Sensorveiledning JUS 3211 – Vår 2015 Del I

Comments

Transcription

Sensorveiledning JUS 3211 – Vår 2015 Del I
Sensorveiledning JUS 3211 – Vår 2015 Del I
EKSAMENSOPPGAVE
JUS3211 - Vår 2015
Begge deler skal besvares. Det regnes med at omtrent like lang tid går med til
de to delene.
Del I
Sammenlign hovedprinsippene for deltakerens rettslige stilling i det ansvarlige
selskap med aksjonærens i aksjeselskapet, og gi en kort oversikt over reglene.
Del II
«Kong Magnus Lagabøter fikk Landsloven vedtatt for Norge i 1274-1276. Gjør
rede for den europeiske bakgrunnen for slik kongelig lovgivning. Gjør også
rede for Landslovens betydning i norsk rettshistorie.»
Denne sensorveiledningen gjelder bare eksamensoppgavens del I. Sensorveiledningen er
skrevet uten at jeg har lest noen besvarelser.
Oppgaven gjelder selskapsrett.
PENSUM MV.
Pensum er ifølge semesterplanen:
SELSKAPSRETT:
Innføringslitteratur:

Aarbakke, Magnus og Tore Fjørtoft: § 76 Sammenslutningsrett, Knophs oversikt over
Norges rett, 14. utg. 2014.
eller

Woxholth, Geir: Selskapsrett i et nøtteskall, 2. utg., Oslo 2014
Hovedlitteratur:

Woxholth, Geir: Selskapsrett, Oslo 2012, 5 utg. 2014 (Unntatt del XIII: Omorganisering
og del XIV: Konsernspørsmål)
og

Sjåfjell, Beate: Kan aksjeselskaper sette miljøet foran gevinstkravet? Jussens Venner
årgang 46, s. 309-324.
eller

Andenæs, Mads Henry: Selskapsrett. Oslo 2007 Unntatt kapittel 3, 18.7, 29.2, 29.4,
29.5 og 29.6 (Til sammen ca. 270 s)
og

Sjåfjell, Beate: Kan aksjeselskaper sette miljøet foran gevinstkravet? Jussens Venner
årgang 46, s. 309-324.
Tilleggslitteratur:

Anker-Sørensen, Linn og Beate Sjåfjell: Vår europeiske selskapsrett, 2014.
Elektronisk artikkel som vil bli oppdatert årlig (selskapsrettstidsskriftet.no).

Andenæs Mads: EU Company Law and the Company Laws of Europe. International
and comparative corporate law journal 2009 6(2), s.7-39.

Moss, Giuditta Cordero: Internasjonal privatrett på formuesrettens område, 2013,
kapittel 6, s. 284- 320.

Reiersen, Hedvig Bugge og Beate Sjåfjell: NUF-kaoset i norsk rett – et bidrag til
oppklaring, Tidsskrift for rettsvitenskap 2010, s. 423 – 462.
Oppgaven gjelder et gjennomgående emne som behandles i pensum gjennom hele boken i
Woxholth, Geir: Selskapsrett i et nøtteskall, 2. utg., Oslo 2014, samt i delene av Woxholth,
Geir: Selskapsrett, Oslo 2012, 5 utg. og Andenæs, Mads Henry: Selskapsrett. Oslo 2007 som
er pensum. I tillegg finnes det relevant stoff i første rekke i Aarbakke, Magnus og Tore
Fjørtoft: § 76 Sammenslutningsrett, Knophs oversikt over Norges rett, 14. utg. 2014 s. 393 og
s. 394 flg.
I tillegg er emnet behandlet samlet i Bråthen: Selskapsrett (4. utg., Oslo 2013) kap. 7. Denne
fremstillingen er verken pensum eller oppgitt som tilleggslitteratur, og den kan derfor ikke
forutsettes kjent av kandidatene.
MOMENTER VED VURDERINGEN AV BESVARELSEN
Oppgaven må anses som meget sentral.
Utgangspunktet er at ansvarlig selskap (ANS og DA) er et selskap med personlig og
ubegrenset (og solidarisk eller prorata) deltakeransvar, mens aksjeselskap er selskap med
begrenset deltakeransvar, jf. selskapsloven § 1-1 (1), § 1-2 (1) og § 2-4, aksjeloven § 1-2.
Reglene om at det skal være en bundet egenkapital i aksjeselskaper, mens det ikke gjelder noe
tilsvarende krav i ansvarlig selskap, kan anses som en konsekvens av dette. Aksjeloven legger
stor vekt på å beskytte selskapskapitalen, mens selskapsloven ikke legger særlig stor vekt på
dette. En annen konsekvens av utgangspunktet er at det ifølge loven ikke medfører
forpliktelser å bli aksjonær i et aksjeselskap (utover å gjøre innskudd i form av aksjekapital
ved stiftelse av selskapet og risikoen for å tape aksjeinnskuddet/kjøpesummen for aksjene),
mens det kan ha store økonomiske konsekvenser å bli deltaker i et ansvarlig selskap.
Tradisjonelt har aksjer i aksjeselskaper vært fritt omsettelige, noe som kan anses som en
naturlig følge av det begrensede deltakeransvaret og at aksjonærene ikke har noen
forpliktelser utover aksjeinnskuddet. Under aksjeloven 1997 er regelen om at aksjer er fritt
omsettelig noe innskrenket (jf. asl. § 4-15), men loven legger likevel til rette for at aksjer skal
være lette å omsette. I ansvarlig er utgangspunktet det motsatte: selskapsandeler er ikke
omsettelige med mindre noe annet er avtalt, jf. sel. § 2-28.
De to forskjellige utgangspunkter viser seg i forbindelse med stiftelse av selskapet. I
aksjeselskaper må aksjonærene skyte inn aksjekapital (jf. bl.a. asl. § 2-3), mens det ikke
gjelder noen lovbestemt plikt til å skyte inn kapital i et ansvarlig selskap.
Utdelinger fra aksjeselskap kan bare skje iht. nærmere, til dels nokså strenge regler, jf. asl. §
3-6. For ansvarlig selskap gjelder det ikke tilsvarende regler.
Senere kapitalendringer i aksjeselskaper må følge de formelle reglene i asl. kap. 10 og 12,
mens kapitalendringer i ansvarlig selskap kan skje gjennom en enkel endring av
selskapsavtalen.
Hvorvidt reglene om organisasjonsstrukturen skal anses som utslag av det grunnleggende
skillet mellom selskaper med begrenset og ubegrenset deltakeransvar, kan kanskje diskuteres.
Det går an å se det slik at organisasjonsstrukturen i aksjeselskaper skal motvirke at
aksjonærene får direkte tilgang til selskapskapitalen, mens reglene om selskapsstrukturen i
ansvarlig selskap ikke legger vekt på dette. Det kan kanskje ikke forventes at kand. går
nærmere inn på organisasjonsstrukturens betydning i denne sammenheng.
Aksjonærer kan overdra aksjene sine uten at avhender får ansvar for selskapsforpliktelsene og
heller ikke erverver vil få noe ansvar. For ansvarlig selskap stiller dette seg annerledes idet
både avhender og erverver får et personlig og ubegrenset ansvar for selskapsforpliktelser, jf.
sel. § 2-30. Tilsvarende gjelder for den som trer ut av selskapet eller utelukkes, jf. sel. § 2-35
og § 2-36 (5). Det gjelder liknende regler ved oppløsning av selskapet, jf. asl. § 16-12 og sel.
§ 2-42.
Slik oppgaven er formulert, må det forventes at kand. legger størst vekt på å fremstille
hovedprinsippene for deltakerens rettslige stilling, og at den korte oversikten over reglene
særlig formuleres for å belyse hovedprinsippene.
26. mai 2015
Tore Bråthen