LEVEnytt nr 1

Transcription

LEVEnytt nr 1
–10år
LEVE nytt –Nr.1Juni2010
Jubileumstale i Oslo Rådhus fredag 4. juni 2010
Ordfører, gode kollegaer, gode
venner, mine damer og herrer.
La meg først få lov på vegne av
LEVE å takke Oslo Kommune
ved ordføreren for dine fine og
ikke minst inspirerende ord til
det arbeidet som LEVE har utført
iløpet av 10 år. Vi takker også for
invitasjonen hit til byens storstue
både med bespisning og omvisning, noe mange har takket ja til.
Og dette til tross for – vet jeg –
at storstuen vanligvis ikke åpnes
for så unge jubilanter som LEVE.
Men først et et lite bakteppe for
etableringen av jubilanten.
I 1999 opphørte Handlingsplanen
mot selvmord etter en seks års
prosjektperiode og videre et
oppfølgingsprosjekt som ble
etablert igjen fra 2000.
Bakrunnen for etableringen av
dette massive løftet fra myndighetens side var de svært høye
selvmordstallene fra slutten av
80 årene og tidlig på 1990
tallet. Enkelte år var det faktisk
over 700 selvmord pr.år. I de
siste årene har antallet blitt
redusert og ligger litt i overkant
av 500 selvmord pr.år.
Under evalueringen av denne
Handlingsplanen på slutten av
90-årene var det bred faglig
enighet om at man ikke hadde
hatt nok fokus på tiltak og
programmer for etterlatte. Man
visste at etterlatte var en risikoutsatt gruppe høyere enn normalbefolkningen for suicidialitet
og selvmord.
Noe som vi dessverre som
organisasjon har opplevet ved
flere anledninger, senest for
3 uker siden hvor vi mistet en av
våre sentrale tillittsmenn her i
Oslo i selvmord.
LEVE ble så etablert og startet
sitt arbeid i desember 1999 med
praktisk talt blanke ark etter et
initiativ fra sentrale personer i
fagmiljøene i Bergen og Oslo.
Iløpet av disse 10 årene har jeg
lyst til å trekke frem og vektlegge
2 satsnings- og arbeidsområder
som har vært viktige og helt sen-
trale for LEVE som organisasjon.
Organisasjonsbyggingen
Organisasjonsbygging er som jeg
pleier å si – alt det som mange
forbinder med det daglige, litt
kjedelige arbeidet, men som
faktisk er selve grunnmuren i
etablering og drift av en frivillig
organisasjon. Det innebærer valg
av styrende organer, avholde
styremøter med klare vedtak
og protokoller, arrangere landsmøter i.h.t. våre vedtekter, rapportering og evaluering innen
gitte tidsfrister til bevilgende
myndigheter og andre finansieringskilder, og ikke minst arbeide
for å videreføre disse prinsippene om drift og ansvarlighet av
en organisasjon ut i distriktene
til våre fylkeslag. Dette er noe
våre politiske partier er spesielt
gode til.
Iløpet av disse årene er LEVE
blitt representert i alle landets
fylker og vi kan med rette kalle
oss en landsforening. Men det er
som med alle frivillige orgnisasjoner – det er krevende å holde
en organisasjon i drift og man
må være forberedt på at det vil
bli bølgedaler underveis. Og slik
har det også vært for LEVE.
Og det som er spesielt for oss
er at mange av våre tillittskvinner og -menn selv er etterlatte
og har tatt på seg store løft og
belastninger, hvor man kanskje
ikke var kommet langt nok i
bearbeingen av eget tap og sorg
og må derfor på relativ kort
varsel tre ut av sine verv.
Og når man da i tillegg arbeider
uten gode økonomiske rammebetingerlser vil vi oppleve store
variasjoner i driften av våre
fylkeslag.
Men når det først er sagt, så må
jeg bruke denne anledningen til
å takke hundrevis av våre tillitsvalgte som har lagt ned imponerende innsats for organisasjonen
og kanskje mer enn vi kunne
forvente.
Det andre feltet er økonomi og
finansiering. Kanskje litt kjedelig
det også, men desto viktigere.
Økonomi
Mye kan og blir gjort uten
spesielle økonomiske midler,
men på et eller annet tidspunkt
i en organisasjons liv, må det
til en bedret og mer forutsigbar
økonomi for å løfte organisasjonen videre fra et semiprofesjonelt nivå og kunne øke
graden av profesjonalitet i hele
organisasjonen.
De faste og forutsigbare tilskudd
fra det offentlige er relativt små
til tross for at området fra mange
hold er karakterisert som et stort
nasjonalt helseproblem – et
utsagn vi som organisasjon klart
kan slutte oss til.
Når vi så vet at det fra år til
annet er dobbelt så mange
selvmord i Norge som antallet
dødsofre i trafikken og når man
også vet at de som definerer seg
som etterlatte etter ett selvmord
kan være fra 10 til 20 personer
så snakker vi om flere tusen
etterlatte hvert år som lever med
en traumatisk og ikke minst en
langvarig sorg å bearbeide Dette
betyr igjen at gruppen av etterlatte teller tusenvis av
mennesker i Norge.
De sentrale myndigheter har stilt
opp med midler gjennom
Helsedirektoratet til LEVEs
sentrale arbeid og til en del av
våre prosjekter. Men dette er
midler som er lite forusigbare og
som gjør planleggingen av mer
langsiktig karakter vanskelig.
Det som imidlertid også er en
stor utfordring er arbeidet ute i
fylkene, hvor vi ofte opplever å
falle mellom flere stoler.
Fylkesmannens og fylkeskommunens midler til frivillige
organisasjoner er svært begrenset og når vi søker om tilskudd
fra kommunene i et fylke blir vi
ofte avvist fordi vi er et fylkeslag
av en landsomfattende organisasjon og derfor ikke er
stønadsberettiget.
I de nye helseregionene skulle
man vel tro at vi ville være tilskuddsberettigede, men her
møter vi også stengte dører i den
forstand at fordi vi bare er et fylkesorgan og ikke et regionledd.
Nå har LEVE riktignok utviklet et
godt samarbeid med de
relativt nye regionale sentrene
for vold,traumer og selvmordsforebygging de såkalte RVTsene,
men dette er tross alt mest på
tilbudssiden (brosje/informassjonsmatriell, kurs, samlinger
etc.) og i hovedsak om forebygging, og det gir ikke noe utslag
av økonomiske midler til driften
av organisasjonen.
For noen uker siden hadde vi
et møte med vår Helsestatsråd
Strøm-Erichsen om mer langsiktig og forutsigbar finansiering av
LEVE og hvor det ble gitt en bred
orientering om selvmord som et
stort nasjonalt helseproblem.
Et positivt møte som vi ennå ikke
har fått noe konkret svar fra eller
på, men hvor vi håper at det
vil komme et sentralt politisk
løft når det gjelder økonomi og
finansiering.
For øvrig er vårt fylkeslag i Oslo i
den heldige situasjonen at Oslo
både er et fylke og en
kommune og hvor kommunen
i flere år har vært positive og
rause med tilskuddene til LEVE
OSLO.
Det takker vi for.
Vi har i løpet av disse 10 årene
vært med på å sette dette
alvorlige helseproblemet på
dagsorden, og bidratt til at det
er noe mindre stigma og større
åpenhet rundt selvmord.
Etterlatte rundt om i Norge har
fått støtte og hjelp i en vanskelig
livssituasjon og har fattet håp
om bedre livskvalitet.
2
LEV E nytt –Nr1Juni2010
TiåretteretableringenavLEVE:Hvordankan
etterlattebidratilåforebyggeselvmord?
Av Lars Mehlum,
professor dr. med og leder ved Nasjonalt senter
for selvmordsforskning- og forebygging
LEVE har rundet 10-årsmerket
og det gir grunn til både å feire
og glede seg over alt som er
oppnådd gjennom disse årene
– og til tanker om fremtiden.
I mitt foredrag under jubileet
pekte jeg på noen utfordringer
som LEVE står overfor og som
det sannsynligvis vil være nyttig for organisasjonen å drøfte
i tiden etter jubileet når strategier for videre organisasjonsutvikling skal utformes.
LEVE har mer enn 1000 medlemmer. Det er ikke et lite tall
og alle som er med i organisasjonen bidrar på ulikt vis
til at LEVE kan ha et positivt
bidrag i samfunnet. Samtidig
kan det være tankevekkende
å sammenlikne LEVEs medlemstall med tallene for slike organisasjoner som Kreftforeningen (100 000 medlemmer) og
Nasjonalforeningen (45 000).
Disse foreningene har også
svært mange faste givere som
bidrar med store deler av organisasjonenes budsjetter, som
er på hundrevis av millioner
per år. Ca 20 000 får kreft per
år i Norge og om lag 15 000
får hjerteinfarkt, så dette er
viktige folkesykdommer. Men
hvert år dør om lag 500 personer i Norge ved selvmord,
det skjer årlig nærmere 5000
innleggelser i somatisk sykehus pga selvmordsforsøk, ca
50% av alle akuttinnleggelser i
psykiatrisk avdeling skjer med
bakgrunn i suicidalitet, tusenvis av ungdommer utfører årlig selvskadehandlinger uten
å komme i kontakt med noe
hjelpeapparat. Og titusenvis av
mennesker etterlates eller berøres ved suicidal atferd i vårt
land. Suicidal atferd er altså
et problem og en trussel mot
folks liv, helse og velferd som
ikke står tilbake i omfang for
de tidligere nevnte somatiske
folkesykdommene. Ut fra dette
burde LEVE avgjort hatt flere
medlemmer, større budsjetter
og mer slagkraft enn i dag. Frivillig innsats er meget viktig i
det forebyggende arbeidet!
I LEVEs formålsparagraf heter det at organisasjonen skal
Iverksette forebyggende tiltak
for slik å redusere antall selvmord og selvmordsforsøk. Videre skal LEVE synliggjøre og
tilrettelegge for økt bruk av
etterlatte som ressurs i sorgstøtte og i det selvmordsforebyggende arbeidet gjennom
foreningens egne aktiviteter
og tilbud. Enhver som ønsker
å støtte LEVE sitt arbeid eller
engasjere seg i både forebyggende arbeide og arbeidet for
etterlatte ved selvmord, kan
være medlem av foreningen.
Jeg tror at i de neste 10 år vil
det være en viktig utfordring
for LEVE å satse sterkere på
det
selvmordsforebyggende
arbeidet i tillegg til støttetiltak
for etterlatte. Mange etterlatte
som har fått god hjelp og som
er kommet et godt stykke i sin
sorgprosess begynner å orientere seg på nytt i livet og ser
etter nye måter å leve livet
sitt slik det nå er blitt etter
det smertefulle tapet. Denne
nyorienteringen og ønsket om
å komme videre i livet er helt
nødvendig og sterkt ønskelig.
For mange vil sorgstøttearbeid
og arbeid opp mot etterlatte
ikke på sikt være noe de ønsker å bli værende i – de trenger å gå videre. Men for noen
av dem vil muligheter til å få
delta i frivillig innsats for å
hindre at selvmord skal ramme
andre være en meningsfull
alternativ mulighet. Jeg tror
mange vil ønske å bidra på en
slik måte innenfor rammen av
et større og bredere orientert
LEVE.
Hvilke uløste oppgaver i selvmordsforebygging kan LEVE
bidratilåløse?
I mitt foredrag under jubileet
trakk jeg fram noen eksempler
og forslag til arenaer der frivillig innsats er viktig. Det gjelder
tiltak overfor eldre mennesker
som opplever ensomhet og sosial isolasjon med økt psykisk
sykelighet og selvmordsfare
som mulig konsekvens. Her
trenger vi ny, kreativ, bred og
engasjert innsats. Det gjelder
de mange unge menneskene
som selvskader. Det gjelder
minoriteter som opplever et
sterkt stigma ved å være suicidal eller mottaker av psykiske
helseverntjenester som et hinder for å få hjelp. Det gjelder de
mange suicidale som lider under mangelen på kontinuitet i
hjelpeapparatet. Og det gjelder
de mange uløste spørsmålene
vi står overfor i utvikling og effektvurdering av behandlingstiltak og intervensjoner. Her
trenger mer faglig utviklingsarbeid og forskning og en viktig
frivillig oppgave er det å skaffe
til veie økonomiske midler til
slikt arbeid, i tråd med hva or-
ganisasjoner som Kreftforeningen og Nasjonalforeningen har
gjort i mange år.
Visjon2050
Jeg ser for meg ved LEVES 50
års jubileum i 2050 at forekomsten av selvmord er blitt kraftig
redusert i Norge. Dette er blitt
mulig blant annet fordi at det
er blitt selvsagt at selvmordstruede skal ha like høy kvalitet
på behandling og støtte som
andre med alvorlige lidelser og
tilstander. Dette er også blitt
mulig fordi kunnskapene i befolkningen om førstehjelp ved
selvmordsfare er blitt like mye
allemannseie som kunnskaper
om førstehjelp ved hjertestans
eller pustebesvær. I 2050 ser
jeg også for meg at holdningene til selvmord i befolkningen
har endret seg i positiv retning
i form av å være mer preget av
engasjement, empati og kunnskap. Alle som berøres av selvmordsproblematikken får derfor god støtte av profesjonelle
og frivillige hjelpere. I 2050 har
LEVE rundet 50 000 medlemmer og er blitt en «tung» organisasjon som blir regnet med
og som arbeider på bred front
for alle som blir berørt av selvmordsproblemene.
Men er ikke dette overoptimistisk da, vil noen spørre. Da
vil jeg svare med å henvise til
noen ord av Desmond Tutu og
hevde at optimisme ikke er det
rette ordet her. Men håp!
“I’m not optimistic, no.
I’m quite different. I’m hopeful.
I am a prisoner of hope”.
Desmond Tutu, 2010
LEVE nytt–Nr1Juni2010
3
LEVE-priser
FINNBORGERSEN
Foto: Svend Them-Enger.
Tema: LEVE 10 ÅR
Et felles måt for LEVEs sentralstyre er at LEVE skal være
en sunn, frisk og omsorgsfull organisasjon som gjør en
forskjell for mennesker som har opplevd at noen de er glad
i har tatt sitt eget liv. Der har Finn spilt en avgjørende rolle
og latt andre spille sine avgjørende roller. Finn har vært
krystallklar på at organisasjonen må tilretteleggers slik at
verv og roller kan byttes ut, men LEVE ville ikke vært den
samme uten Finn Borgersen. I 10 år har han ringt, snakket,
reist , møtt, grublet, bekymret seg, tenkt, vurdert, grått,
ledd, vært sint og vært glad. Finn har sådd og høstet. Som
styreleder i LEVE har Finn gjort en stor forskjell.
LARSMEHLUM
Foto: Svend Them-Enger.
Tema: TI ÅR ETTER ETABLERINGEN AV LEVE: HVORDAN
KAN ETTERLATTE BIDRA TIL Å FOREBYGGE SELVMORD?
Lars Mehlum, professor dr. med og leder ved Nasjonalt
senter for selvmordsforskning og – forebygging, og er
medstifter av Landsforeningen for etterlatte ved selvmord. Mehlum har tidligere arbeidet i en årrekke i klinisk
psykiatri, og har stått sentralt i utviklingen av den nasjonale strategien for selvmordsforebygging i Norge siden
starten i 1993. Mehlum er involvert som rådgiver i nasjonale strategier for selvmordsforebygging i en rekke land.
Redaktør for Suicidologi samt medredaktør av Suicide &
Life-Threatening Behaviour og Archives of Suicide Research. Publisert en rekke forskningsarbeider, fagbøker og
artikler. Mottatt flere priser.
Foto: Svend Them-Enger.
KARIDYREGROV
Tema: ETTER SELVMORDET – OG VEIEN VIDERE
Kari Dyregrov er sosiolog, dr. philos og arbeider som forsker ved Folkehelseinstituttet i Oslo i teamet for selvmordsforskning, og ved Sorgsenteret, Senter for Krisepsykologi,
Bergen. Hun har gjennomført en rekke forskningsprosjekt
på voksne og barn/unge og selvmord, krise og sorg.
Dyregrov tok initiativet til, og var med på å bygge opp
Landsforeningen for etterlatte ved selvmord, og satt 5 år i
Sentralstyret. I 2007 fikk hun den internasjonale Farberowprisen for sitt arbeid med sorg og etterlatte ved selvmord,
og avsluttet samme år sitt postdoktorarbeid med boken
«Sosial nettverksstøtte ved brå død».
På Folkehelseinstituttet deltar hun i et stort prosjekt for
å forstå årsakssammenhenger rundt selvmord og er med
å utarbeide veilederen fra Helsedirektoratet «Tiltak for etterlatte ved selvmord», som er beregnet på kommunene.
Herifra arbeider hun også med prosjektet Omsorg for etterlatte ved brå død i samiske områder. Dyregrov foreleser
innen- og utenlands, har publisert bøker og en rekke artikler og bokkapitler om selvmord, brå død og kriser. Hennes
siste bok «Etter selvmordet – veien videre» kom ut i 2010.
4
LEV E nytt –Nr1Juni2010
Jubileums konferansen
2010
Gamle Logen gir en verdig ramme til en flott jubileumskonferanse. Foto: Svend Them-Enger.
Assisterende helsedirektør i Helsedirektoratet
Bjørn Guldvåg åpner jubileumskonferansen og understreker viktigheten av Leves arbeid i årene som
har vært. Helsedirektoratet inviterte til videre samarbeid i årene som kommer. Foto: Svend Them-Enger.
Stein Husebø, senterleder ved Verdighetssenteret
snakker på en varm måte om hva vi kan lære av
barn. Datteren Solveigs historie grep oss alle.
Gry Lunde får et bidrag til klatreutstyr og stående
applaus for sitt engasjement og allsidige jobbing i
LEVE. Foto: Svend Them-Enger.
Eline Medbøe som leder Minneteppeprosjektet forteller levende om det flotte prosjektet som tar form
av etterlatte landet rundt. Foto: Svend Them-Enger.
Foto: Svend Them-Enger.
Olav Gunnar Ballo får oss til å le og gråte med sitt
sterke foredrag om sin Kaja. Under festmiddagen
meldt han seg inn i LEVE og donerte royalty fra
Ariel foto av datteren på kr 30000,- til LEVE.
Foto: Svend Them-Enger.
Styreleder Finn Borgersen oppsummerer 10 år i
LEVE på en fin måte til glede for nye og gamle
medlemmer og fagfolk. Foto: Svend Them-Enger.
LEVE nytt–Nr1Juni2010
5
Manuela Ramin-Osmundsen, tidligere barne-og likestillingsminister, forteller om hvordan hun kom
ut av krisen og hvordan hun valgte å leve istedenfor å overleve. Foto: Svend Them-Enger.
Per Isdal fra Alternativ til vold holder et gripende
foredrag om sammenhengen mellom vold og selvmord. Foto: Svend Them-Enger.
Lars Weiseth fra Nasjonalt kunnskapssenter om
vold og traumatisk stress gir en god faglig oversikt over ulike reaksjoner ved brå og voldsom død.
Foto: Svend Them-Enger.
Rikke Rindahl Bendiksen loset oss støtt og informativt gjennom hele konferansen.
Foto: Svend Them-Enger.
Wenche Medbøe fra Det Norske Teater forteller et indisk eventyr om en trost som klarte det umulige fordi kjærligheten var så sterk. Foto: Svend Them-Enger.
Michael de Vibe fra Kunnskapssenteret engasjerer
forsamlingen med sitt foredrag om å være tilstede
i eget liv. Foto: Svend Them-Enger.
6
LEV E nytt –Nr1Juni2010
Det er staselige gjester i Rådhuset den 4 . juni 2010. Foto: Svend Them-Enger.
En beveget Finn Borgersen hilser ordfører og forsamlingen og vi
minnes Herman van Eggelen. Foto: Svend Them-Enger.
Foto: Svend Them-Enger.
Vår mann Jarle Mortensen fikk Ordfører Fabian Stang til å invitere LEVE til mottakelse i
Rådhuset. Foto: Svend Them-Enger.
Ordfører Fabian Stang ønsker LEVE velkommen og berømmer
oss for det nødvendige og omfattende arbeid etterlatte gjør i
hele landet. Foto: Svend Them-Enger.
LEVE nytt–Nr1Juni2010
7
Generalsekretærens spalte
LEVE er nasjonal arrangør av Verdensdagen for selvmordsforebygging 10. september og denne internasjonale dagen
markeres i september og oktober rundt om i hele landet.
Sammen med representanter fra fagmiljøet, går etterlatte ved
selvmord sammen for å spre informasjon og kunnskap om
selvmordsforebygging og etterlattes situasjon, og det vil bli
en rekke større, lokale arrangementer. Nærmere informasjon
om disse, se fylkeslagenes sider under www.leve.no .
Året motto for Verdensdagen er «Mange mennesker, mange
steder: La oss sammen jobbe for å forhindre selvmord verden
over» og banneret kan lastes ned via IASPs nettsider (the
International Association for Suicide Prevention):
www.iasp.info. I tråd med dette globale perspektive på selvmord, arrangerer LEVE en nasjonal markering i Oslo. Fagkonferansen «Selvmordsforebygging i et flerkulturelt Norge»
10. september har en rekke aktuelle og spennende foredragsholdere. Markeringen arrangeres med støtte fra Helsedirektoratet og Fritt Ord.
P R O G R A M O V E R S I K T:
Sara Azmeh Rasmussen
Norsk-syrisk med muslimsk bakgrunn, skribent og samfunns-
8:00
Registrering
8:30
Konferansestart
8:35
Sara Azmeh Rasmussen
9:15
Marianne Opaas
Marianne Opaas er psykolog ved NKVTS (Nasjonalt Kunnskaps-
”Kriser og traumer i et flyktningeperspektiv”
senter om vold og traumatisk stress).
Heidi Hjelmeland
Heidi Hjelmeland
”Selvmordsforebygging i et flerkulturelt Norge”
Heidi Hjelmeland er professor ved Institutt for sosialt arbeid
Judith Van der Weele
og helsevitenskap ved NTNU, med en bistilling ved Nasjonalt
10:15
11:15
”Alliansebygging med etniske minoriteter –
vanlige utfordringer for norske utdannete hjelpere”
debattant. Sara er transperson. På kvinnedagen i fjor, brant
hun et slør for å protestere mot det hun mener er diskriminerende koder i det religiøse plagget.
Marianne Opaas
Folkehelseinstitutt.
Judith Van der Weele
12:00 Lunsj
Judith Van der Weele er psykologspesialist og spesialrådgiver
13:00 Inger Lise Lien
stress og selvmordsforebygging).
ved RVTS-Øst (Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk
”Skam og ære”
14:00 Unni Wikan
”Selvmord i krysskulturelt perspektiv”
15:00 Anne Silviken og Gro Berntsen
”Selvmordsproblematikk og – forebygging i
samiske samfunn”
Inger Lise Lien
Inger Lise Lien er sosialantropolog og forsker ved NKVTS.
Unni Wikan
Unni Wikan er professor i sosialantropologi ved Universitetet
i Oslo og har skrevet flere bøker, sist Om Ære (2008) hvor hun
utforsker ulike sider ved det muslimske æresbegrepet.
Konferansen finner sted på Thon Hotell Bristol
Anne Silviken
fredag 10. september kl 8:30 – 16:00.
Anne Silviken jobber som psykolog ved PUT-Karasjok, Samisk
Nasjonalt Kompetansesenter – psykisk helsevern (Helse-
Påmelding kan gjøres på e-post: [email protected]
Finnmark) og som forsker ved Senter for samisk helseforskning,
(merk e-posten: Verdensdagen) eller på telefon til Gry Lunde
Universitetet i Tromsø.
ved LEVEs sekretariat: 22 36 17 00 / 411 40 559.
Gro Berntsen
Pris: 500,- for fagpersoner
Gro Berntsen er spesialkonsulent ved RVTS-Nord (Regionalt
100,- for medlemmer i LEVE og studenter.
ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebyg-
Prisen inkluderer lunsj.
ging), fagteam selvmordsforebygging.
Påmeldingsfrist: 1. september.
Det er med stolthet og glede
jeg mottar hilsener fra fornøyde
medlemmer som deltok på
LEVEs 10 års jubileumskonferanse 3. og 4.juni på Gamle
Logen i Oslo. Det var en staselig
ramme rundt arrangementet og
jubileet startet med styreleder
Finn Borgersen på God Morgen
Norge TV2, hvor han presenterte
LEVE på en fin måte.
Konferansen ble åpnet av
Bjørn Guldvåg, assisterende
direktør i Helsedirektoratet. Han
berømmet LEVE for sitt arbeid
og ønsket videre samarbeid
velkommen. Konferansen var i
all hovedsak lagt opp til at dag 1
Foto: Frode Hansen, VG.
var viet etterlatte og LEVEs
historie. Vår alles Finn dro linjene fra 1999 og fram til i dag på en utmerket måte.
Stein Husebø rørte alles hjerter med sitt engasjerte foredrag om det
å dø og om hans solstråle Solveig. Lars Mehlum delte sin kunnskap og
hadde noen spenstige visjoner for LEVEs framtid. Se innlegg. Michael
de Vibe fra Kunnskapssenteret tok oss med på en spennen de reise i
øyeblikkets tilstedeværelse og metoder for å være tilstede i eget liv. Kari
Dyregrov har et godt grep om feltet og delte sitt kunnskapsgrunnlag
med oss. Hun fikk en LEVE Pris for sitt utrettelige engasjement for etterlatte. Olav Gunnar Ballo avrundet dagen med et gripende «vitnesbyrd»
som ble meget godt mottatt av oss alle.
Fredag morgen startet med et friskt og morsom eventyr fra India
framført av Wenche Medbøe på en fantastisk levende måte. Eventyret
handlet om kjærlighet og at ingen er for små til å nå sine mål. Deretter
delte Lars Weiseth sine erfaringer og forskning om kriseforståelse og
traume reaksjoner ved brå og uventet død.
Per Isdals sterke foredag om vold og selvmord gjorde inntrykk. Hans
fokusering på to tabuer som går sammen og sammenhengen mellom
vold og selvmord er et viktig bidrag i et terapeutisk og forebyggende
perspektiv.
Eline Medbøe viste oss Minneteppe-prosjektet gjennom bilder og ord
og vi forstår alle hvor viktig dette arbeidet er. Ta godt imot henne når
hun reiser rundt i landet !
Manuela Ramin-Osmundsens foredrag avslutningsvis var en ærlig og
flott beskrivelse av hennes oppvekst, avgang og valget om å leve
istedenfor å overleve. Om å lede seg selv – mot alle odds kan være til
hjelp for noen og enhver.
Jeg fikk gleden av å dele ut LEVE prisen til vår Finn Borgersen for sitt
engasjement for LEVE i 10 år. Talen finner dere på våre hjemmesider.
Ordfører Fabian Stang tok oss imot i Rådhuset med taffelmusikk og
tapas og noen edle tråper. Det var et fantastisk syn å se LEVEs medlemmer festpyntet og med hevet hode bli kastet glans over av ordføreren.
Festmiddagen tror jeg vi alle kommer til å huske lenge. Nils Petter
Hauge sjarmerte oss gjennom kvelden og fikk pris for å ha vært med i
LEVE fra tidenes morgen, lokalt og nasjonalt. Helge Stormoe ble takket
for at han som eneste har vært fylkesleder i 10 år og Terese Grøm for
sentral innsats i LEVE. Et annet høydepunkt var da Olav Gunnar Ballo
ga LEVE en sjekk på kr 30 000,- som tilsvarer hans mottatte royalty på
anvendelse for bilder tatt av Kaja.
VG var der og dekket konferansen. LEVE har en stor rolle å spille for
etterlatte. Og vi gir en stemme og skal være aktive i arbeidet for å sikre
gode helsetjenester til etterlatte. Vår erfaringsbaserte kompetanse er
viktig for det nødvendige forebyggende arbeid vi har å gjøre. Vi kalte
konfernasen «Å LEVE LIVET». Det er nok av utfordringer å ta tak i framover. Vi gjør det sammen.
God sommer til dere alle!
Hilsen Lillian Erichsen
Retur:
LEVE–Landsforeningen
foretterlattevedselvmord
Storgata38,0182Oslo
LEVE nytt–Nr1Juni2010
Leserens side
LæreriktFriskOpp-kurs
VIVATogLEVEhartidligeresammenarrangert«Førstehjelpvedselvmordsfare»,
etkursmangeiLEVEgjennomførte.Nå
eroppfølgerkursetigang,enunikog
gratismulighetforLEVEsmedlemmer.
–Jegoppfordrerallesomtidligerehar
tattførstehjelpskurset,tilåmeldeseg
på,sierBeritMyreng,somdeltokpå
FriskOppiTromsø27.mai.
LEVE og undervisningsprogrammet VIVAT
inviterer i år til FriskOpp, et vedlikeholds- – Dette er et kurs alle bør få
kurs for tidligere deltakere på kurset
med seg, av de som tidligere
har VIVATs førstehjelpskurs,
«Førstehjelp ved selvmordsfare». Vivatsier Berit Myreng om FriskOppkurset «Førstehjelp ved selvmordsfare»
kurset. Myreng deltok på
er integrert i den nasjonale strategien
for kompetansebygging i selvmordsfore- kurset i Tromsø 27. mai.
bygging. Deltakerne lærer her å tyde
faresignaler, og gripe inn i tilfeller med akutt selvmordsfare. Berit Myreng
var en av de som tok dette førstehjelpskurset gjennom LEVE, og var
derfor kvalifisert til å delta på FriskOpp-kurset. Myreng er etterlatt og tar
videreutdanning innenfor psykisk helsearbeid.
– Forventningene jeg hadde på forhånd var å få en liten oppdatering
av det vi gikk gjennom ved førstehjelpskurset. Det er jo alltid ting som
en glemmer underveis. For eksempel så vi samme film som ble vist den
gang, og jeg oppdaget flere ting i filmen nå, enn første gangen jeg så
den. Slikt er virkelig lærerikt, sier Berit Myreng, og understreker videre
verdien av diskusjoner og problemstillinger som presenteres underveis
og blir løst i plenum. – Det viktigste jeg fikk ut av dette kurset var
diskusjoner med resten av gruppa. Lytte og høre hvordan de forskjellige
opplevde dette i hverdagen. Det at jeg fikk muligheten til å dele mine
erfaringer og tanker om hvordan det oppleves å være etterlatt, gjorde
noe positivt med meg. De var lydhøre og tok meg godt imot, sier Berit
Myreng.
Nyttigkurs
Vivat og faglig leder, Ann-Jorid Møller, er veldig fornøyd med for andre
gang å være i en prosjektperiode sammen med LEVE.
– Erfaringer fra LEVE sine medlemmer bringer en viktig dimensjon inn
i kursene våre, sier Ann-Jorid Møller. Hun påpeker også at FriskOpp
vedlikeholdskurs er nyttig enten du deltok på Førstehjelpskurset for flere
år tilbake, eller om du forholdsvis nylig var kursdeltaker på 2 dagers
kurset.
– Lærestoffet har gjerne fått modne litt, og du har kanskje fått prøvd ut
intervensjonsmodellen eller deler av den. Kurset gir deg dermed viktig
vedlikehold av den kompetansen du har tilegnet deg i førstehjelp til
mennesker i selvmordsfare, sier Møller.
Påmelding
Invitasjon og påmeldingsskjema har tidligere i år blitt sendt til LEVEs fylkeslag,
men for å være sikre på at alle mottar invitasjonen, sendes den i tillegg ut per
post. Noen fylkesmedlemmer har allerede mottatt brevet, mens andre fylker vil få
det tilsendt tidlig i august. Invitasjon og påmeldingsskjema ligger også tilgjengelig
på LEVEs hjemmesider, www.leve.no. Følgende datoer arrangeres FriskOpp-kurs i
løpet av høsten 2010:
Lillesand, 16. september. Påmeldingsfrist 1. september. Bergen, 4. oktober.
Påmeldingsfrist 17. september. Oslo, 16. oktober. Påmeldingsfrist 17. september. Ny
dato for kurs i Trondheim vil lanseres senere.
LEVE dekker kursavgift, reiseutgifter og eventuell overnatting for sine medlemmer.
Redaksjoneltansvarlig:
LillianErichsen
Har du noen kommentarer til
nyhetsbrevet – eller vil du bidra
med egne innlegg:
LEVE
Storgata38,0182Oslo
Merkkonvoluttenmed«LEVEnytt».
E-post:[email protected]
Tlf.:22361700
(merknytttlf.nr.)
www.leve.no
Layout: Prinfo Unique Trykk: printXpress www.uniquetrykk.no
Fylkeskontakter
FinnmarkFylkeslag
Helge Stormo
Per Larsensgt. 20,9950 Vardø
Tlf: 78 95 70 46 / 78 98 75 20
[email protected]
TromsFylkeslag
Merethe Eidstø Kristiansen
Stakkeveien 74 / 201, 9018 Tromsø
Tlf. 48 19 40 39
[email protected]
NordlandFylkeslag
Hilde Fredheim
Markvn. 14, 8310 Kabelvåg
Tlf. 99 26 44 45 / 75 42 02 11 (jobb)
Kontakt-telefon: 41 57 49 28
[email protected] /
[email protected]
NordTrøndelagFylkeslag
Einar Johan Jakobsen
Vennesborgvn. 17, 7670 Inderøy
Tlf. 48 15 68 78
Kontakt-telefon: 90 98 89 03
[email protected]
Sør Trøndelag Fylkeslag
Laila Berg Nesset, Væretrøa 59
Kontakt-telefon: 93 64 28 22
7054 Ranheim
Tlf. 93 00 41 79
[email protected]
MøreogRomsdalFylkeslag
Magny Landre
Langhauan 3, 6320 Isfjorden
Tlf. 47 29 72 47
[email protected]
SognogFjordaneFylkeslag
Sigurd Sande
Skarstein, 6969 Straumsnes
Tlf. 90 89 73 17
[email protected]
HordalandFylkeslag
Linda S. Amundsen
Peer Gyntsvei 58
5142 Fyllingsdalen
Tlf: 93 09 79 95
Kontakt-telefon: 97 77 10 74
[email protected]
RogalandFylkeslag
Sissel Kjersti Bjørke
Mjølsnes, 4160 Finnøy
Tlf. 90 18 34 10
Kontakt-telefon: 93 88 98 57
[email protected]
Mitt dikt
Usalige som spør, og dåre du
som svarer!
Der finnes ikke ord, som
dødens dyp forklarer.
Der er slett ingen natt og
ingen mørkets port.
Vi vet kun der er fred for den
som har gått bort
Arnulf Øverland
Aust-AgderFylkeslag
Erling Steen
Sjøverstø, 4900 Tvedestrand
Tlf. 41 02 86 88
[email protected]
Vest-AgderFylkeslag
Mona Krahl Johansen
Tjønnelia 4, 4640 Søgne
Tlf. 40 40 11 13
[email protected]
TelemarkFylkeslag
Janet Ververda
Spirea, Praksis for psykisk helse
Skiensgt. 18, 3912 Porsgrunn
Tlf. 98 45 04 20
[email protected]
VestfoldFylkeslag
Bjørn Brekke
Skiringssalveien 64, 3213 Sandefjord
Tlf. 93 00 28 87
[email protected]
BuskerudFylkeslag
Hanne Haverstad Knudsen
Spinnerigata 8, 3320 Vestfossen
Tlf. 47 30 04 37 / 32 87 78 44
[email protected]
OsloFylkeslag
Valborg Sandvold Bertelsen
Stasjonsveien 38 C, 0772 OSLO
Tlf. 918 46 000 / 466 17 200 (jobb)
[email protected] /
[email protected]
AkershusFylkeslag
Hilde Hjelle
Jørnstuv 2, 2050 Jessheim
Tlf. 93 00 79 75
Kontakt-telefon: 41 24 23 91
[email protected]
HedmarkFylkeslag
Aud Aabakken
Østgårdsvn 2, 2380 Brummundal
Tlf. 90 65 48 74
Kontakt-telefon: 91 36 58 07
[email protected];
[email protected]
OpplandFylke
Inger Horn Holden
Øverbyvegen 337, 2830 Raufoss
Tlf. 61 19 57 18/922 09 996
Kontakt-telefon: 91 31 98 34
[email protected]
Østfoldfylkeslag
Lisbeth Olsen
Bekkevoldveien 16, 1791 Tistedal
Tlf. 97 60 27 82
[email protected]
NyesentralstyremedlemmeriLEVE
BenteBirkeland, fagperson.
Jobber ved RVTS, Sykehuset Innlandet
AnneKariEide, fageperson. Vernepleier, jobber i Bergen kommune.
HenningHerrestad, fagperson. Jobber
som koordinator i Fransiskushjelpen
og er seniorrådgiver ved Nasjonalt
senter for selvmordsforskningog forebygging.
MayCristinEidstøKristiansen,
etterlatt. 22 år, opprinnelig fra
Finnmark.
Jobber i barnehage i Oslo
TomAileS.Bientie, etterlatt.
Student, tidligere ungdomsrepresentant i sentralstyret.