NVEs vedtak datert 30.01.2014

Transcription

Norges
vassdrags-og
energidirektorat
NVE
Bakgrunn for vedtak - Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk
Middelthuns gate 29
Søker/sak:
Austri Kvitvola DA/Kvitvola/Gråhøgda
Fylke/kommune:
Hedmark/Engerdal
Ansvarlig:
Arne Olsen
Sign.:
Saksbehandler:
Erlend Bjerkestrand
Sign.:
Sendes til:
oKwti
3 0 JAN2014
Dato:
Vår ref.:
vindkraftverk
NVE 201101984-208
KE
6/2014
Austri Kvitvola DA og Engerdal kommune. Hørings- og
orienteringsinstanser informeres om vedtaket.
Postboks 5091 Majorstua
0301 OSLO
Telefon: 22 95 95 95
Telefaks: 22 95 90 00
E-post: [email protected]
Internett: www.nve.no
Org. nr.:
NO 970 205 039 MVA
Bankkonto:
0827 10 14156
Konklusjon
Etter NVEs vurdering er de samlede fordeler ved etablering av Kvitvola/Gråhøgda
vindkraftverk med nettilknytning større enn ulempene tiltaket medfører. NVE vil derfor gi
Austri Kvitvola DA konsesjon i medhold av energiloven § 3-1 for å bygge og drive
Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk med tilhørende infrastruktur. Det gis konsesjon for
hovedalternativet for utbygging, med en installert effekt på inntil 110 MW. Samtidig vil NVE gi
konsesjon til Eidsiva Nett AS for å føre eksisterende 132 kV kraftledning mellom Rendalen og
Engerdal innom transformatorstasjonen i vindkraftverket. Det gis ekspropriasjonstillatelse i
medhold av oreigningslova § 2 for erverv av nødvendig grunn og rettigheter til å bygge og drive
anleggene.
Planområdet er lokalisert i fjellområdet Kvitvola/Gråhøgda i Engerdal kommune, Hedmark
fylke. NVE har lagt vekt på at det er gode vindforhold i planområdet og at vindkraftverket vil
bidra til at Norge kan oppfylle forpliktelsene knyttet til Norges fornybarmål. Det er beregnet en
produksjon på 350-400 GWh/år. NVE mener at prosjektet vil være konkurransedyktig i det
norsk-svenske elsertifikatmarkedet.
De viktigste negative virkningene av Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk knyttes etter NVEs
vurdering til landskap, friluftsliv, hyttenæring og Forsvarets interesser. Disse virkningene er
likevel ikke så store at konsesjonsøknaden bør avslås. NVE har lagt til grunn at gode
produksjonsprosjekter kan tåle noe større miljøvirkninger enn mindre gode prosjekter, og har
vektlagt at Engerdal kommune er positiv til tiltaket. Det er samtidig lagt noe vekt på at
Hedmark fylkeskommune og Fyikesmannen i Oppland har fremmet innsigelse til
konsesjonssøknaden. Innsigelser som ikke blir trukket fører til at saken oversendes Olje- og
energidepartementet for klagebehandling.
NVE har satt en rekke vilkår til konsesjonen, herunder blant annet vilkår om avbøtende tiltak
for friluftsliv og kulturminner, utarbeidelse av miljø-, transport og anleggsplan og tiltak knyttet
til nedleggelse av anlegget.
Side 2
Innhold
1
2
Innledning
4
Søknader
4
2.1
Konsesjonssøknad med tilhørende konsekvensutredning
4
2.2
Søknad om ekspropriasjon og forhåndstiltredelse
4
2.3
Kort beskrivelse av Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk
4
3 Behandlingsprosess
6
3.1
Genere1tom NVEs behandlingsprosess
6
3.2
Høring av melding, søknad og konsekvensutredning
6
3.3
Sluttbefaring
7
3.4
Innkomne merknader og innsigelser
7
4
Tematisk vurdering
7
4.1
Vindforhold og produksjonsmuligheter
8
4.2
Nettilknytning og systemtekniske forhold
9
4.3
Forhold til andre planer
12
4.4
Landskap og visuelle virkninger
13
4.5
Kulturminner og kulturmiljø
15
4.6
Friluftsliv
18
4.7
Hytte- og reiselivsnæring
20
4.8
Naturmangfold
22
4.9
Inngrepsfrie naturområder (INON)
28
4.10 Vernede områder
29
4.11 Støy
30
4.12 Skyggekast
32
4.13 Lysmerking
32
4.14 Ising og iskast
33
4.15 Landbruk og skogbruk
33
4.16 Reindrift
33
4.17 Drikkevann og forurensning
34
4.18 Andre samfunnsvirkninger
34
4.19 Veier og transport
37
4.20 Annet
39
5
Samlet vurdering av økonomi og virkninger som er vektlagt av NVE
42
5.1
Bakgrunn
42
5.2
Metodikk for NVEs vurdering
42
5.3
43
5.4
Avveiing av fordeler og ulemper
44
6 Vedtak
45
7 Konsesjonsvilkår
46
8 NVEs vurdering av ekspropriasjon og forhåndstiltredelse
46
8.1
Søknad om ekspropriasjonstillatelse
46
8.2
NVEs vurdering av søknaden om ekspropriasjonstillatelse
47
8.3
Søknad om forhåndstiltredelse
48
Vedlegg. Tematiske konfliktvurderinger, innkomne merknader og vurdering av beslutningsgrunnlaget
49
1 Tematiske konfliktvurderinger
49
Side 3
1.1
Naturmiljø
1.2
Landskap
2 Innkomne merknader til søknaden om Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk
2.1
Myndigheter
2.2
Tekniske instanser
2.3
Organisasjoner, bedrifter og privatpersoner
3 Beslutningsgrunnlag
3.1
Innledning
3.2
Økonomi og produksjon
3.3
3.4
Landskap og friluftsliv
3.5
Kulturminner
3.6
3.7
Naturmangfold
3.8
INON
3.9
Vernede områder
3.10 Støy
3.11 Skyggekast
3.12 Lysmerking
3.14 Virkninger for Granberget, Bergeseter og Veundåsen
3.15 Tilbakeføring av landskapet
3.16 ROS-analyse
3.17 NVEs utredningsprogram
3.18 Annet
3.19 Samlet vurdering av konsekvensutredningen
49
49
49
50
56
57
93
93
93
94
94
94
94
95
96
96
97
97
97
97
97
98
98
98
98
99
Side 4
1
Innledning
NVE vil i dette dokumentet, Bakgrunnfor vedtakfor Kvitvola/Gråhogda vindkraftverk, beskrive
NVEs behandling av søknaden om Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk og presentere de vurderinger som
er lagt til grunn for vedtaket i saken. Vedtaket er gjort i medhold av energiloven § 3-1.
NVEs beslutningsgrunnlag består av søknaden med konsekvensutredning, innkomne merknader og
NVEs fagkunnskap om vindkraft. I kapittel 4 presenteres NVEs vurdering av prosjektets virkninger
tematisk. I kapittel 5 sammenstilles de virkningene NVE vektlegger i saken. Videre presenteres en
avveining av de vektlagte virkningene og en helhetlig vurdering av søknaden om Kvitvola/Gråhøgda
vindkraftverk. I kapittel 6 presenteres NVEs vedtak.
Sammenfatninger av innkomne merknader er lagt i vedlegg til dette dokumentet, sammen med en
vurdering av beslutningsgrunnlaget i saken. Presentasjon av NVEs rammeverk i vindkraftsaker og
introduksjon til viktige fagområder i saksbehandlingen er vedlagt elektronisk. Dette dokumentet er å
finne på saken på NVEs nettsider www.nve.no/vindkraft (huk av for "gitt konsesjon").
2
2.1
Søknader
Konsesjonssøknad
med tilhørende konsekvensutredning
Austri Kvitvola DA søkte 23.11.2012 om konsesjon for bygging og drift av Kvitvola/Gråhøgda
vindkraftverk i Engerdal kommune, Hedmark fylke. Det ble søkt om konsesjon i medhold av
energiloven § 3-1. Austri Kvitvola DA søkte samtidig om nettilknytning på vegne av Eidsiva Nett AS.
Austri Kvitvola DA har utarbeidet konsekvensutredningen for tiltaket i medhold av plan- og
bygningsloven og utredningsprogram fastsatt av NVE 27.2.2012.
2.2
Søknad om ekspropriasjon og forhåndstiltredelse
Austri Kvitvola DA og Eidsiva Nett AS har søkt om ekspropriasjonstillatelse i medhold av
oreigningslova § 2 pkt. 19 for erverv av nødvendig grunn og rettigheter til å bygge og drive anleggene,
herunder rettigheter for all nødvendig ferdsel/transport.
Tiltakshaverne søkte samtidig om forhåndstiltredelse i medhold av oreigningslova § 25, noe som
innebærer at grunn og adkomstrettigheter kan tas i bruk før skjønn er avholdt.
2.3
Kort beskrivelse av Kvitvola/Gråhøgda
vindkraftverk
Planområdet har et areal på ca 30,5 km2,og er lokalisert på høydedragene Kvitvola og Gråhøgda vest
for Engerdal sentrum. Det er søkt om fire ulike utbyggingsalternativer, med en samlet installert effekt
på 75 til 110 MW. Tiltakshaver prioriterer alternativ 1, med samlet installert effekt på 110 MW. Dette
alternativet innebærer at det ikke bygges vindturbiner ved Søndre og Nordre Kvitvolaknappen og
Flattjønnan. Det planlegges å benytte vindturbiner med nominell ytelse mellom 2 og 5 MW. Det er
omsøkt tre alternativer for adkomstvei, og det planlegges i tillegg et internt veinett frem til hver
vindturbin. Kabler fra hver vindturbin planlegges i hovedsak lagt i grøft, tilknyttet internveiene i
anlegget. Videre planlegges en transformatorstasjon og driftsbygg sentralt i planområdet.
Produksjonen er planlagt knyttet til nettet ved at den eksisterende 132 kV-kraftledningen mellom
Engerdal og Rendalen føres innom transformatorstasjonen i planområdet. På grunnlag av vindmålinger
er det beregnet en middelvind på 7,5-9,1 m/s i 80 meters høyde, og ved bygging av hovedalternativet
anslås en produksjon på 347 GWh.
Side 5
NVE
KvitvoialGrAheada
Atternativ
vindkraftverk
1
Greme planområde
beerremier
Memativ A
Transionnalmslasion
Eksia ie&isom
1
1.5
Allerna6v C
2
Kin
ees
unr
a
saneres
Nettiknetring 132 kV
o 0.250.5
4Ifi
Adtemshrei
lbfbiller
SWECO
~,W112-M-041
25"
Ehr,
Figur 1. Hovedalternativet for bygging av Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk. Vindturbinene på Nordre og
Søndre Kvitvolaknappen (vindturbin nr. 14, 19, 25, 30 og 39) er tatt ut av planene.
Side 6
(
ItNe*N3.41~2,14
4.4reially
WridleraIN*
2
111...31,3rilloyda
Itv4tvolm,2•11.4.1a
4 144.1.,•
Milture..
3
rinakr.ftwo.
4
p-•-
•
SWECO
Søae0
Figur 2. Alternative
3
SWECCI
utbyggingsløsninger
Behandlingsprosess
3.1 Generelt om NVEs behandlingsprosess
Behandling av større vindkraftsaker starter med at NVE mottar en melding. Meldingen er en tidlig
varsling av igangsatt planlegging av et vindkraftverk, og fremmes i medhold av plan- og
bygningslovens regler om konsekvensutredning. Etter en omfattende høringsrunde av meldingen,
meddeler NVE tiltakshaver et utredningsprogram som beskriver hvilke utredninger som må
gjennomføres før en søknad kan behandles. Når en søknad med konsekvensutredning er mottatt,
sender NVE denne på en omfattende høring. Under begge høringsrundene gjennomføres det møter
med lokale og regionale myndigheter og folkemøter.
På bakgrunn av søknad med konsekvensutredning, møter, høringsuttalelser, eventuelle
tilleggsutredninger, befaringer og egne vurderinger avgjør NVE om beslutningsgrunnlaget er godt nok
og om tiltaket skal meddeles konsesjon. Tematiske konfliktvurderinger og eventuelle regionale planer
for vindkraft utgjør også en del av NVEs beslutningsgrunnlag. NVEs vedtak kan påklages til Olje- og
energidepartementet. Hele behandlingsprosessen fra melding til endelig vedtak tar minst to til tre år.
3.2
3.2.1
Høring av melding, søknad og konsekvensutredning
Høring av melding
NVE mottok 23.8.2011 melding om planlegging av Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk med
nettilknytning. Meldingen var utarbeidet i henhold til plan- og bygningslovens forskrift om
konsekvensutredning.
Meldingen ble sendt på høring til berørte interesser i brev av 20.9.2011, og NVE arrangerte møte med
lokale og regionale myndigheter og offentlig møte i Engerdal 5.10.2011. Et utkast til
Side 7
utredningsprogram ble forelagt Miljøverndepartementet før det ble fastsatt 27.2.2012. Behandlingen
av meldingen er beskrevet i NVEs notat Bakgrunnfor KU-program av 27.2.2012.
3.2.2
Høring av konsesjonssøknad rnedkonsekvensutredning
NVE mottok konsesjonssøknad med konsekvensutredning for Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk med
nettilknytning fra Austri Kvitvola DA 23.11.2012. Dokumentene i saken ble sendt på offentlig høring
17.12.2012. I forbindelse med høringen ble det holdt møter med lokale og regionale myndigheter og
offentlige møter i Engerdal 14.1.2013.
3.3
Sluttbefaring
NVE arrangerte sluttbefaring i planområdet 3.9.2013. Interesseorganisasjoner, grunneiere og lokale,
regionale og nasjonale myndigheter deltok på befaringen.
3.4
Innkomne merknader og innsigelser
NVE har mottatt 97 høringsuttalelser til søknaden. De innkomne merknadene til søknadene om
Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk med nettilknytning er sammenfattet i vedlegg 2.
Engerdal kommune er positive til utbygging av Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk. De begrunner dette
med at vindkraftverket vil medføre positive økonomiske virkninger for kommunen og lokalsamfunnet,
og at fordelene vil være større enn ulempene.
Miljødirektoratet (tidligere Direktoratet for naturforvaltning (DN)) skriver at tiltaket uansett alternativ
har klare konflikter med forvaltningsmålene for rovvilt og rovfugl, jf. naturmangfoldloven § 5, og
mener dette bør være et vesentlig moment i saksbehandlingen. Miljødirektoratet mener alternativ 3 er
det beste alternativet dersom det gis konsesjon. I den tematiske konfliktvurderingen har
Miljødirektoratet gitt konfliktkategori C-D ved utbygging av hovedalternativet. Forsvarsbygg er
kritisk til prosjektet på grunn av virkninger for militær lavflyging.
I tillegg har flere privatpersoner og interesseorganisasjoner uttalt seg til prosjektet. Flere påpeker
virkninger for landskap, friluftsliv, hytter, kulturminner, naturmangfold og INON som grunner til å
avslå konsesjonssøknaden. Spesielt fremheves virkninger for nærliggende hyttefelt. NVE vil i den
følgende vurderingen av prosjektet gå gjennom de vesentligste merknadene som er fremmet til
prosjektet.
3.4.1
Innsigelser
Hedmark fylkeskommune har fremmet innsigelse til søknaden, på grunnlag av en samlet vurdering
med særlig vekt på landskapsvirkninger. Fylkesmannen i Oppland, som er settefylkesmann i denne
saken, har også fremmet innsigelse. Grunnlaget for innsigelsen er virkninger for fugl og landskap.
Innsigelser som ikke blir imøtekommet eller trukket fører til at saken oversendes Olje- og
energidepartementet for klagebehandling dersom det gis konsesjon.
4
Tematisk vurdering
NVE vil i dette kapittelet gi en tematisk vurdering av Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk. Fordeler og
ulemper som vektlegges i konsesjonsbehandlingen av prosjektet veies opp mot hverandre i den
samlede vurderingen presentert i kapittel 5.
Side 8
4.1
Vindforhold og produksjonsmuligheter
Det har vært målt vind med både vindmålemast og LIDAR (laser) i planområdet for
Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk. På grunnlag av vindmålingene er det beregnet en middelvind på
mellom 7,5 og 9,1 m/s i navhøyde ved de planlagte turbinposisjonene. Det er en tydelig fremherskende
vindretning fra sørvest, og planområdet har små høydeforskjeller.
Det foreligger fire utbyggingsalternativer. Det prioriterte alternativet innebærer en samlet installert
effekt på inntil 110 MW. Alternativ 2 og 3 vil ha en samlet installert effekt på inntil 100 MW, og
Alternativ 4 innebærer en samlet installert effekt på inntil 75 MW. Ifølge søknaden kan det benyttes
klasse II-vindturbiner ved de fleste aktuelle turbinposisjonene. Produksjonen ved bygging av
hovedalternativet er beregnet med to ulike turbintyper. Ved installering av 44 Nordex N100vindturbiner er det beregnet en brukstid på 3170 fullasttimer per år, og ved installering av 47 Siemens
SWT113-vindturbiner er det beregnet en brukstid på 3680 fullasttimer per år. Årsproduksjonen er på
dette grunnlag estimert til å bli henholdsvis 348 GWh og 398 GWh. Det fremgår av søknaden at tap
knyttet til både nett og produksjon, herunder tap på grunn av ising og turbulens, er inkludert i
beregningen av årsproduksjon. Investeringskostnadene anslås til å bli cirka 1250 millioner kroner for
hovedalternativet. Dette tilsvarer en kostnad på 11,4 millioner kroner per MW. Drifts- og
vedlikeholdskostnadene er anslått til 10-15 øre per kWh.
Tiltakshaver har også beregnet produksjonen ved de andre utbyggingsalternativene. Det er beregnet en
årsproduksjon på 307 GWh ved bygging av alternativ 2, 297 GWh ved alternativ 3 og 232 GWh ved
alternativ 4. Alle disse alternativene innebærer en beregnet brukstid på cirka 3000 fullasttimer per år.
Flere høringsinstanser mener at produksjonsberegningene er usikre og for optimistiske. Det vises til at
gjennomsnittsproduksjonen ved vindkraftverk i Norge mellom 2006 og 2011 var 2350 fullasttimer per
år. Truls Gustavsen skriver at vindmålingene er gjort i en periode som har skilt seg ut med mer vind
enn vanlig. Han påpeker også at erfaringer fra Sverige viser at ising reduserer produksjonen i
vinterhalvåret, og skriver at det er en tvilsom påstand at vindhastigheten er høyest i vintermånedene.
NVEs vurdering av økonomien til Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk tar utgangspunkt i blant annet
vindforhold og investerings-, drifts- og vedlikeholdskostnader. Vindressursen i planområdet er god
sammenlignet med andre norske vindkraftprosjekter. Den gjennomsnittlige vindhastigheten er relativt
høy, og vinden er jevn og med en tydelig fremherskende vindretning. RIX-verdiene
(terrengkompleksitet) er ifølge Kjeller Vindteknikks kart 0-5 % i hele planområdet. Dette er lavt
sammenlignet med andre norske vindkraftverk. Kjeller Vindteknikks isingskart viser at det kan ventes
ising i 100-300 timer per år i de lavereliggende delene av planområdet og i 300-500 timer i de
høyereliggende delene. Dette tilsier at ising kan bli et problem for produksjonen, men ved bruk av
avisingssystemer kan tapene begrenses. Ising kan i tillegg medføre økte drifts- og
vedlikeholdskostnader.
Selv om det er utfordringer knyttet til ising, er planområdet etter NVEs vurdering svært godt egnet til
vindkraftproduksjon. NVE legger til grunn at det er målt vind med både vindmålemast og LIDAR, og
at den beregnede vindressursen derfor er relativt sikker. Ved god detaljplanlegging er det etter NVEs
vurdering sannsynlig å oppnå anslaget på 317013680årlige fullasttimer ved bygging av
hovedalternativet. Det er dermed realistisk å forvente en årlig produksjon på 350-400 GWh dersom
vindkraftverket bygges ut med en samlet installert effekt på cirka 110 MW.
Det planlegges bygging av cirka 7 kilometer ny 132 kV kraftledning, og kostnadene for nettilknytning
vil være relativt små sammenlignet med andre norske vindkraftprosjekter. Produksjonstapet knyttet til
nett kan imidlertid bli relativt stort på grunn av avstanden mellom vindkraftverket og Rendalen.
Side 9
Topografien i området tilsier at infrastrukturkostnadene vil være små i forhold til andre store
vindkraftprosjekter.
NVE vurderer tiltakshavers anslag på vindturbinpriser som noe høyt. Vindturbinprisene er den sentrale
kostnaden ved etablering av vindkraftverk, og disse prisene har falt de siste årene. Etter NVEs
vurdering kan det være realistisk med en samlet investeringskostnad på 11 millioner kroner per MW
ved bygging av hovedalternativet. NVE vil imidlertid påpeke at vindturbiner i forskjellige klasser også
har forskjellige priser. En utbygging med 47 vindturbiner med effekt på 2,3 MW kan gi mer
produksjon, men samtidig være mer kostbar enn en utbygging med 44 vindturbiner med effekt på 2,5
MW. NVE legger derfor mest vekt på hvordan planområdet er egnet for en utbygging, og vurderer
topografi, vegetasjon, underlag og anslag på kostnader opp mot vindressursen i planområdet. På dette
grunnlag er det etter NVEs vurdering sannsynlig at Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk ved bygging av
hovedalternativet vil være et godt økonomisk prosjekt sammenlignet med andre vindkraftprosjekter i
Norge. Prosjektet vil være konkurransedyktig i det norsk-svenske sertifikatmarkedet. Realisering av et
av de andre utbyggingsalternativene vil bety at flere av de beste turbinposisjonene utgår, og den
samlede brukstiden vil dermed bli lavere. Dette gjelder særlig alternativ 3 og 4. Etter NVEs vurdering
vil disse alternativene likevel utgjøre konkurransedyktige vindkraftprosjekter.
Når det gjelder usikkerhet knyttet til vindmålingene, vil NVE påpeke at målingene/beregningene er
normalårskorrigert. NVE slutter seg til at gjennomsnittshastigheten er størst i høst- og vintermånedene.
Det er riktig at antall fullasttimer i Norge historisk har vært lavere enn det som er beregnet ved
Kvitvola/Gråhøgda. NVE vil imidlertid påpeke at teknologiforbedringer og erfaringer fra andre
vindkraftverk tilsier at produksjonen fra nye vindkraftverk vil være vesentlig høyere enn fra
vindkraftverk som er bygget for 10 år siden. I den sammenheng viser NVE til at produksjonen fra nye
vindkraftverk, for eksempel på Høg-Jæren, har vært omtrent som beregnet eller høyere.
Beregninger og målinger av vindforholdene i planområdet tilsier en årsmiddelvind på mellom
7,5 og 9,1 m/s i navhøyde og en årlig produksjon på 348-398 GWh per år ved bygging av
hovedalternativet. Dette tilsvarer en brukstid på 3170-3680 fullasttimer per år. NVE mener at
tiltakshavers anslag om årlig produksjon er realistisk, og planområdet er etter NVEs vurdering
svært godt egnet for vindkraftproduksjon. Investeringskostnadene er beregnet til å være cirka
11,4 millioner kroner per MW. NVE mener at investeringskostnadene kan bli lavere enn
beregnet, men vil samtidig påpeke at kostnadene kan variere, avhengig av blant annet valg av
turbinleverandør. NVE har vurdert kostnadene opp mot produksjonsestimatene, og mener at
Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk vil være et godt økonomisk vindkraftprosjekt og et
konkurransedyktig prosjekt i det norsk-svenske sertifikatmarkedet. Etter NVEs vurdering er
hovedalternativet et vesentlig bedre vindkraftprosjekt enn de andre utbyggingsalternativene.
4.2 Nettilknytning og systemtekniske forhold
4.2.1 Nettkapasitet
Det fremgår av søknaden at det er utført stasjonære og dynamiske analyser av nettkapasiteten.
Konklusjonen fra analysene er at det er kapasitet i eksisterende nett til å ta imot produksjon på inntil
80 MW fra Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk, og at bygging av hovedalternativet på 110 MW er
avhengig av en kapasitetsøkning i Rendalen transformatorstasjon. Ifølge søknaden vil ikke
vindkraftverket påvirke forsyningssikkerheten i området.
Statnett skriver at det i Hedmark og Oppland foreligger flere planer for kraftutbygging som vil påvirke
innmating mot regional- og sentralnettet. De mener det er behov for å se etter helhetlige løsninger på
både regional- og sentralnettsnivå. Ifølge Statnett kan vindkraftverket føre til svakere
Side 10
forsyningssikkerhet for Engerdal og Trysil. De skriver at nettsplittingsvern/overstrømsvern vil splitte
nettet mellom Trysil og Nybergsund for å hindre overlast ved utfall av 132 kV-Iedningen KvitvolaRendalen. Dette medfører at Trysil og Engerdal frakobles. Statnett skriver videre at det vil være store
begrensninger på overføring av kraft nordover ved utkobling av 300 kV-Iedningen RendalenBalbergskaret eller Rendalen Tl. Dette vil medføre at flere kraftverk ikke kan produsere. Statnett
påpeker at det kan være behov for oppgradering i regionalnettet og økt kapasitet på transformatoren i
Rendalen. Eidsiva Nett skriver at det er nødvendig med konsesjon til økt kapasitet i Rendalen
transformatorstasjon dersom vindkraftverket realiseres.
Statnett forutsetter at konsesjonær følger krav i forskrift om systemansvaret i kraftsystemet (FoS) og
forskrift om leveringskvalitet i kraftsystemet (FoL). De ber NVE gjøre tiltakshaver oppmerksom på at
Statnett legger til grunn at FoS § 14 og veileder for funksjonskrav i kraftsystemet (FIKS) følges, og at
konsesjonær uten ugrunnet opphold skal søke/informere systemansvarlig om anlegget etter at
konsesjon er gitt.
NVE legger til grunn opplysningene i nettutredningen om at det er ledig nettkapasitet for innmating av
produksjon fra Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk. Det legges også til grunn at bygging av
hovedalternativet for vindkraftverket er avhengig av kapasitetsøkning i Rendalen transformatorstasjon.
Dersom det gis konsesjon til hovedalternativet, vil NVE gi konsesjon til kapasitetsøkning i
transformatorstasjonen.
På forespørsel fra NVE har Eidsiva Nett kommentert Statnetts høringsuttalelse om forsyningssikkerhet
for Engerdal og Trysil. Eidsiva Nett skriver at forbruket i Engerdal ikke vil kunne forsynes fra
Engerdal ved feil på samleskinne eller effektbryter i transformatorstasjonen i vindkraftverket, men at
dette forbruket normalt har reserve via Trysil. Ved feil i eksisterende nett mellom vindkraftverket og
Rendalen vil produksjonfrakobling ifølge Eidsiva Nett være nødvendig. De skriver at omfanget av
produksjonsfrakobling må undersøkes nærmere i en senere fase. På dette grunnlag mener Eidsiva Nett
at vindkraftverket ikke vil påvirke forsyningssikkerheten for eksisterende forbrukere i regionalnettet i
Hedmark. NVE slutter seg til Eidsiva Netts vurdering om at vindkraftverket ikke vil påvirke
forsyningssikkerheten for eksisterende forbrukere i regionalnettet i Hedmark. Gjennom muligheten for
produksjonfrakobling av Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk vil ikke splitting av nettet mellom Trysil og
Nybergsund bli aktuelt. Produksjonsfrakobling av Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk kan også bli
nødvendig ved feil på kraftledningen mellom Rendalen og Balbergskaret. Etter NVEs vurdering
klargjør Eidsiva Netts kommentar at det ikke foreligger nettforhold som tilsier at vindkraftverket ikke
bør bygges. NVE forutsetter at det gjøres nødvendige undersøkelser knyttet til blant annet omfang av
produksjonsfrakobling. Det forutsettes også at krav i FoS, FoL og FIKS følges.
Ved en eventuell konsesjon til Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk vil NVE sette vilkår om at
anleggsarbeidene ikke kan igangsettes før det er dokumentert at det er ledig nettkapasitet i regionen.
4.2.2
Alternativ for nettilknytning
Austri Kvitvola DA har på vegne av Eidsiva Nett AS søkt om ett alternativ for nettilknytning til
Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk. Dette alternativet innebærer bygging av en 6,6 kilometer lang 132
kV kraftledning fra eksisterende kraftledning mellom Rendalen og Engerdal til en
transformatorstasjon nordvest i planområdet. Alternativet innebærer sanering av cirka 4 kilometer av
eksisterende 132 kV kraftledning mellom Rendalen og Engerdal. Den omsøkte kraftledningstraseen og
den planlagte saneringen er vist i kartet nedenfor. Eierskillet er planlagt slik at 132 kVtransformatorfeltet, transformator og anleggene på sekundærsiden av transformatoren skal bygges og
drives av Austri Kvitvola DA. Kraftledningen og samleskinnen med tilhørende 132 kV linjebrytere i
transformatorstasjonen skal bygges og drives av Eidsiva Nett AS.
Side 11
.•
.,
,.."
49,
--•- ---.•
4f,
, .
.
.,
.,.
,
• ,.
4
497
..
/
/ a
46
4'41
.
•.
,
7
7
.
4
39
Kvitvola/Grsbhogda
Alternativ
101
4
,
-
Turt~
Aduknnlyei
iir
kiernve•er
Transformakarstasjan
AffiernatrwA
Eks.41. N•in
Al's'""aiv
som shrw~
Wertikny6knQ 132 kV
1
.Qt *1-3e••-
vindkraftverk
1
Grense planDenråde
O 0 250.!
,F
.
,.!...
15
"emaiv
•
C
2
Figur 3. Alternativer for nettilknytning
Eidsiva Nett skriver at det må gis separate konsesjoner for anleggene som blir tilhørende Eidsiva Nett
og for anleggene som skal bygges og drives av Austri Kvitvola.
Etter NVEs vurdering er det omsøkte alternativet for nettilknytning til Kvitvola/Gråhøgda en god
løsning som ikke medfører vesentlige negative virkninger. Det er positivt at sanering av eksisterende
kraftledning vil medføre mindre konflikt med et kongeørnreir nær den eksisterende kraftledningen.
Side 12
Det er også positivt at naturinngrepene vil være små sammenlignet med nettilknytningen til de fleste
andre norske vindkraftverk. NVE vil gi konsesjon til det omsøkte nettilknytningsalternativet dersom
det gis konsesjon til Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk. Det vil i tilfelle bli gitt separate konsesjoner til
Austri Kvitvola DA og Eidsiva Nett AS.
4.3 Forhold til andre planer
4.3.1 Andre vindkraftverk
Det er flere vindkraftplaner i Hedmark, og det nærmeste planlagte vindkraftverket er Raskiftet
vindkraftverk i Trysil/Amot, omtrent 50 kilometer sørvest for Kvitvola. Flere høringsinstanser mener
at Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk er det prosjektet i Hedmark med høyest konfliktnivå. Rendalen
kommune mener det er en svakhet ved søknaden at vindkraftverket ikke er sett i sammenheng med
andre vindkraftprosjekter i Hedmark.
Gjennom konsesjonsbehandlingen ser NVE på vindkraftprosjekter både i Hedmark og resten av Norge
i sammenheng. Søknaden om Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk er behandlet samtidig som søknadene
om Raskiftet vindkraftverk i Trysil/Amot og Songkjølen/Engerfjellet vindkraftverk i Nord-Odal.
Samlede virkninger av flere vindkraftverk er vurdert i de tematiske vurderingene der det er relevant.
Dette kan være relevant blant annet i vurderinger av virkninger for naturmangfold. Det legges
imidlertid til grunn at avstanden til andre vindkraftverk er så stor at Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk i
liten grad påvirker samme landskap, friluftslivsområder og økosystemer som andre vindkraftverk i
innlandet. Ostlandssøknadene som er inne hos NVE blir imidlertid sett i sammenheng, også med tanke
på temaer som nettkapasitet.
4.3.2
Regionaleforinger og planer
Miljøverndepartementet og Olje- og energidepartementet har gjennom "Retningslinjer for planlegging
og lokalisering av vindkraftverk (T-1458)" oppfordret fylkene til å utarbeide regionale planer for
vindkraft. Det er videre gitt anbefalinger om hvordan slike planer bør innrettes. I henhold til
retningslinjene skal godkjente regionale planer være retningsgivende for kommunal og statlig
planlegging og virksomhet i fylket.
Flere høringsinstanser mener det bør utarbeides en regional eller nasjonal plan for vindkraftutbygging
før det etableres vindkraftverk i Hedmark. Miljødirektoratet mener at fraværet av en regional plan er
en klar ulempe. La Fjellet Leve viser til den regionalpolitiske arealstrategien for felles fjellområder i
Sør-Trøndelag og Hedmark, der det står at vindkraftutbygging i indre fjellområder frarådes. De mener
dette bør hensyntas i saksbehandlingen.
NVE viser til at Hedmark fylkeskommune har utarbeidet regionale føringer for vindkraft i Hedmark. I
dette dokumentet står det at det er realistisk med inntil fem større vindkraftverk i Hedmark, og det gis
også føringer om hvor vindkraftverk ikke bør etableres. Det påpekes at fylkeskommunen har avgitt
uttalelser til søknader som kom på høring før de regionale føringene ble ferdigstilt. Ifølge
fylkeskommunen er disse uttalelsene gjeldende. NVE konstaterer at Hedmark fylkeskommune har
fremmet innsigelse til søknaden om Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk, og legger noe vekt på dette i
behandlingen av søknaden. Det legges også noe vekt på den regionalpolitiske arealstrategiens
anbefalinger om å unngå vindkraft i de indre fiellområdene i Sør-Trøndelag og Hedmark. NVE vil
imidlertid påpeke at dette styringsdokumentet refererer til Sør-Trøndelags fylkesdelplan for vindkraft,
og at denne planen er under revisjon.
Side 13
NVE understreker at vindkraftprosjekter vurderes på grunnlag av konkrete virkninger, og at
konsekvensutredninger knyttet til vindkraftprosjekter er grundigere enn utredningene som legges til
grunn i eventuelle regionale eller nasjonale planer.
4.3.3
Kommuneplan
Det fremgår av Engerdals kommuneplan at vindkraftverket er planlagt i et LNF-område med særlige
naturforvaltningsinteresser. Kommuneplanen er for tiden under revisjon. Solheim hytter og tomter
påpeker at det fremgår av gjeldende planverk at naturen skal stå i sentrum for fremtidig utvikling. De
mener at vindkraftverket er i strid med kommuneplanen. Berit Øksenvåg og Vidar Risbakken skriver
at avtalen mellom Engerdal kommune og tiltakshaver er avgjørende for kommunens vedtak om ja til
Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk, og mener at vedtaket derfor ikke kan tillegges vekt.
NVE mener det er opp til kommunen å vurdere om tiltaket er i strid med kommune- eller
kommunedelplaner. I den sammenheng vil NVE påpeke at Engerdal kommune anbefaler at det gis
konsesjon. NVE forholder seg til kommunens vedtak slik det fremgår av høringsuttalelsen, og vil ikke
drøfte kommunens behandling av saken.
NVE vektlegger at Engerdal kommune anbefaler at det gis konsesjon. Samtidig legger NVE noe
vekt på at Hedmark fylkeskommune har fremmet innsigelse til søknaden og at de mener at
Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk er det mest konfliktfylte vindkraftprosjektet i Hedmark.
4.4
Landskap og visuelle virkninger
Planområdet ligger innenfor landskapsregion 15 Fjellet i Sør-Norge i henhold til Norsk Institutt for
skog og landskaps nasjonale referansesystem for landskap. Det fremgår av konsekvensutredningen at
vindkraftverket planlegges i et åpent fjellområde med rolige former. Landskapet er steppelignende
med lite vegetasjon, og står i klar kontrast til lavtliggende landskap rundt planområdet.
I konsekvensutredningen er plan- og influensområdet delt opp i sju landskapsområder som er verdi- og
konsekvensvurdert i henhold til metodikk i veilederen "Metode for vurdering av landskapsvirkninger
ved utbygging av vindkraftverk". Planområdet er gitt middels stor verdi. Sølen landskapsvernområde
er gitt svært stor verdi, mens delområdene Engerdal og Storhøa er gitt middels stor verdi.
Delområdene Blakka, Måna og Volbrenna/Sølenstua er gitt verdi som vanligforekommende landskap.
Virkningsomfanget vil ifølge utredningen bli størst i planområdet. Konsekvensgraden for landskap i
planområdet er satt til stor negativ for hovedalternativet. For Solen landskapsvernområde og Storhøa
er konsekvensgraden satt til middels stor negativ, og for de andre områdene er den satt til liten negativ.
Samlet konsekvensgrad for landskap er vurdert til å være middels stor negativ for hovedalternativet.
Utbyggingsalternativ 2 vurderes til å ha like store virkninger som hovedalternativet, men
utbyggingsalternativ 3 og 4 vurderes til å ha konsekvensgraden begrenset negativ. Miljødirektoratet
har i sin tematiske konfliktvurdering plassert tiltaket i konfliktkategori C-D når det gjelder
landskapsvirkninger.
Engerdal kommune skriver at det ikke er en selvfølge eller juridisk rettighet at omgivelsene rundt det
stedet en har etablert seg med fritidsbolig eller fast bolig for all framtid skal framstå som uendret. De
påpeker at utbyggingsalternativ 1 vil gi de største visuelle virkningene, men anbefaler likevel dette
alternativet fordi det gir størst positive virkninger. Hedmark fylkeskommune har fremmet innsigelse
på grunnlag av landskapsvirkninger, og påpeker at vindkraftverket vil medføre visuelle virkninger for
friluftslivs- og hytteområder som Engerdal Østfjell, Solheimsfeltet, Grøndalen, Sølen, Sølenstua,
Sølensjøen, Isteren og Femundsenden/Sorken. Fylkeskommunen skriver at vindkraftverket vil bli en
tydelig silhuett på et fjellområde som er godt synlig fra store områder, og påpeker at dette er områder
uten store tekniske inngrep. De skriver videre at utbyggingsalternativ 3 og 4 har noe færre negative
Side 14
virkninger, men at landskapsvirkningene uansett vil være store. Fylkesmannen i Oppland har fremmet
innsigelse til prosjektet på grunn av visuelle virkninger for Sølen landskapsvernområde. De mener
tiltaket vil være i strid med verneverdiene for landskapsvernområdet, og vektlegger også øvrige
visuelle virkninger. Miljødirektoratet skriver at de etter befaring i området mener at konsekvensgraden
bør justeres til stor negativ.
Mange av de øvrige høringsinstansene er opptatt av landskap og visuelle virkninger. Det påpekes at
vindkraftverket kan medføre varige inngrep, blant annet gjennom sprenging av koller. Flere uttaler at
vegetasjonen på Kvitvola/Gråhøgda er sårbar for inngrep. I den sammenheng vises det til at det i
området kan ses spor etter motorisert ferdsel fra flere tiår tilbake. Videre uttales det at mange oppfatter
landskapet/relieffet fra Kvitvola og Sølenfjellene som et sjeldent vakkert landskap, og at
landskapskvalitetene i området er svært viktige i regional, nasjonal og nordeuropeisk sammenheng.
Flere høringsinstanser mener at konsekvensgraden for landskap er undervurdert, særlig når det gjelder
delområde 3, som blant annet omfatter hyttefeltet Engerdal Østfiell. Det fremheves at tiltaket vil være
synlig fra flere hytteområder, og at hyttenæringen er viktig for Engerdal og Rendalen.
Finn Vaagan skriver at hele Kvitvolaområdet innehar stor tidsdybde og kontinuitet med historisk
variasjon fra flere tidsperioder. Ifølge Vaagan har Kvitvola og tilstøtende områder en kultur- og
geologisk historie som må ses i helhet og sammenheng. Han skriver at områdets helhet og
sammenheng med geologisk innhold, landskapsart, dyreliv og kulturhistorisk innhold i generasjoner
har bidratt til en spesiell tilhørighet og identitet. Vaagan mener at området kan defineres som et
naturklenodium. Olav Lappegaard påpeker at landskapet i Femundsområdet er spesielt, og skriver at
vindkraftverket vil medføre vesentlige visuelle virkninger for steder med en avstand på inntil 40
kilometer fra Kvitvola.
Etter NVEs vurdering kan Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk påvirke lokale og delvis regionale
landskapsverdier. Vindkraftverket vil endre landskapets karakter i et relativt stort område, og kan
oppfattes som et stort inngrep som vil påvirke landskapsopplevelsen i og rundt planområdet.
NVE slutter seg til utreders vurdering om at planområdet i lokal sammenheng er særegent. NVE er
samtidig enig med Miljødirektoratet i at konsekvensgraden er noe undervurdert. Planområdet fremstår
som uberørt, og det er i tillegg god utsikt til planområdet fra mange viktige steder i influensområdet,
herunder et regionalt viktig kulturlandskap ved setergrenden på Veundåsen (Øveråsen).
I den samlede avveiingen vil NVE legge vekt på at vindkraftverket vil medføre et stort fysisk inngrep i
et sårbart landskap med særpreget geologi og vegetasjonsdekke. Sammenlignet med andre
vindkraftverk kan Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk være et mindre reversibelt tiltak med tanke på
blant annet revegetering. NVE vil også legge vekt på at fjellområdets lokalisering tilsier at
vindkraftverket vil være godt synlig fra høyereliggende områder i regionen. Herunder er Sølen et av de
viktigste områdene, men NVE mener at vindkraftverket ikke vil være i strid med verneverdiene for
landskapsvernområdet. I den sammenheng vises det til kapittel 4.10 om vernede områder.
Det største hyttefeltet som kan bli påvirket er Engerdal Østfiell. NVE vil påpeke at det ikke lenger
planlegges vindturbiner ved Søndre og Nordre Kvitvolaknappen, og at de visuelle virkningene for
Engerdal Østfiell (og Solheimfeltet) dermed blir vesentlig redusert. Flere av de sørlige vindturbinene
vil likevel bli synlige ved hytter i Engerdal Østfiell/Solheimfeltet. For enkelte hytteeiere kan dette
påvirke hytteopplevelsen. Vindkraftverket vil også medføre visuelle virkninger for Volbrenna
hyttefelt. Etter NVEs vurdering er Volbrenna det hyttefeltet som vil bli mest påvirket av
vindkraftverket. Utsynsretningen i dette hyttefeltet er mot planområdet, og vindturbinene vil medføre
endring av horisonten mot sørvest. Fra Volbrenna kan hovedalternativet for utbygging oppfattes som
to separate vindkraftverk. I tillegg til de store hyttefeltene er det også noen mindre hytte-/seterområder
Side 15
nær planområdet. Områdene som kan bli mest påvirket er etter NVEs vurdering Bergesetra (øst for
planområdet) og Veundåsen/Øveråsen. Utsikten fra enkelte av hyttene/setrene kan bli preget av
vindturbiner. NVE legger imidlertid til grunn at den naturlige utsynsretningen fra de fleste hyttene på
Bergesetra og Veundåsen vil være vekk fra vindkraftverket.
NVE legger vekt på visuelle virkninger for hytter i den samlede avveiingen i kapittel 5. Det legges til
grunn at det vil være god utsikt til vindkraftverket fra mange hytter, og at lysmerking kan medføre
visuelle virkninger også nattestid. Samtidig legges det også til grunn at virkningene for det største
hyttefeltet vil være begrenset og at få av hyttene med utsikt til vindkraftverket vil bli berørt av støy.
De alternative løsningene vil gi noe mindre landskapsvirkninger enn hovedalternativet. Etter NVEs
vurdering er det mest positive med disse alternativene at flere deler av området unngås, slik at det ikke
blir varige inngrep i hele Kvitvola/Gråhøgda-området. I tillegg vil det ses færre vindturbiner fra
Engerdal Østfiell/Solheimfeltet. Samtidig vil NVE påpeke at f.jernvirkningenei stor grad vil bli de
samme, særlig fra Sølen-, Femunds- og Rendalssiden. De ulike utbyggingsalternativene er vurdert i
sammenheng i den samlede avveiingen i kapittel 5.
Etablering av Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk vil etter NVEs vurdering føre til at landskapets
karakter vil bli endret i et relativt stort område. Vindkraftverket kan oppfattes som et stort
inngrep som vil påvirke landskapsopplevelsen i og rundt planområdet. I den samlede avveiingen
i kapittel 5 vil NVE legge vekt på at vindkraftverket vil medføre et stort fysisk inngrep i et
sårbart landskap med særpreget geologi og vegetasjonsdekke. NVE vil også legge vekt på at
f.jellområdets lokalisering tilsier at vindkraftverket vil være godt synlig fra både dalene rundt
planområdet, fra høyereliggende områder i regionen og fra fiere hytteområder.
4.5
Kulturminner og kulturmiljø
Det fremgår av konsekvensutredningen at det ikke er registrert automatisk fredete kulturminner i
planområdet, men at det er registrert noen automatisk fredete dyregraver rett utenfor grensen. Det er
registrert cirka 15 bygninger som er bygget før 1850 på Bergesetra, og det går flere gamle stier
gjennom planområdet. Ifølge utreder er det stort potensial for funn av automatisk fredete kulturminner
i området. Dette kan særlig gjelde fangstanlegg. Planområdet er gitt middels verdi når det gjelder
kulturminner og kulturmiljø. Ved Storhøa, sør for planområdet, er det registrert et omfattende
fangstanlegg for villrein. Dette fangstanlegget er vurdert til å ha stor verdi. I tillegg finnes
kulturminnet "Stenlekehusene" like nord for planområdet. Dette kulturminnet ble valgt som Engerdal
kommunes 1000-årsminne. Det er flere gamle setergrender og andre kulturminner i influensområdet til
det planlagte vindkraftverket.
Ifølge konsekvensutredningen er konsekvensgraden for kulturminner i planområdet liten negativ. Det
påpekes imidlertid at denne vurderingen kan endres etter undersøkelser i medhold av
kulturminneloven § 9. De visuelle virkningene for fangstanlegget på Storhøa medfører ifølge utreder
en konsekvensgrad på stor negativ for dette delområdet. I delområdet Volbrenna-Femundssundet er
konsekvensgraden satt til middels-liten negativ, på grunn av visuelle virkninger for Stenlekehusene og
bebyggelsen på Gløtvola og Volbrenna. Den samlede konsekvensgraden er satt til middels (-stor)
negativ ved bygging av hovedalternativet.
Engerdal kommune forutsetter at undersøkelser etter kulturminneloven § 9 sluttføres og at eventuelle
nye funn hensyntas i konsesjonsbehandlingen. Hedmark fylkeskommune skriver at
undersøkelsesplikten jf. kulturminneloven § 9 ikke er oppfylt, og at de derfor ikke har nødvendig
kunnskap om kulturminner til å komme med en endelig uttalelse. Ifølge fylkeskommunen er
fangstanlegget på Storhøa unikt i denne regionen, og de mener dette kulturminnet i størst mulig grad
Side 16
bør skjermes. Sametinget skriver at det tidligere har vært samisk reindrift i områdene vest for
Femunden, og at det derfor er et stort potensial for funn av samiske kulturminner i planområdet. De
mener at fangstanlegget på Storhøa vil bli visuelt påvirket, slik at opplevelsesverdien av kulturminnet
kan bli mindre. Sametinget mener i tillegg at undersøkelsesplikten jf. kulturminneloven § 9 ikke er
oppfylt, og skriver at det eventuelt må søkes om utsettelse av plikten.
Flere av de øvrige høringsinstansene er opptatt av kulturminner og kulturmiljø, og uttaler at
vindkraftverket vil redusere den kulturhistoriske verdien og opplevelsesverdien ved flere
kulturminner. Mange mener at vindkraftverket vil påvirke fangstanlegget på Storhøa, og at det er stort
potensial for funn av fangstanlegg i planområdet. La Fjellet Leve viser til en ny rapport fra Hedmark
fylkeskommune om kulturminner i planområdet. De påpeker at fangstanlegget på Storhøa er blitt
presentert på en internasjonal konferanse. Flere høringsinstanser påpeker at det er mange setre i
influensområdet til vindkraftverket, og skriver at "Stenlekehusene" er et særpreget kulturminne. Det
hevdes også at det i området rundt Kvitvola finnes flere dyregraver enn det som er registrert, og at det
er gjort en rekke funn av redskaper fra steinalder/middelalder. I tillegg hevdes det at pilegrimsleden fra
Gudhem kloster i Sverige til Nidaros kan ha gått gjennom planområdet. Finn Vaagan har utarbeidet et
kart over det han mener er sentrale kulturminner i plan- og influensområdet. Dette kartet vises under.
Stiplet
sirkel er ca. 3 km. tra planomradet
Dyregraver
i og utenfor
30 Fritidsboliger
Fangstanlegg
y
planomradet
i Veundasen
— pr. i dag tresilrel
og Bergeseler
antall lor § 9 belaring
(kulturlandskap)
Slorhoa
Arkeologisk
...
kulturnunner
.
,
.
.•
Engørt;
F3ngstgraver
Arkeolog,sk
•
-
kullerrnInner,
kulturnunne
Rer
claken
Fangstaniegg
Arkoologisk
kulturrninnnr
Figur 4. Grov oversikt over kulturminner i og rundt planområdet
NVE har i eposter fra Austri Kvitvola DA av 16.9.2013 og 3.12.2013 mottatt nye
kulturminnerapporter fra Hedmark fylkeskommune. Disse rapportene er basert på laserskanning av
planområdet og feltbefaring. Det fremgår av rapportene at det ikke er påvist nye kulturminner sentralt i
planområdet, men at det er påvist to mulige nedgravninger sørøst i planområdet. Disse nedgravningene
er tolket som usikre kulturminner, muligens tufter. I tillegg er det påvist flere mulige fangstgroper i
tilknytning til tidligere registrerte fangstanlegg. Ifølge rapportene bekrefter dataene vurderingene om
at det er stort potensial for funn av automatisk fredete kulturminner i form av fangstanlegg i de
lavereliggende områdene rundt planområdet, men at det er vesentlig mindre potensial i de
høyereliggende områdene. De nye funnene er vist på kartet under:
Side 17
K ilometers
Tegnforklaring
1=3
A.'greisning
v.ndrno•eparl•
•• '.eialternatNer
Net1
-
1N7hgere registrerte
kvfllumlnner
Nye rnubge ku tumhireler
Figur 5. Kulturminneregistreringer
i og nær planområdet
Det fremgår av rapportene at fangstanleggene i Lerådalen og på Storhøa er utvalgt av Engerdal
kommune som prioriterte kulturminner til BARK (Riksantikvarens bevaringsprogram for arkeologiske
kulturminner). Ifølge rapportene er fangstanlegget på Storhøa større og mer komplekst enn det som til
nå er kjent.
NVE slutter seg til at fangstanlegget på Storhøa har stor verdi, og til at det kan være potensial for funn
av automatisk fredete kulturminner i de lavereliggende delene av planområdet. Samtidig vil NVE
påpeke at de fleste turbinposisjonene er i de høyereliggende delene av området, og at direkte
virkninger for kulturminner vil unngås ved plantilpasninger dersom det gjøres nye funn. Etter NVEs
vurdering er de viktigste virkningene for kulturminner knyttet til fangstanlegget på Storhøa. NVE
slutter seg til uttalelsene om at opplevelsesverdien kan reduseres ved dette fangstanlegget, men kan
ikke slutte seg til at den kulturhistoriske verdien vil bli redusert ved bygging av vindkraftverket.
Kulturhistorisk verdi knyttes til kulturminnets bidrag som kilde til historisk kunnskap. Dette vil etter
NVEs vurdering ikke bli påvirket av en vindkraftutbygging. I den samlede avveiingen i kapittel 5 vil
det bli lagt noe vekt på virkninger for opplevelsesverdien av fangstanlegget på Storhøa og andre
kulturminner som Steinlekehusene. Det legges også noe vekt på at potensialet for funn av automatisk
fredete kulturminner er stort i deler av planområdet. Virkningene er imidlertid ikke så store at de
tillegges stor vekt.
Etter NVEs vurdering er det mulig å øke opplevelsesverdien av fangstanlegget på Storhøa og andre
kulturminner gjennom avbøtende tiltak som tilrettelegging og informasjon om kulturminnene. Dersom
det gis konsesjon, vil NVE sette vilkår om at tiltakshaver i samråd med Engerdal kommune og
Hedmark fylkeskommune skal lage en plan for avbøtende tiltak knyttet til kulturminner generelt og
fangstanlegget på Storhøa spesielt. NVE skal godkjenne denne planen.
Side 18
NVE mener § 9-undersøkelser bør foretas etter et eventuelt vedtak om konsesjon. De faktiske
inngrepene innenfor et planområde utgjør cirka to-tre prosent av arealet, og det er derfor etter NVEs
syn kostbart og lite formålstjenlig å foreta utgravinger og prøvestikk før en vet hvilke punkter som
faktisk blir direkte berørt. NVE mener dagens praksis er hensiktsmessig ved etableringer av
vindkraftverk. NVE vil ved en eventuell konsesjon fastsette vilkår om at undersøkelsesplikten etter
kulturminneloven § 9 skal være oppfylt før anleggsarbeidene kan starte.
NVE forutsetter at eventuelle funn av kulturminner som gjøres ved gjennomføringen av tiltaket straks
skal varsles Hedmark fylkeskommune, og at alt arbeid skal stanses inntil vedkommende myndighet
har vurdert nærmere/dokumentert funnet, jf. kulturminneloven § 8. Dersom det gis konsesjon, vil NVE
sette vilkår om utarbeidelse av en miljø-, transport- og anleggsplan der det skal beskrives hvordan
viktige kulturminner og -miljøer skal ivaretas.
Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk vil medføre visuelle virkninger for kulturminner og -miljøer i
og utenfor planområdet. I den samlede avveiingen i kapittel 5 vil NVE legge noe vekt på visuelle
virkninger for fangstanlegget ved Storhøa og for andre kulturminner rundt planområdet. Det
legges også noe vekt på at det er et stort potensial for funn av kulturminner i deler av
planområdet. Dersom det gis konsesjon, vil det bli satt vilkår om tiltakshaver i samråd med
Engerdal kommune og Hedmark fylkeskommune skal lage en plan for avbøtende tiltak knyttet
til kulturminner.
4.6
Friluftsliv
Det fremgår av konsekvensutredningen at planområdet er et lett tilgjengelig og lettgått
friluftslivsområde som brukes til blant annet toppturer og jakt. Fjellområdene øst for Engerdalen er
populære utfartsområder, særlig fra hyttefeltet Engerdal Ostfjell. Områdene nord for Kvitvola omfatter
flere mindre hytteområder og mange preparerte skiløyper og merkede stier. Nordvest for Kvitvola
ligger Sølenfjellene, som er et viktig friluftslivsområde.
Konsekvensgraden for delområdet Kvitvola og Storhøa, som blant annet omfatter planområdet, er satt
til middels negativ. For områdene øst for Engerdalen er konsekvensgraden satt til middels/stor negativ,
for områdene nord for Kvitvola er den satt til middels negativ og for områdene nordvest for Kvitvola
er den satt til middels/liten negativ.
Engerdal kommune skriver at opplevelsen i forbindelse med utøvelse av friluftsaktiviteter både i
planområdet og influensområdet vil bli påvirket gjennom de visuelle virkningene av vindkraftverket.
Hedmark fylkeskommune skriver at vindkraftverket vil medføre vesentlige visuelle virkninger, og at
det kan gjøre flere friluftslivs- og hytteområder mindre attraktive. Ifølge Fylkesmannen i Oppland vil
tiltaket medføre virkninger for friluftsliv og opplevelsesverdien av landskapet i områder rundt
vindkraftverket. De skriver at virkningene for friluftsliv utenfor Sølen landskapsvernområde blir
betydelige, men ikke så store at det gir selvstendig grunnlag for innsigelse til konsesjonssøknaden.
Flere høringsinstanser skriver at Kvitvola/Gråhøgda er et attraktivt, lett tilgjengelig og lettgått tur- og
jaktområde, og at området derfor passer godt for barn, funksjonshemmede og andre brukergrupper
med begrenset fremkommelighet. Det uttales at det er sjeldent med slike lett tilgjengelige og samtidig
relativt uberørte friluftslivsområder i Norge. Flere mener at både verdi og konsekvensgrad er
undervurdert, og at opplevelsesverdiene i planområdet vil bli sterkt påvirket av visuelle virkninger,
støy og iskast. Det påpekes i tillegg at vindkraftverket vil bli synlig fra nærliggende
friluftslivsområder, og at opplevelsesverdien kan bli påvirket også i disse områdene.
Miljødirektoratet skriver at planområdet er lett tilgjengelig i dag, og mener derfor at økt tilgjengelighet
til området ikke kan brukes som et argument for vindkraftverket. De skriver videre at virkningene for
Side 19
friluftsliv i planområdet undervurderes i konsekvensutredningen. Forum for natur og friluftsliv mener
at utgangspunktet for faglige drøftinger av virkninger må være at friluftsliv utøves i naturområder som
primært er uten tyngre tekniske inngrep, og at inngrep virker negativt på friluftslivsopplevelsen. De
skriver at området fortsatt vil kunne brukes til vandring, jakt, fiske og bærplukking, men at
opplevelsen vil bli betydelig redusert ved bygging av vindkraftverk. Det påpekes at det står i
"Retningslinjer for behandling av støy i arealplanleggingen" at fravær av støy er en forutsetning for at
friluftslivs- og rekreasjonsområder og kulturmiljøer skal ha full verdi.
NVE legger til grunn at planområdet fremstår som urørt og at området brukes relativt mye til
friluftsliv, hovedsakelig i sommerhalvåret. Området er lett tilgjengelig, og det flate terrenget og de
gode stiene tilsier at mange brukergrupper kan benytte området til friluftsliv. NVE slutter seg til at økt
tilgjengelighet ikke bør brukes som et argument for dette vindkraftverket, og til at konsekvensgraden
for friluftsliv i planområdet kan være noe undervurdert.
Etter NVEs vurdering vil tiltaket endre opplevelsesverdien av friluftslivet flere steder i og rundt
planområdet, særlig for brukergrupper som ønsker å oppleve stillhet og urørt natur. NVE vektlegger
dette. Utsikten fra turmålene på Kvitvola/Gråhøgda vil bli dominert av vindturbiner i flere retninger,
og friluftslivsopplevelsen vil dermed bli en annen enn i dag. I den sammenheng vil NVE påpeke at
planområdet er nærturområde for hyttegrender som Veundåsen og Bergesetra. NVE slutter seg til det
som står i støyretningslinjene om at fravær av støy er en forutsetning for at friluftslivsområder skal ha
full verdi. Planområdet fremstår i dag som et stille område uten vesentlige støykilder, og NVE mener
derfor at støy fra vindturbinene vil være en vesentlig negativ virkning for friluftsliv dersom
vindkraftverket etableres.
Erfaringer fra eksisterende vindkraftverk tyder på at jakt i stor grad kan drives som før.
Jaktopplevelsen vil imidlertid bli påvirket dersom vindkraftverket etableres, og NVE vektlegger dette
som en del av de samlede virkningene for friluftsliv.
Etter NVEs vurdering kan vindkraftverket medføre vesentlige virkninger for landskapsopplevelsen i
friluftslivsområdene øst og nord for planområdet. I deler av disse områdene kan horisonten mot vest
og sør oppleves som preget av vindturbiner. Landskapsopplevelsen kan også påvirkes i viktige
friluftslivsområder som Sølenfiellene og steder ved Femunden. NVE legger imidlertid til grunn at
avstanden til disse områdene er så stor at vindturbinene ikke vil oppleves som dominerende. Det
legges likevel noe vekt på virkninger for disse områdene på grunn av de store friluftslivsverdiene.
I den samlede avveiingen i kapittel 5 vil NVE vektlegge virkninger for friluftsliv. Selv om det nær
Kvitvola finnes områder som er enda viktigere for friluftsliv enn selve planområdet, legger NVE til
grunn at både planområdet og utsikten til planområdet er viktig for mange friluftslivsutøvere. Dersom
det gis konsesjon, vil NVE sette vilkår om at tiltakshaver skal utarbeide en plan om avbøtende tiltak
for friluftsliv i samarbeid med Engerdal kommune og friluftslivs-/idrettslag i området. Planen skal
godkjennes av NVE. Det skal tas hensyn til prosjektøkonomien, og tiltakene bør være i størrelsesorden
med tiltak som er gjennomført ved bygging av vindkraftverk i områder med relativt lik bruk til
friluftsliv.
Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk vil bli synlig fra fiere friluftslivsområder og turmål, og
friluftslivsopplevelsen vil etter NVEs vurdering bli påvirket av dette. Dette vil særlig gjelde
friluftslivet i planområdet, der friluftslivsopplevelsen i tillegg vil påvirkes av støy, skyggekast og
fare for iskast. I den samlede avveiingen i kapittel 5 vil NVE legge vekt på virkninger for
friluftsliv i planområdet. Det vil også legges noe vekt på visuelle virkninger for
friluftslivsområder nær Kvitvola. Dersom det gis konsesjon, vil det bli satt vilkår om avbøtende
tiltak for friluftsliv.
Side 20
4.7
Det fremgår av konsekvensutredningen at det er cirka 1500 hytter innenfor 20 kilometer fra
planområdet. Cirka 1000 av disse ligger i Engerdal, og resten ligger i Rendalen og Trysil. I tillegg er
det planer om i underkant av 2000 nye hytter innenfor dette området. Hyttefeltene Engerdal østfiell og
Volbrenna ligger relativt nær planområdet, og har sin hovedutsikt mot Kvitvola.
Ifølge konsekvensutredningen er det lite reiselivsaktivitet knyttet direkte til planområdet. De fleste
reiselivsbedriftene i Engerdal tilbyr aktiviteter knyttet til Femunden og Femundsmarka.
Konsekvensutredningen gir ingen klare konklusjoner om hytter og reiseliv, men det står at de største
virkningene vil være knyttet til utsikten fra hyttefelt øst og nordøst for Kvitvola. Det utelukkes ikke at
hytteprisene og fremtidig hyttebygging kan bli negativt påvirket.
Engerdal kommune skriver at vindkraftverket kan påvirke hyttebyggingen, men påpeker at det er
knyttet usikkerhet til både virkninger og til utviklingsmuligheter i hyttefelt. Rendalen kommune
påpeker at alle vindturbinene vil bli synlige fra hytteområdene langs Engerdalsveien.
Mange av de øvrige høringsinstansene er opptatt av virkninger for hyttenæringen i Engerdal. Det
påpekes at det har vært redusert interesse for kjøp av eksisterende hytter og bygging av nye hytter nær
planområdet etter at vindkraftplanene ble lagt frem. Videre påpekes det at Engerdal kommune har
satset på hyttenæringen og markedsført seg som en villmarkskommune, og mange mener at
vindkraftverket vil medføre langsiktige negative virkninger for Engerdal som reiselivskommune. Det
uttales at dette også vil påvirke andre næringer i kommunen. Flere hytteeiere opplyser at de kjøpte
hytte i Engerdal på grunn av flott natur, friluftslivsmuligheter og utsikten mot Kvitvola og Sølen.
Noen av hytteeierne skriver at de vil vurdere å selge hyttene sine dersom vindkraftverket etableres.
Det er utført en privat spørreundersøkelse blant hytteeiere, som viser at de fleste av dem som har svart
er negative til vindkraftverket. Flere skriver at hyttebyggingen er gjort i tillit til kommunens planer, og
at en vindkraftutbygging kan gi grobunn for lokale konflikter.
Rådgivningsfirmaet FVRådgivning har utarbeidet et samfunnsregnskap, som tar for seg økonomiske
virkninger av vindkraftutbygging sett opp mot økonomiske virkninger knyttet til hyttenæringen.
Konklusjonene i dette samfunnsregnskapet er blant annet at hyttenæringen bidrar til stor lokal
verdiskaping på grunn av stor andel lokale leverandører og at de positive økonomiske virkningene
knyttet til vindkraftverket vil være små sammenlignet med verdiskapingen knyttet til hyttenæringen.
Ifølge FVRådgivning vil Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk innebære et netto økonomisk tap for
Engerdal kommune. Coop Marked Engerdal skriver at dagligvaretilbudet i kommunen er avhengig av
en fortsatt vekst i hyttemarkedet.
Engerdal f:jellstyreskriver at konklusjonen om at vindkraftverket sannsynligvis vil bety lite for
tilreisende turister er tatt på tynt grunnlag. De påpeker at det gjennom arbeidet med en masteroppgave
om fisketurisme i Femund Engerdal kom frem at 91,7 % av 703 fiskere mener at å "oppleve natur" er
viktig til svært viktig under oppholdet i Engerdal. Flere høringsinstanser skriver at helseturisme kan
bli en viktig næring i Engerdal og i norsk reiseliv generelt.
NVE konstaterer at det er relativt mange hytter i områder med utsikt til det planlagte vindkraftverket.
Etter NVEs vurdering kan vindkraftverket påvirke hytteopplevelsen for noen av eierne, særlig ved
hytter på Veundåsen, Bergesetra, Volbrenna og enkelte hytter ved Engerdal Cistfjell.Virkninger for
eksisterende hytter er vurdert og vektlagt i blant annet kapittel 4.4 om landskap og visuelle virkninger,
kapittel 4.13 om lysmerking og kapittel 4.18.2 om eiendomsverdier.
Når det gjelder virkninger for reiselivsbedrifter og fremtidig hyttebygging, slutter NVE seg til
konsekvensutredningen om at det knyttes usikkerhet til slike virkninger. Erfaringer fra eksisterende
Side 21
vindkraftprosjekter viser at vindkraftverk ikke nødvendigvis påvirker den lokale reiselivsnæringen
negativt. Samtidig vil NVE påpeke at det er få vindkraftverk som er bygget i et tilsvarende område
med tanke på antall hytter og eiernes bruk av hyttene. NVE er enig med flere av høringsinstansene i at
reiselivs-/hyttenæringen er viktig for Engerdal kommune. Dersom denne næringen blir vesentlig
negativt påvirket av vindkraftverket, kan det bety mindre aktivitet og færre arbeidsplasser i Engerdal.
Dette kan gjelde aktiviteter ved både bedrifter knyttet direkte til hyttenæringen og andre
servicebedrifter som for eksempel dagligvareforretninger. Dette tydeliggjøres av FVRådgivnings
samfunnsregnskap. NVE vil imidlertid påpeke at konklusjonene i samfunnsregnskapet er avhengig av
forutsetninger om hvordan vindkraftverket vil påvirke hyttenæringen.
NVE legger til grunn spørreundersøkelsen i konsekvensutredningen, der det fremgår at rundt to
tredjedeler av de spurte mener at vindkraftverket vil påvirke bruken av hytta. Dette tilsier at
vindkraftverket kan påvirke næring knyttet til hyttebruk og ny hyttebygging. Etter NVEs vurdering
kan dette først og fremst gjelde hytteområdet på Velbrenna, som er relativt nær Kvitvola.
Hovedutsikten fra dette hyttefeltet vil være mot vindkraftverket. Det største potensialet for ny
hyttebygging nær planområdet er knyttet til Engerdal østfjell. Spørreundersøkelser og opplysninger
fra hyttebyggere viser at både bruk av hytter og ny hyttebygging kan påvirkes også i dette området.
NVE vil likevel påpeke at det ikke lenger planlegges vindturbiner ved Søndre og Nordre
Kvitvolaknappen, slik at utsikten til vindkraftverket vil bli begrenset fra Engerdal østfjell (inkludert
Solheimfeltet). Hyttenes og tomtenes attraktivitet kan imidlertid bli redusert på grunn av virkninger for
friluftsliv, som er vurdert i kapittel 4.6. Dette kan også gjelde hyttefeltene ved Ulvåberget og
Husfloen/Snerta. Hytte-/setergrendene Veundåsen og Bergesetra vil kanskje bli mest påvirket, men
dette er små hyttegrender som ikke er så viktige for den samlede hyttenæringen. Virkninger for de
eksisterende hyttene i disse hyttegrendene er vektlagt i kapittel 4.4 om landskap og visuelle virkninger.
Hyttefelt i Rendalen kommune kan også bli påvirket. NVE legger imidlertid til grunn at avstanden og
retningen til planområdet tilsier at virkningene knyttet til utsikt fra hyttene ikke blir store.
Vindkraftverket kan likevel medføre virkninger for hyttenæringen ved at vindkraftverket blir godt
synlig fra Sølenfjellene. Dette friluftslivsområdet er viktig for de nevnte hyttefeltene i Rendalen
kommune, og det er dermed mulig at hyttetomtenes attraktivitet kan påvirkes noe.
NVE legger til grunn at det bortsett fra hyttenæringen er lite reiselivsaktivitet knyttet til
Kvitvola/Gråhøgda. NVE slutter seg til Engerdal fjellstyres uttalelse om at natur er viktig for
reiselivsopplevelsen, men avstanden til viktige reiselivsområder som Femunden/Femundsmarka tilsier
at virkningene vil bli små for den øvrige reiselivsnæringen. I den sammenheng vil NVE påpeke at det
ikke foreligger kjente planer om for eksempel helseturisme knyttet til planområdet eller det nære
influensområdet.
NVE vil påpeke at vindkraftutbygging også kan gi positive virkninger for den lokale
reiselivsnæringen. I anleggsperioden vil aktiviteten i området være stor, og det vil være et stort behov
for overnattings- og serveringstjenester. Erfaringer fra andre vindkraftverk viser at reiselivshedrifter
kan få positive virkninger også i driftsperioden, blant annet gjennom vedlikeholdsarbeid i
vindkraftverket. NVE vil i denne saken likevel vektlegge et føre var-prinsipp på grunn av vesentlig
usikkerhet om negative virkninger og at det er store verdier knyttet til hyttenæringen.
Det er cirka 1500 hytter og planer om ytterligere 2000 hytter innenfor 20 kilometer fra
planområdet. Det er usikkerhet knyttet til negative virkninger for hytte-/reiselivsnæringen, men
NVE vektlegger at næringen er viktig for lokalsamfunnet. Etter NVEs vurdering tilsier et føre
var-prinsipp at mulige virkninger for hyttenæringen skal vektlegges i den samlede avveiingen i
kapittel 5.
Side 22
4.8
Naturmangfold
Nedenfor følger en omtale og vurdering av vindkraftverkets virkninger for naturmangfold, inndelt
etter undertemaene naturtyper og vegetasjon, fugl og andre dyrearter. Alle myndighetsinstanser som
forvalter natur, eller som fatter beslutninger som har virkninger for naturen, plikter å vurdere planlagte
tiltak opp mot naturmangfoldloven. I NVEs vurdering av søknaden om Kvitvola/Gråhøgda
vindkraftverk legger vi til grunn bestemmelsene i naturmangfoldloven §§ 4 og 5 og §§ 8-12.
Avbøtende tiltak og utformingen av tiltaket vil spesifiseres nærmere i vilkår dersom det blir gitt
konsesjon. Tiltakshaver vil da være den som bærer kostnadene av tiltakene, i tråd med
naturmangfoldloven §§ 11-12. NVE viser til vurdering av kunnskapsgrunnlaget for naturmangfold, jf.
naturmangfoldloven § 8, i vedlegg 3.
4.8.1 Naturtyper, geologi og vegetasjon
Det fremgår av konsekvensutredningen at berggrunnen på Kvitvola og Gråhøgda er næringsfattig og
kalles Kvitvoladekket. Det er sparsom vegetasjon i området, og fjellplatået preges av lavmatter og
stein i dagen. Ifølge utredningen er det et område på Søndre Kvitvolaknappen som er mer kalkrikt,
med flere arter som er kalkkrevende. Utreder vurderer denne lokaliteten til å ha liten til middels verdi.
På Ulveflået er det et myrkompleks som veksler mellom fattig- til rik- og ekstremrik myr med
næringskrevende plantearter. Den ekstremrike myra Langmyra er vurdert til å ha middels verdi. Det
er i tillegg registrert to viktige områder med gammel granskog ved Hølbekken og Ulvåberget. Disse
lokalitetene er vurdert til å ha henholdsvis liten til middels og middels verdi.
Ifølge utreder er konsekvensgraden for naturtyper og vegetasjon liten til middels negativ ved bygging
av hovedalternativet. De største virkningene er vurdert til å være arealbeslag og endret
vannhusholdning i Langmyra og resten av myrkomplekset på Ulveflået, i tillegg til arealbeslag ved det
kalkrike området på Søndre Kvitvolaknappen. Alternativ 3 for utbygging er vurdert til å ha liten til
middels negativ konsekvens, og alternativ 2 og 4 er vurdert til å ha liten negativ konsekvens.
Flere høringsinstanser påpeker at planområdet er kjent for sitt spesielle Kvitvoladekke med moser og
lav, og skriver at Kvitvoladekket gir grunnlag for krevende karplanter og moser på grunn av tilsig fra
kalkrike bergarter. Det påpekes videre at det er ulovlig å ta med seg stein ned fra Kvitvola, og at det
finnes spor av motorisert ferdsel fra flere tiår tilbake i planområdet. Flere mener at Kvitvola er så
viktig med tanke på geologi og vegetasjon at fjellet bør vernes mot inngrep. Grunneiere, setereiere og
hytteeiere ved Bergesetra skriver at det er gammel bjørkeskog og granskog i Risbrudalen, og at skogen
vil bli negativt påvirket av vindkraftverket. Åse Arvola skriver at det finnes tysbast i Granlia.
Miljødirektoratet skriver i sin tematiske konfliktvurdering at det samlede konfliktnivået når det gjelder
naturtyper er relativt lavt, men at inngrep i rike myrområder er et problem.
NVE slutter seg til Miljødirektoratets uttalelse om at virkninger for myrområdene på Ulveflået utgjør
de viktigste negative virkningene når det gjelder naturtyper og vegetasjon. Det legges noe vekt på
virkninger for disse myrområdene i den samlede avveiingen i kapittel 5. NVE vil likevel påpeke at det
er mulig å redusere virkninger for myrområder ved god detaljplanlegging og bruk av for eksempel
fiberduk/geonett. Dersom det gis konsesjon, vil NVE sette vilkår om at det i miljø-, transport- og
anleggsplanen skal redegjøres for hvordan myrområdenes funksjoner skal ivaretas.
NVE slutter seg også til uttalelsene om at Kvitvola er geologisk interessant. NVE mener imidlertid at
vindkraftverket ikke vil påvirke de geologiske interessene knyttet til området. Virkningene av inngrep
på Kvitvoladekket er etter NVEs vurdering i større grad et landskapstema, og dette er vurdert og
vektlagt i kapittel 4.4 om landskap og visuelle virkninger. NVE vil påpeke at det ikke lenger
Side 23
planlegges vindturbiner ved Søndre og Nordre Kvitvolaknappen, og at den kalkrike lokaliteten dermed
ikke vil bli påvirket. Videre vil NVE påpeke at skogen i Risbrudalen ikke vil bli berørt av
vindkraftverket. Tysbast er ikke en rødlistet art, og NVE vil ikke legge vekt på virkninger for denne
plantearten.
Etter NVEs vurdering vil ikke Kvitvola/Gråhøgda være i strid med forvaltningsmål for
naturtyper og økosystemer, jf. naturmangfoldloven § 4. NVE vil likevel legge noe vekt på
virkninger for myrkomplekset på Ulveflået i den samlede avveiingen i kapittel 5.
4.8.2
Fugl
Snaugle (EN)
Snøugle er rødlistet som sterkt truet (EN), og ifølge Miljødirektoratet kan det være aktuelt med en
oppjustering til kritisk truet (CR). I 2011, som trolig var det beste året for arten i Norge siden 1978, ble
det påvist 38 snøuglepar i Norge. Det er ikke registrert reirfunn i Hedmark
Grunneiere ved planområdet skriver at det er gjort observasjoner av snøugle i og rundt planområdet.
Etter det NVE kjenner til foreligger det ikke informasjon som tilsier at det finnes hekkelokaliteter for
snøugle i eller nær planområdet. Ifølge Fylkesmannen i Hedmark har mange observasjoner av snøugle
i Hedmark vist seg å være jorduglel. NVE mener dette kan være sannsynlig når det gjelder
observasjonene på Kvitvola. Det fremgår av viltkartleggingen i Engerdal i 2004 at jordugle er en
vanlig hekkefugl i kommunen. Etter NVEs vurdering er det lite sannsynlig at etablering av
Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk kan medføre negative virkninger for den nasjonale
snøuglebestanden eller påvirke forvaltningsmålet for arten, jf. naturmangfoldloven § 5.
Hubro (EN)
Hubrobestanden i Norge antas å være på mellom 350 og 600 par, og i Hedmark hekker trolig cirka 20
par. Arten er rødlistet som sterkt truet (EN). Ifølge konsekvensutredningen ble det i 2011 registrert et
aktivt par ved en hekkelokalitet cirka 2,5 kilometer unna planområdet. Det er også en hekkelokalitet
på grensen til den vestlige delen av planområdet, men det er usikkert om denne lokaliteten fortsatt er
aktiv. Ifølge utreder er det sannsynlig at planområdet inngår i tø hubrorevir.
Fylkesmannen i Oppland påpeker at hubro er følsom for forstyrrelse i etableringsfase og ved hekking.
De påpeker videre at to hubropar utgjør en stor del av den regionale bestanden, og skriver at det er
sannsynlig at planområdet utgjør viktige jaktområder for hubroparene.
Det knyttes usikkerhet til hvordan vindkraftverk påvirker hubro. Utredninger som er gjort i forbindelse
med andre vindkraftprosjekter konkluderer med at hubroen hovedsakelig opererer i luftrom som gjør
at den ikke er spesielt utsatt for kollisjoner med vindturbiner. Hubro er ikke utsatt for elektrokusjon
ved kraftledninger med spenningsnivå på 132 kV, men kraftledningen kan medføre en viss
kollisjonsfare og anleggsarbeidet kan forstyrre arten. Etter NVEs vurdering kan inngrep i leveområdet,
habitatforringelse og forstyrrelse innebære større virkninger enn kollisjonsfare med vindturbiner.
Avstanden til hekkelokaliteten som er 2,5 kilometer fra planområdet er etter NVEs vurdering
tilstrekkelig for å unngå forstyrrelser ved hekkelokaliteten. NVE konstaterer at det er usikkert om
hekkelokaliteten på grensen til planområdet er aktiv, men vil påpeke at hubroen ofte bytter
hekkelokalitet, og at lokaliteter som ikke har vært aktive de siste årene fort kan bli aktive igjen.
Avstanden til nærmeste vindturbin er isolert sett så liten at anleggsarbeid og ferdsel kan tenkes å
I
http://fylker.miljostatus.no/Hedmark/Tema-A-A/Dyr-planter-og-sopp/Hedmarksarter-faktaark/Snougle/
Side 24
medføre noe forstyrrelse ved denne hekkelokaliteten. NVE legger imidlertid til grunn at det er en
fjellknaus mellom hekkelokaliteten og de planlagte vindturbinene. Dette vil etter NVEs vurdering
bidra til å redusere forstyrrelsene så mye at virkningene for hekkelokaliteten ikke bør vektlegges.
Samtidig slutter NVE seg til at planområdet kan være et viktig jaktområde for ett eller to hubropar.
Selv om kollisjonsrisikoen vurderes som liten, kan forstyrrelse i jaktområder påvirke arten. På
grunnlag av hubroens status i rødlista og bestandssituasjonen i Hedmark, vil derfor NVE legge noe
vekt på virkninger for hubro i den samlede avveiingen i kapittel 5. Dersom det gis konsesjon, vil NVE
sette vilkår om at konsesjonær skal benytte miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder for å unngå
eller begrense virkninger for hubro. Dette skal beskrives i en miljø-, transport- og anleggsplan.
Gjennom dette vilkåret mener NVE at vindkraftverket ikke vil være i strid med forvaltningsmålet for
arten, jf. naturmangfoldloven § 5.
Jaktfalk (NT)
Den norske bestanden av jaktfalk er trolig mellom 300 og 500 par. I 1998 ble det anslått at det hekket
mellom 15 og 25 par i Hedmark. Bestandstrenden i Norge er nedadgående, og arten er rødlistet som
nær truet (NT). Det er registrert en hekkelokalitet omtrent tre kilometer fra planområdet, og ifølge
utredningen bruker jaktfalken planområdet til jakt. Fylkesmannen i Oppland påpeker at jaktfalk er
følsom for forstyrrelse i etableringsfase og ved hekking.
Jaktfalk har en flygehøyde som tilsier at arten kan være utsatt for kollisjon med vindturbiner. I tillegg
forstyrres jaktfalk av aktivitet ijaktområdet. Avstanden til hekkelokaliteten er etter NVEs vurdering så
stor at aktiviteten der ikke vil bli forstyrret, men NVE vil likevel legge noe vekt på virkninger for
jaktfalk på grunn av bestandssituasjonen og at det ikke finnes gode avbøtende tiltak. Vindkraftverket
kan etter NVEs vurdering påvirke den lokale - og kanskje også den regionale - bestandsutviklingen, og
kan derfor til en viss grad være i strid med forvaltningsmålet for arten, jf. naturmangfoldloven § 5.
Fiskeørn (NT)
Den norske fiskeørnbestanden er på ca. 150-200 par, og er i vekst. I Hedmark ble bestanden anslått til
å være omtrent 40 par på begynnelsen av 1990-tallet. Det fremgår av viltkartleggingen i Engerdal fra
2004 at det da var registrert 13 hekkelokaliteter i kommunen. Det fremgår av utredningen at det er
observert fiskeørn i planområdet.
Fiskeørn kan være utsatt for kollisjon med vindturbiner. NVE legger imidlertid til grunn at det ikke er
viktige jaktområder for arten innenfor planområdet, og mener at den største risikoen er knyttet til
mulig trekkruter. NVE legger til grunn at erfaringer viser at fugl på trekk i stor grad unngår
vindkraftverk. Samtidig er bestanden av fiskeørn i vekst. NVE mener derfor at tiltaket ikke vil påvirke
den lokale eller regionale bestanden, og at tiltaket ikke vil være i strid med forvaltningsmålene for
arten, jf. naturmangfoldloven § 5.
Andre rødlistedefuglearter
Steinskvett og fiskemåke (begge NT) er registrert i planområdet. Begge disse artene er vanlig
forekommende arter i Norge, og vindkraftverk er ikke en viktig trussel for steinskvett og fiskemåke.
På dette grunnlag mener NVE at tiltaket ikke vil være i strid med forvaltningsmålene for disse artene,
jf. naturmangfoldloven § 5.
Kongeorn
Den norske bestanden av kongeørn ble i 2008 beregnet til å være mellom 1200 og 1450 hekkende par,
og er vurdert til å være i vekst. I Hedmark ble bestanden i 2003 anslått til å være omtrent 70 par.
Kongeørn ble tatt ut av rødlista i 2010, og er nå vurdert til å være i kategorien livskraftig (LC). Det
Side 25
fremgår av utredningen at planområdet er en del av jaktområdet for to kongeørnpar. NOF skriver at
voksne kongeørn driver fluktspill over territoriet store deler av året, og mener at vindkraftverket på
sikt kan påvirke den regionale kongeørnbestanden. Fylkesmannen i Oppland påpeker at kongeørn er
følsom for forstyrrelse i etableringsfase og ved hekking. De mener det er positivt at eksisterende 132
kV kraftledning skal legges om, på grunn av at det er en hekkelokalitet rett ved den eksisterende
kraftledningstraseen.
Kongeørn kan være utsatt for kollisjoner med vindturbiner, men den norske bestanden er i vekst. Etter
NVEs vurdering vil ikke tiltaket påvirke bestandsutviklingen selv om vindkraftverket kan utgjøre en
kollisjonsrisiko for enkeltindivider. NVE slutter seg til at det er positivt med sanering av eksisterende
kraftledningstrasé ved den ene hekkelokaliteten. På dette grunnlag mener NVE at tiltaket ikke vil være
i strid med forvaltningsmålet for arten, jf. naturmangfoldloven § 5.
Fjellvåk
Den norske bestanden av f:jellvåker anslått til å være 2500 til 5000 par. Arten ble tatt ut av rødlista i
2010, og er nå vurdert til å være i kategorien livskraftig (LC). Ifølge utredningen inngår trolig
planområdet i to fjellvåkrevir. NVE legger til grunn at vindkraftverket kan medføre kollisjonsrisiko for
fjellvåk, men på grunnlag av bestandssituasjonen og omfanget av fjellvåk i området mener NVE at
tiltaket ikke vil være i strid med forvaltningsmålet for arten, jf. naturmangfoldloven § 5.
Jaktbare arter
Det fremgår av konsekvensutredningen og høringsuttalelser at storfugl og orrfugl er vanlig i
lavereliggende områder rundt planområdet, og at det finnes fjellrype og lirype over tregrensen. FNF
skriver at flere undersøkelser har vist at arter som storfugl, orrfugl og rype trekker unna og skyr
områder som utsettes for mye ferdsel og forstyrrelser. De skriver også at jaktbare fuglearter er utsatt
for kollisjon med vindturbiner og kraftledninger.
Erfaringer fra Smøla og Hitra viser at ryper er utsatt for kollisjoner med vindturbiner. NVE legger
imidlertid til grunn at det ikke er registrert en unnvikelseseffekt eller bestandsnedgang som følge av
disse vindkraftverkene. NVE legger til grunn at storfugl og orrfugl i stor grad er knyttet til
skogsområder, og slutter seg til at de samlede virkningene for jaktbare fuglearter vil være små.
Jaktopplevelsen kan imidlertid bli påvirket, og dette er vurdert i kapittel 4.6.
Trekkfugl
Inger Åse Kjærnli skriver at det i 2011 ble observert to store flokker med gjess på vei sydover langs
Kvitvola.
Etter det NVE kjenner til inngår ikke planområdet i en viktig trekkrute for rødlistede eller andre
viktige arter. NVE legger til grunn at erfaringer viser at fugl på trekk i stor grad unngår vindkraftverk.
NVE finner ikke grunnlag for å vektlegge virkninger for trekkfugl eller pålegge nye undersøkelser.
Generelt om temaetfugl
Fylkesmannen i Oppland skriver at en redusert utbygging lengst i vest vil bedre situasjonen, men ikke
vesentlig minske konfliktgraden. Miljødirektoratet skriver at alle utbyggingsalternativer har klare
konflikter med forvaltningsmålene for rovfugl, jf. naturmangfoldloven § 5. Øyvind og Sigmund
Risbakken påpeker at Norge har som mål å stanse tapet av biologisk mangfold, og at Norge har
ratifisert Bernkonvensjonen.
NVE slutter seg til Fylkesmannens uttalelse om at en redusert utbygging i de vestlige delene av
planområdet ikke vil minske konfliktgraden vesentlig. Etter NVEs vurdering er de viktigste
Side 26
virkningene knyttet til kollisjonsrisiko i jaktområder, og denne risikoen vil ikke reduseres mye ved
realisering av et annet utbyggingsalternativ. NVE mener at tiltaket ikke vil være i strid med mål om
opprettholdelse av biologisk mangfold eller Bernkonvensjonen. I den sammenheng vises det til
vurderingene knyttet til hver enkelt art. Den samlede belastningen for fugl, jf. naturmangfoldloven §
10, av flere tiltak vurderes i kapittel 4.8.4.
Konsekvensutredningen gir oversikt over hekkelokaliteter og viktige funksjonsområder for truede og
sårbare arter i og ved planområdet. Det gjør at konsesjonæren, ved detaljprosjektering av
vindkraftverket og planlegging av anleggsperioden, vil kunne iverksette tiltak som kan redusere
mulige virkninger for fugl. Dette skal omtales konkret i en miljø-, transport- og anleggsplan.
Basert på konsekvensutredningen, andre opplysninger og eksisterende kunnskap om fugl og
vindkraftverk mener NVE at tiltaket ikke vil ha betydning for den regionale eller nasjonale
bestandsutviklingen for truede og sårbare fuglearter, med et mulig unntak for jaktfalk. Tiltaket
er etter NVEs vurdering dermed ikke i strid med forvaltningsmålene for truede og sårbare
arter, jf. naturmangfoldloven § 5. NVE legger likevel noe vekt på at vindkraftverket kan
medføre forstyrrelse for hubro. Det er mulig at bestanden av den nær truede arten jaktfalk kan
bli påvirket, og NVE legger derfor noe vekt på virkninger for jaktfalk.
4.8.3
Annen fauna
Ifølge utreder er det dokumentert tilhold av brunbjørn (EN), ulv (CR), jerv (EN) og gaupe (VU) i og
rundt planområdet. Det finnes kjente hilokaliteter for jerv innenfor planområdet, og det er registrert
yngling de siste årene. Fylkesmannen i Oppland mener at vindkraftverket ikke vil medføre vesentlige
virkninger for den regionale og nasjonale bestanden av jerv. Flere høringsinstanser skriver at det er
observert spor etter fiellrev på Kvitvola.
NVE slutter seg til Fylkesmannens vurdering om at tiltaket ikke vil medføre vesentlige virkninger for
den regionale og nasjonale bestanden av.jerv. Det legges til grunn at det drives jakt på jerv for å sikre
at bestanden ikke blir for stor. Når det gjelder brunbjørn, slutter NVE seg til utreders vurdering om at
eventuelt tap av et hiområde ikke nødvendigvis er dramatisk. Selv om store rovdyr kan bli forstyrret
av økt ferdsel, mener NVE at ferdselen i området i driftsperioden ikke vil bli så stor sammenlignet
med dagens situasjon at dette bør vektlegges. Forstyrrelser i anleggsperioden vil skje over en
begrenset periode, og vil etter NVEs vurdering ikke påvirke bestanden av store rovdyr. Fjellrev er
rødlistet som kritisk truet (CR), og er sensitiv for forstyrrelse i yngelperioden. NVE kjenner ikke til at
det er registrert yngling av fjellrev i eller nær planområdet. Dersom det gis konsesjon, vil NVE sette
vilkår om at det skal utarbeides avbøtende tiltak for å hensynta fjellrev dersom det registreres yngling i
eller nær planområdet. NVE mener på dette grunnlag at tiltaket ikke vil være i strid med
forvaltningsmålene for de ulike artene, jf. naturmangfoldloven § 5.
4.8.4 Samlet belastning
I henhold til naturmangfoldloven § 10 skal påvirkningen av et økosystem vurderes ut i fra den samlede
belastningen økosystemet er eller vil bli påvirket av. Ifølge forarbeidene (0t.prp. 52 (2008-2009) s.
381-382) er det effekten på naturmangfoldet som skal vurderes i prinsippet om samlet belastning, ikke
det enkelte tiltaket som sådan. For å kunne gjøre dette er det nødvendig med kunnskap om andre tiltak
og påvirkning på økosystemet, hvor det både skal tas hensyn til allerede eksisterende inngrep og
forventede framtidige inngrep. NVE vil først presentere inngrep som anses som relevante for
vurderingene om samlet belastning. Deretter vurderes samlede virkninger for viktige naturtyper og
arter som vil bli berørt av flere tiltak.
Vindkraftprosjekter i regionen
Side 27
Det planlegges ingen vindkraftverk i umiddelbar nærhet til planområdet. I Hedmark er det omsøkt
vindkraftverk i Trysil/Åmot, Nord-Odal og Våler, og NVE har i tillegg mottatt meldinger om
vindkraftverk i Kongsvinger/Eidskog og Rendalen. Det nærmeste omsøkte vindkraftprosjektet er
Raskiftet vindkraftverk, som er lokalisert drøyt 50 kilometer sørvest for Kvitvola.
Andre inngrep
Det planlegges bygging av nye hytter i flere hyttefelt rundt planområdet. Etter det NVE kjenner til, er
det ikke andre inngrep nær Kvitvola som kan medføre vesentlige virkninger for arter eller naturtyper
som blir påvirket av vindkraftverket.
Samlet belastningfor hubro ogjaktfalk
Fylkesmannen skriver at vindkraftverket vil innebære et stort konfliktpotensial med tanke på samlet
belastning for hubro og jaktfalk.
NVE kjenner ikke til at det er andre tiltak nær planområdet som vil medføre vesentlige virkninger for
hubro og jaktfalk. Disse artene vil etter NVEs vurdering heller ikke bli vesentlig påvirket ved
etablering av de andre vindkraftverkene som er til sluttbehandling hos NVE. På dette grunnlag vil ikke
NVE vektlegge samlet belastning for hubro og jaktfalk. Virkningene av vindkraftverket er vurdert opp
mot bestandssituasjonen i kapittel 4.8.2.
Samlet belastningfor kongeørn
NOF ber om en vurdering av samlet belastning av de planlagte vindkraftverkene i Hedmark for
kongeørn. På grunnlag av konsekvensutredningene og eksisterende kunnskap om virkninger for
kongeørn, mener NVE at de planlagte vindkraftverkene i Hedmark samlet ikke vil medføre virkninger
for den regionale bestandsutviklingen. Dette vektlegges derfor ikke i disse vindkraftsakene. Dersom
det blir fremmet flere søknader om vindkraftverk i områder med kongeørn i Hedmark, kan samlet
belastning for kongeørn bli vektlagt i disse sakene.
Samlet belastningfor skogsfugl
NOF ber om en vurdering av samlet belastning av de planlagte vindkraftverkene i Hedmark for
skogsfugl.
Skogsfugl kan bli påvirket av flere vindkraftverk i Hedmark. NVE legger imidlertid til grunn at disse
artene er vanlig forekommende over hele fylket, og at bestandsutviklingen derfor ikke vil bli vesentlig
påvirket. Samlede virkninger for skogsfugl vektlegges derfor ikke i disse vindkraftsakene.
Samlet belastningfor andre arter og naturtyper
NVE viser til kapitlene 4.8.1, 4.8.2 og 4.8.3, der det er vurdert at tiltaket ikke vil medføre vesentlige
virkninger for andre viktige arter og naturtyper. Samtidig er det få planlagte tiltak nær planområdet for
Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk. På dette grunnlag vil NVE ikke legge vekt på samlet belastning for
andre arter og naturtyper.
Generelt om samlet belastning
NVE har i det ovenstående redegjort for samlet belastning på økosystemet både knyttet til tiltaket og
andre tiltak som kan påvirke økosystemet. Vi legger til grunn at kravene til vurdering av samlet
belastning etter naturmangfoldloven § 10 er oppfylt.
Side 28
4.8.5
Generelt om naturmangfoldloven
Fylkesmannen mener det bør tas hensyn til føre var-prinsippet, jf. naturmangfoldloven § 9, siden
kunnskapsgrunnlaget er begrenset. Miljødirektoratet skriver at usikkerhetene i vurderingene ikke
synes å være store, selv om det mangler gode feltundersøkelser. De mener derfor at det ikke foreligger
forhold som utløser bruk av føre var-prinsippet. Miljødirektoratet mener samtidig at alle
utbyggingsalternativene har klare konflikter med forvaltningsmålene for rovvilt og rovfugl, jf.
naturmangfoldloven § 5, og at dette bør være et vesentlig moment i behandlingen av søknaden. Finn
Vaagan skriver at formålet i naturmangfoldloven vil få anvendelse for hele det sammenhengende
fjellandskapet.
NVE slutter seg til Miljødirektoratets vurdering om at det ikke synes å være store usikkerheter om
naturmangfoldet i området, selv om det ikke har vært omfattende feltundersøkelser knyttet til
utredningsarbeidet. NVE har vurdert føre var-prinsippet,jf. naturmangfoldloven § 9, for alle relevante
arter og naturtyper, men har ikke vektlagt dette. For vurdering av kunnskapsgrunnlaget viser NVE til
vedlegg 3. NVE kan imidlertid ikke slutte seg til at alle utbyggingsalternativer har klare konflikter
med forvaltningsmålene for rovvilt og rovfugl. I den sammenheng viser vi til vurderingene som er
gjort for hver enkelt art. NVE er enig med Finn Vaagan i at formålet i naturmangfoldloven favner
bredt. De ulike temaene som nevnes i lovens formål er vurdert i de forskjellige tematiske kapitlene i
dette dokumentet.
4.9
Inngrepsfrie naturområder (INON)
Etablering av Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk vil medføre INON-reduksjon på 26,6 km2ved bygging
av hovedalternativet. Cirka 2 km2er INON sone I (3-5 kilometer fra tyngre tekniske inngrep).
Samtidig fremgår det av utredningen at sanering av eksisterende kraftledning kan føre til at INONarealer blir utvidet med 2,2 km2.Bygging av alternativ 4 vil medføre INON-reduksjon på i underkant
av 20 km2.Flere høringsinstanser mener reduksjonen av INON-arealer må ses i sammenheng med
lokal, regional og nasjonal INON-reduksjon. Det vises i den sammenheng til nasjonale mål om INON
og til at kraftutbygginger er en viktig årsak til den store INON-reduksjonen i Norge de siste hundre
årene. Flere høringsinstanser mener at virkninger for INON bør være en avslagsgrunn.
Miljødirektoratet påpeker at INON-reduksjonen vil skje i en region med relativt store uberørte
områder.
Det har siden midten av 1990-tallet vært en politisk målsetning om at inngrepsfrie naturområder i
størst mulig grad skal bevares for fremtiden. Stortinget mener at inngrepsfrie naturområder er viktig
blant annet av hensyn til nasjonal arv og identitet, friluftsliv og biologisk mangfold. NVE legger til
grunn at reduksjon av INON ofte vil være en følge av etablering av vindkraftverk. Vindkraftverk må
lokaliseres der vindressursen er god og i områder uten bebyggelse. Disse områdene er ofte deflnert
som INON. NVE konstaterer imidlertid at INON-reduksjonen som følge av Kvitvola/Gråhøgda
vindkraftverk vil være stor sammenlignet med de fleste andre vindkraftprosjekter av lignende
størrelse. Det legges derfor noe vekt på virkninger for INON i den samlede avveiingen i kapittel 5.
Samtidig slutter NVE seg til Miljødirektoratets uttalelse om at det er relativt store uberørte områder i
regionen. Etter NVEs vurdering blir derfor INON-reduksjonen som følge av Kvitvola/Gråhøgda
vindkraftverk mindre viktig enn ved tilsvarende reduksjon i en region med færre inngrepsfrie områder.
Det planlegges flere vindkraftverk i Hedmark. Den samlede INON-reduksjonen av en full utbygging
av de omsøkte vindkraftverkene (Kvitvola/Gråhøgda, Raskiftet, Kjølberget og
Songkjølen/Engerfjellet) vil bli 36,5 km2.I 2008 var 6851 km2av Hedmark fylke definert som INONareal. Den samlede INON-reduksjonen av vindkraftverkene vil derfor tilsvare 0,5 % av Hedmarks
INON-areal. På grunnlag av denne relativt lave andelen og at vindkraftverk nesten alltid vil medføre
Side 29
INON-reduksjon, vil ikke NVE legge vekt på samlet INON-reduksjon av flere vindkraftverk i
Hedmark.
INON-reduksjonen som følge av Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk vil være stor sammenlignet
med de fleste andre vindkraftprosjekter av lignende størrelse. Det legges derfor noe vekt på
virkninger for INON i den samlede avveiingen i kapittel 5.
4.10
Vernede områder
Det fremgår av konsekvensutredningen at planområdet ligger i verneplanområdet for
Trysilelva/Femundsvassdraget. Verneverdiene er knyttet til landskap, naturmangfold, kulturminner og
friluftsliv. Sølen landskapsvernområde dekker et område i Sølenf.jellene,og avstanden til planområdet
er cirka åtte kilometer. Kvisleflået naturreservat ligger cirka sju kilometer øst for planområdet, og
Osdalen og Osdalssjøhøgda naturreservat ligger 11-12 kilometer vest for planområdet.
Fylkesmannen i Oppland har fremmet innsigelse på grunnlag av virkninger for Sølen
landskapsvernområde. De påpeker at opplevelsesverdi, omkringliggende landskapsrom og utøvelse av
friluftsliv er sentrale verneformål for dette området, og skriver at vindkraftverket vil medføre
virkninger for opplevelsesverdien i deler av Sølen landskapsvernområde. lfølge Fylkesmannen er det
ingen vesentlig forskjell mellom de fire utbyggingsalternativene når det gjelder virkninger for
området. De mener at det ikke finnes noen gode avbøtende tiltak. Miljødirektoratet skriver at
nasjonale interesser er aktuelle når det gjelder Sølen landskapsvernområde. De støtter vurderingen av
påvirkningen som "begrenset negativ" og konklusjonen om "middels store negative konsekvenser".
Miljødirektoratet mener vindkraftverket ikke er kritisk med tanke på verneformålet. Flere
høringsinstanser mener at virkningene for landskapsvernområdet er en viktig negativ virkning.
Når det gjelder Femundsvassdraget, forutsetter Fylkesmannen at adkomstveier, internveier og
plassering av vindturbiner ikke fører til inngrep i vannstrengen og at det etableres gode kantsoner mot
vassdrag der slike anlegg må føres frem nær vannstrengen. Flere høringsinstanser mener at Stortingets
vedtak om vern av Femundsvassdraget ikke kan omgås. Det påpekes at det i planområdet finnes tre
sidenedbørsfelt til Femundsvassdraget. Disse nedbørsfeltene ledes inn i Ulvåa, Veundåa og Snertåa.
Flere høringsinstanser skriver at vindkraftverket vil bli godt synlig fra naturreservatene Galtsjøen og
Kvisleflået. Det påpekes at Galtsjøen naturreservat er et viktig våtmarksområde, og at det ligger åtte
kilometer nord for planområdet. Det påpekes videre at Kvisleflået naturreservat er et Ramsarområde,
som betyr at det er et internasjonalt vernet våtmarksområde. Det kreves i den sammenheng en
vurdering av hvordan fugletrekk og hekking knyttet til Kvisleflået naturreservat vil bli påvirket av
vindkraftverket.
NVE viser til forskrift om verneplan for Sølen landskapsvernområde, der det står at formålet med
opprettingen av landskapsvernområdet er å ta vare på et natur- og kulturlandskap med økologisk og
kulturell verdi, som har opplevelsesverdi og som er identitetsskapende. Etter NVEs vurdering kan
tiltaket påvirke opplevelsesverdier for enkelte friluftslivsutøvere i deler av landskapsvernområdet.
NVE legger imidlertid til grunn at det vil være relativt stor avstand til vindkraftverket fra
landskapsvernområdet. Vernebestemmelsene gjelder inngrep i selve landskapsvernområdet.
Vindkraftverket vil prege utsikten i en bestemt retning fra området, men planområdet inngår ikke i det
vernede området. Selv om opplevelsesverdier kan bli påvirket, mener NVE at utsikten til
vindturbinene ikke vil være i strid med verneformålet. NVE slutter seg på dette punktet til
Miljødirektoratets vurdering. Virkninger for friluftsliv er vurdert nærmere i kapittel 4.6.
Trysilelva/Femundsvassdraget er vernet mot vannkraftutbygging, og Stortinget har forutsatt at
verneverdiene i vernede vassdrag skal søkes ivaretatt også når det gjelder andre inngrep enn
Side 30
vannkraftverk. NVE har som konsesjonsmyndighet ansvar for å vurdere om tiltaket vil påvirke
verneverdiene. Dersom tiltaket vurderes til å være i strid med verneformålet, er dette et vektig
argument mot å gi konsesjon. NVE kan likevel gi konsesjon til tiltaket dersom det foreligger gode
grunner for det, uten at vernevedtaket nødvendigvis må omgjøres. 1dette ligger det en vurdering av
hvor stor påvirkning tiltaket har på verneverdiene. Etter NVEs vurdering vil ikke vindkraftverket
medføre stor påvirkning på verneverdiene knyttet til Femundsvassdraget. Naturmangfoldet og
kulturminneverdiene vil i liten grad bli påvirket. Friluftslivsopplevelsen kan bli påvirket i deler av
områdene rundt vassdraget, men NVE vil påpeke at verneplanområdet dekker et område på over 5000
km2,og at friluftslivsverdiene i liten grad er knyttet til Kvitvola-området. På dette grunnlag mener
NVE at vindkraftverket ikke vil være i strid med verneformålet for Femundsvassdraget. NVE slutter
seg imidlertid til Fylkesmannen om at sidevassdrag bør hensyntas i detaljplanleggingen, og vil derfor
sette vilkår om at en miljø-, transport- og anleggsplan skal omfatte en beskrivelse av dette.
NVE konstaterer at Galtsjøen naturreservat er utelatt i konsekvensutredningen. Formålet for
fredningen av naturreservatet er å bevare et viktig våtmarksområde i sin naturgitte tilstand og å verne
om vegetasjonen, det spesielt rike og interessante fuglelivet og annet dyreliv som naturlig er knyttet til
området. Formålet for Kvisleflået naturreservat er å bevare et stort og spesielt naturskogsområde og et
våtmarksområde med sitt biologiske mangfold i form av naturtyper, økosystemer, arter og naturlige
økologiske prosesser. Etter NVEs vurdering kan de eneste relevante virkningene for disse
naturreservatene være knyttet til fugl. Avstanden til vindkraftverket fra naturreservatene tilsier at
naturreservatenes kvaliteter ikke vil bli vesentlig påvirket. Enkelte våtmarksfugler knyttet til
reservatene kan trekke gjennom planområdet, men dette utgjør etter NVEs vurdering så små
virkninger at det ikke bør vektlegges. I den sammenheng viser NVE også til kapittel 4.8.2 om fugl.
Verneformålene for Osdalen og Osdalssjøhøgda naturreservater er landskap, geologi og bevaring av
skogområde. Etter NVEs vurdering vil ikke vindkraftverket påvirke verdier knyttet til disse temaene.
Opplevelsesverdier
Kvitvola/Gråhøgda
vernede områder.
4.11
knyttet til Sølen landskapsvernområde kan bli påvirket, men NVE mener at
vindkraftverk ikke vil være i strid med verneformålet for dette eller andre
Støy
Ifølge konsekvensutredningen vil ingen boliger eller fritidsboliger bli berørt av et støynivå på over Lden
45 dBA, som er den anbefalte grenseverdien for støy fra vindturbiner. Det er beregnet et støynivå på
over Lden 40 dBA ved én bolig. Vindkraftverket vil medføre støy for friluftslivsutøvere i planområdet
og tilgrensende områder.
Flere av høringsinstansene er opptatt av støyvirkninger. Det påpekes at støynivået avhenger av både
akustiske og ikke-akustiske forhold. Kommunelegen i Engerdal skriver at naboer kan bli plaget av
støyen også dersom nivået er under Lden 40 dBA. Kommunelegen forutsetter at tiltakshaver går i
dialog med naboen som blir berørt av et støynivå på over Lden 40 dBA, slik at avbøtende tiltak kan
iverksettes. Flere høringsinstanser viser til erfaringer fra Danmark om at vindkraftverk vil medføre
større støyproblemer enn det som blir forespeilet. Det påpekes at lavfrekvent støy ikke er omtalt i
konsekvensutredningen. Truls Gustavsen mener Kvitvola bør vurderes som et "stille område" i
henhold til Retningslinjer for støy i arealplanleggingen (T-1442), og at et vindkraftverk på Kvitvola vil
være større enn ved et anlegg der det allerede er etablerte støykilder.
Volbrenna Hytteforening skriver at støyen i anleggsperioden ikke er vurdert. Det påpekes at en av de
planlagte adkomstveitraseene går noen hundre meter fra Volbrenna, og at veiarbeid og transport kan
føre til støy. De påpeker også at vindkraftverket kan medføre støyvirkninger ved Stenlekehusene ved
Side 31
Skjæråsen. Hytteforeningen mener at kravet for å konkludere med store støykonsekvenser i
fritidsbebyggelse må settes lavere enn det som er vanlig i bynær bebyggelse.
NVE vil ved en eventuell konsesjon sette som vilkår at støynivået ved bygninger med støyfølsom bruk
ikke skal overstige Lden45 dBA. Den anbefalte grenseverdien er et uttrykk for hva samfunnet bør
akseptere ved etablering av vindkraftverk. Den nærmeste naboen vil ifølge utredningen bli berørt av et
støynivå på Lden40,4 dBA, og NVE vil ikke sette krav om avbøtende tiltak når støynivået er så lavt.
NVE vil påpeke at den norske grenseverdien tar utgangspunkt i et Ld„-nivå. Dette betyr at det legges
til 5 dB på kveldstid og 10 dB på natten, og at reelt støynivå derfor er ca. 5 dB lavere enn Lden-nivået.
Beregningene er såkalte "worst case"-beregninger, og det betyr at støynivået i utgangspunktet aldri vil
være over de beregnede nivåene. Nyere forskning viser imidlertid at støynivået kan bli høyere ved
spesielle tilfeller knyttet til for eksempel værforhold eller ising. NVE legger likevel til grunn at dette
bare vil skje i korte perioder, og at støynivået som regel vil være under det beregnede nivået.
NVE legger til grunn at lavfrekvent støy fra vindturbiner ikke utgjør et større problem enn støy i
høyere frekvenser, og konstaterer at Miljødirektoratet og Folkehelseinstituttet slutter seg til denne
vurderingen. Det er konsensus i forskningsmiljøet om at infrastøy, altså støy i så lave frekvenser at den
ikke er hørbar, ikke er et problem, men støy i frekvensområdet 50 hZ og oppover kan være en viktig
del av lydbildet. Ofte er det imidlertid svisjelyden i mellomfrekvenser som oppleves mest irriterende.
Dette kalles også amplitudemodulert støy, og målinger viser at den amplitudemodulerte støyen enkelte
ganger kan ha et vesentlig lavfrekvent innhold. NVE vil påpeke at grenseverdien for støy fra
vindkraftverk er strengere enn grenseverdien for andre støykilder. Dette skyldes at vindturbiner
oppfattes som en mer irriterende støykilde enn for eksempel biltrafikk, blant annet på grunn av at
støyen er relativt konstant og at den kan være amplitudemodulert.
Etablering av vindkraftverket vil forårsake støyulemper for omgivelsene i en tidsavgrenset periode. De
dominerende støykildene i anleggsperioden vil være sprengningsarbeid, anleggsmaskiner, andre
tyngre kjøretøy og eventuelt helikopter ved bygging av kraftlinje. NVE legger til grunn at virkninger
knyttet til anleggsvirksomhet i hovedsak knyttes til etablering av veier, fundamenter og kraftlinjer, og
mindre til oppføringen av turbinene. Volbrenna hyttefelt kan bli påvirket av støy fra anleggsarbeidet
dersom alternativ C for adkomstvei velges. NVE vil imidlertid påpeke at denne traseen følger en
eksisterende vei, og at anleggsarbeidet dermed ikke blir så omfattende som ved bygging av en ny vei.
NVE vil sette vilkår om at Volbrenna hyttefelt skal hensyntas gjennom anleggsarbeidet dersom det gis
konsesjon til alternativ C for adkomstvei.. På dette grunnlag mener NVE at støyvirkningene knyttet til
anleggsperioden vil bli akseptable. NVE konstaterer at Volbrenna hyttefelt ligger cirka fem kilometer
fra planområdet. Etter NVEs vurdering vil støynivået bli så lavt ved Volbrenna at dette ikke bør
vektlegges selv om rekreasjon og stillhet er viktig for hytteeierne. Virkninger for Stenlekehusene og
andre kulturminner er vurdert i kapittel 4.5.
Støyen innenfor planområdet til vindkraftverket vil være over de anbefalte grensene for stille områder
i støyretningslinjen T-1442. Det skal tas hensyn til grenseverdien for stille områder dersom kommunen
har markert området som grønn sone i kommuneplanen. Engerdal kommune har ikke markert
planområdet som grønn sone, og grenseverdien er derfor ikke aktuell i denne saken. NVE legger
imidlertid vekt på støyvirkninger for friluftsliv, og dette er vurdert i kapittel 4.6.
NVE vil ikke legge vekt på støyvirkninger for bebyggelse i den samlede avveiingen i kapittel 5.
Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk er et prosjekt med små støyvirkninger for boliger og
fritidsboliger sammenlignet med de fleste andre norske vindkraftprosjekter. Dersom det gis
konsesjon, vil NVE sette vilkår om at støynivået skal være under Lden 45 dBA ved bygninger
med støyfølsom bruk.
Side 32
4.12
Skyggekast
NVEs anbefalte grenseverdier for skyggekast er 30 timer teoretisk skyggekast per år, 30 minutter
teoretisk skyggekast per dag og 8 timer faktisk skyggekast per år. Det fremgår av skyggekastrapporten
at det er beregnet sannsynlig skyggekast i tre timer ved &Ifritidsbolig og i underkant av to timer ved
en annen fritidsbolig. Flere høringsinstanser er bekymret for skyggekast fra vindkraftverket, og det
hevdes at vindkraftverket vil føre til skyggekast ved hytter i Engerdal østfjell og Volbrenna hyttefelt.
Volbrenna hytteforening skriver at sola passerer lavt over Kvitvola sett fra Volbrenna mellom
november og februar. Hytteforeningen påpeker at skyggekast er vurdert i konsekvensutredningen, men
at det ikke er vurdert om tiltaket vil medføre ytterligere virkninger knyttet til at sola passerer bak
vindturbinene. De skriver også at skyggekast kan fremkalle epilepsianfall.
Dersom det gis konsesjon, vil NVE sette vilkår om at faktisk skyggekast ikke skal overstige åtte timer
per år ved bygg med skyggekastfølsomt bruk. NVE legger til grunn at skyggekastvirkningene vil være
ubetydelige når avstanden til vindturbinen er over 1500 meter. Med en slik avstand vil rotorbladene
bare dekke en liten del av solskiven, slik at skyggeeffekten blir minimal. Dette gjelder skygge fra både
tårn og rotorblad. På dette grunnlag vil ikke skyggekast eller andre skyggeeffekter bli et problem for
fritidsboliger i hyttefeltene Engerdal østfjell eller Volbrenna. Etter NVEs vurdering er omfanget av
skyggekast ved boliger og fritidsboliger ubetydelig. Skyggekast kan imidlertid påvirke friluftslivet i
planområdene, og dette inngår i den helhetlige vurderingen om virkninger for friluftsliv i kapittel 4.6.
NVE vil påpeke at rotasjonshastigheten til moderne vindturbiner gir en skyggefrekvens som tilsier at
risiko for epileptiske anfall ikke er et aktuelt tema i denne saken.
Skyggekast fra Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk vil i liten grad påvirke bebyggelse.
Skyggekastomfanget er etter NVEs vurdering ubetydelig.
4.13
Lysmerking
Lysmerking av luftfartshinder er regulert av Luftfartstilsynets forskrift BSL E 2-2. I gjeldende forskrift
står det at luftfartshinder med høyde på mellom 100 og 150 meter skal merkes med lavintensitetslys og
at luftfartshinder med høyde på over 150 meter skal merkes med høyintensitetslys (ikke mindre enn
2000 candela på natten). Det foreligger utkast til ny merkeforskrift, og der har Luftfartstilsynet
foreslått at vindturbiner med høyde på inntil 150 meter skal merkes med mellomintensitetslys type B
eller C (2000 candela, rødt fast eller blinkende hinderlys). Vindturbiner med høyde på over 150 meter
skal merkes med høyintensitetslys (100 000 candela hvitt blinkende lys i dagslys, 2000 candela hvitt
eller rødt blinkende lys i mørke). Flere høringsinstanser mener at lysmerking vil utgjøre en viktig
negativ virkning. Engerdal kommune krever at det benyttes lysmerking som er basert på radarstyrt
teknologi som gjør at lysene slås på kun når luftfartøyer kommer innenfor en avstand på to kilometer
fra vindkraftverket.
Etter NVEs vurdering kan lysmerking utgjøre en vesentlig visuell virkning av et vindkraftverk. 2000
candela rødt lys om kvelden/natten kan oppleves som et forstyrrende landskapselement ved
eiendommer med utsikt til vindkraftverket. NVE mener det er viktig å få på plass teknologi for å
minimere virkningene av lysmerkingen, og viser til at det er et slikt system installert på Mehuken
vindkraftverk i Vågsøy kommune. Dette systemet er det eneste som per i dag er godkjent av
Luftfartstilsynet. Siden denne løsningen er knyttet til en spesifikk turbinleverandør og det er
usikkerhet om hvilke systemer som eventuelt kan bli godkjent i fremtiden, kan ikke NVE sette vilkår
om at det skal benyttes et slikt system. NVE vil imidlertid sette vilkår om at det bør benyttes teknologi
som hindrer konstant lysmerking dersom det er økonomisk og teknisk forsvarlig. Ved benyttelse av et
slikt system vil lysene sjelden slås på, og virkningene vil etter NVEs vurdering bli ubetydelige. Siden
det er usikkerhet om et slikt system kan benyttes og det er flere hyttefelt med god utsikt til
Side 33
planområdet, vil NVE likevel legge noe vekt på virkninger av lysmerking i den samlede avveiingen i
kapittel 5.
De klimatiske forholdene i planområdet tilsier at det i perioder må påregnes ising på
vindturbinbladene. Det kan oppstå iskast fra vindturbiner i drift når isen smelter ved høye temperaturer
eller direkte solstråling. I tillegg oppstår iskast ofte når vindturbiner starter opp igjen etter
produksjonsstopp på grunn av ising. Kjeller Vindteknikks isingskart viser at det kan ventes ising i 100300 timer per år i de lavereliggende delene av planområdet og i 300-500 timer i de høyereliggende
delene.
Flere høringsinstanser er bekymret for iskast fra vindturbinene. Det påpekes at det er mye ising på trær
og skilt i området, og at erfaringer fra Sverige viser at det ofte kan oppstå ising i slike
vindkraftprosjekter. Flere mener at ising vil være aktuelt hele året med unntak av sommermånedene,
og at risikoen for iskast vil påvirke allmennhetens adgang til planområdet. Det stilles spørsmål om
hvordan avisingssystemer eventuelt vil fungere.
De største farene for iskast vil etter NVEs vurdering være knyttet til vedlikeholdsarbeid i
vindkraftverket, men iskast kan også være en risiko for friluftslivsutøvere vinterstid. NVE vil påpeke
at det er svært liten risiko for å bli truffet av iskast dersom man ikke oppholder seg rett ved
vindturbinen. Likevel kan foreslåtte sikkerhetssoner og synlige isklumper på bakken føre til at store
deler av planområdet oppleves som båndlagt i perioder med ising. I en eventuell konsesjon vil NVE
sette vilkår som forplikter konsesjonær til å vurdere risikoen for iskast i vindkraftverket. Videre vil det
settes vilkår om å utarbeide rutiner for å varsle allmennheten i perioder med fare for iskast, for
eksempel ved at det settes opp informasjonsskilt ved innfartsårene til vindkraftverket. Det finnes i dag
systemer for avising av vindturbinene, og dersom det gis konsesjon vil NVE sette vilkår om at slike
systemer skal installeres dersom det er teknisk og økonomisk forsvarlig. NVE kan stille ytterligere
krav til tiltak dersom risikoen for iskast viser seg å begrense friluftslivsutøvelsen i planområdet.
Risiko for iskast er en del av virkningene for friluftsliv, og NVE viser derfor til kapittel 4.6 for
vurderinger og vektlegging av virkninger for friluftsliv.
4.15 Landbruk og skogbruk
Ifølge konsekvensutredningen brukes planområdet til sauebeite. Ifølge utreder er virkningene for beite
ubetydelige. NVE legger til grunn at sau kan holde noe avstand under anleggsperioden, men når
vindkraftverket kommer i drift kan veinettet forenkle oppsyn med dyr på beite. NVE vil ikke
vektlegge virkninger for landbruk og skogbruk i den samlede avveiingen i kapittel 5.
4.16 Reindrift
Det fremgår av konsekvensutredningen at planområdet ikke brukes til reindrift i dag, og at området
heller ikke er brukt til reindrift i nyere tid. Nærmeste reinbeitedistrikt er Elgå, og avstanden fra
planområdet til sørenden av dette distriktet er 15 kilometer. Ifølge utreder har økt press på reinens
beiteområder gjort at behovet for flere alternative beiteområder har blitt større. Planområdet vurderes i
den sammenheng som meget godt egnet til vinterbeite. På grunn av at planområdet ikke brukes til
reindrift, er konsekvensgraden satt til ubetydelig.
Sametinget utelukker ikke at det kan finnes rein i området, eventuelt spor av tidligere reindrift. De
vurderer planområdet som meget godt egnet til vinterbeite, og skriver at det tidligere har vært vurdert
å leie området til reindrift.
Side 34
NVE
NVE legger til grunn at planområdet ikke brukes til reindrift i dag, og at det ikke finnes konkrete
planer om slik bruk. Selv om området kan være aktuelt som vinterbeiteområde i fremtiden, vil ikke
NVE legge vekt på dette i den samlede avveiingen i kapittel 5. I den sammenheng vil NVE påpeke at
et eventuelt vindkraftverk vil være et tidsbegrenset tiltak, og at det også kan være mulig med
sameksistens mellom vindkraftverk og reindrift.
4.17 Drikkevann og forurensning
Det fremgår av konsekvensutredningen at planområdet ikke berører nedslagsfeltet til registrerte
godkjenningspliktige vannverk, men at det er enkelte private brønner i området rundt det planlagte
vindkraftverket.
Kommunelegen i Engerdal påpeker at det er en risiko for forurensning i anleggsperioden.
Kommunelegen forventer at de skisserte avbøtende tiltakene gjennomføres, og krever at et eventuelt
servicebygg må etableres med vann- og avløpsledninger som ikke forurenser grunn eller vann. Karin
og Sverre Strand skriver at det er uavklarte konsekvenser knyttet til utslipp av miljøfarlige stoffer og
tungmetaller ved brann.
Dersom det gis konsesjon, vil NVE sette vilkår om at tiltakshaver i samråd med kommunen skal
avklare hvilke tiltak som må iverksettes for å sikre eventuelle private brønner i området. Dette skal
beskrives i en miljø-, transport- og anleggsplan, som skal godkjennes av NVE.
Etter NVEs vurdering er det lite sannsynlig med virkninger knyttet til utslipp av miljøfarlige stoffer og
tungmetaller. Oljelekkasjer kan være et mer aktuelt tema. NVE forutsetter at det gjennomføres
risikoreduserende tiltak knyttet til oljelekkasje og andre utslipp dersom det vurderes som nødvendig.
Dette skal i tilfelle beskrives i en miljø-, transport- og anleggsplan. Dersom det gis konsesjon, skal
NVE sikre at konsesjonær utformer en god plan for tilbakeføring dersom det ikke søkes om ny
konsesjon. Håndtering av spesialavfall vil være en viktig del av denne planen.
4.18 Andre samfunnsvirkninger
4.18.1
Sysselsetting og verdiskaping
Engerdal kommune hadde per 1.1.2013 1376 innbyggere, og det har vært befolkningsnedgang de siste
årene. Kommunen har innført eiendomsskatt for verker og bruk. Ifølge konsekvensutredningen vil
tiltaket medføre positive økonomiske virkninger for kommunen og det lokale næringslivet.
Engerdal kommune skriver at den fremforhandlede økonomiske kompensasjonen i form av
eiendomsskatt og midler til avbøtende tiltak vil gi kommunen et større økonomisk handlingsrom og
gjøre kommunen bedre i stand til også i framtida å ha et godt, og mulig styrket, tjenestetilbud. Flere
høringsinstanser er kritiske til om vindkraftverket vil medføre vesentlige positive virkninger. De
skriver at vindkraftverket vil medføre få lokale arbeidsplasser og at næringslivet i Engerdal ikke er
innrettet mot oppdrag knyttet til bygging og drift av vindkraftverket. Det vises til at tiltakshaver har
uttalt at de skal legge til rette for at lokale firmaer skal kunne delta med anbud, og det stilles spørsmål
om dette er lovlig.
Sysselsettingsvirkningene av en vindkraftutbygging er størst i anleggsfasen. Den lokale og regionale
sysselsettingsandelen vil særlig være knyttet til bygging av infrastruktur og vindturbinfundamenter.
Erfaringer fra etablerte vindkraftverk i Norge tilsier at det vil genereres rundt 1,5 årsverk per MW
direkte knyttet til utbyggingsfasen. Dette innebærer at en full utbygging av Kvitvola/Gråhøgda
vindkraftverk vil medføre en direkte sysselsettingsvirkning på cirka 150 årsverk i anleggsfasen. Deler
av sysselsettingsbehovet vil dekkes av ansatte hos turbinleverandøren, men lokale/regionale
Side 35
NVE
entreprenører vil kunne benyttes til det resterende arbeidet. NVE slutter seg til at det lokale
næringslivet i Engerdal har begrenset kapasitet til å bidra til en slik utbygging, men legger til grunn at
aktivitet i kommunen også vil medføre indirekte verdiskaping. Fra andre vindkraftutbygginger er det
gode erfaringer med å tilrettelegge oppdrag slik at det lokale næringslivet har mulighet til å komme
med anbud. NVE kan i den sammenheng ikke se problemer knyttet til lovlighet.
Når det gjelder direkte sysselsettingsvirkninger i driftsperioden, tilsier erfaringer fra etablerte
vindkraftverk i Norge at 15 MW installert effekt medfører én arbeidsplass, avhengig av blant annet
samarbeid om drift med andre vindkraftverk i nærheten. Basert på ovennevnte erfaringer kan det i
driftsfasen antas at en full utbygging av Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk vil medføre rundt sju
arbeidsplasser. I tillegg kommer indirekte sysselsettingsvirkninger. Kartlegginger av
sysselsettingsvirkninger ved vindkraftverk i Norge, Sverige, Canada og USA tyder på at antallet
indirekte arbeidsplasser vil være høyere enn antallet direkte arbeidsplasser i driftsperioden, gjennom
blant annet økt etterspørsel etter varer og tjenester.
NVE vil legge vekt på de positive økonomiske virkningene for lokalsamfunnet i den samlede
avveiingen i kapittel 5. Det legges til grunn at Engerdal er en liten kommune med
befolkningsnedgang, og at vindkraftverket er relativt stort. Inntektene i form av eiendomsskatt vil
dermed bli viktigere for denne kommunen enn for mange andre kommuner med vindkraftplaner.
Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk vil etter NVEs vurdering medføre vesentlige positive
økonomiske virkninger for kommunen og lokalsamfunnet, blant annet i form av eiendomsskatt.
En full utbygging anslås å generere cirka 150 årsverk i anleggsfasen og rundt sju arbeidsplasser
i driftsfasen. Bygging, drift og vedlikehold vil også medføre økt etterspørsel etter varer og
tjenester lokalt og regionalt. Vindkraftverket kan også medføre negative økonomiske virkninger
for lokalsamfunnet, og dette er vurdert i blant annet kapittel 4.7 om hytte- og reiselivsnæring.
4.18.2 Eiendomsverdier og kompensasjon
Flere høringsinstanser mener tiltaket vil medføre at eiendomsverdiene i området vil bli påvirket. Truls
Gustavsen mener at tiltakshaver, kommunen og grunneiere må kompensere prisfallet overfor
hytteeiere. Øyvind og Sigmund Risbakken skriver at tiltaket vil innebære forurensning, jf.
forurensningsloven, og mener at dette kan ha betydning for eventuell kompensasjon.
I konsesjonsbehandlingen skal NVE ta hensyn til både private og allmenne interesser, og vurdere om
virkningene av tiltaket for samfunnet totalt sett er akseptable. Eiendomspriser kan være en del av
denne vurderingen, og dette temaet henger sammen med blant annet temaene visuelle virkninger og
friluftsliv. Det foreligger i dag en del forskning om vindkraftverk og eiendomspriser fra utlandet. Flere
rapporter konkluderer med at det ikke er en signifikant sammenheng mellom nærhet til vindkraftverket
og eiendomspriser, mens andre, blant annet rapporter fra Sverige og Danmark, konkluderer med at det
er en viss sammenheng. I Danmark finnes det en erstatningsordning for verditap, der de som har
eiendom mindre enn seks ganger totalhøyden fra vindturbinen (opp mot cirka en kilometer) gratis kan
legge inn verditapsbegjæring. NVE legger til grunn at dette sier noe om hvilken nærhet danske
myndigheter legger til grunn når det gjelder virkninger for eiendomspriser.
Etter NVEs vurdering er det sannsynlig at prisene for eiendommer som er svært nær et vindkraftverk (i
og rett utenfor planområdet) kan bli påvirket. Støy og visuell dominans kan redusere eiendommenes
attraktivitet. Det er større usikkerhet knyttet til virkninger for eiendommer lenger unna
vindkraftverket, og blant annet utsiktsretning kan være avgjørende. Vurdering av om utbygging av
vindkraftverk gir grunnlag for kompensasjon ligger imidlertid utenfor det NVE skal vurdere gjennom
konsesjonsbehandlingen. Virkninger knyttet til visuelle virkninger, hyttenæring og støy er vurdert og
Side 36
NVE
vektlagt i kapittel 4.4, 4.7 og 4.11. Naboer, hytteeiere eller andre som ikke er part i saken men som
berøres av tiltaket kan eventuelt fremme søksmål i medhold av granneloven. Forurensningsloven vil i
denne sammenheng være aktuell med tanke på støyvirkninger, men det er i dag ingen praksis med
kompensasjon dersom grenseverdier for støy overholdes.
4.18.3 Forsvarets interesser
Ifølge Forsvarsbyggs høringsuttalelse er den nordlige del av Hedmark et kjerneområde for
Luftforsvarets lavflygingsaktivitet. De skriver at etablering av vindkraftverk vil begrense Forsvarets
mulighet til å øve på lavflyging i regionen. Lavflyging er ifølge Forsvarsbygg en sentral disiplin som
må oppøves og vedlikeholdes for at helikopter- og kampflypiloter skal opprettholde ferdigheter og
beredskap. Det påpekes at det er summen av begrensninger for lavflyging som er problematisk, og
ikke nødvendigvis det enkelte vindkraftverk. Forsvarsbygg skriver at det ikke er ønskelig at det
etableres større luftfartshindre i denne regionen før det foreligger en samlet plan som kan styre
vindkraftutbygging til visse områder slik at øvrige områder kan holdes fri for utbygging. I den
tematiske konfliktvurderingen er prosjektet kategorisert til "A" med tanke på forstyrrelser for fast
teknisk infrastruktur.
NVE slutter seg til at begrensninger for lavflyging kan bli et problem ved etablering av flere
vindkraftverk i viktige lavflygingsområder. Gjennom dialog med Forsvaret har NVE fått forståelse for
at det er viktig å opprettholde lavflygingsområder, og at det derfor bør tas hensyn til dette når NVE ser
samlet på vindkraftprosjekt i Hedmark og andre viktige lavflygingsområder. På grunnlag av at både
KvitvolaJGråhøgda vindkraftverk, Raskiftet vindkraftverk i Trysil/Åmot og Storfjellet vindkraftverk i
Rendalen planlegges i områder som brukes til lavflyging, vil NVE legge vekt på samlede virkninger
for Forsvarets aktiviteter i den samlede avveiingen i kapittel 5. NVE legger i denne vurderingen til
grunn at Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk bare vil medføre virkninger for lavflyging, samtidig som
Raskiftet vindkraftverk vil medføre ytterligere virkninger for Forsvarets aktiviteter.
4.18.4 Øvrig luftfart
Ifølge konsekvensutredningen vil ikke tiltaket medføre vesentlige virkninger for Avinors anlegg eller
fly- og helikoptertrafikk i området. Norsk Luftambulanse uttaler at det er viktig med god
hinderlysmarkering. Dersom det gis konsesjon, vil NVE sette vilkår om at vindturbinene skal merkes
etter Luftfartstilsynets forskrift om rapportering, registrering og merking av luftfartshindre (BSL E 21).
4.18.5 Kommunikasjonssystemer
Ifølge konsekvensutredningen opplyser Norkring at vindkraftverket trolig ikke vil påvirke
kommunikasjonssystemer. Norkring gjør oppmerksom på at det kan bli nødvendig å etablere
tilleggssendere i området dersom det oppstår interferens fra vindturbiner.
Telenor skriver at de har en radiolinje fra Gløtvola til Kastflovorda reflektor. De påpeker at siktelinja
går gjennom planområdet med cirka 30 meter bakkeklaring, og skriver at vindturbiner må plasseres
slik at de ikke kommer i konflikt med radiolinjen.
Dersom det gis konsesjon, vil NVE sette vilkår om at virkninger for radiolinjer må avklares med
Telenor og at konsesjonær må iverksette tiltak dersom vindkraftverket medfører forstyrrelse av
kommunikasjonssystemer. Nødvendige tiltak skal dokumenteres og forelegges NVE innen start for
anleggsarbeidet. NVE kan kreve tredjeparts verifikasjon av hva som er nødvendige tiltak.
Side 37
4.19 Veierog transport
4.19.1
Adkomstvei
Tiltakshaver har omsøkt tre alternativer for adkomstvei til Kvitvola/Gråhøgda. Alternativ A, som er
vist med rødt nedenfor, er en trasé på cirka tre kilometer. Ifølge tiltakshaver er det mulig at
eksisterende vei kan benyttes på halvparten av traseen. Alternativ B er vist med grønt nedenfor, og
innebærer bygging av 2,5 kilometer ny vei. Alternativ C er vist med lilla, og er en 8,5 kilometer lang
trasé som innebærer oppgradering av eksisterende vei og bygging av to kilometer ny vei. Det fremgår
av søknaden at altemativ C er dyrest, men dette er likevel tiltakshavers prioriterte alternativ. Ifølge
konsekvensutredningen vil ingen av alternativene for adkomstvei medføre vesentlige negative
virkninger.
Hedmark fylkeskommune skriver at alternativ C for adkomstvei bør unngås på grunn av mulige
konflikter med kulturminner.
NVE konstaterer at alle alternativene for adkomstvei innebærer bygging av cirka to kilometer ny vei.
Etter NVEs vurdering vil alternativ B og C medføre små virkninger. Selv om altemativ C er dyrere
enn de andre alternativene, legger NVE til grunn at dette er tiltakshavers prioriterte alternativ og at
dette alternativet gir lettere tilgjengelighet fra kommunesenteret i Engerdal og aktuelle transportveier.
Ved bygging av alternativ C forutsetter NVE at det tas hensyn til dyregraver/evt. andre kulturminner
langs traseen. Dersom det gis konsesjon, vil det bli satt vilkår om dette. NVE mener at nærheten til
dyregravene kan bidra til at kulturminnene blir mer tilgjengelig. Dersom det gis konsesjon, anbefaler
NVE at de avbøtende tiltakene som er vurdert i kapittel 4.5 omfatter tiltak knyttet til disse
kulturminnene. Dette kan for eksempel innebære skilting og parkeringsplass.
Side 38
Figur 6. Alternativer for adkomstvei
NVE mener at alternativ A for adkomstvei vil medføre de største negative virkningene. Den nedre
delen av traseen planlegges gjennom bebyggelse, og i anleggsperioden kan befolkningen bli påvirket
av støy og støv. Etter NVEs vurdering er det på dette grunnlag hensiktsmessig å gi tillatelse til
bygging av alternativ B eller C dersom det gis konsesjon. For å sikre fleksibilitet vil NVE gi konsesjon
til begge alternatk,ene. NVE forutsetter at tiltakshaver søker gode løsninger i samråd med kommune
og grunneiere. Endelig utbyggingsløsning skal beskri‘es i en detaljplan, som skal godkjennes av NVE.
4.19.2
Internveier
Forum for Natur og Friluftsliv mener det bør settes vilkår om at internveiene skal være åpne for
allmennheten dersom det gis konsesjon. Karin og Sverre Strand stiller sporsmål om hva som menes
med cirka 10 meters reguleringsbredde på veier i området, og om dette betyr at det kan bygges med
12, 14 eller 16 meters bredde? De skriver at store breddeutvidelser i svinger må forventes.
Side 39
Dersom det gis konsesjon, vil NVE sette vilkår om at veiene skal stenges for motorisert ferdsel med
bom, og at eventuell bruk av veiene skal avklares mellom konsesjonær, kommuner og grunneiere.
NVE anbefaler at det legges til rette for aktiviteter som fottur og sykling. Når det gjelder veibredde,
viser NVE til søknaden, der det står at alle veier skal bygges med bredde på 5-5,5 meter. Det står
videre at den totale bredden inkludert grøft, skjæring og fylling i gjennomsnitt vil bli cirka 10 meter.
NVE slutter seg til at bredden i svinger kan bli større. Samtidig vil NVE påpeke at topografien i
området tilsier at det vil bli relativt få svinger. Etter NVEs vurdering er søknadens anslag på veibredde
realistisk.
4.19.3 Avkjørsler og transport
Statens vegvesen skriver at de ønsker å bli involvert i planleggingen av transport av vindturbinene på
et tidligst mulig tidspunkt, slik at fremkommelighet og sikkerhet på veiene blir ivaretatt best mulig.
Det påpekes at det må søkes om egen tillatelse til spesialtransporter. De skriver videre at eventuelle
utbedringstiltak langs fylkes- eller riksveinettet og kryssutbedring/etablering må være avklart med
Statens vegvesen. Det orienteres om at fylkesvei 26, 217 og 218 er oppført med maksimalt tillatt
akseltrykk på 50 tonn og maksimal tillatt lengde på 19,5 meter, og om at byggegrensen fra senterlinjen
er 50 meter ved fylkesvei 26 og 218 og 30 meter ved fylkesvei 217, jf. veglovens § 29. Det påpekes at
denne bestemmelsen også gjelder midlertidig opplag, og at det må søkes til Statens vegvesen om
dispensasjon fra denne bestemmelsen. Statens vegvesen skriver videre at det må foreligge ny
reguleringsplan dersom det planlegges større utbedringer av vei på steder der det blir behov for
grunnerverv. De informerer om at det må søkes særskilt dersom det er aktuelt med kryssing/nærføring
av kraftledning ved fylkesveier. Statens vegvesen understreker at eventuelle skader som følge av
transport og annen bruk av fylkesvei må utbedres og betales av tiltakshaver/ansvarlig transportør.
Dersom det gis konsesjon, vil NVE sette vilkår om at alle tiltak knyttet til fylkes- eller riksveinettet må
avklares med Statens vegvesen. NVE anbefaler at tiltakshaver vurderer tiltak dersom inngrep knyttet
til avkjørsler medfører vesentlige virkninger for naboer, og anbefaler også at slike tiltak vurderes
sammen med Engerdal kommune som en del av detaljplanleggingen.
4.20
4.20.1
Annet
Massetak
Flere av høringsinstansene er opptatt av massetak. Engerdal kommune krever at behovet for ekstra
masse ikke skal bli løst ved uttak av f:jellmasserinne i planområdet på en slik måte at landskapsbildet
blir endret.
Tiltakshaver skriver at de normalt ønsker massebalanse, og at det ved behov for mer masse kan hentes
masse internt i anlegget ved å sprenge ned små koller nær veilinja eller nær oppstillingsplassene. NVE
viser til kapittel 4.4, der det blir vektlagt at landskapet er sårbart, og at revegetering vil ta lang tid.
Dette tilsier at massetak i planområdet bør unngås, med unntak av det som tas ut i forbindelse med
veitras&oppstillingsplasser. NVE mener likevel det er vanskelig å vurdere hva som er de beste
løsningene før prosjektet er under detaljplanlegging, og vil derfor ikke sette vilkår om at det ikke skal
åpnes for massetak i planområdet. Dersom det gis konsesjon, forutsetter NVE at dette vurderes i
samråd med kommunen gjennom arbeidet med miljø-, transport- og anleggsplan. NVE forutsetter
videre at det legges til grunn for detaljplanleggingen at massetak i planområdet i hovedsak bør unngås.
Side 40
NVE
4.20.2 Risiko og sårbarhet
Fylkesmannen i Oppland skriver at det er viktig med en helhetlig og systematisk ROS-analyse som en
del av konsekvensutredningen. De fremmet opprinnelig innsigelse på grunnlag av manglende ROSanalyse.
NVE konstaterer at Austri Kvitvola DA har utarbeidet en ny risikovurdering, og at Fylkesmannen på
dette grunnlag har trukket innsigelsen knyttet til manglende ROS-analyse. NVE minner om at
tiltakshaver må utarbeide en ROS-analyse i henhold til beredskapsforskriften dersom vindkraftverket
etableres. Denne analysen, som ikke vil dekke alle risiko- og sårbarhetstemaer, er etter NVEs
vurdering tilstrekkelig sammen med vilkårene knyttet til blant annet iskast og drikkevann.
4.20.3 Tilbakeføring og nedlegging
Engerdal kommune krever at det settes vilkår om garanti og en plan for tilbakeføring til naturen hvis
vindkraftverket avvikles under eller etter konsesjonsperioden. Flere høringsinstanser uttaler at
landskapet er sårbart, og at det vil ta lang tid før området kan bli tilbakeført til utgangspunktet. Berit
Øksenvåg og Vidar Risbakken mener dette er et så viktig poeng at det alene bør tale for at
vindkraftverk ikke bør bygges i områder som Kvitvola. Flere etterlyser en oversikt over utgifter
knyttet til nedlegging og hvordan dette er planlagt finansiert. Det stilles også spørsmål om hvordan
naturen skal tilbakeføres. I den sammenheng nevnes momenter som fjerning av betongfundamenter,
fyllinger og skjæringer og stedlige masser.
Dersom det gis konsesjon, vil NVE sette vilkår om at området ved nedleggelse skal tilbakeføres til sin
naturlige tilstand så langt dette er mulig. NVE vil også sette vilkår om at konsesjonær innen utgangen
av det tolvte driftsåret skal stille garanti som sikrer kostnadsdekning for f.jerningav vindturbinene og
tilbakeføring av området ved utløp av driftsperioden. NVE viser til at driftskostnadene for
vindkraftverk er relativt små sammenlignet med investeringskostnadene. Etter NVEs vurdering er det
på dette grunnlag usannsynlig at vindkraftverket ikke drives videre etter tolv driftsår. NVE slutter seg
til at landskapet på Kvitvola tilsier at revegetering vil være utfordrende og ta lang tid. Før utløp av
konsesjonsperioden skal NVE sikre at konsesjonær utformer en god plan for tilbakeføring. Det er etter
NVEs vurdering ikke nødvendig å utarbeide en slik plan på nåværende tidspunkt, 20-30 år før den blir
aktuell.
4.20.4 Vindkraft, konsesjoner og elsertifikatordningen
Flere høringsinstanser påpeker at det er gitt mange vind- og vannkraftkonsesjoner i Norge de siste
årene, og mener at fornybarmålene denned ser ut til å bli nådd. De mener at samfunnet nå i større grad
må vektlegge mål om bevaring av natur. I tillegg kritiseres oppfatninger om at vindkraft er ren energi
og en effektiv energikilde. Flere krever klima- og energiregnskap for tiltaket. Det uttales at
vindkraftproduksjon er ulønnsomt og vil føre til kraftoverskudd, og at 20-25 års levetid for
vindturbinene er usannsynlig ifølge engelske studier. Bioenergi, vannkraftoppgradering og
energisparing løftes frem som alternativer til vindkraft.
NVE slutter seg til at det er gitt mange vind- og vannkraftkonsesjoner de siste årene. Samtidig vil
NVE påpeke at det er nødvendig å gi flere konsesjoner enn det som i teorien trengs for å legge til rette
for at Norge kan bygge ut halvparten av 26,4 TWh, som er målet for den norsk-svenske
elsertifikatordningen. Dette er nødvendig på grunn av usikkerhet om blant annet nettkapasitet,
samarbeid mellom aktører og tilgang på kapital hos ulike aktører. NVE slutter seg til at
vindkraftproduksjon i Norge som regel er ulønnsomt uten subsidier, men påpeker at
elsertifikatordningen skal legge til rette for at vindkraft bli lønnsomt for utbygger, slik at Norge kan nå
Side 41
sine fornybarmål. Det er etter NVEs vurdering usikkerhet knyttet til eventuelt fremtidig
kraftoverskudd.
Når det gjelder vindkraft som ren energi og effektN energikilde, konstaterer NVE at vindkraft kommer
godt ut i de aller fleste rapporter med klima- eller energiregnskap. NVE vil påpeke at det har vært en
vesentlig teknologiutvikling for vindturbiner de siste årene. Den engelske studien som er referert tar
for seg eldre vindturbiner, og etter NVEs vurdering er den oppgitte levetiden på 20 år realistisk for nye
vindturbiner.
NVE slutter seg til at opprustning og utvidelser av eksisterende vannkraftverk er gode alternativer til
vindkraft, og vil påpeke at slike prosjekter også får elsertifikatstøtte. Biokraftverk kan også få denne
støtten, men NVE kjenner ikke til konkrete planer om slike prosjekter i Norge. NVE slutter seg også
til at energisparing kan være det beste klima- og energitiltaket, og viser til at Norge har mål knyttet til
dette.
4.20.5 Alternativ lokalitet
Bente Sæther skriver at det finnes mange alternative områder i Engerdal for etablering av
vindkraftverk.
NVE legger til grunn at tiltakshaver har vurdert mange ulike lokaliteter for planlegging av
vindkraftverk i regionen. Etter NVEs vurdering er det tilstrekkelig at tiltakshaver begrunner hvorfor
Kvitvola/Gråhøgda er valgt som planområde. En utredning av de alternative områdene som ikke er
valgt vil etter NVEs vurdering være kostbart og lite hensiktsmessig.
4.20.6 Habilitet
Flere høringsinstanser stiller spørsmål om habiliteten til kommunestyret og fylkeskommunen.
NVE tar ikke stilling til habilitetsspørsmål, men viser til at dette er en vurdering som må tas av den
aktuelle myndighet, herunder Engerdal kommune og Hedmark fylkeskommune.
4.20.7 Grunneieravtaler
Det fremgår av høringsuttalelser og brevkorrespondanse at det er uenighet om forvaltningen av
grunneier- og bruksrettigheter på Rendalen Søndre Statsallmenning. Engerdal fiellstyre stiller
spørsmål om den inngåtte grunneieravtalen med Statskog er gyldig.
NVE tar i utgangspunktet ikke stilling til privatrettslige avtaler i konsesjonsbehandlingen. Det kan
likevel påpekes at Regjeringsadvokaten har vurdert saken, og at det konkluderes med at avtalen er
gyldig.
4.20.8 Miljoinformasjonsloven
Finn Vaagan stiller spørsmål om miljøinformasjonsloven er oppfylt.
Miljøinformasjonslovens formål er å sikre allmennheten tilgang til miljøinformasjon og derved gjøre
det lettere for den enkelte å bidra til vern av miljøet, å verne seg selv mot helse- og miljøskade og å
påvirke offentlige og private beslutningstakere i miljøspørsmål. Loven skal også fremme
allmennhetens mulighet til å delta i offentlige beslutningsprosesser av betydning for miljøet. I denne
saken er det § 20 om retten til å delta i beslutningsprosesser som er mest relevant. Etter NVEs
vurdering er både lovens formål og de konkrete bestemmelsene i § 20 ivaretatt gjennom NVEs
saksbehandling. I den sammenheng viser NVE til kapittel 2 om saksbehandlingen.
Side 42
4.20.9 Konsekvensutredning og anbud
Øyvind og Sigmund Risbakken mener at NVE bør ta rede på om konsulenttjenesten ble satt ut på
anbud, jf. anskaffelsesloven.
NVE vil påpeke at anskaffelsesloven gjelder offentlige anskaffelser, og at loven derfor ikke har
virkning i dette tilfellet.
5
5.1 Bakgrunn
Regjeringen har vedtatt at det skal satses på nye fornybare energikilder som nødvendige tiltak for å
redusere de norske utslippene av klimagasser og for å oppnå en mer bærekraftig utvikling.
Elektrisitetsproduksjon fra vindkraftverk innebærer, i motsetning til fossile energikilder, ingen direkte
utslipp av klimagasser. Ny elektrisitetsproduksjon vil også bidra til å styrke kraftbalansen og
forsyningssikkerheten.
Økt satsing på kraftproduksjon fra nye fornybare energikilder er en nasjonal målsetning. I henhold til
EUs fornybardirektiv skal Norge ha et forpliktende mål for hvor stor andel av energiforbruket som
skal dekkes av fornybar energi. Regjeringen har med utgangspunkt i dette satt et forpliktende mål om
en fornybarandel på 67,5 % i 2020. Et viktig tiltak for å nå dette målet er innføringen av et felles
elsertifikatmarked med Sverige. Markedet trådde i kraft fra 1.1.2012. Det er planlagt at elsertifikatene
skal bidra til 26,4 TWh ny fornybar kraft samlet for Norge og Sverige. Utbygging av vindkraft kan bli
et vesentlig bidrag for å nå dette målet.
Et vindkraftverk kan gi positive samfunnsvirkninger gjennom økt aktivitet (kjøp og salg av varer og
tjenester), økt sysselsetting, økte skatteinntekter for kommunen og økt utnyttelse av utmarksressurser.
Vindkraftverk med tilhørende infrastruktur har som all kraftproduksjon miljøvirkninger. NVEs
erfaring er at det oftest er visuelle virkninger for landskap, bebyggelse, friluftsliv og kulturminner,
sammen med støy, som oppfattes som de største ulempene med et vindkraftverk. Virkningene for
naturmangfold vil normalt være begrensede, og kan ofte unngås ved plantilpasninger eller andre
avbøtende tiltak. Unntaket er mulige virkninger for fugl. Ved behandling av vindkraftprosjekter stilles
det alltid krav om en beskrivelse av artsinventaret på stedet, og det skal vurderes hvordan de ulike
artene bruker planområdet. I tillegg skal det vurderes hvilke mulige virkninger tiltaket kan få for
fuglelivet. De fieste virkninger av et vindkraftverk er midlertidige. Ved konsesjonsutløp skal
vindturbinene f.jernesog området istandsettes, dersom det ikke meddeles ny konsesjon.
5.2 Metodikk for NVEs vurdering
Konsesjonsbehandling i medhold av energiloven innebærer en konkret vurdering av de fordeler og
ulemper et omsøkt prosjekt har for samfunnet. NVE meddeler konsesjon til prosjekter som anses som
samfunnsmessig rasjonelle, noe som innebærer at fordelene ved tiltaket er vurdert som større enn
ulempene.
De samlede virkningene av tiltaket blir veid opp mot økonomien og produksjonspotensialet i
prosjektet og fordelene ved ny fornybar elektrisitetsproduksjon. Forpliktelsene knyttet til Norges
fornybarmål ligger til grunn for den samlede vurderingen.
NVEs vurdering av et planlagt vindkraftprosjekt baseres hovedsakelig på faglig skjønn. Ved vurdering
av et vindkraftverk er det kun enkelte virkninger, som elektrisitetsproduksjon og eventuelle
reduserte/økte nettap, som enkelt kan verdsettes i økonomisk forstand. Noen miljøvirkninger kan
kvantifiseres, for eksempel ved å utarbeide støysonekart eller ved å angi hvor stor andel areal
Side 43
inngrepsfrie naturområder reduseres dersom tiltaket realiseres. Likevel er de fleste miljøvirkninger
vanskelig å tallfeste og faglig krevende å verdsette ved hjelp av markedspriser. NVE er kjent med at
betinget verdsetting er brukt i flere undersøkelser knyttet til friluftsliv og naturopplevelse for å flnne
godets totalverdi. Det er knyttet stor usikkerhet til resultatene fra slike undersøkelser på grunn av
metodene som benyttes og forutsetningene som ligger til grunn for den enkelte undersøkelsen. Etter
NVEs vurdering vil også kostnadene ved gjennomføring av slike undersøkelser være større enn
nytteverdien, og resultatene vil være usikre og basere seg på en hypotetisk situasjon. NVE mener
derfor at resultatene fra slike undersøkelser med tilhørende metoder har en begrenset verdi ved
vurdering av omsøkte prosjekter, spesielt når de overføres fra ett vindkraftprosjekt til et annet.
I den samlede vurderingen av vindkraftverket tar NVE utgangspunkt i hvor godt planområdet er
økonomisk egnet for vindkraft. Etter NVEs vurdering er det rasjonelt å bygge ut vindkraft der det kan
produseres mest mulig elektrisitet med minst mulig kostnader. I tillegg kommer vurderingen av
virkninger for samfunn og miljø. Et godt økonomisk prosjekt vil kunne tåle større miljøkostnader
sammenlignet med et dyrere prosjekt. NVE legger til grunn at samfunnsøkonomien i prosjektet
inkluderer både antatt lønnsomhet og virkninger for samfunn og miljø. Den samlede vurderingen er
dermed også en samfunnsøkonomisk vurdering.
5.3 Samlet vurdering av økonomi og virkninger som er vektlagt av NVE
Vurdering av produksjon/økonomi og lokale og regionale myndigheters uttalelser
Vurderi gav produksjon
og okimoffil (kapItt 4.1)
Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk vil etter NVEs vurdering være et godt
økonomisk prosjekt sammenlignet med andre norske
vindkraftprosjekter. Planområdet har gode vindforhold, og
investeringskostnadene vil være relativt små sammenlignet med andre
norske vindkraftprosjekter. Dette gjelder særlig kostnader knyttet til vei
og annen infrastruktur. Vindkraftverket kan produsere 350-400 GWh
ved en full utbygging.
Lokale og regionale
myndigheter
NVE vektlegger at Engerdal kommune er positiv til tiltaket. Det legges
noe vekt på at Hedmark fylkeskommune og Fylkesmannen i Oppland
har fremmet innsigelse til søknaden.
Negative virkninger som er vektlagt av NVE
Tema
Virkninger
Landskap og visuelle
virkninger (kapittel 4.4)
NVE legger vekt på at vindkraftverket vil medføre et stort fysisk inngrep
i et sårbart landskap med særpreget geologi og vegetasjonsdekke. NVE
vektlegger også at vindkraftverket vil være godt synlig fra dalene rundt
planområdet, høyereliggende områder i regionen og fra flere hyttefelt.
Kulturminner og
kulturmi1jø(kapittel 4.5)
NVE legger noe vekt på virkninger for opplevelsesverdien av
fangstanlegget på Storhøa.
Friluftsliv (kapittel 4.6)
NVE vektlegger at tiltaket vil endre opplevelsesverdien av friluftslivet
flere steder i og rundt planområdet, særlig for brukergrupper som ønsker
å oppleve stillhet og urørt natur.
(kapittel 4.7)
Det er etter NVEs vurdering usikkerhet om virkninger for den lokale
hyttenæringen. På grunnlag av at hyttenæringen er svært viktig for
Side 44
N V E
lokalsamfunnet vil NVE vektlegge et føre var-prinsipp for dette temaet.
Naturtyper, geologi og
vegetasjon (kapittel 4.8.1)
NVE legger noe vekt på virkninger for myrkomplekset på Ulveflået.
Fugl (kapittel 4.8.2)
NVE legger noe vekt på at tiltaket kan medføre negative virkninger for
hubro og jaktfalk. Etter NVEs vurdering kan tiltaket til en viss grad være
i strid med forvaltningsmålet for jaktfalk, jf. naturmangfoldloven § 5
INON (kapittel 4.9)
NVE legger noe vekt på at 1NON-reduksjonenvil være stor
sammenlignet med andre vindkraftverk av lignende størrelse.
Forsvarets interesser
(kapittel 4.183)
NVE legger vekt på samlede virkninger for Forsvarets aktiviteter,
herunder lavflyging, i sakene om Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk og
Raskiftet vindkraftverk
Positive virkninger som er vektlagt av NVE
Tema
Virkninger
Kraftproduksjon
NVE legger vekt på at tiltaket vil gi fornybar kraftproduksjon som kan
bidra til at Norge oppfyller sine nasjonale fornybarmål.
Sysselsetting og
økonomiske virkninger
for lokalsamfunnet
kapittel 4.17.1)
Tiltaket vil medføre eiendomsskatt for Engerdal kommune og stor
aktivitet i en liten kommune med befolkningsnedgang og begrenset
næringsliv. Dette vektlegges av NVE.
5.4
Avveiing av fordeler og ulemper
Når NVE vurderer om det skal gis konsesjon til et vindkraftverk, ses virkningene opp mot
prosjektøkonomien og anslått produksjon. Et godt produksjonsprosjekt vil tåle større miljøkostnader
enn et mindre godt prosjekt. Vindforholdene og investeringskostnadene tilsier at Kvitvola/Gråhøgda
vindkraftverk er et godt økonomisk prosjekt sammenlignet med andre vindkraftprosjekter i Norge.
De viktigste negative virkningene av Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk knyttes etter NVEs vurdering
til landskap, friluftsliv, hyttenæring og Forsvarets interesser. Vindkraftverket vil påvirke
landskapsopplevelsen både i og utenfor planområdet, og vil prege utsikten fra mange fritidsboliger.
Dette gjelder særlig hytter i Volbrenna hyttefelt og til dels i Engerdal østfjell og Solheimsfeltet.
Vindkraftverket planlegges i et høyfjellsområde der det tidligere ikke har vært vindkraftutbygginger,
og vil medføre omfattende fysiske inngrep i et sårbart landskap med særpreget geologi og
vegetasjonsdekke. Planområdet er relativt mye brukt til friluftsliv, og denne bruken vil bli påvirket av
fysiske inngrep, visuelle virkninger og støy. Vindkraftverket vil også påvirke landskapsopplevelsen i
nærliggende friluftslivsområder. Virkningene for den lokale hyttenæringen er usikre, men NVE mener
at hyttenæringen er så viktig for lokalsamfunnet at det bør legges vekt på et føre var-prinsipp.
Forsvarets interesser knyttet til lavflyging er et viktig tema, og Kvitvola/Gråhøgda planlegges i et
sentralt lavflygingsområde. Forsvaret må opprettholde nok arealer til at det kan trenes på lavflyging,
og NVE slutter seg til at mange vindkraftverk i viktige lavflygingsområder bør unngås. Lavflyging er
også et tema i saken om Raskiftet vindkraftverk i Trysil/Åmot, og der vil vindkraftverket samlet sett
medføre større virkninger for Forsvaret enn ved bygging av Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk. NVE
vil derfor i større grad vektlegge Forsvarets interesser i behandlingen av søknaden om Raskiftet
Side 45
vindkraftverk. Etter NVEs vurdering er ikke hensynet til lavflyging et avgjørende argument mot
etablering av Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk.
NVE kan ikke slutte seg til Miljødirektoratets uttalelse om at vindkraftverket har klare konflikter med
forvaltningsmålene for rovvilt og rovfugl, men har lagt noe vekt på virkninger for hubro og jaktfalk.
NVE viser i den sammenheng til vurderingene som er gjort i kapittel 4.8.
Den viktigste fordelen av tiltaket vil være etablering av ny fornybar energiproduksjon som kan bidra
til at Norge oppfyller sine nasjonale fornybarmål. I tillegg vil tiltaket medføre positive økonomiske
virkninger for lokalsamfunnet. Engerdal er en liten kommune med befolkningsnedgang, og økt
aktivitet kan være positivt for kommunen. Samtidig kan en eventuell nedgang i hytte/reiselivsnæringen være negativt. NVE vektlegger at Engerdal kommune er positiv til tiltaket, men
legger samtidig noe vekt på at både Hedmark fylkeskommune og Fylkesmannen i Oppland har
fremmet innsigelse til tiltaket.
NVE mener at virkningene for landskap, friluftsliv, hyttenæring, Forsvarets interesser og
naturmangfold hver for seg ikke kan være avgjørende argumenter mot etablering av vindkraftverket.
Samlet er virkningsomfanget av Kvitvola/Gråhøgda likevel relativt stort sammenlignet med andre
konsesjonsgitte vindkraftverk. NVE legger imidlertid avgjørende vekt på at planområdet er svært godt
egnet til vindkraftproduksjon. NVE mener at et så godt produksjonsprosjekt kan tåle noe høyere
miljøkostnader enn de fleste andre vindkraftprosjekter. Dette betyr samtidig at det vil være stor
sannsynlighet for realisering av Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk dersom det gis konsesjon. NVE vil
også påpeke at det ikke vil være store virkninger knyttet til temaer som støy og skyggekast, og at
tiltaket ikke vil kreve en omfattende nettutbygging.
NVE legger til grunn at det foreligger fire utbyggingsalternativer, og at virkninger knyttet til flere
temaer vil reduseres ved bygging av andre alternativer enn hovedalternativet. Dette gjelder særlig
visuelle virkninger for hytter. NVE vil imidlertid påpeke at fjernvirkningene for landskap ikke blir
mye endret, og at virkningene for friluftsliv, naturmangfold og Forsvarets interesser vil bli omtrent de
samme som ved bygging av hovedalternativet. De alternative løsningene vil etter NVEs vurdering gi
dårligere økonomiske prosjekter enn hovedalternativet. De positive virkningene knyttet til
eiendomsskatt og sysselsetting blir også noe mindre. Etter en helhetlig vurdering vil NVE gi konsesjon
til alternativ 1 for utbygging av vindkraftverket. NVE vil samtidig gi konsesjon til alternativ B og C
for adkomstvei, og konsesjon til Eidsiva Nett for nettilknytningen. I den sammenheng vises det til
kapittel 4.2 og 4.19.
Hovedalternativet for utbygging av KvitvolaJGråhøgda vindkraftverk er etter NVEs vurdering et godt
samfunnsøkonomisk prosjekt, sett i lys av at prosjektet vil være et stort bidrag til å nå fornybarmålene
og at det vurderes til å være et godt produksjonsprosjekt. Denne vurderingen innbefatter usikkerhet og
føre var-betraktninger, jf. naturmangfoldloven §§ 9-12.
Selv om Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk er et godt vindkraftprosjekt, er det viktig å begrense
negative virkninger gjennom hensiktsmessige og gjennomførbare tiltak. NVE vil derfor sette en rekke
vilkår til konsesjonen.
6
Vedtak
Etter NVEs vurdering utgjør konsesjonssøknaden med konsekvensutredning, innkomne merknader,
møter og befaring et tilstrekkelig beslutningsgrunnlag for å avgjøre om det omsøkte vindkraftverket
skal meddeles konsesjon, og på hvilke vilkår en konsesjon eventuelt skal gis.
Side 46
Etter NVEs vurdering er de samlede fordeler ved etablering av Kvitvola/Gråhøgda
vindkraftverk med nettilknytning større enn ulempene tiltaket medfører. NVE vil derfor gi
Austri Kvitvola DA konsesjon i medhold av energiloven § 3-1 for å bygge og drive
Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk med tilhørende infrastruktur. Det gis konsesjon for
hovedalternativet for utbygging, med en installert effekt på inntil 110 MW. Samtidig vil NVE gi
konsesjon til Eidsiva Nett AS for å føre eksisterende 132 kV kraftledning mellom Rendalen og
Engerdal innom transformatorstasjonen i vindkraftverket.
NVE har lagt vekt på at det er gode vindforhold i planområdet og at Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk
vil bidra til at Norge kan oppfylle forpliktelsene knyttet til Norges fornybarmål. Det er beregnet en
produksjon på 350-400 GWh/år. NVE mener at prosjektet vil være konkurransedyktig i det norsksvenske elsertifikatmarkedet.
De viktigste negative virkningene av Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk knyttes etter NVEs vurdering
til landskap, friluftsliv, hyttenæring og Forsvarets interesser. Disse virkningene er likevel ikke så store
at konsessjonsøknaden bør avslås. NVE legger til grunn at gode produksjonsprosjekter kan tåle noe
større miljøvirkninger enn mindre gode prosjekter.
NVE har vektlagt at Engerdal kommune er positiv til tiltaket. Det er samtidig lagt noe vekt på at
Hedmark fylkeskommune og Fylkesmannen i Oppland har fremmet innsigelse til søknaden.
NVE har satt en rekke vilkår til konsesjonen, herunder blant annet vilkår om avbøtende tiltak for
friluftsliv og kulturminner, utarbeidelse av miljø-, transport og anleggsplan og tiltak knyttet til
nedleggelse av anlegget.
7
Konsesjonsvilkår
NVE viser til energilovsforskriftens § 3-4, som omhandler vilkår for konsesjon for elektriske anlegg.
Under bokstav b) om miljø og landskap står det:
"Konsesjonærenplikter vedplanlegging, utførelse og drift av anlegget å sørgefor at allmennheten
påføres minst mulig miljø- og landskapsmessige ulemper i den grad det kan skje uten urimelige
kostnader eller ulemperfor konsesjonæren.
Overholdelse av denne bokstav kan undergis tilsyn etter bestemmelse av Norges vassdrags- og
energidirektorat."
I tillegg til standardvilkårene, kan NVE fastsette spesielle vilkår for å redusere negative virkninger for
allmenne og private interesser.
NVE har i medhold av energiloven myndighet til å fastsette vilkår om gjennomføring av tiltaket som
vil redusere negative virkninger ved vindkraftverket med tilhørende nettilknytning og annen
infrastruktur. Behovet for og omfanget av slike tiltak er vurdert under hvert enkelt tema og er basert på
NVEs faglige skjønn og opplysninger som er fremkommet under behandlingsprosessen. Vilkårene
fremgår av konsesjonsdokumentet.
8
NVEs vurdering av ekspropriasjon og forhåndstiltredelse
8.1 Søknad om ekspropriasjonstillatelse
Austri Kvitvola DA og Eidsiva Nett AS har søkt om ekspropriasjonstillatelse i medhold av
oreigningslova § 2 pkt. 19 for erverv av nødvendig grunn og rettigheter til å bygge og drive anleggene,
herunder rettigheter for all nødvendig ferdsel/transport.
Side 47
Tiltakshaverne søkte samtidig om forhåndstiltredelse i medhold av oreigningslova § 25, noe som
innebærer at grunn og atkomstrettigheter kan tas i bruk før skjønn er avholdt.
Tiltakshaverne skriver at det er inngått avtale med grunneierne i selve planområdet, og at det tas sikte
på å inngå frivillige avtaler med grunneiere angående fremføring av adkomstvei og nettilknytning.
8.2 NVEs vurdering av søknaden om ekspropriasjonstillatelse
8.2.1
Hjemmelsgrunnlag
Oreigningslova § 2 pkt. 19 gir NVE hjemmel til å ekspropriere "så langt det trengs til eller
for ...varmekraftverk, vindkraftverk, kraftlinjer, transformatorstasjonar og andre elektriske anlegg."
Bestemmelsen gir NVE hjemmel til å samtykke til ekspropriasjon av eiendomsrett eller
bruksrettigheter av de omsøkte anlegg. NVE tolker oreigningslova slik at det også kan gis samtykke til
ekspropriasjon av hytter/koier med høyt støynivå og store visuelle virkninger.
8.2.2
Avveining av ulike interesser
Samtykke til ekspropriasjon kan bare gis etter at det er foretatt en interesseavveining etter
oreigningslova § 2 annet ledd, der følgende fremgår: "Vedtak eller samtykke kan ikkje gjerast eller
gjevast uten at det må reknast med at inngrepet tvillaust er meir til gagn enn skade." Dette innebærer
at samtlige skader og ulemper de omsøkte anlegg medfører skal avveies mot den nytten som oppnås
med ekspropriasjonen.
Interesseavveiningen i denne saken innebærer at hensynet til samfunnets interesse med tanke på
muligheter for ny fornybar elektrisitetsproduksjon må vektes mot hensynet til de grunneiere som blir
berørt og til andre allmenne interesser knyttet til miljø i vid forstand.
Selv om enkeltpersoner i varierende grad blir direkte berørt av bygging og drift av de anlegg det er gitt
konsesjon for og av ekspropriasjon, mener NVE at de samfunnsmessige fordelene ved tiltaket veier
tyngre enn hensynet til den enkelte grunneier som er berørt i denne konkrete saken. NVE anser
vilkåret i oreigningslova § 2 annet ledd som oppfylt.
8.2.3
Omfanget av ekspropriasjon
Søknaden gjelder ekspropriasjon av nødvendig grunn og rettigheter for bygging og drift av
Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk med nettilknytning og tilhørende infrastruktur, herunder all
nødvendig adkomst/ferdsel/transport i forbindelse med tiltaket.
8.2.4
NVEs samtykke til ekspropriasjon
NVE har etter en interesseavveining funnet at de samfunnsmessige fordeler som vinnes ved anleggene
utvilsomt må antas å være overveiende i forhold til de skader og ulemper som påføres andre. Det
foreligger derfor grunnlag etter oreigningslova § 2 annet ledd, jf. § 2 pkt. 19 til å gi samtykke til
ekspropriasjon for de anleggene Austri Kvitvola DA og Eidsiva Nett AS har søkt om.
NVE vil på denne bakgrunn meddele Austri Kvitvola DA og Eidsiva Nett AS ekspropriasjonstillatelse
for de omsøkte anleggene. Det vises til vedtak om samtykke til ekspropriasjon, gitt som egne
dokumenter.
NVE gjør samtidig oppmerksom på at ekspropriasjonstillatelsen faller bort dersom begjæring av
skjønn ikke er fremsatt innen ett år etter endelig vedtak er fattet, jf. oreigningslova § 16.
Side 48
NVE forutsetter at tiltakshaverne forsøker å komme frem til minnelige ordninger med berørte
grunneiere/rettighetshavere. Dersom dette ikke er mulig, skal den enkelte grunneier kompenseres
gjennom skjønn.
8.3 Søknad om forhåndstiltredelse
Austri Kvitvola DA og Eidsiva Nett AS søker også i medhold av oreigningslova § 25 om
forhåndstiltredelse til å igangsette anleggsarbeidene etter at skjønn er begjært og før skjønn er avholdt.
NVE har foreløpig ikke realitetsbehandlet denne delen av søknadene. OED vil avgjøre søknaden om
forhåndstiltredelse når eventuelt skjønn er begjært.
Side 49
Vedlegg. Tematiske konfliktvurderinger, innkomne merknader og vurdering av
beslutningsgrunnlaget
1
Tematiske konfliktvurderinger
Tiltaket er kategorisert gjennom tematiske konfliktvurderinger.
Naturmiljø
Kulturminner og
kulturmiljø
Landskap
Sum miljø og
landskap
Forsvar
C
Ikke kategorisert
C-D
C-D
A
Forsvarsbygg har gitt tiltaket kategori A i henhold til gjeldende hierarkiske skala for konfliktnivå. De
opplyser imidlertid at vindkraftverket kan medføre konflikt med Luftforsvarets lavflygingsaktivitet.
Dette er vurdert i kapitte14.18.3.
vurdert de samlede virkninger av hovedalternativet for Kvitvola/Gråhøgda
vindkraftverk til konfliktkategori C-D. Ifølge Miljødirektoratet er det mulig kategorien kan justeres
ned til C ved realisering av det minst omfattende utbyggingsalternativet. Riksantikvaren har ikke
vurdert tiltaket.
Miljødirektoratet
1.1 Naturmiljø
For temaet naturmiljø er Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk vurdert til kategori C. Miljødirektoratet
påpeker at vindkraftverket kan medføre virkninger for rovfuglreir, for yngling av rovdyr og for
myrkomplekset på Ulveflået. De skriver at vindkraftverket vil medføre en relativt stor INONreduksjon, men påpeker at planområdet ligger i en region med relativt store uberørte områder.
Miljødirektoratet mener konfliktnivået er betydelig for eksisterende friluftslivsbrukere, og at
belastningen vil være større enn beskrevet i utredningen på grunn av at vindkraftverket ikke vil føre til
bedre tilgjengelighet til området. Det påpekes at et vesentlig redusert utbyggingsomfang kan føre til at
virkningene blir noe mindre, men dette bør ifølge Miljødirektoratet ses i lys av forholdet mellom
miljøgevinster og den tilhørende tapte produksjonen. De skriver at det vil være viktig med aktsomhet i
plan- og gjennomføringsfasen når det gjelder virkninger for myrkomplekset på Ulveflået.
1.2 Landskap
For temaet landskap er Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk vurdert til kategori C-D. Det påpekes at
landskapet i området består av et markant fjellparti over tregrensen med vidt innsyn, i et område der
det ellers er få synlige inngrep. Miljødirektoratet mener konsekvensgraden for landskap burde vært
satt til "stor negativ" i stedet for "middels stor negativ". De mener videre at landskapsverdien av Sølen
landskapsvernområde utvilsomt er svært stor, men at virkningene ikke vil være kritiske med tanke på
verneformålet. Eventuelle mindre omfattende utbyggingsalternativer må ifølge Miljødirektoratet ses i
sammenheng med tapt produksjon.
2
Innkomne merknader til søknaden om Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk
NVE har mottatt 97 høringsuttalelser til konsesjonssøknaden om Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk.
Disse er sammenfattet under.
Side 50
2.1
Myndigheter
Engerdal kommune
skriveri brevav 24.5.2013at kommunestyrethar fattetfølgendevedtak:
Engerdal kommune vurderer at konsekvensutredningen gir et dekkende bilde av defleste fagtemaer,
selv om det vil være divergerende meninger om både verdisetting og konsekvensgrad innen de
forskjellige fagtemaer.
Konsekvensanalysen slik den erframlagt gir imidlertid ikke klare entydige konklusjoner innenfor alle
fagtemaer, dette er særlig knyttet til temaene verdiskaping, hyttebygging næringsliv og
samfunnsregnskap som er et svært viktig temafor Engerdal kommune. Engerdal kommune er av den
oppfatning at det er så mange variabler og usikrefaktorer som kan påvirke dissefagtemaene at det,
uansett om det ble stilt krav om tilleggsutredninger eller ikke, vil være svært vanskelig åfremskaffe
kvalitetssikrede undersøkelser som kan gi en sikker konklusjon om konsekvensenefor disse temaene i
et langsiktigperspektiv. Engerdal kommune ser det derfor ikke som nødvendig å kreve
tilleggsutredninger, men vilforholde seg til den informasjon somforeligger, både gjennom
konsesjonssøknaden med konsekvensanalyse, høringsuttalelser og øvrig tilgjengelig informasjon. Det
er imidlertid en klarforutsetning at kulturminneundersøkelser etter kulturminnelovens §9 sluttføres og
at eventuelle nyefunn der hensyntas i konsesjonsbehandlingen.
Engerdal kommune vet at det i denne saken er et betydelig engasjement og et visst konfliktnivå, men
har ikkefaglig grunnlag for å vurdere nivået på dette sett iforhold til andre utbyggingsprosjekter.
Etter en samlet vurdering mener Engerdal kommune de positive effektene av en utbygging overstiger
de negative og tilrår at det gis konsesjonfor Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk, og at konsesjon blir
gittfor utbyggingsalternativ 1.
Begrunnelse:
Engerdal kommune har de siste 30 årene opplevd en dramatisk utvikling ifolketall. Nedgang i
sysselsetting knyttet til primærnæringene (jord og skogbruk) utgjør i denne perioden
anslagsvis mer enn 100 årsverk. Selv om andre næringer har opplevd en vekst i samme
periode er utviklingen tydelig. Dette påvirker både den kommunale økonomien så vel som
tjenestetilbud, oppvekstmiljø etc i kommunen. Prognosenefor befolkningsutviklingen og
økonomisk utviklingfor Engerdal kommune gir ikke signaler om noenforventet bedring av
denne trenden. Denframforhandlede økonomiske kompensasjonen iform av eiendomsskatt og
midler til avbøtende tiltakfor en vindkraftutbygging på Kvitvola/Gråhøgda vil gi kommunen et
større økonomisk handlingsrom og gjøre kommunen bedre i stand til også iframtida å ha et
godt, og mulig styrket tjenestetilbud. Det vil også gi kommunen økt mulighet til åføre en
offensiv næringspolitikk med styrkede virkemidler som i sin tur kanføre til styrking av
eksisterende- og utvikling av nye arbeidsplasser.
Bygging av et vindkraftverk på Kvitvola/Gråhøgda innehar en synlighetsproblematikkfor
mange, både hytteeiere ogfastboende så vel som andre brukere i influensområdet. Mange som
har kjøpt eller bygd hytte i hytteområdene med de største visuelle konsekvensene uttrykker
stor motstand mot en vindkraftutbygging, og mener atforutsetningene og grunnlaget for at de
etablerte seg med hytte i Engerdal er radikalt endret. Defølelsesmessige aspektene knyttet til
dette er åpenbare. Det er likevel ingen selvfølge ellerjuridisk rettighet at omgivelsene rundt
det stedet en har etablert seg medfritidsbolig ellerfast boligfor allframtid skalframstå som
uendret. De visuelle konsekvensene varierer med utbyggingsalternativ. Utbyggingsalternativ 1
gir de største negative konsekvensene iforhold til synlighet. Det gir imidlertid størst positive
effekter iform av inntekter og arbeidsplasser i lokalsamfunnet. Dette er avgjørendefor at
Engerdal kommune tilrår at området Kvitvola/Gråhøgda båndlegges til utbygging med de
Side 51
konsekvenser dette medfører, og at kommunen kan tilrå at det gis konsesjonfor
utbyggingsalternativ I.
De naturmessige konsekvensene av en vindkraftutbygging vil være svært storefor selve
planområdet på 30,5 km2 uavhengig av utbyggingsalternativ. I en helhetsvurdering iforhold
til kommunens samlede areal på 2195 km2,og der om lag en tredjedel av dette arealet
allerede er vernet, ansees de naturmessige konsekvensene som akseptable.
Opplevelsen iforbindelse med utøvelse avfrilufisaktiviteter både iplanområdet og
influensområdet vil bli påvirket gjennom de visuelle virkningene av vindkraftverket. Med
samme helhetsvurdering som i kulepunktet ovenfor anses konsekvensene som akseptable.
Et vindkraftverk kan, særlig på kort sikt, påvirke utviklingen av hyttebyggingen i Engerdal.
Mange høringsuttalelser påpeker dette og hevder dette vil gi betydelig tap av arbeidsplasser.
Når kommunen likevel tilrår at det kan gis konsesjon er det med bakgrunn i at det råder
usikkerhet om både disse konsekvensene så vel som utviklingsmulighetenefor øvrige
hyttefelter i kommunen og den langsiktige utviklingen ifritidshusmarkedet generelt.
Vindkraftverket er beregnet å gi sysselsetting beregnet til 2-400 årsverk i anleggsfasen, derav
30-40 lokale. I driftsfasen er det beregnet å gi 5-7 årsverk til drift, ettersyn og service. I tillegg
kommer noe etterspørsel av tjenesterfra lokalt næringsliv. Etablering av nye arbeidsplasser
og økt behovfor kjøp av varer og tjenesterfra lokalt næringsliv er viktig og konkret.
Engerdal kommune betegnes som en villmarkskommune der store arealer allerede er båndlagt
gjennom nasjonale.ftedningsbestemmelser. Dissefredningsbestemmelsene legger sterke
restriksjoner på hvordan disse arealene kan benyttes uten at dettefølges opp med økonomiske
virkemidler. Det vil derfor være viktig å vurdere hvor stor lokal verdiskaping en kanfå ut av
de ikke båndlagte arealene i kommunen, og i hvilken grad det bør aksepteres en utbygging av
disse arealene. I dette tilfellet vurderer Engerdal kommune at verdiskapingen er så belydelig
at en utbygging kan aksepteres.
Hvis konsesjon blir gitt må det stillesfølgende vilkår i konsesjonen:
Krav om lysmerking av turbinene som er basertpå radarstyrt teknologi som gjør at lysene slås
på kun når luftfartøyer kommer innenfor en avstand av 2 kilometerfra vindkraftparken.
Masseuttak Det må sikres at ikke behovetfor ekstra masse blir løst ved uttak avfjellmasser
inne iplanområdet på en slik måte at landskapsbildet blir endret.
Det må i konsesjonsvilkåret kreves en garanti og en plan for tilbakeføring til naturen hvis
vindkraftverket av en aller annen grunn avvikles under eller etter konsesjonsperioden.
Saksutredningen vedlegges uttalelsenfor mer utdypende bakgrunnfor kommunens uttalelse.
Iledmark fylkeskommune skriver i brev av 15.4.2013 at Fylkesrådet har fattet følgende vedtak:
Etter en samlet vurdering, og med særlig vekt på tiltakets store negative effekt på
landskapsmessige forhold regionalt, fremmer ftlkesrådet innsigelse til utbygging av vindkraftverk
i området Kvitvola/Gråhøgda, alle utbyggingsalternativer.
Dersom innsigelsen i den videre behandlingen ikke fører fram, vil ftlkesrådet likevel fraråde at
det gis konsesjon for alternativ I og 2 på grunn av den store negative effekten på
landskapsmessige forhold regionalt.
Side 52
NVE
3. Fylkesrådet legger til grunn at øvrige forhold påpekt i saksutredningen hensyntas i den videre
behandlingen av saken.
Forhold som er påpekt i saksutredningen:
I Energi- og klimaplan for Hedmark tas det til orde for at fylkets fornybare energiproduksjon
bør dobles innen 2030 fra et nivå på om lag 3 TWh. Fornybar energiproduksjon innebærer
imidlertid negative virkninger for miljø og lokalsamfunn. Det er derfor viktig at
naturressursene utnyttes på en fremtidsrettet og bærekraftig måte med positive eller akseptable
virkninger for naturmangfold og andre viktige miljøverdier, herunder kulturminner.
Vindkraftverket vil medføre vesentlige visuelle virkninger, og kan gjøre flere friluftslivs- og
hytteområder mindre attraktive.
Alternativ C for adkomstvei bør unngås på grunn av mulige konflikter med kultunninner.
Utbyggingsalternativ 3 og 4 har noe færre negative virkninger, men landskapsvirkningene vil
uansett være store.
Undersøkelsesplikten jf. kulturminneloven § 9 er ikke oppfylt. Fylkesrådet har derfor ikke
nødvendig kunnskap om kulturminner til å komme med en endelig uttalelse.
Fangstanlegget på Storhøa er unikt i denne regionen, og bør skjermes i størst mulig grad.
Fylkesmannen i Oppland kommer med disse uttalelsene i brev av 29.4.2013:
Det fremmes innsigelse til alle fire utbyggingsalternativer. Innsigelsen gjelder og begrunnes i
følgende punkt:
Sannsynlig konflikt med påviste revir av hubro, jaktfalk og kongeørn. Disse artene er
delvis inne på Norsk rødliste 2010, delvis ansvarsarter og med på Bernkonvensjonens
liste II.
Nærheten til og den visuelle påvirkningen inn i Sølen landskapsvernområde, der
opplevelsesverdi, omkringliggende landskapsrom og utøvelse av friluftsliv er sentrale
verneformål.
Manglende helhetlig og systematisk risiko- og sårbarhetsanalyse.
Det er mulig at et redusert alternativ kunne hindret innsigelse ut fra virkninger for Sølen
landskapsvernområde, men det mangler visualisering og en nærmere vurdering av dette opp
mot verneformålet.
Det er et nasjonalt dilemma at det er ønskelig å få frem gode vindkraftprosjekt i innlandet,
samtidig som det blåser mest i områder med INON og vern. Dette vil legge et sterkt press på
de siste gjenværende inngrepsfrie fiellområdene i Hedmark uten vernestatus.
Det er ønskelig med mer fornybar kraft, men kraftutbygging kan ha til dels betydelige
miljøvirkninger.
Foreliggende konsesjonssøknad med konsekvensutredning gir i hovedsak et godt nok grunnlag
for høring og videre behandling av saken.
En eventuell konsesjon gis til et planområde, og ikke til en utbyggingsløsning. Dette
innebærer at fotovisualiseringer og synlighetskart har begrenset verdi som
beslutningsgrunnlag.
Side 53
Det er en mangel at det ikke finnes fotovisualiseringer fra Sølen landskapsvernområde.
Det er en mangel at konsekvensutredningen ikke vurderer regionale og nasjonale virkninger av
INON-reduksjon på mellom 19 og 26 km2.
Tiltaket vil medføre virkninger for friluftsliv og opplevelsesverdien av landskapet i områder
rundt vindkraftverket, og disse temaene er verneformål i både Femundsmarka nasjonalpark og
Sølen landskapsvernområde.
Vindkraftverket vil medføre virkninger for opplevelsesverdien i deler av Sølen
landskapsvernområde. Tiltaket faller etter Fylkesmannens vurdering innenfor det som i
Retningslinjer for planlegging og lokalisering av vindkraftverk (T-1458) karakteriseres som
svært stort konfliktpotensial. Det er en mangel i utredningen at vurderingene ikke tar for seg
samtlige deler av landskapsvernområdet.
Et vindkraftverk på Storfiellet i Rendalen vil ligge innenfor en avstand på 30 kilometer fra
Sølenmassivet, og vil ytterligere forsterke negative virkninger for Sølen
landskapsvernområde.
Det er ingen vesentlig forskjell mellom de fire utbyggingsalternativene når det gjelder
virkninger for Solen landskapsvernområde. Det finnes heller ikke noen mulige avbøtende
tiltak som betydelig kan redusere virkningene for landskapsvernområdet.
Virkninger for landskap med unntak av Sølen landskapsvernområde er ikke så store at det gir
selvstendig grunnlag for innsigelse etter T-1458.
Virkningene for friluftsliv utenfor Sølen landskapsvernområde blir betydelige, men ikke så
store at det gir selvstendig grunnlag for innsigelse etter T-1458.
Hubro, kongeørn og jaktfalk er svært følsomme for forstyrrelser i etableringsfase og hekking.
Det er en vesentlig mangel at det ikke er gjort undersøkelser i felt av rovfugllokaliteter i og
nær planområdet.
To hubropar utgjør en betydelig del av den regionale bestanden. Det er sannsynlig at
planområdet utgjør viktige jaktområder for hubroparene.
En reduksjon av utbyggingsområdet lengst i vest vil bedre situasjonen, men ikke vesentlig
minke konfliktgraden.
Når det gjelder kongeørn, er det positivt at eksisterende 132 kV kraftledning skal legges om.
Med tanke på samlet belastning, jf. naturmangfoldloven § 10, på bestanden av særlig hubro og
jaktfalk, vil vindkraftutbygging på Kvitvola/Gråhøgda innebære et svært stort
konfliktpotensial for alle utbyggingsalternativer.
Det bør tas hensyn til føre var-prinsippet, jf. naturmangfoldloven § 9, siden
kunnskapsgrunnlaget er begrenset.
Vindkraftverket vil ikke medføre vesentlige virkninger for den regionale og nasjonale
bestanden av.jerv.
Støy, skyggekast og forurensning anses ikke som vesentlige problemer i denne saken.
Vindkraftverket planlegges innenfor Trysilelvas (Femundsvassdragets) nedbørsfelt.
Fylkesmannen forutsetter at adkomstveier, internveier og plassering av vindturbiner ikke fører
Side 54
NVE
til inngrep i vannstrengen og at det etableres gode kantsoner mot vassdrag der slike anlegg må
føres frem nær vannstrengen.
Det er viktig med en helhetlig og systematisk ROS-analyse som en del av
konsekvensutredningen.
Direktoratetfor naturforvaltning(DN,nå Miljødirektoratet)kommer med disse uttalelsene i brev
av 2.4.2013:
Det er gjort en god konsekvensutredning, men det sparsomme feltarbeidet er en stor svakhet
ved arbeidet. En annen mangel er fraværet av en analyse rundt INON-tallene.
Alle utbyggingsalternativene har klare konflikter med forvaltningsmålene for rovvilt og
rovfugl, jf. naturmangfoldloven § 5. Dette bør være et vesentlig moment i behandlingen av
søknaden, både totalt for prosjektet og i sammenligningen mellom alternativene.
Når det gjelder vurdering av utbyggingsalternativene legges det stor vekt på forholdet mellom
naturbelastning og anslått energiproduksjon. Dette leder til prioritering av de to mest
kompakte forslagene; alternativ 1 og 3. Av disse mener vi at det finnes gode argumenter for
alternativ 3 på grunn av mindre konflikt med rovfugl og rovdyr.
Fraværet av en regional plan er en klar ulempe.
Nasjonale interesser er aktuelle når det gjelder Sølen landskapsvernområde. Vi støtter
vurderingen av påvirkningen som "begrenset negativ" og konklusjonen om "middels store
negative konsekvenser".
Det er vanskelig å se at det vil være positivt med bedre tilgang til området for
friluftslivsbrukere. Omfangsvurderingen av friluftsliv i delområde A undervurderer ulempene.
Selv om det mangler gode feltundersøkelser, synes ikke usikkerhetene i vurderingene å være
store på noen punkt. Vi mener derfor ikke at det foreligger forhold som utløser bruk av føre
var-prinsippet, jf. naturmangfoldloven § 9.
Sametingetkommer med disse uttalelsene i brev av 13.3.2013:
Planområdet ligger utenfor det som i dag er definert som reindriftsområde. Det utelukker ikke
at det likevel kan finnes rein i området, eventuelt spor av tidligere reindrift i området.
Planområdet vurderes som meget godt egnet som vinterbeite. Det har tidligere vært vurdert å
leie området til reindrift, men det har ikke blitt gjort noen avtaler.
Det er per dags dato ingen registrerte automatisk fredede samiske kulturminner innenfor
planområdet. Historisk sett vet vi imidlertid at det har vært samisk reindrift også i områdene
vest for Femunden.
Nær planområdet er det registrert et omfattende fangstanlegg for rein. Dette kulturminnet blir
ikke direkte berørt av vindkraftverket, men tiltaket vil svekke sammenhengen mellom
kulturminner og omgivelsene det er en del av. Dette kan påvirke opplevelsesverdien.
Det er et stort potensial for funn av automatisk fredede kulturminner i planområdet.
Sametinget anser ikke at undersøkelsespliktenjf. kulturminneloven § 9 er oppfylt. Det må
eventuelt søkes om utsettelse av plikten.
Side 55
Vindkraftverket vil innebære store inngrep som vil påvirke natur- og kulturmiljø. Et potensielt
godt reinbeite vil bli rammet av vindkraftutbyggingen.
Forsvarsbygg kommer med disse uttalelsene i brev av 20.3.2013:
Prosjektet er kategorisert til "A" med tanke på forstyrrelser for fast teknisk infrastruktur.
Vindkraftverket vil utgjøre et luftfartshinder som begrenser Luftforsvarets mulighet for
lavflyging. Luftrommet over Midt-Norge (inkludert indre deler av Østlandet) er blitt det
viktigste treningsområdet for Luftforsvarets virksomhet. Lavflyging er en sentral disiplin som
må oppøves og vedlikeholdes for at helikopter- og kampflypiloter skal opprettholde
ferdigheter og beredskap.
Den nordlige del av Hedmark er et område med få luftfartshindre, og er derfor et av
kjerneområdene for Luftforsvarets lavflygingsaktivitet.
Det er ikke ønskelig fra Forsvarets side at det etableres større luftfartshindre i denne regionen
før det foreligger en samlet plan som kan styre vindkraftutbygging til visse områder slik at
øvrige områder kan holdes fri for utbygging.
Rendalen kommune kommer med disse uttalelsene i brev av 12.4.2013:
Et influensområde som strekker seg 10 kilometer fra planområdet er for snevert når det gjelder
virkninger for landskap og friluftsliv. Bortsett fra delen som ligger nærmere enn 10 kilometer
omfattes ikke Sølen landskapsvernområde av friluftslivsutredningen. Alle deler av
landskapsvernområdet der vindkraftverket vil bli synlig burde vært vurdert i utredningen.
Dersom det skal utføres tilleggsutredninger, er det ønskelig med visualisering fra et punkt
langs stien mellom Grøndalen og Sølen. Dette er et område som er mye brukt til friluftsliv.
Innenfor området som ligger mindre enn 20 kilometer fra planområdet er det i dag cirka 500
hytter i Rendalen kommune, hovedsakelig i hytteområdene Grøndalen, Nøkkelåkjølen og
Holla. I tillegg er det planer om rundt 500 nye hytter i dette området. Ifølge synlighetskartet
vil alle vindturbinene bli synlige fra hytteområdene langs Engerdalsveien, uavhengig av
utbyggingsalternativ.
Det bør lages en visualisering fra et punkt i et av hytteområdene der vindkraftverket kan bli
synlig.
Det er en svakhet ved søknaden at tiltaket ikke er sett i sammenheng med andre planer om
vindkraftverk i regionen.
Kommunelegen i Engerdal kommer med disse uttalelsene i brev av 5.3.2013:
Folkehelseloven og forskrift om miljørettet helsevern legges til grunu for uttalelsen.
Støy kan bli en negativ miljøfaktor for berørte parter dersom vindkraftverket etableres.
Støy kan være plagsomt også når støynivået er under 40 dB.
Tiltakshaver bør gå i dialog med den ene berørte boligeieren som kan bli utsatt for et støynivå
på over 40 dBA.
Opplevelsen av støy avhenger av både akustiske og ikke-akustiske forhold.
Side 56
Støy, visuelle virkninger, skyggekast og risiko for iskast vil utgjøre en forringelse av områdets
muligheter for friluftsliv.
Vindkraftverket kan medføre virkninger for drikkevann. Det forventes at tiltakshaver skal
iverksette tiltak knyttet til forurensning og drikkevann. Et eventuelt servicebygg må etableres
med vann- og avløpsordninger som ikke vil forurense grunn eller vann.
Vindkraftverket vil utgjøre irreversible inngrep i naturen.
Fugelli og Ingstads studie om helse og natur bør tillegges vekt i et folkehelseperspektiv.
Det kan være positivt med bruk av radarsystemer for lysmerking og matte rotorblader.
Nasjonalt Folkehelseinstitutt
kommer med disse uttalelsene i brev av 21.3.2013:
I gjeldende støyretningslinjer står det at all hørbar fremmed lyd i prinsippet er uønsket i større
upåvirkede naturområder.
Vi savner en mer eksplisitt vurdering av støyvirkninger for friluftsliv opp mot anbefalingene i
revidert og gjeldende versjon av støyretningslinjen.
2.2
Tekniske instanser
Eidsiva Nett kommer med disse uttalelsene i brev av 4.2.2013:
Vi forutsetter at eventuell konsesjon til linjeomlegging av eksisterende 132 kV kraftledning
mellom Rendalen og Engerdal gis til Eidsiva Nett, og at konsesjon til ny transformatorstasjon
gis til Austri Vind.
Eierskillet bør være slik at Eidsiva Nett eier samleskinnen med tilhørende 132 kV linjebrytere
i transformatorstasjonen, mens Austri Vind eier 132 kV-transformatorfeltet, transformator og
anleggene på sekundærsiden av transformatoren.
Det må gis separat konsesjon for de anleggene som blir tilhørende Eidsiva Nett og de
anleggene som blir tilhørende Austri Vind.
Det er nødvendig at det gis konsesjon for økt kapasitet i Rendalen transformatorstasjon
dersom vindkraftverket skal realiseres.
Telenor kommer med disse uttalelsene i brev av 19.3.2013:
Telenor har en radiolinje fra Gløtvola til Kastflovorda reflektor. Siktelinja går gjennom
planområdet med cirka 30 meter bakkeklaring, og vindturbiner må plasseres slik at de ikke
kommer i konflikt med radiolinjen.
Statens vegvesen kommer med disse uttalelsene i brev av 15.3.2013:
Dersom det gis konsesjon, må transport på og eventuell kryssing/nærføring med riks- og
fylkesvei avklares med Statens vegvesen og beskrives i en miljø-, transport- og anleggsplan.
Tiltakshaver må tidligst mulig ta kontakt med Statens vegvesen for videre dialog.
Fylkesvei 26, 217 og 218 er ført opp med maksimalt tillatt akseltrykk på 50 tonn og maksimal
tillatt lengde på 19,5 meter.
Det må søkes særskilt til Statens vegvesen om dispensasjon fra byggegrense ved fylkesveier.
Dette gjelder også midlertidig opplag.
Side 57
NVE
Ved større utbedringer av vei, må det foreligge ny reguleringsplan.
Bruk av avkjørsler til anlegget fra fylkesvei må avklares med Statens vegvesen.
Det må søkes om egen tillatelse til spesialtransporter.
Eventuell skade som følge av transport/bruk av fylkesvei eller riksvei må utbedres og betales
av tiltakshaver/ansvarlig transportør.
Statnett kommer med disse uttalelsene i brev av 19.12.2013:
I Hedmark og Oppland foreligger det flere planer om utbygging av ny fornybar energi som vil
påvirke kraftflyten i regional- og sentralnettet i området. Det er behov for å se etter helhetlige
løsninger på både regional- og sentralnettsnivå.
Sentralnettet mellom Fåberg og Oslo har lav kapasitet i lettlast. Dette sammenfaller med
snøsmelteperioden og høy produksjon i kraftverkene i Hedmark og Oppland.
Det kan være behov for oppgradering i regionalnettet og økt kapasitet på transformatoren i
Rendalen.
Tiltaket kan føre til svakere forsyningssikkerhet for Engerdal og Trysil. Ved utfall av 132 kVledningen Kvitvola-Rendalen vil nettsplittingsvern/overstrømsvern splitte nettet mellom Trysil
og Nybergsund for å hindre overlast. Dette medfører at Trysil og Engerdal frakobles.
Ved utkobling av 300 kV-Iedningen Rendalen-Balbergskaret eller Rendalen T1 vil det være
store begrensninger med hensyn til å overføre kraft nordover. Dette medfører at flere kraftverk
ikke kan produsere.
Statnett anbefaler at det i en eventuell konsesjon tas høyde for at transformatorstasjonen skal
ha fullverdig bryterfelt og at dette reflekteres i konsesjonstildelt areal.
Konsesjonær må følge krav i forskrift om systemansvaret i kraftsystemet (FoS) og forskrift om
leveringskvalitet i kraftsystemet (FoL). Statnett legger til grunn at FoS § 14 og veileder for
funksjonskrav i kraftsystemet (FIKS) følges, og at konsesjonær uten ugrunnet opphold
søker/informerer systemansvarlig om anlegget etter at konsesjon er gitt.
Systemansvarlig stiller krav til spenningsreguleringsutstyr og reaktive reserver for
vindkraftverk.
Systemansvarlig stiller krav til utstyr og funksjonalitet rundt levering av aktiv frekvensreserve.
2.3
Organisasjoner, bedrifter og privatpersoner
Statskog kommer med disse uttalelsene i brev av 22.4.2013:
Det vises til høringsuttalelse fra Engerdal f.jellstyre
Vi vil presisere at saksbehandlingsreglene etter f.jelloven§ 12 er fulgt når det gjelder
grunneieravtalen med Austri Vind. Dette bekreftes av Regjeringsadvokaten i brev av 9.4.2013.
Anders Omang kommer med disse uttalelsene i brev av 19.3.2013:
Kommunen har lagt for lite vekt på landskap i sin vurdering
INON-reduksjon er en viktig virkning av tiltaket.
Side 58
Det er mye ising på trær/skilt og lignende i området.
Tiltakshaver viser usikkerhet om omfang av ising på Kvitvola, men ising vil være et reelt
problem fra slutten av september til utgangen av april
Det lokale næringslivet vil bli negativt påvirket. Dette gjelder spesielt håndverksbedrifter som
livnærer seg på hyttebygging.
Allmennhetens adgang til Kvitvola vil antagelig begrenses sterkt.
NVE må avslå konsesjonssøknaden.
Anne Grethe og Knut Engebu kommer med disse uttalelsene i brev av 30.1.2013:
Vi kjøpte hytte i Engerdal Østfjell i 2012, blant annet på grunn av flott natur og storslått utsikt.
Vindkraftverket vil påvirke utsikten til - og bruken av - Kvitvola og Sølen til fotturer, jakt og
fiske.
Tiltakshavers argumenter om vindkraftverkets virkninger bærer preg av synsing.
Tiltaket vil sette store spor i naturen og være synlig i et langsiktig perspektiv.
Hytteeiere i Engerdal har investert mye i naturfrihet, gode opplevelser og rekreasjon.
Vindkraftproduksjon er ulønnsomt og vil føre til kraftoverskudd.
Landskap er en felles verdi som alle fritt kan nyte, opplevelse og utforske.
NVE må avslå konsesjonssøknaden.
Linda Solheim og Arne Eliassen kommer med disse uttalelsene i brev av 19.3.2013:
Som hytteeiere i Ulvåberget hyttefelt bruker vi Ulvåberget og Ulvåflaet ofte til friluftsturer,
både sommer, høst og vinter.
Området brukes til småviltjakt.
Tiltaket vil medføre store negative virkninger, og føre til at vi vil bruke begrenset med tid i
Engerdal og Ulvåberget.
Jonny Lillestu kommer med disse uttalelsene i brev av 19.3.2013:
Det er en fare for at arbeidstakere ved Solheim hytter og tomter mister jobben hvis
vindkraftverket etableres. Dette kan også ramme andre bedrifter som driver med hyttebygging
i Engerdal Østfiell.
Vindkraftutbyggingen vil medføre store virkninger for alle som driver turistnæring i
kommunen.
Beboere i Granberget grend kommer med disse uttalelsene i brev av 12.3.2013:
Konsekvensutredningen er mangelfull på disse fagtemaene:
o
Femundsvassdraget er et vernet vassdrag. Planområdet for vindkraftverket er et
nærområde til Femundsvassdraget med sidevassdrag, og er også i nedbørsfeltet til
vassdraget. Flere områder langs det vernede vassdraget vil ha utsikt til
Side 59
vindkraftverket. Søknaden må vurderes av Stortinget, siden tiltaket kommer i strid
med formålet om varig vern av vassdraget.
Utredningen synliggjør i liten grad virkningene for samfunns- og næringsinteresser og
kommunale planer. Vindkraftverket har ingen forankring i tidligere eller nåværende
kommunale planer, og kommer overraskende på fastboende og hytteeiere som har
innrettet seg etter vedtatte kommuneplaner. Virkninger for hyttenæringen er vagt
uttrykt i konsekvensutredningen.
Virkninger knyttet til at vindkraftverket planlegges i et høyfiellsområde langt inne i
landet må utredes nærmere. Dette gjelder temaer som visuelle virkninger, sårbar natur
og hensyn til "Kvitvoladekket", veibygging/drenering, værforhold, iskast, lynnedslag,
havari og forurensning. Kan området settes tilbake til opprinnelig stand?
Temaet kulturminner er ikke godt nok utredet. Supplerende feltarbeid må
gjennomføres før NVE kommer med vedtak. Vi viser til kulturminneloven, og til at
området har vært bebodd siden steinalderen.
Nærmeste vindturbin er planlagt cirka 1250 meter fra Granberget grend, som har fast
bosetting. Et alternativ for adkomstvei er planlagt gjennom grenda. Støy og virkninger
for en lokal drikkevannskilde bør vurderes nærmere, og det har vært en mangelfull
innhenting av lokalkunnskap fra grenda.
Kvitvola/Gråhøgda og Ulvåflaet er attraktive og lett tilgjengelige tur- og jaktområder.
Dette er undervurdert i utredningen, og det er ikke innhentet tilstrekkelig kunnskap fra
lokalbefolkningen og reiselivsnæringen.
De tre første kulepunktene er de viktigste momentene, og NVE kan neppe unngå å gå grundig
inn i disse temaene. Stortingets vedtak om vern av Femundsvassdraget kan ikke omgås.
Bente Sæther kommer med disse uttalelsene i brev av 17.3.2013:
Det finnes mange alternative områder i Engerdal for etablering av vindkraftverk
Kvitvoladekket blir permanent ødelagt ved bygging av vindkraftverk.
Kvitvola er lett tilgjengelig, og bør brukes som rekreasjonsområde.
Berit Øksenvåg og Vidar Risbakken kommer med disse uttalelsene i brev av 7.2.2013:
Det er usikkert om konsekvensutredningen holder så høy kvalitet at den er egnet som
beslutningsgrunnlag. Utredningen bærer preg av mangel på nødvendig lokalkunnskap, og har
disse manglene og feil:
Det mangler et CO2-regnskap.
Det er ikke gjort en tilstrekkelig kartlegging av naturtyper og forekomster av
rødlistearter. Kalkrike områder er ikke undersøkt med tanke på botaniske verdier.
Det særpregede Kvitvoladekket er ikke omtalt og utredet på en tilfredsstillende måte.
Internt massetak og andre inngrep kan påvirke det som arkeologer beskriver som et
"naturklenodium".
Side 60
Fritidsboligene på Bergeseter og Veundåsen er på det nærmeste uteglemt med tanke
på både støy og visuelle virkninger. Denne uteglemmelsen bør bety at verdisetting og
konsekvensgrad må revideres innenfor flere fagtemaer.
Det er registrert flere kulturminner som ligger innenfor planområdet, blant annet
dyregraver på nordsiden av Kvitvola. Dette er utelatt av konsekvensutredningen.
Forholdet til det vernede Femundsvassdraget er ikke tilstrekkelig omtalt og utredet.
Stortinget har forutsatt at verneverdiene i vernede vassdrag skal søkes ivaretatt også
mot andre inngrep enn vannkraftutbygging. Verneplanene innebærer en instruks til
alle offentlige myndigheter om å sikre verneverdiene i vassdragene gjennom
forvaltningen av eget sektorlovverk (hentet fra NVE.no).
Utreder har i liten grad vurdert virkningene som vindkraftplanene har medført for
hytteutbyggingen i Engerdal. Det vises i den sammenheng til samfunnsregnskapet
som er utført av Finn Vaagan Rådgivning.
Det mangler en konklusjon om hytteliv og reiseliv.
Det er betenkelig at utreder ikke har vært i kontakt med miljøer med bred kompetanse
på hytte- og reiseliv. En førsteamanuensis ved Markedshøyskolen skriver at bruken av
fritidseiendommer øker, og at hyttenæringen blir stadig viktigere for lokalsamfunnet.
Ising er lite vurdert i konsekvensutredningen, til tross for at det er allment kjent at
dette er et vesentlig problem i høytliggende områder. Resultater fra ismålinger burde
vært en del av konsekvensutredningen.
Hele planområdet ligger over tregrensa, og dette innebærer at området aldri kan tilbakeføres til
utgangspunktet. Dette er et så viktig poeng at det alene bør tale for at vindkraftverk ikke bør
bygges i slike områder.
Planområdet er nærmest omringet av kulturminner og unike kulturlandskap, som:
Fangstanleggene fra middelalderen på Storhøa
Dyregraver som ikke er omhandlet i konsekvensutredningen
Pilegrimsleden fra Gudhem kloster i Sverige til Nidaros kan ha gått i planområdet
Bergesetra og Veundåsen representerer unike kulturlandskap
Planområdet har et unikt naturmangfold som må betraktes å være av nasjonal interesse.
Følgende trekkes frem:
Det unike Kvitvoladekket
Hekkelokaliteter for hubro
Hekkelokalitet for jaktfalk et stykke unna planområdet
Tilstedeværelse av bjørn, ulv, gaupe og jerv.
Vindkraftverket vil medføre INON-reduksjon (både sone 1 og 2).
Vindkraftverket blir synlig fra Sølen landskapsvernområde
Kvitvola har så store kvaliteter at fiellet burde vært vernet.
Side 61
Kvitvola er et "stille område", og det er erfaringer fra andre vindkraftverk om store
støyvirkninger. Lavfrekvent støy er ikke omtalt i utredningen.
Utsikt fra hytteområder og Kvitvola som turområde er viktige grunner for at hyttefeltene rundt
planområdet er populære.
Kvitvola er lett tilgjengelig for blant annet barn og funksjonhemmede.
Avtalen mellom Engerdal kommune og tiltakshaver er avgjørende for kommunens vedtak, og
vedtak kan derfor ikke tillegges vekt.
Det er usikkert hvorvidt vindkraft i Norge har positive virkninger for miljø/klima.
Vindkraftverket vil trolig medføre få lokale arbeidsplasser.
Bjørg og Tom Forberg kommer med disse uttalelsene i brev av 10.3.2013:
Det er bare de som er imot prosjektet som har uttalt seg på møter. Hvorfor har ikke de som er
for vindkraftverket stått frem?
Hvorfor kan ikke tiltakshaver informere om hvor mange arbeidsplasser som kan tilføres
Engerdal kommune i anleggs- og driftsfasen?
Hvorfor er det så store sprik i de økonomiske analysene som er foretatt av tiltakshaver og Finn
Vaagan Rådgivning?
Hvilken garanti har Engerdal kommune for at tiltakshaver skal oppfylle forpliktelsene i
utbyggingsavtalen?
Har det blitt foretatt en undersøkelse blant bygdas innbyggere om hvor mange som er for/imot
prosjektet?
Bygda er splittet i denne saken.
Hvordan er det med habilitet i kommunestyret?
Er Engerdal kommune og NVE sikre på at alle sider ved saken er tilstrekkelig vurdert?
Konsesjonssøknaden bør avslås på grunn av virkninger for villmark, friluftsliv, hyttenæring og
dårlige transportmuligheter til Engerdal.
Bredo Berge kommer med disse uttalelsene i brev av 17.3.2013:
Konsekvensutredningen er mangelfull med tanke på naturinngrep, kulturminner og
økonomiske virkninger.
Bygging av vindkraftverk vil føre til langvarig splittelse i bygda og ødelegge kommunens tillit
til hytteeierne.
Tiltaket vil medføre stor mistrivsel blant lokale hytteeiere.
Elisabeth Cedervall og Johs. Haukvik kommer med disse uttalelsene i brev av 18.3.2013:
Det mangler virkningsfulle konvensjoner og avtaler som sikrer at økt produksjon av fornybar
energi fører til en reduksjon av fossil energiproduksjon.
Det er energiselskapene, entreprenører, utstyrsprodusenter, grunneiere og kommuner som
tjener på tiltaket, som er subsidiert gjennom elsertifikatordningen.
Side 62
Hytteeiere og turister er imot vindkraftverket på grunn av virkninger for naturopplevelsen.
1utredningen er det lagt til grunn en årsproduksjon på over 3000 fullasttimer. Vi savner en
vurdering av usikkerhet om dette, med tanke på at gjennomsnittsproduksjonen i Norge mellom
2006 og 2011 var 2350 fullasttimer.
Vi etterlyser en oversikt over utgifter knyttet til nedlegging og hvordan dette er planlagt
finansiert.
Lokale håndverkere og entreprenører vil få vanskeligheter med å hevde seg i konkurransen om
utbyggingsprosjektet, slik at det blir lite skatteinntekter til kommunen av
utbyggingsaktivitetene.
Vindkraftverket vil medføre varige inngrep, blant annet gjennom sprenging av små koller.
Vegetasjonen i Kvitvolaområdet er sårbar for mekaniske inngrep, og fra Søndre
Kvitvolaknappen kan det ses merker i terrenget etter motorisert ferdsel fra før 1985.
Det har vært dramatisk fall i antall salg av nye hytter med utsikt mot Kvitvola. Det har også
vært redusert interesse for kjøp av eksisterende hytter og/eller salg med tap.
Spørreundersøkelsen som ble gjort blant hytteeiere i Engerdal østfiell viser at det er massiv
motstand mot utbyggingen. Ifølge Finn Vaagan Rådgivning vil tap av næringsvirksomhet
knyttet til hyttenæringen medføre at tiltaket vil føre til netto økonomisk tap for kommunen.
Vindkraftverket vil medføre redusert livskvalitet for hytteeiere med utsikt mot Kvitvola.
NVE bør avslå konsesjonssøknaden.
Claes Nesheim kommer med disse uttalelsene i brev av 6.1.2013:
Det er beklagelig dersom en naturperle som Kvitvola skal bli ødelagt på grunn av bygging av
vindkraftverk
Norge trenger ikke økt kraftproduksjon.
Vindkraftplanene er hovedgrunnen til at jeg ønsker å forlate Engerdal som hytteområde.
Tiltaket vil medføre langsiktige negative virkninger for Engerdal som reiselivskommune.
Coop Marked Engerdal kommer med disse uttalelsene i brev av 10.3.2013:
Det har vært en omsetningssvikt etter at vindkraftplanene ble kjent.
Dagligvaretilbudet er avhengig av en fortsatt vekst i hyttemarkedet.
Coop er ikke kontaktet av utreder for innhenting av relevant informasjon, og dette er trolig
heller ikke gjort mot andre nærinsinteresser i lokalsamfunnet.
Finn Vaagan Rådgivnings samfunnsregnskap viser at tiltaket medfører en stor risiko for
negative virkninger for Engerdal kommune.
Ifølge konsekvensutredningen og professor Arvid Flagstad ved Markedshøyskolen vil tiltaket
påvirke hyttenæringen og markedsføringen av "Villmarksriket" som merkevare.
Tiltaket vil medføre negative økonomiske virkninger for næringslivet i sentrum, herunder
Coop Marked.
Hytteeierne er den viktigste ressurs for at lokalsamfunnet skal overleve i fremtiden.
Side 63
Engerdal fjellstyre kommer med disse uttalelsene i brev av 18.3.2013:
Det presiseres at Statskog forvalter grunneierretten på Rendalen Søndre Statsallmenning, men
at fjellstyret administrerer bruksrettighetene etter rammer fastlagt i tjelloven. Statskog har
således på ingen måte samme grunneierrolle som på statsgrunn. Det vises til fjelloven § 12. På
grunnlag av at Statskog har inngått grunneieravtale uten at Engerdal fjellstyre har hatt
tilstrekkelig grunnlag for å uttale seg kan det stilles spørsmål ved om den inngåtte
grunneieravtalen er gyldig.
Lokal verdiskapning knyttet til jakt og fiske er for dårlig beskrevet i konsekvensutredningen.
Omsetningen fra salg av fiskekort var i 2011 på 1,99 millioner kroner.
Konklusjonen om at vindkraftverket sannsynligvis vil bety lite for tilreisende turister er tatt på
tynt grunnlag. Gjennom arbeidet med en masteroppgave om fisketurisme i Femund Engerdal
kom det frem at 91,7 % av 703 fiskere mener at å "oppleve natur" er viktig til svært viktig
under oppholdet i Engerdal.
Engerdal østfjell Hytteeierforening
Ulempene av tiltaket er større enn fordelene, og NVE bør avslå konsesjonssøknaden.
Konsekvensutredningen bærer preg av mangel på nødvendig lokalkunnskap, og utreder har
vært lite lydhøre for lokale faglige innspill.
Vurderingene om vindkraft som klimatiltak må ses i lys av debatten rundt dette temaet.
Økt sysselsetting i anleggsfasen er en kortvarig effekt, og få arbeidsplasser vil tilfalle
lokalsamfunnet i Engerdal.
Satsing på reiseliv og friluftsliv har vært bærebjelken i det lokale næringslivet de siste 30
årene.
Engerdal Østfjell omfatter 330 hytter, og området sysselsetter direkte og indirekte cirka 30
personer. Området ligger inne med over 1100 hyttetomter i kommunedelplanen for
fritidsbebyggelse
Hovedutsikten fra Engerdal Østfjell er Kvitvolafjellet, som ligger 3-5 kilometer vest for
hyttefeltet.
I tillegg vil hytteområdene Volbrenna og Ulvåberget bli berørt av vindkraftverket
Hyttesalget har stupt siden vindkraftplanene ble offentlig kjent høsten 2010.
Konsekvensutredningen gir mangelfulle vurderinger av om det er samfunnsøkonomisk gunstig
for Engerdal kommune å etablere vindkraftverk på Kvitvola.
FVRådgivnings samfunnsregnskap viser økonomiske virkninger av eventuell
vindkraftutbygging sett opp mot økonomiske virkninger knyttet til hyttenæringen.
Samfunnsregnskapet viser at en vindkraftutbygging har marginale verdier sammenlignet med
hyttenæringen, både når det gjelder verdiskaping, sysselsetting og forbruk.
Samfunnsregnskapet viser at hyttenæringen har en spesielt høy verdiskaping fordi det er en
stor andel lokale leverandører.
Side 64
Det er viktig å ha det lokale samfunnsmessige perspektivet på plass i en beslutningsprosess, og
ikke falle for fristelsen ved kun å måle verdiene i en bedriftsøkonomisk/sektororientert
modell.
Vindkraftverket vil være i sterk konflikt med hensynet til å ta vare på verdifulle kulturminner.
Virkninger for kulturhistorisk verdifulle landskap og visuelle virkninger for kulturmiljø bør
være sentrale temaer i denne saken.
Hele f:jellmassivetKvitvola-Gråhøgda-Buhøgda-Storhøa hører sammen, og er kjent som et
område der mennesker helt fra steinalderen har drevet jakt og fangst.
Det er nødvendig å gjennomføre nye og videre arkeologiske undersøkelser i dette området.
Selve Kvitvola/Gråhøgda har, etter det Hytteeierforeningen kjenner, til aldri blitt undersøkt.
Ved Gråhøgda er det for kort tid siden oppdaget dyregraver.
Hele planområdet ligger over tregrensa, og dette innebærer at området aldri kan tilbakeføres til
utgangspunktet. Dette er et så viktig poeng at det alene bør tale for at vindkraftverk ikke bør
bygges i slike områder.
Planområdet er nærmest omringet av kulturminner og unike kulturlandskap, som:
Fangstanleggene fra middelalderen på Storhøa
Dyregraver som ikke er omhandlet i konsekvensutredningen
Pilegrimsleden fra Gudhem kloster i Sverige til Nidaros kan ha gått i planområdet
Bergesetra og Veundåsen representerer unike kulturlandskap
Planområdet har et unikt naturmangfold som må betraktes å være av nasjonal interesse.
Følgende trekkes frem:
Det unike Kvitvoladekket
Hekkelokaliteter for hubro
Hekkelokalitet for jaktfalk et stykke unna planområdet
Tilstedeværelse av bjørn, ulv, gaupe og jerv.
Vindkraftverket vil medføre INON-reduksjon (både sone 1 og 2).
Kvitvola er et "stille område", og det er erfaringer fra andre vindkraftverk om store
støyvirkninger. Lavfrekvent støy er ikke omtalt i utredningen.
Fritidsboligene på Bergeseter og Veundåsen er på det nærmeste uteglemt med tanke på både
støy og visuelle virkninger.
Utsikt fra hytteområder og Kvitvola som turområde er viktige grunner for at hyttefeltene rundt
planområdet er populære.
Kvitvola er lett tilgjengelig for blant annet barn og funksjonhemmede.
Visualiseringene fremstår som lite realistiske.
Ved etablering av vindkraftverk tilføres landskapet tekniske, industrielle og urolige elementer
som påvirker den visuelle opplevelsen av landskapet.
Side 65
NVE
Folk flest oppfatter landskapet/relieffet fra Kvitvola og Sølenfjellene som et sjeldent vakkert
landskap.
Landskapskvalitetene i området er svært viktige i regional, nasjonal og nordeuropeisk
sammenheng.
Området vil i deler av året bli avstengt for ferdsel/friluftsliv.
Engerdal kommune og lokale næringsinteresser har i lengre tid profilert kommunen som et
verdifullt friluftslivsområde med uberørt natur, nasjonalparker, rike naturopplevelser og
fremragende vilkår for hyttebygging. Profilen er et viktig grunnlag for friluftsliv, turisme og
hytteaktiviteter med ringvirkninger knyttet til økonomisk aktivitet og sysselsetting.
Vindkraftverket vil være i strid med denne profilen. Ny hyttebygging stiller krav til friarealer i
nærområdene.
Det bør utredes om det er nødvendig å tillate vindkraft over tregrensa på Østlandet. Dette bør
ikke skje uten en bred lokal, regional og nasjonal vurdering og behandling.
Erik Reiersen kommer med disse uttalelsene i brev av 5.3.2013:
Kvitvolafjellet er noe av det flotteste som kan vises frem i Engerdal kommune, og fiellet er lett
tilgjengelig for alle.
Et inngrep i naturverdiene på Kvitvola er ikke bare et lokalt, men et nasjonalt og globalt
anliggende.
Intakte landskap er viktig.
INON-virkninger bør være en avslagsgrunn.
Konsekvensutredningen er mangelfull.
Per Edling kommer med disse uttalelsene i brev av 29.1.2013:
Vindkraftverket vil rasere det følelsesmessig mest verdifulle vi har av natur i Engerdal.
Lokalbefolkningen er kuppet av sterke krefter der personlige, politiske og økonomiske
interesser har overkjørt befolkningen.
På grunnlag av ovennevnte og medias oppslag om elsertifikatmarkedet, subsidier og
kraftoverskudd må NVE avslå konsesjonssøknaden.
Finn Trudvang kommer på vegne av sin familie og eierne av Ørnholveien 11 med disse uttalelsene i
brev av 12.3.2013:
Vi valgte å kjøpe hytte i Engerdal på grunn av profileringen som frilufts- og
villmarkskommune. Østfiell-området ble valgt på grunn av storslagen utsikt mot Kvitvola og
glimrende solforhold mot vest.
Hytter og terrasser er plassert i terrenget for å sikre maksimal utsikt mot Kvitvola og Sølen. En
ødeleggelse av Kvitvola vil være en ødeleggelse av det området som betyr mest for oss som
hytteeiere og brukere.
Vindkraftverket vil være synlig fra nesten alle områder som brukes til fotturer, skiturer,
bærplukking og jakt.
Side 66
Vi har investert og bygd hytter i tillit til kommunens planer. En vindkraftutbygging kan gi
grobunn for lokale konflikter.
Finn Vaagan kommer med disse uttalelsene i brev av 26.2.2013:
Konsekvensutredningen er gjennomgående faglig svak og lite troverdig. Hovedårsaken er en
mangelfull innhenting av lokalkunnskap/-informasjon.
Konsekvensutredningens kapittel om nærings- og samfunnsinteresser tilfredsstiller ikke
utredningsprogrammets krav til fremgangsmåt fordi det ikke er innhentet nødvendig
lokalkunnskap. FVRådgivning har utarbeidet et lokalt samfunnsregnskap for å synliggjøre
verdiskaping, sysselsetting og forbruk knyttet til hyttenæring og eventuelt vindkraftverk i
Engerdal. Dette er konklusjonene:
En vindkraftutbygging har marginale verdier sammenlignet med hyttenæringen.
Hytteeiernes daglige forbruk/omsetning har en helt spesiell merverdi og skiller seg
klart ut fra vindkraftutbyggingen. Med bakgrunn i et begrenset marked i
lokalbefolkningen, vil utvikling av detalj-/servicehandel være helt avhengig av
hytteeiernes økende kjøpekraft. Raskere ekspansjon av antall hytter og hytteeiere er
den største suksessfaktoren for økonomisk vekst i Engerdal kommune.
Hyttenæringen har en spesielt høy lokal verdiskaping (1,44 millioner kroner per
hytte), som skyldes stor andel av lokale leverandører.
FVR klarer ikke å identifisere positive argumenter for en vindkraftutbygging i et lokalt
samfunnsmessig perspektiv når kvalitative verdier er deflnert med en konsekvensgrad
på stor/middels negativ og samfunnsregnskapet synliggjør at det er meget høy risiko
for negative økonomiske virkninger for Engerdal kommune.
Vindkraftverk legger beslag på store arealer og representerer store naturinngrep.
Fritidsboligene på Bergeseter og Veundåsen er nærmest uteglemt i oversikten over
fritidsboliger og utredningene om støy og visuelle virkninger. Disse grendene inngår som en
viktig del av kulturlandskapet i og rundt Kvitvola.
Utredningen om landskap er mangelfull. Det er ikke innhentet tilstrekkelig lokalkunnskap.
Utredningen neglisjerer også disse kriteriene for verdisetting i landskapsanalysen:
Tidsdybde og kontinuitet - lesbarhet: Hele Kvitvolaområdet innehar en stor tidsdybde
og kontinuitet med historisk variasjon fra flere tidsperioder. Området har en form og
historie hvor landskapet og bosettingen er betinget av f:jellgrunnensoppbygging og
løsmassenes fordeling. Det vises til et vedlegg om Kvitvola - en naturarv for
Engerdal.
Helhet og sammenheng: Kvitvola og tilstøtende områder har en kultur- og geologisk
historie som må ses i helhet og sammenheng. Det er ikke tilstrekkelig med to dagers
befaring, og tiltakshaver har unngått å benytte konkret informasjon om nye funn av
dyregraver. Det er direkte feilinformasjon i konsekvensutredningen når det står at
delområde 2 sin historie strekker seg tilbake til 1800-tallet. Sommeren 2012 ble det
registrert en steinalderlokalitet ved Lille Engeren, og denne føyer seg inn i rekken av
tidligere registrerte steinalderboplasser ved Engeren og Engeråa.
Side 67
o
Tilstand og hevd: Engerdal har hatt lite offentlig kulturminne/-miljøregistrering.
Enkeltpersoner og lokale lag har imidlertid bidratt til at kunnskapen og kompetansen
om Kvitvolaområdet er holdt i hevd når det gjelder historie, kultur, landskap, tradisjon
og navn.
o
Tilhørighet og identitet: Kvitvola har en sterk posisjon lokalt, og kan defineres som et
naturklenodium. Områdets helhet og sammenheng med geologisk innhold,
landskapsart, dyreliv og kulturhistorisk innhold har i generasjoner bidratt til en
spesiell tilhørighet og identitet. Konsekvensutredningens vurdering om at området
bare har en lokal identitet er respektløst overfor tusenvis av hyttefolk og tilreisende.
Det mangler kulturhistoriske registreringer i Kvitvolaområdet, men det kommer flere detaljer
gjennom et NIKU-prosjekt og undersøkelser i medhold av kulturminneloven § 9.
Kartskissen nedenfor viser noen sentrale kulturminner som er registrert og som viser at det har
vært stor menneskelig aktivitet i både dalførene og Kvitvolaområdet. Grunnlaget for en slik
bosetting er jakt og fangst, og en teori er at befolkningen måtte til høyden for å fange rein.
•
•
Stiplet sirkel er ca. 3 km. fra planomradet
.•
• •
0
Dyregraver
i og utenfor planomradet
30 Fritidsboliger
Fangstanlegg
i Veundasen
og Bergeseter
(kulturlandskap)
Storhoa
j
,
1.1
I,,,
..
—pr. i dag tresitret antall for § 9 betanng
r
Arkeollogisk kulturminner
''„,'
..”.
i \.----- *I.
..-.T... ,::.'—
' ( • ''
Enerd...
g.‘,, t* -
-,'„,... •.,Fangstgraver•
, •
--
!,
- -
1I
.;
..„-- \
1
_l
— il
\
.
.-
Arkeologisk kulturminner
\.,_.
,
—
.•
!
yArkeologisk kulturminner
Rendalere'-
Bergeseteren
‘-'1:;;. I
•
-t
Veundasen
,`,1
J
r
i
\
•
• •
*..Fangstgraver
•
--
i
'...,-;
u
..„.
,
Fangstanlegg
+•• ,..'•••
•
,
Arkeologisk kukurrninner
-
Arkeologisk kulturminner
fj '
Formålet i naturmangfoldloven
vil få anvendelse for hele det sammenhengende fjellandskapet.
Vindkraftverket vil medføre en vesentlig INON-reduksjon, og Norge har mål om å ivareta
1NON.
Side 68
Femundsvassdraget (Trysilvassdraget) er et vernet vassdrag, og beskyttes i medhold av
Forskrift om rikspolitiske retningslinjer for vernede vassdrag. Planområdet er en del av
vassdragsbeltet, med tre sidenedbørsfelt som ledes inn i Ulvåa, Veundåa og Snertåa.
Det er ikke grunnlag for en forsvarlig konsesjonsbehandling av vindkraftsøknader i Hedmark
når det ikke er utarbeidet en fylkesdelplan. Det er heller ikke grunnlag for NVE som
konsesjonsmyndighet til å foreta en konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle og vektlegge andre
forhold enn de hensyn som vektlegges i planene.
Det ble observert fjellrevspor på Kvitvola i 2006.
Det er legitimt å stille spørsmål om miljøinformasjonsloven er oppfylt. Lovens formål er å
sikre allmennheten tilgang til miljøinformasjon som også forstås som det ytre miljø inkludert
kulturminner og kulturmiljø.
Forum for natur og friluftsliv - Hedmark kommer med disse uttalelsene i brev av 18.3.2013:
Målene om fornybar kraftutbygging i Norge må ses i sammenheng med prosjektene som
allerede er planlagt i Norge. Det er gode muligheter til å nå målene selv om det tas større
hensyn til naturverdiene.
Mål om bevaring av natur og friluftslivsområder må vektlegges i større grad.
Både Kvitvola og Storhøa er toppturmål, og begge områdene er mye brukt som tur- og
friluftslivsområdene siden de er lett tilgjengelige med lettgåtte platåer.
Det finnes alternative friluftslivsområder i Engerdal, men Kvitvola fremstår som et "symbol"
på f:jellområdenei kommunen.
Vindkraftverket vil medføre betydelige visuelle virkninger, særlig for utsikten fra Nordre
Kvitvolaknappen, "østfjella", Engerdal østfiell og Volbrenna. Opplevelseskvalitetene vil
forringes betydelig og gjøre området mindre attraktivt.
Utgangspunktet for faglige drøftinger av virkninger må være at friluftsliv utøves i
naturområder som primært er uten tyngre tekniske inngrep, og at inngrep virker negativt på
friluftslivsopplevelsen. Det kan ikke argumenteres for at området kan brukes som før.
Området vil fortsatt kunne brukes til vandring, jakt, fiske og bærplukking, men opplevelsen
blir sterkt redusert når landskapet endrer karakter.
Vindkraftverket vil medføre risiko for å treffes av iskast og deler fra vindturbinene.
Friluftslivet vil også bli påvirket av støy. I "Retningslinjer for behandling av støy i
arealplanleggingen" står det at fravær av støy er en forutsetning for at friluftslivs- og
rekreasjonsområder og kulturmiljøer skal ha full verdi.
Det bør være settes vilkår om at internveiene skal være åpne for allmennheten dersom det gis
konsesjon. Veiene vil imidlertid være lite attraktive til friluftslivsbruk.
Konsekvensutredningens vurderinger omjaktbare arter er feil og bygger på et tynt grunnlag.
Flere undersøkelser har vist at arter som storfugl, on-fuglog rype trekker unna og skyr
områder som utsettes for mye ferdsel og forstyrrelser. Jaktbare fuglearter er også utsatt for
kollisjon med vindturbiner og kraftledninger.
Utredningen om naturmangfold er mangelfull, og det holder ikke med noen få feltdøgn.
Side 69
Føre var-prinsippet og samlet belastning bør vektlegges.
Uansett utbyggingsalternativ vil tiltaket medføre en betydelig INON-reduksjon. Norge har
som mål å stanse tapet av inngrepsfri natur, og INON i Norge har blitt betydelig redusert de
siste årene blant annet som følge av energitiltak.
Det er ikke utarbeidet et samlet klimaregnskap, og momenter som mangler er:
Endret arealbruk, herunder minsket binding av karbon i myr og skog
Økt forbruk av energi som følge av lavere kraftpris og minsket vilje til
energieffektivisering
Tap i ledningsnettet
Hvilke energikilder som blir erstattet når det kommer mer fornybar energi inn i
systemet.
Det er viktig å ikke bare se på positiv verdiskaping, men også negative økonomiske virkninger
knyttet til kommunal økonomi og lokalt næringsliv.
Gerdog AsleRisbakkenkommer med disse uttalelsene i brev av 18.3.2013:
Vindkraftverket vil medføre visuelle virkninger for vår bolig og hytte, som ligger henholdsvis
fem og sju kilometer fra planområdet.
Planområdet vil aldri kunne tilbakeføres til opprinnelig stand.
For hytteeiere vil tiltaket være negativt. Hytteeierne har betydd mye for det lokale næringslivet
i Engerdal.
NVE bør ikke gi konsesjon.
TrulsGustavsenkommer med disse uttalelsene i brev av 19.2.2013, 5.3.2013 og 18.3.2013:
Konsekvensutredningen tilfredsstiller ikke energiloven § 7-3 eller utredningsplikten. Den er
preget av klipping og liming, og er et hastverksprodukt basert på antakelser og lite fakta.
Kommentarer til konsekvensutredningen:
Utredningen er for optimistisk når det gjelder vindforhold og årsproduksjon. Vår
dokumentasjon viser at vindmålingene er gjort i en periode som har skilt seg ut med
mer vind enn årene rundt. Våre målinger viser også at vindstyrke, maksvind,
temperatur, lufttrykk, duggpunkt og ising skiller seg svært mye fra observasjonene
som er gjort av Kjeller Vindteknikk. Vi har 60000 sider med dokumentasjon på dette.
Utredningen har en pragmatisk og arrogant holdning til isingsproblematikk. Iskast vil
medføre store virkninger for friluftsliv.
Det bør kreves et energiregnskap for tiltaket. Regnskapet må omhandle hele
energikjeden (produksjon, transport, veier, fundamenter, massetak og drift).
NIKU-prosjektet om kulturhistorie i området er ikke nevnt, og sørsamenes tilhørighet
og rettigheter er dårlig dokumentert
Side 70
Utredningen er mangelfull når det gjelder virkninger for landskap og innhenting av
lokalkunnskap fra blant annet hytteeiere.
To fritidsboligområder er uteglemt når det gjelder støyvurderinger i
NVE bør vurdere vindkartene og hvordan støy vil påvirke eiendommene i
nærområdet. Det må kreves at virkninger knyttet til lavfrekvent støy utredes.
Utredningen tar ikke for seg at planområdet er tiltenkt å inngå i kommunens bidrag til
universell utforming. Kvitvola er et optimalt turområde for funksjonshemmede, syke
og gamle mennesker. Familier kan trille barnevogner og gåstoler kan anvendes i
uberørt natur. Det er viktig å ta funksjonshemmedes interesser på alvor.
Østlandsforsknings undersøkelse konkluderer med at hytteeierne har et delt syn på
utbyggingen, og at det er cirka 50 % for og mot. Undertegnede har laget en egen
undersøkelse der målgruppen er de som blir mest berørt. Undersøkelsen med
kommentarer er vedlagt. Kort sammenfattet kan det konkluderes med at:
Hytteeierne er imot tiltaket og er skuffet over Engerdal kommune
Vindkraftverket vil medføre helsevirkninger og påvirke gleden over å være på
hytta.
Tiltaket vil føre til negative virkninger for friluftsliv og rekreasjon.
Det er en stor nedgang i etterspørsel etter hytter i Engerdal Østfjell.
Hyttefolket er usikre på virkninger knyttet til for eksempel lavfrekvent støy,
ising og skyggekast.
NVE må kreve at tiltakshaver går dypere inn i problemstillinger knyttet til prisfall på
hytter nær vindkraftverket. Undersøkelser og innhenting av informasjon tilsier at
eiendomsverdiene vil bli påvirket negativt. Det er rimelig at tiltakshaver, kommunen
og grunneiere kompenserer prisfallet overfor hytteeierne.
At mer vindkraftproduksjon i Norge vil gi økt forsyningssikkerhet er en svært omdiskutert
påstand. Meteorologisk institutt varsler mer nedbør, mer ekstremvind og mildere vintre.
Erfaringer fra Sverige viser at meteorologiske forhold som ising reduserer forsyningssikkerhet
og kraftuttak gjennom vinterhalvåret. Det er en tvilsom påstand at vindhastigheten er høyest i
vintermånedene. Engerdal er preget av stabile høytrykk i perioden januar-februar.
At normalårskorrigert middelvind varierer med 30 % og usikkerheten er anslått til 7-8 %, kan
årsmiddelvinden enkelte år ligge under 7 m/s. Dette betyr at vindkraftverket er et meget
usikkert prosjekt.
Dagens kraftpriser gjør etablering av vindkraftverk ulønnsom. Andre energikilder vil
dominere markedet de neste 15-20 årene.
På grunn av mange myter om norsk vindkraft må det være et krav at NVE er konstruktivt
kritisk til vindkraftprosjekter og at de mest kontroversielle prosjektene må skrinlegges.
Det er mye ising i området. Vår egen målestasjon har ofte vært totalt nediset.
Når trer avisingssystemer i drift? Hva skjer når dette gjøres? Vil dette medføre iskast?
Side 71
Iskast vil kunne oppstå i 10 av 12 måneder i planområdet. Dette vil gjøre området utilgjengelig
for fritidsaktiviteter, jakt og rekreasjon.
Det har vært store problemer knyttet til ising ved svenske vindkraftverk.
Planområdet bør vurderes som et stille område, i henhold til Retningslinjer for støy i
arealplanleggingen (T-1442).
Folket på Bergesetra vil bli sterk påvirket av støy.
Retningslinjene for støy fra vindkraftverk er for generelle, og virkningene av et vindkraftverk
på Kvitvola vil være større enn ved et anlegg der det allerede er etablerte støykilder.
Lavfrekvent støy vil påvirke folk på en avstand på inntil 10 kilometer.
Prosessen knyttet til vindkraftsaken har vært lite demokratisk. Det bør stilles spørsmål ved
motivene til enkelte involverte.
Tempoet i saksbehandlingen er for høyt. Dette ble merkbart gjennom kravene i
utredningsprogrammet. Disse kravene var tilnærmet identiske med kravene som ble stilt i
saken om Andmyran vindkraftverk i Nordland. Konsekvensen av tynne krav fra NVE er at
utredningen i stor grad er basert på klipping og liming og at den inneholder grove feil og
mangler.
Austri Vind er en useriøs og uprofesjonell aktør.
Det bør stilles spørsmål ved utreders motiver.
Saken har vært altfor stor for Engerdal kommune, og mange har vært inhabile i saken.
NVE bør anse konsekvensutredningen som ufullstendig og til tider irrelevant.
Miljøverndepartementets prinsipper om god offentlig planlegging og lokaldemokratiske
prosesser er satt til side i denne saken.
Ingar Asper kommer med disse uttalelsene i brev av 5.3.2013:
Vindkraftverket vil påvirke utsikten fra hytta i Engerdal Ostfjell. Grunnen til kjøp av hytte var
natur, friluftsliv og utsyn over uberørt natur.
Vindkraftverket vil påvirke eiendomsverdier.
NVE bør ikke gi konsesjon, og særlig ikke til utbyggingsalternativ 1.
Nettogevinsten for Engerdal kommune vil være marginal.
Ingeborg Emhjellen kommer med disse uttalelsene i brev av 14.1.2013:
Grunnen til kjøp av hytte i Engerdal var uberørt natur, nasjonalparker og store områder med
villmark.
Kvitvola er et spesielt vandreområde, med flott utsyn mot alle sider. Området har også en flora
som er sårbar og følsom for tråkk og hekkelokaliteter for mange fugler.
Vindkraftverket vil være dominerende i landskapet.
Tiltaket vil føre til stopp i hyttebygging og reduksjon av eiendomspriser.
Side 72
Ulempene vil være varige, og større enn fordelene ved tiltaket. NVE bør avslå
konsesjonssøknaden.
Jan Ekeland kommer med disse uttalelsene i brev av 14.3.2013:
Jeg er ikke imot vindkraft, men imot plasseringen på Kvitvola. Det burde vært vurdert
alternative plasseringer.
Kvitvola er f.jelleti Engerdal med best tilgjengelighet.
Hvorfor må vindturbinene plasseres på de høyeste punktene og bli godt synlige fra store deler
av kommunen?
Utsikt og støy vil forringe Bergesætra og Veundåsen.
Vindkraftsaken har ført til splittelse i lokalbefolkningen.
Tiltaket vil medføre befolkningsnedgang, færre arbeidsplasser og færre hyttefolk.
Norge burde heller legge til rette for bærekraftige bruk knyttet til husdyr, utmark og miljø i
utkantstrøk.
Jan-Erik Gullheim kommer med disse uttalelsene i brev av 12.3.2013:
Konsekvensutredningen fremstår som mangelfull, både kvantitativt og kvalitativt. Dette
gjelder for eksempel samfunnsregnskap for lokal verdiskaping. Finn Vaagan Rådgivnings
samfunnsregnskap bør legges til grunn for NVEs saksbehandling.
Det er viktig å bevare Kvitvola som turområde. Med vindkraftverk på Kvitvola vil hyttebruk
og -utbygging stagnere. Dette vil få følger for kommunen og det lokale næringslivet.
Volbrenna hyttefelt har utsikt mot Kvitvola. Denne utsikten er hovedårsaken til at det har vært
populært å ha hytte i dette feltet.
Kvitvolaplatået er gjerne det første vi viser gjester.
Kvitvola er et område hvor både folk i rullestol og med barnevogn kan ta seg inn i uberørte
fjellområder.
Nesten hele planområdet ligger over tregrensa, med karrige vekstvilkår. Området kan aldri
tilbakeføres til utgangspunktet.
Støy, blant annet layfrekvent støy, er en bekymring. Erfaringer fra Danmark viser at støyen
dekker et mye større område enn de offisielle utredningene viser.
Dersom det gis konsesjon, vil vi trolig forsøke å selge eiendommen. Dersom dette medfører et
stort tap, vil vi søke erstatning.
Hvis hytteeierne reduserer bruken av hyttene vil dette kunne gi store negative virkninger for
handelsnæringen i kommunen.
Allerede i dag er det tapt anslagsvis 15 arbeidsplasser i hyttenæringen.
Det burde vært utarbeidet en ROS-analyse for tiltaket.
Det er vanskelig å vite hvem som skal bære kostnadene ved en eventuell konkurs.
Ising og skyggekast er en bekymring.
Side 73
Det er manglende dokumentasjon på at vindkraftverk er bedriftsøkonomisk lønnsomme.
Jeanette Persson kommer med disse uttalelsene i brev av 15.3.2013:
Engerdal har fantastisk uberørt natur/villmark. Dette gjorde at vi kjøpte hytte i Engerdal
østfjell.
Det bør finnes mer egnede steder å plassere et vindkraftverk.
Karin og Sverre Strand kommer med disse uttalelsene i brev av 15.3.2013:
Konsekvensutredningen er mangelfull. Den gir ikke korrekt bilde av virkninger for natur og
miljø, og gir heller ikke uttrykk for den massive lokale motstanden.
Konsekvensutredningen burde vært utarbeidet av en uavhengig instans.
Kommunal saksbehandling har vært preget av inhabilitet.
Det kan settes spørsmålstegn ved om vindmålingene er riktige. Det ble målt 0,2 m/s på
Drevsjø samtidig som Austri Vind uttalte at det var registrert 7-10 m/s på Gråhøgda.
Hva menes med cirka 10 meters reguleringsbredde på veier i området? Betyr dette at det kan
bygges med 12, 14 eller 16 meters bredde? Store breddeutvidelser i svinger må forventes.
Presentasjonsbrosjyren gir et feil totalbilde. Det er stor lokal motstand, og bedrifter knyttet til
hyttenæringen er urolige for fremtiden.
Kommuneavtalen er for dårlig med tanke på hva som kan forventes av inntekter for utbygger.
Det bør sjekkes juridisk om Engerdal kommune kan komme i ansvarsforhold til hytteeierne
ved å godta en utbygging, samtidig som en stor gruppe av bygdas (eiendoms-)skattebetalere
ikke har kunnet påvirke resultatet.
Er det lovlig å legge til rette for at lokale firmaer skal kunne delta med anbud?
Et kompetansesenter for vindkraft i Engerdal utgjør tomme løfter.
Det er uavklarte konsekvenser knyttet til utslipp av miljøfarlige stoffer og tungmetaller ved
brann, blant annet beryllium.
Hvordan skal naturen tilbakeføres?
Skal betongfundamentene f.jernes?
Skal veier med fyllinger og skjæringer tilbakefylles.
Skal det tilbakefylles med stedlige masser med flora fra Kvitvola, eller skal det tilføres
masser utenfra?
Det er tvilsomt om det er et stort behov for ny fornybar kraft.
NVE bør avslå søknaden.
Kjell Teien kommer med disse uttalelsene i brev av 13.2.2013:
Stillhet, ro og fravær av støy og stress er de viktigste kvalitetene ved friluftsliv.
Side 74
NVE
Kvitvolaområdet brukes mye hele året, og har større verdi enn "middels" for friluftsliv.
Kvitvola er Engerdals flotteste turområde, og er lett tilgjengelig og lettgått. Området bør
videreutvikles som turområde.
90 % av hyttefolket i Engerdal Østfjell mener at vindkraftverket vil medføre store negative
virkninger for trivsel, ve og vel.
Lars Andresen kommer med disse uttalelsene i brev av 18.3.2013:
Kvtivolamassivet er blant Norges vakreste fjellområder, og familien vår har hatt unike
naturopplevelser i dette området.
Vi ser på en vindkraftutbygging på Kvitvola som miljøkriminalitet.
Konsekvensutredningen er mangelfull. Blant annet mangler det en ROS-analyse og
samfunnsøkonomisk analyse.
Hva skjer med tilbakeføring av området ved konkurs? Kostnadene til riving er en betydelig
utgift som utbygger og kommune ikke har sagt noe om.
Erfaringer fra Danmark viser at vindkraftverk vil medføre større problemer knyttet til støy,
skyggekast og visuelle virkninger enn det som blir forespeilet.
Vindkraftverket vil medføre negative virkninger for det vernede Femundsvassdraget.
Vindkraftverket kan medføre virkninger for fugl og jerv. Dette bør utredes nærmere.
Tiltaket vil ikke gi en positiv klimaeffekt.
Ved en utbygging vil Engerdal som turistdestinasjon bli negativt påvirket.
Lillian Lundby kommer med disse uttalelsene i brev av 18.3.2013:
Kvitvola betyr mye, både som utsikt og turområde.
Kvitvola har et spesielt og lett tilgjengelig turterreng.
Vindkraftverket vil trolig påvirke næringslivet knyttet til hytter.
Lisbeth Bjerke og Trond Gabrielsen kommer med disse uttalelsene i brev av 13.3.2013:
Vi kjøpte hytte i Solheimfeltet i 2010, på grunn av tilgang til uberørt natur, flott utsikt mot
Kvitvola og Sølenfjellene og at Engerdal presenterte seg selv som en naturkommune.
Vi følte oss lurt av kommunen da det samtidig forelå vindkraftplaner på Kvitvola.
Vindkraftverket vil ødelegge utsikten fra Engerdal Østfjell.
Kvitvola er et flott turområde.
Tiltaket vil medføre verditap for hytta.
Lisbeth og Erik Normann kommer med disse uttalelsene i brev av 28.2.2013:
Side 75
Vindkraftverket vil påvirke utsikten fra Engerdal østfjell og forringe friluftslivet og følelsen
av å være i uberørt natur.
Vi valgte Engerdal som hyttekommune fordi forholdene i kommunen opplevdes som unike.
Kvitvola er et viktig friluftslivsområde.
Margit og Wiggo Pedersen kommer med disse uttalelsene i brev av 7.3.2013:
Vi har hatt hytte i Engerdal østfjell siden 1989, og stillhet, ro, vakker natur, fine turområder
og utsikten til Kvitvola har vært viktig.
Støy og skyggekast er bekymringer.
Området vil aldri kunne tilbakeføres.
Marius Lundby kommer med disse uttalelsene i brev av 17.3.2013:
Kvitvolaområdet er et viktig friluftslivsområde både sommer og vinter. Området er lett
tilgjengelig og lettgått. Det er også mye brukt til rypejakt. Vindkraftverket vil medføre store
virkninger for friluftsliv.
Det vil bli umulig å tilbakeføre området til opprinnelig stand ved nedleggelse.
Det er påvist mange dyregraver i området.
Kvitvola er et viktig yngleområde for jerv.
Vindkraftverket vil forringe de gamle setrene i Veundåsen og på Bergesetra. Kvitvola og
Gråhøgda er et naturlig utfartsområde for brukerne av disse setrene. Det er en mangel i
konsekvensutredningen at utreder ikke har nevnt disse seterområdene.
Den største næringen i Engerdal er knyttet til hyttebygging. Vindkraftverket vil medføre store
virkninger for denne næringen, noe som tydeliggjøres av Finn Vaagan Rådgivnings
samfunnsregnskap.
Næringslivet i Engerdal er ikke innrettet mot oppdrag knyttet til anlegg og drift ved
vindkraftverket.
Som sysselsatt i byggenæringa kan konsekvensen bli at vår familie må flytte fra kommunen.
Befolkningstallet kan bli redusert som følge av en utbygging.
Vindkraftverket vil påvirke inntrykket av Engerdal som en villmarkskommune.
Marit Gjestrumbakken
Kvitvolaområdet er urørt og flott, og vindkraftverket vil rasere dette området.
Det er ulovlig å ta med seg stein fra Kvitvola.
Vindkraftverket kan påvirke hyttenæringen, friluftsliv og fugl.
Side 76
Hvem tar regningen og rydder opp når vindturbinene ikke lenger er i drift?
Marita og Jan Synnestvedt kommer med disse uttalelsene i brev av 11.1.2013:
Da vi kjøpte hytte i Engerdal østfiell markedsførte Engerdal seg som en kommune der jakt,
friluftsliv og uberørt natur ble prioritert. Vi hadde ikke kjøpt hytte i området dersom vi visste
om vindkraftplanene.
Hytteeierne i Engerdal har gått massivt imot prosjektet. Kommunen har ikke tatt hensyn til
dette.
Vindturbiner bør plasseres til havs.
Mette og Finn Tore Sveen kommer med disse uttalelsene i brev av 1.3.2013:
Med sin tilgjengelighet og beliggenhet i nærhet til tettsteder og hytteområder er
Kvitvola/Gråhøgda et viktig friluftslivsområde.
Vi er uenig i konsekvensutredningens vurdering om at Kvitvola ikke fungerer som nærområde
til et hytteområde. Området er lett tilgjengelig og lettgått. Det er sjeldent med slike
tilgjengelige områder i Norge.
"Middels" verdi for friluftsliv er altfor lavt.
Vindkraftverket vil medføre store negative virkninger for kulturminner og fugle- og dyreliv.
Det er ikke troverdig at området vil tilbakeføres til tilnærmet opprinnelig stand. Det går ikke
an å slette sporene etter en slik utbygging.
Naturvernforbundet
i Hedmark kommer med disse uttalelsene i brev av 15.2.2013:
Vindkraftverk er et kortvarig tiltak som vil etterlate seg evigvarende spor i naturen.
Engerdal med Femundsmarka nasjonalpark vil miste mye av sin tiltrekningskraft dersom
vindkraftverket bygges.
Olav Bakken kommer med disse uttalelsene i brev av 9.1.2013:
Vindkraftverket vil i stor grad være et irreversibelt tiltak.
Naturen er viktig for Engerdal kommune.
Det kan bli økt aktivitet for utbyggere, håndverkere, handel og øvrige servicefunksjoner
dersom kommunen klart definerer Engerdal som en turistkommune.
En eventuell konkurs kan skape vanskeligheter for kommunen.
Det er et paradoks at flere områder i og rundt Engerdal er fredet, samtidig som det planlegges
vindturbiner som vil synes i disse områdene.
Konsekvensutredningen er ikke utarbeidet av en uavhengig instans.
Olav Lappegaard kommer med disse uttalelsene i brev av 11.2.2013.
Kvitvola og Kvitvoladekket er viktig med tanke på Skandinavias geologiske historie. Som
"dokumentasjonsfiell" bør fiellet vernes mot inngrep.
Side 77
Kvitvola er et unikt turfiell med store gressområder og lett tilgjengelighet. Dette gjør at
Kvitvola må vernes mot inngrep.
Landskapet i Femundsområdet er spesielt. Vindkraftverket vil medføre vesentlige visuelle
virkninger for steder med en avstand på inntil 40 kilometer til Kvitvola. Kravene om
synlighetskart er mangelfulle, og 20-kilometergrensen burde bare gjelde på kysten.
I konsekvensutredningen står det ingenting om Trysilvassdraget (Femundsvassdraget) eller
naturreservatene Volaberget, Bjørneberga, Galtsjøen og Kvisleflået.
Vindkraftverket vil være i strid med verneformålene for Trysilvassdraget.
Det burde vært lagt et samfunnsregnskap til grunn for verdiskapningsdelen i
Det burde vært laget et klimaregnskap for tiltaket.
Hytteeiere i Engerdal søker villmarksliv og ro for familier.
Støyvurderingene er uklare.
Søknaden og konsekvensutredningen har så mange mangler og direkte feil at prosjektet burde
avvises av den grunn.
Hensynet til Kvitvola som geologisk "verifikasjonsfiell" og det vernede Trysilvassdraget bør
føre til avslag på søknaden.
Ole Gunnar Bakken kommer med disse uttalelsene i brev av 17.3.2013:
Vindkraftverket vil utgjøre et irreversibelt naturinngrep.
Ising vil være et problem, og konsekvensutredningen er lite troverdig når ising ikke er målt og
konsekvenser og avbøtende tiltak ikke er drøftet.
Grunneiere, setereiere og hytteeiere ved Bergesetra kommer med disse uttalelsene i brev av X:
Tiltaket vil være en miljøkriminell handling. NVE må avslå søknaden.
Naturen i området er spesiell og vakker. Geologisk har Kvitvola gitt navn til det særegne
Kvitvoladekket.
I og rundt Kvitvola finnes det en rekke truede fugler, dyr og planter. Kongeørn, hauker, falker
og våker hekker inntil området. Det er gjort sikre observasjoner av blant annet hekkende ørn,
jaktfalk, tårnfalk, fjellvåk og hønsehauk i området.
I 2009 ble det gjort sikker observasjon av snøugle på Fløyet, helt inntil Kvitvolas østkant. Det
er gjort sikre observasjoner av jordugle på Kvitvolas vestside ned mot Risbrudalen.
Kvitvola er et viktig område for rype, orrfugl, jerpe, tiur og røy.
Alle de store rovdyrartene ferdes i dette området, og det er etablert en jervestamme på
Kvitvola. Det er gjort flere observasjoner av fiellrevspor på og rundt Kvitvolaplatået.
Det er en stor artsrikdom av planter, lav- og sopparter i og rundt Kvitvolaområdet. I
Risbrudalen er det gammel bjørkeskog og granskog. Skogen vil bli rasert av vindkraftverket.
Side 78
Kvitvolaplatået har stor betydning som beite- og reproduksjonsområde for en rekke fugle- og
dyrearter.
Rundt 1960 ble det fraktet mose ned til bygda med traktor. Sporene etter traktoren vises i dag.
Dette viser hvor sårbart området er.
I områdene rundt Kvitvola finnes det et rikt mangfold av kulturminner fra steinalder til nyere
tid. Vi kjenner til et tresifret antall dyregraver, hovedsakelig i Lerådalen, langs Snertåa og like
nord for Kvitvola/Gråhøgda. Det er i tillegg gjort en rekke funn av redskaper fra steinalder til
middelalder i området.
Kvitvola er "omringet" av gamle setre som Bergesetra, Veundåsen, Nordre Vollen, Søre
Vollen, Granbergseter og Sundsetra. Et spesielt kulturminner er Stenlekehusene på Skjæråsen
i nordøstkanten av Kvitvola.
Konsekvensutredningen vitner om at den er foretatt fra et skrivebord uten å undersøke
området i det hele tatt.
PS Assuranse AS kommer med disse uttalelsene i brev av 18.3.2013:
PS Assuranse er et familieeid firma som eier en hytte i Engerdal.
Dersom vindkraftverket bygges, vil hytteeiendommen bli ødelagt og miste sin verdi. Vi vil
søke dekning for tapet hos de ansvarlige.
Villmark, stillhet og unik fauna er det som trekker folk til Engerdal. Dette kan ikke være
forenlig med etablering av vindkraftverk.
Kraften må transporteres via nettet over lange avstander, og dette vil medføre energitap.
Mindre bruk av hytter vil påvirke det lokale næringslivet.
Ragnhild Edling kommer med disse uttalelsene i brev av 1.3.2013:
Vindkraftplanene er i strid med Engerdals ønske om å fremstå som en villmarkskommune.
Vindkraftverket vil medføre visuelle virkninger og støy.
Vi valgte Engerdal som hytteområde på grunn av uberørt natur.
Ragnhild og Arne Jordet kommer med disse uttalelsene i brev av 8.1.2013:
NVE bør ikke gi konsesjon til utbyggingsalternativ 1 eller 2.
Utbyggingsalternativ 1 og 2 vil medføre store visuelle virkninger for hyttefeltet Engerdal
østfiell.
Kvitvolamassivet fremstår i dag som en harmonisk og vakker silhuett i landskapet.
Utsikten mot Kvitvola og Sølen var hovedbegrunnelsen for vårt valg av hyttetomt.
Rolf Alling kommer med disse uttalelsene i brev av 6.1.2013:
NVE bør avslå søknaden. Vindkraftverket vil innebære et uforholdsmessig inngrep i uberørt
natur.
Side 79
Vindkraftverket vil medføre store virkninger for hytteeiere i området.
Hytteeiere bidrar til kommunens næringsliv.
Kvitvola er et vakkert turområde.
Rune Gjestrumbakken
Utbyggingen vil innebære et irreversibelt naturinngrep.
Engerdal kommune har uttalt at de skal satse på næring blant annet innen natur og fritid.
Det er usikkerhet om vindturbiners levetid.
Dyre- og fuglelivet i området vil bli skadelidende.
Vindkraftverket vil påvirke hyttenæringen.
Rune Omang kommer med disse uttalelsene i brev av 22.1.2013:
Vindkraftverket vil påvirke friluftsliv, jakt og sårbar natur. Det vil ta lang tid før naturen er
tilbake i opprinnelig stand.
Kvitvola er et spesielt geologisk område.
Skule Adolfsen kommer med disse uttalelsene i brev av 8.1.2013:
Engerdal ble valgt som hyttekommune på grunn av uberørt natur, nærhet til Femundsmarka og
utsikten mot Kvitvola.
Tiltakshaver har overdrevet de positive virkningene, mens de negative virkningene er
underkommunisert.
Et vindkraftverk på Kvitvola vil medføre at markedsføring av Femund/Engerdal som turistmål
vil være formålsløst.
Vindkraftverket vil medføre at de fleste av hytteeierne i Engerdal østfjell vil få utsikten
ødelagt. Dette vil føre til verditap.
Hyttefolket bidrar i stor grad til kommunens økonomi og det lokale næringslivet.
Hyttenæringen (med underleverandører) vil bli negativt påvirket av tiltaket.
Det fremgår av FVRådgivnings samfunnsregnskap at Engerdal kommune vil tape på å satse på
vindkraft i stedet for hyttebygging og turisme.
Vindkraftverket vil medføre irreversible naturinngrep.
Vindkraftverket kan føre til høyt konfliktnivå mellom hytteeiere og deler av
lokalbefolkningen.
Stein og Inger Aanderaa kommer med disse uttalelsene i brev av 19.3.2013:
Det kommer stadig nye rapporter som trekker vindkraft i tvil når det gjelder klimagevinst og
økonomisk lønnsomhet lokalt og nasjonalt.
Side 80
Det er ikke foretatt en fullstendig undersøkelse av kultunninner i og nær planområdet, til tross
for tidligere funn av fangstredskaper og våpen.
Planområdet ligger på snaufjellet, og det blir umulig å tilbakeføre naturen til opprinnelig
stand. Kartlav vokser svært langsomt, og det vil ta mange generasjoner før laven er tilbake.
Økt tilgjengelighet for friluftslivsbruk er ikke et avbøtende tiltak. Turer på veier i et
vindkraftverk gjør det ikke attraktivt å oppsøke Kvitvola.
Det er stillheten, utsikten mot Kvitvola og den flotte naturen som gir kvalitet til hyttelivet. Vi
har hytte på Volbrenna, og Kvitvola har vært familiens hovedturområde siden 1970.
Det er stor økonomisk usikkerhet forbundet med eventuelt salg av hytta.
FVRådgivnings samfunnsregnskap bør vektlegges.
Knut-Olav Wetle Stensrud og Anne Lise Engum kommer med disse uttalelsene i brev av 5.2.2013:
Vi er på hytta vår i Engerdal Østfjell så ofte vi kan for å nyte naturen, stillheten og ikke minst
den flotte utsikten mot Kvitvola/Gråhøgda.
Vi hadde aldri kjøpt hytte hvis vi visste om vindkraftplanene. Vindkraftverket vil ødelegge
utsikten og forringe verdien av hytta.
Det bør ikke bygges vindkraftverk på Kvitvola.
Stian Risbakken kommer med disse uttalelsene i brev av 12.3.2013:
Kvitvolaområdet er et spesielt og unikt fjellområde, med tanke på den særegne vegetasjonen.
Kvitvoladekket er med på å gjøre fiellmassivet til et særdeles populært jakt- og
friluftslivsområde.
Det vil være umulig å tilbakeføre naturen til opprinnelig stand i et slikt snaufjellsområde.
Vindkraftverket kan medføre negative virkninger for jerv, kongeørn, hubro, fjellvåk og
jaktfalk.
Femundsmarka nasjonalpark er Engerdals største og mest brukte friluftslivsområde.
Vindkraftverket vil være godt synlig fra store deler av Femundsmarka.
Det må tas hensyn til at vindkraftverket vil ligge nær Sølenmassivet og Sølen
landskapsvernområde.
Forholdet til det vernede Femundsvassdraget bør utredes.
Det er funnet flere fredede kulturminner i og nær planområdet. Sommeren 2012 ble det funnet
fangstgraver/-groper nord for Kvitvolaknappen. Dette er ikke omtalt i konsekvensutredningen,
og bør utredes.
Vindkraftverket vil føre til store visuelle virkninger for hyttefeltene Engerdal Østfjell og
Volbrenna. Hyttenæringen er den største næringen i privat sektor.
FVRådgivnings samfunnsregnskap viser at vindkraftverket vil være samfunnsøkonomisk
negativt for kommunen.
Side 81
Støy bør utredes bedre, særlig lavfrekvent støy ved Bergesetra og Veundåsen.
Erfaringer fra nærliggende topper viser at ising kan bli et stort problem. Dette bør utredes.
Iskast vil også bli et problem.
Konsekvensutredningen er mangelfull, og søknaden bør avslås.
Swen Nilsson kommer med disse uttalelsene i brev av 20.1.2013:
Vi har vært hytteeiere i Engerdal siden 1960-tallet, og gått mye på tur i Kvitvola og andre
fiellområder i Engerdal. Vi har bygget ut og modernisert hytta med hjelp av lokale
håndverkere og leverandører.
Nye planer om modernisering av hytta trues av vindkraftplanene.
Vindkraftverket vil ha store visuelle virkninger for hytta.
Vindkraftverket vil føre til at kommunen mister all attraksjon og troverdighet som
turistkommune.
Vindkraft er en dyr teknologi, og er avhengig av subsidier.
20-25 års levetid er usannsynlig, ifølge en studie fra England.
Det er stort sett kraftoverskudd i Norge. Det er også et stort potensial i bergvarme, jordvarme,
sjøvarme og luftvarme for oppvarming.
Tiltaket vil medføre store miljøvirkninger.
Sysselsettingseffekten vil bli liten, særlig lokalt.
I USA ble store vindkraftverk ulønnsomme etter mindre enn ti år på grunn av høye
vedlikeholdskostnader og variabel produksjon.
Tom Forberg kommer med disse uttalelsene i brev av 14.1.2013:
Kvitvola er et av de fineste turmålene for hytteeiere i Engerdal.
Det bør finnes alternative plasseringer for vindkraftverket.
Det er forbudt å ta med stein ned fra Kvitvola. Da kan det ikke være greit at det etableres
vindkraftverk der.
Det er stor avstand til områder med stor kraftbruk.
Er effekten av vindturbiner god nok sammenlignet med alternativene?
Engerdal bør bevares som en friluftslivskommune.
Torstein Hervland kommer med disse uttalelsene i brev av 11.2.2013:
Vindkraftverk er et kortvarig tiltak som vil bli avløst av andre teknologier i løpet av få tiår.
Vindkraftverket vil etterlate seg evigvarende spor i naturen.
Hvis vindkraftverket etableres vil kommunen miste mye av sin tiltrekningskraft. Dette vil
påvirke reiselivsnæringen.
Side 82
Tove og Rolf Grave kommer med disse uttalelsene i brev av 12.3.2013:
Engerdal kommune og lokale næringsinteresser har i lengre tid profilert kommunen som et
verdifullt friluftslivsområde. Kvitvola representerer et svært attraktivt fjellplatå i denne
sammenhengen.
De som har kjøpt hytter i Engerdal østfjell betaler i prinsippet leie for friarealer gjennom
festeavgifter eller tomtekjøpspris.
Kvitvola er et mye brukt turområde, særlig på sommeren og i jaktsesongen.
Det unike med Kvitvola er at dette er et område hvor også funksjonshemmede eller familier
med barnevogn kan ta seg inn i uberørte fjellområder.
Kommunens naturprofil er av stor betydning for det lokale næringslivet og innbyggerne i hele
kommunen.
Plan- og influensområdet har et unikt naturmangfold, med blant annet Kvitvoladekket,
hekkelokaliteter for hubro, hekkelokalitet for jaktfalk og tilstedeværelse av bjørn, ulv, gaupe
og jerv.
Tiltaket vil medføre virkninger for Sølen landskapsvernområde. Utredningen er mangelfull når
det gjelder Femundsvassdraget og Femundsmarka nasjonalpark.
Kvitvola har så store kvaliteter at fjellet burde vært vernet.
Kvitvola er hovedutsikten fra hytteområdene i Engerdal østfjell og Volbrenna. Denne utsikten
er trolig hovedårsaken til at hyttefeltene har vært så populære.
Det er omstridt om vindkraftverk har miljøeffekt.
Det er manglende dokumentasjon på at vindkraftverk er bedriftsøkonomisk lønnsomme.
Volbrenna Hytteforening kommer med disse uttalelsene i brev av 4.4.2013:
Uttalelsen representerer festere og eiere av fritidseiendommer i Volbrenna hyttefelt. 65 av 67
hytteeiere er medlemmer av foreningen, og uttalelsen ble vedtatt enstemmig.
Hytteforeningen er negativ til utbygging av Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk på grunn av at:
Hovedutsikten mot Kvitvola vil bli skjemmet av vindturbinene
Turer til fots og med ski til Kvitvola vil miste sin attraksjon
Uteliv i hyttefeltet kan i perioder med ugunstige forhold bli forstyrret av støy
I vintermånedene med lav sol over Kvitvola risikeres ubehagelige skyggeeffekter fra
vindturbinene
Opplevelsen av stjernehimmel og nordlys på mørke vinterkvelder kan bli skjemmet av
blinkende varsellys
Kulturminner og fredede områder i nærheten kan bli påvirket eller ødelagt
Side 83
Gyteområder i Engeråa/Stormyra kan bli påvirket
Tilbakeføring av anlegget vil ikke være mulig, og kostnadene ved tilbakeføring og
grunneiernes forutsetning for overtakelse er uklare.
Engerdal kommune er bedre tjent med å satse på fritidsinnbyggere og naturturisme
Volbrenna hyttefelt ligger cirka 4,5 kilometer nord for der snaufiellet opp mot Kvitvola
begynner. Det er ifølge kommuneplanen for 2009-2020 regulert inn ytterligere to hyttefelt i
området, med til sammen 76 tomter. Det er også andre hytter i området.
Om sommeren går det sti til stenlekehusene på Skjæråsen med lett terreng videre innover.
Turen til toppen av Søndre Kvitvolaknappen kan tilbakelegges på cirka to timer, og det kan
være utsikt helt til Rondane på en klar dag.
Det er et overgrep å erstatte hovedattraksjonen for fritidseiendommer med et stort
industriområde.
Det er merkverdig at konsekvensutredningen behandler hele området langs fylkesvei 653 fra
Volbrenna til Sølenstua under ett. Alle negative virkninger av vindkraftverket vil bli mye
større for området rundt Volbrenna enn området lenger vest.
Etablering av Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk kan føre til mindre bruk av fritidseiendommer,
reduserte eiendomsverdier og forfall.
Det bør kreves en bredere konsekvensutredning, herunder en risiko- og sårbarhetsanalyse.
Det må foretas ytterligere vurderinger av støy for Volbrenna hyttefelt, med detaljerte
beregninger. Kravet for å konkludere med store støykonsekvenser i fritidsbebyggelse må
settes lavere enn det som er vanlig i bynær bebyggelse.
Støyen i planområdet vil føre til at området i praksis vil bli ubrukelig som fritidsområde.
Engerdal kommunes offisielle kulturminne i forbindelse med kulturminneåret 1997,
Stenlekehusene i Skjæråsen, ligger kun tre kilometer fra de planlagte vindturbinene. Det er
sannsynlig at vindturbinene vil høres godt herfra, og at bålplassen med gjestebok vil bli
mindre besøkt.
Støyen i anleggsperioden er ikke vurdert. Den planlagte adkomstveitraseen går noen hundre
meter fra Volbrenna, og veiarbeid og transport på veien kan føre til betydelig støy.
Mellom november og februar passerer sola lavt over Kvitvola sett fra Volbrenna. Skyggekast
er vurdert, men det er ikke konsekvensene av at sola kommer og går etter som den passerer
bak vindturbinene. Skyggekast kan fremkalle epilepsianfall, og må utredes spesielt for
Volbrennaområdet.
Det må utredes nærmere om det kan brukes hinderlys som bare slås på ved passering av fly.
Videre må det estimeres hvor ofte og lenge disse typisk vil være påslått, særlig på vinterstid.
Det er sannsynlig at det finnes fangstgraver i planområdet. Dette må utredes nærmere.
Virkninger for Femundsvassdraget og Engernvassdragets gyteområder i Engeråa er ikke godt
nok utredet. Den planlagte veien vil gå langs Engeråa og dens løp gjennom Stormyra.
Et samfunnsregnskap laget av Finn Vaagan Rådgivning viser at det er større
inntjeningsmuligheter knyttet tilfritidsboliger og naturturisme enn et vindkraftverk.
Side 84
En fullstendig tilbakeføring av landskapet vil være umulig, og tildekking av veier og
fundamenter vil være kostbart og synlig i mange år før naturlig lav og mose igjen har dekket
steinmassene. Det bør stilles en økonomisk garanti for tilbakeføring, da det er tvilsomt at
grunneierne vil være i stand til å betale for dette etter at driften avsluttes.
Engerdal kommune har status som nasjonalparkkommune. Fritidseiendommer og
villmarksturisme er kommunale satsingsområdet, og dette er ikke forenlig med å anlegge et
stort industriområde i et høytliggende område.
Vindkraftverk bør lokaliseres på steder med bedre vindforhold.
Grunneiere og rettighetshavere i influensområdet og adkomstveitraseen
kommer med disse
uttalelsene i brev av 19.3.2013:
Konsekvensutredningen er mangelfull. Samfunnsregnskap er unnlatt, Kvitvoladekket og
kulturminner i influensområdet er ikke nevnt, og setergrender, omliggende hytter og
naturreservater nær planområdet er nesten ikke nevnt.
Samrådsmøtene har vært lite profesjonelle og lite nøytrale.
Planområdet er kjent for sitt spesielle Kvitvoladekke med moser og lav. Kvitvoladekket gir
grunnlag for krevende karplanter og moser på grunn av tilsig fra kalkrike bergarter.
Massetak i planområdet vil utgjøre en rasering av det som arkeologer beskriver som et
naturklenodium.
Området har karrige vekstvilkår, og området kan aldri tilbakeføres til opprinnelig stand.
Fritidsboligene på Bergeseter, Veundåsen, Sundsetra og Nordvollen er på det nænneste
uteglemt fra oversikten over fritidsboliger og i støy- og landskapsutredningene. Ingen av
hytteeierne i disse områdene har deltatt i spørreundersøkelsen blant hytteeiere. Disse
seterområdene vil bli nærmeste nabo til vindkraftverket, og konsekvensgraden bør revideres
innenfor flere fagtemaer.
Det er registrert flere kulturminner innenfor planområdet, men denne informasjonen er utelatt
fra konsekvensutredningen. Disse kulturminnene må ses i sammenheng med aktiviteten
knyttet til fangstanlegget ved Storhøa.
Etter retningslinjene skal et representativt utvalg av kulturminner og kulturmiljøer ivaretas i et
langsiktig perspektiv. Retningslinjene angir at fangstanlegg og gamle boplasser er verdifulle
kulturminner.
Stenlekehusene på Skjæråsen er ikke nevnt.
Planområdet ligger midt i verneplanområdet for Trysilelva/Femundsvassdraget. Stortinget har
forutsatt at verneverdiene i vernede vassdrag skal søkes ivaretatt også mot andre inngrep enn
vannkraftutbygging. Planområdet inngår som en del av sidenedbørsfelt til vassdraget.
Vindkraftverket vil bli godt synlig fra naturreservatene Galtsjøen og Kvislflået.
Galtsjøen naturreservat er et viktig våtmarksområde, og ligger åtte kilometer nord for
planområdet.
Kvisleflået naturreservat (sju kilometer øst for planområdet) er et Ramsarområde, som betyr at
det er et internasjonalt vernet våtmarksområde.
Side 85
Det er ikke utredet hvilke fuglearter som har økologiske funksjoner i disse naturreservatene.
Forpliktelsene etter Ramsarkonvensjonen er ikke vurdert. Det må kartlegges hvordan
fugletrekk og hekking vil bli påvirket av vindkraftverket.
Hubro og jaktfalk hekker i nærheten av planområdet, og bruker området til jakt.
Det er de siste to årene observert snøugle i og rundt planområdet.
Vinteren 2012 ble det observert fjellrev tett inntil planområdet.
Sølen landskapsvernområde ligger åtte kilometer fra planområdet. Vindkraftverket vil
innebære en forringelse av verneverdiene.
Hyttenæringen er den største næringen i kommunen. Engerdal østfjell er det største
hyttefeltet, og dette området har sin hovedutsikt mot Kvitvola. Vindkraftverket vil påvirke
utviklingen av hyttenæringen i dette området.
Det har vært en nedgang i omsetningen i hyttenæringen etter at vindkraftplanene ble kjent.
Det holder ikke mål at konsekvensutredningen er mangelfull og at den ikke konkluderer på
temaet hyttenæring.
Vindkraftverket vil medføre INON-reduksjon.
Kvitvola representerer et såkalt "stille område", og støyutredningen er ikke troverdig.
Kvitvola er et lett tilgjengelig og lettgått friluftslivsområde.
Prosessen opp mot grunneierne har vært dårlig.
Kommunen er unik med tanke på villmark og friluftsliv. Et vindkraftverk vil ødelegge
Engerdals rykte som en villmarkskommune.
Saken er tilstrekkelig utredet til at NVE kan avslå søknaden, men ikke tilstrekkelig til at det
kan gis konsesjon.
HansMartinRaknerudkommer med disse uttalelsene i brev av 20.3.2013:
Konsekvensutredningen er mangelfull når det gjelder virkninger for friluftsliv, som vil bli
store.
Kvitvola brukes til friluftsliv både sommer og vinter. Fra Volbrenna hyttefelt er Kvitvola et
lett tilgjengelig fjellområde, særlig på ski.
Kvitvola gir en følelse av å være i høyfjellet med god utsikt i alle retninger.
På tur i området har jeg sett kongeørn ved flere anledninger, og jeg har også sett bjørnespor
krysse skiløypa.
Fjellområdet er lett tilgjengelig for barnefamilier og bevegelseshemmede.
Henrik,Petterog PernilleGustavsenkommer med disse uttalelsene i brev av 20.3.2013:
Side 86
NVE
Konsekvensutredningen er mangelfull, og tiltakshaver burde ikke kommet med en søknad
basert på denne utredningen.
Tiltakshaver har ingen kompetanse på bygging av vindkraftverk i fjellområder i innlandet.
Tiltakshavers motiver er tvilsomme.
Utreders uttalelse om at Kvitvola ikke fungerer som nærområde til et hytteområde er
meningsløs. Området brukes mye av hyttefolket rundt fiellet hele året. Dersom det hadde vært
tillatt å kjøre opp skiløyper i området, ville Kvitvola blitt mer brukt enn alle andre områder i
kommunen.
Vindkraftplanene har påvirket hytteprisene i området.
Prosessen har vært lite demokratisk.
En undersøkelse som er gjort i Engerdal østfiell viser at friluftslivet og bruken av hytter i
området vil bli negativt påvirket.
Inger Åse Kjærnli kommer med disse uttalelsene i brev av 18.3.2013:
Hovedårsaken til valg av hytte i Engerdal østfj ell var turterrenget og utsikten mot Kvitvola og
Sølen.
Kvitvola er et lett tilgjengelig turområde som er godt egnet for eldre, barn og folk som er
dårlig til bens.
Vindkraftverket vil føre til skyggekast i Engerdal østfiell hyttefelt.
I 2011 observerte vi to store flokker med gjess på vei sydover langs Kvitvola.
Engerdal kommune har lenge satset på friluftsliv,jakt, fiske, villmark og rekreasjon. Hvorfor
vil da kommunen satse på vindkraft?
Vindkraftverk er ikke forenlig med jakt, friluftsliv og hytteturisme.
Vi kommer ikke til å reise til Engerdal lenger dersom vindkraftverket bygges.
Kari og Stål Aanderaa kommer med disse uttalelsene i brev av 20.3.2013
Det er lite trolig at vindkraftverket vil øke kommunens inntekter på lang sikt. Mye taler for at
et slikt naturinngrep vil føre til fall i inntektene knyttet til hytter og turisme.
Det viktigste argumentet mot utbygging er at Kvitvolas urørte natur har stor verdi.
La Fjellet Leve kommer med disse uttalelsene i brev av 18.3.2013 og 23.9.2013:
Samtlige høringsuttalelser er imot vindkraftverket. Dette understreker at prosjektet er
konfliktfullt.
NVE bør avslå søknaden på grunn av:
Ulempene overstiger fordelene
Vindkraftverket vil i liten grad bidra til økt sysselsetting og bosetting i kommunen
over tid.
Hyttenæringen og andre tjenesteytende næringer vil bli påvirket negativt.
Side 87
Vindkraftverket vil ikke bidra til annen næringsutvikling i området.
Vindkraftverket vil medføre store negative landskapsvirkninger.
Det er dokumentert at tiltaket vil påvirke markedet for salg av hyttetomter, markedet
for utvidelser av eksisterende hytter, verdien av eksisterende fritidseiendommer og
markedet for tjenester som hytteeeiere benytter seg av.
Vindkraftverket vil redusere Engerdal og Femundsmarkas verdi som rekreasjons- og
friluftslivsområde for lokalbefolkningen og tilreisende både sommer og vinter.
En vindkraftutbygging vil umuliggjøre realiseringen av kommuneplanen om å utvikle
Engerdal som en reiselivs-, frilufts- og hyttekommune basert på uberørt natur og
villmark.
Det er ingen andre positive virkninger enn de relativt små skatteinntektene til
kommunen.
Kraftoverskudd i Norden fører til at mange vindkraftprosjekter aldri vil bli realisert.
Mange vindkraftverk får konsesjon på tross av konflikt med nasjonale miljømål knyttet til
kulturminner, friluftsliv, fugl, naturtyper og 1NON.
Et inngrep i naturverdiene på Kvitvola er ikke bare et lokalt, men et nasjonalt og globalt
anliggende.
Tiltaket vil innebære irreversible naturinngrep.
Retningslinjene for etablering av vindkraftverk sier at det må vektlegges at områder er lite
berørt av inngrep. 1tillegg skal det vektlegges om landskap og landskapselementer har stor
regional eller lokal verdi basert på opplevelsesverdi eller symbolverdi. Planområdet består av
sårbart snaufjell, og er lite berørt av inngrep. Tiltaket vil medføre en stor INON-reduksjon, og
nasjonalt har det vært en betydelig reduksjon av slike områder de siste årene.
Inngrepsfrie naturområder vurderes til å ha en særskilt verdi for samfunnet, blant annet for å ta
vare på Norge som et attraktivt reisemål.
Tiltakshaver har flere planer om vindkraftverk i Hedmark. Kvitvola er det prosjektet med
høyest konfliktnivå på alle områder.
Det er en svakhet at søknaden er fremmet uten forankring i en regional plan for vindkraft.
Søknaden er i tillegg i strid med gjeldende planverk i kommunen.
Retningslinjene for etablering av vindkraftverk tilråder at områder som er regulert til
friluftsliv/friområde unngås.
De som lider tap ved en konsesjon har krav på full erstatning fra kommune og utbygger.
Retningslinjene for etablering av vindkraftverk tilsier at søknaden må avslås.
Tiltaket kan være i strid med en rekke sentrale bestemmelser og forpliktelser innen norsk
miljølovgivning.
Føre var-prinsippet, jf. naturmangfoldloven § 9, må vektlegges.
Det er behov for tilleggsutredninger innen følgende områder:
Side 88
Finn Vaagan Rådgivnings samfunnsregnskap må legges til grunn av NVE. Hvis ikke
må et nytt regnskap kreves av NVE.
Kartlegging av biologisk mangfold, herunder Kvitvoladekket, rødlistede arter og
naturtyper
Betydningen av INON-reduksjon
Forholdet til det vernede Femundsvassdraget. Vindkraftverket planlegges i
nedslagsfeltet til vassdraget.
Vurdering av samlet belastning
Friluftslivets opplevelseskvalitet i området og tilstøtende områder.
Visualisering av alle de ulike utbyggingsalternativene
Bedre kartlegging av kulturminner, deriblant dyregroper, fangstanlegg og samiske
kulturminner.
Lavfrekvent støy
CO2-/miljøregnskapfor tiltaket
Ising og iskast, herunder målinger av ising
Nye og mer pålitelige vindmålinger
Hytteliv og reiseliv. Konsekvensgraden for dette temaet er undervurdert, særlig med
tanke på virkningene for Engerdal østfjell. Hyttenæringen er den største næringen i
kommunen, og hyttene i Engerdal østfjell har sin hovedutsikt mot Kvitvola.
Konsekvensutredningen konkluderer ikke på dette temaet.
Undersøkelse blant kommunens gjester fra inn- og utland om hva de forventer å
oppleve i Engerdal.
Virkninger for kommuneplanens langsiktige mål for reiseliv og hyttebygging.
Tiltakets lønnsomhet og energiregnskap, i både langsiktig og kortsiktig perspektiv.
Saken er tilstrekkelig opplyst til at NVE kan avslå søknaden, men beslutningsgrunnlaget er
ikke godt nok til at NVE kan gi konsesjon.
Regionalpolitisk arealstrategi for felles fjellområder i Sør-Trøndelag og Hedmark ble vedtatt
av fylkeskommunene sommeren 2010. 1strategidokumentet står det at vindkraftutbygging i
indre fjellområder frarådes. Dette dokumentet bør hensyntas i saksbehandlingen. Det er
underlig at dette dokumentet ikke er nevnt i saken.
Sommeren 2013 har det pågått undersøkelser av kulturminner i plan- og influensområdet. I
rapporten fra Hedmark fylkeskommune fremgår det at:
Fangstanlegget i Lerådalen og massefangstanlegget på Storhøa var ikke stedfestet i
databasen Askeladden.
Disse kulturminnene er valgt ut av Engerdal kommune som prioriterte kulturminner til
BARK (Riksantikvarens bevaringsprogram for arkeologiske kulturminner).
Side 89
Fangstanlegget på Storhøa er enda større og mer komplekst enn det som er kjent til nå.
Dette betyr at fangstanlegget fremstår som et av de største og mest spennende i landet.
Befaring av lokale personer har avdekket flere dyregraver på nordsiden av Kvitvola
enn det som skannerregistreringene fremviser.
Fangstanleggene på Storhøa har blitt presentert på en internasjonal konferanse i forbindelse
med NIKU-prosjektet "Kulturhistorie, kulturminneforvaltning og formidling i et sørsamisk og
norrønt grenselandskap".
Arild Lie og Liv Eidesvik kommer med disse uttalelsene i brev av 19.3.2013:
Vindkraftverket vil innebære irreversible naturinngrep.
Engerdal markedsfører seg selv som en villmarkskommune.
En stor andel av hyttene i Engerdal har fasader og terrasser vendt mot Kvitvola.
Det fremstår som underlig å fremme forslag om et vindkraftverk mellom to nasjonalparker.
Kvitvolaområdet har vært omfattet av forskning innen geologi, geomorfologi, botanikk,
zoologi, tidlig jaktkultur, utmarksnæring og bosetning i snart 200 år, og inngår i en av de mest
intense diskusjoner innen naturvitenskapenes historie i Nord-Europa.
Vindkraftverket vil endre Kvitvolas silhuett.
Kvitvola fortjener status som naturminne.
Vi har følgende kommentarer til konsekvensutredningen:
Myndighetene bør fokusere på planer for tilbakeføring av naturen. Det bør kreves en
økonomisk garanti for nedlegging og tilbakeføring.
Utredningen er preget av tendensiøs evaluering av konsekvenser.
Det savnes en vurdering av Engerdal som både nasjonalpark- og vindkraftkommune.
Finn Vaagan Rådgivnings samfunnsregnskap er blitt neglisjert.
Det savnes vurderinger av verdiforringelse i eksisterende hytteområder.
Morten Lågeide kommer med disse uttalelsene i brev av 19.3.2013:
Jeg kjøpte hytte i Solheimsfeltet fordi jeg ville oppleve naturen og den fine utsikten.
Vindkraftverket vil påvirke utsikten negativt, og følelsen av å være i urørt natur vil bli borte.
Vindkraftverket vil påvirke eiendomsverdiene.
Norsk Ornitologisk Forening (NOF) kommer med disse uttalelsene i brev av 20.3.2013:
Nasjonale mål om utbygging av vindkraft kommer lett i konflikt med nasjonale mål for
biologisk mangfold, inngrepsfrie naturområder, landskap og friluftsliv. NOF mener derfor at
arbeidet med regionale planer må intensiveres og at disse planene må hensyntas i
konsesjonsbehandlingen.
Side 90
NOF fraråder at det blir gitt konsesjoner i innlandet før det foreligger helhetlige nasjonale
prioriteringer for videre vindkraftutbygging.
Planområdet omfatter deler av Engerdals fineste, villeste og mest uberørte fjellverden. Naturen
er sårbar i høyfiellet, og selv små inngrep kan være negativt.
Store rovfugler og ugler er utsatt for kollisjon med vindturbiner.
Vindkraftverket vil berøre to kongeørnrevir, to hubrorevir, to fjellvåkrevir og ett jaktfalkrevir.
Planområdet ligger i kjerneområdet for kongeørn i Hedmark. Særligjaktfalk kan bli påvirket.
I konsekvensutredningen står det at planområdet blir lite brukt som jaktområde av de fleste
registrerte rovfuglene i området, med unntak av jaktfalk. Lokale ornitologer melder imidlertid
at voksne kongeørn driver fluktspill over territoriet store deler av året. Vindkraftverket kan
derfor på sikt påvirke den regionale kongeørnbestanden.
Samlet belastning av samtlige meldte og omsøkte vindkraftverk i Hedmark bør vurderes.
Norges Miljøvernforbund kommer med disse uttalelsene i brev av 19.3.2013:
Vindturbiner raserer naturen, er samfunnsøkonomisk ulønnsomme og bidrar til dyrere
strømregning.
Søknaden bør avslås.
Vindkraftverket vil påvirke friluftsliv i planområdet og utsikten fra andre fjell i mils omkrets.
Vindkraftverket vil bidra til at globale CO2-utslippøkes, på grunn av at det blir mindre
binding av karbon ved hogst av skog.
Vindkraftverket vil medføre fragmentering av leveområder for flere arter.
Planområdet ligger 11-12 kilometer fra to naturreservater i Rendalen. Tiltaket vil være i strid
med verneformålene for disse naturreservatene.
Vindkraftverket vil medføre INON-reduksjon og virkninger for fugl og store rovdyr.
Støy, elektromagnetiske felt, skyggekast og iskast kan være viktige negative virkninger.
Vindkraftverket vil påvirke reiselivsnæringen negativt.
Vindkraft er en ustabil og unødvendig kraftteknologi, og vindkraftutbygging i Norge vil føre
til kraftoverskudd og bygging av nye kraftledninger.
Vindberegningene er lite troverdige.
Det må være et krav at eventuell konsesjonær må ha kontinuerlig bankgaranti for nedleggelse
og tilbakeføring.
Ungdommer fra Engerdal kommer med disse uttalelsene i brev av 20.3.2013:
Engerdal kommune er kjent for sin vakre natur og landskap, og vindkraftverket vil medføre
store negative virkninger for naturverdier.
Ved en utbygging vil området aldri bli det samme igjen.
Side 91
Solheim hytter og tomter kommer med disse uttalelsene i brev av 15.3.2013:
Vindkraftsaken har skapt store negative reaksjoner blant det store flertallet av hytteeiere i
Engerdal østfjell, og vi sliter med sterkt fall i hyttesalget som følge av planene om
vindkraftverk på Kvitvola.
Omsetningen i hyttenæringen i Engerdal har falt med 31 % etter at vindkraftplanene ble kjent.
Det savnes en konklusjon i utredningen om samfunnsvirkninger.
Konsekvensutredningen inneholder flere feil og mangler, og bærer preg av manglende
innhenting av lokalkunnskap.
Finn Vaagan Rådgivnings samfunnsregnskap konkluderer med at lokalsamfunnet ikke er tjent
med vindkraftutbygging på Kvitvola.
Engerdal bør satse på hytte- og reiselivsnæringen, som i stor grad er avhengig av tilgang til
naturområder uten større menneskelige inngrep.
Helseturisme kan bli en viktig næring i Engerdal og i norsk reiseliv generelt.
Det er brukt store summer på å markedsføre regionen som et villmarksrike. Vindkraftverket
vil føre til at merkevaren vil miste sin verdi.
Planområdet er et LNF1-område, og det fremgår av gjeldende planverk at naturen skal stå i
sentrum for fremtidig utvikling. Vindkraftverket er i strid med planverket.
Det savnes en fylkesdelplan for vindkraft.
Kvitvola er mye brukt til friluftsliv, og bruken vil øke i fremtiden.
Det er betenkelig at forslaget til utbyggingsavtale mellom Engerdal kommune og tiltakshaver
ikke inneholder forslag til konkrete avbøtende tiltak.
NVE bør avslå søknaden. Dersom det gis konsesjon, må det gis full erstatning for økonomisk
tap og oppreisning til Solheim Hytter og Tomter AS og hytteeiere.
Svein Ove Nordsveen kommer med disse uttalelsene i brev av 20.3.2013:
NVE bør ikke vektlegge kommunens høringsuttalelse, siden saken var avgjort på forhånd.
Kommunens saksbehandler er inhabil.
Engerdal Fjellstyres høringsuttalelse bør alene være nok til at NVE må si nei til søknaden.
Et flertall av grunneierne i Engerdal Fjellsameie er imot prosjektet.
Øyvind og Sigmund Risbakken kommer med disse uttalelsene i brev av 18.3.2013:
Vurdert i henhold til Retningslinjer for planlegging og lokalisering av vindkrafianlegg er
konfliktnivået ved tiltaket uakseptabelt.
Vindkraftverket vil være i strid med verneformålet for Sølen landskapsvernområde.
Side 92
Vindkraftverket er lokalisert i nedbørsfeltet til det vernede Femundsvassdraget. Området vil
tilføres en risiko for forurensning.
Vindkraftverket planlegges nær Ramsar-området på Kvisleflået. Det må kartlegges hvordan
fugletrekk og hekking vil bli påvirket av vindturbinene.
Tiltaket vil innebære irreversible naturinngrep i et område med sårbart snaufiell.
Vi ønsker å opprettholde landskapets kvaliteter knyttet til natur, kulturmiljø og estetikk. Vi
ønsker også å beholde landskapet som grunnlag for helseaktiviteter og å bevare vår sterke
identitetsfølelse og tilhørighet til området.
Vindkraftverket vil bli synlig fra store områder rundt Kvitvola.
Konsekvensgraden for landskap er undervurdert, særlig når det gjelder delområde 3, som blant
annet omfatter Engerdal østfiell hyttefelt.
Det må settes spørsmålstegn ved utreders habilitet.
En flott skiløype ved Ostfjellet har utsikt mot Kvitvola.
Vindkraftverket vil innebære en vesentlig forringelse av opplevelsesverdien av å tilbringe
fritid i østfiellet.
Norge har som mål å stanse tapet av biologisk mangfold. Norge har ratifisert
Bernkonvensjonen, og Norge er gitt anbefalinger når det gjelder fugl og vindkraftverk.
En stor verdi ved Kvitvola er å oppleve stillhet og villmark. Området er lett tilgjengelig
samtidig som det kan oppleves fullstendig stillhet. Støy fra vindkraftanlegg er definert som
forurensning i henhold til forurensningsloven. Stille områder er viktige.
Etter retningslinjene skal et representativt utvalg av kulturminner og kulturmiljøer ivaretas i et
langsiktig perspektiv. Retningslinjene angir at fangstanlegg og gamle boplasser er verdifulle
kulturminner.
Setermiljøene knyttet til Veundåsen og Bergeseter har et stort antall bygninger som er bygget
før 1850. Fangstanlegget på Storhøa er sjeldent og med stor tidsdybde.
Tiltaket vil redusere den kulturhistoriske verdien og opplevelsesverdien ved nærliggende
kulturminner/-miljøer.
Reiselivsnæringen er i stor grad avhengig av tilgang til naturområder uten større menneskelige
inngrep. Helseturisme vil i fremtiden være viktig for Engerdal og norsk reiselivsnæring
generelt.
Bygging av vindkraftverk i Norge vil føre til kraftoverskudd. Det foreligger ikke tilstrekkelig
overføringskapasitet, og det er ikke dokumentert miljøgevinster i form av lavere CO2-utslipp.
Det må stilles krav om utarbeidelse av et CO2-regnskap.
Tiltaket vil i større grad ramme hytteeiere enn lokalbefolkningen. Hyttenæringen er svært
viktig for kommunen. Det må stilles spørsmål om i hvilken grad NVE bør vektlegge en
eventuell kommunal tilslutning til prosjektet.
Det bør stilles habilitetsspørsmål knyttet til fylkeskommunens behandling av saken.
Det har vært en manglende lokal samordningsprosess.
Side 93
NVE bør ta rede på om konsulenttjenesten ble satt ut på anbud, jf. anskaffelsesloven.
Vindkraftverket vil være i strid med dagens planregulering og innebære forurensning etter
forurensningsloven. NVE bes uttale seg om de som blir negativt påvirket har krav på
kompensasjon fra kommune og utbygger.
Innholdet i utbyggingsavtalen mellom kommune og utbygger er ikke lovlig.
Saken er tilstrekkelig utredet til at NVE kan avslå søknaden, men ikke godt nok til at NVE kan
gi konsesjon.
Åsa Arvola kommer med disse uttalelsene i brev av 18.3.2013:
På Kvitvola finnes det unike Kvitvoladekket og historiske stier. Ved Kvitvolaknappen er det
rødlistede planter, og i Granlia finnes det tysbast.
Det var seterdrift i området på 1950-tallet.
3
Beslutningsgrunnlag
3.1 Innledning
Konsesjonsbehandling etter energiloven krever at beslutningsgrunnlaget i saken er tilstrekkelig før
vedtak kan fattes.
Konsekvensutredningene for vindkraftverket er utarbeidet i medhold av forskrift om
konsekvensutredning og utredningsprogram fastsatt av NVE 27.2.2012. På bakgrunn av utførte
utredninger, innkomne merknader og egne vurderinger avgjør NVE om utredningene oppfyller
kravene i utredningsprogrammet, og om det eventuelt har kommet frem nye sider/temaer som må
belyses.
I det følgende presenteres NVEs vurdering av beslutningsgrunnlaget for Kvitvola/Gråhøgda
vindkraftverk. Beslutningsgrunnlaget er vurdert til å være tilstrekkelig for de temaer som ikke er
nevnt.
3.2
Økonomi og produksjon
Flere høringsinstanser mener det burde vært foretatt nye og mer pålitelige vindmålinger. De ber også
om en utredning av tiltakets lønnsomhet og energiregnskap, i både langsiktig og kortsiktig perspektiv.
NVE viser til at det har vært målt vind med bruk av både målemast og LIDAR (laser). Etter NVEs
vurdering utgjør vindmålinger og -beregninger et godt beslutningsgrunnlag når det gjelder produksjon
og økonomi. NVE viser til kapittel 4.1 i Bakgrunn for vedtak, der det er gjort en økonomisk vurdering
av tiltaket. NVE viser også til kapittel 4.20.4, der energiregnskap er vurdert.
Side 94
3.3
Flere høringsinstanser mener at utredningen i liten grad synliggjør virkningene for kommunale planer,
herunder kommunens langsiktige mål for reiseliv og hyttebygging.
NVE viser til at forholdet til kommuneplanen er vurdert i søknaden, men at det står lite om
kommunenes langsiktige mål for reiseliv og hyttebygging. Informasjonen som fremgår av søknad med
konsekvensutredning er imidlertid et tilstrekkelig beslutningsgrunnlag for NVE. I den sammenheng vil
NVE påpeke at kommuneplanen er under revidering, og at kommunen gjennom sin høringsuttalelse
har ansvar for å vurdere forholdet til egne planer. NVE viser til kapittel 4.3 i Bakgrunn for vedtak.
3.4 Landskap og friluftsliv
Rendalen kommune mener at et influensområde som strekker seg ti kilometer fra planområdet er for
snevert når det gjelder virkninger for landskap og friluftsliv. De påpeker at Sølen
landskapsvernområde ikke omfattes av friluftslivsutredningen, bortsett fra delen som ligger nærmere
enn ti kilometer. Kommunen mener at alle deler av landskapsvernområdet der vindkraftverket vil bli
synlig burde vært vurdert i utredningen. Dersom det skal utføres tilleggsutredninger, ønsker
kommunen visualisering fra et punkt langs stien mellom Grøndalen og Sølen og fra et punkt i et av
hytteområdene der vindkraftverket kan bli synlig. La Fjellet Leve krever visualisering av alle de ulike
utbyggingsalternativene og en vurdering av friluftslivets opplevelseskvalitet i plan- og
influensområdet.
NVE vil påpeke at influensområdet strekker seg ut over ti kilometer fra planområdet i
landskapsutredningen, og at hele Sølen landskapsvernområde er vurdert her. Landskaps- og
friluftslivsutredningen har overlappende vurderinger, og sammen utgjør disse utredningene etter NVEs
vurdering et tilstrekkelig beslutningsgrunnlag når det gjelder Sølen landskapsvernområde. NVE slutter
seg til at det kunne vært utarbeidet visualiseringer fra landskapsvernområdet og et av hytteområdene i
Rendalen. NVE mener likevel at eksisterende visualiseringer, synlighetskart og befaring i området gir
et tilstrekkelig beslutningsgrunnlag når det gjelder virkninger for disse områdene. De eksisterende
visualiseringene gir sammen med kart over layout også et tilstrekkelig beslutningsgrunnlag når det
gjelder alle utbyggingsalternativer. NVE mener at utreder har gjort en vurdering av friluftslivets
opplevelseskvalitet gjennom verdivurderingene som er beskrevet i konsekvensutredningen. Vi viser til
kapittel 4.4 og 4.6 for NVEs vurderinger av virkninger for landskap og friluftsliv.
3.5
Kulturminner
Flere høringsinstanser mener at temaet kulturminner ikke er godt nok utredet, og at supplerende
feltarbeid må gjennomføres før NVE kommer med vedtak. Det vises til kulturminneloven, og til at
området har vært bebodd siden steinalderen. Det hevdes at det er registrert flere kulturminner som
ligger innenfor planområdet, men som er utelatt i konsekvensutredningen.
NVE viser til at Hedmark fylkeskommune i etterkant av utredningsarbeidet har utført laserskanning og
feltbefaring i området, og NVE har i den sammenheng mottatt to rapporter om kulturminner. På dette
grunnlag mener NVE at beslutningsgrunnlaget er tilstrekkelig. NVE viser til kapittel 4.5 om
kulturminner og kulturmiljø i Bakgrunn for vedtak.
3.6
Flere høringsinstanser mener utredningen om hyttenæring, sysselsetting og verdiskaping er
mangelfull. Det påpekes at utredningen mangler en konklusjon om hytter og reiseliv, og det kritiseres
at utreder ikke har vært i kontakt med miljøer med bred kompetanse på hytte- og reiseliv. Engerdal
Side 95
fiellstyre mener at lokal verdiskapning knyttet til jakt og fiske er for dårlig beskrevet i utredningen.
Flere høringsinstanser viser til samfunnsregnskapet som er utført av FVRådgivning, og mener dette
bør legges til grunn av NVE. Det kreves en undersøkelse blant kommunens gjester fra inn- og utland
om hva de forventer å oppleve i Engerdal.
NVE konstaterer at det foreligger en fyldig utredning om reiseliv, turisme og verdiskapning. Denne
utredningen er mer omfattende enn det som vanligvis kreves i vindkraftsaker. Forslaget til utredning er
godkjent av Engerdal kommune, og Østlandsforskning har vært involvert i utredningsarbeidet. NVE er
enig i at det ikke står mye eksplisitt om verdiskaping knyttet til jakt og fiske i konsekvensutredningen.
NVE mener likevel dette temaet er belyst på en tilstrekkelig måte gjennom vurderingen av
reiselivsnæringen i Engerdal og reiseliv i Femundsområdet.
Det er knyttet stor usikkerhet til disse temaene, og etter NVEs vurdering er det vanskelig å redusere
denne usikkerheten vesentlig gjennom nye utredninger. NVE kan ikke kreve at det utføres
forskningsarbeid som en del av konsekvensutredningen. Utredningen om reiseliv, turisme og
verdiskapning utgjør et tilstrekkelig beslutningsgrunnlag for NVE.
3.7 Naturmangfold
Kunnskapsgrunnlaget for vurderingen av virkninger for naturmangfold omfatter blant annet:
Konsekvensutredning fra 2012 med underliggende fagutredning om naturmangfold
Norsk Rødliste for arter (2010) og Norsk Rødliste for naturtyper (2011)
Befaring og møter med kommune og berørte interesser i forbindelse med
konsesjonsbehandlingen
Innkomne høringsuttalelser
Utredningene om naturmangfold er basert på metodikk beskrevet i Statens vegvesens håndbok 140 om
konsekvensutredninger og i håndbøker fra DN, og materialet for rapportene er innhentet gjennom
feltbefaringer, litteraturstadier, søk i databaser og intervjuer med ressurspersoner. NVE har nedenfor
kommentert kunnskapsgrunnlaget tematisk.
3.7.1
Naturtyper og vegetasjon
Flere høringsinstanser mener at det er ikke gjort en tilstrekkelig kartlegging av naturtyper og
forekomster av rødlistearter. Det påpekes at kalkrike områder ikke er undersøkt med tanke på
botaniske verdier. Flere uttaler at det særpregede Kvitvoladekket ikke er omtalt og utredet på en
tilfredsstillende måte.
NVE mener beslutningsgrunnlaget om naturtyper og vegetasjon er tilstrekkelig. Når det gjelder
kalkrike områder, vil NVE påpeke at det ikke lenger planlegges vindturbiner i det viktige området ved
Søndre Kvitvolaknappen. NVE slutter seg til at det er begrenset informasjon og vurdering av
Kvitvoladekket i konsekvensutredningen, men mener at informasjonen som er kommet frem gjennom
høringsuttalelser bidrar til at beslutningsgrunnlaget er tilstrekkelig.
3.7.2
Kunnskapsgrunnlag for fugl og annen fauna
Flere høringsinstanser mener utredningen om fugl og annen fauna er mangelfull, og peker på at utreder
har vært få dager i felt. Fylkesmannen i Oppland mener det er en vesentlig mangel at det ikke er gjort
undersøkelser i felt av rovfugllokaliteter i og nær planområdet. Volbrenna hytteforening mener at
a
Side 96
Engernvassdragets gyteområder i Engeråa ikke er godt nok utredet. De påpeker at alternativ C for
adkomstvei vil gå langs Engeråa og dens løp gjennom Stormyra.
NVE slutter seg til at det har vært utført lite feltarbeid. Samtidig vil NVE påpeke at det fra før er et
relativt godt kunnskapsgrunnlag om fugl og annen fauna i området. Gjennom dette grunnlaget og
informasjon som er kommet frem gjennom høringsuttalelser og øvrig saksbehandling, mener NVE at
beslutningsgrunnlaget er tilstrekkelig. NVE konstaterer at Miljødirektoratet er enig i denne
vurderingen. Når det gjelder adkomstvei og gyteområder, viser NVE til at adkomstveien planlegges i
en eksisterende veitras, og at veien ikke direkte vil berøre Engeråa eller Stormyra. På dette grunnlag
mener NVE at tiltaket ikke vil medføre virkninger for gyteområder i Engeråa.
3.7.3 Generelt om naturmangfold
Konsekvensutredningen gir sammen med tilleggsopplysninger og høringsuttalelser et tilstrekkelig
kunnskapsgrunnlag når det gjelder omfang av arter, leveområder og hekkelokaliteter i området. Hvis
det er usikkerhet om virkninger for viktige arter i området, kan NVE legge vekt på føre var-prinsippet,
jf. naturmangfoldloven § 9. Dette er vurdert i kapittel 4.8. NVE vil påpeke at det er myndighetene som
har ansvar for å vurdere prinsippene i naturmangfoldloven, og at NVE ser virkninger av tiltaket i
sammenheng med virkninger av andre tiltak.
NVE anser på dette grunnlag at det foreliggende kunnskapsgrunnlaget som er fremskaffet i denne
saken er i samsvar med de krav som følger av naturmangfoldloven § 8. Etter NVEs vurdering står
kunnskapsgrunnlaget i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet.
NVE anser utredningsplikten for naturmangfold som oppfylt. NVE ser ikke behov for å be om
ytterligere utredninger. NVE viser til vurderingen av vindkraftverkets virkninger for naturmangfold,
herunder samlet belastning, i kapittel 4.8.
3.8
INON
Fylkesmannen i Oppland og Miljødirektoratet mener det er en mangel at konsekvensutredningen ikke
vurderer regionale og nasjonale virkninger av INON-reduksjonen.
NVE er enig i at det kunne stått noe om 1NON-reduksjon sett i regional og nasjonal sammenheng.
Samtidig vil vi påpeke at NVE ser dette i sammenheng i vurderingen i kapittel 4.9. Etter NVEs
vurdering er beslutningsgrunnlaget når det gjelder INON tilstrekkelig.
3.9
Vernede områder
Flere høringsinstanser mener at forholdet til det vernede Femundsvassdraget ikke er tilstrekkelig
omtalt og utredet. De skriver at søknaden må vurderes av Stortinget fordi tiltaket kommer i strid med
formålet om varig vern av vassdraget. Olav Lappegaard skriver at det ikke står noe om
naturreservatene Volaberget, Bjørneberga, Galtsjøen og Kvisleflået i konsekvensutredningen.
Etter NVEs vurdering er relevante virkninger for Femundsvassdraget og verneverdiene vurdert på en
slik måte at NVE kan gjøre en vurdering av vindkraftverkets samlede virkninger for verneverdiene.
Dette er gjort i kapittel 4.10 i Bakgrunn for vedtak. NVE konstaterer at Kvisleflået naturreservat er
omtalt i konsekvensutredningen, men at navnet er feilstavet. Naturreservatene Volaberget og
Bjørnberget er lokalisert rundt 20 kilometer fra planområdet. Verneverdiene er hovedsakelig knyttet til
skog, og NVE mener ikke det er en mangel at virkninger for disse naturreservatene ikke er vurdert.
NVE konstaterer at Galtsjøen naturreservat er utelatt i konsekvensutredningen, men virkninger for
Side 97
verneverdiene i dette naturreservatet er vurdert i kapittel 4.10 om vernede områder. Etter NVEs
vurdering er beslutningsgrunnlaget knyttet til vernede områder tilstrekkelig.
3.10 Støy
Flere høringsinstanser krever at virkninger knyttet til lavfrekvent støy utredes. Volbrenna
Hytteforening krever ytterligere vurderinger av støy for Volbrenna hyttefelt, med detaljerte
beregninger. Folkehelseinstituttet savner en mer eksplisitt vurdering av støyvirkninger for friluftsliv
opp mot anbefalingene i revidert og gjeldende versjon av støyretningslinjen.
NVE har vurdert temaet lavfrekvent støy i kapittel 4.11 i Bakgrunn for vedtak. Volbrenna Hyttefelt
ligger omtrent fem kilometer fra planområdet. NVE legger til grunn at støyvirkningene vil være så
små i dette området at det ikke er nødvendig med ytterligere utredninger. Når det gjelder støy og
friluftsliv, viser NVE til at dette er vurdert og vektlagt i kapittel 4.6 i om friluftsliv i Bakgrunn for
vedtak. NVE mener at konsekvensutredningen gir et tilstrekkelig grunnlag for vurderingene om støy
og friluftsliv.
3.11 Skyggekast
Volbrenna hytteforening skriver at skyggekast må utredes spesielt for Volbrennaområdet. NVE legger
til grunn at skyggekastvirkningene vil være ubetydelige når avstanden til vindturbinene er over 1500
meter. Avstanden til Volbrenna er fem kilometer. NVE vil derfor ikke kreve utredninger av
skyggekast for Volbrennaområdet.
3.12 Lysmerking
Volbrenna hytteforening skriver at det må utredes nærmere om det kan brukes hinderlys som bare slås
på ved passering av fly. Videre må det estimeres hvor ofte og lenge disse typisk vil være påslått, særlig
vinterstid.
NVE viser til at det er et nytt forslag til forskrift om merking av luftfartshinder ute på høring. Etter
NVEs vurdering vil ikke nye utredninger kunne bidra til mer kunnskap så lenge regelverket ikke er
fastsatt. Dersom det kan benyttes for eksempel et radarbasert system, vil det sjelden være behov for å
slå på lysene.
Flere høringsinstanser savner en fyldigere vurdering om ising og iskast, og mener at resultater fra
ismålinger burde vært en del av konsekvensutredningen.
NVE vil påpeke at det i søknad og konsekvensutredning er lagt til grunn at det er risiko for ising og
iskast i store deler av året. Det er ikke utført ismålinger. NVE legger til grunn de teoretiske
beregningene av ising, og mener dette er tilstrekkelig til at et vedtak kan treffes. Virkninger knyttet til
ising og iskast er vurdert i kapittel 4.1 og 4.14 i Bakgrunn for vedtak.
3.14 Virkninger for Granberget, Bergeseter og Veundåsen
Beboere i Granberget grend påpeker at nærmeste vindturbin er planlagt cirka 1250 meter fra
Granberget, og at et alternativ for adkomstvei er planlagt gjennom grenda. De mener at støy og
virkninger for en lokal drikkevannskilde bør vurderes nærmere. Flere høringsinstanser skriver at
fritidsboligene på Bergeseter og Veundåsen nesten er uteglemt med tanke på både støy og visuelle
virkninger. De skriver at denne uteglemmelsen bør bety at verdisetting og konsekvensgrad må
revideres innenfor flere fagtemaer.
Side 98
Etter NVEs vurdering tilsier avstanden til Granberget, Bergeseter og Veundåsen at det ikke er
nødvendig med ytterligere støyvurderinger. Når det gjelder visuelle virkninger og virkninger for
drikkevann, viser NVE til kapittel 4.4 og 4.17 i Bakgrunn for vedtak. Adkomstveien er vurdert i
kapittel 4.19.1.
3.15 Tilbakeføring av landskapet
Flere høringsinstanser savner en vurdering av om området kan settes tilbake til opprinnelig stand.
NVE slutter seg til at det står lite om dette i konsekvensutredningen. Utredningen, høringsuttalelser og
befaringer i området utgjør imidlertid samlet et tilstrekkelig beslutningsgrunnlag for NVE. Dette er
vurdert i kapittel 4.4 og 4.20.3 i Bakgrunn for vedtak.
3.16 ROS-analyse
Fylkesmannen i Oppland har fremmet innsigelse til søknaden på grunn av manglende helhetlig og
systematisk risiko- og sårbarhetsanalyse. Volbrenna hytteforening krever at det utarbeides ROSanalyse.
NVE konstaterer at Austri Kvitvola DA har utarbeidet en ny risikovurdering, og at Fylkesmannen på
dette grunnlag har trukket innsigelsen knyttet til manglende ROS-analyse. NVE viser til kapittel 4.20.2
i Bakgrunn for vedtak, og vil ikke kreve ytterligere analyser før det treffes vedtak i saken.
3.17 NVEs utredningsprogram
Truls Gustavsen skriver at tempoet i saksbehandlingen er for høyt, og at dette ble merkbart gjennom
kravene i utredningsprogrammet. Han påpeker at disse kravene var tilnærmet identiske med kravene
som ble stilt i saken om Andmyran vindkraftverk i Nordland. Konsekvensen av tynne krav fra NVE er
ifølge Gustavsen at utredningen i stor grad er basert på klipping og liming og at den inneholder grove
feil og mangler.
NVE mener det er hensiktsmessig at de fleste utredningstemaene er de samme uansett lokalisering av
vindkraftverk. Dette gir NVE et grunnlag for likebehandling av vindkraftsøknader. Dersom det er
enkelte temaer som er særlig viktige eller stedegne, kan NVE sette andre krav. Dette er blant annet
gjort gjennom kravet til utredning om hytte- og reiselivsnæringen ved Kvitvola/Gråhøgda. Når det
gjelder feil og mangler i utredningen, viser vi til at beslutningsgrunnlaget knyttet til de ulike
fagtemaene vurderes av NVE, blant annet basert på innkomne høringsuttalelser.
3.18 Annet
Beboere i Granberget grend krever en utredning av virkninger knyttet til at vindkraftverket planlegges
i et høyfjellsområde langt inne i landet. Volbrenna hytteforening kritiserer at konsekvensutredningen
behandler hele området langs fylkesvei 653 fra Volbrenna til Sølenstua under ett. De skriver at alle
negative virkninger av vindkraftverket vil bli mye større for området rundt Volbrenna enn området
lengervest.
NVE mener at utredningene knyttet til de ulike fagtemaene utgjør et tilstrekkelig beslutningsgrunnlag
for NVEs samlede vurdering. I den samlede vurderingen legges det til grunn at vindkraftverket
planlegges i et høyfjellsområde der det tidligere ikke har vært vindkraftutbygginger. NVE vil påpeke
at alle relevante virkninger er vurdert konkret i de tematiske kapitlene i Bakgrunn for vedtak. Etter
NVEs vurdering gir konsekvensutredningen et godt grunnlag for å vurdere konkrete virkninger,
herunder virkninger for Volbrenna hyttefelt.
Side 99
3.19 Samlet vurdering av konsekvensutredningen
Etter NVEs vurdering danner søknaden med konsekvensutredning, innkomne merknader, møter og
andre opplysninger et tilfredsstillende grunnlag for å vurdere virkningene av en etablering av
Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk med tilhørende nettilknytning. Ved en eventuell konsesjon kan
ytterligere kartlegging av enkelttemaer bli aktuelt gjennom utarbeidelse av miljø-, transport- og
anleggsplan for anlegget.
Etter NVEs vurdering har tiltakshaverne oppfylt utredningsplikten fastsatt i utredningsprogrammet.
Kunnskapsgrunnlaget i denne saken er etter NVEs vurdering i samsvar med de krav som følger av
naturmangfoldloven § 8. NVE finner ikke grunnlag for å be om ytterligere utredninger eller
opplysninger.

NVEs vedtak datert 30.01.2014

Transcription

Similar documents

Last ned papirskjema

Utstillere Engerdalsdagene 2010 Innendørs Utstillere

Birkenes kommune - Motvind Birkenes

Vann- og energiforvaltning– glimt fra NVEs historie

Planomtale - Webplan

Forslag til endring i avregningsforskriften. Krav om

Styrets beretning for 2014. - Olderdalen Jeger

Konsesjonsvilkår for Statkraft Energi AS

The Eocambrian stratigraphy of the Bjørånes window and the