Regelverk for klima- og skogsatsingen.pdf

Regelverk for Klima- og skogsatsingen
3. juni 2014
Kap. 1482, post 73
Regelverket er utarbeidet i henhold til § 6 i reglement for økonomistyring i staten og kap. 6 i bestemmelser om
økonomistyring i staten. Regelverket gjelder for forvaltning av tiltak finansiert over kap. post 1482.73 Klima- og
skogsatsingen, både tiltak som forvaltes av norske utenriksstasjoner gjennom en årlig belastningsfullmakt og tiltak
som forvaltes av Norad gjennom årlig tildelingsbrev. Spesielle forvaltningsrutiner for henholdsvis ambassadene og
Norad framgår av pkt 6. Søknadsbaserte tilskudd til sivilt samfunn som forvaltes av Norad reguleres av et eget
ordningsregelverk og omhandles ikke her. Reglement for og bestemmelser om økonomistyring i staten er overordnet
dette regelverk.
Forvaltningen skal skje i tråd med til enhver tid gjeldende styringsdokumenter og føringer i
Tildelingsbrev/belastningsfullmakt fra KLD og basert på et tett og løpende samarbeid mellom KoS/KLD og Norad. Det
vises for øvrig til ”Avtale mellom KLD og UD om Regjeringens klima- og skogsatsing” datert januar 2014 om
samarbeidet mellom de to departementene.
1. Mål for tilskuddsordningen
Regjeringens klima- og skoginitiativ er et bidrag til den internasjonale innsatsen med å redusere utslipp av
klimagasser fra avskoging og skogforringelse i utviklingsland (REDD+). Tilskuddsordningen skal bidra til å få på plass et
globalt, forpliktende og langsiktig klimaregime, samtidig som den skal bidra til fattigdomsreduksjon og bærekraftig
utvikling. Norge har vært en pådriver internasjonalt for mekanismer som skal sikre redusert avskoging og forringelse
av skog globalt.
Tiltak som støttes over denne kapittelposten skal bidra til ett eller flere av satsingens tre mål:
 Utslipp fra avskoging og skogforringelse i utviklingsland (REDD+) inngår i en ny internasjonal klimaavtale
 Kostnadseffektive, tidlige og målbare reduksjoner i utslipp av klimagasser fra avskoging og skogforringelse i
utviklingsland
 Bevare naturskog i utviklingsland for å sikre denne skogens evne til å lagre karbon
Disse målene skal være styrende for tilnærminger og prioriteringer, samt vedtak om igangsetting, videreføring eller
endring av støtte over denne tilskuddsordningen. Et felles mål for landsatsingene er rask etablering av en mekanisme
for betaling for verifiserte utslippsreduksjoner, mens utviklingslandene bruker denne betalingen til å finansiere
lavutslippskompatible komponenter av nasjonale planer for bærekraftig utvikling.
Bærekraftig utvikling og fattigdomsbekjempelse er et overordnet mål for norsk utenriks- og utviklingspolitikk.
Klimapolitikken og utviklingspolitikken skal være gjensidig underbyggende. Initiativet skal nå både klimapolitiske og
utviklingspolitiske mål. De klimapolitiske målene styrer tilnærming og prioriteringer, samtidig som pengebruken skal
fremme god utvikling og godkjennes som bistand i tråd med retningslinjene til utviklingskomiteen (DAC) i OECD.
Støtten til Regjeringens klima- og skogsatsing blir gitt innenfor de til enhver tid gjeldende politiske føringer og særlig
gjennom den årlige Stortingsproposisjonen. Det tas forbehold om årlig bevilgning over statsbudsjettet.
2. Målgruppe for tilskuddsordningen
Relevante målgrupper for tilskuddsordningen kan være befolkningsgrupper som berøres av tiltak for reduksjon i
avskoging og effektene av reduserte klimautslipp, og myndigheter og andre endringsaktører som tiltak finansiert over
ordningen har effekt for. Eksempel på slike endringsaktører er privat sektor og andre ikke-statlige aktører,
finansieringsinstitusjoner, samt internasjonale, nasjonale og lokale kompetansemiljøer og -institusjoner og allianser
og nettverk.
3. Kriterier for måloppnåelse
Resultatoppnåelse for ordningen samlet skal måles både i forhold til de klimaspesifikke målene og utviklingseffekt.
Tiltaksspesifikke kriterier for måloppnåelse tilpasses de tre ulike fasene av REDD+ (fasene er nærmere beskrevet i
Kapittel 4), og skal fastsettes i den enkelte avtale. Oppnådde resultater for det enkelte tiltak skal rapporteres på
høyest mulig nivå.
Tydelige mål skal defineres og avtalefestes for hvert enkelt tiltak, med grunnlagsdata og klare indikatorer.
Rapporteringen skal synliggjøre tiltakenes måloppnåelse på følgende måte:

For tiltak i fase 1 og tiltak av program- og prosjektmessig karakter i fase 2 skal måloppnåelse dokumenteres i
forhold til resultatrammeverket i prosjektbeskrivelsen (programdokument e.l.) for den enkelte avtale.

For resultatbaserte utbetalinger i fase 2 og 3 skal måloppnåelse dokumenteres i forhold til resultatrammeverk
for tiltaket og de klimapolitiske målene (i hovedsak verifisert økt binding av karbon i skog, stedfortredende
indikatorer for reduserte klimautslipp eller resultater som fører til reduserte klimautslipp).

Måloppnåelse fra tiltak finansiert av opptjent betaling for verifiserte utslippsreduksjoner dokumenteres i
henhold til avtale med den enkelte finansieringsmekanisme.
Hovedtyngden av resultater i fase 1 og 2 vil komme som følge av kartleggings- og analysearbeid, kapasitets- og
institusjonsbygging, samt politisk reform- og strategiutvikling. I fase 2 vil det også være relevant å kunne måle
resultatoppnåelse i form av reduserte klimautslipp, andre indikatorer for reduserte klimautslipp eller resultater som
fører til reduserte klimautslipp. Resultatoppnåelse i fase 3 måles i form av verifiserte utslippsreduksjoner. I denne
fasen forventes utviklingsmålene å bli ivaretatt bl.a. gjennom etablerte sikringsmekanismer. Målene for reduserte
klimautslipp vil fastsettes i nasjonale REDD+ strategier, og vil kunne måles på nasjonalt eller subnasjonalt nivå basert
på målings- og verifiseringsmekanismer som skal utvikles i fase 1 og 2 av satsingen.
I årlig rapportering fra KoS-prosjektet skal det tilstrebes å sannsynliggjøre hvordan norsk bistand har bidratt til
utviklingsmål og reduksjon av klimagasser på subnasjonalt, nasjonalt og/eller globalt nivå. Rapporteringen skal
relateres til ordningens målsettinger og sannsynliggjøre effekt på ordningsnivå. KLD og Norad har felles ansvar for å
vurdere de Norad-forvaltede initiativenes måloppnåelse i denne forbindelsen.
4. Tildelingskriterier
Tiltak som mottar støtte innen rammen av ordningen skal bidra til å nå målene under Kapittel 1. Tiltakene skal finne
sted i og/eller gi effekt i eller for land som er berettiget til å motta bistand i henhold til OECDs DAC-liste.
Geografiske og tematiske prioriteringer skisseres i Klima- og Miljødepartementets årlige Prop 1 S. I tillegg er
styringsdokumenter som Meld. St. 21 (2011-2012) Norsk klimapolitikk, Meld. St. 14. (2010-2011) Mot en grønnere
utvikling og St. meld. nr. 13 (2008-2009) Klima, Konflikt og Kapital førende for arbeidet.
Aktører som bidrar til å nå ordningens mål kan tildeles midler. Prioritet vil gis til tiltak som er basert på en
eksisterende eller planlagt prosess for reduserte utslipp fra avskoging og skogforringelse som er godt forankret på
myndighetsnivå i det aktuelle land. Slik forankring og tilsvarende ønske om samarbeid med Norge skal dokumenteres.
Tiltak som kan finansieres over denne tilskuddsordningen omfatter blant annet følgende tiltak i de tre hovedfasene av
REDD+ (fasene vil gå noe om hverandre i tid i forskjellige land), tiltak kan omfatte flere faser og det kan være glidende
overgang mellom fasene ettersom tiltakene utvikler seg):

REDD+ fase 1 (REDD Readiness fasen - innledende forberedelser og klargjøring - for at partnerlandene i siste
fase skal kunne betales for verifiserte utslippsreduksjoner).
Fasen benyttes hovedsakelig til planleggings- og kartleggingsarbeid samt kompetanse- og institusjonsbygging:
Støtte til utforming av nasjonale strategier, kartlegging av kapasitetsbehov, kompetansebygging, utarbeidelse
av analyser av drivkrefter for avskoging, kartlegging av skogressurser, etablering av referansebaner for
avskoging (baselines), identifisering og utforming av planverktøy for måling/rapportering/verifisering (MRV),
identifisering og utprøving av tiltak mot avskoging og gjennomføring av konsultasjoner.
2

REDD+ fase 2 (Testfasen for REDD+).
Fasen benyttes hovedsakelig til fortsatt kapasitets- og kompetansebygging, gjennomføring av planer og tiltak
foreslått i fase 1: Investeringer i nasjonale tiltak mot drivkreftene bak avskogingen, gjennomføring av
politiske, regulatoriske og administrative reformer og i økende grad betaling for resultater (i betydningen
stedfortredende indikatorer for utslippsreduksjoner) gjennom etablerte finansieringsmekanismer.

REDD+ fase 3 (REDD+ fullt operativt).
Fasen forutsetter at tilstrekkelig nasjonal kapasitet er etablert. Det betales for resultater i form av verifiserte
utslippsreduksjoner. Midler som er utbetalt/opptjent for verifiserte resultater kan benyttes til tiltak som
fremmer lavutslippsbasert utvikling i henhold til avtalte prosedyrer.
REDD-relevante tiltak som ikke er knyttet til en bestemt fase kan også finansieres over denne ordningen. Dette kan
for eksempel omfatte:

Multilaterale tiltak som støtter nasjonal kapasitets- og kompetansebygging, utvikler innovative
finansieringsinstrumenter eller bidrar til økt koordinering mellom de multilaterale aktørenes arbeid med
REDD+, herunder fondsoppbygging for oppnådd og fremtidig betaling for resultater og utprøving av modeller
for resultatbasert betaling. 1

Policyprosesser som skaper kunnskap om, øker oppslutningen om og bidrar til å skape global konsensus om
REDD+ som del av en ny internasjonal klimaavtale.

Analysearbeid som øker kunnskapen om klimaspørsmål og om REDD+, herunder utvikling av kunnskap og
metodikk for måling, rapportering og verifisering (MRV) av REDD+-resultater.

Konsultasjoner og informasjonstiltak som øker kunnskapen om og eierskapet til REDD+ i berørte land og
folkegrupper.

Andre tiltak rettet mot drivkreftene bak avskoging, tiltak som fremmer bærekraftig forvaltning av skog, tiltak
som fremmer grønn vekst globalt og i enkeltland, og tiltak for å utvikle innovative finansieringsinstrumenter
som kan mobilisere og håndtere en blanding av ulike finansieringskilder (privat sektor/offentlige
tilskudd/filantropiske bidrag), og tiltak som kan katalysere økt REDD-finansiering fra andre kilder.
Når det er aktuelt å fastsette administrasjonsbidrag gjelder R10 Fastsettelse av administrasjonsbidrag i
tilskuddsforvaltningen.
Hensynet til anti-korrupsjon, kjønnsperspektivet og miljø skal ivaretas i alle tiltak. Dette innebærer at
tilskuddsmottaker/partner skal identifisere eventuelle negative virkninger som tiltaket kan ha og motvirke disse
gjennom hele tiltakssyklusen. Dersom det er relevant skal positive anti-korrupsjons-, likestillings-, og
miljøkomponenter søkes integrert i tiltaket, eller tas med som en tilleggskomponent.
For tilskudd av mindre omfang og kompleksitet tilpasses analysen av disse hensynene ut fra deres relevans i forhold
til det tiltak det søkes støtte til.
5. Informasjon til potensielle tilskuddsmottakere
Ordningen er ikke søknadsbasert men kunngjøres i direkte kontakt med aktuelle mottakere. Informasjon om
tilskuddsordningen legges ut på www.regjeringen.no/kld og www.norad.no. Ordningsregelverket gjøres offentlig
tilgjengelig på nevnte nettsider, både på norsk og engelsk.
6. Oppfølging og kontroll
Forvaltning skal skje i henhold til Grant Management Manual, Management of Grants by the Ministry of Foreign
Affairs and Norad (heretter kalt Håndbok for tilskuddsforvaltning) med de presiseringer som gis i dette
ordningsregelverket og i til enhver tid vedtatte arbeidsprosesser mellom Klima- og skoginitiativets
1
Utbetaling til fondsoppbygging forutsetter romertallsvedtak i Stortinget.
3
prosjektorganisasjon i KLD og Norad. Omfanget av oppfølging og kontroll skal alltid vurderes, og skal tilpasses det
enkelte tiltak på grunnlag av vesentlighet og risiko.
Arbeidet skal være basert på et tett og løpende samarbeid mellom KLD/KoS og KoS-berørte ambassader og Norad.
Alle parter bidrar med utgangspunkt i sitt ansvarsområde og er medansvarlig for fremdrift og resultatoppnåelse for
prosjektet. Det tette og løpende samarbeidet påvirker ikke enhetenes selvstendige ansvar for de formelle
beslutninger som tilligger dem.
Ansvar/myndighet.
Gjennom kgl. res. 16.oktober 2013 er ansvaret for Klima- og skogintiativet i sin helhet overført til Klima- og
miljødepartementet.
For tiltak som forvaltes av Norad har Norads direktør budsjettdisponeringsmyndighet. Denne kan delegeres på vanlig
måte i henhold til Intern økonomiinstruks, delegering og fullmakter i Norad, gjeldende fra 11.10.2012.
For tiltak som forvaltes av ambassader på vegne av KLD er det stasjonen som gjennom en egen belastningsfullmakt
har fått tildelt midler som har budsjettdisponeringsmyndighet.
Budsjettdisponeringsmyndigheten gjelder i henhold til tildelingsbrev, andre vedtak og instrukser og omfatter ansvaret
for å2
a) påse at det er hjemmel for disposisjonen i stortingsvedtak, tildelingsbrev eller andre vedtak og at
disposisjonen ellers er i overensstemmelse med gjeldende lover og regler
b) påse at det er budsjettmessig dekning for utbetalingen
c) påse at utbetalingen er økonomisk forsvarlig
6.1 Beslutningsfasen (for nye tiltak og før avtale signeres)
6.1.1. Forvaltningsregimer.
Tiltak under denne ordningen skal i hovedsak følge Forvaltningsregime I «Prosjekt- og programstøtte».
Dersom det er hensiktsmessig ut fra risiko og vesentlighet kan Forvaltningsregime III «Støtte av begrenset omfang»
benyttes for enkelte tiltak. Begrunnelsen for valg av forvaltningsregime og oppfølgingstetthet skal dokumenteres i
beslutningsdokumentet.
6.1.2. Anmodning.
Finansiering av tiltak vurderes normalt på basis av en ekstern henvendelse eller følger av inngåtte forpliktelser
(intensjonsavtaler/politiske erklæringer). Anmodninger om støtte skal være skriftlig, og det skal utarbeides et
prosjekt-/programdokument inkludert budsjett3. Prosjekt-/programdokument må inneholde tilstrekkelig informasjon
for å kunne vurderes. Dette vil som et minimum være opplysninger om partners organisasjon, kapasitet og
kompetanse, styringsstruktur, fullstendig målhierarki inkludert beskrivelse av nåsituasjonen (baseline), identifisering
av risiko med analyse og avbøtende tiltak, beskrivelse av sikringsmekanismer for å motvirke negative konsekvenser av
tiltaket, hensyn til likestilling, anti-korrupsjon og miljø.
Alle tiltak skal umiddelbart registreres i relevante prosjektstyrings- og arkivsystemer i henhold til gjeldende regler.
6.1.3 Forhåndsvurdering (appraisal).
For alle tiltak skal det foretas en forhåndsvurdering. Tiltakets omfang, risiko og kompleksitet er bestemmende for
hvor omfattende forhåndsvurderingen skal være. Begrunnelsen for omfanget på vurderingen skal dokumenteres. For
mindre tiltak vil det være tilstrekkelig at ambassaden/forvaltningsenheten foretar en forhåndsvurdering, mens for
komplekse tiltak kan en slik vurdering foretas enten av Norad eller ved bruk av eksterne konsulenter.
Arbeidsbeskrivelse (Terms of Reference) utarbeides i fellesskap mellom KoS/KLD og Norad/gjeldende ambassade og
godkjennes av forvaltningsansvarlig enhet.
2
3
Jfr Bestemmelser om økonomistyring i staten, pkt. 2.5.1
For tiltak i fase 3 – Resultatbasert finansiering – vil budsjettet være mindre detaljert.
4
For resultatbaserte avtaler vurderes primært systemer for kvalitetssikring og finansforvaltning samt kriteriene for
utbetaling til fond/finansieringsmekanismer; ikke enkeltkomponenter i en prosjekt- og programportefølje (ref.
kapittel 4 Tildelingskriterier, der det heter ” Midler som er utbetalt/opptjent for verifiserte resultater kan benyttes til
tiltak som fremmer lavutslippsbasert utvikling.”)
Konklusjoner og anbefalinger fra en forhåndsvurdering skal omtales og vurderes i beslutningsdokumentet.
6.1.4 Vurdering og beslutning.
Det skal utarbeides et beslutningsdokument for hvert enkelt tiltak. Beslutningsdokumentet skal dokumentere
vurderinger av alle forhold av betydning og gi både klimafaglig og utviklingsfaglig begrunnelse for hvorfor tiltaket skal
gis støtte, se nærmere Håndbok i Tilskuddsforvaltning med veiledere som skal følges. Så langt som mulig skal
gjeldende maler for beslutningsdokument benyttes. Om annen dokumentasjon benyttes skal disse malene benyttes
som sjekkliste og alle punkter skal besvares/omtales. Krav til oppfølging og kontroll, som rapportering,
regnskap/revisjon, formelle møter m.m., basert på en vurdering av tiltakets risiko, vesentlighet og kompleksitet skal
omtales. Tverrgående tema nevnt i Kapittel 4 over skal alltid vurderes.
Alle relevante instanser skal konsulteres. Ulike vurderinger/standpunkt skal omtales i beslutningsdokumentet.
Beslutningsdokumentet godkjennes av den som har budsjettdisponeringsmyndighet.
6.1.5 Inngåelse av avtale.
Veiledning V06 i Håndbok for Tilskuddsforvaltning gjelder for utarbeidelse og inngåelse av avtaler. Utkast til avtaler
skal utarbeides av den som har forvaltningsansvaret. Det skal i størst mulig grad benyttes godkjente maler, enten
UD/Norads egne eller aksepterte/omforente maler fra Verdensbanken og FN-systemet. Juridisk seksjon i Norad skal
konsulteres ved tvil og skal trekkes inn på et tidlig stadium.
Alle avtaler med et lands myndigheter, statlige institusjoner, Verdensbanken/utviklingsbankene, FN-organisasjoner og
andre mellomstatlige organisasjoner skal forelegges Juridisk seksjon i Norad for kvalitetssikring før undertegning. Det
samme gjelder avtaler med sivilt samfunns aktører som overstiger 15 millioner kroner, eller som avviker fra godkjente
maler.
Avtaler som forvaltes av Norad undertegnes normalt av Norads direktør. Myndigheten kan delegeres på vanlig måte.
Avtaler som forvaltes av ambassadene undertegnes av den som har budsjettdisponeringsfullmakt, dersom ikke annet
besluttes i enkelte tilfeller.
6.2 Oppfølgingsfasen (for løpende avtaler)
6.2.1. Utbetalinger.
Utbetalingsprosedyrer fastsettes i den enkelte avtale, også når det gjelder betaling for utslippsreduksjoner. Med
mindre det er gitt spesifikke unntak i Romertallsvedtak i Prp. 1 S eller på annen formell måte, skal utbetalinger skje i
overensstemmelse med Reglement og Bestemmelser for økonomistyring i staten, dvs. basert på dokumentert
planlagt behov for maksimalt seks måneder.
6.2.2. Rapportering.
Det skal rapporteres i henhold til fastsatte krav i hver enkelt avtale. Kravene fastsettes på bakgrunn av tiltakets
vesentlighet, kompleksitet og risiko. Det kreves ikke separat rapportering til Norge dersom partners egen
rapportering i henhold til rutiner og prosedyrer gir en tilfredsstillende dekning av vårt behov. Rapporteringen skal
normalt skje årlig og normalt omfatte:

Narrativ rapport på måloppnåelse/oppnådde resultater, risikohåndtering, tverrgående hensyn/etterlevelse av
sikringsmekanismer.

Attestert prosjektregnskap, sammenlignbart med godkjent budsjett med hensyn til format, valuta og periode.
For tilskuddsmottakere i privat sektor og andre ikke-statlige aktører skal det normalt også kreves revidert
organisasjonsregnskap hvor det norske bidraget er spesifisert.

Revisjonskrav skal fastsettes ut fra en vurdering av vesentlighet, kompleksitet og risiko. Revisjonskrav vil
avhenge av type tilskuddsmottaker og om det er prosjekt- eller programstøtte. For prosjekt-/programstøtte
5
til aktører fra privat sektor og andre ikke-statlige aktører skal prosjektrevisjon utføres i henhold til ISA
800/805 eller tilsvarende. For kjernestøtte skal det normalt kreves revidert organisasjonsregnskap hvor det
norske bidraget er spesifisert. Ved stat-til-stat støtte skal normalt lokal riksrevisor benyttes, dersom denne
har tilstrekkelig kapasitet og kompetanse. For multilaterale partnere gjelder egne krav for finansiell
rapportering og revisjon.

Budsjett og arbeidsplan for neste periode

For tiltak som følger Forvaltningsregime III kan det fastsettes enklere krav, med minimum sluttrapport og
regnskap.
Ved godkjenning av rapporter, budsjett og arbeidsplaner skal alle relevante instanser konsulteres, og ulike
vurderinger/standpunkter skal omtales. Beslutning om godkjenning tas av forvaltningsansvarlig enhet.
6.2.3. Formelle møter.
Det skal normalt avholdes formelle møter – styremøter, årsmøter e.l. – mellom avtalepartene minst en gang i året.
Hvilke avgjørelser som kan fattes av møtet, deltakere, hyppighet, tidspunkt, og temaer for øvrig fastsettes i den
enkelte avtale.
Det skal utarbeides mandat for alle avtalefestete møter. Mandatet skal fastsette norske posisjoner, hvilke fullmakter
delegasjonen har til å ta beslutninger, sammensetning av delegasjon/representasjon og øvrige rammer for
deltakelsen. I utarbeidelsen av mandater skal alle relevante instanser konsulteres, og eventuell uenighet skal
dokumenteres. Departementet skal fastsette politiske og klimafaglige posisjoner. Mandatet skal godkjennes av
forvaltningsansvarlig enhet. I de tilfeller der departementet ønsker å godkjenne et mandat, skal dette klargjøres på
forhånd og gjøres etter forutgående konsultasjon med relevante instanser. Det skal utarbeides referat fra alle
avtalefestete møter.
6.2.4 Annen oppfølging.
Behovet for midtveis-gjennomganger, sluttgjennomganger, og annen ytterligere oppfølging skal vurderes i forhold til
tiltakets omfang, risiko og kompleksitet. Vurderingen skal dokumenteres i beslutningsdokumentet og all vedtatt
oppfølging skal avtalefestes.
6.3 Avslutning (av løpende avtaler)
Ubenyttete midler over NOK 500 skal tilbakebetales til ambassade/Norad umiddelbart etter avslutning.
Avtalepartneren skal skriftlig underrettes om at sluttrapporten er godkjent og at avtalen anses avsluttet.
6.4 Økonomiske misligheter
Det praktiseres nulltoleranse overfor korrupsjon og økonomiske misligheter. Det innebærer at tilskuddsmottakeren
plikter å innrette virksomheten på en slik måte at korrupsjon, misbruk av midler og uregelmessigheter effektivt
motvirkes gjennom hele organisasjonskjeden ned til sluttbruker.
Mistanke om korrupsjon og økonomiske misligheter skal uten ugrunnet opphold rapporteres og følges opp som
følger:
Ved mistanke om økonomiske misligheter i tiltak som forvaltes av Norad skal Varslingsteamet i Norad kontaktes i tråd
med ”Retningslinjer for Norads håndtering av mistanke om økonomiske misligheter” (gjeldende fra 26. januar 2011).
Norad har en ekstern varslingskanal der det er mulig å varsle anonymt iht. beskrevne prosedyrer på norad.no:
http://www.norad.no/no/aktuelt/varslingstjeneste
Ved mistanke om økonomiske misligheter i tiltak som forvaltes av ambassadene gjelder Utenriksdepartementets
”Retningslinjer for håndtering av mistanke om økonomiske misligheter” (gjeldende fra 18. mars 2011). Dette
innebærer at KLDs kontrollansvarlig skal kontaktes.
6
Ved saker av politisk/sensitiv art eller som for øvrig kan forventes å ha stor medieinteresse skal leder for Klima- og
skogprosjektet, informasjonsansvarlig i KoS/KLD, Norads Kommunikasjonsavdeling og UDs kommunikasjonsavdeling
umiddelbart informeres. Mediekontakt skal koordineres og være omforent.
Mistanke om korrupsjon eller annen form for misbruk av midler i et prosjekt finansiert under dette regelverket
medfører normalt umiddelbar stans i planlagte utbetalinger til saken er avklart. Midler som er dokumentert misbrukt
vil bli krevd tilbakebetalt. Spørsmålet om straffeforfølgning skal vurderes.
7. Evaluering
Ordningen evalueres i forbindelse med Norads følgeevaluering av tiltak som innbefattes av regjeringens klima – og
skoginitiativ.
I tillegg kan evalueringer gjennomføres som del av Norads Evalueringsavdelings ansvar for å planlegge og
gjennomføre uavhengige evalueringer av aktiviteter finansiert over det norske utviklingsbudsjettet.
7