Kirketorget nr. 4. 2013

Å S A N E
M E N I G H E T S B L A D
-
N R .
4
-
S E P T E M B E R
2 0 1 3
-
7 1 .
Å R G A N G
Speidertreff
i Sherwoodskogen
21 K/M-speidere fra Flaktveit og Rolland på speiderleir i Robin Hoods hjemtrakter. Side 3
Takk!
Kampen for vår klode
Åsane kirke 20 år
SIDE 4
SIDE 6, 7, 10 og 11
SIDE 15
KIRKETORGET
ÅSANE MENIGHETSKONTOR
ÅSANE KIRKE
Postboks 83, Ulset, 5873 Bergen - tlf.: 55 36 22 50 - fax: 55 36 22 69
E-post: [email protected]
› › › All epost til ansatte skrives [email protected] ‹ ‹ ‹
Sogneprest
Kapellan
Diakon
Kontor 55 36 22 53
Kontor 55 36 22 61
Kontor: 55 36 22 57
Kirsten Lind
kirsten.lind@
Martin Aalen Hunsager
martin.aalen.hunsager@
Rita Eldholm
rita.eldholm@
Kapellan
Kantor
Daglig leder
Kontor: 55 36 22 55
Kontor 55 36 22 59
Kontor: 55 36 22 51
Rolf A. Rasmussen
rolf.rasmussen@
Magnar Runde
magnar.runde@
Mona Gangsøy Eide
mona.eide@
Kapellan
Korsekretær
Renholder
Kontor 55 36 22 54
Kontor: 55 36 22 58
Mobil: 971 99 647
Mobil: 954 42 628
Jon Zimmermann
jon.zimmermann@
Anne-Lise Misje
Aud Sissel Gulbrandsen
anne-lise.misje@
Menighetspedagog-vikar
Organist
Kirketjener
Kontor 55 36 22 56
Kontor: 941 95 159
Kontor 55 36 22 60
Karoline Rossgård Salhus Lenamaria Gravdal
KarolineRossgard.Salhus@
Styrer,
Stjernen åpen barnehage
Kate Eliassen Bølstad
Kontor 55 36 22 62
kate.bolstad@
lenamaria.gravdal@
Pedagogisk leder
Assistent,
Stjernen åpen barnehage
linda.gripsgaard.jorgensen@
Kontor: 55 36 22 62
Kontor: 55 36 22 62
Assistent barnehage
Kontor: 55 36 22 60
Kontor: 55 36 22 62
bente.lill.madsen@
tor.vilhelm.tysseland@
Linda G. Jørgensen
Frivillighets­koordinator
Bente Lill Madsen
Tor Vilhelm Tysseland
Sølvi Dalsbotten
Turid F. Sjursen
turid.f.sjursen@
Telefoner:
Dåpssakristi/kirkeskyss: 55 36 22 52
Bank kontonr.: 3637.24.04749
Torgstuen – kjøkken: 55 36 22 63
Vakthavende prest etter kl. 17:00
og på søn- og helligdager: 954 79 157
For henvendelser vedrørende dåp, vielse
eller begravelse kontakt: BKF-Kirke­torget
tlf.: 55 59 32 10, se mer ­informasjon på ­
http://bergen.kirken.no
Besøksadresse: Åsane Senter 44
For leie av lokaler i Åsane kirke: telefon 55 36 22 60
Neste nummer av Kirketorget kommer torsdag 24. oktober.
Redaksjonen avsluttes fredag 11. oktober.
4-2013
Prestens hjørne
Kristen­arven
I disse valgtider er det mange saker som løftes
frem som viktige: gjennomføring av klimakravene,
fisk eller olje i Lofoten; privatskoler eller bare
offentlige; skattekutt eller mer offentlig forbruk;
innvandringskutt eller tilrettelegging for dem som
er kommet. De ivrigste vil fremheve sin sak og sitt
standpunkt som helt avgjørende: det er å finne partiet som støtter deg i dette som avgjør hva du legger
i urnen på valgdagen. Men mange vil også si at det
er helheten i et partiprogram som avgjør, ikke bare
en enkeltsak.
Av Rolf A. Rasmussen
Står vi foran et skjebnevalg, et valg som vil sette kursen for landet vårt for de neste årtier? Ja, fordi det er folket som skal forme
landets skjebne, og det fremste virkemiddelet er stemmeseddelen.
Nei, fordi de politiske forskjeller er nokså små i Norge i forhold
til mange andre land. Viktige nok, og vel verdt å avgi en stemme
til, men vi kommer til å ha det bra også etter valgdagen, de fleste
av oss.
Et spørsmål som særlig angår oss som samles i kirken er hvilken
rolle kristendom og annen tro skal ha i vårt samfunn, og i det offentlige rom. Et offentlig utvalg (Stålsett-utvalget) avga i januar i
år en fyldig uttalelse med tittelen «Det livssynsåpne samfunn».
Her tok utvalget til orde for at tro og livssyn skulle oppmuntres og
støttes, men at staten og andre felles institusjoner skulle være mest
mulig nøytrale i forhold til tro. Det er et prisverdig ideal, men det
spørs om det helt samsvarer med hva nordmenn flest anser for
rimelig.
For det norske samfunnet har en historie som ikke kan nullstilles
uten videre. I rundt regnet tusen år har kristen tro vært en av de
viktigste krefter som har formet folket vårt. De fleste av de verdier som det store flertall av nordmenn regner som felles og norske, har kristendommen innpodet i oss. Det gjelder respekten for
hvert enkelt menneskes integritet og verdi, inkludert de svake og
sårbare. Det gjelder at «livet er mer enn maten, og kroppen er
mer enn klærne» - at vi har en himmel spent over våre liv. Idealer
som nøysomhet og innsatsvilje støttes av Bibelen. Det gjelder demokratiet selv, at alle skal få være med å bestemme i samfunnet, og
at også et mindretall har rettigheter.
Mange i vårt samfunn erkjenner kristendommen gode bidrag til
vårt fellesskap, og ønsker å ta vare på det. Hvilket parti man velger å gi sin stemme, kan også ha med dette å gjøre. Men jeg tror
egentlig ikke at det er der slaget står. Et samfunns lover og skikker
kan være viktige nok som et ytre vern. Men uten en basis i levende
tro kan det bli en statue på leirføtter. Politiske partier kan ikke avkristne Norge. Men landet vårt mister sin arv hvis ikke en levende
kristen tro blir ført videre til nye generasjoner av nordmenn. Den
beste måten du kan ta vare på vår felles kristenarv er ved å møte
opp til kirkens gudstjenester, og ved å melde deg som frivillig hjelper i menighetens omsorgs- og opplæringsvirksomhet. Da velger
du å være med i en levende arv.
KIRKETORGET
4-2013
3
Det ble også tid til litt shopping.
Fra venstre: Solveig, Celine, Kristina,
Stella, Ida Sofie, Kristine.
Walesby World Experience 2013:
En annerledes speiderleir
KM-gruppene Rolland og Flaktveit fra Bergen dro i juli til England på speiderleir. Plassen leiren var på er et fast leirområde utenfor Sherwoodskogen. På speiderleiren var det omtrent 1500 speidere fra blant annet Østerrike, Malta og
Sverige. De fleste var fra England.
Av Kristina Kjøraas og
Stella Eide
Etter en fem timers tur med fly og
buss kom vi frem sent på kvelden.
Da vi kom frem var teltene allerede satt opp for oss, så det var
bare til å hoppe i soveposen. Denne leiren var ganske annerledes i
forhold til norske speiderleirer.
Her var det ikke noe bygging av
leir i det hele tatt. Vi fikk utdelt
campingutstyr som klappstoler
og bord. Det var vannklosett og
dusj på leirområdet. I tillegg var
det også en pub for ledere og en
radiostasjon hvor du kunne snakke med andre speidere over hele
verden.
Vi handlet mat selv på supermarkedet Tesco, så gruppene bestemte selv hva de ville spise selv. Mat
vi spiste var spaghetti carbonara,
fish and chips og taco. De hadde
ikke så mange speideraktiviteter,
men andre artige aktiviteter som
radiobiler, skyting med lasergevær, firehjulstruck og minigolf.
Hver eneste kveld hadde de også
disco. Dette var en fin måte å
treffe andre speidere på. Mange i
gruppen vår fikk gode venner som
de fortsatt holder kontakt med etter leiren. På onsdagen, den femte
dagen, feiret leiren 75-års jubileum med traktorshow, danseshow og andre oppvisninger. Den
dagen fikk alle i leiren grillmat
til middag. Det eneste leirbålet i
løpet av hele uken var denne kvelden. Da hadde de en brannbil som
slukket det da vi var ferdig.
Vi dro på utflukter arrangert av
leiren to ganger. Den ene dagen
dro vi til en fornøyelsespark som
het Lightwater Valley. Her hadde
de mange gøye ting, blant annet verdens nest lengste berg og
dalbane. Den andre dagen dro
vi til byen Lincoln. Her fikk vi
shoppe litt. Vi var på butikker
som ­Poundland og Primark. Midt
i uken fant leirledelsen ut at innsjøen hvor vannaktivitetene foregikk, var forgiftet. De aller fleste
som hadde deltatt på en vannaktivitet ble syke. Leiren hadde ikke et
eget isolat for de syke, så vi måtte
isolere dem selv på leirområdet.
En av kveldene ble det arrangert
en lagkonkurranse, «It’s a knockout». Det var fem forskjellige
øvelser laget skulle gjøre, blant
annet vannkrig og skyte på mål.
Laget fra vår gruppe kom på 3.
plass! Den siste kvelden var det
fyrverkeri og talentkonkurranse.
Dagen etter at leiren var ferdig,
dro vi med minibuss inn til London. Der bodde vi i to dager. Det
ble mye shopping.
Walesby World Experience var vår
første leir i utlandet. Det var en
kjempegøy leir som vi anbefaler
alle å reise på.
Korsommerskole i
Lund
På korsommerskole er det veldig gøy! Vi har aktiviteter, ballspill,
forming og supergruppa. Det er en gøy lekeplass bak kirken. Vi
var på en veldig gøy dyrepark med mange spennende dyr. Det gøyeste var tømmerennen. Spøkelseshuset var gøy, men også litt skummelt!!! Vi spilte hele tiden et spill som heter «face off».
En dag var vi på stranden. Det var mange brennmaneter der. På supergruppa da kunne vi gjøre hva vi ville på lekeplassen. På ballspill
hadde vi harde baller . Forminggruppen var gøyest. På forminggruppen laget vi smykker og vesker. Det var gøy med faddergrupper.
Det var slitsomt å stå opp kl. 07.00. Vi byttet på å lage mat med
gruppene. Om kvelden siste dagen hadde vi en flott konsert. Vi
øvde mye til konserten. Etterpå hadde vi underholdningskveld. Da
vi skulle dra fra kirken var det trist å dra fra de vi hadde blitt kjent
med.
Bjørg-Anett Bernsen
4
KIRKETORGET
Refleksjoner
om tro
fortid. Men 100% sikker, kan de
være det? Nei, det forblir teorier
som er mer eller mindre sannsynlige fordi ingen sitter med hele fasiten. Muligheten for feiltolkning
kan ikke utelukkes. Trosdimensjonen kan ikke elimineres her heller.
Kristendommen er en åpenbaringsreligion. Gud kommer til
oss med sitt budskap. Troen blir
sådd som et lite frø. Den vokser,
og blir til et stort tre. Evangelisten
Johannes siterer Jesus slik: «Og
dette er det evige liv, at de kjenner deg, den eneste sanne Gud,
og ham du har sendt, Jesus Kristus». Guds sterkeste vitnesbyrd
om sin frelse finner vi i personen
Jesus Kristus. Les evangeliet (det
glade budskap) i Bibelen, og se
selv. Han er en historisk person
som vandret rundt i sandaler. Det
er like sikkert som at de store oldtidsfilosofene Platon og Sokrates
har levd, og gav sine bidrag til den
filosofiske erkjennelse.
Men når Bibelen snakker om tro
på Gud, er det ofte en annen side
ved begrepet tro som vektlegges.
Troen er ikke bare å ha de «rette»
meningene om Gud og Bibelens
budskap. En slik tro sier Bibelen
at de onde åndene, det vil si djevelen, også har: «Du tror at Gud
er én? Det gjør du rett i. Også de
onde ånder tror det – og skjelver!» En definisjon som bibelen
gir på tro, er «full visshet om det
som håpes, og overbevisning om
ting en ikke kan se». En slik visshet kan en ikke få av seg selv.
Jesus sa at ingen kan se Guds rike
hvis han ikke blir født på ny ( Johannes evangelium kapittel 3,3).
Den nye fødselen, eller frelsen,
skjer ved at Guds Ånd tar bolig
i et menneske. «Den som tror
og blir døpt skal bli frelst» skriver evangelisten Markus. Paulus
understreker at hvis du med din
munn bekjenner at Jesus er Herre,
og i ditt hjerte tror at Gud har
oppreist ham fra de døde, da skal
du bli frelst. Han sier også: «For
jeg skammer meg ikke over evan-
«Jeg tror at det blir solskinn og 20 varmegrader i Bergen
kommende uke». Dette kan jeg påstå med stor sikkerhet
dersom det stemmer med værmeldingen.
Av Tor D. Hanson
Hvis de meteorologiske forholdene er stabile, blir sannsynligheten for korrekt værvarsel stor.
Men helt sikker kan verken jeg eller meteorologen være. Fra tid til
annen slår værmeldingen feil. Å se
inn i fremtiden vil alltid være en
usikker beskjeftigelse. Det er og
blir en form for «trosprosjekt».
Tilsvarende er det med hendelser
som ligger veldig langt tilbake i tiden. Geologer, arkeologer og andre
vitenskapsfolk lager sine teorier basert på undersøkelser, prøvetaking,
analyser, beregninger, analogibetraktninger, og logiske slutninger.
Dermed kan de med rimelig grad
av sikkerhet fortelle oss om forholdene og utviklingen i en svunnet
4-2013
geliet. Det er en Guds kraft til
frelse for hver den som tror, jøde
først og så greker. For i det åpenbares Guds rettferdighet av tro til
tro, slik det står skrevet: Den rettferdige skal leve ved tro».
Videre slår han fast at hver den
som påkaller Herrens navn, skal
bli frelst. Men så har vi det store
paradokset: Hvordan kan folk påkalle en de ikke tror på? Hvordan
kan de tro på en de ikke har hørt
om? Hvordan kan folk høre uten
at noen forkynner? Og hvordan
kan noen forkynne hvis de ikke er
utsendt?
Derfor er det så viktig at alle som
er kommet til tro på Jesus, forteller det videre slik at evangeliet blir
gjort kjent. Skjer det, kan mennesker vende om til Jesus og få
evig liv som gave. Vitnesbyrdet
om frelsen er enkelt: Gud har gitt
oss evig liv. Dette livet finner vi
i Guds Sønn. Den som har tatt
imot Jesus har evig liv. Den som
ikke har tatt imot Jesus har ikke
evig liv. Det er nødvendig at alle
må få høre! For Gud vil at alle
skal bli frelst. Ingen skal den siste
dagen måtte stå utenfor fordi de
ikke hadde hørt.
Takk til Elise
– ettåring!
Skoleåret 2012/2013 var Åsane
menighet så heldige at vi fikk ha
Elise Beate Lowzow som «ettåring» i ungdomsarbeidet i menigheten vår. Det vil si at hun
jobbet som frivillig i et år, mot at
menigheten betalte kost, losji og
litt lommepenger.
Elise var aktivt med i det meste av
ungdomsarbeidet, som: Sanctus,
KRIK, ungdomsklubben på Haukås bedehus og MILK-kurs (lederkurs for fjorårskonfirmanter). Hun
gjorde også en kjempejobb i konfirmantarbeidet. Blant annet stod
hun for mye av planleggingen og
gjennomføringen av lederweekend
og flere konfirmantleirer.
Vi i ungdomsarbeidet i Åsane menighet er svært takknemlige for
den flotte jobben hun har gjort, vi
savner henne allerede mye! Nå ønsker vi henne lykke til med hennes
ettåringstjeneste i Tensing Norway. Der skal hun være med i en
eksklusiv gruppe på ca 20 stk som
skal formidle KFUK/KFUM sitt
tensingarbeid videre til nye grupper både her hjemme i Norge, og
ute i andre deler av verden.
(Dersom du vil vite mer om tensing og Tensing Norway kan du gå
inn på KFUK/KFUM sin hjemmeside og lese mer :
http://kfuk-kfum.no/side59 )
A RN A OG ÅS A NE PROS T I 4 - 2 0 1 3
5
Meir enn eit tre
Er kristne annleis enn andre? Bibelen påstår noko så radikalt som at når ein
blir kristen, så får ein eit nytt liv. Mange ulike bilete er brukt for å skildra
dette livet. Eit av dei går på at når vi tar imot Jesus, så blir vi poda inn i han,
som ei grein på eit tre.
Av psykolog Unndis Bergås
Vi får fellesskap med Gud og får syndene tilgitt. Men ikkje berre det. Den greina som er i
Kristus, ber god frukt. Det vil seia at den lever
til ære for Gud og gjer det som er godt for sine
medmenneske.
Andre stader i Bibelen blir kristne omtalt
som fruktberande tre. Eit viktig spørsmål for
kristne menneske blir då: Korleis kan vi bera
mykje frukt? Skal det bli mykje frukt, må treet
bli stelt med og få sol og næring. Overført på
kristenlivet taler ein om å lesa og høyra Guds
Ord og be, vera med i det kristne fellesskapet
og delta i nattverden. Slik kan ein bera mykje
frukt.
Dette er eit vakkert bilete som seier mykje
viktig om det å leva som ein kristen. Men det
manglar noko. Menneske er ikkje tre. Vi har
ein vilje; vi kan gjera sjølvstendige val. Det er
ikkje slik at dersom eg berre les nok i Bibelen,
så vil eg aldri såra andre eller unnlata å visa omsorg mot mine medmenneske.
Også når eg nettopp kjem frå gudstenesta, kan
det godt henda eg kjenner meg sur og irritabel
overfor mine nærmaste utan særleg grunn. Eg
må velja om eg vil tømma det negative ut over
dei eller halda det tilbake og i staden snakka
vennleg og vera hjelpsam – trass i det eg føler.
Eller det kan gjelda freistinga til å vera med å
baksnakka ein annan under kyrkjekaffien. Det
kan vera lettast å delta i den negative ryktespreiinga, endå eg nettopp har tatt imot både
forkynning og nattverd. Eg må sjølv velja å la
vera og kanskje heller seia noko positivt om
vedkomande.
Ved trua får vi ein ny natur som vil Guds vilje,
men vi har framleis også den gamle naturen,
som er prega av det vonde. Brevlitteraturen i
Det nye testamente er full av oppfordringar,
eller formaningar som dei ofte er kalla, til å
leggja av vonde gjerningar og i staden velja ein
god og byggjande livsførsel. Berre det at desse
formaningane er med i Bibelen, viser at dette
ikkje går automatisk – at vi er meir enn tre.
Men rekkjefølgja er viktig. Bibelen seier ikkje:
Viss du er god mot dine medmenneske, så kan
du få vera eit Guds barn. Den seier: Sidan du er
eit Guds barn, så likna på Far din – ver kjærleg
(Ef. 5, 1-2). Les gjerne heile kapitel 4 og 5 i
Efesarbrevet i samanheng. Heilt gratis og ufortent får vi koma inn i denne barnerelasjonen til
vår Skapar som Vår Far. Vi kan aldri bli meir
eller mindre kristne. Anten er vi Guds born
ved trua på Jesus, eller så er vi det ikkje fordi vi
ikkje har tatt imot han. Men det er Guds meining at hans born skal veksa – at vi skal bera
frukt.
SJØLVSTENDIGE VAL: «Det kan vera lettast å delta
i den negative ryktespreiinga, endå eg nettopp har
tatt imot både forkynning og nattverd. Eg må sjølv
velja å la vera og kanskje heller seia noko positivt om
vedkomande», skriv Unndis Bergås, som er psykolog
ved Haraldsplass diakonale sykehus. (Foto: Privat)
For å utvikla oss sunt og rett, treng vi kvarandre. Det er i fellesskap vi menneske veks. Også
kristne. Tenk at vi skal få vera med og byggja
sunne, gode fellesskap, der vi tar imot kvarandre, der vi øver oss i å snakka sant om livet, der
vi hjelper kvarandre til å veksa og utvikla oss til
å bli meir og meir prega av kjærleik, slik vår Far
i himmelen er.
Det handler om å leve!
Foredragskvelder
i Biskopshavn menighet
høsten 2013:
•Tirsdag 1. oktober:
«Helt grønn. Vi vet det haster, men
kan klimakrisen bidra til et bedre liv?»
Foredrag ved Agnes Tvinnereim, samfunnsengasjert lærer som jobber for
Grønn hverdag og Bærekraftig liv på
Landås.
•Tirsdag 29. oktober:
«Tenåring i huset, utfordring og glede.»
Foredrag ved barne- og ungdomspsykiater Annicken Ulvik. kl. 19. 30.
•Tirsdag 26. november:
«Tigging; utidig eller nødvendig?»
Foredrag ved Lisbeth Iversen, politiker
og samfunnsdebattant.. kl. 19.30.
Møtene starter kl. 1930 og avsluttes ca. kl.
2130. Det blir et kunstnerisk innslag, enkel
bevertning og samtale etter foredragene.
Sted: Biskopshavn kirke, Skuldveien 2. Billett kr. 50,-. Konfirmanter betaler ikke. Velkommen!
FRUKTTRE: Biletet viser eit sitrontre fotografert på Korsika. (Foto: Jean-Pol Grandmont)
Med vennlig hilsen Undervisningskomitèen.
6
A RN A OG ÅS A NE PROS T I 4 - 2 0 1 3
Er vi velgere slik politikerne tror, at vi gir blaffen i klimaet, bare vi får mer og
mer å shoppe for? Hvis vi er slik, vil våre barn og barnebarn i beste fall bli
oversvømt av klimaflyktninger. I verste fall blir de klimaflyktninger selv
– hvis det da er noe sted å flykte til.
Tekst: Jon Andreas Hasle
Den norske kirke har vært med på å dra i gang
aksjonen Klimavalg 2013, men foreløpig har
aksjonen hatt lite gjennomslag. Både politikere og velgere ser ut til å stikke hodet i sanden og
late som om velstanden vår bare kan vokse og
utslippene fortsette, uten at det får konsekvenser for klima og livsvilkår .
Ikke godt nok
Riktig nok viser en meningsmåling at sju prosent av oss synes at Stortingets klimaforlik er
for dårlig, og at norske klimamålsettinger fram
mot 2020 må skjerpes. Men hvorfor sier vi da
ikke dette høyt og tydelig, slik at det blir en hovedsak i valgkampen? Hovedproblemet med
global og norsk klimapolitikk er at politikerne
sier de vil begrense den globale oppvarmingen
til to grader, men ikke er villige til å gjøre de
tiltakene som er nødvendig.
Oppnåelig mål
En temperaturstigning på to grader er målet
som ble vedtatt på klimatoppmøtet i København i 2009. To grader er valgt fordi det er
mulig å oppnå, ikke fordi det er uskadelig eller
ufarlig. Det er grunn til å regne med at to grader betyr redusert tilgang på vann og betydelig
reduserte avlinger i utsatte regioner. Millioner flere mennesker vil bli utsatt for malaria i
Afrika. Vi vil oppleve en vesentlig reduksjon av
biomangfoldet og økt smelting av innlandsisen
på Grønland, med tilhørende havnivåstigning.
Enige om å bli enige
Mulighetene til å begrense den globale oppvarmingen til to grader, forsvinner raskt. Dette
har vi visst lenge. 97 prosent av verdens klimaforskere, FNs klimapanel, Det internasjonale
energibyrået og Verdensbanken har fortalt oss
det. Utslippene må reduseres nå; det holder
ikke å bli enige i 2015 om en avtale som skal tre
i kraft i 2020. De globale utslippene av klimagasser har økt med rundt tre prosent hvert år
de siste årene. Fortsetter dette, er det mer sannsynlig at temperaturen stiger med 5­6 grader.
– Det vil gi en verden som best kan beskrives
gjennom science fiction, sier Svein Tveitdal,
tidligere FN­direktør og nå styreleder i Klimavalg 2013.
Det er derfor det er nå, etter stortingsvalget til
høsten, vi trenger politikere som tar solidaritet
mellom generasjonene på alvor og straks griper tak i vår tids største kollektive utfordring;
å lukke det veldige gapet mellom de klimatiltakene som er nødvendige, og de som faktisk
blir iverksatt. Hva skal vi si til barnebarna hvis
vi svikter nå?
Om forfatteren: Jon Andreas Hasle er redaktør i
Talefoten; et lokalblad utgitt av Grefsen menighet. Han er også engasjert i den kristne organisasjonen Aeropagos Norge.
Snart for seint
I følge FNs klimapanel og Det internasjonale
energibyrået vil kommende stortingsperiode
bli avgjørende for hvordan Norge vil bidra til
å nå togradersmålet. I 2017 kan det være for
seint. Fortsetter utslippene å øke med 2­3 prosent hvert år fram til 2020, er det bare i teorien
mulig å redusere oppvarmingen til to grader.
POPULÆRT POLITIKERPLAGG: Strutseputa selges for
400 kroner. Med den på kan du verken se, høre eller
gjøre noe.
A RN A OG ÅS A NE PROS T I 4 - 2 0 1 3
7
VÅR BLÅ JUVEL: Vår tids største kollektive
utfordring er å lukke det veldige gapet
mellom de klimatiltakene som er nødvendige,
og de som faktisk blir iverksatt. Hva skal vi si
til barnebarna hvis vi svikter nå?
(Foto: NASA/Apollo 17-mannskapet)
Fakta
Klimavalg 2013
Kampanjen «Klimavalg 2013» ble satt i gang
av Besteforeldrenes klimaaksjon, og er i skrivende stund en allianse av 86 organisasjoner
fra fagbevegelse, arbeidsgivere, akademikere,
miljøbevegelse og kristne organisasjoner –
blant andre Den norske kirke og Den norske
kirkes presteforening, Det norske misjonsselskap, Himalpartner og Korsvei.
Aksjonen arbeider for at Norge skal ta sin del
av ansvaret for klimaet ved å kutte Norges utslipp på hjemmebane, blant annet ved at utvinningstempoet for olje og gass reduseres.
Fakta
Stem på miljøet
Organisasjonen Framtiden i våre hender
har, på vegne av Klimavalg 2013, vurdert de
ulike politiske partienes klimapolitikk. Her er
deres vurderinger og tallkarakterer.
Miljøpartiet De Grønne:
Setter klima foran alle
andre samfunnsinteresser
og vil kutte utslipp ved å
halvere oljeproduksjonen innen 2020. Karakter 6/6.
Venstre: Vil satse på fornybart,
verne Lofoten og gjøre det lett
for folk å ta klimavennlige valg i
hverdagen. Karakter: 6÷/6
Sosialistisk Venstreparti: Vil
ha klimareform for redusert
oljeutvinning, oljefritt Lofoten
og miljøvennlig transport. Karakter: 6÷/6
Det internasjonale energibyrået meldte nylig
at to tredjedeler av verdens kjente ressurser
av olje og gass må bli liggende de neste 40
årene, dersom vi skal klare å begrense varmeøkningen til to prosent.
Det må legges til rette for at folk flest kan leve
klimavennlige liv, med bedre kollektivtilbud,
nye grønne arbeidsplasser og energiøkonomiske hus.
Politikerne må lukke det veldige gapet mellom
de klimatiltakene som er nødvendige, og de
som faktisk blir iverksatt.
Mer informasjon: www.klimavalg2013.no og www.besteforeldreaksjonen.no
Kristelig Folkeparti: Vil ha mer
rettferdig fordeling av verdens
ressurser,
og
satse
på klimatiltak også i fattige land.
Men tar ikke tilstrekkelig hensyn til klima i
oljepolitikken. Karakter: 5/6
Arbeiderpartiet:
Vil
være
pådriver for en internasjonal
klimaavtale og klimatiltak i fattige
land. Men vil fortsette med
storstilt satsing på olje, også utenfor Lofoten
og Vesterålen. Karakter: 3
Rødt:
Vil
satse
på
energisparing og arbeidsplasser i grønn industri.
Men sier lite om hvordan Norge kan bidra til
utslippskutt i fattige land. Karakter: 5/6
Høyre: Vil ha en forpliktende
klimapolitikk og investere i
teknologi for et lavutslippssamfunn. Men vil forlenge oljealderen, og åpne
for oljeutvinning i Nord-Norge. Karakter: 3÷/6
Senterpartiet:
Vil
styrke
samspillet mellom natur og
samfunn, og skape grønne
arbeidsplasser i klimavennlig
industri. Men mangler tiltak for å kutte store
utslipp,
spesielt
innen
oljeog
transportsektoren. Karakter: 4/6
Fremskrittspartiet: Vil investere
i fornybar energi og rense
kullkraftverket på Svalbard. Men
tviler på klimavitenskapen og vil
åpne Lofoten, Vesterålen og Senja for
oljevirksomhet snarest. Karakter: 2/6
- vi utfører alt det praktiske eller tilrettelegger
for pårørende som ønsker å gjøre noe selv
Fyllingsdalen Døgnvakt 55 15 40 90
Åsane Døgnvakt 55 25 31 00
TILLITEN TIL OSS VIL BLI GODT IVARETATT
Knut Helge
Polden
Espen
Polden
Heine
Polden
Døgntelefon: 55 21 44 50 • mobil: 917 51 700
www.bergenogomegn.no
AVD. BERGEN
Teatergt. 20
5010 Bergen
Tlf: 55 21 44 50
www.abbedissen.no
Tom
Wilson
Lakslia 14
5260 Indre Arna
AVD. BERGEN VEST
2.etg på Shellstasjonen
Sartor, 5353 Straume
Tlf: 55 21 44 50
Ragnhild Th. Kristing – Marit I. Hope – Torstein A. Jenssen
Tlf. (hele døgnet) 55 24 08 08
/ Johannes R. Blom
v
55 18 90 00 Døgnvakt
123 års erfaring - Din trygghet i en vanskelig tid.
E-post: [email protected]
TERTNESVEIEN 99 (Hildes Blomster AS)
• Gratis samtale i hjemmet
• Egen blomsteravdeling
• Alle prisklasser - forhåndspris • Gravmonumenter
Dreggsallm, 5003 Bergen Telefon:
Eli-Karins Sangtjenester
Dåp, konfirmasjon eller bryllup?
Ønsker du sang ved en spesiell anledning?
Bryllup • begravelse • jubileum etc.
Vi har det du trenger for å dekke
ditt nydelige festbord!
Stort og unikt utvalg i norske håndlagde lys, servietter,
løpere, lysestaker, skåler, silkeblomster, bordkort m.m.
Fjøsangerveien 207
Løiten Lys Bergen
55 31 80 01
55 300 800 [email protected], www.koba.no
Sang i glede og sorg,
fra hjerte til hjerte
911 87 695 • [email protected]
Eli-Karin Lillebø
”Når livet butter imot”
Rådgiving og Livshjelp
w w w. m a g n e u t l e . n o
Bestilling av samtale
www.loiten-lys-bergen.no
tlf: 41394700
Vil du annonsere i Menighetsbladene
for Arna og Åsane?
Ta kontakt med Torill på
995 50 787
A RN A OG ÅS A NE PROS T I 4 - 2 0 1 3
9
Trosopplæring i Arna og Åsane prosti
Dette er femte del i en serie der vi presenterer trosopplæringen i alle de seks menighetene i Arna og Åsane prosti. Tanken er at dette skal være både til inspirasjon og
informasjon for hverandre. Tidligere har vi blitt kjent med Åsane, Salhus, Eidsvåg og Ytre Arna menighet, denne gangen er det Arna som står for tur. Stafetten går
deretter videre til Biskopshavn, som får æren av å avslutte serien.
Velsignelse med såpebobler
«Herren velsigne deg og bevare deg. Herren la sitt ansikt
lyse over deg og være deg nådig. Herren løfte sitt åsyn
på deg og gi deg fred.» Fra CD-spilleren strømmer den
aronittiske velsignelsen ut i en innspilling av Oslo Gospel
Choir med musikk av Tore W. Aas og med Lars A. Fredriksen som solist.
BLÅSER SÅPEBOBLER: Mens Velsignelsen spilles på cd-en, blåser barna og deres
mammaer og pappaer såpebobler på avslutningen av samlingsstunden i Sakkeus
åpen barnehage.
Tekst og foto: Audun Stølås
Sang og såpebobler
På gulvet i Kyrkjelydshuset i Indre Arna sitter barn i førskolealder med
mødre og fedre og blåser såpebobler, som til stor fryd for små og store brer
seg utover rommet akkompagnert av musikken. Slik avsluttes samlingsstunden i Sakkeus åpen barnehage, som blir holdt hver mandag mellom
klokken 09 og 15 i takt med skoleruten. Den åpne barnehagen er et av
trosopplæringstilbudene i Arna menighet. Møyfrid N. Opheim er ansvarlig for barnehagen. Hun sier at hun fikk ideen til koplingen mellom velsignelsen og såpeboblene på et kurs i trosopplæring. Møyfrid synes det er fint
å avslutte samlingsstunden med velsignelsen på denne måten.
Trosopplæringsplan
– Det er noe som er litt magisk med såpebobler, sier hun.
– Både barna og foreldrene setter pris på dette. Noen har tatt opp velsignelsen fra cd-en på Ipod og spiller den for barna når de skal sove.
Møyfrid er også ansvarlig for babysang, som er et trosopplæringstilbud
i Kyrkjelydshuset mellom klokken 10.30 og 13. Samlingen blir holdt ti
torsdager på våren og ti torsdager på høsten. Også på babysangen blir
velsignelsen og såpeboblene benyttet. Cathrine Snipsøyr er kateket i
Arna menighet. Hun sier at alle menigheter har en trosopplæringsplan,
men at de konkrete tilbudene varierer ut fra den enkelte menighets bemanning og ressurser for øvrig.
Agenter i kirketårnet
Det er bestemt at alle menigheter skal få statlig støtte til trosopplæringen, men menighetene i Arna og Åsane prosti har ikke fått slik støtte
ennå, ifølge Snipsøyr.
– Foreldrene er viktige medspillere i trosopplæringen, sier hun.
Tårnagentene er et tilbud for 8-åringer. Alle 8-åringer som bor i menighetene får et brev i posten med innbydelse til å delta. Foreldrene
kan også være med som englevakt om de ønsker det. Tårnagentene har
TÅRNAGENTER: Tårnagentene utforsker kirkerommet
og tårnet. Her er det prekestolen som blir undersøkt.
(Foto: Odd Kjus)
samling en helg for året. De utforsker kirkerommet og besøker tårnet.
Agentene får også presentert mysterier som de skal finne ut av. I år fikk
de også besøk av en gjeter som fortalte om jobben sin. Tårnagentene
har samling lørdag ettermiddag og kveld og forbereder også innslag på
søndagens gudstjeneste, som de deltar på.
Søndagsskole og barnekor
I Arna kirke er det søndagsskole i Kyrkjelydshuset samtidig med høymessen annenhver søndag, med Torill V. Johannessen som hovedleder.
Det er to aldersbestemte grupper. Knøttegruppen er for de som går fra
1. til 6. klasse på barneskolen. Der er det sang, dans og lek hver tirsdag på
loftet i Kyrkjelydshuset mellom klokken 17 og 18. Leder er Karin Onarheim. Arna barnekantori er for de som går fra 1. til 7. klasse. Hovedfokus
er sangopplæring i forbindelse med gudstjenestene. De har øving hver
tirsdag mellom klokken 17 og 18.15 i kirken. Kantor Hallgeir Øgaard
er leder.
Lys våken i kirkerommet
Ungdomskoret møtes på loftet i Kyrkjelydshuset annenhver tirsdag
klokken 12.15. Cathrine Snipsøyr er leder. Åpent hus blir arrangert i
Kyrkjelydshuset for ungdommer annenhver torsdag mellom klokken 16
og 19. Her handler det om vafler, spill og prat. Catrine er ansvarlig. Lys
våken er et tilbud hver første helg i advent. 11-åringene overnatter da i
kirken og deltar på gudstjenesten 1. søndag i advent.
10
A RN A OG ÅS A NE PROS T I 4 - 2 0 1 3
Kyrkja kallar til handling for
skaparverket
Berre eit tydeleg og vedvarande folkeleg press kan sørgja for at klima blir et
tema som betyr noko ved stortingsvalet.
Av meteorolog Sigbjørn Grønås
og samfunnsmedisiner Gunnar Kvåle
I Kyrkjemøtets vedtak om skaparverk og
berekraft står det mellom anna at «hele Den
norske kirkes engasjement for skaperverk og
bærekraft har sitt utspring og henter sin kraft
i troen på den treenige Gud: Gud skapte og
opprettholder fortsatt all sin skapning. Gud
skapte mennesket av jorden, og vårt liv er vevd
sammen med jordens liv.»
Ynskjer fleire grøne kyrkjelydar
Vedtaket seier vidare: «I Jesus Kristus vil Gud
forsone verden og hele skapningen med seg. Ånden kaller og opplyser oss, og hjelper oss å leve i
respekt for skaperverket. Menneskets avhengighet av jorden må avspeiles i hvordan vi ivaretar vårt ansvar som forvaltere av skaperverket.
Mennesket er skapt i Guds bilde, og er en del av
skaperverket. Vi er kalt til et liv i nestekjærlighet. Bevaring av skaperverket handler om økt
livskvalitet for oss alle». Kyrkjemøtet utfordrar her både bispedømmeråd og kyrkjelydar.
PARADIS PÅ JORD: «Menneskets avhengighet av
jorden må avspeiles i hvordan vi ivaretar vårt ansvar
som forvaltere av skaperverket» står det blant anna
i Kyrkjemøtets vedtak om skaparverk og berekraft.
(Illustrasjon: Oljemaleri av Lucas Cranach den eldre,
1536)
Eit mål er å dobla talet på grøne kyrkjelydar
innan utgangen av 2013. Det skal opprettast
«grøne» kontaktpersoner i alle kyrkjelydar
og ein blir oppmoda til å ha eigne fagdagar
om miljø og klima.
Kyrkjemøtet oppmodar til politisk
handling
Kyrkjemøtet utfordrar alle politiske parti til
å føra ein klimapolitikk som gjev raske reduksjonar i klimagassutslepp, samtidig som
ein sikrar naudsynt utvikling for fattige land.
Kyrkjemøtet oppmodar Storting og Regjering til å prioritera betydelige kutt i klimagassutslepp i Noreg og å ta nye initiativ på
den internasjonale arenaen. Klimarettferd
kan ein berre nå dersom industrialiserte land
bidrar til å finansiere fattige lands behov for
klimatilpasning og fattigdomsbekjemping.
Finansiering av klimatiltak må koma i tillegg
til annen bistand. Kyrkjemøtet krev vidare ei
opprydding i offentlege norske investeringar.
Det må leggjast overordna vekt på etiske retningsliner basert på omsyn til miljø, forbruk
og rettferd.
KLIMAVALG: «Vårt råd ved årets stortingsval er difor
å bruka stemmeretten på politikarar og parti som set
miljøpolitikk øvst på dagsorden», skriv professorane
Sigbjørn Grønås (til venstre) og Gunnar Kvåle.
Ein jordvendt kristen praksis
Kyrkjemøtet utfordrar også den einskilde ved å
oppmoda til å øva oss på ein jordvendt kristen
praksis, og til å vera bevisste på kva me kan gjera
i våre eigne liv, både som samfunnsborgarar, forbrukarar og medmenneske. Oppmodingar med
utgangspunkt i ulike bibelord er nemnde, som
til dømes:
• Kjenn etter om du har gjort deg avhengig av
materielle goder som skadar deg sjølv eller
andre.
11 A RN A OG ÅS A NE PROS T I 4 - 2 0 1 3
• Gje raust i ofringar og lag forpliktande avtalar
om å støtta ein eller fleire kyrkjelege eller humanitære organisasjonar.
• Lag eit klimarekneskap for deg og familien
din og finn ut korleis du kan kutta energibruk
og klimautslepp.
• Lag ein spareplan for å finansiera investeringar i reinare energibruk.
• Set deg inn i kva ulike politiske parti meiner
om klimarettferd, miljø og arbeid mot global
fattigdom og legg vekt på dette når du skal
røysta ved val.
• Følg med om klimaplanar i kommunen du
bur i blir gjennomførte.
Stortingsvalet 2013 som klimaval
Kyrkja og mange andre kristne organisasjonar er
med i aksjonen «Klimavalg 2013» der over 80
ulike organisasjonar samarbeider om å gjera valet i 2013 til eit klimaval. Bakgrunnen for dette
er den klåre bodskapen frå FNs klimapanel og
andre autoritative instansar om at klimagassutsleppa må reduserast raskt og omfattande. For
å ha ei rimeleg von om å avgrensa den globale
oppvarminga til mindre enn to grader, kan me
berre bruka om lag ein femdel av kjente reserver
for olje, kol og gass. Sjølv ein auke på to grader
vil gje svært alvorlege klimaskader.
Ei oppskrift på katastrofe
Den kjende klimaforskaren ved NASA, professor James Hansen, kallar to graders stigning ei
oppskrift på katastrofe, og FNs klimasjef meiner at grensa må setjast til mindre enn 1,5 grad.
Det gjeld å hindra at endringane blir så store at
sjølvforsterkande prosessar vil gje oss ei anna
jord enn den me kjenner i dag. I denne situasjonen skulle ein venta at Noreg ville fylgja FN si
oppmoding om at rike land må redusera sine utslepp med mellom 25 og 40 prosent innan 2020
i forhold til 1990. Klimameldinga og klimaforliket gjev i beste fall ein reduksjon i Noreg på
10 prosent, truleg mindre. Berre eit tydeleg og
vedvarande folkeleg press kan sørgja for at klima
blir eit tema som betyr noko ved Stortingsvalet.
Ulike kristne grupper er samde i
klimasaka
Leiarane for dei store misjonsorganisasjonane; Det norske misjonsselskap, Normisjon
og Norsk Luthersk misjonssamband; la nyleg
fram sine syn på klimautfordringane i eit tankevekkjande innlegg i avisa Vårt land. Under
overskrifta «Samfunnet har gått seg vill» skriv
dei mellom anna: «Vi må vende oss bort fra et
forbruk som belaster Guds skaperverk og gjør oss
til avgudsdyrkere». Dei etterlyser ein samfunnsmodell som ikkje baserer seg på fortsatt vekst og
forbruk, men som «gir sann mellommenneskelig velstand uten fortsatt økonomisk vekst for oss
rike». Dei lyfter fram gode kristne ideal som
nøysemd, nestekjærleik og arbeid.
Bruk stemmeretten!
I sum er det godt å sjå at Kyrkja og kristne
menneske tek tak i desse dei største utfordringane me som menneske i dag står overfor. Me
er kalla til personleg å ta ansvar og arbeida for
naudsynte endringar som må til, både i eige liv
og i samfunnet, slik at fattige som lever i dag og
generasjonane som kjem etter oss skal kunna få
eit liv med akseptable levekår, som også dei har
krav på. Vårt råd ved årets stortingsval er difor å
bruka stemmeretten på politikarar og parti som
set miljøpolitikk øvst på dagsorden.
11
Kulturtipset
Grønne drømmer
Jeg har alltid vært glad i romaner som forteller om steder som ikke finnes
annet enn i forfatterens fantasi.
Av: Magne Fonn Hafskor
En egen tradisjon innen denne sjangeren er
utopier, fortellinger om idealsamfunn der
menneskene lever i harmoni med hverandre
og omgivelsene.
Platon skrev om en slik idealstat i dialogen
Staten, skrevet rundt år 380 f.Kr. Her beskriver han en samfunnsordning der ressursene er rettferdig fordelt, og der menneskene
gjennom utdanningssystemet siles ut i klasser tilpasset hver enkelts potensial. Systemet
gjaldt alle samfunnsborgere, uavhengig av
kjønn og tidligere klasseinndeling, og skulle
sikre at alle fikk sjansen til å realisere seg selv
- uten at det stod i motsetning til fellesskapets beste.
Ordet «utopia» er en sammensetning av
de greske ordene for «ingen steder» og
«et godt sted»; noe som gir mange muligheter for tankesprang. Ordet er laget av
den britiske filosofen Thomas More, som
skrev romanen Utopia (1516). Denne
ganske uleselige boken (jeg har prøvd)
omhandler øystaten Utopia, en republikk
der all eiendom er felleseie og der innbyggerne lever et nøye regulert liv til fellesskapets beste.
«Stafettpinnen» gikk deretter videre
til Thomas Campanella, som i sitt filosofiske verk Solens by (1602) beskriver et
idealsamfunn bygget rundt likhet, brorskap
og kunnskap. Det mest kontroversielle i
denne boken er måten dette samfunnet skiller mellom kjærlighet og sex. Reproduksjon
er her samfunnets ansvar, og ikke overlatt til
tilfeldighetene. Sir Francis Bacon skrev også
en bok om et utopisk øysamfunn (øyer går
igjen i denne litteraturen). I romanen Det
nye Atlantis (1627) tar han oss med til Bensalem, der innbyggerne har bygget et samfunn basert på «generøsitet, opplysning,
verdighet og prakt, fromhet og god samarbeidsånd».
James Harrington tok opp tråden med «Det
oseanske samveldet» (1656), og tradisjonen
fortsatte helt inn i vår egen tid gjennom
Étienne Cabets «Reise til Ikaria» (1842),
Samuel Butlers «Erewhon» (1872), «Nyheter fra Ingensteder» (1890) av William
Morris og den idylliske «Øyen» - som var
den siste romanen Aldous Huxley fullførte
før han døde i 1963.
Min inngangsport til sjangeren var ingen av
de overnevnte. Som ung gymnasiast kom jeg
derimot over to bøker av Ernest Callenbach:
Ecotopia (1975)
og Ecotopia Emerging (1981). Jeg husker
ennå hvordan jeg lå våken til langt på natt,
mens jeg slukte denne fortellingen om et alternativt USA - der California løsrev seg og
etablerte nasjonen Ecotopia. Her levde menneskene i pakt med naturen, omgivelsene og
hverandre. Visjonen om fremtiden hadde
fått en farge.
Noen ganger taper vi en fotballkamp
eller et veddemål med kompisene. Andre
ganger opplever vi tap som er mye mer
alvorlig. For disse tapene finnes Kirkens
SOS, mennesker med erfaring i å lytte til
og støtte andre. Ring oss anonymt når
som helst på 815 33 300 eller kontakt
oss på kirkens-sos.no. Vi er her. Alltid.
M AT G L E D E I G E N E
Advokatfirmaet
Sigrun Pedersen
www.janus.no
M.N.A.
Arv/arveavgift
EIDSVÅG I ÅSANE • 22 ÅRS ERFARING
Barnerett
Familierett
– sambo/ekteskap
Vi leverer eller du henter!
Smørbrød, C
Selskapslo
VI LAGER MAT TIL:
• Konfirmasjon
• Dåp
• Runde dager
• Kurs
• Minnestunder
Samlivsbrudd
Kjøp/salg fast eiendom
– bolig/hytte
Litleåsvg. 49, 5132 Nyborg.
Inng. C, 3. etg. (Bergen Kontorhotell)
M
A
LL EE D
RR A
O
N
MEidsvågveien
A TT G
G
D EE II G
G EE N
N EETlf.:
A55SS18JJ 86
O 00
N EE RR
150 • 5105 Eidsvåg i Åsane
Tlf: 55 29 26 32 •
KULTURSENTER
[email protected]
[email protected]
M A T G L E D ESmørbrød,
I G E N ECatering,
RASJONER
Smørbrød,
Catering,
M
A
T
G
L
E
D
E
I
G
E
N
E
R
A
S
J
O
N
E
M A T G L E D E ISelskapslokaler
G E N E RR A S J O N E R
Selskapslokaler
www.rolfsmatbu.no
Smørbrød, Catering,
Smørbrød,
Catering,
Selskapslokaler
Selskapslokaler
Smørbrød, Catering,
Selskapslokaler
Salhusveien
T L F. 5 5
Salhusveien
Salhusveien
175 • 5107 SALHUS
175 • 5107 SALHUS
175 • 5107 SALHUS
53 80 20 • FAX 55 53
www.lekkerbisken.no
80
28
TT LL FF.. 55 55 55 33 88 00 22 00 •• FF A
A XX 55 55 55 33
Salhusveien
w
w
w
.
l
e
k
k
e
r
b
i
ee n•n5107
.. nn SALHUS
oo
w w w . l e k k e r b i ss kk175
Salhusveien
175
•
5107
SALHUS
T L F. 5 5 5 3 8 0 2 0 • F A X 5 5 5 3
T L F . 5 5 5w3w 8w 0. l e2 k0k e• r bF iAs Xk e 5n 5. n 5o 3
Astri Vårdal
s ta t sa ut o r i se r t re v is o r, a u to ris e r t reg n s k a p s føre r
Yt re A rn a - tlf 5 5 5 3 1 4 9 4
88 00 22 88
80
28
80
28
www.lekkerbisken.no
Aut.
Aut.
Aut.
bilverksted
bilverksted
bilverksted
• •Karrosseri
Karrosseri
• Karrosseri
Lakkeringsverksted
Lakkeringsverksted
Lakkeringsverksted
- R e v i sj o n : a k sj e s e ls k ap , s tiftels e r, b o re tts la g mm.
- R eg n s k ap s fø rin g .
Eidsvågbakken
Eidsvågbakken
Eidsvågbakken
2121
- 5105
-21
5105
- Eidsvåg
5105
Eidsvåg
Eidsvåg
a st r i @ v a a r d a l. n o - h ttp ://w w w. v aa rd al. n o
C A RC ASRE RSC
VEIAR
CRV
E ISCEER V I C E
GODKJENT
GODKJENT
GODKJENT
VERKSTED
VERKSTED
VERKSTED
Salhusveien
Tlf.
Tlf.
Tlf.
55
55
55
25
25
25
10
10
10
20
20
20
Kjøkken • Bad • Garderobe
Stine Sofies Stiftelse arbeider hver
Salhusveien 55, 5131 Nyborg
dag
for
vår
visjon
"en
barndom
Tlf.uten
55 53 98 40
BIBLER - BØKER - MUSIKK - FILM - KORT - GAVER
www.jcinterior.no
Dette gjør vi blant annet ved å
Åsane Storsenter 42 (rulletrapp opp vold".
fra Sport1)
TLF.: 55 19 82 00
Besøkvold
en av Norges
shop in shop
forebygge og avdekke
motstørste
barn,
og ikke minst ta vare på voldsutsatte
barn og deres nærmeste. Vi jobber
for å styrke rettssikkerheten til de
Øyrane
Torg, Indre
Arna 55 24 04 96
minste, slik at så mangeÅsane
som
mulig
Storsenter, Arken 55 19 18 00
skal få en trygg oppvekst fri for vold.
1
T L F. 5 5 5 3 8 0 2 0 • F A X
www.lekkerbisk
ykket
per sølvsm
Når du kjø
ftelse
Sofies Sti
får Stine
kr. 50,-
ykket
per gullsm
Når du kjø
ftelse
Sofies Sti
får Stine
,-
kr. 100
Støtt Stine Sofies Stiftelse.
Ring oss på 37 29 40 90 eller gå inn
på www.stinesofiesstiftelse.no
Stine Sofies Stiftelse arbeider hver
dag for vår visjon "en barndom uten
vold". Dette gjør vi blant annet ved å
forebygge og avdekke vold mot barn,
og ikke minst ta vare på voldsutsatte
Stine
Stiftelse
arbeider
dag for vår
barn
ogSofies
deres
nærmeste.
Vihver
jobber
visjon “en barndom uten vold”. Dette gjør vi blant
forannet
å styrke
rettssikkerheten
demot barn,
ved5å0,
forebygge og avdekketil
vold
kr.
minste,
attaså
mange
som mulig
og ikkeslik
minst
vare
på voldsutsatte
barn og
-rettsikker0,vold.
deres
nærmeste.
Vi jobberk
for
styrke
skal
få en
trygg oppvekst
friå10
for
r.
kket
er sølvsmy
Når du kjøp
else
Sofies Stift
får Stine
ket
er gullsmyk
Når du kjøp
else
Sofies Stift
får Stine
heten til de minste, slik at så mange som mulig
skal få en trygg oppvekst fri for vold.
Støtt Stine Sofies Stiftelse.
Støtt
Sofies
Stiftelse.
Ring
ossStine
på 37
29 40
90 eller gå inn
oss på 37 29 40 90 eller gå inn på www.
påRing
www.stinesofiesstiftelse.no
STOR BLOMSTERBUTIKK
Sølv med
zirkonia
599,-
Gull med diamanter 0,05 carat w.si,
med forgylt sølvkjede
1 999,-
stinesofiesstiftelse.no
Sølv med
zirkonia
599,-
Åsane Senter Kilden Senter Oasen Senter Sletten Senter
Alltid en
anledning!
...medBLOMSTERBUTIKK
godt utvalg til alle
STOR
anledninger.
0526_pano_StineSofies_A6_flyer.indd 1
0526_pano_StineSofies_A6_flyer.indd
2
- fra hjerte
til hjerte
www.toppeblomster.no
Tlf: 55 18 03 00
Gull med diamanter 0,05 carat w.si,
med forgylt sølvkjede
1 999,-
www.panoramagruppen.no
...med godt utvalg til alle
anledninger.
www.panoramagruppen.no
0526_pano_StineSofies_A6_flyer.indd 1
0526_pano_StineSofies_A6_flyer.indd
2
14.03.11 13.31
Brudebuketter.
Brudebuketter.
Sorgbinderi
m.m. m.m.
Sorgbinderi
14.03.11 13.31
14.03.11 13.31
ÅSANE HAGESENTER
ÅSANE HAGESENTER
TLF: 55395600
[email protected]
TLF: 55395600
[email protected]
14.03.11
13.31
Frivillighetens hjørne
Av frivillighetskoordinator Bente Lill Madsen
Å være «kirke» er en forunderlig ting. Den er bygget opp av ulike steiner. Tenk så at en grunnstein, hjørnestein eller «vanlig» stein blir borte,
for godt eller bare for en stund. Det blir huller i «systemet». Men, det
rare er, at uansett hva som skjer, så blir «kirken» stående! Grunnen er
at det hele tiden kommer nye steiner til. Noen ganger bare en, andre
ganger mange små, for å dekke inn den store.
Slik er kirken vår her i Åsane! Det er mange frivillige som er aktive,
og selv om jeg nå har vært delvis sykemeldt siden jul, så er det godt
å merke at «rammeverket» holder. Noen «steiner» har fylt inn der det
trengtes, og for det har jeg lyst å si TAKK for god hjelp! 
En tjeneste for deg?
Vi har alltid ledige oppgaver i frivillighetsarbeidet, og her er noen e­ ksempler:
• Bidrag til julemarkedet: Dersom du er av det produktive slaget,
så er du hjertelig velkommen med et eller flere bidrag som kan
selges/bli gevinst i november.  Meld fra tidlig om du vil bidra
med noe til årets marked!
• Bud for menighetsbladet: Flere strøk på Flaktveit og Ulset er ledige.
Samtidig er det kanskje noen bud som kunne ønske avlasting av og
til? Totalt er det 6 nr. pr. år, og vanligvis er ruten unnagjort på mellom 30 minutter til én time. Hva med å ta det mens du går tur med
hunden, eller når du likevel tar deg en tur i nabolaget? Du får kart
over strøket ved første utsending, og bladene blir kjørt hjem til deg!
• Kirkevert: Som kirkevert er du en del av det smilende «velkomstteamet» til gudstjenestene våre.  Deler ut salmebøker, samler
inn kollekt og hjelper kirketjener ved behov. Opplæring vil bli gitt!
Kontakt frivillighetskoordinator enten pr. epost:
[email protected] eller pr. SMS: 950 37 327.
Vil du ta turen innom kirken for en prat, så er du velkommen! 
Leie lokale i kirken?
Skal du feire stor dag/ konfirmasjon/dåp, eller kanskje du trenger rom
til et møte? I kirken har vi ulike lokaler til disposisjon. Størrelse og antall
bordplasser varierer. Vi kan også være behjelpelig med «kjøkkenhjelpere». Vi leier også ut kirkerom/menighetssaler til konserter/andre arrangement. Ta kontakt på [email protected] for mer info.
Et lite tips: Med en frivillig tjeneste hos oss får du reduksjon i leiepris. 
Bispevistasen i Åsane menighet er
utsatt
Fra biskopen i Bjørgvin har vi mottatt melding om at den tillyste
bispevisitasen i Åsane menighet i dagene 3.-8. september er utsatt.
Denne visitasen ble omtalt i forrige nummer av Kirketorget.
Visitasen vil bli satt opp på nytt en gang i løpet av 2015. Dato vil
man komme tilbake til. Visitasgudstjenesten søndag 8. september vil
bli erstattet med en vanlig høymesse.
Øystein Skauge, prost
Ny prest på plass
Jon Zimmermann begynte 5. august som ny fast prest i Åsane, i den
kapellan-stillingen som ble ledig etter Godtfred Haugland. Han er
27 år gammel, og har nå bodd syv år i Bergen, mens han har utdannet seg ved Norsk Lærerakademi.
Han er sønn av Asle Zimmermann, som nå er sogneprest i Brunlanes
ved Larvik, og hadde sin oppvekst både der og i Østfold. Han vil foreløpig virke i 40 %, og da særlig med konfirmanter, inntil han får fullført
sin masteroppgave senere i høst. Deretter vil han bruke all sin arbeidstid
i Åsane menighet. Vi ber menigheten ta vel imot sin nye prest!
Menighetspedagog (vi har ikke fått ansatt kateket):
Karoline Rossgård Salhus er ansatt i et halvt års vikariat fra 12. ­august
som menighetspedag og vikar. Hun er oppvokst i ­Mjølkeråen, og har
tidligere vært aktiv i Salhus menighet. Hun bor i dag på F
­ laktveit.
SLEKTERS GANG
Døpte
19.05.2013
Adelin Træen Eikemo
Inger Hilda Lillejord Kobberød
Birk Stokke
Julie Knutsen Steinstø
26.05.2013
Mathilda Helen Ellefsen
Julian Sanharib Haugen
02.06.2013
Lukas Pablo Blindheim
Mathias Noremark Knappskog
Mariell Sjøholm Schultz
09.06.2013
Adele Litleskare Birkeland
Viljar Jørgensen
Edvard Haaland Mongstad
Sverre Johan Hernar Tresselt
Amalie Eileen Wulff Ørbeck
16.06.2013
Ade Lee Grotle Heggernes
Marcus Mæland
Hedvig Fjellsbø
Ulrik Elvik Turøy
23.06.2013
Mathias Dahl Garstad
Didrik Gullaksen-Vognstølen
Lilly Fredriksen Hauge
Alexander Spjell
Carmen Herdlevær Wasserfall
07.07.2013
Victoria Susanne Daae Aune
Ea Albertine Hagen Gullaksen
Oscar Elias Hartveit Karlsen
Sina Estelle Hartveit Karlsen
21.07.2013
Isobel Cecilia Ertesvåg Eimhjellen
24.07.2013
Karoline Grutle
Andrea Grutle
Sunniva Grutle
Elias Grutle
04.08.2013
Ann Ashley Berge
Emma Sofie Berge
Vadim Vamråk Dobrovolskis
11.08.2013
Viktor Aksnes-Aarlie
Leon Småland Bertelsen
Elise Bringeland Gyland
25.08.2013
Sofie Askeland
Elias Daniel Brekke
Jacob Thorsen Olsvik
Arthur Emil Dale Raknes
Lilly Sebjørnsen Rath
Marte Vik
Vigde
18.05.2013
Kjetil Daatland og Ingelin Birkeland
Bjarte Fløysand og May-Helen Berntsen
25.05.2013
Jan Aage Knutsen og Kristin Fredheim
Tvedt
Svein Ove Tjensvold og Jannecke
Johannessen
01.06.2013
Torry Engh og Renate Tvedt
13
08.06.2013
Eivind Thane og Elisabeth Skotnes
Ove Leon Låstad og Hege Konglevoll
15.06.2013
Morten Hachvaag og Jill Veronica
Klaussen
22.06.2013
Stian Brudvik Borgenhaug og Maren Vatne
29.06.2013
Hans Petter Moe og Ina Merete Grøttem
Solberg
06.07.2013
Espen Titland og Yvonne Solberg
Krossnes
20.07.2013
Amund Østvold og Kristiane Tambo
27.07.2013
Daniel Ingebrigtsen og Sissel Elise Nordal
03.08.2013
Morten Høie og Laurice-Solveig Majlaton
10.08.2013
Andreas Berg Peschina og Ann-Rilda
Aalberg Kristiansen
Per Axel Hisdal og Janne Bekvik
17.08.2013
Øyvind Haukås og Tonje Erichsen
Døde
08.05.2013
13.05.2013
14.05.2013
17.05.2013
18.05.2013
20.05.2013
20.05.2013
24.05.2013
25.05.2013
01.06.2013
02.06.2013
02.06.2013
03.06.2013
05.06.2013
06.06.2013
06.06.2013
07.06.2013
07.06.2013
08.06.2013
19.06.2013
21.06.2013
26.06.2013
28.06.2013
01.07.2013
02.07.2013
04.07.2013
09.07.2013
10.07.2013
13.07.2013
18.07.2013
19.07.2013
19.07.2013
19.07.2013
19.07.2013
23.07.2013
24.07.2013
24.07.2013
25.07.2013
26.07.2013
05.08.2013
07.08.2013
09.08.2013
10.08.2013
Amanda Rundhovde
Kåre Asbjørn Eilertsen
Alfred Helland
John Leif Belt
Knut Andersen
Terje Risa
Harald Dahle
Oddny Berit Lidal Eriksen
Åsta Samueline Olsen
Sigvald Orvedal
Kjell Eriksen
Jan Ole Kleppe
Alf Einar Bjørnen
Gerd Elin Fleten Sandven
Magne Tvedt
Sofie Agnethe Hauge
Anne Grethe Haukås-Eide
Karsten Johannes Mathisen
Borghild Larsine Leistad
Enok Seldal
Anne Marie Haukås
Inger Margrethe Haugsbø
Guri Therese Kronen
Sverre Kallekleiv
Jenny Mathilde Larsen
Berglljot Pauline Synnøve
Justad
Lillian Gjerstad
Trygve Eliassen
Irene Olea Kvalheim
Gunnar Taule
Agnes Jenny Eikemo
Jan Henning Hauge
Ingebjørg Gudrun Eide
Jøran Eeg
Alvilda Rundhovde
Kirsten Elin Verås
Grethe Røttingen Hovden
Ivar Sunde
Valborg Stien
Karin Langeland Tjensvold
Anny Johannessen
Norma Seim
Kristbjørg Avset
14
KIRKETORGET
Kjenner du ­historien
om ­Bjelken og ­Flisen?
«Vær barmhjertige, slik deres Far
er barmhjertig. Døm ikke, så skal
dere ikke bli dømt. Fordøm ikke,
så skal dere ikke bli fordømt. Ettergi, så skal dere få ettergitt. Gi,
så skal dere få: Et godt mål, sammenristet, stappet og breddfullt,
skal dere få i fanget. For i det målet dere selv måler med, skal det
også måles opp til dere.»
Han fortalte dem også en lignelse:
«Kan vel en blind lede en blind?
Vil ikke begge falle i grøfta? En
lærling står ikke over sin mester,
men når han er utlært, blir han
som sin mester.
Hvorfor ser du flisen i din brors
øye, men bjelken i ditt eget øye
legger du ikke merke til? Hvordan
kan du si til din bror: ‘Bror, la
meg ta flisen ut av øyet ditt!’ når
du ikke ser bjelken i ditt eget øye?
Din hykler! Ta først bjelken ut av
ditt eget øye! Da vil du se klart
nok til å ta flisen ut av øyet til din
bror. (Luk 6,36-42)
Hvis du selv skal fjerne en bjelke
i ditt eget øye blir du aldri ferdig!
Fariseerne trodde de kunne holde
hele loven, at de med alle sine
gjerninger kunne klatre opp «lovens tau» for å komme til himme-
len. Jesus sier: Ingen av dere klarer
det. Sånn sett er dere blinde alle
mann i Guds øyne.
Har du kommet til Jesus med syndene dine og fått vasket dem av?
Da er bjelken forsvunnet i øyet
ditt. Har vi bjelker i øynene, så
ser vi bare bjelker og fliser over
alt. Hvis vi har bjelker i øynene,
blir andre menneskers synder så
store. For alt vi ser, blir forstørret
av egen bjelke.
Men et menneske som har latt sitt
hjerte bli renset for all synd, for all
egen urett og for all tilkortkommenhet, ved å komme til Jesus
med sitt liv, har fred med Gud ved
Jesu død og forsoning på korset.
Jesu blod renser for all synd, og
det menneske har fått vasket bort
skittet i eget liv, og har fått tatt
bjelken ut av eget øye. Det menneske kan se klart, uten fordømmelse.
Det er denne nåden vi skal møte
andre med. Det er med dette
store, stappfulle, målet vi skal gi
til andre. Tilgivelsens mål. Tilgivelsens overmål. Døm ikke, og
fordøm ikke. Huske at du selv er
en synder, og har gjort det som
er galt i Guds øyne. Du trenger
selv Guds nåde hver dag. Overlat
dommen til Gud – til ham som
ser hjertet. Hvordan kan dere
dømme hvis dere er blinde, sier
Jesus. Disiplene advares av Jesus
mot å fordømme. De skal lære av
Mesteren i dette også. Dere skal
ikke kritisere og fordømme! Vi
kjenner ordet fordom. Å skille,
og diskriminere, og kritisere. Når
vi kritiserer andre søsken i troen,
så blir vi lett smittet selv, men vi
skal dømmes med samme dom,
sier Jesus.
Jesus mener ikke at det er forbudt
å ha meninger, og at man ikke skal
få lov til å bedømme. Men våre
meninger må ikke bli forhastede
slutninger og dommer over andre på et sviktende grunnlag. Vi
skal alle fram for Guds domstol
– en gang i himmelen. Den som
er klar over denne sannhet, vil se
med milde øyne på andres feil og
mangler, og ikke fordømme noen.
Vi skal ikke holde på det onde, og
fortsette å dvele ved minnet av det
onde i håp om å få hevn.
Å tale sant – trenger ikke være det
samme som «å fordømme»! Bibelen sier: «Si sannheten i kjærlighet». Det er barmhjertighet.
4-2013
Da «fordømmer» vi ikke, for
den sannheten som ikke har nådeperspektivet med seg, den taler
ikke sant slik Jesus gjør. Det skal
åndelig og menneskelig modenhet til for å tale andre til rette. Ellers blir det lett bare fordømmelse. Det må råde stor ydmykhet
overfor mennesker som trenger
hjelp til å få ryddet opp i det som
er på dypet.
Samtidig som vi er satt til å bedømme, skal vi være salt og lys i
verden. Uten evne til å bedømme
kan vi ikke være det vi er kalt til,
å likne Mesteren. Vi er kalt til
å være i verden, ikke av verden.
I verden fordømmes og spottes
det. Verdens ånd er nådeløs. Men
Guds Ånd er nåde, barmhjertighet og sannhet. «Vær barmhjertig, slik deres Far er barmhjertig». Det er Jesu formaning. Det
er ikke barmhjertighet å la mennesker bli gående i sin egen synd.
Men det skal stor barmhjertighet
til for å tale til rette. For å kunne
gjøre det, trenger vi Jesu sinnelag.
I fordømmelsen er straffen. Men
i nåden ligger sprengkraften til
det nye livet Jesus har kalt oss til
å leve, sammen med ham. Som
Jesu etterfølgere er vi kalt til å
være med og sette mennesker fri
fra skyld, og å gi nåden videre i et
godt mål, stappet og breddfullt, så
det renner over!
Kirsten Lind
Sokneprest
Ny salmebok
Det blir menighetsmøte i Åsane menighet 8. september hvor det skal a
­ vgjøres
om Åsane menighet skal ta i bruk den nye salmeboken fra 1. søndag i advent.
Det er en historisk begivenhet når det nå utgis
ny salmebok i Den norske kirke. Det er 28 år
siden sist, og bare tre ganger i forrige århundre
kom det ut salmebøker i vår kirke.
Arbeidet med Norsk salmebok 2013 startet
i 2004, som en del av gudstjenestereformen.
Mange av landets menigheter har vært høringsinstanser på forslaget som kom i 2008, og
salmeutvalget har vært behandlet på to kirkemøter.
Resultatet har blitt ei salmebok med 899 salmenummer, av disse er 535 salmer videreført
fra Norsk Salmebok (1985) og 124 salmer er
videreført fra Salmer 1997. 240 salmer er nye,
og blant disse er både mange kjente og flere nyskrevne salmer.
Den nye salmeboka har en langt større sjangerbredde enn tidligere salmebøker. Her står de
tradisjonelle salmene side om side med gospel,
spirituals, såkalt moderne lovsang, viser, afrikanske, latin-amerikanske og asiatiske salmer.
Innslag av salmer på de tre samiske språkene og
kvensk viser det språklige mangfoldet innenfor
Den norske kirke. Salmer på engelsk og andre
fremmedspråk er kommet med, noe som reflekterer at kirken er internasjonal, og som
samtidig gir hjelp til å inkludere innvandrere i
norske menigheter.
KIRKETORGET
4-2013
Åpen barnehage i Åsane kirke er et ­pedagogisk
tilbud for barn i alderen 0-6 år i følge med
en voksen omsorgsperson. Vi har åpent
tre dager i uken, fra 9-14 om onsdager,
og fra 9-14.30 mandager og torsdager.
Mandager og torsdager har vi i tillegg til vanlig samlingsstund klokken 11.00, også tilbud om babysang klokken 12.00. Dette er et tilbud spesielt tilrettelagt for
de yngste barna under 1 år. Barnehagen er gratis. Du betaler kun kroner 10
per person som inkluderer frukt, kaffe, lapper, og diverse formingsmateriell.
Kom og bli med på aktivitetene våre: turdager, formingsaktiviteter, gymrom,
snekkerbod, baking, utkledningskrok, lesekrok, kjøkkenkrok, samlingsstunder
med sang og musikk, lek og humor.
Førskolegruppen
Hver torsdag har en fast gruppe på opp til 10 barn som skal begynne på skolen til høsten som får et eget opplegg for denne aldersguppen. Opplegget er
variert og har et skoleforberedende fokus. Barna får blant annet
kjennskap til sammenhengen mellom bokstav og lyd og
tall og mengde. Hver torsdag har vi i tillegg et organisert formingsopplegg klokken 12.00. Førskolegruppen ledes av førskolelærer/ lærer.
Send gjerne en mail til stjernenbhg@gmail.
com ­eller ring oss på telefon 55 36 22 58 /
971 99 647 og meld ditt barn på denne gruppen.
Løvegruppen
Hver onsdag har vi en egen samling og aktivitetsgruppe for 4-åringene. Her blir det varierte aktiviteter og et pedagogisk innhold. Noen onsdager har vi
baking og tur på programmet i tillegg til den populære snekkerboden hvor barna får prøve seg som
byggmestere.
Åpen familiedag
Lørdag 26. oktober gjentar vi den populære «åpen familiedag». Fra klokken
11.00-14.00 er barnehagen åpen for hele familien med servering av mat i
kirkestuen, formingsaktiviteter, snekkerbod, gymrom, lekerom og
klokken 12.00 har vi babysang for de med ­babyer
under ett år. Klokken 14 avslutter vi dagen
med en kort musikkgudstjeneste
for hele familien. Barnekorene
Prelud, Frøet og
Spiren blir med
og synger sanger
for og med barna.
Lørdagen er en god
anledning til å få
gjøre noe sammen
som
familie
og
gjerne treffe andre
småbarnsfamilier i
nærmiljøet. Alle er
velkommen!
15
Kirkejubileum
Det nærmer seg 20 år ­
siden ­
Åsane
kirke sto ferdig, et j­ubileum vi vil markere i ­­
perioden fra 23. n
­ovember og
ut hele ­
desember. Det vil blant annet bli holdt ­
jubileumsgudstjeneste og
­jubileumskonsert. I tillegg ­planlegges det
temakveld om kunsten i Åsane kirke, og
en ­historiekveld. I neste utgave av Menighetsbladet vil du finne mer utfyllende informasjon om ­arrangementene.
Utprøving av ny
liturgisk musikk
Som tidligere kunngjort er vi nå inne i et
spennende år med utprøving av ny liturgisk musikk. Det er mange forslag, og vi
har derfor valgt å presentere to varianter
for dere i menigheten. For at dere skal bli
ennå litt bedre kjent med de forskjellige
seriene arrangerer vi en øvingskveld for
menigheten der vi går gjennom og synger
noen av forslagene. Etter det er det opp
til menighetsrådet å bestemme hvilken
serie vi vil bruke i Åsane menighet.
Alle er velkommen til denne øvingskvelden, søndag 20. ­oktober kl. 19.00.
Hilsen fra kantorene
Magnar og Lenamaria
menighetsrådet
Leder: Bjarte Flaten
[email protected]
KIRKETORGET
Ansvarlig redaktør:
Magne Fonn Hafskor
[email protected]
Redaksjonssekretær: Tor D. Hanson,
[email protected]
Redaksjonsmedarbeidere:
Toril Vaula ([email protected])
og Rolf A. Rasmussen
([email protected])
Annonse­ansvarlig
Torill Hatlebrekke Husebø
Mobil 99 55 07 87
STYRELEDER FOR
­MENIGHETS­­BLADENE
I ARNA OG ÅSANE PROSTI:
Karsten Epland,
[email protected]
Hjemmeside:
www.aasanemenighet.no
INFORMASJON
RETURADRESSE:
Kirketorget
Postboks 83, Ulset,
5873 Bergen
Gudstjenester I Åsane kirke
Høsten 2013
8. september
16. s. i treénighetstid Matt. 11,16-19
- Hvordan møter vi Guds utfordring?
Åsane kirke kl. 11.00 Høymesse v/prost
Øystein Skauge med fremstilling av kap. Jon
Zimmermann, med kantor Magnar Runde.
Besøk fra Turku, Finland. Nattverd.
15. september
17. s. i treénighetstid Mark.5,35-43
- Herre over dødens makt
Åsane kirke kl. 11.00 Gudstjeneste v/
seniorprest Rolf Armand Rasmussen og kantor
Magnar Runde Dåp
Åsane kirke kl. 13.00 Familiegudstjeneste
v/kap. Martin Aalen Hunsager og kantor Magnar
Runde. Utdeling av kirkebøker.
Haukås skole kl. 11.00 Familiegudstjeneste
v/nærkirkeprest Arne Mulen.
Konfirmantpresentasjon og søndagsskole.
Kirkekaffe
22. september
18. s. i treénighetstid Mark. 1,40-45
- Jesus helbreder til tro
Åsane kirke kl. 11.00 Høymesse m/ konfirmantpresentasjon v/kap. Martin Aalen Hunsager,
Sanctus og organist Lenamaria Gravdal.
Nattverd.
Åsane kirke kl. 13.00 Gudstjeneste m/
konfirmantpresentasjon v/kap. Martin Aalen
Hunsager og organist Lenamaria Gravdal.
29. september
19. s. i treénighetstid Luk.9,57-62
- Å være Jesu disippel krever alt
Åsane kirke kl. 11.00 Høymesse m/konfirmantpresentasjon v/spr. Kirsten Lind og organist
Lenamaria Gravdal. Nattverd
Åsane kirke kl. 13.00 Gudstjeneste m/ konfirmantpresentasjon v/ kap. Jon Zimmermann og
organist Lenamaria Gravdal. Dåp
Flaktveit skole kl. 11.00 Familiegudstjeneste
v/seniorprest Rolf Armand Rasmussen og ­pianist
Lars-Erik Haga. Kirkekaffe Li barnegospel
­deltar!
6. oktober
20. s. i treénighetstid Efes. 6,1-4
- Rett samliv for barn og foreldre
Åsane kirke kl. 11.00 Høymesse v spr.
Kirsten Lind og kantor Magnar Runde. Dåp og
nattverd
13. oktober
21. s. i treénighetstid Luk.12,13-21
- Grådighet er Livs-farlig
Åsane kirke kl. 11.00 Høymesse v/seniorprest Rolf Armand Rasmussen, Prima Vista og
organist Lenamaria Gravdal. Nattverd
20. oktober
22. s. i treénighetstid Luk.10,25-37
- Den barmhjertige samaritans eksempel
Åsane kirke kl. 11.00 Gudstjeneste for alle
v/seniorprest Rolf Armand Rasmussen og ­organist
Lenamaria Gravdal. Konfirmantpresentasjon.
Presentasjon av ­konfirmant, +Klubb, +Klubb
X’tra og speidere deltar. Kirkekaffe m kjøttsuppe!
Flaktveit skole kl. 11.00 Familiegudstjeneste
v/Alf R. Kallestein og pianist Lars-Erik Haga.
Kirkekaffe
Haukås skole kl. 17.00 Kveldsgudstjeneste
m/nattverd v/ nærkirkeprest Arne Mulen
Kirkekaffe