Velkommen til sesongen 2011–2012

Comments

Transcription

Velkommen til sesongen 2011–2012
Sesongen 2011–2012
•• Velkommen
Velkommen til sesongen 11
Oslo Filharmoniske Orkester 12
Jukka-Pekka Saraste 14
Konsertoversikt 16
Kammerkonserter 18
•• Om Oslo-Filharmonien
Oslo Filharmoniske Orkester 80
Oslo Filharmoniske Kor 82
Oslo Filharmoniens Venner 84
Organisasjonen 85
Innspillinger 87
•• Konsertene høsten 2011
Gratiskonsert på Rådhusplassen 26
Sesongåpning 27
Øvrige konserter høsten 2011 28
Julekonserter 42
•• Kalender og navn i sesongen
Konsertkalender 88
Navn i sesongen 92
Komponister og verk 94
Ordliste 96
•• Konsertene våren 2012
Nyttårskonserter 52
Øvrige konserter våren 2012 54
Bak notene 69
Ung arena 70
Nordic Black Theatre 71
•• Konsertserier
Se egen pdf
•• Salgsinformasjon
Salkart Oslo Konserthus, Store Sal 116
Billetter og reservasjoner 117
Om utgivelsen / krediteringer 118
9
Velkommen til sesongen 2011–2012
•• Odd S. Gullberg, adm. direktør Oslo-Filharmonien
H.M. Dronning Sonja
Oslo-Filharmoniens høye beskytter
Det er med store forhåpninger vi presenterer
programmet for sesongen 2011–2012: at vårt
faste publikum finner det attraktivt og spennende, og like mye at nye grupper vil gjøre det.
I valg av musikk, dirigenter og solister er det
lagt vekt på en variasjon som gir store valgmuligheter. Hovedinnholdet er naturligvis konsertene i det store formatet med alle våre 107
fremragende musikere. Samtidig presenterer
vi stadig mer i det mindre formatet, som byr
på unike nærmøter med musikere og ofte med
svært kreative og progressive programmer.
Vår sjefdirigent Jukka-Pekka Saraste skal
denne sesongen lede 13 konserter med stor
repertoarbredde. Og påtroppende sjefdirigent
Vasily Petrenko (fra 2013) er tilbake i november. For gjestedirigenter viderefører vi satsningen på dem som gjør stor karriere ute i verden,
men som ofte er mindre kjent her hjemme, enten de er nykommere eller veletablerte. Navn
som Fabio Luisi, James Conlon, Xian Zhang,
Phillippe Auguin, Joshua Weilerstein og Andrew Grams er eksempler på ­dette. Og vi får
gjensyn med Herbert Blomstedt, Marin Alsop,
Manfred Honeck, Jun Märkl og Vassily Sinaisky. Norske dirigenter står for nesten en fjerdedel av produksjonene: Eivind Aadland, Eivind
Gullberg Jensen, Rolf Gupta, Christian Eggen
og Torodd Wigum. Her nevner vi også Krzysztof Urbański, Trondheim Symfoniorkesters
nye sjefdirigent.
Å være arena for norske solister er like
viktig som for dirigenter. Nesten halvparten av
solistene i 2011–2012 er norske. Blant dem er
velkjente navn som Håvard Gimse, Vilde Frang
Bjærke og Lars Anders Tomter, Audun Iversen
og to av orkesterets solomusikere: trompetist
Stian Eilertsen og paukist Tom Vissgren.
Musikkutvalget favner tidsrommet helt
fra sent 1700-tall til i dag og komponister
fra Norge og Norden, alle deler av Europa og
USA, fra det minimalistiske til det mest storslagne. Norske klassikere som Grieg, Sæverud
og Svendsen er representert, men også etterkrigstid og samtid med Antonio Bibalo, Egil
Hovland, Rolf Wallin, Eivind Buene og Jørgen Karlstrøm. I kategorien nordisk musikk
hedrer vi Allan Petterssons 100-årsjubileum
med hans symfoni nr. 7 og Sibelius med det
symfoniske diktet Dryaden – en sjeldenhet i
Norge. Hva som er «moderne» tonespråk, kan
være vanskelig å definere bare ut fra års­tall,
men vi nevner europeerne Henri Dutillieux,
Erkki-Sven Tüür, Hans Werner Henze, Witold
Lutosławski, Béla Bartók, Alexander Zemlinsky og Arnold Schönberg samt amerikanske
Christopher Rouse. Og også denne sesongen
har vi en internasjonal uroppførelse, Jon
Lords konsert for pauke og hammondorgel, en
bestilling fra vår solopaukist Tom ­Vissgren.
Markeringen av Gustav Mahlers jubileer
2010–2011 får i februar en storslagen avslut-
ning med «De tusens symfoni» (nr. 8), med åtte
nordiske solister og et enormt kor av norske
sangere. Og 200-årsjubileet for Franz Liszts
fødsel markeres med to av høstens produksjoner. Samtidig er naturligvis ikke «­klassikerne»
glemt: Haydn, Mozart, Schubert, Beet­ho­ven,
Bruckner, Brahms, Wagner, Tsjaikovskij, Berlioz, R. Strauss, Rachmaninoff, Sjostakovitsj,
Ravel, Martinů, Elgar og flere andre. Store korproduksjoner i sesongen blir Berlioz’ Te Deum,
Mahlers 8. symfoni og Mozarts messe i c-moll,
foruten de tradisjonsrike julekonsertene.
I denne sesongen innleder vi et samarbeid
med Göteborgs Symfoniker om årlige utvekslingskonserter, som innebærer besøk av dette
orkesteret, Gustavo Dudamel og Martin Fröst
i september.
Under vignetten Ung arena har vi disse
spesialprosjektene for unge lyttere: Rolf Wallins Strange news, tematisert omkring barnesoldater i Afrika, en multimedie- og surroundproduksjon med orkester og skuespiller; i
januar kommer Star Wars-konsertene og litt
senere Patty og ulven, en videreføring av samarbeidet med Nordic Black Theatre. Og komponistprosjektet ung.kom skal gjennomføres
for fjerde gang.
Vi håper og tror at de aller fleste finner
sine musikalske skatter i dette programmet,
og ønsker alle hjertelig velkommen til den
nye sesongen!
11
Oslo Filharmoniske Orkester
Rad 1 fra venstre: Elise Båtnes, Stephanie Riekman, Inger Slåttebrekk Orestad, Kari Ravnan, Bogumila Dowlasz, Knut Aarsand, Håvard Norang,
Inger Besserudhagen, Kristina M. Kiss, Minna Alén
Rad 2 Ragnar Heyerdahl, Jørn Halbakken, Terje Tønnesen, Dagny Bakken, Baard Winther Andersen, Tove Halbakken Resell,
Birgitte Volan Håvik, Stian Eilertsen, Geir Tore Larsen, Alyson Read, Hans Josef Groh, Matthieu Lescure
Rad 3 Einar Schøyen, Aslak Juva, Matz Johan Pettersen, Kristin Skjølaas, Svein Skretting, Anne Britt Sævig Årdal, Anne Heistø Aavatsmark,
Tora Dugstad, Pavel Sokolov, Kathrin Kolbanowicz, Aksel Strøm, Arve Moen Bergset
12
Rad 4 Cecilia Götestam, Kjell Adel Lundstrøm, Cathrine Bullock, Birgitta Johansson Halbakken, Henninge Landaas, Eirik Sørensen,
Dorthe Dreier, Erling Sunnarvik, Glenn Lewis Gordon, Per Flemström, Marit Egenes, Thorbjørn Lønmo, Christian Michael Berg,
Niels Aschehoug, Anders Rensvik, Arild Solum fiolinist
Rad 5 Hans Morten Stensland, Eirik A. Devold, André Orvik, Povilas Syrrist-Gelgota, Steinar Børmer, Pauls Ezergailis, Toril Syrrist-Gelgota,
Terje Viken, Andrew Cunningham, Ingeborg Fimreite, Eileen Siegel
Rad 6 Jan-Olav Martinsen, Torbjørn Ottersen, Tuomo Savolainen, Kenneth Ryland, Frode Amundsen, Terje Midtgård, Roman Reznik,
Fredrik Fors, Frode Cato Carlsen, Per Hannisdal, Per Sæmund Bjørkum, Bjørn Solum
Ikke til stede under fotografering Kjell-Erik Arnesen, Frode Berg, Heidi Heistø Carlsen, Øyvind Fossheim, Ole Morten Gimle,
Katharina Hager-Saltnes, Jonas Haltia, Vegard Johnsen, Aleksandre Khatiskatsi, Kamilla Kjøll, Johannes Martens, Kristine Martens,
Gonzalo Moreno, Arnulf Naur Nilsen, Aline Nistad, Åshild Breie Nyhus, Terje Nymark, Stig-Ove Ose, Leif Arne Tangen Pedersen,
Alison Rayner, Linn Cecilie Ringstad, Elin Rø, Kjetil Sandum, Berit Sem, David Friedemann Strunck, Dan Styffe, Heming Valebjørg,
Tom Vissgren, Cecilia Wilder, Arne Jørgen Øian
Jukka-Pekka Saraste
•• Kunstnerisk leder/sjefdirigent 2006–2013
14
Da Jukka-Pekka Saraste overtok den faste
lede­lsen av Oslo Filharmoniske Orkester i
2006, hadde han ledet et titalls produksjoner i Oslo fra 1983. I perioden 1987–2001 var
han kunstnerisk leder for Finlands Radios
Symfoniorkester og 1994–2001 for Toronto
Symphony Orchestra. Fra 2002 til 2005 var
han 1. gjestedirigent for BBC Symphony Orchestra. I hjemlandet Finland har han etablert
sommerfestivalen i Tammisaari sammen med
Det finske kammerorkester, og han er musikalsk rådgiver for symfoniorkesteret i føde­
byen Lahti. Fra sesongen 2010–2011 overtok
han etter Semyon Bychkov som kunstnerisk
leder for WDR Symfoni­orkester i Köln.
Saraste fremheves bl.a. for sin musikalske
dybde og integritet. Han er kjent både som en
viktig katalysator for flere finske nåtidskomponister og en stor tolker innenfor den romantiske stilen. Han har gjestedirigert en rekke spissorkestre i Europa, bl.a. dem i London,
München, Wien, Amsterdam, Milano, Rotterdam, Paris og Stockholm, og i USA Boston og
Chicago Symphony Orchestras. Sibelius-akademiets orkester ledet han under historiens
første klassiske musikksesong i Abu Dhabi,
og han hadde betydelig turnévirksomhet med
sine faste orkestre i Helsingfors og Toronto.
Øverst på listen over hans mange turné­
kon­serter med Oslo Filharmoniske Orkester
står Europa-turneen i 2009, som omfattet
konserter i bl.a. Wien (Musikverein), Berlin
(Filharmonien), London (Barbican Hall), Paris (Théâtre des Champs-Élysées), Hamburg
(Musikhalle) og Köln (Filharmonien). Han
har også ledet orkesteret på festivaler som
BBC Proms, Grafenegg, Rheingau, Saar og
Øster­sjø­festivalen, og her hjemme Nordland
Musikkfestuke og Festspillene i Bergen.
I 2009 ledet og presenterte Saraste orkesterets første DVD-utgivelse med Sibelius’
symfoni nr. 5. Denne ble i 2010 fulgt opp av
Sibelius’ symfoni nr. 1, også i Blu-ray format. I
2010–2011 lanserte han også to CD-utgivelser
med Mahler, symfoni nr. 6 med Oslo Filharmoniske Orkester og symfoni nr. 9 med WDRorkesteret. Begge har fått strålende omtaler.
Symfoni nr. 6 har flere anmeldere plassert
blant de beste Mahler-innspillingene noensinne, og symfoni nr. 9 har vært «Editor’s
choice» i Gramophone. Fra tidligere har Saraste høyt anerkjente Sibelius- og Nielsen-serier
med Radiosymfoniorkesteret i Helsingfors og
et utvalg av 1900-tallsmusikk med Torontoorkesteret. Disse innspillingene er alle utgitt
på Finlandia, og på forlaget Ondine har han et
stort utvalg av nyere finsk musikk.
Saraste er født i 1956 og utdannet ved
Sibelius-akademiet i Helsingfors. Allerede
i sin første sesong som Oslo-Filharmoniens
sjefdirigent mottok han den betydningsfulle
Sibelius-prisen fra Sibelius-Selskapet i Norge.
Jukka-Pekka Saraste i Oslo-Filharmonien
2011–2012
September
Sibelius, Bartók, Brahms
Januar
Stravinsky, Schubert
Februar
Mahlers symfoni nr. 8
Mars
Dutilleux, R. Strauss, Mozart
April
Bartók, Brahms
Mai
Schubert/Webern, Martinů, Beethoven
I mai 2012 leder Saraste også orkesteret under
besøk på Hardanger Musikkfest.
Oslo-Filharmoniens musikere møter publikum på en rekke forskjellige arenaer.
Her fra en konsert på Nobels Fredssenter i september 2010.
Konsertoversikt 2011–2012
Tid og sted hvis ikke annet er oppgitt: Oslo Konserthus kl. 19.30
•• August–september 2011
•• Oktober 2011
•• Desember 2011
•• Februar 2012
17.08 Beethovens 9. på Rådhusplassen
Eivind Aadland, dirigent
J. Wagner, A. Voje, D. Behle, A. Iversen
Rådhusplassen kl. 19.30
13.10/14.10 Haydn / Skrjabin / Berlioz
Eivind Gullberg Jensen, dirigent
Kenneth Tarver, tenor
Oslo Filharmoniske Kor, Oslo Kammerkor,
Sølvguttene, Barnekoret ved Den Norske
Opera og Ballett, Trefoldighet jentekor
08.12/09.12 R. Strauss / Beethoven
Fabio Luisi, dirigent
Jan Vogler, cello
01.02/02.02 Hovland / Tüür / Dvořák
Eivind Gullberg Jensen, dirigent
Lars Anders Tomter, bratsj
14.12/15.12 Julekonserter
Torodd Wigum, dirigent
Ingebjørg Bratland, sangsolist
Åshild Breie Nyhus, nyckelharpa
Line Verndal, konferansier
Oslo Filharmoniske Kor
Øystein Fevang, kordirigent
Oslo Konserthus kl. 17.30 og 20.00
09.02/10.02/11.02 Mahler
Jukka-Pekka Saraste, dirigent
T. Karlsen, E. Roos, H. Haraldsen Sveen,
M. B. Kielland, M. Skille, P.-H. Precht,
A. Iversen, M. Fremmerlid
Oslo Filharmoniske Kor, Sølvguttene
11.02 Oslo Konserthus kl. 15.00
31.08/01.09 Bruckner
Fabio Luisi, dirigent
16
08.09/09.09 Sibelius / Bartók / Brahms
Jukka-Pekka Saraste, dirigent
Yuja Wang, klaver
15.09 Karlstrøm / Stravinsky / Varèse
Christian Eggen, dirigent
16.09 Hillborg / Mozart / Tsjaikovskij
Göteborgs Symfoniker
Gustavo Dudamel, dirigent
Martin Fröst, klarinett
22.09 Beethoven / Grieg / Pettersson
Eivind Aadland, dirigent
Håvard Gimse, klaver
24.09 Beethoven / Grieg / Svendsen
Eivind Aadland, dirigent
Håvard Gimse, klaver
Universitetets aula kl. 15.00
28.09/29.09 Wagner / Schönberg / Beethoven
Philippe Auguin, dirigent
20.10 R. Strauss / Liszt
Jun Märkl, dirigent
27.10 Wallin / Sjostakovitsj
Lawrence Renes, dirigent
Arthur Kisenyi, skuespiller
•• November 2011
03.11/04.11 Wagner / Lidholm / Tsjaikovskij
Herbert Blomstedt, dirigent
Ellen Ugelvik, klaver
09.11/10.11 Liszt / Rachmaninoff / Ravel
Andrew Grams, dirigent
Bernd Glemser, klaver
17.11 Ljadov / Walton / Rachmaninoff
Vassily Sinaisky, dirigent
James Ehnes, fiolin
24/25.11 Wallin / Sibelius / Tsjaikovskij
Vasily Petrenko, dirigent
Joshua Bell, fiolin
•• Januar 2012
10.01/11.01/12.01 Nyttårskonserter
Svendsen / Sarasate / Dukas / Chabrier
Saint-Saëns / Rimskij-Korsakov
Ainārs Rubiķis, dirigent
Kerson Q Xun Leong, fiolin
Espen Beranek Holm, konferansier
16.02 Beethoven / Buene / Lutosławski
Joshua Weilerstein, dirigent
Vilde Frang Bjærke, fiolin
Andreas Brantelid, cello
Marianna Shirinyan, klaver
•• Mars 2012
18.01/19.01/20.01 Star Wars in concert
Lucas Richman, dirigent
03.03 Patty og ulven
Elise Båtnes, orkesterledelse
Amina Sewali, Sara Ramin Osmundsen
Oslo Konserthus kl. 15.00
26.01/27.01 Stravinsky /Schubert
Jukka-Pekka Saraste, dirigent
Pekka Kuusisto, fiolin
07.03/08.03 Bibalo / Liszt / Elgar
Xian Zhang, dirigent
Alice Sara Ott, klaver
15.03 Rouse / Stravinsky / Beethoven
Marin Alsop, dirigent
Paul Lewis, klaver
22.03/23.03 Dutilleux / R. Strauss / Mozart
Jukka-Pekka Saraste, dirigent
Camilla Nylund, sopran
•• Turneer og gjestespill
11.11 Larvik, Kulturhuset Bølgen
Program og medvirkende som 09/10.11
29.03/30.03 Bruckner / Mozart
Manfred Honeck, dirigent
Sangsolister, Oslo Filharmoniske Kor
27.11 Berlin, Filharmonien
28.11 Wien, Konzerthaus
30.11 Paris, Salle Pleyel
Program og medvirkende som 24/25.11
•• April 2012
12.04/13.04 Zemlinsky / Dvořák
James Conlon, dirigent
19.04/20.04 Henze / Lord / Schumann
Rolf Gupta, dirigent
Jon Lord, hammondorgel
Tom Vissgren, pauker
25.04/26.04 Norsk verk / Bartók / Brahms
Jukka-Pekka Saraste, dirigent
Nikolaj Znaider, fiolin
•• Mai 2012
10.05 Tomasi / Sjostakovitsj
Krzysztof Urbański, dirigent
Stian Eilertsen, trompet
24.05 Schubert/Webern / Martinů / Beethoven
Jukka-Pekka Saraste, dirigent
Frank Peter Zimmermann, fiolin
13.01 Lillehammer, Maihaugsalen
Program og medvirkende som 10–12.01
16.03 Kristiansand, Kilden
Program og medvirkende som 15.03
28.04 Göteborg, Konserthuset
Program og medvirkende som 25/26.04
26.05 Hardanger musikkfest
Program annonseres senere
Jukka-Pekka Saraste, dirigent
17
Kammerkonserter 2011–2012
Fast tid og sted: Ridehuset på Akershus festning lørdager kl. 14.00
•• 01.10 Klassikere
Mozart: Strykekvintett i g-moll
Brahms: Strykekvintett i G-dur
Jørn Halbakken og
Hans Morten Stensland, fiolin
Åshild Breie Nyhus og
Anders Rensvik, bratsj Cecilia Götestam, cello
18
•• 22.10 My little world –
folkemusikkpreget musikk fra flere land
Russland – Tsjaikovski:
Strykekvartett nr. 2, andre sats
Spania – Turina:
Klavertrio
Argentina – Piazzolla:
Le grand tango for bratsj og klaver
Georgia:
Sanger arr. for strykekvartett
Eileen Siegel og
Aleksandre Khatiskatsi, fiolin
Povilas Syrrist-Gelgota, bratsj
Hans Josef Groh, cello
Gonzalo Moreno, klaver
•• 19.11 Solo og trio
Vivaldi: Triosonate i a-moll for fløyte,
fagott og basso continuo
Poulenc: Trio for obo, fagott og klaver
Mignone: Valser for solo fagott
Previn: Trio for obo, fagott og klaver
David F. Strunck, obo
Roman Reznik, fagott Gonzalo Moreno, klaver
Fløytist og bassist annonseres senere
•• 04.02 To samtidige: Brahms og Dvořák
Brahms: Strykekvartett nr. 2, første sats
Dvořák: Strykekvartett nr. 2
Kathrin Kolbanowicz og
Bogumila Dowlasz, fiolin
Anders Rensvik, bratsj
Hans Josef Groh, cello
•• 10.03 Kontrabassen i hovedrolle
Hoffmeister: Kvartett nr. 2 for bass, fiolin,
bratsj og cello
Hellan: Excursion for bass og klaver
Granados: Intermezzo og andaluza for bass
og klaver
Eccles: Sonate i a-moll for bass og klaver
Vegard Johnsen, fiolin Stig-Ove Ose, bratsj
Hans Josef Groh, cello
Erling Sunnarvik, kontrabass
Nils Lundström, klaver
•• 21.04 Strykekvartett
Haydn: Strykekvartett i Ess-dur op. 76 nr. 6
Bartók: Strykekvartett nr. 2
Eileen Siegel og Alison Rayner, fiolin
Anders Rensvik, bratsj
Kari Ravnan, cello
Ensembler fra Oslo-Filharmonien vil du
møte også på mange andre arenaer i Oslo,
for eksempel Universitetsbiblioteket på
Blindern (lunsjkonserter) og Caféteatret
(Nordic Black Theatre).
Følg med på www.oslofilharmonien.no
26
17.08
Beethovens niende med vinnersolister
Sesongåpning med Bruckners store triumf
Onsdag 17. august
Rådhusplassen kl. 19.30
Onsdag 31. august / torsdag 1. september A 1
Oslo Konserthus kl. 19.30
Ludwig van Beethoven Symfoni nr. 9, «Ode til gleden»
Anton Bruckner Symfoni nr. 8
Eivind Aadland dirigent
Jacquelyn Wagner, Angelica Voje, Daniel Behle,
Audun Iversen sangsolister
Oslo Filharmoniske Kor
Fabio Luisi dirigent
For tredje gang inviteres hele Oslo til
Jacquelyn Wagner
storslagen gratiskonsert. Opplev stemLudwig van
am. sopran
Beethoven
ningen når Beethovens gledeskor runger
Angelica Voje
ty. 1770–1827,
over Rådhusplassen denne augustkvelno. mezzosopran
Symfoni nr. 9
den, fra Oslo Filharmoniske ­Orkester
Daniel Behle
i d-moll op. 125,
og Kor og fire flotte, unge solister. De
ty. tenor
1822–24, 70'
Audun Iversen
er alle prisvinnere i Dronning Sonja
Eivind Aadland
no. baryton
­Internasjonale Musikkonkurranse: Den
f. 1956, no. dirigent
amerikanske sopranen Jacquelyn WagI samarbeid med
Oslo kommune
ner vant 2. pris i 2009, og samme år vant
den norske mezzosopranen Angelica
Voije finalistprisen. Den tyske tenoren Daniel Behle vant konkurransen i 2005, og
vår norske baryton Audun Iversen i 2007.
«En av de mest grandiose musikalske katedraler som er reist,»
er én beskrivelse av Bruckners nr. 8. En annen er «musikkens
Kheopspyramide». Bruckner var geniet uten selvtillit, som
brukte mye av livet til å tvile. Etter suksess med symfoni nr. 7
opplevde han sin store triumf med nr. 8. Uroppførelsen i Wien
ble en av musikkhistoriens sagnomsuste hendelser. Fabio Luisi
er et av dagens største dirigentnavn, for tiden kunstnerisk leder for Wiener Symphoniker og operaen i Zürich. Ifjor ble han
utnevnt som 1. gjestedirigent ved Metropolitan, der han etterfølger Valerij Gergiev. Luisis innspilling av Bruckners symfoni
nr. 9 er for tiden en klassisk bestselger i Oslo.
Yet another fantastic free concert! Experience the electric atmosphere as Beethoven’s Ode to Joy once
again rings out over Rådhusplassen. On this late summer evening, celebrate the beginning of the new
season with the Oslo Philharmonic Orchestra and Choir as well as four talented young soloists – all
former prizewinners in the prestigious Queen Sonja International Music Competition.
27
Anton Bruckner
østerr. 1824–1896,
Symfoni nr. 8 i
c-moll (urtext­
versjon), 1884–87,
85'
Fabio Luisi • f. 1959,
it. dirigent
Bruckner’s triumphant eighth symphony has been described as the music world’s ‘Great Pyramid’. Its
premiere in Vienna became one of music history’s most legendary events. Tonight it will be performed
under the leadership of one of the greatest names in conducting today – Fabio Luisi. He is currently
chief conductor of the Vienna Symphony and the Opera in Zürich and was recently appointed principal guest conductor with the Metropolitan. His recording of Bruckner’s ninth symphony remains a
bestseller within the classical music genre.
31.08
01.09
28
08.09
09.09
Stort program med sensasjonell pianist
Ultima-konsert med tilbakeblikk og fremsyn
Torsdag 8. september C1 / fredag 9. september B1
Oslo Konserthus kl. 19.30
Torsdag 15. september
Oslo Konserthus kl. 19.30
Jean Sibelius Dryaden
Béla Bartók Klaverkonsert nr. 2
Johannes Brahms Symfoni nr. 1
Jørgen Karlstrøm Panopticon
Igor Stravinsky Variasjoner (Aldous Huxley in memoriam)
Edgard Varèse Arcana
Jukka-Pekka Saraste dirigent
Yuja Wang klaver
Christian Eggen dirigent
Som sjefdirigent fra 2006 har JukkaJohannes Brahms
Pekka Saraste introdusert en rekke ­store,
Jean Sibelius
ty. 1833–1897,
fi. 1865–1957,
nye solister for Oslos publikum. Den kiSymfoni nr. 1 i c-moll
Dryadi op. 45 no. 1,
nesiske pianisten Yuja Wang er en ny
op. 68, 1855–76, 45'
1910, 6'
internasjonal sensasjon, og fremheves
Jukka-Pekka
Béla Bartók
for sin kombinasjon av spontanitet, ung
Saraste f. 1956,
ung. 1881–1945,
og uredd kreativitet og en presisjon som
fi. dirigent
Klaverkonsert nr. 2
gjerne forbindes med de modne fortolYuja Wang • f. 1987,
Sz. 95, 1932, 27'
kerne. Hun har allerede eksklusiv avtale
kin. pianist
med Deutsche Grammophon, og ble i
2009 kåret som Årets unge artist av Gramophone. Hennes nyeste innspilling Transformation var i juli 2010 månedens innspilling i samme magasin.
Edgard Varèse var der i 1913 da Stravinskys Vårofferet ble
uroppført. «Musikken virker helt naturlig for meg,» sa han
forsiktig, mens skjellsordene haglet rundt ham. Som Stravinsky ble han selv en stor fornyer; allerede i 1930-årene så han
elektromusikkens muligheter. Han var opptatt av klangen hos
mindre ensembler, men når han skrev stort, gjorde han det
til gagns – som i Arcana. I Variasjoner møter vi Stravinsky i
hans siste periode, men stadig med umiskjennelig rytmikk og
instrumental klarhet. Jørgen Karlstrøm har for lengst en betydelig verk- og bestillingsliste. Dette er hans andre bestilling fra
Oslo-­Filharmonien.
Chinese pianist Yuja Wang is a new international sensation. Her spontaneity and youthfully fearless
creativity is balanced with a precision usually reserved for more ‘mature’ performers. Already under
contract with Deutsche Grammophon, she was named Gramophone’s Young Artist of the Year for
2009. And her latest recording, Transformation, became the magazine’s Recording of the Month for
July 2010. In light of maestro Saraste’s focus on presenting exciting new soloists to the Oslo music
scene, this concert program can truly be called a ‘Saraste special’.
Edgard Varèse was present when Stravinsky’s The rite of spring was premiered in Paris in 1913. Amid a storm of curses from the angry crowd,
he cautiously commented: ‘The music sounds quite natural to me.’ Like
Stravinsky he was an innovator; already in the 1930s, he saw the potential
of electronic music. The few works he wrote for large orchestra are massive
– as Arcana. In Variations, from Stravinsky’s later years, we recognize his
unmistakable rhythms. At only 29, Norwegian composer Jørgen Karlstrøm
has already a sizable production list, and this is his second commission
from the Oslo Philharmonic.
29
Jørgen Karlstrøm
no. f. 1981,
Panopticon
(uroppførelse),
bestilt av OsloFilharmonien med
midler fra Norsk
kulturråd
Igor Stravinsky
ru./fr./am. 1882–1971,
Variations
(Aldous Huxley
in memoriam),
1963–64, 5'
Edgard Varèse
fr./am. 1883–1965,
Arcana, 1925–27/60,
19'
Christian Eggen •
f. 1957, no. dirigent
15.09
30
16.09
Dudamel, Fröst, Göteborgs Symfoniker
Griegs a-moll, Beethoven og Pettersson
Fredag 16. september D 1
Oslo Konserthus kl. 19.30
Torsdag 22. september E 1
Oslo Konserthus kl. 19.30
Anders Hillborg Exquisite corpse
Wolfgang Amadeus Mozart Klarinettkonsert
Peter Tsjaikovskij Symfoni nr. 6, «Pathétique»
Ludwig van Beethoven Innvielsen av huset
Edvard Grieg Klaverkonsert i a-moll
Allan Pettersson Symfoni nr. 7
Göteborgs Symfoniker
Gustavo Dudamel dirigent
Martin Fröst klarinett
Eivind Aadland dirigent
Håvard Gimse klaver
Magnetisk sjarm, stort engasjement og
Peter Tsjaikovskij
fremragende musikalitet er ord som
Anders Hillborg
ru. 1840–1893,
sv. f. 1954, Exquisite
gjentas i omtaler av den venezuelanSymfoni nr. 6 i h-moll
corpse, 2002, 14',
ske dirigenten Gustavo Dudamel. Han
op. 74, «Pathétique»,
1. gang i Norge
gløder for klassisk musikk, også som
1893, 44'
Wolfgang Amadeus
arena for sosial forandring og mennesGustavo Dudamel •
Mozart
kelig utvikling, og hans store prosjekter i
f. 1981, venez. dir.
østerr. 1756–1791,
hjemlandet, El Sistema og Simón Bolívar
Martin Fröst
Klarinett­konsert
ungdomsorkester, høster beundring fra
f. 1970, sv.
i A-dur KV 622,
klarinettist
1791, 28'
en hel verden. Også som sjefdirigent for
Los Angeles Philharmonic og Göteborgs
Symfoniker legger han ned mye arbeid for barn og unge. Vi er garantert en stor konsertkveld med ham, hans fremragende svenske orkester og den velkjente klarinettkunstneren Martin Fröst, og med et program som mange vil kalle en «ønskekonsert».
Håvard Gimse og Griegs a-mollkonsert kunne sikkert fylle en
konsertsal på egenhånd. Selv hadde Grieg «ingen ambisjoner
om å være i klasse med Bach, Mozart eller Beethoven. Deres
verker er evige, mens jeg har skrevet for min egen tid …». Sveriges store symfoniker Allan Pettersson var heller ikke en som
forkynte store ambisjoner: «Jeg er ingen komponist, jeg er en
ropende røst i ørkenen som trues med å drukne i tidens larm.»
En oppvekst i største fattigdom la heller ikke forholdene til
rette, men omsider slo han igjennom internasjonalt med sin
symfoni nr. 7, og med denne markerer vi hans 100-årsjubileum.
Eivind Aadland har vårt publikum kunnet glede seg over så å si
hver sesong siden hans «debut» i 2000.
The world marvels at the magnetic charm, passion, and brilliant musicality of Venezuelan Gustavo
Dudamel – Music Director of the Simón Bolívar Youth Orchestra, the Los Angeles Philharmonic,
and the Gothenburg Symphony. His devotion to the concept of classical music as an instrument for
positive social change has inspired music lovers of all ages. When his infectious energy is combined
with both a world-class clarinet artist, Martin Fröst, and Gothenburg’s equally first-class orchestra, a
wonderful concert is a guaranteed result.
Grieg never considered himself to be in a class with Bach, Mozart, or
Beethoven. ‘Their work is timeless, while I have composed for my own
time …’ However, history has proven him incorrect. Similarly, Sweden’s
great composer Allan Pettersson did not proclaim great ambitions: ‘I am not
a composer. I am a voice crying out, that threatens to drown in the noise of
the times.’ He finally made his international breakthrough with his seventh
symphony, performed tonight on the occasion of his 100-year anniversary.
31
Ludwig van
Beethoven
ty. 1770–1827,
Ouvertüre zu Carl
Meisls «Die Weihe
des Hauses» op. 124,
1822, 11'
Edvard Grieg
no. 1843–1907,
Klaver­konsert
i a-moll op. 16,
1868, 30'
Allan Pettersson
sv. 1911–1980,
Symfoni nr. 7,
1966–67, 47'
Eivind Aadland
f. 1956, no. dirigent
Håvard Gimse •
f. 1966, no. pianist
22.09
Universitetet 200 år
Fra det muntre til det skjebnetunge
Lørdag 24. september
Universitetets aula kl. 15.00
Onsdag 28. september F1 / torsdag 29. september A 2
Oslo Konserthus kl. 19.30
Ludwig van Beethoven Innvielsen av huset
Edvard Grieg Klaverkonsert i a-moll
Johan Svendsen Symfoni nr. 1
Richard Wagner Mestersangerne i Nürnberg, forspill
Arnold Schönberg Verklärte Nacht
Ludwig van Beethoven Symfoni nr. 5, «Skjebnesymfonien»
Eivind Aadland dirigent
Håvard Gimse klaver
Philippe Auguin dirigent
32
24.09
Beethoven, Grieg
se 22.09
Johan Svendsen
no. 1840–1911
Symfoni nr. 1 i D-dur
op. 4, 1865–67, 36'
Eivind Aadland •
f. 1956, no. dirigent
Håvard Gimse
f. 1966, no. pianist
Opprettelsen av universitet i Christiania fikk avgjørende betydning for Norge, nesten 100 år før vi ble selvstendig nasjon.
Det er en glede for et nasjonalorkester å bidra til jubileumsmarkeringen i Aulaen, som også var orkesterets hovedarena
frem til 1977. Valget av Beethovens Innvielsen av huset sier seg
selv, og det samme gjør det muskalske nasjonalmonumentet
som Griegs klaverkonsert er. Like naturlig er et hovedverk
av Svendsen, Oslos store komponist og en av sin tids store
­symfonikere.
The University in Christiania (now Oslo) was established almost a century
before Norway’s independence. This landmark event was of immeasurable
importance for the country, and it is a true pleasure for us to contribute to this 200-year anniversary
celebration in the same hall which was once our home venue. Beethoven’s Consecration of the house
and Grieg’s piano concerto are both natural choices for the occasion. Just as appropriate is a major
work of Svendsen, a native of Oslo and one of the greatest symphonic composers of his time.
Dette er et program med bredt følelLudwig van
sesregister: Wagners eneste «lystspill»,
Richard Wagner
Beethoven
ty. 1813–1883,
Schönbergs lidenskapelige kjærlighetsty. 1770–1827,
Die Meistersinger
historie og Beethovens «skjebnesymSymfoni nr. 5
von Nürnberg,
foni». To av verkene er velkjente, mens
i c-moll op. 67,
forspill, 1862, 10'
vi for Schönbergs Verklärte Nacht fris1804–08, 37'
Arnold Schönberg
ker opp minnet: Hun og han i en kald
Philippe Auguin •
østerr. 1874–1951,
og naken skog, hun har noe tungt å bef. 1961, fr. dirigent
Verklärte Nacht op. 4,
kjenne – finnes det tilgivelse og forso1899, ork. 1917/43, 31'
ning? Grunnlaget er et dikt av Richard
Dehmel. Dirigenten Philipe Auguin, som er elev av Herbert von Karajan og har vært
både hans og Georg Soltis assistent, er kunstnerisk leder for Washington National
Opera og det filharmoniske orkesteret i fødebyen Nice.
This program spans a broad range of feelings: Wagner’s only comedy, Schönberg’s passionate drama,
and Beethoven’s hard-hitting 5th symphony. In Schönberg’s Verklärte Nacht, we meet a couple in a
cold and bare forest. She has something heavy to confess – will she find forgiveness and reconciliation? French conductor Philipe Auguin – a student of and assistant to both Herbert von Karajan and
Georg Solti – found his own breakthrough with Wagner’s Götterdämmerung at the National Opera in
Washington, dc.
33
28.09
29.09
34
13.10
14.10
Lovprisninger, men ikke bare sakrale
Vi feirer symfonikeren Franz Liszt
Torsdag 13. oktober E2 / fredag 14. oktober B2 D2
Oslo Konserthus kl. 19.30
Torsdag 20. oktober C 2
Oslo Konserthus kl. 19.30
Joseph Haydn Te Deum
Aleksandr Skrjabin Le poème de l’extase
Hector Berlioz Te Deum
Richard Strauss Tod und Verklärung
Franz Liszt En Faust-symfoni
Eivind Gullberg Jensen dirigent / Kenneth Tarver tenor
Oslo Filharmoniske Kor, Follo Kammerkor, KORiOSLO, Oslo
Kammerkor, Sølvguttene, Barne­koret ved Den Norske Opera og
Ballett, Trefoldighet jentekor
Jun Märkl dirigent
35
Med sine forskjellige tonespråk har
Hector Berlioz
klassikeren Haydn og romantikeren
Joseph Haydn
fr. 1803–1869,
østerr. 1732–1809,
Berlioz bygget på den gamle ambrosiske
Te Deum, 1849, 52'
Te Deum
hymnen Te Deum laudamus. Fjernt fra
Hob. XXIIIc : 1,
Eivind Gullberg
dem står Skrjabin med sin innadvendte
1765, 8'
Jensen
mystisisme og betraktninger om kunstf. 1972, no. dirigent
Aleksandr Skrjabin
nerens forløsende rolle: «Jeg er øye­
Kenneth Tarver •
ru. 1872–1915,
blikket som opplyser evigheten … jeg
am. tenor
Le poème de l’extase
er bekreftelsen … jeg er ekstase.» Nå er
op. 54, 1905–08, 20'
det ikke noe vokalverk han har skapt,
men et orkesterverk i stort format, med mye instrumental prakt og en sentral rolle
for solo­trompeten. En tilsvarende rolle har tenoren i Berlioz’ verk, i dette tilfellet
verdens­kjente Kennteh Tarver – en «tenore di grazia».
Franz Liszt regnes som opphavsmann til det symfoniske diktet
og dermed for programmusikken, som tilførte nytt innhold i
form av handling, stemninger eller ideer og ble en viktig uttrykksform gjennom hele romantikken. Hans Faust-symfoni er
basert på Goethes verk, og kan beskrives som karakterstudier
av Faust, Gretchen og Mefisto. Mahler skulle senere anvende
noe av det samme materialet i sin 8. symfoni. En stor viderefører av det symfoniske diktet er Richard Strauss. Tod und
Verklärung er ikke et «alderdomsverk» slik en kunne tro, men
en 25-årings fremstilling av en fallen helts tanker på dødsleiet.
Felles for begge verk er at de munner ut i forsoning og forklar­
else. Jun Märkl husker mange fra hans konserter med fransk
musikk i november 2010.
While the classicist Haydn and the romanticist Berlioz built their works on the hymn Te Deum laudamus, it was Scriabin’s own introspective mysticism which guided his philosophy about ‘the artist’s
role as redeemer.’ His is not a choral work, but an orchestral one, of great size and beauty, and with a
central role for solo trumpet. The tenor has a similar role in Berlioz’ work – in this case world-famous
Kenneth Tarver.
Franz Liszt was a champion of programme music and is thought of as the inventor of the symphonic
poem – which lead to new content in terms of story-lines, feelings, and ideas, and which became
an important form of expression throughout the entire romantic period. His Faust symphony can be
described as a study of Goethe’s main characters – Faust, Gretchen, and Mefisto. Richard Strauss was
only 25 when he in his symphonic poem Death and transfiguration ‘channeled’ the final thoughts of a
fallen hero on his deathbed.
Richard Strauss
ty. 1864–1949,
Tod und Verklärung
op. 24, 1888–89, 25'
Franz Liszt
ung. 1811–1886,
Eine FaustSymphonie in drei
Charakterbildern
S. 108, 1854–57, 65'
(fremf. uten kor)
Jun Märkl •
f. 1959, ty. dirigent
20.10
Krig uten vinnere
Herbert Blomstedts ønskeprogram
Torsdag 27. oktober A 3
Oslo Konserthus kl. 19.30
Torsdag 3. november C 3 / fredag 4. november B 3
Oslo Konserthus kl. 19.30
Dmitrij Sjostakovitsj Symfoni nr. 9
Rolf Wallin Strange news
Richard Wagner Tristan og Isolde, forspill og Isoldes kjærlighetsdød
Ingvar Lidholm Poesis
Peter Tsjaikovskij Symfoni nr. 5
Lawrence Renes dirigent
Arthur Kisenyi skuespiller
36
27.10
Rolf Wallin
no. f. 1957, Strange
news, 2007, 35'
Dmitrij Sjostakovitsj
ru. 1906–1975,
Symfoni nr. 9
i Ess-dur op. 70,
1945, 26'
Lawrence Renes •
f. 1970, ned. dirigent
Arthur Kisenyi
f. 1990, ugandisk
skuespiller
Sjostakovitsjs symfoni nr. 9 ble hans siste pek mot Stalin. I
1945 ventet alle seg et musikalsk monument viet «den store
seieren», og det oppsto forskrekkelse og forargelse da det ble
presentert «vennligsinnet underholdning på høyeste nivå, her
og der med wienerklassiske innslag». For andre gang ble Sjostakovitsj offentlig fordømt, og han skrev så å si ingenting frem
til Stalins død i 1953. Rolf Wallins Strange news bringer verdens virkelighet inn i konsertsalen. Temaet er barnesoldater
i Afrika, som personifiseres av den ugandiske skuespilleren
Arthur Kinsenyi i denne multimedieproduksjonen med orkester, video og sourroundlyd. Lawrence Renes er kjent bl.a. for
innovative programmer og stor formidlingsevne, og har gjestet
oss flere ganger.
Shostakovich’s ninth symphony became his last poke at Stalin. In 1945, people expected a musical victory celebration, but were instead shocked and offended by ‘light-hearted entertainment … sprinkled
with classical elements’. Shostakovich was once again publicly condemned, and composed almost
nothing until after Stalin’s death. Rolf Wallin’s Strange news brings today’s reality into the concert
hall. The child soldiers of Africa are personified by the Ugandan actor Arthur Kisenyi, the midpoint
in this multimedia production.
Herbert Blomstedt dirigent
Ellen Ugelvik klaversolo
Det er en ære og glede for Oslo-FilharPeter Tsjaikovskij
monien å få presentere denne dirigenRichard Wagner
ru. 1840–1893,
ty. 1813–1883,
tens erklærte ønskeprogram. I et halvt
Symfoni nr. 5 i
Tristan und Isolde:
århundre har han befunnet seg på den ine-moll op. 64,
Vorspiel und Isoldes
ternasjonale dirigenttoppen. Vi har hatt
1888, 46'
Liebestod, 1856–9, 16'
glede av hans besøk siden 1966, også som
Herbert Blomstedt
Ingvar Lidholm
sjefdirigent. Både Wagner-innslagene og
• f. 1927, sv./am.
sv. f. 1921, Poesis for
Tsjaikovskijs 5. symfoni er også mange
dirigent
klaver og orkester,
lytteres favorittprogram. Det kan også
Ellen Ugelvik
1963, 15'
f. 1971, no. pianist
den 90 år gamle Ingvar Lidholm bli med
sitt verk Poesis. Han har en sentral plass
i svensk etterkrigsmusikk, og Poesis skrev han til Stockholm-Filharmoniens 50-års jubileum. Den beskrives som «ukonvensjonell, festlig musikk med store og fargerike lydblokker, dynamiske høydepunkter – og absurde kadenser for klaver og k
­ ontrabass».
The Oslo Philharmonic is honored to present maestro Blomstedt’s requested program. For half a century he has been among the top conductors in the world, and we have had the pleasure of his company
since 1966 – also as chief conductor. Both the Wagner pieces and Tchaikovsky’s fifth Symphony are
among many listeners’ favorite programs. Lidholm’s Poesis is described as an ‘unconventional and festive piano concerto with elements of the absurd’.
37
03.11
04.11
38
09.11
10.11
Vi feirer Franz Liszt – klaverets mester
Fargerikt med store utøvere
Onsdag 9. november F 2 / torsdag 10. november A4
Oslo Konserthus kl. 19.30
Torsdag 17. november E 3
Oslo Konserthus kl. 19.30
Franz Liszt Les préludes / Totentanz (dødsdans)
Sergej Rachmaninoff Rapsodi over et tema av Paganini
Maurice Ravel Bolero
Anatolij Ljadov Åtte russiske folkesanger
William Walton Fiolinkonsert
Sergej Rachmaninoff Symfoniske danser
Andrew Grams dirigent
Bernd Glemser klaver
Vassily Sinaisky dirigent
James Ehnes fiolin
I sin egen tid var Liszt først og fremst
Rapsodi over et tema
kjent som «klaverets mester» som komFranz Liszt
av Paganini op. 43,
ung. 1811–1886,
ponist og virtuos musiker. I dette pro1934, 25'
Les préludes
grammet fremstår han i all sin velde med
S. 97, 1848–54, 15'
Maurice Ravel
det symfoniske diktet Les préludes og sin
Totentanz. Para­
fr. 1875–1937,
berømte Totentanz. Bernd Glemser tok
phrase über «Dies
Boléro, 1928, 15'
vårt publikum med storm da han i april
irae» S. 126,
Andrew Grams
1849/53/59, 15'
2009 fremførte Rachmaninoffs klaverf. 1976, am. dirigent
konsert nr. 2. Her får du til overmål høre
Sergej
Bernd Glemser •
Rachmaninoff
ham med både Rachmaninoff og Liszt.
f. 1972, ty. pianist
ru. 1873–1943,
Og når konserten så skal avsluttes med
Ravels Bolero, er det ikke vanskelig å
forhåndsmåle pulsen på denne konserten. Dirigenten Andrew Grams er en av usas
mest lovende og har bl.a. vært assistent for Franz Welser-Möst i C
­ leveland.
James Ehnes er et av de aller «heteste»
Sergej
navnene blant unge fiolinister. Av toneAnatolij Ljadov
Rachmaninoff
ru. 1855–1914,
angivende britiske musikkjournalister,
ru. 1873–1943,
Åtte russiske folke­
også kjent som svært sindige, omtales
Symfoniske danser
sanger op. 58,
han som «vår tids Jascha Heifetz». Hans
op. 45, 1940, 35'
1906, 16'
nyste cd-utgivelse (Mendelssohn, 2011)
Vassily Sinaisky
William Walton
har vakt enorm oppsikt og er allerede
f. 1947, ru. dirigent
br. 1902–1983,
nominert til flere priser. Det må bli en
James Ehnes •
Fiolinkonsert,
stor opplevelse å høre Waltons forføf. 1976, kan. fiolinist
1938–39/43, 30'
rende konsert med Ehnes. (Den ble forresten skrevet for Jascha Heifetz.) Den
etablerte russiske toppdirigenten Vassily Sinaisky har ledet en rekke konserter og
innspillinger i Oslo-Filharmonien. Ved siden av Rachmaninoff byr han også på landsmannen Ljadovs fargerike folkesanger.
During his lifetime, Liszt was known first and foremost as ‘master of the piano’ – both as a composer and a virtuoso musician. This programme demonstrates his mastery in all of its majesty with
the symphonic poem Les préludes and his celebrated Totentanz. Bernd Glemser took our audience by
storm when he performed Rachmaninoff’s piano concerto no. 2 in 2009. And when tonight’s concert
is topped off with Ravel’s Bolero, a quickening of the pulse in the concert hall is sure to result.
James Ehnes is one of the hottest new names in violinists. By leading music journalists, he has been
referred to as ‘the Jascha Heifetz of our day’. And it was actually for Heifetz that Walton wrote his
violin concerto. Vassily Sinaisky has led a number of concerts and recordings with the Oslo Philharmonic. In addition to Rachmaninoff, he will also offer some of his countryman Lyadov’s unpretentious
yet colorful folksongs.
39
17.11
Vasily Petrenko og Joshua Bell
Don Quijote og Eroica
Torsdag 24. november A 5 / fredag 25. november
Oslo Konserthus kl. 19.30
Torsdag 8. desember C 4 / fredag 9. desember B 4 D3
Oslo Konserthus kl. 19.30
Rolf Wallin Act
Jean Sibelius Fiolinkonsert
Peter Tsjaikovskij Symfoni nr. 4
Richard Strauss Don Quijote
Ludwig van Beethoven Symfoni nr. 3, «Eroica»
Vasily Petrenko dirigent
Joshua Bell fiolin
40
24.11
25.11
Rolf Wallin
no. f. 1957,
Act, 2004, 10'
Jean Sibelius
fi. 1865–1957,
Fiolinkonsert i
d-moll op. 47,
1904, 32'
Peter Tsjaikovskij
ru. 1840–1893,
Symfoni nr. 4 i f-moll
op. 36, 1877–78, 43'
Vasily Petrenko •
f. 1976, ru. dirigent
Joshua Bell
f. 1967, am. fiolinist
Det var lange køer, flere timer på forhånd, til konserten i
februar 2011 da Vasily Petrenko ble introdusert som OsloFilharmoniens kommende sjefdirigent (2013). Velfylte saler
forbinder vi også med den store fiolinisten Joshua Bell, som
nå gjester oss for første gang siden 2006. Programmet er for
øvrig det samme som orkesteret skal fremføre på turnébesøk
med samme dirigent og solist i Berlin, Wien og Paris.
The first thing to mention about these concerts is that there will be a fight
over seats! In February 2011, and even in the middle of the winter holidays,
Vasily Petrenko filled the concert house to overflowing ‘all by himself’. Now
he is teamed up with the brilliant violinist Joshua Bell. Together with the
Oslo Philharmonic, they will also be on tour with tonight’s programme to
the assuredly-filled concert halls of Berlin, Vienna and Paris.
Fabio Luisi dirigent
Jan Vogler cello
Til sitt andre besøk i denne sesongen
har Fabio Luisi med seg den kjente tyske
cellisten Jan Vogler. Hans allerede formidable innspillingsliste omfatter alt fra
berømte cellokonserter til de uhyre populære samlingene virtuose småstykker,
My tunes vol. 1 og 2. I Richard Strauss’
Don Quijote , som er et symfonisk dikt
med celloen i en ytterst intrikat og virtuos hovedrolle, vil vi få fullt utbytte av
alle Voglers fortrinn. Og til slutt, Beet­
hovens epokedannende symfoni «Eroica» under Luisis mesterlige ledelse.
41
Richard Strauss
ty. 1864–1949,
Don Quixote.
Phantastische
Variationen über ein
Thema ritterlichen
Charakters op. 35,
1897, 40'
Ludwig van
Beethoven
ty. 1770–1827,
Symfoni nr. 3
i Ess-dur op. 55,
1803, 45'
Fabio Luisi
f. 1959, it. dirigent
Jan Vogler •
f. 1964, ty. cellist
For his second visit this season, Fabio Luisi brings with him the famous German cellist Jan Vogler.
­Vogler’s already formidable cd production ranges from the great cello concertos to his extremely popular collection of small virtuoso pieces – My tunes vols. 1 and 2. His artistry will be fully experienced
in Richard Strauss’ Don Quixote, a symphonic poem where the cello plays an extremely intricate role.
Afterwards, we will enjoy Beethoven’s epic third symphony, ‘Eroica’, lead by Luisi’s masterly hand.
08.12
09.12
Julekonsertene
Program julekonsertene
Onsdag 14. desember / torsdag 15. desember
Oslo Konserthus kl. 17.30 og 20.00
Michal Praetorius Det hev ei rose sprunge, arr. Gaute Storaas
Norsk folketone Sæle jolekveld, arr. Tormod Tvete Vik
Harald Sæverud Fanfare og hymne
Jean Sibelius Giv mig ej glans, ej guld, ej prakt
Lars-Erik Larsson Fra Pastoralesuite: Allegro
Carl Nilsen Fra Moderen
Hilding Rosenberg Fra Den heliga natten: O makalösa stjärna
Peter Tsjaikovskij Fra Nøtteknekkeren: Blomstervals
Rikard Nordraak Joleklokkor yver jordi, arr. Tormod Tvete Vik
Nordisk folketone Mitt hjerte alltid vanker, arr. Tormod Tvete Vik
Franz Gruber Stille Nacht (Glade jul)
Schlesisk folketone Deilig er jorden, arr. Terje Kvam
Torodd Wigum dirigent
Ingebjørg Bratland sangsolist
Åshild Breie Nyhus nyckelharpa
Line Verndal konferansier
Oslo Filharmoniske Kor
Øystein Fevang kordirigent
42
14.12
15.12
Torodd Wigum
f. 1970, no. dirigent
Ingebjørg Bratland
f. 1990, no. sanger
Åshild Breie Nyhus
f. 1975, no. bratsjist
Line Verndal
f. 1972,
no. skuespiller
Publikum har vist at de setter pris på Oslo-Filharmoniens julekonserter slik disse har vært programmert de siste årene, med
rik kombinasjon av tradisjonsbaserte og klassiske juletoner og
ikke minst med det store orkesteret og koret. Årets program
har rikt innslag av norsk og annen nordisk musikk. Åshild Breie
Nyhus er til stede med sin nyckelharpa, og ny av året er den 21
år gamle folkesangeren og kvedaren Inge­bjørg Bratland, som
har vunnet både landskappleiker og NM i folkemusikk. Årets
konferansier er velkjent fra NRKs populære Himmelblå. Kjent
fra TV er også dirigenten Torodd Wigum, en av mentorene i
NRKs Maestro og for tiden husdirigent hos både Stavanger og
Trondheim Symfoniorkester.
With a rich combination of traditional and classical Christmas songs, and of course the impressive
orchestra and choir, our Christmas concerts have proven to be an audience favorite in recent years.
This year’s program again offers a splendid assortment of both Norwegian and other Nordic music.
Åshild Breie Nyhus, with her ‘nyckelharpa’ is with us again. And, this year for the first time, we are
welcoming Ingebjørg Bratland (21), award-winning Norwegian folk singer.
43
Nyttår er fyrverkeri!
Program nyttårskonsertene
Tirsdag 10. januar (obos)
Onsdag 11. januar
Torsdag 12. januar (Hydro)
Oslo Konserthus kl. 19.30
Johan Svendsen Karneval i Paris
Pablo de Sarasate Zigeunerweisen
Paul Dukas Trollmannens læregutt
Emmanuel Chabrier España
Camille Saint-Saëns Introduksjon og rondo capriccioso
Nikolaj Rimskij-Korsakov Capriccio espagnol
Fredag 13. januar
Maihaugsalen, Lillehammer kl. 18.00
52
10.01
11.01
12.01
13.01
Ainārs Rubiķis dirigent
Kerson Q Xun Leong fiolin
Espen Beranek Holm konferansier
Ainārs Rubiķis
f. 1978, latv. dirigent
Kerson Q Xun
Leong • f. 1997,
kan. fiolinist
Espen Beranek
Holm f. 1960,
no. komiker og
musiker
Hvem husker ikke Kerson Q Xun Leong, den imponerende og
sjarmerende 13-åringen som ble juniorvinner av Menuhinkonkurransen i Oslo 2010? Internasjonal prisvinner er også
latviske Ainārs Rubiķis, i Mahler-konkurransen 2010. Denne
konkurransen ble gjennombruddet for mange unge dirigenter,
bl.a. Gustavo Dudamel. Programmet har alt et nyttårsprogram
skal ha: gjenkjennelse, virtuoseri, stor fargeprakt, til tider forrykende tempo – fyrverkeri! Årets konferansier er vi forvisset
om at alle kjenner.
Who can forget Kerson Q Xun Leong, the impressive and charming 13-year-old winner of the junior
division at the 2010 Menuhin-competition in Oslo? Another international prizewinner is the Latvian
conductor Ainārs Rubiķis. He was the 2010 winner of the Mahler Competition – which has served as a
breakthrough for Gustavo Dudamel, among others. This programme has everything a New Year’s concert should have: recognition, virtuosity, glowing colors, and sometimes furious rhythm – fireworks!
Johan Svendsen
no. 1840–1911
Karneval i Paris
op. 9, 1872, 13'
Pablo de Sarasate
sp. 1844–1904,
Zigeunerweisen
op. 20, 1878, 9'
Paul Dukas
fr. 1865–1935,
L'apprenti sorcier,
1897, 12'
Emmanuel
Chabrier
fr. 1841–1894,
España. Rapsodie
pour orchestre,
1883, 7'
Camille Saint-Saëns
fr. 1835–1921,
Introduction et
Rondo capriccioso
op. 28, 1863, 9'
Nikolaj RimskijKorsakov
ru. 1844–1908,
Capriccio espagnol
op. 34, 1887, 16'
53
Star Wars in concert
Stravinskys vidd, Schuberts «Sturm und Drang»
Onsdag 18. januar / torsdag 19. januar / fredag 20. januar
Oslo Konserthus kl. 19.30
Torsdag 26. januar A 6 / fredag 27. januar B 5
Oslo Konserthus kl. 19.30
John Williams Star Wars, filmmusikk
Igor Stravinsky Scherzo à la russe
Igor Stravinsky Fiolinkonsert
Franz Schubert Symfoni nr. 4, «Den tragiske»
Main title / Duel of the fates / Anakin’s theme / The little people /
Jar Jar Binks’ theme / The flag parade / Across the stars / Battle of the heroes /
The imperial march / The asteroid field / Princess Leia’s theme /
Cantina band / Yoda’s theme / Here they come / Luke and Leia /
Parade of the Ewoks / Forest battle / Throne room and End title
Jukka-Pekka Saraste dirigent
Pekka Kuusisto fiolin
Lucas Richman dirigent og konferansier
54
18.01
19.01
20.01
John Williams •
am. f. 1932,
Star Wars,
1977/80/83/99/
2002/05
Lucas Richman
f. 1964, am. dirigent
Etter vår John Williams-produksjon i april 2009 har det
strømmet på med ønsker om nye prosjekter, og hermed etter­
kommer vi mange av dem! På disse konsertene presenteres
bl.a. en rekke av de velkjente Star Wars-musikkavsnittene.
Lucas Richman, dirigent og Grammy-vinner 2011, er personlig
anbefalt av John Williams, og har også vært Mariss Jansons’
assistent i Pittsburgh. I tillegg til å dirigere, skal Richman også
være vår «guide» i John Williams’ fantastiske film- og musikkverden.
Since our John Williams production in April 2009, we have had continuous requests for new similar
projects. So, here it is! These concerts will present a series of well-known Star Wars music clips, and
the 2011 Grammy Award winner Lucas Richman also brings news from John Williams. He is personally recommended by John Williams, and in addition to conducting, he will be our ‘guide’ through
John Williams’ fantastic world of film and music.
Stravinskys russiske scherzo kan enkelt
betegnes som et humoristisk stykke muJukka-Pekka
Igor Stravinsky
Saraste f. 1956,
ru./fr./am. 1882–1971,
sikk, og hans fiolinkonsert i neoklassisk
fi. dirigent
Scherzo à la russe,
stil kan gi assosiasjoner til for eksempel
Pekka Kuusisto •
1944, 4
Griegs Holbergsuite. Her presenterer
f. 1976, fi. fiolinist
Fiolinkonsert i D,
Saraste nok en stor solist fra sitt hjem1931, 22'
land, den allsidige fiolinisten Pekka
Franz Schubert
Kuu­sisto. Han er internasjonalt kjent
østerr. 1797–1828,
både som klassisk- og crossover-solist
Symfoni nr. 4
i c-moll D. 417,
og ikke minst i tango- og jazzduo med
1816, 30'
pianisten Iro Rantila. At Schuberts symfoni nr. 4 har fått undertittelen «den tragiske», skyldes først og fremst molltonearten. En mer beskrivende undertittel hadde
vært «den dramatiske», preget som den er av sin tids «Sturm und Drang».
Stravinsky’s Russian scherzo can be simply described as a festive piece of music, and his violin concerto as neoclassic. The Finnish violinist Pekka Kuusisto is equally known as a classical and cross-over
soloist, not least from his tango and jazz duo with pianist Iro Rantila. Schubert’s fourth symphony is
known as the ‘tragic’, mainly because it is in a minor key! Perhaps a better description would have been
‘dramatic’ as it is filled with the characteristic ‘Sturm und Drang’ of his time.
55
26.01
27.01
Norsk og estisk samtid, Dvořáks kjente verden
Mahlers åttende – de tusens symfoni
Onsdag 1. februar F 3 / torsdag 2. februar C5
Oslo Konserthus kl. 19.30
Torsdag 9. februar / fredag 10. februar B 6 D4
Oslo Konserthus kl. 19.30
Lørdag 11. februar Oslo Konserthus kl. 15.00
Egil Hovland Fanfare og koral
Erkki-Sven Tüür Illuminatio
Antonín Dvořák Symfoni nr. 9, «Fra den nye verden»
Eivind Gullberg Jensen dirigent
Lars Anders Tomter bratsj
56
01.02
02.02
Egil Hovland
no. f. 1924,
Fanfare og koral
op. 54b, 1966/67, 8'
Erkki-Sven Tüür
est. f. 1959,
Illuminatio, 2008, 23'
Antonín Dvořák
tsj. 1841–1904,
Symfoni nr. 9 i
e-moll op. 95,
1893, 42'
Eivind Gullberg
Jensen • f. 1972,
no. dirigent
Lars Anders
Tomter f. 1959,
no. bratsjist
Gustav Mahler Symfoni nr. 8
Jukka-Pekka Saraste dirigent
Turid Karlsen, Erika Roos, Hilde Haraldsen Sveen, Marianne
Beate Kielland, Maija Skille, Per-Håkan Precht, Audun Iversen,
Magne Fremmerlid sangsolister
Oslo Filharmoniske Kor, gjestekor, Sølvguttene
Erkki-Sven Tüür er et sentralt navn i Estlands musikkliv, og
med årene har hans store produksjon fått bredt internasjonalt
nedslagsfelt. Bratsjkonserten Illuminatio er et flernasjonalt bestillingsprosjekt for Lars Anders Tomter, fra norsk side med
midler fra Kulturrådet. Tomter uroppførte verket i Danmark i
2008, og i fjor hadde det tysk premiere i Hannover under Eivind
Gullberg Jensens ledelse. Tittelen kan oversettes med «pilegrimsvandring mot evig lys». Hovlands Fanfare og koral har ofte
stått på vårt program både i Norge og utlandet. Nærmest uslåelig i popularitet er Dvořáks symfoni nr. 9 «Fra den nye verden»,
med sin temarikdom og virkningsfulle orkestrering.
Mahler selv skal ha mislikt tilnavnet, men det var tusen musikere og sangere der da han uroppførte denne symfonien i
Gustav Mahler
østerr. 1860–1911,
München i 1910. Oppstyret etterpå kan sammenlignes med det
Symfoni nr. 8 i Esssom oppsto omkring Stravinskys Vårofferet i Paris 1913, men i
dur, 1906–07, 85
München med motsatt fortegn. Mottagelsen var grandios, og
det var også Mahlers egne tanker om verket: «Forestill Dem
at hele universum begynner å klinge. Det er ikke lenger menneskelige stemmer, men
planeter og soler i sine baner …» I første del aner vi Bachs tilstedeværelse; andre
del er tonesetting av sluttscenen fra Goethes Faust når denne loves frelse av jomfru
­Maria. (Se også side 35, Liszts Faust-symfoni.) Det er enestående i sin storslagenhet,
og ender med et ekstatisk korparti.
Over the years, the music of Estonian Erkki-Sven Tüür has reached far and
wide internationally. His multinationally-commissioned viola concerto Illuminatio was written for tonight’s soloist, Lars Anders Tomter. Hovland’s
Fanfare and chorale has often been on Oslo Philharmonic’s program both at
home and abroad. With its rich themes and powerful orchestration, Dvo­
řak’s ninth symphony ‘From the New World’ is one of the most beloved
classical works ever.
Mahler himself did not like the ‘subtitle’, but there actually were a thousand musicians and singers
present when he premiered this symphony in Munich in 1910. The commotion afterwards could be
compared with that of Stravinsky’s 1913 Paris premiere of The rite of spring, but for the opposite reason. The reception in Munich was grandiose – as were Mahler’s own thoughts on the work: ‘Imagine
that the entire universe is beginning to sound. It is no longer human voices, but planets and suns in
their orbits …’ We sense Bach’s presence in the first part, and the magnificent second part culminates
with a massive chorale.
57
09.02
10.02
11.02
58
16.02
Spenstig program med supertrio i spissen
Patty og ulven
Torsdag 16. februar E4
Oslo Konserthus kl. 19.30
Lørdag 3. mars
Oslo Konserthus kl. 15.00
Ludwig van Beethoven Konsert for fiolin, cello, klaver og orkester
Eivind Buene Langsam und schmachtend
Witold Lutosławski Konsert for orkester
Sergej Prokofjev Peter og ulven
Amina Sewali og Sara Ramin Osmundsen manus
Joshua Weilerstein dirigent
Vilde Frang Bjærke fiolin
Andreas Brantelid cello
Marianna Shirinyan klaver
Her opptrer en norsk publikumsyndling
Witold Lutosławski
med to andre topputøvere, svenskdanske
Ludwig van
pol. 1913–1994
Beethoven
Andreas Brantelid og armenske MariKonsert for orkester,
ty. 1770–1827,
anna Shirinyan. Om Beethovens samtid
1950–54, 30'
Konsert for fiolin,
ikke var moden for denne nye konsertcello, klaver og
Joshua Weilerstein
formen, har ettertiden visst å verdsette
orkester i C-dur
f. 1987, am. dirigent
«trippeleffekten». For Polens ledende etop. 56, 1804, 35'
Vilde Frang Bjærke
terkrigskomponist ble Konsert for orkes• f. 1986, no. fiolinist
Eivind Buene
ter det store gjennombruddet. Her videAndreas Brantelid
no. f. 1973, Langsam
f. 1987, sv./da. cellist
und schmachtend,
reutviklet Lutosławski tonespråket etter
Marianna Shirinyan
2003, 12'
å ha vært stemplet som «formalistisk» i
f. 1978, arm. pianist
Stalin-tiden. Eivind Buene, som hadde
sin første uroppførelse hos oss i 2005,
får stadig større oppmerksomhet og i senere tid også som forfatter. Dirigenten Joshua
Weilerstein sikret vi oss da han som 22-åring vant Malko-konkurransen i 2009.
The members of this ‘super trio’ are all based in Copenhagen, but represent various countries: Norwegian Vilde Frang, Swedish/Danish Andreas Brantelid, and Armenian Marianna Shirinyan. Perhaps the
audience of Beethoven’s time was not ready for this new type of concerto, but later history has proven
the value of the ‘triple effect’. Poland’s leading post-war composer, Lutosławski, had his breakthrough
with his Concerto for orchestra. Joshua Weilerstein won the Malko Conducting Competition in 2009.
Elise Båtnes orkesterledelse
Amina Sewali og Sara Ramin Osmundsen fortellere
Som det første samarbeidsprosjektet
med Nordic Black Theatre, Romeo og
Julie anno 2010, er også dette nye prosjektet basert på kjent og populær musikk av Sergej Prokofjev. Og som den
gang er beretningen flyttet til et helt annet miljø – fra Russland til Etiopia.
59
Sergej Prokofjev
ru. 1891–1953,
Peter og ulven op. 67,
1936, 30'
Sara Ramin
Osmundsen
f. 1991, no. spoken
word-artist
Amina Sewali
f. 1989, no. musiker/
artist
Elise Båtnes
f. 1971, no. fiolinist
Patty og ulven – en musikalsk anekdoteberetning, remixa med fabelrim av Amina og Sarahs lille team. Eller, teamet er kanskje
ikke så lite, vi har jo hele Oslo-Filharmonien med oss på lag. Den klassiske historien om
Peter og ulven er blitt snudd på hodet, blinga og tatt med i vår facebook-, iphone- og
twitter-verden. Men det slutter ikke der, i denne versjonen er det ikke lenger en Helt,
men Heltinnen Patty, som redder dagen. (Amina og Sara, manusforfattere)
Similar to our first cooperation with the Nordic Black Theatre, Romeo and Juliet 2010, this production is also based on the popular music of Sergei Prokofiev. While Prokofiev’s beautiful music remains
untouched, the well-known story has been moved from Russia to Ethiopia.
03.03
60
07.03
08.03
Maestra Zhang, magiske Alice Sarah Ott
Marin Alsop og Beethoven-spesialist
Onsdag 7. mars F 4 / torsdag 8. mars C6
Oslo Konserthus kl. 19.30
Torsdag 15. mars A 7 Oslo Konserthus kl. 19.30
Fredag 16. mars Kilden (Kristiansand) kl. 19.00
Antonio Bibalo Tjener for to herrer, ouverture
Franz Liszt Klaverkonsert nr. 2
Edward Elgar Enigmavariasjoner
Christopher Rouse Rapture
Igor Stravinsky Symfoni i tre satser
Ludwig van Beethoven Klaverkonsert nr. 5, «Keiserkonserten»
Xian Zhang dirigent
Alice Sara Ott klaver
Marin Alsop dirigent
Paul Lewis klaver
Den kvinnelige kinesisk-amerikanske
Edward Elgar
dirigenten Xian Zhang har på noen få år
Antonio Bibalo
eng. 1857–1934,
it./no. 1922–2008,
inntatt musikalske mannsbastioner verVariations on an
Ouverture pour
den over, som ingen ville ha drømt om
original theme,
«Le serviteur de
for ti år siden. På denne plassen holder
«Enigma», op. 36,
deux maîtres» de
det å nevne selveste Wiener Philharmo1899, 30'
C. Goldoni, 1968, 9' niker, som hun dirigerte i 2010, og fast
Xian Zhang f. 1973,
Franz Liszt
tilknytning til New York og Los Angeles
kin./am. dirigent
ung. 1811–1886,
Philharmonic. Den tysk-japanske piaAlice Sara Ott •
Klaverkonsert nr. 2
f. 1988, ty./jap.
i A-dur S. 125,
nisten Alice Sara Ott slo igjennom som
pianist
1839–61, 20' trettenåring. Fremganger og fremførelser er eventyrlige, og hennes til nå fem
utgivelser på Deutsche Grammophon er bestselgere. Konsertprogrammet er kjent og
iørefallende, fra begynnelse til slutt.
Marin Alsop ble publikumsfavoritt i Oslo
Ludwig van
allerede etter sitt første besøk i 2008.
Christopher Rouse
Beethoven
am. f. 1949,
Det kan sikkert også Paul Lewis bli etter
ty. 1770–1827,
Rapture, 2000, 12',
sin fremførelse av «Keiserkonserten».
Klaverkonsert nr. 5
1. gang på OFs
Hans Beethoven-innspillinger er rikelig
i Ess-dur op. 73,
program
pris­be­løn­te, og i 2010 var han historiens
1809–11, 28'
Igor Stravinsky
første til å fremføre alle Beet­hovens klaMarin Alsop f. 1956,
ru./fr./am. 1882–1971,
verkonserter på BBC Proms. Fra USA har
am. dirigent
Symphony in three
Marin Alsop med seg den produktive og
Paul Lewis • f. 1972,
movements,
brit. pianist
1942–45, 25'
prisvinnende Christoper Rouse. Orkesterverket Rapture er uroppført av Pittsburgh Symphony og Mariss Jansons. Stravinskys verk ble til i 1942–45, men han så seg
30 år tilbake til Vårofferet og Ildfuglen. Her fravek han også sin regel imot programkommentarer, og mer enn antydet at symfonien er inspirert av krigens hendelser.
In the span of only a few years, the female Chinese-American conductor Xian Zhang has conquered
some of the male-dominated bastions of the music world that none would have thought possible ten
years ago. In 2010, she conducted the Vienna Philharmonic. The German-Japanese pianist Alice Sarah
Ott made her breakthrough at only 13. Her performances are adventurous, and the five recordings she
has so far with DGG are bestsellers. Tonight’s entire program is well-known and listener-friendly.
Already after her first visit in 2008, Marin Alsop became a favorite with the Oslo audience. The same
may be said of Paul Lewis after his performance of the ‘Emperor’ concerto. His Beethoven recordings
have been richly awarded. From home, Alsop brings music by the prizewinning contemporary composer Christopher Rouse. Rapture was premiered by the Pittsburgh Symphony with Mariss Jansons.
Stravinsky’s work was written between 1942 and 1945 but was inspired from his works of 30 years
prior – The rite of spring and The firebird.
61
15.03
16.03
Kontrast- og opplevelsesrikt
Mozarts personlige ytring
Torsdag 22. mars E5 / fredag 23. mars B 7 D5
Oslo Konserthus kl. 19.30
Torsdag 29. mars C 7 / fredag 30. mars
Oslo Konserthus kl. 19.30
Henri Dutilleux Mystère de l’instant
Richard Strauss Vier letzte Lieder
Wolfgang Amadeus Mozart Symfoni nr. 39
Anton Bruckner Adagio fra symfoni nr. 9
Wolfgang Amadeus Mozart Messe i c-moll
Jukka-Pekka Saraste dirigent
Camilla Nylund sopran
62
22.03
23.03
Igjen byr Saraste på et program med
Wolfgang Amadeus
sterke kontraster og tilsvarende stort
Henri Dutilleux
Mozart østerr.
fr. f. 1916,
rom for opplevelser. I forhold til sine
1756–1791, Symfoni
Mystère de l’instant,
75 år som komponist har den selvkritisnr. 39 i Ess-dur
1986–89, 15'
ke Dutilleux en relativt liten produksjon,
KV 543, 1788, 31'
Richard Strauss
men til gjengjeld er den eksklusiv. «ØyeJukka-Pekka
ty. 1864–1949
blikkets mysterium» er skrevet 1986–89
Saraste f. 1956,
Vier letzte Lieder,
etter bestilling fra Paul Sacher. Fire siste
fi. dirigent
1948, 25'
sanger avsluttet R. Strauss’ 70 år lange
Camilla Nylund •
f. 1968, fi. sopran
og svært produktive komponist­gjerning,
og fikk året etter hans død en legendarisk uroppførelse med Kirsten Flagstad. Den unike opplevelsen som disse sangene
betyr for mange, vil bli glitrende formidlet av en eminent finsk sangkunstner.
Due to his self-criticism, Dutilleux’ 75 years of composing has not resulted in a huge production; yet,
his music still resonates within both the 20th and 21st centuries. ‘Mystery of the moment’ was commissioned by Paul Sacher and written between 1986 and 1989. Richard Strauss finished his highly
productive 70-year composing career with Four last songs. Finnish song artist, Camilla Nylund, will
perform them in what will surely be a unique experience.
Manfred Honeck dirigent
Solister – to sopraner, tenor og bass annonseres senere
Oslo Filharmoniske Kor
Denne messen var det første sakralverket Mozart skrev uten
bestilling, for å feire bryllupet med sin Constanze. Ingen vet
hvorfor enkelte messedeler uteble, som Agnus Dei og deler av
Credo. Noen har ment at han ikke maktet å avslutte et partitur som allerede var hinsides all perfeksjon. For i flere deler
av dette verket er det en høytidelighet og et følelsesuttrykk
som har få om noen sidestykker i sakral musikk. Ett bidrag til
dette er bl.a. den «antikke» stilen, som også forteller oss om
Mozarts interesse for Händels musikk. Manfred Honeck, tidligere 1. gjestedirigent og avholdt blant Oslos publikum, har
valgt å innlede konserten med en sats fra Bruckners 9. symfoni
– adagioen som ble denne mesterens avskjed med livet.
63
Anton Bruckner
østerr. 1824–1896,
Symfoni nr. 9 i
d-moll: Adagio,
1887–96, 25'
Wolfgang Amadeus
Mozart
østerr. 1756–1791
Messe i c-moll
KV 427, 1788, 55'
Manfred Honeck •
f. 1958, østerr. dir.
Written to celebrate his marriage to Constanze, this mass was Mozart’s first noncommissioned sacred
work. In several parts there is a formality and expression of feeling which is rarely found in sacred
music. Manfred Honeck, former principal guest conductor for the Oslo Philharmonic, has chosen to
open the concert with a movement from Bruckner’s ninth symphony – the adagio which became the
master’s final ‘testament’.
29.03
30.03
James Conlon første gang i Oslo
Jon Lord – med Oslo-Filharmonien
Torsdag 12. april A 8 / fredag 13. april B8 D6
Oslo Konserthus kl. 19.30
Torsdag 19. april E 6 / fredag 20. april
Oslo Konserthus kl. 19.30
Alexander Zemlinsky Die Seejungfrau (Havfruen)
Antonín Dvořák Symfoni nr. 7
Hans Werner Henze Sebastian im Traum
Jon Lord Bestillingsverk for pauke, hammondorgel og orkester
Robert Schumann Symfoni nr. 3, «Den rhinske»
James Conlon dirigent
64
12.04
13.04
Alexander
Zemlinsky
østerr. 1871–1942,
Die Seejungfrau,
1902–03, 41'
Antonín Dvořák
tsj. 1841–1904,
Symfoni nr. 7 i
d-moll op. 70,
1884–85, 40'
James Conlon •
f. 1950, am. dirigent
Helt fra han i 1970-årene ble invitert til New York Philharmonic av Pierre Boulez, debuterte ved Metropolitan og vant
den amerikanske dirigentprisen har James Conlon en gyllen
merittliste. Han har hatt en rekke prominente sjefstillinger og
er for tiden kunstnerisk leder for Los Angeles Opera og festivalene Ravinia og Cincinnati. I hans enorme innspillingsutvalg inngår også en av hans favoritter, Zemlinsky, som havnet
i skyggen av Mahler og Schönberg, men som i senere år har
fenget mange store dirigenter. Dvořáks 7. symfoni regnes av
kjennere som hans fremste verk, og scherzoen og finalen som
to juveler innenfor det nittende århundres musikk.
James Conlon has a ‘golden honors’ list which began in the 1970s when he
was invited to the New York Philharmonic by Pierre Boulez and won the
American conducting prize. He has had a row of prominent positions and is currently the Artistic
Director for the Los Angeles Opera as well as the Ravinia and Cincinnati Festivals. One of his favorite
composers, Zemlinsky, is certainly included within his enormous list of recordings. Dvo­řak’s seventh
symphony is considered by many to be one of his foremost works, and the scherzo and finale movements to be 19th century jewels.
Rolf Gupta dirigent
Jon Lord hammondorgel
Tom Vissgren pauker
La oss med én gang bekrefte at det er
Robert Schumann
den Jon Lord – den berømte keyboardHans Werner Henze
ty. 1810–1856,
ty. f. 1926, Sebastian
spilleren i det like berømte bandet Deep
Symfoni nr. 3 i Essim Traum, 2004, 15'
Purple. På bestilling fra vår solopaukist
dur op. 97, 1850, 33'
Jon Lord
Tom Vissgren har han skrevet dette beRolf Gupta f. 1967,
brit. f. 1941,
stillingsverket for pauke, hammond­orgel
no. dirigent
bestillingsverk for
og orkester. Hammondorgelet trakterer
Jon Lord • f. 1941,
pauke, hammond­
han naturligvis selv. Henze er en kombrit. keyboardist
orgel og orkester,
ponist som Rolf Gupta har arbeidet mye
Tom Vissgren
uroppførelse
f. 1958, no. paukist
med, og dette verket er skrevet på oppdrag fra Concergtebouw-orkesteret og
Mariss Jansons. Før vi går ut i vårkvelden, kan vi glede oss over Schumanns «­rhinske»
symfoni, et overveiende lyst og spontant verk som hyller Rhinlands landskap, historie
og legender.
Yes, it actually is the Jon Lord – the famous keyboard player for the legendary band Deep Purple.
On assignment from our principal timpanist, Tom Vissgren, he has written this work for timpani,
Hammond organ, and orchestra. The organ part will, of course, be performed by Jon Lord himself.
Henze’s work was commissioned by the Concertgebouw and Mariss Jansons. And Schumann’s bright
and spontaneous symphony was dedicated to the landscape, history, and legends of Rhineland.
65
19.04
20.04
Saraste og Znaider
Trompetsolist og Sjostakovitsjs tiende
Onsdag 25. april F 5 / torsdag 26. april A9
Oslo Konserthus kl. 19.30
Programmet gjentas i Göteborgs Konserthus lørdag 28. april
Torsdag 10. mai C 8
Oslo Konserthus kl. 19.30
Norsk verk, annonseres senere
Béla Bartók Fiolinkonsert nr. 2
Johannes Brahms Symfoni nr. 3
Jukka-Pekka Saraste dirigent
Nikolaj Znaider fiolin
66
25.04
26.04
Béla Bartók
ung. 1881–1945,
Fiolinkonsert nr. 2
Sz. 112, 1937–38, 40'
Johannes Brahms
ty. 1833–1897,
Symfoni nr. 3 i F-dur
op. 90, 1883, 35'
Jukka-Pekka
Saraste f. 1956,
fi. dirigent
Nikolaj Znaider •
f. 1975, da. fiolinist
Mange ble skuffet da Nikolaj Znaider måtte kansellere sitt engasjement i Oslo i mars 2011, men så har vi jo en stor opplevelse til gode! Som tidligere lovet, fremfører han Bartóks konsert nr. 2, et av fiolinlitteraturens mest krevende verk. Brahms’
symfoni nr. 3, som også ble utsatt fra mars 2011, får vi nå også
høre i Sarastes tolkning.
Many were disappointed when Nikolaj Znaider had to postpone his March
2011 concerts in Oslo, but the wait is over! As promised earlier, he will perform Bartók’s concerto no. 2 – one of the most demanding works for violin.
At these concerts, we will also appreciate Saraste’s insightful interpretation
of Brahms’ third ­symphony.
Henri Tomasi Trompetkonsert
Dmitrij Sjostakovitsj Symfoni nr. 10
Krzysztof Urbański dirigent
Stian Eilertsen trompet
Stian Eilertsen, orkesterets solotrompetist siden 2007, solistdebuterer med orkesteret i Tomasis konsert fra 1940-årene.
Tomasi var da sjefdirigent for Nasjonalorkesteret i Paris, der
han skrev en rekke solistverk, bl.a. denne trompetkonserten.
En «ny» Sjostakovitsj fremsto etter Stalins død i 1953. (Se også
side 36, symfoni nr. 9.) Slik ble for eksempel symfoni nr. 10 beskrevet i en BBC-presentasjon: «en gjenoppfinnelse av symfonien hos en mester, hvis tanker her har gjennomgått årelangt
og skjult svangerskap». Den unge polske dirigenten Krzysztof
Urbański overtok i 2009 ledelsen av Trondheim Symfoni­
orkester.
67
Henri Tomasi
fr. 1901–1971,
Trompetkonsert,
1948, 15'
Dmitrij Sjostakovitsj
ru. 1906–1975,
Symfoni nr. 10
i e-moll op. 93,
1953, 52'
Krzysztof Urbański
f. 1982, pol. dirigent
Stian Eilertsen •
f. 1979, no. trompetist
Stian Eilertsen, Oslo Philharmonic’s principal trumpeter since 2007, has
his solo debut this evening with Tomasi’s concerto from the 1940s. Tomasi
was then chief conductor of the Orchestre National in Paris, and while there, he wrote a number of
solo works for wind instruments. A ‘new’ Shostakovich appeared after Stalin’s death in 1953. This, for
example, is how his tenth Symphony has been described: ‘a reinvention of the symphony at the hands
of a master, whose thoughts have undergone years of secretive gestation.’
10.05
Sesongavslutning med stor fiolinist
Torsdag 24. mai A 10
Oslo Konserthus kl. 19.30
Franz Schubert/Anton Webern Tyske danser
Bohuslav Martinů Fiolinkonsert nr. 2
Ludwig van Beethoven Symfoni nr. 2
Jukka-Pekka Saraste dirigent
Frank Peter Zimmerman fiolin
68
24.05
Franz Schubert
østerr. 1797–1828,
6 tyske danser D. 820,
1824, orkestrert av
Anton Webern
østerr. 1883–1945,
1931, 10'
Bohuslav Martinů
tsj. 1890–1959,
Fiolinkonsert nr. 2,
1943, 28'
Ludwig van
Beethoven
ty. 1770–1827,
Symfoni nr. 2 i D-dur
op. 36, 1800–02, 33'
Jukka-Pekka
Saraste f. 1956,
fi. dirigent
Frank Peter
Zimmermann •
f. 1965, ty. fiolinist
Den store fiolinisten Frank Peter Zimmermann er velkjent for vårt faste pub­
likum. Han har gjestet Oslo jevnlig ­siden
1988, og har gjort flere turneer og innspillinger med orkesteret. Her presenterer han en sjeldent spilt konsert av tsjekkiske Martinů, som var inspirert av bl.a.
Stravinsky, jazz og sitt lands folketoner,
og som har «musikanteri» som et av sine
kjennetegn. Beethovens symfoni nr. 2 er
lys og optimistisk, samtidig som den viser den innovative og fremoverskuende
mesteren.
The great violinist Frank Peter Zimmermann has worked often with the Oslo Philharmonic since
1988 – including tours and recordings. This evening, he presents a rarely performed work by the Czech
composer Martinů who was inspired by Stravinsky, jazz, and his native folk music. While Beethoven’s
second symphony is bright and full of optimism, we can also, already here, sense the master’s innovative thinking that proved to change music forever.
Bak notene – gratis konsertinnledninger
•• Bak notene
Dette er et gratis tilbud om konsertinnledninger, til deg som gjerne vil vite mer om musikken du skal oppleve og komponistene som har
skrevet den. Innledere kan være musikkvitere
og -skribenter, komponister, musikere fra orkesteret og andre fra Filharmonien og av og til
kveldens dirigent eller solist.
Innledere i sesongen 2011–2012 gjøres
kjent på vår nettside oslofilharmonien.no så
snart alle avtaler er klare, og naturligvis i de
trykte programheftene.
Bak notene tilbys for alle våre symfoniske
konserter i Oslo Konserthus. Unntak er julekonserter, nyttårskonserter og andre konserter der det er annonsert konferansier.
Fast tid og sted er kl. 19.00 i Store Sal
(klokkeslett er endret fra forrige sesong).
Det er fri plassering i salen.
Saldørene holdes lukket under Bak notene
for å unngå forstyrrelser.
•• Konsertenes varighet
Mange ønsker å vite når konsertene slutter,
bl.a. på grunn av kommunikasjonsmidler som
skal nås. På programsidene i dette heftet er varigheten for hvert enkelt verk anslått, og det
vil gi en pekepinn på hvor lenge konsertene
varer, hvis man også tar med i beregningen
at de fleste konsertene har en pause på ca. 20
minutter.
Mer detaljert informasjon for hver konsert vil du finne i programheftene og under
«nyttig informasjon» på oslofilharmonien.no.
•• Programhefter
Våre konsertprogram produseres for to måneder om gangen. Pris er kr 40 per utgave. Heftene inneholder fyldige omtaler av dirigenter,
solister og andre medvirkende samt komponistene og musikken. Programmene har også
oppdateringer og nyhetsstoff. I de fleste tilfeller inneholder de også tekster til vokalverk.
(Unntaksvis er disse så omfangsrike at de må
produseres som egne utgivelser.)
•• Spesielle behov
Har du ledsagerbevis, kan din ledsager få gratis billett. Konserthusets Store Sal har egne
plasser for rullestol. Teleslynge finnes i området fra rad 8 til 14. Se informasjon om spesialtilpasninger på oslofilharmonien.no.
•• Andre praktiske opplysninger
Oslo Konserthus er antagelig det kulturhuset
i Oslo som har lettest adkomst med offentlige
kommunikasjonsmidler: Nationaltheatret togog t-banestasjon, en rekke innen- og utenbys
busslinjer som stopper i umiddelbar nærhet
og tilsvarende for trikkelinjer.
Konserthusets parkeringsplass er åpen
for avgifts­parkering hver dag fra kl. 18.00 (forhåndsbetaling). I Vika er det for øvrig flere
parkeringshus der avgift betales ved endt parkering.
Garderobenummer står på billettene.
Garderobene holdes låst under konsert, men
legg ikke igjen verdisaker. Eventuelle tap blir
ikke dekket. For gjenglemte saker, kontakt
vaktsjef i Oslo Konserthus.
Serveringsdiskene i foajéområdet er åpne
både før konsert og i pausen. Du kan forhåndsbestille pauseservering.
69
Ung arena
Den kulturelle skolesekken – grunnskolen
Konserter for grunnskolen har vært arrangert av Oslo-Filharmonien siden 1921. Denne
sesongen presenteres forestillingen Patty og
­ulven. Musikken er Prokofjevs velkjente, mens
den klassiske fortellingen er lagt til Etiopia.
Og hovedpersonen er nå en jente, Patty.
70
Torsdag 1. og fredag 2. mars, Oslo Konserthus
Elever på 5. trinn i grunnskolen inviteres
klassevis gjennom utdanningsetaten i Oslo.
Patty og ulven fremføres også på offentlig
konsert lørdag 3. mars, se side 59.
Den kulturelle skolesekken –
videregående skole
Konserter for videregående skole ble arrangert for første gang i sesongen 2010–2011, etter at videregående skole var innlemmet i Den
kulturelle skolesekken.
Rolf Wallins Strange news, som ble uroppført
av Oslo-Filharmonien i 2007, bringer verdens
virkelighet inn i konsertsalen. Temaet er Afrikas barnesoldater, som personifiseres av den
ugandiske skuespilleren Arthur Kisenyi. Han
er midtpunktet i denne multimedieproduksjonen med orkester, video og surroundlyd.
Nordic Black Theatre
Fredag 29. oktober, Oslo Konserthus
Elever i videregående skole inviteres klassevis
gjennom utdanningsetaten i Oslo.
Strange news fremføres også på offentlig
konsert torsdag 27. oktober, se side 36.
Besøksprogram for skolene
Gjennom Oslo-Filharmoniens besøksprogram
kan grunnskoler, videregående skoler, skoleorkestre, kulturskoler o.a. besøke Oslo Filharmoniske Orkester under prøvene i Oslo Konserthus. Gjestene får møte musikere og vite
hvem de er og hva de gjør, og hører på deler
av prøvene. Tilbudet blir stadig mer populært,
og det er alltid ventelister. Tilbudet er gratis.
Kontaktperson er orkesterpedagog ­Birte Løken, se under organisasjon på side 85.
Åpne prøver
Dette tilbudet retter seg først og fremst til
videregående skoler med musikklinjer i Østlandsområdet. Tilbudet er gratis, kontaktperson som for besøksprogram.
ung.kom
Siden 2008 har vi invitert elever ved musikk­
linjer i østlandsområdet til komponistprosjektet ung.kom, i samarbeid med Norsk Komponistforening. Gjennom sesongen møter
elevene musikerne og lærer om symfoniorkesteret, og klassene har hver sin yrkeskomponist som veileder. Når musikken begynner
å feste seg til notepapiret, møter de dirigent
og orkester for å prøve den ut. Til slutt uroppføres det ferdige verket av Oslo Filharmoniske
Orkester.
Star Wars in concert
Selv om disse tre konsertene i januar 2012 retter seg til publikum i alle aldere, er det grunn
til å nevne dem spesielt under Ung arena. Dirigenten Lucas Richman, som også skal være
«forteller», er anbefalt av John Williams personlig for denne produksjonen.
Da samarbeidet med Nordic Black Theatre
(NBT) startet i 2010, hadde de Teaterbåten MS
Innvik som fast arena. Nå i 2011 kan vi gratulere dem med en ny, flott scene – Caféteatret
på Grønland. NBT ble etablert i 1992 og er en
selveiende teaterstiftelse. De produserer egne
forestillinger, samarbeider med andre kunstnere og utvikler unge multikulturelle scenekunstnere gjennom Nordic Black Express og
barne- og ungdomsteatergrupper.
Teaterets kunstneriske leder er Cliff A.
Moustache, som også er konsulent for X-ray
ungdomskulturhus i bydel Grünerløkka. Nylig
ble han kåret til en av det norske samfunnets
Topp 10 internasjonale rollemodeller av The
Leadership Foundation.
I 2010 hadde NBT og Oslo-Filharmonien
to store samarbeidsprosjekter: musikkteaterforestillingen Romeo og Julie anno 2010,
også kalt «Romeo og Julie in rap», og Ultima­
konserten med slampoeten Saul Williams i
hans egen og Thomas Kesslers produksjon
, said the shotgun to the head. I dette samarbeidet inngikk også auditions for rappartister
våren 2010. Romeo og Julie-forstillingen er for
øvrig satt opp på Festspillene i Bergen 2011
med de samme kreftene fra NBT.
I sesongen 2011–2012 samarbeider vi
om forestillingen Patty og ulven (se side 59).
­Videre vil Caféteatret bli arena for mindre ensembler fra Oslo-Filharmonien.
71
Patty og ulven
www.nordicblacktheatre.no
www.oslofilharmonien.no/ung-arena
Om oss
Kalender
Navn i sesongen
Oslo Filharmoniske Orkester
80
•• 1. fiolin
Terje Tønnesen, 1. konsertmester
Elise Båtnes, 1. konsertmester
Pauls Ezergailis, alt. konsertmester
André Orvik, 2. konsertmester
Eileen Siegel, nestgruppeleder
Jørn Halbakken
Arild Solum
Kristina M. Kiss
Tora Dugstad
Øyvind Fossheim
Alyson Read
Per Sæmund Bjørkum
Arve Moen Bergset
Kathrin Kolbanowicz
Minna Alén
Bogumila Dowlasz
Alison Rayner
Camilla Kjøll
Kolbjørn Holthe, fra 1. jan. 2012
•• 2. fiolin
Arne Jørgen Øian, solo
Dagny Bakken, alt. solo
Vegard Johnsen, nestgruppeleder
Svein Skretting, fjerdestilling
Berit Sem
Tove Halbakken Resell
Marit Egenes
Niels Aschehoug
Ragnar Heyerdahl
Hans Morten Stensland
Baard Winther Andersen
Ingeborg Fimreite
Kristin Skjølaas
Aleksandre Khatiskatsi
Aslak Juva
•• Bratsj
Catherine Bullock, solo
Henninge Landaas, alt. solo
Åshild Breie Nyhus, nestgruppeleder
Anders Rensvik, fjerdestilling
Stephanie Riekman
Inger Slåttebrekk Orestad
Birgitta Johansson Halbakken
Eirik Sørensen
Dorthe Dreier
Povilas Syrrist-Gelgota
Heidi Heistø Carlsen
Stig-Ove Ose
Cecilia Wilder, permisjon
vikar
ledig stilling
•• Cello
Anne Britt Sævig Årdal, solo
Bjørn Solum, alt. solo
Katharina Hager-Saltnes, nestgruppeleder
Geir Tore Larsen, fjerdestilling
Ole Morten Gimle
Hans Josef Groh
Cecilia Götestam
Kari Ravnan
Toril Syrrist-Gelgota
Elin Rø
Johannes Martens
Kristine Martens, permisjon
Ole Eirik Ree, vikar
•• Kontrabass
Kenneth Ryland, solo
Dan Styffe, alt. solo
Glenn Lewis Gordon, nestgruppeleder
Einar Schøyen
Erling Sunnarvik
Kjetil Sandum
Frode Berg
Steinar Børmer
Tuomo Savolainen
•• Fløyte
Per Flemström, solo
ledig stilling, alt. solo
Anne Heistø Aavatsmark
Andrew Cunningham
•• Piccolofløyte
Andrew Cunningham, solo
Anne Heistø Aavatsmark
•• Obo
David Friedemann Strunck, solo
Pavel Sokolov, alt. solo
Matz Johan Pettersen
Håvard Norang
•• Engelskhorn
Håvard Norang, solo
Matz Johan Pettersen
•• Klarinett
Leif Arne Tangen Pedersen, solo
Fredrik Fors, alt. solo
Terje Nymark
Matthieu Lescure
•• Ess-klarinett
Terje Nymark
•• Bassklarinett
Matthieu Lescure
•• Fagott
Per Hannisdal, solo
Roman Reznik, alt. solo
Frode Cato Carlsen
Linn Cecilie Ringstad, permisjon
Anne Marie Nordbø, vikar
•• Kontrafagott
Frode Cato Carlsen
Linn Cecilie Ringstad, permisjon
Anne Marie Nordbø, vikar
•• Horn
Inger Besserudhagen, solo
Kjell-Erik Arnesen, alt. solo
Jan Olav Martinsen, tredjestilling
Aksel Strøm
Kjell Adel Lundstrøm
ledig stilling
•• Trompet
Stian Eilertsen, solo
Arnulf Naur Nilsen, alt. solo
Jonas Haltia
stilling under ansettelse
•• Kornett
Arnulf Naur Nilsen
stilling under ansettelse
•• Trombone
Aline Nistad, solo
Terje Midtgård, alt. solo
Thorbjørn Lønmo
•• Basstrombone
Eirik A. Devold
•• Tuba
Frode Amundsen, solo
•• Pauke
Tom Vissgren, solo
Torbjørn Ottersen, alt. solo
•• Slagverk
Christian Michael Berg, solo
Terje Viken, alt. solo
Heming Valebjørg, delvis permisjon
Torbjørn Ottersen
Eirik Raude, vikar
•• Harpe
Birgitte Volan Håvik, solo
vikar
•• Klaver
Gonzalo Moreno, solo
Orkesterlisten omfatter ansettelser og
engasjementer per 15. mars 2011.
Om ledige stillinger og prøvespill se
oslofilharmonien.no/filharmonien/stillinger/
81
Oslo Filharmoniske Kor
Øystein Fevang, kordirigent
Trond Lindheim, repetitør
82
•• Sopran
Hilde Østerud Abrahamsen
Kristin Alterskjær
Linn Amundsen
Margrethe Heltzer Anderssen
Brandeis Bellamy
Kathinka Blichfeldt
Hanne Finckenhagen
Anne Grønning
Anne Haga
Lise Jentoft
Mari Kjørstad
Susanne Kowalle
Nina Lind
Lill Ann Megaard
Eva Melby
Martine Moheim
Jeanette Luise Musæus
Ingeborg O. Mørner
Ragnhild Johanne Måseide
Line Nilsen
Ingvild Odsbu
Gjertrud Elisabeth Olsen
Astrid Paulsen
Marthe Schaab Pettersen
Kjersti Skappel Price
Bente Prøybo
Liv Refvik
Kristin Røneid
Siri Skauge
Anne Skjelmerud
Caroline Sletnes
Ingrid Holst Sollie
Helle Anne Sommerfelt
Kari Blyberg Stengle
Ann Kristin Torp
Hilde Tosterud
Eva Hadler Vihovde
Lena Værnes
Natalia Vojciechowska-Krawczyk
Tora Otlilie Ødegård
Liv Aastorp
•• Alt
Elizabeth Allen
Mari Amundsen
Rannveig Amundsen
Hilde de Boom
Elin Brandsæter
Anette Dietrichson Bruun
Åsta Braaten
Merete D. Bugge
Ingvild Digranes
Sigrid Merete Eriksen
Bente Elisabeth Finserås
Ingun Grytli
Karine Rød Haraldsson
Berit Kristin Haugdal
Karianne Hertzberg
Anna Catharina Horn
Gry Hovland
Åslaug Huseby
Randi Jule
Kaja Schau Knatten
Anne Linnerud
Gro Lunde
Merete Løberg
Kersti Mathiassen
Ida Naper
Charlott Nilsson
Rannveig Nymoen
Kjerstin Størdal Prestegard
Åse Marit Rynning-Tønnesen
Kjersti Skancke
Sigrid Skjølås
Tone Sletten
Guro Strømland
Lillabeth Sørhuus
Lisbet Waade
Ingerd Wennemo
Siv Westgaard
Mamae Wikiriwhi
•• Tenor
Tim Kristian Sørli Andresen
Nils Olav Berg
Rolf Petter Bergersen
Jean-Pierre Bramslev
John Anders Brevik
Magnus Falk
Lars Grinde
Pål Hellesylt
Gabriel Kielland
Trond Lunden
Inge Motzfeldt
Roar Nilsen
Dag Nyeggen
Svein Røed
Håkon Sandvik
Lars Joar Solheim
Pål Stenberg
Jørund Torjussen
Arnljot Torsteinsen
Johan Zwart
•• Bass
Lars Erik Eibak Bru
Håvard Bryni
Hermann Christoph Bräuer
Odd Eikemo
Tom Erik Falla
Gaute Fossheim
Osvald Fossholm
Audun Langørgen
Christian Jaedicke
Henrik Levinsen
Jostein Mamen
Kaare Nilsen
Arild Riis
Arne Ivar Sletnes
Gisle Sløtte
Brad Staubes
Torleif Torjussen
Bjørn Vadholm
Bjørn Vidar Vaaler
Korsammensetning mars 2011
•• Om koret
Oslo Filharmoniske Kor (OFK) kan se tilbake
på en lang og begivenhetsrik historie siden
starten i 1921. Koret teller i dag i underkant
av 100 dedikerte sangere. De færreste har musikken som levebrød, men alle har musikalsk
skolering i form av sang- eller instrumentalundervisning. For at koret skal mestre innstudering av store korverk i løpet av kort tid,
forutsettes gode notekunnskaper.
Det er en stor oppgave å ledsage Oslo- Filharmoniske Orkester, som teller blant verdens
fremste orkestre. Koret har derfor kontinuerlig fokus på systematisk kvalitetsheving. I løpet av de ti siste årene har OFK medvirket på
omkring 170 konserter sammen med OFO, med
noen av verdens mest anerkjente dirigenter.
Koret har fremført de fleste av musikklitteraturens store symfoniske korverk. I 2008 hadde
OFK for første gang en egen acappella-avdeling
i Filharmoniens serier i Konserthuset. Jevnlig har koret også selvstendige konserter, og
deltar på eksterne arrangementer. Eksempler
er Military Tattoo i Oslo Spektrum og pauseinnslaget under semifinalen til Eurovision
Song Contest i 2010. Oslo Filharmoniske Kor
har medvirket i flere CD-innspillinger, sist på
Kongelige Norske Marines Musikkorps’ juleCD Julestemning sammen med Solveig Kringlebotn, utgitt i 2009.
OFK har gjennom de siste tiårene hatt en
jevn kvalitetsstigning. I dag regnes koret blant
Nordens beste amatørkor og høster gode kritikker fra både kritikere, publikum og dirigenter. Dette inspirerer til videre kvalitetsheving
og profesjonalisering for å kunne gi publikum
en enda bedre konsertopplevelse.
Fra 2006 har korets kunstneriske leder
vært Øystein Fevang. Han er utdannet sanger
og dirigent fra Østlandets Musikkonservatorium og Norges musikkhøgskole, og har i tillegg
til dirigentgjerningen vært solist med en rekke kor og orkestre. Fevang er en ettertraktet
seminarholder i inn- og utland. Han har undervist i ensembleledelse og kormetodikk på
Norges musikkhøgskole, Barratt Due musikkinstitutt og på avdeling for musikkvitenskap
ved Universitetet i Oslo. I 2007 ble han nominert til Grammy Awards for innspillingen Immortal Nystedt med Ensemble 96, og året etter mottok han Norges Korforbunds ærespris.
Som dirigent var han sentral i TV-serien «Den
syngende bydelen», som ble sendt på NRK 1
i 2008.
•• Konserter med koret 2011–2012
August
Beethoven: Symfoni nr. 9
Oktober
Haydn og Berlioz: Te Deum
Desember
Julekonserter
Februar
Mahler: Symfoni nr. 8
Mars
Mozart: Messe i c-moll
•• Nye sangere søkes
Kan du tenke deg å synge i
Oslo Filharmoniske Kor?
Gå inn på www.oslofilharmoniskekor.no
83
Oslo-Filharmoniens Venner
Blir du begeistret når du hører
Oslo Filharmoniske Orkester spille?
Vis det ved å bli medlem
i Oslo-Filharmoniens Venner!
84
Oslo-Filharmoniens Venner (OFV) ble stiftet i
januar 1952 og fyller dermed 60 år i inneværende sesong.
Gjennom alle disse årene har foreningen gitt støtte til bl.a. store konsertprosjekter,
orkesterutvidelse, internasjonal turnévirksomhet, innspillinger, instrumentkjøp, kammerkonserter, musikerstipendier, akustikkforbedring i Oslo Konserthus og profilering av
orkesteret.
På kveldskonsertene med Oslo Filharmoniske Orkester (OFO) i Oslo Konserthus har
Venneforeningen en salgsdisk i foajéen med
bl.a. et utvalg av orkesterets innspillinger på
CD, DVD og Blu-ray. Vi arrangerer også signeringer med solister og dirigenter.
Organsisasjonen
•• Medlemsfordeler
–– Åpne prøver
–– Ambassade-/vennekonserter
–– Medlemsbladet Allegro tilsendt fire
ganger per år
–– Rabatt på CD-er og DVD-er i
Venneforeningens salgsdisk
–– Sesongprogrammet for OFO fritt tilsendt
–– Stemmerett ved valg av abonnentenes
representanter i styret i Oslo-Filharmonien
•• Kontingent
Enkeltmedlem: kr 250
Studenter (opp til 30 år): kr 150
Husstand/familie: kr 450
Bedrifter: kr 3000
Livsvarig medlemskap: kr 5000
•• Kontakt
Oslo-Filharmoniens Venner
Postboks 1607 Vika
0119 Oslo
Telefon medlemstjenesten
Onsdager kl. 10–12
22 01 49 00 / 905 19 589
E-post: [email protected]
•• Styre
Tor Einar Stien Thorvaldsen, leder
([email protected])
Tore Rynning-Nielsen, nestleder
Erle Moestue Bugge
Margit Fuglesang
Jon E. Glømmen
Annelise Høegh
Liss R. Laan
Styremedlemmer januar 2011
•• Administrerende direktør
Odd S. Gullberg
•• Orkesteravdeling
Bengt Årstad, program- og plansjef
Henrik Celius, produsent
Marit Wathne Jacobsen,
leder artistengasjement
Birte Løken,
barne- og ungdomskoordinator
Roger Olstad, orkestersjef
Anders Brasetvik,
notebibliotekar og podieinspisient
Atle Opem, podieinspisient
Steinar Yggeseth, notebibliotekar
Mamae Wikiriwhi, orkesterregissør
•• Markeds- og informasjonsavdeling
Marit Gaasland, informasjonssjef
Hannelise Alnæs, markedskoordinator
Elisabeth Halle, markedskoordinator
Trude Kleven, informasjonsleder
David Sitkin Røsler, salgskoordinator
•• Administrasjons- og økonomiavdeling
Truls Gulbrandsen,
administrasjons- og økonomisjef
Tone Fjeldberg, resepsjonssekretær
Kirsti Krydsby, IKT-koordinator
Sissel Mathisen, regnskapskonsulent
•• Styret
Ida Børresen, leder
Kim Dobrowen, nestleder
Annelise Høegh
Hilde Barstad
Eirik Birkeland
Elin Myrmel-Johansen
Erling Sunnarvik
Vegard Johnsen
Varamedlemmer
Turi Langeland
Christine E. Borge
Kahlid Mahmood
Jørn Halbakken
•• Sjefdirigent
Jukka-Pekka Saraste
•• Programrådet
Jukka-Pekka Saraste, sjefdirigent
Terje Viken, leder
Elise Båtnes
Niels Aschehoug
Per Flemström
Asbjørn Schaathun
Odd S. Gullberg
Bengt Årstad
Marit Gaasland
Marit Wathne Jacobsen
Henrik Celius
•• Faglig råd
Torbjørn Ottersen, leder
Bjørn Solum, nestleder
Elise Båtnes
Kristin Skjølaas
Leif Arne Tangen Pedersen
Frode C. Carlsen
Birgitte Volan
Opplysningene er gjeldende per 25. mars 2011
E-post til ansatte:
[email protected]
85
Innspillinger
Opplevelsen er i boks
•• Nytt på CD
Gustav Mahler Symfoni nr. 6
Jukka-Pekka Saraste, dirigent
Simax. Lansert november 2010
Arne Nordheim Orkesterverk
Flere dirigenter, bl.a. Jukka-Pekka Saraste
Simax. Lanseres i 2011
En filharmonisk
opplevelse er et resultat
av disiplin og kreativitet.
Det er aluminiumboksen også.
•• DVD og Blu-ray
Jean Sibelius Symfoni nr. 5
Utgave 1919 og fragmenter fra utgave 1915
Tilleggsstoff: Saraste om Sibelius
Jukka-Pekka Saraste, dirigent
Nordisk Film / Open Window 2009
Perfeksjon krever en kombinasjon av kreativitet og systematisk
arbeid. Disiplin og hardt arbeid er en forutsetning for forbedring.
Nysgjerrighet og ønske om å sprenge grenser er en forutsetning
for fornyelse.
I Hydro identifiserer vi oss med Oslo-Filharmoniens enestående
vilje og evne til hele tiden å gjøre ting enda litt bedre. Derfor har vi
vært stolt enesponsor av Oslo-Filharmonien i mer enn 15 år.
Noen vil si at det er stor forskjell på et av verdens ledende aluminiumselskaper og et av verdens beste orkestre. Men det vi har felles
er viktigere: Overbevisningen om at det perfekte øyeblikk stadig
ligger foran oss. Og er verdt å strebe etter.
www.hydro.com
Jean Sibelius Symfoni nr. 1
Tilleggsstoff: Saraste om Sibelius / turnéfilm
Jukka-Pekka Saraste, dirigent
Nordisk Film / Open Window 2010
•• Norske komponistalbum
Johan Kvandal / David Monrad Johansen
Klaverkonserter og Pan
Christian Eggen og
Ole Kristian Ruud, dirigenter
Håvard Gimse, klaver
Simax
Jon Øyvind Ness Low jive
Orkester- og soloverk
Rolf Gupta og Peter Szilvay, dirigenter
Peter Herresthal, fiolin
Øystein Birkeland, cello
Catherine Bullock, bratsj
Dan Styffe, kontrabass
Simax. Spellemannprisen 2009
Yngve Slettholm Possible selections
Orkesterverk, fløytekonsert, saxofonkonsert
Christian Eggen, dirigent
Tom Ottar Andreassen, fløyte
Vegard Landaas, saxofon
Aurora
Olav Anton Thommessen BULLSeye
Orkester- og soloverk
Rolf Gupta, dirigent
Peter Herresthal, fiolin
Gonzalo Moreno, klaver
BIS
Rolf Wallin ACT
Orkesterverk, musikk for slagverk og
orkester
Jukka-Pekka Saraste, Jaap van Zweden og
John Axelrod, dirigenter
Martin Grubinger, slagverk
Kroumata slagverkensemble
Ondine. Spellemannprisen 2008
•• Verk fra sesongen 2011–2012
I innspilling med Oslo-Filharmonien
Johannes Brahms
Symfoni nr. 1 / Jansons / Simax
Symfoni nr. 3 / Jansons / Simax
Anton Bruckner
Symfoni nr. 9 / Talmi / Chandos
Antonín Dvořák
Symfoni nr. 7 / Jansons / EMI
Symfoni nr. 9 / Jansons / EMI
Edvard Grieg
Klaverkonsert / Slåttebrekk / Jurowski / Simax (Våre fem store)
Dmitrij Sjostakovitsj
Symfoni nr. 9 / Jansons / EMI
Richard Strauss
Vier letzte Lieder / Løvberg / Kamu / Simax
Peter Tsjaikovskij
Symfoni nr. 4 / Jansons / EMI
Symfoni nr. 5 / Jansons / Chandos
Symfoni nr. 6 / Jansons / Chandos
Richard Wagner
Forspill og Isoldes kjærlighetsdød fra
Tristan og Isolde / Jansons / EMI
Forspill til Mestersangerne / Jansons / EMI
Rolf Wallin
Act / van Zweden / Ondine
William Walton
Fiolinkonsert / Wicks / Simonov / Simax
(NRK-opptak)
87
Konsertkalender 2011–2012
•• 20.10 R. Strauss / Liszt
R. Strauss: Tod und Verklärung
Liszt: En Faust-symfoni
Tid og sted hvis ikke annet er oppgitt: Oslo Konserthus kl. 19.30
Jun Märkl, dirigent
•• 17.08 Beethovens 9. på Rådhusplassen
Beethoven: Symfoni nr. 9, «Ode til gleden»
Eivind Aadland, dirigent
Jacquelyn Wagner, Angelica Voje,
Daniel Behle, Audun Iversen, sangsolister
Oslo Filharmoniske Kor
Onsdag 17.08 Rådhusplassen kl. 19.30
88
•• 31.08/01.09 Sesongåpning: Bruckner
Bruckner: Symfoni nr. 8
Fabio Luisi, dirigent
Onsdag 31.08 / torsdag 01.09 A1
•• 16.09 Hillborg / Mozart / Tsjaikovskij
Hillborg: Exquisite corpse
Mozart: Klarinettkonsert
Tsjaikovskij: Symfoni nr. 6
Göteborgs Symfoniker
Gustavo Dudamel, dirigent
Martin Fröst, klarinett
Fredag 16.09 D1
•• 22.09 Beethoven / Grieg / Pettersson
Beethoven: Innvielsen av huset
Grieg: Klaverkonsert
Pettersson: Symfoni nr. 7
•• 08/09.09 Sibelius / Bartók / Brahms
Sibelius: Dryaden
Bartók: Klaverkonsert nr. 2
Brahms: Symfoni nr. 1
Eivind Aadland, dirigent
Håvard Gimse, klaver
Jukka-Pekka Saraste, dirigent
Yuja Wang, klaver
•• 24.09 Beethoven / Grieg / Svendsen
Beethoven: Innvielsen av huset
Grieg: Klaverkonsert
Svendsen: Symfoni nr. 1
Torsdag 08.09 C1 / fredag 09.09 B1
•• 15.09 Ultima
Karlstrøm: Bestillingsverk for orkester
Stravinsky: Variasjoner
Varèse: Arcana
Christian Eggen, dirigent
Torsdag 15.09
Torsdag 22.09 E1
Eivind Aadland, dirigent
Håvard Gimse, klaver
Lørdag 24.09 Universitetets aula kl. 15.00
•• 28/29.09 Wagner / Schönberg / Beethoven
Wagner: Forspill fra Mestersangerne
Schönberg: Verklärte Nacht
Beethoven: Symfoni nr. 5
Philippe Auguin, dirigent
Onsdag 28.09 F1 / torsdag 29.09 A2
•• 01.10 Kammerkonsert
Mozart: Strykekvintett i g-moll
Brahms: Strykekvintett i G-dur
Jørn Halbakken og Hans Morten Stensland,
fiolin / Åshild Breie Nyhus og Anders
Rensvik, bratsj / Cecilia Götestam, cello
Lørdag 01.10 Ridehuset kl. 14.00
•• 13/14.10 Haydn / Skrjabin / Berlioz
Haydn: Te Deum
Skrjabin: Le poème de l’extase
Berlioz: Te Deum
Eivind Gullberg Jensen, dirigent
Kenneth Tarver, tenor
Oslo Filharmoniske Kor, Oslo Kammerkor,
Sølvguttene, Barnekoret ved Den Norske
Opera og Ballett, Trefoldighet jentekor
Torsdag 13.10 E2 / fredag 14.10 B2 D2
Torsdag 20.10 C2
•• 22.10 Kammerkonsert
Tsjaikovski: Strykekvartett nr. 2, andre sats
Turina: Klavertrio
Piazzolla: Le grand tango for bratsj og klaver
Georgiske sanger arr. for strykekvartett
Eileen Siegel og Aleksandre Khatiskatsi,
fiolin / Povilas Syrrist-Gelgota, bratsj / Hans
Josef Groh, cello / Gonzalo Moreno, klaver
Lørdag 22.10 Ridehuset kl. 14.00
•• 27.10 Wallin / Sjostakovitsj
Wallin: Strange news
Sjostakovitsj: Symfoni nr. 9
Lawrence Renes, dirigent
Arthur Kisenyi, skuespiller
Torsdag 27.10 A3
•• 03/04.11 Wagner / Lidholm / Tsjaikovskij
Wagner: Forspill og Isoldes kjærlighetsdød
fra Tristan og Isolde
Lidholm: Poesis
Tsjaikovskij: Symfoni nr. 5
Herbert Blomstedt, dirigent
Ellen Ugelvik, klaversolo
Torsdag 03.11 C3 / fredag 04.11 B3
•• 09/10.11 Liszt / Rachmaninoff / Ravel
Liszt: Les préludes / Totentanz
Rachmaninoff: Rapsodi over et tema
av Paganini
Ravel: Bolero
Andrew Grams, dirigent
Bernd Glemser, klaver
Onsdag 09.11 F2 / torsdag 10.11 A4
•• 11.11 Gjestespill
Program og medvirkende som 09/10.11
Fredag 11.11 Larvik, Kulturhuset Bølgen
•• 17.11 Ljadov / Walton / Rachmaninoff
Ljadov: Åtte russiske folkesanger
Walton: Fiolinkonsert
Rachmaninoff: Symfoniske danser
•• 24/25.11 Wallin / Sibelius / Tsjaikovskij
Wallin: Act
Sibelius: Fiolinkonsert
Tsjaikovskij: Symfoni nr. 4
Vasily Petrenko, dirigent
Joshua Bell, fiolin
Torsdag 24.11 A5 / fredag 25.11
•• 27/28/30.11 Turné
Program og medvirkende som 24/25.11
Søndag 27.11 Berlin, Filharmonien
Mandag 28.11 Wien, Konzerthaus
Onsdag 30.11 Paris, Salle Pleyel
•• 08/09.12 R. Strauss / Beethoven
R. Strauss: Don Quijote
Beethoven: Symfoni nr. 3
Vassily Sinaisky, dirigent
James Ehnes, fiolin
Fabio Luisi, dirigent
Jan Vogler, cello
Torsdag 17.11 E3
Torsdag 08.12 C4 / fredag 09.12 B4 D3
•• 19.11 Kammerkonsert
Vivaldi: Triosonate i a-moll
Poulenc: Trio for obo, fagott og klaver
Mignone: Valser for solo fagott
Previn: Trio for obo, fagott og klaver
•• 14/15.12 Julekonserter
Musikk av Pretorius, Sæverud, Sibelius,
Larsson, Nielsen, Rosenberg, Tsjaikovskij,
Nordraak, Gruber samt folketoner
David F. Strunck, obo / Roman Reznik,
fagott / Gonzalo Moreno, klaver /fløytist og
bassist annonseres senere
Lørdag 19.11 Ridehuset kl. 14.00
Torodd Wigum, dirigent
Ingebjørg Bratland, sangsolist
Åshild Breie Nyhus, nyckelharpa
Line Verndal, konferansier
Oslo Filharmoniske Kor
Øystein Fevang, kordirigent
Onsdag 14.12 / torsdag 15.12
Oslo Konserthus kl. 17.30 og 20.00
89
•• 10/11/12.01 Nyttårskonserter
Svendsen: Karneval i Paris
Sarasate: Zigeunerweisen
Dukas: Trollmannens læregutt
Chabrier: España
Saint-Saëns: Introduksjon og
rondo capriccioso
Rimskij-Korsakov: Capriccio espagnol
Ainārs Rubiķis, dirigent
Kerson Q Xun Leong, fiolin
Espen Beranek Holm, konferansier
90
Tirsdag 10.01 (OBOS)
Onsdag 11.01
Torsdag 12.01 (Hydro)
Oslo Konserthus kl. 19.30
•• 13.01 Nyttårskonsert
Program og medvirkende som 10–12.01
Fredag 13.01 Lillehammer,
Maihaugsalen kl. 18.00
•• 18/19/20.01 Star Wars in concert
Williams: Musikk fra Star Wars-filmene
Lucas Richman, dirigent
Onsdag 18.01 / torsdag 19.01 / fredag 20.01
•• 26/27.01 Stravinsky /Schubert
Stravinsky: Scherzo à la russe / Fiolinkonsert
Schubert: Symfoni nr. 4
Jukka-Pekka Saraste, dirigent
Pekka Kuusisto, fiolin
Torsdag 26.01 A6 / fredag 27.01 B5
•• 01/02.02 Hovland / Tüür / Dvořák
Hovland: Fanfare og koral
Tüür: Illuminatio
Dvořák: Symfoni nr. 9
Joshua Weilerstein, dirigent
Vilde Frang Bjærke, fiolin
Andreas Brantelid, cello
Marianna Shirinyan, klaver
•• 15.03 Rouse / Stravinsky / Beethoven
Rouse: Rapture
Stravinsky: Symfoni i tre satser
Beethoven: Klaverkonsert nr. 5
Eivind Gullberg Jensen, dirigent
Lars Anders Tomter, bratsj
Torsdag 16.02 E4
Marin Alsop, dirigent
Paul Lewis, klaver
Onsdag 01.02 F3 / torsdag 02.02 C5
•• 03.03 Patty og ulven
Prokofjev: Peter og ulven
•• 04.02 Kammerkonsert
Brahms: Strykekvartett nr. 2, første sats
Dvořák: Strykekvartett nr. 2
Elise Båtnes, orkesterledelse
Amina Sewali og Sara Ramin Osmundsen,
manus og fortellere
Kathrin Kolbanowicz og Bogumila Dowlasz,
fiolin / Anders Rensvik, bratsj / Hans Josef
Groh, cello
Lørdag 03.03 Oslo Konserthus kl. 15.00
Lørdag 04.02 Ridehuset kl. 14.00
•• 09/10/11.02 Mahler
Mahler: Symfoni nr. 8
Jukka-Pekka Saraste, dirigent
Turid Karlsen, Erika Roos, Hilde Haraldsen
Sveen, Marianne Beate Kielland, Maija
Skille, Per-Håkan Precht, Audun Iversen,
Magne Fremmerlid, sangsolister
Oslo Filharmoniske Kor, Sølvguttene
Torsdag 09.02 / fredag 10.02 B6 D4
Oslo Konserthus kl. 19.30
Lørdag 11.02 Oslo Konserthus kl. 15.00
•• 16.02 Beethoven / Buene / Lutosławski
Beethoven: Trippelkonsert
Buene: Langsam und schmachtend
Lutosławski: Konsert for orkester
•• 07/08.03 Bibalo / Liszt / Elgar
Bibalo: Tjener for to herrer, ouverture
Liszt: Klaverkonsert nr. 2
Elgar: Enigmavariasjoner
Xian Zhang, dirigent
Alice Sara Ott, klaver
Onsdag 07.03 F4 / torsdag 08.03 C6
•• 10.03 Kammerkonsert
Hoffmeister: Kvartett nr. 2 for bass, fiolin,
bratsj og cello
Hellan: Excursion for bass og klaver
Granados: Intermezzo og andaluza for bass
og klaver
Eccles: Sonate i a-moll for bass og klaver
Vegard Johnsen, fiolin / Stig-Ove Ose,
bratsj / Hans Josef Groh, cello / Erling
Sunnarvik, kontrabass / Nils Lundström,
klaver
Lørdag 10.03 Ridehuset kl. 14.00
Torsdag 15.03 A7
•• 16.03 Gjestespill
Program og medvirkende som 15.03
Fredag 16.03 Kristiansand, Kilden kl. 19.00
•• 22/23.03 Dutilleux / R. Strauss / Mozart
Dutilleux: Mystère de l’instant
R. Strauss: Vier letzte Lieder
Mozart: Symfoni nr. 39
Jukka-Pekka Saraste, dirigent
Camilla Nylund, sopran
Torsdag 22.03 E5 / fredag 23.03 B7 D5
•• 29/30.03 Bruckner /Mozart
Bruckner: Adagio fra symfoni nr. 9
Mozart: Messe i c-moll
Manfred Honeck, dirigent
Sangsolister
Oslo Filharmoniske Kor
Torsdag 29.03 C7 / fredag 30.03
•• 12/13.04 Zemlinsky /Dvořák
Zemlinsky: Die Seejungfrau
Dvořák: Symfoni nr. 7
James Conlon, dirigent
Torsdag 12.04 A8 / fredag 13.04 B8 D6
•• 19/20.04 Henze / Lord / Schumann
Henze: Sebastian im Traum
Lord: Bestillingsverk for pauke, hammond­
orgel og orkester
Schumann: Symfoni nr. 3
Rolf Gupta, dirigent
Jon Lord, hammondorgel
Tom Vissgren, pauker
Torsdag 19.04 E6 / fredag 20.04
•• 21.04 Kammerkonsert
Haydn: Strykekvartett i Ess-dur op. 76 nr. 6
Bartók: Strykekvartett nr. 2
Eileen Siegel og Alison Rayner, fiolin / Anders Rensvik, bratsj / Kari Ravnan, cello
Lørdag 21.04 Ridehuset kl. 14.00
•• 25/26.04 Bartók / Brahms
Norsk verk, annonseres senere
Bartók: Fiolinkonsert nr. 2
Brahms: Symfoni nr. 3
Jukka-Pekka Saraste, dirigent
Nikolaj Znaider, fiolin
Onsdag 25.04 F5 / torsdag 26.04 A9
•• 28.04 Gjestespill
Program og medvirkende som 25/26.04
Lørdag 28.04 Göteborg, Konserthuset
•• 10.05 Tomasi / Sjostakovitsj
Tomasi: Trompetkonsert
Sjostakovitsj: Symfoni nr. 10
Krzysztof Urbański, dirigent
Stian Eilertsen, trompet
Torsdag 10.05 C8
•• 24.05 Schubert/Webern / Martinů / Beethoven
Schubert/Webern: Tyske danser
Martinů: Fiolinkonsert nr. 2
Beethoven: Symfoni nr. 2
Jukka-Pekka Saraste, dirigent
Frank Peter Zimmermann, fiolin
Torsdag 24.05 A10
•• 26.05 Hardanger musikkfest
Program annonseres senere
Jukka-Pekka Saraste, dirigent
Lørdag 26.05
91
Navn i sesongen
92
•• Dirigenter
Saraste, Jukka-Pekka: 08/09.09, 26/27.01,
09/10/11.02, 22/23.03, 25/26/28.04, 24.05,
26.05
Alsop, Marin: 15/16.03
Auguin, Philippe: 28/29.09
Blomstedt, Herbert: 03/04.11
Båtnes, Elise: 03.03
Conlon, James: 12/13.04
Dudamel, Gustavo: 16.09
Eggen, Christian: 15.09
Grams, Andrew: 09/10/11.11
Gullberg Jensen, Eivind: 13/14.10, 01/02.02
Gupta, Rolf: 19/20.04
Honeck, Manfred: 29/30.03
Luisi, Fabio: 31.08/01.09, 08/09.12
Märkl, Jun: 20.10
Petrenko, Vasily: 24/25/27/28/30.11
Renes, Lawrence: 27.10
Richman, Lucas: 18/19/20.01
Rubiķis, Ainārs: 10/11/12/13.01
Sinsisky, Vassily: 17.11
Urbański, Krzysztof: 10.05
Weilerstein, Joshua: 16.02
Wigum, Torodd: 14/15.12
Zhang, Xian: 07/08.03
Aadland, Eivind: 17.08, 22.09, 24.09
•• Solister
Behle, Daniel tenor: 17.08
Bell, Joshua fiolin: 24/25/27/28/30.11
Bjærke, Vilde Frang fiolin: 16.02
Brantelid, Andreas cello: 16.02
Bratland, Ingebjørg sang: 14/15.12
Ehnes, James fiolin: 17.11
Eilertsen, Stian trompet: 10.05
Fremmerlid, Magne bass: 09/10/11.02
Fröst, Martin klarinett: 16.09
Gimse, Håvard klaver: 22.09, 24.09
Glemser, Bernd klaver: 09/10/11.11
Iversen, Audun baryton: 17.08, 09/10/11.02
Karlsen, Turid sopran: 09/10/11.02
Kielland, Marianne Beate mezzosopran:
09/10/11.02
Kuusisto, Pekka fiolin: 26/27.01
Leong, Kerson Q Xun fiolin: 10/11/12/13.01
Lewis, Paul klaver: 15/16.03
Lord, Jon hammondorgel: 19/20.04
Iversen, Audun baryton: 17.08, 09/10/11.02
Nyhus, Åshild Breie nyckelharpa: 14/15.12
Nylund, Camilla sopran: 22/23.03
Ott, Alice Sara klaver: 07/08.03
Precht, Per-Håkan tenor: 09/10/11.02
Roos, Erika sopran: 09/10/11.02
Shirinyan, Marianna klaver: 16.02
Skille, Maija mezzosopran: 09/10/11.02
Sveen, Hilde Haraldsen sopran: 09/10/11.02
Tarver, Kenneth tenor: 13/14.10
Tomter, Lars Anders bratsj: 01/02.02
Ugelvik, Ellen klaver: 03/04.11
Vissgren, Tom pauker: 19/20.04
Vogler, Jan cello: 08/09.12
Voje, Angelica mezzosopran: 17.08
Wagner, Jacquelyn sopran: 17.08
Wang, Yuja klaver: 08/09.09
Zimmermann, Frank Peter fiolin: 24.05
Znaider, Nikolaj fiolin: 25/26/28.04
•• Andre medvirkende
Kiesinyi, Arthur skuespiller: 27.10
Holm, Espen Beranek konferansier:
10/11/12/13.01
Osmundsen, Sara Ramin forteller: 03.03
Sewali, Amina forteller: 03.03
Verndal, Line konferansier: 14/15.12
•• Gjesteorkester
Göteborgs Symfoniker: 16.09
•• Gjestekor
Barnekoret ved DNOB: 13/14.10
Follo Kammerkor: 13/14.10
KORiOSLO: 13/14.10
Oslo Kammerkor: 13/14.10
Sølvguttene: 13/14.10, 09/10/11.02
Trefoldighet jentekor: 13/14.10
•• Kammermusikere
Dowlasz, Bogumila fiolin: 04.02
Groh, Hans Josef cello: 22.10, 04.02, 10.03
Götestam, Cecilia cello: 01.10
Halbakken, Jørn fiolin: 01.10
Johnsen, Vegard fiolin: 10.03
Khatiskatsi, Aleksandre fiolin: 22.10
Kolbanowicz, Kathrin fiolin: 04.02
Lundström, Nils klaver: 10.03
Moreno, Gonzalo klaver: 22.10, 19.11
Nyhus, Åshild Breie bratsj: 01.10
Ose, Stig-Ove bratsj: 10.03
Ravnan, Kari cello: 21.04
Rayner, Alison fiolin: 21.04
Rensvik, Anders bratsj: 01.10, 04.02, 21.04
Reznik, Roman fagott: 19.11
Siegel, Eileen fiolin: 22.10, 21.04
Stensland, Hans Morten fiolin: 01.10
Strunck, David F. obo: 19.11
Sunnarvik, Erling kontrabass: 10.03
Syrrist-Gelgota, Povilas bratsj: 22.10
Kammerkonsert på Café Mono i 2010
Komponister og verk
94
Bartók, Béla
Fiolinkonsert nr. 2: 25/26/28.04
Klaverkonsert nr. 2: 08/09.09
Strykekvartett nr. 2: 21.04
Beethoven, Ludwig van
Innvielsen av huset: 22.09, 24.09
Klaverkonsert nr. 5: 15/16.03
Symfoni nr. 2: 24.05
Symfoni nr. 3: 08/09.12
Symfoni nr. 5: 28/29.09
Symfoni nr. 9: 17.08
Trippelkonsert: 16.02
Berlioz, Hector
Te Deum: 13/14.10
Bibalo, Antonio
Tjener for to herrer, ouverture: 07/08.03
Brahms, Johannes
Strykekvartett nr. 2, 1. sats: 04.02
Strykekvintett i G-dur: 01.10
Symfoni nr. 1: 08/09.09
Symfoni nr. 3: 25/26/28.04
Bruckner, Anton
Symfoni nr. 8: 31.08/01.09
Adagio fra symfoni nr. 9: 29/30.03
Buene, Eivind
Langsam und schmachtend: 16.02
Chabrier, Emmanuel
España: 10/11/12/13.01
Dukas, Paul
Trollmannens læregutt: 10/11/12/13.01
Dutilleux, Henri
Mystère de l’instant: 22/23.03
Dvořák, Antonín
Strykekvartett nr. 2: 04.02
Symfoni nr. 7: 12/13.04
Symfoni nr. 9: 01/02.02
Eccles, Henry
Sonate i a-moll: 10.03
Elgar, Edward
Enigmavariasjoner: 07/08.03
Granados, Enrique
Intermezzo og andaluza: 10.03
Grieg, Edvard
Klaverkonsert: 22.09, 24.09
Gruber, Franz
Stille Nacht: 14/15.12
Haydn, Joseph
Strykekvartett i Ess-dur op. 76 nr. 6: 21.04
Te Deum: 13/14.10
Hellan, Arne
Excursion for bass og klaver: 10.03
Henze, Hans Werner
Sebastian im Traum: 19/20.04
Hillborg, Anders
Exquisite corpse: 16.09
Hovland, Egil
Fanfare og koral: 01/02.02
Hoffmeister, Franz Anton
Kvartett nr. 2: 10.03
Karlstrøm, Jørgen
Panopticon: 15.09
Larsson, Lars-Erik
Fra Pastoralesuite: 14/15.12
Lidholm, Ingvar
Poesis: 03/04.11
Liszt, Franz
En Faust-symfoni: 20.10
Klaverkonsert nr. 2: 07/08.03
Les préludes: 09/10.11
Totentanz: 09/10.11
Ljadov, Anatolij
Åtte russiske folkesanger: 17.11
Lord, Jon
Bestillingsverk for pauke, hammondorgel og
orkester: 19/20.04
Lutosławski, Witold
Konsert for orkester: 16.02
Mahler, Gustav
Symfoni nr. 8: 09/10/11.02
Martinů, Bohuslav
Fiolinkonsert nr. 2: 24.05
Mignone, Francisco
Valser for solo fagott: 19.11
Mozart, Wolfgang Amadeus
Klarinettkonsert: 16.09
Messe i c-moll: 29/30.03
Strykekvintett i g-moll: 01.10
Symfoni nr. 39: 22/23.03
Nielsen, Carl
Fra Moderen: 14/15.12
Nordraak, Rikard
Joleklokkor yver jordi: 14/15.12
Pettersson, Allan
Symfoni nr. 7: 22.09
Piazzolla, Astor
Le grand tango: 22.10
Poulenc, Francis
Trio for obo, fagott og klaver: 19.11
Praetorius, Michael
Det hev ei rose sprunge: 14/15.12
Previn, André
Trio for obo, fagott og klaver: 19.11
Prokofjev, Sergej
Peter og ulven: 03.03
Rachmaninoff, Sergej
Rapsodi over et tema av Paganini: 09/10.11
Symfoniske danser: 17.11
Ravel, Maurice
Bolero: 09/10.11
Rimskij-Korsakov, Nikolaj
Capriccio espagnol: 10/11/12/13.01
Rosenberg, Hilding
Fra Den heliga natten: 14/15.12
Rouse, Christopher
Rapture: 15/16.03
Saint-Saëns, Camille
Introduksjon og rondo capriccioso:
10/11/12/13.01
Sarasate, Pablo de
Zigeunerweisen: 10/11/12/13.01
Schönberg, Arnold
Verklärte Nacht: 28/29.09
Schubert, Franz
Symfoni nr. 4: 26/27.01
Tyske danser: 24.05
Schumann, Robert
Symfoni nr. 3: 19/20.04
Sibelius, Jean
Dryaden: 08/09.09
Fiolinkonsert: 24/25/27/28/30.11
Giv mig ej glans, ej guld, ej prakt: 14/15.12
Sjostakovitsj, Dmitrij
Symfoni nr. 9: 27.10
Symfoni nr. 10: 10.05
Skrjabin, Aleksandr
Le poème de l’extase: 13/14.10
Strauss, Richard
Don Quijote: 08/09.12
Tod und Verklärung: 20.10
Vier letzte Lieder: 22/23.03
Stravinsky, Igor
Fiolinkonsert: 26/27.01
Scherzo à la russe: 26/27.01
Symfoni i tre satser: 15/16.03
Variasjoner (Aldous Huxley in memoriam):
15.09
Svendsen, Johan
Karneval i Paris: 10/11/12/13.01
Symfoni nr. 1: 24.09
Sæverud, Harald
Fanfare og hymne: 14/15.12
Tomasi, Henri
Trompetkonsert: 10.05
Tsjaikovskij, Peter
Fra Nøtteknekkeren: 14/15.12
Strykekvartett nr. 2, andre sats: 22.10
Symfoni nr. 4: 24/25/27/28/30.11
Symfoni nr. 5: 03/04.11
Symfoni nr. 6: 16.09
Turina, Joaquín
Klavertrio: 22.10
Tüür, Erkki-Sven
Illuminatio: 01/02.02
Varèse, Edgard
Arcana: 15.09
Vivaldi, Antonio
Triosonate i a-moll: 19.11
Wagner, Richard
Forspill fra Mestersangerne: 28/29.09
Forspill og Isoldes kjærlighetsdød fra
Tristan og Isolde: 03/04.11
Wallin, Rolf
Act: 24/25/27/28/30.11
Strange news: 27.10
Walton, William
Fiolinkonsert: 17.11
Webern, Anton
Tyske danser (Schubert): 24.05
Williams, John
Musikk fra Star Wars: 18/19/20.01
Zemlinsky, Alexander
Die Seejungfrau: 12/13.04
95
Ordliste
På disse sidene finner du korte forklaringer på
musikkformer og andre begreper som dukker
opp i programmene for sesongens konserter.
Alle komponister og verk som nevnes her, er
hentet fra disse konsertene; se listene på de
foregående sidene for når de spilles og for
flere eksempler. Ord i kursiv viser til andre
steder i ordlisten.
96
Bestillingsverk Et verk bestilt og betalt for
av en institusjon, et firma eller en annen oppdragsgiver, ofte i samarbeid med andre og med
støtte fra foreninger, fond eller det offentlige.
Oslo-Filharmonien presenterer to bestillingsverk denne sesongen, av Karlstrøm og Lord.
Dans Bevegelse av kroppen til musikk og
rytme – et almenmenneskelig fenomen. Danseformer ligger til grunn for mye av den vestlige kunstmusikken. F.eks. har menuettsatsen
i en klassisk symfoni eller strykekvartett sin
opprinnelse i en populær dans, og i nyere tid
har danser med rot i folkemusikken inspirert
komponister som Bartók (fiolinkonsert nr. 2).
Dans gir også form til andre symfoniske konsertverk, som Rachmaninoffs Symfoniske danser og Ravels spanskinspirerte Bolero. Musikk
det faktisk er meningen at man skal danse til,
kan være enten tiltenkt amatørdansere (Schuberts Tyske danser) eller et profesjonelt ballett­
kompani (Tsjaikovskijs Nøtteknekkeren).
Filmmusikk Musikk spesialskrevet som ledsagelse til levende bilder. Den vokste frem
med filmens utbredelse på 1900-tallet, og
store komponister har fra starten av bidratt til
utviklingen. Siden film ofte henvender seg til
et bredt publikum, er filmmusikk i sin natur
genreoverskridende, med innslag av f.eks. populærmusikk og jazz. Mer klassisk orientert
filmmusikk henter gjerne inspirasjon og teknikker fra opera og annen scenisk musikk, slik
Williams har gjort i sin musikk til Star Wars.
Folkemusikk Musikk som folkegrupper oppfatter som og har gjort til sin egen, og som gjerne
er overlevert via andre kanaler enn kunstmusikken. Det har til alle tider foregått en utveksling av musikalske uttrykksformer mellom den
uformelle og den mer institusjonaliserte musikkutøvelsen. Men etter den mer systematiske
innsamlingen av folkemusikk fra 1800-tallet av
begynte noen komponister bevisst å ta dette
materialet i bruk i sine verker. Det er to hovedlinjer. En er å hente temaer direkte, som Ljadov
gjør i sine Åtte russiske folkesanger. Den andre
er å skrive ny musikk med et tonespråk som
bygger på prinsipper nedfelt i folkemusikken,
uten at den siteres direkte. Dette siste gjorde
Grieg i sin klaverkonsert, et hovedverk i norsk
nasjonalromantikk. Bartók fulgte samme linje,
men med et helt annet resultat: et moderne uttrykk fritt for nasjonal sentimentalitet.
Forspill Se ouverture.
Kammermusikk Musikk for mindre ensembler, oftest med én utøver per notert stemme.
Kammermusikk fremføres i våre dager gjerne
i konsertsaler, men på 1700- og 1800-tallet var
mer private fremførelser vanlig, enten i en
fyrs­tes kammer eller i et borgerlig hjem. Kammermusikk har derfor gjerne en mer intim
karakter enn musikk som er tiltenkt offentlig
fremførelse i en stor sal, samtidig som de store
følelsene kommer til uttrykk i det nære samspillet mellom utøverne. Musikk for ett eller
to instrumenter med klaver og strykekvartett
er de vanligste formene, men i kammermusikk
fra nyere tid finner man også mange andre
kombinasjoner og verktyper.
Kirkemusikk Musikk beregnet på bruk i kirkelige handlinger, ofte skrevet for kor, solister
og orkester med orgel. Den viktigste kirkemusikalske formen er messen. Også andre tekster
er ofte tonesatt av komponister, se Te Deum.
Konsert I tillegg til å være en betegnelse på
hele opplevelsen av en kveld i salen, er en
konsert en spesiell musikkform, nemlig et
verk for ett eller flere soloinstrumenter med
orkester. I sesongen kan du høre fiolinkonserter og klaverkonserter av flere komponister. I
tillegg kommer Mozarts klarinettkonsert og
Beethovens «trippelkonsert» for fiolin, klaver,
cello og orkester. En konsert har vanligvis tre
satser (rask, langsom, rask), og oppbygningen
av dem tilsvarer gjerne yttersatsene og den
langsomme satsen i en symfoni – forskjellen er
at solist og orkester utvikler temaene sammen
og spiller mot hverandre og med hverandre
underveis. Utfordringene for en solist er store. Utøveren må kunne vise teknisk virtuositet
og bravur, og samtidig musikalitet i frasering,
klang og samspill med orkester og dirigent –
alt sammenfattet i en helhetlig tolkning som
formidles godt til publikum.
Kor En større gruppe sangere med flere ut­
øvere på hver stemme. Hovedgruppene i et
kor er sopran, alt, tenor og bass – fra høyt til
lavt register. Sopran og alt synges av kvinner
i kor med voksne, av gutter i et guttekor som
Sølvguttene. Kor inngår som en naturlig del i
kirke­musikk. Komponister bruker noen ganger
kor i symfonisk musikk også, som Beethoven i
symfoni nr. 9 og Mahler i symfoni nr. 8.
Messe Flersatsig verk for musikalsk utsmykning av gudstjenesten, mest i den katolske
kirken. De faste messeleddene Kyrie, Gloria,
Credo, Sanctus og Agnus Dei ble opprinnelig
sunget til gregorianske melodier, men fra senmiddelalderen av erstattet av spesialkomponert musikk i store kirker eller til viktige anledninger. Mozarts Messe i c-moll er eksempel
på en bredt anlagt messe i wienerklassisk stil.
Ouverture Oftest en innledende orkestersats
til større, dramatiske verk som operaer, skuespill o.a. Viktige musikalske temaer og motiver presenteres gjerne i ouverturen, og stemningen i satsen gir en forsmak på det som er i
vente. Det opprinelig franske ordet betyr «åpning», men noen komponister velger ord fra
sitt eget språk for å betegne det samme; f.eks.
kalte Wagner åpningene til sine sene operaer
«Vorspiel» (forspill). Beethoven (Innvielsen
av huset) og Bibalo (Tjener til to herrer) skrev
begge ouverturer til skuespill.
Parafrase En utsmykket gjengivelse av et
tema. I Liszts Totentanz er det dødsmessens
Dies irae-tema som parafraseres.
Programmusikk Verk som omhandler eller
er inspirert av en idé som ikke er rent musikalsk, men hentet fra f.eks. et litterært forbilde, billedkunst, naturen, historien el.l.
Rapsodi Et stykke i fri form basert på kjente
eller lettere temaer. På nyttårskonsertene spilles Chabriers España, en rapsodi over spansk­
inspirerte temaer og Sarasates Zigeunerweisen,
som godt kan kalles en rapsodi over temaer
lånt fra romfolkets csárdás. Rachmaninoffs
Rapsodi over et tema av Paganini er egentlig et
sett variasjoner.
Strykekvartett Kammermusikalsk verk for
to fioliner, bratsj og cello. Den utviklet sammen
med symfonien og deler sin klassiske fire-satsige oppbygning med den. Etter Haydn og Mozart har nesten alle store komponister bidratt
til genren – i Oslo-Filharmoniens kammerserie kan du høre eksempler av Haydn, Brahms,
Dvořak, Tsjaikovskij og Bartók. De fire stemmenes likeverdighet vektlegges i komposisjonen (Goethe kalte strykekvartetten «en samtale mellom fire fornuftige mennesker»), men
kontrastene mellom instrumentene kan også
utnyttes, slik Bartók viser.
Symfoni Et lengre orkesterverk, vanligvis i
flere satser – en hovedform i konsertrepertoaret siden rundt år 1800. Symfonien har i sin
klassiske form fire satser: rask 1. sats, langsom
2. sats, danseaktig 3. sats (menuett eller scherzo) og en rask finale. En vanlig måte å organisere musikken på er den såkalte sonateformen,
der to eller flere temaer presenteres, behandles og repeteres for å skape bølger av spenning
og forløsning; den er særlig brukt i 1. sats, men
gjerne også i de øvrige. Andre former som ofte
forekommer, er variasjoner (langsom sats, finale) og rondo (finale). Det finnes stort rom
for variasjon, og mange symfonier avviker fra
dette mønsteret. Symfoniens mange muligheter vises i sesongen: 22 stykker av 14 komponister fra 1700- til 1900-tallet spilles.
Symfonisk dikt Programmusikk for stort orkester, ofte et lengre, sammenhengende stykke uten pauser mellom avdelingene. Begrepet
ble først brukt av Liszt (Les préludes). Andre
symfoniske dikt på programmet er Skrjabins
Le poème de l’extase, R. Strauss’ Don Quijote og
Tod und Verklärung og Sibelius’ Dryaden.
Te Deum Lovsang som fremføres ved festlige
anledninger, f.eks. feiringen av en monark, av
militære seire o.l.
Variasjoner Stykke eller sats der musikalsk
materiale (tema) gjentas flere ganger i endret
form, f.eks. ved å variere harmoni, rytme, melodi, klangfarge og orkestrering og ved bruk av
kontrapunktiske teknikker som fuge og kanon.
Noen ganger er materialet gitt (Rach­ma­ni­noffs
Paganini-rapsodi), andre ganger stammer det
fra komponisten selv (Elgars Enigma).
97
Salgsinformasjon
Oslo Konserthus, Store Sal
• Prisnivå I
• Prisnivå II
1404 plasser
116
Billetter og reservasjoner
Rad 8–14: Teleslynger fungerer best i dette feltet
Rad 20: Klappstoler godt egnet som rullestolplasser
Ordinære konserter i Oslo Konserthus
Kategori
Voksen
Honnør1
Student2
Barn3 (alle konserter)
Abonnent med fast plass
Podieterasse (bak orkesteret)4
Grupper (min. 10 personer)
Prisnivå I
395
310
195
100
315
100
295
Prisnivå II
350
275
175
Konserter med andre priser5
Julekonsertene
Ultima
Patty og ulven
familierabatt 2 voksne + 2 barn
Star Wars
student
Grupper
280
200
200
500
300
150
ta kontakt for pris
250
1
2
3
4
5
280
265
F.o.m. 67 år el. trygdet på konserttidspunkt. Dokumentasjon må kunne fremlegges ved kjøp og på konsert.
Elev ved videregående skole, studenter ved universitet el. høgskole, min. 50 %, min. 3 mnd. varighet.
F.o.m. 16 t.o.m. 30 år. Dokumentasjon må kunne fremlegges ved kjøp og på konsert.
T.o.m. 15 år
Ikke tilgjengelig på alle konserter
Ingen andre rabatter
•• Alminnelige salgsvilkår
Alle priser er inkl. billettgebyr. Det tas forbehold om programendringer. Kjøpte billetter
kan ikke byttes eller refunderes. (For abonnenter gjelder egen bytteordning, se s. 108.)
•• Reservasjoner
Billetter kan reserveres i inntil tre dager. For
grupper kan det avtales annen frist.
•• Billettsalg
Internett
www.oslofilharmonien.no
Telefon
Billettservice 815 33 133 (ikke serier)
man.–fre. 9–17, lør. 10–14
Billettskranke
Oslo Konserthus, Johan Svendsens plass
Tlf. 23 11 31 11, man.–fre. 11–17, lør. 11–14
Oslo-Filharmoniens salgskontor
Tlf. 23 11 60 60, man.–fre. 9–16
[email protected]
Billetter hjem i posten
Koster kr 25 per forsendelse
Andre billettutsalg
Gjelder enkeltbilletter, ikke serier: Narvesen,
7-Eleven, Posten, enkelte Post i butikk.
•• Gavekort
Oslo-Filharmonien har to typer gavekort:
Vanlige gavekort med valgfritt beløp fra kr 50
og «Konsertgavekort», som koster tilsvarende
beste plass på ordinære konserter (kr 395).
Prisen står ikke på gavekortet og heller ikke
på billetten som den byttes inn i; du gir bort en
konsertopplevelse. Gave­kortene får du kjøpt i
Konserthuset og hos Filharmonien.
117
Kolofon
•• Ansvarlig utgiver
Oslo-Filharmonien
Administrasjonen
Haakon VIIs gate 2
Postboks 1607 Vika
NO-0119 Oslo
118
tlf. 22 01 49 00
faks 22 01 49 01
[email protected]
www.oslofilharmonien.no
E-post til ansatte:
[email protected]
Redaktør: Marit Gaasland
Engelske tekster: Laura Inman
•• Produksjon
Grafisk design: Munch design
•• Fotokrediteringer
Sølve Sundsbø / Det kongelige hoff: s. 10
Bo Mathisen: s. 12, 40, 93
Sara Johannessen / Nobels Fredssenter: s. 15
Christine Munch: s. 26
Barbara Luisi: s. 27
Felix Broede / DG: s. 28, 60
Marius Arnesen / NRK: s. 29
Anna Hult: s. 30
John Andresen: s. 31
Benjamin Ealovega: s. 32, 39
Tony Brown: s. 33
Joan Tomás: s. 34
Alex Berger: s. 35
Marco Borggreve: s. 36
Gert Mothes: s. 37
Lucerne Festival / Georg Anderhub: s. 38
Uwe Arens: s. 41
Tore Berntsen: s. 42
Menhuin Competition Oslo 2010: s. 52
Tanja Ahola: s. 55
Mat Hennek: s. 56
Stian Andersen: s. 57, 59, 67, 71
Lillian Birnbaum: s. 58
Jack Liebeck: s. 61
Harkus Hoffman: s. 62
Gottfried Stoppel / Staatstheater Stuttgart: s. 63
Chester Higgins: s. 64
Martine de Lagardère: s. 65
George Lange: s. 66
Franz Hamm: s. 68