Tegn og Tale - Allslekt.org

Tegn og Tale
ORGAN
FOR
NORSKE
NUMMER8- 1944
DØVES
LANDSFORBUND
-
Halden - Sarpsborg
AIlNE H. HØVIK
Linus Andel'sen
ENT REPREN0RFORRETN ING
FISKEFORRETNING
Telefon 1198 -Torget l
Telefon 1821 - Halden
Halden
l•
Am>IiU'C'"
.,
,
.,
iL:. tJO"
!/(1
-_.~,
,
BRUK
FAVORIT SKOTØY
~,~;~~;.: ':;;~
,
A.s
NO')'dSf:1twnen Skofabrikk
Halden - Telefon 2326
A.S HALDEN SK01.'OIFABRIK - HALDEN
Skal De ha solide beksøm.
støvJe.r. så kjøp O o v r e
A,s Skofab"j'i1wl/. DoVJ'o
Iialden
'l.'horleit Bye
A.s Skofabl'Ucken Ago
Isenkram, kjøkkenutstyr, alle
sorter malervarer. sykler og
sykkeldeler
Telefon 6150 -
Håkon W. Nilsen
Halden -
Telefon 1865
Tistedalen
Bay ((: Co. A.8
Tangen Da1l"1Jsau
og Hovle1't A.B
Elab!. 1880
Konditori
Halden
Buslcrud - Halden
Tdefoner 1920 - 1987
Halden -
Telefon '436
Kolonial en gros
F.lbrikasjon av ferdige hus,
dører, vinduer, tr;lpper .og
innredninger
Bilkcr -
Tistedal Mobelfa,1)l'ik
Tistedal -
Telefon 6046, 6093
I. T. Hnlvo'l'sen
Skofaln'U",lc A.,s
Telefon 6033
Haalwn Nicolaysen
Fiskeforretning
Halden
Alt i moderne mabler
Si(J'u/I'd Eliassen
Man uf..kturforre In ing
,
Halden -
Telefon 1280
Halden -
Ha(Ju Hoell
d)
Co.
Telefon 1378
Fotoma(Jasinet
I"
St. Marieg!. 62 -
Tdefon Sarpsborg 405
Sarpsborg
Teldon 05205
,
egn
og
Red,: THORALF STRØMME
AsbJarnsansgt l A. IV.
Oslo
FORBF, HELMER MOE
Blus8vollsbk 4
Trondheim
Nr. 8
I forbindelse med den tcgnspr!l~
kcts ordbok som no for første
gallg offentliggjøres j «Tegn og
Tab, blir det fonalt at det er
instituttbestyrer Balchen som har
innført delte tegnsystem, og at det
cl' av tysk opprinnelse. Da Bal~
ehen ogd. ellers var en foregangsmann, og Cl' blitt en av Stomlennene i den norske døveskoles historie, gal' jeg ut fra at noen korte
opplysninger om hans liv og virke
vil interessere leserne av T. og T.
Fredrik Glad Balchen ble født i
Bergen den 6. april 1815 og døde
den 24. april 1899, 84 !I.l' gammel.
Da han var 4 3,r gammel mistet
han sin mor, og 12 lir gammel miSlet han også sin far, kapellan ved
domkirken Johan Peter Balchen.
G. Balchen vokste opp under
trange kgr. Han slet seg fram til
eksamen artium i 1836, Som student begynte han en privatskole i
Oslo. Denne gikk seinere inn i
Nissens skole, og Balchen ble da
lærer ved denne. Det sies om "Balchen at han var som skapt for lærergjerningen, grei, tglmodig og
snill.
Den eldste døveskole i vårt land
er den i Tl'Ondheim fra 1825. Her
ule undervist med fingcrnlfabet
og de døves tegnspr~k. Da det
ble spørsmJlI om å gå over til tale-
r.
25. Argallg 1944
metoden, bevilget stortinget i 1845
500 spd. for 11. forberede opprettelsen aven taleskole i Oslo. Dette beløp ble tilstått Balchen. Han
oppholdt seg først noen måneder
i Trondheim, hvor han satte seg
inn i tegnmetoden. Etterpå reiste
han til Tyskland og studerte talemetoden ved forskjellige skoler,
spesielt ved skolen i Weissenfels,
hvor den i fagkretser berømte Hill
var leder.
Da han kom heim igjen, åpnet
han sin egen tnleskole for døve i
professor Heibergs hjørnegård i
Karl Johans gate, der hvor Grand
hotell ligger no. Den hadde først
bare 2 elever, men etter hvert som
det vist~ seg hvilke resultater han
kunde nå fram til med sin undervisningsmetode, ble søkningen til
skolen sterkere, og den måtte flere
ganger Ulvide.
Da det imidlertid var vansker
med ekHerneringen av elevene,
ble skolen omgjort til internat og
flyttet utenfor byen til Schafteløkken. På en spasertur fra Kristiania opp etter Frognervegen
kom en forbi blindeinstituttet og
et stykke lengre oppe til døveinstitutter, litt ncdenfor dcr hvor
vi i dag har Frognel' plass. Skolen lå "akkert til. En kunde se
den på lang lci, en høy, gul tre-
bygning med flere småhus omkring. Det var 4 bygninger som
hø]'[e skolcn til, den største hadde
sovcv,'Cre.1sel' for elevene, sykeværelser og leilighet for bestyrcren.
Klasseværelsenc 1& i et langt CIlctasjes bjelkchus. l 1879-80 hadde skolen 125 e.1ever.
Skolen holdt til på Schaftcløkken til 1891, da Balchen, 76 år
gammel, sluttet sin gjerning. En
av hans flinkeste e.1ever, Lars Havstad, hal' uttalt om ham:
«Institutt-bestyrer Balchen har
et langt og virksomt liv bak seg,
hvorav 44 år Imr vært vidd de døves undervisning. Hva han har
utrettet, vil nedse bli erindret, når
døveundervisningens historie skal
skrives. Ham skyldes det mer cnn
noen annen at Norge no står blant
de mest framskredne land på dette omr!de, og at jordbunnen er
forberedt for CIl rik framtidig
virksomhct. - - Balchen inntar
sin plass i rekken av de menn som
skal hedres av samtidige og minnes av etterslekten ...
I 1873 ble Balchen utnevnt til
ridder av St. Olav for fortjenstfullt virke i døves undervisning,
og Balchens gate (fra Gimlevegen)
har f!let sitt navn etter ham.
Ved H. Kluge.
200
Fr.. reJ..L.jonen.
Vi har no satt opp en oversikt
for innlevering av stoff og bidmg
til bladet. For nr. 9 er fristen satt
lil 12. oktobt:r og for nr. 10, julenumrct, til 17. november, til hvilken tid alle julehilsener må være
innlevert.
På grunn av de mange hel1igdager er fristen for nr. t, nytdlrsnumrct, satt til 12. desember.
På grunn av flere henvendelsel'
mll. vi meddele at vi dessverre
ikke Cl' i stand til ri imøtekomme
ønsket fra nye abonnenter om :\
få alle numre for 1944, da vi Cf
helt utsOlgt. Av samme grunn cr
vi ikke j stand til å erstatte bortkomne blader, men vi gjør alt hva
vi kan, og har også gjon henvendelser til postverket, så bladet kan
komme fram til alle døve abonnenter. Det gleder oss meget li. se
at man viser en st0rre interesse
for bladet cnn noensinne.
S.
Ur. reJ..Llør!
jeg vilde gjerne ha talt litt med
Dem om Balchens legat, .~Jm jeg
med glede har sett no cr riktig
avertcrt og kunngjort i bladet, jeg
tror for første gang.
Som De selv i nr. :l skriver hal'
dct hvilt en besynderlig hemme·
lighctsfullhet ovt:r Here le~ater,
noe slikt har det vel ogs~ hvilt
over B,llchens legat. jeg var med
da det ble opprette~, og ble vr.lgl
blant de 6 styremedlemmenc. jeg
flyttet fra Oslo, men vedble ~ bli
st1enrle i styret. Høne dog i flere
1r aldri om hvordaJ'l dCl ble forvaltet. Forstod dct slik som om
det var bare presten ~om hadde
bestemmelses"ctlen, hvilket mil betegnes som uriktig. UtCIl at styret
var fulltallig skulde ingen utdl'ling bestemmcs. No el' jeg dell
eneste som St3.t igjen av det furste
styret, 0 6 no mangler der lO etter
de som val' døde sist. nemlig advokat Balchen og herr L..:isner
Nt, 8
TEGN OG TALE
Begge disse piasscL' skal no besettes av stiftsdireksjonen eW:r forslag; det er nok ingen av Balchens
barn nO wm kan eller vil mona
valg. Det vildc vel værc best ~
f3. en av lærerne ved døveskolen.
De
har jo intet videre å
gjøre med det forrestcn, men
de kjenner jo elevene fra skolen og ellers. Strangestads legat er døveforeningen i Oslo
alcne om.
Forhandlingsboken
vedk. Balchens legat er vel i kassererens (Dahls) forvaring no, del'
har jeg nedskrevet det første mø~
tet vi hadde, og man burde ga etter den. Fru Bjørnstad Cl' uttrådt.
f hennes sted ble i sin tid fru Marie Helgesen valgt. De kan visst
tale mcd foreningens noværende
formann om dette; han er første
mann i styret no, prestcn har sa
liten tid.
•
jcg hal' sett i nr. 6 av "Tegn og
Tale.. at De oppfordrer dem som
har nOe !I. fortelle om det norske
tegnspråks far, Balchen, å skrive
i bladet. jeg tror jeg har lin
kjennskap til hvorledes han kom
på den tanken å bli dømstumlærer
og velge ll. studere i Tyskland.
Han var Bergensgutt, og i hans
heimby var som kjent de mange
driftige handelsfolk i livlig forbindelse med dem i hansastædene i
Tyskland. Det var lettere !l kom~
me ditt enn lil Kristiania, hvortil
den kortestc vcg var en 2 1/2 døgns
besværlig reise rundt kysten. Sll.
minnes jeg Balchens slektning, frøken Else Brunchorst, om hvem det
ble sagr at det var hun som
først brakte ham p3. den tanken å
ofre seg for de døves opplæring.
Frøken BruIlchorst, som flere av
oss eldre enno vil buske, var helt
døv, gikk ikkc på noen døveskole,
men fikk privatundervisning etter
den tyske metoden. Hun brakte
det vidt i munnavlesning, kunde
konversere like godt både med hørende og døve, 'da hun også til
gagns kunde bruke tegnspl'åket.
Hun mlte like godt som noen hørende. jeg husker som et kurio~
sum da en av v1re lærerinner sa
at om hun kunde si l' og s kunde
en ikke merke forskjell. Denne
bemerkning ha.' moret oss meget
stelen, for vi visste ikke den gang
at disse bokstaver uttales helt annerledes p3. Østlandet - hun hadde den bergenske dialekt. Hun bosatte seg i Kristiania og likte seg
s1\ godt mellom døve venner. Det
Cl' dog underlig med det tegnsp,·ll.kct, det kommer så ubevisst, som
Balchens barn sa, - ingen har
lært oss det. I det stadig samvær
med døve kom det av seg selv både med ansiktets og øyets skiftende uttrykk glad, bedrøvet,
vennlig, stnt; som Balcl1cIl sa at
ansiktet var sjelens speil. Fru
Bjørnstad, som fylte 90 !lr i 1r,
betraktet seg som Balchens pleiedatter. Hun mistet sin mor og
faren utvandret. Mon noen som
jeg hal' festet seg ved den vakre
omtale hUll har fatt av frk. EcIstrøm, som skrev i O(Solgulh.:
0 ( - hun sang med sitt vakre tegnspråk .. ? Og deretter nevnes ar det
var hun som lærte frk. Gustavson sitt vakre tegnspråk, og no er
det gått videre til de andre. Balchen og hans bror presten reiste
som andre unge bergensguttcr til
Kristiania fOT å studere ved landets eneste universitet. Han tok
artium der, gikk ikke lenger, men
tok opp arbeidet med ~ ofre ~eg
for de døvstumme, og reiste til
Tyskland for å drive studier i det
øyemed.
Med hilsen
Tora Bang.
ØNSKES KJØPT
HENVENOElSE
TIL
KASSERER ARNE WAIElANO
Jocnbln'.I. 21 _ 0.10
201
TEGN OG TALE
N,.8
veg.
Dette skriv til Dem er etter
H. Moc's rAd, hvor han sier tlt jeg
må tilskrive Dem som svar pa Deres inserat.
Med hilsen!
Axel FlriJcher.
Jeg har aldri vxrt kretsformann, men med enstemmighet fu
de andre medlem'mer i landsstyret
valgt til komitbnedlem, til med
herr Berge 3. lage kretslover, og
som ble vedtatt pl landsmøu:t i
Bergen 1930. Da ble jeg i styremøu: valgt til redaktør sammen
med Herman Jansen og lovlig
vedtatt av landsmøter. Samtidig
arbeidet jeg med tegnsystemet ved
5 gi forslag til tegn, som ble diskutert og vedtatt av de ovrige i
komiteen.
Det er vcl dette De tenkte pif
Hushr De at jeg fikk skriv rra
Helmer Moe om å ordne med re·
daktørskiftet sammen med H.
Dahl, Norregård. Helgesen og
Jansen samt R. Ruud. De var ogs!\. innkalt.
Ved elsk verdig imøtekommenhet har jeg rltt anledning til 1
lese Oslo Døveforenings protokoll
for 1933 og funnet dette inn føn
fra styremøtet 27. mars nevnte år:
.Ang. kretsen. Da der tO ganger tidligere har vært nedsatt
kretskomiteer, hvis arbeid har
'O"zn helt uten resultat, ble det besluttet at styret selv skulde gå i
gang med de nødvendige forbetedeiser.•
Mer stod det ikke.
Så skriver De om at jeg skulde
være innkalt til å være med li.
ordne med redaktørskiftet. Jeg
formoder at De sikter til det kafemøte De tidligere har skrevet om.
Noen sådan innkallelse har jeg aldri f~tt.
Hetr redaktør Strømme.
I anledning Deres inserat om at
jeg som kretsformann ikke leverte
protokoll og kassabok, 55 er De
fullstendig inne ps. misforst~clscns
Dronningens gt. :H a
Telefon 1128 -
Ocr er mange døve som bare
leser «Tegn og "Tale.. og aldri
skriver til bladet i mange år. Og
til deg: Har du ikke noe li. fortelle som kunde bli til hygge for
andre døve, som ingen har til !l
tale med? Kj:ete, prøv l skrive
til «Tegn og Tale.. , sl blir du selv
glad og gjor ogs! andre glade. Der
er jo mange døve her i Norge som
sjelden treffer andre, og det vilde
vært godt for oss å se at det er
mange som vil meddele seg og være
med A gjore det lyse iblam oss.
P. v. K.
•
a
H. Moes rid til Dem om
skrive selv skulde tyde p5. at han
ikke har' funnet noe om Deres
virksomhet i forbundets protokoll.
Med hilsen
Red.
Kjøp vårt fabrikat!
Alb. Christophersen A.s
Koloni~[rorrelnin8. kassef,1brtkk
Kjære leser
Skoen for alle!
GALLEBERG BRUK
Aktleselskapet
Galleberg st.
SKOFARIKKEN "ØRNEN"
I.~rvik
LARVIK
AUGESTAD &
RAGNV. LIABAKKEN
ERICHSENS EFTG. A.S
Malerforretning
M811erg~l~
2-
Larvik
Telegr.adr. Augestatb. TIr. 2073
J.
A. KROGH
Bokhandel -
Skien
Grunnl~11
TcirJon JJ65
Siden
-
Trykkeri
1872
.
SKIENS NYE SAPEFABRIKK AfS
SKIEN
Telefoner 3244 -
4244
202
TEGN OG TALE
Da det viser seg å være meget
vanskelig under de noværende
forhold å skaffe de nødvendige
opplysninger over legater for
døvc, tillater vi oss Il. trykke cn
foreløbig liste over de legater som
vi mener er sikrc. Legatkomiteen
er takkncmlig over Il. fil. sikre
opplysninger Ovcr legater til fordel for døve, særlig m. h. t. legatenes størrelse, nlh de utdeles
og søknadsfristcn. Legatkomitecns
adr. er: Asbjørnsensgt. 1 A, IV.
I. GJørgårds legat, kl'. 50,000,
for tunghørte og døve kvinner i Oslo. Styres av rådmall~
nen VII, Oslo. 5 porsjo~
ncr
kr. 200.-.
2. Emma og Carl Ellefsens legat, kr. 21,300, styres av
Oslo Døveforening med Oslo
overformynderis godkjennelse. 400 kr. utdeles hvert 3.r.
Søkes av hele landet.
3. Erik ]. Strangestads legat,
ca. 17,000 kr. Styres av
Oslo Døvcforening til beste
for trengende medlcmmer,
menn som kvinner.
4. Fredrik Balchens legat, Oslo,
bestyres av Oslo Døvef., til
beste for trengende medlem~
a
Nr. 8
mer. Kapital vel 10,000 kr.
Hjera krets, Eidsvoll. Lega5. Kristiania Døveskoles hjelpetets styre: EidsvolL
fond, h. 44,500, for bra, 12. Johan og Rikke Røslands leflittige og begavede skolegat. Vanføre, døve og blinelever. Styres av skolebest.
de i Tønsberg, Sem og SlaP. Anderson. Hele landet.
geil. Hjelp til selvhjelp. Por~
6. Fru Sophie M. AngelI Pctcr~
sjoner 100 og 300 kr. Styres
sens legat, no kr. 9200, trer i
av sognepresten i Sem.
virksomhet når 10,000 kr. er
13. Oluf Løwolds legat. Verdige
n1l.dd. Styres av landsforbuntrengende heimehørende l
det.
Egersund - ikke facrigunder7. Carl Werners legat, kl". 6000.
støttede. Fortrinsberettigede:
Til beste for de gamle døve
De som ved døvhet, blindhet
pli Hjemmet på Nordstrand.
eller andre legemsfeil er hinStyres av C. B. Svendsen.
dret fra a kunne erverve det
8. Ing. Waldemar Ramms og
fornødne
til livsopphold.
hustrus legat, kr. 36,000, til
P(.rsjoller 125-130 kr. Sofordel for døve. Trer i virkrenskriveren I Dalane, Egersomhet når 50,000 er n3.dd
sund.
og bestyres av Norske Døves 14. Henriette Amalie Sroltz' leLandsforbund.
gat for døve. Verdige tren9. Frøken R. Larsens legat, kr.
gende tunghørte, døve og
50,000. Døve l Ullern og
døvstumme i llergens by ·e1ler
Røa til friplass på Hj. for
bispedømme, som på grunn
Døve på Nordstrand.
av denne legemsfeil ikke er
10. O. K. Lundgårds legat. Hele
helt ervervsdyktige. Fortrinslandet, men fortrinsvis for
berettiget: Fattige, gamle og
døve som har gått på Hamar
forkomne.
Styre: Bergens
Døveskole eller er heimehø~
stiftsdireksjon. Kapital kr.
rende i Faberg. Kapitalen er
22,848.
på 10,000 kr. og styres av ____15. Einar Gulbrandsons legat.
sognepresten i Fåberg.
Til beste for arbeidet blant
Il. Ellen og Hans Olsen Stenedøve i Troms og Finnmark
ruds legat, kr. 13,000, til forfylket. Presten for døve,
del for døve og blinde l
Tl'Ondheim.
II{~ØDIE~IE~
DAMI'SAG II ij,10VlEI!/ I DIlIH
Etablert 1910 - Kjøpmann Odd KaJager
Telefon 7 c -
Eleklrisk kr;l.ft
Arendal
Krøderen
Nr.
TEGN
OG TALE
~~=~='--
8~
o---
-
Fra Trondheim.
personalia
inngått
Ekteskap . Cf
mellom
Arne Nilsen og Pauline Eliassen,
,
begge Oslo.
Ekteskap
er
inngått mellom
Einar Mortensen og GIldrun Øi~
seth.
*
Ekteskap
er
inng3.tt
mellom
Thorleif Andersen og Lovise Hov-
,
den.
Ekteskap
er
inngll.tt
mellom
Einar Nilsebraathen og Ellen
Haugli.
Ekteskap er inngått mellom
Fred. Pedersen og Ruth Dammen.
Kristian Arnold fylte 50 ar 12.
august.
Møbelsnekker Olav Gjære av~
gikk ved en hastig død den 31.
august. Hans båre ble sendt til
hans heimbygd Alen, hvor han begravdes 15. september. I sommer avla han svenneprøve. Det
utførte svennestykke bestod aven
vakker bokreol med skap med
kunstnerisk utførte innfelninger.
Han var utlært hos Trondheims
dyktigste snekker, møbelarkitekt
Ed v. Røhmen. Og nettopp som
han var ferdig med læreriden døde
Røhmen. Da Olav Gjære skulde
til å begynne i en annen plass,
døde han plutselig, som ovenfor
omtalt. Foruten å væl'e en særs
dugelig snekker, var han ogs3. en
dyktig idrettsmann, som tross sin
unge alder allerede hadde erobret
mange premier. Han ble bare 27
gammel. Fred med hans minne!
ar
*
Ekteskap er inngått 7. oktober
mellom Liv Brændholen og Otto
Schrøder, hegge Oslo.
•
Frelsesarmeen.
Brigader Fernanda Edstrøm fratrådte den 1. august etter n:idd
aldersgrense sin stilling som sekretær for Frelsesarmeens arbeid
blant døve og blinde etter 38 års
tjeneste som offiser i Frelsesarmeen. 11919 ble hun beordret
til tjeneste i døvearbeidet og ble
seinere leder for denne arbeidsgren. Etter en kortere tid i annen
tjeneste ble hun for annen gang i
1936 utnevnt til leder for døvearbeidet.
Major Agne.s Niel.sen tiltrådte
stillingen som sekretær i Frelsesarmeens arbeid blant døve og blinde 1. august. Hun el' fra sin tidligere virksomhet vel fortrolig ikke
?are med de krav dcn nye stilling
l~llcbærer, men også med de mubgheter til velsignelscsrik innsats
SOnl deo byr på.-
Petrine Solberg feirer sitt 25-årsjubileum 19. nov. som husholderske
hos A. Dahl, Charlottenlund. Hun
skildres som en dyktig og omsorgsfull husholderske og er i besittelse
av et evig g9dt humør. Hennes
store venneskare vil sikkert komme i flokk og følge med sine beste
ønsker på jubileumsdagen.
.,
Sølvbryllup kan feires av sko~
maker Johan Sørjor.slid og frue
Lise, født Ha.nsen, den 19. novem~
ber. I sitt ckteskap har de 3 barn
sam no er voksne. Dercs adresse
Cl' Båhusgt. 13, Il, Trondheim.
Olan.
50 åt:.
Resid~rende
kapellan Olav Ruuad, Trondheim, fylte 50 år 12.
september. Han tok eksamen artium 1913 og teologisk embetseksamen 1919. 11920 ble han ansatt som prest for de døve i det
nordenfjclske Norge med bopel i
Trondheim, og ble i 1933 utnevnt
til res. kapellan i Lademoen menighet, Trondheim.
---:-
203
~
Pastor Rustad var som student
idrettsmann med flere Norgcsmesterskap og Norgesrekorder. Han
er innehaver ;tV Idrettsforbundets
gullmedalje og forbundets distansemerke i gull og av Studenternes
Idrettsklubbs fortjenstmedalje
gull. Han har utgitt en brosjyre
om fri-idrett og en liten slektsbok, og har skrevet kristelige betraktninger til «Ordet», «Santalen» og flere andre kristelige blad.
Pastor Rustad har reist De Døves
kirke i Trondheim og var formann i arbeidskomiteen for Fjellseter kapellstue (sportskapell).
Nors~e Jø~es
LonJslorLunJ
i Trondheim hal' no hatt sitt sæte
der med formann og kasserer si~
den 1918, stiftelsesåret. Og Styrets medlemmer er tildels plasert
rundt i landet, ca. 18-20 stykker. Hvordan dette samarbeidet
arter seg kan man tenke seg til el'
svært vidløftig og bærer megen
tidstap ved 3. sende rundsknvelser
til hver' av styremedlemmene, som
oftest ikke svarer saklig, men kun
gir sitt ja eller nei. Dette har herr
Berge beklaget seg over. Likeså
har herr H. Moe ytret at han som
oftest står alene med avgjørelsen
aven sak. Siden 1918 er der
gått et tidsrom av 27 år, og hvor
langt er kommet med resultater
beste for døve i landet? Det er
først no ved aksjon fra min side
at der er kommet fart i avgjørelsene
med legamemnd for våre legater,
tegnspr3.kets utgivelse i «Tegn og
Tale» og opprettelse av kretser i
landet. Og vel å merke er organet «Tegn og Tale» vokset fram
som en ny Phøniks ved rallrike
innlegg, som omhandler de døves
interesser, og dermed kan vi vente
at der oppstll.r diskusjonsemner
som vedrører alle døve
binder
ta
ur
20~
TEGN OG TALE
De Jø~e -0" Jere. yrLe
Vi starter en enquete.
Christiania Bank og Kreditkasse, Oslo
Opprettet 1848
Ovenstående Cl' et stadig tilbakevendende tema i døvcpl'csscn. For
gi flest mulig av de døve selv
høve til å uttale seg om dette, ak-
Landets eldste privatbank
Aksjekapital og fonds kr. 40.000.000.-
a
ter "Tegn og Tale» å starte en
liten enquete.
I, I
Spørsm1l.1ene Cl':
"l. Hvorfor bestemte De Dem
for å begynne med det yrke (fag)
som De no holder p1l. med?'
2. Har det noen gang vært til
hinder for Dem i Deres arbeid at
De er døv? Husker De en eller
annen historie i denne forbindelse?
3. Har De noen gang hatt lyst
ti] noe annet yrke?
Nr. 8
Hovedkontor: T arget 7
F i l i a ler:
Carl Berners pl. 2
Nordregt. 18
Grønl.and 12 B
Oscars gt. 19
H. Heyerdahls gt. 1
. Sommerrogt. 17
Kirkevegen 61
Torshovgl. 6
Maridabvegen 1St
Lysaker
Telegramadresse : Kreditkassen Telefon: 13 850, Sentralbord
dets egen
redaktør, Thoralf
3. Vilde gjerne inn p~ GeograStrømme. Det er nok dristig av
fisk Oppmåling som kobberstiken medarbeider å bruke redakt"- ker, men der forlangtes middelren som sitt første offer. Men hva skole~ Ved mangelen på arbeidsgjør man ikke for lesernes skyld!
kraft i krigsårene 1914-18 bort4. Har De noen hobby (imcr- Vi håper bare at riktig mange må
falt
denne fordring, men da hadesse utenom fagct)?
følge redaktørens utmerkede eks- . de jeg vært utlært et par år.
5. Hvilke yrker j livet kan De empeL
4. Malerkunst og fremmede
tenkc Dem passer for en dov _
Her har De hans svar på de 6 språk.
utenom håndverk? Gi en begrun- spørsmålene:
5. Kunstmaler.
Begrunnelse:
neise!
l. Det cr så lenge siden denSir
]oshua
Reynolds
og brød!'.
6. Hva mener De om brcvgang. Men så vidt jeg husker, var Zubiaurre. Forretningsmenn, do.
skoleundervisningen og dens bedet fordi jeg var klar over at Avdøde U1rik Riedl i Bodø og
tydning for de døves utdannelse?
skredderyrkct matte passe for meg Charles W. Leisner i Oslo hadde
Send Deres svar pli disse spørs- med de små krefter jeg hadde.
så vidt skjønlles en meget bra levemJlene under adresse: «Tegn og
2. Var i lære hos en mester veg som forretningsmenn.
Tale», Postboks 268, Oslo.
som snakket under en svær bart.
6. Hvis det hadde vært nok av
I førstningen brukte hal) helst lan- døv ungdom til å opprettholde
ge, muntlige forklaringer, som gikk
Som første malln
f. eks. en handelsskole, vilde det
over hodet p~ meg. Så måtte han
ha væl't det beste. Her kommer
i den enqucten som « Tegn og
vise for meg hvordan det skulde brevskolen inn og gir døv ungdom
Tale»s medarbeider Settel' i sving,
gjøres.
Men han holdt visst ikke full anledning til å erverve seg en
tillater han seg å prescntere blaav å nedlate seg til å sy. Men det
like god utdannelse.
bedret seg etter hvert som vi lærte
Th. Strømme.
hverandre å kjenne.
dem sammen til mer or, bedre
samhørighet og samhold.
N3., det var ikke dette jeg skal
feste oppmerksomheten v{~d, /Ilcn
gammelt, u6rufieifg sorv. sol Ja oss 0111'
at der no m3. forhandles om at
ad;ei~e 1let tI( uaufied og gei'ligent
landsforbundets sete f1ytte.~ ~il
Oslo, hvor der er f1erc fremragen"AIlVHlZIlV"
fa Deres {lllfisJnci\ ulsl< Dem fiua De uan
de døvekrcfter til 3. ta fatt på de
få al> ll;luce till9 i
.
mangc oppgave!" Som kan framkomme til beste for døve.
.11. liV HØ lVSE III Hl"
fea
Dette forslag blir vel å behandle på føme kretsmøte i Sør-Ncrge
TH. MARTHINSENS SØLVVAREFABRIKK
og blir å forelegge landsstyret ved
TØNSBERG
H. Moe til avgjørelse.
Rar
Axel Fleischl'l".
noe
,
205
TEGN OG TALE
Nr. 8
•
a"umann
Mitjonæren
og lorIaller.
Et intervju med Krigsropets
nye sjefredaktør, brigader
Johs. Befring.
En medarbeider i «icgn og
Tale» avla forleden dag et besøk
hos brigader Johs. Befring, ,som
nettopp er blitt sjefredaktør i
«Krigsropet», Frelsesarmeens offi~
sielle organ i Norge.
Brigader Johs. Befring vil være
kjent for den store almenhet gjennom sine interessante skildringer
fra Java og Sumatra. der han særlig har virket blant de ulykkelige
spedalske. Vi ber herr Bcfring å
fortelle «Tegn og Tale»s lesere litt
om hvordan han kom inn i et s1l.
særeget arbeid som misjonær blant
spedalske.
«OCt var ganske tilfeldig.» forteller brigaderen, «at jeg første
gang kom bort i dette arbeidet.
Da jeg som en 16 års gutt kom
til Bergen fra mitt heimsted Jølster, fikk jeg straks plass ved
Pleiestiftelsen for spedalske. Det
var omtrent toO pasienter der den
gangen. Like tilfeldig var det i
grunnen at jeg ogsa kom inn i
Frelsesarmeen. Jeg hadde hatt en
nærmest vanskelig barndom, og
etter at jeg var kommet til Bergcn, følte jeg meg ofte svært ellSom og kom ikke i kontakt med
noen. Ved et rent tilfelle kom jeg
til
overvære et møte i Frelscs,\rrneen. Det ble min skjebne og jeg besluttet meg til bli frelsesoffiser.
I 19'13 lanserte Frelsesanneens
general et opprop. Han skulde ha
100 misjonærer fra de skandinaviske land, derav 25 fra Norge. Jeg
var den yngste av dem som ble
Opptatt, b:\rc 20 1/2 3r. I januar
1914 reistc jeg fm landet og til-
a
a
Brigader Johs. Bet-dDg.
braktc så cn måned i England. Vi
som skulde til de nederlandske besittelser i Ostindia drog så til Nederland, hvorfra reisen førte like
ut til vårt virkefelt. N3.r jeg ble
sendt til Java, sil var det fordi
Armeen der hadde et stort hjelpearbeid for de spedalske - og jeg
var jo p& forhånd kjent med dette arbeid.
På de ostindiske øyer, som har
henved 60 mill. innbyggere, var
det ikke mindre enn 75 tusen spedalske. Disse var fullstendig uten
pleie og tilsyn. På Java, der kanskje befolkningen farer lempeligst
fram med de sped:\lske, fikk de
gå omkring og tigge sin føde slik
som andre helseløse, og kunde vel
som regel på denne måten holde
sult og nød på avstand. Men når
sykdommen val' så langt framskreden at de ikke,mer var i stand·
til å gå fra hus til hus og tigge,
fikk de bli liggende hvor det falt
seg og leve og dø slik som skjebnen tilskikket det, uten at noen
foretok seg noe som helst for å
hjelpe dem eller lindre deres lidelser. Andre steder pa De Ostindiske øyer hadde de det atskillig
verre. Pll cn øy som heter Banka
ble den syke satt om bord i en
båt. S1'I. rodde man til sjøs så langt
at den syke ikke hadde noen n1O-
lighet for å svømme til lands og
kastet ham over bOl:d. En annen
plass ble den spedalske brent inne
i hytta si, og atter andre steder ble
de jaget ut i urskogen.
Den koloniale regjering fant
omsider forholdene så uholdbare
at den bestemte seg for II bygge en
koloni for spedalske i SentralJavas høyland. I mangel av frivillige læger og sykepassere ble en
militæriæge med noen sanitetssoldater beordret tilll stelle med ko~
lonien. Men det gikk ikke bl'a,
og så bad myndighetene Frelses~
al'Jlleen å overta driften.
- Finnes bare denne ene kolonien for spedalske der nede?
- Nei, det Cl' flere. Ved de
større kolonicne har en no 1500 i
pleie, og ved noen mindre er det
et belegg på tilsammen 500. Men
det forslår dessverre så altfor lite.
Det er enno 75 tusen igjen!
- Hvor lenge virket De der
nede?
- Jeg ble der i 9 år. Tjenesteperioden er egentlig 7 år, men forskjellige grunner gjorde at jeg
m~tte vente. Disse to år over tidcn var avgjørcnde for at jeg og
min hustru ikke vendte tilbake.
Sykdom støtte nemlig til.
- Hvordan var det med språkvanskene?
- Jeg måttc først lære hollandsk for i det hele tatt å begynne pli studiet av javanesisk og ma~
laiisk, som tales der nede. En
ekstra vanske lå i det forhold at
javanesisk var delt i to helt ulike
former, lavjavanesisk (naga) og
høyjavanesisk (kråno).
ØNSKES AV
L. G. RESBERG
Akers.t. 39 _ 0.10
TEGN OG TALE
206
Hvordan ble De ell skrivende mann, herr Bcfring?
- I ensomheten nede pl en
spedalsk koloni var jeg avskåret
fra omgang med hvite. Og siden
jeg ikke hadde noen å snakke med,
måtte jeg betro meg til pennell.
Jeg skrev ganske enkelt for å få
Ne. 8
-
luft.
Så ble det da til nocn
Kristiansand
Sandnes
TOBIAS TORJUSSENS EFTF.
OLE MOE
Jernvarer
korrc~
~
Bygningsartikler
,
Korn
, Mel
Kristiansand S.
spondanser til «Krigsropet» - og
siden ble inntrykkene dcrncclefra
samlet i bøker SOm «5marageløcn
under ekvator» (1931), «Brunt
gull" (1914), «Blant spedalske og
tiggere» (1941) og «I skygger av
Boro Bodda og Mcrapi» (1942).
(Herr Bcfring har dessuten skrevet en bok fra Oslos underverden:
«Mennesker i nød» (1930).
- Og hvordan kom De inn j
aktiv pressetjeneste?
- Redaktør Tandberg hadde
vært oppmerksom på min korrespondanse fra De Ostindiske øyer.
Og da jeg dessuten drev fotografering som hobby, var det naturlig for meg å begynne som kristen
pl·essc;nann. Jeg har no i 19 år
vært knyttet til Armeens litteraturdepartemcllt, derav dc siste 7
år som redaksjonssckrctær.
- Til slutt tør jeg be Dem,
herr redaktør, om noen ord spe-
sielt for leserne av v/ln blad
~Tegrl og Tale» lU. a. o. de
døve!
- Jeg har hatt en del tilknytning til Armeens arbeid blant de
døve, sier herr Befring. Der hvor
jeg har oppnådd kontakt med dem
har jeg funnet at dcres intercsser
har spent over likes/l vide felter
som andre mennesker med tilrvarende utvikling og miljø. Jeg har
i mange tilfelle flitt det inntrykk
at nettopp deres handicap har
vært en vekker og spore, som har
hj/tipet dem til Il mobilisere alle
sine Ilndetigc resurser.
-
THORESEN &. RUUD %
Aut. Rørleggerforretning
Telefoner 2908 -
2966
KRISTIANSAND S.
,
A utorisert rørlegger
K. ROLL LUND
~~
Telefoner 3641 - 3678 (vakt dag og natt)
Dronningensgt. 83 - Kristiansand S.
Se V,lr utstilling.
A/
IS
HANA LEIRVAREFABRIKK
SANDNES
OLAV RIEBER THORSEN
I
Automobilforretning
Automobilverksted
SANDNES
G. BLOCK WATNE
Trelastforretning og høvleri
Telefon 61049 -
Sandnes
I
Fr......mle J...,er.
I slutningen av juni 1872 hold[es i København den nordiske abnOl'lnskoles lærermøte, det første
møre :l.V den arr, og en tallrik
krets av fo~tandere, lærerc og lærerilllll~l' ved døvstumme- og blil1deinstitutter m. v. fra Norge og
Sverige hadde begitt seg der ned
for å delta i møtet, til hvilkct der
likeledes hadde innfunnet seg deltagere fra Finnland. Antallet av
de inntegnede medlemmer utgjorde omtrent 80, og det er et cnestående forhold at nesten halvdelcn består av kvinner, som hcr
har gitt møte for å rådslå med
menn av samme kall om den for
dem felles og almenviktigste virksomhet. Møtet åpnedes tirsdag
25. juni i det kgl, blindeinstituttS
festlig smykkede solennitetssal,
hvor, etter at en salmc var avsunget, geheimeetatsr~d Trnp ønsket
forsamlingen velkommen. I sitt
foredrag framhevet han som de
spørsmål som især burde diskuteres: Spørsmålet om statens stilling
til de forskjellige skoler og om
dens forsorg for e1everne etter at
de hadde forlatt skolen; tiJlike
om hvorledes forholdet burde stilles mc1tpm den bestrepclsc som i
disse skoler anvendtes pa 3.ndelig
vekkelse, og den der anvendtes på
utdannelse i håndverk o. 1. samt
Iworlcdes lærerne skulde stille seg
for å lære den blinde, døvstumme
og 3.nds~vake ungdom å fatte deres egen stilling til samfunnet.
Derpå ble hr. Borg, direktØren for
det Kgl. Dovstumme- og Blindeinstitutt på Manilla ved Stockholm, anmodet om å lede forhandlingene, hvilket verv han også
mottok. Forsamlingens medlemmer beså deretter med megen interesse, under ledelse av instituttets forstander, herr Moldenhauer,
instituttets rommelige og hensiktstllessige lokaler, sove- og spisesaler
samt verksteder, hvor elevene satt
og arbeider, og overvar undervis-
207
TEGN OG TALE
N<. 8
ningen i forskjellige fag, liksom
der også ble holdt en meget tilfredsstillende sangprøvc. Om ettermiddagen skulde det etter programmet bli holdt diskusjonsmøte
i blindcinstituttct og dagen etter
bli avlagt besøk i herr Joh. Kcllcrs
døvstummc- og lI.ndssvakcanstalt
m. V., mens Om ettermiddagen de
straks eller senere for døv pike
som kan stelle på en mindre gård
hos en døv gårdbruker.
Skriv til
Olll Hoppstad, Høybakklln pr. Tr.helm
i
indllstriutstillingcn framlagte
prøver av undervisningsmateriell
og av elevenes arbeider ble tatt i
øyesyn. Torsdag ble idiotanstalten på gamle Bakkehus besøkt,
hvorpå der om ettermiddagen ble
holdt diskusjonsmøte.
Møtet sluttet den 29. juni, etter
at man hadde avtalt nytt møte
om noen år og SOm møtested valgt
Stockholm. På møtet ble det bestemt å nedsette en komite for å
utarbeide et for de nordiske land
felles fingerspr!k: Til medlemmer
av denne komite valgtes for Danmark forstanderen for Københavns Døvsrummcinstitutt, Malling-Hansen, for Sverige direktør
Borg p1 Manilla, for Finnlalld pastor Alopæus og for Norge bestyrer av døvstummcinstituttet· vcd
Christiania, Balchen.
(SkilLmag. 1872.)
N. D. L.'. lorLunJ.
Repn:sentantmøte eller landsmøte er no et aktuelt spørsmål
blant døvefolket.
T «Tegn og Tale» nr. ? foreslår
redaksjonen at det blir etter omstendighetene å holde møte i bededagstiden, som faller i november
~)~IS
...d_" .*-v·,....
M,widC.
Inn ....'I.lrert varemerke
(3die). Det blir da i den mørke
tiden, og det vilde være ubeleilig
for Bergens og Stavangers representanter å kunne møte fram i
Trondheim som foresl1l.tt.
For å spare dem for lange dagssjøreiser i det kalde høstvær med
tåke og storm, måtte det kunnc
anangeres med fellesmøte i Oslo,
hvortil jernbaneforbindelse fører
dem lettvint fram på et døgns tid.
Representanter fra Nord-Norge
og T l'ondheim kan ogs1l. lettclig
komme til Oslo ad jernbane. Og
det blir ikke mange av dem etter
erfaring.
Det sier seg selv at N. D. L.'s
representantmøte må bli i Oslo,
hvor der er mange døvefamilier,
som kan være villige til å huse
for noen dager. Etterlyser: Hvem
er Oslo Døveforenings landsrepresel1tant? Og anmoder ham og
Oslo Døveforenings styre til å
oppta dette forslag for videre behandling til bestemmelse i god tid
og i samråd med Landsforbundets
formann, Helmer Moe. Å tenke
på å holde landsmøte er fraråde.
a
Ærbødigst
Axel F!eischer.
M .. nlterbe.kyUet mekanl.k adre,"e
Clg telefonkalender m/;l.r.kalende.,
mllnsterbelkyUet noti,blokk m. m.
•• Kvlkk Noti.», den Ideelle medhjelper ved hver telefon
208
TEGN OG TALE
..
Hva er revIsJon
og hvem kan bli revisor?
«Tegn og Tale» nr. 7 inneholdt
en artikkel av skolestyrer Toralf
Eng om «Døve som revisorer».
Det kan i denne forbindelse ha
sin 'interesse 11. lese litt mer om revisjonsarbeidet og de krav som
stilles til en revisor. Først nal' en
kjenner nøyere til dette, kan en
danne seg en velbegrunnet mening
om saken.
Med tillatelse av Heimens Brev~
skole, Karl Johans gate 8, Oslo,
gjengir vi nedenfor hva statsautorisert revisor, advokat Thorleif
Andenæs, bl. a. skriver i skolens
kurs «Revisjonsteknikk»:
Hva er revisjon?
Revisjon kan defineres som en
kontrollmessig gjennomg&clse av
bokføringen, og har til formål å
finne og forhindre bokholdcrimes~
sige feil samt underslag.
Som regel nøyer ikke en revisor seg med en ren tallmessig revisjon, men utvider sin kritikk til
å gjelde de underliggende forhold.
Således vil han pase at de ver~
dier som er oppført i regnskapet,
virkelig eksisterer, at regnskapet
tilfredsstiller lovgivningens krav
bokholderimessig og skattcmessig,
at selskapets organisasjon teknisk
ikke lider av patagelige mangler
etc. l denne fOl'bindelse talcr lUan
gjernc om kritisk revisjon i motsetning til den rent tallmessige reVlSJon.
A finne bokholderimessige feil
og undcrslag vil for de fleste ikkerevisorcl' stå som det viktigste.
Imidlertid viser det seg ofte at dc
tjenester en dyktig rcvisor som cr
vcl inne i skatterett, prisforskrifø
ter og bedriftsorganisasjon i 3.renes løp kan yte sine klienter, langt
kan overgå betydningen a v det
tallmessige arbeid.
En revisors vanlige arbeid vil
bestå av løpende revisjmJ i et
i~angværende
foretagende. Av og
til går oppdraget ut på å revidere
regnskaper som allerede Cl' avsluttet, såkalt periodisk revisJon.
Imidlertid vil en revisor ofte få
spesialoppdrag. De vanligste av
disse Cl':
1) Ligningsmyndighetene bruker revisorer til å gjennomgå
regnskapene hos visse skatteytere
enten fordi en har mistanke om
at skattyterens regnskaper ikke Cl'
i orden eller fordi det Cl' ledd i
ell ordning med stikkprøvekontroll blant alle skattydcrc. En slik
skattemessig gjennomgåelse Cl' il1~
gen fullstendig revisjon, men kun
en undersøkelse av de punkter av
regnskapet som kan tenkes li ha
skattemessig betydning.
2) I konkursboer vil det ofte
bli oppnevnt revisorer til it granske regnskapene og forretningsførselen i ti~en før konkursen.
3) I alminnelige rettssaker vil
en ofte m1l.tte støtte seg til regnskapsundersøkelser, og disse vil
ofte foreligge i fonn av uttalelse
fra revisorer som kan være oppnevnt av partene eller av retten.
4) Ved salg aven forretning
kan kjøperen ofte ønske 3. Hl. forretningens bøker undersøkt aven
revisor før salget kommer i stand.
(Regnskaper kan som bekjent
være satt opp p1l. sli mange m1l.tcr.)
5) Ved kOI~kurranseavtaler mellom bedrifter og ved lisensavtaler
o. 1., er det ofte bestemmelser om
at det Cl' adgang til li kontrollere
at avtalen blir holdt ved hjelp av
en oppnevnt revISOr.
Hvem kan være revisor?
Revisjon er i prinsippet ct helt
fritt yrke. Uten noen som helst
utdannelse eller autorisasjon kan
en uten hinder av direkte lovbestemmelser bli valgt til revisor i
de største selskaper. En skredder
og en skomaker kunde derfor teo-
Nr. 8
retlsk sitte som revisor i våre største bedrifter.
Så langt herr Andenæs. -
Men i praksis?
l praksis må selvsagt en revisor
ha gode handclstekniske kunnskaper. Det minste som er nødvendig
for 3. ta pil. seg revisjonsarbeid er
vanlige kunnskaper i bokføring. I
tillegg til bokholderikunnskapel1c
bør en revisor også ha kjennskap
ti( revisjonsteknikk. Dette er et
fag som ikke hører med til fagkretsen ved handelsskolene. Men
De finner det ved de større brevskoler. Et par andre fag som en
revisor nødvendigvis bør sette seg
inn i, er handelsrett- og -lære og
Uandclsregning.
Dette er kravet til dell som søker en vanlig revisorjobb - eliten som selvstendig stilling eller
bistilling.
Et kapitel for seg er stillingene
som statsautoriserte revisorer og
som revisorassistenter.
Herr Toralf Eng behandler l
siste del av sitt oppsett hvordan
de døve skal Hl revisorutdannelsen, og han peker på to utvegcr,
l) privatundervisning og 2) brevsko lcu nder visn ing.
sa vidt utviklet og gjennorneksperimentert som brevskoleundervisningen er blitt i den siste
tid, kan de døve trygt gå i gailg
med denne undervisning. Den er
jo i hele sitt anlegg nettopp som
skapt for dem som må tilegne seg
kunnskapene vesentlig gjennom
synsevnen. Dessuten faller denne
undervisningen billig.
Mange cløve har alt gått i gang
med dette brevskolearbeid i handelsfag. Som regel går det bra.
Dersom arbeidet med handelsfagene faller tungt for enkelte, skyldes det vesentlig manglende forkunnskaper i almendannende fag
som norsk og praktisk regning.
Men også disse fag kan de døve
med fordel ta opp ved en' brevskole.
TEGN OG TALE
N,.8
Fr..
~Ljer••aJ
i
~ahen
Jeg er ofte av døveprest Skallerud blitt oppfordret til å skrive til
..'T'egll og Tale» både om stevnet
og brylluper. Saltens kr. Dm'cfOfl-ning holdt sitt år!ig..: sommerstevne lørdag og søndag 29. og
JO. iuli d. 3.. I sognepreStens prek·
rige og hyggelige heim på Skjer-
mengde telegrammer, som aUe ble
lest opp av døvepresten.
Den særdeles vellykte bryllups·
fest avsluttedcs kl. 12 om nattcn.
Til slutt vil jeg fA scnde min dypfølte takk til alle som deltok i det
hyggelige samvær. og især til de
hørende kokker og oppvartere for
alt deres strev med 8. gjøre det
hyggelig for oss alle.
.
Stad samlc::des vi mange dnvc o~
spiste aftens. josef Ankilc med
sin hustru fra Trondheim, en gun
fra Sørreis? i Troms fylke og cn
lIng pike fra Stokmal'knc~ i Vesterålen vaf også til ';tede. EtU'l'
maten holcltes gcncralforsamJing
med valg osv. Vi gratulerer lurlvik Skjerstad som no cr ny formann i døvcforcnill!)Cn etter
skredder Peter Rasmussen, som
har vært formann i forcllingcn i
mange år. Neste dag (søndag) kl.
11 holdt døvepresten gudstjeneste
i Skjerstad kirken, som er den ~Ior­
ste, høyeste og vakreste .lvalle
Saltens kirker. Etter gudsjtucstcn
døpte hall 3 barn. Elter dJ\pclJ
gikk 3 døve og mange hørende og
døvepresten til ahers. Ener altergangen ble et par vidd av vår
elskverdige døveprest Skallerud.
Det val' Ludvik Nilsen Skjer~tad
og frk. Hanna Andersen fr:!. Bliksvær ved Bodø. Begge hal' gatt pa
skole i Trondheim. Etter l~ud.stje­
nestens slutt gik vi til stevnestedet,
hvor vi, spiste middag Of; hadde
det hyggelig. Alle festdeltagerne
ble fotografert, hvoretlcr Josef
Ankile viste seg som en flink tryllekunstner. Det var meget Il"orSOmt. Seincre fikk vi kaffe og
aftens. Brudeparet mottok en
Villqer
Peler V. KIlsmo.
Fra
na~olanJelle.
Del 8. høgskolekurs for d"ve
i Danmark - avlyst.
Brevskole for devel
Erter innbydelse fra "Dansk
Døvstummeforbunds Oplysningsudvalg'" skulde det 8. høgskolekurs for døve i ar vært holeIt i
Jylland· i nærheten av den kjente
Askov høgskole. Kurset som ~kul­
de vare 8 dager, er blitt avlyst for
i lir. En innsender i et dansk døveblad foresl!r i den anledning at
høgskoleutvalget går ril forskjellige tiltak for A holde høgskoletanken i live hos de unge, bl. a. en
utvidet foredragsvll'ksomhet i de
enkelte foreninger. Videre skriver
innsenderen følgende, som torde
ha sin interesse ogsa her hos oss:
Til slurt vil jeg anbefale at høgskoleutvalget også prøver pli. 3realisere Sven jensens ide om å
opprette en brevskole for døve.
Utvalget vil sikkert kunne finne
en døvclærer som vil ofre tid og
krefter på ra løse denne oppgaven.
Og de unge døve vil heller ikke
svikte. Når man ser hvor flittig
~pare~anL
Opprettet 1851
Distriktets eldste
.sp~rebilnk
209
og gjernc de møter til aftenskolene i København, føler man seg
overbevist om at mange unge døve
i pl'ovinsen, som kanskje er overlatt til seg selv de fleste aftener,
med lyst og iver vil delta i et
slikt brevskolekursus.
Et dansk døve-jubileum.
Arbeidshjemmet for døve pikcr.
København, kunde i sommer feire
sitt lS-årsjubileum.
Festebgen, I, juni, ble der holdt
en høytidelighet om formiddagcn. Arbeidshjemmets pl'otcktl'isc.
Dronningen, var personlig til
stede. Arbeidsbjellllllet ble opprettet i
1869 pa initiativ av Johan Ket!cr,
på den tid forstander for en stor
privat døveskole i København.
Det begynte sin virksomhet i
leide lokaler i Store Kongensgade
mcd 7 elevcr. Arbeidshjemmct var
i sine første ar ute for betydelige
vanskelighetcr både av økonomisk
og administrativ art, men de ble
overvunnet. I 1872 flyttet hjemmct [il Større lokaler i Havnegadc.
og i 1890 kunde det f1yN:e til egen
bygning i Løngangsstræde, hvor
hjemmet ette!' en omfattende ombygning i det vesentlige fikk sitt
noværende utseende. Ved at hjemmct hadde fått en andel i Varelotteriets overskudd, ble det okonomiske grunnlag skapt for 3. rcalisere et lenge næret ønske om å
opprette et asyl for døve kvinner,
og i 1904 apnedes prinsesse Maries
asyl fal' døve kvinner.
Arbeidshjemmet besd.r da i Sill
Jlovæl'cilde skikkelse av 2 avdelinger: CII arbeidsavdeling og en
asyl avdeling. Hjemmet har i øieblikket nesten 70 døve beboere.
fordelt med Ctl. halvdelen pti hver
av avdelingene.
Arbeidshjemmers hovedvirksomhet er vaskeri med strykeri og
rullesrue, og gjennom årene har
delUle del av virksomheten under
navnet «Døvstummes vaskeri..
VUllnet seg en ansett posisjon og
210
en stor kundekrets. Ved siden av
vaskcrivirksomhctcll cr der en
vevestue og e11 systue, hvor en stor
del av hjemmets døve under normale forhold finner utdannelse og
beskjeftigelse.
StockholmavdelingelI av
DovaJ val har store planer.
Fra Stockholm meldes at Stockholmavdclingen av Dovas vål har
fått bevilget 40,000 kr. av de
kommunale myndigheter, og i dell
anledning omgåes med store utvidelsesplaner. l de nye lokalene
skal akustiske og optiske hjelpemidler legges inn for at de døve
lett skal kunne følge med ved de
sammenkomster som holdes der.
Videre tenker foreningen å utvide
sine labiologikurscr samt moelcrni,.
sete sitt syarclicr.
De svenske døve skal
stOrt doveblad.
f& et
På «Svenska DOYS[Ulllforbundet»s Itongress i Råttvik i sommcr
ble dcr valgt et intcrimstyre, som
fikk i oppdrag å utarbcidc en rekke forslag som skal forelcgges for
neste kongress i Stockholm 1945.
Av forslagene merker vi oss intet
mindre enn en omorganisasjon av
forbundet samt en sammenslutning
av de tO eksisterende døveblad til
en stor døveavis, som skulde utkomme tO ganger i måneden.
Den planlagte sammenslutning
har ogs& tidligere vært aktuell.
'1942-43 var del' alvorlige forhandlinger i gang med det samme
fonnål, men den gang strandet saken på Dovstumlæraresiillsk1'lpet.
TEGN OG TALE
Nr. 8
En OstindiafaIteIt
(Forts.)
Om bord hadde vi cn telegrafist, som var så tykk og rund at
dersom en ikke visste om hans
stilling om bord, så vilde en tro at
det var kokken som en hadde for
seg. Som kjent pleier alle tykke
folk li ha et godt humør. Tykksakkcn vår var i besittelse av ct
velsigner godt humør som han lot
oss andre andre få del i også. Man
skulde ikke tro at en så svær og
tykk mann skulde ha noe srørre
Sommerkurset for døve
foreningsledere.
Mens danskene i sommer måtte
avlyse sirt høgskolekurs for de
døve, har svenskene i SOmmer hatt
sitt utdannelseskurs på Riis herregård, 18 km fra Karlstad. Alle
landets døveforeninger
hadde
mottat innbydelse til ?t. sende en
representant. Av de mange interessante foredrag som ble holdt
der, merker vi oss rektor Englunds
foredrag om «Foreningsteknikk».
Han gjennomgikk formannens, sekretærens, kasserercns og de enkelte medlemmers plikter og opp~
gaver innen foreningen. Rektoren
slo sterkt til lyd for at kvinnene
måtte U plass i foreningenes styrc. Andre foredrag var vidd emner som Il1mekultur og forcnings~
økonomi.
humør igjen etter å ha svettet og
gispet etter luft i flcre uker som
vi haddc gjort.
Mcn nci takk
san, han fant 1'11. de utroligste
streker og p&funll. Ham var dct
umulig 1 bli sint 1'11.. Hør batc,
Kapteinen v1l.r var en ivrig fisker,
og ved tømmermannens hjelp riggCt han til cn fiskestang som stakk
rett ut fra skipssiden akter på
styrbord sidc. Snørct bcstod a v
Cll loggline med en silkehardun
som fortom, og der satt en solid
krok med ct fleskestykke p&. Snøret val' altså festet fast til stangen; som val' ca. 3 m lang, men
for at han kunde se om det nap-.
pet, så hadde han tatt inn cn favn
pl snørct, og i slakken surret han
et stykke seilgarn, som så igjen
ble gjOrt fast til rekken. Dersom
no en eUel· annen av havets slukhalser skulde bli hengcndc på kroken, så vilde seilgarnct ryke og
stangen vilde stl i spend, og når
vi no kostet av glrde med 14 mils
fart, sl vilde nok stangen komme
i et farlig spenn også. En natt
jeg og de andre kom opp fra vakten, fikk jeg se at tykken snuste
rundt bortc ved stangen. Han
vinket meg bort til seg. De andre
gikk nedenunder. «Hør ,her, døven," sa han (er det ikke rart
hvordan hørende tiltaler O$S døve?), «åssen liker du Smal-Hans?»
sa han. Det var kjC!enavnet v?t.rt
på kokkcn. «Ikke noe videre,»
sa Jeg som sant var. «Jeg liker
Sagbruk og Høvleri
Hovedkontor: Treungen i Telemark
Treungen bruk, Treungen
Kjeddengodden bruk, Pyrresdal
østre bruk, Tvedestrand
1~
ham ikke Jeg heller,.. sa han.
«Tenk å gi oss salt mat i denne
varmen, han kunde godt gL oss
noe annet.» Tykken sli rent trist
lit j det runde måncfjcsct.
«Men
det cr vel ingenting it gjøre ved
de't,» sa jeg. ..Stuerten cr lei han
også, det Cl' stadig krangel med
ham. 3'c1'll sa ril meg i sta at han
skulde gi ham et par bUi briller
når vi kom til Colombo.» «Men han skulde ha noe fra oss
andre også,,, sa rykken.
211
TEGN OG TALE
Nr. 8
..ra av
deg trcbånna og se om du er kar
om å få tak i skoene ti l stuc)"tcn
og kokken, og kom så hit til meg
med dem. Men vekk dem no
ikke da.» Som sagt så gjort. En
stund etter var jeg tilbake med
skoene. Mens jeg var borte hadde rykken hivd inn på snøret, og
så tok halt og surret fast skoene
til kroken, og så over borel med
snøret igjen, men forinllen hadde
han også surret fast ell pøs. Den
pøsen gjorde at det no ble strekk
på snøret. Det var ur1l.d 3. holde
igjen, og vi måtte passe oss, så vi
ikke fikk beina inn i løkkene og
buktene av logglina, ellers hadde
vi vel fulgt med ovcr bord, antar
jeg, ellel' i beste fall blitt et bein
kortere. Da den siste bukten forsvant over bord, røyk seilgarnet,
og stangen fikk hele rykket på en
gang, så jeg trodde at den skulde
brekke. Den holdt da, men dell
stod i et spenn, som om den hadde en hval på kroken. Etter som
båten hevet og senket seg i sjøen,
ble det et ordentlig press pa. stangen. «Dette går aldri bra,» sa
jeg. «Brekker stangen av og pøsen kommer inn i loggen er helVete løs." - «A blås, hu holder
nok,,, sa han. Men no kom en
av matrosene akterover for å avlese loggen, og da vi ikke vilde
bli sett av ham, så gikk vi nedenunder. Matr9sen så med ell gang
at det var fast fisk og løp opp og
varskodde skipperen. Han ble
ikke særlig blid, da han fikk se
hvordan fisken så ut, men det var
småtteri i sammenlikning med det
fjeset stuerten og kokken satte
opp, da de fikk igjen skoene
sine. Gutta fikk seg e;:1 god latter, og det var nok mange hentydninger til den historien med
skoene, som kokken og stuerten
ma.tte døye. De var svært opp~
sa.tt på å få vite hvem som var
mest~r for det, men tykken og jcg
fant det best 3. tie nille.
No da vi nærmet oss Coiombo
sil. vi flere og flere bher som Stevnct samme veg, og endelig en mm'·
gen var 'li rramme og lot ankeret
ga. inne i havnebassenget. Her
var det liv og travelhet. Store passasjerbåter lå og ruvet med ~ine
massive skrog, mens mororbther
fullastet med turister pilte u'. og
inn. Vl fikk kulier Olll bord ~mn
gikk i gang med å losse baten.
Val'ene ble heist n~d i store prammer som ble slept av slepcba.ter.
Disse kuliene h<1dde med ~eg kokc~
kar og brensel, og noe/1 gamle
kvinner gjorde opp varme på dekket og kokte mat til bssegjt~ngen.
De drev på døgnet rundt i ;lel'e
skift og sov og spi~te Olll bord.
Ja, det var et malerisk bilde med
alle disse mørkhudede kuliene
med sine spraglete k!edningsstykkcr. Par 3. gardere O~, mot t)'~
ven ble akterdekket ved pappen
sperret med Ct lau og alle "cmilene ble stengt. N:l.dc den av kuliene som ble grepet i~1l1enfor
tauet, han ble øy:blikke;ig tatt i
nakken, og med et spark i bakenden ble han betydet .1t han var
pa. ulovlig område. Da vi 1'.11' meget p3.p'lsse!ige mistet vi Jkk\~ /1oe.
Vi ble liggende her i ca. en ukcs
tld og benyttet flere ga/1~er anledningen til turer i land. Colombo
er en deilig by å komme til. Den
er helt moderne, med store fIolte
forretningsgater. Ja, her Ur pengene anledning til å rulle. Vi dres,et oss opp med hvite tt'Jpedresser
og solhjelmer, og vi syntes stiv at
vi var noen flotte karer nlh vi
Steg i land fra sampallen som satte
oss over. Men det hendte da at
vi ikke var fullt så flotte når vi
om morgenen ble rodd om bord
igjen etter en glad .tften. Vi var
plaget av varmen her også, men
da vi her hadde anleclnil1l> til :tta en dukkert i sjø,;:n, så dyrket
vi flittig badelivet. Baten 13 110
temmelig høyt på V:lnllct, og vi
fikk en fin luftfart .fra ro::kken og
ned i vannct. Jeg Cl' ikke akkurat
noen Johnny Weismiiller i vannet,
så for mitt vedkommende ble
det ikke levert noen særlig elegame svalestup, men de andrc Vill'
ikke ston bedre de heller. Men
ved siden av oss lå cn j,lpaller,
«Janasse Maru», og gutta om bord
i den kunde kunsten å stupe. De
holdt rene oppvisninger i kunstStup, framlengs og baklengs salto
og dykning etter ting som ble kao
net .l vannet. J
:1., 'I san:
se:skap
kom v1l.re ynkelig" mageplask til
kort. En gang jeg S\'0mtc burtover mot en stor bøye, ble jeg
plutselig grepet i beina og dradd
undcl' vannet, og s~ like etter fikk
jeg et spark i hodet, sit ieO" gikk
enda mer under. Jeg trodde min
siste time var kommet og kjempet for & komme opp igjen, og
opp kom jeg da, med munn og
neSe full av vann. D.l jeg kom
..
..
Spar oss nh det gjelder pappemballasje:
A.o
~ ..rpoLorq P..p - oq P..p'rinJuolri
Sarpsborg - Sentralbord 506, 692. 676, 712
..liI!1
TEGN OG TALE
212
til hektene igjen dukket drt opp
av vannet en japaner som lo av
full hals over det puss han hadde
spilt meg. A v gode grunner falte
jeg meg ikke opplagt til å delta ;
latteren. men da jeg t:n stund etter
satt på bøyen sammen ll)cd ham,
og han med miner og geberder
fortalte meg hvordan han gjorde,
da han dukket meg under, ,å mhte jeg le med til slutt. Jeg spurte
ham om det ikke var haier inne i
bassenget.. «Jo da,» sa han,
«men de komn;cr ikke opp om dagen på grunn av trafikken <l.V b~~
tene som kommet" og går og ,IV
alle motorbåtene som vill1~cr omkring.» - På svømmeturen fra
bøyen til båten igjen gjo:-dc jeg
ikke vegen lang. Jeg syntc~ jeg
så en hai finne r hver bølgekam
som reiste seg. Seinere svømte jeg
ikke så langt, og 1ikcl~dcs passet
Jeg meg for å komme d{· muntre
gutta om bord i japaneren for
nær. Jeg vilde ikke h.t en ·.lik
dukken igjen. Vi ble svæn plager av moskito her, og vi kjøpte
moskitonett som vi spente over
køya, så no fikk vi sove i fred
for dcnne blodtørstige myggen
pet lystig i kjølvannet vårt. Men
vi vilde ikke miste den, og da der
var pent vær med rolig sjø, sprang
annenstyrmannen,
som
hadde
sparket ballen o.ver bord, opp ti!
skipperen og fikk ham til å sl3.
akterover og stOppe. Derpli firte
vi ned trauet, og snart etter var
balle110Ill bord igjen.
I Madras fikk vi kaiplass, og
her lå vi et par dager og losser.
Her val' det mye rart å se, særlig
i den gamle bydelen med alle sine
templel' og andre severdigheter,
likeledes det bråkete folkelivet i
gatene. Av og til s1l. vi flokker
av elefanter som ble ført gjennom
gatene. Det var rart 3. se de hvite
rebuoksene SOm ruslet løse omkring
i gatene. De blil' betraktet som hellige dyr og kan derfor tillate seg
mange friheter. I basarene ble det
solgt alskens hlindarbeidcr av tre,
gull og sølv samt tepper og tøyer.
Men det morsomste syntes jeg,
var ~ gli. i butikker som solgte levende dyr og skinn og huder av
døde. Her lå det stabler av panter- og tigerskinn med hodet,
hvOl' gapet var spenet opp, s3. en
kunde se de fryktelige hoggtennene. Og i avdeling'ellc for levenVi var no ferdiglossct og 'lerfra gikk ferden til Madr;;,~ i India.. de dyr var det fugler av mange
Telegrafisten kom ned til oss en slag i alle regnbuens farger, apekveld og spurte om vi vildc være katter, slanger, mungos, og andre
dyr som jeg ikke husker navnet
med 3. danne et fotballag. .10 da,
det vilde vi, og så bezylltc vi å på. Ja, her var meget 11. se for en
trene. Treningen foregikk
dek- som forstod å bruke øynene.
ket, som ps. denne elvetuscn-ton.. Gnisren» hadde no ordnet en
nCl'en var meget rommelig, men kamp for oss mot et tysk lag.
lite skikket til formålet. «Gni·
Kampen ble ikke særlig god, men
vi fikk seiercn 4-1. Var ikke
sten» lovet å ordne med en kamp
når vi kom fram til M:\dras, og kampen god, så var den til gjengjeld utrolig morsom. De fire
da var det bare å kjøre i veg med
treningen. Selv skulde hall st& i
mål, og han viste seg å være en
flink målmann som tok det meste
av det vi sendte mot ham. Vi
hadde 3 fotballer å trene med. En
dag vi drev på som hardest, så
tok vi og sendte alle tre ballene
mot ham på en gang. Og han fikk
nok merke han stod i mål. Den
ene ballen gikk over bord og dup~
pa
~ ..e..iL
N<. 8
målene vi fikk kom nærmest av
at den tyske målvokteren var mer
opptatt av å le cnn av å passe
mlilet. Etterp3. bar det rett inn i
nærmeste bar for 3. ta en drink pli
seieren. Jo, vi hadde det riktig
gemytlig til lit i de sml timer.
Neste dag klokken 3 om ettermiddagen skulde vi gå derfra, Illen
vi kom ikke av glirde før ved
8-9~tiden om kvelden. Klokkcn
12 om middagen ble vakten satt,
og vi som ikke skuI de ha vakt før
klokken 4 og 8 0111 kvelden, stakk
i land for 11. ta en aldri så liten av~
skjedsklonk. Ettersom det var en
stund til klokken 3, så var vi litt
ufoniktige og tok inn mer enn
heldig var, og til slutt glemte vi
tid og sted. Selv gikk jeg i følge
med en matros som var kjent i
Madras, ettersom han sa, men det
viste seg at han ikke var mer
kjent der enn jeg selv, og snart
hadde vi somlet oss helt bort. Det
var ingenting 3. gjøre ved det, og
ikke gad vi gjøre noe ved det
heller; i stedct begynte vi 3. se oss
om etter dc andre gutta, men de
val' ogsl\. blitt borte. Ut på kvelden mens vi var opptatt med li
kjøpe noen bananer og annen
frukt, stoppet en bil bak oss, og
førstestyrmannen og annenmaskinisten stod der og var ikke nådige.
De øste utover oss en syndig
kjeft og bad oss om å gli inn i
bilen, og det gjorde vi, men der
Val' ikke noen ledig .plass, for den
var stapp full av de andre gutta
som var samlet opp andre steder.
De av dem SOm fremdeles hadde
gluggene oppe, var i det reneste
krigshuIllØl", mcns derimot de an-
TeLn. Rem.
la~ ..iLL
Gressvik
•
A.•
213
TEGN OG TALE
N,,8
Om. 1iø.'l,<1eeen
~
tif.Ø.aJæ.
Do'vas Van har hatt en intervjuspaltc som lød: «Hva jeg først
skuldc ville høre, om hørselen kom
tilbake.,.
l siste nummer el' offeret en
kjent svcnsk døve-idrettsleder fra
Malmø, Edvard Levau.
_ Hvordan kjennes det K værc
døv? el' det første spørsmåiet fra
intervjueren, B. Franklin.
- Det spørsmålet kan Jeg ikke
svare p~, da jeg er født døv, ~va­
rer herr Levau. - Jeg hal' aldri
kunnet tenke meg hvordan dct
kjennes å kunne høre. Men jeg
har ofte gremmet meg over at jeg
ikke kunde det, f. eks. ved fami-
liemiddager og andr~ selskaper.
Ved bordsamta[cn som oftest
handlet om alt mulig, satt jeg som
ct levende spørsm3.lstcgn, og mlitte stadig bruke sønnen min som
tolk, men ikke var det alt jeg fikk
vice eller kunde følge med i. - En annen ting cr at jeg ikke kan
diskutere og legge planer sammen
med arbeidskameratene eller med
sjefen, skjønt jeg jo forst~r at alt
skulde gå bedre bare jeg kunde
høre hva de sa. En del av mine
arbeidskamerater tvilte i blant på
meg og trodde at jeg simulerte
døv. Det kom av at jeg snakket
like bra som de. (Herr Levau cr
elrc var hinsidcs godt og vondt. snekker og har i sin læretid bl. a.
Da vi kom ned til kaien hvor bå- vært i Trondheim.)
- Hva skulde du gjøre om hørten lå, ble det krangel om hvem
selen
korn tilbake?
som skulde betale bilen. Stynnan- Jeg kan aldri renke mcg at
nen og maskinisten vilde ikkc legge ut, og vi andre var nærmest hørselcn helt plutsclig kommcr ti1~
blanke. Det endte med at telegra- bake. Det vildc v<!'=rc en svær på~
fisten måtte ned og betalc bilen. kjcnning for mcg ?t høre, jeg som
Klokken var no halv åtte, og jeg helt sidcn fødsclen har levd i de
måtte bytte på meg dongerybuk- tyStCS vcrden.
- Men om den no kom tilbake?
sen og gjøre meg klar til vakten.
- Da skulde jeg først gå inn i
Av mille vaktkamerater val' en
et
gudshus og takke dcn høyestc
søkk full og den andre var bare
såpass at han svarte når jeg snak- for den vidunderlige gaven han
ket til ham. Lemperen var det har gitt meg. Jcg skulde lytte til
umulig å finne. Dette var ingen alt i livet som har verdi. Det
morsom situasjon. Fyre måtte vi, skulde bli morsomt å Hl. hørc
og det var ingen annen råd. enn stemmene til mine egne, - videre
at vi tok fyllikken under hver skulde jeg sitte ved radioen og høre
arm og drog ham med oss over på allc foredrag og myc annet.
dekket. Han var fremdeles klcdd Mangc nye problemer skulde oppi 'den hvite. tTopedressell. Da vi stå og mange løses. Livet skulde
passerte midtskips stod selvfølgeM forme scg anncrledes enn no. Men
lig styrmennenc og maskinistcne s3. langt strekkcr ikke min opti~
der i en klynge, og de satte latter- misme seg - å trO at hørselen
døren opp på vid vegg, da vi pas- kommcr tilbakc. Nettopp no el'
serte dem, og jeg går ut fra at de jeg fomøyd med livet mitt, mcn
scnd tc nocn spydigheter etter oss det kan naturligvis ikke ncktcs at
også. Det val' vel ikke noe rart i dct vilde være festlig å høre.
heller slik som vi så ut. Da vikom ned for å løse av, var det
ikke ral'e greiene der nede heller.
(Fans.)
Arne W" aieland.
Døvstumme-mesterskapet
i Vånnersborg ble en
suksess.
I nummer 5 av «Tegn og Tale»
var dct gitt en liten forhåndsomtale av det 15. 1l1csrerskapsstevne for døve i fri-idrett, som
skuldc gK av stabelen i Vannersborg ved Vanern. Stevnet ble en
strålende suksess. Over 400 døve
fra de forskjelligste kanter av Sverigc Iladde innfunnet seg for å se
god idrett, treffe kamerater og
fornye bekjcntskapet mcd lærerne
ved byens vidkjente yrkesskole
for døve.
«Et festlig arqngemel1t,» sier
den svenske døvepressen. Man
trivdes - og det val' ikke ett dødt
punkt i programmet.
Under et slikt stevne undres
man over hva isolcring el' for et
ord, sier «Dovas Van» i sin omtale. Takket være idretten! Den
forener de døve med sine hørende
kamerater, og dcn styrker de d0~
ves sosiale utvikling fOl' arbeid og
idrctt.
Det ble ikke satt noen nye rekorder denne gang, men man fant
fram til en rekke unge lovende
emner som kan ta opp arven etter
de gamle gode.
Vel De ..I
den normale alderen for et
friskt furutre er 300 år, at edelgranen blir 4-600 Kr i gjennom~
snitt? I Transkaukasia fins det
skoger der furutrærne er 8001000 år gamle. Men senior blant
trærne er så vidt vi vet et tle som
ble felt i Amerika i 1891. Det
hadde en alder av 1341 år! Dette
fortalte år;ingene. Så det kan ikke
være løgn!
- mammuttrærne i Kalifornia
blir over 100 meter høye? Men
rekorden i bøyde har eucaluptustreet i Australia. Det kan bli over
150 meter høyt. Til sammenlikning kan vi fortelle Dem at tårM
TEGN OG TALE
214
Fra døvstummeundervisningens
historiske utvikling.
Dct svenske døvc- og blindeorgan «Effata» brakte i siu scptcmb'crnummer nedcnst~cnde interessante trekk fra døveundervisningens historiske utvikling (hen-
tct I fra "Psykologisk-pedagogisk
orclbob):
- Det har alltid vært døve
mennesker, men det var Først i re-
lativ sein tid at en kom til forståelse av at de døve var motta-
handling. Man mente at deres
skrik skulde kunne vekke opp den
slumrende hørselen. Først etter at
den engelske medisiner]. Bohn
(1" 1718) hadde påvist årsakssammenhengen mellom den døvstummes ·døvhet og Stum het, ble det
litt etter litt slutt på motstanden
fra lægehold når det gjaldt det
pedagogiske arbeid med de døve.
gelige for intellektuell undervisEndog hos eldre filosofiske og
ning. Årsakene hertil var at man . teologiske forfattere, som har belangt inn i den nye tid hadde en' 11andlet døvstumproblemet teorefeilaktig oppfatning av stumhe- tisk, finner vi uttalt mel~inger som
tens lirsak og om den døvstummes har stilt seg hindrende i vegen for
virkelige natur, Eldre tiders me- de døves utdannelse.
ning var at døvstumheten hadde
Den greske filosofen Aristoteles
sin årsak i at et menneske var '«be- (1" 322 f. Kr.) framholdt i sine
sau» eller hadde anatomiske ska- skrifter hørselens betydning for
der i taleorganet. Den medisinske kunnskapservervelse. Dette ble av
forskningen p3. omr3.dct syslet der- seinere filosofer tolket som om
for med Il. finne botemidler mot Aristoteles hadde ansett den som
døvstum heten - helt til 1700var født døv for 3. være en skaptallet. Det ble i denne tid endog ning som var uimottagelig for
foretatt operative inngrep i tale- darlllelse i det hele tatt. Kirkeorganet. Det hendte også at de
faderen Augustin (t 430) uttalte
døvstumme .ble utsatt for misat mangel på hørsel var hindrende
for den kristne tros oppkomst (en
ensidig tolking av Rom. 10, 17).
net på Vår Frelsers kirke i Oslo Scinere teologer drog av dette den
er 64 meter med spiret! Tårnene ~lutnitlg at Augustin hadde frakjent den døvstumme muligheten
på Oslos nye Rådhus er 63 meter.
for å vinne frelse. Blant ortodoksc
- den største zoologiske hateologiske kretser ansIl.s 'derfor sigen i Europa ble bygd år 182R?
Mexico leder stort pil. dette Om- den døveundervisning som kjettcril
rådet, idet landet fikk sin zoologiske hage alt i 1500-3.l"ene. Det
*
var en aztekerkonge som skapte
Vi kjennet enkelte forsøk fra
den, og i følge kildeskriftene holdt
eldre tidcr på 3. undervise de døve
han· et vaktmannskap på 300 - tross alle teoretiske fordommer.
mann for sin zoologiske hage, s1l. Men det er først fra tiden omdet kunde ikke være så helt ube- kring 1600 som man kan tale
tydelige greier. Kongen interesser- om døveundervisningens historie.
te seg spesielt for alle slags vannDell første som med noen Større
fuglet', og det trengtes en hel fi··
framgang syslet med døveunderskeriindustl'i for å skaffe mat til
visning var en spansk benediktialle de fine fuglene.
l1ennunk Pedro Ponce de Leon
(1" 1584). Det lyktes ham å lære
sine elever å tale, og han beviste
dermed muligheten av å undervise
de døve. En landsmann av ham,
Juan Pablo Bonet (t 1633) utgav
den første metodikk om døveundervisningen.
På 1600-tallet og i det følgende
århundre ble døveundervisningen
mer og mer alminnelig i England,
Holland, Frankrike og Tyskland.
Banebrytende betydning for den
fonsatte utvikling fikk en sveitsisk læge, j. C. Amman ("I" '1724),
som underviste noen døve etter
talemetoden med godt resultat, og
forfattet to pedagog~ske skrifter
hvori han legger fram sin erfaring
fra denne undervisningen.
Mot slutten av 1700~tallet begynte en ny epoke i døveundervisningens historie. Opplysningsti~
dellS menn hadde da satt fram
kravet om undervisning og lItdanIl.else for alle mennesker. Tidligere
hadde døveundervisningen bare
skjedd i form av privatundervisning. No ble døveskoler grunnlagt, og undervisningen fikk en
mel" almen karakter. De ledende
menn i den nye utviklingen ble
franskmannen abbc C. M. de
f>EpCe og t.yskeren Samuel Heinicke. Begge gl"Ul1l1la hver sitt institutt for døve, de l'Epec i Paris
1770 og Heinicke i Leipzig 1778.
p~ grunn av deres ulike filosofiske
og sosiale meninger kom de til 1\
g1\ hver sin veg ved undervisningen. Den undervisningsmetoden
som de l'Epee utformet cl' blitt
kalt den franske metoden eller
tegnmetoden. Heinicke derimot
drev undervisningen ved sitt insti~
tutt etter talemetoden. som også
kalles den tyske metoden. Den
franske metoden hadde til 3. begynne med mest vind i seilene.
Men på den første internasjonale
døvclærerkongressen i Paris '1878
uttalte fagmcnn fra et flertall av
land ~t talemetoden var 3. foretrekke.
Under
folkcskolellndel'v isni n-
TEGN OG TALE
Nr' 8
et 200-w.tJ, j,Uueeum wm gi/linn i det g.a.mee ePz."'i4tia.nia.,
o.M
et glø.U
H.vcm i dette land kjenner ikke
Møllergatcn J 9 i Oslo? Men det
var neppc mange som visstc at dcn
høyxrverdige institusjon, som holder til huse hcr, bare har eksistert
i 200 år.
Trondheim fikk sitt politi mcstcrcmbete i 1687 og Bergcn i
1692, Først i scptembcr 1744 fikk
Christiania, landcts hovcdstad, sin
politimester. Det er typisk for datidens forhold at den mann som
ble utnevnt til byens første politimcster, prokurator (sakfører) Mathias Hansen Stub, søkte cmbetet
i et brev til kongen før d~t over~
hodet var bcstemt at det skuldc
opprettes et slikt cmbcte. Mcn
forholdcne 13. vel til rette for å
skaffe byen et tidsmcssigcrc ordensvern enn dct gamle vektel'korps.
Amøkningcn fra Mathias Hansen
Stub var anbefalt av HCl'e «gode..
menn, bl. a. stiftsprosten Paluclan,
som skriver at del. nok kunde trenges et politimcstcn.·mbete 'i Christiania på grunn av den uorden
samt megcn synd og ondskap som
gikk i svang i byen. «Vel vet jeg,»
siel' stiftsprosten, «at de ugudeligc
ikke omvendes uden vcd ordet
alene, mcn naar de dog blive gjenstridige, kunde dog deres ugudclighed derved fOl'saavidt studses, at
dell ikke saa aabenbare skulde
drivcs til mcgen forargelsc for andrc».
Dell 11. september 1744 ble dcr
utstedt et kongelig rcskript som
fastsatte at politimesterens årligc
lønn skulde betales i form av l
skilling for hvcr tøllne kornvarcr
som passerte Christiania tollsted.
12, februar 1745 kom så politianordningen for Christiania, som
foruten selve bycn omfattet «Forstædernc Pebcrviigcn, Grændscn,
Saugcnc, Vatcrland og Saugban-
gens oppblomstring på 1800-tallel
ble det gjOrt forsøk på å undervise de døvc i folkcskolene. Tiltakct vistc scg imidlertid å være
upraktisk og måtte oppgis. Isteden
ble der opprettet flerc døveskoler.
Et betydelig framskritt i døveundervisningens metodiskc utvikling skjcdde i og med dell tyske
døvepedagog F, M, Hills (1' 1874)
innsats. Hill innførte etter mønster av Pcstalazzi bl. a, forbedret
anskuelscsundcrvisni.ng som grunnlag for språkundervisningen i
døvcskolcn.
Spl'åkinnhold
OK
språkform skulde følgcs ad, Hovedtankene i Hills døvemctodikk
er godkjentc dcn dag i dag selv
om undcrvisningcn er modifisert
CUer den moderne språkpsykologiens fordringer.
I dag Cl' døveundcrvisningens
berettigelse erkjcnt i de fleste kul-
wrstater som et lcdd i dell almellc
folkeundervisllingell, og i mange
land har man innført skoleplikt
for dc døvc.
Døveskolencs viktigste oppgave
1\ innøve monm&let. Derigjen~
nom skapes forutsetningen fol' å
meddele de andre skolekunnskaper. De flcste døvc (ca, 90 %)
kan læl'cs å frambringe en forståelig tale. Vcd innøvingen av talen,
den såkalte anikulasjonsundervisning, må følelsen i forening med
synet erstatte den manglendc hørsel. I den seiIlcste tidcn har man
ved raleundcl'visningcn fått godc
hjelpcmidler i form av elektriske
hørse!sforsterkningsapparatcr. J-1crigjennom kan den døvcs høl'se!s~
rester utnyttes bcdrc i undervis~
Ilingen cnn tidligere.
Cl'
215
kell, san og derved værende ellers
under og til Landet henhørende
Steder, ncmJlg Grønland, Leeret.
Gammclbyc, Opsloc og Hovcdtangen».
Politimester,en skuldc passe på
at ingen fremmed og forbudt religion ble øvd, «at ingen Tndbyggcrc af vaarcs Religion den forandrer eller. til nogen fremmed
Religion forføres, at ingen, som
med nogen af fremmed Religion
cr gift, lade deres sammell avlede
Bøm døbes af andre end Byens
Præstcr, samt at saadannc i den
lutherske Re!ipion opiærcs» - han
skulde passe på at søn.! og hdgc~
dager ble overholdt og især «at i
Kirkene ingen Modvil1ighccd, Tumult, Kvækcri eller anden Uskikkclighccd, og i Værtshuscnc ingen
Forargelse med Drik, Dobbel eller
anden
Usømmclighccd
under
Gudstjencstcn blev begaaed» og at det var ro og orden i gatene,
bl. a. sørge for å ta «de Spitsbube,
der i Særdeleshced i Vaterland,
Grønland, Peberviigen og de øv~
rigc Steder om, i og ved Byen, saa~
vel under fremmede Navne og
Klæcledragt som aabenbare, føre
den gemecnc Bonde samt andre
ecnfoldige og Tjencstetyende til
Kort~ og Terningespil for dem at
bedrage», likeså forfattere av
«Skandskrifter eller andet til
Godtfolk at beskiømme eller dcrcs
Ære og Lempc at forklejne .. , han
skuldc sørgc for at rcglenc for all
slags selskapelighct og for klesdrakt og rang «hørsommeligst ef~
terleves», kontrollerc handel og
hånljvcrk, mål og vekt, vannvcsen, brannvesen, skyssvescn ctc.
etc. Til hjelp i dctte omfattende
arbeid fikk han en politifullmektig og «de fornødne Betjente....
Politiet haddc uinnskrenket illkvisisjollsrett, og borgerne måtte
på hvilken som helst tid av døgnet være forberedt på at bli heim~
søkt aven politimann som kunde
mene at han var på spor ettcr en
eller annen ovel'tredelse av privi~
Bh
Nr. 8
TEGN OG TALE
216
orienferer'
No cr vi -kommet inn i september, og erfaringsmessig er det no
best å
turer i skog og mark.
ga
Skogbunnen er fin, ikke for bløt,
og så Cl' dct heller ikke fOl' varmt
i været. l denne måned cr dct
tyttebærene som skal til pers, s3\'j er simpelthen nødt til 3. dra til
skogs. Da er det en· uvurderlig
hjelp! kunne finne fram i et hvilket som helst terreng, både fordi
spannene blir fortere fulle av deiJjge bær og den store gleden man
selv føler ved ! gå i jomfruelig
skog. - Å orientere er ingen heksekunst, og ingen er for gammel
og ingen for ung til! lære. Jeg
har vært ute for flere som sier det
ikke er nødvendig å lære ilDe i
bruk av kart og kompass all den
stund det er stier og oppmerkede
ruter i tusenvis. Men sJike har
nok aldri oplevd en ordentlig tur,
de har aldri Følt gleden ved 1 gl
i ukjent terreng og vite at det
kommer an på en selv om en FinIler fram dIer ei. Men i grunnen
kan vi ikke annet enn syns synd
på dem, For hva har de ikke gttt
glipp av! Vi som kan ta oss fram
i pmktisk talt alt terreng, vet
hvor Stor velsignelse denne lærdom har gitt oss. p~ hver tur lærer vi noe nytt om naturen, og får
både sunnhet og helse og framfor alt godt humør til å fortsette
legicf, laugsartikler eller politianordninger.
Fra blomstringstiden i midtcll
av 1700 utviklet ikke byen seg
særlig overveldende, og politiet ble
heller ikke særlig øket. 11815 var
politistyrken i Christiania l politimester, 1 politifullmektig, 1 pa.
litiadjutant og 9 betjenter. Disse
betjeiltCne hadde politioppsynet
om dagen. Om natten ble det
enno besørget av det gamle vckterkorpset som var meget større.
•
ASKIM GUMMIVAREFABRIK
"Nonk. Icwolltl'"o,.r mrd ..,.sIn..,.,"
~
ukens arbeid. Nettopp det at vi
lærer noe nytt på hver tur gjør
det hele sl spennende, vi er i det
hele tatt aldri helt sikker pl\. hvordan et terreng ser ut, sl del blir
stadig nye overraskelser og hindringer. Innerst inne i oss h:u vi
nok aUe trangen til 1 søke oss
fram på ukjeme vegerj' den drev
bl. a. vikingene på de lange herjetoktene langt utenfor vårr eget
land. Vi rrituftsfolk har samme
lyst til dad og eventyr nl\.r vi setter opp vtr selvvalgte veg gjennom ukjent terreng. Orienteringen passer særdeles godt For oss
døve, da vi jo er vant til a. bruke
vlre øyne godt, og ute i naturell
må vi avlese dens mange overraskelser og egenheter. Når tidene
igjen blir normale og det blir lettere å reise, sl ml!. vi absolutt fl!.
i stand vll.rt eget Norgesmesterskap i orientering både for kvin·
ncr og menn, og det har den Store
fordel at alle kan delta. Har jo
selv vært vitne til at mannfolk
p3. 50-60 a.r som har smll.løpt
gjennom hele løypa, har slått alle
unggutta fordi de brukle hodet,
nH'JlS de andre fløy med hodet under armen. Skutde noen fremdeles tvile p!\. hva oricntcring cgentlig et, sl vil det vel hjelpe å sitere
Svenska
OrienteringsfOrbundets
ravlingsregler, hvor det heter innledningsvis:
Orientering ar val av vag i
okand mark, tankens skarpa vid
kroppslig moda, snabba beslut under spannande tavling.
Orientering bjllder dadfylld
kamp mot goda kanmucr, cnsam
strid mOt markcrnas hinder, vilsam v:ixling med vardagens av·
Jan.
Orientering skapar et gladlynt
oeh frimodigt slakte, en hardad
stam med liingtall till aventyr oeh
dust, kadck till naturen - kiillan
for livslust oell levnadskraft.
Disse ord taler for seg selv. -
:...T:.:E:..:G:..:N-'--'O:..:G::....:Tc:.A:..:L:::E=-
!i~r:....::-8
S~
vil vi gå over til de mest dc~
Jllcntærc regler ved orienteringen.
Det sier seg selv at det cr umulig
skrive om alt helt utførlig, til
a
der mM. det minst 10 slike artikler
sOll1 denne. Men hvis det viser
seg å være stor interesse for lære
a
orienteringen, s~ skal jeg skrive
nOC som angår den i hvert num~
mer framaver.
Kartet.
Et kart utgjør et formimket
bilde av den ujevne jordoverfIn·
tcn sett ovenfra og ncd. Kartet cr
oricntcrcrClls fornemste hjelpcmid.
del og cr langt viktigere cnn kompasset. Del kan ikke unnværes nar
man går etter et bestemt mål i
ukjent terreng. Kompasset kommer i annen hånd, og skal i alminnelighet være et middel, men
under visse forhold et meget viklig s1l.dant, som fullstendiggjør
kanets bruk. Kartene er utført i
forskjellig mUcstokk (skala) med
den følge at '.Iver avstand på kartene er en bestemt brøkdel av
mOtsvarende avstand i terrenget.
Er skalaen f. eks. t : 100,000, så
Cl' l cm på kartet 100,000 ganger
lcngre i terrenget (altså l km).
Er dell l : 50,000, så er l ,m på
kanet 500 m i terrenget osv. Ved
orientering hcr i landet bruker
man for det meste topografiske
kart - rtktangel- og gradavdelingskart. Vi har no også Utt såkalte omcgnskart for flere byer,
de Cl' i malestokken I : 25,000 J : 50,000 l : 1000,000 og er
helt utmerket. Men store deler :'Iv
landet har bal'c de gamle allltskan
å ty til, som er i målestokken
J : 200,000, og der er da v:'lnskelig å finorielltcre i sil. liten malestokk. - Alle som h:'lr sett et alminnelig topografisk kart, har vel
SCtt alle kartteg'l? Det er av den
Største viktighet at man kan al1e
tegnelle til fullkommenhet. Ta et
stykke papir og øv deg medl tegIle dem alle, så du i en fan kan
Se hva det betyr når det står på
kanet og du selv er ute i tetrenget. Ja, det er like nødvendig å
lære dem som li. lære A B C'en
før du legger i vel; med å lese en
bok. Skriften på kartet el' ogsl
forskjellig. Vann, bekker, myrer
og alt som hører til vannsystemet
er skrevet med skrift som heller
til venstre, alt som angir høydeforhold er skrevet med nmdskri/l,
bebyggelse med skrift som helder
til høyre, jernb:UlcStasjoner med
jermkrijt osv. Da karrene er
sterkt forminskede kan s&ledcs
ikke alle detaljer i tcrrellget komme med, mange sm!bckker og vann
o. L er sløyfet. Men p! kartet har
noe ogsl fatt en ahfor framtredende plass i forhold til størrelsen i virkeligheten. Vegene, jernbanelinjene, husene f. eks. som er
mcget viktig for orientering mil vi
ha med p3. kartenc, mcn bruker
vi kartets målestokk til! se hvor
bred en veg er, kommer vi til det
resultat at de er blde 50 og 100
m brede. Slike ting må vi stadig
huske pa. - Terrenget varierer,
fra flat mark til meget kupen
med fjelltopper. P3. kartet er dette gjengitt med tynne streker og
kalles høydekurver, den loddrette
avstand mellom disse biles kurvede flehøyden. (ekvidistansen).
ste kan står ekvidistansen gjengitt ved siden av mlUcstokken.
Husk at alle punkter pl samme
kurve ligger like høyt over havet,
og jo nærmere kurvene ligger, jo
brattere er det i terrenget, og jo
nærmere toppen en kommer blir
kurvene mindre og mindre. Da
det på de fleste kart star oppgitt
høyden på topper, vann o. 1., sl\.
kan vi med letthet finne ut hvor
høyt vi befi~ner oss i terrenget
når vi bare vet ekvidistansens
høyde. Men husk at hvor ekvidistansen f. eks. er 30 m, sl\. kan
det være store hauger og andre
ting på opptil 29 meter som altså
ikke står på kartet, så man ml
bruke forstanden sin godt og være
forberedt pil. alt. Mange har så
pa
=-2=17
lett for 3. bli utålmodige n!r de
oppdager at kartet og terrenget
ikke stemmer. Men det kan være
sl\. mange forhold som spiller inn.
Se alltid etter nAl' karret Cl' trykt,
det kan jo ha kommet nye veger
og gårder, liksom myrer kan være
uttappet og veger nedlagt osv. Da
må vi holde oss til de grove ting
i terrenget, såsom vann, 3.srygger
o. I. og bruke fornuften. Som
dere ser er det stadig noe å m
hensyn til, sil. kjedelig blir det aldri! Sl\. kommer vi til
Kompasset.
Like for krigen var det man~e
forskjellige kompass å få kjøpt,
mest brukt til orientering var de
svenske oljekompass med vridbar
kompassbus og linjal. Oljen i
kompasshusct gjør at magnccnll.len
stopper pil. et øyeblikk, 0511. man i
en fart kan avlese kursen. Husk
at det er den fargete ende av l1lagnetnlUen som peker mot nord. Og
s! cl' det noe som heter misvisning.
Det Cl' av aller største viktighet å
være klar over hva det betyr. Vi
har geografisk nord og magnetisk
nord. Nordpolen ligger på det
geografiske nord, hvor kartets
merid.ianer også løper sammen,
mens det magnetiske nord for tiden ligger ved Mcllvillcøya nord
for Kanada. N!r vi s!ledes skal
orientere kartet etter kompasset,
så er det alts!l klart at vi må ta
hensyn til misvisningen nl\.r kursen skal legges. Gjør vi ikke det,
sl\. kan vi p! en strekning av 2
km og hvor misvisningen er 8 o
vest, gl\ fOl·bi matet hele 300 m
for l:lllgt vest. AUe mi derfor
:ry.Ii.b.! ID.6.(.
og 1:. .0 . . .[.6<11ili
Hakadal
Nr. 8
TEGN OG TALE
218
==--=_.========-~-
..
De står der to brødre p!l fotografi
og smiler i nystrøkne drcHer i side bukser med bretter i
og sjømannsbluser med hvite tI"eHer.
Og de er venner i denne stund
mens fotografen stJr Imdcl' sitt J.dedc.
- Men ellers sl/iss de hvert evig sekund
om baLLer og bilder og blikkur med kjede.
De slåss fra morgen til langt på kveld
om nøtter og appelsiner.
For en eneste knapp lager begge to sprefi
med dypt fornærmede miner.
Iv! en likevel hender det alltid pli ny
når lyset blir stengt av gardinet
og Ole Lukkøye med paraply
titter p!l guttene mine han limteT den minste i StorebrorJ arm
- og trekkene lyser s/i blide.
f-lan ligger sli rød, så lykkelig varm
tetl inn til sin slagsbroders side.
passhuset inn på 76 o. Alt del,;te
ser vel svært innviklet ut ved første gangs lesning. Men studer det
nøye ved hjelp av et kompass, sa
finner du det nok ut. Til alle nybegynnere vil jeg gi det !"åd at de
først mil. lære 1l. gå etter kartet
uten kompass. Nar man orientcrer etter et bestcmt mal, f. eks. en
hytte, så mil. man aldri legge kursen rett på hytta, da kan det bli
som a. lete etter den berømmelige
nåla i høystakken, men finn et
sikkert holdepunkt i nærheten. Et
vann, bekk eller asrygg f. eks.,
og da blir det lett 11. finne m~[et.
- Hvor mange a voss døve cr
det ikke som hven år reiser til
fjells i påsken og drar på svære
ryggsekker med mat og dram og
andre gode saker, mens de ikke
bryr seg om hverken kart eller
kompass? Det burde være en plikt
for alle å sette seg inn i bruken
av dem, da vilde utvilsomt alle
ulykkene som hender p. g. a. at
man ikke kan finnc tilbake. avta,
og vi kan ferdes overalt i naturell så sikkert som j vår egen stue.
Klcm så i veg med orientcringen alle som har lyst.
-
stad.
Henken Baune.
OAd p.å.
undersøke nøye stedets miwisning,
da det cr forskjellig misvisning. Vi
kan f. eks. her i Oslo ha 8 o vestlig misvisning, mens Hammerfest
kan ha 2 o østlig. Misvisningen er
altså en retningsa·vvikclse mellom
de to poler. No skal vi se hvordan vi finner riktig kurs med et
linjaljoljekompass. Først legger vi
kompasset pa kartet slik at en av
kompassets marsjretningslinjer faller sammen med kursen på kanet,
og med kompasslinjalens pil i
marsjrerningen. Vri deretter kOlllpasshuset slik at dets pil peker
mot kartets nord. Skyv kompas-
••
set langs marsjretningen slik at en
av kompasshuscts meridianer faller sammen med en av kartets meridianer. Vend kompasset og avles gradalltal1ct. Misvisningen elimineres ved at man trekker fra
østlig og legger til vestlig. Det
gradtall man skal anvende bli!"
10/9 av misvisningsgradtal1ct, da
marsjskalaen er inndelt i 400 o,
mens misvisningen som regd angis
på grunnlag av 360 o. Er man.jretningen f. eks. 60 o (i 400 o) og
misvisningen er 9 o vestlig (i
360 O), så legger man til 10/9 X 9
= 10 o (i 400 O) ved å vri kom-
v.e<jetL.
Et hei/emk ordspr/lk: «Zeus
rynker pannen til dem som har altfor travelt.»
Sjelens frukter modnes ikkc i en
stadig stormvind av opphissende
mtvclhct - hvilens og det roligc
tenkeseus vindstiIlc stunder cr det
som behøvcs for å klare det. Har
du merket at dell som ntr mest,
ofte cl' dell som syns å ha minst
travelt? Han ødsler ikke med sin
kostbare tid. mcn lar heller ikke
tidcn bli en hvinende pisk over
ryggen sin: Han vCt å beholde
stillheten i sitt vescns dyp, mens
han rolig og sindig utførcr livets
mange jagende plikter.
....;....
...:rtI
TEGN OG TALE
Nr. 8
Litt høstprat omkring
de dyrebare potetene • og fisken.
Har De potetkjelleren lorden?
De fleste av oss har sikkert alltid vært glad i meine, delikate po~
leler til en bedre middag med karbonade og skinke. Men aldri har
vi lært Il sette pris på gode, førsteklasses pOteter som i de siste arene.
Et viktig spørsmål om høsten cr
kunsten å oppbevare potetene på
en slik mAte i v3.rc kjellere at ikke
:drfor stor prosent av dem rlhncl'
i løpet av vinteren eller iallfall
taper mer eller mindre i kvalitet.
Vi vil ikke forholde vllre lesere
en uttalelse fra en kjent landbruks-
ekspert til NTB's lanclbruksmcdarbeider om oppbevaring av pOtetcr i kjellerne. Denne uualelsen
er i første rekke myntet pil bøn-
dene, som har større potctlagrc,
men ogsa de mange som bare har
en beskjeden husholdningskjeller 3sørge for, vil ber finne noen gullkorn) som sikkert viJ komme ti.l
nytte.
- Kjel1eren bør værc grundig
rcngjort. AU gammel jord ml fjcrnes, og for å være sikker for smitte, bør kjelleren desinfiseres med
2 lIlo formalinoppløsning. Kjclleren lukkes et døgn ctter desinfiseringcn og luftes så godt, Det kan
ogsIl anbefales li ha kalk pa golvet og å hvitte veggcr og ~k,
Under innleggingen bør cn nytte trercdskap for ikke å skade potctclle ullødig. En må heller ikke
Styrtc dem fra s[Qr høyde ncd på
harde golv.
~ ..rp.Lorq
Hvis det ikke er sørget for god
gjennomlufting skal de ikke legges
i tykkere lag cnn vel en meter. Jo
tykkere lag, jo vanskeljgere avkjøling og stØrre fare for at det skal
bli varmt i bingen,
Til slutt understrekcs at like etter innleggingen m3. alle dører og
luker stå 1l.pne for 1l. f& luftet godt
ut. Potetene svetter ncmlig sterkt
da, det vil si de gir fra seg fuktighet, og dennc må vekk,
Ug3silda i Mjøsa og Ugcn.
Poteter og sild - er ta ting som
hører nøye sammcn. Og med sild
tenker vi alltid på dell som vi får
fra kystdistriktenc! Det er mange
mennesker i vårt land som ikke
har greie p3. at der også foregår
et Stort innlandsfiske etter sild,
dct bekjente låg3.sildfiske i Mjøsa
og nedre Gudbrandsdalslågen.
Dettc fiskc foregår Om høsten, øg
det torde derfor ha sin intercsse i
dctte nummer av .Tcgn og Tale»
å høre litt nærmere Olll det, Fiskerikonsulcnt Sunclc forteller i et
ualminnelig intcressant intcrvju i
.Aftenposten» om låg!sildbestanden, dellS levevilHr og avkastnmg.
- Hvordan har Itg!sildbestanden holdt seg hcr i Norge? blir
herr Sunde bl. ;l. spurt Olll.
- l de siste 5-6 år ser det ut
som gjennomsnittsavkastnillgen Cl'
gått tilbake i Mjøsa og Lågcn, men
meL. VerL.leJ
Greåker
219
den vil uten tvil ta seg opp igjen.
l Randsfjorden satte man som
kjem også ut lågåsild, og dct er
scinere konstatert litt av den, I1lC;,
om elet vil bli noen bestand av det
"il først tiden vise. Flir vi en god
låg!l.sildbestand i denne store innsjø, vil dct være en meget stor
vinning, s!l. meget mer som I!l.gåsilda ernærer seg av planktonføde, som praktisk talt ikke kan
nyttes av annen ferskvannsfisk.
Vidcrc har vi jo Utt en bestand
:tv lågåsild i Oscnsjøcn i Østerdalell, men den er ikke stor, og ellers
fins det en del av den i Storsjøen
i Odalen og i vatn langs svenskegrensen i Østfold. Men hovcdstedct for denne fine ferskvannsfisk
er Mjøsa og nedre del av L!l.gen.
- Det har vært nevnt at lågåsilda i Mjøsa burdc frcdcs for a
få opparbeidct bestandcn igjcn?
- En slik tankc har også vært
framme i Pinn land, hvor lågåsildfisket drives i atskillig større m!l.lestokk enn hcr i landct, og T, H.
jarvi, som har drevet vitenskapeligc undersøkelser på disse omr!l.der, har funnet ut at fredning i
normalt gode år ikke har noen be·
tydning for bestanc!søkningen, men
dcrimot vilde dCL bcty atskillig
om man fredet silda de dll.rligc år,
alts!l. de år man så at lågåsilda var
svært stor. Dctte tror jeg imjdlertid vil by pli. altfor mange praktiske vanskeligheter å gjennomføre.
- Tror De reguleringen i Mjøsa kan ha hatt noen betydning i
forbindelsc med de siste ihs tilbakegang j bcst:'ll1den?
- Fal· selve forplantningen og
TEGN OG TALE
220
BokmeldingL-_--'
Noen merkelige,
norske livsskjeb"er.
Trygve Width: Eventyrlyst. Forlagt av Arthur
Rosen AlS, Oslo.
Denne boka av journalist Tr,ygve Width vil sikkert finne mange
interesserte lesere. Historie er særlig blant mannfolk et yndungsfag
og' historisk lesning den hyggeligste form for avspenning. Ikke
minst fengslende blir historisk lesning når C01l1et er en bukett eventyrere, røvere, bedragere og drabelige krigere som alle sammen
opptrer pli den store arena ute; i
Europa.
Widrhs bok cr popu\ærhistoric
i god forstand.
Den er nok ikke lytefri. Dct
virker dledes ikke helt bra at forfatteren i en bok av denne art
skriver et lengre fransk sitat uten
ernæringsforholdene har regulerin-
gen ikke hatt noen betydning,
men derimot er jo en rekke fiskeplasser blitt helt eller delvis øde·
lagt på grunn av den stigende
vannstand eller endrede strømforhold. Det Cl' to vesentlige faktorer
vi har å regne med når det gjelder
bestanden, nemlig antall yngel
hvert år og levevilHrene under
oppveksten.
- Hvor meget regner De at
lågåsildfisket i Mjøså og Lågcn
innbringer?
- Det varicrer sterkt fra år til
lir. I svært dårlige år, mcd cn
fangst på bare 50-60 tønncr, er
jo avkastningcn minimal, mcn i
. normalt godc år kan fangstene
dreie scg om 700-800 tønner. Rekorden ctter århundreskiftct ble
satt i 1926 med JOOO tønncr. Ellcrs har vi seincre hatt fangster på
opptil et par tusen tønner om året,
sluttcr herr Sunde.
........
noen oversettelse eller forklaring
av innholdet - slik som på s. 197.
Av og til er skildringen tørr og
altfor doserende. Det er litt for
mye opprcgning av fakta, og stilen savner svært ofte flukt og
farge. Men boka bæres oppe av
en klar saklighct - cn viss vederheftighet, som bundel' i samvittig·
hetsfulle studier av det foreliggen·
de stoff, som i seg selv er så frodig at det kunde avgi emnc til
minst like mangc romaner som
boka har kapitler.
Bakgrunnen for de livsskjcbner
som forfatteren trekker opp er
danskctiden, særlig det 16., 17. og
18. århundre - en tid som i det
ytre sel' ut til å være en nokså død
periode i vår historie, en tid da
nordmennene var «forsteinet i
sine fjell» og det politiske liv lå
i dødvanne. Men det mangler ikke
på liv i selvc folket. Som forfatteren ganske riktig sier: «Eventyrlysten og utferdstrangen var konstant, og den må sees som et av
de mest uforanderlige særtrekk i
vårt nasjonale lynne.» - Var det
ikke nordmcnn som flakket rundt
i Europa i denne tidcn også? Tok
de ikke del i krigene på fastlan h
det? Bemannct de ikke de sjørøverskip som gjorde Nordsjøcn
utrygg? For de ikke også til sjøs
på ftcdclig vis?
Mangc lesere vil kanskje syns
at skurkene og bedragcrne .:r lovlig stcrkt representert blant de rarende nordmenn som forfatteren
skildrer. Mcn en skal her hu~ke
pil. at der nettopp er den slags
foik som eie gamle kilder vet 1l.
fortelle noc om. De brave karene,
som dct utvilsomt også var mange
av og som ogs/!. kan ha rike opplevelser bak seg, de drukr..er l den
«talløse og navnløse skare av
nordmenn _. som danner den
uklare og myldrende bakgrunn».
J en klassc for seg selv st/l.r bokens innledningskapitel ..:Et farende folb. Det gir en iclnr og in-
N,,8
struktiv innføring i den historiske
virkelighet som dannet' bakgrunnen for de mange omtumledc livsskjebner. Av særlig intercsse er
forfatterens behandling av hollendertiden. Forfatteren peker hel'
ganske riktig på dcn dominerrndc
rolle de norskc sjømenn spilte «un·
der Nederlands vckst til en av
Europas stormakter». Utvandringen til Nederland tappet vårt folk
for mye kraft, for menncskenlate h
riell og for arbeidsytelser, for gull
og sølv. Men vår sjømannsstand
fikk en skolc som skulde bærl: 6ke
frukter framover i tiden. Og det
er ingen tilfeldighcter at den norske handelsflåte i d,lg cr ejl av
verdens størstc tross vårt beskjedne innbyggertalL Hollelldt:rtiden
har sikkert sin andel i dette faktum.
Den kanskje betydelig:ste skilh
dring
av
ildgjerningsmennene
bLant de .norske eventyrskikkelser
er Sjørøvercn fra Færøyane, prestesønnen Magnus HeinesSOll. Dette er en ekte rcncssanseskikkelse,
hensynsløs, grisk, uten hemninger,
men helstøpt og uredd, mannen
som sier til bøddelen sin de stOltc
ordene: «Jeg har sett så mang en
dragct klinge før. Jeg er ikke redd
- vær dct ikke du heller.» Hva
har ikke denne manncn opplevd
p!i alminnelige kjøpmannstOkter
som bergcnskjøpmann, som nederlandsk kapcrkaptcin, SOm ledcr av
en. Grønlandsekspedisjon, som dcn
forvFtgncste røver blant andre fribyttcre?
Mindre bctydelig, men tl-ke
mindre ektc menneskelig dokumcnt er historien «En erkeløgner,
skjelm og tyv», Mannen som f/l.r
dette lite smukke cttcrmæle er en
norsk adelsmann i 1500·årene,
Enno Brannrøyk, sønn aven av
Norges betydeligste menn, admiralen Kristoffer Trondson. Etter
et J4-årig liv der han, som forfatteren sier, fikk utrettet litc
godt, men mye vondt, havnet han
som en simpel rovmorder på ska-
.;itIi
Ifat
-
Oslo
-
':§l'øllaalZ!s q:[Y{7ef.. O{7 CJJiallO!a{7el' 9Zs
Øvre Slottsgt. 10 -
9Zif c!eldl'isÆ
Oslo
fr:a IilWffsf':!fl0lz tiLtru!!!!!!.
1111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111
-
E [e k I ris i t c is fi r m a et
%al'lze %nesen
cØ 'i§'o,
Bokbinder! og Protokolltabrikk
Telefon 15416
Storgt. 26 -
Karl 12tes gt. IS - Tclef. 20010
Bokbinderi
•
Oslo
9'i:-edi'. 'i§'. ceJlil'istensen
Spes.:
ln".hlv.r:
H~nd.pre5seforgylling
Oslo
glaahensen
cØ gon 9ls
Bokbincleri
Utfare•• It III r'Rot h.nhorond.
Kr. Augusts gate 19
Telefon 20034 -
•
r.
OPPEGAARD
Tdefon sentralbord 13935
I
CZlildOl' ~ede1'gen
g;:&l'slebsgafens
BOKBINDERI
$Æoføima(Jasin
St. Olavsgl. 3 -
Trondhjcmsvegcn 4
Tdefan 16691
Oslo
Telefon 70087 -
:? 9Z 2lal'sen
9l.s
Oslo
9ltmal' Evensen
qz}amefrisøz'satong
Nordal Bruns gt. 7 -
Stortingsgata 26
TeI.fon.. : 26219. 25709 -
Oslo
Privat lS276
Alle .o,t..· ,Iu. lil bygnlo/l.b.nk
GI...lIpe.1 - Spenr.bd1<k
Vuku.d for .la..",.I••;••
Telefon 11013
9'2iC. %Esen
$iglll'd
Oslo
9?2ØrÆ
MALERFORRETNING
Universitetsgt. Il
Telefon 33110 -
Oslo
:§l/Øl.' q}eres innfdøp i
BOKBI NDERI
TeIegr.adr.: Norlendingen
TrondhjemsveKen 43
Telefoner 10772 - 23062
Teldon 80353
fisk -
K.
Munkedamsvcgcn 35
Oslo
9iJ'onEinenla[
Fiskehallen -
~
-
Oslo
INDREMISJONENS
BOK. S. PAPIRHANDElStaffeldts gate 4
Sild en gros
970rsh 'i§'atela:< 9l.s
§mith
cØ gÆa60
"Pel· Eh
Autogen og Elektrisk verksted
SNEKKERMESTRE
Kolonial - Fisk -
Ekebergvegen 3
Møbler og innredninger eie.
Telefoner 89563, 99118, 88739
Telefon 82565 -
MøllergI. 41 -
N ordSlrandshøgd.l
Oslo
Telefon 16738
Kjøtt
Oslo
.....iiI1
Bergen
.
Elektromagasinet A.s
A.s Bergens Skillingsbank
Strandet. 14 -
BERGEN
Pedersen & Feste A.s
Bergen
Hans K. Johansen A.s
MØBLER
PAPIR OG KORTEVARER ENGROS
Ulle Øv{egf. 4 - Bergen
J-/o/med'l/sgt. 45 -
Bergen
l
l
Ole M. Olsen
O. Nilssen & Søn A.s
ALT l MØBLER
BERGENS NOTFORRETNING
Lille Øvregf. 32 -
Bergen
Bergen
,
.
t
~
'
Iris Dameundertøi
A.S RUNDVEVERIET
'
AI" <I.,g,
Sl'EMPI,ER
",od tHo,hm,
~
SKIL'I'ER
for all og .,11<>.
~~~in~~,~:n.
>,,,.
Bergen
".Il' ,g~ '~0">.'· Ul""'"
F. Buck -
Cafe Rødsten
Blomsterhandel
M'lrgif Buck
KiJhr.~
Tyskebryggen ] -
BClgen
Telefon 11100 - Vestre Torggafe 8 - Bergen
\
Sjøfartskafeen
A.s John Griegs Bqktrykkeri
VASKERELVSGT. 8
-
BERGEN
BERGEN -
TELEFON J3404
Et moderne spisested
....
·._----------------------_
-
Bergen
-
I
Vi kommer igjen med alle
shømper og undert"y
Gyldenpris Slip
& Mek. Verksted A.s
Ingvaldsens
Blomsterhandel
~orter
Triconett
Damsg.'ltdsvn. 102, Bergen, tlf. 98305
Telegrafbygningen
Strandg!. 15 _. Bergen
Rep,verksted med slipper
-
Beq:;en
•
Johs. Olsen
Aron KallekIevs Trykkeri
Parfymeri
Likkistefabr. og magasin
Kaigt. 1 c -
Elisabeth Schønberg
Engen 37, Bergen
Telefon 12202
l-Iolberghuscl -
Bergen
Telefon 16012, priv". 132]0
Bergen
Al.e sorter trykksaker
I
I
1~
I
A.s Sævareid Karton
& Papfabrik
I
Alt i møbler
Nelly Christiansen & Co.
Jens R. Jensen
Telegrafadresse: Sævareid
Telefon 15530 -
,
jonsvoldsgt. 8 -
Bergen
Chr. Michelsenstns gt., Bergen
Alt i møbler
Dergen
I
A. K. Egge A.s
Maskin Elektro A.s
Auioelektrisk Sllcsialverksted
Telefon 10212 -
•
18567
lars Hilles gt. 18 -
Bergen
Bergen
Andr. A. Skjendal
Da!\lsg;\rd pr. Bergen
I
I
Damsgård Motorfabrik
---
Damsgård Slip & Mek.
Verksted
Jon Smotsgt. 7 - Bergen
Teldon Sentral 18070
Telegram"dr. «Agge»
Frlskc, tørrede og beIlnetiske
frukter og grønnsaker. I:n gros
jileko • bananer
A.s De Forenede
Motorfabriker
Krohnviken -
Bergen
J. Olsen
Kafe Løvstakken
Kronst.ldtorget. Telefon 96230
Anbefales
Juveler Theodor Olsens Eft!.
Smastundgt. 4 -
Bergen
Vi omarbeider Deres g.lmle sølv til nye' moderne ting
,
....lII:;
Bergen
Lerøy 8. Strudshavn A.s
Kjøp Deres bøker og papirvarer i
Fridtjof Holst Bokhandel
fisk engros og detail
Torva/m. 7 - Bergen
Skuteviksboder 10 -
Bergen
Penge/otleriets kommisjonær
Dressmagasinet A.5
Bergens Bliktrykkeri
Disponent M. Christensen
Blikkvaref.lbrikk - Nøklef.lbl ikk
Blikk. og p.lpirlrykkel'i - Båndvalseverk
.
Sfr.mdgf. 90, Bagen, tlf. 10402
Egen konfeksjonsfabrikk
Mek. verksted
Vi ly' i){,r.. d.... og frakk ...Jr De ha<
Olof( og f6ruh. 101,.,
VI
01.1 D.... fr.kk og d....
,"u.
.
CampelI Andersens Enke A.s
Fiskeredskaper for sjø. og ferskvilnns{iske'
Vestlandske f'iskeledskapsfabrikk -
Bergens
Kristelige Bokhandel A.s
Val,kendor/fsgt. '1 -
Bergen
Bergen
Ttlefon 17828
Godt Il/valg i religiøs litteratur
Alt i papirvarer
.
Johan D. Eche 8. Sen,
Rasmus Hansen A.s
A.s Bergenhus Canning CO.
1>'-1••• og l".~t'eTlllg.fort.tlllll'
Rull.~ardlnf.b,;kk
Bergen
M.gllu. B.. fO!>llt. 4. Trl.fon 1640}
All arbeid u,føre. hlndvcrktmrulg
III bil1lg". ptl.e,
•
element Johnsen A.s
G. Rognaldsen
Bergen
Rosenkrantzgt. 5- Bergen
GI!lss{ager, G/ass/iperi, Spei/fabrikk
•
Kjøp hjelpestikkene
Vi
leverer kjele- og tdefonanleeg
V. Torggt. 2 -
es"H
~f.p
.
Tlf. 15165
............
"ruo,," ~ >'.' •
j"ll",vll.
.~.y
.
TEGN OG TA"L,.:::E
Nr. 8
fottct utenfor en borg i VestTyskland. Som simpel lanseknekt hadde han vært med i alle
datidens kriger. Snart finner vi
ham i kamp mot tyrkere og
franskmenn, snart mot svenskene.
«Overalt hvor det var ufred i Europa var denne gutten til stede,
det var akkurat som han været
slagsmlU og høve til plyndring og
ran,» skriver forfatteren om ham.
Evcntyrligst er kanskje hans besøk
hos den halvt forrykte svenskekongen Erik 14. og de intriger og
planer som dette besøket førte tiL
A v de øvrige historier setter jeg
«Den russiske flåtes skaper»
høyest. Ikke minst i dag torde det
ha sin Store interesse å lese om den
bravc hollandske underckvipasjcmester Cornelius Cruys - alias
Nils Olsen fra Austcrvåg ved
Stavanger - som ble viseadmiral
hos Peter den Store. Andre gode
historier er skildringcne av den
norske adelsmann Jakob Bagge
som ble svensk riksadmiral, og
som med rette av svenskene selv
regnes for en av deres største sjøkrigere.
Der finnes i denne samling også
en del ubetydelige ting, hvor det
ikke lykkes forfattcren å holde interessen ved like hos leseren, og
som godt kunde ha vært utelatt.
En skildring som «I Kort Adclers
fotspor" er altfor upersonlig, og
inneholder for mye stoff som vel
egentlig var uvedkommende i en
bok som denne.
Men i det store og hele gir denne boken om merkelige norske
livsskjebner et avgjort fordelaktig
inntrykk.
Til slutt en kompliment til forhtget Arthur Rosen AlS for det
vakre utstyr det har gitt boken og enda er prisen overkommelig
for en borgerlig pengepung! Tegningene til illustratøren Jan-Fredrik Ellingsen er smakfulle og hø-
--=2"'21
rer tit det beste en kan se i norsk
bokkunst.
H. Bh.
A. Alex Arntsen: Skjebnegl/den. Arthur Rosens
forlag.
Alex Arntsens bok «Skjebneguden» er en roman om Nordens
nomader - reinlappenes liv. Forfatteren har satt seg grundig inn i
stoffet, og gir realistiske skildringer av lappenes strevsomme liv
oPP4nder polarsirkelen, under stadig kamp for tilværelsen mot naturkreftene, og ikke minst mot to
firbeinte varger som mer og mel"
trenger dem bort fra deres opprinnelige reinbeiter. Det cl' et egenartet folks liv og vaner vi her gjør
bekjentskap med. Det er ikke akkurat noe forlokkende bilde av
nomadelivet forfatteren ruller opp
for oss - tvertimot kan en nesten
si. Men av og til gir han oss et
glimt av fjellets sønn i kamp mot
erkefienden vargen, som kan få en
Ideal·~Varme-
og Sanitær A.s
RYGGE KAROSSERIFABRIKK
Rygge ved Moss
Telefon 4060
% HANS
Peder Claussøns gt. 2
Sentralbord 32285 - Oslo
LØKEN & CO.
Kolonial en gros
Sentralbord 2324
Moss
MOSS HOTEL
Moss
S.
PETERSON
Byggmester - Entreprenørforretning
Kontor:
Moss
Dronningensgt. 25 -
Telef. 1727
...
~-----------------------------_
222
TEGN OG TALE
SftædltinfJ~
fra Java og Sumatra
Som nevnt i v~rt intervju med
brigader johs. Bcfring har han
skrevet noen bøker fra de OStindiske øyer Java og Sumatra.
Den første boken «5maragdøcn
under ekvator» eller «Sumatra pil
kryss og tvers» cr, som forfatteren
selv sier i forordet, en nøktern og
strengt autentisk bcskl'iv'ilse av
land og folk som det tar seg ut
for en som har tilbrakt il.ITckkcr
så vel pli Sumatra som på andre
av de Ostinciiskc øyer.
J den statelige rekke av rcisc~
skildringer hevder denne boken
seg pli. en utmerket måte. Den Cl'
underholdende og kvikt fortalt.
forfatteren har hatt øynene med
seg, og det som er det det viktigste av alt - et varmt hjertelag
dirrer gjennom alle skildringene.
Johs. Bcfring er velgjørende usentimental, et mannfolk i ordets
beste betydning.
De to andre bøkene, «Brunt
gull" og <li skyggen av Boro Bodo
og «Merapi", gir i fonellings form
et dypt innblikk i de innfødtes
liv,
Disse bøkenc er no u'tsolgt, mcn
det vil sikkert ikke vare så lenge
før de igjen er på markedet.
«Tegn og Tale" kan i dette
nummer med forfatterens elskverdige tillatelse bringe et lite utsnitt
fra «Brunt gull". Vi hal' valgt en
skildring fra «5pedalskekolonien",
asfaltsliter til å sende ham en misunnelig tankc, Forfatteren fører
et godt språk, og boken har et
pent utstyr, som en med glede ser
i sin bokhylle.
Arne Waieland.
SpedalskekolonielI,
De spedalskes hus lå litt tilbaketrukkct fra floden, syv i rekken. En bred drcncringskanal
skilte dem fra misjonærenes private terrcng, små nettc hus av cnkle hvitkalkcte planker. Den fremmcde ble med misjonæren d:t denne gikk sia runde etter mørkets
frambrudd, I et av rommene krøp
en liten uttæret skikkelse omkring
på alle fire - fotbladene val'
borttærct helt til anklene og hendene til håndleddet. B<;!ndasjen
var gått av dcn ene fotstumpen,
og han strevde med annstumpenc
for å få den på igjen. «Vent lirr,
Assikk, så skal du få en ny, ren
bandasje... Men Assikk var en sur,
gretten grineper. Gjennom cn
åpen gane hvisket han fram en hel
styrtflod av mindre elskverdige
bemerkninger om dll.dig lagte bandasjer. Den fremmede forstod
bare den gretne tonen, misjonæren
forstod både tOllen og ordene, men
tok seg ikke noe nær av det. Assikk, stakkar, var så umulig at
ikke Iloen av hans lidelsesfeller
vilde dele rom med ham, så han
satt alltid og sturet og brummet
for seg selv.
I sykesalen hvor de hårdest an-
Nr. 8
grepne var anbrakt, lå en yl1gre
kvinne med et opphovnet, betent
ansikt. Den fremmede som så
sm&tt var begynt it venne seg til
lit av hvert, kunde ikke holde tilbake et forskrekket utl'Op. «Det
verste er over med henne,,, forklarte misjonæren, «men i går
trodde jeg nesten at dct skuldc
blitt slutt. På en eller annen måte
har et insekt kommet [il å legge
sine cgg i hennes nese, som jo Cl'
noksl medtatt av sykdommen. Da
vi ble oppmerksom på hva som
var skjedd, hadde der allerede utviklet seg en mengde larver eller
mark, over femti stykkel' renset
vi ut,,,
De nylig ankomne tre småpiker
som hadde fått et rom sammen,
syntes å finne seg bra til rette i de
uvante forhold. DCll ene, med en
fot så opphovnct at det var et Utlder at hun i det hele tatt kunde
gå pl den, viste seg å være i besit~
telse av et lyst, kvikt humør, Som
også virkct smittende på de :l.11dre. Dell eldste val' dog meget
nedfor. «Ikke stor utsikt til at
hun vil kunne kvikne til», crklær~
te misjonæren for den fremmede
Når man så lenge har levd pli
ville, sure frukter og røtter, cr
fordøyelsesorgancne så ødelagt at
man har vanskelig for Il. kunne
tålc alminnelig næring, selv om
den blir aldri så fOl'siktlg tildelt.
Denne runde virket pil. den
fremmede som en vandring mellom åpne gravel' med utildekkede
~
norsk vare
Nr. 8
lik. Ban grøsset. Misjonæren løftet lykten han hadde i hånder. og
s:\ at dell fremmedes ellers så kobberbrune ansikt var askcgr:itt.
«Vil De ikke heller vente litt
utenfor til jeg er ferdig, det ser
ut til at De har fått nok av
dette?"
Dell fremmede nikket og gikk
stille ut. Runden var forresten nc~
stell unnagjort for i kveld, bare et
lite gløtt pR døren for å si godnatt til dell nyankomne Sid in;
men denne, overmannet av tretthet etter den spenning han de siste
dagene hadde befunnet s.cg i, HI.
aJlcrcdc i dyp søvn. Endelig hadde han kunnet f3. legge sitt trette,
syke legeme ti! hvil~ på et mykt,
godt leie.
Utenfor det siste hus i rekken
stanset de begge. En monoton,
umelodiøs sang, surring og mumIen nådde gjennom de tynne veggene ut til de to utenfor. «Det
cr en forhenværende muhamedansk prest som forretter sin andakt.» - «Er han meget angrepeth - «Ikkc noe synderlig ennå, men han lever i stadig angst
for i likhet med de fleste andre å
mistc nocn legcmsdeler eller bli
vo.nsiret før han dør. I følge hans
tro og lære tilstedes ikke noel1 for~
krøpletc menl1esker adgang til
Allahs rike.»
Dell monotorye sang der inne
Steg etterhånden høyere og høyere.
Skjærende lød den i de tO lytteres
ører. Det var fortapelsens angst
og gru som tonet ut fra cn ma1'tret og forpint menneskesjel. Både malaiisk flegma og muhamedansk fatalisme syntes å ha latt
Hadje Basan i stikken der han lå
inne i mørket i støvet for Allah,
ropende, tiggende, bedende, truendc. «Allah! Hvorfor lot du meg
ikke heller komme til verden som
en uren hund enn at jeg som først
stod for profetens åsyn under
Kabas kuppclhvc1v, skulde stenges ute fra fullkommenhetens rike,
fordi jeg er blitt slitt av fOl'krøp-
~
223
TEGN OG TALE
En llåt er pil. veg over havet
langt borte fra heimlandets jord.
Det Stormer og bølgene vasker
forbitret
langs spanter og bord.
Maskinene dirrer og synger
sin sterke og rytmiske sang.
Et bankende hjerte som holder
den Iwirvlende skrue i gang.
Og fram mellom drivende skjær
der skimtes el1 stjerne iblant.
Den bryter scg veg gjennom
mørket
som lys fra en klar diamant.
l ly for de iskalde bølger
som sprøyter og sl3.r ov.er dekk,
sth førstereis-guttcn og stirrer
mot stjernen og drømmer seg vekk!
Og tankenc flyr imot hjemmet
der oppe blant skoger og fjell.
Til henne som g3.r der og venter
at bhen skal komme cn k vc1d.
Ja, dager og år kan nok svinne
før gjensynets time er nær.
Men dypt i sitt hjerte han gjemmer
et løfte fra den han har kjær.
Han tørker en dire fra kinnet,
men ranker så ryggeil med ett.
Det sømmer seg ikke en sjømanll
11. faUe for gr3.ten så lett.
Hall skynder seg lied for å finnc
hva kokken om bord har å by.
Maskinene dirrer og synger
og stjerncne glir vekk bak en sky.
lende og vansirende sykdommer!»
Misjonæren' åpnet forsiktig døren. Hadji Basan løftet sitt hode
som han i navnløs fortvilelse hadde dunket mot sementgolvet, betraktet de tO hvite med ville, forskremte øyne, en desperat skikkel-
se, men så sank han atter sammen
med et sukk: "Allah er stor,»
mumlet han. Misjonæren gikk
stille fram, la sin hånd varsomt
på de skjelvende skuldrer: «Ja og Allah er barmhjertig.»
«Barmhjertig!
Bal"luhjertig!»
gjelltok Hadji Basan og så på sine
fingrer som ikke mer kunde rettes
helt ut. «Barmhjertig!» Og han
rettet de stivnende, sprikende
knokler opp mot misjonærens
øyne. "Kaller De dette for bannhjertighet? Jeg blir utestengt; fortapt, fordømt er jeg!»
Dell fremmede gikk stille ut.
Misjonæren ble lenge. Det tar tid
å
en som mener seg. fordømt til
å se om bare et lite glimt av dommel"ens barmhjertighet.
Den fremmede satt på den av
moskitonett innhegnede veranda
og lesket seg med ct glass sitronvann som en.brun boy,' en av de
fil. ikke spedalske pil. kolonien,
hadde brakt ham, da misjonæren
etter en grundig desinfeksjon i
baderommet. endelig vendte til~
bake.
Den Fremmede var el1110 blek
og alvorlig. «Har De en slik tøm
hver kveldh spurte han.
«A ja, så omtrent, med litt vanasJon.»
o «Men
De har 'vel vennet Dem
til dette, så De ikke gjør 110e synderlig av det?»
Misjonæren ble sittende taus et
øyeblikk, nippet så vidt til sitronvannet og fuktet sine tørre lepper
med den f1'iskteskedrikken. Lenet
seg så framover bordet mot dell
fremmede.
«Ja., slik tenkte jeg ta en begynnelse det skulde bli. Det skulde nok føles annel"1edes når en
først vennet seg ti l det. Men no
forstår jeg at den dagen aldri
kommer da dette blir noc al1l1in~
llelig og tilvant. Jcg vilde ikke ha
et levende og feiende hjerte, men
en mekanisme J1e1' inne om jeg
kunde gå omkring her og se pll.
aUe disse elendige, forpinte, for-
ra
""""d
22<
Illusjon
Sørlandseksprcssen farer gjennom natten. Det er 2 timer siden
vi larmet Ut fra stasjonen I
Stavanger på veg til Oslo. Forutcn meg selv er det bare lO andre reiscnde i kupeen, og etter delikatessene å dømme som de langet i seg, var de sikkert børsmagnatcr, i ordet svarteste betydning.
Dc var nok vant til å reise, for
rross all larmen og ristingen sov
de blidelig i hvert sitt hjørne. Jeg
selv hadde forlengst oppgitt ethvert håp om søvn, og hadde en
vridde, forkrøplere kryp som noe
alminnelig og tilvant. Nei, da
kunde vi likså godt la dem om~
komme der inne i urskogene og la
åtseldyrene besørge opprydningsarbeidet. Hver morgen er det den
samme kamp å utkjempe, de samme kvaler å gjennomgå for å kunne ta seg sammen og gå. til sin
gjeming. Det er som alt i meg
kommer i opprør ved tanken på
atter for en dag å begrave seg i
en verden hvor luktende 1'1r, forkrøpletc lemmer, vansirede ansiktstrekk og dødens håpløshet
grincr en i møte fra alle kanter.
Er ikke jeg likså glad i skjønnhet
og harmoni som noen, så vel når
det gjelder Guds skaperverk ute i
naturen som hans ypperste verk
mennesket! Jeg har på mine knær
tigget min Herre og min Gud om
å ta bort dette og gjøre det lettere.
for meg.»
«Og Dcres Gud har ikke hørt
Deres bønn?»
Misjonæren lutet seg enda lenger framover, og en indre glød
farget det trette, voksbleke ansikt.
Min Gud har Lært meg at det
største er ikke ti bli Løftet over det
vanskelige, men J ft! guddommeLig kraft tiL ti kjempe seg igjennom.»
TEGN OG TALE
sterk mistanke om at hjulene pIl.
vognen var åttekantete. Men tross
dette gikk tiden fort allikevel takket være en av \Vallaees bloddryppende romaner. Men så hendte det noe helt uforutsett. Toget
stoppet med et rykk, og jeg tenkte
det måtte være en eller annen liten
srasjon, for det satte seg nesten
med det samme i bevegelse igjen.
Var så vidt sunket ned i min Wallaee igjen, da kupedorcn forsiktig
ble skjøvet opp, og den vidunderligste skapning jeg noensinne har
sett tittet inn. Hun fesret spørrende sine strålende øyne på meg,
og da jeg var den eneste som var
våken, bad jeg henne høfligst om
å ta plass. Hjalp henne med å
plasere bagasjen, og fikk som takk
et strålende smil som fikk meg ti l
Il. bli rent vek i knærne. Hun satte seg ved vinduet rett overfor
meg, og jeg fikk full anledning til
a studere henne noye. WaIJace
vilde sikkert ha beskrevct henne
som en sosietetsskjønnhet som
skulde inn til hovedstaden og debutere i selskapslivet, og selveste
Joseph Conrad, som sa mestcrlig
har skildret «Frøya fra de 7 øyer»,
vilde nok ha måttet innrømme at
hans Prøya vel ble lll". 2 i slikt
selskap. Ansiktet var ovalt og
gyllenbrunt, øynene store og lle~
stell svarte og med de lengste vipper jeg har sett. DCll smarte svarte
drakten framhevet hennes fullkomne figur, og den snøhvite hatten gav ansiktet en praktfull rammc. Hennes hender var et kapitel
fOl" seg selv, ikke et eneste smykke prydet dem, og heldigvis ingen
glatt gyllen ring. Som man vil
forsta var hun noe helt utenfor
det vanlige, så mitt stakkars ungkarshjerte banket om kapp med
hjulene hver gang hun sendte meg
et av sine lange, uutgrunnelige
blikk. Toget raste videre, larmen
var voldsom i de mange tunnellene vi f8r gjennom, men ingenting
sjencrte meg, for jeg var med et
mildt ord helt vekk i gjenta. Jo
Nt.8
mer jeg studerte henne, jo sikrere
ble jeg på at hun var en uskyldig
liten pike som for første gang reiste heimefra. Etter enda flere
kilomcter vilde jeg gladelig legge
mitt hode i pant på det.
Vi fikk cn· herre på min cgc·n
alder inn i kupeen seinere ut ps.
natten, og det var et syn ,:,erdt å
se hvordan han reagerte, da han
fikk se «åpenbaringen». Snappet
liksom ettcr pusten og bare stirret- - stirret. Og da hun begyntc
med lyskasterblikkene, likefram
stønnet stakkaren. Der vi satt
tenkte vi sikkert på det sammc
begge to, for vi så ikke videre
vennlige på hverandre.
Toget ramlet videre. , G luggene hennes gikk opp og ned
og markerte de flottc vippcne, og
vi to stakkars mannfolk svettet av
håp. Slik mil etter mil. - - Endelig stoppet toget ved en stasjon, og så kom det en hel åsgårdsrei av anleggsarbeidere stormende inn i vognen. Tnn i vår
kupe kom 4 stykker og stuet seg.
sammen med oss andre, så det
ikke nettopp ble en fornøyelse å
sitte. Mot forventning brød de
seg ikke en døyt om vår «åpenbaring», hun var øyensynlig bare
luft for dcm. De begynte 1l. føre
en temmelig høyrøstet samtale seg
imellom og bråket og lo noe ganske forferdelig, og den heimeavla
de røkte var aven slik art at vi
andre snappet etter luft. Jcg tittet
bon på damen «vår» for å. se
hvordan hUll tok det, og ble ikke
lite overrasket ved å se at hun i
høy grad var meget interessert i
hva som foregikk. Og da en kom
til å dunke bort i henne ved et
latteranfall, var hUll lutter smil
og svært imøtekommen. En av
karene snakket til henne, og hUll
svarte med et smil og et blikk som
fortalte at han var den eneste
mann på jorden for henne. Han
ble selvsagt fyr og flamme, og da
han hadde rullet en sigarett for
henne, var pakte!l beseglet. 5&
-
225
TEGN OG TALE
Nr. 8
På -hjernekirurgens operasjonsbord.
Pasienten forteller selv
BReie dagspressen og dell illustrerte pressen har i de siste år
med regc1messige mellomrom bmkt
artikler med og uten illustrasjoner
fra dell verdensberømte svenske
hjernekirurg professor Olivt:ncron3S liv og virke. Denne medisinenS trollmann har i de sistc 20 !I.l'
foretatt ca. 3000 hjerneoperasjoner, og har gjennom disse reddet
menneskers liv som uten hans
hjelp hadde vært dødens sikre
bytte. Ca. 50 Ofo av pasientene
blir fuUt restituert etter operasjonen. Er det da så meget? spør De
kanskje. Da m!l. De huske på at
de aller fleste a v de mennesker
som hadde svulst innenfor hjerneskallen, tidligere var dødens sikre
bytte.
En slik hjerneoperasjon tar no
til dags 4 ?t 5 timer og er en overordentlig stor påkjenning både på
lægen og pasienten.
En del neurokirurger hevder at
inngrep i hjernen er smertefritt,
men la oss gi ordet til en pasient
sam for noen 1I.r siden i Stockholm
har gjennomgått en operasjon hos
proFessor Oli veerona, skri ver Qno
Otto i Politikkens Magasin.
begynte alle å synge, og det uskyldige idealet vårt ledet det hele,
og satt snart på den enes, så på
den andres fang, og viste ell oppførsel som med et mildt ord var
svært upassende. Og den ene utsvevelsen fortsatte etter dell andre, og det s1l. ut til at hun
ikke hadde gjon annet i sitt liv.
Toget ramlet i veg, og no kunde
jeg plutselig kjenne ristingen og
alle ubehagelighetene igjen - min
ptinsesse var en illusjon - - Fordypet meg i min Wallace for
resten av turen.
- - - stad.
Om denne store begivenhet
hans liv Forteller hall følgende:
Det er noe som heter trigemiIlusneuralgi. For de fleste er det
kun navnet på en sykdom, men
for meg er elet knyttet til minnet
om en operasjon som jeg aldri kan
glemme.
Be Gud bevare Dem fra ell trigeminusneuralgi. Den oppstår i
hodet, i nc.rous trigeminus, og lokaliserer seg til en av nervens tre
hovedgrener, øycnhulens. overkjevens eller underkjevens.
Min neuralgi satt i øyenhulen.
Når anfallene kom, trodde jeg at
jeg skulde bli vanvittig. Jeg f6r
omkring i værelset og skrek som
et vilt dyr og ønsket bare at jeg
måtte dø. Det siste anfaUet Før
opcrasjonen kom klokken 17 den
dagen jeg ble giFt. Vi satt vcd
bryllupsmiddagen, og jeg behøver
neppe 3. si at dagell var ødelagt,
ikke minst for min hustru. Men
anfallet avfødtc cn Fast bcslutning
hos meg: 3. la mcg operere.
Noen dager seinere oppsøktc
jeg proFessor Olivecrona. den verdensberømte hjernekirurg. Det
var ikke lett Il HI. ham i tale og
enda vanskeligere Il få bli operert.
Han gav meg den beskjed at jeg
m3.tte vente i tO måneder. En lang
kø av syke mennesker stod foran
meg - folk fra alle kanter av
kloden, som hadde leid seg inn i
møblerte værelser rundt omkring i
Stockholm, mens de ventct på
operasjonskniven. En sørgelig, lidelsesfull skare som holdt pinsler
ut i håp om å bli helbredet.
Min trigcminus plaget meg ikke
s1l. Illeget i disse to måneder, men
jeg stod allikevel Fast veel min beslutning om å la meg operere. Og
endelig kom dagen.
Før jeg beskriver deo, vil Jeg
gjøre oppmerksom på at skildringcn utclultkcndc er b,asen på hva
jeg hørte og s1l. eller i hvert raH
syntes å høre og se under oper:lsjonen. Med andre orel pasientcns
høyst subjektive syn p1l. saken.
Først gjennomgikk jeg (len sedvanlige proscss føl' elt operasjon:
l3adning, stansning av de sedvanlige måltider ctc. Deretter barberte en vennlig søster min hode.
hvorved hun kom til 3. skjære meg.
Uhellet foranlediget professoren
til en sarkastisk liten bemerkning:
.. Jeg SCI' at søster allerede er begynt på operasjonen. Vær så god
å fortsette!.
Da barberingen var overstått.
følte jeg meg som en Sing-Singfange, parat til den elektriske stol.
Jeg følte det hele som noe forl1l:drendc. Jeg bestemte ikke lenger
over meg selv, og jeg hadde lagt
mitt livs skjebne over i en anllen
manns h3.nd. Følelsen av å ha mistet min individu:\litct, mitt verd
SOm menneske, ble enda sterkerc
da jeg ble lagt opp på operasjonsbordet og bundet Fast. Dette
~kieddc så effektivt at jeg ikke
med oppbydeIse av alle mine krefter kunde røre meg mer enn som i
en skruestikke. l den situasjonell
rok jeg - så godt det lot seg gjørc - et overblikk over lokalet.
Operasjonsbordet stod midt i
salen. Ved siden av det stod et
annet bord, på hvilkct forskjellige
instrumenter, n~ler, sakser og sk!l.ler sall1t ,<;teriJisel'[e serviettcr var
lagt i minutiøs ordcn. Operasjollspleiersken stod parat til å rekkc
instrumentene (mm til operatørcn.
Medvirkende i det alvorlige skuespill var proFessor Olivecrona.som
skulde spillc stykke~s hovedrolle,
samt hans assisrenter. I noen avstand fra operasjonsbordet stod
226
TEGN OG TALE
«statlStene.... hvitkledde tjcllStgjø-
rcnde ånder", som hadde den oppgave å sterilisere og samle alt det
opp som ble kastet på golvet under operasjonell, samt, hvis nødvendig, tørre operatøren over
pannen. Og helt ute i periferien
skimtedcs «publikum», iført hvite
kitler, munobeskyttcndc lC;Tcrslapper, de vordende kirurger som
skulde studere operasjonsteknikken, og unge medisinske kandidater, i hvis studieprogram slike forestillinger inngikk som Ct ledd i
deres forelesningsrekke.
Operasjonell ble foretatt med
lokalbedøvelse. En del av delllle
ble gitt ved en innsprøytning i ar~
men . .Hodchuclcn ble flekket med
et snitt fra bakhodet og framover.
Deretter kom turen til det elektriske bor, konstrucn s3ledes at det
stanser så snan det ikke støter på
motstancl Og llled dette foretokes først en trepanering. Mellom
tre borehuller ble det saget ut en
triangel ved hjelp aven fin båndsag, og da det frigjorte stykke
hjerneskalle ble løftet, lå hjernen
blottet. Det var et øyeblikk jeg
aldri skal glemme. I hele mitt liv
har jeg ikke følt meg s3 naken.
Operasjonssalens drivhusluft kom
like inn til hjernehinnen.
Professor Olivecrona begyntc
no å orientere seg blant nervetrådene. For å konstatere hvorledes
nervebanene lå og hvorledes de
bredte seg, stakk han forsøksvis i
forskjellige nerver, og no begyntc
det verSte for mitt vedkommende
- også for hans. Cl' jeg redd for.
Hver gang han kom til en nervetråd. føltes det som om en bombe
var slått ned. Det gjorde uhyggelig Vont. En assistent kontrollerte
hele tiden puls og blodtrykk, og
operasjonen gikk videre. Da orienteringen var ferdig og professoren hadde' Htt et overblikk over
nervebanene, skulde han ta fatt på
trigeminus.
Jeg visste ikke riktig
hvorledes det skulde foregJt, men
Nr. 8
En ooginal
kommer til heder og verdighet.
r følge «Morgenposten» skal
den landskjente original, redaktør
Anders Mæh!um, n. en minnestein
på sin grav på Lunner kirkeg1l.rd.
Minnesteinen er laget av billedhuggeren St1l.lc Kyllingstad. og er
en ytrc bekreftelse på etterverdenem anerkjennelse.
Svært mange av oss har sikkert
en gang i vart liv lagt merkc til
den hvitskjeggete «raringenlO som
både var redaktør og avisbud for
sin egen avis. De aller fleste tok
ham fra den humoristiske sidcn.
•
jeg hørte at han skulde skjærc ct
lite stykke av den.
- No kommer det til 11. gjøre
vondt, sa professoren. vg i det
samme følte jeg en smcrte som
ikke kan beskrives. Jeg må ha
rørt litt på meg, for han ropte:
- Ligg stille for tusan .... 1
Lykkeligvis varte denne tortllø
rcn ikke lenge. Den berømte kniv
f"nt str"ks målet, den smertebefordrende del av trigeminus, !:om
nøyaktig måtte utskilles fra dcn
som kontrollerte ansiktsmusklene.
I løpet av et øyeblikk var den
skårct av, og så stod det bare tilbake å sette kalotten på plass
igjen, det vil si, ~rykke triangelen
på plass i min isse og sy snittet
sammen.
Men så var det også gått fire
og en halv time. Den store kirurg
hadde utført nok en av sine be·
rømte operasjoner, en fysisk og
psykisk kraftprestasjon. 'fi dager
ettel' operasjonen reiste jeg meg
fra mitt sykeleie, matt, mcn lykkelig. 'frigeminus har siden latt
meg helt i fred, den el' s1l. å si blitt
saget av. og stål' ikke mel' mellom
meg og livet.
Vi trakk litt p1l. skuldren.e. Dette
var jo noe uvant. Og dog utførte
denne beskjedne mannen en kulø
turinnsats i det små som er sin
ancrkjennelse. verd. Les bare det
som skrives om ham:
Andreas Mæhlulll var en sær~
preget og høyst interessant pcrsonlighet. Han inntar en særstilling i norsk prcsse ved dcn innsats
han gjorde gjennom sitt blad foretagendc «Nu». Mæhlum ble født
i Skaun den 15. august 1848, og
var opprinnelig lærerskoleutdannet fra Klæbu seminar i slutten
av 60-årene i forrige århundre.
Han innchadde forskjcllig~ lærerø
poStcr inntil han omsider havnet i
Christiania. hvor han kom inn på
Heltbergs berømte «studentfabrikk». Han forteller i sine selvbiografiske skisser at tentamen hos
Heltberg forløp utmerket. og han
ble derfor anbefalt å melde seg til
cksamen artium. Men så kom en
kjelke i vegen i form av Kirkedepartementet.
Mæhlum gikk
nemlig opp til' Univel'sitctets kve~
stOl" med de 40 kronene som eksamensgebyret lød på. Men uheldigvis hadde ikke Mæhlum frekventcrt noen middelskole. Skolestyrer Arneberg hos Heltberg hadde
imidlertid sagt til ham at attestene fra Klæbu scminar og de forskjellige lærerpostene hans sikkert
vildc bidra til at departcmentet
vilde cndn: sin innstiJljng. Han
gikk derfor til kirkestatsråden.
Bonnevie, men fikk blankt nei.
Der stod han og visste ikke hva
han skuI de ta seg tLl. 'fidligere
hadde han skrevet noen Nordlandsskildringer
«Morgenbla-
det», og disse hadde særlig falt i
redaktør Frieles smak.
En
dag
Mæhlum skrådde over Egertorget
·kom Friele bort til ham og sa «god
227
TEGN OG TALE
Nr. 8
dag, h0yst~æredc..
Han fortalte
at fullmektig Jansen i PostdcpartcmclHct, som inntil da hadde
skrevet ..Mo'rgcnbladctlOs svenske
artikler, no var utnevnt til pOStmester i SkieIl, og at stillingen i
.Morgcnblad~h derfor var blitt
ledig. Spørsmålet var no om
Mæhlum vildc overta den, lønnen
var 100 kr. måneden. Mæillum
kom ikke bare til 11. skrive svenske artikler i "lMorgcnbladctlO,
men m!l.ttc ta seg av all slags annet stoff også. I alt var han i
.. Morgenbladet/> i 7 ?l.r og sluttet i
18S9. Aret etter havnet han i
Hallingdal, og det ble her han
skulde fli. siu framtidige virke.
Det vllr dr. Evjen i Al og sakfører
Evjen i Nes som Fikk ham oppover. Meningen var at han skulde
reise opp der for li imøtcg!l. direktør Bejcs angrep på seterstellet i
Hallingdal. I august 1896 kom
førsle nummer av Mæhlums eget
!llad .Nu». Det gikk like til 1933.
..Nu» va.· preget av sin sktlper og
rcdakt01· fra første til siste linje.
Alt var skrevet av- ham selv, fra
lederen til kvitteringen for kontingenten. Han åpnet første nummer med en artikkel 001 :tttctradisjoner, og peker p3 hvor viktig
det er bcvtlrc heimens og 'Cttens
minner. Mæhlum distribuerte selv
sitt blad og kom derved i personlig kontakt med abonm·ntcne, som
fortalte ham ':lytt hver fr:l silt distrikt. Gjennom .. Nu.. knyttet
Ma.:hlum Hallingdal.sbygdenc tettere sammen, og på det viset hadde han en kulturell misjon som
ikkc høyt nok. kan vurderes.•Nu..
ble smrtct med en driftsk:lpital p1
5 ørc, og det var følgelig heller
ikke mange som spådde det særlig
lang levetid. Men Mæhlum og
"Nu. trosset aUe spådommer, og
bindet hans formådde etter hvert
å opparbeide seg en enesdlende
posisjon i store deler av Buskerud.
Det var kjent og lest i hver krok
f rll Kl·ødsherad til Geilo. M:chlum dreven tid med innsamling
a
Vi liar i .Tegn og Tale»
lir. 1/44 bukt en artikkel
om .Malerkunstens store» og
i nr. 3144 ell 0111 .Musikkell$
nore... l tilslulning hertil
kommer d ued,mn!ende :I.rtikket
Mens våre tidligere arlikler om
malerkunsten og lllusikkens Stormenn hadde en noenlunde rimelig
begrensning, er temaet litteraturen så overveldende at vårt utvalg
av den grunn mil gjøres enda skarpere cnn tidligere, fordi det no
engang er atskillig flere diktere og
forfattere enn det Cl' komponistcr
og (virkelig store) kunstmalere.
Og dog vil antallet sikkert bli
temmelig StOrt.
Vi nytter atter alfabetets rett~
ferdige innramning, og uer som eksempel - bemerket at v1l.rt
utvllig er i den grad eksklusivt at
av slektshistorie hos sine abonnen-
ter. Han oppsøkte de forskjellige
og fikk av dem hele slektens liv
s1l. langt tilbake som de kunde huske. Det var ikke bare store og
stolte ættcr han opptegnet livsløpel hos, men også pIassfolkenes.
På det viset kom .. Nu .. til 3. bli et
verdifullt kildeskrift for genealoger.
Foruten sitt lange virke som
journalist kunde Mæhlum i sin alderdom se tilbake pli. et rik t forf:merskap. Dell første boken hans
var nærmest et lilC skrift og hct
«Samtale med Gud og Godtfolk...
Det kom i Bergen i 1875 og var
på bare 95 sider. Samme årct
fulgte «LinerienlO, som ble trykt i
Bronøy. Aret etter fulgtc ..Gråspurven. og •.BilJeder fm Jesu liv
og dødll. Større betydning fikk
imidlertid skildringene fra Hallingdal. De hadde tite1en ..Hallingdal og hallingen:. og kom i
årcnl: 1891-93 pK eget forillg og
vi av nordmenn bare har med en:
Ibsen!
ANDERSEN,
HANS CHJUSTJAN.
Dllnsk.
H. C. Andersen, Danmarks berømte of(dailige. eventyrforfatter,
ble født i Odense i 1805 og hlldde en fanigslig og begivenhetsløs
barndom. Dll han var konfirmert
drog han til København og prøvde en rekke yrker uten hell. HilJl
forsøkte seg som skuespiller, ko~
rist og teaterskribent, men oppnådde iallfall1l. bli student i 1828,
og sendte også i det året - 23 år
gammel - ut sin førsle bok som
ble gunstig 1l1ott:'Ltt av publikum.
Etter cn del1l.r med stOrt sett motgang, vant han stor anerkjennelse
var trykt i 7 små hefter. Dennc
boken bIl: for øvrig i fjor høst gitt
ut i restaurert skikkelse aven del
av Ma:hlulTl..s venner. Mrehlum
skrev også en bok om Nordland
som kom på Aschchougs forlag i
UIS8. Den het kort og godt
...Nordlandsliv •. I sine siste levdr
skrev Mæhlum ell kjærlighetsroman, .Karen og Nils., som han
fi~k trykt i .. Fremtiden.. i Dram~
men. Den kom på Mæhlums eget
foring, og salget ble besørget llV
forfatteren selv SOm hadde boken
i skreppcn sin p3 sinc vandringer
rundt om i dalen. Mæhlum var
stadig p~ farten. Hadde milJl en
samlet oversikt over kiloDletertal·
let han tilbakela p~ sine bein i løpet av de årene han hadde siu
tilhold blant hallingdølene, da
vilde man få se et ganske imponcrende tall. Mæhlum ble syk på
en av ferdcne sine til Sokna. Han
døde på Lunner gamleheim l augUSt 1942, 94 år gamme!.
TEGN OG TALE
228
for sin bok «Improvisatoren»,
som utkom i 1835, og han scndte
også ut flcre romaner i de nestc
arene. Det som imidlcrtid har
skapt hans bcrømmelsc, var even·
tyrene! Han slo nokså tidlig inn
på dcn banen, og dcn første lille
eventyrsamlingen utkom i 1835
dCll ogs:1.
Som lyrikel' vflr han
mindrc hcldig, om enn enkeltc av
hans «Hjcrtcts melodier» har Ute
ny glans over scg ctter at Edvard
Grieg satte musikk til dcm.
H. C. Anderscn døde·i 1875,
70 år gammcl.
BACON, FRANCTS.
Engelsk.
Francis Bacon, Baron of Vcrulam, ble født i 1561 og studel'tc
i Cambridge, seincre drog ban til
Paris, der han oppholdt scg vcd
hoffet fra '1577 til 1580 (det val'
under kong HC1ll'ik Ill). Ettcr
heimkomstcn til England ble han
medlcm av parlamentet i 1584,
stol'scglbevarcr i 1617 og lordkanslcr i 16'18,. da ble han adlet, og i 1621 ble han utncvnt til
Viscount of St. Albans.
Han ble seincrc tiltalt for bestikkelser og straffet, men kongen
som var ham vennligsinncl', ettergav ham straffen. Hans vcrdcl1Sbcrømmelsc skyldes dog ikke hans
liv som hoffmann eller politikker,
men som diktcl'. Hans bcrømtc
58 essays gir· ham høve til å uttale sine mcningcr om engc)sk
livsførseL Et annet av hans verker Cl' «The New Atlantis». Merkelig er dct at hån lot sinc verker
ovcrsettc til latin, fordi han ikkc
trodde på at det engelskc sprliket
vildc visc scg livsdyktig! Bacon
er opphavsmannen til det sterkt
omstridtc ordspråket at «Kunnskap Cl' makt» (noc neppc alle er
enig med ham i).
Bacon døde i 1626, 65 år gammeL
•
BALZAC, HONORE DE.
Honore de Balzac ble rødt
Toms i 1799 - altså i det frflnske direktoriums scineste lir, og
ble cn slags pioner for dct 19. århundres Store franske romanforfatterc med rcalistisk grunnlag.
Dct var noc nytt dcn gangcn å
skri ve en bok om det daglige Liv,
og Balzac fikk mange ettcrfølgcrc, så vi står i stor takkncmlighetsgjeld til ham, fordi han ved
sitt virkc 3.pnct for noc nytt.
Han kom tidlig til Pflris og bcgynte il. forsøke å tjene pengcr på
å lage;- billig-utgaver (tcnk noc så
«up to date» i wnkcgangcn SOm
dcd) av franskc klassikercs verkcr, mcn tidcn var ikkc moden
for dcn slags, og han tapte allc
sinc penger til siste sous.
Så bcgyntc han (heldigvis) seLv
Den. Førstc av
dem var «Den sistc chouangen»
med motiv fra rcvolusjonstiden.
Av seinerc bcrømte bøker ncvner
vi «Lc pcre Goriot", «La domcdie
humaine",
«Albert
Savarus»,
«Modeste Mignon» osv.
fl skrive bøkcl'.
Han giftct seg (seim) med dcn
polske grcvinne Evalina Hanska,
som han i mangc år haddc stlitt i
brevveksling med.
Dc Balzac døde i 1850, bare 51
3.1' gammeL
BOCCACCJO, GJOVANNJ.
Italicnsk.
Giovanni Boccaccio ble født i
Firenze i '1313. Han skapte dcn
italicnskc prosauttcraturcn
hverken mcr ellcr mindre!
Etter å ha gjennomglht en handelsskole (1) ble han i '1330 av sin
far sendt til Napoli, og der ble
han interessert for jussen og studerte rettsvitenskap, men gikk så
Ovcr til sin storc hobby: littcraturcn, og det får vi - hans lescre
- si var cn god ide av ham. Han
ble dypt bctatt aven napolitancrinne, Maria, en uckte dattcr av
dcn napolitanske konge Robcl'to.
Henne er dct han hal' besungct i
cn rekke av sine dikt og i sine
Ne. 8
noveller, der' han kaller henne for
Eiametta.
Fra 1340-årene bodde han
ter i sin fødeby Firenze (Florents)
og kom her i godt vennskapsforhold til sin samtidige, dikteren
Petrarcha, og var dessuten en stor
beundrer aven enda mer berømt
samtidig, nemlig Danec!
Etter en del mindre kjcll;tc bøker slo han for alvor igjennom
med den boken som til alle tider
vil stå som en av verdenslitteraturens perler: «Dccameronc» (som
utkom i :1353 i lsec av' utallige
opplag). Det cr som vi vct en
utsøkt samling på 100 novelletter
i en genia! ramme. Et selskap av
Firenzes aristokrati Cl' rømt fra
den pcstsmittcclc byen til en villa
utenfor, og isolerer seg der i en
frivillig karantene. Mens de er
der underholder de seg selv ved
hver dag i 10 dager å fortelle 10
historier (Deca betyr «et antall av
10»). Disse 100 historiene el'
som sagt verdensbetømte og kjent
a v de fleste. På norsk fins dct
bl. a. en praktutgave fra en del
år tilbakc.
Av Boccaccios andre vcrker vil
vi nevne «Amorose visione», og
ikke minst hans meget vit~nska­
pclig anlagte «Commemo sopra la
commcdia di Dame» (Kommen.tarcr til Dantes komedic), nemlig
«Divina Commedia» (Den guddommelige komedie).
Boccaccio dødc i 1375, 62 år
gammeL
at-
BYRON, LORD
(se Gordon, George Noel).
CALDERON, PEDRO
(DE LA BARCA).
Spansk.
Pcdro Caldcron de Ja Barca blc
født i lirct 1600 og oppdradd i
Madrid, og studel'tc scinerc teologi ved univcrsitctet iSalamanca.
Han var av gammel adelsslckt,
og kom snart til hoffet, hvor han
ble meget populær på grunn av
Nr. 8
sitt vinnende vesen. Han var også en tid med i krigene som Spania dell gangen førte mot Italia
og mot Flandc~n. Under disse
Felttogene var det han, nærmest
som en slags sysselsettelse i ledige
stunder, begynte i interessere seg
for litteraturen, og så skrev han
erter hvcrt en rekke verker, mest
dramatiske. Calderon ble hoffdikter (bemerk likheten mellom
middelalderens malere, musikere
og diktere - det var faktisk fyrstene som gav dem levebrød) hos
Filip IV, og var forpliktet til å
skrive komedier til de kongelige
teatrene i 'Spania til de store høytideligheter. Vi kan altså j grunnen si :\t C.'1.ldcroll var cn slags
entreprenor i li'tterarurarbciclcrl
Da han ble eldre, gikk han fra
hoffet og ofret seg for religiøs
mystisisme, og hans seinere dikter M
verker, som raker vel s! høyt
som de tidligere, er preget av dyp
religiøsitet.
Hans mest kjente verk Cl' vel
"La vida es suno" (Livet cr en
drøm).
En rekke av hans dramatiske
arbeidel' oppføres den dag i dag.
Calderon døde i 1681, 81 !r
gammel.
TEGN OG TALE
Jane We1sh, og han bosatte seg sl
på hennes isolert beliggende bondegård. Der skrev han en meget
original bok som hCl «Saner re~
sartun. (Den lappete lappeskred~
deren) som først ble trykt i «Fra~
sers Magazin.., men Ulkom som
bok i 1838. j 1838 flyttet Car~
Iyle tiJ London, og ble så boende
der resten av sin tid. Han utgav
en stor bok, cThe French Revo~
tutlon.., og bl..: med den med ett
slag en berømt mann. To bind
utgav han av «Qlivcr Cromwells
lctters and speeehes., og en annen historisk bok er «The history
of Friederieh lI.. (av Pl·eusscn).
Carlyles ~isu: verk har en viss
interesse for oss nordmenn. Det
var nemlig «Early Kings of Nor~
wap som utkom i 1875. Han
døde i 1881, 86 år gamlllel.
229
særJjg bra før i 1606, da hans pro~
duksJon som forfatter var blitt
anerkjcllt. Hans mest kjeme verk
er selvsagt cEl ingenioso hidalgo
Dall Quijote de la Maneha,. (Don
Quijote). Den cr utrolig morsom.
Det var i 1605 den utkom første
gang.
Ccrvantes døde i 1616, 69 &1'
gammel.
CLEMENS. SAMUEL.
Amerikansk.
Samucl LOlllghol'!1e Clemclls ble
født i 1835, og el' nok mer kjent
under sitt pseudonym cnn under
sin borgerlige navn. Pseudonymet
er - Mark Twain!
Hans ungdom var ytterst bcve~
get, og han prøvde seg fram i
utrolige bransjer, blant amter var
han los på Mississippi, og det h0~
rer med til saken at det hCI' Cl1CERVANTES. MIGUEl.
keltc steder ba"c Cl' tO favner
(SAA VEDRA).
vann, og cla m:\ skipenc pnssc scg
Spansk.
ekstra godt for ikke å grunnstøte.
Migucl Ccrvalltes Saavedra ble Disse farlige stedene er merket
født i 1547 j Aleal" de Henares «Mark twain.. (dvs, «.Bemerk to..
og tiJhørte en lllcgel fornem slekt. (nemlig favner). Derav fikk han
Han studenc (som Caldcron) ved sitt diktcrnavl1! Clemel1s ble så
universitetet i SOllamanea. og fulg~ reclnktør i Buffalo, og no umyttet
tc som ung mOlnn mcd kOlrdinal han de mange rare opplevelsene
Acquaviva (det betyr praktisk talr han hadde IUllt før til en rikhol«akkevitt.. , herr kardinal - hva dig og meget fornøyelig produkCARL YLE. THOMAS.
er del for slags fuktig I\Olvn De SjOlt. Hans mest kjente bøker er
Skotsk.
hOlr?) på dennes reiser i SpOlllja og «Lifc 011 the Mississippi .. (1874),
Italia. Så ble han (som Calde- «Tom SawyeflO (1876), cHyekleThomas C.,rlyle ble født i 1795.
ron) soldat og deltok med heder bcrry Finn. (1884), hvorav de fleHan var av bondeslekt, og han
hadde en meget vanskelig bar.n M i slaget ved Pepallte (i Hellas) i ste er oversatt til norsk.
dom mellom en steil og dypt re~ 1571. Der ble han farlig såret
Hans fonelling om ..The stolen
ligiøs far og en mer munter og og fikk øclelagt sin venstre h5.nd. white c1epl1anr.. er forsåvidt klas~
likefram mor. Det var meningen p~ heimvegen ble han tan til fan M sisk og braktcristisk. En hvil
:lt han skulde bli prest, men han
gc av sjørøvere, og tilbrakte så en elefant - dCll Clle~te hvite elefan~
var ril 1\ begynne med skolelærer meget ukoselig tid hos dem i Al- ten i hele Amerika - tilhørende
(fra 1814 til 1821). Han ble etter gier, inntil hOli'J endelig ble kjøpt sirkus Barnum - er blitt stjålet,
hvert interessert for tysk litlera- (l) fri i 1580. Deretter gikk han og det meldes til politiet. En
tur, og har p!dradd seg etlervef- atter i krigstjenesu: (no mOt Por~ uhyre pedantisk politimann kom M
demens takknemlighet med en rek M tugal, - Spania har så å si av mer til stede og spør om opplysM
kc ypperlige oversettelser til cn~ prinsipp hatt krig med Portugal ninger om elefanten. ..Hva spigelsk av Schillers og andre tyske minst elt gang hvert ~rhundre) og ser den? - «A, alt mulig, fra
dikteres verker. Dessuten skrcv begynte deretter den virksomhe~ mennesker til bibler... - «Jas!.
han en Schiller-biografi. I 1826 ten som har gjOrt ham berømt, bibler, sier De? Hm, Oppgi forgihct han seg med en utmerket nemlig som forfatter. 1 158'4 gif~ mat og sideantall på disse bible~
intelligent og tiltalende kvinne, tet han seg, men hadde det ikke ne", osv.• og dette vel å merke Om
•
~-------------------------_
en kjempeelefallt - en hvit den enejle hvite elefanten i Amerika, som naturligvis ikke kunde
komme rundt hjørnet engang liten
at all vCl'dcn visste det!
Der har De ham!
Samuel Clemens døde
1910,
75 il.r gammel.
CORNEILLE, PlERRE.
Pierre Corneille ble født i 1606
og utdannedes til jurist, og tok
advokaturen uten noensinne å
praktisere som advokat, Det m:1l.
jo sies å være ganske originalt.
Han skrev sin første komedie
OlMclite.. omkring 1625 og seinere
en hel mengde komedier, Kardinal Richelieu fikk interesse 'for
denne unge dramtikeren, og de
samarbeidet ganske godt en tid,
for den store kardinal gikk ogs3.
med en diktcr i maven. Influert
av samarbeidet med Richclieu
skrev så Corneil1e i 1636 sin førStc store tragedie, nemlig .Le
Cid... med den spanske nasjonalhdten av samme navn SOIll hovedperson. Vi kan si at det stykket
var begynnelsen til det franske
dramaet, som seinere fikk en utløper i Moliere (og forplantet seg
til vKr egen Holberg).
Etter hvert som Corneilles komedier vakte oppsikt, steg hans
berømmelse, og i 1647 fikk han
den ære:1l. bli medlem av det franske akademi. Han døde i 1684,
78 llr gammel
DANTE ALiGHIERl.
Italiensk.
Dnnte Alighiel'i - vel Italins
meSt berømte dikter og fotøvrig
en av verdenslitteraturens åndelige fyrster - ble født i Firenze
(som Boccaccio) i 1265. Hans
slekt var av gammel firenzisk
adel. Dal1te var i grunnen et vidunderbarn, ikke s3. 3. fom3. at han
opptr3.dte på konserter, men hans
utdannelsestrin lå langt foran
hnl1s samtidige. Han kunde ting
j lO-årsalderen som nndre ikke
...
Nr. 8
TEGN OG TALE
230
hadde læn i 20-11rsalderell. Hans
tidlige - tent abl10mle - utvikling var det utpregede genis utvikling. Hans tidligste diktning
preges av
hans «ungdoms~­
kjærlighet til Bcatrice, en datter
aven ansett Firenze-borger ved
navn Portinari. pa det tidspunktet var Dame 9 il.r gammel! Han
fortsatte 3. elske henne inntil han
var 21 a.r, da giftet hun seg nemlig - med en annen (og døde 3
år seinere). Hennes død holdt på
å koste ham hans forstand, og da
han var frisknet til etter sitt lange sykeleie, søkte han trøst i dyHre, triste komedier og andre former for diktning. Hans livs hovedverk er OlDivina Commedia...
Ordet OlDivina.. (den guddommelige..) er sannsynligvis ikke laget
av Dame selv, men satt tiJ av
hans seinere beundrere.
Dante kom seinere opp i politiske konflikter av meget alvorlig
art, og ble forvist fra sin fødeby
og led megen nød under sine vandringer omkring i Italia. Han
døde i bitterhet i Ravenna i 1322,
56 år gammel.
DAUDET, ALPHONSE.
Alphonsc Daudet ble født i
1840 i Nimes i Syd frankrike. SOm
meget lIng mann kom han til Paris, og ble der privatsekretær hos
hertugen av Morny. Han har skildret sine mange gjenvordigheter
i barndoms- og ungdomstiden i en
herlig bok .Le petit Cbose..
(1868). En annen vidunderlig bok
fra· hans hånd el' «Lettres de mon
moulin .. (Brev fra min mølle) og
OlCOnteS du luncli .. (Ma,ndagsfortellinger), og ikke minst en roman
med et meget moderne tema, «Les
rois en exil .. (Konger i landflyktighet). Det forekom nemlig i
Paris i høy grad pl Daudets tid.
Videre OlSappho.. samt de strlllende historiene om Tartarin (fm
Tarascon).
Daudet cløde i 1897, 57 il.r
gammel.
DEFOE, DANIEL.
Engelsk.
Daniel Defoe ble født i 1660.
Han skulcle egentlig (som utallige
andre diktere) bli prest, men ble
isteclen en praktisk forretningsmann - til å begynne med. Hans
første litterære verk av berydn,ing
var et politisk skrift til forsvar
av Vilhelm Ill, med titelen OlThe
true-bom Englishmanlt (Den fødte
engelskmann). Sa. sendte han ut
en dristig pamflett .o:The shortest
way with the dissenters», hvilket
innbrakte ham gapestokk (!) og
fengsel. Under selve fengselsoppw
holdet startet han et tidsskrift (I)
.The review~ (Revyen), men sin
verdensberømmelse oppnadde han
mcd boken OlRobinson Crusoe., en
roman bygget over den engelske
sjømannen Alexander Selkirks
autentiske (l) opplevelse, idet
Selkirk i 1704 ble landsatt ensom
p~ en øde øy, Juan Fernandez,
langt utenfor Chiles kyst. Doken
fikk en masse etterlignere seinere.
Vi har b5.de franske, sveitsiske
(!) og norske Robinsoner - uten
at vi tror salig Deroe har tatt anstøt demv. Hans OlHistory of
the plague.. (Pestens historie) er
aven ganske aunen karakter,
mørk og dyster, men ypperlig
skrevet. Defoe døde i 173'\, 31
år gamlllel.
.
DfCKENS, CHARLES.
Engelsk.
Charles Dickens ble f"dt i
Portslllouth i 1812. Faren var
l'ettskriver der og flyttet seinere
til Chathnm (sørøst for London).
Dickens-familien var meget tallrik, og hans barndom bød på
mange savn av den grunn, for
farens inntekter strakk slett ikke
til underholdet. Diekens jr. bit:
snart knyttet til forskjellige aviser i London i !loks3. beskjedne
sti Ilinger til å begynne med, men
s8. begYllte han å skrive sml skisser selv, og hans første selvstendige bok utkom i 1836 og het
J
-
N'. 8
«5hctchcs hy Boz» og gjorde at·
skillig lykke. Meget mer lykke
gjorde dog hans bok «Pickwick
Papets». Dermed hadde han sl?m
igjennom, og i mer cnn 30 år fortsatte han sin produksjon og skrev
j den tiden 15 store meget
store - romaner. Vi kjenner best
",Oliver Twist», «The old Curiosi fY shop», «Barllaby Rudgc»,
«David Copperfield» (hans eget
liv cr det han skildrer der) og den
mer triste «A taJe of twa eities»
(Fra den franske revolutions tid).
Dickens fikk en uhyre popularitet over hele verden og døde i
1870, 58 år gammel.
DUMAS, ALEXANDRE (Ph,).
Alexandre DUMAS - dell eldre (pere (faren) - i motsetning
til sønnen - A. D. fils) ble født
i Vill~rs Cotterets ·i 1802, altså
under Napoleons regime. Hans
far var forresten en av Napoleons
generaler - en mulatt (!). Dumas
var uhyre kraftig av konstitusjon,
og klarte derfor en rekke påkjenninger som et vilt ungdomsliv påførte ham. Han kom som de fleste unge franskmenn til Paris, og
begyllte der sin litteræ.re løpebane
med boken «Henry trois et sa
eour» (Helltik den 3dje og hans
hoff). Men etter å ha skrevet
mange i og for seg respektable bøker, hadde han sin store suksess
med «De 3 musketerer», en bok
vi jo alle kjenner - den utkom
no i år for 100 ål" siden: I 1844!
Videre fortsettelse av den er
«Tyve 3r seinere» og «Ti år for
seInt». Til disse kom så hans
kanskje aller største suksess «Greven av Mante Christo». Flere av
bøkene ble dramatisert og oppført
på mange franske teatre i årenes
løp.
(Vi føyer til at hans (uekte)
sønn A. D. fils er forfatteren av
«Kameliadamell» (som danner basis for operaen «La Ttaviata»)
med Verdis musikk.)
Den eldre Dumas døde i 1870 i
ll
231
TEGN OG TALE
~j år .iJen Jen lør.le
AtlanlerbanDy\'ningen
Den 14. og 15. juni 1944 var
dct 25 år siden den første Atlanterhavsflyvningen i elt strekk ble
utført. Det var de 2 engelske flyverne Alcock og Brown som startet fra New Foundland og landet
på vestky-sten av Eire. De vant
dermed den av «Daily Mai\» oppsatte premie pli 10,000 pund sterling (d. e. om lag 180,000 kr.).
Da de 2 flyverne etter 16 timer og 12 minutters flukt landet
i Eire, vilde folk til å begynne
med ikke tro at de virkelig kom
helt fra Amerika..
Be5ivenhetel: vakte veldig oppsikt, men er nok i dag nærmest
glemt bort. Dels ble den slått av
marken i den alminnelige bevisst~
het av Charles Lindbergh som fløy
alene i 1928, og dels er det siden
Alcocks og Browl1s bedrift gjOrt så
mange nndre fabelhedrifrcr i flyvIllllgCI1.
Mcn det cr no engang slikt vi
kaller utvikling!
Vi skal i denne forbindelse minnes de mange som ofret livet sitt
for slikt. -
Vi tenker på en ung amerikansk
dame, hvis navn vi har glemt, som
forsøkte Atlanteren i 1930. Det
var uhyre dristig. Sammen med
henne omkom den norske flyveren Oskar amdahl (som hadde
deltatt i Roald Amundsens ekspedisjon til Svalbard). Vi tenker
også på de uhyre populære franske flyverne Nungesser og Coli,
som tross alle advarsler var de
Puys vcd Dieppe. Han var da fØt'stc som forsøkte seg fra øst mot
68 år gammel. (Dumas «junior» vest! (Det regnes for farligere,
døde i 1895, 71 år gammel.)
fordi værforholdene ved New
Foundland og Nova Scotia er mer
fLAUBERT, GUSTAVE.
plutselig vekslende cnn utenfor
Fransk.
Europas kyster. M. a. o. de kan
Gustave Flaubert ble født i i Kanada eller USA. avvente det
182'1. Hans far val' en anerkjent gode været til starten og sil. la
kirurg, og det var meningen at skure, men ikke motsatt. Dette
også Gustave skulde bli medisiner, ble Nungessers og Colis ulykke. Vi
men han brøt overtvert og gikk tenker på Lindbergh naturligvis.
inn for litterære sysler. Han var En ung- norsk pike som var i Pacn begeistret tilhenger av Victor ris den gangen, fortalte oss dette:
Hun satt sammen med andre
Hugo. Han sa om Hugo at han
var hans Gud! Flauberts gjen* norske venner på «Moulin Rouge»,
nombrudd skjedde med den be~ da det kom en mann fram på see~
rømte romanen «Madame Bo~ nen og sa at den amerikanske flyvarp (1856). Andre kjente ver- veren Lindbergh hadde passert
ker fra hans hånd er «Salamm- Bresc og ventedes om 1 time til
bo», en studie fra Karthaga, og Le Bourget. Teatret tømtes. Tu«Dell hellige Antonius' fristelser» sener, nei hundretusener styrtet
(1874). Et forsøk som dramati- av sted til Le Bourget, som ble et
ker med stykket «Kandidaten» hav av mennesker. Lyskasterne
sattes på. Menneskemassen tryk~
var ikke vellykket.
Flaubert døde i 1880, 59 år ket og trykket, og det yar et Guds
under at plassen ikke ble i den
gammel.
(FortS.)
grad innsnevret at Lindberglt ble
------..d
TEGN OG TALE
z32
avsk3.rct fra 3. landet i det hele
tatt. Det gikk godt - men det
var så vidt. Vi. vil også huske
Lindberghs seinere tragedie med it
miste sitt eneste barn (ved mord).
Vi vil også minnes en en-øyet
amerikansk fansdjcvcl (hva het
no han?) som fløy jorden rundt
alene! Hva ble så Lindbergh mot
ham? Bare guttungen.
En tragedie av relativt små dimensjoner, men av forferdelig
virkning (for de 2 ulykkelige) var
Leif Lier og dell unge bogen dr.
Schreiners ensomme flukt fra hvalkokeriet «Ko.smos» i 1929 i Syd..ishnvet. De fløy av sted - en ledig time mellom frokost og mid-
dag - og kom aldri tilbake. Hva
ble deres lodd?
Og vi vil sist, men ikke minst,
minnes dem som fløy av sted med
«Latham» fra Tromsø en vakker
lovende sommer - 18. juni 1928
- og aldri kom tilbakc: Roald
Amundsen, Leif Dietrichson, Rene
Guiibaud, joseph de Cuverviiie,
Armand VaieUe og jeremo 8ra;:y.
De fant en flottør ....
P. F.
En enkel, men effektiv måte J bli
kvitt flueplagen i fjøset pL
Det har i ål' vært usedvanlig
mye fluer i fjøsene, og no utover
høsten kall fluene være til StOl'
sjelle fal' kyme.
Dr. Alf Dannevig uttalel' at en
enkel, mcn effektiv m3.re 1\ bli
kvitt flucne pa cr 1\ blende fjøset
om dagen når fluene cr borte.
Hvis man sørge]' for å lagc noen
sm:! åpninger f. eks. i døren, hvis
det ikkc er nocn der, så vil dct
danne seg lysstriper innover i fjøset fra disse hul1"llc, og fluene sokeI' som kjcnt Iysct, og de ilyr
snart lit. Selv has' jeg hatt en masse fluer i fjøset. Det var så ilJe
som det kunde bli, men jeg hlender nål' det blir for galt. Etter en
Nr. 8
dags tid eller to er det nesten ikke
fluer igjen.
Man skal med andre ord utnytte fluenes naturlige instinkter
pa den riktige mhen til å bli kvitt
dem, sier dr, Dannevig til slutt.
3.naoal1lfinge,. tif,
pa.1lo4 Soe,uL.e'tI1
minneM.ein.
Vi kan no offentliggjøre en ny
listc over bidrag. Som 'det vil sees
nærm('"!" sluttsummen seg no sterkt
kr. 5000.-, et tall som tydelig taler om dcn interesse de døve hal'
vist saken. Vi tror dog at det
cnllO er noen som kunde ønske å
yte sitt bidrag. Disse må vi be om
ikke a vente for lenge, da det er
av betydning for komiteen å vite
hval' stort beløp den kan regne
med å disponere over. Det er jo
en stor og krevende oppgave som
ska! løses.
Henrik Tangen, Fedje pc.
Bngen ................
Karen Berg, N. Gausdal ..
Brir Ilrygja, Lesjaskog ....
Martin Schau, Oslo ......
Kristine
Lars M:l:!e,
0'
Helle i Hor,sfjord
[O.~
•
10.~
10.~
•
10.~
....
Jakob Kagreid, Heidal ..
Kristian A. Ingul, Inderøya
Gunhild Trøa, Geilo ....
Norske Døves Landsforb.
Allna Forsberg, Sarpsborg
Gunhild Bendiksrud, Heddal
............
Midtbø, Eikefjord ..
Ol, Rogstad
Erik
"'.
10.-
•
•
10.-
Reidar M. Iversen
Pcr Olsen
Trygve rlinskau
Anders Ermsjø
Pinn Nyberg
Mabel Birkenes
El.ise Pedersen til og mcd
Torbjørn Sander
Atle Lorcntsen
Gunnar Kalset
Gjøvik og Omegn Dvf.
Beathe Fuglestad
Nyfrid Grimstad
Oskar Johansen
Betsy Pettersen
Aagot Jørgensen
Otto Hjertakcr
Astrid Jensen
Julius Lorentsen
Einar Koppen
Pedel' Skaugseth
Kristian A. Ingul
Alfred Dahl
Andreas Risvik
R. Salerud
Fritjof Hansen
Astrid Nicolaisen
Borghild Uthus
Karl Kristiansen
Jaeob Kragrud
Erik Midtbø
Anfred Sunnervik
'1943-44
1942-44
1944-45
1942-44
1944
1947
1944
1945
1944
'1945
1944
1944-45
1944
1944
1936-39
1945
1940-44
1944
1944
1945
1944-45
1943-44
1944-45
1945-47
1944-45
tO.-
10.-
•
•
•
•
•
250.-
kr.
375.-
'.-
10.tO.~
20.-
I Oslo ytterligere innkom-
met
Tidligere innkommet ....
..
20.-
~
4507.56
Tilsammen innkommet
kr. 4902.56
Par innsamlingskomiteen
fl. C. Lindgaard,
sekr.
:JCa.Me"eJteItd,
fWitw<ingdli6te.
regn og rale
Oslo, september 1944
Redaktør: Thoralf Strømme,
adr.: Asbjørnsensgl. I A IV.
Redaksjon, ekspedisjon og abonnement: Asbjørnsensgt. 1 A IV, Oslo.
Mrk.: Man bedes vennligst straks å
melde adresseforandringer.
Kasserer: Arne Waieland,
adr.: jernbanegt. 21 IV, Oslo.
Arskontingenten er kr. 4.50 som
tales forskuddsvis.
«Tegn og Tale) utgis av
Norske Døves Landsforbund.
Formann: Helmer Moe,
Trondheim.
be~
--
.
Kristiansand S.
-
Vlq"lanJ BrnL
Vikelalld pr. Kristiansand S.
-
BefonqL yqq A.•
INGENIØR OG ENTREPRENØRFORRETNING
Centl'albord 4000
-
KristianSo1fld
.s:.
Arnl (qe
BYGGMESTER OG ENTREPRENØRFORRETNING
Telefon 3362, 2359 -
P.
nøl~olJ
Kristiansand S.
meL. VerL.leJ A.•
Telefon 1707 -
Lund
Ptiva! telefon 3324, Kristiansand S.
Ole A. IqleL...L A.•
AUTOMOBILFORRETNING
Kristiansand S. -
Oslo -
Trondheim
Våre bestrebelser og mål
er og har alltid vært å imøte..
komme publikums krav om
kUll
å fabrikere det beste
-
A.• Byqq &: TI'LnlLL
Handels_ og Entreprenørforretning
Ingeniørkontor
W1h
Torget 10 - Tlf. 1097 -
':iA"Icwial
~Å.f2.&a64iJ:fG
/1..6
Kristiallsand S.
Kristiansand S.
........
-
.
Skien
-
.
Klosterskogens Bakeri
Norsk Vulkanisering
= _ :0:: ';': •
."'
'x :;::0::=::::::::: ;'
Ragnar Nilssen
Innehaver Nils Karlsen
Holbergs gate - Skien
Telefon 3016
O
LE
Klosterskogen
Sklon
OTTO BRATSBERG
Kl KUT
Bakeri og konditori
SKIEN
.
Bakeri og konditori
Tlf. 2258 -
Sklon -
Halfdan J. Halle
Telefon 3859
J . D. JENSSEN
Trelastforretn ing
Aut. rorleggerlorretning og lager
Porsgrunn
Tolemarksgt. 8 -
Skien
l
--
ERIK ST. NILSSEN
HERA SKOFABRIKK
Skie Il
•
Bok- og papirhandel
Bokblnderl - Trykkeri - Eskofabrlkk
Skiens Papirindustri
Skien
Skion
,
ARIKA SKOFABRIKK
Sklon
Sørlandske elektriske
Apparatfabrikk A.s
Skien
OTTO HAGEN
Aut. rerlegger og rorhandal
,
SkJen
-
I~
SKIENSFJORDENS
O LE LIE
STENTØiFORRETNING
E. Strand
Skien
P. MARUM & SØN
Aut. forlegger
Arenlzgt. 2, Sklon -
tlf. 2315
Mur~ og tømmermestre
Bygnings- og
Entrepre no rfo rreln IIl 9
Skien
-
--
Larvik
I-
ALFR. ANDERSEN's
mek. verksted og støberi A.s Adolf Karlsen
& Søn's
STENHUGGERI
LARVIK
Leverer:
-
Fridtjof Nansens veg
Bru. og stålkonstruksjoner av enhver art.
Olje.. og bensi.ntanker,
Stålvinduer og overlys og pressede dører.
Stolpebeslag for telefon_ og telegra'Ainjer.
Tlf 1785
(INNEH.: OLE L1NDSETH)
Postadr.: Kleppan p. o. Vestfold
Telf. 105, Hof.
HØVLERI
Tlf. 1785
FREDRIKSVERN
MOTORVERKSTED
HASLESTAD BRUK
SAGBRUK -
Larvik
-
NYGARD .& OLSEN
MOTOREN "KVIK"
Privat telefon 16. Hof
GENERATORBRENSEL
Telefon Stavern 77
I
Brødr. O Ise n
Trevarefabrikk
TRYGVE AMBJØRNSEN
Dører - Vinduer - Trapper
BYGGMESTER OG ENTREPRENØR
og innredninger
NANSET PR. LARVIK
Telefon 2411 -
Telefon 1930 og 1030
praval 1467
REKKEVIK -
LARVIK
,
VERKTØiFABRIKKEN
ADOLF HAGEN EFTF.
(P. Frøstrup Næss)
Innah. Songe Paulsen
Framstilling av verktøy samt fabrikasjon av masseartikler
Bakeri og Konditori
Tlf, : Tjølling 83
Viksfjord
Tlf.
RENSERI -
Trevarefabrikk
•
V.
-
FARGERI
VASKERIAVDELING
Telefon 1347
Telefon 1595-0. Torggilla 8 - Larvik
I
THORENFELDT & CO.
Murmester- og entreprenørforretning
Telefoner: 1061,2161. TslagT.adr.: Thorenfeldt
LARVIK
:...
Tlf. 1267
og
Larvik
Mur, tre, jernbetong, grunnarbeider, anleggsarbeider
~
Larvik
LARVIK DAMPFARVERI
O L E N I L S E,. N
Sigurds gate 10
1167
ALF MARCUSSEN A,S
LARVIK
SAPEFABRIKK
AGENTURFORRETNING
.
.
......IlI1i:!
-,
Tønsberg
TØNSBERG ELE KTRISITETSVERK
-
-
LEIF NIELSEN, Konditori
Teldon 2638 - Stargt. 5
Bakeriet Stargl. 46, tlf. 15H
Tønsberg
ANDERSEN, PEDERS.eN & BERG
Byggmestre
Tønsberg -
Seilmaker
E. EVENSEN
Tjømegt. 4 - Telefon 2803
Telefon kontoret 3465
Tønsberg
H. LANGEDAL
Portiergarnityrfabri kk
Kapstad
Haytorget -
Telefon Hof H c, rikstelefon over Eidsfoss
Dreicde trevarer
<lV
Fotograf
A. TH. LARSEN
alle sl~gs, baTstclrær, pOrliergarnityr. leketøy i tre.
NYKIRKE HØVLERI
Tønsberg
EI"blert 1856 - Telefon 1168
BREIAN TEKSTILFABRIKK
Nykirke
-
.
-
Tlimsberg -
Teldon 2613
Det er ikke ofte
De kan kjøpe Dem et nytt par sko no. Derfor gjelder
det ~. kjøpe lIoe som holder I
~
er kjent for kvalitet, passform og styrke.
Glassmester
O. BERULFSEN
Øvre Langgale Ji - Tlf. 2059
Tønsberg
Tønsberg Skofabrikk NASKO A.S
VALLØ TAPETFABRIKK
"TRANSPORT JAHA"
H. MAnllSI!N
Val\ø pr. Tønsberg
Grindstuvn. -
Nater0y
---~
'~-.~~-
Telefon 2548 -
Tønsberg
-
-
Porsgrunn
-
-
Larvik
~~
:l1detuI1o"'detW nlJe XILæv.aJl.e&aMiftl1: .Il.6
Dører -
Vinduer - Trapper
-
Byggeartikler - Trelastutsalg
Innredninger
Telefon 501 Porsgrunn
Telefon 239
PORSGRUNN
Telefon 239
19
'PoM-cJ!'UruI. l3.aWd
1!oJIMjILund metaev.eILI1: Jl.6
Roar Bøch
Metall -
Halvfabrikata
Slørgatoi 127 - Tdtfon 59
PORSGRUNN
Porsglunn
-
iJi.
e..
'P~d
:finne ';IL. Jl.6
V.uUaniWtinIf6.
&: ~~
Sagbruk og høvleri
PORSGRUNN
Telefoner: Kontor og lager 270 -
Innth: 1\. M. Vgslad og A. Sc:mb
Tlf. 210 PORSGRUNN Tlf. 240
.
Bruket 825
I
:f.
13/l.ø.d'l.ene Konfj6AjaaJI.del'L
Bakeri og konditori
Elektrisk forretning
Telefon 222
:f-~e
PORSGRUNN
f.. !D'f'lU"I
Porsgrunn
Telefon 237 k
Telefon 222
•
'P.()M'J'tUf'd Auto. .Il..
cf O,/1:1.Um
Kullforretning
PORSGRUNN
PORSGRUNN
Tc:ldon 262
.
finac J<t-istiansen & Co.
11;.
V.O'u cf nen6.etA 6Jl.u11:
l
PORSGRUNN
(j. }(~I~tl.. nJ.")
Steinhoggcri
Gravmonumenter
Sagbruk og høvleri
Telefon 123
olIi
Telefon 123
østre I-J;\lscn pr. Larvik
Telefon 2394
~.
Tønsberg - - Sandefjord
./l.S NOItSl( lJE'J'ONG VÆREll'ARRIKK
t-;KNSr HANSEN
7.'onslJe1'y Ril- Vttlkun
HallS Chr. Torgersen
.
Telefon 1523 - Tønsberg
Telefon 1851 -
Tønsberg
.
G1tllsmecl
'1.'orbj. Johansen
l-Ioylorgct -
Tønsbng
A'I,uokoll'IJpaniet A.B
Di~p.
Georg Kamfjord
BILHUSET
Telefon 1900 -
Tc-lefon 2615
Ju)cl lUath'isc'1l
Tønsberg
A. lJohle
SNEKKERVERKSTED
Dorer, vinduer etc.
Telefoner 2012 - 2890
Filial Smldsl"odvegen
Kjøttforretning telefon 2497
Blomstc1'hallen
Innch. Odd Nilscn
Telefon 2229 -
Kammegt.
Tønsberg
A.B Usklde
R.idhusgt.• rell ned for torget
&;
I:lovlC1"l
Kjøp og salg ;tV all slJgs tre.
last høvlet som uhøvlct.
Telefon Ramnes
Heimdal GaN'ne1'·t
SLAKTERFORRETNING
Eik, Slagen. telefon lJ2
Tønsberg
.!lam'nes Sao
Tønsberg
Kontor og cksp., telefon IIS9
11t)2
Blomsterforr. Torggl 6 "
Privat 1531 - Tønsberg
EinO/l' S. Ch1'1stiansen
Dipl. ing.
Kartlcgging, grunnundersøkelser
Byen.teknisk konsulcntkontor
Telefon 2164 - Tønsberg
'1'onsbel'(J S.io1na-ndshjem.
TØNSBERG
Vestfold
VU~le'J··t
A. ANDERSEN
Skogorgt. l -
T.ldon 3189 -
Ton.borg
Alt bild.klrl.1t
0
0 AJI ••1.g••lokhtok. mOlorer og dyn.mo<r
0 Vikling og ••p.,..joa••
Victo'J'ia Conclito'J'''{,
Storgata 2J
Telefon 2034
Bakeriet Poslcrød
2963
•
Tønsberg
Tønsberg
I'v(l/I' J-IalvO'J'se'n
BAKER OG KONDITOR
Hvidts pl. 3 Tlf. 2175, 3142
Sandefjord
SctndefJord DamJ~fa1'Vm'i
oy /cjmn. llensØ'l";'
(Innell. A. Sundby)
Skolegt. 1 -
Telefon 3027
Sand~fjl;Hd
•
]Jl, Solber(J Johan/I'/,esen
TREVAREfABRIKK
Telefon 2280 -
Sandefjord
--
Bergen
-
-
CII/1', lJjeUanits Bnkø
Cale
Ra(/,ua .N1Iyå,,'cl
ENTREPRENØRFORRETNING
Hollendergt. 8 -
Bergen
BerGen
Bergen
Telefon 1196J
lV6J'lJCn
Stavanger
Lua'JO Andalt8 A.s
Bcgravelsesbyr.\ &. Likleyforrelnillij
Engen 25 -
-
Haugesund
«(;
Pcnsjona,t
Hol1endergt. 6 -
jJL.
Bergen
Hagen A..s
ICo·"tctJa,,'c
(\';
M0BELI'ORRETNING
Torgg"'l'" l c -
'1'J·tcoulflemaf/ltSln.
KOllg Oscars gt. 23
Telefon 17980
Kortev.uer og Lek<'loy
.
.
BRØDRENE .KVERNELAND'
WlenaT.'e's JJ.j'tl.
Auto mo fJ llj'o'l'l'ctlt'l'll,(f
I
Possement, Knapper, Beseining
Tdefon 11786 - Bergen
STAVANGER
.
S. MI1URCTZENS SØNNER "'.S
81lIJJO -
LIIS -
ICosmet'll,'h
STAVANGI!R
BRØDR. BAUER-NILSEN 11.8
CC'ltu'alS1ltm'CWJJ1)a1'at- O(J .11.,. nu.tt'llll'l'ah-l'ikl.:
.
HAUGESUND -
Rikstelefon 1626 -
Telegr....dr.: .. Bauer.
OLI1F HAA.L,lBJ) A..S
lfEask'vn HAUGESUND
~
Jel·n'Varef01,,.et'It'l·"(J
Telefon 2297 -
2277
""E
Sandefjord -
Larvik
A.S GIUfNL[ BYGG
H. G'ttttel'Oll
Kontor og oppslagtomt Grønli Telefon Jli7 -
Nybygg og repar.lsjoncr
S;lndtfjord
Tf.LI!PON 2119
6f"t'l
';,~,
;;;;>,., %""
T~~
-
Skal De kljo}'Je 1nob((w'l
u,.
,
l d f~1l
opp",.,k,onl l'~ mhl J~J:"
." Spl...,,,.,, So.u.... l.... 5.10n/l' Oil
Smlmebl•• av .11••JaR
TRRVAltEI'ARR1KK OC M011I!lYORRETNI/';'G
"";..,,h plil" o~ KOII~.n••
A.llGE
't. 28 -
ANDEllSE~N
l
~
JOHAN lULSEN
"
-",~.
Sudcljord
Slubbo,,,d ,>o.d
liANDELSGARTNERI
BYGC!!. OG ENTREPRENØRfORRETNING
Tel.foD 12'6. luvIk. Til. butlkke" 1878
Blomsterforretningen Flou
Sandefjord - Telefon 2141
1l.0lHWt Nilsen
MØBEl,. OG
TRI~VAREfABRIKK
Alt l møbler og bygningsarbeid
Sandefjord
Teleron 2338 -
'-." '
A.S
P,'estcha(JetlS Bukel'i
Innch. Jergen Andersen
HERREEKVIPERING
Sandefjord -
Telefon 3036
Telefon 3000 - Sandefjord
-J07.1 UN VERNEll
VERDlEll
L'llletol'vets 8/;.otot'1llagCl,stu.
Joh. Bergstad
JOTUN KJeMISK!! FABRIK A.S MALlNGmC POll. SKIPS. INOUsrRI -
SANDEFJORD
I'ARG1!H.ARTIKt1!1l.
Kongens gale 26 - Luvik
Telefon 1752
Jr. Johansens
SANDAR SAGBllUK
Inneh. AHred Andersen
Haukerecl pr. Sandefjord -
Telefon 5098
BYGGMESTER
-
Tdefon 2369 -
Sandefjord
RoLf Mylt1'e
HANS SKJELBllED
Sandefjord
E1ek!rlskc Bakeri og Konditori
har alltId gode varer
Telefon 2935, 2i90
KJett. og Pelsemakerforrelning
Dronningens gate 9
Telefon 2863 -
Sandefjord
-
-
Sandefjord
B'I'od,',
](laVMICS
8ltndrJ:jm·a Pa.ph'/llI'Iulel
Trykkeri -
SAGBRUK
Telefon 50J6 -
Larvik
Bokbinderi
Fm'stail Lund" ff.'1'/ del
Telefon 5 -
J;\berg
Rammeverksted
Sandefjord
A vskrivningskonlor
Telefon 2665 -
A.B Bil-Se-I'vice
S.'Indefjold
[(odal Ysteri
Sandefjord
AUTOMOBILFORRETNING
Telefon 2201 - J24i
Nøss La:nrlha'ndllw1:
Rodbll Kolonial
oy LCliJtdhCI/l1.del
Telefon 3 -
!nnell Th. Thorsen
Assortert forretning
Kodal
Vestre Røed pr. Sandefjor'd
Telefon 3085
E.
~{oJ.:leOaara
JJlomdals KolQll'ial
Assortert forrtlning
LANDHANDLERI
:lnbefalcs
Telefon 64 -
Br~vold
Virik -
Brek kc
8ctndefJo'l'd iJIaski'l1'vc'l·/.'sted
(Inneh. Karl Remeri)
Telefon verkstedet 30H
privat ... 200'
-
Oap'I'ice Pu·.,.!nmeJ'l
B.oUns B eg'l'aVelseslJY'l'å
Prinsens gt. 9 -
Kongens gate 21
Telefon 2i39 - Sanddjord
Larvik •
Tor~et
6. Teldon 1021
La'l's G'I'i'lnsfad
Helyc .1La-lvo'l'sen &: 00,
JenseIls
Kondito1't oy Balw'I'1:
Bakkene pr. Larvik
Bestillinger mottas
alle slags møbler -
Dronningens gt. 2
Telefon 191+ - Larvik
talvik
A(lo/j' Svensson
LARVIK
][o"iJlm'
L. .1Pel'U!mb
GULLSMED
Tel. fon 1868
NM'sk,
fm'lJ1 •c(j'll,(w'i'ngsko.'IIj,1JWJlii
Likkister - Liktoy
Kranser - Blomster
Ingrid Hobæk
Tekf\lll 331.5
anbefales
Telefon 1534 - Larvik
.
Jern - Isenkram
BygningsMtikler
Luvik -
Telefon 2027
.
p'
Oslo og omegn
Pensjonsforsikring
=
=~
NORSKE FOLK
- - - - ----------.---------1
I
SAGENE AKTIEBAKERI
Sjursøya Kull og Koks A.s
Kongensgt. 18 - Oslo - Telefon 15880
SALG TIL INDUSTRI OG HANDEL
Teleron 72571
H. Chr. Christensen & Sønner
Sykkeltyveriforsikring
Tegne.hoo
Assuranseforretning.
Kunst.. og
J.
ØDEGAARD
Telefon 16142 -
12762
Forenede Kulimportører A.s
KULL Sentralbord 81950 -
Storms Chem. Laboratorium
Spesialitet:
Essenser
KOKS -
VED
bygnings~lassmestcre
Eb.blerl 1898
Kr. 4des gate 8-10 - Oslo
TIr. 12nS - privattelefon 72146
PER
OSLO
J A C OBS E N
Kolonialforretning
TeIeJon 81738 -
Alnabru
Norsk·Fransk Bildækfornyer A.s
Oscar Svendsens Bakeri Rødfblllgatas Vulkanisering
anbefales
Schiiblus gale 5-7
Telefon 79926
Ttlcfol1 830« -
Gjeller.\sen pr. Grorud
80588
Hammcrgata I
Banepålegging -
Vulkanisering
Ny og brukt biIgummi
RodfylJøata 24 -
Oslo
Telefon 20587
O. R. A. S.
A.B Norsk Dental Depot
Oslo Rørleggerbedrift A.B
Aut. rørleggere
OSLO KAKEFABRIK A.s
Pilestredet 19
Øvre Slotlsgale 29 - Oslo
Varlne. og sanitæranlegg]
Småkaker
Oslo
Godt arbeid
Telefon 7'1'101
Undersek v.ire priser
-
Sarpsborg
KjØP DERES SKOTØY I
VATVEDTS MEK. VERKSTED & JERNSTØPERI
"
BRØDRENE VA TVEDT
FAVORIT"
St. Marleg!. 84 - S:upsborg
Telefon }O2, 301-
Snpsborg -
TRER0R -
VANNVERK -
Telefon 409
tURBINANLEGG -
KLOAKK -
SLIPEMASSE eie,
E. Johannesens
BAKERI OG KONDITORI
TUBUS A.S
anbebles
Einar Evensen - Telefon 7f:/.) -
Grc3.kcr st.
S;lnntsund. Tlf. 14J. Sarpsborg
O. PAULSEN
Ingv. Tveter
I. E Kr ER ro R R ETN ING
Telefon SS2
-
BUKSERING
Telefon 552
Sarpsborg
KOLONIAL -
KRAFTFOR
Osc.lTsgt. 72 - Sarpsborg
Telefon 759
Automobilverksted
Ingvald Christensen
SI. M;lrlegatc 112
-
VOGNMANN SFORR I!TN INO
Teiefon 840. 841
Telefon <147 - Sarpsborg
A.S ØSTLANDSK AUTO
Sarpsborg
-ARNE NORMANN
AICO
Drops. og Sukkerfabrikk
ENTREPRENØRFORRETNING
Lande -
Sarpsborg -
Sarpsborg - Telefon 1260
Telefon 1259
IVAR LAURITZEN
BYGGMESTER
-
ENTREPRENØR
Moa - Grc1kcr - Tlf. 1392. Privat Kalium Ill'. fo1oS5 Ilf. 2912
-
·
I
~
,
Sarpsborg
Østfold fornikling- og
fork rom mingsverksted
Carl Jamissen
P. L1NDBERG
TRANSPORTFORRETNING
Telefon 1220 -
Brødr. Andersen
SKIPSMEGLERFORRETNING
Astrids gl. 27 -
Sarpsborg
SPEDISJONSFORRETNING
Telelon 1149
Sarpsborg
Sarpsborg
I
MØREFISK
Fjellhøi Møbelfabrikk
Greåker
Torggata -
Telefon 1222
Telefon 390
C. A. Pedersens eflg.
St. Marleg!. 76
Sarpsborg
BAKERI OG KONDITORI
Tetefon 206 -
JOHS. HANSEN
HARTVIG BERG
Sarpsborg
Sarpsborg Dampvaskeri
Elektrisk Autogensvels8verksted
KOLONIALFORRETNING
Kjemisk renseri og fargeri
Telefon 1084 -
Telefon 283 -
Telefon 425 -
Sarpsborg
Sarpsborg
I
Fiskeforrelning Sarpsborg -
URMAKER -
Rokerl
SARPSBORG
BEGRAVELSESBYRÅ
HANS Q. SOLBERG
OPTIKER
Jernbanegl. 12 - Sarpsborg
Sarpsborg - Telelon 1283
Telefon 690
-
I
ARNE NORDLI
E. LØKKEVIK
Sarpsborg
Telefon 286
A.s Isivelens
Kolon ia Iforretn ing
R. WEBERG A.S
A. E. LUND A.S
10rggala -
Sarpsborg
SMAMØSLER
ASSORTERT FORRETNING
JERNVARER
Telefon 1225 -- Sarpsborg
Hafslund pr. Sarpsborg
Telelon 1068
SPORTSFORRETNING
STEEN-HANSEN
Telefoner 249 -
ASBJØRN HANSEN
MALERMESTER
TRANSPORTFORRETNING
Rlnggt. 45 -
Telolon 716
70
III Y NU
ELEKTRISK FABRIKK
Sarpsborg
Telefon 1124
Lando -
Sarpsborg
Sarpsborg
I
I
A.• InduslrllrykkerJe.
4
Oslo