PROGRAM - Orkester Norden

Comments

Transcription

PROGRAM - Orkester Norden
ORKESTER NORDEN • KRISTIANSAND 11.08
• KØBENHAVN 13.08
• STOCKHOLM 14.08
WWW.ORKESTERNORDEN.COM
2010
PROGRAM
RED: KATRINE GANER SKAUG
LAYOUT: BREDENBEKK.COM
TRYKK: GRØSET
ORKESTER NORDEN 2010
WWW.ORKESTERNORDEN.COM
VELKOMSTORD
Det er en stor glede å kunne hilse Orkester Norden til lykke med en ny samling og konsertturné,
med et, som vanlig, utfordrende program.
Foreningen Norden var i sin tid med å få Orkester Norden i gang. Det angrer vi ikke på. Gjennom
en årrekke har de beste krefter blant Nordens ungdom møttes til samspill i felles utfoldelse. Først
og fremst for å skape musikalske uttrykk i beste klasse, men også for å lære hverandre å kjenne,
og bygge nettverk de kan ha med seg senere i sitt musikalske arbeid. Det å være entrepenør i
musikklivet handler i stor grad om et praktisk arbeid der personlig kjennskap til andres kvalifikasjoner og personlige egenskaper er viktig. Det er mitt håp at de erfaringer musikerne får gjennom
samspill og prøver, også skal lede til at man senere finner hverandre igjen på tvers av de Nordiske
lands grenser. Felles kan vi gjøre et godt Nordisk musikkliv ennå bedre.
Det nordiske musikklivet bærer en egen klang med seg, enten den gjenspeiler vinterens dramatiske ramme, eller det er de lyse sommernettenes befriende glede over varme og grønne landskap. Et fellesskap vi kan kjenne oss igjen i samtidig som vi er forskjellige nok til å inspirere hverandre. Jeg tror vi sammen kan styrke vår kritiske sans og kunstneriske nysgjerrighet på en måte vi
ikke ville makte hver for oss. Her ligger også den Nordiske ide og visjonen om et styrket Norden i
en globalisert fremtid.
På vegne av Foreningen Norden i Norge ønsker jeg Orkester Norden en flott sesong for 2010!
OLEMIC THOMMESSEN
LEDER V FORENINGEN NORDEN I NORGE
ORKESTER NORDEN 2010
PROGRAMOPPSKRIFT2
Jean Sibelius2 Pohjolas datter op. 49 (1906)
Maurice Ravel2 Scheherazade (1903)
Béla Bartók2 Konsert for orkester (1943)
INGREDIENSER
2 kvinnemotiver
1 orientalistisk tekst med erotiske undertoner
1 basker
essens fra 1001 natt
1 kopp roser og blod
1 appelsin
1 sigarrøkende komponist
1 liter Kalevala
1 egg
1 utvandret etnomusikolog
1 spiseskje ondsinnet satire
ca 80 musikere fra Norden og Baltikum
1 norsk dirigent
1 svensk mezzosopran
Konserten nytes best om man har gjort litt forarbeid, men kan også oppleves på tom mage.
Dersom man velger å forberede inntaket2 Del
opp musikken i sine ulike bestanddeler; historisk,
geografisk og politisk etc. Det gir opplevelsen
en ekstra piff dersom man prøvesmaker litt
på forhånd. Hell på kokende assosiasjoner og
la dem småkoke resten av livet, men la dem
gjerne fosskoke med ujevne mellomrom etter
hvert som smaken hever seg. La fantasien
løpe fritt i forhold til valg av vin; den man liker
best, passer best.
BON APPÉTIT!
KONSERTOVERSIKT:
ÅRETS MUSIKERE:
KAMMER NORDEN
FLØYTE
KENNY AABERG LARSEN (DK)
SIGRID HOLMESTRAND (NO)
JOAR ERIKSEN VEEL (NO)
KLASSISK PÅ GIMLE GÅRD
LØR 7.AUGUST KL 14.00
I SAMARBEID MED KRISTIANSAND
INTERNASJONALE MUSIKKFESTIVAL
INSTITUSJONSKONSERTER
TIRS 10.AUGUST KL 11.00
I SAMARBEID MED KULTURRULATOR
ORKESTER NORDEN
KRISTIANSAND DOMKIRKE
ONS 11.AUGUST KL 19.00
DET KONGELIGE DANSKE
MUSIKKONSERVATORIUM,
GAMLE RADIOSAL
FRE 13.AUGUST KL 19.00
STOCKHOLM KONSERTHUS
OBO / ENGELSK HORN
ELISA METUS (IT/NO)
LAUGE HJORTH MIKKELSEN (DK)
MARIANNE SVENNING (NO)
KLARINETT
IGA KUREC (PL)
INGRID MEIDELL NOODT (NO)
MATTHIAS INGIBERG SIGURçSSON (IS)
FAGOTT
ALEXANDER CHRISTENSEN (DK)
IVAN JURKOVIC (SE)
SAMER MASSAD (SE)
HORN
HALLDÓR BJARKI ARNARSON (IS)
NIKLAS MOURITSEN (FO)
OSKARI PÖYHTÄRI (FI)
ASGEIR SØFTELAND (NO)
LØR 14.AUGUST KL 19.30
TROMPET
STIG ESPEN HUNDSNES (NO)
MATS JOACHIM JOHNSEN (NO)
CHIARA RE (SE)
TROMBONE
NADJA DEMNATI (FI)
LARS IVARSSON (SE)
INGRID UTNE (NO)
TUBA
VINJAR CHRISTOFFER HAMBRO (NO)
HARPE
LIV DAHRÉN (SE)
ALINA TEPLYUK (RU/SE)
PAUKER
LARS VESTERGAARD (DK)
SLAGVERK
JONAS BONDE (DK)
JULIEN MÉGROZ (SH/DK)
WALTER WITICK (FI)
FIOLIN
ANNI ODENHALL (SE) KONSERTMESTER
MARIN STELLAMO BAKKE (NO)
SIMONA BUINEVICIUTE (LT)
DAVID CANO-CORTES CALVO (ES/SE)
SAUL ANORI CUÑANGUIRA (BO)
STEFANO D’ERMENEGILDO (IT/SE)
IVAR ERIKSSON
LOTTA FORSÉN (SE)
MADS HAUGSTED HANSEN (DK)
LAURYNA LELYTÈ (LT)
CHENCHEN LIU (CN/NO)
LISANDRO ANORI OREAY (BO)
CHRISTINE OSELAND (NO)
INGA PUKITE (LV)
ADRIAN RANNUT (EE)
EMMI SALMI (FI)
ERIKA SAVICKA (LV)
JORINDE SCHULZ (DE/DK)
INA SÖDERLUND (FI)
ÚLFHILDUR THORSTEINSDÓTTIR (IS)
OSMAN MOIRENOI UREYU (BO)
SÓLRÚN FRANZDÓTTIR WECHNER (IS)
VERONIKA ZUKAITE (LT)
RAHEL-LIIS AASRAND (EE)
BRATSJ
JOEL ANDERSSON (SE)
SOPHIE BRETSCHNEIDER (GM/SE)
ALFONSO NORIEGA FERNÁNDEZ (ES/UK)
GERTRÜDA BEINARYTÉ (LT)
SÓLRÚN SIGURéARDÓTTIR (IS)
ZANE STEFACKA (LV)
STEFANÍA STEFÁNSDÓTTIR (IS)
JOHN TRUMSTEDT (SE)
ANNE CAMILLA FURRE THOMMESEN (NO)
TUURI EIO VIIK (EE)
CELLO
AGATE BIDIƻA (LV)
AINO JUUTILAINEN (FI)
MARJA LATVALA (FI)
JESSIE LIU (CN/SE)
SUSANNA SYRJALAINEN (FI)
ANDREAS ØHRN (NO)
TONE ØSTBY (NO)
KONTRABASS
AIJA BEITIKA (LV)
KÅRE DALANE (NO)
ORAZIO FERRARI (IT)
MAGNUS LORINIUS (SE)
HEIDI RAHKONEN (FI)
HELKA SEPPÄLÄ (FI)
INSTRUKTØRER:
ERIK HEIDE (SE/DK)
1.FIOLIN
ARNE JØRGEN ØIAN (NO)
2. FIOLIN
BÅRD MONSEN (NO)
INDIVIDUELLE TIMER STRYK
SVAVA BERNHARDSDOTTER (IS)
BRATSJ
EEVA RYSÄ (FI)
CELLO
ERIK ZEPPEZAUER (GE/SE)
KONTRABASS
BJÖRN NYMAN (FIN/NO)
TREBLÅS
PER KRISTIAN SVENSEN (NO)
MESSING
ELLEN SEJERSTED BØDTKER (NO),
HARPE
EIRIK RAUDE (NO)
SLAGVERK
TANJA ORNING
IMPROWORKSHOP
EIVING NORDSET LØNNING
IMPROWORKSHOP
KRISTIN KJØLBERG
MUSIKKFORMIDLING
DIRIGENT OG KUNSTNERISK
LEDER ROLF GUPTA
Rolf Gupta har én av Norges mest intense karrierer bak seg2 Som pianist, komponist, dirigent
på noen av Europas mest kvalitetsbevisste podier, en lynkort og nådeløst eksponert periode
som sjefsdirigent for KORK (Norsk Radiosymfoniorkester). Nå er han godt i gang med arbeidet
i å bygge opp symfoniorkesteret i sin hjemby
Kristiansand frem mot åpningen av et av Nordens flotteste konsert- og teaterhus.
- HVA VAR BESTEMMENDE FOR AT DU SKULLE FÅ EN
KARRIERE SOM MUSIKER?
Det stod et piano i stua. Jeg klatret opp på
krakken og var solgt.
- HVA VAR VIKTIGST FOR DEG DA DU VAR 20-25
ÅR GAMMEL?
Kvinner, vin og sang!
- VAR DU NOENSINNE SELV MED I ET UNGDOMSORKESTER?
Jeg spilte celesta i Ungdomssymfonikerne i
1986 og skjønte ingenting av hva dirigenten
gjorde, men syntes det var utrolig moro! Jeg
hadde altså ikke forutsetninger for å lese
dirigentens tegn, men ble så fascinert av forholdet mellom musikken og hans bevegelser at
jeg begynte å ta direksjonstimer hos ham. Han
het Jorma Panula og lærte meg at det var
viktig å ”visa ettan”, ”Inte prata. Dirigera!” - og
at man kan finne et kroppslig motsvar til enhver
musikalsk lyd.
- DU HAR ETTER HVERT GOD ERFARING MED Å
ARBEIDE MED UNGDOM, ETTER Å HA DIRIGERT
UNGDOMSSYMFONIKERNE I ELVERUM TO GANGER
OG ARBEIDET MED STUDENTORKESTRE OVER HELE
NORDEN. HVA ER DET SOM ER SPESIELT MED Å
JOBBE MED UNGE MUSIKERE?
De har lyst å spille. De er fordomsfrie. De
har det gøy. De har energi i tonnevis. De er
lyttende. De er lekne. De elsker musikk!
- BARTOKS KONSERT FOR ORKESTER ER HOVEDVERKET TIL ORKESTER NORDEN I ÅR – HVORFOR
AKKURAT DETTE?
Verket inneholder så utrolig mye. Det er en
begivenhetsrik reise som setter seg som et dypt
og varig minne. Alle instrumentgrupper har
morsomme utfordringer. Alle deltagerne må
lytte, danse og se aktivt.
- HVORDAN GÅR DU FREM NÅR DU FORBEREDER ET
STYKKE SOM KONSERT FOR ORKESTER?
Å forberede et slikt verk er som å åpne en
kinesisk eske. Eller som å skrelle en løk - men
ikke som i Peer Gynt der løken symboliserer noe
uten kjerne. Verket i seg selv er det ytterste
laget. Ved å skrelle innover og innover - musikalsk, kulturhistorisk, politisk og biografisk – identifiserer jeg meg gradvis mer med musikken.
Det er fundamentalt for meg å gjøre verket til
”mitt eget”. Dette er et tveegget sverd2 Subjektivitet er et begrep som i mitt hode ikke
har noen motsats. Særlig i forbindelse med
fortolkning opplever jeg selve objektivitetsbegrepet som en akademisk konstruksjon; en
utopi som det i tillegg er uinteressant å ha som
et mål. Det er kun når et kunstnerisk utsagn er
subjektivt at det kan ha allmenn verdi. Men
her ligger selvsagt en fare for å bli privat - eller
for å si det på en annen måte2 levere en fortolkning som er kitschy eller rett og slett blir et
uttrykk for dårlig smak. Derfor er den kinesiske
esken så viktig for meg - det åpner seg stadig
nye innfallsvinkler når jeg går på jakt etter spor i
verket som peker på mulige bevisste eller ubevisste inspirasjonskilder hos komponisten.
Et lite eksempel2 Hvorfor siterer Bartók Schostakovich’ 7. symfoni i satsen intermezzo interrotto?
Er det tenkt som en morsom vits? Intuitivt har jeg
aldri syntes det var en særlig god vits - sitatet
virker malplassert i sammenhengen og det
har aldri fått meg til å le. Hva kan bakgrunnen
være? Min konklusjon er ikke nødvendigvis riktig,
men den kan være det2 Konsert for orkester ble
til under 2. verdenskrig mens Bartók var i eksil i
USA. Sovjetunionen var en alliert og Schostakovich’ utsmuglede symfoni ble et viktig propaganda-verk som uttrykk for Leningrad-befolkningens
900 dagers standhaftige og vellykkede kamp
for å hindre tyskernes inntog. Daglig ble verket
spilt på amerikansk radio. Radioen stod selvsagt
på full guffe i alle hjem til alle døgnets tider i
disse dramatiske årene. Det er ikke utenkelig at
Bartók rett og slett ble lei av å høre Schostakovich om og om igjen, dag ut og dag inn.
Jeg velger å tro at Barók inkluderte Schostakovich-sitatet i ren irritasjon og fortvilelse over at
han var lei av det! Midt i komposisjonsarbeidet
blir han stadig forstyrret av Shostakovich’ Syvende. Derav tittelen - avbrutt intermezzo. Eller
et intermezzo i et intermezzo. Denne måten
å forstå sitatet på får betydning for min fortolkning2 Det skal spilles irritert og hardt - ikke
lattermildt og underholdende.
En annen viktig faktor for Bartók var at han
levde i eksil i sitt eget land både geografisk og
musikalsk (etter 1. verdenskrig ble hans ungarske
fødeby innlemmet i Romania). I Europas første
fascistiske diktatur fra 1919 var Bartóks fusjon av
folkemusikk og modernisme ikke spesielt velkommen. I USA levde han i dobbelt eksil. Som i
eksilets kinesiske eske. Opplevelsen av å være
hjemløs må ha vært bunnløs.
- NÅR GJORDE DU DETTE STYKKET SIST?
Jeg har hatt gleden av å lede to fremføringer
av dette vidunderlige verket tidligere. Første
gang var med Musikhögskolans orkester i
Göteborg i 1997. Sist gang var med Kristiansand
Symfoniorkester i vår.
- HVA TENKER DU OM SYMFONIORKESTRENES
ROLLE – NÅR ORKESTER NORDEN-MUSIKERNE ER
KOMMET PÅ DIN SVIMLENDE ALDER, DVS OM CA
20 ÅR?
Mitt høyeste ønske for musikerne er at de om
20 år har minst like stor nysgjerrighet og glede
av musikk som de har nå. På samme måte
som jeg tror at bøker trykket på papir aldri
kommer til å forsvinne, tror jeg publikum alltid
vil oppsøke den akustiske live-opplevelsen av
orkestermusikk. Imidlertid står den europeiske
orkestertradisjonen overfor mange og store
utfordringer. Kampen om midlene og publikum
blir større. Derfor tror jeg det vil stilles større
krav til enkeltmusikernes sjangermessige kompetanse. Orkestrenes forståelse av sin rolle i
samfunnet vil bli større. Agendaen vil nødvendigvis i enda større grad enn i dag preges av
kommunikasjon, åpenhet og problematisering
av egne tradisjonsbegreper. Det vil stilles større
krav til kontinuerlig fornyelse av kommunikasjonsformer og metoder.
SOLIST
CHARLOTTE HELLEKANT
I år ønsker vi velkommen til Charlotte Hellekant,
svensk mezzo-sopran med arbeidsfelt på
begge sider av Atlanderen, og med en intens
og variert karriære både på operascener og
konsertpodiet.
- HVOR GAMMEL VAR DU DA DU FORSTO AT DU
VILLE LEVE AV MUSIKKEN?
Jag var 12 år men trodde inte det skulle vara
möjligt!
- HVOR TOK DU DIN UTDANNELSE?
Jag sjöng alltid i kör och började ta sånglektioner på skoj när jag var 14 år. Det var först
när hela min familj flyttade till USA då jag var
19 år som jag vågade försöka mig på seriösa
studier i musik. Jag gick på Eastman School of
Music och Curtis Institute of Music.
- HVA VAR VIKTIG FOR DINE MUSIKALSKE FORMATIVE ÅR, DA DU VAR PÅ ALDER MED ORKESTER
NORDENS MUSIKERE?
Det viktigaste var mina föräldrars stora kärlek
till klassisk musik som gjorde att det blev en
naturlig del av mitt liv från tidig ålder. Hela
familjen hade abbonemangsbiljetter till operan.
När vi reste gick vi alltid på konserter och
opera, sista-minuten biljetter. Vi satt alltid på de
billigaste platserna…
Det finns ingen musikstil som ger mig lika mycket som klassisk musik. Jag känner mig oerhört
lycklig att få leva hela mitt liv i en musikalisk
oas som dryper av intensiva mänskliga känslor. Intellektuellt och känslomässigt fortsätter
jag att utmanas av klassisk musik. Visst är jag
intresserad av andra musikstilar också, men jag
tröttnar snabbare.
- BLE DIN KARRIERE SLIK DU HADDE TENKT DA DU
VAR 20, ELLER TOK DEN MANGE OVERRASKENDE
RETNINGER?
Mest överraskande är att jag överhuvudtaget
fick en karriär i musik! Jag hade bestämt mig
att jag skulle byta karriärinriktning om jag inte
fått ett professionellt engagemang innan 27 år.
Då hade det blivit något med naturen, som är
min andra stora kärlek.
Mitt liv har varit underbart! Jag har rest mycket.
Arbetat med underbara musiker och andra
kreativa människor. Dessutom har jag alltid
försökt utforska platserna när jag reser, vilket
har lett till många äventyr.
- HVORFOR VALGTE DU Å TAKKE JA TIL Å ARBEIDE
MED ON?
Därför att man är aldrig för ung för att ryckas
med av fantastisk musik! Ålder spelar ingen roll
så länge själen och hjärtat är unga.
- NÅR OG MED HVEM OPPFØRTE DU SHEHERAZADE
SIST?
Stockholms Kungliga Filharmoniska Orkester och
Alan Gilbert.
- FORTELL OSS LITT OM DITT FORHOLD TIL RAVELS
SHEHERAZADE
Jag kommer ihåg hur, när jag var runt 19 år,
satte på radion och kom inn mitt i ett fanstastisk stycke. Jag gick till en skivaffär och försökte
beskriva stycket och gick därifrån med Ravels
Shéhérazade. Jag blev besatt av det och lyssnade på det hela tiden under en period.
- HVORDAN FORBEREDER DU ET STYKKE SOM
DETTE? F.EKS. HVA ER LETT OG HVA ER VANSKELIG?
Mycket sitter i Tristan Klingsors text. Ravel skapar
en exotisk värld runt texten. Ravels harmonier
och rytmer är så berättande att man kan
känna dofterna och värmen i luften. Ravels
komposition är som ett perfekt recept. Det är
bara att följa. Varje dynamisk markering (‘ppff’) är en färg och en atmosfär, inte bara en
volym. Man måste våga skapa.
De första takterna i Asie är inte bara ett tremolo utan det är dörren till en fantastisk önskevärld som öppnar för oss att stiga in i. I samma
sats vid repetitionsnummer 2 börjar orkestern
skapa ett vaggande sensuellt fantasihav som
för oss med till olika exotiska hamnar, till platser med mer eller mindre våldsamma händelser
och personligheter. Berättaren vill se allt! För att
sedan komma hem och berätta...och då och
då avbryta den fantastiska drömlika berättelsen med att höja den orientaliska koppen och
ta en klunk te....
I La flûte enchantée är flöjten solisten och
älskaren. Det är kväll. Berättaren/Sångaren
betraktar sin sovande mästare med den långa
gula näsan och vita skägget medan hon på
avstånd hör sin älskare spela flöjt. Tonerna från
flöjten kysser mjukt berättarens kind...
Den tryckande värmen och de långsamt vaggande höfterna hos den unge mannen inleder
orkestern i L’Indifférent. Hela satsen är sömnig,
man känner värmen i luften...tiden står stilla...en
ung främmande förförisk man med en flickas
mjuka blick och fjunig haka går långsamt,
sjungandes, förbi berättarens tröskel. Den unge
mannen avvisar berättarens inbjudan till uppfriskande vin med en mjuk gest med handen
och går vidare, långsamt svängande på
höfterna ...
- HAR DU FAVORITTSATSER AV DE TRE?
Alla tre satserna är perfekta. Jag har läst
någonstans att Ravel funderade på en annan
ordning2 La flûte enchantée, L’Indifférent, Asie
- DU ARBEIDER OGSÅ MED SCENEDRAMATISKE
VERK DER ROLLESPILL, LYS, KOSTYMER OG REGI
SPILLER EN AKTIV DEL AV INTEPRETASJONEN. HVA
BLIR VIKTIG NÅR DU STÅR ALENE SAMMEN MED
ORKESTER OG DIRIGENT OG SKAL FORMIDLE ET
VERK?
Det här verket i sig skapar en så stark atmosfär att man inte behöver extra effekter. Vi på
scenen reser tillsammans med publiken i fantasin in i Shéhérazades exotiska, varma, doftande
värld där allt och inget händer.... Alla konstformer handlar mycket om att associera.
- DU ER EN SVENSK KOSMOPOLITT – HVA ER DITT
FORHOLD TIL DEN NORDISKE KONSERTSCENEN? PÅ
HVILKEN MÅTE ER DEN ANNERLEDES ENN F.EKS. DEN
AMERIKANSKE ELLER MELLOM-EUROPEISKE?
Jag har alltid uppskattat att sjunga med de
nordiska orkestrarna. Musiserandet är universellt
men disciplinen kanske skiljer sig med de olika
kulturerna.
TRISTAN KLINGSOR (1874 –
1966): SHÉHÉRAZADE
I WISH TO SEE SMILING ASSASSINS,
THE EXECUTIONER WHO CUTS AN INNOCENT NECK
WITH HIS GREAT CURVED ORIENTAL BLADE.
I WISH TO SEE PAUPERS AND QUEENS;
Tekstutdrag benyttet av Maurice Ravel til sin
sangsyklus dedikert til Rimskij-Korsakov og hans
suite ved samme navn
Engelsk oversettelse fra fransk av Ahmed E.
Ismail
I WISH TO SEE ROSES AND BLOOD;
I WISH TO SEE DEATH CAUSED BY LOVE OR EVEN BY HATE.
AND THEN RETURNING, LATER
TELL MY STORY TO THE DREAMING AND CURIOUS
RAISING, LIKE SINBAD, MY OLD ARAB CUP
FROM TIME TO TIME TO MY LIPS
ASIA
TO INTERRUPT MY TALE WITH ART. . . .
ASIA, ASIA, ASIA,
OLD MARVELOUS LAND FROM CHILDHOOD TALES
THE ENCHANTED FLUTE
WHERE FANTASY SLEEPS LIKE AN EMPRESS
THE SHADE IS SWEET AND MY MASTER SLEEPS,
IN HER FOREST FILLED WITH MYSTERY.
WEARING A CONICAL SILK BONNET,
ASIA, I WISH TO GO AWAY WITH THE BOAT
WITH HIS LONG YELLOW NOSE IN HIS WHITE BEARD.
CRADLED THIS EVENING IN THE PORT
BUT I, I WAKEN AGAIN
MYSTERIOUS AND SOLITARY
AND HEAR OUTSIDE
AND THAT FINALLY DEPLOYS HER VIOLET SAILS
THE SONG OF A FLUTE POUR FORTH
LIKE AN ENORMOUS NIGHT-BIRD IN THE GOLDEN SKY.
BY TURNS SADNESS AND JOY.
I WISH TO GO AWAY, TOWARD THE ISLES OF FLOWERS,
A SONG BY TURNS LANGUOROUS AND FRIVOLOUS
LISTENING TO THE PERVERSE SEA SING
WHICH MY DEAR LOVER PLAYS,
OVER AN OLD, BEWITCHING RHYTHM.
AND WHEN I APPROACH BY THE WINDOW. I
I WISH TO SEE DAMASCUS AND THE CITIES OF PERSIA,
T SEEMS TO ME THAT EACH NOTE STEALS AWAY
WITH THEIR LIGHT MINARETS IN THE AIR;
FROM THE FLUTE TOWARD MY CHEEK
I WISH TO SEE BEAUTIFUL SILK TURBANS
LIKE A MYSTERIOUS KISS.
ON DARK FACES WITH BRIGHT TEETH;
I WISH TO SEE EYES DARK WITH LOVE
AND PUPILS SHINING WITH JOY
IN SKIN YELLOWED LIKE ORANGES;
I WISH TO SEE VELVET ROBES
AND CLOTHES WITH LONG FRINGES.
I WISH TO SEE PIPES IN MOUTHS
SURROUNDED BY WHITE BEARDS;
I WISH TO SEE HARSH MERCHANTS WITH CROSS-EYED GAZES,
AND JUDGES, AND VIZIERS
WHO WITH A SINGLE MOVEMENT OF THEIR CROOKED FINGER
GRANTS LIFE, OR DEATH, ACCORDING TO THEIR DESIRE.
I WISH TO SEE PERSIA, AND INDIA, AND THEN CHINA,
THE POT-BELLIED MANDARINS UNDER THEIR UMBRELLAS,
AND THE PRINCESSES WITH DAINTY HANDS,
AND THE LITERARY MEN WHO QUARREL
OVER POETRY AND OVER BEAUTY;
I WISH TO LINGER IN THE ENCHANTED PALACE,
AND LIKE A FOREIGN TRAVELER
CONTEMPLATE AT LEISURE PAINTED COUNTRYSIDES,
ON FABRICS IN FIR FRAMES,
WITH A PERSON STANDING IN THE MIDDLE OF AN ORCHARD;
THE INDIFFERENT ONE
YOUR EYES ARE SOFT, LIKE THOSE OF A GIRL,
YOUNG STRANGER,
AND THE FINE CURVE
OF YOUR HANDSOME FACE WITH SHADOWED DOWN
IS MORE SEDUCTIVE STILL.
YOUR LIP SINGS, ON THE STEP OF MY DOOR,
A TONGUE UNKNOWN AND CHARMING
LIKE DISSONANT MUSIC.
ENTER!
AND LET MY WINE COMFORT YOU. . . .
BUT NO, YOU PASS BY
AND FROM MY DOOR I WATCH YOU DEPART,
MAKING A LAST GRACEFUL GESTURE TO ME,
YOUR HIP LIGHTLY BENT
IN YOUR FEMININE AND WEARY GAIT. . .
SLUTTORD
Orkester Norden skiftet eierskap i 2008 og har
siden overtakelsen fra Svenske Rikskonserter til
Norge gjennomgått en utfordrende fase. Våre
støttespillere opplever i stor grad det samme,
med finanskrise og endrede kulturpolitiske
strukturer som skaper usikkerhet om hva man
skal investere i.
For oss er svaret selvsagt enkelt2 Invester i
ungdom, nettverk og kompetanse – det kan
ikke gå galt!
Dette er lettere sagt enn gjort. Markedet er
stort og i dramatisk endring, man blir revet og
lokket i mange retninger og valgets kval kan
berøve kontinuitet på flere plan.
Det er imidlertid vårt håp at Orkester Norden
kan fortsette å være et stabilt, visjonært tilbud
for mange flere unge musikere i årene som
kommer.
Vi står midt i en teknologisk revolusjon som
ikke bare endrer samfunnsstrukturer, men hvert
enkelt individs personlige utvikling. De mest
bekymrede blant oss undres over hva slags
kompetanse man sitter igjen med… hvis de
viktigste sosiale nettverk ivaretaes gjennom
et tastatur, bevisttheten flyttes fra hode til
harddisk og browser der informasjon alltid er
tilgjengelig så lite behøver å læres / huskes,
og konsentrasjon og fordypelse er en neglisjert
egenskap. Hvis flere skulle dele denne bekymringen (som vel og merke er noe ensidig
formulert her…), vil vi med et stort Colgate-smil
kunne komme med de virkelig gode nyhetene2
Orkester er tingen! Fordi det rett og slett er
umulig å spille i et orkester på høyt nivå uten å
benytte hele sitt sanse-motoriske apparat; øve,
huske, gjenta, forbedre, – og kanskje det viktigste2 Glemme seg selv littegrann for å kunne
vokse med musikken sammen med andre, her
og nå.
Dette for å rette oppmerksomheten mot de
mange mulighetene som finnes for å videreutvikle det eksepsjonelle utgangspunktet det er
at en så stor gruppe mennesker samarbeider
om ett uttrykk! Spillestiler, repertoar, formidling
– alt skal og kan utfordres og utvikles innenfor
orkesterrammene, og det drivhuset som et
sommerkurs er gir perfekte muligheter til dette.
Symfoniorkesterets generelle posisjon i samfunnet kan ikke kalles direkte stabil. Og i det
mange trodde orkestre som fenomen skulle
gå til grunne i sin egen pudderparykk kommer
vitamininjeksjonen fra uventet hold2
”El Sistema” ble opprettet som et tiltak for å
gi gatebarn i Venezuela tilbake verdighet og
fremtidstro gjennom opplæring i musikkinstrumenter, og de beste derfra har tatt pusten fra
vestlig orkestral dekadanse. ”Gi dem en fele
før narkoen tar dem!” var det et lyst hode som
tenkte – og slik ble det. Denne bevegelsen
har slått rot i store deler av Sør-Amerika, og
i år starter ON et utvekslingsprosjekt med en
tilsvarende organisasjon i Bolivia, Sør-Amerikas
aller fattigste land. En gruppe bolivianske ungdommer spiller med i Orkester Norden denne
sommeren, og tilsvarende blir tre ON-musikere
invitert til Santa Cruz i løpet av høsten for å
spille med bolivianske jevnaldrene, arbeide
som lærere og få innsikt i arbeidet til organisasjonen.
Et “Sistema” er opprettet i Skottland for egne
sosialt vanskeligstilte barn – og det burde være
grobunn for noe tilsvarende her hos oss. I disse
Idol-tider ville et fokus på det lyttende, sosialt
bevisste menneske kanskje være minst like
godt for orkesterlivet som jaget etter prestisjetunge talentpriser.
En stor takk derfor til Strømmestiftelsen i
Kristiansand for veiledning og kontakt til Art
and Culture Association Promoting Eastern Bolivia
(APAC) og Sistema de Coros y Orquestas (SICOR).
Orkester Norden er altså, i likhet med mange
av sine profesjonelle forbilder, i en omdefineringsfase der vi balanserer mellom et gammelt
og et nytt skjema - både organisatorisk og
kunstnerisk. Midt i dette eksisterer ON i praksis
i beste velgående gjennom de flere hundre
som melder seg til opptaksprøver – og dem
som tilslutt deltar som musikere.
Jeg vil i den forbindelse rette en hjertelig takk
til våre engasjerte instruktører. De representerer
det livsnødvendige bindeleddet mellom et
daglig, profesjonelt musikerliv i noen av
Nordens fremste orkestre – og en unik
dedikasjon til neste generasjons musikere i
noen hektiske sommeruker.
ON har spilt på eksotiske og fantastiske steder
de siste par somrene2 fra Hurtigruten i strålende
midnattsol til forlokkende fløyelshimmel ved
Amalfikysten. Det er likevel ikke til å komme
fra at det knytter seg en helt spesiell spenning
rundt årets konserter, nettopp fordi de foregår på hjemmebane. Å spille i to av Nordens
fineste konsertsaler – for sine egne – er både
krevende og givende. For første gang turnérer
ON med en norsk dirigent i spissen, og uten
nettopp Rolf Gupta så hadde det kanskje ikke
eksistert et ON i dag av samme kvalitet, så
takk for det også. Vi gleder oss!
KATRINE GANER SKAUG
KREDITERINGER:
STAB:
Noteansvarlig: Alvilde Riiser
Prosjektassistent: Jonas Lind Aase
Orkesterreggissør: Heidi Martinsen
Produsent: Gisle Sandvand
Kunstnerisk Leder: Rolf Gupta
Daglig Leder: Katrine Ganer Skaug
EIERE:
Kristiansand Symfoniorkester
Universitetet i Agder
Kirkefestspillene i Kristiansand
RÅD:
Foreningen Norden
Association of Nordic Music Academies
Musikk og Ungdom / Jenuesse Musicales
De Unges Orkesterforbund
Musikalliansen
Lions Club Nordiske Samarbeidsråd
STØTTESPILLERE 2010:
Nordisk Ministerråd
Cultiva Stiftelsen
Lions Club
Universitetet i Agder
Kristiansand Kommune
Vest-Agder Fylkeskommune
Sparebank 1
Plussbank
Landsrådet for Norges barne-og ungdomsorganisasjoner Nord-Sør
Den Norske Ambassade i Danmark
Den Norske Ambassade i Sverige
Utenriksdepartementet
FOTOS:
Arne S. Gjone
T. Mrcaljevic
S. Finnes
I. Lilleby
WWW.BRENNERIVEIEN.NO
WWW.ORKESTERNORDEN.COM