jus201_repetisjon

Transcription

jus201_repetisjon

Repetisjon / oppgaver
JUS201
Høst 2015
Dagens program
• Repetisjon / oppgaver
• Orientering om eksamen
• Tid til spørsmål
Steinar Taubøll - JUS201 UMB
Kort gjennomgang av
teorioppgaver
NB:
Følgende disposisjon er IKKE en fasit til
oppgavene, bare noen stikkord for å sette i
gang hukommelsen.
• Oppgave 1
• Gjør rede for hva legalitetsprinsippet er,
og hvilken rolle det spiller i forhold til
forvaltningens vedtak.
Legalitetsprinsippet
• Myndighetenes inngrep overfor den
enkelte må ha grunnlag i lov.
«Grunnlaget for forståelsen av rettsstaten»
Lovfestet i Grunnloven § 113 (i 2014)
•
•
• Gjelder både for rettslige og faktiske
• Tidligere ulovfestet, men bekreftet av Høyesterett i Rt. 2010 s. 612
inngrep
• Eks: Både byggeforbud og rivning av et bygg
Legalitetsprinsippet:
Begrepsbruk
• Ikke alt som skjer i offentlig regi er
myndighetsutøvelse.
• Ikke all myndighetsutøvelse er inngripende
• Borgernes rettssfære
-
Hvilket rettsområde?
-
Arten av inngrepet?
-
Hvordan rammer det?
-
Hvor tyngende?
Legalitetsprinsippet:
Virkninger
• Økt forutberegnelighet
• Minsker faren for myndighetsmisbruk
• Lettere å gjennomføre lik behandling av
•
borgerne
Bedre rettssikkerhet for den enkelte
• Nært beslektet med menneskerettighetene
• Oppgave 2
• Gjør i hovedtrekk rede for hvordan den
statlige forvaltningen er bygget opp.
Beskriv hovedoppgavene for organene
på de ulike nivåene. Struktur og
funksjoner for kommunal forvaltning skal
ikke behandles.
Regjeringen og departementene
• Dobbelt rolle for regjeringsmedlemmene
• Medlem i ”regjeringsgruppa”
• Leder av et departement
• Departementet er sekretariat for sin statsråd
• Departementets oppgaver
• Forberede saker for politisk behandling
• Planlegge, instruere og kontrollere hele forvaltningsapparatet
• Gi forskrifter og treffe vedtak
• Hierarkisk organisering
• www.regjeringen.no
• Klare kommandolinjer og ansvarsplassering
Direktorater og den slags
• Mange slags betegnelser
• Direktorat, verk, vesen, tilsyn, forvaltning mm.
• Sentralt forvaltningsorgan underlagt et
•
•
departement
Hierarkisk organisert
Arbeidsdeling med departementet
• Direktorat: Faglig spesialisering, litt mindre politikk
• Departement: Mer politikk, økonomi og samordning
• Ulike departement har ulik arbeidsdeling
Kollegiale organer
• Eksempler på funksjoner
- Fungere som et styre
• Styret for Lånekassen
- Avgjøre tvister
• Trygderetten, Patentstyret, Riksskattenemnda
- Kontroll og bevilgningsvirksomhet
• Regionale rovviltnemnder, Forskningsrådet, Omsetningsrådet
- Utredning og rådgivning
• Lovkomiteer, undersøkelseskommisjoner
• Mange spesialiserte funksjonsmåter
Regional og lokal
statsforvaltning
• Fylkesmannen
• Statens altmuligmann i fylket
• Amtmannstradisjon fra 1660
- Mange oppgaver
•
•
•
•
•
Samordning mellom stat, fylkeskommune og kommune
Avlaster sentralforvaltningen
Kjenner lokale forhold
Avgjørelsesmyndighet i noen sakstyper
www.fylkesmannen.no
- Tilknytning til flere departementer
• Oppgave 3
• Gjør rede for de viktigste reglene om
habilitet i offentlig saksbehandling og
forklar hvorfor vi har slike regler. Gjør
også kort rede for hvilke spesialregler
som gjelder for folkevalgte som er ansatt
i kommunen.
Habilitet
• Forvaltningen må ha borgernes tillit
• Folkets tillit til at det handles upartisk
• Mistanke er skadelig
• Forhold som er ”egnet til” å svekke tilliten
• Uavhengig av den enkelte ansatte
• Reglene beskytter også den ansatte
• Kan trekke seg fra en sak
• Slipper å bli utsatt for kritikk
Den generelle regel
i fvl. § 6,2
• ”egnet til å svekke tilliten til hans upartiskhet”
- Bedømt fra utsiden
• ”Særegne forhold”
- Markerer en viss terskel
- Ikke bare for unike tilfeller
- Kan også være av samme art som i 1. ledd
• Slektskap og representasjon
• Skal da mer til for å utvide spesialregelen (eks: søskenbarn)
• Har lovgiver vurdert muligheten? (eks: samboere)
Den generelle regel
i fvl. § 6,2
• ”særlig fordel, tap eller ulempe”
- Spesiell vurdering i noen kollegiale organer
• Organer med interesserepresentasjon (eks: fylkeslandbruksstyret)
• Politiske standpunkter i folkevalgte organer
• Spesialregler i kommuneloven § 40 nr. 3
- Gjelder folkevalgte som også er ansatte
- Skal hindre sammenblanding av roller
• Oppgave 4
• Forklar hva som skiller skjønnsutøvelse fra
annen regelanvendelse i forvaltningsretten.
Gjør i denne sammenheng rede for ulike
hensyn som kan tale tale for og mot vide
skjønnsrammer for forvaltningen. Gi
konkrete eksempler.
Skjønnsutøvelse generelt
•
Skjønnsfriheten er kombinert med vanlig
regelanvendelse
ENTEN
HVIS ... SÅ SKAL
ALLTID
HVIS ...
SÅ
KAN
ELLER
•
•
Visse vilkår for at friheten kan brukes
Grenser for hvordan friheten kan brukes
Skjønnsutøvelse
i forvaltningen
• Skjønn utøves hvis loven åpner for det
• Noen skjønnsvurderinger kan overprøves
av domstolene
• Eks: Om et utvisningsvedtak er et ”uforholdsmessig tiltak”
• Noen regler tar sikte på å gi forvaltningen
et spillerom – bare grensene for
spillerommet kan overprøves
• Eks: Typisk politiske og faglige vurderinger
Skjønnsutøvelse
i forvaltningen
• Beslutningstakeren skal treffe avgjørelse
•
•
på grunnlag av sine vurderinger
Utfallet er ikke bestemt på forhånd av
andre
For den som berøres av forvaltningens
skjønn kan dette bety at:
- Deres rettigheter fastsettes ikke av lovgiveren
- Domstolene kan ikke prøve dette på grunnlag
av regler
• Oppgave 5
• Gjør kort rede for domstolenes rett til å
overprøve forvaltningens skjønn. Forklar
bakgrunnen for denne prøvelsesretten,
og si noe om momenter som påvirker
domstolenes vilje til overprøving.
Domstolskontroll med
forvaltningen
- Prinsippet er ulovfestet, men har grunnlovs
rang (konstitusjonell sedvanerett)
- Hva kan domstolene overprøve?
•
•
•
•
Hjemmel for avgjørelsen (legalitetsprinsippet)
Om saksbehandlingsreglene er fulgt
Om riktig faktum er lagt til grunn
Om saklighets- og likhetsprinsippene er fulgt
Domstolskontroll med
forvaltningen
- Hensiktsmessighet innenfor skjønnsgrensen
overprøves ikke av domstolene
• Rt. 1995 s. 738 (Fett og lim)
- Subsumsjon ved skjønnsmessige ord og uttrykk
overprøves ikke i alle tilfeller
• Rt. 1995 s. 1427 (Naturfredningsdommen): unntakene må begrunnes
• Rt. 1998 s. 1795 (Utvisningsdom II) vurderingstema av ”typisk rettslig
natur” overprøves. Typisk: rettssikkerhet, inngrep i det personlige liv.
• Mindre overprøving hvis vurderingstemaet er teknisk eller politisk
• Kan avhenge av sammensetningen av det organ som har tatt
avgjørelsen. Momenter: lokalstyre, teknisk ekspertise, juridisk
ekspertise
• Oppgave 6
• Gi en kort oversikt over hva som menes
med prosessuell, personell og materiell
kompetanse.
Kompetansebegrepet
• Kompetanse
- Rett til å treffe bindende beslutninger / avgjørelser
• Eks: Lånekassen kan avgjøre din søknad om stipend
- Kompetansen er avgrenset
• Eks: Lånekassen kan ikke avgjøre byggetillatelser
• Kompetanseregler finnes i lover og
forskrifter
• Eks: Forurensningsloven kap. 11
• http://www.lovdata.no/all/tl-19810313-006-011.html
Kompetansebegrepet
• Forvaltningens avgjørelser er gyldige når:
- Innholdet i vedtaket er riktig etter gjeldende rett
• Materiell kompetanse
- Saken er behandlet på riktig måte før vedtaket
• Prosessuell kompetanse
- Det er riktig organ og person som har fattet vedtaket
• Personell kompetanse
• Dette er hovedinndelingen i forvaltningsretten
• Oppgave 7
• Gjør rede for hva som særpreger
kollegiale forvaltningsorganer og drøft
fordeler og ulemper med å organisere et
organ slik. Gi i denne sammenheng
eksempler på noen ulike typer av
kollegiale organer. Gjør rede for hvilke
spesialregler som gjelder for habilitet i et
kollegialt organ.
Kollegiale organer
• Gruppe som treffer vedtak etter
diskusjon eller avstemning
• Ingen enkeltperson på toppen som har ansvaret
• Mange slags betegnelser
• Råd, styre, komité, nemnd, utvalg, kommisjon osv.
• Finnes både i sentral, regional og lokal forvaltning
• Er det en god idé?
• PLUSS: Lang tradisjon. Kan få med eksperter. Kan få med
organisasjoner. Allsidige vurderinger. Vedtakene aksepteres.
• MINUS: Kan gå tregt. Kan gi dårlige kompromissløsninger.
Kan gi særfordeler til representerte grupper.
Kollegiale organer
• Eksempler på funksjoner
- Fungere som et styre
• Styret for Lånekassen
- Avgjøre tvister
• Trygderetten, Patentstyret, Riksskattenemnda
- Kontroll og bevilgningsvirksomhet
• Regionale rovviltnemnder, Forskningsrådet, Omsetningsrådet
- Utredning og rådgivning
• Lovkomiteer, undersøkelseskommisjoner
• Mange spesialiserte funksjonsmåter
• Oppgave 8
• Gjør rede for hva offentlig
myndighetsutøvelse er og på hvilken
måte den skiller seg ut fra andre
offentlige oppgaver. Gjør også rede for
hvilke regler i forvaltningsloven som kun
er knyttet til myndighetsutøvelse.
§ 2.(definisjoner).
I denne lov menes med:
a)
vedtak, en avgjørelse som treffes under utøving av offentlig
myndighet og som generelt eller konkret er bestemmende for
rettigheter eller plikter til private personer (enkeltpersoner eller andre
private rettssubjekter);
b)
enkeltvedtak, et vedtak som gjelder rettigheter eller plikter til
en eller flere bestemte personer;
c)
forskrift, et vedtak som gjelder rettigheter eller plikter til et
ubestemt antall eller en ubestemt krets av personer
§ 3.(rekkevidden av visse bestemmelser i loven).
Bestemmelsene i kapitlene IV-VI får bare anvendelse i saker som
gjelder enkeltvedtak, og bestemmelsene i kapittel VII bare i saker som
gjelder forskrifter.
Legalitetsprinsippet
• Myndighetenes inngrep overfor den
enkelte må ha grunnlag i lov.
«Grunnlaget for forståelsen av rettsstaten»
Lovfestet i Grunnloven § 113 (i 2014)
•
•
• Gjelder både for rettslige og faktiske
• Tidligere ulovfestet, men bekreftet av Høyesterett i Rt. 2010 s. 612
inngrep
• Eks: Både byggeforbud og rivning av et bygg
• Oppgave 9
• Forklar hva som menes med
”det offentliges private autonomi”.
Det offentliges private autonomi
• «Det som IKKE er myndighetsutøvelse»
• Det offentliges private autonomi
(selvbestemmelsesrett) er en
samlebetegnelse på den alminnelige
juridiske rådighet over eiendom og andre
rettigheter, og den alminnelige
kompetanse til å binde seg ved avtale
som det offentlige har på lik linje med en
privat eller juridisk person.
• Oppgave 10
• Forklar hva som menes med ”rettslig
klageinteresse”. Gjør rede for hvordan
denne er regulert rettslig, og hvilke
samfunnshensyn som ligger bak
reglene.
Hva er
”rettslig klageinteresse” ?
• Alt som omfattes av ”rettslig interesse”
• Det skal ikke være vanskeligere å bli
•
•
part i klagesak enn i rettssak
Dommer om rettslig interesse i
domstolene trekker grensene for fvl. § 28
Tvl. § 1-3: ”(1) Det kan reises sak for domstolene om rettskrav.
(2) Den som reiser saken, må påvise et reelt behov for å få
kravet avgjort i forhold til saksøkte. Dette avgjøres ut fra en
samlet vurdering av kravets aktualitet og partenes tilknytning til
det.”
Rettslig interesse for private
- Konkurranseforhold til en part
• Eks: søkt samme tillatelse til næringsdrift
- Interessemotsetninger
• Naboforhold, forurensning ++
- Interessefelleskap
• Flere personer enn parten kan ha nytte av positivt vedtak
• Eks: Rivningspåbud – banken mister sikkerhet for byggelån
- Rettsetterfølgere
• Arvinger, kjøpere som har overtatt etter vedtaket
Rettslig interesse
for organisasjoner
- Ulovfestede regler skapt av rettspraksis
- Betydelig utvidet de seneste tiårene
• Rt. 1980 s. 569 (Alta)
• Rt. 1992 s. 1618 (Iddefjorden)
- Må være representativ
• Er det andre organisasjoner som er nærmere til å ta saken?
• https://www.sivilombudsmannen.no/uttalelser/rettsligklageinteresse-for-hytteeierforening-article1722-114.html
- Innenfor rammen av vanlig interesseområde
• Grensetilfelle: Framtiden i våre hender (Iddefjord-saken)
- Ny tvistelov utvider adgangen
Kap 35. Gruppesøksmål
Steinar Taubøll
- JUS201 UMB
• Oppgave 11
• Gjør rede for forskjellige grunner til at et
forvaltningsvedtak kan bli ugyldig.
Framstillingenbør systematiseres etter
ulike typer kompetanse.
Kompetansefeil kan føre til at
en avgjørelse blir ugyldig
- Materielle feil
- Personelle feil
• Feil rettsanvendelse
• Feil fakta
• Feil i utnyttelse av
skjønnsfrihet
•
•
•
•
•
Utenforliggende hensyn
Usaklig forskjellsbehandling
Grov urimelighet
Vilkårlighet
Uforholdsmessighet
• Feil organ
• Ulovlig delegering
• Feil person
- Prosessuelle feil
• Brudd på forvaltningslovens
regler
• Brudd på saksbehandlingsregler
i aktuell særlov
• Brudd på ulovfestede krav til
forsvarlig saksbehandling
• Oppgave 12
• Forklar sivilombudsmannens rolle i
forhold til klagesaker i forvaltningen.
Klagereglene
i forvaltningsloven
• Gjelder klage til overordnet
•
forvaltningsorgan
Andre muligheter for den misfornøyde:
- Be vedtaksorganet om å omgjøre etter § 35
- Reise sak for domstolene
+ Klage til Sivilombudsmannen
•
www.sivilombudsmannen.no
Stortingets ombudsmann for
forvaltningen
•
•
Før du klager til Sivilombudsmannen, må man ha brukt alle andre
klagemuligheter
Fristen for å klage er 1 år fra den endelige avgjørelsen i saken ble
tatt.
•
Det er gratis å klage til Sivilombudsmannen.
•
Sivilombudsmannen kan ikke behandle:
-
•
domstolenes avgjørelser
uenigheter/tvister mellom privatpersoner
saker der det offentlige opptrer som privat part (jf. privat autonomi).
FORVALTNINGEN VIL SOM REGEL RETTE SEG ETTER
SIVILOMBUDSMANNENS AVGJØRELSE.
• Oppgave 13
• Gjør rede for hva som menes med
begrepet ”meroffentlighet” i
saksbehandlingen, og hvilke paragrafer
som er sentrale i den sammenheng.
•
•
•
•
•
•
•
•
•
§ 3.Hovudregel
Saksdokument, journalar og liknande register for organet er opne for innsyn dersom
ikkje anna følgjer av lov eller forskrift med heimel i lov. Alle kan krevje innsyn i
saksdokument, journalar og liknande register til organet hos vedkommande organ.
§ 11.Meirinnsyn
Når det er høve til å gjere unntak frå innsyn, skal organet likevel vurdere å gi heilt
eller delvis innsyn. Organet bør gi innsyn dersom omsynet til offentleg innsyn veg
tyngre enn behovet for unntak.
§ 12.Unntak for resten av dokumentet
Når organet gjer unntak frå innsyn for delar av eit dokument, kan det også gjere
unntak for resten av dokumentet dersom
a)
desse delane aleine vil gi eit klart misvisande inntrykk av innhaldet,
b)
det vil vere urimeleg arbeidskrevjande for organet å skilje dei ut, eller
c)
dei unnatekne opplysningane utgjer den vesentlegaste delen av dokumentet.
• Oppgave 14
• Gjør rede for forholdet mellom offentlig
innsynsrett og offentlig ansattes
taushetsplikt. Gi eksempler på
lovregulering av dette.
Fvl § 13
•
•
•
•
•
•
§ 13. (taushetsplikt).
Enhver som utfører tjeneste eller arbeid for et forvaltningsorgan, plikter å hindre
at andre får adgang eller kjennskap til det han i forbindelse med tjenesten eller
arbeidet får vite om:
1)
noens personlige forhold, eller
2)
tekniske innretninger og fremgangsmåter samt drifts- eller
forretningsforhold som det vil være av konkurransemessig betydning å
hemmeligholde av hensyn til den som opplysningen angår.
Som personlige forhold regnes ikke fødested, fødselsdato og personnummer,
statsborgerforhold, sivilstand, yrke, bopel og arbeidssted, med mindre slike
opplysninger røper et klientforhold eller andre forhold som må anses som
personlige. Kongen kan ellers gi nærmere forskrifter om hvilke opplysninger
som skal reknes som personlige, om hvilke organer som kan gi privatpersoner
opplysninger som nevnt i punktumet foran og opplysninger om den enkeltes
personlige status for øvrig, samt om vilkårene for å gi slike opplysninger.
Taushetsplikten gjelder også etter at vedkommende har avsluttet tjenesten eller
arbeidet. Han kan heller ikke utnytte opplysninger som nevnt i denne paragraf i
egen virksomhet eller i tjeneste eller arbeid for andre.
Offl § 13
•
•
•
•
•
Kapittel 3. Unntak frå innsynsretten
§ 13.Opplysningar som er underlagde teieplikt
Opplysningar som er underlagde teieplikt i lov eller i medhald av lov, er
unnatekne frå innsyn.
Føresegnene i forvaltningsloven om teieplikt gir sjølvstendige rettssubjekt
som er nemnde i § 2 første ledd bokstav c eller d i lova her, høve til å gjere
unntak for dokument og opplysningar i same omfang som dei gir
forvaltningsorgan det.
Gjeld innsynskravet eit dokument som inneheld opplysningar som er
underlagde teieplikt, og denne plikta fell bort dersom den som har krav på
tystnad samtykkjer, skal innsynskravet saman med ei eventuell
grunngiving på oppmoding leggjast fram for vedkommande med ein
høveleg frist til å svare. Svarar vedkommande ikkje, skal dette reknast
som nekting av samtykke.
Informasjon om eksamen og neste semester
Eksamen i JUS201
• Tirsdag 15. desember 2015 kl 1400 - 1730.
• Tre oppgaver som teller likt
• Tillatte hjelpemidler:
• To teori og en praktisk
- Norges Lover
• Pass på at den ikke innholder ulovlige notater – se fagsidene for
detaljer om dette
- Vanlige skrivesaker
- Generelle ordlister kan brukes
• Til og fra andre språk er greit
• Ikke med synonymordlister
• Ikke fagordlister som ”Juridisk leksikon”
Forretningsjus
JUS102 og JUS103
• JUS102 i vårparallell
- Kjøpsrett, kontraktsinngåelse og
avtaletolkning, opprettelse og styring av
selskaper ++
- Nyttig for alle - både privat og på jobb
• JUS103 i januarblokk
- Pengekrav, inkasso, konkurs, økokrim
- For alle som kommer i nærheten av penger
JUS220 Miljørett
• Du lærer om:
- plan- og bygningsloven, forurensningsloven,
naturmangfoldloven,
kulturminneloven, jordloven, friluftsloven m. fl.
- Går i høstparallellen. Det er en stor fordel å ta
JUS201 (Forvaltningsrett) før eller samtididig
med JUS220.
- Kan bygges videre med JUS320 (Plan- og
bygningsrett) som går i vårparallell.

jus201_repetisjon

Transcription

Similar documents

HUS FOR GEIT – et veiledningshefte

Staudebølgen trinn 2 2011

"Energiseminar med nudging" - Ås avis, mars 2013

Årsrapporten leser du her - Norsk senter for bioenergiforskning

Nyhetsbrev mars