Agronomen Desember 2012 - Stend vidaregåande skule

Comments

Transcription

Agronomen Desember 2012 - Stend vidaregåande skule
Agronomen
Blad for tidligere og nåværende elever ved Stend
Desember 2012
Optima
God jul
og
Godt Nyttår
Nok et vellykket AGRONOMSTEVNE
Nok et vellykket Agronomstevne er gjennomført for jubilanter og medlemmer.
Imidlertid er både medlemmene våre og jubilantene lite flinke til å møte opp
på stevnet. Styret i Agronomlaget la ned en betydelig arbeidsinnsats i forkant
av arrangementet og hadde håpet at spesielt flere jubilanter hadde møtt.
Imidlertid vil jeg få takke absolutt alle som bidro til at Årsmøtet og stevnet ble
gjennomført på en utmerket måte.
Referat fra stevnet og Årsmøtet med bilder finnes i denne høstutgaven av
Agronomen.
Innmark gror igjen her i Hordaland, flere og flere mindre gårder blir
ubebodde og brukes kun i ferier og helger som fritidssted med jakt, fiske og
friluftsliv. Stell av innmark og kulturlandskap er viktig for både jordbruket og
turistnæringen vår som vil vise frem et velstelt og pleiet landskap. Både hus,
fjøs, veier, hager, trær og innmark er viktige som en helhet for kulturlandskapet. Kulturlandskapsprisen ble i år tildelt Sigrid Johanna og Kjetil Skjervheim
på Skjervheim gård på Vossestrand. Det kom helsinger og lovord fra mange hold
under markeringen på gården i sommer. Familien Skjervheim er gode ambassadører
for jordbruket i fylket.
Med helsing fra Jan-Ole Skage
GOD JUL OG GODT NYTT ÅR
Denne høsten rakk vi bare et nummer av Agronomen. Til gjengjeld er det en fyldig utgave med mange
flotte artikler.
Mange i Bergen har gode minner fra landbruksdagene som ble arrangert på Stend på 90 tallet. Siden den
gang har det ikke vært arrangert publikumsdager av særlig omfang. Det er tydelig at slike arrangement er
etterspurt og er en viktig markedsføringskanal for skolen.
Skolen har i høst arbeidet med utvikling av et opplegg for faste familiedager på Stend. Disse «Åpne Dagene»
planlegges arrangert 3-4 ganger i året. Arrangementet gjennomføres hovedsakelig av elevene, som på denne
måten får mulighet til å vise fram sine arbeidsområder.
Premieren for Åpen dag ble gjennomført 01. desember og hadde ca 2000 besøkende. Sjelden har vi sett så
mange smilende og fornøyde mennesker på Stend. Elevene og de ansatte gjorde en fabelaktig jobb.
Den åpne dagen var en flott start på førjulstiden. Vi ønsker Agronomens lesere en like flott julehøytid!
Bjørn Lyngedal
Redaksjonen
Stend vidaregåande skule, 5244 FANA
Ansvarlig red: Bjørn Lyngedal
Mobil: 950 33 770 / epost: [email protected]
2
AGRONOMEN DESEMBER 2012
Hundelinjen på Stend
•• RANDI HELENE TILLUNG
Hundelinjen på Stend har eksistert siden 2005 og er en av bare to skoler i Norge som tilbyr
hund i programfagene. Elever og lærere har holdt til i den gamle andefarmen ved ridehallen
like lenge, men den har hatt et stort behov for oppussing, som nå er fullført. Denne
innendørshallen er unik i sitt slag i Norge. Det finnes rett og slett ikke noen som har en
flottere hundetreningshall i Norge! Selv Forsvarets mange hundeførere må nøye seg med et
enkelt klasserom med filtmatter på halve gulvet, og ville nok gjerne byttet treningsareal.
Gulvet i hallen består av limte avlastningsmatter fra rull
som er sterke og tåler aktive hunder. Underlaget er varmt
og mykt og gå på, og her finnes gulvvarme under. Hovedtreningsrommet er 130 kvm i tillegg til et mindre tilstøtende treningsrom på 25 kvm. Det er i dessuten laget et
forværelse med garderobe og kjøkken. Hallen har fått nye
vinduer, ny belysning, oppbevaring, musikkanlegg, to store
whiteboard m.m. En robotstøvsuger fjerner støv og hår fra
gulvet. Renhold og orden er viktig å lære siden elevene skal
jobbe både med service og dyrehelse. De utfører og utvikler disse rutinene i hver øving.
For at elevene virkelig skal få prøve seg i hva arbeidslivet forventer, driver de ungdomsbedrift. Dette året og
fjoråret driver elevene en dagkennel som tar imot privateide hunder for aktivisering og trening. Ved å fordele roller som daglig leder, økonomisjef, kvalitetssjef, personalsjef
osv, samt ved å få reelle kunder som forventer ordentlige
tjenester får elevene et virkelig ansvar og forpliktelser. Elevene må etablere bedriften, skaffe kunder gjennom markedsføring, ta sentrale avgjørelser for driften og gjennomføre driften. Det viktige her er ikke at alt går som smurt,
men at elevene lærer av prosessen.
Elevene har ved siden av hundelinjen
anledning til å velge fordypning i hund i
Prosjekt til Fordypning. Skoleåret 2012/13
kan de velge mellom to tilbud – fordypning
i hundesporter eller arbeid med spesialsøkshund (les mer i egen artikkel).
Yrkesorientering og -erfaring
Elevene startet dette skoleåret med en tur
til EKT Langedrag for å få nærkontakt med
de ville ulvene. I løpet av året får elevene også
flere utferder til og besøk fra hundebedrifter
og offentlige instanser. Vi planlegger allerede
en ukes klassetur til våren med skolens busser
til viktige steder.
I ukene mellom vinterferie og påske skal
elevene ha tre ukers sammenhengende
utplassering til en hundebedrift. Ideene fra
elevene på hvor de vil reise er spenstige, og
mange ønsker å arbeide i hundebedrifter i andre land og
kulturer enn Norge.
AGRONOMEN DESEMBER 2012
Behovet for arbeidskraft
Næringen med hund er langt større enn folk flest tror. Det
finnes 500.000 hunder i Norge og beregninger viser at ren
omsetning av valper fra oppdrettere og omsetning av
voksne hunder ligger på ca 4 milliarder kroner pr år. Hundeeiere er ofte svært opptatt av sine familiemedlemmer, og
med et slikt hundegrunnlag vokser det stadig frem nye og
større næringer.
Man har nylig talt at det finnes over 900 tjenestetilbyderne til hund (kurs, kennelopphold, helsetilbud
m.m). I tillegg kommer et stort varesalg med over 1000
spesialiserte butikker (dyrebutikker og rene hundebutikker på nett eller med egne lokaler). inkluderer man
også et annet stort varesalg med dagligvareforretninger,
Plantasjen, Felleskjøpet m.m ender man på et svært stort
antall butikker (anslått til minst 5000 butikker). Beregninger viser at omsetningen av varer og tjenester til hund
tangerer 10 milliarder kroner pr år.
Dette betyr at behovet for kvalifisert arbeidskraft er
stort, noe også en spørreundersøkelse blant bedriftene
viser. På spørsmål om det er lett å finne folk med relevant
erfaring og kunnskap svarer 72,2 % at det ikke er
lett å finne, mens da det ble spurt om det var
vanskelig å finne kvalifisert arbeidskraft svarte
77,8 % at det var vanskelig. Det er heller ikke
lett for 47,3 % av respondentene å finne kurs
som de føler er relevant for seg selv. 77,1 %
kunne tenke seg å ta videreutdanning ved siden
av jobben. En del mener også at det mangler
utdanningstilbud i offentlig regi (88,9 %).
Med en administrasjon som ønsker å satse,
følger med i denne utviklingen og gir gode
rammevilkår for drift av hundelinjen,
sammen med lovende statistikk fra næringen
går hundelinjen på Stend en lys fremtid i møte!
Les mer om hundelinjen på hund.stend.no!
H U N D E FA G
– et tilbud på Naturbruk
3
HESTESPALTEN
•• ANNE KRISTIN MILDE
«Klippe, klippe…….»
Diskusjonen går daglig blant hesteeiere om hester bør klippes
eller ikke. De fleste lander på å klippe ut fra ulike begrunnelser og
det mangler ikke på «dokumentasjon» for det standpunktet man
tar. Forskerne er begynt å interessere seg for dette feltet og fra
Sverige kommer det et nyttig bidrag i så måte. Når hester mosjonerer er det bare 20 til 25% av energien som går direkte til
muskelarbeid, 75 til 80% blir varme. Ved SLU i Uppsala ble bl a
Kristina Dahlborn interessert i hvordan tepper og klipping påvirket hestens evne til å kvitte seg med overskuddsvarme under og
etter trening. Forskerne såg på pulsfrekvens, pustefrekvens,
kroppstemperatur og svetting hos tre hester av ulik rase, vekt og
treningsgrunnlag etter 50 minutters økt. Forsøket gikk over 5
dager med hhv uklippet, uklippet med teppe, halvklippet, klippet
med teppe under trening og klippet med teppe etter trening.
Teamet fant at uklippete hester hadde tendens til overoppheting, men klippete hester ikke viste økt kroppstemperatur på
samme måte. Uklippet hadde hestene også høyere pustefrekvens
enn når de var klippet. Likeens svettet hesten mye mindre som
klippet enn som uklippet. Hvorvidt dette skyldtes mindre svetteproduksjon eller bedre fordamping, er usikkert.
Teamet konkluderer med at:
• Klippete hester har bedre fordamping og blir ikke fuktige etter
trening
• Både tepper og vinterpels hindrer varmeutskillelse fra hesten
etter trening og binder fuktighet.
Skal vi trekke noe ut av dette lille forsøket, må vi kunne påstå at
det er gunstig å klippe hester som går i hard trening og brukes intensivt, men at de må beskyttes med et teppe når de er nyklippet
hvis stallen er kald eller det trekker fra dører og vinduer.
OMEGA-3 og hest
Oljer er blitt mer og mer aktuelle innen foring av både mennesker og
dyr, og spesielt konsentrerer vi oss om OMEGA-oljene. Fettsyrer er
generelt lange kjeder av karbon og hydrogenatomer som er bundet
sammen. Karbonatomene kan ha en (mettet) eller flere(umettet)
bindinger mellom seg. OMEGA oljene er en spesiell gruppe umettete fettsyrer hvorav noen er essentielle, dvs de må tilføres i foret,
mens andre kan lages av organismen selv. De viktigste OMEGA 3
fettsyrene er ALA (alfalinolensyre) EPA (eicosapenacid) og DHA (
docosahexaenoicacid) . EPA og DHA finnes mest i fisk. OMEGA 6
oljene, mest kjent er linolensyre og arachidonsyre, skiller seg kjemisk
fra OMEGA 3 og brytes dessuten ned til mulig skadelige stoff i organismen mens OMEGA 3 gir mer gunstige restprodukt. Derfor vil
man helst øke OMEGA 3 i foret til hester og redusere OMEGA 6.
OMEGA 3 i foret til hester blitt vesentlig markedsført for huden,
pelsen, hovene, vektøkning og immunforsvaret.. Forskning har
4
vist at hestene også har glede av disse fettsyrene i forbindelse med leddbetennelser, i
reproduksjon og generelt i trening og
annen muskelfunksjon. Noen har også
sett på om oljene er gunstige i forbindelse med lungeblødning hos hest
fordi hester som får tilskudd har lavere puls og endret metabolisme under trening
Foring og OMEGA 3. Det er generelt lite fett i forblandinger til
hest, men det tilsettes mer OMEGA 3 enn OMEGA 6 ut fra det
man vet om effekten i organismen. Imidlertid vil korn inneholde
omtrent 50% OMEGA 6 og kun lite OMEGA 3. Hester som får
kraftfor vil derfor få nok OMEGA 6, særlig hvis det også gis tilskudd i form av vegetabilsk olje. Det er interessant at i gras og høy
er prosenten av OMEGA 3 hhv ca 55% og 18 til 35 %. Hester
trenger begge typene olje, men det daglige behov og forholdet
mellom dem er ikke klarlagt ennå. Det foregår ganske mye forskning på området hvorvidt OMEGA-oljer skal tilsettes i foret eller
gis separat til hester og i tilfelle hvor mye som er gunstig å gi. Man
vet at hopper som skal bedekkes og hopper som dier har god
nytte av OMEGAoljetilskudd ikke minst fordi oljene kommer
igjen i melken og derfor er bra for føllet.. Hingster er rapportert
å ha bedre sædkvalitet og flere sædceller etter tilførsel av
OMEGA-oljer og noen hester har vist mindre leddreaksjon etter
trening når de fikk soyaolje i foret.
Følg med. På dette feltet blir det stadig flere opplysninger å
finne og gjøre seg nytte av.
Sarcoider hos hest er arvelig
Sarcoider hos hest er en slags ondartet hudsvulst som man lenge
har visst har en arvelig komponent, men man har ikke visst hvordan disposisjonen nedarves. Forskere ved Universitetet i Bern har
nå sett på hestens fulle genom fra 222 sveitsiske varmblodshester
og fant å kunne identifisere områder på kromosomer som inneholdt genetiske varianter med anlegg for sarcoid. Kromosom
nummer 20,23 og 25 ble identifisert hos disse hestene som bærere av mottakelighet. Resultatene støtter hypotesen at sarcoider
hos hest er genetisk betinget. Mer forskning og kunnskap om utbredelse og genom i forskjellige hesteraser og -miljøer er nødvendig, men funnene er lovende hittil.
Hvilken nytte har dette for hesteeiere? I fremtiden vil det være
mulig å identifisere hester som bærer anlegg for Equint Sarcoid
og fjerne dem fra avlen. I tillegg vil hester som har genet også
kunne identifiseres og derfor bedre tas vare på mht behandling
og forebygging og man kan unngå uheldige situasjoner ved kjøp
og salg. Genanalysene er i «kjømda» og vil bli helt vanlig i bruk
innen husdyravl og -omsetning før det er gått særlig lang tid.
AGRONOMEN DESEMBER 2012
Julefeiring
•• TEKST OG FOTO: BERIT SKOGLUND SKÅTØY
Det finnes mange måter å feire jul på.
Selv om mange feirer nesten som vi gjør
her i Norge er det likevel noen små forskjeller.
De aller fleste land, bortsett fra de nordiske, feirer
jul den 25. desember. Her kommer et lite utvalg:
Danmark har ikke adventslysestake, slik som i Norge, men
halmkranser dekket av gran, pyntet med fire lys og bånd,
gjerne i de danske fargene rødt og hvitt. Kransene skal
henges opp. Mange dansker sverger fortsatt til levende lys
på juletreet. Danskene elsker å hygge seg, og i adventstiden
blir dette vist til fulle. Til førjulshygge blir det ved alle
sammenkomster servert æbleskiver med syltetøy og melis
(nei, det er ikke epler, men en slags kaker som ligner på
våre munker og noen ganger er de fylt med eplebiter). Til
dette serveres gløgg. Deres julebord kalles julefrokost, og er
mer som en stor lunsj. Der serveres ofte sild, skinke, pølse,
frikadeller (kjøttkaker), medister og grønnlangkål (en
grønnkål med stuing av hvit saus) – for ikke å forglemme
snaps. Rikelig med snaps. Og øl. Den danske julemiddagen
er ofte and, flæskesteg med brunede kartofler (en spesiell
type poteter som skal brunes i smeltet sukker og smør),
skinke, julerødkål og til dessert Ris a la Mande (riskrem)
med tykk kirsebærsovs. I skålen gjemmes hakkede mandler og en enkelt hel mandel. Det vanker premier “mandelgaver” til den som hakket opp mandler og til den som
finner den gjemte hele mandelen. Selve julaften feires stort
sett som vi gjør i Norge.
Finlands julefeiring ligner på det øvrige Skandinavias, men
de har en ting ingen andre har; Lille Jul, Pikkujoula, som
feires dagen før første advent. Denne skikken har man hatt
siden 1920-tallet. Alt skal være bitte lite. Man pynter et
bitte lite juletre som står på et lite bord. Pynten er bitte
liten, og man har bitte små lys (kakelys). Alle får en bitte
liten gave, og så spiser man julemat – sildesalat, posteier og
skinke. Selvsagt skal alle finner i badstu på julaftens morgen. Etterpå besøker man familiegravene og tenner lys. Julemiddagen består av mange gode retter, bl.a. skinke, rossoli (en slags salat som inneholder røde bønner) og ulike
ovnsbakte retter. Etterpå går man rundt juletreet og alle får
gaver, som julenissen (Joulupukki) har kommet med. 1. juledag er det tradisjon å gå i kirken, og noen starter allerede
kl. 07.00 om morgenen.
Sverige starter julefeiringen 1. dag i advent med gløggfest.
I Sverige feirer man Lucia-dagen 13. desember, en skikk
som de siste 25 årene også har spredd seg til Norge. Man
feirer til minne om den hellige Lucia fra Siracusa. Fremst i
et tog av hvitkledde, syngende piker, går Lucia. Hun har en
krans av tente lys i håret som skal symbolisere en glorie.
Dette er opprinnelig en gammel skikk, som fikk et oppsving i 1927, da Stockholms Dagblad arrangerte det første
AGRONOMEN DESEMBER 2012
offentlige Luciatoget. Den svenske julenissen
ligner svært på vår norske variant, men julepresangene
kaller svenskene for “Julklappar”. Dette fordi man hadde
en gammel tradisjon med å overrekke presangene ved å
liste seg frem, klappe på døren, slenge inn presangen og
løpe vekk. Julaften spiser man skinke, “kjøttbullar” og sild.
Desserten er risgrøt eller “Ris a la Malta”, som er den svenske varianten av riskrem. Julekakene spiser man i romjulen. Man drikker juleøl, gløgg eller snaps. Svenskene har
tatt æren for “Smørgåsbordet”, og ikke nok med det – også
julebordet mener de å ha oppfunnet. Det tradisjonelle julebordet består av juleskinke, fleskepølse, gravlaks, kjøttboller, sild, leverpostei, poteter og lutefisk – alt skal følges
av rikelige mengder øl og snaps. I gamle dager serverte
man også syltelabber, og maten skulle stå fremme natten
over slik at de døde også kunne holde fest.
Færøyenes juleskikker er en blanding av gamle norrøne tradisjoner og den kristne kirkes feiringer. Julen feires fra 24. desember og frem til nyttår. Høydepunktet er julaften, som blir
markert med kirkegang og familieselskap. Kirken har fortsatt
en sterk stilling på Færøyene. Man har en slags julenisse på
Færøyene også, men denne er eksportvare fra Danmark. Den
opprinnelige færøyske nissen er mer lik vår hjemlige fjøsnisse og har ikke noe med gaveutdelingen å gjøre.
I England elsker man julen. De er glade i fine julesanger, og
de liker å dekorere. De har mange gamle tradisjoner, blant
annet pantomime, “Mummering”. Folk tar på masker og
fremfører skuespill, såkalte julefortellinger. Skuespillerne
kalles “Mummers”. Om kvelden på “vår” julaften deler den
engelske julenissen, “Father Christmas”, ut julegaver.
Barna henger opp strømper, og til og med putetrekk, på fotenden av sengen og håper på å få dem fylt opp. Gavene
blir imidlertid ikke åpnet før utpå ettermiddagen neste
dag. Først skulle julemiddagen spises, og det var, i alle fall
tidligere, vanlig å gjøre midt på dagen. Julemiddagen er
vanligvis kalkun. Dagen etter julaften (vår 2. juledag), kalles “Boxing Day”. I gamle dager gikk små gutter rundt og
samlet inn småpenger i bokser laget av leire. Når boksene
var fulle, knuste de dem for å få ut pengene. Senere ble det
vanlig å gi en såkalt “Christmas Box”, pengegave eller mat,
til servicefolk man hadde jevnlig kontakt med i løpet av
året. Skikken har overlevd ved at engelske melkemenn,
5
postmenn eller søppeltømmere får
litt ekstra tips i julen.
I Frankrike har så godt som alle
hjem en julekrybbe, som står i fokus
for feiringen. Det er ikke så vanlig
med juletre. I USA henger barna opp
strømper som nissen kan fylle gaver i,
i Frankrike bruker de skoene sine til
dette. På det franske julebord finner
man gås, østers, kalkun, gåselever og
en spesiell julekake som kalles julstubbe. Maten spises sent på kvelden
etter julaftensmesse. Den virkelige
julaften i Frankrike feires først den
25. desember. Over døren skal det
henges Misteltein for å bringe lykke i
året som kommer.
I Hellas er påsken en viktigere høytid enn julen. Man feirer jul, men på
en litt annen måte enn vi er vant med.
Selve julaften er som en vanlig dag,
bare at butikkene har ekstra lenge
åpent. Noen like til kl. 22.00. Mange
barn går fra hus til hus og synger på
julaften og blir belønnet med søtsaker, fiken, mandler og valnøtter. De
som har juletrær, pynter ofte disse
tidlig i desember. Juletreet er ikke så
viktig, men de aller fleste har en trebolle med et metallbånd festet til
kanten. Her festes en basilikumkvist
som er bundet rundt et trekors. I trebollen er det akkurat nok vann til å
holde kvisten i live. Hver dag dyppes
basilikumkvisten på korset i vann,
som skvettes rundt i alle rom i huset.
Dette holder onde ånder, eller egentlig stygge gnomer, borte. Juletrær og
andre dekorasjoner ser man mest i de
store byene. På øyene og langs kysten
kan man ofte se båter pyntet med lys.
Det er ikke gavene, men selve festen
som er hovedattraksjonen blant de
sosiale grekerne. Etter å ha fastet i 40
dager, er ikke dette så underlig…
Man griller svin eller lam og maten
blir servert sammen med spesielle
brød, kalt “Christopsomo” (Kristi
brød). På juledags morgen ringer kirkeklokkene til messe allerede kl.
04.00! Senere samme dag spiser man
julemiddag, ofte kalkun fylt med ris,
kastanjer og pinjekjerner.
Japan fikk først juleskikken inn
med kristne misjonærer, og det var
derfor kun den kristne delen som feiret jul i starten. I dag har julen, også
der, blitt en kommersiell høytid som
alle feirer. Julegavene står i fokus, og
det er like morsomt å gi som å få. Ja-
panerne er blitt påvirket av vestlige
tradisjoner, og har selvsagt juletrær.
Hjemmene blir pyntet til jul og julematen er kalkun. Japanernes viktigste
høytid er imidlertid nyttårshelgen.
Husene blir dekorert, beboerne kler
seg i sine fineste klær og driver onde
ånder bort fra huset slik at man får en
helt ny start på året.
Til og med i Kina feirer man jul nå!
Så sent som rundt 2000 var de fleste
kinesere ukjent med jul og julefeiring.
Selv om dagen er som en vanlig dag,
med åpne butikker og vanlig virksomhet, er det nå mange som gir hverandre gaver. Spesielt er julen populær
blant universitetsstudenter. Etter hvert
som Kina har blitt et mer åpent land,
har julefeiring blitt mer og mer populært, selv om den vanlige kineser knapt
har noen anelse om hvor julefeiringen
kommer fra, eller hvorfor man feirer
jul. Det er bare et hyggelig avbrekk i
hverdagen. Nyttår er en langt viktigere
høytid for dem. Det kinesiske nyttår
starter når vår vestlige kalender viser
slutten av januar eller begynnelsen av
februar – det varierer litt år for år.
Josefine og Saudhild ønsker
alle en riktig god jul!
ÅPEN DAG
PÅ STEND VIDAREGÅANDE SKULE 1.12.2012
•• TEKST OG FOTO: TONE O. MOSEBØ
Det var mange begeistra ansikt å
sjå da vi opna fjøs, gartneri,
smådyravdeling, ridehall og
hundeavdelingen for publikum
laurdag 1.12.2012 kl 12! Ca 2000
besøkande kom på besøk i dei
tre timane det varte.
Alle praktiske avdelingar på skulen
var opne, elevane selde varer frå elevbedriftene sine, det var bamsesjukehus og idrettsaktivitetar i gymsalen,
agillityoppvisning, rideturar og mulighet til å få kjøpt mat og drikke i
både gymsalen og gartneriet.
Tilsette og elevar har stått på i lang
tid og jobba dugnad for å få til dette
arrangementet. Randi Helene Tillung
har vore ryddig og inspirerande koordinator for det heile. Tusen takk til
6
alle elevar og kollegar som gjorde
dette til ein strålande dag!
Skulen vår kan generelt by på eit
stort mangfald både når det gjeld synsinntrykk og lydar. Noko av det som var
å sjå denne laurdagen kan du finne på
dei neste tre sidene. Kos deg med bileta!
Sidan Agronomen er i papirutgave,
må derimot lyd og lukt formidlast med
ord. Vi kan fortelle at dei mest dominerande lydane var små og litt større rop
frå begeistra barn, summing av stemmer frå folk som hadde det triveleg i
lag og enkelte kraftige HYL frå ein 3-4
åring som måtte forlate kaninburet
svært ufrivilig! Dyra såg ut til å kose seg
også. Det kom ingen klagande lydar frå
den kanten! Dei er vane med folk
rundt seg og trivest med hender som
stryk dei over pelsen.
Luktene på Åpen dag var svært varierte: sau, geit, ku, hest, hund, kaniner, marsvin, varm jord, juleblomar,
mose, eple, nysteikte sveler, røykt fisk,
grisøyrer til hunden, granbar til julepynt og heimelaga drops til søtmomsane blanda seg med etterbarberingsvatn frå publikum og ei svak og frisk
lukt av dusjsåpe frå idrettselevar og
andre sprekningar som nettopp var
ferdig med dagens treningsøkt. Det er
mogleg at noko av fjøslukta vart
spreidd til buss og bybane utover
ettermiddagen… Herleg!
Gjekk du glipp av denne dagen på
Stend? Fortvil ikkje! Vi tek sikte på å
arrangere ein ny slik dag til våren, og
du er hjarteleg velkommen!
AGRONOMEN DESEMBER 2012
AGRONOMEN DESEMBER 2012
7
8
AGRONOMEN DESEMBER 2012
AGRONOMEN DESEMBER 2012
9
NÆRREIST OG ØKOLOGISK MAT
er i vinden som aldri før
Nærreist og økologisk mat er i
vinden som aldri før. Derfor er
det få videregåendelinjer som er
så aktuell som hverdagslivs
klassen på Stend videregående
skole. Her har elevene dirkete
tilgang til det berømte matfatet.
Hamosj (17) er inne i sitt første skoleår på Stend. Det tradisjonelle klasserommet har på mange måter blitt
byttet ut med åker og stall. Gjennom
nærhet til naturen og omgivelsene
åpnes det opp for en annen type læring og opplevelser. Den ene dagen
tilbringer Hamosj i åkeren hvor han
tar opp gulrøtter og poteter. Her
lærer han også å bruke tradisjonelle
redskaper som f. eks. trillebår.
Neste dag er det skolekjøkken
hvor grønnsakssuppe står på menyen.
Da må man vaske, skrelle og kutte
grønnsakene før de havner i gryten.
Til lunsj kan Hamosj da servere Marius (16) og sine andre medelever, rykende varm suppe. Slik får elevene
mulighet til å ta del i hele prosessen
fra innhøsting til å smake på ferdig
produkt.
Hverdagslivslinjen har også stort
utbytte av både fjøs og smådyrsavdelingen. Her får elevene mulighet til å
komme i nærkontakt med dyr som de
kanskje bare har sett på bilder. Slike
erfaringer gjør uutslettelig inntrykk
på mange.
10
Marius Hamosj kjører trillebåren
AGRONOMEN DESEMBER 2012
LITT OM FRILUFTSLIV
Eit klasserom er så mangt og på Stend har me
mange som få andre skular i fylket har. Eit av dei
er regntunge myrer og våt vestlandsskog som
denne hausten har levd opp til sitt rykte. Hausten
er som kjent jakttid og for nokre elevar på Stend er
nettopp dette tema i desse dagar. Kva er då betre
enn å ha eit slikt klasserom, som fyrst nevnt, til
øvingsarena?
Ein heilt vanleg onsdag i september stiller altså elever som
går på VG1 Friluftsliv og Friluftsliv fordjuping (elever frå
idrett og påbygg) opp på Stend for å få jegeropplæring og
utøve praktisk jakt på Fanafjellet. Tema denne dagen er
postplassering, tryggleik i jaktutøvinga og rutiner ved
ettersøkt av skada vilt. Elevane stiller spørsmål og svarar
godt når skulen sine instruktører gjennomgår tema.
Når pratet er over vert resten av økta via praktisk jakt.
Denne onsdagen skal me prøve oss på drivjakt frå Fanafjellsvegen i retning Fanasåta. Manngarden vert organisert,
postene sett ut og drevet kan starte. Det er vått, vått, vått
over alt, men er det hjort?
Livet som lærer er godt når ein har slike kjekke og
interesserte ungdommar, og tru oss, ein lyt vera over middels interessert i friluftsliv når ein er usikker på når den
forrige regnbyga slutta og den nye tok over!
PS: I omtalte drev kom det tre dyr forbi postane. Ein spiss,
kolle og kalv. Alle tre lever...
AGRONOMEN DESEMBER 2012
11
SPESIALSØKSHUNDER PÅ STEND
Stend kjøpte i sommer en egen spesialsøksplattform. På denne får elevene trene med sine
egne hunder både i et spesialisert Prosjekt til Fordypning, samt i programfagene.
•• RANDI HELENE TILLUNG
Elevene lærer om faktorer som gjør
lukt tilgjengelig, grunnleggende om
hvordan hunder kan oppfatte lukt,
hvordan man trene inn atferder (anvendt atferdsanalyse), loggføring av
prestasjon og hvordan hunder tar
snarveier i treningen m.m. For tiden
bruker vi laurbærblad som kildelukt.
Dette er en fremmed lukt man sjelden møter på, samt at det er enkelt å
klippe laurbærblad mindre og mindre etterhvert som hundene presterer
bedre. Denne kildelukten erstattes av
den endelige kildelukten når hunden
har forstått at de skal skille mellom
lukter og at kildelukten fører til en
stor belønning. Dette kalles «diskriminering». Våre elever blir altså, som
de eneste i landet, gode på diskriminering i skoletiden!
12
Luktbibliotek
For å ha lukter som hundene må
skille mellom, bygger elevene hvert
semester opp et luktbibliotek. Dette
danner treningsmaterielle for hundene. Lukten blir oppbevart i tette
glass. Elevene lærer at man må bruke
glass eller aluminium for å arkivere
lukt fordi plast lekker, samt setter sin
egen lukt på det som oppbevares.
Nøyaktighet!
Elevene må være nøyaktige når de
håndterer lukt. Hansker må skiftes så
man unngår kontaminering av lukt
på plattformen eller fra en boks til en
annen. De må notere hvilke handlere
som har håndtert luktene og må
sørge for å ha god oversikt over oppbevaringsforhold,
håndteringsrutiner, temperatur, fuktighet m.m.
Dokumentering og
gode arbeidsvaner
Som et ledd i å lære elevene nøyaktig
dokumentering får elevene loggføre
hundenes prestasjon på hver trening.
Rollefordelingen er tydelig:
En elev fører hvor mange ganger
hunden lukter/ markerer på kildelukten (Hitrate). En annen elev fører
antall ganger hunden lukter/markerer på alle andre lukter (FalseAlarmrate). Lærer eller en elev gjennomfører treningen bak plattformen og en
håndterer hunden.
AGRONOMEN DESEMBER 2012
For å se statistikken elevene jobber med og se video av spesialsøk kan
du gå til hund.stend.no.
Relevans for senere yrker
Søkshunder brukes i mange sammenhenger og til mange ulike oppgaver.
Forsvaret, Politiet, Fengselsvesenet og
Tollvesenet bruker alle sammen søkshunder. Disse er viktige arbeidsgivere
med gode arbeidsforhold og trygge
arbeidsplasser. Tollvesenet har vist
seg svært positive til dette skoletilbudet, og stiller nå i høst opp med
under visningsressurser og demonstrasjoner for våre elever.
I tillegg kommer Norsk Folkehjelp
som har nærmere to hundre minehunder i arbeid og under utvikling.
Norsk Folkehjelp har sin base i Sarajevo, Bosnia, men har flere norske trenere ansatt på denne hovedbasen og
på eksterne oppdrag i f.eks Tanzania,
Afghanistan, Bangladesh osv.
Når hundene har god prestasjon på søksplattformen vil de kunne utføre søk under
mer og mer krevende forhold. Med gode søkshunder kan vi f.eks gjemme kildelukten i en metallbeholder med små hull, som kan festes på innsiden av bilkarosserier med magneter.
Spesialsøksplattformen er enkel å
starte på for de fleste hunder og elever, og erfaringene gjennom under-
visningen er svært relevant for fremtidig arbeid.
FRA VERANDAEN
Hvis noen tror at utsikten til køen
på Rv 555 er blitt muntrere siden
siste beskrivelse, så tar de
skammelig feil. «Køpsykosen»
har bredt seg blant Sotrastrilene,
men jeg tror ikke den foreløpig
har nådd kommunehuset.
•• AV: A K MILDE
Men pga de dystre utsikter snur jeg heller godstolen andre veien. I dag er det sol
på Liatårnet etter uker med skodde og
tåkehatt. Det er nesten som man begynner å tro på at jorden snart vil snu seg i
riktig retning mht varme og lys. I
mellomtiden er det fristende å mimre
om det som var: Båttliv f. eks. Agronomens lesere er fullt innforstått med at
denne familien er stolte eiere av en seilbåt.» At dere gidder å seile» sier folk
både med og uten erfaring. Det er ikke
utseilt distanse som gjør det, men hva
man får med seg underveis. Siden vi er
godværsseilere mer enn noe annet, blir
det mange langsomme turer ned Kobbeleia og Raunefjorden. Dermed får vi med
oss om folk maler huset sitt i år, om de
har vasket gardinene eller slått hagen
eller om de skal bygge garasje. Fordelen
er også at vi får det med oss fra begge
AGRONOMEN DESEMBER 2012
sider av fjorden for det er som regel motvind slik at vi må krysse. Å krysse er jobbig, så vi lager strekkene så lange som
mulig, dvs på tvers av hele fjorden, og
dermed er det ingen huseiere som unngår vår skarpe registrering av allehånde
aktivitet. Ulykkene har vært få og små i
år. De går mer under kategorien uhell:
Hund over bord og innunder en kai, lekkasje med vann langt over dørken, revelisse på videvanke inne i bommen -bare
småtteri. Skipper og matros har klart seg
godt og kan nå ruten rundt Sotra uten
kartplotter så lenge det er lyst. Vi har
også lagt inn steder for tissepauser (hundene) og mulig overnatting når vi kommer så langt i treningsopplegget.
Siden julen nærmer seg og mimringen
blir mer intens, renner det også inn et
minne fra en tidlig tid i karrieren. Som
barnløs og ivrig ung veterinær landet jeg
ofte som vakthavende i julen i det gamle
Fana veterinærdistrikt. En jul ringte telefonen ved 21 tiden om kvelden. Det var
kalving på gang hos en kvige og i motsetning til Jomfru Maria på to bein
hadde denne firbente jomfru store problemer. Fjøset befant seg langt av lei i en
avdal og det var kaldt, isete og glatt. Min
kjære meldte seg frivillig som assistent og
vi drog av gårde med bange anelser. Den
siste biten ble vi fraktet i traktorskuffe
for min lille engelske, bakhjulsdrevne bil
gav opp totalt foran siste kneiken. Fjøset
hadde absolutt mange likhetspunkter
med hin stall som er så godt beskrevet i
den kjente bok, men vi manglet stjernen
til å lyse dessverre. Ikke desto mindre ble
det keisersnitt på kvigen og det kom ut
en levende kalv som møøøøøet seg inn i
julenatten sammen med en utslitt
mamma. Vi avslo høflig både tilbudet
om kaffe og traktorskuffefrakt. Bakken
ned tok vi seilende på praksiskofferten
og julepresanger ble åpnet henimot kl
04 på morgenen sammen med en tidlig
frokost. Kald ribbe var godt, men kald
lutefisk var det ingen som følte trang til å
prøve. Jeg fikk siden høre via omvei at
denne oppgaven ble min fordi veterinæren på Voss ikke ville reise ut. I ettertid:
Takk til ham. Opplevelsen ble vår.
Tiden i godstolen blir foreløpig aldri
særlig lang, og nå kaller plikten igjen.
Ikke desto mindre må en fundere litt på
hvorfor vi bygger slike store hus med
mange rom når verandaen og godstolen
fullt ut dekker det daglige behov. Nåja, et
sted å koke og et avtrede er kanskje ikke
av veien, men 300 kvadratmeter? Nå når
julerengjøringen nærmer seg, ser jeg
enda mindre behov for mye gulvareal.
Men når det først er der, så må det vaskes. Opp av stolen!
13
IDRETTSFAG
Fra Rune Lindgren på skolen sin
idrettsfaglinje har vi fått tilsendt
bilder og info i forbindelse med
oppstart av nytt skoleår:
Idrettsfag har i år fått inn 56 elever på Vg1
fordelt på 2 klasser. Vi har aldri tidligere
tatt inn så mange elever, noe som er meget
spennende for både skolen, lærere og alle
elevene.
Totalt sett er vi nå 125 elever på idrettsfag,
og om 3 år vil vi være ca. 165 elever, så
linjen vokser sakte men sikkert.
De fleste klassene har vært på ulike turer
i skolestarten. Bildene er fra de ulike
turene.
14
AGRONOMEN DESEMBER 2012
HAVNESJEFEN
PÅ OS
•• AV: BERIT SKOGLUND SKÅTØY, TEKST OG FOTO
Dette er svanekullet fra 2011. Bildet er tatt i slutten av desember 2011. Av de opprinnelig fem ungene, er det kun
fire som fortsatt bor sammen med de voksne svanene.
Vinteren 2011 etablerte det seg en svanefamilie i Oselven på Os. Det var far, mor og fem små nøster. De ble
tatt godt imot av osingene, og alle fulgte med når den
lille familien var ute og svømte. Svaner danner monogame par, og noen holder sammen livet ut. Denne
svanefaren var riktignok noe litt utenom det vanlige.
Alle som han oppfattet som en trussel mot sin familie,
skulle jages, og det er mange som har stiftet bekjentskap
med den hissige svanen. Han kvidde seg heller ikke for
å gå til angrep på små og store båter som kom inn i hav-
AGRONOMEN DESEMBER 2012
nebassenget, noe som raskt ga ham tilnavnet «Havnesjefen». Den hissige Havnesjefen med familie ble et velkjent syn langs Os-elven og i havnebassenget.
I august 2011 var det mange som kunne observere
folk fra brannvesenet som rykket ut i båt for å fange inn
Havnesjefen. Brannvesenet hadde nemlig fått bekymrings-melding fra flere ulike hold som meldte at det
måtte være noe galt med Havnesjefen. Ingen var særlig
modige på å fange ham inn, men brannfolkene gjorde
jobben sin, og etter å ha fått Havnesjefen på nært nok
hold, kunne de fjerne en fiskekrok som hadde gått tvers
igjennom nebbet hans. Stakkars, han kunne jo ikke engang spise – langt mindre jage inntrengere med nebbet
klistret sammen. Heldigvis gikk det bra.
15
Fakta om svaner (satt sammen av opplysninger fra ulike oppslagsverk):
Det finnes tre ulike typer svaner i Norge; Knoppsvaner
(Cygnus olor), Sangsvaner (Cygnus cygnus) og Dvergsvaner (Cygnus colombianus). De to vanligste artene er
knoppsvaner og sangsvaner.
– En knoppsvane veier mellom 9 og 12 kg. De er 125170 cm lange og vingespennet er 200-240 cm.
– En sangsvane veier mellom 8 og 15 kg, måler 140160 cm og har et vingespenn på mellom 205 og 235
cm.
– De to artene er svært like, men det finnes flere måter
å skille dem på:
Knoppsvanene har en svart kul på roten av det oransje
nebbet. Sangsvanene har gult nebb uten kul. Sangsvanene har også rettere hals, og som regel svømmer de
med vingene inntil kroppen. Knoppsvanene løfter ofte
vingene når de svømmer. Knoppsvanene lager også
lyder med de store vingene når de flyr, mens sangsvanene er lydløse i luften. Vel, lydløse er kanskje å ta litt
hardt i – svanesangen minner mest av alt om skjærende
falske trompetlyder, og de lages både i luften og når de
svømmer. Knoppsvanene lager ikke lyder.
Resten av teksten vil hovedsakelig handle om
knoppsvaner, av den enkle grunn at de er letter å
komme tett innpå. De er nesten tamme, og blir derfor
I januar 2012 kom det igjen inn bekymringsmeldinger angående havnesjefen. Folk hadde lagt merke til at han var
blitt så spak. Ikke var han aggressiv, og det virket som om
han ikke hadde det så bra. Havnesjefen ble igjen fanget inn,
og denne gangen ble han innlagt på eget svanesykehus. Behandlende veterinær på Os, Eva Kristin Lunde, tok røntgen
og mange blodprøver, og kunne konstatere at Havnesjefen
både var feil- og underernært. I tillegg hadde han lungebetennelse og blyforgiftning. I flere dager lå han isolert
inne i et hus som mannen til veterinæren hadde satt opp
like ved elven. Medisinen til Havnesjefen ville Os kommune betale for. Veterinærens største bekymring var at
resten av svanefamilien ikke ville være der når Havnesjefen
ble frisk igjen, men den bekymringen kunne hun ha spart
seg. Ikke bare kom familien på sykebesøk, de var også på
pletten samme dag han fikk komme ut i elven igjen, og
maken til rørende gjensyn skal du lete lenge etter. Det
ligger stadig en liten videosnutt ute på nett om du søker.
Da svanefamilien ble gjenforent etter Havnesjefens
sykdomsperiode, kunne alle konstatere at ungeflokken
hadde krympet fra fem til fire. Den femte svaneungen ble
senere observert i skjærgarden utenfor Os, der han (eller
hun?) var i ferd med å etablere seg på nytt. Utover senvinteren og våren ble en etter en av svaneungene jaget hjemmefra, for nå skulle det startes ny familie. I begynnelsen av
mai 2012 ble det meldt at svaneparet hadde reir med åtte
egg. Hannen deltar både i reirbygging og ruging.
16
ofte satt ut i parker. Den vesteuropeiske bestanden kan
nedstamme fra fugler som ble innført og satt ut på
1600-1700-tallet. Svaner er fredede fugler.
Den norske bestanden skal bestå av ca. 500 par, og
ifølge oppslagsverk finnes bestandene først og fremst på
Østlandet, sør for Mjøstraktene, Sørlandet og Rogaland.
Svanene har uregelmessig trekkmønster, og drar ut
mot kysten om vinteren. De lever av vannplanter fra
bunnen. De foretrekker grunne innsjøer med mye vegetasjon. Eggene blir lagt i mai, og er oftest 4-7 i antall og
grågrønne på farge. De klekkes etter ca. en måned.
I løpet av en 15-års periode har svaneantallet økt
jevnt og trutt, også på Vestlandskysten. Dette gjelder
både sang- og knoppsvaner. Mens sangsvanene fortrinnsvis går etter isfrie innsjøer med god tilgang på
bunnplanter, er knoppsvanene mindre kresne, og kan
gjerne slå seg ned både i brakkvann og i sjøvann.
Knoppsvanene takker heller ikke nei til å bli matet med
brød. Sangsvaner vil helst ikke spise dette. I de siste
årene har det blitt observert at svanene ikke drar videre
om vinteren, men tvert imot blir værende hele vinteren
så lenge det finnes isfrie vann. I alle fall gjør de det her
i Hordaland, og på Os har de sin egen knoppsvanefamilie som er kjendiser i A-klassen! De bor her hele året.
Her ser en tydelig at svaneungene ennå ikke har fått
det karakteristiske oransje nebbet. Fjærdrakten
viser også at det er snakk om en ung svane, selv om
ungen nesten er like stor som sin far.
Rundt 17. mai-tider kunne lokalavisen melde at nå var eggene
utklekket. Av åtte egg, var det blitt syv små, grå nøster. Senere
har først en unge, deretter en til, blitt borte. Antagelig tatt av
sultne måker eller kråker. Men de har stadig fem unger igjen,
og disse er forlengst innviet i svømmekunstens mysterier.
Hele familien har hatt tilholdssted like ved Irisbygget på Os
hele våren og sommeren, og de har ikke vært redd for besøk.
Sørg bare for å holde litt avstand. Havnesjefen er fortsatt like
hissig om han føler at han eller familien er truet.
AGRONOMEN DESEMBER 2012
Her svømmer en 10-barnsfar. Tro om en av ungene hans
en gang vil overta rollen som Havnesjef på Os?
Elevtall
•• AV: MAGNUS VAKTSKJOLD
Denne høsten startet vi 363 elever på Stend. Dette er ny
rekord for skolen, men i tråd med de signalene som har
blitt gitt om at elevtallet på skolen skal øke.
Økningen på idrettsfag er et resultat av god søkning og
dermed et politisk vedtak om at skolen får utvide til 2
paralleller. I høst har vi 2 fulle klasser på vg1, 2 små klasser
på Vg2 og 1 full klasse på Vg3. Det betyr at elevtallet vil
fortsette å øke på idrettsfag de nærmeste årene.
Antall elever i småklassene/tilrettelagt opplæring har økt
en del fra i fjor til i år. Her forventer en fortsatt økning i
årene som kommer. For å kunne ta i mot disse elevene
planlegges det å bygge om «jenteinternatet» til en tilrettelagt avdeling.
Søkertallene på ordinære klasser på naturbruk har vært
gode de siste årene. Den økningen vi ser på skyldes i
hovedsak økning på hest, og at friluftsliv har kommet inn
som et tilbud. Tendensen har vært motsatt innen tradisjonelt landbruk der vi ikke har hatt nok søkere nok til å
kunne gi et tilbud på verken Vg2 eller Vg3 de siste par
årene. Forrige skoleår startet skolen opp med et tilbud om
nett- og samlingsbasert agronomutdanning for voksne. I
år gjennomfører de 12 elevene Vg3. Til våren er de ferdige
agronomer.
Påbygg har dette skoleåret hatt det høyeste søkertallet
noen gang. Skolen har tatt inn så mange elever de kunne
innenfor rammen av 1 klasse.
Elevtallet pr 14 sept (telledato) var slik:
Tilbud
Tilrettelagt/småklasser
Naturbruk. Ordinære kl.
Idrettsfag
Allmennfaglig påbygg
Sum
Høsten 2010
46
113
79
58
296
Høsten 2011
47
125
95
31
298
Høsten 2012
59
143
125
34
361
Fordeling på Vg1 Naturbruk:
Tilbud
Naturbruk
Naturbruk m/hest
Naturbruk m/friluftsliv
Sum
Høsten 2010
39
25
0*
64
Høsten 2011
43
27
8
78
Høsten 2012
41
31
7
79
* For få søkere til at tilbudet ble startet opp
Fordeling på Vg2 Naturbruk:
Tilbud
Hest og hovslager
Landbruk
Landbruk m/hund
Landbruk m/smådyr
Landbruk m/dyrepleie
Landbruk m/friluftsliv
Sum
Høsten 2010
15
6
13
15
Ikke tilbud
Ikke tilbud
49
Høsten 2011
15
0*
16
8
8
Ikke tilbud
47
Høsten 2012
25
0*
10
8
14
7
64
* For få søkere til at tilbudet ble startet opp
18
AGRONOMEN DESEMBER 2012
STEND AGRONOMLAG
STEND AGRONOMLAG
ÅRSMELDING STEND AGRONOMLAG,
ARBEIDSÅRET 2011–2012.
STYREMØTE STEND AGRONOMLAG,
FREDAG 24.08.2012 KLOKKA 1915
I MATSALEN PÅ STEND
Styret har i arbeidsåret vore samansett slik:
–
–
–
–
–
–
Formann Jan-Ole Skage, Fana
Nestformann Erling Ingemund Nesse, Gulen
Kasserar Olav Rimmereid, Fitjar
Skrivar Marit Sæbø, Os
Styremedlem Bernt Johan Husebø, Meland
Varamenn Turid Bjørndal Njåstad, Osterøy og
Nils Neteland, Kvam
Det har i arbeidsåret vore avholdt 4 styremøte og
1 agronomstemne.
17 saker har vore oppe til diskusjon i styret.
Lagsbladet Agronomen er kome ut med 3
nummer i perioden.
137 medlemmer har betalt kontingent for 2012.
Laget har 103.790 kroner på konto.
Agronomlaget vart innmeldt i Einongsregisteret
30. januar 2012.
Disse var tilstades:
Erling Nesse,
Olav Rimmereid,
Bernt Johan Husebø,
Marit Sæbø, og innkalt ekstramannskap
Jon Daltveit.
Referat frå forrige styremøte vart godkjent.
Tillaging til stemna er utført tidlegare i ettermiddag/kveld. Me brukar i år både matsalen og
gymsalen. Me er betydeleg fleire påmeldte i år
(ca. 60), og brukar difor begge rom. Akustikken
for underhaldarane er betre i gymsalen.
Årsmeldinga vart skriven.
Kontaktinfo til Agronomlaget
Laget har adresse: Stend Agronomlag, Stend vidaregåande skule, 5244 FANA.
Du kan nå laget via e-post til formann
Jan-Ole Skage: [email protected]
eller skrivar Marit Sæbø: [email protected]
Marit kan òg kontaktast på telefon 48 03 94 54.
Gjerne på kveldstid. Laget har kontonummer 0533 01 84622.
Kanskje er du ein av dei som ikkje har betalt
medlemskontingenten for i år?
AGRONOMEN DESEMBER 2012
19
AGRONOMSTEMNA PÅ STEND
LAURDAG 25. AUGUST 2012
Eg brukar å skriva litt frå agronomstemnet
kvart år. I år tenkte eg at det får halda med
bileta.
•• MARIT SÆBØ
Det er mykje arbeid med å laga til og arrangera agronomstemne. Difor var det gledeleg at 25 års jubilantane i år var flinke til å møta fram. Likeeins 50 års jubilantane. Dei brukar å vera flinke. 40 års jubilantane
står imidlertid til stryk, noko som ikkje på noko vis
kan lastast dei fire som faktisk møtte..... 60 års jubilantane møter om dei kan. Men dei er på eit vis unnskyldt. Dei er ikkje så unge lenger, mange av dei er
veikhelsa, og dei er faktisk slett ikkje i live heller alle,
så år om anna er det svært gledeleg at så mange av dei
ser seg i stand til å møta på agronomstemna.
Opplegget for årets stemna var tradisjonelt. Mykje
mat gjennom heile dagen. Stor takk til damene på kjøkenet! Festtalen vart i år halden av tidlegare redaktør i
Bergens Tidende (blandt anna) Kjartan Rødland.
Fana mannskor stilte og song, og Toradarane frå Osterøy stilte med ein kontingent. I tillegg las jubilanten
Per Drønen dikt på eit slik fantastisk vis at han gjerne
må ta turen frå Fitjar kvart år!
Forøvrig har eg berre eit spørsmål. Alle de «vanlege medlemmer» som ikkje er jubilantar: Kor er de
hen når det er agronomstemne? De er alle hjarteleg
velkomne, - kvart einaste år!
20
AGRONOMEN DESEMBER 2012
AGRONONOMEN PÅ TUR
BOGATUNET – RADØY
•• AV: MARIT SÆBØ
Når underteikna skriv under overskrifta «Agronomen på gardsbesøk»,
så skriv ho for lagsbladet «Agronomen», som representant for laget. Dei gardsbesøka er
avtalte på førehand med den aktuelle bonden, nettopp med tanke på å skriva i Agronomen.
Når eg skriv under overskrifta «Agronomen på tur», så
skriv eg som vanleg privatperson, og representerer ingen
andre enn meg sjølv. At disse turane har ein tendens til å
enda opp på ein gard av noko slag dei òg, er berre slik det
er. Etter impulsmetoden er det gjerne uansett. I dette
nummeret av Agronomen tenkte eg å dela nokre opplevingar eg har fått med meg som privatperson.
Etterkvart som gamle slektningar på Radøy har falle frå,
har tilknytninga mi til øya blitt mindre, busett i Os som eg
er. For å halda på ei viss tilnytning, har eg meldt meg inn i
Radøy Sogelag. Det fine med det, for meg, er at dei/me har
ansvar for drifta av det gamle tunet Bogatunet på Boga, og
Syltastovo på Sylta. For meg som er rimeleg opphengt i
gamle hus og kultur, er dette sjølvsagt midt i blinken.
No i haust var eg på dugnad på Bogatunet. Eg har aldri
vore der før, og det var mykje å ta inn. Dugnaden var tett
para ihop med eit opplegg for skuleklasser som kom dit
for å læra om liv og arbeid i tidlegare tider. Dette var heilt
tydeleg eit opplegg som skulen hadde jobba mykje med.
Elevane var kledde som på oldeforeldra si tid ( mest mogeleg då sjølvsagt), og dei hadde på førehand sett seg inn i
historia til tunet og bruken av ymse reiskap, og kunne
fortelja mykje om bruk av ulike rom og ting som var
samla der. Dette formidla dei vidare til
folk som sveiv innom
av slekt og vener. Likeeins laga dei, og
serverte graut, mjelkelappar og anna
godt laga på gamal
vis. Ute fekk dei vera
med på slått med ljå, raking, oppsetjing av hes, og å hesja
i. Diverre er ikkje dette særleg kjent kunnskap blandt
ungar lenger, sjølv ikkje i ein landbrukskommune som
Radøy.
I tillegg til det pedagogiske, gjekk dugnaden blandt
sogelaget sine utskremte ut på å «fjelga» litt i tunet. Graset
var ikkje slått anna enn midt mellom husa, så underteikna
og nokre til gjekk hen med langorven (altså ljåen....) og slo
litt vidare rundt husa. Ein utakknemleg jobb der graset var
mykje nedtrakka, tettvakse med tistel, med stein både her
og der, og kort mellom humpar og dumpar. Nei, det er
berre å innsjå, sjølv for Radøy Sogelag: Utan beitedyr vinn
ein ikkje med det. Planen er å gjerda inn og få nokre villsau i hageleige. Dei skal visstnok greia å ta knekken på tistelen òg. Så det vert spanande å sjå om me får det til som
tenkt, eller om me gror heilt inne der ute på Boga. Det er
same problemet som dei har alle som sluttar med beitedyr
sjølvsagt.
Bogatunet står på sin opprinnelege plass på Boga. Huset
er eit samanbugd anlegg der ulike tømmerkassar med ulik
funksjon er sett saman til eit samanhengande bygg. Eldste
delen truleg frå 1600 talet, andre delar noko nyare. Slike
bygg var vanleg rundt på mange gardar i gamal tid. Ofte var
det òg slik at fjøsen som dyra budde i var bygd saman med
den delen som det budde folk i. Slik er det imidlertid ikkje
på Bogatunet. Der står fjøset under løo i ein bygning for seg
sjølv, slik det har vore vnleg dei fleste plassar seinare.
Eg legg ved nokre bilete. Ettersom eg ikkje har detaljkunnskap om hus og tun på det noverande tidspunkt, lar
eg bileta tala for seg sjølv.
AGRONONOMEN PÅ TUR
NAKKA, EVANGER
Undeteikna har alltid vore
fasinert av slike plassar «der
ingen skulle tru at nokon kunne
bu». Slike plassar har me
mange av, òg her lokalt i Hordaland, eller kanskje nettopp her...
•• AV: MARIT SÆBØ
Eg har i år fått beina,og hunden,
med meg og besøkt nokre slike plassar, einbølte og veglause, og har planar om fleire.
Sist i mars 2012 gjekk eg opp til
garden Nakka, som ligg opp frå
Evangervatnet på noko over 300 meters høgde. Kor lenge det har budd
folk her veit nok ingen, men der er i
alle fall skriftlege kjelder tilbake til
midten av 1600 talet. Som namnet
seier, ligg garden høgt og fritt, og det
er ei openberring både å stiga ut av
skogen og sjå garden liggja der, og likeeins å stå oppe i tunet og sjå ut24
over. Det er ikkje langt opp frå Europaveg 16, men etter måten bratt, så
då undeteikna og hunden sleit seg
opp denne dagen i mars, gjekk det
ein time. Med hyppige pauser for å
få finna pusten igjen. Stien var grei
oppetter lia, snøen var for det meste
vekke, og der han framleis låg var
der fotefar etter ein person, slik at
det var råd å fota seg på eit vis.
Oppe i tunet var det lemmer for
nokre av glasa i våningshuset, og alt
var stilt og øde, slik det brukar å vera
på fråflytta plassar. Marit og hunden
gjekk rundt og såg på alt som var å
sjå. Gamle fjøsmurar, i si tid lagt opp
av rallarane som bygde vossabano, ei
utgamal årestove, framleis med ljoren i taket inntakt, bygd saman med
fleire andre hus med ukjent bruk og
innhald, våningshus frå 1865 eller
deromkring (i følgje bygdeboka),
uteløer spredd omkring på bakkane.
Store, vide bakkar, etter vestlandsk
målestokk, men noko brattlendt, og
ikkje i drift sjølvsagt.
Etter å ha valsa storøygd og begeistra omkring i halvannan time eller
meir, sette me oss på ein steinbenk
framfor huset og åt matpakko vår. Då
seier plutseleg hunden «boff!», noko
som betyr at no kjem det nokon. Og
sanneleg, der kom der ein mann gåande oppetter bakkane, langt utafor
folkeskikken, og midt i veko!
Eg måtte jo sjølvsagt høyra om
mannen var heimehøyrande der i
tunet, og det var han. Me vart sitjande der på benken og prata i lengre
tid, og sia undertiekna hadde førebudd seg godt og lese bygdeboka før
ho la i veg, så hadde ho inne kunnskap både om mannen sjølv, og forgjengarane hans, og ho hadde sjølvsagt mykje å spørja om. I løpet av
samtalen kom det etterkvart fram at
han Steinar Mølster ikkje berre var
eigar av garden, - han budde der òg!
AGRONOMEN DESEMBER 2012
Takk og pris at han ikkje var heime
medan Marit sveiv rundt i tunet og
kikka inn glas og sprekker i uthusveggar!! Eg var sjølvsagt heilt sikker
på at plassen var fråflytta allereie i utgangspunktet, og lemmene for døra
og vindaugo signaliserte det same. På
eigne vegner tykte eg at det var direkte pinleg at eg hadde tatt meg slik
til rette i fastbuande tun, men eg har
fått full tilgjeving, har ståande invitasjon, har vore oppe att seinare på sumaren, og har fått kikka innomhus i
alle dei gamle bygningane i tunet.
Foreldra dreiv garden med husdyr
like til midten av 1980 talet. Steinar
Mølster har vore i arbeid på Bjølvefossen i Ålvik i ein mannsalder, og
flytta heim til Nakka då han vart
pensjonist for nokre år sia. Eller pensjonist og pensjonist, - mannen reiser
bygdalangs i full jobb som hovslagar,
og alle dei hesteeigarane eg kjenner
viste seg å kjenna han Steinar Mølster. Har de hest de som les dette, så
kjenner de han sikkert de òg.
Han Steinar er ein kulturberar
med mykje kunnskap om gamle teknikkar og bruksmåtar. Han slår ikkje
bøane, men held skogen vekke, styvar dei gamle styvingstrea, og nett
no har han store mengder never liggjande til tørk under press for å ha
til å skifta nevertaket på årestova.
Eg fekk no forøvrig svar på kvifor
det var lemmer for dør og vindaugo.
Nakka er ein verhard plass, sjølv om
det har vore stilt når eg har vore der,
og vinden slit på vindaugo slik at dei
punkterer og vert øydelagde. Skal han
ha nye glas må han bera dei på ryggen opp frå vegen. Det har han gjort
nokre ganger. Tilliks med absolutt alt
anna han skal ha med heim........
Marit slit seg altså tungpusten opp
til Nakka på ein time. Han Steinar
brukar akkurat halve tida, og han ber
alltid på noko i tillegg! Det seier jo
sitt om meg som er i ei elendig forfatning, - og om han Steinar på
Nakka som er ein særdeles oppegåande og sprek pensjonist!
STEND AGRONOMLAG
STYREMØTE STEND AGRONOMLAG 7.SEPTEMBER 2012, KL 1300 PÅ STEND
Disse møtte: Jan-Ole Skage, Erling Nesse, Olav
Rimmereid, Marit Sæbø, Turid Bjørndal Njåstad.
Meldt forfall: Bernt Johan Husebø, Nils Neteland,
Gunnar Dolve.
Sæbø las referata frå siste styremøte, årsmeldinga,
årsmøtet. Disse vart godkjent.
Konstituering av styret: Jan-Ole vart vald til formann på årsmøtet.
Erling Nesse fortset som nestleiar og Marit Sæbø
som skrivar.
Sia me mangla fleire frå styret på møtet, vart det
ikkje tatt stilling til ny kasserar etter Olav Rimmereid
som no går ut av styret. Han fortset difor som kasserar inntil ny er på plass.
Kort evaluering av stemna: Det meste går greit,
men me er lite nøgde med at skulen ikkje kan bidra
med omvisarar i skulegarden. Slik det no fungerer er
det heilt tilfeldig om me greier å overtala eit einaste
menneske frå skulen til å visa rundt.
Me tykte underhaldninga fungerte godt. I år var
AGRONOMEN DESEMBER 2012
det Fana Mannskor og Toradarane frå Osterøy som
sto for dei musikalske innslaga. Få/ingen dansar, til
tross for feiande dansemusikk frå Toradarane.
Økonomi: Det vart på stemna solgt totalt 62 billettar, kroner 12.400,Festtalaren, mannskoret og toradarane fekk tilsaman 8500,- for innsatsen.
Agronomstemnet ber seg sjølv økonomisk.
Jubileumsboka om skulen, som tidlegare rektor
Arne Østgård har arbeidd med: Pengane han fekk
løyvd i til bruk i samband med redigering etc er no
kome på konto hjå fylket, etter Østgård sitt ynskje.
Skulen har kanskje planar for vidare arbeid med
boka? Dette må skulen kunne gi ei orientering om.
Agronomen: Det er nok stoff til å få ut eit haustnummer av Agronomen. Laget skal frå no betala
portoen for utsending av bladet til medlemmane.
Neste styremøte er planlagt rundt midten av
november.
Marit Sæbø.
25
STEND AGRONOMLAG
STYREMØTE STEND AGRONOMLAG, 20. NOVEMBER 2012.
Møtet vart denne gangen halde i stova i grindbygget til skrivar Marit Sæbø i Bjørnen i Os.
Disse møtte: Leiar Jan-Ole Skage, nestleiar Erling Ingemund Nesse, skrivar Marit Sæbø, varamann Turid
Bjørndal Njåstad, varamann Gunnar Ljones Dolve, og avtroppande kasserar Olav Rimmereid.
Styremedlemmene Bernt Johan Husebø og Nils Neteland hadde meldt forfall.
Referatet frå forrige møtet vart opplese av skrivaren, og vart godkjent med tilføying av at jubilant Per Drønen
frå Fitjar las Jacob Sande på agronomstemna.
(No skal det no innrømmast at han er nemnt i referatet frå sjølve stemna, men han toler absolutt å bli nemnt
fleire ganger !)
Me har konstituert Nils Neteland som ny kasserar i laget. Av ulike grunnar har han ikkje kunna møta på dei
to styremøta me har hatt etter årsmøtet, men me voner at han kan ta på seg dette vervet etter Olav Rimmereid
som no er gått ut av styret. Olav møtte på dette møtet og overleverte papira til leiaren. Overføring av disposisjonsrett over kontoane må takast i ettertid sia Neteland ikkje kunne koma på dette møtet.
Vedtak: Styret i Stend Agronomlag har på møte i 20.11.2012 vedteke at disposisjonsrett over laget sine konti
vert overført frå tidlegare kasserar Olav Rimmereid, Fitjar, til ny kasserar Nils Neteland, Kvam.
Agronomen. Det har i åravis vist seg vanskeleg å skaffa ynskjeleg mengde skulestoff til å få gitt ut eit haustnummer av Agronomen. Styret i laget har på møtet i dag bestemt at me vil halda på 4 nummer i året. Har me
lagsstoff nok, men manglar skulestoff, vil me om naudsynt betala for trykking av «blekko» ved hjelp av laget
sine midler.
Marit kontakter aktuelle bidragsytarar ved skulen og ber om stoff til julenummeret. Jan-Ole snakkar med
rektor Bjørn Lyngedal om vidare arbeid og samarbeid om Agronomen.
Me har bede skulebiblioteket om jubilantlistene for neste år. Marit tar på seg å sjekka/oppdatera adressene.
Kari Sekkingstad er slutta ved skulen. Ho har no i åravis vore venleg og tatt ansvar for maten til agronomstemna. No har ho imidlertid teke vidareutdanning og er på veg til heilt andre arbeidsmarker. Jan-Ole tek kontakt med kjøkenansvarleg ved skulen for å høyra korleis me kan ordna oss neste år.
Brønnøysundregisteret må få melding om endringar i styret. Me som var tilstades på møtet skreiv under på
aktuelt skjema. Jan-Ole sender det vidare til Bernt Johan og Nils for å få deira underskrift.
Laget har sendt bårebukett i samband med gravferda til mangeårig medlem og leiar Bjørn Arild Andersen.
Han var 60- års jubilant i år, men hadde ikkje helse til å møta, og han døydde i oktober. Han har dei seinare åra
vore busett i Spania.
Me satsar på å avhalda neste styremøte på Stend i fyrste halvdel av mars.
Marit Sæbø, skrivar.
Frå styremøtet i november.
Frå venstre leiar Jan-Ole Skage,
avtroppande kasserar Olav
Rimmereid, nestleiar Erling Nesse,
vara Turid Bjørndal Njåstad, vara
Gunnar Ljones Dolve. Marit Sæbø tok
bildet og kom difor ikkje med.
26
AGRONOMEN DESEMBER 2012
STEND AGRONOMLAG
ÅRSMØTE STEND AGRONOMLAG LAURDAG 25. AUGUST 2012. KLOKKA 1200 PÅ STEND.
Årsmøtet vart i år som i fjor avhalde på det nye lærarværelset i toppetasjen over kjøkenet. Ca 45 personar møtte
på årsmøtet. Er det fleire enn dette som møter så er rommer for lite og møtet må haldast ein annan plass.
Nestleiar i laget, Erling Ingemund Nesse, ynskte velkomen.
Innkallinga vart godkjend.
Erling Nesse vart vald til møteleiar. Marit Sæbø vart vald til skrivar/referent. Marit Sæbø las årsmeldinga,
som vart godkjend.
Rekneskapen vart delt ut i forsamlinga. Kasserar Olav Rimmereid gjekk gjennom dei største postane, og las
godkjenninga frå revisor Bodil Myklestad.
Rekneskapen vart godkjend.
Årsmøtet vedtok å auka medlemspengane frå kroner 150 til kroner 200 for 2013. Dette grunna auka utgifter i
samband med Agronomen.
Val
Leiar i valnemnda, Knut Nernes, las valnemnda si innstilling.
– Jan-Ole Skage vart attvald som leiar.
– 2 styremedlemmer: Erling Ingemund Nesse, Gulen, attvald.
Nils Neteland, Kvam, ny.
2 varamedlemmer:
Turid Bjørndal Njåstad, Osterøy, attvald.
Gunnar Ljones Dolve, Kvam, ny.
2 revisorar:
Bodil Myklestad og
Olav Kjosås, begge Fana, attvald.
Ny i valnemnda: Jostein Bergheim, Fana.
For å få fleire til å møta på agronomstemna hadde me i år sendt ut både vårnummeret og sumarnummeret av
Agronomen til alle jubilantane, med namnelister over klassane, og invitasjon til stemna. Hjalp det noko på påmeldingane? Dette spørsmålet vart stilt til dei frammøtte. Det var ikkje så mange som hadde synspunkt på
dette, men nokre meinte at eit enkelt ark med innbyding til kvar enkelt, i frankert konvolutt, ville vera like bra
med tanke på påmelding. Ein i salen meinte at det var fåre for at tilsendt Agronomen gjekk i papirinnsamlinga i
lag med reklamen. Styret i laget har no prøvd begge variantane i von om å nå flest mogeleg, men det er vanskeleg å få folk til å møta i eit slikt antal som hadde vore ynskjeleg.
Etter sjølve årsmøtet orienterte rektor Bjørn Lyngedal frå skulen no. Dette vert godt motteke ettersom «det
meste» er nytt sia jubilantane si tid.
Årsmøtet vart avslutta rundt halv to. Då var det middag.
Marit Sæbø.
AGRONOMEN DESEMBER 2012
27
Nytt fra skolen
STADIG FLERE ELEVER PÅ STEND
Ved skolestart i 2012 hadde Stend totalt 364 elver.
Den største økningen er på idrettsfag der vi for første gang
har to fulle klasser, 56 elever, på VG1. Men også på
naturbruk og tilrettelagt opplæring har vi økt elevtall.
DET NYE AUDITORIET TATT I BRUK
De nye auditoriet på skolen med plass til 60 personer er
nå tatt i bruk.
Dette gir en flott tilvekst til skolens undervisningsrom,
og vi håper mange vil bruke dette.
Rommet kan også leies på kveldstid dersom noen ønsker
å bruke dette til ulike kurs og møter.
ADMINISTRASJONEN PÅ SKOLEN
HAR FÅTT EN ANSIKTSLØFTNING
I sommer har administrasjonen på skolen fått en
ansiktsløftning.
Alle kontorene er malt, fått nye gulvbelegg og dører. I
tillegg er resepsjonen flyttet ut til inngangen og fått
glassvegger og dør slik at besøkende lettere skal vite hvor
de skal henvende seg når de kommer til skolen.
TUNTREET PÅ SKOLEN
SYNGER PÅ SISTE VERSET
Tuntreet på Stend, blodbøken som ble plantet av
datteren til Adam Oehlenslaeger og moren til Wollert
Konow, har de siste årene fått store skader, og er blant
annet hardt angrepet av honningsopp. Dessverre gjør
dette at vi av sikkerhetsmessige grunner bør fjerne treet.
KOMMANDANT BOLIGEN
TATT I BRUK TIL UNDERVISNING
Kommandantboligen, det røde huset rett bak busstoppet
mot byen, har i mange år vært leiet ut til ansatte ved
skolen. Fra høsten ble imidlertid dette huset også tatt i
bruk til undervisning. Huset brukes av avdeling for
tilrettelagt opplæring.
NYTT INGANGSPARTI PÅ SKOLEN
I forbindelse med at skolen tilpasses bedre til universell utforming bygges det nå nytt inngangsparti på
skolen. Foran klasserommene i mellombygget er det nå bygget en innebygget rampe for rullestoler.
Fasaden på det nye tilbygget vil bli i glass og vi gleder oss til dette er ferdig.
JULEPRESANG TIL STEND
Hordaland fylke hadde på slutten av 2012 disponibelt vedlikeholdsmidler som kommer Stend til gode.
Alle vinduene både i gymsal og i de to klasserommene i underetasjen blir derfor skiftet nå til jul, og hele
fløyen er derfor pakket inn i presenning.