docÅrsrapporten leser du her - Norsk senter for bioenergiforskning
download 
Report Transcription
Årsrapporten leser du her - Norsk senter for bioenergiforskning
Norsk senter for bioenergiforskning 2013 Årsrapport Norsk senter for bioenergiforskning Om Norsk senter for bioenergiforskning Norsk senter for bioenergiforskning er et forpliktende samarbeid mellom forskningsinstituttene Bioforsk og Norsk institutt for skog og landskap og Universitetet for miljø- og biovitenskap. Senterets mål er å styrke samarbeidet mellom eiernes forskere og dermed øke forskergruppenes kritiske masse, forskningskvalitet og produksjon. Vi skal framstå som en koordinert aktør innen fornybar energi, med vekt på bioenergi, i samarbeid med andre forskningsmiljøer og norsk bioenergiindustri. Senterets satsingsområder er: •Bioressurser •Biovarme •Biodrivstoff •Biogass •Bærekraft Størrelse Vi er om lag 50 forskere og doktorgradsstudenter på Campus Ås som arbeider med satsingsområdene. Omtrent halvparten av disse brukte mesteparten av sin tid på bioenergiforskning. Prosjektporteføljen har en årlig omsetning på 50-60 millioner kr. Organisering Norsk senter for bioenergiforskning er et virtuelt senter på Campus Ås. Forskerne er ansatt hos sentereierne og har sin arbeidsplass der. Senteret har et styre bestående av ledelsen ved hver av de tre eierne. Et sekretariat bestående av senterdirektør og forskningskoordinator står for den daglige driften. Styret • Harald Lossius, adm. direktør, Bioforsk, leder fra oktober 2013 • Arne Bardalen, adm. direktør, Norsk institutt for skog og landskap • Øystein Johnsen, dekan, Universitetet for miljø- og biovitenskap, fra oktober 2013 • Knut Hove, tidligere rektor ved Universitetet for miljø- og biovitenskap, var leder til oktober 2013 da han gikk ut av styret Om FME-CenBio Bioenergy Innovation Centre CenBio er et av de 11 Forskningssentre for miljøvennlig energi i Norge, delfinansiert av Norges forskningsråd. Prosjektansvarlig: Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) Prosjektledelse: SINTEF energi AS Tid: Start 2009, varighet 8 år Forskningspartnere: NTNU, SINTEF, Skog og landskap, Bioforsk og Vattenfall R&D. Industripartnere: Akershus Energi AS, Hafslund ASA, Statkraft Varme AS, Norges skogeierforbund, Vattenfall AB Nordic Heat, Oslo kommune Energigjenvinningsetaten, Cambi AS, Energos AS, Jøtul AS, Grant Kleber AS. CenBio representerer det norske landslaget for stasjonær produksjon av biovarme og biokraft. Senteret dekker hele verdikjeder innen bioenergi, fra produksjon og høsting av jomfruelig biomasse og håndtering av organisk avfall, til konvertering til varme, kraft og biogass, samt bruk av biomasse og aske etter energiuttak. CenBio arbeider med å øke tilgjengelig biomasse, forbedre bioenergikjedenes samlede effektivitet (virkningsgrad) og dokumentere bærekraft for de ulike verdikjedene. Senteret har en egen forskerskole der et nytt felles masterkurs mellom NTNU og UMB er etablert. 2 Årsrapport 2013 Innhold Styreleder har ordet 4 Senterdirektøren har ordet 5 Forskning 6 Vitenskapelige artikler 11 Forskerutdanning 15 Masteroppgaver i fornybar energi 16 Internasjonalt 20 Samarbeid med næringslivet 22 Populærvitenskapelige artikler 24 Konferanser på Campus Ås 25 Nytt biobasert fjernvarmeanlegg på Campus Ås 27 Forside: Nytt biobasert fjernvarmeanlegg på Campus Ås. © Foto: Svein Grønvold. Grafisk design: Svein Grønvold, www.sveingronvold.com . Trykk: Follotrykk AS 2014 3 Norsk senter for bioenergiforskning Styreleder har ordet Videreføring Jeg tok over som styreleder etter Knut Hove i 2013, etter å ha vært styremedlem helt siden starten. Jeg kjenner dermed senteret godt. 2013 ble det første året under den nye avtalen mellom sentereierne om å videreføre Norsk senter for bioenergiforskning i fem år til. Avtalen prioriterer å styrke campusovergripende forskningsteam innen hvert av satsingsområdene bioressurser, biogass, biodrivstoff, biovarme og bærekraftanalyser. Dette arbeidet er godt i gang. Jeg opplever at Campus Ås nå framstår utad som et rimelig godt samlet kompetansemiljø på bioenergiområdet. Forskerne har i lengre tid arbeidet i felles laboratorier. Men sentereierne hadde behov for å sikre effektiv utnyttelse av lokaler og utstyr, og få på plass forutsigbare betingelser for adgang og bruk. 20. desember 2013 signerte derfor Bioforsk og UMB en langsiktig avtale om felles bruk av biogasslaboratoriet, en viktig avtale for forskerne og industripartnerne våre. Forskningssamarbeidet gjennom Bioenergisenteret blir målt på prosjekter, økonomisk omsetning og vitenskapelige artikler. Resultatene for disse indikatorene i 2013 er gode. Det er særlig gledelig at produksjonen av vitenskapelige artikler øker så sterkt. For 2014 blir utfordringen å holde produksjonen oppe, og å styrke det internasjonale samarbeidet gjennom å delta i EUs nye rammeprogram for forskning, Horizon 2020. Harald Lossius Styreleder Harald Lossius. Foto: Ragnar Våga Pedersen 4 Årsrapport 2013 Senterdirektøren har ordet God produksjon Forskningsrådet besluttet etter en omfattende evaluering i 2013 å videreføre FME-CenBio for de siste tre årene av en åtte års periode. Det var en svært viktig beslutning for vårt nasjonale forskningssamarbeid innen biovarme. Vi får blant annet ferdigstilt våre omfattende bærekraftanalyser av flere av bioenergiens verdikjeder. Forskningsrådet tildelte i 2013 bioenergimiljøet på Ås 6,5 millioner kr til vitenskapelig utstyr, primært rettet mot bioraffineriforskning. Tildelingen var en del av en nasjonal pakke som vi søkte om sammen med fagmiljøene i Trondheim. Dermed har vi utstyr for svært avansert forskning på konvertering av lignocellulose til høyverdige produkter og biodrivstoff. I alt 38 vitenskapelige artikler ble publisert i 2013. Det er en sterk økning fra 24 i 2012. Produksjonen er nå god. Sampubliseringen har også steget, det tyder på tettere samarbeid i gjennomføringen av prosjektene. Det nasjonale samarbeidet mellom sentereierne og andre forskningsmiljøer er svært omfattende. Aksen Trondheim-Ås er særlig synlig, men vi har også prosjekter sammen med NILF, Universitet i Oslo, IFE, Østfoldforskning og TelTek. Nytt av året er forskningssamarbeid om biodrivstoff og bioraffineri med Sintef Materialer og Kjemi i Oslo. Vi har i 2013 etablert nye kontakter i næringslivet, samtidig som vi har beholdt våre nåværende prosjektpartnere. Det tyder på at verdien av forskningen er nyttig for stadig flere bedrifter. Industrien deltar i 50 % av våre prosjekter. Prosjektoversikten ved slutten av 2013 viser at vi hadde en omsetning på 58 millioner kr i fjor. Oversikten viser også at vi har kontraktfestet forskningsoppdrag for om lag 55 millioner kr som skal leveres i 2014. Med så å si full ordrebok og oppgradert forskningslaboratorium kan vi se 2014 lyst i møte. Men det er en utfordring å holde av kapasitet til å utarbeide søknader som skal erstatte prosjekter som avsluttes med nye. I løpet av 2014 bør vi få på plass nye prosjekter for 15 millioner kr for 2015. Odd Jarle Skjelhaugen Senterdirektør Odd Jarle Skjelhaugen. Foto: Signe Beate Skjelhaugen 5 Norsk senter for bioenergiforskning Forskning Bioenergisenterets eiere omsatte forskningsprosjekter for 58 millioner kr i 2013, 3 millioner mer enn i 2012. Vi har ved utgangen av 2013 kontraktfestede prosjekter for 55 millioner kr som skal utføres i 2014 og 40 millioner som skal utføres i 2015 Forskerne og sentersekretariatet utarbeidet og sendte inn 18 prosjektsøknader i 2013 med samlet søknadsbeløp på 155 mill kr for perioden 2014 - 2018. Ved starten av 2014 var fem søknader innvilget, med verdi på 46 millioner kr for perioden. Dette gir et tilslag på snaut 28 % målt i antall og nesten 30 % målt i kroner. 70,0 60,0 mill. kr. 50,0 40,0 UMB 30,0 Bioforsk 20,0 Skog og landskap 10,0 0,0 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 År Årlig kontraktfestede forskningsprosjekter for perioden 2014-2016. Glimt fra forskningen Biogassproduksjon av husdyrgjødsel et godt klimatiltak Av John Morken, UMB-IMT Lagring av husdyrgjødsel medfører utslipp av drivhusgasser. Et tiltak for å redusere utslippene er anaerob behandling av gjødsla. Den biogassen som da produseres anses som en klimanøytral energikilde. Tiltaket kan gi en relativt stor reduksjon i CO2 -utslippene fra landbruket. Hvor stor denne reduksjonen blir, avhenger av blant annet transport av gjødsel til/fra fellesanlegg, og hvilke energibærere biogassen erstatter. Det er vanlig å beregne klimagassutslipp med modeller fra IPCC. Vi brukte imidlertid en annen modell, der vi inkluderte utslipp fra transport og bruk av gassen som erstatning for vannkraft, naturgass og bensin til drift av biler. Sammenlignet med IPCC-modellberegninger ga vår modell 45 % lavere effekt av biogasstiltaket. Tran sport gir bare et lite utslipp sammenlignet med sparte utslipp ved å erstatte fossile energibærere. Effekten av biogasstiltaket ble dermed best dersom biogass erstatter fossilt drivstoff. 6 Årsrapport 2013 Forskningsprosjekter fordelt på satsingsområdene Bioressurser Prosjekttittel FinansieringProsjektledelse Wood based energy systems from Nordic forests Nordic Energy 2050 (Enerwoods) Skog og landskap Bruce Talbot FORest management strategies to enhance the MITigation potential of European forests (FORMIT) EU Knowledge Based Bio Economy (KBBE) UMB Birger Solberg Gjødsling av skog, effekter på volum, biomasse, karbonbudsjett og økonomi Utviklingsfondet for skogbruket Skog og landskap Kjersti Holt Hanssen Sustainable utilization of forest resources in Norway Norges forskningsråd, BIONÆR Skog og landskap Erlend Nybakk WW-Net Competing uses of forest land? The future of Norges forskningsråd, integrative and segregative policy and forest management BIONÆR approaches in Europe UMB Birger Solberg Omsetning av fyring Enova, Skogtiltaksfondet, Norsk ved Innov. Norge, Jøtul Approaches for integrated assessment of forest ecosystem services under large scale bioenergy utilization CenBio WP1.1 Feedstock supply CenBio WP 1.2 Logistics Norges forskningsråd, BIONÆR Skog og landskap Rasmus Astrup Norges forskningsråd, FME UMB Tron Håkon Eid Norges forskningsråd, FME Skog og landskap Bruce Talbot CenBio WP 1.3 Biomass and residue characteristics and quality Norges forskningsråd, FME SINTEF Judith Sandquist CenBio WP 1.4 Residues upgrading and use Norges forskningsråd, FME Bioforsk Trond K. Haraldsen Eksempel på et lite biogassanlegg i Finland. Foto: John Morken 7 Norsk senter for bioenergiforskning Biogass Prosjekttittel Finansiering Prosjektledelse Biogas reactor technology for Norwegian agriculture (BIONA) Norges forskningsråd, Energix Bioforsk Roald Sørheim Effect of farmyard manure biogas digestion on important soil characteristics - establishment of a long-term study under Norwegian conditions (SOILEFFECTS) Norges forskningsråd, Energix Bioforsk Anne-Kristin Løes Documentation of energy production and GHG emissions in a farm level biogas plant digesting animal manure and various types of fish waste Forskningsmidler over jordbruksavtalen (JA) Bioforsk Ingvar Kvande Sustainable biogas production in South African rural Norges forskningsråd, Bioforsk households Sancoop Roar Linjordet Development and verification of an innovative full life EU, Environment UMB sustainable approach to the valorisation of municipal Vincent Eijsink solid waste into industrial feedstocks (Waste2Go) Fixation of nutrient elements in digestate Norges forskningsråd, Bioforsk Energix Tormod Briseid Coordinating and leveraging regional knowledge for EU, Region of OREEC initiating a sustainable and optimized EU waste to energy knowledge Eva Næss Karlsen programme (COOLSWEEP) Biogas Value Chains - A comparative study of Norwegian and Danish biogas production Norges forskningsråd, Energix Østfoldforskning Ole Jørgen Hanssen Modeller for klima- og miljønytte og økonomisk SLF lønnsomhet av verdikjeder for biogass Østfoldforskning Ole Jørgen Hanssen Biogas from organic residues and livestock manure as a vehicle fuel (BiogasFuel) Norges forskningsråd, Energix UMB Svein Jarle Horn Robust processes for biogas production using manure and by-products Norges forskningsråd, Energix UMB Vincent Eijsink Documentation of biogas at Tomb SLF UMB Kristian Fjørtoft CenBio WP 2.4 Anaerobic Digestion Norges forskningsråd, FME Bioforsk Roald Sørheim Finansiering Prosjektledelse Alger Prosjekttittel Conversion of solar energy to infrastructure-ready transport Nordic Energy Research Bioforsk fuels using aquatic photobiological organisms as the Kari Skjånes hydrocarbon feedstock producer (AquaFEED) Use of solar energy for CO2 capture, algae cultivation and Norges forskningsråd, hydrogen production 8 Bioforsk Stig Borgvang Årsrapport 2013 Biodrivstoff, bioraffinering og termoenzymatisk forbehandling Finansiering Prosjektledelse Enzyme technology for next generation biofuels Norges forskningsråd, Energix NNB - New Norwegian Biorefinery Norges forskningsråd, BiA Fundamentals of enzymatic turnover of recalcitrant UMB/Bioenergisenteret polysaccharides Innovative Enzyme technology for biomass Norges forskningsråd, conversion FRIPRO UMB Vincent Eijsink Carbon Capture in Molten Salts Norges forskningsråd, CLIMIT UMB Espen Olsen Enzyme development for Norwegian biomass – mining Norwegian biodiversity for seizing Norwegian opportunities in the bio-based economy Norges forskningsråd, BIOTEK2021 UMB Vincent Eijsink Interpreting the irrecoverable microbiota in digestive ecosystems Norwegian Biorefinery Laboratory (NorBioLab) EU/ERC Starting grant UMB Philip Pope Norges forskningsråd, Infrastruktur PFI Karin Øyaas Miljøvennlig transport i dagligvarebransjen ASKO AS UMB Birger Solberg Borregaard Martin Lersch UMB Vincent Eijsink UMB Vincent Eijsink © Foto: Svein Grønvold Prosjekttittel 9 Norsk senter for bioenergiforskning Bærekraft - økonomi og økologi Prosjekttittel Finansiering Innovativ utnyttelse av aske fra trevirke for økt verdiskaping og bærekraftig skogbruk Norges forskningsråd, NTI BIONÆR Henning Horn Decision support models for increased harvest and climate-motivated forest policies (ClimPol) Norges forskningsråd, Skog og landskap BIONÆR Jogeir Stokland The future role of biomass energy in Norway - an interdiciplinary technological, economical and environmental research program Norges forskningsråd, UMB Strategisk Birger Solberg universitetsprogram Energi- og klimaeffektive regioner – nye metoder og verktøy for energi- og klimaarbeid i offentlig og privat sektor (KlimaReg) Regionale forskningsfond, Oslofjordfondet Fleksibelt samspill mellom el-kraft og termiske energi i framtidens smarte energisystem Norges forskningsråd, ENERGI NORGE AS Energix Per Arne Karlsen Ecological effects of intensive biomass harvesting in SNS the Nordic and Baltic countries Prosjektledelse Østfoldsforskning Ole Jørgen Hansen Skog og landskap Nicholas Clarke CenBio WP 4.2 Ecosystem management CenBio WP 4.3 Costs, markets, policies and integrated sustainability analyses Norges forskningsråd, Skog og landskap FME Nicholas Clarke CenBio WP 5.2 Knowledge transfer and dissemination Norges forskningsråd, UMB FME Odd Jarle Skjelhaugen Norges forskningsråd, UMB FME Birger Solberg Glimt fra forskningen Markedets påvirkning på produksjon av biodiesel Av Jorge Mario Marchetti, UMB-IMT Vi har vurdert hvordan produksjonen av bioenergi, først og fremst biodiesel, blir påvirket av utvalgte markedsvariable, av typen råstoffpris, dieselpris, pris på arbeidskraft, investeringskostnader og skatteinsentiver. Hensikten med arbeidet har vært å beskrive effektene av slike sentrale markedsvariable, uavhengig av teknologien bak prosessene, på produksjon og bruk av biodiesel. Resultatene viser at det er avgjørende å basere beslutninger om biodieselproduksjon på mer enn bare teknologiske vurderinger. Vi er i stand til å beskrive økonomien i en fabrikk, og hvordan de ulike aspektene virker på prosessens økonomi. Ved å simulere ulike parametere samtidig får vi grunnlag for beslutninger og kan gjøre biodieselproduksjonen miljøvennlig, samtidig som vi kan utvikle ny industri. Prosessen bak produksjonen av FAME (Fatty Acid Methyl Ester) diesel fra metanol og brukt olje. Tegning: Jorge Mario Marchetti 10 Årsrapport 2013 Vitenskapelige artikler Produsjonen av vitenskapelige artikler fortsatte å stige også i 2013, 38 atrikler ble trykket i internasjonale tidsskrifter. Vi har bare tatt med artikler som har et betydelig fokus på bioenergi. Det betyr at den enkelte artikkelen har bioenergi eller direkte bioenergirelatrerte ord i tittelen eller som søkeord. Artikler der bioenergi bare er nevnt sporadisk i teksten er utelatt fra oversikten. UMB er den største leverandøren av artikler, i alt 24 for 2013. Sampubliseringen mellom UMB og Skog og landskap har også vært uvanlig høy, med seks publkasjoner i 2013. 40 35 30 25 A n t 20 a l l 15 UMB/Skog og landskap UMB/Bioforsk UMB Skog og landskap Bioforsk 10 5 0 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 År Bioenergirelaterte vitenskapelige artikler trykket i internasjonale tidsskrift med referee-ordning i perioden 2005-2013. Glimt fra forskningen Klimagevinsten fra skogsektoren større enn antatt Av Hanne K. Sjølie, UMB-INA Muligheten for å bruke skogsektoren til å redusere klimaproblemet har vært mye diskutert de siste årene. Skogsektoren kan bidra til å hindre akkumulering av CO2 i atmosfæren både gjennom økt skogtilvekst og gjennom erstatning av fossile energikilder og byggematerialer med store klimagassutslipp, som stål og betong. Klimagassregnskapet (opptak og utslipp) i de to undersektorene, skogbruket og skogindustrien, påvirker hverandre gjensidig gjennom avvirkning. Allikevel håndteres undersektorene i stor grad uavhengig av hverandre, både i analyser av klimagasstiltak og i praktisk politikk. En årsak til denne todelingen i forskningen har vært mangel på passende modellverktøy som vi kan bruke for å beskrive sammenhengen mellom klimagasstiltak i skogbruket og i industrien. Vi har nylig utviklet en modell av den norske skogsektoren som integrerer disse to undersektorene. Den viser hvordan utviklingen i opptak og utslipp av klimagasser over hele sektoren påvirkes av ulike politiske virkemidler. Sammenlignet med analyser som bare har beskrevet CO2-opptak i skogbruket, finner vi at potensialet for klimagassreduksjoner er betydelig større hvis hele sektoren inkluderes. Vi konkluderer med at politiske virkemidler bør rettes mot hele skogsektoren for å utnytte dens store potensial til å redusere klimaproblemet. 11 Norsk senter for bioenergiforskning Vitenskapelige artikler publisert i 2013 Forfatter Tittel Tidsskrift Ackerman, P., Talbot, B. & Dahlin, B. Biomass harvesting and logistics Seifert, T. (ed.): BIOENERGY FROM WOOD. SUSTAINABLE PRODUCTION IN THE TROPICS pp. 109-135. Managing Forest Ecosystems vol. 26, Springer, Dordrecht Bergseng, E., Eid, T., Loken, O. and Astrup, R. Harvest residue potential in Norway A bio-economic model appraisal SCANDINAVIAN JOURNAL OF FOREST RESEARCH 28 (5): 470-480 Bollandsås, O. M., Gregoire, T. G., Næsset, E. and Øyen, B. H. Detection of biomass change in a Norwegian mountain forest area using small footprint airborne laser scanner data STATISTICAL METHODS AND APPLI CATION 22 (1) Special Issue: 113 - 129 Brough, P., Rørstad, P.K., Breland T.A and Trømborg E. Exploring Norwegian forest owner’s intentions to provide harvest residues for bioenergy BIOMASS & BIOENERGY 57: 57 - 67 Devlin, G. and Talbot, B. Deriving cooperative biomass resource transport supply strategies in meeting co-firing energy regulations: A case for peat and wood fibre in Ireland APPLIED ENERGY 113: 1700-1709 Flø, D., Krokene, P. and Økland, B. I. Importing deciduous wood chips from North America to northern Europe – the risk of introducing barkand wood-boring insects SCANDINAVIAN JOURNAL OF FOREST RESEARCH 29 (1): 77 - 89 Ene, L. T., Næsset, E., Gobakken, T., Gregoire, T. G., Ståhl, G. and Holm, S. A simulation approach for accuracy assessment of two-phase post-stratified estimation in large-area LiDAR biomass surveys REMOTE SENSING OF ENVIRONMENT 133: 210 - 224 Hauglin, M., Dibdiakova, J., Gobakken, T. and Næsset, E. Estimating single-tree branch biomass of Norway spruce by airborne laser scanning ISPRS JOURNAL OF PHOTOGRAMMETRY AND REMOTE SENSING 79: 147-156 Hauglin, M., Astrup, R., Gobakken, T. and Næsset, E. SCANDINAVIAN JOURNAL OF FOREST Estimating single-tree branch biomass of Norway spruce with terrestrial RESEARCH 28 (5): 456-469 laser scanning using voxel-based and crown dimension features Misljenovic, N., Schüller, R. B., Rukke, E.-O. and Salas Bringas, C. Rheological characterization of liquid raw materials for solid biofuel production ANNUAL TRANSACTIONS - THE NORDIC RHEOLOGY SOCIETY 21: 61 - 68 Naesset, E., Gobakken, T., Bollandsas, O. M., Gregoire, T. G., Nelson, R. and Ståhl, G. Comparison of precision of biomass estimates in regional field sample surveys and airborne LiDAR-assisted surveys in Hedmark County, Norway REMOTE SENSING OF ENVIRONMENT 130: 108 - 120 Magnussen, S., Næsset, E. and Gobakken, T. Prediction of tree-size distributions and inventory variables from cumulants of canopy height distributions FORESTRY 86 (5): 583-595 Morrison, K., Bennett, J. and Solberg, S. Ground-based C-band tomographic profiling of a conifer forest stand INTERNATIONAL JOURNAL OF REMOTE SENSING 34 (21): 7838-7853 Neigh, C. S. R., Nelson, R. F., Ranson, K. J., Margolis, H. A., Montesano, P. M., Sun, G. Q ., Kharuk, V., Næsset, E., Wulder, M. A., and Andersen, H. E. Taking stock of circumboreal forest carbon with ground measurements, airborne and spaceborne LiDAR. REMOTE SENSING OF ENVIRONMENT 137: 274-287 Bioressurser 12 Årsrapport 2013 Forfatter Tittel Tidsskrift Biogass Morken, J. & Sapci, Z. Evaluating biogas in Norway - bioAGRICULTURAL ENGINEERING INenergy and greenhouse gas reduction TERNATIONAL: CIGR Journal 15, (2): potentials 148-160 Morken, J. & Sapci, Z. Importance of Manure Management PROCEDIA - SOCIAL AND BEHAVIORAL SCIENCES 1: 753-758 Pope, P., Vivekand, V., Eijsink, V and Horn, S. J. Microbial community structure in a biogas digester utilizing the marine energy crop Saccharina latissima 3 Biotech 3 (5): 407 - 414 Risberg, K., Sun, Li., Leven, L., Horn, S. J. and Schnürer, A. Biogas production from wheat straw and manure–Impact of pretreatment and process operating parameters BIORESOURCE TECHNOLOGY 2013 149: 232-237 Sapci, Z., Morken, J. and Linjordet, R. An Investigation of the Enhancement of Biogas Yields from Lignocellulosic Material using Two Pretreatment Methods: Microwave Irradiation and Steam Explosion BIORESOURCES 8 (2): 1976 - 1985 Sapci, Z. The effect of microwave pretreatment on biogas production from agricultural straws BIORESOURCE TECHNOLOGY 128: 487-494 Vivekanand, V., Olsen, E. F., Eijsink, V. and Horn, S. J. Effect of different steam explosion conditions on methane potential and enzymatic saccharification of birch BIORESOURCE TECHNOLOGY 127: 343-349 Bioraffinering Biely, P., Cziszárová, M., Agger, J., Li, Xin-Liang, Puchart, V., Vrsanská, M., Eijsink, V. and Westereng, B. Trichoderma reesei CE16 acetyl esterase and its role in enzymatic degradation of acetylated hemicellulose BIOCHIMICA ET BIOPHYSICA ACTA 1840 (1): 516 - 525 Biely, P.,Cziszarova, M., Uhliariková, I., Agger, J., Li, Xin-Liang, Eijsink, V., and Westereng, B. Mode of action of acetylxylan esterases on acetyl glucuronoxylan and acetylated oligosaccharides generated by a GH10 endoxylanase BIOCHIMICA ET BIOPHYSICA ACTA - General Subjects 1830 (11): 5075 5086 Grimsby, L. K., Fjørtoft, K. and Aune, J. B. Nitrogen mineralization and energy from anaerobic digestion of jatropha press cake ENERGY FOR SUSTAINABLE DEVELOPMENT 17 (1): 35 - 39 Isaksen, T., Westereng, B., Aachmann, F. L., Agger, J., Kracher, D., Kittl, R., Ludwig, R., Haltrich, D., Eijsink, V. and Horn, S. J. A C4-oxidizing lytic polysaccharide monooxygenase cleaving both cellulose and cello-oligosaccharides JOURNAL OF BIOLOGICAL CHEMISTRY 289 (5): 2632 - 2642 Marchetti, J.M. Influence of economical variables on a supercritical biodiesel production process ENERGY CONVERSION AND MANAGEMENT 75: 658-663 Ordinez, L , Alimenti, O., Rinland, E., Gomez, M., and Marchetti, J. Modeling and Specifying Requirements for Cyber-Physical Systems IEEE LATIN AMERICA TRANSACTIONS 11 (1) Special Issue: SI: 625-632 Tiukova, I., de Barros P. W., Sundell, D., Adaptation of Dekkera bruxellensis to Momeni, M. H., Horn, S. J., Ståhlberg, J., lignocellulose-based substrate de Morais Jr, M. A. and Passoth, V. BIOTECHNOLOGY AND APPLIED BIOCHEMISTRY: 61 (1): 51 – 57 Weimann, A., Trukhina, Y., Pope, P. B., Konietzny, S. G. A. and McHardy, A. C. De novo prediction of the genomic components and capabilities for microbial plant biomass degradation from (meta-)genomes BIOTECHNOLOGY FOR BIOFUELS 6: Article 24 Westereng, B., Agger, J. W., Horn, S.J., Vaaje-Kolstad, G., Aachmann, F. L., Stenstrøm, Y. H. and Eijsink, V. G. H. Efficient separation of oxidized cellooligosaccharides generated by cellulose degrading lytic polysaccharide monooxygenases JOURNAL OF CHROMATOGRAPHYA 1271: 144-152 13 Norsk senter for bioenergiforskning Forfatter Tittel Tidsskrift Alger Morken, J., Sapci, Z. and Strømme, J. E. T. Modeling of biodiesel production in algae cultivation with anaerobic digestion (ACAD) ENERGY POLICY 60: 98-105 Skjånes, K., Rebours, C. and Lindblad, P. Potential for green microalgae to produce hydrogen, pharmaceuticals and other high value products in a combined process CRITICAL REVIEWS IN BIOTECHNOLOGY 33 (2): 172 - 215 Bærekraft og marked Calucci, L., Rasse, D. and Forte, C. Solid-State Nuclear Magnetic Resonance Characterization of Chars Obtained from Hydrothermal Carbonization of Corncob and Miscanthus ENERGY & FUELS 27: 303-309 Nybakk, E. & Lunnan, A. Introduction to special issue on bioenergy markets BIOMASS AND BIOENERGY 57: 1-3 Nybakk, E., Lunnan, A., Jenssen, J.I. & Crespell, P. The importance of social networks in the Norwegian firewood industry BIOMASS AND BIOENERGY 57: 48 – 56 Sjølie, H. K., Latta, G. S. and Solberg, B. Potential impact of albedo incorporation in boreal forest sector climate change policy effectiveness CLIMATE POLICY 13 (6): 665-679 Sjølie, H. K., Latta, G. S. and Solberg, B. Potentials and costs of climate change CANADIAN JOURNAL OF FOREST mitigation in the Norwegian forest RESEARCH 43 (6): 589-598 sector - Does choice of policy matter? Greenhouse gas emission impacts of use of Norwegian wood pellets: a sensitivity analysis. ENVIRONMENTAL SCIENCE & POLICY 14: 1028-1040 White, W., Lunnan, A., Nybakk, E. & Kulisic, B. The role of governments in renew able energy: The importance of policy consistency BIOMASS AND BIOENERGY 57: 97-105 Valente, C., Spinelli, R. and Hillring, B. G. 2011. LCA of environmental and socioeconomic impacts related to wood energy production in alpine conditions: Valle di Fiemme (Italy). JOURNAL OF CLEANER PRODUCTION 19 (17-18): 1931-1938 © Foto: Svein Grønvold Sjølie, H. K. and Solberg, B. 2011. 14 Årsrapport 2013 Forskerutdanning Fem doktorgradsstudenter avsluttet sitt studium med disputas i 2013, og to nye kom til. Ved slutten av året var 16 doktorgradsstudenter i gang med sine studier i bioenergirelaterte emner. Doktorgradsstudenter(ph.d.) innen bioenergirelaterte fagområder InstituttStudent Fagområde Veileder Disputas Bioressurser UMB-INA Paulo Borges Beslutningsstøtteverktøy for bioenergi fra skog Skog og landskap Aron Smith Biomassefunksjoner for bjørk Tron Eid 2014 Andreas Brunner, Rasmus Astrup, Aksel Granhus 2015 Erik Trømborg 2015 Biovarme UMB-INA Anna Kipping Regional energibruk Biogass UMB- IMT Kristian Fjørtoft Biogass teknologi i gårdsskala UMB-IMT Magdalena Bruch Online sensorteknologi John Morken 2013 John Morken 2015 Jens Bo Holm-Nielsen Biodrivstoff og enzymer UMB- IMT Heidi Nygård UMB- IMT Geoffry Gilphin UMB-IKBM Zarah Forsberg UMB-IKBM Trine Isaksen UMB-IKBM Piotr Chylenski UMB-IKBM Adrian Naas UMB-IKBM Live Heldal Hagen UMB-IMT Nevena Misljenovic Saltsmeltepyrolyse av biomasse Espen Olsen 2014 Livssyklusanalyse biodrivstoff Petter Heyerdahl 2014 In-depth characterization of Vincent Eijsink 2014 cellulose-active CBM33-type lytic polysaccharide monooxygenases Developing GH61-type lytic Vincent Eijsink 2016 polysaccharide monooxygenase as tools for lignocellulose processing Developing thermostable Vincent Eijsink 2015 minimal cellulolytic enzyme cocktails for cellulose depolymerization Metagenomics-driven discovery Vincent Eijsink 2016 of novel enzymes for biomass processing Microbiology and enzymology of Vincent Eijsink 2017 anaerobic digestion Production of alternative biofuel Carlos Salas 2017 pellets by means of torrefaction and additives application UMB-IPM Hydrogen fra mikroalger Alger Daria Markina Hans R Gislerød 2014 Trine Sogn Trine Sogn Torjus Bolkesjø Torjus Bolkesjø Torjus Bolkesjø Torjus Bolkesjø 2014 2014 2014 2015 2015 2015 Bærekraft UMB-IPM UMB-IPM UMB-INA UMB-INA 1) UMB-INA UMB-INA1) 1) = nærings-ph.d Per-Ivar Hanedalen Silje Skår Åsa Grytli Tveten Iliana Shandurkova Jon Gustav Kirkerud Aleksandra Roos LCA av jordbruksråvarer til energi Økologimodell av skog til energi Markedsmodell kraft/varme Smarte energisystemer Integrasjon av fornybar energi Balansetjenester og fornybar energi 15 Norsk senter for bioenergiforskning Doktorgradsstudenter som disputerte i 2013 UMB-IØR Shuling C. Lillemo UMB-IMT Maria M. Estevez UMB-IMT Hanne Lerche Raadal UMB-INA Belachew Gizachew Zeleke UMB-Noragric Lars Kåre Grimsby Shulin Chen Lillemo Forbrukere og bioenergi: Mette Wik Virkninger av atferdsmessige faktorer på energibruk til oppvarming i norske husholdninger Optimalisering av John Morken biogassproduksjon fra lignocellulose og organisk avfall: effekt av dampeksplosjon, samråtning og resirkulering av prosessvann Greenhous gas (GHG) emissions Tor Anders Nygaard from electricity generation systems. Tracking and claiming in environmental reporting Kontroll av bestandstetthet: Andreas Brunner Analyse av effekter på bestandstilvekst og utvikling av beslutningsstøtte-verktøy for gran- og furuskog i Norge Bioenergi tilbake til basis: Jens Aune Undersøkelser av et mangfold teknologier på tvers av skillet mellom tradisjonell og moderne energi Magdalena Estevez Hanne L. Raadal 29. november 18. juni 7. juni 1. februar 13. september Belachew Gizachew Zeleke Lars Kåre Grimsby er ikke avbildet. Masteroppgaver i fornybar energi UMB gir 3-årig bachelor- og 2- og 5-årig mastergradsutdanning i fornybar energi. Utdanningen har et bredere faglig spenn enn satsingsområdene i Bioenergisenteret. Det gjenspeiles i listen over masteroppgaver. I alt 33 oppgaver ble produsert i fjor, av disse 9 om bioenergi og fjernvarme, 10 om vindenergi og 8 om elektrisitet og solkraft. De resterende 6 er om energisystemer, energiinvesteringer, energiforbrukere og geovarme. 16 Årsrapport 2013 Masteroppgaver i fornybar energi ved UMB levert i 2013 Tittel og institutt Student Veileder Institutt for matematiske realfag og teknologi Studieprogram: Miljøfysikk og fornybar energi, Industriell økonomi Optimalisering av blandingsforhold mellom kugjødsel og matavfall for maksimering av biogassproduksjon Magnus Gjetmundsen John Morken Biogas production from municipal organic waste - a process of sustainable development in Lahore, Pakistan Muhammad Abbas John Morken The road to independence – a study of reducing fossil fuel import dependency for private land transport on Mauritius Synnøve Lill Paulen Petter Heyerdahl The power of independence – increasing self-sufficiency on a small island state Marie Loe Halvorsen Petter Heyerdahl Analyse av spenningskvalitet i lokalt bygningsnett med solcellepanel Anette Saltnes S. Ellingsen Petter Heyerdahl Småskala vindkraft på Roer gård, Rygge: Et mulighetsstudium Jon Olav Volden Petter Heyerdahl Kan geotermisk energi bidra til å redusere elektrisitetsforbruket i Østfold Ole Stavseth Petter Heyerdahl Industrial charcoal production with power generation at Mully children’s family Yatta, Kenya Kjell Andreas Tutturen Petter Heyerdahl Levelised costs of energy for offshore floating wind turbine concepts Catho Bjerksether & Anders Ågotnes Tor Anders Nygaard Experimental and computational study of tension leg buoy concepts for floating wind turbines Joakim Midtsem Berg Tor Anders Nygaard Free decay testing of a semisubmersible offshore floating platform for wind turbines in model scale Felix Kelberlau Tor Anders Nygaard Consequences of introducing a cut-out wave height on a floating wind turbine concept Jonas S. Amundsen Tor Anders Nygaard Utvikling og konstruksjon av flytende vindturbinmodeller og testrigg for bølgetanktest Anders Olaf E. Spæren Tor Anders Nygaard Chemical and field effect passivation of silicon wafers for solar cells Ida Margrete Hasle Espen Olsen Optimization of a grid connected PV system at the Roer farm Andreas Størdal Espen Olsen Rekåa hybrid power station Guro F. Aase Espen Olsen Feasibility of a small scale electrical storage system – potential for technology learning Eirik Lundevold Thomas Martinsen Demand side management of households in Bergen – a study of potential peak load reductions Lene Elizabeth Hodge Thomas Martinsen Forbrukermønster i husholdninger og hytter – casestudie i Hvaler kommune Tina Løken Nilsson Erik Trømborg Lønnsomhet i røykgasskondensering – en økonomisk studie av fjernvarme Line R. Ekanger Erik Trømborg Biovarme for folk og dyr – kostnader og brukererfaringer fra eiere av mindre fyringsanlegg med flis, ved eller halm Kåre Gunnar Fløystad Erik Trømborg Flishogging av skogsvirke – en analyse av produktivitet, fliskvalitet og drivstoff forbruk Thor Gunnar Lie Erik Trømborg Institutt for naturforvaltning Studieprogram: Fornybar energi Støtteordningers virkning på investeringer i fornybar energi i Europa – Petter T. Eltvig & Erik en økonometrisk analyse Nygaard Torjus Bolkesjø Kraftsystem og kraftpris i Nord-Europa i 2030 - effekter av offshore vindkraft Torjus Bolkesjø Erlend Støle Hansen 17 Norsk senter for bioenergiforskning Tittel og institutt Student Veileder Effekt av kraftutveksling mellom Norge og Tyskland – en modellanalyse av det Nord-Europeiske kraftmarkedet mot 2030 Sean Nikolai Haldane Torjus Bolkesjø Analyse av inntektsgrunnlaget for småkraft og vindkraft i Norge Joakim Larsen Torjus Bolkesjø Lokal aksept for vindkraft i innlandsområder – en studie av aktørers argumentasjon og holdninger til vindkraftplaner i sine lokalsamfunn Marte Nyheim Monica Havskjold Samspill mellom elektrisitet og fjernvarme – er elkjel til substitusjon aktuelt i Norge? Stine Kvamme Monica Havskjold Kostnader for elproduksjon fra bioenergibasert kraftvarme med varmeleveranse til fjernvarme – en sammenlikning mellom Norge og Sverige basert på nasjonale oppslagsverk Anders Klaseie Monica Havskjold Helhetlig vurdering av biologisk mangfold og økosystemtjenester ved Erik Sandberg regional planlegging av vindkraft Ole J. Hanssen Vindkraftutbygging i skogsområder – økonomiske ringvirkninger for grunneiere ved utbygging av infrastruktur. En vinn-vinn situasjon? Per Kr. Rørstad Henrik Langbråten Handelshøyskolen ved UMB Studieprogram: Samfunnsøkonomi Prisrisiko og risikostyring ved investering i selskaper innenfor fornybar Zhanna Voskoboynik energi : En empirisk studie av ETF PowerShares WilderHill Clean Energy Portfolio (PBW) Espen Gaarder Haug Risikostyring av jetfuelprisen med futureskontrakter: En studie av hedgingstrategier for flyselskaper Ole Gjølberg Sebastian Marker Glimt Masteroppgave Støtteordningers virkning på investeringer i fornybar energi i Europa Masteroppgave i Fornybar energi av Erik Nygaard og Petter Thørring Eltvig Veileder: Torjus Bolkesjø, UMB-INA Oppgaven tar for seg virkningen av «feed-in»-tariffer, der energiprodusenten garanteres salg til god og forutsigbar pris, pålagt fornybarandel og anbudsordninger på kumulativ installert kapasitet av landbasert vindkraft, solkraft og biokraft i Frankrike, Italia, Spania, Storbritannia og Tyskland. Vi fant at feed-in tariffer har drevet utbyggingen av solkraft og landbasert vindkraft, men ikke biokraft. Pålagt fornybarandel har drevet utbygging av biokraft, men ikke vindkraft eller solkraft. Anbudsordninger har drevet utbygging av landbasert vindkraft, men ikke solkraft eller biokraft. Funnene har sammenheng med ulike kostnadsnivåer og lønnsomhetsnivåer for de tre kraftformene, hvor forutsigbare og regulerbare de er, hvor modne teknologiene er for anbudsordninger, og hvor konkurransedyktig teknologien er i markedet uten støtte. Kunnskap om økonomiske konsekvenser er påkrevet da for eksempel store utbygginger av en teknologi kan gi store kostnader for staten. Konklusjonen er at det er viktig med landsspesifikk og teknologispesifikk virkemiddelbruk. Oppgaven har vakt oppmerksomhet og vil bli presentert på 37th IAEE international conference «Energy & the Economy» i New York 15. juni 2014. 18 Årsrapport 2013 Glimt fra forskningen Stor gevinst av dampeksplosjon av bjørk før enzymatisk nedbrytning til energi Av Svein Jarle Horn, UMB-IKBM Biomasse som inneholder cellulose kan være vanskelig å bryte ned biologisk, og prosessen tar ofte lang tid. Dette skyldes at biomassen er svært kompakt og lite tilgjengelig for naturens katalysatorer; enzymer. Derfor forbehandler vi ofte materialet for å gjøre biomassen mer tilgjengelig for enzymatisk nedbrytning til sukker i en etterfølgende biologisk prosess. Vi har i flere år brukt dampeksplosjon som forbehandlingsmetode. Biomassen varmes med damp under trykk, og fibrene rives fra hverandre («eksplosjon») når trykket brått faller. I et større forsøk utsatte vi bjørk for 13 ulike dampeksplosjonsbetingelser. Deretter ble disse forbehandlede bjørkeprøvene brutt ned med enzymer, eller utråtnet med bakterier for å produsere biogass. De beste forbehandlingsbetingelsene førte til at 97 % av cellulosen ble brutt ned til glukose. Den frigitte glukose kan da fermenteres til biodrivstoff eller kjemikalier. Maks biogassutbytte var 370 mL/g VS, noe som var 1,8 ganger høyere utbytt enn ubehandlet bjørk. Denne studien viste at forbehandlet bjørk er et godt substrat både for enzymatisk nedbrytning til glukose og til biogassproduksjon. Vi observerte også at økende intensitet i forbehandlingen førte til en økning i lignininnholdet i bjørkeprøvene. Dette skyldes at høye temperaturer fører til at noe av karbohydratene i biomassen brytes ned og danner pseudo-lignin. Det er viktig å være klar over dette, siden tap av karbohydrater er ugunstig og vil redusere glukose- og biogassutbyttene. Dampeksplosjonsenhet. Foto: Elisabeth Fjærvoll Olsen 19 Norsk senter for bioenergiforskning Internasjonalt Norden • Deltidsstilling ved UMB i biogass: Anna Schnürer fra Sveriges Lantbruksuniversitet • Deltidsstilling ved UMB i biogass: Jens Bo Holm-Nielsen fra Universitetet i Ålborg • Prosjekt, Nordic Energy 2050, «Wood based energy systems from Nordic forests (Enerwoods)», Bruce Talbot, Skog og landskap • Prosjekt, Nordic Energy Research, «Conversion of solar energy to infrastructure-ready transport fuels using aquatic photobiological organisms as the hydrocarbon feedstock producer (AquaFEED)», Kari Skjånes, Bioforsk Europa • Prosjekt: EU Knowledge Based Bio Economy (KBBE), «FORest management strategies to enhance the MITigation potential of European forests (FORMIT)», Birger Solberg, UMB • Prosjekt: EU, Environment, «Development and verification of an innovative full life sustainable approach to the valorisation of municipal solid waste into industrial feedstocks (Waste2Go)», Vincent Eijsink, UMB • Prosjekt: EU, Region of knowledge, «Coordinating and leveraging regional knowledge for initiating a sustainable and optimized EU waste to energy programme (COOLSWEEP)», Eva Næss Karlsen, OREEC • Prosjekt: EU/ERC Starting grant, «Interpreting the irrecoverable microbiota in digestive ecosystems», Philip Pope, UMB • Nettverk: COST action FP0902 «Development and Harmonisation of New Operational Research and Assessment Procedures for Sustainable Forest Biomass Supply», Simen Gjølsjø og Helmer Belbo, Skog og landskap • ERA-NET CORE Organic II (Coordination of European transnational research in organic food and farming); en søknad, en finansiert Glimt fra forskningen Nettverk viktig for vednæringen Av Erlend Nybakk, Norsk institutt for skog og landskap Gjennom de siste ti årene har vi sett et økt fokus på trebasert bioenergi i Norge. Til tross for at tradisjonell vedfyring er den klart største fornybare energikilden etter elektrisitet så langt, har vednæringen i stor grad vært ignorert. Næringen har likevel utviklet seg og vi ser en profesjonalisering gjennom hele verdikjeden. I samarbeid med Handelshøgskolen ved UMB, Handelshøgskolen ved UiA og Norsk Ved har Skog og landskap gjennomført en omfattende studie av norske vedprodusenter. Studiet viser betydningen av samarbeid og sosiale nettverk blant produsentene. Produsenter som har et stort nettverk rundt bedriften sin er flinkere til å utvikle seg, effektivisere produksjonen, nå nye markeder og skape bedre lønnsomhet. Videre viser studiet at produsenter som har større variasjon i nettverket sitt har mer nytte av det. Med variasjon menes personer med erfaring fra andre yrker, med ulik entreprenøriell erfaring og med en mindre andel av familiemedlemmer. I jakten på avansert teknologi og innovasjon, må vi ikke glemme å forbedre de enkle løsningene. Det er et politisk mål å øke bruk av bioenergi fra skog i Norge. Siden topografi, distriktsutvikling og eiendomsstruktur i Norge er slik den er, bør vi ikke overse vednæringen som et viktig bidrag til et mer fleksibelt energimarked. Vedproduksjon på New Zealand med en maskin (REX 700) som mater, kløyver og sender veden videre på et transportbånd. Foto: Erlend Nybakk 20 Årsrapport 2013 Utenfor Europa Utveksling fra Universitetet i Minnesota, USA: Ass. Professor Dennis Becker hadde forskningsopphold ved UMB hele 2013 delfinansiert av fra Norwegian Centennial Chair program og Fulbright Scholar program. Tema: Norske og amerikanske skogeieres holdning til energiuttak fra skog, og hvilken betydning den har for skogpolitiske tiltak. CEN og ISO Bioenergisenteret deltar i Standard Norges speilkomité til det europeiske standardiseringsarbeidet i CEN og det globale i ISO. Begge utvikler bioenergistandarder. Senterdirektøren er komitéleder. IEA Forskere på Campus Ås deltar i følgende grupper i IEA (International Energy Agency): GruppeTittel IEA Bioenergy 29 Socio-economic drivers in implementing bioenergy projects 37 Energy from biogas and landfill gas 40 Sustainable international bioenergy trade 43 Biomass feedstocks for energy markets IEA Hydrogen Implementing Agreement 21 Bio-inspired hydrogen and biological hydrogen Medlem Anders Lunnan, UMB Roald Sørheim, BIOFORSK Erik Trømborg, UMB Simen Gjølsjø, Skog og landskap Kari Skjånes, BIOFORSK 21 Norsk senter for bioenergiforskning Samarbeid med næringslivet Deltakelse i forskningsprosjekter Bioenergiforskningen utføres i stor grad i samarbeid med næringslivet. Industribedrifter og andre brukere deltar i omtrent 50 % av forskningsprosjektene. Bioforsk, Skog og landskap og UMB samarbeidet om bioenergiforskning og -utvikling med følgende bedrifter og offentlige brukere i 2013: Biogass Cambi AS, Norges bondelag, Tine SA, Avfall Norge, Oslo Kommune Energigjenvinningsetaten, Green Gas AS, MemfoACT AS, IVAR IKS, Bioenergi AS, Green Biotech Solutions AS, Mettea Group, LLC SREC-Armenia, Aqua Gen AS, BioPower AS, Re-Biokonsult, Frevar KF Biovarme Statkraft Varme AS, Hafslund Varme AS, Akershus Energi AS, Elkem AS, Energi Norge, 11 energiselskaper i NHO, Norges Skogeierforbund, Viken Skog BA, Mjøsen Skog BA, AT Skog BA, Havass Skog BA, Vest Skog BA, Norsk virkesmåling, Norsk Ved, Norsk biobrensel AS, Rambøll Norge AS Biodrivstoff Borregaard ASA, ASKO AS, Allskog BA, Weyland AS, Statoil ASA, Xynergo AS, Enova, Klif, Transnova, Innovasjon Norge Glimt fra forskningen Skogeiere positive til å levere grot til bioenergi Av Per Kristian Rørstad, UMB-INA Energimengden i hogstavfall (grot) i Norge er stor (> 10 TWh), men uttaket påvirkes av mange faktorer. En avgjørende faktor er skogeieres vilje til å levere grot. Vi har sett på holdningene til dette blant 190 skogeiere i to regioner på Østlandet (Ringerike og Øver Romerike). Nesten 70 % var positive til levering av grot. Analysene viser at den uttrykte viljen påvirkes av en rekke bakenforliggende faktorer. For eksempel vil en positiv holdning til grot som bioenergiressurs (for eksempel bærekraft, økt lønnsomhet, lokal sysselsetting) øke viljen til levering. Et annet eksempel er at synspunkter på mulige negative miljømessige konsekvenser av grotuttak (for eksempel lavere skogproduksjon, negative konsekvenser for biodiversitet, fare for erosjon), fører til lavere vilje til å levere grot. Det ser ut til at skogeierne balanserer effektene på miljø, inntektsmuligheter og skogproduksjon på en konsistent måte. Resultatene viser også at skogeiernes holdning påvirkes av holdningene til personer i «nærmiljøet», slik som familie, naboer og skogbrukslederen. Holdningen påvirkes derimot ikke av de som har mindre personlig kontakt med skogeierne, av typen offentlige myndigheter, miljøorganisasjoner og forskning. Kjønn og bosted påvirker heller ikke. Studien tyder på at forskningsmiljøer i liten grad påvirker skogeierens holdning, men samtidig er de påvirket av tema hvor det er et forskningsbehov, slik som innenfor bærekraft og miljøeffekter. Vi skal være forsiktige med å trekke vidtrekkende konklusjoner av én studie. Det at forskningen ser ut til å påvirke skogeierne lite, er kanskje et resultat av mangelfull formidling? 22 Årsrapport 2013 Stillinger gitt av næringslivet Deltidsstillinger UMB ved Norsk senter for bioenergiforskning har fått fire deltidsstillinger som gaver fra Hafslund og en fra Akershus Energi for en periode på fire år fra 2009: Navn Fagområde Ansatt ved Tilknytning Bente Halvorsen, Forskning: Forbrukernes valg av oppvarmingsmåter. Statistisk UMB-IØR professor Undervisning: Veiledning pd.d.-studenter sentralbyrå Monica Havskjold, Forskning: Energisystemer Statkraft UMB-INA førsteaman. Undervisning: MSc fornybar energi Anna Schnürer, førsteaman. Forskning: Biogassens mikrobiologi Undervisning: Veiledning av pd.d studenter Sveriges UMB-IKBM lantbruksuniv. Jen Bo Holm-Nielsen, Forskning: Biogassreaktorer førsteam. Undervisning: Veiledning av ph.d.-studenter Ålborg UMB-IMT universitet Ole Jørgen Hanssen, professor Østfold- UMB-INA forskning Forskning: Livssyklusanalyser av energiløsninger Undervisning: MSc fornybar energi Nærings-ph.d. UMB har også to nærings-ph.d (en ansatt i en næringslivsbedrift som tar doktorgrad ved et universitet), begge med professor Torjus Bolkesjø som veileder: Navn Iliana Shandurkova Fagområde Smarte energisystemer Ansatt ved Breidi Energy Tilknytning UMB-INA Aleksandra Roos Balansetjenester og fornybar energi Enfo Energy UMB-INA Skogeiere er positive til å levere hogstavfall (grot) til bioenergi. © Foto: Svein Grønvold 23 Norsk senter for bioenergiforskning Populærvitenskapelige artikler Populærvitenskapelige artikler i 2013 Medium Tittel Forfatter UMB-nett 28. januar Varmen kommer (Statkraft Varme AS sitt nye fjern varmeanlegg på Campus Ås) Stein Valsø UMB NRK TV 15. februar 12-timers ved- marathon på NRK TV Simen Gjørsjø Skog og landskap forskning.no 15. februar Vil har bedre merket ved (Vedkalkulator) Simen Gjølsjø Skog og landskap Norsk Skogbruk 3. mars Hva koster det å hente bioenergi i skogen? Johs Bjørndal Skog og landskap forskning.no 20. mars Soppgener kan gi bioetanol raskere Carl Gunnar Fossdal Skog og landskap forskning.no 20. mars Fiskefôr fra grantrær og biogass Margareth Øverland UMB CenBio nett 20. mars The Best of CenBio has been released Alexis Sevalt CenBio CenBio nett 3. april COST Training School – Forest Fuel Quality Assurance, Campus Ås Simen Gjølsjø Skog og landskap Tidens Krav 5. april Full klaff for Bioforsk – millionpott til biogass Anita Land Bioforsk New York Times 29. april A City That Turns Garbage Into Energy Copes With a Shortage (Oslo) Pål Mikkelsen Oslo EGE Norsk fjernvarme 29. april Solør Bioenergi vant Bioenergy Innovation Award Hans Moss Solør Bioenergi forskning.no 10. mai Setter fart på bioøkonomien Vincent Eijsink UMB Bondebladet 16. mai Biogassproduksjonen – bondens «Kinderegg» Del 1 Trine Sogn UMB Skog.no 22. mai Framtidas bruk av tømmeret Torjus Bolkesjø UMB Bondebladet 23. mai Biogassproduksjonen – bondens «Kinderegg» Del 2 Trine Sogn UMB Teknisk Ukeblad Nr 19/20 5 spørsmål om bioøkonomi (enzymer) Gustav Vaaje Kolstad UMB Bygg.no 4. juni Skadelige insekter i flisimport Leif Sundheim Bioforsk Østlandets Blad 18. juni UMB-prosjekt får støtte Svein Jarle Horn UMB Regjeringen.no 27. juni Eiere av gårdsvarmeanlegg er svært fornøyde Kåre Gunna Fløystad UMB student Anlegg og transport 27. juni Diesel som fremtidens miljødrivstoff Petter Heyerdahl UMB Bondebladet 18. juli Lønnsom og miljøvennlig biovarme Kåre Gunna Fløystad UMB student Energi Norge nett 13. sepember Skal kartlegge el og termisk energi Eli Sandberg UMB Gassmagasinet 30. september Fremmer biogass i bil Svein Jarle Horn UMB DN-bilag 8. oktober Forskning på Ås - Verdensledende på bioenergiforsk ning (Akershus viser vei) Odd Jarle Skjelhaugen Bioenergisenteret 24 Årsrapport 2013 Medium Tittel Forfatter UMB nett 11. oktober Bioenergi på agendaen Flere UMB-foskere Bioforsk nett 15. oktober Biodrivstoff frå skogen ved hjelp av naturlege enzym Jihong Liu Clarke Bioforsk Skog og landskap nett 24. oktober Løsninger for skognæringen ble belyst på skog næringsdagen på Campus Ås Arne Bardalen Skog og landskap TU nett 4. november Forskere har fått E.coli-bakterier til å lage bensin Vincent Eijsink UMB Energi 14. november Fjernvarmen blir renere Heidi Juler Norsk Fjernvarme Norges Bondelag nett 25. november Biogass – et virkemiddel med kinderegg-effekt Svein Guldal Norges bondelag TU-nett 3. desember Vi kjøper heller ved- enn pelletsovner fordi de er «koseligere» Shuling Chen Lillemo UMB forskning.no 5. desember Schlamadinger-prisen til UMB-forskere Birger Solberg og Hanne Sjølie UMB Gassmagasinet nett 6. desember ASKO satser på biogass Torbjørn Johanson ASKO Konferanser på Campus Ås Det nye bioenergibildet Norsk senter for bioenergiforskning arrangerte 10. oktober 2013 konferansen «Det nye bioenergibildet» med 90 deltakere fra industri, myndigheter og forskningsmiljøer. Resultater fra en rekke prosjekter ble lagt fram, deriblant det store tverrfaglige prosjektet «Bioenergiens framtidige rolle i Norge». - Det er biologisk og teknisk mulig å øke bruken av bioenergi i Norge betydelig. Men dette må likevel vurderes opp mot andre muligheter. Vi må se hele energisystemet i sammenheng, sa forsker Per Kristian Rørstad ved UMB. Dennis Becker fra University of Minnesota, rådgiver til US Government og gjesteforsker ved UMB, viste hvordan amerikanerne tenker om bioenergiens virkning på klimaet. En spørreundersøkelse viser at tiltak mot klimaendring kommer som nummer 9 på lista over prioriterte oppgaver. Men bioenergi som tiltak er likevel ikke glemt. Myndighetene støtter seg på forskerne og arbeider med å lage en beregningsmodell for CO2-regnskapet som ikke blir vanskelig å anvende for aktørene i bransjen. Professor Dennis Becker, gjesteforsker fra University of Minnesota svarte på «How will USA calculate the climate impact of bioenergy?» Foto: Håkon Sparre 25 Norsk senter for bioenergiforskning Fremtidens skognæring – utfordringer og muligheter Denne konferansen fant sted 16. oktober og var en del av «Oslo innovation Week». Sentrale foredragsholdere under ledelse av tidligere NRK-journalist Geir Helljesen tegnet sine bilder av skognæringen framover der skogsvirket kan nyttes som bygningsmateriale, drivstoff, varme og raffineriprodukter. 140 deltakere fikk bl.a. høre rådene teknologidirektør Gudbrand Rødsrud fra Borregaard, ga om hva som skal til for at industrien skal utnytte forskningen bedre. Christian Jebsen fra gründerbedriften Kebony og investor Rune Sævik pekte på en konservativ næring og utfordret den til å tenke utenfor boksen, gå nye veier og lære av de som har lyktes. Christian Jebsen, styreleder i det innovative selskapet Kebony. Foto Håkon Sparre Studentenes Energiseminar UMB-studentene startet i 2012 sitt eget Energiseminar med deltakelse også fra andre studiesteder enn Ås. Målet var å skape et fagmiljø for studenter på tvers av studieretninger og studiesteder, og å vise at fornybar energi er et spennende felt med jobbmuligheter. Hovedtemaet er hvordan vi kan legge til rette for et mer bærekraftig samfunn og bedre utnyttelse av de ressursene vi har. Seminaret 8. mars 2013 ble en suksess med 200 deltaker og et innholdsrikt program med 21 foredragsholdere fra næringsliv og forskning; UMB, UiO, Sintef, Zero, SSB, LO, GreeNudge, Statkraft, Energi Norge og andre. Med debatt om Fornybarsamfunnet på 1-2-3 som avslutning. Studentenes Energiseminar 2013 var en kreativ møteplass der fornybar energi stod i sentrum for industrifolk, forskere, politikere og studenter fra hele landet. http://energiseminaret.com 26 Årsrapport 2013 Nytt biobasert fjernvarmeanlegg på Campus Ås 16. oktober 2013 åpnet Statkraft Varme sitt splitter nye fjernvarmeanlegg på Campus Ås. For 145 millioner kroner har Statkraft bygget Norges mest moderne og miljøvennlige anlegg som brenner våt skogsflis og, i svært kalde perioder, bioolje. Fullt utnyttet vil det kunne levere 45 GWh fornybar energi per år til både universitetet og forskningsinstituttene på campus samt kommunale institusjoner og private bygg i Ås sentrum. Åtte kilometer med rør bringer miljøvennlig varme ut til kundene. Varmesentralen vil spare miljøet for utslipp av 10 000 tonn CO2 per år. 18-årige Birger R. L. Belboe fra Trondheim fikk æren av å åpne anlegget, etter at han gjennom organisasjonen Ungt Entreprenørskap var valgt ut til å være konsernsjef i Statkraft for én dag. Med konsernsjefkollega Christian Rynning-Tønnesen trygt ved sin side, styrte han elegant grabben som hentet flis opp fra tipplagret og markerte på den måten åpningen av fjernvarmesentralen. Fjernvarmeanlegget på Ås ble åpnet høsten 2013. © Foto: Svein Grønvold Ivrig diskusjon også i pausene. Foto: Tore Styve Johansen 27 Telefon: 64 96 50 41 Mobil: 918 56 972 [email protected] Sørhellinga, Høgskoleveien 12, Postboks 5003, 1432 Ås www.bioenergiforskning.no
