Sildeforskerne er skikkelig ute å kjøre!

Transcription

Sildeforskerne er
skikkelig ute å kjøre!
Side 53
AQUA NOR 2015
Havbruksnæringens viktigste møteplass!
Følg stimen til TRONDHEIM
18. – 21. AUGUST
aqua-nor.no
Foto: Knut-Ivar Johansen/Stockshots.no
EN LEDENDE BANK INNEN FISKERI OG HAVBRUK
DNB følger utviklingen av norsk fiskerinæring på nært hold. Utfordringene er mange og spennende, og
dyktige aktører holder høyt tempo. Har du gode ideer og gode prosjekter er du velkommen til å ta kontakt
med DNB Foods & Seafood i Bergen, Oslo eller ett av våre finanssentre på kysten.
Du kan møte oss på stand på LofotFishing i Kabelvåg 17-19 april 2015.
Du er også velkommen til å kontakte oss på e-post: [email protected]
dnb.no
Hele Norge. Hele tiden.
Ikke for å skryte, men ingen flyr mer i Norge enn Widerøe.
Hvert 2. minutt letter eller lander Widerøe et sted i Norge.
Vi har 450 daglige avganger til over 40 destinasjoner og
gode forbindelser videre ut i Norge og til utlandet.
ME H A MN
Greit å vite neste gang du skal på reise,
H O NNING S V Å G
enten det er med jobben eller
H A MME R F E S T
H A S V IK
du skal besøke noen.
L A KS E L V
A
L
TA
wideroe.no
T R O MS Ø
BERLEVÅG
B Å T S F JO R D
VARDØ
VADSØ
KIRKENES
S Ø R KJO S E N
A ND E NE S
S T O K M AR KNE S
H A R S T A D / NA R V IK
LEKNES
RØS T
SVOLVÆR
NA R V IK
BODØ
MO I R A NA
S AN D N E S S J ØE N
MO S JØ E N
BRØ NNØ Y S U ND
RØRV I K
N AM S O S
T RO N D H E I M
K RI S T I AN S U N D
M O L DE
ÅL E S UN D
RØRO S
Ø R ST A / V O L DA
SA N DA N E
FLO R Ø
FØ R DE
SOG N D AL
B E R GE N
OSLO
HA UGE SU N D
SKIEN
ST A VA N GE R
S AN D E F J O RD
K RI S T I AN S AN D
Hele Norge. Hele tiden.
Møt oss på
Lofot Fishing
17. - 19. april
MS Tempo og MS Caprice
Vi tilbyr også girbokser og propeller
•
•
•
•
•
•
•
746 kW ved 1600 omd/min
reduksjon = 11.43:1.
2PTO-298 kW ved 2013 omd/min
propelldia. 2,78 m
med reduksjoner opp til 14,3:1
ytelse 150 - 3500 kW
propelldia. 0,6 - 4 m
[email protected]
mob.: 924 52 155
SERVICEAVTALE
Ta kontakt med:
Tor-Inge på service
[email protected]
mob.: 920 94 360
Stein Arve på deler
[email protected]
mob.: 930 49 055
• innhold •
13
Helslakt III
Fiskeriministerens informasjonsstab lar fiskeripressen sitte på
gangen og gir «Dagens Næringsliv» eksklusiv tilgang på nyheter. Det er sannsynligvis ulovlig, og gjør henne i alle fall ikke mer
populær i sjømatnæringen.
25
Eneveldig småkonge
Det er blitt for enkelt å være eneveldig småkonge. Mattilsynet
turer frem med meningsløse pålegg, mener Øystein Sandøy.
47
32
Størst av de store på havet
Etter tre måneder i jobben hadde Havfisk ASA doblet børsverdien. Snakk om pangstart! Månedens intervjuobjekt er Webjørn
Barstad, som nå er i ferd med å bli varm i stolen som konsernsjef i Norges desidert største fiskebåtrederi.
Ga døde fisker evig liv
Gjennom et langt liv i Fiskeridirektoratet ga kunstneren og teg
nere Thorolv Rasmussen liv til de fleste fisker i norske farvann.
Hovedverket var «Havet og våre fisker» i 1960.
57
Nytt på nett
Siden 1998 har vi fått en flora av nettbaserte nyhetsmedier for
sjømat. De konkurrerer knallhardt om å bli sett, og har ulike
strategier.
70
Ingen «easy fix»
Stå på som om Russland ikke eksisterer og ta høyde for mange
år med kinesisk vrangvilje. Det er rådet fra NUPI-sjef Ulf Sverdrup til norske sjømateksportører.
77
53
Ute å kjøre
Fiskerne ser nvg-sild over alt. ICES hevder at bestanden er i
fritt fall. Gytetoktet i februar bidro bare til å øke usikkerheten. Nå
innrømmer sildeforskerne i Bergen at de er skikkelig ute å kjøre.
Salt jubilant
Saltimport AS i Bergen feirer 100-års jubileum. Selskapet har
ca. 15 prosent av det norske saltmarkedet, og selger hvert år
ca. 40.000 tonn salt til fiskerinæringen.
81
Kongens fall
Lenge var det ingen over og ingen ved siden. Men i dag har
Norge falt ned fra den pelagiske tronen. Makrell-avtalen med EU
i 2010 har kostet mer enn den smakte, konstaterer Oli Samro.
88
Klippfiskpioneren John Ramsay
Jappe Ippe var kanskje først ute. Men det var skotten John
Ramsay som virkelig fikk fart på klippfiskproduksjonen i Kristiansund og på Nordmøre.
105
100
Stokke satser så det svir
Gustav Stokke AS har investert 75 millioner kroner i nytt anlegg
på Ellingsøy. Brødr. Berg AS har doblet produksjonskapasiteten
på Værøy, mens AQS AS i Flatanger bygger nye servicebåter
på rekke og rad. Dette kan du lese mer om i spalten for nye
investeringer.
6
"Norsk Fiskerinæring" nr. 3 - 2015
Resirkulert torskekompetanse
Norsk torskeoppdrett ble en fiasko. Men mye av kompetansen
har bidratt til å dra i gang oppdrett av mange andre martine
arter.
Les også
månedens gullfisk, lederartikkelen, nf’s blå og smånytt fra
sjømatnæringen, som du finner fra side 113. Vi har som vanlig
FoU-spalten og På tampen fra Provence, samt mye annet godt
stoff. Sjekk også annonseregisteret på side 130. Annonser er
alltid interessant lektyre.
”MÅNEDENS GULLFISK”
Mens andre får den norske
fisken ut av landet, sørger månedens gullfisk for at norske
og utenlandske storfisker tar
veien til Bergen.
Det begynte i Oslo, som utfordret
Brüssel. Jørgen J. Lund og Norges
Varemesse ville etablere en messe
viet Nord-Atlantisk sjømat og betydelig
nærmere råstoffet enn samlingen i Belgia. I februar 2006 åpnet man dørene
for det første North Atlantic Seafood-
arrangementet
på Lillestrøm.
Siden skulle
både Norges
Varemesse og
Oslo forsvinne
ut av bildet.
Messen skulle
bli konferansen
North Atlantic
Seafood Forum
(NASF). Jørgen
Lund har vært
med hele veien,
som viktigste
pådriver og
konferansegeneral. I år var
det nummer ti.
De første årene satset Norges Varemesse i alt ti millioner kroner uten å få
klingende mynt igjen. I 2013 — det andre
året i Bergen, gikk sjømatkonferansen
med overskudd. Det gjorde den i 2014
også, og det samme vil ventelig skje i år.
Stor fortjeneste er likevel mindre viktig
enn å kunne kalle seg «The worlds largest seafood business conference». I år
tok Jørgen og co. i mot vel 600 mennesker fra over 35 land og 300 selskaper.
Den viktigste medspilleren i dag er
meglerhuset Pareto, som både er største
aksjonær i NASF med 60 prosent og
som har gjort sitt
eget finans- og
sjømatseminar til en del
av den store
Bergenssammenkomsten.
Det mer
forskningsorienterte
Marelifeseminaret
var tidligere
også en del av
konferansemiksen. Marelife har ennå 20
prosent av aksjene.
Men den vedvarende kraften heter
altså Jørgen Jocum Lund — som også
har sine 20 prosent. Mannen kan sikkert kalles en produktiv plageånd. Men
dersom noen er i tvil om at Bergen i dag
fortjener statusen som verdens fiskerihovedstad, er NASF prikken over i-en
og utstillingsvinduet som rettferdiggjør
karakteristikken. Årets konferanse sto på
ingen måte tilbake for de foregående, og
var altså den tiende i rekken. Det forteller
om stayeregenskaper, gjennomføringsevne og en evne til å se den internasjonale
sjømatnæringen og mulighetene i den.
REDAKTØR
Cand. oecon.
Thorvald Tande jr.
Mobil: 48100966
JOURNALIST
Kommunikasjon/marked
Therese M. Tande
Mobil: 958 25 609
ANNONSER
Kristin A. Tande
Mobil: 91512506
Tlf. direkte:
63959097
SEKRETÆR
Helene Tande Håland
ANNONSER
Elisabeth
Sjøberg Yri
Tlf. direkte
63959096
JOURNALIST
Hans Morten Sundnes
Tlf. 70 05 20 32
E-mail:
[email protected]
LAYOUTER
Torbjørn
Rasmussen
Tlf. direkte
63959095
orsk fiskerinæri
Utgitt av: Norsk Fiskerinæring AS
Boks 244, 2071 Råholt, Telf: 63959090, Faks: 63954166
E-mail: [email protected] Web-adresse: www.norskfisk.no
Utkommer med 12 nummer pr. år.
Årsabonnement kr. 1.985,-
Alt tyder på at
sildebestanden
er skrevet for
mye ned. Nå er
forskerne i tenkeboksen.
”Norsk Fiskerinæring” nr. 3 - 2015
7
Fiskehelseprodukter fra
MSD Animal Health
www.msd-animal-health.no
• leder •
Ren bingo
MARS 2015 BLE EN SVÆRT begivenhetsrik måned for alle
som er opptatt av norsk sjømatnæring. Det startet med 10-års
jubileet til North Atlantic Seafood Forum i Bergen med vel 600
deltakere i salen. Siden 2006 har NASF utviklet seg til å bli sjømatnæringens største møteplass. Det fortsatte med resultatene
fra gytetoktet på nvg-sild i februar, som fikk forskerne til å innse
at de høyst sannsynlig har nedskrevet bestanden alt for mye.
Som vi konstaterer på forsiden av dette bladet, er sildeforskerne
i øyeblikket skikkelig ute å kjøre. Så kom først meldingen om
at regjeringen vil åpne for fri etablering av landbasert oppdrett,
og deretter den nye stortingsmeldingen om vekst i havbruksnæringen. Samtidig fikk vi vite at Marine Harvest ASA melder
seg ut av FHL. Etter vår mening en uheldig beslutning, både for
selskapet selv og for norsk sjømatnæring. Helt på tampen av
mars vedtok årsmøtet i FHL å skifte navn til Sjømat Norge, og
samtidig åpne for at også leverandørindustrien til næringen kan
bli medlemmer. Om denne industrien, som i dag er organisert i
Norsk Industri, hopper over til Sjømat Norge, vil det gi nyvalgt
styreleder, Inger Marie Sperre, og administrasjonen med Geir
Ove Ystmark i spissen enda større innflytelse og sjømatpolitisk
makt. Samtidig vil det plassere Marine Harvest ensom igjen på
utsiden av det store fellesskapet.
Mye av dette kan du lese mer om i denne utgaven av bladet.
Her skal vi se nærmere på den nye stortingsmeldingen om vekst
i oppdrettsnæringen. At den politikken regjeringen foreslår vil
skape mye frustrasjon langs kysten, har vi kommentert i nf’s blå.
At den heller ikke vil gi den forutsigbarheten næringen etterspør
og trenger, skal vi begrunne her.
LA OSS I UTGANGSPUNKTET fastslå at norsk lakseoppdrett
har hatt eventyrlig vekst de siste 35 årene. Produksjonen har
økt fra ca. 4.000 tonn i 1980 til nesten 1,2 millioner tonn i dag.
Ingen kan altså klage over veksttakten. Men mye vil alltid ha
mer, og når sentrale forskningsmiljøer mener at det er mulig å
firedoble lakseproduksjonen frem mot 2050, er selvsagt ikke
næringens aktører vonde å be.
Politikerne ønsker også vekst. Men det må skje på en
bærekraftig og forutsigbar måte. I stortingsmeldingen foreslår
regjeringen å inndele kysten i produksjonsområder, og at fremti-
Redaktør Thorvald Tande jr.
dig vekst skal styres av en miljøindikator for lakselus. På papiret
virker opplegget både enkelt og forutsigbart. I hvert produksjonsområde beregner man lusepåslaget på villfisk. Dersom dette tilsier at minst 30 prosent av villfisken vil dø, lyser rød lampe.
Da må produksjonen reduseres. Dersom lusepåslaget tilsier at
mellom 10 og 30 prosent av villfisken dør, lyser gul lampe. Da vil
det verken bli solgt nye konsesjoner eller mer MTB, altså frys av
produksjonskapasiteten. Vekst, dvs. grønt lys, vil bare bli tillatt
i produksjonsområder der mindre enn 10 prosent av villaksen
antas å dø som følge av luseinfeksjoner.
Vi skal ikke male fanden på veggen. Men som oppdrettere
hadde vi vært svært skeptiske til dette opplegget. Usikkerheten
er nemlig stor. Om 10-15 år har kanskje havforskerne gode
metoder for å beregne hvordan biomassen av oppdrettslaks og
utslipp av lakselus fra anleggene påvirker antall lus pr. villfisk.
I dag er de ikke en gang i nærheten. Omregningsmodellen fra
antall lus pr. gram villfisk til hvor mange prosent av villfiskbestanden som dør, er også svært usikker. Vi er følgelig fristet til
å bruke karakteristikken «kvalifisert gjettverk» om luseindikatorene. Spør vi Havforskningsinstituttet om usikkerhetsmarginer,
blir det helt stille. Likevel planlegger altså regjeringen fra 2017 å
styre veksten i oppdrettsnæringen basert på slike indikatorer.
Resultatet kan fort bli ren bingo om man får øke produksjonen eller ikke. En luseindikator på 11 prosent dødelighet i et
produksjonsområde, kan i realiteten like gjerne være 9 som 13.
Rene tilfeldigheter vil altså avgjøre om det blir tillatt for vekst
eller ikke. Det kaller vi ikke forutsigbart.
Luseindikatorene skal utregnes hvert år. Beslutningene om
vekst eller ikke skal tas hvert annet år. Også det bidrar til å gjøre
opplegget mindre forutsigbart. Dersom det lyser grønt, gult eller
rødt to år på rad, er saken klar. Da blir det henholdsvis vekst,
frys eller reduksjon. Ved alle andre fargekombinasjoner, blir
det opp til myndighetene å vurdere hva som skal skje. Da kan
faktorer som unormal utvikling i temperatur og salinitet få betyd-
9
ning for utfallet. I en helhetsvurdering kan det også bli naturlig
å se hen til samfunnsøkonomiske konsekvenser av ulike valg.
Forutsigbarheten er altså bare til stede når samme lampe lyser
to år på rad.
DET ER ALLTID LETT Å KRITISERE. Fiskeriminister Elisabeth
Aspaker leter etter et opplegg som både er fleksibelt, forutsigbart og miljømessig forsvarlig. Å inndele oppdretts-Norge i
produksjonsområder åpner i alle fall for mer fleksibilitet i forvaltningen. Da kan man tillate vekst i de delene av landet der
næringen har kontroll over miljøutfordringene. I prinsippet tror vi
også at bruk av miljøindikatorer er veien å gå. Men det forutsetter at indikatorene er til å stole på, og at de ikke skaper tilfeldige
og konkurransevridende utslag mellom produksjonsområdene.
Det enkleste og mest forutsigbare hadde selvsagt vært å bestemme at norsk oppdrettsnæring kan vokse med f.eks. 3 eller 5
prosent pr. år. Ferdig med det! Men oppdretterne må akseptere
10
at en slik «endelig» løsning neppe er forenelig med kravet om
miljømessig bærekraft. For all fremtid vil lakselus, rømming,
medikamenter og resistensutvikling, forurensning og utslipp
være med på bestemme veksttakten i næringen.
Selv om tanken er god, tror vi det er for tidlig å introdusere
en luseindikator som avgjørende for produksjonsveksten. Den
er alt for usikker, og kan slå svært tilfeldig ut. Vi har en mistanke
om at enkelte forskningsmiljøer har solgt seg litt for tidlig inn.
Det blir jo gode inntekter for den som skal regne ut minst 10
luseindikatorer pr. år. Arbeidet med å utvikle en slik indikator
må selvsagt fortsette med full styrke. Men de første prototypene
må bare fungere som en del av den kunnskapsbasen som skal
avgjøre veksttakten i norsk oppdrettsnæring.
Og hvem vet; innen man har utviklet troverdige og operasjonelle luseindikatorer har forhåpentligvis oppdretterne løst problemet en gang for alle. I øyeblikket jobbes det intenst og over en
bred og fantasifull skala for å bli kvitt lusa i anleggene. Vi er ikke
et sekund i tvil om at noen snart finner «the final solution».
• nf's blå •
Dersom regjeringen får det som
den vil, skal det heretter være
røde, gule og grønne lys som
gjelder i oppdrettsnæringen.
Vi spår at det vil skape mye
frustrasjon langs norskekysten.
Trafikklys til besvær
Som forventet ønsker regjeringen å innføre produksjonsområder i oppdrettsnæringen.
Den videre veksten skal styres
med «trafikklys» og en miljøindikator for antall lus. Produksjonsområder med lite lus vil
ha grønt lys. Her vil regjeringen annet hvert år åpne for 6
prosent vekst i produksjonen.
I områder med moderate
luseplager vil trafikklyset være
gult. Her må antallet lus re
duseres før det blir aktuelt
med vekst. Produksjonsområder med mye lus og rødt lys,
må redusere slaktekvantumet.
Her må oppdretterne «gi fra
seg» MTB inntil lusenivået er
akseptabelt.
nf’s blå har ennå ikke rukket å lese meldingen, som
sikkert inneholder mye interes-
på veggen. Men her aner
vi kimen til mye frustrasjon
langs kysten og «mobbing» av
oppdrettere som ikke klarer å
holde lusenivået nede. Men
det siste er kanskje nettopp
hva myndighetene håper på.
Helslakt I
sant og fornuftig om hvordan
vi kan utvikle norsk havbruk
i tiårene som kommer. Umiddelbart ser vi noen utfordringer
med det reguleringsregimet
som foreslås. Det mest åpenbare er den kollektive tilnærmingen. Oppdrettere uten
lus i sine anlegg vil oppfatte
det som svært urettferdig å
måtte redusere produksjonen på grunn av rødt lys,
mens kolleger med lus opp
mot grenseverdiene kan øke
produksjonen fordi trafikklyset
i deres produksjonsområder
er grønt.
Vi skal ikke male fanden
Dommerfullmektig Therese
Kongsvik feide FHL av banen.
Begjæringen om midlertidig
forføyning mot å tillate trommelsil ved landing av pelagisk
fisk til produksjon av mel
og olje, ble blankt avvist av
Bergen tingrett. For uinnvidde
lesere kan vi kort repetere at
FHL og Norges Sildesalgslag
har hatt en avtale gjennom
11
• nf's blå •
mange år om at norske fiskere
ikke kan levere råstoff til fabrikker med trommelsil, slik de
har på Island og Færøyene.
Denne avsilingsmetoden er
nemlig vesentlig mer effektiv enn de båndsilene man
bruker i Norge, hvilket gjør at
kjøperne på Island og Færøyene mottar mer fisk og mindre
vann enn sine norske konkurrenter. Dermed kan de også
by mer for fangstene.
Da Sildelaget i januar
ikke ville fornye avtalen om
forbud mot trommelsil, mente
FHL at det innebar ulovlig
forskjellsbehandling. Ifølge
FHL har nemlig salgslagene
plikt til å sørge for like konkurransevilkår mellom kjøperne
av pelagisk fisk. FHL gikk til
sak mot Sildelaget, og krevde
at bruk av trommelsil fortsatt måtte være ulovlig inntil
nye og konkurransenøytrale
omsetningsregler kom på
plass.
Kjennelsen i Bergen tingrett
var knusende. Rett nok var
retten enig i at Sildelagets
omsetningsregler må gjelde
likt for alle. Men så lenge det
er fritt frem å bruke trommelsil,
også for norske fiskemelfabrikker, nytter det selvfølgelig
ikke å beskylde Sildelaget for
forskjellsbehandling. Dommerfullmektig Therese Kongsvik
formulerte seg på følgende
måte:
«Slik retten ser det, er det
ikke konkurransevridende å
tillate trommelsil når norske
kjøpere står fritt til å vurdere
om de vil anskaffe og bruke
slike siler».
Det er vanskelig å si seg
uenig. Therese Kongsvik
gikk faktisk enda lenger. Hun
skriver:
«Selv om det skulle komme
et norsk regelverk som innebærer at FHL’s medlemmer
ikke kan bruke trommelsil,
innebærer ikke Sildelagets
regelverk noen ulikhet i konkurransevilkårene. Selv om
et slikt forbud vil gjøre situasjonen for FHLs medlemsbedrifter mindre fordelaktige,
foreligger det intet brudd på
Sildelagets plikt til å legge til
rette for like konkurransevilkår.
At fiskerimyndighetene i Norge
kan fastsette regelverk, er en
risiko aktørene må leve med.»
Med andre ord; så lenge
Sildelagets regelverk gjelder
likt for alle, kan ikke laget
bære ansvar for at myndighetene i Norge etablerer særregler for norske pelagiske
anlegg.
FHL tapte med andre ord
så det sang. Foruten egne
saksomkostninger må Geir
Ove Ystmark & Co. også dekke Sildelagets utgifter på vel
231.000 kroner. nf’s blå skal
vokte seg vel for å gi juridiske
råd. Men vi hadde ikke anket.
Og mange advokater ville sagt
«en håpløs og tullete sak fra
FHL».
Helslakt II
Stridens kjerne. Trommelsil til venstre, som de bruker på Island og
Færøyene. Båndsil til høyre, som er vanlig på de norske pelagiske
anleggene.
12
Jørgen Lund har fått sin svært
berettigede gullfisk. Gjennom
10 år har han bygget opp
North Atlantic Seafood Forum
i Bergen til å bli den største
sjømatkonferansen i Norge —
i år med vel 600 deltakere. Det
mest imponerende med NASF
er kanskje den store internasjonale deltakelsen. I alt talte
vi tett på 250 utlendinger fra
35 forskjellige land. Alle var
kommet til Norge for å snakke
om sjømat, mange av dem
sikkert i håp om å skaffe seg
gode forretningsforbindelser.
Alle de store norske sjømatselskapene var selvfølge-
lig på plass. Og som vanlig var
det langt mellom representantene for små og mellomstore
norske selskaper. Så mange
fiskebåtredere så vi heller
ikke. Begge deler kan nf’s
blå i og for seg forstå. NASF
er i første rekke en arena for
større aktører, og for alle som
er opptatt av sjømattrender i
de store markedene.
Men det vi ikke er i stand
til å forstå, og som gir oss lyst
til å bruke ordet skandale, er
at Nærings- og fiskeridepartementet ikke var i stand til
å sende en eneste ledende
representant til NASF. Her
kommer det altså 250 sentrale
utenlandske sjømataktører til
Bergen, og så klarer verken
Elisabeth Aspaker, Amund
Drønen Ringdal, departementsråd Arne Røksund eller
noen av ekspedisjonssjefene
å ta turen til Bergen for å ønske dem velkommen. Kongefamilien reiser verden rundt
for å kaste glans over norske
bedrifter som satser ute. Uten
sammenligning forøvrig; i Ber-
For optimal kvalitet
og utnyttelse av
hver fisk!
Helslakt III
I et desperat forsøk på å skaffe seg mediadekning, helst
landsdekkende — noe som
dessverre ikke er så enkelt
med politisk stoff fra Fiskeridepartementet, har informasjonssjef Ingrid Dåsnes og hennes
stab utviklet en praksis hvor
de gir enkeltmedia enerett til å
komme med nyheter først. Slik
10-års jubileet til NASF ble
markert ved at Jørgen Lund delte
ut blå caps til alle deltakerne.
Så tok vi bilder. Fiskerideparte
mentets ledelse glimret med sitt
fravær. (Foto: Therese Tande)
særbehandling og muligheten
til å slå alle konkurrenter, kan
ofte være det «lille ekstra»
som får NRK, TV2, «Bergens
Tidende», «Adreasseavisen»,
VG, «Nordlys», «Aftenposten»
og NTB til å bite på. Alt etter
sak plukker nemlig Dåsnes ut
hvem av disse mediene som
skal få muligheten til å bringe
en nyhet først.
På en måte forstår vi Dåsnes. Frustrasjonen har nok
ofte vært stor i Fiskeridepartementets informasjonsstab
over at viktige saker ikke blir
prioritert i riksmedia. Samtidig
er det en betenkelig praksis. I
offentlighetslovens paragraf 6,
heter det nemlig:
«Ved behandling av saker
etter lova der det blir gitt
tilgang til informasjon, er
NY FILETERINGSMASKIN FOR HVITFISK
gen hadde den fiskeripolitiske
ledelsen en utmerket anledning til å gjøre det samme.
Den sjansen benyttet den seg
ikke av.
nf’s blå gir karakteren
helslakt.
At verken Norges Fiskarlag,
Fiskebåt, Norges Råfisklag
eller Norske Sjømatbedrifters
Landsforening — alle store
og viktige organisasjoner i
sjømatnæringen, fant det bryet
verdt å støtte opp om NASF
ved å delta på konferansen,
synes vi også er trist.
BAADER 582
Fullelektronisk
Enkel mating
Måler hver fisk
Hygienisk design
Mange program
Nullstiller for hver fisk
Høy hastighet
Hovedkontor i Ålesund
BAADER NORGE AS
Vasstrandv. 71
Boks 8019 Spjelkavik
6022 Ålesund
Integrering i linje
Åpen konstruksjon
Eget vaskemodus
Tlf.: 70 16 98 20
Fax: 70 16 98 21
E-post:
[email protected]
www.baader.com
13
• nf's blå •
det ikkje høve til noko slags
forskjellsbehandling mellom
samanliknbare tilfelle, eller til
å avtale at nokon skal ha einerett på tilgang til informasjon.»
Rett nok er det en åpning
for at statlige virksomheter
kan henvende seg til bestemte
medier først, hvis det gjør at
flest mulig i målgruppen får
den informasjonen man ønsker å spre. Men alt tyder på
at Elisabeth Aspaker og hennes informasjonsstab har gått
lenger enn loven åpner for.
At Ingrid Dåsnes ikke har
«Norsk Fiskerinæring» på sin
liste over medier som skal
premieres med særbehandling, har vi ingen problemer
med å forstå. Vårt blad er ikke
et nyhetsmagasin. At «Dagens
Næringsliv» og «Finansavisen» blir prioritert når saker
har rikspolitisk interesse, kan
vi også skjønne. Men når
«FiskeribladetFiskaren» og IntraFish, to av de mest sentrale
nyhetsformidlerne i sjømatnæringen, blir sperret ute for
å sikre «Dagens Næringsliv»
eksklusivitet, er departementet
Redaktør Bent-Are Jensen
er rasende over den måten
IntraFish har blitt behandlet på
av informasjonsstaben i Næringsog fiskeridepartementet. nf’s
blå skjønner godt at han er
forbannet. (Foto: Therese Tande)
14
Informasjonssjef Ingrid Dåsnes er aldri langt unna når fiskeriministeren møter pressen. Her fra
presentasjonen av den nye stortingsmeldingen om vekst i havbruksnæringen. Journalist Thomas Vermes fra
ABC Nyheter (med bakhodet til) kan i alle fall ikke klage over «servicen». Fra venstre avdelingsdirektør
Martin Bryde, Elisabeth Aspaker, politisk rådgiver Ida Malthe-Sørenssen, kommunikasjonssjef Ingrid
Dåsnes og ekspedisjonssjef Vidar Landmark. (Foto: Therese Tande)
på ville veier. Det har vi, ifølge
redaktørene Øystein Hage i
«FiskerbladetFiskaren» og
Bent-Are Jensen i IntraFish,
flere eksempler på, både i for
bindelse med fremleggelsen
av to delrapporter til Tveteråsutvalgets innstilling og nå
nylig under et bedriftsbesøk
i Fredrikstad i tilknytning til
den nye stortingsmeldingen
om havbruk. I begge tilfeller
måtte Intrafish og «FiskeribladetFiskaren» sitte på gangen,
mens «Dagens Næringsliv»
ble invitert inn i varmen. I det
sistnevnte tilfellet fikk endog
IntraFish beskjed om at pressen ikke var velkommen på
det aktuelle møtet. Men det
gjaldt altså ikke «Dagens Næringsliv». «Ren bløff», skriver
Hage.
I en medieverden med
voldsom fokus på habilitet,
får denne saken ekstra vondt
smak når vi vet at Ingrid
Dåsnes er gift med politisk
redaktør Kjetil B. Alstadheim i
«Dagens Næringsliv», forøvrig en avis som aldri lot
noen anledning gå fra seg til
å minne om at fiskeriminister
Lisbeth Berg-Hansen var
medeier i oppdrettsselskapet
SinkabergHansen AS. nf’s blå
har overhode ingen grunn til
å hevde eller tro at ekteparet
Dåsnes Alstadheim har «kokkilimonket» om hvem som skal
få eksklusiv tilgang på nyheter
fra Fiskeridepartementet. Men
Dåsnes bør selvfølgelig aldri
være den i departementet som
bestemmer hvem som skal
favoriseres med nyheter.
Redaktørene Hage og
Jensen skriver at Elisabeth
Aspaker og hennes informasjonsstab har «sabotert det
frie ord». Begge er «klin for
banna», for å si det enkelt. Det
har nf’s blå ingen problemer
med å forstå. På mange måter
må det jo føles som å bli
dolket i ryggen av sine egne.
Fiskeripressen er ikke stor, og
som regel det eneste stedet
fiskerimyndighetene kan henvende seg for å få ut informasjon. Å prioritere rikspressen
på bekostning av IntraFish og
«FiskeribladetFiskaren», blir
i våre øyne som å sage av
den grenen man selv sitter på.
Og en ting er i alle fall sikkert;
Elisabeth Aspaker skaffer seg
ikke venner i fiskeripressen
ved å drive på denne måten.
Kort sagt; helslakt av fiskeriministerens informasjonsstrategi.
Marine Harvest
takker for seg
De fleste interesseorganisasjoner i Norge er tuftet på
tesen om at «tusen støvler
tramper best i takt». I det store
og hele vil det lønne seg for
næringens utøvere å samordne sine interesser. Her har
nf’s blå 35 års erfaring fra sjømatnæringen å forholde seg
til, samt utvetydige utsagn fra
samtlige fiskeriministre siden
Eivind Bolle. Å snakke med
en tunge gir større innflytelse
og gjennomslagskraft i møtet
med politikere og forvaltning.
Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening har vokst
frem som næringens mektigste interesseorganisasjon
nettopp fordi man har klart å
samle store deler av landindustrien og hele oppdrettsnær
ingen under samme hatt. Når
FHL uttaler seg blir det tatt
med stort alvor. Politikere og
forvaltningsapparat vet at
det som kommer fra denne
organisasjonen har vært
grundig behandlet, og at det
som hovedregel representerer
medlemmenes synspunkter.
Det betyr naturligvis ikke at
alle medlemmene i FHL er
enige i det organisasjonen
forfekter. Også i FHL er det
flertallet som bestemmer.
Fredag 20. mars kom meldingen om at Marine Harvest
ASA melder seg ut av FHL.
Tidspunktet var neppe tilfeldig.
Noen timer senere la Elisabeth Aspaker frem den nye
stortingsmeldingen om vekst
i havbruksnæringen. Begrunnelsen for utmeldelsen var
todelt. For det første er Marine
Harvest uenig med FHL om
hvilke kriterier som skal legges til grunn for videre vekst.
For det andre har man ulike
oppfatninger om hvordan FHL
som arbeidsgiverorganisasjon
skal drives. Marine Harvest
mener kort sagt at FHL er
for mye opptatt av vekst
og for lite opptatt av å løse
miljøutfordringene, samt at
organisasjonen bare bør uttale
seg om saker det er full enighet om blant medlemmene.
I Norge har vi heldigvis organisasjonsfrihet. Det er følgelig ingen plikt å være medlem
i FHL, og nf’s blå respekterer
selvsagt Marine Harvests
beslutning. Om John Fredriksen, styreleder Ole-Eirik Lerøy
og konsernsjef Alf-Helge
Aarskog mener at selskapet er
mer tjent med å være medlem i NHO-foreningen Norsk
Industri enn i FHL, er det helt
greit. For egen del beklager
vi utmeldelsen, og synes den
lukter litt av «dårlig taper».
Marine Harvest har ikke fått
det akkurat som selskapet vil,
og melder deg derfor ut. De
øvrige medlemmene i FHL vil
sannsynligvis mene at Marine
Harvest har hatt alt for stor
Fredag morgen 13. mars kom mailen om at Marine Harvest ASA
ville melde seg ut av FHL. Dermed forsvant 6,5 millioner kroner i
medlemskontingent. Samtidig forsvant også sjansen for at noen i
Marine Harvest heretter blir styreleder i Norges sjømatråd. Marit
Solberg takker for seg i juni i år, med mindre søsteren vil noe annet.
(Foto: Kristin Tande)
innflytelse, så her er det stor
uenighet mellom øynene som
ser.
nf’s blå tror det var en
dum beslutning, både for
oppdrettsnæringen totalt og
for Marine Harvest. Blant
oppdretterne har det de
senere årene bygget seg
opp betydelig irritasjon over
den måten Marine Harvest
opptrer på. Mange mener at
selskapet oppfatter seg som
større og viktigere enn resten
av næringen, og at ledelsen
setter likhetstegn mellom det
som er bra for Marine Harvest
og det som er bra for norsk
oppdrettsnæring totalt sett.
Slik er det nødvendigvis
ikke.
Med utmeldelsen av Marine
Harvest kommer FHL til å
sloss enda mer innbitt for at
styret i Norges sjømatråd fortsatt skal velges etter innstilling
fra organisajsonen. Uansett
Marine Harvest ville at FHL bare
skulle uttale seg i fiskeripoli
tiske saker når det var konsensus
blant medlemmene. En merkelig
holdning. Hva skal man med
interesseorganisasjoner om alle
er enige? Her er sannsynligvis
siste gang Alf-Helge Aarskog fikk
slippe til på talerstolen i FHL,
eller det som nå heter Sjømat
Norge. (Foto: Thv jr.)
betyr utmeldelsen at det er
siste gang Marine Harvest får
styreledervervet i Sjømatrådet. Både FHL og NSL vil nå
jobbe knallhardt for at Marine
Harvest ikke får representere næringen i viktige verv
og funksjoner. Det er mulig
Marine Harvest tror at medlemsskapet i Norsk Industri vil
gi selskapet innflytelse. Vær
sikker på at Geir Ove Ystmark
og hans styre vil forlange at
FHL fortsatt skal bestemme
hva NHO skal mene i alle viktige sjømatpolitiske saker.
Om vi skal komme med en
liten påstand til slutt: Vi har
vondt for å tro at Ole-Eirik Lerøy, tidligere styreleder i FHL
og en kar vi alltid har oppfattet
som god lagspiller, føler seg
komfortabel med utmeldelsen.
Det gjør nok derimot John
Fredriksen, som alltid har likt å
kjøre sitt eget løp.
Så lenge Marine Harvest
har kort vei til sjefen over alle
sjefer, er det kanskje ikke
noe problem å stå på utsiden
av fellesskapet. Men det tar
mest sannsynlig slutt i 2017.
Da kommer en regjering som
foretrekker kollektive løsninger
og fellesskap, og som gjerne
låner ører til alle som mener at
Marine Harvest ikke på noen
måter representerer interessene til norsk oppdrettsnæring.
15
• nf's blå •
Stortinget
bestemmer
«All makt i denne sal» er
kortversjonen av at Stortinget
skal være det øverste maktorganet i Norge. Utsagnet stammer fra en tale Johan Sverdrup holdt 8. mars 1872 under
statsrådssaken i Stortinget.
Her sa den kjente Venstremannen blant annet:
«I det øieblik, at al Magt og
Kraft samles her i denne Sal
til Afgjørelse af Samfundets
høieste og vigtigste Anliggender, gaar der en stor Vækkelse ud over Landet.»
Sverdrup tullet ikke. Han
mente det bokstavelig. I snart
150 år har Stortinget kunnet
gjøre omtrent som det vil. I
praksis er det nesten ingen
grenser for hva de folkevalgte
kan vedta av lover og bestemmelser, så lenge det er flertall
for det. Noen universelle
unntak finnes sannsynligvis.
Stortinget kan f.eks. neppe
vedta en lov som pålegger alle
nordlendinger å bli slaver. Men
i det store og hele har Stortingsflertallet suveren rett til å
bestemme hva som er til det
beste for folk og land.
Noen synes å leve i den
villfarelsen at dette ikke
gjelder fisken i havet. Jurist
og professor Peter Ørebech
ved Norges fiskerihøgskole er
en av dem. Ørebech hevder
at fisken i havet er en felles
ressurs og at kystbefolkningen har en nedarvet rett til å
høste av denne. Det første er
riktig. Det andre er bare tøv,
og utgangspunktet for utrolig
mye bortkastet og misvisende
agitasjon og politisk arbeid.
Peter Ørebech, ulike aksjonister og sikkert også mange
fiskere og lokalpolitikere skulle
sikkert ønske at det var slik;
at kystbefolkningen hadde en
lovgitt rett til å drive fiske. Det
knytter seg jo både politiske
og økonomiske interesser
til en slik rett. Men holder vi
urfolksproblematikken utenom,
som definitivt ikke gjelder for
kystbefolkningen som sådan,
finnes det ingen nedarvede
rettigheter til noe som helst
som har med fiskeressursene
å gjøre.
Ingen eier fisken som
svømmer i havet. Når den går
i garnet eller på kroken er det
fiskeren som eier den. Alt i
mellom er det Stortinget som
bestemmer — hvem som skal
få fiske og hvor mye, hva de
skal betale for det, hvor og når
det skal skje og med hvilke
båter og redskaper. Ingen —
verken pensjonisten på Røros,
fylkesagronomen i Steinkjer,
kystfiskeren i Gjesvær eller
Kjell Inge Røkke i Asker har
mer rett eller større eierskap til
fisken i havet enn noen andre.
Alle er like prisgitt hva Stortinget måtte bestemme om hvem
som kan drive yrkesmessig
fiske.
Noen lesere vil sikkert
mene at vi bruker unødvendig mye plass på å gni inn
dette budskapet. Det er godt
mulig. Forklaringen er at folk
som Peter Ørebech, Brynjar
Østgård, som vi skal komme
tilbake til, og en rekke taleføre
personer i Norges Kystfiskar-
«All makt i denne sal» er ikke tull. Stortingets myndighet til å vedta lover er nesten uten grenser.
Det gjelder også om hvordan fisken i havet skal forvaltes. Det er Stortinget som bestemmer hvem
som skal få drive fiske i Norge. Ingen andre.
16
lag og ulike aksjonsgrupper
i Nord-Norge, fortsetter å
hevde at fiskerimyndighetene
underslår kystbefolkningens
nedarvede rettigheter, og at
fiskeripolitikken følgelig er i
strid med norsk lov. På denne
bakgrunnen kommer de med
en rekke feilaktige påstander
om at strukturpolitikken er et
systematisk og ulovlig ran av
kystbefolkningens rettigheter.
Slik er det altså ikke!
Brynjar Østgård er
advokat. I et innlegg i
«FiskeribladetFiskaren» 16.
februar skriver han at staten kan regulere fisket ut fra
miljømessige hensyn, men at
det ikke er like opplagt at den
står fritt til å regulere ut fra
næringsmessige eller andre
hensyn. Han skriver:
«La oss gjøre et tankeeksperiment: Stortinget bestemmer ved et lovvedtak at alt
torskefiske i norske farvann
skal samles i en kvote. Denne
kvoten skal være evigvarende,
og den skal tildeles Hans
Hansen, som tenker å selge
den til Fisk AS, som så kjøpes
opp at et engelsk investeringsfond, som i det alt vesentlige
eies av en kinesisk investor.
Norsk torskefiske er derved en
saga blott, og vi står i fjæra og
ser på utenlandske fartøyer
som soper med seg det som
er. De nordmenn som prøver
å fiske, blir tiltalt, dømt og
sendt i fengsel for tjuvfiske og
miljøkriminalitet. Er dette lov?
Kan Stortinget gjøre noe slikt,
eller er Stortingets myndighet
begrenset? Det kan ikke være
særlig tvilsomt at noe slikt har
Stortinget ikke adgang til å
gjøre.»
Eksempelet er morsomt.
Ordbruken gjør det også veldig klart hvem Østgård er på
parti med. «Utenlandske båter
som soper med seg det som
er», levner jo ingen tvil om
hva han mener om utenlandsk
eierskap. Men konklusjonen
er riv ruskende gal. «All makt
i denne sal» gjelder som sagt
bokstavelig. Dersom Stortinget
mener at den mest fornuftige
måten å forvalte torskebestanden på, er å overlate utøvel-
selskaper har altså evige rettigheter til fisken. Det eneste
som gjelder evig er Stortingets
rett til å forvalte den!
En spade for
en spade
De som hevder at kystbefolkningen har nedarvede rettigheter til å drive fiske, tar feil. Så enkelt er det. Båten
på dette flotte bildet heter i dag «Årøyfisk» og er hjemmehørende i Moskenes i Lofoten med merkenummer
N-56-MS.
sen av fisket til ett utenlandsk
selskap, står det flertallet fritt
til å vedta en slik lov. Østgårds
skrekkeksempel viser nettopp
hvor stor makt Stortinget har.
Hvor realistisk en slik utvikling
er, er en annen sak.
Som Ørebech lever
Østgård i den villfarelsen at
kystbefolkningen har rett til å
drive fiske. Han skriver:
«Tildelingen av evigvarende kvoter innebærer at man
gjør vold på de nedarvede
rettighetene som ligger til fellesskapet. Kvoteomsetningen
forsterker det uholdbare.»
Peter Ørebech og Brynjar
Østgård er sikkert ettertraktede foredragsholdere mange
steder i Nord-Norge. De har et
budskap kystbefolkningen liker
å høre. Men det de sier holder
ikke vann. Det er politikk og
ikke jus, uansett hvor lenge og
stabeisaktig de holder på sitt.
Faktum er at staten kan
skalte og valte med fiskeressursene akkurat som Stortinget måtte ønske. Det fremgår
ikke minst av Høyesteretts
dom i Voldstad-saken, der
rettens flertall ikke fant noe
ulovlig i at staten lurte Eivind
Volstad trill rundt. I 2005 lovet
Svein Ludvigsen at rederiets
strukturkvoter skulle vare evig.
I 2007 gliste Helga Pedersen
«æda bæda», og gjorde dem
tidsbegrenset igjen. Ikke nok
med det; i dommen understreker Høyesterett statens
betydelige handlefrihet. Usikkerheten som følger av dette
må fiskerne bare lære seg å
leve med, skriver Høyesterett.
Menneskerettsdomstolen
i Strasbourg ønsker ikke å
utfordre dommen.
Staten kan fritt flytte kvoter
mellom fartøygrupper og
dele ut så mange nye kvoter
som den bare måtte ønske. I
ekstreme tilfeller kan omrokkering av kvoter muligens utløse
erstatningsansvar, men i praksis er det lite som hindrer eller
begrenser statens rett til å
fordele fiskerettighetene som
den vil. Og denne retten er
selvfølgelig ikke begrenset til
bare å gjelde av miljøhensyn,
slik Østgård hevder. Stortingsflertallet bestemmer hvordan
fisken i havet skal forvaltes til
beste for landet i alle henseender, også økonomisk og
sosialt. Det står Stortinget fritt
å bestemme om fiskeressursene skal bidra til å opprettholde bosetting og sysselsetting
langs kysten eller gi mest mu-
lig penger i statskassa, f.eks.
ved å innføre en «fiskeskatt».
Ingen enkeltpersoner eller
Så til en annen sak som også
handler om forvaltningen av
fisken i havet. Her har vi mer
forståelse for de som hevder at fiskerimyndighetene
kjører urent trav. En av dem
er Hermann Klemet Hansen i
aksjonsgruppa «Gjenreis Kystnorge». Han skriver følgende
i et innlegg i avisen «Kyst og
Fjord»:
«I paragraf 9 i deltakerloven
heter det: I henhold til denne
paragrafen skal tillatelse til
å gå ut på fiske bare gis til
bestemt person eller selskap
for et bestemt fartøy. Det vil
således ikke være adgang til å
overføre en tillatelse til en annen person eller selskap».
Månedens morsomme
17
• nf's blå •
Kort sagt; kjøp og salg av kvoterettigheter er ikke tillatt.
Samtidig vet alle at det selges kvoter og kvoterettigheter
over en lav sko, og til svimlende summer. Myndighetene
«kamuflerer» denne handelen
ved å hevde at selger først
må tilbakeføre sine rettigheter
til staten, som deretter deler
dem ut igjen til kjøper. Strengt
formelt skjer det altså ingen
omsetning av kvoter. Kjøper
kan til og med søke forhåndsgodkjenning hos myndighe
tene, noe som automatisk
blir innvilget om de formelle
vilkårene for å drive fiske er i
orden.
Hermann Klemet Hansen er
med i aksjonsgruppa «Gjenreis
Kysten». På en måte har han
rett. Samtidig har han feil.
Etter vår mening har det utviklet seg en praksis på dette
området i strid med deltakerloven. Det har skjedd fordi
denne «handelen» er i statens
interesse. Og ikke bare det;
staten har vært en aktiv pådriver. For å unngå politisk støy,
har man gjemt seg bak streng
formaljus. Byråkratene i Nærings- og fiskeridepartementet
kan tvilholde på sin versjon,
og hevde at det aldeles ikke
skjer noe kjøp og salg. Det må
de gjerne fortsette med. Alle vi
andre har øyne i hodet.
Så kan man spørre om
denne handelen er ulovlig
eller i strid med Stortingets
intensjoner og ønsker! Svaret
er nei på begge. I en rettssak
er vi ikke et sekund i tvil om at
staten vil vinne frem. Rettsap-
paratet i Norge har alltid vært
servil overfor statsapparatet.
Stortingsflertallet vet dessuten
hva som skjer, og aksep
terer det. Politikerne ønsker
ordninger som gir lønnsomhet
i flåteleddet, og har med stort
flertall vedtatt de ordningene
som åpner for kjøp og salg
av kvoter. Folk som Hermann
Klemet Hansen har altså
rett, men samtidig feil. Det er
naturligvis utrolig irriterende,
men ingen ting han kan gjøre
noe med bortsett fra å skrive
harmdirrende leserinnlegg.
Så kan vi selvfølgelig, og
for å være ondskapsfull overfor skråsikre fiskeribyråkrater,
spørre hvorfor staten hvert
år deler ut enormt verdifulle
kvoterettigheter uten å ta betalt for det? 100 basistonn i
For den politiske ledelsen i
Fiskeridepartementet er det aldri
dumt å ha Vidar Landmark i
nærheten. Han vet mye. Kanskje
kan han også forklare våre lesere
hvorfor det ikke er subsidiering å
tildele verdifulle fiskerettigheter
gratis. Det gjør jo myndighetene i
realiteten hver gang det kjøpes og
selges fiskebåter. (Foto: Therese
Tande)
ringnot er verdt 70 millioner
kroner. Ved salg av en fullstrukturert ringnottråler tildeler
følgelig staten kvoter verdt
450 millioner kroner uten å ta
ett rødt øre i betaling. Er ikke
det ulovlig subsidiering?
Uansett mener vi at Stortinget bør gjøre noe med deltakerlovens paragraf 9, slik at vi
heretter kan kalle en spade for
en spade.
GanDaLF
scanvacc.com
18
Hans Morten Sundnes
En for alle — alle uten en!
Marine Harvest ASA var «kjerringa mot strømmen» i FHL, og terget på seg nesten alle. Hvorvidt selskapets overgang til
Norsk Industri betyr at årsmøtet i Sjømat Norge vil reagere på denne måten hver gang viktige saker står på dagsorden, er
en annen sak. Vi tror ikke det. Interessemotsetningene både i landindustrien og oppdrettsnæringen er der fortsatt. Men noe
mer samhold blir det ganske sikkert. (Foto: HMS)
MARSSOLA GLIMRER MED sitt
nærvær. Bodø har gjort seg mer
enn lekker for årsmøtet i Norges
viktigste sjømatorganisasjon. Nytt
kulturhus er på plass, snurperne
paraderer inn mot sildoljefabrikken,
en liten ærfuglkoloni boltrer seg
utenfor kaia og først og fremst har
man reist et rankt og blankt hotell
til å huse FHL. FHL trenger plass.
Erna er på vei. Ny havbruksmelding er lagt frem. SalMars Leif Inge
Nordhammer får tilsnakk av security
for ikke å ha navneskiltet på seg.
FHL-styremedlem Elin Tveit Sveen
kommer denne gangen sørfra etter
å ha deltatt i skreifiske-VM. Sverre
Søraa har forberedt spørsmål til
statsministeren. Lisbeth BergHansen har forberedt en spørsmålsrekke til fiskeriministeren. 360
mennesker er i salen, og de har til
enhver tid tilgang til megaskjermer
der talere og presentasjoner vises i
flere kameravinkler.
Ellers scenevante, enn så lenge
FHL-styreleder Gunnar Domstein,
blir rett og slett satt ut når han
skuer ut over folkehavet. Bodø er
helt stille noen sekunder før den velkjente, klangfulle tenorrøsten igjen
lyder, med et like velkjent budskap:
«Fiskerinæringen trenger en tydelig
stemme, og den stemmen skal
være FHL.» Neste gang han ser ut
over havet, vet han at det noen som
mangler: Hvor er Marine Harvest?
«ETTER HVA JEG HAR HØRT, er
Marine Harvest i Chile», melder
FHL-informasjonssjef Øyvind Haram, uten å tone ned det ironiske i
at Marine Harvest-toppene er på vei
til konkurrerende Chile mens den
øvrige laksenæringen møter norske
ministre, meldinger og fremtiden i
Bodø. Det er jo på dette årsmøtet
FHL skal bli Sjømat Norge, for
å gjøre seg enda mer tydelig og
samlende.
Men det var altså fem dager før
det samme årsmøtet, at Marine
Harvest meldte seg ut. Bransjeorganisasjonen er for vekstkåt, for lite
lusevarsom og for egenrådig i den
forstand at organisasjonen agerer
politisk uten å ha hele medlemsmassen i ryggen, sier Marine
Harvest. I samme åndedrag tar
man med seg de vel seks årlige
millionene selskapet til nå har tilført
FHL-økonomien over til søsterorganisasjonen Norsk Industri. Der
kan de drikke pausekaffe med de
19
gjøre som de vil», var kortversjonen
vi noterte fra fôrprodusenthold i
baren etter middagen. «Nå er vel
Sjømat Norge blitt småbrukarlaget»,
sier en spøkefull Trond Williksen i
AKVA Group neste dag.
Et megetsigende
bilde. Under
årsmøtet i Bodø
takket Gunnar
Domstein av
etter syv år som
styremedlem i
FHL, de siste fire
som styreleder.
Samtidig skiftet
organisasjonen
navn til Sjømat
Norge. Slik sett ble
det altså dobbelt
takk for oppmerksomheten.
(Foto: HMS)
virkelig store industriaktørene i
Norge, samt med knippet av havbruksleverandører, som i hvert fall
i skrivende stund også er medlem i
Norsk Industri.
Og hvor er så FHL-styremedlem
Alf-Helge Aarskog på den vakre og
viktige dagen i Bodø? — Han har
meldt forfall, sier påtroppende styreleder Inger-Marie Sperre, som ikke
hadde sett noen grunn til å spørre
om grunnen til forfallet. Det er ingen
tvil. Enten vi snakker om gode
Møt oss på
Lofot Fishing
20
gamle FHL eller enda bedre, nye
Sjømat Norge, har landets største
sjømatselskap forlatt skuta.
Og skal vi være ærlige, var det
flere som snakket om sola enn om
John Fredriksen disse møtedagene.
I forsøket på å snuse stemningen
rundt hendelsen, konkluderte vi
med at noen syntes det var trist,
noen syntes det var greit og ingen
satt i sjokk. Aarskog & co. hadde for
lengst varslet at de faktisk vurderte
utmelding. «De har en tendens til å
ALLEREDE PÅ UTMELDINGSDAGEN 13. mars — merk datoen
— hadde Gunnar Domstein markert
at han stilte seg uforstående til alle
punktene i farvel-erklæringen. Men
han ville verken kritisere valget
eller egge til strid mot utbryteren. Vi
snakket med sentrale aktører som
sirklet rundt ordet «usolidarisk», og
poengterte at Marine Harvest hadde
fellesskap og samarbeid å takke for
at de er der de er i dag. Men verken
styreleder Ole-Eirik Lerøy eller
konsernsjef Alf-Helge Aarskog var
der den dagen, og vi hadde bare
konkurrenter og tidligere organisasjonsfeller å snakke med. SalMars
Leif Inge Nordhammer har ingen
synspunkter på utmeldingen, men
ser ikke bort fra at den er et ledd
i Marine Harvests arbeid med å
«brande» seg selv.
— De har jo vært opptatt av å
markere en forskjell fra resten av
næringen ved å bygge fôrfabrikk,
satse på ASC-standarden og flere
andre ting, kommenterer SalMarsjefen, som regner med at den nye
situasjonen kan åpne for muligheten
til en samling i midten. Cermaqs Jon
Hindar var blant dem som reiste seg
mens statsrådene var i lytteposi-
Harvest-folk ut av FHL-systemet,
men ser også muligheten for en
oppside.
— Det er jo selskaper som har
holdt seg utenfor FHL på grunn av
Marine Harvest, og som nå signaliserer at de kan tenke seg inn igjen,
sier Sveen.
Nye vedtekter og nytt navn bereder jo også grunnen for en god del
nye medlemmer. Leverandørbedrif-
ster vi blant annet kjenner fra Stolt
Seafarm.
Marine Harvest er den aller mest
internasjonale aktøren, notert på
New York-børsen, med hovedeier i
London og Kypros og med en betydelig del av produksjonen i andre
land, ikke minst Chile. Verden er
lekegrinden, ikke Sjømat Norge.
Er de så grønnere enn andre, og
fortjener de hurrarop fra Oddekalv
Hans
Morten
Sundnes
har jobbet
i "Norsk
Fiskerinæring" som
journalist
siden
1997.
Elisabeth Aspaker var neppe fornøyd med FHL’s kommentarer til den nye stortingsmeldingen om vekst i havbruksnæringen.
Men som man sår, så høster man. På flere viktige områder foreslår jo regjeringen omtrent det stikk motsatte av det FHL
kom med av innspill. Til høyre nyvalgt styreleder i Sjømat Norge, Inger-Marie Sperre. Hun ser heller ikke fornøyd ut. (Foto:
HMS)
sjon, og som priset verdien av samarbeidsevnen i næringen. I pausen
etterpå sluttet han seg til dem som
synes det er trist å miste storebroren ut av rekkene, men han tror slett
ikke Marine Harvest forsvinner som
en å samarbeide med.
— Det er synd at de går ut, men
Marine Harvest gjør det som er best
for dem. I Cermaq er vi enda mer
overbevist om at det rette er å forbli
i fellesskapet, og at man på sikt er
best tjent med å innrette seg etter
flertallsavgjørelser i saker organisasjonen jobber med, mener Hindar,
som har store forventninger til å
få Cermaqs egen Geir Molvik inn i
FHL-styret.
Det er også de som ser positivt
på at Marine Harvest ender utenfor.
Det reduserer spenninger i styret.
Adm. direktør i Nordlaks Produkter,
Roger Mosand, hadde ikke så mye
positivt å si i den anledning. Eller
for å si det omtrent slik han sa det:
«Da kunne de ha hoppet av før
de hadde rukket å gjøre så mye
ugagn.»
Elin Tveit Sveen i Svanøy
Havbruk og FHL-styret synes det
er kjedelig å miste dyktige Marine
tene kan nå få slippe helt inn i stua
til nyskapingen Sjømat Norge.
— Spørsmålet er på agendaen,
bekrefter AKVA Groups Trond Willik
sen, men signaliserer ingen planer
om solobevegelser a la Marine Harvest. Under årsmøtets andre dag
stilte avtroppende styreleder Gunnar
Domstein seg fremdeles undrende
til Marine Harvests beslutning, men
optimistisk til å komme sterkere ut
på sikt.
SKAL VI OPPSUMMERE inntrykkene av det som har skjedd innen
Marine Harvest-flyet lander i Chile
eller ledelsen dukker opp på taler
stoler andre steder, kan vi forsøke
oss med følgende:
Marine Harvest er størst og faktisk store nok til å klare seg utenfor
fellesskapet med andre havbruksaktører. En god stund i hvert fall.
Marine Harvest er noe for seg selv.
De har en hovedaksjonær som
er noe for seg selv, en styreleder
som er det og utvilsomt også en
adm. direktør. Nå er de i ferd med
å lukke seg — et handlingsmøn-
etter skiftet? Nei, mener de fleste
i næringen, og viser til at Marine
Harvest girer opp i Chile. Deremed
har de muligheten til jevn gass i
Norge. Redusert utbud fra norske
anlegg er den beste måten å løfte
prisen for Chile-fisken. Utmeldelsen
av Sjømat Norge med tilhørende
festtaler er ikke et grønt grep, men
et grep for å sikre grønt omdømme
og profilere seg som bedre enn de
andre. Mener de andre. Samtidig
skal man være litt forsiktig med å si
at Marine Harvest ikke har en miljørettet og langsiktig agenda.
— Målet vårt er ikke vekst, men
profitt, sa Marine Harvest-styreleder, Ole Eirik Lerøy under NASF i
Bergen. Det er uansett hovedtanken
bak skiftet av NHO-hatt, og ingen er
egentlig i tvil om at valget til Marine
Harvest er rasjonelt i så måte. Ingen
er heller i tvil om at det er litt surt for
styret og ledelsen i Sjømat Norge.
Men møtet og generalforsamlingen
i Bodø gikk uventet glatt og stille for
seg. Sjømat Norge ser ikke ut til å
ha problemer med å tale med en
stemme.
Men det er ikke riktig stemmen til
hele sjømat-Norge.
21
• Brev fra leserne •
Herr redaktør:
Gunnar Sætersdal
I en oppsummering om «50 på topp» i «Norsk Fiskerinæring»
nr. 1 i år, har redaktøren et sleivspark om Gunnar Sætersdal.
Det lyder slik:
«For egen del var Gunnar Sætersdal uaktuell. Han var totalt
uimottagelig for kritikk i en periode da havforskerne gjorde store
feilvurderinger».
Etter å ha jobbet tett med Gunnar Sætersdal både som
statssekretær og spesielt i mine fem år som Fiskeridirektør
(1973-78), er denne karakteristikken veldig urettferdig. Jeg må
derfor be om spalteplass for å korrigere det feilaktige inntrykk
som er skapt.
Havforskningsinstituttet (HI) sto fremfor et generasjonsskifte
på slutten av 60-tallet. Gunnar Rollefsen var på vei ut, det samme gjaldt ledende forskere som Finn Devold og Jens Eggvin.
En ny generasjon var på vei inn, men det var ikke helt enkelt å
peke ut den neste lederen blant disse. I ettertid ser vi at flere
etter hvert utviklet betydelige lederegenskaper. Det var behov
for en klar og sterk ledelse av HI. Da direktørstillingen ble utlyst i
1969, søkte ikke Gunnar Sætersdal, som da hadde en direktørjobb i FAO. Vi var imidlertid klar over at Sætersdal kunne være
interessert, og uten å gå i detalj om det som skjedde i mellom
tiden, søkte han ved andre gangs utlysning.
Ansettelsen av Sætersdal var etter min vurdering et meget
godt valg. Sætersdal tiltrådte sommeren 1970, og var faglig meget sterk. Dette var spesielt viktig på 1970-tallet, med nedfiskede sildebestander, ikke bare av norsk vårgytende sild, men også
av Nordsjøsilda. Videre var det store utfordringer i Barentshavet
både når det gjaldt torsk og lodde. Sætersdal stilte i fremste
rekke i ressurs-debattene på 1970- og 80-tallet.
På første halvdel av 1970-tallet startet HI og Fiskeridirektora
tet arbeidet med å skaffe grunnlags-materiale for forhandlingene
om deling av felles fiskebestander med Sovjet og EU, slik at
Gunnar Sætersdal (1922-1997) var direktør ved Havforskningsinsti
tuttet fra 1970 til 1985. Han var utdannet marinbiolog, og professor II
ved Universitetet i Bergen fra 1977 til 1992. Under andre verdenskrig
var han medlem av Kompani Linge. Dette bildet ble tatt i 1970. (Foto:
Eirik Sundvor)
Norge var best mulig forberedt da de økonomiske sonene ble
opprettet i 1977. HIs bidrag var svært viktig i disse forhandlin
gene, og Sætersdal sto helt sentralt i dette arbeidet.
Jeg understreket Sætersdal faglige styrke. Administrasjon
likte han ikke så godt, og han brukte vel kanskje ikke så mye tid
på journalister. Når dette er sagt, husker jeg godt at Thorvald
Tande sr. mange ganger stilte spørsmål
om forskernes tilrådninger, spesielt om
torsken. Mange av spørsmålene var
utvilsomt relevante, og svarene kanskje ikke alltid like utfyllende. Men å gi
Sætersdal skylden for «havforskernes
feilvurderinger», er svært urettferdig.
Da tror jeg man bør lete etter andre
navn og andre tidsepoker.
Sætersdal sluttet som direktør i 1985.
Han brukte sine siste arbeidsår på å
gjennomgå og bearbeide materialet som
var innhentet fra fartøyet «Dr. Fridtjof
Nansen» i mange u-land. Det er vel få
norske u-hjelps prosjekter som har vært
så vellykket.
mvh Knut Vartdal
Ålesund mars 2015
I 1975 tok Gunnar Sætersdal initiativet
til at Norad og FN sammen bygde FF
«Dr. Fridtjof Nansen». Før han døde rakk
han å gjøre ferdig en rapport for FAO
om aktivitetene til dette forskningsskipet
gjennom to tiår.
22
Fisk- og havbrukskalender
APRIL 2015
Årsmøte i Rogaland Fiskesalgslag SA, Stavanger Se: rogfisk.no
14.-16. april
10. april
Sjømat på Sørlandet-konferansen, Rosfjord Strandhotell, Lyndal
Se: sjomat-sorlandet.no
Årsmøte i Vest-Norges Fiskesalslag Se: vnf.no
Lofotfishing 2015, Kabelvåg
Se: lofotstand.no
16. april
17.-19. april
20. april
Master Conference 2015, Hotel Bloom, Brüssel, Belgia
Se: seafood.no
21. april
Årsmøte i Norsk Industri (Maritim), Oslo
Se: norskindustri.no
21.-22. april
Tariffkonferansen 2015, Gardermoen
Se: nhomatogdrikke.no / fhl.no
21.-23. april
BRUSSELS EXPO, Brüssel, Belgia
Se: seafoodexpo.com/global
23.-24. april
Årsmøte i Fiskarlaget Vest, Haugesund
Se: fiskarlaget.no
Årsmøte i Skagerakfisk SA, Kristiansand
Se: skagerakfisk.no
Årsmøte i Pelagisk Forening, Bergen
Se: pelagisk.net
24. april
29.-30. april
MAI 2015
02. mai
Årsmøte i FURUNO Forhandlerforening, Milano
Se: furuno.no
04.-05. mai
Landsstyremøte i Norges Fiskarlag, Trondheim
Se: fiskarlaget.no
07.-08. mai
Årsmøte og 70 årsjubileum i Sunnm. og Romsd.Fiskesalslag, Ålesund Se: surofi.no
07.-08. mai
Årsmøte i Norges Sildesalgslag, Hotel Rica Ørnen, Bergen
Se: sildelaget.no
Årsmøte i Fiskernes Anforsyning SA, Tromsø
Se: fiskernes-agnforsyning.no
20.-21. mai
Årsmøte i Norges Råfisklag, Radisson Blu Hotel, Tromsø
Se: rafisklaget.no
Styremøte i FHL
Se: fhl.no
08. mai
28. mai
JUNI 2015
02.-03. juni
Midt-Norsk Fiskerikonferanse 2015, Kristiansund
Se: rafisklaget.no
03.-04. juni
Seniortanken for havbruksnæringen, Bergen
Se: seniortanken.no
08.-12. juni
Makrellseminar i Tokyo, Japan og Busan, Sør-Korea Se: seafood.no
10.-11. juni
Årsmøte i Fiskarlaget Midt-Norge, Prinsen Hotel, Trondheim
Se: fiskarlaget.no
AUGUST 2015
Solstrandseminaret, Os
Se: ewos.no
18.-21. aug
13. aug
Aqua Nor 2015, Trondheim
Se: aqua-nor.no
21.-22. aug
Årsmøte og 100 årsjubileum i Møre og Romsdal Fiskarlag, Ålesund
Se: fiskarlaget.no
SEPTEMBER 2015
07.-08. sept
Se: fiskarlaget.no
17.-18. sept
Årsmøte i Fiskarlaget Nord, Tromsø
Se: fiskarlaget.no
Styremøte i FHL
Se: fhl.no
24. sept
24.-25. sept
Årsmøte i Nordland Fylkes Fiskarlag, Bodø
Se: fiskarlaget.no
24.-25. sept
Generalforsamling i AIPCE, Bergen
Se: aipce-cep.org
OKTOBER 2015
07.-09. okt
DanFish Internatinonal, Aalborg
Se: danfish.com
19.-20. okt
Se: fiskarlaget.no
Ønsker du å tipse oss om et arrangement? Send mail til [email protected]
23
Perkins
Perkins
Driftssikkerhet samt rimelig pris
på motor og reservedeler gjør
Perkins til en god investering.
Aggregatmotorer:
- 415GM ............................ 10,5 kWe
- 422GM ............................ 16,0 kWe
- 422TGM .......................... 22,0 kWe
- 44GM .............................. 38,0 kWe
- 44TGM ............................ 51,0 kWe
- 44TWGM ......................... 65,0 kWe
- 6TG2AM .......................... 85,0 kWe
24
Spør oss om Perkins
- du vil ikke angre
SANDNES
Beta Marine AS
tlf: 92 86 65 01
RØYKSUND
Røksund
Mek. Verksted
tlf. 52 83 66 43
BERGEN
Marine &
Industrisalg AS
tlf. 55 33 66 88
MÅLØY
Johansen Slip &
Mek Verksted AS
tlf. 57 85 29 20
KRISTIANSUND
Jemar Norpower AS
tlf. 71 56 64 30
TRONDHEIM
A/S Industri og
Marine Diesel
tlf. 73 51 10 05
RØRVIK
Namdal Maritime AS
tlf. 74 39 17 80
SANDNESSJØEN
Jarle Jacobsen Slip
og Mek Verksted A/S
tlf. 75 04 72 23
mob.91316378
Fremtidsmotorer for yrkesbruk:
M92 ........................................ 82 ahk
M130C ................................ 127 ahk
M185C .................................... 182 ahk
M215C .................................... 202 ahk
®
2400 o/min
2600 o/min
2100 o/min
2500 o/min
BODØ
Kr. Eilertsen AS
tlf. 75 50 40 00
LØDINGEN
Lødingen
Mekaniske AS
tlf. 76 93 30 40
SVOLVÆR
E Steffensen
v/1500 o/min
v/1500 o/min
v/1500 o/min
v/1500 o/min
v/1500 o/min
v/1500 o/min
v/1500 o/min
Dieselservice AS
tlf. 76 07 09 52
MYRE
Finn Åge Klo
tlf. 76 13 23 00
TROMSØ
JH Motor Nord AS
tlf. 77 61 05 10
HAMMERFEST
Båt og Motor AS
tlf. 78 40 77 50
Øystein Sandøy
Stormen og gleden,
de vandrer til hope
Det har ikke vært mye fred for rumpa så langt i år. Mye dårlig vær har preget fiskeriene i Nordøst-Atlanteren. Og
værgudene spør ikke hvor båt og mannskap kommer fra. Her er det en islandsk fiskebåt som får kjørt seg.
NYLIG HJEMKOMMET FRA godt
og vel en måneds garnfiske etter
storsei i Nordsjøen og på Mørebankene, merker man at man ikke er
20 år lenger. En godt brukt skrott
som nærmer seg faretruende 60
trenger noen dager på å komme
seg i vater. Ikke det at vi har opplevd et brottfiske uten like. Det har
gått mer på det jevne, med stort
sett brukbare dager og et ukekvantum på mye rundt 60-70 tonn.
I år kom vi oss også i EU-sonen,
og selv om vi ikke fikk full uttelling
tøyde «Loran», «Vonar», «Nesbakk», «Fiskenes» og «Fjellmøy»
turene vestover såpass at de fikk
med seg godt med fisk fra disse
farvannene.
Vi gikk hjemover litt før vi hadde
tenkt. Det var meldt full storm,
og vi ville kaste bruket i området
Mebotnen/Svatongane før det brøt
løs, samt å losse mens det raste
fra seg. Og raste gjorde det! Det
ble innledningen til en formidabel
uværsperiode. Lavtrykkene kom på
løpende bånd og det var knapt ro
under rumpa en eneste dag. Værmeldingene på yr.no ble studert
inngående, uten at det var særlig
trøst å finne. En liten «heng» noen
timer, så var det på’n igjen.
Det blir travelt å arbeide på
denne måten. Jeg vil tro at også
resultatene hadde vært noen hakk
bedre hvis vi hadde hatt en noe
mer samarbeidsvillig Rasmus på
vår side. Men slik er det. Vårherre
har eneveldig makt over været,
selv om jeg enkelte dager hadde
en mistanke om at en viss Erik
nede i kjelleren hadde stjålet tømmene. Felles skjebne er heldigvis felles trøst, og svoger Helge
Norheim på «Vesterhav» rapporterer om elendige driftsforhold med
snurrevaden etter torsk og hyse
utenfor Vesterålen. Per William Lie
på «Libas» er rimelig mørbanket
etter turene på kolmula i internasjonalt farvann.
MEN SÅ VAR DET LYSPUNKTENE, og de finnes. Seifisket er
noe bedre enn i fjor, dårlig vær til
tross. Både garnbåtene og trålerne
opplever et fiske som har løftet seg
betraktelig, og det gledeligste av
alt: Prisene er gode! Garnseien har
stort sett blitt omsatt til 16-17 kroner samfengt, og da ytrer vi ikke ett
eneste klagende ord. Prisene falt
litt utover i februar, men har siden
klatret litt igjen. DET er sjelden kost
midt i et sesongfiskeri.
Vi takker og bukker, og lossingene har som vanlig gått på
skinner hos Brødr. Sperre på
Ellingsøya. De senere årene har vi
hatt stort sett fast tilhold der, med
forhåndsavtalt pris fra tur til tur. Det
har fungert ypperlig. Kjartan Stokke
gir selvsagt ikke ved dørene, men
er ellers en særdeles trivelig og
omgjengelig kar som vi kan snakke
med på ordentlig vis. Litt godmodig
kjekling blir det saktens innimellom,
men vi kjenner hverandre godt og
25
Om noen hos Nils Sperre AS (bildet) skulle lese denne kommentaren, ta bare
kontakt med Øystein Sandøy. Han ser ikke bort fra at fiskerne kan være med på et
spleiselag for å få på plass en ny ismaskin på kaikanten. (Foto: Thv jr.)
er fullt ut komfortable med å ha et
noenlunde fasttømret forhold til en
gitt kjøper. Kjartan forsyner stuertene våre med god klippfisk, og er
selvsagt en mer enn velkommen
gjest ved middagsbordet ombord.
Et lite skår i gleden er det imidlertid. Inntil i vinter var det så såre enkelt å gjøre klar til ny tur. Vi kunne
forhale noen meter fra Brødr.
Sperre og over til Nils Sperre for
å ta ombord ny is. Det kan vi ikke
lenger. Det allestedsnærværende
Mattilsynet fant i sin visdom ut at
isanlegget til Nils Sperre ikke til
fredsstilte dagens krav, hva de nå
enn måtte være. En større opprustning til et solid pengebeløp måtte
til, og det så ikke Nils Sperre seg
syne med. Islevering er visstnok et
slags nullsumspill; et sevicetilbud
som i deres tilfelle har inngått i den
totale pakken. Dermed må vi enten
til Fosnavåg eller Måløy, og blir
det sistnevnte er det en betydelig
omvei. Jeg har forståelse for at
Nils Sperre gjør som de gjør, men
ser ikke bort fra at om flåten hadde
fått en forespørsel om å være med
på å sponse opprustningen av
isanlegget, så ville man ikke vært
fremmed for det. Iskvaliteten var
ypperlig, og det var så velsignet
enkelt å få ny is der og da ved
samme kai.
En betydelig del av de større båte-
26
ne satser nå for fullt på rundfrysing,
men ennå er vi mange som iser
seien. Spesielt de mindre båtene
har knapt nok noe valg. Hvis Nils
Sperre & Co leser dette, må de
mer enn gjerne ta kontakt for en
nærmere diskusjon om temaet.
JEG HAR AV OG TIL LURT på om
Mattilsynet noen gang reflekterer
nærmere over hvilke sleder de
legger i veien for god, lønnsom
verdiskaping. Hvor mange oppegående bedrifter har de bidratt aktivt
til å få lagt ned? Jeg forundres ikke
over at mange bedriftsledere kommer i tvende tvil om hvorvidt det
man driver med er bryet verdt, etter
en strøm av pålegg fra nevnte etat
som for edruelige mennesker fortoner seg nærmest meningsløse.
I våre dager er lokalene til industrianleggene i «mint condition», og
jeg skulle ønske at bedriftseierne
med lov i hånd kunne sette nevene i siden med følgende tilsvar:
«Kom med dokumentasjonen som
sier at x antall personer har vært
skadelidende på grunn av de forholdene du påpeker. Har ikke, må
du vennligst pakke snippesken og
forlate lokalet.» Det er kort og godt
blitt litt for enkelt å være eneveldig
småkonge innenfor sine uangripe
lige paragrafer.
FOR NOEN DAGER SIDEN inviterte Fiskebåt i Ålesund til et møte
for line- og garnmedlemmene.
Fremmøtet var bra, og det er alltid
hyggelig å treffe gode kolleger ansikt til ansikt, utveksle erfaringer og
røverhistorier og sitte sammen ved
et lunsjbord. På agendaen sto blant
annet eventuelle deltakerordninger
i linefisket på Flemish Cap og ved
Grønland, økonomien i det vi driver
med og selvsagt strukturordningene i lys av Volstad-dommen.
Hva gjelder det siste, må vi antakelig bare se i øynene at toget er
gått for tidsuavgrensede kvoter,
som for de fleste var den ideelle
løsningen. Nå må vi koke i hop en
plan B. En mulighet kan være å få
gjennomslag for at grunnkvoten
på det enkelte fartøy økes etter en
faktor i takt med hvor mye man har
strukturert. Skrekkscenarioet er
selvsagt et rederi som stiller med
nybygget båt, for så dagen etter å
se kvotegrunnlaget redusert fra 5 til
1. Det heter seg at strukturkvotene
skal falle tilbake til vedkommende
fartøygruppe, men vi vet alle at
dette er beheftet med stor politisk
risiko. I verste fall våger ikke en
kjeft å fornye driftsmiddelet sitt, og
da sitter vi før eller senere med en
flåte som er så foreldet at denne
driftsformen dør ut av seg selv. Det
vil nok enkelte kretser applaudere,
men det kan umulig være ønskelig
at en flåte som har vist seg levedyktig i gode og onde dager bukker
under på grunn av smålig politisk
tautrekking.
DET BRINGER MEG INN PÅ
temaet økonomi. Fjoråret ble langt
bedre enn forventet, og 2015
tegner så langt bra. Men Kåre
Furnes har rett når han sier at
dagens gode priser først og fremst
kan henges på knaggen merket
«valuta». Det har lite og intet å
gjøre med at verdensmarkedet
plutselig har fått øynene opp for
norsk linefanget råstoff, og springer
beina av seg for å få fatt i fisken
vår. Verdensøkonomien spiller på
lag med oss for en gangs skyld,
men vi vet at dette kan snu over
natten. Det er dessverre slik at selv
i alminnelig gode år, blir det ikke
overvettes mye igjen på bunnlinjen
i de enkelte rederiene. I hvert fall
ikke så mye at man uanfektet kan
gi seg i kast med prosjektering av
nybygg.
Når det gjelder linefisket på Flemish Cap, er det mye den gamle
historien. En båt fikk full uttelling,
og dermed hiver flere seg på. Et
fiske og en kvote, som ville gitt et
flott resultat for en eller to båter,
måtte i år deles på fire. Det var
«Loran», «Atlantic» og begge
«Geir»-båtene. Dermed var det
hele unnagjort på en god uke. Nå
gjorde heldigvis alle båtene en god
tur, men det var mye i kraft av at
de avsluttet turen på andre felt.
«Geir»-båtene gjorde seg ferdige
ved Grønland, «Atlantic» på Færøyene og «Loran» med seigarn på
Steinbota. Men det er lite ønskelig
at man stuper av gårde før jul for å
være i posisjon nyttårsaften, og så
fisker alt hva remmer og tøy holder
for å få et størst mulig stykke av en
begrenset kake. Forringet kvalitet
kan fort bli resultatet, og i verste
fall blir det verken alt eller halvt for
noen. For vår del er vi bare glade til
at vi ikke har båt og kapasiteter nok
til å hevde oss i dette rotteracet.
Vi holder oss langt unna, men jeg
håper at aktørene kommer frem til
ordninger som sikrer dem som tar
den lange turen over et stormpisket
Øystein Sandøy
er skipper og
medeier
i linebåten
M/S "Sjøvær".
Han er bosatt
ved Måløy.
Høyesterett har gitt klar beskjed;
fiskerne må bare lære seg å leve med
ustadige fiskeripolitikere. Staten
kan i realiteten gjøre omtrent som
den vil. I lys av Volstad-dommen
konstaterer Øystein Sandøy at toget for
tidsuavgrensede kvoter er gått.
Atlanterhav vinterstid en mer enn
solid lønn for strevet.
Se så! Sorgen og gleden, de vandrer til hope. Til tross for litt malurt
i enkelte beger og mange mørbankede skrotter, både håper og
tror jeg at de aller, aller fleste kan
runde av vinteren i fin stil og si som
Ivar Medaas:
Begge «Geir»-båtene gikk i år til Flemish Cap. «Loran» og «Atlantic» også. Alle
fikk etter sigende en god tur, men for fremtiden må vi finne ordninger som sikrer
at de som tar den lange turen over Atlanterhavet får skikkelig lønn for strevet,
mener Sandøy. Her et fint bilde av «Geir II».
«Forutan ost og smør,
men fisk i nord og sør.
No fekk dei peng i lomma,
og var i godt humør.»
27
COASTAL HANDYMAG
Autoline utstyr på båt med begrenset plass
ombord Mer informasjon: www.mustadautoline.com
Mustad Autoline AS
Tlf: 70 10 75 80
[email protected]
www.mustadautoline.com
28
r stand
å
v
å
p
r
roduk te
Se nye p
ishing!
f
t
o
f
o
L
No 9 på
Lov og rett
Skal sjømatindustrien
få eie fiskebåter?
Om Tveterås-utvalgets forslag til oppmyking av deltakerloven.
Hvem skal kunne eie fiskebåter? Om det strides ikke bare de lærde, men også næringens aktører på sjø og land. Er det
kun aktive fiskere ombord og reder på land som kan eie, eller skal deltakerloven liberaliseres slik at også nøkkelpersonell
på land kan regnes som aktive. Og hva med fiskeindustrien? Skal den kunne eie fiskebåter? Her et artig motiv av
ringnotsnurperen ”Elisabeth” som speiler litt av problemstillingen; sjø eller land? (Foto: Rune Kvamme)
I utredningen av sjømatindustriens rammevilkår (NOU 2014:16)
foreslår et flertall i Tveterås-utvalget at deltakerlovens paragraf 6
bør endres slik at også fiskeindustribedrifter kan eie fartøy og fiskekvoter. Hovedregelen om majoritetseierskap til «aktive fiskere» skal
riktignok videreføres, men flertallet
vil foreta en markert utvidelse av
rammen for dispensasjon.
Det sentrale vilkåret for slik
dispensasjon skal være at virksom
heten har en «reell økonomisk forbindelse til norske kystsamfunn».
Flertallet forutsetter videre at en
slik endring ikke skal rokke ved det
gjeldende «nasjonalitetskravet»,
herunder den felles forståelsen
som uttrykkes i vedlegget til EØS
avtalen. Utvalget er ikke helt tydelig på dette området, men det er
nærliggende å forstå flertallet slik
at sjømataktører som eier fiskebåter på dispensasjon, må oppfylle
nasjonalitetskravet.
Vi får tro på utvalget når det uttaler at opprettholdelse av nasjonalitetskravet må være avgjørende
for innføringen av den foreslåtte
dispensasjonsadgangen. Den
omfattende utredningen som nå
er igangsatt vil forhåpentligvis
avklare hvorvidt det etablerte
«juridiske forsvarsverket» mot
utenlandsk majoritets-eierskap
i norske fiskebåter kan opprettholdes.
Med dette forslaget ønsker
utvalget å skape en fleksibilitet i
organiseringen av verdikjeden,
herunder å åpne for vertikal inte
grering og samhandling mellom
fangst og foredling. Gjennom vil
Ole-Martin Lund Andreassen er
partner ved Steenstrup Stordranges
kontor i Tromsø, og jobber mye med
sjømatjuss. Med kontorer i Tromsø,
Trondheim, Ålesund, Bergen, Tønsberg
og Oslo kan Steenstrup Stordrange
bistå sjømatnæringen langs hele
kysten. Selskapet er fast advokat for
Norske Sjømatbedrifters Landsforening,
og publiserer bloggen fiske-juss.no.
29
Fiskeriminister
Elisabeth Aspaker
liker mye av det
Ragnar Tveterås
og hans utvalg
har kommet med.
Men alt er ikke
like opplagt.
Artikkelforfatter
Ole-Martin Lund
Andreassen er
en av dem som
mener utvalget
har vært litt
for optimistisk.
(Foto: Therese
Tande)
kåret om en økonomisk forbindelse
mellom virksomheten og kystsam
funnet, ønsker utvalget å sikre
at verdiskapingen også kommer
kystbefolkningen til gode.
Debatten må selvsagt først og
fremst dreie seg om hvorvidt en
liberalisering av aktivitetskravet
i deltakerloven vil gi de ønskede
effektene. Men man må også
vurdere om mulige ikke tilsiktede
virkninger knyttet til eierkonsentrasjon og befolkningsutvikling lokalt
er innenfor en samfunnsmessig forsvarlig ramme. Mitt bidrag i denne
debatten er å se nærmere på
utvalgets egen forutsetning om at
verdiskapingen for kystsamfunnene
kan sikres gjennom den foreslåtte
endringen av loven.
forbindelse» mellom den som gis
dispensasjon til å eie fiskebåter og
«kystsamfunnet».
Så lenge de kommersielle
behovene er sammenfallende med
formålene med en slikt regelverk,
settes ikke vilkår og regler under
press. Utfordringen oppstår når re-
gelverket innebærer kommersielle
begrensninger for den som har fått
dispensasjon. Satt på spissen betyr
dette at forvaltningen må evne å
fremtvinge en etterlevelse av de
pliktene som følger tillatelsen, også
når eierne ønsker å ofre kravet om
samhandling med landanlegget for
Overdrevet optimistisk
Erfaringene i fiskerinæringen med
slike dispensasjonsregler, forteller
meg at utfordringene er langt mer
krevende enn det utvalget legger
til grunn. Konkret blir spørsmålet
hvordan vi skal utforme og ikke
minst praktisere et regelverk som
forutsetter en «reell økonomisk
30
Nyvalgt styreleder i Fiskebåt, Jonny Berfjord, i ivrig diskusjon med rederkolleger
under årsmøtet i Oslo i midten av februar. Berfjord (nest til venstre) var
medlem av Tveterås-utvalget, og hadde som primært standpunkt å beholde
aktivitetskravet som det er i dag. (Foto: Therese Tande)
å maksimere det økonomiske resultatet til fartøyet. Utvalget peker
i sin innstilling på erfaringene med
«disintegrasjon mellom industri og
flåteledd», og illustrerer at dette
er en svært krevende oppgave for
forvaltningen.
Våre erfaringer, blant annet
knyttet til leveringsbetingelser og
aktivitetskrav på landsiden for
hvitfisktrålere, viser at forvaltningen
Uansett hvordan deltakerloven måtte
liberaliseres, legger Tveterås-utvalget
til grunn av utlendinger fortsatt
ikke skal kunne ha aksjemajoritet i
norske fiskebåter. Nasjonal kontroll
over naturressursene er en sentral
målsetting. Her «Leinebjørn» på
makrellen. (Foto: Rune Kvamme)
settes under press fra flere hold.
Aktørene utnytter det rom som ligger for ulike tolkninger til å fremme
synspunkter og krav som utfordrer
formålet. Sett fra et faglig juridisk
ståsted, er utvalget overdrevet
optimistisk når det forutsetter
en felles og presis forståelse av
skjønnspregede begreper som
«reell økonomisk forbindelse» og
«kystsamfunn». Det kan til og med
oppstå ulike forståelser av hvem
som er aktør i «sjømatindustrien»,
og slik sett kan søke om dispensa-
Jeg ser for meg mange utfordringer
knyttet til forståelsen av vilkårene,
som ut fra driftskonsept og størrelse har gjort det umulig å oppfylle
leveringsplikten i sin opprinnelige
form, skyldes ikke dette at myndighetene har vært rettslig forpliktet.
Men slike nybygg har ofte fremstått
som kommersielt helt nødvendige,
og dermed vært investeringer som
forvaltningen har sett seg nødt til å
akseptere. Slike enkelttilfeller vil vi
også få dersom sjømatindustrien
og om hvordan de skal etterleves.
Her tenker jeg f.eks. på uklarheter
som kan oppstå ved fragmentert eierskap til de ulike selskapene eller
delene av verdikjeden, oppdeling
i ulike virksomhetsområder eller
opp- og nedskaleringer av disse.
Forvaltningen viker ofte tilbake for
å ta den rettslige risikoen som ligger i å opprettholde egen forståelse
av regelverket.
Når forvaltningen ikke evner å
holde fast ved opprinnelig fastsatte
vilkår i enkeltvedtak og forskrifter, skyldes ikke dette bare den
juridiske argumentasjonen de blir
møtt med. Ofte er hovedbegrunnelsen det enkle faktum, at det er
svært vanskelig å pålegge en aktør
å ta irrasjonelle kommersielle valg,
eller sågar opprettholde ulønnsom
virksomhet. Når departementet
har godkjent nybygg av trålere,
skal eie fartøy og kvoter. Disse
vil gi som resultat at den «reelle
økonomiske forbindelsen» utvalget
forutsetter, utvannes eller til slutt
opphører.
Dersom forutsetningen om «reell økonomisk tilknytning til norske
kystsamfunn» er en avgjørende
forutsetning for utvalgets forslag
om dispensasjon fra «aktivitetskravet», bør de rettslige og kommersielle utfordringene belyses grundig
i forkant av regjeringens anbefalinger og oppfølginger av innstillingen. Hvis ikke er jeg redd for at
vi vil få et regelverk som ikke kan
innfri de formålene og forventningene det er tuftet på — tilsvarende
den situasjonen vi i dag har med
leveringsbetingelsene. Elisabeth
Aspaker har selv fått erfare hvor
vanskelig det er å avvikle slike
ordninger.
sjon. Det gjør det selvsagt enda
mer krevende at utvalget forutsetter at dette skal være en objektivt
utformet regel, uten innslag av
skjønn.
Mange utfordringer
31
BARSTAD
FREDAG DEN TRETTENDE
er en skummel dag. De fleste
holder seg langt unna stiger
og svarte katter, og er forberedt på det verste. Av og til
går det ille. Men av og til går
det slett ikke så verst. Fredag
13. mars 2015 var en slik dag.
Ikke bare hadde datteren Ingvild bursdag. Da vi ringte utpå
formiddagen hadde Høyesterett på Island nettopp avgjort
at Havfisk ASA i 2008 var i sin
fulle rett til å si opp en renteog valutaswapavtale med den
islandske banken Glitnir hf.
Dommen var endelig. 1-0 til
Norge. Dermed kunne Havfisk
tilbakeføre den regnskapsmessige avsetningen som
var foretatt for å dekke et
eventuelt tap i saken. Med et
pennestrøk økte selskapets
overskudd før skatt i 2014
med hele 195 millioner kroner,
og egenkapitalen med 143
millioner.
Det er ikke hver dag man
opplever å bli 143 millioner
kroner rikere. Ikke rart konsernsjef Webjørn Barstad var
i strålende humør da vi ringte,
og måtte avbryte intervjuet
32
underveis for å feire seieren
med bløtkake sammen med
de ansatte. Fredag 13. mars
sto jubelen i taket i Løvenvoldgate 11 i Ålesund — og med
god grunn.
Tidligere i år skrev vi at
historiens dom over Elisabeth
Aspaker fort kan bli at hun
var fiskeriminister for de gode
tider, men ikke for de viktige
og riktige nye veivalgene.
Det er selvsagt alt for tidlig å
komme med en spådom om
Webjørn Barstad. Det er tross
alt bare tre måneder siden han
tiltrådte stillingen som toppsjef
i Norges største fiskebåtrederi.
Men vi kan allerede konstatere
at han har fått en pangstart.
Med dommen på Island kunne
aksjonærene fryde seg, prisutviklingen på torsk og andre
viktige fiskeslag har utviklet
seg svært positivt så langt i år
og det er nesten ingen skyer i
horisonten. Webjørn Barstad
har all grunn til klype seg i armen. Den første arbeidsdagen
som konsernsjef, fredag 2. januar 2015, ble aksjene i Havfisk omsatt for rundt 15 kroner.
Mandag 16. mars hadde
månedens inter vju
Webjørn
Månedens intervjuobjekt ble født i juli 1965. Et stort jubileum begynner altså å nærme seg. Han er gift, har
to barn på 16 og 18 år, og er så smått i ferd med å bli varm i kontorstolen som konsernsjef i Havfisk ASA
i Ålesund. Noen mente han overtok på topp. De tok feil. I løpet av de tre månedene som er gått siden han
tiltrådte jobben har børsverdien av selskapet nesten doblet seg. (Foto: Havfisk)
33
ISMASKINER
ZIEGRA ISMASKINER FRA 30 til 12 500 kg
FERSKVANNS-IS, SJØVANNS-IS, SØRPE-IS
ISEN SOM IKKE FRYSER SAMMEN
Nordic Supply System AS
6260 SKODJE
Tel: + 47 70 24 45 00
Mail: [email protected]
www.nordicsupply.no
ANKER &
KJETTING
En av verdens største
aksjekursen steget til 30. Med
Barstad som konsernsjef er
altså børsverdien av Havfisk
ASA nesten fordoblet — fra
1,3 til 2,5 milliarder kroner. Og
dette kommer på toppen av en
jevn og solid kursutvikling helt
siden juni 2013, da aksjen ble
omsatt for litt over 5 kroner.
Det fremgår av figur 1. På
under to år er altså børsverdien av Havfisk seks-doblet.
Man skal ha solide nerver for
å overta ledelsen av et slikt
selskap.
Vi skal ikke uttale oss
bastant om nervesystemet og
psyken til månedens intervjuobjekt. Men slik vi mener
å kjenne Webjørn Barstad er
han en rolig og svært jordnær
kar, som aldri har bestrebet
seg på å stikke hodet frem i
rampelyset. Det var også en
av årsakene til at han måtte
tenke seg grundig om før han
takket ja til å overta ledelsen
av Havfisk ASA etter Olav
Holst-Dyrnes. Som konsernsjef i et børsnotert selskap,
og ikke minst som leder for et
fiskebåtrederi med 10 stortrålere i Nord-Norge, blir det
nødvendigvis mye medieoppmerksomhet.
Av utseende er han en kloning av den danske skuespilleren Lars Mikkelsen, kjent fra
en rekke TV-serier, og nå også
som den russiske presiden-
ten Viktor Petrov i «House of
Cards». Det betyr at frisørmoren Åse har visse utfordringer
med å få sønnens hårmanke
til å bli heldekkende. Kona Ida
er hotellsjef for Åse sykehotell,
tilknyttet sykehuset i Ålesund.
Webjørn Barstad bør ha
alle muligheter til å lykkes i
jobben. Han har lang erfaring
fra næringen og solide kunnskaper om det omfattende og
kompliserte lov- og regelverket
Havfisk ASA må forholde seg
til. Dertil har han gått en god
skole som driftssjef i Strand
Havfiske AS under kyndig
veiledning av Ole Strand. Ikke
minst betydningen av det siste
er månedens intervjuobjekt
nøye med å understreke.
Kjell Inge Røkke er en
krevende mann å jobbe for.
Som hovedaksjonær i Havfisk
ASA og med genuin interesse
for alt som flyter på vann og
driver fiske, tar vi det for gitt
at Røkke følger utviklingen i
Havfisk og Webjørn Barstads
innsats med argusøyne. Så
langt skulle vi tro at det bare
har vært en fornøyelse.
MÅNEDENS INTERVJUOBJEKT BLE født i Ålesund 12.
juli 1965. Noen uker tidligere
hadde Rolling Stones holdt sin
legendariske konsert i Messe-
VI LEVERER TIL:
Havbruk
Offshore
Verft
Skip
grossister av anker og
kjetting, med ca. 10 000
tonn nye og brukte anker
og kjettinger ved anlegg
i Norge, Skottland,
Nederland og Kina.
34
Tel: 56 32 68 50
E-mail: [email protected]
Fax: 56 32 68 60
Web:
www.sotra.net
Som konsernsjef i Havfisk ASA er man kontinuerlig i medias søkelys.
Det fikk Olav Holst-Dyrnes fort erfare, og det vil også etterfølgeren.
Her Holst-Dyrnes under fremleggelsen av en kvartalsrapport på
Shippingklubben i Oslo. (Foto: Thv jr.)
Vindenes, 5363 Ågotnes
— Det er her slaget står, sier Webjørn Barstad. — Ombord i båtene. Derfor kommer jeg alltid til å være ekstremt opptatt av tekniske løsninger
og driftsopplegg. I 2014 landet våre trålere ca. 83.000 tonn hvitfisk, regnet i rund vekt. Det utgjorde ganske nøyaktig 10 prosent av de samlede
landingene av hvitfisk fra norske båter. (Foto: Havfisk)
hallen på Skøyen, der alle på
første benk reiste seg og gikk
etter at oppvarmingsbandet
«Pussycats» hadde gjort sitt.
Noen uker etter kom Beatlesfilmen «Help». Ingen av
delene tok selvsagt glansen
av unge Webjørns ankomst.
Faren Arne var ingeniør, moren Åse som nevnt frisør.
Etter barneskole og videregående i Ålesund og ett år i
Kongens klær på Setermoen,
tok kan siviløkonomi-studiet
ved Edinburgh Business
School ved Hariot-Watt University i Skottland. Deretter tok
han en master-grad i bankvirksomhet og finans ved samme
universitet.
— I desember 1990 var det
ikke så enkelt å få jobb som
nyutdannet finansøkonom.
Bankvesenet i Norge lå jo med
brukket rygg. Heldigvis hadde
jeg en slektning som drev et
lite røykeri i Ålesund, og L.S.
Larsen Fiskeindustri ble mitt
første møte med fiskerinæringen. I vel ett år drev jeg med
produksjon og salg av fisk.
Så fikk jeg høre at Norges
Fiskarlag var på jakt etter
en tariffsekretær. Jeg søkte
jobben og fikk den. Dermed
fulgte tre år i Båteierseksjonen
i Trondheim, før Audun Maråk
tok kontakt og lurte på om jeg
ville jobbe i Fiskebåtredernes
Forbund. Det ville jeg, og fra
1995 til 2011 var jeg først konsulent og deretter avdelingsleder i Fiskebåt. Det var 15
veldig interessante og lærerike
år, med rikelig anledning til å
ta egne initiativer. Jeg hadde
ansvaret for tariffavtalene og
etterhvert også for reguler
ingene i hvitfisksektoren, den
sør-norske rekeflåten, diverse
internasjonale saker, miljømerking, marked og mer, forteller
Barstad, og fortsetter:
— Men alt har sin tid. Jeg
nærmet meg en alder da jeg
enten måtte søke nye utfordringer, eller bli værende i
Fiskebåt. Da jeg vinteren 2011
fikk et tilbud om å overta som
driftssjef i Strand Havfiske AS,
var jeg moden for noe nytt.
Etter mange år med organisasjonsarbeid var det fristende
å engasjere seg mer i selve
driften av fiskebåter, i dette
tilfellet torsketråleren «Hav
strand» og ringnotsnurperen
«Strand Senior». Jobben i
Strand Havfiske var midt i
blinken. Jeg trivdes som fisken
i vannet, fikk stor frihet i arbeidet av Janne Grethe Strand
Aasnæs og hadde en fantastisk læremester i Ole Strand.
— Så kom tilbudet om å
overta som konsernsjef i
Havfisk ASA?
— Det er riktig. Jeg ble
kontaktet av en «headhunter»,
og måtte gå et par runder med
35
Oppriktig talt
Webjørn Barstad
— Dine beste venner får beskrive deg. Hva ville de si?
— At jeg er en likanes kar, men alt for
opptatt.
— Hva er din dårligste egenskap?
— At jeg kan være for pliktoppfyllende.
— Også på hjemmebane?
— Min kone vil nok si at det gjelder mest
på jobben.
— Og din beste?
— Egentlig det samme, og hovedgrunnen til at mine venner ser for lite til meg. Jeg er mye på jobben og har stor arbeids kapasitet.
— Hva gjør deg skikkelig sint?
— Urett mot barn.
— Hva gjør deg glad?
— At familien har det bra. En båttur på
Borgundfjorden er heller ikke å forakte.
— Hva liker du å gjøre i fritiden?
— Båtliv og fiske. En god bok hører med.
— Favorittrett?
— Biff med soppstuing og bakte poteter. Fish & Chips står også høyt oppe på favorittlisten.
— Hva er ditt største ønske for
fremtiden?
— Fortsatt trivsel hjemme og på jobb.
— Hvilken bok leste du sist?
— Jeg stanger meg gjennom den første
boken i Michelet-triologien om krigs seilerne. En langsom bok som må krydres med litt lettlest krim. Den siste var
«Hanegal» av Lars Ove Sæther.
— Favorittmusikk?
— 70- og 80-talls rock. Eric Clapton, Dire Straits og Pink Floyd for å nevne tre
favoritter.
— Hva ser du helst på TV?
— 21-nyhetene på TV 2.
— Velg deg et annet yrke?
— Selvstendig næringsdrivende, f.eks. innen utnyttelse av restråstoffer fra sjømat. Å drive fiske med egen sjark høres også spennende ut.
— Hva mener du om fiskeripressen?
— Fiskeribladene er veldig bra, ikke minst det leserne nå holder i hendene. Fiskeri-
avisene er litt for mye sensasjonspregede og redaksjonelt negative etter min smak.
— Hvem var ditt ungdoms ideal?
— Ingen spesiell. Men morfar var en veldig trivelig og rettskaffen mann.
— Har du et livsmotto?
36
— «Alt går for arbeid». Den som bretter opp ermene kan ordne det meste.
— Hvem har inspirert deg mest i
ditt yrke?
— Ole Strand; en stor inspirator og klassisk «self-made» fiskebåtreder med pågangs-
mot og ukuelig entusiasme. Han er kort og godt utrolig dyktig. For meg står Ole først i rekken av mange dyktige fiskebåtredere.
— Har du vaner du ikke kan klare deg foruten?
— To kopper kaffe og «Sunnmørsposten» til frokosten hjemme.
— Hva liker du minst å gjøre?
— Husarbeid.
— Hva får du mest kjeft for på hjemme-
bane?
— Jeg har en snill kone. Hun kjefter ikke. Men hun kan nok bli litt irritert over det jeg liker minst å gjøre.
— Hva gjør du om 5 år?
— Det samme som i dag.
— Hva kunne du tenke deg å gå i
demonstrasjonstog imot?
— Det har jeg aldri gjort, og det kommer nok heller ikke til å skje.
— Hvis vi ga deg en dag som fiskeri minister med uinnskrenket makt, hva hadde du først gjort?
— Bevilget penger til en kraftig satsing på ny produksjonsteknologi, først og fremst i industrien, men også i flåteleddet. Noe av utgangspunktet for denne satsingen må være bruk av fryst råstoff. Torskens sesongvandringer kan vi jo gjøre lite med. Og så ville jeg ha opphevet leverings- og aktivitetsplikten for trålråstoff.
— Hvis vi ga deg 100 millioner kroner som du kunne investere i norsk fiskeri- og havbruksnæring, hva hadde du gjort?
— Kjøpt aksjer i Havfisk ASA for rubbel og bit!
meg selv og familien før jeg
takket ja. Jeg var ganske trygg
på at jeg ville klare jobben,
men ikke like sikker på om
jeg ønsket å bli så profilert
og «synlig». Havfisk har jo
alltid vært et selskap assosiert
med store overskrifter og mye
medieoppmerksomhet. Men til
slutt var egentlig valget enkelt.
— Hvorfor ønsket du deg
jobben som konsernsjef i
Havfisk?
— Fordi det er den mest
spennende stillingen i den
fangstbaserte delen av norsk
sjømatnæring. Dessuten er
jeg veldig interessert i tråldrift.
— Hva anså du selv som
dine sterkeste kvalifikasjoner?
— Det har jeg vel allerede
vært inne på. Jeg har en bred
og svært relevant erfaringsbakgrunn for jobben.
— Hva er din lederfilosofi?
— Filosofi høres så
pretensiøst ut. Jeg prøver å
være inkluderende og tydelig. Jeg er lite opptatt av nivå
og organisasjonshierarki,
men det må aldri være tvil om
hvem som har ansvar for hva.
Videre ønsker jeg at folk skal
gjøre det de er best til, og stiller krav til faglig kompetanse
og sterk interesse for arbeidet
i de forskjellige avdelingene i
selskapet.
— Hva liker du mest å
jobbe med, og hva er ikke
like artig?
— Jeg er mer enn gjennomsnittlig opptatt av det
som skjer på båtene. Det har
også med lederfilosofien å
gjøre. Det er ombord slaget
står, og det er her grunnlaget
for suksess skapes. Derfor er
tekniske løsninger og driftsopplegg så viktig. Administrativt rutinearbeid er nødvendig,
men ikke det jeg trives best å
jobbe med.
— Hvor mange reisedager har du i året?
— Litt vanskelig å si etter
bare tre måneder i jobben,
men jeg vil tippe 70-80.
— Hva har du i lønn og
frynsegoder?
— Det står i årsberetnin-
Figur 1: Aksjekursen i Havfisk ASA fra 2012 til 2015.
gen; 1,6 millioner kroner i lønn
og fri mobiltelefon og internettabonnement. Jeg har også
en resultatavhengig bonusordning basert på en rekke
økonomiske, operasjonelle og
personlige målsetninger, som i
teorien maksimalt kan utgjøre
50 prosent av årslønnen.
— Samt 5 prosent av
Glitnir-avsetningen?
— He, he...! Nei dessverre.
— Du begynner så smått
å bli varm i stolen som
konsernsjef. I hvilken grad
preges arbeidsdagen av at
selskapet er på børs?
— Ikke mye. Det skjer først
og fremst i forbindelse med
presentasjonen av kvartalsrapportene. Ellers følger jeg
selvfølgelig med på kursutviklingen, men ikke flere
ganger om dagen. Havfisk har
en krevende og profesjonell
industriell eier og et styre som
vil ha hyppigere rapporteringer
enn Oslo Børs.
HAVFISK ASA ER NORGES
desidert største fiskebåtrederi,
og har vært det lenge. I 2014
bikket omsetningen for første
gang 1 milliard kroner. Se tabell 1. Selskapet eier og driver
10 hvitfisktrålere av ulik alder
og teknisk standard — fem
kombitrålere, fire frysetrålere
og en ren ferskfisktråler. Båtene disponerer tett på 29,6 konsesjoner for torsk og 8 lisenser
for reker. Videre eier selskapet
fem filetanlegg i Båtsfjord,
Kjøllefjord, Rypefjord, Melbu
og Stamsund. Disse er utleid
til Norway Seafoods AS.
— I alt har konsernet
390 ansatte, hvorav 360 på
sjøen. Hovedkontoret ligger i Ålesund, sier Webjørn
Barstad. — I løpet av de siste
par årene har vi fått tre nye
trålere. Akkurat i øyeblikket
har vi ingen konkrete planer
om flere nybygg, men det kan
selvsagt endre seg. I 2014
fisket vi 59.300 tonn hodekappet, sløyd fisk. Av dette var 55
prosent torsk, 18 prosent sei
og 14 prosent hyse. Knapt 30
prosent av torsken ble levert
fersk til Norway Seafoods AS,
dvs. ca. 9.000 tonn. Resten
ble i all hovedsak fryst ombord og solgt til Ståle Nilsen
Seafood AS på Myre, Scanfish
Norway AS i Hammerfest,
Normarine AS og Brødr.
Sperre AS i Ålesund, samt en
rekke andre norske klippfiskprodusenter og eksportører.
— Hvor mye ble solgt for
videreforedling i lavkostland?
— Litt over halvparten av
det vi fisker blir eksportert for
bearbeiding i utlandet, ikke
bare i lavkostland i Asia, men
også i EU.
— Hvor mye skal dere
fiske i 2015?
— Omtrent det samme som
i fjor. Vi regner med å lande
ca. 10 prosent mindre torsk,
og omtrent samme kvantum
sei og hyse. Så er planen å
fiske mer reker og forhåpentligvis også mer av andre arter.
Så langt i år ligger vi godt an i
forhold til budsjettet for sei og
andre fiskeslag, noe under for
torsk.
— Hva er prisforskjellen
på fersk og fryst fisk?
Havfisk-aksjen har gått som en
kule på børsen de siste par årene.
«What goes up must come down»,
sang i sin tid det amerikanske
rockebandet Blood, Sweat &
Tears. Vi går uten videre ut fra
at månedens intervjuobjekt vil
gjøre sitt ytterste for å motbevise
akkurat den tekstlinjen når det
gjelder aksjekursen til Havfisk.
37
— Fryst torsk oppnår mellom
2 og 4 kroner mer pr. kilo enn
fersk. Alt det andre vi fisker
blir fryst. Skulle vi solgt seien
fersk hadde vi tapt 7-8 kroner
pr. kilo, og minst 10 kroner pr.
kilo for hysa. Et raskt regnestykke viser at Havfisk ASA
hadde redusert førstehåndsverdien med ca. 250 millioner
kroner i 2014 om trålerne
hadde solgt alt fersk. Holder vi
oss til torsken, er fortjenesten
ved å fryse fisken ombord ca.
2,30 kroner pr. kilo, etter at vi
har dekket de variable kostnadene.
— Hva er selskapets
største utfordring på kort og
mellomlang sikt?
— Aktivitetsplikten. Havfisk
er pålagt å sørge for drift på
fem filetanlegg. I øyeblikket
har Norway Seafoods påtatt
seg dette krevende ansvaret,
men selskapet sliter med svak
lønnsomhet. Vi prøver å bistå
så godt vi kan, og jeg nøler
ikke med å si at vår største utfordring er å få en industripart-
ner på land som tjener penger.
Om Norway Seafoods skulle
kaste inn håndkleet, havner
vi i en krevende situasjon.
Dernest er det selvsagt en
utfordring å utvikle den flåten
vi sitter med. Holder vi de tre
nye «Gadus»-trålerne utenom
er snittalderen over 17 år. Det
betyr at vi har en jobb å gjøre.
— Hva vil du trekke frem
som selskapets sterkeste
sider?
— Størrelsen. Havfisk
kan tilby mange interessante
arbeidsplasser og har en variert flåte som kan spille på flere
strenger. Videre har vi dyktige
folk på lønningslistene og
svært sterke og kompetente
eiere. De kan delta når toget
går.
— På hvilke områder må
dere bli bedre?
— Vi må bli enda flinkere til
å utvikle kontinuerlig drift — til
å holde båtene på havet. Det
blir for mange stopp gjennom
året. I snitt ligger nok likevel
frysetrålerne og kombibåtene
på noe over 300 driftsdøgn pr.
år. Den ene ferskfisktråleren
— «Stamsund» — har neppe
mer enn 250 døgn i fiske.
DE SENERE ÅRENE HAR
Havfisk hatt en klar strategi.
Webjørn Barstad bruker ikke
lang tid på å oppsummere:
— Fornying og økt fleksibilitet. «Gadus»-båtene hadde
en samlet prislapp på ca. 780
millioner kroner, og var et stort
økonomisk løft. Parallelt med
implementeringen av ny-båtene har vi jobbet målrettet for å
effektivisere driften.
— Hva er strategien de
neste 2-3 årene?
— Ingen revolusjon, men
evolusjon. Vi skal jobbe på
bred front for å bli bedre i alt
vi gjør, ikke minst i fisket etter
andre arter enn torsk, sei og
hyse, f.eks. uer, blåkveite og
reker. Vi skal også fortsette
med å fornye flåten. Vi trenger
bedre og mer effektive båter.
Og så skal vi bli flinkere til å
Webjørn Barstad jobbet i 16 år i Fiskebåt. Her fra årsmøtet i Oslo i januar 2005. Til høyre hans senere
arbeidsgiver, Janne Grethe Strand Aasnæs i Strand Havfiske AS. Til venstre med fjeset mot kamera, Knut
Vartdal. (Foto: Thv jr.)
38
jobbe som et lag, vi på kontoret og de ombord.
— I dag kan dere samle
inntil 4 konsesjoner pr. båt.
Hva vil det bety for strukturen i selskapet, gitt at dere
fortsatt er underlagt leverings- og aktivitetsplikt?
— Ikke mye. I første
omgang vil vi bruke det nye
kvotetaket til å optimalisere
driften av de båtene vi har.
Vi kommer sannsynligvis til å
flytte sei- og hysekvotene fra
ferskfisktråleren «Stamsund»
over til frysetrålerne. Vi har
ingen planer om å redusere
antall fartøy i 2015, men det
kan selvfølgelig bli aktuelt på
et senere tidspunkt.
— Hva om Havfisk hadde
stått fritt til å strukturere flåten uten plikter eller kvotetak av noe slag; hvor mange
båter hadde dere da driftet?
— 7-8. Vi kunne nok klart
oss med færre om vi bare
skulle fiske torsk, men ikke
om vi skal utnytte alle våre
fiskerettigheter.
I 2014 leverte Havfisk-trålerne
ca. 9.000 tonn fersk torsk til
Norway Seafoods. Med det
oppfylte selskapet alle sine
leveringsforpliktelser. Likevel
utgjorde kvantumet bare ca. 17
prosent av de samlede landingene
til rederiets 10 trålere. Her fra
anlegget i Stamsund. (Foto: Aker
Seafoods)
— Kan du si noe om hvor
mye dere bruker i bunkers
gjennom ett år, og hvor mye
disse kostnadene er redusert siden 2013?
— I fjor brukte vi 30 millioner liter til drøyt 150 millioner
kroner. Det sterke fallet i oljeprisen kom først i andre halvår
2014, og ga oss ikke all verden i besparelse. I år regner
jeg med at vi må betale ca. 50
øre mindre pr. liter enn i fjor.
I så fall reduserer vi bunkersutgiftene med ca. 15 millioner
kroner, eller 10 prosent.
— Hvor stor forskjell er
det i vedlikeholdskostnadene på nye og gamle trålere?
— Ikke så mye som mange
kanskje tror. I ordinært vedlikehold er utgiftene omtrent
de samme. Nye båter har
mye mer avansert utstyr enn
gamle. Det er altså mer som
kan gå i stykker. I snitt snakker vi om 4-5 millioner kroner
pr. båt pr. år. Ulempen med
eldre båter er at vi risikerer
å måtte skifte store og dyre
komponenter som hovedmotor
og kostbare vinsjer. Da blir
regnestykket plutselig et helt
annet.
— Kan du kort oppsummere erfaringene med de tre
«Gadus»-trålerne?
— I trålflåten er det seifisket som skiller klinten fra hveten. Sei er en veldig var fisk,
og vanskelig å fange. Her er
«Gadus»-båtene utrolig effektive, med stillegående motorer,
mye trekkraft og stor kapasitet. Alle nye båter har innkjøringsproblemer. Vi har hatt noe
smårusk både med vinsjene,
kranene og fabrikken. Men alt
i alt er vi godt fornøyde. Det
endelige svaret kommer først
om noen måneder. Da skal vi
foreta en grundig evaluering
av «Gadus»-båtene.
— Er det vanskelig å
skaffe mannskap?
— Ikke i det store og hele.
Men av og til kan det være
vanskelig å skaffe maskinister
og kompetent dekksmann-
skap, altså bøtekyndige
fiskere.
— Hvor kommer mannskapet fra?
— Primært fra Finnmark,
Nordland og Møre. Vel 85 prosent av de ansatte er norske,
og av disse bor 75 prosent i
Nord-Norge og ca. 20 prosent
i Møre og Romsdal. I overkant
av 10 prosent er fra Færøyene. Resten fordeler seg
på andre skandinaviske og
europeiske land. 6 prosent av
mannskapet er jenter.
— Hva var lotten pr. fisker
i 2014?
— Ca. 680.000 kroner.
Mannskapet går skift; en tur
på og en tur av.
— Og skipperne?
— Rundt 1,7 millioner kroner. Flere av skipperne tjener
altså mer enn konsernsjefen,
og det er dem vel fortjent. Jeg
kan ikke gjøre deres jobb, de
kan sikkert gjøre min!
— Aksjeanalytikerne spår
et knallår for Havfisk i 2015.
Kolbjørn Giskeødegård i
Nordea mener dere vil passere 1,1 milliard i omsetning
og nå et driftsresultat på
over 270 millioner kroner.
De tre «Gadus»-båtene kostet til
sammen ca. 780 millioner kroner,
og fikk navn etter havets guder i
norrøn, gresk og romersk mytol
ogi. Neptun var havguden i den
norrøne. Båten måler tett på 70
meter og har en bruttotonnasje
på 3.443 tonn. Både Båtsfjord,
Vardø og Lebesby kommune er så
vidt inne på eiersiden.
(Foto: Havfisk)
39
Skaper slike spådommer
prestasjonsangst?
— Nei. Med dagens prisnivå forventer vi en noe høyere omsetning enn i fjor, og vi
skal gjøre vårt ytterste for å
holde kostnadene nede. Så får
resultatet bli som det blir.
— Aksjekursen har
utviklet seg strålende siden
Havfisk ble etablert i januar
2012. Børsverdien har «lagt
på seg» fra 600 millioner til
nesten 2,5 milliarder. Kan
denne utviklingen fortsette?
— Jeg vil ikke spå utviklingen i aksjekursen. Den jobben
overlater jeg til analytikerne.
Men kvoteutsiktene tilsier ikke
økte fangster i årene som
kommer, og på kostnadssiden er vi svært effektive.
Den underliggende driften
er allerede relativt god. Men
skulle fiskeprisene øke, noe
Havfisk ikke har muligheten
til å styre, ligger alt til rette for
økt inntjening. Det liker alle
som handler med aksjer.
— Havfisk har sine båter
i Nord-Norge. Hvorfor flytter
dere ikke hovedkontoret
nordover?
— Et godt spørsmål.
Kanskje har det vært vurdert
tidligere, men i dag er det
uaktuelt. For tre år siden ble
hovedkontoret flyttet fra Oslo
til Ålesund. Her har vi landets mest komplette miljø for
tråldrift. Sunnmøre er et meget
attraktivt område å rekruttere
kompetent arbeidskraft i, og
følgelig gunstig som base for
et selskap som vårt.
Også sjefer har sjefer! Helt på toppen i Havfisk-hierarkiet sitter
hovedaksjonær Kjell Inge Røkke. Nærmest Røkke sitter styreleder
Frank Reite. Der har han sittet i noen år. Begge har all grunn til
å glise over utviklingen i selskapet. Først på tredjeplass følger
konsernsjefen. (Foto: Torbjørn Rasmussen)
WEBJØRN BARSTAD HAR
JOBBET MED FISK i snart
25 år — 16 av dem i Fiskebåt. Det er ikke mange
som vet mer enn han om de
næringspolitiske rammebetingelsene for å drive trålfiske i
Norge.
— I det store og hele har vi
ikke så mye å klage over. Trålflåten har stabile kvoteandeler,
gode strukturordninger og en
bærekraftig og langsiktig ressursforvaltning. I forhold til øvrig næringsliv har nok fiskeflåten flere myndighetsinstanser
å forholde seg til, hvilket kan
være krevende. Sammenlignet
med øvrig skipsfart har vi også
tøffere rammebetingelser. Men
generelt er forholdene lagt
godt til rette for å tjene penger
på tråldrift.
— Kan du nevne eksempler på rammevilkår eller
regler for hvitfisktrålere som
bør endres eller fjernes?
— Havfisk ønsker større
kvotefleksibilitet. Slumpfiskordningen er bra, men vi
skulle gjerne spesialisere
båtene enda mer på det de er
best til. I øyeblikket ligger det
et forslag i Nærings- og fiskeridepartementet om å gjøre det
enklere å flytte kvoter mellom
— Vi må bli flinkere til å utnytte
andre arter enn torsk, sei og hyse,
som i 2014 sto for ca. 85 prosent
av fangstkvantumet. Det betyr
blant annet at vi må fiske mer uer,
sier månedens intervjuobjekt.
40
Havfisk ASA har hovedkontor i Løvenvoldgate 11 i Ålesund. Denne staselige bygningen midt i byen sto ferdig i 1922. Havfisk har kontorer i den
delen av bygningen som ligger lengst bort på dette bildet, nesten vis a vis Parken Hotel. (Foto: HMS)
båter, og jeg håper inderlig at
Elisabeth Aspaker er lydhør.
Videre savner jeg mer fleksibilitet i regelverket for bruk
av sorteringsrist. Svært ofte
er det smart å bruke rist, men
det er også situasjoner hvor
den ikke har noen fornuftig
funksjon, eller tvert om virker
negativt. Da bør vi slippe å
bruke den. Til slutt kommer
jeg ikke utenom leverings- og
aktivitetsplikten. Å fjerne disse
ordningene vil skape bedre
dynamikk i næringen.
— Hvilken standing føler
du at trålflåten har i næringen?
— Den er i alle fall bedre
enn før, noe som har mye med
strukturutviklingen å gjøre. Det
er blitt færre aktører og følge-
lig færre konflikter. Stabiliteten
i ressursfordelingen har også
bidratt til å styrke samarbeidsklimaet mellom kyst og hav. I
dag blir trålerflåten akseptert
som en nødvendig og viktig
del av sjømatnæringen. Fortsatt er den uglesett i enkelte
miljøer, men de blir mer og
mer perifere.
— Hva gjør Havfisk for å
hindre nye beskyldninger
om dumping og ulovligheter?
— Mye. For det første har
vi etablert «Havfisk-skolen»,
en fellesbetegnelse for årlige
samlinger med mannskap og
ansatte i konsernet. Her er
selskapets etiske retningslinjer og nulltoleranse for
dumping sentrale tema. Vi
har innført arbeidskontrakter
som innebærer oppsigelse på
dagen dersom ansatte bryter
regelverket. Videre har vi bygget fysiske sperrer ombord i
båtene, såkalte «fiskefeller»,
for å hindre at det går fisk på
sjøen. Alt i alt vi jeg påstå at
vi har et stort fokus på det å
drive lovlig. Vi har til og med
opprettet et varslersystem på
hjemmesiden som ansatte og
mannskap kan bruke om de vil
rapportere ulovligheter. Slike
meldinger går ikke til meg eller
andre i ledelsen, men direkte
til en advokat som opptrer
på vegne av selskapet som
ekstern gransker for å få frem
det som faktisk har skjedd.
— Hva sier du til de som
mener at trålfiske er lite mil-
jøvennlig og en fangstform
vi bør redusere mest mulig?
— Uten trålere vil det
bli landet mye mindre fisk i
verden. Trål er det fangsredskapet som står for de største
fangstene globalt. I Norge er
trålerne helt avgjørende for å
opprettholde landingene av
fisk utover høsten og frem mot
jul, og således en forutsetning
for helårig drift. Så jobber vi
hele tiden med å gjøre trålfiske mer miljøvennlig. I dag vil
jeg påstå at det står seg godt
mot mange andre redskapstyper. Energiforbruket pr. kilo
har gått kraftig ned, og vi jobber kontinuerlig med å utvikle
fangstmetoder som er mer
skånsomme overfor bunnmiljøet, herunder semipelagiske
41
tråler. Samtidig sier det seg
selv at det krever mer energi
å gå til Svalbard syv måneder
i året for å fiske, enn å ligge
midt i smørøyet i Lofoten i
mars og april. Driftsbetingelsene for trålerflåten er ikke
på langt nær så gode som
for store deler av kystflåten.
Det må vi ikke glemme når vi
diskuterer trål kontra andre
redskapstyper.
— Hva sier du til dem
som krever at trålkvotene
må gis tilbake til kystflåten
dersom trålerne ikke leverer
til bearbeiding i Norge?
— For det første at trålkvotene aldri har vært «tatt»
fra kystflåten. Det er ikke
noe som kan leveres tilbake.
Trålerne fisker på rettigheter
opparbeidet over mange tiår.
Samtidig erkjenner Havfisk at
vårt selskap har forpliktelser
overfor mange kystsamfunn.
Dette samfunnsansvaret har
vi ingen planer om å løpe fra.
Hittil har vi mer enn oppfylt
alle leveringsforpliktelser,
hvilket er grundig dokumentert. Mange tror vi har plikt til å
levere fisken fersk. Det stemmer ikke. Av våre nesten 30
torskekonsesjoner, har bare
en småtrålkonsesjon på 0,35
krav om at fisken skal være
fersk. I realiteten leverer vi
30 ganger så mye fersk torsk
som vi er forpliktet til.
— På hvilke måter kan
man effektivisere trålfisket?
— Først og fremst gjennom
videre strukturering. Antall
hvitfisktrålere er redusert
fra 120 til 36. Med dagens
kvotetak er det fortsatt mulig
å «ta ut» 10-12 fartøyer. På
den teknologiske siden er jeg
mer i tvil om hva vi kan gjøre.
Det skjer en jevn «evolusjon» av trål som redskap og
driftsform, men jeg ser ikke for
meg kvantesprang. Trippeltrål
er effektivt, men samtidig
svært energikrevende. Det
jobbes også med systemer
for å pumpe fisken ombord fra
trålposen.
Flaskehalsen med siste års
tilgjengelighet av torsk er først
og fremst fabrikk-kapasiteten.
Det viktigste grepet for å øke
42
— Våre båter fisker mye med dobbeltrål. Vi har ennå ikke brukt trippel-trål, forteller månedens
intervjuobjekt. Det meste av fisken blir hodekappet og sløyd, og deretter fryst. «Gadus»-trålerne produserer
mel av restråstoffene. De øvrige trålerne sliter med å finne lønnsom anvendelse av hoder og innmat, sier
Webjørn Barstad. (Foto: Havfisk)
Deler av toppledelsen i Havfisk ASA. Fra venstre operasjonssjef Ronny Vågsholm, konsernsjefen selv, IR- og kommunikasjonsansvarlig Lene
Bratseth og driftsdirektør Ari Theodor Josefsson, som også er daglig leder i Nordland Havfiske AS og Finnmark Havfiske AS. I glassmonteret en
modell av «Gadus Njord». (Foto: HMS)
effektiviteten vil derfor være å
utvide fabrikkene. Men da må
vi bygge større båter, noe som
både koster mer penger og
har konsekvenser for driftsutgiftene. Som med alt her i livet
gjelder det å finne den rette
balansen mellom mange ulike
hensyn.
TVETERÅS-UTVALGET HAR
FORESLÅTT store endringer
i fiskesalslagslova og deltakerloven. Vi spurte månedens
intervjuobjekt om hvor viktige
disse lovene er for Havfisk?
— Fiskesalslagslova betyr
lite. Vi er en kjent aktør i markedet, kan tilby store volum
og oppfattes som en attraktiv
tilbyder av fisk. Men loven er
viktig når det gjelder sikkerheten for oppgjøret. Dessuten
skaper auksjonene et fungerende marked hvor mange
tilbydere og selgere møtes.
Slik sett gjør salgslagene en
god jobb også for Havfisk, og
jeg ønsker å beholde loven
som den er.
Når det gjelder deltakerloven skal jeg være litt forsiktig
med å uttale meg. Havfisk har
jo som de fleste vet dispensasjon til å eie trålere. I utgangspunktet deler jeg oppfatning
med Fiskebåt, og tror det vil
være fornuftig med en viss
liberalisering av aktivitetskravet for å gjøre det enklere
med generasjonsskifter. I dag
må aktive fiskere eie minst
51 prosent. Et kompromiss
kan være å redusere denne
grensen til negativt flertall,
altså 34 prosent. Deler av
Tveterås-utvalget vil åpne for
at fiskeindustribedrifter kan eie
fiskebåter. Her er jeg på linje
med Arne Møgster. Dersom
man først fjerner aktivitetskravene, må det gjelde for alle.
Da bør hvem som helst kunne
eie fiskebåt, ikke bare aktive
Dersom Norway Seafoods
AS går konkurs eller blir
avviklet, er Havfisk forpliktet
til å opprettholde produksjonen
på anleggene i Stamsund,
Melbu, Båtsfjord, Rypefjord og
Kjøllefjord. — Det vil bli en
krevende situasjon, innrømmer
Barstad. Her er han på bryggen
i Bergen for å fortelle deltakerne
på North Atlantic Seafood Forum
om Havfisk ASA.
(Foto: Therese Tande)
43
fiskere og fiskeindustribedrifter.
— Bør man slå sammen
noen av fiskesalgslagene
for å effektivisere driften?
— Absolutt. Det bør holde
med ett salgslag for hvitfisk og
ett for pelagisk fisk.
— Utvalget har også
foreslått å fjerne leverings-,
bearbeidings- og aktivitetsplikten for trålråstoff. Hva
mener du?
— Et meget godt forslag.
Det sier jeg både av egeninteresse og fordi jeg mener det
er fornuftig for hele næringen. Havfisk erkjenner som
sagt det ansvaret selskapet
har for mange lokalsamfunn
langs kysten, og aksepterer
at det må etableres løsninger som alle kan leve med.
Tveterås-utvalget har foreslått
å nedsette en kommisjon for
å finne ut hvordan dette skal
gjøres i praksis, og ikke minst
hvilke økonomiske konsekvenser en slik liberalisering
bør få. Vi diskuterer gjerne
vilkårene for å fjerne disse
pliktene med en slik kommisjonen. Det er et åpenbart
behov for å strukturere og
markedstilpasse hvitfiskindustrien. Det har skjedd både
med lakseindustrien, mel- og
oljeindustrien, havfiskeflåten
og deler av kystflåten, samt
«Stamsund» er den eneste rene ferskfisktråleren til Havfisk. Den har leveringsforpliktelser til Øst-Finnmark,
og står for en betydelig andel av leveransene til Norway Seafoods. Båten ble bygget i 1998 og måler bare
45 meter. Den kan i år fiske nesten 4.300 tonn torsk, ca. 1.500 tonn sei og knapt 1.100 tonn hyse.
pelagisk industri. Alle disse
sektorene har gjennomgått en
kraftig strukturering i løpet av
de siste 25 årene. Nå er tiden
overmoden for en tilsvarende
hestekur i hvitfiskindustrien.
Det er et bedre alternativ enn
den uendelige sultefôringen vi
har hatt i årtier.
— Nesten alle trålkonse-
sjonene til Havfisk har i dag
leveringsplikt, og langt de
fleste er knyttet til anlegg
med aktivitetsplikt. Man kan
tenke seg ulike løsninger
dersom disse pliktene blir
fjernet — både avkorting
av kvoter og økonomisk
kompensasjon. Hva sier
du?
Tabell 1: Økonomiske nøkkeltall for Havfisk ASA,
2011-2014. Alle tall i tusen kroner.
2011201220132014
Omsetning
:
862
774
779
1.049
Driftsresultat
:
154
134
106
169
Netto finans
1) :
– 41
– 49
– 20991
Resultat før skatt :
113
85
– 103
260
Sum aktiva
:
2.910
2.186
2.498
2.504
– immaterielle verdier 2) :
1.121
1.117
788
801
Bokført egenkapital
:
836
866
714
876
1) Inkluderer 195 millioner kroner i tilbakeført avsetning knyttet til rettssaken mot Glitnir.
2) Pr. 31/12-2014 var verdien av konsesjoner og lisenser bokført til 801 millioner kroner.
Regner vi 85 millioner kroner pr. torskekonsesjon utgjør dette 2,5 milliarder kroner. Det ligger
altså store skjulte verdier i regnskapet. Reell egenkapital i dag er sannsynligvis et sted mellom
2,5 og 3 milliarder kroner.
44
— Avkorting av kvoter er ikke i
mine tanker. Dette må vi løse
på andre måter, f.eks. ved at
trålrederiene kjøper seg fri fra
leverings- og aktivitetsplikten på en måte som ivaretar
hensynet til berørte lokalsamfunn og skaper grobunn for
nye investeringer og vekst.
Uansett tror jeg det er viktig
at vi blir enige om vilkårene
før Stortinget tar stilling til
Tveterås-utvalgets forslag i
2016, med andre ord at kommisjonen kommer i arbeid i
år, og avgir sin innstilling forut
for den meldingen regjeringen
skal legge frem. Jeg vil ikke
gi meg inn på noen verdivurdering av trålere med og uten
leverings- og aktivitetsplikt, og
vet heller ikke om dette er den
beste innfallsvinkelen. Målsettingen må være å finne gode
og fremtidsrettede løsninger
for de lokalsamfunnene og
bedriftene som blir berørt, ikke
å regne seg frem til et beløp
som skal forsvinne ned i et
fylkeskommunalt eller statlig
sluk.
— Regner du med at
disse pliktene blir fjernet?
— Ja, det gjør jeg.
— Etter mange år som ansatt i Fiskebåt er jeg vel egentlig inhabil. Men når du først spør, vil jeg si at Fiskebåt gjør en fantastisk flott jobb, ikke
bare for medlemmene, men for hele næringen, sier Barstad. På årsmøtet i februar i år ble han innvalgt i styret. Her som nummer tre fra høyre
ved siden av den nyvalgte styrelederen Jonny Berfjord. (Foto: Therese Tande)
DET PÅGÅR EN HEFTIG
diskusjon om eksportavgiften
til Norges sjømatråd. Mange
ønsker å redusere avgiften.
Dette temaet opptar også
konsernsjefen i Havfisk.
— Selv om eksportavgiften
trekkes inn fra eksportør, er
alle ledd i næringen med på
å betale. Jeg mener avgiften
bør reduseres. Vi lever i en
avgiftstung verden, og overføringene til Sjømatrådet har rett
og slett økt for mye.
— Hvor fornøyd er du
med den måten Fiskebåt
jobber på?
— Etter 15 år som ansatt i
organisasjonen er jeg neppe
den rette til å svare. Men
når du først spør; Fiskebåt
gjør en særdeles god jobb.
Mye av arbeidet skjer utenfor
næringens daglige drift og
kommer hele sjømatnæringen
til gode. Her tenker jeg ikke
minst på kvoteforhandlinger
med andre land, der Fiskebåt
alltid bidrar på en konstruktiv
og ryddig måte. Organisasjonen er også veldig på hugget
vis a vis Fiskeridirektoratet
og de løpende reguleringene
av fisket. Ledelsen i Ålesund
tar raskt initiativ dersom det
er behov for justeringer og
refordelinger. Videre har
Fiskebåt vært en motor i
strukturarbeidet. Kort sagt;
uten Fiskebåt tviler jeg på at
kvotefordelingen mellom de
ulike gruppene hadde ligget
fast, og at strukturutviklingen
hadde vært så god.
— Hva kan Fiskebåt
gjøre bedre?
— Dialogen med industrien,
og kanskje også kommuni-
kasjonen med andre deler
av sjømatnæringen. Fiskebåt
er litt for ensidig opptatt av
fangstsiden. Du spurte nettopp
om eksportavgiften. Jeg skulle
ønske at Fiskebåt engasjerte
seg enda mer for å redusere
det direkte og indirekte avgiftsnivået i flåteleddet. Det er mye
å ta fatt i.
— Hva vil du si om innsatsen til Norges Fiskarlag?
— Noe av det samme.
Fiskarlaget har gjort en imponerende jobb for å få på plass
en stabil ressursfordeling, noe
hele næringen har tjent på.
Dette har uten tvil tæret på
samholdet i organisasjonen.
Forøvrig synes jeg Fiskarlaget
er fraværende i mange viktige
saker. Service-arbeidet overfor
medlemmene kunne også
vært bedre. Jeg registrerer
at Fiskarlaget mister mange
medlemmer. Som medlem av
Fiskebåt får vi informasjonsskriv nesten daglig. På dette
viktige området har Fiskarlaget mye å lære.
— I november skal «ressurspakken» opp til ny
behandling på Landsmøtet i
Fiskarlaget. Er det behov for
å endre ressursfordelingen
mellom fartøygruppene?
— Nei!
— Kommer det til å skje?
— Nei. Bare stabilitet
sikrer investeringsviljen i flåteleddet. Det tror jeg det store
flertallet i alle flåtegrupper er
enige om.
— Stoler du på havforskerne?
— Ja. De gjør sitt beste.
De treffer ikke alltid, men
hvem er feilfrie?
45
46
Han ga
døde fisker evig liv
Dette er nok den best kjente illustrasjonene til Thorolv Rasmussen i Norge. Her er det den
pedagogiske tegneren som har svingt penselen, slik at elever og andre interesserte kan lære
seg hvordan torsken ser ut både utenpå og inni. Denne plansjen har vi fått fra Langset
barneskole i Eidsvoll. (Foto: Thv jr.)
Kan en fisketegning være mer livaktig enn et fotografi? Fascinere mer enn fisken selv? Den både kunstneriske og pinlig
nøyaktige Thorolv Rasmussen ved Norges Fiskeriundersøkelser
fikk til begge deler. Og vel så viktig; tegningene fra ekspedisjonen han var med på i 1910, var så nøyaktige at de støttet opp
under beskrivelsen av lite kjente arter og la grunnlaget for
«videre forskning». Åpner vi skuffen til hans livsverk i dag,
er skapningene fra dypet like levende.
Førsteamanuensis Ingvar Byrkjedal ved
Universitetet i Bergen har ledet oss inn i
et trangt hjørne der han drar ut en bred
skuff. Omgivelsene og møblementet i
Thorolv Rasmussen var like nøye som
noen vitenskapsmann.
Mange av bildene
vil i manges øyne
samtidig møte
forventningene
man stiller til
kunst. Kunne
han ha fått
enda mer ut av
talentet sitt?
(Foto: BT)
universitetets realfagsbygg
er unektelig ganske kjedelige. Det kan man ikke si om
innholdet i skuffen. Jo Høyer
ved Universitetsmuseet har
sett originale Rasmussen-tegninger før, men slipper fra seg
flere begeistringsutbrudd etter
hvert som skattene i skuffene
åpenbarer seg. Bak de brune,
anonyme skuffefrontene fins
hundrevis av finpenslede, fascinerende fisker som vekkes
til live når dekkarkene fjernes.
Den første er en forundret,
oransje og langsnutet trom-
47
Spør oss ikke om navnet på disse fiskene. Det kan det jo hende at ikke engang Thorolv Rasmussen visste da han ga seg i kast med å tegne dem.
Men flotte ble de, og uhyggelig naturtro. Rasmussen klarte nesten å skape liv på tegneblokka.
48
petfisk (Macrorhamphosus
scolopax) i naturtro størrelse.
Den ser ut til å være i ferd
med å svømme ut av arket.
Neste tegning er en lysfisk:
Cyclothone signata. Den
spinkle dyphavsfisken har
lysorganer langs sidene, og
sannelig funkler det i lysprikkene på Rasmussens gamle
illustrasjon også.
— Sølvskimmeret i prikkene på bildet er faktisk
ekstrahert fra fiskeskinn,
forteller Byrkjedal, den som
har best oversikt over hva
som gjemmer seg under dekkarkene. Lysfiskfamilien er
verdenshavenes mest individrike, så betydningen for livet
i havet skal man ikke kimse
av. Betydningen av gode
fisketegninger for vitenskap og
artsbestemmelse skal heller ikke undervurderes, selv i
disse fotografitider.
— En tegning er absolutt
å foretrekke, i tillegg til foto
selvfølgelig. Slike tegninger
får på en mye bedre måte
frem detaljer som kan være
av betydning, understreker
zoologen.
Å tegne en torsk
Det var dette den unge
kunstneren Thorolv Rasmussen også skjønte etter at han
kom hjem fra kunstutdanning
i Berlin i 1909. Da hadde han
også fått nyss om at de søkte
en tegner til det forestående
toktet med forskningsfartøyet
«Michael Sars». Havforskerne
Johan Hjort og Bjørn HellandHansen ba teknikeren sin om
å teste den penselføre søkeren. De gikk på Fisketorget og
skaffet en torsk som Rasmussen fikk i oppdrag å tegne. Resultatet var visstnok en riktig
fin, lett impresjonistisk torsk
som fanget torskens torskhet
uten å gå i detalj. «De har
laget en riktig pen torsk, men
det er akkurat slik De ikke skal
tegne en fisk for vitenskapelig
bruk», var dommen.
Historien kunne ha endt
der, men Rasmussen brettet
opp ermene, spisset blyanten,
talte stråler i finnene og tok
Denne lysfisken fra dypet av Atlanterhavet er fascinerende i seg selv, ikke minst på grunn av lysorganene
den er utstyrt med. Like fascinerende er detaljnivået på Rasmussens tegning fra 1910-toktet — og hans
gjengivelse av den vesle, sølvskimrende lyskilden. (Foto: HMS)
i bruk lupe for å fange detaljene. 1. april 1910 kunne han
gå ombord i «Michael Sars»
for å tilbringe fire måneder
med blant andre havforsk
ningshøvdingene Johan Hjort
og skotske John Murray, samt
mange hundre raringer fra
dypet. Det legendariske toktet
var innom Irland, Plymouth,
Gibraltar, Gran Canaria, Cape
Bojador, Azorene, New-
foundland og Glasgow før
returen til Bergen. Ved 120
observasjonsposter hentet
man opp materiale. Rasmussen studerte, lagde skisser og
gjorde utkast før perfeksjonisten gjorde seg helt ferdig på
fast grunn.
Byrkjedal henter opp en
dyphavsbreiflabb fra lenger
nede i skuffen. Den lubne minibreiflabben har lite farger og
sølv å funkle med, og fremstår
nærmest som «fifty shades
of black». Men Byrkjedal er
begeistret, også for å kunne
fortelle om dyphavsbreiflab
bens sexliv:
— Hannen vokser rett og
slett sammen med hunnen, og
blir til slutt en ren melkeleverandør som dør når hunnen
gjør det.
På de neste tegningene av
havbrasme og Dentex maroccanus kommer Rasmussens
fargemestring tydeligere frem.
De presise blyantkonturene
spiller på lag med finstilte
akvarellstrøk i blått, rødt og
blekgult.
— Er illustrasjoner som
disse kunst eller vitenskap?
— Begge deler. I utgangspunktet er dette tekniske
tegninger, men jeg opplever
kunstneriske dimensjoner.
Rasmussen har avduket
mange spennende livsformer,
og tanken på at han har sett
hvordan de så ut i levende liv
eller helt ferske for å tegne
dette ned, gir meg en kunstopplevelse, sier Byrkjedal.
— Vitenskapen forklarer,
kunsten avslører, siterer Jo
Høyer en engelsk journalist.
Samtidig ser han som felles
for kunst og vitenskap at de
søker å oppdage noe nytt.
Førsteamanuensis og zoolog
Ingvar Byrkjedal har ansvaret
for å gå gjennom og skaffe
oversikt over Thorolv Rasmussens
tegninger fra «Michael Sars»ekspedisjonen. Det står mye
igjen, men Byrkjedal slutter aldri
å la seg fascinere av bildene.
(Foto: HMS)
49
Høyer var informasjonssjef
ved Havforskningsinstituttet
under den adskillig nyere, men
like internasjonale Mar-Ecoekspedisjonen for noen år
siden. Der var Ørnulf Opdahl
ekspedisjonens kunstner.
Tegning ikke
utdatert
Viktigheten av detaljene og
betydningen for vitenskapen
må uansett ikke undervurderes. Faktisk finnes det arter
der tegningene til Rasmussen
er det eneste tilgjengelige «eksemplaret». Presisjonen er så
stor at forskerne kan basere
seg på dem. Hvert skjell tegnes, hver finnestråle følges.
Byrkjedal peker på munnpartiet til en «fotostativfisk», en
underlig skapning som faktisk
stiller seg opp på bunnen lik
et kamera på et stativ. Kunstnerhånden har klart å markere
tennene, men disse er så små
at både kameraet og øynene
til de voksne mennene i skuf-
50
Torskefiskene slik vi kjenner
dem. Det finnes sikkert noen som
kjenner dem bare fra Rasmussens
bilder. For andre har de vært et
godt hjelpemiddel til å bestemme
hva slags fisk de har foran seg.
En god fisketegning forteller
mer enn et bilde. (Foto: Therese
Tande)
ferommet sliter med å fange
dem inn.
Og selv i dag, med vår tids
fotokultur og stadig bedre
optikk, har fisketegnerne en
rolle å spille. Byrkjedal trekker
frem danske tegnere, dyktige
australske og flinke thailendere. Han viser også frem noen
ganske ferske bokillustrasjoner fra Island. Mange nye og
påkostede oversiktsverk er
fulle av like nye tegninger. De
samme prinsippene følges,
men alle har samtidig sin egen
stil, og slett ingen har det samme lette, men presise pen
selstrøket som Rasmussen.
Da Havforskningsinstituttet og
Universitetet i Bergen i vårt
årtusens første tiår gjennom-
førte Mar-Eco-ekspedisjonen
med «G.O. Sars», var malen
forbløffende lik «Michael
Sars»-ekspedisjonen hundre
år tidligere. Denne gangen
fulgte man den Midt-Atlantiske
rygg, men både finansieringen
utenfra, det norske lederskapet, det internasjonale forsker-
teamet og de særlige båndene
til Skottland var felles for toktet
Johan Hjort ledet. Samtidig
som den alltid sjøvendte
Ålesunds-kunstneren Ørnulf
Opdahl fulgte med på alt som
ble halt opp fra dypet mellom
Island og Azorene. Opdahl
var selv forbløffet over hvor
likt forskerne og kunstnerne
tenkte og jobbet.
— I likhet med Thorolv
Rasmussen la Opdahl
grunnlaget ombord og gjorde
bildene ferdig på land, forteller Høyer. Opdahl fikk lov til å
konsentrere seg om sitt inntrykk av det uvante dyphavsli
vet; kanskje de inspirerte
maleriene hans kan minne litt
om den aller første torsken til
Rasmussen?
«Havet og våre
fisker»
Jo Høyer ved Universitetsmuseet
i Bergen kjenner Rasmussen
fra tiden som informasjonssjef i
Havforskningsinstituttet og fra
utstillingen etter «Mar-Eco»ekspedisjonen. Han har skrevet
en utmerket artikkel om Thorolv
Rasmussen i museets årbok for
2010. (Foto: HMS)
Rasmussens intense arbeid
under og etter «Michael
Sars»-ekspedisjonen ble først
med i den populære boken
om moderne havforskning
og den banebrytende ekspedisjonen «The Depth of the
Oceans» fra 1912. Siden var
de en enda mer sentral del av
den viktige publikasjonen fra
1927 «Report on the scientific
results of the «Michael Sars»
North Atlantic Deep-sea Expedition 1910”, signert Sir John
Murray og Dr. Johan Hjort. Der
finnes både lysfisk, trompetfisk, havbrasme og en uvanlig
inntagende murene.
For nordmenn flest er nok
Rasmussens bidrag til et annet viktig verk mer kjent. Det
samme gjelder de fleste av
artene. «Havet og våre fisker»
fra 1960 må sies å være Rasmussens hovedverk, selv om
havforskningsdirektør Gunnar
Rollefsen var redaktør. Her
presenterer den møysommelige illustratøren våre fisker,
slik at vi kjenner dem igjen. Uttrykket er ganske annerledes
enn de lette, fine kombinasjonene av blyant og akvarell fra
1910-ekspedisjonen.
— Det er fremdeles akvarellteknikk, men mer bruk av
dekkfarger. Og så har jo tiden
vært begrenset. I 1910 tipper
jeg at han så arbeidet som en
del av et forskningsprosjekt,
slik at resultatet ble så eksakt
som mulig. I «Havet og våre
fisker» har han laget illustrasjoner som er mer gjenkjennelige for folk flest — kanskje
noe som ligner mer på den aller første torsken fra Fisketor
get, sier Byrkjedal. I boken,
med tilhørende plansjer, er en
fin torsk selvsagt. Originalene
En murene i all sin prakt. Thorolv
Rasmussen hadde utvilsomt
prektige modeller for sine
illustrasjoner også! (Foto: HMS)
til illustrasjonene i «Havet og
våre fisker» befinner seg på
Fiskerimuseet i Bergen.
Billedkunstneren fra kunstskolen i Berlin skulle ha sitt
virke i over 40 år ved Norges
Fiskeriundersøkelser — forløperen til Havforskningsinstituttet. Ikke så få av disse årene
jobbet han med å telle ringer
på otolitter eller ørestein. Sikkert nyttig, men man kan jo
diskutere om det var rett bruk
av mannens kvalifikasjoner.
Kongens fortjenestemedalje
i gull i 1962 viser likevel at
samtiden verdsatte innsatsen.
Fiskene han observerte har
fått evig liv og er vel verdt å
ta i øyesyn noen generasjoner etter. Førsteamanuensis
Byrkjedal bruker en del av
sin arbeidsdag på å skaffe
oversikt og systematisere produksjonen. Noen av bildene
var også med på den internasjonale utstillingen etter MarEco-ekspedisjonen. Jo Høyer
synes ikke dette er nok.
— Vi må snart lage en
skikkelig utstilling med
Rasmussen-bilder!
51
52
Fiskerne ser nvg-sild til «verdens ende», dvs. nesten like bokstavelig som på dette bildet. De fnyser av havforskernes bestandsanslag, og hevder
hardnakket at kartet overhode ikke stemmer med terrenget. Lite tyder på at de blir bønnhørt med høyere kvoter i 2015. Men noe alvorlig er
galt. Den erkjennelsen er i ferd med å få rotfeste også blant sildeforskerne. Høstens evaluering av bestandsanslag og årsklasseestimater vil
forhåpentligvis bringe forskerne tilbake på rett spor.
Nvg-silda i 2015:
??????????????
Havforskerne er ute å kjøre.
Mye kan tyde på at de har
nedskrevet sildebestanden mer
enn nødvendig. Kanskje er også
«føre var»-grensen satt for lavt.
Gytetoktet i februar skapte bare
mer usikkerhet, og resultatet ble
dessuten misforstått. Til høsten
skal forskerne snu all steiner.
Måtte det dukke opp mye nvgsild! Hvis ikke kommer norske
sildefiskere til å reagere kraftig.
La oss innledningsvis gjøre det helt klart;
norske havforskere gjør så godt de kan.
De har ingen skjulte agendaer, ingen
intensjoner om å straffe fiskerne med
lave kvoter eller ønsker om å tilfredsstille
ihuga miljøvernere. I det store og hele
er norske havforskere blant de beste i
verden. Ser de mindre fisk i havet enn
fiskerne, er det ikke av ondskap eller
vrangvilje, men fordi forskningsresultatene viser det.
Samtidig er havforskere som folk flest.
Ingen liker å måtte innrømme at de tar
feil. Opp gjennom årene har det vært litt
varierende evne — eller kanskje vilje — til
å vedgå at verden under vann ikke er akkurat slik de har beregnet den. Spør noen
oss vil vi påstå at denne menneskelige
skavanken er blitt mindre fremtredende
med årene. På 1970- og første del av
1980-tallet satt det svært langt inne å
måtte innrømme feil. I dag er kulturen for
selvransakelse vesentlig bedre.
Gjentatte skivebom
Havforskning er vanskelig. Det er ingen
eksakt vitenskap som tillater to tykke
streker under alle svar. Samtidig er det et
forskningsfelt av stor økonomisk betydning. Feil resultater kan gi milliardtap
både for fiskere og samfunn. Det kan
også få stor betydning for hvordan verdifulle bestander skal fordeles mellom ulike
land.
En rask historisk gjennomgang forteller
oss at det kan gå svært galt. Sildestammens sammenbrudd på 60-tallet hadde
mange årsaker. En av dem var Finn Devolds teorier om at det knapt var mulig å
fiske ut nvg-silda. Hva den teorien kostet
næring og samfunn vil vi helst slippe å
tenke på. På tampen av 1970-tallet ble
Eivind Bolle tvunget til å skrote sin 5-års-
53
plan for fiskerinæringen da havforskerne
i 1978 måtte rapportere om skivebom
i beregningene av torskebestanden i
Barentshavet. 10 år senere skjedde det
samme igjen. Fra å love nesten gull og
grønne skoger midt på 80-tallet, hvilket
resulterte i en byggeboom uten sidestykke i trålerflåten, måtte forskerne slå full
retrett i 1988. Det ble en djevelsk kostbar
tabbe for mange, og sannsynligvis også
unødvendig sett i ettertid. Ressurssituasjonen for torsk var ikke så ille i 1989 og
1990 som forskerne trodde.
På 90-tallet var det kolmule-forskningen som sviktet. Forskerne sa det var
umulig, fiskerne gjorde det likevel. År
etter år ble det tatt på land enorme kvanta
kolmule som ikke skulle være der, og
tilsynelatende uten å påvirke totalbestanden i det hele tatt.
De senere årene er det makrellforskningen som har skapt bølger. Fiskerne
har sett makrell nesten over alt i Nordøstatlanteren uten at forskerne har justert
opp sine bestandsanslag. Til slutt ble
det åpenbart for alle at det var forskerne
som hadde tabbet seg ut. Når kartet ikke
stemmer med terrenget er det alltid kartet
som er feil. Fortsatt er det vår oppfatning
at makrellbestanden er underestimert.
Det er også den gjengse holdningen blant
norske fiskere.
Forskerne har ofte sagt at det ikke er
så farlig om de undervurderer en bestand. Den fisken som ikke blir fisket forsvinner ikke, og vil følgelig gi grunnlag for
nye årsklasser og fremtidig fiske. Derfor
er det mye verre å anbefale for høye enn
for lave koter. Etter vår mening er det en
sannhet med modifikasjoner. Om kolmu-
lefiskerne hadde hørt på havforskerne på
tampen av 1990-tallet, hadde de tapt milliarder. Dessuten er det jo en mager trøst
for alle som går konkurs eller blir skviset
ut av næringen på grunn av kvotekutt, at
det er mulig å «ta igjen det tapte» på et
senere tidspunkt dersom bestandsanslagene er feil. Er man først ute av næringen, er det sjelden noen vei tilbake.
Fokus på usikkerheten
I mange år fulgte «Norsk Fiskerinæring»
havforskningen med lupe. Vi finleste
de årlige ressursrapportene, hentet inn
nødvendig bakgrunnsmateriale fra ICES
og lagde omfattende «ressursregnskap
er» for å vise hvordan bestandsanslag og
årsklasseestimater ble endret fra år til år.
Vi dokumenterte omfattende justeringer.
I hvilken grad dette fikk betydning for
de kvotene som ble fastsatt, er uvisst. I
mange år var det jo slik at myndighetene
tok sjansen på å strekke seg noe lenger
enn det havforskerne anbefalte, nettopp
på grunn av den usikkerheten som eksisterte, og som også fiskernes organisasjoner var flinke til å påpeke. Så kom «føre
var»-prinsippet for fullt, og da forsvant
mye av poenget med å dokumentere hvor
ofte forskerne tok feil. Grunntesen i «føre
var» er jo at økt usikkerhet skal føre til lavere, ikke høyere kvoter. Noen vil kanskje
mene at «føre var»-prinsippet burde fått
Mange trodde at formålet med gytetoktet
i februar var å måle gytebestanden i tonn.
De tok feil. Det eneste forskerne regnet
seg frem til var en indeks som viser hvor
mye sild man målte i 2015 i forhold til
et tilsvarende gytetokt i 2008. Dessverre
var kommunikasjonen i etterkant fra HI
misvisende. Og så målte man selvfølgelig
kondisjon og alder på silda. (Foto: HI)
54
Gytetoket på nvg-sild i februar ble foretatt
av snurperne «Inger Hildur», «Liegrunn»
og «Nybo» (fra venstre), som her ligger
ved kai før avreise. Toktet bidro til å gjøre
sildeforskerne enda mer usikre. (Foto: HI)
«Norsk Fiskerinæring» til å jobbe enda
mer med å dokumentere feilmarginer og
usikkerhet. Men vi mente — og mener
fortsatt — at havforskerne generelt har
en tendens til å underestimere bestander, og at dette har kostet næringen mye
mer enn at kvoter er satt for høyt. I våre
øyne ble det følgelig mindre interessant å
påpeke den store usikkerheten.
tonn. I løpet av seks år snakker vi om
en inntektssvikt på ca. 80 prosent — en
uhyre dramatisk utvikling som har sendt
sjokkbølger inn i næringen.
Nå er det sikkert fristende for enkelte
å hevde at fiskerne har en egen evne
til å se mye fisk hver gang kvoterådene
faller. Men vi tror det vil være svært dumt
å avfeie sildefiskernes stadig mer høylytte
påstander om at forskernes beregninger
av sildebestanden er feil, med denne
begrunnelsen. Det gjør heller ikke de
som har ansvaret for sildeforskningen i
Bergen. Tvert om er det vårt inntrykk at
de tar fiskernes observasjoner og påstander svært alvorlig. Situasjonen i øyeblikket er kort og godt at forskerne er svært
frustrerte. De erkjenner at noe er galt; at
den senere tids kraftige nedskrivning av
bestanden trolig er feil, og at det er mer
nvg-sild i havet enn det kvoterådet for
2015 tar utgangspunkt i. Ordbruken kan
sikkert diskuteres, men på godt norsk innrømmer forskerne at de er «ute å kjøre».
Alle steiner skal snus
En av grunnene til dette, er det nylig
avsluttede gytetoktet langs norskekysten.
Ryktene ville først ha det til at bestanden
på dette toktet ble målt til 8-10 millioner
tonn. Senere, og etter en litt uheldig for-
mulert pressemelding fra Havforskning
sinstituttet, ble tallet justert ned til 6,2
millioner tonn. Ingen av delene er rett.
Gytetoktet i februar målte ikke bestanden
i tonn, men ga en indeks på 6,2 i forhold
til en indeks på 7,2 ved et tilsvarende gytetokt i 2008. Det eneste vi kan konkludere med etter gytetoktet i februar, er altså
at det indikerer en nedgang i gytebestanden fra 2008 til 2015 på 13-14 prosent. I
2008 ble gytebestanden beregnet til vel 7
millioner tonn. Om vi utelukkende legger gytetoktet i februar til grunn, er altså
gytebestanden i dag ca. 6 millioner tonn
— dvs. nesten dobbelt så stor som det
offisielle tallet fra ICES.
Men bestandsberegningene av nvgsild bygger på mye mer enn ett tilfeldig
gytetokt langs norskekysten i februar
2015. Når forskerne samles i WG Wide i
Spania i slutten av august for å vurdere
bestanden og komme med kvoteråd for
2016, vil det først og fremst være resultatene fra larvetoktet like etter påske og det
store hovedtoktet for nvg-sild i hele mai
som «styrer showet». I hvilken grad gytetoktet i februar blir en del av faktagrunnlaget for nesten års kvoteanbefalinger er
ikke en gang sikkert. Det blir først avgjort
på WG Wide-møtet i august. Da har forskerne også all fangststatistikk for 2014
på bordet. WG Wide er ICESs arbeidsgruppe for nvg-sild, makrell, hestmakrell
og kolmule. Hva som blir resultatet av
møtet i august er vanskelig å spå. Det
kan bli en liten oppjustering av kvoterådet
i 2016 i forhold til inneværende år, men
det kan også gå andre veien. Vi håper
intenst på det første. Det andre vil få norske sildefiskere til å se rødt.
Frustrerte sildefiskere
I dag er det nvg-silda som skaper størst
frustrasjon blant norske fiskere. Ifølge
havforskerne har bestanden stupt de
senere årene, fra et nivå på ca. 8 millioner tonn i 2009 til 3,5 millioner tonn i
dag. I denne perioden har også forskerne
foretatt store endringer av tidligere bestandsanslag. I 2010 beregnet de gyte
bestanden av nvg-sild i 2009 til å være
13,2 millioner tonn. I dag mener de at den
bare var ca. 8 millioner tonn. Bestanden
er altså nedskrevet med ca. 40 prosent.
Likevel fortsetter forskerne å snakke om
usikkerhetsmarginer på rundt 20 prosent.
Det er i våre øyne ganske merkelig.
Nok om det.
For fiskerne har selvfølgelig den kraftige reduksjonen av sildebestanden fått
store konsekvenser. I 2009 hadde norske
fiskere en kvote på hele 1 million tonn
nvg-sild. I 2015 er den knapt 180.000
Toktet i februar var et samarbeid mellom forskerne og fiskerne. Her mange av deltakerne
samlet til et møte underveis. Sittende nest til venstre fiskernes forsker-representant, Jens
Christian Holst. (Foto: HI)
55
I mai foregår det årlige økosystemtoktet i
sildas utbredelsesområde. Resultatene fra
dette toktet vil få stor betydning for WG Wides
anbefaling om neste års kvote for nvg-sild.
Den kommer i slutten av august. Dette bildet
er fra toktet helt tilbake i 2006.
Venter på sterk årsklasse
Uansett hvor hardt vi i dag presser Aril
Slotte og de andre sildeforskerne i Bergen, strekker de seg ikke lenger enn til
å gjenta det som sto i pressemeldingen
etter gytetoktet i februar: «Nedgangen i
gytebestanden av norsk vårgytende sild
er trolig noe mindre enn de offisielle tallene fra ICES viser.»
Når de ikke vil si noe mer er det ikke
av vrangvilje, men kort og godt fordi de
ikke vet. Usikkerheten er som nevnt stor.
Derfor skal det bli svært spennende å
følge den benchmarking-prosessen på
nvg-sild som skal foregå i WG Wide-regi
utover høsten. Fra august i år til februar
2016 skal alle steiner snus; modeller og
arbeidsmetoder analyseres, evalueres og
revideres.
Et svært interessant spørsmål er om
forskerne vil gjøre noe med «føre var»grensen for gytebestanden på 5 millioner
tonn. Denne ble fastsatt på et tidspunkt
da forskerne trodde totalbestanden var
over 13 millioner tonn. I dag mener de
som alt nevnt at bestanden ikke var mer
enn 7-8 millioner tonn, noe som kan gjøre
det aktuelt også å redusere «føre var»grensen. En oppjustering av gytebestanden kombinert med en nedjustering av
«føre var»-grensen, kan få stor betydning
for kvoterådene i årene som kommer.
Så lenge gytebestanden holder seg over
«føre var» tillater jo dagens forvaltnings-
I april starter det tradisjonelle larvetoktet
langs norskekysten, som gir viktig
informasjon om rekrutteringen av nvg-sild.
Den har dessverre vært svak siden den sterke
2004-årsklassen. (Foto: HI)
56
regime et vesentlig høyere årlig uttak enn
om gytebestanden faller under denne
grensen.
Det som uansett må til for å reversere
den negative trenden i bestandsutviklin-
gen og kvoterådene for nvg-sild er at det
kommer nye sterke årsklasser inn i bestanden. Fortsatt utgjør 2004-årsklassen
ryggraden i fisket, og denne vil før eller
senere gå tom. Det blir ingen skikkelig
oppjustering av sildekvoten før havforskerne registrerer en ny sterk årsklasse.
Den kan komme når som helst. La oss
krysse fingrene for at det skjer i 2015.
Noen fiskere hevder at det svømmer minst 12-14 millioner tonn nvg-sild i
havet. De bare fnyser at forskernes tall.
Til det er kort å si at ingen i «sildestaben»
ved Havforskningsinstituttet tror at sildebestanden er så stor. For egen del har vi
ikke grunnlag for å tro noe som helst. Alt
vi kan konstatere er at forskerne har tatt
grundig feil om nvg-silda i mange år.
Hva som tilsier at de plutselig har fått
rett i dag, vet vi ikke.
Det kan de kanskje svare på selv.
Aril Slotte ledet gytetoktet i februar, og
innrømmer at han er svært usikker på hvor
mye sild som svømmer i havet. Mest trolig har
han vært med på å nedskrive bestanden mer
enn nødvendig. Noe mer vil han ikke si før i
januar eller februar 2016. (Foto: Thv jr.)
Nytt på nett
Nettjournalister klare til dyst og nyhetsprint med bærbare remedier på første rad under North Atlantic Seafood Forum tidligere i vår. iLaks-sjef
Aslak Berge nærmest. Lengst bort skimter vi redaktør Bent-Are Jensen i IntraFish. Skjer det noe virkelig spennende på podiet, kan tilskuerne i
salen rekke å få det med seg på egen pc-skjerm også før kaffepausen. (Foto: Thv. jr.)
Etter at IntraFish begynte å sende flimrende
sjømatnyheter til buede dataskjermer i 1998, har
vi fått en flora av nyhetsmedier for sjømatverdenen på nett. De konkurrerer alle om å bli sett og
lest, og i stor grad om de samme annonsekundene.
Strategien er likevel ulik. Noen lukker døren, andre holder den vidåpen. Noen holder seg på hjemlig grunn, andre er nesten like globaliserte som
fisken de skriver om. Noen skriver bare om laks,
andre mest om villfisk. Vi har gjort runden.
Vi har benket oss foran åpningen av North Atlantic Seafood
Conference på Bryggen i
Bergen. Kvervas Helge Moen
er der, FAOs Arni Mathisen
likeså. Det samme er Alf
Helge Aarskog, Bakkafrosts
Regin Jacobsen og James Hill
i Findus Group. Mest opplagt
er tilstedeværelsen til grup-
pen som har plassert seg like
bak innlederne. De havblå
nettjournalistene. Det er
vanskelig å tenke seg en mer
opplagt boltreplass for slike.
Slippes det et oppkjøp eller en
oppsiktsvekkende tanke fra talerstolen — eller et godt rykte i
kaffepausen - er ingen raskere
ute. Det skader selvfølgelig
ikke at Bergen er hjemmebanen til flere betydelige sjømatrettede nyhetsnettsteder.
iLaks utfordreren
For iLaks-gründer Aslak Berge
betyr NASF-konferansen
samtidig noe helt spesielt. Det
var under denne konferansen
i 2013 at det nyeste seriøse
nettstedet for laksenyheter
ble lansert. Samtidig kan man
si at den skriveføre siviløkonomen sluttet sirkelen. Berge
gikk i sin tid fra IntraFish til
aksjeanalytikerjobb hos First
Securities, før han la denne
epoken markert bak seg med
en bråkete bok om meglerbransjen. Eget forlag kombinert med konsulentvirksomhet
fylte arbeidsdagen da han i
august 2012 hadde en prat
med broren om nettnyheter,
blogger og sånn.
— At en fotballfrueblogg
kan generere 275.000 brukere
basert på innsatsen til en
person, viser at det er mulig
å oppnå betydelig trafikk og
kommersiell inntjening med en
liten stab, slår Berge fast. For
ham er det ikke så lang vei
mellom familiære samtaler og
konkrete initiativ, og neste vår
var altså det lakseorienterte
nettstedet iLaks etablert. Staben er i dag på tre personer —
to i redaksjonen og en i salg.
Stoffområdet ligger i navnet:
alt som er «i laks», inkludert
innsatsfaktorer som fiskemel.
Redaktør Berge tar også med
andre fiskeslag. Ørret naturlig
nok, men også hvitfisk i den
grad det konkurrerer med laks
57
på sjømatmarkedet. Hans
egen største konkurrent sitter
litt lenger nede på rekken.
— Vi har identifisert Intrafish som hovedkonkurrent. Jeg
har jobbet der og kjenner systemet deres godt. Forskjellen
på iLaks og IntraFish er måten
vi finansierer virksomheten på.
Intrafish har pressestøtte, men
også betalt innhold. Vi har
åpne sider uten betaling og er
utelukkende annonsefinansiert. Vi ser på abonnement
som en trafikkbegrensende
faktor, og våre annonsører er
klare på at de ønsker trafikk.
Vi tror det er mulig å drive
nettavis både uten subsidier
og betalte abonnement, sier
iLaks-lederen. Imidlertid valgte
han å slutte seg til «Bergens
Tidende» og næringsnettportalen Sysla. Det skal vi komme
tilbake til.
For ordens skyld gjør vi
oppmerksom på at nettstedet
Intrafish ikke har pressestøtte.
Det har derimot «FiskeribladetFiskaren», noe som også
kommer IntraFish-gruppen til
gode.
Nett og papir
Redaktøren for og gründeren
bak «Kyst og Fjord» er ikke
i konferansesalen i Bergen,
men i Kenya. Dermed har
ukeavisen og nettavisen aktiviteter både i Lakselv, Harstad,
I dag rekker du knapt å blunke før en nyhet i sjømatverdenen er spredt fra en talerstol i Bergen til alle
verdenshjørner. Nettavisene gjør jobben. Her er det Ole-Eirik Lerøy som taler på NASF. (Foto: Thv jr.)
Vesterålen, Praha og ØstAfrika. Det siste er riktignok
svært midlertidig. Øystein
Ingilæ er i Afrika for å få med
seg hjem sitt nye adoptivbarn.
Det hindrer han ikke i å følge
med — og å være fornøyd
med utviklingen.
— Vi er godt fornøyde etter
at vi startet opp nettavisen.
Når det gjelder nettsatsingen, velger vi å fokusere på
annonseinntekter i stedet for
lukket tilgang og abonnement.
Jeg ser ingen grunn til ikke å
fortsette den policyen, svarer
redaktøren, som vanligvis
holder seg i finnmarkske Kjøllefjord. En vesentlig del av
policyen til «Kyst og Fjord» er
kombinasjonen papirbasert
ukeavis og mer fortløpende
nettavis.
— Hva er styrken ved å
kjøre både papir og nett?
— At vi hele tiden er til
stede der nyhetene skjer. Vi
er et nyhetsmedium å regne
med. Jeg registrerer at det har
vært en del diskusjoner innen
havbruksnettstedene om
hvem som er størst.
— Er det mulig å si hvordan nettavisen går isolert
sett?
— Vi har god annonseinngang. Jeg har ikke detaljene
klare, men nettavisen går
Øystein Ingilæ tenkte seg om et
par ganger før han sa ja til å
etablere «FiskeribladetFiskaren»utfordreren «Kyst og Fjord»
— på papir og nett. Det har han
ikke angret på, heller ikke måten
nettnyhetene samkjøres med
papirutgaven. (Foto: Kyst og
Fjord)
58
i kraftig pluss. Vi har stor
trafikk, mye annonser, solid
gjennomslagskraft og bruker
begrensede ressurser, svarer
finnmarksredaktøren som leder en stab på seks personer
totalt. Redaktøren ønsker ikke
fri flyt mellom nett og papir.
— Sakene i papiravisen
er ti ganger så gode som de
vi har på nettet. På nettet
prioriterer vi saker der papirutgaven ville blitt slått av andre
aviser. Vi legger ikke sakene
i papiravisen ut på nett. Dette
har leserne betalt for, og da
skal vi ikke ha gratispassasjerer, konstaterer 46-åringen.
Han er svært fornøyd med å
toppe opplagsveksten på 17
prosent i 2013 med nye 19
prosent i 2014. Pressestøtten
fra og med 2013 hører ganske
sikkert også til plussfaktorene.
I likhet med iLaks er «Kyst
og Fjord» blant nykommerne
i den nettbaserte nyhetsbransjen. Den viktigste forskjellen er målgruppen. «Kyst og
Fjord» takker ikke nei til en
god laksehistorie, men det er
aller mest fiskere og folk langs
kysten av Råfisklagets distrikt
man skriver for. Dersom iLaks
ble etablert for å yppe seg
med Intrafish, var etableringen
«Kyst og Fjord» slik den fremstår for leserne på nett. Leserne kan like
gjerne kan være abonnentene til papiravisen med samme navn, eller
andre som har lyst til å følge med på hva som skjer langs kysten og i
fiskeriene i nord. (Foto: print scrn)
IntraFish er en forlengelse av faksbaserte Havbruksrevyen. I dag kan
de ulike nett-utgavene leses på kontor-pc’er, bærbare datamaskiner,
nettbrett og mobiler verden rundt. (Foto: print scrn)
av «Kyst og Fjord» i enda
sterkere grad en reaksjon
på «FiskeribladetFiskaren»s
manglende nordområdesatsing. Hovedkonkurrenten er
den samme i dag.
— Det er helt naturlig å si
at «FiskeribladetFiskaren»
er hovedkonkurrent. Men på
nettet er jo de lukket, mens
vi er åpen, sier Ingilæ, som i
starten heller ikke hadde så
mye fokus på annonsesalg.
— Etter hvert har vi innsett
at vi må tenke økonomi også
på nett. Det har gitt et kraftig
oppsving, sier han. Nettutgavene til nordnorske aviser
regner «Kyst og Fjord»-redaktøren ikke som konkurrent.
— Nei, jeg er sjeleglad for
at vi har de andre avisene.
Det gir oss mange nyhetstips,
melder Ingilæ fra Kenya.
sen. Han står slett ikke tilbake
for nettredaktørene over i
fornøydhet.
— Fjoråret var det beste
året noen sinne. IntraFish
Media hadde en omsetning
på ca. 90 millioner kroner og
en driftsmargin på 10 prosent.
Det er jeg veldig fornøyd med i
disse ulvetider, sier Korneliussen, som fyller 50 år i disse
tider.
— Vår suksess er i stor
grad at vi evner å ta betalt for
fikk selskap av engelskspråklige Seafarm Business Review
— også på faks. Havbruksrevyens internettutgave,
IntraFish, kom i 1998, ganske snart etterfulgt av den
engelske utgaven. Ved
begynnelsen av neste tiår fikk
NHST Media Group eierkontrollen over både Intrafish og
«FiskeribladetFiskaren», som
publiserer både på papir og
nett. Paraplyen heter IntraFish
Media, ledet av Pål Kornelius-
innholdet på nett. Det begynte
vi med for femten år siden,
som første i verden. Det er
forutsetningen for at vi har
klart å overleve og bygge opp
selskapet. Jeg skjønner at det
finnes mange andre forretningsmodeller, det være seg
annonser eller andre løsninger. Men vi tror ikke på det.
Vi tror man må ta betalt for
kvalitetsjournalistikk, sier Pål
Korneliussen.
— Det stiller selvfølgelig
Lang ferd mot pluss
IntraFish er virkelig en av de
norske nettpionerene, og skal
vi helt tilbake til starten ender
vi i en rødglødende faksmaskin i 1995/1996. Som i tilfellet
«Kyst og Fjord» må vi først
langt nord. Journalistene Knut
Eirik Olsen fra Finnmark og
Steve Hernes fra Trondheim
var fascinert av oppdrett, og
syntes ikke den ordinære
fiskeripressen klarte å dekke
den nye næringen. Navnet var
Havbruksrevyen, som i 1997
Femtiårsjubilant og adm. direktør for IntraFish Media, Pål Korneliussen, har vært i gamet lenge og tar
utfordringene fra nye nettsteder og den økte oppmerksomheten om sjømat i andre medier med rimelig stor
ro. Her i en utgave som fortsatt hadde noen år igjen til det store jubileet. (Foto: Thv jr.)
59
veldig store krav til innholdet,
fortsetter den adm. direktøren
i Intrafish Media. Der jobber
det til sammen 82 personer
— ca. 50 i IntraFish og ca.
30 i «FiskeribladetFiskaren».
Det er en kjent sak at eierne
har brukt både tid og penger,
herunder mye pressestøtte,
før man kunne oppnå et så
godt år som i fjor.
— Hvem regner dere som
konkurrenter?
— Det er mange, og de blir
stadig flere. Vi ser at det kommer nye aktører på banen.
Men det vi merker mest, er
at de store medieaktørene i
Norge begynner å interessere
seg for fisk. Det gjelder f.eks.
«Finansavisen», «Aftenposten», DN og de store regionalavisene. Og de blir flinkere
på det.
— Hva med de nye aktørene på nett?
— Det er helt greit. Det er
fri etableringsrett og fritt frem
for alle. Samtidig ser vi at de
nye på nett særlig prøver å
leve av annonser, noe jeg ikke
tror på. For oss har den nye
konkurransesituasjonen gitt to
effekter. Den ene er «Putineffekten». En felles fiende får
de ansatte i Intrafish til å slutte
rekkene. Nå har vi noen vi
skal slå hver eneste dag.
Den andre er «benchmarkeffekten». Da vi var alene, var
det ikke så godt for kundene å
vite om vi var gode eller ikke.
Med nye konkurrenter har vårt
tilbud blitt tydeligere. Ellers har
vi jo hatt et bedre år enn noen
sinne etter at iLaks kom på
banen.
Redaktør Gustav-Eirik Blaalid har gått i bresjen for å utvikle tilbud som både går i dybden og fanger
nyhetene innen oppdrett av laksefisk i alle de viktigste områdene for slik produksjon i verden. (Foto: Thv jr.)
Magasin og
nett i ett
«Norsk Fiskeoppdrett» var
også tidlig ute med å etablere
seg på nett. Den første nettutgaven av bladet, nf.online,
kom alt i 1997.
— Det var en interaktiv side
med informasjon om oss selv.
Så begynte vi med nyheter på
Kyst.no i 2000. I 2003 kom vi
for alvor i gang med nyheter
på nett, sier redaktør GustavErik Blaalid, som er ansvarlig
utgiver for både magasinet
«Norsk Fiskeoppdrett» og
nettstedet Kyst.no. Og mere til
dersom vi tar med etableringer
i utlandet. Alle stedene er laks
i fokus, og i minst like sterk
grad som i IntraFish og iLaks.
— Vi dekker hele verdikjeden i lakseproduksjonen, alt
fra forskning og klekkerier til
ferdige produkter ute i markedet. Utstyrsproduksjon, ulike
varer og tjenester og alt innen
fiskehelse og teknologi hører
også med. Når det gjelder villfisk, begrenses dette til arter
som brukes i fôrindustrien. Det
er mest aktuelt for redaksjonene våre i Latin-Amerika, sier
Blaalid. Grupperingen omfatter
altså blad og nettsted i Chile
(Salmon Expert) og Skottland
(Fishfarming Expert). Som
iLaks og «Kyst og Fjord» er
nyhetsnettstedene åpne. Unikt
for Kyst.no er utgangspunktet
i et magasin. I dag er det kanskje vel så riktig å si at Blaalid
driver et medieforetak med
ulike plattformer.
Kyst.no lever av annonser og har
glede av symbiosen med bladet
«Norsk Fiskeoppdrett». Slik så
nettsiden ut mandag 16. mars.
(Foto: print scrn)
60
— Men vi har bare en redaksjon, på samme måte som vi
har en salgsavdeling, sier han,
og ser konkurrenter mange
steder.
— Intrafish og iLaks er
åpenbare konkurrenter.
«FiskeribladetFiskaren» har
stadig mindre oppdrettsstoff.
«Kyst og Fjord» er litt i samme
kategori som «FiskeribladetFiskaren», med mindre
oppdrett. Samtidig er de på
sett og vis inne på det samme
markedet. På en måte er alle
sjømatmedier i konkurranse
med hverandre, poengterer
utgiveren i Bergen.
Av nyhetsrettede sjømatmedier på nett, har vi nå hilst
på de viktigste: IntraFish,
«FiskeribladetFiskaren», Kyst.
no, «Kyst og Fjord» og iLaks.
Det er litt fler. Terje Hatlems
Fish.no i Fjaler legger ut et
vidt spekter av fiskeri- og
havbruksnyheter. Edmund
Mongstads «Kystmagasinet»
supplerer magasinet med
nettnyheter fra hele fiskerinæringen. Sunnmørske Nett.
no tilbyr abonnentene artikler
om økonomi og næringsliv på
Sunnmøre og i Nordfjord. Det
blir litt fisk av slikt også. Vi har
Aslak Berge jobbet i IntraFish
før han prøvde seg som
analytiker, ga ut ny bok, drev
konsulentvirksomhet og dernest
etablerte den kanskje mest direkte
utfordreren til sin tidligere
arbeidsgiver.
likevel valgt å konsentrere oss
om de fem som er nærmere
omtalt innledningsvis.
Gratis eller betalt?
Summerer vi opp baserer tre
av disse seg på annonser —
Kyst.no, «Kyst og Fjord» og
iLaks. Nettpublikasjonene i
NHST har lukket porten og tar
også betalt for innholdet. Det
gjelder altså både IntraFish og
«FiskerbladetFiskaren». Pål
Korneliussen har allerede sagt
litt om hvorfor betalt innhold er
svaret. Han sier gjerne litt til.
— Bortsett fra trykking og
distribusjon er det like dyrt å
drive journalistikk på nettet som annen journalistikk.
Du sparer ikke så mye på å
publisere på nett at du kan gi
fra deg halve inntekten. Vi har
langt over halvparten av inntektene våre fra betalt innhold,
forteller Intrafish-sjefen.
Man har nylig myknet
noe opp slik at abonnenter
på «FiskeribladetFiskaren»
gis anledning til å dele saker
med omverdenen. Det gjorde
seg blant annet utslag etter
saken der en los i det norske kystverket fortalte om
hvordan russerne gjorde
seg kjent med norskekysten.
«FiskeribladetFiskaren»artikkelen var snart lest av
83.000. De tre andre nettavislederne har også rukket å
argumentere for sitt valg; åpen
løsning. Det tyngste argumentet heter klikk.
tets egen teknologi til å måle
aktiviteten på sidene. Til nå
har måleenhetene vært sidevisning, besøkere og unike
besøkende. Men terminologien er på gli. Unike besøkende er antall forskjellige
datamaskiner som er innom
nettstedet innenfor en gitt periode. Man kan diskutere hva
dette egentlig måler, og om en
betalende besøker skal veie
det samme som en ikke-beta
lende. Det er i hvert fall ingen
tvil om at besøkstallet går ned
i det prislappen kommer opp.
Så har man ulike måleredskaper, som Google Analytics
og Piwik. Vi har ikke satt oss
fore å gjennomføre en egen
undersøkelse av besøkstrafikken, men har snakket med
redaktører og ledere om dette
også. «Kyst og Fjord» bruker
Piwik.
— Sist måned hadde vi
30.000 unike brukere. Noen
måneder er det mer. 80
prosent er gjengangere, slike
som kommer tilbake — den
faste leserskaren blir altså
24-25.0000. Så har vi vært
oppe i 50.000 unike brukere,
sier Øystein Ingilæ. Trafikken
påvirkes helt klart av i hvilken
grad de legger ut saker på
Facebook.
«Kyst og Fjord» ligger i
tetsjiktet når vi teller trafikk.
Skal vi tro Google Analyticstallene Aslak Berge henter
opp, ligger iLaks på topp med
40-50.000 lesere pr. måned.
Trolig har man fått god drahjelp fra Sysla-portalen etter
at Schibsted gikk inn. Både
iLaks- og «Kyst og Fjord»trafikken kan sies å ligge i en
høyere liga enn Kyst.no, som
igjen ligger foran betalingsstedene i IntraFish-gruppen.
Pål Korneliussen synes i
utgangspunktet slike trafikktall
er litt mindre interessante — i
hvert fall det å sammenligne
sine publikasjoner med andres
gratistilbud. Like før artikkelen gikk i trykken hadde han
likevel fått i hende besøkstall
for «FiskeribladetFiskaren»
En klikkende
målestokk
For nettnyhetsleverandører gjelder ikke opplagstall.
Derimot kan man bruke net-
Pressebenken under Landsmøtet i
Norges Fiskarlag i 2007. Allerede
her var de bærbare pc’ene på
plass. Noen skrev for publisering
på nett, andre for papir. I dag har
de fleste rene nyhetsjournalistene
nyhetene ute samme dag. (Foto:
Thv jr.)
61
og viderebrakte disse: 65.000
unike brukere pr. måned. Dermed ser det ut til at «Fiskeri
bladetFiskaren»s nettversjon
er den aller mest besøkte i
sjømat-Norge.
Lag av ulikt slag
Eierskap, organisering og tilknytning til gruppe eller andre
publiseringsformer skiller også
de blå nettnyhetsstedene. Her
er det ulike modeller. «Kyst
og Fjord» står i utgangspunktet helt alene, men samtidig
er det nesten umulig å se
nettnyhetene uavhengig av
papiravisen.
— Vi er en liten avis med
begrensede ressurser uansett
hvordan man vrir og vender på
det. Nå bruker vi en del tid på
nettavisen, men i sum utgjør
denne arbeidsinnsatsen knapt
ett årsverk, sier Ingilæ. iLaks
var både alene og papiravisløs, men ved årsskiftet valgte
Aslak Berge å si ja til å la
Schibsted-eide «Bergens Tidende» bli hovedaksjonær, og
62
dermed knytte iLaks opp mot
den nye Sysla-portalen.
— Samtidig med at jeg
startet iLaks, gikk «Bergens
Tidende» i gang med en satsing på nisjemedier i forskjellige deler av næringslivet. De
begynte å kartlegge markedet
for fiskeripressen våren 2014,
etter å ha kjøpt offshore.no og
etablert sysla.no og Maritim.
no. Berge sa nei i første
runde.
— Det var ingen selvfølge
å si ja. Jeg eide dette hundre
prosent og hadde i utgangspunktet svært langt perspektiv.
Samtidig var det spennende;
et vindu som åpnet seg. Skulle
vi være med i Schibsted, måtte vi bli med i denne perioden;
siden ville det være lukket.
— Hva var plusset med å
si ja?
— Å komme med i en stor
trafikkplattform med tilgang til
kompetanse fra en moderne
og i Norge fullstendig dominerende mediebedrift, som ligger
i forkant av utviklingen på nettet. Andre store mediehus er
papirbaserte, men driver også
IntraFish hører utvilsomt blant de internasjonale aktørene i
sjømatpressen. Det siste tiåret har man kjøpt opp flere av de ledende
engelskspråklige magasinene innen akvakultur, fiskeri og foredling.
Alle på dette bildet tilhører IntraFish-familien. (Foto: Thv jr.)
på nett. Schibsted driver med
nettmedier, men også med
papir, svarer Berge.
Litt som i «Kyst og Fjord»
har Kyst.no magasinet «Norsk
Fiskeoppdrett» å spille på lag
med.
— Vi har en redaktør som
velger hvilken plattform ting
skal publiseres på. Redaksjonen består av fem årsverk til
sammen, der noen jobber mest
mot nett og noen mest mot
blad. Om vi bruker rene kyst-
artikler eller om det drypper litt
fra bladet til Kyst.no, er opp til
redaktøren. Blaalid eier «Norsk
Fiskeoppdrett» hundre prosent,
og oppdrettsmediehuset kan
sies å stå alene. Samtidig har
man altså klart å bygge sin
egen internasjonale gruppering
med døtre i Skottland og Chile.
IntraFish inviterer
Som en del av NHST Group
er «FiskeribladetFiskaren» og
IntraFish i familie med «Dagens Næringsliv», samt andre
næringsnisjepublikasjoner
som Tradewinds, Upstream
og Europower. IntraFish.
no har den engelskspråklige
søsteren Intrafish.com, og
ved oppkjøpet av magasinene
«Seafood International»,
«Fish Farming International»,
«Fishing News International»,
«Fishing News» og «Seafood
Processing», har IntraFish blitt
en ruvende internasjonal aktør
innen sjømatmedier. Dessuten
driver man mer enn publisering.
— Etter hvert som vi har holdt
på, har også merkevaren vår
fått verdi. Den har vi klart å
ta ut på litt andre områder,
forteller Korneliussen. Følgelig
lager man nå en del events;
kortere og lengre seminarer
og lunsjer.
— Særlig investorseminarene i London og New York
om høsten og våren er blitt
veldig populære. Der kan vi
også ta betalt. Alle jakter jo
på den neste inntektskilden.
Det er egentlig bare en annen
måte å levere innhold på. Om
du hører det fra en talerstol
eller leser det på skjermen, er
det fremdeles innhold.
— Dere produserer også
rapporter man må betale for.
— Det er også viktig for
oss. Det er ikke noen voldsomt stor butikk, men det
ruller og går med en trofast
leserskare. Slik kan vi ta ut
kunnskapene vi måtte ha og
foredle dem. I tillegg er det
viktig at journalister kan bruke
noen uker på å fordype seg i
et tema og få det ut til folk. I
tillegg til at vi får utnyttet vår
kunnskap, kan vi ta oss råd
til at en mann setter seg inn i
noe.
Borte bra?
Tilstedeværelse i utlandet
er også en faktor som skiller
nettnyhetsaktørene. «Kyst og
Fjord» kommer i en litt spesiell
posisjon ved at en av nøkkelpersonene i redaksjonen,
Trond Antonsen, jobber fra
Praha. Ellers henter selvfølgelig «Kyst og Fjord» stoffet sitt
fra kaikanter og andre fora i
Norge.
IntraFish tilhører de internasjonale spillerne, med kontorer
i USA, Chile, England, Tyskland, Sør-Afrika, Singapore og
Chile. Korneliussen understreker at Norge er det desidert
største enkeltmarkedet, men
også for Intrafish.no-folket i
Bergen og Bodø kan kontorene ute være gode å ha.
— Det gjelder særlig når
man har store saker som
gjelder globalt, og der det
kan ligge en verdi i å se disse
fra andre ståsteder enn vårt.
Dessuten gir det muligheten
for at de kan ta over i USA når
man går av vakt her hjemme,
sier IntraFish-direktøren.
«FiskeribladetFiskaren» har
naturlig nok norske forhold og
norske aktører i tankene, men
også muligheten til å utnytte
ressursene i systemet når det
er aktuelt.
iLaks på Leirvikneset er
norsk og bergensk så det
holder. Berge har ingen umiddelbare planer om å gjøre
noe med det: — Verdien av å
satse ute er begrenset. Det er
ingen som har fått til nettavis
i utlandet; skapt lønnsomhet
over tid, sier han, og legger til:
— Når det er sagt har vi
vurdert og vurderer fortsatt
å etablere oss i utlandet.
Men vi vil aldri gå på akkord
med det å tjene penger. Da
må vi først vite at vi kan bli
lønnsomme innen den mest
lavthengende frukten i Norge:
oppdrettsnæringen. Her er det
betalingsvilje og stor interesse
for nyheter. Skal du satse ute,
kan du aldri bli veldig god
Sola går ned bak peruvianske fiskebåter, mens nordmenn flest sover. Sjømatverdenen er stor. Aslak Berge mener man enten må ha et svært
romslig reisebudsjett eller svært mange ansatte om man virkelig skal følge med på det som skjer globalt.
63
iLaks-siden er åpen, og strategien er å fortsette med det. Tilbudet ble
etablert av Aslak Berge, som ikke har noen særlig tro på å ta betalt for
å lese det han skriver. I dag har han mektige Schibsted i ryggen. Her
nettsiden mandag 16. mars. (Foto: print scrn)
Og her nettsiden til «FiskeribladetFiskaren» mandag 16. mars. Selv
som abonnent på papiravisen, må man ha eget abonnement for å lese
nettsidene. I det siste har redaktør Øistein Hage imidlertid åpnet for at
abonnenter kan dele saker med andre. (Foto: print scrn)
på alt. Det er mange medier,
mange arter, mange språk og
mange land. Skal man dekke
fiskeri og oppdrett i Kina, Peru,
Mexico, Skottland, Canada og
Norge med en viss troverdighet, får man et formidabelt reisebudsjett eller veldig mange
ansatte. Vi vil heller være en
god lokalavis for den norske
oppdrettsnæringen, i tillegg til
at vi også blir lest ute gjennom
Google translate, sier Berge.
Blaalid er slett ikke enig
med iLaks-gründeren på dette
punktet.
— Vi har jo nettopp utviklet
oss ved å satse i utlandet.
Der følger vi den lakseproduserende verdenen, med
Chile og Norge som viktigst
foran Canada og Skottland.
Men vi er på en måte til stede
i alle de fire landene. Og vi
sender hint frem og tilbake
over havene dersom det er
nyheter som er interessante
på den andre siden. Dette
kommer vi til å gjøre mer av i
fremtiden, sier Blaalid. «Norsk
Fiskeoppdrett»-gruppen har
nettopp etablert navnet Salmonview.
kan bare registrere at vi har
hatt jevn økning siden starten.
Vi har ikke noen egen analyseavdeling som sjonglerer
med tall. «Kyst og Fjord» har
en enkel oppgave i livet; å
holde fiskerinæringen oppdatert på det som skjer. Det tror
jeg vi klarer. Ingen bildekaruseller, ditt og datt eller nakne
damer på forsiden. Twitter og
andre fancy ting er fremmedord for oss. Vi er fornøyde
med en rask nettavis og en
god papiravis, sier Øystein
Ingilæ. I IntraFish-familien vil
man i store trekk holde frem
som man stevner; sikte på
nye overskudd, med tro på
at de får betalt for å ha vært i
forkant.
— Jeg er ikke blant dem
som tror at avisene er døde,
men de får ikke tilbake sin
fordums glans. Det er ingen
tvil om at leserne leser mer og
mer fiskerinyheter online. Det
kan vi se på kommentarfeltet,
sier Korneliussen.
Gustav-Erik Blaalid har
spesielle forventninger til
2015:
— Vi har mye spennende
64
— Det er en slags branding og
en overbygning for all aktivitet
i Norge, Chile og Skottland.
Under denne paraplyen blir
det mer nyhetsutveksling
mellom produktområder og
geografiske områder. Den
tunge tilstedeværelsen i de
sentrale lakseområdene er vi
alene om. I Chile har vi en bedrift med sju ansatte. Der har
vi gått med overskudd hele
veien, men alt er reinvestert i
nye ansatte og videre oppbygging.
Hva nå?
Felles for nettavisfolket er
stor tro på egen strategi, og
på at de er godt posisjonert i
forhold til den utviklingen som
stadig kommer. Foreløpig
nøyer vi oss med 2015, året
som startet med heftig debatt
om Fiskeridirektoratets nye
kystfiskeapp. Kan den være et
signal om at fiskerne i større
grad vil lete opp sin informasjon fra små og litt større
skjermer?
— Det kan jeg ikke si. Jeg
på gang. Økonomisk ligger vi
i rute, men det er jo bare 2-3
måneder som er gått. Ellers
skal vi lansere nye app’er, relansere webside og gjøre oss
nytte av den digitale Salmonview-plattformen jeg nevnte.
Appene kommer i vår, mens
vi vil gjøre bladene tilgjengelig på lesebrett i løpet av året,
sier Blaalid.
Berge og iLaks er i en litt
annen fase.
— I 2015 venter vi først og
fremst høy vekst. Ellers er vi i
en fase der det kommersielle
henter igjen trafikkveksten.
Det slår selvfølgelig inn på
kontantstrømmen og mulighetene for å gjøre strategiske
vurderinger. Vi har mange
muligheter og ønsker å vokse
videre. Det finnes nok fiskearter og mange muligheter i så
måte, uten at vi har konkludert
på hvilken vei vi vil drive.
— Tåler dere magre år.
— Det vil jeg tro. Ingen
tåler det bedre enn oss. Vi har
de laveste kostnadene.
Å drifte et moderne havfiskefartøy er ikke venstrehåndsarbeid. Vi snakker om avanserte bedrifter med flere titalls millioner kroner i omsetning
og mange ansatte. Stadig flere rederier har egen administrasjon på land. Nøkkelpersonell her bør regnes som aktive fiskere i deltakerlovens
forstand, mener Harald Østensjø.
Avgjørende høst
«Lys i husan» var betegnelsen på den
fiskeripolitikken Helga Pedersen lanserte
i 2005. Fiskeri- og kystpolitikken inneholdt
en lang og from ønskeliste med tiltak som
skulle bli til det beste for hele kysten. Det
ble blant annet snakket om «rettferdig
fordeling av fiskeressursene» og «variert
eierstruktur». Særlig det siste skapte mye
debatt — og gjør det fortsatt. Hvem skal
eie fiskeflåten?
Hva gjelder fiskeressursene, har den
ene fiskeriministeren etter den andre
forsikret av ressursfordelingen skal ligge
fast. Likevel er enkelte fartøygrupper stadig frempå med krav om endringer. Den
nåværende ressursfordelings-perioden
utløper i år, og i høst skal derfor Landsmøtet i Norges Fiskarlag drøfte denne
store og viktige saken på nytt. Landsstyret har lagt opp til en prosess som skal gi
behandlet. For meg er kapittelet om deltagrunnlaget for disse drøftingene. Det er
kerloven det viktigste. Flertallet i utvalget
bestilt en utredning som skal ut på høring
mener at videre-foredlingsbedrifter på
i lokal- og fylkeslagene. Det er å håpe at
land bør kunne eie fiskebåter, og derved
denne rapporten ikke vil rokke ved den
også kvoter. Da kan
eksisterende ressurs«Personer som innehar nøkman styre fiskeriene
fordelingen. Men jeg
kelstillinger og har en eieran- på en måte som gir
både leser og hører
mer helkontinuerlig
at enkelte ruster til
del på mer enn 10 prosent i
drift og bedre økoomkamp, om ikke
rederiet, må kunne godkjennomi. Dette behøves
totalt, så i hvert fall
nes på linje med aktive fissikkert, men etter min
om noen fiskeslag.
kere. Som nøkkelstilling bør
mening er det feil løsregnes økonomisjef, mannning å gjøre fiskerne til
skapssjef, driftssjef, teknisk
leilendinger. På mine
sjef eller administrasjonssjef, netthinner dukker det
opp gamle spøkelser i
samt skipper og maskinist
form av nessekonger,
ombord.»
Det er positivt at
som skaltet og valtet
Regjeringen har satt
med fiskerne etter
sjømatindustriens rammevilkår på sakseget forgodtbefinnende. At deltakerloven
kartet. Tveterås-utvalgets rapport er med
må moderniseres, er hevet over tvil. Men
på å belyse både fremtidsutfordringene
derfra til helt å fjerne grunnlaget for en
og -mulighetene. Mange viktige tema er
fiskereid flåte, er et drøyt stykke. Incenti-
Gamle
spøkelser
65
mehørende i Rogaland, Hordaland og
Møre og Romsdal. De har et driftsmønster som er nokså likt ringnotflåtens.
Mange regner nok derfor med at den
pelagiske trålflåten og ringnotflåten snart
blir slått sammen.
Variert eierskap
Helga Pedersen var veldig rask med å markere avstand til mye av det forgjengeren sto for i
fiskeripolitikken. Det hun hadde å komme med i stedet var ikke mye å skryte av, mener Østensjø.
Her fra overrekkelsen av nøklene til fiskeriministerens kontor i oktober 2005. (Foto: Dag
Erlandsen)
vet ved å eie driftsmidlene og kvotene er
jo selve drivkraften for at vi i det hele tatt
har fiskere. Man skaper sin egen fremtid,
bygger eget livsverk og bidrar til å skape
arbeidsplasser og bosetting langs kysten.
Derfor tror jeg industrien heller må
gjøre som fiskerne, nemlig å strukturere.
Løsningen er å slå sammen bedrifter for
å gjøre dem mer robuste og effektive. Jeg
tror alle forstår at vi ikke kan ha mottak og
bedrifter spredt langs hele kysten bare for
å ha «lys i husan». Den tiden er over. I et
globalt marked må også sjømatnæringen
tilpasse seg. Når forandringens vinder
blåser, må vi bygge vindmøller. Å bygge
leskur er kortsiktig. Ett vindkast kan være
nok til å rive alt ned.
Ressursfordelingen
Dagens ressursfordeling har ligget fast
i mange år. Fiskebåteiere og ansatte
har investert og bygget sin fremtid på
dette. Det er ro i rekkene. Derfor er det
svært få som ønsker en ny og slitsom
ressursfordelings-kamp. Det krever utrolig
mye energi, tid og ressurser. Selv Helga
Pedersen mente at fordelingen mellom
hav- og kystfiskeflåten måtte ligge fast.
Noen pelagiske fiskere i nord har brukt
som argument for å endre makrellfordelingen, at makrellen nå står rett utenfor
deres stuedører. Derfor bør de tildeles
større andeler av kvotene. Jeg husker at
66
de pelagiske trålfiskerne i sør brukte nøyaktig samme argument foran ressursfordelings-kampen i 2001. De vant selvsagt
ikke frem. Makrellen er en vandrende fisk
på evig jakt etter føde, og man kan ikke
endre kvotefordelingen etter hvor den til
enhver tid måtte befinne seg.
Hvis det er noen fartøygruppe som
burde forlange omkamp om fordelingen
av de pelagiske ressursene, må det være
pelagisk trål. Begrunnelsen for Landsmøtets vedtak i 2001 om trålernes kvotean
deler, var jo stort sett at denne flåtegruppen hadde et fritt og uregulert fiske på
tobis, kolmule og øyepål. Nå er tobis- og
kolmulefisket i høyeste grad regulert,
mens øyepålfisket fremdeles kan karakteriseres som fritt.
Samtidig ble det i 2001 gitt klar beskjed om at trålerne måtte strukturere for
å øke lønnsomheten. Dette rådet har de
fulgt i så stor grad at det i dag bare er 15
pelagiske trålere igjen. Da enhetskvoteordningen kom i 2002, var det 60 rene
pelagiske trålere i sving.
De 15 gjenværende trålerne er hjem-
Om noen fortjener større kvoteandeler
må det være den pelagiske trålflåten, som
har strukturert mer enn noen andre for å
sikre lønnsomheten. I dag er det bare 15
pelagiske trålere igjen. Her en av dem, MS
«Bømmelbas» av Bømlo.
Som ny, ung og relativt uerfaren statsråd
med mange politiske valgløfter i kofferten,
var det uunngåelig at Helga Pedersen
ville markere et kraftig skille til forgjengeren, Høyre-statsråden Svein Ludvigsen.
Hun trengte antagelig også å få et overblikk over «ståa» i fiskeri-Norge, uten at
det toget Ludvigsen hadde satt i gang fikk
rase uhemmet avsted.
Ludvigsen fikk det nemlig veldig travelt
med å presse gjennom en rekke saker
før valget i 2005. I iveren og hasten
unnlot han å ta Stortinget med på råd i
mange av disse sakene, som dermed ble
liggende åpne for angrep. Dette utnyttet
Helga Pedersen. Resultatet ble full stopp
i den sårt tiltrengte struktureringen av fiskeflåten. I tillegg ble «evige» strukturkvo-
ter igjen tidsbegrenset. Et slag i ansiktet
både for redere og finansinstitusjoner.
I havfiskeflåten har strukturkvote-ordningene vært en ubetinget suksess i alle
fartøygrupper. Riktignok har gjeldsbyrden
økt for enkelte rederier. Men verken bankene eller eierne er bekymret. Markedsverdien av båt og rettigheter overstiger
langt gjelden. I tillegg tjener rederiene
penger og kan betjene sin gjeld.
De mindre kystfiskebåtene, som gjerne
er tilknyttet små mottak og samfunn langs
kysten, betyr mye for spredt bosetting
og næringsvirksomhet. Om de kan møte
målene om lønnsomhet, er imidlertid
tvilsomt. Og da vet vi hva som skjer; mottak og båter forsvinner. Å levere til noen
få, mer sentralt beliggende anlegg, kan bli
vanskelig å få til. Da forsvinner lønnsomheten opp i dieselrøyk. Svaret er med
andre ord strukturering, om ikke eieren
skal sitte igjen med gjeld til oppover pipa
og risikere personlig konkurs. Etter min
mening bør også den minste flåten kunne
strukturere, og gjerne slås sammen med
større fartøygrupper.
Struktureringen i havfiskeflåten har
også ført med seg en høyst nødvendig
En av årsakene til at årsmøtene i Fiskebåt fortsatt er dominert av menn, er utvilsomt
deltakerlovens krav om at aktive fiskere må eie minst 51 prosent av en fiskebåt. Her har vi
samlet 6 av de 7 kvinnelige medlemmene av representantskapet i Fiskebåt under årsmøtet i
Oslo i februar, samt Solveig Strand, som sitter i Landsstyret for Fiskebåt. Fra venstre Rita
Christina Sævik, Janne Grethe Strand Aasnæs, nevnte Solveig, Astrid Dale, Audhild Hepsø,
Marlen Østervold Haugland og Eva Toril Strand. (Foto: Therese Tande)
utskifting og modernisering av fartøyene,
som nå tilfredsstiller alle krav til effektivitet, komfort og miljøvennlig drift. Å bygge
nye båter er kostbart. Mange gjør det
først når driftsgrunnlag er styrket gjennom
strukturering. Dette er en sideeffekt som
betyr mye for leverandørene av varer og
tjenester til fiskeflåten.
Myk opp aktivitetskravet
Struktureringen i havfiskeflåten har ført til
at kvotene nå er samlet på færre hender.
Utviklingen har også ført til at vi har fått
rederiadministrasjoner på land. Fiskebåteierne har fått arvinger. Ofte er det
trang om plassen ombord, slik at man
blir å regne som aktive fisker. De øvrige
arvingene kan gjerne arbeide i rederiet på
land, og være vel så viktige som mannskapet ombord. Men de blir ikke godkjent
som aktive.
Dette er ofte en stor utfordring om man
ønsker å beholde rederiet i familien, og
for å tilfredsstille målsettingen om en fiskereid flåte. Å modernisere deltakerloven
er derfor presserende og viktig. Jeg har
følgende tanker:
1) Prinsippet om at aktive fiskere må
eie minst 50 prosent av et fartøy, må stå
fast. Det bør imidlertid gjøres en oppmykning av aktivitetskravet. Å administrere et
fiskebåtrederi i dag er svært omfattende
og komplisert. Det lar seg vanskelig kombinere med å delta aktivt ombord.
67
Elisabeth Aspaker har sett lyset. Nå gjenstår bare å overbevise sjefen Erna om at det betyr å
følge flertallet i Tveterås-utvalget. Den jobben blir neppe vanskelig. Til venstre statssekretær
Amund Drønen Ringdal. Harald Østervold er en av mange tilknyttet flåteleddet som er sterkt
imot forslaget om å la fiskeindustrien få eie fiskebåter. (Foto: Therese Tande)
Derfor bør kravet om å inneha ledende
stilling utvides til å omfatte flere funksjoner enn bare styreleder og daglig leder.
Personer som innehar andre nøkkelstillinger og har en eierandel på mer enn
10 prosent i rederiet, må kunne godkjennes på linje med aktive fiskere. Som
nøkkelstilling bør regnes økonomisjef,
mannskapssjef, driftssjef, teknisk sjef
eller administrasjonssjef, samt skipper
og maskinist ombord. Administrerende
reder og eier må ha sin hovedinntekt fra
rederiet.
2) Kravet om relevant utdanning for å
kunne drive et fiskebåtrederi, må omfatte
annet enn formell utdannelse. En fiskebåtreder i dag må i realiteten kunne være
jurist, økonom, fisker, notbøter, personalsjef, nautiker/maskinist og datakyndig for
å kunne drive et fiskefartøy. Det er ikke
alltid man har vitnemål på all denne kompetansen. Men den kan være der likevel
i form av årelang erfaring. Det går rett og
slett ikke an i dag å drive en fiskebåt uten
å kunne beherske alt det som her er listet
opp.
Når en ektefelle har vært aktiv, må
også den ikke-aktive ektefellen som overtar båten eller eierandelen, kunne regnes
som aktiv.
3) Norske fiskere fremstår i dag som
verdensledende innen sitt felt, ofte med
stor evne til innovasjon. De er effektive
jegere som høster bærekraftige ressurser på en miljøvennlig og rasjonell måte.
Fiskerne bor ved kysten og i lokalmiljøer
som ofte er den utløsende faktoren for
å velge en fremtid på havet. Dette må
ivaretas.
4) Fylkesbindingene i forbindelse
med kjøp og salg av båter og kvoter bør
oppheves. Dette gjelder også avkortningsreglene. Begrunnelsen for at disse
ordningene ble etablert, gjelder ikke lenger. De er tvert i mot blitt en hemsko for
den videre utviklingen av fiskeflåten både
i nord og sør.
The Innovator in Seafood Software
Maritech Systems AS
68
☏
+47 71 51 73 00
✉ offi[email protected]
www.maritech.no
Bedøving av
fisk ombord i fartøy
SeaSide AS, 6200 Stranda
70 26 15 00 / [email protected]
www.stansas.no
69
Ingen «easy fix»
Russland var vårt største sjømatmarked. I dag
er det vårt minste. Lenge var også drømmen å
erobre det kinesiske markedet med norsk fisk. Nå
er denne lagt på is, og vi aner ikke hva som må til
for å smelte isen. Det er ingen snarlige løsninger i
sikte; ingen «easy fix». Vi har snakket med NUPIsjef Ulf Sverdrup om den lite oppløftende markedssituasjonen i Russland og Kina.
Ting tar tid. Den som håper
på en snarlig løsning i Russland og Kina, vil bli skuffet. En
normalisering av eksporten til
vår store nabo i øst vil først
skje når Ukraina-konflikten er
løst på en måte Vesten kan
akseptere. Det kan ta år. Samhandelen med Kina vil gå tregt
så lenge kinesiske myndigheter er i tvil om Norge ønsker
et godt forhold til landet. I
dag vet ingen hva som skal
til for å fjerne denne tvilen,
bortsett fra å beklage at Liu
Xiaobo fikk Nobelprisen. Det
kan selvfølgelig ikke regjeringen gjøre! Vårt råd til norske
sjømateksportører, etter å ha
snakket med NUPI-direktør
Ulf Sverdrup, er som følger:
Stå på som om Russland ikke
eksisterer, og vær forberedt på
fortsatt vanskeligheter i forholdet til det kinesiske markedet.
Begge deler kan heldigvis
sjømatnæringen leve godt
med.
Ulf Sverdrup ble født i Kristiansund i 1968, forøvrig verdens
vakreste by. Der drev familien i mange år byens beste
bokhandel. Etter videregående
studerte han økonomi og
statsvitenskap ved Universitetet i Bergen. Så fulgte ett år
Ulf Sverdrup har ledet Norsk
Utenrikspolitisk Institutt, eller
NUPI i dagligtale, siden 2012.
Han er en av dem norske
myndigheter lytter mest til i
utenrikspolitiske saker.
70
i militæret, før han i 1995 fikk
jobb ved Senter for Europastudier, tilknyttet Universitetet
i Oslo. Samtidig tok han en
doktorgrad. Fra 2008 til 2011
jobbet han ved BI som professor. I 2011 og 2012 ledet
han sekretariatet for utvalget
bak rapporten «Utenfor og
innenfor — Norges avtaler
med EU», en murstein av en
NOU. 1. januar 2012 begynte
han som direktør ved Norges
Utenrikspolitiske Institutt, eller
NUPI i dagligtale. Der er han
fortsatt.
NUPI ble etablert i 1959, og
er vår viktigste institusjon for
å jobbe med utenrikspolitikk
og Norges forhold til omverdenen. NUPI har to formål; å
forske på forhold som er viktige for norsk utenrikspolitikk,
og å formidle kunnskaper om
dette. 25 prosent av driften
finansieres av Kunnskapsdepartementet, resten ved
oppdragsforskning primært for
Norges forskningsråd, men
også for Utenriksdepartementet, Forsvarsdepartementet,
EU og en del private selska-
per. Budsjettet for 2015 er ca.
70 millioner kroner. Styreleder
er Kate Hansen Bundt, og
regiondirektør Alf Håkon Hoel
i Havforskningsinstituttet er en
av seks styremedlemmer.
Norge og Polen
hardest rammet
I fjor innførte EU og USA en
rekke sanksjoner mot Russland som følge av situasjonen
i Ukraina, blant annet redusert
bevegelsesfrihet for navngitte
russere og begrenset tilgang
på russiske pengeplasseringer i utlandet. Det ble også
etablert ordninger for å hindre
russiske selskaper finansiering, og for å stoppe teknol
ogioverføring fra Vesten til
Russland, særlig innen deep
sea drilling og arktiske aktiviteter. Norge sluttet seg til disse
sanksjonene.
Ikke uventet svarte russerne med mottiltak ved å innføre
importstopp på en rekke typer
matvarer, blant annet epler og
«De som støtter tildelingen av
Nobelprisen til Liu Xiaobo holder
seg i ro. De som er imot viser det
ved stemmetegn. Det stemmes!»
Det foregikk neppe på denne
måten. Det var heller ikke
nødvendig. Samtlige i denne
salen ble nemlig rasende da
Xiaobo fikk prisen i 2010. Siden
har forholdet mellom Kina
og Norge vært iskaldt, noe
som også har satt sitt preg på
sjømateksporten til dette gigan
tmarkedet. Det er ingen snarlig
løsning i sikte, tror NUPI-sjef Ulf
Sverdrup.
71
grønnsaker fra Polen, ost og
vin fra Frankrike, svinekjøtt fra
Danmark og sjømat fra Norge.
— Polen og Norge er utvilsomt de to landene som ble
hardest rammet, om vi regner
i kroner og øre, innleder Ulf
Sverdrup. — Fra å eksportere
norsk sjømat til Russland for
over 6 milliarder kroner i 2013,
vil eksporten i år stoppe helt
opp. I tillegg kommer usikkerheten rundt fremtidige
investeringer i Russland,
som selvfølgelig rammer alle.
Men også på dette området
blir Norge uforholdsmessig
hardt straffet, ikke minst fordi
vi har mange prosjekter med
Russland i nordområdene.
Sanksjonene mot Russland
har utvilsomt lagt bånd på norske oljerelaterte investeringer.
Norge har med andre ord
påtatt seg store kostnader for
å korrigere Russlands oppførsel og fremferd på Krim og i
Ukraina. På toppen kommer
en del indirekte konsekvenser.
Sanksjonene har f.eks. svekket den russiske økonomien,
NUPI eies av Kunnskapsdepartementet, og har ca. 70 ansatte. Instituttet holder til i denne bygningen midt
i Oslo sentrum. For å komme til kontoret til Ulf Sverdrup må man ta heisen til sjette etasje, og bevege seg
over «glassbroen» og inn i bygningen til høyre. (Foto: Thv jr.)
og ført til tap på tidligere norske investeringer der borte.
— Hvor hardt har den
selvpålagte importstoppen
av matvarer rammet Russland?
håper selvfølgelig å kunne øke
sin egen matvareproduksjon
for å kompensere for bortfallet
av vestlige varer, men det tar
tid. I hvilken grad de er i stand
til det, gjenstår å se.
— For det første har tilgangen
på disse varene blitt mindre.
Det merker selvfølgelig russiske forbrukere. Dernest har prisene steget kraftig, noe som
har skapt misnøye. Russerne
1915
100
år
2015
SALT OG SALTBLANDINGER
TIL FISKERIBRANSJEN
- Vi har produktene!
Vi fører alle typer salt og saltblandinger som brukes til klippfisk,
røkte produkter, rogn, etc., som
Sjøsalt, Steinsalt, Blandingssalt, salt/sukker/krydder blanding.
Ta kontakt for en prat om produkter, logistikk og priser.
Vi har lagre over hele landet:
Bergen, Trondheim, Drammen, Haugesund, Ålesund og Vannøy i Troms
Saltimport AS, Sandviksveien 62, 5035 Bergen – Telefon 55 33 24 00
Mail: [email protected] – WEB: www.salt.no
72
— Norsk sjømatnæring har
klart seg bra. Hvordan har
matvareprodusentene i EU
taklet situasjonen?
— Det vet jeg ikke så mye
om. De har funnet andre
markeder. Men det har vært
en viss diskusjon i EU om man
skal kompensere for tap, uten
at det har skjedd til nå. I Polen
er folk patrioter og spiser mer
epler for å hjelpe fruktprodusentene. Jeg vil anta at
bøndene i de fleste EU-land
følger utviklingen nøye, og sier
klart fra om virkningene blir
for tunge å bære. Den svake
økonomiske utviklingen i
Russland og rubelens dramatiske kursfall har selvfølgelig
rammet alle som tradisjonelt
selger varer til landet. Det er
nok mange som ser frem til
den dagen situasjonen normaliserer seg. Det er kanskje
andre næringer enn matvarer
som er mest rammet i EU.
— I hvilken grad har importstoppen blitt omgått ved
eksport via tredje-land?
— Det vet jeg ikke så mye
om. Holder vi oss til norsk
sjømat har det vært en økning
i eksporten til «randstater»,
men ikke mistenkelig. Det synes også som om det har vært
en viss omrokering av laksehandelen. Færøyene og Chile
har økt eksporten til Russland,
mens Norge fyller de hullene
som dermed oppstår i andre
markeder.
Kan ta år
Hva skal så til for at importstoppen til Russland blir opphevet? NUPI-sjefen svare slik:
— Det er det strengt tatt
ingen som vet. Men det er
god grunn til å anta at svaret
henger mest sammen med
de vestlige sanksjonene. Så
lenge de består, er det neppe
realistisk å tro at Russland ensidig vil oppheve sine tiltak. Vi
kan selvfølgelig håpe at matmangel og indre press i Russland tvinger frem endringer,
men det tror jeg lite på. Putin
har stor støtte i befolkningen
Russiske myndigheter håper at bortfallet av norsk sjømat vil stimulere
til mer omsetning av russisk fisk. Tanken er nok også å øke importen
av sjømat fra andre land, men det kraftige fallet i rubelkursen har ikke
akkurat gjort det billigere å importere fisk.
for sin politikk overfor Ukraina.
Russere flest mener nok at
inflasjonen og de økonomiske
problemene skyldes Vesten,
ikke Putin, svarer Sverdrup,
og fortsetter:
— Dermed blir altså spørsmålet hva som skal til for at
EU og USA vil oppheve sine
sanksjoner. Svaret er en mer
fredelig og stabil situasjon i
Ukraina og et tettere samarbeid og dialog mellom stormaktene om hvordan man kan
løse problemet.
— Må Russland levere
tilbake Krim?
— I utgangspunktet ble
sanksjonene mot Russland
innført på grunn av det som
For ett år siden var det franske oster å få kjøpt i en rekke supermarkeder i Moskva. I dag er ostene borte. Importsanksjonene på matvarer har
definitivt satt sine spor.
73
skjedde på Krim, og etter hvert
i østre deler av Ukraina. I
øyeblikket er det en alminnelig
oppfatning at det er vanskeligere å finne en løsning på
Krim-situasjonen enn for
Øst-Ukraina. Kanskje kan det
være nok for å lette på eller
fjerne sanksjonene at den territorielle integriteten til Ukraina
blir sikret, at krigshandlingene
slutter og at våpenforsyningene fra Russland til russiske
separatister i Øst-Ukraina tar
slutt. Men dette er rene spekulasjoner fra min side.
— Situasjonen i ØstUkraina må altså bli løst før
det vil gå norsk sjømat til
Russland?
— Ja, det tror jeg. Og
denne løsningen må innebære
at Ukraina får fred og territoriell integritet. Det er ikke gitt
at dette skjer over natten. I
øyeblikket er det en våpenhvile, men svært liten tillit mellom
partene og ingen åpenbar
lysning i horisonten.
En annen sak er at samholdet i EU kan sprekke. Sanksjonene krever enstemmighet,
og det er land som jobber
for å fjerne dem, blant annet
Ungarn og Kypros. Tiltakene
mot Russland skal opp til ny
behandling i EU til sommeren
og deretter i september. Det
kan tenkes en utvikling som
gjør det vanskelig å holde EU
sammen. Men mest sannsynlig vil EU stå skulder ved skulder med USA. Og så er det
jo heller ikke gitt at Russland
opphever sine mottiltak om
EU lemper på eller fjerner sine
sanksjoner.
— Er det like sannsynlig
at importforbudet for norsk
sjømat i Russland vil vare
i fem eller ti år til, som at
det blir opphevet i løpet av
2015?
— Det kan jeg rett og slett
ikke svare på. Men jeg tror det
er urealistisk at EU og USA vil
oppheve sanksjonene før det
amerikanske presidentvalget
høsten 2016. Norge følger i
prinsippet EU, og vil havne i
en veldig vanskelig situasjon
om EU ensidig opphever sine
sanksjoner. Men det skjer
neppe.
— Kan det finnes løsninger som innebærer at Krim
forblir russisk?
— Ja, det tror jeg. Men det
må være løsninger Ukraina
kan akseptere, f.eks. en solid
erstatning. Ukraina er jo et
veldig fattig land.
— Etter dette; hva er
beste scenario for norsk
sjømatnæring?
— Det tør jeg rett og slett
ikke svare på. Det meste kan
skje. Dessuten; en sak er når
sanksjonene og mottiltakene
blir fjernet, noe annet i hvilken
grad Norge klarer å vinne
tilbake tapte markedsandeler.
Sjømatnæringen må forberede
seg på geopolitisk ustabilitet i
en tid.
Alle venter, men
på hva?
Russland er ikke sjømatnæringens eneste «problem».
Alle vet hva som skjedde da
den kinesiske dissidenten
Liu Xiaobo fikk Nobelprisen i
2010. Myndighetene i Kina ble
provosert, for å si det forsiktig.
Hvor forbannet ble de egentlig?
— Veldig, svarer NUPIsjefen kontant. — De innførte
En løsning som gjør Krim russisk vil bli møtt med voldsomme protester av Tatar-muslimene. Her fra et
Tatar-møte i Simeropol på Krim. I bakgrunnen store politistyrker. Befolkningen på Krim består av 58
prosent russere, 24 prosent ukrainere og 13 prosent tatarer. 90 prosent av den russisktalende delen av
befolkningen er innvandrere fra Russland etter tatarenes deportasjon fra Krim i 1944.
74
ingen offisiell boikott, men
plutselig ble det mye vanskeligere for norske selskaper å
drive business der borte. Spør
sjømateksportørene. De kan
dette mye bedre enn meg.
— Under Sjømatdagene
på Hell sa du at kineserne
venter på at Norge skal
gjøre noe, og Norge på at
kineserne skal gjøre noe?
Hva er det alle venter på?
— Kineserne etterlyser en
oppriktig vilje fra norsk side til
å løse situasjonen. Jeg tror de
er i tvil om folk i Norge ønsker
å ha et godt forhold til landet.
— Erna Solberg kan da
ikke beklage Nobelkomiteens valg?
— Det tror jeg kineserne
skjønner. Men på en eller
annen måte ønsker kinesiske
myndigheter et tydelig utspill
fra norsk side som viser at
både norske myndigheter og
opinionen i Norge ønsker et
godt forhold til Kina, og at de
forstår situasjonen i landet.
Hva dette konkret skal være,
er ikke godt å si. Dette er altså
en veldig vanskelig sak for
Norge.
— Hjalp det å «sparke»
Jagland som leder av Nobelkomiteen?
— Det vet bare kinesiske
ledere. Men jeg tror ikke dette
er avgjørende på noen måte.
Når det er sagt tror jeg heller
ikke forholdet til Kina var viktig
for beslutningen om å bytte leder for komiteen. Men la meg
svare slik; det gjorde neppe
veien frem til en normalisering
av forholdet mellom de to
landene lenger.
— Hva betyr Norge for
Kina?
— I alle fall mer enn folketallet skulle tilsi. Det bor jo ikke
flere folk i Norge enn i drabantbyene til Shanghai. Som
stor olje- og gassleverandør er
Norge viktig for prisingen av
disse produktene. Det opptar
Kina. Vi har en stor og internasjonal maritim næring, og er
en viktig produsent av sjømat.
Det er de også klar over.
Norge og Norden er interessante investeringsområder for
Kina, og stadig mer populære
turistmål. Samtidig er vi ikke
veldig viktige.
— Hadde reaksjonen på
Nobelprisen vært den
samme om Norge var med
i EU?
— Nei, det tror jeg ikke.
Men også EU-land har ved
anledninger fått merke Kinas
vrede, f.eks. ved å ta i mot
Dalai Lama.
— Når vil forholdet til
Kina normalisere seg?
— Det kan ingen svare på.
Vi må håpe på en gradvis utvikling i riktig retning. Og bare
så det er sagt; sjømateksporten til Kina har ikke stoppet
helt opp. Den har faktisk økt
siden 2010. Da eksporterte vi
sjømat til Kina for 2,3 milliarder kroner, i 2014 for 3,1 milliarder. De to første månedene
i år derimot, falt eksporten
med hele 20 prosent i forhold
til i fjor. Dette varierer altså
mye. Uansett er det vel grunn
til å anta at eksportutviklingen
hadde vært vesentlig sterkere
uten det som skjedde i 2010.
Ulf Sverdrup er en populær foredragsholder. Her på talerstolen under Sjømatdagene på Hell i januar i år.
Han er i tvil om hva som skal til for å normalisere forholdet mellom Norge og Kina.
TTIP i 2016?
TTIP — Transatlantic Trade
and Investment Partnership,
er en stor frihandelsavtale
mellom EU og USA, som også
omfatter en rekke andre
forhold, blant annet felles
tekniske standarder. Norges
handel til EU blir ikke direkte
berørt av TTIP.
— Gjennom TTIP kan
nordamerikanske leverandører av sjømat få bedre
markedsadgang til EU enn
Norge. Tilsvarende kan EUs
sjømatleverandører få bedre
tilgang til USA enn sine norske
konkurrenter. Norge kan ikke
bli medlem av TTIP, men kan
muligens bli tilsluttet avtalen
— enten ved å «hoppe inn» i
EU’s TTIP eller ved å lage en
likelydende avtale direkte med
USA.
— Når er TTIP i mål?
— Det er ikke godt å si.
USA jobber med en tilsvarende frihandelsavtale med
en del asiatiske land — TPTI,
Som vanlig står og faller mye med USA. Ulf Sverdrup tviler på at de vestlige sanksjonene mot Russland blir opphevet så lenge Obama er
president, dvs. frem til januar 2017. I øyeblikket er forholdet mellom Obama og Putin relativt anstrengt.
75
eller Trans Pasific Trade and
Investment Parnteship. Denne
avtalen vil ventelig være på
plass i løpet av sommeren.
Mitt tips er at TTIP er i mål i
god tid før Obamas presidentperiode utløper i 2016.
— Vil TTIP undergrave
WTO?
— Det er vanskelig å si.
Avtalen er i alle fall en konsekvens av at man ikke klarer å
komme videre med å regulere verdenshandelen i regi
av WTO. Da må man utvikle
regionale og bilaterale avtaler. Kanskje vil TTIP og TPTI
gi WTO et «spark i ræva».
Dersom TTIP fører til frihandel med fisk mellom USA og
EU, vil behovet for tollfrihetfor
norsk fisk i EU øke. I det store
og hele tror jeg ikke TTIP vil
få negative konsekvenser for
norsk sjømatnæring. Det er
ikke en avtale sjømateksportørene behøver å frykte, avs
lutter Ulf Sverdrup.
Alt som smaker av å stimulere den globale handelen har sine innbitte motstandere. Her er det tyske
demonstranter som markerer sin holdning mot de pågående forhandlingene om frihandel mellom EU og
USA, også kalt TTIP.
Ta vare på biproduktenes verdi!

Helm FS+ og Helm FS Light:
Ensilering av biprodukter

Helmstopp:
Hindrer koking og stopper koking i ensilasje

Maursyre 85% og 75%:
Ensilering og desinfeksjon av blodvann/prosessvann

Natriumhypokloritt:
Desinfeksjon av blodvann/prosessvann

Eddiksyre 60%-80%:
Næringsmiddel og tekniske kvaliteter

Vi holder kurs i ensilerings-metodikk samt
HMS for din bedrift/samarbeidspartnere

Ellers diverse kjemikalier:
Se våre internett sider www.helmas.dk
Vi tilbyr tanker med doble vegger
samt loggesystemer til våre kunder
Våre samarbeidspartnere:
Tlf.: 77 71 11 70
Halfdan L. Solberg A/S
www.hl-solberg.no
Tlf: 55 39 44 00
Tlf: 77 71 11 70
Winghouse · Ørestads Boulevard 73 · DK-2300 København S · Danmark · www.helmas.dk
HELM SKANDINAVIEN SALES OFFICE NORWAY · Torvgata 1 · NO-3770 Kragerø
Kontakt COUNTRY MANAGER NORWAY · Jan Einar Johnsen · Tlf: +47-904 18 292 · [email protected]
76
Salt jubilant
Spansk salt på vei til norske veier eller norsk fisk. Det er neppe saltet som har fått et par tusen nordmenn til å flytte til Torrevieja på den
spanske middelhavskysten, men det er plasseringen mellom sjøen og to store saltlaguner, kalt «salinas», som har skapt byen og dens historie.
Årlig produseres 700.000 tonn Torrevieja-salt som sendes verden rundt. Norske Saltimport AS er på kundelisten, og daglig leder Bjørn Morten
Myrtvedt har tatt dette bildet av ferdig fordampet salt, som er klar for eksport. (Foto: Myrtvedt)
100 år etter at Rolf Olsen og hans
partnere startet saltimport for å
forsyne fiskeriene, er Saltimport
AS og daglig leder Bjørn Morten
Myrtvedt klar for ny, salt vekst i
volum og omsetning. Fiskesalting
er fremdeles viktig. Veisalt veier
tungt. Men også blandinger til
laks og ørret som skal røykes —
og fôrtilskudd til fiskeoppdrett
— er aktuelt. I anledning jubileet
dro vi til Bergen og prøvde å lete
opp 100-åringen.
Først kjører vi forbi og ut på kaia. Saltsekkene ved kaikanten og skiltet med
Saltimport på døren til lagerbygningen
gjør at vi nøler litt før vi kjører tilbake
langs Sandviksveien og leter opp administrasjonsbygget. I nummer 62 tas
vi imot av daglig leder Bjørn Morten
Myrtvedt. Saltselskapet har både fått seg
nye kontorlokaler og ny sjef i forkant av
årets 100-års-jubileum. Glasskrukkene
med ulike slag salt plassert på skjenken
som deler det åpne lokalet, forteller hva
man driver med. Styreleder Andreas Grimelund kan fortelle hvor man kommer fra.
61-åringen er direkte etterkommer etter
grunnleggeren. Det startet i en tid da salt
var et være eller ikke være for det meste
av næringen.
— Oldefaren min, Rolf Olsen, startet
fiskeeksport med Harald Mowinckel i
1891. Så begynte han for seg selv med
sildesalteri i 1911. I 1915 gikk en rekke
sildesaltere på Vestlandet sammen og
startet Saltimport, forteller Grimelund.
Saltgründerne den gangen ville ta opp
konkurransen med AS Norske Saltkompagni, som siden er blitt G. C.Rieber Salt.
Slik sett er mye ved det samme.
— Etter noen år kjøpte han ut de
andre, forteller Grimelund. Strukturen i
Rolf Olsen-gruppen var etablert flere år
før han selv tok over etter faren i 1983.
Rolf Olsen AS er eiendomsselskapet,
som i tillegg til en rekke eiendommer i
Bergen, eier Saltimport AS og eiendommene saltselskapet bruker der. Samtidig
er Saltimport sitt eget konsern, med egne
datterselskap og eiendommer andre
steder i landet.
Tunisia og Tyskland
Hundre år etter oppstarten er Rieber
fremdeles hovedkonkurrent og storebror.
— Dersom vi regner alle typer salt,
har Rieber ca. 50 prosent av markedet.
Mesta har 30 prosent, og vi har som mål
å vokse til 20 prosent. I fjor lå vi på ca.
15, sier Myrtvedt. Mestas rangering understreker at veisalt legger beslag på den
største delen av saltvolumet i Norge. Saltimport er inne i alle markeder. Salt til fylkesveier, borettslag og alpinanlegg. Salt
77
Styreleder Andreas Grimelund (t.v.) og daglig
leder Bjørn Morten Myrtvedt i Saltimport
AS. Det var oldefaren til Grimelund, Rolf
Olsen, som startet med saltimporten for 100
år siden og som la grunnlaget for både salt og
eiendom i Rolf Olsen-gruppen. (Foto: HMS)
veiene og anslagsvis 50.000 tonn til næringsmidler, offshore og andre formål.
Sukker og salt
til næringsmiddelproduksjon og offshore,
ja endog som slikkesteiner til saltsugne
husdyr. Likevel er salt til fisk fremdeles et
av de aller viktigste markedene.
— Hvert år selger vi ca. 40.000 tonn
fiskerisalt. Men vi har som mål å vokse
på alle områder. Det skal vi klare gjennom kundeoppfølging og god logistikk,
er det enkle budskapet fra Myrtvedt.
— Hva slags typer salt er i omløp?
— I utgangspunktet snakker vi om to
hovedtyper: Sjøsalt og steinsalt. Sjøsaltet, produsert gjennom fordampning,
får vi fra spanske Torrevieja og Tunisia.
Steinsalt eller bergsalt innfører vi fra
dype gruver i Tyskland. Store deler av
Europa ligger jo på et gammelt salthav,
svarer 51-åringen, som kan fortelle at
det er hele 240 kilometer med bilvei
inni saltgruvene de handler fra. Etter at
han ble ansatt for ett år siden, har han
besøkt alle produsentene.
— Og hva slags salt brukes til de
ulike formålene?
— Til fisk brukes både sjøsalt, steinsalt og blanding. Steinsalt gir noe raskere saltmodning og er også litt hvitere.
Man får kritthvitt salt som legger seg på
overflaten og noen markeder ønsker det,
som klippfiskkundene i Karibia. Så er det
vanlig med sjøsalt på klippfisk av sei, andre klippfiskprodukter og til lakesalting.
Noen ganger blir det sjøsalt helt frem til
siste omgang der man velger steinsalt,
svarer saltmannen i Sandviken. Steinsalt
koster litt mer enn sjøsalt, men alt salt
til matproduksjon er renset og godkjent.
Urenset sjøsalt er produktet som vanligvis brukes på veiene. Steinsalt er imid-
78
lertid å foretrekke på veiene dersom det
er veldig kaldt. I fiskerinæringen handles
det både i bulk og i sekker. Totalt anslår
Myrtvedt at det brukes ca. 110.000 tonn
salt i sjømatnæringen, 300.000 tonn på
Den ærverdige bygningen som nå huser
Saltimport-administrasjonen er en del
av det enda eldre reperbahn-området
i Bergen. Det er gjort helmoderne inni,
med store glassvegger som skiller
kontorene. Hovedlageret i Bergen, er
som vi har vært inne på, ikke langt unna.
De viktigste lagrene for fiskerisalt ligger
i Ålesund og på Vannøy utenfor Tromsø.
Det siste er nettopp utvidet. Det er også
lagre i Trondheim og Drammen. Saltimport har ambisjoner om å vokse i nord,
også utenfor Norges grenser.
— Det ser ut til å gå mer salt i år enn
i fjor, spesielt veisalt på Vestlandet. I
fjor var det mye snakk om ferskfisk. Nå
fremstår saltfisk og klippfisk som stabilt
og voksende markeder.
Norsk torsk får en dose salt og er sannsynligvis snart også klar for tørking til klippfisk. Det
meste av den norske saltfisken og klippfisken går sørover, men vi har gjennom alle tider vært
avhengige av å hente saltet sørfra for å produsere den.
Veisalt er et svært viktig markedsområde, og Myrtvedt innrømmer at han ikke er direkte lei seg når vinterværet er som på dette bildet, dvs. av en
slik art norske bilister hater. I prinsippet kan veisaltet ha samme opphav som det man bruker til fisk, men salt til fisk og andre næringsmidler er
renset og godkjent.
— Men hvordan skal dere egentlig ta
markedsandeler? Saltet er vel mye det
samme, og logistikken mer eller mindre gitt ut fra hvor dere har lager?
— Det avgjørende er leveringsdyktighet — at vi har salt når kundene trenger
det. Og at kundene følges opp, svarer
entusiastiske Myrtvedt. Den bergenske
firlingfaren er utdannet marinbiolog, og
de fleste av jobbene hans har vært mer
relatert til sjømat enn denne. Han har
undervist i fiskerifag på videregående,
vært produktsjef i EWOS, og kom til
Saltimport fra stillingen som produktutviklingssjef i Toro/Rieber & Søn. Å flytte
til Oslo etter Orkla-oppkjøpet fristet ikke.
Derfor ble det salt.
— Det blir litt rart å gå fra fisk og næringsmidler til salt, men det dreier seg jo
mye om næringsmidler og fisk her også.
— Leverer dere salt til røyking av
laks og ørret?
— Ja, vi har en «Sasomix» med salt
og sukker som brukes til røyking, rogn,
kaviar og noen andre produkter. Sasomix er et spennende produkt som kundene også kan få spesialblandet etter
behov, svarer Myrtvedt. Enda mer spent
er den tidligere EWOS-mannen på en ny
fiskefôrtilsetning de har fått verdensagentur på.
— Det er snakk om en tilsetning til
fiskefôr som skal forbedre både vekst og
immunforsvar, samt forhåpentligvis redusere påslag av lakselus. Klarer vi bevise
alt dette, blir det svære greier. Det er
et tysk firma som står bak. Resultatene
har vært gode i Tyskland, og nå skal vi
prøve å få produktet inn i laksenæringen.
I første omgang skal tilsetningen testes
ut, forteller Saltimports leder. Selskapet
er også involvert i arbeidet med å utvikle
salterstatninger for å redusere saltinntaket i befolkningen.
— Det dreier seg først og fremst om
å erstatte natrium, sier han. Ellers er det
få forskjeller på kvalitetene utenom den
vesentlige på steinsalt og sjøsalt.
Femten i sving
Saltimport AS har i dag 15 ansatte i tillegg til en del innleide folk på anleggene.
Omsetningen i 2014 var 73 millioner
kroner.
— I vårt offensive jubileumsår skal
Saltimport i første omgang delta på
Lofotfishing i mai med egen stand. I
tillegg vil vi delta på flere andre messer
og arrangementer der salt er involvert,
forteller Myrtvedt. I sommer inviteres
kundene til Bergen. Men først og fremst
skal saltberget til bergensbedriften vokse
enda litt til.
Daglig leder Bjørn Morten Myrtvedt gir seg
selv få anledninger til å glemme hva han og
medarbeiderne driver med. Myrtvedt begynte
for ett år siden, lokalene er enda nyere og
alt signaliserer at 100-åringen i Sandviken
satser. (Foto: HMS)
79
Førsteklasses norske sjøfrosne fiskeprodukter
Vi leverer filet og H&G på eksport- og innenlandsmarkedet fra fabrikktråleren Andenesfisk I.
www.nor-seafoods.com / www.andenesfisk.no
Fra lokalt til globalt
Et omfattende transportsystem i Nord-Atlanteren
Binder sammen Norge med Europa, NV Russland,
USA, Canada og Newfoundland
www.eimskip.no
80
Det var med stolthet den japanske direktøren ramset opp navnene. Domstein,
Sperre, Møgster, Hoddevik, Skaar, Halstensen og Teige kom som kuler ut av et
geværløp. Alle kjente og aktede personer
i norsk sjømatnæring gjennom generasjoner. Direktøren jeg møtte i Tokyo for noen
år siden, minnet mest av alt om en stolt og
lydig skolegutt som hadde reist seg for å
ramse opp kongerekken — den pelagiske
kongerekken! Importøren kjente ikke bare
etternavnene, han kunne også fornavnene
på barn og koner. Med lysende øyne
kunne han fortelle om mange fine besøk
på hytter i den norske fjellheimen.
Norge har ikke bare styrt det fine og
sofistikerte japanske marked, men har
Kongens fall
i generasjoner også dominert det internasjonale konsummarkedet for pelagisk
fisk. Det var ingen over og ingen ved
siden. Hollenderne var sterke på sjøfrosne varer og danskene kunne tilby en del
videreforedlede produkter innenfor EUs
tollmurer. Ellers var det bare skottene
som kunne yte litt konkurranse. Men det
var Norge som var kongen!
Kongen og lilleputtene
Norge har i flere tiår ligget alene i front.
Med byggingen av de flotte fabrikkene til
Skaarfish, Domstein, Global og Sperre på
1990-tallet havnet den norske pelagiske
industrien i en klasse for seg. De nye fabrikkene hadde en produksjonskapasitet
på svimlende 500 tonn eller mer pr. døgn.
De brukte dessuten en innfrysningsteknologi — blåsefrysning — som ingen andre
kunne matche. Ikke bare i størrelse,
men også i kvalitet lå konsumindustrien
i Norge i front. Og det gjaldt ikke bare
innfrysningsanleggene. Også den norske
serviceindustrien lå suverent på topp.
Alle de andre landene rundt Nordatlanteren var lilleputter. På Færøyene var
vi glade og stolte over å kunne levere fisk
til disse høyteknologiske fabrikkene, som
var i stand til å betale bedre pris enn alle
andre. Og samarbeidet utviklet seg. De
færøyske rederne og skipperne jobbet tett
De norske konsumanleggene for pelagisk fisk var lenge i en klasse for seg. Det er de ikke lenger. De er heller ikke så godt tilpasset flåteleddet,
mener Oli Samro. Han skriver at Norges rolle som pelagisk stormakt er over. Her et fint motiv fra konsumanlegget til Brødrene Sperre AS på
Ellingsøy.
81
Det er en tid for alt. Skikongen Bjørn Dæhlie «regjerte» på 90-tallet. Det samme gjorde den
pelagiske konsumindustrien i Norge. Nå har begge «kongene» abdisert, konstaterer Oli Samro
fra Færøyene.
EU ble de store taperne. Og nedturen
kommer bare til å fortsette. I løpet av få
år vil Norges rolle og innflytelse i markedet bli enda mindre. Det er kun et spørsmål om tid før norske fartøyer vil levere
en stor del av sine fangster i utlandet.
Det vil gjøre fadesen i 2010 komplett.
Det er helt urealistisk å tro at norske
redere vil akseptere å lande fisk i Norge,
når de kan oppnå betydelig bedre priser
i andre land.
Norge har ramlet ned av den pelagiske tronen. I dag er landet en ganske
ordinær utbyder av pelagisk fisk fra
nordøst-atlanteren, med verken større
mengder eller bedre kvalitet enn noen
andre.
Norge har bare en markedsfordel,
nemlig i Japan. Det skyldes utelukkende
Norges sjømatråds store arbeid og
markedsføringsinnsats.
Den umulige oppgaven
sammen med fabrikkene og innkjøperne i
Norge, ikke minst om sesongopplegg og
leveringsplaner.
Skottene, shetlendingene og irene dro
også over havet til Norge for å lande sin
pelagiske fisk. Det gjorde danskene også.
I mange år sto utenlandske landinger for
en betydelig del av råstoffgrunnlaget for
den pelagiske konsumindustrien i Norge.
Familiene og fabrikkene på Vestlandet
var bindeleddet mellom fisken i havet og
de store markedene.
Kongens fall
I sport eksisterer begrepet «konge» og
kongedisipliner, f.eks i langrenn og sykkel. Alle husker Bjørn Dæhlies kongetid
i langrennsporet. Like stort som når en
konge krones, like stort er det når en
gammel konge blir utfordret av en ny. I
de fleste tilfellene er det unge og sterke
krefter som utfordrer og beseirer gamle
og utslitte. Noen ganger skjer også tronskiftet helt udramatisk, ved at den gamle
kongen frivillig overleverer tronen til sin
etterfølger.
Den pelagiske konsumindustrien i
Norge har verken tapt tronen i strid eller
overlevert den frivillig. Den har helt enkelt
slått seg selv ned av tronen i ren dumskap. Det var ikke med vilje, og det var
slett ikke noe Fiskebåt, fiskerimyndighetene eller forhandlingsdelegasjonen hadde
forventet. Ved å inngå makrell-avtalen
med EU i 2010 falt Norge ned av tronen.
I dag er den pelagiske sektoren i Norge
en helt alminnelig aktør, både i fangstleddet, produksjonsleddet, serviceleddet og i
82
markedet. Norge har mistet «the competitive edge».
Gjennom avtalen med EU i 2010 klarte
Norge å provosere Island og Færøyene til
å klare seg selv. Siden har de to øysamfunnene bevist at de kan stå på egne
ben. Heretter er det min spådom at britiske, irske og danske fiskere kommer til å
lande en betydelig del av sine fangster på
Færøyene. Og hvem vet; kanskje norske
fiskere også!
Manglende
situasjonsforståelse
Det er mange som har fått erfare at det
er farlig å sitte for lenge på en trone. Da
øker risikoen for at man mister evnen
til å tenke realistisk. Kongen begynner
å tro at han er større og sterkere enn
han egentlig er. I 2010 var den norske
arrogansen nesten grenseløs. De norske forhandlerne forventet at avtalen
med EU skulle holde Færøyene, Island
og Russland i sjakk. Tanken var at alle
skulle følge de kommandoene som kom
fra Oslo og Ålesund, slik de alltid hadde
gjort. Den norske delegasjonen satt på
tronen og overvurderte egne evner og
styrker.
I dag kan vi konstatere at Norge og
Fiskerne vil levere der de får best betalt. Det
viser ikke minst den pågående striden mellom
FHL og Norges Sildesalgslag. Oli Samro spår
at stadig mer av den pelagiske fisken i Norge
vil bli landet i utlandet.
Prosjektet «Norway Pelagic» hadde en
målsetting om å bygge ned den pelagiske konsumindustrien i Norge. Redere
og produsenter skulle jobbe sammen
på frivillig basis for å redusere produks
jonskapasiteten og øke lønnsomheten.
De fleste var enige om målet. De fleste
var også enige om at det ikke var egne
fabrikker som skulle bort. Og betingelsen
for å havne i «møllpose» var lukrative
leieavtaler. Resultatet var nesten gitt på
forhånd. Kapasitetsreduksjonen ble alt
for liten og leiekostnadene alt for store for
ubrukte anlegg.
Nye eiere har overtatt Norway Pelagic. Men de utfordringene som førte til
etableringen av selskapet er fremdeles
like aktuelle. Og for fiskebåtrederne er
situasjonen blitt verre. I dag kontrollerer
Pelagia nesten 100 prosent av fiskemelindustrien og godt over halvparten av den
pelagiske konsumindustrien. Det var i alle
fall ikke målsettingen da Norway Pelagic
ble etablert. Konkurransen om fisken
er altså blitt betydelig mindre. «Eventyret» Norway Pelagic har vist at det er
en nesten umulig oppgave å bygge ned
kapasitet!
«In the middle of nowhere»
På land er situasjonen kritisk. Det er
både overkapasitet og underkapasitet —
en svært vanskelig situasjon å løse for
Tanken bak etableringen av Norway Pelagic i
2007 var å redusere produksjonskapasiteten i
den pelagiske konsumindustrien. Det viste seg
vanskeligere en styreleder Sigurd Teige (t.h.)
og adm. direktør Gunnar Domstein hadde
trodd. (Foto: Thv jr.)
selskapene, og ikke minst for bankene.
Ingen trives «in the middle of nowhere».
Siden «byggeboomen» på 1990-tallet
har det skjedd svært lite fornying av den
pelagiske konsumindustrien. Norge kan
fortsatt produsere et sted mellom 15.000
og 20.000 tonn pr. dag. På årsbasis er
altså kapasiteten tilnærmet uendelig.
Men de pelagiske fiskeriene foregår i
svært korte tidsintervaller, og fisken taper
kvalitet i løpet av få timer. Dessuten er
værforholdene ofte krevende. Det betyr
at store volum må fanges, landes og pro
duseres på kort tid.
Denne logistikken fungerer dårlig. De
norske fabrikkene har generelt for liten
kapasitet til å kunne ta imot fullastede
ringnotsnurpere. Det betyr at fartøyene
må gå halvtomme til lands for ikke å
sprenge mottakskapasiteten. Fabrikkene
og flåten passer helt enkelt ikke sammen.
Det holder ikke i lengden.
I 2015 dominerer Pelagia. Selskapet
kontrollerer hele den pelagiske verdikjeden og bestemmer det meste. Fiskebåtrederne er spilt av banen. De kan bare
vinne makten tilbake ved å levere sine
83
fangster i utlandet eller ved å bygge egne
pelagiske konsumanlegg og fiskemelfabrikker i Norge.
Hva nå, Pelagia?
Så er spørsmålet hva Pelagia har tenkt å
gjøre? Uansett strategi kommer det ikke til
å stå på finansieringen. Eierne av selskapet — Austevoll Seafood og Kverva, har
den kapitalen som trengs. Jeg ser for meg
to hovedalternativer:
Den norske løsningen kan være å
nedlegge 10-12 fabrikker, modernisere de
øvrige og sitte igjen med fire-fem topp moderne anlegg. Det er også mulig å fortsette
omtrent som i dag, beholde anlegg langs
hele kysten, men satse på noen få kraftsentra. Uansett vil Pelagia prøve å øke
sine marginer ved å holde råstoffprisene
nede. Det forutsetter at de norske båtene
ikke har anledning til å levere i utlandet.
Den nordatlantiske løsningen kan bli
kritisk for kyst-Norge. Den innebærer
nemlig at Pelagia styrer mer av fisken til
Shetland, der selskapet eier 50 prosent
av Shetland Catch i Lerwick og har full
kontroll. En slik løsning betyr økt fokus
på Shetland og en nedprioritering av
konsumanleggene i Norge. Det vil være
en logisk og optimal løsning for Pelagia,
men neppe særlig politisk ønskelig. Da blir
det ikke mye igjen av Norge som pelagisk
stormakt.
Og bare så det er sagt; eierne av
Pelagia AS er dyktige strateger og kan
business. Mon tro om ikke masterplanen
har fått tittelen «et integrert nordatlantisk
matvarekonsern — fra båtripe til tallerken», hvor pelagisk konsumfisk, mel, olje,
fiskefôr, oppdrett, produksjon og marked
går opp i en høyere enhet.
I dag er det denne karen, Egil Magne
Haugstad, som styrer mye av det som skjer
i pelagisk sektor i Norge. For ordens skyld;
bildet er ikke tatt på kontoret til konsernsjefen
i Pelagia, men på et kaikontor i Egersund.
Gjennom eierskapet og kontrollen over
Shetland Catch i Lerwick på Shetland, kan
Pelagia styre mye råstoff ut av Norge. Det
er neppe politisk ønskelig, men kan være
den beste strategien for Pelagia, mener Oli
Samro. Her skimter vi de hvite takene og de
blå veggene til Shetland Catch omtrent midt
på bildet.
Et av Norges ledende selskaper
innen produksjon og omsetning av laks
Norway Royal Salmon ASA
Telefon: +47 7392 4300 | E-post: [email protected]
www.norwayroyalsalmon.com
84
Messegeneral Arne W. Mørch har travle tider med å forberede årets utgave av LofotFishing. Messen arrangeres hvert andre år i Kabelvåg
— dvs. samme år som det er Aqua-Nor i Trondheim. I år håper Mørch på minst like mange besøkende som i 2013, dvs. 3.600. (Foto: Dag
Erlandsen)
Større enn noen gang
LofotFishing fortsetter å vokse.
Årets utgave blir større enn
noen gang. 17. april åpner portene inn til Kong Øysteins Hall i
Kabelvåg.
av Dag Erlandsen
— Ifølge tilhengerne er vi billigere og
mer effektive enn NorFishing. Utstillerne får altså mer igjen for pengene hos
oss, reklamerer messegeneral Arne W.
Mørch. Den velbrukte fotballhallen er blitt
for liten, selv om arrangørene har flyttet
messens emballasjelager til en container
på utsiden av hallen og krympet kafeen
til et minimum. Nå må Mørch si nei til etternølerne.
— Vi har ikke mer å gå på, sier han, og
håper kommunen gjør alvor av å utvide
fotballhallen med en egen hall for turnerne. Da kan messen vokse videre i 2017.
Færre «turister»
Annet hvert år, på tampen av lofotsesongen, finner landets nest største fiskerimesse sted. Når siste skrei er levert, siste
sjarkdekk spylt rent og siste oljeplagg
stuet bort, er det klart for messebesøk,
gjerne sammen med ektefelle og gode
venner. Helgen er planlagt i god tid. LofotFishing er en fin måte å runde av årets
viktigste sesong på; et sted hvor man
både kan feire og planlegge nye investeringer. Først når messehelgen er over,
kaster fiskerne tampene og vender hjem.
— En vanlig tilbakemelding fra utstillerne,
er at LofotFishing er mer effektiv enn NorFishing. Det kommer riktig nok langt færre
mennesker hit enn til Trondheim, men de
som kommer er her for å handle. Det er
langt mellom «turistene» — de som kommer fordi de synes fiskeri er spennende,
men som ofte kan stå i veien for de som
har mer seriøse hensikter, sier Mørch.
— Dessuten er dette et billigere alternativ, for både utstillere og gjester. Lavere
messeavgifter, lavere reiseutgifter og ikke
minst lavere hotellpriser, reklamerer han.
Har vokst siden 1998
Ideen om en egen internasjonal fiskerimesse i Nord-Norge i de årene det
«bare» er oppdrettsmesse i Trondheim,
85
Mange utstillere kommer igjen år etter år. Løvold er en av dem. Dette bildet ble tatt under messen i 2011. I midten av april er Løvold på plass
igjen. (Foto: Elisabeth Yri)
ble lansert i 1998. Allerede året etter ble
det aller første LofotFishing arrangert,
i og rundt folkehøyskolen i Kabelvåg.
Suksessen var et faktum fra start. Det var
bare ett problem; messeområdet var alt
for lite. De måtte ha noe større.
Og dette store fantes allerede; en
nybygd fotballhall på 3.500 kvadratmeter,
som raskt ble storstue for det nye arrangementet. Her var det mer enn nok
plass, i hvert fall en stund. Men nå er det
definitivt fullt.
— En del utstillere har fått færre kvadratmeter enn de hadde ønsket. Og så
vet vi av erfaring at det vil komme en del
etternølere de siste dagene, som enten
har glemt å melde seg på, eller som har
sittet på gjerdet og telt på knappene om
de skulle ta turen. Dem må vi dessverre
si nei til denne gangen, sier Mørch.
60-åringen er eneste ansatte i arrangørselskapet, Lofotstand AS, som eies
av næringslivet i Vågan. Foruten fiskerimessen — årets utgave er den niende
i rekken — arrangerer Lofotstand også
matmesse i Lofoten og profilerer lofotbedrifter på ulike messer og andre arrangementer rundt om i verden. Selskapet var
også medarrangør da verdens sykkelelite
invaderte Lofoten og Vesterålen under
Lofotstand AS var medarrangør under den
første utgaven av Arctic Race of Norway —
forøvrig en stor suksess for Thor Hushovd.
Han vant to av de fire etappene og også
sammenlagt.
86
den aller første utgaven av Arctic Race of
Norway i 2013. LofotFishing er uten tvil
den største dugnadshelgen i Lofoten, og
lag og foreninger tjener gode penger på å
drive kafe, parkeringsselskap, messekontor og ellers fylle absolutt alle behov som
måtte melde seg i løpet av messehelgen.
Båter og seminar
Kabelvåg har ikke landets største havn.
Men havnen er stor nok til å få plass til en
liten båtutstilling, i år som tidligere år. Tre
helt nye sjarker har meldt sin ankomst,
men båtbyggerne tar værforbehold. Dersom været blir godt og alle som har vært
i kontakt med Mørch virkelig kommer, kan
det fort bli 7-8 båter her nede.
Kabelvåg har heller ikke verdens største
konferanselokale, men tar likevel sikte på
faglige seminarer på høyt nivå i idrettsla
gets klubbhus rett ved siden av hallen. Etter suksessen med den store sikkerhetskonferansen for fiskere i Svolvær i fjor
høst, kommer Sjøfartsdirektoratet tilbake
for å snakke om sikkerhet i sjarkflåten.
SINTEF har lagt årets «QualiFish»-day til
det samme klubbhuset fredag, og lørdag
arrangerer Fiskeri- og havbruksnær
ingens forskningsfond miniseminar i
Svolvær. Der skal det handle om teknologisk kvantesprang i sjarkflåten, med
gjennomgang av de siste teknologiske
nyvinningene og erfaringene med disse i
denne flåtegruppen.
— Det er ikke tvil om at årets LofotFishing vil ha noe for enhver smak, sier
Mørch. Og det tror vi så gjerne.
Velkommen til
Verftsgata 33
8300 Svolvær
Postboks 24
8301 Svolvær
[email protected]
www.sagafisk.no
87
Historiske
Fiskerifolk
De som gikk
foran
I fjor kåret vi de
viktigste personene
for sjømatnæringen
siden 1945. Nå vil vi
presentere ruvende og
utslagsgivende skikkelser før dette. Dermed
går vi helt tilbake til
sagatiden. Denne gangen vil vi ikke rangere,
men glede leserne
med korte biografier.
Navnene er plukket ut i
samråd med historikere, som også vil hjelpe
oss med artiklene. Nå
er vi kommet til begynnelsen av det norske
klippfiskeventyret. Man
regner nederlandske
Jappe Ippes som den
første norske klippfiskeksportøren (fra 1691).
Men denne virksomheten slo ikke rot, og vi
har valgt den fremste
av skottene som satte
i gang med klippfisk på
Fosna fra 1730-årene
av. Hans spor ble
varige.
88
Klippfiskpioneren
John Ramsay
av Knut Bryn
I rundt 275 år har klippfisk vært ett av de viktigste eksportproduktene fra norsk fiskerinæring.
Grunnlaget for klippfiskindustrien ble lagt av
skotten John Ramsay, som slo seg ned som kjøpmann i Kristiansund midt på 1730-tallet. Riktignok ble det produsert klippfisk på Nordmøre
også 40 år tidligere, men det var først da Ramsay
i 1737 kjøpte Grip fiskevær utenfor Kristiansund
at det ble fart på sakene.
John Ramsay ble født i 1701
og vokste opp noen få mil fra
Aberdeen i nordøst-Skottland,
i et miljø hvor fiskeriene spilte
en stor rolle. Hvordan han
startet sin egen yrkeskarriere, er lite kjent, men en
usikker skotsk kilde forteller
at han først drev tømmerhandel i Østersjøen. Han
må ha sett at Norge bød på
interessante muligheter. En
medvirkende faktor kan ha
vært at den dansk-norske
kongen, for å stimulere den
norske handelsvirksomheten,
hadaav Nordmøre Museum,
ble bygget av William Gordon i
1749. Den er et flott minne om
denne produksjonskjeden.
I løpet av få år ble Ramsay
den mest betydelige kjøpmannen i Kristiansund. Nøyaktige
oppgaver over produksjonen
er ikke tilgjengelig, men det
sier litt om størrelsen at han i
august/september 1744 sendte regninger til storkjøpmannen Hans Horneman i Trondheim for 200 tonn klippfisk og
60 tonn tørrfisk. Dette var vel
og merke regning for to skipslaster. Vi vet ikke hvor mange
skip som lastet klippfisk i løpet
av året. Det hører med til
historien at Ramsay også drev
handel med andre varer. Ved
en vareopptelling fra 1749 ble
dette registrert på hans lager:
300 tønner havremel, 270
tønner bygg, 150 tønner rug,
175 tønner malt, 250 tønner
salt, 4.000 murstein, 2.000
takstein, 1.600 liter brennevin
og dessuten varer som hamp,
lin og tobakk.
Det sier litt om Ramsays
og Gordons forretningsdrift,
at de som de eneste borgere
utenfor Trondheim, deltok i et
Dette bildet ble neppe malt på første halvdel av 1700-tallet, da
John Ramsay var «klippfiskkonge» i Norge. Men vi tviler på om
klippfiskproduksjonen foregikk så mye anderledes på 1800-tallet enn
på 1700-tallet. Fisken ble lagt ut på svabergene til tørk, og det var
mange sterke kvinnearmer i sving.
89
Kristiansund, forøvrig Norges
vakreste by, var hovedbase for
John Ramsays klippfiskhandel.
Han kom til byen på 1730-tallet,
og slo seg raskt opp som
den største produsenten og
eksportøren av klippfisk fra
Norge. Her et maleri av
Kristiansund fra rundt år 1800.
partnerskap med storborgerne
i Trondheim om den såkalte
tollforpaktningen nordafjells.
Dette ga dem tilgang til nyttige
likvider som kunne brukes til å
finansiere fiskekjøp og produksjon i sesongen. Inntektene
kom jo mye senere. Deltakelsen i tollforpaktningen ga
dem nemlig mulighet til å låne
penger av tollkassen i Kristiansund.
To tønner gull
Hvordan så borgerskapet i
Kristiansund på John Ramsay?
Suksess skaper ofte misunnelse og mistenksomhet. Slik
var det nok også i Kristiansund. En gruppe kjøpmenn
klaget Ramsays og Gordons
forretningsdrift inn for Stiftamtmannen. Han satte da i gang
undersøkelser om de to skottene. I rapporten heter det:
«Av ærlige kjøpmenn,
andre godtfolk og de av den
menige allmue som er kom
men mig for, har jeg bestandig
hørt at Ramsay og Gordons
fiskehandel er hans majestets
undersåtter til en god og bety
delig fordel».
Skottene fikk altså et godt
skussmål. Så tok da også de
I 1737 kjøpte John Ramsay
fiskeværet Grip, og det markerte
starten på en rask ekspansjon
av klippfiskproduksjonen på
Nordmøre. Grip ligger 12 km
nordvest for Kristiansund,
og hadde fast bosetting fra
1100-tallet. Grip er trolig
Nordmøres eldste tettsted. I 1974
ble øya og de 47 husene fraflyttet.
Nå er Grip et populært ferie- og
turistmål.
90
norske kjøpmennene i Kristiansund etter og gikk i større
og større grad over til å produsere klippfisk selv. Helt fram til
andre verdenskrig var Kristiansund klippfiskbyen fremfor
noen — etter hvert basert på
stor «import» av saltfisk fra
hele norskekysten.
I 1753 reiste John Ramsay
tilbake til Skottland. I en kilde
fra slutten av 1770-tallet heter
det at han fikk med seg to
tønner gull, og at han brukte
formuen til å kjøpe et slott i
Skottland. Det er lite trolig at
gulltønnene skal oppfattes helt
bokstavelig, men han kjøpte
faktisk et slott. Det var Barra
Castle som ligger i nærheten
av stedet han vokste opp. Han
brukte nok ikke hele formuen
på dette kjøpet, for han investerte også en vesentlig sum i
utbyggingen av det som i dag
kalles Ramsay-fløyen. Noen
år senere kjøpte han dessuten
eiendommen Straloch, der
han bygget et stort herskapshus. I skotske historiske kilder
omtales han derfor ofte som
John Ramsay of Barra and
Straloch.
John Ramsay var ugift i
den tiden han bodde i Norge,
og han stiftet heller ikke familie mens han bodde på Barra
Castle. Etter å ha flyttet inn i
Straloch House, i en alder av
nærmere 70 år, sørget han
endelig for å skaffe seg familie. Da giftet han seg med den
bare 17 år gamle prestedatteren Isabella Sheperd. De fikk
datteren Mary som ble født i
1769. Takket være henne finnes det mange etterkommere
etter John Ramsay i Skottland.
Vi har valgt John Ramsay som representant for den voldsomme
fremveksten av klippfisknæringen i Norge. Men han som startet
eventyret var Jappe Ippes, som vokste opp i Nederland. Alt i 1691
søkte han kongelig privilegium for å drive produksjon og handel med
klippfisk. Det ble et kortvarig eventyr. I 1699 var Jappe Ippes en fallert
mann.
Ubesvarte spørsmål
John Ramsay satte varige
spor etter seg i norsk fiskerinæring, og det finnes mange
beskrivelser av hans virksom-
Den eldste delen av Miln-brygga i Kristiansund ble bygget i 1749
av John Ramsays samarbeidspartner William Gordon. I dag har
Nordmøre museum klippfiskmuseum i bygningen.
91
het i Kristiansund. Detaljer
om hans skotske bakgrunn
og ikke minst om hans siste
tiår i Skottland var ukjent inntil
artikkelforfatteren tidlig på
2000-tallet fikk anledning til å
studere en del nyttige skotske kilder. Det er likevel flere
ubesvarte spørsmål om John
Ramsay. Det mest interessante er det overraskende
tempoet hans entreprenørvirksomhet hadde. Klippfiskproduksjon er vesentlig mer
krevende enn produksjon
av tørrfisk. Hadde Ramsay
personlig erfaring med klippfiskproduksjon da han kom til
Norge? Var oppstart av klippfiskproduksjon rett og slett
planen med å reise til Norge
eller var dette noe som han
fikk ide om etter at han kom
hit? Hvilken betydning hadde
samarbeidet med
I 1753 reiste John Ramsay tilbake til Skottland. Her kjøpte han først Barra Castle, og noen
år senere eiendommen Straloch, der han lot bygge dette flotte herskapshuset. Det er mye
vi ennå ikke vet om klippfiskpioneren Ramsay. Men for utviklingen av klippfisknæringen
på Nordmøre og fremveksten av Kristiansund som by, er det vel knapt noen som har
betydd mer. (Foto: Knut Bryn)
Horneman i Trondheim? Det
var en mann med betydelig
virksomhet og et stort nettverk i inn- og utland. Han
kjente ganske sikkert til klip
pfiskproduktets muligheter, og
han var tidligere eier nettopp
av fiskeværet på Grip.
Som nevnt tidligere, ble det
produsert klippfisk på skotske
strender da John Ramsay
vokste opp. Vi vet blant annet
at William Gordons far var
involvert i dette. Men kildene
tyder på at dette var produksjon i en relativt liten skala
med de største byene i Skottland og muligens England
som marked. Viktigere er det
kanskje at Shetland var tidlig
ute med klippfiskproduksjon
for de store eksportmarkedene. Avstanden fra nordøstSkottland til Shetland er ikke
stor. Kanskje kan det tenkes
at John Ramsay gjennom
familieforbindelser eller egen
virksomhet hadde fått ideen
og kunnskapen om klippfiskproduksjonen derfra? Dette vil
muligens fremtidens forskning
kunne svare på.
Om forfatteren:
Lille-Fosen vokste frem som ladested på 1600-tallet og fikk bystatus
i 27. juni 1742 under navnet Christianssund. Klippfiskens betydning
for byens utvikling var enorm, og i havna står denne flotte skulpturen,
laget av Tore Gjørn Skjølsvik som en gave til byens 250-års jubileum
i 1992. «Klippfiskkjerringa» er en hyllest til klippfiskarbeiderne som
i over 300 år bidro til å gjøre Kristiansund til Norges klippfiskby. Nå
har Ålesund overtatt denne posisjonen. (Foto: Thv jr.)
92
Knut Bryn (67) fra Oslo er utdannet kjemiingeniør,
har arbeidet mye med miljøspørsmål og
vært involvert i konfliktsaker mellom
fiskeri og olje. Historieinteressen
har vært dyrket på si. Da han
bodde i Molde våknet særlig
interessen for skottene som
etablerte seg på Nordmøre
på 1700-tallet. Dette skal det
forskes mer på i pensjonisttiden. I løpet av våren 2015
avslutter Bryn et engasjement
som generalsekretær i
slektsgranskningsforeningen DIS.
Fiskeoppdrett er ikke det vi forbinder først med De forente arabiske emirater. Og det med rette. I fjor ble det bare oppdrettet 788 tonn fisk i
landet. Her deler av den fantastiske «skylinen» i Dubai, den største byen i Emiratene med nesten 2,5 millioner innbyggere
Norske utstyrsprodusenter
i Midt-Østen
av Erik Hempel
Norske produsenter av oppdrettsteknologi er svært aktive i utlandet.
I forrige nummer av «Norsk Fiskerinæring» skrev vi om et fremstøt i det sørlige
Afrika. Denne gangen kan vi rapportere
om et annet fremstøt, denne gangen i
Midt-Østen.
Seks norske bedrifter deltok som
utstillere på messen «Aqua Middle East»
i Dubai i midten av mars. Utstillingen var
en del av den større «Agra Middle East».
Dagen før utstillingen åpnet arrangerte
Innovasjon Norge en tur for de norske
deltagerne til det statlige anlegget Sheik
Khalifa Bin Zayed Marine Research
Centre i Umm Al Quain ute ved kysten.
Senteret består blant annet av et klekkeri
som kan produsere 10 millioner settefisk
pr. år. Denne fisken blir levert både til
utsett i havet og oppdrettsanlegg. Senere
i år vil man åpne del to av senteret, som
dermed kan utvide virksomheten til forsøk
med produksjon av matfisk. Senteret har
kostet vel 165 millioner kroner, og er et
håndfast uttrykk for hvilken vekt myndighetene i Emiratene legger på utviklingen
av oppdrettsnæringen.
Oppdrettsproduksjonen i den såkalte
GCC-regionen (Gulf Cooperation Council)
er langt fra imponerende. GCC omfatter
Saudi Arabia, Kuwait, Bahrain, Qatar, de
Forente Arabiske Emirater (UAE), Sultanatet Oman og republikken Yemen. Totalt
regner man med at det blir produserte litt
under 30.000 tonn oppdrettsfisk pr. år,
hvorav Saudi Arabia står for det meste.
Oppdrett i Emiratene
I 2014 var produksjonen i de Forente
Arabiske Emiratene bare 788 tonn, til
tross for at man har arbeidet med utvikling av oppdrett i nærmere 30 år! Det
går med andre ord ikke fort fremover. De
siste 15 årene har ett privat firma drevet
oppdrett i landet. I løpet av de aller siste
årene har også flere aktører kommer til,
og i øyeblikket er 10 selskaper registrert. De arbeider med fem arter. I Al Ain
drives oppdrett av Nil-tilapia (oreochromis
niloticus) i resirkuleringsanlegg. I Fujaira
driver man oppdrett av seabream (sparus
aurata) i flytende merder og med hjelp
av et gresk selskap. I Abu Dhabi drives
oppdrett av spansk stør (acipenser baerii)
for produksjon av kaviar, samt en reke-
93
ikke lov å drive oppdrett som krever bruk
av ferskvann. Det er heller ikke lov å drive
i nærheten av mangroveskog, og man har
ikke lov til å bruke fôr som inneholder annet enn fiskeprotein. Alt annet enn marine
proteiner er altså forbudt.
Myndighetene i Emiratene mener landet er attraktivt for investorer. Blant annet
er det ingen inntektsskatt, det finnes et
godt betalende marked for fisk og mulighetene for handel med nabolandene er
gode. Men man innrømmer at investorer,
både lokale og utenlandske, trenger mer
informasjon om oppdrett for å forstå bedre
hva de gir seg inn på.
Samarbeid med Norge
De forente arabiske emirater er en føderal republikk i Midt-Østen og består av syv stater.
Landet ligger på østkysten av den arabiske halvøy, og grenser til Oman og Saudi Arabia. Det
bor noe over 9 millioner mennesker i landet. Hovedstaden er Abu Dhabi.
farm i jorddammer for oppdrett av hvite
rekker (penaeus indicus). I Ras Al Khaimah foregår oppdrett av Mosambikk-tilapia
(oreochromis mossambicus). Myndighetene planlegger også oppdrett av andre
arter, som f.eks. grouper, tunfisk, østers,
abalone og cobia.
Allerede i 1999 fikk Emiratene den
første lovgivningen for oppdrett av fisk. I
øyeblikket er lovverket under revisjon, og
man regner med at oppdateringen vil bli
ferdig i løpet av 2015. Blant det som høyst
sannsynlig blir endret, er varigheten av
tildelte konsesjoner. I dag får man konsesjon for fem år, noe som kan forlenges
med nye fem år. Investorene har påpekt at
dette er alt for kort, og ministeriet antyder
derfor at dette vil bli endret.
For å få tildelt oppdrettskonsesjon i
Emiratene må man enten være borger av
landet, ha et selskap som er minst 51 prosent lokalt eid, være et fiskeri-kooperativ
eller en vitenskapelig institusjon. Det er
Markedet for fisk er betydelig i Emiratene, og landet er langt fra selvforsynt.
Det totale fangstkvantumet ligger på ca.
75.000 tonn i året. Med ynkelige 788 tonn
oppdrettsfisk i tillegg, er dette på ingen
måte nok til å dekke etterspørselen, som
er beregnet til ca. 210.000 tonn i året.
Man regner med at det er behov for en
årlig import på vel 135.000 tonn. Derfor er
myndighetene, representert ved Ministry of
Ola Eriksen og Kari Steinsbø i Stiftelsen
Nor-Fishing er alltid på jakt etter utstillere
og besøkende til de to messene i Trondheim. I
mars dro de helt til Dubai for å reklamere for
høstens Aqua Nor. (Foto: E. Hempel)
Tabell 1: De forente arabiske emiraters fangst i tonn. 2003-2012. Kilde: FAO
Arter Blekksprut og akkar
Skalldyr
Bunnfisk
Diadrom fisk
Annen marin fisk
Pelagisk marin fisk
Totalt:
94
2003200420052006200720082009201020112012
198190185268258284510518488480
437470512419479926907978923920
58.777 55.789 54.139 23.875 23.118 47.553 46.316 46.742 44.123 44.060
62
60
61
51
48
107
172
129
122
120
2.285
1.500
- 14.594 19.031
2.391
2.990
4.292
3.465
3.440
33.391 31.991 31.838 61.196 53.519 22.814 26.810 26.951 26.026 25.980
95.15090.00086.735
100.40396.45374.07577.70579.61075.14775.000
Environment and Water, svært opptatt av
å utvikle fiskeoppdrett. Man har satt seg
som mål at oppdrett skal dekke 25 prosent
av etterspørselen allerede i 2021.
For to år siden tok ministeriet kontakt
med Stiftelsen Nor-Fishing for å innlede
et samarbeid med Norge. «Aqua Middle
East» var det første håndfaste eksempelet på dette samarbeidet. Ola Eriksen og
Kari Steinsbø fungerte som rådgivere for
messearrangøren Informa i Dubai og for
ministeriet, og Stiftelsen har i tillegg bistått
ministeriet i Dubai med råd om konferansen «The Aqua Middle East Summit», som
ble holdt parallelt med utstillingen.
Educate us!
Den to dager lange konferansen hadde
flere norske foredragsholdere, og ble ledet
av Erik Hempel fra Stiftelsen Nor-Fishing.
Norsk oppdrettsteknologi sto sterkt i fokus.
Blant foredragsholderne var representanter for AKVA Group, Nofima, Aqua Nor og
Nærings- og fiskeridepartementet.
Interessen for norsk oppdrettsteknologi
var stor både blant konferansedeltagerne
Myndighetene i Emiratene er svært opptatt
av å utvikle fiskeoppdrett, og stilte med stor
stand på messen «Aqua Middle East» i Dubai.
Målsettingen er å passere en produksjon på
50.000 tonn i løpet av de neste seks årene.
Da har man dårlig tid. Det meste av fisket på
villfisk foregår i Persiabukta.
(Foto: E. Hempel)
Her de fem norske utstillerne på «Aqua Middle East» foruten Stiftelsen Nor-Fishing og
Skrettings tyrkiske selskap. Alle bilder Erik Hempel.
og besøkende på messen. De norske
utstillerne forteller om meget godt besøk, og mange interesserte investorer
hadde planer om å gå inn i fiskeoppdrett.
Men mangelen på kunnskap var stor, og
araberne sa rett ut: Educate us! Det bør
derfor være en sentral oppgave for norske
interesser å fortelle investorene i området
om alle aspekter ved moderne oppdrett.
Flere av de norske deltagerne mener at et
tettere samarbeid mellom norske utstyrsbedrifter vil være nødvendig. Norske utstil
lere inkluderte AKVAGruppen, Aqualine,
Steinsvik, Mørenot og Vest Jet. I tillegg
var Skretting representert ved sitt tyrkiske
datterselskap.
Blant utstillerne var også Stiftelsen
Nor-Fishing, som presenterte «Aqua Nor
2015» for publikum. Stiftelsen har den
siste tiden gått mer aktivt ut for å tiltrekke
seg utenlandske besøkende i Trondheim,
og prosjektleder Kari Steinsbø kan fortelle
om stor interesse for Aqua Nor også i MidtØsten.
— Det er ingen tvil om at interessen for
oppdrett er stor her nede, og myndighetene
viser vilje til å gjøre noe. Vi får håpe de finner veien til Trondheim, sier Steinsbø.
95
Kortere vei
fra fiskebank til minibank
Oppgjøret disponibelt
på konto enda raskere!
Bestill Råfisklagkortet!
rafisklaget.no | 77 66 01 00
Vinkjelleren
Skal vi dømme etter
salget av vinkjøleskap, er
det mange som ønsker å ha
egen vinsamling. Litt status
gir det vel også. Hvorfor ellers
velger man å oppbevare vin
på kjøkkenet? Vin lagrer best
i en mørk kjeller. Den store
utfordringen er imidlertid å
velge hvilke viner man ønsker
å satse på!
«Ekorn-effekten» kan fort
ramme deg, noe som kan
gi mange kjedelige flasker
senere. Et godt råd er derfor å
spørre seg hvilke modne viner
du ønsker å drikke i fremtiden? Vi drikker mest unge og
friske viner og de færreste har
venner som har erfaring med
30 år gamle flasker. Det er
ikke uvanlig at folk med store
vinkjellere, inviterer erfarne
vinsmakere for å hjelpe seg
med å verdsette vinene man
bestemmer seg for endelig å
åpne. Begrenset produksjon
og stigende etterspørsel etter
toppvinene, som er de beste
lagringskandidatene, presser
prisene opp år for år. Du bør
også kjøpe minst fire flasker
av hver vin du lagrer. Ikke
sjelden er det den siste flaksen som er «best». Skulle vi
bygge opp en kjeller i dag, vil
førstevalget være Champagne. 15-20 år gammel Champis
er fantastisk til mat. Videre
ville vi gjemt unna hvitviner
fra Chablis og sentral Burgund. Når disse vokser av seg
«valpefettet», blir de utrolig
elegante og minerale. Noe av
det beste vi vet, er moden hvit
Hermitage, som er fantastisk
til hummer. Men de trenger 20
år på baken minimum.
Av røde franske, vil vi som
nordmenn med god tilgang på
rype og vilt, hatt noen flasker
moden Cote Rotie og rød
Hermitage, minimum 10 år
gamle. Av annen rødvin vil vi
velge noen flasker Burgunder,
Rioja og Barolo. Dette er viner
som modne faktisk minner litt
om hverandre. Å ikke nevne
Bordeaux og Brunello går jo
ikke an, men her er prisene
stive! Gamle, søte, hvite viner
gir alltid en «wow!»-effekt, og
her er utvalget relativt stort til
«rimelige» priser.
Her finner du noen tips til
gode viner på polet akkurat
nå, og også noen som kan
lagres for fremtiden:
Dom. Testut Chablis 2012,
Chablis i Frankrike. Importør: Sommelier AS.
Pris: Kr. 190,- (85
poeng). Vmp.nr:
1276801
Dette lukter Chablis! Mineralsk,
sjøpreget nese.
Tankene løper
mot på østers.
Elegant, balansert smak
i mineralsk
stil. Frisk
finish og god
lengde.
Billaud-Simon
Chablis 1. Cru Mont de Milieu VV 2012. Chablis
i Frankrike. Drue:
Chardonnay. Importør: Fondberg AS.
Pris: Kr. 281,- (89
poeng). Vmp.nr:
4245601
Burgundersk
nese. Hint av
allehånde og
hummerbisque. Fyldig
smak med
flott intensitet
og tett mineral frukt. God
lengde med
god syrlighet. Drikker flott nå,
men vil bli ennå mer mineralsk
og utvikle mer modne dufter
ved lagring!
Dom.de la Solitude 2012.
Bordeaux i Frankrike. Drue:
52 prosent Sauvignon Blanc
og Semillon. Importør:
Mostue Grape Selections.
Pris: Kr. 255,- (89 poeng).
Vmp.nr: 3073601
Hvit Bordeaux er sjelden,
men vel verdt å prøve da
dette er glimrende matviner.
Strågul med grønne reflekser. Dufter ganske kraftig og
fyldig av grønne blader,
men også typisk med
lanolin og stearin fra
Semillon-druen. God
munnfylde, oljet tekstur og viskøs, men
også syrefrisk. En
mektig, tørr hvitvin. Glimrende
til sjømat nå,
da den renser
samtidig som
den tilfører
fylde. 5-6 år
på «langs»
og den vil
passe perfekt til
kyllingretter.
Comtes d’Eguisheim 2005
Riesling. Alsac i Frankrike. Produsent: Leon
Beyer. Importør:
Vinarius AS. Pris: Kr.
345,- (92-93 poeng).
Vmp.nr: 5621801
Beyer lager klassiske, tørre og matvennlige Alsaceviner. Dette er
en stor årgang
og minner om
1990-årgangen
som etter 16-17
års lagring ble
aldeles strålende. Ganske
gul nese, rik og
nesten fet duft, men balansert
og frisk samtidig. Vinen er
ennå hard og litt lukket, men
med et betydelig potensial. Nå
har den modne gule frukter og
litt petrolium på nesen. Munn
er fyldig, tørr og kraftig med
god syre bak. Kan drikkes til
kraftige retter av kylling eller
sågar gåselever på grunn av
fruktkonsentrasjonen. Med
ytterligere lagring vil denne bli
slankere og mer mineralsk og
elegant til avanserte retter.
Pietro di Campo Scongiuro
Barolo 2009. Piemonte i Italia. Drue:
Nebbiolo. Importør:
Vinordia. Pris:. Kr
199,- (89 poeng).
Vmp.nr 1208801
Løp og kjøp.
Lys, lys rødvin
som er typisk for
viner laget på
Nebbiolodruen.
Lett og elegant
nese, mose,
skogbunn. Litt
teaktig, men
samtidig mørke dufter i retning
morkler. Munn er kjølig og
elegant med søtlig fruktkjerne,
sopp og tørket løv. Som vanlig
for Barolo er vinen litt røff i
munnen. Deilig! 2010-årgangen er trolig på vei inn, og
denne egner seg glimrende for
4-6 år i kjelleren.
Nervi Gattinara 2010.
Piemonte i Italia. Importør:
Symposium Wines AS. Pris:
Kr. 205,- (89 poeng). Vmp.nr:
9500801
2010 er et strålende år i
Piemonte, og det finnes mange gode kjøp herfra på polet.
Denne vinen kan godt lagres,
97
men drikker også bra
allerede nå. Gattinara
ligger ganske høyt og
gir slanke og kjølige
Nebbiolo-viner. Nesen er syrlig med
skogbunnpreg og
røde små frukter.
Munn er kjølig
og slank, men
likevel med
en sødmefylt
fruktkjerne.
Minner om
en burgunder
med litt røff
tanninstruktur.
Barbaresco 2010.
Piemonte i Italia.
Drue: Nebbiolo.
Produsent: Del
Barbaresco.
Importør: Better Wines AS,
#3190601 (K3).
Pris: Kr. 250,(91 poeng).
Dette er
også en «løp
og kjøp»vin. Og det
haster, for
dette er en
favoritt blant mange
vinkjennere! 10-15 år gammel
blir dette kanon og til en rimelig penge! Nå er den litt hard
og lukket, men fremviser en
strålende struktur, renhet og
friskhet fra toppåret 2010! Kan
drikkes nå, men du går glipp
av mye mer moro!
Gevrey-Chambertin 2012.
Burgund i Frankrike. Produsent: Joseph
Drouhin. Importør: Vinetum AS. Pris: Kr. 299,- (91
poeng). Vmp.nr: 6226901
Dette er rett og slett en
vinner! Elegant og stilig
burgunder. Smaken
er lett krydret med en
fast og konsentrert
kjerne av jordbær
og kirsebær. Munn
slank og elegant
med «jucy»
fruktkjerne. Flott
balanse, med
en syre som
renser og gjør
vinen frisk.
Veldig bra!
VEKSTMULIGHETER I HIRTSHALS
FAKTA
• Hirtshals er en del av EU
• Hirtshals ligger tett på Norge
• Fiskeauksjon alle hverdager kl. 07.00
• Hele 11 fiskeforedlingsbedrifter ligger i
•
•
•
•
•
•
•
fiskeriklyngen i Hirtshals
Landinger mottas 24/7
Anløpes av fiskefartøyer, trailere og ferger
Europavei E39 går gjennom Hirtshals Havn
og kan bli din port til Europa
Kvalifisert og fleksibel arbeidskraft
Ledende forskningssenter for fiskeri på
Nordsøen Forskerpark
Konkurransedyktige priser
Ledige arealer for fiskeindustri
• Kontakt oss for å høre mer om dine
muligheter på tlf. +45 96 56 50 00
Fiskeauksjon alle hverdager kl. 07.00
På Hirtshals Havn ligger en av Skandinavias største fiskeauksjoner. En stor gruppe
fiskeoppkjøpere møter opp hver dag for å kjøpe fisk til europeiske fiskemarkeder og
forbrukere. Fiskeoppkjøperne har naturligvis et fokus på fersk fisk – også fra Norge.
Hirtshals Fiskeauksjon er derfor også å regne som Norges fiskeauksjon.
98
Vakttelefon 815 333 43
Industriporter
Windsor Door AS er et landsdekkende, norskeid selskap med fabrikk og
Siden
hovedkontor på Tysnes i Hordaland. Vi er 70 ansatte og har 12 salgskontorer
i Norge. Produktene våre er leddheiseporter, automatikk, lastesystemer,
1961
hurtigporter, foldeporter, dukporter, rulleporter, porter og dører for kjøl- og
fryserom. Windsor leverer produkter som er CE-merket og godkjent etter gjeldende krav.
Vi gratulerer Gustav Stokke AS med nytt anlegg!
Vi har levert:
Fryseporter, kjøleporter, brannporter, leddporter og hurtigporter.
Windsor Door AS
Lerstadveien 540
Postboks 7625 Spjelkavik
6022 Ålesund
Tlf: 917 86 415
Tlf: 917 86 440
E-post: [email protected]
Web: www.windsor.no
99
Investaetrninægreirngien
sjøm
av Therese Tande
«Næringslivets økonomibarometer»
har kommet med jevne mellomrom
siden høsten 2002 og baserer seg på
svar fra ca. 2.000 medlemsbedrifter
i NHO. Undersøkelsen blir utført av
TNS Gallup. Et av spørsmålene er
hvordan bedriftene vurderer investeringsutsiktene for året som kommer. Svaralternativene er «bedring/
økning», «uendret» eller «forverring/
nedgang». Nylig ble tallene for 1.
kvartal 2015 presentert. FHL er en
del av NHO, og deler sine vel 500
medlemsbedrifter inn i FHL Havbruk
og FHL Industri. På økonomibarometeret.no kan man sammenligne bransjeorganisasjonene med hverandre.
Hele 47 prosent av medlemmene i
FHL Havbruk forventer økte investeringer de neste 6-12 månedene. Til
sammenligning regner bare 13 prosent av medlemmene i FHL Industri
det samme for sine bedrifter.
I månedens utgave av investeringsspalten løfter vi frem to pros
jekter i tradisjonell fiskeindustri. Vi
har også snakket med Ove Løfsnæs
i servicebedriften AQS AS om interne
endringsprosesser, rigging for vekst
og hva som må til for å kunne sove
godt om nettene. Alt i alt omtaler vi
investeringsprosjekter for ca. 200
millioner kroner. Samtlige er gjort
med tanke på fremtiden.
— Vi selger nærmere 14.000 tonn klippfisk i året, sier Kjetil T. Aarseth. — 12.000 tonn er
egenprodusert. Med en lagerkapasitet på Ellingsøy på 6.000 tonn frossenfisk og 1.500 tonn
klippfisk, kan selskapet holde produksjonen stabil gjennom hele året. Egenproduksjonen
foregår på Ellingsøy, i Bud og på Veidholmen. Rundt halvparten av totalproduksjonen
foregår på Ellingsøy. (Foto: HMS)
For fremtiden
Klippfiskkonsernet Gustav Stokke AS har investert tungt på
Ellingsøy. Daglig leder og fjerde generasjon Kjetil Tennfjord
Aarseth kaller det en modningsprosess. — Prosjektet har levd
sitt eget liv. Det ene har tatt det andre. Nå har vi investert 75
millioner kroner og har fått et flott anlegg for fremtiden. Vi opplever allerede mer rasjonell og effektiv drift, sier han.
At prosjektet skulle bli ferdigstilt i
toppåret 2014 for norsk klippfisknæring
kunne ingen spå. Aldri tidligere har det
vært produsert mer klippfisk enn i året
som nå ligger bak oss; hele 100.000
tonn til en verdi av 3,7 milliarder kroner.
Gustav Stokke AS skal ha sin del av
æren. Det Møre-baserte konsernet pro-
100
duserer frossenfisk, saltfisk og klippfisk
ved anlegget på Ellingsøy, og i datterbedriftene AS Møre Codfish Comp. i
Bud og Veidholmen Fisk AS på Veidholmen. Møre Codfish Comp. er i tillegg
konsernets salgs- og eksportselskap.
Årlig selger gruppen 13-14.000 tonn
klippfisk, hvorav 12.000 er egenprodu-
Investeringer
i sjømatnæringen
sert. Det gjør Gustav Stokke
AS med datterbedrifter til den
femte største klippfiskaktøren
i Norge. Omsetningen i 2014
landet på ca. 570 millioner
kroner, 160 millioner mer enn
året før. Kjetil T. Aarseth er
nøktern og understreker at det
er store svingninger fra det
ene året til det neste.
Gustav Stokke AS har holdt
til på Ellingsøy siden 1926,
da Gustav Stokke, oldefaren
til Kjetil T. Aarseth, etablerte
virksomheten. Bearbeiding av
klippfisk har vært hovedvirksomheten de siste 60 årene.
65 meter kai
For å få plass til videre vekst
måtte Gustav Stokke utvide.
I 2012 sto ny dypvannskai
på 65 meter ferdig, og noen
måneder senere startet
byggingen av det nye produksjonsanlegget. Prosjektet
ble ledet av Jønsson Worren
Entreprenør AS.
— Nybygget på 4.300 kvadratmeter sto ferdig sommeren 2014 og ligger vegg i vegg
med de gamle produksjonslokalene på ca. 6.000 kvadrat-
Konsernet Gustav Stokke AS er
en av de største aktørene innen
produksjon og salg av klippfisk
i Norge. Selskapet eies av Nils
Helge Aarseth (40%) og barna
Kjetil Tennfjord Aarseth (30%)
og Susanne Tennfjord Aarseth
(30%). Alle er aktive i bedriften.
(Foto: HMS)
meter. Til sammen disponerer
vi med andre ord over 10.000
kvadratmeter. Selve klippfiskproduksjonen foregår fortsatt
i den gamle delen, mens
nybygget rommer fryselager,
kjølelager og det nye hovedkontoret til Gustav Stokke og
Møre Codfish Comp., for
teller Kjetil T. Aarseth. Han
overtok som daglig leder i
Gustav Stokke AS etter faren
Nils Helge Aarseth i 2006,
bare 29 år gammel. — Vi har
engasjert oss i prosjektet alle
sammen. Far er styreleder i
Gustav Stokke AS og daglig
leder i Møre Codfish Comp.,
mens min søster Susanne
Tennfjord Aarseth har ansvaret
for eksportavdelingen, forteller Kjetil. Nils Helge er største
eier med 40 prosent. Susanne
og Kjetil eier 30 prosent hver.
Stabil produksjon
Gustav Stokke AS har åtte
måneders erfaring med det
nye anlegget. Kjetil T. Aarseth
er veldig fornøyd:
— Vi er blitt mer effektive og har bedre kontroll på
klippfiskproduksjonen. I større
grad enn tidligere kan vi holde
en jevn produksjon gjennom
hele året. På Ellingsøy produ-
serer vi ca. 5.500 tonn klippfisk, altså litt under halvparten
av det vi gjør totalt. Derfor var
det avgjørende å utvide anlegget her. Det er jo foredling vi
driver med, selv om dette ofte
blir underkommunisert, sier
han.
— Vi er blitt mer ef
fektive og har bedre
kontroll på klippfisk
produksjonen.
Aarseth understreker at nybygget ikke innebærer endringer i måten klippfisken blir
produsert på.
— Men nå slipper vi å
leie lagerplass andre steder, og sparer kostnader og
Gustav Stokke AS disponerer et anlegg på ca. 10.300 kvadratmeter på Ellingsøy og 65-meter dypvannskai. Det nye industribygget til venstre
måler 4.300 kvadratmeter og er oppført i betongelementer med et spesielt konsept for kjøl- og fryselager. Selve klippfiskproduksjonen foregår
som før i produksjonsanlegget på 6.000 kvadratmeter til høyre. (Foto: HMS)
101
— I 2014 ble hovedkontoret til Gustav Stokke AS i Ålesund lagt
ned. — Vi ønsket å samle administrasjonen på et sted, og har flyttet
inn i splitter nye kontorlokaler på Ellingsøy. Det er en styrke å ha
administrasjonen der produksjonen foregår, mener Kjetil T. Aarseth.
utfordrende logistikk. Den
nye, flotte kaia legger godt
til rette for råstoffmottaket
og en effektiv håndtering av
lossingen, fortsetter han. På
det nye lageret ligger flere
tusen tonn frossenfisk klar for
produksjon. Fryseri og kjøleanlegg er levert av Johnson
Controls AS. Fryseriet har en
lagerkapasitet på hele 6.000
tonn, mens vi kan ha 1.500
tonn klippfisk på kjølelageret.
Det gir et betydelig spillerom
både for produksjon og salg,
utdyper Aarseth.
75 millioner
godt brukt
Familiekonsernet har ca. 75
ansatte på lønningslisten.
Frem til 2014 lå hovedkontoret
i Ålesund.
— Vi ønsket å samle
102
hovedadministrasjonen på et
sted. I 2014 flyttet vi inn i de
nye kontorlokalene på Ellingsøy. Det er åpenbart en
styrke å ha administrasjonen
der produksjonen foregår. I
alt er vi 7 ansatte på kontoret,
forteller Kjetil T. Aarseth. Som
sunnmøringer flest liker han
ikke å snakke om penger, men
noe får vi da vite:
— Investeringene de siste
par-tre årene har vært betydelige. I smått og stort — fra kai
til nybygg — har vi investert
ca. 75 millioner kroner. Det
meste er egenkapital, resten
lån i banken. Det koster å bygge i Norge, men vi er ikke i tvil
om at disse investeringene vil
lønne seg. Vi liker å ha noe å
strekke oss etter, og har fått et
anlegg for fremtiden. Nå kan
vi ikke gjøre annet enn vårt
beste sammen med mange
dyktige ansatte, avslutter Kjetil
Tennfjord Aarseth.
Elsk igjen!
Brødrene Berg AS holder til på Værøy i Lofoten.
I 2014 tok selskapet imot ca. 1.500 tonn hvitfisk.
Den gikk til produksjon av ulike tørrfiskbaserte
produkter. Bortimot 40 prosent av det som henges
blir videreforedlet. Resten går til eksport, med
Italia som det største markedet. Spesielt utmerker
bedriften seg med produksjon av lutefisk. Produksjonen i 2014 var hele 400 tonn, dobbelt så
mye som året før. Men så er også Værøy et paradis for lutefiskelskere. Av den årlige totalproduksjonen i Norge på nærmere 2.500 tonn, står bedriftene på øya for halvparten. Det skyldes blant
annet viljen til å satse på nettopp dette nisjepro
duktet. En av dem som nylig har satset litt ekstra
er Brødrene Berg AS.
Brødrene Berg AS ble etablert
i 1980 av brødrene Jarle og
Einar Berg. Faren, Johan
Berg, hadde drevet som fisker
siden 1938 med egen båt, og
nå ønsket sønnene å utvide
med fiskebruk på land.
I 1982 kjøpte de dagens
produksjonsanlegg, og fra
1992 var alle kjøpetillatelser
på plass. I dag er Jarle Berg
og hans to sønner Trond og
Børre største aksjonærer.
Gjennom fiskebåtrederiet
Jarle Berg’s Sønner eier de
70 prosent av aksjene. Dette
Investeringer
i sjømatnæringen
Brødrene Berg AS har holdt til i
fabrikken til venstre siden 1982. I
2014 kunne selskapet utvide med
1.100 kvadratmeter i nybygget
til høyre. Prislappen kom på ca.
15 millioner kroner. (Foto: Rolf
Jarle Andreassen)
allerede høsten 2014 sto bygget ferdig, skreddersydd for
produksjon av lutefisk. I tillegg
hadde vi behov for nye garder
ober. Det fikk vi også plass til
i nybygget. Totalt disponerer
vi nå ca. 2.500 kvadratmeter,
hvorav den nye delen utgjør
1.100, forteller Jakobsen.
Bygget kostet vel 15 millioner
kroner. Det aller meste ble
finansiert av egenkapital, samt
noe lån i banken. Værøybedriften benyttet seg også av
SkatteFUNN-ordningen.
— Hva med alt utstyret?
— Det kommer på toppen.
Vi kjøpte to splitter nye BAADER maskiner til hovedkappelinjen. Forøvrig hadde vi det
meste fra før, så som filetlinje,
flekkelinje, ferskfiskpakkelinje,
sløyemaskiner og vakuummaskiner, forteller Jakobsen.
Beste år noensinne
Daglig leder Roger Jakobsen
ser allerede ringvirkninger av
investeringen.
— For det første har vi nå
For oss er det viktig
å bygge videre på
det vi allerede er
gode på.
godkjente lokaler godt rustet
for fremtidens krav. Vi er også
blitt mer effektive. I 2014-sesongen produserte vi ca. 400
tonn lutefisk. Det hadde ikke
vært mulig i de gamle leielo-
rederiet eier også snurperen
og snurrevadbåten «Johan
Berg». Arvingene etter Einar
Berg eier de resterende 30
prosentene. Roger Jakobsen
har stått for den daglige driften
siden november 2002. Under
hans ledelse har virksomheten
utelukkende tatt imot hvitfisk.
— Vi har drevet saltfisk- og
tørrfiskproduksjon siden 1982.
De siste årene har vi i tillegg
leid ekstra lokaler for produksjon av nisjeprodukter. Men
disse var egentlig uegnet for
matproduksjon, og våren 2013
bestemte vi oss derfor for å
bygge et helt anlegg. Vi engasjerte Overhalla Betongbygg
AS rett etter påsken i 2013 og
Brødrene Berg AS får ofte
besøk av kunder og potensielle
samarbeidspartnere. Også
«Norsk Fiskerinæring» har fått
omvisning. Her Roger Jakobsen
med lutefisken i oktober 2012.
Han har vært daglig leder i
Brødrene Berg AS siden 2002.
103
kalene, hvor vi på det meste
produserte ca. 200 tonn pr. år,
sier han.
Fjorårets omsetning endte
på knapt 43 millioner kroner.
— Det har gått over all
forventning! 2014 ble vårt
beste år noen gang. Også
resultatet ble ett av de beste.
Jeg forventer et overskudd
på 3-4 millioner kroner. Det
har flere forklaringer. Først
og fremst fikk vi gode priser
på produktene. Men den økte
produksjonskapasiteten bidro
også positivt.
— Hva er strategien
fremover?
— Vi skal fortsatt satse på
produkter av tørrfisk. For oss
er det viktig å bygge videre
på det vi allerede er gode på.
Dessuten blir jo tørrfisken
stadig mer populær. For oss
på Værøy er i alle fall markedet i oppsving, og vi skal etter
beste evne tilpasse oss nye
trender, avslutter Jakobsen.
Det blir lange arbeidsdager i sesongene. I mars står alle ansatte «på hodet» for å klargjøre fisken til
henging. Brødrene Berg AS produserer saltfisk og tørrfisk. Nærmere 40 prosent av tørrfisken går til
videreforedling. I 2014 produserte bedriften 400 tonn lutefisk, en dobling fra året før. (Foto: Rolf Jarle
Andreassen)
På bølgen
På grønn bakgrunn,
tre sølvfargede bokstaver og en bølgetopp,
seiler AQS AS frem
som en av vinnerne i
serviceindustrien til
oppdrettsnæringen.
Bare i 2015 får AQS
levert prosjekter for
over 100 millioner
kroner. Finansieringen
er på plass takket være
egenkapital, samt god
forbindelse med Sparebank 1 Midt-Norge.
Daglig leder Ove
Løfsnæs kaller det et
eventyr.
AQS AS er i sterk vekst. Flatanger-bedriften leverer servicetjenester til oppdrettsbedrifter langs hele kysten,
fra Rogaland i sør til Finnmark i nord. I 2014 mer enn doblet AQS omsetningen, og 2015 er ventet å bli
enda bedre. Selskapet er en direkte videreføring av Namsos Dykkerselskap AS, som ble etablert i 1991. Her
sørger «Eyr» for notvaskingen. (Foto: Ove Magne Ribsskog/AQS AS)
104
Eventyret startet i 1991. Dette
året ble Namsos Dykkerselskap AS etablert av nordsjødykkeren Askild Moe. Det var
Investeringer
i sjømatnæringen
et av de første selskapene til
å levere servicetjenester til
havbruksnæringen. Hovedaktiviteten var utleie av proffe
arbeidsdykkere.
— Før Askild Moe kom inn
i næringen var det amatører
som sto for arbeidet med
nøtene. Moe kom fra oljebransjen og var mildt sagt sjokkert
over mangelen på sikkerhet
i oppdrettsbransjen. Dykkert
jenester er fortsatt en viktig
del av vår virksomhet, i tillegg
til mye annet, innleder Ove
Løfsnæs. I dag er han eneaksjonær i AQS AS, en direkte
videreføring av Namsos Dykkerselskap AS.
— I min verden har det
alltid handlet om laks. Bjørøya
Fiskeoppdrett AS ble etablert
i 1982 med min mor som
primus motor, og hele familien
var involvert i driften. Far hadde mye erfaring fra laksefiske
med kilenot, og det kom godt
med i starten. Jeg var 19 år,
min bror Per Anton året eldre.
Foreldrene våre døde dess-
Ove Løfsnæs overtok som daglig leder i 2011 og var rask med å starte
en intern endringsprosess. Siden har selskapet fått navnet AQS AS og
en ny, grønn profil. Løfsnæs eier selskapet 100 prosent. (Foto: Ove
Magne Ribsskog/AQS AS)
verre så alt for tidlig i 1987/88,
og i dag eier vi halvparten
hver av selskapet. Per Anton
har vært daglig leder, mens
jeg har hatt en mer distansert
rolle. En periode var jeg blant
annet konsulent i det som i
dag er KPMG, samt i Superior
Systems AS før det fusjonerte
med Akva A/S og ble AKVA
group ASA. En periode var jeg
også styremedlem i Norske
Fiskeoppdretteres Forening
(NFF), mimrer Ove Løfsnæs.
De første aksjene i Namsos
Dykkerselskap AS ble anskaffet tidlig i 2001.
— I begynnelsen var jeg
ikke veldig involvert, men
engasjementet økte etter hvert
som jeg kjøpte meg opp i
selskapet.
1. desember 2011 overtok jeg som daglig leder, og
nøyaktig ett år senere også
alle aksjene til investeringsfondet Midvest I AS, som eide 50
prosent av Namsos Dykkerselskap AS. Siden har jeg vært
eneeier gjennom Fanøyskjæ-
I 2015 investerer AQS AS 100 millioner kroner i ulike prosjekter. Det gir resultater. Selskapet tredobler kapasiteten på «avlusing» og dobler
kapasiteten på alle øvrige tjenester innen fortøyning, not og flytekrager. (Foto: Ove Magne Ribsskog/AQS AS)
105
ret AS. I 2012 besluttet jeg å
gå av som styreleder i Bjørøya
Fiskeoppdrett AS.
Nyskapt identitet
Noe av det første Ove
Løfsnæs gjorde som daglig
leder i Namsos Dykkerselskap AS, var å starte en intern
endringsprosess.
— Vi manglet identitet.
Navnet Namsos Dykkerselskap var langt og vanskelig,
og selv om vi hadde levert
Odin brukes nå i
kampen mot lus og
AGD langs hele kys
ten. Siden har andre
leverandører skaffet
seg lignende fartøy.
ny grønn profil, fikk AQS også
utviklet bedriftskulturen.
— Noe av det viktigste som
kom ut av endringsprosessen,
var en tydeligere definisjon av
våre tjenester, nemlig «fortøyning», «not og flytekrager»
og «avlusing». «Fortøyning»
omfatter alt som har med
fortøyning av merdanlegg å
gjøre. Leveransene omfatter
hele prosessen, fra lokalitetsundersøkelser til prosjektering, utlegging, kontroll og
vedlikehold. «Not og flytekrager» dreier seg primært om
å holde orden på utstyret.
Høsten 2013 ble vi sertifisert
som notverksted under vann.
Det betyr at vi kan reparerer
nøter på stedet. Notvasking,
herunder inspeksjoner med
dykkere og ROV-maskiner,
hører også med. Med over 30
ulike tjenester til havbruk i
over 20 år, var selskapet lite
kjent for annet enn dykkertje
nestene, forteller Løfsnæs.
— Jeg startet derfor en
omfattende profilendring av
selskapet med støtte fra et
reklamebyrå. Et av målene
var å finne et bedre navn. Vi
landet på AQS, der AQ står
for aqua og S for service.
Reklamebyrået laget en flott
logo med grønn bunn og AQS
i sølvskrift, ganske likt kommunevåpenet til Flatanger der vi
holder til, sier Løfsnæs.
Tre fagfelt
Endringsprosesser tar tid og
krever engasjement. I dag er
Ove Løfsnæs sjeleglad for at
han tok sjansen. Selskapet
har fått bedre organisering av
ressursene og sterkt fokus på
fag, kvalitet og innovasjon.
Alt selskapet gjør er tilpasset
kravene i NYTEK-forskriften
og NS 9415. Samtidig er kontaktflaten mot næringen blitt
større. Foruten nytt navn og
106
års erfaring innen dykkerservice er dette en sentral del av
virksomheten. AQS er fortsatt
størst på dykkertjenester til
oppdrettsnæringen, og har 20
fast ansatte arbeidsdykkere.
Det høres kanskje ikke så mye
ut, men dykkerbransjen er for
det meste prosjektbasert og
består av mange små enkeltmannsforetak, forteller Ove
Løfsnæs.
Til kamp mot lusa
Det tredje fagfeltet, «avlusing», går på behandling
av fisken i lukket presenning. Dette er et relativt nytt
satsingsområde, men står
allerede for ca. 40 prosent av
aktivitetene i selskapet.
— Vår behandlingsmetode
er utviklet i samarbeid med
Aquatic Consept Group AS
på Lillehammer, der Elvin
Bugge er hovedaksjonær.
Metoden innebærer å bade
fisken i hydrogenperoksid
i lukket presenning. Dette
skjer uten å flytte fisken fra
merdene. Metoden krever
kraftig utstyr, og i 2012 kjøpte
vi en gammel supplybåt på
36 meter som vi bygde helt
om. «Odin» ble oppkalt etter
den mektigste og klokeste
guden i norrøn mytologi og
ble utstyrt med store kraner
og seks containere med hydrogenperoksid. Den brukes
nå i kampen mot lus og AGD
langs hele kysten. Siden har
andre leverandører skaffet
seg lignende fartøy, men
«Odin» var den første og
største, forteller Løfsnæs.
Investeringer
i sjømatnæringen
Nylig ble båten opprustet ved
Moen Marin Service AS i Kolvereid, og fremstår i dag som
en topp moderne servicebåt
med brønnbåtstandard. Alt i
alt har AQS AS brukt ca. 35
millioner kroner på båten. Ove
Løfsnæs nøler ikke med å
hevde at avlusningssystemet
har vært en stor suksess.
— I 2013 drev vi mye
utviklingsarbeid, og først mot
slutten av året kom «Odin» i
ordinær drift. Siden har vi mer
en doblet omsetningen, fra
litt under 40 millioner kroner
i 2013 til over 85 millioner
kroner i 2014. I år forventer vi
videre vekst. Men en ny dobling klarer vi nok neppe, sier
Løfsnæs. Bunnlinjen er preget
av det omfattende utviklingsarbeidet, men det bekymrer
han ikke:
Innen året er omme vil AQS ha 10 fartøyer i drift, hvorav åtte er
heleide og bærer norrøne navn. «Odin» er en gammel supplybåt
på 36 meter, som nylig ble opprustet ved Moen Marin Service AS i
Kolvereid. Nybygget «Loke» på 24 meter kommer til sommeren, og til
høsten ventes ytterligere to 15-meters katamaraner. (Foto: Ove Magne
Ribsskog/AQS AS)
— Dette er investeringer som
vil betale seg over tid. Ved
nyttår gikk vi inn på eiersiden i
Haugland Shipping AS, og nå
skal to av deres skip, MS «Urter» og MS «Fighter», benyttes til lus- og AGD-behandling.
I 2015 tredobler vi kapasiteten
på badebehandlingen, forteller
Løfsnæs.
Sover godt
Det er ikke bare på avlusing
AQS har vokst. Alt er lagt
til rette for å øke den totale
— Noe av det viktigste som kom
ut av endringsprosessen var
en tydelig definisjon av våre
tjenester, sier Løfsnæs. AQS
AS deler virksomheten i tre
fagfelt; «fortøyning», «not- og
flytekrager» og «avslusing».
Sistnevnte er et relativt nytt
satsingsområde og står for ca. 40
prosent av omsetningen. (Foto:
Ove Magne Ribsskog/AQS AS)
serviceaktiviteten. I løpet av
sommeren settes nybygget
«Loke» i drift, og til høsten
kommer ytterligere to servicefartøyer.
— Næringen har behov
for servicetjenester. Vi ønsker å være en stor og seriøs
aktør, og satser for fullt, sier
Ove Løfsnæs. Han er ikke
alene om det. Som vi alt har
vært inne på i denne spalten,
bygges det i 2015 over 50
servicefartøy for havbruk, og
det bare ved norske verft.
— Denne byggeboomen vil
før eller senere bli en utfordring. Mye tyder på at det vil
bli overkapasitet av servicefartøyer. Men vi har rigget for
vekst gjennom flere år, og har
en godt rustet organisasjon.
Vi har også sikret oss et solid
fotfeste i næringen, og jeg
sover ikke dårlig om nettene,
sier Ove Løfsnæs.
Alt i alt vil AQS ha 10
fartøyer i drift innen året er
omme. Åtte av dem er egne.
107
AQS AS har over 30 års erfaring
med dykkertjenester. Av dagens
51 ansatte er 20 arbeidsdykkere,
deriblant Christer Dahle
ombord i MS «Ravn». — Jeg
blir aldri helt klok på dem som
snakker om hvor udugelige unge
arbeidstakere er. Min erfaring
er det stikk motsatte, sier daglig
leder i AQS, Ove Løfsnæs. (Foto:
Ove Magne Ribsskog/AQS AS)
Gullgutten
— Alle de heleide båtene har
norrøne navn. Det skal Askild
Moe har æren for. I øyeblikket
har vi «Æge», «Eyr», «Ravn»,
«Frigg» og «Odin». Til sommeren kommer nevnte «Loke», en
ny generasjon servicebåt på 24
meter. Den kan ta svært tunge
løft og mye utstyr, og kan dessuten behandle fisk ombord.
«Loke» bygges ved Grovfjord
Mek. Verksted AS ved Harstad,
og blir den mest moderne
servicebåten i sin klasse. Til
høsten kommer ytterligere to
båter, som ganske sikkert vil
få norrøne navn. Begge er
katamaraner på 15 meter. Den
ene er designet av Moen Marin
AS, bygges i Kina og skal tilby
108
vask og service av not- og
flytekrager. Den andre skal
påta seg fortøyningsoppdrag.
Den bygges ved Folla Maritime
Service AS i Flatanger.
500 søkere
Ove Løfsnæs definerer AQS
som en innovasjonsbedrift.
Selskapet har 51 ansatte.
Innen året er omme er tanken
å øke til 70. AQS har fått over
500 jobbsøknader, og bruker i
disse dager mye tid på å finne
frem de beste. Mange har
heldigvis forstått at sjømat er
fremtiden.
— Vi har kunder langs
hele kysten og er spesialister
i spotmarkedet. Vi har nesten
ingen lange kontrakter, og kan
forholde oss til kundene «her
og nå». Det betyr at vi alltid
må gjøre vårt aller beste. Hvis
ikke går ordreboken fort tom.
Vi kan tilby tjenester fra Rogaland i sør til lengst nord i Finnmark. Om nødvendig bruker vi
underleverandører. To tredjedeler av de ansatte kommer
fra Trøndelag, og bare to er
fra utlandet. Det skyldes først
og fremst at arbeidsspråket er
norsk. Selv om sjømatnæringen er internasjonal, snakkes
det norsk på merdkanten. Og
her er det viktig at alle forstår
det som blir sagt.
Eventyr slutter gjerne med at
hovedpersonene levde lykkelig alle sine dager. Vi tar sjansen på å hevde at det også
vil gjelde Ove Løfsnæs. Det
artigste han vet med jobben er
nemlig å ansette unge, dyktige
folk: — Ungdommer tar nye
utfordringer som ingen andre.
Jeg blir aldri helt klok på de
som snakker om hvor uduge
lige unge arbeidstakere ofte
er. Min erfaring er den stikk
motsatte. Vi har ansatt mange
20-åringer, og hver gang
med kjempesuksess. Når jeg
leser John Michelets triologi
«En sjøens helt» om krigsseilerne, slår det meg hvor lik
tilnærming dagens unge har
til arbeislivet. De er offensive,
lite kravstore, kreative og har
en utrolig innsatsvilje. De har
først og fremst fokus på å
få arbeidet unnagjort på en
skikkelig måte, og utfordrer
alle rundt seg til å gjøre det
samme. Det er utrolig inspirerende for oss godt voksne
med faste kaffevaner, avslutter
Løfsnes.
Torskeoppdrett skulle bli det nye havbrukseventyret. Flere milliarder offentlige og private kroner ble kjørt inn i ulike prosjekter. I 2008 så det ut
til at satsingen var verd pengene. Men blodrøde tall, finanskrise og svikt i markedene gjorde gleden kortvarig. I 2010 kom kollapsen. En etter en
av de rundt 80 små og store aktørene bukket under. Nesten 300 personer måtte finne noe annet å gjøre. Men kunnskapene kunne ingen ta fra dem.
De blir vel brukt i dag.
Resirkulert torskekompetanse
av ThrereseTande
I forsøket på å bygge opp torskeoppdrett i Norge ble mange mil
liarder kroner kastet på bålet. Men noen ganger kan et bål gjøre
stor nytte. I denne artikkelen skal vi gi alle som hevdet at torskeoppdrett var «liv laga» litt rett. For når sant skal sies har liv blitt
laga siden torskeoppdrettets vekst og fall. Vi har snakket med
Børge Søraas som jobbet med yngelproduksjon av torsk, og som i
dag bistår ulike marine prosjekter verden over med resirkuleringsteknologi (RAS).
Da oppdrett av torsk kollapset i Norge for
4-5 år siden var det under 30 aktører med
en viss produksjon. Samlet ble det i 2011
produsert i underkant av 20.000 tonn
oppdrettstorsk (rund vekt) til en førstehåndsverdi av ca. 270 millioner kroner.
Bransjen sysselsatte ca. 250 personer.
En av disse var Børge Søraas. Han var
daglig leder i Atlantic Cod Juveniles AS
i Stadsbygd i Sør-Trøndelag, et selskap
som drev klekking, oppfôring og produksjon av 5-10 grams torskeyngel.
— I 10 år drev jeg dette landbaserte
yngelanlegget for torsk. De første fire-fem
årene satset vi på utvikling av torskelarver, og opparbeidet mye ekspertise med
SINTEF og NTNU som partnere. I 2008
produserte Atlantic Cod Juveniles nesten
5 millioner yngel. Da hadde vi også begynt å tjene penger, forteller Søraas.
Det langsiktige målet var en årlig produksjon på 15 millioner småyngel. Men
slik gikk det ikke. Tidlig i 2011 forsvant
morselskapet Atlantic Cod Farms AS inn i
Codfarmers ASA. Produksjonen i Stadsbygd ble innstilt, og Søraas med øvrige
ansatte måtte gå. Da hadde selskapet
drevet yngelproduksjon av torsk med
Søraas som leder siden 2002, først som
Fosen Aquasenter AS og fra 2007 som
Atlantic Cod Juveniels AS. En æra var
over.
— Det meste av produksjonen ble omsatt internt i Atlantic Cod-gruppen. Men
når morselskapet ikke tjente penger på
matfisken var det lite vi kunne gjøre. Det
som er sikkert, er at det var utrolig spennende å være med i denne pionertiden.
Vi trodde treet skulle vokse til himmelen,
og at veksten skulle skje veldig raskt.
Så viste det seg å ta dobbelt så lang tid.
109
Børge Søraas er biologiutdannet fra NTNU
og har ledet yngelproduksjon av både laks
og torsk. I dag reiser han verden rundt
som operativ leder i RAS-leverandøren
AquaOptima AS. Her til høyre sammen med
oppdrettere i Sørøst-Asia.
Da vi endelig hadde knekt yngelkoden
var det få skyer i horisonten — sett fra
Stadsbygda! Men ute i markedene møtte
vi finanskrise og alt for lave priser på
torsken. Men du verden så morsomt vi
hadde det! sier Søraas og legger til: —
Dessuten lærte vi ekstremt mye. Vi sitter
fortsatt med kunnskap som mange har
nytte av i dag.
Torskekompetanse
på reisefot
I 2010 ble Børge Søraas involvert i et
prosjekt som Havforskningsinstituttet
gjennomførte for NORAD etter tsunamien
i Thailand. Det ble ledet av Rolf Engelsen. Thailand trengte bistand til oppdrett
www.norskfisk.no
110
av barramundi, også kalt «tropisk torsk»,
og Norge kunne tilby teknologi og kompetanse.
— Da jeg kom med i prosjektet var
merdanlegget allerede bygget og i drift
etter norske protokoller. Mitt ansvar var
å ferdigstille klekkeri- og yngelanlegget
og gi nødvendig opplæring. Australsk
barramundi har mange likhetstrekk med
nordøst-atlantisk torsk både i utseende,
levemåte og oppførsel. Vi forsøkte den
norske og intensive måten å produsere
yngelen på. Den eneste forskjellen var
næringssammensetningen i levendefôret. Det slo til på første forsøk. Siden har
yngelanlegget i Thailand produsert flere
millioner barramundi, forteller Søraas,
som har bistått i mange lignende prosjekter. I dag er han operativ ansvarlig i
Trondheims-bedriften AquaOptima AS,
som siden 1993 har levert resirkuleringsteknologi og såkalte RAS-anlegg.
— Jeg ble ansatt i AquaOptima i
2011. Vi har en del kunder som er nye
i næringen, og jeg er kundekontakt.
Resirkuleringsteknologi krever nøye
oppfølging, forteller Søraas. I dag er han
engasjert i tre prosjekter — to i Asia, ett i
Europa. I Portugal står AquaOptima bak
verdens største ål-anlegg. Villfanget glassål skal fôres opp til porsjonsstørrelser
på 700-800 gram, en delikatesse på det
portugisiske og spanske markedet. Årlig
produksjon er ventet å ligge på ca. 500
tonn.
— I Sibir leder vi oppstarten av et
RAS-anlegg som årlig skal produsere
100 millioner småyngel av laksefisken
sik til utsett i sibirske elever og innsjøer.
Det skal også produseres mellom 20.000
og 30.000 sibirske stør til kaviarproduksjon. Målet er å produsere 2 tonn russisk
kaviar pr. år, forteller Søraas. Det tredje
prosjektet er i Indonesia, helt øst i Papua.
— Her bygger vi et klekkeri for oppdrett av barramundi. Vi står for RASanlegget, mens Aqualine AS leverer
oppdrettsmerdene. I første fase blir RASanlegget dimensjonert for å produsere 2,5
millioner storyngel. I andre byggefase håper vi å doble produksjonen. Barramundi
er en relativt ny oppdrettsart. Vi hjelper til
med å industrialisere produksjonen. Det
er særlig i dette prosjektet mine kunnskaper om torskeoppdrett kommer til nytte,
forteller Børge Søraas.
Barramundi er en abborfisk som kan
bli 2 meter lang og veie opptil 60 kg.
Verdensproduksjonen vokser fort og
volumet har mer enn doblet seg siden
2006. I 2014 ble det produsert 80.000 tonn
oppdretts-barramundi, ifølge FAO. Det er
særlig i fremveksten av denne arten norsk
torskekompetanse kommer til nytte.
— I Sibir bygger vi et storstilt RAS-anlegg med plass til 100 millioner småyngel av sik og 20.000-30.0000 sibirsk stør. Siken skal settes ut i elver
og innsjøer, støren skal benyttes til kaviarproduksjon, forteller Søraas. I 2015 er han involvert i tre prosjekter gjennom AquaOptima AS. Anlegget
i Sibir (illustrasjonen) skal stå ferdig til høsten.
Satsing på RAS
I Norge blir det i dag oppdrettet et
titalls marine arter utenom laks og ørret. Anleggene som tidligere ble brukt
til torskeoppdrett, er flere steder fylt
opp med leppefisk. Særlig oppdrett av
rognkjeks er spådd en lys fremtid. Det er
også mange andre spennende prosjekter
på gang. Tunikater er et nytt satsingsom
råde, dyrking av blåskjell er i fremgang,
algeinteressen øker og kveiteoppdretterne kan vise til gode resultater.
Av alle marine arter er det bare i
produksjonen av oppdrettstorsk man
forventer en nedgang, og det fra fjorårets beskjedne 3.000 tonn. Børge Søraas
følger fortsatt godt med, men har ikke tro
på en videre satsing på oppdrettstorsk
på grunn av dagens markedssituasjon.
— Derimot har jeg stor tro på bruk av
RAS-teknologi til oppdrett. Resirkulering
av vannet gir stabil vannkvalitet og oppblomstring av k-strateger, altså de gode
bakteriene man ønsker å ha i systemet.
K-strateger hindrer vekst av uønskede
bakterier. Det er grundig dokumentert,
og en av flere fordeler med resirkulering.
I Norge har de fleste oppdrettere basiskunnskapene om hvordan RAS fungerer.
Men det er behov for kompetanseutvikling, særlig i den sårbare oppstartsfasen
av slike systemer. Mange i næringen
vil ha stor glede av den informasjonen
som kommer ut av forskningsprosjektet
«Optimalisert postsmoltproduksjon»
(OPP), der man blant annet tester bruk
av resirkulering av vann i landbaserte
anlegg, avslutter Børge Søraas.
— Bioreaktoren er kjernen i et RAS-anlegg.
Det er her vannet fisken har stått i blir
renset slik at det kan brukes igjen. Partikler
fjernes, ammoniakk og ammonium omdannes
til nitrat og vannet «luftes» for 70 prosent
CO2, forteller Børge Søraas. Illustrasjonen
viser et typisk RAS-anlegg. Vannet som fisken
oppdrettes i (opp til venstre) går i rør inn i
bioreaktoren (til høyre) som renser vannet.
Nytt, friskt vann går så tilbake til vanntankene
der fisken står.
111
120010/10.2014
Et uidentifisert
fartøy er på
vei mot
plattformen
Åtte–ti nautiske mil der framme
kan alarmen alt ha gått...
• 60minutterførenmuligkollisjonblirfartøyet
forsøktkaltopp
• 50minutterførgåralarmen
• 33minutterførgårmanskapetistuplivbåtene
• 7minutterførstengesproduksjonenoglivbåtene
slippespåvannet
Deterdettesomkanskjehvisikkevigreierå
identifiseredittfartøy.Kanskjesynsduvioverreagerer,
atviserfartøyerpåkollisjonskurs«overalt».
Kurs mot sikkerhetssonen til
en oljeinstallasjon? Ring Statoil
Overvåking og Beredskap
60 minutter før:
Telefon +47 55 14 32 78 eller feltkanalene.
Heidrun
Åsgard/Kristin
09
06
Mensedetfraenplattformsside:
Etfartøyerpåvei.Duvetikkehvemdeer.Detkan
væresykdompåbroen.Duernødttilågåutfraatdet
eretfartøyuteavkontroll.
Statfjord/Gullfaks/Heimdal
09
Visund/Snorre
10
Veslefrikk 10
Konsekvenseneavenkollisjonmellometfartøyogen
oljeinstallasjonerrettogslettsåstoreatviikkekanta
noensjanser.Ogdettartidåstengenedenplattform.
Derforbegynnerberedskapstiltakenesåpasslengefør.
Dersomduholderkursmotsikkerhetssonentilen
plattformbervidegderforinformereStatoil
OvervåkingogBeredskap60minutterførforåslippe
unødvendigeberedskapstiltakognødssituasjoner.
Osebergfeltet
10
Trollfeltet 10/68
Draugen/Njord
68
Grane 15
Viønskerikkeåskapeunødigeproblemerforarbeidet
ditt.Nårvifårbeskjedkandufiskeifred,sålengedu
holderdegklaravsikkerhetssonen.Ogikkeminstskal
duslippestadigeoppkallingerpåkanal16.
OljevirksomhetogfiskeerNorgesviktigstenæringer.
Vihåpervikanhaengoddialog,slikatbeggenæringer
kanfåbestmuligarbeidsvilkår.
Sleipner/Glitne/Draupner
14
smånytt
fra sjømatnæringen
Finnmark
Liholmen Produksjon AS
er etablert i Båtsfjord kommune, med
adresse Liholmen, 9990 Båtsfjord.
Selskapet skal drive bearbeiding av
biprodukter fra fisk og fiskeprodukter
til ensilasje. Aksjekapitalen er 30.000
kroner. Ronald Svenning, Tønsvikvegen
415, 9022 Krokelvdalen, er enestyre og
daglig leder.
Brønnøysund 24/2-2015
Tiptop Seafood AS
er stiftet i Porsanger kommune, med
adresse Oterberg, 9710 Indre Billefjord.
Selskapet skal drive kjøp og salg av
sjømat fra fiskebil. Marius Johansen og
Linda Andersen er deltakere i selskapet
med 50 prosent hver.
Troms
Johansen Fiskeprodukter AS
er stiftet i Torsken kommune, med
adresse 9381 Torsken. Selskapet skal
drive fiske og salg av fiskeprodukter.
Aksjekapitalen er 100.000 kroner. Ivar
Oddbjørn Johansen, Langhågen 30, 9300
Tiptop Seafood AS er etablert i Indre Billefjord i Porsanger kommune. Det bor ca. 250 personer
på stedet, som ligger 30 kilometer unna kommunesenteret Lakselv. Selskapet skal drive salg av
fisk fra bil.
Finnsnes, er styreleder og daglig leder.
Persen Fisk AS
9153 Rotsund i Nordreisa kommune,
er meldt oppløst til Foretaksregisteret.
Ragnar Persen, Linkvegen 12 B, 9022
Krokelvdalen, er leder for avviklingsstyret.
Lerøy Finnmark AS
Strandvegen 106, 9006 Tromsø i Tromsø
Hjelper kundene til suksess!
Europas ledende smittelaboratorium for oppdrettsfisk!
RESEARCH FACILITY
VESO APOTEK
VESO Vikan
Fiskehelse
• Dokumentasjon av legemidler, helsefôr
og avlsarbeid
• En nøytral samarbeidspartner
• Konkurransedyktige priser
www.veso.no
• Rask levering av lusemidler, legemidler
og vaksiner til fisk
• Bred fagkompetanse innen fiskehelse
• Konkurransedyktige priser
Veso Apotek tlf: 22 96 11 00 / Veso Vikan tlf: 74 21 77 70
113
kommune, er slettet i Foretaksregisteret
etter fusjon med Lerøy Aurora AS, med
samme adresse.
SalMar Laksefjorden AS
Sjøgata 39, 9300 Finnsnes i Lenvik
kommune, har innfusjonert SalMar Nord
AS, med adresse 9382 Stonglandseidet
i Tranøy kommune. Samtidig meldes at
SalMar Finnmark AS, 9392 Stonglandseidet i Tranøy kommune, er slettet i Foretaksregisteret etter fusjon med SalMar
Nord AS. Også dette selskapet er altså
nå en del av SalMar Laksefjorden AS.
Nordland
Salmo Innovation AS
er stiftet i Dønna kommune, med adresse
Solfjellsjøen, 8820 Dønna. Selskapet
skal utføre forsøk og utviklingsarbeid
innen akvakultur for næringsliv, offentlige
organer og andre, herunder medvirke til
undervisning, opplæring, rådgivnings- og
utredningsarbeid innen akvakultur. Selskapet skal videre drive oppdrett av laks
og ørret. Aksjekapitalen er 30.000 kroner.
Bjørn-Inge Rikhardsen, 8820 Dønna, er
styreleder og daglig leder.
Nusfjord Fisk AS
skal drive kjøp, videreforedling og salg
av fisk i Flakstad kommune, med forretningsadresse Nusfjord, 8380 Ramberg.
Aksjekapitalen er 100.000 kroner. Roar
Jacobsen, Vindingstadbakken 9 B, 2816
Gjøvik, er styreleder.
AS Sørensens Sønner
8159 Støtt i Meløy kommune, har besluttet å innfusjonere S Sørensen AS, med
samme adresse.
Nusfjord Fisk AS er etablert i Nusfjord i Lofoten. Selskapet skal drive videreforedling og salg
av fisk. Styreleder Roar Jacobsen er bosatt på Gjøvik.
Svolvær Fiskeprodukter AS
Vorsetøyveien 20, 8300 Svolvær i Vågan
kommune, er slettet i Foretaksregisteret.
Det samme gjelder Jarle Jørgensen
Fiskeutsalg, Thomaslenninga 3, 8906
Brønnøysund i Brønnøy kommune og
Arctic Scallop AS, Heimsommarøy 57,
8430 Myre i Øksnes kommune.
Brønnøysund februar 2015
Sør-Trøndelag
Røros Fiskeoppdrett og Foredling AS
er etablert i Røros kommune, med
adresse Lergruvbakken 9, 7374 Røros.
Selskapet skal drive landbasert oppdrett
av innlandsfisk og foredling av denne.
Aksjekapitalen er 100.000 kroner. Ole
Jørgen Kjellmark, Lergruvbakken 9, 7374
Røros, er styreleder og daglig leder.
Hjertøskjell i Kjerringvåg & Co
7252 Dolmøy i Hitra kommune, er meldt
oppløst til Foretaksregisteret.
Møre og Romsdal
Olympic Seafood II AS
er etablert i Herøy kommune, med
adresse Fosnavåg Brygge, Holmsildgata
12, 6090 Fosnavåg. Selskapet skal
investere i og drifte fiskefartøy, samt drive
eksport av fiskeprodukter. Aksjekapitalen er 30.000 kroner. Stig Rune Remøy,
Øvre Myklebust 20, 6092 Fosnavåg, er
styrleder og Bjørnar Kleiven er tilsatt som
daglig leder.
Rognkallen AS
er stiftet i Aure kommune, med adresse
Tømmervåg, 6590 Tustna. Selskapet skal
NetKem Notimpregnering
Notimpregneringer fra NetKem reduserer begroing, med blant annet riktig og kontrollert utlekking
av de aktive bestanddelene. Netwax produktene er godt dokumenterte, og bidrar også til å lette
rengjøring, hindre uttørring og beskytte mot UV-stråling på oppdrettsnøter.
Netwax NI 3
Fortsatt på topp etter mer
enn 25 år. Norges mest
solgte notimpregnering.
Netrex E4 Greenline
Utviklet for “grønne” konsesjoner.
Kan med fordel brukes til
alle typer notposer.
Netwax NI Gold
Gir optimal beskyttelse
mot groe
1985 - 2015 ~ 30 års erfaring med vannbasert notimpregnering
Foto: Per Eide Studio
114
Produsent: NetKem AS - Telefon 66 80 82 15 - www.netkem.no
smånytt
fra sjømatnæringen
Fisketorget Roy Fimland
c/o Roy Fimland, Totland, 5440 Mosterhamn i Bømlo kommune, er slettet i
Foretaksregisteret.
Rogaland
Veavågen Fisk DA
er etablert i Karmøy kommune, med
adresse Jovikvegen 76, 4276 Veavågen.
Selskapet skal drive kjøp og salg av fisk
og skalldyr. Dag Magne Vedøy (25%),
Magnus Bårdsen (25%) og Arne Bårdsen
er deltakere (50%).
Ryfylkelaks DA
Rygjabø Fiskerifaglige senter, 4160 Finnøy i Finnøy kommune, er meldt oppløst til
Foretaksregisteret.
Stig Remøy er styreleder i Olympic Seafood II
AS, som skal drifte fiskefartøy og eksportere
fiskeprodukter. Selskapet er stiftet i Fosnavåg
i Herøy på Søre Sunnmøre.
etablere, utvikle og drive kommersiell
industriproduksjon og salg av rognkjeks.
Aksjekapitalen er 30.000 kroner, og Ole
Erling Sande, Toftestøvegen 73, 6092
Fosnavåg er styreleder. Karl Christian
Baumann er tilsatt som daglig leder.
Wollanfisk AS
Enenvegen 25, 6416 Molde i Molde kommune, er slettet i Foretaksregisteret. Det
samme gjelder Lepsøy Fiskeoppdrett
BA, med adresse 6292 Kjerstad i Haram
kommune og Den gule fiskebilen v/
Svein Gammelsæter, Ohrveien 165, 6524
Frei i Kristiansund kommune.
Vestfold
Hvasser Reke og Fisk AS
er etablert i Sandefjord kommune, med
adresse Østerøyveien 180, 3237 Sandefjord. Selskapet skal drive fiskemottak,
kjøp og salg av fisk og fiskeprodukter,
samt eventuelt drift av serveringssted.
Aksjekapitalen er 30.000 kroner. Simen
Johannessen, Østerøyveien 180, 3237
Sandefjord, er enestyre og daglig leder.
Oppland
Mjøsfisk ANS
Foss, 2849 Kapp i Østre Toten kommune,
er meldt oppløst til Foretaksregisteret.
Akershus
Bra Fisk Daniel Olsen
er etablert i Ski kommune, med adresse
Rausjøveien 35, 1404 Siggerud. Selskapet skal drive salg av fisk. Daniel Olsen,
Kjennveien 57, 1470 Lørenskog, er daglig
leder og innehaver.
Oslo
Monifa Fisk
Hallagerbakken 58, 1256 Oslo i Oslo
kommune, er slettet i Foretaksregisteret.
Det samme gjelder Maritime Trading
AS, med adresse Sondrevegen 2 E, 0378
Oslo i Oslo kommune.
Hordaland
Praktisk Fiskerikompetanse AS
er stiftet i Bergen kommune, med adresse
Medhaugen 6, 5174 Mathopen. Selskapet
skal drive konsulent- og rådgivningstjeneste i grensesjiktet mellom fiskeriforvaltning, fiskeriforskning og praktisk fiskeri.
Aksjekapitalen er 30.000 kroner. Bjørnar
Isaksen, Medhaugen 6, 5174 Mathopen,
er styreleder og daglig leder.
Borgøy Torsk DA
Lilleskog, 5567 Skjoldastraumen i Tysvær
kommune, er meldt oppløst til Foretaksregisteret.
115
Mat til verden
Ervik Havfiske er aktive og førende på miljømerking av torske- og hysefisket i Barentshavet.
Fiskeriet er sertifisert av MSC (Marine Stewardship Council), et av de ledende - om ikke det ledende miljømerket i verden. Selskapet er sertifisert i henhold til det svenske KRAV-merket for norsk torsk
og hyse. De fleste fartøyer er godkjent etter dette regelverket.
A til Å - www.atila.no • Foto: Olav Steimler
Linefiske er en miljøvennlig fiskemetode. Metoden er selektiv i forhold til art og størrelse.
Den skader i liten grad havbunnen og gir fangst av høy kvalitet med relativt lite forbruk av drivstoff.
Ansvarlig fiske betyr at man fanger rett fisk, i rett alder, i best mulig tilstand og på en mest mulig
effektiv måte. Det vil også si at man tar vare på sikkerheten til mannskapet og at målet er minst
mulig skade på miljøet.
Ervik Havfiske er blant verdens fremste
og mest moderne i sin bransje.
www.ervikhavfiske.no • [email protected] • N-6750 Stadlandet • Norway • Tel: +47 5785 9400
116
Adm. direktør Johan Kvalheim i MSD Animal Health Norge AS (t.h) og forskningsdirektør Petter Frost i samme selskap. Begge er strålende
fornøyde med å kunne tilby en ny vaksine mot PD. (Foto: MSD Animal Health Norge)
PD-vaksine fra Bergen
Farmasiselskapet
MSD Animal Health har fått
godkjent en ny vaksine mot
Pancreas Disease (PD), en
av de dyreste sykdommene
for lakseoppdretterne. Forskningsarbeidet har vært ledet
fra Bergen.
— Dette er et av de viktigste fremskrittene for laksenæringen de siste ti årene. Med
denne vaksinen vil vi få bedre
fiskevelferd og lakseoppdretterne får et lettere arbeid.
Gode vaksiner er en hovedårsak til at bruken av antibiotika
innen lakseoppdrett har stupt
og er nå nærmest ikke eksisterende, sier Johan Kvalheim,
adm. direktør for MSD Animal
Health Norge AS.
Den nye vaksinen erstatter dagens regime med to
vaksiner, en mot fiskesykdommen PD og en mot fem andre
kjente sykdommer. Lakseop
pdretterne kan dermed klare
seg med bare denne ene nye
vaksinen og et stikk mot alle
de vanligste laksesykdommene.
Årevis med arbeid
MSD Animal Healths forskningsavdeling i Bergen har
ledet arbeidet med å utvikle
den nye vaksinen kalt AQUAVAC PD7.
— Jeg er glad for at vi nå
har kommet i mål etter årevis
med forskning, testing og kvalitetssikring. Teamet i Bergen
har samarbeidet tett med en
rekke fagmiljøer innenfor MSD
Animal Health globalt. Dette
er en stor dag både for oss
og laksenæringen, sier Petter
Frost, forskningsdirektør i
MSD Animal Health Innovation
AS.
Når vaksiner mot alle
de viktigste laksesykdommene kan tas med ett stikk,
vil mange lakseoppdrettere
kunne halvere arbeidsmeng
den på vaksinering, samt på
håndteringen og stresset av
fisken.
— Effektiv produksjon av
sunn mat vil bli enda viktigere
etter hvert som jordens befolk-
ning øker. Gode vaksiner og
utvikling av nye legemidler er
MSD Animal Healths bidrag til
denne viktige næringen, sier
Johan Kvalheim.
MSD Animal Health er et
globalt ledende farmasiselskap med legemidler, vaksiner
og tjenester for mennesker
og dyr. Konsernet har kontor
i mer enn 50 land og leverer
produkter til over 150 land.
Selskapet leverer blant annet
vaksiner og lusemiddel, og
bistår som faglig rådgiver for
selskaper og fagpersonell.
Selskapet er kjent under
navnet Merck Animal Health
i USA og Canada, og i resten
av verden under MSD Animal
Health.
117
Den daglige
kampen
av ThereseTande
Hygienegruppen Norge AS har
spesialisert seg på renholdstjenester for næringsmiddelindustrien. Siden gruppen ble etablert
i 2008 er det opprettet avdelingskontorer på Vestlandet,
Østlandet og i Midt-Norge. Eget
rådgivingsselskap er også på
plass. På fem år er omsetningen
firedoblet, og snart står fiskeindustrien i Nord-Norge for tur.
Vi har møtt gründer og adm.
direktør, Tor Helgesen.
Det er få som har spesialisert seg på
renhold i næringsmiddelindustrien. ISS er
den største aktøren med landsomfattende
aktiviteter. Så følger Hygienegruppen
Norge AS, og deretter en rekke små og
lokale firma. Hygienegruppen er alene om
å tilby alle deler av hygienekonseptet.
— Vi er en komplett leverandør av renhold, konsulenttjenester og rengjøringsut-
styr, innleder Tor Helgesen. Han har vært
med siden starten i 2001:
— Det begynte som Industrivask
Bergen AS, etablert av fem gründere. Vi
drev utleie av renholdstjenester på deltid
til næringsmiddelindustrien, og særlig
fiskeindustrien i Bergens-området. I 2007
forsvant de øvrige fire gründerne ut, og
en ny eiergruppe overtok med Petter Kallevåg og meg i spissen, fortsetter han.
— Industrivask Bergen AS skiftet navn
til Hygienegruppen Norge AS i 2008, og
har i dag fem aksjonærer. Petter og jeg
har 31 prosent eierandel hver. Foruten
morselskapet Hygienegruppen Norge
AS, består konsernet av Hygienegruppen
Vest AS (97%), Hygieneconsult AS (70%)
og Kokke & Serveringstjenester Bergen
AS (60%), alle lokalisert i Bergen, samt
Hygienegruppen Øst AS (100%) med
kontor på Råholt i Akershus og Hygienegruppen Midt-norge AS (100%). Sistnevnte selskap ble startet i 2014 etter ønske
fra flere aktører i Trøndelags-området.
Driftslederen er på plass fra 1. mai, og nå
gleder vi oss til å komme i gang for fullt,
Adm. direktør Tor Helgesen har vært
med siden starten og er sammen med
Petter Kallevåg største aksjonær. —
Vi har et godt rykte i store deler av
næringsmiddelindustrien, sier han.
Hygienegruppen Norge AS består av
seks datterbedrifter med regionkon
torer i Bergen, Trondheim og på Råholt i
Akershus. Nå drømmer Helgesen om å kunne
tilby selskapets tjenester til fiskeindustri
på Helgelandskysten og kjøttbransjen i
Stavanger-området. (Foto: Therese Tande)
118
Hygienegruppen Norge AS ble etablert i 2009
som en direkte videreføring av Industrivask
Bergen AS. I 2011 satset bedriften for alvor
på større næringsmiddelindustri. I dag
omsetter gruppen for gode 40 millioner
kroner. 60 prosent av inntektene kommer
fra utleie av egne renholdsarbeidere. (Foto:
Hygienegruppen Norge AS)
— Først og fremst har vi lykkes med å
skape synergieffekter i gruppen. Samtidig
har vi opparbeidet et godt rennome i store
deler av næringsmiddelindustrien. Med
fem store lakseslakterier og noen mindre
kjøtt- og cateringselskaper på kundelisten, er vi nå den største hygieneaktøren
på Nordvestlandet, forteller han.
I 2014 fikk Hygienegruppen nye og
moderne lokaler på Arna utenfor Bergen
med en lagerkapasitet på 200 paller. Allerede etter noen måneder måtte denne
dobles for å holde tritt med salget.
— For å kunne levere til kundene på
dagen, har vi flere lagre rundt om i landet.
Vi tilbyr alt av forbruksmateriell og totalløsninger innen mekanisk renhold, miljøsikring, avfetting, smøremidler, sprayprodukter og absorbenter, for å nevne noe,
forteller Helgesen.
Bor på stedet
Totalt har Hygienegruppen 70 ansatte,
hvorav 12 jobber med administrasjon og
rådgivningstjenester.
— Vi har egne ansatte til å vaske,
mens kundene stort sett holder utstyret
som benyttes. Mye av dette er jo fastmontert. Så lenge det er drift utføres
renholdet hver eneste dag hele året. Å
vaske et lakseslakteri krever 3-4 årsverk.
Vi leier ut renholdsarbeiderne, som ofte
bor på det stedet de jobber, det være seg
forteller Helgesen. I glasskulen ser han
også for seg egne kontorer i Stavanger
og Bodø.
Doblet omsetning
De første fire årene omsatte Hygienegruppen for rundt 10 millioner kroner på
årsbasis. Men i 2011 begynte ting å skje.
Dette året satset selskapet for alvor på
større næringsmiddelindustri-bedrifter på
Vestlandet. Allerede året etter var omsetningen mer enn doblet til litt over 25 millioner kroner. Siden har det bare gått en
vei. 2014 endte med en omsetning på 42
millioner, og et overskudd før skatt på ca.
1,5 millioner. Renholdstjenestene sto for
60 prosent av omsetningen, men det er
konsulentvirksomheten som gir den beste
avkastningen. Tor Helgesen trekker frem
flere faktorer bak suksessen:
— Vi har egne lagre rundt om i Norge. Det er
viktig å være leveringsdyktig hver eneste dag,
sier Tor Helgesen. Lageret på Arnatveit utenfor
Bergen var nytt i 2014 og har en kapasitet på
400 paller. Avdelingen leverer til aktører på hele
Vestlandet og huser også hovedkontoret. (Foto:
Hygienegruppen Norge AS)
119
på Slakteriet i Florø og Brekke eller på
Hardanger Fiskeforedling i Strandebarm.
Det som er litt spesielt, er at nesten ingen
av våre renholdere slutter. De fleste har
vært ansatt i mange år, til tross for at
det er en tøff jobb med mye kvelds- og
nattarbeid. Det er et fysisk veldig hardt
arbeid, og man må takle kjemi og mørke
vinterkvelder. Det forklarer at vi nesten
bare har menn i arbeidsstokken. Alle er
utenlandske. Språkutfordringene er løst
gjennom et krav om å beherske engelsk,
sier Helgesen, og fortsetter:
— Kommunikasjon er alfa og omega
for å sikre god HMS. På Vestlandet har
vi stor sett bare polske arbeidere. På
Østlandet, der vi har mange store kjøttbedrifter på kundelisten, har vi flest asiater,
afrikanere og østeuropeere. Jeg vil påstå
at vi har et svært godt arbeidsmiljø. De
fleste i nøkkelstillingene er aktive eiere.
Det sikrer at de blir værende i selskapet
og yter litt ekstra. Generelt legger vi vekt
på utdannelse, erfaring og kompetanse.
120
På kundelisten til Hygienegruppen finner vi Hardanger Fiskeforedling AS, Sjøtroll Havbruk AS
avd. Rex Star, Sjøtroll Havbruk AS avd. Brandasund og Slakteriet Holding AS. Sistnevnte har to
slakterier i Sogn og Fjordane — ett i Florø og ett på Brekke. Til høyre daglig største aksjonær,
Ole Johan Eilertsen, ved produksjonslinjen i Florø. (Foto: Thv jr.)
Ifølge Veterinærinstituttet er Listeria
monocytogenes en «allestedsnærværende»
bakterie som smitter via forurenset mat.
— Listeria er en av de virkelig store
utfordringene for næringsmiddelindustrien.
Vi har et eget fagteam som jobber med
problematikken, påpeker Helgesen. Slik ser
den skumle bakterien ut i mikroskop.
Alle i administrasjonen har en eller flere
av disse tre kjerneverdiene, forteller han.
Penger å spare
Hygienegruppen er som alt nevnt en
komplett leverandør av hygiene. Selskapet tilbyr først og fremst industrirenhold,
nedvask og nullstilling. Om kunden
trenger vaskeutstyr, kan Hygienegruppen
skaffe det meste gjennom innkjøpsselskapet Hg Engros AS i Bergen. Kokke
og Serveringstjenester Bergen AS gir
innpass i cateringbransjen.
— Det er særlig datterselskapet
Hygieneconsult AS som har bidratt til de
fine tallene på bunnlinjen de siste årene,
forteller Helgesen. — Dette selskapet
tilbyr en omfattende liste av ulike konsulenttjenester. Til Biomegas fôrfabrikk på
Sotra har vi f.eks. levert hele renholdssystemet med faste planer og egenkon
trollskjemaer. Det er viktig at alt innen
hygiene kan dokumenteres. Vi tilbyr også
kurs innen personlig hygiene og produks
jonshygiene. Det bidrar til økt forståelse
for hvorfor det er så viktig med renhold.
Vi tilbyr også etterkontroll av renholdsjob
ber, og prøver å finne løsninger som gjør
renholdet så rimelig som mulig for kun-
dene. Kort sagt hvordan man kan vaske
mer effektivt til en billigere penge, sier Tor
Helgesen.
Til kamp mot bakteriene
— Vår jobb er å få bukt med farlige bakterier, ikke minst listeria. Det er ikke vanskelig å holde disse bakteriene i sjakk,
men ikke alltid så lett å finne ut hvorfor de
kommer. Har man først fått listeria inn på
anlegget, er den ekstremt krevende å bli
kvitt. Vi går systematisk til verks sammen
med kundene for å finne hvor den gjem-
Hygieneconsult AS tilbyr ulike konsulenttjenester innen hygiene. Selskapet eies av daglig leder
Agnethe Selvik (30%) og Hygienegruppen Norge AS (70%). Her går Selvik gjennom HACCP
prinsippene for en kunde. (Foto: Hygienegruppen Norge AS)
mer seg. Jeg skal være forsiktig med å
påstå at vi alltid klarer å løse problemet,
men som regel går det greit, understreker
Helgesen. Han har vært på det meste
som er av fagseminarer om temaet.
— Problemet med listeria, som med
alle andre bakterier, er at de oppstår før
råvarene kommer inn i produksjonen.
Vår erfaring er at alle anlegg er rammet,
men at det er svært få som tør å snakke
om det. Vår jobb er å sikre at produktene
som går ut av slakterier og produksjonsanlegg er fri for disse farlige bakteriene,
sier han.
Hygienegruppen har et eget fagteam
som jobber med listeria. I fiskeindustrien
er typiske kilder bløgging, personell, sluk
og renner, porøse materialer som plast og
gummi, samt overgangen mellom disse
og stål.
— Nedkjøling og holdbarhetstid hindrer oppblomstring av bakteriekolonier
i maten vi spiser. Men ofte er ikke det
nok. Det skal f.eks. ikke forundre meg om
den forkjølelsen jeg sliter med akkurat
nå skyldes listeriose, altså en infeksjon
med listeria-bakterien. Hos risikogrupper
kan listeriose gi alvorlig sykdom, men
som regel blir man ikke påvirket. Listeriabakterien har særlig fokus blant gravide.
Selv små, ubemerkede infeksjoner kan
skade fosteret. Den daglige kampen vi
driver mot bakterier bidrar ikke bare til å
sikre god hygiene i næringsmiddelindustrien, men også til å holde folk friske. Det
er ikke uten grunn Hygienegruppen heter
nettopp det den gjør. Hygiene kommer
jo fra det greske ordet hygieia og betyr
sunnhet, avslutter Tor Helgesen.
121
Høgskole
på hugget
I SIN TID SATT min far
i Ottesen-komiteen, som
beredte grunnen for desentralisert høyere utdanning
i form av nye distriktshøyskoler. I utgangspunktet var
tilbudet yrkesrettet, men
etter hvert lignet mange
av høyskolene mer og mer
på universitetene de skulle
supplere. De fleste hadde
sine spesialiteter. Siden
har distriktshøgskolene blitt
reformert til statlige høyskoler og noen har rett og
slett blitt universitet, som
Universitetet i Nordland.
Oppskriften har ofte vært
den samme som for oppdrettsnæring, sykehus og
kommuner: Dytt, skru, lokk,
mas, press og slå sammen.
Nå er vi i gang igjen:
Samme dag som dette
nummeret av «Norsk
Fiskerinæring» går i
trykken, presenteres
ny stortingsmelding om
strukturen i universitets- og
høyskolesektoren i Norge.
Vi vet ennå ikke hva som
kommer, men stikkordet er
mer sammenslåing og flere
fusjoner. Det er kjent at
Høgskolen på Gjøvik, Høgskolen i Sør-Trøndelag og
Høgskolen i Ålesund vil slå
seg sammen med storebror
NTNU i Trondheim og bli
landets største universitet.
Universitetet i Nordland
slår seg sammen med
Høgskolen i Sør-Trøndelag.
122
NMBU på Ås er allerede
nyfusjonert, det samme er
Universitetet i Tromsø —
Norges arktiske universitet
og Høgskolen i Finnmark.
Har så dette noe å si for
marin FoU og norsk fiskerinæring? Ja, i aller høyeste
grad. Og det får også noe
å si for de ulike forskningsinstituttene som gjerne er
knyttet tett til høgskolene.
Minuser kan være at institusjoner mister særpreg, frihet
og nærhet til lokale aktører.
Plussene kan være styrket
rekruttering, økt profesjonalisering, internasjonalisering, samarbeid og oversikt. Trolig reduserer man
også risikoen for at kruttet
finnes opp samtidig på hvert
nes av norskekysten.
På mange måter går
man i dag i motsatt retning
av Ottesen-komiteen fra
1969. Skal vi tro talene som
har vært holdt i forkant,
ønsker man ikke å sentralisere utdanningssektoren.
Kanskje er det også mulig
å styrke regionene med
de nye grepene. Forut
setningen er uansett at de
nye fusjonspartnerne faktisk
klarer å samarbeide. Slik
sett er det bra at dette skjer
frivillig. Om noen år vet vi
utfallet. Det måles blant
annet på om universiteter
og høyskoler i fremtiden
kan bidra til marin FoU som
tjener næringen.
Høgskolen i Ålesund ligger midt i det biomarine
smørøyet på Nordvestlandet og prøver å holde
farten til næringen rundt. Følgelig uteksamineres
i vår det første kullet med studenter innen biomarin innovasjon. Når året er omme, slår høgskolen
seg sammen med storebror NTNU i nord. I god
tid før dette har ledelsen gjort nødvendige grep
for at høyskolemiljøet i Ålesund skal bli et tyngdepunkt innen biomarine fag og restråstoff. En
av satsingene er Grete Hansen Aas, som snart gir
seg i kast med et nytt biomarint professorstipend.
Førsteamanuensis ved
Høgskolen i Ålesund, Grete
Hansen Aas, setter frem en
skål med en inntørket sukkertarebit og heller litt vann
på. Det som på kort tid skjer,
demonstrerer litt av det man
sysler med i høgskole- og
forskningsmiljøet i Ålesund.
Men det kan også visualisere
den utviklingen Høgskolen
og Aas for tiden er en del
av. Vi begynner med den
51-årige førsteamanuensisen
Grete Hansen Aas har en omfattende forskerkarriere bak seg i
sjømatnæringen. Nå satser førsteamanuensisen på å skaffe seg et
professorat innen det biomarine fagfeltet. (Foto: HMS)
Fisk og
Forskning
Deler av Høgskolen i Ålesund til venstre og Ålesund Kunnskapspark til høyre. Nå blir Høgskolen snart en del av NTNU i Trondheim, og dermed
også en bit av det som blir Norges største universitet. I Ålesund jobber man målrettet for at universitetsmiljøet skal bli et tyngdepunkt innen
biomarine fag. (Foto: HMS)
på kontoret i fjerde etasje
i høgskolebygget utenfor
Ålesund. Frem til 1. oktober
2014 jobbet hun i Møreforsking på andre siden av veien,
men så fikk hun tilslag da hun
søkte på den ledige ama
nuensisstillingen ved avdeling
for biologiske fag. Dermed fikk
Aas blant annet muligheten
til å bidra i utviklingen av den
nye studieretningen «Biomarin
innovasjon». I utgangspunktet
spennende og krevende nok.
Men det stoppet ikke der. Kort
tid etter at ålesundsakademikeren hadde fått bøkene
på plass i hyllene, oppfordret
dekanen på avdelingen henne
om å søke på en intern utlysning av et professorstipend
med et litt nytt blikk på fagom
rådet marint restråstoff.
— Min bakgrunn er akvakultur, men ledelsen ønsket
å gjøre en satsing mot den
sterke næringsklyngen for
marine ingredienser. I og med
at jeg har jobbet mye med
restråstoffer i alle deler av
næringen, bestemte jeg meg
for å søke, forteller Aas.
Rødt og hvitt
Etter å ha prøvd å notere alt
hun har vært borti i karrieren,
vil vi mene at Hansen Aas
egentlig kan søke på alt som
lukter eller har luktet fisk — og
litt til. Bare det å komme fra
Ålesund veier litt. Siden ble
det et studieår i kjemi ved
NTH i Trondheim, før hun tok
en master innen akvakultur
ved det som i dag heter Norges miljø- og biovitenskapelige universitet på Ås. Etter en
periode som forskningsassistent på Nofima samme sted,
vendte hun tilbake til Ålesund
og solgte fiskefôr. I 1992 fikk
hun et doktorgradsstipend
knyttet til Nofima (Akvaforsk)
på Sunndalsøra. Der kan vi si
at hun så rødt i nesten sju år.
— Jeg jobbet med astaxanthin, pigmentet som gjøre
laksen rød. Blant annet kjørte
jeg forsøk med astaxanthin
på røye, ørret og laks, forteller
51-åringen, som hører til dem
som vet hvorfor røya får en litt
annen rødfarge enn laksen.
Denne kunnskapen var likevel
ikke den mest etterspurte
da hun i 2000 begynte som
forsker på Møreforsking. Da
var den kritthvite oppdrettstorsken i skuddet. I vår publiseres faktisk resultatene av et
av Aas’ torskeprosjekter, om
kvalitet og holdbarhet til lever
fra oppdrettstorsk. Disse viser
blant annet at hermetisering
av lever fra oppdrettstorsk kan
gi et godt produkt. I mellomtiden har som kjent vinden i
oppdrettstorskseilene avtatt i
takt med økende fiskekvoter.
— Når det gjelder anvendt
forskning, kan næringer både
oppstå og forsvinne. Så gjel-
123
Bruk av rensefisk er kanskje ikke fremtidens løsning for å bekjempe lakselus, men i dag er leppefiskene en
svært viktig del av dette arbeidet. (Foto: Høgskolen i Ålesund)
der det bare at kompetansen
er der til neste gang det blir
aktuelt, slår Aas fast. Etter at
det ble stadig mindre oppdrettstorsk å forske på, jobbet
hun først med saltfisk og
klippfisk, siden med restråstoff
fra pelagisk, mens hun de
siste årene har brynt seg på
restråstoff fra hvitfiskflåten,
både trålere og lineflåten.
— Samtidig har jeg hele tiden jobbet litt med akvakultur.
Møreforsking og Høgskolen
samarbeider med SalMar om
oppdrett og bruk av rensefisk i
merd, forteller hun. Avdelingen
for biologiske fag har egen
FoU-konsesjon for oppdrett av
økologisk laks.
La leppefisken leve!
I et flerårig prosjekt med SalMar Organic, har målet rett og
slett vært å finne ut hvordan
leppefisken kan ha det bedre
og overleve lenger, og dermed
gjøre mer nytte for seg.
— Det er ikke sikkert leppefisken hører med i fremtidens løsning for å bekjempe
lakselus. Men i dag er den et
124
verktøy for biologisk avlusing
uten miljøbelastning ut over at
vi må bruke villfanget rensefisk mens vi venter på tilgang
til oppdrettet fisk. Samtidig er
det ganske stor dødelighet
av rensefisk. Skal rensefisk
brukes, må det uansett skje på
en måte som gjør at den har
det bra og jobber så effektivt
som mulig, sier Aas. I 2013 og
2014 var hun med på forsøk
med bergnebb og grønngylte
på SalMars anlegg på Dryna i
Midfjorden (2013) og i Setevika Nord i Julsundet ved Molde
(2014). Her prøvde hun blant
annet å finne svar på hvilken
virkning det hadde for overlevelsen om rensefisken ble satt
ut i et beskyttende tareskjul
eller i en såkalt introduks
jonsnot? Og spilte det noen
rolle når leppefisken ble satt
ut? Ved å merke fisken med
Et av problemene med bruk av
leppefisk er at den ofte søker til
bunn i merdene, og følger med
opp når det hentes ut dødfisk.
Dødeligheten av leppefisk er i
dag for stor.
fargekoder var det mulig å
tolke hvordan disse faktorene
slo inn på dødeligheten. Under
forsøkene i 2013 viste det
seg at utsett av bergnebb i
tareskjul de første seks ukene
ga bedre overlevelse enn
utsett ved merdkanten uten
tareskjul.
— Forskjellen ble imidlertid
utjevnet i løpet av høsten,
og til slutt var dødeligheten
tilnærmet lik for batchene satt
ut ved merdkant, forteller Aas.
I de samme forsøkene erfarte
hun at tilsynelatende levedyktige og skadefrie leppefisk
fulgte med når dødfisken ble
tatt opp med lift-up. Dette er et
problem som oppstår dersom
leppefisken søker mot bunnen
av merda.
— For å unngå at leppefisken søkte mot bunnen,
forsøkte vi å ta i bruk to typer
introduksjonsnøter med lukket
Fisk og
Forskning
bunn da vi satte ut bergnebb
og grønngylt i 2014, fortsetter
Aas. Oppholdet i noten skulle
bremse leppefisk som søkte
direkte mot bunnen, slik at den
i stedet søkte rolig ut gjennom
fluktåpninger og inn i nærlig
gende tareskjul. Det viste seg
imidlertid at introduksjonsnoten innebar flere utfordringer,
blant annet høy dødelighet. En
slik introduksjonsnot må altså
forbedres dersom den skal
være til nytte.
— Med tanke på overlevelse, hadde utsettingstidspunktet størst virkning. Fisk
som ble satt ut tidlig, så ut til å
klare seg bedre enn fisk som
ble satt ut senere på høsten,
forteller førsteamanuensisen,
som vil legge frem resultatene
av det treårige prosjektet
på FHF sitt rensefiskmøte
29. april på Gardermoen.
Det er også gjennomført et
Ulike kvaliteter av fiskemel produsert av restråstoffer. Ombordprodusert mel lukter ikke så sterkt og har
heller ikke så karakteristisk smak som fiskemel produsert på land.
karforsøk som viser tydelig
artsforskjeller når det kommer
til fôringsatferd. Bergnebb
dominerte over grønngylte
når de ble tilbudt formulert fôr.
SalMar Organics prosjekt er
et samarbeid mellom Møreforsking Marin, Høgskolen i
Ålesund og Havforskningsinstituttet, i tillegg til bedriftspart
nerne, fiskere og Mørenot.
Møreforskings Astrid K. Woll
har vært prosjektleder. Også
Grete Hansen Aas jobbet for
Møreforsking mens forsøkene
pågikk. Hennes nye arbeidsgiver har FoU-konsesjon for
økologisk lakseoppdrett, og en
stipendiat som arbeider med
lakselus. Ved høgskolen klekkes det ikke bare ut studenter,
men i en studentoppgave i vår
faktisk også lakselus til bruk i
nye forsøk. Det blir med andre
ord mer akvakultur for Aas.
Det ferskeste melet
Trolig vil proteinrikt fiskemel
fra hvitfisk utgjøre en større
del i stipendperioden.
— Hvitfisknæringen har
ikke utnyttet alt restråstoffet. Samtidig har den et stort
potensial og et utrolig ferskt
råstoff. Ombordprodusert mel
lukter ikke så sterkt og har
heller ikke så karakteristisk
smak som annet fiskemel, og
samtidig har det flere gode
egenskaper. Blant annet er det
mer stabilt siden det ikke er
så mye fett i det, forteller Aas
i Ålesund. Før hun begynte i
den nye jobben i høst, signerte hun en forskningsrapport om ombordproduksjon
av fiskemel og fiskeolje i de
nye trålerne til Strand-rederiet.
Prosjektet var finansiert av
Møre og Romsdal Fylke.
Fylket ligger på andreplass
når det gjelder totalt tilgjengelig volum av restråstoff
(170.000 tonn), så vi får tro
det er en investering for fremtiden. I 2013 ble ca. 11 prosent
av restråstoffet i Norge brukt
til humant konsum, så her er
potensialet fremdeles svært
stort.
Strand-trålerne «Havstrand» og «Havbryn» produserer sløyd og hodekappet
hvitfisk, og har følgelig muligheten til å lage mel og olje av
hoder og innmat. Fiskehodene
vil bidra med over halvparten
av råstoffet i form av muskel
og beinfraksjoner. Til sammen
regner man med et produksjonskvantum på ca. 900 tonn
mel pr. år. Melet er godkjent
for human bruk. Videre regner
man med at de to trålerne kan
produsere minst 100 tonn fiskeolje på årsbasis. Potensialet
i ombordprodusert fiskeolje
fra avskjær og innmat er i liten
grad undersøkt. I prosjektet
Aas ledet, har man blant annet analysert melprøver for
kjemisk innhold av protein,
fett, mineral, vann og aminosyrer, i tillegg til funksjonelle
egenskaper og bioaktivitet. I
tillegg til å påvise høyt innhold
av lovende proteinstoffer som
aminosyren taurin, fikk man
påvist indikasjoner på blodtrykksdempende bioaktivitet
av prosessert mel. Aas & co.
måtte samtidig vedgå at veien
til humanmarkedet er kronglete.
«Melet har potensial for
bruk i næringsmidler og fôr
til kjæledyr. Som fiskefôr er
det ypperlig, men logistikken
er en utfordring. Markedet
etterspør dokumentasjon av
helseeffekter. Smak og lukt er
en begrensning i anvendelsen
som ingrediens, mens funks
125
jonelle egenskaper tilsier at
det kan benyttes. Oljen som
produseres er lett omsettelig
med høyt innhold av omega-3
fettsyrer», er den noe sammenpressede konklusjonen.
— Dette hvitfiskprosjektet
følges opp av flere andre i
samme gate, forteller Aas.
Hun minner om at også Vartdalgruppen skal bygge ny båt
med muligheten for melfabrikk. Videre har Havfisk ASA
installert melfabrikk i sine nye
«Gadus»-trålere.
— I de nye prosjektene er
det særlig aktuelt å fortsette
arbeidet med å karakterisere
funksjonaliteten til melet ombord, sier Aas.
Restråstoff på
menyen
I og med at Høgskolen er
medeier i Møreforsking, er
veggene mellom institusjonene relativt tynne. En videreføring av forskningsinnsatsen
126
i den nye jobben faller derfor
naturlig.
— Hva bli verdien av
restråstoffet i fremtiden
målt opp mot verdien av
middagsfiletene?
— En interessant spørsmål. På sikt tror jeg restråstoffene vil ha den største
verdien. Jeg er blitt fortalt
at islendingene allerede har
oppnådd større verdiskaping
av restråstoffet enn hovedproduktet. Men de er jo veldig
gode på produktutvikling.
Samtidig er det litt rart at vi
skal plukke fisken fra hverandre og gjøre mat av noe og
piller av noe. Jeg har mer tro
på å tenke ernæring; at vi kan
tilsette verdifulle stoffer i mat
og øke proteininnholdet. Det
er ikke nødvendigvis helsekost som er den beste anvendelsen av marint protein og
fett, svarer Aas.
Mens vi har snakket, har
den knudrete tarestumpen
svulmet opp. Den ser ut
som om den kommer rett fra
sjøen. Møreforsking går nå
i bresjen for å kartlegge hva
vi vet om tørketeknologi for
makroalger. Deretter er det
snakk om å planlegge et pilottørkeanlegg for makroalger i
fylket. Høgskolen i Ålesund
er samarbeidspartner og
Aas er veileder for Biomarin innovasjon-studentene
Dag- Øyvind Sætre og Vidar
Sperre Sunde, som skriver
bacheloroppgave om bakteriell vekst etter skylling, tørking
og rehydrering av tang og
tare. Da kunnskapsminister
Torbjørn Røe Isaksen besøkte høgskolen tidligere i år,
ble han servert noen biter av
den tørkede varianten, men
nøyde seg med å lukte på.
Dette er et forprosjekt til det
store Promac prosjektet som
koordineres av Møreforsking.
Tre doktorgrader
Å rettlede sisteårs-studentene
på Biomarin innovasjon er en
utfordrende oppgave. Studentene har som regel fått plass
«Havstrand» er en av de norske
trålerne med fiskemelanlegg
ombord. På årsbasis bør båten
kunne produsere ca. 450 tonn
fiskemel og minst 50 tonn
fiskeolje.
hos en av de omkringliggende
bedriftene i den biomarine
klyngen. De er absolutt etterspurt, samtidig som både
studenter og veileder ofte må
skrive under taushetserklæring. Ennå er vi bare så vidt i
gang med å nevne det Grete
Hansen Aas har befattet seg
med før og vil jobbe med
de nærmeste to-tre årene.
Samarbeidet med Sandanger
og Maritime Food Gjerdsvika
om utvikling og dokumentasjon av fiskepålegg er det
strengt tatt for tidlig å snakke
om. Meningen er uansett at
hun i løpet av en toårsperiode
fra i høst skal ha bygd opp en
kompetanse som gir grunnlag
for å løfte førsteamanuensis
stillingen til et professorat.
Dette tilsier forskning på nivå
med tre doktorgrader. Også
Fisk og
Forskning
veiledningsarbeidet teller med,
og hun skal etablere forskningsgruppe innen marine ingredienser. For å gjennomføre
dette løpet, er samarbeidet alt
etablert med NTNU i Trondheim og NMBU på Ås. Går
alt som det skal, vil 51-åringen om et par års tid kunne
tituleres professor innen det
biomarine fagområdet. Hvis
man ikke har kommet på et
bedre navn innen den tid.
Ny biomarin trio
Men dette er på langt nær alt.
Like før vi møtte Aas, hadde
høgskolen lyst ut et professorat innen samme fagområde,
og man tilsetter nå også en
doktorgradsstipendiat innen
dette feltet.
— Tanken er at vi skal
utgjøre et team, og spisse
satsingen i stedet for å spre
den utover. Så harmonerer
denne satsingen også godt
med aktiviteten til industrien
i vår region, sier Aas. Det er
høgskolens forskningsstrategiske råd som har bidratt til
Linebåten «Frøyanes» driver
hermetikkproduksjon ombord.
Grete Hansen Aas har
selvfølgelig vært involvert i dette
prosjektet også. (Foto: Høgskolen
i Ålesund)
denne satsingen, men de nikker sikkert fornøyde på kontorene til den biomarine klyngen
LEGASEA. LEGASEA er en
klynge; et ARENA-prosjekt
som favner et 20-talls bedrifter
innen havgående fiskeflåte,
landbasert foredlingsindustri,
oppdrettsbedrifter, omega-3
produsenter og bedrifter
som foredler marine proteiner — fra Sogn og Fjordane
til Trøndelag. Dekan Tove
Havnegjerde ved avdeling
for biologiske fag bekrefter at
LEGASEA og bedriftene der
virket inn da rådet besluttet de
siste satsingene.
— Det var helt klart en
medvirkende faktor. Vi har
også videreutdanningskurs i
marine lipider og marine ingredienser, som er direkte rettet
mot LEGASEA. Lipid-kurset
er i gang. Kurset i marine ingredienser starter våren 2016.
Samtidig er den grunnleg
gende tanken bak det nye
professoratet og doktorgradstipendiatet å bygge opp robuste
miljø. Stillingene harmonerer
også med den økte søkningen
vi registrerer til disse studiene,
sier Havnegjerde. Det hører
med til historien at man også
hadde møter med bedriftene
under utvikling av studiene.
Denne våren uteksaminerer
Høgskolen i Ålesund de første
studentene på «Biomarin innovasjon». Vi skylder å nevne
at avdelingen også omfatter
Grete Hansen Aas samarbeider
med Maritim Food og Sandanger
i Gjerdsvika om utvikling og
dokumentasjon av fiskepålegg.
Her sjekker hun kvaliteten på
lever sammen med Sandangers
Wenche Bjørkeng (t.h.). (Foto:
Hågskolen i Ålesund)
127
utdanning til bioingeniør og
bioteknologi. Første januar
2016 blir både disse linjene og
resten av Høgskolen i Ålesund en del av det nye NTNU:
Norges største universitet.
Dette kan på den annen side
gjøre Ålesund-regionen enda
mer spennende for SINTEF
Fiskeri og havbruk, som også
er etablert i Ålesund. Endring
er det eneste som er sikkert
de nærmeste årene. Da er
det også greit å ha ansatt en
vordende professor som har
rukket innom det meste som
er av sektorer i næringen.
Grete Hansen Aas til høyre
sammen med dekan Tove
Havnegjerde ved avdelingen for
biologiske fag ved Høgskolen i
Ålesund. Havnegjerde konstaterer
at det er økt interesse for den
nye studieretningen Biomarin
innovasjon. (Foto: HMS)
128
på tampen
fra Provence
Gjenreis fornuften!
Våren er ikke kommet til Provence. Selv om solen
skinner, noterer jeg kun 13 grader på terassen. Det
går nok noen uker før jeg kan oppholde meg utendørs i lengre perioder. I min ensomhet surfer jeg
på nettet. Det er både en fordel og en ulempe at
verden er blitt grenseløs. Via nettet kan man skaffe
seg kunnskap om det man vil vite. Dessverre kommer man også over mye man helst ikke vil vite.
La meg ta et eksempel. Hjemme i Norge er det
organisasjoner for nesten alt; for folk med dysleksi
til folk med utstående ører. Ikke noe land i verden
har så mange organisasjoner i forhold til folketallet.
Alle forventer å bli hørt og tatt hensyn til av myndighetene. En organisasjon som nylig ble stiftet er
kystopprøret «Gjenreis Kystnorge». Et alt for langt
navn i en kjapp medieverden, spør noen meg.
Organisasjonen har sitt tyngdepunkt i Nord-Norge,
nærmere bestemt i Tromsø. Den er knyttet opp
mot et akademisk miljø ved universitetet i byen —
et miljø som vil skru klokken tilbake. De vil styre
sjømatnæringen inn i solnedgangen. Organisasjonen presenterer sitt formål på følgende måte:
«Kystopprøret «Gjenreis Kystnorge» er en
tverrpolitisk organisasjon som jobber for at fiske
ressursene fortsatt skal tilhøre det norske folk i
fellesskap.»
Når man danner en organisasjon med dette
navnet må man ha en oppfatning om at kyst-Norge
ligger med brukket rygg og må gjenreises. Som jeg
har skrevet mange ganger før, er lønnsomheten i
den tradisjonelle sjømatnæringen for dårlig. Men
resepten til «Gjenreis Kystnorge» vil i verste fall
være dødsstøtet for hele kyst-Norge. Det eneste
medlemmene maser om er at «folket» må gjenvinne kontrollen over fisken, og at fisken må tilhøre
folket. Dette er selvsagt bare tomt tullprat. Folket i
ordets rette forstand har ingen forutsetninger verken for å eie eller forvalte fisken i havet. Kvotene
må eies av private aktører. Det er de eneste som
er i stand til å få fisken opp av havet og ut i marke
det til akseptable priser.
Jeg har også fått med meg diskusjonen om
hvorvidt kvotene skal eies til evig tid. Selvsagt må
det være slik. Hvem vil drive næringsvirksomhet
i dag, dersom grunnlaget for produksjonen skal
leveres tilbake om noen år? Selvsagt ingen. Hva
hadde Statoil sagt om selskapet fikk beskjed om
å levere tilbake sine konsesjoner på sokkelen om
10-15 år? Glem det! Det kommer aldri til å skje.
«Gjenreis Kystnorge» består av drømmere og
romantikere som merkelig nok greier å innbille
flere og flere at de har resepten på lønnsomhet og
vekst langs kysten. Det har de definitivt ikke. Tvert
om kunne initiativtakerne ha spart oss for mye
irritasjon om de hadde unnlatt å danne organisasjonen. De hevder også at det er foregått et ran.
Hvem som er ranet, finner jeg ikke ut av. At de
misliker dagens fiskeripolitikk får så være. Men det
er tross alt Stortinget som har velsignet det som
har skjedd. Da er det en drøy påstand å hevde at
Stortinget har ranet kystfolket systematisk over
mange år. Dersom formålet til denne gjengen er å
ta kvotene fra dem som eier dem i dag og gi dem
tilbake til noe så diffust som «folket», først da kan
vi snakke om et ran på høylys dag. Hva galt de
som eier kvotene i dag har gjort, aner jeg heller
ikke. Og jeg tør ikke en gang tenke på hvordan det
hadde sett ut i Finnmark uten Kjell Inge Røkke.
Det er selvsagt lov å drømme om tider som var,
men som aldri kommer tilbake. Jeg foreslår derfor
en ny organisasjon: «Gjenreis fornuften».
129
Annonseregister
130
Side Firma
Side Firma
Side Firma
80 Andenes Havfiske AS
132 Marine Harvest ASA
69Sea Side AS
62 Aqualine AS
68 Maritech Norge AS
34 Sotra Marine Produkter AS
110 Breivik Mek. Verksted AS
10 Maritim Competence AS
112Statoil
13 Baader Norge AS
20 Melbu Systems AS
69 Båtsfjord Sentralfryselager AS
64Sørensen Consulting AS
46 Carisma Seafood AS
28 Mustad Autoline AS
46Tranvåg AS, Sevrin
114 Net Kem AS
24Universal Diesel AS
130 Domstein AS
46 Nordea Bank Norge ASA
99Uri & Sønn AS, Ø.
80Eimship Norway AS
34 Nordic Supply Systems AS
99 Valumin AS
116 Ervik Havfiske AS
96 Norges Råfisklag
120 Vangbo AS
52 Gundersen AS
11 Norsk Signode AS
52 Vedde AS
3 DNB
5 Heimdal Propulsion Norway AS
8 MSD Animal Health Norge AS
2Stiftelsen Nor-Fishing
84 Norway Royal Salmon ASA
113 VESO AS
76 Helm Skandinavien AS
50 Nova Sea AS
28 Weiberg Gulliksen AS, J.
98 Hirtshals Havn
108Overhalla Betongbygg AS
99 Jønsson Worren entreprenør AS
80Promens Aalesund AS
99 Windsor Door AS
89 Lofoten
72Saltimport AS
128 Ølve Industrier AS
115 Lorentzen Hydraulikk AS
18Scanvacc AS
69 Åkrehamn Trålbøteri AS
4 Widerøe
Noen er «all-roundere» og har som jobb å følge med på det meste som
skjer. Andre har sine spesialfelt, og følgelig ikke noe behov for å vite
hvem som f.eks. velges til formenn i Nordland fylkes fiskarlag eller overtar
som konsernsjefer i børsnoterte sjømatselskaper. Slik sett må vi si at
FHL’s direktør for miljø og helse, Henrik Stenwig, virkelig la hodet på fatet
da han sa ja til å møte NSL’s «kunnskaps-slugger» Svein Reppe i Duellen. Det måtte nesten gå galt. Og det gjorde det også. Men Stenwig skal
ha all honnør for innsatsen. Han er utdannet veterinær fra Norges Veterinærhøgskole i Oslo, har jobbet 10 år i Landbruksdepartementet og kom
til FHL i 2001. Nå er han også en erfaring rikere som utfordrer i Duellen.
Quizmaster synes nok han burde visst hvem som står bak havmerdene til
Ocean Farming, men ellers har han ingen ting å skjemmes over.
Spørsmålene denne gangen var nok hakket vanskeligere enn normalt.
Men Svein Reppe var som leserne alt har forstått aldri truet, og fikk ytterligere styrket sin selvtillit. Vi lover å stille med en sulten utfordrer i neste
nummer, og minner om at ingen lever evig i Duellen. Heller ikke en adm.
direktør i Norske Sjømatbedrifters Landsforening. Følg med, følg med!
Spørsmål 1:
Hvilket år la den første norske selfangstskuta ut fra Hammerfest?
Spørsmål 2:
Hvor arrangeres festivalen «Vi i
fiskerihovedstaden»?
Spørsmål 3:
Hva har fiskehandlerne Djukastein,
Rørnes og Fjellskål til felles?
Spørsmål 4:
Samherji har kjøpt 22 prosent av et
stort norsk fiskerikonsern. Hvilket?
Spørsmål 5:
Holbergfondene har etablert et nytt
sjømatfond. Hva heter det?
Spørsmål 6:
I hvilken kommune blir det produsert mest klippfisk i
Norge?
Spørsmål 7:
Hvem står bak selskapet Ocean
Farming AS, som utvikler havmerder?
Spørsmål 8:
Hvor mange tonn krill fisket norske
båter i 2014?
Spørsmål 9:
Hva gjør iLaks?
Spørsmål 10:
North Atlantic Seafood Forum feiret
jubileum i 2015. Hvor mange år?
Duellen
Reppe vrs. Stenwig
Svein Reppe Henrik Stenwig
1. Jeg tror det var på 1790-tallet. 1
–
2.Tipper Bergen?
0 –
3. De er i Fisketorget i Bergen.
1 –
4.Nergård-konsernet.
1 –
5. Holberg Triton.1 –
6.Satser på Ellingsøy.
0 –
7. SalMar ASA.
1 –
8. Aner ikke. 10.000 tonn!
0 –
9.En nettavis.
1 –
10. Det var et 10-års jubileum.
1 –
Sum
7
1
1
0
0
0
1
0
0
1
1
1.Tipper det var rundt 1800. Sier 1803?
2. I Båtsfjord.
3. Det aner jeg ikke.
4. Må melde pass igjen.
5.Uff og uff.
6.Endelig! Det er i Ålesund.
7. Aner ikke.
8. For et spørsmål.....
9. Det er en nettavis for oppdrett.
10. 10-års jubileum
–5
Svar: 1. I 1795. 2. I Båtsfjord. 3. De er alle fiskehandlere i Fisketorget i Bergen. 4. Nergård AS. 5. Holberg Triton.
6. I Ålesund. 7. SalMar ASA. 8. 174.000 tonn. 9. En nettavis for oppdrettsstoff. 10: 10-årsjubileum.
131
Returadresse:
Norsk Fiskerinæring AS
Boks 244 - 2071 Råholt
Et globalt selskap med
sterk lokal forankring
Vi møtes i Brüssel

Sildeforskerne er skikkelig ute å kjøre!

Transcription

Similar documents

From Russia with love

De største fiskebåtrederiene i 2013

Paragrafjungel til besvær – Del V

Historisk prisfall. Torsken på bunn!

Cermaq på hugget med sin nye AquaDome

Utvannet Klippfisk Loins

Lutefisk - Norice Seafood