Kognitiv svikt

Comments

Transcription

Kognitiv svikt
Overlevelse etter hjertestans
i et langtidsperspektiv
Marte Ørbo, nevropsykolog og Ph.d stipendiat, UNN-HF
«Kognitive følger etter prehospital
hjertestans»
Oppfølging av voksne pasienter etter
hjertestans utenfor sykehuset:
Nevropsykologi, volumetrisk MR, psykisk
helse og livskvalitet
UNN-HF Tromsø 2010-2015
Ph.d prosjekt Marte Ørbo
Bakgrunnen for prosjektet
Hjertestansoverlever
Risiko for
hypoksiskischemisk
hjerneskade
-Kognitiv svikt
Vedvarende vansker
med f.eks
- innlæring,
- hukommelse,
- konsentrasjon,
- initiativ,
- bearbeide informasjon,
- rom-retnings forståelse
- sosial kognisjon
Etablert mål på langstidsprognose er ikke
sensitivt for følger av lettere hjerneskader:
Cerebral Performance Categories
1 Dead
2 Vegetative
(Safar, 1981)
«Bad»
3 Severe disability
4 Moderate disability
5 Good recovery
Nevrologisk outcome
«Good»
≠ Nevropsykologisk outcome
Kognitiv svikt er vanlig og varig.
Forekomst:
• 42% (Sauve et al, 1996)
Mest frekvente problemer:
• Hukommelse for ny
informasjon
• 48% (van Alem et al, 2004) • Eksekutive funksjoner:
planlegge, organisere
• 50% (Roine et al, 1993)
og utføre aktiviteter.
• Irritabilitet, fatigue,
humørforandringer,
vansker med initiativ.
Kognitiv svikt påvirker livskvalitet negativt
etter hjertestans i et langtidsperspektiv?
Kognitive
vansker
Emosjonelle
vansker
LIVSKVALITET
SF-36 >3 år
etter stans
Fatigue
Moulaert et al.,
2010, J Rehab Med
Livskvalitet (LK)
• Stansoverlevere som gruppe rapporterer
akseptabel til god LK (Bunch et al, N Eng J Med, 2003, Smith
et al, Circulation 2015).
• En andel opplever likevel redusert LK.
Redusert LK hos stansoverlevere er relatert
til kognitive vansker, psykiske vansker og
redusert evne til å gjenoppta daglige
gjøremål (Moulaert et al, J Rehabil Med, 2010).
Metode og prosedyre
Overlever prehospital hjertestans UNN-Tromsø
2010-2013
Tilsyn av rehabiliteringslege før utskrivelse fra hjerteavdelingen
Pr Post: Samtykke + forenklet info om undersøkelsen
3 mnd undersøkelse:
Anamnese/pasientsamtale
Nevropsykologisk undersøkelse
MR Caput 3D
Psykisk helse (HADS) + livskvalitet
(SF-36)
Epikrise
Tilbakemelding
Tiltaksanbefalinger
12 mnd: Samme US som ved 3 mnd
Vurdering av kognitiv funksjon:
Nevropsykologisk undersøkelse
Nevropsykologiske tester er normerte og
standardiserte. Man vet hva som er normal- og
avvikende prestasjon på ulike alderstrinn.
Hvorfor må man måle kognitive
funksjoner?
• Vi feilvurderer ofte kognitiv
funksjon:
• Eks. overvurderer kognisjon
ved gode taleevner/godt
ordforråd hos pasienten
• Undervurderer ved svak
verbal formidlingsevne.
• Behandlers subjektive
vurdering av ulike kognitive
funksjoner gjenspeiler ikke
faktiske forhold (Medalia & Lim,
2005)
• Pasientens egen vurdering
av kognitiv funksjon gir
også dårlig estimat på
faktisk funksjon (eks. Landrø et
al, 2013, Van Heugten et al, 2014)
Resultater
November 2014 Volume 85, Issue 11, Pages 1462–1468
Determinants of cognitive outcome in survivors of out-of-hospital
cardiac arrest☆
,
Marte Ørbo, Per M. Aslaksen, Kristina Larsby, Lena Norli, Christoph Schäfer, Pål M. Tande, Torgil R. Vangberg Audny Anke
Received: April 8, 2014; Received in revised form: August 7, 2014; Accepted: August 8, 2014; Published Online: August 30,
2014
DOI: http://dx.doi.org/10.1016/j.resuscitation.2014.08.010
Article Info
N = 45
46
Menn: 41
Alder: M = 60,4 (SD = 12,4)
Yrkesaktive før stans: 23
Bevitnet: 44
4
HLR: 45
Årsak: infarkt = 36
19
Hjertesyk tidligere: 21
15
Initial rytme: VF = 43, AF = 1,
Asystole = 1
Hypotermibehandlet: 19
Eksklusjonskriterier forskning:
• Nevrologisk sykdom
• Tidligere hjertestans
• Psykiatrisk sykehistorie
før/nå
• Åpen hjertekirurgi siste år
• Utviklingsforstyrrelser
• Hjertestans grunnet ikkekardiale årsaker
• Stoff/alkohol avhengighet
• Traumatisk hjerneskade
• Samtykker ikke til
forskning.
• Hjerneslag
• Grunn til å mistenke
suboptimal kognitiv
funksjon før stans
• Språk annet enn norsk
Resultater (n=45) ca. 3 mnd etter stans
• Bor hjemme: 43
• Tilbake i jobb: 4
• Emosjonelle plager: 5 (angstsymptomer målt
ved HADS)
Resultater (n=45) ca. 3 mnd etter stans
Kognitiv svikt
Vanligste problemer
• Normal 56%
• Hukommelse for ny
informasjon
• Mild svikt 31%
• Moderat – alvorlig 13%
• Eksekutive funksjoner
• Finmotorikk (tempo og
koordinasjon)
Kan akuttvariabler predikere
kognitiv funksjon 3 mnd etter?
Alle inkluderte:
Bevisstløse ved innkomst:
Regression 1: All patients. (R2 = .45, F(2, 44) = 17.34, p < 0.001), n = 45.
Regression 2: Patients who were unconscious upon admission. (R2 = .48, F(2,
31) = 13.55, p < 0.001), n = 32.
Included
variables
B
t
β
p
Included
variables
B
t
β
p
Coma
duration
−.01
−5.81
−.68
<.001
Coma
duration
−.01
−4.55
−.61
<.001
Hypothermia
.44
2.06
.24
.046
Hypothermia
.56
2.08
.28
.046
Excluded
variables
B
t
Partial
correlation
p
Excluded
variables
B
t
Partial
correlation
p
Years of
education
.15
1.26
.19
.21
Years of
education
.01
.08
.02
.94
Previously
diagnosed
cardiac
condition
.17
1.23
.22
.23
Time to ROSC
−.18
−1.39
−.26
.17
Previously
diagnosed
cardiac
condition
.17
1.47
.22
.15
Time to ROSC
−.20
−1.73
−.26
.09
Age above 70
.004
.03
.005
.97
Age above 70
.03
.21
.04
.84
HADS
−.11
−.88
−.14
.38
HADS
−.06
−.44
−.08
.66
Konklusjoner og praktiske
implikasjoner
Langtidsperspektiv:
I Europa:
Årlig mellom 25 og 40 tusen
nye hjertesansoverlevere med
mild kognitiv svikt som fortsatt
lever 1 år etter hjertestans.
Buanes EA,etal. Cognitive function and health-related quality
of life four years after cardiac arrest.
Resuscitation (2015) In press,
http://dx.doi.org/10.1016/j.resuscitation.2014.12.021
Konklusjoner for et langttidsperspektiv
• Varighet av koma er beste prediktor for
kognitiv langtids prognose, men:
• Ingen akuttvariabler som presist kan forutsi
den enkelte persons kognitive funksjon >3
mnd etter gjenoppliving.
Langtidsperspektiv:
• Det bør derfor utvikles systematiske
oppfølgingsrutiner beregnet på å identifisere
overlevere med kognitiv svikt.
• Kognitiv
•screening
Forbedring av langtidsoppfølging på UNN Tromsø!
Tverrfaglig gruppe
•
Rehabiliteringsklinikken:
•
Dr. Med Audny Anke, hovedveileder
•
Avdelingsoverlege Christoph Schäfer
•
Overlege Lena Norli
•
Helsesekretær Rønnaug Johnsen
•
Institutt for psykologi, UIT:
•
Førsteamanuensis Per M. Aslaksen
•
Hjertemedisinsk avdeling:
Avdelingsoverlege Pål M Tande
Seksjonsoverlege Kristina Larsby
•
Hjertesykepleier Elisabeth Valanes
•
Radiologisk avdeling/Klinisk medisin, UiT:
•
Dr. Scient Torgil Riise Vangberg, biveileder
Takk for oppmerksomheten!