Page 1 @RGAN PQR NoRS-KE DQVES LANDSFORBUND «i I .mit

ORGAN FOR NORSKE DØVES LANDSFORBUND
Nr.
15.0ktbr.
1960
..
Rens og farg hos fagmannen
E. ANGEL OLSEN
Fabrikk og kontor: OSLO
Chr. Kroghs~ate 60.
Telefon 41 3379 og 42 21 84
Steinkjer komm. Mølle og EI.verk
Samvi rkelagets Kafe
STEINKJER
Kafe - og middagsrestaurant
mf selvservering
Autorisert installsjonsforretning
Radioforhandler
Salg av elektrisk utstyr
Koke- og varmeapparater
H. M. Wrangell & CO. A.s
ORAS
OSLO RØRLEGGERBEDRIFT AfS
ø. Slottsgt. 29 Tlllefon 336890
HERREKONFEKSJON
Herre- og guueklær • Pikeklær • Trikotasje
Arheidsklær
Telegr.adr.: Herrekonfeksjon
Telefon 1143
HAMMERFEST
OSLO
Magnus Larsen A.s
Etablert 1890
TØNSBERG
Manufaktur· Utstyr
SKIBSREDERI
HAUGESUND
H YDRAU LI K A.S
HYDRAULISKE
DEKKSMASKINER
BRATTVAG
Brødrene Sæbjørnsen A.s
STEINSHAMN
For Iyd-, vanne- og kuldeisolasjon
V åre produkter føres av de fleste av
landets bygningsartikkelforretninger.
ELEK TRO K EMI S K AfS
Steinullfabrikken
Karl Johansgt. 39 - Telefon 33 11 80
Fabrikker: Indre Aalvik. Hardanger
OSLO
Akersgt. 8
Hvalstasjon og sildoljefabrikk
Fryseri og fiskeoppkjøp
Nr. 18 1960 . 41. årg.
Forbundsformann: Eilif Ohna, Erleveien 42 a, Bergen
Redaktør:
Finn Johansen, Skippergt. 32, Drammen
Bergen, MøLlendalsveien 17
Skal
•
VI
ikke gjøre et forsøk?
Vi står nå foran en ny vintersesong, og del'med også en mer utvidet foreningsvirksomhet, innendørs, De lange mørke høst- og vinterkvelder rent ut innbyr til
innendørssysler, og det mangler bare noen til å sette dem i verk. Dette skulle
tilsi våre foreningsledere at de må være våkne for nye tiltak som kan sette farge
på foreningslivet.
En av de ting som nok i begynnelsen synes å være vanskelig, men som dog er
så såre viktig for enhver forening, er å sette i gang studieringer. Til dette arbeid
kreves det en del flinke foreningsmedlemmer som har evnen til å samle de unge
om seg. Jeg tror ikke det mangler interesse fra de unges side, men føl'st og fremst
en som kan gjøre møtene til en hyggestund, hvor kunnskaper blir sprøytet inn i
hver enkelt i passende prosjoner! Vi så det på foreningslederkurset i Flå. De
unge som de eldre, kunne ikke få fullrost tiltaket nok og tørsten etter mere kunnskaper var til stede i fullt monn! Jeg vil si til foreningene: Let med lys og lykte
etter de rette menn og kvinner til å lede disse studiegrupper i foreningene, og
når de så er funnet - skal vi ikke da gjøre et forsøk?!
Vi står også foran starten til utsendelsen av «Døves Jul», og her har foreningene en oppgave som er nesten like stor og betydningsfull som den ovennevnte.
Salget av «Døves Jul» har ikke bare den hensikt å bringe penger i vår kasse,
men også å være et opplysningsorgan for saka vår blant det brede lag av folket.
Derfor har det stor betydning at det blir solgt flest mulig eksemplarer.
På kongresser og på landsmøter blir det fra representantene ropt på mere opplysning om saka vår utad, og nå har vi alle sjansen til å gjøre en innsats på dette
område, nettopp ved å gå aktivt inn for et godt salg!
Det er ikke vanskelig! Om hvert medlem gjør sin plikt, så er suksessen opplagt!
La oss se, at f. eks. en forening med tre hundre medlemmer, hvor hvert medlem
selger 10 hefter «Døves Jul», så blir det hele 3000 hefter som blir spredd rundt
i hjemmene blant hørende og som således får kjennskap til vår sak! Og samtidig
vil det innbringe det pene beløp av ca. to tusen kroner i foreningens kasse!! Si
ikke at det ikke går an. Det går! Det er viljen det kommer an på!
Skal vi ikke i år gj øre et forsøk?!!
Mark. 2, 18-28.
Sabbaten ble til for menneskenes skyld, og ikke mennesket for
sabbatens skyld. Slik sier Jesus
det tindrende klart mot slutten av
søndagens evangelietekst. Det toner gjennom Skriften denne grunnakkord : For menneskets skyld.
Derfor stred han med fariseerne
i denne tekst. Derfor stoppet han
opp og oppdaget verdier hos en
apatisk kronisk-syk pasient i Betesdas buehvelvinger. Han ser inn
i sjel og kropp på de spedalske.
Til kvinnen grepet i hor sier han
stille: Heller ikke jeg fordømmer
deg. Gå bort og synd ikke mer.
Til denne lidende, syndende
menneskeslekt roper evangeliet i
dag ut et jublende: For menneskets skyld.
Her er ingen fjern, kjølig gud.
dom, gjemt bak tåkeslør langt der
borte i uendeligheten. Ordet er
blitt kjød og har tatt bolig blant
oss. Jesus Kristus er kommet som
en soning for dine synder. «Så
sank du i jammer ned, så dypt som
ingen vet».
Du som leser disse setninger skal
vite at med Guds fullmakt forkynner j eg for deg: Jesus Kristus
er i går og i dag den samme, ja,
til evig tid. Og jeg forkynner:
Han er såret for dine overtredelser, knust for dine misgjerninger.
Her du, den enkelte, stillet overfor
budskapet om alle dine synders
nådige forlatelse.
For din skyld opplot han ikke
sin munn da de slaktet ham. Han
led straffen i ditt sted.
Skjønner du da ikke at du synder grovt og frekt ved å trosse denne kjærlighet? Jeg roper fra din
Frelser: «Se, jeg står for døren og
banker, om noen hører min røst
og åpner døren, da vil jeg gå inn
til ham og holde nattverd med
ham, og han med meg.»
(Forts. fra forrige nr.)
om Igjen og om Igjen, fra denne
talerstol, hørt at vi trenger opplysning, opplysning og atter opplysning. Og når vi her i Danmark,
som jeg var ute for for kort tid
siden, i dag på et pleiehjem kan
møte en mann, en døv mann, som
har bodd på det pleiehjemmet i 37
år uten å ha fått besøk av noen,
da kan vi se at vi trenger å ta opp
spørsmålet om de psykisk avvikende døve og få det diskutert.
Det var også derfor vi i kongresskomiteen fort ble enige om at dette
spørsmål er så viktig, at vi gjerne
vil ha det belyst fra alle sider, for
jeg er sikker på at vi har mye å
lære av hverandre her i de nordiske
land. Jeg vil derfor rette en særlig
velkomsthilsen til de fire menn fra
Norden som har lovet å hjelpe oss
i dag til å skape litt mere klarhet
over hvordan vi best skal finne
Den tredje dag ble kongressens
møter åpnet med å lese opp telegram fra den islandske republikks
president Asgeirsson.
Fru Anneliste Harboe ledet dagens møte. Hun innledet med å si:
Det er ikke tvil om at det er dypt
alvorlige problemer vi i dag skal
tale om ved formiddagens møte.
Det er ikke lenger enn godt og vel
150 år siden man i en dansk avis
fant en liten notis, hvor en kjent
mann skrev og etterlyste en rettskaffen dansk mann som ville påta
seg den umake å lære de mennesker som var født dumme og døve
til å tale og skrive. Altså for knapt
200 år siden så man på de døve
som dumme og stumme. Vi har
kommet et godt skritt lenger frem,
men allikevel har vi i de siste dage,
286
Han døde for deg, han oppsto
for deg. Han lever for deg. La han
bli din Herre. Nå!
Gudmundur Bjørnsson, Island, overrekker
sin gave på avslutningsfesten.
veien fram i dette alvorlige spørsmål. Fru Harboe ga så ordet til
pastor Paunu, Finnland, så styrer
Gisle Johnson, Norge, rektor Bergstrøm, Sverige, som også viste fram
lysbilder fra hj emmet Mogården
ved Ørebro, og magister Dohn,
Danmark. Videre hadde dr. Remvik ved Rikshospitalets psykiatriske avd., København, som var
sterkt enig med Johnson i at det
ikke var rett å plasere de psykisk
avvikende døve på et stort hospital hvor ingen forsto dem, men
i små hjem og med leger og personale som har kjennskap til tegnspråket og således lettere kan
hj elpe. Videre hadde Age Thomsen,
Danmark, Thorbjørn Sander, Norge, ordet i denne diskusjon, hvoretter fru Harboe avsluttet møtet
med å takke innlederne og diskusjonsdeltakerne. Vi bringer på annen plass i dagens nummer styrer
Gisle Johnsons foredrag.
Ettermiddagens og kongressens
siste møte tok til kl. 14 med beretninger og eventuelt, med Fjordbøge,Danmark, som ordstyrer. Den
første som fikk ordet var fru Harboe, som leste opp beretningen for
den Nordiske Samarbeidskomites
arbeid. Så hadde sekretæren i den
nordiske tegnspråkkomite, Malte
Caspersen, ordet og redegjorde for
det arbeid som var gjort siden
1947, da komiteen ble oppnevnt,
og til i dag, da den avslutter sitt
arbeid og stoffet ligger ferdig til å
utgis i bokform. (Rapporten gjengis et annet sted i dagens nr.)
Sten Heilmann-Clausen, Danmark,
uttalte håpet om at det måtte bli
gjort fortgang i å få denne boken
ut.
Ordstyreren Fjordbøge opplyste
at fru Harboe ville lese opp noen
resolusjoner, men først ønsket man
å spørre forsamlingen om man var
noenlunde fornøyd med kongressen og den måte den var ordnet på.
Man var klar over at man denne
gang hadde gått nye veier, men
hensikten var å skape en fast ramme om kongressen. Kongressens
motto var vært «Kontakt med omverdenen», og vi har sett hvordan
dette motto har gått som en rød
tråd i de forskjellige foredrag. Man
har i resolusjonene villet si, for
det første at landsforbundene
gjerne vil ha kontakt utad. Men
som sagt ville man gj erne høre representantenes mening.
Kai Hansen, Danmark: Jeg vil
gjerne foreslå at man ved framtidige kongresser utarbeider hva hver
enkelt foredragsholder tenker å si,
slik at vi under ko gressen lettere
kan si vår egen personlige mening
om de forskjellige problemer. Derved vil man spare mye tid.
Finn Johansen, Norge: Vi har
nå sett hvordan denne kongressen
er blitt avviklet. Det har vært
mye godt. Innledningsforedragene
har vært innholdsrike og gode.Kongressen har vært holdt på omtrent samme måte som verdenskongressene. La oss holde fast på
den linjen. Dog skulle der ikke
være så lange innledningsforedrag.
Kort dem av, og la oss få mere diskusj on, litt mindre fest og litt mere
arbeid. Ellers må jeg si at kongressen her har vært god.
Fru Harboe: Jeg forstår utmerket godt de to innlegg, som har
vært her i diskusjonen, vi har drøftet det samme spørsmål i samarbeidskomiteen, men vi ble enige
om denne gang å prøve å la foredragene bli tolket med tegn helt ut.
Vi var klar over at språklige vansker kunne gjøre seg gjeldene, men
ville gjerne at det store arbeid de
forskj ellige innledningsforedragsholdere hadde gjort, skulle bli
spredt til alle. Men vi skal huske
dette, når vi arrangerer neste kongress.
Resolusjoner: Fru Harboe uttalte: Vi vil gj erne i resolusj onen si
at vi vil ha kontakt utad, men også
landsforbundene selv etter denne
kongress må være klar over at forbundene selv har ansvar, som man
selv gjerne vil ta opp til ny og frisk
overveielse i de forskj ellige forbund.
Den første resolusjon dreier seg
om forbundene selv, og der står:
Den IX. Nordiske Døvekongress
1960 ber de nordiske døveforbund
å være oppmerksom på betydningen av å være representert på
døvelærer-, døveprest- og døvekonsulentmøter og andre sammenkomster hvor spørsmål av felles
interesse blir berørt. Derved vil
der bli bedre muligheter til å følge
med i utviklingen og øve innflytelse på den. Dette ble vedtatt.
Den neste resolusjon dreiet seg
om kontakt u tad og lyder slik:
Den IX. Nordiske Døvekongress
1960 i København har besluttet å
henstille til myndighetene at tegnspråk må bli benyttet ved de
øverste klasser i undervisningen
på døveskolene, og at de døve får
anledning til å gjøre sin innflytelse
gjeldende i råd og komiteer som
behandler deres problemer. Resolusjonen ble enstemmig vedtatt.
Den siste resolusjon som ble vedtatt, var denne:
Under den IX. Nordiske Døvekongress i København 1960 har
man konstatert at mulighetene
som gis psykisk avvikende døve,
både voksne og barn, ennå later
meget tilbake, ikke minst i Finnland og Danmark. Man vil derfor
henstille til myndighetene å ha
oppmerksomheten henvendt på
dette alvorlige problem.
Til slutt ble ordet gitt til kongressens president, herr Ole M.
Plum, som i sin avslutningstale sa:
Når j eg skal slutte kongressen
og forhandlingene for denne gang,
er det på sin plass å stanse opp og se
tilbake på de 4 dager som vi har
vært sammen her. For første gang
var kongressen arrangert på en ny
måte, med faste diskusjonsinnlegg
og faste deltakere i diskusjonen.
J eg tror det er den vei vi skal gå i
framtiden, det viser erfaringen. I
Den lille grønlenderinnen var et populært
innslag på kongressen. Her er hun knipset
mellom fru Samuelsen fra Stavanger og Elinor Halvorsenfra Oslo.
enkelte tilfelle må det være mere
tid til diskusjon, slik at representantene kan få sagt sin mening.
Det så vi under skoleproblemene,
hvor vi hadde den glede å se døvelærerne som tilhørere, men alt for
få fikk anledning til å komme opp
og tale. Det er meg også en glede å
konstatere at alle representanters
innlegg bar preg av stort forarbeid
og innsikt i de forskj ellige problemer, og vi må fortsette på den vei.
Vi må innby eksperter på de forskjellige områder, be dem komme
her og opplyse oss om problemene.
Det vil hjelpe oss til en god løsning
av de problemer vi arbeider med.
Gledelig er det også at vi har fått
en så stor og vakker presseomtale.
Både radio og fjernsyn har brakt
utsendelse av våre møter. Det vil
bidra til en god opplysning om våre
problemer og en bedre forståelse
både hos myndighetene og det
brede lag av folket, slik at vi kan
komme i bedre kontakt med omverdenen. Jeg takker alle som har
vært medvirkende til at kongressen har fått et så heldig forløp. En
takk til generalsekretær Fjordbøge for det strålende arbeid han
har nedlagt under kongressen og
ved dens forarbeid, og som har en
stor del av æren for den gode avvikling av kongressen. Vi sees igjen
i aften, men før vi bryter opp, vil
jeg gjerne be hver enkelt om å ta
med en liten hilsen hj em fra København hvor vi nå i 4 dager har
hatt døvekongress. Neste kongress
er vedtatt å holdes i Sverige, og
jeg vil be formannen i Sveriges
Dovas Riksforbund, herr Lars
Kruth, å komme hit opp. Den neste
kongress i Sverige skal ha det nye
kongressbanner. Det skal være et
symbol, som vi atter skal se igjen
på svensk grunn. Jeg håper og tror
at Sverige vil ordne neste kongress
på beste måte. Jeg overrekker
kongressbanneret med de beste
ønsker for den neste kongress.
Lars Kruth: Etter å ha vært
med på denne velordnede kongress, hvor vi har fått se og lære
mye, er det med stor glede at
Sverige tar imot arrangementet av
neste kongress, og jeg ber på
Sveriges døves vegne, på Riksførbundets vegne, dere alle hjertelig
velkommen til Sverige i 1965.
Dermed var kongressen i København 1960 gått over i historien,
og vi må si at det var en meget
utbytterik kongress som ga gode
løfter for løsningen av de døves
problemer i framtiden.
287
Sunnmøre Meieri
ALESUND
Paul Hetland
Skal turen ble vellykket må utstyret være godt.
God tur!
Alltid til din tjeneste
SYKKEL & SPORT - SANDNES
I Misvær
Ysteri
MISVÆR
Fotograf Ludwigsen
Telefon 1031 - LARVIK
ALT I FOTO
Vogt &. Holst
Halla Meieri
ULEFOSS
Kvernelands Fabrikk Afs
KVERNALAND
L andbruksmaskiner og redskaper
Skipsmeglere
MOSS - Telefon 1047 - 1547 - 3681
Privat 1554 - 3413 - 2828
AfS AUTO
ASKIM
Christie & Opsahl A.s
Sivilingeniører
Livs- og Pensjonsforsikring AlS
Entreprenørforretninger
MOLDE
Jern og Stål
L. Haak & Co. A.s
Tlf. 67 31 80
TEISEN, BRYN
Benklær
Underkjoler
Nattkjoler
Bysteholdere
Hofteholdere
Bluser
A. Stokstad & Co.
Rådhusgaten 30 B -
OSLO
Forbundsformann Ohna fylte år på selve
avslutningsbanketten, og her gratuleres han
av sine bysbarn Ingeborg og Mossa.
Kongressen danser
Så sto da bare avslutningsfesten
igjen av kongressens obligatoriske
arrangements, og denne hle holdt i
Studentforeningens lokaler under
stor deltakelse.
Ole Plum ønsket velkommen og
opplyste at alle talere måtte melde
seg til toastmasteren, forstander
Asger Holm, som også kom med
det gode håp at det ikke måtte
melde seg for mange talere. Det
er nemlig ikke noe moro å spise
kald mat, sa Holm.
Menyen var smørgås, hamburgerrygg m/grønnsaker, samt is til
dessert. Noe forsinket kom man
i gang med spisingen, men snart
var stemningen på topp. Nå var
det varslet utsendelse av T.V.program med Ole Plum som foredragsholder om kongressen, og i
den anledning var der satt opp hele
4 T.V.-apparater på langsiden av
salen. Kl. 20.30 viste Ole Plum seg
på skjermen, og på et meget fint
tegnspråk, klart og tydelig, fortalte han om den nordiske døvekongress. En brakende applaus
fra salen fulgte etter foredragets
slutt, og det talte tydelig sitt språk
om deltakernes begeistring over
tegnspråkets anvendelse i T.V.program. Det er etter dette ikke
tvil om at fjernsynet kan hli til
glede for de døve, men forutsetningen for dette er at de ledende
innen Kringkastingen viser vilj e til
å imøtekomme de døves ønsker om
spesialprogramposter for døve.
Det var så opptreden av klovnen Nico - han var virkelig morsom, og mange av hans påfunn og
spillopper fikk juhelen til å stå
høyt i taket. Særlig var jubelen
stor da han overrakte en ung dame
en blomst, og etterpå ilte tilbake
og stjal et kyss fra den forfjamsete
piken, som hetaling for hlomsten!!
Videre var det en tryllekunstner
som viste fine triks, og hegge de
opptredende fikk fortjent hifall
for sine kunster.
Førstemann på talerstolen var
Finnlands Rurik Pitkanen, som
takket for de festlige dager under
kongressen, og overrakte en bok
til president Plum, fra de tusen
sjøers land. Så kom den islandske
representanten Gudmundur K.
Bjørnsen med en hilsen fra Sagaøya, og en bokgave. Hans tale ble
lest opp av forstander Holm. Lars
Kruth brakte svenskenes takk for
de hyggelige kongressdager, og
sa at man ville forsøke å følge i
samme spor som det som var innledet her i København. Fra Norge
hilste Eilif Ohna og uttrykte sin
og de norske døves takk for det
gode arrangement av kongressen.
Det er en ny vei som er stukket
ut, og denne linje bør man ikke
klippe over, men følge også ved de
framtidige kongresser. Kongressen har vært en opplevelse, sa han,
og med gode minner reiser man
hjem fra København.
Videre hadde forstander Peter
Knudsen ordet. Det hle også delt
ut gaver til Ole Plum og Fjordhøge for alt arbeidet som var nedlagt under forheredelsene og ved
kongressen. Likeså hle redaktør
Hugo Edenås, som seiret i konkurransen om det beste utkast til
kongressbanner, under stor jubel
overrakt en miniatyr av kongressbanneret!
Kaffen ble drukket i salongene,
og dansen gikk til langt ut i de små
timer. Klokken to natt brøt man
opp, og dermed var kongressen
1960 kun et hyggelig minne.
Red.
På utflukt til
Nord-Sjælland
Mens de fleste sto i ferd med å
pakke sine kofferter for å reise
hjem, dro ca. 100 deltakere av oss
på Nord-Sjælland-tur, som hle
arrangert av «Dantourist».
Vi startet fredag formiddag kl.
Il fra Christianborg slott i tre
fulle busser, og med en reiseleder
i hver buss. Fjordbøge, som nettopp da holdt på med opprydning
etter kongressen, ønsket oss god
tur, og så bar det avsted gjennom
byen. Første mål var Sorgenfri
slott, hvor arveprins Knud, kongressens beskytter, har sin residens.
Derfra gikk det videre til frilandsmuseet med sine karakteristiske
hondegårder fra alle deler av Danmark. For en nordmann var det
meget interessant å komme ut i
det danske landskap, som er så
ulikt Norge. Vi savnet åser og fjell,
men det er mye vakkert å se i den
danske natur, om man bare har
øynene med seg. Fra Frilandsmuseet dro vi videre til Frederiksborg slott som nå er nasjonalmuseum og gjemmer mange verdifulle kunstskatter. Nå var det
meningen vi skulle inntatt frokost
på Hellebæk Badehotell, men istedet dro vi til Hotel Frederik IV's
store kro, som ligger like ved det
vakre Fredensborg slott. Det var
en eksklusiv restaurant, og her
skulle vi innta vårt måltid. Den
store salen var vakkert pyntet.
Bordene bugnet av de herligste
retter og kelnere i sort og hvitt sto
ferdig til å oppfylle våre minste
ønsker. Den festlige middagen ble
avsluttet med et festlig arrangement ved desserten, hvor lysene i
salen ble slukket, og inn kom kelnerne i gåsegang med hver sin
iskake pyntet med tente stjerneskudd! Det morsomme arrangement ble hilst med stort bifall av
deltakerne. Den danske turistleder talte og håpet deltakerne hygget seg, hvoretter han ga ordet til
undertegnede, der på deltakernes
vegne takket for den enestående
gjestfrihet man ble møtt med.
Denne turen var den siste av
arrangementene under denne kongress, sa taleren; og vi har i
vi har tilbrakt i
disse dager
København, fått bevis for disse
nordiske døvekongressenes store
betydning. I disse dager er mange
vennskapsbånd blitt knyttet over
landegrensene, og vi har lært land
og skikker bedre å kjenne. Han
takket samtlige deltakere for samværet og rettet også en takk til
hotellet for god og festlig servering.
Man hygget seg så sammen en
stund i salongene, hvoretter man
bega seg inn i bussene for å fortsette ferden til Helsingør for å
besøke Kronborg slott, hvor
Shacespeares «Hamlet» så dagens
lys. Oppe på festningsvollen med
sine gamle kanoner hadde vi en
fin utsikt over 0resund til Sveriges
Halsingborg. I dag er Kronborg
slott militærkaserne og har sine
faste vakter på slottets skansevoll.
289
Fra Kronborg dro vi langs Øresund til «Louisana», som er et
kunstmuseum for dansk kunst og
håndverk fra det 20. århundre.
Stedet ligger ved 0resund-kysten
og er et antall bygninger i stål,
betong og glass. Her er utstilt
kunstens nyeste nytt, og stedet
har foruten kafeteria og konsertsal
også barneparkering, hvor barna
kan få tumle med farger og leire,
og selv skape noe, mens foreldrene
går rundt og ser på kunst. Her på
«Louisana» drakk vi kaffe og studerte de mange moderne kunstverker. Så gikk turen videre over
Rungsted, Klampenborg og til
København, og presis kl. 18 stan·
set vi opp utenfor Christianborg
slott. Jeg tok så farvel med mine
venner på turen og dl'o tilbake til
Hotell Solbakken for å hente min
kuffert - for om kvelden var jeg
buden til min gode venn Hilmer
Petersens familie i bursdagsselskap og skulle overnatte hos ham
til neste dag, da min avreise skulle
finne sted.
Lørdag formiddag var avsatt
til et besøk på «Døve pigers vaskeri», men det skal jeg fortelle om
i neste nummer.
Red.
ÆRESBEVIS INGER
TIL OLAF HASSEL
I forbindelse med astronomen
Olaf Hassels erindringer som vi
gjenga torsdag med Forskningsnytt som kilde, kan vi også opplyse at Hassel har mottatt tre
store utmerkelser for sine oppdagelser på stjernehimmelen. Den
første fikk han av Videnskapsakademiet etterat han i 1939 hadde
oppdaget Hassel Komet. Det var
en pris på 2500 kroner, den annen
og tredje så sent som i år etter
oppdagelsen av Nova Hassel, eller
Nova Herculis. Under overvær av
H. M. Kongen ble han i Viden·
skapsselskapet tildelt en pris på
kr. 2500 av Nansenfondet, og
nylig fikk han en pris på kr. 5000
fra Norges Almenvidenskapelige
forskningsråd.
Vi gratulerer vår gode venn
med utmerkelsene.
Red.
U~Gfnlll
øR PER
De psykisk avvikende døve
Foredrag av Gisle E. lohnson
Før jeg behandler mitt egentlige
emne, må jeg, ganske kort, komme
inn på spørsmålet: Hva er normal
og hva er avvikende. Tenker vi
oss om, så er det å være normal
et meget relativt begrep som varierer fra tid til tid og fra sted til
sted. Eldre mennesker kan fortelle
at sed og skikk hos ungdom i dag
er uhyre forskjellig fra det som var
vanlig fra deres egen ungdom. Det
er faktisk slik at adferd som i dag
regnes som vanlig og normal, for
et par generasjoner siden ville bli
betraktet som meget avvikende,
og slik er det også fra land til land.
Men det vi i dag skal beskjeftige
oss med er mennesker som alltid
er avvikende hvor de enn er og
hvilken tid de enn lever i. De er
utenfor samfunnet med oss andre.
De kan ikke tilpasse seg, sosialt
sett, med det samfunn de lever i.
Det er døve med miljøskader, det:
er døve som er sinnslidende eller
sinnsyke, det er døve med hjerne.
skader, og det er døve som er svakt:
begavet eller åndss:vake.
Blant fagfolk hersker det stor
enighet om at den sjelelige skade
grunnlegges i barndommen. Med
den viten vi har i dag, kan vi med
sikkerhet si at mange sjelelige li.
deIser later til å oppstå når et
menneske er i en tvangssituasjon
som de ikke kan komme ut av og
samtidig blir stillet overfor oppgaver som de ikke har mulighet for
å løse med de midler som står til
rådighet. Dette kan naturligvis
skj e på et hvilket som helst tidspunkt i livet, men erfaringen tyder
på at det i de fleste tilfelle skjer
i den tidlige barndom.
N år vi nå tenker på de døve, så
er det et faktum at de i de viktige
årene fra de blir født til de er syvåtte år gamle, ikke har språk. De
har ingen mulighet for å komme i
kontakt med foreldre, med søsken,
lekekamerater og andre menneskeI'. De er svært ofte ensomme
mennesker. Naturligvis er det psykiske avvikelser hos alle mennes-
ULBRAHSEN A/S
Entreprenørforretning - Bodø
290
ker, men jeg tror det er en større
prosent avvikelser hos de døve på
grunn av at de ikke har språket.
De vet intet og forstår lite av det
som skjer omkring dem. Følgen er
at det blir en større mulighet for
psykiske vanskeligheter hos de
døve enn hos andre mennesker.
Jeg tror jeg kan si det slik at de
psykisk avvikende døve, er døve
som sosialt ikke kan tilpasse seg
det vanlige samfunn. Som barn
blir de kalt dumme eller uskikkelige, men de er det ikke. Og la
meg med det samme vise det ved
et par eksempler:
Det første er en gutt, vi kan
kalle ham A. Han var det første
barn som ble født i ekteskapet,
født døv. Faren var fisker og hadde
et slitsomt liv, Jllen faren var av
den typen som syntes synd på seg
selv, som aldri syntes han tjente
nok og han følte gutten' som en
byrde. Moren vet vi lite om. Det
eneste vi vet var at moren tok seg
av gutten mer enn hun gjorde med
de andre barna. Vi vet at gutten
ble av- og påkledt og matet helt
til han var 14 år gammel.
Gutten vokste opp i b<\rndomshjemmet. Han fikk yngre søsken
som alle hørte og som alle kunne
snakke, men han selv var utenfor.
Det var ingen som kunne ta seg
av ham. Han var sikkert ikke
dum, og han hadde lyst til å leke
med de andre barna, men det ble
det lite av. Han hadde lyst til å ro
og fiske som de andre barna, men
det fikk han ikke lov til. Han ble
gående alene, stadig overbeskyttet
slik at han aldri kunne leve et
gutteliv. Han mistet troen på seg
selv og tok lett til tårene. Så kom
han på skolen i rett tid, syv år
gammel. Her ble han testet. Det
viste seg at han hadde gode evner,
og han ble satt i en A-klasse. Man
skulle tro at her, sammen med
andre døve barn, skulle han kunne
finne seg selv, men skaden var
allerede skjedd. Han hadde mistet
troen på seg selv og kunne ikke
følge med i klassen. Han ble flyttet
til en B·klasse og derfra til en Cklasse. Heller ikke der fulgte han
med i undervisningen. Han satt og
så på og forsto intet. Ble han
undervist spesielt, begynte han å
gråte. Etter åtte års skolegang klarte ikke å følge med i undervismed meget dårlig resultat, kom ningen på normal måte. Stadig fikk
han til Hjemmet. for Døve. Her han raserianfall når noe gikk ham
begynte han igjen på skolen sam- i mot. Han var også vanskelig i lek
men med yngre barn, sammen med og sport. Hvis han ikke klarte å
barn som var mindre begavet enn hevde seg som bestemann, ble han
ham, men heller ikke her kunne sint og ville ikke være med. I sport
har følge med. Han hadde så liten var det typisk for ham at det var
selvtillit at han begynte å gråte i øvelser som sprint og hopp han
ved aller minste foranledning. Her var dyktig, men i øvelser som kreble han også testet, og det viste seg vet utholdenhet og tålmodighet,
at hans LQ. lå på ca. 120, altså duet han ikke. Alt han skulle gjøre,
meget godt begavet. Det eneste skulle gjøres fort, og da konsenhan kunne var å tegne og male, trerte han seg så sveden rant av
men han kunne ikke skape noe ham. Hans aggresjon tok til så
selv, alltid var det kopiering. Han hardt at man mente at han av og
hadde liten kontakt med de andre til var sinnsyk. Det var og er han
barna, bortsett fra en gutt som ikke. Verst var det kanskj e i feriene
han bandt seg til. Når vi hadde når de andre barna reiste hjem.
samtaler med barna samlet, f. eks. Han hadde ingen steder å reise.
om aftenen, var han alltid med, Noen ganger var han på skolen i
men han snakket aldri, han spurte ferien, andre ganger ble han plaaldri. De andre barna kom med sert på forskjellige gårder. Han
sine spørsmål, sine svar og sine visste jo at de andre barna reiste
meninger. Han hadde aldri noen hjem til mor og far. Han hadde
mening. Alltid var det: «Jeg vet ikke mor og far. Han var ingen
ikke, jeg forstår ikke». Han var hard gutt. Han var tvert i mot
alltid redd, og øynene var fulle bløt innvendig, men hadde et skall
av angst. Atten år gammel kunne utenpå seg av hardhet. I en samhan ved den minste ting begynne tale fortalte han at de hørende
alltid var slemme mot ham, men
å gråte. Så ble han skaffet et arbeide hvor han var meget flink, han kunne ikke forstå at han selv
men han syntes selv at han intet egget de hørende til å plage ham.
kunne. Hans arbeidsgiver Toste Han kom også til oss etter endt
ham stadig og hevet hans lønn, . skolegang, og etter en tid fikk han
men intet hjalp. Han spiste frokost også arbeide, det samme arbeide
før han gikk hjemmefra, hadde som A. A og B bodde sammen på
med seg mat på arbeide, men i et værelse. Det gikk ikke. A var
matpausen så turde han ikke spise, for unnvikende, for passiv og B
han måtte bare arbeide. Han var for aggressiv og aktiv. I arbeide
redd for å få skjenn. Og så spiste var B flink, men manglet utholhan ikke før han kom hjem klok- denhet. Og la meg si det her også:
ken fem om ettermiddagen. Vi Han kom også for sent.
pl"øver stadig å snakke med ham
om dette, og han er helt enig, men
han føyer alltid til: «Det er så
vanskelig». Han lover å prøve å Slik kunne jeg fortsette å fortelle
forandre seg, men klarer det ikke. skjebne etter skjebne av barn som
Han er helt passiv i alt. Han tør ble ødelagt i de tidlige barndomsikke være med i sport og lek, men år. Kan det gjøres noe for dem,
og hva skulle det være? På det
sitter bare og ser på~ Han kom for
første spørsmål vil jeg svare et
sent.
avgjort Ja. Det kan gjøres noe
Den andre gutten som vi kan hvis vi er tidlig nok ute. Det siste
kalle B, var den motsatte typen. spørsmål skal jeg prøve å besvare
Han var foreldreløs. Han hadde i det følgende. Jeg har i de siste
bodd i forskjellige hjem og barne- tretten år hatt den lykke å arbeide
hjem i hele sin barndom. På grunn med disse avvikende døve. Det
av at han aldri hadde følt mors- og er på Hjemmet for Døve i Andebu.
farskjærlighet og fordi fremmede Det var pastor Conrad Svendsen
barn benyttet seg av hans døvhet som begynte med det for over
til å plage ham, prøvde han å hevde seksti år siden, og hans sønn og
seg, og det gjorde han ved å spille etterfølger pastor Conrad Bonnebajass og var meget aggressiv i lek vie-Svendsen har fortsatt. Det er
med hørende barn. Han kom også de som har vært sjelen i det hele.
La meg her få skissere hvorledes
på skolen i rett tid. Det viste seg
at han hadde gode evnel", men han vi har tenkt oss å drive dette ar-
beide med de avvikende døve, og
la meg begynne med barna. .
N år de døve barna kommer på
skolen og det blir konstatert at
ett eller flere barn er sterkt avvikende, de klarer ikke å følge
med på skolen, de er vanskelige i
sin atferd, la de da komme på et
behandlingshjem. Og her sa jeg
ol"det behandlingshjem. Det skal
ikke være et internat og skole, men
Hjem og Skole. Her må det være
et fullkomment samarbeide mel·
lom hjem og skole, og det må væl"e
det vi kaller småhjemsystem. Det
beste ville være å anbringe små·
hjemmene litt fra hverandre, men
de kan også bygges sammen på
betingelse av at de er isolerte og
har hver sin inngang. I hvert hjem
må det ikke være mere enn ti barn,
det beste ville nok være åtte barn,
gutter og piker, store og små. I
spissen for hvert hjem er en «Mor»,
et menneske som har god utdannelse i barnearbeide, som er perfekt i tegnspråk, men viktigst av
alt er at hun føler seg som Mor,
hun er glad i barna. Hun må ha
nødvendig hjelp i huset til vask
Et lønnsomt kjøp!
ø
Grepa
Den nye Grepa emaljekomtyr
96 N med 3 kokeplater, stekeovn og stort varmeskap
leveres nå også med lys i
stekeovnen tor bare kr. 643,(veiledende pris).
Løs avtagbm glassdør kr. 30,-.
:Emaljert rygg I rødt, blått
eller grått med stillur kr. 55,-1.
291
og stell av mat. Dessuten skal
lærerpersonalet, barnehagelærerinner m. v. delta i tilsynet av barna.
Skolen er ikke viktigere enn hjemmet. De er helt sidestillet. Skulle
jeg sette det på spissen, ville jeg
si at hjemmet er det viktigste.
Skolen må ikke ligge for langt fra
hjemmene, vi må huske på at vi
kan få barn med Cerebral Pareser
som har vanskelig for å gå. Dessuten skal skolen være det sentrale
for samtlige hjem.
Barna kommer fra den normale
døveskole hit og blir der kortere
eller lengre tid. Det kan tenkes de
ikke blir der mer enn et halvt år,
kanskje et år, kanskje fem og kanskj e i alle år. Det spiller ingen
rolle, men når de er behandlet og
blitt normale igjen, skal de alltid
kunne komme tilbake til døveskolen. Det skal ikke virke som et
vanærende stempel på barna at de
har vært på dette behandlingshjemmet.
Hjemmet ordnes mest mulig
likt et vanlig hjem med foreldre
og søsken. Eksempelvis kan nevnes
at dette at barna skal legge seg
p å samme tid, ikke må finne sted.
De små legger seg først og følges
ved passende tid av de store. De
skal ha en hyggelig stue med gode
stoler. De store kan hjelpe litt til
å passe de små akkurat som i en
vanlig søskenflokk.
På skolen drives det undervisning. Barna skal gå på skolen slik
som normale barn går, og undervisningen skal så vidt mulig gå i
samme spor som ved de vanlige
døveskoler, men enda mer difl'erensiert. Det kan bli nødvendig
med større oppdeling av barna
alt etter deres evner og de skader
de har, slik at en stor del av tiden
blir brukt til individuell terapi.
Ikke minst viktig er det at nål"
bal"na kommer, deltar de først i en
lekegruppe med barnehagearbeide
og arbeidsterapi. Det bør føres
journal for hvert enkelt barn. Denne del av terapien bør stå under
ledelse av skolens psykolog som
her vil få full anledning til observasj on av barna.
Personalet bør bestå av, foruten
lærere med full døvelærerutdannelse, også av barnhagelærerinner
og arbeidsterapeut, psykolog og
sykegymnast. Med jevne mellomrom skal samtlige av personalet,
både fra hjem og skole, møtes til
diskusjon om axbeidet. Det må
kreves god utdannelse, men enda
viktigere er at det er gode men-
292
nesker som er glade i barna og
helst mest glade i de barn som er
usympatiske. De sympatiske barn
får allikevel nok kjærlighet.
I undervisningen benyttes tegnspråket, særlig i begynnelse, men
også senere. Det må kreves av
samtlige at de er perfekte i tegn,
både i bruk til de døve og slik at
de forstår hva barna snakker
sammen om. Etter min mening er
bruk av tegn av uvurderlig betydning ved behandling av disse
barna, og jeg har bestemt meg
i dag til å si min oppriktige mening om tegnene. Jeg mener at i
den psykoterapi man benytter
overfor disse barna, er det umulig
å unngå tegn. Tegnene er de døves
naturlige språk og skal man komme i det jeg vil kalle sjelesørgerisk
kontakt med de døve, må man
bruke tegn selv om man sitter bare
to og snakker sammen. Jeg påstår
også at det ikke ødelegger det
vanlige språket, tvert i mot, jeg
tror at hvis man bruker tegnspråket på den riktige måten, vil det
hjelpe til at språket blir rikere hos
de døve. Dertil kommer den meget betydningsfulle side av saken
at de som skal behandle barna og
undervise dem skal kunne forstå
hva de snakker om seg i mellom.
Hvor ofte har jeg ikke opplevet
at et barn, ja også voksne døve,
ikke har hatt ord for å uttrykke
sine tanker, men ved hjelp av tegn
har vi kunnet kontakte hverandre.
J eg tror at våre døveprester vil
kunne bekrefte dette. Det jeg her
har sagt om bruk av tegn, gjelder
selvfølgelig også de voksne døve
som er psykisk avvikende.
Foruten det personale som jeg
her har nevnt, må det innledes et
intimt samarbeide med barnepsykiater og nevrolog. Man må ha
anledning til å komme på en kli·
nikk hvor man kan få grundig
nevrologisk undersøkelse av barna.
Dette gjeldel" også de voksne.
Blant disse psykisk avvikende
døve barn kan også plaseres de
barn som er avvikende på annen
måte, nemlig at de er så svakt begavete at de ikke kan følge med
på normalskolen. Jeg tror ikke det
har noen betydning for noen av
partene om de er sammen, tvert
i mot, de som er godt begavet, men
avvikende på annen måte kan
væl"e til hjelp for de svakt begavete
og til hjelp for seg selv ved at de
lærer å forstå at det er noen som
har det verre enn dem selv. Noe
annet er det at døve med Cerebral
Pareser bør anbringes i eget hjem.
Dette hjem må jo bli noe mer spesialiert rent bygningsmessig sett,
men de kan jo gå på skolen sammen med de andre døve barna.
Selvfølgelig er det en del av disse
barna som aldri vil kunne bli selvstendige samfunnsborgere på grunn
svake begavelse, men de avvikende
døve som er godt begavete, vil,
hvis de kommer tidlig nok og får
riktig behandling, kunne gå ut i
livet som selvstendige samfunnsborgere og lykkelige mennesker,
Det er jeg overbevist om.
De barn som ikke kan klare seg
selv, må da gå over i åndsvakevernet, og her kommer vi inn på
litt om de åndsvake døve. De bør
jo samles i egne hjem, i ungdomsavdeling og voksenavdeling. Her
kan man finne forskjellige slags
arbeid som de kan beskj eftige3 med
og hvor de kan føle seg som mennesker. I det hele, at om de er
åndsvake, så er de mennesker likevel, det skal vi ikke glemme. De
føler glede og sorg, frihet og tvang
slik som andre mennesker føler
det. De kan læres opp i enkle arbeidsoperasjoner slik at de føler
at de gjør nytte for seg og oppriktig talt, jeg tror ofte de åndsvake
er mere trofast mot sitt arbeide
enn andre mennesker.
Når det gjelder de sinnslidende
og sinnsyke døve, tror jeg at jeg
kan si at det er et faktum at en
stor del av dem i dag er plasert på
vanlige sinnsykehus blant hørende.
Her er det ingen som kan forstå
dem. De hørende sinnsyke får sin
riktige bahandling av psykiatre
som forstår dem, men når de er
døve, er de satt utenfor. Læger og
sykepleiere kan vanskelig kon·
takte dem og det blir ingen psykiatrisk behandling. De får bare
medikamenter så de blir rolige og
sløve. Naturligvis hender det at
sinnsyke døve som er anbrakt på
vanlige sinnsykehus blir helbredet
ved den behandling de får der, men
det er altfor få. De fleste blir vel _
der all sin tid. For noen år siden
ble jeg bedt om å besøke en døv
som var erklært sinnsyk. Jeg kjente ham godt fra skoledagene. Det
var en godt begavet, ung, pen
mann. Overlegen sa at han var
farlig sinnsyk, og jeg fikk ikke lov
til å være alene med ham. Det
endte imidlertid med at han ble
flyttet til Hjemmet for Døve hvor
han har bodd siden. Han er fullt
klar over at han kan ikke bo blant
hørende mennesker, men han har
i dag sitt arbeide og tjener en god
ukelønn. Naturligvis var det noen
vanskeligheter med ham i begynnelsen, men i de siste to år har alt
vært bra. Han trives godt i dag,
har sin fulle frihet til å reise hvor
han vil og lever så menneskeverdig
som man kan vente i et slikt tilfelle. Og hemmeligheten ved det
hele? Det er ingen hemmelighet.
Den eneste behandling vi har kunnet gi ham, er å snakke med ham.
I de første årene kunne det hende
at han vekket meg midt på natten
for å snakke. Dette er det for lengst
slutt med. Han kan vel ikke regnes
som helbredet, dertil er hans mistro til de hørende for stor, men
hvem vet hva der kan skje?
Tenk om man kunne samle de
døve sinnsyke ved ett hjem. Naturligvis måtte det her være en
lukket avdeling for de aggressive
sinnsyke. Her kunne man så ha
en avdeling for de sinnslidende og
for psykopatene. Her kunne man
ha avdelinger for åndsvake og for
andre avvikende døve. Tenk så
tanken til ende. Ingen av de avvikende døve ville være isolerte
blant de hørende. De ville bli forpleiet av mennesker som forsto dem
og kanskje da, når det var så
mange sammen, kunne det under
skje at en ung psykiater som var
ferdig med sin utdannelse, igjen
ville sette seg på skolebanken og
lære om de døve, lære tegnspråket
slik at han var uavhengig av tolk.
J eg tror j eg skulle kunne garantere
at han kunne skrive en doktoravhandling som ingen kunne opponere mot.
Til de planer som foreligger i
Norge for hjelp til de avvikende
døve, hører også en avdeling for
sinnsyke og sinnslidende. Jeg tror
det er den riktige vei. Dette å plasere sinnsyke døve blant hørende,
hører ingen steder hjemme.
J eg har et sterkt inntrykk av at
det er stor interesse i våre land
for å gjøre noe for de psykisk avvikende døve. Det er nok å ta fatt
på, og det nytter.
Men la meg gjenta dette. Tegnene er av vesentlig betydning i
den psykoterapi man må gå inn
for. Uten tegnspråket kommcr man
ingen vei med de psykisk avvikende døve.
Og så er det opp til oss å arbeide
for dette. Vi som er normale, vi
som har våre tanker i orden, vi
som lever i samfunn med andre, vi
som er lykkelige.
Gisle Espolin lohnson.
Den nordiske tegnspråk-komitt'?s arbeide
RAPPORT
På den nordiske døvekongres i
Stockholm 1947 blev det vedtaget
at lade samarbejdskomiteen foranledige, at der blev nedsat en nordisk komite med det formål at udarbejde et fælles nordisk tegnsprog.
Komiteen skulle bestå af repræsentanter fra hvert af de nordiske
lande (Finland, Norge, Sverige og
Danmark).
Komiteens første møde blev afholdt i dagene 18.-22. oktober
1947 på herregården Riis i Sverige.
Det viste sig her meget vanskeligt at fin de et godt arbejdsgrundlag, og man var lige ved at opgive
sagen, men på samarbejdskomiteens initiativ blev sagen taget op
igen og tegnsprogskomiteen samledes aUer i dagene 7.-9. april
1950 i København.
Herefter har den nordiske tegnsprogskomite afholdt regelmæssige
møder: 25.-27. juli 1950 i Finland,juli 1951 i orge, påsken 1952
i SVCl'ige, 25.~29. maj 1954 i
Danmark, 3.-7. januar 1955 i
Norge og 1.-4. august 1959 i Finland.
Det var vist nok oprindelig tanken at søge at udarbejde et fuldstændigt fællesnordisk tegnsprog,
således at man bl. a. ikke længere
behøvede at bruge tolke ved de
nordiske døvekongresser.
Arbejdet i tegnsprogskomiteen
viste dog hurtigt, at så langt kunne
man ikke nå. I tegnsprogskomiteen
har man derfor koncentreret sig
om at få fællesnordiske tegn på de
områder, hvor det af hensyn til
det nordiske samarbejde måtte
anses for vigtigst.
:Man indledte med at arbejde
med tegnene indenfor foreningslivet. På dette område ville ensartede tegn være aI betydning;
ville forenkle forhandlingerne, og
man undgik misforståelser. Det
er heldigvis også lykkedes på
hele dette område at få fællesnordiske tegn. Herefter tog man
fat på ordene indenfor familielivet og derefter på andre områder,
hvor det, når de nordiske døve
mødes til kongresser, idrætsstevner og lignende, ville være godt at
have fælles tegn, f. eks. for mad
og drikkevarer, for hotelog resration, for idrætsdipliner med mer.
Under arbejdet viste det sig, at
det nordiske tegnsprog stort set
kunne opdeles i to grupper; i den
ene gruppe Finland-Sverige og i
den anden gruppe Norge-Danmark.
Der var dog også mellem de enkelte lande indenfor de to grupper
betydelige forskelIe i tegnsproget.
I tegnsprogskomiteen blev arbejdet iøvrigt tilrettelagt således,
at man gik frem efter en forud udarbejdet ordliste. Hvert lands repræsentanter - der val' som regel
to repræsentanter for hvert land viste vedkommende lands tegn for
det pågældende ord. Hvis der brugtes det samme tegn i alle fire lande,
var der naturligvis intet problem.
Men hyppigst havde Finland·Sverige et tegn og Norge-Danmark et
andet tegn. Man drøftede da, hvilket af disse tegn, der var bedst,
gav den bedste beskrivelse af den
ting (det begrep), ordet dækkede,
og man kunne som regel opnå
enighed om at vælge det således
bedste tegn som fællesnordisk tegn.
Undertiden var dog ingen af de
anvendte tegn særligt gode, og man
konstruerede et helt nyt tegn, ligesom man også fandt nye tegn for
ting og begreber, for hvilke der
ikke i forvejen var et tegn. Dette
sidste gjaldt blandt andet de i de
senere år gjorte opfindelser, f. eks.
havde man i intet af landene noget
tegn for atom og atombomber.
På visse områder måtte man
dog opgive at skabe et fællesnordisk tegn. Det var for tegn, hvor
følelser og stærke traditioner spil-
~
KJ0KKENT0V
.ståla, med
,,,,,,ilt ~
" (~1.
kobberbunn
' rt &
.
~
/
J ~':7t
KASSEROLLE
m"M~
~_·0""'''""''
l!l:~.'
MED LOKK
DEMONSTRERES HOS
Jernva reha ndlerne
293
Brødr. Glomsrød
HALDEN
Telefon 2225 - 2346
SEMENTR0R I ALLE DIMENSJONER SILOBLOKKER - BR0NNRINGER
AALESUND OG
MØRE
PRNATBANK Afs
AALESUND
Filial: Sykkylven Privatbank, Sykkylven
NO RS K
I LD FAST ST EI N
Rolfsen & Lossius
KLIPPFISK
Borgestad Fabrikker A.s
BORGESTAD p. å.
KRISTIANSUND N.
Rogaland Fiskesalgslag S.L
De sover rolig og hviler godt på
Telefon 29029
STAVANGER
SVANEMADRASSEN
Fabrikant .. J. E. EKORNES
Ikornnes pr. ALESUND
Salg kun til forhandler
ørsta Samvirkelag
Ass. landhandel
0RSTAVIK
Haugesund MeKanisKe VerKsted
H A U G ES UN D
Skipsbygging - Skipsreparasjoner
AÆ
l
lede ind. F. eks. var det umuligt
at få et fællesnordisk tegn for far
og mor.
Den nordiske tegnsprogskomite
har arbejdet fra 1947 til 1955. Herefter har et lille udvalg bestående
af to af komiteens danske repræsentanter, formanden for Danske
Døves Landsforbund hr. Ole M.
Plum og forstander A. Hohn, samt
tegnsprogskomiteens permanente
sekretær, administrator O. Malte
Caspersen (der også er fra Danmark) gennemgået beskrivelserne
af hvert enkelt af de vedtagne
tegn og rettet foreliggende fejl
eller, hvad der var det hyppigste,
forenklet beskrivelsen. En liste
over alle de vedtagne og af det
lille udvalg således gennemgåede
fællesnordiske tegn er udsendt til
døveforbundene og komitemedlemmerne i de nordiske lande. Listen omfatter godt 1.600 fællesnordiske tegn.
Resultatet af den nordiske tegnsprogkomites arbejde er således
godt 1.600 fællesnordiske tegn. Til
bedømmelse af dette arbejde kan
jeg oplyse, at bl. a. den seneste
danske
tegnsprogsordbog
(fra
1926) omfatter ca. 1.400 ord.
Det er den nordiske tegnsprogkomites overbevisning, at der nu
er skabt et så stort fællesnordisk
tegnsprogsområde, at det når dette
i løbet aI nogle år er blevet indarbej det blandt de døve, vil være
af stor værdi for samkvemmet
mellem Nordens døve.
Tilbage står herefter de enkelte
landes offentliggøreJse af de vedtagne fællesnordiske tegn, da tegnsprogkomiteen såvel af tekniske
som af økonomiske grunde har
frarådet en fælles offentJiggørelse
af tegnene.
På døvekongressen i Finland
1955 har tegnsprogskomiteen fore,
slået og skal fortsat foreslå følgende fremgangsmåde: De enkelte
nordiske lande nedsætter en national tegnsprogskomite til udarb~jdelse af en national tegnsprogsordbok, der skal indeholde alle de
fællesnordiske tegn, samt de nationale tegn for de ord, hvor der
ikke er et fællesnordisk tegn.
Det vil sikkert være af værdi i
den nationale tegnsprogsordbog at
markere de fællesnordiske tegn,
f. eks. ved en stjerne.
Jeg kan oplyse, at en dansk
tegnsprogskomite efter godt 2 års
virksomhed har udarbej det forslag
til en ny dansk tegnsprogsordbog,
der foruden de ca. 1.600 fællesnOl"-
Den nordiske samarbeidskomites beretning
Samarbejdskomiteen har i den
forløbnede 5 års periode afholdt 5
møder.
Det første blev holdt umiddeIbar~ i tilslutning til kongressen i
Helsingfors, hvor den nyudnævnte
sekretær i komiteen blev præsenteret for komiteens medlemmer.
Det andet og tredie møde fandt
sted i Wiesbaden i forbindelse med
verdenskongressen for døve.
Det fjerde og femte møde er blevet holdt i dagene 6. og 7. august
1960 i København.
I Helsingfors fik samarbej dskomiteen af kongressen overgivet
forskellige sager til videre bearbejdeIse. Den ene af sagerne var
iværksættelse af en nordisk konkurrenee om et forslag til en kongresfane og det smukke resultat
ses i dag ikongressalen.
Desuden fik samarbejdskomiteen til opgave gennem de nordiske
forbund at lade udarbejde en erhvervsstatistik, for' at bedre erhvervsforholdene for de unge døve.
Samarbejdskomiteens sekretær har
i den anledning været i kontakt
med både Finland, Norge og Sverige for at få enighed om en fælles
fremgangsmåde, og i alle 3 lande
viste man stor interesse for sagen
og erklærede sig villige til samarbejde.
Norges andel i dette arbej de er
på vej til at blive færdig, man regner med i løbet af efteråret at have
afsluttet den væsentligste del af
arbejdet.
Sverige havde håbet på, at døvekonsulenterne ville hjælpe' med
undersøgelsen, men desværre så
disse sig ikke i stand til at påtage
sig denne ekstra arbejdsbyrde,
derfor har det svenske forbund forsøgt at klare opgaven alene, men
endnu er man ikke færdige.
diske tegn skal omfatte ca. 1.000
danske tegn, altså ialt ca. 2.600
tegn. Det er .tanken, at tegnene
ikke alene skal forklares gennem
en beskrivende tekst, men at der
også skal være et fotografi af de
fleste af tegnene.
København, den 2. august 1960.
På den nordiske tegnsprogskomites
vegne
O. Malte Caspersen
permanent sekretær
Finland har også måttet melde
fra p.gr.a. de store afstande og de
få folk, der er til rådighed til at
udføre arbejdet.
Resultatet er da, at Helsingforskongressens beslutning om, at der
til næste nordiske døvekongres
skal være udarbejdet en statistik
for hele norden over døves erhvervsforhold, ikke har kunnet
gennemføres. Kun Danmark har
nået at blive færdig med sin del af
al'bejdet, men her må også straks
tilføjes, at Danmark er det nordiske land, der i forhold til antallet
af døve er bedst utrustet med forsorgsfolk og har de mindste geografiske afstande.
Det er vort håb, at der vil vise
sig en udvej, således at vi tilnæste
døvekongres vil kunne fremlægge
et samlet nordisk erhvervsmateriale. Et sådant materiale vil også
kunne være til hjælp, såfremt man
skulle prøve at gennemføre Helsingforskongressens ønske om udveksling af døve arbejdere.
y derligere fik samarbej dskomiteen i Helsingfors anmodning om
at henstille til skolerne at sænke
skolearlderen fra de nuværende 7
år til 5 år; at søge kontakt med
døvelæreforbundene i den hensigt
at nedsætte en komite for at undersøge mulighedeme for begavede
unge døves fortsatte teoretiske
undervisning; og tilslut at få indbudt Helen Keller til Sverige.
Samarbejdskomiteen har udført
de fOl"skellige hverv, der er blevet
den pålagt, men noget synligt resultat af henvendelserne har ikke
været set. Helen Kellers besøg i
Skandinavienvar led i en længere
tournee og ikke foranlediget af en
inbydelse fra Norden.
Da således flere forsøg på samarbejdskomiteens virke udadtil
ikke hidtil har givet væsentligt
resultat og, da desuden samar·
bejdskomiteens arbejde. indadtil
heller ikke har været helt tilfredsstillende, har man ved komiteens
sidste møde her i København i
dagene lige før kongressen drøftet
fastere retningslinier for arbejdet
fremovel'. Desuden har man besluttet at give komiteen større
myndighed for derigennem at knytte de nordiske lande fastere sammen i arbejdet til gavn for nordens
døve.
295
Sidst skal forslaget fra Helsingfors vedrørende den fremtidige
ordning af kongressen nævnes.
Man besluttede, at alle indkomne
forslag skulle fremlægges på kongressens første dag, for derefter at
gå i udvalg og fremlægges i færdigbearbejdet stand ved kongressens slutning.
Dette forslag blev behandlet af
samarbejdskomiteen i Wiesbaden.
Man tog forslaget som en mild kririk af tidligere kongressers tilrettelæggelse. Der forentes samarbejdskomiteen i år om at gøre et forsøg
på at fornye kongressernes indhold.
Denne kongres er derfor tilrettelagt med en fast ramme m.h. t.
indholdet, og selvom det har været
et brud på tidligere tradition, håber vi, at tiden er moden til den
fornyelse, der herved er blevet
skabt.
Tegnsprogskomiteen
aflægger
selvstændig beretning ved komite
ens sekretær, administrator O.
Malthe Caspersen.
Samarbejdskomiteen består af
følgende medlemmer:
orge:
Eilif Ohna, John
Vigrestad.
Lars Kruth,
Hugo Edenås.
Finland: Rurik Pikainen,
Ragnar Th. østmann.
Danmark: Ole Munk Plum,
Orla Odde.
Annelise Harboe, komiSverige:
teens permanente sekretær.
GULLKORNET
De første skritt på visdommens
vei er sin egen dårlighet å kjenne.
Spill av tid gjør den mest bedrøvet som forstår mest.
Dante.
Mennesket har så lett for å tilbe
og dyrke det som er forbi, de forspilte muligheter. En ukjent soldat, en knekket blomst. Vi har de
levende muligheter omkring oss,
foran oss. La oss pleie og passe
dem.
Lars Oftedal.
Enten tenker kvinnen ikke, eller
hun tenker på noe annet.
Anatole France.
Så er det sagt
Noe er større enn penger lig regningen
296
nem-
Oslo Døves Smal(ilmklubb's 10 års jubileum
Ja, så er Oslo Døves Smalfilmklubbs 10 år sjubileumsfest gått
over i historien. Ved en enkel, stilfull fest i «Villa Granberg»s selskapslokale lørdag S. september var
det ca. 30 gjester, (de fleste av
klubbens medlemmer) hvorav to
innbudte, De Døves Forenings formann, Nils Vikene og fru Annie
Bisgaard, (datter av Svanes). Litt
forsinket (vennligst pass klokken
neste gang) kunne man så sette
seg til bords, da festkomiteens formann, Karin Jensen, ønsket velkommen. Hun leste så opp en prolog hun hadde skrevet for anledningen. Der ble så servert: Aspargessuppe, lammestek ml grønnsaker og krokanis, samt rødvin og
madeira.
Festkomiteens formann Karin
Jensen, som også var festens toastmaster, ga så ordet til klubbens
formann Per :Ylerlie. (Det skal bemerkes at Per fullførte sin tale
godt, til tross for at han var plaget
aven meget slem tannbetennelse,
noe en tydelig kunne se på hans
ene opphovnede kinn.) I korte
glimt fortalte han om klubbens
historie til i dag, og høstet velfortjent bifall. Ved isen (som var noe
av det beste vi hadde smakt), fikk
så viseformann Trygve Hammerborg ordet. I en humørfylt tale
roste han Ragnar Saltnes, og i særdeleshet formannen Per Merlie for
deres arbeide i årene som er gått.
I den anledning fikk formannen
overrakt, ved sekretær Karin Jensen, en nydelig tinnvase med blomster, som takk for oppofrende arbeide i de 9 år han har fungert som
formann. Dypt rørt takket Per
Merlie. At han satte stor pris på
gaven, sier seg selv.
De Døves Forenings formann,
Nils Vikene, overrakte en vakker
bukett blomster, og gratulerte
klubben med ønske om hell og
lykke i årene fremover.
Fru Bisgaard, som i sin tid hadde
vært klubbens utmerkete tolk,
takket hjertelig Marit og Per )Oierlie for innbydelsen. Hun satte stor
pris på å få komme sammen med
gamle kjente døve, men dessverre
var det så altfor lenge mellom hver
gang. Spesielt takket hun Karin
Jensen for det helt igjennom vellykkete arrangement. Hun håpet
at det ikke ville bli altfor lenge til
neste gang hun kunne få anledning
Styret i jubileumsåret. Fra venstre Ragnar Saltnes, Per Medie (formann), Tl'ygve
Hammerborg (nestform. ), Karin Jensen
(sekr. ) og Olav Vik (kasserer).
til å få komme sammen med oss
igjen. I en kvikk, humørfylt tale,
takket Saltnes for maten.
Senere på kvelden ble det servert
kaffe og all verdens lekreste hjemmebakte kaker. J an Johansen og
Karin Jensen underholdt med en
duettsang. Og til langt ut i de
små timer koste man seg sammen
og danset til musikkens smektende
toner.
Snipp, snapp, snute,
så var festen ule.
Siste:
Klubben er nå i full gang med å
ta opp film fra de døves teaterverden. Det spilles og kjøres film for
full damp i byens sentrum, på ga·
ter og cafeer. Så om ikke så lenge
har nok klubbens medlemmer og
andre, noe å glede seg til. Særlig
stor glede er det over at den yngre
garde er interessert, og at de har
talent, skal være visst. Spesielt
må nevnes vår berømte «Bryna »,
(alias BynjuH Dammen) som er et
lovende emne, for ikke å glemme
Jan Johansen, som er klubbens
teaterleder. Så vil bare dette fortsette, vil klubben gå en lykkelig
fremtid i møte.
KaJe.
Prolog
ved
Oslo Døves Smalfilmklubbs
10 års jubielum
Vær velkommen, hver en gjest
til Døves Smilfilmklubben's fest
Hygge oss j festlig lag,
la det bli en minne-dag.
lo
Tenk 10 år er nå gått,
i medgang har den glansen fått.
Litt motbør fulgte også med,
men det forlengst er svunnet ned.
Teater, film, gikk slag i slag,
kostymer, prøver, lag i lag.
Filmer kjøres, kameraet ryker
om igjen, det prøves uten nykker.
Av gamlekarer, der navn må hedres
er Trygve, Kåre, de kan ei bedres.
Med gnist og talent, som noen få,
de spilte inn filmer vi gledet oss på.
En takk til hver og en især
som var med i all slags vær.
Spilte så det var en fryd
på filmen, de ble klubbens pryd.
Fru Bisgaard var vår gode tolk
ved møter og sensurens folk.
Vi gir en ærbødig honnør,
og takker for hennes kvikke humør.
undersøkes straks fordi trumfbehandlingen er avhengig av om
spar K sitter riktig eller ikke. Her
holdt finessen og melderen fortsatte derfor med ru E og en ruter
til. øst stakk ikke, men ved å spille seg inn hos Nord og trekke en
ruter til derfra kunne ikke øst få
mere enn et stikk.
Denne måte å spillc trumfen på
sikrer Syd best mulig mot å tape
mere enn et stikk i trumffargen.
Hadde Syd spilt ru D fra hånd ville
øst fått 2 trumfstikk.
Hadde derimot sparfinessen ikke
holdt, måtte Syd spilt på å få alle
stikk i trumf. Det kan bare skje
med ruterne 2-2 og ru K hos Vest.
Da ville det vært korrekt å spille
ru D fra hånd.
Glimt fra det Nordiske mestel'skap
i bridge.
Utmerket arrangement og ledelse.
Pel' og Ragnar en takk skal ha
for alt de har gjort så bra.
Uten dem ble klubbens navn
ei brakt så trygt i sikker havn.
Et sølv-trofe så flott vi eier,
det er vår aller største seier.
At klubbens navn må fremad gå
og leve videre, det tviler vi ei på.
Karin Jensen
N
vi lø
BRIDGE
5
Av Nils Andersen.
ED 8 3
E7
E832
Kn 6 4
N
K 954
96543
10753
Vi
ø
S
Kn 2
K D Kn8 2
KlO 9 5
8
1076
D Kn 7 6 4
E K D92
Meldinger:
øst
Syd
Vest
Nord
l ru
pass
l sp
2 hj
3 kl
pass
6 ru
pass
pass
pass
Vest spilte ut hjerter som ble
stukket med esset idet Syd la spar.
Han spilte seg inn på kløver, fortsatte med spar og tok finessen med
damen. Det er viktig at sparsitsen
Det nordiske bymesterskap i
København ble en meget god turnering, om enn noe mindre spennende enn tidligere. Dette hadde
sin grunn i at Oslo denne gang var
så ubeskj eden å banke sine verste
konkurrenter allerede i de første
runder, og dermed var j o spenningsmomentet borte. Men det ble tross
dette noen hyggelige bridgedager,
hvor arrangøren København Døves
Bridgeklubb hadde lagt alt til
rette på beste måte, og dertil skaffet en turneringsleder som var helt
førsteklasses!
N å er det j o slik at i bridge går
det opp og ned, men jeg må si at
Oslos lag denne gang var uhyre
sterkt og jevnt. De tar sin oppgave
alvorlig, de karene, og da må det
jo også bringe resultater! Kampene er det skrevet om i «Tegn og
Tale» nr. 16, så jeg skal ikke komme nærmere inn på dem her. Jeg
vil bare si at det etter turneringen
ble holdt en meget hyggelig fest
med premieutdeling. Festen ble
holdt i Døveforeningens lokaler,
hvor det var ca. 50 deltakere tilstede. København Døves Bridgeklubb hadde vært så generøse å
innby samtlige spillere til festen.
Det ble holdt taler og overrakt
gaver til arrangøren, som takk for
godt arrangement, og så var det
premieutdeling, hvor vinnerne fikk
sin fortjente hyllest. Det var i det
hele tatt en verdig avslutning på
de hyggelige bridgedager. Takk,
København!
Red.
På tur til Nord-Norge
Noc jeg husker godt fra sommerferien er nok Svolvær, byen
midt i Lofotens hjerte, og en munter liten episode jeg kom ut for der.
Det smekre og elegante skipet
gikk for full speed så skumsprøyten
sto om baugen. Men så var jo
også mjs«Harald J ar1», som skipet
het, et av de flotteste skipene på
hele hurtigruta fra Bergen i sør
til Kirkenes i øst. «Harald Jarl»
representerte nyeste nytt anno
1960, og hele skipets interiør var
luksuriøst og komfortabelt og bar
preg av god smak. Tilfeldigvis var
jcg ombord, og det var riktig en
drømmereise, med vakker og vekslende natur langs hele kysten.
Det var liu av hvert å se for en
Oslo-gutt, som aldri hadde vært
særlig langt nordover før. Det var
midt i verste turistsesongen, men
moro var det lell. Reisens mål for
mitt vedkommende var Hammerfest, der jeg skulle besøke Trygve
Bjerck, en skolekamerat av meg
fra Alm skole.
Men tilbake til sjøen igjen. Vi
befant oss i Lofoten-farvannet,
litt sør for Svolvær, med Lofotens
ville og forrevne fjell som bakgrunn. Det var meget vakkert, og
fotografiapparatet mitt var flittig
i bruk. Forresten, ikke bare mitt,
men alle passasjerene sto langs
rekka og fotograferte. Apropos
passasjerer, det var folk av blandet
nasjonalitet, og det surret av forskjellige tungemål. De fleste utlendingene reiste på 1. plass, og
det var sikkert noen celebriteter
blant dem. Vi nærmet oss raskt
Svolvær, og la meg med en gang si
at når jeg tenkte på Svolvær, satte
jeg det straks i forbindelse med et
lite fiskevær og små, værbitte hus.
Men da vi stevnet inn mot Svolvær, ble jeg svært overrasket.
Dette var jo en byl To, tre model'ne
store hus og en mengde mindre
små, lune hus med gater på kryss
og tvers, det utgjorde Svolvær.
Og havna var ikke så rent liten.
To spisse fjelltopper dannet bakgrunnen. Nei, at en kan ta grundig
feil her i livet, det fikk jeg sannelig bevis for.
To timer skulle vi ligge i Svolvær, så det ville bli god anledning
til sight-seeing for de som ønsket
det. Men sight-seeing brød jeg meg
ikke om. Jeg hadde en venn i
Svolvær som jeg ville besøke,
nemlig Øyvin Listau. Etter å ha
297
Døtt~es
dag i POJ'·sgrunn
Skien-Telemark Døveforening
hadde i år lagt stort arbeid i feiringen av «Døves Dag» 1960. Man
begynte allerede 15. september med
et forberedende møte. Til dette
møte var innbudt en journalist fra
Telemark Arbeiderblad, som kom
til møtet. Formannen Thor Gisholt
holdt et kort innledningsforedrag,
og etterpå var det diskusjon. Dette
møte foranlediget en lengere artikkel i bladet for 24. september.
Det ble til møtet for feiringen
av Døves Dag 25. september sendt
ut ca. 60 innbydelser, derav til 10
off. kontorer, arbeidskontorer, sosialsjefer, kuratorer og yrkesveiledere o.l., 20 arbeidsgivere, 15
døve fra fjerntliggende steder i
Telemark, 3 foreninger, T.H.O.,
Hørselvernet, samt 10-15 andre
hørende personer. Av disse var ca.
10 spesielt innbudte til stede på
møtet om kvelden, men ingen fra
d.e off. kontorer.
Dagen ble åpnet med gudstjeneste i Vestre Porsgrunn kirke,
ved døvepres t Adolf Wetlesen, som
selv er Skiensmann og sønn av
døve foreldre:Det var derfor stor
glede blant medlemmene over å ha
Wetlesen på besøk den dagen.
Gudstjenesten ble meget godt besøkt, for hele 200 mennesker hadde
funnet veien til kirken denne dag.
Wetlesen hadde et godt innlegg i
kirken før prekenen, og det var i
det hele tatt en meget vakker åpning av «Døves Dag».
Motet om kvelden hadde samlet
meget god deltakelse, idet det var
ca. 65 personer til stede. Formannen Thor Gisholt ga en historikk
om hensikten med «Døves Dag»,
og fOl"talte liu om vår organisasjon for døve, om døveskolen,
presten osv. Han viet også en stor
del av sitt foredrag om døve i arbeidslivet.
Det var også foredrag av arbeidskonsulent Thorleif Tollefsen,
som talte om attføringsarbeid og
arbeidsmuligheter, spesielt for de
døve. Også Adolf Wetlesen had.de
et innlegg med en del supplementer til de to foregående talere. Til
slutt var det framvisning av to
filmer, hvorav den ene en gammel
stumfilm om skole og døve i arbeidslivet, og den andre en ren
underholdningsfilm.
Alt i alt var man, tross det sviktet noe på frammøtet av arbeidsgivere og sosialarbeidere, godt fornøyd med avviklingen av «Døves
Dag» i Skien-Telemark Døveforemng.
Vi gjengir her et par utklipp fra
Skiens-avisen Telemark Arbeiderblads omtale i forbindelse med
dagen:
De døve "hører"'
oppsport adressen hans, befant jeg
meg foran et stort grått murhus.
Ved siden av det lå et mindre hus.
Vel, j eg tenkte Øyvin bodde i det
store huset og banket på. Men akk,
en dame lukket opp og fortalte at
dette var nok gamlehjemmet!
J eg fikk meg en god latter. Øyvin
måtte altså bo i det lille huset ved
siden av, og det viste seg at min
beregning holdt stikk. Det var
nemlig Øyvin som lukket opp da
jeg ringte på. Det ble stor gjensynsglede, og vi pratet om gamle
da'r. Men klokka var visst ikke
riktig godvenner med oss, nei.
Den gikk så altfor fort, så det var
på tide å komme seg ombord igjen.
Etter å ha tatt farvel med øyvin gikk jeg ombord, og båten
fortsatte sin lange reise videre
nordover, mens jeg satt i salongen
og fordøyde inntrykket av Svolvær.
S. A. P.
298
ut·rolig lett
50 døve i Telemark, og sjøl om
de greier seg i det daglige liv,
har de sine mange problemer.
I Telemark er det nå over femti
døve, og mange arbeider i industrien og som håndverkere. Åndsarbeid passer ikke alltid så godt,
men jeg så gjerne at de døve fikk
arbeid i flest mulig yrker, sier formannen i Skien·Telemark Døveforening, Thor Gisholt, i en samtale med Telemark Arbeiderblad.
Selv er Gisholt ansatt ved Lik~
ningskontoret i Gjerpen, et arbeid
han hadde også før han ble døv for
to år siden.
. Det er ikke så Illange av de døve
som arbeider iSkien - i Porsgrunn
er det langt flere. Og en må kunne
si at det ennå trengs opplysning
utad fra døveforeningenes side
Thor Gisholt.
så alle skjønner at de døve i en
lang rekke yrker er i stand til å yte
en like god innsats som de hørende. Det trengs også opplysning om
hva det i virkeligheten vil si å være
døv, så de som er født døve kan
komme på en døveskole så tidlig
som mulig.
Leser av på munnen.
Gisholdt forteller at den døve
lett blir utafor på arbeidsplassen
selv om en i en viss utstrekning
kan lese av på munnen til den som
snakker. Selv synes Gisholt at de
som hører er veldig greie til å forklare. Men de som er døve skal
helst si fra med en gang at de ikke
hører noe, når de for eksempel
kommer inn i en forretning. Og
hvis de bare vet noenlunde hva
ekspeditørene snakker om, er det
lettere å forstå dem, ved å lese av
på munnen.
- Jeg synes ikke det er så rart
at folk flest kanskje kikker litt
etter døve som bruker tegn når de
snakker sammen, det kommer vel
bare av nysgjerrighet. Og kanskje
er de døve litt for redde for å bruke
tegn - det syns jeg er en feil. Den
blinde bruker hvit stokk når han
går ute, hvorfor skulle ikke da den
døve bruke tegn?
Spesielle fjernsynsprogram
- Dessverre må jeg si at mange
nok blir skuffet over fjernsynet,
hvis de har for store forhåpninger.
Det ville være fint om det kunne
sendes noen spesielle programmer
for døve, men det kan vi ikke
vente. Det ville forresten være en
løsning med tekst til bildene, slik
danskene har begynt med. Danskene arbeider også med å skaffe
de døve fjernsynsapparater for
halv eller fri lisens, og det burde
det være i Norge også, for de døve
har ikke noen glede av lydradioen.
Ønsket seg hørselen.
- Det må vel være atskillig
verre å bli blind enn døv?
- Både de blinde og de døve
mener kanskje det. Men en som
både er blind og døv, ønsker nesten alltid først og fremst å kunne
høre.
- Radioen har de døve ingen
nytte av, men hva nå med fjernsynet?
Ikke vanskelig å kjøre hil.
- Hva med bilsertifikat?
- I Skien tror jeg ikke det har
vært så vanskelig for de døve å
få sertifikat når de kan det som
kreves. Men andre steder har det
vært nødvendig med to personer i
bilen under kj øringen, og det syns
jeg el' feil. FOI' hvis både den døve
og den hørende er vanlig godt utrustede mennesker, vil den døve
i trafikken reagere fortere enn den
hørende.
En urett som vi må ha bort er
også at døve ikke kan få sertifikat
på motorsykkel over 150 ccm. slik er det over hele landet. Det er
mange døve som gjerne ville ha
en motorsykkel, og som ikke ville
få flere vanskeligheter i trafikken
enn en syklist som hører.
Feriehjemmet ferdig i høst
Dette er spørsmål som det snakkes om på døveforeningene. På
møtene i Skien -Telemark Døveforening er det ikke alltid alle medlemmene har høve til å være med,
for mange har så lang vei. Formann er Thor Gisholt, nestformann Øystein Ording, sekretær
Olav Haug, kasserer Hans Smukkestad og styremedlem Helge Larsen. På siste møte, hvor TA fikk
være med, var det blant annet
snakk om feriehjemmet som blir
ferdig i høst og skal innvies til
våren.
- Hytta ligger på Oksøya i
Eidangerfjorden, og den har kosta
oss 60 000 kroner, sier Gisholt.
Mye av arbeidet er ellers gjort på
dugnad, og vi hadde branntakst på
81000 kroner.
Storparten av det som her er
skrevet har Thor Gisholt fortalt
uten at det ble nødvendig å stille
så mange spørsmål. Men det er
nesten utrolig hvor lett de fleste
døve leser av på munnen når en
snakker. To døve prater omtrent
like lett sammen som to hørende,
men det er ikke så vanskelig for
en døv og en hørende å snakke
sammen heller.
Bjart.
En mann blir ikke nektet
kveld, i forbindelse med De Døves
Dag. Arbeidskonsulent Thorleif
Tollefsen og døveprest Adolf Wetlesen vil da hOa korte innlegg, og
det blir innledning ved formannen
i Skien -Telemark Døveforening,
Thor Gisholt.
arbeid fordi han er døv
Arbeidsgiverne i Telemark er
positive.
- Det kommer an på hvilken
jobb det dreier seg om, sier personalsjef Løkkevik ved Eidanger
Salpeterfabriker da TA spør om
bedriften tar inn døve arbeidere
på like fot med hørende. len stor
bedrift fins det naturligvis jobber
som den døve klarer like godt som
den hørende, mens andre jobber
ikke passer for døve - en kranfører er for eksempel avhengig av
å høre signaler. Men ellers er det
ikke råd å si noe generelt, bortsett
fra at en mann selvsagt ikke blir
nektet arbeid uten videre fordi han
er døv.
Telemark Arbeiderblad har spurt
en rekke andre arbeidsgivere om
de kunne tenke seg å ta inn døve,
og alle stiller seg svært velvillige det skulle nå forresten også bare
mangle - så sant det gjelder arbeid hvor det ikke er absolutt nødvendig å høre.
Alt i alt skulle det ikke være
vanskelig for den døve å finne det
rette arbeidet.
Dette faller for så vidt sammen
med en større undersøkelse som er
foretatt av pastor Bonnevie-Svendsen. På grunnlag av et spøneskjema som ble sendt rundt til en
rekke bedrifter, slo BonneyieSvendsen fast at det naturligvis
fins arbeid som hørselstapet hindrer en døv i å ta, men at det i industribedrifter er svært sjelden de
døve ikke klarer maskinene like
godt som de hørende.
N å er også yrkesskolene for døve
godt utbygd, og en statistikk som
er ført og som bygger på opplysninger av 113 elever, viser at over
90 pst. av dem er blitt helt selvhjulpne, 3,5 pst. delvis selvhjulpne,
mens 6,2 pst. må forsørges av
andre. Videre viser denne statistikken at elevene var spred(l oyer
14 yrker i skoletida og at de etter
endt skolegang var kommet inn i
29 yrker.
Dette spørsmålet om hva slags
arbeid som egner seg best for døve
vil for øvrig bli nærmere belyst
under et møte i Porsgrunn i morgen
Det tyske medisinske tidsskriftet
«Leben und Gesundheit» (Liv og
helse) skriver om nattarbeidernes
avhengighet av dagrytmen blant
annet:
«Selv om en fra gammel tid hai·
vært klar over at levende vesener
påvirkes av døgnets veksling fr~
dag til natt, har legevitenskapen
likevel først beskjeftiget seg grundig med dette problemet i de siste
tiårene og er kommet til overraskende resultater. Det ble blant
annet konstatert at leveren har
andre oppgaver om dagen enn om
natten. Det har vist seg at leveren
om natten lagrer næringsstoffer
mens den om dagen danner galle
til fordøyelsesprosessen.
Da leveren bare dannet lite eller
ikke noe galde om natten, må både
sunne og syke innta hovedmåltidet
om dagen. Da produseres nemlig
den gallen som er nødvendig for
fordøyelsen. Leveren tilpasser seg
ikke de nye forholdene, selv om en
person hal' nattarbeid flere uker i
trekk. Den. beholder sin gamle
dag!natt-rytlne.
Det følger av dette at også nattarbeiderne skal spise om dagen.
Selv,sagt skalhaJ:l ikke'iulte under
sitt arbeid om natten, men han skal
ikke spise siti egentlige hovedmåltid om natten. Han bør nøye seg
med å spise lite og lettfordøyelig
mat om natten og så innta hovedmåltidet midt på dagen. Han kan
selvsagt innta et solid morgenmåltid når han kommer hjem fra arbeide-L Har han mulighet for det,
bør han stå opp til middag og spise
middagsmat. Selv om nattarbeideren sover hele dagen, oppfører
leveren seg som om det var dag og
produserer galle.»
DET ER SAGT
Litteratur er ikke en bi-ting.
Litteraturen er det fundamentale
i livet. Tilværelsen er ikke fullstendig uten den.
Arnold Bennett.
299
I. H. Knudsen A.s
SPORTSFORRETNING Prinsensgt. 45 -
Gustaf Aspelin A.s
Stål, Jern og Byggevarer
VULKANISERING
TRONDHEIM
Postboks 553 - Telefon 30546
Trondheim
Trygve Simonsen
H. KLEIN
Aut. elektrisk installatør
Installasjoner
Reparasjoner for hus, skip og
industrielle bedrifter
BOD ø
Materiell - Utstyr - Apparater
O. Trygv.gt.
MANUFAKTUR - KONFEKSJON
TRONDHEIM
Farvehandel
Smått og Stort
R. Skagen
Engene 10 DRAMMEN
SPEe. KUNSTMALERARTIKLER
Søndregt. -
Tlf. 22837
Telefon 833147
ALT I BARNEKLÆR
----------------------;
Forretningen med det gode utvalg
RADIO-SPORT A.S
Radio og fjernsyn - sykler - vaskemaskiner
- kjøleskap - elektriske komfyrer
ALT I JAKT- og SPORTSUTSTYR
HØNEFOSS - Tlf. 1016
GULLSMED
Georg Øiesvold
BODØ
*
*
*
A.S FRED. OLSENS FLYSELSKAP
(Fred. Olsen Airtransport Ltd.)
Passasjer- og fraktfiyving
lSADA
Telefon *417270
Telex 1360
Fred Olsensgt. 2, Oslo
NAPI
Nasjonal Pappemballasje-Industri A.s
HØNEFOSS
( ';Dø"e~
IDRETTSVERDEN
Redaktør:
Thorbjørn Sander
Mannsverk 61, Bergen
\
'-~------
Friidretts-serien 1960
TRONDHEIM IGJEN pA 2. pl.
Brenden over 900 p.
Det lakker mot avslutning av
sesongen og serien. 10. oktober
er siste konkurransedag, og resultater som er oppnådd lO/lO må
altså være poststemplet senest
24/10. Mulige resultater oppnådd
etter 10. oktober regnes til serien
1961, som altså kan starte allerede
11. oktober i år. (Dette ble jo
vedtatt på forbundstinget i Stavanger i fjor.)
Men spenningen er ennå ikke
slutt. I dag kan vi melde at Trondheim igjen har passert Hamar, og
dette ser avgjørende ut, for det
ventes ikke mere fra Hamar. Og ryker serierekorden ? Bergen
mangler nå bare 63 p. til rekorden,
og Brenden har ikke løpt 10.000 m.
Bergen har scoret 131 p. og
Brenden kom heldigvis over 900 p.
i år også.
Trondheim har scoret 174 p. og
er kommet på den rette siden av
9.000-tallet, men pers. rek. blir
det ikke i år. Den er på 9.742.
Det var alt denne gang.
Stillingen pr. 1/10:
1. BERGEN
l.
2.
3.
4.
5.
6.
7.
3.
9.
10.
Il.
12.
12.
14.
15.
16.
17.
18.
19.
19.
Reidar Brenden 1500 m 3.59.8 .. 907
Reidar Brenden 3000 m 8.42.0 . 875
Reidar Brenden 5000 m 15.03.2 349
Reidar Brenden 3000 m h. 9.33.4 331
Reidar Brenden 300 m 1.59.4
712
Kjell Fiskergård h. ult. 1.48
704
Kjell Fiskergård L ult. 3.02
634
Willy Johansen spyd 54.45
615
Erling Eriksen 100 m 12.0
597
Lorents Ness 400 m 53.3
594
Olav Espedal h. ult. 1.40
574
Lorents Ness 100 m 12.1
572
Harry Jegersen 100 m 12.1
572
Kjell Fiskergård tresteg 12.43 .. 569
Kjell Fiskergård lengde 6.16 .. , 552
Bj. Tømmerbakke trest. 12.27 .. 549
Lorents Ness 300 m 2.06.3
537
Lorents Ness 1500 m 4.27.7
528
Arne Stenberg 100 m 12.3
525
Reidar Brenden 400 m 55.1
525
12.821
Nye: Brenden 1500 m (før
4.02.0) og 800 m (før 2.00.1) Eriksen 100 m (før 12.3).
2. TRONDHEIM
l.
2.
3.
4.
5.
6.
7.
8.
9.
10.
11.
12.
13.
l4..
15.
16.
17.
18.
19.
20.
Walter Pedersen trest. 12.96
638
Olaf Garberg høyde 1.65
605
Olaf Garberg kule 11.70
556
Olaf Garberg slegge 39.61
553
Walter Pedersen L ult. 2.80
482
Ola Sande høyde 1.51
473
Walter-Pedersen lengde 5.83 .... 4,72
Geir Jensen høyde 1.50 . . . . . . .. 464
Walter Pedersen 100 ID 12.6
461
Asbj. Kjøsnes L ult. 2.76
458
Olaf Garberg tresteg 11.41
448
Olaf Garberg diskos 32.75
441
428
Geir Jensen tl'esteg 11.23
Walter Pedersen høyde 1.45
420
Walter Pedersen 400 m 57.5
412
Olaf Garberg 100 m 12.9
404
Ingolf Rønning h. ult. 1.25
373
Bjørn Myran tresteg 10.56
355
354
Geir Jensen L ult. 2.58
Kåre Jakola lengde 5.27
351
9.14,8
Nye: Sande høyde. Walter Pedersen lengde (før 5.70) og 400 m
(før 58.0). Jakola lengde.
Utgått: Asbjørn Kjøsnes 800 m
2.16.0 (348) og Jon Pettersen 100 m
13.2 (350 p.)
3. HAMAR
l.
2.
3.
4.
5.
6.
7.
8.
9.
10.
Il.
12.
13.
14.
15.
16.
17.
18.
19.
20.
Bjørn Bekkevold 100 m 11.7
678
Johnny Olsen høyde 1.63
585
Arne Olsen 100 m 12.2
548
Per Byvold kule 11.42
533
Bjørn Bekkevold 200 m 24.7
527
Johnny Olsen h. ult. 1.35 . . . . .. 50 l
Johnny Olsen L nit. 2.80
482
Arne Olsen høyde 1.50
464
Johnny Olsen lengde 5.79
463
Johnny Olsen 100 m 12.6
461
Kåre Johansen spyd 45.94
455
Johnny Olsen kule 9.81
407
Arne Olsen 200 m 25.9. . . . . . . .. 404
Bjørn Bekkevold høyde 1.40
380
Bjørn Bekkevold 4.00 m 58.4
376
Per Byvold L ult. 2.62
374
Bjørn Bekkevold 800 m 2.15.2 . 362
Henrik Hansen L ult. 2.59 . . . .. 359
Bjørn Bekkevold lengde 5.30 ... 353
Kåre Johansen kule 3.33
302
9.019
4. STAVANGER
l.
2.
3.
4.
5.
6.
7.
8.
9.
9.
Il.
12.
13.
14.
15.
15.
Oddvar Særheim L ult. 2.94
Arnulf Pedersen L nit. 2.93 ....
Andreas Kallevig L u./t. 2.74 ..
Gabriel Rafoss kule 9.89
Endre Grytnes L ult. 2.67
Arnulf Pedersen b. u./t. 1.26
Gabriel Rafoss L u./t. 2.63
Andreas Kallevig knle 9.31
Andreas Kallevig b. ult. 1.22 ..
Endre Grytnes h. ult. 1.22
Sem Bratland kule 8.74
Sem Bratland spyd 38.05
Sem Bratland L ult. 2.40
Oddvar Særheim lengde 4.79
Gunvald Gjedrem L ult. 2.33
Bjørn J erstad lengde 4.70
578
571
446
413
404
385
380
371
340
340
330
324
266
255
238
238
17. Gnnvald Gjedrem kule 7.36 .... 236
18. Andreas Kallevig lengde 4.68 .. 234.
19. Sem Bratland lengde 4.24 ..... 153
6.502
5. OSLO
l.
2.
3.
4.
5.
6.
Ulf Pedersen høyde 1.70
656
Brynjulf Dammen spyd 53.07 .. 587
Tore Christiansen høyde 1.60 .. 555
Tore Christiansen 100 m 12.4 ... 503
Tore Christiansen 200 m 25.6. .. 434
Brynjulf Dammen diskos 29.54. 365
Sum 3.100
Nordisk S-kamp-serie
Danmark best, Norge jumbo.
Som ventet, gikk det ikke så
bra for N orge i det første «nordiske
mesterskap» for døve i 5-kamp.
H verken våre lag eller våre aktive
har vist særlig interesse, og det er
på en måte forståelig nå i spesialiseringens tidsalder. Det er bare
Bergen som har deltatt iS-kamp
her i landet i år (pluss Hamars
Kåre Johansen), og ingen var
særlig heldige. Likevel hadde vi
håpet det skulle bli bedre enn
jumboplass i nasj onskonkurransen.
Individuelt klarte Reidar Brenden seg bra med 4. plass. Det var
vel nokså overraskende at danskene skulle hevde seg så godt, og
vinne«mesterskapet», for Danmark
er jo den desidert svakeste nasjon
i fri-idrett. Men vi kan jo ønske
danskene lykke til med seieren,
som bør være til inspirasjon og
oppmuntring for dem.
Og foran neste års mesterskap
kan vi på en måte være glad, for
vi kan i alle fall ikke falle nedover. Den eneste vei går oppover,
hvis vi da ikke foretrekker å ligge
på bunnen også neste år.
1. Danmark:
Aage Andersen
Willy Pedersen
Ole Artmann
2.149 p.
2.067 «
1.974 «
6.190 p.
2. Sverige:
Weiky Vanerskar
Rune Nykvist
Per Johanson
2.331 p.
1.897 «
1.701«
5.929 p.
301
3. Finnland:
Teuvo Suutari
Olli Lehti
E. Viitakangas
1.966 p.
1.951 «
1.733 «
5.650 p.
4. Norge:
Reidar Brenden
Lorents N ess
Kjell Fiskergård
2.028 p.
1.709 «
1.658 «
5.395 p.
Lengde
Spyd
200 m
Diskos
1500 m Poeng
1. Vanerskiir, 5.89 486 47.96 492 24.8 516 34.96 494 4.48.8 343 2331
Sverige
2. Andersen, 5.81 468 39.39 345 24.2 586 29.87 373 4.44.4 377 2149
Danmark
3. Pedersen, 5.60 422 37.45 3l4. 23.5 677 24.98 266 4.42.9 388 2067
Danmark
4. Brenden
Norge
5.09 314 36.76 303 26.0 395 24.15 249 4.08.3 767 2028
5. Artmann, 6.01 515 44.38 428 26.3 368 33.12 449 5.07.6 214 1974
Danmark
6. Suutari,
Finnland
6.14 547 42.16 391 24.8 516 29.36 361 5.18.7 151 1966
7. Lehti,
Finnland
5.85 477 38.65 334 24.6 538 21.99 204 4.41.7 398 1951
8. Nykvist,
Sverige
5.42 383 27.28 161 23.8 636 19.74 159 4.25.0 558 1897
9. Viitakangas5.44 387 31.10 217 26.0 395 25.21 271 4.34.6 463 1733
Finnland
10. Ness,
Norge
5.09 314 30.51 208 24.8 516 20.42 173 4.30.8 498 1709
11. J ohanson,5.72 448 27.10 158 24.8 516 29.97 375 5.09.2 204 1701
Sverige
12. Fiskergård5.99 510 32.51 238 25.8 414 22.22 209 4.56.4 287 1658
Norge
D
~
~i~
Vellykket jubi leumsskytni ng
Oslo Døves Skytterlag, som 12.
desember kan feire 15 års jubileum,
hadde fremskutt jubileums-feiringen til 17. september. Kl. 11.00
åpnedes jubileet med premieskytning på østre Skytterlags bane,
Årvoll ved Oslo. Vi hadde innbudt
Danmarks og Sveriges døve skyttere.
Sverige hadde avholdt døvemesterskap i skytning 10. september, og de møtte med den nybakte
døvemester Stig Jacobsson og
toeren Arne Snitth. Jacobsson
måtte således finne seg i å være
favoritt. Men det skulle nok gå
annerledes.
Danmark sendte 3 skyttere, og
i alt deltok det hele 23 skyttere.
Med 4 skiver på 300 m holdet
og 6 på 100 m tok det fire og en
302
Oslo D. Sk.lag
halv time å avvikle dette stevne.
Med den lille hjelp vi hadde på
banen ble stevnet allikevel greit
avviklet.
Stevnet omfattet 5 skytninger,
2 på 100 m og 3 på 300 m. Det ble
altså gitt premie for hver øvelse,
og det var ikke noe mesterskap.
Skytterlaget skal senere i høst ha
skytning om sine jubileumsmedaljer for lagets medlemmer.
På 100 m besatte nordmennene
de første plassene, og Haukedalen
ble overlegent best sammenlagt
her. N ordmcnnene gj orde her en
meget god innsats, men ellers ble
premiene godt fordelt mellom de
tre nasjoner, og slik skal det også
være.
På 300 m knep Arne Snitth alle
3 førsteplasser. Nordmennene tok
her gode annen-plasser ved Pedersen og Haukedalen (Haukedalen fikk her kluss med diopteren
og fikk bare 63 p. i liggende) og
Danmarks Erik Hansen gjorde
også meget gode saker. Hansen er
en meget ung og lovende skytter,
som danskene venter seg meget av.
Om aftenen var det jubileumsfest i Døves Forenings lokale,
hvor det var meget god oppslutning; så festkomiteen med formannen Brynjulf Dammen hadde
hendene fulle med å få ordnet alt.
Premieutdelingen ble foretatt
av formannen i jubileumskomiteen
Johan Solbø, og skytterlagets formann, Odd Landehagen, assistert
av Olav Kristensen. Alle premievinnere fikk velfortjent applaus.
De to deltakende kvinnelige skyttere, Elisabeth Løvskeid og Oddny
Kristensen, ble overrakt hver en
oppmuntringspremie og fikk stor
applaus.
Stig Jacobsson talte og hilste fra
Sverige i en morsom og anslående
tale og overrakte jubilanten en
fin presang.
AkselOlesen hilste fra Danmark og uttalte sin glede over å ha
kunnet være med i disse skytningene og overrakte jubilanten en fin
sølvpokal. Dessuten overleverte
han på vegne av K.D.S. vandrepokalen til O.D.S., som nå skal
oppbevare pokalen til neste skytnlng.
Ola Svare hilste fra N.D.I. og
overrakte blomster til jubilanten
og uttalte sin store glede over det
utmerkede arrangement av jubileumsskytningen.
På vegne av O.D.S. overrakte
Johan Solbø stifteren av skytterlaget, Haukedalen, en stor blomsterbukett med takk for alt han
hadde gjort for laget gjennom disse
15 år.
Til slutt takket Haukedalen
alle som hadde hjulpet til med
jubileumsa.rangementene og alle
skyttere som deltok i skytningene.
En spesiell takk rettet han til de
svenske og danske skyttere for
deres deltakelse i denne jubileumsskytning. Til slutt er det bare å si
at dette ble en meget vellykket
jubileumsskytning, som laget vil
ha all ære av.
Pokalkampell mellom O.D.S.
ogK.D.S.
Samtidig med jubileumsskytningene foregikk også den årlige
skytning om vandrepokalen mellom Oslo Døves Skytterlag og
København Døves Skytteforening. Tidligere har lagene vunnet
en aksje i pokalen hver. Denne
gang vant O.D.S. sin 2. aksje i
pokalen med 543 p. mot H.D.S.
398 p. O.D.S. tok nå altså en solid
revansje for nederlaget i København i 1959.
100 m.
5 skudd kne, 5 ligg.
l. Åge Pedersen, Norge ...
2. Anders Haukedalen, N.
3. Odd Landehagen, N
4. Arne Snitth, Sv. .
5. Brynjulf Dammen, N. .
6. AkselOlesen, Danm
7. Erik B. Hansen, D
8. Johan Kilbrandt, D
9. Anker Gusfre, Norge
10. Kjell Larsen, N
11. Erik Andresen, N. .
97 p.
96«
91«
91«
89»
86«
86«
84«
84«
83«
83«
3 skudd stå, 3 kne og 4 ligg.
l. Anders Haukedalen, N.
2. Anker Gusfre, N
2. Arne Snitth, Sv. .
4. Stig Jacobsson, Sv. .
5. Åge Pedersen, N
6. Erik Andresen, N
7. Erik B. Hansen, D
8. Karl G. Bjørnsen, N. ..
9. Odd Landehagen, N
10. Sigvard Vold, N
Il. Roar Pedersen, N.
95 p.
94«
94«
91«
89«
86«
86«
85«
85«
84«
84«
300 m.
10 skudd ligg.
l. Arne Snitth, Sv. .
2. Åge Pedersen, N
3. Erik B. Hansen, D
4. Stig Jacobsson, Sv. .
5. Anker Gusfre, N
6. Erik Andresen, N. .
7. Odd Landehagen, N
8. Anders Haukedalen, N
90 p.
84 «
83 «
80 «
70 «
70 «
63 «
63 «
10 skudd kne.
l. Arne Snitth, Sverige
2. Stig Jacobsson, Sv
3. Anker Gusfre, N
4. Anders Haukedalen, N
5. Åge Pedersen, N
6. Erik B. Hansen, D
7. Sigv. Vold, N
8. Erik Andresen, N.
10 skudd stå.
l. Arne Snitth, Sv. .
2. Anders Haukedalen, N
3. Erik B. Hansen, D
4. Anker Gusfre, N
5. Åge Pedersen, N
6. Stig Jacobsson, Sv. .
7. Erik Andresen, N. .
8. Johan Kilbrandt, D
.
.
.
.
.
.
.
.
BERGEN
BRENDEN-REKORD:
Hinder 9.33.4
5/9, Drott: Reidar Brenden
startet for annen gang i 3000 m
hinderløp, og han ledet løpet fra
start til mål. Det ble kraftig forbedring av hans ukegamle rekord,
ca. 10 sek. forbedring. Det ser ut
til at han nå har fått tak på denne
øvelsen. Jeg håper at det blir flere
hinderløp i Bergen.
Kjell Fiskergård forbedr.et seg
også under stevnet, da han i tresteg nådde 12.43, etter en jevn
serie. Det var forbedring av hans
pers. rek. med 11 cm. Lorents
N ess startet på 400 m, men han
var sen i starten og hadde likesom
vanskelig for å komme i gang. Ti·
den ble 57.7 sek.
Brenden 3.59.8
18/9, Bergens-alliansen, internasj. stevne på Krohnsminde:
Reidar Brenden stilte opp på 1500
m, og han løp ganske godt. Han lå
lenge an til 2. eller 3. plass, og han
ledet også en stund, men i siste
runde fikk han vanskeligheter med
pusten, på grunn av forkjølelse, og
han kom i mål som 4. mann på
3.59.8. Han hadde altså gode sjanser til verdensrekord denne dagen,
hvis han ikke hadde vært forkjølet.
Bare 0.8 sek. svakere enn verdensrekorden ble tiden, så det var et
sterkt løp.
72«
.
.
.
.
.
.
69 p.
60 «
58 «
56 «
54 «
49 «
40 «
.
.
.
.
.
.
.
.
60 p.
57 «
54 «
53 «
47 «
44 «
36 «
32 «
Klubbmesterskapet
20/9 på Skansernyren ble de
første øvelser i klubbmesterskapet
avviklet. Dommerframmøtet var
tilfredsstillende, og det ble oppnådd en del gode resultater. Deltakelsen var bra. På 100 m lyktes
det endelig Erling Eriksen å få
bra tid, da han vant på 12.0. Før
i år hadde han bare 12.3. I de
andre øvelsene gikk det som ventet.
100 m
l. Erling Eriksen. . . . . . . .. 12.0
2. Lorents Ness
12.2
3. Harry Jegersen. . . . . . . .. 12.2
12.4
4. Kjell Fiskergård
5. Reidar Brenden. . . . . . ..
6. Reidar Jakobsen
7. Bjarne Tømmerbakke ..
l.
2.
3.
4.
800 m
Reidar Brenden
Lorents N ess
Harry Jegersen
Kjell Fiskergård
l.
2.
3.
4.
5.
6.
7.
Spyd
Willy Johansen
Svein Tømmerbakke
Magne Pedersen
Reidar Brenden
Sverre Johansen
Kjell Fiskergård
Bjarne Tømmerbakke
12.8
12.8
13.0
. 2.02.6
. 2.09.5
. 2.12.7
2.14.0
.
..
.
.
.
.
.
53.79
37.78
36.27
35.18
34.88
34.67
33.94
Brenden 800 m 1.59.4
22/9, Viking: Det val' en god del
døve som startet for å prøve å forbedre sine res. i serien, men det
hjalp ikke meget. Reidar Brenden
gledet oss med å komme under 2
min. på 800 m for første gang i år.
Tiden 1.59.4 høres fin ut. Lorents
N ess val' helt ute av slag, men han
hal' j o gjort en fin innsats i sommer. Han fikk nå bare 2.11.8. Willy Johansen forbedret endelig
sin pers. fra i fjor i diskos, med ca.
2 m. Det ble 30.35 m. Svein Tømmerbakke fikk bare døde kast.
Bj arne Tømmerbakke hoppet Il. 70
i tresteg. På 200 m løp Harry Jegersen godt. Han val' rent overlegen i svingen, men så dabbet han
noe av. Likevel vant han heatet,
tid 25.2. Kjell Fiskergård startet
i samme heat. Han tok en del inn
på Harry mot slutten, og tiden
ble 25.5, tangering av hans pers.
Hardt klubbmesterskap
23/9 fortsatte klubbmesterskapet på Skansernyren med to øvelser. I høyde nådde fire mann samme res., men Bjarne vant, da han
ikke hadde noen riv. Reidar ble
toer på pers. l·ek. I diskos val'
Willy best, og han bedret sin pers.
med 10 cm. Pers. ble det også for
Svein, Toralf og Torfinn. Toralf
økte med over 6 m!
l.
2.
3.
4.
5.
6.
Høyde:
Bjarne Tømmerbakke
Reidar Brenden. . . . . . ..
Willy Johansen
Kjell Fiskergård
Reidar Jakobsen
Toralf Ringsø
303
1.56
1.56
1.56
1.56
1.50
1.45
1.
2.
3.
4.
5.
Diskos:
Willy Johansen. . . . . .. 30.45
Svein Tømmerbakke .. 26.79
Toralf Ringsø
26.38
Einar Koppen. .. . . . . .. 25.89
Torfinn Trondsen. . . . .. 24.10
Gunnar reporter.
TRON DH EI fV1
2 KL UBBMESTERSKAP
til Walter P.
5/9, Rapp: Under dette lagseriestevne på Stadion ble ogsa
avviklet klubbmesterskap på 800
m. Her vant overraskende Walter
Pedersen, på den for ham fine
tiden 2.14.0, som er ny pers. rek.
(før 2.17.9), og foran en så bra
løper som Asbjørn Kjøsnes.
Det var 5 døve og 2 hørende som
stilte til start i heatet. Asbjørn og
nykomlingen Kåre Jakola la seg
i teten sammen med de to hørende,
mange meter bak. Asbj ørn og Kåre
løp i stor stil, særlig ble vi imponert over Kåres stil, og vi regnet
med fine tider, men begge sprakk
totalt ca. 250 m før mål, etter den
sterke åpningen. De tre andre døve
tok inn meter på meter på dem. I
siste sving var Walter oppe i ryggen på Asbjørn, og sprintet lett
fra ham. Det må opplyses at
Asbj ørn stilte opp med en skadd
fot. I likhet med Walter satte også
Ingolf og Kåre nye pers., mens
Arne fremdeles ikke har funnet seg
selv. Res.:
l. Walter Pedersen
2.l4..0
2. Asbjørn Kjøsnes
2.16.0
3. Ingolf Rønning
2.19.3
4. Arne Karlsen
2.20.1
5. Kåre Jakola. . . . . . . . . .. 2.21.6
Olaf Garberg deltok i kule og
nådde 11.28 m.
9/9, Rapp: Vi avviklet denne
dag klubbmesterskap i tresteg.
Det hadde regnet godt før stevnet,
så banen var gjennombløt. Det
ble selvfølgelig en sikker seier for
Walter.
l. Walter Pedersen
12.22
2. Olaf Garberg
11.4.1
3. Geir Jensen. . . . . . . . . .. 11.17
4. Kåre Jakola. . . . . . . . . .. 10.33
5. Ingolf Rønning
10.22
I kule støtte Olaf Garberg 11.29
m. På 100 m startet fire av våre
gutter, og deres resultater ble:
Arne Karlsen 13.5, Olaf Garberg
13,7, Ingolf Rønning og Ola Sande
13.9.
304
15/9, Ranheim i.l.: Ola Sande
deltok i høyde, og han forbedret
sin pers. fra før i år med en cm til
1.51 m. Konkurransen tok til med
det samme han kom fram, så det
ble ikke tid til oppvarming. På
100 m fikk han tiden 13.7. Ola er
nå startklar for vår klubb.
Walter lengde 5.83
19/9, Triangelkameratene: Walter Pedersen viste ved dette stevnet at han fortsatt er i framgang,
etter at sesongen lenge så ut til å
skulle bli mislykket for ham. I den
siste tiden har han satt en rekke
pers. Han begynner vel å overvinne
vanskelighetene ved overgangen
fra skole til arbeid. - Under dårlige forhold og med store deler av
banen under vann, løp han en strålende 400 m på 57.5 sek. og vant
sitt heat. Kåre Jakola fikk også
pers., i samme heat, 62.7. Arne
Karlsen løp i neste heat, og han
startet meget godt, men de siste
150 stivnet han til. Tiden ble 61.9.
Arne har også hatt vansker med
overgangen til arbeid, og resultatene hans er ikke blitt hva vi hadde
ventet denne sesong.
I lengde ble klubbmesterskapet
avviklet. Det var begynt å mørkne,
men Walter ble som ventet klubbmester. Hans lengste hopp ble målt
til 5,83, hans heste i år, og det
holdt også til seier over de hørende.
Kåre Jakola viste lovende takter
og satte fin pers. med 5.27 m. Han
hadde et hårfint dødt hopp som
var lenger. Ingolf Rønning ble
treer med 4.96, også pers. Han
hoppet bare en gang. Geir Jensen
hadde bare døde hopp.
Oppmannen.
HAMAR
Bekkevold 100 m 11.7
Byvold kule 11.42
4/9, Brumunddal og Veldre I.L.:
Det var utmerkede vær- og baneforhold ved fylkesmesterskapet for
Hedmark, som ble avviklet på
Sveum med deltakere fra hele
fylket. Og tre mann fra HamarDøve klarte å plasere seg fint, med
resultater som viser at guttene er i
sterk framgang.
Bjørn Bekkevold, som er junior,
deltok i finalen på 100 m. Et foto
fra starten viser at Bjørn var se·
nest, men han kj empet godt., og
selv om han ble sistemann i feltet,
altså nr. 6, fikk han den utmerkede
tiden 11.7, som er forbedring av
hans pers. rek. fra 1958 med hele
3/10 sek., og selvfølgelig er det ny
klubbrekord. Den gamle var på
12.2 og innehaddes av Arne Olsen
og Bjørn i fellesskap. Det er bare
norgesrekordholderen Arnulf Pe·
deresen som har bedre juniortid
på 100 m her i landet, oppnådd for
8 år siden.
Per Byvold skaffet oss en nesten like gledelig overraskelse som
Bjørn, da han forbedret seg kraftig
i kulestøt, til fine 11.42 m. Hans
tidligere pers. rek. og klubbrekord
var på 10.85,og hans resultat denne
dagen, som ga 4. plass, var 1.10
m lenger enn Per kastet i landskampen mot Danmark. Resultatet er dessuten 5 cm lenger enn
vår gamle landslagskj empe Knut
Smedsgårds tidligere norske rekord.
I spydkast viste Kåre Johansen
at han stadig er stø på 45 m, og
en vakker dag blir det sikkert et
nytt puff framover. Han fikk notert 45.17 m denne dagen, som
ga 4. plass.
SVERIGE
Noen resultater fra det svenske
DM i fri-idrett, som ble avviklet i
Malmø under bra forhold.
Seniors: 100 m Jan Karlsson
12.3. 400 m Rune Nykvist 54.0.
4 x 100 m Trollhattan 47.5. 1500 m
Rune Nykvist 4.31.3. Høyde Leif
Strang 1.60. Diskos Ingemar Johansson 35.37. Lengde Leif Striing
5.68. Spyd Weiky Vanerskar 48.93.
200 m Uldis Ozolins 24.5. 800 m
Rune Nykvist 2.07.2. Stav Leif
Striing 3.23. Kule Robert Øhman
11.78. 5000 m Jan Åke Ekholm
17.35.4. Tresteg Ingemar J ohansson 12.53. 1000 m stafett Stockholm 2.11.9.
Juniors: 400 m Uldis Ozolins
53.5. Kule Weiky Vanerskar 11.72.
Høyde Sven Andersson 1.56. Diskos Weiky Vanerskar 33.19.100 m
Uldis Ozolins 12.1. Lengde Weiky
Vanerskar 5.91. Spyd Ingemar
Berg 45.72. 1500 m Sven Hogvag
4.32.0.
Bjørn Dick Andersen
AUT. RØRLEGGERMESTER
E. N. Hylland
Siv. ing. M.N.I.F. og M.T.K.F.
Bygnings-teknisk konsulent
Fr. Nansens plass 6 - OSLO
Telefoner: 4,2 23 05 - 42 24 85
Storgaten 26, Moss, Tlf. Verksted 2498, priv. 2782
Alt til faget henhørende
Varme-Sanitær-OljefYl'ingsanlegg
Fredrikstad Monterings Co.
& Metalstøperi A.s
Telefon 1494 . 1496
FREDRIKSTAD
Det beste SKOTØY fåes i
Morten Engebretsen
Innehaver: H. Rheam·Engebretsen
Dronningensgate 28· OSLO
Telefon sentralbord 41 0220
Dekker all skadeforsikring
Agent for:
FORSIKRINGS·AKTIESELSKABET NORDEN
Fredrikstad Automobil4orretning
Valkyrien Skomag2.sin
Autorisert FORD fOl'handler
Reservedeler engros - en detalj
Sentralbord 1260
Valkyrie plass . OSLO
Tlf. 463464
Brødrene Sundt
Verktøimaskinfabrik AlS
OSLO
Spesialitet: Dreiebenker
4
TANDBERGS ~
• PATENTKONTOR il
,
Karl Johansgt. 13. Oslo. TI/. 336170 . ,
, PATENTER· VAREMERKER· MONSTER
Harald Lyche & CO.
DRAMMEN -
Telefon 83 79 70
Boktrykkeri. Offsettrykkeri
Rotasjonstrykkeri . Bokbinderi
Posefahrikk - Bokforlag • Musikkforlag
P. O. Box 616
OSLO
**
Eksportører av norske produkter
til oversjøiske markeder.
Tilbud ønskes.
FAREX
KAY L1NDE.GAARD & CO.
Plihrieo høyildfast murverk
Smooth-on jernsementer
Saniterm avfallsovner
Gir stueplantene nytt liv
Spør nærmeste bransjeforretning
Fabrikk: Olav Fahre. Chr. Kroghsgt. 28. Oslo. Tlf. 42 0432
Telefon 423392 -
Oslo
KOPpe!l7 Sverre,
41f,
Bergen.
~løenbakken
Waldemar Janssen & Sønn A.s
o. Tr.
gt. 12 -
Trondheim
PAPIRHANDEL. EN GROS, EN DETAIL
Spesialforretning i kontorutstyl"
Sverre Ditlev Simonsen & Co.
SKIPSREDERI
OSLO
Carlsens Elektriske Forretning
Borgund Sparebank
Elektriske installasjoner og
reparasjoner· Radio
Telefon 61 194 - Privat 61 604
SANDNES
ÅLESUND
Egen formue 1/1 - 60 kr. 2.000.000.Forvaltningskapital
kr. 60.000.000.-
KW'A:ANER
Herlof Andersens Rederi A.s
MYREN
Kristiansand S.
-rMUNE
Alle mennesker i alle aldre trenger melk i den daglige
kost. Melken inneholder de næringsemner som kroppen
trenger gjennom alle leveår.
DRIKK MELK -
«det er helse i hver dråpe».
Østlandets
~Iell{esentI'al
Samarbeidsorgan
(or meieriene og melkeprodusentene
på Østlandet
Døves Trykkeri A.s • Bergen
d