år 1954 - Allslekt.org

r.2.-
o
SKE DØVE
LA OSF R UNO
STI FTET 18. MAI 1918
er ell . amru nsluLning a de ooves egne
foreninger O~ er hele land lo Di e fOIeningenc Ilar nesten bal'c dnve medlemmer,
,om, ål cl sleder _in forcJlingt'J og JI"J S
unueraYdelinger elv.
ll' 'kull
Il tro
måtte støte på n<:ermc;;l uoverkommeI.i e
vanskelighe1er, ID li ikke desto mindre r
foreningsvirksorniteteu så bloms b'encl e, og
har kapl sa mange 'lråleude resullaler, at
de 'om kjellJler liu til d l lIvilkårI.ig bI.ir
gr Il t av beundring. D elø s foreniug~­
viT ombot spiller en dominerende rolle for
den 0\ ervciend del av de do 1", og med·
lemmene omfal1 r -in' foreninger mell n
kjærlighet SOm !'ikkert kan innJ'egistmres
-om noe flær ene Lående. I foreningsarbeid t får de (love utlø_Ding for sin irketran rt •
D r s organi~lUjouer uLgjOT et I.ite samfunn i ~amfnlln L. g bal'e i le rlovcs f'gnc
organi~a8jon r føl r de He, le dov il g helt
hj m1lJ . Der er ikke der s manglende hør,el ay noen om hf'lsl b tydning - del'
merker de ikke at de mangl r en eller
iklig au. _~år ..le cl ve kommer ~ammen
i sine e~e fUTl~niTlg r, > det dlm om de
pJu1 selig har Hlle sauser i hehold. Da [olt'f
Ile tlel !'i m om det net1 0Pi' 1'1' de ~(}1l1 er
«ved lriue fulle fem». For flere tu. 11 t1ln-e
i v~ht land ~piller derfor våre doyeorgani'a"j nl'r I'TI 1'011(' ;,:um knapt nc>k kalL tlVf'r'Vludere6. D
)' blitt kllllmfuktore1'.
Den Id81e av vål'e dovcfurenil.lger feirct
ifjnr 75 år:1 j ubilpLUll. Det var D Dln-j' .
FOT ning i O~lll. I 1955 cr Id Bergell~ "\'CCOTenin'~ LlU' til li kunne se tilbake pa 75
år. be tåen. - Da ti Il fOl'~le cio 'cforenllJlY
yar blifl el, LI, clet fal'L i akC]]. nart
fanles der foreninger i alle stØ'IT hy r og
l('ttere b folket I t1i__ lrikll'T, M u de m..inclre
for nina I l ' hu ;;el ~agt måttet arheide
ullder vallSkclige forhold. Flukten ti'a I nrl-·
bygclen o~. måhyen har vært Dleg t følelig_
De an r He '~e 11ar algtå bo ette e~ i de
stnne bene fralufor en ofte Tent unlhold -
lig følelse av ensomhet ug lllan..,el på omgaug med kjebuef Uer. I clel1e l'ilfell må
Il kunne si at «f1uklen fra land 'bygden»
har vært av det gocle. I {le storre foreningene cr det III pr llet underavdelinger
for ielr tt. sjaU, bridge m. m. Forening ne
har P' tall 'eg oppgaver !lom å hygge ferie·
Lj m og '.l'0rLshyl ter. Man har bililiot 'ker,
der holdes foredrag, møter i de forskjellige
a\'delinO'er, feslCl', LIer arrallg r s studiei.r.k1er o v., OSY. Det er vd ruilde t talt
lelt forståeI.ig at doveforeningcTJe betyr
uanuelig meg t fOT de doy~, fø1'~t og fremst
mental. Gj eDJlOm clerUic (Jrgan.i~ai'j onen
bar de uo e ogsu fall anlednm~ til å l..'.Jnlle
varela ..Jnc inll"l'e, er overfor mynciighetene
i langt -tone ut trekning JUl tidligere.
Som døveskolehestyrer P. Ande1'son, CD av
cle fii Iwrnne ,On! kjl'JlU l' de dø -e og tIere.
rgani··a.jon.-d.rk.ornh t me et gl)dt, uttr}kkcr det i sin prolog ved. 75 ars juhileel
i De Døve Forening i O~lo:
For nina 'ih"t hllr Lært de dm'e
at vi. som menne. ker er. må proL'f'
rl bli delaktig i det tl; kallH
lr u l t IL r ve r ti i e r.- En menl1esh'palr71!r
har gitt bptrisel. Vi !mn idag
stolt pel..-e pd hl'fll'llan Tt'l'p.1.:iirene
i di 'se l1opuogs)'tti årene
har brdr..L seg - ja, rent overlag . . , •
I 1918 fant man tidl"r1 u'\oflf'u tiL fl sUfle
orske Dove,. Luod... fuJ'buml. 2 ··r tler
begyulo forouncleL ei ul,gi :ilt {'get lrgan,
r .. gn og 'raJe. D tlf" har ljå llt~ iklet ;:eg til
et 14-daglig tid~skrift på 2~24 ....id'r i
~l rt formaL. F rbund t
0ppfI'uver
ar
Ira.b. mang og :tore, men IIkvno.mlen
-lilL sef! om reg 1 bindr>ull· j ei n for
et virk I.i.. e/Iektiyl. arbci{le i den fm'ste
Iitlll. TmitllerLill ar behov l fm- ~ rbllorlet
til L de, O" smått om
Jln lom hj ul 11 j
gang for alvor. Forbund t Yil'ksomhet er
elter hyert bliLL meget omfattende. Og
mange er de oppgaver 'um er blitt løs!.
(Fort•. 3. om.l.gsside)
\..--------------------------------------
JULEAFTEN. Av ANDREAS MUNCH
2
LYS I MØRKE. Av BISKOP ALF WIIG
3
GLIMT FRA LUDWIG'VAN
BEETHOVENS LIV
...
vj OSKAR MATTHES
4
ARVEDALSLINJEN. Av JOHAN FALKBERGET
7
MELLOM BARKEN OG VEDEN
Av JOHN VIGRESTAD
10
DØVEPRESTEN FORTELLER. Av R. HAMYIER
13
JULEKNASK. . . . . . .. . . . . . . . . . . . . . . . . . ..
14 -
18
UVENTEDE JULEGJESTER. Av G. VATN...
15
PROLOG. Av PER ANDERSON
16
OPPGJØRETS TIME SLÅR.
Av GUSTAV J. GU
DERSEN
19
FORSONINGENS J U L. Sjøfortelling
21
DØVES TRYKKERI AjS ... . . . . . . . . . ..
24
KRYSSORD: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . ..
26
VÆRVARSLINGEN OG METEOROLOGENE
Av OLAF HASSEL... . ..... .. ..
27
ARBEI:DSGIVERES DOM
OVER DØVE ARBEIDERE..
29
SJAKKPROBLEMER ..... '" . ..
31
M.m.
UTGIVER:
(!lauke (f)(JJtJeJ
J2und&/-od9-WLd
Bergen
REDAKTØR:
Ulw-tb-i-ØtJL Jander
ILLUSTRASJON:
Olal- rJ2eitfut
SATS og TRYKK:
0øtJeJ utfjkkeri
CÆJ
Av A. Munch
Hører du den gamle røst
Akk, nu er du v~ksen vel,
klinge gjennom tidens brøst?
slo forlengst din tro ihjel! Det er julen, det er året,
Husker du så langt tilbake,
husker du din barndoms dage
som på høytidsvinger båret
nu tar avskjed med din lyst.
og en tidlig julekveld?
Kan vel juleaftens klokke
Fromt du sto ved nattverdbordet,
fred ennu om hjertet brede?
foldet dine spede hender,
Kan dens toner ennu lokke
sang i bønnen, hørte ordet
om det liv som julen tenne~.
deg til barnlig juleglede?
Vi som er i lenker lagt
Barnets tro og barnets jul
er en egensindig fugl av den tunge jordens makt,
vi som står i verden ute
flyver sjelden med deg over
hvor de kolde stormer t-ute
livets berge, livets vover
til din banes siste skjul.
ser kun gjennom kirkens rute
julelyset matt og svakt.
Kun i templets lyse indre
Hører fjernt kun orglets toner
vil den om ditt hode sveve,
bruse i de valgte ganger,
kun hvor uskylds stjerner tindre
fremmed' for de tendte kroner,
vil den sine vinger heve.
fremmed' for de glade sanger!
Dog, i sjelens siste bukt
slumrer håpet innelukt,
venter kun et annet rike
for å juble, for å stige
sin friske barndomsfhekt.
Aldri kan vi, aldri vil vi
denne dyre perle glemme . gjemme den ved hjertet til vi
våkner der hvor Han har hjemme.
I
Av BISKOP ALF WIIG
Luk. 2,10-14
Men vi er ikke glemt, for hva sier julen? «Forferdes ikke! For se jeg forkynner Eder en stor glede
Lys i mørket - hva er vel julen annet enn det?
som skal vederfares alt folket! Eder er i dag en
frelser født!»
Ikke bare at den betyr et lyst og festlig innslag i
årets mørkeste tid, og at alt den bringer med seg
Alt folket - også for deg og meg har Gud det
betyr avkobling for rastløse og fartsgrepne mennesvarme hjerte, også til oss .sendte han sin sønn for
ker.
at lyset igjen skulle stråle, og tryggheten, gleden
Nei, ikke bare dette, og ikke først og fremst dette,
og freden komme tilbake. I Jesus er det frelse fra
men det bud den bringer fra Gud om trygghet,
alt det som bryter livet ned. Han tilgir oss vår synd
glede og fred inne i mennesker og innenfra fra menog gir oss frimodigheten igjen og det kjærlige og
neske til menneske.
oppofrende sinn som var i ham selv.
Det er så meget i verden som slukker lys og tar
Det slår ikke feil bare vi i takknemlighet og åpenfra oss mot og tro og livsglede.
het stiller oss inn under julens budskap og tal' imot
Der sitter den blinde i sitt mørke og må føle seg
Guds tilbud. Det betyr liv på nytt og et nytt og evig
utenfor og 'ensom på mange vis. Der går også den
liv - alt det vi kan sammenfatte i ordets lys. døve i stillhetens mørke og føler det samme. ForDerfor sier Bibelen om ham: «I ham var liv og livet
resten behøver vi hverken å være blinde eller døve
var menneskenes lys». (Johs. 1,4.).
for å kjenne kulde og ensomhet og vantrivsel. Det
Enn om vi begynte med å takke for det vi allerede
er så mange resultatel' av synd utenfra og synd
har fått, med et «Ære være Gud i det høyeste!»
illnenf1'a i oss selv som slukker lys og livsmot, og
Bare det får lysstrålene til å bryte gjennom mørket
vi vakler i troen på den gode Gud, og synes vi er
inntil all Herrens herlighet kommer til å lyse om oss.
forlatt både av ham og mennesker.
La oss legge et oppriktig ønske om lys og liv i
Og ,uørket senker seg enda mere over oss. Så
våre juleønsker for hverandre, og Guds verk skal
blir vi redrle og gledesløse.
vise sin gjerning i oss og oss
ellom!
Kjære himmelske Far! I..a IDPg få se den frelse
du har send t oss alle i din julegave Jesus Kristus!
Amen.
3
Glimt fra geniet; mesteren, skjønnhetselskeren, skaperen
van
liv
Den nesten fullstendig døve
mesteren dirigerer første-framføringen av sitt stolteste skaperverk,
den niende symfoni. - Musestille,
fortrollet, henrykt lytter tilhørerne
til tonene som flyter gjennom salen. Da sangen «An die Freude»
bruser opp, da «Seid umschlungen
Millionen, einen Kuss der ganzen
.. .: ..
Welt», lyder som en gripende
fanfare om kjærlighet og menneskegodhet - da kan tilhørerne nesten
ikke styre sin begeistring. Og da de siste tonene
dør hen,l"eiser de seg alle som en, de raser, skriker,
jubler, vinker - de oppfører seg som om de skulle
være fullstendig forrykte.
"
gripes av iver etter å vise mesteren sin henrykkelse.
De springer opp på stolene, vinker og gestikulerer og nå forstår Beethoven. Over hans ansikt går en
lysning, et smil. Nå kjenner han selv gleden som
han strevde for å gi menneskene gjennom musikken.
Men Beethoven står, oppskaket av sitt eget verk,
med ryggen mot tilhørerne, taus og utmattet ved
pulpetet. Han blar i partituret - han hører ingenting av begeistringen.
GENIET OG OKSENE
I nærheten av ham står lille skjønne Karoline
Unger, som har sunget. Lynsnart oppfatter hun
situasj onen, styrter fram til ham, griper mesteren
i skuldrene, vender ham om og viser ham med
tindrende øyne publikum som jubler mot ham.
Bare et øyeblikk - så går den uhørte tragikken
opp for folket - at en mann som har skapt sådan
musikk ikke hører og derfor først må se før han
kan merke den begeistring som bruser mot ham.
Jubelen øker til en orkan, intet øye forblir tørt. Alle
Da Beethoven engang oppholdt seg på sin brors
gods nær Gneixendorf, spaserte han, som han ofte
pleide å gjøre, rundt for å ta omgivelsene i øyesyn.
Da skrek han med ett ut en melodi som hadde falt
ham inn. Han mer skrek enn sang den, samtidig
som han slo takten med hendene og trampet med
føttene. Da kom akkurat en bonde kjørende med
en plog som ble trukket av to unge okser. Disse ble
forskrekket da de fikk se den gestikulerende og
skrikende mannen i den flagrende frakken. Bonden
4
ropte til ham: «Litt roligere!» - Men Beethoven hørte det ikke og fortsatte sin besynderlige forestilling. Da skjente oksene ut til
siden, slet seg løs fra plogen og satte avsted
med halen rett til værs, piskende i luften, i
retning av fjøset. Rasende sprang bonden etter for å få tak i dem.
Man har villet bestride denne hendelsen,
men det hersker likevel ingen tvil om at den
har funnet sted. Eller, som noen har uttrykt
det: «Det er ingen grunn til å tvile på episoden - hittil har det ikke hendt at oksene
har vist respekt for noe geni.»
BEETHOVEN OG KVINNENE.
Beethoven var svært ofte, man kan nesten Sl
alltid, forelsket i en eller annen kvinne, mest i damer
av høyere stand enn han selv var, av adelen. Ingen
av dem var imidlertid storsinnet nok til å ville
overvinne stands-forskjellen for geniets skyld. Hans
store begavelse og berømmelse var ikke nok til å
oppveie hans hørselskade og alt annet enn vakre
utseende, så også de borgerlige kvinner holdt seg
borte fra ham. Han fikk engang en regelrett kurv
av Wiens hovedopera-sangen~ke, Magdalene Willmann. «Når han er så stygg og halvt tullet så»,
var hennes kommentar. Hun giftet seg senere med
en helt obskur herre.
Den store mannen ble altså værende ugift - men
han lengtet alltid i sitt innerste etter å finne en
livsledsagerske.
I mars 1809 skrev han til en venn: «Om du der i
F ...... finner en vakker kvinne, som kanskje setter
pris på min musikk, så sikre meg henne straks .......
Men hun må være vakker - jeg kan ikke elske
noe som ikke er vakkert - for ellers kan jeg jo
like godt elske meg selv.»
ETTER SLAGET VED lENA 1806
da verden fikk erfare hvilken stor hærfører Napoleon
var, brakte fiolinspilleren Krumpholz nyheten om
Napoleons seier til Beethoven. «Synd», sa Beethoven etter en stund, «synd at jeg
ikke forstår meg på strategi slik som j eg forstår
meg på tonekunsten. Jeg skulle beseiret Napoleon!»
STEN-DØV KONSERT-DIRIGENT
Den svenske dikter D. F. A. Atterbom (17901855) opplevde dirigenten Beethoven under en
konsert. Han skrev etterpå:
Beethoven har jeg sett ved en konsert i Wien.
Mannen er liten av vekst men kraftig bygd, har
dypsindige, melankolske øyne, en høy, veldig panne
og et ansikt hvori man ikke lenger kan finne spor
av livsglede. Han er nå stendøv, og hans døvhet
bidrar nok meget til at skapergleden er forsvunnet.
Dette har også medført at han helst lever i dypeste
ensomhet og sjelden sier et ord. Han lever aven
pensjon, og han skaper med rastløs iver, selvfortærende ild og flid en mengde musikalske verk.
Samtidig oppfostrer han med stor kj ærlighet og omsorg en brorsønn. Det sies - ogjeg tror det gjerneat han av gemytt og karakter er hjertelig, redelig,
uegennyttig og kraftfull.
Den konserten jeg så ham ved, dirigerte han selv.
Det ble oppført musikkstykker bare av ham selv,
bortsett fra noen mestere som han hadde tilstrekkelig kjennskap til, og som han inderlig ønsket å
«høre». Med sitt ytre øre kunne han imidlertid
ikke høre noe av den musikken han tolket, men
med sitt skarpe øye oppdaget han øyeblikkelig
den minste detalj ved andre mesteres utførelse.
Bare en eneste gang merket jeg en uhyre kort taktforvirring blant musikerne.
Beethoven merket ingenting av det som foregikk
rundt ham. Han var helt oppslukt av toner som han
ikke hørte. Han sto likesom på en isolert øy og
dirigerte de dunkle, skjønne harmoniers flukt
inn i menneskeverdenen med de merkeligstehe~
vegeiser. Han kommanderte f. eks. pianissimo på
den måten at han sakte bøyde knærne og huket seg
ned mens han strakte armene ut og ned mot gulvet.
Ved fortissimo skj øt han likesom en løssluppet
elastisk bue opp i høyden - han syntes å ha vokset
ut over sin lengde - og han slo armene langt fra
hverandre. Mellom disse ytterligheter holdt han
seg stadig i en opp/ned-svevende stilling.
A V GENIETS BREVER.
Til F. Ries. 1801.
Hvorfor skjuler De Deres nød for meg? Ingen av
mine venner får sulte, så lenge jeg har noe.
5
Til Maximilian Brentano. 6/12.182l.
Det er ånden som på denne jorden skaper de
edlere og bedre mennesker, de som ingen tid kan
utslette.
Til komponisten J. N. Hummel. Wien, 1799.
Kom ikke mer til megl De er en falsk hund, og
bøddel-lærlingen skal ta falske hunder. Beetho·ven.
Dagen etter:
Kjære venn!
Du er en ærlig kar og du hadde rett, det innser
jeg. Kom altså til meg i ettermiddag. Du finner også
Schuppanzigh hos meg, og vi vil begge omfavne og
riste deg så kraftig at du kommer til å få glede av
det. Jeg kysser deg.
Din Beethoven
NAR INSPIRASJONEN KOM
Det hendte en gang i Wien, der han, gående
på gaten, fikk en musikalsk ide som han straks
måtte skrive ned for at den ikke skulle bli glemt.
Uten videre gikk han inn i nærmeste hus. Det var
et fornemt hotell. Hotellbetjeningen så med store
øyne på mannen i den grå frakken, med de mørke,
glødende øyne og det veldige håret som befant seg
i vill uorden. Det lot ikke til at han merket dem
engang. Han kastet hatten fra seg på et lite sidebord og satte seg ned ved middagsbordet, som
nettopp var dekket på, tok en papirrull og et lite
blekkhorn opp av lommen og begynte ivrig å skrive
noter.
«Hva er det for en?» spurte kelnerne hverandre.
Men ingen av dem visste det. De kjente ikke clen
store mesteren enda.
«Gå og spør ham hva han ønsker», var det en som
foreslo, men ingen av dem hadde lyst til å tiltale
den bistert utseende fremmede. Omsider tok likevel
en av dem mot til seg, gikk bort til ham og spurte
høflig:
«Hva befaler De, min herre?»
Beethoven f6r opp som om han hadde våknet av
en drøm, så på kelneren med et forvirret uttrykk og
sa så, høylig forarget over at han var blitt forstyrret:
«Ennå ingenting, men la meg få være i ro.»
Dette sa han i en så brysk og forarget tone at
kelneren forskrekket rygget bakover og skyndsomt
fant veien tilba.ke til de andre, som benyttet anledningen til å more seg på hans bekostning med halvhøyt ytrede bemm'kninger og latter. Dette forstyrret imidlertid ikke mesteren. Han fortsatte
ivrig med sine notater, mens han trampet takten
med foten og nynnet melodiene temmelig høylytt.
Dette hadde kelnerne veldig moro av, men mes-
6
teren enste dem ikke. Han lot heller ikke til å merke
at den store matsalen etter hvert fyltes med gjester,
som også moret seg og lo av den stampende, nynnende og skrivende musikeren. Han merket ikke engang at gjestene, etter en skrallende gongong, satte
seg tilbords. Han bare trampet, nynnet og skrev.
Til alt hell ble han gjenkjent aven del gjester.
Ellers hadde han sannsynligvis på en ubehagelig
måte måttet forlate hotellet fordi han forstyrret
gjestene ved middagsbordet. Nå hvisket de til hverandre: «Det er Beethoven! La ham sitte uforstyrret,
for han komponerer nå!»
Det hj alp. De lot ham i fred og holdt seg på respektfull avstand fra ham. Og han holdt uavbrutt
på med sin komponering. Notene kom på papiret
så fort som han kunne skrive. Da bordene, etter
nærmere to timer, ble avduket, satt Beethoven som
før. Nå gikk imidlertid igjen en kelner bort til ham
og sa:
«Måltidet er slutt. Ønsker fremdeles ikke herren
å spise noe?»
Høylig forarget og vredt brast det ut av Beethoven:
«Kan man da ingensteds få være uforstyrret?»
Forbløffet trakk kelneren seg tilbake, og Beethoven trampet, nynnet og skrev av alle krefter, som
om han skulle vært hjemme hos seg selv, og ingen
våget å forstyrre ham mer. Han holdt på en god
stund til før han med ett stoppet, rullet sammen
sitt notehefte, satte korken i blekkhornet og stappet
alt i lommen. Så vinket han på kelneren, som
skyndte seg bort til ham.
«Jeg vil betale - hva skylder jeg?»
«Herregud», sa kelneren forlegen. De har ikke
noe å betale for, for De har j o ikke spist det minste!
Men kanskje jeg får servere Dem nå?»
«Merkverdig!» sa Beethoven. «Jeg er ihvertfall
mett !»
Deretter tok han avskjed med kelneren, satte
hatten på sitt uryddige hår og forlot lokalet.
«Det er da en merkelig historie», sa kelneren til
verten. «Beethoven el av tonene blitt så mett at
han trodde han hadde spist ved bordet, og han
ville på fullt alvor betale.»
(Fra tysk v/ Oskar Matthes )
,
•
Fattigdommen selger i'orbrytelsene til nedsatt pris.
En følelse som kan måles er u ten verdi.
Kjærligbeten er en uskyldig galskap, ærgjenigheten en
alvorlig dumhet.
Den som er uten karakter, er ikke et menneske, men en ting.
Jo vakrere en diamant er, dess enklere hør dens innfatning
være.
Chamfort
N år en kommer til et nedlagt arbeidsfelt, blir en
stående og lytte for om mulig å høre noen røster
fra den gang. Intet sted er det så stille som nettopp
der. «Taushetens innsegl» er satt på fortiden. Ved
forskning kan en vel lage et skyggeriss aven og annen person som hal' ligget i graven så og så lenge men når det gjelder en arbeidsmann og hans daglige liv, er det lite og intet å finne i arkivenes sandstrødde papirer. Hans saga ble det også kastet j ol"d
på. Felthener og fyl"ster som føl"te millioner i døden
og gjorde verden til et helvete, er det skrevet titusener bind om - det l"iktige ville væl"e å begl"ave
minnet om dem i deres skj ensel. Vi har ikke behov
for andre biografier enn over dem som har tjent
livet.
Arvedalslinjen fra Rugeidalen stasjon opp til
Kongens gruve, er et forlatt arbeidsfelt. Røros Verk
bygget banen i sin store kisperiode i 1886 og brukte
den til tl"an~portbane inntil den ble avløst aven
taugbane. Kongens gruve var en liten bergstad på
fjellet, jernbanetog hver dag, en rekke funksjonærog familieboliger, en kort tid også folkeskole der
oppe, eget poståpneri, buelamper ovel" alt, et mylder
av hester og folk, utsalgssteder for matvarer, spiseforretninger, alt en kan tenke seg i et arbeidende
samfunn i den tiden. Nå står bare noen tomme hus
tilbake. En vaktmann (Kornelius Skancke) går sine
daglige nmder i ensomheten. Han minnes hendelser
i en mannsalder mellom husveggene der, men siel"
så lite om det han har sett og opplevd i et langt liv.
Al"vedalslinjen ble vesentlig bygget av anleggsarbeidere langveis fra. Bergmennene holdt seg til
gruva. J ord- og stenskjæringene fikk navn av akkordbasene, Grønlund, Hov, Skov, Hågensen, Torp,
Jensvold, det er bare noen få av dem. Det var 10
timers arbeidsdag, spade, hakke, spett, trillbåre utgjorde de vesentlige redskaper, et blodslit ingen vet
om lengel", det ble ymse lønninger, de hardeste og
sterkeste karer klarte vel «3 kroners pc ning» pr.
dagsvel"k. Arvedalslinjen er 9 km lang, på hver
20. telefonstolpe sto et kilometerskilt, pent malte
tall som mangen berse i vondvær og smellkalle stanset kroppsfrossen opp for og stirret på - og gruet
seg for resten av veien opp til Kongens. Arbeiderne
fra andre steder var for det meste dårlig kledd,
brukte hatt, våtter ikke tale om, og bare «springsko» på føttene. I den habitten kunne l km bli
lengre enn en mil. Imidlertid hadde de gått over
mange fjell før og blitt herdede vandringsmenn.
Akkordformannen Hågensen - en eldre rallal" og
hjemstavnsløs - sa til kameratene sine: «Vi lyt
klemme på, skal vi få 96» (96 prosenL sprit). Han
hadde slitt og strevd syndsa lig IJeie livet, ene og
alene for å tilfredsstille sin alkoholtørst. Hågensen
brukte sin egen reknemåte : «93 - 94 - 95 - sprit
- 97 - 98 - 99 -100». Det siste tallet var l krone.
For 3 kroner fikk han en lite
ske «96» oppsendt
fra Trondheim. Han brydde seg' e om annen kost
enn «fullvektig rulltobakk», stomp og amerikansk
flesk, kaffe slik det falt seg, knoget og svettet dag
ut og dag inn for sin kjære «96» og gledet seg stort
ved livet. Hågensen hørte til dem som åtte bare
«en sjel og en skjorte». En s ' og godslig kar.
Akkorden målte han opp med en stav og reknet ut
fortjenesten i hodet - så dum var han ikke, der han
sto inderlig tilfreds og «multja på e skrå».
Hele vinteren var det en eneste, opp til 7 m høy
snøskjæring fra Rugeidalen st. (da Tyvold) til Kon-
7
gens gruve. Hver gang det kom en «dynt», drev
100 mann og måkket snø natt som dag, et hundeliv
som gikk på helsa løs. De åt «spekt kake og møla
snø». Flere fikk Iltr' våren, når lauvet spratt, lungebetennelse eller «gastisk feber» (blindtarm og bukhinne).
Verket bygget så en 3 km lang snøskjerm de kalte
«Amerikaneren», den sto på skrå, åpen nedentil
for at stråkket skulle blåse snøen over jerbanelinjen, - men snøen ble dessverre liggende på skinnegangen. Til «Amerikaneren» gikk det med femtitalls
jernbanevogner trelast, bord og tømmer fra Femundsskogene.
En svensktalende og en norsk gubbe - kanskje
var de bortimot åtti - drev om sommeren og reparerte «Amerikaneren», de rev nå ikke «skinnet av
grauten» og frøs i solskinnet mer enn de svettet.
For dem gj aldt det å få arbeidet til å vare til hausten.
En dag kom oppsynsmannen. Her var gode råd
dyre, men svensken sto ikke opprådd. Han skyndte
seg til å øse vatn i håret og ansiktet så det rant, st~øk
seg over skallen og sa troskyldig i ansiktet til oppsynsmannen: «Ja, J oan Hansa, i dag har det allt
varit en svedig dag». Joan Hansa var også svensk
og tok sin landsmallns ord for godt.
Det endte med at en stri nordaværskur tok og
hvelvet hele «Amerikaneren» over banelegemet og
blokerte linjen.
Var vinteren hard og umenneskelig oppe i «Arvedaislinjen», så kunne våren og sommeren med bekkesilder, fjell-lo, ryper og solvindsus i gråviekjerrene,
være en romantisk drøm for tanke og sinn. Fjellene
rundt om blånet. Bjørkeliene nedfor sto grønne. Her
gikk bersene, når det ikke var togskyss å få, med
«sekk og kegge» og bygget opp i fantasien en stor
og gledelig framtid f6r seg og henne og barna,
innåndet fra solen og skyene «livets balzam», en
navnløs og herlig verden viste seg - og som skulle
bli deres før eller senere. En og annen leste kanskje
sitt Fadervår, mintes far og mor og bestefar og
. bestemor, så dem og deres strev ogmøye i et eventyrlig lys. Iblant dem fantes nemlig ikke fritenkere og
gudsfornektere. Men alle gruvde verre enn døden
for «blankettene» i Røros SpaTebank. En institusj on
. som bent fram var en fOTbanneise for bel'garbeiderne.
Om lag 3 km nedenfoT Kongens gruve, nær Svartberget, i en fjellbjøl'k-kruU, sto en stOl' bordbl'akke
med to familieleiligheteL Alt annet enn det vi fol'står med, villa. Nedkjørselen fra Sextus vinterstid
val' her, og kisrampeT og stangvekt. Vil'ksomhet i
stOl' stil fra grålysningen til det ble stappmøl'kt.
Et år bodde en familie fra Pjokk del'. Familie,faren var fast kj ørekar med en av Vel'kets aller vondeste gamper, Storsvarten, en ren menneskeeteL De
8
ha. Je flere barn, så det spørs om de ikke sultet nå
og da mellom månedslønningene. Kona ville gjerne
ha det så pent l'åd var innendøl's. I stedet for skilderier - som hun hadde sett i andre hus, - spikret
hun opp på veggene poser fra M. Engzelius & Søn,
Rømas. Til gardiner i vinduene tjente nummer av
«Dovre» og «Fjell-Ljom». Alle ting er l'elativt. Her
var vel også en slags drøm om livet til stede og hj alp
dem i deres armod fram fra den ene dag til den andre.
Mannen sjøl hadde stor sans for alt som var blankt
og var en aldeles lidenskapelig kniv- og klokkebytter.
Han ga hva det skulle være i mellomlag. Et stOTt
og primitivt naturbarn. Et nytt lommeur og en ny
tollekniv gledet ham over all fOTstand.
Noen år senere bodde et annet høyst mel'kelig
ektepal' i den leiligheten. Hun var ung og vakker,
og 10 og sang dagen lang. Mannen hadde henne
nesten mer kjær enn godt gjorde. Han arbeidet ved
Kongens gl'uve og engste des stadig for at konens
øyne skulle falle på en annen - det har som kjent
hendt før. Fal' å sikre seg eneretten til hustruens
kjærlighet, lurte han seg til å klippe en lapp av serken hennes. Han saurnte lappen på skjorten sin like
over hjertet. Helst trulig noen hadde narret ham til
det. Hver søndag når været tillot det, gikk han opp
og ned Arvedalslinj en og spilte vemodige kj ærlighetssanger på feIen sin. Han gråt også litt og tok det i
det hele tatt tungt. Hvor det ble av dem - eller
hvordan det gikk med kjærligheten - har jeg ikke
hørt noe om. Vi får tru det laget seg bl'a til slutt.
En «inant» Inn-Trøndelag holdt en haust til oppe
på et blind10ft i en av leilighetene. Han sprang mellom den og Kongens morgen og kveld, livende redd
og med en 2 toms lang vassrør over akslen så svetten
haglet fra ansiktet. Noen spissbuer innbilte ham
at det gikk en mannvond bjønn i Arvedalslinjen.
Især når det begynte å skjømte. Vassrøra ville han
bruke som verge.
Mannen hadde henne nesten mer kjær enn godt gjorde.
"Så små er lønningene i England."
"Den engelske maten, å, den er fryktelig
I"
"Hertugen av Edinburgh el' vel festlig!"
døvstumme Jean Maley, VIseT vi ovenfoT. Hun el'
født døv, i AustTalia. EtteT konfirmasjonen gjoTde
hun lyn-karriere som mannequin i sitt hjemland.
Etter kort tid ble hun kåret til Australias mannequin-dronning. Hun dro deretter til London, hvor
hun snart vakte oppsikt. Dagen etter sesongens
første oppvisning hos Sherard var avisene fulle av
bilder og artikler om henne. Blant 160 manne-
quiner skulle så Europas ledende motekonger velge
ut 15 som skulle vise kronings-motene for den
engelske societet. Jean Maley var den ene av dem
som ble valgt uten noen dis ~usjon. Og hun har gått
fra seier til seier. Hun gikk til topps i finalen om
verdens vakreste ben.
å er hun gift med en
engelsk metall-arbeider, døvstum som hun selv.
(Allers, Sverige)
Hemmelig forlovede ved Kongens gruve valgte fortrinsvis Arvedalslinjen til promenade til brua over
Årva - naturligvis fram og tilbake i det uendelige.
Floene og myrene egnet seg mindre til å spasere arm
i arm. I nord lå Årvsjøen og skinnet. Og sol flammet i de rustne gråbergsveltene oppe på Sextus, der Dråka og stiger Peder Monsen Rugeisjøen sto
for over 200 år siden. Han hadde med fakkelen i
hånd. Hun blyg og skj ønn og sin J øns i Bodmyran tro.
I fjor fant jeg ien enerkjerre et gammelt kilometerskilt fra Arvedalslinjens første tid. Jeg reparerte det
og malte opp igjen tallene «1-8». Nå står det på
den gamle plassen. l km til Rugeidalen st. og 8 til
Kongens gruve. Ytterst få av bersene som i skundingen løftet hodet og så opp på tavlen under sin gang
til og fra Kongens, lever nå, de er forlengst nådd
«veis ende». Fotefarene deres er også blåst igjen.
Intet rykende lokomotiv stønner mer med en lang
rekke tomvogner langs snaufjellet. Stigningen var
38/000.
Hver vår kom den høye overdireksjon for «Participantskapet Røraas Kobberværk» til Kongens gruve.
Da kjørte l ste klasses jernbanevogner. De fleste
var storkjøpmenn i Trondheim. Og konduktører
med to snorer og tilsittendefrakker og en jernbaneingeniør fulgte for å passe på at ferden ikke ble farlig.
Bersene måtte nøye seg med å ligge skinnflat i de
åpne lastevognene når snødrevet var som aller VeI·st.
Vi så de fine herrer med kvite skjortebryst sitte
innfor kupevinduene og røyke langpipe og «Petumkardus». Direksjonen hadde sitt hovedsete i
Trondheim - for oss vaskarryssa et storkarsland vi
bare i aU enfoldighet kunne få lov å drø=e om når
vi hadde spent av oss de vassbølene treskoene jernbeslått med ljåspiker - og gikk løs på flesksvolen som hang gul og trå på en ås under taket. Det
hendte ikke sjelden vi måtte pilke aven vegglus
før vi karvet flesket i stekepanna. Vi var alt for
sultne til å resonnere over noe som kaltes sunnhets(Forts. neste side)
9
cnlellotH
Av John Vigrestad.
Jul igjen - ja! Maten var tung idag også; maten
i juledagene er jo et kapitel for seg. Får ta meg sammen imorgen og snakke med Marie om det. Jeg
har absolutt ikke godt av så tung mat, og så er det
alderen som begynner å kjennes. Alderen ja. 54 år
er jeg blitt - har såvidt passert livets middagshøyde, som det så smukt heter. Det er forresten
ingen alder å snakke om.
Så har jeg altså levet som døv i 40 år - det gikk
altså an - men for et liv! ~
«Tonens rike verden kan de aldri nå.» - Slik
uttrykker P. Anderson det. Og jeg er altså en av
dem, men jeg er likevel ikke en av dem. Er dette
for innviklet? Går det ikke an? - Jo, det går an!
Fysisk sett er nok vi døve like, men mentalt - nei
og atter nei!
Hvorfor ikke beskrive litt av mitt eget liv? Det
kan nok gjøres på mange måter, og en liten fortellina
kan ikke favne over så meget. Men et lite
b
innblikk i tingenes sammenheng, en liten analysering av noen problemer. - - Det er så lett å bli
sentimental og dvele ved ting som andre kan synes
er helt ordinære. Men er ikke livet tross alt sånn?
Jeg fikk i dåpen navnet Hans Myrberg. Jeg var
ahninnelig velskapt og gråt da jeg ble født, så
skaclelig. Mat for enhver pris! Om vi så skulle gå
igjennom varmen for å få den.
Jeg går så mangen gang - når jeg henter posten
fra RugeIdalen st. - og ser på grøftene og skjæringene og de lange fyllingene på Arvedalslinjen. Her
ligger millioner trillebårer jord og sten. Det hele
har kostet en innsj ø av svette. Nå tar skråningen
på å bli gjenvokset av bjørk og gråvie. Naturen leker langsomt sine egne sår.
J a, her har det vært mangen «svedig clag, J oan
Hansa!»
10
ingen kan iallfall komme og si at jeg ikke var normal da jeg kom til verden.
Min barndom var som tusenvis av andre gutters,
hvis far livnærer seg av fiske. Sjøen var vår fiende
og vår venn. Når uværet raste i de lange høst- og
vinterkveldene var det å ligge og lytte til stormens
ul og sjøene som slo mot fjellet. Jeg visste alltid
hvilken kant uværet kom fra. Det gamle huset vårt
knirket på så forskjellig måte.
øya vår lå like ved skipsleden, og var det tåke,
skal j eg hilse og si at vi hadde konsert. - Men
når det var maksvær og sjøen lå speilblank mens vi
i skolebåten var på vei til skolen som lå på fastlandet - ja, da var livet herlig. Vi så all slags sjøfugl. Villendene med sine små nøster av noen unger
i kjølvannet, var vi især begeistret for. Men måkene
var en sann plage. Vi ertet stadig Lars båtsmann
med å kaste ut mat til dem, med den følge at vi
fikk en hel sverm av dem huiende og skrikende omkring oss, noe som fikk den gode Lars til å bruke
et språk som opprinnelig ikke var beregnet på våre
ører. I en fjern fortid hadde han nemlig fått spolert
blådressen sin av selvsamme fuglers visittkort. Men
det ble riktig festlig igjen når vi stemte i mer! «En
villand svømmer stille» eller «Vi går ombord i
briggen «Albertine», akkompagnert av åretakene
og bølgene i brenningen.
Fra bryggen på fastlandet gikk veien til skolen
gj ennom skog og marIe Hvem kan tenke seg å gå
over en slik strekning uten alle lydene som hører
til? - Lenge før vi f. eks. var kommet til bekken
og det lille vannfallet ved grinden, visste vi hvor
stor vannføringen var blitt siden sist. Fugleskrikene
var vi blitt rene eksperter i. Om høsten var det
likesom trærne ynket seg under vindkastene.
Så var det livet i skolestuen, og alt det leven vi
fikk istand på øya om ettermiddagen.
Slik gikk min barndom, og så kom den dagen
jeg skulle konfirmeres. - Kirkebåten var fylt av
høytidsstemt familie og venner. Den lille steinkirken lå omkranset aven natur i full blomst.
Ingenting er så vakkert som naturen på Vestlandet
når den er våknet til nytt liv om våren. Det lysegrønne bjørkeløvet kTØp oppover liene, som om
det forsøkte å innta selve fjelltoppene med sin
evige snø.
Inne i kirken flammet solen gjennom glassmaleriene i koret og skapte en egen trolsk stemning med
de kulørte lysvirkningene.
Dette var min siste gudstjeneste som såkalt
normal, og dengang drømte jeg ikke om at nettopp
denne gudstjenesten skulle komme til å bli stående
som et symbol for meg senere i livet. Salmesangen og
orgelbruset har en egen gripende, for ikke å si suggerende virkning. Faller dette bort, er det ikke
meget igj en av stemningen. Jeg har aldri siden følt
meg virkelig grepet av noen gudstjeneste. Men salmen som vi sang til slutt ved konfirmasj onen,
«La denne dag, o Herre Gud, for oss velsignet være
......» kan jeg fremdeles for mitt indre øre når som
helst høre som om det var igår jeg sto der i den
lille kirken. - Evig eies kun det tapte
.
Bare 14 dager etter konfirmasjonen fikk jeg ørebetennelse. Hvor mange kjerringråd som ble prøvd
på ørene mine, har jeg ikke tall på. Til slutt gikk
det med grøtomslag. Da ingenting hjalp, bar det via
distriktslegen til sykehuset. Og så ble jeg omsider
utskrevet som frisk, men totalt døv. Min normale
tilværelse var endt, og kampen for å tilpasse meg
et nytt liv kunne begynne.
(Vi mennesker har jo en enestående tilpasningsevne, og for min egen del må jeg si
at jeg har klart meg bra gjennom de mange
årene som er gått siden jeg mistet hørselen. l\!Ien
hvor stor betydning hørselen har for et harmonisk liv, har jeg til gagns fått erfare. Det hjelper ikke å innvende at det er andre
som er hårdere rammet. Tapet av hørselen
fører uvegerlig med seg at man blir isolert
fra så meget. Den psykiske påkjenning kan
bli uutholdelig.)
Hjemme på øya ble jeg et fint samtaleemne. Alle
viste meg den mest rørende oppmerksomhet. Men
lenge varte det ikke før naturen tok overhånd.
Ungene begynte i flokk å rope på «døven». Jeg begynte så smått å bli folkesky og jeg henfalt i stadige
grublerier over at denne ulykken nettopp skulle
ramme meg. Jeg forsto at jeg måtte komme meg vekk
fra øya hvis jeg ikke skulle ta skade på forstanden.
Far hadde en søster i nærmeste by, og det ble til
at jeg skulle få bo hos henne. Så skulle gode venner
forsøke å få meg i lære et eller annet sted.
Vel, så begynte mitt egentlige liv mellom barken
og veden. Bortsett fra min døvhet var jeg helt
normalt utrustet, mens munnlæret mitt var noe
helt framifrå.
Men hvor hørte jeg så hjemme? Blant de andre
døve som aldri hadde hørt, eller blant de hørende?
- 40 års erfaring har vist meg at jeg ikke hører
hjemme i noen av disse leire!
Min tante var et godt menneske. Men hun kunne
ikke forstå hvorfor jeg ble så ulykkelig når hun behandlet meg annerledes enn andre. Det var som
andre j eg ville behandles, men denne min illusj on
at jeg var som andre holdt aldri i samværet med
henne.
Det ble ordnet slik at jeg skulle begynne i snekkerlære. Selvsagt uten kontrakt. Det var grenser
for hvor langt mesteren kunne strekke seg. Mesteren og de tre svennene hadde aldri snakket med
døve før, så den første tiden ble det mange misforståelser som satte alle på en hård prøve. Her
snakket jeg like bra, om ikke bedre enn de andre,
og at de i visse situasjoner helt glemte at jeg var
døv, kunne de ikke bebreides for. Gang på gang ble
det ropt at jeg skulle hente et eller annet i en fart,
og når jeg så bare arbeidet uforstyrrelig videre,
glemte de seg. Et vedstykke, en gang endog en
hammer, suste gjennom luften og havnet med et
brak i veggen bak meg, mens skjellsordene haglet.
- De mente jo ikke noe galt med det. Det var bare
jeg som ikke var normal. Det ene øyeblikket pratet
jeg j o med dem på like fot, mens j eg i neste, når jeg
tok øynene fra dem, var «over alle haugene - borte,
vekk», som de uttrykte det.
Som yngstemann på verkstedet var det mIn
jobb å gå ærend, og jeg kom rett som det var opp i
merkelige situasj oner. Det mest alminnelige var
som dette: Jeg kom inn i en jernvareforretning.
(Jeg var på dette tidspunkt blitt ganske flink til å
avlese andres tale. Sammen med min kombinasj onsevne og det at jeg formet spørsmålene slik at jeg
noenlunde visste hvilke svar jeg måtte få, gikk det
som regel ganske bra.) Skruene fikk jeg, likeså
spikerne, uten at ekspeditøren merket noe usedvanlig ved meg. Men så skulle jeg ha et spesielt beslag,
og ekspeditøren snudde seg for å lete i skuffene.
Il
I min søken etter å finne meg til rette blant mine
hnr de venner, var jeg også innom flere ungdom~­
for ninger. Utenom festene gikk møtene som regel
merl foredrag, diskusjon og sang, så jeg kom stadig
til kort. Mil ferdighet med tungen kunne ikke oppveie tapet av hørselen.
En dag fortalte tante meg at det var en for ning
for døve i byen. Det var kanskje noe for meg. Jeg Ul te med store forventninger opp i foreningen
en kveld. Ville jeg endelig finne min rette omgangskrets? Livet er jo alltid lettere når man er sammen
med andre som deler ens problemer. Man kan di~ litere seg imellom og stå sammen og kjempe for sine
interesser, for ikke å snakke om den ro det skaper
i simJet å vite at en ikke står helt alene på skansen.
Hvordan ble så resultatet av mitt møte med de
andre døve? Dessverre helt negativt. Jeg har sjelden
følt meg sterkere tynget enn da jeg forsto at jeg
heller ikke her hørte hjemme.
Var det da meg det var noe spesielt med?
Et vedstykke suste gjennom luften -
Slik, med ansiktet vendt bort fra meg, kom han
med forskjellige spørsmål. Da jeg ikke svarte,
trodde han kanskje jeg var stukket av. Det var
ihvertfall alltid et overmåte komisk ansikt som ble
satt opp når det viste seg at jeg sto der tilsynelatende lutter øre. - Med det samme jeg var ute
av døren, ble det ringt til mesteren mill. Da denne
fortalte at jeg var døv, ble det tross alt tvilt på dette.
«Han snakker jo som oss!» ble det innvendt.
Jeg kom til stadighet sammen med jevnaldrende
gutter fra strøket hvor jeg bodde. Så lenge det var
lyst, hadde jeg på sett og vis utbytte av samværet
med dem, men jeg var dessverre ikke utstyrt med
øyne som kunne trenge gjennom mørket. I de mørke
kveldene, når det var mest leven, var jeg helt
utenfor. Jeg kunne naturlig nok ikke bli fortrolig
med det å stå helt uberørt når de andre brølte av
latter over en god vits. Dro vi på hyttetur og satt
og koset oss ved en blafrende peisild, var jeg helt
utenfor når historiene gikk rundt. Det var lysforholdene om igjen. Jeg ville nødig komme opp i den
situasjon å le aven historie som ble fortalt, og så,
på spørsmål om hva jeg syntes om den, svarte at
den var god, men at jeg hadde en som var enda
bedre. Og så legge i vei med en historie som fikk de
andre til å le så de hikstet - ikke fordi historien
var så god, men fordi det var den samme som
nettopp var blitt fortalt.
12
I døveforeningen traff jeg mange hyggelige mennesker og de hadde et strålende humør. Tegnspråket
og den ofte overdrevne mimikken gjorde nok et til
dels uhyggelig inntrykk på meg til å begynne med,
men det måtte så være. Det som verre var, var at de
andre i mange tilfelle hadde et så helt annerledes
syn på saker og ting enn det jeg var vant til fra
omgangen med de hørende. Det var som om jeg
var kommet inn i en annen verden, hvor man til
dels snakket et annet språk enn jeg. De hadde, som
jo egentlig rimelig var, ikke et tilstrekkelig grundig
kjennskap til språket. De kunne lett uttrykke seg
slik at de såret og fornærmet, uten at det på noen
måte var tilsiktet. De visste ikke noe om hva et
tonefall vil si og hva det kan bety for meningen
med et ord. Et høflig spørsmål kunne de lett oppfatte som en ordre. Overfor en undel'fundighet, en
finkornet vits eller lun humor sto de som regel
uforstående.
Men jeg kunne allikevel ikke annet enn beundre
disse døve som jeg traff. De fleste kunne gjøre seg
forståelig ved å snakke, til tross for at de aldri hadde
hørt en stemme. Men de rike nyanser i tonefall kunne
de ikke fatte, ei heller sang og musikk. Ordene hadde de møysommelig lært på døveskole.
Jeg kom med i arbeidet i foreningen, men jeg
var l en uhyre vanskelig situasjon. Foreningens
leder, som ikke var døv men sterkt religiøs, så alle
saker fra et religiøst synspunkt. Og de døve hadde
jeg vanskelig for å gjøre meg riktig forstått overfor.
Det var i dobbelt forstand å tale for døve ører.
Lederen sa selv med rene ord at jeg ikke hørte hjemme der.
l€p~"der
I'J\IV\I'J\IV\I'J\IV\IV'JV\J-JV'.I\I\I\I\T'I\I\I\I\I\IV\I'J\I\\I\I\I\I'I'J\IV\
Ira en dø1.1epre6t6 1.1irke
\l\l\l'\l\lVV\I\I\I\I\I\I\IV'I'IV\I'J\I'~I'JV\IV\I\I'-"I'1\T'1\I
l
l\1\l\I\1\1\1"'1\1\1\1\1'1'1\1\1\1'1\1\1'1'1\1\1'1\1\1\
'JV\I\IJ\I'I\I FIV',\I\of\l'oJ\Jr\I\lV'\I\IVV
A V R G. VALD ITA 'H FIl ER
Folk flest vet altfor lite om døve, og derfor kan
vi el ikke vente at de skal '(t> noe særlig o døveprestene heller.
Det kk jeg et levende inntry - av da jeg før, te
gang kom til 'n bygd på Østlandet. Jeg hadde hesøkt noen døve, og det led mot kveld. Jeg ba sjåføren som hadde kjørt meg omkring om å Jinge
og bestille hotellplass for meg. Da vi så kom til
hotellet, sa han at han kom med den presten sum
skulle bo der.
- Før ham inn! sa vertinnen. Så kom hun meg
vennlig i møte og førte meg varsomt innover i
haUen.
- Her kan De legge tøyet, sa hun.
- Legge det? Kan jeg ikke få henge det opp
selv da ?
- Nei, !let. "kal jeg onlue, a hlW.
J__ ivet har lært me at jeg skal adlyde
innen,
og jeg føyel henne villig. Så forte hun m g varsomt
gjennom spiResalen, IDn i i:lalongen og hort til en
deilig s fao Hun snudde li på meg og sa: - Ilcr
kan De :tte Dem ned.
Jeg begynte å ane no , og J)Je fOll'inl av latter.
Til slutt sa jeg at jeg så ganske br . En døvel rest
behøvde .} ke nød veudigvis å være bl' ud. Da cl ,t
endelig gikk opp for henne at jeg Låde så og horte
godt, o vi begge hjertelig og vi ble gode veuner.
Jeg fi1.k verdens beste behandling, og ved avreisen
sendte vertinnen med milde gaver.
Vi nUlle.!' mang. menlle,;lt:t som har Ilet vanskelig.: esten (laglig mol r vi ;;kjebller bom kan få vår
ftlr,:tand til å stå stille. En sans kan mangle; det er
ille, .5orgeli ille. To san el' kan mangle; det er
tilsynelatende h-+ pl 1St. I tt tilfelle manglet fire
2anscr! Går uet da an å leve for slike, eller iallfall
å leve lykkelig ?Ja det går an! Og nettopp slike
tungt rammede m nne ke kall mange ganger være
lyRende ekse (lIer for dem som intet mangler
- u1en takknemlighet for en mild skjebne og forsåelsc av andres vansker. Har vi den lykken å ha
a . e våre sauser i hehold, hør vi sor'n takk tenke på
andre sonl ikke llar det.
En mann ble døv du
still" t en cl g eller to,
arllcid som for. To år
rammet; synet sviktet,
h n var nær seksti år. ilan
så kurUle han fortsett sitt
seJ}crc ble han igjen hårdt
og sart vaJ' an og-å blind.
Hva gjør så døvepl'esten? Jo, han prøver å deita
med de døve i der.es gleder og sorger (g eky inger.
Dell norske kirke har fire døveprester i full sliHing.
Eter eYtle proVCl' vi å fylle vår plass. Vi er glade i
vår gjerning, og vi vil gjerne epre ly,- og glFde.
• ei, heller ikke t1('r fant jeg n len virkdige
,,1 jeLnef('l1er. Men senere i li,ct har jeg lIddi ,vi.
llå g ria ll'Uifpt andre som har gåt t igj nnom dct
samme 'ium Je:;, He 'entlig t \lVI'. De !'Ilker . om
al rlrl: do" e t ' Jowfor ningen\'. men 11tgjor et
fors, innentk fåtall. Sammen Dled rlis..e er .let "om
om jc'" enddig er kommet til rNle.
13
Da jeg første gang besøkte ham, klaget han over
hvor knugende tungt det var å sitte i evig taushet
og mørke. Kunne det her bringes noen hj elp? Var
det ikke håpløst? - Jo, men allikevel ikke.
J eg lærte ham fingeralfabetet. Neste dag kom
jeg igjen. Han ba meg finpusse noen detaljer. Så
stavet jeg navnet mitt: R-a-g-n-v-a-l-d. an oppfattet det. Først smilte han og sa: Ragnvald. Dere1:ter brast han i gråt. Det var ikke sorgens tårer!
Så var da en dør åpnet inn til hans tunge tilværelse, og lyset kunne igjen få skinne. Han kunne
komme i kontakt med andre, føre samtale. Senere
har han også fått lære blindeskrift, og tilværelsen
er blitt forholdsvis lys.
De døve føler ofte en sterk hengivenhet overfor
dem som arbeider for dem. Og j o lenger en har vært
i tjenesten, jo sterkere blir hengivenheten. Derfor
er det ikke alltid lett for en nybegynner. Det fikk
jeg erfare da jeg første gang besøkte en døv og blind
kvinne. Vi pratet sammen på den måten at jeg skrev
i hånden hennes. Etter en stund sa hun: Jeg liker
pastor Stokke og pastor Svendsen bedre enn deg! Ærlighet el' en dyd.
Vi møter mange gode mennesker med virkelig
sjelsdannelse. Jeg besøkte en eldre døv på en veiløs
fjellgård. Da jeg skulle videre, hadde det regnet
sterkt, og gresset var vått. Den døve tilbød meg
gummistøvlene sine, men jeg sa nei takk. Da gikk
han foran meg og slo fuktigheten av gresset med
støvlene sine. Hans rørende omsorg og omtanke
grep meg sterkt.
Vi får oppleve meget, men det beste er slikt som
ikke skal fortelles. Det er ikke rett å utbasunere
det som er betrodd oss. Det ville rokke tilliten til
oss. Tilliten er meget verdifull i vårt arbeid, og jeg
tør si at de døve kommer til oss med alt de har på
hjertet, både det timelige, det som har med dette
livet å gjøre, og det åndelige, det som angår det
evige livet. Og lykkes arbeidet, gleder vi oss sammen
med dem.
Da jeg så kom tilbake til veien noen timer etter,
sto sykkelen der i beste velgående. Hadde den døve
kan hende rett?
20 SPØRSMAL pA TI MINUTTER
Tankesport er populær underholdning. Prøv din egen og
dinc vcnners skarpsindighet og kunnskaper. Svarene finnes
på side 32.
l. Hvor mange år er det i en dekade?
2. Spiser, drikker, røker, synger eller danser franskmennene
«La Marseillais~?»
3. Hvis jeg multipliserer et bestemt tall med 6 og adderer
med 4 får jeg 22. Hva er tallet?
4·. Hva er hele titelen på disse operaene: «Figaros ......... ,
«Barberen i
,
og IsoIde».
5. I hvilken av de fem verdensdelene finnes Atlasfjellene?
6. Dette er navnene på tre byer i Sverige, men bokstavene
er litt feil plasert. Apulpas, 0lmam, Stahldam.
7. Hvis det i morgen er fredag den 27., hvilken dato var det
da forrige søndag?
8. Divider to ganger femogførti med tredve og legg tretten
til resultatet.
9. Måneden januar er oppkalt etter den romerske gud Janus.
Riktig eller galt?
10. Der er femten mennesker i kinokøen. Hr. Olsen e~ nummer
tre forfra og hr. Hansen er sist. Hvor mange mennesker
er der mellom dem?
Il. Hvilken bokstav i alfabetet er like langt foran L som N er
foran S?
12. Kan dette brukes istedenfor? XRXXAXNIXG.
13. Tredjedelen av det dobbelte av et tall er 8. Hva er det
halve av samme tall?
14. Hva het Brands hustru?
15. Kan du finne en norsk by i denne setningen:
«Det lar vi Kristian gjøre selv».
16. Hva er lengst i tid: 7500 sekunder, 575 min. eller 5 timer?
17. Hvis vi reiste med en fart av 24 kilometer i timen, hvor
langt kom vi da på 25 minutter?
18. Kast ikke denne uten at du ønsker kamp. XANXKX.
19. Hvilken bokstav i alfabetet kommer før bokstaven etter G?
20. Tre femtedeler aven stang er over vannet, 4 meter av
den er nede i vannet. Hvor lang er stangen?
,
•
La meg tilslutt ta med et spøkefullt trekk. Jeg
var innom en døv på Sørlandet. Han bodde langt
fra veien, og jeg måtte sette motorsykkelen fra meg.
Da jeg hadde pratet med ham en stund, begynte
jeg å bli urolig for sykkelen. Jeg sa det til den døve.
Men da slo han ut med hånden og sa så sikkert at
jeg måtte tro ham:
- Det er ingen som stjeler her. Det er bare i
Oslo og der østover de stjeler.
14
Det er en ganske pussig ting at ingen lærd mann vil vite av
en lykke som er grunnlagt på dumhet. Det er derimot klart
nok at de ville gjøre en. god forretning.
Det har bare eksistert en religion i verden som ikke er blitt
besudlet med fanatisme: de gamle kinesiske vismenns.
Mange lærde ligner stjernene ved polen: de går bestandig,
men de kommer ikke av flekken.
Det sjeldneste av alt er at man forener fornuft med begeistring.
Grammatikerne er for forfatterne hva en fiolillmaker er for
en musiker.
Voltaire
JlJLE
E~T
Av Gunnar Vatn.
Den annen verdenskrig var slutt, og nå skulle
vi feire den første fredsj ul på gården. Gården var en
bortgjemt idyll langt oppe i skogen, omtrent en
times gang fra Leirsund st. Kopperud - så heter
gården - har et rommelig tun. Og oppe på en liten
haug sto nå det nye våningshuset hvor vi skulle
feire julen. Nedenfor sto de andre husene: det gamle
våningshuset, stabburet, grisehuset og låvebygningen. Fra bakken førte en kort låvebro inn på
l°
laven.
Vi var nesten ferdig med alle juleforberedelsene,
og da selve julaften kom, ble juletrepynt n lentet
ned fra loftet i den gamle våningen og brakt
inn i det nye huset, som var gårdens stolthet.
~Ied det samme esken LIe åpnet, fikk vi oss en
ubehagelig overraskeLe. En mus hoppet ut, og før
vi hadde kommet oss av overraskelsen hadde (en
klart å gjemme seg bort i det rommelige kjøkkenet.
Inne i esken satt det flere av samme slaget og stirret
skrekkslagne pa oss. I all hast ble esken brakt utenfor, og en vill jul på musene begynl~. Vi ønsket
ikke mus i det nye huset.
Musene hadde nok hatt det riktig hyggelig
esken med julelrepynt, men vi salte ikke pris på
det uventede julebesøket. Etter hvert som vi fikk
musene ut, slo vi etter dem med den redskap vi
hadde for hånden. Husmorens 8-årige sønn, Bjørn,
deltok ivrig med sopelimen i j akten. Han slo til
en mus så den forsvant sporløst. Vi kunne ikke be"ripe hvor den var blitt av, men til sl JU [ant vi
~å å undersøke sopelimen nærmere, og da viste det
seg at musen hadde gjemt seg inne i den. Nå hle den
ristet ut og avlivet.
Så var det ikke flere mus i esken, mel] det var
altså en som hadde klart å gjemme seg for oss j det
nye huset. Den var det imidlertid nytlelo:>t å lete
etter. Juletreet ble endelig pyntet. Det sto der i den
rommel' ge og koselige peisestuen.
I den lin da?:ligstuen Ladde vi en gl'uppe treskurd oppe på en skJ-iveplllt. Det var et motiv fra
Asbjmnsf'u og M0CS ev Iltyr; et reinsdyr roe.! :tore
og prektige horn, en Jlrinsesse sum sto og klappet dyret og en konge som sto og så på med et bredt smil.
I anledning høy"ti<lcn var det I lill engt en jllle-
klokke om halsen på reinsdyret. Ellers var det
pyntet over alt med lys og juledekorasjoner. På
et bord sto en slags lysestake som det var festet et
lite kornnek på.
Julekvelden forløp hyggelig som alltid, og ingen
tenkte mere på musen foreløpig. Imidlertid ble husmoren forundret da hun første juledags morgen
fikk se at noen hadde vært oppe i det lille kornneket og spist av det. Kunne det ha vært spurY
inne? Eller var det julenissen som hadde spilt oss
et puss? Hun sa ikke noe om det, men hun feiet
bort alt rask fra bordet. Neste morgen ble hun enda
mer forundret. Nå var bjellen falt av reinsdyret.
Snoren som holdt den var som klippet over. Nei,
dette ble for meget for henne. lIun fortalte meg
hva som var skjedd. Jeg kom da til å tenke på
musen. Etter at lysene var slukket hadde den
kommet fram. Første natt hadde den spist opp
kornet i det lille neket og andIe natten hadde den
på en eller annen måte klart å bite over snoren om
halsen på reinsdyret, slik at klokken falt ned. Den
hadde befridd reinsdyret for den tunge byrden,
slik at det nå likesom kunne løfte sine llorn enda
høyere i været. Den koselige , o gen sto som før
og smilte bredt som om alt var sål' vel, mens hans
datteT tadig sto ved siden av reinsdyret og likesom
aldJ-i ble lei av å klappe det.
Men musen så vi frer.ndeles ikke noe til. Den
hadde imiclierti< kommet seg inn i ct rom som vi
kalte gammelkammerset. Der var det gamle møbler
og forskjellige antikke ting. Musen interesserte seg
kanskje mest for den gamle himmelsengen som sto
Jer. Den fant en eller annen sprekk som den smatt
gjennom. Tenk, der inne i mørket fant den så
meget god mat. Under himmelsengen hadde vi
nemlig en godt skjult kornbinge som var gjort istand
en gang under krigen. Der lå det igjen en del førsteForts. side 30
15
.:EI
AV PER
mennesket er vel et merkelig vesen
født til å svinge mellom to poler:
Idealistislr, guddommelig, kresen
lyskraftformidler fra himmelske soler
mens det samtidig skoleklokt tror
at det er blitt til bare av jord
som et produkt av evolusjoner
formålsbestemt gjennom årmillioner.
Dyr hf/r l;i vært, men nye organer
ga oss omsider finere vaner.
Merker vi ikke den dag idag
slektskap med øgler av farligste slag?
A - jor et spenn så uendelig drøyt
i menneskets sinn mellom lavt og høyt I
Guder og djevler - åjo, vi kjenner dem.
Stadig og sk~ftevis har vi til venner dem.
9flenneshet - er det til evige tider
forutbestemt til el liv under trykket
av de historisk betingete sider
i sin utvikling, slik at mislykket
må det nødvendigvis mang en gang bli
ut fra de forhold d{Jt fodtes inn i?
Eller It fl r llu:mnesket i seg en kjerne,
el dnastys Ira en guddommelig stjerne,
som gir det mulighet ril d få del i
et liv i frihet med ånd og sjel i?
Mener 1 i ,t, da får vi respelrt
fOT l i vet l: hvert barn av menneskets slekt.
Om det er evneveila, blindt eller døvt
er del kan hende slett ikh:e sløvt
for de impulser til godhet og l~jærlighet
som har siu opphav i skaperens herlighet.
Cf) enne tro,
at livets gave
er en åndsmakt, gitt av Gua,
hjelper oss så vi kan stave
ett og annet guddomsbud.
I juni måned iår ble det i Oslo avllf
anledning hadde tidligere døveskol
skrevet denne ypperlige prolog, SOl
ble mandig og vakkert fremsagt
Kategorisk blir det krav
at 'vi plikter ta oss av
sanseskadde individer,
de som i sin livskamp lider
dag for dag
nederlag på nederlag
sansemessig mindreverdige,
men kan hende sjelsiherdige
i kontakt med guddomskrefter
så de ikke ligger efter
når det gjelder åndsverdier.
Enn om nettopp de befrier
fra de sanseverdnens bånd
som hemmer mangen jordvendt ånd?
Bare tenk pa Helen Kellerl
Blind og døv I Og enda teller
hennes åndsbevisste viten
med i den kultureliten
som gir Einstein håp om framtid
bellre enn vår vonde samtid.
Ci)erfor tror vi det er riktig,
ja, at det er meget viktig
at vi møtes for å drøfte
muligheten til å løfte
til et høyere nivå
det skoleplan vi virker på.
11.==
NDERSON
nordisk spesialskolekongress, og i den
Per Anderson på oppfordring
lå åpningsmøtet i Universitetets aula
skuespilleren Hamld Heide Steen.
t
~styrer
\1
I
--------~
Ærefrykt for livet gir oss
tro og tillit, og det blir oss
kjært å tjene barnets rett.
Kanskje gikk vi ofte trett
i vårt strev, men sammen står vi
sterkere, og sammen går vi
mere trygge veien videre
til vi kan gi livskår blider..
for hver sjel hvis tankebaner
sperres for normale vaner
av defekte kroppsorganer.
C(Jårc nordiske nasjoner
eier rike tradisjoner
når det gjelder samarb ide.
Særlig gjal l det al vi ei de
fellesskap i åndskultur.
1\-1ener vi at 11 e l skal gjl'/llf'
må vi gå inn for å felle
hver en fordoms tankemur
som, kan he de, stenger for
at eleven lenger når
med de evner som befrier
skapende kulturverdier.
Stadig må vi ha for øye
at vår felles flid og møye
med å lose sansers bånd
skjer for li frig;ore ånd.
Felles Iwpet som forener
oss, er (1;/ vi alle tjener
den ide al Immnskels kjerne
er av nnd, og vi skal v rnf'
dette frø, så det kan spire
enten del er bare fire
l'Iler otte san Sl'l eier
sjelen eier.
Vi som bor her langt mot nord,
dyrker daglig karrig jord.
Derfor faller vi den lære
at og denne jord kan bære
gyldm grnde. Den erfaring
gir en sannhetsåpenbaring
for oss når det gjelder det
vi i skolen sleller med
og som stode er dagens tekst:
det ti hj(>ipe fram til vekst
livsverdier også der
hvor natltren karrig er.
[,a oss bare ikke glemme
al hver barnesjel har hjemme
i pl rilw som er hevet
ouer konkllrrtulSeS{revet
og SIIfT; ikke formes efter
mål for materielle krefter,
n en 'om TUtr sitt liv av d d.
Kan vi drive skolen sånn
al cien fr mmer åndskulturen
når l'i løser sansers bånd
da foredler l i naturen.
- Vi blir redsJ.,'(Ip i Guds hånd.
taHke-ek~perimenter
L Fire kort av forskjellig farge blir delt ut til A, B, C og D.
B sier: «Mitt er ikke kløveo>. A sier: «Mitt er ikke spar».
D sier: «Mitt er ikke ruteo>, A sier: «Mitt er ikke hjerter»,
og C sier: «Mitt er ikke spar». Bare eu av disse uttalelsene
er rett. Hvilket kort hadde A, B, C og D?
2. Badekaret var nesten fylt med vann og Pål hadde leketøybåten sin i karet. I båten hadde han et stykke jern.
Så tok Pål jernstykket fra båten og slapp det i vanuet.
Steg vannet i karet nå, sank det eller holdt det seg på
samme høyde?
3. Her er nøkkelen til noen kjente uttrykk på tre ord. Kan
du finne ut hva bokstavene står for?
L T, H og K.
2. R, H og B.
3. S, P og S.
4. K, V og S.
5. E, K og F.
6. K, S og G.
4. Kan du tegne denne figuren i en strek uten å løfte blyanten fra papiret '?
må se, avlese på munnen, det som sies. Dette er mulig fordi
hver lyd har sin bestemte, men nesten, eller helt, usynlige
tunge- og leppestilling. Ved hjelp av disse stillinger, må de
døve danne seg et synlig bilde av ordene og setningene.
Følgelig må den som taler til døve, tale tydelig skal avlesningen lykkes.
Når De kommer i berøring med døve, så husk at de på skolen
lærer å tale og å avlese på få unntakelser nær. Gå ut fra at De
blir forstått, og pass så på følgende når De henvender Dem
til en døv:
I.
Still Dem ca. 2 ill fra den døve, og påse at Deres ansikt er
godt belyst, så munnbevegelsene er lette å se.
Il.
Tal med tydelige munnbevegelser - mest mulig med leppene og tungespissen - men lag ikke grimaser, da vil lydbildene bli forvansket.
Ill.
Tal litt langsommere enn vanlig, men husk at for langsomt
er heller ikke bra. Talen må være så naturlig som mulig.
IV.
Bruk et enkelt dagligdags språk. Gå ut fra at den døves
ordforråd er mindre enn Deres eget.
V.
Lange ord er lettere å avlese enn korte ~ det er flere lyder
som kan sees - og setninger er lettere å avlese enn enkelte
ord - dct er lettere for dem som avleser å slutte seg til meningen. I en samtale kan den døve ikke avlese hver enkelt bokstav og hvert enkelt ord, men må bruke sin kombinasjonsevne,
VI.
Svarene finnes på side 32.
Hvordan man taler med døve
Når en kommer i berørinl!; med døve vil en uvilkårlig trekke
sammenlikninger mellom dem og hørende. En skal da huske,
at de døve, bortsett fra hørsels defekten, er like godt utrustet,
legemlig og åndelig, fra naturens hånd, som hørende, og derfOl'
har de samme utviklingsmuligheter, lllen at de blir hemmet i
sin utvikling på grunn av døvheten. En av de viktigste veier
for sjelelig påvirkning er jo stengt.
For dem som kommer i berøring med døve, melder dette
spørsmålet seg: Hvordan skal jeg kunne snakke med dem
Som et svar på dette spørsmål, og for å gjøre det lettere fOl'
begge parter å komme i kontakt med hverandre, vil en nedenfor gi en liten orientering og noen råd.
A. HØl'ende lærer uten anstrengelser sitt morsmål av siue
omgivelser. For døve må det flere års intenst og krevende
arbeid til. Hørende hører ordene bli gjentatt tusener av
ganger, og lærer dem på denne måten. Døve må innøve
tungens og leppenes stilling for hver bokstav for å kunne
frambringe den rette lyd. Bokstavene må settes sammen til
ord, ordene til setninger, og ordenes og setningenes betydning læres. Følgelig må den døves ordforråd bli mindre,
og delJol' må en i samtale med døve bruke enkelt språk.
B. Hørende kan kontrollere sin egen stemme, ved hjelp av
hørselen. Døve kan ikke det. Følgelig blir de døves stemme
enstonig og ofte umusikalsk og unaturlig.
e. Hørende oppfatter gjennom øret det som blir sagt. Døve
18
En god hjelp til å bli forstått av døve er å bruke enkle,
naturlige tegn. Illustrer en bevegelse, f. eks. å gå, ved likesom
il la peke- og langfingeren spasere bortover, gjør som De holder
i et ratt, så forstår den døve at De taler om en bil. På verkstedene er dette nødvimdigere. Illustrer, vis og tegn i luften.
Mimikken spiller også en stor rolle. Den døve vil hurtig se om
De er fOl'lløyd eller utilfreds f. eks.
Vær oppmerksom på det her anførte, og De vil hurtig komme i kontakt med de døve.
Uventede julegjester
Forts. fra side 15
klasses hvete som vi hadde gjemt bort for tyskerne
og nazi-myndighetene. Nå hadde musen det som
plommen i egget. Den levde helTens glade dager,
som det heter. Men det varte ikke så lenge. Det ble
nok litt for ensformig i lengden for musen i møl-ket
under himmelsengen. Den var mett og godt opplagt, og til slutt kom den seg da ut i det store kjøkkenet for å mosjonere og trekke frisk luft. Da ble
den oppdaget, og så tung som den var blitt av all
den gode hveten, klarte den ikke å komme seg
unna lenger. Men den hadde nok hatt en riktig
hyggelig jul.
OPP Jø
o
1S TI
E LA
Myke, lette snøfiller hvirvlet i gatene da kontorsj ef Sverre Hansen med et tilfreds sukk lukket
kontordøren bak seg. Mennesker hastet forbi ham
i alle retninger, glade og forventningsfulle, på vei
hjem, eller til nærmeste butikk for å gjøre de siste
forsinke le juleinnkjøp. Han smilte da han kastet
et flyktig blikk på den imponerende pakken han
holdt under armen. Gavene til Eli og lille Lisbeth.
De hadde ikke vært billige, og strengt tatt hadde
han ikke hatt råd til slik uvanlig luksus, men gleden
og overraskelsen som ville møte ham når pakkene
ble åpnet, oppveiet mer enn det de hadde kostet.
Eli holdt vel på med middagen nå, hun ventet
ham nok ikke hjem på et par timer enda. Men til en
forandring hadde direktøren vist seg fra en hyggelig
side og gitt hele personalet fri før tiden.
Trikkene var overfylte og det tok nesten en halvtime før han såvidt fikk slengt seg på en allerede
fullstappet trikk. Ti minutter senere steg han av
ved holdeplassen og gikk de få metrene opp til
huset. Han la pakken fra seg i entreen og skulle
akkurat til å åpne døren til stuen da han høl'te
stemmer. Elis stemme og en fremmed mannsstemme.
Hånden hans sank ned igjen og han gikk ikke inn.
Stemmene var tydelige og det var ikke vanskelig
å høre det som ble sagt. Han skammet seg litt over
å lytte på denne måten, og flere gauger løftet hun
hånden for å åpne døren, men hver gang lot han den
synke. Det var som han ikke fil k seg til det. Plutselig forlol all farve ans' el hans og han målte
støtte seg til veggen. Sannheten sto med ett for ham.
Det var Finn som var der inne - Finn var k mmet
tilbake. Så børte han Ers stemme. - Du svarte
aldri på brevene mine. Hvorledes kunne jeg da vite
at du var glad i meg.
Novelle av Gustav J. Gundersen.
Finns stemme var kynisk da han svarte. - Jeg
fikk aldri et brev fra deg, men jeg skrev selv lenge - før jeg ga opp.
Som i ørske gikk han gjennom entreen og ut på
gaten igjen. Snøfillene som dalte lydløst gjennom
luften føltes hårde og hånende mot ansiktet hans.
Det stakk som av tusen kniver i hjertet; en fysisk
smerte som hadde berøvet ham all glede og som
forte bena hans viljeløst framover. Han sanset seg
ikke før han sto utenfor kontOl'et igjen. Med skjelvende fingre låste han opp døren. Nå var øyeblikket
kommet - det han ha dde fryktet i disse årene.
Oppgjørets time.
Allerede den gangen - for fire år siden - hadde
han vært forelsket i Eli. Hun leiet en hybel i morens
hus. Da han så henne første gang visste han at det
var piken han måtte gifte seg med - henne eller
ingen. Hun var forlovet, og det skar ham i hjer.::et
å se hennes lykkelige ansikt når hun kom hjem om
kveldene, etter å ha vært ute med Finn, sin forlovede.
Det var en uutholdelig pine, og han visste at l' an
i lengden ikke ville holde det ut. Ean bestemte seg
fl) å dra til en annen by og søke seg et arbeid, da
det plutselig skjedde noe.
En dag Eli kom hjem, var hun trist, og han forsto
at det var noe som plaget henne. Han møtte henne
i tl:appen. Hun forsøe å smile til ham, men det
lyktes . ke for henne.
a
inn slått opp med deg, sa han i et forsøk
på å virke spøkef Il, men han me:,::cet selv hvor
hans egen stemme skalv.
- Nei, sa hun lavt. Han har tatt hyre på en bål
og reiser allerede i kveld.
Det gjorde ham ondt å se henne lide, men allerede
fra den t den begynte tanken å spøke i hjernen.
19
Nå hadde han sjansen - til å vinne henne .....
Et par dager senere fant han et brev på bordet i
stuen. Det var til Finn. Hans mor pleide å besørge
posten for leieboerne sine, og Eli adde lagt det der.
Etter en lang og håpløs- kamp med seg selv, hvor
utfallet allerede var sikkert, puttet han brevet i sin
egen lomme. På kontoret l ilintetgjorde han det.
Et par ganger til hendte det samme. Verre var det
da hrevet fra Finn kom. Men han klarte det og.
Det gjorde ham syk i sjel og sinn, og han ble rastløs
og nedfor. Han visste at det ikke kunne fortsette
slik stOTt lenger. Så OpphøTte hrevene. Det var over
- han hadde klart det i første omgang.
Han klenget seg ikke inn på Eli, det ville være
ufornuftig. Likevel møtte han henne ofte. En dag
inviterte han henne med på ki o. Dette ble etterfulgt av flere invitasjoner. Uten å merke det ble Eli
på en måte avhengig av ham. Det triste uttrykket i
øynene hennes forsvant og hun tTivdes i hans selskap.
Et ål' seneTe fTidde han, og Eli sa ja.
Han støttet hodet tungt i hendene. Hadde han
igTuunen vunnet noe? Val' det ikke han som tilslutt
ble den tapende?
Han f6r sammen da telefonen på bordet framfor
ham . gte skarpt og gj nnomtrengende. IIan hadde
grepet Tøret før ha om"ider le klar over et.
- Finn..... er det deg? lød Elis stemme.
lian forsøkte å sU'amme eg opp og stemmen hans
var tilsyn latende roli~ ,Ja han sa:
- Ja, Jet Cl' meg,
- Jeg står lede i teh'fonkiu.-ken l'etl over gaten
og venter på deg, sa hUll.
- Jeg kommer ....... skal bare ouLle med et par
pav' el', svarte han lavt.
Hnn kom ham i øte <1a han kom ut fra kontoret.
Puttet den lette lille hå-Ilden sin i hans.
Han turde ikke møte øynene hennes. Hun snakket - om alt mulig - bare . ke om dette han
ventet - og fTyktel,
Til slutt klarte' an del ikke lenger. - Hvorfor
sier du ikke noe, nesten j'opte ha . Hvorfor piner
. u meg på denne måten? - Si at du v' ha skilsjeg kan jo . 'ke nekle deg det.
isse, si det
Eli smille. Et eielulomm lig smil f; m gjOl'de ham
ul'olig og forvirret.
- Jeg skal innrf ulme :lt Jeg lenkte på det med
del samme - ela j 'g ha Itle bnakket DI .1 Finu ........
(J/7 fål tvile den rette sammenhengen. Han var der
,anlTlH' ,lcr h.m Ila tt framf r nwg. Pen og kjekk .....
Mf;11 det var. uoe .... Jf'g h ~gynte .11' nærmere på
ham l~ ttet til stf'nl nen ham•.,. ..... orr jeg forsto
a alt Jel hau Ml han~ v; r lomme, .. ,c1. Halt hadde
aL i e sket me~ ncclt:n llig. alllri! Kan"k' e var han
20
allerede lei meg da han reiste ut den gangen. Det
var ikke lengselen etter meg som hadde drevet ham
tilbake, men trangen til å se om han fremdeles
hadde den samme ma ten over meg, om jeg enda
elsket ham, til tTOSS for at jeg var gift.
- Det var stygt av deg ..... det du gjorde for
fire ål' siden .... men det var gjOTt av kjæTlighet ....
det forstår jcg nå. Jeg var glad da Finn gikk igjen.
I entreen fant jeg pakken du hadde hatt med og jeg
forsto du hadde vært der.
- Vil .. vil ... du ikke skilles? hvisket han vantro.
- Nei, Sverre. Jeg vil ikke skilles, jeg vil aldri
skilles fra deg .......
Fra et åpent vindu lød klare barnestemmer ut i
kveltlen og det tusenårige under ble til på nytt.
«Et ham er født i Betlehem, i Betlehem». Tause
ble de stående og lytte til sangen. Så gikk de hånd
i håncl nedover gaten - hjem.
DE VIKTIGSTE ÅRSAKER TIL DØVHET.
Ifølge en oppgave fra legehold fOTdeler de viktigste åTsaker til døvhet seg slik (etter en undersokelse omfatteu tl ' 423 ham):
l. Feil ved horselslleryen
2.
2.
4,.
5.
6.
,
81 barn
Folt:'lcr etter bete I. else i hjerne- eller ryggmarg"Linnen
55 {{
F 1ger 4"tter lll('lJomorebetcnnelse
55 {{
j<'ølg' t r me"lingel'
11
({
Røde hunder i fOl"terlivet
) O ({
L - 'Hg av d 'l o. ale vind u (otosclerose)
9
«
6. Følger eller hjerne-bete, neIse
9
8. Besk~.I. igelse av hflliel nudel' fødselen 8
8. FølgeT ettel' luani~.brudd eller hjernehlødninger .. . . . . . . . . . . . . . . . . . .. 8
10. Dverg-vekst
5
Il. Følger etter kns
4
Il. Folger etterkikhostt'
4
11. Fø gel' eUe!' ukjent sykdum i øret
4
14-. Blod~} ktlom hl. fOf<lcret
3
14. ror tidlig fødsel
3
1i1. SkinmwJ ved føu -dCll
3
17. Kl'amp r
2
1'7. Misdanuelser a v øret
, . . . .. 2
19. Medf"'!l. filis
l
19. Lal)~li lær I l hl'!
1
19_ 'olger etter "kar1a/!en",fl-hl"I' . . . . . . . .. l
.
«
{(
({
«
({
{(
{(
«
«
«
«
«
«
«
«
Resten av tilfdlcue km ue m' u ikke IImle ar"ak Il li!, jl.g.a. m.Ulglemlp. opJllYbl1ioger, slik al
nJI ri1.kel «I ille,; I Ull år,-..1o> (1m til .' umJ'nlle hele
l, ,1 ba
- Det er lummert ikveld, sier 2.-styrmannen
ombor l på bergingsdamper «Viktor».
- Radioen varslet regn og kulingbyger, mumler
båsen g smatter på pipen sin.
- Jeg lror det er o; OFre ting igjære. 2.-styrmannen er betenkt. - Det skal ikke forundre meg
m det blåser opp til slorm.
- Ikke lImulig, uei. 1fen hvordan går det med
deg da, Larsen? Båsen henven er seg l il en li ng
mann som nettopp kOInmer inn av I oren. - Hurer
du fikk jobben som 3.-styrmann.
opp om ørene og stavret seg akter. Han hadde
nettopp gått en runde og forvisset seg om at fartøy ingene holdt.
Et vindu ble åpnet i havneskuret og et ans' t
kom ti syne.
- Telefon! - Telefon til kapteinen!
Va lmaunen La hånden bak øret og lyttet. Så vinket
han so l tegn på al han hadde forstått. Et øyeblikk
etter dukket kapteinen halvpåkledt ut, slengte
på seg en oljehyre og jumpet iland. Ikke rr.<:..1ge
minuttene etter var han tilbake.
orsoning
Sjøfortelling av Gustav
- Jo takk!
- Du høres ikke videre begeistret ut.
Larsen tenner en sigarett og blåser røken hissig ut.
- Morton skal overta skipperjobben etter gamle
Svendsen!
- Men Morton er da all right, skyter 2.-styrmannen inn. Han er hård, men skvær. En sjømann av
den gamle skole; fair hvis folkene er fair mot ham.
Men jernhård disiplin forlanger han.
Kurt Larsen smiler ironisk. - Dere tror dere
kjenner Morton - men jeg kjenner ham nok bedre
enn noen av dere. Og det bekjentskapet har jeg
sant å si liten glede av.
-Nå?
- Jo, j eg er gift med den eneste datteren hans,
og han skyr meg som pesten bare av den grunn. Jeg
er vel ikke god nok til henne. Jeg kunne vært styrmann for lenge siden, om ilcke han alltid sørget for
å få forpurret det. Men denne gangen var han for
sen. Og jeg skal nok kIme denne jobben, samme hva
den gamle grinebiteren finner på.
- Så du tror det! Det var Morton selv som sto i
døren. Trykkende stillhet. Alle stirret avventende
på den tettbygde, bredskuldrede mannen som lot
blikket gli kvasst over dem. De stålblå øynene
under de tette, buskede øyenbrynene stanset ved
Larsen, som trassig møtte hans blikk.
Det var lille julaften ombord på bergingsdamper
«ViktoT». Mannskapet var køyet. Bare en og annen
kastet urolig på seg. De lyttet halvt i søvne til de
hylende kulingbygene og haglskurene som trommet
mot dekket. Vaktmannen hadde brettet kraven godt
•
J
J. Gundersen
Vaktmann! Purr alle mann øyeblikkelig.
Havarist - vi går til unnsetning!
Søvnige og nokså gretne kom karene seg i klærne.
å ble det vel til at de kom til å feire julen ute i
opprørt sjø. Nydelige greier!
Kast loss! Kapteinen hadde fått på seg
frakken og brettet kraven godt opp om ørene.
Telegrafisten hadde allerede fått forbindelse med
havaristen, dfs «Windsof», en 6000-tonner som var
på vei til London i ballast. Telegrafisten lyttet anspent til meldingene som svirret gjennom eteren.
Han gjorde sine notater, fort og sikkert. Forbindelsen måtte holdes. Kapteinen fikk rapport: D fs
«Windsor» hadde stanget bort i et undervannsskjær
og fått en stygg flenge i siden. Sjøen fosset inn i
rom l mens mannskapet kjempet tappert ved
pumpene. I den opprørte sjøen var skipet glidd av
grunnen igjen og forsøkte nå å ta seg fram til land.
En ny melding fra havaristen. Ilbud til kapteinen:
Også lastel'Om 2 viser seg å være sprunget lekk.
Mannskapet sliter av alle krefter ved pumpene,
men vannet stiger. Skipet har kastet styringen
og driver på tvers innover mot land. Det ligger
lavt på baugen. Propell og ror svirrer rundt i tomme
luften.
Kaptein Mortons ansikt blir bekymret. Han stirrer
ut i det nesten ugjennomtrengelige mørket. Tykk,
ullen tåke tårner seg opp.
- Vi er muligens framme om 5-6 timer! Telegrafisten nikker og forsvinner. Korte, kraftige ul
fra tåkeluren skjærer gjennom nattestillheten og
varsler om at «Viktor» er underveis.
21
Gamle Jack som sto til rors var den først l{ som
hørte den fremmede luren. Ulet kom tynt og spøkelsesaktig gjennom tåken, men det ble fullstendig
overdøvet da «Viktor»s satte inn. J aek bøyde
hodet øyeblikkelig på vakt. - Nå var det der igjen.
Det var påtakelig hvor meget tydeligere det var
blitt. Her var det et skip som nærmet seg med stor.
fart inne i mørket.
- Fremmed skip nærmer seg! Jack brøler inn
gjennom døren til navigasjonshytten. Så vender
han igjen hele sin oppmerksomhet mot rattet. De
to fartøyene nærmer seg hverandre. Kurt Larsen
kommer styrtende inn i styrehuset, der den klamme
tåken hvirvler inn gjennom døren og ventilene.
Han kan nesten ikke se hånden for seg. Men han
hører tydelig den fremmede tåkeluren nå. Skipet
er faretruende nær. Jack arbeider som en gal ved
rattet.
- Hardt styrbord! Tredjestyrmannen har tatt
et skritt fram. Styrbord! gjentar han høyere, da
Jack ikke gjør tegn til å etterkomme ordren.
Jack enser han fremdeles ikke.
- Styrbord - STYRBORD! Tredjestyrmannen
er blodrød av sinne. - Dette er jo det glade vanvidd mann! Styrbord, eller vi går rett nedenom og
hjem!
Nå styrter Morton inn, skyver Larsen tilside og
hugger tak i rattet. Jack flirer bredt mot LaI'sen
da rattet blir presset hårdt mot babord. Han visste
nok hva han gjorde.
Kapteinens ansikt er uttrykksløst. De kraftige
nevene knuger rattet så knokene hvitner. Framfor
«Viktor» stiger et kjempemessig skrog ut av tåken.
Det er ikke stort mere enn en håndsbredd som
skiller båtene fra hverandre. De kan tydelig se folk
ved rekken på den fremmede båten. Det hele vare~'
bare noen sekunder - så forsvinner båtene inn i
tåken igjen i hver sin retning.
Morton løsner del kl'ampakLige laket om rattet
og stirrer på Larsen. Denne står enda likblek. Det
blir ikke sagt et ord. Det er heller ikke nødvendig.
Under den trykkende stillheten som følger blir
J aek avløst ved rattet. Kapteinen går ut på broen.
Larsen følger etter, fremdeles oppskaket. Luren
bryter med jevne mellomrom stillheten.
- Styrmann, sier kapteinen om litt uten å vende
hodet. Du har ikke noe i navigasjonshytten å gjøre
i slikt vær. øyne og ører trengs bedre her på broen.
- Javel, kaptein, sier styrmannen lavt.
- Husk det! Mortons stemme er hård. Han snur
seg raskt om på helen og går.
I grålysningen letter tåken, og snart etter får de
havaristen i sikte. Med heltemodig innsats av hele
22
mannskapet har det lykkes å holde skipet flytende.
men bølgene skyller stadig over baugen. Vinden
har løyet en del, men fremdeles slår sjøen tungt
og urolig mot skipssiden. Det vil være temmelig
risikabelt å manøvrere opp på siden av «Windsor»,
for det er tydelig at det ikke skal meget til før den
krenger over, og da er den ferdig.
Alle fendere ombord blir trukket fram og hengt
ut. Trosser blir gjort klar, pumper og slanger kommer på plass, ferdig til å lempes over i havaristen
bare de kan komme opp på siden av den noen minutter.
- Vi går opp på babord side og forsøker å få
pumpene ombord. Vær klar! - Kapteinens stemme
er rolig.
«Viktor» knaker i sine sammenføyninger i det den
klapper inn til havaristen. Noen spennende sekunder
følger. De spente, værbitte ansiktene til mennene
langs rekken på«Windsor» er rettet mot besetningen
på «Viktor», som står klar. I neste øyeblikk suser
kastelinen gjennom luften. Ivrige hender griper den
og haler trossen til seg. Alt går i et oppdrevet tempo.
Mennene kjenner sitt arbeid og de kjenner havet.
Med våkne, vaktsomme øyne følger de skipets minste bevegelser. Pumper og slanger blir lempet ombord i havaristen, mens de to skipene gnisser mot
hverandre. Et lite feiltrinn, en unødvendig bevegelse
- og store verdier kan gå tapt.
Noen minutter senere høres sunet fra motorpumpen og stønnet fra damppumpen som blir startet. Tykke vannstråler velter ut fra siden på dfs
«Windsor». Karene ved lukekarmen stirrer spent
mot vannstanden i rommet. Vil den synke?
- Vi holder henne! lyder plutselig en begeistret
stemme. - Sett opp sleperen! Det er Morton som gir ordre
igjen. «Viktor» har bakket fra, men kommer nå
oppunder igjen. Kastelinen suser på ny gjennom
luften. Forløper og slepevaier blir halt ombord i
havaristen og gjort fast. Slepingen kan begynne.
- Mann overbord! lyder det plutselig fra «Viktor».
- Mann overbord! går det som et ekko fra mann
til mann på begge skipene. Et par armer kommer
tilsyne i den opprørte sjøen midt mellom skipene.
- Det er dekksgutten! roper en. - Han kan'kje
svømme!
Rådville står mannskapet langs rekkene. Ingen
legger merke til at 3.-styrmann Larsen på «Viktor»
vrenger av seg jakken og klyver opp på rekken.
Han speider ned i bølgene. Der ser han en arm. Han
betenker seg ikke et øyeblikk før han hopper. Det
kalde vannet slår mot ham. Han gisper etter luft.
Bølgene slår i ett vekk over ham. Langsomt, uhyre
langsomt går det framover. - Der, et par meter
,,7
Framfor" Viktor" stiger et kjempemessig skrog ut av tåken.
borte, kommer armene til dekksgutten igjen til
syne, veiver hjelpeløst i luften et øyeblikk og blir
borte på ny.
Larsen fyller lungene og dukker. Dekksgutten
synker stadig, men han må ha tak i ham nå. Det
bruser for ørene som om trommehinnene s.kal briste.
Litt til, litt til, så klarer han det. Det banker i hodet.
Den siste rest av luft blir sluppet og stiger boblende
mot overflaten. - Endelig, der får fingrene hans
krøket seg om jakken til gutten. Med oppbydeisen
av sine siste krefter begynner han å stige mot overflaten igjen. Og plutselig er han oppe. Han fyller
lungene med luft før han langsomt legger på svøm
med den bevisstløse dekksgutten. Ombord har de
fått øye på ham, og et solid tau blir kastet ut til
ham. De blir halt ombord. Ved rekken står det
mange ferdige til å ta seg av dem.
Dekksgutten blir håret til sykelugaren, mens
Larsen sjangler mot rekken igjen. Han føler seg
kvalm og elendig. Tømmermannen rekker ham.
jakken. Han griper den uten et ord og går ust tt
bortover dekket.
- Det er godt stoff i den gutten, j a, såmenn er
det det! Gamle Jack nikker bifallende og følger
Larsen med øynene til han forsvinner under dekk.
- Du sa visst noe annet da han ville renne oss i
senk, flirer en av matrosene.
- Det er menneskelig å ta feil. Jack smiler lunt.
- Ja, det er godt stoff i den gutten, gjentar han.
Han tenkte ikke så meget på faren for sitt eget liv.
Han gjorde det de fleste av oss andre aldri ville våget.
Ikke bare det at han reddet et menneskeliv - han
viste seg først og fremst som et mannfolk. - En
tabbe kan vi alle gjøre, men ikke alle kan utføre en
redningsdåd med sitt eget liv som innsats.
De andre nikker stilltiende og vender tilbake til
sine plikter. Slepingen innover til smulere farvann
kan begynne.
Kurt Larsen sitter i lugaren sin. Det er mange
tanker som svirrer gjennom hjernen på ham. Denne
redningsdåden har likesom med ett revet vekk et
slør fra hans ansikt. Han ser annerledes på tingene
emi før. Kanskje han først nå er blitt ordentlig
voksen. Kanskje det var nettopp dette som måtte
til for athan skulle bli det. Det demrer for ham at
det er mangt og meget han har bedømt feil. Det er
først og fremst Mortan hans tanker kretser om.
Tro om han ikke har bedømt sin svigerfar rent galt?
Var det ikke egentlig et utslag av fri fantasi det at
Mortan hadde hindret ham i å avansere? Kanskje
han ikke hadde vært kompetent til noen styrmannsjobb ? Det er ihvertfall meget han har lært det siste
døgnet l nder Mortons kommando.
Det banker på døren. Mortan kommer inn.
å, hvordan føler du deg, gutt? MOl·ton ser
undersøkende på Larsen.
- Jeg er all right! Larsen møter hans blikk.
- Jeg undres riktig på hvordan det står til med
Grete. Mortan ser i en annen retning. Stemmen hans
er blitt så forunderlig mild.
(Forts. side 32)
23
~tømm(2n
som er blitt virkelighet
Døves Trykkeri A.s
en
bedrift
utvikling
De som tidligere har støtt på navnet Døves
Trykkeri A.s, har vel stusset og tenkt sitt. Døves
Trykkeri - de døves trykkeri - - ? For de fle.ste
har det vel ligget nærmest å trekke paraleller med
Blindes trykkeri, der hvor bøkene i blindeskrift
blir til. Og dermed har det muligens gått et lys opp
for enkelte. Som de gamle grekere i sin tid gjorde
når de hadde funnet løsningen på et problem, har
de så slått ut med armene og ropt sitt «Haureka!»
jeg har det! - Døves Trykkeri - naturligvis stedet
hvor man utfører trykksaker i tegnspråk!
Imidlertid må en lete forgj eves etter den døve
som har kjennskap til at det finnes tegnspråktrykksaker. Døves Trykkeri A.s er et ganske alminnelig bok- og aksidenstrykkeri, bortsett fra at
det eies av landets døve og i størst mulig utstrekning
skal beskj eftige døve arbeidere.
Det hadde lenge vært et utbredt ønske blant
landets døve å få sitt eget trykkeri, da Norske Døves Landsforbund våren 1951 fattet den endelige
beslutning om å sette igang. Vel var det litt av et
vågestykke, men her gjaldt det først og fremst å
åpne de døves adgang til et nytt yrke. I de senere
årene hadde det nemlig vist seg nærmest ugjørlig
for døve å komme inn i typograf-faget, samtidig
som man hadde erfaring fOT at faget passet glim.
rende for de bedre begavede av disse. Døves TTykkeri ble staTtet som et aksjeselskap, med landsforbundet som hovedaksj onær og de øvrige aksj er
fordelt blant døveforeningene. Av hensyn til yrkesskolen for døve, som ligger i BeTgen, ble trykkeriet
lagt samme sted. Lokale ble stilt til disposisjon av
Bergens Døveforening i foreningens gård.
Starten var beskjeden. Med en aksjekapital på
20 000 kroner var det ikke meget man kunne få
av sats-mateTiell og maskiner. Arbeids-stokken ble
bestående av 3 mann, utenom forretningsføreren;
en trykker, en setter og en setterlærling. Av disse
var de to siste døve. Maskinparken var begrenset til
en liten Heidelberg trykkautomat, en gammel digel·
for trå-kraft og en beskjærermaskin. Det var ytterst
beskjedne saker å ta opp konkurransen med andre
trykkerier med. Men de føTste kunder viste seg og de kom senere igjen!
Høsten 1952 flyttet trykkeriet inn i nye lokaler
Møllendalsveien 17 (Hartveits karosserifabrikks
nybygg) hvor man nå disponerer 3. etasje. Nye,
førsteklasses maskiner el' blitt anskaffet, arbeidsstokken er øket fra 3 til 15 personer og kretsen av
fornøyde kunder er øket i takt med kapasiteten.
Dette er ting som taler for seg selv. Men trykkeriet
har fremdeles langt fra nådd maksimum. Vi kan
kanskje uttrykke det slik at trykkeriet hal' nådd
konfirmasj onsalderen.
Og hva skyldes denne raske utvikling? Regnes
det ikke for å være nærmest håpløst å starte en ny
bedrift i våre dager? Og med så liten aksjekapitalregnes ikke dessuten døve for å være bare delvis
arbeidsføre?
Til dette kan man vel best svare, kort og godt:
Vanskelighetene er til for å overvinnes! - Det
ble sagt at Bergen hadde trykkerier nok, men tiden
har vist at det var behov for et nytt trykkeri. Et
stadig økende behov for trykksaker gjør seg gjeldende overalt. Det største problem har vært å få tak
i nye maskiner, men også dette har lykkes. Disse
har imidlertid selvsagt ikke kunnet anskaffes uten
lån. - Hva de døves arbeidsytelse angår, regner
man vanligvis ikke med noen forskjell fra de som
har alle sanser i behold.
Det er nok i første rekke framsynthet og god
forretningssans hos ledelsen samt dyktige fagfolk
som må tilskrives æren for den store framgang Døves Trykkeri A.s har hatt siden starten. Samarbeidet
har gått utmerket. Døve og hørende arbeidere har
ingen vanskeligheter med å gå sammen. Dertil er
disponenten like vant til å omgås døve som hørende,
noe som i dette tilfelle naturlig nok ikke er av underordnet betydning.
Og landets døve har fått komme inn i typograffaget, i den utstrekning trykkeriet kan ta imot dem~.
Det bør i denne forbindelse nevnes at Bergen Typografiske Forening har vist stor forståelse overfor den sosiale betydning dette trykkeri har.
I årene som kommer vil-det etter hvert fra Døves
Trykkeri A.s gå ut den ene etter den annen som er
blitt utlært i de forskj ellige spesialfag som hører
under typografien; håndsettere, ombrekkere, maskinsettere (Monotype-settere), Monotype-støpere,
påleggerskeI', hjelpearbeidere og kanskje trykkere.
J a, vi tar neppe munnen for full når vi føyer til:
m. m. Alt ligger vel til rette for at trykkeriet vi bli
til stadig større velsignelse for landets døve.
BILLEDTEKST
Motstående side, øverst: Disponenten, Albert Breiteig, og lederen av setteriet, Th. Sander, diskuterer forsiden til «Døves Jul», I midten: Fra håndsetteriet, hvor de fleste døve vil få sin opplæring, Nede: G. t;undersens
fingre flyr over tastaturet på den sinnt"ike ({Monotype» seteemaskinen.
Denne side, øverst: Svein Johannessen ved «kjæledeggen» i maskinparken
sin, en sylinder-automat som er litt av et vidunder. I midten: Mindre opplag falses for hånd. Nede: Siste prosess i arbeidsgangen. Adresseringsmas~
kinen betjenes.
«Døves Jul» s
preITlie~kryssord
l. premie kr. 30.-,2. premie kr. 15.- og 3. premie kr. 10.-. Løsninger sendes mnen 10. januar til «Døves
.Jul»s redaksjon, Rogagt. 26, Bergen.
VANNRETT:
l. Dansk øy.
4. By i Norge.
12. 3 like.
IS. Mot betaling.
.
17. Ubetydelig rolleinnehaver.
18. Elv i Norge.
19. Lide tap.
21. Merket.
22. Evangelist.
23. Dekks-maskin.
25. Lite «nøste».
26. Tresort.
28. Tilfelle, hendelse
30. Senere.
32. Hyl.
34. Populært navn på veloeipeden
37. Tillate.
38. Husdyrunge.
40. Reklamelys.
41. Våre håpefulle.
42. Guttenavn.
43. Bibelsk mannsnavn.
45. Viktig materiale.
46. Knust.
47. Skytsgudinne (gr. mytologi).
48. Lurer.
49. Liten by i Syd-Frankrike.
50. øyets regnbuehinne.
Sl. Latinsk forstavelse.
26
54.
56.
57.
58.
59.
61.
62.
63.
66.
67.
68.
70.
71.
73.
75.
76.
78.
80.
81.
83.
84.
85.
86.
Guttenavn.
Stat i Syd-Amerika.
Sol (eng.).
Mnsikalsk komposisjon.
Narre:
Som 25.
Skipsforkortelse.
Brukes på kjøkkenet.
Månefase.
Ble borte.
Gnager.
Oppspilt ventende.
Pronomen.
Skvært (omvendt).
Jeg skal si deg et - - - - - ord.
Offiser.
Talg, fett.
Elv i Spania.
Utenlandsk dyr i slekt med kua (b. f.)
Spiser.
Reinmose.
Hører julen til.
Guttenavn.
LODDRETT:
l. Tresort og døveskole.
2. Guttenavn.
3. Fugl.
5. Sted i Østerdalen.
6. Nils T. Andersen.
7. Fiskeredskap.
8. Noe å feste i.
9. Insekter.
10. Hva du ikke - - -, det skal du vorde.
11. Reidun Torsen.
12. La oss komme til - - - - - !
13. Hurtig.
J4.. Flyselskap.
16. Med fingre (omvendt).
18. Se - - - - - ! Se godt etter!
20. By i Tyskland.
22. «Vei» for skipstrafikken.
24. Englehår, glitter m. m.
26. Appelsiner er en.
27. Sympatisk eventyrskikkelse.
29. Er ikke smågutten.
30. Er Texas en.
31. Hører med til gammeldags julefeiring
på landet.
33. Kjent i forbindelse med en rik mann.
35. Alene.
36. Egil B. Isaksen.
37. Dagdriver,fant.
39. Som angår sjøen, havet.
42. Høytid.
44. Abrahams fødested (eieform).
47. Fransk politisk parti.
52. Stapp inn.
53. Hvalart.
54. Gammel sjømann.
q)cerCfar"linøen
•
Litt o
meteorologenes
arbeid
•
Av Olaf Hassel.
NIeteorologisk Institutt, Oslo
Vææt er det daglige samtaleemne. Folk snakker
om det ovel' alt. Andre ting kan vi strekke oss til å
snakke om 2-3 ganger - så er vi lei av den ting.
Slik er det altså ikke med været. Det er et stadig
tilbakevendende og stadig like populært samtaleemne. Men så blir vi også daglig påvirket av været.
Det har innflytelse på vårt humør, vår helse og våre
levevilkår.
Gjennom århundrer har de daglige værforhold
:vært nær sagt uberegnelige. «Værgudene» er i høyeste grad lunefulle. Men i sin helhet har værforholdene til de forskjellige årstider svært vært regelmessige.
De fleste dyr, fugler og insekter har tydeligvis
en fO~'utane1se om forestående værforandringer. Og
de tar forholdsregler for å møte de vanskelige tider.
N år høsten kommer drar insektetende fugler ut
av landet, fordi kulden driver insektene til å gå i
dvale. Med gåtefull visdom samler ekornet, muldvarpen og andre dyr nødvendig vinterforråd av
mat og lagrer den på et dertil bestemt sted. Dyrenes
besynderlige eVll'e til å vite når væromslaget kommer, har vært kjent gjennom århundrer, og bøndene
har til alle tider betraktet dem som de sikreste
værvarslere. Av dyrenes livsførsel og oppførsel har
mange lært å kunne forutsi været over til dels
lengere tidsrom.
Under den engelsk-franske krig mot russerne i
Svartehavet i 1854 (Krim-krigen) gikk. de alliertes
55. Narre.
58.
60.
63.
64.
65.
By i Litauen.
Liten by i Syd-Italia.
By i Syd-Rhodesia (wc~v).
Saml-ingstid.
Steke.
67.
69.
70.
71.
72.
74.
krigsflåte tapt i en uventet storm. Etter denne
katastrofen spurte den franske krigsminister bekymret en astronom i Paris om stormen i Svartehavet kunne vært varslet i tide. Astronomen,
Leverier, foretok da undersøkelser av forholdene
omkring tidspunktet. Han fikk tak i materiell om
stormens herjinger andre steder, før den nådde
Svartehavet, og på grunnlag av dette kunne han så
gi et pålitelig svar. Stormen kunne vært varslet
gjennom telegrafstasjonene. Dette svaret ga støtet
til opprettelse av værvarslingstjeneste i en rekke
land i de etterfølgende år.
Det norske Meteorologiske Institutt ble opprettet 1. desember 1886. Den rivende utvikling
i værvarslingstjenesten ble gjort mulig først og
fremst etter oppfinnelsen av radioen. Norske meteorologer gikk nå igang med vitenskapelige utredninger om værets utviklingsstadier. Og så kunne
værvarslene komme.
I årene før radioen ble tatt i bruk fikk en del av
landets befolkning beskjed om værutsiktene i faste
ellel' transportable værsignaler. Som barn så jeg
fra Oslo døveskole (som dengang lå på Lindern)
daglige værsignaler på et hustårn ved St. Hanshaugens vannbasseng i sommermånedene. Signalene besto av store svartmalte tre- og firkanter av
jern. En slik firkant alene heist opp, betydde regn.
En trekaut betydde tørt eller godt væl', uten regn.
"Luftens lasaroH>>'
Alle omkostninger fl'atl'ukkpt.
Dronningen av - - - -.
l mkenen.
Avgrenset område.
Si ømannsdans.
75, Staur, stolpe.
76.
77.
79.
81.
82.
Måleenhet.
Med e i enden blir det et lite sjødyr.
Gull, røkelse og my - - -.
Lite seterhus, stabbur.
Månefase.
27
En trekant over en firkant betydde utrygt vær
(<<befryktet regn»). En firkant over en trekant betydde oppklarende væL - På jernbanestasjonene
ble værtelegrammer slått opp på ytterveggen, og
langs jernbanelinjene kunne nærboende få værsignaler i form aven hvitmalt tre- og firkant av
blikk, som konduktøren hengte opp på posttogets
konduktørvogn etter middag. Som liten gutt løp
jeg fra mitt hjem nærmere jernbanelinjen for å se
varslet når toget kjørte forbi kl. 15.30. På tilbake·
veien hjem ga jeg signalet videre til noen slektninger
ved å tegne dette i luften. Enkelte dager måtte jeg
gå skuffet hjem, da det ikke var noe signal å se,
antakelig fordi meteorologene var uvisse på hvordan
været ville utvikle seg. - En høst-ettermiddag
oppdaget jeg det forbausende at jeg fra døveskolen
tydelig så en trekant oppheist på tårnet ved St.
Hanshaugen, til tross for vedvarende regn. Man
hadde nok tatt feil av tre- og firkanten den dagen.
Fiskerne langs kysten så også etter signaler på
faste master. Var det utsikter til storm, eller?
Signalene ble i slike tilfelle gitt ved hjelp aven svart
kule og en eller to trekanter. Når det var mørkt,
ble det hengt lanterner på hjørnene av trekantene.
Trekantenes stilling med spissen (kilen) opp eller ned
fortalte hvilken retning været kom fra.
Nåtidens værvarsler i radioen 4 ganger daglig
har overflødiggjort de gammeldagse værsignalene
i innlandet, men på kysten er de fremdeles i bruk.
Etter krigen har de mange nye flyrutene over
havet krevet opprettelse av mange meteorologiske
observasjons-stasjoner. Disse utfyller en del tidligere tomrom både på land og hav. I rutefarten
over havene gir fly- og skipstelegrafistene radiomeldinger til værvarslingsstasj oner om været underveis. Fra de fleste værstasj oner sendes kodetelegrammer regelmessig til de meteorologiske hoved·
stasj oner i hvert land. Disse kodene inneholder
nesten bare tallgrupper som forteller værforholdene
på senderstedet. I Europa sendes de innsamlede
værtelegJ:ammer til samlestasjonene i London,Roma
og Moskva. Derfra spres så alle innsamlede værobservasjoner til landene pr. radio og fjernskriver.
I Norge har vi tre værvarslingsstasj oner : Oslo
for Østlandet, Bergen for Vestlandet og Trøndelag,
samt Tromsø for de tre nordligste fylkene. På disse
stasjoners værvarslings- og radioavdelinger arbeides det både dag og natt, når unntas to timers
pause fra midnatt. Ustanselig innløper værtelegrammene fra inn- og utland. Tidligere avlestes
værtelegrammene på flere meter lange papirremser
med morsetegn (prikker og streker). Nå avleses
telegrammene på gjennomhullede strimler. Disse
strimlene som vrimler av hull, minner litt om do28
mino-brikker med forskjellig antall prikker. Meteorologassistentene tyder disse tegnene og tegner så
et større værkart som omfatter EUl"opa og Atlanterhavet til Nord·Amerikas østkyst. Nå brukes nye,
moderne mottakerapparater for værtelegrammer.
Femsifrede tall kommer der på en 21 cm bred papirstrimmel i fem tallgrupper, slik at strimmelen
blir seende ut omtrent som en trekningsliste.
Assistenten avlesel" meldingene og noterer lufttrykk,
dets forandring i løpet av de siste 3 timer, tempera·
tur, luftens fuktighetsgrad, vindretning og vindstyrke, værforholdene nå og før observasjonstiden, .
skymengde, skyhøyde, synsvidde, nedbørmengde
o.a. på værkartet. Når han så er ferdig med vær·
kartet, studerer meteorologene dette og tegner
slynge- og omkretslinjer (bølgeringer ) som viser
lufttrykkets høyde. Med fargeblyanter tegnes ned·
børsområdene og deres utstrekning, samt grense·
linjer mellom varmt og kaldt vær over land og hav.
Den neste oppgave er å finne ut om det kan ventes
godt eller dål'lig vær. Varsel sendes så ut kl. 8
(søndag kl. 9) 13, 19 og 22. Innimellom kan det bli
nødvendig å varsle forestående storm på kysten
eller på havet, slik at f. eks. fiskerne kan komme seg
i sikkerhet før uværet bryter løs. På flyplassene har
ansatte meteorologer og assistenter liknende arbeidsoppgaver. De gir opplysninger om været langs
flyrutene og gir råd før flyene skal lette.
Meteorologene ser ikke - som vel folk flest tror først opp på himmelen før de varsler kommende,
værforandring. De ser ned på arbeidsbordet, hvor
det ligger værkarter som viser forholdene på hundrevis av steder for hver tredje time, fra Svalbard til
Nord-Afrika, fra det østlige Nord-Amerika til Uralfjellene i Russland. Selv om meteorologen ikke kan
se noe utenfor sitt vindu på grunn av tett tåke, eller
mørke om natten, kan han til enhver tid vite hvordan været er. Elektrisk drevne registreringsappara·
ter og målere på veggen forteller alt om temperatur,
luftfuktighet, vindstyrke, og videre kan han på
50 meters avstand iaktta vindfløyen på en 25 m
høy jernmast med elektriske kabler. Barografen og
barometret (en slags fin luftvekt ) forteller om det
går mot bedre eller dårligere vær.
I Meteorologisk Institutt i Oslo er der også andre
arbeidsoppgaver enn værvarsling. De ca. 150 funk~j onærene arbeider i værvarslingsavdelingen, l"adioavdelingen, klima· og nedbørsavdelingen, samt
kontor- og instrumentavdelingen. I klimaavdelingen
bearbeides daglige værobservasjoner fra landets ca.
200 værstasj oner, og i nedbørsavdelingen kontrolleres de målte nedbørsmengder 9g snøhøyder fra
ca. 400 nedbørstasjoner. Det sammenliknes, noteres
og føres statistikk. I instrumentavd elingen lages
Relieffet "Maria med Jesusbarnet", Nidarosdomen, hogd av den døve Helmer Moe.
,Dyktige og flinke fa.gfolk, pålitelige, punktlige
og energiske'
er arbeidsgivernes karakteristikk av de døve
Vi har henvendt oss til en del arbeidsgivere, vilkårlig valgt,
som vi visste hadde døve arbeidere hos seg, med anmodning om
å uttale seg om hvordan de døve fyller sine plasser i arbeidslivet. Svarene vi har mottatt i denne forbindelse, må sies
å være et studium verd. De som har tvilt på at de døve gjør
full nytte for seg, i arbeid på like fot med hørende, bør spesielt
merke seg disse uttalelsene.
Herman Mehren, Oslo:
Det er en fornøyelse å kunne uttale seg om døve skreddere
i vårt firma. Så lenge vi kan huske tilbake, har vi hatt døve arbeidere i vårt firma som absolutt har vært av de dyktigste fagarbeidere. Til sine tider har vi hatt 10-12 stykker - og har
idag S. De har utført - og utfører - sitt arbeide til vår absolutt fulle tilfredshet.
nye, kompliserte vidunderapparater og instrumenter til de meteorologiske stasjoner og vitenskapelige
eksperimenter. Der repareres også instrumenter
som er i ustand. (I denne avdeling er forøvrig en
døv, Sven Braatlren, ansatt etter konkurranse med
4-5 hørende instrumentmakere høsten 1945.)
De døve skreddere vi har hatt i vårt firma, har som nevnt
ovenfor, for det første vært dyktige og flinke fagfolk, samtidig
som de alltid har vært punktlige i sitt arbeide - og forøvrig
alltid hyggelig å ha i sin tjeneste.
Det er således bare en fornøyelse å kunne uttale seg om de
døve som flinke og hyggelige folk å samarbeide med.
Ærbødigst
pr. HERMAN MEHREN
Arne 1I-1ehren
Theodor Olsens Eftf, Sølv og Pleuvarefabrikk, Bergen:
Det er oss en glede å kunne opplyse at vi i en årrekke har
beskjeftiget flere døve ved våre verksteder. Disse har fylt sine
arbeidsoppgaver på linje med de øvrige arbeidere, og vi har
inntrykk av at de trives i omgivelsene og på alle måter faller
godt inn i miljøet.En døv funkBjonær betjener en av våre
automatiske kontormaskiner og yder utmerket arbeide ved
maskinen.
Ved nyansettelser har vi så langt som mulig søkt å ansette
hørselskadde, i de fleste tilfelle til gavn og glede for den ansatte og for bedriften og kollegene.
Med vennlig hilsen
THEODOR OLSENS EFTF.
Harald Aase
29
A.s Skofabrikken Victoria, Bergen:
Vi har hatt en del døve som har vært hos oss en kort tid og
sluttet igjen. Men en del er også blitt værende hos oss, og vi kan
med glede uttale at disse har vært usedvanlig kjekke, villige
og flinke. De har utført det arbeid som er pålagt dem absolutt
tilfredsstillende, hurtig og greitt. De er lett å ha med å gjøre,
og vi mener at de fyller fullstendig sine plasser hos oss like
godt som hvilken som helst hørende. Vi kan kanskje si at enkelte
endog er bedre, for de konsentrerer seg om sitt arbeid, står i
ro på sin plass, og, ser det ut for, får arbeidet greitt fra hånden.
Men der bør absolutt være mere enn en døv på en arbeidsplass: der bør minst være to, tre, fire, således at de kan ha litt
selskap eller forbindelse med hverandre på arbeidsplassen.
Vi står til tjeneste med videre uttalelser og tegner
Ærbødigst
A.s SKOFABRIKKEN VICTORIA
Knut Jacobsen
ifjor tildelt domkirkens medalje i gull for sin store innsats.
Under dette uttalte formannen idomens tilsynskomite,f arkitekt Magnus Paulson, bl.a.: «De har ikke bar~ vist evnen til
å gjengi en modell - de har også gitt noe av seg selv i stenen.
Her i dette vakreste byggverket i Norge har d~ gitt alt de har
hatt av evner og hjertelag i sin innsats». Den mangeårige
byggeleder ved domen, arkitekt August Albertsen, uttalte om
Tore Skjørestad (som arbeidet ved domen i 44 år) at han
husket ham som den dyktigste stenhugger som idetheletatt
har vært ansatt ved Nidarosdomen. Om den andre, Josef
Ankile (som nå har vært i arbeid der i 41 år), uttalte formannen
i stifts-direksjonen, fylkesmann Skjånes, at« - - - han har vært
som et dyktig redskap for arkitektene og kunstnerne, med en
særegen evne til å gi stenen ånd, skjønnhet og liv.»
Wiih. Hoff A.s, bakeri og konditori, Trondheim:
En uttalelse om de døve arbeidere i vår bedrift gir vi gjerne.
Vi har beskjeftiget flere døve som fagarbeidere i bakeriet og
i konditoriet. For tiden har vi en baker som har vært ansatt
i 44 år, og en konditor som har vært ansatt i 19 år. Vår erfaring
er at manglende hørsel ikke i vårt yrke har vært til noen
sjenanse for arbeidsytelsen, og at en døv baker eller konditorsvenn kan stå fullt på høyde med en som har hørselen iorden.
Rent spesielt vil vi gjerne uttale at de to døve som er ansatt
hos oss, betrakter vi som to av våre beste fagarbeidere.
Med hilsen
WILH. HOFF A.s
Wilh. Hoff
,- - - - i vårt langstrakte land finnes det mange, mange
hørende mennesker, med svært lite eller intet kjennskap til
de døve - som uten videre stempler de som mangler evnen
til å høre og tale normalt som unyttige samfunnsborgere, en
byrde for samfunnet. Arbeidsgiverne vegrer seg for å ta dem
i sin tjeneste - de får ofte følelsen av å være uønsket. Trangsynthet ? Fordommer? Det er få som vegrer seg for å legge stener
til andres byrde!
Red.
MEN----
LØSNINGER.
20 SPØRSMAL pA 10 MINUTTER.
Hans H. Thaulow, metallvareindustri, Trondheim:
I anledning av Deres henvendelse er det meg en fornøyelse
å bekrefte min store tilfredshet med mine døve arbeidere, av
hvilke jeg i lenger'e tid har hatt 3 i min tjfmeste. Deres arbeidsinnsats ligger fullt på høyde med den øvrige arbeidsstokk.
J eg vil derfor aldri, såfremt kvalifikasjonene ellers er til stede,
betenke meg på å benytte ytterligere døve arbeidere i min
bedrift.
Med hilsen
Lauritz Thaulow
Charles W. Leisner, Oslo:
Det gleder oss at vi har bare godt å si om døve og deres arbeide.
Vi har gjennom årene hatt flere døve i vår bedrift. For tiden
har vi en litograflærling og en hjelpearbeiderske. De døve vi
har hatt her er pålitelige, flittige og arbeidsglade arbeidere
som gjør full fyldest for seg. De er hyggelige å arbeide sammen
med, og de lar seg ikke lett forstyrre av utenforliggende
saker.
Ingen behøver å være redd for å ta dem til arbeide som passer for dem.
Vennlig hilsen
pr. CHARLES W. LEISNER A.s
G. Halvorsen
_ idarosdomen:
Vi slutter av med å nevne tre døve arbeidere ved Trondheim
Domkirke, dette kanskje Nord-Europas mest strålende byggverk. I det stadig pågående omfattende restaureringsarbeidet,
hvor bare de aller beste stenhuggere er gode nok, ha'r tre døve
gjort seg fordelaktig bemerket - i kunsten å gi stenen form
og ånd. To av disse, hvorav den ene nå nyter sitt otium, ble
30
l.
2.
3.
4.
5.
6.
7.
3.
9.
10.
Il.
12.
13.
14.
15.
16.
17.
13.
19.
20.
10.
Synger.
3.
Bryllup, Sevilla, Tristan.
Mrika.
Malmø, Uppsala, Halmstad.
15.
16.
Rett,
11.
G.
Erstatning.
6.
Agnes.
Larvik.
575 minutter.
10 kilometer.
Hanske.
G.
10 meter.
OGsA NOEN TANKEEKSPERIMENTER
l. A holdt hjerter, B kløver, C spar og D ruter.
2. Det sank. - Da jernet lå i båten fortrengte det (ved hjelp
av båten) sin egen vekt i vann. Det fortrengte vann hadde
større rominnhold enn jernstykket. Da dette ble sluppet
i vannet fortrengte det bare sitt eget rominnhold.
3.
l. Tro, håp og kjærlighet.
2. Rødt, hvitt og blått.
3. Salt, pepper og sennep,
4. Kvinner, vin og sang.
5. Erter, kjøtt og flesk.
6. Kniv, skje og gaffel.
4. Man går i retningen a-b-e-d-e-b-d-f-e-e-a-f.
2. problem.
Materielt sett står partene likt, men fra et posisjonssynspunkt er sorts stilling overlegent best,
det er klart. Sort er i trekket, og nå spørs det:
Hvilket trekk er best?
HØFLIGHET ER EN DYD.
En dag i vår var jeg ute og spaserte. En fugl var så uforskammet å gjøre sitt fornødne ,på kappeermct mit't. Da jeg
kom hjem, ville jeg på en forsiktig måte fortelle dette til
mine kone:
«Det kom en fugl og hilste på meg», sa jeg og rakte fram
ermet. Kona så litt på meg, så sa hun: «Du husket vel å hilse
igjen?»
ABCOEFGtj
GULLKORN
Hvorfor skal man straffe en skyldig når ingen høster fordel
av det?
.
Hvis alle de martyrbilder som våre store mestere så levende
har malt ble oppbevart, hva ville da våre etterkommere i en
fjern framtid ta oss for? - Jo, for ville dyr eller menneskeetere!
Diderot
3. problem.
Hvit trakk D f 3, i håp om dronningavbytte, og
ser allerede gevinsten vinke i det fjerne. Men like
fort som sort kom med sitt svartrekk forsvant alt
håp om gevinst som dugg for solen. Hva trakk sort?
Sjakk-problemer
Litt sjakk i julehelgen? Den e:ltusiastiske ;<jakkspiller lar nok ikke sitt kjære sjakkbrett stå og
samle støv. - Jul eller ikke jul; noen sjakkproblemer kan det alltid være hyggelig å sysle med i en
stille stund. Altså: Fram med brett og brikker!
(Løsning på problemene finnes på side 32):
l. problem.
For hvit ser det ikke så lyst ut. Sorts fribonde på
c 3 er en alvorlig trussel. Men i det skjulte ligger
det en kombinasjon som gir hvit gevinst. Hvilken
kombinasj on?
ABCOEFGH
4. problem.
Er dette en opplagt remis, eller hva med 50rt5
to merbønder ? Stillingen er unektelig remis-betont,
og hvits siste trekk, T a 6 - a 8, styrker dette inntrykk. Hensikten var tydelig nok å sj akke sorts
konge. Men nettopp dette trekket avgjorde partiet
i sorts favør. Hva trakk sort?
ABCDEFGH
31
Forsoningens jul
Forts. fra side 23
Det er som om noe løser seg opp inne i Kurt Larsen. Det går opp for ham at Morton slett ikke er den
gamle grinebiteren han har tatt ham for å væreog at han ønsker å forsone seg med ham. Her gjelder
det å møte ham på halvveien, og i øyeblikket er det
ikke noe annet han heller vil. Han blir så ivrig at
han nesten stammer:
- Hun har det så bra som hun kan få det, svigerfar - men hun snakker ofte om deg - enda jeg ikke
akkurat har vært så begeistret for det. Litt trist
er hun når hun nevner deg. - Det er forresten en
ting hun gjerne ville sagt deg.
-Nå?
- Jo, du blir bestefar utpå vårparten!
-Mm-m. Morton har plutselig fått det så
travelt med pipen sin. Det blir stille mellom dem
en stund.
- Vi kommer i havn til julehøytiden, sier plutselig Morton. Han har endelig fått greie på pipen igjen.
Ja, og så får jeg vel se å få tatt meg tid til å hilse på
datteren min en gang i julen.
Kurt Larsen kan vanskelig holde tilbake et smil
da Morton går mot døren. Plutselig vet han hva han
har å gjøre.
- Svigerfar! roper han etter ham. Det første
jeg sier til Grete når jeg kommer hjem er altså
at du har lovet å tilbringe julen hos oss!
Den dagen kunne gamle J aek fortelle at han hadde
sett Mortan komme småleende ut av 3.-styrmannens
lugar. - - -
S J AKK· PROBLEMER (løsninger).
1. Hvit fant fram til følgende kombinasjon:
1. S e7t
L x e 7
2. d x e 7
D x e 7
3. T x f 6! Og hvit vinner lett. Det hjelper
ikke om sort slår tårnet med dronningen eller med
bonden på g 7, da sort taper tårn enten på e 8 eller
på b 7.
2. Det beste trekk for sort er Del t. Hvis hvit
trekker D xb 5, følger sort på med D x b S. Og
videre: S x b 5 besvares med a 2! Om hvit foretrekker S xb 5 i annet trekk, så hjelper det heller
ikke, for sort svarer med Del t.
3. Sort trakk Del t, og hvits dronning er fortapt.
Flytter hvit dronningen til f 2, svares mecl h 4 t.
32
4. Sort trakk T dl! Hvis hvit fortsetter med f x a 2,
svares med T d 2 t. Det hjelper ikke om hvit
sjakker kongen. Sort vil i så fall flytte kongen
tilbake til 8. rad.
Døveskolene
Trondheim off. skole for døve, Bispegt. 9 b. Barneskole.
Opprettet 1825. Første styrer: Andreas Møller, som selv var
døv. Nåværende styrer: Trygve Beyer. Skolen opptar fortrinnsvis elever fra Trøndelag og nordligere fylker, samt fra
en del av Vestlandet.
Skådalen off. skole for døve, Vettakollen pr. Oslo. Barneskole.
Opprettet 1848. Skolen har tidligere hatt tilhold på Schafteløkken ved Frogner, i Arildsgt. 2 og på Lindern, Ullevålsv. 72.
Nåværende styrer: Ludvik Langåker. Skolen opptar elever fra
hele det sørlige Norge.
Holmestrand off. skole for døve, Holmestrand. Barneskole.
Opprettet som privatskole i Oslo 1881. Flyttet til Holmestrand
og gikk over til å bli statsdreven 1899. Nåværende styrer:
Sjur Brekke. Skådalen og Holmestrand døveskoler samarbeider
når det gjelder opptaking av elever.
Borre off. skole for døve, Åsgårdstrand. Barneskole. Opprettet 1951 for midlertidig å avhjelpe plassmangelen ved de
øvrige barneskoler for døve. Skolen har tilhold på det kjente
Åsgården Turisthotell. Styrer: Fru Astri Puntervold Bjørnsen.
Bergen off. skole for døve, Vestre Torvgt. 20 a, Bergen. Fortsettelses- og yrkesskole for døve gutter. Opprettet 1942. Skolen
har tilhold i Døves Hus og tar opp elever fra hele landet. Kursene er 2-årige, og hovedvekten blir lagt på å føre elevene inn i
arbeidslivet. Styrer; Toralf Eng.
Stavanger off. skole for døve, Saudegt. 11, Stavanger. Fortsettelses- og yrkesskole for døve piker fra hele landet. Opprettet 1946. Skolen er en parallell til skolen i Bergen. Styrer:
Frk. Kristine Haave.
Alm skole for døve og tunghørte, Jevnaker. Framhaldsskole
for døve og tunghørte, gutter ug piker. Opprettet 1948 av Utdannelsesfondet for Unge Døve og Tunghørte. Skolen er nå
statsdrevet. Styrer: Johan Sæbø.
Døves Vel, Hamar. Yrkesskole for døve og tunghørte piker
fra hele landet. Opp læring fortrinnsvis i vevning, søm, spinning,
matlagning og husstell. l-årige kurs. Skolen er privat drevet.
Styrer; Frk. Sigrid Røssum.
Hjemmet for Døve, Andebu pr. Tønsberg. Allsidig foretak;
hjem for vanskelige døve barn, opplæring i jordbruk og skogdrift, gamlehjem og verksteder. Drives hovedsakelig ved hjelp
av private midler. Styrer: Gisle Espolin Johnson.
Jeg vet godt
at det er forbudt å røke under aTbeidet, sa mannen
- og derfor holder jeg også opp å arbeide når jeg
røker.
(Fods, fra 2.
orr.~agsside)
Økonomien har bedret eg hetnktc.lig,
elv m det fremdel
er mangt om må
vente (l.g.a. manglend > midler. ForhUllJet
repre.'eulerer nå landets Il ve på n v rdier
måt " amarheid r med cle utenlan.l ke
doveorganisasjoner, tar eg av al10 stlTITe
. akeT av t lle inLere "'(: for land 15 dov,
arrang 'CCI' Ullgdom. I 'ire flg lalHh.mot r
fordeler bidracr mellom forcJlingcne, utgir
Rom før nevnt de elo e8 get Lid~,krjfL,
T gn og Tale, samt DlJVe Jul. Oppgavene
er både mangfoldirre og store. Det stoTste
tiltak (orbu1Hkt lHlr ~alt i verk. er imicllerlid npprettel' I a Do e' T"ylleri A.s i
Bergen, en beehiJt som idag beskjeftiger
16 pcr::;Ollf.>l' og .'IlUl . taclig er i utYikling.
Ett risLe landsIDIll > (JUl hle a h lilt i
Bodø 1953. består orskc Døves Landsforbu.nd- tyre av folgende (bvorav de :3
for nevnl U1trju.l' arbeiekutvalget): F rUlann: ils Gjcrstad. Sekr. Alb rl Breiteig.
1... ,eTcr: Turkel Eikjdautt (alle B(~rgf'II).
~ -estformann: Alf Melgaard, 0,,10. Finn
rul Løvig, Arf'llllal. Harald Storkerseu,
Truntlhcim. Lill, Fos, Il ]gelalld. Forhun let- altre" e r: Holl nder t. 9, Bergen.
R Jaktur for Tegn og Tale: li'iu.u J hauseJI, Skippel·gt. 32, Drammen. ForreLning fOTer for bladet: Doves Trykkeri A.s.
Mollen la Isveie.n 17, B rgen. År. kont ingen'>
l n
r
Lr. 10.-.
POSI ~il'o
B691 .
De foreninger som stå.r tilsluttet" orskc
D(J\ Cf' Lawll"fOI'LllTl l er lo1gewle, hvora" Ile
:!le" l har flere undtlnlvdeling c lim 53for n..inger, idr II laO", sjakk-klubber Of; .:
i Oslo. gen garJ ven
Brim. gt. 7. l, orlllann: Rasml1~ Bj{'lland. Fel'iehjenunet «'·kaug». Hudbl rawl, Ne"odden.
po)'tshytte på
'kol1erud"s n. L')rnmerlalen, hvor man
nå 0P] fm I' baelRtlle.
Bergens Dlln:fort'I/ing. Eer n g' ni Ve.-tre
Torvrrt. 20 a. ForUla.Jll1: Eilif Ohna.
SlIortshytten «Birkehaubf», ToLla-nd i
Fana. Arbeiuer med feriehjem~planeL
De DOlJI1s ForN/ing. Trondheim. Egen går l
Erik J 81'lsgt. 2. Fl rmann: Harald
De Døt"f'$ Fllrl'ninf!.
·torkcrsen. Sport. hytten «Granly» på
, ul ro '2.. en. Badbtuhygg nTtt a året.
taNInger kr. Duvl'forelling. Egen gård
auut>gt. 11. Fe rmanu: Tormofl Rope.id. F reningen har og a iu.uk:j 01' t
naboeiendommen Vikcda1sgt. l, om
dclv.u. skal ht'uy les om gaml hjem
for dove. Sport.h. I l ' ny a år t.
Drnmmen O" Omegns DoveJorenin". Form.:
Fbm Johan~en, kipp rgL. 32 Drammen.1"erielljemmet«5kogh im»i Gjerdal (2 h gg).
Kristian '(I,uds DI1l'eforening. Forma.u.u: ArD> Bukene, Torr:idalsvei 102. Kri"tiansand
.
Haugesund og Omegns DI)Vejorening.
F(lr-
mann: John E. Ynotb n, RaUDe und.
Feriehjem på ndclall I.
~ 'pll/fold Dill ('forening. Formann: Alf Melbye, Tjome. Feriehjemmet «Skogstna»
v d antlefjonl.
Sh·ipTI of!, Telenw.rl.- Do I'ejof{'lLi Il lf • FOl'maun:
Olaf Hang, Skogmo 9, Kjorbekk pr.
kit>n. Foreningen har tidlig re hatt
hylte, men arbt'iller nå ror rd.ning av
feriehjem.
Hamar flg Omegn. DØt'eforening. F rmann:
Johau 1\1. Dahl, ~olbukl{en, Moelv.
Feriehjemmet «.Mjo. glotl» mellom Jt'J'...•
og Brumu.udtlal.
ne~
Østfold Døveforening. FormUlm:
YUl,rvur
W.
I1Ilresen, M. Thrane,gl. 2 u. Halucu.
Fl'rif'l1jemmf'1 KFjelhtua», KarLu. a.
lllllhprn'tls DOl'eforening. Fonnann : AmI:'
Sm·aker. RungJan pr. LI" uTlger. Fl riehjf"mmet «ReilIJJl».
-lust-Agder hr. DonIorenillf!.,. Formann:
Finn Grut Len ig, B"nailk"kJev pr.
<\rendal.
Hel Tr/anc1s l.. r. DOl'c/oreT/i"'" Form.: Olaf
Foss. Rn~åga ialtda1. Feriehj m.
1\10,,' kr. Doreforening. F rmann: Einar
Djupvik, Lerf'lad pr. Alesund.
Snl'l'lls kr. DOl'eforelli/lg. FOrTlmun: Einar
andvik, Sulitj<'Lmu.
Tromsø kr. DeJt'l'.forening. Testregt. Tl'oms I.
I 11llegg til rli. _e fm'eningene kummer eu
del såkalte pa, ,iv foreninger.
Den beste glede en kan ha, er il gjøre andre glad! Vi døve har ofte nok lært riktigheten av
dette. og vi vet at vi - selv om øret er lukket - har så meget å være takknemlige for. hvis vi bare
er våkne for de gleder vi møter på vår vel. Heldigvis er de fleste av oss selvhjulpne. men vi vil gjerne
så sterkt vi kan. gjøre alle hørende lesere av Døves Jul oppmerksom på de mange gleder de med små
ofre kan gl de døve. som Ikke selv kan greie seg.
Øvelse gjør mester! VI døve har sikkert:" nok
bedre enn de fleste lært nødvendigheten av å øve. like fra vi som små barn skulle lære artikulasjonens og munnavlesningens vanskelige kunst. Senere I livet har vl- på grunn av vår ene manglende
sans - måttet øve mere enn mange andre for å dyktiggjøre oss i de fag vi er kommet inn i.
Vel begynt er halvt fullendt! I Bergen har en liten gruppe døve sammen med hørende arbeidskamerater
funnet sitt levebrød på et trykkeri som i det vesentlige eies av Norske Doves Landsforbund. de
døves egen organisasjon. Døves Trykkeri A.s er nå Ikke mere enn 3 år gammelt. men vi mener allerede å kunne sl at en godt tilrettelagt start har hjulpet oss halvveis frem mot vårt mål på dette felt.:
et lærested for unge døve jenter og gutter som vil utdanne seg i de grafiske fag.
'J fJlsdÆ, ~~ at u.i wi kall, ~ått e-taUlVLt et k.o-:-t4U/I/l-C~w,),g,dttW-'9'
t'lottk,~g,U, M!ktdg//,
evj,fVI,~ti-'9'er,il~g,~ ~'lo~ ~tt!JM, mst~ elg, (l,lflJ' {telt.
"U~ ~ ~ em ~e. imf'.t eM ~!JM, iqfm (Jt.a. :-a.g,m ~ ~m a,lJ, eN!- ~%titeU1lJ'
u-? alte. lfll.l,fVI,e. cw ~{UJ.v.J 'JUlt eM
tfjtPAleliq, ')Ml!
Møllendalsveien 17 - Berien