Paragrafjungel til besvær – Del V

Transcription

Paragrafjungel til besvær – Del V
Paragrafjungel
til besvær –
Del V
Side 60
NOR-FISHING2014
INTERNASJONAL FISKERIUTSTILLING 19-22 AUGUST • TRONDHEIM
!
t
i
s
s
i
m
t
Don’
ringen!
æ
n
ri
e
k
s
fi
r
fo
s
s
la
p
te
ø
m
Internasjonal
ringer.
te
a
d
p
p
o
g
o
r
te
e
h
y
n
te
is
Få de s
gstakere
in
tn
lu
s
e
b
g
o
re
e
ll
ti
ts
u
e
Innovativ
fra mer enn 50 land.
nferanser.
o
k
g
o
g
ra
d
re
fo
te
n
a
s
s
Intere
Kontakt oss i dag!
www.nor-fishing.no
Klostergata 90, NO-7030 Trondheim, Tlf +47 73 56 86 40, [email protected]
North Atlantic Seafood Forum 2014
Bergen, Norway March 4-6
DAY TWO
PARETO
NASF GLOBAL
CORPORATE
WHITEFISH
SEAFOOD
SUMMIT
FINANCE SEMINAR 09:00 - 14:00
March 6th
NASF PELAGIC
INDUSTRY
SUMMIT
09:00 - 14:00
09:00 - 14:00
Austevoll Seafood
Trident Seafoods
Bakkafrost
Kontali
Grieg Seafood
Nergård
Cermaq
Ocean Trawlers
MultiExport Foods
American Seafoods
Norway Royal Salmon,
Sea Harvest
Marine Harvest
Regal Springs
Lerøy Seafood
Salmar
Baltic Coast Group
NASF SUSTAINABILITY AND
COMMUNICATIONS
SEMINAR
09:00 - 22:00
Killybegs Fishermen’s
Organization
Norway Seafood
Council
Austevoll/Egersund,
EFARO
FAO
World Bank
MSC
IFFO
Sea Harvest
US National Fisheries Institute
Ocean Trawlers
EWOS
EWOS
Danish Pelagic
Producers Org.
Espersen
Lisner
Association
Frosta
BioMar
Vietnam pangasius exporter
Rabo Bank
FAO
Others
Marine Harvest
Catana and Pickenpack
Global Aquaculture
DNV GL
IMARES
Royal Greenland
Birds Eye Iglo
For more information go to www.nor-seafood.com
Get insights into vital developments
forming the future of the industry
19:30. Networking Dinner for
sustainability seminar delegates
The world’s largest seafood business conference
Sponsors
MainMain
Sponsors
TM
TM
on with
Organisers
Organisers
In cooperation
In cooperation
withwith
nor-seafood.com
"Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2014
5
• innhold •
14
Hevet glass for klippfisken
I Brasil spiser folk mer klippfisk, men den norske markedsandelen synker. Det bekymrer oss lite. Når landingene av sei i Norge
svikter med 35 prosent, har vi i alle fall ikke mer klippfisk å tilby
hovedmarkedet.
29
Enklere med generasjonsskifte
Endringer i aksjeloven og fjerningen av arveavgiften har gjort
det enklere å gjennomføre generasjonsskifter i fiskeflåten. Men
deltakerloven er fortsatt en hemsko. 51
32
Til topps i FHL
Det ble selvfølgelig Geir Ove Ystmark — akkurat som vi foreslo.
Nå er han vel på plass som ny administrerende i FHL og uten
behov for opplæring. Ystmark vet hva han skal gjøre — og hva
han snakker om.
Kongshaug Krabbe
I fjor tok Kongshaug Krabbe på Smøla i mot ca. 280 tonn
taskek­rabbe. Det har Tommy Dyrnes og resten av familien tenkt
å doble i løpet av de neste fem årene.
57
Tveterås-utvalget i siget
I 2014 kommer vi til å høre mye om utvalget som ledes av
Ragnar Tveterås, og som skal komme med forslag om hvordan
sjømatindus­trien kan styrke lønnsomheten. De første dryppene
kommer til påske.
85
Investerer i fortiden
Rundfrys har vært tidens løsen i havflåten de siste 10 årene.
Men nå tror Oli Samro at det snur. Både fraktkostnader og
lønninger har gjort det til en farlig strategi å lempe på land
filetmaski­nene, mener han.
89
60
25 prosent kutt
Vi er omsider i mål. I den femte og siste artikkelen i serien om
regelverket i norsk fiskeoppdrett, anbefaler vi å skjære vekk
nesten 25 prosent av den paragrafjungelen som styrer næringen. Det kunne sikkert vært mer.
Pelagisk samling i Ålesund
Fokus på markedsadgang og mye is i magen i kvoteforhandlingene med Island og Færøyene, er rådet fra pela­gisk sektor.
99
Krav om økte kvotetak
Om myndighetene ønsker å stoppe flyttestrømmen fra kysdistriktene nytter det i alle fall ikke å legge hindringer i veien for
nær­ingsutvikling, fastslår Harald Østensjø. 109
Gift og honning
Hans Morten Sundnes tar tak i to forskningsnyheter. Den ene
dreier seg om bier. Den andre omhandler villfisk som spiser
fiskefôr. På en måte henger de litt sammen.
125
112
2013 et kanonår — for oppdrett
Nå er det laksen som teller. I fjor sto den for nesten 70 prosent av norsk sjømateksport. Og prisene var fantastiske.
Lakseoppdret­terne hadde 15,5 milliarder i pluss.
6
"Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2014
70 prosent til EU og Russland
Erik Hempel analyserer sjømateksporten i 2013. Han liker dårlig
at vi er så avhengige av EU og Russland. Det betyr at norsk
sjømatnæring er alt for sårbar.
139
Soberg vrs. Erlandsen
I Duellen møter Marit Solberg journalist Dag Erlandsen. Hvordan det gikk kan du som vanlig lese helt bakerst i bladet.
”MÅNEDENS GULLFISK”
Gullfisken denne gangen går
til to dager i januar og hovedmannen bak.
What the hell! Sjømatdagene og NSLdirektør Svein Reppe fortjener en gullfisk nå. Det er 20 år siden forløperen
til konferansen på Hell startet. Årets
konferanse var «Best Sjømatdager
ever», og en vesentlig grunn til dette er
den stødige hånden Reppe har hatt på
rattet de siste fem årene.
Det startet altså som Laksedagene,
men arrangørene har klart å endre,
ikke bare navnet, men konseptet og
programmet slik at
dette virkelig blir et
samlingspunkt for
sjømatnæringene
— og en scene for å
sende ut nye signaler
enten man er minister eller konsernsjef.
I år satt vi ringside
både mens Even
Søfteland fortalte at
han var stolt over
å bli betegnet som
kriminell person i
havbruksnæringen
og mens statsråd Elisabeth Aspaker lovet
vekst og like vilkår i
fremtidige konsesjonsrunder overfor de
nærmere 400 fremmøtte.
Lokaliseringen er ikke endret. Hell i
Trøndelag ligger kanskje ikke særlig høyt
på listen over sentrale plasser i verden.
Men for norsk sjømatnæring kan det knapt
finnes noe bedre punkt, enten vi snakker fly, tog, bil eller buss. Til bussen er
det 300 meter, til togstasjonen 400 og til
flyplassen 500. Hotellet der konferansen
finner sted ligger midt mellom nordlendingene og søringene. Og det skjer ikke noe
som er viktigere i sjømatnærin­gen disse
dagene i slutten av januar. Det er få unnskyldninger for ikke å være på plass.
Ambisjonene til Norske Sjømatbedrifters Landsforening (NSL)
er å lage en
konferanse
som tjener
næringen,
ikke en
de selv
tjener
på.
Direktør Svein
Reppe og
styreleder
Per Mjelva & co.
noterer gjerne et lite overskudd, men det
er ikke nedfelt noe sted at Sjømatdagene
skal gå med overskudd, og det økonomiske resultatet kan svinge. Både direktør
og styreleder sørger som regel for at man
fikser både program, arrangement og
økonomi. Reppe er dessu­ten en som kan
sjømat; han tok steget til topps i NSL fra
stillingen som fagsjef etter over 30 års
erfaring innen fiskeri, foredling, oppdrett
og eksport. Nå har han og resten av
staben lagt Sjømatdagene bak seg for i
år. Ut på sommeren starter dugnaden opp
igjen. Om et snaut år inviteres til et nytt
og variert program. Det er like sikkert som
toget til Hell.
REDAKTØR
Cand. oecon.
Thorvald
Tande jr.
ANNONSER
Elisabeth
Sjøberg Yri
LAYOUT
Torbjørn
Rasmussen
ANNONSER
Cand. oecon.
Thorvald
Tande Sr.
ABONNEMENT
/SALG
Alyson
Steinsrud
JOURNALIST
Hans Morten
Sundnes
Tlf. 70 05 20 32
E-mail:
[email protected]
ANNONSER
Kristin
A. Tande
SEKRETÆR
Helene
Tande Håland
ANNONSER og
BÅTOMTALER
Kåre Høyland
Tlf. 92 22 54 58
E-mail:
[email protected]
orsk fiskerinæri
Utgitt av: Norsk Fiskerinæring AS
Boks 244, 2071 Råholt, Telf: 63959090, Faks: 63954166
E-mail: [email protected] Web-adresse: www.norskfisk.no
Utkommer med 12 nummer pr. år.
Årsabonnement kr. 1.985,-
Trykk:
Merkur Trykk AS
344 paragrafer
styrer norsk
fiskeoppdrett. Vi
foreslår å kutte
med nesten 25
prosent.
"Norsk Fiskerinæring" nr. 1- 2014
7
INVESTERER DU
ØKONOMISK RIKTIG
FOR FREMTIDEN?
Se robotlinjen
på YouTube
Robotcelle for ilegg
i eske/plastkasse
Tapemaskin
for esker
Vertikalpakker
Flexpicker
Røntgen
Palleteringsløsninger
Dyptrekker
VI I DYNATEC HAR FOKUS PÅ Å UTVIKLE LØSNINGER SOM GIR DIREKTE OG
MÅLBARE RESULTATER FOR VÅRE KUNDER.
Med egne produktutviklere og samarbeid med verdens fremste maskinprodusenter er DYNATEC en
totalleverandør for næringsmiddelindustrien. Vi leverer produksjonsløsninger for hele verdikjeden,
fra prosjektering og enkelt maskiner til komplette linjer. Kontakt oss gjerne for en kostnadseffektiv
prat om din bedrifts investeringer for fremtiden.
PRODUKTOMRÅDER
* Fabrikkplanlegging
* Produktkontroll
* Ovner og spesialovner
* Palletering
* Dosering
“ER DU KLAR OVER
DEN GUNSTIGE
SERVICEAVTALEN
TIL DYNATEC?”
Elektromekaniker
Bent
* Kjøl og frys
* Ileggere
* Pakking
* Robotløsninger
* Transportløsninger
* Vaskemaskiner
* Eget verksted
* Service og reservedeler
* Bruktmaskiner
DYNATEC AS tlf +47 69 83 80 10
e-mail: DYNATEC@ DYNATEC.no • www.DYNATEC.no
• leder •
Look to Iceland
DE SISTE FEM ÅRENE har det vært torskefest i NordøstAtlanteren. Norge har festet mer enn noen andre. I 2008 ble
det landet 296.000 tonn torsk i Norge, regnet i rund vekt. I fjor
var kvan­tumet nesten fordoblet til 555.000 tonn. For en redaktør som har fulgt de norske torskefiskeriene gjennom den ene
Redaktør Thorvald Tande jr.
bølgedalen etter den andre, er det nesten ikke til å tro. Fra 2009
til 2013 ble det i gjennomsnitt landet 415.000 tonn torsk pr. år
i Norge. Sammenlignet med 2008 snakker vi altså om et totalt
«ekstrakvan­tum» i denne perioden på 600.000 tonn.
Hva har vi så brukt all denne fisken til? Har den bidratt til å
skape mange nye arbeidsplasser, liv og røre i utsatte fiskeridis­
sent, skyldes det at produksjonen av saltfisk og saltfilet av torsk
trikter og bedre lønnsomhet i torskeindustrien? Vi er redd svaret
faktisk har gått ned siden 2008, på tross av den sterke økningen
er nei, nei og nei. Under Sjømatdagene på Hell i januar hevi landet kvantum. Den rene saltfiskindustrien er faktisk i ferd
det tidligere produksjonsdirektør Johannes Palsson i Norway
med å forvitre. Det produseres nesten ikke saltfilet, og i fjor ble
Seafoods, i dag sjef for den store danske fiskemelfabrikken FF
bare vel 12 prosent
Skagen, at hele det
av torsken eksportert
enorme ekstrakvantuIsland
som saltet. På fem år
met av torsk er sendt
er denne andelen mer
ubearbeidet ut av
enn halvert.
landet. Palsson er fra
Island og vant til å se
stort på det. Fullt så
ille som han vil ha det
KONKLUSJONEN
til, er det altså ikke.
ER ENKEL, og
Men et godt stykke på
Norge
kommer vel heller
vei har han dessverre
ikke som noen stor
rett.
overraskelse. Norge
I 2008 gikk 37
har bare i beskjeden
prosent av torskegrad klart å utnytte
kvantumet i Norge
den økte råstofftiltil produksjon av
gangen til å styrke
klippfisk, 25 prosent
produksjonen av
til saltfisk, 18 probearbeidede torskesent til fersk og fryst
Figur 1: Landingsmønsteret for torsk på Island og i Norge, 2007-2012.
produkter. I laksenæfilet og 8 prosent til
ringen blir det gjerne
tørrfisk. Resten, altså
ca. 12 prosent, ble sendt ubearbeidet ut av landet, i første rekke sagt at det er i perioder med økt produksjon og fallende priser at
bearbeidingsin­dustrien må gripe sjansen. Det har ikke torskeinsom fersk og fryst hodekappet og sløyd torsk. Med forbehold
dustrien klart. De siste fem årene er råstoffprisen nesten halvert
om at de offisielle omregningsfaktorene stemmer, hvilket slett
— fra kr. 15,55 i snitt pr. kilo i 2008 til kr. 8,18 i fjor. Like fullt
ikke er sikkert, har «ekstrakvantumet» på 600.000 tonn siden
fremstår Norge i dag som en mer utpreget råvareleverandør av
2008 vært anvendt omtrent slik: 36 prosent har gått til produktorsk enn noen gang.
sjon av klippfisk, 8 prosent til tørrfisk og 8 prosent til fersk og
Hva skyldes det?
fryst filet. Andelen til filet har altså blitt halvert. Hele 55 prosent
Kunne vi gitt svaret i en kort lederartikkel, ville problemet vært
har blitt sendt ubearbeidet ut av landet — 33 prosent som fryst
løst for lengst. Høyt kostnadsnivå, fiskesalslagslova, deltakerog 22 prosent som fersk vare. Når summen blir over 100 pro-
"Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2014
9
loven, knallhard konkurranse fra lavkostland og en generelt utarmet industri uten økonomiske muskler verken til å drive produkteller markedsutvikling, er noen av forklaringene. På Hell trakk
Johannes Pallson frem et forhold som vi tror fork­larer mye; det
ekstremt sesongpregede landingsmønsteret av torsk i Norge.
Pallson la frem statistikk som viser at hvitfiskindus­trien på Island
faktisk tjener penger. I 2012 hadde den en resul­tatgrad før skatt
på imponerende 11,8 prosent, mot minus 0,6 prosent i Norge.
Han la også frem en meget interessant figur som viser forskjellene i landingsmønsteret av torsk i de to landene. Se figur 1.
Mens dette er ganske jevnt gjennom året på Island, kommer
nesten halvparten av all torsken fra norske fiskere på land i
månedene februar, mars og april — altså i løpet av tre hektiske
måneder.
Dette har to åpenbare konsekvenser — som begge bidrar til
å slå beina vekk under bearbeidingsindustrien: For det første at
man ikke er i stand til å betjene kundene jevnt over hele året,
for det andre at enorme landinger på kort tid gjør det utrolig
kre­vende å opprettholde topp kvalitet. Fortsatt er det slik at fiskeriavisene har rosende oppslag om båter som leverer rekord­
fangster på en kjøl. Det bør de slutte med!
Mye må gjøres annerledes i den måten hvitfisknæringen drives
på. Det viktigste myndighetene kan gjøre er å legge forholdene
bedre til rette for et landingsmønster som ligner på det islandske. Vi har lenge ment at dette først og fremst er en oppgave
som fis­kerne og industrien må løse. Etter hvert er vi kommet til
at dette neppe lar seg gjøre. En fugl i hånden er og blir bedre
enn to på taket. Fiskerne velger den sikreste løsningen. De fisker når fisken er der, og tar ikke sjansen på forvaltningsmessige
krumspring som kan gjøre at det blir for sent å vente til høsten.
Hvordan landingsmønsteret kan endres, vet vi ikke. Men noe
må vi prøve, og da er det nærliggende å flyttet fiskeråret, slik
at det starter 1. september. Til nå har svaret fra myndighetene
vært at dette ikke lar seg gjøre på grunn av russerne. Men vi har
ikke prøvd, og før vi gjør det får vi aldri noe svar. Et annet mulig
forvaltningsgrep er å tillate overføring av torskekvoter mellom
årene. Da vet i alle fall fiskerne at de får en ny sjanse om høstfisket svikter. Et tredje grep er å la industrien få styr­ingsrett over
kvoter. Det siste selvfølgelig kontroversielt, men på sikt kanskje
det som må til for å oppnå samme økonomiske resultater i hvitfiskindustrien som på Island.
Der har de i det minste bevist at det går an!
VOLVO PENTA INBOARD DIESEL
D13 MH
SALG - SERVICE - DELER
SALG - SERVICE - DELER
294–441 kW (400–600 hp) crankshaft power acc. to ISO 3046, rating 1–2
Strongest in the Class
Vi leverer
Marine Fremdriftsmotorer
Marine Aggregater
Vi møtes
på Stand
U812
Din sentrale Volvo Penta leverandør på Vestlandet
Tlf. 55 98 70 70 – Fax: 55 98 70 80 – 5251 Søreidgrend
E-mail: [email protected]
Vi leverer
The engine features the latest design of mid position twin entry waste gate turbo with pulse charging. Higher turbo pressure at low rpm will secure
excellent acceleration.
The optimize miller inlet valve timing ensures high
torque at low rpm and low emissions due to lower
pressure and temp in the cylinders.
With the new injectors with variable needle opening pressure noise is further reduced.
All this technical features results in a very strong
and smooth running engine with world-class
performance, combined with low emissions and
low fuel consumption.
Marine Fremdriftsmotorer
Marine Aggregater
World-class performance
State-of-the-art engine technology featuring the world’s most efficient charge air
cooler, high pressure unit injector system,
in combination with twin entry turbo charger and miller timing, all of which ensure
high power, low fuel consumption, and
outstanding torque over the whole speed
range with virtually no sign of smoke. All
controlled by the Volvo EMS electronic
management system. The low end torque
beats any competitor which will allow the
operator to handle the vessel very safe
with a lot of power available. The new D13
engine has lower fuel consumption then
it’s predecessor which further reduces the
life cycle cost for the owner.
Tlf. 55 98 70 70 – Fax: 55 98 70 80 – 5251 Søreidgrend
E-mail: [email protected]
Fully classed, fully emission
Durability and high quality
The D13 MH has the same robust basic
architecture as all other heavy duty platforms,
D9, D11and D16. The in-line six concept
with robust block design, rear-end transmission, ladder frame and a one-piece cylinder
head with overhead camshaft and 4-valve
technology contributes to excellent operating economy, high reliability and long-term
durability.
The D13 MH is built in the world’s most
highly automated diesel engine factory line
with robotic machining and computer controlled audit checks, which ensures the highest quality level through out
Powerful control system
EVC-D, a new generation of the proven
Electronic Vessel Control offers the best
helmsman experience available!
10
"Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2014
The new ergonomically designed controls engage smoothly and allow for
maneuvering with fingertip precision in
any situation. For non classed applications the type approved EVC-D control
system will give gear and speed control
of the vessel.
For fully classed vessels the Volvo
Penta MCC system offers flexibility in
selection of alarm panels and control levers from other sources and possibility
to integrate with various bridge control
systems.
Din sentrale Volvo Penta leverandør på Vestlandet
approved
The engine is fully classifiable to meet
all major classification requirements.
The engine meets the latest of EU
IWW, CCNR, IMO and EPA emission
legislation requirements.
Trouble free service
Scheduled maintenance and preventive
repairs will keep you from unnecessary
and expensive downtime. For each genset application Volvo Penta dealers can
offer extensive life cycle cost analysis
including fuel and maintenance cost.
Qualified Volvo Penta dealers stand by
for service and support in more than
100 countries all over the world. A
complete set of documentation will be
delivered with the set according to
Volvo’s high quality publication standard. The optional extended coverage
(CXC) will give protection for one or
two additional years.
• nf's blå •
De første 100
Den blåblå-regjeringen har
nylig feiret sine første 100
dager. Opposisjonen hevder
at det nesten ikke har skjedd
noe som helst, og at det lille
som har skjedd, har tatt Norge
i feil retning. Skatteletter til de
rikeste finansiert av oljefondet, les neste generasjons
pensjonspenger, gjør bare at
forskjellene øker. Intet nytt fra
vestfronten, med andre ord.
Erna og Siv er selvfølgelig
strålende fornøyde. De mener
regjeringen har kommet godt i
gang med å fornye Norge.
Fra alle hold får vi høre at
100 dager er kort tid. Ja, det
er riktig. Men nf’s blå sliter
likevel med å skjønne hvorfor
alt må ta så lang tid, f.eks. i
fiskeripolitikken. Vi har faktisk
liten forståelse for at den nye
fiskeripolitiske ledelsen nå
Siv og Erna gliste fra øre til øre da de i januar skulle oppsum­mere regjeringens første 100 dager. Alle
antydninger om at det går sent med å fornye Norge, prellet av.
må avvente langdryge utredningsprosesser før noe skjer.
Alvorlig talt; Høyre og FrP har
hatt 8 lange år på å planlegge
hva de skal gjøre den dagen
de omsider kommer i regjering.
Da burde man forvente at de
kunne gyve løs med en gang.
Men, men! Kanskje er det
bare nf’s blå som ikke skjønner at det å være i posisjon er
noe ganske annet enn å være
i opposisjon. Foran valget var
det nesten ikke måte på hva
de ulike partiene garanterte
at de skulle gjøre dersom de
kom i regjering. Siv Jensen
garanterte f.eks. at det var
helt uaktuelt for FrP å sitte
i en regjering som ikke vil
konsekvensutrede olje- og
gassutvin­ning utenfor Lofoten
og Vesterålen. Så mye for
den garantien! Nå gjør ikke
Skreddersøm av smarte løsninger
for oppdrettsnæringen
SeaSide AS, 6201 Stranda
www.stansas.no
"Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2014
11
• nf's blå •
at FrP forsvinner ut til høyre
og at Venstre og KrF kommer
inn fra den andre siden.
FrP-ledelsen stort annet enn
å beklage at partiet ikke har
flertall på Stortinget, og at man
faktisk ikke kan få gjort noe
annet enn det stortingsflertallet vil. Om det er slik verden
fungerer, hvorfor i alle dager
kom Siv med garantier!
Aprops FrP. Misnøyen er
i ferd med å bre seg i partiet,
akkurat slik SV opplevde i
2006 da fint lite skjedde av
alt det partiet hadde lovet og
garantert før valget. Vi utelukker derfor ikke at regjeringen
sprekket i forbindelse med
budsjettforhandlingene i høst,
10 millioner
pr. stykk
I løpet av året skal det selges
45 grønne oppdrettskonsesjo-
ner. 15 skal selges på auksjon, 30 til 10 millioner kroner
pr. stykk. Regjeringen har bestemt at 40 prosent av salgssummen skal gå til de berørte
kommunene, og i Nærings- og
fiskeridepartementet antar
man at kommunenes andel
blir 180 millioner kroner. Da
har man altså lagt inn 10 millioner kroner i gjennomsnitts-
pris også for de konsesjonene
som blir solgt på auksjon.
Slik kommer det selvfølgelig ikke til å gå. nf’s blå ser
ikke bort fra at snittprisen
på de 15 konsesjonene som
skal au­ksjoneres, ender på
nærmere 50 millioner kroner.
I så fall vil kommunene sitte
igjen med 420 millioner kroner
til sammen. Disse skal deles
De har hatt 8 lange år på å
forberede seg. Da skulle man
kanskje tro at de visste hva
de skulle, og at de gikk løs på
oppgaven med dødsforakt. For
egen del synes nf’s blå at det går
litt tregt. (Foto: Regjeringen)
®
Habasit LINK, transportbåndsløsningen
som effektiviserer, fungerer og briljerer - År etter år!
Den fungerer hos deg også.
®
Habasit LINK - Den nyskapende og maksimalt fleksible totalløsningen
Habasit - Verdensledende innen transportbånd, tilbyr komplette,
høyeffektive løsninger som effektiviserer produksjonen over alt
der man håndterer gods! Hvis du stiller store krav til funksjonalitet, hygiene og økonomi – kontakt Habasit så får du vite hvor
enkelt det kan fungere hos deg også!
Habasit Norge AS
Pb. 526 Økern
0512 Oslo
Tlf: +47 815 58 458, Faks: +47 22 64 09 11
[email protected]
www.habasit.no
12
"Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2014
Habasit – Solutions in motion
Ann MOSCA For fiske 90x264mm_Layout 1 14.12.11 13.51 Side 1
likt. Vi tipper derfor at mange
rådmenn vil følge ekstra godt
med når konvoluttene med
bud blir åpnet. Vi snakker
jo i beste fall om nærmere
10 millioner kroner i tilskudd
pr. kommune pr. konsesjon. Det monner i stramme
kystkommune-budsjet­ter.
Statens andel kan bli så
mye som 600-650 millioner. Og
det monner i statskassen. Det
vil i alle fall ikke dempe interessen for å selge flere konsesjoner i årene som kommer.
Tåpelig SV-forslag
Apropos oppdrettskonsesjoner.
I kjølvannet av den skandaløse Volstad-dommen, som
fastslo at regjeringen i 2007
kunne gi ordningen med tidsbegrensede struk­turkvoter i
havflåten tilbakevirkende kraft,
har enkelte tatt til ordet for at
også oppdrettskonsesjoner
bør ha tidsbegrensning. En av
dem er SVs tidligere næringspolitiske talsmann, Alf Holmelid, som heldigvis forsvant
ut av Stortinget sist høst. Til
«Fiskeri­bladetFiskaren» sa
han følgende i desember:
«Evige laksekonsesjoner er
en «juridisk nøtt» som krever
en grundig juridisk gjennomgang. Da kan vi finne ut hvilket
politisk handlingsrom vi har.
Og vi kan finne ut hvordan og
i hvilken grad lakseselskapene
kan komme med krav om
kompensasjon. Poenget mitt
er at det er fellesskapet som
skal eie rettighetene, men at
de kan tildeles private for drift i
tidsbegrensede perioder.»
nf’s blå skal være forsiktig
med å uttale seg om jussen.
Men i utgangspunktet vil vi
tro at staten kan gjøre slike
konsesjoner tidsbegrensede,
men at man i så fall må betale
en klekkelig erstatning. Vårt
poeng er at dette vil være
usedvanlig idiotisk. Om staten er misfornøyd med den
økonomiske avkastningen
til fellesskapet som følge av
oppdrettsvirksomhet, bør man
innføre en ressursrente på
denne virksomheten, altså en
ekstra skatt. Det dummeste
man kan gjøre rent økonomisk må jo være med jevne
mel­lomrom å skifte ut alle som
har lært seg å drive oppdrett,
med slike som ikke har noen
erfaring på området. Målsettingen må være å drive fiskeoppdrett så rasjonelt og lønnsomt
som mulig, og deretter fordele
overskuddet på en best mulig
måte.
Leveres med
ultralyd sveiser
®
- Sveiser uten varme
- Kun 0,8 sek. pr. stropp
- Godkjent for IP 56 krav
Våre kunder er våre beste referanser:
‐ Grieg Seafood i Alta (2 maskiner)
‐ Norway Pelagic AS i Liavaag (1 maskin)
‐ Myre Fiskemottak i Lofoten (2 maskiner)
‐ Sunnmøre Seafood AS (1 maskin)
TA KONTAKT I DAG
Alf Homelid ble ikke gjenvalgt på ”Tinget”. Og det er helt i orden.
SVs fiskeripolitikk har vi lite til overs for. Smart er den i alle fall ikke.
(Foto: SV)
Ring: 23 30 26 00 | www.pallpack.no
"Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2014
13
• nf's blå •
Svakt rettsvern
Norge er et rikt land på felles
naturressurser. De fleste er
begrenset og må følgelig
utnyttes på en bærekraftig og
forsvarlig måte. For å maksimere den samfunnsøkonomiske avkastningen er det viktig
at ressursene utnyttes mest
mulig effektivt. Det nytter altså
ikke å slippe alle til. Om vi
holder oss til sjømatnæringen
er både fiskeoppdrett og fiske
konsesjonsbelagt. Det er ikke
plass til alle.
De heldige som får myndighetenes tillatelse til å utnytte
fisken i havet og kystarealer
til oppdrett, må finne seg i å
bli mer regulert enn andre. I
utgangspunktet er det egentlig
ingen grens­er for hva myndighetene kan kreve. De som er
uenige, kan jo bare la være å
søke konsesjon. Problemene
oppstår når myndighetene
endrer spillereglene underveis. Fiskere og oppdrettere
som gjør store investeringer
ut fra regelverket som gjelder
når de får konsesjon, må ha et
rettsvern mot senere endrin-
ger. I ytterste konsekvens kan
jo slike endringer føre til at
videre drift blir umulig.
Volstad-dommen viser hvor
svakt dette rettsvernet faktisk
er. Selv om dommen strengt
tatt bare gjelder Volstad AS,
sier den mye om hvilket spillerom politikerne har til å endre
regelverket for konsesjonsbelagt næringsvirksomhet,
og på toppen gi endringene
tilbakevirkende kraft. Om nf’s
blå skulle komme med et råd
til næringens organisasjoner i
etterkant av Volstad-dommen,
må det være å bestille juridiske betenkninger om hvor
grensene går for hva myndighetene kan endre og innføre
av regler og rammebetin­gelser
— hva de kan gjøre uten å
betale erstatning, og hva de
må betale for.
Hevet glass for
klippfisken
De siste par årene har det
kommet mange bekymringsmeldinger om klippfiskeksporten til Brasil. Sjømatrådets
utsending i Rio konstaterer at
den norske markedsandelen
er på vei ned, og frykt­er at den
I fjor eksporterte Norge 97.000 tonn klippfisk til en verdi av 3,1
milliarder kroner. 26.000 tonn gikk til Brasil. Det var nesten 8.000 tonn
mindre enn i 2010, og den norske markedsandelen i verdens største
klippfiskmarked er følgelig fallende. Men nf’s blå er overhode ikke
bekymret. Her fra et brasiliansk super­marked.
Den som får eksklusiv rett til å utnytte felles naturressurser må pent
finne seg i at myndighetene stiller krav. Men et sted må det gå noen
grenser, og de bør kanskje Norges Fiskarlag og FHL prøve å tegne på
papiret. Volstad-dommen skremmer oss. (Foto: Jan Erik Wessel)
14
"Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2014
vil stupe ytterligere i årene
som kommer. Noe må gjøres,
og det fort, mener han.
nf’s blå har gjentatte ganger påpekt at norsk sjømatnæring ikke lever av markedsandeler. Vi har — oss bekjent
— aldri kastet en fisk. Vi tar
de kvotene vi har, og selger all
den fisken vi produserer. Hvor
stor markedsandel dette gir til
slutt i de ulike markedene, kan
vi gjøre lite med. Vi har ikke
mer fisk å selge enn den vi tar
på land.
Så må vi selvfølgelig jobbe
knallhardt for å ta vare på
kvalite­ten og produsere de
varene markedene vil ha. Bare
på den måten oppnår vi best
mulig pris på de sjømatproduktene vi eksporterer. Og så
må vi forsøke å plassere produktene i de markedene hvor
konsumentene har evne og
vilje til å betale best for dem.
Altså; om norske markedsandeler stuper i land som
betaler dårlig, er det en fordel.
Da har vi sannsynligvis klart å
selge fisken til land der forbrukerne betaler mer.
Hva er så situasjonen i
Brasil?
For det første at brasilianerne gjerne vil ha mer
klippfisk. De senere årene har
forbruket økt. Det er strålende
nyheter for alle. Den beste
garantien for at Norge fortsatt
Våre forhandlere i Norge:
• nf's blå •
kan produsere klippfisk, er
at innbyggerne i Brasil vil ha
den. Imidlertid har importen
fra Norge gått noe ned de
siste fire årene, fra 33.500
tonn i 2010 til 25.700 tonn i
fjor. Det fremgår av figur 1,
og er ikke fullt så bra. Men at
klippfiskeksporten til Brasil går
opp og ned, er ingen nyhet.
Det har skjedd mange ganger
før. Hele nedgangen siden
2010 skyldes dessuten svikt
i eksporten av sei. Eksporten
av klippfisk torsk har vært veldig stabil på litt under 10.000
tonn pr. år.
Den lille tabellen under omhandler eksporten av klippfisk
til Brasil de siste 10 årene.
Tallene i den første kolonnen
viser hvor stor prosentandel
av den totale klippfiskeksporten fra Norge som har gått
til dette landet. Den andre
kolonnen viser det samme
16
for klippfisk av torsk, og den
tredje for klippfisk av sei.
TotaltTorsk Sei
2013: 26,5% 22,2% 28,3%
2012: 29,5% 20,8% 36,1%
2011 : 33,4% 23,4% 39,8%
2010: 34,5% 23,7% 39,9%
2009: 32,2% 20,3% 37,3%
2008: 35,6% 23,7% 42,3%
2007: 34,9% 23,7% 40,7%
2006: 35,8% 23,3% 45,2%
2005: 31,3% 17,4% 42,5%
2004: 33,5% 17,0% 46,7%
Det er særlig to ting vi merker oss. For det første at
eksportan­delen til Brasil var
veldig stabil fra 2004 til 2011.
Så falt den brått. Det andre er
at nesten hele fallet skyldes
klippfisk av sei. Så sent som
i 2008 gikk over 42 prosent
av klippfisk-seien i Norge til
Brasil. I fjor var denne andelen
bare 28,3 prosent. Fra 2010
til 2013 falt eksporten av sei
til Brasil med 5.600 tonn.
Eksporten til andre markeder
økte med nesten nøyaktig
samme kvan­tum. Totalt har
nemlig eksporten av klippfisk
"Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2014
Brasilianerne spiser stadig mer klippfisk. Den norske fisken selges ofte
hel og uemballert. I fremtiden må vi regne med at den må emballeres
og selges i stykker.
sei fra Norge vært utrolig stabil
de siste fire årene. I 2010 eksporterte vi 45.929 tonn, i fjor
45.143 tonn. Svikten til Brasil
har altså blitt kompensert av
økt salg til andre markeder.
Da tre landene som økte sin
import mest fra 2010 til 2013
var følgende regnet i tonn:
Kongo.............. : + 2.570 tonn
Angola............. : + 2.200 tonn
Zaire................ : + 1.230 tonn
Dessverre er det slik at
snittprisen på klippfisk-sei til
Brasil er 2-3 kroner høyere
enn på sei til disse tre lande-
Figur 1: Klippfiskeksporten til Brasil i tonn, 2004-2013.
ne. Å «flytte» klippfisk av sei
fra Brasil til Afrika er altså på
papiret uhel­dig. Men så enkelt
er det selvsagt ikke. Seien til
Brasil er jevnt over større og
av en annen kvalitet enn den
vi sender til Afrika, og følgelig
også bedre betalt. Det er slett
ikke gitt at det er dårligere
lønnsomhet for industrien å
selge klippfisk sei til Kongo for
26 kroner enn å selge den til
Brasil for 28 kroner. Vi snakker
om to ulike produkter.
Og så er det et annet og
meget viktig poeng. I 2010
landet norske fiskere 228.000
tonn sei. I fjor bare 148.000
tonn. Vi snakker om et fall på
hele 80.000 tonn, eller 35 prosent. Da skulle det bare mangel om ikke også eksporten av
sei til Brasil gikk ned. Og det
gjorde den, men «bare» med
30 prosent!
Nåvel. Man må gjerne bekymre seg over at den norske
markedsande­len for klippfisk
av sei i Brasil går ned. Det er
også en del utviklingstrekk i
dette markedet som passer
oss dårlig, og som næringen
må tilpasse seg. Men alvorlig
talt; når vi ikke har mer fisk å
selge, så har vi det ikke. nf’s
blå velger å se positivt på det;
på tross av 35 prosent svikt
i tilførslene av sei fra 2010 til
2013 har bransjen klart å selge akkurat like mye klip­pfisk
av sei. Det er kort og godt
en bragd. Vi hever glasset for
norsk klippfiskindustri!
Fiskerinæringens
superkjendiser
Vi er kommet til årets høydepunkt; listen over de som i
fjor figurerte flest ganger på
forsiden til «FiskeribladetFiskaren». For egen del mener
vi listen forteller litt om hvem
som er best til å markere seg
i nyhetsbildet, men det vil
sikkert mange av de som ikke
kommer med på listen bare
fnyse av. Det å etterstrebe
oppmerksomhet i pressen er
noe ganske annet enn å få
gjennomslag for de sakene
man sloss for.
Her lar vi imidlertid denne
diskusjonen ligge.
I en tid da kjendishysteriet
overgår det meste, må også
nf’s blå kaste litt glans over de
som stikker hodet mest frem.
I dag gjør folk nesten hva det
skal være for å havne i media,
aller helst på forsiden av
glorete kjendisblader eller som
deltakere i tåpelige realityserier. De fleste får 15 minut-
ter i rampelyset og for­svinner
så i mørket.
Dette gjelder heldigvis
ikke i sjømatnæringen. Man
skal være ganske forskrudd
om et bilde på forsiden av
«FiskeribladetFiskar­en» er
meningen med livet. De som
havner der tilhører normalt
lederskiktet i næringen, og kan
ikke kalles kjendiser utenom i
den lille plaskedammen som
heter fiskeri og havbruk.
Uansett er det spennende
ved hvert årsskifte. Hvem var
flest ganger på fiskeriavisenes
forsider i året som gikk? nf’s
blå har ført nøye statistikk,
og har som vanlig svaret. Det
fremgår av tabell 1. Som alltid
toppes listen av Fiskeri- og
kystministeren, denne gangen
rettere sagt av hun som ikke
lenger er det. Normalt har
næringens fiskeripolitiske sjef
ligget milevis foran alle andre.
For to år siden måtte Lisbeth
Berg-Hansen faktisk dele
førsteplassen med fiskarlagsformann Reidar Nilsen,
som forresten heller ikke er
det lenger. I fjor tok hun den
alene, og med Reidar på solid
avstand. Erna Solberg knep
tredjeplassen, og Kjell Inge
ADVOKATFIRMAET
STEENSTRUP STORDRANGE
SJØMATNÆRINGENS
KOMPETANSEPARTNER
Sjekk vår blogg:
www.fiskejuss.no
WWW.STEENSTRUP.NO
OSLO
TØNSBERG
BERGEN
Norsk Fiskerinæring_90x130_mars2013_v2.indd 1
ÅLESUND
TRONDHEIM
TROMSØ
13.03.2013
"Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2014
17
15:14:32
• nf's blå •
Røkke den sure 4. plassen
utenfor pallen.
Nesten like verdt å merke
seg som de som er på listen, er
de som ikke er det. Vi konsta-
terer som vanlig at verken styreleder Gunnar Domstein eller
adm. direktør Geir Andreassen
i FHL nådde opp. Det gjorde
heller ikke generalsekretær
Jan Skjervø i Norges Fiskarlag
eller NSL-toppene Per Mjelva
og Svein Reppe. Å lede noen
av verdens største fiskerisel-
Tabell 1: Norske fiskerikjendiser. Antall ganger
nevnt på forsidene til «FiskeribladetFiskaren»
i 2013.
1. Lisbeth Berg-Hansen, stortingsrep. (Ap)
2. Reidar Nilsen, formann i Norges Fiskarlag
3. Erna Solberg, statsminister (H)
4. Kjell Inge Røkke, finanskjendis
5. Rolf Domstein, adm. dir. Domstein ASA
Frank Bakke-Jensen, stortingsrep. (H)
Trond Giske, stortingsrep. (Ap)
8. Jens Stoltenberg, stortingsrep. (Ap)
Solveig Strand, fiskebåtreder
Elisabeth Aspaker, fiskeriminister
Raymond Johansen, Arbeiderpartiet
Totalt
: 21
: 11
: 6
: 5
: 4
: 4
: 4
: 3
: 3
: 3
: 3
Tabell 2: Organisasjoner med flest leserinnlegg i «FiskeribladetFiskaren» i 2013.
Totalt
1. Norges Kystfiskarlag
: 21
2. Fiskeri- og kystdepartementet
: 17
3. Partiet Rødt
: 15
4. Kystpartiet
: 13
5. FHL
: 10
6. Folkeaksjonen oljefritt Lofoten og Vesterålen: 9
7. Fiskarlaget Nord
: 8
Nofima
: 8
9. Miljøpartiet de Grønne
: 6
Hasvik Fiskarlag
: 6
11. Norges Naturvernforbund
: 5
Nordland Fylkes Fiskarlag
: 5
Natur og Ungdom
: 5
14. Norges Fiskarlag
: 4
Miljøvernforbundet
: 4
Tabell 3: Privatpersoner med flest leserinnlegg i «FiskeribladetFiskaren» i 2013.
Sjømatnæringens superkjendiser de siste 10 årene. Øverst fra venstre
og parvis nedover: Helga Pedersen og Svein Ludvigsen, Reidar Nilsen
og Kjell Inge Røkke, Lisbeth Berg-Hansen og Audun Maråk, Anders
Pedersen og Inge Halstensen.
18
"Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2014
1. Irene Lange Nordahl (Ap-politiker)
2. Torbjørn Trondsen (professor)
3. Arne Jensen (synser)
Arne Luther (pensjonist)
Ingalill Olsen (Ap-politiker)
6. Roar Dahl jr. (villaksentusiast)
Jarl Hellesvik (synser)
Frank Bakke-Jensen (Høyre-politiker)
9. Finn Nilsen (fiskerikandidat)
10. Steinar Bastesen (synser)
Steinar Eliassen (fisketilvirker)
Bjørnar Nicolaisen (fiskevarsler)
Steinar Friis (synser)
14. Ole Haugen (ordfører)
Geir Hønneland (forsker)
Olav Holst-Dyrnes (adm. direktør)
Finn H. Eriksen (fiskeeksportør)
Knut Arne Høyvik (synser)
Einar Ebbesen (fiskeelsker)
Totalt
: 14
: 9
: 7
: 7
: 7
: 6
: 6
: 6
: 5
: 4
: 4
: 4
: 4
: 3
: 3
: 3
: 3
: 3
: 3
"Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2014
19
• nf's blå •
SP-politiker med
skrivekløe
Vi forlater ikke «FiskeribladetFiskaren» med det samme.
Først i gang med å telle,
tar vi like gjerne en tur innom
avisens brev- og debattspalte
for å sjekke hvem i kongeriket
som har størst skrivekløe.
Vi røper først at det er ganske mange. 4-5 leserbrev og
debattinnlegg i hvert nummer
Som statsråd havner man selvsagt ofte i medias søkelys. At fis­
keriministeren topper listen over personer omtalt flest ganger på
forsidene til «FiskeribladetFiskaren» kommer altså ikke som noen
overraskelse. (Foto: Therese Tande)
20
"Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2014
Sp vil muligens ta hele landet i bruk. Velgerne ønsker på sin side ikke å
bruke Irene Lange Nordahl. På tross av iherdig markedsføring av seg
selv i «FiskeribladetFiskaren» forsvant hun ut av Stortinget i fjor høst.
(Foto: Sp)
er slett ikke uvanlig. Men antall
avsendere er mer begrenset.
Det er de samme som går
igjen, uke etter uke, måned
etter måned.
I tabell 2 på side 18 har vi
laget listen over hvilke organisasjoner som har fått flest
meningsytringer på trykk i
2013. Den toppes i år som
i fjor suverent av Norges
Kystfiskarlag, som i snitt har
nesten to innlegg pr. måned.
Så følger Fiskeridepartementet — som stadig må rykke ut,
foran partiet Rødt, Kystpartiet
og FHL. Folkeaksjo­nen oljefritt
Lofoten og Vesterålen har også
mange skrivekåte talspersoner.
Vi merker oss videre at flere
av miljøvernorgani­sasjonene
holder en usedvanlig lav profil.
Månedens morsomme
skaper er heller ingen garanti
for å bli nevnt på forsiden til
«FiskeribladetFiskaren». Verken Alf-Helge Aarskog, Arne
Møgster eller Gustav Witzøe
nådde opp på listen.
Tidligere glimret politikerne
normalt med sitt fravær. Slik
er det ikke lenger. Foruten
statsminister Erna, kapret i fjor
både Frank Bakke-Jensen,
Trond Giske og Jens Stoltenberg plass på listen. Det gjorde
også vår nye fiskeriminister,
Elisabeth Aspak­er. Hun kommer nok vesentlig sterkere
tilbake i år. Som en gener­ell
betraktning kan vi konstatere at
«FiskeribladetFiskaren» er blitt
mye mer tilbakeholden med å
presentere folk på sine forsid­er.
I 2013 var det kun 11 personer
som figurerte tre eller flere
ganger på forsiden til Norges
ledende fiskeriavis.
Tabell 1 på side 18 viser
kjendisene i 2013. Noen er
gjengangere, andre har av
ulike årsaker vært i fokus akkurat i året som gikk. Om vi
løfter blikket ørlite, og ser på
hvem som har vært de største
kjendisene de siste 10 årene,
ser vinnerlisten slik ut — om
man da velger å bruke ordet
«vinner» om de som hyppigst
preger avi­senes forsider.
1. Helga Pedersen........... : 216
2. Svein Ludvigsen........... : 181
3. Reidar Nilsen................ : 164
4. Kjell Inge Røkke........... : 143
5. Lisbeth Berg-Hansen... : 101
6. Audun Maråk................ : 66
7. Anders Pedersen......... : 56
8. Inge Halstensen........... : 46
Aller først konstaterer vi de
to eks-ministrenes suverene
posis­jon. Så følger fiskarlagsformann Reidar Nilsen og Kjell
Inge-Røkke i en klasse for seg,
før resten av feltet kommer
halsende langt bak — med
Lisbeth Berg-Hansen i spissen.
Fiskarlagssyste­met har tre av
sine talsmenn inne blant de
åtte på topp. Fiskein­dustrien
og oppdrettsnæringen ingen.
Det sier en god del om fokuset
til «FiskeribladetFiskaren».
Verken Kjell Inge Røkke eller
Anders Pedersen kan jo sies å
være talsmenn for industri og
oppdrett. De er ganske spesielle forretningsmenn.
Greenpeace hadde kun to
leserinnlegg i «FiskeribladetFiskaren» gjennom hele 2013,
Bellona tre. Kanskje har de
funnet ut at verden ikke lar seg
forandre av inserater i fiskeriavisene.
Som i fjor har vi også laget
en liste over de mest aktive
privat­personene med leserinnlegg i «FiskeribladetFiskaren»
i 2013. Se tabell 3. Denne toppes suverent av Senterpartipolitiker Irene Lange Nordahl,
som kjempet tappert for å
beholde sin plass på Stortinget. Det klarte hun ikke på
tross av iherdig markedsføring
i «FiskeribladetFiskaren».
Sannsynligvis var det politikken som ikke holdt mål — altså
innholdet i det hun skrev.
Fisk- og havbrukskalender
Søn 9. feb
Søn 9.-11. feb
Ons 12.-13. feb
FEBRUAR 2014
Aquaculture America, Seattle i USA.
Se: kyst.no
Fish International, fiskerimesse i Bremen i Tyskland.
Se: intrafish.no
Årsmøte Midtnorsk Havbrukslag. Rica Nidelven i Trondheim.
Se: fhl.no
Ons 12.-13. feb
Tariffkonferanse på Radisson BLU Hotel på Gardermoen.
Se: fhl.no
Ons 12.-13. feb
Sats Marint! Scandic Bergen City.
Se: sjomat.no
Ons Styremøte i Fiskebåt på Hotel Bristol i Oslo.
Se: fiskebåt.no
Tors 13.-14. feb
Fiskebåt årsmøte på Hotel Bristol i Oslo.
Se: fiskebåt.no
Man 24.-26. feb
World Ocean Summit 2014. Ritz-Carlton i San Franciscoi USA.
Se: economist.com
12. feb
Man 3.-4. mars
MARS 2014
Nasjonal Rensefiskkonferane på Gardermoen.
Se: fhl.no
Tirs 4.-6. mars
North Atlantic Seafood Forum Conference i Bergen.
Se: nor-seafood.com
Fre Skipper Expo. International i Galway i Irland.
Se: skipperexpo.net
Norskhavskonferansen på Rica Hell Hotel. Se: norskehavskonferansen.no
Seafood Expo. North America i Boston Convention Center.
Se: seafoodexpo.com
Tors 7.-8. mars
13. mars
Søn 16.-18. mars
Tors 2
7.-30. mars
Skreifestivalen 2014 i Rørvik.
Se: skreifestivalen.no
Man 31.-2. april
Programkonferansen HAVBRUK 2014, Radisson BLU i Tromsø.
Se: kyst.no
APRIL 2014
Ons. 2.-3. april
FHL generalforsamling og årskonferanse i Trondheim.
Se: fhl.no
Ons 9.-11. april Offshore Mariculture Conference 2014 i Naples i Italia.
Se: offshoremariculture.com
Tors 24.-25 april
Pelagisk Forening årsmøte i Bergen.
Se: pelagisk.net
Ons. SUROFI årsmøte i Ålesund.
Se: fiskebat.no
30. april
Man 6.-8. mai
MAI 2014
ESE 2014 – European Seafood Expo i Brüssel i Belgia.
Se: euroseafood.com
Norges Sildesalgslag årsmøte i Alta.
Se: fiskebat.no
Ons 21.-22. mai Norges Råfisklag årsmøte i Tromsø.
Se: rafisklaget.no
Ons Cermaq Årlige Bærekraftseminar på Litteraturhuset i Oslo.
Se: cermaq.com
ISFNF 2014 i Cairns i Australia.
Se: isfnf2014.org
Ons 14.-15. mai
21. mai
Søn 25.-30. mai
JUNI 2014
Lør 3.-4. juni
Midt-Norsk Fiskerikonferanse i Kristiansund N.
Se: rafisklaget.no
Man 5.-7. juni
Future Fish Eurasia i Izmir i Tyrkia.
Se: future-fish.com
Lør 7.-11. juni
World Aquaculture 2014 i Adelaide i Australia.
Se: was.org
Man 16.-18. juni
Aquavision i Stavanger.
Se: intrafish.no
Man 23.-27. juni
Future Oceans. Imber OSC 2014 i Bergen.
Se: imber.info
Søn 3.-7. Aug
Tirs 19.-22. aug
AUGUST 2014
ICBF 2014. Edinburgh Conference Centre i Edinburgh.
Se: aquacomgroup.com
Nor-Fishing 2014 i Trondheim.
Se: nor-fishing.no
Ønsker du å tipse oss om et arrangement? Send mail til [email protected]
"Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2014
21
• Brev fra leserne •
I forrige nummer av bladet kommenterte Erik
Hempel en Nofima-rapport om forskningsbehov
i Afrika. Nofima mener denne kommen­taren gir
et feilaktig bilde både av rapporten og av hvilke
forskningsaktiviteter som blir anbefalt. To av de
forskerne som har vært involvert i prosjektet har
bedt om spalteplass for følgende tilsvar:
REGELMESSIG SERVICE VIL
HOLDE DEG I GANG
Beskytt investeringen din og unngå en uventet stopp
ved å alltid bruke en autorisert Volvo Penta-forhandler
til service og originale Volvo Penta-deler. Med planlagt
vedlikehold og forebyggende reparasjoner vil du oppnå
kostnadseffektiv ytelse og sikkerhet på sjøen.
STAY AHEAD – kontakt din lokale Volvo Pentaforhandler for planlagt vedlikehold i dag.
Authorized Volvo Penta Dealers
for Marine Professionals
Arendal
Paulsen Mek Sveis og motorverksted +47 91 63 33 90
Bergen
Bjordal og Madsen A/S +47 55 98 70 70
Bergsfjord
De Wilde Slipp Og Mek AS + 47 78 45 9 1 23
Bokn
Nordvegen Marine Service AS + 47 97 79 71 50
Båtsfjord
Barents Skipsservis +47 78 98 43 00
Bømlo
Bømlo Skipsservice AS +47 53 00 15 00
Fredrikstad
Ragnar Ringstad A/S +47 69 31 40 99
Harstad
Harstad Mek Verksted +47 77 01 88 00
Havøysund
AS Havøysund Patentslipp +47 78 42 48 80
Longyearbyen Ingeniør G Paulsen +47 79 02 32 00
Mandal
Diesel service +47 38 26 87 77
Mo i Rana
Helgeland Plast AS +47 75 14 37 71
Neverdal
Semek AS + 47 75 75 33 00
Oslo
La-Sa Båt og Motor AS +47 24 12 68 80
Rørvik
Rørvik Marina A/S +47 74 36 05 20
Sistranda
Fosen Verkstaedservice A/S + 47 72 44 63 18
Stavanger
Anlegg og Marine Service +47 51 63 75 00
Svolvær
O. Marhaug Slip & Mek. Verk AS +47 76 06 69 00
Tromsø
Maritim Slip & Motor AS +47 77 66 21 90
Trondheim
Selfa Artic AS + 47 46 97 33 00
Ålesund
J. Weiberg Gulliksen AS +47 70 11 85 40
www.volvopenta.com
22
"Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2014
Nofima-forskerne Morten Heide (t.v.) og Finn-Arne Egeness er ikke
fornøyde med den omtalen Erik Hempel ga av et Afrika-prosjekt i
forrige nummer av «Norsk Fiskerinæring». (Foto: Nofima)
Herr redaktør:
Afrika neste?
Av Finn-Arne Egeness og Morten Heide i Nofima
På oppdrag fra Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond
(FHF) har Nofima skrevet rapporten «Plan for markedsrettet
FoU-arbeid i Afrika». I «Norsk Fiskerinæring» nummer 11/122013 side 109-111 har Erik Hempel kommentert dette arbeidet.
Nofima ønsker å poeng­tere følgende i forbindelse med hans
innlegg.
Nofima ble invitert av FHF til å lage en FoU-plan for Afrika.
Det forteller at arbeidet er forankret i norsk fiskeri- og havbruks­
næring. Bakgrunnen for prosjektet er den økende eksporten av
sjømat til Afrika, samt den økonomiske veksten på kontinentet,
som en forventer vil bidra til enda større import av sjømat. Hvis
norsk sjømatnæring skal vokse og være med på denne veksten,
trenges det mer kunnskap om relevante markeder i Afrika.
Et annet poeng er at Afrika allerede har en viktig funksjon
fordi flere afrikanske markeder kan ta unna betydelige volum
fisk og sjømat når prisene blir lave nok. Selv om eksporten til
disse markedene synker sterkt når tilbudet blir mindre og prisene stiger, er de svært viktige fordi de gir avsetning i perioder
med stort tilbudsoverskudd, uten av norske bedrifter behøver å
legge ned store ressurser i salgs- og markedsarbeid. I rapporten
be­tegnes disse markedene som «trekkspillmarkeder». Det forteller at Afrika allerede er viktig for fiskeri- og havbruksnæringen,
og man forventer at kontinentet kan bli enda viktigere fremover.
Markedsprosjekter i Nigeria og Egypt
I forbindelse med prosjektet ble det opprettet en styringsgruppe
bestående av representanter fra konvensjonell industri, pelagisk
sektor og lakseindustrien. I tillegg var Norges sjømatråd og FHF
med som observatører. Slik sikret vi at prosjektet ble nærings­
forankret og koordinert med Norges sjømatråds aktiviteter.
Nofima fikk i tillegg tilgang på relevant statistikk og annen data
fra Sjømatrådet, slik at vi kunne bygge videre på eksisterende
kun­nskap. Eksportørenes midler ble dermed ikke sløst bort ved
dob­beltarbeid, men man evnet å hente ut betydelige synergieffekter.
Hempel synes ikke det er underlig at Nofima nevner seg
selv i rapporten blant forskningsmiljøer som jobber med — eller
har erfaring med — problemstillinger og tema som er direkte
rele­vante for markedsrettede forskningsprosjekter i Afrika.
Vår gjennomgang viser at et svært begrenset antall norske
forsknings­miljøer (institutter og universiteter) har erfaring med
eller jobber med slike problemstillinger. Nofima har hatt flere
markedsrelaterte prosjekter i Afrika, blant annet i Nigeria og
Egypt siste årene, altså i de to største markedene for norsk
sjømat i Afrika. Prosjekter som blant annet har vært finansiert
av FHF. Hadde vi ikke nevnt Nofima i denne sammenhengen,
hadde vi ikke utført oppdraget fra FHF, siden vi skulle kartlegge
rele­vante FoU-miljøer. I tillegg til Nofima arbeider Universitetet i Tromsø og Handelshøyskolen i Tromsø med et prosjekt i
Nigeria i samarbeid med University of British Colombia. Dette
er finansiert av både FHF, Norges sjømatråd, Norges Råfisklag,
Norges Silde­salgslag og Nordea.
Laks og klippfisk
Hempel bruker rettmessig mye plass på distribusjonssiden.
Dette temaet er ikke nevnt i egne avsnitt eller kapitler i rapporten «Plan for markedsrettet FoU-arbeid i Afrika». Men under
punktet om Nigeria skriver vi blant annet:
«Man har lite kunnskap om hvordan distribusjonsstrukturen
på tørrfisk i Nigeria har utviklet seg de siste årene. Det har vært
stor vekst i antall supermarkeder og pakkede matvarer i Nigeria.
Det er usikkert hvordan dette har eller kan påvirke handelen
med tørrfisk.»
Med bakgrunn i blant annet dette forprosjektet, er det etablert
to nye prosjekter finansiert av FHF som skal se nærmere på
prob­lemstillinger knyttet til «Laks til Sør-Afrika» og «Klippfisk
i Angola». Her er endringer i distribusjonsleddet og hvordan
disse påvirker mulighetene og utfordringene for norsk sjømat
en vesen­tlig del av prosjektene. Siden disse kanalene er i rask
vekst i Afrika, er de som Hempel beskriver, en naturlig del av
et markedsprosjekt for sjømat i Afrika. Foreløpige funn i Angola
viser f.eks. at en rekke nye sjømatprodukter har kommet inn i
markedet som følge av større distribusjon og salg i moderne
supermarked. Det åpner store muligheter for norsk fiskeri- og
sjømatnæring.
I fjor eksporterte vi fisk for ca. 1,4 milliarder kroner til Afrika. De tre viktigste markedene var Nigeria (370 mill. kr), Egypt (221 mill. kr) og
Angola (163 mill. kr). Av eksporten til Angola utgjorde klippfisk 109 millioner kroner. Om noe av denne fisken havnet akkurat på dette markedet,
er tvilsomt.
"Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2014
23
Øystein Sandøy
Samling i bånn
DE FØRSTE DAGENE AV det nye
året bruker å være en slags «samling i bånn»-periode for de fleste.
Man puster ut etter en hektisk
jule- og nyttårsfeiring, strammer inn
livremmen ett hakk eller to, og gjør
seg klar til hverdagen. Julepynten
er omsider stuet vekk, og man
prøver å holde liv i ett og annet
nyttårsforsett, som f.eks. å trimme
vekk noen kilo fet julemat. Som
fisker er jeg selvsagt tilhenger av
det, og anbefaler fisk i alle varianter til middag. Det er vinn-vinn!
Fisk er godt, det er slankende, man
får Omega 3 i lange baner, døde
hjerneceller våkner til live, formen
stiger og fiskerne jubler. Unntatt Eivind Volstad, som allerede har fått
servert datostemplet fiskesuppe,
kokt på tilbakevirkende (fiske)kraft.
Vi fiskere ønsker selvsagt godt
vær og flatt hav. Alt blir så mye
enklere da. Fiskeriet blir bedre,
og arbeidet lettere. Skulle vi i vår
galskap finne på å oppsøke uvær,
er to steder å anbefale. Ingen av
dem er typiske fiskefelt, i hvert fall
ikke for hav­gående fiskefartøyer.
Begge ligger inne i noen fjordarmer. Det ene er Kobbsteinneset
i Bogen, langt inne i Ofoten. Her
bor en 90 år gammel fisker ved
navn Arne Pedersen. Han fører et
fargerikt språk, har et avslappet
forhold til slike nymotens greier
som flytevester og i hvert fall
påbudet om å bruke dem. De er i
hans øyne beregnet på unger som
ikke er båtvante, og ikke garvede
fiskere. I hans verden skal man
rett og slett ikke bære seg slik
ad at man får bruk for flytevest.
Historien om de to eldre fis­kerne
som kullseilte er representativ i
så måte. De klamret seg fast til
båthvelvet, og den ene ropte om
hjelp. «Hold kjeft», sa den andre.
«Tenk om noen hører oss!»
Hvorom allting er: Midt i
halingen av noen flyndregarn
Arne Pedersen er en stabukk. Det må man få lov til å være når man har passert
90. Men det overordnede spørsmålet forsvant i all viraken om den forbannede
fiskeren i Ofoten, skriver Øystein Sandøy: Hva i all verden gjorde Kystvaktskipet
«Fram» langt inne i en fjordarm?
dukket øvrigheten opp, i form
av kystvaktskipet KV «Farm».
Hendelses­forløpet videre kjenner
vi, men i støyen av bannskap og
en fille­bot på 500 kroner forsvant
det overordnede spørsmålet: Hva
i alle dager hadde KV «Farm»
lengst inne i Ofoten å gjøre? Hva
slags prioritering er dette i en tid
med trange budsjetter, og etter
egne utsagn manglende tilstedeværelse i våre kyst- og havområder? Det minner Gud hjelpe meg
om scenen i Olsenbanden, der
politi­betjent Hermansen finner det
viktigere å skrive ut en parkerings­
bot mens gullstatuetten han skulle
holde vakt over blir knabbet av
Egon, Benny og Kjell.
Jeg har i alminnelighet stor
sans for Kystvakten, og erkjenner
til fulle behovet for Gråpus’ tilstedeværelse og myndighet i våre
havområder. Men dette blir spurv
og kanoner. Selvsagt burde Arne
Pedersen brukt flytevest, og bannet
litt mindre. Men denne saken har
ingen ting i en rettssal å gjøre. En
advarsel burde gjøre nytten når
man først hadde forvillet seg inn i
en fjordarm der fiskeriaktivitetene
neppe er til fare for fiskeressursene
våre.
DET ANDRE STEDET DER
bølgene har gått høye er innen
mitt eget fylke. Nærmere bestemt
innerst i Sognefjorden; i Lærdal.
Ikke til vanns, men til lands. En
famøs telefonsamtale skal visstnok
ha funnet sted mellom Liv Signe
Navarsete og Bård Vegar Solhjell,
begge eks. statsråder. Skal vi være
riktig ondskapsfulle, kan vi si at
prisen for denne samtalen ble 400
millioner blanke kroner. Nå tror jeg
riktignok at Navarsete bare gjorde
Solhjell oppmerksom på at Lærdal
kommunestyre hadde vedtatt en
trase i tunnel for å spare dyrket
mark, men pressen lot seg ikke be
to ganger. Navarsete fikk brottsjøene midt i fleisen, noe som foreløpig har resultert i et kommende
ekstraordinært landsmøte, der mye
"Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2014
25
Her feirer de rød-grønne regjeringens
syv-års dag i 2012. Men det var den
gang! I dag har i alle fall Liv Signe
Navarsete fint lite å feire. Alt tyder på
at hennes dager som partileder i Sen­
terpartiet snart er over.
(Foto: Ap)
tyder på at øksen vil bli svingt over
ledelsen i Senter­partiet.
Det kommer neppe som noen
overraskelse når jeg tilkjennegir
min manglende begeistring for
Senterpartiet, og personene i
26
"Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2014
ledelsen. Men det bunner mye i at
jeg ikke kjenner partiet igjen. Fra
å være et parti med solide røtter i
borgerlig jord, synes det nå som
om halve partiet har plassert seg et
sted mellom Arbeiderpar­tiet og SV,
mens den andre halvparten haler
for livet i motsatt retning. Resultatet blir noe ubestemmelig midt i
mellom. Hestene rir i alle retninger
med rytterne i desperat spagat
mellom dem, og den som da står
lagligst til for hugg er partilederen.
Nå tør jeg riktignok ikke å ytre meg
alt for kritisk om Liv Signe Na­
varsete. Jeg var så uheldig å gjøre
det i et innlegg på Facebook for en
tid siden, og nærmere kjetterbålet
har jeg aldri vært.
Senterpartiet har ofte spilt en
sentral rolle i fiskeripolitik­ken, med
ministre som Oddmund Myklebust, Einar Moxnes, Trygve Olsen,
Eivind Reiten, Peter Angelsen
og Lars Peder Brekk i spis­sen. I
tillegg har partiet hatt ressursper-
soner som Magnus Stan­geland og
Johannes Nakken under sitt tak.
De kjente fiskerinærin­gen ut og inn,
og få har vel satt et slikt stempel på
den i nyere tid enn nettopp Johannes Nakken, til tross for at han ikke
hadde noe politisk verv. Hans eminente ledelse av det nå nærmest
hel­genkårede «Ressursfordelingsutvalget» i 2001, står som en bauta
i fiskeriene og vil aldri bli glemt.
Skulle jeg gi Senterpartiet et råd
om hvordan de skal finne tilbake til
røttene og gjenvinne tapte velgere,
må det være samling i bånn med et
«ny giv»-utvalg ledet av Johannes
Nakken.
DET FÅR VÆRE NOK MED
politiske sleivspark. La meg heller
konsen­trere meg om de store og
gledelige tingene. I disse dager
blir den nye ringnotsnurperen M/S
«Fiskebas» overlevert Madsenrederiet i Florø. Riktignok et halvt
år forsinket, men det gjør sikkert
gleden over endelig å få overta
nybygget desto større. Fiskerimiljøet i mitt hjemfylke gleder seg
sammen med Madsen-familien.
Det er mange år siden fylket ble
velsignet med et nybygget ringnotfartøy. «Fiskebas» blir en prektig
båt som garan­tert blir å finne blant
de fremste innenfor norske fiske-
rier. Der har Madsen-familien god
tradisjon for å være.
Jeg anbefaler på det varmeste
boken «Rindenes og Fiskebas —
60 års fiskerihistorie». Her kan vi
lese om brødreflokken som star­tet
med tilnærmet to tomme hender,
og som i 1956 fikk bygget M/S
«Rindenes» ved Søviknes Verft.
Den var opprinnelig bygget for notog linefiske, og driften foregikk over
hele Nord-Atlanteren. Båten ble
blant annet en legendarisk håbrannsfisker ved New Foun­dland,
og ennå går det gjetord om turen
hjem senhøstes med en søkklastet
båt i full orkan. «Rindenes» ble senere bygget om til ringnotsnurper,
og i 1966 slo rederiet til med M/S
«Fiskebas», også den bygget ved
Søviknes. Båtene var ikke blant
de største, men Madsen-karene
hadde en fantastisk nese for å
finne fisk og få maksimalt betalt for
Øystein Sandøy
er skipper og
medeier
i linebåten
M/S "Sjøvær".
Han er bosatt
ved Måløy.
Nye «Fiskebas» er nettopp overlevert. Her er den utgaven av båten som nå skal
erstattes ute på loddefeltet (til venstre) sammen med «Herøyfjord» og
«H. Østervold». (Foto: Rune Kvamme)
Senterpartiet har hatt seks fiskeriministre. Her er de samlet på ett brett. Øverst til
venstre og med sola: Oddmund Myklebust (1965-68), Einar Moxnes (1968-71),
Trygve Olsen (1972-73), Eivind Reiten (1985-86), Peter Angelsen (1997-00) og
Lars Peder Brekk (2000).
den. De innså at med begrenset
lastekapa­sitet og trange kvoter
gjennom hele 70- og 80-tallet, så
var nøkkelen å få levert mest mulig
til konsum. Rederiet kom seg velberget gjennom disse årene, som
slett ikke var problemfrie for den
pelagiske flåten, og nye «Fiskebas» er den fjerde i rekken med
samme navn.
Dagens senior i rederiet er «far
sjøl», Magne Madsen. Han har nå
«steget i berget» som vi sier på
våre kanter, og overlatt driften til
etterkommerne Geir-Magne, Siv,
Ole-Morten og Kåre. Dermed er
alt i gode og trygge hender, og
jeg sender mine venner i Florø de
aller, aller beste ønsker, og ber
dem se bort fra overskriften. Nye
«Fiskebas» er på ingen måte en
samling i bånn. Det er tvert i mot å
entre et nytt trinn på en stige som
familien i generasjoner har bygget
og reist, og der fundamentet er
tradisjon, dyktighet og fremsyn.
"Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2014
27
O K TAN B ER G EN
QUALITY FOR THE WORLD
As a globally integrated pelagic fishery and seafood specialist,
Austevoll Seafood ASA (AUSS) operates through subsidiaries
and associated companies, fishing vessels with licensed quotas in
three of the world’s most important fishery countries - Norway,
Chile and Peru. Committed to providing quality products to
our customers, AUSS employs sophisticated fishing technology
and responsible fishing strategies that harvest ocean resources
without compromising the sustainability of such.
Through our activities in fishing fleet, fishmeal and oil plants,
canning plants, frozen fish plants, salmon farming and sales,
AUSS’s integrated operation ensures a high level of freshness
is maintained in our products - from fishing waters to finished
products.
Over the last decade, AUSS has acquired a significant number
of companies of a complementary nature to its existing business
areas. Our success lies in the integration of these businesses
and creating synergies and value-added businesses through cooperations across all our business areas.
www.auss.no
AUSTEVOLL SEAFOOD ASA - Alfabygget N-5392 Storebø Norway - Tel: +47 56 18 10 00 Fax: +47 56 18 10 03 www.auss.no
Lov og rett
Enklere med generasjonsskifte
Fiske og fangst er i større
grad enn andre næringer knyttet
til kultur, tradisjoner og familiære
bånd, og derved forventninger
om at noen i den nye generasjonen skal overta og føre videre
virk­somheten. Verdiene i disse
virksomhetene, særlig knyttet til
deltakeradgang og kvoter, har økt
betydelig, og dette har gjort det
stadig mer krevende å balansere
hensynet til en familiær re­ttferdig
fordeling av verdiene opp mot
behovet for forsvarlige finansielle
byrder for de som skal videreføre
virksomheten. Deltakerlovens
krav om at majoritetseierskap skal
reserveres for aktive fiskere, og
belastningene knyttet til arveavgiften, har gjort at disse utfordringene
er blitt stadig mer krevende.
Fjerning av arveavgiften,
sammen med en rekke endringer i
aksje­loven som gir større adgang
til å disponere over selskapskapita­
len, gir nå familier romsligere
rammer for å løse de økonomiske
utfordringene knyttet til slike generasjonsskifter. Deltakerloven er ikke
endret, men etter min vurdering
har forvaltningen et «ubrukt rom»
i de gjeldende bestemmelser, som
gjør at de gjennom praksis kan gi
Det eneste sikre i livet er slutten. Den bør man derfor forberede seg på, f.eks.
ved å planlegge generasjonsskiftet. Fjerningen av arveavgiften og endringer
i aksjeloven gjør dette enklere, også i sjømatnæringen. Men deltakerloven er
fortsatt en utfordring for mange fiskebåteiere.
sine bidrag til at generasjonsskifter
ikke ender i et eksternt salg, men i
en god familiær veksling. Jeg skal
i denne artikkelen gi en nærmere
beskrivelse av disse nye mulighe­
tene.
Lovendringene
I statsbudsjettet for 2014 er arveavgiften som kjent fjernet, i tråd
med den nye regjeringens politiske plattform. Dette har blant
annet som konsekvens at man
fjerner likviditetsbelastningen
ved generasjonsskifter i familiebedrifter, herunder i fiskerinær­
ingen. De nye reglene gjelder
for arvinger hvor arvelater dør
etter 31.12 2013, og for gavemottakere om gaven gis etter samme
tidspunkt. I praksis betyr dette at
den eldre generasjonen eiere i et
rederi kan overføre aksjer eller
selskapsandeler til sine barn, helt
eller delvis i form av gave, og uten
avgift. Som tidligere kan også
Ole-Martin Lund Andreassen
er partner ved Steenstrup
Stordranges kontor i Tromsø, og
hører blant landets mest erfarne
fiskeriadvo­kater. Han har særlig
arbeidet med saker knyttet til kjøp/
salg og strukturering av fartøy/
rederivirksomhet, samt spørsmål
knyttet til fiskerirettigheter og
fiskeriforvaltning. Han har juridisk
doktorgrad.
Med kontorer i Tromsø, Trondheim,
Ålesund, Bergen, Tønsberg og
Oslo er Steenstrup Stordrange til å
bistå sjømatnær­ingen langs hele kysten. Selskapet er fast
advokat for Norske sjømatbedrifters landsforening, og
publiserer bloggen Fiske­juss.no.
"Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2014
29
Lukkingen av fiskeriene og
struktureringen av flåten har skapt
enorme verdier. Fullstrukturerte
havfiskebåter er i dag verdt
hundrevis av millioner kroner bare
i kvoterettigheter. Og nye fartøyer
koster fort 2-300 millioner kroner.
De verdiene som skal skifte eiere
ved generasjonsskifter i flåten er
altså blitt svim­lende. Her fra dåpen
av flaggskipet i lineflåten — MS
«Frøyanes».
søsken overføre aksjer seg imellom som gaver, uten avgifts- eller
skattebelastning. Gaveoverføring
kan imidlertid innebære økte skattebelastninger ved fremtidige salg,
et forhold partene må ta med i
vurderingen.
De fleste rederier av noe størrelse er organisert som aksjesels­
kaper. For disse ble det ved en
lovrevisjon i juni 2013 foretatt en
rekke endringer i «kapitalreglene»,
som gir eierne større adgang til å
30
"Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2014
disponere over selskapskapitalen.
Disse utvidede rammene får også
praktisk betydning for de som
ønsker å gjennomføre et generasjonsskifte.
Endringene knytter seg stikk-
ordsmessig til fjerning av reglene
om overkursfond, forenklinger knyttet til utbytte, adgang for sels­kapet
til å finansiere eiernes aksjekjøp
i selskapet selv og selskapets
overtakelse av egne aksjer. Fel-
lesnevneren her er at den delen
av egenkapitalen som eierne kan
disponere utvides, og at selskapet
kan brukes som en aktør til å gi
utbytte og lån eller stå som kjøper
av aksjer. Selskapet kan derved gi
aktive bidrag til finansieringen, og
sørge for at man oppnår den ønskede eierfordelingen. Fra tidligere
har loven også regler om «lån på
særlige vilkår», som f.eks. gir «ikke
aktive» barn mulighet til å konver-
aktivi­tetskravet skal oppfylles i
tiden etter generasjonsskiftet.
Ikke alle generasjonsskifter
passer inn i denne standardløsnin­
gen. Der familiekonstellasjonene er
mer kompliserte enn bare foreldre
og barn, eksempelvis dersom et
rederi er drevet av flere søsken og
hvor bare enkelte av barna ønsker
å videreføre virksom­heten, kan det
være behov for å gjøre forskyvninger i eiersammen­setningen mellom
som eiere, og de som skal tilgodeses med andre verdier. Den største
gjenværende utfordrin­gen er derfor
knyttet til deltakerlovens krav om
aktivt majori­tetseierskap. Hovedregelen som åpner for tidsavgrenset
dispensas­jon gir i mange tilfeller
rom for gode løsninger. I andre
situas­joner er det nødvendig med
løsninger av mer varig karakter. I
tillegg foreligger det tidvis situasjoner der slike eierskifter omfatter
tere sin selskapsandel til lån med
en forrentning som følger avkastningen i selskapet. Egenkapitalstillingen i selska­pet og skattemessige
forhold, får betydning for hvilke
muligheter det er smart å anvende i
de enkelte tilfellene.
de ulike familiegrenene. I slike
tilfeller passer ikke de standardiserte reglene for generasjonsskifter
like godt.
Det finnes imidlertid en generell dispensasjonsbestemmelse i
deltakerlovens paragraf 6, tredje
ledd, hvor det fremgår at det i særlige tilfeller, når næringsmessige
og regionale hensyn tilsier det, ved
enkeltvedtak kan gjøres unntak fra
kravet om tidligere aktivitet i fiske
eller fangst. Bestemmelsen har
bare unntaksvis blitt benyttet, eksempelvis for å gi ervervstillatelse
til gjen­levende ektefelle i uskiftet
bo før hjemmelen i deltakerlovens
paragraf 7 annet ledd, tredje punktum, som hjemler denne mulighe­
ten spesielt, ble innført.
Det er et tankekors at dispensasjoner
fra deltakerloven har gitt store
fiskeressurser til eiere som ikke
fyller lovens hovedregel, mens den
ikke anvendes overfor kystrederier
med solid eiermessig forankring i
lokalsamfunnet, skriver Ole-Martin
Lund Andreassen. Her Nergård-eide «J
Bergvoll».
Deltakerloven
Når det gjelder deltakerlovens krav
til ervervstillatelse, har lovgiver gitt
særlige bestemmelser for generasjonsskifte. Av deltakerlovens paragraf 7 annet ledd, annet punktum,
følger at det kan gis tidsbegrenset
ervervstillatelse ved overføring av
fartøy som ledd i generasjonsskifter til fordel for livsarvinger. Denne
bestemmelsen regulerer den
normale situasjonen der ett eller
flere barn ønsker å videreføre foreldrenes fiskerivirksom­het. At det er
innført en kan-bestemmelse betyr
i praksis at personer som ønsker å
gjennomføre et slikt generasjonsskifte må legge frem en plan for
fiskerimyndighetene for hvordan
Nye muligheter
Endringene i aksjeloven og lettelsene i arveavgiften gir åpenbart større muligheter til å forene hensynene til de familiemedlemmene som
skal videreføre rederivirksomheten
både eierendringer mellom generasjoner og mellom famil­iegrener.
Der disse eierendringene understøtter deltakerlovens formål, må
forvaltningen i større grad kunne
ta i bruk den almin­nelige dispensasjonsadgangen. Det er et paradoks
at dispensas­jonsbestemmelsen har
gitt grunnlag for å tildele store deler
av våre nasjonale fiskeressurser
til selskaper som driver torsketrål
med eiere som ikke fyller lovens
hovedregel. Den er ikke anvendt
ovenfor kystrederier med solid eiermessig tilknytning til lokal­samfunn,
der de sågar utgjør nøkkelbedrifter
og der generasjonss­kifte kan lede
til eksternt salg til nye eiere. Det er
å håpe at dette endres.
"Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2014
31
Geir Ove
Ystmark
32
Alvorlig talt! Hvor hjernedød er
det mulig å bli. Kristin Halvorsen vil forsvare Råfiskloven
til sin død, mener det er greit
at bare aktive fiskere skal eie
fiskebåter, at ostetollen var
en genistrek, at vi produserer
alt for mye oppdrettslaks og
at formueskatten heller bør
økes enn reduseres. Kort sagt
kun det motsatte av omtrent
alt det FHL’s medlemmer
sloss for. Takk og pris hadde
SV-eren Halvorsen vett nok
til å takke nei. Men for all del.
Rykter skal man vokte seg vel
for å tro på. Kanskje gjør vi
Mercuri Urval urett. Vi håper
nesten det. Hovedpersonen
selv er klar på at han ikke
kjenner søkerliste, og at han
er godt fornøyd med at styret
har gjennomført en grundig
prosess.
Uansett.
Som leserne skjønner er
månedens intervjuobjekt Geir
Ove Ystmark, som 1. januar i
år rykket til topps i FHL. Han
liker å snakke, så dette er
langt. Etter 12 år i FHL-systemet vet han heldigvis hva
han snakker om, i alle fall så
lenge samtalen dreier seg om
"Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2014
sjømat og næringspolitikk. Og
det skal den.
Men først litt om han som
nå skal fronte næringens viktigste fiskeriorganisasjon.
GEIR OVE YSTMARK BLE
FØDT 26. november 1971, to
dager etter at Storbritannia
og Rhodesia undertegnet en
fredsavtale og to dager før
Jordans statminister ble skutt
i Kairo. Vi må anta at disse to
relativt perifere verdenshendelser gikk familien Ystmark
hus forbi. Begge foreldrene
kom fra Malm i Nord-Trøndelag, vel tre mil nordvest
for Steinkjer, og ble skilt da
månedens inter­vjuobjekt var 6
år. Faren var lærer og medlem
av AKP-ml. Unge Geir Ove var
rødpioner, og ble ofte båret
rundt på pappas arm i demonstrasjonstog. Etter skilsmissen
fikk faren en lærerstilling ved
Hammerfest videregående
skole, mens Geir Ove og de to
brødrene flyttet med mamma
hjem til Malm. Synet ble halvert da han var 10. Han spikket
på en pinne da kniven glapp
og forsvant rett inn i øyet.
månedens intervju
GEIR OVE YSTMARK ER
BLIND på høyre øye og stemmer venstre. Vi tviler på om
det har noen sammenheng.
Selv tror heller ikke månedens intervjuobjekt at verden
blir mer venstrevridd av den
grunn, men helt sikker kan
man jo aldri være.
Det Geir Ove Ystmark derimot var helt sikker på da Geir
Andreas­sen bestemte seg for
å skifte jobb, var at han ville
overta som adm. direktør i Fiskeri- og havbruksnæringens
landsforening (FHL). Geir Ove
har nemlig aldri gjemt seg
unna. Å lede Norges viktigste
fiskeriorganisasjon var en
utfordring han definitivt kunne
tenke seg. For 30 år siden
hadde han fått jobben uten
dikkedarer. I dag fungerer ikke
verden like enkelt. Gunnar
Dom­stein og resten av styret
i FHL engasjerte selskapet
Mercuri Urval for å finne den
beste kandidaten. Det kunne
de etter vår mening ha spart
seg. For det første ble det
svindyrt. For det andre har vi
hørt rykter om at Mercuri Urval
kontaktet Kristin Halvorsen
om å overta som FHL-sjef.
Mange komplikasjoner med
grå stær og betennelser førte
til en rekke operasjoner og et
helt år på sykehus. Til slutt var
det ingen vei utenom å fjerne
Månedens intervjuobjekt er gift med Trude Mortensen fra Liland i Evenes kommune, der familien bor i dag. Ekteparet har to jenter på 14
og 11 år, og en ferieleilighet på Kreta som de prøver å bruke 3-4 ganger om året. Geir Ove har jobbet i FHL-systemet siden 2001. Nå skal
han lede organisasjonen. (Foto: FHL/Siv Dolmen)
"Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2014
33
En liten og
stabil maskin
for rundkutt
HODEKAPPER TIL HVITFISK
34
BAADER IS 033
l Kosteffektiv
l Høyt utbytte
l Arbeids
og rengjøringsvennlig
l Plassvennlig
og enkel
Hovedkontor i Ålesund
BAADER NORGE AS
Vasstrandv. 71
Boks 8019
6022 Ålesund
Tlf.: 70 16 98 20
Fax: 70 16 98 21
E-post:
[email protected]
www.baader.com
"Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2014
Et uhell med en kniv da han var 10 år har skapt mye bry for månedens
intervjuobjekt. Opp gjennom årene har det blitt mange operasjoner.
Her etter et sykehusbesøk i 2006. (Foto: Thv jr.)
det høyre øyet. Siden har han
vært dårlig til å spille tennis.
— Etter Handel og kontor
ved videregående i Steinkjer — jeg var ikke akkurat
noe skolelys — var planen å
studere jus ved Univer­sitetet i
Trondheim. Uheldigvis visste
jeg ikke at søknadsfristen var
tre dager tidligere enn ved alle
andre universiteter i Norge, og
min søknaden ble forkastet. I
stedet dro jeg til Tromsø. Men
i og med at karakterene ikke
var gode nok for jus, valgte jeg
sosiologi og senere hovedfag i samfunnsplanlegging
og statsvi­tenskap, forteller
Ystmark.
Etter seks års studier og
eksamen som cand. polit i
1997 fikk han jobb som sekretær i Norsk Studentunion ved
Universitetet i Tromsø. Året etter flyttet han til Harstad for å
overta som fiskerirettleder for
kommunene Harstad, Bjarkøy,
Kvæfjord, Ibes­tad, Skånland
og Gratangen.
— Det var ganske tilfeldig.
I studietiden delte jeg hybel
med en gjeng fiskerifagstudenter, som ofte diskuterte
fiskeripolitikk om kveldene.
Jeg ble interessert, og valgte
faktisk å skrive hove­doppgave
om de distriktsmessige konsekvensene av strukturendrin­
gene i fiskeoppdrett. Ikke
ukjente Ottar Brox var veileder. Da jeg fikk nyss om den
ledige stillingen som fiskerirettleder i Sør-Troms, søkte
jeg jobben. Jeg hadde også
tilbud om å bli informasjonssjef i Norsk Studentunion eller
førstekonsulent ved fakultet
for språk ved Universitetet i
Tromsø. Jeg valgte jobben
med dårligst lønn. Det ble
to artige og veldig lærerike
år som fiskerirettleder. Da
Bjarkøy i 1999 opprettet en
ny stilling som næringskonsulent, søkte og fikk jeg jobben.
Samme sommer ble jeg også
gift, og kort etter flyttet vi til
Bjarkøy, en liten øykom­mune
med ca. 680 innbyggere.
Flyttelasset var knapt på
plass, før jeg ble overtalt til å
stå først på Bjarkøylista, en
tverrpoli­tiske liste ved kommunevalget i september. Valget
gikk strålende, og i oktober
overtok jeg som ordfører.
Da var jeg 28 år gammel og
den tredje yngste ordføreren
i Troms gjennom historien.
Stillin­gen som næringskonsulent ble slått sammen med
ordførerjobben, og min første
oppgave ble å blåse nytt liv
i konkurs-rammede Bjarkøy
Fiskeindustri. Jeg jobbet også
med å få fastlandsforbindelse
til kommunen, en sak som
nå — 15 år senere — omsider
ser ut til å gå i orden, forteller
Ystmark, og fortsetter:
— I 2001 fikk jeg tilbud
om å overta som regionsjef
for Norske Fiskeoppdretteres
Forening (NFF) i Nord-Norge,
med kontor i Tromsø. Samtidig
var kona på jakt etter ny jobb.
Enden på visa ble at jeg søkte
fritak som ordfører, og familien
flyttet til Tromsø. Siden har
jeg jobbet i FHL-systemet —
først for NFF, og siden 2006
i ulike stillinger i FHL, blant
annet som direktør for industri
og eksport og som næringspolitisk direktør. De siste 2-3
årene har jeg vært direktør for
bransjegruppe industri.
ren 1985 var det hard konkurranse om ungdommen i Malm.
Politisk arbeid var artig, og
det tok ikke lang tid før jeg ble
valg som nestleder for Unge
Venstre i Nord-Trøndelag
under ikke ukjente Trine Skei
Grande. Da hun ga seg, rykket
jeg opp som leder. I Tromsø
hadde jeg bestemt meg for å
konsentrere meg om studiene, men ble raskt innvalgt
som leder av studentstyret
på fakultetet og deretter som
medlem av fakultetstyret. Se-
MÅNEDENS INTERVJUOBJEKT ER SOM alt nevnt
Venstre-mann. Han er genuint
politisk interessert — noen vil
kalle han et «politisk dyr», og
han har snart 30 år på baken
som Venstre-medlem.
— Det startet i Malm midt
på 80-tallet der AUF kunne
lokke med dans, jenter og
moro i helgene. Det kom som
en stor overraskelse da bestemor fortalte at AUF var ungdomspartiet til Arbeiderpar­tiet.
Det ønsket ikke jeg å være
med på. Kort etter var Malm
Unge Venstre en realitet og
noen uker senere også et ungdomslag for Senterpartiet. Vå-
FHL har ikke for vane å bytte
ledere i utide. Geir Andreassen
var sjef i 15 år. Hvor lenge
Geir Ove Ystmark holder ut, er
vanskelig å si. Selv regner han i
alle fall med å være adm. direktør
også om fem år. Her fra årsmøtet
i Tromsø i 2012. I år skal det av­
holdes i Trondheim 2. og 3. april.
(Foto: Therese Tande)
"Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2014
35
Jeg liker aller best å treffe folk, diskutere fiskeripolitikk og prøve
å vinne frem med FHLs synspunkter, sier Geir Ove Ystmark. Her
i samtale med Høyres Frank Bakke-Jensen under Brüssel-messa
i 2012. Allerede da trodde mange at Frank ville bli Norges neste
fiskeriminister. Slik skulle det ikke gå. (Foto: FHL)
nere kom jeg med i styret for
Studentskipnaden og i Universitetsstyret. En periode var jeg
også leder av Tromsø Venstre.
Det ble med andre ord mye
politikk. Rundt årtusenskiftet
ble jeg innvalgt i sen­tralstyret
i Venstre. Der satt jeg i fem år.
Ved stortingsvalget i 2005 var
jeg Venstres førstekandidat
i Troms, og en kort peri­ode i
løpet av valgkvelden var jeg
faktisk inne på Stortinget med
et utjevningsmandat. Ved midnatt var jeg ute igjen. Da jeg
ble direktør i FHL industri og
eksport ga jeg meg som aktiv
politik­er. Det var mest ryddig i
forhold til jobben i FHL. Siden
2006 har jeg nøyd meg med å
betale kontingent.
— Hvorfor Venstre?
— Jeg er utpreget liberal,
både i næringspolitikken og
i de fleste andre sammenhenger. Her står jeg deler av
Høyre nært. Men jeg er medlem av Humanetisk Forbund,
Vi kjenner ingen i
sjømatnæringen som har vært
flere ganger på Oslo Lufthavn
Gardermoen enn månedens
intervjuobjekt. På årsbasis
flyr han en distanse som minst
tilsvarer tre ganger rundt ekvator
— og det bare i Norge. (Foto:
Thv jr.)
36
"Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2014
noe som både skiller meg fra
KrF og store deler av Høyre.
Venstre har følgelig alltid vært
mitt parti. Når det er sagt er
jeg opptatt av at FHL skal
være partipolitisk uavhengig.
Vi skal jobbe tett på politikere
fra alle hold, og jeg har mange
gode venner i partiene.
— Hva vil du si om den
jobben Geir Andreassen
gjorde som leder i FHL?
— Geir var ikke den som
stakk hodet mest frem, men
vil bli husket som en meget
dyktig organisasjonsbygger.
Han skal ha mye av æren for
den sterke posisjonen FHL har
i dag. Nå har vi også et solid
økonomisk fundament, noe
Geir fikk på plass. Så var han
en dyktig leder som viste medarbeiderene stor tillit og gjerne
delegerte ansvar. På den måten styrket han engasjementet
i FHL-fellesskapet.
— Hvorfor ville du
overta?
— For det første fordi jeg
fikk mange oppfordringer om
å gjøre det, både fra medlemmer og kolleger. Dernest er
jeg glad i FHL, kjenner næringen godt og mener at jeg kan
gjøre en god jobb.
— Hva tror du var de
viktigste årsakene til at du
fikk jobben?
— At jeg kjenner sjømatnæringen og FHL. Det krever
innsikt å være FHL-direktør.
Gjennom mange år har jeg
vist stort engasje­ment og vilje
til å investere mye av meg
selv i organisasjonen. Forhåpentligvis har jeg også oppnådd endel gode resultater.
Mitt politiske engasjement og
det nettverket jeg har skaffet
meg, talte nok til min fordel da
beslutningen ble tatt.
— Hva ser du selv som
dine sterkeste sider om
FHL-sjef?
— At jeg er utadrettet og
synlig i den fiskeripolitiske
debat­ten. Jeg kjenner som
nevnt næringen og kystsamfunnene godt, og trives med
politisk arbeid — gjerne med
mange baller i luften samtidig.
— Og svakhetene?
Geir Ove Ystmark
oppriktig talt
— Dine beste venner får beskrive deg.
Hva ville de si?
— Tja? Kanskje at jeg er omtenksom,
pratsom og litt for opptatt av jobben.
— Hva er din beste egenskap?
— At jeg kan ha fokus på mange ting
samtidig.
— Og din dårligste?
— Det må du spørre andre om.
— Hva gjør deg skikkelig sint?
— Det blir jeg sjelden. Men av og til blir jeg
så engasjert at folk tror jeg er forbannet.
— Hva gjør deg glad?
— Å være sammen med familien. Kan jeg
i tillegg lage en god middag blir jeg i svært
godt humør, særlig om det er med norsk
sjømat innkjøpt på et supermarked på Kreta.
Der har vi skaffet oss en liten ferieleilighet,
hvor vi trives aldeles utmerket.
— Hva liker du å gjøre i fritiden?
— Å gå på fjellet, lage mat og feriere på
Kreta. Det er ikke mye som slår en iskald
Mythos-øl på en varm badestrand, gjerne
med en god bok. Og så driver jeg litt slektsforskning. Som alle andre har jeg mange
prominente forfedre. Går vi bare langt nok
tilbake i tid er vi jo i slekt alle sammen.
— Favorittrett?
— Alle typer sjømat. For å nevne noen gode
eksempler: Skinnstekt torsk med rødbetpure
og rødvinsaus med løk, laks med avokadokrem, matjessild og pepperstekt kongekrabbe.
— Hva er ditt største ønske for fremtiden?
— Jeg burde svare fred på jorden eller noe
lignende. Men siden dette skal på trykk i et
fiskeritidsskrift er svaret sterke kystsamfunn
med levedyktige bedrifter.
— Hvilken bok leste du sist?
— «1814 - Miraklenes år» av Karsten Alnæs.
Jeg leser mye, og gjerne bøker om historie
eller politiske memoarer.
— Favorittmusikk?
— Jeg er ingen musikknerd. Det blir stort sett
P3 på full guffe i bilen. Vi snakker altså om
listepop.
— Hva ser du helst på TV?
— Nyheter og debatter. Jeg elsker god
krigsfilmer, gjerne fra 1. eller 2. verdenskrig.
«Redd menig Ryan» er en flott film. Det
samme er tyske «Broen». Den handler om
tyske skoleungdommer som får beskjed om å
forsvare en bro. De er dømt til å bli drept, og
blir det også.
— Velg deg et annet yrke?
— Forfatter. I alle fall noe kreativt.
— Hva mener du om fiskeripressen?
— Den er stort sett bra, men blir av og til lite
visjonær. Jeg savner industriell tenkning 5 til
10 år frem i tid. «Dag til dag»-dekningen av
det som skjer er jevnt over god. Media generelt er alt for lite opptatt av fisk og havbruk.
Og når den er det, blir næringen nesten alltid
fremstilt som gammeldags og konflikt­fylt. Det
er ikke mye industrielt og moderne over det
bildet media tegner, noe vi må ta det meste
av skylden for selv. Om journalister har en
feil forståelse av næringen, skyldes det at
næringens aktører og organisasjoner gjør for
dårlig jobb.
— Hvem var ditt ungdoms ideal?
— Nelson Mandela.
— Har du et livsmotto?
— Carpe diem.
— Hvem har inspirert deg mest i ditt yrke?
— Mange. Det blir feil å nevne
enkeltpersoner.
— Har du vaner du ikke kan klare deg
foruten?
— En pils på stranda på Kreta.
— Hva liker du minst å gjøre?
— Det er fryktelig trist å sitte alene på et
hotellrom om kvel­den. Det blir litt for mange
slike kvelder.
— Hva får du mest kjeft for på hjemmebane?
— At jeg er mentalt fraværende når jeg er
hjemme. Jeg må berømme familien for stor
tålmodighet.
— Hva gjør du om 5 år?
— Da er jeg fortsatt adm. direktør i FHL.
— Og om 10?
— Så langt har jeg ikke tenkt.
— Hva kunne du gå i demonstrasjonstog
imot?
— Jeg tror ikke på det virkemiddelet. Folkevalgte i Norge er lett å få i tale, flinke til å lytte
og er ikke så ille som mange vil ha det til.
— Hvis vi ga deg en dag som fiskeriminister med uinnskrenket makt, hva hadde du
først gjort?
— Gjennomført FHLs politikk og gjort meg
selv overflødig.
— Hvis vi ga deg 100 millioner kroner som
du kunne investere i norsk fiskeri- og havbruksnæring, hva hadde du gjort?
— Takket pent nei. Som FHL-sjef har jeg
ikke lov til å investere i næringen eller kjøpe
aksjer i fiskeriselskaper.
"Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2014
37
Heller ikke i direktør-skiktet er det mye gjennomtrekk. Her ledelsen i FHL etter årsmøtet i Oslo 13. april 2007. Fra venstre månedens intervjuobjekt, hans forgjenger Geir Andreassen, Aina Vallan, Trond Davidsen, Henrik Stenwig og styreleder Ole-Eirik Lerøy. Andreassen og Lerøy er
ute. De øvrige er fortsatt ansatt i FHL. (Foto: Thv jr.)
— Jeg er ingen utpreget administrator. Derfor blir det en
utfor­dring å bygge team. Jeg
må jobbe med å delegere og
fremstå som en dyktig personalpolitisk leder.
— Hva er lederfilosofien?
— De ansatte i FHL har
stor kompetanse. Vi har jurist,
biologer, veterinærer, ingeniører og samfunnsvitere i
staben. Alle kan mer enn meg
på sine spesialområder. Min
oppgave blir primært å være
veileder og samtalepartner —
ikke detaljstyre, samt stake
ut strategien for hvordan FHL
skal utvikle seg og fremme
medlemmenes interesser.
— Hva slags saker liker
du best å jobbe med, og hva
er ikke like artig?
— Det følger av det jeg alt
har sagt. Jeg trives godt på
arenaer hvor jeg møter folk.
Næringspolitisk arbeid er
spennende. Aller best liker jeg
å drøfte strategier og arbeidsmetoder for hvordan FHL skal
vinne frem med sine saker.
Jeg liker minst rutinemessig
kontorarbeid.
DEN NYE FHL-SJEFEN ER
en reisende. Opp gjennom
årene har vi møtt mange som
flyr mye. Norsk fisk blir tross
alt solgt til over 150 ulike land.
Vi skal ikke påstå at månedens intervjuobjekt er den som
flyr mest, men av organisasjonsbyråkratene er vi temmelig sikre på at han topper
listen. 11 måneder i året reiser
han hver uke minst to ganger
tur/retur Oslo/Nord-Norge og
minst en gang tur/retur Oslo/
Vestlandet. Hvor mange timer
han befinner seg i et fly, orker
han ikke en gang å tenke på.
Men han reiser så mye at FHL
har investert i et årskort med
SAS til 200.000 kroner. Med
det kan han fly så mye han vil
i Norge. Månedens intervjuobjekt har landet på samtlige
av landets flyplasser utenom
Sandane, Rygge og Røros
lufthavn. På årsbasis flyr han
ca. 140.000 km, en strekning
som tilsvarer tre og en halv
gang rundt Ekvator. Og det er
bare i Norge.
— Nå blir det nok litt mindre
reising. Jeg er i ferd med å
skaffe med en liten leilighet i
Oslo, men vil fortsatt pendle
hjem til Liland i helgene. Dit
flyttet vi for noen år siden. Et
flott sted, med kort vei til Evenes flyplass, fine oppvekstvilkår for barna og strålende
natur.
— Hvordan kommer vi
konkret til å merke at FHL
har fått ny sjef?
— Målet er å bli mer
utadvendt og synlig, både i
fiskerimedia og samfunnsdebatten. Faglig og i måte å
jobbe på internt, har jeg ingen
intensjoner om å gjøre ting
så mye annerledes enn min
forgjenger.
— Har du en kort programerklæring om hva FHL
skal oppnå under ditt lederskap?
— Det måtte i så fall være
å få til en bedre organisatorisk
samling av kystinteressene i
Norge. Hvordan, ønsker jeg
ikke å utdype her. Men jeg
er overbevist om at vi må
samarbeide bedre dersom
sjømatnæringen skal få den
politiske og samfunnsmes-
sige oppmerksomheten den
fortjener — og trenger.
FHL HAR ET ÅRLIG BUDSJETT på rundt 50 millioner
kroner. 40 av dem er medlemskontingent, resten primært prosjektinntekter. Ialt har
FHL 23 ansatte, fordelt på fem
kontorer i Oslo, Bergen, Ålesund, Trondheim og Tromsø.
Seks jobber ved hovedkontoret i Oslo.
— FHL har 481 medlemsbedrifter som til sammen står
for ca. 10.000 årsverk, forteller
Ystmark. — De representerer
hele bredden i næringen, og
står for over 80 prosent av
den totale omsetningsverdien.
Noen få bedrifter er også
medlemmer i NSL, men denne
overlappingen blir stadig
mindre.
— Har FHL nok ressurser
til å gjøre den jobben medlemmene for­venter?
— 50 millioner er mye
penger. FHL har faktisk det
femte største budsjettet av de
"Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2014
39
21 landsforeningene i NHO.
Jeg er overbevist om at vi kan
gjøre en god jobb, og levere
et bredt spekter av tje­nester
for den summen, og går altså
ikke til jobben med et ønske
eller krav om mer penger.
Samtidig er det selvfølgelig en
sammen­heng mellom ressurser og ytelser. FHL har mange
viktige arbeid­soppgaver, ikke
minst med kommunikasjon og
informasjon. Antall informasjonsmedarbeidere i sjømatnæringen er veldig begrenset.
Jeg vil tippe at enkelte kraftselskaper har like mange som
sjømatselskapene til sammen.
FHL har med andre ord fått
vide fullmakter til å representere bransjen. Det er en stor
tillit­serklæring, men også ressurskrevende. Vi skal forholde
oss til en rekke organisasjoner
— både salgslagene som vi
drøfter priser med, NGO-ene
og alle de andre næringsorganisasjoner som vi samar­
beider og konkurrerer med. Vi
skal forholde oss til myndigheter på lokalt, regionalt og
nasjonalt nivå, og jobbe mot
EU-kommisjo­nen og andre
internasjonale organer med
handelspolitikk og regel­verk.
Vi skal også pleie næringens
forhold til politiske organer og
folkevalgte på alle nivå. Kort
sagt; FHL skal gjøre mye for
50 millioner.
— Hva vil du trekke frem
som de fem sterkeste sidene ved FHL?
— Aller først at medlemmene har tillit til organisasjonen og gir styre og administrasjon vide fullmakter og stor
innflytelse på vegne av dem
selv. Dernest at FHL alltid har
vært dyktig til å forankre sine
standpunkter hos medlemmene. Det krever mye indivi­
duell kontakt, både direkte
med hver enkelt og gjennom
faggrupper og utvalg. Som
tredje punkt vil jeg si at FHL
har høy faglig og politisk troverdighet hos myndighetene.
Videre har vi aktive tillitsvalgte
og fleksible ansatte som jobber godt sammen som team.
Kompetansenivået er høyt.
Nesten alle våre ansatte har
høyere utdannelse. Mye tyder
på at vi fremover vil få behov
for mer biologisk og veterinærfaglig kompetanse, og mindre
handelspo­litisk og tariffær
kompetanse.
Vi er den desidert største
organisasjonen på landsiden, og repre­senterer hele
vedikjeden i havbruk. FHL er
definitivt den vik­tigste bransjeorganisasjonen i sjømatæringen. Da jeg begynte i FHL
sto villfisknæringen for ca.
2/3-deler av eksportverdien. I
dag er dette snudd på hodet.
Havbruk står for 70 prosent.
For kystens verdier
Telefon: 77 66 01 00
www.rafisklaget.no
40
"Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2014
FHL har et budsjett i 2014 på knapt 50 millioner kroner, og er dermed
femte størst av de 21 landsforeningen i NHO. Til sammen­ligning
har Norges Fiskarlag et budsjett på 27,5 millioner. I tillegg kommer
fylkesfiskarlagene og Fiskebåt. Her Næringslivets Hus på Majorstua i
Oslo, der NHO har hovedkontor. FHL holder til i sjette etasje. (Foto:
Thv jr.)
— Vi må bli flinkere til å spisse
våre synspunkter, sier Geir Ove
Ystmark. I høringssvaret om nytt
MTB-regime overlater FHL til
Fiskeriministeren å bestemme.
Ikke akkurat et spisset budskap,
spør noen oss. Her er Geir Ove
på kontoret i Næringslivets Hus.
Nærmeste nabo i sjette etasje er
NHO Mat og Landbruk. (Foto:
NHO/Siv Dolmen)
Denne dreiningen har åpenbart forsterket vår innflytelse.
— Er myndighetene enig i
din vurdering?
— Det tror jeg. Det har
vært et etterslep, og Norges
Fiskarlag har jo historien på
sin side. Men i dag føler jeg at
både myn­digheter og politikere vet hvilken posisjon FHL
har i næringen.
— På hvilke tre områder
må dere først og fremst bli
bedre?
— Bred forankring i medlemsmassen er som nevnt en styrke. Men det kan også være en
svakhet. Mange sloss om politikernes op­pmerksomhet, og
det er en fordel å være tydelig.
Vi må bli flin­kere til å spisse
våre budskap, kort sagt til å
skjære igjennom intern uenighet. Denne balansegangen
er krevende, men nødvendig.
Så kan vi alltid bli mer synlig.
Den største utfordringen er
å løfte sjømatnæringen ut av
fagmedia som «FiskeribladetFiskaren», «Kyst og Fjord»
og «Norsk Fiskerinæring» og
over i nasjonale og riksdekkende media. Sjømatnæringen blir stemoderlig behandlet
i samfunnsdebatten. Det bør
bli like naturlig for NRK og
debattre­daktørene i VG og
Dagbladet å kontakte FHL
som Norges Bondelag og
Norsk Industri når viktige
— Vi er blitt dyktigere til å samordne de miljømessige tiltakene i FHL. Miljøfondet er kanskje det beste eksempelet. Gjennom dette fondet tilbyr
vi 500 kroner pr. rømt laks som blir fisket, og mye penger til andre gode tiltak for å begrense de negative effektene av rømming, sier Ystmark.
Fondet ble etablert i 2011 og skulle vare i tre år. Nå har FHL besluttet å videreføre ordningen også i 2014.
"Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2014
41
Handelspolitisk arbeid er utrolig krevende og tar mye tid. Det er også et område som skaper sterke følelser
og konflikter. FHLs grunnholdning er at frihandel gavner norske interesser best. Alle er ikke enige i det. Her
arge protestanter under WTO-møtet på Bali i desember 2013.
næringspolitiske saker står
på dagsor­den. Som et tredje
og siste punkt vil jeg si at FHL
må bli dykti­gere til å velge
alliansepartnere. Her ønsker
jeg som alt nevnt ikke å være
konkret. Dette er strategiske
spørsmål jeg ønsker å ta opp
internt. Men at sjømatnæringen bør bli flinkere til å snakke
med en stemme, er i alle fall
innlysende.
42
— Hva vil du trekke frem
som FHLs viktigste «seire»
de siste 2-3 årene?
— Jeg kunne nevnt mange
saker. Men for ikke å bruke
for mye plass, vil jeg starte
med å hevde at vi har klart å
plassere FHL på det politiske
kartet, selv om vi altså kan bli
enda bedre. Videre har vi lykkes med å koordinere en del
viktige arbeidsop­pgaver, ikke
"Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2014
minst kampen mot lakselus
og rømming. Miljøfondet er
en særdeles fornuftig investering for næringen. Jeg mener
også at vi omsider har fått
forståelse for betydningen av
lønnsomhet i alle ledd, ikke
minst i industrien. Regjeringserklæringen til de blåblå bærer
tydelig preg av det. Politikerne ser ikke lenger for seg
bildet av en fattig fisker med
lua i hånden på væreierens
dørstokk. Den myten har vi
tatt knekken på. Vi har også
fått gehør for at viktige lover
og regler i villfisknæringen må
gjen­nomgås med nye øyne.
Det var tabu før, men er på
plass i regjer­ingserklæringen
til Høyre og FrP. Av helt ferske
og konkrete seire vil jeg nevne
at Hardangerforskriften ikke
blir videreført, at EU’s regelverk nå likebehandler norsk
klippfisknæring med konkurrentene gjennom opphevelsen
av forbudet mot bruk av bis-,
tri- og polyfosfat i fullsaltet fisk
og at vi har klart å beholde
dagens permitteringsregler
i fiskeindustrien. Særlig det
siste var en avgjørende seier.
— Du nevnte ikke ostetollen?
— Den kommer jeg tilbake
til!
VI SPURTE DEN NYE FHLsjefen om hvilke saker som
sto øverst på jobb-agendaen
i 2013. Han behøvde ikke å
tenke seg om.
— Markedsadgang og
markedsutfordringer, internasjonale konflikt­er om pelagisk
ressursfordeling, stortingsvalget 2013, forslaget om å
endre permitteringsreglene for
fiskeindustrien, som forøvrig
ville vært en katastrofe for
mange bedrifter, spørsmålet
om rullerende MTB, lusehåndtering og rømming av laks, for
å nevne noen av de viktigste.
Markedsadgang til Russland og Kina er en stadig hodepine, og vi jobber hardt for å
skape politisk forståelse for de
offensive handelsinteressene
sjømatnæringen har. Ostetollen var et skritt tilbake, påført
oss av Bondelaget, NNN
og NHO Mat og landbruk.
Sistnevnte gikk faktisk inn for
å reversere det som har vært
NHOs grunntanke i mange år,
nemlig frihandel. Handelspolitisk arbeid er vanskelig og
krevende. Det er også noe
som ikke synes så godt utad,
og som ikke alltid gir FHL den
anerkjennelsen vi fortjener.
Fjorårets stortingsvalg
tok mye tid. Vi jobbet aktivt
for å påvirke både partienes
valgprogrammer og regje-
ringserklæringen. Den siste er
prisverdig tydelig på vekst og
utvikling i havbruks­næringen,
og åpner som nevnt for en
gjennomgang av lovverket.
Jeg kjenner igjen mange av
våre argumenter.
MTB-regelverket har vært
en vanskelig sak. Medlemmene har ulike interesser.
Noen vil beholde dagens
ordning med fast MTB, andre
vil ha mer fleksibilitet. Vi klarte
dessverre ikke å komme frem
til et konkret vedtak, og i den
høringsuttalelsen vi til slutt
sendte departementet overlater vi til fiskeriministeren å
velge.
— Hvilke saker vil prege
arbeidet i 2014?
— Mye av de samme som
i fjor. Markedsdgang, kvotekamp mot Island og Færøyene, ostetoll, lakselus og
rømming, MTB-systemet og
lovverket i villfisknæringen. De
to viktigste stikkordene for vårt
arbeid er kort sagt handelspolitikk og biologi. Vi vil bruke
mye tid på å legge til rette for
videre vekst i oppdrettsnærin­
gen, hvilket i praksis betyr å
finne løsninger på næringens
handelspolitiske og miljømessige utfordringer. Det er et
FHL organiserer 98 rene industribedrifter og 51 tradere, 17 bedrifter
innen marin ingrediensindustri, 287 havbruksbedrifter samt 14
fiskefôr- og 9 fiskemelselskaper. Vedtektene krever at medlemsbedrifter
må melde seg inn med alle juridiske enheter. En god del medlemmer
mener at FHL har for mye fokus på oppdrettslak­sen. Det kan den nye
sjefen langt på vei forstå.
konti­nuerlig arbeid overfor en
næring som alltid vil ha biologiske utfordringer.
Tveterås-utvalget kommer
med flere delinnstillinger i
løpet av 2014, og de ønsker
vi å påvirke. FHL etterlyser et
enklere og mer rettferdig re-
gelverk. Verken fiskesalslagslova eller deltakerlo­ven er
skrevet i stein, og jeg forventer
at Tveterås-utvalget vi fremme
forslag om endringer av begge
lovene.
— Havbruk har aldri tjent
mer penger enn i år. Hvorfor
må man på død og liv øke
produksjonen? Kan vi ikke
være fornøyd med å produsere litt over 1 million tonn
laks i året?
— Et godt spørsmål. Svaret
er vel helt enkelt at bedriftene
ønsker å utvikle seg. Om
dagens skyhøye prisnivå er
spesielt gunstig på sikt, kan
også diskuteres. Skal vi lykkes
med sjømatnæringens ambisiøse målsettinger frem mot
2050, og som politikerne slutter helhjertet opp om, må vi
legge til rette for videre vekst.
Dette dreier seg jo i aller høyeste grad om å sikre velferds-
— Vi er gjerne med på å støtte
melkeprodusentene og norsk
land­bruk. Men FHL kan ikke
akseptere at slik støtte skjer på
bekostn­ing av andre næringer.
Ostetollen er derfor et helt feil
tiltak, mener Geir Ove Ystmark.
"Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2014
43
med å styrke sjømatnæringens omdømme, løfte den inn
på toppoliti­kernes dagsorden
og normalisere de næringspolitiske rammebetin­gelsene.
Samtidig strides vi internt om
en del saker, f.eks. MTBsystemet, utbudsområdene
for pelagisk fisk og trålernes
lever­ingsforpliktelser, for å
nevne en sak fra hver sektor.
— FHL og NSL bør fusjonere. Vi mener nesten alltid det samme og har stort sett samme type medlemmer.
Vår dør står åpen, sier månedens intervjuobjekt. Her fra premieutdelingen under fjorårets NM i røkt og
gravet laks, et arrangement NSL står bak. (Foto: Therese Tande)
samfunnet den dagen oljen og
gassen tar slutt. Globalt er det
et stort behov for fisk og sjømat. Verdens befolkning bare
øker og øker, og det hører
selvfølgelig også med.
— Hva skjer med ostetollen?
— Inntil videre har Venstre satt foten med. Men Pål
Farstad, som forøvrig er en
dyktig politiker, sier at partiet
kan diskutere å avvikle tollen
i sammenheng med andre
virkemidler overfor land­bruket.
Saken er altså ikke helt låst,
slik man kan få inntrykk av i
media. Jeg tror denne tollen er
borte om 2-3 år. FHL aksep­
terer og er enig i at landbruket
skal ha levelige vilkår, men det
kan ikke skje på bekostning av
andre næringer.
— Er ikke ostetollen bare
en symboldebatt? EU har jo
ikke rea­gert med mottiltak
— Ikke forløpig, nei. Men
når Norge utnytter sitt handlingsrom på denne måten må
vi regne med at andre land
også vil gjøre det. Det er for
44
tidlig å si noe om hvilke konsekvenser denne tollen vil få. Vi
skal heller ikke glemme at den
berører handelen med langt
flere land enn de som inngår i
EU. Norge eksporterer sjømat
til mange områder som har
sterke landbruksinteresser.
— Mange FHL-medlemmer mener det blir for mye
fokus på laks og for lite på
villfisk. Er det slik verden er
blitt?
— Den er i alle fall blitt slik
i 2014. Jeg vil selvfølgelig ha
fokus på alle deler av næringen. Samtidig kommer vi ikke
utenom at laksen står for nesten 70 prosent av den totale
eksportverdien av sjømat fra
Norge, og for over 65 prosent
av kontingentinntek­tene til
FHL. Det preger vårt arbeid. Vi
vil alltid være mer opptatt av
laks enn taskekrabbe, for å si
det slik.
— I organisasjoner vil
bedrifter som bidrar mest
økonomisk også har størst
innflytelse. Er det slik i FHL
også?
"Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2014
— Naturligvis. Antall stemmer avhenger av hvor mye en
medlemsbe­drift betaler i kontingent. Men jeg gjentar gjerne
at nettopp bredden i medlemsmassen er noe av FHLs
styrke. Det erkjenner også de
store aktørene, som ofte jenker seg for å finne kompromisser. Så er det heller ikke slik at
interessekonfliktene nødvendigvis løper mellom store og
små. De kan også gå på tvers
av bedriftenes størrelse.
— Er det mange interne
konflikter?
— I det store bildet og i
forhold til alt det vi sloss for
sammen, er svaret nei. Vi står
skulder ved skulder i arbeidet
Geir Ove Ystmark har vært
EU-tilhenger siden starten på
2000-tallet. I 2004 og 2005
var han utleid fra FHL som
generalsekretær for «Kysten inn
i EU». Da de rød-grønne overtok
makten høsten 2005 og norsk EUmedlemsskap ble en ikke-sak, gikk
han tilbake til FHL.
FLERE FORSØK PÅ Å SLÅ
sammen FHL og NSL har
mislykkes. FHL har presset
på, NSL har hittil sagt nei. Geir
Ove Ystmark er ikke i tvil om
at de to organisasjonene bør
gå sammen.
— For det første fordi
vi har nesten samme type
medlemmer. NSL har sin
styrke på hjemmemarkedet,
og organiserer mange grossister og fiskehandlere. Vi er
sterkest på oppdrett, industri
og eks­port. I de aller fleste
sakene har FHL og NSL felles
standpunkt­er. De gangene vi
er uenige, prøver som oftest
NSL å spisse motsetningene
mellom liten og stor. Vår dør
har alltid stått åpen.
— Det skulle bare mangle. I realiteten innebærer
jo den åpne døra at NSL-bedriftene kan melde seg inn i
FHL, og at NSL oppløses.
— Poenget er uansett at
NSL-bedriftene vil få betydelig innfly­telse i FHL, og at
vi samlet står sterkere. Hva
organisasjonen til slutt heter er
ikke avgjørende eller viktig.
— Hva forhindrer fusjonen?
— At mange NSL-bedrifter
ikke ønsker å bli med i NHO.
Og fort­satt er det et spenningsforhold mellom små og
store sjømatbe­drifter. Det har
vel også noe med saken å
gjøre at FHL har litt høyere
kontingent enn NSL. Administrasjonen i NSL er heller ikke
spesielt positiv til fusjon, og da
blir det vanskelig. Men før eller
senere kommer den.
— Hvilken posisjon har
Fiskekjøpernes Forening?
— Den er ikke representert i nasjonale prosesser,
og sjelden eller aldri aktiv i
arbeidsgrupper og høringsrunder. Foreningen deltar
ikke i prisdrøftelser, er aldri
på Stortinget under høringer
eller i møter med departement, direktorat og ulike tilsyn.
Foreningen er bare synlig i
brevspaltene i fiskeriavi­sene,
og som regel i protest mot en
eller annen utvikling på vegne
av noen få nord-norske torsketilvirkere. Foreningen er kort
sagt ikke av stor betydning.
— Enkelte vil lage en
organisasjon for hele næringen, altså slå sammen
Fiskarlaget og FHL. Hva
mener du?
— En slik fusjon er avgjørende om villfisknæringen skal
utvikle seg positivt på sikt.
Havbruksnæringen har klart
å samle seg organisatorisk.
Det er en av årsakene til at
villfisken har sakket akterut.
FHL representerer hele verdikjeden i oppdrett, og kan flytte
fokus fra interne konflikter og
— Jeg forventer et fortsatt tett og konstruktivt samarbeid med
Norges Fiskarlag også etter at Kjell Ingebrigtsen (t.h.) har overtatt
som formann, sier månedens intervjuobjekt. Her har den nyvalgte
fiskarlagsformannen besøk av statssekretær Amund Drønen Ringdal i
Nærings- og fiskeridepartementet. (Foto: Norges Fiskar­lag)
konsentrere seg fullt og helt
om viktige utfordringer for hele
bransjen. I villfisknær­ingen bidrar organiseringen til å «fyre
opp» om interessemotset­
ningene. Alle bør skjønne at
det er dumt. Jeg forventer in-
gen umiddelbar endring, men
en organisatorisk samling vil
tvinge seg frem over tid. I øyeblikket står fiskesalslagslova
og deltakerlo­ven i veien. Når
disse lovene blir modernisert
og fiskeindustrien kan investere like fritt i flåteleddet som
motsatt, vil vertikal integrering
etter hvert gjøre det unaturlig
med konkurrerende organisasjoner. Økonomisk integrasjon
og organisatorisk samling
hører sammen.
— Vil denne prosessen
starte med at Fiskebåt og
FHL slår seg sammen?
— Aner ikke. Men dette vil
før eller senere gå seg til på
en naturlig måte. Jeg sender
altså ingen invitasjon til Fiskebåt om NHO-medlemsskap.
— Er det naturlig å samle
selgere og kjøpere under
samme tak?
— Det avhenger av hvor
man ønsker å ha fokus. Om
«krigen» over kaikanten er
det viktigste, skal vi fortsette
som før. Om målset­tingen er å
utvikle en lønnsom og internasjonalt konkurransedyk­tig
sjømatnæring, bør helt andre
saker stå i fokus. Jeg under­
streker igjen at jo tettere det
kommersielle samarbeidet kan
bli mellom flåte og industri, jo
lettere vil det være å slå seg
sammen organisatorisk.
"Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2014
45
FHL er opptatt av hele verdikjeden, og har følgelig også syn­spunkter
om hvordan fiskeflåten kan gjøres mest mulig kostnadsef­fektiv.
Strukturpolitikk er altså ikke noe vi bare overlater til Norges Fiskarlag
og Fiskebåt, understreker Ystmark.
DET HAR SKJEDD FLERE
viktige endringer i toppledelsen i norske sjømatorganisasjoner den siste tiden. I
Råfisklaget har Jonny Caspersen blitt ny styreleder. Norges
Fiskarlaget har også fått ny
toppmann i Kjell Ingebrigtsen.
Vi spurte Ystmark om hvilke
ønsker han har til den nye
fiskarlags-formannen:
— Jeg håper Kjell vil bli
en sterk og tydelig talsmann
for kysten og sjømatnæringen. Fiskarlaget bør være
like opptatt som FHL av å
løfte sjømatsektoren inn i den
nasjonale debatten. Her har
vi et felles ansvar. Jeg tar det
for gitt at han vil videreføre det
tette samarbeidet med FHL.
Vi har felles interess­er av rent
hav, topp kvalitet i alle ledd
og levedyktige kystsam­funn.
Utfordringene er å ble enige
om hvordan vi skal håndtere
fiskesalslagslova, deltakerloven og fremtidig strukturering
på sjø og land. I mine øyne
er det en forutsetning å løse
disse konfliktene for å nå de
viktige og felles målsettingene
FHL og Fiskarlaget har satt
seg. Jeg sier ikke at det blir
enkelt, men jeg er overbevist
om at det er mulig. Og sjansen
for å lykkes er best om disse
viktige drøftelsene føres av
fagorganisasjonene. Det forundrer meg at fiskesalgslagene er så sentrale aktører i den
næringspolitiske debatten, og
enda mer at statsråder inviter­
er salgslagene for å diskutere
lovverket.
— Du nevnte strukturering. Bør strukturkvoter
igjen bli uten tidsbegrensning?
— Den problemstillingen
interesserer meg lite. Om
rederne har kvotene i 25
år eller for evig tid, spiller i
praksis liten rolle. Avtalen med
myndighetene er jo at struk-
FHL er politisk nøytral. Vi
forholder oss til den enhver tid
sittende regjering, sier FHLsjefen, og vil ikke svare på om
FHL-ledelsen jublet da Erna tok
knekken på Jens.
46
"Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2014
turkvotene skal falle tilbake til
den flåtegruppen de kommer
fra, og da blir levetiden uten
særlig betydning.
— Apropos flåten; bør
dagens strukturtak heves
eller fjernes?
— De bør i alle fall heves.
Å fjerne takene i 2014 vil
skape revolusjon. Men de kan
med fordel tas bort over tid.
— Så FHL vil ikke overlate til Fiskarlaget å mene
noe om struk­turpolitikken i
flåteleddet?
— Selvfølgelig ikke. Det er
viktig for industrien med en
effek­tiv og lønnsom flåte som
kan fornye seg. Alle bør være
opptatt av å skape en lønnsom verdikjede.
VÅR PÅSTAND ER AT FHL i
mange år har hatt et litt kjølig
forhold til Fiskeri- og kystdepartementet. Geir Ove Ystmark er ikke ubetinget enig.
— FHL har samarbeidet
godt med Fiskeri- og kystdepartementet i mange år. Enkelte perioder har det riktignok
fungert bedre enn i andre,
men å kalle det kjølig er feil.
Så skal det sies at Fis­keri- og
kystdepartementet først og
fremst er til for å håndheve et
lov- og regelverk tilpasset flåteleddet. At industrien har en
litt avmålt holdning til departe-
mentets legitimitet, bør derfor
ikke forundre noen.
— Er Fiskeridepartementet en museumsvokter?
— Det vil jeg ikke si. Det
skjer jo endringer i fiskeripolitikken også, om enn ikke i
det tempoet FHL ønsker — og
heller ikke alltid i riktig retning.
Departementet er bygd opp
rundt fiskesalslagslova og deltakerloven, samt et stort antall
særreguleringer. Det å fjerne
reguleringer innebærer på
mange måter å gjøre seg selv
overflødig, hvilket ikke er lett.
— Er det fornuftig med et
Nærings- og fiskeridepartement?
— Vi ønsket primært et
Nærings- og sjømatdepartement. Den løsningen som
kom, var en god nummer to.
Om den ikke fungerer, bør det
være en enkel sak å endre.
«Matbegrepet» bør ikke bare
tilhøre landbruket.
— Kommer vi til å ha en
egen fiskeriminister også i
stortings­perioden 2021-25?
— Noe annet vil forundre
meg. Lykkes næringen med
sine ambisjon­er i årene som
kommer, vil det være like
politisk utenkelig å fjerne
sjømatministeren som olje- og
energiministeren.
— Var det jubel i FHL da
de blåblå vant valget?
— Det spørsmålet vet du
at jeg ikke vil svare på. FHL
Geir Ove Ystmark har vært medlem av Venstre i 30 år. Men den aktive politiker-karrieren la han på hylla i 2005. Han var ikke til stede da Venstre
hadde årsmøtet i fjor (bildet), og har heller ikke offentlige synspunkter på om partiet nå bør bli en del av den nye regjeringen. (Foto: Venstre)
er poli­tisk nøytral, og forholder seg til enhver tid til den
sittende regjeringen. Men jeg
røper ingen hemmelighet om
jeg sier at vi er godt fornøyd
med den nye regjeringserklæringen. Vi fikk mer gjennomslag denne gangen enn i
2005 og 2001. Det skiftet som
skjedde i fjor høst åpner en
del låste dører. Men det kunne
like gjerne ha skjedd med en
ren Arbeiderparti-regjering.
— Forventer du at dagens regjering har større
forståelse for de utfordringer og rammebetingelser
sjømatnæringen trenger,
enn den som måtte takke
for seg?
— Både og. For det
første; uansett regjering er
det kamper som må vinnes.
I alle politiske partier er det
de med brennende hjerter for
sjømatnæringen, og de uten.
Derfor er det naivt å tro at vi
får det akkurat som vi vil de
neste fire årene. Hvor mye
kommer f.eks. regjeringen til
å satse på infrastruktur langs
kysten? Hva skal veie mest
når samferdselsbudsjettene
blir ved­tatt; antall tonn laks eller antall reisende på T-banen
i Oslo? Her ser jeg for meg
tøffe tak. På den annen side
er regjeringen veldig tydelig
på at næringslivet trenger
rammebetingelser som gir
lønnsomhet. Viljen til reformer
og lovendringer i fiskerisek­
toren er også til stede. Det er
positivt.
— Skulle du ønske at
Venstre og KrF var en del
av regjeringen?
— Ingen kommentar. Det
positive med mindretallsregjeringer er at det flytter beslutninger ut av lukkede rom,
og åpner for påvirkn­ing fra
organisasjoner som FHL. Det
negative er mindre stabilitet
og mer brå endringer. Flertallsregjeringer gir generelt
mer forutsigbarhet.
— Mye tyder på at Venstre, og særlig Pål Farstad,
kan få stor innflytelse på
fiskeripolitikken de neste
fire årene. Hva er fordelene
og ulempene ved dette?
— FHL karakteriserer ikke
stortingsrepresentanter. Vi
har et godt forhold til alle. Det
jeg kan si om Farstad, er at
han har et varmt hjerte og et
stort engasjement for kysten.
Han har jobbet i Norges Fiskarlag og kan næringen godt.
Vi har hatt flere møter, og traff
hverandre senest like før jul.
Farstad gjorde en betydelig
innsats for å reversere forslaget om nye permitterings­
regler. Jeg håper han vil vise
like stor forståelse for våre
krav om endringer av fiskesalslagslova og deltakerloven,
og at både han og Venstre vil
vurdere rådene fra Tveteråsutvalget når de kommer.
MÅNEDENS INTERVJUOBJEKT HAR jobbet mange år
som FHLs næringspoli­tiske
frontfigur. Om noen skulle gi
den nye fiskeriministeren råd
om tiltak som bør iverksettes
for å styrke lønnsomheten og
kon­kurransekraften til FHLs
medlemsbedrifter, må det
være Geir Ove Ystmark.
"Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2014
47
Den nye FHL-sjefen har blitt en rutinert prisforhandler, og har i flere
år vært leder av FHLs forhandlingsdelegasjon. Her i Tromsø i 2013 i
prisdrøftelser med Råfisklaget. (Foto: Råfisklaget)
Den utfordringen tok han på
strak arm.
— Fiskeriministeren må
føre en politikk som gir årlig
og bære­kraftig vekst i oppdrett, og på den måten utløse
næringens poten­sial. Hun må
gi aktørene klare og tydelige
kjøreregler, bidra til å øke
folks forståelse for næringens
betydning for kysten og Norge,
og forenkle regelverket. I dag
tar det alt for lang tid å få godkjent søknader om nye lokaliteter, eller for den saks skyld å
etablere nye smoltanlegg.
Overfor villfisknæringen må
hun først og fremst etablere
ramme­vilkår som kan gi lønnsomhet i industrien. Dernest
forventer jeg at hun ser på
dagens lovverk med nytt blikk,
og at hun følger opp Tveteråsutvalgets innstilling når den
kommer. Videre må hun bidra
til å løse makrellkonflikten
med Island og Færøyene,
og få på plass en rettferdig
kvotefordeling. Til slutt må hun
gjennomgå arbeidsmarkedspolitikken. Sjømatnæringen
har sterke sesongtopper og et
skyhøyt lønnsnivå. Det krever
et fleksibelt regelverk. Folk må
få lov til å jobbe når de ønsker
og når behovet er der.
— Hva om du skulle
plusse på med noen generelle råd til den fiskeripolitiske ledelsen?
48
"Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2014
— Det må være å promotere
næringen i alle sammenhenger, hvilket et godt råd til alle
som er opptatt av næringens
ve og vel.
— Hvordan vil du forklare
at norsk fiskeindustri har
så lave marginer, og mye
lavere enn flåteleddet?
— Noe dreier seg om politikk. Vi har et omsetningssystem som skal beskytte selv de
minst effektive båtene, hvilket
tvinger salgslagene til å tyne
maksimalt ut av industrien.
Men fiskesals­lagslova alene
forklarer ikke den skjeve
lønnsomhetsfordelingen. Mye
av profitten vil uansett gå til
flåteleddet som ressursrente.
Å utnytte gratis naturressurser er ekstremt lønnsomt.
Dessuten vil industrien
fortsatt møte sterke aktører i
markedet. Til syvende og sist
dreier fiskeindustri seg om å
drive rasjonelt, ha fokus på
kostnadene og være et lite
hakk bedre enn konkurrentene. Problemet gjennom hele
etterkrigstiden er at industrien
har manglet kapital til teknologi-, produkt- og markedsutvikling. Det rammer hele
villfisknæringen.
— Skjønner ikke fiskerne
at de sager over den grenen
de selv sitter på ved å tyne
industrien?
— Åpenbart ikke. Og det
må vi få både fiskerne og politikerne til å forstå.
— Hva med markedsadgangen?
— Den er rimelig grei for
sjømatprodukter av hvitfisk,
særlig til hovedmarkedene i
EU. Pelagisk sektor har større
utfordringer, både i forhold til
EU, og nå også i forhold til
Russland. Det er altså mange
faktorer som spiller inn. Men
uten lov- og systemen­dringer
vil norsk fiskeindustri aldri bli
lønnsom.
— Bør fiskeindustribedrifter fritt kunne eie fiskebåter?
— Selvfølgelig.
— Bør alle kunne gjøre
det?
— Om deltakerloven først
blir liberalisert, er det unaturlig
at det bare skal omfatte fiskeindustribedrifter. Svaret er ja.
— Bør industrien kunne
disponere fiskekvoter?
— I det lange løp, ja.
Men før vi eventuelt skiller
fartøy og kvoter må vi foreta
en grundig gjennomgang
av hele regelverket for å
finne løsninger alle parter kan
akseptere og leve med. Vi er
uansett imot særbehandling
av enkeltbedrifter på dette
området. Dersom det blir fritt
frem å investere i alle deler
av villfisknæringen, tror jeg
det meste av investeringene
vil skje oppstrøms — altså at
redere kjøper industribedrifter,
og ikke omvendt. Når dette
ikke skjer i særlig omfang i
dag, skyldes det jo nettopp
et reguleringssystem som
gjør det lite lønnsomt å drive
fiskeindustri. Hvem ønsker
å kjøpe bedrifter som knapt
tjener penger?
— Bør båter som leverer
ferskt råstoff i Norge få
ekstra kvoter?
— Om det strides medlemsbedriftene i FHL. Næringsliberalisten i meg sier at markedet
bør bestemme. Men på dette
området har vi ingen styrevedtak. Derimot går vi inn for tiltak
som kan stimu­lere til levendelagring av fisk, f.eks. med
ekstra kvoter til fangstbasert
oppdrett.
— Det har foregått en
sterk strukturering av norsk
sjømatnæring både på sjø og
land. Er dette en prosess du
håper vil fortsette?
— Jeg liker å forholde meg
til realiteter. Strukturprosessene har pågått i over 50 år,
og stopper ikke. Poenget er at
vi må lære oss å spiller på lag
med disse prosessene og på
en måte som gir det beste re-
sultatet. Det betyr at FHL skal
favne alle, uansett størrelse.
Næringen har alltid bestått av
små og store aktører, skjønt de
som er små i dag hadde vært
store for 20 år siden.
— Bør eierbegrensningene i oppdrett fjernes helt?
— I utgangspunktet burde
det holde at havbruksnæringen
blir regulert ut fra konkurransemessige regler, slik andre
næringer blir. De oppmykningene som nå er gjennomført
peker i riktig re­tning, og FHL
har akseptert at det stilles krav
til virksomheter som har en
særlig stor andel av produksjonsvolumet.
— Vi nærmer oss slutten. Hva kan gjøres bedre i
Norges sjøma­tråd?
— Departementet gjennomfører nå en evaluering
av Sjømatrådet, så svaret får
— Tiden er ennå ikke moden for å frigjøre fiskekvoter fra fartøyer. Men før eller senere er dette en løsning vi må vurdere, sier Ystmark. Han er
ikke fjern for at industribedrifter etter hvert kan disponere kvoter.
"Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2014
49
— Vi trenger noen som kan skape entusiasme for norsk sjømat i markedet, og den jobben løser Norges
sjømatråd på en utmerket måte, mener månedens intervjuobjekt. Her tar kommunikasjonsdir­ektør Christian
Chramer i Sjømatrådet skikkelig av under SeaFood Master Conference på Bloom Hotel i Brüssel i april
2012. (Foto: Norges Sjømatråd)
vente. Umiddelbart ser jeg
ingen store svakheter. Men
vi må se nærmere på finansieringen, som er alt for tett
knyttet opp til lakseprisen.
Når lakseprisen stiger kraftig,
gjør inntektene til Sjømatrådet
det samme. Det skaper store
svingning­er, hvilket ikke er
bra. Vi bør gjøre oss opp en
50
mening om hvor mye penger
som skal brukes på felles markedsføring, og etablere et øvre
tak som tilsvarer denne summen. For å sikre Sjømatrådets
legitimitet i næringen er det
viktig at det de ulike sektorene
betaler inn over tid stort sett
tilsvarer det de får ut igjen.
Utfordringene er også litt ulike
"Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2014
i de ulike sektorene. I lakse­
sektoren og pelagisk sektor
har vi fått noen selskaper
som er svært store, og som
har bygd opp egne salgskontorer ute. Det kan rokke ved
arbeidsdelingen fremover.
— Hva vil du si om Fiskeri- og havbruksnæringens
forskningsfond?
— FHF har utviklet seg
positivt, satser nå på større
programmer og overlater til
næringen selv å styre pengebruken. Jeg tror fondet
bør legge enda mer vekt på
bedriftsrettede ordninger.
Alle forskningsprosjekter må
nødvendigvis ikke være felles.
Dette har med fondets legitimitet å gjøre. I pelagisk sektor
har vi en dominerende aktør,
som står for nesten 60 prosent
av bransjens innbetalinger til
FHF. Denne aktøren er selvsagt skeptisk til å finansiere
over halvparten av konkurrentenes forskningsprosjekt­er.
Enkeltbedrifter må i større
grad kunne kjøre «lukkede»
pros­jekter med FHF-støtte.
Forøvrig har FHF samme
finansieringsmodell som Sjømatrådet. Fondets inntekter
utgjør en fast prosentandel av
eksportverdien. Det må vi se
nærmere på.
— Helt til slutt, Ystmark;
tror du oppriktig talt at
sjømatnær­ingen kan levere
en årlig omsetning innen
2050 på rundt 500 milliarder
kroner, slik enkelte hevder?
— Ja, men det blir ikke lett
og det krever politisk vilje. Vi må
tørre å satse på havbruk, avregulering og industrialisering.
Det har vi både menneskene og
ressursene til å gjøre.
Kongshaug Krabbe er den eneste krabbeprodusenten på Smøla og i Møre og Romsdal. I år feirer familieselskapet 20-års jubileum. Om alt går
som det skal vil bedriften ta imot vel 300 tonn krabber i 2014. Fra venstre Toril, Edith, Tommy og Thorstein Dyrnes. Foran tredje-generasjon
Brage. Navnet Kongshaug Krabbe er forresten hentet fra en liten haug på gårdsbruket til familien. Den heter Kongsvoll. (Foto: svigerdatter
Tone)
For stor til å være liten,
for liten til å være stor!
Kongshaug Krabbe er den eneste krabbeprodusenten i Møre og
Roms­dal. I år feirer bedriften
20-års jubileum. — Vi har tjent
penger hvert år, men overskuddene kunne gjerne ha vært
større. Krabbebransjen er tøff,
og stiller store krav til effektiv
drift, sier Tommy Dyrnes. Han
er en av fem familiemedlemmer
som jobber i et selskap som er
litt for stort til å være lite, og litt
for lite til å være stort. Målsettingen er å bli større.
I 2013 ble det landet ca. 5.500 tonn taskekrabbe i Norge til en førstehåndsverdi
av 53 millioner kroner. Snittprisen til fisker
var kr. 9,56 pr. kilo. Det var ca. 500 tonn
og 6 millioner kroner mer enn året før.
Prisen gikk altså opp med nesten 20 øre
pr. kilo regnet i løpende kroner. Holder vi
oss til Råfisklagets distrikt ble det landet
3.520 tonn fra i alt 210 båter. I snitt landet
hver båt bare 17 tonn. Men det var store
variasjoner. De beste båtene passerte 90
tonn i løpet av året. Da snakker vi om en
fangstverdi på over 800.000 kroner, som
absolutt kan sies å være et brukbart økonomisk resultat for vel et halvt års drift.
Krabbefisket i Norge er nemlig svært
sesongpreget. 75 prosent av kvantumet
kommer på land i perioden august til
november, med september og oktober
som toppmåneder. Figur 1 på side ??
viser landingene av taskekrabber i tonn
og snittprisene pr. kilo på førstehånd i
2013-kroner fra 2000 til 2013. Som vi ser
nådde fangsten en topp i 2007 med over
8.500 tonn. Prisene til fisker har stort
sett variert mellom 8,50 og 9,50 kroner
pr. kilo, om vi regnet i faste kroner. Det
laveste nivået var i årene 2008, 2009 og
2010.
Det aller meste av taskekrabbene i
Norge går til produksjon av fylte krabbeskall. Maks 10-15 prosent av krabbene
selges hele. Bransjen domineres av en
stor produsent, nemlig HitraMat AS på
Hitra. I fjor sto dette selskapet for nesten
65 prosent av rås­toffmottaket, og omsatte
"Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2014
51
Figur 1: Totalfangst av taskekrabber i Norge i tonn og snittpris pr. kilo i faste 2013-kroner, 2000-2013.
for litt over 100 millioner kroner. De øvrige
produsentene fra nord til sør er Fosenskalldyr AS i Val­lersund i Sør-Trøndelag,
HitraMat AS og Seashell AS på Hitra,
Kongshaug Krabbe AS på Smøla, Sigurd
Løkeland AS på Atløy sør for Florø og
Havn Produkter AS på Fitjar, samt Åkra
Sjømat AS og Rennesøy Krabbe AS i
Rogaland. Til sammen omsatte disse
bedrif­tene i 2012 for ca. 225 millioner kroner og hadde et resultat før skatt på ca.
10 millioner. Ikke akkurat så mye å skryte
av. I fjor tipper vi at omsetningen nærmet
seg 250 millioner. For ordens skyld; alt er
ikke krabber. Flere av bedriftene omsetter
også fisk, skjell og andre skalldyr. I tillegg
Tommy Dyrnes (36) er utdannet kiropraktor,
og driver fortsatt en liten praksis på Smøla.
Men i dag tar Kongshaug Krabbe 90 prosent
av tiden. Han har hovedansvar for budsjett
og regnskap, nye kunder, samt utvikling
og vedlikehold av maskinparken. (Foto:
Kongshaug Krabbe)
Førsteklasses norske sjøfrosne fiskeprodukter
Vi leverer filet og H&G på eksport- og innenlandsmarkedet fra fabrikktråleren Andenesfisk I.
www.nor-seafoods.com / www.andenesfisk.no
52
"Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2014
Frem til 2003 drev familien Dyrnes både med melkekyr og krabber. I dag er det krabbene som
gjelder. Thorstein jobber mest med innkjøp, Edith har personalansvaret, Toril selger og Tone
tar seg av regnskapet. I toppsesongen må alle delta i produksjonen. Anlegget på Hestøya sto
ferdig i 2003. (Foto: Kongshaug Krabbe)
til krabbeprodu­sentene er det et 20-talls
rene mottaksanlegg, som stort sett forsyner HitraMat med råstoff.
Utpreget familiebedrift
Dette får være nok om norsk krabbenæring totalt sett. I resten av artikkelen skal
det handle om en av de små aktørene,
nemlig Kongshaug Krabbe på Hestøya
på Smøla, 3 mil nord for Kristiansund og
lengst nord i Møre og Romsdal. Smøla,
som har ca. 2.200 in­nbyggere, består
av en stor øy og nesten fem tusen små.
Det er ikke uten grunn at kommunen har
nesten 1/3-del av fylkets totale kystlinje.
Kongshaug Krabbe er en utpreget
familiebedrift. Her jobber far Thorstein og
mor Edith Dyrnes, de to barna Tommy og
Toril, samt svigerdatter Tone. Selskapet
er organisert som enkeltmannsfore­tak,
og eierne liker ikke å snakke så mye om
økonomien. Men omsetningen de siste
årene har ligget i underkant av 10 millioner kroner, og Tommy Dyrnes forteller at
selskapet har tjent penger hvert eneste
år siden starten i 1994. I år kan altså
Kongshaug Krabbe feire jubileum.
Egentlig går historien enda lenger
tilbake; til tidlig på 80-tallet. Thorstein
og Edith leide en bondegård og drev
melkepro­duksjon. I ungdommen hadde
begge jobbet på fabrikker som foredlet
krabbe og reker, og i noen år drev de
håndrensing av krabber på gården. I
1986 kjøpte de egen gård, og da ble det
slutt med krabbene. Men i 1994 bestemte familien seg for å satse på nytt; først
hjemme på gården, og så fra 1996 i et
lite produksjonsan­legg på Vikan. Snorre
Technology leverte produksjonsutstyr
for 3-400.000 kroner, og råstoffmottaket
økte raskt fra 20-30 til over 100 tonn på
årsbasis. Dermed ble det behov for større plass, og etter et kort mellomspill i en
gammel lineegnesentral på Veidhol­men,
flyttet Kongshaug Krabbe til Hestøya
helt øst på Smøla. Her ble det bygget ny
fabrikk i 2003.
— Krabber er ferskvare, og det er
viktig med kort avstand til markedet.
Hestøya ligger like ved fergeleiet på
Smøla, og ved å flytte fra Veidholmen
sparte vi nesten en time transporttid, for­
teller Tommy Dyrnes, og fortsetter:
— Frem til 2007 økte råstoffmottaket
til nesten 400 tonn på årsbasis. Så fikk
vi et par-tre år med nedgang, mest på
grunn av finanskrisen, før det igjen tok
seg opp i 2012 og 2013. I fjor tok vi i mot
ca. 280 tonn krabber fra 15 faste båter,
hvorav 50 tonn i første halvår og 50 tonn
i hver av månedene september, oktober
og november. Vi er den eneste som kjøper krabber på Smøla, og tar også i mot
fra distriktene rundt. I 2013 solgte vi ca.
20 tonn hele krabber, ca. 40 tonn krabbeklør og vel 100 tonn krabber i skall. I
antall tok vi i mot over 500.000 krabber
og solgte ca. 200.000 fylte krabbeskall.
Alt går i eget navn, og 90 prosent omsettes i Norge. På det meste har vi hatt 32
personer på lønningslisten. Ved å effektivisere driften har vi klart å kutte ned
til 11 sesongarbeidere, foruten oss fem
i familien som jobber mer eller mindre
heltid. Vi har syv deltidsansatte fra Polen
og fire fra Filippinene. De siste kommer
om sommeren og har seks måneders
arbeidstillatelse. I alt ble det utført rundt
10 årsverk i 2013.
På det meste er det 15-16 personer som
jobber i produksjonen. Men krabbefisket
er svært sesongpreget, og det preger også
produksjo­nen. I toppsesongen i september
og oktober tar Kongshaug Krabbe unna ca.
3 tonn krabber om dagen. (Foto: Tommy
Dyrnes)
"Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2014
53
Kvalitet og
leveringsdyktighet
© Fulvio Bonavia
Det aller meste av taskekrabbene som fiskes i Norge går til produksjon av fylte krabbeskall.
Det gjelder også for Kongshaug Krabbe. I fjor produserte selskapet over 200.000 krabbeskall.
(Foto: Thv jr.)
Fra 2006 til 2011 drev Kongshaug Krabbe
også mottak og produksjon av kamskjell.
Det ble ingen suksess. Tommy Dyrnes
forklarer:
— Vinninga gikk opp i spinninga. Bare
kostnadene med å kontrol­lere skjellene
beløp seg til 60-70.000 kroner på årsbasis, og da holdt det ikke med noen få hundre tusen i kamskjell-omsetning. De siste
2 årene har vi bare drevet med krabber.
— Hva er målsettingen for 2014?
— Aller først å tjene penger. Vi håper
å øke råstoffmottaket med 10 prosent,
og satser på å eksportere noe mer enn
i fjor, primært til Sverige. Produktmiksen
blir nok mye den samme. Alt i alt er vi
optimistiske med tanke på året som nå
kommer. Vi har god kapasitet og kan ta
unna 6 tonn pr. dag om vi øker bemanningen.
— Hva ser du som de største utfordringene på 2-3 års sikt, og hvordan
har dere tenkt å møte disse?
— Først og fremst å automatisere
driften mer. Vi kan fortsatt forenkle produksjonen. På sikt håper jeg vi kan få en
maskin med infrarød gjennomlysning av
krabbene. I dag må vi sortere manuelt.
Det gir bedre kvalitet, men er tidkrevende.
Videre sliter vi med høye lønnskostnader
54
121519-11 Fiskebelte 140x100.indd 1
"Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2014
20.11.12 10.33
og et tyngende skatte- og avgiftsnivå,
skjønt det er jo et generelt problem for
alle som driver næringsvirksom­het i
Norge. Heldigvis har vi mange dyktige
medarbeidere som kan den jobben de
skal gjøre. Og så er det alltid en utfordring å skaffe nok råstoff.
— Krabbeindustrien består av noen
få små bedrifter og en kjempe. Hvordan
er det å leve i skyggen av giganten
HitraMat?
— Det går overraskende bra. Vi snur
på femøringen, og kan løpe litt mellom
føttene på vår store nabo i nord. Våre
fortrinn er kvalitet og leveringsdyktighet
til de kundene vi har. Taskekrabbe er et
komplisert produkt med kort holdbarhet
og lang prosess fra mottak til ferdig vare.
Da er det en styrke ikke å være for stor.
Vi selger både til grossister og direkte til
dagligvarebutikker over hele landet.
1 krone prisøkning
Den største utfordringen for krabbenæringen i Norge er markedet. Bestanden av
taskekrabbe er i god forfatning.
— Likevel er det krevende å motivere
fiskerne til å satse på dette fisket. Det
har vi forsøkt å gjøre noe med ved å øke
krab­beprisen med vel 1 krone de siste to
årene. At torskeprisen har falt kraftig er
trist for fiskerne, men har samtidig gjort
det lettere å rekruttere krabbefiskere.
Jeg forventer derfor en moderat økning
i fangstkvantumet i 2014. Målsettingen
på noe sikt er å øke vårt mottak til 6-700
tonn på årsbasis. Det bør skje gradvis,
slik at vi har full kontroll, understreker
Dyrnes.
— Hvor mange tonn kan de beste
fiskerne ta i løpet av et år?
— Med 8-900 teiner er det mulig å
passere 100 tonn. Men da er man avhengig av et effektivt «bakkemannskap»
på land. Helt alene skal det godt gjøres
å fiske mer enn 60-70 tonn, selv om man
starter i juni og fisker intensivt helt frem
til jul. I 2013 fikk fiskerne 9 kroner pr. kilo.
Tidligere betalte vi nesten 12 kroner for
konsumkrabben og 6-7 for produksjonskrabben. De siste årene har det vært
samfengt pris for alle krabber med et visst
gjen­nomsnittlig matinnhold.
— Hva koster det å utruste for krabbefiske?
— Det kommer an på hvor mange
Salg og markedsføring er viktig, og noe hele
familien Dyrnes er med på og opptatt av. Her
gjør Thorstein (t.v.) og Glenn Haugerud sitt
beste for å friste kunder med ferske krabber
fra Smøla under Smølabonan i Kristiansund i
2012. Sistnevnte har i mange år vært en god
støttespiller for selskapet.
teiner man skal ha. Hver teine koster ca.
400 kroner, og nykommere må nok regne
med minst 100.000 kroner for å komme
skikkelig i gang. Kongshaug Krabbe har
vært med på å finansiere noen av de
fiskerne som leverer til oss.
— Hva har man av driftsutgifter?
— Foruten båt og bruk påløper utgifter
til agn. I snitt vil jeg tro at det går med
nesten et halvt kilo agn pr. kilo krabbe, i
første rekke sei og torsk. De beste krabbefiskerne må regne med minst 200.000
kroner til agn dersom agnet skal kjøpes til
full pris. Men mange kabbefiskere får nok
fôret billigere eller fisker deler av agnet
selv.
Oser mistillit
Vi spurte Tommy Dyrnes om å gi Fiskeriministeren fem gode råd om hvordan hun
"Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2014
55
Dyktige krabbefiskere kan klare over 100 tonn
i løpet av en sesong. Men de færreste tar noe
særlig mer enn 60-70 tonn. Snit­tet pr. båt i
Nord-Norge i 2013 var bare 17 tonn. Her
Kolbjørn Edvardsen og sønnen Lasse. (Foto:
Dag Erlandsen)
kan styrke lønnsomheten og konkurransekraften til krabbenæringen i Norge.
— Det har jeg tenkt en del på. Aller
først vil jeg be Elisabeth Aspaker vise tillit
til næringen. De aller fleste aktørene er
ærlige og vil bra. Likevel har Fiskeridirektoratet etablert en tipstelefon, og som
utøver blir man hele tiden oppfordret til
angiveri. Det første vi finner på Mattilsynets hjemmeside er f.eks. en varslerknapp. Det oser altså mistillit, noe jeg liker
veldig dårlig.
Dernest må vi gjøre det lønnsomt for
folk å arbeide. I dag kan man tjene like
mye ved å sitte på rumpa hjemme som
ved å gå på jobb. Jeg etterlyser en politikk som stimulerer ståpåvilje og ekstra
innsats. Det må være mulig å slanke hele
det byråkratiet som betaler ut støtte. Det
tredje rådet, som også er av mer generell
karakter, er at regjeringen må satse på
utkant-Norge. Infrastruktur er viktig, og
ikke minst skoler. I dag må ungdom­mene
på Smøla helt til Kristiansund for å ta
videregående. Da er det vanskelig å få
dem tilbake etter utdannelsen. Det legges
ned alt for mange skoler i distriktene, og
de unge forsvinner. Så må næringslivet få
bedre avskrivningsregler. Dagens satser
er for lave. Og helt til slutt vil jeg oppfordre Fiskeriministeren til å bruke mer
penger på forskning.
— Og hva om du skulle gi råd til
ordføreren i Smøla om hvordan kommunen kan legge forholdene bedre til
rette for lokalt nærings­liv?
— Da vil jeg instendig be om at han
satser mer på primærnærin­gene. De senere årene har mange kommuner, også
Smøla, vært lite målrettet i næringslivs-
politikken. Det satses for bredt, og gjerne
på nye næringer som f.eks. turisme. Turister er sikkert bra, men i Smøla savner
jeg mer fokus på fiskeri og landbruk. Jeg
vil også be politikerne i kommunen om å
sette næring etter tær­ing. De bruker mer
penger enn de har, og Smøla er i ferd
med å bli en av kommunene i Norge med
størst gjeld pr. innbygger. Det reduserer
handlefriheten.
— Krabbefisket utvides nordover.
På hvilke måter kan det bidra til å
styrke krabbenæringen?
— Alt som er med på å utvide næringen er positivt. Økt aktivitet nordpå vil forhåpentligvis gjøre at det offentlige bidrar
mer. Det vil også gjør det mer interessant
for Norges sjømatråd å satse på krabber.
Hittil har Kongshaug Krabbe kun kjøpt
krabber fra Midt-Norge. Økte landinger
nordpå kan helt klart bidra til å styrke vårt
råstoffgrunnlag.
— Hvilke tanker gjør du deg om
fremtiden til Kongshaug Krabbe?
— I løpet av de neste fem årene bør vi
doble råstoffmottaket. I dag har bedriften
en veldig krevende størrelse. Så må vi
selvsagt sørge for å ha gode medarbeidere, og tjene penger. Alt i alt ser jeg veldig
positivt på fremtiden. Folk er opptatt av å
spise sundt, og det er i aller høyeste grad
taskekrabbe. Den er mager og inneholder
mange viktige mineraler og vitaminer,
avslutter Tommy Dyrnes.
Tobias 28 Admiral
Allsidig arbeidsbåt for mange oppgaver!
Båten kan leveres i mange versjoner tilpasset kundens
behov. Båten har dyp kjøl og gode sjøegenskaper, men
mulighet for god fart.
Lengde:
Bredde:
Dypgående:
850 cm
320 cm
110 cm
Motor: 220-400 hk
Fart: 27 knop m/340hk
Tobias Plastindustri AS 5943 Austrheim
tlf 56169079 fax 56169303
www.tobias.no
56
"Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2014
Denne gjengen kommer vi til å høre mye fra i løpet av det neste året. Sjømatindustriutvalget har fått nærmest frie tøyler til å gjennomgå norsk
sjømatnæring, og komme med forslag om næringspo­litiske rammebetingelser og lovendringer som kan styrke lønnsom­heten i industrileddet.
Fra venstre Arne Karlsen, Edel Elvevoll, Frode Steen, Grethe Fossli, Marit Aursand, Ragnar Tveterås, Jonny Berfjord, oppdragsgiver Elisabeth
Aspaker og Trygve Myrvang. (Foto: FKD)
Sjømatindustriutvalget i siget
Sjømatindustriutvalget, ledet av Ragnar Tveterås,
skal hjelpe oss med å bli eller forbli verdens fremste sjømatnasjon. Utvalget vil også ta debatten om
det å være best i markedet kan vaie sammen med
andre høye faner som arbeidsplasser langs kysten
og trygging av bosetting. Tveterås & co. er i tenketanken. De første dryppene om verdiskaping,
produktivitet og konkurranseevne i sektoren
kommer før påske.
Munnen til Ragnar Tveterås
er lukket med seks segl. Men
gjennom høyre munnvik gir
lederen for Sjømatindustriutvalget likevel et innblikk i hva
de ti utvalgsmedlemmene
holder på med. Selve utvalget ble oppnevnt av tidligere
fiskeri- og kystminister Lisbeth
Berg-Hansen i mars 2013 og
kan ses som en oppfølger til
stortingsmeldingen «Verdens
fremste sjømatnasjon». Etter
ti måneder er man ennå i
samlefasen. Da vi kontaktet
utvalgslederen for en oppdatering, fikk vi først en skriftlig
sammenfatning der det blant
annet står følgende:
«Siden utvalget startet sitt
arbeid har vi hatt inne aktører
fra verdikjedene for laks, pelagisk og hvitfisk. Dette har i all
hovedsak vært representanter
for private selskap, og utvalget har lyttet nøye. Aktørene
har gitt utvalget mye verdifull
kunnskap, og har bidratt til
utformingen av de anbud som
utvalget vil sende ut i disse
dager til forskningsmiljøer for
å få belyst viktige spørsmål.»
Første gløtt 3. april
Utsending av anbud til FoUmiljøene, der man jobber intenst med å svare på disse, er
altså det som skjer nettopp nå.
Tveterås bekrefter at timannslaget innhenter eksterne råd
og FoU i stort omfang.
— Vi kjørte først høringer, som har vært viktige for
spesifiser­ing av de utredningene vi bestiller i disse dager.
— Hvor stor frihet har dere?
Aina Olaisen og Arne Møgster var ikke til stede da bildet over ble tatt.
De er også med i Sjømatindustriutvalget, eller Tveteråsutvalget etter
lederen.
"Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2014
57
— Den vanskelige utviklingen i
hvitfisksektoren det siste året gjør
at Tveterås-utvalget vil ta ekstra
tak i denne delen av næringen,
sier Ragnar Tveterås. Siden
2011 har prisen på Lofo­trundfisk
falt med 20 prosent. Men
eksportkvantumet på 3.844 tonn
i 2013 nådde nesten 2010-nivå.
Kanskje snur det nå? (Foto: Jan
Erik Wessel)
— Vi mener å ha fått stor
frihet fra begge statsråder,
både Lisbeth Berg-Hansen
og Elisabeth Aspaker, svarer
professor Tve­terås, som de
siste tre årene har ledet Senter for innovasjons­forskning
ved Universitetet i Stavanger.
Resten av laget består av
forskningssjef Marit Aursand,
daglig leder Jonny Berfjord,
dekan/professor Edel Elvevoll,
avdelingsleder Grethe Fossli,
adm. direktør Arne Karlsen,
adm. direktør Trygve Myrvang,
adm. direktør Arne Møgster,
bedriftsutvikler Aino Olaisen
og professor Frode Steen.
Institusjonene og selskapene
de ulike medlemmene ellers
jobber for, ble ikke oppgitt da
utvalget ble presentert. De er i
prinsippet valgt ut i kraft av sin
kompetanse og innsikt, ikke
som representant for bestemte
interesser. Likevel er det ingen
tvil om at de også har sine
ståsteder i næringen og at det
vil reflekteres i diskusjonene.
Disse er i gang, såpass kan
bek­reftes.
— Hvor er dere i løypa?
— Vi har ikke konkludert
om noe ennå. Utredningene
vi får og utvalgets analyser og
diskusjoner på basis av disse
og høringene blir viktige.
— Når kan vi vente konkrete svar?
58
— Vi skal ha en presentasjon
på FHLs generalforsamling
3. april, men jeg er usikker
på hva vi har å komme med.
Videre er Nor-Fishing i midten
av august en milepæl, svarer økonomiprofessoren og
utvalgslederen.
Blåblå backing
Ifølge den opprinnelige annonseringen fra departementet
skal utvalget organiseres som
en norsk offentlig utredning og
avgi innstilling innen utgangen
av 2014. Siden den gang har
kongeriket både fått ny regjering og nytt departement.
— Får regjeringsskiftet
betydning for arbeidet i
utvalget?
— Vi opplever i alle fall
enda større oppmerksomhet
og forvent­ninger etter regjeringsskiftet, svarer Tveterås,
noe som også bekreftes i det
siste pressenotatet:
«Den nye Fiskeriministeren
har gitt uttrykk for at utvalget
skal snu alle steiner, og helst
to ganger. Hun har også sagt
at hun vil følge prosessen
rundt utvalgets arbeid, og har
forventninger om at utvalget
skal komme med innspill før
den endelige NOU-rapporten
leveres i desember.»
"Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2014
Fremst for
enhver pris?
Da Sjømatindustriutvalget
ble presentert, ble samtidig
sjømatin­dustrien definert. Definisjonen lyder slik:
«Den delen av verdikjeden
som begynner når råstoffet
kommer på kaikanten, opp fra
merd og frem til videreforedler
eller slut­tforbruker, i Norge eller
utlandet.»
Under det første møtet, som
skjedde etter regjeringsskiftet, poengterte fiskeriminister
Aspaker at det nye utvalget
også sto fritt til å se kjeden
under ett, med andre ord å se
på problem­stillinger både før
og etter industrileddet.
— Hvilke problemstillinger
kan det bli snakk om?
— Industriens produktivitet
og konkurranseevne er avhengig av koordinering med og
effektivitet i oppstrømsledd, det
vil si oppdrett og fiskeri. Det er
flere forhold her vi vil gå inn på.
— Verdiskaping ser ut til
å være et nøkkelord. Blir det
måle­stokken?
— Verdiskaping måler
industriens bidrag til BNP, og er
absolutt sentralt. Begrep som
konkurranseevne og produktivitet er også viktige, og de
påvirker selvsagt evnen til å
øke verdiska­pingen.
— Har det skjedd noe de
siste månedene som får
innvirkning på arbeidet?
— Utfordringer knyttet til
hygiene og mattrygghet ble
mer syn­lige i høst, og de
økonomiske problemene i
hvitfisksektoren fører til at utvalget må ta ekstra tak i denne
sektoren, svarer Tve­terås.
Han og resten av utvalget har
også blitt enige om hva de kan
si om industrien innen de tre
hovedsektorene i norsk fiskeri­
næring.
— Verdikjedene for laks,
pelagisk fisk og hvitfisk har
ulike utfordringer, delvis skapt
av ulike rammevilkår. For
utvalget er det viktig at vi både
tar tak i de felles utfordringene
og ramme­vilkårene disse
verdikjedene har, men også at
vi går inn og foreslår endringer
i de spesifikke rammevilkårene til hver av disse verdikjedene, sier Tveterås. Han
antyder også hva som trolig
er den mest fremtredende
spenningen i utvalgsarbeidet,
som jo har utgangspunkt i en
stortingsmelding med navnet
«Verdens fremste sjømatnasjon»:
— Slik idretten har en
spenning mellom det å dyrke
frem de beste og å satse på
bredden, kan det ligge spenninger i målsettingen om å
være best i verden på sjømat
og det å skape sysselsetting
og ringvirkninger i ulike lokalsamfunn langs kysten. Dette
har i liten grad blitt problematisert, men det tror jeg det vil bli
nå, avslutter Ragnar Tveterås.
Og vi smører oss med
tålmodighet — i alle fall frem
til 3. april.
Paragrafjungel
Vi er kommet til den femte og siste artikkelen i serien om lov- og regelverket i
norsk oppdrettsnæring. Det er også den
vanske­ligste. Å ramse opp hundrevis av
lover og forskrifter, slik vi gjorde i den
første artikkelen, er både forstemmende og
forskrek­kende. Det er neppe mange andre
næringer i Norge — om noen — som må
forholde seg til flere paragrafer og forordninger enn norsk lakseoppdrett. Den «øvelsen» endte opp med 14 tettskrevne A-4
sider med i alt 344 konkrete paragrafer og
påbud som kun gjelder drift av oppdrettsanlegg. Men dette tok bare tid og krevde
mye research. Komplisert var det ikke.
I den andre artikkelen konsentrerte
vi oss om Mattilsynets vik­tige rolle
som tilsynsmyndighet, og i den tredje
Fiskeridirektor­atets. I alt må norsk fiskeoppdrett forholde seg til 7 ulike tilsynsmyndigheter, som årlig foretar rundt 5.000
fysiske in­speksjoner i næringen. I den
fjerde artikkelen så vi nærmere på hva
inspektørene fra Mattilsynet og Fiskeridirektoratet slår ned på av feil og mangler.
Vi gjennomgikk over 500 tilsynsrapporter. Heller ikke det vanskelig, men ganske
tidkrevende.
I denne siste artikkelen skal vi komme
med råd om hvordan det omfattende lovog regelverket kan forenkles. Spør hvilken
nær­ingsutøver du vil i Norge, og samtlige
kommer til å beklage seg over alle lover
og forordninger som styrer hverdagen. Vi
lever i et gjennomregulert samfunn, noe
som i aller høyeste grad også preger næringslivet. Det er nesten ingen grenser for
hva som må rapporteres til myndighetene.
Fiskeoppdrett er en av de næringene som
må journalføre og rapportere mest, og forholde seg til det mest omfattende og komplekse regelverket. Om noen har grunn til
å foreslå endringer og forbedringer må det
altså være norske fiskeoppdrettere.
60
"Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2014
til besvær
— Del V
Det er mange gode grunner til
å etterstrebe et regelverk som
oppdretterne kan forholde seg til på
en grei måte. To av de viktigste er at
det er enkelt å forstå og at det føles
rettfer­dig. Hvis ikke er det lett å gjøre
som denne illustrasjonen viser — å
tøye lovparagrafene så langt som
mulig. Da er veien «over streken» ofte
kort.
paragrafjungel......
"Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2014
61
Ingen er mer opptatt av at fisken
har det bra enn oppdretterne
selv. Men det inntrykket får man
ikke alltid ved å lese lov- og
regelverket. Mange regler og
påbud må nesten oppfattes som
om næringen ikke vet sitt eget
beste, og at myndighetene ønsker
å detaljstyre næringen i «sitt
bilde».
25 prosent reduksjon
«Alla vill till himmelen, men ingen vil dö», synger
Timbuktu. Det er litt slik i oppdrettsnæringen
også. Alle mener regelverket er for stort og komplisert, men de færreste har konkrete forslag om
hvordan man kan gjøre det enklere og bedre. I
alle fall forslag de vil ha på trykk. Vår drøm med
artikkelserien «Paragrafjungel til besvær» var til
slutt å kunne presentere en lang liste med regler
som bør fjernes eller endres. Det har vi bare
delvis lyktes med. Vi startet med en liste på 344
konkrete regler. Den foreslår vi å redusere til 268.
I tillegg har vi en del forslag om endringer. Med
smått og stort snakker vi om nesten 25 prosent
reduksjon. Vi er overbevist om at det er enda mer
å gå på.
I innledningen til denne artikkelserien skrev vi følgende:
«Vi våger å hevde at
paragrafjungelen i oppdrettsnæringen etter hvert er blitt så
tett og ugjennomsiktelig at de
færreste — om noen — har
62
den fulle oversikten, og langt
mindre er i stand til å vurdere
totaleffekten på næringens
konkurransekraft og utvik­
lingsmuligheter.
Det er — bokstavelig talt —
lett å gå seg vill.
"Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2014
Når det er sagt, la oss
understreke at det norske
regelverket på mange måter er en konkurransefordel.
Forbrukerne rundt om i verden
ønsker at fiskeoppdrett skal
skje på en forsvarlig og bærekraftig måte, og med stor vekt
på dyrevelferd. De er også
opptatt av at fisken er sunn.
Å ha en troverdig forvaltning — som den norske — er
derfor et godt salgsargument
i mange marked­er. Samtidig
er vi overbevist om at det må
være mulig å gjøre regelverket enklere, mer forutsigbart
og mindre ressurskrevende å
etterleve.»
Umiddelbart etter at
denne artikkelen sto på trykk
i september, sendte vi listen
med de 344 paragrafene og
påbudene til en rekke oppdrettsselskaper. Vi sendte den
også til næringens organisas­
joner. Utfordringen var enkel.
Vi ba om svar på følgende fire
spørsmål:
1) Er dagens regelverk
for stort, for komplisert og for
kostbart å etterleve, eller er
det noe næringen bare må
avfinne seg med?
2) Stilles det for store krav
til dokumentasjon og rapportering? Hva kan eventuelt gjøres
for å redusere omfanget av
innrapporter­inger til myndighetene?
3) Er du fornøyd med det
tilsynet som føres med næringen? Hvordan kan det eventuelt forbedres/effektiviseres?
4) Er det noe som helst
konkret du mener bør endres i
regelver­ket?
Responsen var ikke overveldende, for å si det slik.
Et selskap nøyde seg med
følgende svar:
«Det blir helt umulig å være
paragrafjungel......
tabloid på dette. Vi jobber
konti­nuerlig gjennom blant
annet FHL med å forbedre og
utvikle regel­verket, og gir innspill på dette gjennom arbeidsgrupper i FHL og høringsprosesser. Vi mener regelverket i
mange tilfeller kan forenkles,
hvilket ikke nødvendigvis betyr
å gjøre det mindre strengt,
og at det må kunne tilpasses
en næring som er i endring.
Vi ønsker et kompetent tilsyn
med evne til å samordne sine
ak­tiviteter, og med tilstrekkelig
kapasitet til å sikre lik behan­
dling av alle aktører. Ellers har
vi ingen kommentarer.»
Et annet selskap kom med
følgende korte tilbakemelding:
«Vi ønsker ikke å uttale oss
kritisk offentlig, da vi erfarer at
det kan være litt utfordrende i
neste runde.»
Med unntak av svaret fra
FHL, som vi skal komme
tilbake til, fikk vi nesten ingen
svar med helt konkrete forslag
om å stryke eller endre noen
av de 344 reglene som styrer
norsk fiskeoppdrett. Det er
sikkert flere årsaker til dette.
Den mest åpenbare er at man
i en ellers travel hverdag rett
og slett ikke har tid til å svare
skikkelig på slike henvendelser. Dette er jo dessuten
spørsmål bransjeorganisasjonene skal ta seg av. Dertil
kommer — noe mange lett
glemmer eller velger å se bort
i fra, at mye av det som for
utenforstående og ved første
øyekast kan fortone seg som
alldeles håpløse regler, faktisk
har rasjonelle og fornuftige
forklaring­er. Det aller, aller
meste av lov- og regelverket
er kommet fordi det er behov
for spilleregler, og svært ofte
fordi næringslivet selv har bedt
om det. Et typisk — og meget
aktuelt eksempel, er debat-
ten som nå raser om fast eller
rullerende MTB. Om noen tror
det siste vil redusere behovet
for regelverk og tilsyn, tar de
feil.
Vi tror altså at den labre
responsen først og fremst
skyldes at det ikke er så veldig
mye konkret å slå ned på. Ofte
er det også slik at den ene
regelen henger nøye sammen
med den andre. Å fjerne eller
endre på et område, kan få
uante konsekvenser på et
annet. Så hører det nok også
med en viss følelse av maktesløshet. Det er ingen vits i å
protestere. Byråkratene sitter
med bukten og begge ender,
og det lønner seg sjelden å
stikke hodet frem. Helt til slutt
er det også vår oppfatning at
de færreste har full oversikt
over lov- og regelverket. Da
kan det lønne seg å være litt
forsiktig med konkret kritikk.
For stort og
komplisert
Hvis vi skal oppsummere svarene på de fire spørsmålene,
må det bli omtrent slik:
1) Regelverk er for stort, alt
for komplisert og alt for kostbart å etterleve, særlig for små
aktører. Enkelte regler er vanskelige å forstå og mye kan
forenkles. Det er også en del
direkte tullete regler, som for
lengst er utgått på dato. Når
det er sagt, virker et strengt
regelverk som et konkurransefortrinn i markedene. Ingen er
tjent med fritt frem, aller minst
næringen selv. Som en stor
og viktig næring må vi finne
oss i et relevant og strengt
regelverk. Såpass ærlige bør
vi dessuten være, at deler av
regel­verket er kommet på næringens eget initiativ eller som
følge av egne handlinger.
Av mer konkrete innspill tar
vi med følgende hjertesukk:
«I 2006 leverte vår bedrift
26 rapporter på Altinn. I 2012
var antallet økt til 439. Mange
har konkrete meninger om
hvordan jobben skal utføres i
anleggene, og ikke bare hva
som skal være målbare resultater. Det er en rekke delmålsettinger som slår hverandre
i hjel. La meg ta et eksempel:
I 2013 ble det gjennomført en
tilsynskampanje i settefiskanlegg for å bidra til at det blir
destruert minst mulig fisk. I
og for seg et meget godt mål,
men ikke om det medfører at
det blir satt ut smolt som er
mindre levedyktig i havet fordi
smoltanleggene vegrer seg for
å ta ut svak fisk. Man må se
på helheten, og ikke bare på
de enkelte delene av produksjonen.»
For mye
rapportering
2) Ja! Det stilles for store krav
til journalføring og rapporter­
ing. Dette må forenkles. Hva i
all verden skal myndighetene
med all den informasjonen de
ber om? Logikken er uklar og
nyttever­dien beskjeden. Omfanget burde dessuten kunne
reduseres ved bedre samkjøring av rapportene.
Slik vi oppfatter tilbakemeldingene fra næringen er det
her kritikken er sterkest og
mest samstemt. Så mange
konkrete forslag til endringer
har vi ikke fått. Men her er
en av dem: «Skulle ønske en
byråkrat fra Fiskeridirektoratet
eller Mattilsynet kunne besøke oss en måned og følge
med på alt vi må gjøre av
rapporter­inger. Nyansatte hos
oss overveldes av mengden. I
dag har jeg allerede sendt inn
5 rapporter på Altinn og 3 rapporter direkte til Mattilsynet.
Med andre ord en helt vanlig
dag på jobben.»
En oppdretter skriver:
«Det blir brukt mye tid på
rapportering. Lusetall, behandling av lus og utsett av
leppefisk skal rapporteres hver
eneste uke. Biomasserapportene skal sendes hver måned.
Dette er en ganske omfattende prosess, særlig for selska-
Kravene om journalføring og
rapportering er svært omfattende.
Det er nesten ingen grenser for
hva næringen er pålagt å føre
statis­tikk over. Vi tviler sterkt på
at all denne informasjonen faktisk
blir brukt av myndighetene, og
er overbeviste om at mye av den
ikke på noen måte bidrar til å
gjøre forvaltningen av næringen
bedre. Her fra et Marine Harvestanlegg.
"Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2014
63
64
"Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2014
paragrafjungel......
Regelverket pålegger
oppdrettsanlegg å ha skriftlige
prosedyrer og beredskapsplaner
for alle arbeidsoperasjoner som
medfører risiko for rømming. Den
som påstår at næringen tar for
lempfeldig på dette problemet har
kort sagt overhode ikke peiling.
per som ikke har interregio­nalt
biomassetak.»
En annen formulerer seg
slik:
«Vi teller lakselus hver
eneste uke og mange fisk hver
gang. Det i seg selv bidrar ikke
til å redusere antallet lus. Er det
virke­lig nødvendig å bedøve
60-240 fisk hver uke for å ha
oversikt over nivået, eller kunne
det vært nok med hyppige tellinger i høstukene når lusa virkelig
vokser? Og burde ikke antall
fisk som telles knyttes opp mot
antall fisk i lokaliteten, og ikke
antall enheter i anlegget?».
oppdretter skriver følgende:
«Tilsynsarbeidet er preget
av veldig lite tillit. Vi rapporterer hele tiden, men det er
stadige kontroller for å sjekke
om tallene er riktige. Det hele
er svært preget av mistenkeliggjøring.»
En annen savner mer samordnet praksis:
«Det er veldig ulik praksis
for hvordan de forskjellige
tilsyn­smyndighetene opptrer. Det er greit å ha besøk,
men det er litt typisk at «alle
kommer på en gang». Videre
opplever vi at in­spektørene
har mer fokus på detaljer enn
før. De går veldig dypt inn i
instrukser og dokumentasjon
og påpeker ofte tullete ting.
Etter min mening har enkelte
tilsynsmyndigheter feil fokus.
Det gjelder spesielt fylkesmannens miljøvernavdeling.»
Det er ingen tvil om at
inspeksjoner er tidkrevende
og koster penger, ikke minst
for oppdretterne. En oppdretter skriver: «Når Fiskeridirek-
toratet rekvirerer Kystvakta
som transportør må det koste
samfunnet dyrt.» Det er ikke
vanskelig å si seg enig i den
betraktningen.
Forholdet mellom nytte og
kostnader er i det hele tatt noe
som opptar næringen. Et selskap sier det slik:
«Det er ofte grunn til å
spørre om tilsynsmyndighetene har vur­dert forholdet
mellom kostnader og nytte når
man pålegger op­pdrettere å
foreta undersøkelser på eget
anlegg, f.eks. når det foreligger mistanke om rømming i et
område. Videre er det uklare og
ufullstendige regler om hvordan
kontroll og tilsyn skal utføres, og
om grensen mellom tilsyn/kontroll på den ene siden og etterforskning/sanksjonsfastsettelse
på den andre. Det finnes heller
ingen klare kjøreregler for hvilke
former og metoder som kan
benyttes ved avhør av ansatte
når tilsynsmyndigheten selv
etterforsker mulige regelbrudd,
i motsetning til det som gjelder
når politiet etterforsker.»
Til slutt, og for å vise spennet
i tilbakemeldinger, kan vi tilføye
følgende konsise melding fra en
oppdretter i Nord-Trøndelag:
«I vårt distrikt er vi MEGET
fornøyd med det tilsynet som
Preg av mistillit
3) Hva gjelder måten tilsynet
utføres på, er det ulike oppfat­
ninger. Enkelte oppdrettere
har lite å utsette, andre er mer
kritiske. To stikkord går igjen;
følelsen av mangel på tillit og
dårlig koordinering mellom de
ulike tilsynsmyndighetene. En
Kampen mot lakselusa er
vanskelig, tidkrevende og svært
kostbar. Alle er enige om at den
er viktig, men mange oppdrettere
mener likevel at regelverket på
dette området kan gjøres enklere
og mer målrettet.
"Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2014
65
Rømmingstallene har heldigvis
gått ned de senere årene. Det
er bra. Men kanskje burde
myndighetene bli litt flinkere
til å vurdere forholdet mellom
kostnader og nytte når man
kommer med ulike pålegg for å
hindre og begrense skader ved
rømming. Det er i alle fall en av
de tilbakemeldingene vi har fått
fra næringen.
gjen­nomføres av Mattilsynet,
Fiskeridirektoratet og Fylkeskommunen.»
Detaljstyre etter
«sitt bilde»
Så til spørsmålet om hva som
konkret bør strykes, endres
eller forbedres i regelverket.
Som allerede nevnt har vi fått
relativt få tilbakemeldinger,
66
"Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2014
paragrafjungel......
En av de reglene man med fordel kan fjerne, er at settefisk av laks
ikke skal ha en individvekt over 250 gram. Dersom det lønner seg å ta
fisken opp fra noen ynkelige gram til 1 kilo på land, bør regelverket
åpne for det.
som kort oppsummert inneholder følgende forslag: Antall
lus som skal telles bør være
tilpasset antall fisk i anlegget
og ikke antall enheter, frysforskriften for Hardangerfjorden,
maksgrensen for settefisk på
250 gram og re­glene for maks
4/6 lokaliteter pr. konsesjon
bør fjernes og alle oppdrettere
bør tillates interregionalt biomassetak, ikke bare de som
driver videreforedling.
Det mest omfattende og
grundige svaret kommer fra
FHL. Det skal vi konsentrere
oss om i resten av denne
artikkelen. Innlednings­vis
konstaterer FHL at dagens
regelverk er fragmentert og
delvis overlappende. Mye av
bakgrunnen er antakeligvis at
det tar ut­gangspunkt i hele 5
ulike lover: akvakulturloven,
matloven, dyrevelferdsloven,
havne- og farvannsloven og
plan- og bygnings­loven. Disse
er underlagt forskjellige etater,
og regelverksut­formingen
skjer fragmentert og uten
tilstrekkelig koordinering. Dertil
kommer selvfølgelig alle de
regler som er hjemlet i andre
lover, og der koordineringen
er enda svakere. Regelverket
er blitt til «bit for bit» over tid
etter hvert som nye regler
og forskrifter har blitt ansett
for nødvendige. Det forklarer
også dagens uoversiktlige
bilde.
Ifølge FHL er det ingen tvil
om at regelverket er unødvendig detaljert. Mange av forskriftene kan med fordel flyttes
over til «merknader til forskrifter», «retningslinjer» eller
«best prac­tise». Opplagtheter
kan med fordel fjernes. Slik
dagens lovverk er utformet,
kan det virke som om myndighetene vet best hvordan man
skal drive oppdrett i praksis,
og at de ønsker å detaljstyre
næringen i «sitt bilde».
Måten regelverket er utformet
på gjør at bransjens aktører
mister tiltro til forvaltningen.
Dette har også noe med
operasjonaliser­ingen av
regelverket å gjøre. «Noen»
burde snarest sette seg
sammen for å modernisere og
effektivisere lovverket, ikke
minst for å koordinere bedre.
Dette siste gjelder også
tilsynet.
På tross av åpenbare
svakheter mener FHL at det
er vanskelig å argumentere
for at mye skal helt vekk.
Selv om det tar plass, skal vi
helt til slutt gjenta listen med
de 344 regelpunktene som
norske fiskeoppdrettere har å
forholde seg til. Her fremkommer FHL’s kommentarer i blå
skrift og våre egne i gul. Vi
anbefaler alle som er opptatt
av bransjens ve og vel å lese
de neste sidene. Om noen
har kommentarer eller forslag
til endringer skal vi med glede
formidle disse videre. Hva
som uansett synes klart etter
vår artikkelserie, er at mye
kan og bør gjøres for å fore­
nkle og effektivisere lov- og
regelverket i oppdrettsnæringen.
I fem lange artikler har vi satt fokus på regelverket og tilsynet i norsk fiskeoppdrett. Mye er bra og kan beholdes. Men hovedkonk­lusjonen er
likevel grei: Mange regler kan forenkles og fjernes og tilsynet kan gjøres mer enhetlig og koordinert. I så fall går næringen en enda lysere
fremtid i møte.
"Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2014
67
Regulering av oppdrett i Norge
1) Ingen kan drive laksoppdrett
uten å være registrert som innehaver av en lakseoppdretts-tillatelse
i akvakulturregisteret. Tillatelse gis
av Fiskeri- og kystdepartementet.
2) Tillatelse til lakseoppdrett kan
ikke gis i strid med vedtatte arealplaner etter plan- og bygningsloven, vedtatte vernetiltak om
forvaltning av naturens mangfold
eller vedtatte vernetiltak om vern
av kulturminner.
3) Utleie av lakseoppdretts-tillatelse er ikke tillatt.
4) Lakseoppdrett skal etableres,
drives og avvikles på en miljømessig forsvarlig måte.
5) Den som driver lakseoppdrett
har plikt til å etablere og gjennomføre systematiske kontrolltiltak.
FHL: Punktene 6-9 detaljstyrer
utøvers plikter. Hvis dette skal
sies, bør også pliktene til myndighetene fastsettes. Besøk av
myndigheter krever avsettelse av
tid og personell og vil i de fleste
tilfeller medføre at rutiner og arbeidsoppgaver må legges om.
”Norsk Fiskerinæring”: Ikke
vanskelig å si seg enig. Det bør
være klare regler for varsling,
oppførsel, og fremgangsmåte når
tilsynsmyndighetene kommer.
6) Enhver som driver lakseoppdrett plikter å gi opplysninger,
dokumenter, prøvemateriale eller
annet materiale som er nødvendig
for at tildelings-og tilsynsmyndigheter skal kunne utføre sine
oppgaver.
til 14 bør fjernes. Norsk konkurranselovgivning bør også gjelde
i oppdrettsnæringen. Dessuten
må selvsagt markedsutviklingen
bestemme bearbeidingsgraden.
Disse punktene er typiske eksempler på hvordan norsk næringsliv
ikke bør reguleres.
9) Det er ikke tillatt å kontrollere
15 prosent eller mer av den totale
produksjonskapasiteten for oppdrett av laks i Norge uten tillatelse.
Med kontroll menes direkte eller
indirekte eierskap til mer enn
halvparten av eierinteressene,
eller at det på annen måte oppnås
tilsvarende kontroll, i foretak som
har tillatelse til kommersielt oppdrett av matfisk av laks i sjø.
10) Ved kontroll med eller erverv
som medfører kontroll med fra
15 til 20 prosent av produksjonskapasiteten, skal foretaket ha en
gjennomsnittlig bearbeidingsgrad
på 25 prosent, gjennomsnittlig
FoU-innsats på 30 millioner kroner
og i gjennomsnitt tilby minst 20
lærling- eller traineeplasser i en
norsk kystkommune.
11) Ved kontroll med eller erverv
som medfører kontroll med fra
20 til 25 prosent av produksjonskapasiteten skal foretaket ha en
gjennomsnittlig bearbeidingsgrad
på 30 prosent, ha en gjennomsnittlig FoU-innsats på 50 millioner
kroner og i gjennomsnitt tilby
minst 30 lærling- eller traineeplasser i en norsk kystkommune.
12) Ved kontroll med eller erverv
som fører til kontroll med fra 25 til
30 prosent av produksjonskapasiteten, skal foretaket ha en gjennomsnittlig bearbeidingsgrad på
35 prosent, ha en gjennomsnittlig
FoU-innsats på 70 millioner kroner
og i gjennomsnitt tilby minst 50
lærling- eller traineeplasser i en
norsk kystkommune.
13) Ved kontroll med eller erverv
som fører til kontroll med fra 30 til
35 prosent av produksjonskapasiteten, skal foretaket ha en gjennomsnittlig bearbeidingsgrad på
38 prosent, ha en gjennomsnittlig
FoU-innsats på 80 millioner kroner
og i gjennomsnitt tilby minst 60
lærling- eller traineeplasser i en
norsk kystkommune.
14) Ved kontroll med eller erverv
som fører til kontroll med fra 35 til
40 prosent av produksjonskapasiteten, skal foretaket ha en gjennomsnittlig bearbeidingsgrad på
40 prosent, ha en gjennomsnittlig
FoU-innsats på 100 millioner kroner og i gjennomsnitt tilby minst
70 lærling- eller traineeplasser i
en norsk kystkommune.
FHL: Er punkt 15 egentlig bare en
papirbestemmelse? Hvis landbase
eller fôrflåte er et aktivitetssenter,
er hele punktet unødvendig.
Dessuten; Hvordan følges denne
regelen opp i praksis?
”Norsk Fiskerinæring”: Helt enig.
15) For å sikre spredning av hav-
bruksaktivitet i norske kystdistrikt,
skal foretak som kontrollerer 15
prosent eller mer av produksjonskapasiteten i Norge ha minst ett
aktivitetssenter i hver av Fiskeridirektoratets regioner foretaket har
havbruksvirksomhet.
16) Det er ikke tillatt å kontrollere mer enn 50 prosent av den
samlede produksjonskapasiteten
innenfor en av Fiskeridirektoratets
regioner.
FHL: Kravene som fremkommmer
i punktene 17 og 18 er ikke spesielt forskjellige fra opplysningsplikten og rapporteringsplikten til en
generell innehaver. Mye av dette
kan med fordel tas ut, eventuelt
legges inn i en generell rapporterings- og opplysningsplikt.
”Norsk Fiskerinæring”: Disse
punktene faller naturlig bort dersom punktene 9 til 14 fjernes.
17) Den som skal erverve kontroll
med mer enn 15 prosent av
produksjonskapasiteten i Norge,
skal gi følgende opplysninger til
myndighetene:
a) Tillatelsesinnehaver.
b) Fordeling av eierandel etter
eierstrukturendringen.
c) Driftsleders kvalifikasjoner
innen akvakultur.
d) Informasjon om erververen,
herunder beskrivelsen av erververens virksomhet, antall ansatte,
årsregnskap, årsberetning og
firmaattest.
e) Begrunnelsen for og inten-
7) Enhver som driver lakseoppdrett plikter å gi tilsynsmyndigheter adgang til områder, innretninger og utstyr slik at myndighetene
kan utføre sine oppgaver.
8) Enhver som driver lakseoppdrett skal stille nødvendige lokaler,
utstyr, materiell, organismer og
arbeidshjelp til disposisjon for
utøvelse av tilsyn og ellers yte
bistand for gjennomføring av
tilsynsarbeidet.
FHL: På den ene siden ønsker
man dette, på den andre siden
er man underlagt EUs regelverk
og spilleregler. Hvor reelle er
egentlig punktene 9 til 14 hvis de
utfordres?
”Norsk Fiskerinæring”: Punktene 9
68
Denne figuren gir mye av forklaringen på at regelverket er omfattende. Det skal jo dekke alt fra stamfisk til
slakting, foredling og salg. Men regelverket kan likevel gjøres enklere enn i dag.
"Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2014
paragrafjungel......
sjonen med ervervet, herunder
investeringsplaner.
f) Informasjon om det foretak det
er ervervet eierandeler i, herunder
beskrivelse av virksomheten,
antall ansatte, årsregnskap, årsberetning og firmaattest.
g) Ervervets betydning for fremtidig sysselsetting og aktivitet i
norske kystdistrikt.
18) Den som kontrollerer mer
enn 15 prosent av den samlede
norske produksjonskapasiteten
for oppdrett av laks, skal årlig rapportere om oppfyllelse og planer
for videre oppfølging av vilkårene
for slikt eierskap. Rapporten skal
forelegges departementet seks
måneder etter regnskapsårets
slutt. Av rapporten skal følgende
opplysninger fremgå:
a) Antall akvakulturtillatelser foretaket kontrollerer helt eller delvis.
b) Gjennomsnittlig og siste regnskapsårs bearbeidingsgrad.
c) Gjennomsnittlig og siste regnskapsårs FoU-innsats.
d) Antall lærling- eller traineeplasser i foretaket som er tilbudt og
besatt siste regnskapsår og i
gjennomsnitt.
e) Utviklingen i foretakets sysselsetting siste år og i gjennomsnitt
for ervervsperioden.
Foretaket skal ha tilgjengelig
et register over antall tillatelser
og produksjonskapasitet, samt
eierinteresser i datterselskap eller
på annen måte tilknyttede foretak
med tillatelse til oppdrett av matfisk av laks i sjø.
FHL: Første setning i punkt 19
er opplagt! Punktene 20 til 22 er
også selvfølgeligheter som kunne
vært sammenslått, eller lagt inn i
retningslinjer og merknader.
19) En lokalitet kan ikke benyttes
til matfiskoppdrett av laks uten at
lokaliteten er klarert. Lokaliteter
kan klareres dersom det er miljømessig forsvarlig, det er foretatt
en avveining av arealinteresser og
det er gitt tillatelser som kreves
i henhold til Lov om matproduksjon og mattrygghet, Lov om vern
mot forurensning og avfall, Lov
om havner og farvann og Lov om
vassdrag og grunnvann.
20) Klarering av lokalitet for stamfisk skal ikke gis dersom det er
annen akvalkultur på lokaliteten.
21) Klarering av lokalitet for produksjon av settefisk skal ikke gis
til sjøvannslokalitet eller merdbasert ferskvannslokalitet.
22) Klarering av landlokalitet skal
ikke gis dersom søker ikke har
sannsynliggjort at virksomheten
har tilgang til tilstrekkelig mengder
vann av en kvalitet som sikrer
fisken gode levevilkår, herunder
tilstrekkelig vanngjennomstrømning.
FHL: Punktene 23 til 29 kunne
vært kortet ned, tabellarisk
oppsatt, puttet inn i vedlegg eller
lignende.
23) For behandling av søknad
etter lov om akvakultur, skal søker
betale gebyr til statskassen på kr.
12 000,-.
24) Gebyr for søknader må
være innbetalt til statskassen før
søknad tas under behandling.
Dokumentasjon for at gebyret er
betalt, skal vedlegges søknaden.
Søknader som det ikke er betalt
gebyr for, anses som ikke fullstendig og vil bli returnert.
Tildeling av visnings- og undervisningsanlegg gis bare for 10 år av
gangen. Her et motiv fra Norsk Havbrukssenter, som ligger på Toft
rett utenfor Brønnøysund. Senteret tar hele året imot et stort antall
turister og andre besøkende, og skreddersyr gjerne egne opplegg for
skoleklasser, barnehager, bedrifter og andre grupper.
25) For hver lokalitet til produksjon
av matfisk, stamfisk eller matfisk
til forsøks-, forsknings-, undervisnings- og visningsformål, samt
slaktemerd hvor klarert biomasse
er lik eller større enn 65 tonn, skal
det betales en årlig avgift på kr
14.000,- for tilsyn og kontroll.
30) Enhver som deltar i lakseoppdrett skal ha nødvendig faglig
kompetanse for slik aktivitet.
26) For lokalitet til fiskepark skal
innehaver av tillatelsen betale en
årlig avgift på kr 1.000,- for tilsyn
og kontroll.
31) Vare- og tjenesteprodusenter
til lakseoppdrett skal utføre sine
oppdrag og tjenester på en miljømessig forsvarlig måte.
27) For hver lokalitet til produksjon
av matfisk av laks hvor klarert biomasse er fra og med 1.561 til og
med 3.119 tonn, i Troms og Finnmark fra og med 1.801 til og med
3.599 tonn, betales en tilleggsavgift på kr 9.000,-. For hver lokalitet
til produksjon av matfisk av laks
hvor klarert biomasse er lik eller
større enn 3.120 tonn, i Troms og
Finnmark lik eller større enn 3.600
tonn, betales en tilleggsavgift på
kr 16.000.
32) Innretninger og utstyr som
nyttes til lakseoppdrett skal være
forsvarlig utformet, ha forsvarlige egenskaper og brukes med
nødvendig aktsomhet.
28) Innehaver av tillatelse til akvakultur av stamfisk av laks betaler
en tilleggsavgift på kr. 16.000,- for
tilsyn og kontroll per stamfisktillatelse. Unntatt fra plikten til
avgift er lokaliteter til matfisk,
stamfisk eller matfisk til forsøks-,
forsknings- og undervisningsformål i ferskvann og lokaliteter til
manntallstillatelse.
29) Avgift for tilsyn og kontroll
skal beregnes pr. 15. september
hvert år og være innbetalt innen
1. november hvert år, og gjelde for
hele angjeldende år.
”Norsk Fiskerinæring”: Punktene
30 til 32 er helt unødvendige. De
er dessuten totalt intetsigende.
Kompetansekrav fremgår av
andre regler.
33) En standard tillatelse til lakseoppdrett av matfisk i sjøvann er
avgrenset til en biomasse på inntil
780 tonn. I Troms og Finnmark
er maksimalt tillatt biomasse 900
tonn.
34) Fisketettheten pr. produksjonsenhet med stamfisk og
matfisk av laks skal ikke overstige
25 kg pr. kubikkmeter. Ved beregning av fisketettheten i merd skal
volumet fisken har mulighet til å
bevege seg i mellom hovedtelne
og bunntelne legges til grunn.
35) Maksimalt tillatt biomasse i fiskepark kan ikke overstige 2 tonn.
FHL: Punkt 36 skaper uklarheter.
Lokalitetsklarering etter vedtak om
tildeling vil med dagens regelverk
ofte ta mer enn ett år.
36) Dersom det ikke foreligger
særlige forhold skal Fiskeridirektoratet trekke tilbake en lakseoppdretts-tillatelse dersom virksomheten ikke er etablert innen ett år
etter vedtak om tildeling.
37) Tildeling av tillatelse for matfiskoppdrett av laks til fiskeparker
for rekreasjon og fritidstilbud for
publikum gis midlertidig for inntil 5
år av gangen.
38) Tildeling av tillatelse for
matfiskoppdrett av laks til særlige
formål som visning og undervisning gis midlertidig for inntil 10 år
av gangen.
39) Tildeling av tillatelse for matfiskoppdrett av laks til særlige formål
som forskning og stamfiskproduksjon gis midlertidig for inntil 15 år
av gangen.
40) Tillatelse for oppbevaring av
oppdrettslaks i slaktemerd kan
kun gis til godkjent slakteri for
oppbevaring av slakteklar fisk.
Oppbevaringen må skje i umiddelbar nærhet til angjeldende slakteri.
”Norsk Fiskerinæring”: Punkt 41 til
44 bør ut. Dessuten; hvoran skal
egentlig punkt 42 og 43 tolkes?
41) Det kan knyttes maksimalt fire
lokaliteter til en lakseoppdrettstillatelse.
42) Er to eller flere tillatelser
klarert for samme lokalitet, kan
samtlige av disse være klarert for
maksimalt seks lokaliteter.
43) Er to eller flere tillatelser
klarert for samme lokalitet, og
innehaver av lakseoppdrettstillatelsene eller innehavere innen
samme konsern er innvilget
inter-regionalt biomassetak, kan
samtlige av disse være klarert for
maksimalt 8 lokaliteter.
"Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2014
69
Merking og belysning av flytende
oppdrettsanlegg er underlagt
et omfattende og svært presist
regelverk. Visste du f.eks. at
lysvidden skal være 3 nautiske
mil, at fargen skal være gul og
karakteren Oc Y 2s? Det gjorde
ikke vi.
44) Det kan knyttes maksimalt to
lokaliteter til en lakseoppdrettstillatelse for visning og maksimalt
en lokalitet til slaktemerd og
fiskepark.
45) Ved samlokalisering av tillatelser til lakseoppdrett skal det
sendes melding til fylkeskommunen.
46) Søknad om klarering av lokalitet skal minst inneholde opplysning om strømmålinger på lokaliteten og kartdokumentasjon som
angitt i NS-9410 eller tilsvarende
internasjonal standard, samt resultatene fra en miljøundersøkelse i
form av en enkel trendovervåking
av bunnforholdene på lokaliteten
gjort i henhold til NS-9410 eller
annen internasjonal standard.
Miljøundersøkelsen skal gjøres av
et kompetent organ.
FHL: Sidene reglene 47 til 62 ble
innført er kunnskapsgrunnlaget
betydelig utvidet. Det er derfor på
tide med en grundig gjennomgang
av behovet for disse reglene.
”Norsk Fiskerinæring”: Helt enig.
47) Det er ikke tillatt å etablere
nye akvakulturanlegg innenfor
nasjonale laksefjorder og laksevassdrag for:
a) Produksjon av matfisk og
stamfisk av laks, med unntak av
kultiveringsanlegg eller genbank
for vill anadrom laksefisk
b) Virksomhet med forsøks-, forsknings- og undervisningsformål.
48) Eksisterende virksomheter
innenfor nasjonale laksefjorder og
laksevassdrag kan gis tillatelser til
etablering av nye lakseoppdrettsanlegg dersom dette er nødvendig
for å gjennomføre fullstendig
årsklasseskille eller brakklegging.
Slike anlegg må etableres minst
30 km fra nasjonale laksevassdrag.
49) Det er ikke tillatt å flytte
oppdrettsanlegg for laks innenfor nasjonale laksefjorder og
laksevassdrag nærmere nasjonale
laksevassdrag.
50) Det er ikke tillatt å øke produksjonskapasiteten på allerede
etablerte lokaliteter innenfor
nasjonale laksefjorder og laksevassdrag, eller overføre kapasitet
fra akvakulturtillatelser eller felles
70
biomassetak utenfra og inn i en
nasjonal laksefjord.
51) Det er ikke tillatt å etablere
nye slakterier eller tilvirkingsanlegg for anadrom fisk innenfor
nasjonale laksefjorder og laksevassdrag.
52) Det er ikke tillatt å flytte allerede etablerte slakterier for laks
innenfor nasjonale laksefjorder og
laksevassdrag.
53) Oppdrettsanlegg for laks i sjø
skal lokaliseres minst 5 km fra
nasjonalt laksevassdrag.
54) Brukte oppdrettsnøter fra
lakseoppdretts-anlegg innenfor nasjonale laksefjorder og
laksevassdrag skal transporteres
i tett beholder, og avrenningsvann
fra noten skal samles opp på
notvaskeriet og behandles. Nøter
fra akvakulturanlegg fra nasjonale
laksefjorder skal holdes atskilt fra
nøter med opprinnelse fra akvakulturanlegg utenfor sonen.
55) Ved rengjøring og desinfeksjon av nøter fra lakseoppdrettsanlegg innenfor nasjonale laksefjorder og laksevassdrag med
mistanke om, eller påvist listeført
sykdom, skal alt avløpsvann samles opp, filtreres og desinfiseres
før utslipp.
56) Det er ikke tillatt å flytte sjøsatt
fisk ut av, inn til eller mellom
akvakulturanlegg innenfor nasjonale laksevassdrag og nasjonale
laksefjorder.
57) Det er forbudt å ta inn levende
laks fra akvakulturanlegg utenfor nasjonale laksefjorder eller
"Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2014
nasjonale laksevassdrag, som er
underlagt restriksjoner som følge
av mistanke om eller påvisning
av listeført sykdom, til slakterier
innenfor nasjonale laksefjorder og
nasjonale vassdrag.
58) Det er ikke tillatt å slepe slaktemerder med laks innenfor eller
over grensene for en nasjonal
laksefjord.
59) Det er ikke tillatt med etablering av nye eller utvidelse av
slaktemerder ved eksisterende
slakterier innenfor en nasjonal
laksefjord eller nasjonalt laksevassdrag.
60) Dersom eksisterende klekkerier og settefiskanlegg for laksefisk,
samt landbaserte matfisk- og settefiskanlegg for marine arter ikke
kan oppfylle Mattilsynets krav, skal
avløpet plasseres med utslippspunkt minst 5 km fra nasjonalt
laksevassdrag.
61) Nye klekkerier og settefiskanlegg for laksefisk, samt landbaserte matfisk- og settefiskanlegg for
marine arter, skal ha avløp som er
plassert med utslippspunktet minst
5 km fra nasjonalt laksevassdrag.
62) Det kan ikke gis klarering for
nye lokaliteter eller utvidelse av
lokaliteter for matfiskoppdrett av
laks i Hardangerfjorden.
63) Flytende lakseoppdrettsanlegg i sjø skal merkes på en slik
måte at de til enhver tid er godt
synlige for sjøfarende. Anleggets ytterpunkter skal merkes
med IALA-spesialmerke, som i
dagslys skal kunne observeres
på en avstand av 2 nautiske mil.
Spesialmerket skal ha en radarreflektor med et radartverrsnitt på
minst 7,5 m2 i X-båndet og 0,5 m2
i S-båndet.
64) Avstanden mellom ytterpunkter som er merket skal være 150
meter eller mindre.
”Norsk Fiskerinæring”: Gadd vite
hvordan tilsynsmyndighetene kontrollerer punkt e i følgende regel.
Kan fjernes.
65) IALA-spesialmerke på flytende
lakseoppdretts-anlegg i sjø skal
gi et lyssignal med følgende
egenskaper:
a) Farge: Gul
b) Karakter: Oc Y 2s
c) Periode: 2 sekunder med 1,25
sekund lys / 0,75 sekund mørke
(arbeidssyklus 62,5 prosent)
d) Lysvidde: 3 nautiske mil
e) Tilgjengelighet: 99,8 prosent
beregnet over en kontinuerlig
periode på 3 år.
66) Lyssignal skal være synkronisert og skal kunne dokumenteres
i henhold til IALA-anbefalinger og
veiledninger.
67) Bøyer som brukes til
forankring eller fortøyning av et
lakseoppdretts-anlegg skal ha gul
farge.
68) Et lakseoppdretts-anlegg kan
bli indirekte belyst som arbeidsbelysning eller for å gi sjøfarende et
sekundærlys fra dette. Indirekte
belysning bør gi et midlere luminansnivå på akvakulturanlegget
på 2 cd/m2 ved lyse omgivelser
og 1 cd/m2 ved mørke omgivelser.
69) Når et lakseanlegg er indirekte
paragrafjungel......
belyst bør dets lokalitetsnummer
og navnet på den eller de som
innehar tillatelse på lokaliteten
belyses særskilt.
”Norsk Fiskerinæring”: Regler
om merking er nødvendige. Men
punkt 70 kan med fordel fjernes.
70) Indirekte belysning eller annet
lys på et lakseanlegg skal ikke
blende sjøfarende.
71) Et akvakulturanlegg kan bli
merket ved hjelp av radarsvarer
(racon). Radarsvareren skal
operere i frekvensbåndene 2
900–3 100 MHz og 9 300–9 500
MHz.1 og sende signal som
anvist av Kystverket. Etablering av
radarsvarer (racon) krever særskilt
tillatelse fra Kystverket.
72) Et akvakulturanlegg kan bli
merket ved hjelp av AIS (Automatic Identification System) navigasjonsinnretning. AIS navigasjonsinnretning skal være satt opp med
meldingstype og innhold for dette
formål som anvist av Kystverket.
Etablering av AIS navigasjonsinnretning krever særskilt tillatelse fra
Kystverket. Det krever også radiolisens samt kallesignal/identitet
utstedt av Telenor Maritim Radio
73) Ved opphør av drift på lokalitet, enten ved flytting, nedlegging
eller på annen måte, skal merkingen opprettholdes så lenge det
ikke er ryddet fullstendig opp.
FHL: Er punkt 74 en sammenblanding av to forhold. Siste del hører
vel mer hjemme i avtaler mellom
arbeidsgivere og arbeidstakere?
”Norsk Fiskerinæring”: Det er vanskelig å tenke seg hvordan man
kan innføre og utøve internkontroll
uten å involvere arbeidstakerne.
Dessuten bør dette overlates
til selskapene selv. Stryk etter
komma i punkt 74.
74) Den som er ansvarlig for
lakseoppdrett plikter å sørge for
at det innføres og utøves internkontroll i virksomheten, og at dette
gjøres i samarbeid med arbeidstakerne.
75) Internkontrollen skal tilpasses virksomhetens art, aktiviteter,
risikoforhold og størrelse i det
omfang som er nødvendig for å
etterleve akvakulturlovgivningen.
Internkontroll innebærer at virksomheten skal:
a) Sørge for at de lover og forskrifter som gjelder for virksomheten
er tilgjengelige.
b) Sørge for at arbeidstakerne har
tilstrekkelige og oppdaterte kunnskaper og ferdigheter i virksomhetens internkontroll.
c) Fastsette mål for internkontrollarbeidet.
d) Ha oversikt over virksomhetens
organisasjon, herunder hvordan
ansvar, oppgaver og myndighet er
fordelt i virksomheten.
e) Kartlegge farer og problemer,
og på denne bakgrunn vurdere
risiko og utarbeide tilhørende
planer og tiltak for å redusere
risikoforholdene.
f) Iverksette rutiner for å avdekke,
rette opp og forebygge overtredelser av krav til virksomheten.
g) Foreta systematisk overvåking
og gjennomgang av internkontrollen for å sikre at den fungerer som
forutsatt.
76) Før et flytende lakseoppdrettsanlegg kan utplasseres på en
lokalitet skal det gjennomføres en
lokalitetsundersøkelse som oppfyller krav fastsatt i NS-9415:2009.
Ved arealutvidelser må eksisterende lokalitetsundersøkelse
oppdateres.
77) Lokalitetsundersøkelser og
oppdateringer skal foretas av
inspeksjonsorgan som er akkredidert til å foreta slike undersøkelser. Lokalitetsundersøkelse
skal dokumenteres skriftlig i en
rapport i samsvar med krav fastsatt i NS-9415:2009. Rapporten
skal være tilgjengelig på anlegget
undersøkelsen gjelder for eller på
anleggets tilhørende landbase.
”Norsk Fiskerinæring”: Punktene
78 til 92 inneholder en rekke krav
til utstyr, komponenter og fortøyning av oppdrettsanlegg. Reglene
er relativt omfattende og svært
spesifiserte, men må alt i alt sies å
være fornuftige.
78) Hovedkomponenter, konstruksjonsdeler til fortøyning og
ekstrautstyr som faller inn under
NS-9415:2009, skal oppfylle krav
fastsatt i standarden dersom de
er anskaffet fra leverandør etter 1.
januar 2012.
79) Not, flytekrage og flåte skal
være produktspesifisert av akkreditert sertifiseringsorgan og i
samsvar med krav fastsatt i NS9415:2009.
80) Konstruksjonsdeler som inngår i fortøyning og kan ha betydning for rømmingsfaren, skal være
produktspesifisert av akkreditert
sertifiseringsorgan og i samsvar
med krav fastsatt i NS-9415:2009.
Dette gjelder kun for konstruksjonsdeler som er levert nye fra
leverandør og tatt i bruk etter 1.
januar 2013.
81) Akkreditert produktsertifiseringsorgan skal i eget produktser-
tifiseringsbevis dokumentere at
produktsertifiserte komponenter
samsvarer med krav fastsatt i
NS-9415:2009. Dokumentet skal
inneholde følgende opplysninger:
a) Sertifiseringsorganets navn,
logo, adresse, akkrediteringsnummer og underskrift.
b) Produkttype og eventuelt produktnavn.
c) Et unikt nummer for produktsertifiseringsdokumentet.
d) Dato for produktsertifiseringen.
e) Omfanget av produktsertifiseringen.
f) Hvilken standard produktet er
sertifisert etter.
g) Pålitelighetsklasse og kriterier
for gyldighet av produktsertifiseringen.
h) Navn og adresse til leverandøren av det spesifiserte produktet.
i) Akkrediteringsmerket til Norsk
Akkreditering eller annet godkjent
akkrediteringsorgan.
lakseoppdretts-anlegget som skal
plasseres på lokaliteten.
82) Flytekrage som er levert fra
leverandør før 1. oktober 2004,
og som ikke er produktsertifisert,
skal ha hovedkomponentbevis for
å kunne brukes til lakseoppdrett
etter 1. juli 2013.
88) Fortøyning til flytende
akvakulturanlegg skal legges ut,
og til enhver tid være i samsvar
med krav oppstilt i fortøyningsanalysen. Avvik fra fortøyningsanalysen må dokumenteres og
påføres fortøyningsrapporten. Ved
vesentlige avvik må det gjøres en
ny fortøyningsanalyse. Det må
gjøres en ny fortøyningsanalyse
ved endringer av anlegget som
har betydning for lastene som
overføres fra anlegg til fortøyning.
83) Flåte, produsert og levert før
1.oktober 2004, og som ikke har
produktsertifikat, skal ha hovedkomponentbevis for å kunne
brukes til lakseoppdrett etter 1.
juli 2013.
84) Hovedkomponentbevis skal
bare utstedes dersom:
a) Det foreligger en brukerhåndbok for hovedkomponenten som
oppfyller kravene fastsatt i NS9415:2009.
b) Det verifiseres at hovedkomponenten er i forsvarlig teknisk
stand.
c) Det er fastsatt hvilke miljølaster
hovedkomponenten tåler.
d) Det gjennom analyser dokumenteres at hovedkomponenten
tilfredsstiller funksjonskravene
i NS-9415:2009 ved relevante
miljøforhold.
85) Før fortøyning av flytende
lakseoppdretts-anlegg legges ut
skal det foretas en fortøyningsanalyse i samsvar med krav fastsatt
i NS-9415:2009 av et inspeksjonsorgan kreditert til å foreta slike
analyser.
86) Fortøyningsanalyse kan ikke
foretas før det foreligger en lokalitetsanalyse. Fortøyningsanalysen
skal:
a) Inneholde en vurdering som
viser at fortøyningen samsvarer
med krav fastsatt i NS-9415:2009.
b) Bygge på resultatene fra lokalitetsundersøkelsen.
c) Ta hensyn til det flytende
87) Fortøyningsanalysen skal
dokumenteres skriftlig. Dokumentasjonen skal inneholde følgende
opplysninger og være tilgjengelig på anlegget analysen gjelder
for, eller på anleggets tilhørende
landbase:
a) Hvilken lokalitet analysen
gjelder.
b) Resultatet av analysen og de
krav som oppstilles til fortøyningen.
c) En beskrivelse av hele fortøyningssystemet i henhold til
NS-9415:2009.
d) En skisse eller et kart av hele
fortøyningen hvor alle hovedkomponenter i anlegget er tegnet inn.
e) Gi en beskrivelse av hvilke type
utstyr og konfigurasjon analysen
gjelder for.
f) Pålitelighetsklasse.
89) Fortøyning som legges ut
etter 1. januar 2013 skal senest to
måneder etter utlegg inspiseres
ved hjelp av undervannskamera,
fjernstyrt miniubåt eller tilsvarende
teknologi.
90) Leverandør av sertifiserte
produkter skal sammen med
produktet levere brukerhåndbok
som tilfredsstiller krav fastsatt i
NS-9415:2009. Leverandør av ekstrautstyr skal sammen med produktet levere brukerhåndbok som
minimum inneholder beskrivelse
av montering, drift og vedlikehold.
Brukerhåndboken skal være
tilgjengelig på det anlegget produktet eller ekstrautstyret brukes
på, eller på anleggets tilhørende
landbase.
91) Alle flytende lakseoppdrettsanlegg skal ha anleggssertifikat
utstedt av inspeksjonsorgan akkreditert for å utstede anleggssertifikat. Anleggssertifikatet utstedes
for ett flytende akvakulturanlegg
på én lokalitet. Flytende lakseoppdretts-anlegg som ikke har
anleggssertifikat kan ikke brukes
til akvakultur etter dette tidspunkt.
Anleggssertifikatet er gyldig i fem
år fra utstedelsesdato.
"Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2014
71
92) Anleggssertifikatet kan ikke
utstedes før det er foretatt en
fysisk inspeksjon av det flytende
anlegget som sertifikatet gjelder
for. Ved gjennomgangen skal det
verifiseres at:
a) Hovedkomponentene og ekstrautstyret er i forsvarlig teknisk
stand.
b) Hovedkomponentene passer
sammen, og er montert i henhold
til brukerhåndbøkene.
c) Ekstrautstyr er montert forsvarlig og i samsvar med brukerhåndbøker.
d) De aktuelle hovedkomponentene tåler miljølastene på
lokaliteten.
FHL: Til punktene 93 og 94 kan
man spørre om det er innehaver som bør være ansvarlig i
første omgang eller leverandør?
Innehaver bør være ansvarlig
for løpende vedlikehold, mens
leverandøren bør være ansvarlig for å levere riktig produkt satt
sammen i henhold til regelverket.
Som bileier forventer man at
leverandøren av bilen er ansvarlig for at hovedkomponentene er
montert riktig og i forsvarlig stand.
Som bileier er man ansvarlig for
løpende vedlikehold.
93) Innehaver av tillatelse for
lakseoppdrett skal påse at hoved-
komponenter, konstruksjonsdeler
og ekstrautstyr som inngår i det
flytende akvakulturanlegget til enhver tid er montert riktig sammen
og tilpasset hverandre i samsvar
med krav oppstilt i NS-9415:2009,
brukerhåndbøker og anleggssertifikat.
94) Innehaver av tillatelse for
oppdrett av laks skal påse at det
flytende akvakulturanlegget til
enhver tid er i forsvarlig teknisk
stand. Hovedkomponenter,
konstruksjonsdeler til fortøyning,
ekstrautstyr og andre produktsertifiserte komponenter skal brukes
og vedlikeholdes i samsvar med
krav oppstilt i brukerhåndbok og
NS-9415:2009.
95) Dersom innehaver av
lakseoppdretts-tillatelse har, eller
burde ha, kjennskap til avvik ved
produkter eller tjenester som kan
føre til rømming av fisk, plikter
vedkommende uten ugrunnet
opphold å iverksette egnet tiltak
for å hindre eller begrense rømming. Innehaveren skal melde fra
om avviket til Fiskeridirektoratet
og til leverandøren av produktet
eller tjenesten.
96) Ettersyn og reparasjon av not
skal foretas av serviceverksted
som er sertifisert av et akkredi-
tert produktsertifiseringsorgan i
henhold til krav i NS-9415:2009.
Sertifiseringen skal dokumenteres
i et eget sertifiseringsdokument
for serviceverkstedet.
FHL: Har man tillatelse til oppdrett med navngitte arter er andre
setning i punkt 97 unødvendig.
Man vil jo aldri få tillatelse til
oppdrett av arter som ikke finnes
naturlig i området.
97) Driften av lakseoppdrett skal
være teknisk, biologisk og miljømessig forsvarlig. Det er forbudt
å drive akvakultur med arter
som ikke forekommer naturlig i
området. Driften skal også være
helsemessig og fiskevelferdsmessig forsvarlig.
FHL: Kvalifikasjonskravene
gjentas flere steder i regelverket.
Myndighetene hjemler krav og
ordninger uten at man er interessert i hvordan disse ”treffer”. Fra
forvaltningens side bør det være
automatikk i at slike ordninger
evalueres etter en viss tid, og
at tilpasninger skjer i henhold til
hvilke erfaringer som høstes.
”Norsk Fiskerinæring”: Myndighetene stiller en rekke krav til
hvordan fiskeoppdrett skal driftes.
Det er måten man driver på
som er avgjørende, ikke hvilken
kompetanse man har. Da kan
man selvfølgelig spørre om det er
behov for egne krav om kompetanse. Alt i alt konkluderer vi med
at slike krav er greit, men mener
som FHL at de må evalueres med
jevne mellomrom. Punktene 98 til
100 kan altså stå.
98) Enhver som deltar i fiskeoppdrett av laks skal ha de nødvendige faglige kvalifikasjoner for slik
aktivitet. Ansvarlig for den daglige
driften skal ha akvakulturutdanning tilsvarende videregående
kurs II-nivå (VK II), fagbrev i
akvakultur eller minst to års praksis som ansvarlig for den daglige
driften ved et akvakulturanlegg,
og i tillegg inneha nødvendig
kunnskap for å hindre, oppdage
og begrense rømming av fisk.
99) Driftsledere på akvakulturanlegg og røktere skal ha
fiskevelferdsmessig kompetanse.
Det skal også være tilstrekkelig personell med nødvendig
kompetanse i forhold til deres
arbeidsoppgaver og ansvarsområder til å ivareta fiskens velferd.
Kompetansen skal også omfatte
kunnskap om driftsformen og om
fiskens atferdsmessige og fysiologiske behov.
100) Nødvendig kompetanse i
Når vi leser regelverket for fiskeoppdrett sitter vi ofte med følelsen av at grenseverdier mer eller mindre blir fastsatt ved at myndighetene tenker
på et tall. Det gjelder f.eks. regelen om at det ikke skal være mer enn 200.000 fisk i en oppdrettsmerd. Kan man statistisk bevise at det vil rømme
mindre fisk om grensen er 300.000? Vi tror ikke det.
72
"Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2014
paragrafjungel......
henhold til punktene over skal
dokumenteres gjennom praktisk
og teoretisk opplæring. Opplæringen, som skal være godkjent
av Mattilsynet, skal gjentas hvert
femte år.
101) Virksomheter som driver
oppdrett av laks skal til enhver tid
ha en oppdatert beredskapsplan.
Ved samdrift skal det foreligge en
felles beredskapsplan. Beredskapsplanen skal bidra til å ivareta smittehygiene og fiskevelferd
i krisesituasjoner. Den skal blant
annet gi oversikt over smittehygieniske og dyrevernmessige
tiltak som er aktuelle å iverksette
for å hindre og eventuelt håndtere akutt utbrudd av smittsom
sykdom og massedød, herunder
opptak, behandling, transport,
maksimum oppholdstid for fisk
i rørsystemer ved systemsvikt,
slakting og destruksjon av syke
og døde akvakulturdyr.
102) Beredskapsplanen skal gi
oversikt over tiltak for å hindre
og eventuelt håndtere dødelighet
ved skadelige alge- og manetforekomster, levemiljøforhold som
er uforenlig med artens krav og
akutt forurensning.
103) Beredskapsplanen skal også
inneholde oversikt over hvordan
rømming kan oppdages, begrenses og gjenfangst effektiviseres,
herunder forholdsregler ved
sleping av merder og håndtering
av fisk og merder under lasting og
lossing.
104) Installasjoner for oppdrett av
laks skal være merket med lokalitetsnummer og navnet på den
eller de som innehar tillatelse på
lokaliteten. Merkingen skal være
i form av skilt som skal kunne
ses fra sjøen og annen naturlig
adkomst. Ved samlokalisering
skal hver produksjonsenhet være
merket med navnet på den som
eier akvakultur-dyrene i produksjonsenheten.
”Norsk Fiskerinæring”: Punkt 105
kan fjernes. Se punktene 63-72.
105) Flytende installasjon skal
til enhver tid fortøyes og merkes i henhold til krav gitt i eller
i medhold av lov om havner og
farvann m.v.
FHL: Mye av det samme som
sies i punkt 106 finner vi igjen i
punktene 180 til 187.
”Norsk Fiskerinæring”: Det er
overhode ingen tvil om at regelverket kan samordnes bedre.
Vi finner de samme reglene i
forskjellige lover og forskrifter.
En samordning vil ikke redusere
antall krav som stilles, men vil
gjøre regelverket enklere og
mer oversiktelig. Det har både
myndigheter og næringsutøvere
glede av.
atferd eller fare for vesentlige
påkjenninger, skal den som har
ansvar for eller røkter fisken, sørge for at alle relevante tiltak for å
sikre fiskens velferd iverksettes.
106) På anlegg som driver oppdrett av laks skal det foreligge en
driftsjournal som skal oppbevares
i minst 4 år. Denne skal minst
inneholde oppdaterte opplysninger om:
a) Akvakulturdyr og akvakulturdyrprodukter tatt inn til og ut fra
akvakulturanlegget, inkludert
opprinnelsessted og mottakssted.
b) Dødelighet per produksjonsenhet som er relevant for produksjonsformen.
c) Resultater av gjennomførte
helsekontroller, antall gjennomførte helsekontroller, prøveuttak,
foretatte undersøkelser, diagnoser og gjennomførte behandlinger.
111) Ved varslet uvær skal det
utføres særskilt kontroll av at
installasjoner er forsvarlig sikret.
Umiddelbart etter uvær skal
installasjoner etterses.
107) Nødvendig brakklegging
og renhold av installasjoner og
produksjonsenheter skal foretas
regelmessig. Det skal sikres at
personell, arbeidstøy, utstyr, gjenstander, brukt emballasje med
videre, ikke sprer smitte. Brukte
nøter, gjenstander, utstyr etc. skal
rengjøres og desinfiseres med
godkjent desinfeksjonsmiddel før
de flyttes til et annet akvakulturanlegg. Produksjonsenheter skal
om nødvendig dekkes til for å
sikre mot smitte.
108) Det skal gjennomføres
systematiske tiltak som hindrer
spredning av smitte med rogn
og melke. Nybefruktet rogn av
laksefisk skal desinfiseres før den
legges inn til inkubering.
109) Den ansvarlige for den daglige driften av et lakseoppdrett
skal sikre at det føres risikobasert
tilsyn med forhold av betydning
for miljøet samt for helsen og
velferden for akvakulturdyr, herunder tilsyn med installasjoner,
tekniske innretninger og utstyr for
produksjon. Tilsynet i anlegg med
fisk skal utføres minst en gang
om dagen såfremt værforholdene
tillater det.
FHL: Mye i regelverket er relativt
opplagt. Første setning i punkt
110 er et godt eksempel.
”Norsk Fiskerinæring”: Helt enig.
For egen del vil vi si at også
punkt 111 og 112 tilhører denne
kategorien. Ingen er mer interessert i at anlegg holdes i orden og
står seg mot uvær enn oppdretterne selv.
110) Tilsynet skal gjennomføres
på en slik måte at det forstyrrer
laksen minst mulig. Ved unormal
112) Feil og mangler ved installasjoner, tekniske innretninger
og utstyr skal straks utbedres.
Alarm på akvakulturanlegg skal
kontrolleres etter behov, og minst
én gang per uke.
113) Det skal gjennomføres
risikobasert helsekontroll med
oppdrettslaks for å forebygge og
behandle sykdom og skade.
FHL: Punkt 114 ligner veldig på
punkt 120. De to punktene bør
samordnes.
114) Ved forøket dødelighet,
unntatt når dødeligheten åpenbart
ikke er forårsaket av sykdom,
eller annen grunn til mistanke om
smittsom eller ikke-smittsom sykdom i en eller flere produksjonsenheter, skal helsekontroll gjennomføres uten unødig opphold for
å avklare årsaksforhold.
115) Ved vedvarende forøket
dødelighet skal ny helsekontroll
gjennomføres innen 14 dager,
med mindre årsaksforhold er
entydig og avklart.
116) Når det er tatt inn laks i et
anlegg skal det gjennomføres
minst én helsekontroll før laksen
tas ut av anlegget.
skal særlig tas sikte på å avdekke
eventuell forekomst av sykdom
på liste 1, 2 og 3.
120) Ved forøket dødelighet i et
anlegg, unntatt når dødeligheten
åpenbart ikke er forårsaket av
sykdom, eller annen grunn til
mistanke om smittsom eller ikkesmittsom sykdom, skal helsesituasjonen i hele lakseanlegget
vurderes. Det skal tas ut prøver
og foretas undersøkelser for å
fastslå årsaken.
121) Ved bruk av legemidler og
kjemikalier skal det vises særlig
aktsomhet for å unngå at midlene
slipper ut i det omkringliggende
miljø.
122) Dersom laksen tilføres
legemidler som medfører plikt til
å holde den tilbake, skal dette
varsles ved skilt som skal stå
sammen med skilt med lokalitetsnummer. Skiltet skal kunne
ses fra sjøen og annen naturlig
adkomst. Varslingsplikten gjelder
fra påbegynt behandling og til
tilbakeholdelsestiden for det aktuelle medikamentet som benyttes
er utløpt.
FHL: Punktene 123 til 125 er nye
eksempler på relativt opplagte
forhold. Man kan også undres på
om det er tilsvarende bestemmelser i egne paragrafer for andre
næringer, f.eks ”Det er forbudt
å oppbevare forbudte stoffer på
jordbrukseiendommer”?
”Norsk Fiskerinæring”: Punktene
123 til 125 kan strykes.
123) Det er ikke tillatt å oppbevare forbudte stoffer på oppdrettsanlegg for laks.
117) Mattilsynet skal varsles
umiddelbart ved:
a) Uavklart forøket dødelighet.
b) Grunn til mistanke om sykdom
på liste 1, 2 eller 3, med unntak
av lakselus.
c) Andre forhold som har medført
vesentlig velferdsmessige konsekvenser for fisken, herunder om
sykdom, skade eller svikt.
124) Det er ikke tillatt å importere,
holde eller omsette laks som har
fått tilført forbudte stoffer eller
som har fått ulovlig behandling.
118) Helsekontrollen skal utføres
av veterinær eller fiskehelsebiolog. Etter tillatelse fra Mattilsynet
kan det benyttes annet personell
med tilsvarende kompetanse.
126) Den som er ansvarlig for
oppdrettsanlegg til laks, skal
føre tilsyn over dato for og art
av behandlinger med veterinærpreparater som er foretatt på
fisken. Reseptene utskrevet for
behandling skal oppbevares som
dokumentasjon i fem år.
119) Ved hver helsekontroll skal
driftsjournalen gjennomgås. Ut fra
en risikovurdering skal et representativt utvalg av produksjonsenhetene inspiseres. Et representativt utvalg av nylig døde laks
eller laks med unormal atferd skal
obduseres og relevante undersøkelser skal gjennomføres. Det
125) Den som er ansvarlig for
oppdrettsanlegg til laks skal
sørge for nødvendige tiltak for
å sikre at fisken ikke blir tilført
forbudte stoffer.
127) Dersom det foreligger
mistanke om forekomst av
restmengder av forbudte stoffer,
forurensende stoffer eller restmengder av veterinærpreparater
over fastsatte grenseverdier, skal
"Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2014
73
laksen holdes tilbake i oppdrettsanlegget inntil undersøkelse er
foretatt og resultatene av kontrollen foreligger.
128) Dersom det påvises ulovlig
behandling, får laksen ikke forlate
oppdrettsanlegget med mindre
dette skjer under offentlig tilsyn.
129) Dersom det etter prøve-taking av et statistisk sett representativt utvalg fisk påvises tilfelle av
ulovlig behandling, skal fisk som
er funnet å være positiv, straks
slaktes, enten på stedet eller i
henhold til offentlig veterinærattest
ved utpekt slakteri eller destruksjonsanlegg. Fisken skal deretter
destrueres.
130) Laks skal slaktes på slakteri som er godkjent i henhold til
gjeldende regelverk. Så langt
det er mulig skal død fisk tas ut
av produksjonsenheten daglig.
Det skal sikres at denne fisken
er fjernet fra produksjonsenheten
før lasting til transportenhet. Laks
som har dødd under transport til
anlegget, unntatt ved massedød
under transport, skal tas imot av
anlegget.
131) Døde akvakulturdyr og deler
eller avskjær av slike skal lagres i
lukket beholder eller annen lukket
innretning uten avrenning og med
tilstrekkelig lagringskapasitet.
Dødfisk og annet avfall fra fisk
skal omgående kvernes og ensileres til pH under 4.
FHL: 132 er eksempel på detaljregulering som med fordel kunne
vært ”best practice”, ”retningslinjer” etc
”Norsk Fiskerinæring” Stryk 132.
132) Anlegg for oppdrett av laks
skal til enhver tid være ryddige.
Installasjoner kan kun oppbevares
på en lokalitet i den grad det skjer
som ledd i driften.
FHL: Punkt 133 er generelt dekket
av punkt 4.
”Norsk Fiskerinæring”: Et klart
behov for samordning.
133) Ved permanent opphør av
driften på en lokalitet skal det
sørges for fullstendig opprydding,
herunder fjerning av installasjoner
over og under vann. Fullstendig
opprydding skal være fullført
senest innen 6 måneder etter
opphør.
”Norsk Fiskerinæring”: Punkt 134
og 135 kan med fordel fjernes.
Inneholder bare selvfølgeligheter
og uklare adverb.
134) Installasjoner og produk-
74
sjonsenheter for oppdrett av laks
skal:
a) Være slik at fiskene har god
mulighet for bevegelse og annen
naturlig atferd, og eventuelt ha
egnet substrat til støtte og skjul.
b) Ikke ha skarpe kanter og fremspring eller bestå av et materiale
som kan være skadelig for fisken.
c) Medføre minimal risiko for
skade og unødige påkjenninger,
herunder ved utsett og innfanging.
d) Være slik at det er enkelt å
foreta inspeksjon av fiskene.
e) Være slik at det er mulig å gi
fiskene godt stell og god behandling, herunder effektiv medisinsk
behandling for alle affiserte
individer.
f) Være tilrettelagt for godt renhold.
g) Være godt egnet for stedet de
skal brukes, under hensyn til bl.a.
værforholdene.
135) Konstruksjon og vedlikehold
av installasjoner og produksjonsenheter skal være slik at fisken
beskyttes best mulig mot angrep
fra predatorer.
136) Nye metoder og tekniske
løsninger skal være utprøvd og
dokumentert velferdsmessig
forsvarlige før de tas i bruk. Dersom driften er avhengig av strøm
eller oksygentilførsel for å ivareta
fiskenes behov på en forsvarlig
måte, skal det være tilgang på nok
strøm og tilgang på nødaggregat
og eventuelt nødoksygen med
nødvendig kapasitet.
137) Tekniske innretninger og
utstyr som utløser krav om nødaggregat eller nødoksygen skal ha
alarmsystem som varsler ved
strømbrudd eller svikt i oksygentilførsel.
138) Landbaserte akvakulturanlegg skal ha alarmsystem som
varsler ved strømbrudd, lavt
oksygennivå, lav vannmengde
og annen systemsvikt som er av
betydning for fiskens velferd slik
at tiltak kan iverksettes så raskt
som mulig.
139) Oppdrettslaks skal til enhver
tid ha tilgang på tilstrekkelige
mengder vann av en slik kvalitet
at fiskene får gode levekår uansett
alder, utviklingstrinn, vekt, og
fysiologiske og atferdsmessig
behov, og ikke står i fare for å bli
påført unødige påkjenninger eller
skader, herunder også senskader
som deformiteter.
140) Vannkvaliteten og vekselvirkningene mellom ulike vannparametere skal overvåkes etter
behov. Ved fare for skade eller
"Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2014
En del av de forskriftene som gjelder for
fôring fremstiller nærmest oppdretterne som
idioter. Les f.eks. reglene 147, 148 og 149.
Rene selvfølgeligheter som ikke har noe i et
offentlig regelverk å gjøre. Få dem bort!
unødige påkjenninger skal effektive tiltak iverksettes.
141) Mengden metabolske avfallsstoffer akkumulert i vannet skal
være innenfor forsvarlige grenser.
FHL: Med respekt å melde kan
vel mye av det som står under
punktene 139 til 162 betraktes
som ”bare mange ord”. Innholdet
er så opplagt og i enhver drivers
interesse at regelverkshjemlingen
må oppfattes som ”barnevaktmentalitet” eller manglende forståelse/
tillitt.
”Norsk Fiskerinæring”: Kunne
ikke sagt det bedre selv. Fjern alle
punktene.
142) Installasjoner i sjø skal
plasseres, utformes og vedlikeholdes på en måte som sikrer god
gjennomstrømning av rent vann.
Basert på risikovurderinger skal
det foretas målinger av oksygenmetning, temperatur og salinitet.
143) Innløps- og avløpssystem
i landbaserte lakseanlegg skal
utformes og vedlikeholdes på en
måte som sikrer tilstrekkelig vanngjennomstrømning. Anleggene
skal ha et reservesystem som ved
svikt kan sikre fiskens grunnleggende fysiologiske behov med
hensyn til oksygen og metabolitter.
144) Det skal foretas systematiske
målinger av vannkvalitets- parametrene O2 , pH, salinitet og
temperatur. Kravet om måling av
salinitet gjelder ikke når vannet
utelukkende er fra en ferskvannskilde. Måling av pH gjelder ikke
når vannet utelukkende er fra
sjøen.
145) Det skal ikke brukes tester
som påfører laksen vesentlige påkjenninger. Fisk skal ikke
eksponeres for vann med høyere
salinitet enn 35 promille.
146) Laksen skal være av en slik
størrelse og i en slik kondisjon
at den etter utsetting skal kunne
overleve over tid i saltvann uten
redusert velferd, og tilstrekkelig
smoltifisering skal dokumenteres
gjennom egnede tester. Ved utsett
av nullårssmolt av laks i sjøvann
ved fallende sjøtemperaturer, skal
temperaturen på utsettingslokaliteten være 7 °C eller høyere.
147) Fôrmengden skal være
tilstrekkelig og fôret slik sammensatt at det fremmer god helse
og velferd. Fôringen skal være
tilpasset alder, utviklingstrinn,
vekt, fysiologiske og atferdsmessige behov.
148) Oppdrettslaks skal normalt
fôres daglig med mindre dette ikke
er hensiktsmessig for utviklingstrinnet det gjelder. Det skal fôres
på en slik måte at alle fiskene har
lett tilgang på fôr, og uten at fisk
blir skadet under fôring.
149) Laksen skal ikke fôres når
fôringen er uheldig ut fra hensynet
til fiskens velferd, hygiene eller
kvalitet. Perioden uten fôring skal
være så kort som mulig.
150) Laksen skal holdes i et miljø
som gir god velferd og beskytter
best mulig mot skade og unødig
påkjenning. Fisk skal ikke settes
ut i et anlegg med pågående
klinisk sykdomsutbrudd dersom
det er grunn til å tro at fisken som
settes ut vil bli syk og påføres
vesentlige unødige påkjenninger.
151) Laksen skal sorteres og
plasseres etter størrelse der dette
er nødvendig for å ivareta dens
velferd og dette ikke kommer i
konflikt med hensynet til helse.
152) Laksen skal ikke håndteres
unødig. Håndtering, herunder
trenging, håving og pumping, skal
skje på en skånsom måte og med
et forsvarlig tempo, slik at fisken
ikke blir påført skade eller unødige
paragrafjungel......
163) Oppdrettslaks skal bedøves
før avliving og være bedøvd når
døden inntrer. Bedøvingsmetoden
skal ikke påføre fiskene skade
eller unødige påkjenninger. Bedøving skal skje ved slag mot hode,
bruk av egnet medikament eller
annen egnet metode.
fastsatt skjema til Fiskeridirektoratet dersom det er kjennskap til
at laks rømmer, eller når mistanke
om rømming foreligger, uavhengig
av om fisken har rømt fra egne
eller andres produksjonsenheter
eller installasjoner.
164) Laksen skal dø som følge av
bløgging og påfølgende blodtap
fra hjernen, medikamentell overdose eller annen egnet metode.
Det skal sikres at fiskene er døde
før videre behandling. Alt blodvann, andre deler eller avskjær av
fisk skal samles opp og ensileres.
172) Det skal straks foretas
gjenfangst av laks som er rømt.
Gjenfangstplikten begrenses til
sjøområdet inntil 500 meter fra
anlegget og opphører når det
er åpenbart at den rømte fisken
ikke lenger befinner seg i dette
området. Avstanden måles fra en
rett linje trukket mellom anleggets
faktiske ytterpunkt i overflaten.
165) Det er ikke tillatt å avlive
store mengder fisk i oppdrettsanlegg for laks. Mattilsynet kan gi
tillatelse til slik avliving dersom
dette er nødvendig ut fra tungtveiende fiskehelse- eller fiskevelferdshensyn.
FHL: Se punkt 98, som har et
forholdsvis likt innhold.
”Norsk Fiskerinæring”: Punkt 166
fjernes.
påkjenninger. Fisken skal i minst
mulig grad tas ut av vannet.
153) Pumpeavstanden skal være
så kort som mulig. Ved pumping
av fisk skal det sørges for at pumpehøyde, trykk og fallhøyde er slik
regulert at skade unngås.
154) Under håndtering skal laksen
ha forsvarlig vannkvalitet. Under
trenging skal oksygennivået
kontrolleres ved bruk av egnet
måleutstyr. Trenging som varer i
mindre enn 30 minutter ved sjøtemperaturer lavere enn 6 °C er
unntatt fra kravet om oksygenmåling. Dersom fisk viser tegn til atferdsendringer utover det normale
under håndtering, skal det straks
iverksettes nødvendige tiltak for å
sikre fiskenes velferd.
155) Oppdrettslaksen skal kontrolleres før intern flytting i akvakulturanlegget, og fisk som ikke er
skikket til det, skal ikke flyttes.
156) Oksygennivået i transporttanker skal holdes på et forsvarlig
nivå, karbondioksidnivået skal
holdes lavt, og store endringer
i vanntemperatur og pH skal
unngås.
157) Laks som dør under intern
flytting skal tas ut underveis og
senest ved overføring til ny produksjonsenhet.
158) Det er forbudt å gjøre
inngrep og fjerne kroppsdeler på
levende laks. Denne bestemmel-
sen er ikke til hinder for merking
som ikke påfører laksen atferdsmessige begrensninger, skade
eller unødige påkjenninger, eller
at veterinær eller fiskehelsebiolog
gjør inngrep av fiskehelsemessige
grunner.
159) Oppdrettslaks skal ikke gis
noen former for kjemiske desinfeksjonsmidler, legemidler eller
tilsetningsstoffer som kan påvirke
fiskens fysiologiske funksjoner,
herunder salt, eller behandles
med hormoner, dersom dette kan
ha negativ innvirkning på fiskevelferden. Bruk av substanser og
hormoner nevnt i første punktum
er tillatt dersom dette er nødvendig av fiskehelsemessige grunner.
160) Legemidler skal ikke brukes
som rutinemessig kompensasjon
for mangelfullt driftsopplegg eller
for å skjule tegn på dårlig velferd
161) Oppdrettslaks som skal
benyttes til offentlig framvisning
eller demonstrasjoner, skal ikke
utsettes for skade eller unødige
påkjenninger.
162) Dersom det kan føre til unødig eller betydelig påkjenning for
fisk å leve videre, skal den snarest
mulig tas ut av produksjonsenheten, bedøves og avlives på forsvarlig måte. Dette kravet gjelder i
tillegg til forordning nr. 1099/2009
artikkel 3 nr. 1 om at også fisk
skal vernes mot unngåelig smerte,
lidelse og frykt ved avliving og
aktiviteter i forbindelse med det.
166) Det skal utvises særlig aktsomhet for å hindre at laks rømmer. Det skal videre sørges for
at eventuell rømming oppdages
raskest mulig og at rømmingen i
størst mulig grad begrenses.
167) Det skal gjennomføres
risikovurdering med sikte på å
minimalisere risikoen for rømming.
Risikovurderingen skal danne
grunnlag for systematiske tiltak.
168) Landbasert lakseoppdrett
skal ha egnet innretning for å
hindre at fisk rømmer gjennom
avløpet eller på annen måte.
Innretningen skal minimum bestå
av en dobbel sikring eller annen
likeverdig rømmingssikring. Det
må kunne dokumenteres at annen likeverdig rømmingssikring
er minst like rømmingshindrende
som dobbelt sikring.
FHL: Punkt 169 er nok et eksempel på detaljstyring, og som sikkert
av mange er forholdsvis opplagt.
”Norsk Fiskerinæring”: Kan
strykes.
169) Maskevidden i notposene
skal være tilpasset fiskens størrelse, slik at fisken ikke kan slippe
igjennom notposen. Nøter skal
kontrolleres før de tas i bruk, og
regelmessig under driften.
”Norsk Fiskerinæring”: 170 vekk!!!
170) Det er forbudt å slippe fisk ut
fra installasjonen.
171) Det skal straks meldes fra på
173) Dersom mulighetene for å få
gjenfanget rømt fisk tilsier det, kan
Fiskeridirektoratets regionkontor
i samråd med Fylkesmannens
miljøvernavdeling utvide eller
innskrenke gjenfangstpliktens
omfang i tid og geografisk utstrekning.
174) Både oppstart og avslutning
av gjenfangstfiske må meldes til
Fiskeridirektoratets regionkontor
og Fylkesmannens miljøvernavdeling.
175) Det foreligger plikt til å ta
imot egen fisk som lovlig blir fisket
av andre i et område definert av
Fiskeridirektoratets regionkontor
i samråd med Fylkesmannens
miljøvernavdeling.
176) Det skal til enhver tid foreligge en driftsplan for lakseoppdrett i sjøvann. Ved samdrift skal
det foreligge en felles driftsplan.
Av driftsplanen skal det for de to
neste kalenderårene minimum
framgå:
a) Hvilke lokaliteter det planlegges
å sette ut fisk på, tidspunktet for
utsett og antall fisk. For lokaliteter,
der flere akvakulturtillatelser er
tilknyttet, skal det fremgå hvilke
tillatelser utsettet gjelder for.
b) Tidsrom for brakklegging og
eventuell flytting av fisk til andre
lokaliteter.
c) Hvilke lokaliteter som eventuelt
ikke planlegges brukt.
177) Lokaliteter i sjøvann med
matfisk og stamfisk skal tømmes
og brakklegges i minimum 2 måneder etter hver produksjonssyklus. Mattilsynet kan treffe vedtak
om lengre brakkleggingstid av
den enkelte lokalitet og koordinert brakklegging av et område,
dersom hensynet til fiskehelse
tilsier det.
178) Drift og brakklegging skal
skje på en slik måte at samtlige
lokaliteter i et område blir mest
"Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2014
75
mulig effektivt utnyttet for å oppnå
økt verdiskapning.
179) Driftsplan for matfisk og
stamfisk av laks for de neste to
kalenderår, skal før 1. oktober
sendes til Fiskeridirektoratets
regionkontor for godkjenning.
FHL: Karvene til journalføring og
rapportering, slik de fremgår av
punktene 180 til 187, bør gjennomgås og evalueres. Hvor mye
av dette brukes aktivt i forvaltningen og hva er egentlig nødvendig
for å kunne gjennomføre en
ansvarlig forvaltning? Hvorfor
skal f.eks. volum i merdene rapporteres månedlig? Hva bruker
forvaltningen dette til?
”Norsk Fiskerinæring”: Vi er tilbøyelige til å hevde at det er etablert
et journal- og rapporteringstyranni
overfor norsk fiskeoppdrett. Vi er i
alle fall overbeviste om at mye av
det som journalføres og rapporteres aldri blir brukt.
Driftsjournaler er bra, og noe
oppdretterne helt sikkert har
behov for. Mye av det som står
opplistet i punktene 180 til 187
er fornuftig. Men poenget med å
lovpålegge føring av informasjon
må være at den kan bidra til en
bedre forvaltning av næringen. Vi
har oppriktig talt vanskelig for å
skjønne at journalføring av fôrtype
(pkt. 183 d) eller volum i merd
(pkt.182 d) betyr noe som helst
for myndighetenes evne til å styre
næringen på en fornuftig måte.
Her er det, som FHL skriver, behov for en grundig gjennomgang
av hva som egentlig behøves.
180) Driftsjournalen skal på lokalitetsnivå minst inneholde oppdaterte opplysninger om:
a) Nummer på produksjonsenhet
knyttet til akvakulturtillatelsens
nummer og innehaver av tillatelsen.
b) Tidspunkt for brakklegging.
c) Rømmingstilfeller: rømmingsårsak, rømmingstidspunkt, antall
rømte fisk, deres gjennomsnittsvekt, helsestatus og at rømmingen
er meldt Fiskeridirektoratets regionkontor og tidspunktet for dette.
d) Fangster tatt under gjenfangstaksjoner: antall fisk, størrelsesfordeling og samlet vekt.
e) Kjemikalieforbruk: kjemikalietype, produktnavn, mengde og
forbruksperiode.
f) Legemiddelforbruk: legemiddeltype, produktnavn, mengde,
forbruksperiode og tilbakeholdelsestid.
g) Levering av dødfisk: kvantum
levert, leveringstidspunkt og mottaker.
h) Resultater etter foretatte miljøundersøkelser: kart (1:5000), det
topografiske bunnkartet, lokalitets-
76
"Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2014
kartet der prøvetakingsstedene er
avmerket og skjema for oppsummering av undersøkelsen.
i) Gjennomførte kontroller av not.
j) Gjennomførte kontroller av
bunnredskap for overvåkingsfiske,
herunder antall innfangede akvakulturdyr, ville fisk og krepsdyr,
størrelsesfordeling og samlet vekt.
181) Ved samdrift skal det føres
felles driftsjournal. Ved samdrift
skal driftsjournalen opplyse om
hvilke innehavere av akvakulturtillatelse som driver i samdrift, hvilke
tillatelser som er omfattet og
hvilken ideell andel av fisken som
knytter seg til de ulike tillatelsene.
182) Driftsjournalen skal på
produksjonsenhetsnivå minst
inneholde oppdaterte opplysninger om:
a) Utsett av laks: dato, antall fisk,
årsklasse og opprinnelse.
b) Utslaktingskvantum og sted for
slakting: slakteri, dato, antall fisk,
slaktevekt og slaktetilstand.
c) Uttak av levende laks: dato,
antall og kvantum. Ved flytting av
fisk skal det journalføres til hvilket
akvakulturanlegg fisken er flyttet til.
d) Volum i merden.
e) Fiskens helse- og velferdsstatus: antall helsekontroller,
antall obduserte fisk, prøveuttak,
undersøkelser, diagnoser, skader,
herunder omfang av vaksineskader, behandlinger, samt kjente
eller sannsynlige årsaker til skader
og produksjonssykdommer.
f) Relevante parametere for vannkvalitet og vannkvalitetstiltak.
g) Angrep av predatorer, alger
eller maneter og eventuelt gjennomførte tiltak.
183) Følgende opplysninger skal
journalføres daglig på produksjonsenhetsnivå:
a) Beholdning av antall laks og
årsklasse.
b) Biomasse og grunnlaget for
beregningen av biomasse, tilvekst
og tetthet.
c) Tap: dødelighet og annen årsak
til tap, antall fisk og kvantum.
d) Fôrforbruk i kilo og fôrtype.
184) Driftsjournalen for stamfisk
skal på lokalitetsnivå i tillegg minst
inneholde opplysninger om biologisk avstamming. For lokaliteter
på land skal driftsjournalen i tillegg
minst inneholde opplysning om:
a) Antall rognkorn produsert.
b) Leveranse av rogn internt og
eksternt: dato for leveranse, navn
på mottaker og antall rognkorn.
Opplysningene skal inndeles
etter hver årsklasse og om fisken
er satt ut vår eller høst. Ved
samlokalisering av flere tillatelser, og selv om innehaveren er
den samme, skal det fremgå av
paragrafjungel......
driftsjournalen hvilken tillatelse
opplysningene refererer seg til.
185) Fra laksoppdrett i sjøvann
med fisk skal det månedlig rapporteres til Fiskeridirektoratet om
tidspunktet for brakklegging av
lokaliteten. I tillegg skal det for
hver produksjonsenhet som er
i drift rapporteres om følgende
opplysninger:
a) Nummer på produksjonsenhet
knyttet til innehaver av tillatelse.
b) Utsett av laks: antall fisk og
årsklasse.
c) Beholdning av fisk: antall individer og årsklasse.
d) Biomasse.
e) Utslaktingskvantum: antall fisk,
slaktevekt og slaktetilstand.
f) Uttak av levende fisk: antall og
kvantum, ved flytting av fisk skal
det rapporteres til hvilket akvakulturanlegg fisken er flyttet til.
g) Tap: dødelighet og annen årsak
til tap, antall fisk og kvantum.
h) Fôrforbruk i kilo og fôrtype.
i) Volum i merden.
Videre skal det for stamfisk av
laks i sjøvann fremgå av den
månedlige rapporten om fisken er
satt ut vår eller høst. Ved samlokalisering skal det fremgå av
den månedlige rapporten hvilken
tillatelse opplysningene refererer
seg til. Dette gjelder selv om innehaveren av de ulike tillatelsene er
den samme. Frist for innsendelse
av kalendermånedlige opplysninger i henhold til første og andre
ledd settes til den 7. i påfølgende
måned.
186) Fra lakseoppdrett på land
eller i ferskvann, skal det meldes
fra til Fiskeridirektoratets regionkontor når:
a) Et akvakulturanlegg tas i bruk.
b) Et akvakulturanlegg er tømt.
c) Ved kontinuerlig drift skal
beholdning i form av antall laks og
årsklasse meldes årlig. Frist for
innsendelse er 7. januar.
Ved samdrift skal det sendes inn
felles rapport og melding.
187) Fra anlegg med stamfisk av
laks på land skal det 15. juli hvert
år rapporteres for perioden 1. juni
til 31. mai til Fiskeridirektoratet
følgende opplysninger på lokalitetsnivå for hver årsklasse:
a) Antall fisk strøket, herunder
antall hunner og antall hanner.
b) Tap: antall fisk og årsak.
c) Antall rognkorn: produsert,
levert og eventuell restbeholdning.
Opplysningene skal inndeles etter
hver årsklasse og om fisken er
satt ut vår eller høst. I tillegg skal
det på tillatelsesnivå redegjøres
årlig for biologisk avstamming og
opprinnelse, avlsmål, avlsmetode
og seleksjonsintensitet. Ved
samlokalisering av flere tillatelser,
og selv om innehaveren er den
samme, skal det fremgå av den
årlige rapporten hvilken tillatelse
opplysningene refererer seg til.
188) Laks som har levd i sjøvann
kan ikke strykes uten at fisken fra
og med tidspunktet for sjøsetting
har inngått i en tillatelse til akvakultur av stamfisk.
FHL: Punkt 189 har faretruende lik
ordlyd som punkt 34.
”Norsk Fiskerinæring”: Fjernes.
189) Fisketettheten pr. produksjonsenhet med stamfisk og
matfisk av laks skal ikke overstige
25 kg/m3 . Ved beregning av
fisketettheten i merd skal volumet
fiskene har mulighet til å bevege
seg i mellom hovedtelne og bunntelne, legges til grunn.
”Norsk Fiskerinæring”: Da regel
190 kom ble det tenkt på et tall.
Bør fjernes.
190) Antall laks pr. produksjonsenhet i sjø skal ikke overstige 200
000.
191) Innehavere av tillatelse for
oppdrett av laks innen samme
konsern kan etter søknad til
Fiskeridirektoratets regionkontor
innvilges et felles biomassetak.
Felles biomassetak omfatter tillatt biomasse etter alle tillatelser
av samme type og samme art
tilhørende søkerne innenfor en
av Fiskeridirektoratets regioner.
Innehavere med felles biomassetak er solidarisk ansvarlige for
overskridelse av det felles biomassetaket. Det er adgang til å melde
seg ut av et felles biomassetak
i løpet av et kalenderår. Utmeldt
innehaver kan ikke søke seg inn
i et nytt eller eksisterende felles
biomassetak i løpet av det samme
kalenderåret.
”Norsk Fiskerinæring”: Siste setning i pkt. 192 bør strykes.
192) Innehaver av tillatelse for
oppdrett av laks eller innehavere
innen samme konsern, som enten
selv eller gjennom avtale med en
ekstern aktør videreforedler en
høy andel av den fisk som innehaveren selv har oppdrettet, kan
innvilges et interregionalt biomassetak. Videreforedlingen må skje i
et kystdistrikt i Norge.
193) Biomassetaket omfatter
tillatt biomasse tilhørende søker
innenfor to av Fiskeridirektoratets
regioner som grenser til hverandre. Det skal innen utgangen av
februar hvert år dokumenteres at
vilkårene var oppfylt i det forutgående kalenderåret.
194) For at foretak som er pålagt
utslakting på grunn av sykdom
skal kunne opprettholde produksjonen, kan Fiskeridirektoratet
innvilge et midlertidig interregionalt biomassetak. Det kan bare
innvilges midlertidig interregionalt
biomassetak når søkeren dokumenterer at innvilgelsen sikrer
råstofftilgang til videreforedling.
Det interregionale biomassetaket
opphører senest når produksjonen
er gjenopprettet i regionen der
pålagt utslakting har funnet sted.
Fiskeridirektoratet fastsetter omfang, varighet og nærmere vilkår
for biomassetaket i enkeltvedtak.
195) Samdrift tillates kun for produksjon av matfisk av samme art
og av samme type tillatelse. Det
er ikke tillatt med samdrift og samlokalisering på samme lokalitet.
196) Samdrift skal meldes til
Fiskeridirektoratets regionkontor
senest en kalendermåned før
iverksettelse. Meldingen skal
inneholde opplysninger om:
a) Hvilke lokaliteter, hvilke tillatelser og hvilke innehavere som er
omfattet av samdriften.
b) Hvilken ideell andel av fisken
som knytter seg til de ulike tillatelsene.
”Norsk Fiskerinæring”: Hvis det
er forsvarlig med inntil 3 måneder
mellom to helsekontroller, hvorfor
kan man ikke nøye seg med 4 rutinemessige kontroller pr. år med
maks 3 måneder mellom hver?
Det vil spare penger. Punkt 197
bør derfor endres.
197) Stamfisk i lakseanlegg med
mindre enn 50 stamfisk, skal ha
minst 6 rutinemessige helsekontroller per år. Disse skal fordeles
slik at det er maksimum 3 måneder mellom hver helsekontroll.
”Norsk Fiskerinæring”: Hvis det er
forsvarlig med inntil 8 uker mellom
to helsekontroller, hvorfor kan man
ikke nøye seg med 7 rutinemessige kontroller pr. år med maks 8
uker mellom hver? Det vil spare
penger. Punkt 198 bør endres.
198) Stamfisk i lakseanlegg med
mer enn 50 stamfisk, skal ha
minst 12 rutinemessige helsekontroller per år. Disse skal fordeles
slik at det er maksimum 8 uker
mellom hver helsekontroll.
”Norsk Fiskerinæring”: Hvis det
er forsvarlig med inntil 4 måneder
mellom to helsekontroller, hvorfor
kan man ikke nøye seg med 3 rutinemessige kontroller pr. år med
maks 4 måneder mellom hver?
Det vil spare penger. Punkt 199
bør endres.
199) Matfisk i lakseanlegg med
mer enn 3.000 og mindre enn
50.000 matfisk, skal ha minst 4
rutinemessige helsekontroller pr.
år. Disse skal fordeles slik at det
er maksimum 4 måneder mellom
hver helsekontroll.
”Norsk Fiskerinæring”: Samme
som til punkt 197. Også punkt 200
bør endres.
200) Matfisk i lakseanlegg med
mer enn 50.000 matfisk, skal ha
minst 6 rutinemessige helsekontroller per år. Disse skal fordeles
slik at det er maksimum 3 måneder mellom hver helsekontroll.
201) Siste 9 måneder før stryking
eller annen form for reproduksjon,
skal all stamfisk som dør eller har
unormal atferd, og som ikke klart
er forårsaket av tekniske uhell
eller andre ikke sykdomsrelaterte
årsaker, obduseres og relevante
undersøkelser skal gjennomføres.
Ved stryking av laks, villfanget
laks og villfisk for innlegging av
rogn i levende genbank, skal:
a) Samtlige hunnfisk obduseres
etter stryking.
b) Samtlige hannfisk obduseres
etter at de er benyttet siste gang.
c) Relevante undersøkelser gjennomføres.
202) Minst 30 matfisk av laks i
ferskvann skal undersøkes for
Gyrodactylus salaris pr. år.
FHL: Hvis dette ikke hadde vært
lovhjemlet, er det ikke godt å si
hva avls-selskapene ville funnet
på. Punkt 203 kan strykes.
203) I avlsarbeidet skal det legges
vekt på å få frem frisk og robust
fisk. Det skal legges vekt på
domestisering av fisken.
”Norsk Fisklrinæring”: Det samme
gjelder punkt 204, 205, 206 og
208.Stryk! Dette er detaljreguleringer som fremstiller næringsutøverne som idioter. Samtlige
punkter er dessuten dekket av
generelle krav til dyrevelferd.
204) Naturlige eller kunstige befruktningsprosedyrer som forårsaker, eller som med sannsynlighet
vil forårsake, skade eller unødige
påkjenninger skal ikke brukes.
205) Antall ganger den samme
fisken håndteres i forbindelse med
undersøkelse i forkant av stryking
og under stryking skal begrenses
mest mulig for å unngå skade og
unødige påkjenninger. Dersom
levende fisk skal strykes eller
undersøkes i forkant av stryking,
skal bedøvelse eller beroligende
midler brukes i den utstrekning
"Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2014
77
det er nødvendig for den arten det
gjelder. I de tilfeller komprimert luft
brukes for å lette strykingen skal
fisken være bedøvd.
206) Dersom gonadene skal
fjernes fra fisk, skal fisken avlives
før disse fjernes.
207) Oppdrettslaks kan oppbevares maksimalt 6 døgn i slaktemerd. Syk og skadet fisk skal avlives så raskt som mulig. Kravene
i denne paragrafen gjelder i tillegg
til forordning (EF) nr. 1099/2009
artikkel 3 nr. 1 om at også fisk
skal vernes mot unngåelig smerte,
lidelse og frykt ved avliving og
aktiviteter i forbindelse med det.
208) Oppdrettslaks skal ikke plasseres i slaktemerd med miljøforhold som er særlig belastende
for fisken, herunder temperaturer
som overskrider fiskens toleransegrense.
”Norsk Fiskerinæring”: Til punkt
209: Hvorfor 3 ulike anlegg, og
ikke 2 eller 4?
209) Oppdrettslaks fra ulike akvakulturanlegg skal ikke oppbevares
i samme slaktemerd. Når en
slaktemerd er fylt opp med fisk,
skal den tømmes før det fylles på
med ny fisk fra det samme eller
et annet akvakulturanlegg. Det
kan maksimalt være fisk fra tre
ulike akvakulturanlegg samtidig i
slakteriets slaktemerder.
formålet er å vinne erfaring med
variert utprøving av driftsformer,
produksjonsmetoder og teknikker
som kan gi fordeler med hensyn
til miljø, fiskehelse og fiskevelferd.
Den som får dispensasjon skal
rapportere årlig til Fiskeridirektoratet slik direktoratet fastsetter.
Dispensasjon kan gis for inntil
15 år.
”Norsk Fiskerinæring”: Til punkt
213: Hvorfor 1 million? Hvorfor
ikke 500.000 eller 1,5 millioner?
Igjen sitter vi med følelsen av at
myndighetene har tenkt på et tall.
213) Dersom det produseres mer
enn 1.000.000 settefisk pr år, skal
ulike generasjoner av settefisk
holdes i smittemessig atskilte
enheter. Antall settefisk pr. smittemessig atskilt enhet skal ikke
overstige 2.500.000 stk. Antallsbegrensningene gjelder ikke rogn
og yngel.
214) Driftsjournalen til settefiskanlegg for laks skal minst inneholde
oppdaterte opplysninger om:
a) Mottak, levering og beholdning
av fisk og rogn: antall mottatt,
opprinnelse, antall levert, mottaker
og beholdning.
b) Rømmingstilfeller: rømmingsårsak, rømmingstidspunkt, antall
rømte individer, størrelse, helsestatus og at rømmingen er meldt
Fiskeridirektoratets regionkontor
og tidspunktet for dette.
210) Opplining av nøter skal i
størst mulig grad begrenses i tid,
og skal kun forekomme når fisk
pumpes eller håves inn på slakteriet. Oksygennivået i vannet skal
overvåkes både i opplinet not eller
under trenging i kar på land.
”Norsk Fiskerinæring”: Til punkt
211: Hvorfor 250 gram? Foreslår
at grensen settes til 1 kilo. Da kan
punkt 212 strykes.
211) Settefisk av laks skal ikke ha
en individvekt som overstiger 250
gram.
212) Fiskeridirektoratet kan etter
søknad fra innehaver av settefisktillatelse dispensere fra
denne vektgrensen og tillate en
individvekt opp til 1000 gram når
I henhold til regelverket skal alle
landbaserte oppdrettsanlegg ha
alarmsystemer som varsler ved
strømbrudd og lavt oksygennivå
i karene. Det er vel god grunn
til å anta at slike systemer ville
vært montert uavhengig av
regelverket. Her et fint flyfoto
av settefiskanlegget til Bremnes
Seashore i Gjerang.
78
"Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2014
c) Kjemikalieforbruk: kjemikalietype, produktnavn, mengde og
forbruksperiode.
d) Legemiddelforbruk: legemiddeltype, produktnavn, mengde og
forbruksperiode.
e) Fiskens helse- og velferdsstatus: antall helsekontroller,
antall obduserte fisk, prøveuttak,
undersøkelser, diagnoser, skader,
herunder omfang av vaksineskader, behandlinger, samt kjente
eller sannsynlige årsaker til skader
og produksjonssykdommer.
f) Relevante parametere for vannkvalitet og vannkvalitetstiltak.
g) Behandling og levering av død
fisk: behandlingsmåte, mengde,
leveringstidspunkt og mottaker.
215) Settefiskanlegg skal daglig
journalføre opplysninger om
antall fisk, vekt, tilvekst, tetthet,
dødelighet samt fôrforbruk i kilo og
fôrtype på produksjonsenhetsnivå.
FHL: Punkt 216 krever innrapportering av månedlige tall for
antall fisk, snittvekt og dødlighet
på karnivå. Vi skulle likt å vite hva
forvaltningen brukte disse tallene
til og hvilken betydning de har for
ansvarlig forvaltning.
”Norsk Fiskerinæring”: Enig.
216) Fra lakseoppdretts-anlegg
med settefisk skal det månedlig rapporteres til Mattilsynet om
følgende opplysninger for hver
produksjonsenhet som er i drift
med startfôringsyngel eller eldre
fisk: antall fisk, snittvekt og dødelighet. Frist for innsendelse av
kalendermånedlige opplysninger
er den 7. i påfølgende måned.
217) Fra lakseoppdretts-anlegg
med kultiveringsfisk skal det
meldes fra til det lokale Mattilsynet
når anlegget tas i bruk og når det
er tømt for fisk. Ved kontinuerlig drift skal beholdning i form av
antall og årsklasse meldes årlig.
Frist for innsendelse er 7. januar.
”Norsk Fiskerinæring”: Punkt 218
er en selvfølge. Kan fjernes.
218) Vanninntak til settefisk og
kultiveringsfisk skal være sikret
mot inntak av villfisk.
219) Vanninntak fra ferskvann
til settefisk og kultiveringsfisk
skal behandles og kontrolleres i
henhold til krav fastsatt i forskrift
20. februar 1997 nr. 192 om
desinfeksjon av inntaksvann til
og avløpsvann fra akvakulturrelatert virksomhet dersom det
er oppgang av anadrom fisk i
vannkilden, annen akvakulturrelatert virksomhet i vannkilden,
eller avløp fra slik virksomhet til
vannkilden.
220) Avløp fra settefisk skal gå
direkte til sjø. Mattilsynet kan
tillate avløp til ferskvann og sette
nødvendige vilkår for slik tillatelse.
paragrafjungel......
221) Dersom stamfisk eller
villfanget fisk tas inn i anlegg for
settefisk eller kultiveringsfisk, skal
fisk som tas inn holdes i avdeling
smittemessig atskilt fra settefisk
eller kultiveringsfisk. Avdeling
som skal benyttes til stamfisk eller
villfanget fisk, skal rengjøres og
desinfiseres før fisken tas inn og
før den igjen tas i bruk til settefisk
eller kultiveringsfisk.
”Norsk Fiskerinæring”: Hvis det er
forsvarlig med inntil 8 uker mellom
to helsekontroller, hvorfor kan man
ikke nøye seg med 7 rutinemessige kontroller pr. år med maks 8
uker mellom hver? Det vil spare
penger. Punkt 222 bør endres.
222) Settefisk av anadrom fisk
som skal settes ut i flere vassdrag,
skal ha minst 12 rutinemessige
helsekontroller per år. Disse skal
fordeles slik at det er maksimum 8
uker mellom hver helsekontroll.
223) Kultiveringsfisk av ferskvannsfisk som skal settes ut i flere
vassdrag, og kultiveringsfisk som
overvintres og skal settes ut i ett
vassdrag, skal ha minst 4 rutinemessige helsekontroller per år.
228) All vaksinasjon av laks skal
skje på en mest mulig skånsom
måte. Det skal føres nøye kontroll
med at vaksineringsmetoden utføres korrekt. Dersom feil oppdages,
skal feilen straks rettes.
229) Ved stikkvaksinering av
laks skal forhold som fiskestørrelse og vekst, utviklingstrinn, og
vanntemperaturer vektlegges når
vaksinasjonstidspunkt velges.
Fisk skal ikke vaksineres under
smoltifisering. All settefisk av laks
skal som minimum vaksineres mot
furunkulose, vibriose og kaldtvannsvibriose.
230) Transportenhet som benyttes
til transport av levende oppdrettslaks skal være godkjent av Mattilsynet. Plastposer som benyttes
til transport av mindre mengder
fisk er ikke omfattet av krav om
godkjenning. Godkjenning er
gyldig i høyst fem år fra utstedelsesdatoen.
224) Kultiveringsfisk som ikke
overvintres og skal settes ut i ett
vassdrag, skal ha minst 2 rutinemessige helsekontroller før utsett.
231) Overflatene i transportenheten for oppdrettslaks skal være
glatte, lette å rengjøre og desinfisere. Transportutstyret skal være
uten lommer, sprekker, skarpe
vinkler m.m. som i vesentlig grad
vanskeliggjør effektiv rengjøring
og desinfeksjon. Volum på tank,
kar, brønn (resirkuleringssystem)
skal være kjent.
225) Ved hver helsekontroll av
settefisk, og kultiveringsfisk av
anadrom fisk som skal settes ut
i flere vassdrag, skal et representativt utvalg av minst 30 nylig
døde fisk eller svimere obduseres,
og relevante undersøkelser skal
gjennomføres. Dersom det ikke
finnes 30 døde fisk eller svimere
skal all dødfisk og alle svimere
obduseres.
232) Tørroppstilte pumper, muffer
og skjøter skal konstrueres slik at
de er tette og ikke suger inn luft
som kan generere et totalgassproblem i transportvannet ved kjøring
på lukket system (resirkulering).
Transportutstyret skal ikke avgi
stoffer som er helseskadelige
for fisk eller som på annen måte
påfører fisken skade eller unødige
påkjenninger.
226) Siste helsekontroll før levende settefisk og kultiveringsfisk
tas ut av akvakulturanlegget skal
gjennomføres tidligst 3 uker før
levering.
233) Alle områder på transportenheten skal være mulig å inspisere på en tilfredsstillende måte.
Ristplater, deksler, hengsler og
lignende skal være lett demonterbare slik at inspeksjon lar seg
gjennomføre.
227) I settefiskanlegg med laks
skal minst 30 fisk undersøkes for
Gyrodactylus salaris per år. Når
settefisk og kultiveringsfisk av laks
skal settes ut i akvakulturanlegg
hvor saliniteten på 0,5 meters dyp
er under 25 promille på utsettingstidspunktet, skal minst 30 fisk undersøkes for Gyrodactylus salaris
i løpet av de tre siste månedene
før utsett.
FHL: Punkt 228 og 229 er ytterligere eksempler på meget
generelle bestemmelser som vil
bli betraktet som opplagte.
”Norsk Fiskerinæring”: Stryk punkt
228.
234) For hvert transportoppdrag
med levende oppdrettslaks skal
følgende opplysninger journalføres:
a) Mengde akvakulturdyr transportert (antall, art og størrelse eller
vekt).
b) Sykdom, skader på akvakulturdyr og dødelighet. Ved kjent
eller sannsynlig årsak skal denne
angis.
c) Reiserute, inkludert akvakulturanlegg og slakterier som besøkes.
d) Tid og sted for eventuelt
vannskifte og lukking og åpning av
ventiler.
e) Eventuelt forbruk av oksygen.
f) Vanntemperatur og andre
vannkvalitetsparametere som
overvåkes.
g) Tidspunkt, mengde rengjørings- og desinfeksjonsmiddel og
metode for gjennomført rengjøring
og desinfeksjon av transportenheten.
Journalen skal være tilgjengelig
for lastens leverandør og mottaker
samt for tilsynsmyndighet. Journal
for tidligere turer skal oppbevares
tilgjengelig for tilsynsmyndighetene i fem år etter at den er
utskrevet.
235) Ved transport av levende
oppdrettslaks skal Mattilsynet
varsles umiddelbart ved:
a) Uavklart forøket dødelighet.
b) Grunn til mistanke om sykdom
på liste 1, 2 eller 3, med unntak av
lakselus.
c) Andre forhold som har medført vesentlige velferdsmessige
konsekvenser for fisken, herunder
sykdom, skade eller svikt.
av stress og sykdom og hvordan
fisken reagerer på stresspåvirkninger eller i forbindelse med
sykdom.
c) Forhold som er av betydning
ved håndtering av fisk og som
påvirker deres velferd.
d) Vannkvalitet, herunder vannkvalitetsparametere, overvåking
av disse og tiltak for å opprettholde en god vannkvalitet (både i
åpent og lukket system).
e) Betydningen av kjøremønster
(både sjø og land) for velferden til
fiskene.
FHL: Punktene 239 til 255 inneholder veldig mye selvfølgeligheter og generelle vendinger. Mange
av punktene kunne med fordel
vært implementert som retningslinjer eller lignende.
239) Transporten skal gjennomføres på en skånsom måte som
er tilpasset fiskens art, alder, utviklingsstadium, kondisjon, sultetid
og vanntemperatur.
236) Tranport av levende
oppdrettslaks skal være smittehygienisk og fiskevelferdsmessig forsvarlig. Det skal foreligge
en beredskapsplan for å ivareta
smittehygiene og fiskevelferd
i krisesituasjoner. Den skal gi
oversikt over smittehygieniske og
fiskevelferdsmessige tiltak som er
aktuelle å iverksette for å forhindre og eventuelt håndtere akutte
hendelser og massedød, herunder
håndtering av døde akvakulturdyr, avliving av akvakulturdyr og
varsling av hendelser til mottaker
og Mattilsynet.
240) Transporten skal gjennomføres uten unødige forsinkelser.
Transporttiden og tetthet skal
være tilpasset forhold som kan
ha betydning for fiskens velferd.
Ved lengre transporter skal det
legges særlig vekt på vannkvalitet, vanntemperatur og tetthet.
Ved transport i lukket system må
forsvarlige nivåer av CO2 og O2
vies spesiell oppmerksomhet.
237) Transportør, sjåfør/skipper
og annen med ansvar for levende
transport av oppdrettslaks skal ha
nødvendig kunnskap om transportformen og om laksens atferdsmessige og fysiologiske behov.
Det skal sikres at det er tilstrekkelig personell med nødvendig
kompetanse til å ivareta fiskens
velferd til enhver tid.
242) Vannkvaliteten skal overvåkes. Innholdet av karbondioksid
og totalammonium nitrogen i
transportvannet skal holdes
lavt. Ved transporter som varer i
mer enn 2 timer skal det foretas
systematisk måling av O2 , pH,
salinitet og temperatur og utarbeides prosedyrer for tiltak ved
fare for uheldige nivåer. Måling
av pH kan erstattes med måling
av CO2. Transport av mindre
mengder fisk i plastposer er unntatt fra kravet om systematiske
målinger. I nærmere definerte tilfeller skal det tas ut vannprøver
for analysering med hensyn på
CO2 og totalammonium nitrogen.
Egnede flasker for prøvetaking
skal forefinnes på transportmiddelet.
FHL: Punkt 238 bør endres. Her
kreves at all opplæring må skje
”i regi av næringen selv”. Det
sentrale må være at opplæringen
er god og relevant, ikke hvem som
gir den.
238) Nødvendig kompetanse skal
dokumenteres gjennom praktisk
og teoretisk opplæring i regi av
næringen. Opplæringen skal inneholde følgende elementer og skal
gjentas hvert femte år:
a) Aktuelle krav som er nedfelt i
transportforordningen og denne
forskriften.
b) Artens fysiologi, naturlige
behov og atferd og en forståelse
241) Oppdrettslaksen skal sikres
god vannkvalitet og tilstrekkelig
vannmengde tilpasset art, alder,
utviklingstrinn, kondisjon m.m.
243) Transportmidlet skal ha
egnet utstyr for oksygentilsetting
ved behov. Brønnbåter skal ha
regulerbare ventiler for å sikre tilstrekkelig vanngjennomstrømning.
244) Ved lasting av laks på lukket
"Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2014
79
system skal det være mulig å fraskille brukt oppdrettsvann og fisk.
245) Ved transport av levende oppdrettslaks med lukket system skal
manøvrer som medfører plutselig
hevning av pH i et transportvann
med høye akkumulerte nivå av
totalammonium nitrogen unngås.
246) Laksens velferdsforhold
skal kontrolleres regelmessig og
vedlikeholdes på en egnet måte.
Ved transport i brønnbåt skal tilsyn
med fisken også skje ved bruk av
kamera.
247) Håndtering, herunder trenging, pumping eller trykksetting,
skal skje på en skånsom måte og
med et forsvarlig tempo. Lasting
og lossing skal skje mest mulig
uten opphold. Pumpeavstanden
skal være så kort som mulig. Ved
pumping av fisk skal det sørges
for at pumpehøyde, trykk og
fallhøyde er slik regulert at skade
unngås.
248) Fisk skal ikke håndteres
unødig, og trenging skal gjennomføres uten skade eller unødig
påkjenning på fisken og begrenses i omfang og tid. Fisken skal
under håndtering ha forsvarlig
vannkvalitet ut fra artens behov.
Under trenging skal oksygennivået
kontrolleres ved bruk av egnet
måleutstyr.
249) Dersom det ikke benyttes
engangsemballasje skal transportenhet rengjøres og desinfiseres
a) Før hver enkelt transport av
levende oppdrettslaks.
b) Etter at transporter er gjennomført fra ett akvakulturanlegg eller
akvakulturområde for bløtdyr til
slakteri eller tilvirkningsanlegg, og
før man begynner på tilsvarende
transporter fra et annet akvakulturanlegg eller akvakulturområde
for bløtdyr.
c) Etter at slaktefisk er losset ved
slakteri hvor det oppbevares fisk
i ventemerd fra andre akvakulturanlegg.
d) Etter at slaktefisk er losset ved
slakteri hvor det samtidig losses
fisk fra andre akvakulturanlegg.
e) Etter gjennomført transport av
akvakulturdyr fra akvakulturanlegg eller akvakulturområde for
bløtdyr, som er pålagt restriksjoner
som følge av listeført smittsom
sykdom.
250) Ved landtransporter av akvakulturdyr skal transportmiddelet
være konstruert på en slik måte
at det ikke skjer vannlekkasjer
under transporten. Vannskifting
ved landtransport skal skje på en
vannskiftestasjon som er godkjent
av Mattilsynet.
80
251) Transport av yngel til settefiskanlegg skal foregå uten
vannutskifting.
252) Transport av settefisk til
matfisk- og stamfiskanlegg og
transport av slaktefisk kan foregå
med kontinuerlig vannutskifting.
Transporten skal likevel foregå
uten vannutskifting når transporten passerer så nær akvakulturanlegg, eller utslipp av avløp fra
slakteri eller tilvirkningsanlegg,
at det er fare for at smitte spres
til akvakulturdyrene som transporteres eller til akvakulturdyr
som passeres under transporten.
Vannutskiftingen skal stanses i
størst mulig avstand fra akvakulturanlegg, slakteri og tilvirkningsanlegg som passeres.
253) Døde oppdrettslaks skal ikke
lagres på transportenheten mellom ulike transportoppdrag.
254) Oppdrettslaks som har dødd
under transport til akvakulturanlegget, unntatt ved massedød
under transport, skal leveres til
mottakeranlegget. Ved massedød
skal døde akvakulturdyr leveres
direkte til godkjent anlegg for mottak og behandling av animalske
biprodukter.
255) Hvis ikke transporten av
levende oppdrettslaks foregår
med brønnbåt i lukket system,
skal båten gå med lukkede
ventiler der avstanden til land eller
oppdrettsanlegg er mindre enn
3 km. Denne regelen gjelder for
Nord-Trøndelag.
”Norsk Fiskerinæring”: Mye kunne
vært skrevet om luseforskriftene,
her gjengitt sum punktene 256
til 269. En hovedinnvending fra
mange er at det må telles for
mange fisk og for ofte i de periodene av året da lusa ikke er noe
problem, og at det må rapporteres
mye mer enn nødvendig. Forøvrig
tror vi det er fornuftig og lønnsomt
med et relativt strengt regelverk
for å bekjempe lakselus.
256) Oppdrettsanlegg for laks skal
ha en plan for effektiv kontroll og
bekjempelse av lakselus. Planen
skal være samordnet med andre
akvakulturanlegg innenfor et nærmere bestemt geografisk område.
Omfanget på det geografiske
området skal bestemmes ut fra
hydrografiske forhold og plasseringen av akvakulturanlegg, slik
at området er egnet for å få til en
effektiv kontroll og bekjempelse.
257) Sjøtemperaturen på tre
meters dyp skal måles minst hver
uke. Antallet lakselus skal telles
minst hver 7. dag ved tempera-
"Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2014
Reglene 270 til 280 omhandler helse, miljø og sikkerhet i oppdrettsanlegg. Et av kravene er f.eks. at det alltid skal ligge båt eller
redningsflåte ved flytende fôrflåter når det er folk ombord. Alenearbeid
bør helst unngås. Hvorvidt karen på dette bildet synder mot denne
regelen, er vanskelig å si.
turer lik eller over 4 °C, og minst
hver 14. dag ved temperaturer
under 4 °C. Stamfisk er unntatt fra
krav om telling ved temperaturer
under 4 °C.
uker, dersom tiltaksgrensen i
femte ledd er oversteget.
258) Kravene til telling gjelder ikke
dersom all fisken i akvakulturanlegget skal slaktes ut innen 14
dager etter at telling skulle vært
gjennomført.
262) Samordnet behandling skal
gjennomføres slik at effekten inntrer innenfor en periode på maksimalt tre uker innenfor de områder
som er bestemt i henhold til § 4,
og på det tidspunkt som gir lavest
mulig smittepress på utvandrende
vill laksesmolt.
259) I Rogaland, Hordaland,
Sogn og Fjordane, Møre og
Romsdal og Sør- Trøndelag
fylker skal akvakulturanleggene i
tidsrommet fra og med 5. mars til
og med 10. april hvert år gjennomføre samordnet vårbehandling
i løpet av en periode på maksimalt
tre uker, dersom tiltaksgrensen i
femte ledd er oversteget.
263) Behandlingen skal gjennomføres i hele akvakulturanlegget
dersom det påvises 0,1 lakselus
eller flere av bevegelige stadier og
voksen hunnlus i gjennomsnitt per
fisk i tidsrommet for den samordnede behandlingen. Akvakulturanlegg som har gjennomført behandling gjennom fôret på korrekt
måte, er unntatt fra dette kravet.
260) I Nord-Trøndelag og Nordland fylker skal akvakulturanleggene i tidsrommet fra og med 26.
mars til og med 1. mai hvert år
gjennomføre samordnet vårbehandling i løpet av en periode
på maksimalt tre uker, dersom
tiltaksgrensen i femte ledd er
oversteget.
264) Det skal til enhver tid være
færre enn 0,5 voksen hunnlus av
lakselus i gjennomsnitt per fisk
i akvakulturanlegget. Det skal
gjennomføres tiltak for å sikre at
mengden lakselus ikke overskrider denne grensen, herunder om
nødvendig utslakting av fisk.
261) I Troms og Finnmark fylker
skal akvakulturanleggene i tidsrommet fra og med 26. april til og
med 1. juni hvert år gjennomføre
samordnet vårbehandling i løpet
av en periode på maksimalt tre
265) Ved bruk av legemiddel i
behandling mot lakselus skal
behandlingen gjennomføres med
et legemiddel som forventes
å ha god effekt basert på relevante følsomhetsundersøkelser.
Behandlingen skal gjennomføres i
paragrafjungel......
alle produksjonsenhetene i akvakulturanlegget, med mindre det
kan dokumenteres at behandling
av alle produksjonsenhetene er
åpenbart unødvendig.
266) Badebehandling skal gjennomføres i lukket behandlingsenhet med mindre legemidlet
er godkjent for annen form for
behandling. Oral behandling skal
ikke gjennomføres ved sviktende
appetitt.
267) Behandlingseffekten skal
evalueres etter hver gjennomført
behandling med legemiddel. Ved
mangelfull effekt av gjennomført
behandling skal årsaksforhold
umiddelbart utredes, og følsomhet
for legemiddel skal undersøkes
spesifikt. Slik evaluering, utredning og undersøkelse skal gjennomføres av autorisert dyrehelsepersonell.
268) Det skal iverksettes tiltak for
å bekjempe resistente lakseluspopulasjoner, herunder om nødvendig utslakting av fisk og forlenget
brakklegging.
269) For hver uke skal følgende
opplysninger rapporteres til Mattilsynet senest i løpet av tirsdag i
nærmeste påfølgende uke. Rapportering skjer i henhold til fastsatt
skjema og skal angi:
a) Sjøtemperatur.
b) Behandling mot lakselus.
c) Hvilke virkestoff og mengde
virkestoff som er benyttet ved
behandling mot lakselus.
d) Resultater av følsomhetsundersøkelser.
e) Mistanke om resistens.
f) Antallet lakselus av voksen
hunnlus, bevegelige og fastsittende stadier.
g) Art og totalt antall rensefisk
som er satt ut i akvakulturanlegget
siden siste brakklegging.
FHL: Punktene 270 til 280 omfatter HMS-regelverket i næringen.
Dette bør kunne detaljreguleres
gjennom annet enn forskrifter.
270) Et oppdrettsanlegg skal være
innrettet slik at arbeidsmiljøet er
fullt forsvarlig ut fra arbeidstakernes sikkerhet, helse og velferd.
Tekniske innretninger skal være
undersøkt, vurdert og dokumentert
i forhold til arbeidsmiljøhensyn.
271) Det skal alltid ligge båt eller
eventuelt redningsflåte ved flytende fôrflåte når det er folk ombord.
Dersom noen over-natter ombord,
skal fôrflåten ha et alarmsystem
som varsler ved vanninntrengning
eller havari.
272) Relevante sikrings-innret-
ninger skal monteres for å hindre
fall og utforkjøring i sjøen. Dette
innbefatter som et minimum rekkverk, sklisikring av alle gangbaner,
kjørebaner og arbeidsplattformer,
fotlist og lignende samt langsgående sikringskanter på samtlige
kjørebaner. Innerkanten av gangbanen skal ha en fotlist på mellom
3 cm og 8 cm. Ytterkanten av
gangbanen bør være utstyrt med
tilsvarende fotlist. Alle kjørebaner
skal ha en påmontert sikringskant
langs sidene. Disse skal være 30
cm høy. Siden langs notposen
skal være utstyrt med et rekkverk
bestående av hånd- og knelist,
montert henholdsvis 1,0 m og
0,5 m over dekket. Tau skal ikke
benyttes som materiale til håndlist.
273) Relevante sikkerhetsinnretninger/hjelpemidler skal finnes for
å sikre at personer som har falt i
sjøen, kan berge seg på land eller
om bord i det flytende oppdrettsanlegget. Som et minimum skal
det finnes en lett tilgjengelig
redningsvest om sommeren samt
flytedrakt om vinteren. På gangbaner og lignende hvor en ikke kan
rekke opp til kanten fra sjønivået,
skal det monteres en leider eller
tilsvarende atkomst. Den skal
rekke minst 50 cm ned i sjøen.
Avstanden mellom slike redningsleidere skal ikke være mer enn 20
m, eventuelt én leider per merd
i det flytende oppdrettsanlegget.
Gangbaner og arbeidsplattformer
som flyter mer enn 50 cm over
sjøen, bør utstyres med livtau,
montert i bukter langs yttersiden
av flytekragene.
274) Livbøye med line og redningshake skal plasseres på det
flytende oppdrettsanleggets ytterside og på landgangen. Avstanden
mellom hver livbøye skal ikke
være over 50 m.
275) Det skal sikres at det flytende
oppdrettsanlegget er ergonomisk
godt tilrettelagt, blant annet ved
en utforming som sikrer hensiktsmessige arbeidsstillinger, samt
at det er tilstrekkelig bredde på
gangbaner og lignende. Bredden
på gangbaner skal være på minst
90 cm, og rundt merder skal de ha
en bredde på minst 60 cm.
276) Alle steder der det er relevant, skal det flytende oppdrettsanlegget være utstyrt med en
hensiktsmessig og god belysning.
Arbeidsplasser skal ha en belysning med en lysstyrke på minst 20
lux, landgang, laste-/losseplasser
og lignende skal ha en belysning
med en lysstyrke på minst 100 lux.
277) Prosedyrer og sikringstiltak
ved alenearbeid skal foreligge.
Alenearbeid på flytende oppdrettsanlegg bør unngås. Om alenearbeid likevel forekommer, må
det alltid være avtale med annen
person om regelmessig kontakt,
og beredskap dersom uhell
skulle inntreffe. Om vinteren skal
flytedrakt benyttes. Om sommeren
skal som et minimum redningsvest
benyttes. I tillegg til redningsvest
og flytedrakt skal alarmsystem
være tilgjengelig. Det skal være
utarbeidet skriftlig instruks om
alenearbeid, dersom slikt foregår.
278) Alle flytende oppdrettsanlegg
skal være utstyrt med førstehjelpsutstyr.
279) Ved arbeid på kaianlegg og
annet havnearbeid som foregår på
et område i umiddelbar tilknytning
til det flytende oppdrettsanlegget, slik som arbeid med lasting,
lossing, fortøyning og lignende,
skal det stilles krav om utstyr på
kaianlegget, som leider, fortøyningsfester, kaifrontlist og belysning. Videre redningsutstyr som
bøye med livline, redningshake og
redningsleidere, førstehjelpsutstyr
og brannslokkingsutstyr.
280) Enhver flåte skal ha oppslått
sikkerhetsplan i minst A4-format
ombord. En kopi av sikkerhetsplan
skal plasseres i værtett sylindrisk
beholder på dertil egnet sted.
Tegningen skal angi plassering
for og antall brannalarmgivere,
bryter for stenging av brennstofftilførsel, nødstoppbrytere for
brenn-stoffpumper og eventuelle
maskinromsvifter, nødstopp-bryter
for ventilasjon av innredning, sensorer for røyk- og varmedeteksjon,
lenseutstyr, nivåalarm, separate
lense- og spylesystemer, pulver,
vann- og CO2-apparat, brannøks,
livbøyer, redningsvester, nødlys,
første-hjelpsutstyr og stenging av
ventilasjonsspjeld.
FHL: Punktene 281 til 289 gjelder
miljø, og knytter seg for en stor
del til den tillatelsen som er gitt av
fylkesmannen. Mye av det som
fremkommer her er av en slik karakter at man kan spørre hvorfor
det er pålagt gjennom regelverket.
Se f.eks. punkt 284 d. Hvordan
skal en oppdretter kunne vite
hvordan egen virksomhet vil binde
fremtidig offentlig planlegging?
281) Den som skal drive oppdrett av laks må ha tillatelse fra
forurensningsmyndighet, og må
forholde seg til de regler som er
gitt om f.eks.:
a) Hvilke forurensninger som skal
være tillatt, eller at forurensning
helt eller til bestemte tider skal
være forbudt.
b) Grenseverdier for forekomster
av visse stoffer, støy, rystelse, lys
og annen stråling i miljøet, og hva
som skal gjøres dersom grenseverdien overskrides.
c) Hvordan faste og midlertidige
anlegg skal være innrettet, og
hvordan en virksomhet skal drives
for å motvirke forurensning.
d) Kvalitetskrav til utstyr til vern
mot forurensning, og at slikt utstyr
ikke må omsettes uten å være
godkjent av forurensningsmyndigheten.
282) Driftspersonell i virksomhet
som kan medføre forurensning
skal ha bestemte kvalifikasjoner.
283) Den som planlegger oppdrett
av laks som kan medføre store
forurensninger på et nytt sted,
eller en vesentlig utbygging av ny
karakter på sted for eksisterende
virksomhet, skal på et tidlig trinn
under planleggingen gi melding til
forurensningsmyndigheten.
284) Forurensningsmyndigheten
kan fastsette at den som planlegger oppdrett av laks skal foreta en
konsekvensanalyse for å klarlegge
virkningene forurensningen vil få.
Konsekvensanalysen skal vanligvis inneholde en utredning om:
a) Hvilke forurensninger virksomheten vil medføre ved vanlig drift
og ved praktisk tenkelige former
for uhell, samt sannsynligheten for
slike uhell.
b) Hvilke virkninger forurensningen kan få på kort og lang sikt.
Om nødvendig skal det foretas
undersøkelser av naturforholdene
der forurensningen vil gjøre seg
gjeldende. Det skal særskilt klarlegges hvordan forurensningen
vil påvirke menneskenes bruk av
miljøet og hvem som særlig får
ulemper av forurensningen.
c) Alternative lokaliseringer,
produksjonsprosesser, rensetiltak
og måter for å gjenvinne avfall på
som har vært vurdert og nærmere
begrunnelse for de løsninger
søkeren har valgt.
d) Hvordan virksomheten blir
innpasset i oversiktsplan og reguleringsplan for området, eventuelt
hvordan den vil binde fremtidig
planlegging.
285) Ingen som driver oppdrett
av laks må tømme, etterlate,
oppbevare eller transportere avfall
slik at det kan virke skjemmende
eller være til skade eller ulempe
for miljøet.
286) Ved akutt forurensning eller
fare for akutt forurensning, skal
nærmeste politimyndighet straks
varsles.
287) Den som driver oppdrett av
laks skal sørge for en nødvendig
"Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2014
81
beredskap for å hindre, oppdage, stanse, fjerne og begrense
virkningen av forurensningen.
Beredskapen skal stå i et rimelig
forhold til sannsynligheten for
akutt forurensning og omfanget av
skadene og ulempene som kan
inntreffe.
288) Oppstår det akutt forurensning eller fare for akutt forurensning fra oppdrettsanlegg for laks,
skal den ansvarlige iverksette
tiltak for å avverge eller begrense
skader og ulemper.
289) Det er forbudt å slippe ut
miljøskadelige kjemikalier i forbindelse med rengjøring, vask eller
impregnering av hele eller deler
av oppdrettsnøter.
Lakseslakterier og
tilvirkningsanlegg
290) Etablering, drift, utvidelse,
flytting og endring av drift ved
lakseslakteri og tilvirkningsanlegg
for laks skal godkjennes av Mattilsynet.
291) Lakseslakteri og tilvirkingsanlegg skal:
a) Lokaliseres slik at nødvendige
smitteforebyggende hensyn til
nærliggende akvakulturanlegg og
viltlevende bestander av akvatiske
dyr blir ivaretatt.
b) Bygges slik at krav til behandling av avløpsvann og biprodukter
kan oppfylles.
c) Ha drenering av avløpsvann til
eget avløpssystem, om nødvendig skal drenering også omfatte
avløpsvann fra losseplass og
andre arealer som eksponeres for
biprodukter.
d) Ha lager for biprodukter som
er plassert atskilt fra produksjonslokalene, og med nødvendig
kapasitet for mellomlagring.
e) Ha tekniske innretninger og utstyr som er egnet ut fra hensynet
til fiskevelferd.
f) Ha et internkontrollsystem som
sannsynliggjør at krav til smittehygienisk og fiskevelferdsmessig
forsvarlig drift, inkludert krav til
journalføring, kan etterleves.
292) Oppdrettslaks som er levert
til slaktemerd, skal gå direkte til
slakting ved tilhørende slakteri.
FHL: Det er et omfattende
regelverk for avliving og effektivitetskrav til avlivingsmetode. Punkt
293 kan følgelig strykes.
293) Det skal ikke avlives flere
laks per tidsenhet enn det som
er forsvarlig ut fra hensynet til
fiskevelferd. Tilsynsmyndigheten
kan fastsette øvre grense for
slaktehastigheten.
294) Oppdrettet laks skal før
opptak ha vært uten tilgang til fôr
i så lang tid at fôrrester ikke kan
påvises i mage eller tarm.
295) Driften av lakseslakterier og
tilvirkningsanlegg for laks skal
være smittehygienisk forsvarlig. Det skal sikres at personell,
arbeidstøy, utstyr, gjenstander,
brukt emballasje med videre ikke
sprer smitte. Det skal opprettholdes et skille mellom biprodukter
og avløpsvann. Alt avløpsvann
skal behandles i henhold til krav
fastsatt i forskrift 20. februar
1997 nr. 192 om desinfeksjon av
inntaksvann til og avløpsvann fra
akvakulturrelatert virksomhet.
296) Oppdrettslaks skal ikke
føres levende ut fra slakteri og
tilvirkningsanlegg, med mindre de
er beregnet for direkte konsum.
297) Mottak av oppdrettslaks inn
til, og uttak fra slakteri- eller tilvirkningsanlegg skal journalføres.
Mattilsynet skal varsles umiddelbart ved:
a) Grunn til mistanke om sykdom
på liste 1, 2 eller 3, med unntak av
lakselus.
b) Teknisk svikt eller andre forhold
som har medført vesentlige
velferdsmessige konsekvenser for
fisken.
298) Ansvarlig for slakteriet skal
ha nødvendig kunnskap om
fiskevelferd og skal sikre at det
er tilstrekkelig personell med
nødvendig kompetanse til å
ivareta fiskenes velferd til enhver
tid. Nødvendig kompetanse skal
sikres gjennom et teoretisk og
praktisk opplæringsprogram
og skal kunne dokumenteres.
Ansvarlig for slakteriet har ansvar
for at det etableres slike opplæringsprogram for det aktuelle
personell.
299) Metoder, tekniske innretninger og utstyr som brukes til
slakting av oppdrettslaks, skal
være egnet ut fra hensynet til
fiskevelferd.
300) Nye slaktemetoder og tekniske løsninger skal være utprøvd
og funnet forsvarlige før de tas i
bruk.
301) Feil og mangler ved installasjoner, tekniske innretninger
og utstyr i slakterier skal straks
utbedres.
302) Dersom slakteridriften er
82
"Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2014
avhengig av strøm for å ivareta
fiskevelferden, skal det være
tilgang på nok strøm, sikkerhet i
strømforsyningen og/eller tilgang
på nærliggende aggregat eller
nødoksygen med nødvendig
kapasitet.
FHL: Punktene 303 til 314
inneholder så mange selvfølgeligheter og generelle utsagn at
man mister respekten for at det
er inntatt i lov- eller forskriftsform.
Man mister kort og godt troen på
regelverket.
”Norsk Fiskerinæring”: Punktene
303 til 314 kan med fordel strykes,
med unntak av punkt 307.
303) Laksen skal håndteres på en
skånsom måte og føres gjennom
anlegget frem til avliving uten
unødig opphold.
304) Sedering skal utføres på
forsvarlig måte, og fisken skal
sikres forsvarlig vannkvalitet under
trenging og sedering.
305) Levende kjøling skal utføres
uten for raske temperaturendringer eller for lav temperatur. CO2
kan tilsettes under forutsetting av
at god fiskevelferd kan dokumenteres gjennom hele prosessen.
306) Laksen skal bedøves før eller samtidig med avliving og være
bedøvd til døden inntrer. Bedøving
skal skje ved egnet metode som
ikke påfører fisken vesentlig stress
eller smerte. Om nødvendig skal
fisken sederes eller immobiliseres
på forsvarlig måte før bedøving.
307) Det er forbudt å bedøve
laks ved hjelp av gass, herunder
CO2, eller annet som blokkerer
oksygenopptaket, samt salt, salmiakk eller andre kjemikaler med
lignende virkning.
308) Laksen skal avlives umiddelbart etter bedøving, og det skal
sikres at den er død før videre
behandling. Fisken skal dø som
følge av blodtap fra hjernen. Annen avlivingsmetode kan brukes
dersom det kan dokumenteres at
den er forsvarlig.
309) Oppdrettslaks skal tømmes for blod (bløgges) i takt med
opptak. Ubløgget laks skal ikke
omsettes til humant konsum. Mattilsynet kan gi fritak for bløgging
av oppdrettslaks som slaktes på
grunn av uforutsette hendelser,
herunder tiltak knyttet til sykdomsutbrudd og algeforekomst.
310) Bløgging skal gjennomføres
slik at det ikke unødig skjæres i
muskelhinner som naturlig beskytter fiskens kvalitet.
paragrafjungel......
særlig bekjempe skadedyr.
d) Har utstyr med tilstrekkelig
kapasitet til å sikre at foredling
og lagring av næringsmidler skjer
ved hensiktsmessig temperatur,
og er konstruert slik at temperaturen kan overvåkes og, når det er
nødvendig, registreres.
324) I lokaler som driver produksjon av næringsmidler av oppdrettslaks skal det finnes et egnet
antall vannklosetter som er koplet
til et effektivt avløpssystem. Det
skal ikke være direkte adgang fra
klosettene til lokaler der næringsmidler håndteres.
Hensynet til fiskevelferd kommer tungt inn i regelverket for slakting av fisk. Det gjelder særlig ved bedøving og
avlivning. Dette må skje så skånsomt som mulig, og med minst mulig risiko for at fisken lider. Når Mattilsynets
inspektører kommer på besøk bruker de alltid mye tid på å sjekke rutiner og fremgangsmåter ved bedøving og
slakting. Dessverre er det for mye slurv på dette området, først og fremst på grunn av tidspress.
311) Laks som har blodfylte årer i
buk eller som etter skylling er rød
av blod i nakke og buksnitt, anses
ikke som bløgget.
312) Fisk som skal bløgges
skal sløyes snarest mulig etter
utblødning, slik at kvaliteten ikke
forringes.
313) Sløyingen skal gjennomføres slik at laksens kvalitet ikke
reduseres ved snitt i muskulatur,
tarm eller galleblære.
314) Dersom laksen hodekappes,
skal dette skje med et rent snitt
som ikke skader fiskens muskulatur eller på annen måte forringer
kvaliteten.
315) Oppdrettet laksefisk er unntatt fra kravet om sløying forutsatt
at det foretas en prøvesløying av
et representativt utvalg fra det aktuelle partiet for å sikre at fisken
ikke har indre kvalitetsfeil.
316) Oppdrettslaks skal sorteres
slik at fisk med sår, misdannelser, grove behandlingsfeil eller
indre kvalitetsfeil ikke omsettes til
humant konsum. Fisk med slike
feil, kan likevel omsettes direkte
til virksomheter innenlands som
har nødvendig utstyr og hvor
feilretting før omsetning til humant
konsum skal foretas, eller direkte
til virksomheter innenlands for
produksjon av fiskemel, fiskeproteinhydrolysat, fiskeolje, tran
og andre marine ingredienser til
humant konsum.
317) Ved innenlands transport av
laks med feil som nevnt i første
ledd, skal emballasjen merkes
tydelig «Kun for tilvirkning innenlands».
318) Emballasjen til oppdrettslaks skal være framstilt av materialer med tilstrekkelig mekanisk
styrke, ha glatt overflate og slik
utforming at den effektivt beskytter varen og sikrer dens kvalitet
under normale transport- og
oppbevaringsforhold.
319) Oppdrettslaks og produkter
av oppdrettslaks til humant konsum skal merkes i samsvar med
gjeldende forskrifter om merking
av næringsmidler. Her skal
fremkomme opplysninger om produksjonsmetode, slaktedato og
opprinnelsesland. Merkeplikten
gjelder uavhengig av om laksen
omsettes ferdigpakket eller ikke
ferdigpakket.
320) Fersk oppdrettslaks skal
ved omsetning være merket med
slaktedato.
321) Oppdrettslaks skal mer-
kes med det landet hvor fisken
gjennomgikk det siste utviklingsstadiet.
FHL: Det aller meste av det som
står i punktene 322 til 342 bør
forkortes og forenkles kraftig,
eventuelt tas ut av regelverket og
listes opp som retningslinjer for
”best practice”.
322) Lokaler der det drives
produksjon av næringsmidler av
oppdrettslaks skal holdes rene og
i god stand.
323) Planløsningen, utformingen,
oppføringen, plasseringen og
størrelsen på lokaler som brukes
til produksjon av næringsmidler
av oppdrettslaks, skal være slik
at:
a) Det er mulig å vedlikeholde,
rengjøre og/eller desinfisere
lokalene på en egnet måte, og å
unngå eller redusere forurensning
fra luft mest mulig, og det skal
være plass nok til at alt arbeidet
kan foregå på en hygienisk måte.
b) De beskytter mot ansamling av
skitt, kontakt med giftige materialer, avgivelse av partikler til
næringsmidlene og dannelse av
kondens eller uønsket mugg på
overflatene.
c) Det er mulig å holde en god
næringsmiddelhygiene, herunder
beskytte mot forurensning og
325) I lokaler som driver produksjon av næringsmidler av
oppdrettslaks skal det finnes et
egnet antall håndvasker som
er hensiktsmessig plassert og
særskilt beregnet på vask av
hender. Håndvaskene skal ha
rennende varmt og kaldt vann,
samt utstyr for hygienisk vask og
tørk av hendene. Det skal, når
det er nødvendig, være særskilte
innretninger for vask av næringsmidlene.
326) I lokaler som driver produksjon av næringsmidler av
oppdrettslaks skal det finnes
egnet og tilstrekkelig naturlig eller
mekanisk ventilasjon. Luftstrøm
fra forurensede til rene områder
skal unngås. Ventilasjonssystemene skal være konstruert slik at
filtre og andre deler som krever
rengjøring eller utskifting, er lett
tilgjengelige.
327) I lokaler som driver produksjon av næringsmidler av
oppdrettslaks skal sanitæranlegg
ha egnet naturlig eller mekanisk
ventilasjon.
328) I lokaler som driver produksjon av næringsmidler av oppdrettslaks skal det finnes egnet
naturlig og/eller kunstig belysning.
329) Avløpssystemene i lokaler
som driver produksjon av næringsmidler av oppdrettslaks skal
være egnet til formålet. De skal
være utformet og konstruert slik
at risikoen for forurensning unngås. Der avløpskanalene er helt
eller delvis åpne, skal de være
utformet slik at ikke spillvann renner fra et forurenset område mot
eller inn til et rent område, særlig
et område der det er sannsynlig
at næringsmidler som kan utgjøre
en høy risiko for sluttforbrukeren
håndteres.
330) Rengjøringsmidler og desinfeksjonsmidler skal ikke lagres i
lokaler som driver produksjon av
næringsmidler av oppdrettslaks.
"Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2014
83
331) I lokaler der det tilberedes,
behandles eller foredles oppdrettslaks, skal utformingen og
planløsningen være slik at det er
mulighet for god hygienepraksis
for næringsmidler, herunder beskyttelse mot forurensning mellom
og under arbeidsoperasjonene.
Det omfatter særlig følgende:
a) Gulvflater skal holdes i god
stand og være lette å rengjøre
og når det er nødvendig, desinfisere. Dette krever at det brukes
vanntette, ikke-absorberende
materialer som kan vaskes, og
som ikke er giftige, med mindre
driftsansvarlige for næringsmiddelforetak kan godtgjøre overfor vedkommende myndighet at andre
materialer som er brukt, egner seg
like godt. Gulvene skal når det er
hensiktsmessig, ha egnet avløp.
b) Veggflater skal holdes i god
stand og være lette å rengjøre og
når det er nødvendig, desinfisere.
Dette krever at det brukes vanntette, ikke-absorberende materialer som kan vaskes, og som ikke
er giftige, og at overflaten er glatt
opp til en høyde som er hensiktsmessig ut fra det arbeidet som
utføres, med mindre driftsansvarlige for næringsmiddelforetak kan
godtgjøre overfor vedkommende
myndighet at andre materialer
som er brukt, egner seg like godt.
c) Himlinger (eller der det ikke er
himlinger, takets innvendige overflate) og installasjoner i takhøyde,
skal være konstruert og utformet
slik at det hindrer ansamling av
skitt og begrenser dannelse av
kondens, uønsket mugg og avgivelse av partikler.
d) Vinduer og andre åpninger skal
være konstruert slik at ansamling av skitt unngås. De som kan
åpnes ut mot omgivelsene, skal
når det er nødvendig, være utstyrt
med insektnett, som lett må kunne
fjernes og rengjøres. Dersom
åpning av vinduene kan medføre
forurensning, må vinduene holdes
lukket og ikke være mulig å åpne
mens produksjon pågår.
e) Dører skal være lette å rengjøre, og når det er nødvendig,
desinfisere. Dette krever bruk av
glatte og ikke-absorberende overflater, med mindre driftsansvarlige
for næringsmiddelforetak kan
godtgjøre overfor vedkommende
84
myndighet at andre materialer
som er brukt, egner seg like godt.
f) Overflater (herunder overflater
på utstyr) i områder der næringsmidler håndteres, og særlig de
overflatene som kommer i kontakt
med næringsmidler, skal holdes i
god stand, være lette å rengjøre,
og når det er nødvendig, desinfisere. Dette krever bruk av glatte,
vaskbare og korrosjonsbestandige
materialer som ikke er giftige, med
mindre driftsansvarlige for næringsmiddelforetak kan godtgjøre
overfor vedkommende myndighet
at andre materialer som er brukt,
egner seg like godt.
332) Alle gjenstander, anlegg
og utstyr som næringsmidler av
oppdrettslaks kommer i kontakt
med, skal:
a) Rengjøres grundig og, når det
er nødvendig, desinfiseres. Rengjøring og desinfisering skal finne
sted tilstrekkelig ofte for å unngå
enhver risiko for forurensning.
b) Være slik konstruert, være av
slike materialer og holdes i så god
stand at risikoen for forurensning
reduseres mest mulig.
c) Med unntak av engangsbeholdere og engangsemballasje, være
slik konstruert, være av slike materialer og holdes i så god stand at
de kan holdes rene og når det er
nødvendig, desinfiseres.
d) Være installert slik at utstyret
og omgivelsene kan rengjøres på
egnet måte.
333) I lokaler som driver produksjon av næringsmidler av
oppdrettslaks skal næringsmiddelavfall, uspiselige biprodukter
og annet avfall så raskt som mulig
fjernes for å unngå at de hoper
seg opp.
334) I lokaler som driver produksjon av næringsmidler av
oppdrettslaks skal næringsmiddelavfall, uspiselige biprodukter og
annet avfall plasseres i beholdere
som kan lukkes, med mindre
driftsansvarlige for næringsmiddelforetaket kan godtgjøre overfor
vedkommende myndighet at
andre typer beholdere eller andre
systemer for å fjerne avfall som
benyttes, egner seg like godt.
Disse beholderne skal ha en
"Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2014
hensiktsmessig konstruksjon,
holdes i god stand, være lette å
rengjøre og, når det er nødvendig,
desinfisere.
335) Det skal være egnede
muligheter til å lagre og disponere
næringsmiddelavfall, uspiselige biprodukter og annet avfall i
lokaler som driver produksjon av
næringsmidler av oppdrettslaks.
De stedene der avfall lagres, skal
være utformet og brukes på en
slik måte at de kan holdes rene,
og, når det er nødvendig, frie for
dyr og skadedyr.
336) I lokaler som driver produksjon av næringsmidler av oppdrettslaks skal alt avfall fjernes på
en hygienisk og miljøvennlig måte
i samsvar med gjeldende EØSregelverk, og skal ikke utgjøre
en direkte eller indirekte kilde til
forurensning.
337) Alle personer som arbeider
i lokaler som behandler næringsmidler av oppdrettslaks, skal
tilstrebe en høy grad av personlig
renslighet og bruke klær som er
hensiktsmessige og rene, og når
det er nødvendig, bruke vernetøy.
338) Personer som lider av eller
er bærere av en sykdom som kan
overføres gjennom næringsmidler,
eller som f.eks. har infiserte sår,
hudinfeksjoner eller andre sår
eller diaré, skal ikke under noen
omstendighet håndtere næringsmidler av oppdrettslaks eller gis
adgang til et sted der slike håndteres, dersom det er fare for direkte
eller indirekte forurensning.
339) Prosessavløpsvann skal
før det slippes ut i sjøen passere
et renseanlegg. Mindre anlegg
skal ha et renseanlegg med en
effektivitet tilsvarende silanlegg
med spalteåpning på 3 mm eller
mindre. Store anlegg skal ha et
renseanlegg med en effektivitet
tilsvarende silanlegg med spalteåpning på 1 mm eller mindre.
340) Store anlegg som bruker råstoff med over 7 prosent fett skal
ha fettavskiller. Fettavskilleren
skal som et minimum være dimensjonert for en effektiv oppholdstid
på 15 minutter og overflatebelastning på maksimum 10 m3 /m2 pr.
time.
341) Utslippsledningen for prosessavløpsvannet skal enten knyttes
til offentlig avløpsnett eller legges
til sjø med god vannutskiftning.
Utslippspunktet skal til enhver tid
ligge under vannoverflaten.
342) Utslippsledning fra store
anlegg skal ha et utslippspunkt
som ligger minst 10 meter under
vannoverflaten regnet ved laveste
vannstand. Det må installeres
målekum eller lignende på utslippsledningen slik at det kan
utføres reelle utslippsmålinger.
Utslippsledningen skal være godt
forankret og avmerket på kart.
343) Virksomheten som driver
produksjon av næringsmidler av
oppdrettslaks skal fortløpende
journalføre opplysninger om
følgende:
a) Mengde råstoff mottatt ved
anlegget.
b) Produsert mengde.
c) Vannforbruk.
d) Fiskeavfall/biprodukter (mengde, sammensetning, håndtering
og levering).
e) Kjemikalieforbruk og type.
f) Silgods, avskummet fett i fettutskiller og lignende (kvantum og
disponering).
g) Resultater av prøvetaking.
Opplysningene skal tas vare på i
minst 5 år og være tilgjengelig ved
kontroll eller på forespørsel fra
forurensningsmyndigheten.
344) Ingen må ha, gjøre eller sette
i verk noe som kan medføre fare
for forurensning . Når det er fare
for forurensning i strid med loven,
skal den ansvarlige for forurensning sørge for tiltak for å hindre at
den inntrer. Har forurensningen
inntrådt skal han sørge for tiltak
for å stanse, fjerne eller begrense
virkningen av den. Den ansvarlige plikter også å treffe tiltak for
å avbøte skader og ulemper som
følge av forurensningen eller
av tiltakene for å motvirke den.
Plikten etter dette ledd gjelder
tiltak som står i et rimelig forhold
til de skader og ulemper som skal
unngås.
Investerer i fortiden!
Bilder som dette er vi etter hvert blitt godt kjent med i Norge. Tusenvis av flittige og billige kinesiske hender fileterer norsk hvitfisk for retur
til Europa og salg i EU. Men nå tror Oli Samro at denne virksomheten går mot slutten. Ikke er hendene så billige som før, og i Kina øker
etterspørselen etter sjømat. Det kan få konsekvenser for redere som i dag satser på hodekappet, ombord­fryst fisk.
Den norske trålerflåten er i
ferd med å fornyes. Det går ikke mange
dagene mellom flotte bilder og store overskrifter i norske fiskeriaviser og -tidsskrifter om nye trålere som døpes og sjøsettes. Omtalene sprudler av optimisme. Det
er suksesshistori­er som beskrives. Takk
og pris! Lenge var det jo motsatt. Dystre
historier om gamle fartøyer, manglende
lønnsomhet og depresjoner i flåteleddet
preget media. Men slik er det altså ikke
lenger. Nå sloss rederne om å fortelle
hvilken fantastisk tro de har på næringen.
Hovedvisjonen er produksjon av hodekappet og sjøfrosset torsk og hyse. Det
gjelder ikke bare de
som bygger nytt.
Også de som
moderniserer
eldre trålere og
linebåter satser
i dag på innfrysning av hel fisk.
Det samme skjer på Island og Færøyene.
På Island er det nå bare ett fartøy igjen
som kan produsere fryst filet på havet.
Tenden­sen er akkurat som i Norge. Alle
tror på rundtfryst fisk. Selvfølgelig er det
fint at rederne har vilje og stå-på-mot,
at det finnes risikovillige investorer, at
rederiene er i stand til å forrente sine
investeringer og at bankene tror på dem.
Men det betyr ikke at det er smart at alle
tenker likt og gjør det samme.
Jeg tror i alle fall ikke det!
Jeg frykter at mange fiskebåtredere nå
investerer i fortiden — i det som har vært!
De satser på at fartøy som kan levere
ombord­fryst rundfisk til Øst-Europa og
Asia, og særlig til Kina, fort­satt vil være
de mest lønnsomme i årene som kommer. Vi snakker om fisk som blir sendt i
containere med frakteskip, jernbane og
lastebiler jorden rundt til ukjente destinasjoner i «langtbortis­tan». Her blir fisken
tint, produsert til tradisjonell filet og pakket på samme måte som filetindustrien
i Norge alltid har gjort det. Deretter blir
fisken fryst på nytt, og transportert tilbake
til Europa samme veien som den kom.
Torsken og hysa har altså reist kloden
rundt før den havner i frysediskene i EU,
men nå med produksjonsland «China»
trykket på etiketten.
Eksporten av rundfryst fisk fra Nordøst-atlanteren til Kina og Øst-Europa startet rundt årtusenskiftet. Det var særlig fisk
fra norske og russiske frysetrålere som
ble sendt bortover. Eksporten økte raskt,
og filetfabrikkene i Norge, Island, Færøyene, Danmark og England måtte stenge
dørene omtrent like raskt som de åpnet
i nye fabrikker i Asia og Øst-Europa. På
1970-tallet var det flere hundre filetfabrikker i Nord-Europa. Avskallingen startet alt
på 1980-tallet og har skutt kraftig fart de
siste 10-15 årene. I dag er det bare noen
håndfulle fabrikker igjen.
Kina bestemmer
De senere årene er rundt halvparten av
hvitfiskfileten som kon­sumeres i Europa produsert i Kina. Kina leverer med
"Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2014
85
En gang var det over 20 fabrikkskip i Norge. I dag er det nesten ingen igjen. Den stolte norske
fabrikkskipflåten er borte. De som bygger nye båter satser på rundfrysing. Her nye «Havbryn»,
som ble overlevert fra det tyrkiske verftet Tersan i fjor. Til ven­stre skroget til nye «Volstad».
Begge båtene var fabrikkskip. Nå er de det ikke lenger.
andre ord like mye fryst filet til dette
enorme markedet som resten av verden
til sammen. Markedsandelen for torsk
er over 75 prosent, for hyse og sei ca.
50 prosent og for Alaska pollock ca. 35
prosent. Går vi mer enn ti år tilbake var
det nesten ingen trans­port av fisk mellom
Europa og Kina. Snakk om at verden
forandrer seg.
I det siste har kinesiske aktører
investert tungt i europeiske fabrikker,
og kontrollerer i dag en av de største
Strand Rederi
Dyktige fiskere - bærekraftig forvaltning
Strand Rederi er et familieid fiskebåtrederi som i hovedsak driver
fiskeri innenfor hvitfisk og pelagisk. Rederiet har i dag 2 frysetrålere og 2 ringnotbåter. Produktene som produseres og leveres
er av høy kvalitet og selges på markeder over hele verden.
www.strand-rederi.no
86
"Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2014
ferdigvarepro­dusentene av hvitfisk i
Europa. Jeg tar altså ikke for hardt i om
jeg påstår at Kina faktisk dominerer det
europeiske hvitfisk-markedet. Det meste
av den fisken Kina leverer til Europa er
fanget i Nordøst-Atlanteren og har vært
fraktet halve kloden rundt for å bli produsert og halve kloden tilbake for å bli solgt.
At trålrederne rundt Nordøst-Atlanteren satser på helfryst fisk, er en nøktern
markedstilpasning. Det er kineserne som
har makten og det er de som bestemmer!
Produsentene rundt Nordøst-Atlanteren
er marginale aktører i markedet.
Jeg skal ikke gi meg til å analysere
fordelene og ulempene ved å satse på
helfryst fisk. Men det kan ikke være tvil
om at norske redere vurderer fordelene
som større enn ulempene. Det må også
bankene gjøre, som meget velvillig støtter den omstruktureringen som foregår.
Jeg tillater meg likevel å vifte med
en advarende finger. For hva kommer
til å skje i markedet? Jo, det er enkelt.
Etterspørselen etter rundfryst fisk vil
neppe øke like mye som tilbudet. Og da
går prisen ned — hvis teorien passer.
Vanskeligere er det ikke.
Eksplosjon i lønnsnivå
Et annet moment hører også med. Å
produsere i Kina er nemlig ikke det
samme som det var. Siden 2011 har
flere kinesiske ledere uttalt seg kritiske
til fremtiden. De hevder at flere alarmer
har begynt å kime. En av dem henviser til
de nærmest eksplosivt økende lønningene i Kina. Kinesiske eksperter frykter
at lønnskostnadene vil øke med 120
prosent frem til 2016. Det betyr i så fall at
konkurranseevnen går tapt.
Allerede i «Seafood International» i
februar 2011 kunne vi lese følgende uttalelse fra en kinesisk økonom:
«Instead of just complaining about rapidly rising labor costs and appreciating
Chinese currancy, exporters are seeking
closer to home. Exports are becoming
less competitive with the potential appreciation of the Chinese yuan and China’s
rising labor costs.»
Videre uttalte han:
«Chinese seafood producers see their
future growth will come from the China
market. The Chinese have more and
more money and there’s nothing they like
better than to eat seafood. The Chinese
seafood market has grown quite a bit
in the last 10 years. But nothing like it’s
going to grow in the next 10 years. You
ain’t seen nothing yet!»
De kinesiske sjømatprodusentene må
med andre ord flytte fokus fra eksport
til hjemmemarkedet. Det vil bli slutt på
returtransporten av europeisk hvitfisk. I
lengden vil heller ikke Kina klare konkurransen fra land som Vietnam, Laos,
Kambodsja og India. Kina er ikke lenger
et lavkost-land. Det er i ferd med å bli
et stort marked for dyr fisk som torsk og
laks!
Russland har tradisjonelt eksportert
nesten 100 prosent av sin torsk og hyse.
Men det er også historie. Nå spiser russerne mer og mer selv. Hjemmekonsumet har økt fra noen få titalls tonn til godt
over 100.000. Russland er heller ikke
lenger et billig produksjonsland. Det er
blitt et attraktivt marked for sluttpro­dukter.
One way traffic
Produksjonen i Kina skjøt fart på grunn
av to viktige forhold. For det første at
arbeidskraften var billig, for det andre at
logistikk-kostnadene var ekstremt lave.
Begge deler er historie.
For noen år siden var det mulig å
transportere en container med fisk fra
Nord-Europa til Kina for under 200
amerikanske dollar pr. tonn. Frakten frem
Kina har hatt eventyrlig økonomisk vekst. Myndighetene i det enorme landet er ikke lenger så
opptatt av økonomisk ideologi som de en gang var. En raskt økende levestandard bidrar til å
øke etterspørselen også etter dyre fiskearter som torsk og laks.
og tilbake var med andre ord bare 4-5
kroner pr. råstoffkilo. Men det var i en
periode med stor overkapasitet i frakteflåten. Tilbudet var langt større enn etter-
spørselen etter frakt. Mærsk og de andre
store container-aktørene reduserte følgelig kapasiteten betydelig. Felles for disse
selskapene var at transportvirksomheten
For noen år siden kostet det 200 dollar pr. tonn å sende rundfyst hvitfisk fra Europa til Kina. Frem og tilbake betalte kineserne bare 4-5 kroner
pr. råstoffkilo. Det ga store underskudd for transportørene, og de har økt fraktkostnadene kraftig.
"Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2014
87
På 1970-tallet var det over 100
filetprodusenter av hvitfisk i Norge. I dag er
det bare 2 aktører igjen som satser for fullt —
Norway Seafoods og Båtsfjordbruket. En av
de aktørene som holdt ut lengst var Domstein
i Måløy (bildet). Men til slutt måtte også
Domstein kaste inn hanskene.
gikk med store tap. I dag koster det mellom 25 og 50 prosent mer å transportere
fisk frem og tilbake til Kina enn det gjorde
for 10 år siden. Alt taler etter min mening
for at dette blir en «one way traffic». I
fremtiden kommer kineserne til å spise
fisken selv!
Skummel strategi
At russiske trålere og rederier som
China Fisheries Group og Ocean Trawlers helfryser fangsten er logisk. De har
fangstlisens­er og tette kontakter til produsentene i Kina. Like ulogisk og skummelt
er det at norske, islandske og færøyske
aktører velger samme strategi. Konkurransefordelen ligger jo nettopp i mulighe­
ten for å differensiere seg fra russiske og
kinesiske rederier! I lengden er de dømt
til å tape mot aktører som har langt billigere fartøy og mye lavere lønnskostnader
enn dem selv.
Tilbudet av hodekappet torsk vokser voldsomt. For det første er kvotene
rekordstore, og forventes å være det i de
kommende årene. Det er den biologiske
faktoren. For det andre; når alle satser på
det samme, kommer selvfølgelig tilbudet
av rundfryst fisk til å vokse enda mer enn
kvotene.
88
"Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2014
Hva skjer med etterspørselen? Jo, det er
kun produsentene som kan etterspørre
rundfryst fisk. Og de holder altså til i Asia
og Øst-Europa. De blir færre og færre,
men også større og mer mektige. I Norge
og de andre Nordøst-atlantiske fiskerinasjonene er de fleste store produsen-
tene borte. Det som måtte dukke opp av
nisjeprodusenter vil bare etterspørre en
bitte liten andel av den rundfryste fisken.
Alt tyder på at etterspørselen fra norske
produsenter vil bli begrenset, og langt
mindre enn tilbudet.
Det sentrale spørsmålet er følgelig
om etterspørselen fra Kina kan holde tritt
med det økende tilbudet. Det er vanskelig å tenke seg. Med landets svekkede
konkurranseevne og dagens relativt dyre
transport er det tvilsomt om etterspørselen fra Kina kan skape balanse.
Den eneste redningen måtte i så fall
være at økonomien i Kina fortsatt vokser
eksplosivt, og at flere og flere kinesere
velger å spise mer torsk. At kineserne
importerer hodekappet torsk og hyse fra
Nordøst-Atlanteren og spiser den selv,
kan altså bli redningen. Men etter min
mening tyder alt på et «buyers market»
for hodekappet og rundfryst torsk og hyse
de neste årene.
Pelagisk samling
i Ålesund
Av 32 ja/nei-spørsmål hadde panelet unisont svar på 8 av dem. Alle var f.eks. enige om at Norge ikke ensidig ville ha økt sine kvoter som Island
og Færøyene, dersom rollene hadde vært omvendt. Men de så ikke veldig overbevisende ut da de svarte. For egen del mener vi svaret er ja på
dette spørsmålet. (Foto: Kristin Tande)
Fokus på markedsadgang og en
mer offensiv posisjon i kampen
om norske kvoteandeler. Det er
de to viktigste arbeidsoppgavene fiskeriminister Elisabeth
Aspaker bør konsentrere seg
om i tiden som kommer. FHL
etterlyser en mer fleksibel
fiskesalslagslov, mens mange
redere vil endre deltakerloven
for å gjøre generas­jonsskifter
enklere.
I begynnelsen av desember avholdt
Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond (FHF) sin årlige pelagiske
samling. Den fant sted på Rica Parken Hotel i Ålesund, og trakk ca. 130
deltakere. Mange interessante tema sto
på dagsorden. Her skal vi konsentrere
oss om den avsluttende paneldebatten,
der vår redaktør, som var ordstyrer,
tok for seg flere aktuelle problemstillinger. Panelet besto at styreleder Gunnar Domstein i FHL, styreleder Tore
Roald­snes i Fiskebåt, divisjonsdirektør
Magnar Pedersen i Nofima, fiskebåtreder Per Magne Eggesbø i Eros AS
og daglig leder Egil Magne Haugstad i
Egersund Fisk AS.
På de neste siden har vi gjengitt paneldeltakernes svar på en rekke ja/neispørsmål om aktuelle pelagiske tema.
På flere av spørsmålene ba de pent om
å få nyansere svarene, men det fikk de
ikke. Dette anbefaler vi leserne å ha i
bakhodet når de studerer svarene. Det
er mye interessant å hente ut av dem.
I tillegg ble panelet bedt om å besvare
følgende tre spørsmål:
Spørsmål 1: Hva bør Norge nå gjøre
for å få en slutt på makrell- og sildestriden?
Spørsmål 2: Ser vi de siste 8-10 årene
under ett har ringnotflåten tjent veldig
gode penger, mens den pelagiske konsumindustrien såvidt har gått i pluss. Hva er
de viktigste årsakene til denne skjevdelingen i lønnsomheten?
Spørsmål 3: Hvilke endringer i de
næringspolitiske rammebetingel­sene for
pelagisk sektor bør den nye regjeringen
først gjen­nomføre?
Her følger svarene.
Spørsmål 1
Gunnar Domstein: I en overgangsfase
må vi bruke den store makre­llbestanden
til å gi større kvoter til Island og Færøyene. Parallelt med dette må vi jobbe
frem en ny og bindende avtale mellom
partene. Den må minst gjelde i fem år.
Jeg forventer at den nye fiskeriministeren
er minst like standhaftig som forgjen­
geren.
Magnar Pedersen: Fiskeriministeren bør
videreføre den strategien Norge har ført
til nå. Norske myndigheter må være klare
og tyde­lige overfor de andre partene, og
bruke tid på å oppnå forsvar­lige løsninger for Norge. Det finnes ingen lette svar
på dette spørsmålet.
Tore Roaldsnes: Ettersom det ikke er
vilje i EU til å innføre effektive sanksjoner
mot Færøyene og Island, må Norge nå
innta en mer offensiv posisjon. Vi bør øke
TAC-en på makrell, og gi klar melding til
Færøyene og Island om at vi akter å fiske
vår re­ttmessige andel. Det betyr høyere
kvoter, som i første rekke EU og Norge
kan utnytte. Dernest vil det gi redusert
makrellbestand og mindre utbredelse,
noe som i første rekke vil ramme Island.
"Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2014
89
Hele panelet, med unntak av Egil Magne
Haugstad, mener fiskeri­minister Elisabeth
Aspaker nå bør heve taket for antall
basistonn i ringnotflåten. Vårt tips er at
det også vil skje, kanskje allerede i 2014.
Her et fint bilde av «Herøyhav» på feltet.
Båten hører hjemme i Fosnavåg, og er
fullstrukturert med 650 basistonn.
Dette betyr selvsagt ikke at vi skal fiske
ned bestanden, men få en mer normal
størrelse på den. I dag er det for mye
makrell i havet. Det gir lavere snittstørrelse på fisken og kan dessuten ha
negative følger for rekrutteringen til andre
kommersielt viktige bestander.
Per Magne Eggesbø: Jeg er enig med
Roaldsnes. Norge må øke sin makrellkvote, noe som vil presse Island og
Færøyene til forhan­dlingsbordet. Det er
på tide med offensiv handling.
Egil Magne Haugstad: Det viktigste er
å ha is i magen. Vi må for all del ikke
begynne å nøle, men stå fast på den
strategien vi har fulgt til nå.
Spørsmål 2
Gunnar Domstein: Hovedårsaken til den
store lønnsomhetsforskjel­len i pelagisk
sektor er overkapasiteten i landindustrien. Skjev­delingen henger også sammen
med det stivbente omsetningssystemet
i næringen, som hindrer verdikjedetenkning. Konsekvensen av disse forholdene
er lav lønnsomhet i produksjonsleddet, noe som i neste omgang svekker
www.fiskebat.no
Røysegata 15 • Postboks 67 • 6001 Ålesund
e-post: [email protected] • telefon 70 10 14 60
90
"Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2014
mulighetene for produktutvikling og annet
viktig utviklingsarbeid, og som over tid
også vil slå tilbake på fis­kerne.
Magnar Pedersen: Forskjellen i lønnsomhet skyldes aller mest at ringnotflåten
høster av ressursrenten. Det gir helt naturlig en meravkastning ut over det som
kan anses normalt. Dernest er flåten bra
strukturert, mens industrien sliter med
overkapasitet. For det tredje vil jeg påstå
at fiskerne gjennom Norges Silde­salgslag
og de salgsvilkårene som fastsettes, er
svært dyktige til å utnytte den knallharde
konkurransen på kjøpersiden.
Tore Roaldsnes: Det kan jeg svare kort
på: Det er alltid optimis­ten som setter
prisen.
Per Magne Eggesbø: Det ligger en
grunnrente i å høste av en naturres-
surs. Så lenge det ikke innføres skatt
på grunnrenten vil flåten alltid være mer
lønnsom enn industrien.
Egil Magne Haugstad: De viktigste
årsakene til skjevdelingen er følgende:
1) Fiskernes monopolmakt gjennom
fiskesalslagslova og deltakerloven. Når
den ene parten kan diktere minstepriser
og betalingsbetingelser, sier det seg selv
at sluttresultatet må bli galt. 2) At fiskerne
fritt kan etablere pelagiske konsumanlegg på land, mens bare aktive eiere
kan ha fiskebåter. 3) Vertikal integrasjon
mellom flåteledd og industri er i utgangspunktet forbudt, unntatt når flåteleddet
er eier. Historien viser at flåten ikke har
hatt evne til å drifte landanlegg. Silfas er
skrekkeksempelet.
Spørsmål 3
ke sektor — er nå til drøfting og utredning
i et eget utvalg nedsatt av regjeringen.
Nofima er sekretariat for utval­get, og
derfor er det ikke naturlig at jeg svarer på
dette spørsmålet.
Tore Roaldsnes: Jeg forventer økt fokus
på lønnsomhet i alle ledd. Videre tar
jeg det for gitt at den nye regjeringen vil
videreføre arbeidet for bedre markedsadgang, og jobbe langsiktig og konstruktivt
for å sikre Norge rettferdige andeler av
ressurs­er vi deler med andre nasjoner.
Per Magne Eggesbø: Det jeg først og
fremst forventer av den nye fiskeriministeren er at hun lar markedet avgjøre
hvordan fisken skal brukes og bearbeides. Hun bør overlate til aktørene selv å
bestemme i hvilken form den skal landes.
Dernest håper jeg hun vil øke kvotetakene og på den måten legge til rette for
videre strukturering på flåtesiden. Jeg
ønsker også at hun myker opp deltakerloven. Den er i ferd med å bli et problem
ikke bare i havflåten, men for alle rederier
som står foran et generasjonss­kifte.
Egil Magne Haugstad: Det aller første
grepet Elisabeth Aspaker må ta, er å gi
meklingsnemnda siste ord i prisdrøftelsene mellom fiskere og kjøpere. Fiskernes
monopol må vekk. Videre må hun kreve
at våre konkurrenter innfører samme
ressurs-kontrollregime som Norge. Dernest må hun fjerne pålagte skatter som
omsetning­savgiften til salgslagene og
forskningsavgiften til FHF. Hun må i det
minste sikre at betaler får full styringsrett over disse pengene. Subsidiært må
avgiften til FHF legges på førstehånd.
Til slutt må hun åpne for ordninger som
tillater vertikal integrering mellom sjø og
land. Bare på den måten kan vi få nødvendig fokus på hele verdikjeden.
Gunnar Domstein: Jeg vil nevne tre forhold. For det første må fiskeriministeren
øke innsatsen til ressursforvaltning og
for­skning på økobalanserte høstningsmodeller. For der andre må fiskesalslagslova gjøres mer fleksibel. Jeg etterlyser
avtale­frihet mellom partene og mekling
også om andre salgsbetingelser enn
prisene. Til slutt forventer jeg full innsats
fra regjeringen for å sikre norsk sjømat
best mulig markedsadgang.
Magnar Pedersen: Rammebetingelsene
for sjømatindustrien — herun­der pelagisDen eneste som svarte nei på spørsmålet om
norske fiskere opptrådte illojalt da de i fjor
leverte pelagisk fisk til Færøyene og Island,
var ikke overraskende styreleder Tore
Roald­snes i Fiskebåt. (Foto: Kristin Tande)
"Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2014
91
Pelagisk debatt
Sild- og makrellstriden
DOMSTEIN
HAUGSTAD
PEDERSEN
ROALDSNES
EGGESBØ
Spørsmål 1: Har norske myndigheter
alt i alt gjort en god jobb de siste årene
for å sikre Norge en rettmessig andel av
kvotene på makrell og nvg-sild?
Ja
Ja
Ja
Ja
Ja
Spørsmål 2: Forventer du at den blåblå
regjeringen vil jobbe på noen vesentlig
annen måte enn den rødgrønne for å
forsvare norske kvoteinteresser?
Nei
Nei
Nei
Nei
Nei
Spørsmål 3: Norge har forhandlet seg
frem til en kvoteandel på nvg-sild på 61
prosent. Er det en rettferdig andel etter de
kriteriene som gjelder for fordelingen av
vandrende bestander?
Nei
Ja
Ja
Nei
Nei
Spørsmål 4: Norge har en kvoteandel for
makrell på ca. 28 prosent. Er den retteferdig?
Nei
Ja
Ja
Nei
Nei
Nei
Ja
Nei
Ja
Ja
Spørsmål 6: Dersom svaret var ja på forrige spørsmål: Bør Norge bli flinkere til å
velge denne strategien?
*
Nei
*
Ja
Ja
Spørsmål 7: Har du noen som helst
forståelse for den fremgangsmåten Færøyene og Island har valgt for å sikre seg
økte kvoteanddeler på sild og makrell?
Nei
Nei
Nei
Nei
Ja
Spørsmål 8: Gjør Island og Færøyene
noe juridisk ulovlig, f.eks. i forhold til internasjonal havrett, når de fastsetter egne
kvoter på sild og makrell?
Nei
Ja
Vet ikke
Neppe
Nei
Spørsmål 9: Med hånden på hjertet; om
situasjonen hadde vært den motsatte, og
Norge hadde ment at utbredelsen av sildog makrellbestandene hadde utviklet seg
til fordel for oss: Hadde vi oppført oss på
samme måte som Island og Færøyene?
Nei
Nei
Nei
Nei
Nei
Ja
Nei
Nei
*
Nei
Ja
Ja
Ja
Nei
Nei
Ja
Ja
Ja
Nei
Ja
Spørsmål 5: Viser erfaringene både fra
torskesektoren og pelagisk sektor at det
lønner seg å fastsette nasjonale kvoter
etter eget ønske, og «fiske seg til» økte
kvoteandeler?
Spørsmål 10: Mange begynner å helle til
den oppfatningen at Norge har valgt feil
strategi, og at vi er i ferd med å fremstå
som en taper i det pelagiske kvotespillet. Er vi i ferd med å bli det — altså en
taper?
Spørsmål 11: Færøyene har nå bygget
opp sin egen pelagiske konsumindustri.
Har det vært en tabbe å nekte landinger
av makrell fra Færøyene?
Spørsmål 12: Norske båter har levert
pelagisk fisk til Færøyene og Island i en
periode da norske landanlegg var med
på å boikotte landinger fra færøiske og
islandske fiskere. Har de opptrådt illjojalt?
92
"Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2014
Pelagisk debatt
Strukturutviklingen på
sjø og land
DOMSTEIN
HAUGSTAD
PEDERSEN
ROALDSNES
EGGESBØ
Spørsmål 1: Har den sterke struktureringen i pelagisk flåte bidratt til å øke
lønnsomhet i flåteleddet?
Ja
Ja
Ja
Ja
Ja
Spørsmål 2: Har strukturprosessen i flåteleddet vært til fordel for pelagisk sektor
totalt sett?
Ja
Nei
Ja
Ja
Ja
Spørsmål 3: Vil struktureringen i flåteleddet fortsette?
Ja
Ja
Ja
Ja
Ja
Spørsmål 4: Bør den blåblå regjeringen nå heve taket for antall basistonn i
ringnot?
Ja
Nei
Ja
Ja
Ja
Spørsmål 5: Har struktureringen i pelagisk konsumindustri de siste 8-10 årene
ført til økt lønnsomhet for industrien?
Ja
Nei
Ja
Ja
Nei
Spørsmål 6: Har struktureringen i industrien vært til fordel for pelagisk sektor
totalt sett?
Ja
Ja
Ja
Ja
Nei
Spørsmål 7: Har struktureringen i
pelagisk sektor på noen måte forskjøvet
maktbalansen mellom sjø og land?
Ja
Ja
Nei
Ja
Ja
Spørsmål 8: Vil struktureringen av pelagisk konsumindustri fortsette i årene som
kommer?
Ja
Ja
Ja
Ja
Ja
Spørsmål 9: Sammenslutningen av Norway Pelagic og Egersund Fisk vil i 2014
ha 15 pelagiske konsumanlegg som står
for ca. 60 prosent av de totale innkjøpene
av pelagisk fisk til konsum. Vil det være
en fordel for bransjen totalt sett at enda
flere selskaper blir en del av denne nye
storkonstellasjonen?
Vet ikke
Ja
Nei
Nei
Nei
Ja
Ja
Ja
Nei
Ja
Spørsmål 11: Hittil i år står rundfryst
makrell for 96 prosent av den totale eksportverdien av makrell. Er det grunn til å
tro at det vil forholde seg slik i overskuelig
fremtid?
Ja
Nei
Nei
Nei
Ja
Spørsmål 12: De siste to årene har
eksporten av sildefilet — fersk, fryst eller
saltet — stått for 46-47 prosent av den totale ekpsortverdien av sild. Tror du denne
andelen vil øke til 60 prosent eller mer i
løpet av de neste 10 årene?
Ja
Ja
Ja
Ja
Nei
Spørsmål 10: Er det grunn til å regne
med at det vil vokse frem en ny stor aktør
i pelagisk konsumindustri i løpet av de
neste 3-5 årene som vil stå for over 20
prosent av produksjonen?
"Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2014
93
Pelagisk debatt
DOMSTEIN
HAUGSTAD
PEDERSEN
ROALDSNES
EGGESBØ
Spørsmål 1: Aller først; var det en godide
å lage et felles Fiskeri- og næringsdepartement?
Ja
Ja
Ja
Ja
Ja
Spørsmål 2: Forventer du at den blåblå
regjeringen vil ha større forståelse enn
den rødgrønne for de utfordringene pelagisk konsumindustri står overfor?
Ja
Ja
Ja
Nei
Ja
Spørsmål 3: Forventer du at den nye
regjeringen vil sørge for bedre markedsadgang for norsk fisk ved å lempe på importrestriksjonene for landbruksprodukter.
Ja
Nei
Ja
Nei
Ja
Spørsmål 4: Forventer du at fiskeriministeren vil øke maksgrensen for antall
basistonn i ringnotflåten i løpet av 2014?
Nei
Nei
Nei
Ja
Ja
Spørsmål 5: Bør fiskeriministeren gjenninnføre ordningen med tidsubegrensede
strukturkvoter i havflåten i løpet av 2014
eller 2015?
Nei
Nei
*
Ja
Nei
Spørsmål 6: Bør fiskeriministeren innføre
en ordning med tvungen mekling i prisforhandlingene mellom salgslag og kjøpere,
og der meklingsmannen har siste ord?
Ja
Ja
Ja
Nei
Nei
Spørsmål 7: I følge den nye fiskesalslagslova skal salgslagene fastsette
minstepriser som gir en «rimelig fordeling
av inntektene fra markedene mellom produsent og fisker». Har det vært en rimelig
fordeling de siste 10 årene?
Nei
Nei
Ja
Ja
Ja
Ja
Ja
Ja
Nei
Nei
Spørsmål 8: I dag kan fiskere fritt etablere og eie pelagiske konsumanlegg.
Bør den nye fiskeriministeren åpne for at
konsumanlegg kan eie pelagiske fiskebåter?
Gode priser, lave laGsavGifter oG sikkert oppGjør!
KjØLAUKSjON
LAGERAUKSjON
FORHÅNDSKONTRAKTER
SUNNMØRE OG ROMSDAL FISKESALSLAG
FISKERNES EGEN SALGSORGANISASjON
94
"Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2014
www.surofi.no
Foto: EksportutvalgEt For Fisk og hugo opdal
Hva kan vi forvente av den
nye rejeringen?
"Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2014
95
Norges fiskeri- og kysthistorie
blir fiskerinæringens og fiskeri­
historikernes markering av
200-årsjubileet for Grunnloven.
I forrige nummer gikk vi tilbake
til start og bind I, representert
ved tørrfiskhandel i vikingtiden.
Her blir det innblikk i leve­
vilkårene under 1800-tallets
sildefiske og i norske fiskevær
på 1700-tallet.
Trange
kår i
fiskeværene
Perioden 1720 til 1880 representerer en
tid som var fundamentalt annerledes enn
dagens virkelighet med datastyrt fiskeleting, dusj ombord, tam laks og palleteringsroboter. Samtidig var det da grunnlaget ble lagt for det moderne eksportsalget. I høst snakket vi med redaktør
for bind II, Atle Døssland og medforfatter
Arnl­jot Løseth om dette. Sammen med
Åsa Elstad har de to Volda-historikerne
forfattet dette bindet, som er ferdigskre-
vet. Vi har sakset et avsnitt om levevilkår
og arbeidsforhold i denne period­en. Det
er skrevet av Elstad, og handler blant
annet om hvordan de store sildeinnsigene
på 1800-tallet påvirket folketall og -forflyt-
ning. Det var altså slett ikke bare silda
som beveget seg:
Sild og «sædelighet»
«Det blei ofte «trongt om saligheita» der
sildearbeidarar og fiskarar skulle
innlosjerast. Oppsynslege Nicolaysen
meinte ein praktiserte same metode
som på «den almindelig antagne
rumbespar­ende Maade at nedlegge
Sild paa» på «levende aandende
Mennesker». Kort sagt budde dei som
sild i tønne.
Dei større saltarane tilbaud ofte
salteriarbeidarane fritt hus mot plikt til
å arbeide for dei så snart der var sild
som skulle verkast. Det blei etablert
oppsyn i dei største sildeværa både
under vårsildfisket og storsildfisket, og
oppsynet hadde ansvar for ro og orden
på land og kunne gripe inn om det vart
De sanitære forholdene var ofte hårreisende
der fiskere og silde­saltere skulle innlosjeres.
Folk bodde bokstavelig talt som sild i tønner.
Dette bildet er fra 1920-tallet. Fortsatt
var det langt igjen til dagens bostandard i
fiskeværene, men så ille som på 1700- og
1800-tallet var det selvfølgelig ikke.
96
"Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2014
bråk. I fleire sildevær og sildefjordar var
lensmenn og doktorar uroa over at alkoholkonsumet auka og «sædeligheten»
minka når så mange lause og ledige folk
var samla på same stad. Sildeværa trakk
også til seg alle som ønska å gjere forretning. Under storsildfisket på Helgeland i
1871 blei det for eksempel registrert både
øl- og vinhandlarar, kafevertar, «artistar»,
urhandlarar og andre hand­elsmenn.»
Slik skildrer Elstad livet i sildeværene
i kapittelet som har overskriften «Her er
et liv og en færdsel som var man i en af
Europas store havne»
Sårbare fiskevær
Bindredaktør Atle Døssland skriver også
om levevilkårene i fiske­værene, men går
lenger tilbake i tid, noe lenger nord, og da
blir det også mer torsk enn sild. Forfatteren stiller seg kritisk til om kunnskap
om levekårene egentlig gir kunnskap om
tilstanden i fisket:
«Kan vi til ei kvar tid bruke situasjonen
i dei mange reindyrka fiskeværa langs
kysten som barometer på tilstanden innan
dei eksportretta fiska? Nokre situasjonsglimt ved utgangspunktet av Den store
nordiske krigen 1709-1720 tyder på meir
kompliserte samanhengar.
I fiskeværet Grip på Nordmøre var det
ti til tolv fastbuande fiskarar med huslydar
då krigen starta. Det fortalde i alle fall
Sophia Heiberg våren 1722. Ho var den
fattige enka etter kapella­nen i Kvernberg
prestegjeld, Nicolai Tøstrup. Han hadde
utført prestetenesta på Grip. Men dei
fleste fiskarane hadde blitt utkommanderte som båtsmenn i den dansk-norske
marinen. Av dei attverande tok havet
nokre kvart år. Sistpå var kyrkjelyden der
berre på nokre og tjue personar: enker,
gamle krøplingar og barn. Det var desse
utfattige menneska som skulle greie ut
kapellanløna. I staden vart det oftast slik
at hjelpa måtte gå den andre vegen —
naar nøden tvang.
Liknande elendige tilstandar var det
etter krigen også på fiske­væra kring
Smøla i det same futedømet, særleg
Brattværet og Odden. Også her var det
ei kapellanenke som alt i 1714 klaga over
tapte inntekter: «Allmuen i Brattvær og
Veien fiskevær nu er ganske forarmede
formedelst fiskeriets årlige avtagelse,
så den gemene mand nesten ere betlere, og de der handel brukte i like måte
derover forarmet.» Mykje av dette vart
også stadfesta av matrikkelkommisjonen
som hadde synfaringar i 1722. Litt lengre
sør kunne også romsdalsfuten melde at
det før hadde vore seks værmenn i Ona
fiskevær, men no var det berre to tilbake,
og dei var svært fattige.
Det var mange slike fiskevær med fast
heilårs busetjing frå Romsdalskysten til
Nord-Trøndelag. Klart flest heilårs fiskevær var det likevel i nordlege delar av
Nord-Noreg frå Vesterålen til Varanger. I
det fiskeværsprega Andøy hadde det vore
høge dødstal i åra 1715-19. I dei tidlege
etterkrigsåra 1723-25 var der fram­leis
fleire døde enn fødde. Dei same åra
hopa skatterestansane seg opp, og dette
samanfallet er neppe tilfeldig.
Ut frå levevilkåra kan det meste av
den såkalla «norske» buset­jinga — til
forskjell frå den samiske — i Finnmark
denne tida kallast fiskevær. Talet på slike
busetjarar, eller «rettighets­menn» som
dei vart kalla i futens lister, hadde auka
kraftig på slutten av 1600-talet og halde
Sårbar økonomi og bosetting er ord som ofte går igjen i histor­iebøkene for å beskrive forholdene i norske fiskevær på 1700- og 1800-tallet. Mot
slutten av 1700-tallet døde det nesten konstant flere enn det ble født i værene. Mange omkom på havet, og epedem­ier herjet. Her et motiv fra
Lofoten malt av Adelsteen Normann på 1800-tallet.
"Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2014
97
seg bra oppe like til 1715, men frå då
bikka det kraftig nedetter. Handelsforvaltar Albert Smit i Vadsø hevda i 1715 at
folk i området var i ferd med å krepere av
svolt. Årsaka til dette er at styresmaktene
nett dette året brått innførte frihandel, og
at Bergens-kjøpmennene dermed ikkje
lenger hadde særleg ansvar for å få fram
forsyningar. Andre samtidige observatørar
såg derimot langt lysare på forsyningssituasjonen. Fisket i Finnmark synest
derimot å ha vore bra like til 1720, elles
var Finnmark friteke for utskrivingar både
til hær og flåte.
Fødde færre enn
det døydde
Dette er ikkje einaste gongen vi høyrer
om dramatiske omveltingar i fiskeværa.
«Sårbar økonomi», «sårbar bosetning»
og «sjanses­pill» er då også omgrep som
er blitt knytt til desse samfunna. Det
utrygge ved å vere så einsidig avhengig
av fjernhandel har vore særleg framheva.
I skildringane ovanfor er det likevel uklart
om det var sjukdom, harde utskrivingar
til flåten, skat­tebør, dårleg forsyning eller
dårleg fiske som var mest avgjer­ande.
Kanskje var det også ulikt landsdelane
Etter den store nordiske krigen fra 1709 til 1720 sto det svært dårlig til i mange fiskevær. På
Ona i Romsdal var det bare to værmenn igjen, og begge var svært fattige. I dag er det ca. 30
fastboende på øya med det karakteristiske fyret, som ble bygd i 1867. Rett etter 2. verdenskrig
var det bortimot 370 fastboende på Ona.
imellom. Utførsla av fisk hadde slett ikkje
stoppa opp under krigen. Frå den meir
kjelderike tida mot slutten av 1700-talet
veit vi til dømes at det i fiskeværa, liksom
i byane, nærast konstant døydde fleire
enn det vart fødde. Først og fremst var
SJØMAT!
dei utovervende og tet­tbygde småsamfunna ramma av epidemiar, men mange
omkom også på havet. Ein stopp i den
elles nokså omfattande tilflyttinga kunne
altså i seg sjølv vere god nok årsak til at
folketalet i fiske­væra minka.»
Utdanning for deg som
vil jobbe på verdensmarkedet
integrert mastergrad i fiskehelse/
akvamedisin - bachelor og master
i fiskeri- og havbruksvitenskap bachelor i bioteknologi/master i
marin bioteknologi
Foto: rudicaeyers.com - BFE/UiT
98
"Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2014
uit.no
I Norge diskuterer vi om antall basistonn i ringnot skal øke fra 650 til 800 eller kanskje 900 tonn. På Færøyene og Island er strukturprosessen
kommet mye lenger. Mens norske havfiskefartøy i beste fall fisker for 70-80 millioner på årsbasis, har de beste båtene på Færøyene tre ganger så
mye i fangstinntekt. Ringnotsnurperen «Norborg» toppet listen i 2012 med 230 millioner.
Strukturering av fiskeflåten
Opp gjennom årene kan jeg ikke
komme på noen fiskeriminister som ikke
har sagt at økt lønnsomhet i fiskeflåten er
deres primære mål. Samtidig understreker de hvor viktig det er å opprettholde en
differensiert, desentralisert og fiskereid
fiskeflåte. Med desentralisert menes at
man skal opprettholde og helst styrke
bosettingen og næringsgrunnlaget langs
den lange norskekysten. På denne bakgrunnen har derfor fiskeflåten i Nord-Norge hatt beskyt­telse og særfordeler. Jeg
tenker for det meste på avkortningsre­
glene som gjør det relativt kostbart å flytte
skip og kvoter fra nord til sør. I denne
sammenhengen strekker Nord-Norge
seg fra Trøndelagsfylkene til grensen mot
Russland.
Siden 1970-tallet har skiftende fiskerimisin første strukturkvoteordn­ing 1. januar
nistre prøvd å legge forholdene til rette
2004. Den omfattet båter mellom 11 og
for best mulig lønnsomhet i fiskeflåten
28 meter. Strukturkvoteordningene for
gjennom strukturtiltak. Man har tillatt
kyst- og havfiskeflåten ble i løpet av 2004
fiskebåter å slå sine kvoter sammen. Den
og 2005 gjort tidsuavhengige av fiskerikvoteløse båten
og kystminister
«I 2014 sliter forstatt fiskerinæskal i prinsippet
Svein Ludvigsen,
ringen med at politikerne bruker men reversert
kondemneres,
mens den gjenvæ- fiskeflåten som et viktig verktøy
av etterfølgeren
rende har fått økt
Helga Pedersen i
i distrikts- og bosettingspolitiksitt driftsgrunnlag.
2007 med tilbaken. Det er nå sterkt å håpe at
Myndighe­tenes
kevirkende kraft.
dagens regjering vil vurdere
målsettinger er
Vi kjenner alle til
fiskeflåten som ordinær nærings- rabalderet i etterklare:
1) Å sikre attraktive virksomhet.»
tid, og den langarbeidsplasser.
varige rettssaken
2) Å øke lønnsomheten og fornyingsmellom Eivind Volstad og staten. Volstad
evnen i fiskeflåten.
hevdet at det var i strid med Grunnloven
3) Å redusere overkapasiteten i flåten.
å gi loven tilbakevirkende kraft. Høyes4) Å redusere den negative miljøeffekten
terett fant imidlertid, med knappest mulig
fra fiske.
flertall, at regjeringen måtte ha såpass
5) Å redusere fordelingskonfliktene
han­dlingsrom for å kunne gjennomføre
mellom ulike fartøygrupper.
sin politikk.
Den aller første enhetskvoteordningen
I skrivende stund vites ikke om Volstad
kom i 1990, og omfattet torsketrålflåten.
anker til Den europeiske menneskeI 1994 kom enhetskvotene for ringnot,
rettsdomstolen i Strasbourg. Fiskebåt
og i 2002 for pelagisk trål. Kystflåten fikk
mener at dommen i Høyesterett medfører
"Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2014
99
Fiskebåt har generalforsamling 13. og 14. februar, som vanlig i Oslo. Da skal representantskapet avgjøre om Fiskebåt skal be fiskeriminister
Elisabeth Aspaker om 800 eller 900 basistonn i kvotetak. Her fra årsmøtet i 2013. (Foto: Thv jr.)
usikkerhet for flåten, og gir en uavklart
rettsposisjon for fiskernes rettigheter. Næringen er derfor i denne viktige prinsipielle
saken innstilt på å støtte Volstad-rederiet
både administrativt og økonomisk i en
eventuell videre rettsprosess.
Fra 850 til 1.300 tonn
Inntil videre er næringen henvist til å anvende strukturkvoteord­ningene slik de er.
Ringnot- og pelagisk trålerflåte har i løpet
av 2012 og 2013 kjørt en intern prosess i
Fiskebåt om strukturk­voteordningen bør
endres. Alle medlemmer og medlemslag
har hatt saken til vurdering og behandling. Medlemslagenes avstemninger viser
at ringnotgruppen ønsker å øke taket for
hvor mange basis­tonn man kan samle
på en kjøl. I dag er det 650 tonn. Antall
basistonn er som kjent utgangspunktet
for beregningen av fartøykvotene for de
fleste arter. Vedtakene i medlemslagene
spriker noe, fra 850 til hele 1.300 tonn.
Forhåpentligvis vil styret i Fiskebåt anbefale noe midt i mellom overfor årsmøtet
medio februar 2014. Der skal saken
avgjøres.
Men det er ikke bare antall basistonn
man har vurdert å endre. Også avkortingen, spesielt i strukturkvotesalg fra
Nord-Norge til Sør-Norge, ønsker enkelte å fjerne. Det samme gjelder kravet
om å kondemnere de fartøyene som
selger sine kvoter. Dette er ofte båter i
god stand, som kan selges og bidra til
finansierin­gen av nye fartøy.
Diskusjonen i de forskjellige fartøy-
100
"Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2014
gruppene om hvor høyt kvote­takene
skal settes, vil dukke opp med jevnlige
mellomrom også i fremtiden. Derfor kan
et alternativ til å øke basistaket være
å endre reglene for eierskapsbegrensning. I ringnot er dagens regel at ingen
rederier eller personer kan disponere mer
enn 5 prosent av totalt antall basistonn i
denne fartøygruppen. I så fall kunne man
f.eks. tillate et rederi med flere båter å
fiske alle sine kvoter på en båt. Derved
kunne de øvrige båtene selges. Dette
ville være både miljøvennlig, rasjonelt
og lønnsomt, men gitt færre fiskere og
kanskje dårligere fleksibilitet i driften. Å
øke prosentsatsen for hvor mye et rederi
kan disponere av den totale basistonnasjen fra 5 til 10 prosent for ringnot, er
trolig lite spiselig både for politikerne og
de fleste fiskebåtrederne, men hvem vet?
Så dynamiske, kreative og løsningsorienterte som fis­kerne er, kan man aldri være
sikker på noe.
Vertikal strukturering
For pelagisk trål er eierskapsbegrensningen 10 prosent. Denne fartøygruppen
har heller ingen avkortning ved kjøp og
salg av kvoter. Det foreligger nå et vedtak
i Fiskebåt oversendt Nærings- og fiskeridepartementet i oktober 2013, hvor det
bes om at ba­siskvotetaket økes fra 630 til
1.000 tonn i de pelagiske fiskeri­ene etter
makrell, nordsjøsild, norsk vårgytende
sild og lodde. Videre ber Fiskebåt om at
den konsesjonskapasiteten som danner
grunnlag for kvotene i industritrålfisket
etter øyepål, kolmule og tobis økes fra
1.000 til 1.500 tonn. Det har vært et
kvantes­prang i denne fartøygruppen med
hensyn til å øke basistonnasjen. I 2002,
da pelagisk trål fikk enhetskvoter for
første gang, var kvotetaket 210 tonn. Man
håper nå at Nærings- og fiskerideparte­
mentet vil få saken ut på høring tidlig i
2014.
Et annet alternativ, som Lisbeth
Berg-Hansen brakte på banen i 2010, er
sammenslåinger og strukturering på tvers
av de tradisjo­nelle skillelinjene mellom
fartøygruppene — altså vertikal strukturering. Hun signaliserte at det kunne være
aktuelt å erstatte dagens konsesjonsgrupper med en ny havfiskekonsesjon,
og tillate hver enkelt fartøyeier å utvide
sitt driftsgrunnlag med nye fiskeslag. I
havfiskeflåten er det uvanlig at fartøyer
har kvoterettigheter både i pelagisk sektor
og hvitfisksektoren. Unntaket er pelagiske
trålere og nordsjøtrålere, som i tillegg til
pelagiske rettigheter også har rettigheter
i fisket etter sei. Enkelte ringnotbåter har
det samme.
Regelverket stenger i liten grad for
slike kombinasjoner, og det er først og
fremst historiske, praktiske og økonomiske forhold som har hindret en utvikling mot et bredere kvotegrunnlag på
de enkelte fartøyene. I kystflåten er det
derimot vanlig at fartøyene har rettigheter
både i pelagisk sektor og hvitfisk. Samregulering mellom pelagisk trål og ringnot
synes å være en nokså åpenbar mulighet. Driftsmønsteret er jo ganske likt. Kun
praktiske tillempninger med tanke på
kvotefordelingen ligger egentlig i veien
for dette, men det er nok likevel et stykke
å gå før en slik samregulering kan finne
sted. Jeg vil også nevne at det i dag er
tilnærmet full redskapsfleksibilitet mellom
ringnot og trål.
«Kjøttvekta» vipper feil vei
Når den ene fartøygruppen etter den
andre kommer med krav om økte kvotetak, er det litt vanskelig å forstå hvorfor
ikke myndighe­tene gjør som næringen
ber om. Men det er her politikken kommer
inn. I 2014 sliter fortsatt fiskerinæringen
med at politikerne bruker fiskeflåten som
viktig verktøy i distrikts-, næringsutvik­
lings- og bosettingspolitikken. «Lys i
husan», sa Helga Pedersen. Det er å
håpe at dagens regjering med Høyre og
Fremskrittspartiet vil vurdere fiskeflåten
som en ordinær næringsvirksomhet, men
sannelig om jeg vet.
Utspillet fra fiskeriminister Elisabeth
Aspaker i forbindelse med reguleringen av makrellfisket for 2014, hvor hun
presterte å gi 5.000 tonn til fiskerne i
Nord-Norge før hun fordelte resten av
kvoten i henhold til vedtatt ressursfordeling, skremte mange. Heldigvis ser det
ut til at denne beslutningen glir over i
his­torien som en glipp. Det er svært viktig
for fiskebåtrederiene å ha forutsigbarhet
når de investerer. Dette gjelder ikke bare
Pelagiske trålere har bedt om en økning i kvotetaket fra 630 til 1.000 basistonn.
Forhåpentligvis kommer spørsmålet ut på høring i løpet av våren. Her «Traal» fra
Skudeneshavn, som er på det nærmeste fullstrukturert. I år kan båten fiske ca. 735 tonn lodde,
nesten 1.600 tonn sild og 400 tonn sei. I tillegg kommer makrellkvoten, som ennå ikke er
fastsatt. (Foto: Rune Kvammen)
i forhold til kvotene, selv om de er viktige
nok, men på alle områder.
Noe av utfordringen med strukturering,
er at antall fiskere og båter stadig går
nedover. Båtene er blitt utrolig effektive,
miljøvennlige og rasjonelle. Baksiden
er at «kjøttvekta» i nærin­gen vipper feil
vei. Fiskerne representerer ikke lenger
så mange stemmer. Jeg håper likevel at
Høyre og FrP ikke glemmer at fis­kerne
langs kysten var med på å vinne valget.
Det er ingen tvil om at disse partiene har
svært mange tilhengere i fiskerinærin­gen,
nettopp fordi de har signalisert at fiskeriene er ordinær næringsvirksomhet og ikke
er spesielt verktøy for en edel, men akk
så feilslått distriktspolitikk hvor helt andre
hensyn enn utviklingen av fiskeriene skal
ivaretas.
Utenom Nord-Norge, men etter hvert
også der, konkurrerer fiske­flåten med
offshorenæringen om mannskap. Kravene til komfort, fritid og ikke minst lønn
i fiskeflåten blir lik dem man har i offshorenæringen. Derfor må rederne ha store
og moderne båter, samt god lønn å tilby.
Også kystfiskerne merker i høy grad
denne konkurransen. Heldigvis er det
flere og flere fiskere som vender tilbake
til fiskeryrket fra offshorenæringen. Det er
«von i hangande snøre».
Jeg tror ikke politikerne skal være
så redde for at folk vil flytte fra kysten.
Det er her verdiskapingen og de mest
interes­sante arbeidsplassene i Norge er.
Det kan godt hende at enkelte steder blir
avfolket. Folk flytter tross alt mer og mer
sammen i tettbygde strøk. Det har de
alltid gjort, til tross for alle velmente distriktsvirkemidler. Lærdommen må være at
man ikke bygger kystsamfunn ved å sette
opp hindringer for næringsutvik­ling. Det
har vi nok av eksempler på.
Flyttestrømmen fra de ytterste «nøkne øer»
til mer urbane strøk har pågått i mer enn 50
år, og lar seg ikke stoppe. Et godt eksempel
er fiskeværet Nordre Bjørnsund, som ble
fraflyttet på tampen av 1960-tallet. Om noen
tror denne sentraliseringen kan begrenses
ved å legge hindringer i veien for lønnsom
næringsvirk­somhet, tar de feil, mener Harald
Østensjø. Det mener vi også. (Foto: Thv jr.)
"Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2014
101
Et naturlig valg!
Norges miljø- og biovitenskapelige
universitet
• Aquaculture
• Biologi
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Bioteknologi
Dyr
Eiendom
Fornybar energi
Landbruk
Landskap
Lærer realfag
Mat og helse
Miljø
Skogfag
Teknologi, sivilingeniør
Urban design
Utvikling
Veterinærmedisin
Økologi
Økonomi, siviløkonom
nmbu.no
102
"Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2014
Kvalifiser deg for de
betydningsfulle
jobbene i nord - og
i hele verden?
Ta maritim fagskole, nautiske utdanning i
Nordkapp
Vi har offentlig godkjent tilbud til deg med fagbrev
og/ eller relevant praksis fra sjøen. Passer like godt
for kvinner som for menn. Deler av undervisningen
vil foregå på skolens brosimulator.
2- årig nautisk linje som fører til klasse D4/D1
Søknadsfrist 15. april 2014
Les mer og søk om opptak på våre nettsider.
Mer informasjon kontakt avdelingsleder for
maritim utdanning Sturla Nilsen tlf. 416 59 592.
Søknaden kan sendes inn på: www.vigo.no
Finn
fylk mark
esko
mm
une
frantz.no
Fremtidens mest etterspurte
utdanninger med studier innen:
I 2013 flyttet North Atlantic Seafood Forum til Bergen. Det ble meget vellykket, ifølge konferansegeneral Jørgen Lund. I år følger man suksessmalen fra i fjor, og arrangementet finner sted fra tirsdag 4. til torsdag 6. mars. Det starter som vanlig med MareLifes «Day Zero» 4. mars, mens
selve hovedkonferansen foregår 5. og 6. mars. (Foto: NASF)
Polen og Mæland til NASF 2014
Godt plassert i Bergen det blå, helt bestemt i mars
og beredt til å ta imot et kompani med innledere
og en bataljon av delegater fra 45 land, er det fristende å si «same procedure as last year» for North
Atlantic Seafood Forum. Så blir 2014 likevel noe
nytt. Fjorårets Bergens-byråd Monica Mæland
er blitt næringsminister og vil åpne. Polen kommer til å sette sitt preg på både NASF og Bergen,
med den største delegasjonen av alle og eget polsk
pro­gram.
Før innspurten til North Atlantic Seafood Conference 2014
snakker NASF-direktør og
bergenser Jørgen Lund med
sedvanlig engasjement, men
med ekstra skarring om fjorårets konferanse. Flyttingen
av NASF fra Oslo til Bergen
klaffet.
— Det ble en kjempesuksess! Det finnes ikke en mer
rikholdig marin klynge enn
Bergen. At flyttingen skjedde
på initiativ fra næringen selv,
ga et ekstra engasjement.
Samtidig involverte Bergen
by seg sterkt og positivt, ikke
minst gjennom ordfører Trude
Drevland og tidligere byrådsleder Monica Mæland, som i
dag er Norges næringsminister, sier Lund. Selv om byen
er Bergen og konferansen blir
et utstillingsvindu for Norge,
understreker han at NASF er
en global aktør. I fjor tok man
imot 650 delegater fra 400 selskap i 44 land.
Topptung samling
I 2013 kartla man samtidig
for første gang stillingene
til delta­gerne. Da fikk man
Jørgen Lund har vært sjef for North Atlantic Seafood Forum siden
starten i 2006. De syv første konferansene foregikk på Lillestrøm eller
i Oslo. (Foto: Thv jr.)
"Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2014
103
Siden forrige NASF har
Monica Mæland avansert fra å
være byråds­leder i Bergen til
næringsminister. Hun skal åpne
årets konfer­anse. Her med sin
ministerkollega, fiskeriminister
Elisabeth Aspaker på slep. (Foto:
NHD)
næringen gjør at vi er større
og viktigere innenfor sjømat
enn innenfor olje, sier den tidligere Statoil-medarbeideren.
Spent på
næringsminister
Mæland
dokumentert svart på hvitt at
vårkonferansen i Bergen er
en topplederkonferanse. Over
20 prosent av deltagerne var
CEO, mens over 50 prosent
satt i toppledelsen i selskapene.
— Det gjør det naturlig med et sterkt fokus på
beslutningsta­gere. North
Atlantic Seafood Forum
har nettopp jobbet med å
sette søkelys på strategiske
problemstillinger av langsiktig
karakter og med det bistå
ledere på høyt nivå i å treffe
gode beslutning­er. Der føler vi
at vi har lyktes, sier Lund, som
har vært i spissen for NASF
fra starten.
— Har dere også ambisjoner om å dra sjømatnæringen i en bestemt retning?
— Nei, vi har ingen egen
Framtiden ligger i havet!
Møre og Romsdal, Norges største marine fylke
–her er det utallige muligheter!
Vi sørger for at våre bedrifter
og båter blir tilført
fagkompetanse på høyt nivå.
Nytt for skoleåret 2013/14: VG2 Akvakultur, Fræna
Nytt for skoleåret 2015/16: VG2 Akvakultur, Ålesund
Ta kontakt med oss på [email protected] / 70 10 27 90
www.fiskok.no
104
"Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2014
agenda, men tilrettelegger for
at næringen kommer til oss og
setter dagsorden. Mye av jobben vår i forkant av konferansen er å fange utviklingstrekk
som kan ha betydning for
næringen på sikt. Dette kommer til syne i seminar­ene.
— Hva blir det søkelys på
i år?
— Et viktig tema på årets
konferanse blir ekspansjon
i laksenær­ingen. Vi skal ha
en egen debatt rundt dette
ledet av Karl Almås i SINTEF.
Matvaresikkerhet står også
sentralt i år. Vi har FAO som
samarbeidspartner, og her
dreier det seg om tung, global
næringspolitikk. Samtidig
blir sjømatens viktige rolle i
verdens matvarehandel stadig
mer tydelig. Det trades for mer
enn 150 milliarder dollar i året.
Et av våre bidrag er nettopp
å markere denne næringen
som suksessfull og verdensomspennende business.
Sammen med Kina er Norge
verdens største sjømateksportør. Denne eksporten og den
totale kompetansen i og rundt
Tallet og titlene på innledere
og talere er alene nok til å gi
lett bakoversveis. Vi spør om
det er noen av disse Lund vil
fremheve.
— Vi er veldig begeistret
over at Monica Mæland holder
åpningen. Ikke bare fordi hun
kommer fra Bergen, men fordi
vi for første gang får et innlegg
av Norges næringsminister
på konferansen. Internasjonal
handel med varer er et hett
tema, og jeg regner med at
dette blir noe av det Mæland
skal snakke om.
— Du nevner at mange
topper i store selskaper skal
delta. Flere store kjøpere av
norsk sjømat kommer også,
samt aksjeanalytikere og
investorer. På den annen
side har det ikke vært så
flust av dem som får fisken
opp av havet og ut i handelen: fiskere, re­dere, oppdrettere, tilvirkere og ledere i litt
mindre norske bedrifter?
— Det har vært et tankekors for oss i flere år. Vi
har prøvd å bringe markedet
til Norge og har lyktes med
det. Over femti prosent av
deltakerne er fra utlandet, og
alle de store importørene og
retailerne er til stede. Dessverre kan det se ut til at de små
og fleste av de mellomstore
norske aktørene ikke har sett
denne forretningsmuligheten. Det er selvfølgelig mye
konferanser i næringen, men
vi bringer inn en helt annen
dynamikk i delegatmassen.
Det er kanskje verdens største
arrangement innen dette
området, svarer Lund, som
samtidig er godt fornøyd med
tilbudene de har utviklet til de
langveisfarende.
— Vi var de første som fikk
til et eget retail-seminar på en
internasjonal sjømatkonferanse. Også i år kommer verdens
største detaljhandlere, med
Sainsbury’s på topp. Det
initiativet vil skape mye tettere
interaksjon mellom norske
produsenter og eks­portører og
de toneangivende kjøperne.
Polsk deltagelse
i Bergen
Fullstendig nytt av året blir
en markert polsk satsning.
NASFs mann i Polen, Tomasz
Kulikowski, forbereder en
svært omfattende «gruppereise» nordover, egen polsk
storstand og betydelig møtevirksomhet. Om man summerer de 20 største selskapene
i polsk fiskeindustri har de en
samlet omsetning på ca. 16
milliarder kroner. Kulikowski
har invitert over 100 selskaper, fått klar­signal fra tre av
de aller største og en håndfull
andre. Han satser på at 15-20
selskaper vil være til stede i
delegasjonen. Slik forklarer
han hvorfor de gjør dette:
— Polsk foredlingsindustri
må internasjonalisere seg
i større grad. I mange år
har man produsert for store
dagligvaregrupper­inger som
Aldi, og i mindre grad hatt
behov for å markedsføre seg
Konferanseprogrammet kan ta pusten for noen og enhver. Det er utrolig mye interessant å velge mellom.
Som i fjor, da blant andre Svein Mollekleiv og Marine Harvest-sjef Alf-Helge Aarskog (til høyre) var
foredragsholdere, kommer det også i år et stort kobbel med fremtredende næringslivsledere for å bidra med
sine kunnskaper. (Foto: Thv jr.)
selv. Men tidene skifter. På
det viktige tyske markedet ser
etterspørselen ut til å være
dekket, og jeg tror det er viktig
at polske selskap søker partnere i mange land. På samme
måte har industrien øynene
åpne for nye råstoffleverandører, og noen av de polske
deltagerne er også interessert
i kapitalmarkedet. NASF blir
sett på som en mulighet til å
skaffe både kunder, råstoffle­
verandører og kapital for
investeringer, svarer Kulikowski før han skynder seg å
legge til:
— Vi vil jo også kommunisere! Polsk industri har reist
en rekke «state of the art»
foredlingsanlegg. Vi står ikke
bare for billig arbeidskraft,
selv om billige og effektive
hender selvfølgelig er viktig.
Vi har svært moderne produksjonsanlegg, og dette vil vi at
folk skal vite. Derfor blir det
også eksklusive møter med
viktige norske aktører i regi av
Innovasjon Norge, og det vil
bli en egen polsk paviljong på
konferanseområdet for å vise
potensia­let vi representerer,
svarer den polske delegasjonslederen. Da vi snakket
med ham var han fremdeles
spent på hvor mange polske
selskap som til slutt ville slutte
opp om initiativet. Det er også
Jørgen Lund.
— Dersom dette lykkes, vil
vi vurdere å følge opp med
andre europeiske land i årene
som kommer, sier direktøren i
North Atlantic Seafood Forum.
Brüssel noe annet
Selv om programmet er spekket med foredrag har man også tid til å pleie gamle forretningsforbindelser og
knytte nye. — Det er noe av det som skiller NASF og matmessen i Brüssel, sier Jørgen Lund. (Foto: NASF)
Ellers blir konferansen og
oppbygningen absolutt til å
kjenne igjen.
— Strukturen har satt seg.
Vi kjører ti seminarer — vi
snakker jo egentlig ikke om
en næring, men om fem, som
ikke har så mye med hveran-
"Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2014
105
dre å gjøre. Vi fortsetter også
med MareLifes arrange­ment,
Marine Innovation Day, på
«Day Zero» 4. mars. Dette er
en innovasjonsplattform innen
biomarin sektor, men passer
veldig godt inn i vår mosaikk,
svarer konferansegeneralen.
Også kombi­nasjonen av nærings- og finanskonferanse blir
det holdt fast på. Finanshuset
og NASF-sponsoren Pareto
kjører et eget finans- og investorseminar som en del av
North Atlantic Seafood Forum.
— Her kommer toppene i et
titalls ledende børsnoterte selskaper, og disse trekker igjen
inn et hundretalls investorer.
Med utvik­lingen i markedet
det siste året er jo sjømatnæringen en mer spennende
sektor å investere i enn noen
gang. I denne settingen er det
koblingen mellom næring og
kapitalmarked som er viktig,
sier Lund.
Den niende NASF foregår
fra 4. til 6. mars. Neste storhendelse blir Brüssel-messen i
begynnelsen av mai. Lund ser
ikke den som konkurrent.
106
NASF har et godt samarbeid med Nor-Fishing og Aqua Nor. Under fjorårets konferanse hadde endog NorFishing egen stand for å promotere messen i 2014. Fra venstre Kari Steinsbø, Erik Hempel og Trondheim
Spektrum-sjef Ola Eriksen. (Foto: Kristin Tande)
— Vi er ikke en messe, men
først og fremst en møteplass
og konferanse. I Brüssel er
man for å drive kommersiell
"Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2014
handel, stå på stand og ha
møter; det er ganske hektisk.
Folk sier til meg at NASF er
valget dersom man virkelig
vil treffe folk. Her har man tid
til det. Messen i Brüssel og
NASF i Bergen blir derfor to
helt ulike arenaer.
Vin og sjøkreps
Det er lite som overgår ferske
sjøkreps sier kjøkkensjefen
Raymond Mikkelsen på Hotell
Terminus i Bergen. Her er
hans måte å tilberede dem på:
Ta 15-20 fine sjøkreps og
skill halen fra hodet og klør.
Del halene på langs fra «innsiden» med en solid kjøkkenkniv. Pirk ut den brune tarmen
med en spiss kniv. Man kan
rense kjøttet forsiktig i kaldt
vann etterpå hvis behov. Legg
halene på kjøl under plastfolie.
Først lager du marinaden
til halene: Klør og hode svies
i varm panne. Tilsett 2 ss
tomatpure og frisk estragon.
Ha på 1/2 kg godt smør og
kok til det nærmest er svidd
i bunn. Sil av «kraften» og
avkjøl, men behold restene
av hodene og klørne. Tilsett 4
eggeplommer til den avkjølte
kraften, salt, pepper og eventuelt mer estragon til smøret.
Så lager du suppen: Behold
restene av skall og klør i
pannen. Tilsett 6 dl vann og
3 dl fløte. Kok i ca. 1 time. Sil
deretter av og smak til med
salt, pepper og ferskpresset
sitron.
Til slutt griller man halene:
Pisk opp smøret og smør
dette på sjøkrepshalene.
Gratiner halene i 6-7 minutter
på 180 grader i ovnen med
innsiden opp.
Grillet sjøkreps
«Grillet» sjøkreps smaker
utrolig godt. Kjøttet er sødmefullt og delikat med fine, rene
smaker. Til dette kreves en
flott hvitvin med delikat aroma.
Vi foreslår følgende viner:
1) Legras Blanc de Blanc
Brut, Champagne fra Frankrike. Drue 100 prosent
Chardonnay. Importør AS Youlikeit
AS, #3390301
(BU). Kroner 335,(89 poeng).
Mens en Champagne laget på
mye røde druer
blir kraftig, briljerer en Blanc de
Blanc med finesse. Konsentrert, frisk, ren,
mineral og kjølig
sitrus. Elegant
struktur og typisk for BdB.
Fast munn med god fylde og
eleganse med sitrus. Lang
balansert og frisk ettersmak.
Dette var en svært flott
kombinasjon. De salte og
søte elementer i sjøkrepsen
matcher champagnen perfekt.
Det delikate kjøttet passer til
vinens finesse. Frisk og balansert avslutning.
2) Barbera Piemonte
Selezione Luca Roagna BIB
2012. Importør Autentico AS
#5987006 (k4). Kroner 400,-.
3 liter. (85 poeng)
Sjøkreps og rødvin høres
ikke godt ut, men Luca Roagnas Barbera BiB har en smal,
frisk og kjølig frukt som faktisk
går mot det relativt sødmefulle
kjøttet. Et originalt men bruk-
bart budsjettalternativ. Dette er
en strålende BiB. Kjernepreget
duft som
minner om
druesteiner.
Slank mørk
rød frukt.
Munnen helt
lik med god
fruktighet og
fast og frisk
avgang. Innslag av tørt, italiensk krydder.
Ren og forfriskende. Brukbar
lengde i finish.
Sjøkrepssuppe
Skalldyrsuppen smaker av
salt sjø og sødmefullt kjøtt
"Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2014
107
med litt nøtter (brunet smør)
i ettersmaken. Tørr og lett
bitter ettersmak jo mer du
bruner smøret. Mye sjø også
her, men kraftigere og ikke så
delikat som det rene kjøttet.
Suppen er mindre sødmefull enn kjøttet og litt mer
rustikt. Musserende smaker
fortsatt godt her, men man klarer ikke få like mye glede av
finessen i en Blanc de Blanc.
En litt rundere og fyldigere
vin matcher saltet bedre. En
enklere musserende som
«Cremant de Bourgogne»
passer flott. Sødmen
balanseres og smakene kompletteres
på en flott måte.
Vi foreslår to viner
også her:
1) Cremant de
Bourgogne L
Bocquet Brut
Burgund, Frankrike #334401.
Importør Eurowine AS. Pris kroner 125,- (K2)
(82 poeng).
108
Tiltalende preg av eple, sitrus
og urter, hint av kjeks. Smak:
Saftig, livlig og litt undermoden, preg av eple, sitrus og
urter, hint av mineraler. Frisk,
fast nese, ganske fyldig duft,
litt røk. Tørr i munnen, enkel,
men fast og fyldig smak.
2) Chablisien Fourchaum
2008, Chablisien Chablis,
Frankrike. Importør Better
Wines AS. #45699(BU). Pris
kroner 230,- (89 poeng).
Flott og noe utviklet chablis. Aroma med fint preg av
eple, blomst og nøtt over hint
av fat og mineraler. Smaken
er
saftig og litt utviklet,
preg av eple, smør
og nøtt, fint innslag
av mineraler. Kjølig
stil og typisk for
2008. Mineral,
sjøpreget, krepsdyr, modne epler
og kalk. Slank,
men flott konsentrasjon, lang ettersmak, moden,
kompleks og
elegant.
"Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2014
Månedens vin:
Baudry Chinon 2010, Loire
i Frankrike . Drue Cabernet
Franc. #97397 Pris kroner
179,- (89 poeng)
2010 var et flott vinår i
Frankrike, og ga elegante
og stramme viner som likevel
har solid fruktkonsentrasjon og
imponerende balanse. Mange
av 2010-vinene, selv i enklere
kvaliteter, er ennå for unge, og
det kan være lurt å kjøpe inn noen
flasker som fremdeles er tilgjengelig på polet. Cabernet
Franc er Loire’s store drue. Denne druen gir slanke og
friske «Bordeaux»-lignende viner som parisere elsker å
drikke avkjølt i sommermånedene. Baudry leverer her
en perfekt modnet CF. Dette er hans «standard-vin» og
er følgelig ikke en «stor» vin. Men den er helt perfekt
gjennom sin balanse, kjølige CF struktur og flotte
fruktkjerne. Drikker særs godt i dag og over de neste
årene. Er man interessert i å teste rød Loire, er dette
verdt å prøve. Men man må være rask med bestillingen. PS: Det er fortsatt en del andre 2010 røde Loire
på polet. De vi har prøvd, var alle veldig bra!
Hans Morten Sundnes
Gift og honning
I STARTEN AV 2014 brakte forskningen oss to nyheter som hver
på sitt vis er litt pussige og hver på
sitt vis gledelige. Den første dreier
seg om en art som ytterst sjelden
får plass i dette organet; bier.
Utgangspunktet er selvfølgelig den
såkalte biedøden. Siden 2006 har
birøktere, bønder, forskere og miljøengasjerte mennesker i mange
posisjoner bekymret seg over en
nesten verdensomgripende massedød av bier. Birøkteren kommer til
kuben om morgen, og det er ingen
voksne bier å se. Bekymringen har
strukket seg til spørsmål om menneskeheten vil overleve uten bier.
Forklaringene har omfattet stråling
fra mobiltelefoner, angrep fra mars,
sprøytemidler, sopp, asfalt og dårlig birøkt.
Den andre nyheten kunne vi
lese i Havforskningsinstituttets
«Risikovurdering for norsk fiskeoppdrett 2013». Der ble man
servert en overveldende cocktail av
lusepåslag, rømningstall, genetisk
påvirkning, utslipp av fosfor og
temperaturfølsomheten til steril
fisk. Til forbauselse kunne vi også
lese at sei og torsk som vokser
opp nær lakseoppdrettsanlegg på
enkelte områder kan komme heldig
ut i forhold til fjerne slektninger. Vi
snakker altså om gift av dioksintypen, målt i lever.
«Man fant at sei som beitet
under anlegget hadde lavere nivå
av disse miljøgiftene enn fisken fra
referanselokaliteten», lyder kortversjonen. Det får man kalle andre
boller — eller for­skningsresultat
mot strømmen. I 2012 hadde man
altså fanget torsk og sei fra hver
sin oppdrettslokalitet i Masfjorden
i Hordaland, og fra referanseområder som ikke var i nærheten av
oppdrettsmerd­er. Holder vi oss til
seien, hadde referansefisken over
fire ganger så høyt innhold av både
DDT og polyklorerte bifenyler som
Kan menneskeheten overleve uten bier? Et merkelig spørsmål kan­hende, men
definitivt aktuelt de senere årene. Her tar Hans Morten Sundnes for seg to
forskningsnyheter — den ene om ring­flekket tobakksvirus, den andre om uventede
virkninger av plan­teoljer i laksefôr.
seien ved oppdrettsanlegget. Med
unntak av ett stoff var nivåene
betydelig høyere i fisken som var
lengst unna anlegget. Forskerne
nevner forskjell i leverstørrelse og
alder som faktorer å regne med,
men uten at disse er store nok til
å forklare de betydelige forskjellene. Konklusjonen er at innslaget
av planteoljer i laksefôret har slått
ut. Laksen — og seien og torsken
— får «renere» mat enn resten av
fisken i havet.
Det er oppsiktsvekkende. Og
på sitt vis positivt, i det minste for
oppdretterne.
SKILLET MELLOM TAMME OG
ville individer er ikke fremmed for
bieverdenen. Tam-biene dominerer
bieverdenen og virker inn på livet
på land i en slik grad at følgene av
lakseoppdrett blir småtteri. Særlig
gjelder dette den europeiske honningbien. Arten finnes ikke lenger
vill i Europa, men opptrer i store
tettheter i forbindelse med kommersiell birøkt både i Europa, Afrika og
Amerika. Nå finnes det noen flere
honningbiearter i verden, og innen
hele bie-gjengen regner man med
ca. 20.000 arter totalt. I Norge er
det identifisert 334 biearter, hvorav
98 regnes som truet. Og selv om vi
er adskillige millioner unna utryddelse, har altså tallet på honningbier gått ned i det siste. Dette er
blitt fremsatt som den største trusselen mot menneskeheten. I 2007
fant man et virus i Israel som de
siste årene har vært den heteste
kandidaten til å være syndebukk. I
desember innførte EU forbud mot
tre plantevernmidler som også har
vært i søkelyset. Men i år har vi
altså fått offentliggjort en bedre forklaring. Et annet virus med skummel fortid innen tobakk.
"Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2014
109
Mange fiskere mener laksefôret
ødelegger villfisken. Nå har
Havforskningsinstituttet funnet ut at
villfisk som spiser lakse­fôr har lavere
innhold av miljøgifter enn fisk som ikke
gjør det.
Den fulle forklaringen på «seimysteriet» i Masfjorden må det nok
også brukes litt tid på. Men ingen
har trukket selve funnene i tvil. De
snur ikke opp ned på verden, men
kan bidra til å nyan­sere bildet av
laksen som den styggeste ulven
i norsk undervan­nsnatur. Vi har jo
sett mange oppslag om oppgitte
seifiskere som har fått sei de mener
er ubrukelig på grunn av oppdrettsanlegg i området. Det er heller ikke
lenge siden Norges Fiskarlag gikk
hardt ut med krav om forbud mot
flubenzuroner til avlusing, og retningslinjer for prøvetaking ved funn
av død krabbe, reke eller andre
arter i områder der slik avlusing
drives. «Det er kystflåten som må
ta regningen for at vi har en oppdrettsnæring», sa fiskeren Sammy
Olsen til «FiskeribladetFiskaren» i
forbindelse med dette oppslaget.
De nye funnene gjør at de mer
fantasifulle blant oss kan tenke seg
at fisk fra merdområdene kan ha
markeds­fortrinn.
DEN STØRSTE SYNDEREN i
bieverdenen ser ut til å være det
muter­ingsglade tobakk-ringflekkviruset. Som altså har begynt med
An extensive
transport system
in the North Atlantic
Connecting Europe, Norway, NW Russia
USA, Canada and Newfoundland
www.eimskip.no
110
"Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2014
tobakk, som vi jo vet kan være
farlig, hoppet videre til soya­planten
for deretter å ha smittet biene via
pollenet. Utviklingen kan sammenlignes med det som skjedde da
menneskene fikk influensa fra griser og kylling. Dette rangerer kanskje ikke aller øverst blant tidenes
gladnyheter, men det er positivt at
man virkelig nærmer seg et svar på
gåten. Ekspertene mener det skal
næringen har gjort seg avhengig av
bienes flittige innsats. De mange
honningbiene i verden er ikke
ansatt for å produsere honning,
men for å pollinere og øke grøden på åkrene. Man har beregnet
verdien av bienes bidrag til verdens
landbruks­produksjon til 153 milliarder dollar pr. år (2009). Plantene
som den nye havbruksnæringen
baserer seg på, nyter absolutt godt
løsning på biedøden — og på sikt
mer og billigere rapsolje. Det andre
dokumenterer på en uventet måte
at laksenær­ingen tar i bruk nytt fôr
som gir mindre av dioksin & co. i
fisken. Og at dette faktisk også kan
gjelde fisken rundt anleg­gene. To
ganger hurra.
Så slipper vi ikke unna at også
disse meldingene har to sider.
Den briljante amerikanske komi-
Hans
Morten
Sundnes
har jobbet
i "Norsk
Fiskerinæring" som
journalist
siden
1997.
Bienes bidrag til verdens planteproduksjon utgjør visstnok 153 milliarder dollar på årsbasis. Det gjelder også planter
havbruks­næringen har nytte av, f.eks. solsikker. Altså; uten bier, mindre tilgang på fiskefôr.
være mulig å gjøre noen grep når
man har slik viten.
Mange eksperter — kanskje
de fleste — står likevel fast ved
at biedøden skyldes en kombinasjon av ulike omstendigheter. Både
tobakksvirus og Israel-virus er da
med i bildet, men det er også bruk
av sprøytemidler, fremvekst av
ekstrem monokultur, lite plass til
ville blomsterplanter og menneskelige inngrep i områder som biene
har trivdes i før. Det kan være et
element av at det store, effektive
og rendyrkede ikke er så storslått
og effektivt i det lange løp.
Hva har så seilever, laksefôr og
bievirus med hverandre å gjøre?
Vel, for det første er det faktisk blitt
slik at også den norske oppdretts-
av dette; det er ikke helt tilfeldig at
smitten kom via soya. Bestøvingen
har aller størst betydning for kaffe,
kakao, nøtter og frukt, men deretter kommer gruppen vi kan kalle
fôrplantene. Oljevekster som raps,
solsikke og soya får et utbyttetap
på 16 prosent dersom tam-biene
svikter. Da må også fiskefôrnæringen regne på nytt.
Ellers er det likevel nyhetens
karakter som forener disse to
meldingene fra høyt oppe og dypt
nede. De dreide seg begge om bekymringsverdig utvikling i naturen;
død og gift. Funnene var hver på
sin måte overraskende. Og så kan
vi si de var positive. Det ene kan
gi oss svaret og dermed kanskje
også et betydelig bidrag til en
keren Louis CK uttalte en gang at
absolutt alt er et tve-egget sverd:
«Selv et enegget sverd er et tveegget sverd!» Følgelig bør vi kanskje
også vente litt med å ta fullt del i
bieforskernes faglige begeistring
over å ha funnet bienes svar på
fugleinfluensa. Og når det gjelder
Masfjorden: Giftnivåer er ikke
lystelig lesing uansett. For mange
blir dette mest en påminning om at
stoffene finnes i havet. Samtidig blir
det en ny, om enn annerledes dokumentasjon på at oppdrettsanleg­
gene påvirker livet utenfor. Men
det blir også en indikasjon på at
også oppdrettsnæringens effekt på
miljøet kan ha flere sider — og at
ikke alle disse trenger å ha skygge
til fornavn.
"Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2014
111
2013
år'reit?
Samlet sett ble 2013 et kanonår
for fiskeri- og havbruksnæringen.
Problemet var bare at alle kanonene gikk av i oppdrett. Holder
vi laksen utenom var fjoråret fint
lite å skryte av. Det skal vi komme
tilbake til.
På Oslo Børs er det laksen som
teller. Når lakseprisen stiger med
40 prosent, vet investorene knapt
hvilket bein de skal stå på. I løpet
av 2013 økte børsverdien av de
fem norske lakseselskapene med
nesten 20 milliarder kroner, eller
med 43 prosent. Det var mer enn
dobbelt så mye som totalindeksen. Mange tjente gode penger på
å investere i laks i året som gikk.
Det er bra.
Forklaringen er enkel. Selv om
produksjonen og eksportkvantumet av oppdrettslaks gikk noe
ned, økte eksportverdien med
over 10 milliarder kroner. Prisene
var altså fantastiske. Plusser vi på
med ørreten, ble det eksportert
oppdrettsfisk fra Norge for over
42 milliarder kroner i 2013. Det
utgjorde 70 prosent av den totale
eksportverdien. Villfisken er i
ferd med å bli en para­ntes.
Alle medaljer har en bakside. I
sjømatnæringen i 2013 heter baksiden villfisk. Selv om torskekvantumet økte med smått utro­lige
110.000 tonn, måtte fiskerne notere en samlet inntektssvikt på over
1,7 milliarder kroner. Vi snakker
om en lommebok som ble kuttet
med over 12 prosent. Som alltid
112
"Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2014
var det store forskjeller mellom
flåtegruppene — og fra fartøy til
fartøy. Men hovedkonk­lusjonen
gir seg selv; for fiskerne ble 2013
klart dårligere enn året før.
Fiskeindustrien tjener generelt
for lite penger. Slik har det vært i
alle år, og 2013 ble definitivt intet
unntak. Så enkelt kan vi i grunnen oppsummere den historien. I
pelagisk sektor merket man svært
godt nedgangen i kvotene på sild
og i torskesek­toren var marginene fortsatt minimale.
Så noterte vi 42 konkurser i
fiskeri- og havbruksnæringen i
året som gikk. Det var 7 flere enn
året før. Nesten halvparten var i
havbruk, og bekrefter at oppdrett
av torsk og skjell ikke på noen
måte kan sammenlignes med oppdrett av laks. Rett nok har antall
konkurser vært mye høyere før,
men det er jo en mager trøst for
de som ble rammet i 2013.
Lysten til å etablere nye selskaper i fiskerisektoren gikk noe
ned i året som nå er historie. I alt
noterte vi 90 nyetablering­er, en
nedgang på 7 fra året før. Men nå
kan vi selvsagt ikke bruke antall nye selskaper som et mål på
interessen for å drive med fisk og
havbruk. Både fiske og oppdrett
er jo strengt adgangsregulert, og
terskelen for å starte fiskeproduksjon blir stadig høyere. Går vi
10-15 år tilbake i tid var det ikke
uvanlig med over 200 nyetableringer pr. år.
Som alltid etter et årsskifte har vi
samlet tall om året som ligger bak. Fangster og fangstverdi, fiskevareeksporten,
konkurs­er og nyetableringer i fiskeindustri
og handel fremgår av tabel­lene 1 til 6. De
tar pulsen på året 2013.
Fangstkvantumet finner vi i tabell 1.
Utenlandske landinger er ikke medregnet.
I tillegg til det som er oppgitt i denne tabellen, ble det i 2013 landet 126.000 tonn
torsk og torskeartet fisk fra utenlandske
fiskere i Norge, til en verdi av 834 millioner kron­er. Videre tok vi imot 132.000
tonn pelagisk fisk til en verdi av 898 millioner. Alt i alt ble det landet 268.000 tonn
fisk, sild o.l. fra utenlandske fiskere til en
førstehåndsverdi på litt over 1,8 milliarder
kroner. Det var 20.000 tonn og nesten
500 millioner kroner mindre enn året før.
Totalt omsatte dermed fiskesalgslagene
for 14,3 milliarder kroner i 2013 — 2,2
mil­liarder mindre enn året før — en svikt
på ca. 13 prosent. For hver krone omsatt
gjennom lagene tilfalt 13 øre utenlandske
fiskere; 1 øre mindre enn i 2012.
Norske fiskere leverte på sin side
305.000 tonn fisk, skalldyr og krill i
utenlandske havner og til utenlandske
kjøpefartøy til en verdi av 520 millioner
kroner, i all hovedsak kolmule (109.000
tonn), lodde (18.000 tonn), sild (29.000
tonn) og antarktisk krill (140.000 tonn).
Krillen ble betalt med en snittpris på 51
øre pr. kilo, nøyaktig det samme som i
2012.
Inkludert utenlandske landinger og
fratrukket det vi leverte direkte i utlandet, ble landanleggene i Norge tilført litt
over 2 millioner tonn fisk og sild i 2013,
til en samlet førstehånds­verdi på nesten
13,8 milliarder kroner. I tillegg kom noe
over 1,2 millioner tonn oppdrettsfisk til
en førstehåndsverdi (rund, bløgget ved
merd) på knapt 38,5 milliarder.
22 prosent prisfall
på torsken
Holder vi oss til torsken ble 2013 et
dårligere år enn 2012. Rett nok økte
kvantumet med over 110.000 tonn — til
470.000 tonn. Men snittprisen til fisker
gikk ned med 2,38 kroner pr. kilo, eller
med over 22 prosent. Det betyr at førstehåndsverdien bare økte med 86 millioner
kroner, dvs. med 2,2 prosent. Mange
fiskere måtte med andre ord jobbe mye
mer for lommerusk. Tar vi med de økte
driftskostnadene, er det ingen tvil om at
torskefisket i 2013 var mindre lønnsomt
enn i 2012. I året som gikk tok norske
fiskere på land torsk for nesten 3,9 milliarder kroner. I 2014 ligger det endelig an
Tabell 1: Fangstkvantum i tusen tonn, rund vekt. Eks. tang og tare. Tallene inkluderer ikke landinger fra utenlandske fiskere, men inkluder­er norske landinger
i utlandet. Solgt slaktekvantum for laks og ørret er oppgitt i rund bløgget vekt.
Tallene for 2013 er foreløpige.
2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013
Oppdrettslaks
: 630
744 738
863
944 1.006 1.183 1.144
Oppdrettsørret :
6377857456547474
Oppdrettstorsk :
11111821211510 6
Oppdrett totalt
: 704 832 841 9581.0211.0751.2691.224
Torsk
:
221218215244283340358470
Reker
:
3937312722241914
Sum torskesektor *:
721 722723731882926905972
Sum sildesektor
:
1.5361.6711.7131.8061.7971.3701.2351.109
Sum totalt
:
2.9613.2253.2773.4953.7003.3713.4093.305
* Inkluderer skalldyr, skjell og biprodukter, samt krill.
Tabell 2: Førstehåndsverdien i millioner kroner. Eks. tang og tare. Tal­lene for 2013
er foreløpige, og inkluderer ikke direktelandinger fra utenlandske fiskere. Norske
fiskeres landinger i utlandet er medregnet. Førstehåndsverdien for oppdrettslaksen
er beregnet ut fra prisene for rund bløgget fisk ved merd.
2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013
Oppdrettssektoren :17.59217.51017.44822.44530.60025.30025.700 38.300
Torskesektoren :7.5177.7667.3186.5677.5138.7258.464 7.661
Sildesektoren
:4.1644.2834.8414.7445.8357.1555.738 4.799
Sum totalt
:29.27329.55929.60733.75643.81341.18039.606 50.760
Kilopris laks, rund bløgget fisk ved merd i 2013: kr. 31,50
Kilopris ørret, rund bløgget fisk ved merd i 2013 : kr. 28,38
Tabell 3: Prisutviklingen på førstehånd for oppdrettslaks, torsk, sei og reker, rund
vekt. Omfatter ikke utenlandske landinger. Kroner pr. kilo 2007-2013.
Tallene for 2013 er foreløpige.
2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 %-vis endr.
2012–13
Oppdr.laks
:20,8220,6423,3830,4023,8020,3031,50 + 55,2%
Torsk :16,9616,4011,5910,4811,6410,74 8,36 – 22,2%
Sei
:5,615,575,977,037,847,696,35– 17,4%
Reker :17,7619,1320,2823,4224,4427,2032,67 + 20,1%
Tabell 4: Fiskevareeksporten i millioner kroner. Tallene for 2013 er foreløpige, og
bygger på oppgaver fra Norges sjømatråd.
2008
2009
2010
2011
2012
2013
Fersk fisk : 16.163 20.117 25.927 24.771 25.538 34.856
Fryst fisk
: 5.433
6.282
7.204
8.854
7.541
8.292
Fersk filét
: 2.128
3.309
4.262
3.478
3.396
4.319
Fryst filét
: 2.160
2.962
3.617
3.717
3.415
3.441
Sild, alle varianter:
3.7754.0353.6644.2484.1873.100
Klippfisk
: 3.118
3.067
3.553
3.773
3.460
3.090
Mel og olje
:
977
888
1.024
725
782
871
Saltfisk
: 1.443
900
932
1.034
823
774
Tørrfisk
:
659
651
644
645
582
570
Reker og skalldyr
: 1.112
896
811
908
828
479
Andre fiskevarer
: 1.765
1.585
1.980
1.231
1.557
1.254
Sum totalt
:
38.73344.69253.61853.38452.10961.046
* Gruppen «Andre fiskevarer» omfatter blant annet lever og rogn, fis­keavfall, medisintran,
industritran og andre fett og oljer, samt en stor mengde tilberedte fiskeprodukter som
ikke dekkes av de øvrige kategoriene.
"Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2014
113
til en prisøkning på torsk, men det får vi
komme tilbake til om ett år.
Etter flere år med prisøkning på seien,
kom omslaget i 2012. Snittprisen falt med
30 øre pr. kilo, eller med 3,8 prosent. I
fjor fortsatte den å falle, denne gang med
1,34 kroner pr. kilo, eller med hele 17,4
prosent. Ingen grunn til å juble for seifis­
kerne. Prisen på reker har steget hvert
år siden 2006, og endte i fjor på 32,67
kroner. Det var 20 prosent høyere enn
i 2012. Men høye priser er mager trøst
når kvantumet stuper. I fjor opplevde vi
en ny markert dropp i rekekvantumet, fra
19.000 til litt under 14.000 tonn. Vi må
veldig mange år tilbake for å finne et tils­
varende dårlig rekefiske.
Holder vi oppdrettsfisken utenom
viser tabell 2 en skuffende reduksjon i
førstehåndsverdien fra 2012 til 2013 på
over 1,7 mil­liarder kroner, eller hele 12,5
prosent. I alt fikk norske fis­kere utbetalt
ca. 13,5 milliarder kroner i 2013, inklusiv
det de leverte i utlandet. Førstehåndsverdien gikk ned både i torskesek­toren og
sildesektoren, dvs. med henholdsvis 9,5
og 16,4 prosent. Det er ingen tvil om at
driftsmarginene i flåteleddet ble svekket
114
"Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2014
i 2013, og særlig i pelagisk sektor. Kort
sagt; fjoråret ble en nedtur for de som
fisker.
Siden 2011 har norske fiskere opplevd
en inntektssvikt på 22 prosent. Det er dramatisk! Om noe lignende hadde rammet
andre yrkesgrupper, hadde det blitt virkelig ramaskrik. Norske fiskere må lære seg
å leve med slike voldsomme svingninger.
15,5 milliarder i pluss!
2013 ble et strålende rekordår i norsk
lakseoppdrett om vi regner i verdi. Produksjonen av laks gikk derimot ned med
39.000 tonn, eller med 3,3 prosent. Da
året var omme hadde vi slaktet 1.144.000
tonn laks, regnet i rund, bløgget vekt. Produksjonen av ørret holdt seg stabil. Både
i 2012 og 2013 produserte vi 74.000 tonn
i rund, bløgget vekt. Plusser vi på andre
arter — med oppdrettstorsken i spissen
— nådde bransjen ca. 1.225.000 tonn.
Laksen er — og har alltid vært — totalt
dominerende. I 2013 sto den for over 93
prosent av totalen.
I 2012 falt eksportprisen på fersk laks
Førstehåndsverdien til norske fiskere falt
med 1,7 milliarder kroner fra 2012 til 2013.
Størst nedgang var det i pelagisk sektor,
der fangstverdien falt med nesten 1 milliard
kroner. I torskesektoren falt verdien med 800
millioner. Inntektssvikten rammet alle — liten
som stor, i sør og i nord. (Foto: Jan Erik
Wessel)
med 13,4 prosent. I fjor økte den fra
27,62 kroner pr. kilo til 39,73 kroner, dvs.
med utrolige 43,8 prosent. Det er nesten så vi må klype oss i armen. Kontali
Analyse anslår at fortjenestemarginen
pr. kilo rund laks levert slakteri var et
sted mellom 12,50 og 13,00 kroner pr.
kilo. Marginen for ørret var 10,00-10,50
kroner pr. kilo. I så fall ga det et samlet
overskudd i produksjonen av laks og ørret
på ca. 15,5 milliarder kroner. Totalt kan vi
anslå den samlede førstehåndsverdien
i oppdrettssektoren til 38,5 milliarder, en
økning på ca. 13 milliarder fra året før. Vi
snakker om ganske nøyaktig 50 prosent
opp. Slå den!
Mange er spente på utviklingen i
oppdrettsnæringen i 2014. Pro­duksjonen
i Norge forventes å øke noe. Kontali har
en prognose for 2014 på 1.220.000 tonn
laks, en økning på 6,7 prosent, og en liten
nedgang for ørreten fra 74.000 til 72.000
tonn. Prisutsik­tene er lyse. Men det er
ofte når alt ser som lysest ut at det er viktig å være på vakt. Nå tror ikke vi at 2014
blir et problem, men vær sikker; før eller
senere kommer rekylen. Biomassen av
laks i merdene ved inngangen til året var
695.000 tonn, knapt 6.000 tonn mer enn
ved årsskiftet 2012/2013. Biomassen av
ørret var 40.300 tonn, 2.700 tonn mindre
enn året før.
Forward-prisene til Fish Pool ASA viser
et stabilt nivå gjennom første halvdel av
2013 på rundt 43 kroner pr. kilo for fersk
norsk oppdrettslaks i størrelsen 3-6 kilo
levert Oslo. Fra juli til desember forventes
prisen å falle til 36-37 kroner pr. kilo. For
2014 under ett forventer Fish Pool en
laksepris på ca. 40 kroner og for 2015
ca. 35 kroner. Om dette slår til går norske
oppdrettere to veldig gode år i møte.
Suveren rekord
Mange fryktet at finanskrisen, som slo inn
for fullt andre halvår 2008, ville ramme
norsk sjømateksport hardt. Slik gikk det
ikke. På tross av den økonomiske krisen
som herjet i Europa, økte ekportverdien
kraftig både i 2009 og 2010, med henholdsvis 15,3 og 20,0 prosent. Men så
kom et par år med svak motgang.
I 2013 var vi igjen tilbake på rett spor.
Eksportverdien økte med 8 milliarder
kroner fra året før, eller med 17,2 prosent, og knuste alle tidligere rekorder. Da
året var omme kunne Norges sjømatråd
rapportere om en samlet eksportverdi på
ganske nøyaktig 61 milliarder kroner. Og
det på tross av at eksportvolumet falt fra
2,5 til 2,3 millioner tonn.
Hele verdiøkningen kan tilskrives
oppdrettslaksen. Som nevnt er det alltid
en bakside av medaljen. Holder vi oss til
sjømateks­porten av villfisk, falt eksportverdien fra ca. 20,6 milliarder kroner
i 2012 til 18,7 milliarder i 2013. Mens
oppdretterne kunne bade i champange
nyttårsaften, måtte representantene for
villfis­knæringen nøye seg med cola light.
Det er ikke uten grunn at vi fokuserer
på laksen. Den fantastiske utviklingen i
sjømateksporten de siste 20 årene må for
en stor del tilskrives veksten i norsk havbruk. I 2013 sto oppdrettsfis­ken for ca. 70
prosent av den totale eksportverdien. Året
før var andelen 61 prosent. Norge som
sjømatnasjon blir mer og mer avhen­gig
av oppdrettsfisken.
Tabellen på neste side viser eksportverdien fordelt på fiskeslag siden 2010:
Tabell 5: Nyetableringer i fiskeindustri og fiskeoppdrett i 2013
Nr. Dato Firma 1.
3/1 Haadem Fisk AS
2.
« Sunfisk
3.
5/1 Ottar Statle AS
4.
« Dalen Fiskemat AS
5.
« Fisk og Frisk AS
6.
« Møgster Leppefisk AS
7. 15/1 Lofotsnacks AS
8. 17/1 EH Salmon AS
9. 23/1 Arctic Aqua AS
10. 24/1 Best Fisk AS
11. 28/1 Emanuelsen Kjøtt og Fisk AS
12. 29/1 Arctic Caviar Com. Norway AS
13.
« Nor-Mar Salmon AS
14.
« Tennebø”s Fish Import
15. 31/1 Polaralge AS
16.
2/2 Eidsvik Fiskeri AS
17.
« Fiskeruta AS
18. 9/2 Sulefisk AS
19. 12/2 Reiervikfisk SA
20. 14/2 Arctic Seafood Industries AS
21. 19/2 K Strømmen Lakseoppdrett AS
22. 25/2Marine Harvest Fish Feed AS
23.
« Aker Bioassist AS
24. 2/3 Fiskeekspressen
25. 6/3 Møre Settefisk AS
26. 18/3 Frost Seafood AS
27.
« Bencofish Marketing 28. 20/3Global Egersund AS
29.
3/4 Ecoshrimp AS
30. 4/4Monifa Fisk
31.
8/4 Steinfjorden Sjømat AS
32.
« Fiskehuset & Co
33. 11/4Mikkels Fisk og Fristelser AS
34. 18/4 Sperrefish AS
35. 24/4 Hydra Havfiske AS
36. 3/5 Senjafisk AS
37.
7/5 Fiskebilen Andreas Friemann
38. 8/5 Nettfisk AS
39. 14/5 Utimate Fish Lagesen
40. 15/5 Firda Settefisk Arnafjord AS
41. 22/5 Point Fish AS
42. 28/5 Arctic Harvest AS
43. 6/6 Dyping og Omegn Fiskemottak
44. 20/6 Dammhaugen Fisk & Røkeri
45. 21/6 Fiskebua Mo i Rana AS
46. 22/6 Stavanger Fish & Chips
47. 27/6 Varanger Seafood AS
48.
« Norfisk AS
49. 29/6 Hargo AS
50. 15/7 Lysefjorden Skjell og
Kråkeboller AS
51. 17/7 Tanghøst AS
52. 24/7 Pirofisk AS
53. 25/7 Fosen Skjell AS
54. 27/7 JK Seafish AS
55. 30/7 Northern Seas Export AS
56. 1/8 Sand Fisk
57. 8/8 Salangfisk AS
58. 13/8 Fiskefangst AS
59. 23/8Midsund Miljølaks AS
60. 4/9 Ødemark Fisk og Skalldyr AS
61.
7/9Miljølaks AS
62.
« Sea Fresh Norway AS
63. 17/9Gadus Norway AS
64. 1/10 Fersk Fisk Bilen AS
65. 2/10 Helenes Fjordfisk AS
66. 4/10Marine Producers Norge AS
67. 5/10 Fjord Kings AS
68.
« AKS Salmon AS
69. 22/10Mainstream Holding AS
70. 26/10 Sea Stallion Enzymes AS
71. 28/10Rønvik Sjømat
72.
« Oceansilver AS
73.
« Austevoll Seaweed Farm AS
74. 4/11 Sea Lord AS
Adresse
Virksomhet
2920 Leira
Fiskeproduksjon
1954 Setskog
Fiskehandel
8370 Leknes
Fiskeproduksjon
6005 Ålesund
Fiskematprod.
6421Molde
Fiskeproduksjon
5387 MøksterFiske av leppefisk
8310 Kabelvåg
Fiskeproduksjon
5392 Storebø
Fiskehandel
8146Reipå
Fiskeoppdrett
2312 Ottestad
Fiskehandel
9910 Bjørnevatn
Fiskeproduksjon
8283 Leinesfjord
Fiskeproduksjon
6900 Florø
Fiskeoppdrett
5267 Espeland
Fiskehandel
8140 Inndyr
Algeproduksjon
5443 Bømlo
Fiskerivirksomhet
3033 Drammen
Fiskebil
6924 Hardbakke
Fiskeoppdrett
9030 Sjursnes
Fiskemottak
0256 Oslo
Fiskehandel
6734Rugsund
Fiskeoppdrett
5035 Bergen
Fôrproduksjon
0250 Oslo
Krillforedling
6002 Ålesund
Fiskehandel
6487 Harøy
Settefiskanlegg
6973 Sande
Fiskehandel
1274 Oslo
Fiskehandel
6003 Ålesund
Fiskeproduksjon
5099 BergenRekeproduksjon
1256 Oslo
Fiskehandel
8360 Bøstad
Fiskeproduksjon
6700Måløy
Fiskeproduksjon
3484 Holmsbu
Fiskebutikk
6007 Ålesund
Fiskerivirksomhet
7900 Rørvik
Fiskerivirksomhet
9310 Sørreisa
Fiskehandel
5593 Skånevik
Fiskebil
2092 Minnesund
Fiskehandel
9015 Kvaløya
Fiskehandel
5970 Byrknesøy
Settefiskanlegg
0166 Oslo
Fiskehandel
8372Gravdal
Snegler og skjell
8288 Bogøy
Fiskemottak
6440 Elnesvågen
Fiskeproduksjon
8624Mo i Rana
Fiskebutikk
4008 Stavanger
Fiskebutikk
9950 Vardø
Fiskehandel
9016 Tromsø
Fiskehandel
5397 Bekkjarvik
Fiskerivirksomhet
4017 Stavanger
Fiskeproduksjon
6509 Kristiansund
Tarehøsting
6030 Langevåg
Fiskebil
1394 Nesbru
Skjelldyrking
6940 Eikefjord
Fiskehandel
6090 Fosnavåg
Fiskeproduksjon
9990 Båtsfjord
Fiskeproduksjon
9350 Sjøvegan
Settefiskanlegg
6700Måløy
Fiskehandel
6475Midsund
Fiskeoppdrett
1823 Knapstad
Fiskebutikk
9310 Sørreisa
Fiskeoppdrett
5974 Fedje
Fiskehandel
6040 Vigra
Fiskehandel
4352 Klepp
Fiskebil
0657 Oslo
Fiskehandel
5003 Bergen
Fiskeoppdrett
9950 Vardø
Fiskehandel
9514 Alta
Fiskehandel
0191 Oslo
Fiskeoppdrett
9015 Tromsø
Bioteknologi
8005 Bodø
Fiskehandel
6007 ÅlesundMarine lipider
5384 Torangsvåg
Tareproduksjon
6003 Ålesund
Fiskehandel
"Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2014
115
Eksporten av fisk fordelt på fiskeslag.
Mill. kroner.
2010 2011 2012 2013
Laks :31.285 29.183 29.563 39.806
Torsk : 5.689 6.129 5.597 5.805
Sild : 3.664 4.248 4.187 3.100
Makrell: 2.972 3.591 3.006 2.879
Ørret : 1.609 1.412 1.793 2.373
Sei : 2.094 2.164 1.791 1.669
Hyse : 1.339 1.540 1.456 1.305
Reker : 492
603
565
174
Laks og torsk har de senere årene
stått for rundt 2/3-deler av den samlede
fiskevareeksporten fra Norge. I fjor sto
disse fis­keslagene for 75 prosent. Laksen
alene sto for 65,2 prosent, en oppgang
fra 56,7 prosent i 2012.
Foreløpige tall viser at eksportverdien i 2013 havnet på 61.046 millioner
kroner, opp fra 52.109 millioner i 2012.
Verdiøkningen utgjorde 17,2 prosent. I
snitt, for alle fiskeslag og produkt­grupper,
økte eksportprisen i 2013 med nesten 6
kroner, eller med 28,4 prosent. Nettoeksporten, etter at vi justerer for importen av
fisk, økte med 9,2 milliarder kroner, dvs.
fra 44,1 til 53,3 milliarder, eller med 21
prosent.
I 2012 eksporterte fastlands-Norge
tradisjonelle varer for 360 milliarder
kroner. Av dette sto sjømatnæringen for
14,3 prosent. I 2013 endte eksporten fra
fastlands-Norge på 365 milliarder kroner.
Sjømatens andel var 16,7 prosent, altså
2,5 prosent mer enn året før. Det er ingen
tvil om at sjømaten er blitt en veldig viktig
valutaskaper for Norge de siste årene.
Mange mener at fiskerinæringen er
alt for avhengig av EU-marke­det, og det
er kanskje riktig. Samtidig har dette vært
vanskelig å unngå når EU stadig utvider. I
2004 ble EU utvidet med Estland, Kypros,
Latvia, Litauen, Malta, Polen, Slovakia,
Slovenia, Tsjek­kia og Ungarn. I 2007 kom
også Bulgaria og Romania med.
I 2013 sto EU for 59,1 prosent av
eksportverdien av fisk og sjømat fra
Norge. Etter flere år med fallende andel til
EU, snudde det i fjor. Tallene under viser
eksportverdien av fisk og sjømat til EU
som andel av den totale eksportverdien
fra fas­tlands-Norge:
2002: 53,9 prosent
2003: 56,4 prosent
2004: 60,7 prosent
2005: 59,3 prosent
2006: 63,7 prosent
2007: 62,6 prosent
2008: 59,4 prosent
2009: 59,0 prosent
2010: 57,7 prosent
2011: 57,5 prosent
2012: 56,9 prosent
2013: 59,1 prosent
Det beste fra havet
– sjøfrossen filét
FROSSET DIREKTE OMBORD
I ”KARELIA II”
www.sjovik.no
116
"Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2014
Det er verd å merke seg at fiskerinæringen er mindre avhengig av EU-markedet
enn øvrig norsk landbasert vareeksport.
Holder vi sjømaten utenom, sto EU for
tett på 63 prosent av vareeksporten fra
Norge i året som gikk. Om fiskerisektoren
har et problem, er det desto større for
andre eksportnæringer.
Tabellen under viser eksporten i millioner kroner fordelt på de 10 viktigste
markedene. Japan var vårt viktigste
enkeltmarked i flere år, deretter Danmark.
I 2005 klatret Russland til topps, før
Frankrike overtok førsteplassen i 2006. I
2011 tok Russland tilbake førsteplassen,
og har siden holdt på den.
Eksporten av fisk i 2011, 2012 og
2013 fordelt på de 10 viktigste markedene, rangert etter 2013. Alle tall i
millioner kroner.
2011
2012 2013
1. Russland
:
5.1725.9556.577
2. Frankrike:
5.0994.8805.899
3. Polen :
3.5203.8545.723
4. Danmark:
3.8093.4004.155
5. England:
2.5492.4032.746
6. Sverige :
2.3742.4442.533
7. Japan :
2.8692.1682.513
8. Kina
:
2.5272.1832.494
9. Tyskland:
2.2812.1202.241
10. Nederland
:
1.8941.6632.213
Størst prosentvis vekst av våre 10
viktigste markeder i 2013 hadde Polen
med hele 48,5 prosent. Eksportverdien til
Nederland økte med 33,1 prosent og til
Frankrike med 20,9 prosent. Samtlige 10
land økte importen fra Norge. Eksporten
til Kina, som falt med nesten 350 millioner
i 2012, økte med omtrent det samme i
2013.
I fjor eksporterte vi fisk for mer enn 1
milliard kroner til 17 land, for mer enn 100
millioner til 49 land og for mer enn 10 millioner til 74 land. De 10 viktigste markedene sto for 60,8 prosent av eksportverdien. Det var litt mer enn i 2011 (60,6%)
og 2012 (60,1%). Vi håper ikke denne
utviklingen fortsetter, og at norsk fiskevareeksport gjør seg mindre avhengig av de
store markedene.
Utviklingen i fiskevareeksporten de
siste 10-15 årene må også sees i lys av
den meget sterke importøkningen av fisk
og fiske­produkter til Norge, særlig av
fiskemel og fiskeolje, russertorsk og EUmakrell. Mye blir nemlig reeksportert, og
importen har således i mange år utgjort
en stadig økende andel av eksportver­
dien. Det var ikke tilfellet i fjor, da importen av sjømat falt med ca. 350 millioner
kroner.
I 2013 importerte vi fisk og sjømat for
ca. 7,7 milliarder. Danmark (34%), Island
(14%) og Tyskland (11%) var de viktigste
fiskeeksportørene til Norge, regnet i verdi.
Tabellen under viser importverdien ved
utgangen av november 2013 fordelt på de
vik­tigste produktgruppene.
Importen av fisk og fiskeprodukter
i millioner kroner, totalt og fordelt på
de viktigste produktgruppene. Tallene
gjelder pr. november 2013.
Totalt
: 7.499 mill.kr.
- fiskemel
: 2.150 ««
- fersk makrell
:
553 ««
- fryst, rund torsk
:
104 ««
- fiskeolje
:
368 ««
- rå, fryste reker
:
125 ««
- kokte skallreker, fryst :
233 ««
- pillede reker i lake
:
119 ««
90 nyetableringer
Strukturprosessen i fiskeri- og havbruksnæringen de siste 10-15 årene har ført til
en voldsom avskalling av bedrifter. Dette
har vært en helt nødvendig prosess for å
styrke lønnsomheten i nærin­gen, men har
samtidig gått ut over både sysselsetting
og boset­ting i mange fiskeriavhengige
kommuner.
Terskelen for å etablere seg har også
blitt høyere. Det ser vi ikke minst av utviklingen i antall nyetableringer i bransjen.
Nye aktører i flåteleddet er svært sjelden,
tildelingen av oppdret­tskonsesjoner styrer
Nr. Dato Firma Adresse
Virksomhet
75. 5/11 Buafisk AS
76. 12/11 Frøken Fisk AS
77. 15/11 Napp Sjømat AS
78.
« Norwegian Lobster Farm
Holding AS
80. 21/11 Arctic Fish Trade
81. 26/11 Nergård Pelagic AS
82.
« Hitrafisk
83. 27/11 Nika Nor AS
84. 5/12 Vatn Fisk AS
85. 7/12Global Seafood AS
86. 11/12 Fiskematen Ballovarre
87.
« Fisketorget i Oslo AS
88. 13/12 Eira Vilt og Fisk AS
89. 19/12 Arctic Supreme Seafood AS
90. 21/12Romar Akva AS
6443
7332
8382
4050
Tornes
Løkken Verk
Napp
Sola
Fiskebil
Fiskebutikk
Fiskeproduksjon
Fiskehandel
7900Rørvik
9008 Tromsø
7310 Gjølme
9900 Kirkenes
7318 Agdenes
6003 Ålesund
9180 Skjervøy
0160 Oslo
3577 Hovet
9600 Hammerfest
8170 Engavåg
Fiskehandel
Fiskehandel
Fiskebil
Fiskehandel
Fiskeproduksjon
Fiskeproduksjon
Fiskehandel
Fiskehandel
Fiskeproduksjon
Fiskeproduksjon
Havbruk
Tabell 6: Konkurser i fiskeindustri og fiskeoppdrett i 2013
Nr. Dato Firma
1. 2/1 Finfish AS
2. 21/1 Barents Seafood AS
3. 24/1 Suldal Smolt AS
4.
« Arnafjord Settefisk AS
5.
« Møre Edelfisk AS
6. 30/1 Bergen Kyst og Vilt AS
7. 18/2 Prima Laks AS
8. 21/2 Poseidon Nord AS
9. 23/2 Christensen Partner AS
10. 1/3 Veidholmen Sjøprodukter AS
11. 1/3 Nordlandskjell AS
12. 5/3 Bennefish AS
13. 6/3 Fosnavaag Seafood AS
14. 12/3 Seløy Fisk AS
15. 19/3 Båtsvik Skjell AS
16. 19/3 Namdalskjell AS
17. 19/3 Årsethskjell AS
18. 21/3 Trønderskjell AS
19. 3/4Mæland Skjell AS
20. 16/4 Karmøy Skjell AS
21. 17/4 Fjord Mussel AS
22. 22/4 Bremar AS
23. 26/4 N-Food Stavanger AS
24. 3/5Rya Produkter AS
25. 15/5 Femund Fiskerlag AL
26. 26/6Marine Fresh AS
27. 27/6 Flatebakken Fisk og Skalldyr AS
28. 5/7 Termar Sea Farm AS
29. 16/7 Hellefisk AS
30. 25/7 Normar AS
31. 31/7 Nordsjø Skalldyr AS
32. 20/9 Lærdalsmat Sognefjorden
33. 30/9 Sjøblink Blokken AS
34. 3/10 Hitrafisken AS
35. 9/10 Norwegian King Crab AS
36. 16/10 Northern Sea AS
37. 22/10 West Trading Norway Ltd
38. 23/10 Enghav AS
39. 14/11 Sørlandsreker AS
40. 18/11Møre Seafood AS
41. 26/11 Leica Fiskeprodukter AS
42. 28/11 Skjervøy Sjømat AS
Adresse
8400 Sortland
9990 Båtsfjord
4234 Jelsa
6893 Vik i Sogn
6450 Hjelset
5014 Bergen
8762 Sleneset
6003 Ålesund
6003 Ålesund
6570 Smøla
7980 Terråk
1165 Oslo
6090 Fosnavåg
8850 Herøy
7746 Hasvåg
7970 Kolvereid
7970 Kolvereid
7970 Kolvereid
5430 Bremnes
5546Røyksund
5585 Sandeid
6731 Davik
4050 Sola
9105 Kvaløya
2446 Elgå
6005 Ålesund
1369 Stabekk
Virksomhet
Fiskehandel
Fiskematproduksjon
Settefiskanlegg
Settefiskanlegg
Settefiskanlegg
Fiskebutikk
Fiskeforedling
Fiskehandel
Fiskehandel
Fiskeproduksjon
Skjelldyrking
Fiskeoppdrett
Fiskeproduksjon
Fiskeproduksjon
Skjelldyrking
Skjelldyrking
Skjelldyrking
Skjelldyrking
Skjelloppdrett
Fiskeoppdrett
Fiskeoppdrett
Fiskeoppdrett
Fiskehandel
Fiskeproduksjon
Fiseproduksjon
Fiskeproduksjon
Fiskebutikk
8842
7970
6090
7817
6885
8400
7241
9990
6090
6814
2007
4625
6006
7273
9180
Fiskeoppdrett
Fiskeoppdrett
Fiskehandel
Fiskeoppdrett
Fiskeproduksjon
Fiskeoppdrett
Fiskehandel
Krabbemottak
Fiskehandel
Fiskehandel
Fiskehandel
Fiskehandel
Fiskehandel
Fiskeproduksjon
Fiskehandel
Brasøy
Kolvereid
Fosnavåg
Salsnes
Årdalstangen
Sortland
Ansnes
Båtsfjord
Fosnavåg
Førde
Kjeller
Flekkerøy
Ålesund
Norddyrøy
Skjervøy
"Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2014
117
rekrutteringen til havbruksnæringen og i
fiskeindustrien er det også «mot normalt»
å etablere nye virksom­heter. Det som
kommer er enten små nisjebedrifter eller
selskaper som satser på marin ingrediensproduksjon.
Heldigvis er fisk fortsatt populær spise.
De siste årene er det kommet en god del
nye bedrifter som satser på handel med
sjømat. Det dreier seg om eksportbedrifter, rene grossister, fiskebutik­ker eller folk
som startet salg av sjømat fra bil.
Men uansett hvordan vi snur på det,
er de med tiltakslyst og etableringstrang en gruppe på retur i fiskeri- og
havbruksnærin­gen. Antall nyetableringer
har nemlig gått kraftig ned i løpet av de
siste 10 årene. I 2001 noterte vi hele 268
nye bedrifter, i 2004 181, i 2007 116 og
i 2010 bare 69. Så har det gått litt opp
igjen. I 2013 var antall nyetableringer 90.
I tabell 5 har vi holdt oss til nyetableringer i fiskeindustri, fiskehandel og
fiskeoppdrett. Etableringer av fiskebåtrederier eller dannelse av aksjeselskaper i fiskeflåten har vi fortsatt ikke med.
Tabellen inneholder firma som driver
fiskemottak, lakseslakting, fiskeproduksjon og -foredling, fiskeoppdrett, skjelldyrking og foredling av skjell, samt import,
eksport, grossist- og detaljsalg av fisk
og fiskeprodukter. Det er bed­rifter som
i følge sine formålsparagrafer skal drive
kjøp, fiske­mottak, produksjon, tilvirkning,
fiskeindustri, fiskeoppdrett, skjelldyrking,
videreforedling eller salg, megling, import
og eksport av fisk og sjømat.
Det ligger i sakens natur at firma som
driver mottak og produks­jon også driver
kjøp og salg. Betegnelsen «fiskehandel»
er derfor brukt om firma som kun driver
megling, import, eksport og/eller innenlands omsetning. Forøvrig skulle bedriftstype fremgå greit av tabell 5.
Folk med kjennskap til fiskerinæringen
vil selvsagt oppdage — i år som før — at
enkelte navn på listen er eksisterende
firma i ny drakt. Dette er foretak som på
en eller annen måte videreføres i nytt
navn, f.eks. etter konkurs eller eierskifte.
Det store flertallet av bedriftene i tabellen er likevel nye i navnet og gavnet. Vi
gjør for ordens skyld oppmerksom på at
de angitte datoer ikke refererer seg til
dato for stiftelse, men til når foretaket ble
registrert i firmaregisteret i Brønnøysund.
42 konkurser i 2013
Etter flere år med relativt beskjedne konkurstall fra 1993 til 2001, kom omslaget
www.norskfisk.no
118
"Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2014
Kontali Analyse anslår fortjenesten på
matfiskproduksjon av laks og ørret til
nærmere 15,5 milliarder kroner i 2013.
Laksen sto for det aller meste. Ikke rart den
løftes jublende i været!
i 2002 da 57 bedriftsledere i fiskeri- og
havbruksnæringen måtte gå den tunge
veien til skifteretten — enten frivillig eller
presset av ilske kreditorer. I 2003 var
tallet hele 104. Men så gikk det jevnt
nedover. I 2004 noterte vi 81 konkurser, i 2005 61 konkurser, i 2006 37 og i
2007 «bare» 24. Så snudde det. I 2008
var det 41 konkurser i fiskeri- og hav­
bruksnæringen, i 2009 43 og i 2010 42.
I 2011 ble antall konkurser nesten
halvert fra året før. Men den positive
utviklingen ble kortvarig. I 2012 noterte
vi 35 konkurs­er og i fjor 42. Det fremgår
av tabell 6. For å minne om hvor ille det
har vært, nevner vi at i 1992 gikk hele
166 fiskeri- og oppdrettsbedrifter konkurs.
Skjønt det er mager trøst for dem som
gikk over ende i 2013.
Det totale antallet konkurser og
tvangsavviklinger i Norge falt fra 5.438 i
2011 til 4.741 i 2012. I fjor økte det igjen
til 5.530, altså med 16,6 prosent. Det liker
vi dårlig.
smånytt
fra sjømatnæringen
Det meste har dreid seg om olje og gass i
Hammerfest de senere årene. Men fortsatt
er det de som er opptatt av fisk og fiskeri­
virksomhet. Rett før jul ble selskapet Arctic
Supreme Seafood AS etablert i byen. Formålet
er å drive produksjon og salg av sjømat. Vi
ønsker lykke til.
Finnmark
Arctic Supreme Seafood AS
er etablert i Hammerfest kommune, med
adresse Myrveien 5, 9600 Hammerfest.
Selskapet skal drive handel, produksjon
og markedsføring av sjømat. Aksjekapitalen er 30.000 kroner. Jacob Vest, Myrveien 5, 9600 Hammerfest, er styreleder og
Kåre Tormod Nilsen er tilsatt som daglig
leder.
Brønnøysund 19/12-2013
Trio Fisk AS
9990 Båtsfjord i Båtsfjord kommune, er
slettet i Foretaksregis­teret. Det samme
gjelder Adversitus Seafood Limited,
med adresse Blokkebærveien 37, 9514
Alta i Alta kommune og Barents Seafood
AS, Havnegata 20, 9990 Båtsfjord.
Brønnøysund desember 2013
Senja Canning AS
9388 Fjordgard i Lenvik kommune, er
slettet etter fusjon med Nergård Senja
AS, med adresse 9380 Gryllefjord i Torsken kommune.
Brønnøysund 21/12-2013
Nordland
Romar Akva AS
er stiftet i Meløy kommune, med adresse
Vall 32, 8170 Engavåg. Selskapet skal
drive havbruk og aksjekapitalen er 30.000
kroner. Liv-Erna Torrissen, Jentofts Gate
2, 8005 Bodø i Bodø kommune, er styreleder.
Brønnøysund 21/12-2013
Niko-Fisk AS
Sjøveien 20, 8407 Sortland i Sortland
kommune, er meldt oppløst til Foretaksre-
gisteret. Jorunn Venke Helen Nikolaisen,
Sjøveien 20, 8407 Sortland, er leder for
avviklingsstyret.
Brønnøysund 18/12-2013
Salten Skjell AS
Sørstrupen 20, 8072 Bodø i Bodø kommune, er meldt oppløst til Foretaksregisteret. Oddmund Sakariassen, Fjell, 8056
Saltstrau­men, er leder for avviklingsstyret.
Brønnøysund 11/12-2013
Port Stockfish AS
Bolstad Vei 15, 8430 Myre i Øksnes
kommune, er slettet i Fore­taksregisteret
etter fusjon med Myre Eiendom AS, med
samme adresse.
Brønnøysund 11/12-2013
Fisk & Skalldyr AS
Burøyveien 11, 8012 Bodø i Bodø kommune, er slettet etter fusjon med Nyhol-
Troms
Fiskematen Ballovarre
er etablert i Skjervøy kommune, med
adresse Mellomveien 26, 9180 Skjervøy.
Selskapet skal drive salg av fisk og fiskemat. Hans Tarald Ballovarre, Mellomveien
26, 9180 Skjervøy, er innehaver og daglig
leder.
Brønnøysund 11/12-2013
Fiskeinord Media
Tomasjordnes 278, 9024 Tomasjord i
Tromsø kommune, er slettet i Foretaksregisteret. Det samme gjelder Ishavsrøye
AS, 9180 Skjervøy i Skjervøy kommune.
Brønnøysund desember 2013
"Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2014
119
men AS, med samme adresse.
Brønnøysund 17/12-2013
Dønna Sjømat DA
c/o Christina Vang Olsen, 8820 Dønna i
Dønna kommune, er slettet i Foretaksregisteret. Det samme gjelder Norsk
Skalldyr AS, med adresse 7950 Abelvær
i Nærøy kommune.
Brønnøysund desember 2013
Sømna Fiskeoppdrett AS
c/o Plast-sveis AS, 8920 Sømna i Sømna
kommune, er slettet etter fusjon med Vik
Fiskeoppdrett AS, med adresse c/o Fish
Farm Inter­national AS, 8920 Sømna.
Deretter er Sømna Fiskeoppdrett AS
fusjonert inn i Skarven AS, med adresse
Berg, 8920 Sømna.
Brønnøysund 23-24/12-2013
Nord-Trøndelag
Norske Skalldyr Fangst AS
7950 Abelvær i Nærøy kommune, er slettet i Foretaksregisteret.
Brønnøysund 6/1-2014
Sør-Trøndelag
Vatn Fisk AS
er etablert i Agdenes kommune, med
adresse 7318 Agdenes. Selska­pet skal
120
"Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2014
Scanbio Lysøysund AS (bildet) er slettet i Foretaksregisteret og fusjonert med Scanbio Bjugn
AS. Men fabrikken er selvsagt ikke blitt borte.
drive kjøp av fisk og andre havarter,
foredling og videresalg av fisk og sjømat.
Aksjekapitalen er 30.000 kroner. Øystein
Vatn, Ekornvegen 9, 2340 Løten, er styreleder og daglig leder.
Brønnøysund 5/12-2013
Scanbio K2 AS
Stiklestadveien 1, 7041 Trondheim i
Trondheim kommune, og Scanbio Lysøysund AS, 7168 Lysøysundet i Bjugn
kommune, er begge slettet i Foretaksregisteret etter fusjon med Scanbio Bjugn
AS, med adresse Botngård, 7160 Bjugn.
Brønnøysund 9/12-2013
Hav Torsk Sales AS
Utleirvegen 140, 7036 Trondheim i Trondheim kommune, er slettet i Foretaksregisteret etter fusjon med Isfjord Norway AS,
med samme adresse.
Brønnøysund 5/12-2013
smånytt
fra sjømatnæringen
Atlantic Cod Juveniles AS
Sandbakken, 7105 Stadsbygd i Rissa
kommune, er slettet i Fore­taksregisteret
etter fusjon med Atlantic Cod Farms AS,
med adresse 8120 Nygårdsjøen i Gildeskål kommune.
Brønnøysund 11/12-2013
Hitrafisken AS
7241 Ansnes i Hitra kommune, er slettet i
Foretaksregisteret.
Brønnøysund 23/12-2013
Møre og Romsdal
Global Seafood AS
er stiftet i Ålesund kommune, med adresse Keiser Wilhelms gate 24-26, 6003 Ålesund. Selskapet skal drive kjøp, salg og
foredling av fisk og sjømat. Aksjekapitalen
er 30.000 kroner. Jon Ketil Gjørtz, Bøgata
13 A, 6008 Ålesund, er styreleder. Dag
Nikolai Ryste er tilsatt som daglig leder.
Brønnøysund 7/12-2013
Tellesbø og Ranes Fiskelag DA
6650 Surnadal i Surnadal kommune, er
meldt oppløst til Foretaks­registeret.
Brønnøysund 9/1-2014
Sula Seafood AS
6030 Langevåg i Sula kommune, er slettet i Foretaksregisteret. Det samme gjelder Darina Fish AS, med adresse Sjøvik,
6410 Mid­sund i Midsund kommune.
Brønnøysund desember 2013
Sperrefish AS
6057 Ellingsvåg i Ålesund kommune, er
slettet i Foretaksregister­et etter fusjon
med Brødrene Sperre AS, med samme
adresse.
Brønnøysund 13/12-2013
Norsk Kveiteavl AS
Henda, 6530 Averøy i Averøy kommune,
er slettet i Foretaksregis­teret etter fusjon
med Norsk Halibut AS, med samme
adresse.
Brønnøysund 13/12-2013
Halibut AS
Henda, 6530 Averøy i Averøy kommune,
er slettet i Foretaksregis­teret etter fusjon
med Nordic Halibut AS, med samme
adresse.
Brønnøysund 13/12-2013
AS Lien Settefisk
6694 Foldfjorden i Aure kommune, er
slettet i Foretaksregisteret.
Brønnøysund 13/12-2013
Sogn og Fjordane
Advokat Jon Ketil Gjørtz er styreleder i
Global Seafood AS, som ble etablert i Ålesund
7. desember 2013. Selskapet skal drive kjøp,
salg og foredling av fisk.
Drevik International AS
Storgata 4, 6002 Ålesund i Ålesund kommune, har besluttet å innfusjonere North
Atlantic Resources AS, med samme
adresse.
Brønnøysund 23/12-2013
Vikingfish AS
Volsdalsbakken 16, 6007 Ålesund i
Ålesund kommune, har meldt oppløsning
til Foretaksregisteret. Espen Simonsen,
Volsdalsbakken 16, 6007 Ålesund, er
leder for avviklingsstyret.
Brønnøysund 19/12-2013
Sogn Aqua Solutions AS
er etablert i Høyanger kommune, med
adresse Osland Brygge, 5962 Bjordal.
Selskapet skal drive forskning og utvikling innen akva­kultur, samt kjøp og
salg av fisk og fiskevarer. Aksjekapitalen
er 30.000 kroner. Jonny Atle Marøy,
Mongsedalen 32, 5918 Frek­haug, er styreleder og Jan Arne Brekke er tilsatt som
daglig leder.
Brønnøysund 4/1-2014
Onshore Farming Solutions AS
er stiftet i Vågsøy kommune, med
adresse Gate 1, nr. 116, 6700 Måløy.
Selskapet skal utvikle og drifte integrerte
landbaserte akvakultursystemer og selge
foredlede produkter fra disse anleg­gene.
Selskapet skal også drive kjøp og salg av
sjømat. Aksjeka­pitalen er 100.000 kroner.
Jan Erik Holvik, 6713 Almenningen, er
styreleder og Ivar Asgeir Strømmen er
tilsatt som daglig leder.
Brønnøysund 6/1-2014
Vadheim Smoltoppdrett AS
6996 Vadheim i Høyanger kommune,
har meldt omgjøring av beslutn­ing om
oppløsning.
Brønnøysund 4/12-2013
Hatløy Fiskeoppdrett AS
6964 Korssund i Fjaler kommune, er slettet etter fusjon med Faktum Investering
AS, med samme adresse.
Brønnøysund 13/12-2013
Eco Farm AS
Haukå, 6900 Florø i Flora kommune, er
slettet i Foretaksregister­et.
Brønnøysund 8/1-2014
Hordaland
Gjenfangstfiske AS
er etablert i Bergen kommune, med
adresse Stølsvegen 3, 5260 Indre Arna.
Selskapet skal drive gjenfangstfiske
og biologisk prøvetaking av fisk, samt
levenfangst av fisk med kilenot og sitjenot. Selskapet skal drive overvåking av
rømming fra oppdret­tsanlegg ved hjelp av
garn, laksenot og elektronisk overvåking.
Aksjekapitalen er 30.000 kroner. Asbjørn
Borge, Stølsvegen 3, 5260 Indre Arna, er
styreleder og daglig leder.
Brønnøysund 7/12-2013
Rexstar Seafood AS
c/o Sjøtroll AS, 5397 Bekkjarvik i Austevoll kommune, er slettet i Foretaksregisteret etter fusjon med Sjøtroll AS, med
samme adresse.
Brønnøysund 11/12-2013
Norsk Kveite AS
Fromeide, 5314 Kjerrgarden i Askøy
kommune, er slettet i Fore­taksregisteret
etter fusjon med Nordic Halibut AS, med
adresse Henda, 6530 Averøy.
Brønnøysund 13/12-2013
Intrafish Custom Publishing AS
Bontelabo, 5003 Bergen i Bergen kommune, er slettet i Foretaksre­gisteret etter
fusjon med Intrafish Media AS, med
samme adresse.
Brønnøysund 17/12-2013
Hennco Laks AS
Hernar, 5335 Hernar i Øygarden kommune, er slettet i Foretaksre­gisteret etter
fusjon med Erko 1 AS, med adresse
Christian Michelsens gate 6B, 5012 Bergen i Bergen kommune.
Brønnøysund 19/12-2013
Erko Ørret AS
Christian Michelsens gate 6B, 5012
Bergen i Bergen kommune, er slettet i
Foretaksregisteret etter fusjon med Erko
Seafood AS, med samme adresse.
Brønnøysund 19/12-2013
Brandsund Fiskeforedling AS, 5397
Bekkjarvik i Austevoll kommune, er slet-
"Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2014
121
Fisketorget i Oslo AS ble stiftet i desember
2013. Foreløpig er torget bare streker på et
papir. Men tanken er at det skal ligge rett
ved hovedinngangen til Aker Brygge og se
omtrent slik ut fra utsiden.
tet i Foretaksregisteret etter fusjon med
Sjøtroll Havbruk AS, med adresse c/o
Sjøtroll AS, 5397 Bekkjarvik.
Brønnøysund 11/12-2013
Osterfjord Sea Products AS
Vestre Solheia 6, 5251 Søreidgrend i
Bergen kommune, er slettet i Foretaksregisteret etter fusjon med Fant Capital
AS, med samme adresse.
Brønnøysund 23/12-2013
Bergen Røkeri AS
Liamyrane 10, 5132 Nyborg i Bergen
kommune, er meldt oppløst til Foretaksregisteret. Ngoc Lam Nguyen, Myrdalskogen 15, 5118 Ulset, er leder for
avviklingsstyret.
Brønnøysund 4/1-2014
Ekso Villfisk DA
Flatekval, 5728 Eidslandet i Vaksdal
kommune, er meldt oppløst til Foretaksregisteret. Selskapet drev oppfôring av
brunørret.
Brønnøysund 9/1-2014
Vest Marin Yngel ANS
Haukanes, 5392 Storebø i Austevoll
kommune, er meldt oppløst til Foretaksregisteret.
Brønnøysund 6/1-2014
Fiskebilen
Hurtigruteterminalen Nøstegaten 30,
5010 Bergen i Bergen kommune, er slettet i Foretaksregisteret.
Brønnøysund 8/1-2014
Vest-Agder
Norsk Levende Skjell og Skalldyr DA
Topdalsveien 188 A, 4658 Tveit i Kristiansand kommune, er slettet i Foretaksregisteret.
Brønnøysund 5/12-2013
Vestfold
Arctic Fish
v/Vidar Eriksen dødsbo, Narverødveien
51 B, 3113 Tønsberg i Tønsberg kommune, er slettet i Foretaksregisteret.
Brønnøysund 4/1-2014
Buskerud
Eira Vilt og Fisk AS
er etablert i Hol kommune, med adresse
Døkklie 2, 3577 Hovet. Selskapet skal
drive viltslakteri og foredling av fisk.
Aksjeka­pitalen er 150.000 kroner. Jan
Ragnvald Eira, Døkklie 2, 3577 Hovet, er
styreleder og daglig leder.
Brønnøysund 13/12-2013
Barentshavet Fisk AS
Laftonveien 3, 3516 Hønefoss i Ringerike
kommune, er slettet i Foretaksregisteret
etter fusjon med Rune Invest AS, med
samme adresse.
Brønnøysund 14/12-2013
Hedmark
Octopus Sjømat AS
Kappvegen 107, 2322 Ridabu i Hamar
kommune, er slettet i Fore­taksregisteret
etter fusjon med Knutstad & Holen
AS, med adresse Grønnegata 24, 2317
Hamar.
Brønnøysund 11/12-2013
Akershus
Nordic Fish Oil AS
Haugenveien 5, 1400 Ski i Ås kommune,
er slettet i Foretaksregis­teret.
Brønnøysund 24/12-2013
Oslo
Fisketorget i Oslo AS
er stiftet i Oslo kommune, med adresse
Rådhusbrygge 4, 0160 Oslo. Selskapet
skal drive salg av produkter og tjenester,
og aksjeka­pitalen er 30.000 kroner. Harald Kristoffersen, Måkeveien 52 B, 0139
Oslo, er styreleder.
Brønnøysund 11/12-2013
Karmøy Seafood AS
c/o Prestkampen AS, Nedre Vollgate 1,
0158 Oslo i Oslo kommune, er slettet i
Foretaksregisteret etter fusjon med Jaren
Heller AS, med adresse Odins gate 28,
0266 Oslo.
Brønnøysund 11/12-2013
Denomega Nutritional Oils AS
Nedre Skøyen vei 26, 0276 Oslo i Oslo
kommune, er slettet i Foretaksregisteret
etter fusjon med Viking Askim AS, med
samme adresse.
Brønnøysund 19/12-2013
122
"Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2014
nye fartøyer
fra norske verft
av Kåre Høyland
Ny «Fiskebas»
Helt i slutten av januar kunne familierederiet Madsen i Florø
hente hjem nybygget M/S «Fiskebas» fra Vaagland Båtbyggeri
AS for dåp i Florø lørdag 1. februar. Båten ble vel et halvt år
forsin­ket da skrogverftet i Polen ikke kunne levere i henhold til
kontrakten.
— Vi hadde håpet på ny båt til jul, men måtte vente til alt var
klart, sier skipper og medreder Geir Madsen til «Norsk Fiskeri­
næring». — Det var viktigere å få en perfekt båt enn å få den
til en bestemt dato. Det har vært lenge å vente, og jeg tror jeg
snakker for hele mannskapet når jeg sier det skal bli godt å
komme på sjøen igjen, sier Madsen, og fortsetter:
— Først går turen til Island for å ta loddekvoten i et havområde hvor vi virkelig får testet nybygget. Så får tiden vise om
det blir nordsjøsild eller storsild i nord som deretter kommer på
programmet, sier Madsen. «Fiskebas» eies av åtte personer
i Madsen-familien, med Heidi Madsen Bendiksen som største
aksjonær med 20 prosent eierandel. Nybygget, som har kostet
ca. 165 mil­lioner kroner og har en basiskvote på 476 basistonn,
vil bli en flott ansiktsløfting for flåten i Sogn og Fjordane.
Rederiet solgte gamlebåten i oktober 2012 etter et historisk
godt år på feltet. 2012-omsetningen var 55,7 millioner kroner, og
ga et resultat før skatt på hele 35,5 millioner. I det store over­
skuddet lå også gevinsten ved salget av gamlebåten på 19,7
mil­lioner kroner. Samme år klarte rederiet å halvere driftskostna­
dene sammenlignet med året før. Gamlebåten ble solgt uten
konses­joner til Austevoll, og er i dag en rendyrket nordsjøtråler
med navnet «K.M. Østervoll».
Etter at det ble åpnet for at to rederier kan samarbeide om
å fiske kvotene på ett fartøy mens det ene rederiet bygger nytt,
har «Inger Hildur» fisket alle kvotene til «Fiskebas». Det har
vært en positiv erfaring for begge rederier.
Nye «Fiskebas», som er en ren snurper, er bygget etter et
nytt Rolls-Royce design tilpasset krav og ønsker fra de erfarne
og aktive rederne i rederiet. Skroget er konstruert for å gå lettest
mulig i sjøen ved en fart på 12-15 knop. Dermed vil drivstoff­
kostnadene kunne reduseres betraktelig, og fisket blir mer
økonomisk og ikke minst miljøvennlig. For å få gunstig driftsøkonomi og miljøprofil er fartøyet arrangert med et hybrid fremdriftssystem, basert på det nye HSG-systemet til Rolls-Royce
(Hybrid Shaft Generator). Det betyr at man kan operere både
dieselelektrisk og dieselmekanisk, eller i en kombinasjon. Det er
satset mye på å gjøre arbeidsdagen trivelig for mannskapet. Alle
lugarer er enelugarer, og båten har svært gode fasiliteter som
trimrom, kino og til og med badstue.
Hos Vaagland Båtbyggeri er aktiviteten i den 45 manns store
M/S «Fiskebas»
Verft...................................... : Vaagland Båtbyggeri AS
Lengde................................. : 64,20 meter
Bredde.................................. : 14,00 meter
Hovedmotor.......................... :Rolls-Royce AS
Konsulenter.......................... :Rolls-Royce AS
Gear/propell.......................... :Rolls-Royce AS
Dekksmaskineri.................... :Rolls-Royce AS
Elektronikk............................ : Elmarin AS
Finansiering.......................... : Sparebanken Vest
Forsikring.............................. :Havtrygd
RSW-anlegg......................... : Aquaterm AS
Notinnhaling......................... : Triplex AS
Kraner................................... : Triplex AS
Vacuum................................. : Cflow AS
Madsen-familien måtte vente lenge, men nå er ventetiden
over. I slutten av januar ble «Fiskebas» omsider overlevert
rederiet i Florø, og innen dette kommer på trykk er den nye
ringnotsnurperen godt i gang med loddefisket ved Island. (Foto:
Geir Magne Madsen)
arbeidsstokken på topp. Etter overleveringen av «Fiskebas» går
verftet nå løs på en ombygging av laste- og fraktebåten «Svea­
land». Neste ordre er båt nummer tre til FSV Group. Dette er en
større versjon av de to første spesialfartøyene for arbeidsoper­
asjoner over og under vann.
"Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2014
123
GRATULERER MED
MS FISKEBAS.
HAV
VI ER HER.
Vi har levert og installert elektro
og elektronikk om bord i «Fiskebas».
Vi takker for oppdraget og ønsker
rederi og mannskap lykke til!
www.west-elektro.no
124
"Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2014
www.eggedosis.no
Sparebanken Vest gratulerer reiarlag
og mannskap med ny og feiande flott båt.
Vi har stått for finansieringa.
Takk for tilliten.
Kina er en supermakt, både militært og økonomisk. Landet er også en av verdens største importører av sjømat. Men det har vi rela­tivt liten glede
av i Norge. Kinesiske myndigheter er ikke opptatt av å fø befolkningen med norsk fisk. De er mer opptatt av å irritere seg over tildelingen av
Fredsprisen til Liu Xiaobo i 2010.
Norsk sjømateksport —
av Erik Hempel
I forrige nummer av
«Norsk Fiskerinæring» gjorde
redaktøren en analyse av
sjømateksporten med fokus på
oppdrettsfisk kontra villfanget
fisk. Analysen var basert på
historisk statistikk frem til og
med 2012, og estimater for
2013 og 2014. Nå har vi fått
eksportstatistikken, og kan
bruke tilnærmet riktige tall for
2013.
Her skal vi se nærmere på
den geografiske fordelingen av
sjømateksporten de siste 10
årene. Det første som slår oss,
er at fordelingen på de ulike
markedene er forbausende
stabil, i hvert fall når det gjelder
de største markedene. EU har
ligget stabilt på rundt 60 prosent
av norsk sjømateksport, og
Russland på rundt 10 prosent.
Det fremgår av tabell 1. Men
noen små endringer kan vi dog
skimte.
Tradisjonelle markeder
som f.eks. Danmark, Japan og
Storbritannia har hatt en viss
nedgang i andelen av norsk
eksport, mens andre og nye
markeder har økt sine andeler.
Vi forventet at statistik­ken ville
vise en sterkt voksende andel
til Kina, men der ble vi skuffet.
I 2004 tok Kina 3,1 prosent
av norsk sjømateksport. Ti år
senere var dette bare økt til 4,1
prosent. Dette fremkommer
også av tabell 1.
Faktisk er det slik, at av de
største markedene er det kun
fire land som har økt sin andel
av norsk sjømateksport: Polen
fra 3,4 prosent i 2004 til 9,4 prosent i 2013, Russland fra 9,0 til
10,8 prosent, Kina fra 3,1 til 4,1
prosent og Frankrike fra 8,6 til
quo vadis?
9,7 prosent. Hovedinntrykket er
at norsk sjømateksport holder
seg til de gamle markedene, og
at vi er alt for sårbare fordi vi i
hovedsak støtter oss til et stor
hovedmarked; EU.
Gruppen «andre» markeder
har heldigvis økt fra 23,9 til
29,9 prosent. Og hvem er så
disse «andre»? I tabell 2 har vi
sammen­lignet eksporten i 2004
og 2013, og fått frem en interessant liste over de landene som
har økt sine andeler mest.
Tabellen viser at vi har hatt
en betydelig økning i salget til
tidligere øst-europeiske land, inkludert Russland. Dessuten ser
vi at Asia har vokst frem som et
viktigere marked i løpet av det
første ti-året i det nye millenniet.
Vi ser også gryende ten­denser
til økt eksport til noen afrikanske
land, selv om Afrika-handelen
har vært godt etablert lenge.
Det som er nytt, er at vareutvalget som eksporteres til Afrika er
bredere enn før.
I Latin-Amerika ser vi
derimot liten vekst. Riktignok er vi godt etablert med
tradisjonelle produkter — les
klippfisk og saltfisk — i markeder som Brasil, men ellers
er det svært skuffende tall for
Latin-Amerika. Vi sitter følgelig
med følelsen av at Norge ikke
er riktig med på utviklingen i
verdens sjømatmarkeder. Eller
er det en feil følelse?
For å få et svar på dette
spørsmålet har vi sett på hvordan Norge gjør det i de største
markedene for sjømat, definert
som de landene i verden som
importerer mest. Vi har forsøkt
å beregne norske markedsandeler i de ulike landene basert
"Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2014
125
Tabell 1: Norsk eksport av sjømat: prosentvis andel til ulike markeder.
Land
2004200520062007200820092010201120122013
EU
60.6 59.3 64.2 62.7 59.7 59.0 57.5 57.8 57.5 59.1
Russland 9.011.78.99.9
10.1
10.29.79.711.4
10.8
Frankrike 8.69.4
10.8
10.2
10.4
10.59.89.69.49.7
Polen
3.44.65.15.06.37.0
7.76.67.49.4
Danmark
10.5
9.69.89.47.37.27.67.16.56.8
Storbritannia5.66.47.77.05.85.34.8
4.84.64.5
Sverige
5.24.94.84.54.44.54.24.44.7
4.1
Japan
9.28.25.34.75.6
4.64.65.44.24.1
Kina
3.13.53.02.82.93.74.44.74.24.1
Tyskland 5.14.13.73.33.44.23.94.34.13.7
Nederland 2.82.83.53.93.63.83.43.53.23.6
Spania
3.33.44.23.93.73.53.33.63.33.3
Portugal 6.05.25.16.15.33.63.54.23.73.1
Italia
4.33.74.03.63.4
3.12.72.52.52.9
Andre
23.922.424.325.5 27.828.839.1 29.630.829.9
TOTALT
100.0 100.0 100.0 100.0 100.0 100.0 100.0 100.0 100.0 100.0
Tabell 2: Norsk eksport av sjømat, rangert etter
markeder som har vokst mest siden 2004. Eksport i
tusen kroner.
Land
2004
2013 Vekst i %
1. Tsjekkia
1.424
2. Vietnam
27.266
3. Egypt
15.774
4. Kasakhstan
16.021
5. Litauen
177.971
6. Indonesia
16.611
7. Kongo Brazzaville 21.100
8. Angola
25.169
9. Polen
948.537
10.Malaysia
18.247
11. Australia
34.803
12. Sør-Afrika
28.848
13. UAE
23.145
14. Thailand
116.702
15. Nigeria
82.220
16. Hviterussland
136.111
17. Hong Kong
176.621
18. Kongo Dem. Rep. 36.802
19. Singapore
89.155
20. Tyrkia
150.835
21. Latvia
170.039
22. Sør-Korea
198.285
23. Taiwan
160.755
24. Israel
148.839
25. Kina
867.579
26. Nederland
791.352
27.Russland
2.526.730
28. Canada
160.535
29. Frankrike
2.437.383
30. Spania
934.040
31. Dom. Rep.
103.113
32. Finland
581.378
33. USA
861.146
34.Romania
76.348
EU
17.075.672
TOTALT 28.188.110
126
"Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2014
321.012
975.941
221.374
177.268
1.645.712
128.200
158.145
163.323
5.723.095
102.720
188.819
155.423
123.651
557.955
369.648
611.247
741.394
148.654
349.686
587.474
581.316
635.937
501.229
463.418
2.494.001
2.213.330
6.576.905
398.941
5.898.574
2.014.076
219.098
1.234.245
1.742.640
153.494
36.071.983
61.046.223
22.443
3.479
1.303
1.006
825
672
650
549
503
463
443
439
434
378
350
349
320
304
292
290
242
221
212
211
188
180
160
149
142
116
113
112
102
101
111
117
på FAOs import­statistikk
og norsk eksportstatistikk.
Sammenligningen er ikke helt
riktig, men gir en god indikasjon på hvordan Norge ligger
an på de viktigste markedene.
Se tabell 3.
I enkelte markeder har vi
en solid markedsandel, som
f.eks. i Polen og Russland.
Men i de virkelig store markedene USA, Japan og Spania
er den norske markedsandelen ganske beskjeden.
Handelsavtaler
Norge er «annerledes-landet»
eller «utenfor-landet», noe
«Norsk Fiskerinæring»s fargerike skribent i Provence ofte
understreker. Vi er ikke med
i de store handelsblokkene.
Den lille EFTA-blokken vi er
medlem av, består av relativt
ubetydelige handelsnasjoner
som Sveits, Island og Liechtenstein. Den samlede norske
sjøma­teksporten til disse
landene beløp seg i 2013 til
324 millioner kroner, eller under 0,4 prosent av den totale
sjømateksporten vår.
Som «utenfor-land» er det
viktig at vi gjennom et nettverk
av avtaler får adgang til markedene rundt om i verden. Ett av
argu­mentene for å nedlegge
Fiskeri- og kystdepartementet, eller rettere sagt slå det
sammen med Næringsdepartementet, var at man da kunne få
en bedre kobling mellom fiskeri
og handel, ikke minst i forhold
til Norges handelsavtaler med
andre nasjoner og grupper av
nasjoner. Det er åpenbart at
dette er av stor betydning for
vår viktigste fastlandsnæring,
og det er en smertelig sannhet
at vi gjennom årene har støtt
på store problemer på dette
feltet, ikke minst i forhold til EU
og USA.
Norge forhandler handelsavtaler både bilateralt,
multilateralt og multi-bi-lateralt.
Vår viktigste handelsavtale er
EØS-avtalen, som regulerer
vårt forhold til EU. Men vi forhandler også avtaler gjennom
EFTA.
I midten av januar kunne vi
lese at EFTA er inne i en travel
periode med forhandlinger om
nye frihandelsavtaler. Dette er
avtaler som etter Nærings- og
fiskeridepartementets utsagn
Fiskemel og pellets er de desidert viktigste importproduktene av
sjømat til Norge. Men det importeres også mye reker. Pr. utgangen av
november i fjor nesten 14.000 tonn til en samlet verdi av tett på 480
millioner kroner. Av dette sto pillede reker i lake for ca. 120 millioner.
(Foto: Thv jr.)
Ikke uventet står norsk sjømat for
nesten halvparten av sjømatim­
porten til Polen. Mye er råvarer
til landets foredlingsindustri,
ikke minst oppdrettslaks. Her fra
Morpols hovedanlegg. (Foto:
HMS)
skal åpne nye, store markeder
for norsk sjømat. For øyeblikket ligger vi gjennom EFTA i
forhandlinger med land som
India, Gulfstatene, Sør-Korea,
Vietnam, Tyrkia og diverse land
i Sørøst-Asia, blant annet Thailand, Malaysia og Filippinene.
Men hva med Kina? Helt
siden Torbjørn Jagland presset
Nobel-komiteen til å gi Fredsprisen til kineseren Liu Xiaobo i
2010 har Norge hatt et vedvarende handelsproblem med
Kina. Vår nåværende utenriksminister, Børge Brende, skal
ha gode kontakter i landet, og
er visstnok respektert. Men det
ser ut til å hjelpe lite. Kinesere
er som elefanter: de glemmer
sent. Tidligere har vi nydt godt
av at Norge tidlig anerkjente
Kina som en del av det inter­
nasjonale samfunnet. Men nå
kommer vi nok til å lide under
Jag­lands selv-forherligelse i
flere år fremover. Det er beklagelig, for Kina vil fortsette å
utvikle seg som et av verdens
fremste markeder for fisk, uten
at Norge kan utnytte dette.
Når vi snakker om utenrikshandel med fisk, tenker vi stort
sett bare på eksport. Faktum er
at vi med årene er blitt en ganske betydelig importør av fisk
og sjømat. Pr. november i 2013
hadde vi importert 555.760
tonn til en verdi av 7,2 milliarder kroner! Innen året var slutt
tipper vi importen passerte 7,7
milliarder. Ifølge FAO rangerer
Norge som nr. 20 på listen over
verdens største fiskeimportører. De fremste leverandørene var Danmark, Island og
Tyskland.
Verdens fremste
sjømatnasjon?
Lisbeth Berg-Hansen er ikke
lenger fiskeri- og kystminister.
Men hvor er det blitt av hennes kjepphest «Norge som
verdens fremste sjømatnasjon»? Er visjonen lagt på is
av den nye regjeringen? Vi har
i det hele tatt hørt fint lite fra
den nye fiskeripolitiske ledelsen de siste 3-4 månedene.
Det spiller kanskje ingen
rolle. Norsk sjømatnæring vil
uansett leve sitt eget liv, som
den har gjort i mange, mange
hundre år. Vi tror sjømateksportørene vil fortsette i kjente
spor, ekspor­tere råvarer til
foredlingsbedrifter i Europa og
Asia og fort­sette å utsette oss
for sårbarhet ved å satse på
de samme, få markedene. Det
er gledelig at nye markeder
kommer opp, men det er mer
bekymringsfullt at vi fremdeles er avhengige av bare to
markeder for 70 prosent av
eksporten: EU og Russland.
Vi har tidligere hatt problemer
med EU, og vet at vi fort kan
få det igjen. Russland har vi
lært å kjenne de siste årene
som en ganske hensynsløs
handelspartner. Så noe må
nok gjøres for å videreut­
vikle nye markeder for norsk
sjømateksport. For øyeblikket
er vi alt for sårbare!
Tabell 3: Importen av sjømat i milliarder dollar, og Norges importandel i 2009.
Land
2005
2006
2007
2008
2009
Norsk andel
i 2009
1.
Polen
0,70,91,01,31,2 44,4%
2.Russland
1,21,42,02,42,0 39,2%
3.
Danmark
2,62,93,03,22,8 19,6%
4.
Portugal
1,31,51,81,91,6 17,6%
5.
Frankrike
4,65,15,45,95,6 14,4%
6.
Sverige
1,62,02,52,82,6 13,3%
7.
Nederland 2,12,32,62,92,8 10,6%
8.
Tyskland
3,33,84,34,54,6 7,0%
9.
Kina
4,04,24,65,35,1 5,5%
10.
Italia
4,34,75,25,55,1 4,6%
11.
Spania
5,66,47,07,15,9 4,6%
12.
Hong Kong 1,92,12,22,42,6 3,2%
13.
Belgia
1,71,92,12,32,0 3,0%
14.
Thailand
1,51,61,82,42,0 2,8%
15.Japan
14,714,313,415,213,5 2,6%
16.
Sør-Korea 2,42,83,13,02,7 2,5%
17. USA
12,9
14,2
14,6
15,1
14,0
2,2%
18.
Canada
1,71,82,02,12,0 1,6%
19.
Storbritannia 3,23,84,24,33,6 1,3%
TOTALT
83,7
92,1
100,3
109,5
101,1
0,8%
"Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2014
127
Slam, mirakelvann og
fosforfangst
I arbeidet med denne
utgaven av «Fisk og
Forskning», gjorde jeg noe
jeg aldri har gjort før: Jeg
ringte Norges miljø- og
biovi­tenskapelige universitet, som forkortes NMBU.
At jeg aldri har tatt den
telefonen før, er for så vidt
ikke så rart. Det var jo først
ved årsskiftet 2013/14
Universitetet for miljø- og
biovi­tenskap (UMB) og
Norges veterinærhøgskole
(NVH), ble slått sammen
til et nytt universitet. De
som ennå snakker om
Landbrukshøgsko­len på
Ås, må altså ta en bråoppdatering. I dag er statusen:
5.000 studenter, 1.700
ansatte og 64 studieprogram fordelt på Campus
Adamstuen og Campus Ås.
Gradvis vil så de tunge fagmiljøer innen miljøvitenskap
og teknologi, samfunnsvi­
tenskap, veterinærmedisin
og biovitenskap samlokaliseres en halvtimes kjøring
sør for Oslo.
Alt i 1887 bygget man
for første gang et klekkeri
og en liten fiskedam på Ås.
Siden ble avlsforsøkene
professor Harald Skjer­
vold gjorde med laks på
1960-tallet en av bærebjelkene i norsk fiskeoppdrett. I
dag har man egne prosjekter på sporing av laks ved
SNP-markører, studerer
hvilke følger klimaendringe-
128
ne har på laksens kjønnsmodning, bruker kunnskap
om fiskens genom for å
avle mot infeksjonssykdommer og anvender krill i
kjæledyrfôr.
Sammenslåingen og
flyttingen var lenge svært
omstridt. I tillegg til at de
Oslo-ansatte ikke ønsket
å flytte ut på jordet, ble
det blant annet fremholdt
at det ikke var ønskelig at
veterinærhøgskole-miljøet
skulle få for tette bånd til
landbruk­sutdanningen.
Nå er den debatten
fortid. Rollebevissthet og
avstand er viktig. Likevel
forventer vi at disse miljøene skal ha fruktbar glede
av hverandre, og at vi skal
ha nytte av dem. De blir
slett ikke mindre viktige.
At det kan ta litt tid, vitner
mine forsøk på å ta kontakt via hjemmesiden om.
Forskerne med sine nye epost-adresser er ennå ikke
søkbare. Men det kommer
nok. Nå får vi gratulere vårt
nyeste universitet og vår
yngste universitetsrektor
Mari Sundli Tveit med det
første store steget.
Miljøet på Ås har også
bidratt til denne månedens
FoU-artikkel om hva vi
gjør med oppdrettsfiskens
etterlatenskaper — i første
omgang avløpsvann og
oppsamlet slam fra settefisk-produksjon.
"Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2014
Laksens etterlatenskaper er et mangehodet problem. De kan belaste miljøet. Kvitter man seg
med dem, innebærer det også sløsing med ressurser. For settefisknæringen er kanskje pålegget
om å ta vare på overskuddsmaterien det største
problemet. Samtidig begynner løsningsforslagene
å bli like mangetallige. Avløpsvann og slam kan
både bli jord, energi, vann som planter kan vokse
i og ny fôringrediens. Lykkes vi med løsningen,
har vi nok en teknologi som kan ha interesse utenom oppdretts-Norge.
Landbaserte settefiskanlegg
er etter hvert underlagt krav
om rensing av avløpsvannet fra produksjonen. I
avløpsvannet finnes små og
større partikler fra fôrrester og
ufordøyd fôr, som må filtreres
ut og tas vare på. Dette er
hva man kaller slam. Det er
vanlig å anta ca. 1,5 kg slam
generert fra 1 kg utfôring, litt
avhengig av andel tørrstoff i
avløpsvannet. Smøla Klekkeri
og Settefiskanlegg AS på ytre
Nordmøre er et slikt anlegg
som etter hvert må gjøre tiltak
for rensing. Til nå har den
Smøla-baserte oppdrettsgrupperingen sluppet krav, men for
utvidelsen som er på gang,
må de møte kravene fra miljømyndighetene.
— Vi må ha rensingen på
plass i løpet av året. Men vi er
godt forberedt og skal være
i forkant. Vi ser på næringssaltene i avløpsvannet og på
slammet som en verdikjede,
sier daglig leder Svein Martinsen i Nekton AS. Nekton AS
er en del av industriclus­teret
på Smøla, og utfører FoU-
I dag går det aller meste av slammet til gjødsel i landbruket. Det kan
også være en god kilde for produksjon av biogass.
Fisk og
Forskning
Smøla Klekkeri og Settefiskanlegg AS i Aunvågen på Smøla har familiene Eines og Holm som hovedaksjonærer. Anlegget ble stiftet i 1984 og
omsetter for rundt 30 millioner kroner på årsbasis. Nå skal anlegget utvide, og da må man ha på plass et renseanlegg for avløpsvannet. Alle
partikler fra fôrrester og ufordøyd fôr må filtreres ut. For hvert kilo man fôrer kan man sitte igjen med så mye som 1,5 kilo slam.
aktiviteter og teknologiutvikling
i samarbeid med sine søsterselskap. Smølen Handelskompani AS er holdingsselskapet
bak Nekton og Smøla Klekkeri
og Settefiskan­legg, i tillegg til
settefiskanlegget Sagafisk AS
og matfisksels­kapet Nekton
Havbruk AS. Sistnevnte anlegg har en FoU konsesjon for
produksjon av stor postsmolt
i semi-lukkede anlegg, og er i
dag i gang med å installere et
slikt system på Smøla.
Pålegget fra miljømyndighetene og foreløpig manglende teknologi og kunnskap, gjør
at laksens etterlatenskaper blir
et volumpro­blem for næringen.
Uttalelsene fra Martinsen i
Nekton viser at det eksisterer
nullutslippsvisjon i næringen,
og at det går an å se på lakseavføring som ressurs.
Slamforskeren
— Kravet om rensing av
avløpsvann fra settefiskanlegg
skyldes at utslipp av partikler,
organisk stoff og næringssalter er et potensielt forurensningsproblem. Det vil selvfølgelig være me­ningsløst å
slippe stoffene fra anleggene
direkte ut i naturen igjen. Så er
det samtidig en mulig ressurs
som i anstendighetens navn
bør nyttes, sier IRIS-forskeren
Asbjørn Bergheim i Stavang­er.
Han begynte å studere utnyt-
telsen av slam i fiskeoppdrett
alt på slutten av 1990-tallet.
— På 1990-tallet var
det mye snakk om å bruke
slammet til gjødsel i jordbruk. Det ble gjerne tilsatt
kalk for stabilisering slik at vi
også fikk et kalkingsprodukt.
Fortsatt er det slik at størstedelen av oppsamlet slam blir
anvendt i jordbruk. I nyere
tid har vi sett at det kan være
en god kilde til biogass,
sier Bergheim og viser til
et omfattende FoU-prosjekt
der man vurderer ulike kilder
for produksjon av biogass
som drivstoff for bussene
i Bergen. Så langt ser det
imidlertid ut til at død fisk og
avskjær ligger bedre an som
kilde for biogass enn slam
fra op­pdrettsanleggene.
— Oppdrettsnæringen utvikler seg mot lukkede anlegg,
og dermed blir oppsamling av
slam aktuelt. Slammet består
både av fekalier og fôrspill.
Volumet er stort, men metanutbyttet foreløpig noe usikkert.
Død fisk, slo og avskjær er
imidlertid svært gode råstoff for
biogassproduksjon. Bare den
døde fisken Hordafor samler
inn i dag, representerer råstoff
nok til produksjon av biogass
for dobbelt så mange gassbusser som Skyss har i Bergen i
dag. Får man dette til, vil man
både spare oppdrettslokaliteten for utslipp og produsere ny
energi, sier Bergheim.
"Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2014
129
Asbjørn Bergheim er forsker ved
IRIS, som står for International
Research Institute of Stavanger.
Det ble opprettet 1. januar
2006, og er en videreføring av
Rogalandsforskning. IRIS har
fire forskningsavdelinger, hvor
faglig fokus er delt mellom
naturvi­tenskap (petroleum,
gass & energi, biomiljø) og
samfunn. IRIS eies 50 prosent
av Universitetet i Stavanger
og 50 prosent av Stiftelsen
Rogalandsforskning.
— Biogass og gjødsel er
mest hyppig nevnt som
bruksområde for stoffene i
avløpsvannet. Hva mener du
har mest for seg?
— I nærmeste fremtid vil
nok fortsatt slam fra oppdrett
bli mest anvendt som gjødsel
i jordbruk, mens slam som
kilde for biogass trolig vil få
større anvendelse etter hvert.
Anleggene er spredt langs
kysten. Produserer man fem
millioner smolt, kan det tas
130
"Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2014
ut 300-500 kubikkmeter med
slam årlig som inneholder
10-20 prosent tørrstoff. Skal
man flytte på dette blir det
store transportkost­nader.
Får vi samlet slam fra virkelig store settefiskprodusenter
eller endatil fra matfiskanlegg
i lukkede systemer i sjø eller
på land, vil det være mulig å
bruke dette i et nærliggende
biogas­sanlegg — eventuelt
med drahjelp fra husdyrgjødsel i samme området. I dag er
vel gjødsel til lokalt jordbruk
og hagebruk mer aktuelt,
mener Bergheim.
Han er likevel inne på en
vesentlig grunn til at avløpsvann og slam stadig blir mer
aktuelt både som problem og
ressurs: Sette­fiskanleggene
produserer stadig større settefisk. Og noe av matfiskproduksjonen vil kunne flyttes over
i lukkede anlegg. Bergheim
poengterer at det er i matfiskproduksjonen vi har de store
volumene også i denne sam-
Fisk og
Forskning
og FoU-miljøer som har noe å
bidra med når avløp og slam
skal tas hånd om.
— Vi inviterte de mest
lovende av disse til Hell i mai
2013. De hadde utvilsomt
mange spennende innspill.
Samtidig er det ingen av løsningene som er fullt uttestet og
kommersialisert, skjønt noen
er ganske nære, sier Olafsen.
Hun registrerer at mange
aktører har gjort svært lite med
denne problemstillingen, mens
noen har gjort mye, som Åsen
Settefisk AS og det nye, store
resirkuleringsanlegget til Lerøy
Midnor AS i Belsvik. Olafsen
tror dette er fremtidsrettede
satsinger.
— Får man til løsninger
for settefisk, er noen av disse
også overførbare til lukkede
anlegg for matfiskproduksjon.
Det er vel rimelig stor sannsynlighet for at disse får lignende rensekrav, sier Olafsen
i akvARENA.
Global Enviro
Medlemmer av næringsklyngen akvARENA på studietur i Danmark senhøsten 2012 for å studere
resirkuleringsteknologier og slambe­handling. I midten i første rekke Trude Olafsen.
menhengen — og det største
for­bruket av fosfor, nitrogen
og andre stoffer tilført i fôr. Her
ser det så langt ut til at kombinasjonsbruk, der man f.eks.
kombinerer fiskeoppdrett med
tareproduksjon er den mest
aktuelle angrepsvinkelen.
akvARENA
Teknologiutfordringer med å
ta hånd om avløpsvann og
fiskeslam er som skapt for den
FoU- og innovasjonsfokuserte
næringsklyngen akvARENA i
Midt-Norge. Når vi tar kontakt, sender akvARENA-leder
Trude Olafsen umiddelbart en
lenke til seks nyere prosjekter og presentasjoner som
akvARENA-prosjektet har
vært involvert i.
— Denne problemstillingen er også litt drevet frem
av regelver­ket, og det er
viktig å ha en god dialog med
forvaltningen. Næringen ser
at de uansett må finne gode
løsninger, og at de må ha
kunnskaper om avløpsvann og
slambehandling. Konkurransen aktørene imellom står ikke
om å bli best i slamhåndtering.
Derfor har ganske mange bedrifter samlet seg om å finne
løsninger i regi av akvARENA.
Å jobbe frem slike fellesløsninger, er noe næringen egentlig
er ganske god på, sier Olafsen.
AkvARENA har i første runde
prøvd å kartlegge leverandører
En aktør som definitivt tilhører
leverandørene på kartet til
akvARENA, er Global Enviro
AS. Det ganske unge teknologi- og FoU-selskapet har
de siste årene markert seg
aller mest med svært effektiv
håndtering av matavfall: I
løpet av 18 timer forvandles
Siden 2007 har Global Enviro
AS levert anlegg for behandling
av våtorganisk avfall til hoteller
og industri. Det første anlegget
for akvakultur ble levert i 2009
til Fjord Gadus AS i Fiskå, et
anlegg som fortsatt er i drift.
Her pilotanlegget som ble levert
til Rica Sunnfjord Hotel i Førde
i 2007. Til venstre daværende
daglig leder Audun Rossland i
Global Enviro AS sammen med
ho­tellsjef Odd Erik Gullaksen.
"Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2014
131
FiskeribladetFiska
Specialists in containerized reefer
transport to/from overseas destinations.
Agent in Norway for
GISKE AS, Karenslyst Allé 16, P.O.Box 161, Skøyen, N-0212 Oslo
Tel: +47 23 08 49 90, Fax: +47 23 08 49 99, E-mail: [email protected]
Back office: GISKE AS, Kongensgate 12, P.O.Box 260, N-6001 Aalesund
Tel: +47 70 12 25 55, Fax: +47 70 12 08 55, E-mail: [email protected]
Fisk og
Forskning
matavfallet fra et RICA-hotell
eller Troll-stasjonen i Antarktis
til en sekk tørt jordpulver som
kan selges som gjødsel. Sju år
etter oppstarten i 2002 hadde
man en reaktor i drift hos
sette­fiskanlegget Fjord Gadus
AS. I 2010 ble en ny reaktor
fra selska­pet levert til Åsen
Settefisk, og høsten 2012 ble
det foretatt videre testing av
reaktorbehandling av slam
med fokus på av-vanning ved
et Marine Harvest-anlegg. Den
siste storordren er et slamanlegg til mønsteranlegget Lerøy
Midnor, avdeling Belsvik.
Stikkordene for slamløsningen til Global Enviro er
krymping, hurtighet, eliminering av lukt, automatisering
og et støvfritt, håndterbart og
dyrkbart tørrstoff i den andre
enden. Etter at det meste av
vannet er fjernet, tar Global
Enviros bioreaktor over jobben og foretar nedbryting ved
hjelp av bakterier som trenger
oksygen.
— Vi har også muligheten
til å loope, filtrere og sedimentere rejektvannet, sier salgssjef Tarjei Gullberg i Global
Enviro. Pr. dato har man
systemer i full drift hos flere
kunder, og Gullberg ser store
muligheter i dette markedet.
— Behandling av slam
med reaktorer er avhengig av
mange faktorer for å lykkes,
og læringskurven har vært
bratt det siste året. Av-vanning
og variasjoner i slamproduksjon fra kunde til kunde har
vært svært utfordrende, men
med hjelp av gode samarbeidspartnere og tålmodige
kunder har brikkene nå begynt
å falle på plass, sier han.
For store
rensekrav?
Utfordringen med avløpsvann
og utslippsforbud kan utvilsomt gripes i mange ender.
akvARENA har selv tatt initiativ til en av dem.
— Vi må stille spørsmålet om i hvilken grad det er
nødvendig å rense. Hvor kan
næringsstoffene best bidra til
vekst og matvare­produksjon.
Er det på land eller er det ved
å føre dem tilbake til havet?
Her synes det å være rom for
faglig diskusjon og helhetlig tilnærming. Å transportere slam
Trude Olafsen er seniorrådgiver ved SINTEF Fiskeri og havbruk AS i
Trondheim. Hun er også prosjektleder for akvARENA, en næringsk­lynge med utgangspunkt i Midt-Norge, med fokus på teknologiutvik­
ling for oppdrettsnæringen. Klyngen består av teknologiprodusent­
er, FoU-miljøer, havbruksselskaper, finansieringsinstitusjoner,
utdanningsinstitusjoner og organisasjoner. Totalt representerer
akvARENAs medlemmer en årlig omsetning på over 6 milliarder
kroner og 2.000 ansatte.
og vann over store avstander
er uansett lite gunstig klimamessig, viser studier som er
foretatt av SINTEF. Det er Fylkesmannen som praktiserer
regel­verket, og denne praktiseringen varierer langs kysten.
Vi tror rensing også har blitt
pålagt i en del tilfeller der det
ikke har vært nødvendig, sier
Trude Olafsen i akvARENA.
akvARENA-partnerne har
følgelig også gått sammen om
å finansiere et nytt prosjekt, ledet av Trond Rosten i SINTEF
Fiskeri og havbruk AS, der
man samler inn vannprøver og
kjører tester på disse. Olafsen
mener forholdene i sjøområdet som mottar utslip­pet, den
såkalte resipienten, må veie
tungt.
— Der settefiskanlegg ligger i fjorder med høye terskler
og lite utskifting av vann, kan
det bli et lokalt forurensningsproblem. Hvis derimot utslippet er lagt ut i kyststrømmen
eller i en fjord med god vannutskiftning, og som er faglig
vurdert til å tåle mer organisk
materiale, kan det tenkes at
dette ikke er skadelig i det
hele tatt, men har en positiv
virkning på næringsnettet.
Her er det nok ulike syn hos
fylkesmennene på hva som er
en sårbar resipient eller ikke.
— Men da slipper man
også ut en mulig ressurs?
— På sikt vil det nok være
naturlig å ta vare på avløpet,
I dag går nesten 80 prosent av
alt fosfor i verden til å produ­sere
kunstgjødsel. Yara er med andre
ord en av de største forbru­kerne.
"Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2014
133
Ved etableringen av Norges miljø- og biovitenskapelige univer­sitet (NMBU) samles to gamle og ærverdige institusjoner under samme hatt —
Landbrukshøgskolen på Ås (bildet) og Norges Veteri­nærhøgskole. Innen 2019 skal alle aktiviteter være samlet på Ås.
ikke minst på grunn av den
fosformangelen vi sannsynligvis har i vente. Fosfor og
nitrogen tas også opp av alger
og skjell, som igjen kan høstes. Det er med andre ord ikke
helt lett å si hva som er mest
lønnsomt økologisk. Men det
er ikke nødvendigvis fokuset til
dagens settefiskprodusenter,
som også skal tjene penger,
svarer Olafsen. Hun regner
med at de publiserer resul­
tatene av denne forskningen i
første halvår i år.
Fosforfangst
For forsker Olav Fjeld Kraugerud på Norges miljø- og
biovitenska­pelige universitet
er ikke poenget å bli kvitt
avløpsvann og slam, men å
fange fosfor. Anvendelig fosfor
kan bli en svært knapp ressurs
i verden i løpet av 40-50 år.
I dag går omtrent 80 prosent
av fosforet til å produsere
kunstgjødsel, og det behovet
forsvinner neppe. Også fisken
trenger fosfor. 1,5 prosent av
fiskefôret er fosfor, og i 2012
beregnet man at 9.400 tonn
fosfor fra norsk akvakultur ble
sluppet ut i vann. Det utgjorde
halve fosforutslippet i Norge.
— Arbeidet vårt på dette
området er tredelt. Vi ønsker
134
å finne nye kilder til fosfor, å
fange det som er løst og å
bedre fordøyelsen av det som
brukes i fôr, primært til fisk,
sier Kraugerud. Han legger til
at fisken i norske oppdrettsanlegg bare tar opp 30 prosent
av fosforet i fôret. Det sier sitt
om hvor mye som vil finnes i
vann og eventuelt slam, men
også om verdien av å øke
dette prosenttallet. Her er
tanken å få fosforet i fôret i en
form som er mer tilgjengelig
for fiskens fordøyelsessystem.
Innfallsvinkelen for å få tak i
fosforet som forsvinner i vannet, blir å fange det før annen
rensing, altså før avløpsvannet blir slam. Kraugerud
ønsker å kjøre avløps- eller
sirkulasjonsvannet gjennom
spesialfiltre som trolig vil
være utstyrt med en velegnet
absorbent — et materiale som
suger til seg fosforet.
— Dette er mulig. Den
største utfordringen er å få
konsentrasjo­nen høy nok slik
at dette også blir økonomisk
lønnsomt, sier forskeren, som
nådde til topps i en forskningskonferanse med en del av
dette prosjektet. Forsøkene
gjøres i regi av NMBU-univer­
sitetet, men i dialog med
næringen. Kongstanken er å
kanalisere restfosforet tilbake
til fiskefôrfabrikkene igjen.
"Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2014
— Et uorganisk materiale som
fosfor kan gå rett tilbake i fôret
igjen. Dette blir mer problematisk for organiske stoffer, sier
Kraugerud.
— Hva om man får samlet
fosforet i slammet og finner
en bruk av dette? Er ikke det
en grei løsning?
— Både og. Da kan det jo
ikke nyttes i fôr igjen. Det som
går i slammet, vil ikke lenger
være i en uorganisk form som
er lett fordøyelig. Det som er
løst i vannet, vil være tilgjengelig. I andre vannrenseanlegg vil man gjerne tilsette mineraler som jern. Dermed får
man ut jernfosfat der fosforet
er veldig sterkt bun­det, svarer
Kraugerud på Senter for husdyrforsøk. Noe av styrken til
senteret og til vårt nye universitet er kontaktflater både mot
akvakultur og jordbruk.
Aquaponics
Aquaponics er et stykke
unna å ha plass i det norske hverdagsvo­kabularet,
men skal i prinsippet gjøre
det mulig å oppnå en slags
kinderegg-effekt. Skulle man
være så heldig å ha hydroponics i ordforrådet, har man et
litt bedre utgangspunkt for å
forstå. Ordet kommer av hy-
dro (vann) og ponos (arbeid),
og betegner en metode der
man dyrker planter uten jord,
men ved hjelp av vann tilsatt
de nødvendige næringsstoffene. Det kan faktisk gå
utmer­ket enten det er basilikum, agurker, pærer eller
alger man ønsker seg. Men
det forutsetter selvfølgelig en
gunstig miks av salter, og ikke
minst nitrogen og fosfor.
I et resirkulasjonsanlegg
for produksjon av fisk gjør
man langt på vei det motsatte. Næringsstoffer i større
fraksjoner fjernes fra vannet
og samles til slam som man
kvitter seg med eller klarer å
gjøre seg nytte av. Oppløste
næringssalter eller nær­
ingsstoffer som henger på
mindre partikler, vil passere
filtrene og kan hope seg opp
i sirkulasjonsvannet om ikke
vannutskiftnin­gen er høy nok.
Aquaponics er planteproduserende hydroponics
og fiskeproduserende resirkulasjonsanlegg kombinert
i samme system. Planter
vokser i resirkulasjonsvannet, nyttiggjør seg saltene
og renser samtidig vannet.
Systemene lever i symbiose.
Rotsystemet til plantene kan
også omdanne giftig ammonium til nitrat. Plantene trenger
på sin side CO2 som fisken
Fisk og
Forskning
produserer overskudd av.
Hver for seg krever både
hydroponics og resirkulering store investeringer og
kompetent arbeidskraft.
Kombinasjonsløsningen kan
redusere både investeringene
og driftskostnadene i tillegg
til miljøfortrinnene samlokaliseringen gir. Teknologien er
ennå i et tidlig stadium, og
man har mest erfaring med
robuste varmtvan­nsarter som
tilapia. Men i 2012 publiserte
en norsk forskergruppe med
Helge Liltved fra NIVA i spissen en artikkel om muligheten for aquaponics i norsk
akvakultur. «Dette kan bli et
nytt teknol­ogiområde vi kan
hevde oss innenfor», mener
de norske forskerne uten å ta
Omtrent slik foregår det i
praksis. Avfallsvann med
fôrrester og ufordøyd fiskefôr
brukes til å gjødsle plantene,
som på sin side renser vannet
slik at det kan brukes på nytt i
oppdrettsanlegget.
lett på utfordringen i å få dette
til å fungere.
I Norge er man i gang med
et pilot-anlegg for gjennomført
aqua­ponics-drift, men det er
ikke norske fiskeoppdrettsaktører som står bak. Knut
Helleland driver gartneriet på
Bjoraa Gård på Evje i VestAgder; fra den kanten er det
normalt tomater, agurker, salater og desslike som kommer.
— For noen år siden søkte
Hydroponics innebærer å dyrke planter uten å bruke jord, men ved hjelp av vann tilsatt nødvendige næringsstoffer. Her fra et slikt anlegg.
Aquaponics kombinerer hydroponics og et fiskeproduserende resirkuleringsanlegg. Da kan man, bokstavelig talt, drive fiskeoppdrett midt ute på
et jorde.
"Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2014
135
Basilikum og salat går fint!
— Hva med tradisjonell
norsk akvakultur. Kan teknologiløsningen brukes der
også?
— Det er klart! Men kanskje ikke ekte aquaponics,
der fisken og planten bruker
det samme vannet. Dersom
vannet holder 17 grader eller
under, vil nok løsningen være
at vannet går videre til planten
via en varmeveksler og siden
ut av systemet, svarer Knut
Helleland.
Svein Martinsen er daglig leder i Nekton AS på Smøla, som eies 75
prosent av Smøla Handelskompani AS og 25 prosent av Martinsen.
vi om å ta opp småørret fra
elva og la den vokse på seg.
Nå har vi 150 kubikkmeter
med vann i selve gartneriet.
Fiskene lever i kar. Ekskrementene går til plantene som
renser vannet som går tilbake.
Dette er skikkelig aquaponics
som gjør at man kan bruke
det samme vannet om og
om igjen, sier Helleland. Han
legger til at de absolutt er i
startfasen. Nå er det tanker
om å dyrke tilapia, som passer
bedre temperaturmessig. Med
ørret som trives med temperaturer opp mot 16-17 grader,
må man ha en mellomstasjon
for at også plantene skal få
trivselstem­peratur. Til tross for
utfordringene ser Helleland få
grenser for mulighetene.
— Dette dreier seg om å
136
produsere mat. Med aquaponics trenger man bare vann
og fôr til fisken. Vi vil også
prøve om det er mulig å føre
gjødsel rett fra fiskekarene
til jordbærplanter og bringebærbusker. Da kan man ha
fiskeanlegg midt i åkeren. Det
er mange slike muligheter, sier
den allsidige gartneren, som
selvfølgelig er bevisst på at
det må bli riktig næringsmiks
på fiskegjødselen. Underveis
har han og partneren fått
støtte fra både Innovasjon
Norge, region-Forskningsrådet
og Bioforsk.
— Hva slags planter
egner seg best for aquaponics?
— I utgangspunktet små.
Store planter krever mer
næring for å kunne vokse.
"Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2014
Full pakke på Smøla
På Smøla er man åpne for det
meste.
— Vi prøver ut ulike ting,
men hovedsporet nå er å
bruke slam til bioenergi og
biogass, og rejektvannet med
næringssalter til aquaponics,
sier Svein Martinsen i Nekton.
Han har både Global Enviro
AS, Storvik Aqua AS, Salsnes
Filter AS, Biotek, NOFIMA,
Møreforsking Molde og
Bioforsk med på laget. I mål
er man ikke, men Martinsen
har bilde av det småskala
biogassanlegget og kart som
viser visjonen om integrert
havbruk på Smøla. Kartplansjen viser at man har tenkt på
det meste. Sentralt i bildet er
landba­serte Smøla Klekkeri
og Settefiskanlegg AS — som
er et av Norges første resirkuleringsanlegg. Utenfor ligger
både lukkede sjøanlegg for
postsmolt, lange transportrør
hvor smolt pumpes direkte
over i merden uten bruk av
brønnbåt og tradisjonelle merder med ny notteknologi, og
utenfor disse taredyrkingsanlegg der man gjør seg nytte av
næringssalter fra sjø- og landanlegg. Fiskeslammet man
samler opp, går til biogassanlegget på land, som sammen
med ei vindmølle forsyner den
øvrige aktiviteten med energi.
Restvannet tenker man seg
altså brukt som næringskilde
for tareanlegg i sjøen eller
i aquaponics-anlegg. Her
kan fler­foldige sorter planter
dyrkes med nitrat og fosfat fra
avløp, CO2 som fisken slipper
ut og som fjernes fra vannet
i fiskekarene samt restvarme
fra settefiskanlegget. Årlig
gjennomsnittstempera­tur er
rundt 12 grader grunnet resirkulering.
— I aquaponics-anlegg
utenlands produserer man tre
ganger så mye planter som
fisk ut fra samme innsatsfaktorer, men dette forut­setter mye
varme. Vi kan komme et langt
stykke på vei ved å kompostere slammet sammen med
flis. Det er vedtatt at sitkagranen på Smøla skal utryddes,
så det blir kanskje bra tilgang
på gratis flis fremover, sier
Svein Martinsen i Nekton AS.
Ambisjonen er helt klart at
både innsatsen og avløpsvannet skal lønne seg.
på tampen
fra Provence
To indre og vekk med dem
Overskriften er en lett omskriving
av et utsagn som Knut «Kup­
pern» Johannesen kom med da
han var på sitt beste som skøyteløper og vant det meste.
2013 ble et rekordår for
eksporten av norsk sjømat. Vi
sendte fisk ut av landet for litt
over 61 milliarder kroner. Det
tils­varte en vekst på 17 prosent
fra året før. Ifølge tall fra Norges
sjømatråd eksporterte vi laks og
ørret for utrolige 42,2 mil­liarder
kroner. Havbruksnæringen ser ut
til å ha brukt Kuppern- metoden;
«To indre og vekk med dem».
Den tradisjonelle villfisk­næringen
halser nå nesten en runde bak
havbruksnæringen, som i sin
tid ble startet for at bønder og
sjarkfiskere skulle ha noe ekstra
å drive med. Siden vet vi hva som
har skjedd. Laksenærin­gen er
definitivt den største industrielle
revolusjonen etter andre verdenskrig, ved siden av oljen.
Nå er det vel ingen sensasjon
at havbruksnæringen greier å øke
produksjonen av fisk. Vekstpotensialet er stort, og det er bare
tilgangen på fôr, areal og kapital
som begrenser videre fremgang.
Markedet svelger unna all den
laksen vi kommer med, og det
til rekordpriser. Det er nettopp
på grunn av denne suksessen
repre­sentanter for villfisknæringen nå må gå i seg selv og stille
noen nødvendige, men kanskje
ubehagelige spørsmål. For her er
det noe som ikke stemmer.
Gjennom mange år har vi blitt
nærmest opplært til å tro at vill­
fisken er mest etterspurt i markedet. Det er ingen myte at tors­ken
gjennom årenes løp har vært
en vinner i de fleste fiskedisk­er.
Slik er det definitivt ikke lenger.
Vi har slått oss til ro med at dette
skyldes den økonomiske krisen i
Europa. Men det blir alt for enkelt
når vi konstaterer at forbrukerne i
de samme landene kjøper norsk
oppdrettslaks til svært høye
priser.
Selvsagt er det lettere å hente
fisk fra merder enn opp av havet.
Havbruksnæringen har følgelig
en vesentlig bedre logistikk enn
den mer ustabile fangstnæringen. Noe av forklaringen ligger
her, men neppe hele. Etter min
mening er det en systemfeil i den
tradisjonelle næringen. Feilen er
den religiøse troen på at man kan
regulere prisdannelsen i markedet gjennom hjemlige minste­
priser. Jeg har en stygg mistanke
om at når minsteprisene er satt
i Norge så finner markedet sitt
referansepunkt og dynamikken
uteblir. Resten blir en krig om å
sikre seg marginer i hvert ledd
av verdikjeden. Jeg har sagt det
før og sier det igjen: Systemet er
utgått på dato. Det avgikk med
døden sammen med planøkonomien og bortfallet av subsidier til
villfisknæringen.
Prisene på oppdrettsfisk danner seg fritt i markedet. Det har
ført til store svingninger, og tidvis
også lave priser. Men gevinsten
man henter ut når det er sug i
markedet, er så formida­bel at
nedturene mer enn kompenseres.
Som om dette ikke er nok, klager
representanter for villfisknæringen sin nød fordi villfis­ken blir
dårlig markedsført. Det som i
liten grad kommer frem er at den
generiske markedsføringen gjennom Norsk sjømatråd bygger på
selvkostprinsippet. Man skal få
like mye ut som man betaler inn. I
villfisknæringen krangler man om
hvor mye man skal betale inn. Og
slik går no dagan......
At villfisken så til de grader har
havnet på defensiven i marke­det
bør føre til en skikkelig diskusjon om måten vi organiserer
handelen med villfisk på. Det må
kunne gå an å tenke alternativt
— både om priser og markedsføring. Kvantumet av villfisk er
nesten dobbelt så stort som av
oppdrettsfisk. Likevel er eksport­
verdien under det halve. Problemet er at toppene i de monopolis­
tiske fiskesalgslagene ikke
ønsker denne diskusjonen. Deres
oppgave er åpenbart å sikre at alt
er som det alltid har vært. Det er
selvsagt det tryggeste, men peker
ikke fremover.
Dersom dagens utvikling
fortsetter, vil den tradisjonelle
nærin­gen bli enda mer akterutseilt, og til slutt slå seg til ro med
at det skal være slik. Derfor er det
viktigere enn noen gang at man
nå tenker offensivt for å gjenvinne
balansen, slik at man kan hente
fornuftige priser i markedet også
for villfisken.
Den er dessverre snart innhentet med en runde av oppdrettslaksen!
"Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2014
137
Annonseregister
138
Side Firma
SideFirma
SideFirma
10 Alsaker Fjordbruk AS
42Gundersen AS
11 Sea Side AS
52 Andenes Havfiske AS
16 Habasit Norge AS
108 Sinkaberg Hansen AS
108 Atlantic Seafish AS
48 Halstensen AS, K.
116 Sjøvik AS
28 Austevoll Seafood ASA
66 Hansen Dahl Fiskeri AS
76 Slakteriet AS
95 Austevoll vgs.
24 IMES AS
124 Sparebanken Vest
36 Baca Plastindustri AS
88 Sperre AS, Brødr.
82 Beha-Hedo Industrier AS
38Jangaard Export AS
10 Bjordal & Madsen AS
15Jotun AS
17 Steenstrup Stordrange
140 Bud og Hustad Forsikring
19Maritim Competanse AS
34 Baader Norge AS
64Melbu Systems AS
86 Strand Rederi AS
123 Cflow Fish Handling AS
120Meløy vgs avd. Inndyr
110 Strømsholm Fiskeindustri AS
10 Domstein ASA
94 SUROFI
120 Drevik International AS
50 Møre Codfish AS
56 Tobias Plastindustri AS
102 NMBU (skole)
66 Tranvåg AS, Sevrin
110 Eimship Norway AS
30 Nordea Bank Norge ASA
98 UiT Norges arktiske universitet
64 Ellingsen Seafood AS
102 Nordkapp maritime fagskole og vgs
95 Universitetet i Nordland
54 Firmenich Bjørge Biomarin AS
40 Norges Råfisklag
59 Vard Group ASA
90 Fiskebåt
12 Norsk Signode AS
106 Vgs-fellesside
104 FiskOK
136 Nor Stamp AS
22 Volvo Penta Norden
84 Fosen Gjenvinning AS
124 Vaagland Båtbyggeri AS
122 FrioNordica AS
119 Norway Royal Salmon ASA
26 Weiberg Gulliksen AS, J.
116Gildeskål Forskningsstasjon AS
130 Nybo Holding AS
124 West Elektro AS
132Giske AS
13 Pall Pack AS
8 Dynatec AS
"Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2014
3 Inaq AS
4MMC AS
5 North Atlantic Seafood Forum
19 Statoil Norge AS
2 Stiftelsen Nor-Fishing
Solberg vrs. Erlandsen
Denne gangen ble det jevnt. Noen vil muligens mene at quizmaster lot
seg blende av ynde og kvinnelig sjarm, men det er ikke rik­tig. Av og til er
det kun millimeter som skiller, og da må man nødvendigvis ta marginale
avgjørelser. For å bli litt mer konk­ret; vi valgte å gi begge deltakere rett
på spørsmål 4. Dag Erlandsen, tidligere journalist i «Fiskeribladet» og
«Fiskeribla­detFiskaren», og i dag flittig skribent i avisen «Kyst og Fjord»,
var nærmest. Men Marit Solberg, som forøvrig er styreleder i Norges sjømatråd og burde visst bedre, var likevel nær nok. Så kan man diskutere
om hun også var nær nok på spørsmål 10 til å innkassere et helt poeng,
og om ikke hennes litt upresise svar på spørsmålene 4 og 10 sett samlet burde gitt et halvt poeng i trekk. Men det valgte vi altså ikke å gjøre.
Erlandsen var også litt for langt unna på spørsmål 6 til å få et halvt poeng.
Dermed endte det uavgjort. Da røyken la seg sto begge oppreist, og
slik vil vi som kjent ikke ha det. I Duellen skal en ligge nede. Vi anbefaler
Marine Harvest-topp Marit Solberg og fiskeri­journalist Dag Erlandsen og
følge nøye med i mediabildet de nærmeste ukene. Vi melder oss snart
igjen med 10 ekle spørsmål. Da skal vi ha en avgjørelse!
Spørsmål 1:
Hvilken fisk heter «Thunnus
Thynnus» på latin?
Spørsmål 2:
Hvor har AKVA group hovedkontor?
Spørsmål 3:
Hvem arrangerer konferansen
«Sjømatdagene» på Hell?
Spørsmål 4:
I 2012 eksporterte Norge sjømat for
52,1 milliarder. Hva var eksportverdien i 2013?
Spørsmål 5:
Hvilken fiskeriorganisasjon kan
feire 20-års jubileum i år?
Spørsmål 6:
Den færøiske snurperen «Nordborg» topper sannsynlig­vis listen
over nordiske båter etter fangstverdi i 2013. Hvor mye omsatte
«Nordborg» for i året som gikk?
Spørsmål 7:
Hvem er formann i Norges Fiskarlag?
Spørsmål 8:
Hva er «Ro Fjell» og «Dønnland»
eksempler på?
Spørsmål 9:
I hvilket departement er Elisabeth
Aspaker minister?
Spørsmål 10:
Hva er minste tillatte lengde (minstemål) på torsk fisket nord for 62
grader?
Due l l en
Marit Solberg Dag Erlandsen
1. Det er makrellstørje. 1
– 1
1.Makrellstørje.
2. Tipper i Oslo.
0 – 0
2. Er det i Bergen?
3.NSL.
1 – 1
3. Norske Sjømatbedrifters Landsforening.
4. 62 milliarder kroner.1 – 1
4. 61,3 milliarder.
5. Det er FHL.
1 – 1
5. FHL.
6. Det vet jeg ikke.
0 – 0
6. Tipper 400 millioner kroner.
7. Uff, pass igjen.
0 – 1
7. Kjell Ingebrigtsen.
8. Det er norske brønnbåter.
1 – 1
8. Brønnbåter.
9. Nærings- og fiskeridepartementet. 1 – 1
9. Nærings- og fiskeridepartementet.
10. Tror det er 40 cm.1
– 0
10. Her må jeg tippe; 32 cm?
Sum
7 –7
Svar: 1. Makrellstørje. 2. På Bryne utenfor Stavanger. 3. Norske Sjømatbedrifters Landsforening. 4. 61,0 milliarder kroner. 5. Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening. 6. Ca. 230 millioner kroner. 7. Kjell Ingebrigtsen.
8. Brønnbåter. 9. Nærings- og fiskeridepartementet. 10. 44 cm.
"Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2014
139
Returadresse:
Norsk Fiskerinæring AS
Boks 244 - 2071 Råholt