Her kan du laste ned hele Business Intelligence-bilaget

Transcription

Her kan du laste ned hele Business Intelligence-bilaget
DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET
Det handler om hvor god du har lyst til å bli
LES MER PÅ NETT!
WWW.BEDRIFTSØKONOMINORGE.NO
Nr 10 | DESEMBER 2014
FOTO: TOM EGIL JENSEN / FREDRIKSTAD MEDIEVERKSTED
BUSINESS
INTELLIGENCE
Big data bidrar til
utvikling i norsk næringsliv
ENERGIBRANSJEN står ovenfor radikal innovasjon
GRENSESPRENGENDE dataprosjekt vil forenkle innsamling av kompliserte data
BIG DATA vil endre hvordan virksomheter vil arbeide i fremtiden
Knut H. Johansen
CEO eSmart Systems
FOTO: DNV GL
2
DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET
BEDRIFTSØKONOMINORGE.NO
UTFORDRINGER
Big data er temaet for konferanser og i media de siste årene. Big data løsninger er et
resultat av en kombinasjon av billigere data lagringskapasitet, raskere og billigere
prosessering, nye typer datakilder og en eksponentiell økning i datavolumer.
VI ANBEFALER
Jeg vil anbefale deg å lese
ekspertpanelet som viser
hvordan teknologisk utvikling og big data kan bidra til
sikrere, mer effektive og
miljøvennlig løsninger i
flere industrier.
Fra business intelligence
til big data og analytics
I
Frances D’Silva
Leder for faggruppen for BI & Information
Management, Den Norske Dataforening.
Chief architect – Business Intelligence, Nets.
FOTO: NETS
Det finnes flere
fellestrekk enn
forskjeller mellom
big data, analytics og
business intelligence.
Det handler om sunn
praksis og styring
av å håndtere data
gjennom hele dets
livsløp.
nteressen for big data
tok fart med mulighet
til å analysere brukeratferd gjennom web-logger
og annen persondata fra
netthandelssteder. Utbredt bruk av mobilløsninger og
sensorer i utstyr som motorer, biler og mindre enheter som f.eks.
lyspærer har ført til en økende tilgang til detaljerte data om bruk
og tilstand. Nye bruksmønster
oppstår når geodata, værdata og
data fra sosiale medier kombineres med tradisjonelle data. Big data løsninger gir økt innsikt som
bidrar til økt produktivitet, bedre
kundeinnsikt og økt salg.
Big Data
I følge en rapport utarbeidet
av University of Texas basert
på flere Fortune 1000 selskaper
finner man flere næringer der gevinst ved bruk av big data kan være større med tanke på å øke produktivitet enn å øke salg, dette
med tanke på redusert kostnader
og mindre tap av ressurser. Big data teknologier kan benyttes på bedriftsinterne data som transaksjonsdata, loggfiler og epost for å
optimalisere prosesser i en bedrift.
I Norge ser man flere eksempler hvor bedrifter analyserer store mengder seismiske data sammenstilt med modeller av brønner og produksjonsdata. Dette gir
en bedre forståelse av eksisterende oljefunn og muligheten til å
utnytte dem bedre enn hva som
er normalt. Med dagens kostnadsnivå på utvikling av nye funn, blir
bedre utnytting av eksisterende funn stadig mer aktuelt. Ved å
analysere instrumenteringsdata fra teknisk slitbart utstyr som
vindmøller på havet, flymotorer
og bildeler, kan man forutsi når
utstyret mest sannsynlig vil gå i
stykker eller får tekniske problemer. Dette kan gjøres kontinuerlig
slik at man mer optimalt kan gjøre
vedlikehold framfor i dag hvor det
gjøres periodisk vedlikehold basert på overordnede erfaringstall
uavhengig av teknisk tilstand på
utstyret. Andre bransjer som f.eks.
detaljhandel og telekom har store gevinster ved å analysere forbruksdata, kjøpsmonstre og preferanser for å skreddersy et tilbud
eller en annonse til enkelt individer. Her er det mange muligheter
basert på markedsføring og identifisering av kunden på tvers av kanaler.
Personvern
Mange er nok naive når det
gjelder bruk av digitale tjenester. Personvern og etisk bruk av
persondata er viktige temaer i en
big data kontekst.Det er flere tilfeller hvor persondata som er samlet
for ett formål benyttes til andre
formål uten at brukeren er gjort
oppmerksom på dette.Bruk av mobilløsninger og smarttelefoner har
gitt en økt bruk av apps. Det er tankevekkende at mange er lite
opptatt av hvordan deres persondata benyttes videre. Det vil være
God lesning!
Vennlig hilsen
Anniken Nord Trollebø
stadig viktigere for bedrifter å være
proaktive med tanke på f.eks.EU regelverket som er myntet på å gi brukere mer kontroll over sine data.
Anniken Nord Trollebø
Prosjektleder i Mediaplanet.
FOTO: PRIVAT
Prediktive analyser
De siste årene har norske bedrifter begynt å investere tid
og penger i big data løsninger.Dette
kommer etter at bedriftene har
gjort større investeringer i løsninger innen business intelligence og
etter hvert prediktive analyser. Dataforeningens faggruppe for Business Intelligence & Information
Management har merket trenden
til at BI løsninger i det norske markedet beveger seg stadig mer mot
prediktive analyser. Det er stadig
flere som benytter bedriftseksterne
kilder som del av beslutningsgrunnlaget.
Det finnes flere felles trekk enn
forskjeller mellom big data, analytics og business intelligence. Det
handler om en sunn praksis og
styring av å håndtere data gjennom hele dets livsløp. Det handler om å utnytte dataene som gir
bedre innsikt til rett tid. Forskjellene er mest synlig når det gjelder kompetansen – både hos de
som skal tilrettelegge data og de
som skal utnytte data. Det krever
ny kompetanse for å utnytte data
til prediksjon enn det som trengs
for rapportering og analyser. Med
big data handler det om å treffe
beslutninger raskere ved å skaffe
dypere innsikt fra flere datakilder. Big data gir spennende og nye
muligheter til å utnytte data.
LES MER PÅ NETT!
BEDRIFTSØKONOMINORGE.NO
Vi hjelper våre lesere til å lykkes!
BUSINESS INTELLIGENCE NR. 10
NOVEMBER 2014
Ansvarlig for denne utgaven:
Prosjektleder: Anniken Nord Trollebø
Telefon: 22 59 30 00
E-post: [email protected]
Adm.dir.: Sebastian Keta
Redaktør: Emma Wirenhed
Design: Vratislav Pecka
Distribusjon: Finansavisen
Trykkeri: A Media
Repro: Bert Lindevall
Kontakt Mediaplanet:
Telefon: 22 59 30 00
E-post: [email protected]
Siter oss gjerne, men angi kilde.
Mediaplanets mål er å skape nye kunder
til våre annonsører. Gjennom interessante
artikler med høy kvalitet, motiverer vi våre
lesere til å handle.
September BI leverer løsninger til kunder som VITA, VITA Exclusive, Nille, Life, Interoptik, Barnas Hus, Bonaventura, Solis, Validus Engros, G-Sport,
G-Max, Intersport med flere. Vår egenutviklede Seebrite WEB portal benyttes av butikker og kjedeledelse, og gjør oss unike.
Vi er 10 medarbeidere og grunnet sterkt økende oppdragsmengde søker vi flere kolleger til vårt kontor på Lysaker Torg.
Bli med på vinnerlaget!
Vi søker 3-5 nye medarbeidere som vil jobbe med
Microsoft BI løsninger hos de mest suksessrike kjedene!
Har du erfaring med Microsoft BI og ønske om å jobbe i et
uformelt miljø med høyt tempo og spennende oppgaver?
Kontakt oss på [email protected] eller ring Øyvind på
95824430! Henvendelser vurderes fortløpende!
4
DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET
BEDRIFTSØKONOMINORGE.NO
NYHETER
Simula-ledet forskingsprosjekt skal
gjøre nettskyene mer robuste, elastiske
og energieffektive.
CLOUD COMPUTING
Jan-Terje Nordlien
CEO, Altoros
FOTO: ALTOROS
Big data
ser deg
Ny teknologi og innovasjon bruker Big data til å
analysere informasjon på
en helt ny måte.
dette Big Data handler om, sier
Nordlien. Man skal vite ting om
forbrukeren før konkurrentene –
til og med før familien.
Jan-Terje Nordlien er en av Norges fremste eksperter på Big
data. Han forteller at man kan
bruke denne teknologien til å forutse endringer i informasjonen
man samler inn. – Det er vanlig at
store retailkjeder bruker Big Data
for å analysere forbrukernes kjøpemønster. Det tilbys kundekort
fra forskjellige kjeder, og de fleste har også apper.Dette er ikke for
å gi deg en app, men for å samle
inn data om deg, forteller Nordlien. Når du har denne appen kan
kjedene se hva du kjøper. Men
bruker de Big Data, kan de også
se hva du kanskje vil komme til
å kjøpe.
Redder også liv
Vet mer om deg
Nordlien gir et eksempel fra USA.
– En 17 år gammel jente hadde en app fra et hypermarked.
Markedet sendte jenta kuponger til blant annet mammaklær,
barnekrybber og lignende. Da faren hennes så dette, ringte han
kjedens markedssjef og spurte
om de virkelig oppmuntret den
17 år gamle datteren hans til å
bli gravid. Sjefen unnskyldte seg,
og forklarte at det er et avansert
system som sender ut kupongene. Dager senere ringte faren tilbake og unnskyldte seg.Han hadde nettopp funnet ut at datteren
var gravid i tredje måned. Det er
Nordlien forteller at dette også
brukes i helsevesenet. Sykehusutstyr kan bruke Big Data til å
forhindre utstyrssvikt, og heller
gjøre løpende vedlikehold. Man
kan se historiske endringer i utstyrets egenskaper, og der man
tidligere måtte fikse utstyret når
det stoppet,kan man nå kontinuerlig vedlikeholde det for å forhindre at det stopper, forteller
Nordlien.
Skyteknologi
Nordlien forteller at for å behandle Big Data må man bruke skyteknologi, såkalt cloud
computing. - Mange tenker at
skyteknologi er et produkt, men det er
faktisk systematisering av
datamaskiner. Man
setter rett
og slett
sammen
en samling av datamaskiner for å jobbe sammen
mest mulig effektivt, avslutter
Nordlien.
GRØNNERE
CLOUD
COMPUTING
De færreste vil finne på å gå til
anskaffelse av sin egen strømgenerator for sikker strømforsyning. I stedet oppretter de et strømabonnement, som alle andre.
Cloud computing handler om det
samme. I stedet for å utføre dataprosessering eller samle all datamengden innomhus, med alt det
innebærer av vedlikehold og våkenetter, så abonnerer man på en
skytjeneste. I en tid der mennesker setter vekk
cd-platene, for i
stedet å abonnere på musikken via
streamingtjenester, er denne formen
for dataforvaltning ogErnst Gunnar
Gran
Forskningsleder,
Simula research
laboratory
FOTO: SIMULA RESEARCH LABORATORY
ESPEN BORGE
[email protected]
så i ferd med å finne fotfeste ute i
allmennheten. Cloud computing
– «ryggraden for tjenester i fremtidens Internett» – er ikke lenger
fremtid. Den er her og nå.
Det er mot et slikt bakteppe
at forskningsprosjektet «Efficient and Robust Architecture for
the Big Data Cloud – ERAC» kommer inn. Prosjektet er ledet av
Ernst Gunnar Gran i Simula Research Laboratory, og er støttet av
Forskningsrådet. Arbeidet handler i korthet om å gjøre nettskyene
mer effektive, robuste, elastiske og
energigjerrige ved håndtering av
store mengder data.
– Målet vårt er at man skal få
mer igjen for hver watt som puttes
inn, forklarer Gran.
Flytte mellom maskiner
Utviklingen er både ønsket og
gitt av seg selv. Miljøbevissthet og
«strømtak» knyttet til selve infrastrukturen har gitt et skyv i retning av «grønnere nettskyer».Et av
grepene Simula titter nærmere på
er virtualisering, sier Gran.
– Virtualisering handler om å
kunne flytte jobber mellom maskiner, mens de kjører, med minimal nedetid.
Uten virtualisering må man
stoppe prosessen og starte opp
på nytt på en annen maskin, om
den første maskinen ikke strekker til.
Organisk skalering
Virtualisering gjør derfor nettskyene mer elastiske. For virksomheter med sterkt skiftende
pågang kan det være spesielt mye
å hente ved å ta i bruk skytjenester.Ta for eksempel Altinn, der aktiviteten går på lavbluss unntatt
de få dagene der folk skal sjekke selvangivelsen. Likevel er det
disse hektiske dagene som setter premissene og bestemmer
dimensjonen på maskinparken.
Året rundt.
– Med en nettskyløsning kunne
dette vært skalert på mer organisk vis. Kapasiteten og behovet
ville vært mer avstemt, sier Gran.
HÅVARD NYHUS
[email protected]
Simula Research Laboratory is
dedicated to tackling scientific
challenges with long-term impact
and of genuine importance to
real life.
Research - Education - Innovation
DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET
BEDRIFTSØKONOMINORGE.NO
5
Hybride skyløsninger kan revolusjonere
driften i en rekke virksomheter, mener
Mats Kåvin i CGI.
Arbeidsflyt med
hybride skytjenester
CLOUD COMPUTING
All data i Norge
– Dette er en revolusjon, sier Mats
Kåvin i CGI. Han er ansvarlig for
salg av skytjenester i CGI Norge.–
All kommunikasjon i virksomheten samles på ett sted. Du kan ringe, sende e-post, chatte, dele filer og
skrivebord,holde tele- og videokonferanser eller presentasjoner i én
og samme tjeneste.Hybride skytjenester defineres som en blanding
av to tjenester. Fleksibiliteten i en
«privat sky» kombineres med tjenestetilbudet fra andre skyleverandører som for eksempel Microsoft
Office 365. Slik får kunden «en sømløs,singel,sign on-løsning».
Å endre systemer er ikke gjort i
en håndvending, og kan være en
krevende prosess med både psykologiske og organisatoriske implikasjoner. En helhetlig nettskyløsning må ta høyde for dette og
«snakke med» bedriftens allerede
eksisterende IT-løsninger.
– Enkelte kan være engstelige
for å ta spranget. Vår skyløsning er
imidlertid den første i sitt slag som
lagrer all data i Norge. Og ettersom
løsningen oppdateres automatisk,
slipper bedriften å tenke på oppgraderinger og feilhåndtering. Slik
kan kunden være trygg på at datasikkerheten ivaretas.
Sikkerhet og fleksibilitet
Bevegelser i markedet
Kåvin forteller at denne typen skytjenester gir helt nye muligheter:
– Jeg pleier å si at de kombinerer
det beste fra to verdener. Sikkerhet
og fleksibilitet. Oppgraderinger og
tjenester testes og settes i produksjon sentralt, før disse blir gjort tilgjengelig lokalt.
En slik skyløsning kan brukes på
Windows-, Mac- og Linux-arbeidsstasjoner, nettbrett og smarttelefoner.
– Og du kan raskt skalere opp eller ned i henhold til om applikasjonene brukes mye eller lite, uten å
måtte investere i dyr maskinvare,
legger Kåvin til.
Løsningene er dessuten elastiske,
og kan enkelt tilpasses virksomhetens behov på ulike stadier:
– Slik kan man prøve seg frem.
Dette er smarte verktøy som senker terskelen for samhandling,
fjerner tidstyveri og sørger for bedre arbeidsflyt i bedriften.
Med nesten ubegrenset lagringskapasitet, solid kostnadseffektivitet og skaleringsmuligheter,
kan disse skyløsningene løse mange av IT-utfordringene flere virksomheter står ovenfor,tror Kåvin.
– Vi venter en sterk vekst
innenfor disse tjenesteområdene når markedet tar innover seg
hvilken innovasjon og kostnadseffektivitet disse tjenestene representerer. Og vi ser tendenser
i markedet allerede. Volumet på
bestillinger vokser.
Mats Kåvin
Salgsansvarlig, CGI
FOTO: CGI NORGE
FORSKNINGSPROSJEKTET ERAC . Nettskyene skal bli mer effektive, robuste, elastiske og
energigjerrige ved håndtering av store mengder data.
HÅVARD NYHUS
FOTO: ISTOCK
[email protected]
Spar penger ved å flytte IT-miljøet til skyen
CGI har erfaringen og kunnskapen som trengs.
Vi leverer en hybrid sky. Dette er en blanding av privat og offentlig nettsky:
Med CGIs skyløsning
får ditt selskap:
Privat sky hos kunde
Kunde DC
CGI sky i Norge
CGI DC
Offentlig sky
enklere IT-infrastruktur
sikker dataoppbevaring
frigjort tid og mer samarbeid
mindre reisebehov
Vi har i dag i vårt norske skymiljø:
over tusen virtuelle servere
over to års produksjonserfaring
kunder med oppsett på over hundre tusen brukere
Kontakt: [email protected] Ring og spør om skytjenester på 22 57 70 00
Lync med
telefoni
Sharepoint
Exchange
PAAS
IAAS
6
BEDRIFTSØKONOMINORGE.NO
DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET
INSPIRASJON
Big data er et av de nye buzzordene. Ved å samle og analysere store mengder data,
gjerne i sanntid, skapes et unikt beslutningsgrunnlag. Big data er fremdeles i sin
spede barndom, og NTNU har mye spennende forskning på området.
STORE MULIGHETER
I BIG DATA
FYRTÅRNSATSING. Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og
elektroteknikk ved NTNU forsker på Big Data Analytics.
FOTO: ISTOCK
NTNU
Heri Ramampiaro
Førstemanuesis ved institutt for datateknikk
og informasjonsvitenskap, NTNU
FOTO: KAI T. DRAGLAND
Big data handler om å samle inn
store mengder data og analysere dem. Dette er i ferd med å bli
big business og et høyinteressant
forskningsfelt.
– Det handler om hvordan man
utnytter og analyserer de store datamengdene. Du kan sammenligne det med store markedsundersøkelser. Når du har store mengder
data, kan du lettere generalisere
deres gyldighet og det vil være lettere å forutse gitte utfall i gitte situasjoner,forteller Heri Ramampiaro, førstemanuensis ved Institutt
for datateknikk og informasjonsvitenskap ved NTNU. Han er også
leder av IME fakultetets fyrtårnsatsing på ”Big Data Analytics”
Satsingsområder
Fyrtårnet har utpekt to hovedsatsingsområder: Industrirelevant
innovasjon og bedre helsetjeneste
i et aldrende samfunn. Man skal
blant annet benytte web-en og sosiale medier til jakt etter sosiale
trender.
– Nye og effektive metoder for
data og statistikk vil kunne gi oss
et bedre rammeverk for å analyse-
toder som kan gi innsikt i virkelige
bedriftes ekstremt store, flyktige
og heterogene data. Disse dataene
skal kunne personalisere opplevelsen til et stort antall databrukere med komplekse adferdsmønstre
og behov, sier Ramampiaro.
Hovedmålet for Prometheus er
å gjøre dataintensive selskaper på
tvers av bransjer i stand til å skape
innovasjon og fremgang med nye
produkter og forretningsideer. Alt
basert på storskala dataanalyseteknologi.
– Senteret vil gjøre det mulig for
bedrifter å hente mer informasjon,
og dermed også større verdier fra
sine datasett.Dette vil gjør det mulig å skape datadrevet innovasjon.
Samtidig vil vi får en bedre forståelse for både sikkerhetsspørsmål
og personvern i big data, sier Ramampiaro.
Industrikluster
re sosiale trender. På den måten vil
vi kunne komme med ganske nøyaktige spådommer om hva som vil
skje innen sosiale trender,forteller
Ramampiaro.
Et annet fokusområde er medisinsk bioteknologi. Gjennom å
analysere store datamengder vil
man for eksempel finne genetiske
variasjoner som påvirker sykdom.
– Målet er å skape et rammeverk,
både datamessig og statistisk, som
gjør oss i stand til å hente relevant
informasjon ut fra elektronisk hel-
ata
Biiig d
seinformasjon og genetiske variasjoner. På den måten kan se etter
samband mellom de to, sier Ramampiaro.
Prometheus
Blant NTNUs satsinger finner du forslaget om et senter for
forskningsdrevet innovasjon, det
såkalte Prometheus-senteret.
– Vi skal bli en ledende
forsknings- og innovasjonsarena
for storskala dataanalyse i Europa. Vi skal utvikle nye analyseme-
Senteret skal ligge under Institutt
for informasjons- og informatikk
(IDI), NTNU. Her har man lang erfaring innen forskning i kommersialisering av databaser,analyse og
søketeknologier. Også næringslivet skal involveres i senteret.
– Trondheim har et unikt kluster av forskningsintensive big-data-selskaper. Ved å samarbeide
med dem, skal vi skape en ny industristandard for analyse av selskapenes kjernevirksomhet, sier
Ramampiaro.
SPØRSMÅL & SVAR
Daglig leder i Comperio,
Ole-Kristian Villabø,
svarer på tre essensielle
spørsmål vedrørende
Big Data.
Hvordan gir Big Data
bedre brukerinnsikt?
- Det handler om å finne
mønster i bruksdata, og
trekke ut kunnskap om hvordan
brukerne oppfører seg. For de
som har brukere på utsiden av
brannmuren handler det ofte
om å tjene mer penger på brukerne sine, for de som har brukerne sine på innsiden av brannmuren handler det ofte om å gjøre de ansatte mer effektive.
Hva slags informasjon kan
du få ut?
- Vi kan slå sammen informasjon fra flere kilder, og
dermed gi kundene gode muligheter til å søke i berikede logger,
analysere og ikke minst visualisere resultatene. Da blir det enkelt å få oversikt over hvor brukerne kommer fra, når de er aktive og ikke minst – hva de er interesserte i. Da kan man eksempelvis finne klare forskjeller på
hvordan to forskjellige yrkesgrupper i samme bedrift har vidt
forskjellige interesseområder.
Hvordan kan du bruke den
informasjonen?
- Med forbedret brukerinnsikt vil man kunne benytte
denne kunnskapen til å skape
personaliserte systemer, tilpasset den enkeltes interesseområde. Dette skjer allerede hos de
store aktørene som Google,Facebook, Linkedin og Amazon, som
alle sammen skaper personaliserte løsninger med en automatisert tilnærming. Man kan også
gå inn på detaljnivå, og med
søketeknologi kan man gjøre
begge deler – både se etter mønster, og grave etter detaljer. Og alt
vil være tilgjengelig real time!
SJUR FRIMAND-ANDA
[email protected]
Vi mener søk er
løsningen på Big Data!
Vi tror Big Data gir store muligheter for ditt selskap, og vi vet at teknologien
er under rivende utvikling.
Comperio har mange års erfaring med å gjøre store datamengder til
verdifull kunnskap – og gir deg selskapets digitale puls ved hjelp av søk.
Se mer på www.comperio.no/bigdata
ifull
Gjortedversdøk!
m
“Med Tableau kan våre medarbeidere fra
forretningssiden lage sine egne rapporter
i løpet av minutter”
- Eystein Kleivenes, Sparebank 1
“Cognos har forenklet, forbedret
og effektivisert Statsbygg”
- Jane Hellstrand, Statsbygg
“RAV hjelper oss med å visualisere data.
Slik får vi bedre innsikt i vår virksomhet”
- Lars Sommervold, Elkjøp
RAV Norge AS | www.rav.no | 22 56 26 00
G O L D
PA RT N E R
8
DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET
BEDRIFTSØKONOMINORGE.NO
NYHETER
MODERN TEKNOLOGI. Dagens kontrollsenter med fremtidens
styringsskjermer.
FOTO: TROND-ATLE BOKERØD, OMNI PRODUKSJON.
Radikal innovasjon
i energibransjen
- Vi står overfor et teknologiskifte som gjør at vi kommer til å jobbe på helt andre
måter i fremtiden, sier Knut
H. Johansen som er CEO i
eSmart Systems.
Teknologien som brukes i energibransjen er gammel og kommer til å bli utdatert om relativt
kort tid av åpenbare grunner. Det
ene er at vi plutselig har fått en
tsunami av data. I følge IBM er
90 prosent av alle data som er tilgjengelig i verden i dag er skapt
Knut H. Johansen
CEO eSmart
Systems
FOTO: DNV GL
bare i løpet av de to siste årene.
Det andre er endringen av hva
slags data som går over internett.
Før var det mest menneskelig aktivitet på nettet. Det er i ferd med
å snu. Nå tar informasjon fra roboter og automatikk i mye større
grad over mye av internettrafikken og da må det utvikles ny teknologi for å håndtere alle disse
dataene.
Fire megatrender
- Analyseselskapet Gartner peker
på fire megatrender når de ser inn
i IT-fremtiden. Det er skybaserte
tjenester, mobile løsninger, sosiale medier og Big Data. Vi ser et
teknologiskifte der for eksempel
de skybaserte tjenestene eliminerer behovet for å ha egne servere, da snakker vi om at ny teknologi slår ut gammel teknologi. Det
Big Data
Analytics
SHORT PROGRAM
STUDIESTART:
20. APRIL 2015
Remmen kunnskapspark, Halden
MELD DEG PÅ!
www.ncesmart.com/courses
er akkurat denne typen endringer
vi arbeider med hos oss, nemlig
at en hel bransje blir utsatt for så
store endringer at de må tenke på
helt nye måter. Det kaller vi radikal innovasjon, og det er nettopp
det vi står overfor i energibransjen,
forklarer Johansen.
Firmaet han representerer, eSmart Systems, springer ut fra klyngesamarbeidet og forskningsaktivitetene i NCE Smart Energy i Halden.
Det er når man får de fire megatrendene til å virke sammen at
man også får en enorm styrke i
teknologien.
- Dette er en helt annen arkitektur enn det vi har sett i de fleste bransjer frem til i dag, og det er
bare noen svært få aktører som har
vært flinke til å bruke mulighetene som dette gir.De flinkeste er Apple, Google og Microsoft.
Mange datakilder
Fremtidens energibransje vil hente data fra en rekke ulike kilder, de
automatiske strømmålerne i norske boliger er en slik kilde, men
det kan også være snakk om sanntidsmålere som både måler strømforbruk eller temperatur fra ulike
bygninger.
- Vår oppgave er å håndtere og
analysere disse dataene på en best
mulig måte slik at vi kan levere
bedre tjenester, sier Johansen.
- Et eksempel kan være at man
benytter ulike data inn i den samme analysen. Hvis noen sender en
Twittermelding om de er sinte på
det lokale energiverket fordi de
har mistet strømmen, vil meldingen bli fanget opp av vårt system
og brukt mot resten av datagrunnlaget. Vi finner ut hvor meldingen kommer fra rent geografisk og
kan da finne ut hvilke nettstasjoner, trafoer og linjer som befinner
seg i dette området. Da kan vi rette feil mye raskere. Vi utvikler også en drone som vi kan sende ut for
å finne feil basert på denne typen
informasjon. Et annet eksempel
han nevner er å jevne ut toppene
i strømforbruket slik at man unngår de store peakene:
- Hvis vi har et område hvor
strømforbruket begynner å nærme seg en topp,kan vi eksempelvis
gå inn i et eller flere oppvarmede
bygg og skru av varmen for en kort
periode for å unngå overbelastning, og bruke energien der det er
mer bruk for den,så den nye teknologien gir svært mange muligheter, avslutter Johansen.
TOM BACKE
[email protected]
Få ting går så fort som digitaliseringen av samfunnet. I følge IBM er 90 % av tilgjengelige data
i verden i dag skapt i løpet av de siste to årene. Enorme datamengder gir enorme muligheter,
og kunnskap om Big Data øker i viktighet. Innsikt i og analyse av store datamengder vurderes som
en avgjørende faktor for opprettholdt og økt konkurransekraft i årene fremover.
Intensivkurs i Big Data
Analytics for ledere
* 4 dager sammenhengende med start mandag 20. april.
* Kurset tar for seg grunnleggende kunnskap om Big Data (sentrale begreper, forståelse
og verktøy), siste nytt (siste fremskritt og fremtidige trender) og praktisk anvendelse
(knytter sammen teori og praktiske eksempler innenfor Smart Grid og Smart City).
DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET
BEDRIFTSØKONOMINORGE.NO
9
Norsk forskning
bringer verden videre
DATAPROSJEKT. Optique-prosjektet drives av informasjonsbehovene
til ingeniører fra forskjellige fagfelt innen energisektoren.
FOTO: HARALD PETTERSEN/STATOIL
Universitetet i Oslo har
initiert og leder et
grensesprengende nytt
dataprosjekt. Resultatet
kan du selv se i mars.
Optique har vært under utvikling
i to år, og de første testene er svært
lovende.Professor ved institutt
for Informatikk, UiO, Arild Waaler,
sier de nå sitter med løsningen på
en helt ny type problemer.
- Optique er noe nytt innen
Business Intelligence-løsninger. Optique støtter såkalte ad
hoc-spørringer. Det er laget for
situasjoner hvor folk har behov
for informasjon fra forskjellige datakilder. Ta for eksempel en
geolog i Statoil som skal vite noe
Arild Waaler
Professor ved
institutt for
informatikk, UIO
Tore Hartvigsen
Optique
prosjektleder,
DNV GL
FOTO: PIA BEATE PEDERSEN
FOTO: PIA BEATE PEDERSEN
helt spesielt om et bestemt felt,
og må trekke på en kombinasjon
av ulike datatyper. Det er dagligdags at geologene kommer med
informasjonsbehov som ingen
før har tenkt på.
Akademia og industri
En av utviklingspartnerne til UiO
er DNV GL, et selskap som har en
høy akademisk profil.
- Vi er brobygger mellom industrien og akademia, og det
er en interessant og spennende rolle, sier Tore Hartvigsen,
prosjektleder for Optique i DNV
GL. Han fortsetter med å fortelle hvordan Optique vil forenkle
innhenting av kompliserte data
betraktelig.
- Med Optique får vi et språk som
fagfolkene i industrien kan bruke.
I dag er du avhengig av dataspesialistene i jakten på data. Optique
er bedre tilrettelagt, slik at du kan
hente ut data selv, når du har bruk
for det. Det er et overbyggende system som ligger på toppen av veldig
mange forskjellige databaser. Brukeren trenger ikke å tenke på om
dataene ligger her eller der, det vil
skje automatisk.
på 14 millioner Euro, og er et samarbeidsprosjekt mellom ti partnere fra fem land. Optique-prosjektet
går over fire år, og er nå halvveis.
Om to år regner de med at Optique
er kommet så langt at industrien
vil være med og betale videreutviklingen.
- Vi har planlagt en større konferanse i mars neste år. Vi har allerede flere hundre bedrifter som
er interessert i å komme for å se
på resultatene så langt. Og vi har
plass til flere, inviterer Hartvigsen
avslutningsvis.
Samarbeidsprosjekt
Prosjektet er finansiert av
EU-kommisjonen, med et budsjett
PIA BEATE PEDERSEN
[email protected]
10
BEDRIFTSØKONOMINORGE.NO
DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET
NYHETER
- Vi er sikre på at bruken av Big Data vil forandre hvordan
etablerte virksomheter innen de fleste industrier vil arbeide
i fremtiden, sier Jørgen Christian Kadal i DNV GL.
BIG DATA VIL
FORANDRE MÅTEN
VI ARBEIDER PÅ
En av de store megatrendene i
verden er å ta i bruk big data. Det
er data som er samlet inn og analysert fra en rekke ulike kilder.
Amazon bruker big data når du
besøker nettbutikken deres og de
foreslår varer som passer godt til
din profil. Da har de allerede analysert deg, dine interesser og ditt
forbruksmønster. Netflix bruker
BigData når nye TV-serier skal utvikles og designes for at de skal
slå an.
Start i det små
I DNV GL følger de denne utviklingen tett.Helt siden 2008 har de,godt
hjulpet av BI leverandører som RAV,
IBM og Affecto,bygget opp en plattform og kompetanse for intern performance management.
- Vi har sammenstilt data fra en
rekke interne systemer for videJørgen
Christian Kadal
som er ansvarlig for
kunderettet analyse
i DNV GL
FOTO: DNV GL
re analyse og foredling til beslutningsstøtte. Dette har gitt oss et
veldig godt grunnlag for å finne
ut hvordan vi skal finne innsikter
i dataene og visualisere disse inn i
våre beslutningsprosesser. For det
er i beslutninger og endret adferd/
handlinger verdien av analysene
ligger, forklarer Jørgen Christian
Kadal, som er ansvarlig for kunderettet analyse i DNV GL.
- Jeg tror at de fleste bedrifter
som har BI miljøer og har infrastruktur til å håndtere slike data,
kan la dette være utgangspunkt
for en tilnærming mot bruk av Big
Data. Da kan en enkelt berike eksisterende løsninger eller lage helt
nye eksterne tjenester. Du slipper også store investeringene upfront, fortsetter Kadal.
Big data trend
De viktigste årsakene til at big
data nå kommer for fullt, er at
man kan hente informasjon fra
stadig flere spennende kilder som
databaser, sensorer, sosiale medier, værdata, sporingsdata osv.
Samtidig blir det flere og flere
små og billige sensorer som kon-
stant overvåker og genererer store
mengder data.
- Sammen med kraftigere og rimeligere maskiner, ny metodikk
og kompetanse, samt en helt ny
vilje og evne til å koble sammen
data på tvers av kilder og barrierer,
har bidratt til det vi nå kaller Big
Data trenden, sier Kadal.
Industri
I DNV GL arbeider de nå med følge utviklingen av mer avanserte
systemer innen ulike sektorer. De
store endringene vil komme i form
av sensorer som ikke bare analyseres av mennesker, men av andre
maskiner.
- Med moderne satellittkommunikasjon kan en nå sende data til
land fra komponenter i skip. Her
kan en analysere og forutse når
man må overhale eller bytte deler
før det oppstår feil. Man kan også
analysere data på tvers av skip eller rigger for å kunne optimalisere ved å lære av de beste. På sikt vil
dette automatiseres ved at motorene kobles direkte sammen via internett, noe som omtales som ‘Tingenes Internett’. Det samme ser
vi i kraftbransjen der systemene
snakker sammen på tvers av barrierer og ikke bruker kraft fra fossil kraftproduksjon når det blåser
mye, men sjalter automatisk over
til grønn energi fra vindkraft isteden, fortsetter han og tilføyer:
- Vi er midt i et stort teknologisk
skifte der det er viktig at bedriftene følger med i utviklingen. Vi har
sett nye typer selskaper har tatt
store markedsandeler basert på
en ny digital plattform i etablerte bransjer som musikk, media og
varehandel. Vi vil nå se tilsvarende dukke opp i våre mer tradisjonelle industrier, basert på evne til
å håndtere og analysere store datamengder for å levere nye typer tjenester. Et eksempel kan være flyindustrien. Motorleverandører leaser nå ut motorene og gjennom
konstant overvåking fra sine fabrikker sørger de for optimalt vedlikehold.Denne utviklingen vil angå både våre kunder og oss, derfor
følger vi nøye med på denne utviklingen, avslutter Kadal.
TOM BACKE
[email protected]
DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET
UTVIKLING I SKIPSINDUSTRIEN. Autonome skip kan bidra til å redusere
dødsulykkene i skipsfarten med dramatiske 90 prosent. FOTO: DNV GL © TOFTENES MULTIVISJON
BEDRIFTSØKONOMINORGE.NO
11
Big data i
skipsindustrien
DNV GL har som målsetning å bidra til å redusere
drivstofforbruket med 60
prosent og antallet ulykker
i skipsfarten med 90 prosent, men uten å øke fraktkostnadene.
I dag slipper skipsfarten ut 900
millioner tonn Co2 hvert år, samtidig går 900 liv tapt.
- Gjennom flere initiativ, noen
basert på big data og analyse, har
vi satt oss som mål å bidra til å redusere drivstofforbruket med 60
prosent og antall ulykker med 90
prosent. Det høres kanskje urealistisk ut,men vi kan redusere utslippet fra et skip med 10 til 15 prosent
uten å gjøre tekniske endringer.
Ved å samle data fra mange skip
kan man utvikle nye modeller som
både tar hensyn til værdata, optimal hastighet mellom havner,
hvordan skipet til enhver tid er
trimmet, hvordan motorer er justert etc. Gjennom analyse og god
visualisering for f.eks. kapteiner
og flåteansvarlige, kan man drive
gjennom endret adferd og store reduksjoner,forteller Kadal i DNV GL.
Autonome skip
- Kanskje snakker vi en dag om autonome, eller nesten helautomatiske skip. Mennesker er gode til
å løse komplekse problemstillinger,men vi er ikke like gode når det
kommer til rutinemessige oppgaver. Vi er ikke så gode til å holde
vakt på brua, eller til å følge med
på lyssignaler om natta uten å sovne. Så hvis maskinene kan overta
en del av disse oppgavene som ofte rammes av menneskelig svikt,
og samtidig hjelpe oss med både
de komplekse og uforutsette beslutningene, tror vi at det også kan
bidra til å redusere dødsulykkene
i skipsfarten med dramatiske 90
prosent, avslutter Kadal.
TOM BACKE
[email protected]
12
BEDRIFTSØKONOMINORGE.NO
DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET
EKSPERTPANEL
Jørgen Christian Kadal
ansvarlig for kunderettet analyse, DNV GL.
Arne Kjørsvik
CMO, Marine Cybernetics
Kjell H. Husby
Adm. Direktør, Extend AS.
Kjetil Kalager
Senior rådgiver, Affecto AS
FOTO: PIA BEATE PEDERSEN
FOTO: MCJ
FOTO: EXTEND AS
FOTO: AFFECTO AS
■ Hvilke data er av spesiell interesse i
maritim og olje & gass industrien?
I maritim og olje og gass industrien finnes
det enorme mengder data spredt rundt hos
alle aktører. Dataen blir som regel generert
for et eget formål (f.eks. oljeleting), eller som
et biprodukt av et prosjekt eller prosess (e.g.
Sporingsdata (AIS) for skip som egentlig er
et antikollisjonssystem).
Det nye nå er at disse dataene kan settes
sammen og anvendes til andre formål til
tross for at det er store mengder det er snakk
om, eller at de har høy oppløsning og finnes
på mange forskjellige formater (f.eks. strukturert eller ustrukturert).
■ Hvordan kan big data bidra til økt
verdiskaping i maritim og olje & gass
industrien?
Den største utviklingen i Maritime og Olje &
Gass industriene vil sannsynligvis komme
fra at økt innsamling og økt bruk og av sensordata både i eksisterende systemer, men
også på tvers av systemer og installasjoner.
Dette vil kunne bidra til å gjøre disse industriene sikrere, smartere og grønnere. Sikrere gjennom økt pålitelighet av komponenter
og systemer gjennom prediktivt vedlikehold,
bedre styring og beslutninger rundt operasjon og vedlikehold, økt automatisering og
bedre risikobasert trafikkstyring. Smartere
gjennom lavere vedlikeholds og operasjonskostnader, mer effektiv logistikkstyring,
og redusert energibruk.Grønnere gjennom
lavere utslipp og redusert ulykkesrisiko.
■ Hvilke teknologier gjør seg gjeldene
for å håndtere big data i maritim og
olje & gass industrien
I maritime og Olje & gass,så vil sannsynligvis
alle nye teknologier og metoder være aktuelle, fra sensorteknologier til datamaskinoppsett med enorme lagrings og prosesserings
kapasiteter til nye metoder for å prosessere
og visualisere sammenhenger og innsikter
som kan brukes til å ta eller automatisere beslutninger. Det siste vil fort komme som en
del av det mange omtaler som ”The Internett of tings”, der både rådata, prosessert data,modeller og erfaring kan utveksles direkte
mellom komponenter og systemer som i utgangspunktet ikke henger sammen.
■ Hvilke data er av spesiell interesse
innen offshoresikkerhet?
Vi opererer i en bransje der det stilles
svært strenge krav til dokumentkontroll,
sikkerhet og effektiv prosjektgjennomføring. Big Data, Metadata og avansert søketeknologi som kan hjelpe oss å redusere
feil i kontrollsystemene og i forlengelsen
av det styrke kapasiteten og ytelsen, er
derfor helt avgjørende. Vi ser altså på big
data som en måte å effektivisere driften
på, og å få tilgang til større ressurser. Og til
å styrke sikkerheten.
■ Hvordan kan big data bidra til økt
sikkerhet i offshore industrien?
Når vi samler inn store mengder data, kan
vi bedre etterprøve hvor godt kontrollsystemene virker. Slik får vi ned feilraten og
kan skape stadig bedre modeller. Dette via
skreddersydde løsninger som løser behovene for sporbarhet og kontroll. Her ligger det
med andre ord et stort sikkerhets- og inntjeningspotensial.
■ Hvilke teknologier gjør seg
gjeldende for å håndtere big data
innen ditt felt?
Vi snakker om store datamodeller med tilgang til mange datakilder. Da er gode filtreringsteknikker alfa-omega, det vil si
evnen til å fjerne feildata fra databasen.
Embedded programvare og elektronikk,
overvåkningssystemer og forretningskritiske applikasjoner, softwarearkitektur, modelleringsmetodikker – all denne
teknologien er uvurderlig for å
håndtere big data og metadata.
■ Hvilke data er av spesiell interesse
for Helse og Havbruk?
Helserelaterte sensorer blir så rimelige og
tilgjengelige på verktøy som mobil og nettbrett, at folk selv kan ta prøver som blodtrykk, blodsukker. Innen havbruk vil virksomhetene vite mest mulig om hvert enkelt,av millioner individ.Analyse av meteorologiske data, temperatur og havstrømmer for tidlig varsling av risikofaktorer for
biologisk masse, er også viktig.
■ Hvordan kan big data bidra til økt
verdiskaping i Helse og Havbruk
Raskere og bedre beslutninger i begge industrier. Tidlige indikatorer på utviklingen. EUs «Digitale Agenda» slår fast at 50
prosent av produktivitetsveksten vil komme fra bruk av IKT.
■ Hvilke teknologier gjør seg
gjeldende i Helse og Havbruk for
å håndtere big data
Ubegrenset overføringskapasitet fra mobile enheter,av individuelle helsedata,kan
erstatte mange av dagens oppgaver hos legekontorer og sykehus, noe som frigjør tid
og areal. Krever kompetanse å bygge dette
opp, men gevinstene er store.
Innen havbruk kan datafangst og hendelsesregistreringer gi risikoindikatorer
på viktige målområder. Ved kontinuerlig
datainnhenting fra flere prosesser,der store, skjulte deler av «data-isfjellene» ligger,
kan dette gi et helhetlig Big picture!
For å bruke «Big data» på en virkningsfull måte, må vi være i stand til å inkludere
datafangst, konservering, søk, deling, lagring, overføring og visualisering. Viktig å
oppnå bedre dialog mellom menneskelig
intuisjon og virkeligheten som «big data»
representerer.
EQS Risk Management gir:
Løpende oversikt over risikosituasjonen i de
aktuelle deler av virksomheten
Utfyllende støtte for beslutninger som kan
underbygge måloppnåelse
Effektiv iverksettelse av tiltak for kontinuerlig
forbedring
■ Hvilke data er av spesiell interesse?
Ta først i bruk interne data som transaksjoner og hendelser og hent ut de umiddelbare gevinstene. Legg deretter til ekstern
og ustrukturert data fra sosiale medier for
å hente ut de store effektene for din organisasjon. Interne data er som regel allerede
innsamlet, integrert, strukturert og standardisert i et velfungerende datavarehus.
Ved å bruke eksterne kilder kan data berikes kraftig og forutsigelsene blir langt mer
nøyaktige.
■ Hvordan kan big data bidra til økt
verdiskaping?
Det er tre områder for verdiskapning ved
Big Data: Mennesker, prosesser og risiko.
Mennesker kan nå få tilbud om produkter og tjenester som de faktisk ønsker på
det tidspunktet de trenger det og unngå å
bli overøst med meningsløs og tilfeldig reklame.
Prosesser på for eksempel vedlikehold
eller servicesentre kan bli smartere. Ved
å kontinuerlig analysere årsaker og sammenhenger og å bruke maskinlæring bygges det opp en erfaringsbase som effektiviserer arbeidsgangen.
Risiko og svindel eller feil har ofte store
utslag på bunnlinjen og resultatene i en bedrift. Bank, forsikring og telecom har i mange år gjort grundige vurderinger av sine
kunder.Her har mange bransjer mye å lære.
■ Hvilke teknologier gjør seg
gjeldene i for å håndtere big data?
De store aktørene som IBM, Microsoft,
Oracle, SAP med flere har alle gode verktøy
for Big Data og avansert analyse. Felles for
dem er at man kan begynne i det små og
kan skalere opp etter som nytteverdien har
blitt påvist. Hva skal man velge? Det er avhengig av ambisjoner, visjoner og en gjennomtenkt forretningsplan. Det viktigste er
å få egne erfaringer – så kom i gang!
Kontakt:
Extend AS
Telefon: 73 54 61 00
[email protected]
www.extend.no
14
BEDRIFTSØKONOMINORGE.NO
DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET
NYHETER
BIG DATA SOM VERKTØY. Nyttig styringsinformasjon kan
FOTO:JERNBANEVERKET/NJÅL SVINGHEIM
bidra til å forbedre togtilbudet.
NSB bruker big data for å skaffe seg oversikt over hvor mange passasjerer de har på
de ulike togene. Det skal hjelpe dem til å ta klokere beslutninger.
AUTOMATISK
PASSASJERTELLING I NSB
NSB
Petter Blytt Jerven
Senior Controller I NSB
FOTO: PRIVAT
Du er sikkert ikke klar over det,
men sjansen for at du blir scannet
med infrarøde stråler når du går
inn eller ut av togene som opererer i Oslo og Akershus er stor. Der
har nemlig NSB skaffet seg et system som heter Automatic Passenger Counting, eller APC. Det teller
passasjerer inn og passasjerer ut
slik at man til enhver tid vet hvor
mange passasjerer som er på toget.
- Vi har ikke hatt oversikt over
akkurat hvor mange som reiser
med togene våre i Oslo og Akershus på daglig basis, men hatt noen manuelle tellinger hver høst og
vår. Men disse dataene gir ingen
informasjon om variasjon over tid,
sier Petter Blytt Jerven som er senior controller i NSB. Mange vil
kanskje tenke at man bare kunne
telle solgte billetter for å skaffe seg
nødvendig oversikt, men så enkelt
er det ikke, siden mange bruker
månedskort eller dagskort. Situasjonen kompliseres ytterligere siden NSB og Ruter samarbeider om
billettsalget i dette området.
- Vi vet at det er løst en billett,
men vi vet ikke om vedkommende bruker den på trikken, bussen,
t-banen eller på toget, forklarer
Jerven.
Styringsinformasjon
Trafikktallene som NSB nå får vil
gi informasjon på mange plan.
- For det første om hvor passasjerene er og hvilke tog de benytter,
det gir oss svært nyttig informasjon om reisemønsteret til kundene våre, nyttig styringsinformasjon som kan bidra til å forbedre
togtilbudet.Vi kan også benytte informasjonen som input slik at fordelingen av billettinntektene mellom NSB og Ruter blir mer nøyaktig, forteller Jerven.
Også i forbindelse med avvikshåndtering er det nyttig med bedre informasjon:
- Hvis vi for eksempel har problemer om vinteren med få tilgjengelige togsett, så vil vi med
denne informasjonen vite på hvilke avganger vi kan redusere fra et
to til ett togsett. Informasjon om
hvilke avganger som er høyt belastet og hvilke som ikke er det vil
danne det grunnlaget vi trenger
for å ta kloke beslutninger, fortsetter Jerven.
Startet i 2006
APC vil komme som standard i alle
nye togsett, og er allerede montert
i mye av det gamle
materiellet. De første testene ble
gjort så tidlig som i 2006, men det
var først på forsommeren i 2013
at NSB hadde rullet ut nok sensorer til at tellingene kunne startes
på alvor. Foreløpig er målet at 25
prosent av togene i Oslo og Akers-
hus har dette utstyret. Det er tilstrekkelig til å gjøre nøyaktige beregninger. Norsk Regnesentral har
lagd de statistiske modellene som
må til for å anslå antallet som går
av og på for tog uten telling eller
der det er feil i tellingene.
Prognoser og simulering
- De statistiske modellene som
Norsk Regnesentral utvikler skal
også brukes til prognostisering og
sanntidsestimering.Det betyr at vi
bruker løpende tellinger i løpet av
et driftsdøgn for å kunne si noe om
hvordan videre trafikkutvikling
blir resten av døgnet.Prognosemodellen vil kunne si noe om forventet trafikk per tog for de neste tretti dager, avslutter Jerven.
TOM BACKE
[email protected]
Vi hjelper deg med å få
Big Insight!
Norsk Regnesentral har mer enn 40 års
HUIDULQJLnDQDO\VHUHPRGHOOHUHRJ¿QQH
mønstre i store og små, strukturerte og
ustrukturerte datasett.
Se mer på www.nr.no/samba
Norsk Regnesentral (NR) er et forskningsinstitutt som utfører oppdragsforskning
innenfor en rekke anvendelsesområder som bank, forsikring, klima, marin, helse,
industri, transport og forvaltning.
DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET
BEDRIFTSØKONOMINORGE.NO
15
STOR TRO PÅ BIG DATA. – For oss er det viktig å få fram at teknologien bak big data skal brukes til
FOTO:KANTEGA
automatiserte beslutninger som gir verdi for kunden, sier Atle Prange i Kantega.
Big data har kommet for å bli. Men er det nyttig for alle?
Og hvem har definisjonsmakten?
BIG DATA – BIG HYPE?
BIG DATA
Atle Prange
Senior systemutvikler, leder i faggruppen
for big data, Kantega.
FOTO: LENA JOHNSEN
Atle Prange fra det norske IT-selskapet Kantega, åpner for flere spørsmål knyttet til big data.
Han er systemutvikler og leder
for faggruppen for dataanalyser
og spør: Hva snakkes det egentlig når big data diskuteres?Som
betegnelsen indikerer, er emnet
vidt og må avgrenses og spissformuleres. – For oss er det viktig
å få fram at teknologien bak big
data skal brukes til automatiserte beslutninger som gir verdi for
kunden. Det er ikke sikkert at dataene trenger å være så store heller. Atle Prange omtaler big data
bevisst som et verktøy på linje
med andre nyvinninger som eksempelvis ERP. Da ERP ble lansert, kastet alle seg med og trodde de bare måtte ha dette. ERP ga
store konkurransefordeler, men
langt fra alle klarte å utnytte fordelene. Atle Prange poengterer at
et nytt system ikke alltid kan løse alle utfordringer. Slik er det også med big data.
Treffer blink
All endring krever
Kantega har stor tro på big data.
Bedrifter som lykkes, får ofte resultater på bunnlinjen. Skal du
kjøpe noe fra nettet, vil teknologien gi en bedre handleopplevelse. Når du gjør en bestilling, legger du igjen spor og mater databasen. Nettstedet kopler deg opp
mot statistikk som nå automatisk foreslår andre varer du ganske sikkert vil like. De og regelrett
spådd framtiden. Rådene, forslagene og reklamen oppleves personlig og treffende.
– Vi har stor tro på big data, men
ikke kun rettet mot en bedrift sine kunder, sier Prange. I diskursen
om big data, inkluderer han også
dataanalyse på logistikkplanlegging og proaktiv feilhåndtering i
prosessindustrien.
De som best evner å benytte seg av
big data er selskap som bygget sine forretningsmodeller rundt denne teknologien,mener Atle Prange.
Større bedrifter kan oppleve at det
er ressurskrevende å implementere. Teknologien kan kreve store
omstillinger som kanskje går gå på
tvers av en allerede etablert forretningsmodell.
– Hele bedriftskulturen skakes
på, sier Prange. – Ikke alle bedrifter verken er klare eller i stand til
dette. Er de eksempelvis villige til
å endre sin forretningsidé? Har de
mulighet til å skru sine produkter
slik at de til en hver tid er tilpasset
deg og meg?
– Big data er kun er et verktøy
og ikke et It-problem, men åpner en helt ny måte å tenke bu-
siness på, sier Prange. I møte
med sine kunder føler han seg
forpliktet til å belyse verktøyets
fordeler og ulemper. Her diskuteres bedriftens mulighet til å
tilpasse seg ny teknologi og ikke
minst, evne til å omstrukturere
driften for dermed å dra nytte av
informasjonen.
– Men det er langt fra sikker på
at tilgangen på big data er svaret
på alle spørsmål, avslutter Prange. Med det voldsomme presset på
hypen kan enkelte kanskje føle at
de må hive seg på bølgen for å ikke
sakke akterut. Prange ber oss være realistiske:
– Big data er ikke noe man bare
kjøper, og så er alt i boks.
MARTE ØSTMOE
[email protected]
16
BEDRIFTSØKONOMINORGE.NO
DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET
INSPIRASJON
KONKURRANSEFORTRINN. I fremtiden vil det være et tydelig skille mellom dem som
velger å foreta analyser av egen og potensiell kundekrets og dem som holder seg til
FOTO: ISTOCKPHOTO
tradisjonell markedsføring
Microsegment
gir relevante tilbud
Som bruker av sosiale medier, internett og mobil planter vi stadig informasjon om oss selv.
Som svar får vi relevant informasjon og tilbud tilpasset våre individuelle behov.
Henrik Slettene
Nordisk ansvarlig i Center of Excellence
Information Management, SAS Institute
FOTO: SAS INSTITUTE
I et marked med uendelig
mange produkter, i dette
mylderet er det om å gjøre
å komponere relevante
tilbud.
For hvor irriterende er det ikke å
stadig bli oppringt av selgere som
skal tilby noe vi ikke trenger? Hvor
lykkelige blir vi ikke når en selger
ringer oss nettopp i det vi behøver
ny forsikring, nytt mobilabonnement eller et lån?
Alt avhenger av å treffe den rette
kunden til rett tid. Men hvordan?
– Nøkkelen ligger i data du allerede har eller kan skaffe deg. Dette
sier Henrik Slettene. Han er nordisk ansvarlig for Center of Exellence Information Management i
SAS institute. Selskapet hjelper både privat og offentlig sektor med å
omdanne data til kunnskap.
– I et marked med uendelig
mange produkter, i dette mylderet er det om å gjøre å komponerer relevante tilbud, presiserer
Slettene. Han vet at flere selskap
selv sitter med store mengder informasjon om egen kundegruppe, men de ferreste klarer å sorte-
re, håndtere og analysere denne
kunnskapen. Klarer de dette, vil
det kunne gangne både bedriften
og kundene.
Styrket tillit
Men store mengder personlige
opplysninger kan selvsagt by på
utfordringer.
– Kanskje klarer du å holde kontroll på informasjonen internt i
virksomheten, sier Henrik Slettene og fortsetter: – På nettet må
forholdet mellom eier og bruker
av informasjon være basert på
tillit. Slettene ser utfordringen og
kontrasten mellom flyten av informasjon og behovet for personvern, men så lenge tillitsforholdet
er etablert, og selskapet hele tiden
viser seg tilliten verdig, er kunnskapen til nytte for begge parter,
mener han og synes å oppleve at
kunden faktisk er interessert i å
fortelle mye om seg selv, for så å
få relevant informasjon tilbake.
Slettene viser her til forbrukerens
faktiske mulighet til å eksempelvis stenge facebook for andre enn
nære venner. Veldig få gjør nettopp det. Enorme mengde privat
informasjon er dermed åpen for
alle. – Men, presiserer Slettene: –
Det er selvsagt en veldig liten prosentandel som kan brukes til noe
nyttig.
Kulturell endring
I følge Slettene vil det i fremtiden
her skje et tydelig skille mellom
dem som velger å foreta analyser
av egen og potensiell kundekrets
og dem som holder seg til tradisjonell, tilfeldig markedsføring.
– Den siste kategorien vil oppleve et konkurransemessig drawback, mener han og kan henvise
til flere selskap som han selv har
hjulpet. Ny teknologien gjør det
mulig å jobbe på helt nye måter.
Ved hjelp av store mengder informasjon, bearbeidet med statistiske modeller, kan en kunderådgiver nå snu en klagesituasjon til å
ende opp med et salg som begge
parter er fornøyde med.
Når bedriften selv kontakter kunden og på forhånd har samlet inn og
analysert data om han eller henne,
er det letter å imøtekomme de individuelle behøv og ønsker. Dette selv
under tidspress.
– Kanskje har du kun fem minutter sammen med kunden i løpet av
et år,sier Slettene: – I slike tilfeller et
det spesielt viktig å være forberedt.
Slettene er sikker på at strategisk
bruk av Big Data er fordelaktig. –
Skal du snu deg raskere i markedet,
trenger du tilgang til informasjonen, samt kapasitet til å analysere
den effektivt,avslutter han.
MARTE ØSTMOE
[email protected]
Analytics & Hadoop
Så mye data.
Så liten tid.
Så enkelt.
Hva hjelper det med mengder av Big Data hvis du
ikke kan analysere dem? Eller hvis du må vente på
resultatene i dager eller uker? Ved å kombinere den
analytiske kraften ved bruk av SAS® og Hadoop, kan
du gå fra data til beslutninger i ett enkelt, interaktivt
miljø – og få hurtige resultater med størst mulig verdi.
Les rapporten fra TDWI
sas.com/tdwi
SAS and all other SAS Institute Inc. product or service names are registered trademarks or trademarks of SAS Institute Inc. in the USA and other countries. ® indicates USA registration. Other brand and product names are trademarks of their respective companies. © 2014 SAS Institute Inc. All rights reserved. S129539US.0914
18
BEDRIFTSØKONOMINORGE.NO
DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET
EKSPERTPANEL
Nils-Roe Fjørtoft
Regionsdirektør, Umoe Consulting
Mats K. Kristiansen
Chief Operating Officer, Profitbase
Morten Christiansen
Administrerende direktør, Coromatic AS
FOTO: TL FJØRTOFT.
FOTO: PROFITBASE
FOTO: CORMOMATIC AS
■ Hvilke forutsetninger må være tilstede for
å lykkes med Business Intelligence?
For å lykkes må man ha vilje og evne til å ta ut effekten. Det
viktigste er at de som forstår virksomhetens mål og planer
forstår hva en god BI-løsning kan bidra med, og at de har viljen til å involvere seg for å få det til. Best resultat får man om
de både er eier og drivkraft bak løsningen. Det er etter hvert
en god del som kan levere på teknikk og IT, men det er viktig
å forstå løsningene i forhold til aktuelle mål og planer.
■ Hvilken betydning kan Business Intelligence
ha for organisasjoner i norsk næringsliv?
Det finnes veldig ofte – kanskje alltid – ikke-høstede gevinster i egen virksomhet. God bruk av BI forbedrer virksomheters evne til å nå egne mål. Og titter man ut vinduet, vil
stadig flere av virksomhetene man sammenlignes med bli
flinkere. Derfor blir det etter hvert et krav at man er god til
å styre virksomheten og ta gode beslutninger. Man vinner
hverken sjakkspill eller markedskonkurranser uten gode
analyser og planlegging.
■ Hvilke trender innenfor Business Intelligence vil
ha størst betydning de kommende årene?
Den aller viktigste trenden er at flere bruker det. Både flere
virksomheter og flere brukere i virksomheten. Det betyr at
vi kan forvente følgende betydningsfulle endringer: (1) Virksomheter får stadig bedre kontroll på egne data.(2) Virksomheter blir stadig bedre til å rapportere, sette sammen data,
og spå om fremtiden – og dermed flinkere til å nå sine mål.
(3) BI-verktøy blir bedre til å håndtere flere forskjellige behov.(4) Kunder og brukere vil etter hvert forvente å få rask og
smidig tilgang til egne data.(5) Bare de beste virksomhetene
vil ha fornøyde brukere/kunder/ansatte.
■ Hvilke forutsetninger må være tilstede for
å lykkes med Business Intelligence?
God forankring i bedriftens ledelse. Bedriften må ta et aktivt eierskap til løsningen. God datakvalitet er essensielt for
å muliggjøre gode analyser.«Garbage in – Garbage out».Gode
analyser starter med gode data. BI-løsningen bør gjøres tilgjengelig for alle beslutningstakere og ikke bare ledergruppen. Velg en leverandør som har erfaring fra din egen bransje og som forstår de problemstillingene du står overfor. Fokusér på nøkkeltall brukerne har anledning til å påvirke. En
BI-løsning må ikke være altomfattende fra dagen den tas i
bruk. Sørg for å implementere en løsning som er enkel å videreutvikle og kan vokse i takt med bedriften.
■ Hvilken betydning kan Business Intelligence ha
for organisasjoner i norsk næringsliv?
Norske bedrifter konkurrerer i økende grad med utenlandske virksomheter, som har vesentlig lavere kostnadsnivå
enn oss selv.BI er,og vil i framtiden være løsningen for hvordan norske bedrifter kan optimalisere drift, produksjon, og
opprettholde et konkurransefortrinn overfor disse konkurrentene. God styringsinformasjon gir god beslutningsstøtte. Gode beslutninger gir bedre lønnsomhet. God lønnsomhet gir grunnlag for større handlefrihet . Bygge sterkere kunderelasjoner. Business intelligence kan bidra til å pptimalisere inntektsdrivende strategier, Oppnå bedre kostnadseffektivitet, forbedre produktivitet, agere på trender
og unormale avvik, samt prognostisere resultat, balanse og
kontantstrøm.
■ Hvilke trender innenfor Business Intelligence vil
ha størst betydning de kommende årene?
Behov for å analysere store datamengder, analysere data i
sann tid, tilgang hvor som helst og behov for å dele data vil
være drivere. Dette vil resultere i nye analyseverktøy for Visual Data Discovery og mobile enheter der man utnytter
forbedringer innen databaseteknologi for å gjøre BI operasjoner uten først å gjøre tidkrevende prosessering. Cloud
Computing gir muligheter for å dele informasjon mellom
virksomheter over internett. Elementer av big data vil modnes og kunne bidra med ny informasjon.
■ IT er i dag en fullintegrert del av enhver
virksomhet sammen med eksterne lokasjoner/
datasentre, hvordan kan vi sikre at alt fungerer
som forutsatt med en kontrollert nedetid (SLA)?
Siden de aller fleste arbeidsprosesser baserer seg på IT
må sikkerhet stå i høysetet. Et godt sikkerhetsnivå krever
at vi ser hele den tekniske og administrative løsningen
under ett - fra bruker og helt ut til tjenestested. For å oppnå en optimal økonomi er det viktig at alle elementer har
samme sikkerhetsnivå. Coromatic sine analyser viser ofte at deler av kundenes anlegg har vesentlige mangler i
forhold til forventet nivå. I den forbindelse er det viktig å
ta med seg at investeringer som sikrer tekniske løsninger
betaler seg i form av redusert forretningsmessig risiko.
Vedlikeholdskostnadene blir også redusert gjennom å ta i
bruk ny teknologi og sørge for rutinemessig service.
■ Hvordan designe et datasenter som møter
virksomheters behov for å foreta raske endringer?
Løsningene må baseres på kundens behov, ikke teknikk.
Vi må først analysere dagens situasjon hos kunden, videre få oversikt over krav, ønsker og behov.Analysen danner
en plattform for å utarbeide en optimal løsning. Datasentrene må designes med tanke på at behov vil endre seg,
og derfor er fleksibilitet et nøkkelord. Å definere og muliggjøre energi- og kostnadseffektive steg er også viktig.
Dagens datasentre er mer miljøvennlige og har høyere utnyttelsesgrad som igjen gir både miljøet og virksomhetene store besparelser. For å sikre en optimal løsning for datasenteret bør et forarbeid med behovsanalyse, design og
dimensjonering alltid ligge til grunn.
■ Hvordan ser neste generasjons datasentre ut?
Her kan vi skille mellom to ulike typer datasentre: (1)
Kommersielle, standardiserte datasentre for hvor bedrifter kan leie seg inn. Her vil det bli industrialisert og standardisert mye. Driftskostnader blir vesentlig. Likeledes at
aktuelt utleiedatasenter passer til en rekke bedrifter sitt
behov – dvs at man legger det på et sikkerhetsnivå som er
denne colocation operatørens målgruppe.(2) Spesiallagde
datasentre for enkeltkunder. Her vil et samspill mellom
datasenteret og de spesialtilpassede serverne være vesentlige for et optimalt resultat. SLA blir også stadig viktigere. Å definere servicenivå/ytelsesnivå gir forutsigbarhet. Videre kan virksomhetene, gjennom utvalgte KPIer/
måleindikatorer kreve at leverandøren etterlever avtalen
og stadig forbedrer tjenestene sine.
Right Consulting | Right BI | Dronning Eufemias gate 16 | 0191 Oslo
www.rightconsulting.no | www.rightbi.no
Person
alinform
asjon
Markedstrender
Historikk
End
rede
ngSeso joner forutsetnin
ger
s
varia
Tar du de rette beslutningene?
Med Business Intelligence og Datavarehusløsninger hjelper Pilaro sine kunder med å gjøre
viktige parametre om til relevant informasjon for
å ta de rette beslutningene.
Budsjetter
Vi styrker vår kapasitet innenfor BI, og er rustet
til å ta imot nye kunder og oppdrag.
Grunnlag for riktige beslutninger
Pilaro AS er Norges ledende leverandør av Microsoft Dynamics NAV. Vi har avdelinger i Asker, Bergen og Tønsberg.
Mer informasjon: www.pilaro.no
20
DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET
BEDRIFTSØKONOMINORGE.NO
INNSIKT
Håkon Haugli
Administrerende direktør i Abelia
FOTO: Heidi Widerøe
Alle digitale spor vi legger igjen i løpet av en dag, via sosiale medier, SMS-er, telefonsamtaler, googling, nettkjøp og
lignende genererer data. Disse fanges opp, lagres og analyseres. Det er Big data i praksis.
Dine verdifulle spor
R
Samfunnsutfordringer
Til tross for dette er det offentlige ordskiftet i Norge i
dag langt på vei preget av de mørke
sidene ved datafangst – overvåkning reiser spørsmål om personvern, og personifisert markedsføring oppleves som noe negativt.
Denne holdningen til Big data ønsker Abelia å gjøre noe med. Kjennskap til hva datainnsamling faktisk
er, og hvilke muligheter det åpner
for,må være første skritt.
Et menneske i dag skaper mer data på en dag enn et hva mennesket
gjorde gjennom et helt liv bare for
noen tiår siden. Verden får tilført
over én billiard bytes nye data hvert
eneste minutt. Koblingene og analysene av dette gjør oss i stand til
å løse voksende samfunnsutfordringer og utnytte våre felles ressurser bedre enn vi gjør i dag. Data vil
brukes til å takle miljøproblemene,
til å bedre fremkommelighet i bye-
1
ne eller til å bekjempe kriminaliteten før den skjer.
Se mulighetene
Likevel bekrefter et raskt
Google-søk at folk flest tror
Big data kun dreier seg om måling
av forbrukere, med den ene hensikt at bedrifter skal selge mer: Måling av forbrukernes aktiviteter,
både fysiske og digitale, måling av
antall ganger en forbruker søker etter et produkt, måling av kjøp gjennomført. Det er en uheldig misoppfatning.Big data handler om å kombinere forskjellige mengder data og
finne kontrastene mellom dem så
fort som overhode mulig, for å skape verdi og nytte. Næringslivet ønsker selvsagt å benytte seg av dette,
da resultatet er en bedre og mer personifisert brukeropplevelse.
Bedre måter å drive business
på er bare én liten del av gevinstene som ligger i Big data. Muligheten til å benytte dataene i et samfunnsøkonomisk og vitenskapelig perspektiv, og gjøre verden til et
bedre sted, er minst like store og like spennende. Big data er et råmateriale som offentligheten bør dra
nytte av. Vi har allerede en mengde
eksempler på anvendelse av data
som kommer mennesket til gode.
Under Japans katastrofale jordskjelv i 2011, satt landets høyhastighetstog automatisk ned farten fra
270 km/t og stanset, basert på seis-
2
miske data. Togulykker ble forhindret, menneskeliv spart. For en stadig voksende eldrebølge, vil tjenester basert på Big data gjøre at vi som
samfunn kan drive bedre tilrettelegging slik at det å bli boende hjemme er et reelt alternativ. En pilleboks som sier fra når det er på tide å ta medisinen gjør livet vesentlig mer håndterbart, en sensor som
samler inn data om ditt søvnmønster, og dermed reagerer hvis du en
dag ikke står opp,gir trygghet.
Gevinst
Abelia er optimistiske og nysgjerrige på hva fremtidens
håndtering av data kan bidra til. Vi
ser for oss store gevinster - for
mannen i gaten, for bedriften på
hjørnet og for samfunnet som helhet. Sporene vi legger igjen kan
skape verdier både for den enkelte
så vel som næringslivet. De muliggjør mer skreddersydde offentlige
og private tjenester, tillater
næringslivet å drive mer målrettet
virksomhet samt muliggjør utviklingen av helt nye tjenester basert på forbrukernes behov. Skal vi
kunne hente ut gevinstene, kreves
det et rammeverk som tilrettelegger for god anvendelse av data.
Hvordan vi kan oppnå dette er et
av temaene som vil bli diskutert på
Abelias Big Data-konferanse 3.
mars 2015.Vi håper å se deg der!
3
FOTO: TOM EGIL JENSEN / FREDRIKSTAD MEDIEVERKSTED
iktig innsamling og
anvendelse av data danner grunnlaget for norsk innovasjon, produktivitet og konkurransekraft i fremtiden.
Det vil bli avgjørende for kunnskaps-, nærings- og samfunnsutvikling, og fører til gjennomgripende endringer i måten vi lever
og skaper verdier på.
Møt framtidens utfordringer innen eiendom;
Vi tilbyr følgende
studieprogram:
Masterprogram
i eiendomsutvikling
og -forvaltning
Masterprogram på deltid for deg som arbeider med utvikling av bygg og eiendommer,
eller som har ansvar for forvaltning, drift og vedlikehold. Det tverrfaglige konseptet
Facilities Management er sentralt i utdanningen.
Datateknologi
Informatikk
Sivilingeniørstudier innen datateknologi:
Bachelor- og mastergradsutdanning innen informatikk:
Øk din kompetanse innen:
•
5-årig
master i datateknologi
• 3-årig bachelor i informatikk
™ AZYZahZVkZ^ZcYdbh[dgkVaic^c\d\"hZgk^XZ
www.ntnu.no/videre/eiendomsutvikling
(for
søkere
med
videregående
skole).
(forSe
søkere
med videregående skole).
™ :^ZcYdbh"d\egdh_Z`ijik^`a^c\
™ :^ZcYdbh©`dcdb^d\"_jh
• 2-årig master i datateknologi
• 2-årig master i informatikk
(påbygningsstudium for høgskoleingeniører).
(for søkere med bachelorgrad eller tilsvarende)
H©`cVYh[g^hi&'#bV^'%&)!`jghhiVgihZeiZbWZg'%&)#
INSTITUTT FOR
E-post: [email protected]
:"edhi/k^[email protected]
DATATEKNIKK OG
Telefon: 73 59 34 40.
IZaZ[dc/,(*.*%))$,(*.++(.
INFORMASJONSVITENSKAP (IDI).
NTNU VIDERE
112
,UHISPUNLѝJPLU[OLHS[OJHYL
9¥ќLVTNP]LSZLY
=LSWY¥]KLS¥ZUPUNLY
+07:KL[SLKLUKLWHZPLU[QV\YUHSZ`Z[LTL[,71P5VYNLLY\[]PRSL[TLKL[RYL]LUKL\[NHUNZW\UR[
5VYNLOHY]LYKLUZZ[YLUNLZ[LSV]NP]UPUNMVYWLYZVU]LYU[¥ќLRYH]MYHL[VќLU[SPNÄUHUZPLY[OLSZL
]LZLUL[O¥`[MVR\ZWrR]HSP[L[VNPRRLTPUZ[LU\[MVYKYLUKLNLVNYHÄTLKSHUNLH]Z[HUKLYY¥ќ
UH[\YVNLUOLSZL[QLULZ[LZWYLK[V]LYOLSLSHUKL[1VIILUOHY]PYRLSPN]¤Y[\[MVYKYLUKLMVY+07:
ZVTPV]LYrYOHYSL]LY[NVKLS¥ZUPUNLYVNIL]PZ[MVYHSSLH[]POHYSP]L[ZYL[[
DIPS er et robust og pålitelig EPJ-system som kjøres 24 timer i
døgnet året rundt hos 86 % av landets sykehus og har 70.000
profesjonelle brukere. I 2014 tar Oslo Universitetssykehus i bruk
DIPS og da vil EPJ-systemet være i bruk på seks av sju
universitetssykehus i Norge.
prosess med å utvikle DIPS Arena, fremtidens EPJ på ny klinisk
plattform. Faktisk er den nye kliniske plattformen bygd på den
nyeste og beste systemarkitektur, med strukturert journal som
muliggjør klinisk prosess-og beslutningsstøtte. Dette sikrer den
ÅLRZPIPSP[L[VN`[LSZLZVTLYU¥K]LUKPNPMYLT[PKLU
DIPS har gjennomført utallige vellykkede implementeringsprosjekter og kan trygt si at vi vet hva vi holder på med.
Vi forstår hvor komplisert det er å sette opp et kritisk pasientsystem slik at det fungerer godt, hvordan vi konverterer data fra
gamle systemer og hvordan tilrettelegge sikre og robuste rutiner
for systemdrift. Resultatene viser at alle systeminstallasjonene
og implementeringsprosjektene med DIPS har vært gjennomført
innenfor budsjett og tidsplan, det er en historikk som er
vanskelig å overgå.
DIPS er helt på topp når det gjelder funksjonalitet og støtter de
kravene som stilles for å realisere Samhandlingsreformen.
Vi tilbyr en helhetlig og komplett journal for sammenhengende
pasientforløp, og våre kunder trenger ikke bruke papirjournaler!
Vi har løsning for elektronisk medisinering og medisinsk kurve,
Z`Z[LTLYZVTZPRYLYLUY`KKPNHYILPKZÅ`[ZPRYLVN
helelektroniske kommunikasjonsløsninger bare for å nevne noe.
Selv om DIPS er en veteran å regne innen systemutvikling er
det ikke noe gammeldags med det vi gjør. Vi er nå midt i en
^^^KPWZUV
Medarbeidere i DIPS går på jobb hver dag med ett mål i hodet:
ࠫ\[]PRSL]LYKLUZILZ[L,71