Årsmelding 2012-2013 - Ringsaker videregående skole

Ringsaker videregående skole
Årsmelding for skoleåret 2012/2013
30. august 2013
Årsmelding 2012-2013: Ringsaker videregående skole
Innhold:
1.
GRUNNDATA FOR SKOLEN ...................................................................................................... 4
VIRKSOMHETSDATA ...................................................................................................................................................................... 4
ELEVENES FORUTSETNINGER ...................................................................................................................................................... 5
2.
RAPPORTERING AV MINSTE ÅRSTIMETALL .............................................................................. 6
MINSTE ÅRSTIMETALL .................................................................................................................................................................. 6
3.
RESULTATER OG GJENNOMFØRING ........................................................................................ 7
FULLFØRT OG BESTÅTT ................................................................................................................................................................. 7
FRAVÆR OG SLUTTERE.................................................................................................................................................................. 8
OVERGANGER ................................................................................................................................................................................. 9
DIREKTE OVERGANG TIL LÆREPLASS ......................................................................................................................................... 9
KARAKTERER............................................................................................................................................................................... 10
AVVIK MELLOM STANDPUNKT- OG EKSAMENSKARAKTERER .............................................................................................. 10
4.
LÆRINGSMILJØ..................................................................................................................... 11
INDIKATORER FRA ELEVUNDERSØKELSEN ............................................................................................................................. 11
5.
KOLLEGASAMARBEID ........................................................................................................... 18
INDIKATORER FRA LÆRERUNDERSØKELSEN .......................................................................................................................... 18
6.
VOKSENOPPLÆRING ............................................................................................................. 18
VIRKSOMHETSDATA OG INDIKATORER .................................................................................................................................... 18
7.
INSTITUSJONSUNDERVISNING –TYRILI OG VESLELIEN ........................................................... 19
VIRKSOMHETSDATA OG INDIKATORER .................................................................................................................................... 19
8.
PROSJEKTER VED SKOLEN SKOLEÅRET 2012/13 ..................................................................... 20
9.
ELEVRÅDETS VURDERING AV SKOLEÅRET 2012/13 ................................................................ 23
10.
REKTORS VURDERING AV SKOLEÅRET 2012/13 .................................................................. 25
Årsmelding 2012/13
2
Innledning
Interne prosesser for skoleutvikling
Årsmelding fra Ringsaker videregående skole 2012-2013 er bygget opp etter den malen Hedmark
fylke har forelagt oss.
Årsmeldingen vil bli presentert for personalet i en fellessamling samt lagt ut på læringsportalen.
Vel så viktig er jobben med tilbakemelding til de ansatte etter avholdt dialogmøte en gang ut på
høsten.
Årsmeldingen er laget ut fra en oppgavefordeling i ledergruppa. Bakgrunnsinformasjon er innhentet
fra alle lærerne på planleggingsdag fulgt opp av arbeid i seksjonene, fagledere og personer med
spesielle funksjoner, elevråd, brukerundersøkelser etc.
Årsmelding 2011-12 og tilbakemelding fra Hedmark fylkeskommune ble i sin helhet presentert i
fellesmøte for pedagogisk personalet kort tid etter fjorårets tilbakemelding.
Alle i organisasjonen er fullt ut klar over forbedringsområdene vi har, og det har vært arbeidet videre
i seksjonene. Spesielt har det vært jobbet godt i seksjonene med å analysere data som er brutt ned
på seksjonsnivå. På bakgrunn av dette analysearbeidet har seksjonene gjennomgått mål og tiltak i
utviklingsplanen og kommet med innspill til endringer i utviklingsplanen, både på mål og tiltakssida.
Det er fint å kunne konstatere at skolen har hatt en god og positiv utvikling, men har ikke nådd
oppsatte mål. Disse er satt oppfor å ha noe å strekke seg etter. En hadde som skole ikke forventet at
de skulle kunne nås på ett år, men i løpet av planperioden.
Det blir svært viktig å holde trykket oppe på personalets og elevrådets deltagelse i analysearbeidet.
Videre er det viktig at alle bidrar til at utviklingsplanen blir best mulig konkret og relevant for å nå
skolens mål.
Årsmelding 2012/13
3
1. Grunndata for skolen
Virksomhetsdata
11-12
12-13
Antall elever ved skolen i beregningsgrunnlaget
776*
734
Antall elever tatt inn etter individuell vurdering
19
18
Antall elever med enkeltvedtak om spesialundervisn.
19
24
Antall elever mot grunnkompetanse (elevstatus A)
34*
11
7
7
Antall årsverk i undervisningsstilling
89,7
86,6
Antall årsverk i lederstilling
5,5+1
6,3
Antall årsverk andre ansatte
27,5
26,5
Antall elever med OLA-avtaler
Skolens bruttobudsjett for kalenderåret
2012
89,63
96,5
Skolens nettobudsjett for kalenderåret
2012
83,26
89,0
*Beregningsgrunnlag SATS 1.november 2012
Skolens analyse og kommentarer
Skolen har en god fordeling mellom yrkesfagstilbud og studiespesialiserende fag. Fordelingen
mellom kjønn var 50-50 skoleåret 2012-2013.
Finn din vei og SAK
Når det gjelder Sak og Finn din vei, anser vi skoleåret 2013-2014 som et overgangsår. 5 har vært
nye Finn din vei deltakere og 7 Sak elever, 3 var på OLA avtale. 1 elev fra Oasen var der en dag i uka
i praktisk arbeid. Samtlige elever var med fra høsten. Finn din vei fikk en henvendelse om en ny
elev på våren, men vedkommende startet aldri opp i tilbudet som ble gitt.
Oasen
Det har til sammen vært 15 elever som har fullført og avsluttet på Oasen dette året. I tillegg har
det vært flere andre elever inne i løpet av skoleåret som har sluttet, startet på andre opplegg eller
valgt å avslutte på et tidligere tidspunkt. Vi har knyttet en del av elevene opp mot ”ordinære”
klasser hvor de har fått undervisning i de aktuelle fagene. Her har vi ansatte i Oasen vært med som
hjelpelærere i mange av fagene. Dette har gjort at vi lettere kan arbeide med fagene i Oasen for
ytterligere å styrke elevene.
I løpet av skoleåret har elevene til sammen hatt opplæring i 13 ulike fag på VG1, VG2 og
VG3, hvor alle har vært på yrkesfag. I tillegg har som nevnt elevene benyttet seg av diverse tilbud
uten karakter, noe som har vært med på å styrke egenutviklingen. Her kan nevnes; grønn dag i
kantinen en dag i uken, arbeidspraksis på verksted, utplassering, fysisk aktivitet, grunnleggende
norskopplæring og aktiviteter som setter sosial læring i fokus.
4 av elevene har hatt Opplæringsavtale og 3 av disse har nå fått Opplæringskontrakt ute i
bedrift.
Spesialpedagogiske tiltak
I skoleåret 2012/2013 har det vært fattet enkeltvedtak med spesialundervisning for 24
elever. 8 av disse elevene har fulgt en tilrettelagt klasse med grunnkompetanse. Av de 16
Årsmelding 2012/13
4
resterende elevene som har fulgt ordinært kurs har hele 11 elever fullført og bestått. Dette mener
vi i stor grad skyldes god planlegging og et godt gjennomført pedagogisk arbeid. Skolen jobber
systemrettet for å legge til rette for størst mulig tilpasset opplæring og sosial klassetilhørighet.
Personalet
Personalet har en fin kjønns og aldersbalanse, med god faglig og pedagogisk kompetanse. Det er
en god balanse mellom yrkesfag og studiespesialisering der respekten for hverandres fag er høg.
Det gir et godt arbeidsfellesskap der prosjekter som FYR blir tatt godt i mot. Flere tar etter- og
videreutdanning relatert til skolens utviklingsmål.
Budsjett
Det styres etter budsjett, og overskuddet i fjor ble 1.6.
Det manglet 0,6 mill til budsjettet for institusjonsundervisning for 2012.Dette ble tatt opp i
dialogmøtet. For dette året er det gitt et tydelig budsjett for vårhalvåret. Rett før skoleårets slutt
fikk Fylkeskommunen, og dermed skolen, vite at aktivtetsnivået for høsten skal være det samme
som for våren med ditto bevilgning. Manglende forutsigbarhet er en utfordring både økonomisk,
personalmessig og driftsmessig generelt.
Elevenes forutsetninger
11-12
12-13
Gjennomsnitt karakterpoengsum (snitt)
39,1
39,3
1 Høy kompetanse (andel i prosent >= 50 poeng)
10,0
10,0
2 God kompetanse (andel i prosent 40,0 – < 50 poeng)
39,9
39,7
3 Grunnleggende kompetanse (andel i prosent 30 - < 40 poeng)
35,6
36,1
4 Enkel kompetanse (andel i prosent < 30 poeng) (I faresonen)
14,6
14,2
Mors utdanningsnivå (snitt)
Fars utdanningsnivå (snitt)
Skolens analyse og kommentarer
Sammenligner vi med Hedmark er andelen med høy kompetanse høgere, Hedmark har 7,1 med en
tilbakegang. På Ringsaker vgs ligger tallet stabilt i forhold til fjorårets kull. Ser vi på andelen med
god kompetanse derimot har Hedmark en mye høyere andel, hele 57,1. Her er også tallene stabile
mellom 11-12 og 12-13. Når det gjelder grunnleggende kompetanse er andelen høyere for
Ringsaker enn for Hedmark med 28,6. Andelen med enkel kompetanse er relativt stabil for
Ringsaker, Hedmark ligger på 7,1.
Vi har flere med grunnleggende kompetanse og god kompetanse enn Hedmark. Ut fra den
prosenten, og når vi ser på gjennomføring, kan en se at skolen har en utfordring i elevgrunnlaget,
men at det gjøres en god innsats i å identifisere denne gruppa. Det legges til rette for et
læringsarbeid som har gitt ståkarakterer for flere og at de dermed har fått fullført og bestått.
Årsmelding 2012/13
5
Ut i fra skoleåret 2011-12 har vi hatt god økning i prosentandel fullført og bestått, selv om
karaktergrunnlaget var omtrent det samme i begge skoleårene (fra 79,4% til 84,9%).
Forskningsmessig sies det at de med lavere enn 30 poeng er i faresonen for ikke å fullføre. For vår
skole vil dette si at vi burde ha 85,8 % fullført og bestått (100-14,2), og dette kan se ut til å stemme
med resultatene dette skoleåret.
Det viser at skolen har flere på god og enkel kompetanse, men at det gjøres en stor innsats fra
lærere og elever som gir resultater.
Resultatene forteller oss at vi er på rett veg med mange av tiltakene som settes inn gjennom
Utviklingsplanen samt utrettelig arbeid i alle fag hver dag.
2. Rapportering av minste årstimetall
Minste årstimetall
Har elevene ved skolen fått oppfylt minste årstimetall i følge læreplanen i sine fag?
Skolens kommentarer
Minste årstimetall
System:
Skolen har følgende system for å sikre minste årstimetall for elevene:

Aktiviteter knyttet til læreplanmål som er kjent ved skoleårets start legges inn i årsplan.

Faglærer har ansvaret for å melde avvik fra årstimetallet innen sine fag. Avvik meldes til
avdelingsleder senest innen 1.april, og kun hvis faglærer ser at det blir problematisk å få
oppfylt årstimetallet med de planer som er lagt.

Innmelding til avdelingsleder og videre oppfølging sjekkes ut og gjennomgås i ledermøte.

Alle avvik skal være lukket ved skoleårets slutt – kan kreve omlegging av timeplan i løpet av
året.
Resultat og analyse:
Det ble meldt noen få avvik. Disse ble fulgt opp ved at timer ble tatt igjen i ledig tid i løpet av
dagen/timeplanen for elevene eller. For de fleste skjer dette fortløpende i gode dialoger mellom
lærere innen de ulike seksjonene og med avdelingslederne. Med denne tilnærmingen med
fortløpende vurdering, kommer faglærer til avdelingsleder og melder avviket når det ikke kan løses
mellom lærere internt. Dette systemet gjør det enkelt å finne smidige løsninger på å lukke avviket.
Lærernes rapportering og lukking av avvik ble fulgt opp i avdelingsmøter og ledermøter. Jfr. referat
fra ledermøte.
Som også beskrevet i fjorårets årsmelding, har skolen som følge av gratisprinsippet og signalene
rundt sikring av minste årstimetall i de enkelte fag, redusert omfanget av aktiviteter som ikke er
Årsmelding 2012/13
6
direkte knyttet til et konkret fag. For de fellesaktivitetene som gjenstår vurderer hver enkelt
faglærer i hvilken grad fellesaktiviteten innebærer arbeid som kan knyttes til konkrete mål innen
den enkelte læreplan.
For ytterligere å redusere risikoen for at minste årstimetall ikke blir oppfylt innen det enkelte fag,
har skolen lagt inn en felles møtetid for alt personale og alle elever, slik at møter og administrative
gjøremål i størst mulig grad kan legges utenom undervisningstimene.
Dette fungerer stort sett greit. Men, det er ingen tvil om dette systemet med rigid timetelling
fungerer negativt i forhold til å gjennomføre miljøskapende og tverrfaglig arbeid. . Jfr elevrådets
rapport som etterlyser fellesaktiviteter for elevene.
Vi har f.eks. lagt alle tiltak som kan bidra til færre skader i russetida, eks, forebyggende arbeid mot
rus og bilkjøring, utenom undervisningstida. Dette fører til at færre deltar og bidragsyterne, Lions
og Politiet, i sin vurdering av opplegget i år, ber om at dette tas inn i timer for avgangselevene.
Dette er et opplegg som er svært bra og alle som var til stede var svært glade for at de hadde
deltatt. Hvis vi skulle legge dette i skoletida, hvilke fag og læreplanmål skulle benyttes dersom alle
avgangselevene(vg3) skulle få tilbudet?
Som skole sier vi at vi prinsipielt ikke skal bruke skoletid til noe som er russerelatert, men
eksemplet viser dilemmaene vi må håndtere.
3. Resultater og gjennomføring
Fullført og bestått
Andeler
Resultat
11-12
Resultat
12-13
Skolens
mål 12-13
Fullført- og beståttprosent (Uten A-elever)
79,4*
84,9
86,0
Beståttprosent alle fag - 1.termin
82,4
83,2
*tall hentet fra SATS 1.november 2012
Skolens analyse – fullført og bestått
Resultatet viser en meget gledelig utvikling. Ser en på gjennomføringen, er den økt i de fleste typer
klasser, fra klasser hvor utfordringene har vært relativt få til klasser som begynte året med store
utfordringer, men som satte inn forbilledlige tiltak, som igjen ga resultatet. Det er særlig
Studiespesialisering som har hatt en god gjennomgående gjennomføring, mange på opp mot 100%
F.eks. påbygg har en meget gledelig utvikling, her er det blitt jobbet godt. SE hadde en stor
forbedring med endring av gjennomføring fra 66,7 til 90,9. Enkelte klasser på skolen hadde 100%
gjennomføring.
Nå er det slik at det er nye elever, nye klasser og nye lærere hvert år. Noe som i mer eller mindre
som gjør at en bør være forsiktig med å trekke for bastante konklusjoner. Likevel mener vi å se at
tiltakene vi har satt i verk virker. En kan se at spissing av mål, drøfting i personalet om hva som er
viktigst å gjøre for å få eleven igjennom og at de skal få best mulig resultater, begynner å gi
resultater. Det har bidratt til å utvikle en felles atferd og kultur. Dette skaper gode rammer og
bidrar til god jobbing for å nå målene både blant personalet og elevene. Antakelig er det disse
prosessene som har virket mest. Men det er grunn til å nevne følgende tiltak som vi mener har
Årsmelding 2012/13
7
virket:
 RULF vg1 og vg2 har hatt betydning.
 Ekstra tiltak om felles rammer for undervisning i grupper med utfordringer tidlig på året
Bruk av PPT til systemrettet arbeid
 PC regler
 Bruk av IKT som verktøy i læringsarbeidet, bruk av planleggeren, vurderingsboka,
egenvurdering, og bruk av It’s learning som kommunikasjonskanal for alle.
 Korte linjer mellom lærere, kontaktlærere, rådgivere, avdelingsleder for spesped. og
ledergruppa
 Tiltakene i utviklingsplanen
I sin analyse og kommentarer til forbedringer sier lærerne:
Tiltakene i utviklingsplanen er relevante og gode, men bør kvalitetssikres beder.
Det ytres ønske om mer kompetanse både i veiledning og vurdering fra flere seksjoner.
Vi er langt framme i bruken av IKT -jfr elev- og lærerundersøkelse. Det gis en grundig, opplæring
ved skolestart, i alle systemer. Skolen har superbrukere som gir opplæring under HMS dagene og
følger opp gjennom året. Hver klasse velger en IT ansvarlig elev som får ekstra opplæring og er i
direkte kontakt med superbrukere og Ikt ansvarlig på skolen.
Fravær og sluttere
Resultat
11-12
Resultat
12-13
Skolens
mål 12-13
Fravær (dager pr. elev)
15,6
15,2
12,2
Sluttet (andel i prosent)
4,8
3,1
Skolens analyse – fravær og sluttere
Endelig er den negative utvikling i fraværet snudd. Det har vært jobbet med dette i så stor grad at
en hadde ønsket en bedre utvikling. Når en ser hva elevrådet skriver i sin kommentar om fravær,
kan det tyde på at vi som skole har en del å hente ved fortsatt trykke på arbeidet med å få ned
fraværet.
Videre har antall sluttere gått ned en god del etter at det forrige år var en sterk økning; 39 i fjor og
23 i år.
Nytt system for oppfølging ble innført fjor. Målet var å få ungdom som ikke var motivert eller
hadde valgt feil, til å komme over i annen fast meningsfylt aktivitet.
I år er disse tiltakene satt inn enda tidligere. Så tidlig har det skjedd at lærerne har fanget dem opp,
skapt et miljø med ro, orden og vilje til arbeid i enkelte grupper tidlig. På TIP har det hindret flere
fra å slutte. Likevel har vi, i enkelte klasser, hatt så store utfordringer at flere ikke har fullført. Dette
til tross for at tiltak er satt inn. Det er å bemerke at vi gjennom dette systemet, kan være, og er
mer tydelig på at vi forventer at elevene kommer på skolen og bidrar til egen og andres læring
gjennom et godt læringsmiljø.
Oasen, Finn din vei, OLA avtaler er til god nytte for elever som strever med å følge det ordinære
løpet. Kommunen, NAV og næringslivet i Ringsaker stiller virkelig opp mht til å lage opplegg og
skaffe praksisplass som kan bidra til at elevene kommer ut i varig arbeid. Vi savner fortsatt en
Årsmelding 2012/13
8
tilbakemelding på vårt forslag til Fylkessjefen om å lage et oppfølgingsløp for ungdommene som i
år har vært på «Finn din vei» og som fortsatt ikke er klare for lærekontrakt.
Vi har laget en oppstilling over karakterer, Fravær og fullføringsgrad. Disse tallene viser ofte en
sammenheng, men ikke alltid. Se vedlagte tabell. Dette er et nyttig analyseverktøy. Vi ser at ved
gjennomsnitt på tre og under i karakter i ei klasse er tilbøyeligheten til utfordringer med ro, orden,
fravær høyere enn der karakteren i gjennomsnitt er 3 eller høyere. Når det gjelder detaljert
vurdering av sammenhengene vises til punkt 3. gjennomføring og bestått.
Vi har begynt å bruke Corporater dette skoleåret. I prosjektet hvor Fylkessjefens veileder skal
bidra, skal blant annet fravær og karakterer være i fokus for avdelingslederne i skoleåret 20132014. Vi har store forventninger til PULS som verktøy i dette arbeidet. Vi har besluttet at fravær
skal følges opp av en i administrasjon. Avdelingsleder og kontaktlærer skal sammen analysere og
vurdere tiltak. Vi har endret møtestrukturen for å bedre dialogen om utfordringene, oppfølginger
og tiltak i organisasjonen. Blant annet har vi etablert en tydeligere ledelseslinje til klassene via
kontaktlærerne.
Vi har og vil videreutvikle korte beslutningslinjer mellom lærere, fagledere, kontaktlærere,
rådgivere og ledergruppa. Vi har styrket kontoradministrasjonen for at avdelingslederne skal kunne
gjennomføre sin pedagogiske ledelsesrolle i større grad.
Overganger
Andeler
Resultat
10-11
Resultat
11-12
Resultat
12-13
Overgang fra Vg1 til Vg2 (i prosent)
83,6
84,5
87,7
Overgang fra Vg2 til Vg3 (i prosent)
84,0
82,9
88,0
Skolens analyse - overganger
Når flere elever ved skolen består, er det naturlig at andelen som går videre øker i tilsvarende.
Å bemerke er at andelen 10.klassinger som kommer rett inn i år er på hele 89,5. Hva det vil si for
gjennomføring og overgangstall videre, skal det bli interessant å følge.
Siden overgangene i stor grad henger sammen med fullføringsgrad, er det grunn til å peke på de
samme årsakene her som under punkt 3.
Direkte overgang til læreplass
Andeler
Vg2-kull
10-11
Vg2-kull
11-12
Hedmark
11-12
Nasjonalt
11-12
Andel elever i lære direkte fra Vg2
Skolens analyse – direkte overgang til læreplass
Her mangler vi tall og vi har litt problemer med å gi en analyse.
Årsmelding 2012/13
9
Den største andelen av elevene våre fikk lærlingeplass og/eller skoleplass i 2012/13. Vi tok kontakt
med 18 elever (etter liste fra VGO) som ikke hadde lærlingeplass. Av de 18 vi tok kontakt med
takket 6 JA til tilbudet om Vg3 i skole. Av disse 6 elevene fullførte 1 Vg3 i skole og klarte fagprøva, 1
elev tok ferdig ikke beståtte fag på Oasen, 2 elever trakk seg fra tilbudet etter at vi hadde lagt til
rette alt for dem, 1 fikk lærlingeplass (på informasjonsmøtet) og 1 fikk annen jobb. Det var mye
jobb med Vg3 i skole, men vi er fornøyde med det vi og eleven(e) fikk til.
Inneværende skoleår har vi har vi fått en oversikt fra fagopplæring på 21 elever som ikke er
registrert med læreplass.
Det er å bemerke at det at skolen først skal inn nå i august-september, gjør at noen faller bort fra
oss i den tida som er gått. En burde vurdere om den dialogen om læreplass skulle starte før og
være mer konkret i samarbeidet mellom Fylkessjefens fagopplæringsavdeling og skolene ved
avdelingsleder eller annen dedikert til oppgaven på skolen. Dette arbeidet må prissettes, beskrives
og betales for da skolen med dette overtar oppgaver som egentlig ligger til Fagopplæringssjefen.
Denne omleggingen synes å være på rett vei i forhold til å få ned sluttallene mellom vg2 i skole og
vg3 i bedrift.
Karakterer
Resultat
11-12*
Snitt
Resultat
12-13
Karakterutvikling SF Vg1
-0,29
-0,41
Karakterutvikling SF Vg2
-0,10
-0,32
Karakterutvikling SF Vg3 uten Påbygg
-0,07
-0,13
Karakterutvikling SF Påbygg
-0,85
-0,81
Karakterutvikling YF Vg1
0,01
0,02
Karakterutvikling YF Vg2
0,29
0,19
Skolens mål
12-13**
*Ny beregningsmetode. Tallene er ikke sammenlignbare med fjorårets beregninger.
** Måltall utelates på grunn av ny beregningsmetode.
Skolens analyse - karakterer
Yrkesfag har en karakterutvikling på linje med Hedmark og får grønn farge i PULS dvs. innenfor
målsettingen. Studiespesialisering har liten endring, får ikke grønn farge, men orange og er dermed
i nærheten av målsettingen. Påbygg kommer ut med rød farge og ligger langt fra målene. Dette bør
undersøkes nærmere da gjennomføringsgraden på påbygg var adskillig høyere enn i fjor og i hht
det som framkommer tidligere i rapporten. Her er det så små marginer at det er vanskelig å si noe
om tallene slik de står, ut over det som er sagt.
Avvik mellom standpunkt- og eksamenskarakterer
NOR
Årsmelding 2012/13
Snitt
Resultat
11-12
Resultat
12-13
-0,3
-0,6
10
MAT/REA
-0,7
-0,6
ENG
-1,1
0,0
Skolens analyse
Eksamen i internasjonal engelsk har blitt gjennomført som et forsøk med nettilgang på skriftlig
eksamen. En har derfor i dette skoleåret fokusert på hvordan vi avvikler eksamen. Det er en fordel
at engelsklæreren både underviser på stud.spes og yrkesfag. En klasse fikk systematisk lavere
eksamenskarakterer i norsk enn standpunkt og skolen for øvrig. De hadde en annen sensor enn
resten av elevene. Skolen vurderte om vi skulle tilråde alle å klage. I realfag er også variasjonen
minimal. En kan konstatere, bortsett fra den ene norskgruppa, at sammenhengen mellom
standpunkt og eksamen er tilfredsstillende. Det måler ikke det sammen, men en viss
korrespondanse bør det være mellom standpunktkarakteren og eksamenskarakter.
4. Læringsmiljø
Indikatorer fra elevundersøkelsen
Snitt
Resultat
11-12
Resultat
12-13
Skolens
mål 12-13
Trivsel med lærerne
3,80
3,87
4,00
Faglig veiledning
2,94
2,92
3,20
Faglig utfordring
4,17
4,23
4,16
Mestring
3,71
3,77
3,90
Arbeidsro
3,24
3,36
3,40
Felles regelhåndtering
2,67
2,83
Mobbing på skolen (snudd skala)
1,33
1,26
Svarprosent elevundersøkelsen: 87,29
1,30
Skolens analyse
Innledning:
Elevundersøkelsen viser en svarprosenten er 87,29 % (84,53 % 2012). Dette er høy svarprosent og
styrker validiteten(gyldigheten) og reliabiliteten(påliteligheten) i resultatene.
Lærerundersøkelsen viser en svarprosent er 64,58 % (82,14 % 2012) Vi vurderer dette som lav og
det svekker validiteten(gyldigheten samlet sett)
Det ble oppfordret til deltakelse på samtlige mandagsinfo for deltakelse på begge undersøkelsene.
Noen generelle kommentarer innledningsvis:
Sosial trivsel
Nasjonalt nivå ligger særlig høyt på trivsel. Resultat på Ringsaker viser en svak økning 0,01 i snitt
fra 2012. Svak nedgang fra 2010 og frem til 2013. Nasjonalt og HFK ligger stabilt og noe høyere en
Ringsaker.
Trivsel med lærere
Årsmelding 2012/13
11
Nasjonalt nivå viser en relativ høy gjennomsnittsskår på indeksen. Hedmark og Ringsaker ligger
noe lavere en nasjonalt. Resultatet for 2013 viser liten endring i snitt for Ringsaker og Hedmark.
Medbestemmelse
Denne indeksen skårer elevene lavt i forhold til andre indekser nasjonalt.
Men i Hedmark ligger vi betydelig høyere enn 2013 nasjonalt. Elever på Ringsaker opplever økt
medbestemmelse i 2013. På yrkesfag er forskjellene relativt store.
Arbeidsmiljø
Denne indeksen omhandler mobbing. Jenter og gutter i Hedmark opplever mindre mobbing i 2013
enn i 2012. Ser ut til at HFK har på lik linje som nasjonalt hatt en forbedring i gjennomsnitt. Snitt på
HFK er litt bedre enn RVS og det nasjonale snitt i mellom HFK og RVS, men her er det veldig små
marginer.
Arbeidsro
HFK og Ringsaker ligger noe høyere i snitt en nasjonalt. På alle nivåer er det tydelig en positiv
utvikling. RVS har i snitt en større forbedring en i fylket for øvrig.
Faglig veiledning
På denne indeksen har både HFK og RVS gått noe ned i snitt, det samme gjelder nasjonalt. Merk
yrkesfaglig utdanningsprogrammene HE, SE og TIP som har markant forbedring på indeksen.
Mestring
Elever som deltar i EU opplever stort sett mestring i skolearbeidet og på nasjonalt nivå ligger
gjennomsnittet relativt høyt. Men HFK og RVS ligger noe lavere i gjennomsnitt.
Motivasjon
Ringsaker har på denne indeksen hatt en forbedring og ligger på nivå med HFK som har gått litt
ned. Et nasjonalt snitt på over 4 i gjennomsnitt er relativt høyt, vi kan derfor si at resultatet for
skolen og HFK er greit, men har forbedringspotensialet.
Resultat og analyse:
Trivsel, Elevundersøkelsen (EU)
Nasjonalt nivå ligger særlig høyt på trivsel. Resultat på Ringsaker viser en svak økning 0,01 i snitt
fra 2012. Svak nedgang fra 2010 og frem til 2013. Nasjonalt og HFK ligger stabilt og noe høyere en
Ringsaker.
Tiltak i utviklingsplan for 12/13 for delmål 2.1 alle elever opplever sosial trygghet og trivsel:
• Klasser lager egne klasseregler ved oppstart
• Elevsamtaler med fokus på trivsel minst 2 ganger i året
• Miljøkvelder for hybelboere
• Tilrettelegge for trening i fritimer
• PFPU
• Utfordre elevråd
• Ansvarliggjøre elevene
Elever på studieforberedende har høyere sosial trivsel en snittet på RVS og ligger på samme snitt
som HFK. Her er det en økning fra 2012 som er positiv.
Elever på SE rapporterer særdeles høy sosial trivsel, mens elevene på Teknikk og industriell
produksjon rapporterer lavest. Forskjellene er signifikante, men har moderat effekt. Selv om det er
forskjeller mellom utdanningsprogrammene rapporterer elevene på samtlige programfag en
gjennomsnittlig høy sosial trivsel på skolen.
Sammenlignet med fjoråret så har SE og TIP hatt god økning i sosial trivsel, mens HO betydelig
Årsmelding 2012/13
12
lavere trivsel, BA lavere og EL på samme nivå.
Analyse og tiltak:
At resultatet ikke er bedre på TIP og HO, kan ha noe årsak i at det i noen grupper har vært
utfordringer i arbeidsmiljøet. På TIP hadde vi forventet at tiltakene skulle kunne ha gitt bedre
utslag i undersøkelsen da både lærere og elever rapporterer om bedret arbeidsmiljø. Tiltak som
ble iverksatt var at læreren i klassen hadde møter og drøftet utfordringene, fant feles
klassemiljøtiltak som alle fulgte opp. Kontaktlærer tok dette med elevene og fulgte opp.
Tilsvarende ble gjort i HO klassen. Dette året er PPT benyttet i systemrettet arbeid inn mot klasser.
Det gjelder også i Studiespesialiserende klasser. Dette vil bli fulgt opp skoleåret 2013-2014 da
skolen opplever at motivasjonen for læring ikke er i overensstemmelse med skolens målsettinger i
enkelte grupper. PPT vil aktivt gå inn og bistå.
Vi ser at arbeidet med felles klasseregler som lærerne følger opp på en likeverdig måte, er et
meget viktig virkemiddel for å få et godt lærings og arbeidsmiljø i klassene. Dette signaliseres også
i stor bredde fra lærerne som ønskelig. Dette vil bli fulgt opp med styrket systematikk i neste
skoleårs utviklingsplan.
Trivsel med læreren(EU)
Nasjonalt nivå viser en relativ høy gjennomsnittsskår på indeksen. Hedmark og Ringsaker ligger
noe lavere en nasjonalt. Resultatet for 2013 viser en forbedring i snitt for Ringsaker mens Hedmark
ligger stabilt. Nasjonalt er trivsel med lærer noe lavere i år.
Det er liten endring på gjennomsnittet både nasjonalt og i HFK fra 2012. Hedmark ligger en del
lavere enn nasjonalt nivå.
Elever på studieforbedrende har økt trivsel med sine lærere fra 2012.
Elever på EL rapporterer om relativt høy trivsel med lærer, mens elevene på TIP rapporterer lavest.
Forskjellene er signifikante, men har moderat effekt.
Sammenlignet med 2012 så har SE og TIP hatt god økning i trivsel med lærere, EL noe høyere,
mens HE har betydelig lavere skår, BA er stabil.
Elevtrivsel, Lærerundersøkelsen (LU)
Lærere rapporterer at elevene trives godt, markant bedre enn det elevene selv rapporterer. En
nedgang fra 2012.
Lærere rapporterer om særdeles høy trivsel sammen med elevene, her er det også en forbedring
fra 2012..
Analyse og tiltak: Her er må bare det gode arbeidet i hht utviklingsplan og det daglige
læringsarbeidet fortsette og videreutvikles. Lærerne bør merke seg at de trives bedre med eleven
enn elevene trives med lærerne, uten at en ut fra resten av resultatene, skal legge mye vekt på
det.
Faglig veiledning (EU)
HFK og RVS ligger noe lavt på denne indeksen. Ligger en del lavere en nasjonalt snitt.
Tiltak i utviklingsplan for 12/13 for delmål 2.5 Lærere og instruktører klargjør hva elever skal gjøre
for å bli bedre i fagene.
• Kompetanseheving og deling innenfor seksjoner spesielt innenfor vurdering for læring,
PFPU, eksterne kurs og videreutdanning
Årsmelding 2012/13
13
•
Sammen med elevrådet øke bevisstheten hos alle elevene om hva faglig veiledning
innebærer
• La elevene utføre mer egenvurdering slik at de får større innsikt selv om hva de kan gjøre.
• Aktiv bruk av vurderingsboka
• Videreutvikle arbeidet med å utvikle gode kjennetegn på måloppnåelse
Spørsmålene som stilles i LU og EU er ikke samsvarende i undersøkelsen på dette emnet. I LU er
det flere spørsmål som berører det samme tema men er litt spredt i ulike mener.
Ingen endringer i første spørsmål, men på andre spørsmål er det en forbedring både på RVS og
HFK. Det vil si at lærere gir oftere formelle og uformelle tilbakemeldinger til elevene.
Her har skolen et forbedringspotensial og nye og forbedrede tiltak med klarere oppfølging og
oppfølgingsansvar foreligger i utviklingsplanen.
Faglig veiledning (LU)
Flere spørsmål som berører samme Indeks som i EU.
På begge spørsmålene viser små forskjeller. På andre spørsmål ligger skår relativt høyt som er bra.
RVS liggergodt over HFK og nasjonalt her.
Mens HFK, RVS i gjennomsnitt har hatt nedgang viser elevene på studieforberedende at de er mer
fornøyd med faglig veiledning 2013. Utdanningsprogrammene ligger fremdeles noe lavere enn
gjennomsnittet.
Her viser rapporten store variasjoner mellom utdanningsprogrammene. BA har markant lavere
skår på denne indeksen i 2013 enn i 2012 med 3,44 i snitt. EL har også en lavere skår 2013 men
den er ikke så stor- 3,43 i 2012. HE har særdeles stor forbedring innen for faglig veiledning fra 2,27
i 2012 til 3,04 i 2013. SE har også på lik linje med HE en markant forbedring på indeksen fra 2,85 i
2012 til 3,42 i 2013. TIP har også hatt en relativ forbedring fra 3,18 i 2012 til 3,44 i 2013.
Hvilke tiltak og praksisendringer har HE, SE og TIP gjort for å få til en så stor endring? Her må det
være praksiseksempler som kan overføre til egen praksis. Dette bør vurderes som tema i
pedagogisk forum.
Mestring (EU)
RVS har hatt en positiv fremgang selv om den ikke er stor. HFK har gått noe tilbake.
Over 70 % av elevene på RVS sier de ofte eller alltid mestrer det som blir spurt om i enkelt
spørsmål i indeksen.
Tiltak i utviklingsplan for 12/13 for delmål 2.6 Alle elever opplever mestring
• Gi individuelle tilpassede faglige utfordringer i forhold til kompetansemålene
• Gi tilbakemelding på hva som er bra før vi sier hva som kan gjøres bedre
• Ha struktur og variasjon i timene, forutsigbarhet for elevene og egenaktivitet hos elevene
• Yrkesretting av fellesfag Stud. forberedende Ringsaker har på denne indeksen hatt en
forbedring og ligger på nivå med HFK som har gått litt ned. Et nasjonalt snitt på over 4 i
gjennomsnitt er relativt høyt, vi kan derfor si at resultatet for skolen og HFK er greit men
bør forbedres.
• Tiltak i utviklingsplan for 12/13 for delmål 2.7 Alle elever opplever motivasjon
• Knytte enkelte evalueringssituasjoner opp mot leksearbeid
• Sjekke om elevene har gjort avtalte oppgaver, hvis ikke får det konsekvenser for
ordenskarakter
• Økt fokus på positive tilbakemeldinger og det å gi elevene mestringsopplevelser
• Bruk av alternative læringsmetoder og arenaer
Årsmelding 2012/13
14
•
Økt vekt på yrkesretting av fellesfag, FYR, fokus på individuelle oppgaver som elevene synes
er interessante og motiverende har hatt samme positive forbedringen som HFK og ligger
høyere på indeksen.
LU har ingen spørsmål som samsvarer med spørsmålene i indeksen direkte. Men man kan
finne enkelt spørsmål som berører mestring hos elevene.
Dette varierer endel mellom utdanningsprogrammene.
Sammenlignet fjorårets tall har BA og SE en del lavere skår i 2013 enn for 2012. Men for EL og TIP
en forbedring fra 2012 og HE en liten forbedring.
Her er tilbakemeldingene fra seksjonene og ovenstående vurdert. Tiltakene i ny Utviklingsplan skal
gjenspeile dette.
Mestring (EU)
Ringsaker har på denne indeksen hatt en forbedring og ligger på nivå med HFK som har gått litt
ned. Et nasjonalt snitt på over 4 i gjennomsnitt er relativt høyt, vi kan derfor si at resultatet for
skolen og HFK er greit men bør forbedres.
Tiltak i utviklingsplan for 12/13 for delmål 2.7 Alle elever opplever motivasjon
• Knytte enkelte evalueringssituasjoner opp mot leksearbeid
• Sjekke om elevene har gjort avtalte oppgaver, hvis ikke får det konsekvenser for
ordenskarakter
• Økt fokus på positive tilbakemeldinger og det å gi elevene mestringsopplevelser
• Bruk av alternative læringsmetoder og arenaer
• Økt vekt på yrkesretting av fellesfag, FYR, fokus på individuelle oppgaver som elevene synes
er interessante og motiverende
Tilbakemeldingene fra seksjonene tyder på at det er jobbet godt med tiltakene. Her er mange tiltak
videreført i ny plan.
Medbestemmelse (EU)
Denne indeksen skårer elevene lavt i forhold til andre indekser nasjonalt.
Men i Hedmark ligger vi betydelig høyere enn 2013 nasjonalt. Ringsaker har økt medbestemmelse i
2013.
Tiltak i utviklingsplan for 12/13 for delmål 1,2 Lærere og instruktører legger til rette for
medbestemmelse i planlegging og gjennomføring av undervisningen.
• Alle lærere gjennomfører evaluering på it`s learning av egen undervisning to ganger i året
innen 1.1. og 1.4
Rapporten som er sendt Fylkessjefen viser at det på høsten er en gjennomført evaluering
og for de fleste skriftlig på It’s learning. På våren gir flere uttrykk for at de foretrekker
muntlig evaluering som kombineres med veiledning. Utviklingsplanen sier at vi skal
gjennomføre dette to ganger i året og i årets plan må vi kvalitetssikre dette arbeidet bedre,
noe som etterlyses fra lærere også. På denne måten kan vi få ned antallet klager på
standpunktkarakteren også. Et par lærere tar videreutdanning på feltet og har motivert, og
fått med en gruppe lærere på å videreutvikle evalueringsarbeidet ved skolen.
Medbestemmelse (LU)
Selv om lærere rapporterer at elevene er mer delaktige og påvirker undervisning i større grad enn
Årsmelding 2012/13
15
elevene selv, må avdelingene se på enkelt spørsmål på EU som kan sammenlignes med
spørsmålene i bildet. Både HFK og RVS har hatt en Studieforbedrende ligger noe lavere i
gjennomsnitt enn skolen. Men elevene opplever noe økt medbestemmelse i 2013 enn 2012.
Det er forbedring på alle spørsmålene. Ringsaker har en liten økning og vi ligger høyere enn
nasjonalt snitt. Elevene er mindre fornøyd med indeksen medbestemmelse i 2013 på EL (betydelig)
og HE.
BB har hatt en liten økning, mens elevene på SE er betydelig mer fornøyde og TIP moderat økning i
medbestemmelse.
Her er det fortsatt et forbedringspotensiale da vi vet at dette henger sammen med både
motivasjon og gjennomføringsgrad.
Mobbing (EU)
Markant forbedring på Ringsaker hos både jenter og gutter. Guttene rapporterer den største
forbedringen. HFK har også viser også en god tendens og har økt sine tall, her er det jentene som
har økt mest.
Tiltak i utviklingsplan for 12/13 for delmål 2.1 alle elever opplever sosial trygghet og trivsel.
• Benytte skolens handlingsplan mot mobbing aktivt
• Nulltoleranse i forhold til mobbing. Ta tak i tilløp til mobbing umiddelbart.
• RULF; utviklingssamtaler og felles klasseregler.
Her rapporterer lærerne om mer hyppighet i mobbing en det elevene rapporterer. Hva kan være
grunnen til det? Hva er mobbing, hva oppleves som mobbing? Her er det viktig å se på hva
avdelingene har svar i forhold til de store forskjellene på utdanningsprogrammene.
Markant forbedring på indeksen for studieforberedende utdanningsprogram.
OBS: Nasjonalsnitt her er ikke sammenlignbart grunnet utvalget som har med grunnskole i tillegg.
Det nasjonale snittet for vgs er 4,75 i gjennomsnitt 2013
Markant nedgang på BA fra 4,78 til 4,32. EL har også gått ned noe. HE ligger høyt og stabilt. SE har
en forbedring og TIP en markant forbedring fra 3,84 til 4,33.
Selv om utviklingen går i riktig retning, er mobbing uakseptabelt. På HMS dagene er en av
programpostene knyttet til nettvett og mobbing på nett ble viet stor oppmerksomhet.
Arbeidsro (EU)
HFK og Ringsaker ligger noe høyere i snitt en nasjonalt. På disse nivåer er det tydelig en positiv
utvikling. RVS har i snitt en større forbedring en i fylket i snitt.
Tiltak i utviklingsplan for 12/13 for delmål 2.3 Alle elever opplever et læringsmiljø preget av ro og
orden.
• Fortsette det gode arbeidet som utføres
• Ha fokus på orden og adferd i skolereglementet ved starten av skoleåret
Ha tydelige PC-regler
Arbeidsro (LU)
Her rapporterer lærere at det har blitt en markant forbedring fra 2012 når det gjelder arbeidsro,
tidsnok til time og forstyrrelse i timen. I tillegg opplever lærerne at elevene er mer hyggelige mot
lærer. Nasjonalt så ligger RVS på samme nivå, bortsett fra første spørsmål, der ligger RVS en del
Årsmelding 2012/13
16
høyere.
Markant forbedring i indeksen arbeidsro på studieforberedende i snitt.
Her er det interessant å få innblikk i hvilke tiltak som er iverksatt og se på hvilke som kan ha gitt så
stor effekt. Er det noe her som kan overføres og spres til andre avdelinger?
Elevene rapporterer om mindre arbeidsro i BA og HE. SE har hatt en markant forbedring fra 2,89 i
2012- 3,29 i 2013. TIP har hatt en positiv utvikling med forbedring, men de ligger fremdeles lavt i
forhold til flere av de andre programmene. BA har gått markant tilbake fra 3,31 i 2012 til 2,77.
RVS ligger litt lavere enn HFK og jevnt med nasjonalt snitt.
Her må bare det gode arbeidet fortsette. Det vil bli tatt opp med elevrådet som har laget PC
reglene, om ikke disse også må omfatte mobil, I-pad etc.
Motivasjon (EU)
Ringsaker har på denne indeksen hatt en forbedring og ligger på nivå med HFK som har gått litt
ned. Et nasjonalt snitt på over 4 i gjennomsnitt er relativt høyt, vi kan derfor si at resultatet for
skolen og HFK er greit men bør forbedres.
Tiltak i utviklingsplan for 12/13 for delmål 2.7 Alle elever opplever motivasjon
• Knytte enkelte evalueringssituasjoner opp mot leksearbeid
• Sjekke om elevene har gjort avtalte oppgaver, hvis ikke får det konsekvenser for
ordenskarakter
• Økt fokus på positive tilbakemeldinger og det å gi elevene mestringsopplevelser
• Bruk av alternative læringsmetoder og arenaer
• Økt vekt på yrkesretting av fellesfag, FYR, fokus på individuelle oppgaver som elevene synes
er interessante og motiverende
Det er heller ikke her er det samsvarende spørsmål mellom EU og LU.
Mens elevene rapporterer om et mestringsnivå på 3,85 rapporterer lærere om en mye høyere
mestring hos egne elever. Her har RVS gått litt tilbake på første spørsmål.
Leskespørsmålet ligger mye lavere i skår og her er det en forbedring på skolen mens HFK og
nasjonalt lite endring
Elever på studieforberedende rapporterer på denne indeksen at de er mer motivert for arbeidet i
2013 enn i 2013, utdanningsprogrammet har hatt en relativ stor forbedring. Som nevnt tidligere er
det viktig å dele opp utvalget på gruppenivå på enkelte indekser for å se om det er forskjeller.
F.eks på påbygg og motivasjon rapporterer elevene om at de kjeder seg mer og får oftere oppgaver
de allerede kan enn resten av utvalget og forskjellen er tidvis markant, mens lysten til å lære mer
samsvarer med resten av utvalget. PB ligger del lavere på indeksen generelt.
Elevene rapporterer at de er mer motivert i EL, SE og HE enn i de andre utdanningsprogrammene
på yrkesfag. EL ligger på et relativt høyt nivå og har økt noe fra 2012. BA og HE har hatt en nedgang
fra 2012. BA 3,8 i 2012 mens HE har gått fra 3,96 til 3,88. TIP ligger lavt på denne indeksen, har
hatt en svak forbedring fra 2012. TIP og BA bør jobbe spesielt med motivasjon hos sine elever og se
på enkelt spørsmål i Elevundersøkelsen for å finne ut hvor elevene sliter mest i forhold til
motivasjon.
Årsmelding 2012/13
17
5. Kollegasamarbeid
Indikatorer fra lærerundersøkelsen
Svarprosent lærerundersøkelsen: 64,58
Snitt
Resultat
Hedmark
12-13
12-13
På denne skolen samarbeider lærere i stor grad om innhold og metoder i
undervisningen.
2,77
2,57
På denne skolen støtter og hjelper lærerne hverandre for å forstå og løse
problemer i klassa eller med elever som forstyrrer undervisningen.
3,03
2,88
Det er vanlig at lærere som underviser i den samme klassen eller
elevgruppen samarbeider.
2,81
2,69
På denne skolen er det et gjensidig forpliktende samarbeid mellom
lærerne om de fleste forhold som vedrører undervisningen.
2,67
2,47
På denne skolen har lærerne et felles forpliktende ansvar i forhold til alle
elever i skolen.
2,79
2,69
Skolens analyse - indikatorer fra lærerundersøkelsen
Resultatene for skolen er gjennomgående bedre enn for Hedmark. Organisering i fagseksjoner,
Pedagogisk forum og FYR prosjektet er organisatoriske og pedagogiske tiltak som i hverdagen
bidrar til dette positive resultatet. Personalturen til Berlin i fjor, med etterfølgende tilbakemelding,
har mange gitt uttrykk for var viktig for å skape et godt arbeidsmiljø og ikke minst integrere de
mange nye tilsatte de senere åra. Ledelsen har videre en meget god dialog med tillitsvalgte,
hovedvernombud og den enkelte ansatte og seksjoner gjennom ledelseslinja. Vi legger vekt på at
det skal være kort veg til ledelsen og at utfordringer tas raskt og forsøkes løst umiddelbart. Et
tydelig mål for oss er å legge til rette for at lærerne kan ha hovedfokus på undervisningen og
arbeide mot deres oppsatte mål i Utviklingsplanen. Videre at vi har et uttalt hovedmål i
ledergruppa på at alt vi gjør skal gagne eleven og her har hele skole en tydelig felles forståelse.
6. Voksenopplæring
Virksomhetsdata og indikatorer
11-12
12-13
Antall årsverk knyttet til veiledning og opplæring av voksne
0,5
0,5
Antall kandidater som har søkt om veiledning
14
5
Antall søknader om realkompetansevurdering
23
3
Antall gjennomførte realkompetansevurderinger
20
2
Antall voksne i ordinært tilbud i vgs
23
0
Totalt antall voksne som har deltatt i opplæringsaktivitet, i egne
tilbud for voksne i løpet av skoleåret
300
207
Antall voksne i opplæringsaktivitet, i egne tilbud for voksne i løpet
av skoleåret, finansiert av fylket
20
0
Årsmelding 2012/13
18
Antall voksne i opplæringsaktivitet, i egne tilbud for voksne i løpet
av skoleåret, finansiert av andre enn fylket
300
207 Samme
som pkt.over
Skolens kommentarer og analyse - Voksenopplæring
Det har vært lite spørsmål om voksenopplæring dette året. Tror mye av det blir håndtert via
Storhamar og Elverum vgs. Beklageligvis er det lite respons fra Videregående opplæring om å sette
i gang tilbud for voksne.
Fylkeskommunen MÅ satse mer på voksenopplæring i vår region, og spesielt denne delen av fylket.
Innen elektrofag, kuldemontør, og industrimekaniker er det behov for videreutdanning.
Det Ringsaker v.g.skole i hovedsak tilbyr er kompetanseheving i form av kortere kurs som bedriften
selv finansierer.
7. Institusjonsundervisning –Tyrili og Veslelien
Virksomhetsdata og indikatorer
Resultat
11-12
Resultat
12-13
Antall gjennomførte realkompetansevurderinger
**
0
Antall i et opplæringstilbud
**
61(30)*
2.1
Budsjett
*Dette er antallet som er gitt en eller annen form for undervisning/veiledning for kortere eller lengre
perioder i løpet av hele skoleåret. Dvs antallet som er registrert i løpet av året,
** tallene er ikke tilgjengelig
Skolens kommentarer og analyse – Fengsel- og institusjonsundervisning
Det foreligger en egen rapport vedlagt. Året har vært preget av at det ble gitt et helt nytt oppdrag i
brev av juli 2012 og så kom det ny melding fra dep. Medio august om at det skulle gis et
undervisningstilbud tilsvarende det foregående år i tillegg. Vider har Tyrilistiftelsen i Mesnalia lagt
om sitt behandlingsopplegg med mer arbeid i tverrfaglige team. Året har derfor vært preget av
endring og tilpasning med utvikling av systemer, dokumenter etc., noe som har krevd en del tanke,
drøftings og møtevirksomhet.
Nåværende driftsform er under evaluering i departementet og den er foreløpig prolongert ut året
2013. Det ligger store utfordringer i denne manglede forutsigbarheten for alle ansatte og for
driften økonomisk.
Veslelien har ikke brukt skolens tjeneste skoleåret 2012-2013. Det ble forsøkt arrangert et møte,
men dette kom ikke i stand før begynnelsen av august 2013. Et greit møte som viste at Veslelien,
som har bare voksne klienter, har benyttet tjenestene Senter for voksnes læring har kunnet tilby.
De har i liten grad tilbudt opplæring som en mulighet i rehabiliteringen.
Årsmelding 2012/13
19
8. Prosjekter ved skolen skoleåret 2012/13
FYR og Ny Giv ved Ringsaker vgs skoleåret 2012 2013
En fra ledelsen har vært ansvarlig for FYR og Ny Giv arbeidet på skolen. Ny Giv er litt «yesterdays
News», vi ser på det begrepet som en tenkemåte som nå er integrert i alle læreres praksis i
opplæringen. I klasser der noen elever har hatt Ny Giv på ungdomsskolen setter vi inn flere lærere.
Ellers er mye av Ny Giv tankegangen implementert i FYR-samarbeidet på skolen.
Disse lærerne har vært og er knutepunktslærere for FYR: Kjersti Knudsen (matematikk), Siw-Aina
Holck (engelsk) og Åse Mørch-Reiersen (norsk). Disse tre og en fra ledelsen har hatt månedlige FYRmøter hele skoleåret, for å ha trykket oppe. Fra og med august 2013 er også Christian Westad
knutepunktslærer (naturfag). Alle disse fire er nå knutepunktslærere i 40 % stilling. I tillegg har vi fra
august 2013 fire FYR-koordinatorer på skolen, en i hvert fag.
Vi har hatt fokus på deling av FYR-informasjon og FYR-opplegg innen alle programområdene våre og
organisering av FYR ved skolen.
Evaluering av FYR blant lærere ved skolen viser at:
alle var fornøyd
internt opplegg på planleggingsdag med tverrfaglig FYR-jobbing var alle positive til
realfag har blitt mer positive til FYR-deltakelse enn tidligere
Organisering av FYR ved RVS:
Hospitering:
- Vi bruker vikar i de timene hvor lærere er ute på bedriftsbesøk eller hospiterer
- Vi har fellesfaglærere som har hospitert ute i bedrift i en uke
- Vi ønsker at også programfaglærerne hospiterer i fellesfagtimene
Utstyr:
- Vi kjøper inn materialer til bruk i FYR-opplegg, lærere kan bare komme med forslag
FYR-gruppa ved RVS:
- Vi ønsker at en representant fra hvert programområde er med i FYR-gruppa på skolen
- Viktig for spredningsarbeidet på skolen og lage gode opplegg
FYR i fellestid:
- Vi har hatt FYR som tema på Ped-forum
- Vi har hatt praktisk samarbeid om FYR-opplegg på planleggingsdagen i mai
PFPU
Personalets faglige og pedagogiske utvikling er et satsingsområde vi har fortsatt med dette skoleåret
også. Fra august 2011 har Ringsaker videregående skole forsøkt kollegabasert veiledning. Alle lærere
skal ha jobbet med en kollega og utført en observasjon hvert semester. Evaluering har vist at
motivasjonen for PFPU er varierende og tema er for åpent. Det har også vært varierende hvor fast
PFPU har vært tema på medarbeidersamtalen.
En betydelig innsats har blitt gjort av lærerne, og nå vil vi gjøre dette mer strukturert.
Årsmelding 2012/13
20
Oppgave til ressursgruppe for PFPU
Hensikten med ressursgruppe for PFPU er å foreta en gjennomgang og evaluering for å trekke
lærdom fra det som har blitt gjort til nå, og motivere for videre arbeid med læringsmuligheter i
kollegamøter.
I tillegg ønsker vi å begrense tema for PFPU til klasseledelse, med sikte på å oppfylle og styrke flere av
tiltakene vi har i utviklingsplanen vår. Gruppa skal motivere kollegiet til å jobbe med PFPU, sammen
med ledelsen.
Vi har søkt og fått støtte til pedagogisk utviklingsarbeid (PFPU) fra vgo
Målsetting ved utviklingsprosjektet er at kollegaveiledning kan sees på som en del av et system for
kvalitetsutvikling av undervisning. Vi skal bruke de gode lærerkreftene vi har til å utvikle oss til å bli
enda bedre. Dette skal vi gjøre gjennom å drive systematisk kollegaveiledning. Vi har alle et
utviklingspotensial og gjennom veiledning kan vi jobbe sammen for at den enkelte skal bli enda
bedre. Det er viktig at skolen har fokus på kvaliteten i det daglige læringsarbeidet. Det er viktig at
utviklingsarbeidet i skolen forankres i klasserommene og de øvrige læringsarenaene tett på elevene, og
dette prosjektet mener vi vil føre til økt læringsutbytte hos den enkelte elev.
En kollega som observatør og veileder skal være ”et vennlig speil”. Kollegasamarbeid og gjensidig
veiledning har som mål å være utviklende og støttende, ikke truende. For å bli gode veiledere må vi
for det første være i en trygg relasjon til hverandre. Veiledning fungerer best når vi kan være trygge
på at veilederen vil oss vel. Vi må også skaffe oss de verktøyene vi trenger for å være i stand til å
veilede en kollega. Det foreligger mye teori om temaet veiledning, og det vil være vesentlig å få
opplæring av en som har teoretisk og praktisk erfaring på området. For å bli en god veileder må en
øve på disse verktøyene, gjerne sammen med en observatør som kan veiledning. På Ringsaker
videregående skole ser vi gode effekter av et påbegynt kollegaveiledning-prosjekt. Likevel ser vi at vi
trenger mer påfyll både av teoretisk og praktisk art.
Frikjøp av enkelte lærere med veiledningskompetanse er en vei å gå. Da kan erfarne veiledere
observere og gi tilbakemelding på kollegaveiledningssekvenser. Dette vil være med å kvalitetssikre
arbeidet. I tillegg ser vi at vi trenger mer tid sammen for å utvikle gode relasjonen. Vi ønsker derfor å
få muligheten til å tilbringe tid sammen for å jobbe med veiledning og samtidig utvikle gode
relasjoner i kollegiet. Dette ønsker vi å gjøre ved å arrangere samlinger for personalet.
Læringsledelse og vurdering
Dette året har 2 lærere gått på videreutdanningen læringsledelse og vurdering. I samarbeid med
ledelsen har de hatt et prosjekt i sin utdanning rundt tema egenvurdering. De har utarbeidet et
egenvurderingsskjema hvor de ønsket tilbakemelding på om egenvurderingsskjema kunne brukes
generelt i alle fag og i ulike vurderingssammenhenger. Det var mange kollegaer som har svart ja på
dette, 38 av alle pedagogisk personale har deltatt på dette. (Vedlegg 4. egenvurderingsskjema justert
etter tilbakemeldinger. Februar 2013.)
Forprosjekt rehabilitering
Høsten 2012 starta vi opp med forprosjekt for rehabilitering av Ringsaker videregående skole. Målet
var ny og rehabilitert skole i 2015.
Skolens personell er delt inn i 16 arbeidsgrupper etter fagområdet. Via disse gruppene har det vært
stor medvirkning. Det har vært gjennomført 6 omganger med arbeidsgruppemøter samt noen
særmøter innimellom. Prosjektleder og arkitekt har vist stor interesse for arbeidet og samspillet med
Årsmelding 2012/13
21
ansatte. Arbeidet har endt i et tegningssett. Underveis har vi hatt utfordringer først knytta til antall
m2, og deretter økonomien. Personalet har vist stort engasjement og tilhørende fortvilelse da det har
kommet negative meldinger som ikke samsvarer med ønskene og forhåpningene. Pr dags dato er
status at tegningssettet med tilhørende kommentar og referat fra styringsgruppa på vei til
oppdragsgiver igjen.
Brukerkoordinator var først Jan Egil Stensli. Ved juletider tok Grete Øksdahl over den oppgava.
Forsøk via Udir – bruk av Internett under sentralgitt eksamen
Skoleåret 2012/13 søkte vi om å få delta i Utdanningsdirektoratets forsøk med tilgang på Internett
under skriftlig eksamen i to fag. De to fagene var Internasjonal engelsk og Rettslære II.
Vi var på informasjonsmøte hos Utdanningskontoret og fikk tips til hvordan vi skulle gå fram for at
forsøket skulle bli mest mulig vellykka (bl.a. god info til elevene, opplæring om kildehenvisning,
tydelig tilstedeværelse under eksamen av ledelsen). Elevene fikk ekstra informasjon fra ledelsen tidlig
i skoleåret, og de var godt forberedt på riktig arbeidsmetode når eksamen kom. I følge en uformell og
muntlig undersøkelse blant våre elever, brukte elevene med faget internasjonal engelsk internett litt,
mens elevene med rettslære II ikke hadde noe behov for å bruke internett. Det viste seg også at noen
elever var bekymra for at de skulle bli tatt for juks/plagiat og valgte derfor ikke å bruke internett.
Alle elevene og faglærer var med i en undersøkelse via e-post i etterkant av eksamen. Resultatet fra
denne blir presentert 3.sept 13 hvor to av våre faglærere deltar.
Det ble relativt gode resultater på eksamen i disse to fagene. I internasjonal engelsk var det kun en
ikke bestått, samt at det var mange svake karakterer, men det var også toppkarakterer. I rettslære II
var resultatene veldig gode. Vi kan ikke dra noen konklusjoner enda av dette forsøket.
Nytt tiltak for å få elever tilbake til skole eller lærekontrakt: «Finn din vei»
Dette skoleåret har blitt et år der vi har følt på noen andre utfordringer enn tidligere. Året må sees på som et
omstillingsår mellom SAK og Finn din vei. Vi har fulgt opp 7 elever som tidligere fikk tilbud ved SAK, samtidig
som vi har hatt 5 Finn din vei-elever. Gjennom innføringen av Finn din vei-tilbudet er vi bedt om å jobbe innen
for et sett med rammer der vi føler at en allerede svak og utsatt elevgruppe nå får ennå dårligere muligheter.
Det har vært utfordringer knyttet til elevstatus, stipendordningen og pc-ordningen. Vi har hatt utfordringer
knyttet til det å få nok tid til samarbeid innad på avdelingen. Selv om den pedagogiske ressursen er lik som
tidligere, er vi nå flere som deler den. Alle pedagogene er sjelden tilstede på samme tid, og for å få ukeplanen
til å gå opp har resultatet blitt få muligheter til internt samarbeid. Enkelte dager har all oppfølging av elever
blitt lagt på assistenter. Vi opplever at vi i økende grad deltar i møter og praktisk- og sosialpedagogisk arbeid
rundt de enkelte elevene. Dette er viktig for den enkelte og noe skolen må prioritere, slik at vi bidrar til gode
helhetlige løsninger rundt elevene. Vi opplever at rammene vi nå jobber innenfor gagner systemet mer enn
det gagner menneskene vi jobber med, langsiktigheten og forutsigbarheten har blitt mindre, og
variasjonsmulighetene færre.
Av mange ulike grunner er det ikke alle elever som ønsker eller evner å gjennomføre et ordinært videregående
kurs. Gjennom tilbudet ved SAK, så vi at vi klarte å legge til rette for at denne gruppen likevel fikk muligheten
til å utvikle seg både faglig og sosialt. Praktisk arbeid inne på skolen, arbeidspraksis i bedrifter og ikke minst
muligheten til å bruke OLA og OLK var måter å få disse elevene ut i arbeid med dokumentert kompetanse! I
opplegget med Finn din vei mister en noe av muligheten til å bruke tid på prosessen. Mange trenger mer enn
ett år på denne veien ut i arbeidslivet.
Det er viktig at alle som jobber med denne elevgruppen er innforstått med hvordan vi tenker rundt det
pedagogiske opplegget, og at vi bygger vårt arbeid på et positivt menneskesyn. Man bør være raus som
menneske, men også gi tydelige rammer og godt struktur til elevene. Vi opplever at det er viktig med personlig
Årsmelding 2012/13
22
egnethet og at det legges opp til gode muligheter for samarbeid. Vi trenger møtepunkter for å utnytte den
felles kompetansen som er i personalgruppen, og dette må inkludere alle fra assistenter til pedagoger. Dette
oppleves som ekstra viktig da vi er relativt få som er fullt og helt knyttet til tilbudet.
Det å fortsette å inkludere elevene og gjøre dem i stand til selv å «overta rattet» og «sette foten på
gasspedalen» er noe vi også vil ta med oss videre. Dette er en stor utfordring. Mange elever sliter med å se for
seg hvor de kan være om et, to og ti år, og de mangler også kompetanse i forhold til å reflektere rundt seg selv
og har liten tro på at de kan lykkes. Mange opplever at valg blir tatt på vegne av dem, de blir passive og
likegyldige. Vår oppgave er å vurdere hvor og når man må gå foran og dra, og når man bør gå til siden for å la
eleven ta styringen selv. Det vi vet og tror eleven kan mestre selv skal eleven gjøre selv, og vi ønsker i minst
mulig grad å ta ansvar eller arbeidsoppgaver fra elevene!
Ut fra gode resultater med å få ungdom ut i arbeid gjennom SAK og Finn din vei, ber skolen om at det
vurderes en type videreføring etter ett år med «Finn din vei» hvor elevene får en kombinasjon av
OLA/OLK med oppfølging av det samme personalet. For noen er ett år nok på denne prosessen, for
de aller fleste trengs to til tre år til.
9. Elevrådets vurdering av skoleåret 2012/13
ELEVRÅDETS VURDERING AV SKOLEÅRET 12/13
Elevrådet for skoleåret 2012/13 har fra 2011 til 31. januar 2012 bestått av: leder Karen Ida Bakken,
nestleder Øystein Stikbakke, sekretær Sina Rønning Ulvestad, økonomiansvarlig Dzanin Hamzic og
styremedlemmene Silje Wang, Sigrid Skaug og Susanne Natvig Husum, siden 31. januar 2012 har
styret bestått av: leder Sina Rønning Ulvestad, nestleder Silje Strøm, sekretær Anna Grønvold,
økonomiansvarlig Catrine Bækkevold og styremedlemmene Birgitte Senstad, Guro Brendlien og
Marte Haugom.
Denne rapporten er både det gamle og det nye styret medvirkende til.
Det siste halvåret har vi jobbet med saker Det praktiske arbeidet som vi bruker som et virkemiddel
for å fremme sosial kompetanse er noe vi ser virker godt og har en misjon i forhold til denne
elevgruppen. Dette arbeidet kan sammenlignes med en forenklet elevbedrift der vi produserer varer
for salg. Eksempler på varer er kaker og kringler, rasteplassbenker, postkasser, postkassestativ, ved
og hobby/interiørprodukter. Felles for alle prosjektene som settes i gang er at etter en
opplæringsperiode så skal elevene selv mestre hele arbeidsprosessen fra planlegging og forberedelse
til opprydding og avslutning av oppgaven. som parkering, byggeprosjekt angående ny skole, vi
arrangerte også Oslotur for tillitsvalgte i mai. Vi har også deltatt på arrangementer i regi av
Elevorganisasjonen; blant annet Elevtinget, årsmøte i EO-Hedmark og elevforsamlinger både i og
utenfor skoletiden. Vi har også styremøter når det er behov for dette, og elevrådsmøter hver måned.
På møtene er det litt varierende oppmøte og dårlig engasjement, men det har blitt bedre og bedre.
Hva slags opplæring er det gitt til Elevrådet? Hvem har stått for opplæringen?
Elevrådets styre har fått opplæring av Elev- og lærlingsombudet i Hedmark, Brede Skogbakken. Flere
styremedlemmer har også deltatt på skoleringsarrangementer i regi av Elevorganisasjonen utenom
skoletid.
Har elevrådet fast kontaktperson ved skolen? Får elevrådet støtte fra ledelsen?
Elevrådet har hatt fast kontakt med assisterende rektor Grete Øksdahl og Christian Westad. Vi har
egentlig avtalt møte 1 gang i måneden, men dette var noe som ikke fungerte så bra. Tilslutt ble dette
Årsmelding 2012/13
23
bare veldig uformelle møter, når det passet best. Jeg føler det har vært veldig både og når det gjelder
støtte fra ledelsen. Vi blir tatt seriøst, men har hatt litt vanskeligheter når det gjelder
kommunikasjon.
Hører skolen på forslagene fra elevrådet?
Ja – men det er veldig sjeldent at de blir gjort noe med. Vi skjønner at det er vanskelig å gjøre noe
med noen av forslagene vi kommer med siden de fleste går på forbedringer av skolen, og skolen skal
pusses opp neste år. Vi skjønner også at det er enkelte ting som ikke kan gjennomføres på grunn av
sikkerheten. Hvis ikke forslagene blir vedtatt synes jeg vi skal få en god forklaring på dette, så det blir
lettere for oss å forklare dette videre til elevene.
En beskrivelse og vurdering av læringsmiljøet ved skolen:
Vi synes læringsmiljøet på skolen er ganske bra, men vi har ofte fått klager på lærere som ikke lytter
nok. Dette kommer mye ann på lærer fra lærer hvordan de legger fram undervisningen sin på.
Noe vi synes skal bli bedre på skolen er arrangementer. Vi synes skolen skal arrangere flere
arrangementer så elevene får litt mer variasjon i arbeidet sitt. Dette er noe vi tror elevene blir mindre
skolelei av. Dette kan skje både i friminutt og skoletimer. Som f. eks HMS dager.
Vi synes også lærerne skal bli flinkere til å følge opp fraværet til elevene. Vi har alt for frie tøyler og
ingen av lærene tenker så mye på fraværet til elevene. Det kan være flere grunner til mye fravær, så
dette burde følges opp og da vil læringsmiljøet bedres.
Er det forskjell i hvordan ulike programområder/grupper svarer?
Ja, det er stor forskjell på hvordan de forskjellige programfagene svarer. Den største forskjellen er
elever fra studiespesialiserende og elver fra yrkesfag. På yrkesfag er både trivsel i klassen og med
lærere bedre. Dette legges merke til på møtene. Når det gjelder kjønn er det ikke store forskjeller.
Hva kan årsakene til eventuelle forskjeller være?
Jeg tror dette har mye på antallet i klassene. På yrkesfag er det halvparten av elever i klassen, enn på
studiespesialiserende. Dette gjør mye med klassemiljøet. De får et nærmere forhold til lærer og
elever. Lettere å få kontakt og bli hørt, og ikke minst har det noe med hvor mange som svarer på
spørsmålene og hvilket utfall dette får. Det er stor forskjell på om det er 350 elever som svarer som
elever på studiespesialiserende og 15 elever fra helse og sosial.
En beskrivelse og vurdering av hvordan de formelle (lovpålagte) elevsamtalene gjennomføres på
skolen.
Det foregår elevsamtaler ved skolen to ganger i året. Dette er en samtale mellom elev og
kontaktlærer. En samtale før jul og en før påske. Her skal eleven få tilbakemelding på hva man er flink
til og hva som bør forbedres. Hvis lærerne er flinke til å fortelle elevene hvordan de ligger an og
hvordan de skal forbedre seg på en god og konstruktiv måte, er elevsamtalene et positivt
virkemiddel. Det er et godt tiltak for å finne ut hvilke læringsbehov elevene har, om eleven har noen
ekstra utfordringer og om det er noe eleven vil fortelle uten og selv ta kontakt med læreren.
Eventuelle andre ting elevrådet vil trekke fram?
Kan være lurt å gå gjennom årsmeldingen fra det gamle styret når det velges nytt. Dette gjør det
lettere å skrive en ny årsmelding neste år. Og de får også innspill på hvordan styret har jobbet og hav
som kan gjøres noe med, og da vil de lære også.
Det er også viktig at overlappingen blir gjort grundig. Så det ikke blir noe problem for det kommende
styret å gjøre jobben sin.
Årsmelding 2012/13
24
Eventuelle anbefalinger for kommende elevrådet.
Det er viktig å stå på sitt, ikke gi opp! Lytt til andre, og gjør så godt du kan for å hjelpe dem! Vis tillit!
For elevrådet ved Ringsaker videregående skole, Sina Rønning Ulvestad og Silje Strøm
10.
Rektors vurdering av skoleåret 2012/13
Skoleåret 2012-2013 var mitt første som rektor på Ringsaker videregående skole. Selv om jeg har
vært rektor i flere perioder og det i høst er 20 år siden jeg begynte som rektor på den første
videregående skolen, har det vært mye nytt å sette seg inn i.
Jeg har brukt mye tid på å forsøke å bli kjent med de fysiske forholdene, strukturen, praksisen og
kulturen ved Ringsaker videregående skole. Jeg jobbet ved skolen som lærer i 1985 til 1989 og kan
kjenne igjen den gode holdningen til elevene og hverandre som kolleger. Det er interessant at de
fysiske forholdene er nesten helt identiske bortsett fra nye bord og stoler på personalrommet.
Derfor var det kjærkomment for alle at en fra skolestart fikk en plan og en start på forprosjekt til
rehabilitering av skolen. Alle ansatte har vært delaktige i arbeidet med å utarbeide et grunnlag til
forprosjekt. Jeg kunne ønsket at elevene hadde vært mer delaktige. Prosessen med utarbeiding av
forslagene har vært krevende til tider. Særlig ble det vanskelig når det ble klart at romprogrammet
ikke kunne realiseres innen den gitte økonomiske ramma. En sto igjen med at hovedbygget måtte
bestå som i dag. Forslaget som nå er sendt til politisk vurdering gir ikke en fullt rehabilitert skole,
men det er en skole som kan ivareta lover og forskrifter og romprogrammet for 792 elever med
utdanningstilbudet som fantes ved skolen i 2010. Alle ved skolen vil følge den videre prosessen med
stor spenning. Vi hadde ønsket oss en fullt rehabilitert skole med et moderne auditorium, men det er
det ikke budsjett for. Økonomien bestemmer hva som er mulig.
Rehabiliteringen har naturlig nok tatt mye av vår oppmerksomhet. Likevel ble det klart uttrykt fra
meg som rektor og hele ledergruppa fra dag 1-en i fjor høst at de elevene som går her nå ikke skal bli
skadelidende faglig og pedagogisk fordi ansatte er opptatt av skoleutbygging. Dette har vi forsøkt å ta
hensyn til i all vår planlegging.
Når en ser på resultatene for skolen både karaktermessig, mht fravær, fullføringsgrad og målingene
både på elev og lærerundersøkelsen, ser det ut til at vi har lykkes med å nå det målet sammen!
Siden det meste har gått i positiv retning og mye er kommentert over, direkte knyttet til tabellene, er
det veldig gledelig å se den høge gjennomføringsprosenten på 84,9. Det er mye å glede seg over på
alle programområder, men en av de gledeligste tallene her er påbygg med gjennomføring på 89,7 og
90. Det tilbudet har vært gjenstand for mye negativ oppmerksomhet de siste årene og bør nå få
kredit for denne positive utviklingen. Her er det jobbet hardt et helt år fra alle involverte på vår
skole.
Jeg er glad for at den negative utviklingen mht fravær og antall sluttere er stoppet opp, men tallene
er fortsatt høye, særlig gjelde det fravær. Med elevrådets kommentar i minnet og det som framkom i
SMU møter i år, synes elevene å være klare for at vi sammen med dem kan sette i verk tiltak som
forhåpentligvis kan bidra til at fraværsprosenten går ned. Ser en på fravær og resultater, er
sammenhengen i de fleste tilfeller klar: «Kom på skolen og sjansen for å bestå til slutt er stor!»
Årsmelding 2012/13
25
Resultatene karaktermessig ved skolen ligger også godt an tatt i betraktning elevgrunnlaget. Her er
det dog mer variabelt. Jeg håper at vi gjennom Corporater og PULS og vår ledelsessatsing på å følge
opp fravær og karakterer, kan få et klarere bilde, ikke bare av utfordringene i tallene vår, men og
mulighetene vi kan ha til å forbedre oss.
Vi har sett på oppgavene i ledergruppa og tatt ut administrasjonsoppgaver som kan legges til
kontorservice/stab. Vi har tilsatt en person som kan ivareta denne endringen i oppgaver og gir en til i
kontorservice mulighet for kompetanseheving for å påta seg endrede oppgaver. Vi merker allerede at
avdelingslederne i større grad kan ta seg av sine pedagogiske lederoppgaver, noe som var målet.
Den eneste negative utviklingen i elevundersøkelsen gikk på faglig veiledning. Det var en liten
tilbakegang. Siden skolen har satset på bruk av vurderingsboka, egenvurdering og PFPU, hadde vi
håpet på en positiv utvikling. Det må vi bare ta til etterretning. I tilbakemelding fra lærerne på disse
tiltakene i utviklingsplanen, ber de om kvalitetssikring av tiltakene og mer kompetanse i veiledning.
Det er klare meldinger som må følges opp i neste års utviklingsplan.
Vi har vært med på noen utviklingstiltak og forsøk i år også. Jeg mener at en så stor skole som vår,
bør ha rom for å være med på noen prosjekter hvert år, selv under en rehabiliteringsprosess.
Samtidig vet vi gjennom forskning at prosjekter/utviklingstiltak som hele personalet deltar i er de
som gir best effekt og utvikling. I år har PFPU og FYR vært vektlagt mest. Her har det vært vist gode
resultater, positive innstillinger og mye god vilje og ønske om å videreutvikle arbeidet. Neste skoleår
legges det opp til enda mer FYR arbeid på skolen og det er etablert et prosjekt for PFPU med faglig
bistand fra Høgskolen i Hedmark. Vi hadde en første felles kursdag i veiledning for alle i forbindelse
med planleggingsdagene før skolestart. Gledelig er det at vi fikk 150 000 til faglig oppfølging av
prosjektet. Jeg har stor tro på at det vil skape et enda bedre læringsmiljø både for ansatte og elever.
Sist må jeg nevne de nye oppdragene skole fikk i forbindelse med til tilbudet for Stiftelsen Tyrili i
Mesnalia. Det har tatt mye tid og krefter. Vi nærmer oss et tilbud alle ønsker og har plikt til å gi. Jeg
håper at resultatet av arbeidet i departementet ikke vil avvike for mye.
Selv om oppgavene og utfordringene har vært mange, har det vært jobbet hardt og godt for å gi
elevene et godt tilbud her ved skolen i 2012-2013.
Jeg takker alle for innsatsen og ser fram til et nytt år med nye mål og muligheter.
Rektor
Vedlegg:
1. Oversikt over karakterer, fravær og gjennomføringsgrad oppsatt på klasse, nivå og årene
2011-12 og 2012-13.
2. Årsmelding for avdeling Tyrili
3. Rapport for tiltaket «Finn din vei»
4. Egenvurderingsskjema justert etter tilbakemeldinger. Februar 2013.
Årsmelding 2012/13
26