Resultatvurderinger 2012

Transcription

2012
Resultatvurdering Sandnesskolen
Sandnes
kommune
Innhold
Resultatvurdering 2012- Altona skole- og ressursenter.......................................................................... 2
Resultatvurdering Aspervika skole 2012 ................................................................................................. 7
Resultatvurdering Austrått skole 2012.................................................................................................. 13
Resultatvurdering Bogafjell skole .......................................................................................................... 18
Resultatvurdering Buggeland skole ....................................................................................................... 23
Resultatvurdering Figgjo skole .............................................................................................................. 29
Resultatvurdering Ganddal skole .......................................................................................................... 33
Resultatvurdering Giske ungdomskole.................................................................................................. 38
Resultatvurdering for Hana skole 2012 ................................................................................................. 44
Resultatvurdering 2012 Høle Barne og Ungdomsskule......................................................................... 53
Resultatvurdering Høyland ungdomsskole 2012 .................................................................................. 58
Resultatvurdering Iglemyr skole 2012 ................................................................................................... 64
Resultatvurdering Kyrkjevollen skole .................................................................................................... 70
Resultatvurdering Lundehaugen ungdomsskole ................................................................................... 76
Resultatvurdering Lura skole 2012 ........................................................................................................ 82
Resultatvurdering Lurahammaren Ungdomsskole ............................................................................... 89
Resultatvurdering 2012 Malmheim skule ............................................................................................. 96
Resultatvurdering Porsholen skole ..................................................................................................... 102
Resultatvurdering Riska ungdomsskole .............................................................................................. 107
Resultatvurdering Riskafjorden skoler ................................................................................................ 113
Resultatvurdering 2012 Sandnes Læringssenter................................................................................. 119
Resultatvurdering Sandved skole 2012 ............................................................................................... 122
Resultatvurdering 2012 – Senter for flerspråklige barn og unge (FBU) .............................................. 128
Resultatvurdering 2012 Skeiene ungdomsskole ................................................................................. 136
Resultatvurdering 2012 Smeaheia skole ............................................................................................. 142
Resultatvurdering Soma Stangeland 2012 .......................................................................................... 147
Resultatvurdering Sviland skule .......................................................................................................... 153
Resultatvurdering 2012 Sørbø skole ................................................................................................... 158
Resultatvurdering 2012 Trones skole .................................................................................................. 164
Resultatvurdering Øygard ungdomsskole ........................................................................................... 169
1
Resultatvurdering 2012- Altona skole- og ressursenter
SKOLEFAKTA:
Adresse: Strandgata 79
Rektor: Arild Halvorsen
Klassetrinn: 1 - 10
Altona Skole og Ressurssenter er kommunens kompetansesenter for tilpasset opplæring.
Virksomheten er delt i en skoledel og et ressurssenter som tilbyr skolene veiledning og
kompetanseutvikling innen fagområdet problematferd. Tilbudet ble omorganisert fra
høsten 2011, og målet er tidligere innsats og et større fokus på støtte og tilbakeføring til
nærskolen.
Ledelse
Skole
m/teamleder
Altona 8-10
Skole
Antall elever
Antall lærere
Ressurssenter
Antall skoleveiledere
Antall saker
Ressurssenter
m/teamleder
Altona Pluss
2011-12
19
12
4,5
74
Atferdsteam
Korttidstilbud
2012-13
19
13
5,5
86
Brukerresultat/samfunnsresultat
LÆRINGSMILJØ – Skoletilbudet ved Altona
Egne brukerundersøkelser for elever og foresatte ble utviklet og gjennomført fra
høsten 2011 og fulgt videre opp i 2012.
Elevundersøkelsen viser at flertallet av elevene trives godt eller middels godt på skolen
både sammen med medelever og lærere. Skolearbeidet gir tilstrekkelig med utfordringer
og samtlige elever opplever stor grad eller middels stor grad av mestring. Elevene
opplever ennå en lavere grad av medvirkning i opplæringssituasjonen enn det vi har som
mål, og vi vektlegger dette i vårt arbeid med Vurdering For Læring. Vi har i tillegg satset
på Ny Giv som pedagogisk verktøy, og mener å se effekt både i forhold til
elevmedvirkning og motivasjon.
Foreldreundersøkelsen har en tilbakemeldingsprosent i underkant av 35, og det er
derfor en viss usikkerhet i forhold til om resultatene er representative. Samtidig er det
stor grad av samsvar mellom resultatene av denne undersøkelsen, de øvrige
brukerundersøkelsene og de løpende tilbakemeldingene vi får fra foreldregruppen.
Av de som svarer er flertallet tilfreds med informasjonen de fikk før inntak, og flertallet
er godt fornøyd med kommunikasjon og samarbeidet i løpet av skoleåret. Samtlige
2
melder at de er svært fornøyd med måten de blir møtt på når de tar kontakt. De
opplever også at de blir gjort kjent med målet for opplæringen og at samtalene mellom
dem og lærerne kjennetegnes av samtaler der begge parter tar ansvar for å følge opp de
beslutninger som tas.
Samtlige av de som svarte sier at de ville takket ja til en plass på Altona dersom det var
aktuelt å videreføre tilbudet.
Utviklingsresultat
LÆRINGSUTBYTTE
Elever ved Altona beholder sin elevstatus ved nærskolen, og de av dem som deltar i
nasjonale prøver og på eksamen får sine resultat registrert der.
Alle våre elever gjennomgår en faglig kartlegging i norsk, engelsk og matematikk ved
inntak og på ulike trinn i læringsforløpet. Alle elever viser faglig framgang på disse
testene. Vi ser også på muligheter for å utvikle tilsvarende mål for fravær og sosial
kompetanse.
TIDLIG INTERVENSJON
Målet med omorganiseringen er å styrke veiledningstjenesten og skolenes kompetanse
slik at flere elever kan få et tilbud ved sin nærskole. Skoletilbudet for elever på
ungdomstrinnet, som i hovedsak kan følge kompetansemålene fra Kunnskapsløftet, får
etter omorganiseringen ikke et tilbud hos oss.
For å følge opp prinsippet om at ”Alle elever er våre” er alle våre opplæringstilbud i
større grad tidsavgrenset slik at målet er å få til en større gjennomstrømning av elever
og et sterkere fokus på tilbakeføring til nærskolen.
Korttid (8 uker)
1.-10. trinn
3 elevplasser
Pluss(3 mnd)
1.-10. trinn
3 elev plasser
8-10 8 (1 år)
8.-10. trinn
8 elevplasser
1.-4.trinn
4
5-7..trinn
3
8.-10 trinn
4
7
10
Refleksjon over resultater:
Ungdomsskolene har håndtert utfordringen med å gi tilpasset
opplæring/spesialundervisning til elever med utfordrende atferd, men som i stor grad
følger læreplanens kompetansemål på en god måte.
For våre egne elever ser vi en høy grad av måloppnåelse både faglig og sosialt. Av
elevene på korttid er fire overført til Pluss, mens de øvrige er tilbakeført til nærskolen.
For elevene på pluss er tilbudet forlenget med en periode. Av elevene på pluss har to
elever gått over i videregående skole mens de øvrige får et forlenget tilbud. En fleksibel
utnyttelse av våre ressurser mellom teamene har ført til at det pr. i dag ikke er
ventelister til noen av våre tilbud.
Utfordringen er at gjennomstrømningen av elever på pluss er for liten til å dekke det
framtidige behovet for denne typen plasser. De fleste av elevene har behov for et tilbud
ut over de fastsatte tre måneder. Vi vurderer nå ulike muligheter for å etablere
overgangstilbud som også kan og gi nødvendig støtte for tilbakeføring eller overgang til
3
andre tilbud hos oss. Målet er å gi et tilbud til de elever som i en periode ikke er i stand
til å få et tilstrekkelig utbytte av opplæringstilbudet på nærskolen. Så lenge vi ikke har
elever på venteliset over lang tid, har vi valgt å ta utgangspunkt i elevenes behov
benytte en fleksibel utnyttelse av vår kapasitet både i forhold til inntak og varighet på
oppholdet.
Ressurssenteret består i tillegg til vårt korttids skoletilbud som er presentert ovenfor
av:
Atferdsteamet
Adferdsteamet har ansvar for observasjon og veiledning knyttet til enkeltelever og
grupper, eller tiltak på systemnivå. Alle henvendelser skjer fra elevens bostedsskole, og
teamet fordeler personalet i de enkelte sakene etter den kompetanse skolene etterspør.
Vi har vært i kontakt med de fleste skoler i kommunen i forhold til enkeltelever, tiltak
knyttet til lærerteam eller trinn.
Trinn
Barnetrinn
Ungdomstrinn
Antall saker
2011
55
Antall saker
2012
42
19
44
Sakene fordeler seg på følgende områder: Klassemiljø, veiledning for elever med ulike
diagnoser, skolefravær, mobbing og generell atferdsproblematikk Hver av veilederne har
pr i dag ca 20 aktive saker.
Vi registrerer en økning i antall henvendelser på lavere klassetrinn og registrerer en
økning i sakenes alvorlighetsgrad, som gir utslag i lengre tidsforbruk pr. henvendelse.
Vårt tilbud til skolene om kompetanseheving er fordelt på følgende programmer
eller fagområder:
Respekt: Ingen nye deltakerskoler i denne perioden
ART: Altona har to instruktører som holder kompetansegivende kurs (15 studiepoeng) i
regi av Diakonhjemmet Høgskole Rogaland. Totalt har kommunen nå ca 80 ART-trenere
fordelt på i alt 20 skoler. Vi arrangerer en årlig trenersamling for tilsatte i kommunen
som benytter programmet.
Egne kompetanseutviklingstiltak: Det er gjennomført fire kurssamlinger for ikke
pedagogisk personale med følgende tema: Forebygging og mestring av problematferd,
Elever med diagnoser/tilretteleggig for mestring .
FOMA:I samarbeid med kommunaldirektøren har vi utviklet en kurspakke for å
forebygge og mestre aggresjon. Forrige år ble disse gitt som et tilbud til ressurspersoner
fra samtlige skoler, men er nå et tilbud til samtlige tilsatte ved skoler som melder behov
for dette..
Vi har gjennomført brukerundersøkelser for rektorer og kontaktlærere fra
skolene som har benyttet våre veiledningstjenester:
Rektorundersøkelsen hadde en tilbakemeldingsprosent på over 90. Her trekkes
følgende momenter fram: Kort responstid, høy faglig kompetanse og fokus på løsninger
som oppleves som godt faglig fundert. Skolene melder tilbake at det i stor registreres
positive endringer både etter veiledning og deltakelse i kompetanseutvikling.
Kontaktlærere: Andel tilbakemeldinger er økt fra forrige år, men er ennå under 40 %
Samtlige tilbakemeldinger understreker at det tok kort tid fra saken ble meldt til første
møte med veilederne. Det gis gode tilbakemeldinger til både kartleggingsmøter,
4
tilbakemeldinger etter observasjoner og veiledningsprosessen. Rundt 90 % svarer at de
ønsker å benytte seg av tilbudet dersom det oppstår tilsvarende utfordringer på skolen.
Tverrfaglig samarbeid:
Vi har deltatt i kommunaldirektørens arbeidsgruppe for å vurdere, og videreutvikle
skolenes spesialpedagogiske tjenester. Vi opplever at det faglig samarbeidet med PPT,
Ressurshelsestasjonen og det nyetablerte ressursteamet fungerer meget godt, og de
ulike aktører responderer rask ved behov.
Medarbeiderresultat
Sykefravær
Prosent
Kilde: BaRM
Altona 2011
5,27
Altona 2012
8,25
Oppvekst skole 2011
6,4
Tendensen viser en betydelig økning i langtidsfravær, men der oppfølging av de
sykemelde ikke indikerer noen sammenheng mellom sykdom og forhold ved
arbeidssituasjonen.
Medarbeiderundersøkelsen
Resultat
Altona 2010
Altona 2012
Snitt kommune 2012
4,54
4,98
4,80
Økonomisk resultat
RESSURSER
Undervisningspersonell
Korttid
3 stillinger
Antall elever pr. lærer
1,5
Pluss
4 stillinger
1
8-10
5 stillinger
2
Veiledningtjenesten
5,5 stillinger
Materiell
Antall elever pr. PC
2011-12
1
2010-11
1
Økonomi
Budsjett
Regnskap
2011
9365
8862
2012
13624
12786
Budsjettøkningen har bakgrunn i to nye stillinger tilført i forbindelse med omorganisering
av tilbudet fra høsten 2011, samt to stillinger etter overføring av elever fra miljøgruppa
på Riska til Altona. I tillegg ble det tilført midler knyttet til økte skysskostnader for
elever. Underforbruket skyldes to vakante stillinger der vi ikke fikk rekruttert
medarbeidere med den nødvendige kompetanse. I tillegg mottok vi betydelige refusjoner
for tilsatte med langtidsfravær.
Oppsummering
5
Etter en samlet vurdering av egne erfaringer og de tilbakemeldinger vi har fått fra våre
brukere mener vi at de endringer som er gjort i vårt tilbud har vært nødvendige og
riktige. De utfordringer dette har gitt oss både faglig og organisatorisk har ført til at vi
har fått til en større grad av faglig samhandling mellom vårt skoletilbud og ressurssenter.
Dette har bidratt til økt intern kompetanse og felles faglig forståelse.
Vi opplever at tilbudet vårt i stor grad er dimensjonert i forhold til det behov for
elevplasser og veiledning som meldes fra skolene. Det gjenstår fremdeles er en del
utfordringer ved skolene som ikke i tilstekkelig grad kan følges opp med den kapasiteten
vi har i dag. Dette gjelder arbeid med læringsmiljø i grupper/klasser der det er elever
med utfordrende atferd, men der foresatte enten ikke ønsker plass ved våre tiltak eller
der en sakkyndig vurdering ikke anbefaler et opplæringstilbud utenfor nærskolen. I
tillegg er det enkeltelever med diagnoser som resulterer i høyt fravær og der det ikke er
mulig å få elven til å møte opp verken på nærskolen eller tilrettelagte tilbud hos oss.
Vi vil kommende skoleår se på muligheter for å omdisponere noe ressurser for å starte
utprøving av tiltak som kan bidra til å utvikle tjenester som kan bidra til å utfylle det
tilbudet vi gir i dag.
6
Resultatvurdering Aspervika skole 2012
SKOLEFAKTA:
Adresse: Asperholen 89, 4329 Sandnes
Rektor: Kåre Andreas Folkvord
Klassetrinn: 1-7, Skolen har også innføringsklasser for
minoritetsspråklige elever.
2012-13
2011-12
Antall elever
295
297
Antall lærere
31
32
Antall Barn i SFO
99
103
Kilde: Grunnskolens informasjonssystem (GSI)
LÆRINGSMILJØ
Vedtatte resultatmål for Sandnes-skolen:
Indeksen motivasjon i
Elevundersøkelsen
4,5
Indeksen faglig veiledning i
Elevundersøkelsen
3,8
Refleksjon over resultatene
Læringsmiljøet ved skolen ble vurdert av elevene på 5.-7. trinn januar 2012. Foresatte
på alle trinn ble invitert til å svare på foreldreundersøkelsen. Det er scoren fra elevene på
7. trinn som foreligger.
Resultatene fra undersøkelsen er presentert i FAU, elevråd og skolens skolemiljøutvalg.
7
Aspervika skole har de siste årene opplevd en positiv utvikling på indeksen motivasjon,
men ligger fremdeles likt med gjennomsnitt for nasjon og kommune. Dette nivået ligger
under vedtatt resultatmål for Sandnes-skolen. Skolen har også hatt en positiv utvikling
på faglig veiledning, men ligger under gjennomsnitt for kommune, nasjon og vedtatt
resultatmål på 3,8 for Sandnes-skolen. Skolen opplever en positiv utvikling for elevens
trivsel på skolen.
Tiltak
Kollektive holdninger har vært svært viktig i forbedring og utvikling av læringsmiljøet de
siste 4-5 årene. Skolen ble ”Respekt skole” august 2009. Gjennom et videre
vedlikeholdsfokus på Respektprogrammet og andre supplerende aktiviteter som
trivselslederprogrammet, forventer vi en fortsatt positiv utvikling på elevens
læringsmiljø.
Identitetsbyggende aktiviteter som skolemåltid, fysisk aktivitet, elevforestilling og sjakk i
skolen er viktige bidrag for å fremme trivsel og et godt læringsmiljø for skolen vår.
Elevene trenger noe for hodet, magen og kroppen. Fysisk aktivitet er viktig. Å kunne vise
fram andre ferdigheter gjennom skolens elevforestilling ”Venner på kryss” og sjakk gir
elevene mestringsopplevelser som har betydning for både selvbildet og den faglige
utvikling. Vårt skolemåltid dreier seg også om mer en bare om å bli mett.
I forhold til resultat knyttet til elevenes læringsmiljø vil Aspervika skole alltid arbeide mot
en forbedring og utvikling. Skolen er bevisst elevenes subjektive oppleves av et
læringsmiljø.
Respektprogrammet og våre identitetsbyggende aktiviteter er viktige bidrag for å
fremme en romslig, forutsigbar og inkluderende skolehverdag for alle våre elever.
Fortsatt fokus på foreldre og elever som aktører i eget læringsmiljø. Aspervika skole
ønsker å arbeide for en skolekultur der alle voksne i miljøet til elevene oppleves som
«irriterende» enige. Aspervika skole vil fortsatt utvikle og vedlikeholde interne system og
rutiner knyttet til elevenes psykososiale arbeidsmiljø.
Aspervika skole mottok i desember Sola kommune og SR-bank sin
menneskerettighetspris for 2012.
Medarbeiderresultat
Sykefravær
Navn på skole
2012
Navn på skole
2011
Prosent
7,85
4,74
Medarbeidertilfredshet
Navn på skole
2012
5,15
Navn på skole
2010
5,05
Oppvekst skole
2012
6,4
Oppvekst skole
2012
4,84
Resultatmål
5,5
Resultatmål
4,75
Aspervika skole har de 5 siste årene hatt en svært positiv utvikling på
medarbeidertilfredshet. Score for skolen 2012 er 5,15.
Aspervika skole har for hele 2012 en økning i sykefraværet (7,85 %) sammenlignet med
tidligere år, men avslutter året med utvikling i rett retning. Skolen har siden august
2009 hatt en stabil positiv utvikling i forhold til sykefraværet på skolen. Score for
Aspervika skole 2011: 95,26 % (4,74 % sykefravær) 2010-2,42% sykefravær).
8
Refleksjon over resultat
Skolen har for 5. år på rad tatt i bruk begreper og laget strukturer for lærernes felles/samhandlingstid. Dette mener vi gir forutsigbarhet og virker klargjørende for alle
ansatte. Aspervika skole har ansatte med gode holdninger, og som definerer seg som
aktører ved egen arbeidsplass. Aspervika skole har tematisert begreper som ”slark” og
”handlingsrom” og ønsker å framstå romslig i forhold til sitt personale. Dette samtidig
som rammene, skolens mandat og forventninger til ansatte er blitt tydeliggjort. Skolen
har gode rutiner og system for HMS-arbeid
Aspervika skole har vært praksisskole for UiS for 7. år på rad.
Utviklingsresultat
LÆRINGSUTBYTTE
Nasjonale prøver 5. trinn
Regning:
Aspervika skole ligger over gjennomsnitt for Sandnes kommune og nasjonalt i regning
for 5. trinn. Aspervika skole har de 5 siste årene hatt en positiv utvikling i regning for 5.
trinn
Engelsk:
Aspervika skole ligger over gjennomsnitt for Sandnes kommune og nasjonalt i engelsk
for 5. trinn.
9
Lesing:
Aspervika skole ligger under gjennomsnitt for Sandnes kommune og nasjonalt i lesing for
5. trinn. Trinnet har hatt en positiv utvikling fra kartleggingsprøver på 3. trinn til
nasjonale prøver på 5. trinn
Nasjonale prøver - Utvikling i elevenes resultater på mellomtrinnet
Engelsk
2012
2011
Andel svake elever
Andel flinke elever
8. trinn 2012
33,4
23,8
5. trinn 2009
26,8
26,8
8. trinn 2011
34,3
28,6
5. trinn 2008
15,2
30,3
Lesing
2012
Andel svake elever
Andel flinke elever
8. trinn 2012
21
25,6
5. trinn 2009
31,7
12,2
2011
8. trinn 2011
32,4
35,1
5. trinn 2008
14,7
29,9
Regning
2012
Andel svake elever
Andel flinke elever
8. trinn 2012
28
32,6
5. trinn 2009
26,8
26,8
2011
8. trinn 2011
27
27
5. trinn 2008
29,4
26,5
Refleksjon over resultat
Aspervika skole har stabilt gode regneresultater over år både på 5. og 8. trinn. Her har
resultatene ligget over kommunesnittet på 5. trinn de siste to år. Elever på 5. trinn har
også en positiv utvikling i lesing fra kartleggingsprøver på 3. trinn til nasjonale prøver på
5. trinn. Aspervika skole har god utvikling i lesing på mellomtrinnet (positiv forbedring på
33,8 %). I engelsk har vi et godt resultat på 5. trinn, men en negativ utvikling fra
elevene tar nasjonale prøver på 5. trinn til de tar ny nasjonal prøve i engelsk på 8. trinn.
De gode resultater i regning skyldes fokus som skolen har hatt gjennom samarbeid med
Mona Røsseland/NTNU. Skolens vedlikeholdsfokus gjennom ressurslærere og strukturert
bruk av fellestid har god effekt. Positiv leseutvikling for elever på 5. trinn og elever på 8.
trinn er et resultat av målrettet arbeid knyttet til lesing som grunnleggende ferdighet.
Etablering av leseoppfølgingsgruppe for svakt presterende elever har vært et viktig
bidrag. I tillegg har skolen egne ressurslærere i lesing som sikrer jevnlig
kompetanseheving i personalet. Lesing i alle fag er et definert satsingsområde for skolen.
Skolen opplever fremdeles variable resultat for både 5. trinn og mellomtrinnet ved
10
nasjonale prøver. Skolen vil arbeide for et videre fokus på en god vurderingspraksis og
grunnleggende ferdigheter
TIDLIG INTERVENSJON – Andel elever med spesialundervisning.
1.trinn
2.trinn
3.trinn
Aspervika skole
5,5
2,6
4,2
Sandnes
3,60
3,75
3,34
Nasjonalt
4,26
4,74
5,95
4.trinn
2,1
5,69
7,37
5.trinn
5
6,46
8,96
6.trinn
20
7,07
10,01
7.trinn
6,2
5,74
10,54
Aspervika skole ligger noe over gjennomsnitt for kommunens tall i forhold til antall elever
med enkeltvedtak. Snitt for skolen er 6,39 %. I fjor var andel elever med
spesialundervisning 4,7 %. For kommunen er tallet 4,81. Aspervika skole ser viktigheten
av at ressursene prioriteres tidlig i skoleløpet, samt at ressurser kan nyttes fleksibelt i
skolehverdagen slik at det kan settes inn ressurser, økt lærertetthet når dette er
påkrevd.
Økonomisk resultat
RESSURSER
Aspervika skole
Sandnes 2012-13
2012-13
12,6
13,0
1. – 4. trinn – All
undervisning
19,7
17,1
1. – 4. Trinn – Ordinær
undervisning
11,7
14,4
5. – 7. Trinn – All
undervisning
11,7
18,9
undervisning
Nasjonalt 2012-13
13,1
16,7
12,7
17,2
Aspervika skole har stabil lærertetthet for 2012 (12,6) sammenlignet med 2011 (12,5).
En positiv utvikling fra 2010 (13,7). Antall elever er variabelt år for år. Dette gir også
utslag i forhold til faktoren. På grunn av faglige vurderinger og antall elever på trinn er
lærertettheten for 5-7. trinn noe høyere enn for 1-4. trinn.
Materiell
2012-13
2011-12
2,72
2,82
Økonomi
Budsjett
Regnskap
2012
23 959 000
23 959 000
2011
20 611 000
20 567 000
11
Skolen har god økonomistyring og gikk i balanse i 2012. Skolen hadde et mindreforbruk
på kr 44 000 for 2011
Utfordringer knyttet til skolens økonomi for 2013
 Relativt små elevgrupper og høy lærertetthet. Lavt elevtall på trinn
 Skolen har liten økonomisk fleksibilitet i forhold til eventuelle kutt og innsparinger
 Telletidspunkt av elever ved skolen som grunnlag for finansiering (kronebeløp pr
elev) Mange av skolens elever starter ved skolen etter skolestart og telletidspunkt
(1.september)
12
Resultatvurdering Austrått skole 2012
SKOLEFAKTA:
Adresse: Austrått skole
Rektor: Aud Venke G Østerhus
Klassetrinn: 1-7
2012-13
2011-12
Antall elever
323
314
Antall lærere
25
26
Antall Barn i SFO
106
102
LÆRINGSMILJØ
Elevundersøkelsen
4,5
Elevundersøkelsen
3,8
13
Eleven på 7.trinn på Austrått skole trives godt på skolen. Austrått skole skårer høyere
enn de vi sammenligner oss med (Sandnes, Rogaland og landet) på alle områder unntatt
elevdemokrati og mobbing. Det siste er det et mål å ha lågest mulig resultat. Vårt er 1,3.
Etter at undersøkelsen ble gjennomført i januar 2012, har vi satt i gang med
trivselsledere. Det er et prosjekt der elever aktiviserer medelever i friminutt. Dette
tiltaket er svært populært fra 1-7.trinn. Det er svært lite mobbing på skolen. Vi har i
tillegg til denne undersøkelsen, en intern undersøkelse rett før utviklingssamtalen med
foresatte hver høst. Denne er ikke anonym og tas opp med hver enkelt elev i
trekantsamtale mellom foresatte – elev og lærer. Her får vi undersøkt og ryddet opp i
tilløp til mobbing og andre konflikter mellom elevene.
Elevenes motivasjon er på 4,4. Målet for Sandnes kommune er 4,5. Når vi går
nærmere inn på spørsmålene som er en del av motivasjonen ser vi at det som vi skårer
svakest på er: ”Hvor godt liker du skolearbeidet?” (3,9) og ”Følger du med og hører etter
når læreren snakker?”(4,4). Ser vi samtidig på spørsmålene under mestring, ser vi at vi
kan bli enda bedre i å gi mestringsopplevelser til alle.
Faglig veiledning. Skolen har det siste året arbeidet med vurdering for læring. Elevene
opplever kanskje ikke at de mestrer oppgavene de får uten hjelp, men de gir klarere
tilbakemelding på at de opplever å bli veiledet til å vite hva som må til for å komme
videre.
Medarbeiderresultat
Austrått skole
Sykefravær
2012
Prosent
9,27
Austrått skole
2012
4,91
Austrått skole
2011
6,5
Austrått skole
2010
4,43
Oppvekst skole
2012
6,4
Oppvekst skole
2012
4,84
Resultatmål
5,5
Resultatmål
4,75
Sykefravær. Skolen sliter med et stigende sykefravær. Det er særlig langtidsfraværet
som har steget. Skolen arbeider med hva som kan gjøres for å snu denne trenden.
Medarbeidertilfredshet. Medarbeidertilfredsheten på Austrått skole er høyere enn det
som er satt som resultatmål for oppvekst skole. Vi har hatt en positiv utvikling fra 2010.
Dette gjelder alle områdene, men særlig spørsmål om kollegiale forhold, arbeidets
organisering og faglig og personlig utvikling viste den positive trenden tydelig.
Vi har et område der vi så vidt er under gjennomsnittet i kommunen og det er
spørsmålet om vi på arbeidsplassen arbeider aktivt med å skape etisk bevissthet. Dette
området setter vi fokus på nå.
14
Utviklingsresultat
LÆRINGSUTBYTTE
Regning:
Engelsk:
Lesing:
15
Engelsk
2012
Andel svake elever
Andel flinke elever
8. trinn 2012
24,3
13,5
2011
5. trinn 2009
18,9
13,5
8. trinn 2011
33,3
33,3
5. trinn 2008
16,4
21,8
Lesing
Andel svake elever
Andel flinke elever
2012
8. trinn 2012
5. trinn 2009
24
28,9
27
10,5
2011
8. trinn 2011 5. trinn 2008
26,6
31,5
29,4
13
2012
8. trinn 2012
5. trinn 2009
27
33,3
35,1
16,7
2011
8. trinn 2011 5. trinn 2008
25,5
24,1
21,5
14,8
Regning
Andel svake elever
Andel flinke elever
Refleksjon over resultater
Resultatene på nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på 5.trinn er svært gode.
Særlig fornøyd er vi med resultatene i lesing og regning. Lesing har vi hatt en
systematisk satsing på i de siste årene, regning har vi begynt satsingen på nå. I regning
har vi i tillegg byttet til et læreverk som vi opplever har høyere ambisjoner for elevene
enn det vi hadde før.
Vi bruker bevisst kartleggingsprøvene på 1-3.trinn til å arbeide med elever som sliter og
tette igjen kunnskapshullene slik at alle skal ha best mulig grunnlag for videre skolegang.
På mellomtrinnet savner vi nasjonale kartlegginger som kan gi oss bekreftelse på at
læringstrykket er på de rette plassene. Vi har nå fått halvårstester i matematikk via
læreverket vårt, men i de andre fagene er det ikke oppdaterte kartlegginger som vi
kjenner til.
Vi har en sterk økning i andelen flinke elever fra 5.trinn til 8.trinn i lesing og regning. Det
er de to fagene vi har satt inn fokuset de siste årene. Engelsk vil få et større fokus
framover, men vi mente at lesing og regning var de viktigste områdene å få på plass
først.
TIDLIG INTERVENSJON – Andel elever med spesialundervisning
1.trinn
2.trinn
3.trinn
Navn på skole
1,92
2
0
Sandnes
3,60
3,75
3,34
Nasjonalt
4,26
4,74
5,95
4.trinn
8
5,69
7,37
5.trinn
5,41
6,46
8,96
6.trinn
0
7,07
10,01
7.trinn
8
5,74
10,54
Det pedagogiske personalet er opptatt av og følger nøye med i utviklingen til de yngste
elevene for tidlig å kunne sette inn tiltak om det trengs. Ved så små elevgrupper som
noen trinn er, blir få elever med spesialpedagogisk hjelp en stor prosent.
16
Vi sliter med å få til generell styrking av de lågeste trinnene da stadig flere av skolens
knappe ressurser går til elever som trenger svært mye ekstra oppfølging i hverdagen.
Økonomisk resultat
RESSURSER
Austrått skole
Sandnes 2012-13
2012-13
16,7
13,0
undervisning
20,4
17,1
undervisning
17,6
14,4
undervisning
21,9
18,9
undervisning
Nasjonalt 2012-13
13,1
16,7
12,7
17,2
Austrått skole opplever at det er mange elever pr lærer i ordinær undervisning og når vi i
tillegg opplever å ha høyt sykefravær og vansker med å få tak i vikarer, får ikke elevene
så god tilpasset opplæring som vi ønsker å gi dem. På alle områdene i statistikken over,
har vi fått det strammere (dvs flere elever pr lærer) fra 2011-12 til skoleåret 2012-13.
Skolen er bekymret for utviklingen og ser at for store elevgrupper pr lærer også fører
med seg et større behov for spesialundervisning da vi sliter med å tilpasse innenfor
ordinær undervisning.
Vi har dette skoleåret økt antall elever pr lærer på mellomtrinnet, men samtidig er det
også økt på småskoletrinnet. Vi arbeider for å minke det på småskoletrinnet, men ser at
det fører til stramme vilkår på mellomtrinnet.
Skolen opplever også en jevn tilflytting av elever fra utlandet i løpet av skoleåret. Ved at
det ikke er enkelt å få tak i ekstra lærere etter skoleårets start, blir det til tider vanskelig
å gi disse elevene et innføringstilbud. Noe som også påvirker styrkingen vi har på de
ulike trinnene.
Materiell
2012-13
2011-12
2,7
2,7
Austrått skole er en skole som er opptatt av å utvikle elevenes og lærernes digitale
kompetanse.
Økonomi
Budsjett
Regnskap
2012
18 882 000
18 731 891
2011
18 039 000
18 479 792
17
Resultatvurdering Bogafjell skole
SKOLEFAKTA:
Adresse: Bogafjellbakken 1, 4324 Sandnes
Rektor: Dag Harald Undheim
Klassetrinn: 1-7
2012-13
2011-12
Antall elever
393
355
Antall lærere
29
26
Antall Barn i SFO
153
143
LÆRINGSMILJØ
Elevundersøkelsen
4,5
Elevundersøkelsen
3,8
18
Elevundersøkelsen Bogafjell skole
4,2
Elevundersøkelsen Bogafjell
skole
3,0
Bogafjell skole ligger under de vedtatte resultatmålene for Sandnes kommune.
Marginene er imidlertid små.
Vi vil i fremtiden ha fortsatt fokus på motivasjon og faglig veiledning, og tror at innsats
over lang tid til slutt vil gi gode resultat – også på disse forholdene.
Medarbeiderresultat
Sykefravær
Bogafjell skole
2012
Bogafjell skole
2011
Oppvekst skole
2012
Resultatmål
5,86
4,45
6,4
5,5
Bogafjell skole
2012
5,00
Bogafjell skole
2010
4,71
Oppvekst skole
2012
4,84
Resultatmål
Prosent
4,75
Bogafjell skole har i utgangspunktet gode tall med hensyn til sykefravær og
medarbeidertilfredshet.
Sykefraværet har – etter mange år med positiv utvikling – gått noe opp i forhold til 2011.
Flere faktorer spiller inn – en del langtidsfravær, og noe influensaproblematikk.
Medarbeidertilfredshet har hatt god utvikling fra 2010 til 2012. Resultatet er godt fordi vi
har lagt mye arbeid ned på dette feltet.
Vi har ulike tiltak som regelmessig iverksettes for å forbedre, beholde og videreutvikle
trivselen blant de ansatte. Dette kan være sammenkomster av forskjellig slag, studieog personalreiser m.m.
På Bogafjell skole har vi to overordna målsetninger: Elevenes beste og fornøyde
medarbeidere. Begge disse målsetningene gir positive utslag på medarbeiderresultatene.
Utviklingsresultat
LÆRINGSUTBYTTE
Regning:
19
Engelsk:
Lesing:
Engelsk
2012
Andel svake elever
Andel flinke elever
8. trinn 2012
22,0
26,9
5. trinn 2009
11,9
31,0
2011
8. trinn 2011
33,4
31,1
5. trinn 2008
34,7
16,3
Lesing
2012
Andel svake elever
Andel flinke elever
8. trinn 2012
19,0
38,1
5. trinn 2009
14,3
28,6
2011
8. trinn 2011
22,5
36,7
5. trinn 2008
23,1
19,2
Regning
2012
Andel svake elever
Andel flinke elever
8. trinn 2012
26,2
31,0
5. trinn 2009
16,7
19,0
20
2011
8. trinn 2011
29,2
33,3
5. trinn 2008
44,2
23,1
Resultatene er rimelig stabile fra tidligere år. Tyngdepunktet ligger på mestringsnivå 2 i
alle tre prøveområder.
Kun få elever med enkeltvedtak på Bogafjell skole hadde fritak fra gjennomføring av
nasjonale prøver.
Vi kan fortsatt bli bedre, og vi tror at langsiktig arbeid vil gi forbedret resultat over tid.
Skolen har mye fokus på tidlig innsats innenfor grunnleggende ferdigheter, og bruker
mye ressurser på kompetanseutvikling og kompetanseheving i personalet.
Elevenes resultater er gjenstand for analyse og videreutvikling av lærernes arbeid.
Elevene får speile seg i sine resultater, og det arbeides aktivt med å arbeide målrettet.
Læringstrykket styrkes ved at grunnleggende ferdigheter settes i fokus i undervisningen.
Det samme skjer gjennom aktivt samarbeid med hjemmet på dette området.
Elevene får regelmessig delta i ulike aktiviteter som krever utstrakt bruk av
grunnleggende ferdigheter. Dette opprettholder og videreutvikler det viktige
læringstrykket.
1.trinn
2.trinn
3.trinn
Bogafjell skole
2,98
2,59
1,96
Sandnes
3,60
3,75
3,34
Nasjonalt
4,26
4,74
5,95
4.trinn
6,77
5,69
7,37
5.trinn
12,24
6,46
8,96
6.trinn
6,00
7,07
10,01
7.trinn
15.00
5,74
10,54
Bogafjell skole ligger jevnt over noe høyere enn kommunen for øvrig når det gjelder
andelen elever med enkeltvedtak til spesialundervisning. Spesielt fremkommer dette på
mellomtrinnet. Marginene er imidlertid små.
Vår skole har en mangfoldig elevmasse. På flere trinn har vi kombinasjon av relativt små
grupper og flere enkeltelever med enkeltvedtak som gir rett til spesialundervisning som
gir ganske store utslag.
Tabellen kan og leses som et godt kvalitetstegn på vår skole. Vi har rikdom og mangfold
hos oss. Et overordnet motto for Bogafjell skole er Rom for alle – ingen utenfor. Mange
foreldre ønsker å ha sine barn på vår skole.
Økonomisk resultat
RESSURSER
Bogafjell skole
2012-13
16,72
undervisning
20,11
undervisning
12,56
Sandnes 2012-13
21
Nasjonalt 2012-13
13,0
13,1
17,1
16,7
14,4
12,7
undervisning
16,37
undervisning
18,9
17,2
Materiell
2012-13
2011-12
2,06
1,8
Økonomi
Budsjett
Regnskap
2012
23,199
23,269
2011
22,454
22,657
Bogafjell skole har jevnt over motsatt resultat med hensyn til lærertetthet enn Sandnes
kommune. Dette henger for en stor del sammen med store behov for
spesialundervisning på mellomtrinnet.
Vi arbeider bevisst med å styrke lærertettheten på småskoletrinnet, og ser at dette vil
gradvis endres i årene som kommer.
Det er vanskelig å lese noen klar og entydig sammenheng – se noen linker – mellom
økonomi og resultater.
Når det gjelder budsjett og regnskap, har vi avsluttet året med balanse – nærmest
fulltreffer midt i blinken.
22
Resultatvurdering Buggeland skole
SKOLEFAKTA:
Adresse: Bogafjellskogen 5, 4324 Sandnes
Rektor: Elin Synnøve Andersen
Klassetrinn:1-7. trinn
2012-13
2011-12
Antall elever
355
344
Antall lærere
26,89
27,58
Antall Barn i SFO
140
151
LÆRINGSMILJØ
Elevundersøkelsen
4,5
Elevundersøkelsen
3,8
23
På Buggeland skole trives elevene godt og de har et godt læringsmiljø. Elevene er stolte
over skolen sin. Grafen overfor viser at vi på de fleste områdene også i år ligger over
landsgjennomsnittet og Sandnes kommune. Trivsel med lærerne og elevdemokrati har i
tillegg økt.
En av grunnene til at vi har gode resultater mener vi er læringstrykket vi har på skolen.
Vi har i flere år jobbet systematisk med at elevene skal vite hva de skal lære og hvordan
de kan nå sine mål. Dette øker elevenes bevissthet om hvorfor de er på skolen og er
med på å utvikle gode læringsvaner.
I høst har vi startet opp med trivselsledere i friminutt. Dette er også med på å skape et
godt miljø.
Under ”mobbing på skolen” ligger vi under kommunen og landet og har 1,3. (1,4 2011)
Personelt har gjennom gode rutiner og økt kunnskap fått en økt bevissthet om mobbing.
Dette har nok også bidratt til at vi har flere enkeltvedtak i forbindelse med mobbing.
Enkeltvedtakene og arbeidet med dette, kvalitetssikrer hvordan vi handler i mobbesaker.
Vi merker også at foresatte har blitt flinkere til å melde i fra om plaging/mobbing. Dette
gjør at vi tidligere kan gå inn med tiltak for å forebygge og jobbe med uønsket atferd.
Under ”fysisk arbeidsmiljø” scorer vi med 4. Selv om vi legger langt over gjennomsnittet,
burde vi som ny skole scoret enda høyere. Vi tror tallet skyldes at vi siden oppstart har
hatt problemer med ventilasjon/varme. Det er ofte alt for varme/kalde klasserom og
dårlig luft.
Medarbeiderresultat
Sykefravær
Navn på skole
2012
Navn på skole
2011
Prosent
6,19
5,27
Navn på skole
2012
5,02
Navn på skole
2010
4,91
Oppvekst skole
2012
6,4
Oppvekst skole
2012
4,84
Resultatmål
5,5
Resultatmål
4,75
Sykefravær
Skolen har hatt en liten økning i sykefravær. Dette skyldes hovedsakelig tre
arbeidstakere som har vært langtidssykemeldte. Vi har også et ungt personal med små
barn som vi ser er mer utsatt for smitte. Skolen merket godt en langvarig influensatype i
høst.
Medarbeiderundersøkelsen
Vi har hatt en økning på resultatene i positiv retning. På nesten samtlige områder ligger
vi over kommunens resultat og vi har også hatt en økning internt fra 2010. Vi har valgt å
fokusere på hva et arbeidsmiljø innebærer og hvordan vi kan gjøre hverandre gode.
24
Utviklingsresultat
LÆRINGSUTBYTTE
Lesing
Regning
Engelsk
25
Lesing:
Buggeland ligger også i år over landsgjennomsnittet i lesing. Skolen har utviklet en leseog skriveplan, som sikrer systematisk arbeid i faget. Lesing har vært et satsingsområde
over flere år. Et mål videre er å få flere elever opp på nivå 2.
Regning:
Buggeland skole ligger også i år over landsgjennomsnittet. Skolen jobber systematisk
med det matematiske språket og det å utvikle elevenes matematiske strategier. Vi har
utviklet en observasjon og refleksjonskultur blant matematikklærerne ved skolen.
Engelsk:
Buggeland skole ligger på landsgjennomsnittet i engelsk. Skolen har siste året arbeidet
mer systematisk og forsterket begynneropplæringen i engelsk. Vi har tro på at det vil gi
bedre resultater på sikt.
Av 58 elever hadde ingen av dem fritak fra nasjonale prøver. Dette viser at resultatene
er veldig gode.
Engelsk
2012
Andel svake elever
Andel flinke elever
8. trinn 2012
31,5
40,0
5. trinn 2009
19,4
36,1
2011
8. trinn 2011
16,7
22,3
5. trinn 2008
4,3
52,2
Lesing
2012
Andel svake elever
Andel flinke elever
8. trinn 2012
18,9
40,5
5. trinn 2009
16,7
19,4
2011
8. trinn 2011
22,3
50
5. trinn 2008
16,0
36,0
Regning
2012
Andel svake elever
Andel flinke elever
8. trinn 2012
16,2
24,3
5. trinn 2009
6,1
27,3
2011
8. trinn 2011
31,6
26,3
5. trinn 2008
40,0
20,0
Fra 2009 – 2012 har utviklingen i regning vært negativ i forhold til antall elever som
kategoriseres som sterke. I lesing har det samtidig vært en positiv utvikling, mens det
kan se ut som om det har vært små endringer i forhold til engelsk. I forhold til regningen
synes vi det er merkelig at resultatene har blitt dårligere. Det har vært de samme
lærerne som har fulgt klassen, og det har vært et høyt faglig fokus gjennom hele
mellomtrinnet for disse elevene. Vi tror at godt faglig fokus har vært med å påvirke
resultatet positivt i lesing.
26
1.trinn
2.trinn
3.trinn
Navn på skole
3,9
0.0
0,0
Sandnes
3,60
3,75
3,34
Nasjonalt
4,26
4,74
5,95
4.trinn
1,9
5,69
7,37
5.trinn
0,0
6,46
8,96
6.trinn
1,8
7,07
10,01
7.trinn
3,2
5,74
10,54
Buggeland skole har et lavt antall elever med spesialundervisning. Dette skyldes blant
annet at vi jobber systematisk med å legge tilrette for tilpasset opplæring. Skolen har
prioritert å ha stor lærertetthet i fagene matematikk og norsk. Det er to kontaktlærer i
hver klasse. Trinnene, som består av fire kontaktlærere, jobber med tidlig intervensjon
og vi har kvalitetssikringssystemer for å fange opp enkeltelever som trenger ekstra hjelp.
Skolen jobber veldig systematisk med den første leseog skriveopplæringen. I tillegg er
organiseringen av skoledagene veldig forutsigbare for elevene. Læringsmålene for
elevene er tydelige. Dette gjør at det er lettere å tilpasse opplæringen til den enkelte
elev og gi gode framovermeldinger. Vi ser at elevene som får spesialundervisning har
omfattende behov og de trenger egne rom til denne treningen.
Økonomisk resultat
RESSURSER
Navn på skole
Sandnes 2012-13
2012-13
13,9
13,0
undervisning
14,9
17,1
undervisning
15,8
14,4
undervisning
17.0
18,9
undervisning
Nasjonalt 2012-13
13,1
16,7
12,7
17,2
Av tallene ser vi at vi større lærertetthet på de yngste trinnene. Dette har vi prioritert,
selv om det fortsatt er to kontaktlærere pr klasse tom 7.trinn.
Materiell
2012-13
2011-12
2,9
2,9
Skolen har samme dekning på pc som forrige år, men en stor del av maskinen er skiftet
ut med nye maskiner.
27
Økonomi
Budsjett
Regnskap
2012
22813000
22257025
2011
19930000
19754753
Skolen har et overskudd skoleåret 2011-2012. Dette skyldes blant annet at vi ikke fikk
ansatt en 100 % stiling som sosiallærer/spespedarbeider. Samtidig som vi var usikker på
den økonomiske situasjonen i kommunen. Skolen har god kontroll på økonomien og har
investert i smartboards og nye lærebøker. Det har også vært nødvendig å investere i
inventar siden skolen blir fulltallig med elever fra høsten 2013.
28
Resultatvurdering Figgjo skole
SKOLEFAKTA:
Adresse: Figgenveien 31-33 4332 Figgjo
Rektor: Arne Raunholm
Klassetrinn: 1-7
2012-13
2011-12
Antall elever
177
176
Antall lærere
1176
1175
Antall Barn i SFO
60
49
LÆRINGSMILJØ
Elevundersøkelsen
4,5
Elevundersøkelsen
3,8
29
Vi ligger litt under resultatene for Sandnes (4,5) mht indeks for motivasjon, Figgjo 4,2.
Dette er noe vi arbeider med på alle trinn. Motivasjon henger sammen med mestring. Vi
tror derfor at vår satsing på VFL og SOL vil føre til en bedret motivasjon.
Mht faglig veiledning ligger vi litt over Sandnes. Dette er et resultat av en bevisst satsing
på VFL.
Medarbeiderresultat
Sykefravær
Figgjo skole
2012
Figgjo skole
2011
Prosent
6,28
4.58
Figgjo skole
2012
4,72
Figgjo skole
2010
Oppvekst skole
2012
6,4
Oppvekst skole
2012
4,84
Resultatmål
5,5
Resultatmål
4,75
Vi har hatt en oppgang i sykefraværet. Denne skyldes i hovedsak graviditet og planlagte
operasjoner. Medarbeidertilfredsheten ligger omtrent på normen. Vi har gjennomført et
personalseminar høsten 2012. I tillegg har vi flere fellesarrangement på kveldstid
gjennom året.
Utviklingsresultat
LÆRINGSUTBYTTE
Regning:
Engelsk:
30
Lesing:
I engelsk og lesing har vi stor andel av elevene på mestringsnivå 2 (77,8 og 72,2), få på
nivå 3 (11,1 og 11,1) og nivå 1 (11,1 og 16,7). Det betyr kanskje at vi er flinke til å
legge tilrette for antatt faglig svake elever, men ikke dyktige nok til å gi flinke elever nok
utfordringer. Dette er noe vi har sett over flere år. Derfor skal vi ta dette opp på
planleggingsdagene før skolestart, og se på hva vi kan gjøre for å løfte flere av elevene
opp på et høyere nivå. I regning er det noen flere av nivå 2 elevene som er på nivå 3,
det er like mange elever på nivå 1.
Engelsk
2012
Andel svake elever
Andel flinke elever
8. trinn 2012
38,7
6,4
5. trinn 2009
9,4
21,9
2011
8. trinn 2011
46,7
20
5. trinn 2008
22,6
12,9
Lesing
2012
Andel svake elever
Andel flinke elever
8. trinn 2012
25,8
35,4
5. trinn 2009
21,9
12,5
2011
8. trinn 2011
34,4
25
5. trinn 2008
22,6
25,8
Regning
2012
Andel svake elever
Andel flinke elever
8. trinn 2012
9,7
42
5. trinn 2009
12,5
37,5
2011
8. trinn 2011
25,7
25
5. trinn 2008
25,8
29,0
Her er det først og fremst i engelsk vi har en utfordring. Det er for stor andel elever som
har en negativ utvikling i engelsk på mellomtrinnet. Vi på huset må stille oss spørsmål
om hvorfor disse svake resultatene? Hva kan vi gjør bedre/annerledes?
Elvene på 8.trinn 2012 i lesing har utviklet seg positivt (det er noen flere som også blitt
svake). Det er mange som blitt ”flinke elever” i forhold til på 5. trinn 2009. Hvorfor det?
Kan det være fordi de har drevet systematisk med stasjonsundervisning og SOL? Tas opp
til diskusjon i kollegiet.
31
1.trinn
2.trinn
3.trinn
Figgjo skole
5,88
0,00
13,63
Sandnes
3,60
3,75
3,34
Nasjonalt
4,26
4,74
5,95
4.trinn
3,4
5,69
7,37
5.trinn
24,00
6,46
8,96
6.trinn
6,66
7,07
10,01
7.trinn
4,00
5,74
10,54
Vi får store utslag på enkelte trinn. Dette henger delvis sammen med få elever på
trinnet. Vi prøver å avdekke behov så tidlig som mulig (Bl. med overføringsmøter med
barnehagen og tidlig testing).
Økonomisk resultat
RESSURSER
Figgjo skole
Sandnes 2012-13
2012-13
16,5
13,0
undervisning
21,23
17,1
undervisning
15,3
14,4
undervisning
18,5
18,9
undervisning
Nasjonalt 2012-13
13,1
16,7
12,7
17,2
Materiell
2012-13
2011-12
2,3
2,3
Økonomi
Budsjett
Regnskap
2012
12896 000
12981 000
2011
11312 000
11364 000
Vi har gjennomgående flere elever pr. lærerstilling enn stort sett alle andre skoler. Noe
av grunnen til dette er at har mange elever med spesielle behov og dermed har en
høyere andel ansatte med annen yrkesutdanning.
Vi ser særlig det siste året at vi mottar mange elever fra Polen som ikke kan norsk. Vi vil
derfor framover få økte utgifter til begynneropplæring i norsk.
Tallene viser for øvrig at vi har god budsjettdisiplin.
32
Resultatvurdering Ganddal skole
SKOLEFAKTA:
Adresse: Telefonveien 1, 4322 Sandnes
Rektor: Gyro Dahle Dragsnes
Klassetrinn: 1.-7.
2012-13
2011-12
Antall elever
381
374
Antall lærere
33
38
Antall Barn i SFO
125
135
LÆRINGSMILJØ
Elevundersøkelsen
4,5
Elevundersøkelsen
3,8
33
Ganddal skole scorer under vedtatt resultatmål når det gjelder faglig veiledning. Dette er
vi i prosess på med tanke på arbeidet med VFL som er et av skolens satsingsområder. Vi
har også lagt planer for fokus på dette neste skoleår, når alle elevene er samlet tilbake
på Ganddal igjen.
Medarbeiderresultat
Sykefravær
Ganddal skole
2012
Prosent
7,8
Ganddal skole
2012
4,60
Ganddal skole
2011
6,74
Oppvekst skole
2012
6,4
Ganddal skole
2010
4,56
Oppvekst skole
2012
4,84
Resultatmål
5,5
Resultatmål
4,75
Ganddal skole har hatt et høyt sykefravær. Ledelsen har gjennom skoleåret 2012/2013
tatt flere grep for å prøve å få denne ned:
 Tilrettelegging av arbeidet for arbeidstakere med langvarige/kroniske helseplager.
 Bevisstgjøring av personalet i forhold til eget fravær gjennom å gi ut den enkeltes
fraværsoversikt.
 Samtaler med ansatte som har et fravær utover normalen.
 Oppretting av personalsak, der fraværsproblematikk ikke har blitt løst gjennom
tilrettelegging.
 Oppmuntring og skryt til ansatte som kommer på jobb, selv om de ikke er 100%
friske.
Ledelsen kommer til å fortsette dette arbeidet og håper at det vil gi forbedringer vinteren
2013/2014.
Utviklingsresultat
LÆRINGSUTBYTTE
Engelsk:
34
Lesing
Regning
Engelsk
2012
Andel svake elever
Andel flinke elever
8. trinn 2012
23,7
8,5
5. trinn 2009
16,7
21,7
2011
8. trinn 2011
33,3
41,2
5. trinn 2008
22,2
29,6
Lesing
2012
Andel svake elever
Andel flinke elever
8. trinn 2012
6,8
13,6
5. trinn 2009
35,0
33,3
2011
8. trinn 2011
19,2
46,1
5. trinn 2008
28,8
30,8
Regning
2012
Andel svake elever
Andel flinke elever
8. trinn 2012
1,7
13,8
5. trinn 2009
25,4
35,6
35
2011
8. trinn 2011
26,9
25
5. trinn 2008
11,5
32,7
Resultatene for Ganddal skoles 5. trinn i lesing har en for stor andel elever på
mestringsnivå 1 høsten 2012. Andel elever på dette mestringsnivået året før var 20 %
lavere. Ser vi på de fem siste årene, ligger i snitt 29,18 % av 5.-trinnselevene på
mestringsnivå 1. Vi regner med at resultatene vil variere noe fra år til år, men vi ønsker
å få andelen av elever på dette nivået ned. Tallene indikerer at vi er flinkere på
mellomtrinnet og at vi må sette inn mer innsats i småskolen. Dette tar ledelsen med seg
inn i planleggingen og ressursfordelingen i de neste periodene.
Skolen arbeider målrettet med vurdering for læring og tilrettelagt opplæring og setter av
tid og ressurser til dette. Tilrettelagt opplæring organiseres i mindre grupper hvor det
skal jobbes mot høyere måloppnåelse for både svake og sterke elever. Nasjonale
kartlegginger og prøver brukes i arbeidet med å tilrettelegge opplæringen.
1.trinn
2.trinn
3.trinn
Ganddal skole
0,00
1,54
2,70
Sandnes
3,60
3,75
3,34
Nasjonalt
4,26
4,74
5,95
4.trinn
3,17
5,69
7,37
5.trinn
11,11
6,46
8,96
6.trinn
0,00
7,07
10,01
7.trinn
1,75
5,74
10,54
Vi søker å ha to voksne i alle timer på 1.trinn, og legge forholdene til rette for
stasjonsundervisning og parallellagte timer i basisfagene, slik at grupper av elever på
ulike nivå få tilpasset opplæring og styrking ut fra resultatene i kartleggingene og NP.
Økonomisk resultat
RESSURSER
Ganddal skole
Sandnes 2012-13
2012-13
16,76
13,0
undervisning
18,00
17,1
undervisning
14,61
14,4
undervisning
18,05
18,9
undervisning
Materiell
2012-13
2011-12
50
82
36
Nasjonalt 2012-13
13,1
16,7
12,7
17,2
Økonomi
Budsjett
Regnskap
2012
23559000
23559000
2011
22486000
22485927
Vi har store forholdsvis store grupper på småtrinnet, med bare en kontaktlærer pr
gruppe. På mellomtrinnet er klassene forholdsvis små, og lærertettheten blir da målt
høyere enn på småtrinnet. Vi søker å endre tettheten med flere lærer på småtrinnet.
37
Resultatvurdering Giske ungdomskole
SKOLEFAKTA:
Adresse: Smeaheivegen 24
Rektor: Trond Hoel
Klassetrinn: 8-10.
2012-13
2011-12
Antall elever
441
431
Antall lærere
48
45
Antall Barn i SFO
7
9
LÆRINGSMILJØ
Elevundersøkelsen
4,5
Elevundersøkelsen
3,8
38
Reflekter over resultatene på Elevundersøkelsen. Her kommenteres elevenes opplevelse
av trivsel, motivasjon, læringsmiljø (mobbing) og faglige tilbakemeldinger (vurdering) og
skolen beskriver aktuelle tiltak som er iverksatt.
Elevene på Giske trives, vi har en veldig rolig skole. Mye av den kjente mobbingen
foregår på ettermiddagstid og gjerne via Pc eller mobil. Vi har minimalt med hærverk.
Elevene er ikke fornøyd med det fysiske læringsmiljøet. To klasser holder til i brakke og
forholdene her er langt fra bra. Brakkene har forfalt mye denne vinteren. Vi har gitt
tilbakemelding om at noe må gjøres med disse brakkene, dette med tanke på disses
tilstand, men også med tanke på kommende elevvekst.
Giske ligger lavt på faglig veiledning. Vi mener at vi ikke bruker begrepene fra
elevundersøkelsen konsekvent, derfor vet ikke elevene hva faglig veiledning og hva
vurdering er og hva dette skal innebære. Innen vurdering jobber vi bevisst med
vurdering for læring. Via skolevandring ser ledelsen at prinsippene i VFL blir fulgt av
ansatte. Våre faglige resultater på standpunkt, eksamen og nasjonale prøver er gode.
Hvorfor er skolen på/over eller eventuelt under vedtatt resultatmål for Sandnes-skolen?
Det er vanskelig å beskrive hvorfor våre elever svarer lavere på faglig veiledning og
motivasjon. Vi har veldig fokus på fag og læring. Det har også dette året vært mange
vurderingssituasjoner for enkelte trinn. Dette kan være noe av årsakene, men igjen, våre
resultater viser faglig utvikling for våre elever.
Medarbeiderresultat
Sykefravær
Giske
2012
Giske
2011
Oppvekst skole
2012
Prosent
7,02
3,34
6,4
Giske
2012
4,68
Giske
2010
4,55
Oppvekst skole
2012
4,84
Resultatmål
5,5
Resultatmål
4,75
Gledelig at vi har snudd en trend i forhold til samlet resultat på
medarbeiderundersøkelsen. Ansatte oppgir at de har det bra sammen. Sykefraværet har
økt. Vi har hatt en del langtidssykemeldte og fravær i forbindelse med svangerskap.
Utviklingsresultat
LÆRINGSUTBYTTE
Nasjonale prøver
8. trinn
Lesing
39
Regning:
Engelsk:
40
Tallene viser at vårt 8. trinn scorer lavere enn tidligere kull, de har et lavere
utgangspunkt. Vi har som mål å heve dette trinnet tilsvarende tidligere år. Vi ligger på
snitt i forhold til kommunale, regionale og nasjonale tall. Våre avgiverskoler jobber godt
og samarbeidet oss i mellom blir bedre og bedre.
9. trinn
Lesing:
Regning:
Tallene viser at Giske 9. trinn scorer bedre enn snittet kommunalt, i fylket og nasjonalt
og at elevene har hatt en god utvikling siden nasjonal prøve på 8. trinn.
41
Nasjonale prøver - Utvikling i elevenes resultater på ungdomstrinnet
Lesing
2012
Andel svake elever
Andel flinke elever
9. trinn 2012
17 %
51 %
2011
8. trinn 2011
28 %
34 %
9. trinn 2011
20,6 %
54,4 %
8. trinn 2010
26,8 %
37 %
Regning
2012
Andel svake elever
Andel flinke elever
9. trinn 2012
18,4 %
45,5 %
2011
8. trinn 2011
27,9 %
32,4 %
9. trinn 2011
12,1 %
67,1
8. trinn 2010
18,8 %
44,2 %
Tabellen viser at vi hever elevenes resultater på Giske.
Eksamensresultater og standpunktkarakter – Skriftlige eksamensfag
Eksamenskarakterer
Standpunktkarakterer
Grunnskolepoeng
Grunnskolepoeng 2012
Giske
40,8
38,3
Sandnes
39,2
39,7
42
Rogaland
39,5
39,4
Nasjonalt
40,0
39,8
På Giske jobbes det langsiktig og med tanke på læring i klasserommet. Vi har fokus på å
forbedre oss. Vi blir bedre og bedre på skolebasert kompetanseutvikling. Vi er ikke
fornøyd med våre resultater innen sidemål og RLE, generelt er det dårlig holdning til
fagene blant elevene. Læringstrykket er høyt, dette viser tilbakemeldinger fra elevråd,
men lavt på elevenes motivasjon(Elevundersøkelse), kan også si noe om høyt
læringstrykk. Mange vurderingssituasjoner behøver overhode ikke gi økt læring! Vi
bruker våre resultater etter analyse, hva kan vi forbedre hvor skal vi forsterke det som
allerede er bra. Våre eksamensresultater ble amputert pga av streiken i mai/ juni 2012.
Men de vi gjennomførte hadde vi gode resultater på. Vi har gode resultater selv om vi er
den ungdomsskolen som har størst andel fremmedspråklige. Som rektor er jeg meget
fornøyd med jobben som utføres av mitt personal.
Økonomisk resultat
RESSURSER
Giske 2012-13
Sandnes 2012-13
Nasjonalt 2012-13
12,3
14,8
14,4
undervisning
17,9
19,3
19,5
8. - 10. Trinn – Ordinær
undervisning
Kilde: Grunnskolens informasjonssystem (GSI)PS Vi har lave tall pga av Forsterket
avdeling. Her ”lyver” tallene.
Materiell
2012-13
2011-12
3,2
3,3
Økonomi
2012
Budsjett
38.704.00
Regnskap
34.115.088
Kilde: Visma
2011
34.678.000
33.017.264
Vi har de siste årene hatt et underforbruk på Giske. Underforbruket er ikke så stort som
tabellen viser da tildeling er gitt på feil grunnlag. I årets underforbruk ligger det inne en
tildeling som er gjort to ganger. Denne tildelingen tilsvarer ca. 2, 5 millioner og ble ved
årets slutt tilbakeført til kommunekassen i forbindelse med årsoppgjøret. Resten av vårt
underforbruk er satt på fond da vi i over et år har planlagt studietur med personalet. I
tillegg har vi ventet på å få avklart om forsterket avdeling fortsatt skal ligge under Giske
ungdomsskole.
På Giske har vi til mange elever i klasserommene. Dette er økonomisk gunstig. Ny modell
for tildeling av spesped.- midler har styrket vårt budsjett. Vi vil ansette flere personer
innenfor den økonomiske rammen. Blant annet ser vi på om det er mulig å ansette en
tredje inspektør. Vi har satt av lite ledelsesressurs med tanke på skolestørrelse og
tileggsoppgaver. (Forsterket avdeling)
43
Resultatvurdering for Hana skole 2012
SKOLEFAKTA:
Adresse:
Rektor:
Klassetrinn:
Antall elever
Antall lærere
Antall Barn i SFO
Hanamyrveien 21, 4328
Pål Larsson
1. – 7.
2012-13
358
31
127
2011-12
365
35
120
LÆRINGSMILJØ
Indeksen motivasjon i Elevundersøkelsen
4,5
Indeksen faglig veiledning i Elevundersøkelsen
3,8
44
Elevenes lærings- og arbeidsmiljø
ved Hana skole.
vi gjør, skal speiles og måles opp mot
denne verdien.
På Hana skole har vi de siste årene hatt
en fin fremgang i forhold til elevenes
trivsel og læring. Vi er veldig stolte over
å kunne vise til årets resultater.
TRIVSEL OG IKKE MOBBING
Hos oss snakker vi lite om mobbing, men
mye om trivsel. Skolen har mange
satsinger for å øke elevenes trivsel.
Dersom jeg skulle trekke frem de to
viktigste endringene som vi mener har
hatt størst betydning, så vil det uten tvil
være trivselsprogrammet og sjakk. Hos
oss har vi stort fokus på fysisk aktivitet
og tror at med å trekke inn sjakk både i
friminutt, midttimer og undervisning så
får vi trimmet både hode og kropp.
Når vi ser dette i
gode resultater på
både regning, lesing
det at vi har lykkes
Hana skole.
sammenheng med
nasjonale prøver i
og engelsk så betyr
med flere ting ved
Vi vil i det følgende trekke frem noen av
endringene vi selv mener har ført til
betydelige fremganger ved skolen vår.
SKOLE HJEM SAMARBEID
På Hana skole er vi så heldige at vi har
foresatte som spiller på lag. Vi har
foresatte som støtter, utfordrer og legger
til rette for en god skole. Gode
støttespillere i foreldregruppa er en stor
ressurs. Hyppig kontakt og ærlige
tilbakemeldinger til foresatte pleier et
godt samarbeid. På Hana jobber vi med
”å ta elevene på fersken i å gjøre noe
bra”
og
”hyppige
og
positive
tilbakemeldinger til foresatte ved elevers
lysglimt”. Disse verdiene i sammenheng
gir oss godvilje å tære på i magrere
tider.
EN PEDAGOGISK RØD TRÅD
Kvalitetsgruppa ved skolen vår har
utarbeidet dokumentet en pedagogisk
rød
tråd.
Dette
pedagogiske
fundamentet sier hvordan vi gjør det på
Hana skole, for å skape god læring og
trivsel.
Å
ha
et
gjennomarbeidet
dokument preget av læringsstrategier,
metodikk, vurdering for læring og en
plan for leseutvikling, gir ansatte en
trygghet og et godt utgangspunkt for å
lykkes sammen med elevene.
KLASSELEDELSE
På Hana skole har vi utarbeidet felles
retningslinjer for hvordan vi driver god
klasseledelse. Skolen har brukt mye tid
sammen for å få en felles forståelse av
disse.
ELEVMEDVIRKNING
På Hana skole tar vi elevene på alvor. Vi
har brukt mye tid for å høre hva vi som
skole kan gjøre for å tilrettelegge for
trivsel og aktivitet for elevene. De mest
fremtredende satsingene er:
Midttime og anledning til å gjøre lekser
for alle elevene på hele skolen. Store
elever er også leksehjelpere for de
yngste elevene.
Trivselsprogrammet med elever som
trivselsledere gjør at elevene er mye i
aktivitet. Elever som er fysisk aktive
kjeder seg ikke. Har elevene det kjekt så
plager de heller ikke andre. Når elever
ikke blir plaget og samtidig trives så har
de det beste utgangspunktet for å lære
mye og for å lykkes på Hana skole.
RELASJONER
På Hana skole sier vi til lærerne ”du får
til så mye som du har relasjoner til”. Vi
jobber hele tiden, og på alle nivåer for å
få gode relasjoner til elevene våre.
Vi tror at varme relasjoner og tydelige
grenser skaper trygghet blant elevene og
gode læringsarenaer.
VERDIER
På skolen vår har vi sammen utarbeidet
verdier som vi hver dag prøver å
etterleve.
Verdiene
gjelder
hele
organisasjonen og sier mye om hvordan
vi voksne skal opptre overfor hverandre
og sammen med elevene våre. Den
viktigste verdien vår er ” på Hana skole
er vi her først og fremst for ungene”. Alt
45
Medarbeiderresultat
Sykefravær
Prosent
Hana skole
2012
5,7
Hana skole
2011
7,61
Oppvekst skole
2012
6,4
Hana skole
2012
4,64
Hana skole
2010
4,87
Oppvekst skole
2012
4,84
Resultatmål
5,5
Resultatmål
4,75
Sykefravær / nærvær
Hana skole ser at et høyt sykefravær gradvis har gått ned de siste årene:
Sykefravær
Prosent
2009
9,5 %
2010
8,8 %
2011
7,6 %
2012
5,7 %
Skolen ser at vi sakte men sikkert er på rett vei. Forbedringen er stor, men har
overhodet ikke kommet av seg selv. Vi har jobbet mye med å bedre samarbeidet mellom
pedagoger og andre ansatte. Tallene våre viser tydelig at brorparten av sykefraværet er
blant barne- og ungdomsarbeidere og assistenter. Vi har snakket jevnlig om
nødvendigheten av å tenke ”alle elevene er våre”. Ved å jobbe på denne måten har vi
fått delt på noen av de store belastningene som enkelte av de ansatte har hatt. Vi har
delt på ansvaret for enkeltelever som har vært spesielt utfordrende. Dette har gjort at de
voksne i mindre grad enn før har følt seg alene i krevende situasjoner. Skolen har økt
vaktholdet ute og sørget for en jevnere fordeling hvor alle ansatte deler på de områdene
hvor belastningen er størst.
Ledelsen går selv vakter i friminutt, og har jevnlig oppfølging med enkelte elever. Dette
har vi gjort for å bli bedre kjent med alle elevene, kartlegge om det er noen som blir
plaget eller går alene, øke voksentettheten i skolegården og for å ta bort noe av
belastningen for de ansatte. Skolen har laget seg trivselskalender for å jobbe med å øke
trivselen blant de ansatte. Fokuset er snudd til at vi nå snakker om nærvær og ikke om
fravær. Vi har sammen utarbeidet verdier for ansatte, hvor den ene er at det skal mye til
for at vi ikke går på jobb. Flere tar nå pauser sammen på personalrommet. Vi mener at
vi har økt trivselen på skolen og opplever dette som hovedgrunnen til at vi nå har mer
nærvær.
Medarbeiderundersøkelsen.
Hana skole var denne gangen overrasket og skuffet over resultatene fra
medarbeiderundersøkelsen. Resultatet var langt under forventet. Skolen hadde satt seg
et ambisiøst mål om å ha en medarbeidertilfredshet på 5,0. Atmosfæren på huset og
humøret blant de ansatte tydet på at dette var realistisk.
Resultatene har vært grundig diskutert i flere fora på skolen. Svarene som kommer frem
er entydige og forklarende, men skal overhodet ikke være unnskyldende.
Tilbakemeldingene fra personalet er at trivselen generelt er veldig god, men at det for
noen var viktig å markere sin misnøye med at Vatne skole ble lagt ned. Det gjorde at
flere valgte å markere avviklingen av Vatne skole med å gi svake tilbakemeldinger på
denne undersøkelsen.
Hana skole har valgt å trekke frem 3 fokusområder for forbedring av resultatene. Disse
utvalgte områdene er valgt med bakgrunn i nedgang fra undersøkelsen fra 2010 til 2012,
og svar som er under gjennomsnittet for Sandnes kommune.
1. Er det samsvar mellom de krav som stilles til deg og den tiden du har til
disposisjon?
For personalet vårt var det viktig at vi ikke utvidet med flere møter enn vi har nå.
46
Vi ble enige om å avholde lagmøter annenhver uke. Vi hadde før dette, lagmøter
hver uke. Vi valgte å følge personalets ønsker med bakgrunn i økte krav til
dokumentasjon og høyere fokus på framovermeldinger til elevene. Skolen har
dette året brukt mye tid på å bli bedre på vurdering for læring. For at lærerne
skulle være bedre forberedt til samlingene og mer fokuserte på satsingen, valgte
vi å gjennomføre møtene om vurdering for læring den uka vi ikke har lagmøter. Vi
endret også på den oppsatte planen og ga lærerne bedre tid til å prøve ut nye
metoder innenfor VFL.
2. Opplever du å bli involvert i beslutninger som angår ditt arbeid?
Ledergruppa så at vi kunne bli bedre på begrunnelser i saker hvor lagene har
uttalt seg, men ledergruppa kommer frem til en annen konklusjon. Dersom
sakene blir bedre opplyst tror vi at personalet vil få bedre innsikt i vurderingene
som blir gjort og også få en bedre forståelse av avgjørelsene som blir tatt. Vi ble
enige om å ha åpnere og grundigere drøftinger rundt saker som ansatte
involveres i. En utfordring er å få alle yrkesgrupper på skolen med. Vi har derfor
satt oss et mål om å gjennomføre fellesmøter for hele personalgruppa en gang i
halvåret.
Personalet ønsker også at vi skal bli flinkere til å synliggjøre om satsinger blir
iverksatt lokalt av ledelsen ved Hana skole eller om satsningene blir pålagt fra
annet hold.
3. Får du tilstrekkelig opplæring og utvikling til å mestre de daglige
oppgaver?
Flere av de ansatte på skolen har klare ønsker om flere, bedre og mer relevante
kurs. Flere i personalgruppa forteller at de har utfordringer med elever som kan
ha en utagerende atferd, og ønsker kompetanseheving innenfor dette feltet.
Personalet kommer også med ønsker om en mer åpen og konstruktiv samtale
rundt elever med ulike vansker, og hvordan vi bedre kan hjelpe dem.
Utviklingsresultat og nasjonale prøver
Hana skole er utrolig stolte over resultatene på nasjonale prøver for 2012. Vi har over
flere år sett at vi gradvis er på rett vei. Det har vært en stor omstilling fra at ansatte
tidligere var negative til prøvene og medias håndtering av resultatene, til i dag at vi ser
nødvendigheten av disse og at vi bruker resultatene konstruktivt for å bedre læringen for
den enkelte elev.
Prøvene brukes nå som en del av elev- og foreldresamtalen slik at vi sammen med elever
og foresatte kan gi eleven en grundig faglig tilbakemelding, og sammen kan gi en
konstruktiv framovermelding for å bedre læringsresultatene til den enkelte elev. Fokuset
er snudd fra å snakke om fag, til mye mer å handle om grunnleggende ferdigheter som
lesing, skriving og regning. På Hana har vi også omdisponert på ressursbruken slik at vi
på småskolen har fått fristilt en lærer som har opprettet et eget leseverksted for å jobbe
intensivt med elever som ligger på eller rundt kritiske grenser i lesing. Vi er sikre på at vi
på den måten får hevet de elevene som trenger litt ekstra for og nå et høyere nivå innen
lesing. Vi har også utdannet en lesespesialist som forhåpentligvis skal ha noe av det
samme fokuset på skolens mellomtrinn.
Vi fremholder nå viktigheten av gode grunnleggende ferdigheter og har dermed fått en
mer bevisst holdning til prøvene. Lærerne jobber for en bedre gjennomføring av prøvene
og elevene er mer fokusert på å gjøre sitt beste. Elevene har også fått se og prøve seg
på tidligere utgaver av prøvene slik at prøveformen ikke er ukjent for dem. Elevene får
mulighet til å forsyne seg av ferdig oppdelt frukt under prøvene og vi feirer gode
resultater sammen i etterkant.
Skolen har dette året laget ukentlige læringsmål i stort sett alle fag på alle trinn. Målene
henger synlig i klasserommene og følger også elevenes ukeplaner slik at også foresatte
47
tydeligere kan se hva vi jobber med på skolen. Vi tror at vi på denne måten lettere kan
holde riktig fokus og høyt læringstrykk både på skolen og hjemme. Skolen har snudd en
kultur hvor vi før snakket mer om arbeidsplaner og aktiviteter, til nå å snakke om læring,
framovermelding og kunnskapsmål.
LÆRINGSUTBYTTE
Regning:
Engelsk:
Lesing:
48
Engelsk
2012
Andel svake elever
Andel flinke elever
8. trinn 2012
16,1
44,6
2011
5. trinn 2009
23,5
29,4
8. trinn 2011
34,7
22,4
5. trinn 2008
24,4
22,2
Lesing
2012
Andel svake elever
Andel flinke elever
8. trinn 2012
19,3
43,9
2011
5. trinn 2009
23,5
25,5
8. trinn 2011
51,9
18,6
5. trinn 2008
25,0
22,7
Regning
2012
Andel svake elever
Andel flinke elever
8. trinn 2012
10,7
51,8
2011
5. trinn 2009
13,7
27,5
8. trinn 2011
30
32
1.trinn
2.trinn
3.trinn
4.trinn
5.trinn
Hana skole
0
2,38
3,50
0
5,35
Sandnes
3,60
3,75
3,34
5,69
6,46
Nasjonalt
4,26
4,74
5,95
7,37
8,96
5. trinn 2008
26,7
17,8
6.trinn
7,40
7,07
10,01
7.trinn
8,00
5,74
10,54
Det kan se ut som om Hana skole totalt har et lavere antall elever med enkeltvedtak
etter opplæringslovens § 5.1 enn Sandnes kommune, og et lavere antall elever med rett
til spesialundervisning enn landet for øvrig. Det som kommer tydelig frem er at andelen
elever med enkeltvedtak varierer mye fra trinn til trinn. Skolen har dette året hatt mer
fokus på inkludering og sosial trening enn tidligere. En til en undervisning blir bare
unntaksvis brukt. Forskning viser at de fleste elever lærer best sammen med andre. Vi
prøver derfor å lage gode læringsgrupper av elever som har noenlunde samme
utfordringer. Skolen vår har en god del bruk av leseverksted, lesekurs og grupper for
elever som trenger litt ekstra.
Vi tror at denne måten å drive læring på, løfter elever over kritiske grenser i et
læringsmiljø de trives i. Skolen vil i tiden fremover i enda større grad ta i bruk
leseverksted, lesekurs og grupper også for de store elevene ved Hana skole.
Bruk av stasjonslæring, bedre framovermelding, veiledet lesing og småbøker gjør at
læringstrykket holdes oppe og at alle elevene jevnlig blir sett og hørt av læreren sin.
Økonomisk resultat
RESSURSER
Antall elever pr. lærer 1. – 4. trinn – All
undervisning
Antall elever pr. lærer 1. – 4. Trinn – Ordinær
49
Hana skole
2012-13
16,76
Sandnes
2012-13
13,0
Nasjonalt
2012-13
13,1
19,19
17,1
16,7
undervisning
Antall elever pr. lærer 5. – 7. Trinn – All
undervisning
Antall elever pr. lærer 5. – 7. Trinn – Ordinær
undervisning
Materiell
2012-13
2011-12
2
4
16,17
14,4
12,7
19,70
18,9
17,2
Økonomi
Budsjett
Regnskap
2012
22 923 000
22 923 000
2011
23 731 000
23 565 220
HANA SKOLE – RESULTAT
Resultater
2008 2009 2010 2011 2012
Totalbudsjett
21,6 mill
22,0 mill
23,7 mill
23,7
mill
22,9 mill
Driftsbudsjett
1,2 mill
1,1 mill
1,2 mill
1,1
mill
0,7 mill
Balanse budsjett
-2,0 mill
- 1,4 mill
65 000 kr
165 000 kr
384 kr
Antall elever
380
386
362
Hana skole har gjennomgått store endringer i løpet av de siste årene. Ny rektor ble
360 2009, og360
ansatt i mars
har siden den tid gradvis redusert på antallet ansatte. Ser en på
utviklingen
det frem
at antall
Pedagoger de siste fem årene,
30 så kommer
27
29 av tabellen
28
25 voksne er
betydelig færre. Det har vært en stor snuoperasjon, men tiltakene har gitt økonomisk
Assistenter
(skole)
9 et positivt økonomisk
8,5
8 Det betyr
gode
resultater.
Hana skole kan i 2012 fremvise
resultat.
6 riktig nivå i forhold til tildelt budsjett. Vi er stolte av å ha god
at skolen 7kjører med et
økonomisk
kontroll.
Selv
om det økonomisk
ser bra 35,5
ut, så oppleves37
voksentettheten
SUM pedagoger og assistenter
39
35 som
lav. På tross av at vi i løpet av disse fem årene har blitt åtte færre voksne som jobber
31
med læring og trivsel på Hana, ser vi at alle resultatene våre gradvis har blitt bedre. På
Hana skole har vi en opplevelse av at vi stadig er på rett vei.
Ved tilsyn fra kommunaldirektør kommer det frem at skolen har brukt mindre av skolens
budsjett til drift og ledelse enn flere andre skoler i kommunen.
Dette har vært nødvendig i en periode hvor innsparinger, ombygginger, og
omstruktureringer har stått i høysete. I tiden fremover må vi nok bruke noe mer på drift
og vi ser at vi har et etterslep på innkjøp av lærebøker, pc- er, pulter og stoler.
Når det gjelder knapphet i ledelsesressurs, så er vi alle i ledelsen klare på at vi skal greie
oss med det vi har i dag.
Som rektor er jeg stolt av å jobbe med en ledelse hvor jeg kan si at alle yter mer enn
forventet, og at vi har som motto at vi skal gå foran som gode eksempler og at vi alle er
villige til ”å ta i et ekstra tak” for å skape en skole å være stolt av.
Leksehjelp
På både Hana skole har vi også dette skoleåret leksehjelp for elever fra 1. til 4. trinn.
Skolen har også åpnet for en midttime hvor også elever fra 5. til 7. trinn har fått
anledning til leksetid. Etter noen små justeringer i oppstarten syns vi selv at vi har fått til
et meget godt tilbud til leksehjelp skolen. Tilbakemeldingene fra foresatte og elever er
gode. Når vi i tillegg ser at vi prosentvis er blant de skolene i kommunen med best
oppslutning om tilbudet, så tar vi det som et tegn på at vi har lykkes på dette området.
ROMSLIG.
50
Fysisk aktivitet og sjakk
Hana skole jobber med mer fysisk aktivitet for elever på mellomtrinnet. Vi har laget et
opplegg som drives av den ene undervisningsinspektøren i samarbeid med
skoleassistentene. Vi har tilrettelagt for et allsidig aktivitetstilbud med ca. 20 minutter
utvidet aktivitet tirsdager og torsdager.
Aktivitetene som elevene får tilbud om er hallaktiviteter som fotball, kanonball,
innebandy, skating, dans og turn. Skolen har også skaffet seg fire bordtennisbord og
klassesett med sjakk som inngår i skolens fysisk aktivitet satsing. Vi mener selv vi har
laget et allsidig og godt tilbud for elevene, og tilbakemeldingene er positive.
Sjakk har blitt en stor del av Hana skole, og forskning viser at sjakk har en positiv effekt
på bygging av gode klassemiljø, samtidig som det fremmer gode skoleresultater for
elevene. SUNN.
Utemiljø
På Hana skole synes vi utemiljøet for elevene har bedret seg betydelig med ny
kunstgressbane. Den skal ferdigstilles i mai 2013, noe som vi gleder oss veldig til. På
Hana skole er det mange barn som spiller fotball, og vi må også innrømme at fotball er
populært blant både barn og voksne.
Skolene i Sandnes kommune har fått kartlagt uteområdene sine, og Hana skole kom som
eneste ordinære barneskole ut med resultatet DÅRLIG. Vi har på eget initiativ fått bedret
noe på forholdene, men mener fremdeles at det kan komme flere uteleker og
installasjoner for elevene.
Trivselsprogrammet
I august 2012 startet vi opp med trivselsprogrammet på Hana skole
I trivselsprogrammet legger positive trivselsledere fra 4.-7. trinn til rette for økt aktivitet
i storefriminuttene.
Programmets mål er:
● fremme økt og mer variert lek og aktivitet i storefriminuttene
● legge til rette for at elever skal kunne bygge gode vennskapsrelasjoner
● redusere konflikter blant elever
● fremme verdier som inkludering, vennlighet og respekt
Kombinert med gode sosiale handlingsplaner, er målet at trivselsprogrammet også skal
kunne bidra til å redusere mobbing og høyne trivselen ved skolen. For Hana skole har
dette fungert veldig godt. Vi ser elever i aktivitet og lek, samtidig som vi demper
konfliktnivået i elevgruppa.
ROMSLIG OG SUNN.
Trafikksikkerheten ved Hana skole
I mai 2010 gjorde Hana skole en henvendelse til transportplan og meldte fra om farlige
trafikkforhold ved skolen. Skolen ser med stor uro fremdeles på farlige situasjoner i
forbindelse med henting og levering av barn. Skole og FAU tar jevnlig kontakt med
transportplan uten at det foreløpig blir gjort noe. Både skole, barnehage og foresatte er
bekymret for situasjonen, og frykter at det en dag vil skje en alvorlig ulykke. Vi håper at
de farlige trafikkforholdene vil utbedres i løpet av 2013.
SFO i fremgang
Helt avslutningsvis har jeg lyst til å fremheve Hana skole sin SFO. Her har det skjedd
mye positivt de siste årene. Vi har en gruppe ansatte som sammen med SFO-leder
virkelig har fått til et løft. De har sammen hatt stort fokus på å være mer involverte i
ungene. Det er laget nye tilbud og flere aktiviteter. Måltidet har fått en mer sentral plass
hvor det å dele et måltid, er mer enn å spise sammen. Samtidig har de ansatte jobbet
mye med gode holdninger, relasjoner og det å være en tydelig voksen. Vi ser nå at
foresatte gir oss veldig gode tilbakemeldinger på SFO. Leder har laget egen ”skrøydedør”
51
hvor positive meldinger blir hengt opp slik at alle kan få lese dem. Vi har fått til en kultur
hvor det å framsnakke hverandre har fått mer plass.
52
Resultatvurdering 2012 Høle Barne og Ungdomsskule
SKOLEFAKTA:
Adresse: Apalstøveien 84
Rektor: Arvid Strand
Klassetrinn: 1 – 10.
2012-13
2011-12
Antall elever
147
147
Antall lærere
21
21
Antall Barn i SFO
32
31
LÆRINGSMILJØ
Elevundersøkelsen
4,5
Høle
4,4
Elevundersøkelsen
3,8
Høle
3,9
53
Det vi ser er at vi har nedgang på trivsel. Vi har dog lite mobbing.
Vi har jobba med å bli betre på fagleg vegleiing om kva elevane må gjere for å bli betre i
faga. Her har vi framgang. Fagleg vegleiing er fokusområde dette skuleåret saman med
motivasjon. Vi har låge høgare på motivasjon tidlegare år, sett ikkje inn spesielle tiltak
for komande år, men vil halde auge med resultata. Vi skal ikkje ha liggje under
gjennomsnittet i Sandnes-skulane.
Medarbeiderresultat
Sykefravær
Høle 2012
Høle 2011
Prosent
4,9 %
5,26
Høle 2012
Høle 2010
5,24
5,25
Oppvekst skole
2012
6,4
Oppvekst skole
2012
4,84
Resultatmål
5,5
Resultatmål
4,75
Kilde: BaRM
Vi har hatt langtidsjukemelde i deler av skuleåret og dette slår ut i statistikken. Vi har
høgare sjukefråvær enn vi plar ha. Rutinane for oppfølging i IA bedrifter er følgt. Vi har
stort fokus på å leggje til rette for medarbeidarar som føler at dei er litt sett ut, men kan
klare å vere på jobb med litt tilpassingar. Dette kombinert med stor stå på vilje hos
personalet, gjer at vi har eitt korttidsfråvær som er på ca 0,9 % . Det er vi stolte av.
Vi hadde medarbeidarundersøking i 2012 og var då veldig fornøgde med resultata, vi
hadde høgast resultat av skulane i kommunen. 5.24.
Spesielt godt nøgde er vi med resultata innføre spørsmåla om ”Arbeidets organisering”.
Der har vi jobba mykje med å ha fokus på kva som er mogleg og på det vi får til og kan
glede oss over.
Utviklingsresultat
LÆRINGSUTBYTTE
Nasjonale prøver 5.trinn.
54
Nasjonale prøver - Utvikling i elevenes resultater på mellomtrinnet og
ungdomstrinnet
Av omsyn til personvernet kan ikkje desse talla offentleggjerast men dei nyttast aktivt i
skulens eige arbeid med oppfølgjinga av dei nasjonale prøvene.
Vi arbeidar for at nasjonale prøvar er for alle. Det betyr at vi ønskjer at alle våre elevar
skal ha nasjonal prøve og at alle vi tilsette tek nasjonal prøve. Dei tilsette drøfter prøva,
og blir medvitne på kva prøva inneber og kva vi faktisk ventar av elevane.
I forkant av nasjonal prøve har vi ein årsplan for kva vi skal gjennom, og når dette skal
gjerast. Etter nasjonal prøve legg rektor resultata inn i Udir sitt analyseverktøy og sender
over til faglærar. Faglærar analyserer resultata og lagar plan for kva som er fokusområde
frametter. Faglærar legg planen fram for rektor.
Vi har no fin framgong i norsk lesing og engelsk lesing på alle trinn. Der har vi jobba
langsiktig og ser forsiktig betring. Den betringa skal slå rot og vere fast. Vi kjem til å
gjere bare mindre justeringar for rekning og så sjå resultata opp mot noverande trend.
Vi har implementert analyseverktøyet som ligg i Udir og PULS for å gje lærarane best
mogleg kunnskap om eleven sitt nivå, kva ein kan og kva som det må øvast meir på. Alle
lærarane følgjer lokal årsplan nasjonale prøvar, samt sender plan for vidare oppfølging til
rektor for godkjenning etter enda nasjonale prøver. For utviklinga frå barnetrinn til
ungdomstrinn så er vi spesielt godt nøgde med resultatet i år for 8. kl. Her må vi
gratulere det laget som dyktige lærarar, elevar og foreldre utgjer. Vi følgjer same
strategi i alle klassane jf årsplan, og står med den vidare.
Vi er ikkje i mål med å få fram dei beste lesarane i norsk – td resultat lesing 8. trinn ser
fantastisk ut med over 60 % på øvste nivå, men det faktiske resultatet er at alle er å
finne på nivå 4. (Nivå 4 og 5 er slått i saman for å kunne samanlikne med resultata frå
55
5. trinn som har tre nivå). Vi ser at fagtekstar kan vere ein av bøygane. Det blir no
kjøpt inn bøker med betre utval og gjennom tiltaksplan laga av faglærar er det sett fokus
på arbeid med fagtekstar i alle fag.
Eksamensresultater og standpunktkarakter i basisfag
Av omsyn til personvernet kan ikkje desse resultata offentleggjerast.
Vi hadde eit ok resultat på eksamen i norsk. Vi hadde vel stort avvik på standpunkt
hovudmål, men innføre standardavvik på sidemål og munnleg.
Tiltak: Vi er på rette vegen, men elevane skal få råd om kva sjanger dei meistrar best på
førehand, jf VFL og fagleg vegleiing. Elles som vi alt gjer.
Gjennomføringa av eksamen: I år var det nokre som vart vel fort ferdige, dette må vi
drille meir med – bruke tida.
Grunnskolepoeng
Høle skule
38,5
41,6
Sandnes
39,2
39,7
Rogaland
39,5
39,4
Nasjonalt
40,0
39,8
Talmaterialet vi samanliknar er så lite at det vil vere ein god del variasjon frå år til år.
Vi vil sjå på snittet i åra frametter, samt samanlikne med kva resultat elevane våre
oppnår på vidaregåande skule. Dette er ein veldig interessant mogleheit som vi no får
gjennom det nye PULS- programmet.
TIDLIG INTERVENSJON
Av personvernomsyn kan ikkje desse tala offentleggjerast.
Vårt mål eg å gå meir og meir vekk frå ordninga med timar per elev,
heller få inn ressursane på 1. kl. Vi vil vete ganske mykje om eleven alt før skulestart takka vere godt samarbeid med barnehagen. I tillegg ser læraren i samarbeid med spes.ped koordinator om eleven bør få ekstra hjelp ved innlæring av dei fem
første bokstavane. Vi skal til skuleåret 2013-2014 kunne ha innført ein ny modell for
ressursbruk som skal kunne sikre dette.
Vi er i gang og alt dette skuleåret har vi klart å styrke 1- 4. trinn med eit snitt på 2,5
timar per trinn. Timane blir brukt til å sikre lesing kvar dag for elevane og til mindre
grupper etter behov innføre grunnleggjande ferdigheiter. Det er mellom anna
gjennomført lesekurs for elevar i 3. klasse.
Økonomisk resultat
RESSURSER
Høle skule
14,8
undervisning
18,3
undervisning
Sandnes 2012-13
13,0
17,1
56
Nasjonalt 2012-13
13,1
16,7
12,5
undervisning
15,1
undervisning
Antall elever pr.lærer
9,6
8. 10. Trinn – All
undervisning
12,7
undervisning
14,4
12,7
18,9
17,2
14,8
14,4
19,3
19,5
Materiell
2012-13
2011-12
1,9
1,9
Økonomi
Budsjett
Regnskap
2012
14.121.000
5.400
2011
13.292.000
72.000
Vi har hatt ein stram økonomisk situasjon, men likevel mogeleg å kunne prioritere.
Situasjonen er betre no enn tidlegare. Det gjer at skulen kan følge med på den
tekonlogiske utviklinga, og vi har brukt mykje pengar på Smartboard, nærar oss målet
om ei i kvar klasse. Bare ein klasse er utan no. Vi er heilt oppdaterte på lærebøker og
anna utstyr som er meldt som behov i undervisninga. Vi er akkurat der som vi i
Sandnesskulane bør vere, i spissen for framtida. I balansen mellom krav frå økonomiske
berekningar – bemanning – krav til god læring, så har vi og brukt handlingsrommet til å
overlappe ved lærarbytte i samband med svangerskappermisjon. Vi har overlappa i ein
månad.
Målet for 2013-2014 er å kunne ha fortsatt handlingsrom til dei gode ideane, til å kunne
ha gode tidelege tiltak i 1. klasse, (minst 2 vaksne på dei 23 elevane) og å kunne
fortsetje med ekstra støtte/tiltak og for dei flinkaste i 1-7. kl.
57
Resultatvurdering Høyland ungdomsskole 2012
SKOLEFAKTA:
Adresse: Austråttveien 11, 4306 Sandnes
Rektor: Rannveig Bærheim
Klassetrinn: 8-10
2012-13
2011-12
Antall elever
321
304
Antall lærere
34 (25)
37 (22)
Antall Barn i SFO
0
1
LÆRINGSMILJØ
Elevundersøkelsen
4,5
Elevundersøkelsen
3,8
58
Elevundersøkelsen blir gjennomgått i skolens organer. Vi er noe usikre på om elevene
har en omforent forståelse av spørsmålene, spesielt i forhold til mobbing og
elevmedvirkning. Vi har en null-visjon i forhold til mobbing og griper fatt i saker
umiddelbart. Utfordringen blir ofte nett-mobbing og kombinasjonen skole/fritid. Vi er
likevel glad for at både skolen og Sandnes kommune ligger under Rogaland fylke og
Nasjonale måltall på mobbing. I år har vi latt rådgiver undervise i utdanningsvalg på 10.
trinn. Det er derfor spennende å se hvordan det vil innvirke på spørsmålet om
karrierevalg. Skolen arbeider aktivt i forhold til prinsippene for vurdering for læring, og vi
bruker mye tid til kursing deling av gode eksempler i elevvurdering. Lærerne har avsatt
tid til faglige elevsamtaler i arbeidstiden. Det er derfor et paradoks at skolen scorer svakt
på faglig veiledning.
Medarbeiderresultat
Sykefravær
Høyland
u.skole 2012
Høyland u. skole
2011
Prosent
4,45
5,08
Høyland u.skole
2012
4,55
Høyland u.skole
2010
4,24
Oppvekst skole
2012
6,4
Oppvekst skole
2012
4,84
Resultatmål
5,5
Resultatmål
4,75
Sykefravær: Vi er svært godt fornøyd med at vi har fått ned sykefraværet ytterligere ved
skolen. Det er ikke meldt om sykefravær som skyldes arbeidsmiljøet i 2012.
Medarbeidertilfredshet: Ut fra forrige medarbeiderundersøkelse, er vi rimelig fornøyde
med at vi har hatt en bedring over alle områdene med 0,3 poeng. Vårt mål er likevel å
oppnå resultatmålet for kommunen. Vi har laget en tiltaksplan som er rapportert i BARM
som vi arbeider etter. Allerede nå har vi fått tilbakemelding på at om undersøkelsen
hadde vært nå, ville resultatet på enkelte av satsningsområdene blitt et helt annet.
Utviklingsresultat
LÆRINGSUTBYTTE
Nasjonale prøver
8.trinn - Engelsk
59
Lesing:
Regning
9.trinn:
Lesing
60
Regning
Lesing
2012
Andel svake elever
Andel flinke elever
9. trinn 2012
16,9
45
8. trinn 2011
27,8
28,9
2011
9. trinn 2011
18,3
40,8
8. trinn 2010
34,8
28,5
Regning
2012
Andel svake elever
Andel flinke elever
9. trinn 2012
16,9
36,3
8. trinn 2011
28,2
22,9
2011
9. trinn 2011
29,3
39,4
8. trinn 2010
27,1
22,9
Vi har hatt en fantastisk framgang for elevene mellom 8. og 9. trinn de siste årene.
Spesielt er vi fornøyde med at vi ikke hadde noen elever på nivå 1 i lesing i 2012.
Mestringsnivå 1 gikk ned fra 5,4 til 2,2 i regning og fra 6,7 til 0 i lesing. Samtidig gikk
mestringsnivå 5 opp fra 20 til 22,5 i lesing, og fra 12 til 17,4 i regning. Skolen har satset
på lesestrategier i alle fag, og ser ut til å ha lykkes med det. Samtidig har prosjektet
”Vurdering for læring” hatt en gunstig effekt på resultatet. Samtidig håper vi at
samarbeid med barneskolene og deres satsning på grunnleggende ferdigheter skal få
positiv effekt for 8. trinn.
Eksamensresultater og standpunktkarakter – Skriftlige eksamensfag
Eksamen:
61
Standpunktkarakterer
Grunnskolepoeng
Høyland
39,1
39,2
Sandnes
39,2
39,7
Rogaland
39,5
39,4
Nasjonalt
40,0
39,8
Vi fikk ikke prøvd elevene våre til norsk sidemål på grunn av streik, og hadde heller ikke
elever oppe til eksamen i engelsk (skolen var trukket ut til norsk og matematikk). Det
var relativ godt samsvar mellom standpunktkarakterer og eksamen, men noen få elever
fikk karakteren 1, noen møtte ikke til eksamen, og fikk derved karakteren 0, noe som er
årsaken til differansen mellom standpunkt og eksamen. Dette var tilfellet både i skriftlig
og muntlig. Det kullet som avsluttet grunnskolen våren 2012, scoret også lavt på
nasjonale prøver både på 8. og 9. trinn sammenlignet med andre skoler, selv om vi også
hadde framgang til 9. trinn. Det var flere elever og foresatte som ønsket karakter, selv
om PPT hadde anbefalt karakterfritak, dette har også innvirkning på karaktersnitt og
grunnskolepoeng.
Vi ser effekt av NY GIV og vil benytte metodikken til å øke læringstrykket og motivasjon
for læring også på 8. og 9. trinn ved å gi lærerne timer gjennom hele året til leseog
regnekurs og ikke bare i intensivperioden på våren på 10. trinn.
Økonomisk resultat
RESSURSER
Høyland 2012-13
14,0
undervisning
22,2
undervisning
Materiell
2012-13
2011-12
2,2
3,6
62
Sandnes 2012-13
14,8
19,3
Nasjonalt 2012-13
14,4
19,5
Økonomi
2012
Budsjett
25.832.000
Regnskap
25.211.216
Kilde: Visma
2011
25.541.000
25.310.065
Høyland ungdomsskole hadde relativ god økonomi gjennom hele 2012. Vi hadde relativ
lavt sykefravær, noe som gjorde at vi ikke måtte sette inn altfor dyre vikarer (det var
lagt inn vikarpott på flere lærere - inntil 1 uketime). Det var også tatt høyde for en meldt
innstramming av budsjettet. Vi fikk derfor handlingsrom til å erstatte og kjøpe nye PCèr,
og har nådd målet for Sandnes-skolen. Innføringsklassen ble overført til Høyland
ungdomsskole høsten 2012, vi fikk ikke utnyttet lønnsmidlene fullt ut, da flere ansatte
kom til i løpet av høsten. Høyland ungdomsskole har mange elever med
spesialundervisning, noe som gjør at elevtetthet per lærer er lav (all undervisning), men
høyest både sammenlignet med andre skoler i Sandnes og nasjonalt, ved ordinær
undervisning. Dette gjør at vi ikke klarer å gi tilpasset undervisning til elever som sliter,
samt ekstra utfordringer til de flinke, innenfor ordinær undervisning. Vi ser fram til å få
tilført ekstra lærerstillinger til høsten for å rette på dette.
63
Resultatvurdering Iglemyr skole 2012
SKOLEFAKTA:
Adresse: Myrulleveien 1, 4328 Sandnes
Rektor: Siri B. Jakobsen
Klassetrinn: 1.-7.
2012-13
2011-12
Antall elever
374
370
Antall lærere
31
29
Antall Barn i SFO
127
124
LÆRINGSMILJØ
Elevundersøkelsen
4,5
Elevundersøkelsen
3,8
64
Refleksjon over resultatene.
Resultatene fra Elevundersøkelsen er tilfredsstillende. På de fleste områdene ligger vi likt
eller i nærheten av gjennomsnittet sammenliknet med kommunen, fylke og nasjonalt. På
noen få områder skiller vi oss ut enten negativt eller positivt. Vi utmerker oss positivt på
elevdemokrati, fysisk læringsmiljø og motivasjon. Dette begrunner vi med at vi har et
aktivt elevråd og god kontakt mellom lærere og elever. Deler av skolen er forholdsvis ny
(2001) og vi har fine forhold i ”nybygget” der mellomtrinnet oppholder seg. Dermed har
vi god skår på fysisk læringsmiljø.
På punktet motivasjon skårer vi over gjennomsnittet, men under målet som er satt for
Sandnes-skolen. Vi jobber for å øke dette ytterligere ved å ha mer fokus på vurdering for
læring og tettere oppfølging av elevene.
Når det gjelder faglig veiledning skårer vi under gjennomsnittet og under målet satt for
Sandnes-skolen. Vi vil i framtiden ha et større trykk på vurdering for læring og elevene
vil da oppleve mer faglig veiledning.
Vi har en negativ utvikling på mobbing. Dette tar alvorlig. Vi har blant annet utvidet
sosiallærerstillingen, hatt mer fokus på forbygging av mobbing og utvikling av sosial
kompetanse. Alle trinn skal ha sosial trening med blant annet bruk av ”Steg for steg” og
”Det er mitt valg”. I tillegg vil vi fra neste år av ha ART-grupper på 5 av trinnene.
Medarbeiderresultat
Sykefravær
Iglemyr skole
2012
Iglemyr skole
2011
Prosent
6,20
3,56
Iglemyr skole
2012
4,87
Iglemyr skole
2010
5,0
Oppvekst skole
2012
6,4
Oppvekst skole
2012
4,84
Resultatmål
5,5
Resultatmål
4,75
Sykefraværet har økt, men vi er fortsatt under gjennomsnittet for oppvekst skole. Vi har
av ulike grunner hatt flere ansatte som har vært langtidssykemeldte i 2012. Vi har i
sykemeldingsperioden hatt god kontakt og oppfølging med de sykemeldte, og har tro på
at dette medvirker til å få de ansatte tilbake til jobb relativt raskt.
Når det gjelder medarbeidertilfredshet har totalt skår gått ned sammenliknet med året
før. Vi hadde i 2010 en svarprosent på 58 % og i 2012 en svarprosent på 83,67 %. Vi
antar at økningen i svarprosenten er en del av grunnen til endring i resultatet. Vi skårer
fortsatt over gjennomsnittet og over resultatmålet satt for Sandnes-skolen. På Iglemyr er
det en holdning blant ansatte at de støtter og hjelper hverandre i hverdagen. Dette er et
godt grunnlag for et godt miljø blant ansatte.
65
Utviklingsresultat
LÆRINGSUTBYTTE
Regning:
I nasjonale prøver regning har vi et totalt skår på 2,0. Sammenliknet med oss selv har vi
hatt en positiv utvikling i år. Samlet sett ligger vi rett under gjennomsnittet for
kommunen, men på gjennomsnittet sammenliknet med fylke og nasjonen. Vi har to
ressurslærere i regning som har fulgt og vil fortsette å følge kursrekken i kommunen. Vi
har kjøpt inn en samling med konkretiseringsmateriell som vi tar i bruk mer og mer for å
drive en variert undervisning for å tilpasse undervisningen. Målet vårt er å heve nivået på
alle elevene og få en større prosentandel på nivå 3. Vi har i år nedsatt en komitè for å
vurdere nytt læreverk. Fra neste år av vil vi bytte ut læreverket fra ”Tusen millioner” til
”Multi”.
Engelsk:
I nasjonale prøver engelsk skårer vi under gjennomsnittet. Vi har fra i år av satt inn et
mye større læringstrykk på engelskfaget, og jobber for å heve nivået på alle elevene.
66
Lesing:
I nasjonale prøver lesing skårer vi under gjennomsnittet. Vi har mange middels god
lesere, men for få gode lesere. Vi har innført SOL og forventer at resultatet skal forbedre
seg. Vi har hatt gjennomgang av resultatene og satt krav til lærerne om mer fokus på
lesing i alle fag.
Engelsk
2012
Andel svake elever
Andel flinke elever
8. trinn 2012
36,6
21,1
5. trinn 2009
25,5
25,5
2011
8. trinn 2011
30
27,5
5. trinn 2008
25,6
25,6
Lesing
2012
Andel svake elever
Andel flinke elever
8. trinn 2012
34,7
25
5. trinn 2009
35,4
10,4
2011
8. trinn 2011
24,4
39
5. trinn 2008
24,5
26,5
Regning
2012
Andel svake elever
Andel flinke elever
8. trinn 2012
41,2
23,5
5. trinn 2009
36,2
12,8
2011
8. trinn 2011
25
45
5. trinn 2008
26,8
24,4
Resultatet viser at vi har større læringstrykk på mellomtrinnet enn på småskolen når det
gjelder regning og lesing. Vi trenger å øke læringstrykket mer generelt på 1.-4. trinn.
Framover vil vi ha mer fokus på oppfølging av kartleggingsresultatene helt fra 1. trinn.
Kartleggingsverktøyet Vokal har vist seg å være et godt hjelpemiddel i dette arbeidet.
Ved hjelp av lesekurs for de svake leserne, kartlegging og oppfølging i SOL (systematisk
observasjon av lesing), øving med AskiRaski, tidlig intervensjon og større bevissthet hos
lærerne når det gjelder grunnleggende ferdigheter i alle fag, har vi tro på at vi vil få
bedre resultat på nasjonale prøver i regning og lesing. I engelsk vil vi øke læringstrykket
generelt, ved å forvente mer og stille større krav til elevene. Vi vil arrangere fagteam der
lærere som underviser i de sammen fagene møtes på tvers av trinn for å utveksle
erfaringer, og legge en plan for økt læringstrykk.
67
1.trinn
2.trinn
3.trinn
Iglemyr
9,09
4,16
4,26
Sandnes
3,60
3,75
3,34
Nasjonalt
4,26
4,74
5,95
4.trinn
3,23
5,69
7,37
5.trinn
2,08
6,46
8,96
6.trinn
6,90
7,07
10,01
7.trinn
1,78
5,74
10,54
Vi har et godt samarbeid med førskolegruppene i de nærmeste barnehagene. I
forbindelse med skolestart innhenter vi informasjon om de nye elevene våre både fra
barnehagene og fra hjemmet til de som ikke går i barnehage. På denne måten er vi godt
forberedt til å ta imot de nye førsteklassingene og gi dem en god start på skolegangen.
Økonomisk resultat
RESSURSER
Iglemyr skole
Sandnes 2012-13
2012-13
15
13,0
undervisning
19,1
17,1
undervisning
17,2
14,4
undervisning
24,4
18,9
undervisning
Nasjonalt 2012-13
13,1
16,7
12,7
17,2
Materiell
2012-13
2011-12
4,06
4,60
Økonomi
Budsjett
Regnskap
2012
22 761 000
22 339 109
2011
20 840 000
20 288 252
Vi har de siste årene vært bevisst på å snu fra å ha størst lærertetthet på mellomtrinnet
til nå å ha størst lærertetthet på småskolen. På denne måten vil vi forebygge eventuelle
større hjelpebehov som kan komme på et senere tidspunkt. Vi har for tiden større
elevgrupper pr lærer enn gjennomsnittet. Dette mener vi er et resultat av at skolen er
bortimot full. Det er for tiden flere trinn som har mer enn 60 elever. Ved oppstart av
skoleåret 2014-15 vil et nytt skolebygg etter planen stå ferdig, og vi vil ha flere rom og
lærere å fordele oss på.
Når det gjelder elev-PC’er ligger vi rett under kommunens mål om å ha en PC pr 5
elever. Vi ser ikke mangelen på PC’er som noen utfordring i IKT-undersvisningen.
68
Derimot er det en utfordring med et særdeles tregt nettverk. Dette skaper store
frustrasjoner både for lærere og elever. Vi opplever utfordringen spesielt stor i
forbindelse med pålagte digitale kartlegginger, så som nasjonale prøver og
Elevundersøkelsen.
Økonomisk har vi et underforbruk på ca 400 000. Dette er blant annet et resultat av
oppfordringen vi fikk våren 2012 om å spare på grunn av den økonomiske situasjonen i
Sandnes kommune. Vi har god økonomistyring, men opplever budsjettet som
uforutsigbart med ulike innspill underveis i skoleåret. I forbindelse med utbygging vil vi
på eget initiativ oppgradere SFO, da dette ikke ligger i planen for utbygging. Når skolen
utvides vil også SFO bli større. De trenger blant annet nytt og større kjøkken.
69
Resultatvurdering Kyrkjevollen skole
SKOLEFAKTA:
Adresse: Kamskjellveien 2, 4310 Hommersåk
Rektor: Kjell Arne Håland
Klassetrinn: 1. – 7. trinn
2012-13
2011-12
Antall elever
345
366
Antall lærere
30
30
Antall Barn i SFO
103
99
LÆRINGSMILJØ
Elevundersøkelsen
Elevundersøkelsen
4,5
3,8
70
Vi ser at skolen har hatt en negativ utvikling på noen av resultatene i Elevundersøkelsen,
noe vi ikke er fornøyd med. Resultatene er ikke overraskende, da situasjonen rundt
kullet var turbulent. Organiseringen rundt personalet på trinnet var ikke optimal – vi
klarte ikke å skape den nødvendige kontinuitet og kvalitet i det pedagogiske arbeidet.
1. Skolen skårer dårligere enn kommunens gjennomsnitt på elevenes motivasjon, og
klart under vedtatte resultatmål for Sandnes – skolen. Det tror vi henger sammen
med organiseringen dette året.
2. Skolen gikk mye tilbake på faglig veiledning.
Til tross for at skolen satser på ”Vurdering for læring” (VFL), viser resultatet at
det tar lang tid å omsette VFL i praksis.
3. Skolen skårer lavere på sosial trivsel, og trivsel med lærerne.
Dette kan henge sammen med det som allerede er beskrevet.
4. Elevundersøkelsen bekrefter dessverre at det forekom mobbing på trinnet.
Det ble i løpet av året gjort flere enkeltvedtak etter Opplæringslovas § 9a.
Gledelig nok viste det seg at tiltak i enkeltvedtakene hadde ønsket virkning, og
involverte parter bekreftet at mobbingen tok slutt.
5. Det er mistenkelig mange elever som klager på dårlig luft i klasserommene, og
det kan være en av årsakene til at vi ikke skårer så høyt på fysisk læringsmiljø.
Medarbeiderresultat
Sykefravær
Prosent
Kyrkjevollen
skole 2012
Kyrkjevollen
skole 2011
Oppvekst skole
2012
9,0
5,7
6,4
Kyrkjevollen
skole 2012
4,95 (90 % delt.)
Kyrkjevollen
skole 2010
5,15 (40 % delt.)
Oppvekst skole
2012
4,84
Resultatmål
5,5
Resultatmål
4,75
Skolen har ikke hatt så stort sykefravær på flere år. Dette skyldes uvanlig mange
langtidssykemeldte. Skolen fortsetter å følge IA – avtalen, med oppfølgning og nær
kontakt med den sykemeldte. Vi driver forebyggende arbeid, og sjekker jevnlig kvaliteten
på dette arbeidet. Vi har funnet en god måte å arbeide på, en arbeidsrytme preget av
helhetstenkning som medarbeiderne er veldig godt fornøyd med.
Selv om det er foretatt utbedringer på skolebygget, er det fortsatt sykemeldte på grunn
av inneklima/ dårlig luftkvalitet. Skolen opplever også en bekymring rundt de høye
radonverdiene som er målt, og synes arbeidet med utbedring tar for lang tid.
Skolen har svak nedgang på medarbeidertilfredshet i forhold til 2010. Men vi opplever
resultatene mer realistiske i 2012 på grunn av 90 % deltakelse. Vi ligger klart over
resultatmål og snittet for oppvekst skole. Vi tror at resultatene gjenspeiler et aktivt og
bevisst arbeid rundt skolens visjon, verdier, faglig fokus og trivsel. Vi håper dette kan
være med på å skape et godt grunnlag for ytterligere pedagogisk utvikling.
71
Utviklingsresultat
LÆRINGSUTBYTTE
Regning:
Engelsk:
Lesing:
72
Engelsk
2012
8. trinn 2012
Andel svake elever
Andel flinke elever
42,8
21,4
5. trinn 2009
(nivå 1)
26,1
19,6
2011
8. trinn 2011
5. trinn 2008
24,5
26,4
37,3
15,7
Lesing
2012
Andel svake elever
Andel flinke elever
8. trinn 2012
(nivå 1-2)
39,3
30,4
5. trinn 2009
(nivå 1)
32,7
24,5
2011
8. trinn 2011
5. trinn 2008
22,6
32,1
19,6
25,5
Regning
2012
Andel svake elever
Andel flinke elever
8. trinn 2012
(nivå 1-2)
44,6
26,8
5. trinn 2009
(nivå 1)
19,6
26,1
2011
8. trinn 2011
5. trinn 2008
28,9
21,1
26,9
19,2
Nasjonale prøver på 5. trinn viser gode resultat i regning og engelsk. Skolen har færre
elever på mestringsnivå 1 enn Sandnes kommune, og flere elever på mestringsnivå 3.
I begge disse fagene ble det jobbet systematisk og langsiktig. Vi valgte å styrke
lærertettheten i fagene. Nasjonale prøver i lesing avdekket svakere resultater enn
forventet, da dette kullet hadde høy skår på andre lesetester. Dette har ført til en
refleksjon rundt årsakene til resultatene. Det som kommer fram her, tar lærerteamet
med seg i videre arbeid med trinnet.
Når det gjelder utviklingen av elevenes resultater på mellomtrinnet har vi følgende
refleksjoner: Vi ser at samhandling, ressurser, stabilitet og komplementære ferdigheter
hos personalet på trinnet har mye å si for resultatene. Dette begrunner vi med at de
faglige resultatene er betydelig bedre de årene elevene har hatt stabile forhold.
Vi forstår læringstrykk som en intensjon om å utvide lærernes og elevenes innsyn og
repertoar i undervisnings- og læringsarbeidet (Knut Roald). De siste årene har skolen
jobbet systematisk med mer fokus på det faglige innholdet i undervisningen.
Kompetansemålene til Kunnskapsløftet styrer undervisningen, med fokus på
læringsaktiviteter som fremmer måloppnåelse. Ledelsen har i større grad stilt krav og
forventninger til personalet i forhold til gjennomføring av skolens fokusområder slik de er
nedfelt i Utviklingsplanen.
Vi har i flere år brukt resultatene fra enkelte prøver som utgangspunkt for den faglige
satsingen ved skolen. Det siste året har vi jobbet mer systematisk med resultatene fra
kartleggingsprøvene og Nasjonale prøver. Ut fra funn har vi satt i gang ulike tiltak, for
eksempel utdanning av leselærer, ressurspersoner i ”Vurdering for læring”, regning og
lesing. Vi har hatt inspirasjonsøkter med Marianne Lillesvangstu i lesing, Mona Røsseland
i regning og Tone Solem Søndervik i ”Vurdering for læring”.
Dette er satt inn i skolens Utviklingsplan.
73
Skolen vil bruke analyseverktøyet PULS for å se hva skolen til en hver tid bør ha fokus
på. Ut fra resultatene vil vi fortsette arbeidet med våre tre fokusområder: vurdering for
læring, lese for å lære i alle fag og positivt læringsmiljø.
Vi har nå begynt et samarbeid med ungdomskolen der fokus er grunnleggende
ferdighetene – lesing, regning og engelsk.
1.trinn
2.trinn
3.trinn
Kyrkjevollen
4,65
1,81
4,65
Sandnes
3,60
3,75
3,34
Nasjonalt
4,26
4,74
5,95
4.trinn
5,88
5,69
7,37
5.trinn
7,40
6,46
8,96
6.trinn
10,63
7,07
10,01
7.trinn
3,77
5,74
10,54
Skolen har tilpasset opplegg i lesing på alle trinn, med lesetrening etter mestringsnivå.
Dette fører til at elevene får hjelp på det nivået de er. Skolen ønsker å legge til rette for
best mulig tilpasset opplæring slik at elever i perioder får hjelp i grupper på sitt faglige
nivå. Skolen vektlegger også å sette sammen lærerteam med komplementære
ferdigheter.
Økonomisk resultat
RESSURSER
Kyrkjevollen
Sandnes 2012-13
skole 2012-13
14,2
13,0
undervisning
16,5
17,1
undervisning
15,1
14,4
undervisning
17,9
18,9
undervisning
Materiell
2012-13
2011-12
3,6
3,6
Økonomi
Budsjett
Regnskap
2012
23 050 000
22 747 691
2011
21 530 000
21 229 083
74
Nasjonalt 2012-13
13,1
16,7
12,7
17,2
Vi ser at lærertetthet kan ha sammenheng med læringsresultater. Skoleåret 13 -14 øker
vi lærertettheten for å se om dette kan medføre at elevene får økt læringseffekt. Vi
vurderer hvert år hvordan forholdet mellom antall lærere og antall fagarbeidere/
skoleassistenter skal være for å gi de beste læringsresultatene for elevene våre.
Skolen har valgt å ha god lærertetthet på 1. – 4. trinn med tanke på å gi elevene en god
start både faglig og sosialt. Dette er i tråd med Opplæringslovas §1-3 ”tilpassa opplæring
og tidlig innsats” . Opplæringslovas intensjon er at tidlig innsats ”er særleg retta mot
elevar med svak dugleik i lesing og rekning”.
Strategien for skoleåret 2012 var å styre mot balanse. Vi mener at overskuddet på
lønnsmidler henger sammen med rimeligere vikarer for langtidssykemeldte lærere og
administrasjon.
75
Resultatvurdering Lundehaugen ungdomsskole
SKOLEFAKTA:
Adresse: Haugen 12
Rektor: Waldemar Pettersen
Klassetrinn: 8-10
2012-13
2011-12
Antall elever
477
446
Antall lærere
49
41
Antall Barn i SFO
6
3
LÆRINGSMILJØ
Elevundersøkelsen
4,5
Elevundersøkelsen
3,8
76
Læring
Elevene på 8. og 9. og flere klasser på 10. viser veldig gode skår på de fleste
indikatorene, mens en av klassene på 10. svarer særdeles negativt (sabotasje). Dette ble
tatt opp med klassen av kontaktlærerne. Fem-seks elever innrømmet at de hadde
tullesvart.
Tallene viser at vi skårer høyt på læring og at elevene vet hva de skal lære, men ikke i
tilstrekkelig grad lar elevene delta i hvordan dette skal gjøres. Dette, og at elevene i
større grad skal involveres i forbindelse med vurdering av eget arbeid, er noe vi jobber
med gjennom skolens satsning på vurdering for læring (VFL).
Arbeidsmiljø:
Det er lite mobbing. Utenom 10. trinn (sabotasje) ligger det på rundt 5%, mot Sandnes
kommunes ca 7%, som oppgir at de blir mobbet flere ganger i måneden.
Vi mener at vi har relativt god oversikt over mobbeproblematikken, og jobber
kontinuerlig med å ta elever og foresatte med i dette arbeidet. Skolen gjennomfører i
tillegg en egen undersøkelse to ganger i året, og jobber systematisk med mobbeplan og
holdninger på de ulike trinn.
Medarbeiderresultat
Sykefravær
Lundehaugen
2012
Lundehaugen
2011
Prosent
6,97
3,97
Lundehaugen
2012
4,90
Lundehaugen
2010
4,50
Oppvekst skole
2012
6,4
Utviklingsresultat
LÆRINGSUTBYTTE
Nasjonale prøver
Engelsk 8. trinn
77
Oppvekst skole
2012
4,84
Resultatmål
5,5
Resultatmål
4,75
Lesing 8. trinn:
Regning 8. trinn:
Lesing:
78
Regning:
Lesing
2012
Andel svake elever
Andel flinke elever
9. trinn 2012
17,7
49,1
8. trinn 2011
28,1
33,0
2011
9. trinn 2011
16,6
51,5
8. trinn 2010
29,7
28,2
Regning
2012
Andel svake elever
Andel flinke elever
9. trinn 2012
18,4
45,5
8. trinn 2011
27,9
32,4
2011
9. trinn 2011
18,6
46,2
8. trinn 2010
29,8
27,7
Elevene på 9. trinn skårer godt på læringsutbytte fra 8-9. trinn mht de grunnleggende
ferdighetene. Dette viser seg spesielt i resultatene fra nasjonale prøver. Resultatmålene
på 5% mht å få elever opp fra nivå 1 til nivå 2 i regning og lesing, samt å få elever fra
nivå 4 til nivå 5, ligger på mellom 9,5% og 16%.
Lesing:
Vi har hatt fokus på å integrere de grunnleggende ferdighetene i årsplaner og
arbeidsplaner. Dette har blitt gjort i utstrakt grad. Skolen har hver høst et lesekurs for
alle elevene med fokus på de grunnleggende ferdighetene. Kurset er organisert med seks
stasjoner, klassevis, to timer pr dag i en uke.
Videre har skolen valgt å parallell-legge timer i norsk og engelsk, der elever med IOP blir
tatt ut på grupper i fagtimene. Dette gjør at de ikke går glipp av andre fag, samtidig som
de slipper å oppleve dårlig mestring i norsk- og engelsktimer med klassen.
Regning:
Skolen har de siste årene styrket matematikkfaget med ca en time for hver klasse på 8.
og 9. trinn (denne prioriteringen på grunn av klassestørrelse). Styrkingen skal brukes til
fokus på elevenes måloppnåelse (har eleven forstått?).
79
Skolen har to ressurslærere i matematikk som deltar på den kommunale satsningen. Det
jobbes også med økt fokus på grunnleggende ferdighetene i årsplaner og arbeidsplaner.
To av stasjonene på lesekurset i høst var tett knyttet opp til regning.
Skolen har parallellagte timer i matte, der elever med IOP blir tatt ut på grupper i
fagtimene. Dette gjør at de ikke går glipp av andre fag, samtidig som de slipper å
oppleve dårlig mestring i matematikktimer med klassen.
Eksamensresultater og standpunktkarakter – Basisfag
Eksamensresultater:
Standpunktkarakterer:
Grunnskolepoeng
Lundehaugen
39,3
N/A
Sandnes
39,2
39,7
80
Rogaland
39,5
39,4
Nasjonalt
40,0
39,8
Økonomisk resultat
Lundehaugen 2012-13
16,7
undervisning
20,1
undervisning
Sandnes 2012-13
14,8
19,3
Nasjonalt 2012-13
14,4
19,5
Materiell
2012-13
2011-12
2,87
2,78
Økonomi
2012
Budsjett
35 145 000
Regnskap
35 154 056
Kilde: Wisma
2011
27 068 000
26 338 883
Budsjettet har gått greit i balanse. Skolen opplever at ressurssituasjonen er grei, i og
med at skolen har hatt ekstra ressurser som følge av at den er ny. Vi er også heldige
fordi vi har vært i vekst i en vanskelig periode for kommunen. Det viktigste for skolen
har vært å ansatte rett antall folk. Skolen har lagt inn delingstimer bare i mat og helse,
svømming og delvis kunst og håndverk. Videre har matematikkfaget blitt prioritert der
det har vært mulighet for ytterligere styrking. Skolen ønsker også å fortsatt bruke
ressursen til byrdefull undervisning til å ha to kontaktlærere i hver klasse.
Pga stordriftsfordeler og parallellegging av fagtimer effektiviserer vi ressursene som
brukes til spesialundervisning. Skolen har hatt relativ lav lærertetthet i forhold til
gjennomsnittsskolen. Dette er begrunnet i at prognosene viste at alle skoler skulle ned
på et lavt nivå mht dette, og at vi derfor valgte å starte forsiktig. Ut fra det relativt lave
delingstallet er også skolen fra august 2013 tildelt 5 ekstra lærerstillinger fra
Undervisningsdepartementet.
81
Resultatvurdering Lura skole 2012
SKOLEFAKTA:
Adresse: Lerkeveien 9
Rektor: Berit Voster Heggen
Klassetrinn:7
2012-13
2011-12
Antall elever
287
285
Antall lærere
26.15
26.99
Antall Barn i SFO
101
99
LÆRINGSMILJØ
Elevundersøkelsen
Elevundersøkelsen
4,5
3,8
Lura skole har ikke nådd vedtatt mål for Sandnes- skolen verken når det gjelder
motivasjon eller veiledning. Motivasjon ligger på 4.3 noe som er samme nivå som året
82
før. Samtidig gleder vi oss over at resultatene i år er høyere på faglig veiledning. Skåren
er på 3.5 mot 3.0 i 2011.
Lura skole skårer bedre enn Sandnes-skolen både på faglig veiledning og motivasjon. Vi
tenker at dersom elevene ofte får vite av læreren hva de skal gjøre for å bli bedre i
fagene fører til at elevene blir mer motivert for skolearbeidet.
Lura skole jobber systematisk med vurdering for læring. Elevene vet hva de skal lære og
de blir fortalt hvordan de skal forbedre seg i fag. At elevene får god tilbakemelding av
lærer tror vi fører til at eleven har høy opplevelse av mestring. Her ligger Lura skole på
samlet skår 4.0. Elevene uttrykker at de klarer ofte oppgavene alene, og det samme
gjelder leksene.
Elevene trives fremdeles svært godt med lærerne sine, og Lura skole skårer høyt på
elevdemokrati. Skolen har ett velfungerende elevråd og elevene mener de blir tatt på
alvor.
Lura skole jobber systematisk med å fremme elevene sitt psykososiale miljø. Vi har lagt
vekt på god informasjon i personalgruppen angående elevenes og foreldrenes rettigheter
på dette området, og vi har hatt stor fokus på forebyggende tiltak. Dersom foresatte,
elever eller personalet oppdager mobbing, arbeides det raskt med både å avklare og å
sette inn tiltak. Skolen har tett oppfølging av hver enkelt sak.
83
Det er svært gledelig at elevene dette skoleåret melder om mindre mobbing. Skåren i år
er 1.5 mot 1.7 de to siste skoleårene. Samtidig må vi arbeider viderefor for å redusere
skåren ytterlige. Et tiltak som er satt i gang er trivselsprogrammet som tilbyr ulike
aktiviteter i storefri.
Vi har sammenlignet resultatet for gutter og jenter, og det er flere gutter enn jenter som
sier at de har blitt mobbet de siste månedene. Dette har elevene meldt tilbake de to siste
skoleårene, og det er viktig for skolen å ha fokus på denne forskjellen. Samtidig vil vi
fortsette arbeidert med å avdekke skjult mobbing både hos gutter og jenter.
Gutter:
Jenter:
Medarbeiderresultat
Sykefravær
Lura skole
2012
Lura skole 2011
Prosent
5,79
8.86
Lura skole 2012
Lura skole
2010
4.64
4.76
Oppvekst skole
2012
6,4
84
Oppvekst skole
2012
4,84
Resultatmål
5,5
Resultatmål
4,75
Refleksjon over resultatene:
Lura skole har en jevn oppgang i nærvær de 3 siste årene.
Skolen har flere langtidssykemeldinger som vi mener ikke kan relateres til spesielle
utfordringer på arbeidsplassen.
Medarbeidertilfredsheten ligger rett over resultatmål for Sandnes kommune. Vi har
diskutert i AMU hva som skal til for å opprettholde og videreføre det som vi er fornøyde
med. Vi skal fortsette med interne trivselstiltak, støtte og hjelpe hverandre og
skriftliggjøre de grunnleggende verdier og holdninger som preger Lura skole. Vi skal lage
gode rutiner og systemer som gir nytteverdi med tanke på dokumentasjon. Vi skal legge
vekt på å ha en refleksjons- og delingskultur som gjør det daglige arbeidet meningsfullt
og lærerikt. Lura skole har rutiner for rapportering av trakassering på arbeidsplassen
som gjennomgås i personalgruppen hver høst.
Utviklingsresultat
LÆRINGSUTBYTTE
Regning:
Engelsk:
85
Lesing:
Engelsk
2012
Andel svake elever
Andel flinke elever
8. trinn 2012
36,7
18,9
5. trinn 2009
26
20
2011
8. trinn 2011
29,7
29,7
5. trinn 2008
26,4
18,9
Lesing
2012
Andel svake elever
Andel flinke elever
8. trinn 2012
34,6
32,7
5. trinn 2009
30,6
18,4
2011
8. trinn 2011
25,9
37,0
5. trinn 2008
19,6
21,6
Regning
2012
Andel svake elever
Andel flinke elever
8. trinn 2012
33,3
33,4
5. trinn 2009
36
16
2011
8. trinn 2011
35,2
24,1
5. trinn 2008
35,4
12,5
Skolen har analysert resultater i lys av inntaksområde, elevgruppe mht gutter/jenter,
norske/minoritetsspråklige. Vi ser at det er ikke er et skille på minoritetsspråklige og
norske elever. Skillet ligger mellom gutter og jenter, hvor jentene skårer betydelig bedre
enn guttene. Dette tas med i skolens videre arbeid med undervisningsmetoder og
tilpasset opplæring. Lura har opprettet et samarbeid med Porsholen og Lurahammaren
hvor en har startet en refleksjon rundt resultater på nasjonale prøver.
Lura satser på trivsel og motivasjon for læring gjennom blant annet VFL. Vi tror på at
dersom elevene trives på skolen, vil dette påvirke elevenes læringsresultater. Elevene
skal vite hvor de skal faglig og vi skal hjelpe dem dit. Lærere kurses i regning, lesing og
VFL, og personalgruppen har jevnlig erfaringsutveksling, da særlig knyttet til VFL.
86
Gjennom en grundig analyse legger skolen planer som skal lette lærerens arbeid og
styrke elevenes læring. Vi ser på erfaringsutveksling og tett samarbeid i
personalgruppen, samt faglig påfyll, som en god måte å videreutvikle oss på.
Skolen vil i tiden fremover iverksette følgende tiltak for å styrke læringstrykket:
-
Skolen utarbeider leseplan for å videreutvikle leseferdighetene til eleven og
sikre at alle elever får samme leseopplæringstilbud i lys av tilpasset opplæring.
Ressurspersoner i lesing, regning og VFL.
Det utarbeides regneplan med tiltak som lærerne kan gjennomføre med
elevgruppen.
Skolen har som mål å bruke varierte arbeidsmetoder for å møte elevene på
deres læringsarena.
IKT-plan for å sikre kunnskap i personalgruppen og blant elevene.
VFL-plan for personalet knyttet opp mot skoleår.
Lura skole
1.trinn
4,08
2.trinn
8,33
3.trinn
10,25
Sandnes
3,60
3,75
3,34
Nasjonalt
4,26
4,74
5,95
4.trinn
5,5
5.trinn
12,1
6.trinn
7,5
7.trinn
11,76
5,69
7,37
6,46
8,96
7,07
10,01
5,74
10,54
Vi bruker større del av ressursene til tilpasset opplæring gjennom økt bemanning på 1 –
4 trinn. Første trinn har dobbelt så mange kontaktlærere, Alle kontaktlærer på 1. til 4.
trinn har en mentortime som brukes til veiledning av hver enkelt elev i forhold til faglige
og sosiale mål.
Både på 2 og 3 trinn er andel elever med behov for spesialundervisning høyere enn
kommunen og nasjonalt.
Ut fra analyse av kartleggingsprøver, nasjonale prøver, analyse av elevgruppen og Lura
skole sin lokale læreplan, har vi sett behovet for en grundigere satsing på lesing og
regning. Vi skal utarbeide gode planer for at elevene skal få større læringsutbytte. Denne
satsingen tenker vi også vil redusere antall elever som har behov for spesialundervisning.
Økonomisk resultat
RESSURSER
Lura skole 201213
13,1
undervisning
13,8
undervisning
13,1
undervisning
87
Sandnes 2012-13
Nasjonalt 2012-13
13,0
13,1
17,1
16,7
14,4
12,7
undervisning
14,7
18,9
17,2
Materiell
2012-13
2011-12
4
4
Økonomi
Budsjett
Regnskap
2012
21665000
21685282
2011
20696000
20695638
I 2011 hadde vi et mindreforbuk etter fondsavsetning på -362. 2012 hadde vi et
merforbruk etter bruk av fond på 20 282 (316 218 trukket fra fond).
Merforbruket i 2012 ligger på lønn.
88
Resultatvurdering Lurahammaren Ungdomsskole
SKOLEFAKTA:
Adresse: Rissebærstraen 11, 4315 Sandnes
Rektor: Paul Berner Næsse
Klassetrinn: 8 – 10 trinn
2012-13
2011-12
Antall elever
285
299
Antall lærere
27,8
28,3
Antall Barn i SFO
LÆRINGSMILJØ
Elevundersøkelsen
4,5
Elevundersøkelsen
3,8
89
Skolen har fremgang på alle områdene utenom Fysisk læringsmiljø (tilbake 0,3) og
Mobbing og Karriereveiledning som har likt resultat som i 2011. I motsetning til i 2011,
ligger vi nå likt eller over landssnittet på 8 av de 11 områdene som måles i skoleporten.
4 av områdene har en framgang på 0,3 eller mer, trivsel med lærerne, elevdemokrati,
faglig veiledning og medbestemmelse.
Resultatmålet på 4,5 for indeksen motivasjon, er ikke nådd, vårt resultat er 3,8.
Dette er en framgang på 0,2 i forhold til 2011 og er likt nasjonalt resultat. Av de 4
spørsmålene i elevundersøkelsen som inngår i denne indeksen, er det særlig spørsmålet
”Hvor godt liker du skolearbeidet?” som drar ned. Elevene gjør leksene, de er interessert
i å lære og de følger med og hører etter når læreren snakker, men de liker ikke
skolearbeidet så godt! Dette er kanskje en større utfordring i ungdomsskolen der de er i
en alder der ikke skolearbeidet er det de synes er det kjekkeste de holder på med, men
de gjør det, og de gjør det bra.
Resultatmålet på 3,8 for indeksen faglig veiledning, er ikke nådd. Vårt resultat
er3,2, men framgangen fra 2011 er 0,3 og vi ligger over landssnittet. Dette er jo et
område vi har fokus på gjennom implementeringen av VFL. Vi gjennomførte
elevundersøkelsen på 10. trinn i høst pga arbeidet med VFL, og da er resultatet enda 0,3
opp, nå til 3,5. Dette velger vi å tolke som at vi er i ferd med å lykkes med dette
arbeidet.
Vårt svakeste område i elevundersøkelsen er det fysiske læringsmiljøet. Dette er noe
overraskende i og med at vi mener å ha en flott og godt vedlikehold skolebygning, god
tilgang på data og lærebøker og annet materiell. Dette er tatt opp i klassene i vinter, og
tilbakemeldingene går på at de ikke er fornøyd med reinhold og temperaturen i
klasserommene. Dette er to områder som heller ikke har vært bra de siste par årene og
er meldt videre oppover i systemet. I tillegg klager elevene på at vi ikke har noe sted der
de kan være i ly for regnet ute, og at uværsskur står høyt på ønskelista. Vi må ofte la
elevene være inne ved ekstra dårlig vær, noe som fører til større slitasje på bygget inne
og kanskje også større fare for uønsket atferd. Skolens elevråd i samarbeid med skolens
ledelse er begynt å jobbe for å få til et uværsskur ute. Dette betyr også at vi kanskje må
trø til økonomisk, noe vi håper å kunne bruke et eventuelt opparbeidet fond til.
Til slutt er det gledelig å konstantere at det er lite mobbing på skolen. Dette jobbes det
med hele tiden, og vi mener å ha lykkes på dette området, særlig med tanke på at vi nå
har vært gjennom en periode med spesielt utfordrende elevadferd på ett av trinnene.
Medarbeiderresultat
Sykefravær
Prosent
Lurahammaren
2012
Lurahammaren
2011
Oppvekst skole
2012
4,31
4,98
6,4
Lurahammaren
2012
4,78
Lurahammaren
2010
4,85
Oppvekst skole
2012
4,84
Resultatmål
5,5
Resultatmål
4,75
Sykefraværet har hatt en positiv utvikling siden 2011 og ligger godt under resultatmålet
på 5,5. Ingen av de egenmeldte sykefraværene har vært relatert til arbeidsmiljøet. Dette
gode resultatet må ses i sammenheng med trivselen i personalet som er meget høyt og
de ansatte er stolte av arbeidsplassen sin.
90
Som tidligere år ser vi at når sykefraværet topper seg i enkelte måneder, fører dette til
betydelig press på arbeidstakerne i forhold til vikartimer i og med at det er svært
vanskelig å dekke opp fraværet med kvalifisert arbeidskraft utenfra. I tillegg har det økt
betydelig med vikartimer for å dekke inn deltakelse på obligatoriske kurs, samlinger og
lignende. Kompetanseheving er positivt for skolen samtidig som det kan utfordre
arbeidsbelastningen med tanke på vikartimer.
Vi har også et ungt personale, mange har små barn, og dette fører også til fravær pga
syke barn. Dette slår ikke ut på fraværsstatistikken, men er også med på å øke presset i
forhold til vikartimer.
Medarbeidertilfredsheten er høy på Lurahammaren, selv om vi har en svak tilbakegang
på totalscoren fra 2010. Dette viser at vi stadig må arbeide for å ta vare på vårt gode
arbeidsmiljø. Medarbeiderundersøkelsen gir svært gode resultater, og scoren er
oppadgående på de fleste områdene.
Scoren på ledelsesområdet går noe ned i forhold til 2010, så her er vel vår største
utfordring etter medarbeiderundersøkelsen. Dette er det tatt fatt i og vil jobbes videre
med. Handlingsplan for dette er lagt inn i Barm.
Utviklingsresultat
LÆRINGSUTBYTTE
Nasjonale prøver
Lesing:
8. trinn (snittresultat 3,1):
9. trinn (snittresultat 3,6):
91
Engelsk:
8. trinn (snittresultat 3,1)
Regning:
92
Lesing
2012
Andel svake elever
Andel flinke elever
9. trinn 2012
11,1
58,9
8. trinn 2011
21,8
41,3
2011
9. trinn 2011
20,0
41,0
8. trinn 2010
30,4
30,3
Regning
2012
Andel svake elever
Andel flinke elever
9. trinn 2012
18,3
34,8
8. trinn 2011
26,1
26,1
2011
9. trinn 2011
22,4
38,7
8. trinn 2010
15,6
33,3
Merknad: Lurahammaren var oppe til skriftlig eksamen i fagene norsk og engelsk.
93
Grunnskolepoeng
Lurahammaren
39,0
41,4
Sandnes
39,2
39,7
Rogaland
39,5
39,4
Nasjonalt
40,0
39,8
Nasjonale prøver:
Lesing 9. trinn. Årets 9. trinn startet hos oss i 8. klasse med gode resultater i lesing med
høy andel flinke lesere. Vi er meget tilfreds med at andelen flinke lesere har økt fra ca 40
til ca 60 %, samtidig som andelen svake elever er halvert og er nå nede på 11,2 % (kun
2 elever på laveste nivå!). Dette viser at vi har lykkes mye bedre i år enn i fjor med å
forbedre leseresultatene fra 8. til 9. trinn og at våre tiltak i forhold til leseopplæringen
fungerer godt.
Regning 9. trinn. Årets 9. trinn startet hos oss i 8. klasse med forholdsvis svake
resultater i regning. I snitt har vi klart å heve regneferdighetene like mye som i lesing,
men kan likevel ikke si oss fornøyd med en snittscore på 3,3 i regning. Likevel er det
positivt å registrere at kun en av elevene er på laveste nivå i regning.
Skolen satser på økt lærertetthet i matematikkfaget på alle trinn, noe vi vil fortsette å
prioritere. Eksamensresultatene viser at dette læringstrykket er viktig og at ved slutten
av opplæringen får våre elever svært gode resultat i matematikk.
Eksamensresultater, standpunktkarakterer og grunnskolepoeng.
Eksamen viste også i år gode resultater. Særlig gledelig var resultatet i matematikk som
var betydelig bedre enn snittet både i Sandnes og nasjonalt. Også i norsk er resultatene
meget gode. Samtidig viser standpunktkarakterene at vi er gode på vurdering i og med
at standpunktkarakterer og eksamensresultater stemmer godt overens.
Vi har gått betydelig ned i grunnskolepoeng i år i forhold til i fjor. Dette var forventet i og
med at fjorårets elever på 10. trinnet var usedvanlig flinke elever. Men våre
standpunktkarakterer har en tendens til å ligge lavere enn landsnittet, noe som kan tyde
på at vi kanskje vurderer noe strengt i og med at eksamenskarakterene er så gode. Men
de gode eksamensresultatene viser også at vi klarer å holde læringstrykket oppe helt ut
10. klasse.
Økonomisk resultat
RESSURSER
Lurahammaren
2012-13
11,7
undervisning
17,1
undervisning
Materiell
2012-13
2011-12
3
2,3
94
Sandnes 2012-13
Nasjonalt 2012-13
14,8
14,4
19,3
19,5
Økonomi
2012
Budsjett
22 928 000
Regnskap
22 342 954
Kilde: Visma
2011
21 663 000
21 258 450
Skolen prioriterer så langt som mulig innenfor de rammene vi har å ha høy lærertetthet.
Dette fører til at vi er tettere på elevene og gir både bedre psykososialt miljø og økt
læringsutbytte for elevene.
Skolen hadde i år et stort underforbruk, og en vesentlig årsak til det var at oppsigelser
både tidlig i vår og ved starten av nytt skoleår i høst var vanskelige å erstatte med
kvalifiserte vikarer. Dermed ble lønnsutgiftene mindre enn beregnet. Fra og med
senhøsten 2012 var alle stillingene besatt med dyktige vikarer.
95
Resultatvurdering 2012 Malmheim skule
SKOLEFAKTA:
Adresse: Killinglandveien 24
Rektor: Atle Sømme
Klassetrinn: 1-7
2012-13
2011-12
Tal på elevar
99
80
Tal på lærarar
14
10
Tal på barn i SFO
51
30
Brukarresultat/samfunnsresultat
LÆRINGSMILJØ
Vedtekne resultatmål for Sandnes-skulen:
Indeksen «motivasjon» i
Elevundersøkinga
4,5
Indeksen «faglig veiledning» i
Elevundersøkinga
3,8
Elevundersøkinga 2012:
96
Resultatet for 2012 indikerer at Malmheim har hatt ein liten tilbakegang på dei fleste
områda, både når me samanliknar oss på kommunalt, fylkes og nasjonalt nivå, og når
me ser utviklinga internt på skulen dei siste fire åra. Eit unnatak er ”Mobbing på skolen”,
der me har eit noko betre resultat enn åra før, og eit betre resultat enn snittet for
kommune, fylke og nasjonalt. Men det er berre ein desimal som utgjer forskjellen.
På indeksen ”Motivasjon” har Malmheim eit resultat på 3,8, og på indeksen ”Faglig
veiledning” scorer me 2,2. Me har derfor ikkje nådd resultatmåla for kommunen på
nokon av indeksane. Når det gjeld manglande motivasjon, meiner me at det kan skuldast
både svake forventningar og krav i skulen og mangel på læringstrykk i heimane.
Elevundersøkinga vart gjennomført våren 2012. Dei to øvste klassane utmerka seg då
med fleire elevar i grensesona for oppmelding til PPT. Desse elevane er svake og derfor
truleg lite motiverte for skulearbeidet. Dette kan også til dels vera ei årsaksforklaring til
at dei i mindre grad dreg nytte av fagleg rettleiing.
Skulen har sett fokus på VFL (Vurdering For Læring) våren 2012, og me trur at dette vil
medføra ei bevisstgjering hos elevane for eiga læring og for at lærarane faktisk rettleier
dei. Me trur også at systematikken i VFL, fokuset på måloppnåing og korleis elevane skal
arbeide for å nå målkriteria, vil tydeleggjera skulen sine krav og forventingar til elevane
si læring. Samstundes arbeider skulen for å auka haldninga i bygda når det gjeld
viktigheita av skulearbeidet. 4H vil blant anna starta teknolab som me vil få nytta i
undervisninga. Mykje av lego-teknologien me finn i teknolaben kan relaterast direkte til
teknologien som ligg i dei moderne jordbruksreiskapane.
Me har elles merka oss at einingar og omgrep som vert nytta i ”skulespråket” kan slå
dårleg ut for nynorskelevar på elevundersøkinga. I nynorsk heiter det til dømes rettleiing
der ein i bokmål og dialekt seier ”veiledning”. Me har i personellet drøfta kor viktig det er
å snakka fagspråk, nytta dei rette omgrepa i undervisning og oppføljing av elevane, slik
at dei skal skjøna dei nynorske omgrepa.
Medarbeidarresultat
Sjukefråvær
Prosent
Medarbeidartilfredsheit
Malmheim
2012
4,5
Malmheim
2012
5,10
Malmheim 2011
Oppvekst skole
2012
4,3
6,4
Malmheim
2010
5,12
Oppvekst skule
2012
4,84
Resultatmål
5,5
Resultatmål
4,75
Med eit sjukefråvær på 4,5 % har Malmheim nådd resultatmålet for Sandnes, 5,5 %,
med god margin. Samstundes ligg me over resultatmålet for medarbeidartilfredsheit med
ein score på 5,10 %.
Malmheim med 20 tilsette er ein liten, inkluderande og oversikteleg organisasjon.
Medarbeidarane opplever at dei vert sett i kvardagen. Dette gjer at ein opplever det
viktig å gå på jobb, noko som truleg er ein viktig faktor for lågt sjukefråvær og høg
medarbeidartilfredsheit. I tillegg har me jamleg sosiale tiltak, der arbeidslaga byter på
ansvar for gjennomføring. Me har lagt vinn på å ha felles arrangement og personalmøter
på tvers av skule og SFO, der ein også inviterer med driftsoperatør og reinhaldspersonell.
Me har vakse frå 15 til 20 medarbeidarar på snautt to år. Det har vore viktig å inkludera
nytt personell i både skule og SFO i ein samla organisasjon, og her føler me at me har
lukkast.
97
Me har det greitt nå, men me begynner å kjenne veksesmerter. Skulen er ikkje bygd for
så mange tilsette, og det er lite tilfredsstillande med berre to toalett og to små
garderobar for så mange. Lærarar må dela arbeidsplassar, og me manglar ulike møte/grupperom. I tillegg er det blitt trongt på personalrommet. Når det gjeld
administrasjonen er kontora greie nok, men me har ikkje kontor til SFO-leiar eller ein
eventuell inspektør. Det er også lite tilfredsstillande å ikkje ha eige forkontor til arkiv og
diverse rekvisita. Gammalt bygg og plassmangel går att i arbeidet til VO og AMU. Me
håper at skulen vil bli rekna med i skuleutbyggingsprogrammet før fasilitetane vert endå
trongare.
Utviklingsresultat
LÆRINGSUTBYTTE
Resultata kan ikkje offentleggjerast av omsyn til personvernet
Malmheim har ein klar framgang frå tidlegare år på årets nasjonale prøver på 5. trinn.
Dette året har me ingen elevar på mestringsnivå 1, og heile 60 % av elevane er på
mestringsnivå 3 i både rekning og engelsk. Framleis er det lesing me scorer lågast på,
sjølv om resultatet også her er klart betre enn før.
Årets 5. trinn tel bare fem elevar, så ein kan ikkje leggja så veldig stor vekt på
resultatet. Sidan klassen er så liten har dei i stor grad delt kontaktlærar med klassen
over, og hatt fleire fag samanslått. I 2. klasse hadde dei eigen kontaktlærar og fekk i
større grad den grunnleggande undervisninga i eiga gruppe. Sidan 4. klasse har dei i
samråde med føresette, lest alle fag utanom matematikk, for klassetrinnet over. Dei les
altså dette året alle fag på 6. klassenivå, utanom matematikk der dei har 5.
klassepensum og får undervisninga i eiga gruppe. Ser ein bort frå matematikk, fungerer
5. og 6. trinn i praksis som ein klasse, og dei delar kontaktlærar.
Ein kan ikkje sjå bort frå at dei gode resultata er resultat av god lærardekning/tidleg
intervensjon dei første skuleåra. Dette inntrykket vert forsterka av at ein av elevane er
polsk og fekk den grunneleggande norskopplæringa her på skulen. Ho begynte i 1. klasse
utan nokon norskkunnskapar. I dag fungerer ho heilt på nivå med dei andre elvane i
klassen og har ikkje lenger behov for særskilt støtte i norsk.
Det er generelt høgt fagleg trykk på småtrinnet. Me har i tre år hatt fokus på den
grunnleggjande leseopplæringa ved hjelp av SOL (systematisk observasjon av lesing).
Me nyttar dei årlege kartleggingsprøvane i oppfølging av den einskilde eleven, også dei
friviljuge kartleggingsprøvane. Me trur at også dette ligg til grunn for det gode resultatet
til årets 5. klassingar.
Nasjonale prøver - Utvikling i elevanes resultat på mellomtrinnet
Resultata kan ikkje offentligjerast av personvernomsyn
Årets 8. klassingar har hatt ein tilbakegang i forhold til det ein skulle venta ut frå
resultata dei oppnådde i 5. klasse i 2009. Dette slår spesielt ut i rekning, der heile 75 %
av elevane ut frå prøven må reknast som svake elevar, og ingen har nådd øvste nivå.
Men også i engelsk ser vi ei auke i den svakaste gruppa og tilsvarande reduksjon i den
sterke gruppa. I norsk er det likevel eit lite lyspunkt med auke frå 5. til 8. klasse, når
det gjeld tal på flinke elevar.
Elevgruppa det er snakk om utgjer berre åtte elevar, og resultatet kan ikkje vektast
særleg mykje statistisk. Ein av elevane har spesialundervisning etter § 5-1, og to elevar
98
er i grenseland når det gjeld behov for spesialundervisning etter same paragraf (i løpet
av 6. og 7. klasse vart alle tre elevane vurderte av PPT). Ein fjerde elev har litauisk som
morsmål og har ekstra språkopplæring etter § 2-8.
Elevgruppa hadde litt dårlege kår i 3. klasse. Dei var då samanslått med 4. klasse, og her
var det meir uro og forstyrring i undervisninga. I ettertid kan ein sjå at elevane som
gruppe på grunn av dette vart hengande litt etter i den faglege progresjonen. Men det i
seg sjølv kan ikkje forklare den svake utviklinga på mellomsteget. Noko kan forklarast
med at klassen har overopplevd vel mange byter av lærarar pga uheldige omstende. I 7.
klasse roa det seg mykje. Det ligg likevel føringar for at ein ikkje kan venta det beste
resultatet på nasjonale prøver i denne elevgruppa. Gruppa ligg då også merkbart under
resultatet frå året før.
Sjølv om det er ei spesiell elevgruppe, kan ein likevel ikkje sjå bort frå at skulen må auka
læringstrykket på mellomtrinnet. Me må også sjå dette saman med behov for å auke
motivasjonen til elevane og auka kvaliteten på den faglege rettleiinga (jfr.
Elevundersøkinga tidlegare i resultatvurderinga). VFL er eit verkemiddel, men me må
auka fokus på elevane si læring, og ansvar dei sjølv har for læring, i dei ulike faga på
mellomtrinnet. Me vil også sjå på metodikken, og måten me legg opp undervisninga, i dei
ulike faga. Me trur det er spesielt viktig å inkludere heimen i dette arbeidet, å få eit
generelt høgare fokus på skulearbeidet i bygda.
Hausten 2012 hadde vart det gjennomført ei fagleg utveksling mellom lærarar på 8. trinn
ved Skeiene ungdomsskole og 7.klasselærarar på barneskulane som soknar til denne
ungdomsskulen. Dette var ei svært nyttig erfaringsutveksling, og me er trygge på at me
vil få betre læringsresultat hos elevane på mellomtrinnet ved å vidareutvikle dette
faglege samarbeidet mellom barnetrinn og ungdomstrinn. Det vil også trygge elevane i
overgangen barneskule ungdomsskule.
Me vil også vurdere administrasjonsressursen ved skulen. Denne har stått stilt på same
storleik dei siste to åra, samstundes som me har hatt ein vekst på 25 % i både elevtal og
i talet på tilsette. SFO har i same tidsrom hatt ein vekst på 240 % (frå 15 til 51
brukarar). Me ser at me brukar administrasjonsgrad i stor grad til å følgje opp avtalar,
rutinar og vikar i tilknyting til sjukefråvær. Me ønskjer meir tid til pedagogisk
utviklingsarbeid, med målsetting og satsing på lengre sikt. Dette vil me gjer med eitt
hovudmål: å betra elevane sitt læringsutbytte.
TIDLIG INTERVENSJON – del elevar med spesialundervisning.
1.trinn
2.trinn
3.trinn
Malmheim
Sandnes
3,60
3,75
3,34
Nasjonalt
4,26
4,74
5,95
4.trinn
3,03 %
5,69
7,37
5.trinn
6.trinn
7.trinn
6,46
8,96
7,07
10,01
5,74
10,54
Sidan me i 2012 totalt hadde tre enkeltvedtak i tilknyting til spesialundervisning ved
skulen, kan me ikkje gje opp tala klasse for klasse. Det ville blitt for synleg for den
einskilde. Elevar med enkeltvedtak utgjer på Malmheim 3,03 % på skulenivå. Tilsvarande
for Sandnes og nasjonalt er 5,09 % og 7,40 % (gjennomsnitt av dei 7 trinna). Me ligg
godt under både kommunalt og nasjonalt nivå.
99
Økonomisk resultat
RESSURSER
Malmheim
2012-13
11,2
undervisning
13,9
undervisning
9,7
undervisning
13,6
undervisning
Sandnes 2012-13
Nasjonalt 2012-13
13,0
13,1
17,1
16,7
14,4
12,7
18,9
17,2
Materiell
2012-13
2011-12
Tal på elevar pr. PC
2,4
2,76
Økonomi
Budsjett
Regnskap
2012
2011
8723000 kr
8608464 kr
7788000 kr
7787651 kr
Det er naturleg at Malmheim, som ein mindre skule med små elevkull på fleire av trinna,
har høgare lærartettleik enn ein har på skular med større elevtal i klassane. Me har dei
største klassane på småtrinnet, med heile 22 elevar på første trinn. Derfor ligg me
ganske nært opp mot nivået på småtrinnet, både kommunalt og nasjonalt, når det gjeld
tal på elevar per lærar. På mellomtrinnet er forskjellen noko høgare.
Malmheim har valt å prioritera solid lærardekning og oppfølging dei første skuleåra. Me
meiner at dette på sikt kan gje stor gevinst, noko som me dette året fann eit visst prov
på i resultata på nasjonale prøver. Me bruker i størst mogeleg grad to pedagogar, eller
pedagog med assistent, i undervisninga på 1. og 2. trinn. Dette har medført auka
lønnsutgifter, men me trur at den enkelte eleven vil oppnå betre resultat i dei
grunnleggande ferdigheitene, noko som igjen vil minke behovet for spesialundervisning
oppover i årstrinna. Dette vil truleg igjen føre til auka motivasjon og betre læringsutbytte
på mellomtrinnet.
Alle elevane på dei fire nedste trinna har valt bokmål som målform. Dette har medført
stort behov for kjøp av lærebøker og undervisningsmateriell på bokmål. Me har ikkje
økonomiske rammer til å fornye oss fort nok. Det er ikkje så stort problem for elevane på
1. og 2. trinn, der me i stor grad brukar eingongsbøker. Det er verre at elevar på 3. og 4.
trinn må ha lærebøker på nynorsk i fleire fag. Neste år vil problemet auke. På
mellomtrinnet veks mengda av fagstoff i bøkene, og det vert vanskelegare å
argumentera for at bokmålselevar må ha lærebøker på nynorsk.
100
Me må kvart år bruka ein stor del av skulebudsjettet til kjøp av lærebøker. Desse
pengane kunne me hatt stor bruk for til kjøp av IKT-utstyr og andre læremiddel. I
oversikten over materiell ser det ut til at Malmheim har god dekning av PC-ar per elev
samanlikna med snittet for Sandnes. Men tala lyg litt, for fleire av PC-ane er for lengst
modne for utskifting. I tillegg har me eit gammalt bygg med gammalt inventar, med
tilhøyrande behov for oppgradering. Det er dyrt for skulen å gå gradvis over til bokmål (i
tråd med ønske frå foreldra) utan at det vert løyva ekstra midlar til dette.
Nå syner budsjettet i fjor eit mindreforbruk på ca 114.000 kr, og ein kan med god grunn
stilla seg spørjande til underforbruket med det behovet som er skissert. Underforbruket
skuldast i hovudsak tre faktorar:
1. Mangel på personell i SFO og skule. I lengre periodar mangla me assistent,
i hovudsak i SFO. Det er altså lønnsmidlar som ikkje er brukte, og av desse
høyrer brorparten inn under SFO.
2. For å budsjettere innkjøp av Smartboard tidleg i skuleåret, vart det ført inn
120.000 kr i budsjettet frå fondsmidla allereie februar 2012. I etterkant var
dette feil strategi. Me burde venta til rekneskapet vart gjort opp ved
årsskiftet. Men skulen er mest i mål når det gjeld investering i Smartboard
på alle klasserom (me manglar berre eit klasserom for å vera i mål).
Skulen gjekk derfor reelt med eit overforbruk på 6.000 kr.
3. Det stod fondsmidlar i to bundne fond (”Skulebibliotek” og ”Partnerskap for
aktiv folkehelse) som vart førde inn i budsjettet rett før jul. Fondsmidlane
knytt til bibliotek vart brukte på lønn til bibliotekar og innkjøp av møblar,
mens midlane knytt aktiv folkehelse gjekk til kjøp av aktivitetsutstyr til
friminutt og Fysisk aktivitet. Midlane kom likevel så seint på året at me
ikkje fekk nytta dei fullt ut, og noko vart ståande att i rekneskapet.
Med fokus på solid lærardekning på dei lågaste trinna, med det behovet det er for
investering i læremidlar på bokmål og med det behovet det elles er for fornying i inventar
og utstyr ved skulen, er det ingen grunn til å tru at skulen vil gå med mindreforbruk i
2013.
101
Resultatvurdering Porsholen skole
SKOLEFAKTA:
Adresse: Porsmyrveien 33
Rektor:Torill K Hoel
Klassetrinn: 1.-7.trinn
2012-13
2011-12
Antall elever
289
292
Antall lærere
23,5
22,1
Antall Barn i SFO
110
107
LÆRINGSMILJØ
Elevundersøkelsen
4,5
Elevundersøkelsen
3,8
Trivsel
 Elevundersøkelsen for 2012 viser
at elevene ved Porsholen skole
trives godt. Vi registrerer at vi har
gått noe ned på ”Trivsel med
lærerne”. Vi har de siste fem
årene scoret fra 3,9 til 4,4 på
denne delen. Det at den varierer
såpass mye fra år til år er
interessant for oss. Dette vil vi
jobbe videre med.
Mobbing
 Vi har de siste årene arbeidet
aktivt for å få ned antall elever
som svarer at de blir mobbet på
skolen. Vi er derfor godt fornøyd
med resultatet på dette
spørsmålet. Vi har en null - visjon
når det gjelder mobbing på
skolen. Samtidig vet vi at vi må
jobbe kontinuerlig for å bevare
det gode sosial miljøet blant
elevene.
Faglig veiledning
 Dette resultatet er vi ikke fornøyd
med og ser at vi fortsatt må
arbeide med dette. Vi har brukt
en del tid, både i ledergruppen og
på fellestid for det pedagogiske
personalet, på å drøfte hvordan vi
kan løfte oss på dette punktet.
Allikevel har vi mye å arbeide med
102
på dette feltet.(samtidig ser vi at
elevene scorer veldig bra på
nasjonale prøver….Dette forteller
oss at de likevel får et godt
utbytte av den undervisningen de
får)
Medarbeiderresultat
Sykefravær
Porsholen skole
2012
Porsholen skole
2011
Prosent
7,1
6,6
Porsholen skole
2012
4,71
Porsholen skole
2010
4,66
Oppvekst skole
2012
6,4
Oppvekst skole
2012
4,84
Resultatmål
5,5
Resultatmål
4,75
Sykefraværet 2012 kan forklares med 3 langtidssykemeldinger. En av disse er nå
uføretrygdet, en er nå over i annet arbeid og den siste er tilbake i fullt arbeid. Alle er
fulgt opp etter gjeldende regelverk og vi har gått inn med ulike tiltak for å få dem tilbake
på jobb. Ellers er det vanlig sesongbetont sykefravær.
Medarbeidertilfredshet: Her har det vært en liten stigning i rett retning. AMU har arbeidet
med resultatet og laget en plan for videre arbeid i personalet. Vi er godt fornøyd med at
det er høy score på trivsel og det fysiske arbeidsmiljøet. Resultatet viser at vi kan bli
bedre på flere punkter. Vi har valgt å sette fokus på punktet om åpenhet ved konflikter
og uenighet. I tillegg ser vi at assistenter/fagarbeidere ikke har fått tilbud om
kompetanseheving i samme grad som det pedagogiske personalet. Dette vil vi gjøre noe
med.
Utviklingsresultat
LÆRINGSUTBYTTE
103
Regning:
6,3 % på mestringsnivå 1
Dette resultatet er vi godt fornøyd med.
Målet vårt er likevel å få enda flere elever
opp på mestringsnivå 3.
Engelsk:
5,7 % på mestringsnivå 1.
Dette er også et godt resultat. Målet vårt
er også her å få enda flere elever opp på
mestringsnivå 3.
Lesing:
Her er vi ikke fornøyd med at vi har så
mange elever på mestringsnivå 1. Vi har
valgt å sette inn et ekstra fokus på
leseopplæringen på skolen i tiden
fremover for å prøve å gjøre noe med
dette.
Engelsk
2012
Andel svake elever
Andel flinke elever
8. trinn 2012
15,4 %
35,9 %
5. trinn 2009
5,7 %
34,3 %
104
2011
8. trinn 2011
17,1 %
29,3 %
5. trinn 2008
11,8 %
29,4 %
Lesing
2012
Andel svake elever
Andel flinke elever
8. trinn 2012
20,0 %
40,0 %
2011
5. trinn 2009
25,7 %
31,4 %
8. trinn 2011
15,0 %
47,5 %
5. trinn 2008
1,9 %
32,7 %
Regning
2012
Andel svake elever
Andel flinke elever
8. trinn 2012
23,1 %
28,2 %
2011
5. trinn 2009
6,3 %
37,5 %
8. trinn 2011
12,2 %
29,3 %
5. trinn 2008
14,0 %
30,0 %
Porsholen skole har de siste årene hatt gode resultater på nasjonale prøver. Dette kan
forklares ved at vi har arbeidet i flere år med å analysere og systematisere arbeidet med
nasjonale prøver. Samtidig har vi fordelt kompetansemålene i K-06 på de ulike trinnene,
sett på om lærebøkene er gode nok og har gitt lærere etterutdanning i lesing og i
flerspråklig kompetanse. Vi er blitt mer bevisst viktigheten av arbeidet som gjøres i
forkant og etterkant av testene.
Vi har hver uke to timer kompetanseheving i det pedagogiske personalet. Lærerne blir da
utfordret på ulike pedagogiske temaer. Dette året har hovedtemaene vært
omdømmebygging, VFL, flerspråklige elever og lesing. Porsholen skole har en stor andel
flerspråklige elever med svært varierende norskkunnskaper. Derfor har det vært
nødvendig å få og dele kompetanse i hvordan en best mulig kan tilrettelegge
undervisningen for den enkelte elev. I år ble det skrevet ca 50 enkeltvedtak i særskilt
norsk. Samtidig startet vi skoleåret med 6 elever som overhodet ikke snakket norsk. De
er elever på 1.-5. trinnet. Sett i lys av dette er vi svært fornøyd med resultatene både på
kartleggingsprøvene og nasjonale prøver.
Skolen jobber grundig med analyse av resultatene fra kartleggingsprøvene som elevene
har tatt. Denne analysen gjøres i samarbeid med lærerne. I etterkant setter vi i gang
kurs på ulike temaer.
Vi vil arbeide i det pedagogiske personalet med fortsatt analyse av nasjonale
prøver/kartleggingsprøver, jobbe aktivt med leseopplæringsplanen for skolen, lage egen
kartleggingsprøve for 6. trinnet, etablere en faggruppe i lesing og starte med noe
skolevandring.
1.trinn
2.trinn
3.trinn
Porsholen
1,00
3,00
2,00
Sandnes
3,60
3,75
3,34
Nasjonalt
4,26
4,74
5,95
4.trinn
3,00
5,69
7,37
5.trinn
1,00
6,46
8,96
6.trinn
4,00
7,07
10,01
7.trinn
7,00
5,74
10,54
Skolens spes ped gruppe arbeider tett med lærerne for å finne ut hvilke elever som
trenger spesialundervisning. I forkant blir det satt inn tiltak for å se om utfordringene
kan bedres med tilpasset opplæring. Dersom dette ikke gir ønsket resultat, blir det sendt
en henvendelse fra foresatte via skolen til PPT for videre utredning.
105
Vinteren før nytt skoleår har vi noe kontakt med barnehagene ang elever med spesielle
behov som skal begynne på skolen. Spes ped koordinator deltar på samarbeidsmøter i
barnehager for å få en kunnskap om elever som skal starte hos oss og som vil trenge
noe ekstra hjelp. Parallelt med dette har vi ofte møter med foresatte på skolen.
Vi har omgjort deler av en lærestilling til flerspråklig koordinator. Hun har de siste 4
årene hatt all sin undervisning på 1.-3. trinnet. Dette for å gi elever med flerspråklig
bakgrunn en intensiv opplæring gjennom 3 år i norsk lesing og skriving.
Klassestørrelsene varierer veldig fra år til år. Dette gjør at lærertetthetten pr trinn vil
være ulik fra år til år. Små trinn vil ikke få like mange lærertimer som store trinn.
Økonomisk resultat
RESSURSER
Porsholen skole
Sandnes 2012-13
2012-13
13,7
13,0
undervisning
15,9
17,1
undervisning
12,8
14,4
undervisning
15,9
18,9
undervisning
Nasjonalt 2012-13
13,1
16,7
12,7
17,2
Materiell
2012-13
2011-12
3,9
2,6
Økonomi
Budsjett
Regnskap
2012
19133000
19542920
2011
18 791 000
18 422 811
Tabellen fra opplæringskontoret i Sandnes viser at vi har brukt mesteparten av resursene
inn mot undervisning til elevene. Samtidig brukte vi mindre enn gjennomsnittet til
ledelse, funksjonsstillinger og drift. Dette forteller at vi utnytter resursene på en god
måte.
Regnskapet for 2012 viser at det ikke er resurser til økt bemanning noe som ville gitt
bedre lærerdekning.
Overforbruket på ca 410000 er kalkulert. Dette er brukt til oppgraderiing av
datamaskiner, fornying av utrangerte pulter og ekstra lærer høsten 2012. Dette
overforbruket ble godkjent av kommunaldirektøren og er dekket av disposisjonsfondet.
106
Resultatvurdering Riska ungdomsskole
SKOLEFAKTA:
Adresse: Nøtteskjellveien 7, 4310 Hommersåk
Rektor: Øyvind Fjermestad
Klassetrinn: 8-10
2012-13
2011-12
Antall elever
314
290
Antall lærere
29
34
Antall Barn i SFO
0
0
LÆRINGSMILJØ
Elevundersøkelsen
4,5
Elevundersøkelsen
3,8
107
Generelt sett scorer skolen bedre enn både kommune, fylke og nasjon på de fleste
områder. Det er kun på området elevdemokrati vi scorer lavere. Skolen har fremdeles et
utviklingspotensial i forhold til resultatmålene for Sandnes
Skolen har en fin utvikling i 2012. Dette gjenspeiler seg i resultatene på
elevundersøkelsen, men også på andre områder. Trivselen er god, og det kan synest som
om elevene føler at de blir ivaretatt på en god måte. Høyt fokus på mål og vurdering,
gjør at vi ser en fremgang. Skolen scorer litt dårligere når det gjelder mobbing. Dette er
ytterligere kartlagt gjennom en dybdeundersøkelse, hvor resultatene er drøftet og tiltak
iverksatt.
Medarbeiderresultat
Sykefravær
Prosent
Riska
ungdomsskole
2012
5,46
Riska
ungdomsskole
2011
5,27
Oppvekst skole
2012
Riska
ungdomsskole
2012
4,75
Riska
ungdomsskole
2010
4,51
Oppvekst skole
2012
6,4
4,84
Resultatmål
5,5
Resultatmål
4,75
Sykefraværet er for begge de siste årene bedre enn resultatmålet for kommunen og
resultatet for kommunen. Medarbeidertilfredsheten er på nivå med mål for kommunen,
men noe under resultatet for skole generelt i Sandnes. Totalt sett kan dette tyde på at vi
har en skole hvor god helse og høy trivsel er fremtredende. Personalet samarbeider godt,
og har flere sosiale arrangement for å styrke samholdet. Ledelsen gjør en innsats for å
balansere den enkelte ansatt sine behov med behovet til elevene og skolen.
Utviklingsresultat
LÆRINGSUTBYTTE
Nasjonale prøver
8. trinn
Engelsk:
108
Lesing
Regning
9. trinn
Lesing
109
Regning:
Lesing
2012
Andel svake elever
Andel flinke elever
9. trinn 2012
17,7
49
8. trinn 2011
27,3
35,5
2011
9. trinn 2011
18,1
49,5
8. trinn 2010
29,5
33,5
Regning
2012
Andel svake elever
Andel flinke elever
9. trinn 2012
18,4
45,5
8. trinn 2011
25,3
33
2011
9. trinn 2011
18,8
43,7
8. trinn 2010
27,1
31,2
Vi ser en klar utvikling i forhold til økning av elever på de høyeste nivåene fra 8. – til 9.
klasse både når det gjelder regning og lesing. Tilsvarende ser vi en klar reduksjon når
det gjelder de laveste nivåene. Dette kan ha en sammenheng med systematisk analyse
av resultatene og fokus på områder med svake resultat. Dette arbeidet vedlikeholdes
dette året. Vi vil spesielt fokusere på grunnleggende ferdigheter i lesing. Vi vil også
tydeliggjøre de grunnleggende ferdighetene i arbeids- og periodeplaner. Dette for å øke
bevisstheten på dette området.
110
I engelsk har skolen et resultat på nivå med kommune og fylke. Dette er det samme,
eller 0,1 prosentpoeng bedre enn de fire foregående årene. Ser vi på eksamen, så
samsvarer denne godt med standpunkt.
Matematikk standpunkt ligger opp mot resultatet for kommune, fylke og nasjon. Dette er
det samme som forrige år. Ser vi på eksamen, ser vi her et stort avvik. Dette kan tyde
på at vi gir for gode karakterer i matematikk, eller at undervisningen og vurderingen som
er grunnlaget for standpunkt, avviker fra hva som blir vurdert i en eksamenssituasjon.
Standpunktkarakteren i norsk hovedmål og norsk sidemål er lavere enn kommune, fylke
og nasjon.
Skolen har bedre resultat enn kommune, fylke og nasjon i engelsk skriftlig. Når det
gjelder matematikk, har vi en utfordring. Selv om eksamen 2012 var 0,3 karakterpoeng
høyere enn 2011, så er resultatet langt lavere enn de vi sammenlikner oss med. Faget er
styrket på vår skole og vi har en tro på att vi over tid vil bevege oss opp mot kommunalt
nivå.
111
Grunnskolepoeng
Riska
ungdomsskole
38,6
38,3
Sandnes
Rogaland
Nasjonalt
39,2
39,7
39,5
39,4
40,0
39,8
Skolen har en positiv utvikling når det gjelder grunnskolepoeng. Skolen ligger fremdeles
bak både kommune, fylke og nasjon, men er nå på det høyeste etter at Kunnskapsløftet
ble innført. Noe av dette kan forklares med økt fokus på resultater og aktiv bruk av den
informasjon som ligger i bl.a. de nasjonale prøvene. Skolen har det siste året
gjennomført resultatsamtaler med lærergruppene, hvor en har sett på trender innen fag,
årstrinn og mellom fag. Dette for å øke bevisstheten og forståelsen for resultatet i de
enkelte fag. Skolen utfordrer også elever med et høyt snitt til å løfte seg i enkelte fag.
Dette gjøres gjennom et samarbeid mellom eleven, ledelsen, faglærer og foreldre. Skolen
har det siste året satt fokus på området læringsledelse, og vil gjennom observasjon og
veiledning se nærmere på den undervisning som gis i klassene.
Økonomisk resultat
RESSURSER
Riska ungdomsskole
2012-13
17,5
undervisning
19,2
undervisning
Sandnes 2012-13
Nasjonalt 2012-13
14,8
14,4
19,3
19,5
Skolen har de siste årene et elevtall som gjør at klassene blir mellom 25 og 30 elever. Vi
har hel eller delvis klassedeling i fag som matematikk, naturfag (lab), musikk, kunst &
håndverk og uteskole. Vi driver lite «en til en» undervisning, dette fordi elever med
spesielle behov får sitt behov dekket gjennom gruppeundervisning i vårt studieverksted.
Materiell
2012-13
2011-12
2,4
2,2
Skolen har en god dekning av elev pc-er, og disse skiftes ut i henhold til lokal plan.
(Stasjonær, hvert 5. år og bærbar, hvert 3. år) PC dekningen er høyere enn kommune,
fylke og nasjon (3,2-3,0-2,8)
Økonomi
2012
Budsjett
22839000
Regnskap
22839000
Kilde: Visma
2011
21515000
21515000
Skolen har de siste årene levert et regnskap i balanse. Skolen har prioritert læremidler,
IKT, samt en målrettet innsats når det gjelder menneskelige ressurser. En har hatt et
svært bevisst forhold til bruk av vikar og bruker ikke overtid. Dette gir oss en mulighet til
å tilby elevene en skole med oppdaterte lærer midler og teknisk faglig utstyr av god
kvalitet. Vi mener at dette gir et godt grunnlag for den læringen som skal foregår
112
Resultatvurdering Riskafjorden skoler
SKOLEFAKTA:
Hommersåk skole
Adresse: Riskaveien 7, 4310 Hommersåk
Rektor: Terje Jacobsen
Klassetrinn: 1. – 4. klasse
Maudland skole
Adresse: Kristinesvei 1, 4311 Hommersåk
Rektor: Terje Jacobsen
Klassetrinn: 1. – 7. klasse
2012-13
2011-12
Antall elever
314
317
Antall lærere
31
33
Antall Barn i SFO
96
97
LÆRINGSMILJØ
Elevundersøkelsen
4,5
Elevundersøkelsen
3,8
113
Som det går fram av grafen, ligger Maudland skole sine resultater jevnt med
gjennomsnittet i Sandnes, Rogaland og nasjonalt.
Skolen har i de siste årene jobbet målbevisst i hele kollegiet med adferdskorrigering og
felles reaksjoner på negativ adferd. Skolen vil i tiden framover vedlikeholde dette
trykket. Foreldregruppa er også involvert i arbeidet. Elevgruppa det gjelder har vært
svært utfordrende. Ut i fra dette er skolen svært fornøyd med resultatene
Spørsmålene som handler om motivasjon, viser resultater for Maudland skole som ligger
likt med gjennomsnittet for Sandnes kommune. Dette kan skyldes at lærerne har høye
forventninger til elevene og har jobbet spesielt med motivasjonen i elevgruppa. Lærerne
har vært opptatt av å gi gode fremovermeldinger til elevene.
Skolen har deltatt i prosjektet Vurdering for læring. Dette innebærer at vi både i ledelsen
og lærerkollegiet har fokus på læring, tilbakemelding til elevene og råd /faglig veiledning.
I undersøkelsen viser dette igjen i indeksen motivasjon og faglig veiledning.
Totalt sett er skolen meget fornøyd med resultatene i elevundersøkelsen for 2012 for
denne elevgruppa.
Medarbeiderresultat
Sykefravær
Riskafjorden
2012
Riskafjorden
2011
Prosent
7,25
5,64
Riskafjorden
2012
4,6
Riskafjorden
2010
4,39
Oppvekst skole
2012
6,4
Oppvekst skole
2012
4,84
Resultatmål
5,5
Resultatmål
4,75
Sykefraværet er drøftet i AMU og det ble da pekt på at en stor del av dette skyldes
langtidssykemeldinger. Ledelsen har oppfølging av disse. Lite korttidsfravær, kombinert
med en nedadgående trend gjør at vi ser positivt på utviklingen.
Totalt sett har enheten en oppgang med hensyn til medarbeidertilfredshet. AMU har
kommentert at det er gledelig framgang på flere sentrale punkter. Tilbakemeldinger fra
medarbeidersamtaler tyder på det samme.
114
Utviklingsresultat
LÆRINGSUTBYTTE
Nasjonale prøver Hommersåk
5.trinn:
Engelsk:
Lesing:
Regning:
115
MAUDLAND
Engelsk:
Lesing:
Regning:
Gjennomsnittet for enheten er samlet sett på alle prøvene på nivå med Sandnes, fylket
og landet.
116
Skiller vi skolene, ser vi en betydelig forskjell. Det er gjort analyser og refleksjoner rundt
dette internt, og tiltak er iverksatt.
Resultatene på Maudland er svært høye, og suksessfaktorer er identifisert.
Engelsk
2012
Andel svake elever - %
Andel flinke elever - %
8. trinn 2012
29
27
2011
5. trinn 2009
46
17
8. trinn 2011
29
40
5. trinn 2008
31
10
Lesing
2012
8. trinn 2012
31
33
2011
5. trinn 2009
38
09
8. trinn 2011
27
32
5. trinn 2008
28
13
Regning
2012
8. trinn 2012
26
30
2011
5. trinn 2009
40
13
8. trinn 2011
34
37
5. trinn 2008
35
18
Trenden på alle prøvene er følgende: Vi har en nedgang i antall svake elever fra 5. klasse
til 8. klasse. Vi har en formidabel økning i antall flinke elever fra 5. klasse til 8. klasse.
Dette gjelder både elever i 8. klasse i 2011 og 2012. Konklusjonen på dette er at lærerne
har jobbet godt og systematisk og holdt oppe et høyt læringstrykk. Av andre faktorer vil
vi holde fram vår visjon som fokuserer på læring og opplevelser. Konkret vil dette si at vi
har hatt fokus på prinsippene som fremmer god læring, læringsmiljøet og har satset på å
utvikle alle elevens talenter. Skolen aldersblander undervisningen i praktisk estetiske fag
på mellomtrinnet og lar elevene oppleve allsidig mestring gjennom arbeid med skolerevy.
1.trinn
2.trinn
3.trinn
Maudland skole:
0,0
3,8
9,5
Hommersåk skole:
4,3
6,25
0,0
Sandnes
3,60
3,75
3,34
Nasjonalt
4,26
4,74
5,95
4.trinn
8,3
14,3
5,69
7,37
5.trinn
9,5
8,0
6,46
8,96
6.trinn
3,8
7.trinn
0,0
7,07
10,01
5,74
10,54
Tabellen viser at vi på enkelte trinn har en høyere andel elever med enkeltvedtak. Vi vil
imidlertid påpeke at dette må sees i sammenheng med antall elever i klassen
Trinnene styrkes ved at vi har tilført ekstra lærerressurser. Skolene samarbeider med
andrelinjetjenesten, Altona, ressurshelsetjenesten og PPT.
Skolens ledelse har hatt stort fokus på at elevene skal en gis en undervisning som er
preget av tilpasning til den enkelte elev.
117
Økonomisk resultat
RESSURSER
Riskafjorden
Sandnes 2012-13
skoler 2012-13
Hommersåk=13,7
13,0
Maudland=12,9
undervisning
Hommersåk=18,1
17,1
Maudland=14,9
undervisning
Hommersåk=12,5
14,4
Maudland =13,9
undervisning
Hommersåk=17,9
18,9
Maudland=15,2
undervisning
Nasjonalt 2012-13
13,1
16,7
12,7
17,2
Tabellen over viser at Riskafjorden skoler har gjort prioriteringer i tråd med nasjonale
føringer. Ved å nytte budsjettet tildelt januar 2012 er både småskole – og mellomtrinnet
styrket.
Materiell
2012-13
2011-12
Hommersåk=2,3 Hommersåk=2,6
Maudland=3,4
Maudland=3,7
Vi har fokus på å ha tilstrekkelig antall datamaskiner til bruk for elevene. Årlig kjøper vi
inn nye maskiner som for det meste erstatter gamle maskiner.
På grunn av styrt oppbygging av Hommersåk skole ble det nødvendig å investere i nye
datamaskiner. Dette ble gjort for å kunne avholde Nasjonale prøver.
Riskafjorden har gjennom 2011 og 2012 prioritert å investere i Smartboardtavler til
klasserommene. For å oppfylle læreplanens krav om digitale ferdigheter i alle fag, har
dette vært en nødvendig investering.
Økonomi
Budsjett
Regnskap
2012
23 022
23 815
2011
23 328
22 464
Regnskapet for 2012 viser et betydelig merforbruk. Dette skyldes flere forhold.
I forbindelse med oppbygging av Hommersåk skole til en 1 – 7 skole, har en vært nødt til
å gjennomføre ekstra investeringer i forhold til inventar og datautstyr.
I opprinnelig budsjett for 2012, ble skolen tildelt en større andel ressurser til styrking av
SFO. Dette ble justert høsten 2012 og medførte en reduksjon i skolens budsjettramme.
I tillegg har skolen hatt et for høyt aktivitetsnivå.
Skolen har allerede igangsatt tiltak for å justere driften i forhold til tildelt ramme, slik at
kostnadene høsten 2013 skal være i samsvar med denne.
118
Resultatvurdering 2012 Sandnes Læringssenter
SKOLEFAKTA:
Adresse: Havnegata 2, 4306 Sandnes
Rektor: Wictor Juul
Antall elever i grunnskoleopplæring
Antall elever som mottar norskopplæring
Antall lærere
2012-13
220
990
46
2011-12
190
868
46
I tillegg har skolen rundt 300 deltakere i opplæring i samfunnskunnskap og rundt 60 i
forskjellige BKA grupper.
Resultat medarbeiderundersøkelse 2012: 5.15
Sykefravær
Prosent
Kilde: BaRM
SLS 2012
4,56
SLS 2011
5,46
Oppvekst skole 2012
7,34
Refleksjon over resultatene: Dette er innenfor de svingninger som må forventes med så
mange ansatte.
Utviklingsresultat
LÆRINGSUTBYTTE
Norskprøve 2 Muntlig
Antall kandidater
2012
Sandnes
105
Læringssenter
Rogaland
742
Nasjonalt
10 012
Kilde: Statistikkbanken - VOX
Norskprøve 2 Skriftlig
Antall kandidater
2012
Sandnes
99
Læringssenter
Rogaland
763
Nasjonalt
10 393
Kilde: Statistikkbanken – VOX
Prosentandel
bestått
Antall kandidater
2011
Prosentandel
bestått
94
62
94
89
89
647
9947
94
91
Prosentandel
bestått
Antall kandidater
2011
Prosentandel
bestått
63
72
64
61
62
682
10644
63
62
119
Norskprøve 3 Muntlig
Antall kandidater
2012
Sandnes
34
Læringssenter
Rogaland
371
Nasjonalt
5969
Kilde: Statistikkbanken - VOX
Norskprøve 3 Skriftlig
Antall kandidater
2012
Sandnes
29
Læringssenter
Rogaland
371
Nasjonalt
6010
Kilde: Statistikkbanken – VOX
Prosentandel
bestått
Antall kandidater
2011
Prosentandel
bestått
68
32
81
80
74
330
5712
86
77
Prosentandel
bestått
Antall kandidater
2011
Prosentandel
bestått
52
25
52
50
51
333
5658
55
53
Eksamensresultater og standpunktkarakterer
2012
2011
Norsk
skriftlig
Norsk
muntlig
Norsk
eksamen
Engelsk
skriftlig
Engelsk
muntlig
2,7
3,42
3,4
3,6
2,5 (S)
4 (M)
2,8
3,1
2,8
3,1
Engelsk
eksamen
muntlig
3,44
Matematikk
2,5
3,2
Matematikk
eksamen
skriftlig
2,6
Samfunnsfag
Naturfag
3,7
4,06
3,1
3,38
Refleksjon over resultatene:
Norsk:
I forhold til norskopplæringen er utviklingen positiv. Vi må fortsette arbeidet med
kartlegging og tilpasning samtidig som vi utvikler undervisningsmetodene. Særlig positiv
er økningen i antall som tar prøvene. Generelt kan vi si at vi har større utfordringer når
det gjelder norskprøve 3. Dette skoleåret har vi arbeidet med økt muntlig fokusering.
Kanskje kan denne satsingen gi resultater? Samtidig har vi tatt noen grep for å forbedre
den skriftlige opplæringen, da vi ikke er fornøyd med resultatene selv om vi ”holder
stand” i motsetning til fylket og landet.
Grunnskole:
Mellom 15 og 17 deltakere fikk sluttvurdering i de enkelte fagene. Lokalt gitte eksamener
ble ikke gjennomført på grunn av streik. Vi er særlig er vi fornøyd med norsk og
samfunnsfag resultatene. Vi må arbeide mer med skriftlig norsk. Trenden dette året er at
en stor gruppe deltakere har lite eller ingen skolebakgrunn fra hjemlandet, dette ser ut til
å fortsette. Resultatene på skriftlig eksamen i norsk tror vi henger sammen med at det i
oppgavene blir brukt mange begreper som våre deltakere er ukjent med. Vi har forsøkt å
bedre og intensivere begrepsinnlæringen i en tidligere fase, men det kompenserer ikke
for manglende skolebakgrunn. Neste skoleår vil vi øke timetallet i det ordinære
grunnskole løpet i tillegg til å anbefale/ motivere deltakere til å arbeide over lengre tid
for å få et mer funksjonelt norsk språk. Den gjennomgående nedgangen i karakterer ved
sluttvurdering vil vi arbeide med. Med tanke på at mange av våre deltakere har liten
skolebakgrunn fra hjemlandet og at de gjennomfører norsk grunnskole på rundt tre år
samtidig som de lærer seg norsk må vi anse resultatene som positive.
120
Økonomisk resultat
RESSURSER
Undervisningspersonell §§ 4A-1 og 2
Sandnes
Læringssenter
2012-13
Antall elever pr. lærer–
14.
All undervisning
16.
Ordinær undervisning
Rogaland
2012-13
Nasjonalt 2012-13
10,25
8,6
Ikke oppgitt
Ikke oppgitt
Senteret har en god dekning av lærere per elev i ordinær undervisning, dette er
nødvendig for å få til ønsket tilpasning. Gruppen er svært forskjellig med svært variert
skolebakgrunn. Ofte er det nødvendig med opplæring i små grupper. Når vi stadig får
nye deltakere må vi ofte etablere egen innskoleringsgruppe som går over to uker. Der er
bemanningen høy. Tiden disse elevene har til rådighet er også kort. De lærer norsk og
tar norsk grunnskole på ca. tre år.
Materiell
2012-13
2011-12
3
3
Sandnes Læringssenter har nødvendig antall PC- er disponible. Senteret har også godt og
tilstrekkelig digitalt undervisningsutstyr. I 2012 ble nesten alle elevmaskiner fornyet
samt maskinene som styrer de digitale tavlene.
Økonomi
Budsjett
Regnskap
2012
15 775
11 790
2011
12 235
8 876
Sandnes læringssenter hadde overskudd i 2012. Noe av midlene ble satt på fond. Vi har
hatt god økonomi de siste årene på grunn av omlegging av statlige støtteordninger og
vakanser i stillinger. Vi har nå fylt opp vakansene våre. Vi får tilskudd over tre år.
Tilbudet skal gå over 5 år. Konsekvensen er at vi må ha en reserve for å kunne gi tilbud
til de som kommer sent i gang med opplæringen. Økningen til 600 obligatoriske timer i
norsk vil vi merke i år. Vi har lagt opp til å ha to klasser på hvert trinn i grunnskolen fra
neste skoleår. Stadig flere trenger spesialpedagogisk hjelp som logopedi og
synspedagogikk. Her selger vi også tjenester til nabokommuner. I forhold til BKA
avslutter vi flere kontrakter med lokalt næringsliv dette året. Vi har inngått en ny avtale.
For 2013 ser vi at tilpassning av opplæringen må bedres. Særlig gjelder dette deltagere
med langsom progresjon. Dette har vi tatt høyde for i samarbeid med NAV og
flyktningenheten. Vi vil også forbedre satsingen på muntlig opplæring. Dette har vi som
mål å gjøre slik at vi samtidig kan gi raskere tilbud om start av norskopplæringen. Neste
skoleår vil vi bruke av våre fond til å arbeide ut en modell for nettbasert opplæring i
norsk. På sikt ser vi også på muligheten for å gi tilbud om nettbasert
grunnskoleopplæring for voksne.
121
Resultatvurdering Sandved skole 2012
SKOLEFAKTA:
Adresse: Gamle Asheimvei 9
Rektor: Siri Selvikvåg Wernø
Klassetrinn: 1-7
2012-13
2011-12
Antall elever
497
490
Antall lærere
43
35
Antall Barn i SFO
161
166
LÆRINGSMILJØ
Elevundersøkelsen
Elevundersøkelsen
4,5
3,8
122
Elevundersøkelsen 11/12 viser at lærere og ledelse jobber godt sammen for å høyne
elevenes resultater. I flere år har vi arbeidet med tydelige forventninger. Nå ser vi
kanskje begynnelsen på at arbeidet gir resultater.
Trivsel: Sandved skole har i en årrekke vært med i RESPEKT – programmet i regi av
Senter for Atferdsforskning. Vi scorer høyt på elevtrivsel år etter år, og RESPEKT –
programmet med sine tydelige føringer både mtp elevatferd og felles lærerfremferd
tenker vi er sterkt delaktig i de gode resultatene.
Motivasjon: Vi ser at elevenes motivasjon er økende. Dette kan skyldes flere forhold. Vi
tenker at det er flere indekser som virker sammen: vi scorer høyere enn tidligere både
på motivasjon, faglig veiledning og trivsel sammen med lærerne. Det å ha tydelige
rammer og mål hjelper elevene til å se sitt eget potensial, og at de dermed opplever økt
grad av tilfredshet på flere områder.
Læringsmiljø: På Sandved skole har vi en god utvikling på feltet
”læringsmiljø”(mobbing). Det er færre som forteller at de blir mobbet kontra i fjor.
Skolen arbeider aktivt og systematisk med trivsel og læring. Dette tenker vi bidrar til at
antallet som opplever mobbing er stabilt lavt.
Faglige tilbakemeldinger: Her er skolen inne i en meget positiv trend. Vi ser at
indeksen er kraftig forbedret fra i fjor. Her er årsaksbildet nok sammensatt: økt trykk på
VfL, tydelig klasseledelse, dyktige pedagoger, tydelige forventninger fra ledelsen til
pedagogene.
Fysisk læringsmiljø: Det er jevnt over gode resultat på Elevundersøkelsen. Vi legger
likevel merket til at ”fysisk arbeidsmiljø” kommer svakere ut en de andre punktene. Vi
ønsker å følge opp dette.
Medarbeiderresultat
Sykefravær
Sandved
skole 2012
Prosent
Medarbeider
-tilfredshet
Sandved skole
2011
Oppvekst
skole 2012
Resultatmål
5,64
7,52
6,4
5,5
Sandved skole
2012
4,70
Sandved skole
2010
4,67
Oppvekst
skole 2012
4,84
Resultatmål
4,75
I 2012 er det lavere grad av ansatte i langtidssykmeldinger. Dette fører til lavere fravær
gjennom året. Vi har en høyere pedagogtetthet enn tidligere, og dette kan være
medvirkende årsak til redusert sykefravær. Vi har satt fokus på trivsel, og dette kan også
være en av årsakene til at sykefraværet går ned. Dette arbeidet videreføres.
Medarbeidertilfredsheten er stigende, men ligger likevel under resultatmål. Vi arbeider
målrettet med de deler av medarbeiderundersøkelsen som ble avdekket med lavere
resultat enn ønskelig(”etisk bevissthet”, ”kollegiale forhold” og ”sammenheng mellom tid
til rådighet og arbeidsoppgaver”).
123
Utviklingsresultat
LÆRINGSUTBYTTE
Regning:
Engelsk:
Lesing:
124
Engelsk
2012
Andel svake elever
Andel flinke elever
8. trinn 2012
29,8
35,1
2011
5. trinn 2009
10,7
39,3
8. trinn 2011
25,0
38,9
5. trinn 2008
50,7
15,5
Lesing
2012
Andel svake elever
Andel flinke elever
8. trinn 2012
21,1
28,1
2011
5. trinn 2009
19,2
14,1
8. trinn 2011
26,3
34,7
5. trinn 2008
29,6
14,0
Regning
2012
Andel svake elever
Andel flinke elever
8. trinn 2012
24,6
22,8
2011
5. trinn 2009
16,3
20,1
8. trinn 2011
21,4
31,4
5. trinn 2008
32,0
23,2
Elevundersøkelsen viser at elevene opplever en større grad av faglig veiledning.
Læringsutbyttet viser seg derimot å ikke være så bra. Dette kan fortelle at vi kan ha
høyere faglige forventninger til elevene enn det vi faktisk har.
De siste årene har vi hatt et stort fokus på lesing, og det er gledelig å se at en større
andel av Sandved skoles elever scorer bedre i lesing enn tidligere.
Når det gjelder regning, ser vi at resultatene ikke er som vi ønsker dem. Her er skolen
inne i en omstillingsprosess, og vi forventer at resultatene vil forbedres neste år og
fremover.
Det kan se ut som om Sandved skole trenger bedre systemer for å øke læringstrykket
inn mot elevene. Dette arbeidet er vi i gang med gjennom faggrupperefleksjoner, fokus
på mål, tydeliggjorte forventninger til lærere og elever, mer synlige kriterier for godt
arbeid etc.
Skolen trenger å bli bedre på å nyttiggjøre seg elevresultater fra kartlegginger/NP til å
forbedre elevresultatene. Systematisk arbeid sammen med pedagogene vil være et av
områdene vi vil arbeide videre med.
Det vi tenker er klokt er å sette ekstra fokus på hvordan resultatene kan hjelpe den
enkelte lærer til bedre å tilrettelegge undervisningen til elevene. Videre vil vi sette fokus
på mål- og kriterieutarbeiding. Det vil også bli satt enda tydeligere fokus på lærerens
målstyrte arbeid i klasserommet. Vi vil høyne vår kompetanse på spesped – arbeid, dette
vil også bidra til å bedre analysere resultatene på overordnet nivå.
1.trinn 2.trinn 3.trinn
Sandved
4
0
0
Sandnes
3,60
3,75
3,34
Nasjonalt
4,26
4,74
5,95
125
4.trinn
0
5,69
7,37
5.trinn
3
6,46
8,96
6.trinn
1
7,07
10,01
7.trinn
4
5,74
10,54
Det kan se ut som om Sandved skole får dette godt til ut fra de tall som foreligger
ovenfor. Når vi likevel vet at våre faglige resultater er under det vi forventer, kan dette
tyde på at vi melder elever videre i systemet for sjeldent.
Det kan også være at vi har for lave krav til hva som er ”godt nok”.
Her arbeider vi med å tydeliggjøre både Kunnskapsløftet og vurderingsforskriften i
personalet, med den hensikt å høyne læringstrykket og de faglige forventningene.
Økonomisk resultat
RESSURSER
Sandved skole
2012-13
Antall elever pr. lærer 1.
– 4. trinn – All
12,8
undervisning
– 4. Trinn – Ordinær
14,0
undervisning
– 7. Trinn – All
16,2
undervisning
– 7. Trinn – Ordinær
19,2
undervisning
Sandnes
2012-13
Nasjonalt
2012-13
13,0
13,1
17,1
16,7
14,4
12,7
18,9
17,2
Vi ser at vi har en rimelig høy pedagogtetthet på lave trinn. Denne bør også søkes
videreført til mellomtrinnet – dog med noe lavere andel enn på småskoletrinnet.
Det kan se ut som om vi nå har noe lav pedagogtetthet på mellomtrinnet, og at tallene
fra i fjor er noe forringet.
Vi vil være i dialog med kommunaldirektøren vedrørende dette for å vurdere mulighetene
for å få til en dreining innenfor de økonomiske rammene som foreligger.
Materiell
2012-13
2011-12
4,8
5,2
Vi har god pc- dekning. Skolen har kjøpt inn en mengde nye pc’er, og dette reflekteres i
den relativt høye pc-dekningen. Vi har system på rullering/utskifting av gamle pc’er, og
den maskinparken vi har er rimelig oppdatert.
Økonomi
Budsjett
Regnskap
2012
31 241 000
31 177 498
2011
29 156 000
29 155 781
Skolen har solid økonomistyring, og har hatt det i flere år.
Dette gir oss handlingsrom til å investere i inventar og utstyr, samtidig som vi ivaretar så
høy pedagogtetthet som mulig. Vi har f. eks investert i SMARTboard i alle klasserom (27
stk), og vi har oppgradert biblioteket vårt til en god standard.
126
Det vi må være observante på til enhver tid, er om investeringer vi gjør, ikke går på
bekostning av pedagogtettheten, men oppleves som en reell styrke i det pedagogiske
arbeidet vi driver.
Den høye pedagogtettheten på lavere trinn, gir skolen gode muligheter til å tilpasse
undervisningen enda bedre. Det vi ser, er at for å holde læringstrykket høyest mulig, er
ledelsen nødt til å være tydelige i sine forventninger om ønskede læringsresultater.
127
Resultatvurdering 2012 – Senter for flerspråklige barn og unge (FBU)
FAKTA:
Adresse: Holbergs gate 15, 4306 SANDNES
Leder: Marit Midtskog
Hjemmeside: www.minskole.no/minskole/fbu
BRUKERE:
Senter for flerspråklige barn og unge gir tjenester til minoritetsspråklige barn og unge i
aldersgruppen 0 – 16 år.
BARNEHAGE:
Barnehageavdelingen gir støtte til både kommunale og private barnehager i form av tospråklig
assistanse, veiledning til språkstimulering og utvikling av det norske språket.
Barnehageavdelingen tilbyr veiledning til personalet i barnehager ved meldt behov og støtte til
barnehager med språkstimulering av det norske språket til barn.
Det er samarbeid med helsestasjoner, PPT, styrket barnehage og med åpne barnehager.
2012/13
Antall barn i Sandnes kommune med minoritetsspråklig
bakgrunn
Antall barn som søker TA
Antall barn i barnehage som får tospråklig assistent
Antall barnehager som får støtte i form av tospråklig assistanse
Antall språk
Antall barn på venteliste for å få tospråklig assistanse
2011/12
2010/11
2009/10
632
551
471
444
390
253
356
230
327
227
406
303
40
51
35
41
41
41
37
44
137
126
100
97
Tabell: De elleve språkene som har flest brukere blant barn som har tospråklig assistanse i
barnehagen
50
45
40
35
30
25
20
15
10
5
0
2009 -10
2010 -11
2011-12
2012-13
128
SKOLE:
2012/13
2011/12
2010/11
2009/10
Antall elever som har gått over fra særskilt språkopplæring til tilpasset opplæring
Antall elever med som mottar særskilt språkopplæring (Oppl.loven § 2.8)
Antall registrerte språk i bruk blant elever som har særskilt språkopplæring
Antall språk det blir undervist på (TFO/ MMO)
Antall språk der FBU ikke har tilgjengelig personale
Antall elever med vedtak om TFO
91
828
55
32
12323
50
840
52
32
17-19
371
865
52
33
11
950
Antall uketimer brukt til TFO
551
507
516,9
411,2
Antall elever med vedtak om MMO
80
140
Antall uketimer brukt til MMO(undervisning i små grupper)
33
78
85,8
215,4
Ca 400
584
Ca 430
585
602,7
626,6
Antall elever med vedtak om TFO + MMO
Antall uketimer totalt
36
5
Tabell: De tolv språkene som har fleste brukere blant elevene med tospråklig opplæring
140
120
100
80
60
40
20
0
2009-2010
2010-2011
2011-2012
2012-2013
Behov i noen språk øker mens det går ned på enkelte andre språi. Det er 10 språk som representerer
kun en elev per språk. Det er 36 språk som representerer fra 1 til 10 elever per språk.
Vi observerer at skolene de to siste årene i har hatt stort fokus på kartlegging av norskferdigheter i
henhold til elevenes rettigheter i Opplæringslovens § 2.8. Kartleggingskompetansen på skolene er
økende. Vi ser en kvalitetsheving i forhold til å tilby elever som har behov for særskilt språkopplæring
et helhetlig opplæringstilbud.
Opplæringstilbudet kan bestå av flere tiltak




grunnleggende norsk for språklige minoriteter(GNO) (egen læreplan)
særskilt norsk (SNO) (ordinær læreplan med tilpassninger)
tospråklig fagopplæring (TFO)
morsmålsopplæring (MMO) (egen læreplan)
129
Tabell: Oversikt over elever med enkeltvedtak om språkopplæring:
Antall elever med som mottar særskilt
språkopplæring (Oppl.loven § 2.8)
1000
Antall elever med som
mottar særskilt
språkopplæring (Oppl.loven §
2.8)
900
800
700
2009/10 2010/11 2011/12 2012/13
Tabell: Årstimer i de forskjellige tiltakene i språkopplæringen
40000
35000
30000
25000
2009/2010
20000
2010/2011
15000
2011/2012
10000
2012/2013
5000
0
SNO
TFO
MMO
TFO/MMO
Vi har fortsatt arbeidet med å flytte innsats fra utstrakt bruk av morsmålsopplæring til økt bruk av
tospråklig fagopplæring. (Jfr. vedtak i Hovedutvalg 13.10.09)
Tabell: Forholdet mellom bruk av morsmålopplæring og tospråklig fagopplæring:
25000
20000
15000
MMO
10000
TFO
5000
0
2009- 2010
2010-211
2011-2012
130
2012-2013
Medarbeiderresultat
Sykefravær
Prosent
Oppvekst skole
2012
6,44
Skåre
Kilde: BaRM
FBU 2012
FBU 2011
FBU 2010
FBU 2009
8,97
6,29
6,82
11,6
Oppvekst skole 2012
4,84
FBU 2012
5,16
FBU 2010
5,06
FBU 2008
4,83
Etter en treårsperiode med nedgang i sykefraværet har vi i 2012 hatt en økning.
En stor del av fraværet er langtidsfravær som ikke er jobbrelatert.
Sykefraværet følges opp etter vedtatte rutiner.
Vi utvikler sosiale tiltak for å styrke trivselen og vi har videreført ulike mosjonstiltak.
Utviklingsresultat:
BARNEHAGE:
Utviklingsområde 2012:
Strategier for å redusere andelen barnehagebarn som har behov for særskilt norskopplæring ved
skolestart
Resultat 2012:
Tospråklig assistanse:
 Vi har delt assistentene i 3 grupper slik at veiledningsarbeidet blir mer effektivt og TA får
mulighet til å medvirke i sin kompetanseheving.
 Våren 2012: I kompetansehevingen blir praktiske øvelser satt i fokus. TA får utfordringer som
de må gjennomføre med barna i barnehagen, noterer ned det som fungerer og det som ikke
går bra. Vi bruker notatet i refleksjonsarbeidet på samlingene.
 Målet er å jobbe systematisk og målrettet. HVA – HVORDAN – HVORFOR – EVALUERING
og DOKUMENTASJON
 Denne måten å arbeide på blir litt nytt og uvant for enkelte tospråklige assistenter, mens andre
syns det er nyttig. Det å få praktiske oppgaver, utføre dem og dele erfaringer med hverandre
etterpå er kjekt og givende.
 Høsten 2012: i løpet av våren og høsten har vi fått mange nye ansatte, av den grunn har vi
behov for å ta opp grunnleggende temaer som barns språkutvikling/ tospråklig utvikling og
språkstimulering, lek ute/ inne og samspill mellom barn og voksne.
 IKT er et satsingsområde som går gjennom hele året.
Ressursfordeling i barnehageåret 2011/12:
 Antall barn som søker TA- ressurs er høy, mens ressursen forblir det samme som den har
vært siden 2008. Vi bruker prioriteringsliste som blir utarbeidet i 2011. I saksbehandlingen har
vi vært strengt. Barnehagene må fylle ut skjemaet 2B "Beskrivelse av barnets behov" for hvert
av de barna det søkes tospråklig assistanse for. De barna der barnehagen ikke sender inn
skjemaet 2B, har FBU ikke grunnlag for å tildele ressurs.
Vi ser fremdeles at mange barnehager er litt slappe her. FBU kommer til å gi tydelig
informasjon til barnehagene før søknadsskjemaet sendes ut våren 2013. Vi vil presisere at
barnehagen må beskrive barnas behov i skjemaet 2B. Dette vil danne et grunnlag for at FBU
skal kunne gi rett hjelp til rett barn.
 50 nye barn begynte i barnehagen midt i barnehageåret. Vi prøver å hjelpe dem ved å låne
ressursen fra ulike barnehager der det er mulig. Vi ser likevel at vi ikke kan hjelpe alle i
tilvenningsfasen slik vi ønsker det. Denne utfordringen skal vi prøve å løse ved å spare noe av
midlene til høsten 2013 for å imøtekomme behovet.
 Vi har i økonomiplanen fått tildelt mer ressurs som skal gjelde fra januar 2013.
 Det er en utfordring å rekruttere kompetent tospråklig fagarbeidere/ assistent til enkelte språk.
131
Fagutvikler i barnehageavdeling:
 Veiledning til barnehager om tiltak for å bedre språkmiljøet, hvilke tiltak og faktorer som
fremmer språkutvikling hos barn- og verktøy for språkarbeid.
 Utlånstjeneste og veiledning i bruk av litteratur for å fremme språklig utvikling hos barn.
 Utlån og veiledning av faglitteratur til personale som arbeider med barn.
 Veiledning i foreldrearbeid. Tidlige tiltak hvor foreldrene er involvert og motivert er nødvendig
for at barnet tidlig skal tilegne seg norsk.
Fagutvikler har gitt veiledning til barnehager og holdt kurs på Sandnes Læringssenter.
 Kurs for ped.ledere i barnehage
 Kompetanseutvikling til tospråklige assistenter og fagarbeidere i grupper
 Veiledning til barnehager der FBU ikke har hatt mulighet til å sette inn tospråklig assistanse.
SKOLE:
Strategier for å sikre raskere overgang fra særskilt norskopplæring til ordinær undervisning
Resultat 2012:
 FBU fagutvikler veileder personale på barnetrinn og ungdomstrinn i arbeid med
minoritetsspråklige elever, videreutvikler kunnskap om språkstimulering og bygger opp
senterets læringsressurser, sprer informasjon og veiledning til undervisningspersonell
gjennom nettverkssamlinger.
 Kompetanseheving innen fagfeltet for tospråklige lærere:
- Kurs for SNO og TFO lærere ”Kartlegging av minoritetsspråklige elever på to språk ved
bruk av TOSP- prøven” med NAFO seniorrådgiver Sunil Loona
- Forelesning med Edward Befring ”Eit sosialpedagogisk lys på utvikling, læring og
oppvekst”
- Forelesning med Psykolog Magne Raundalen ”Kommunikasjon med barn i krise”
- Kurs dag ”Interkulturell kommunikasjon” ved Pellegrino Riccardi
- Kurs for tospråklige lærere med NAFO rådgiver Saleh Mousavi
 I 2012 tok vi i bruk TOSP(tospråklig prøve) på norsk og 20 forskjellige språk. Dette har økt
kartleggingskompetanse både hos lærere i særskilt norsk og hos tospråklige lærere, og har
resultert i tettere samarbeid rundt eleven. Tospråklige lærere ved FBU sin kompetanse i å
kartlegge elever på morsmål ble etterspurt i fylkeskommune og i andre samarbeidsinstanser.
 FBU har i 2012 fortsatt fokuset på kartleggingsarbeid i skolene. I fortsettelsen av dette
arbeider vi også med å øke bevisstheten omkring forvaltningsoppgaver for å sikre brukernes
rettigheter. Senteret sørger for å ha oversikt over aktuelle kartleggingsverktøy og å ha
tilstrekkelig tospråklig kartleggingskompetanse. Fagutvikler har tatt i bruk ”Migra” test til
enkelte elever på skolene.
 Økt kompetanse i kartleggingsarbeid har resultert i at ca 90 minoritetsspråklige elever kunne
avslutte særskiltnorskopplæring og kunne begynne med ordinær undervisning høsten 2012.
 Det har vært fokus på å øke kompetanse på IKT for tospråklige lærere på FBU.
 FBU har videreutviklet samarbeid med skolene. Høst 2012 ble det tatt i bruk ”trekant
samarbeid” på både Aspervika skole og Høyland ungdomsskole, hvor det blir jevnlige
samarbeidsmøter mellom kontaktlærere/ ressurslærere og tospråklige faglærere(ca en gang i
måneden).
 For å forbedre samarbeid mellom skole- hjem har FBU utarbeidet ”Informasjonshefte for
foresatte om tilbud for minoritetsspråklige elever i Sandnes kommune” på flere språk og har
begynt med å utarbeide ” Forberedelsesark hjemme til utviklingssamtale” med elever som har
særskilt språkopplæring.
FBU SOM RESSURSSENTER:
Utvikle gode kvalitetssikringsrutiner på det flerspråklige området.
- Utvikle og gjennomføre brukerundersøkelse inneværende år
132
-
Utvikle relevante statistiske data som kan dokumentere utvikling over tid
Sikre god kartleggingskompetanse ute på skolene
Resultat 2012:
Brukerundersøkelse er gjennomført i begge avdelinger.
Det er foreløpig ikke mulig å legge inn resultatene i vårt resultatkort i BaRM.
Tilbakemeldingene fra undersøkelsene har videreutviklet kompetanseutviklingsarbeidet internt i FBU
og samarbeidet med brukerne.
Økonomisk resultat
Budsjett
Regnskap
2012
22 276
20 533
2011
20 192
18 534
2010
17 272
17 273
2009
17 255
16 949
* Mindreforbruk i 2012: Budsjettet ble styrket mot slutten av året på grunn av overføring av tidligere
fondsmidler. Det har dessuten vært vakanse i noen stillinger og vi lyktes ikke med å skaffe vikar.
Prioriteringer på barnehageområdet:
 De barna som er ”nye i norsk” skal få tilbud om tospråklig assistent.
 Veiledning fra fagutvikler til barnehager i arbeidet med å stimulere språkutviklingen i norsk i
alderen 0-6 år.
Prioriteringer på skoleområdet/ ressurser til norsk:
 Alle elever som er kartlagt med behov for særskilt språkopplæring får norskopplæring i
innføringsklasser eller på nærskolen
Opplæringen gis etter Læreplan i grunnleggende norsk for minoritetsspråklige (GNO) eller med
tilpasset språkopplæring etter ordinær læreplan (SNO).
Prioriteringer på skoleområdet/ ressurser til tospråklig opplæring/ morsmålsopplæring:
 Nyankomne elever (Botid i Norge 0-4 år)
 Elever som er på nivå 1-2 i norsk(etter kartleggingen fra skoler)
 Elever med spesial behov og har anbefaling fra PPT om behov av støtte på morsmål i
opplæringen
 MMO tilbud for elever 1.-4. trinn (begynnerleseopplæring)
UTFORDRING:
Antallet barn i barnehage og elever i grunnskolen som har en minoritetsspråklig bakgrunn øker stadig
og vi klarer ikke å dekke alle behov. Det er krevende å ivareta de rettigheter barn og unge har i forhold
til lovverket.
Det er endring i hvilke språk det er mest behov for. Vi viser nedenfor noen tabeller som viser
utviklingen på antall elever i skole med forskjellige språk som har vedtak etter Opplæringslovens § 2.8
og som har tiltak fra FBU.
Det er et registrert et samlet behov på mellom 50 og 60 ulike morsmål i kommunen vår.
I 2012 meldte skoler om behov for TFO/ MMO på omtrent 12 språk der det ikke var kompetente
søkere til stillinger. Disse elevene får andre tiltak for at skolen kan ivareta elevenes rettigheter.
Barnehager meldte om behov på 18 språk der vi ikke hadde kompetente søkere og der det var mangel
på ressurs. Ved slutten av året ble det tildelt nye hjemler til tospråklig assistanse (ØP 2013-16).
133
Skole:
Tabell: Antall minoritetsspråklige elever i ordinær skole og i innføringsklasser fordelt på trinn i 12-13.
120
100
80
60
IK
40
ordinær skole
20
0
1. 2. 3. 4. 5. 6. 7. 8. 9. 10.
trinn trinn trinn trinn trinn trinn trinn trinn trinn trinn
Tabell: Antall minoritetsspråklige elever på barneskoler
Barneskoler 2012-13
Tabell: Antall minoritetsspråklige elever på ungdomsskoler
Ungdomsskoler 2012-13
35
30
25
20
15
10
5
0
134
Sviland
Hommersåk
Sørbø
Buggeland
Figgjo
Maudland
Malmheim
Høle b. trinn
Smeaheia
Bogafjell
Iglemyr
Kyrkjevollen
Ganddal
Austrått
Lura
Hana-Vatne
Porsholen
Sandved
Trones
Soma -Stangeland
Aspervika
100
90
80
70
60
50
40
30
20
10
0
I skoleåret 2012-13 kom 114 nye elever, mens Sandnes kommune har 60 elevplasser i
innføringsklasser på Aspervika skole (40) og på Høyland 20. Det er et utfordring å tilby nyankomne
elever like godt tilbud på nærskolen som på innføringsklasser.
Tabell: Oversikt over nyankomne elever skoleåret 2012 - 13
Nyankomne elever i 2012-13
50
40
30
20
10
0
Aspervika IK
Høyland IK
Ikke plass IK
Valg av
nærskole
Vi arbeider for å gi rett tiltak til rett barn til rett tid.
Mål:




Den enkelte bruker lykkes med god språkutvikling og oppnår mestring raskere.
En god språkutvikling som gir god faglig og sosial utvikling
Et godt liv og aktiv deltaking i samfunnet.
Forebyggende og kostnadsbesparende for samfunnet på lang sikt.
Marit Midtskog
Leder, FBU
135
Resultatvurdering 2012 Skeiene ungdomsskole
SKOLEFAKTA:
Adresse:
Vårveien 9, 4319 Sandnes
Rektor:
Kari Skauge Brynjulfsen
Klassetrinn: 8. – 10. trinn
2012-13
2011-12
Antall elever
386
392
Antall lærere
31
35
Antall Barn i SFO
LÆRINGSMILJØ
Elevundersøkelsen
4,5
Elevundersøkelsen
3,8
136
Vi er godt fornøyd med at elevene fortsatt trives godt på skolen og at de opplever at
elevdemokratiet fungerer. Dessuten ser vi at kontinuerlig arbeid for å motvirke mobbing
ser ut til å virke. Vi ser også at elevene er fornøyde med den veiledning de får med tanke
på videre skolegang og yrkesvalg. Dette er en oppgave skolen prioriterer. Vi ligger også
godt an når det gjelder faglige utfordringer, men har et stykke vei igjen når det gjelder
god faglig veiledning. Dette er et av våre satsningsområder, og vi håper det vil gi utslag i
bedre score etter hvert. Vi håper også at dette vil gi seg utslag i høyere motivasjon for
skolearbeid.
Vi ligger godt under vedtatte resultatmål for Sandnesskolen når det gjelder motivasjon
og faglig veiledning. Vi jobber kontinuerlig med å dyktiggjøre lærerne, slik at de skal bli
bedre kvalifisert til å gi gode fremovermeldinger som sikrer forståelse og motivasjon for
læring. Vi ser imidlertid at våre elever opplever å få gode faglige utfordringer, og skolens
grunnskolepoeng viser at vi ligger over både kommune og fylke.
Medarbeiderresultat
Sykefravær
Skeiene
ungdomsskole
2012
Prosent
4,38
Skeiene
ungdomsskole
2012
4,83
Skeiene
ungdomsskole
2011
5,27
Oppvekst skole
2012
Skeiene
ungdomsskole
2010
4,50
Oppvekst skole
2012
6,4
4,84
Resultatmål
5,5
Resultatmål
4,75
Vi er godt fornøyd med det lave sykefraværet i 2012. Vi er opptatt av å være i god dialog
med de som er syke med tanke på tilrettelegging.
Medarbeidertilfredsheten har hatt signifikant økning fra 2010 til 2012.
Vi har hatt stort fokus på kollegiale forhold og trivsel i denne perioden, og vi antar at
dette er årsaken til at vi har hatt så god utvikling.
De neste to årene vil vi sette fokus på å bedre samsvaret mellom krav som stilles og tid
lærerne har til rådighet. Gjennom å legge til rette for strukturer som gir bedre rom for
deling, håper vi å lykkes med dette. Bedre utnyttelse av fellestid vil også være en viktig
faktor i dette arbeidet.
137
Utviklingsresultat
LÆRINGSUTBYTTE
Engelsk:
Lesing:
Regning:
138
9. trinn
Lesing:
Regning:
Lesing
2012
Andel svake elever
Andel flinke elever
9. trinn 2012
21,4
49,2
8. trinn 2011
27,6
38,2
2011
9. trinn 2011
18,5
54
8. trinn 2010
24,8
37,3
Regning
2012
Andel svake elever
Andel flinke elever
9. trinn 2012
19,2
46,4
8. trinn 2011
20,0
39,2
139
2011
9. trinn 2011
16,9
43,9
8. trinn 2010
25
37,9
Grunnskolepoeng
Skeiene
40,4
40,5
Sandnes
39,2
39,7
Rogaland
39,5
39,4
Nasjonalt
40,0
39,8
Resultatene på nasjonale prøver viser at vi ligger under snittet i lesing, engelsk og
regning på 8. trinn. På 9 trinn ser vi at vi har klart å redusere andelen på de to svakeste
nivåene, og øke andelen på de to høyeste nivåene i både lesing og regning. Dette er
spesielt kjekt ettersom vi har med mange nye fremmedspråklige som begynte på 9. trinn
hos oss tidlig på høsten.
Vi er godt fornøyd med eksamensresultatene og at vi ligger på eller over
landsgjennomsnittet. I matematikk hadde vi bare en elev oppe, og resultatet er derfor
ikke representativt. Like fullt er det hyggelig at en av våre elever tok eksamen på 9. trinn
for å følge matematikkundervisningen på vg1 i 10. klasse. Vi er ellers godt fornøyd med
140
samsvaret mellom standpunkt- og eksamensresultater. Grunnskolepoengene ligger over
landsgjennomsnittet, noe vi også er fornøyd med.
Skolen jobber systematisk og målrettet, og har etter hvert utviklet gode redskaper og
planer. Vurdering for læring og lesing er to hovedsatsningsområder ved skolen. Vi
analyserer og reflekterer over resultatene, setter inn forpliktende tiltak som evalueres i
neste omgang. Tiltakene rettes mot den enkelte klasse og enkeltelever som har behov
for helt tilrettelagte undervisningsopplegg.
Skolens ledelse har godt innblikk i hva som skjer i klasserommene gjennom
skolevandring. Neste skoleår vil fokus være læringsledelse. Gjennom observasjon,
veiledning og forslag til tiltak håper vi på videre utvikling.
Økonomisk resultat
RESSURSER
Skeiene
ungdomsskole
2012-13
16,3
undervisning
20,2
undervisning
Sandnes 2012-13
Nasjonalt 2012-13
14,8
14,4
19,3
19,5
Materiell
2012-13
2011-12
3,5
3,5
Økonomi
2012
Budsjett
29 522 000
Regnskap
28 961 187
Kilde: Visma
2011
28 027 000
27 992 548
Det økonomiske handlingsrommet er fremdeles stramt grunnet relativt ”små” klasser.
Handlingsrommet økte imidlertid noe denne høsten grunnet tilflytting av ca. ti
fremmedspråklige elever. Dette, samt stram økonomistyring, er grunnen til at vi
avsluttet året med et lite overskudd.
Fremdeles er det slik at en del ressurser bindes opp til enkeltelever. I tillegg ser vi store
utfordringer når det gjelder å møte de fremmedspråklige elevene på en god måte, slik at
de opplever læring og mestring gjennom hele skoledagen.
141
Resultatvurdering 2012 Smeaheia skole
SKOLEFAKTA:
Smeaheia skole
Kjærholen 5
Rektor: Tor A. Isene [email protected]
Klassetrinn: 1.- 7. trinn
2012-13
2011-12
Antall elever
312
311
Antall lærere
27
24
Antall Barn i SFO
140
150
LÆRINGSMILJØ
Elevundersøkelsen
4,5
Elevundersøkelsen
3,8
Trivsel:
Skolen scorer litt under på lands- og kommunegjennomsnittet på sosial trivsel og litt
over på trivsel med lærerne. Det er kjekt for skolen at elevene oppgir at de trives godt
med lærerne, og at lærerne gir de lyst til å jobbe med fagene. Elevene scorer også høyt
på spørsmål om de liker skolearbeid og gleder seg til å gå på skolen.
Motivasjon:
142
Skolen scorer høyere enn lands- og kommunegjennomsnittet på motivasjon. Forklaring
på dette kan være at vi har fokus på vurdering for læring (VFL) og innramming av
timene. Vi har også fokus på klasseledelse og relasjonsbygging.
Faglig veiledning:
Skolen hadde i 2010 en lav score på 2,8 som lå langt under kommune-, fylkes- og
landsgjennomsnittet. I 2011 gjorde vi et stort hopp og scoret 3,2 med bedre resultat på
både kvalitet og hyppighet på faglig veiledning. Vi fortsatte framgangen i 2012 med et
resultat på 3,5. Vi er på rett vei og ser at vår satsing på VFL som prioritert utviklingsmål
gir god effekt.
Arbeidsro:
Skolen scorer godt over lands- og kommunegjennomsnittet på arbeidsro (3,45). Elevene
mener det er god arbeidsro i timene og de oppgir at elevene er stille og hører etter når
læreren snakker.
Mobbing:
Vi har hatt god score på Elevundersøkelsen de siste årene og har ligget under lands- og
kommunegjennomsnittet. Årets elevundersøkelse gir dårlig score på mobbing for 7. trinn.
Dette årskullet har skolen jobbet mye med over flere år etter at det ble avdekket skjult
mobbing blant elever på trinnet. Vi har over flere år fått hjelp fra Senter For
Atferdsforskning til bl.a. omfattende intervjuer og kartlegging i vårt systematiske arbeid
med å forebygge og avdekke bl.a. skjult mobbing. Rektor har fattet enkeltvedtak etter
Opplæringslovens § 9a-3 og sosiallærer og kontaktlærer har brukt mye tid sammen med
klassen og elevenes foresatte for å avdekke og stoppe mobbingen. Smeaheia skole
jobber hver dag for at elevene skal få et godt læringsmiljø og trives på skolen. Vi driver
et systematisk arbeid for å forebygge og avdekke skjult mobbing. Vi håper at tiltak og
markeringer vil hjelpe.
Medarbeiderresultat
Sykefravær
Smeaheia
skole 2012
Smeaheia skole
2011
Prosent
5,8
5,4
Oppvekst skole
2012
6,4
Resultatmål
5,5
Smeaheia skole Smeaheia skole Oppvekst skole
Resultatmål
2012
2011
2012
4,86
4,87
4,84
4,75
Smeaheia skole har de siste tre årene hatt fokus på nærvær istedenfor fravær. Vi endte
opp med et nærvær på 94,2 % i 2012 mot 94,6 % i 2011.
Takket være økt lærertetthet, et aktivt AMU, høy trivselsfaktor, og LØFT-fokus
(løsningsfokusert tilnærming) i kollegiet klarte vi å fortsette den positive utviklingen med
økt nærvær i kollegiet. Vi fikk kommunens arbeidsmiljøpris i 2012.
Utviklingsresultat
LÆRINGSUTBYTTE
Nasjonale prøver – 5. trinn
143
Engelsk:
Lesing:
Regning:
Engelsk
144
2012
Andel svake elever
Andel flinke elever
8. trinn 2012
29,4
26,4
5. trinn 2008
17,9
31,3
2011
8. trinn 2011
17.9
39,3
5. trinn 2007
26,3
34,2
Lesing
2012
Andel svake elever
Andel flinke elever
8. trinn 2012
38,2
20,5
5. trinn 2008
15,6
25
2011
8. trinn 2011
14,2
50
5. trinn 2007
7,4
33,3
Regning
2012
Andel svake elever
Andel flinke elever
8. trinn 2012
32,4
23,5
5. trinn 2008
25
31,3
2011
8. trinn 2011
14,3
46,5
5. trinn 2007
7,4
66,7
Smeaheia skole er fortsatt over lands- og kommunesnittet i nasjonale prøver på 5.
trinn i lesing, engelsk og matematikk, men vi har hatt en nedadgående trend de
siste årene. Avgiverresultatene i 8. trinn er også nedadgående, særlig i forhold til
lesing og regning hvor andelen svake elever har økt og andelen flinke har blitt mindre.
Skolen er ikke god nok på å følge opp resultatene fra nasjonale prøver, og dette skal vi
bli bedre på gjennom deltakelse i et EU-prosjekt for økt analyse- og
endringskompetanse. Ledelsen skal i løpet av våren 2013 gjennomgå resultatene og
reflektere sammen med lærerne. Lærerne på trinnet/laget skal få i oppgave å analysere
hvor sine elever har ”bommet” og kartlegge svakheter på trinnet. Lærerne skal anvende
refleksjon over hva de kan gjøre annerledes for å heve elevenes resultater. Lærene skal
øke sin kompetanse gjennom målrettet bruk av kartleggingsverktøyet VOKAL og bli
bevisst på å bruke vurdering for læring for å øke læringstrykket i klassene.
1.trinn
2.trinn
3.trinn
4.trinn
5.trinn
Smeaheia skole
2,62
1,78
5,67
3,63
2,50
Sandnes
3,60
3,75
3,34
5,69
6,46
Nasjonalt
4,26
4,74
5,95
7,37
8,96
6.trinn
20
7,07
10,01
7.trinn
2,80
5,74
10,54
Skolen har 16 enkeltvedtak etter § 5-1. Særlig er andelen høy på 6. årstrinn. Dette
dreier i stor grad om elever som har ventet lenge på utredning. Vi har gode rutiner for å
følge opp elever med leseferdigheter under kritisk grense og manglende matematisk
forståelse. Vi opplever at vi klarer å fange opp elever med ekstra behov og tilby disse
elevene målrettet oppfølging.
Vi klarer ikke fullt ut å oppfylle prinsippet om tidlig intervensjon, da lærerandelen er litt
høyere på mellomtrinnet. Likevel har vi gode rutiner på å fange opp elever tidlig i
skoleløpet. Ut fra evaluering av tester og observasjon av hver enkelt elev iverksetter
lærere på alle trinn tiltak for elever nær/under kritisk grense. Kontaktlærerne melder fra
til skolens spes.ped.gruppe så fort de anser at enkeltelever trenger ekstra oppfølging.
Spes.ped.gruppen vurderer om det er aktuelt å henvise enkeltelever til PPT eller å
kontakte andre instanser som Altona ressurssenter, ressurshelsestasjon og helsesøster.
Spes.ped.gruppen vurderer også interne tiltak på skolen.
145
Økonomisk resultat
RESSURSER
Smeaheia skole
2012-13
15,9
undervisning
19,5
undervisning
15,3
undervisning
19,1
undervisning
Sandnes
2012-13
13,0
Nasjonalt
2012-13
13,1
17,1
16,7
14,4
12,7
18,9
17,2
Materiell
Antall elever pr. PC Smeaheia skole
2012-13
4,33
2011-12
5
Økonomi
Budsjett
Regnskap
2012
19 626 000
19 361 772
2011
17 250 008
16 779 008
Vi har de siste årene hatt bra kontroll på økonomien gjennom effektiv og målrettet drift
av skolen. Vi har brukt mindre ressurser til undervisning enn kommune- og
landsgjennomsnitt. Framover blir det viktig å fortsette å kanalisere mest mulig av
ressursene til økt lærertetthet, særlig på 1.- 4. trinn, så vi kan lykkes enda bedre med
tidlig intervensjon. Tillitsvalgt og rektor er enige om dette.
146
Resultatvurdering Soma Stangeland 2012
SKOLEFAKTA:
Adresse: Solaveien 84, 4316 Sandnes
Rektor: Geir T. Mikalsen
Klassetrinn: 1-7
2012-13
2011-12
Antall elever
493/76
493/79
Antall lærere
37/7
37/7
Antall Barn i SFO
163/35
161/37
LÆRINGSMILJØ
Elevundersøkelsen
4,5
Soma: 4,0
Stangeland: 4,3
Elevundersøkelsen
3,8
Soma: 3,2
Stangeland: 3,2
147
Motivasjon: Motivasjonen hos elevene er i denne undersøkelsen, som ble tatt i februar
2012, ganske stabil ifht foregående år. I perioden 2012-2013 har vi jobbet mye med
klasseledelse og VFL og vi ser at tendensen er stigende i positiv retning, når vi
sammenligner tilsvarende undersøkelse som ble tatt i mars 2013. Denne viser at elevene
som før ikke var motivert er blitt motivert. Elevene er nå mer interessert i å gå på skolen
og trives.
Motivasjonen på Soma har vært noe synkende. Dette har trolig sammenheng med det
psykososiale læringsmiljøet som har vært svært krevende, på grunn av noen få
utagerende elever. Få elever kan i stor grad påvirke et lite læringsmiljø i negativ retning.
Faglig veiledning:
Elevundersøkelsen 2012 viser en negativ tendens, selv om VFL har vært veldig i fokus.
Det kan skyldes at elevene har blitt mer bevisst hva de svarer på spørsmål omkring
faglig veiledning. Elevundersøkelsen mars 2013 viser en signifikant positiv tendens på
faglig veiledning. Vi regner med at resultatene framover vil ha en positiv tendens og
stabilisere seg. Parallelt så opplever lærerne at elevene har mer bevisst forhold til
tilbakemelding og faglig veiledning.
148
Medarbeiderresultat
Sykefravær
Navn på skole
2012
Navn på skole
2011
Prosent
7,09
5,18
Navn på skole
2012
4,91
Navn på skole
2010
4,98
Oppvekst skole
2012
6,4
Oppvekst skole
2012
4,84
Resultatmål
5,5
Resultatmål
4,75
Skolen opplever en økning i sykefraværet, men vet at dette hovedsakelig skyldes
langtidssykemeldinger som ikke er arbeidsrelatert. Vi jobber svært godt med IA-arbeidet.
Medarbeidertilfredsheten er fremdeles svært god.
Utviklingsresultat
LÆRINGSUTBYTTE
Nasjonale prøver – 5. trinn
Soma:
Stangeland:
Regning:
149
Engelsk:
Lesing:
Engelsk
2012
Andel svake elever
Andel flinke elever
8. trinn 2012
32,4
29,6
5. trinn 2009
16,7
29,2
2011
8. trinn 2011
17
42,3
5. trinn 2008
5,1
42,5
Lesing
2012
Andel svake elever
Andel flinke elever
8. trinn 2012
34,3
34,3
5. trinn 2009
34
15,7
2011
8. trinn 2011
18,7
50,8
5. trinn 2008
5,4
48,9
Regning
2012
Andel svake elever
Andel flinke elever
8. trinn 2012
26,7
39,5
5. trinn 2009
23,9
25,3
150
2011
8. trinn 2011
8,6
58,6
5. trinn 2008
6,4
39,7
Soma-Stangeland skole har opplever variasjoner i resultatene fra år til år. Generelt
oppnår skolen gode resultater og har meget lav fritaksprosent. Det er forskjeller mellom
klassene på de ulike trinnene. Elevkullene er vanskelig å sammenligne, men har reist en
del sentrale spørsmål. Fokus for utviklingsarbeidet på skolen har vært å utarbeide
tydelige mål og kriterier for arbeidet med fag og grunnleggende ferdigheter. Dette
arbeidet synliggjøres i arbeidsplaner.
Det arbeides godt med fagene gjennom hele skoleåret og det er et stort fokus på læring
både faglig og sosialt. Dette arbeidet ønsker vi å videreføre for å stabilisere resultatene
over tid. Arbeidet med arbeidsplaner og vurdering for læring er sentralt i dette arbeidet.
Resultatene av nasjonale prøver brukes ikke som noen fasit på hva som er rett og galt,
men gir et godt grunnlag for refleksjon rundt elevenes læringsresultater og om det er
behov for å justere kursen noe.
1.trinn
2.trinn
3.trinn
Soma
0,0
8,3
0,0
Stangeland
1,2
1,6
0,0
Sandnes
3,60
3,75
3,34
Nasjonalt
4,26
4,74
5,95
4.trinn
15,3
2,98
5,69
7,37
5.trinn
8,3
0,0
6,46
8,96
6.trinn
9,0
4,0
7,07
10,01
7.trinn
0,0
2,6
5,74
10,54
Soma-Stangeland skole har en forholdsvis lav andel elever med spesialundervisning.
Spesialundervisning skal være for de få og vi har mange ulike tidsavgrensede kurs for
tidlig intervensjon. Skolen vil de neste årene få en økning i antall elever med spesielle
behov som krever spesialundervisning. Tallene på Soma er forholdsvis høye pga. få antall
elever i gruppene. En elev vil derfor utgjøre en stor prosentandel.
Økonomisk resultat
RESSURSER
Navn på skole
Sandnes 2012-13
2012-13
St.land: 14,7
13,0
undervisning
Soma: 10,1
St.land: 16,6
17,1
undervisning
Soma 16,2
St.land: 17,7
14,4
undervisning
Soma 13,8
St.land: 20,6
18,9
undervisning
Soma: 29,3
151
Nasjonalt 2012-13
13,1
16,7
12,7
17,2
Materiell
2012-13
2011-12
Stangeland: 3,8
4,93
Soma: 2,5
2,7
Økonomi
Budsjett
Regnskap
2012
36828000
36828000
2011
34047000
32477348
Skolen har måtte bruke 576428,- av disposisjonsfondet for å komme i balanse.
Overforbruket skyldes i hovedsak store investeringer i inventar, ombygging av klasserom
for å ta imot en ekstra klasse på skolen.
Tallene for lærertetthet viser at skolen har flere lærere på 1-4 trinn enn 5-7.trinn. Dette
er i henhold til kommunens intensjon om tidlig innsats.
152
Resultatvurdering Sviland skule
SKOLEFAKTA:
Adresse:
Svilandsveien 211
Rektor:
Elisabeth Olsson
Klassetrinn: 1-7. trinn
2012-13
2011-12
Antall elever
82
89
Antall lærere
11
11
Antall Barn i SFO
29
25
LÆRINGSMILJØ
Elevundersøkelsen
4,5
Elevundersøkelsen
3,8
153
Elevtallet på Sviland er varierende, men lavt. Dette får alltid konsekvenser for
statistikken her, da få elever gjør store utslag i prosent. Et negativt utslag et år er
nødvendigvis ikke negativt hvis en teller antall elever i stedet for prosent. Dette er viktig
å ha i bakhodet når en ser ”konklusjonene” presentert i for eksempel Elevundersøkelsen.
Mobbing ser for eksempel ut til å ha økt fra 1.2 til 1.3, det er likevel færre elever som
svarte de ble mobbet enn året før.
Motivasjon:
Indeksen for motivasjon ligger på 4 for elevene på Sviland, noe under vedtatte
resultatmål for Sandnesskolen. Motivasjonen til elevene har gått noe ned de siste årene.
Det har på Sviland skule de to siste årene blitt satt stort fokus på læring framfor aktivitet
– elevene opplever å bli stilt større krav til enn tidligere.
Faglig veiledning:
På faglig veiledning skårer vi 3,7, altså rett under vedtatte resultatmål. Det er en liten
tilbakegang fra året før da vi oppnådde 3,9. Vi har hatt stort fokus på vurdering for
læring, og lærerne gir hyppige tilbakemeldinger og fremovermeldinger til elevene. Vi tror
at begrepet veiledning ikke alltid er klart for elevene – her må lærerne bli mer bevisste
sitt begrepsbruk og tydeliggjør overfor elevene når de gir veiledning. Elevene på Sviland
er få, og de er vant med å få hjelp så ofte de trenger det.
Medarbeiderresultat
Sykefravær
Sviland skule
2012
Sviland skule
2011
Prosent
2,76
9,42
Sviland skule
2012
4,96
Sviland skule
2010
4,94
Oppvekst skole
2012
6,4
Oppvekst skole
2012
4,84
Resultatmål
5,5
Resultatmål
4,75
Det er høy trivsel og stor grad av medarbeidertilfredshet på Sviland skule. Vi har hatt en
god nedadgående kurve i forhold til sykefravær. Få ansatte gir fort store utslag på
sykefraværsstatistikken, men det siste året har vi hatt minimalt med fravær.
Arbeidsmoralen er god, og når en er så få ansatte, føler en et ansvar for å være med å
dra lasset. Terskelen for å bli hjemme fra jobb kan derfor tenkes å være høyere hos oss
enn på andre større enheter. Ledelsen ved skolen tilrettelegger godt for ansatte som har
ulike utfordringer i hverdagen og forebygger på denne måten en god del fravær.
Vi har ulike trivselstiltak på skolen – for eksempel felles lunchbuffet hver uke, lotteri og
sosiale kvelder.
154
Utviklingsresultat
LÆRINGSUTBYTTE
Nasjonale prøver 5. trinn.
Regning:
Sviland gjør det dårligere enn snittet ellers i kommunen og landet. Hvis vi sammenligner
oss med oss selv, har vi i år en liten framgang fra i fjor. Vi er på rett vei. Det er en
økning i elever fra nivå 1 til nivå 2 fra året før, og det er en utvikling vi er fornøyde med.
Alle elevene gjennomførte prøven selv om det var noen som hadde rett på fritak.
Hvilke oppgaver er det elevene får til?
Elevene klarer i stor grad oppgaver som handler om måling – her ligger de likt med
elevene på nasjonalt nivå. Oppgavene er knyttet til fagene matematikk, samfunnsfag og
naturfag. Det er både flervalgsoppgaver og åpne oppgaver. Jentene får til en del
oppgaver under temaet tall (de fire regneartene). De fleste av disse oppgavene er åpne
oppgaver.
Hvilke oppgaver er det elevene ikke får til?
Oppgaver som handler om tall og statistikk ser ut til å være vanskelige for både jentene
og guttene. Vi ser en tydelig trend til at det blir flere feilsvar dess lengre ut i prøven vi
kommer. En elev ble heller ikke ferdig med prøven. Vedkommende hadde 13 oppgaver
igjen da tiden var ute.
Engelsk:
Selv om noen elever hadde rett på fritak, gjennomførte alle elevene den nasjonale
prøven i engelsk. Resultatene er svært dårlige, og elevene havnet enten på
mestringsnivå 1 eller 2.
Hvilke oppgaver er det elevene får til?
Elevene klarer de innledende oppgavene hvor de skal kjenne igjen ting på et bilde.
Instruksjonen er at de skal klikke på bildet av ordet de ser på skjermen. Dette er enkle,
små ord. Jentene klarer i større grad enn guttene å kjenne igjen ordene.
Hvilke oppgaver er det elevene ikke får til?
Det framkommer av prøven at elevene på det jevne har et svært redusert ordforråd i
engelsk, og de mangler grunnleggende ferdigheter de burde hatt i 5. klasse. Når
ordforrådet er så lite, blir alle oppgavene vanskelige å gjennomføre, og de har ikke
155
mulighet for å mestre grammatikkoppgaver. Flere av oppgavene handler om klokka, og
vi vet i tillegg at flere elever på trinnet ikke kan klokka skikkelig, noe som vanskeliggjør
disse oppgavene enda mer.
Tilbakeblikk
Da klassen tok Utdanningsdirektoratet sin kartleggingsprøve i engelsk i 3. klasse, kom
alle elevene under kritisk grense på del 1 av prøven – lytting. 8 av 11 kom under kritisk
grense på del 2 av prøven – lesing. Vi kan i ettertid stille spørsmål ved om det har blitt
tilført tilstrekkelige ressurser på trinnet.
Lesing:
Resultatene på den nasjonale prøven i lesing viser dårlig resultat for Sviland. Likevel ser
vi en forbedring fra i fjor i forhold til nivå 1 og nivå 2.
Hva får elevene til?
Elevene klarer å lese av mye informasjon fra blant annet kart. De klarer også å hente ut
noe informasjon fra tekst med svaralternativer.
Hva får elevene ikke til?
Elevene strever i stor grad med å tolke informasjon i tekst. Dette ser ut til å være
vanskelig både i åpne svar og flervalgsoppgaver. Vi ser en markant dårligere prestasjon
på den siste delen av prøven, noe som blant annet kan tyde på at elevene ikke leser
raskt nok, eller at de ikke orker sitte 90 minutter med prøven.
Sammenligning med tidligere år:
Dette året var det ingen elever som klarte mestringsnivå 3. En elev var et poeng i fra.
Derimot er det en god utvikling av elever på mestringsnivå 2 – vi må helt tilbake til
2008/2009 for å finne nesten like stor del på mestringsnivå 2.
Av personvernhensyn kan ikke disse dataene publiseres for Sviland skole.
På Sviland har vi små elevkull, noe som lett kan gi store variasjoner i resultatene. Vi har
likevel valgt å forholde oss nøkternt til resultatene våre, og ikke at elevantallet bli brukt
som en unnskyldning.
Vi har fått i gang gode systemer for kartlegging og oppfølging av elevene på alle trinn,
noe vi mener vi bør se resultater av om et par år. Kartleggingsresultater blir drøftet med
faglærerne, og ansvar for oppfølging av enkelteleven er plassert. Vi skal fortsette å ha
fokus på vurdering for læring, og alle aktiviteter skal gjøres med utgangspunkt i læringen
til elevene.
Av personvernhensyn kan ikke dataene publiseres for Sviland skole.
Dette året er det bare 9 elever på 1. trinn. Som et ledd i tidlig intervensjon, går denne
klassen ikke sammen med andre klasser i noen fag. Andre trinn har tolærer i norsk og
matematikk – de driver mye drilling i mindre grupper, og følger tett opp enkelteleven i
utviklingen.
156
I arbeid med kartlegginger har også lærerne blitt mer klar over tiltak som må iverksettes
på elever som skårer under kritisk grense. En venter ikke og ser, men tar raskt kontakt
med hjemmet, og setter inn adekvate tiltak.
Økonomisk resultat
RESSURSER
Sviland skule
Sandnes 2012-13
2012-13
9,1
13,0
undervisning
11
17,1
undervisning
12,4
14,4
undervisning
13,7
18,9
undervisning
Nasjonalt 2012-13
13,1
16,7
12,7
17,2
Materiell
2012-13
2011-12
2,27
2,47
Økonomi
Budsjett
Regnskap
2012
8066733
8066733
2011
8174000
8057105
Elevtallet på Sviland har gått noe ned, men vi har hatt samme bemanning inneværende
år. Hovedsakelig har det blitt satt inn ressurser på lave klassetrinn for å styrke tidlig
innsats. Blant annet har 1- klasse dette året hatt alle timene i egen gruppe selv om de
bare er 9 elever.
Dette året har skolen hatt et lite merforbruk. Dette var styrt, da vi hadde penger fra
forrige års mindreforbruk. Av den grunn gikk vi i 0 ved årsskiftet.
157
Resultatvurdering 2012 Sørbø skole
SKOLEFAKTA:
Adresse: Haugen 27, 4323 SANDNES
Rektor: Hans Skjæveland
Klassetrinn: 1.-7.trinn
2012-13
2011-12
Antall elever
234
197
Antall lærere
19
22
Antall Barn i SFO
89
62
LÆRINGSMILJØ
Elevundersøkelsen
4,5
Elevundersøkelsen
3,8
158
Sørbø skole er godt fornøyd med disse resultatene. På motivasjon ligger vi rett under
målsetningen for kommunen, men over landsgjennomsnittet. På faglig veiledning ligger
vi rett over kommunens målsetning, og 0,5 over landsgjennomsnittet. Her fortsetter vi
framgangen fra tidligere år.
Vi opplever å ha motiverte elever. Dette skyldes at vi har svært dyktige lærere som
klarer å variere undervisningen slik at elevene får økt motivasjon.
Vi er svært fornøyde med resultatene på trivsel. Vi ser at elevene liker seg godt på
skolen og sammen med lærerne. Dette tenker vi skyldes at vi har fokus på nettopp
trivsel, bl.a gjennom Trivselsprogrammet som har økt aktivitet i friminuttene som
hovedmål. Vi har også lærere som er flinke på klasseledelse, og dette viser all forskning
at gir gode resultater på trivselsindikatoren
Vi har lav score på mobbing. Dette er vi fornøyde med, selv om vi alltid jobber for å nå
en nullscore
Vi tenker at fokuset på Vurdering For Læring (VFL) har bidratt til at vi har en god score
på faglig veiledning. Vi har også fokus på ulike læringsstrategier i undervisningen, noe vi
mener også bidrar til god kvalitet på den faglige veiledningen
Et annet område vi er stolte over å score godt på, er elevdemokrati. Her har vi tidligere
år scoret relativt svakt, noe vi har hatt ekstra søkelys på. Vi har jobbet med begrepet
elevdemokrati og medvirkning overfor elevene og har prøvd å synliggjøre hva våre elever
faktisk har medvirkning på. Vi ser at dette arbeidet har gitt resultater, og det er vi glade
for.
Medarbeiderresultat
Sykefravær
Sørbø skole
2012
Sørbø skole
2011
Prosent
6,3
3,6
Sørbø skole
2012
5,07
Sørbø skole
2010
5,04
Oppvekst skole
2012
6,4
Oppvekst skole
2012
4,84
Resultatmål
5,5
Resultatmål
4,75
Sykefraværet er doblet fra 2011 til 2012. Vi ligger likt med Oppvekst skole for 2012. Vi
ser at sykefraværet på våren var svært lavt. Sykefraværet steg på høsten. Sykefraværet
er ikke oppgitt å skyldes arbeidsrelaterte forhold. Dette viser igjen i
medarbeidertilfredsheten som har vært stabilt høy i alle år skolen har eksistert. Vi har
likevel opplevd sykefraværet som belastende for organisasjonen.
For å redusere fraværet har vi en del tiltak. Vi har en time i uka med trim for de ansatte
der det sosiale samværet er i sentrum. I tillegg har vi en trivselskomite som har hatt et
høyt aktivitetsnivå dette året. Vi har i tillegg bedret rutinene for sykeoppfølging.
Medarbeidertilfredsheten vår er vi godt fornøyde med. Den har som nevnt over vært
stabilt høy alle årene skolen har vært i drift. Vi så imidlertid etter forrige
medarbeiderundersøkelse at scoren på kollegiale forhold hadde en nedgang. Denne
scoren har tradisjonelt vært den som vi har hatt best resultat på. For oss er dette viktig å
gjøre noe med, derfor har trivselskomiteen hatt et høyt aktivitetsnivå. Vi har i tillegg reist
159
på personaltur for å jobbe med visjon og verdier. Vi tenker at å ha en samskapt visjon og
verdier vil være med på å styrke de kollegiale forholdene igjen.
Utviklingsresultat
LÆRINGSUTBYTTE
Regning:
Engelsk:
Lesing:
160
Engelsk
2012
Andel svake elever
Andel flinke elever
8. trinn 2012
24
30
5. trinn 2009
0
89,3
2011
8. trinn 2011
31
27,5
5. trinn 2008
19,2
30,8
Lesing
2012
Andel svake elever
Andel flinke elever
8. trinn 2012
24
36
5. trinn 2009
0
42,3
2011
8. trinn 2011
17,2
44,8
5. trinn 2008
15,4
38,5
Regning
2012
Andel svake elever
Andel flinke elever
8. trinn 2012
20
44
5. trinn 2009
7,7
53,8
2011
8. trinn 2011
13,7
44,8
5. trinn 2008
23,1
30,8
Skolen er jevnt over godt fornøyd med disse resultatene. Vi ser at vi jobber godt med de
grunnleggende ferdighetene i alle fag.
Vi ser at vi får spesielt gode resultater i regning og engelsk, noe som har vært stabilt de
siste årene. De grunnleggende ferdighetene i regning, lesing og engelsk har vært
satsingsområder i ulike perioder de siste årene. Når det gjelder avgangsklassene ser vi at
det er en nedgang i resultater når resultatene blir inndelt i to kategorier: andel svake
elever og andel flinke elever. Dette kan skyldes at resultatene dette kullet hadde i 5.trinn
var eksepsjonelt sterke, og å følge opp disse var vanskelig i utgangspunktet.
Dersom man imidlertid ser på resultatene når de er inndelt i 5 kategorier slik de blir på
prøvene på 8.trinn, ser vi at vi fortsatt har gode resultater og scorer over
landsgjennomsnittet. Likevel tar vi på alvor tendensen der resultatene våre har en
nedadgående kurve på mellomtrinnet, og har fokus på å få hevet resultatene igjen.
Skolen har, som nevnt over, flere år på rad hatt gode resultater i regning. Når vi
reflekterer over mulige årsaker til dette, ser vi at det kan være flere grunner:




Vi har ansatt mange lærere med matematikkompetanse. Dette gjør at elevene får
god matematikkundervisning som selvsagt gir gode regneferdigheter. Vi er av den
oppfatning at lærerstaben vår har en positiv holdning til faget, noe vi tror smitter
over på elevene
Vi har høyt fokus på lesing i matematikk og jobber med begreper. Dette mener vi
er lurt ift å gi elevene gode ferdigheter i regning
MILL, vårt pedagogiske fundament, gir oss verktøy til å drive variert undervisning.
Ved bruk av varierte undervisningsformer, er vi av den oppfatning at vi får
motiverte elever. I forhold til matematikkfaget er vårt inntrykk at elevene våre er
jevnt over godt motiverte. Dette gjør at de er interesserte i faget og dermed blir
nysgjerrige. Motiverte og nysgjerrige elever er et godt utgangspunkt for å gi
elevene gode regneferdigheter i alle fag.
Vi har egne matematikkdager der elevene jobber med faget en hel dag på varierte
måter
161



Stasjonsundervisning og delingstimer blir brukt til å jobbe med kjernefagene og
grunnleggende ferdigheter. Vi mener at bruk av delingstimer og
stasjonsundervisning er gunstig mtp elevenes læring, og da er det lurt å fokusere
på bl.a grunnleggende ferdigheter som regning
Læreverket i matematikk har fokus på grunnleggende ferdigheter. Dette er
selvsagt gunstig for elevene
Siden nasjonal prøve i regning er en nettbasert prøve, mener vi at det er viktig at
elevene forberedes på prøveformen slik at prøveformen i seg selv ikke blir en
forstyrrende faktor som påvirker resultatene negativt. Det betyr at elevene øver
på eksempelprøvene i forkant slik at de er vant med prøveformen
1.trinn
2.trinn
3.trinn
Sørbø
3,7
7,5
0
Sandnes
3,60
3,75
3,34
Nasjonalt
4,26
4,74
5,95
4.trinn
3,7
5,69
7,37
5.trinn
10,3
6,46
8,96
6.trinn
0
7,07
10,01
7.trinn
0
5,74
10,54
Vi henviser til ressursbruken som blir omtalt nedenfor. Fordelingen av prosentene over vil
variere fra år til år alt etter behovet for spesialundervisning på de enkelte trinn.
Økonomisk resultat
RESSURSER
Sørbø skole
Sandnes 2012-13
2012-13
13,7
13,0
undervisning
15,6
17,1
undervisning
15,8
14,4
undervisning
22,9
18,9
undervisning
Nasjonalt 2012-13
13,1
16,7
12,7
17,2
Vi ser at vi oppfyller kriteriet om tidlig intervensjon. Vi er under kommune- og
landsgjennomsnittet på 1.-4.trinn i ordinær undervisning. Det betyr at vi har styrket
klassene mest mulig med flere voksne.
Samtidig ser vi at vi på mellomtrinnet har flere elever pr lærer enn kommunen og landet.
På 5. og 6.trinn har vi store klasser uten deling (en klasse på trinnet der det er ca 30
elever i hver klasse).
Materiell
2012-13
2011-12
3,1
2,1
162
Pc-dekningen er noe lavere dette året. Dette skyldes at vi etter overgangen til Windows 7
har faset ut gammelt materiell. Det betyr at pc-parken er relativt ny. Samtidig er
elevtallet gått opp. Vi er i en utbyggingsfase som gjør at deler av skolen er i et
modulbygg som ikke er like godt utstyrt når det gjelder antall pc-er
Økonomi
Budsjett
Regnskap
2012
15382
15382
2011
13670
13670
Vi ser at vi har god økonomistyring. Det er vi godt fornøyde med. Det har likevel vært
krevende å oppnå balanse ved årets slutt.
Avslutningsvis vil vi si at vi opplever at det er krevende å oppfylle kommunens
ambisjoner og egne målsetninger med de midlene vi blir tildelt over budsjettet. Vi ser at
til neste år vil vi måtte redusere på lærertettheten på spesielt mellomtrinnet, noe vi er
bekymret for at vil gjøre noe med mulighetene for å få like gode resultater på
mellomtrinnet som vi ønsker på f.eks. nasjonale prøver og Elevundersøkelsen. Vi er klar
over at en del forskning sier at det ikke er direkte sammenhenger mellom voksentetthet
og læringsresultater, men vi er likevel av den oppfatning at arbeidet med elevenes
psyko-sosiale miljø blir bedre med høyere voksentetthet.
163
Resultatvurdering 2012 Trones skole
SKOLEFAKTA:
Adresse: Postveien 65
Rektor: Sissel Idsøe
Klassetrinn: 1. – 7. trinn ( 1. – 10. trinn på forsterket avdeling).
2012-13
2011-12
Antall elever
532
554
Antall lærere
51
54
181
Antall Barn i SFO
183
LÆRINGSMILJØ
Elevundersøkelsen
4,5
Elevundersøkelsen
3,8
164
Det er absolutt en gledelig framgang når det gjelder reduksjon av mobbing. Det er et
resultat av at vi har hatt samtaler med alle kontaktlærere etter en sosial kartlegging vi
har hatt internt på skolen. Da ha vi satt fokus inn mot de elever som har opplevd
mobbing på skolen. Sosiallærer er en viktig ressurs her sammen med ledergruppen.
Handlingsplan har en laget på mellomtrinnet, og enkeltelever har blitt fulgt tett opp av
lærerne og skolens ledelse. Skolen har en god oversikt over hvem som opplever å bli
mobbet og tiltak blir tydelige og satt inn i klassen.
Strukturen i elevrådet er veldig god, og elevrådet blir tatt med på avgjørelser og mange
saker blir tatt opp. Elevrådet har fokus på trivsel og trivselsfremmende tiltak. Det gjelder
både aktiviteter i friminuttet og i tronestimen.
Når det gjelder motivasjon, har vi en positiv trend på skolen. Elevene blir mer motivert
når målene i kunnskapsløftet er blitt gjort tydelige for hver time. Elevene får vite hva
som er det faglige målet for timen.
Fokuset på tilpasset opplæring har nok og vært med på å øke motivasjonen til elevene.
Elevdemokratiet har og en framgang som er nok et resultat av godt elevrådsarbeid og
godt arbeidet i skolemiljøutvalget. Oppsummert gleder vi oss alle over framgangen som
undersøkelsen viser at vi er i.
Medarbeiderresultat
Sykefravær
Trones skole
2012
Trones skole
2011
Prosent
6,92
6,68
Oppvekst skole
2012
6,4
Resultatmål
5,5
Sykefraværet har økt noe fra 2011. Grunnen er at vi har hatt flere langtidssykemeldte
med alvorlige sykdommer. Vi har stort fokus på tilrettelegging, og vi følger opp den
enkelte ansatte på en god måte. Det er tilbakemeldinger vi har fått i dialogmøter hvor
HMS og lege er involvert.
Trones skole
2012
4,41
Trones skole
2010
4,03
Oppvekst skole
2012
4,84
Resultatmål
4,75
Når det gjelder medarbeiderundersøkelsen, har vi hatt en flott framgang, og vi opplever
at arbeidsmiljøet er i en god og stabil utvikling, og etter at undersøkelsen ble
gjennomført. Dette skyldes en bevisstgjøring fra alle ansatte og god jobbing på mange
plan på skolen. Flere gode fellesopplevelser har vært med på å sette en god og verdifull
kultur på skolen. Tilbakemeldingene vi får gjennom medarbeidersamtalene sier tydelig at
vi har et solid personale som trives på skolen, og vi har ikke behov for å ansette nye
lærere høsten 2013.
165
Utviklingsresultat
LÆRINGSUTBYTTE
Nasjonale prøver
Regning:
Engelsk:
Lesing:
166
Engelsk
2012
Andel svake elever
Andel flinke elever
8. trinn 2012
20,8
26,0
2011
5. trinn 2009
12,0
33,7
8. trinn 2011
27,9
29,1
5. trinn 2008
23,0
20,3
Lesing
2012
Andel svake elever
Andel flinke elever
8. trinn 2012
29,9
32,5
2011
5. trinn 2009
35,4
22,0
8. trinn 2011
36,7
27,9
5. trinn 2008
36,5
13,5
Regning
2012
Andel svake elever
Andel flinke elever
8. trinn 2012
33,3
26,9
2011
5. trinn 2009
26,9
15,4
8. trinn 2011
22,0
38,0
5. trinn 2008
38,7
10,7
Det er en meget gledelig utvikling når det gjelder resultatene i regning, og særlig gjelder
dette for guttene. En av årsakene til dette er at vi har styrket lærertetthtene i lesing og
regning på 4. trinn. Skolen legger til rette for å ha et stort læringstrykk ved å
nivådifferensiere og vi har hatt en tiltaksplan for den enkelte elev utifra resultater på
kartleggingsprøver og nasjonale prøver. Skolen har fokus på vurdering for læring samt å
bruke ressurspersoner innenfor lesing og regning på en god måte.
Samtidig ser vi hatt vi må øke fokuset på regning på mellomtrinnet for å heve
resultatene i 8.klasse.
Når det gjelder lesing og engelsk minker andelen svake elever på ungdomsskolen. Det er
en positiv trend.
1.trinn
2.trinn
3.trinn
Trones skole
5,74
3,7
3,04
Sandnes
3,60
3,75
3,34
Nasjonalt
4,26
4,74
5,95
4.trinn
7,81
5,69
7,37
5.trinn
5,12
6,46
8,96
6.trinn
8,36
7,07
10,01
7.trinn
6,23
5,74
10,54
Trones skole har en forsterket avdeling og det er årsaken til at skolen har mange elever
som får spesialundervisning. Vi har et stort fokus på å holde andel av elever med
spesialundervisning nede. Det gjør vi gjennom tilpasset opplæring og bruk av resurssene
til skolen på en god og fleksibel måte. Lærerne på skolen har god kompetanse, og er
svært positive når det gjelder å få elever integrert i klassen.
167
Økonomisk resultat
RESSURSER
Trones skole
Sandnes 2012-13
2012-13
9,0
13,0
undervisning
21,9
17,1
undervisning
12,0
14,4
undervisning
20,7
18,9
undervisning
Nasjonalt 2012-13
13,1
16,7
12,7
17,2
Materiell
2012-13
2011-12
4,3
4,3
Økonomi
Budsjett
Regnskap
2012
44 205 000
44 225 834
2011
43 524 000
43 027 000
Skolen har nok noe større lærertetthet på mellomtrinnet enn på småtrinnet, men
voksentettheten er større på småtrinnet. Det er kultur på skolen for å bruke ulike
yrkesgrupper i skolen og dette kommer nok ikke tydelig fram i de tallene som står
resultatvurderingen.
Det er ønskelig fra det pedagogiske personalet å ha assistenter med i timene på
småtrinnet framfor å ha lærer. Grunnen er at en kan utnytte ressursene på en bedre
måte da, ved at en assistent vil få flere timer i klassen enn en lærer. En lærertimer er
betydelig dyrere enn en assistenttime.
Når det gjelder innkjøp av PC – har vi ikke økt i antall pc- er, men vi har byttet ut gamle
pc-er i nye pc-er. Nå er vi kommet i den situasjonen at vi prøver ut I-pad på elever som
tilhører vår forsterkete avdeling. Det er med å motivere den elevgruppen som er blant de
svakeste elevene i Sandnes kommune.
Når det gjelder regnskap og budsjett har vi hatt en god styring der. Skolen har fokus på
å utnytte de ressursene som er tilgjengelige på en god måte. Fokuset er at skolen er
dynamisk og at en må kunne flytte resurssene internt på skolen der hvor behovet er
størst til enhver tid.
168
Resultatvurdering Øygard ungdomsskole
SKOLEFAKTA:
Adresse: Eddaveien 25, 4327 Sandnes
Rektor: Rune Stangeland
Klassetrinn: 8-10
2012-13
2011-12
420
414
Antall elever
47
45
Antall lærere
Antall Barn i SFO
LÆRINGSMILJØ
Elevundersøkelsen
4,5
Elevundersøkelsen
3,8
169
Skolen viser en liten økning i forhold til indikatoren motivasjon, men vi har et stykke
igjen før vi kommer opp på resultatmålet for Sandnes-skolen som er 4,5. Vi håper
imidlertid at vårt fokus på en mer praktisk skolehverdag(valgfag) samt fokus på
praktiske tilnærminger i ulike fag vil være med på å øke motivasjonen.
Skolen viser en liten tilbakegang i forhold til indikatoren faglig veiledning, og ligger et
stykke bak resultatmålet for Sandnes kommune som er 3,8. Inneværende skoleår har
den enkelte lærer blitt utfordret på vurdering for læring. Lærer har nivåsatt seg, og er
blitt utfordret i medarbeidersamtalene på hva de selv kan gjøre for å bli bedre på
underveisvurdering, fremovermeldinger og faglig veiledning i sitt/sine fag.
For å øke elevens trivsel samt å forebygge mobbing, har skolen meldt seg på
Trivselsprogrammet. Selv om det er en god vei å gå før vi har kommet helt i mål, ser en
nå at det er litt mer aktivitet i friminuttene. Vi har også tilsatt en miljøterapeut som
avhjelper skolens sosialrådgiver. I tillegg har vi startet opp med ART, og har i samarbeid
med helsesøster etablert samtalegrupper for elever som har opplevd samlivsbrudd.
Skolen gjennomfører en årlig intern mobbeundersøkelse, og resultatene fra
undersøkelsen blir fulgt opp av kontaktlærer- sosiallærer og ledelse.
Medarbeiderresultat og sykefravær
Sykefravær
Øygard 2012
Øygard 2011
Prosent
5,4
6,9
Øygard 2012
Øygard
2010
4,34
4,60
Oppvekst skole
2012
6,4
Oppvekst skole
2012
4,84
Resultatmål
5,5
Resultatmål
4,75
Vi har hatt en forbedring på medarbeidertilfredshet fra 2010 til 2012. Det er laget egen
handlingsplan for forbedring for alle resultater som har en dårligere score enn 4,5. Denne
planen er presentert for personalet, og følges opp av ledelse, tillitsvalgt samt AMU.
Sykefraværet er for 2012 litt bedre enn resultatmålet for 2012, og det er en fin nedgang
fra 2011 hvor sykefraværet var på 6,9 prosent.
170
Utviklingsresultat
LÆRINGSUTBYTTE
Nasjonale prøver
Regning 8.trinn:
Som vi ser av årets 8. trinn er det et høyt snitt 3,3 på nasjonal prøve i regning. I forhold
til fjoråret ser vi at andelen elever på nivå 1 og 2 er mindre, og andelen av elever på nivå
3 er økt. Det er også flere elever på mestringsnivå 5 enn vi har hatt tidligere.
Regning 9.trinn:
Årets 9.trinn har et høyt snitt på nasjonal prøve i regning og er over Sandnes og
landssnittet på 3,6. Vi har hatt en økning i elever på mestringsnivå nivå 4 og nivå 5
sammenliknet med tidligere år. Dersom vi sammenlikner dette kullet med seg selv fra
resultatene fra 8.trinn så har de gått fra 3,1 til 3,6 på nasjonal prøve i regning. Lærerne
rapporterer at de har hatt fokus på leseforståelse i forhold til tekststykker i matematikk.
Vi tror de høye resultatene har sammenheng med de samme elevenes framgang på
nasjonal prøve i lesing. Det er mye lesing i regning.
171
Engelsk 8.trinn:
Årets 8.trinn har 3.1 i snitt i nasjonal prøve i engelsk. Tendensen er den samme som for
lesing og regning, en framgang med færre elever på nivå 1 og 2, flere elever på nivå 3,
og flere elever på nivå 4 og 5.
Lesing 8.trinn:
Årets 8.trinn har 3.1 i snitt i nasjonal prøve i lesing. Det har vært en signifikant økning
av elever på nivå 3 i forhold til fjoråret. Det er også flere elever på mestringsnivå 4, og
5, og færre på 2, og 3 enn fjorårets resultater.
172
Lesing 9.trinn:
Årets 9.trinnselever hadde et snitt på 3,6 på nasjonal prøve i regning. Samme trinn
hadde i 8. klasse 2,9 på nasjonal prøve i regning. Det er en framgang på 0,7 p. Det vi
kan se er at vi har fått flere elever på nivå 4 og 5, og redusert nivå 1 og 2.
Lesing
2012
Andel svake elever
Andel flinke elever
9. trinn 2012
19,2%
52,9%
8. trinn 2011
37,5%
28%
2011
9. trinn 2011
28,2%
42,1%
8. trinn 2010
32,6%
27,5%
Regning
2012
Andel svake elever
Andel flinke elever
9. trinn 2012
23,4%
36,5%
8. trinn 2011
30%
35,7
2011
9. trinn 2011
30%
35,7%
8. trinn 2010
24,5%
35,6%
Ut fra de to års siste resultat ser det ut til at Øygard er flinke til å redusere antall svake
lesere fra 8. til 9.trinn og klarer å øke antall flinke elever fra 8. til 9. trinn. Det er bra, og
forhåpentligvis skyldes dette skolens satsing på lesing som grunnleggende ferdighet.
Når det gjelder regning så viser resultatene at det var flere som ble svakere i regning fra
8. til 9. trinn (5,5%) fra år 2010 til 2011. Mens fra år 2011 til 2012 ble antall svake
elever i regning redusert med 6,6%. I regning så kan det se ut som vi ikke er flinke nok
til å heve de flinkeste elevene, økningen her er svært liten de siste to år.
173
Eksamen
Pga grunn av streiken våren 2012, foreligger det bare resultater fra eksamen for
matematikk og norsk hovedmål. I begge fagene ligger skolen likt med snitt for Sandnes
3,2 for matematikk og 3,4 i norsk hovedmål.
Standpunkt
I fagene engelsk fordypning, engelsk skriftlig og engelsk muntlig ligger skolen noe under
gjennomsnittet for Sandnes kommune. Det samme gjør vi også i norsk sidemål. Ellers er
det bare små variasjoner i de andre fagene.
Grunnskolepoeng
Øygard
38
39,2
Sandnes
39,2
39,7
Rogaland
39,5
39,4
Nasjonalt
40,0
39,8
Grunnskolepoengene er gått ned fra 2011 til 2012. Inneværende skoleår har vi hatt en
fin fremgang på nasjonale prøver. Skolen har også laget en plan for hvordan vi skal følge
opp resultatene på nasjonale prøver, og har en tanke om at alle lærerne er norsklærere.
Skolen har brukt ekstra ressurser på å styrke elever på 8.trinn som er på kritisk grense.
Lærere som har fått ressurser til NY GIV har drevet med kursvirksomhet gjennom hele
året.
Neste skoleår vil Øygard få tilført fem lærerstillinger. Skolen er opptatt av at disse
stillingene skal bli brukt slik at en skal bli enda bedre på å gi underveisvurdering,
fremovermeldinger og faglig veiledning til den enkelte elev. Elevene vil bli gitt kurstilbud i
enkelte fag. Skolen har ikke rom nok til å dele klassene i alle fag.
174
Økonomisk resultat
RESSURSER
Øygard 2012-13
14,4
undervisning
16,4
undervisning
Sandnes 2012-13
14,8
Nasjonalt 2012-13
14,4
19,3
19,5
Materiell
2012-13
2011-12
3,7
3,0
Økonomi
2012
Budsjett
30.254.000
Regnskap
30.252.787
Kilde: Visma
2011
27.529.000
27.271.375
Når det gjelder antall elever pr. PC har dette gått opp noe pga vi er blitt flere elever. For
neste skoleår vil imidlertid elevtall bli mindre, og PC tetthet øke noe. Skolen kjøper inn et
ekstra klassesett med datamaskiner våren 2012.
Regnskapet for 2011 og 2012 viser at skolen har god kontroll på økonomien.
Økt lærertetthet gir oss større muligheter til å se den enkelte elev, lage tilassende
opplegg og følgende den enkelte opp faglig – og sosialt.
175

Resultatvurderinger 2012

Transcription

Similar documents

2012 - 2015 - Kampen skole

Strategisk Plan 2015

Strategisk mål

Underveisvurdering i fag

Veileder nr 10 Målstruktur og måloppnåelse

Årsmelding 2012-2013 - Ringsaker videregående skole

april 2014 - Kringsjå skole

Referat 08.05.14.pdf

Mål- og resultatstyring av NAV - Instrument, kultur eller myte

BULL & BEAR