Sagbladet - Norsk Bygdesagforening

Sagbladet
Forum for Norske Bygdesager
Organisasjonsnytt
s4
Konferansen “Frå
skogeigar til
stavkyrkje”
s 5-7
Medlemsbedriften
Lesja sag
s 8-10
Fagdag om
grankvaliteter
s 12-14
Årsmøtet i bilder
s 15
Reisebrev fra Jan
Mayen
s 16-17
Medlemsblad for
Norsk Bygdesagforening.
Årgang 22, Nr. 1
29. februar 2010
ISSN-nr.: 0804-4066
Stort behov
for materialar til
restaurering
w w w. s a g . n o
Sagbladet
Sagbladet er et medlemsblad for
Norsk Bygdesagforening og
utkommer med 6 nummer i året.
Bladabonnement er kr 500 pr. år.
Ved flere abonnement til samme
adressat betales kr 250 pr. år for
første tilleggs-abonnement, og kr
125 pr. år for alle ytterligere
abonnement. Opplag 600.
Redaksjonen avsluttet: 26.
februar 2010.
Ansvarlig redaktør:
Inger-Marie Svingeset
6763 Hornindal
Tlf.: 57 87 66 60
e-post: [email protected]
FYLKESKONTAKTER
Østfold
Johan Skammelsrud ,
Degernes, tlf. 69 22 77 36
SEKRETARIAT
Inger-Marie Svingeset,
dagleg leiar
6763 Hornindal
Tlf. 57 87 66 60
Fax. 57 87 66 62
Hedmark
Ivar Grøndahl,
Løten, tlf. 62 59 00 05
Gunnhild Sindre,
journalist/org.medarbeider
6763 Hornindal
Tlf. 57 87 66 60
Fax. 57 87 66 62
Designmal: Forglemmegei,
Parkveien 11, 2500 Tynset
Tlf.: 62 48 10 02
www.forglem-meg-ei.no
[email protected]
www.sag.no
Trykk og lay-out: Forglemmegei,
Parkveien 11, 2500 Tynset
Tlf.: 62 48 10 02
e-post: [email protected]
Redaksjonen:
Jostein Ljones
Harald Mo Birkenes
Geir Håvar Ingdal
Arnold Øverås
Andreas Lomsdal
Utgivelse
05. mars
30. april
17. juni
10. sep.
29. okt.
16. des.
Annonsepriser:
1/1 bakside 2750,1/1 side: 2530,1/2 side: 1650,1/4 side: 1100,1/8 side: 770,Prisene er eks mva.
Rabatter: Ved minimum 3 innrykk:
10%. Ved minimum 6 innrykk: 20%
Forsidebiletet: Stort fokus på
materialar til restaurering under
årsmøtehelga i Bergen. (Foto:
Inger-Marie Svingeset)
2
Norsk Bygdesagforening ble
stiftet i 1987. Foreningen har
pr. 01.01.2010 317 medlemmer.
Ordinært medlemsskap: kr 1750
pr. år. Men for første året er det
halv kontigent, dvs. kr 875.
[email protected]
www.sag.no
Journalist:
Gunnhild Sindre
Sør-Markane, 6783 Stryn
Tlf.: 57 87 66 60
e-post: [email protected]
Utgivelse 2010
NR.:
Materiellfrist
Nr. 1.
12. feb.
Nr. 2.
14. april
Nr. 3.
31. mai
Nr. 4.
25. aug.
Nr. 5.
13. okt.
Nr. 6
25. nov.
Norsk Bygdesagforening
STYRET
Jostein Ljones,
leiar
5620 Tørvikbygd,
tlf. 90515901
Akershus
Roar Sørgård
Hurdal, tlf. 909 96 273
Oppland
Ole Jonny Kalstad tlf. 909 50 003
og Per Arne Jostad, Snertingdal
tlf. 61 18 14 15
Buskerud
Svein Granheim,
Gol, tlf. 48 02 32 50
Vestfold
Runar Bekkeseth,
Holmestrand, tlf. 33 05 16 12
Telemark
Asbjørn Roheim,
Bø i Telemark, tlf. 35 95 45 79
Agder
Harald Mo Birkenes
Birkeland, mob. 481 58 950
[email protected]
Rogaland
Svein Kjetil Rønnevik,
Jørpeland, mob. 971 74 278
Geir Håvar Ingdal,
nestleiar
7316 Lensvik.
tlf. 957 46 101
Hordaland
Jostein Ljones,
Tørvikbygd, tlf. 56 55 82 66
[email protected]
Harald Mo Birkenes,
styremedlem
4760 Birkeland,
tlf. 37 27 68 64
[email protected]
Arnold Øverås,
styremedlem
Øveråsvn, 9360 Bardu
tlf: 77 18 45 59
[email protected]
Andreas Lomsdal,
styremedlem
Ringelia 2860 Hov
tlf: 957 87 408
[email protected]
Sogn og Fjordane
Rune Aabrekk,
Oldedalen, tlf. 57 87 34 96
Møre og Romsdal
Herman Hervåg,
Sykkylven, tlf. 994 63 539
Sør-Trøndelag
Geir Håvar Ingdal,
Lensvik, tlf. 72 49 18 32
Nord-Trøndelag
Ottar Staberg,
Utøy, tlf. 74 15 58 15
Nordland
Per Kristian Helgesen,
Røkland, tlf. 75 69 39 87
Troms
Arild K. Hansen,
Harstad, tlf. 77 06 08 60
Forum for norske bygdesager
Sagbladet
Nyttar høvet til å takke for ei flott
helg i Bergen. Vel tilbake på kontoret med mange nye inntrykk. Vi er
verkeleg ei flott foreining, der ei
fantastisk gruppe kunnskapsrike
samlast. At vi fekk anledning til å
invitere inn eit stort antal andre
interesserte gav også eit resultat
som var mykje større enn eg hadde
trudd på førehand. I salen var det
fleire som aldri hadde høyrt om
verken Norsk Bygdesagforening
eller www.sag.no. Det er sjølvsagt
synd at vi har vore så dårlege på
å marknadsføre oss før, men vi har
ikkje hatt på plass dei nødvendige
verktøya før. Tolmodig arbeid under
stramme økonomiske rammer har
no gitt resultat og verden er på
ein måte ein heilt annan.
Vi fekk lære mykje frå dei ulike
ledd i verdikjeda under konferansen
i Bergen. Sjølv med mange felles
målsetningar fekk eg inntrykk av at
vi jobbar med altfor store skylappar
kvar for oss. Det er på tide å løfte
hovudet og sjå korleis heile trenær-
Frå redaktørkrakken
inga kan arbeide betre for å få
skikkeleg fart på omsetninga av
restaureringsvirke. Dette var noko
av målsetjinga med konferansen og
eg håpar verkeleg at vi kan bruke
erfaringane frå konferansen i det
praktiske liv. Kompetanse og felles
forståing for produkta blir eit viktig
arbeid og noko som vi som foreining bør gripe fatt i. Kundane eller
dei som bestiller produkt hjå oss
må få på plass dokumentasjon og
beskrivingar av det dei ønskjer å
kjøpe, slik at vi kan unngå misforståingar og levering av produkt som
ikkje fyller dei spesielle krava som
restaureringsmarknaden krev.
Konferansen hadde mange gode
innspel og eg vil be alle om å kome
med innspel i det vidare arbeidet.
På slutten av konferansen kom det
forslag frå salen om samarbeid med
blant anna Kystskogbruket. Dette
er eit konkret forslag som vi skal
følgje opp og som eg ser mange
gode argument for. Kysten har bygd
opp eit enormt lager av tømmer
på rot, som skal nyttast til noko.
Bygdesagene i Kystskogfylka vil bli
ein viktig aktør i foredlinga av dette
tømmeret. Kva er vel meir rett enn
at lønnsame produkt, produsert
i lokalmiljøet, basert på lokalt råstoff og lokal kunnskap, blir levert
til lokale kjøparar. Vi har eit ansvar
for at desse poenga blir tekne med
når strategiar og handlingsplanar
skal utarbeidast både når det gjeld
restaureringsvirke og andre produkt frå bygdesagene. Her er det
grunnlag for mange gode treforedlingsbedrifter.
Etter ei inspirerande helg er det
snart at vi tek på oss for mange
oppgåver og blir overivrige, samstundes som det er viktig at vi må
smi medan jarnet er varmt. Dette
blir hovudutfordringa for oss i tida
framover. Uansett må vi finne gode
samarbeidspartnarar som kan vere
med å dra lasset i same retning
som vi.
Inger-Marie
Kjære lesarar!
Etter ei vel gjennomført årsmøtehelg i Bergen, har no foreininga
kome eit stort skritt vidare på vegen. Me har fått summert opp fjoråret og staka ut ny kurs for det
komande året. Temaet for årsmøte
helga var via til problemstillingane
og muligheitene som ligg i verdikjeda rundt restaurering. Me starta
opp på fredagen med stor konferansen ”Frå skogeigar til stavkyrkje”. Tilbakemeldingane frå deltakarane tydar på at det var naudsynt med ein slik konferanse, men
ikkje minst at det i ettertid vert
teke fatt i dei utfordringane som
ligg i denne verdikjeda.
Målsetjinga til Norsk Bygdesagforeining er at dette er noko som me
skal arbeide vidare med. Konferansen gav oss mange nye og nyttige
kontaktar som me kan bygge vidare på i dette viktige arbeidet. Til
beste for det det faktisk handlar om,
eit best mogeleg bygningsvern med
ei velfungerande forsyning av rest-
aureringsvirke av rett kvalitet. Sidan
årsmøte og konferansen var plassert i Bergen og på Bryggen var det
naturleg at me på laurdagen hadde
ei omvisning på Bryggen i Bergen,
der Stiftelsen Bryggen driv eit stort
arbeid med restaurering og gjenoppbygging av verdskultur arven
på Bryggen. Me fekk på denne omvisninga innsikt i korleis det vert
tenkt når ein skal restaurere Bryggen. Stiftelsen prøver å gjenskape
gamal kunnskap om materialbruk,
handverk og byggjeteknikkar. Ringverknaden av denne måten å tenkje
på er mange, blant anna er det no
lønsam produksjon og drift på ei
restauret oppgangssag i Herand i
Hardanger. Dette hindrar nytt forfall av den restaurete saga. I tillegg
vert kunnskapen og teknikken om
drift av saga oppretthalden. Stiftelsen hadde eit lag med handverkarar på jobb denne laurdagen, som
demonstrete gamle arbeidsteknikkar
med produksjon av blant anna golvbord. Takk til Stiftelsen Bryggen for
w w w. s a g . n o
ei framifrå omvisning. For meir info.
www.stiftelsenbryggen.no.
Årsmøtet på laurdagen vart nok ei
god oppleving for oss som sit i styret
og leiing. Her var det stort engasjement for foreininga si framtid. Det
vart sett av ressursar til marknadsføring av foreininga for å nå ut til
eventuelt nye medlemmer og miljø
som det er naturleg for foreininga
å samarbeide med. Årsmøtet bestemte også at neste årsmøte vert
på Røros. Så set av fyrste helga i
februar 2011 allereie no. Eg må
også få lov til å takke for tiliten som
er vist meg gjennom at eg vart
gjenvalt til styreleiar. Eg er glad for
det gode samarbeidet som er i styret og mellom styret og kontoret.
Eg ser fram til eit aktivt og spanande år for Norsk Bygdesagforening.
Hold deg oppdatert om kva som
skjer i foreininga på www.sag.no.
Helsing Jostein
3
Organisasjonsnytt
Takk for ei lærerik og triveleg helg
i Bergen til alle som var med på
konferansen ”Frå Skogeigar til stavkyrkje” og på årsmøtet. Tilbakemeldingane på arrangementet er svært
gode og det er tydelig av vi som
organisasjon har sett fokus på eit
viktig tema. Vi har sett mål av oss
til å følgje opp nokon av konklusjonane på konferansen og material
til restaureringsformål vil bli eit
viktig tema både i Sagbladet og på
www.sag.no i tida framover.
Endringar i organisasjonen:
• Administrasjonen: Gunnhild Sindre
som var tilsett på kontoret i 40%
stilling i 2009 har valt å slutte i si
stilling. Ho skal fortsette å arbeide
som frilance-journalist og vil kunne
leigast inn til enkelte oppdrag også
i framtida.
• Styret: Det vart lite endringar i
styresamansetninga etter årsmøte.
Per Arne Jostad som har vore vararepresentant for styret valde å takke
for seg, men elles blir heile styret
sitjande. Dette er bra for kontinuiteten i foreininga.
Arbeidsplan for 2010
Kurs min. 11 stk.
Vi har gjennom vårt kompetanseprogram fått støtte til 11 kurs frå
Innovasjon Norge. Difor har vi sett
opp at vi minimum ønskjer å arrangere dette. Det er ingen ting i
vegen for at vi kan arrangere fleire
dersom vi ser at det er behov for
det. Vi vil oppmode alle medlemmane om å rapportere inn behov for
kurs/kompetanse så fort som mogleg,
slik at vi får dette inn i våre planar
for året.
Produksjon av 6 utgåver av
Sagbladet.
Vårt medlemsblad er populært både
blant medlemmar og andre. Dette
er ein av våre grunnpilarar og vil
bli høgt prioritert også gjennom
2010. Vi legg opp til like mange
utgåver som tidlegare.
Årsmøte og fagdag februar
2011 i Sør-Trøndelag.
Under årsmøtet la styret fram forslag om å plassere årsmøtet i 2011
i Sør-Trøndelag og under årsmøtet
vart det bestemt at dette skulle leggast til Røros. Administrasjonen er
allereie i gong med å få inn tilbod
frå hotella. Dato er enno ikkje fastsett, men det blir ei av dei 2 første
helgane i februar.
Forskikringsavtale med
Skogbrand.
Styret og dagleg leiar vil prioritere
dette arbeidet høgt i 2010 og håpar
å kunne gi medlemmane tilbod
om ei forsikringsavtale i løpet av
hausten.
Starte arbeidet med revisjon
av strategisk plan.
Foreininga utarbeidde strategisk
plan for bygdesagforeininga i 2006.
Den er klar for revisjon og styret vil
starte dette arbeidet som vil bli
presentert på neste årsmøtet.
Studietur.
Marknadsføring av www.sag.no.
Vi har fått ei god nettside etter kvart
og vi ønskjer å profilere oss betre
gjennom den. Denne bør difor gjerast kjent gjennom marknadsføring.
Spesielt bør arkitektar og designarar
vite at vi finns. Det er her beslutningane om materialvalg blir tatt.
Annonsering og registering av epost adresser til arkitektar bør prioriterast.
Utvikling av nye kurs.
Foreininga ønskjer å utvikle nye kurs
etter dei behov medlemmane har
for kompetanseheving. I 2009 hadde
vi datakurs og juridisk kurs som nye
tilbod. Dette året håpar vi å satse
på tema som materialkvalitet og
restaureringsvirke, for å få opp kompetansen på både våre medlemmar,
råstoffleverandørar og på kjøparane.
Vi skal også arrangere kurs i verktøyhold og sliping. Vi skal sjølvsagt
køyre våre tradisjonelle kurs rundt
Ledende leverandør av sagbruksmaskiner!
Telf. 62 82 15 55
Fax. 62 82 15 50
e-post: [email protected]
www.se-saws.no
4
om i landet som før. Følg med på
kursplanen både her i bladet og på
nettsida.
På årsmøtet i 2009 kom det fram
ønskje om at foreininga skulle arrangere ein studietur til Tyskland,
Austerrike eller Sveits. Vi vil prøve
å få dette til i løpet av året, men
planlegginga er ikkje i gang enno.
Følg med i Sagbladet om framdrift.
Delta på Dyrsku’n i Seljord.
Vi satser på eit nytt år med deltaking
på Dyrsku-utstillinga i Seljord. Vi må
arbeide for å få til ein endå betre
stand enn i fjor og evt. eit tettare
samarbeid med AT-skog. Som i fjor
blir dette berre ein stand for sjølve
foreininga der vi ikkje profilerer
enkeltmedlemmar. Vi vil gjerne ha
ulike produkt på utstillinga, som
formidlar det store spekteret i produkt som vi representerar. Har du
unike produkt som du meinar vi bør
ha med i utstillinga og som ikkje er
for kostbare å få på plass, ta gjerne
kontakt. Gjer merksam på at vi ikkje
har mange kvadratmeter tilgjengelig.
Datofesta kurs våren 2010
• Datakurs: 2, 16, 25. Mars, NordTrøndelag.
• Tørkekurs: 12.- 13. Mars, Hedmark
(Løten).
• Drift av sagbruk: 16. -17. April,
Hordaland.
• Verktøy- og bladstell: 19. Mars,
Hedmark (Stange/Løten).
• Panelsortering i Rogaland: 8. Mai,
Rogaland.
Forum for norske bygdesager
Sagbladet
Norsk Bygdesagforening
arrangerte konferansen for
å setje fokus på verdikjeda
frå skogeigaren og fram til
ferdig produkt til restaureringsføremål. Temaet er
svært aktuelt då det er bestemt at alle freda bygningar
skal restaurerast innan 2020.
Dette byr på ein stor marknad for bygdesagene.
Tekst/foto: Inger-Marie Svingeset.
At 90 deltakarar møtte opp på konferansen syner og at aktørane i
næringa for øvrig meinar dette er
eit spennande og viktig tema å
diskutere. Det er kjent i næringa
at det er behov for meir kompetanse og kommunikasjon på dette
området og konferansen var svært
nyttig med omsyn på å få belyst
dei utfordringane vi står overfor.
At bestillar av material har den
kunnskap som skal til for å kunne
definere ein kvalitet må vere eit
minimum. Vidare må produsentar
som sagbruk og skogeigarar har
same kompetanse og forståing for
Rolf Maartmann presenterte Glommen
Skog sitt arbeid med uttak av spesialtømmer.
Konferansen “ Frå
skogeigar til stavkyrkje”
dei ulike materialkvalitetane. Vi
fekk eksempel på bestillingar frå
byggansvarlege som er biologisk
umoglege å oppfylle. Dette er dagens tilstand.
Foredragshaldarane hadde gode
innleiingar og vi fekk belyst at vi
på mange områder har ulike oppfatningar både på kvalitet og kva
som er dei største utfordringane.
Utfordringane synast likevel ikkje
så store at vi ikkje kan finne løysingar, men det må skje i fellesskap
mellom ledda i verdikjeda. Konferansen var lagt opp slik at alle innleiarane representerte eit ledd i
verdikjeda, der Riksantikvaren starta
med å vise ulike produkt som dei
etterspør. Vidare fekk vi eit glimt
inn i skogeigarens verden med
omsetning av spesialvirke. Rolf
Maartmann hjå Glommen Skog B/A
har arbeidd med omsetning av
spesialtømmer i 10 år. I denne skogeigarforeininga har dei egne skogbruksleiarar som vurderer kva kvalitetar som finns hjå kvar enkelt
skogeigar. Målsetjinga hos Glommen
Skog er høgast mogleg virkesutnytting. På årsbasis omset denne
foreininga om lag 60.000 kubikkmeter med spesialvirke. Hovudsakleg er dette stolpetømmer. Maartmann understreka at marknaden
har endra seg mykje etter at skogeigarane i stor grad slutta å drive
skogen sjølve. Dette har ført til eit
stort tap av kunnskap når lite
tømmer vert felt manuelt. Dette
fører til at spesialtømmeret er vanskelig å plukke ut for maskinentreprenørane og må difor blinkast ut
på førehand og takast ut manuelt,
når det er trong for det. Dette fører
til at ein igjen må regne med noko
lenger bestillingstid på denne type
virke og prisen går dermed opp.
Andre faktorar som påverkar prisen
på tømmeret er at dei grøvste stokkane gjerne står langt opp i liene
der det er mangel på veg og vanskelege driftsforhold. Det er likevel
fullt mogleg å drive ut dette tømmeret om kunden er villeg til å betale
det som det kostar, poengterte
salskonsulenten i Glommen Skog
B/A. For å kunne ta ut eit så høgt
w w w. s a g . n o
kvantum som 60.000 kubikkmeter
pr. år har denne skogeigarforeininga 6 personar som er kvalifisert
til å blinke ut tømmeret. Desse har
høg kompetanse på dette fagfeltet.
Dei har halvårs-kontrakter med sine
kjøparar og har utarbeidde spesifikasjonar på tømmeret i forhold
til sluttproduktet. Spesifikasjonane
er på enkelte produkt så ”sære” at
dei må plukke enkeltstokkar. Glommen Skog har lukkast i å levere
spesialtømmer og Maartmann påpeikar at god kommunikasjon og
felles oppfatning av kvalitetskrav
med kunden er heilt avgjerande
for å kunne levere spesialkvalitetar
til sagbruka. Dei har og eigne tømmerterminalar for spesialvirke der
kjøparane kan kome å sjå på kvalitetane før dei kjøper. Prisen på
spesialvirke varierer med 50-750 kr.
i tillegg på vanleg skurtømmerpris.
Entreprenørane får og ekstra betalt
for å ta ut spesialtømmer.
Maartmann meinar hovudutfordringane deira er å få gode nok kvalitetsbeskrivingar på ”tømmerspråk”.
Skal ein for eksempel ha tømmer
til golvbord, må ein ha beskrivingar
i forhold til alder og årringtetthet
på tømmerspråket. Ein må få god
nok kompetanse på materialkvalitet
i alle ledd i tillegg til betre kommunikasjon. Eit siste hjartesukk er
leveringstider. Skal ein ha spesielle
kvalitetar må bestillarane ha forståing for at dette tek tid. Her må
inn ei holdningsendring, meinar
ein engasjert Maartmann til slutt.
”Kvalitetskog til tradisjonshandverk”
Prosjektleiar for Trevekst i Oppland
gav oss ei god innføring i sitt prosjekt som har som hovudmål å auke
trebruken i Oppland, samt å auke
verdiskapinga innanfor trenæringa.
Prosjektet er ein del av eit nasjonalt
trenettverk. Eit av delprosjekta som
skal gjennomførast har fått namnet
”Tradisjonstre for fremtiden”.
Prosjektet er godt i gang og kan
blant anna vise til ein fagdag som
vart arrangert i november 09, som
er presentert for seg i dette
bladet.
5
Konferansen “ Frå
skogeigar til stavkyrkje”
Sagbladet
Målet med delprosjektet er å utvikle
rasjonelle metodar for å framskaffe,
foredle og omsetje kvalitetsmaterialar til tradisjonshandverk og
bygningsvern samt til nybygg og
innovativ bruk. Dei ønskjer å bidra
til auka verdiskaping for skog – og
tresektoren gjennom å ta betre
vare på tømmer med spesielle kvalitetar. På denne måten vil dei og
oppnå ein høgare kvalitet på restaureringstiltak gjennom betre utbod
av kvalitetsmaterialar. Målsetjinga
er å finne metode for å identifisere
tømmer i ståande skog som kan
brukast til bygningsvern-føremål.
Dette skal gjerast gjennom å definere kvalitet, velje ut tre/bestand,
få betre kompetanse og å forvalte
kvalitetsskog til tradisjonshandverk.
Materialbanken A/S –
ein viktig produsent av
restaureringsvirke i Noreg.
Jakob Trøan som er dagleg leiar
ved Materialbanken A/S kunne fortelje at bedrifta vart etablert som
eit resultat av restaureringsarbeidet
med uthusa i Røros. Etableringa
skjedde i 1995 og har deretter utvikla seg til å kunne levere eit bredt
spekter av blant anna restaureringsmaterialar til store delar av landet.
Ein må vere veldig fleksibel for å
kunne levere i eit slikt marknad er
Jakobs påstand. Produkt med stor
variasjon og i små kvantum er kvardagen i bedrifta.
I 2009 hadde Materialbanken A/S
ei omsetning på vel 23 millionar
kroner. Om lag 40% av dette er omsetning der produkta går til restaureringsformål. Jakob Trøan meinar
at antikvarane må ha realistiske
krav til materialane. Dette krev at
bestillarane får meir kompetanse
og betre innsikt i både råstofftilgang og materialkvalitet. Eit praktisk
eksempel som Jakob påpeika var
at det burde vore montert gummierte matevalsar på hogsmaskinene
slik at ein unngår dei skadane som
blir påførte i den prosessen. Eit
anna produkt som det er underskot
på er never. Materialbanken leverer
5 tonn never kvart år. Dei leiger inn
ungdommen i bygda og lærer dei
opp i denne gamle tradisjonen.
Riksantikvaren er og godt nøgd med
kvaliteten på neveren som no blir
flekka i Vingelen. Kansje eit eksempel for andre bygder?
Frå skog til ferdig stavkyrkje.
Dette er kvardagen til Nedre Jølster
Bilelag som vart presentert av Erlend
Gjelsvik. Han informerte om deira
prosjekt om utfordringar som dei
som utførande stod overfor. Nedre
Jølster Bilelag starta i 1994 med 4
mann og er i dag 8 mann på fulltid
og 5 mann på deltid, alle sjølvstendige næringsdrivande. Bedrift
tek på seg restaureringsoppdrag
Kontakt oss når det gjelder
Deler til JAJOD, Jonsereds, Lindquist og Standars Hjo maskiner.
Brukte JAJOD maskiner.
Verkstedtjenester og rekvisita.
2607 Vingrom
Tlf. 61 26 74 85/
61 26 22 00
Fax 61 26 23 58
[email protected]
Stridsbergs Norge A/S, Stensrudvn. 3, 2335 Stange
Trenger du nytt sagblad - Vi har sagblad i de fleste størrelser
på lager! Trenger du sliping av sagblad. Vi sliper alle typer!
Kontakt oss: Tlf.: 62 58 53 33 Fax: 62 57 30 17 e-mail: [email protected]
Kjører egne sliperuter
Jakob Trøan frå Materialbanken A/S
hadde eit interessant foredrag om
korleis deira bedrift har vokse fram
i marknaden av spesialvirke.
6
Teroteknisk Service AS
Telefon 62 57 46 00
Telefaks 62 58 25 59
Sagtomta, 2337 Tangen
www.teroteknisk.no
Forum for norske bygdesager
Sagbladet
Konferansen vart avslutta med ein diskusjonsrunde der innleiarane fekk stilt spørsmål frå salen. F.v. Anders Haslestad,
Riksantikvaren, Jakob Trøan, Materialbanken A/S, Erlend Gjelsvik, Nedre Jølster Bilelag, Rolf Maartmann, Glommen Skog
og Ole Jonny Kalstad, Trevekst i Oppland.
av alle typar bygningar, frå utmarksløer til stavkyrkjer. Vi likar å tru at
vi har god kompetanse på gamle
byggemetodar, smiler Gjelsvik.
Eit av prosjekta som dei no held på
med er skifte av tak på heile Borg-
Arkitekt Elin Thorsnes gav forsamlinga
gode dømer på kor vanskelig det kan
vere å få tak i dei rette kvalitetane til
restaureringsføremål.
und Stavkyrkje. Nettopp dette prosjektet er utfordrande med tanke
på å finne rett råstoff. Det skal vere
rettvakse, nok utala og gode nok
dimensjonar. Breidde varierer frå
2” til 12” på spona. Det vil i praksis
seie at ein må ha min. 60 cm med
al og at treet er rettvakse. Det vil
ta lang tid å finne eit stort nok
kvantum til dette formålet, då ein
tren ca. 10.000 spon til dette taket.
Bilelaget har også andre oppdrag
enn restaurering av stavkyrkjer.
Båtmaterialar, grindbygg, dekkbord
er produkt som stadig blir etterspurt. Dei har og teke på seg restaurering av heile gardstun. Alle
prosjekta krev materialar av rett
kvalitet.
Nedre Jølster Bilelag har produkt
som krev spesiell kompetanse og
Gjelsvik har ei klår oppfatning av
at den beste løysinga når det gjeld
å få tak i rett råstoff, vidareforedle
og montere desse produkta er å
hand om alle prosessane sjølv. På
denne måten unngår ein mistydingar og mangel på kompetanse
i avgjerande ledd. På denne måten
vert det heller ikkje diskusjon om
kven som har ansvaret for verken
materialval, bearbeiding eller montering, avslutta Gjelsvik.
w w w. s a g . n o
Ein arkitekts sin kvardag
i restaureringsarbeidet.
Elin Thorsnes som arbeider med
restaurering av Sandvikbodene
i Bergen og har hatt fleire restaureringsprosjekt på Bryggen avslutta
innleiingane med eit forrykande
engasjement.
Ho ”sette på plass” både Riksantikvaren, arkitektane, Stifeltsen Bryggen med fleire. Ho gav oss ein
smakebit av dei frustrerande augneblika ho har som bestillar av spesielle materialar i sine prosjekt.
Hovudbodskapen henna var at det
er stor mangel på kunnskap, kommunikasjon og felles forståing for
dei ulike produkta som det er behov
for innanfor restaureringsbransjen.
Vi må beskrive og dokumentere
betre dei produkt som vi er på jakt
etter og opparbeide oss ein felles
kompetanse på materialkvalitet.
7
Medlemsbedriften
Lesja Sag og
Bjorli Laftebygg AS
- Utfordringane for bygdesagene i nær framtid vert
fyrst og fremst å få meir fleksibel tilgang på virke, meiner
dagleg leiar ved Lesja Sag og
Bjorli Laftebygg AS, Håvard
Syse. Sjølv vonar han at verksemda neste år kan gå aktivt
ut mot skogeigarar og gjere
avtaler om leveranse av spesifikke dimensjonar til avtalte
prisar. – Det er i dag alt for
mykje tømmer som går til
masseproduksjon og blir feilutnytta! seier han bestemt.
Tekst og foto: Gunnhild Sindre.
Lesjaverk, nokre mil vest for Dombås.
600 meter over havet, frisk fjelluft
og tørt klima. Her ligg Lesja Sag og
Bjorli Laftebygg AS. Sentralt plassert,
parallelt med jernbanelinja og E136.
Det er kaldt på Lesjaverk. Men
Håvard Syse serverer kaffi i pauserommet inne i kontorbygget, og
her er det godt og varmt. Nyttig
å ha på ein plass der det har vore
ned imot 40 minusgrader i løpet av
vintermånadane!
Staute karar frå Lesja Sag og Bjorli Laftebygg AS framfor saga: Frå venstre Nils
Mosenden, Åge Fransplass, Svein Rune Teigland, Tore Hemli, Bjørn Åvangen,
Håvard Syse og Audun Hareland.
I siste time
Eigentleg låg det ikkje an til at det
skulle vere noko sagbruk her på
tomta lenger. Då Lesja Sag gjekk
konkurs i 2007, var det stor dramatikk dei siste timane før konkurssalet vart opna. Auksjonsfirmaet
var på plass, auksjonsgjenstandane
vart lagde fram, alt såg ut til å ende
med at saga med utstyr og inventar
vart seld stykkevis og delt. Men i
kulissane vart det jobba hektisk. Og
resultatet kom: Auksjonen vart avlyst: I praktisk talt siste time kom
det beskjed om at saga ville bli
starta opp att fullt og heilt med ny
eigar.
Bak det nye selskapet sto Jan Erik
Lehre. Han henta inn Håvard Syse
som dagleg leiar for det nystarta
selskapet. Syse har utdanning frå
den gongen NLH (Norges Landbrukshøgskole) på Ås, sivilingeniør
innan bygg med spesialisering i
trekonstruksjonar og treteknologi.
Han vart også tilsett som dagleg
leiar i Bjorli Laftebygg AS. I dag er
dei to verksemdene fusjonerte og
ber namnet Lesja Sag og Bjorli
Laftebygg AS. Laftehallen er flytta
frå Bjorli til saga på Lesjaverk, og
dei to avdelingane samarbeider tett,
med 4 tilsette i avdeling sag og
fem tilsette i avdeling laftebygg.
Ynskjer seg spesialkompetanse
- Eg ser med skrekk og gru på at det er alt for mykje bra tømmer som går til
masseproduksjon og blir feilutnytta, seier Håvard Syse, dagleg leiar ved Lesja Sag
og Bjorli Laftebygg AS. - Vi må få til den tradisjonelle måten å nytte skogen på.
Dimensjonshogst, rett kvalitet til rett føremål. 200 år gammal skog skal ikkje gå
til volumprodusentar, seier Håvard Syse.
8
Ser ein rundt på det som ligg lagra
på tomta lemnar det liten tvil: På
denne saga vert det skore furu.
Laftetømmer opp til 8”, konstruksjonsvirke til reisverk, tak, vegger
og golv, kledningsbord, villmarkskledning og såkalla ”Bjorlipanel”
(ytterkledning som består av overog underliggar, der overliggaren er
Forum for norske bygdesager
Medlemsbedriften
og skjere ned til mindre dimensjonar,
seier Håvard Syse.
Nytting av plassen: Overbygget av betongplattingen ved høvleriet har gjeve ein
ekstra utearbeidsplass. Her kan det setjast opp småhus m.m.
profilert og breidda varierer frå 4”
til 8”). Noko lafteplank 4” til maskinlaft vert det også levert. Samla sett
er målsetjinga å skjere rundt 1000
m3 i året.
I det siste har Lesja Sag også prøvd
seg på nye marknader, og levert
takspon til kyrkjegardsmuren i Lom.
I og med at dagleg leiar har stor
interesse for bygningsvern, ser han
gode mogelegheiter innanfor restaureringsmarknaden. Såleis er han
for tida med på eit kurs i bygningsvern under høgskulen i Trøndelag.
Kurset er samansett av modular, der
fyrste modul vert avslutta i juni 2010.
- Vi har eit spennande utgangspunkt
for å satse mot bygningsvern og
restaurering. Vi har handverkarar,
og vi har materaialproduksjonen.
Vi kan fort sjå kva som trengst,
skaffe dei nødvendige materiala og
utføre arbeidet, seier han, og legg
til at verksemda ønskjer å knyte til
seg spesialkompetanse innanfor
restaureringsfag, slik at dette kan
bli eit satsingsområde. I same andedrag fortel han at Lesja Sag og Bjorli
Laftebygg AS er med på eit anna,
spennande prosjekt: - Det vert arbeidd for å opprette ein materialbank
for Lesja og Dovre. Ein materialbank
for furumaterial. Arbeidsgruppa
omfattar i tillegg til Lesja Sag og
Bjorli Laftebygg AS m.a. Toftan sag,
Steinar Moldal, Regionkontoret for
Nord-Gudbrandsdal, Joramo bygdealmenning og skogbruksleiaren i Sel.
Lagringsplass nyttig investering
Etter gjenoppstartinga i 2007 har
det vore gjort ein del investeringar
ved saga. – Fyrst og fremst har det
sjølvsagt gått ein del midlar til reparasjon og vedlikehald. I tillegg har
vi bygd opp nytt høvleri i tilknyting
til saga, ettersom det gamle stod
hos den tidlegare eigaren, fortel
Håvard Syse. Her har det vore investert i ein Weinig høvel pluss klyvsag,
dimensjonshøvel og ein del anna
utstyr. Lesja Sag har to Kamek 1200sager i drift. – Vi er også medeigarar
i ei Kara-sag, som vi håpar å få flytta
til sagtomta. Denne vonar vi å kunne
ha som frittståande sag. Ei sag der
vi kan skjere lange lengder, rette
I åra etter gjenoppstartinga har det
også vorte bygd materiallager, eitt
på 400 kvm og fleire mindre einingar. Til saman disponerer saga no
500 kvm lagerplass. – Lagringsplass
er viktig. Det er fort å få blåved og
gråved, om ein ikkje leverer så kjapt
at ein unngår slike skader. Så vi har
sett det som veldig nyttig å investere i lagringsplass. Ein annan ting
er at det vanlegvis er store snømengder her, og det er endå eit
argument for å ha tak over materiallageret. Det er lite gunstig å
leite under ein meter snø når du
skal drive høvleri, seier Håvard Syse.
Ei anna investering siste åra er eit
takoverbygg i tilknyting til høvleriet.
Den opne betongplattingen var lite
nyttig vinterstid, men med tak over
har han fått ein ny funksjon. - Dette
har faktisk skaffa ein ekstra, utvendig arbeidsplass. Her kan vi setje
opp småhus m.m., seier Syse. Lesja
Sag og Bjorli Laftebygg AS har ei
materialtørke i drift. Det gode
tørkeklimaet gjer at større dimensjonar kan tørkast ute.
Godt høve til å forutsjå behov
Materiala som vert skorne på saga
går i hovudsak til lafting og bygging i eiga bedrift. Det meste
Lesja Sag og Bjorli Laftebygg AS har to Kamek 1200 sager i drift. Ei Kara-sag
som dei er medeigarar i, vonar dei å kunne montert opp som ei frittståande sag
til skjering av lange lengder, retting m.m.
w w w. s a g . n o
9
Medlemsbedriften
som vert skore på Lesja Sag går med
andre ord til Bjorli Laftebygg AS.
– Kunden inngår i dei fleste tilfella
kontrakt om ferdig hytte. Vi tek
heile prosessen, leiger inn underentreprenørar og det som skal til,
seier Håvard Syse. – Korleis grip
dette inn i prosessen på saga? - Stort
sett fungerer det bra. Anten har vi
det vi treng av material, eller vi er
ute i såpass god tid at vi rekk å lage
det vi treng. Den eine avdelinga har
eit rimeleg godt høve til å forutsjå
kva den andre vil trenge i nær framtid, seier Håvard Syse, som legg til
at dette var ein god grunn til fusjonering. - Dei to avdelingane grip
nær inn i kvarandre. Difor har fusjonen også ei praktisk side i forhold
til fakturering og slikt. Det vart
mykje internfakturering før, seier
han.
Dimensjonshogst
- Kva trur du om framtida til bygdesagene? - Eg trur framtida er bra.
Men eg ser med skrekk og gru på
at det er alt for mykje bra tømmer
som går til masseproduksjon og blir
feilutnytta, seier Håvard Syse tankefullt. – Utfordringa vert difor å få
meir fleksibel tilgang på virke. At
200 år gammal skog ikkje går til
volumprodusentar. At ein får til
materialbankar og at ein kan få til
den tradisjonelle måten å nytte
skogen på. Dimensjonshogst, å finne
rette føremålet å nytte dei rette
kvalitetane til, seier han.
Sjølv legg han ikkje skjul på at Lesja
Sag og Bjorli Laftebygg AS gjerne
Lesja Sag og
Bjorli Laftebygg AS
Materiallageret er ei av nyinvesteringane. Lageret kan ta 10 m lengder på tvers.
Bygget er i tradisjonelt reisverk av eige tømmer, prosjektert av Håvard Syse sjølv.
I bakgrunnen til høgre ligg materialtørka.
skulle ha høve til å bestille meir
spesifikke råvarer. Særleg for restaurering, men Håvard Syse ser ingen
grunn til å ikkje gjere dette i høve
til nybygg også. – Dette gjev sjølvsagt ein interessekonflikt med skogeigarlag som vil hogge maskinelt
og selje stort, vedgår han.
Ut i skogen med motorsag
og vinsj
Men neste år vonar han at Lesja
Sag og Bjorli Laftebygg AS kan gå
aktivt ut til skogeigarar med bestillingar. – Spesifisere dimensjonar,
det og det til den og den prisen.
- Barkemaskina gjer at vi kan levere industriflis utan bark, seier Håvard Syse.
Barkemaskina står i kort avstand til saga.
10
Kanskje kan det inspirere skogeigarar til å gå ut i skogen att sjølve
med motorsag og vinsj, seier han.
- Kan ein forsvare å gje god nok
pris på slikt virke til at det er interessant for skogeigaren? Håvard
Syse blar litt i papira sine, sjekkar tal.
- Snittprisen vi betalte før jul låg
mellom 500 og 800 kr/m3. Betaler
vi det til skogeigar blir vel han også
fornøgd? I nokre tilfelle kan vi sjølvsagt også betale meir, dersom vi
har ei konkret bestilling på spesialvarer, seier Syse.
Han har også tru på Norsk Bygdesagforening som ein nyttig reiskap
for bygdesagene. – Foreininga har
stort sett veldig nyttige tema på
kurs, fagturar og årsmøte. Men det
er stor geografisk spreiing i foreininga. Det kan sjølvsagt vere eit
pluss, men det kan også vere ei hindring. Det er store avstandar, ikkje
så lett å få reist på ting, seier han.
Sjølv meiner han kjøp og sal-funksjonen på nettsida er ei positiv nyvinning som vert ein svært viktig
faktor i åra som kjem. Her meiner
han det ligg eit stort potensiale.
– Og så er det bra å ha Sagbladet.
Alltid kamp om det, når det kjem!
Forum for norske bygdesager
Annonse
www.sag.no
w w w. s a g . n o
11
Fagdag og inspirasjonsdag om grankvaliteter
Sagbladet
Interessen var stor for fagdagen med fokus på gran. Vi
presenterer her et sammendrag av dagen.
Tekst/foto: Trevekst Oppland.
Trevekst Oppland inviterte til en
spennende og inspirerende fagdag
med fokus på materialkvaliteter av
gran innen tradisjonshåndverk så
vel som innenfor nye sammenhenger
og nye muligheter. Vi så nærmere
på flere typer granskog med sine
ulike materialkvaliteter og hvordan
man skal fremskaffe og foredle
kvalitetsskog av gran. Og vi bygde
nettverk!
I overkant av 50 entusiastiske deltagere med ulik, men solid bakgrunn
møtte til denne fagdagen, som
var en oppfølging av skogdagen
i Etnedal tidligere i år. Fagdagen
var et ledd i videreføringen av prosjektet ”Tradisjonstre for fremtiden”
og var delt i to med foredrag innendørs før lunsj og en praktisk del
i ASVO sine lokaler på Vinjarmoen
etterpå.
Tradisjonstre i fremtiden
Vi viste materialer fra spesialutplukkede grantrær som var skåret
på forhånd. Dette for å vise deltakerne hvordan kvaliteten blir ut
fra trær som er håndplukket etter
spesielle kriterier i skogbestand
i Etnedal, Nordre Land og Søndre
Land. Her er materialer av ulike
typer som laftetømmer, stolper,
konstruksjonsvirke og kledning.
Noen trær ble dessuten skåret under
fagdagen for å vise hva som er ”riktig” ved bruk til spesielle formål.
Det ble foretatt en forstudie om
hva slags materialer vi skal skjære
bl.a. ut fra befaringer ved museer.
Det ble innhentet råd fra praktikere
og fagfolk og flere av disse deltok
i gjennomføringen av fagdagen.
Hvordan bruke tradisjonstre i fremtiden? Hvilke muligheter finnes for
å utvikle bruken av gode trematerialer i nye sammenhenger. Gode
materialegenskaper må videreutvikles
12
Gran i fokus. Fra hallen på Vinjarmoen.
til bruk i nye konstruksjoner og i
nye byggemetoder som vi ikke har
tradisjoner for, pr. i dag. Dette er
avgjørende for å øke etterspørselen
etter kvalitetsmaterialer av gran.
Hvordan lykkes i dette markedet?
Vi må sammen med fagfolk fra
ulike deler av verdikjeden se på
dette som en utfordring for byggeog trelastnæringen.
Trevekst Oppland
Trevekst Oppland er et 3-årig prosjekt som skal føre til økt trebruk
og bidra til økt verdiskaping fra
skog til foredling av tre. Satsingen
vil bidra til en mer robust primærnæring ved at økt trebruk gir økt
verdi for skogeierne.
Trevekst Oppland skal være en regional driver for utviklingsprosjekter
i tresektoren og er en del av det
nasjonale trenettverket, der Innovasjon Norge, v/Trebasert Innovasjonsprogram og Trefokus deltar fra
sentralt hold. Trevekst skal ha hele
fylket som sitt arbeidsområde og
er lokalisert i LandsByen Næringshage på Dokka. Næringshagen har
verdiskaping innen skog og tre som
et av sine satsingsområder, og har
som mål å skape et tresenter for
Oppland. Oppland er av landets
viktigste skogfylker med lang tra-
disjon for høsting og utnytting av
trevirke.
Prosjektet har to hovedfokus:
samfunnsoppgaven med klima, miljø
og folkehelse på den ene siden og
verdiskapning i innlandet med ulike
prosjekter for satsning på tre- og
tradisjonshåndverk på den andre
siden. ”Tradisjonstre for fremtiden
skal fremskaffe, foredle og omsette
kvalitetsmaterialer til tradisjonshåndverk, bygningsvern og nybygg”.
Mange tema
En rekke tema ble tatt opp under
fagdagen:
• Materialkvaliteter av gran v/ Jon
Boyer Godal, lærebokforfatter og
rådgiver ved Geitbåtmuseet og
Steinar Moldal, daglig leder ved
Dovre Håndverksenter AS.
• Egenskaper ved ulike typer gran
v/ Kristen Åmot – forstkandidat.
• Taksering av kvalitetsskog i Etnedal
kommune v/ Lars Gunnar Skogen,
skogbruksplanlegger i Mjøsen Skog.
• Utfordringer med å skaffe riktige
trekvaliteter v/ Øyvind Johansen,
Norsk Bygningsvern AS.
• Behovet for gode trematerialer
innen norsk bygningsvern v/ Anders
Haslestad, Riksantikvaren.
• Utdanning innenfor tradisjonshåndverk i Oppland v/ Tore Røbergshagen, Randsfjordmuseene AS.
Forum for norske bygdesager
Sagbladet
Vi går her nærmere inn på noen
av temaene som ble gjennomgått
utendørs.
Kriterier til kvalitetsmaterialer
Jon Bojer Godal tok for seg skjæring av tømmer – kriterier til kvalitetsmaterialer. Godal fortalte om
hvordan legge opp materialene i
ulike skurdmønster. Kilskurd, yteparalell skurd og margskurd. I yteparalell skurd får en samlet opp den
beste veden i mer jamnbreie bord.
Dette gjør at mindre må kastes, men
det er en svært krevende jobb å
sortere dette. Margparalelle bord
gir mer værstyrke. Her tar en bord
i midten.
Til konstruksjonsvirke tas de fra
yteveden. Disse bordene har stor
slitestyrke og sprekkstyrke. Med
furu må man ta ut planke i midten.
Den har margsprekk. Om den tas
ut får man en midtplanke. Om
denne midtdelen skjæres ut får vi
ypperlig virke til ramtre, skafteevner osv. På denne måten foredles
treet mye mer enn ved passiv gjennomskur. På grana er det sjelden
margsprekk.
Når bordene skal legges på vegg
er det viktig å ta hensyn til flere
ting. Kvisten på gran går rett ut,
omtrent vinkelrett på, så rot/topp
(opp-ned) spiller ingen rolle. Men
rett og rangt spiller stor rolle. Dette
har med slitestyrke å gjøre. Planken
er mer slitesterk på rettsida enn på
rangsida. Rettsida skal være ut og
materialene må være passelig tørre,
omtrent 18%. Bordet vil på denne
måten ligge roligere og det vil
”klamre” seg til veggen. For tørre
og ”moderne” bord blir liggende
”urolig” på veggen, På furua peker
kvisten oppover. Her må plankene
monteres med rettsida ut og kvisten
ned.
Takkonstruksjoner og konstruksjonsvirke
Paralellskjæring. Ill. Dag Lindbråten.
Steinar Moldal tok for seg takkonstruksjoner, konstruksjonsvirke,
eksempler på grantyper, taksperre,
åser og takbord. Stasjonen viste
frem ulike typer materialer med
ulike egenskaper. Moldal poengterte at det ikke går an å karakterisere tre med gode eller dårlige
egenskaper, like lite som det går
an å si at det er god eller dårlig
skog. Det tar tid å få frem de beste
egenskapene til det vi skal bruke
det til. Vi bør starte med å stille
spørsmålet ”hva skal vi ha virket til”.
Skal vi for eksempel ha trevirke til
taksperrer eller åser. Formålet bestemmer hva slags virke vi bør velge,
det med de beste egenskapene.
Når det gjelder bæreevne er minimumsfaktoren på gran og furu
faktisk trykkegenskapen. De har
relativt dårlige egenskap på trykk.
Moldal viste til plasseringen av
trykksona, nullsona og strekksona.
Den trykksterkeste veden må plasseres i trykksona, ellers så vil det bli
kollaps i fiberstrukturen. Veden vil
ikke gå tilbake til opprinnelig posisjon, men være evig skadet. Videre
w w w. s a g . n o
Moldal tester styrken i ytterveden.
Foto: Dag Lindbråten.
viste han til skjeivskjært skurved og
forklarte at denne ville slå på seg
en krok i og med vatn i veden og
at veden krymper i lengderetningen.
Ved denne type skurd, altså skjeivskjær (med skjeiv marg).
Videre fikk vi forklart poenget med
styrken i det ytterste i veden, hvorfor vi skjærer materialer med vannkant. Han viste forskjellen på hon
og bakhon, noe ikke alle var klar
over.. Han demonstrerte styrken på
det han kalte sagbaken og den
enormt store forskjellen i styrken
etter hvilken vei han bøyde på den.
Strekkstyrken i treet øker helt til
siste fiber, som er den sterkeste og
så blir den svakere og svakere når
vi kommer inn i ungdomsveden,
som har ekstremt dårlige strekkegenskaper.
Dimensjonshogde – dimensjonsskjære, altså skjære materialer med
vannkant, gjør at vi utnytter strekkstyrken og stabiliteten bl.a. for
vridning i motsetning til skarpkantskåret ved. I materialer med skarpkant er stort sett all den gode
strekken skåret bort. Vi kan ikke
teste ulikheten på ferske materialer,
fordi disse er relativt plastiske. Først
når materialene har tørket kan vi
se at materialer med vannkant er
sterkest. I tillegg har de ikke vridd
seg i like stor grad og er dermed
lettere å bruke for håndverkeren.
Men så kommer utfordringen når
vi ikke ønsker vannkant, for det
synes mange er noe ”svineri” å arbeide med, f eks er det vanskelig å
få lagt en vinkel på slike materialer.
Derfor er det viktig at
13
Fagdag og inspirasjonsdag om grankvaliteter
Sagbladet
håndverkerne lærer seg en del
teknikker, noe vi ser mange sliter
med. Det er overraskende hvor slank
skog som kan nyttes når det skjæres
med vannkant. Det er faktisk slik
at de fleste av trærne blir for store.
Sturegran. Hva er spesielt med den
som gjør den attraktiv? Det er viktig å merke seg at den er tørr, det
er med andre ord lite vatn i den.
Moldal viste til Nordmøre og fuktighet helt nede i 21-22%. Det er
ekstremt, når vi vet at normal fuktighet i kjerneved på gran ligger ca.
på fibermetningspunktet, altså 30%.
Enkelt sagt er årsaken til den tørre
sturegrana et mindre behov for
transport av næring, den er mer
nøysom. Andre kjennetegn ved
sturegrana er den karakteristiske
skillingsbarken. Veden i sturegrana,
som f eks gjør seg godt egnet til
båtbord, men ikke til for eksempel
spon. Den viktigste egenskapen til
sturegrana er som en følge av dette
at materialene kan tas i bruk nærmest samme dag som det hogges,
den behøver ikke lagres og er faktisk
best egnet når den er ”fersk”. Dette
er en egenskap sturegrana er nærmest alene om å ha. Grana har fått
et ufortjent dårlig rykte og det er
opp til oss å rette det opp igjen.
50% som er saget på rettsiden.
Dette vil si at i praksis kjøper man
ikke kledningsbord fra de store
høvleriene, men man benytter seg
i stedet av de mindre sagbrukene.
En god kledning av gran behøver
man ikke male. Med tålmodighet
vil vær, vind og sol, gi kledningen
en flott patina og som en ekstra
bonus slipper en å male kledningen
hvert 4. år.
Øyvind Johansen tok for seg temaet
konstruksjonsvire, grove dimensjoner,
laftetømmer, reisverk og kledning.
ble forklart at underligger og overligger skulle legges med rettsiden
“hver sin vei”. Kjøper en kledingsbord hos en forhandler vil man få
et problem. På grunn av måten
sagbruket og høvleriet bearbeider
bordene på vil det konsekvent bli
produsert 50% justerte kledningsbord som er høvlet på rettsiden og
De samme forutsetningene gjelder
også for gulvbord. De blir utelukkende sortert etter utseende. Det
tas ingen hensyn til åringsbredder,
rettside eller om det er stående ved
i bordene. Det er fult mulig å få
produsert gulvbord av god kvalitet
hvis man planlegger godt og benytter seg av sagbruk med kunnskap om tre.
Det ble poengtert viktigheten av
å stille krav til produsenter og forhandlere av trelast. ”Det er et poeng
at vi faktisk kan markedsføre en
nærmest vedlikeholdsfri panel –
seinvokst granpanel, med tykkelse
på 1 tomme” - avsluttet Øyvind
Johansen.
Konstruksjonsvirke og grove
dimensjoner
Øyvind Johansen tok for seg temaet
konstruksjonsvirke, grove dimensjoner, laftetømmer, reisverk og
kledning. Det ble vist eksempler på
forskjellige tømmerkvaliteter. Tømmeret som ble vist fram var hogd
langs åkerkanter ved Randsfjorden
og i fjellskog. Dette ga fine eksempler på sammenhengen mellom
vekstvilkår og årringsbredder. Det
ble forklart viktigheten av å bruke
seinvokst gran med smale årringsbredder, kantved eller bord med
mest mulig stående ved der det er
stor slitasje. For eksempel gulv og
utvendig kledning. Vi vil alltid legge
utvendig kledning med rettsiden ut,
dette gjelder også for Tømmermannspanel. Tømmermannspanel
ble spesielt nevnt da det i enkelte
lærebøker fra 1980 og 1990-tallet
14
I overkant av 50 entusiastiske deltagere med ulik, men solid bakgrunn møtte til
denne fagdagen, som var en oppfølging av skogdagen i Etnedal tidligere i år.
Her er det Jon Bojer Godal som forteller om kriterier til kvalitetsmaterialer.
Forum for norske bygdesager
Sagbladet
Årsmøtet i bilder
w w w. s a g . n o
15
Sagbladet
Reisebrev fra Jan Mayen
Sist sommer tok jeg fri i 6
måneder fra sagflis og kutterspon og dro til Jan Mayen på
et engasjemang for Værvarslinga for Nord-Norge. Arbeidet besto hovedsakelig av
værobservasjoner og ballong/
radiosondeslipp. Den faste
bemanningen på øya totalt
er 18 personer, trivelig gjeng,
og en blir som en stor-familie.
Tekst/foto: Bjørn Blokkum
Da det kan gå opptil 2,5 mnd før
neste fly kommer, bør en ha en eller
flere hobbyer med seg. Her er det
enorme mengder tømmer drevet
i land, og mesteparten er lerk fra
Russland og Sibir. Alt trevirke og
all stein er fredet, men til eget bruk
på øya er det bare å ta for seg.
han ville gi et kurs i lafting av rundtømmer.
Dermed klødde det litt i fingrene
for en eks sagbruker, og når Yngvar
Wennevold kom i oppdrag fra
Riksantikvaren for å restaurere en
gammel hytte her, spurte vi han om
Stasjonen har to hunder, og vi startet
med å lafte et hundehus. Planen er
at de laftede husene skal fungere
som ‘sommerfjøs’ til hundene når de
blir ferdige.
Ivrige karer, fra venstre Svein elektriker, Filip bilmek, Tormod restaurerer, Yngvar
lærer og Kjell maskinist.
Gode
og effektive
sagmaskiner
Sirkelsager • Utrustning for sirkelsager
Kantverk • Slipemaskiner • Saglinjer
Kapsager
KARA har produsert smasagbruk siden 1918
Kallion Konepaja Oy
www.karasaw.com
KJØSNES MASKIN
Arn Olav Kjøsnes
7580 SELBU, Tlf. 915 97357
www.k-maskin.no
16
Dessuten ble det saget ut en stokk
som en korketrekker, og planen var
at når denne ble opplagret i begge
endene og satt opp inntil ei mast,
skulle formen på utsagingen gjøre
at den roterte i vinden.
Vi leverer tømmersagblader og verktøy
av beste kvalitet
•
•
•
•
•
•
•
•
Rillestål
Not og fjær
Høvleverktøy
Kutterstål
Borer
Vendeskjær
Båndsagblad
service, sliping og reparasjon
LIEDS Verktøy AS
Postboks 8040
6022 Ålesund
Telefon: 70 17 28 00
Fax:
70 17 28 01
E-post: [email protected]
SAGTEKNIKK
Ing. Carl H. Svensen
3425 REISTAD, Tlf. 952 37460
www.sagteknikk.no
Forum for norske bygdesager
Sagbladet
Etter prøvesaging av to stokker ble
den som skulle utgjøre fagprøven
laget. Måtte finne en stokk som var
kvistfri, passe diameter og vokst
vridd mot høyre slik at den roterte
opp mot himmelen. Alt dette lyktes,
og nå står den ved den meterologiske stasjonen. Den begynner å
rotere av seg selv ved ca 8 - 9 m/sek
eller 18 knop.
Dette var et innblikk i den trebearbeidende industri på Jan Mayen siste
sommer, og livet på øya kan resymeres slik: Småe sorger og store
gleder!
Grovskåret vind-stokk, finpussing
mangler enda.
Da er det kun montering av bærelager
som gjenstår.
Hundehuset begynner å ta form, her
ved Ole stasjonssjef og Filip bilmekaniker til høyre.
Tømmeret som har drevet i land på Jan Mayen er det tatt aldersprøver av. og på
grunn av at det nesten ikke er bakterieflora her, viser det seg at det eldste
tømmeret kom iland for 600 - 800 år siden.
Det ferdige resultatet.
Utedass med havutsikt: Det er også er grunn for at det er bardunert såpass,
dette er værharde strøk.
w w w. s a g . n o
17
Annonser
www.sag.no
Lei av dårlig tørking?
Vi kan trelasttørking!
• IM Kondensasjonstørker
•
•
•
•
Kondensasjonstørker
Vacumtørker
Vi har både nytt og brukt tørkerutstyr
Fuktighetsmålere - flere modeller
INMARK AS
Boks 17, 3163 Borgheim Tlf: 333 82000 - 900 82004
e-post: [email protected]
Se vår hjemmeside: www.inmark.no
917 26 975
18
Forum for norske bygdesager
Annonser
www.sag.no
Prøv oss når det gjelder
•Fuktmålere
• Rundkuttere, profilkuttere
•Rillestål, rundkutterstål
•Laserlys
•Strammeverktøy
•Binol smøre/renseolje
•Titac plaststifter, stiftemaskiner
•Barkriverstål
•Huggerkniver og barkriverstål
•Tømmerkritt
•Stempel, fargeruller m.m
•Kjedekappsager
Dessuten nye og brukte maskiner for
sagbruk og høvleri.
Hegdal Næringspark, 3261 Larvik
Tlf. 33 16 56 50
Fax 33 16 56 60
e-post [email protected]
www.fonhus.no
w w w. s a g . n o
19
Sag-skratten
Etter eit spennande og innhaldsrikt år med Sagbladet
og bygdesagforeninga, vert
det meir fokus på arbeid med
utgangspunkt i heimgarden
for mitt vedkomande. Eg vil
nytte høvet til å takke for eit
svært kjekt år, og sender stafettpinnen vidare til Sveinung
Kosberg i Rennebu.
Ein mann og ei kvinne ligg i senga
og søv. Klokka er 3 på natta.
Brått set kvinna seg opp i senga,
riv av seg dyna, spring bort til glaset
og ser ut - og ropar forskrekka:
– Å nei! Det må vere mannen min
som kjem heim!
– Å-å svarte! gispar mannen, hiv
seg ut av senga, riv med seg ein
tull med klede og kastar seg naken
ut av vindauget og ned i nokre
busker utanfor. Han rullar bortover
bakken og snublar bort til bilen sin,
medan han fomlar etter nøklane
i lommene på buksa han har drege
med seg. Oppskrubba, forslått og
naken strevar han med å få nøkkelen i tenninga. Fyrst hektisk, så
20
seinare og seinare, til han stoppar
opp med nøkkelen i lufta. Tankefull.
Så går han tilbake til huset, stikk
hovudet inn vindauget og ropar:
– Hei! Det er jo eg som ER mannen
din! Ho ser iskaldt på han. Så kjem
det: – Jepp. Og kvifor sprang du då?!
-------------------------I spelemannsmiljøet er det mange
gode historieforteljarar, og eg tek
sjansen på å ”låne” ei av favoritthistoriene til ein hemsedalsspelemann:
To karar sit over ølkrusa sine, det er
seint på natt, og den eine geispar
og seier: – Nei, no trur eg det er
på tide å rusle heim!
– Å, eg kvir meg slik, seier den andre.
– Når eg kjem heim, så er det det
same kor eg smyg meg inn, tek av
meg skoa og listar meg på tå: Lyset
kjem på med ein smell, og der står
kjerringa med kjevlet! – Jamen du
gjer det då heilt feil! sa kameraten.
– Gjer slik som eg: Når eg kjem heim,
så slamrar eg med døra, labbar inn
med sko på, går ut i kjøkenet og
lagar meg mat, skramlar med gryter,
panner og skapdører – så klampar
eg opp på soverommet, smeller opp
døra og seier: Hallo, skatten min.
No skal vi kose oss litt…. Då kan du
ta deg f… på at ho søv som ein
stein!!
Ha ein flott vår! Gunnhild S.
Ecosågen Twin 400
Mobilt eller stationärt enmanssågverk
“Quattro” 4 sågklingor.
Tillbehör: Timringsfräs för hustimring, 4”-8” blockbredd. Grovsåg för övergrovt timmer, max 80 cm.
Se video på vår hemsida, www.ecosagen.se
Tel: +4649910241 +46702447540
Forum for norske bygdesager
Bransjenytt
Ny bok om beresystem Positive til trebruk på
Boka ”Beresystem i eldre
sjukehus
Bærekraftige bygg
i Møre og Romsdal
norske hus” tek føre seg reiste
konstruksjonar gjennom
nesten 900 år. Dette er ein
viktig del av norsk byggjeskikk og tradisjon, som det
er gjeve ut lite skriftleg materiale om tidelgare.
Treteknisk og Universitetet for
miljø- og bioteknologi samarbeider om eit forskingsprosjekt
der mogelege positive effekter
ved bruk av naturlege element
på sjukehus vert undersøkte.
Eitt av delstudia gjekk på trebruk i pasientrom, der tilsette
ved eit sjukehus vart nytta som
ekspertgruppe.
11. mars arrangeres en konferanse
om bærekraftig bygg og treindustri
i Møre og Romsdal. Gjennom gode
eksempler og lokale erfaringer
drøftes her potensialet for utvikling
av klimavennlig bygninger og treindustrien med lokal forankring.
Her vart dei tilsette presentert for
bilete av ti ulike pasientrom, der
trebruken varierte frå ingen trebruk
(dvs. eit vanleg pasientrom) til eit
rom der det var nytta tre både i
golv, tak og på vegger. Dei tilsette
skulle rangere bileta, og dei fekk
også spørsmål om kor vidt dei likte
rommet, om dei meinte at interiøret var passande for eit paseintrom
og om dei kunne tenkje seg å jobbe
i rommet. Resultata frå undersøkinga viste at rommet med middels
bruk av tre (ein vegg og golvet)
var det rommet som var rangert
høgst på spørsmålet om dei likte
rommet, om initeriøret høvde for
eit pasientrom og om dei kunne
tenkje seg å jobbe der. Rommet med
”moderat trebruk” vart også sett
på som mest triveleg, naturleg, beroligande og sikkert. Det vart også
rangert som det minst kjedelege
rommet. Rommet som skulle representere eit vanleg sjukehusrom
(utan trebruk) vart sett på som det
minst føretrekte rommet, medan
rommet der alle element var av tre,
vart minst føretrekt av alle. Dette
viser at sjukehustilsette føretrekkjer
rom med trebruk i moderat grad,
men at det er grenser for kor mykje
tre ein kan bruke.
Kan trebruk i innemiljø
fremme helse og
trivsel?
Forfattarane bak boka er Steinar
Moldal, Jon Bojer Godal, Embret
Sandbakken og Trond Oalann. Som
grunnlag for boka har dei gjennomført ein omfattande dokumentasjon av kring 1000 bygningar, frå
Vardø i nord til Lista i sør. Dei har
også lagt til grunn ein omfattande
dokumentasjon av dei aktuelle arbeidsmetodane. Boka tek føre seg
den indre strukturen i bygningane,
beresystema. Det vert lagt stor vekt
på å få med dei mest brukte nemningane, både på dei ulike konstruksjonsdelane og på sjølve beresystema. Frå offisielle nemningar til
dei uoffisielle, stadeigne nemningane. Materialet som ligg til grunn
for boka er i hovudsak samla inn
gjennom prosjektarbeid som Norsk
Handverksutvikling har stått for.
Boka er ei sterkt utvida utgåve av
heftet med same namn, som vart
gjeve ut i 1994.
http://butikk/tapirforlag.no
Undersøkingar som dette kan gje
retningsliner om kva folk likar, og
kan også gje indikasjonar om mogelege psykologiske og helsemessige
effekter. Vidare studium vil undersøkje mogelege helsemessige effekter ved bruk av naturelement
i sjukehusbygg.
Illustrasjon: Beresystembok.
www.fylkesmannen.no.
Mulige helseeffekter av trebruk i innemiljø har blitt viet
en del oppmerksomhet både
fra industri og forskning.
Forskningen har hovedsakelig
fokusert på inneklimafaktorer som termisk-, atmosfærisk-, akustisk-, aktiniskog mekanisk miljø.
I de senere årene har nye designstrategier vokst frem som ikke bare
fokuserer på et sunnere inneklima,
men også faktorer i innemiljøet
som kan fremme mental helse og
trivsel.
Forskning på hvordan de fysiske
omgivelsene påvirker mennesker
står sentralt innen miljøpsykologi.
Tilstedeværelsen av natur eller elementer av natur er sett på som en
viktig faktor for å fremme mental
helse og trivsel. I løpet av de siste
tiårene har et økende antall empiriske studier dokumentert at naturelementer i både ute- og innemiljø kan ha positive helsemessige
konsekvenser i form av nedsatt
stress og mer positive følelser.
www.treteknisk.no.
Treteknisk Informasjon nr. 2 2009.
w w w. s a g . n o
21
Kutterspon
Beis forskjønner
treverket
Treverkets liv og lød er en
vakker del av norsk byggetradisjon, og trestrukturen
kan også gjerne fremheves
i mer moderne interiører.
Interiørbeis forskjønner treverket i tidsriktige farger.
- Naturen inspirerer oss, og så vel
mote- som interiørbransje har i en
periode hentet ideer og materialer
fra det vi forbinder med det naturlige. Ikke rart egentlig, det handler
jo om å ha det godt og om å trives,
sier Lisbeth Larsen, trendanalytiker
og fargesjef hos Jotun. Når vi bringer
naturen inn i interiøret, ønsker vi
at den skal fremstå på best mulig
måte. Mens gammel og gulnet furu
får mange til å rynke på nesen, vil
en furuvegg beiset i en mørk og
tidsriktig farge kunne gi den rette
rammen man er på jakt etter. Mye
av dagens trender handler om kontraster, og det rustikke treverket er
vakkert i kombinasjon med både ny
design og interiørklassikere.
- Mange av produktene vi forbinder
med industriell design gjør seg ekstra
godt med en ”naturlig” bakvegg.
Bruksområdene er med andre ord
mange, og spenner fra leiligheter
og hus i byen til alle landets hytter
med god, gammeldags furupanel,
sier Larsen.
med en sånn lengde er ikke lett
manøvrerbare. I hvert fall er det
Norges lengste ski i heltre, og
kanskje verdens. Så var det da
også mange som stusset ved synet
og lurte på hva i all verden det var
for noe.
www.ifi.no.
Taket er dekket av lerk
Lauvtre-markering
i ski-NM
Organisasjonen Vestfold
Lauv ble i sommer forespurt
av arrangøren om å bidra
med produkter som kunne
vise lokale ressurser og forskjellig trebruk. Det har
resultert i et par uhorvelig
lange askeski, kongehytta
ved innkomsten og tre lavvoer ute langs løypetraseen.
BygdeMart`n
Til salgs:
Komplett maskinpark til høvleri, selgast grunna omlegging av drifta. Anlegget er i dagleg bruk og fungerar
godt. Bør sjåast før nedmontering.
1 stk. JAJOD sirkelsag m/framtrekk for tørrkløyving
1 stk. Innmatingsbord for høvlemaskin
1 stk. GUBICH GL250 Høvlemaskin (Tysk) m/7 spindlar
(3 under, 2 over og 2 side) Max tykkelse = 140mm/
Max bredde = 240mm. Hydrogrip festing av verktøy
1984 modell
1 stk. Sorteringsbord m/Stempling for T18, T24 og T30
1 stk. FLESSUM FF4B Endefresingsanlegg
1 stk. FLESSUM FS3B Lengdestemplingsanlegg, Max
lengde = 6200mm, Intervall 100mm
Det følger med ca 35 sett JAJOD fresar, div.
Rundkuttarar, sagblad, hylser og vendeskjær.
Bilder av maskinene kan sendast på forespørsel til Jon
Fossheim - 970 76 620 eller Mail: [email protected].
Besøksadresse ved besiktigelse er:
BYGGERIET Nymo Bruk AS
Fjellveien 1, 6826 BYRKJELO
Telf. 57 86 72 90 • Fax. 57 86 93 30
22
Under gårsdagens
langrennsøvelser
lå en askeski på
14 meter rett bak
startområdet.
Løperne som
forberedte seg til
start, var først
innom den og
satte navnetrekket sitt på
før de fór avsted
i løypa.
Denne skia skal
overrekkes
arrangøren på
NMs siste dag,
søndag. De tolv
medlemmene av
Vestfold Lauv
skal komme med
den over stadion,
og tolv Huitfeldtbindinger er montert for fremdriftens skyld. Ski
www.skog.no.
Familiehytta med lerk på taket har
sin egen, spesielle stil. Hytta ligger
på kanten av en berghylle omgitt
av begynnende høstfarger. Et karnapp med store vindusflater henger
utfor stupet, og den grånede lerken
glir naturlig inn i terrenget. – Vi
fant tomten og fikk tegnet en hytte
som fungerer veldig bra for oss,
sier Ommund Skailand. Familien
benytter stedet og de unike turmulighetene året rundt.
Faksimile frå www.klikk.no
Arkitektene Hoem & Folstad fikk
utfordringen å tegne bygningen
på berghyllen. – Vi foreslo at den
skulle ligge som et ørnerede ute
på stupet med sofabenkene plassert
i uthengte glasskarnapper, sier arkitekt Elisabeth Hoem. Utendørskledningen har nå grånet, og hytta
går nesten i ett med omgivelsene.
Arkitekten forteller at de har forsøkt
å få hytta til å bli en del av bergknausen den er bygd på. Takhatten
er trukket med lerk for understreke
den enkle, samlende formen, og
de øvrige veggene utvendig er kledd
med tjærebeiset furu.
www.klikk.no.
Forum for norske bygdesager
Bygdesagenes leverandørguide
Stridsberg Norge AS, Stensrudveien 3,
2335 Stange
Tlf.: 62 58 53 33 Fax: 62 57 30 17
Sagtomta
2337 Tangen
Tlf.: 62 57 46 00 Fax: 62 58 25 59
Mob.: 911 83 655
www.teroteknisk.no
TeroTeknisk Service as
Hegdal Næringspark, 3261 Larvik
Tlf.: 33 16 56 50 e-post: [email protected] www.fonhus.no
Lieds Verktøy AS
2607 Vingrom
Tlf.: 61 26 74 85/ 61 26 22 00 Fax: 61 26 23 58
e-post: [email protected]
nettadresse: www.owren.no
Gunnestadveien 6, 3140 Borgheim
Tlf.: 33 38 20 00 - Mob. 900 82004
www.inmark.no
FS
Postboks 8040 Spjelkavik,
6022 Ålesund
Tlf.: 70 17 28 00 Fax: 70 17 28 01
www.lieds.no
e-post: [email protected]
- En stokklengde
foran
Kjøsnes Maskin
Arn Olav Kjøsnes
7580 Selbu
Tlf.: 915 97 357
Fax:73 81 60 49
#MJOEIFJNo¯MFTVOE
XXXMJFETOP
SAGTEKNIKK
Ing. Carl H.Svendsen
Reistad-Sentret
3425 REISTAD
Tlf.:95 23 74 60
Fax: 32 84 23 31
Tlf. 450 39 404 • www.miljosaga.no
Telf. 62 82 15 55 • Fax. 62 82 15 50
e-post: [email protected] • www.se-saws.no
w w w. s a g . n o
23
B
Returadresse:
Norsk Bygdesag Forening
6763 Hornindal
SUPERSAGBLAD
for tøff saging
Stellitt eller hardmetall
Super frost med patentert tann.
Overlegen i frossent tømmer, men suveren året rundt.
Like enkelt å slipe som et standardblad.
NB! Vi leverer også lavenergi sagblad!
For bekymringsfri saging og høvling:
Ring 4548 3333
Postboks 44, 2261 Kirkenær
E-post: [email protected] • www.fhverktoy.no
SLIPEVERKSTED
Forum for norske bygdesager