp stien til
huset. Vi kledde av oss det våte
utstyret og gikk en etasje opp til
et flott, lyst rom med ornamenter
i taket og en enslig gasslampe på
gulvet. Etter kort tid fikk vi søt te,
kjeks og nøtter – samt tepper til å
ha rundt oss.
Veien er borte (1)!
Planlegging av dagens etappe, Bill foreslår rute.
Vi var ikke kommet langt
på ruta før vi møtte første
hindring; ca 30 meter av
veien var skylt bort og var nå
et elveleie med stor stein. Bill
prøvde umiddelbart å krysse og
kom seg over, men ikke uten problemer.
Etter litt rådslagning ble vi enige om å
droppe ruta og snu, og Bill måtte ta turen
tilbake den veien han kom – og denne gangen ble han liggende i elva lenge nok til å
bli helt våt tvers igjennom.
Litt mat og vi var på tur igjen!
Etter lunsj på en lokal kafe var vi klar igjen
og hadde bestemt oss for å prøve ruta den
andre veien. Vi kunne i alle fall se hvor
langt vi kom og kanskje hadde marokkanerne fikset veien til vi kom rundt, de var
raske og flinke på midlertidige løsninger.
så kom vi inn i en grønn og frodig
dal med flere landsbyer. Dette var
helt enkelt et eventyr!
I enden av dalen ble det litt
spørsmål om veien videre – GPS’n
var klar på hvor ”hovedveien”
gikk. At veien etter hvert ble
svært krevende og med mange
tegn på regnets ødeleggelser, ble
bare en utfordring. Gutta var på
Åtte våte, slitne og trøtte
kara trengte hjelp!
Første del av ruta var raske grusveier og
gikk oppover i fine svinger til 2600 m.o.h.
Vanvittig moro og alle bekymringer om dårlige veier var glemt. Nå traff vi på snø, men
det var hjulspor i snøen – så det gikk greit
å komme videre. Sving på sving og noen
greie elvekrysninger på vei nedover igjen –
16
BMW-bladet nr. 3 – 2010
fikk vi se om vannstanden i elva
var lavere neste dag.
tur – vi lot oss ikke stopp så lett!
Veien er borte (2)!
Etter to timer på skikkelig dårlig
vei ble det stopp. Veien var borte
igjen og vi klarte ikke å komme
over med syklene. Vi befant oss i
en berber-landsby 2500 m.o.h.,
hadde en time dagslys igjen, var
sultne og slitne – så nå måtte vi
ha hjelp. Overnatting og mat – så
Lokal matrett – kyllingtasjiin smaker
fortreffelig!
Ungene i familien var rundt oss
hele tiden og svært interessert i
å bli med på bilde. Det ble tatt
mange bilder og videoer, ungene
var storfornøyd. Så kjente vi nydelig lukt av matlaging og håpet det
ville bli noe skikkelig å bite i.
Kontrastene mellom oss og dem
var lett å få øye på. Men, på tross
av våre teknologiske hjelpemidler
og vårt avanserte utstyr, var vi nå
helt enkelt sultne, slitne og litt
urolige menn langt hjemmefra.
Slike behov er universelle og ble
gjenkjent også av vårt vennlige
vertskap. De forstod godt hva vi
trengte og tok godt vare på oss.
Etter et vaskerituale ble det båret
inn velduftende kylling-tasjiin,
rykende nybakt brød og nystekte
”pommes frites”. Aldri har vel mat
BMW-bladet nr. 3 – 2010
17
Klar for søt
mint-te!
Middagen
ble kokt på
enkelt bål på
kjøkkenet!
smakt så godt som dette måltidet.
Det ble stilt i rommet – bare tyggelyder og fornøyde små kommentarer. Så kom det mer te og kaffe
til de som ville ha.
Anders hadde tatt fram kartet og
funnet ut hvor vi var, og at vi ikke
skulle over elva neste dag. Tok vi
den veien videre ville vi trolig møte
større elever og større utfordrin-
Frokost hos familien
Makhloufi etter en
god natts søvn.
ger enn den som hadde stoppet
oss (den var ikke med på kartet).
Veien ut var den vi kom inn, så vi
håpet på kald fint vær med minst
mulig nedbør de neste 24 timene.
Omsorg er et gulvteppe
med flossen ned!
Mette og fornøyde var det tid for
søvn. Lag på lag med tepper ble
Mange av takene var rene kunstverk – muslimsk ornamentikk.
lagt på gulvet, så tepper til å ha
rundt kroppen – kroppen var sliten
og lengtet etter ro. Den eneste
gasslykten i huset ble båret ut,
men etter noen minutter kom
bestefar inn igjen. I lyset fra en
lommelykt la han over oss tunge
gulvtepper med flossen ned.
Tyngden og varmen fra gulvteppene ga en umiddelbar virkning –
Gammel og ny byggeskikk.
Hus i flere etasjer bygget i leire.
ro og trygghet i kropp og sinn – nå
var det var bare å sove. Resten av
gjengen hadde fått beskjed om
vårt eventyr og vi hadde det bra.
når bestefar fikk en godt brukt
Leatherman foldekniv. En kniv med
affeksjonsverdi for giveren og det
var tydelig at bestefar forstod hva
han fikk og satte pris på det. Et
Veien er borte (3)!
verktøy han umiddelbart så nytten
Neste morgen ble det servert frok- av og som han neppe ville finne på
ost og vi tok avskjed med familien. å bruke penger på – men også et
Penger ble gitt for å dekke kostminne fra denne opplevelsen.
nader, men det største var kanskje
Vi kom oss greit ut av fjellene og
tilbake på asfalt, men etter bare
noen mil stod vi i en stri elv til
over knærne igjen. Veien og vadestedet var der et sted under elva.
Vi kom over med alle syklene
– en av gangen. Et par knekte
eiker var eneste problemet – men
den historien får vi ta rundt et
passende leirbål når vi møtes en
gang.
Her hadde vi akkurat kjørt grusveier med gøy-faktor 100!
Livlig guttegjeng!
Hun hadde alles oppmerksomhet og sjarmerte gamlekara fullstendig!
Pust i bakken – livet er herlig!
Pål og Anders fikk vasket syklene
av lokale – rimelig og veldig bra!
Dette var en av de enkle elvekryssningene.
18
BMW-bladet nr. 3 – 2010
BMW-bladet nr. 3 – 2010
19
Veien gjennom
verdens
midtpunkt
Av Odd A. Steinlein
– Hvor er verdens midtpunkt? Dette spørsmålet
ble engang i tidenes morgen rettet til Odin, den
øverst og klokeste av de gamle guder.
Han svarte ikke på spørsmålet, men sa:
– Kom igjen om et år, og jeg skal vise deg stedet.
.... (resten kan du lese på bildet under) ....
Yggdrasil er verdenstreet i norrøn mytologi. Denne tegningen
er fra det islandske
«AM 738 4to» eller
«Edda Oblongata»
manuskriptet fra ca
1680 og viser dyr
og skapninger som
lever på og ved treet:
Øverst ørnen Vidofnir
med hauken Vêrfolne,
i kronen hjortene
Dåin, Dvalin, Dunøyr
og Duratro, til venstre
ekornet Ratatosk
og nederst ormen
Nidhogg.
Det ovenstående er utdrag
fra skiltet som står på
dette stedet, i Norge. Det
er litt vanskelig å kontrollere opplysningene, men
i følge Edda er verdens
midtpunkt stedet hvor
Yggdrasil står. Sakset fra
Wikipedia:
Vidofnir er fuglen som ifølge norrøn mytologi sitter
i toppen av Yggdrasil. Fuglen er gullfarget og oftest
skildret som en hane, falk eller en ørn. Mellom
øynene på Vidofnir sitter det en hauk kalt Vêrfolne.
Yggdrasil-asken bæres av tre lange røtter. Disse går
gjennom tre forskjellige verdener, og ved hver rot
ligger en brønn. Den ene roten er hos æsene. Her
ligger brønnen Urdarbrunn, hvor nornene holder til,
og hvor æsene daglig holder ting. Den andre roten
er hos rimtussene. Her ligger Mimesbrunn, som er
kilde til vett og visdom, og som eies av den kloke
Mime. Den tredje roten er i Nivlheim, og her ligger brønnen Kvergjelme. I Kvergjelme ligger en
mengde ormer, anført av den fryktelige Nidhogg,
og gnager på roten. De truer slik med å ødelegge
treet.
DS «Engebret Soot» fra
1862 er frisk og rask
og snart klar for en
«luftetur». Dampkjelen
er under oppvarming før
avgang, tre timer etter
at dette bildet ble tatt.
Under: DS «Hans»
(byggeår 1927) fortøyd ved båtkaféen i
Rødenessjøen ved Ørje.
Under til høyre: En lekker motorbåt «Satir»
med mahognidekk liggende under Ørje sluser.
trer opp og ned med sladder og ukvemsord
mellom ørnen Vidofnir og ormen Nidhogg.
Vi er ikke sikre på om vi så Yggdrasil, det
er en ask og det fantes ikke noen i umiddelbar nærheten av skiltet. Så historien
er kanskje ikke helt å stole på... Uansett
finnes skiltet - det står langs ruta vi kjørte
langs Haldenvassdraget.
Ørje
Vi starter turen i Ørje som så mange farer
forbi på vei til Sverige langs E18. Om du
stopper her, kan du se og oppleve mye
norsk historie fra de siste 150-200 år.
Det viktigste fra nær historie er Haldenkanalen, den eldste av Norges to kanaler i
drift.
Kanalen ble bygget i årene 1852-1860
under ledelse av Engebret Soot (1786 –
1859) og er således 150 år. Nord for Ørje
ligger Rødenessjøen og Skulerudsjøen som
også er en del av Haldenkanalen. Engebret
Soot knyttet disse vannene sammen ved å
bygge kanaler og sluser for å frakte tømmer
En rekke forskjellige skapninger holder til i grenene til Yggdrasil: fire hjorter beiter i trekronen,
disse heter Dåin, Dvalin, Dunøyr og Duratro.
Vidofnir forlater aldri toppen av treet, men har
kontakt med ormen Nidhogg. Kommunikasjonen
foregår ved hjelp av ekornet Ratatosk, som klaSkilt som står ved verdens midtpunkt.
20
BMW-bladet nr. 3 – 2010
BMW-bladet nr. 3 – 2010
21
Det ble gitt ut et
frimerke i forbindelse
med Engebret Soots
200-årsjubileum i
1986. Vignetten viser
sluseporter fra Ørje.
båtene er fortsatt i kanalen.
Nyrestaurerte DS Turisten er tilbake i kanalen fra juni 2009.
Haldenkanalens og tømmerfløtingens historie presenteres
på «www.kanalmuseet.no/»
Haldenvassdragets Kanalmuseum som ligger inntil Ørje sluser.
Slusefestivalen på Ørje arrangeres årlig i
månedsskifte juni-juli.
Engebret Soot ble født i Aurskog i 1786
(samtidig med stiftelsen av Saugbruksforeningen i Halden (tidl. Fredrikshald)),
så dette er hjemtraktene hans. Soot var en
autodidakt ingeniør og begynte som smedog tømrerlærling. Han var bare 18 år da
interessen for utnyttelse av vassdrag startet.
Da bygde han en kvern i Sootbekken, som
går mellom Sootsjøen og Mangen i AurskogHøland.
Etter oppmykingen av sagbruksprivilegiene1) i 1818, da skogeierne igjen fikk
lov til å drive sagbruk på egen grunn,
bygde Soot sagbruk, dammer og fløteren1
ned til tresliperiet i Tistedalen og sagbrukene utenfor Halden. Kanalen har også blitt
brukt av rutebåter i vare- og persontransport. Ved Ørje-slusene står det en bauta av
Engebret Soot.
I Haldenkanalen er det tre slusesteder
med en total løftehøyde på 39 m. Kanalen
Under: MS «Strømsfoss»
sluser ned ved Brekke består av fem innsjøer, tre slusesteder, åtte
sluser og er 80 km lang. En sjøvei du knapt
sluser.
22
har opplevd maken til. Fredelig og idyllisk - og samtidig full av severdigheter og
opplevelser.
En dampbåt som var i drift fra 1862 bærer
kanalbyggerens navn: «DS Engebret Soot».
Båten er nydelig restaurert og brukes i
sommersesongen i chartertrafikk. Gjennom
tidene har i alt 25 dampbåter trafikkert
kanalen, og seks av disse gamle damp-
BMW-bladet nr. 3 – 2010
Under: Matrosen må
sørge for avstandsbedømmelsen.
Slusevokteren til
venstre.
Under til høyre:
DS «Tryg»,
byggeår 1904
BMW-bladet nr. 3 – 2010
) I 1616 hadde myndighetene forsøkt å stoppe veksten i trelasthandelen, fordi en mente at skogene
var i ferd med å bli ødelagt. Samme begrunnelse
ble brukt da en nektet bøndene å drive handel
med trelast da bjelkehandel ble forbudt i mange
områder. På samme måte som sagdommene i
1616 fastslo sagbruksprivilegiene i 1688 at bare
bestemte sager hadde lov til å skjære for eksport.
Men samtidig kom det bestemmelse om hvor stort
kvantum som kunne skjæres på hver enkelt sag.
Slik oppsto begrepet “kvantumssag”. På grunn av
napoleonskrigene (1800 – 1812) kollapset trelasthandelen med England og det var ingen grunn til
lenger å begrense hogsten – det var nå minimal
eksport av trelast.
ner over alt i Aurskog og omegn. I 1824
ba grossererne fra Fredrikshald ham om å
forenkle tømmertransporten fra Stora Lee
i Sverige til Fredrikshaldsvassdraget og
Saugbruksforeningens sager.
Resultatet ble Norges første kanal,
Otteidkanalen2), som Soot bygde på Østre
Otteid (i Marker kommune – 16 km sør for
Ørje) i årene 1825 til 1827. Den nye kanalåpningen på 775 meter koplet Stora Le til
Haldenvassdraget og førte til en sterk økning
av tømmertilførselen til Halden. Samtidig
steg tømmerprisene og velstanden omkring
Stora Le.
I 1849 kunne han åpne Soots kanal,
Norges første sluseanlegg som ligger mellom Skjervangen og Steintjenn sørvest for
Vestmarka i Setskog. Her begynner fløteveien som går via Setten i Aurskog-Høland,
ned til Skulerudsjøen, Rødenessjøen og
videre hele veien til Halden – en strekning på omtrent 135 km som knyttet
Stangeskovene (del av Saugbruksforeningen)
nærmere Halden. I dag eier Stangeskovene
215 km2 skog mellom Nes og Eidskog kommuner (mellom Akershus og Hedmark). I
1858 passerte 414 båttransporter med
i alt 950 passasjerer gjennom slusene i
Haldenkanalen.
2
) Otteidkanalen ble brukt til å frakte tømmer fra
Stora Le (102 moh.) ved hjelp av kjerrat opp til
kanal fra Skinnerbutjernet (113 moh.), over dette
og fra en kort kanal i sjøens vestende via kjerrat til Øymarksjøen (107 moh.). Dermed kunne
sagbrukene og senere treforedlingsindustrien
i Halden nytte råstoff også fra svensk side av
grensen. Kanalen ble nedlagt i 1956, men rester
av kjerrat og kanaler er fremdeles godt synlige.
23
For å kunne øke tilførselen av
tømmer til Haldenkanalen, åpnet
Urskog-Hølandsbanen i 1898
trafikk til Skulerud i enden av
Skulerudsjøen. Første etappe,
Aurskogbanen, fra Bingsfossen til
Bjørkelangen, ble åpnet i 1896.
Hølandsbanen fra Bjørkelangen til
Skulerud ble åpnet i 1898, og i
1903 kom banen inn til Sørumsand.
Den var da blitt 57 km lang,
store deler av linja er i dag fortsatt synlig i terrenget fra flybilder.
Selskapet hadde hovedkvarter på
Bjørkelangen. Banen ble bygget
på billigste måte, som en såkalt
tertiærjernbane med sporvidde 750
mm. Dette ga altså banen tilnavnet
«Tertitten». Frem til 1945 var den
smalsporede UHB et privat aksjeselskap. Staten overtok, og NSB
drev banen de siste årene fram til
1960 – da under navnet AurskogHølandbanen. 3,7 km av linja er i
dag i drift som museumsbane.
Under: Strømsfoss
sluseanlegg.
Under i midten:
Den gang Statoilstasjoner het Norol.
Under til høyre:
En svenske trodde
kanskje stasjonen var
åpen, men det var for
20 år siden.
Det ovenstående er en liten innledning til
historien i området vi la vår motorsykkeltur
til – en viktig del av norges skogbruks- og
industrihistorie. Kanalen har hatt meget
stor betydning for Haldens utvikling som
by inntil 1960-tallet da tømmerfløtingen
begynte å ta slutt.
Så vi (Bengt, Revisor’n og jeg) begynte
turen ved Ørje. I dag ligger altså
Kanalmuseet her hvor en kan beskue noen
av de gamle båtene, både ovenfor og nedenfor slusene. Ovenfor slusene finnes en
båtkafé ved siden av tre av båtene. Slusene
ved Ørje har vært stengt i noen år av frykt
for spredning av krepsepest – i Øymarksjøen
finnes pesten på ulovlig innført signalkreps,
men ikke nord for slusene i Ørje. Der finner
en edelkreps som ikke tåler krepsepest.
med et vareutvalg som spenner fra gressklippere, murskjeer, spader, husmorforklær
og dagligvarer til dyrefôr. Bensinstasjonen
ble stengt for en 20 års tid siden. Her treffer vi noen av de lokale bøndene som er ute
og lufter sine veteranbiler, eller er der for
å kjøpe litt å drikke. Vi kommer lett i prat
med disse om våre BMW-sykler.
I stedet for å ta Haldenveien (rv 21) på
østsiden, tar vi Damholtveien på vestsiden
Øymarksjøen ned mot Strømsfoss. Dette er
en asfaltert landevei av gammel type som
følger terrenget uten skjæringer. Det går
derfor opp og ned, svinger ut av og inn i
små daler i terrenget. På begge sider er det
jorder eller gammel skog. Innimellom ser en
glimt av vann mellom trærne. En riktig trivelig vei. Etter rundt 16 km kommer vi til rv
124 som går fra Strømsfoss mot Rakkestad.
Vi tar til venstre og kommer til neste sluse i
Haldenkanalen – Strømsfoss.
Like ovenfor fossen ligger den nyoppussede
DS Turisten, som har lagt til kai etter avsluttet sesong (fram til 15. august). Den går fra
Tistedalen ved Halden til Strømsfoss, og fra
Stømsfoss til Ørje. Man kjører båten én vei
og tar buss tilbake. Annenhver dag avgang
tur/retur Tistedalen – Strømsfoss, de andre
dagene fra Strømsfoss til Ørje.
Ørje og Strømsfoss sluse er begge fra 1860,
viktige knutepunkter langs kanalen nær vei.
På Strømsfoss i Aremark har det vært en
mølle, nå nedlagt og gjort om til museum.
Strømfoss mølle er en typisk bygdemølle.
Den var i drift fra 1897-1966. Mølla har en
egen kraftstasjon i underetasjen. I 1995 ble
Strømsfoss mølle etablert som riksmuseum
for møller. Den ligger i pene omgivelser
under fossen, 100 meter fra Mølleren’s Hus
– som nå er en gammeldags kafé og butikk
som bl.a. serverer svele og vaffel stekt på
vedkomfyr. Det er åpent hele året, men bare
i helgene vinterstid.
På andre siden av brua over fossen finnes
den lokale butikken, Holth Landhandleri,
Over: To bønder...
Han til venstre eier
amerikaneren, den
andre kjører veteran
BMW.
To andre lokale
bønder diskuterer
fortrinnet med
Telelever.
Halden
Brekke sluser
Vi avsluttet besøket ved Brekke sluser og
la kursen tilbake til rv 21 mot Tistedalen
og Halden. Vi kommer til Femsjøen,
Haldens drikkevannskilde, som munner
ut i Tistedalen i elva Tista. Det var her de
mange sagbrukene lå, et tredvetalls, allerede fra 1600-tallet. Disse ble organisert
i Fredrikshaldske Saugbrugercorporation i
1786, senere hetende Saugbrugsforeningen
fra 1859. Saugbrugsforeningen ble kjøpt av
Norske Skog i 1989 etter at Kosmos hadde
eiet det i seks år.
Vi finner Brekke sluser å kjøre inn på en
sidevei et par kilometer før vi kommer til
Femsjøen. Vi følger en grusvei ca 2.5 km
mot NØ og kommer fram til slusene.
Brekke sluser er Nord-Europas høyeste,
med 26 meter løftehøyde fordelt på fire
kamre. Det nåværende anlegget sto ferdig
i 1924, samtidig med Brekke kraftstasjon.
De første slusene ble anlagt av Engebret
Soot i årene 1852 til 1857, men det ble
ødelagt av flom allerede i 1861. Først i
1877 ble det gjen-oppbygget.
Vi var heldige denne dagen, for vi fikk se
MS Strømsfoss sluse ned fra Aspern til
Vi tok av fra rv 21 i Tistedalen og la inn
på rv 103 (Øbergveien), en snarvei til rv
22 (Iddeveien) som går langs Iddefjorden
mot Enningdalen, Vassbotten og Norra
Bullaresjön i Sverige. Vi er da på rv 165,
den «Blå-Grønne vegen» i Sverige som går
gjennom et lettere kupert og snilt jordbrukslandskap. Veien retter seg mer ut
enn i Norge der terrenget er preget av fjell,
typiske for landskapet langs grensen. Veien
fortsetter langs Södra Bullaresjön. Vi tok av
på rv 163 mot Tanumshede for å komme
til Grebbestad hvor dagen skulle ende med
overnatting i leid hytte ved Tanum Strand.
Etter en prat og iskrem ved krambua, legger
vi ut på rv. 21 mot Halden. Denne gangen
fikk vi ikke sett på Otteidkanalen, den ligger i motsatt retning en 6-7 km lenger nord
langs rv 21.
Strømsfoss
Femsjøen. Den var på vei for å hente turister på chartertur. Av damvokteren fikk vi
høre at han hadde hatt er R 90 S mens
vi drakk vår kaffe, kokt på primus på toppen av sluseanlegget. Der lå også DS Tryg
fortøyd, en 35’ dampbåt som tidligere har
gått som slepebåt for tømmer. Den er nå
omfattende restaurert og i privat eie (kjøpt
fra Saugbrugsforeningen i 1978).
Vestkysten av Sverige er meget tiltalende
for turister, med granittkoller blankskurt
av isbreen og havet under og etter istiden. Mellom kollene er det frodige jorder
i trange kløfter og daler, gammel havbunn
gjør at det er gode vekstvilkår.
Dessverre er området nærmest «okkupert» av nordmenn om sommeren, nesten
ufremkommelig på småveiene gjennom
Grebbestad, Fjällbacka og sørover. Nyrike
nordmenn kjøper opp alt av ledige eiendommer, så svenskene er nærmest fordrevet fra området. Dette skaper ikke god
stemning og prisnivået er skrudd opp på
24
BMW-bladet nr. 3 – 2010
BMW-bladet nr. 3 – 2010
25
alle områder. Her kan en altså regne med å
treffe naboen.
På Tanum Strand, et hotell med utleiehytter i nærheten, traff vi da også tett med
nordmenn – vi prøvde å holde oss unna.
Om kvelden var det dans med «kramgoda
låtar», men dette ble for ensformig for
undertegnede. Vi gikk til sengs i rimelig tid
for å være opplagt til neste dag.
Bohuslän
Velkommen til Åtorp
Herrgård. Susanna
Bielecki (t.v.) og
Sofia Wahlman driver
stedet.
Bohuslän tilhørte Norge helt fra den norske
rikssamlingen, helt fra Harald Hårfagres tid,
og spiller en stor rolle i norsk og nordisk
historie. De eldste norske kongene holdt
ofte til her. Ferdselen på Göta älv førte
også med seg at borger og byer vokste opp.
Navnet Bohuslän (eller Båhuslän) kommer
fra festningen Båhus, bygget av Håkon VI
Magnusson, som ligger ved Kungälv, Göta
älvs nordre løp. Norsk territorium strakte
seg helt hit.
Under: Kabelferga i
Hamburgsund.
Bortsett fra årene 1523–32 var Bohuslän
norsk til freden i Roskilde i 1658, da det
kom til Sverige, bortsett fra Enningdalen,
som fra gammelt hørte administrativt under
Bohuslän, men fortsatte å være norsk. Den
svenske kongen Karl X Gustav gjorde en
krigshistorisk bragd, da han med rundt 17
000 mann gikk over isen mellom Sverige
og Danmark, og inntok deler av Danmark i
1658.
Under til høyre:
Bengt og Revisor’n
lurer på hvordan de
skal få med syklene
på DS «Turisten»
Vi dro ikke så langt som til Båhus – det får
bli en annen tur. For å få med oss litt av
kystlandskapet i distriktet, holdt vi oss til
veier som ligger så nær kysten som mulig.
26
Fra Grebbestad kjørte vi gjennom Fjällbacka
og til Hamburgsund hvor vi tok en liten
pause. Stedet ligger ved sundet mellom
fastlandet og øya Hamburgö, en liten idyll –
i alle fall utenom feriesesongen. Det går en
kabelferge over sundet, trukket av wire’re,
som tar noen biler av gangen.
Videre brakte veien oss forbi noen gamle
kirker (Svenneby og gamle Svenneby
kirke) bygd i den lokale granitten –
Bohuslängranitten – som er av tilsvarende
alder (900 mill år, sveko-norvegisk periode)
og type som Iddefjordsgranitten, som
Vigelandsparken er bygd av. Steinhugging
var tidligere en veldig vanlig næring i området – langs kysten og opp til Iddefjorden.
Fra 1840-tallet og innpå 1920-tallet var
virksomheten stor – også mange norske firmaer drev her. I 1914 kom 2/3 av Sveriges
granittproduksjon fra Bohuslän, mye ble
eksportert.
Etter hver kommer vi til Åbyfjorden og
dreier inn i landet mot Munkedal. Stedet
ligger innerst i en arm av Gullmarn – fjorden som går inn fra Lysekil. Vi skulle
besøke Åtorps Herrgård i Kvistrumsdalen
som var berømt for sin sjeldent fagre natur.
I bildeverket «Sverige framställt i tavlor»
kalles den «Bohusläns paradis». Midt mot
Kvistrum ligger den gamle herregården
Åtorp. Den ble bygd som «Corps de Logi»
i 1664 av Kronan. Da ble det utkjempet
mange slag mellom svensker, nordmenn
og dansker her. Det berettes at offiserer fra
begge sider hver kveld dro til herregården
for å treffes i fredelige former og svinge
noen beger sammen.
BMW-bladet nr. 3 – 2010
ligger mellom Store og Lille Le. En skulle
tro at Stora Le har utløp i sørenden, men
her er en morene som sperrer. I stedet er
utløpet i Bengtsfors i enden av Lelång og
ned i Dalslands kanal. På morenen ligger
Hotell Carl XII med fantastisk utsikt nordover langs Stora Le. Hovedbygningen, som
på 1700-tallet fungerte som magasin, ble
ombygd på slutten av 1800-tallet om og har
siden den gang vært hotell. Ellers i Ed finner en «Eds MC- och Motormuseum» med
ca 150 veteransykler, mopeder og annet.
Snygge motorsyklar.
Kan vi få sitte på?
I dag driver Susanna og Sofia gården som
hotell, pensjonat og restaurant for lukkede
selskaper. Eieren har nylig pietetsfullt fått
restaurert hovedbygningen. Vi fikk oss en
kopp kaffe og hyggelig prat med «flickorna»
her.
Dals-Ed
Etter kaffen innstilte vi GPS’en på korteste
vei til Ed i Dals-Ed kommune, i sørenden
av Stora Le. Veien dit er på ca 60 km fra
Munkedal, en landevei utenom de store
gjennomfartsveiene. Vi møtte en håndfull
biler i løpet av en times tid - på en vei i
åpent landskap, litt opp og ned og passe
med svinger.
To MC-gubber skuer
utover Hamburgsund.
Som vi har vært inne på var Store Le en
del av transportsystemet for tømmer til
Halden. Ed har ca 5000 innbyggere og
BMW-bladet nr. 3 – 2010
Etter kaffe ved Domus kjører vi forbi hotellet og tar av rett etter mot nord, langs Stora
Le på vestsiden. Dette er en lite brukt vei,
men av bra standard. For tre år siden var
det omfattende veiarbeid og graving her.
Veien følger terrenget uten mye skjæringer,
så det er godt med svinger på den 30 km
lange strekningen til Nössemark. Vi tar til
venstre mot Norge og passerer grensen ved
Bjørkebekk. 1,6 km fra grensen svinger vi
av og inn på Villmarksvegen som går på østsiden av Aspern mot Aremark. En strekning
på 10 km med morsom MC-vei. Vi kommer
da tilbake til rv 21 ved Fossby.
Turen vår nærmer seg nå slutten. Vi følger
rv 21 som er en hyggelig MC-vei, gjennom
Aremark tilbake til utgangspunktet ved
Ørje. For å se resten av Sootkanalsystemet,
kan en følge rv 21 videre mot nord langs
Rødenessjøen mot Rømskog, Setskog og til
Skjervangen for å se Sootkanalen. Det får vi
komme tilbake til.
Hvor er så verdens midtpunkt? Den som
kjører ruta vil finne det.
27
Skogsløpet og
Veterandagene 2010
Av Odd A. Steinlein
Tømmerbil fra 1927.
Norsk Veteran Motorsykkel Club (NVMC) arrangerer
hvert år «Skogsløpet». Annet hvert år er det
Veterandagene1) (i regi av Lions Club Eidskog. I år
for 14. gang) på Magnor travbane. Omtrent 10.000
mennesker var innom på dette stevnet i løpet av
to dager. I år var Skogsløpet arrangert sammen
med Veterandagene. Arrangement trekker ikke
bare MC-interesserte – det skulle vi (Per, Bengt og
jeg) få erfare da vi var der på søndag 27. juni i år.
Faktisk var MC langt i mindretall!
1
) Veterandagene gikk av stabelen
første gang i 1984 utenfor
Bøndenes Hus i Eidskog. Det
startet med stasjonærmotorer
brukt i landbruket, sagbruk,
osv. Første gang var det
utstilt 25 objekter, i 2008
var det 800 og 6000
personer tilstede. Se på
http://www.veterandagene.no
for mer historie.
Folk fra store deler av landet kommer til
Magnor med kjøretøy og maskiner av de
underligste slag – alt er av god gammel
årgang. Jeg kan nevne dampmaskiner(!),
stasjonære motorer som tidligere ble brukt
mye i landbruket og av småbedrifter, traktorer, bulldosere, motorsager, tømmerbiler,
busser og selvsagt «vanlige» veteranbiler –
og noen motorsykler. Den største samlingen
veteranmaskiner en kan finne i Norge!
Vi ankom stedet pr. MC og kjørte direkte inn
på indre bane – vi hadde en veteransykkel
med oss, Bengts R 75/6 fra 1975. Her
stod det oppstilt kjøretøy rundt hele banen
fra klubber av ymse slag, slik som «Blåreik
MC» fra Eidskog (lokal klubb i nærheten)
som stort sett beskjeftiger seg med gamle
mopeder på to og tre hjul. Her kunne en se
Tempo Panther og Corvette, samt mange
andre merker i fri utfoldelse under utslipp
av blå avgasser.
BMW R 51/3. Produsert
fra 1951-55. 490 ccm
24 hk v/5800 o/min
Det gjelder å være
riktig skodd (på
bena) når en kjører
amerikansk traktor.
Nå var kanskje ikke disse de verste miljøsynderne på området. Det fantes en uhorvelig stor traktorsamling på indre bane. Det
er tydelig at det finnes et meget stort
materiale å ta av ute på gårdene. Det som
var interessant var å se merker jeg ikke ante
eksisterte, f.eks. Lanz Bulldog. I tillegg
fantes den gode gamle Massey-Ferguson
«gråtassen», Fordson, International, John
Deere, Bolinder Munktell og Ford Dextra for
Lanz Bulldog. Tysk traktor med meget enkel ensylindret,
totakts dieselmotor. Opprinnelig 6,3 liters motor og 12 hk.
Motoren ble etterhvert på 10,3 liter og 55 hk. Produsert fra
1921 – 1960.
å nevne noen. Et veldig spennende sted for
gamle landbruksmekanikere!
For å holde oss til land- og skogbruket, så
var det også godt utvalg av tømmerbiler,
skogsmaskiner og lastebiler fra Volvo og
«Blåreik MC» er klar for start.
28
BMW-bladet nr. 3 – 2010
BMW-bladet nr. 3 – 2010
29
Minneord over Morten Haugum
Ja det er ganske underlig å sitte
og skrive dette... både uforståelig og forferdelig! -Du var jo
nettopp så livlig og i så godt
humør Morten...
Over: Zündapp 4 syl.
800 ccm. Mener det
var en 1938 mod.
Over til høyre:
Fire veterankarer
på Veterandagene,
f.v.: Frode Chr.
Kringlekollen,
Svein Kjell Staurnes,
Bengt Axel Myhr
og undertegnede.
andre. Alle i like god stand som nye. Til og
med en hest var å se på banen – den ble
bruk til oppvisning i å trekke tømmer.
Veteranbiler var tilstede i et ganske stort
utvalg og bredde av modeller – ca fra
20-tallet og oppover til 70-tallet. Noen
busser fantes også. Så her kunne en gå
rundt timesvis og kikke. På utsiden av
banen fantes mange boder hvor en kunne
kjøpe alt fra gamle barnebøker til nye
8-spors kassetter (husker dere disse?) til
stereo’n i amerikanske biler.
Som avslutning på stevnet var det defilering rundt banen. Nå hadde det funnet
sted kappkjøring med traktor av og til hele
dagen, men nå skulle de ulike kjøretøygruppene ut på banen etter tur. Det startet med
mopeder fra «Blåreik MC», ca. 15-20 i
tallet. Deretter kom de tyngre syklene – alt
fra gamle gatesykler med og uten sidevogn
til speedway-sykler. De siste prøvde å vise
seg litt ved å spinne litt rundt, men førerne
var nok ikke i like god form som syklene.
Variasjonen i alder (på syklene) var ganske
stor (førerne mere jevnt fordelt i øvre middelalder). Antallet sykler kunne vært større,
det blir vel bedre neste gang?
Deretter fulgte klassen for traktorer på to
og fire hjul, samt bulldosere. Som tidligere
sagt – veldig stor variasjon i utforming
og alder. De eldste gikk på jernhjul uten
gummi og fjæring, jeg anslår alderen på
de eldste til tidlig tjuetallet. Til sist kom
Over: BMW R12 – produsert 1935-42. (gråfargen tyder på en krigsmodell) 750 ccm.
20 hk v/4000 o/min. Vekt 185 kg Toppfart
110 km/t. Finnes som en- og to-forgassermodell, dette er en en-forgasser.
et stort antall biler, og deretter
busser, laste- og tømmerbiler.
Alt i alt er stevnet et mekka for
folk interessert i gamle motorer
og mekaniske ting. Jeg savnet
kanskje litt redskapene som
traktorene brukte før i tiden –
men det er mulig jeg ikke fikk
med meg alt!
Det var mange lekre veteranbiler.
Her studerer Svein Kjell og Per et flott
Chevrolet-eksemplar.
Tyskland og Italia. Han var en
veldig pålitelig turkompis.
Behersket kjøringa meget bra,
både på Autobahn og på småsvingete veier. Og var det noe
Morten omkom i en trafikkulykke problemer med syklene, eller vi
ei mil fra Berkåk i Rennebu
var på delehandel i Tyskland, var
kommune, mandag 16. august, han suveren! Han hadde veldig
bare 5-6 mil hjemmefra. For
god teknisk innsikt og behersket
han var dette en liten “svipptur” det germanske språket fullt ut.
i finværet, han som var vant til å Morten var vel i Tyskland og
kjøre Europa på kryss og tvers.
lærte språk allerede på 70-tallet.
Som han sa det selv, så hadde
Han kjørte også da sin BMW K
han vel kommet over “den første
1200 S rolig og avslappet, da
ungdom” og helsa var vel ikke på
plutselig en Mercedes G-vogn
topp lenger. Det var vel grunnen
skar rett over veien og traff
til at han ikke ble med til Italia
han midt i fronten, I HANS
i sommer, da jeg var hos han og
KJØREFIL !! Her snakker vi om
spurte. -Nei er ikke helt i form
å bli meid ned!
til det i år, men til neste år, da
Morten hadde ikke en sjanse,
skal jeg ihvertfall nedover... Det
selv om han gjorde alt rett
skulle ikke bli sånn!
(det var vitner tilstede!) Sist
Det synes veldig urettferdig,
vi var sammen var for noen få
uten å ta for hardt i her no...
dager siden, på BMW-treffet på
Men “bølle” som han ble kalt
Steinkjer. Morten kjører vanlig(det må være det minst dekvis sammen med oss fra Rindal
kende klengenavnet noen har
Motorklubb, da det ikke er noe
hatt ?!) for hans oppførsel såvel
BMW-miljø her i Orkdal. Vi har
i trafikken som ellers, minnet
blitt veldig gode kompiser og
svært lite om det.
spesielt jeg kanskje, som bor her
da. Jeg har kjørt BMW i lag med Han hadde vel knapt fått en
Morten i ca. 25 år, en kjernetrafikkbot..? og ellers var han jo
kar å ha med seg på tur. Vi har
snill som et lam. Morten etterkjørt sammen mange år både til later seg et stort tomrom i vårt
BMW-miljø! Han hadde gjerne
et innlegg eller noe på årsmøtet
i BMW-klubben. Så også i år på
Steinkjer. -Da ironisk nok om
trafikksikkerhet...
Han var en “fargeklatt” som vi
aldri glemmer, og vi har mistet
en veldig god venn!
På vegne av Rindal Motorklubb
lyser jeg fred over ditt minne,
Morten.
Stein Aasbø
Dampdrevet
generator.
30
Jawa speedway-sykkel.
BMW-bladet nr. 3 – 2010
BMW-bladet nr. 3 – 2010
31
PORTO BETALT
VED
INNLEVERINGEN
P.P.
NORGE/NOREG
Returadresse: BMW Klubben Norge,
c/o Stein Gursli
Lerkevegen 1, 2016 Frogner
Alvdaltreffet 2011
alias Arve & Arve-treffet
Skogsløpet 2011 til Folldal
Norsk Veteran Motorsykkel Club
(NVMC) sitt arrangement, Skogsløpet 2011, er tildelt Arve Hoel
og gjengen bak Alvdalstreffet.
Løpet får utgangspunkt i Grimsbu
Turistsenter og gjennomføres etter
gammel tradisjon den første helga
i juli, nærmere bestemt 1.-3. juli.
OBS! Påmelding til skogsløpet
starter ca 1. desember på nettstedet til NVMC (www.nvmc.no).
Bestilling av overnatting kan du
gjøre alt nå, direkte til Grimsbu
Turistsenter, se kontaktinfo og mer
i informasjonsbrevet som kan las-
Vi tilbyr:
Leie av stor motorsykkel
Rom inkl frokost
Guidede turer
Fantastiske kyst- og fjellveier
INTRODUKSJONSTILBUD NÅ
Sjekk vår nettside
www.casaramasa.com
77726341 / [email protected]
ISSN 1500-2640
tes ned fra www.nvmc.no/download.asp?DAFID=83&DAAID=2
De første utlendingene har alt
meldt sin ankomst – hyttene
begynner å bli reservert, så det
er ingen grunn til å vente med og
bestemme seg for å delta.