Barn og voksne hånd i hånd - Lindebergveien

Transcription

Årsplan
BarnehagenVår
Lindebergveien
2013–2014
Barn og voksne hånd i hånd
Innhold
FORORD .................................................................................................................4
1.0
PERSONALGRUPPA ................................................................................4
2.0
BARNEGRUPPA ........................................................................................5
3.0
VISJON ........................................................................................................5
4.0
BÆRUM KOMMUNES SATSNINGSOMRÅDE, 2010-2015 .............6
5.0 BARNEHAGENS SATSNINGSOMRÅDER ..............................................7
5.1 Læring................................................................................................................................................................... 7
5.2 Barns rett til medbestemmelse ............................................................................................................. 7
5.3 Kropp, bevegelse og helse ........................................................................................................................ 8
5.4 Musikk ................................................................................................................................................................. 8
5.5 Danning gjennom lek, læring, oppdragelse og omsorg .......................................................... 9
5.6 Barns språkutvikling ............................................................................................................................... 11
5.7 Overgang barnehage – skole ................................................................................................................ 12
5.8 Likestilling og likeverd ........................................................................................................................... 12
6.0 UKEPLAN ...................................................................................................... 13
7.0 KJERNETID .................................................................................................. 13
8.0 DOKUMENTASJON.................................................................................... 14
9.0 SAMARBEIDSPARTNERE ........................................................................ 15
9.1 Barna .................................................................................................................................................................. 15
9.2 Foreldre ........................................................................................................................................................... 15
9.3 Kommunen .................................................................................................................................................... 15
9.4 Samarbeidsutalget (SU) og foreldrenes arbeidsutvalg (FAU) ........................................ 16
Årsplan, BarnehagenVår avd Lindebergveien, 2013-2014
2
9.5 Personalet ....................................................................................................................................................... 16
9.6 Andre samarbeidspartnere .................................................................................................................. 16
10.0 PLANLEGGING.......................................................................................... 17
10.1 Årsplan ........................................................................................................................................................... 17
10.2 Periodeplan ................................................................................................................................................. 17
10.3 Ukeplan.......................................................................................................................................................... 17
10.4 Observasjon ................................................................................................................................................ 17
10.5 Evaluering .................................................................................................................................................... 17
10.6 Dokumentasjon ........................................................................................................................................ 17
11.0 PERSONALUTVIKLING ........................................................................... 18
12.0 TRADISJONER I LINDEBERGVEIEN.................................................. 18
13.0 SIKKERHET................................................................................................ 19
14.0 PERIODEPLAN OG TEMAER FOR ÅRET ........................................... 20
15.0 PROGRESJON, FAGOMRÅDENE ......................................................... 25
16.0 SAMARBEIDSUTVALGET ...................................................................... 26
17.0 FORELDREARBEIDSUTVALGET ......................................................... 26
18.0 VIKTIGE DATOER Å HUSKE PÅ ........................................................... 26
19.0 MAT- OG TURPENGER ............................................................................ 28
20.0 EVALUERING AV BARNEHAGEÅRET 2012/2013 .......................... 28
3
Forord
Dette dokumentet er skrevet som et arbeidsdokument for personalet i
BarnehagenVår Lindebergveien. Dokumentet skal beskrive hva, hvordan og
hvorfor vi gjør det vi gjør.
Personalet har fått utdelt Rammeplan, personalhefte og vedtekter som også er
arbeidsdokumenter i tillegg til årsplanen.
Årsplanen blir sendt til Kommunen for godkjenning etter gjennomgang og
godkjenning av SU. I etterkant av dette vil den bli lagt ut på nettsida vår,
www.barnehagenvaar.no.
1.0 Personalgruppa
Anette Moldenæs Simensen
styrer og pedagogisk leder
Grete Haugen Hoel
pedagogisk leder
Stine Roosen
pedagogisk leder
Vasumathy Tharmaseelan
assistent
Eline Zakariassen
assistent
Kristine Due-Sørensen
assistent
Laura Gashi
assistent
Marie Bjørneby Olsen
assistent
Ida Gleditsch Heidenreich
assistent
Trym Eirik Hoel
lekeassistent
Petter Kolberg Grødem
lekeassistent
Eier, Hanne Klamerholm, mob 410 24 327, kontor 67 14 35 30
mail [email protected]
4
2.0 Barnegruppa
Barnehagen har i år 31 barn.
Født i 2008:
Født i 2009:
Født i 2010:
Født i 2011:
Født i 2012:
2 jenter og 4 gutter
1 jente og 3 gutter. Fra 01.02.14 2 jenter og 4 gutter
På avdelingene er barna fordelt slik i antall:
Hvitveis (08, 09 og 10 barn) 21 barn.
Knoppen (11 og 12 barn) 10 barn. Fra 01.02.14, 12 barn.
3.0 Visjon
Vi i BarnehagenVår har utarbeidet en felles visjon for alle barnehagene:
Barn og voksne hånd i hånd
De voksnes holdninger er avgjørende for hvordan barna utvikler seg i
barnehagen. Vi ser barna som et selvstendig individ, med rettigheter til sine egne
opplevelser, følelser og intensjoner.
Hånd i hånd med barna er vi trygge, tilgjengelige, støttende og medforskende
veiledere i hverdagen.
Vi møter barna med anerkjennelse, både gjennom kommunikasjon, holdninger
og væremåte.
5
4.0 Bærum kommunes satsningsområde, 2010-2015
Bærum kommune har disse satsningsområdene:

Barnehagen som læringsarena
- alt barna gjør, lærer de av, hele tida. Vi voksne må være gode
rollemodeller og legge til rett for god læring.

Barn med behov for ekstra støtte
- vi har fortløpnede vurderinger av alle barn og samarbeider med
kommunen og evt ppt der vi ser det er behov for ekstra støtte utover
det vi føler vi i barnehagen kan gi.

Barn under tre år
- vi har stort fokus på barna under tre år. Vi tilpasser leker og
aktiviteter ute og inne.

“Sammen for barn og unge"
- vi i barnehagen gjør en veldig viktig jobb, barna er hos oss store
deler av sin våkne tid. Både foreldre og ansatte er viktige
støttespillere for barna og skal være gode rollemodeller med klare
grenser og veilede de barna som trenger det. Gjennom blant annet
foreldresamtalene samarbeider vi tett med foreldrene om
oppdragelse av deres barn.

Språk
- vi jobber med språk hele tida. Både verbalt og nonverbalt. Se eget
kapitel om språk, side 10.
Vi jobber med kommunens satsningsområder parallelt med de områdene
barnehagen satser på.
6
5.0 Barnehagens satsningsområder
5.1 Læring
Barna lærer gjennom alt de gjør og opplever.
Mål:
- ta vare på seg selv
- få nysgjerrige barn
- gi barna utfordringer
Metode:
- lese for barna, snakke om det vi leser
- læring gjennom lek, både voksenstyrt og egenstyrt
- ha samlinger
- være undrende sammen med barna, blant annet når vi er på tur eller når
vi snakker om temaene
- snakke med barna og sette ord på det vi ser og gjør
5.2 Barns rett til medbestemmelse
Dette er et overordnet mål i alt arbeid i barnehagen.
Mål:
- barna får jevnlig mulighet til aktiv innflytelse på egen barnehagehverdag
- øke barnas selvtillit
Metode:
- ukas barn - Hvitveis
-ukestart – Hvitveis
- i den daglige kontakten mellom barn og voksne
- la barna være med på å bestemme hvor vi skal på tur, hvilken sang vi skal
synge i samlingene
- la barna bestemme hva de vil leke med og hvor
Barna er primærbrukere av barnehagen. Fokuset vårt er hvordan det er å være
barn i barnehagen og la barnas ønsker og forslag være med på å styre aktiviteten i
hverdagen. Her vil det daglige samspillet mellom barn og voksne være en arena
til å fremheve barnets tanker, ideer og behov.
Ukas barn:
Alle barna får hver sin uke der det enkelte barn kommer i fokus. Dette gjøres litt
ulikt ut ifra barns alder. Barnet blir i løpet av uken tilbudt å være en medhjelper
til de voksne og får div. oppgaver. Dette er valgfritt, men de fleste syns det er stas
å få gjøre litt ekstra.
7
Ukestart: her blir ukas barn presentert og det får mulighet til å si litt om seg selv.
Barnet får hjelp til å oppleve mestring, større selvfølelse og økt selvbevissthet.
Med dette presenteres barnets hjemmekultur, dets egenart og øker interessen og
nysgjerrigheten for hverandre i gruppen. Ukestart skal også gi barna informasjon
om hva som skal skje den kommende uke.
5.3 Kropp, bevegelse og helse
Mål:
- øke barnets kroppsbevissthet og motoriske utvikling
- utvikle forståelse og respekt for egen kropp og for at alle er forkjellige
- gi barna kunnskap om kroppen vår og forståelse for betydningen av gode
vaner og sunt kosthold
- gi barna grunnleggende kunnskaper innen personlig hygiene
- gi barna gode erfaringer med uteliv uansett årstid
- gi barna en positiv opplevelse og selvoppfatning gjennom kroppslig
mestring
Metode:
- bevegelseslek med hele kroppen
- koordinere ord og kroppsbevegelse
- kroppslig bevegelse gjennom turer og hinderløype/annen aktivitet
- ha fokus på hygiene, f. eks håndvask, tannpuss ol
- besøk av tannpleier
- ha fokus på sunt kosthold
I løpet av småbarnsalderen tilegner barna seg de grunnleggende motoriske
ferdighetene, kroppsbeherskelse og fysiske egenskaper. De erfarer også hvordan
de best kan ta vare på seg selv og grunnleggende hygiene. Dette tilegner de seg
gjennom erfaringer, ferdigheter og kunnskap på dette området.
En sunn kropp blir utviklet gjennom variert fysisk aktivitet ute og inne, godt
kosthold og god veksling mellom aktiviteter og hvile.
5.4 Musikk
Mål:
- gi barna musikkopplevelser
- stimulere barnets nysgjerrighet over lyd- og klangegenskaper
- øke barnets kroppsbevissthet og motoriske utvikling
- øke personalets kunnskap innen barn og musikk
- ha det gøy sammen!
8
Metode:
- samlinger med sang, bevegelse og dans
- bruk av instrumenter, avdelingsvis og felles
- soloopptreden
- bruk av rytmeinstrumenter og annet utstyr
- bevegelseslek med hele kroppen
- bruke figurer o.l. for å konkretisere innholdet i sangene
- musikkpedagog for 5 års klubben, 10 ganger i løpet av høsten
- lytte til ulik musikk
Musikk er et nonverbalt språk der barna får mulighet til lytting, utøving og
samspill i skapende og gjenskapende aktiviteter. Å synge sammen øker den
musikalske nysgjerrigheten og legger grunnlag for språklig utvikling. Musikk er
en viktig metode for utvikling av språk.
Musikk brukes i mange sammenhenger og er en stor og viktig del av oss
mennesker. Helt små barn klarer ikke å skille mellom språk og musikk, deres
lydutvikling er en lek med lyd og tone.
Barnehagen leier inn en musikkpedagog, Espen Stenhammer fra Lyd og Fryd,
Han kommer 10 ganger i løpet av høsten. Det å få en musikkpedagog inn i
barnehagen oppleves som veldig positivt for både barna og personalet.
Hver fredag har avdelingene musikksamling. Gjennom disse samlingene får
barna erfaring i å vente på tur, snakke i større forsamlinger. I tillegg er det
positivt for søsken å være litt sammen og det er spennende for de minste å være
sammen med de største på samlingene.
5.5 Danning gjennom lek, læring, oppdragelse og omsorg
Mål:
- gi barna troen på seg selv og andre, være stolt over sin egen tilhørighet
- gi barna kunnskap om seg selv
- barna skal utvikle respekt for og forståelse for det som er annerledes
- hjelpe barna med å forstå at egne handlinger kan gå utover andre og at
ikke alle handlinger er akseptable
- alle blir sett
- gi barna mulighet for lek
- gi barna mulighet til å gi hverandre omsorg og ta imot omsorg fra andre
- vi skal være ansvarsbevisste voksne som er nærværende og engasjerte i
det enkelte barns trivsel og utvikling
- nært samarbeid med barnas hjem
9
Metode:
- ha felles samlinger, barna får snakke med flere tilhørere
- vi møter barna i garderoben hver dag og sier hei til dem
- veilede barna i konflikter de ikke kan løse selv, hjelpe dem til å se
situasjonen fra flere sider
- gi mye ”rom” for lek, både voksenstyrte og egenstyrt
- ha samlinger hvor vi snakker om å dele og være venner
- alle barna får ekstra oppmerksomhet på bursdagen sin
- alle barna får hver sin uke å være ukas barn
- vi snakker om familien til det enkelte barn
- samtale med barnas hjem, gjennom blant annet foreldresamtaler
- samtale om de forskjellige temaene på personalmøter og avdelingsmøter
- vi ser barna
- vi voksne skal være gode rollemodeller
- foreldresamtaler og daglig dialog med foreldre
Danning er en prosess som varer hele livet, barna skal lære seg å reflektere over
egne handlinger og væremåte.
“Danning skjer i samspill med omgivelsene og med andre og er en forutsetning
for meningsdanning, kritikk og demokrati. Danning i barnehagen skal forankres i
verdiene i formålet. Gjennom gode danningsprosesser settes barn i stand til å
håndtere livet ved at de utvikler evnene til å forholde seg prøvende og nysgjerrig
til omverdenen og til å se seg selv som et verdifullt medlem av et større
fellesskap.” (Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver, kap 1.3)
Vi jobber mye med sosial kompetanse, som handler om å mestre samspill med
andre. Det ligger også mye omsorg og oppdragelse i sosial kompetanse. Styrking
av sosial kompetanse kan forebygge ekskludering, mobbing og vold. For å styrke
sosial kompetanse bruker bevisst ”her og nå” situasjoner og hverdagssituasjoner
som for eksempel bordskikk, hilse si hei til hverandre etc. Vi er også bevisst i å
veilede barna i konflikter og andre utfordringer de møter i samspill med andre
barn. Gjennom konfliktløsning får barna erfaring med at andre har egne følelser
og de får da en mulighet til å utvikle empati.
I barnehagehverdagen foregår det mye lek. Leken er viktig for barns utvikling.
Det er mange måter å leke på. Noen leker er ikke styrt av voksne og andre kan
være voksenstyrt. Vår rolle som voksen er viktig. Vi må lære barna forskjellige
måter å komme inn i leken på, vi må også trekke inn de barna som holdes
utenfor. Vi voksne skal være tilstede og oppmerksomme. Sette oss ned på gulvet
sammen med barna, sette oss ned på bakken ute sammen med barna. Det gjør at
vi er lettere tilgjengelig for barna og vi engasjerer oss mer i deres lek.
Mye av barns læring skjer gjennom leken. Leken er lystbetont for barnet. Den kan
samtidig gi orden, spenning og være en forberedelse til en voksen alder.
10
Mye av leken i barnehagen er sosial. I rolleleken bearbeider barnet opplevelse av
følelsesmessig natur. Gjennom rollelek får barnet trent seg på å ta andres
perspektiv. Dette er et viktig element i utviklingen av sosial kompetanse.
5.6 Barns språkutvikling
Mål:
- gi barna leseopplevelse
- formidle og bevare vår kulturskatt
- få respekt for og kjennskap til bøker
- utvikle fantasi og kreativitet
- utvikle god begrepsforståelse
- utvikle gode kommunikasjonsferdigheter
Metode:
- lese og fortelle eventyr både med og uten bok
- dramatisere, bruke oss selv eller dukker/figurer
- bruke forming og drama for å bearbeide bøker og fortellinger
- besøke biblioteket på Bekkestua eller Eiksmarka
- teater
- sang og musikk
- rim og regler
- dele barna inn i mindre grupper og ha språkgrupper
- sette ord på handlinger
- språkposer
Folkeeventyret taler til barnets indre, det hjelper barnet til å finne ut av sine
tanker og opplevelser. Å få høre et eventyr flere ganger er viktig for at barnet skal
kunne forstå og bearbeide eventyret. Folkeeventyret lærer barna mye om etikk og
moral. Det lønner seg alltid å være snill og uselvisk – det straffer seg om man er
gjerrig og ond. Jo enklere den gode personen beskrives, jo lettere har barnet for å
identifisere seg med den gode figuren.
Å lese bøker gir nye erfaringer og stimulerer barnets fantasi. Gjennom eventyr får
du også formidlet kultur, oppfordrer til rollelek. Ved å høre eventyr økes barnas
ordforråd. Dette kan igjen gi barnet større selvtillit ved at det kan uttrykke seg
bedre. Lesing for barn øker barns begrepsforståelse og det fremmer leselyst når
de blir større.
Språkstimulering jobber vi med hele tiden, vi samtaler med barna, leser for dem,
setter ord på det vi gjør og ser. Vi har laget språkposer som inneholder ulike
begreper/temaer. Disse er lett tilgjengelig og benyttes daglig.
11
Med de største barna jobber vi også med tekstskapning, noe som er med på å
fremme lese- og skriveutviklingen. Utgangspunktet vil være opplevelse,
erfaringer og fantasi barna har. Her får barna muligheten til å sette ord på sine
følelser og det de har behov for å meddele.
5.7 Overgang barnehage – skole
Gode overgangsrutiner er med på å gi barna trygghet og forutsigbarhet i
opplæringsløpet. Vi samarbeider tett med foreldre til de barna som skal begynne
på skolen til neste år. Det vil være egen førskolegruppe som vil ta opp forskjellig
temaer som er knyttet til skolestart. F.eks. trafikkregler, holde orden på tingene
sine m.m. Barnehagen deltar på samarbeidsmøtene skolene har i forbindelse med
skolestart. Skolene arrangerer miniskoledag i løpet av våren. Barnehagen
strekker seg langt og ønsker å være med barna på miniskoledagen.
5.8 Likestilling og likeverd
Barnehagen er en viktig samspillsarena der barn og voksne møtes daglig og
utvikler relasjoner over kortere eller lengre perioder. Dette gir barnehagen en
unik rolle og posisjon til å bidra til et likeverdig og likestilt samfunn. Barnehagen
gir retning og verdigrunnlag for velferdsstaten, og bidrar til å utvikle et godt
samfunn å vokse opp i uten diskriminering. De voksnes forhold til kjønn,
likestilling og likeverd påvirker barnas utvikling av kjønnsidentitet og forståelse
av seg selv som gutt eller jente. Barna forholder seg til forventningene, rammene
og føringene som legges for gutter og jenter. Barnehagen skal motvirke
stereotyper og derfor er det viktig at personalet i barnehagen bevisst og målrettet
arbeider slik at barn gis rom for et mangfold av kjønnsuttrykk, der alle får uttrykt
og utviklet seg. Det er mange måter å være gutt og jente på.
Viktig at barna tidlig erfarer at vi er alle forskjellige. Noen er flinkere til en ting,
andre er flinke til noe annet. Grunnverdiene i barnehagen er nestekjærlighet,
solidaritet, toleranse og respekt.
Mål:
- fremme demokrati og likestilling
- jenter og guttet til å leke med de sammen lekene/leke de
samme lekene
- personalet skal gi jentene og guttene lik mulighet til å bli sett og hørt
- barna skal ikke tillegges egenskaper bare fordi de er jente eller gutt
- utvikle evne til å sette seg inn i andre menneskers situasjon
- lære seg å være omsorgsfulle
- lære seg å respektere hverandre og at vi er forskjellige
12
Metode:
- delta i FORUTS solidaritetsaksjon
- snakke med barna om temaet i samlingsstund
- personalet må bli bevisst egne holdninger og være gode rollemodeller
- respektere hverandre
6.0 Ukeplan
Dette er en grovskisse over hvordan de faste aktivitetene i løpet av uka vil være. I
løpet av året kan det være at det vil bli forandret på dagene. Eventuelle
forandringer vil komme fram av periodeplanen og følgebrev som blir lagt ut på
nettsida vår hver måned.
Hvitveis
Mandag:
Tirsdag:
Onsdag:
Torsdag:
Fredag:
Ukestart, musikksamling, pedagogisk leder møte
Organisert aktivitet, alle blir delt inn i grupper/førskoleklubb.
Hvitveis avdelingsmøte
Tema/forming
Turdag
Grupper og felles musikksamling
Knoppen
Mandag:
Tirsdag:
Onsdag:
Torsdag:
Fredag:
Tema, pedagogiskleder møte.
Turdag
Tema, Knoppen avdelingsmøte
Musikksamling
Felles musikksamling
7.0 Kjernetid
Normalt vil de planlagte aktivitetene og turene foregå i kjernetiden, som er
mellom kl. 09.30 og kl. 14.00. Det er fint om alle barna er i barnehagen til den
tiden, slik at de får være med fra starten. Det kan også være forstyrrende for de
andre barna om man kommer midt i en samling. Det er selvsagt opp til hver
enkel forelder å bestemme hva dere vil at deres barn skal delta i. Gjensidig
fleksibilitet er viktig.
Vi ønsker å få beskjed om barnet ikke kommer i barnehagen. Ønsker også å få
beskjed dersom barnet kommer senere. Vi skal ha beskjed om det er andre enn
foreldre/foresatte som skal hente barna i barnehagen. Faste avtaler er selvfølgelig
mulig, disse avtalene må vi ha skriftlig. Har vi ikke fått beskjed om at det er andre
13
som henter, skal vi ringe foreldre/foresatte og få en bekreftelse før vi sender
barnet hjem.
8.0 Dokumentasjon
Dokumentasjon er en stor og viktig del av vårt arbeid. Vi informerer,
dokumenterer og evaluerer.
Mål:
- gi grunnlag for vurdering og refleksjon i forhold til målene i årsplanen.
- få frem ulike oppfatninger
- kritisk refleksjon over vårt arbeid
- ta vare på minner
Metode:
- skrive ”dagen i dag” hver dag
- skrive Årsplan
- skrive månedsplaner
- referat fra alle møtene (avdelings møter, pedagogisk leder møter,
personalmøter, planleggingsdager, foreldremøter med mer)
- brukerundersøkelser
- bruke plansjer på avdelinga i forhold til månedens tema
- hvert barn har sin egen perm hvor vi setter inn div tegninger, bilder etc.
- personalet evaluerer hvert halvår og fortløpende gjennom barnehageåret.
I forkant av hver måned lager vi månedsplaner, som blir lagt ut på nettsida vår.
På avdelingsmøtet en gang i uka, lager vi en mer detaljert plan for uka. Hver
måned skrives det månedsbrev som oppsummerer måneden som har vært og
informerer om kommende måned.
14
9.0 Samarbeidspartnere
9.1 Barna
Barna er viktige nøkkelpersoner gjennom vårt arbeid i barnehagen.
Vi jobber mye med barns rett til medbestemmelse. Barnas ønsker og hva de er
opptatt av er viktig for oss. Barnets synspunkter skal legges vekt på i samsvar
med dets alder og modenhet. De er våre viktigste kritikere.
9.2 Foreldre
Vi er opptatt av at foreldrene er aktive deltakere i barnas barnehagehverdag.
Foreldrene fungerer som barnas ”advokater”, gjennom å sikre at barna får det de
har behov for – og krav på i barnehagen. Vi vil at foreldrene skal være trygge på
at barna deres blir tatt vare på. At både fysiske og psykiske behov blir dekket.
For at vi skal oppnå dette, er det viktig at kommunikasjonen mellom oss og
foreldrene fungerer godt. Vi må være trygge på å gi hverandre tilbakemelding på
hva som fungerer og hva det må arbeides mer med. Dette arbeidet sikrer vi
gjennom blant annet daglig ”rapport” på hvordan barnehagedagen har vært for
barna, “ Dagen i dag”.
Den skriftlige rapporten henges på tavla, ved dagens slutt. De individuelle
rapportene gis muntlig.
Periodeplan (for en måned om gangen) og Årsplan legges ut på nettsida vår, slik
at foreldre kan følge planer og opplegg i barnehagen. Foreldrene oppmuntres til å
komme med tilbakemelding på disse.
To ganger årlig og ved behov, kalles foreldrene inn til foreldresamtaler.
Der får man mulighet til å gå mer inn på barnas helhetlige utvikling.
I løpet av året, arrangeres det foreldrekaffe, som er et uformelt sosialt tiltak hvor
foreldrene får seg en kopp kaffe/te, samtidig som de får et lite inntrykk av
hvordan barnet deres har det i barnehagen.
To ganger årlig arrangeres det foreldremøter og dugnader, på høsten og på våren.
Det blir også arrangert diverse sosiale sammenkomster i barnehagen. Disse
henger ofte sammen med høytider og sommeravslutninger.
9.3 Kommunen
Vi jobber tett med Bærum kommune og følger retningslinjer fra dem. Årsplanen
godkjennes av kommunen og de er jevnlig på kontroller i barnehagen.
Styrer og eier er på felles møter for alle styrere og eiere i barnehagen i Bærum
15
9.4 Samarbeidsutalget (SU) og foreldrenes arbeidsutvalg
(FAU)
I begynnelsen av barnehageåret, velges det representanter til Samarbeidsutvalget
(SU) og FAU.
SU:
SU fungerer som foreldregruppens talende organ, når ting skal tas opp med
ledelsen. Utvalget består av to foreldrerepresentanter og to
personalrepresentanter. Eier kan delta etter ønske. De skal først og fremst
ivareta samarbeidet mellom barnehage og foresatte. Ellers kontrollerer de at
barnehagen blir drevet i pakt med ”Lov om barnehager”, godkjenner årsplan,
uttaler seg om endringer av evt. vedtekter og personalinstrukser, diskuterer
forenklet budsjett.
FAU:
Utvalget består av fire valgte representanter fra foreldregruppen.
FAU har som mål å fremme samarbeid mellom hjem og barnehage.
FAUs hovedoppgaver er:
- arrangere juletrefest og sommerfest
- arrangere evt. temakveld
- evt. andre arrangementer.
9.5 Personalet
Vi vektlegger å samarbeide mot felles mål, gjennom å veilede hverandre i
hverdagssituasjoner, gjennom felles planlegging og gjennom å skape en god
samhandling.
Vi har medarbeidersamtaler to ganger i året og ved behov. Der kan personalet få
råd og veiledning og ellers komme med ting som opptar dem.
9.6 Andre samarbeidspartnere
- Barneverntjenesten
- Utdanningsinstitusjoner
- Andre barnehager
- Skole – og helsestasjon
- Pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT)
16
10.0 Planlegging
Vi jobber mye med planlegging gjennom avdelingsmøter, pedagogisk leder
møter og planleggingsdager.
Vi tar hensyn til de forutsetningene som finnes i barnehagen.
10.1 Årsplan
Årsplanen gir informasjon om langsiktige pedagogiske mål for hele
barnehageåret.
10.2 Periodeplan
Periodeplanen bygger på tema fra årsplanen.
De pedagogiske målene er kortsiktige og konkrete.
10.3 Ukeplan
Ukeplanen tar utgangspunkt i periodeplanen.
Den gir kort informasjon om hva som skal gjøres på hver enkelt dag/uke.
Her er de pedagogiske målene meget konkrete.
Vi legger vekt på fleksibilitet i planene våre, slik at det er rom for spontanitet og
”her-og-nå”-opplevelser.
10.4 Observasjon
Observasjon er vårt viktigste redskap i arbeid med barn.
Den gir oss økt kunnskap om barnet. Her får vi muligheten til å fange opp
barnets individuelle behov, slik at vi kan ta hensyn til dette i planleggingen vår.
Observasjon kan også gi oss en pekepinn på eventuelle tiltak som må iverksettes.
10.5 Evaluering
Evalueringen er en støtte til vår planlegging.
Vi blir bevisste på hva som fungerer og hva vi må forandre på.
Periodeplanene evalueres hver måned og årsplanen en gang i året.
Hver vår vil det bli gjennomført en foreldreundersøkelse, hvor foreldrene får
være med på å evaluere vårt arbeid.
10.6 Dokumentasjon
Vi dokumenterer gjennom flere kanaler.
Årsplan, periodeplan, ukeplan, utstillinger, informasjonsbrev, teaterforestillinger
og foreldresamtaler, er eksempel på dette.
17
11.0 Personalutvikling
Hvert år er vi med på kurs i regi av Bærum kommune eller andre kursarrangører.
Vi har som mål å sende personalet på kurs som er relevant for vårt arbeid i
barnehage.
Styrer og pedagogiske ledere deltar også i nettverksgrupper.
Vi slår oss også sammen med andre barnehager og leier inn kursholder i temaer
som er aktuelt i forhold til barnehagens tema.
Alle nytilsatte assistenter er i begynnelsen av august på et kurs som er for alle nye
assistenter i Barnehagen Vår. Kurset holdes av to styrere fra firmaet Barnehagen
Vår.
Personalet er på førstehjelpskurs en gang i året.
12.0 Tradisjoner i Lindebergveien
I løpet av året er det mange arrangement hvor foreldre og søsken blir invitert. På
disse arrangementene er det foreldrene selv som har ansvar for egne barn.
Beskjed til personalet skal gis dersom foreldre ikke har mulighet til å komme.
¤ Eplefest
På høsten lager barnehagen forskjellige ting av epler og inviterer barn og foreldre
som sluttet sist barnehageår. Vi møtes til en hyggelig gjenforening og koser oss
med det barna har laget.
¤ FORUT-solidaritetsaksjon
Barna blir kjent med barn fra ulike land og blir tatt med inn i deres verden via
produkter som vi får tilsendt fra denne organisasjonen.
Enkelte av produktene selges i barnehagen på aksjonsdagen i oktober.
¤ Advent
I adventstiden vektlegger vi trekking fra julekalender, tenning av adventslys,
baking, fortellinger, julepynt og evt. kirkebesøk.
¤ Lucia
Luciatoget har blitt en kjent og kjær tradisjon for oss. Barn og voksne forbereder
seg ved å lære luciasangen, kort historikk om Lucia, bake lussekatter og lignende.
¤ Nissefest
Noen dager før jul kler barn og voksne seg ut som nisser i barnehagen.
Vi går rundt juletreet, spiser grøt og får besøk av nissen (!).
18
¤ Fastelavn/karneval
Vi kler oss ut og har karnevals fest i barnehagen. På forhånd har vi laget
fastelavnsris, bakt boller og pyntet til fest.
¤ Påskefrokost
Vi inviterer foreldre til frokost i barnehagen. Vi koser oss med hjemmebakte
rundstykker og gult… pålegg.
¤ Nasjonaldagen.
På en av de siste barnehagedagene før 17. Mai, har vi 17. mai-feiring i
barnehagen. På forhånd lærer vi oss sanger og marsjerer i tog. Vi går i tog med
Grav og Voll barnehage. Etterpå inviterer FAU til feiring i barnehagen.
¤ Sommerfest.
Denne er FAU ansvarlig for. Vi feirer avslutningen av barnehageåret og hedrer
barna som skal begynne på skolen.
¤ Bursdagsfeiring.
Å ha bursdag betyr fest.
Bursdagsbarnet får krone og får stå på en stol, mens de andre synger
bursdagssang.
Bursdagsbarnet har eventuelt med seg noe å spise til alle på avdelinga.
Invitasjoner til bursdager etter barnehagetid, kan legges i kurvene til barna, så
lenge de som blir bedt er innenfor en naturlig gruppe (dvs. aldersmessig eller
avdelingsvis). Er det ikke innenfor en slik gruppe, skal ikke invitasjonene
distribueres i barnehagen.
Vi ønsker ikke ballonger i barnehagen.
13.0 Sikkerhet
Barnehagen er veldig opptatt av sikkerhet for både barn og voksne og har
utarbeidet et eget internkontroll-system.
Utearealet blir kontrollert av fagfolk hver vår, tillegg til at vi går sikkerhetsrunder
jevnlig.
Brannvesenet kommer årlig på kontroll i barnehagen. Personalet går jevnlige
kontrollrunder. To ganger i året har vi brannøvelse med barna.
Personalet er p 1. hjelpskurs 1 gang i året.
19
14.0 Periodeplan og temaer for året
Begge avdelingene utarbeider en periodeplan med følgebrev som kommer ut en
gang i måneden. Følgebrevet inneholder en kort evaluering av måneden som har
vært og informasjon om aktivitetene i kommende måned.
Periodeplanen gir også informasjon om mål for perioden og hvilke fagområder
fra rammeplanen som dominerer mest i forhold til tema.
August
Tema:
Innkjøring bli kjent med hverandre
Mål:
- innkjøring av nye barn
- bli kjent med hverandre
- bli kjent med familiene til hverandre
Metode:
- foreldrene er med de første dagene for de barna som er helt nye
- snakker med barna om familiene deres
- snakker med barna om hva de liker å gjøre, hva de har gjort i
sommerferien
- lage familiehus/tre (Knoppen)
- barna kan ha med seg bilder av familien sin
September
Tema:
- familien min
- vennskap
- eplefest
- brannvernuke
Mål:
-
bli kjent med hverandre
bli kjent med familiene til hverandre
bli kjent med barnehagens rutiner ved brann
bli kjent med nødnummer til brannvesenet (gjelder de største)
treffe de barna som sluttet før sommeren
Metode:
- snakke om hva en god venn er
- lage håndavtrykk
- tegne familien sin
- ha med bilder av familien
20
-
gjennomføre brann øvelse
bake og forberede til eplefest
Oktober
Tema:
- andre kulturer
- FORUT aksjon
Mål:
- bli kjent med andre kulturer
- bli kjent med alle ikke lever slik som oss. Andre kulturer og andre måter å
leve på
Metode:
- bruke kart og globus
- bli kjent med landsbyen Malawi (FORUT)
- gjennomføre Forut aksjon i barnehage
- samtaler om andre kulturer
November
Tema:
- sanser og kroppen vår
Mål:
- få kjennskap til sansene våre; smak, lukt, hørsel, syn og føle
- fysisk aktivitet
Metode:
- bruke naturen gjennom turer
- besøk av tannpleier
- snakke om hygiene
- hinderløyper ute/inne
Desember
Tema:
- jul
- advent
- Lucia
Mål:
- få kjennskap til den kristne måten å feire jul og advent
- få kjennskap til Lucia
- få kjennskap til andre kulturer og hvordan de feirer eller ikke feirer jul
21
Metode:
- ha nedtelling sammen med barna til jul
- Lofts-nissen har hjertebrev til alle barna
- besøke Jar kirke
- lage julegaver
- ha julekrybbe
Januar
I rammeplan for barnehage står det: « Gjennom arbeid med området nærmiljø og
samfunn skal barnehagen bidra til at barna blir kjent med at samene er Norges
urbefolkning og får kjennskap til deler av samisk kultur og hverdagsliv» (kap 3.6)
Samisk er et av tre offisielle språk i Norge. Samene er en av mange verden
urbefolkninger. De lever i Norge, Sverige, Finland og Russland. Til sammen er
det omtrent 50 000 – 100 000 samer.
Tema:
- samer
- eventyr
- skiskole (førskolegruppa)
Mål:
-
få kjennskap til samer og deres kultur og klestradisjoner
kanskje lære noen samiske ord?
lære å gå på ski (førskolegruppa)
få kjennskap til forskjellige typer eventyr fra forskjellige land og kultur
utvikle respekt og toleranse for andres språk og kultur tilhørighet
Metode:
- få kjennskap til samer gjennom historier, fortellinger og musikk
- besøke museum/utstillinger om samisk kultur
- lese eventyr og bøker
- la barna selv lage eventyr
Februar
Tema:
- karneval
- brannuke
- samer
- eventyr
Mål:
- få kjennskap til karneval og hvordan det feires og hvorfor
- få kjennskap til barnehagens rutiner ved brann og nødnummer til
brannvesenet (gjelder de største)
- få kjennskap til samer og deres kultur og klestradisjoner
22
-
Kanskje lære noen samiske ord?
Metode:
- forberede oss til karneval, snakke om hvordan andre land feirer det
- få kjennskap til barnehagens brannrutiner
- gjennomføre brannøvelse
Mars
Tema:
- samer
- eventyr
Mål:
-
få kjennskap til samer og deres kultur og klestradisjoner
kanskje lære noen samiske ord?
Metode:
April
Tema:
- Hvorfor er det sånn?
- påske
Mål:
-
få svar på ting man lurer på
begrepsforståelse
oppleve gleden i å utforske
kjennskap til den kristne måten å feire påske på
23
Metode:
- besøke Teknisk museum
- ta utgangspunkt i barns nysgjerrighet
- de voksne skal være med å undre oss sammen med barna
- vi skal sammen finne ut av hva det er vi lurer på
- samlinger om påska
Mai
Tema:
- Nasjonaldagen, 17. Mai
- Hvorfor er det sånn?
Mål:
-
få svar på ting man lurer på
begrepsforståelse
oppleve gleden i å utforske
få kjennskap til Nasjonaldagen vår
Metode:
- plante og se at det vokser og gror
- feire Nasjonaldagen en av de siste dagene i før 17. Mai, øve på
nasjonalsangen
- besøke Teknisk museum
- ta utgangspunkt i barns nysgjerrighet
- de voksne skal være med å undre oss sammen med barna
- vi skal sammen finne ut av hva det er vi lurer på
Juni
Tema:
- bondegård
Mål:
- få kjennskap til dyrene og livet på bondegården
Metode
- besøke en bondegård (Hvitveis)
- snakke om mat vi får fra dyra på bondegården
Juli
Sommer og ferieavvikling
24
15.0 Progresjon, fagområdene
Progresjonen er her skjematisk fremstilt, men det vil til en hver tid være glidende overganger og overlapping, både når det
gjelder individuelle behov hos hvert enkelt barn samt fagområdenes omfang
Alde
Kommunik Kropp,
Kunst,
Natur,
Etikk,
NærAntall
r
-asjon,
språk og
tekst
bevegels
e og
helse
kultur og
kreativitet
miljø og
teknikk
religion
og
filosofi
miljø
, rom
og sam- og
funn
form
1-2
år
Benevne konkreter
for barnet. Følge
opp med å sette
ord på det barnet
gjør. Være
oppmerksom på
det nonverbale og
overfortolke
Opplevelse
med sang og
musikk.
Bruk av
bilder av
familien.
Turer i
nærmiljøet
Inspirere
til telling.
Benytte
tellevers
og sanger.
Benevne
form og
størrelser
”bade” barnet i
språk og tekst.
Samtaler rundt
hverdagslige tema.
Være en lyttende
voksen.
Få konkrete
opplevelser
gjennom
kontakt med
naturen og
elementer i den.
Erfaring og
hjelp i konstruksjonslek
Kjennskap til
naturen –dyr.
Legge til rette
for
egenutfoldelse
av
konstruksjonsle
k og andre
formingsmateriell
Være
konsekvent
slik at barnet
skal
begynne å
forså rett og
galt.
2-3
år
Lege til rette
for fysisk
utfoldelse
både ut og
inne.
Bevisstgjøring
på egen kropp
og
kroppsdeler.
Gi nye fysiske
utfordringer.
Øve på
motoriske
ferdigheter.
Bordskikk
Vennskap
Undring.
Få oversikt
over kjernefamilie.
Opplevelse
i
nærmiljøet.
34år
Rim og regler.
Kjenne igjen
navnet sitt. Legge
til rette for god
tilgang på bøker,
lydbøker , CD etc.
SanseStimulering.
Kjennskap til
kroppen.
Erfaring med
ulike musikkinstrumenter. Gi
plass for fantasi.
Gi kulturelle
opplevelse i
form av eks.
teaterbesøk.
Gi barna naturopplevelse.
Så frø. Sortere
søppel.
Kjennskap til
årstidene.
Toleranse og
interesse for
hverandre.
Bli kjent i
nærmiljøet.
Vite hvor
en bor. Få
erfaring
med andre
kulturer.
4-5
år
Oppøve en
fortellerglede.
Tøyse og tulle med
språket.
Besøk på
biblioteket.
Stimulere til
formidling
gjennom dans og
drama.
Kjennskap til og
erfaring med
dyr og insekter.
Skape gode
holdninger i
forhold til
miljøverngjennvinning.
Erfaring med
data.
Opplevelse
og undringer
Refleksjoner
og vekke
barnas
nysgjerrighe
t
Kjennskap
til sammenhenger i
samfunnetfelleskap.
Kjennskap
til andre
kulturerForutaksjon
.
5-6
år
Erfaring med
fortsettelsesbok.
Tekstskaping.
Skrive navnet sitt.
Lytte til lyder i
språket. Svare på
spørsmål.
Gjenfortelling av
opplevelse etc.
Finmotoriske
og grov motoriske
utfordringer.
Bruk av
kroppen fysisk
i naturen.
Være en liten
hjelper til å
holde, bære
løfte
(Mestring!)
Identitetsutvikling.
Positivt
selvbilde
Friluftslivski.
Legge til
rette for
leker og
spill med
tema på
antall rom
og form.
Benevne
farger,
størrelser
etc. i den
daglige
samtalen.
Gjøre
barna
kjent med
begreper
som
stor/liten.
former.
Bruke
telleregler
og rydde/
sortere
etter et
bestemt
system
Bli kjent
med tall.
Spille
spill.
Sortere og
sammenligne
Legge til rette
for egen
skaperglede og
kreativitet.
Få innblikk i
ulike kunstarter
og lokale
kulturminner.
Musikkpedagog
Få innsikt i
fenomener og
detaljer i
naturen.
Kjennskap til
hvordan ta vare
på naturen.
Høytider
Undring og
refleksjoner.
Hvorfor er
det slik?
Kjennskap
til barns
rettigheter.
Deltagelse
på skiskole.
Erfaring med
tegning og
maling.
Samhandling i
bevegelsessange
r
Bli kjent
med
symboler.
Motivere
til bruk av
tall,
mengde,,
symboler
25
16.0 Samarbeidsutvalget
Representanter fra barnehagen: Grete Haugen Hoel, ped. leder
Anette Moldenæs Simensen, styrer
Representanter fra foreldrene:
Monica Pedersen, mor Thomas
Andreas Dehlie, far til Simen og Marius
Eier:
Hanne Klamerholm
Leder for SU er Andreas Dehlie
Foreldrerepresentantene i SU er fritatt fra dugnadene,
17.0 Foreldrearbeidsutvalget
Arbeidsutvalget har ansvar for å planlegge og gjennomføre juletrefest,
sommeravslutning og 17. mai feiring.
Arbeidsutvalget i år består av følgende:
Anette Hauglum Alm, mor til Helle
Nicole Haugerud-Eckhardt, mor til Pia
Therese Løken Vestre, mor til Sunniva
De som sitter i FAU er fritatt fra dugnadene.
18.0 Viktige datoer å huske på
Planleggingsdager
I dette barnehageåret har vi planleggingsdager og noen av disse dagene er
samtidig som kommunen. På planleggingsdagene er barnehagen stengt. Dagene
er følgende:
Fredag 16. august 2013
Mandag 23. september, 2013
Fredag 1. november 2013
Torsdag 2. januar 2014
Mandag 19. mai 2014
26
Dugnad
Dugnaden gjennomføres utenom barnehagens åpningstid. Barn kan ikke delta.
- Tirsdag 24. september 2013, kl 18.00 – 20.00
- Torsdag 8. mai 2014, kl 18.00 - 20.00
Foreldremøter
- 5. september, 2013
- mai/juni 2014
I løpet av våren, når barnehageopptaket er ferdig blir det et ekstra møte for de
nye foreldrene.
Eplefest
- Torsdag 19. september 2013, fra kl 15.00
Forutaksjon
- Torsdag 24. oktober 2013, fra kl 15.00
Lucia
- Fredag 13. desember 2013, kl 0800
Nissefest
- Tirsdag 17. desember 2013
Karneval
- Februar 2013
Påskefrokost
- Tirsdag 8. april 2014, kl 08.00
17. Mai
- Fredag 16. mai 2014
Julaften og nyttårsaften er barnehagen stengt.
I romjulen og påskeuken har barnehagen kortere åpningstid 08.00-16.00
For disse to periodene blir det hengt opp egne påmeldingsskjemaer. Dette gjøres
også i forbindelse med vinter og høst ferie, men her er der ordinære åpningstider.
Barnehagen har stengt i ukene 28 og 29 sommeren 2014 (f.o.m. 07.07.
t.o.m.18.07). De dagene vi har åpent i juli, er åpningstida 08.00-16.00.
27
19.0 Mat- og turpenger
På foreldremøte våren 2013 var det flertall for å fortsette med matordningen.
Foreldrene betaler derfor inn kost og tur penger. 250,- kost og 50, - tur penger pr.
mnd. På foreldremøtet høsten 2012, stemte flertallet for å øke kostpengen fra
januar 2013, for å kunne gi et bedre mat-tilbud til barna. Kostpengene blir betalt
sammen med oppholdsbetalinga. Evt turpenger organiserer foreldregruppa selv.
Matpengene går til to varme måltider i uka og to brødmåltider med melk til. Til
matpakken kl 14.30, serveres det vann. Turpengene blir brukt til de store turene
og evt. ekstraturer med kollektiv transport.
Vi ønsker at barna har med seg to separate matpakker på turdagene, ikke en stor.
En matpakke som har vært med på tur, er ikke alltid like fristende å ta frem kl.
14.30. Dette gjelder ikke Knoppen, da de går tilbake til barnehagen for å spise
lunsj. De vil få spesifikk beskjed dersom de skal ta med seg turmat.
20.0 Evaluering av barnehageåret 2012/2013
På grunn av veldig av svarprosent på brukerundersøkelsen, er det ikke utarbeidet
en evaluering fra foreldrene.
28

Barn og voksne hånd i hånd - Lindebergveien

Transcription

Similar documents

Trykk her - Lindebergskogen Borettslag

Referat - Bakken familiebarnehage

Årsplan 2 2014-15

strategiske plan - Nøklevann skole

ÅRSPLAN 7. TRINN - Sandefjord kommune

arsplan2015 - Sandeåsen barnehage

Referat fra FAU-møte, Bergen Kristne Grunnskole, 13.01.15

Referat FAU – møte Sted: Gautesete skole Dato: 04.12.2014 Tid: 19

Årsplan for Lilja familiebarnehage

Tips, råd och användbara hemsidor i arkivsökning

Periodeplan, den industrielle revolusjon

Program-rundebordskonferanse-7-8-april-2014