oppsummering av høringsuttalelsene

Transcription

Regional plan for Hardangervidda - oppsummering av høringsuttalelser med frist 1. april 2011.
Til styringsgruppa
Fra prosjektleder
Regional plan for Hardangervidda. Oppsummering etter offentlig ettersyn og høring med frist 1. april 2011.
Innhold
Generelle merknader
Fortløpende oversikt over høringsuttalelser
Oppsummering og vurdering av høringsuttalelser
Samlet vurdering av noen enkeltpunkt
Oppsummering forslag til endringer
s.1
s. 2
s. 4
s. 34
s. 38
Generelle merknader
Dette notatet gir en oppsummering av alle innkomne merknader, samt mine vurderinger av innspillene. Mange av vurderingene er gjort etter rådføring/dialog
med kommunenes og fylkesmennenes administrative representanter.
Det kom inn 68 høringsuttalelser, som oppsummeres nedenfor. For utfyllende detaljer vises det til selve høringsuttalelsene. De er lagt ut på nettsiden med
samme nummerering, se www.fylkesdelplan-hardangervidda.no.
I høyre kolonne gir jeg mine vurderinger og anbefalinger. For enkelte spørsmål som flere har tatt opp, er dette kommentert felles rett etter oppsummeringene.
Merk: alle henvisinger nedenfor til sidetall i planrapporten forholder seg til høringsutgaven, og ikke til revidert versjon. Dette kan noe avvike fra revidert utgave.
Alle uttalelser er viktige, men alt kan ikke etterkommes. Dels fordi de er i konflikt med hverandre og dels fordi det vurderes som uheldig sett i forhold til
helheten og planens målsettinger. I hovedsak er endringsforslagene knyttet til
•
•
•
•
korrigeringer basert på nye innspill/ny kunnskap lokalt (forhold som burde vært fanget opp tidligere)
forbedring/presisering/tydeliggjøring av høringsutgavens intensjoner
tetting av ”hull” i planrapporten
endelig avklaring av kartutforming
Noen innspill fra kommunene og fylkesmennene gjelder spørsmål det har vært enighet om før. Nye opplysninger kan gi god grunn for å endre planen på dette.
Men i de fleste tilfellene fråråder jeg større endringer på slike punkt. Jeg håper vi også rydder bort en del uklarheter ved å benytte ett plankart basert på soner
(se vurdering helt sist i notatet).
Samlet sett anbefaler jeg en del endringer i kart og rapport. Styringsgruppa må drøfte om de ønsker å følge opp disse forslagene, og om det er andre forhold
den ønsker endret.
Det blir en vurderingssak, betinget av omfang på endringer, om planen må ut på ny høring.
Sist revidert 01.06.2011
1
Oversikt over høringsuttalelser
1.
2.
3.
4.
5.
6.
7.
8.
9.
10.
11.
12.
13.
14.
15.
16.
17.
18.
19.
20.
21.
22.
23.
24.
25.
26.
27.
28.
29.
30.
31.
32.
33.
34.
35.
36.
37.
Hardangervidda Grunneigarsamskipnad (HG) v/Johan Vaa og Nils Bjørn Vistad
Uvdal utmarkslag BA
Grunneiere på Dagalitangen/Østfjellet
Mykkestue sameige v/Nils Peter Undebakke
Ungdommer i Åsbøgrend og Hallandgrend i Nore og Uvdal
Dagalifjellets Vel
8 utmarkslag i Tinn v/Jonny Marumsrud
Tessungdalen Utmarkslag v/Asgeir Midtbøen
Skirvedalen Utvikling v/Halvor Dale
Småroe Hyttelag
HA Vinje v/Johan Vaa
Møsstrond Grunneigarlag v/Henning Poulson
Vågslid Grunneigarlag v/Nils Vågslid og Halvor Vinje
IL Rein v/Oddbjørn Hyttedalen og Haukelirennet v/Tommy Lindskog
17 grunneiere i Valldalen /Nils Petter Rabbe
Veigdalen Grunneigarlag v/Olav Indgjerd
Geir Rhoar Halland.
Even Rennehvammen.
Olav Vebjørn Tandberg
Sondre Reis Halvorsen
Øystein Fossberg
Gudveig Hagen Røste
Nils Arne Herleiksplass
Aslak Geir Skurdalen
Aslak Paalgard
Arvid Borgen
Aileen Flatakker og Peter Schindewolf på Tuva turisthytte
Hilde Irene Dalen
Johannnes Lurås og Sonnev Lurås
Aksjonsgruppe v/Sonnev Lurås
Olav Hans Luraas
Gunnulv Grasdalen
Skinnarbu Høgfjellshotell v/Olav Skinnarland
Rauland turist v/Stein Birger Johnsen
Harald H. Kvålen
Harald A. Kvålen
HA 300 v/Kjell Ove Seim.
2
38.
39.
40.
41.
42.
43.
44.
45.
46.
47.
48.
49.
50.
51.
52.
53.
54.
55.
56.
57.
58.
59.
60.
61.
62.
63.
64.
65.
66.
67.
68.
Røldal fjellstyre v/Ingebjørg Nordbye Seim
Fellestyret for Ullensvang statsallmenning v/Trine Hilstad
Buskerud bondelag v/Olav Bjotveit
Telemark Bondelag v/Amund Johnsrud
Hardangerrådet v/Trude L. Rinaldo
Regionrådet for Hallingdal v/Knut Arne Gurigard.
IS Rv 7 v/Knut Arne Gurigard
RV 7 Norgesveien as v/Lars H. Lægreid
Den Norske Turistforening v/Kristin Krohn Devold og Kjartan Askim
Naturvernforbundet i Telemark v/Tormod Svartdal
Naturvernforbundet i Hordaland v/Oddvar Skre
Norges jeger- og fiskeforbund, Buskerud v/Beate Aase Heidenreich
Direktoratet for Naturforvaltning
Fylkesmannen i Telemark
Fylkesmannen i Buskerud
Fylkesmannen i Hordaland
Riksantikvaren
Statnett
Statkraft
Jernbaneverket
Forsvarsbygg
Villreinnemnda for Hardangerviddaområdet
Nordfjella og Fjellheimen villreinnemnd
Kulturminnevernet i Buskerud
Nore og Uvdal kommune
Hol kommune
Tinn kommune
Vinje kommune
Odda kommune
Ullensvang herad
Eidfjord kommune
3
Oppsummering og vurdering av høringsuttalelsene
Oppsummering av innspill:
1.
Prosjektleders vurdering og anbefaling:
Hardangervidda Grunneigarsamskipnad (HG) v/Johan Vaa og
Nils Bjørn Vistad:
Støtter målsettingen om et godt samspill mellom ”villreinsikring og
fjellbygdliv”, og understreker viktigheten av at ansvarlige
myndigheter har dette klart for seg i fortsettelsen.
Registrerer at prosjektet skiller mellom tradisjonell utmarksnæring
og annen utmarksnæring. HG mener en med fordel kunne
inkludere alt i samme begrep.
Arealsonering: ber om at Valldalen tas ut av villreinsonen, at
grensen trekkes på 1000 moh. og viser til Vinje HG og støtter
forslag derfra om endringer. Bemerker at det bør være samsvar
mellom tellende areal og nasjonalt villreinområde.
Valldalen, se omtale sist i dokumentet.
Konstaterer at meningene om brøyting over Imingfjell er delte.
Hvem som skal sitte i dette rådet må det tas stilling til når man er ferdigdrøftet
mht. hva rollen skal være. I handlingsdelens punkt om dette anbefales det å
inkludere setningen: Det må vurderes nærmere om rådet skal være en
møtearena for både offentlige og private aktører, eller om det kun skal være en
offentlig arena.
Støtter forslaget om et Hardangerviddaråd, men forutsetter at
grunneierinteressene og samarbeidsorganet for fjellstyrene (SfH)
skal ha en plass i dette. Mandatområdet bør inkludere vernet
areal.
Kommenterer ferdselstyring og buffersoner. Understreker
viktigheten av at fjellkommunene får god anledning til å nytte sitt
sparsomme ressursgrunnlag, HG opplever planen som ”et ærlig
skritt i rett retning”, men understreker viktigheten av fortsatt fokus.
2.
Uvdal utmarkslag BA (flere)
Representerer Fjellsnaret i Øvre Uvdal og eiendommer på
Dagalifjell og Jønndalen. Viser til at i utviklingen av Fjellsnaret
legges det opp til bærekraftig utvikling med fokus på natur, kultur
og miljø, samt å benytte lokale og regionale hytteleverandører.
Påpeker at ”I Nore og Uvdal ble planprogram og tidlig fase av
planen mottatt med stor skepsis grunnet usikkerhet omkring hva
planen i praksis ville innebære. Uvdal Utmarkslag BA ønsker å
berømme styringsgruppa for regional plan for Hardangervidda og
Nore og Uvdal Kommune/Nore og Uvdal Næringsselskap for
arbeidet med å gi oss grunneiere og næringsdrivende reell
Sitatet inneholder ikke forslag for oppfølging. Men det er ”blomster” til både
styringsgruppa og kommunen som det er hyggelig å merke seg.
4
mulighet til å påvirke planarbeidet.” ….. ”Til nå er det etter vår
mening bevist gjennom planforslag av 10.2.2011 at dette virkelig
er en mulighetenes plan.”
Understreker viktigheten av de grep som er tatt på Dagalitangen.
3.
Grunneiere på Dagalitangen/Østfjellet (flere)
Understreker viktigheten av villreinbeiter på Dagalitangen, og er
sterkt kritiske til å stenge reinens trekkveger ut på tangen.
Foreslår at Dagalitangen defineres som sone B, nasjonalt
villreinområde, i alle fall inntil effekten av økt villreinstamme er
testet ut. Dersom dette ikke tas til følge, ber de om at lovligheten i
foreslått arealbruk vurderes.
Mener utbygging gir stor økonomisk verdi for noen få, mens andre
må holde friområder og dessuten mister jaktretten. Etterspør hvem
som skal betale for tap av jaktkort, og mener det bør framgå av
planen.
Planforslaget er en konsekvens av dagens situasjon med omfattende
bebyggelse og Fv. 40 over Dagalitangen. Alt bebygde områder kan
videreutvikles innenfor visse rammer. Men en åpen korridor ved Ånevatn skal
ikke bebygges.
Nasjonalt villreinområde skal omfatte de aller viktigste leveområdene for
villreinen, på Hardangervidda og andre steder i landet. Men det vil fortsatt være
mange områder med rein som ikke er definert som nasjonalt villreinområde.
Dagalitangen vurderes i dag som lite aktuell for villreinen med en
stammestørrelse på ca. 11000 dyr, og så vidt mange hindringer ved
tangehalsen. Men dyr vil nok fra tid til annen vil trekke ut der.
At noen får utbyggingsretter, og andre ikke, er en alvorlig, men kjent
problemstilling fra all arealplanlegging. Det må eventuelt løses på lokalt plan i
mer detaljerte planer, evt. også i jordskifte.
Denne plane tar ikke stilling til tellende areal og jaktkort. Det vil villreinnemnda
gjøre på et seinere tidspunkt.
4.
Mykkestue sameige v/Nils Peter Undebakke
Utgjør østlige delen av Østfjellet grunneierlag. De bemerker
følgende:
• Sameiet er enige i at Dagalitangen tas ut som villreinområde.
Men de er uforstående til de faglige vurderinger NINA og NVS
gjør i sine avgrensninger.
• Støtter mindretallsforslaget om vinteråpen Fv 124 mellom
Uvdal og Tessungdalen. Er sterkt kritisk til at ordførerne i
Rollag og Tinn bruker denne planen som ledd i arbeidet med å
skaffe finansiering til ”vidløftige planer på Vegglifjell”.
• Er også kritisk til at vegen mellom Tinn og Rauland ikke
omtales mer mht. villreintrekk mellom Hardangervidda og
Brattefjell/Vindeggen.
5.
Ungdommer i Åsbøgrend og Hallandgrend i Nore og Uvdal
Etterlyser utviklingsmuligheter i Seterdalen. De ønsker at
Merknadene tas til etterretning.
DN (50) og Fylkemannen i Telemark (51) kommenterer også trekk mot
Brattfjell/Vindeggen.
Grensa er trukket slik Nore og Uvdal etter sine omfattende prosesser har
ønsket det, og også etter intern høring. I vest går grensen i vassdraget slik
5
Hyttesonen skal følge skoggrensen mot Hallandfjell/Brennatten i
Åsbøfjellet og at vestlig grense skal følge vassdraget fra
Svartepytt og nordover. De påpeker at det allerede er lagt ned
mye moderne infrastruktur og store investeringer i området.
De håper dette kan bli en mulighetenes plan for de også.
6.
Grunneiere benytter her sin rett til å få fokus på noe de ikke fikk gjennomslag
for i kommunen i første runde. Kommunestyret har nå i sin siste
høringsuttalelse bedt om endring i samsvar med dette innspillet. Jfr. innspill 62.
Dette området representerer et verdifullt seterlandskap, og jeg har forstått det
som en viktigst grunn til at kommunen tidligere har ønsket utbyggingen
avgrenset av vegen. Jeg anbefaler at planen blir opprettholdt slik kommunen
tidligere har ønsket.
Dagalifjellets Vel
Organiserer ca. 800 av de ca. 1000 fritidshusene i dette området.
De slutter seg til Nore og Uvdal kommunens vurderinger.
7.
dette innspillet ønsker, mens man i øst ønsker området utvidet.
Tas til etterretning.
8 utmarkslag i Tinn v/Jonny Marumsrud:
Denne uttalelsen representerer mer enn 1400 km². Deres
hovedpunkter er:
Generelt:
Hadde store forventninger til grunneierdeltakelse i planarbeidet,
men synes ikke dette er innfridd. Mener planforslaget gir offentlige
myndigheter mulighet for styring, og mindre muligheter for
næringsutøving.
Leveområdet for villrein: Ber om at grensa for villreinens
leveområde blir vurdert på nytt i nærmere samråd med
grunneierne. Og at det legges inn soner med ulike regler etter
områdenes viktighet for reinen.
Landbruksbegrepet:
Registrerer todelingen av utmarksnæring i §2.2, og ser at det kan
gi noe mer forutsigbarhet og næring. Men spør hva som ligger i at
”støler, driftshusvære og næringsbygg ikke kan skilles fra
hovedbruket”. Mener planen må slå fast at jakt/fiske/hytteutleie er
å regne som landbruk innenfor planområdet.
Ønsker egne retningslinjer for kiting, hundekjøring og sykling.
Ønsker motorferdselplaner som i Vinje i alle kommunene.
Arealsoner:
Det har vært gjennomført lokale prosesser der grunneiere og andre har vært
invitert inn. Referanseforumene har også vært en arena. Men erfaringen er vel
at dette ”aldri” blir godt nok, og det er beklagelig hvis de følger at de ikke har
vært nok med i dialogen.
Videre sonering av villreinens arealbruk er foreslått i handlingsplanens prosjekt
”Villreinens arealbruk”. Tinn kommune anbefaler ytre avgrensning av nasjonalt
villreinområde som i høringsutgaven (innspill 64). Jeg anbefaler ingen endring
av denne sonen.
Formuleringen om fradeling er i henhold til lovverket, og kun en presisering.
Landbruksbegrepet er drøftet mye i planen, og store deler av styringsgruppa
har nok ønsket løsninger som her er omtalt. Jeg kan ikke forstå at vi med de
rammer pbl setter, kan tøye dette lenger.
Retningslinje §2.4 fastslår at ”kiting, hundekjøring og sykling bør styres til
områder med minst mulig konflikt med villrein”. Dette er et punkt som krever
oppfølging, og det er vel det utmarkslagene sikter til.
Vinje er en forsøkskommune mht. motorferdsel. Andre kommuner kan ikke, i
alle fall ikke foreløpig, ha samme ordninger som Vinje har.
6
•
•
•
•
Ønsker åpning for fritidshus i sone B, eller endret avgrensning
Deler av sone C (mindre daler, til dels med fast bosetting)
ønskes overført til sone D, E eller F. Må ha mulighet for
enkelte tomter for fritidsbebyggelse.
Området ved Møsvatn (Sund) bør inngå i sone E, som ellers
rundt Møsvatn i Vinje
Går ut fra at ytre grense for sone F (hyttesone) kan justeres i
kommuneplan.
Fv 124- Tessungdalen-Uvdal:
Mener vinteråpen veg her er av stor betydning. Om
handlingsplanens prosjekt om Lufsjåtangen presiseres at de
forventer prøveordning av vinteråpen veg som del av dette.
Forvaltning:
• Et evt. Hardangerviddaråd må ha bred
grunneierrepresentasjon
• Viser til erfaring med driftsplan i Mårfjell sameige. Dette er en
4-årig plan med delegering av flere funksjoner til lagets
ledelse, bla. motorferdsel og forhåndsgodkjenning av bygg.
Konkluderer med at der grunneiere/organisasjoner lager
driftsplaner for større områder, kan en forenkle
saksbehandling og delegere forvaltningsoppgaver i samsvar
med plan. Utmarks/grunneierlag er en ressurs i forvaltningen.
De er skuffet over at dette temaet ikke er tatt opp i planen.
8.
Tessungdalen Utmarkslag v/Asgeir Midtbøen
Har mange kommentarer knyttet til vinterstenging av Fv 124, noen
refereres nedenfor:
• planens føringer om Fv124 bidrar ikke til bo- og virkelyst
• mener konklusjonene om veien har vært forhåndsbestemt
• å sette Fv124 opp mot skitunnel i Killingskaret er meningsløst
• forslag om ”restaureringsprosjekt” må skrinlegges – hva skal
det restaureres tilbake til?
• Ønsker prøveordning med vinteråpen vei (jfr. mindretallet).
Foreslår videre et prosjekt i et nært samarbeid mellom
myndighetene og lokale ressurspersoner som kartlegger
reinens bevegelser i området. Det bør også ta for seg de
næringsmessige konsekvenser, spesielt innen reiseliv og
Jeg foreslår at deler av Tinns områder ved Møsvatn (ved Sund) overføres fra
sone C til sone E, og at bebodde deler av Husvolldalen omdefineres fra sone D
til E. Ingen områder med fast bosetting bør være i C-sonen. Øvrig sonering
opprettholdes.
Denne planen gir rammer for de ytre grensene kommuneplanen forventes å
forholde seg til. Men disse ytre grensene kan tas opp ved rullering av regional
plan.
Se samlet vurdering sist i notatet.
Hardangerviddaråd, se innspill 1.
Innspillet om driftsplaner er svært interessant. Slik jeg har forstått det, har ikke
konklusjonene fra Mårfjell-prosjektet vært sluttbehandlet. Det har derfor vært
vanskelig å anbefale erfaringer fra dette videreført. Jeg anbefaler at disse
erfaringene tas inn som del av handlingsplanens prosjekt om utmarksnæringer
med sikte på å videreføre gode erfaringer fra dette.
Tessungdalen utmarkslag skal ha stor ros for sine mange gode og konstruktive
bidrag med kunnskap om området inn i NINA-prosjektet om Lufsjåtangen.
Jeg er ikke enig i at konklusjonen har vært forhåndsbestemt. Men meningene
om denne veien er svært delte og svært sterke, - der den ene ytterligheten
ønsker utvidet vinterstenging og aktive tiltak for å sanere stengsler, og den
andre ønsker vinteråpen vei. Se flere kommentarer om veg og prøveprosjekt
sist i notatet.
7
•
•
•
9.
lokalt næringsliv.
Er generelt kritisk til handlingsplanens mange prosjektforslag
Stiller følgende spørsmål: ” Kan virkelig styringsgruppa gå god
for den fremgangsmåten Fylkesmennene har vist i denne
saken?”
Etterspør ett ”landbruksbegrep”.
Skirvedalen Utvikling v/Halvor Dale:
• leveområde for villrein er trukket svært langt ut på
ytterkantene på Lufjsåtangen. Mener også at restaurering av
Lufjsåtangen skal skje på tynt grunnlag.
• med dagens teknologi kan man få til en styrt stenging av
veien, og samtidig ivareta villreinen like bra som med full
vinterstenging. Påpeker at de hindringer man vil ”restaurere
vekk” var på plass da det var mye rein på tangen.
• Mener den ekstreme bruken av føre-var-prinsippet som
planutkastet legger opp til er unødvendig og ødeleggende for
tiltakslyst.
Plan- og bygningsloven åpner ikke for ett landbruksbegrep. De løsninger vi har
skissert, er det lengste vi etter vår vurdering kan komme.
Kommentarer ellers tas til etterretning.
Yttergrensen på Lufsjåtangen er trukket i dialog med Tinn kommune. Den har
vært litt korrigert i prosessen, men hovedtrekkene har lite omdiskutert. Jeg ser
ikke grunner for å korrigere dette nå.
Om vegen, se samlet kommentar sist i notatet.
Øvrige kommenterer tas til etterretning.
10. Småroe Hyttelag:
Viser til stor aktivitet tilbake til 50 talet, og store besøkstall i
Småroeområdet på 60- og 70-tallet. Samtidig var det mye rein i
området. Mener dagens situasjon med lite rein i området skyldes
redusert stamme og redusert behov for beiteområder.
Om vegen, se samlet kommentar sist i notatet.
Hyttelaget ønsker reinen tilbake, men kan ikke se sammenheng
med beslutning om vinterstengt vei. De støtter forslaget om
prøveordning med vinterbrøyting.
11. HA Vinje v/Johan Vaa:
Faktadel villrein: Det påpekes fire forhold som sies å være feil. (s.
11 om utbredelse, s 17 på NVS-kart, s. 18 om dyretall, s. 40 om
kalving vest for Kråmvikvegen og s. 55 om samme forhold.
Annet:
• Anbefaler å flytte villreingrensa til 100 meter vest for
Kråkvikvegen fram til Bitdalskrysset, og deretter 1000 moh.
rundt Raulandsfjell.
• Enig i at Dagalitangen er tatt ut av villreinområdet
• Om dokumenterbare næringer i §2.2: HG mener
Kartet fra NVS kan vi ikke korrigere, men unøyaktigheter i vår egen beskrivelse
i anbefales korrigert.
Villreingrensa ved Kråmvikvegen opprettholdt. Se også 65.
Med utgangspunkt i at det er næringsbehov som skal møtes og løses,
anbefaler jeg at planen holder på at det må dokumenteres at det er næring det
bygges for. Praksis for dette må vurderes og drøftes nærmere, bla. i
8
•
•
bakgrunnsareal er viktigere enn dokumentasjon på
kommersiell drift. Viser til forvaltningsplanen for Setedal
Vesthei Landskapsvernområde som benytter nedre grense på
3000da. Anbefaler en nedre grense for ”næringsmessig
potensial” til 5000 da.
Krever at man tar i bruk §19 i pbl (dispensasjon)
Slutter seg til at dagens brøyteregime på Fv 124 over
Imingfjell videreføres.
handlingsplanens ”utmarksprosjekt”.
Dispensasjon etter § 19 forholder seg til juridisk bindende planer som gir
grunnlag for utbygging. Dette er en generell mulighet som alltid er der når helt
spesielle forhold oppstår, og bør normalt ikke påpekes i bestemmelsene.
Regional plan gir uansett ingen utbyggingsrett. Det anbefales ikke å innarbeide
dette som en generell premiss for planen.
Om vegen, se samlet kommentar sist i notatet. Øvrige synspunkter tas til
etterretning.
12. Møsstrond Grunneigarlag v/Henning Poulson:
Finner i det store og hele planen som et godt grunnlag for videre
arbeid og utvikling på Hardangervidda. Ber om følgende
korrigeringer:
•
grensa for villreinområde bør settes på 1.100 moh.
•
Reinstrekk over Møsvatn, over øyene og utveksling til
Brattfjell-Vindeggen finnes ikke. Det er derfor galt å
inkludere øyene i leveområdet. Derimot observeres hver
vår dyr helt ned i vannkanten fra Kråmviki til Hondle.
•
Markering av byggepunkter er ikke riktig.
Villreingrensen i dette området er lagt på 1000 moh. Den ble noen steder løftet
noe i forhold til NVS kartlegging av leveområder, bl.a med bakgrunn i lokale
ønsker om å følge 1000 moh. Jeg anbefaler å holde på dette.
Merknader om reinstrekk og leveområder er knyttet til NVS’ kart. Det er et
faktagrunnlag fra NVS som vi ikke kan korrigere. Dette trekket er også tatt opp i
innspill 4, 50 og 51, men med motsatt fortegn.
Byggepunkter på et kart i så liten målestokk som dette representerer flere bygg,
og er således verken helt eksakt plassert eller i riktig antall. Men de viser at det
er en del bygg i området. Dette er informasjon i basiskartet, og er ikke
planinformasjon.
13. Vågslid Grunneigarlag v/Nils Vågslid og Halvor Vinje:
Påpeker at reiselivsutvikling i Vågslid er svært viktig for å
opprettholde og øke bosettingen. De mener Vågsliheii har
marginal betydning for villreinen, men at den er svært viktig for
bygdeutvikling.
Foreslår å utvide reiselivssonen ved Vågslid for å ha et en
framtidig utviklingsressurs. Villreinområdet må reduseres
tilsvarende. Jfr. vedlagt kart.
Ber videre om at sone C - fjell og annen utmark må åpne for
hyttebygging.
14. IL Rein v/Oddbjørn Hyttedalen og Haukelirennet v/Tommy
Lindskog
Tar opp rammer for Haukelirennet og viser til godt samspill med
Se vurderinger under Vinje kommune (innspill 65).
Hensikten med sone C er å avgrense områder uten hytteutvikling. Arealer for
hytteutvikling må legges i andre soner.
Kartet på s. 25 viser den grensen NVS har trukket opp. Dette er en faglig
grense som vi ikke kan flytte. Derimot er avgrensningen av det nasjonale
villreinområdet et tema, og en strek regional plan kan justere.
9
grunneiere og SNO om løypetraseer og hensyn til villreinen.
De stiller seg generelt positive til planen, men ønsker ved Vågslid
å flytte grense for leveområde noe nordover (viser til kartet på s.
25).
Dette berører samme tema som Vågslid Grunneigarlag tar opp. Se innspill 13
og 65.
15. Alle 17 grunneiere i Valldalen /Nils Petter Rabbe:
Grunneierne her leverer et meget grundig og velformulert innspill
der de tar oppviktigheten av muligheter for næringsaktiviteter i
Valldalen. De underbygger at dette er en stølsdal med lange
tradisjoner, og de mener også at dalens betydning for villrein i
planforslaget er sterkt overdrevet.
Se kommentar sist i dokumentet.
Konkret foreslår de at områdene ved Valldalen under 1000 moh.
omdefineres fra sone B (nasjonalt villreinområde) til sone D
(stølsdal) eller E (bosetting).
16. Veigdalen Grunneirlag v/Olav Indgjerd:
Mener oppbyggingen av arbeidet gir rom for å innfri begrepet
”mulighetenes plan”.
De finner det imidlertid svært skuffende at det på dette
grunneierlagets arealer kun er avsatt et marginalt og
tilsynelatende vilkårlig avgrensa område som sone D (stølsdal).
Mener planen da blir ”de begrensede muligheters plan”.
17. Geir Rhoar Halland
Ber om at grensen for reiselivssonen ved Dagali Vestli justeres slik
at hans regulerte hyttetomter kommer innenfor reiselivssonen.
Foreslår til kommunegrensa til Nore og Uvdal.
Ber også om grensejustering slik at 4 hytter på hans eiendom i
Seterdalen omdefineres.
Denne avgrensningen har vært mye diskutert, først og fremst i dialog mellom
kommunen og fylkesmannen.
Den grensen som nå er nedfelt er et kompromiss som både kommune og
fylkesmann kan akseptere, og jeg anbefaler ikke å ta noen ny diskusjon om
mulige utvidelser av D-sonen i Veigdalen.
Dette er snakk om en mindre korrigering, og kanskje også en unøyaktighet ved
uttegning av kartet. Etter samråd med administrasjonen i Hol foreslår jeg at vi
utvider reiselivssonen ved Dagali Vestli slik at den møter villreingrensen.
Etter kommuneadministrasjonens vurdering er grensen i Seterdalen trukket slik
den bør være. Det er ikke ønskelig å utvide sone D (stølsdal) høyere opp mot
fjellet.
18. Even Rennehvammen
Opplyser at 1976 var det siste året det var noen mengder med
villrein på Dagalitangen. Presiserer at Dagalitangen er mer enn
området øst for Fv. 40. Tangen har også en vestlig del, vest for
vegen. Men denne vestlige delen har kun hatt verdi som et
Rennehvammen har gode momenter mht. at dette området brukes lite av
reinen, og at det er viktig til friluftsliv. Det er imidlertid nå tatt relativt store grep
ved å ta ut hele østlig del av tangen som villreinområde. Det er vanskelig å
anbefale å ta ut ennå mer. Veien utgjør dessuten en tung og tydelig barriere,
10
område reinen gikk gjennom for å komme til de østlige deler av
tangen.
Underbygger videre at det er svært stor friluftsbruk i det han
omtaler som Dagalitangen vest (fra nærmere 1000 hytter, Dagali
skisenter, hotell og fjellstue), og at dette er helt uegnet som
område for rein. Foreslår at den vestlige delen av tangen må tas ut
av villreinområdet. Har lagt ved to konkrete forslag til grenser.
19. Olav Vebjørn Tandberg:
Tar opp FV 124 og spørsmålet om vinterbrøyting. Han gir en
historisk oversikt om bakgrunn og hendelser tilbake til 30-tallet
knyttet til etablering av veien. Han konkluderer entydig med å
støtte mindretallets forslag om et prøveprosjekt med
vinterbrøyting. Anbefaler flg. føringer for planutformingen (sitat):
•
•
•
lenger vest blir overgangene mer utydelige.
En intensjon i planen er at fritidsbruken på den østlige delen av tangen kan
intensiveres og etter hvert avlaste den vestlige delen.
Tandbergs korte historiske oppsummering er interessant, og anbefales lest i sin
helhet.
For vurdering av vegspørsmålet vises det til en samlet vurdering sist i
dokumentet.
Etablerte veier som er viktige, både for lokalsamfunnet og
storsamfunn, skal så langt som mulig holdes vinteråpne.
Konflikten med villreinen skal søkes redusert ved å legge til
rette for miljøtuneller og bedrede veiprofiler.
Veier som gir store barrierer — for eksempel høye
brøytekanter - for villreinen og for det meste har lokal
betydning skal holdes vinterstengt.
20. Sondre Reis Halvorsen
Ønsker grensejusteringer Arneberg og Braute i Skurdalen for å
kunne utvikle eiendommens naturressurser mht. jakt, fiske, beite
og hytter.
21. Øystein Fossberg
Dette spørsmålet er ikke nå tatt opp i Hol kommunes høringsuttalelse.
Dette ble vurdert i de tidligere lokale prosessene i Hol og ble da ikke tatt til
følge. Etter samråd med administrasjonen i Hol anbefaler jeg ingen endringer
her.
Tas til etterretning
Påpeker at planen har retningslinjer som ivaretar Fetane-Tuftelia i
Ustedalen på en god måte.
22. Gudveig Hagen Røste:
Ber om at setereiendommen Haranatten i Seterdalen innlemmes i
sone D – stølsdal. Opplyser at dette alltid har vært en naturlig del
av Seterdalen, og at veien går forbi med trafikk både fra landbruk
og turisme.
Dette er i samsvar med det Hol kommune har uttalt i høringen. Dette arealet
hører naturlig sammen med resten av dalbunnen i sone D, og jeg anbefaler å
gjøre denne endringen.
11
23. Nils Arne Herleiksplass
Er betenkt over at grensen går midt i Skurdalsfjorden da han er
redd dette vil sette en begrensning/stopper for næring i forhold til
fiske og videresalg av fiskeprodukter og fiskekort. Foreslår å legge
grensen oppe på åsen mot Liastølene.
24. Aslak Geir Skurdalen
Foreslår at et område rundt Nystølen i Skurdalen omdefineres fra
C (fjell og annen utmark) til D (stølsdal). Begrunnelsen er at dette
området har støl i aktiv bruk, har noen hytter og noen få godkjente
tomter, og småkraftverk.
25. Aslak Paalgard
Ønsker å få ei tomt i Skurdalen registrert. Den er basert på gamle
avtaler, og ble i sin tid stoppet av Hol jordstyre. Området ligger nå i
sone D.
26. Arvid Borgen
Påpeker at han har noen hyttetomter godkjent i gjeldende
kommuneplan som nå er utelatt fra høringsutkastet. Han har
forstått det slik at godkjente planer skal videreføres.
27. Aileen Flataaker og Peter Schindewolf på Tuva turisthytte
Understreker at de ønsker å videreføre driften på Tuva, men det
må ikke bli for sterke restriksjoner.
Området ligger i sone D – fjell og utmark. Sonen vil ikke begrense de
aktivitetene han beskriver. Grensen er trukket i tett dialog med Hol kommune,
og den foreslås videreført som i høringsutgaven.
Dette er også tatt opp i Hols høringsuttalelse. Dette er ikke tett på viktige
villreinområder og er en konkret oppfølging av dagens planer og faktisk bruk.
Anbefales fulgt opp.
Dette er en svært detaljert problemstilling som må avklares i Hol kommune.
Etter samråd med Hol kommune anbefales ingen endring her.
Ingen gjeldende planer blir i kraft av regional plan ugyldiggjort. De vil bestå selv
om den grovmaskede soneinndelingen signaliseres noe annet. Jfr. §1.
Administrasjonen i Hol har forsøkt å finne ut av dette innspillet, uten så langt og
lykkes med det. Jeg anbefaler derfor ingen endring her.
Tuva ligger i nasjonalt villreinområde. Men retningslinjene forsøker å ivareta et
visst handlingsrom for turisthyttene.
28. Hilde Irene Dalen understreker viktigheten av å holde vegen over
Imingfjell vinteråpen, av hensyn til vekst og næringsliv i Tinn.
Se samlet vurdering sist i dokumentet.
29. Johannnes Lurås og Sonnev Lurås
Har etablert en facebookgruppe som 29.03.11 hadde 877
medlemmer. Formålet er å få til en helårs veiforbindelse mellom
Tinn og Uvdal.
30. Aksjonsgruppe v/ Sonnev Lurås
Gjennomfører en underskriftskampanje ”Ja til vinteråpen veg TinnUvdal”. Oppfordrer styringsgruppa til å ta hensyn til lokale
synspunkt i saken. 557 personer har skrevet under på oppropet.
12
31. Olav Hans Luraas
Påpeker at det var langt større turisttrafikk ved Småroe på 60-tallet
enn i dag, og at det samtidig med dette var mye villrein i området
som trakk ut på Lufsjåtangen. Men bemerker også forskjellen i
stammestørrelsen. Mener reinen vil komme ut på tangen når det
er behov for beitene, uavhengig av vinteråpen vei eller ikke.
Påpeker at denne veien ikke bare er viktig som lokal veg mellom
to dalfører, men at den også er en viktig samferdselsåre mot
Vestlandet og Bergen. Mener Fv 124 og ny veg/skitunnel under
Killingskaret ikke kan settes opp mot hverandre, og at evt. ski/vegtunnelen vil ha mindre samferdselsmessig betydning. Han
anslår totalkostnaden for denne til 400-500 mill kr. etterspør
finansiering av dette. Har den regionale planen midler til dette?
Bemerker at han er overrasket over at politisk ledelse i Tinn
kommune ikke har vært mer aktive, og at ikke planen i større grad
tar hensyn til lokale hensyn.
Støtter mindretallets dissens.
32. Gunnulv Grasdalen
Mener Tinns arealer ved Møsvatn bør defineres som arealsone E
(fjell- og fjordbygder), på samme måte som i Vinje.
Tinn kommune anbefaler det samme. Jeg anbefaler at dette følges opp. Ny
avgrensning er foretatt i dialog med administrasjonen i Tinn.
33. Skinnarbu Høgfjellshotell v/Olav Skinnarland
Understreker at hotellet og nasjonalparksenteret er ”motoren” i
videreutvikling av dette reisemålet, og at stedet må gis
arealmessig handlingsrom for. Mener planen sementerer dagens
situasjon uten å åpne for videre utviklingen. Foreslår følgende
endringer:
• mener den regionale planen viser et mindre areal for utvikling
som er mindre enn i kommunedelplanen for området, og ber
om at dette endres.
• retningslinjene bør ikke ha krav om bindende sti- og
løypeplaner
• ber om at reiselivssonen suppleres med en hensynssone
rundt reiselivssonen som åpner for tiltak innenfor
reiselivstilknytta og hytter/leilighetsbygg, jfr. oversendte
Det har ikke vært intensjonen å snevre inn hytte og reiselivsarealene i forhold til
kommuneplanen. Etter samråd med administrasjonen i Tinn ser vi at
avgrensningen vår utilsiktet er blitt litt for snever. Dette anbefales korrigert.
Poenget er å være sikker på at ferdselen kanaliseres utenom sårbare
villreinområder. Sti- og løypeplaner er et viktig grep for dette. Prinsippet
anbefales opprettholdt, men kan uttrykkes noe mindre bastant.
Utvidelse av reiselivssonen mot sør har vært drøftet med administrasjonen i
kommunen. Slik jeg forstår det ligger det et betydelig potensial i alt godkjente
planer. Vi ser ikke grunn for å anbefale dette utvidet nå.
13
kartvedlegg. Denne sonen må gi handlingsrom for de neste 30
åra.
34. Rauland turist v/Stein Birger Johnsen
Ser svært få fordeler for reiselivet og mener planen er blitt en ny
verneplan. Er betenkt over at den er for bindende, ikke har nye
byggeområder, innskrenker områder, og mener sti- og løypeplaner
blir en sperre. De oppsummerer med følgende konklusjon:
1. Det bør settes inn følgende tekst knyttet til sti- og løypeplaner i
reiselivssone (G)
Stier og løyper som kanaliserer økt ferdsel utenfor viktige
villreinområder bør foreligge før nye utbyggingsplaner
innenfor planområdet kan realiseres. Dersom det ikke
allerede finnes stier og løyper bør det foreligge planer om
dette.
2. Det må legges til rette for nye utbyggingsområder til
reiselivssone (G)
3. Nasjonalt villreinområde/omsynssone må ikke legges innenfor
plangrensene for gjeldende kommunedelplan for Vågslid og
Rauland.
4. Det må ikke foreligge noe generelt forbud mot fremtidig utvikling
av sone C, Fjell og annen utmark.
1. Viktigheten av sti- og løypeplaner er kommentert ovenfor (33).
2. Vinje kommune har hatt en åpen prosess og vært åpne for innspill om
framtidig arealbruk. Avgrensningene er trukket på bakgrunn av dette, og i
dialog med administrasjonen. Det ligger betydelig utvidelses- og
fortettingsmuligheter innenfor avsatte områder. Arealsoneringen anbefales
opprettholdt.
Jeg minner også om at det etter initiativ fra Vinje kommune (næring) ble
gjennomført et eget delprosjekt om reiselivets behov ” Reiselivet og ferdsel fra
de tyngre reisemålene rundt Hardangervidda”.
3. Grensen for villreinområde er trukket slik at skisenteret på Rauland ligger
utenfor nasjonalt villreinområde, men det er ikke gitt rammer for utvidelse inn i
denne sonen. Dette anbefales opprettholdt. Om Vågslid, se merknader under
Vinje kommune (65).
4. Sone C er ikke ment som områder med ny reiselivs- og fritidsbebyggelse.
Dersom man ønsker utbygging i denne sonen, må man heller drøfte om
konkrete areal er definert feil. Selv om denne planen har et langsiktig
tidsperspektiv, må den som alle andre planer rulleres.
35. Harald H. Kvålen
Sier at det viktigste formålet med planen er å sikre villreinen, men
mener det er fare for at planen ikke vil hjelpe reinen og at
reiselivsnæringen får legge under seg ennå mer av villreinens rike.
Påpeker at reinen skyr områder med fotturister, og illustrerer med
ferdselskart og GPS-kart for villrein i juli.
Anbefaler å prøvestenge Hellevassbu-/Haukeliløypa sommerstid i
fem eller ti år og slik åpne opp for beiter ved Nupsfonn-Sandflo og
vestover mot Valldalen. Anbefaler også at planen avviser nye
hyttefelt og fortetting i nærheten av villreinens leveområder.
Planen søker både å ivareta villreinene og bygdeutvikling. Ferdselsstyring og
sti- og løypeplaner er et viktig ledd i dette.
Det er velkjent at det er konflikter og sterke meninger om løypa fra Haukeliseter
til Hellevassbu. I handlingsdelen (kap. 9) er prosjektet ”Ferdsels virkning på
villrein” foreslått bl.a. på bakgrunn av dette. Dette området (denne strekningen)
foreslås særlig fokusert.
36. Harald A. Kvålen
14
Uttaler følgende til hvert av punktene om formål:
• Ivareta villrein:
Mener villreinen ikke blir sikret av denne planen. Etterspør
bruk av bygdefolk og fagfolk som Egil Reimers. Påpeker at
DNT’s skadevirkninger ikke er gransket.
• Bygdeutvikling:
Fellestrekk for utvikling er landbruk, samt jakt og fisk.
Etterspør fagfolks medvirkning.
• Friluftsliv:
skadene på Hardangervidda må kartlegges, tiltak iverksettes
og etter hvert evalueres. Friluftslivets ferdsel må gis
restriksjoner. Grunneiere og troverdige fagfolk må gjøre dette.
Navngir en del fagpersoner som bør brukes, og enkelte fagmiljøer
som ikke bør brukes i dette arbeidet.
37. HA 300 v/Kjell Ove Seim
Foreslår følgende endringer:
• Området ved Bråtastøl (ved inngangen til Valldalen) har fast
bosetting og bør omdefineres til sone E (fjell- og fjordbygd).
• Østsida av E134 fra Peparsteinen (tunnelinnslag) til
fylkesgrensa bør omdefineres til sone D (stølsdal), da dette er
et område med aktiv støling.
• Områdene under 1000 moh i Valldalen, Austdalen og
Grøndalen bør omdefineres til D (stølsdal)., da dette er et
tradisjonelt stølsområde med støling fram til moderne tid.
38. Røldal fjellstyre v/Ingebjørg Nordbye Seim
Jeg anbefaler å behandle områdene ved Bråtastøl som andre områder med
fast bosetting, og dermed omdefinere til sone E.
Det nasjonale villreinområdet er i høringsutgaven trukket helt ned til E134.
Hensikten er å ivareta villreinens utvekslingskorridor til Setesdalsheiene. Sone
D (stølsdal) er ment å være et område med både landbruk og mulighet for
forsiktig videre utbygging. Jeg vil ikke anbefale å åpne for mer utbygging her,
og vil derfor ikke anbefale sone D. Sone B gir tradisjonell landbruksnæring som
støling like vidt handlingsrom som i sone D.
Valldalen, se kommentar sist i dokumentet.
Se kommentar sist i dokumentet.
Fjellstyret mener generelt at det ligger mye godt arbeid i planen.
Men de understreker at det er viktig at den blir til å leve med for
både folk og dyr. Både kraftutbygging og nasjonalparkopprettelsen
tappet mange gårder for ressurser. De ønsker ikke at denne
planen skal ”skru enda hardere til”.
Påpeker de samme forholdene som HA300 (ovenfor).
39. Fellestyret for Ullensvang statsallmenning v/Trine Hilstad
Planforslaget gir få konsekvenser for bruk og utnytting av
Ullensvang statsallmenning. De bemerker flg.:
• det er inkonsekvent både å skulle sikre reinen og å nytte den
15
som reiselivsattraksjon. De synes definisjonene av
utmarksnæringer er snevre.
• fylkesdelplanen må i første rekke sikre de arealer som er
nødvendig for en god og langsiktig forvaltning av villreinen.
• planarbeidet er et skritt i riktig retning med tanke på enhetlig
forvalting av leveområdene over kommune- og fylkesgrenser.
40. Buskerud bondelag v/Olav Bjotveit
Understreker at de gir sin fulle støtte til Hardangervidda
Grunneigarsamskipnad sin uttalelse. Understreker dessuten
viktigheten av å legge til rette for næringsutvikling og viser til
Landbruk Pluss og Fjellteksten. Fremhever spesielt økoturisme,
kortreist mat og muligheter for å bygge enkle jakt- og fiskebuer for
utleie.
Se kommentarer under HG (1).
Merknader om næringsutvikling er i samsvar med det fokuset styringsgruppa
har hatt. Planen søker å åpne opp for næringsutvikling i utmarka samtidig som
villreinen skal ivaretas.
41. Telemark Bondelag v/Amund Johnsrud:
Slutter seg til Buskerud Bondeland sine uttalelser. Viser dessuten
til uttalelser fra grunneierlag og utmarksslag mht. tilpasning av
sonegrenser, vinteråpen vei over Imingfjell og sammensetning av
Hardangerviddaråd.
Tas til etterretning
42. Hardangerrådet v/Trude L. Rinaldo
Vil ikke gi uttalelse da berørte kommuner vil gjøre det hver for seg.
43. Regionrådet for Hallingdal v/Knut Arne Gurigard
Regionrådet for Hallingdal konsentrerer seg om samferdsel og
vinteråpen Rv7. Sitat: ”Regionrådet er glad for at det i
planforslaget er gjort tydelege vurderingar i forhold til den
samfunnsmessige nytten av vinteropen Rv7, og at planforslaget er
krystallklart på at Rv7 over Hardangervidda i framtida skal vera ein
fullverdig vinteropne veg.”
Regionrådet er fornøyd med at planen har videre oppfølging av
Rv. 7 som del av handlingsplanen. Det anbefaler at planen blir
vedtatt slik den nå foreligger.
Uttalelsen utdyper og begrunner vegbehovet grundig.
44. IS Rv 7 v/Knut Arne Gurigard
16
Uttaler det samme som Regionrådet for Hallingdal.
45. RV 7 Norgesveien as v/Lars H. Lægreid
Ser på planarbeidet som positivt og nyttig. Understreker
viktigheten av at brøytekantene blir frest ned. Stiller spørsmål ved
hvem som skal pålegge Statens Vegvesen å gjøre dette. Påpeker
viktigheten av å tilrettelegge for villreinstammen.
Ingen av partene i planarbeidet kan instruere vegvesenet i oppgaver knyttet til
riksveger. Men det kan føres dialoger med sikte på å finne gode løsninger.
46. Den Norske Turistforening v/Kristin Krohn Devold og Kjartan
Askim
Påpeker DNT’s samfunnsoppgave i å tilrettelegge for et nasjonalt
og gjennomgående nettverk av hytter, stier og løyper tilgjengelig
for allmennheten. Mener planen i sine målformuleringer ivaretar
friluftslivet på en god måte.
Selv om de mener omtalen av friluftsliv i kap. 5.4 er god, kunne de
ønsket en noe bredere omtale av friluftslivets oppgaver.
Til retningslinjene om ferdsel (§2.4) bemerkes følgende:
• For å ivareta allemannsretten ønsker DNT å begrense
ferdselsreguleringer til et minimum.
• DNT er åpne for å legge om deler av eksisterende rutenett av
hensyn til villreinen, men forutsetter gode faglige begrunnelser
og tett dialog med berørte turistforeninger.
• De er kritisk til at all organisert ferdsel i mulig konflikt med
villrein skal avklares med kommune og villreinnemnd, og
etterlyser hjemmel for dette.
• Ønsker en noe mer dynamisk forvaltningspraksis gjennom tett
dialog.
• Slutter seg til retningslinje om motorisert ferdsel.
Til retningslinjene om nasjonalt villreinområde (§3.2) bemerkes
følgende:
• Positive til at planen åpner for å modernisere etablerte hytter
• Foreslår at planen i disse områdene også skal åpne for
nyetableringer for friluftsformål.
Avslutningsvis presiseres det at planen vil ha stor betydning for
DNT’s muligheter for å videreføre nasjonale mål om tilrettelegging
for friluftsliv med mer. De håper på godt samarbeid videre.
Omtalen av de ulike hensynsområder i kap. 5 er gjort summarisk, og kunne
sikkert vært mer utfyllende. Dette er kun ment som et ”bakgrunnsteppe”, og jeg
anbefaler at endringer her begrenses til eventuelle faktafeil.
Et viktig grep i dette planarbeidet er ferdselsstyring av hensyn til villreinen, men
for å muliggjøre mest mulig ”sambruk” av arealene. Dette bør selvsagt ikke
benyttes annet enn når det er nødvendig.
Det er positivt at DNT uttrykker vilje til å legge om rutenettet når dette er
påkrevd. Planen gir ingen konkrete forslag her, men viser dette som en
mulighet når det er påkrevd.
Naturmangfoldloven gir hjemmel til ferdselsregulering for å hindre skade eller
ulempe for planter eller dyr. Det er lite praksis knyttet til dette, så hvor grensene
går kan være vanskelig å si. Det kan også være vanskelige grenseganger
knyttet til hvor friluftslovens allemannsrett slutter. Uansett bør målet være å ha
mest mulig åpen og løsningsorientert dialog mellom de ulike aktører, om hvor
man bør/ikke bør ferdes til ulike tider av hensyn til villreinen.
Jeg vil ikke anbefale en generell åpning for etablering av nye turisthytter i fjellet.
Det er etablert et stort hyttenett med tilhørende ruter. Av hensyn til reinen bør
dette ikke utvides til nye områder. Dersom det eventuelt skulle oppstå konkrete
planer med gode grunner og stort behov, kan dette eventuelt vurderes ved en
rullering av planen.
DNT gjør et svært viktig arbeid for det allmenne friluftslivet på Hardangervidda,
og det er viktig å ha løpende god dialog med organisasjonen sentralt og lokalt.
17
47. Naturvernforbundet i Telemark v/Tormod Svartdal
Uttalelsen er drøftet med øvrige fylkeslag rundt Vidda.
Se samlet vurdering om Fv124 sist i dokumentet.
Argumenterer for å holde Fv 124 vinterstengt. Mener dette bør
sees i sammenheng med at Rv 7 skal være åpen og trolig vil få
mer trafikk når Hardangerbrua åpner.
48. Naturvernforbundet i Hordaland v/Oddvar Skre
Er stort sett fornøyd med planforslaget.
Hytter: Peker på en del hytteområder (Røldalsfjellet, HaukeliVågslid, Ustaoset-Haugastøl, Dagali-Uvdal, LufsjåtangenImingfjell) der det bør innføres restriksjoner på hyttebygging og
motorisert ferdsel.
Rv 7: Mener lang tunnel fra Sysendammen til Nygardvatnet er en
god løsning, forutsatt at fyllmasser deponeres uten store
miljømessige konsekvenser. For å unngå barriereeffekt på
sommeråpen ”gamleveg”, må det også bygges tre korte tunneler i
trekkveger.
Planen legger vekt på ferdselsstyring for å redusere konflikten mellom villrein og
utfart fra hytter og reiselivsbedrifter.
Se merknad om Rv 7 under Hol kommune (63)
Øvrige synspunkter tas til etterretning.
Ferdsel: Støtter konklusjonen om vinterstengt Fv124, streng
håndheving av motorferdselsloven og sti- og løypenett tilpasset
reinens behov.
Verdiskaping: Mener det bør stimuleres til lokal verdiskaping
gjennom bærekraftig utnytting av ressursene.
49. Norges jeger- og fiskeforbund, Buskerud v/Beate Aase
Heidenreich
De opplever at næringsinteressene har vært godt representert i
planprosessen gjennom sin plass i både styringsgruppe og AU,
mens villreinens interesser har blitt ivaretatt av et nemndsmedlem
og fylkesmenn. Synes det har vært vanskelig å se egen rolle, og
skulle gjerne tatt mer aktiv del i planarbeidet.
Påpeker følgende svakheter:
• Mener motorferdsel i utmark ikke er tilstrekkelig belyst og at
dette svekker planen
• Mener villreinsenterets grense for potensielle leveområder
burde framgått av arealsonekartet
Dette er feil oppfatning av organiseringen. Næringsinteresser har ikke har vært
representert. Medvirkning fra eksterne aktører kunne sikkert vært bedre
tilrettelagt. Men vi har forsøkt å nå alle gjennom referanseforum som en åpen
arena.
Motorferdsel er ikke grundig dokumentert. Vårt valg har vært å sette fokus på å
få gode løsinger framover, og ikke telle omfang i fortid.
Villreinsenterets grense for leveområder er en tematisk informasjon og hører
ikke naturlig med på plankartet. Den er vist på et temakart i rapporten.
18
•
•
•
•
•
•
•
Når Dagalitangen tas ut som leveområde, bør det gi større
konsekvenser for annen arealbruk i områdene rundt. Konkret
nevnes mindre reiselivssone i Uvdal og avbøtende tiltak på
Lufsjåtangen.
Songadammen/Grungedalstangen bør inkluderes i villreinens
leveområde for å sikre utveksling mellom Grungedalstangen
og Hardangervidda.
Leveområdet ved Bitdalsdammen, Falkeriset og
Kråmvikvegen bør utvides.
Mener Fv124 må holdes vinterstengt
Ønsker ikke utbedring av vegen fra Ystanes til Heng i
Ullensvang
Mener Oddas ønske om gondolbane må avvises.
Foreslår at det settes et høyt prioritert punkt i handlingsplanen
om å informere kite- og skiseilmiljøene om deres mulige
negative påvirkning på villrein og hvor/hvordan de bør ferdes.
Ønsker generelt at planen så langt mulig skal prioritere hensyn til
villreinen og dens leveområder.
Synspunkt om arealbruk tas til etterretning. Se også kommentarer om dette
under fylkesmann i Buskerud (52) og Telemark (51).
Planens arealgrense for villrein handler om ”nasjonalt villreinområde” og ikke
leveområde. Villrein vil ganske sikkert også leve utenfor dette området, men har
innenfor ”nasjonalt villreinområde” noe høyere prioritet. Se også merknader
under Vinje kommune (65).
Synspunkt om veier tas til etterretning.
Det er ikke tatt stilling til gondolbane. Dette må evt. Odda selv
konsekvensvurdere.
Innspillet om bedre informasjon til kite- og skiseilmiljøene er viktig. Dette
momentet anbefales innarbeidet i handlingsplanens punkt om ”Villreintilpasset
drift av skiløyper” og samtidig endre overskriften til ”Villreintilpasset friluftsliv”.
50. Direktoratet for Naturforvaltning (DN)
”Direktoratet mener at det framlagte planforslaget for
Hardangervidda i hovedsak svarer godt på bestillingen fra
Miljøverndepartementet. Et av hovedformålene med en regional
plan må være at den skal legge til rette for en mest mulig
hensiktsmessig og minst mulig konfliktfylt lokalisering av
utbyggingsområder og menneskelig aktivitet der hele fjellområdet
og de tilgrensende bygder kan vurderes samlet. Prinsippene som
er lagt til grunn for inndeling i ulike arealsoner virker
hensiktsmessig i en slik sammenheng, og det synes også å være
gjort en fornuftig avveining av detaljeringsgrad og føringer i en
regional plan i forhold til kommuneplaner og reguleringsplaner.”
De har noen nærmere mer kritiske kommentarer knyttet til:
Miljørettsprinsippene i naturmangfoldloven
trådte i kraft 01.07.2009. DN mener det er en mangel ved planen
at det ikke er gjort en vurdering i forhold til disse prinsippene. Det
forventes at det gis en redegjørelse om dette, især i forhold til § 8
om kunnskapsgrunnlaget, § 9 om føre-var-prinsippet og § 10 om
Selv om DN peker på en del svakheter nedenfor, er altså hovedinntrukket at den
regionale planen svarer på oppdraget.
Miljørettsprinsippene i naturmangfoldloven har kommet seint inn i arbeidet. Vi
har hatt fokus på villrein og i mindre grad annet naturmangfold. Det har også fra
MD, i et nylig mottatt brev datert 11.04.2011, blitt understreket at denne loven
ikke har overgangsbestemmelser. Det forventes at problemstillingene følges opp
i alle pågående planprosjekter, men MD har også forståelse for at det kan bli noe
mindre omfattende i planprosesser som har kommet langt. Dette handler om
kunnskapsgrunnlag, konsekvenser og at det framgår av beslutningen.
Jeg har engasjert konsulent Kjetil Heitman til å utarbeide et kortfattet og
supplerende notat om problemstillingen. Ut fra at dette tross alt er et ”etterspill”
og ut fra at notatet er kortfattet og oversiktlig, anbefaler jeg at vi følger opp dette
19
økosystemtilnærming og samlet belastning. De mener dette langt
på vei er gjort for villrein, men at miljørettsprinsippene ikke er
synliggjort.
Kap. 2 Mål:
Anbefaler en omformulering av å ivareta Norges internasjonale
ansvar med å sikre villreinen som en levedyktig til å bidra til å
ivareta Norges internasjonale ansvar gjennom å sikre villreinen på
Hardangervidda i livskraftig bestand over lang tid.
Kap. 5. Viktige hensynsområder:
• Villrein: Presiserer en del fakta om grunnlaget for figur 2 på s.
18.
• Fritidsbebyggelse: savner en drøfting av grep som kan gjøres
for å minske effektene av "gamle synder" i form av eldre hytter
og tilhørende anlegg som har en uheldig lokalisering i forhold
til villreinens arealbruk.
Kap. 8. Planbeskrivelse:
• Er kritiske til at Vegglifjell i Rollag har fått så snever
avgrensning da dette er viktig for utveksling til Blefjell. Mener
dette bør inkluderes som sone F (hytter) og/eller G (reiseliv)
• Mener sonene og fargebruken på temakartet er godt egnet til
å få fram de ulike formålene på Hardangervidda. Viser til, og
avventer, planprosessenes kartdrøfting med MD.
• Differensiert arealbruk:
o Peker på at det er en del betenkeligheter med bruk av
varslingsrutiner ved både veg og løyper, man avviser
det ikke. Fraråder å øke ferdsel i viktige
villreinområder.
o Savner en nærmere drøfting av områder som er
særlig viktige for villreinens helhetlige arealbruk.
• Ser behov for mer oppmerksomhet om overganger til nabovillreinområder.
Hovedtrekk i arealbruk:
• Anbefaler å utvide planområdet mot øst ved Vegglifjell og
nordover mot Breisetdalen i Nore.
• Understreker viktigheten av kanalisering av ferdsel fra
hytteområde sør i Uvdal (mot Lufsjåtangen) og fra Uvdal
ved å bruke hele notatet som et eget underpunkt i kap. 10. Konsekvensutredning
sist i rapporten. Det bør også vises til dette nye kunnskapsgrunnlaget i kap. 3.6
og i retningslinjene i kap. 8.3
Anbefales korrigert som DN foreslår
Villrein: Anbefales korrigert noe i teksten.
Fritidsbebyggelse: På s. 28 foreslås nytt presiserende punkt om dette:
Etablerte hytter i nasjonalt villreinområde kan utvides tilsvarende regelverket i
nasjonalparken. Nye fritidsbygg skal ikke tillates i denne sonen.
Om Vegglifjell, se fylkesmann i Buskerud (52)
Se kommentarer om kart sist i dokumentet.
Kommentarer om differensiert arealbruk tas til etterretning.
Om naboområder: Dette momentet har også kommet fram i dialog med MD. Jeg
anbefaler at vi legger på villreinsenterets utvekslingskorridorer mot Nordfjella og
mot Setesdalsheiene.
Vegglifjell: se fylkesmann i Buskerud (52)
Kanalisering er ivaretatt i retningslinjene
20
•
•
•
•
alpinsenter.
Reiselivssonen ved Uvdal alpinseter bør trekkes lenger ned.
Er enig i at Dagalitangen ikke skal inngå i nasjonalt
villreinområde. Peker på området fortsatt i noen situasjoner vil
være viktig som vinterbeite og trekkmulighet nord for Torsetlia
bør holdes åpen. Anbefaler at planområdet utvides noe mot
nord med sone C (fjell og annen utmark).
Ettersom Dagalitangen utgår, blir det desto viktigere å
reetablere Lufsjåtangen.
Har ingen flere store bemerkninger til arealavgrensningene.
Har forståelse for sone E på Møsstrond, men forutsetter at det
tas tilstrekkelig hensyn til åpne trekk mot Brattfjell-Vindeggen.
Retningslinjer:
• Mener det bør være strenge retningslinjer for ”annen
utmarksnæring” og at planen burde vært mer presis på dette.
• Rv. 7: mener det beste for villreinen ville være en stengt vei,
men når veien fortsatt skal holdes åpen, er DN enig i de
tiltakene som er prioritert.
• Fv 124: mener stengingstidspunktet er for upresist og foreslår
1. november.
• Friluftsliv: mener retningslinjene er gode, men understreker
viktigheten av oppfølging i kommunene
• Motorisert ferdsel: konstaterer at omfang av motorferdsel ikke
er kartlagt slik det var skissert i planprogrammet. Støtter
retningslinjene intensjon om kommunale planer med sikte på å
redusere volumet. Understreker viktigheten av å få kartlagt
tilstanden.
• Arealformålene: Synes differensieringen mellom sonene er
god. Men understreker at det i oppfølgingen videre er viktig å
være tydelig på forskjellen mellom sonene F/G (hytter og
reiseliv) E/D med mer forsiktig og begrenset bebyggelse.
Uvdal: se merknader under kommunen (62) og fylkesmann i Buskerud (52)
Dagalitangen har vært drøftet med både fylkesmannen og kommunen. For det
første er det uheldig å utvide planområdet så seint i prosessen, og for det andre
blir det lite konsekvent argumentasjon når Dagalitangen er tatt ut av nasjonalt
villreinområde. Jeg anbefaler ingen endring her.
Trekk mot Brattfjell/Vindeggen er historisk (jfr. NVS) og har, slik jeg forstår det,
ingen/liten betydning i dag. Planen definerer områder rundt Møsvatn, som
berører disse historiske trekkene, som fjell- og fjordbygder. Dette muliggjør en
viss utvikling for å sikre bosetting. Planen legger ikke opp til nye
utbyggingsarealer i områdene mot Brattfjell-Vindeggen enn det som alt ligger
inne i gjeldende planer. Se også fylkesmann i Telemark (51).
Annen utmarksnæringer har vært mye drøftet, og formuleringene har vært slipt
flere ganger i tett dialog med fylkesmannen og representanter fra kommunene.
Jeg anbefaler at det blir stående slik det er og blir også fulgt opp i
handlingsplanen.
Fv 124: Som kompromiss for vinterstenging foreslås 15. november.
Øvrige merknader tas til etterretning.
Handlingsplan:
Villreinens arealbruk: anbefaler en nærmere drøfting med
kvalifiserte fagmiljøer om rammer og innhold.
Alle prosjekter må planlegges og drøftes med kompetente miljøer før de
iverksettes.
Lufsjåtangen: Mener dette bør defineres som et forvaltnings- og
planrettet tiltak. Bør gis høy prioritet.
Lufsjå: Se merknader under fylkesmennene i Buskerud og Telemark og samlet
kommentar om Fv 124.
21
Konsekvensutredning:
DN sier det er riktig å ha hovedfokuset på konsekvenser for
villrein, og at detaljeringsgraden er tilpasset det regionale nivået.
Men de mener også at konsekvenser for annet naturmangfold bør
omtales. De påpeker at det for det øvrige naturmangfoldet må
gjøres kort rede for konsekvensene av de arealendringer som
planforslaget åpner for, og at dette vurderes i forhold til
miljørettsprinsippene i naturmangfoldloven.
Konsekvenser for villrein av motorferdsel burde hatt større fokus.
I henhold til miljørettsprinsippene mener DN mener at
kunnskapsgrunnlaget om villrein og om konsekvenser for villrein er
tilfredsstillende for dette plannivået, men at det kan være
nødvendig å gjøre tillegg knyttet til videre planlegging på
kommunenivå.
Å finne riktig nivå på en KU for regionalt nivå har vært en utfordring og har vært
drøftet i dialogmøter med MD. Jeg registrerer nå at DN er de eneste som i
høringen kommenterer KU-spørsmålet. Jeg konstaterer også at de mener dette
ligger på et hensiktsmessig nivå.
Annet naturmangfold er nå supplert i eget kap. 10.2
Motorferdsel forutsettes videre fulgt opp i kommunale motorferdselsplaner.
Villrein er forutsatt å være tema når videre kommunal planlegging skjer innenfor
nasjonalt villreinområde, og ved utarbeiding av sti- og løypeplaner.
Handlingsplanens prosjekt ”Villreinens arealbruk” skal styrke
kunnskapsgrunnlaget for dette.
51. Fylkesmannen i Telemark
Ber om avklaring mht. om det er arealplankartet eller temakartet
som skal være retningsgivende. Mener konsistente og
gjennomgående arealformål og retningslinjer i tråd med
kommuneplanene hadde vært en fordel.
Er kritisk til at begrepet ”annen utmarksnæring” er innført. Mener
det påpekte behovet om felles forståelse og praksis knyttet til
”annen utmarksnæring” burde vært avklart i planen.
Retningslinjer:
•
•
•
•
•
§2.2 om utmarksnæring: kritisk til at det åpnes for dette i LNFområder
§2.3 om veger: Fv 124 bør stenges fra fast dato, for eksempel
1. november. Retningslinjen sier november.
§3.2 nasjonalt villreinområde: ut fra føre-var-prinsipp bør det
ikke åpnes for annet enn tradisjonell landbruksnæring og
utvide turisthytter
§3.3 fjell og annen utmark: kritisk til annen utbygging enn
tradisjonelt landbruk
§3.4 stølsdaler: presiserer at det ikke kan være noen
automatikk for annen utmarksnæring, og at dette må
konsekvensvurderes i kommuneplan
Se egen omtale av kart sist i notatet. Konklusjonen der er at vi beholder ett kart,
og det er sonekartet. Dette er viktig i forhold til vurderingen av denne uttalelsen.
Etter nærmere drøfting med representanter fra fylkesmannen i Telemark er det
avklart at svært mange av deres innvendinger er knyttet til arealformålkartet der
nasjonale tegneregelstandarder er benyttet (det formelle kartet). Selv om vi i
rapporten har presisert at det ikke skal innebære noe annet enn arealsonekartet,
er det lett å tolke dette kartet slik det isolert sett framstår, som en endelig avklart
plan. Vår ambisjon har vært å vise grovmaskede soner der alle detaljer skal
utdypes videre i juridiske arealplaner med arealformål i kommunene.
Fylkesmannens innvendinger knyttet til presisjon i arealavgrensninger og til
retningslinjer primært knytter seg til det kartet jeg anbefaler at vi nå forkaster.
Nedenfor kommenteres det som da gjenstår som reelle merknader:
Retningslinjer:
•
Utmarksnæringer: Det er et bevisst valg at ”annen utmarksnæring” er innført.
Det har vært mye drøftet i hele prosessen og i styringsgruppa.
Fylkesmannen i Telemark v/miljøvernsjefen har i møter vært aktiv og god
deltaker i å formulere dette mest mulig entydig. Selv om fylkemannen har gitt
uttrykk for skepsis til å åpne for dette, var det ei enstemmig styringsgruppe
som vedtok dette i sitt siste møte. Jeg forstår oppfølgende dialog med
22
•
fylkesmannen slik at når vi kun har et retningsgivende kart, og forkaster det
formelle arealformålkartet, kan de rammer for utmarksnæringer som er
skissert i høringsutgaven aksepteres.
§3.7 reiselivssone: ønsker mer detaljert avgrensning og at
grønne strukturer framkommer av kartet.
Geografisk avgrensning:
Etterlyser større presisjonsnivå i avgrensning av arealformål.
Plankart Tinn:
Påpeker noen steder der de ønsker sonene mer nøyaktig tilpasset
gjeldende kommuneplan/kommunedelplaner, hytteområde ved
Gvepseborg bør omdefineres til C og avgrensningen ved Frøystul
må justeres pga. innsigelse.
Plankart Vinje:
• Sone E (fjell- og fjordbygd) langs Møsvatn må avgrenses mer
(reduseres) og ikke være sammenhengende.
• Ønsker å legge til rette for villreinkorridor mot
Brattefjell/Vindeggen, og foreslår følgende områder fra sone E
til sone C:
• areal ved Hove
• Mellomøyi må vurderes
• Areal øst for Bjotjønn
•
Ønsker arealavgrensningene tilsvarende som i
kommunedelplan for Rukkemo-Torvetjønn, og at
landskapsvernområdet i øst må inn i planen.
•
Nytt areal til turistformål i Vågslid vil kreve
konsekvensutredning, dette er tema i revisjon av
kommunedelplanen.
Handlingsdelen Lufsjåtangen:
Påpeker at villrein er en ansvarsart for Norge. Understreker
viktigheten av Lufsjåtangen som vinterbeite, at dette var viktige
vinterbeiter som nå er avskåret pga. menneskelig aktiviteter.
Ønsker å utrede videre hva som kan gjøres for å reetablere
Lufsjåtangen som leveområde med fokus på konkrete tiltak.
Arbeidet må gis høy prioritet.
Miljøverndepartementet:
Signaliserer behov for å bringe planen innfor departementet pga.
innvendingene.
•
Fv 124: Det kan sikkert for alle parter være formålstjenelig å sette en fast
dato. Jeg anbefaler 15. november.
Kartavgrensninger:
Det regionale plankartet skal ikke ta detaljer. Dette vil skje i oppfølgende
kommuneplaner.
Tinn: Etter dialog med både kommunene og representanter fra fylkesmannen
anbefaler jeg ingen endringer på bakgrunn av fylkesmannens uttalelse.
Vinje: Det meste her handler også om hva kartet skal være. Forutsatt at
nærmere avgrensninger kommer tilbake i kommuneplanene forstår jeg det slik at
fylkesmannen ser de fleste grensetrekkinger som akseptable. Unntak fra dette er
spørsmålet om villreinkorridor mot Brattefjell/Vindeggen og Vågsli.
Villreinkorridor mot Brattfjell/Vindeggen: Villreinsenteret har definert denne
korridoren som historisk. Øyene i Møsvatn har vært mye drøftet, ”fastlandet” noe
mindre. Min vurdering er likevel at her bør den regionale planen prioritere
lokalsamfunnsutvikling framfor et historisk trekk. De også DN (50).
Vågslid: Se merknader under Vinje (65).
Handlingsdelen Lufsjå:
Handlingsdelens prosjekt om Lufsjå er tatt inn etter forslag fra fylkesmennene.
Miljøverndepartementet: Jeg er forundret over at fylkesmannen vil bringe disse
spørsmålene inn til MD når det ikke ble tatt dissens på disse spørsmålene i siste
styringsgruppemøte.
52. Fylkesmannen i Buskerud:
23
Kart:
Har noen betraktninger rundt kartutforming som viser at de er noe
betenkt over at vi opererer med to kart. Konkluderer med
”Fylkesmannen forutsetter at det blir avklart med
Miljøverndepartementet om temakartet kan legges til grunn for
videre planprosesser i kommunene. Dersom slik avklaring ikke gis,
ber Fylkesmannen om at temakartet blir erstattet med et
arealplankart i tråd med føringer for utarbeiding av regional plan i
plan- og bygningsloven.”
Planavgrensning:
Ber om at plangrensen trekkes lenger øst ved Eidsfjell i Nore og
Vegglifjell i Rollag, da dette omfatter randområder som kan påvirke
villreinområdet.
Kartutforming – se nedenfor.
Innspill om planavgrensningen er på mange måter riktig, men det burde vært
avklart tidligere. Avgrensningen ble slik etter tydelige ønsker fra kommunene,
samt en vurdering av at disse områdene var avklart i kommuneplanlegging. Jeg
oppfatter fylkesmannens ønske kun å være å fange opp føringer gitt i vedtatt
kommunedelplan for Vegglifjell. Jeg anbefaler å ta konsekvensen av dette
innspillet ved, i handlingsdelen, å presisere at ved første rullering av planen må
dette arealet innarbeides.
Utmarksnæringer:
Foreslår at kommuner som ikke har beitebruksplaner utarbeider
dette.
Beitebruksplaner er et nytt moment som kan innarbeides uten store
konsekvenser i kap. 5.2 om utmarksnæringer.
Fylkesmannen sier seg enig i at det bør gis mulighet for
næringsutvikling innenfor sone B. Men ber om at retningslinjene
påpeker stor varsomhet med ”annen utmarksnæring”.
§2.2 sier helt sist i paragrafen: ”Lokalisering av alle bygg skal skje i minst mulig
konflikt med villreinen.” Jeg mener dette bør være dekkende, men det er kanskje
rom for tolkning. Som alternativ formulering foreslås: ”I nasjonalt villreinområde
(sone B) skal det vises stor varsomhet overfor villreinens behov ved lokalisering
av annen utmarksnæring.”
Veger (§2.3):
Mener ordlyden knyttet til vinterstengt Fv124 over Imingfjell er for
lite presis, og bør tydeliggjøres med fast dato i november, for
eksempel 1. november.
Dato foreslås satt til 15. november.
Ferdsel (§2.4):
Etterlyser en tydeligere presisering av restriksjoner for organiserte
vinteraktiviteter i kulepunkt. Foreslår noe sterkere ordbruk om
omlegging av stier og løyper (fra bør til skal).
Begge punktene anbefales fulgt opp i §2.4., dels ved ordbruk, dels ved
redaksjonell endring.
Nasjonalt villreinområde (§3.2):
Mener det må utvises stor varsomhet med annen næringsutvikling
i dette området, men støtter at etablerte turisthytter gis en viss
mulighet for videreutvikling.
Dette er presisert i §2.2. Se ovenfor.
Ber om at nasjonalt villreinområde utvides i Rollag for å inkludere
24
utvekslingskorridor i Skirvedalen/Votnedalen, i samsvar med
kommunedelplan for Vegglifjell.
Dette er ovenfor anbefalt fullt opp i handlingsplanen, se ovenfor.
Fjell og annen utmark og Stølsdaler (§§3.3 og 3.4)
Mener det må utvises stor varsomhet med å åpne for ”annen
utmarksnæring”, og også fritidsbebyggelse i stølsdaler. Poengterer
at dette må avveies og konsekvensvurderes i kommuneplan.
Hyttesone (§3.6)
Mener hyttesonen på Dagalifjell er strukket for langt og må
innsnevres. Ny hyttebygging på snaufjellet bør unngås.
Reiselivssone (§3.7)
Poengterer at reiselivssonen i Uvdal mot Dagalifjell/Vasstulan går
helt opp i snaufjellet i et område som har stor verdi for allmenne
natur- og friluftsinteresser og landskap. De forutsetter at
reiselivsaktiviteter på snaufjellet ikke omfatter faste installasjoner
eller hyttebygging.
Tilsvarende merknader er knyttet til Uvdal alpin. Siden intensjonen
ikke er videre utbygging i disse øvre områdene bør grensen
trekkes lenger mot øst og tilpasses reell bruk.
Handlingsdel:
Ønsker høyere prioritet på handlingsplanens prosjekt om
Lufsjåtangen og et mer tiltaksrettet innhold. Ønsker det flyttet til
avsnittet med ”forvaltningsrettede og planrettede tiltak”, pluss at
sentrale myndigheter bør involveres i finansieringen.
Detaljer er forutsatt avklart i kommuneplanen
Hyttesone: Det er riktig at hyttesonen her går over tregrensen. Men dette er
områder med relativt mange gamle hytter. Intensjonen har ikke vært å legge opp
til ny utbygging på snaufjellet, men å gi de alt etablerte et visst handlingsrom og
å gi mulighet for fortetting under tregrensa. Dette har også vært intensjonen fra
kommunens side. Dette er ikke sagt tydelig nok i retningslinjene, og jeg
anbefaler at dette presiseres med følgende supplement til §3.6:
Det skal ikke etableres ny bebyggelse beregnet på overnatting over tregrensa
eller i det høyestliggende skogbeltet.
Reiselivssone: Denne avgrensningen er i samsvar med reguleringsplan der
øvre del er forutsatt å være grøntområde beregnet på alpin og friluftsliv, og ikke
utbygging av overnatting. Men installasjoner til alpinanlegg må påregnes i noen
grad. Denne problemstillingen gjelder flere alpinanlegg som går over tregrensa.
Dette er ikke sagt tydelig nok i retningslinjene, og jeg anbefaler at dette
presiseres med følgende supplement til §3.7:
Det skal ikke etableres ny bebyggelse beregnet på overnatting over tregrensa
eller i det høyestliggende skogbeltet. Nødvendige installasjoner for alpinanlegg
kan etableres over tregrensen.
Man kan oppnå samme tydeliggjøring ved å endre sonegrenser, men jeg tror
dette er det smidigste.
Tilsvarende ønskes prosjektet ”ferdsels virkning på villrein” med
høyere prioritet og med mer forvaltningsrettede tiltak.
Lufsjåprosjektet anbefales opprettholdt som i høringsutgaven. Se også
merknader sist inotatet.
Øvrige merknader
Alle prosjekter er viktige, men alle kan ikke gis høy prioritet. Etter min vurdering
bør disse prosjektene blir stående med høringsutgavens prioritet.
Er noen kommentarer knyttet til mer presis språkbruk.
Påpeker at grønne strukturer også bør være gjennomgående i
utbyggingsområder.
Mer språklige korrigeringer følges opp.
Momentet med gjennomgående anbefales tatt inn i både bestemmelser (§2.1)
og tekst kap. 8.2.
53. Fylkesmannen i Hordaland
Er positiv til planen og mener den både vil sikre villreinene og gi
25
anledning til bygdeutvikling. Har likevel noen merknader:
• Det er viktig at planen er entydig og klar, og anbefaler at
retningslinjene knyttet opp mot plankartet (det formelle) og ikke
mot temakartet med arealsoner.
• Påpeker at hjemmelen for andre utmarksbygg er for vid i forhold
til plan- og bygningsloven.
• Etterspør retningslinjer knyttet til hensynssone friluftsliv i Røldal.
• Mener Sysendalen burde vært nyansert på både reiselivssone
og hyttesone.
• Understreker at fylkesmannen vil komme tilbake til detaljer om
skogsvegen til Heng i Ullensvang i kommuneplanprosessen.
Påpeker en del andre areal der detaljer må tas i
kommuneplanprosessen. Mens arealavgrensninger av areal
ved Grytehorga, Isdalen og Vivelid/Beradalen er avklart i
kommuneplanen.
Om kart og retningslinjer: Forutsatt at det ”formelle” tegneregelkartet tas vekk,
faller disse merknadene bort. Se også samlet vurdering om kart sist i notatet.
Retningslinje om hensynssone friluftsliv foreslås innarbeidet i ny paragraf:
§3.8 Hensynssone friluftsliv .
I denne sonen kan vinterbaserte friluftsaktiviteter utvikles i Røldal. I tilsvarende
sone ved Møsvatn kan det tilrettelegges for sommerbasert friluftsliv. Det skal
utvises forsiktighet med faste installasjoner.
Sysendalen: Reiselivssonen legger opp til et flere arealformål, jfr. tabell s. 38.
Med sonebegrepet reiseliv ønsker vi å uttrykke at reiseliv er et tyngdepunkt, men
på ingen måte det eneste arealbruksformålet. Etter tidligere drøftinger med
kommunen vurderes dette som det mest dekkende når vi skal ha en grov
soneinndeling.
Generelt må, som fylkesmannen påpeker, svært mange detaljer tas i videre
kommuneplanlegging.
54. Riksantikvaren (RA):
RA er fornøyd med planarbeidet og den måten hensynet til
kulturminner er integrert i planen. Berømmer også
kulturminneprosjektet.
Bringer inn et nytt moment i planarbeidet:
Det pågår et arbeid i forbindelse med nominasjon av industriarven
i Notodden, Tinn og Odda kommuner til Unescos verdensarvliste.
Det er der foreslått å inkludere nedslagsfeltene for vassdragene
Kvenna og Tysso som buffersone for kjerneverdiene på Rjukan og
i Tyssedal. En foreslått buffersone binder Telemark og Hordaland
sammen, den berører Tinn, Vinje, Ullensvang og Odda kommuner,
og er delvis innenfor nasjonalparken. De sier at virkningen av
buffersonen vil være liten. Men sier også at visuelle hensyn vil bli
tillagt vekt, for eksempel at det vil være uønsket å utvikle hyttefelt
nær de historiske anleggene.
Forslaget om verdensarvområde er klart spennende og interessant, men et nytt
moment i vår sammenheng. Det er fortsatt i prosess.
Jeg synes det er vanskelig å anbefale å legge dette inn nå i sluttfasen uten
grundig dialog med berørte kommuner om dette. RA har lovet et kart som
konkretiserer deres forslag, men det har vi heller ikke per i dag mottatt.
Selv om det sannsynligvis ikke vil gi store konsekvenser, knyttes det visse
forutsetninger til dette, og det burde vært på høring.
RA anbefaler bestemmelse. I dette planarbeidet har vi konsekvent brukt
retningslinjer. Dersom styringsgruppa ønsker hensynssonen og bestemmelsen
inkludert, bør det være som retningslinje.
RA forslår å legge inn en hensynssone, som de har konkretisert
26
nærmere, og dessuten gi hensynssonen følgende bestemmelse:
Hensynssonen omfatter buffersone for foreslått verdensarv knyttet
til Rjukan og Odda. Innenfor buffersonen skal det ikke
gjennomføres tiltak som kan forring det visuelle miljøet knyttet til
vannkraftkulturminnene i området.
55. Statnett
Gir en oversikt over alle eksisterende ledninger som i større og
mindre grad berører planområdet, samt den nye fra Sima til
Samnanger.
Merknaden om at dette området er lite omtalt i kap. 5 er riktig. Samtidig er det
også klart at denne planen forholder seg til plan- og bygningsloven, mens
energiproduksjon og ledningsnett i liten grad gjør det.
Bemerker at energiproduksjon og kraftnett berører mange av
kommunene, og er viktig bidragsyter til mange av kommunenes
økonomi. Påpeker også at det er et framtidig potensial. Fastslår at
denne samfunnsfunksjonen i liten grad er beskrevet i kap. 5.
Jeg anbefaler at kap. 5. suppleres med et eget avsnitt om energi basert på
Statnetts høringsuttalelse. Dette bør summarisk gi oversikt over de største
vassdragsreguleringer og ledningsnett i planområdet. Dette vil ikke gi noen
konsekvenser for planinnholdet.
Sikker drift forutsetter vedlikehold. Mener dette bør kunne
koordineres med kunnskap om reinens forflytninger.
Sier det vil kunne bli behov for spenningsoppgradering av
eksisterende nett eller behov for å bygge nytt i planområdet. Nye
anlegg krever konsesjon etter energiloven, og er i unntatt pbl.
Enkelte tiltak må konsekvensutredes, og da er villrein en del av
KUen.
Statnett bidrar med betydelig beløp til forskning om rein og
hvordan den påvirkes av kraftnett. Er interessert i å bli holdt
oppdatert om ny kunnskap som oppfølging av planprosjektet.
56. Statkraft
Har kommentarer til §2.6, og foreslår en språklig oppstramming og
tydeliggjøring i annet ledd:
Anbefales fulgt opp
Unntak kan gjøres for tiltak som ikke innebærer nye inngrep av
betydning for bevaring av villreinstammen, samt for tiltak med
samlet positiv miljøgevinst knyttet til villrein, landskap og andre
miljø- og verneinteresser.
57. Jernbaneverket
Ser positivt på arbeidet, og har ingen særskilte merknader.
27
58. Forsvarsbygg
Bemerker at de forstår planen slik at de kan opprettholde sin
praksis i samsvar med etablerte rutiner. De er forberedt på å
unngå virksomhet i særskilt sårbare perioder.
59. Villreinnemnda for Hardangervidda:
Mener det er en grundig og gjennomarbeidet plan som nå er på
høring, og de har kun få merknader.
• Påpeker at viktige areal er ekskludert ved at områder ved
Finse og Rallarvegen i Ulvik og på Vegglifjell i Rollag utelatt.
Understreker at det er viktig at Finse og Rallarvegen blir
fanget opp i Nordfjellaplanen.
• §2.3 om veg:
Understreker at det er viktig å arbeide med forbedrede
løsninger for villreintrekk til alle årstider. Flertallet i utvalget går
imot at Fv 124 skal være vinteråpen.
• §2.4 om ferdsel:
Mener hensynet til villrein er godt ivaretatt i retningslinjene for
friluftsliv.
Påpeker at retningslinjene for de ”moderne” ferdselsformene
(kiting, hundekjøring, sykling) burde vært mer utfyllende. Er
meget kritisk til planlagt utvidelse av Rallarvegen fra
Hallingskeid til Osa.
• §3 om arealformål:
- understreker at det er viktig å behandle søknader om tilbygg
på fritidsbygg i sonene B og C med en ”føre var tankegang” og
å se helheten framfor enkeltsaker.
- også viktig med kanalisering av ferdsel utenom viktige
leveområder
• Hardangerviddaråd:
støtter at dette bør være det etablerte ”ordførerutvalget.
Villreinnemnda bør også være representert.
Er positive til planen, og understreker viktigheten av at tiltakene
følges opp og at forvaltingen praktiserer retningslinjene.
60. Nordfjella og Fjellheimen villreinnemnd
•
På grensa mot Aurland er et areal delvis med, og delvis utelatt
Finse og Rallarvegen har ikke vært grundig drøftet, men er forutsatt ivaretatt i
planen for Nordfjella. Avgrensningen er basert på faglig innspil fra villreinsenteret
gjennom deres kartlegging av leveområdet.
Områdene ved Vegglifjell – se merknader til innspill fra Fylkesmannen i
Buskerud (52).
Se merknader om veg sist i dokumentet
Moderne ferdselsformer er kort omhandlet i §2.4. Jeg har ikke gode forslag til
endringer her.
De merknader under innspill 1
Etter innspill fra Ulvik tidlig i prosessen skal dette arealet ikke være med i denne
planen. Det hører hjemme i Nordfjella. Det er en kartmessig feil at stiplingen til
nasjonalt villreinområde fortsatt inkluderer dette som bør korrigeres.
28
på kartene. En må velge om dette skal være med eller ikke.
•
Det er uheldig å skjære bort store potensielle leveområder fra
planområdet der det ikke er barrierer. Det bør vurderes om
Raudafjelli er en naturlig del av Hardangervidda, av Nordfjella
eller om det skal være selvstendig område.
•
Det er mangler i kunnskapsgrunnlaget i nordlige deler, slik at
Ulvik ikke er inkludert i habitatmodellene.
•
Etterlyser anerkjennelse av at ferdsel i de nordlige områdene
og ved Finse er en utfordring for åpne trekkveger.
•
Etterlyser noe mer omtale av trekkbarrierer langs nordgrensa.
•
Etterlyser vurdering av tiltak for å bedre trekket mot nord.
Ut over kommentaren til arealet i/ved Aurland, har de ikke
konkrete merknader til kart og retningslinjer. Ser at mye av dette
vil bli fanget opp i Nordfjellaplanen.
Raudafjelli: Dette planområdets avgrensning er i stor grad påvirket av
villreinsenterets kartlegging av potensielt leveområde. Raudafjelli er ikke med
der, og har derfor aldri vært vurdert som en naturlig del av dette planarbeidet.
Det er nå bestemt at det skal inkluderes i utredningsområdet for Nordfjella.
Prosessen der vil gi en anbefaling om dette arealets tilhørighet framover.
NVS og NINA sine habitatkart mangler i Ulvik, men det er lite vi kan gjøre med
det.
Fokus i dette planarbeidet har i begrenset grad været rettet mot Finse og disse
nordlige overgangene. Kommunene og andre aktører har gjennom prosessen
satt lite fokus på dette. Det er forventet at dette skal tas grundigere i
Nordfjellaplanen.
Jeg anbefaler at vi tydeliggjør trekket mot Nordfjella ved å vise dette som en
trekksone på kartet. Tilsvarende som for trekket mot Setesdalsheiene.
61. Kulturminnevernet i Buskerud fylkeskommune
Foreslår at kulepunkt om kulturminnevern i §2.1 suppleres (i
kursiv) til:
Ta hensyn til kulturminner og følge de rammer og
betingelser kulturminneloven setter (ved bl.a. bruk av
oppdaterte datasett om kulturminner).
§2.7 foreslås supplert med setningen: De retningslinjer
kulturminneloven setter skal være en integrert del i planlegging av
nye tiltak.
Jeg anbefaler at §2.1 korrigeres i samsvar med dette.
§2.7 foreslås noe supplert for å fange opp dette innspillet.
Om prosjektet “kulturminne på Hardangervidda:
Påpeker at prosjektet har systematisert alle tilgjengelige
stedfestede registreringer av automatisk fredede kulturminner,
men at nyere tids kulturminner er mer sporadisk kommet med.
Kulturminnevernet arbeider med å gjøre data om dette mer
tilgjengelig.
Jeg anbefaler at vi på s. 13 legger inn en presisering av at nyere tids
kulturminner er mer sporadisk med.
Foreslår noen mindre rettelser til teksten om kulturminner på s. 12
og 13,
Endringer i teksten å side 12 og 13 anbefales ikke da vi her har sitert direkte fra
forvaltningsplanen.
29
62. Nore og Uvdal kommune
Kommunestyret i Nore og Uvdal behandlet planen i møte 28.
mars. De forutsetter at dette skal være en plan som gir muligheter.
De mener organiseringen av arbeidet har fungert tilfredsstillende,
og at de lokale prosessene var konstruktive.
Kommunestyret støtter med sin uttalelse i det store og hele planen. De har to
forslag til endring: utvidelse av hyttesonen i Seterdalen og prøveprosjekt om
vinteråpen veg over Imingfjell.
Se samlet kommentar om vegen sist i notatet.
De fremhever at økt handlingsrom for tilleggsnæringer i utmark er
viktig, og påpeker spesielt på viktigheten av at dokumenterbar
utmarksnæring og næring som faller utenfor det tradisjonelle
landbruksbegrepet skal gis nødvendig handlingsrom.
De slutter de seg til planområdets avgrensning.
De slutter seg også til planens bruk av flerfunksjonelle arealsoner
med retningslinjer, slik at konkret lokalisering kan skje lokalt.
Understreker viktigheten av at de to plankartene er identiske, som
vist i tabellen i rapporten.
Foreslår konkret en grensekorrigering i “Seterdalen” i samsvar
med “ungdomsgruppas” forslag. (jfr. innspill 5)
Støtter høringsutgavens grenser for nasjonalt villreinområde.
Rådmannen innstilte på vinterstenging av Fv 124 i samsvar med
styringsgruppas flertall og høringsforslaget. Et enstemmig
kommunestyre vedtok forslag om at §2.3 Retningslinjer om veg
endres til prøveordning med vinterbrøyting, i samsvar med
mindretallet i styringsgruppa. Påpeker også at kommunen ikke på
generelt grunnlag kan støtte iverksetting av tiltak for å redusere
eventuelle barriereeffekter for villrein dersom dette går på
bekostning av samfunns- og næringsutvikling. Understreker
viktigheten av Rv 7.
Om grenseendring:
Dette er et forslag som kommunen tidligere har avvist, både i kommuneplanen
og i lokale prosesser knyttet til regional plan. Det ble ikke tatt opp i den interne
høringen sist høst. Jeg har forståelse for at kommunestyret ønsker å
imøtekomme disse ungdommenes ønsker, men anbefaler å holde fast ved
høringsutgaven arealgrenser som i dette området er slik kommunen tidligere
spilte inn. Slik jeg har forstått det, ligger det allerede inne et stort
utbyggingsvolum i dette området. Spørsmålet kan eventuelt ta opp igjen ved
rullering av planen.
Påpeker at gjennomføring av handlingsplanen er viktig for å nå
målene i planen. Støtter at tiltakene må kostnadsberegnes og
tidfestes ved første rullering. Understreker at det er viktig at
prosjektet om utmarksnæringer har høyest prioritet.
63. Hol kommune
Kommunestyret behandlet saken i møte 31.03.11. De vedtok å
anbefale følgende endringer i planforslaget:
1. Setningen “Tunneler (inklusiv nytt alternativ med lang tunnel) og høyfjellsprofil
på traseen er viktige tiltak.” ønskes altså erstattet med en tydeligere prioritering
av lang Hardangerviddatunnel. Min “raske” vurdering er at denne tunnelen er et
svært godt tiltak, men også kostbart og kanskje langt fram i tid. I påvente av
30
1. Side 49. Samferdsel over Hardangervidda. Første kulepunkt
siste setning endres til: ”Hardangerviddatunnelen er et viktig tiltak.”
2. Grensen i Seterdalen justeres slik at stølsområdene inkluderes
(de blir da liggende under stølsdaler og annen utmark farge D på
kartet.
3. Området øst for Rennedalen endres fra område C til område D
fram til der Biskolavegen stopper.
4. Et område ved Nystølen i Nord Skurdalen, se vedlagte kart
endres fra sone C til sone D. Begrunnelsen er at dette gjelder en
støl i aktiv drift som ligger i et område preget av flere inngrep.
5. Hol kommune støtter å ha åpen vinterveg over Imingfjell som et
prøveprosjekt.
denne vil det, av hensyn til både framkommelighet og villrein, være behov for
utbedringer “over” Vidda. Jeg anbefaler en omskiving av setningen som
inkluderer begge alternativene: Både utbedring av eksisterende trase og ny
Hardangerviddatunnel er viktige tiltak.
Punktene 2, 3 og 4 er mindre kartmessige korrigeringer som anbefales fulgt opp.
2. Samme som grunneier Gudveig Hagen Røste (22) tar opp.
3. Siden dette er et alt bebygd område, og sone D også er en “forsiktig” sone,
anbefales endringene.
4. Samme som Aslak Geir Skurdalen (24) tar opp.
5. Se egen samlet kommentar om vegen.
64. Tinn kommune
Kommunestyret drøftet planen 24.03.11 og uttalte kort
oppsummert følgende:
Går inn for at nasjonalt villreinområde fastsettes som i
planforslaget
Anbefaler at gården Sundet ved Møstrond innlemmes i sone E
(fjell- og fjordbygd). Ber om at man vurderer om dette også bør
videreføres mot Holvikgårdene.
Mener retningslinjene i nasjonalt villreinområde (sone B) gir
akseptabelt handlingsrom for næringsutøvelse.
Jeg anbefaler at den delen av Tinn som går ned til Møsvatn defineres som sone
E (fjell- og fjordbygd) slik også grunneier på Sund (31) har foreslått. Områdene
videre mot Holvik har ikke fast bosetting og anbefales videreført som sone D.
Om sone C (fjell- og annen utmark) påpekes at det er viktig at alle
kommunene i oppfølgingen av planen påser nøktern
arealforvaltning. Men de understreker også viktigheten av gode
næringstiltak ut over en snever LNF-definisjon må kunne utvikles
her.
Mener planen er for dårlig mht. føringer knyttet til motorisert
ferdsel i utmark, men peker også på behovet for tilstrekkelig med
motorferdselsløyver for næringsutøving.
Flertallet (18 mot 11 stemmer) går inn at dagens regime med
vinterstengt veg over Imingfjell (Fv124) videreføres.
31
Om handlingsdelen påpekes følgende:
• viktig at Lufsjåprosjektet iverksettes raskt. Men også viktig å få
fram andre mer miljøvennlige løsninger for vegforbindelse
mellom Tinn og Numedal.
• Påpeker at i forestående vilkårsrevisjoner for
kraftreguleringene på Hardangervidda må det settes krav om
økonomiske bidrag til å løse reinens problemer som følge av
kraftutbygging.
• Understreker at “utmarksprosjektet” må ha høy prioritet.
Opprioritering av Lufsjåprosjektet er også foreslått av fylkesmennene i Telemark
og Buskerud (51 og 52). Se kommentar der og kommentar under Fv 124.
Øvrige deler av uttalelsen tas til etterretning, da de ikke innebærer konkrete
forslag til endring.
Sluttbemerker at det kommunestyret ikke har kommentert, kan
aksepteres.
65. Vinje kommune
Kommunestyret i Vinje drøftet planen i møte 24.04.11. De uttalte
følgende (sitat vedtak):
1) Ordlyden i planforslaget brukar ord og vendingar som i
juridisk språkbruk uttrykker at planen er bindande. Dette er i
strid med den juridiske statusen til planen og må
endrast/presiserast.
2) Før planen blir vedteken må det ligge føre ei avklaring på
korleis den rettslege stoda er når det er usemje mellom
kommunale og statlege/fylkeskommunale styresmakter.
3) Kommunedelplan Vågsli må ligge utanfor nasjonalt
villreinområde, sjå vedlagt kart.
4) LNF – areal for spredt boligbebyggelse i arealsonekartet må
utvidast med ”næring”
5) Det bør utarbeidast rutinar/retningsliner for korleis ein kan
drive tilpassa bruk i særskilde område. I Vinje må det leggast
til rette slik at t.d. Haukelirennet og Rauland
Frikjøringsfestival får påreknelege rammer.
6) Kråmvikvegen, Songavegen og Bordalsvegen bør haldast
stengte for ålmenn ferdsle når brøyting skjer før 1. juni.
7) Under føresetnad av at sommarturismen ikkje hindrast å
utvikle seg i området ved Falkeriset kan ein akseptere
nasjonal grense for leveområdet slik den no ligg føre her.
8) Vinje kommune vil be om at sauegjerdet mellom
Bordalsdammen og Songa blir fjerna. Kommunen må
godkjenne nye oppsett av gjerde.
1) Planen ikke er juridisk bindende, men det blir et gjensidig forpliktende
dokument som skal følges opp. Variasjonene mellom bør og skal gir et
signal om viktighet som jeg anbefaler opprettholdt.
2) Dette arbeidet er basert på konsensus, og forutsetter lojalitet i videre
oppfølging fra alle parter. Virkningen er omtalt i §1: Det regionale plankartet
og retningslinjene er retningsgivende for videre kommunal planlegging.
Tidligere, i utgave datert 13.07.10 som var på intern høring, sto i tillegg
følgende: Dersom planen fravikes, må kommunene påregne innsigelse fra
myndigheter på fylkesnivå. Denne setningen vedtok styringsgruppa å stryke,
men i en eventuell konfliktsituasjon er nok dette realitetene uansett.
3) Det er i høringsutgaven noe ulik praksis mht. om hele kommunedelplaner,
evt. reguleringsplaner, knyttet til reiselivsanlegg skal inn i reiselivssonen.
Ved Rauland og i Uvdal er hele planen lagt inn i reiselivssonen, men
forutsatt at i dette området også har store grønne arealer. For Vinje er det
viktig å gjennomføre denne praksisen ved Vågslid også. Jeg anbefaler at det
blir gjort, men minner også om forslag til presisering om bruk av arealer over
tregrensen (§3.7).
4) Dette er merknad til det “formelle” kartet, som nå anbefales kuttet ut. Se
samlet kartkommentar sist i dokumentet.
5) Dette er viktig at slike renn får rimelig forutsigbare rammer. Vi har ikke klare
svar på dette i planen, men i handlingsplanens prosjekt “Villreintilpasset drift
av skiløyper” og “Ferdsels virkning på villrein” tar opp beslektede tema. Jeg
anbefaler at Prosjektet “Villreintilpasset drift av skiløyper”, som etter innspill
49 er anbefalt omdøpt til ”villreintilpasset friluftsliv”, suppleres med denne
problemstillingen.
6) Jeg anbefaler at dette innarbeides i §2.3.
7) For å møte dette behovet anbefaler jeg å legge inn en hensynssone friluftsliv
32
9) Motorferdsleplan for Vinje kommune bør framleis vere
gjeldande.
10) Hardangervidda grunneigarsamskipnad (HG) og fjellstyra
representert ved Samarbeidsorganet for fjellstyra på
Hardangervidda (SfH) bør være representert i
Hardangerviddarådet
11) Det bør utarbeidast retningslinjer for kiting, hundekjøring og
sykling.
12) Kommunens opphavlege framlegg til grense for leveområde
frå Bitdalsdammen til Skinndalen skal følgje 1000-meters
kota.
13) Grensa for nasjonalt villreinområde i Songaområdet trekkast
frå planframleggets grense sørlegaste punkt ved
Gluggvarden til nordspissen ved Venemovatnet, følgjer
vasskanten til sørenden av vatnet, vidare langs
tusenmeterskota rundt Grungedalstangen til planframleggets
grense for sone E.
14) Grensa for nasjonalt villreinområde i Bitdalsområdet følgjer
Kromvikvegen mellom Ljoså og Haddlandshylen, elles som
planframlegget.
15) Vinje kommune syner elles til høyringsuttalene frå
reiselivsnæringa i Vågsli og Rauland
og gi retningslinjer som sikrer sommerfriluftslivet her (ny §3.8).
8) Dette har vært drøftet underveis i planarbeidet, og man konkluderte med
ordlyden i §2.8. Jeg kan ikke se at det er nye momenter som gjør denne
planen nå kan lenger enn det §2.8 allerede gjør.
9) §2.4 tar opp motorisert ferdsel, likedan handlingsplanen. Hvis Vinje
kommunes erfaringer med nåværende ordning er at dette reduserer
omfanget, vil ikke planens føringer være i konflikt med Vinjes innspill her.
10) Hardangerviddaråd, se kommentar under innspill fra HG (1).
11) §2.4 påpeker at disse ferdselsformene bør styres til områder uten konflikt
med villrein. Vi har ikke god nok kunnskap til å fastsette arealer for dette nå.
Men det er naturlig at kommunene gjennom sine sti- og løypeplaner utdyper
dette. Jeg anbefaler et denne muligheten påpekes i handlingsplanens punkt
om dette: Dersom kommunene opplever ferdselsformer som kiting,
hundekjøring og sykling som konfliktfylte, bør arealbruk for disse aktivitetene
også tas opp i sti- og løypeplanene.
12) -, 13) og 14) Vinje kommune har i disse punktene foreslått betydelige
utvidelser av nasjonalt villreinområde. Dette innebærer strengere
retningslinjer enn det styringsgruppa har anbefalt for disse arealene.
Utvidelsen går også utfor de grensene villreinsenteret har trukket for
potensielt leveområde. Etter min vurdering er høringsutgavens forslag en
rimelig balanse mellom villreinens behov og bygdeutviklingens behov. Det er
vanskelig å ikke lytte til kommunestyret i Vinje, men vi kan risikere at dette
blir så urimelig at respekten for nasjonalt villreinområde uthules. Etter en
samlet vurdering anbefaler jeg, under sterk tvil, å opprettholde
høringsutgavens grenser.
15) Tas til etterretning
66. Odda kommune
Utviklingskomiteen i Odda drøftet planen i møte 09.03.2011.
Rådmannen innstilte på å ikke ha noen merknader til
planforslaget.
Flertallet i komiteen vedtok å anbefale at Valldalen omdefineres fra
sone B (villreinområde) til en sone som åpner for flest mulig
landbruksrelaterte nisjer innenfor utmarksnæring. De mener også
at villreinen sjeldent vandrer ned i dalen og at området ikke brukes
regelmessig til kalving.
67. Ullensvang herad
33
Fattet følgende vedtak:
Heradsstyret i Ullensvang har ikkje merknader til framlegg til
Regional plan for Hardangervidda og rår til at framlegget vert
godkjent, med den endring at Ullensvang herad rår frå at Statkraft
får konsesjon for overføring av Vetle Vendevatn til
Mågelivassdraget.
68. Eidfjord kommune
Kommunestyret behandlet planen i møte 28.03.2011. De vedtok
enstemmig følgende:
Eidfjord kommune har i hovudsak ikkje merknader til framlegg til
regional plan for Hardangervidda. Kommunen vil likevel merka at
ordførarutvalet bør vidareføra den samordnande funksjonen i
staden for å oppretta eit nytt "Hardarderviddaråd". Kommunen ser
behov for ei vidare utgreiing av effekt av å stansa løypekøyring
pga villreinen.
Innspill om kommunens behandling av Vetle Vendevatn korrigeres i kap. 6.5
Om Hardangerviddaråd, se innspill 1.
Det er riktig som Eidfjord kommune påpeker, at det er behov for mer utredning
og planlegging av et opplegg der løypekjøring skal stanses ved konflikt med
villrein. Jeg mener dette ligger inne i handlingsplanens prosjekt “villreintilpasset
drift av skiløyper”, men kanskje det ikke er tydelig nok. Jeg foreslår at omtalen av
dette prosjektet suppleres med setningen om dette.
Samlet vurdering av noen enkeltpunkt
Fv 124 og Lufsjsåprosjektet
Ingen spørsmål har fått større oppmerksomhet i høringen enn dette. Høringen har ikke gitt nye argumenter, men det lokale engasjementet har blitt kraftig
understreket. Nore og Uvdal kommune og Hol kommune er klare i sitt standpunkt for en prøveordning med vinteråpen vei. Tinn kommunestyre er delt, men et
klart flertall ønsker veien vinterstengt.
Selv om mindretallets forslag kan sees som et kompromiss (prøveordning), er det ikke kommet nye momenter som gjør at jeg vil anbefale noen annen
prinsippløsning enn den som ble sendt på høring.
Flere har imidlertid påpekt behovet for fast dato for vinterstenging. 1. november er foreslått av flere. En fast dato er sikkert ryddig. Jeg anbefaler 15.
november, som et slags kompromiss.
Begge berørte fylkesmenn og Tinn kommune ber om høyere prioriterering av utredningsprosjektet på Lufsjåtangen. De ønsker et mer handlingsrettet
”restaureringsprosjektet”. Fylkesmannen i Buskerud ønsker det plassert som et forvaltningsrettet tiltak.
34
Handlingsdelen foreslår mange viktige prosjekter, som alle kan ønskes forsert. Jeg ser ingen gode grunner for å anbefale at dette skal framskyndes mer enn
andre. Denne problemstillingen vil dessuten også få fokus i handlingsplanens prosjekt ”Ferdsels virkning på villrein” (sammen med andre ”vanskelige”
områder), så dette er på mange måter allerede høyt prioritert.
Det finnes i dag ingen klare svar på hvordan Lufsjåtangen kan restaureres for mer bruk av villrein. NINA-rapporten (NINA 412) pekte på noen mulige
avbøtende tiltak, men konkluderte med behov for å utarbeide en detaljert plan for dette. De understreket at vi har lite kunnskap om effekten av slike tiltak (s.
65). Vi må vel også erkjenne at det faktum at store reinflokker var ute på tangen på 70-tallet, en tid med samme situasjon ved tangehalsen som i dag
(sommerveg, oppdemt Sønstevatn, etablerte hytter, DNT-løype og til dels mye menneskelig ferdsel pga. turistbedrift ved Småroi), indikerer behov for mer
kunnskap før eventuelle tiltak.
Valldalen:
Fra å ha vært lite omdiskutert, har dette blitt et av de vanskelige punktene nå etter høringen.
Valldalen ble definert inn i villreinområdet etter innspill og ønske fra Odda kommune, selv om Villreinsenterets grense for potensielt leveområde er noe mindre
(følger stort sett veien på vestsiden og går litt opp i lia på østsiden).
Ved drøfting av høringsutgaven vedtok flertallet i utviklingskomiteen i Odda å anbefale at Valldalen omdefineres fra sone B (villreinområde) til en sone som
åpner for flest mulig landbruksrelaterte nisjer innenfor utmarksnæring. De mener også at villreinen sjeldent vandrer ned i dalen og at området ikke brukes
regelmessig til kalving. Den endrede meningen fra kommunen bifalles entydig fra flere lokale aktører grunneiere i området (15), HA300 (37) og Rølldal
fjellstyre (38), samt Hardangervidda grunneierlag (1).
Jeg har drøftet en del omkring problemstillingen med både fylkesmannen (miljø og landbruk), kommunen og villreinsenteret, og det er klart delte meninger.
Både kommuneadministrasjonen og miljøvernavdelingen mener at villreininteressene her er så store at hele dalen bør inngå i nasjonalt villreinområde. Særlig
indre del trekkes fram som aktuelt kalvingsområde. Landbrukssiden hos fylkesmannen oppfordrer oss til å lytte til lokale næringsaktører.
Retningslinjene åpner for at andre utmarksnæringer, etter nøye avveininger i lokale planprosesser, også skal kunne etablere seg i villreinområdene. Men det
er klart at en sone D åpner for flere næringsmuligheter.
Valldalen er lang og jeg foreslår et kompromiss. Det innebærer at indre deler, som er de særlig viktige villreinområdene, og østre del av Valldalen,
opprettholdes som nasjonalt villreinområde (sone B). Ytre del på vestsiden foreslås omdefinert til stølsdal (sone D). Jeg foreslår en grense ved 900 moh og
ved Åsen midtveis på vannet. Dersom styringsgruppa ønsker å konkludere med et kompromiss, anbefaler jeg at man drøfter nærmere denne konkrete
grensetrekkingen. Videre bør retningslinjene, §2.3, bør suppleres med at vegen fra demningen ikke skal åpnes for allmenn ferdsel før 1. juni (§2.3). Dette er
tilsvarende det Vinje kommune ber om for sine arealer utenfor villreinområdet, for å begrense ferdsel inn i området i en sårbar periode.
Plankart:
Spørsmålet om kart har lenge vært uavklart. MD har hele tiden sagt at vi bør bruke gjennomgående arealformål fra ”nasjonal standard”. Denne er utarbeidet
for kommuneplaner og reguleringsplaner, og har etter min mening vært uegnet for regionalt plannivå. Dette fordi arealformålene i standarden er
spesifikke/smale, mens vi avgrenser soner som rommer flere funksjoner. De er ment å være grovmasket, både fordi vi ikke knytter jus til planen, og fordi vi
faktisk trenger å synliggjøre at regionale planer er noe annet enn en kommuneplan.
35
Vi har hele tiden arbeidet ut fra at dette er en regional plan som skal vise hovedtrekk i framtidig arealbruk og at detaljer skal tas i videre kommunal
planlegging. Regional plan skal vise grovmaskede arealfigurer og gi føringer gjennom retningslinjer. Kommunene har vært positive til dette, mens
fylkesmennene har vært mer avventende og forutsatt at vi har fått klarsignal for dette fra MD.
Før høring laget vi et såkalt ”formelt” kart tilpasset MDs forventninger (nasjonal standard og tegneregler), og sendte derfor to kart på høring. I høringen er alle
tre fylkesmennene klare på at nå må dette kartspørsmålet bli endelig avklart.
Høringen viser at arealformålkartet (det formelle) ikke fungerer. Særlig uttalelsene fra fylkesmannen i Telemark viser at dette kartet skaper inntrykk og
forventinger om større nøyaktighet og flere avklaringer enn det vi på regionalt nivå har hatt til hensikt å avklare. Kartet gir, med sine arealformål, altså inntrykk
av å være som en kommuneplan med langt større nøyaktighet og avklaring enn det vi har lagt opp til. Vårt sonekart med retningslinjer er ment som et
grovmasket grunnlag med retningslinjer for videre kommunal planlegging.
I møter med MD (14. april og 2. mai) har vi fått forståelse for dette. De er nå enig i at vi trenger et kart som synliggjør at de regionale planene er noe annet
enn kommuneplan, og at kartutforming for regionale planer må drøftes prinsipielt videre. I praksis vil dette skje etter at vårt prosjekt er avsluttet. Vi må derfor til
dels definere vårt eget opplegg, men også tilpasse oss noen forventninger.
MD ønsker en kobling til plan- og bygningslovens rammer, men ser altså at arealformålene (pbl §11-7) fungerer dårlig. Konklusjonen deres er da at vi bør
operere med hensynssoner (pbl §11-8). Å omformulere vårt begrep ”arealsone” til ”hensynssone” er derfor en vei å gå. Det har vært drøftet om man bør
innføre begrepet “regional hensynssone”, uten at dette er konkludert.
MD har forståelse for at første generasjon regionale planer etter ny plan- og bygningslov ikke blir helt like. Men de ønsker en harmonisering av fargebruk
knyttet til nasjonalt villreinområde og verneområder, og at ”felles” trekkorridorer mellom de regionale planene vises på plankartet. De har også fokus på at
soner for bygdeutvikling skal synliggjøres, men at disse kan underdeles. (Se evt. mer informasjon om dette i vedlagte møtereferat fra 02.05.11)
Min konklusjon og anbefaling etter dette er følgende:
1.
Vi fjerner arealformålkartet (tilpasset nasjonal standard og tegneregler for kommuneplaner) for å holde forståelsen og praktiseringen av denne
planen på rett nivå. Dette er svært viktig.
2.
Vi videreutvikler vårt arealsonekart til et hensynssonekart, og har dette som vårt eneste kart.
3.
Vårt begrep arealsone erstattes med begrepet hensynssone. Hensynssoner er et begrep i pbl. MD mener følgende hensynssoner kan danne
grunnlag (jfr. møtereferat fra 02.05.11)
(1) Nasjonalt villreinområde
(2) Randsone (buffersone)
(3) Utviklingssone som kan videre underdeles i for eksempel:
Landbruk, næring og rekreasjon.
(4) Områder uten særlige retningslinjer
(5) Trekkveier, sone med avgrensningslinje
(6) Båndlagte områder (allerede båndlagt)
Jeg anbefaler følgende benevnelser benyttet på kartet:
36
Arealsoner høringsutgaven:
Forslag til hensynssoner i endelig plan:
A.
A. Nasjonalt villreinområde - arealer vernet etter naturvernloven
Hensynssone villrein
Områder vernet etter
Naturvernloven
(farge pluss verneskravur)
B.
B. Nasjonalt villreinområde
Nasjonalt villreinområde
Hensynssone villrein
C.
C. Fjell og annen utmark
Fjell og annen utmark
Hensynssone randområde
D.
D. Stølsdaler og annen utmark
Stølsdaler og annen utmark
Hensynssone utvikling D
E.
E. Fjell- og fjordbygder
Fjell- og fjordbygder
Hensynssone utvikling E
F.
F. Fritidsbebyggelse
Hyttesone
Hensynssone utvikling F
G.
G. Reiseliv
Reiselivssone
Hensynssone utvikling G
Grønnfargen på nasjonalt villreinområde (A og B) tilpasses MDs ønsker. Øvrige farger opprettholdes. Hovedtrekk mot Setesdalsheiene og mot
Nordfjella legges på som en tematisk informasjon med skravur.
37
Oppsummering av forslag til endringer
Planrapporten:
Alle endringer er vist med rødt i revidert planrapport datert (til drøfting 9. juni).
De fleste kapitlene har noen endringer med dels faktapåfyll og dels presiseringer. De større og viktigste endringene er i
• kap. 8.1 om plankartet og valg av kartløsning
• kap 8.3 med retningslinjer til kartet
• Kap. 10.2 som er et nytt kapitel om naturmangfoldloven.
Plankart:
Planen anbefales videreført med ett kart. Arealformålkartet tegnet ut etter ”nasjonal standard” tas ut, mens sonekartet videreføres med noen korrigeringer. Det
vil si at vi opprettholder det kartet som alle drøftinger har vært ført over og som planrapporten er skrevet ut fra, men med noen endringer.
Alle konkrete endringer er vist med ”manuelle” endringer på vedlagt kartutsnitt. Nummereringen nedenfor er gjengitt på det reviderte kartet.
Hol:
1.
2.
3.
4.
Tinn:
5.
6.
7.
Vinje:
8.
9.
Odda:
10.
11.
Ulvik:
12.
Et areal ved Rennedalen overføres fra sone C til D (stølsdal)
Nystølen omdefineres fra sone C til D
Indre del av Seterdalen omdefineres fra sone C til D
Reiselivssonen (G) ved Dagali skisenter utvides opp mot villreinområdet
Ytre del av sone D i Husvolddalen omdefineres til sone E (fjell- og fjordbygd)
Areal ved Sundet ved Møsvatn omdefineres fra sone D til sone E
Avgresningen ved Skinnarbu (sone G) utvides litt for å harmoniseres med kommuneplanen
hensynssone friluftsliv ved Falkeriset
avgrensnigen av sone G ved Vågslid følger kommunedelplan for Vågslid
ytre del av sone D ved Røldal - Valdalsvatnet omdefineres til sone E
sone D ved Valldalsvatnet utvides langs veien inn til Åsen
grensen for nasjonalt villreinområde skal følge plangrensen i Uppsetedalen
Villreintrekk:
Trekkområder mot Nordfjella og mot Setesdalsheiene vises som tematisk informasjon på plankartet. Trekkene er de samme som på NVS-kartet i
rapporten, men pilene er erstattet med mer korrekt avgrensning.
38

oppsummering av høringsuttalelsene

Transcription

Similar documents

Rauland – Telemark

Sunnmøringen - Telysjakten

Gondolbane til Hanguren på Voss

Les omtale i Aura Avis - Nordmøre spelmannslag

En studie av kulturelle motsetninger i verne

Historier om skog, fjell og kulturlandskap

Årsmelding 2012 for Vossestrand sogelag Laget har 72 medlemmer

Regional plan for Setesdal Vesthei, Ryfylkeheiane og

Vald og bestandsplaner, Lena Romtveit

Nappekart 2010 - Hardangervidda

Årsrapport Hardangervidda fjelloppsyn 2013.pdf

Rapporten kan leses her - Fylkesdelplan Hardangervidda

Sak 20 - Søknad om bygging av bro og klopp over elv i Finnebotn