Innkalling til kommunestyremøte torsdag 26.02

Transcription

Møteinnkalling
Utvalg:
Møtested:
Dato:
Tidspunkt:
Bindal kommunestyre
Kommunestyresalen, Bindal Rådhus, Terråk
26.02.2015
09:00
Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 75 03 25 00. Vararepresentanter møter etter
nærmere beskjed.
Kl. 0900: Prosjektleder Reidun G. Korssjøen orienterer om sluttrapport fra prosjektet Lokale
helsetjenester- psykiatri-, rus og somatikk i Bindal og Ytre Namdal.
Spørretimen.
Alkoholpolitisk debatt i kommunestyret 26.02.2015: Lensmann Rune Arstein og
administrasjonen innleder.
Ta med matpakke.
Dokumentene er utlagt til alminnelig gjennomsyn på dagligvarebutikkene i kommunen, på
folkebiblioteket samt publisert på kommunens nett- og facebookside.
Terråk, 17.2. 2015
Petter A. Bjørnli
ordfører
Saksliste
Utv.saksnr Innhold
PS 3/15
Godkjenning av innkalling
PS 4/15
Referatsaker
RS 1/15
Bevilling for skjenking av alkoholholdig drikk under
22 % alkohol ved arrangement av årsmøte i
fagforbundet Bindal, 30.01.2015 UL Fønix
RS 2/15
22 % alkohol ved arrangement av revy og fest
28.12.2014 på forsamlingshuset Vonheim,
Sørhorsfjord 28.12.2014
RS 3/15
Bevilling for skjenking av alkoholholdig drikk ved
arrangement av quiz på forsamlingshuset Åsen,
Åbygda 26.12.2014
RS 4/15
22 % alkohol ved arrangement av 3. juledagsfest på
Toppen forsamlingshus, Terråk
RS 5/15
22% alkohol ved arrangement av konsert ved
Helgeland museum, Terråk 16.01.2015
RS 6/15
22 % alkohol ved arrangement av quiz/pubaften på
Granheim, Skjelsviksjøen 27.12.2014
RS 7/15
Protokoll fra møte i Sør-Helgeland Regionråd 01. 02.12.14
RS 8/15
Referat fra møte i Region Namdal 15.12.14
RS 9/15
Årsrapport og årsregnskap skatt 2014 - Bindal
kommune
RS 10/15
Tilsagn om tilskudd til gjennomføring av
masteroppgave om boligsosialtarbeid i norske
kommuner - søker: Maja Nilssen
RS 11/15
Søknad om tilskudd fra Bindalspakken ved kjøp av
eiendommen 1811/24/30. Søker: Rita Nygård og
Roger Hanssen
RS 12/15
Tilsagn om tilskudd fra Bindalspakken ved kjøp av
bolig - søker: John Einar Pedersen
RS 13/15
bolig - Søker: Martin Kjølstad og Merete BergHansen
RS 14/15
bolig - Søker: Jonas Andre Ø. Engan og Linn Mari
Østrem
Unntatt off.
RS 15/15
bolig - Søker: Chris Ruben Lande Fuglstad
RS 16/15
Bindalseidet Velforening - Søknad om tilskudd til
gjennomførte prosjekter
RS 17/15
Bindalseidet Velforening - Søknad om tilskudd til
gjennomførte prosjekter
RS 18/15
Vedr.søknad om tillatelse for oppføring av idrettshall
- 1811/34/22 - Tiltakshaver: Bindal kommune ved
Kjell Andersen.
RS 19/15
1811/48/1 - Horstad Gård - søknad om
omdisponering/nydyrking av skogbruksareal
RS 20/15
Tillatelse til fradeling av to hyttetomter i Langstranda
- gnr. 44, bnr. 1
RS 21/15
1811/1/7 - Tillatelse til fradeling av tilleggstomt til
1/11 - verkstedtomt - Rolf Bogen
RS 22/15
Tillatelse til oppføring av fritidsbolig ved
Helstadsjøen - 1811/60/47 - tiltakshavere: Marit og
Per Olav Solberg
PS 5/15
Utvidelse av KomRev Trøndelag IKS med 3 nye
kommuner
PS 6/15
Høring - Forslag om statliggjøring av
skatteoppkreveren
PS 7/15
Finansrapportering 2014 - årsrapport
PS 8/15
Godkjenning av låneopptak - Flerbrukshall
Bindalseidet skole
PS 9/15
Søknad om utvidet skjenketid for uteservering ved
Terråk Gjestegård
PS 10/15
Søknad om serverings- og skjenkebevilling - Fire
Fruer Kafè DA
PS 11/15
Felles klagenemnd for klage på takstvedtak og
utskrivingsvedtak - valg av leder og nestleder
PS 12/15
Kommunereformen - oppnevning av arbeidsgruppe
PS 13/15
Tilstandsrapport for grunnskolen 2013-2014
PS 14/15
Søknad fra Kula IL om støtte til
løypeprepareringsutstyr
PS 15/15
Sluttrapport, Lokale helsetjenester - Psykiatri, rus og
somatikk i Bindal og Ytre Namdal
PS 16/15
Sentralisering av produksjon av middag til
hovedkjøkken institusjon
PS 17/15
Åsen dagsenter, bytte av lokaler
PS 18/15
Etablering og organisering, samt finansiering av en
fast vaktordning ved hjorteviltpåkjørsler i Bindal
kommune
PS 19/15
Søknad om midler fra næringsfondet for oppføring av
produksjonshall på Holm - søker: Bindalslaft AS
PS 20/15
1811/27/5 Søknad om konsesjon - Elling Mikalsen
Bøkestad og Marita Kveinsjø
PS 21/15
Ny Selskapsavtale og forskrift mellom Midtre
Namdal Avfallsselskap IKS og Bindal kommune
PS 22/15
Søknad om tilskudd i forbindelse med kjøp av dyr og
utstyr ved overtakelse av eiendom - Miriam
Ekremsæter Alsli
PS 23/15
Oppstart av planarbeid - kommuneplanens arealdel
for Bindal kommune
PS 3/15 Godkjenning av innkalling
PS 4/15 Referatsaker
RS 1/15 Bevilling for skjenking av alkoholholdig drikk under 22 % alkohol ved
arrangement av årsmøte i fagforbundet Bindal, 30.01.2015 UL Fønix
arrangement av revy og fest 28.12.2014 på forsamlingshuset Vonheim,
Sørhorsfjord 28.12.2014
RS 3/15 Bevilling for skjenking av alkoholholdig drikk ved arrangement av quiz
på forsamlingshuset Åsen, Åbygda 26.12.2014
arrangement av 3. juledagsfest på Toppen forsamlingshus, Terråk
RS 5/15 Bevilling for skjenking av alkoholholdig drikk under 22% alkohol ved
arrangement av konsert ved Helgeland museum, Terråk 16.01.2015
arrangement av quiz/pubaften på Granheim, Skjelsviksjøen 27.12.2014
RS 7/15 Protokoll fra møte i Sør-Helgeland Regionråd 01. - 02.12.14
RS 8/15 Referat fra møte i Region Namdal 15.12.14
RS 9/15 Årsrapport og årsregnskap skatt 2014 - Bindal kommune
RS 10/15 Tilsagn om tilskudd til gjennomføring av masteroppgave om
boligsosialtarbeid i norske kommuner - søker: Maja Nilssen
RS 11/15 Søknad om tilskudd fra Bindalspakken ved kjøp av eiendommen
1811/24/30. Søker: Rita Nygård og Roger Hanssen
RS 12/15 Tilsagn om tilskudd fra Bindalspakken ved kjøp av bolig - søker: John
Einar Pedersen
RS 13/15 Tilsagn om tilskudd fra Bindalspakken ved kjøp av bolig - Søker:
Martin Kjølstad og Merete Berg-Hansen
Jonas Andre Ø. Engan og Linn Mari Østrem
Chris Ruben Lande Fuglstad
RS 16/15 Bindalseidet Velforening - Søknad om tilskudd til gjennomførte
prosjekter
RS 17/15 Bindalseidet Velforening - Søknad om tilskudd til gjennomførte
prosjekter
RS 18/15 Vedr.søknad om tillatelse for oppføring av idrettshall - 1811/34/22 Tiltakshaver: Bindal kommune ved Kjell Andersen.
RS 19/15 1811/48/1 - Horstad Gård - søknad om omdisponering/nydyrking av
skogbruksareal
RS 20/15 Tillatelse til fradeling av to hyttetomter i Langstranda - gnr. 44, bnr.
1
RS 21/15 1811/1/7 - Tillatelse til fradeling av tilleggstomt til 1/11 verkstedtomt - Rolf Bogen
RS 22/15 Tillatelse til oppføring av fritidsbolig ved Helstadsjøen - 1811/60/47 tiltakshavere: Marit og Per Olav Solberg
Bindal kommune
Arkiv:
010
Arkivsaksnr:
2011/4484-10
Saksbehandler:
Ann-Karin Øverås
Saksfremlegg
Utv.saksnr.
5/15
Utvalg
Bindal kommunestyre
Møtedato
26.02.2015
Utvidelse av KomRev Trøndelag IKS med 3 nye kommuner
Vedlegg:
1 Møteprotokoll
2 Brev
3 Selskapsavtale
Rådmannens innstilling
Kommunestyret godkjenner at kommunene Vefsn, Grane og Hattfjelldal trer inn som
deltakere i KomRev Trøndelag IKS.
Kommunestyret slutter seg til de endringer som er foreslått i selskapsavtalen for
KomRev Trøndelag IKS.
Saksopplysninger
KomRev Trøndelag IKS ble etablert 25. juni 2004 av 21 kommuner og fylkeskommunen i
Nord-Trøndelag for å ivareta deltakerkommunenes behov for revisjonstjenester. I 2008 ble
selskapet utvidet med fem kommuner fra Sør-Helgeland. Selskapet er blant Norges største
interkommunale revisjonsselskaper og har 32 ansatte.
I mars 2014 ble KomRev Trøndelag IKS kontaktet av Vefsn kommune med forespørsel om
muligheten for gå inn som deltakere i selskapet. Styret for KomRev Trøndelag IKS behandlet
forespørselen i møte 31. mars 2014, og vedtok å stille seg positive. Representantskapet i
KomRev Trøndelag IKS ble orientert om forespørselen i representantskapsmøte av 5 mai
2014. Representantskapet tok orienteringen til etterretning og ga styret fullmakt til å gå
videre med saken. I juni 2014 ble det fattet prinsippvedtak i kommunene Grane, Vefsn og
Hattfjelldal om å søke tilslutning til KomRev Trøndelag IKS. Det er fremforhandlet
samarbeidsavtaler med de tre kommunene og ordførerne i alle eierkommunene ble orientert
om prosessen i brev av 24 oktober 2014. Representantskapet i KomRev Trøndelag IKS
vedtok i januar 2015 enstemmig å anbefale at selskapet utvides med kommunene Vefsn,
Grane og Hattfjelldal.
www.bindal.kommune.no
For å gå inn som deltakere i selskapet må de inntredende kommunene betale et innskudd
tilsvarende det de øvrige deltakerkommunene betalte inn i forbindelse med stiftelsen av
selskapet.
De årlige overføringene fra kommunene skal i hovedsak følge prinsippet for medgått tid til
revisjon. Dette vil være et hovedprinsipp også for overføringen fra de inntredende
kommunene. Det er en forutsetning for utvidelsen av selskapet at også dagens eierkommuner
skal ha fordel av sammenslåingen i form av et mer robust selskap både faglig og økonomisk.
De årlige overføringene fra de inntredende kommunene, samt økningen i bemanning som
følge av økt oppdragsmengde, vil være med å bidra til dette.
En inntreden av tre nye kommuner medfører et behov for å endre dagens selskapsavtale.
Endringene i ny selskapsavtale i forhold til eksisterende avtale
En utvidelse av selskapet medfører behov for å endre selskapsavtalen på følgende punkter:
§ 1 Selskapet
Denne paragrafen angir deltakerne i selskapet. Endring er derfor nødvendig for å få inn de 3
nye kommunene.
§ 5 Innskuddsplikt og eierandel
Denne paragrafen angir deltakerkommunene og deres innskudd i kr og eierandel. hmskuddene
er beregnet på grunnlag av folketall. På grunn av utvidelsen av selskapet med 3 nye
deltakerkommuner, vil eierandelene for den enkelte deltakerkommune bli lavere etter
utvidelsen. Det vises til selskapsavtalen for nærmere angivelse av eierandel.
Vedlagt følger møteprotokoll fra møtet 07.01.2015, samt ny selskapsavtale.
Vurdering
Rådmannen har ingen merknader til at kommunene Vefsn, Grane og Hattfjelldal trer inn som
deltakere i KomRev IKS.
RÅDMANNEN I BINDAL KOMMUNE, Terråk, 04.02.2015.
Knut Toresen
Møteprotokoll fra representantskapsmøte 7. januar 2015
KoniRev Trøndelag IKS
Representantskapsmete 7. januar 2015
Møteprotokoll
Møtested:
Statens Hus Steinkjer, møterom Stiklestad
Møtetid:
Kl. 13:30 —13:50
Til stede:
Fra deltakerkommunene:
Erik Fiøan
Camilla Vågan
Ida Stuberg
Bjørn Arild Gram
Bjørn Skjelstad
Steinar Lyngstad
Bård Langsåvold
Johan Petter Skogseth
Robert Svarva
Hanne Ihler Toldnes
Bjørn Iversen
Anne Grete Valbekkmo
Morten Stene
Kjersti Tommelstad
Jarle Elden
Olav Jørgen Bjørkås
Steinar Aspli
Per He1ge Johansen
Skjalg Akerøy
Alf Robert Arvasli
Ole Joar Flaat
Stian Brekkvassmo
Arnt Mickelsen
Per Olav Tyldum
Petter Bjørnli
Edmund Dahle
Ken-Richard Hansen
Nord-Trøndelag fylkeskommune
Inderøy kommune
Steinkjer kommune
Verran kommune
Namdalseid kommune
Meråker kommune
Frosta kommune
Levanger kommune
Levanger kommune
Verdal kommune
Verdal kommune
Namsos kommune
Namsos kommune
Fosnes kommune
Flatanger kommune
Nærøy kommune
Leka kommune
Grong kommune
Lieme kommune
Høylandet kommune
Namsskogan kommune
Røyrvik kommune
Overhalla kommune
Bindal kommune
Sømna kommune
Vevelstad kommune
Fra KomRev Trøndela IKS:
Elin Rodum Agdestein
Arnt Robert Haugan
Terje Wist
Styreleder
Revisjonsdirektør/dagfig leder
Ass. revi sjonsdirektør/nestleder
KomRev Trendelag IKS
1
Møteprotokollfra representantskapsmøte7.januar 2015
Forfall:
Eli Grevskott
Ole Hermod Sandvik
Gunnar Solum
Rose Vinge
Kristian Sundal
Bjørg Tingstad
Arne Sætre
Hege Nordheim-Viken
Nord-Trøndelagfylkeskommune
Stjørdalkommune
Stjørdalkommune
Stjørdalkommune
Levangerkommune
Fosneskommune
Brønnøykommune
Høylandetkommune
Ikke møtt:
Mia Therese Silkoset
Sissel Helen Bakken
Vigdis HjulstadBelbo
Andre Møller
Steinkjerkommune
Stjørdalkommune
Snåsakommune
Vegakommune
Åpning av møtet
Representantskapetsordfører Bjørn Iversenønsket velkommentil møtet, og foretok
navneopprop.
Innkallingog saksliste ble godkjent.
Som referentble valgt:
Terje Wist
Til å underskrivemøteprotokollenble valgt:
Alf Robert Arvasliog Hanne Ihler Toldnes
Følgendesaker ble behandlet:
01/15 UTVIDELSE AV SELSKAPET MED TRE NYE KOMMUNER
Styrets innstilling:
KommuneneGrane,Hattfielldalog Vefsn trer inn som eiere i KomRevTrøndelag IKS
med virkning fra 1.juni 2015.
Representantskapetgir styret fullmakttil å inngå samarbeidsavtalemed disse kommunene
i samsvar med de føringenesom er gitt i denne sak.
Nytt representantskapsmøtefordet nye selskapetholdes i mai 2015.
Representantskapets vedtak:
KommuneneGrane, Hattfielldalog Vefsn trer inn som eiere i KomRevTrøndelag IKS
med virkning fra 1.juni 2015.
Representantskapetgir styret fullmakttil å inngå samarbeidsavtalemed disse kommunene
i samsvar med de føringenesom er gitt i denne sak.
Nytt representantskapsmøtefor det nye selskapetholdes i mai 2015.
KomRev TrøndelagIICS
2
Moteprolokoll fra representantskapsmøte 7. januar 2015
02/12 NY SELSKAPSAVTALE
Representantskapet viser til sak om utvidelse av selskapet, og gir sin tilslutning til de
endringcr som er gjort I seiskapsavtalen.
Endret selskapsavtale oversendes til deltakerkommunene til behandling.
Representantskapet anbefaler at kommunestyreneffyikestinget godkjenner den endrede
selskapsavtalc
Representantskapets
vedtak:
I. Representantskapet viser til sak om utvidelse av selskapel, og gir sin tilslutning til de
endringer som er gjort i selskapsavtalen.
Representantskapet anbefaler at kommunestyrene/fylicestinget godkjenner den endrede
selskapsavtale.
Steinkjer, 7. januar 2015
/ AL
c&n,zu
jes:n-ive
A1f
bert Arvasli
Hanne Ibler Toldnes
moreleder
KomRev Trøndelag
1KS
3
7-cic14,,v2
)
Kom
Revi
1.1
Ordfører i deltakerkommunene
Vår ref.:
Aha
Deres ref.:
Saksnr.:
15/119
Arkiv:
repskap
Dato:
27.01.2015
Oversendelse av sak fra representantskapet i KomRev Trøndelag IKS til
behandling i kommunestyret
Representantskapet for KomRev Trøndelag IKS vedtok enstemmig i sitt møte 7. januar 2015 å gå
inn for at selskapet utvides ved at kommunene Vefsn, Grane og Hattfjelldal trer inn som eiere fra I
juni 2015. En utvidelse av selskapet gjør det nødvendig med endringer i selskapsavtalen. Disse
endringene må vedtas av kommunestyret/fylkestinget i eierkommunene. Saken sendes med dette
over til kommunestyret for endelig behandling.
Vedlagt følger:
Særutskrift av representantskapets sak 02/15. Ny selskapsavtale for KomRev Trøndelag IKS
Selskapsavtale for Komrev Trøndelag IKS med de foreslåtte endringer
Møteprotokoll fra representantskapets møte 07.01.15
Utkast til saksutredning som kan brukes til behandling av kommunestyret
Særutskrift av representantskapets sak 01/15 Utvidelse av selskapet med tre nye kommuner.
Sak om ny selskapsavtale for KomRev Trøndelag IKS bes fremmet for kommunestyret snarest, og
senest i løpet av april, da utvidelsen er ment gjennomført fra 1juni 2015. Det er viktig med
likelydende vedtak som bekrefter at samtlige eierkommuner godkjenner den nye selskapsavtalen.
Dette brevet sammen med vedleggene vil også bli oversendt elektronisk til kommunens postmottak.
Med vennlig hilsen
W-
Gt--)a—
Arnt R. Haugan
Daglig leder
Vedlegg
Kopi: rådmannen
KomRev Trøndelag IKS • Postboks 2565 • 7735 STEINKJER • Telefon: 994 01 480 • Org.nr: 987 123 842 MVA
e-post: [email protected] • www.krt no • Hovedkontor: Steinkjer • Avdelingskontor: Grong, Levanger, Stjørdal. Namsos og Sør-Helgeland
KOMREVTRØNDELAGIKS
SAKSPAPIR
NY SELSKAPSAVTALE
Saks an :
Møtedato:
Saksbeh.:
Saksnr.:
Styret
Representantskapet
01.12.14
07.01.15
aha
aha
39/14
02/15
Representantskapet viser til sak om utvidelse av selskapet, og gir sin tilslutning til de
endringer som er gjort i selskapsavtalen.
Representantskapet anbefaler at kommunestyrene/fylkestinget godkjenner den endrede
selskapsavtalen.
Vedlegg:
Endret selskapsavtale for KomRev Trøndelag IKS.
Andre saksdokumenter (ikke vedlagt):
Lov om interkommunale selskaper
Representantskapets sak 01/15 om utvidelse av selskapet
Saksopplysninger:
Det vises til sak om utvidelse av selskapet. Forutsatt et positivt vedtak i denne vil det være
nødvendige å gjøre endringer i følgende paragrafer i selskapsavtalen:
§ 1 Selskapet
Denne paragrafen angir deltakerne i selskapet. Endring er derfor nødvendig for å få inn de 3
nye kommunene.
Denne paragrafen angir deltakerkommunene og deres innskudd i kr og eierandel. Innskuddene
er beregnet på grunnlag av folketall. På grunn av utvidelsen av selskapet med 3 nye
deltakerkommuner, vil eierandelene for den enkelte deltakerkommune bli lavere etter
utvidelsen. Det vises til selskapsavtalen for nærmere angivelse av eierandel.
Vurdering:
De foreslåtte endringer går kun på nødvendige endringer i forhold til at 3 nye kommuner trer
inn som deltakere i selskapet.
SELSKAPSAVTALE
for
KomRev Trøndelag IKS
(vedtattav deltakerkommunenei 2004,endreti 2006,2008og 2015)
§ 1 Selskapet
KomRev Trøndelag IKS er en interkommunal virksomhet som er opprettet med hjemmel i lov av
29.01. 1999 nr. 06 om interkommunale selskaper.
Selskapet har følgende deltakere:
Leka kommune
Nærøy kommune
Fosnes kommune
Namsos kommune
Overhalla kommune
Høylandet kommune
Røyrvik kommune
Lierne kommune
Namsskogan kommune
Grong kommune
Snåsa kommune
Flatanger kommune
Namdalseid kommune
Verran kommune
Steinkjer kommune
Inderøy kommune
Verdal kommune
Levanger kommune
Frosta kommune
Stjørdal kommune
Meråker kommune
Bindal kommune
Brønnøy kommune
Sømna kommune
Vega kommune
Vevelstad kommune
Grane kommune
Hattfjelldal kommune
Vefsn kommune
§ 2 Rettslig status
KomRev Trøndelag IKS er et eget rettssubjekt, og styret har arbeidsgiveransvaret.
§ 3 Hovedkontor
KomRev Trøndelag IKS har sitt hovedkontor/forretningsadresse
i Steinkjer kommune.
KomRev Trøndela
IKS —selska savtale
§ 4 Formål og ansvarsområde
KomRev Trøndelag IKS:
skal utføre de lovpålagte revisjonsoppgaver for deltakerne
kan utføre andre revisjonsoppdrag og rådgivning for deltakerne.
kan utføre revisjonsoppdrag og rådgivning for andre selskaper. kommuner m.v.
Deltakernes eierandel og ansvarsdel samsvarer med deltakernes innskudd til selskapets frie
egenkapital etter følgende fordeling på grunnlag av folketall 01. januar 2014:
Nord -Trøndelag fylkeskommune
Skyter inn kr 204 000
Eier 15,18% av selskapet
Leka kommune
Skyter inn kr12
000
Eier
0,89% av selskapet
Nærøy kommune
Skyter inn kr48
000
Eier
3,57% av selskapet
Fosnes kommune
Skyter inn kr12
000
Eier
0,89% av selskapet
Namsos kommune
Skyter inn kr96
000
Eier
7,14% av selskapet
Overhalla kommune
Skyter inn kr36
000
Eier
2,68% av selskapet
Høylandet kommune
Skyter inn kr24
000
Eier
1,79% av selskapet
Røyrvik kommune
Skyter inn kr12
000
Eier
0,89% av selskapet
Lierne kommune
Skyter inn kr24
000
Eier
1,79% av selskapet
Namsskogan kommune
Skyter inn kr12
000
Eier
0,89% av selskapet
Grong kommune
Skyter inn kr24
000
Eier
1,79% av selskapet
Snåsa kommune
Skyter inn kr24
000
Eier
1,79% av selskapet
Flatanger kommune
Skyter inn kr24
000
Eier
1,79% av selskapet
Namdalseid kommune
Skyter inn kr24
000
Eier
1,79% av selskapet
Verran kommune
Skyter inn kr24
000
Eier
1,79% av selskapet
Steinkjer kommune
Eier
8,04% av selskapet
Inderøy kommune
Skyter inn kr48
000
Eier
3,57% av selskapet
Verdal kommune
Skyter inn kr96
000
Eier
7,14% av selskapet
Levanger kommune
Eier
8,04% av selskapet
Frosta kommune
Skyter inn kr24
000
Eier
1,79% av selskapet
Stjørdal kommune
Eier
8,04% av selskapet
Meråker kommune
Skyter inn kr24
000
Eier
1,79% av selskapet
Bindal kommune
Skyter inn kr12
000
Eier
0,89% av selskapet
Brønnøy kommune
Skyter inn kr48
000
Eier
3,57% av selskapet
Sømna kommune
Skyter inn kr24
000
Eier
1,79% av selskapet
Vega kommune
Skyter inn kr12
000
Eier
0,89% av selskapet
Vevelstad kommune
Skyter inn kr12
000
Eier
0,89% av selskapet
Grane kommune
Skyter inn kr12
000
Eier
0.89% av selskapet
Hattfjelldal kommune
Skyter inn kr12
000
Eier
0,89% av selskapet
Vefsn kommune
Skyter inn kr96
000
Eier
7,14% av selskapet
Sum egenkapitalinnskudd:
kr 1 344 000
Deltakernes eierandel kan endres med bakgrunn i endringer i folketall, første gang fra 01.01. 2017.
Endringer i eierandeler kan også skje ved inn- og uttreden av deltakere i selskapet.
2
KomRev Trøndela IKS —selska savtale
§ 6 Organiseringav selskapet
Organer til løsning av felles oppgaver har tre nivå:
Representantskapet
Styret
Daglig leder
§ 7 Representantskapet
Representantskapet er selskapets øverste myndighet. Samtlige deltakerkommuner
velger hver sin(e) representant(er) med personlig(e) vararepresentant(er).
og fylkeskommunen
Deltakere som eier mer enn 5% av selskapet, får to representanter hver og alle andre deltakere en
representant hver i representantskapet.
Representantskapet
velger selv leder og nestleder.
§ 8 Representantskapets
møter
Representantskapets leder innkaller til representantskapsmøte. limkalling til ordinært
representantskapsmøte skal skje skriftlig, i henhold til lov og forskrift. Tilsvarende frist gjelder for
varsling av deltakerne i selskapet. Innkallingen skal inneholde en saksliste.
Ordinært representantskapsmøte skal behandle:
Årsmelding og regnskap
Valg til styret
Valg av revisor
Overordnede mål og retningslinjer for driften
Budsjettforutsetninger og —rammer
Rammer for låneopptak og tilskudd fra deltakerne
Andre saker som er forberedt ved innkallingen
Møtelederen skal sørge for at det føres protokoll fra møtene. Protokollen underskrives av møtelederen
og to av representantskapets medlemmer som velges ved møtets begynnelse.
Spørsmål om kjøp av aksjer i andre selskap og inngåelse av langsiktige samarbeidsavtaler avgjøres av
representantskapet.
Ekstraordinært representantskapsmøte til behandling av særskilt angitte spørsmål skal innkalles med to
ukers varsel når to styremedlemmer eller 1/3 av representantskapets medlemmer ber om det eller om
representantskapets leder finner behov for dette.
Daglig leder og styrets leder har møteplikt i representantskapet,
leder har møte og talerett.
og alle styremedlemmene og daglig
Representantskapet velger en valgkomite som består av 6 medlemmer —1 fra hver av de 5 tidligere
revisjonsdistriktene og 1 fra fylkeskommunen. Valgkomiteen skal fremme innstilling til
representantskapet i alle saker som angår valg og godtgjørelser.
3
§ 9 Styret
Styret i selskapet består av 6 medlemmer med personlige varamedlemmer valgt av representantskapet,
og en representant med vararepresentant valgt av og blant de fast ansatte.. Ved valget skal det legges
vekt på at alle regioner skal være representert.
Daglig leder eller representantskapsmedlem
Representantskapet
kan ikke være medlem av styret.
velger styreleder og nestleder.
§ 10 Styrets møter
Styremøtene ledes av styrets leder. Styret fatter vedtak med alminnelig flertall. Ved votering i styret
skal hver stemme telle likt. Ved stemmelikhet teller møteleders stemme dobbelt. Styret er
beslutningsdyktig når minst halvparten av medlemmene er til stede, inkludert møtende
varamedlemmer. Styrets leder sørger for at det blir ført protokoll fra styremøtene.
Protokollen underskrives av styrets medlemmer.
De ansattes representant i styret har ikke rett til å delta i behandlingen av saker som gjelder
arbeidsgivers forberedelse til forhandlinger med arbeidstakerne, arbeidskonflikter, rettstvister med
arbeidsgiverorganisasjoner eller oppsigelse av tariffavtaler.
§ 11 Daglig leder
Daglig leder administrerer virksomheten og har ansvaret for at enhver arbeidsoppgave utføres i
overensstemmelse med gjeldende bestemmelser og i henhold til de vedtak som er fattet av styret og
representantskapet .
Daglig leder er styrets sekretær og saksbehandler. Vedkommende har tale- og forslagsrett i styrets
møter, dersom ikke styret i enkeltsaker vedtar at vedkommende ikke skal kunne møte.
§ 12 Organisering av tilsynsfunksjoner
Daglig leder skal til enhver tid holde styret orientert om alle forhold av betydning for virksomheten og
om økonomi og personalforhold. Vedkommende skal rapportere til styret på en slik måte og så ofte
som situasjonen tilsier det og styret for øvrig måtte bestemme. Styret skal sørge for at
representantskapet til enhver tid har nødvendig oversikt og i tide kan forberede nødvendige
disposisjoner. Representantskapets møtebøker skal fortløpende sendes til deltakerne.
§ 13 Personvern og offentlighetsloven
De lovbestemte rutiner og saksbehandlingsregler
gjelde for selskapet.
som er etablert for ivaretakelse av personvern skal
§ 14 Økonomiforvaltning
Regnskap skal føres etter kommunelovens prinsipper, jf. lov om interkommunale selskap.
Virksomheten skal følge et vedtatt økonomireglement.
4
KomRev TrøndeIa IKS —selska savtale
Selskapet skal drive til selvkost. Dette er ikke til hinder for at selskapet kan bygge seg opp nødvendig
egenkapital til å tåle variasjoner i oppdrag uten å måtte be deltakerne om økonomisk bistand.
§ 15 Låneopptak og garantistillelse
Representantskapet vedtar rammer for virksomhetens låneopptak - begrenset til kr 5.000.000.
Låneopptak skal godkjennes av departementet; jf. kommuneloven § 50 nr. 1.
Virksomheten kan ikke stille garanti eller pantsette sine eiendeler til sikkerhet for andres økonomiske
forpliktelser. Virksomheten kan ikke selv låne ut penger.
§ 16 Arbeidsgiveransvar
Styret har arbeidsgiveransvaret for de personer som til enhver tid er ansatt i virksomheten.
Arbeidstakernes rettigheter etter arbeidsmiljøloven skal i sin helhet ivaretas av styret. Selskapet er
medlem av pensjonsordning.
§ 17 Personalreglement
Representantskapet
kan vedta et eget personalreglement
for virksomhetens ansatte.
§ 18 Lokale lønnsforhandlinger
Styrets leder og/eller daglig leder ivaretar selskapets interesser under lokale forhandlinger. Styret
vedtar forhandlingsresultatet.
Styret fastsetter rammene og daglig leders lønn.
§ 19 Møtegodtgjørelse
Godtgjørelse for møter mv. til medlemmer av styret og representantskapet
enhver tid gjeldende satser og reglement for virksomheten.
utbetales i henhold til de til
§ 20 Regnskap og revisjon
Styret har plikt til å se etter at det føres lovmessige regnskap og at det foretas revisjon av selskapet.
Regnskapet skal føres etter kommunale prinsipper, og følge forskrift om årsbudsjett, årsregnskap og
årsberetning for interkommunale selskaper, og fastsettes av representantskapet. Selskapets regnskap
skal revideres av statsautorisert, registrert revisor eller av kommunal revisor. Revisor velges av
representantskapet.
§ 21 Endring av selskapsavtalen
Selskapsavtalen kan endres. Ved avstemning gjelder reglene i § 4 i lov om interkommunale selskaper
av 29.01. 1999 nr. 06.
5
§ 22 Uttreden og opplosning
Den enkelte deltaker kan ensidig si opp sin deltakelse. Oppsigelse må varsles av deltakeren minimum
ett år før uttredelse. Tidligste uttredelse er 3 år etter inngåelse av avtalen. Ved uttreden fra selskapet
skal deltakeren tilbakebetales sin andel av egenkapitalen på uttredelsestidspunktet —jf § 5.
Forslag til oppløsning av selskapet må vedtas enstemmig av representantskapet. Vedtak om
oppløsning må godkjennes av samtlige deltakere og av departementet. Jf Lov om interkommunale
selskaper § 30 og 32.
Styret plikter å melde fra om avviklingen til Foretaksregisteret.
§ 23 Voldgift
Eventuell tvist om forståelsen av selskapsavtalen og om fordeling av utgifter eller i forbindelse med
det økonomiske oppgjøret etter oppløsning, avgjøres endelig av en voldgiftsnemnd på tre medlemmer
som oppnevnes av fylkesmannen, om ikke annen ordning følger av lov eller forskrift.
§ 24 Øvrige bestemmelser
For øvrig gjelder den til enhver tid gjeldende lov om interkommunale selskaper.
Vedtatt av representantskapet i sak 02/15
6
Bindal kommune
Arkiv:
200
Arkivsaksnr:
2015/448-2
Saksbehandler:
Wenche Næsvold
Saksfremlegg
Utv.saksnr.
6/15
Utvalg
Bindal kommunestyre
Møtedato
26.02.2015
Høring - Forslag om statliggjøring av skatteoppkreveren
Bindal kommune fraråder statliggjøring av skatteoppkreveren fra 01.01.2016.
Saksopplysninger
1. Innledning
Vi viser til høringsbrev av 01.12.2014 og til eget brev fra departementet til Bindal kommune av
04.12.2014 om at også vi er høringsinstans i spørsmålet om å overføre skatteoppkreveren til
Skatteetaten. Frist for høringsuttalelser er satt til 02.03.2015.
Forslaget om statliggjøring av skatteoppkreverne har vært oppe flere ganger før, men aldri fått
flertall i Stortinget. Vi mener dagens kommunale løsning er den beste da den gir svært gode
resultater og fremstår som en effektiv organisering.
Vi mener at en statliggjøring i tråd med den meget stramme skisserte tidsrammen innebærer
risiko for provenytap (gevinsten ikke blir slik som forutsatt), reduksjon av nødvendig
kompetanse i vår kommune og et uheldig personalløp med fare for tap av nøkkelpersonell.
Vi vil også peke på at spørsmålet om organiseringen av skatteoppkreveren er mest naturlig å
behandle i den varslede kommunereformen.
2. Skatteoppkreveren er viktig for Bindal kommune
Skatteoppkreverfunksjonen er viktig for hele vår lokale økonomistyring. Skatteoppkreveren
inngår i det totale økonomiske fagmiljøet i kommunen, og bidrar med viktig kompetanse. Vår
erfaring er at vi fanger opp avvik fra forventet skatteinngang langt raskere enn man klarer på
nasjonalt plan. Dette gir oss mulighet til å justere driften tidligere enn dersom vi måtte vente på
de offisielle justerte skattetall.
3. Forslaget innebærer en klar risiko for provenytap
Dagens organisering har en løsningsgrad som ligger helt i verdenstoppen. Vår egen
skatteoppkrever har en løsningsgrad på
2014 2013 2012
Restskatt person
94 % 99 % 92 %
Arbeidsgiveravgift
99 % 100 % 100 %
Forskuddstrekk
100 % 100 % 100 %
Forskuddsskatt person 100 % 99 % 98 %
Vi ser ingen grunn til å statliggjøre vår skatteoppkrever og har liten tro på at resultatene vil bli
bedre dersom disse oppgavene skal utføres på sentralt eller regionalt hold.
Vi vurderer departementets forslag til å innebære en klar risiko for provenytap. Dette spørsmålet
er utredet av Oslo Economics, som har gått gjennom tallmaterialet og beregnet konsekvensene
av endret innkrevingsprosent.
Beregningene viser at det norske fellesskapet risikerer et årlig provenytap i området 0,5-1,5
milliarder kroner dersom forslaget blir vedtatt. Utredningen viser videre at endringer i
innkrevingsgrad på så lite som 0,05-0,15 prosentpoeng vil gjøre departementets forslag
ulønnsomt, selv etter den foreslåtte bemanningsreduksjonen.
Den anførte bemanningsreduksjonen er ikke sannsynlig. Forventede gevinster av fagsystemet
SOFIE er allerede hentet ut, slik at for de sakene som behandles manuelt, som vil være de
samme sakene uansett organisering, er utøvelse av lokalt skjønn et mål og en forutsetning for et
godt og riktig resultat. Dette viktige aspektet synes ikke belyst i høringsdokumentene.
Innenfor sammenlignbare områder som innkreving av arbeidsgiveravgift og MVA har den
kommunale innkrevingen gjennomgående bedre resultater enn statlig, med en kommunal
løsningsgrad på 99,8% mot statlig løsningsgrad på 99,4%. Da det her er snakk om meget store
beløp, vil selv små forskjeller i løsningsgrad kunne ha merkbar betydning for provenyet til
Bindal kommune.
Den foretatte risikovurderingen av provenytap synes utilstrekkelig og overfladisk. Den tar ikke
høyde for overnevnte momenter og gir inntrykk av å være tilpasset ønsket resultat.
4. Nærheten til skattesubjektene forklarer de gode resultatene i forskuddsordningen
og er viktig i kampen mot svart økonomi og arbeidslivskriminalitet
Vi jobber proaktivt og preventivt for å sikre at arbeidsgiverne i Bindal kommune innberetter
riktig grunnlag. Vår kontorkontroll innebærer synlig og merkbar aktivitet overfor
arbeidsgiverne. Vi purrer når vi ikke mottar oppgaver, vi kontakter dem pr telefon når vi ser at
de har innberettet feil, vi oppsøker dem fysisk og etterspør oppgaver og gjennom vår
arbeidsgiverkontroll avdekker vi det som skulle vært innberettet. Vi gjør et viktig preventivt
arbeid som bidrar til at våre arbeidsgivere innberetter riktig grunnlag og gjennomfører, beregner
og innbetaler korrekt forskuddstrekk, utleggstrekk og arbeidsgiveravgift.
Det er dette arbeidet og nærheten til innbyggerne, kombinert med forskuddsordningen, som gir
dagens gode resultater.
Vi mener derfor at vår nærhet til innbyggerne og vår lokalkunnskap i stor grad bidrar både til
forskuddsordningen suksess og til de gode resultatene for innkreving av de andre skattartene.
Nærheten til skattesubjektene er også viktig i kampen mot svart økonomi. Vår lokale
tilstedeværelse som kontrollinstans har en klar preventiv effekt. Dersom skatteoppkreveren
statliggjøres og sentraliseres vil avstanden mellom kontrollinstansen og kontrollsubjektene øke i
vesentlig grad. Mange kommuner og byer vil ikke ha noen kontrollinstans overhodet. For Bindal
kommune vil nærmeste kontrollinstans være Bodø (587 km). Vi vurderer denne økte avstanden
som en betydelig risikofaktor for økt svart økonomi og arbeidslivskriminalitet.
I den andre enden av skalaen er det også vår erfaring at nærheten til innbyggerne er viktig for å
bistå de vanskeligstilte skattyterne; de som ikke alltid kan hjelpe seg selv eller som av andre
grunner ikke kan ivareta sine egne interesser. Nærhet og lokalkunnskap er viktig også for å
forstå og hjelpe de som trenger det mest.
5. Forslaget bør inngå som en naturlig del av kommunereformen
Skatteoppkreverne er i dag en viktig og godt integrert del av vår lokale administrasjon.
Departementet hevder skatteinnkreving ikke er en naturlig kommunal oppgave, blant annet fordi
det skal utøves «liten grad av skjønn». Vi mener at nettopp muligheten til å utøve lokalt skjønn
innenfor lovens rammer, er et bidrag til våre gode resultater og stiller oss derfor uforstående til
påstanden. Vi opplever at nærheten, tilstedeværelsen og forståelsen for de lokale forhold bidrar
til både lojalitet og legitimitet til skattesystemet.
Forslaget om statliggjøring kommer midt i kommunereformen. Et uttalt mål i
kommunereformen er å «flytte makt og ansvar til større og mer robuste kommuner».
Regjeringen sier den vil «vise mer tillit til lokalpolitikerne og gi kommunene mer handlingsrom.
Alternativet er fortsatt sentralisering.» Å statliggjøre skatteoppkreveren vår er derfor i strid med
de uttalte målene for kommunereformen.
Stortinget ga sin tilslutning i Prop. 95 S (2013–2014) til retningslinjer for oppgavefordeling
mellom stat og kommuner. Departementet trekker særlig frem punkt 3, om at: «oppgaver som
ikke skal la seg påvirke av lokalpolitiske oppfatninger og lokalpolitiske forhold, og som derfor
er kjennetegnet av standardisering, regelorientering og kontroll, bør i utgangspunktet være et
statlig ansvar». Dette er derfor i tråd med oppgave- og ansvarsfordelingen som skal vurderes
i kommunereformen.» som et argument for statliggjøring nå.
Flere av de andre prinsippene, for eksempel punkt 1: «Oppgaver bør legges på lavest mulige
effektive nivå.» trekker imidlertid i den andre retningen og taler for fortsatt kommunal
organisering. Samlet sett er det lite ved skatteoppkreverens oppgaver som tilsier at de, etter
nevnte retningslinjer, klart faller utenfor de områdene som skal behandles i kommunereformen.
Forskuddsordningen spesielt og skatteinnkreving generelt er og bør være påvirket av lokale- og
lokalpolitiske forhold.
Etter vårt syn er organiseringen av skatteoppkreveren en naturlig del av den totale
gjennomgangen av den samlede oppgave- og ansvarsfordelingen mellom stat og kommuner i
kommunereformen.
Vi mener derfor det er uheldig å forsere en beslutning om dette nå og anbefaler at spørsmålet
undergis en samlet behandling i kommunereformen.
6. Oppsummering
Kombinasjonen av et irreversibelt forslag, mangelfull utredning av gevinster og klar risiko for
provenytap gjør at Bindal kommune fraråder statliggjøring av skatteoppkreveren fra 01.01.2016.
Vi mener dagens løsning gir de beste resultatene og fremstår som en effektiv organisering.
Spørsmålet om organiseringen av skatteoppkreveren er mest naturlig å behandle i den
kommende kommunereformen.
Vi mener forslaget er et eksempel på uheldig distriktspolitikk fordi nærhet og lokalkunnskap er
spesielt viktig i denne saken. Forslaget innebærer en uhensiktsmessig sentralisering, når lokal
skjønnsutøvelse og lokalkunnskap er mye av forklaringen på dagens gode resultater. Vi mener
Bindal kommune selv har best kompetanse og forutsetning for å samarbeide med og håndtere
vårt lokale næringsliv og våre innbyggere innenfor høringens foreslåtte områder.
Vi vil også bemerke at høringsdokumentene i svært liten grad gir noen begrunnelse for hvorfor
skatteoppkreverfunksjonen skal overføres. Vi reagerer på at hovedspørsmålet om hvorfor
overføringen skal skje, i svært liten grad er utredet. Dette til tross for at forslaget kan få
betydelige negative konsekvenser for Bindal kommune og som nevnt innebære en risiko for vår
likviditet, økonomistyring og økonomikompetanse. Særlig i lys av at en eventuell statliggjøring
vil være irreversibel er vi negative til departementets forslag.
RÅDMANNEN I BINDAL KOMMUNE, Terråk, 09.02 2015
Knut Toresen
rådmann
Bindal kommune
Arkiv:
250
Arkivsaksnr:
2014/1530-5
Saksbehandler:
Wenche Næsvold
Saksfremlegg
Utv.saksnr.
7/15
Utvalg
Bindal kommunestyre
Møtedato
26.02.2015
Finansrapportering 2014 - årsrapport
Finansrapportering 2014 tas til orientering.
Saksopplysninger
I henhold til reglement for finansforvaltning for Bindal kommune, vedtatt i kommunestyret
16.06.2010, sak 42/10, skal det ved tertialrapportering pr. 30. april og pr. 31. august legges fram
rapporter som viser status for forvaltningen av ledig likviditet og andre midler beregnet for
driftsformål. I tillegg skal det legges fram årsrapport.
Denne rapporteringen omfatter perioden: 01.01. – 31.12.2014.
Innskudd
Innestående på kasse og bank viser følgende utvikling (i hele 1000 kr):
Kasse og bank*
31.12.2014
53 909
31.12.2013
56 608
31.12.2012
57 021
* Kasse og bank er uten skattetrekksmidler
Innestående beløp i bank svinger betydelig i løpet av en måned. Kommunen har en generell plikt
til å ha tilstrekkelig likviditet til å dekke de løpende betalingsforpliktelser.
Det optimale er at plasseringene gjøres slik at likviditetsbehovet blir dekket samtidig som en
forsvarlig avkastning blir oppnådd.
Bindal kommune har alle midler plassert i bankinnskudd. Rentebetingelsen er 3-mnd NIBOR
pluss et avtalt påslag. Pengemarkedsrenten NIBOR 3-mnd var pr. desember 1,53 %.
Bindal kommune har pr. 31.12.2014 tre bankinnskudd på særvilkår; Skue Sparebank (tidligere
Nes Prestegjeld Sparebank) kr 2 446 0089,-, Sparebank 1 Midt Norge, kr 16 102 691,- og BN
Bank kr 2 136 246,-.
Avvik mellom faktisk forvaltning og rammene i finansreglementet, innskudd:
I følge reglementets pkt 6.1 skal rentebinding ikke avtales for en periode på mer enn 2 år. Alle
særvilkårsinnskuddene er innenfor tillatt rentebindingsperiode.
Innlån
Langsiktig gjeld (i hele 1000 kr):
31.12.2014
Innlån
68 509
31.12.2013
62 289
I detalj har det skjedd følgende endringer i løpet av de siste årene:
31.12.2014
31.12.2013
Langsiktig gjeld 1/1
62 289 082
61 635 345
Avdrag lån
5 633 782
5 271 263
Låneopptak
11 854 000
5 925 000
Langsiktig gjeld
68 509 300
62 289 082
31.12.2012
61 635
31.12.2012
64 007 621
5 081 776
2 709 500
61 635 345
Av saldo innlån pr 31.12.2014, kr 68 509 300,-, gjelder kr 5 920 784,- startlån fra Husbanken
(12 stk).
Kommunen har 10 lån i Kommunalbanken, 14 lån i Husbanken (hvorav 12 stk er startlån) og 17
lån i KLP Kommunekreditt.
7 lån, totalt kr 20 802 922,-, er pr. 31.12.2014 fastrentelån. Andel fastrentelån pr. 31.12.14 av
total lånegjeld er 30,36 %. Det er ikke foretatt konvertering av eldre lån i 2014.
Långiver
Husbanken (2 stk)
Husbanken 12 stk
startlån
Kommunalbanken
Kommunalbanken
Kommunalbanken
Kommunalbanken
Kommunalbanken
Kommunalbanken
Kommunalbanken
Kommunalbanken
Kommunalbanken
Kommunalbanken
KLP Kommunekreditt
Rente
3,70 %
2,19 %
Restgjeld
794 282
5 920 784
Siste forfall
01.02.2020
2,00 %
2,00 %
2,00 %
2,00 %
4,06 %
4,08 %
2,00 %
1,90 %
2,88 %
2,01 %
2,55 %
225 000
315 000
420 000
191 250
3 111 100
1 960 000
570 000
783 700
1 358 540
9 854 000
437 338
02.01.2019
15.08.2018
15.09.2017
02.01.2019
02.11.2026
22.12.2028
17.12.2029
31.12.2031
31.12.2032
18.12.2034
15.09.2022
KLP Banken
KLP Kommunekreditt
KLP Kommunekreditt
KLP Kommunekreditt
KLP Kommunekreditt
KLP Kommunekreditt
KLP Kommunekreditt
KLP Kommunekreditt
KLP Kommunekreditt
KLP Banken
KLP Kommunekreditt
KLP
KLP
KLP
KLP
KLP
2,55 %
2,55 %
2,55 %
2,55 %
2,55 %
2,55 %
2,55 %
2,55 %
2,80 %
2,55 %
2,55 %
2,55 %
2,28 %
2,55 %
2,55 %
2,55 %
17 787 000
344 250
866 000
4 259 578
404 050
2 080 000
4 819 643
363 100
3 725 000
3 549 680
641 008
638 609
1 601 638
866 250
325 000
297 500
30.03.2034
15.03.2023
15.09.2028
21.01.2019
21.12.2025
03.09.2030
01.12.2031
01.12.2018
26.06.2034
01.12.2021
01.03.2018
01.03.2018
01.03.2029
30.06.2019
15.09.2020
15.01.2021
Avvik mellom faktisk forvaltning og rammene i finansreglementet, gjeldsforvaltning:
Det er pr. 31.12.2014 ingen avvik i forbindelse med gjeldsforvaltningen.
Utlån
Utlån viser følgende utvikling:
Startlån
Utlån næringsfond
Utlån disp.fond
Utlån sosiallån
Sum
31.12.2014
6 418 158
495 000
0
146 894
7 060 053
31.12.2013
5 267 042
2 550 000
3 500 000
200 992
11 518 035
31.12.2012
2 415 225
2 550 000
3 500 000
145 031
8 610 256
Rentebærende eiendeler/rentebærende gjeld
Det har vært følgende utvikling i rentebærende eiendeler og rentebærende gjeld:
31.12.2014
31.12.2013
31.12.2012
Rentebærende eiendeler
53 535
65 504
70 021
Rentebærende gjeld
68 509
62 289
61 635
Differanse
-14 974
3 215
8 386
Denne oppstillingen viser at rentebærende eiendeler er kr 14 974 000 mindre enn rentebærende
gjeld pr 31.12.2014.
Stresstest - kommune
Balanse
%
Balanse
(hele tusen
Endrings
parameter
Durasjon
Beregnet
tap
Gjeld med p.t. rente
0%
0
1,00 %
0,0
Gjeld med flytende rente
70 %
47 706
1,00 %
477,1
Gjeld med fast rente
30 %
20 803
Finanspassiva
100 %
68 509
Innskudd i bank og korte pengem.
100 %
53 535
Finansaktiva
100 %
53 535
477,1
1,00 %
Samlet tap for markedsrisiko for langsiktige finansaktiva
Mulig gevinst vil utgjøre :
0,0
-58,3
Stresstesten viser at ved en renteoppgang på 1 % vil en mulig gevinst for Bindal kommune
utgjøre kr 58 300 slik situasjonen er pr 31.12.2014.
RÅDMANNEN I BINDAL KOMMUNE, Terråk, 09.02.2015
Knut Toresen
rådmann
-535,4
Wenche Næsvold
økonomisjef
Bindal kommune
Arkiv:
251
Arkivsaksnr:
2015/580-1
Saksbehandler:
Wenche Næsvold
Saksfremlegg
Utv.saksnr.
8/15
Utvalg
Bindal kommunestyre
Møtedato
26.02.2015
Godkjenning av låneopptak – flerbrukshall Bindalseidet skole
Det opptas gjeldsbrevlån på kr 17 225 000,- i bank eller kredittinstitusjon til finansiering av
flerbrukshall Bindalseidet, jfr. kommunestyresakene 121/14 og 116/13.
Avdragstid settes til 40 år, med halvårlige avdrag. Rådmannen fastsetter lånevilkår for øvrig.
Saksopplysninger
I kommunestyrets møte 12.12.2013, sak 116/13, ble det vedtatt å bygge ut gymnastikksal ved
Bindalseidet skole med et låneopptak på kr 14 759 750,-. I kommunestyremøte 11.12.2014, sak
121/14, ble det vedtatt utvidelse med en økning i låneopptak på kr 2 462 788,-. Låneopptak
flerbrukshall Bindalseidet blir etter dette kr 17 225 538,-.
Vurdering
Prosjektet flerbrukshall Bindalseidet skole er igangsatt og skal etter planen ferdigstilles i 2015.
Formelt vedtak om låneopptak må gjøres, og dette tilligger kommunestyret.
Knut Toresen
rådmann
Wenche Næsvold
økonomisjef
Bindal kommune
Arkiv:
U63
Arkivsaksnr:
2014/2027-9
Saksbehandler:
Ann-Karin Øverås
Saksfremlegg
Utv.saksnr.
9/15
Utvalg
Bindal kommunestyre
Møtedato
26.02.2015
Søknad om utvidet skjenketid for uteservering ved Terråk Gjestegård
1. Terråk Gjestegård gis utvidet skjenketid for alkoholholdig drikk i gruppe 1, 2 og 3 på
veranda i tilknytning til gjestegården alle ukedager fra 09.00 til kl. 01.00 fram til
01.07.2016.
2. Dersom det kommer mange klager på den nye ordningen, tar formannskapet stilling til
om den nye ordningen skal avvikles.
Saksopplysninger
Terråk Gjestegård v/Kenneth Wermundsen søker om utvidet skjenketid for uteserveringen ved
gjestegården, slik at de følger skjenketiden som de har inne. De ønsker å kunne servere sine
gjester alkoholholdig drikk på terrassen ute fram til klokken 02.00 de få kveldene dette er
værmessig mulig, og ønskelig for gjestene. Det opplyses at de har hatt drift over 2 somre, og at
det er veldig sjelden at det er vær og temperaturer til å sitte ute utover dagens skjenketid for
uteserveringen. Det søkes om en prøveperiode som går over 2015, og at kommunen kan avslutte
prøveperioden dersom det viser seg at dette medfører en del klager på uteserveringen. I sin
søknad skriver de også at det er sjelden det varme kvelder her nord, så folk bør få nyte de fine
sommernettene vi har her.
Saken har i henhold til alkoholloven vært oversendt lensmannen i Bindal og helseog
omsorgssjefen for uttalelse.
Lensmannen i Bindal har gitt følgende uttalelse:
1. Uteserveringen må generelt foregå på en slik måte at denne ikke rammes av straffelovens § 350
- i forhold til bestemmelsene om den alminnelige fred og orden og bestemmelsene om nattero.
2. I og med at det er boliger i sentrumsområdet, tenker jeg spesielt på mulig støy fra en slik
uteservering. For nattero vil dette spesielt gjelde fra kl 2300 til kl. 0600.
3. Ved enkeltanledninger knyttet til spesielle arrangement vil vurderingene kunne bli annerledes.
For øvrig kan det bemerkes at jeg ikke har noe å utsette på måten de allerede gitte
bevillinger er håndtert av søker.
Helse- og omsorgssjefen har følgende uttalelse til søknaden:
Skjenking utendørs er omtalt i Bindal kommunes Alkoholpolitiske retningslinjer, vedlegg til
rusmiddelpolitisk plan, punkt 4:
4.1. Utendørs skjenking kan innvilges med vilkår om kortere skjenketid enn innendørs lokaler.
Retningslinjene er vedtatt i kommunestyret den 18.6.2009, sak 55/09.
Begrunnelsen for redusert skjenketid på uteserveringer er å begrense støy som kan sjenere og
ødelegge nattesøvnen for naboer til skjenkestedene.
Dagens drivere av Terråk Gjestegård har et profesjonelt forhold til sine gjester og har forvaltet
skjenkebevillingen uten merknader eller avvik. Helse- og omsorgssektoren ser at søknaden ikke
er i tråd med vedtatte retningslinjer. De sier at kommunen kan gi kortere skjenketid ved utendørs
lokaler. Som et forsøk bør Terråk gjestegård kunne tilby sine gjester å sitte ute og få
alkoholservering litt lengre enn dagens vedtak.
Helse- og omsorgssektoren kan akseptere som ett enkelttilfelle:
1. Terråk Gjestegård får fra mai til og med august skjenkebevilling på uteområdet til
klokken 01.00 på lørdag og søndag.
2. Ordningen evalueres før vedtak fattes for ny bevillingsperiode våren 2016.
3. Dersom det kommer klager på støy, kan rådmannen fatte vedtak om at prøveperioden
avvikles.
Vurdering
Terråk Gjestegård søker om utvidet skjenketid for uteserveringen fram til kl. 02.00, slik at
skjenketidene for alkoholholdig drikk vil være de samme inne og ute. Terråk Gjestegård er
innvilget følgende skjenketider innendørs: Gruppe 1 og 2 fra kl 09.00 – kl 02.00 og gruppe 3 fra
kl. 13.00 – kl 02.00 alle ukedager.
Ut fra Terråk gjestegårds skjenkebevilling kan de pr i dag skjenke alkohol ute på veranda etter
følgende kriterier: alkoholholding drikk under 22% alkohol kan skje fra kl. 09.00 – kl 24.00, og
alkoholholdig drikk over 22% alkohol fra kl. 13.00 – 24.00.
Lensmannen i Bindal har ingen merknader utover at det skal være nattero fra kl 2300 til kl. 0600.
I sin uttalelse sier helseog omsorgssjefen at det kan skjenkes fram til kl. 01.00 på lørdager og søndager,
og at ordningen evalueres før ny bevillingsperiode. I tillegg foreslås det at rådmannen tar stilling til
klager ved støy.
Helse- og omsorgssjefen har i sin uttalelse uttalt at skjenking av alkoholholdig drikk ute kan foregå fram
til kl. 01.00 på lørdag og søndag i perioden mai til og med august, samt at ordningen evalueres før nytt
vedtak fattes våren 2016. I tillegg foreslås det at rådmannen kan fatte vedtak om avvikling av
prøveperioden dersom det kommer klager på støynivået.
I de alkoholpolitiske retningslinjer står det blant annet følgende:
Punkt 3.1 Ordinære skjenketider:
Bindal kommune tillater skjenking fra kl. 08.00 til kl. 02.00.
Punkt 4.1: Skjenking utendørs
Utendørs skjenking kan innvilges med vilkår om kortere skjenketid enn innendørs lokaler.
Kommunestyret kan gi Terråk gjestegård anledning til å skjenke alkoholholdig drikk ute fram til
kl. 02.00 dersom det er ønskelig, jfr. alkohollovens § 4-4, samt punktene 3.1 og 4.1 i de
alkoholpolitiske retningslinjene. Det er i hovedsak enkeltarrangement som har fått innvilget
skjenkebevilling fram til kl. 02.00. Dersom det skulle være anledning til å skjenke
alkoholholdig drikk ute fram til kl. 02.00, ser en for seg at det kan medføre mer støy for de som
bor i området rundt gjestegården. Samtidig ser vi at det kan være av betydning at skjenketidene
ikke er like inne og ute, spesielt i perioder når det er sol og varme. Slike kvelder vil nok
gjestene ha mulighet til å sitte ute, i stedet for å måtte gå inn kl. 24.00. Det er forståelse for at
det er ønskelig å skjenke alkoholholdig drikk ute fram til kl. 02.00, men ut fra at det bor en del
personer i nærområdet til gjestegården, vil rådmannen foreslå at skjenking av alkohol ute på
veranda kan skje fram til kl. 01.00 alle dager.
Det vil bli foretatt en evaluering av ordningen når det søkes om eventuell ny bevillingsperiode.
Helse- og omsorgssjefen har foreslått at rådmannen kan fatte vedtak om at prøveperioden
avvikles dersom det kommer klager på støy. Slik rådmannen ser det er det et politisk spørsmål,
og formannskapet bør ta stilling til slike saker.
Knut Toresen
Rådmann
Bindal kommune
Arkiv:
U63
Arkivsaksnr:
2015/322-4
Saksbehandler:
Ann-Karin Øverås
Saksfremlegg
Utv.saksnr.
10/15
Utvalg
Bindal kommunestyre
Møtedato
26.02.2015
Søknad om serverings- og skjenkebevilling - Fire Fruer Kafè DA
1. Firmaet Fire Fruer Kafe DA, organisasjonsnr. 814797902 gis serverings- og
skjenkebevilling i lokalene til Kula IL på Bindalseidet, samt uteservering på veranda i
tilknytning til lokalet.
2. Skjenking av alkoholholdig drikk inne i IL Kulas lokale for gruppe 1 og 2 kan skje fra kl.
09.00 – kl 02.00 og drikk i gruppe 3 kan skje fra kl. 13.00 – kl. 02.00. På veranda utenfor
kan skjenking av all alkoholholdig drikk gruppe 1 og 2 skje fra kl. 09.00 – kl. 01.00, og for
gruppe 3 fra kl. 13.00 – kl. 01.00.
3. Som styrer for serveringsbevillingen godkjennes Kirsten Pedersen såfremt det ikke
fremkommer merknader fra skatteetaten.
4. Som styrer og stedforetreder for skjenkebevillingen godkjennes henholdsvis Karina
Sevaldsen og Marita Kveinsjø såfremt det ikke fremkommer merknader til stedfortreder.
5. Serveringsbevillingen kan ikke utøves før etablererprøve i henhold til serveringsloven er
bestått.
6. Bevillingsavgiften for 2015 for skjenking av alkoholholdig drikk fastsettes til minstegebyret
på kr 4 400,-.
Saksopplysninger
Firmaet Fire Fruer Kafè DA organisasjonsnr. 814797902 søker om serverings- og
skjenkebevilling. De skal drive kafè/konditori og bar i Kula IL sine lokaler i Skoleveien 3,
Bindalseidet.
Som styrer for serveringsbevillingen er Kirsten Pedersen oppført, og som henholdsvis styrer og
stedfortreder for skjenkebevillingen er Karina Sevaldsen og Marita Kveinsjø oppført.
Stedfortreder for skjenkebevillingen har ikke levert skatteattest, og vi har ikke mottatt uttalelse
fra politiet vedrørende vandel. Det er derfor lagt inn en klausul i vedtaket.
Lokalets størrelse er på ca. 30 kvm, samt en veranda på ca 30 kvm hvor det søkes om
uteservering. Det søkes om skjenkebevilling for all alkoholholdig drikk alle dager fra kl. 13.00 –
kl. 02.00. Det søkes i tillegg om uteservering på terrasse i tilknytning til serveringsstedet for
samme tidsrom.
Den som skal drive serveringssted må ha serveringsbevilling gitt av kommunen, jfr.
serveringsloven § 3. Bevilling skal gis dersom kravene i §§ 4 til 6, jf. § 7, er oppfylt, og det
ikke foreligger forhold som av politimessige hensyn gjør det utilrådelig at serveringsbevilling
gis. §§ 4 til 6 omhandler krav om daglig leder, samt krav om etablererprøve og vandel. Det
kreves også godkjenning av Mattilsynet for å kunne drive servering, og bevillingshaver må selv
ta kontakt med Mattilsynet for å få godkjent lokalet. Styrer for serveringsbevillingen har ikke
levert skatteattest.
Skjenkebevilling kan gis dersom kommunen vurderer kravene i alkoholloven §§ 1-7a, 1-7b og
1-7c som innfridd. Det skal innhentes opplysninger fra politiet og sosialtjenesten før kommunen
behandler saken. Kommunen skal foreta en helhetsvurdering av om vandelskravet er oppfylt på
bakgrunn av de opplysninger som er innkommet. Man har ikke krav til å få innvilget
skjenkebevilling, men det er et gode man kan få, dersom vandelskravene er oppfylt.
Saken har vært oversendt til politiet for uttalelse og de har i brev av 10.02.2015 følgende
merknader:
Ut fra politimessig hensyn har jeg intet generelt å anføre hva angår serverings- og
skjenkebevilling, under forutsetning av at praksis med skjenketider og skjenkestedet, videreføres
i tråd med kommunestyrets tidligere vedtak. Hva angår de ansvarlige Karina Sevaldsen og
Kirsten Pedersen, har jeg ikke noe å bemerke.
Tillatelse til uteservering gis med følgende spesielle merknader:
1. Uteareal må avgrenses med gjerde eller lignende.
2. Uteservering må generelt foregå på en slik måte at denne ikke rammes av
straffelovens § 350 i forhold til bestemmelsene om den alminnelige fred og orden, og
bestemmelsen om nattero. I og med at det er boliger i området, tenker jeg spesielt på
mulig støy fra en slik uteservering. For natteroen vil dette spesielt gjelde i tiden fra
kl. 2300 til kl. 0600.
Helse- og omsorgssjefen har i brev av 06.02.2015 gitt følgende uttalelse:
Bindal kommune har ikke satt noe tak på hvor mange skjenkebevillinger som kan gis, jf
rusmiddelpolitisk plan. I dag er det fire overnattings- og spisesteder som har skjenkebevilling for alle
typer alkoholholdig drikk.
Fire Fruer søker om skjenkebevilling for alle typer alkoholholdig drikk fra kl 13.00 til kl
02.00 alle dager, inne i kafeen og på uteområdet.
Skjenketiden i følge alkohollovens § 4-4.
Skjenking av alkoholholdig drikk gruppe 3 kan skje fra kl. 13.00 til 24.00. Skjenking av
annen alkoholholdig drikk kan skje fra kl. 08.00 til 01.00.
Kommunestyret kan generelt for kommunen eller for det enkelte skjenkested innskrenke
eller utvide tiden for skjenking i forhold til det som følger av første ledd.
Alkoholpolitiske retningslinjer punkt 4:
Utendørs skjenking kan innvilges med vilkår om kortere skjenketid enn innendørs
lokaler.
Helse- og omsorgssektoren mener at skjenkebevillingen kan gis og skal følge lovens
normaltid innendørs og retningslinjene for uteservering.
Det vil si at søknaden kan delvis innfris med følgende skjenketid:
Lokalene inne har skjenketid mellom kl 13.00 og kl 01.00 alle dager
Uteområdet har skjenketid mellom kl 13.00 og kl 24.00 alle dager.
Vurdering
Krav om etablererprøve jfr. serveringsloven § 5 er ikke oppfylt, men alkohollovens krav om
kunnskapsprøve jfr. § 1-7c er oppfylt. De ansvarlige er informert om at disse kravene må være
oppfylt før de kan starte opp med serveringsvirksomhet og eventuelt få utøve en skjenkebevilling. Det er i henhold til Lensmannen ikke fremkommet merknader til de ansvarlige for
serverings- og skjenkebevillingen. Søker er selv ansvarlig for å ta kontakt med Mattilsynet for å
få godkjent lokalene.
Jfr. alkoholloven kan bevilling gis dersom bevillingsmyndigheten anser §§ 1-7a, 1-7b og 1-7c
som innfridd. Det er ikke fremkommet opplysninger om styrer og stedfortreders vandel som
tilsier at skjenkebevilling ikke kan innvilges. I motsetning til serveringsbevilling er ikke
skjenkebevilling noe man har krav på få, men et gode kommunen kan innvilge søker.
Helse- og omsorgssjefen mener at skjenkebevillingen kan gis og skal følge lovens
normaltid innendørs og retningslinjene for uteservering.
Det vil si at søknaden kan delvis innfris med følgende skjenketid:
Lokalene inne har skjenketid mellom kl 13.00 og kl 01.00 alle dager
Uteområdet har skjenketid mellom kl 13.00 og kl 24.00 alle dager.
I de alkoholpolitiske retningslinjer står det blant annet følgende:
Punkt 3.1 Ordinære skjenketider:
Bindal kommune tillater skjenking fra kl. 08.00 til kl. 02.00.
Punkt 4.1 Skjenking utendørs
Utendørs skjenking kan innvilges med vilkår om kortere skjenketid enn innendørs lokaler.
Kommunestyret kan gi Fire Fruer kafè anledning til å skjenke alkoholholdig drikk inne og ute
fram til kl. 02.00 dersom det er ønskelig, jfr. alkohollovens § 4-4, samt punktene 3.1 og 4.1 i de
alkoholpolitiske retningslinjene. Det er i hovedsak enkeltarrangement for uteservering som har
fått innvilget skjenkebevilling fram til kl. 02.00.
Dersom det skulle være anledning til å skjenke alkoholholdig drikk ute fram til kl. 02.00, ser en
for seg at det kan medføre en del støy for de som bor i området rundt. Det er forståelse for at det
er ønskelig å skjenke alkoholholdig drikk ute fram til kl. 02.00, men ut fra at det bor en del
personer i nærområdet til IL Kulas lokale, vil det ikke foreslås at skjenking av alkohol ute på
veranda gis til kl. 02.00. Lokalet ligger ganske nærme et boligfelt og rådmannen mener at
uteservering av alkoholholdig drikk derfor bør gis fram til kl. 01.00. Ut fra tidligere vedtak i
kommunestyret er alle søkere gitt samme skjenketider, mens det vil være opp til hver
bevillingshaver når de ønsker å holde åpent innenfor rammen de blir bevilget. Ut fra dette er
starttidspunktet for skjenking i denne saken satt til kl. 9.00 for gruppe 1 og 2. Det vil bli foretatt
en evaluering av skjenketidene både inne og ute når det søkes om eventuell ny bevillingsperiode
våren 2016. Bevillingshaver bør imidlertid ta hensyn til straffelovens § 350 om alminnelig fred
og orden, samt bestemmelsen om nattero fra kl. 2300.
Det er i alkohollovgivningen fastsatt et minimumsgebyr for skjenking pr. år på kr 4.400,-, og
med en forholdsvis liten forventet omsetning vil det være naturlig å fastsette gebyret til
kr 4 400,-.
Det er blitt foretatt en endring av stedfortreder for skjenkebevillingen etter at vi mottok
søknaden. Vi har ikke fått tilbakemeldinger fra politiet på denne endringen, men har i vedtaket
tatt forhold om eventuelle merknader.
Det er positivt at noen ønsker å etablere næringsvirksomhet i kommunen, og rådmannen tror at
dette blir et flott trivselstiltak for både fastboende og tilreisende.
Knut Toresen
Bindal kommune
Arkiv:
010
Arkivsaksnr:
2011/4714-3
Saksbehandler:
Ann-Karin Øverås
Saksfremlegg
Utv.saksnr.
11/15
Utvalg
Bindal kommunestyre
Møtedato
26.02.2015
Felles klagenemnd for klage på takstvedtak og utskrivingsvedtak - valg av
leder og nestleder
Som henholdsvis leder og nestleder velges:
Saksopplysninger
Felles klagenemnd for klage på takstvedtak og utskrivingsvedtak ble tidligere kalt
overtakstnemnd for eiendomsskatt.
I kommunestyrets møte 10.11.2011, sak 91/11, ble følgende medlemmer og varamedlemmer
valgt:
Medlemmer:
Bjørn Sørhøy
Knut Reppen
Grete Solvang
Paul Harald Valvik
Torny Myrvang
Aslaug Helstad
Varamedlemmer:
1. Arild Aarsand
2. Signar Berg-Hansen
3. Finn Johansen
4. Solbjørg Sagmo
5. Elin Vareide Lian
6. Gudmund Aune
Det er ikke foretatt valg av leder og nestleder i utvalget.
Vurdering
I kommunestyrets møte 30.12.1979, sak 124/79, ble det vedtatt å oppnevne en overtakstnemnd
for fastsettelse av takstverdi for eiendomsskatt på 6 medlemmer, med like mange
varamedlemmer. Verdsettelsen av eiendomsskattetaksten kan påklages til overtakstnemnda, som
da fatter endelig avgjørelse i saken.
Kommunen er part i saken. En kan derfor ikke oppnevne medlemmer av formannskapet til
takstnemnd. Så vidt mulig bør en også unngå å oppnevne medlemmer av kommunestyret.
Kommunestyret utnevner de personene som skal stå for takseringa, eller en sakkyndig nemnd.
Da saken ble behandlet i 2011 ble det vedtatt at overtakstnemnda skulle velge leder og nestleder
selv. Det er i lov om eiendomsskatt ikke gitt myndighet til overtakstnemnda å velge leder og
nestleder selv i nemnda, derfor legges saken fram for kommunestyret for utpeking av leder og
nestleder i utvalget. Saken legges fram for kommunestyret uten innstilling til vedtak.
Knut Toresen
Rådmann
Bindal kommune
Arkiv:
020
Arkivsaksnr:
2014/1994-10
Saksbehandler:
Knut Toresen
Saksfremlegg
Utv.saksnr.
12/15
Utvalg
Bindal kommunestyre
Møtedato
26.02.2015
Kommunereformen - oppnevning av arbeidsgruppe
Det nedsettes en politisk arbeidsgruppe for oppfølging av kommunereformen med følgende
mandat:
•
•
•
Oppfølging av Bindal kommunes deltakelse i regionale utredninger.
Koordinering og planlegging av arbeidet som gjøres med kommunereformen i Bindal.
Arena for diskusjon om hvilken løsning som er best for Bindal.
Arbeidsgruppen består av formannskapets medlemmer pluss en representant med vara fra hvert
av partiene Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet. Disse representantene utpekes av det
enkelte parti innen 10.03.15.
Arbeidsgruppen ledes av ordfører. Rådmannen stiller med nødvendig sekretærhjelp. Møtene
legges i den grad det er mulig til de ordinære formannskapsmøtene. Det tas ytterligere møter ved
behov.
Ordfører holder kommunestyret løpende orientert om arbeidsgruppens arbeid.
Saksopplysninger
Bindal kommunestyre fattet i k-sak 57/14 vedtak om at kommunen ønsker å få utredet
økonomiske og tjenestemessige konsekvenser av alternative kommunestrukturløsninger i
regionen i samarbeid med de øvrige Sør- Helgelandskommunene. I dette ligger også en
evaluering av dagens samarbeid. Utredningen skal også omfatte tilstøtende kommuner på
Helgeland og i Nord-Trøndelag. I møte i Sør-Helgeland regionråd den 06.01.15 ble det enighet
om å utrede 4 alternativer. I ettertid har Brønnøy kommune bedt om at enda ett alternativ skal
utredes. Dette har regionrådet godkjent, slik at 5 alternativer nå skal utredes.
Bindal kommune er også invitert til å være med på prosess sammen med kommunene Vikna,
Nærøy og Leka om kommunestruktur i Ytre Namdal og Bindal. Formannskapet har sagt ja til å
delta i også dette utredningsarbeidet.
Vurdering
Bindal kommune er på grunn av vår geografiske beliggenhet og våre eksisterende
samarbeidsrelasjoner både nord- og sørover i en spesiell situasjon i forhold til pågående arbeid
med kommunereformen. Vi er invitert inn i dialog med fylkesmannen både i Nordland og NordTrøndelag. Det å være med i 2 utredningsprosjekter er krevende, men for Bindals del viktig.
Utredningsarbeidet på Sør-Helgeland har nylig startet, men om ikke lenge vil dette arbeidet føre
til flere møter og forhåpentligvis større diskusjoner i Bindal enn det har vært så langt.
Rådmannen ser behov for at det nedsettes en politisk arbeidsgruppe som koordinerer det videre
arbeid med kommunestruktur for Bindals del. I tillegg vil det være nyttig å etablere en arena for
diskusjoner i forhold til hvilken løsning som er best for Bindal. En eventuell arbeidsgruppe vil
kunne arbeide parallelt med de regionale utredninger som pågår.
Knut Toresen
Bindal kommune
Arkiv:
A20
Arkivsaksnr:
2010/5553-7
Saksbehandler:
Per-André Johansen
Saksfremlegg
Utv.saksnr.
13/15
Utvalg
Bindal kommunestyre
Møtedato
26.02.2015
Tilstandsrapport for grunnskolen 2013-2014
1. Kommunestyret tar ”Tilstandsrapport for grunnskolen i Bindal 2013-14”, og
”Tilstandsrapport for Terråk skole i Bindal skoleåret 2013/2014” til orientering.
2. Bindal kommune har som mål at skole- og læringsmiljøet inspirerer og stimulerer hver
enkelt elev til å gjøre sitt beste, også på de nasjonale prøvene og til eksamen.
Saksopplysninger
I opplæringsloven er det fastsatt at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i
opplæringen. I St.meld. nr. 31 fremgår det at det er viktig at styringsorganene i kommunene har
et bevisst og kunnskapsbasert forhold til kvaliteten på grunnopplæringen. Dette er nødvendig for
å følge opp utviklingen av sektoren på en god måte.
Den årlige rapporten skal som et minimum omhandle læringsresultater, frafall og læringsmiljø.
Rapporten skal drøftes av skoleeier, dvs. kommunestyret jfr. Opplæringsloven § 13-10 andre
ledd:
”Kommunen/fylkeskommunen og skoleeigaren for privat skole etter § 2-12 skal ha eit forsvarleg
system for vurdering av om krava i opplæringslova og forskriftene til lova blir oppfylte.
Kommunen/fylkeskommunen og skoleeigaren for privat skole etter § 2-12 skal ha eit forsvarleg
system for å følgje opp resultata frå desse vurderingane og nasjonale kvalitetsvurderingar som
departementet gjennomfører med heimel i § 14-1 fjerde ledd. Som ein del av
oppfølgingsansvaret skal det utarbeidast ein årleg rapport om tilstanden i
grunnskoleopplæringa og den vidaregåande opplæringa, knytt til læringsresultat, fråfall og
læringsmiljø. Den årlege rapporten skal drøftast av skoleeigar dvs.
kommunestyret, fylkestinget og den øvste leiinga ved dei private grunnskolane.”
Læringsmiljø omtaler trivsel, faglige utfordringer, mestring og mobbing. Læringsresultatene
omtaler resultater fra nasjonale prøver, karakterer i ungdomsskolen og grunnskolepoeng. Tall og
resultater er for det meste hentet fra Skoleporten (Utdanningsdirektoratet).
Utdanningsdirektoratet (Udir) har fastsatt hvilke indikatorer som skal være med i rapporten. På
hvert område kan det legges inn lokale mål og egen vurdering av tilstanden som vises i
tabellene. Skoleeier står fritt til å bygge ut rapporten der det er formålstjenelig. Rapporten som
presenteres i møtet er bygget på malen fra Udir. I tillegg er det valgt ut noen frivillige
indikatorer.
For kommuner og fylkeskommuner er det viktig å ha et bevisst og kunnskapsbasert forhold til
kvaliteten på grunnskoleopplæringen. Dette er noe som går fram av Stortingsmelding nr. 31
(2007-2008). Det er derfor fastsatt i opplæringsloven at skoleeier plikter å utarbeide en årlig
rapport om tilstanden i opplæringen, noe som er nødvendig for at styringsorganene skal kunne
følge opp utviklingen på en god måte. Den årlige rapporten skal drøftes av skoleeier, dvs.
kommunestyret, jfr. opplæringsloven § 13-10 andre ledd.
Disse har ansvar for å utarbeide en årlig tilstandsrapport:
• Kommuner
• Fylkeskommuner
• Private grunnskoler, godkjente etter oppl.loven § 2-12
• Private skoler med rett til statstilskudd
Om innholdet i rapporten:
Rapporten om tilstanden i opplæringen skal omhandle læringsresultater og læringsmiljø.
Læringsresultatene omtaler resultatene fra de nasjonale prøvene, karakterer i ungdomsskolen og
grunnskolepoeng. Læringsmiljø omtaler trivsel, faglige utfordringer, mestring og mobbing. Tall
og resultat i rapporten er henta fra skoleporten.no. Utdanningsdirektoratet (udir.) fastsetter også
hvilke indikatorer som er minimum for alle kommuner å ta med. Utover dette står skoleeier fritt
til å bygge på rapporten med annen omtale om det er formålstjenlig. For at rapporten ikke skal
bli for omfangsrik, har vi valgt å holde oss til de indikatorene som må være med. Rapporten
omfatter alle grunnskolene i Bindal sett opp mot nasjonalt og Nordland fylke. 5. 8. og 9. trinn
Tallgrunnlag 2013/2014:
5.trinn:
18 elever
7.trinn:
12 elever
8. trinn:
20 elever
9. trinn:
9 elever
10. trinn: 22 elever
Alle tabeller er hentet fra skoleporten.no. Skolene i Bindal er sammenliknet med Nordland fylke
og nasjonalt. En kunne godt ha valgt å sammenlikne oss med andre kommuner, f.eks. naboene,
men også i andre statistikker er det vanlig at Bindal ser til de andre i kommunegruppe 6, derfor
slik her også. Noen av tallene ligger åpent i Skoleporten og er offentlige. Dette gjelder
gjennomsnittskarakterer (standpunkt) og grunnskolepoeng.
Tilstandsrapport for Terråk skole
Deler av tilstandsrapporten er unntatt offentlighet etter forvaltningsloven § 13 og
personopplysningsloven § 2 nr. 1 fordi Terråk skole har så få elever at opplysningene kan spores
og er identifiserbare. I Bindal har vi to kommunale skoler. Dette er Kjella skole og Terråk skole.
2
Men siden Kjella skole ikke ble kommunal før 01.08.14 er det bare tilstandsrapporten for Terråk
skole som foreligger.
Skoleeier (kommunestyret) vil se en del tabeller og resultat i rapporten som er unntatt
offentlighet. Dette er noe som er gjort i tråd med forvaltningsloven § 13 og
personopplysningsloven § 2 nr. 1.
Kommunestyret må også merke seg at de fleste tabellene bare gjelder et utvalg (visse trinn) av
elevene på Terråk skole. En må derfor være varsom med å tolke tallene som allmenngyldige for
hele skolen. Utdanningsdirektoratet, og direktoratet peker selv på at små enheter må være
forsiktige med å trekke altfor bastante konklusjoner ut fra tallmaterialet og resultat fra bare ett
år. Ved gjennomgang av rapporten må derfor skoleeier ha i tankene at Bindal kommune og
Terråk skole er en liten enhet.
Standpunktkarakter
Diagrammet viser gjennomsnittskarakterer for alle standpunktkarakterer i Bindalskolene
skoleårene 2012/2013 og 2013/2014 sammenlignet med fylket og nasjonalt.
Fag
Engelsk skriftlig
Engelsk muntlig
Kunst og håndverk
Kroppsøving
Matematikk
Mat og helse
Musikk
Naturfag
Norsk hovedmål
Norsk sidemål
Norsk muntlig
Rel., livssyn og etikk
Samfunnsfag
Gjennomsnitt
Bindal
12/13
13/14
4,3
4,2
4,4
3,9
5,0
4,5
5,5
4,6
3,8
3,5
4,8
4,4
4,9
4,7
4,5
4,0
4,3
4,0
4,2
3,6
4,7
4,6
4,4
4,2
4,4
4,1
4,6
4,2
Nordland
12/13
13/14
3,9
3,9
4,1
4,2
4,3
4,4
4,5
4,5
3,5
3,4
4,5
4,5
4,4
4,4
4,0
4,1
3,8
3,9
3,6
3,6
4,1
4,2
4,1
4,1
4,1
4,2
4,1
4,1
Nasjonalt
12/13
13/14
3,9
4,0
4,1
4,2
4,3
4,4
4,4
4,5
3,5
3,5
4,4
4,4
4,3
4,4
4,0
4,1
3,8
3,8
3,7
3,7
4,2
4,2
4,1
4,2
4,2
4,2
4,1
4,1
Grunnlaget for karakterfastsettelse i ungdomsskole er en vurdering av elevens kompetanse ut fra
de kompetansemålene som er satt i læreplanen for det enkelte fag. Dette innebærer at elevens
forutsetninger i de ulike fagene ikke blir trukket inn i karakterfastsettelsen, med unntak av
karakteren i kroppsøving på ungdomstrinnet.
1 uttrykker at eleven har svært lav kompetanse i faget
2 uttrykker at eleven har lav kompetanse i faget
3 uttrykker at eleven har nokså god kompetanse i faget
4 uttrykker at eleven har god kompetanse i faget
5 uttrykker at eleven har meget god kompetanse i faget
6 uttrykker at eleven har svært god kompetanse i faget
Karakterskalaen er 1-6. Beste karakter er 6. Karakterene vises som gjennomsnitt.
3
Grunnskolepoeng
Skoleår
2013/2014
2012/2013
2011/2012
2010/2011
2009/2010
Gjennomsnitt
Bindal
41,3
44,8
41,0
43,5
42,4
42,6
Komm.gr. 6
40,4
40,7
40,3
40,9
40,4
40,5
Nordland
40,4
39,9
39,9
39,8
39,8
40,0
Nasjonalt
40,4
40,1
40,1
39,9
39,9
40,0
Grunnskolepoeng regnes ut ved at alle avsluttende karakterer som føres på
vitnemålet, legges sammen og deles på antall karakterer slik at en får et gjennomsnitt. Deretter
multipliseres gjennomsnittet med 10.
Elevundersøkelser
Elevundersøkelsen kartlegger elevenes opplevelse av hvordan de trives på skolen, deres
motivasjon for å lære, hvordan de opplever lærernes faglige veiledning, hvor tilfredse de er med
elevdemokratiet på skolen og med det fysiske læringsmiljøet. I tillegg svarer elevene på
spørsmål om utbredelse av mobbing på skolen.
Elevene på 10. trinn uttaler seg også om sin mulighet for medbestemmelse i fagene og om
utdannings- og yrkesveiledningen de får.
Spørsmålene i Elevundersøkelsen ble revidert høsten 2013. I revisjonen har det blitt lagt vekt på
at undersøkelsen skal være oppdatert på forskning om elevenes læringsmiljø. Den skal være
godt egnet til lokal oppfølging, og skal ikke være for omfattende. Siden spørsmålene er endret
blir ikke det før neste tilstandsrapport at det blir mulig å sammenligne over flere skoleår.
Ved forrige tilstandsrapport som ble framlagt for kommunestyret 07.11.2013, i sak 88/13,
vedtok kommunestyret at fremtidige tilstandsrapporter skal også gi politikerne et innblikk i
skolens miljøskapende arbeid, problemstillinger, målsettinger og resultater.
Skolene i Bindal har mange tiltak som er miljøskapende. Bindalseidet skole har i sine
kjerneverdier blant annet fokus på miljøskapende tiltak. Under kjerneverdien, Tilhørighet er det,
”…at en hver i skolemiljøet skal føle seg trygg, trives og føle tilhørighet i den enkelte gruppe, i
skolen og i lokalmiljøet”. Tiltak: ”Morgensamling, juleavslutning, ski/skøyte-dager,
russefeiring, avslutnings-tur og fest, pilkastkonkurranse og mange flere”
En annen kjerneverdi er Raushet: ”Vi skal ta hensyn, inkludere, vise toleranse, ta hverandre på
alvor, være åpen for andres innspill, være positive til andre mennesker og optimistisk til livet.
Tiltak: samarbeid skole- hjem, skole- nærmiljø
Kjella skole har blant annet spisepause ved langbord for alle trinn sammen og med voksne til
stede. Dette for å gjøre måltidet til et sosialt samlingspunkt og tillegg fjerne aktuell arena for
erting/uro/mistrivsel. Målsettingen er å skape samhold og gode relasjoner på tvers av klassetrinn
og trygghet og ro i spisesituasjonen. Resultatet har ført til økt trivsel og det er positivt at flere
aldersgrupper er samlet. I tillegg lager skolen en plan for sosial miljøskaping i hver klasse på
høsten.
Terråk skole har som Kjella og Bindalseidet fokus på et godt skolemiljø.
Terråk skole har to store årlige arrangement som elevene setter stor pris på. Dette er skoleballet
for ungdomsskolen og skolefesten for barnetrinnet. Andre momenter som skaper trivsel er blant
annet aktiv bruk av elevråd på barne- og ungdomstrinn. Elevrådene kommer med forslag og
gjennomfører ulike sosiale tiltak.
4
Skolen legger vekt på tydelige og synlige voksne når det gjelder tilsyn i friminuttene og i
garderober ved kroppsøving. Det kan også nevnes skolelunsjer, samlingsstunder for alle elevene
i gymsalen. Dette gir tryggere elever som får økt trivsel.
Resultatene av de ulike satsingene får skolene tilbakemelding på både gjennom 2 årlige
utviklingssamtaler med eleven og i møter med foreldrene.
Målsetningen for skolene er å skape gode forhold for egen trivsel hos elevene. I tillegg
involveres heimene i arbeidet med gode trivselsforhold. Resultatet har gitt skolen motiverte
elever i arbeidet med ulike tilstelninger og rutiner. I tillegg blir foreldrene aktive med tiltak i- og
utenom skoletid.
Elevundersøkelsen 7. trinn
Indikator og nøkkeltall
Trivsel
Støtte fra lærerne
Støtte hjemmefra
Faglig utfordring
Vurdering for læring
Læringskultur
Mestring
Motivasjon
Elevdemokrati og medvirkning
Felles regler
Mobbing på skolen
Andel elever som har opplevd mobbing 2-3
ganger i måneden eller oftere (prosent)
Bindal
*4,3
*4,0
4,3
*3,8
4,0
4,2
4,2
4,0
*3,5
*4,1
1,2
0,0
2013-2014
Nordland Nasjonalt
4,2
4,4
4,2
4,3
4,2
4,3
3,9
3,9
3,8
3,8
3,6
3,8
4,0
4,0
3,8
3,9
3,6
3,7
4,2
4,3
1,4
1,3
7,0
5,4
Bindal
*4,0
4,1
4,0
*4,0
3,7
*3,2
4,2
3,8
3,6
4,3
1,2
0
2013-2014
Nordland Nasjonalt
4,1
4,2
3,9
3,9
3,8
3,9
4,1
4,1
3,2
3,2
3,3
3,4
3,9
3,9
3,5
3,5
3,1
3,2
3,8
3,8
1,3
1,3
5,3
5,0
*= Bindal dårligere enn nasjonalt
Elevundersøkelsen 10. trinn
Indikator og nøkkeltall
Trivsel
Støtte fra lærerne
Støtte hjemmefra
Faglig utfordring
Vurdering for læring
Læringskultur
Mestring
Motivasjon
Elevdemokrati og medvirkning
Felles regler
Mobbing på skolen
Andel elever som har opplevd mobbing 2-3
ganger i måneden eller oftere (%)
Utdanning og yrkesveiledning
4,2
3,6
3,7
*= Bindal dårligere enn nasjonalt
5
Nasjonale prøver
Alle elever som går ut av grunnskolen, skal mestre grunnleggende ferdigheter. Dette er
ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i videre utdanning og i arbeidslivet.
Nasjonale prøver i lesing og regning kartlegger i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar
med mål for den grunnleggende ferdigheten lesing slik den er integrert i kompetansemål i
læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i regning og lesing ikke er en
prøve i matematikk og norsk som fag.
Engelsk er ikke en del av de grunnleggende ferdighetene som er integrert i kompetansemål i
læreplanene i alle fag i LK06. Prøvene tar utgangspunkt i kompetansemål i ett fag – engelsk.
Elevenes resultater på nasjonale prøver på 5. trinn presenteres ved en skala med tre
mestringsnivåer, på ungdomstrinnet presenteres ved en skala med fem mestringsnivåer, hvor
mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på
mestringsnivåer.
Nasjonale prøver lesing 5. trinn og ungd. trinn
De nasjonale prøvene i lesing omfatter tre aspekter: Elevene skal vise at de kan:
ü finne informasjon
ü forstå og tolke
ü reflektere over og vurdere tekstens form og innhold
Lesing
Trinn
5.
09/10
1,7
10/11
2,2
8.
3,1
3,2
Bindal
11/12 12/13
2,4
2,1
3,0
2,6
13/14
2,4
09/10
2,0
10/11
2,0
3,6
3,1
3,1
Nasjonalt
11/12 12/13
2,0
2,0
3,1
3,1
13/14
2,0
3,1
Nasjonale prøver regning 5. trinn og ungd. trinn
De nasjonale prøvene i regning dekker tre innholdsområder:
ü tall
ü måling
ü statistikk
Prøvene i regning tar utgangspunkt i hvordan elevene anvender regning i ulike faglige og
dagligdagse sammenhenger. Dette innebærer at elevene forstår hvordan de:
ü
ü
ü
ü
kan løse en gitt utfordring
kan løse problemet ved hjelp av regneoperasjoner
kan vurdere om svarene er rimelige
kan ha effektive strategier for enkel tallregning
6
Regning
Trinn
5.
09/10
1,7
8.
3,1
Bindal
10/11 11/12 12/13
2,3
1,7
1,7
3,3
2,9
2,9
13/14
1,8
09/10
2,0
2,9
3,1
Nasjonalt
10/11 11/12 12/13
2,0
2,0
2,0
3,1
3,1
3,1
13/14
2,0
3,1
Nasjonale prøver engelsk 5. trinn og ungd. trinn
Oppgavene for 5. trinn er knyttet til disse ferdighetene:
• finne informasjon
• forstå hovedinnholdet i enkle tekster
• forstå vanlige ord og uttrykk knyttet til dagligliv og fritid
• forstå betydningen av ord og uttrykk ut fra sammenhengen de er brukt i
• bruke vanlige grammatiske strukturer, småord og enkle setningsmønstre
Oppgavene for ungdomstrinnet er knyttet til disse ferdighetene:
ü finne informasjon
ü forstå og reflektere over innholdet i tekster av ulik lengde og forskjellige sjangere
ü beherske et ordforråd som dekker dagligdagse situasjoner
ü forstå betydningen av ord og uttrykk ut fra sammenhengen de er brukt i
ü forstå bruken av grunnleggende regler og mønstre for grammatikk og setningstyper
Engelsk
Trinn
5. trinn
09/10
1,9
10/11
2,1
8. trinn
3,1
23,1
Bindal
11/12 12/13
x
2,0
3,2
3,1
13/14
2,1
09/10
2,0
10/11
2,0
3,0
3,0
3,0
Nasjonalt
11/12 12/13
x
2,0
3,0
3,0
13/14
2,0
3,0
Vurdering
Dette er fjerde året det utarbeides tilstandsrapport for grunnskolen i Bindal kommune.
Rapporten beskriver tilstanden for skoleåret 2013/2014. Det skal utarbeides en årlig rapport om
tilstanden i grunnopplæringen, noe som gir oss mulighet for justeringer neste år. For å danne seg
et bilde over lengre tid er det lagt opp til en oversikt som viser flere skoleår. Når det gjelder
elevundersøkelsen er den noe endret fra tidligere år. Fra og med neste års gjennomføring kan
resultatene sammenlignes mellom år slik at skoler og kommunen kan følge sine egne resultater
over tid. Resultatene av elevundersøkelsen viser jevnt over gode resultater med noen unntak.
Skolene følger opp resultatene og setter på dagsorden resultatene med mål om å gi et bedre
resultat neste år.
Resultatene av nasjonale prøver for Bindal viser at viser at elevene på 5. og 8.trinn ligger over
landsgjennomsnittet både i lesing og i engelsk. Når det gjelder regning er resultatene dårligere
enn nasjonalt. Dette er noe som har gjenspeilet seg de fem siste skoleårene. Det som nasjonale
prøver viser er at regning er et område som det må satses videre på. Skolene har og må i
framtiden ha sterkere fokus på regning i alle fag.
7
Tilstandsrapport for Terråk skole
Siden Terråk skole har så få elever at opplysningene kan spores og er identifiserbare, vil deler av
tilstandsrapporten være unntatt offentlighet etter forvaltningsloven § 13 og
personopplysningsloven § 2 nr. 1, og kommunestyrets møte lukkes i deler av framleggingen av
denne tilstandsrapporten.
Knut Toresen
rådmann
Per- André Johansen
oppvekst- og kultursjef
8
Bindal kommune
Arkiv:
223
Arkivsaksnr:
2014/3735-6
Saksbehandler:
Jens Christian Berg
Saksfremlegg
Utv.saksnr.
14/15
Utvalg
Bindal kommunestyre
Møtedato
26.02.2015
Søknad fra Kula IL om støtte til løypeprepareringsutstyr
1. Kula idrettslag gis et tilskudd på kr. 40.000,- til innkjøp av løypeprepareringsutstyr.
2. Beløpet innarbeides i budsjettet for 2016. Tilskuddet utbetales i 2016 med bakgrunn i
dokumenterte utgifter.
Saksopplysninger
Søknaden ble lagt fram for kommunestyret i møte 11. desember 2014, og det ble da enstemmig
vedtatt å utsette behandlingen. Vedtaket lyder slik:
Saken utsettes til første møte i 2015. Idrettsrådet gis da en mulighet til å uttale seg om
søknaden.
Søknaden
Kula IL skriver følgende i brev datert 14. november 2014:
Kula IL er en aktiv organisasjon innen all idrett på Bindalseidet, spesielt de siste årene
innen ski- og vinteraktivitet. Vi i skigruppa som ligger under Kula IL har mange jern i
ilden for øyeblikket. Vi holder på å ordne ny lysløype på 2,5 km i forbindelse med det
veldig populære utfartsområde Pefjellet. I Pefjellet er det fra før en lang løype på 8 km
som blir kjørt opp og holdt i hevd på dugnadsinnsats hele vinteren igjennom. Vi har også
begynt å tilrettelegge for funksjonshemmede ved at vi på frivillig basis tar dem med ut i
løypa i helgene. Dette er noe de funksjonshemmede setter utrolig stor pris på.
Det er i denne forbindelsen vi nå ser behovet for å søke om støtte til skikkelig
løypeglatter/sporlegger og kjelke med hus for å ha bak scooter.
For at det skal være funksjonelt den dagen vi har den nye lysløypa ferdig, kreves det at
det er en skikkelig en, av merke Tidd Tech. Med fullt utstyrt Tidd Tech og en huskjelke
snakker vi om 110.000 kr. Vi i Kula IL søker derfor om støtte på 50.000 kroner til dette
prosjektet. Vi har ved tidligere anledninger sett at det er gitt støtte på tråkkemaskiner og
diverse til andre idrettslag. Derfor føler vi at det er viktig at vi får støtte til dette prosjektet.
Vurdering
Ved forrige behandling av søknaden i desember 2014 var rådmannens innstilling avslag, fordi
den ble mottatt etter at rådmannens forslag til budsjett for 2015 var lagt fram. Ved behandlingen
i kommunestyret ble saken utsatt.
Samarbeidsavtalen mellom Bindal kommune og Bindal idrettsråd sier at idrettslagene skal sende
slike søknader til idrettsrådet for uttalelse.
Uttalelse fra Bindal idrettsråd, datert 13.01.2015
Bindal idrettsråd har fått oversendt Kula IL sin søknad om støtte til løypeprepareringsutstyr,
datert 14.11.14 til uttalelse. Bindal idrettsråd mener kommunen bør gi støtte til innkjøp av slik
utstyr, på lik linje med tidligere, sammenlignbare søknader fra andre idrettslag. Slikt utstyr
legger til rette for fysisk aktivitet for alle, og må sees på som viktig folkehelsearbeid i
kommunen.
Terråk idrettslag har fått støtte til tråkkemaskin ved to anledninger det siste tiåret.
I januar 2006 søkte de om midler til innkjøp av løypemaskin. I kommunestyresak 6/06 fikk
idrettslaget avslag på sin søknad med begrunnelse i at Bindal kommune ikke hadde disponible
midler i budsjett-/økonomiplan 2006. Videre stod i det i vedtaket at, ”Dersom det fortsatt er
aktuelt blir tiltaket vurdert opp mot andre tiltak og sett i forhold til kommunens økonomiske
rammer i neste budsjett-/økonomiplanprosess.” I budsjettarbeidet for 2007 ble det i
budsjettsaken 149/06 bevilget kr. 100.000,- i tilskudd til innkjøp av løypemaskin.
I november 2013 skriver rådmannen følgende ved behandlingen av budsjettet for 2014:
Rådmannen ser at innkjøp av løypemaskin vil være positivt av flere grunner. Å lage
tilgjengelige stier og veier i nærheten der folk bor er viktige folkehelsetiltak som er rettet mot
hele befolkningen. Terråk idrettslag har i mange år kjørt opp skispor i Terråkmarka. Siden de
anskaffet seg løypemaskin har tilbudet til befolkningen blitt enda bedre. Marka benyttes nå også
av gående og sparkende på vinterstid, foruten de som går på ski. Turterrenget ligger nær
tettstedet og er lett tilgjengelig for hele befolkningen. Området brukes også av personer fra
andre deler av kommunen og tilreisende fra andre kommuner. Gjennom jobben Terråk IL gjør
sommer som vinter er Terråkmarka nå tilgjengelig for hele befolkningen, hele året.
Tilgjengelighet og tilrettelegging for fysisk aktivitet og god helse er en del av Bindal kommunes
kommunedelplan for fysisk aktivitet og folkehelse 2013- 2025. Ut fra ovennevnte foreslår
rådmannen kr. 150.000,- til tiltaket. Dette ble også vedtatt.
Når Kula idrettslag, som på samme måte tilrettelegger for friluftsliv til glede for allmennheten,
og for spesielle grupper, søker om kr 50.000,- i støtte, er det rimelig at kommunen bidrar.
Uttalelsen fra Bindal idrettsråd datert 13.01.2015 viser at de har samme oppfatning. Tiltaket er
også i tråd med kommuneplanen for folkehelse, og rådmannen foreslår at det legges inn et
tilskudd på kr 40.000,- i budsjett for 2016.
Knut Toresen
rådmann
Per-André Johansen
oppvekst- og kultursjef
Bindal kommune
Arkiv:
F00
Arkivsaksnr:
2010/1957-51
Saksbehandler:
Gudrun Marie Fossem
Saksfremlegg
Utv.saksnr.
15/15
Utvalg
Bindal kommunestyre
Møtedato
26.02.2015
Sluttrapport, Lokale helsetjenester - Psykiatri, rus og somatikk i Bindal og
Ytre Namdal
Vedlegg:
1 Sluttrapport med forslag til iverksetting av styringsgruppa
1. Sluttrapport fra prosjektet Lokale helsetjenester – Psykiatri, rus og somatikk i Bindal og
Ytre Namdal, datert 12.1.2015, godkjennes.
2. Rådmannen bes innenfor gitte rammer å følge opp konklusjonene og tiltakene i
sluttrapporten.
3. Større tiltak som medfører kommunal medfinansiering vil bli tatt opp som egne saker
eller i forbindelse med budsjett og økonomiplan.
Saksopplysninger
Bindal kommune har siden 2010 deltatt i prosjekt for å forberede og planlegge innføring av
Samhandlingsreformen i kommunen.
Prosjektrapport Region Ytre Namdal og Bindal, Samhandlingsreformen, datert
18.1.2012, vedtatt i k-sak 22/12 den 15.3.2012.
Mandat/Anbefaling vedrørende ”Lokalmedisinske tjenester - psykisk helsevern, rus og
somatiske tjenester i Bindal og Ytre Namdal godkjent i k-sak 138/12 den 13.12.2012.
Denne anbefalingen er grunnlaget for det videre arbeidet i Bindal og Ytre Namdal, BYN, innen
samhandling for å planlegge og utvikle helsetjenester i tråd med nye krav gitt i nytt lovverk.
Prosjekt ”Lokale helsetjenester – psykiatri, rus og somatikk i Bindal og Ytre Namdal” har nå
gjennomført arbeidet med å utarbeide en sluttrapport med forslag til igangsetting og utprøving
av konkrete tiltak. Seks arbeidsgrupper med til sammen 49 deltakere fra helseforetaket,
oppvekst-, helseog omsorgssektorene i de 4 kommunene samt brukerorganisasjonene, har
drøftet seg fram til disse tiltakene.
Rapporten beskriver 18 ulike tiltak. Enkelte tiltak er allerede iverksatt da en administrativ
behandling var tilstrekkelig. De er likevel inkludert i den fullstendige sluttrapporten som skal
behandles i sin helhet.
Økonomisk er prosjektet støttet av tilskudd fra Helse Midt Norge RHF, Helsedirektoratet,
fylkesmannen i Nordland og egne personellressurser.
Styringsgruppen for prosjektet har bestått av fire rådmenn, to helseog sosialsjefer, en
sykepleiesjef, en helseog omsorgssjef og to representanter fra Helse Nord-Trøndelag.
Prosjektansvarlig har vært rådmann Arnt M Wendelbo, Reidun Gutvik Korssjøen fra Nærøy har
vært prosjektleder og Bernt Harald Opdal fra DPS Kolvereid har vært assisterende
prosjektleder.
Oppsummering av tiltak, noe er gjennomført og noe er planlagt gjennomført:
1. Styringsgruppen anbefaler at tiltaket Helsefremmende barnehager og skoler
gjennomføres i henhold til plan.
2. Styringsgruppen vedtar at utdanning av 6 kursledere dekkes av prosjektet. Disse får
ansvar for å gjennomføre treningskontaktkurs i dette geografiske området.
3. Styringsgruppen anbefaler igangsetting av selvhjelpsgrupper. Frisklivssentralen eller
frivillige organisasjoner er ansvarlige for gjennomføring av tiltaket i den enkelte
kommune.
4. Styringsgruppen anbefaler at ”Sunne steg” gjennomføres i tråd med plan.
Helse- og sosialsjefene eller tilsvarende, utpeker to fagpersoner fra hver kommune og en
interkommunal koordinator, som sammen vil utgjøre ressursgruppen for ”Sunne steg” i
BYN.
5. Styringsgruppen anbefaler etablering av kommunevise tverrfaglige drøftingsteam i alle
kommunene innen 01.01. 2015.
Helse- og sosialsjef eller tilsvarende er ansvarlige for etablering av drøftingsteam.
6. Styringsgruppen anbefaler opprettelse av 100 % interkommunal psykologstilling.
Kommunenes egenandel fordeles ut fra en fordelingsnøkkel der 10 % av utgiftene
fordeles likt, og 90 % fordeles etter folketall.
Helse- og sosialsjefene eller tilsvarende er ansvarlig for gjennomføring av tiltaket.
7. Styringsgruppen anbefaler at det jobbes videre med etablering av et ressursteam med
utgangspunkt i eksisterende ressurser og behov for kompetansehevende tiltak. Helse- og
sosialsjefene og leder ved DPS Kolvereid er ansvarlig for gjennomføring av tiltaket.
Avventes til våren 2015.
8. Styringsgruppen tar kommunestyrenes vedtak om inngåelse av særavtaler om etablering
av kommunale ø-hjelpstilbud – somatikk, til etterretning.
9. Styringsgruppen anbefaler at det utarbeides og inngås en avtale mellom kommunene og
Helse Nord-Trøndelag om etablering av et interkommunalt ”øyeblikkelig hjelp” tilbud
innen krise, rus og psykiatri med til sammen 2 plasser ved DPS Kolvereid. Det nedsettes
en arbeidsgruppe bestående av representanter fra kommunene og helseforetaket som får
ansvar for å utarbeide forslag til avtale med planlagt oppstart 01.01. 2015.
Følgende foreslås:
2 representanter fra Helse Nord-Trøndelag og 1 representant fra hver av de 4
kommunene. Prosjektleder er arbeidsgruppens sekretær.
10. Styringsgruppen anbefaler at helseog sosialsjefene inviterer dagens POSOM- team i de
4 kommunene for å diskutere framtidig organisering.
11. Styringsgruppen anbefaler at det ikke etableres en krisetelefon på nåværende tidspunkt..
12. Styringsgruppen anbefaler etablering av SiBYN innen 15.okt. 2014.
Helse- og sosialsjefene eller tilsvarende i de 4 kommunene og leder ved DPS Kolvereid
er ansvarlig for valg av ansatte og inngåelse av avtaler.
13. Styringsgruppen anbefaler at prosjektledelsen jobber videre med å finne gode faglige,
lovmessige og økonomiske forsvarlige løsninger med hensyn til å etablere en enhetlig
tjeneste for mennesker med alvorlige og sammensatte lidelser i BYN på tvers av
kommunegrenser og 1. og 2. linjetjenesten.
14. Styringsgruppen anbefaler opprettelse av 100 % interkommunal ruskoordinator. Helseog sosialsjefene eller tilsvarende er ansvarlige for gjennomføring av tiltaket.
15. For å sikre oppfølging av alle tiltakene etableres lederforum i BYN.
16. Samhandlingskoordinator i BYN.
17. Styringsgruppen anbefaler at følgende kompetansehevende tiltak gjennomføres:
ü Opplæring i Brukerplan i april/ mai ved KoRus, og gjennomføring av kartlegging
av rusmisbrukere i alle kommunene innen utgangen av august 2014.
ü Deltagelse i kurslederkurs for treningskontakter i Verdal 2014.
ü Introduksjonskurs i MI (motiverende samtale). Tilbud lokalt gjennom KoRus
høsten 2014.
ü Fagdager for alle barnehageansatte i BYN høsten 2014 og ansatte i alle skolene
våren 2015 vedr. innføring av ”Helsefremmende barnehager og skoler”.
ü Tilbud om deltakelse i opplæringsprogrammet ”Tidlig inn” ved KoRus våren
2015. Dette innebærer opplæring i bruk av kartleggingsverktøy og
samtalemetodikk i møte med gravide og småbarnsforeldre i forhold til psykisk
helse, rusmidler og vold i nære relasjoner, og skal bidra til økt trygghet i arbeidet
med å avdekke et begynnende problem, samt styrke kompetansen ift til å gi
adekvat hjelp.
ü Vurdere videre muligheter innen telemedisin i samarbeid med Nasjonalt senter
for samhandling og telemedisin.
ü Lokal felles fagdag om ROP-lidelser den 14.11.2014 v/psykiater Lars Lindroth.
ü Kompetansehevende tiltak for ansatte i BYN som jobber med personer med
utviklingshemming og samtidige tilleggslidelser (kognitiv miljøterapi,
samhandling, med mer). Tilskuddet skal også dekke lønn til prosjektleder i 50 %
stilling som skal organisere opplæringen, lønn til foredragsholdere, vikarer, med
mer.
ü Deltakelse i Nasjonalt læringsnettverk ”Gode pasientforløp – rus og psykiatri”.
18. Følgeforskning.
Med utgangspunkt i Samhandlingsreformen, gjeldende lovverk, nasjonale veiledere, lokale
forhold og ressurser, mener prosjektledelsen at de foreslåtte tiltak vil gi et mer helhetlig,
koordinert og helsefremmende behandlingstilbud innen psykiatri og rus, sammensatte
helseproblemer og somatikk – i tråd med mandatet for prosjektet.
Styringsgruppens vedtak 12. januar 2015.
1. Styringsgruppen godkjenner framlagte sluttrapport av 12.01. 2015 for prosjekt ”Lokale
helsetjenester – Psykiatri, rus og somatikk i Bindal og Ytre Namdal”.
2. Styringsgruppens vedtak oversendes kommunestyrene i Bindal, Leka, Nærøy og Vikna,
samt styret i Helse Nord-Trøndelag HF til behandling.
3. Styringsgruppen anbefaler implementering av de foreslåtte tiltak.
4. Styringsgruppen anbefaler at det opprettes en stilling som samhandlingskoordinator i BYN
for en forsøksperiode på 3 år med Nærøy som vertskommune. I 2015 dekkes utgiftene ved
bruk av allerede innvilgede tilskudd. En videreføring i 2016 og 2017 forutsetter ekstern
finansiering.
5. Det utarbeides en årlig rapport som legges fram til politisk behandling.
Vurdering
Det unike i dette prosjektet er at:
Det ivaretar alle aldersgrupper. (Barn, ungdom, voksne og eldre)
Det er et tverrfaglig og tverretatlig fokus rettet mot sammensatte helseproblemer /
levekårsutfordringer i et geografisk område. (Psykisk helse, somatikk og rus)
Mulige løsninger for samorganisering eller komplementære tjenester mellom
kommunene, samt mellom kommunene og Helseforetaket utredes.
Oppgave- og ansvarsfordeling mellom kommunene, samt mellom kommunene og
Helseforetaket avklares og beskrives.
Dette er noe av årsaken til at prosjektet har fått prosjektmidler. Dette er også årsaken til at
prosjektet har fått tilsagn om kr 5,5 mill kroner til å gjennomføre foreslåtte tiltak.
Det er foreslått 18 tiltak. der noen er store og noen er små. Noen mindre tiltak er allerede
iverksatt og større tiltak kan ikke iverksettes før sluttrapporten er politisk vedtatt i alle fire
kommunene og i styret for Helse Nord-Trøndelag.
Styringsgruppen har avsluttet sitt arbeid og videre arbeid og implementering ivaretas av
lederforum i BYN, helseog sosialsjefer i Nærøy og Vikna, sykepleiesjef på Leka,
samhandlingskoordinator i BYN og helseog omsorgssjef i Bindal.
Lederforum vil også se på tiltak fra ”Mandat/Anbefaling vedrørende ”Lokalmedisinske tjenester
- psykisk helsevern, rus og somatiske tjenester i Bindal og Ytre Namdal”, som ikke er berørt i
stuttrapporten, det gjelder bl a, alderspsykiatrisk tilbud og vaktordninger.
Rådmannen ser at prosjektet er med på å gi Bindal kommune bedre tjenester lokalt og at
samarbeid om tjenester er med på å tilføre kommunen god kompetanse på mindre og mer
krevende fagfelt. Interkommunale fagteam gir våre ansatte større fagmiljø og mer erfaring.
Rådmannen ser nytten av prosjektet og vil videreføre tiltakene i samarbeid med kommunene i
Ytre Namdal. Større prosjekt som medfører økte bevilgninger vil komme opp som egne saker
eller i forbindelse med budsjett- og økonomiplanarbeidet. Rådmannen anbefaler at Bindal
kommune godkjenner sluttrapporten og forstetter samarbeidet med implementering av tiltak i
Bindal og Ytre Namdal.
Knut Toresen
Rådmann
Gudrun Fossem
Helse- og omsorgssjef
•
HELSENORD-TRØNDELAG
Kommunene Leka, Vikna, Næroy, Bindal
VTV
PROSJEKT
"Lokale helsetjenester
Psykiatri, rus og somatikk
i Bindal og Ytre Namdal"
Sluttrapportmed forslag til
iverksetting av tiltak
Styringsgruppa 12. januar 2015
2010/1957
Innholdsfortegnelse
1
BAKGRUNN FOR PROSJEKTET
4
2
PROSJEKTETS MÅLSETTING OG MANDAT
5
2.1
Målsetting
5
2.2
Mandat
5
3
KORT OM SAMHANDLINGSREFORMEN
5
4
HVA PREGER DE LOKALE FORHOLD?
6
5
PROSJEKTETS ARBEID
7
6
MILEPÆLSPLAN
8
7
KRITISKE SUKSESSFAKTORER
9
8
FORSLAG TIL TILTAK
9
8.1
Innledning
9
8.2
Delmål 1 —Forebygging og tidlig innsats
9
8.2.1
Mandat - Delmål 1
9
8.2.2
Tiltak 1 - Helsefremmende barnehager og skoler
10
8.2.3
Tiltak 2 - Utdanning av treningskontakter
11
8.2.4
Tiltak 3 - Lokale selvhjelpsgrupper for voksne med overvektproblematikk
11
8.2.5
Tiltak 4 - «Sunne steg»
12
8.2.6
Tiltak 5 - Kommunevise drøftingsteam for barn og unge
13
8.2.7
Tiltak 6 - Interkommunal psykolog
14
8.2.8
Tiltak 7 - Interkommunalt ressursteam for barn og unge
16
8.3
Delmål 2 —Krise/øyeblikkelig hjelp
17
8.3.1
Mandat - Delmål 2
17
8.3.2
Tiltak 8 - Øyeblikkelig hjelp døgnopphold - somatikk
17
8.3.3
Tiltak 9 - Interkommunalt øyeblikkelig hjelp døgnopphold —Krise, rus og psykiatri
18
8.3.4
Tiltak 10 - Interkommunalt POSOM- team i BYN
20
8.3.5
Tiltak 11 - Krisetelefon mandag —fredag, eller 24/7
21
8.4
Delmål 3 —Samordnet behandling
22
8.4.1
Mandat - Delmål 3
22
8.4.2
Tiltak 12 - Etablering av Samhandlingsteam i BYN (SiBYN)
22
8.4.3
Tiltak 13 - Interkommunalt bofellesskap med forsterket bemanning
23
8.4.4
Tiltak 14 - Ansettelse av interkommunal rus- koordinatorer
25
8.5
Delmål 4 —Robuste fagmiljø
26
8.5.1
Mandat —Delmål 4
26
8.5.2
Tiltak 15 —Lederforum i BYN
26
8.5.3
Tiltak 16 —Samhandlingskoordinator i BYN
27
8.5.4
Tiltak 17 - Kompetansehevende tiltak
27
8.5.5
Tiltak 18 - Følgeforskning
28
9
OPPSUMMERING
OG FINANSIERING
AV TILTAK, ØKONOMI OG ANSVAR
Prosjekt "Lokale helsetjenester —Psykiatri, rus og somatikk i Bindal og Ytre Namdal"
Sluttrapport med forslag til iverksetfing av tiltak
29
10
11
12
9.1
Innvilgede tilskudd i 2014
29
9.2
Tiltak, økonomi og ansvar
30
KONKLUSJON
30
10.1
Har vi svart på mandatet?
30
10.2
Helhetsperspektiv
31
10.3
Usikkerhet i tilknytning til DPS Kolvereid
32
10.4
Uløste oppgaver/ framtidige utfordringer
32
og forpliktende samhandling
VEIEN VIDERE
32
11.1
Gjennomføring/
implementering
11.2
Ny fase, nye forventninger
VEDLEGG
Sluttrapport med forslag ni iverksetting av filtak
32
33
35
3
1 Bakgrunn for prosjektet
Med utgangspunkt i Samhandlingsreformen, nasjonale mål og prioriteringer har kommunene
Bindal, Leka, Nærøy og Vikna sammen, og i samarbeid med Helse Nord-Trøndelag HF siden
2010 gjennomført flere samarbeidsprosjekter.
Det vises her til bl.a.:
Rapport fra forprosjekt "Ny organisering av psykisk helsetjeneste i Ytre Namdal" av
25.08. 2011. Et samarbeidsprosjekt mellom kommunene, helseforetaket og Mental Helse
Nærøy og Vikna.
Prosjektrapport "Region Ytre Namdal og Bindal —Samhandlingsreformen" av 18.01.
2012. Et samarbeidsprosjekt mellom kommunene, der helseforetaket var representert i
styringsgruppa.
Anbefaling vedrørende «Lokalmedisinske tjenester —psykisk helsevern, rus og somatiske
tjenester i Bindal og Ytre Namdal». Helsetjenester innen psykiatri, rus, somatikk,
herunder tilbud om øyeblikkelig hjelp og dagtilbud. Desember 2012. Et
samarbeidsprosjekt mellom kommunene og helseforetaket.
De fire kommunestyrene og helseforetakets styre har vedtatt at det skal gjennomføres et
hovedprosjekt med igangsetting og utprøving av de tiltak som beskrives i ovennevnte
dokumenter.
Hovedprosjektets tiltak skal ta utgangspunkt i forprosjektene, nasjonale føringer knyttet til
Samhandlingsreformen, og de tjenesteavtaler som er inngått mellom kommunene i NordTrøndelag og Helse Nord-Trøndelag.
Det unike med dette prosjektet er at:
Det ivaretar alle aldersgrupper. (Barn, ungdom, voksne og eldre)
Det er et tverrfaglig og tverretatlig fokus rettet mot sammensatte helseproblemer /
levekårsutfordringer i et geografisk område. (Psykisk helse, somatikk og rus)
Mulige løsninger for samorganisering eller komplementære tjenester mellom
kommunene, samt mellom kommunene og Helseforetaket utredes.
Oppgave- og ansvarsfordeling mellom kommunene, samt mellom kommunene og
Helseforetaket avklares og beskrives.
I rapporten vil Bindal og Ytre Namdal (Leka, Nærøy og Vikna) benevnes med forkortelsen
"BYN".
Foreliggende rapport omhandler en konkretisering av tiltakene som grunnlag for politisk
behandling før igangsetting og utprøving.
Det vises også til Prosjektplan (versjon 3.0) for prosjektet, som ble vedtatt av styringsgruppa
9. desember 2013.
Sluttrapport med forslag til iverksetting av tiltak
4
2 Prosjektets målsetting og mandat
2.1 Målsetting
Etablere et koordinert tilbud for befolkningen når det gjelder psykiatri og rus, sammensatte
helseproblemer og somatikk i tråd med samhandlingsreformens intensjoner.
Dette skal omhandle:
Forebygging —Tidlig innsats - Krise-/øyeblikkelig
tjenester —Robuste fagmiljø
hjelp —Samordnet behandling —Ambulante
2.2 Mandat
Prosjektet skal videreutvikle tjenestetilbudet i Bindal og Ytre Namdal ved å utarbeide en plan
med forslag til igangsetting og utprøving av konkrete tiltak som vil gi et mer helhetlig,
koordinert og helsefremmende behandlingstilbud innen psykiatri og rus, sammensatte
helseproblemer og somatikk.
3 Kort om Samhandlingsreformen
I forbindelse med Samhandlingsreformen har det kommet en rekke nasjonale krav og
forventinger, og det er inngått 12 tjenesteavtaler mellom den enkelte kommune og Helse
Nord-Trøndelag. Det har også kommet nytt/endret lovverk, eksempelvis Folkehelseloven og
Helse- og omsorgstjenesteloven.
Når det gjelder folkehelsearbeid er det bl.a. fokus på å ha tilstrekkelig kapasitet til å
koordinere folkehelseinnsatsen på tvers av sektorer, styrke kompetansen på helsemessige
forhold og etablere rutiner for løpende oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer.
I forhold til forebyggende helsetjenester skal kommunene ha fokus på å styrke
helsestasjons- og skolehelsetjenesten, frisklivs- og mestringsarbeid, samt legge til rette for
en aktiv aldring som forebygger behov for helseog omsorgstjenester for eldre.
Et av kravene i Samhandlingsreformen handler om inngåelse av særavtale om døgnopphold
for øyeblikkelig hjelp i kommunene for somatisk syke med kjente lidelser. Her pålegges
kommunene et utvidet ansvar for øyeblikkelig hjelp tilbud på døgnbasis. Helsedirektoratet
har gitt nærmere retningslinjer for hvordan tilbudet skal organiseres.
Det har også kommet en rekke veiledere rettet mot psykisk helsearbeid og rus.
Helsedirektoratet ga i mars 2014 ut en veileder «Sammen om mestring —Veileder i lokalt
psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne. Et verktøy for kommuner og
spesialisthelsetjenesten.»
«Psykisk helsearbeid og rusarbeid er viktige områder i dag, og vil trolig bli enda viktigere i tiden
framover. Verdens helseorganisasjon forventer at psykiske lidelser vil være den viktigste årsaken til
sykdomsbelastning i vestlige land i 2020. En hovedoppgave de kommende årene vil være å redusere
Prosjekt "Lokale helsetienester —Psykiatri, rus og somatikk i Bindal og Ytre Namdal"
Sluttrapport med forslag til iyerksetnng ay tiltak
5
forekomsten av angst, depresjon og rusmiddelproblemer for å sikre enkeltmennesker bedre livskvalitet
og redusere totalbelastningen for samfunnet.»
«Lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid innbefatter kommunenes, de distrikts-psykiatriske sentrenes
(DPS) og den tverrfaglige spesialiserte rusbehandlingens (TSB) innsats på feltet. Det kommunale
arbeidet omfatter forebygging, kartlegging og utredning, behandling, rehabilitering, oppfølging og
skadereduksjon. Psykisk helsearbeid og rusarbeid utføres i helseog omsorgstjenesten og i andre
sektorer og tjenester i kommunene. Det lokalbaserte psykiske helsearbeidet for voksne i
spesialisthelsetjenesten utføres først og fremst ved, og ut fra, de distrikts-psykiatriske sentrene (DPS).
Tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) tilbys i ruspoliklinikker og ulike døgnenheter. Veilederen
vektlegger arbeid som skal gjøres lokalt i kommunen og i samhandlingssonen mellom kommunen og
spesialisthelsetjenesten.»
Veilederen legger særlig vekt på at:
Tjenestene organiseres og utformes i et bruker- og mestringsperspektiv.
Tjenestene og tjenestenivåene samarbeider for å sikre helhetlige og koordinerte
tjenester.
Psykisk helse og rus ses i sammenheng.
Veilederen sier også at den praktiske samhandlingen mellom kommune og
spesialisthelsetjenesten, fordelingen av ansvar og oppgaver og utformingen av tjenestene
må tilpasses lokale forhold. Spesialisthelsetjenesten skal understøtte, ikke erstatte
kommunale tjenester.
4 Hva preger de lokale forhold?
Kommune
Bindal
Leka
Innbyggere pr. 01.10. 2014
Areal
1492
Nærøy
Vikna
Til sammen for BYN
567
5080
4358
11 497
1264,63
109,47
1066,70
318,10
2758,90
Pr. 01.10. 2014 hadde BYN 11 497 innbyggere i et geografisk område på 2759 dekar, dvs, et
område som er større enn Vestfold fylke (2224 dekar). Leka og Vikna er øykommuner og har
en mer konsentrert befolkning, mens Bindal og Nærøy har et vidstrakt landskap med mye
fjell, skog, mange fjorder og grender og en svært spredt befolkning. Havbruksnæringen er
stor og viktig i alle de 4 kommunene - i tillegg til landbruk. Det er forventet fortsatt vekst i
næringslivet, særlig innen blå og grønn sektor, og samlet sett en økende befolkning i BYN.
Disse positive utviklingstrekkene medfører også behov for et økt tjenestetilbud. Nasjonale
data viser at kommunene i denne regionen har helsemessige utfordringer knyttet til høyt
alkoholforbruk med tidlig debut, overhyppighet av røyking, lavere prosentandel på fysisk
aktivitet, betydelig vektøkning i befolkningen og en forholdsmessig høy andel uføretrygdede.
Prosjekt "Lokale helsetjenester —Psykiatri, rus og sornatikk i Bindal og Ytre Namdal"
6
Innenfor de ulike tjenesteområdene har kommunene størst utfordring i forhold til mennesker
med alvorlige og sammensatte lidelser.
Forprosjektene og nasjonale føringer oppsummerer to hovedårsaker til at dette prosjektet er
viktig:
Hver for oss er vi for små til å ha tilstrekkelige ressurser til å møte
utfordringene/ brukernes behov og gi dem gode faglige tjenestetilbud.
Samhandling gir bedre tjenester for brukerne/ pasientene
I den nye Veilederen «Sammen om mestring» omtales DPS som en nøkkelstruktur i
spesialisthelsetjenestens desentraliserte tjenester, og i samhandlingen med kommunale
tjenester.
Det har i flere år vært en diskusjon om DPS Kolvereid sin framtid. Spesielt har det vært stilt
spørsmål med sengeposten. Begrunnelsen for dette spørsmålet har i all hovedsak handlet
om 3 forhold:
Er det mulig å sikre en stabil bemanning med tilstrekkelig fagkompetanse ved DPS
Kolvereid?
Hvor mange DPS plasser er det behov for?
Utfordring knyttet til om helseforetakets økonomiske situasjon medfører behov for
strukturelle tiltak?
Styret i Helse Nord-Trøndelag HF vedtok 10. desember 2012 (Sak 48/12), i forbindelse med
budsjett 2013, følgende:
«Styret ber direktøren fortsette intensiteten i arbeidet våren 2013 for at Helse Nord-Trøndelag og
kommunene i Ytre Namdal skal få til et samarbeid for å bevare sengeposten ved DPS Kolvereid.»
Med bakgrunn i dette styrevedtaket besluttet direktøren at Helse Nord-Trøndelag skulle delta
i dette hovedprosjektet sammen med kommunene Bindal, Leka, Nærøy og Vikna.
5 Prosjektets arbeid
Prosjektets styringsgruppe har bestått av rådmennene og helseog sosialsjefene i de 4
kommunene, 1 kommuneoverlege, og 2 klinikkledere fra Helse Nord-Trøndelag. Nærøy
kommune har vært vertskap for prosjektet, og rådmannen i Nærøy var styringsgruppas leder.
Prosjektets arbeid har vært ledet av 1 prosjektleder i 100 % stilling, og 1 assisterende
prosjektleder i 40 % stilling.
Prosjektet skal ivareta alle aldersgrupper og sikre et «sømløst» behandlingstilbud til
mennesker som står i fare for å utvikle - eller har utviklet helseproblemer i dette geografiske
området.
På grunn av prosjektets omfang ble det etablert 4 delmål:
Forebygging og tidlig innsats
Krise/øyeblikkelig hjelp
Samordnet behandling for mennesker med alvorlige og sammensatte lidelser
Robuste fagmiljø
Prosjekt "Lokale helsetjenester —Psyktatri, rus og sornatikk i Bindal og Ytre Namdal"
Sluttrapport med forslag til iverksettMg av tiltak
7
Prosjektet startet i august 2013. Siden oppstarten har 6 arbeidsgrupper med til sammen 49
deltakere vært i arbeid. Arbeidsgruppene har bestått av representanter fra kommunene,
helseforetaket, aktuelle brukerorganisasjoner og andre aktuelle samarbeidsinnstanser. Dette
arbeidet har resultert i 18 ulike forslag til tiltak. Prosjektledelsen har hatt faste møter med
tillitsvalgte.
6 Milepælsplan og finansiering
Hovedprosjektets tidsramme var fra 15.08. 2013 —31.12.2014.
Vi har ikke nådd målet om implementering av alle tiltakene i løpet av høsten 2014. Det var
planen i den offensive milepælsplanen for hovedprosjektet. Vi var å jour i forhold til
milepælsplanen fram til sommeren 2014. Arbeidsgruppene hadde da utarbeidet sine forslag
til tiltak. Men da svarene på tilskuddssøknadene ikke kom før i juni/ juli 2014, ønsket
styringsgruppen å avvente en endelig behandling til i september 2014. Verken i
styringsgruppemøtene den 3. og 4 sept. eller i møtet den 7. nov. 2014, kom vi i mål med
behandlingen av forslaget til en sluttrapport. Styringsgruppa ønsket da å avvente den
politiske behandlingen av sluttrapporten til over nyttår, grunnet budsjettprosessen i
desember. Prosjektets sluttrapport behandles derfor i de 4 kommunestyrene og i foretakets
styre i februar/mars 2015. Noen av tiltakene er iverksatt, men iverksettingen av de fleste
tiltakene skjer i 2015.
I prosjektperioden er hovedprosjektet finansiert gjennom tilskudd på til sammen kr.
1. 800 000. Tilskudd fra Helse Midt-Norge RHF (kr. 1. 000 000), Helsedirektoratet (kr.
500 000), Fylkesmannen i Nordland (kr. 300 000), samt egenandel fra eierne av prosjektet
gjennom ansattes deltakelse i arbeidsgruppene.
Hovedprosjektet er gjennomført innenfor de økonomiske rammene for prosjektet.
(15.08.13 —31.12.14)
Prosjektledelse og drift
Bruk av egne personellressurser (ca 1 200 t)
Egenfinansiering kommuner/helseforetak
Utgifter
-1
647 000
-250
000
250 000
1 000 000
Tilskudd —Helse Midt Norge RHF
Tilskudd —Helsedirektoratet
500 000
300 000
Tilskudd —Fylkesmannen i Nordland
Sum
Inntekter
-
1 897 000
2 050 000
Med utgangspunkt i regnskapet pr. 05.01. 2015, vil vi ha et stipulert mindreforbruk på ca.
153 000 kr. Dette er i hovedsak budsjettmidler som var avsatt til omstillingskostnader. Det
tas forbehold om at regnskapet for 2014 ikke er endelig avsluttet. Et evt. mindreforbruk vil vi
søke om å få beholde da vi med sikkerhet vil få bruk for disse midlene i den videre arbeidet
med iverksetting, omstilling og implementering av tiltakene.
Prosjekt "Lokale helserienester —Psykiatri, rus og somatikk i Bindal og Ytre
amdal"
8
7 Kritiske suksessfaktorer
I prosjektet har det vært fokus på flere ulike kritiske suksessfaktorer. Spesielt områdene:
Liten kunnskap om / respekt for hverandres fagområder
Lite fokus på vår felles pasient
Uklar ansvars- og oppgavefordeling mellom kommune og helseforetak
Arbeidet blir vanskelig å gjennomføre pga stort fokus på "mitt" og ditt" mellom
kommuner og/eller mellom kommuner og helseforetak. "Tør ikke være spenstig nok".
Manglende samhandling / koordinering internt i kommunene og i helseforetaket.
Det er vanskelig for oss å vurdere i hvilken grad disse faktorene har påvirket prosessen og
resultatet. Det har vært et stort engasjement og vilje til utviklingsarbeid i de ulike
arbeidsgruppene. Prosjektet har bidratt til å styrke håpet om bedre tjenester og samhandling
i BYN. Forslaget om nedleggelse av sengeposten ved DPS Kolvereid bør imidlertid avklares
tidligst mulig, da dette skaper usikkerhet med hensyn til gjennomføring av- og konsekvenser
for enkelte av de tiltakene som foreslås gjennomført i prosjektet.
8 Forslag til tiltak
8.1 Innledning
Viktige veivalg i prosjektet:
Styrke og bygge på de grunntjenestene og de ressursene vi allerede har —både i
kommunene og i spesialisthelsetjenesten.
Mål: Varig drift, ikke bare prosjekt.
Tiltakene skal henge sammen i en tiltakskjede.
Mål: Sømløst og helhetlig tjenestetilbud.
Nye tiltak skal tette hullene i dagens tjenestetilbud.
Mål: Nå flere målgrupper og unngå brudd i pasientforløpet.
For hvert av de 4 delmålene ble det utarbeidet mandat for arbeidsgruppene. Disse finnes
vedlagt. I starten av hvert delmål nedenfor refereres målsettingen(e) i mandatene. Det har
vært to arbeidsgrupper i forhold til delmål 1 og 2, samt en arbeidsgruppe for delmål 3 og 4.
Til sammen seks arbeidsgrupper.
8.2 Delmål 1 - Forebygging og tidlig innsats
8.2.1 Mandat - Delmål 1
HA 1.1 —Målsettingen er å identifisere og håndtere et overvektproblem på et så tidlig
tidspunkt at problemet forsvinner eller blir redusert med målrettet og tverretatlig innsats.
Prosjekt "Lokale helsetjenester —Psykiatri, rus og somatikk i Bindal og Ytre Narndal"
9
HA 1.2
Målsettingen er å:
Oppdage personer som står i fare for å utvikle psykiske og/eller somatiske
helseproblemer, sosiale problemer eller rusmiddelproblemer.
Utvikle felles systemer/verktøy som sikrer tidlig intervensjon.
Iverksette en helhetlig og koordinert tiltakskjede som sikrer en faglig og
forpliktende oppfølging av målgruppen.
8.2.2 Tiltak 1 - Helsefremmende barnehager og skoler
Målsettin /hensikt
Målet med helsefremmende barnehager og skoler er å skape gode og trygge oppvekstvilkår
for barn og unge ved implementering av retningslinjer på følgende 4 innsatsområder: Sunt
kosthold, fysisk aktivitet, psykisk helse og rusforebygging. Barnehagene og skolene skal
tilrettelegge for god fysisk og psykisk helse, fange opp barn i risiko, eller barn som allerede
har fysiske og/ eller psykiske vansker. I tillegg til retningslinjene er det utarbeidet en
handlingsplan for hvordan ansatte i barnehagene og skolene skal melde bekymring til riktig
instans og dermed bidra til at barnet og familien får riktig hjelp og bistand (tiltakstrapp). Det
innbefatter bl.a. hvilke tegn man skal se etter, loggføring av bekymringer, når og hvordan ta
"Den nødvendige samtalen".
Or aniserin o im lementerin
For å sikre implementering, vil alle berørte ansatte få opplæring. Første opplæringsdag
for barnehageansatte i Nærøy 15.08. 2014. Ansatte i Leka, Bindal og Vikna fikk
opplæring 26. og 27.11. 2014.
Møte med ledelsen i oppvekstetaten i de fire kommunene tidlig høst 2014.
Retningslinjene m/ handlingsplan innføres i barnehagene fra 01.04. 2015.
Retningslinjer m/ handlingsplan innføres i skolene fra skolestart 2015.
Retningslinjene skal behandles i hvert kommunestyre. Kommunene er tilsynsmyndighet
mht oppfølging av retningslinjene for barnehagene og grunnskolen 1. —10. trinn.
Evt. økonomiske konsekvenser
Prosjektet har mottatt kr. 75 000 til implementering av Helsefremmende barnehager til
dekning av utgifter til foredragsholder, mat og evt. leie av vikarer. Det vil bli søkt om tilskudd i
2015 til gjennomføring av Helsefremmende skoler.
Pros.ektledelsens vurderin o anbefalin
Prosjektet har etter søknad fått kr. 75 000 til gjennomføring av fagdager for
barnehageansatte i alle fire kommunene. Prosjektledelsen mener at det tildelte tilskudd er
tilstrekkelig til implementering av helsefremmende barnehager.
St rin s ru ens vedtak
Styringsgruppen anbefaler at tiltaket Helsefremmende barnehager og skoler gjennomføres i
henhold til plan. Forslag til retningslinjer og tilsyn/oppfølging legges fram som egen sak for
det enkelte kommunestyre når disse er endelig utarbeidet.
10
8.2.3 Tiltak 2 - Utdanning av treningskontakter
Målsettin /hensikt
Treningskontaktordningen er et effektivt og nyttig tiltak som anbefales for å få mennesker
med ulike helseplager i mer fysisk aktivitet. Ved å utdanne treningskontakter får kommunene
tilgang til lekfolk som er interessert i å være fysisk aktive sammen med andre. Dette gjør det
lettere for pasienter å holde seg i aktivitet, og treningskontaktene kan samtidig hjelpe de til å
få tilgang til nye sosiale arenaer.
En treningskontakt er en person som har gjennomført kurs i planlegging og tilrettelegging
av fysisk aktivitet for mennesker med psykiske problemer og/eller rusmiddelproblemer og
inngår i kommunenes tilbud om personlig assistanse.
En kursleder i treningskontaktordningen er en person med helse- eller sosialfaglig
kompetanse med erfaring fra arbeid med rus- og eller / psykisk helsearbeid. Utnevnes av
rådmann eller helseog sosialsjef i egen kommune. Vedkommende skal kunne
organisere og arrangere fremtidige treningskontaktkurs lokalt, og bidra som veileder for
fremtidige treningskontakter.
Vi er invitert inn i en treningskontaktordning som er etablert mellom HNT Sykehuset
Levanger, psykiatrisk klinikk, Levanger, Verdal og Steinkjer kommuner. De har søkt om
midler til utbredelse av ordningen til flere kommuner i Nord-Trøndelag. Søknadsfrist er 1.
september.
Kurslederkurset går over 2 x 2 dager (32 timer) og koster kr. 500,- + 2 overnattinger og reise
til og fra Verdal. Utgiftene til dette dekkes av prosjektet.
Det er viktig med lokal forankring for å sikre gjennomføring av tiltaket. I og med at
søknadsfristen er 1. september, har alle kommunene og DPS Kolvereid meldte på til
sammen 6 deltakere til kurslederkurset.
Styringsgruppen vedtar at utdanning av 6 kursledere dekkes av prosjektet. Disse får ansvar
for å gjennomføre treningskontaktkurs i dette geografiske området.
Styringsgruppen anbefaler at kommunene inkluderer treningskontaktordningen
i sitt
tjenestetilbud fra 01.04. 2015.
8.2.4 Tiltak 3 - Lokale selvhjelpsgrupper
overvektproblematikk
Målsettin /hensikt
Målet er bedring og mestring av helseutfordringer
livssituasjon ved deltakelse i selvhjelpsgrupper.
for voksne med
hvor den enkelte tar økt ansvar for egen
Sluttrapport med forslag til iverksetring av tiltak
11
Arbeidsgruppen foreslår etablering av selvhjelpsgrupper i grender og lokalmiljø i
samarbeid med frisklivssentraler og/ eller frivillige organisasjoner. Eksempelvis gågrupper/ styrketrening mm i lokale "treningssentre"/ grendehus. Dette skal være et
lavterskeltilbud.
Selvhjelp Norge (nasjonalt kompetansesenter med distriktskontor) stimulerer og støtter
lokale aktører og har gratis kurs i opplæring av igangsettere (overvekt, psykisk helse, rus,
mm), jfr. Nasjonal plan for selvorganisert selvhjelp 2014 —2018.
I en etableringsfase kan treningskontaktene også være aktuelle ressurspersoner.
Dette tiltaket har ingen økonomiske konsekvenser.
Selv om delmålet "Forebygging og tidlig innsats" har en hovedsatsing på barn og unge, er
det likevel ønskelig med tiltak til voksne som har en overvektproblematikk. Det anbefales at
Frisklivssentralen eller tilsvarende i den enkelte kommune, er ansvarlig for gjennomføring av
dette tiltaket.
Styringsgruppen anbefaler igangsetting av selvhjelpsgrupper. Frisklivssentralen eller frivillige
organisasjoner er ansvarlige for gjennomføring av tiltaket i den enkelte kommune.
8.2.5 Tiltak 4 - «Sunne steg»
Målsettin /hensikt
"Sunne steg" er et interkommunalt familie- og atferdsorientert behandlingstilbud
som ønsker å forandre levevaner på grunn av overvekt og fedme.
til familier
Tilbudet gis i form av samtaler, utarbeidelse av målsetting og handlingsplan,
motivasjonsarbeid, aktivitet, kosthold og oppfølging i egen kommune.
Det vil i tillegg bli avholdt helgesamlinger med alle familiene i deltakerkommunene. Disse
vil inneholde familie- og kostholdsveiledning, allsidig aktivitet ute og inne, felles lunsj og
middag —hvor alle deltar.
Målet er kunnskaps- og erfaringsutveksling, sosialt samvær og å oppleve mestring og
glede ved aktivitet.
Rekruttering ved vekt- og høydemåling i 2. og/ eller 3. klasse, ved å innkalle aktuelle barn
m/ foresatte til samtale.
Tilbudet varer ett år, deretter oppføling i 2 —4 år (Bra - mat- kurs, treningskontakter,
samtaler med mer).
Kriteriet for å delta i "Sunne steg", er deltakelse i både gruppetilbud, lokal oppfølging og
at barn og foresatte deltar sammen.
Helsesøstrene er den lokale kontaktperson og har ansvar for oppfølging og samtaler
mellom samlingene.
En fagperson fra hver kommune vil sammen med en fast koordinator utgjøre
ressursgruppen for "Sunne steg" i BYN.
1')
Vinter/vår 2015: Planlegging, organisering og rekruttering.
Høst 2015: Iverksetting og gjennomføring.
Tilbudet er gratis for deltakerne. Prosjektet har etter søknad mottatt kr. 250 000 i tilskudd til
gjennomføring av "Sunne steg". Tilskuddet er ment å dekke utgifter til foredragsholdere, mat
og utgifter til reise, med mer.
I tillegg til å iverksette helsefremmende og forebyggende tiltak, ba styringsgruppen om at det
ble utarbeidet forslag til et familiebasert og atferdsorientert behandlingstilbud til overvektige
barn. Dette med bakgrunn i Hunt - undersøkelsene og levekårsundersøkelsene, samt
mangel på tilbud til denne målgruppen.
Et familie- og atferdsorientert behandlingstiltak for overvektige barn vil være både
forebyggende og sikre tidlig innsats med hensyn til risiko for utvikling av kroniske lidelser
som diabetes type 2, hjerte- og karsykdommer og muskel- og skjelettlidelser for denne
målgruppen. I tillegg til somatiske sykdommer, har målgruppen også en stor risiko for å
utvikle psykiske tilleggslidelser. Disse kroniske lidelsene utgjør i dag de største utfordringene
for helsevesenet i vår region, jfr. HUNT 3.
Arbeidsgruppen foreslår å utvikle en lokal versjon av "Sunne steg", da dette tiltaket dekker
begge disse kriteriene. Vi har tiltro til at tiltaket er overførbart til Bindal og Ytre Namdal, da
"Sunne steg" allerede er utprøvd i blant annet Midtre Namdal samkommune og det er store
likhetstrekk ift innbyggertall og geografi. På grunn av nærheten har vi også mulighet til å
benytte de samme eksterne fagpersonene som Midtre Namdal samkommune til de felles
helgesamlingene.
"Sunne steg" er forankret i St. Olavs hospital. Med bakgrunn i vårt prosjekt, har også våre
kommuner blitt invitert inn i deres kompetansenettverk. Dette gir fagpersonene i vårt "Sunne
steg" —prosjekt mulighet for faglig påfyll via videokonferanser, samt deltakelse i to årlige
nettverkssamlinger på St. Olav.
Helse Nord-Trøndelag har også kompetanse innen flere spesialområder og er derfor både en
aktuell samarbeidspartner, samt at de kan bidra med veiledning til fagpersonene i "Sunne
steg".
Styringsgruppen anbefaler at "Sunne steg" gjennomføres i tråd med plan.
Helse- og sosialsjefene eller tilsvarende, utpeker en fagperson fra hver kommune og en
interkommunal koordinator, som sammen vil utgjøre ressursgruppen for "Sunne steg" i BYN.
8.2.6 Tiltak 5 - Kommunevise drøftingsteam for barn og unge
Målsettin /hensikt
Målet er å oppdage barn som har behov for hjelp tidlig. Drøftingsteamet skal være en ressurs
for ansatte i barnehager og skoler, og skal bidra til valg av tiltak med grunnlag i en felles
faglig vurdering.
Prosjekt "Lokale helsetjenester —Psykiatn, rus og somatikk i Bindal og Ytre Namdal"
13
Or aniserin
o
im lementerin
Det etableres kommunevise tverrfaglige drøftingsteam for barn og unge hvor
bekymringer kan meldes anonymt eller etter samtykke.
Teamene består av representant fra helsestasjon, kommunal rus- og psykiatritjeneste,
pedagogisk psykologisk tjeneste, barnevern, evt. kommunepsykolog og/ eller barn —og
ungdomspsykiatrien i Helse Nord-Trøndelag.
Drøftingsteamet gir en faglig kvalifisert vurdering av bekymringen, og avklarer videre
oppfølging og tiltak: Skal barnehagen selv iverksette tiltak i samarbeid med foreldrene, er
det behov for ekstra ressurser/ veiledning i barnehagen, er det behov for hjelp fra flere
instanser slik at det bør etableres ansvarsgruppe/IP, eller er bekymringen så alvorlig
barnevernet iverksetter øyeblikkelige tiltak?
Pros'ektledelsens vurderin o anbefalin
Dette tiltaket er trinn 2 i tiltakstrappen i handlingsplan ved bekymring eller mistanke om
psykiske vansker/ rusmisbruk, vold, overgrep, og skal primært være et lett tilgjengelig
ressurstilbud for ansatte ved barnehager og skoler i BYN. Disse melder saker til teamet.
Teamet har regelmessige møter, som er godt kjent for målgruppen.
Styringsgruppen anbefaler etablering av kommunevise tverrfaglige drøftingsteam i alle
kommunene innen 01.01. 2015.
Helse- og sosialsjef eller tilsvarende er ansvarlige for etablering av drøftingsteam.
8.2.7 Tiltak 6 - Interkommunal psykolog
Målsettin /hensikt
Formålet med psykologkompetanse i de kommunale helseog omsorgstjenestene er å bidra
til å styrke det samlede og tverrfaglige kommunale tilbudet innen rus- og psykisk helsefeltet i
BYN. Dette omfatter helsefremmende og forebyggende arbeid, tidlig innsats, rask psykisk
helsehjelp og behandling av psykiske helseproblemer og/eller rusmiddelproblemer.
Målgruppen er mennesker i alle aldersgrupper som er i risiko for å utvikle psykiske og eller
rusmiddelproblemer, samt barn og unge som står i fare for —eller har falt ut av skolen.
Tilbudet kan rettes inn mot hele befolkningen, enkeltindivider, familier, pårørende,
grupper og lokalmiljø.
Tverrfaglig samarbeid, veiledning og gjensidig kompetanseutveksling er sentralt i
stillingen. Psykologen skal derfor inngå i tverrfaglig samarbeid med relevante tjenester og
aktører som fastleger, PPT, barnevern, helsestasjon/ skolehelsetjeneste, NAV, øvrige
helseog omsorgstjenester og spesialisthelsetjenesten.
Psykologtilbudet skal være lett tilgjengelig, gratis og uten henvisning.
Kommunepsykologen skal ha sin tilknytning til fagmiljøet ved DPS Kolvereid.
Detaljplanlegging, utlysning og ansettelse skjer høsten 2014, med oppstart 01.01. 2015.
Helse- og sosialsjefene har ansvar for gjennomføring av tiltaket.
Prosjekt "Lokale helsetjenester —Psykiatri, rus og sornatikk i Bindal og Ytre Narndal"
14
Prosjektet har etter søknad mottatt tilskudd på kr. 510 000 for 1. driftsår, hvorav kr. 10 000 er
øremerket utgifter til kommunepsykologens deltakelse i nasjonale nettverkssamlinger.
1.
driftsår
2.
driftsår
driftsår
4.—6. driftsår
250 000
200 000 pr. år
3.
400 000
500 000
Grunnlønn for en psykolog er etter det vi kjenner til ca. kr. 440 000, og for en
psykologspesialist ca. kr. 620 000. Det er umulig å vite den eksakte lønnsplassering, men vi
har valgt å ta utgangspunkt i en årslønn på kr. 550 000 som med sosiale utgifter vil bli en
årlig kostnad på ca. kr. 695 000. Som det framgår av ovenstående tabell, dekker ikke
tilskuddet de totale utgiftene til en interkommunal psykologstilling. Det innebærer at
kommunene får en egenandel knyttet til opprettelse av en slik stilling.
Nedenfor har vi en tabell som viser en mulig fordeling av den kommunevise egenandelen.
I tabellen er det lagt opp til en fordelingsnøkkel der 10 % av utgiftene fordeles likt, og 90 %
fordeles etter folketall. Tallene i tabellen er utregnet etter følgende prosentfordeling og er
ikke korrigert for evt. lønnsvekst: Bindal 13 %, Leka 5 %, Nærøy 44 % og Vikna 38 %.
1. driftsår
2. driftsår
3. driftsår
Årlig kostnad
695 000
695 000
Tilskudd
500 000
400 000
250 000
Egenandel
195 000
27 690
295 000
445 000
695 000
4.—6. driftsår
695 000
200 000
41 890
63 190
495 000
70 290
Leka
Nærøy
13 650
20 650
82 095
124 195
31 150
187 345
34 650
208 395
Vikna
71 565
108 265
163 315
181 665
Bindal
Pros'ektledelsens vurderin o anbefalin
Med en kombinasjon av kompetanse innen helsefremmende og forebyggende arbeid,
kartlegging og utredning, diagnostikk og behandling er psykologer en viktig ressurs som er
nyttig i kommunenes planlegging og tjenesteutøvelse. Psykologer har en særskilt
breddekompetanse på hele spektret av psykisk helse. Sentralt i psykologisk arbeid står
kunnskap om normal og avvikende fungering, samspill og relasjoner, og om sårbarhet og
problemer knyttet til det. Psykologkompetanse bør inngå i kommunenes tjenestetilbud til
personer med psykiske - og/eller rusmiddelproblemer. En kommunepsykolog vil også være
sentral i gjennomføringen av andre tiltak i prosjektet.
Effekten av ansettelse av kommunepsykolog vil muliggjøre finansiering av kommunal
egenandel gjennom omprioritering av allerede eksisterende ressurser i kommunene.
Styringsgruppen anbefaler opprettelse av 100 % interkommunal psykologstilling.
Kommunenes egenandel fordeles ut fra en fordelingsnøkkel der 10 % av utgiftene fordeles
likt, og 90 % fordeles etter folketall. Helse- og sosialsjefene eller tilsvarende er ansvarlig for
gjennomføring av tiltaket.
15
8.2.8 Tiltak 7 - Interkommunalt ressursteam for barn og unge
Målsettin /hensikt
Målgruppe 0 - 18 år.
Ressursteamet for barn og unge skal ha særlig kompetanse i forhold til barn og unge som
har en psykiatrisk diagnose og/ eller har omfattende problemer med å fungere
tilfredsstillende i hverdagen.
Ressursteamet tilbyr:
Praktisk veiledning og opplæring ift å få til endringer i hverdagen
Foreldreveiledning, hvordan støtte barnet til en god utvikling
Samtaler med større barn/ ungdommer om hvordan få de kan få det bedre, og
hvordan de kan bli kjent med- og korrigere tanker og regulere følelser.
Veiledning av andre samarbeidspartnere. Det er viktig at alle som har ansvar for
oppfølging møter barnet/ den unge på en utviklingsstøttende måte med utgangspunkt
i en felles faglig forståelse.
Teamet består av kommunepsykolog, og 3 —4 veiledere både fra kommunene og BUP
med ulik helseog sosialfaglig kompetanse på psykisk helsearbeid for barn/ unge og
familiearbeid.
Etableres og iverksettes høsten 2015.
Prosjektet har etter søknad mottatt kr. 1. 000 000 til ressursteam for barn og unge og
samhandlingsteam i BYN (SiBYN). Selv om vi per i dag ikke har oversikt over kostnader ved
etablering av SiBYN og ressursteam for barn og unge, er det ønskelig med mer kompetanse
i tilknytning til ressursteamets arbeidsområder. KoRUS med fl. vil våren 2015 gjennomføre
opplæring i bruk av kartleggingsverktøy og samtaleteknikk i møte med gravide og
småbarnsforeldre, men vi trenger økte ressurser og mer kompetanse vedrørende veiledning
av foreldre, og samtaler med barn og ungdom som har omfattende utfordringer innen psykisk
helse, rus og/ eller sosial fungering.
Forbygging, tidlig innsats og økt satsing på barn og unge, er en rød tråd i dette
hovedprosjektet. Vi har derfor foreslått flere ulike tiltak for å styrke dette området.
Likevel vil det per i dag —og i årene framover, være barn og unge i BYN med store
hjelpebehov innen sosial fungering, psykisk helse og rus. Noen har medfødte vansker, noen
har en negativ sosial arv og/ eller utsettes for miljømessige negative opplevelser
(eksempelvis mobbing, vold, overgrep, passiv rus og vold, alvorlig sykdom og/ eller død i
nær familie, mm). Dette kan på ulike måter bidra til psykisk uhelse og vansker med å fungere
både i hjemmet, i skolen og i vennekretsen. Vi trenger fagpersoner med variert
spisskompetanse som i større grad kan møte disse barna og ungdommene der hvor de lever
sine liv, og som kan gi kvalifisert hjelp og veiledning til foreldre og andre voksne som har
oppfølging av barnet/ den unge. Vi har mange dyktige fagfolk både i barnevernet, ved
helsestasjonene, i PPT og i BUP. Vi bør derfor ha en gjennomgang av hva vi har —og hva vi
trenger av ytterligere kompetanse, og bevisst satse på utfyllende kompetansehevende tiltak.
Ved å samle en bred og god spisskompetanse i et ressursteam som kan møtes faste dager
16
for å planlegge og fordele ansvar og oppfølging av innmeldte saker, vil vi i BYN ha en felles
beredskap og et forsterket fagmiljø som kan sikre at flere barn/ unge/ foreldre/
samarbeidspartnere får god og stabil oppfølging. Etablering av dette teamet kan avventes i
forhold til erfaring med kommunevise drøftingsteam og SiBYN.
Styringsgruppen anbefaler at det jobbes videre med etablering av et ressursteam med
utgangspunkt i eksisterende ressurser og behov for kompetansehevende tiltak. Etablering av
dette teamet avventes til høsten 2015, for å innhente erfaring med kommunevise
drøftingsteam for barn/unge og SiBYN først. Lederforum er ansvarlig for gjennomføring av
tiltaket.
8.3 Delmål 2 - Krise/øyeblikkelig hjelp
HA 2.1 Målsetting: Arbeidsgruppen skal utrede, vurdere og beskrive innhold og
organisering av løsninger jamfør krav om kommunenes plikt til øyeblikkelig hjelp
døgnopphold, inkludert utarbeiding av forslag til samarbeidsavtaler mellom kommunene i
BYN og helseforetaket i Nord-Trøndelag, med utgangspunkt i «Nasjonal veileder for
lovpålagte samarbeidsavtaler» av 04.10.11 og revidert veiledningsrapport «Kommunenes
plikt til øyeblikkelig hjelp døgnopphold» 01/2013.
Dette inkluderer vurdering av lokalisering, organisering, krav til utstyr og kompetanse,
personellbehov og tilgjengelighet, dokumentasjon- og kommunikasjonssystemer,
samt
vurdering av dagens akuttmedisinske kjede —ambulanse, legevakt, akutt- og
observasjonsplasser.
—
HA 2.2 Målsettingen er å definere og beskrive organisering og etablering av et felles
øyeblikkelig hjelp-tilbud som omfatter kriser, psykiatri og rus i forhold til barn, unge, voksne
og eldre i Bindal og Ytre Namdal.
—
8.3.2 Tiltak 8 - Øyeblikkelig hjelp døgnopphold - somatikk
Målsettin /hensikt
Et sentralt mål i Samhandlingsreformen er å bedre pasientforløp og å gi tjenester nærmere
der pasienten bor, hvor øyeblikkelig hjelp tilbud i kommunene er et av tiltakene. Det nye
tilbudet skal gi pasientene verdige og faglige forsvarlige tjenester før, i stedet for eller etter
opphold i spesialisthelsetjenesten. Tilbudet skal også bidra til å redusere antall øyeblikkelig
hjelp innleggelser i spesialisthelsetjenesten.
Kommunenes plikt til å tilby øyeblikkelig helseog omsorgshjelp, skal kun gjelde de
pasientgrupper som kommunene selv har mulighet til å utrede, behandle og/ eller yte omsorg
til. Pasienten skal henvises til HNT om de ikke kan gis forsvarlig behandling på kommunalt
nivå.
Prosjekt "Lokale helsetjenester —Psyktatri, rus og somatikk i Bindal og Ytre Namdal"
17
Begrepet "øyeblikkelig hjelp" forstås som:
"Henvisning av pasient som har antatt hjelpebehov for umiddelbar eller snarlig undersøkelse,
behandling eller pleie innen 24 timer fra første kontakt med helsetjenesten"
(jfr. Tjenesteavtale 4).
Or aniserin
o
im lementerin
Det er inngått særavtale om etablering, innhold og drift av kommunalt øyeblikkelig hjelp
døgntilbud i lokalene til eksisterende institusjon/ sykeheim/ sykestue i de fire kommunene
i BYN (jfr. Særavtale om øyeblikkelig hjelp døgntilbud mellom Helse Nord-Trøndelag og
de fire kommunene i BYN).
Særavtalen regulerer bruken av 1 seng i hver av de fire kommunene som er øremerket
øyeblikkelig hjelp døgntilbud for definerte pasientgrupper som oppholder seg i
kom munen.
Særavtalen trådte i kraft 1. mai 2014, og skal evalueres innen 1. juni 2015.
Kommunenes utgifter til etablering og drift av øyeblikkelig hjelp døgnopphold somatikk
fullfinansieres gjennom overføring av midler fra Helsedirektoratet og helseforetaket. Jfr.
beregningene i veilederen, har Bindal kommune fått kr. 439 000, Leka kommune kr. 166 000,
Nærøy kommune kr. 1.202 000 og Vikna kommune kr. 900 000.
Opprettelse av særavtale om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp i kommunene er hjemlet i
lov om kommunale helse og omsorgstjenester av 14.06. 2011, § 6-2 siste ledd, jfr. § 3 —5
tredje ledd. Her pålegges kommunene et utvidet ansvar for øyeblikkelig hjelp tilbud på
døgnbasis.
Kommunene står fritt til hvordan tilbudet om døgnopphold om øyeblikkelig hjelp blir
organisert, men tilbudet som etableres skal være bedre eller like godt som et alternativt tilbud
i spesialisthelsetjenesten.
Nasjonal frist for inngåelse av særavtale er 01.01. 2016, men kommunene i BYN og Helse
Nord-Trøndelag har allerede inngått særavtale med virkning fra 1. mai 2014. Særavtalen er
behandlet og godkjent i alle de 4 kommunestyrene.
Styringsgruppen tar kommunestyrenes
vedtak om inngåelse av særavtaler til etterretning.
8.3.3 Tiltak 9 - Interkommunalt øyeblikkelig hjelp døgnopphold —Krise,
rus og psykiatri
Målsettin / hensikt
Selv om tilskuddsordningen som er beskrevet i overstående tiltak kun gjelder somatikk,
anbefaler veilederen at kommuner inngår avtale med helseforetaket om etablering av tilbud
som også omfatter psykisk helse og rus. Samhandlingsreformen sammen med nytt lovverk
18
er tydelige på at psykiske lidelser og rusavhengighet er likestilt med somatiske lidelser. Den
utvidede plikten til øyeblikkelig hjelp fra 2016 og kravet til avtaler mellom kommuner og
helseforetak bør derfor også være gjeldende for området psykisk helse og rus.
Målgruppe:
Innbyggere i BYN i livskrise, med behov for kvalifisert omsorg.
Pasienter som har sårbare perioder pga rus- og/ eller psykiske problemer, hvor de ikke er
syke nok eller venter på behandling i spesialisthelsetjenesten, dvs, kjente pasienter med
kjente diagnoser.
Nye pasienter med kjente og avklarte problemer.
Kommunene i BYN ønsker å styrke tilbudet til nettopp denne målgruppen ved å etablere et
øyeblikkelig hjelp tilbud for mennesker som er i ulike krisepregede livssituasjoner eller har
sårbare perioder på grunn av rus- og / eller psykiske problemer. Tiltaket skal bidra til å hindre
brudd i pasientforløpet, og pasienten skal sikres oppfølging uansett valg av tiltak.
Utarbeide og inngå en avtale mellom kommunene og Helse Nord-Trøndelag om
etablering av et interkommunalt "øyeblikkelig hjelp" tilbud innen krise, rus og psykiatri
med til sammen 2 plasser ved DPS Kolvereid.
Det nedsettes en arbeidsgruppe bestående av representanter fra kommunene og
helseforetaket som får ansvar for å utarbeide forslag til avtale. Frist 01.06. 2015.
Organisering av tiltaket iverksettes så snart en avtale er inngått.
Prosjektet har etter søknad mottatt kr. 2. 200 000 som er ment å dekke utgifter til 4 årsverk.
Dette er kommunenes "medfinansiering" til etablering av et interkommunalt "øyeblikkelig
hjelp" tilbud innen krise, rus og psykiatri med til sammen 2 plasser ved DPS Kolvereid.
Før Opptrappingsplanen for psykisk helsearbeid (1999 —2008), var tjenester for mennesker
med rus- og eller psykiske lidelser så å si ikke-eksisterende i kommunehelsetjenesten.
Under
og etter Opptrappingsplanen har det skjedd endringer, og det er i kommunene den største
endringen har skjedd.
Feltet psykisk helse og rus er på mange områder mer komplekst og gir andre utfordringer
enn de somatiske helsetjenestene i kommunene. Der somatikken har mer klare
pasientforløp, har psykisk helse og rus store gråsoner og usikkerhetsmomenter i forhold til
hva som er behandling, utredning, forvern og ettervern. Overgangene mellom disse fasene
og tidsforløp er flytende og preget av klare individuelle hensyn.
I påvente av en avklaring både vedr. medfinansiering og mer tydelige signaler til kommunene
om valg av tiltak ift denne pasientgruppen, ønsker kommunene i BYN å etablere et
pilotprosjekt etter samme modell som ø-hjelptilbud somatikk. Gjennom dette tiltaket ønsker
kommunene i BYN å synliggjøre at psykiske lidelser og rusavhengighet er likestilt med
somatiske lidelser, samtidig som det er et ønske om å prøve ut tiltak som kan "tette hullene i
dagens tjenestetilbud til denne målgruppen. Intensjonene i dette tiltaket vil i stor grad være
nasjonalt nybrottsarbeid.
19
Gjennom sitt tilskudd til prosjektet generelt, og dette tiltaket spesielt, har Helsedirektoratet
signalisert at de ønsker at vi arbeider videre med å utvikle en helhetlig samhandlingsmodell
på rus —og psykisk helsefeltet.
Fylkesmannen i Nord-Trøndelag understreker også i sitt tildelingsbrev, at vi spesielt skal
prioritere aktivitet som imøtekommer målet: "Etablering av samhandlingsmodeller mellom
kommuner og/eller mellom kommuner og spesialisthelsetjenesten som sikrer et koordinert,
helhetlig og sammenhengende tjenestetilbud til målgruppen".
Stoltenberg- utvalget rapport foreslår etablering av MO- sentre (mottaks- og
oppfølgingssentre) for å sikre innbyggere med rusproblemer hjelp når behovet er der.
Prosjektet forslår etablering av et lavterskeltilbud hvor man i løpet av 5 - 10 døgn definerer
pasientens videre behov for oppfølging. Mulige oppfølgingstiltak kan være innleggelse i DPS
Kolvereid, oppfølging av fastlege, oppfølging av den kommunale rus- og psykiatritjenesten,
utskrivning til hjemmet eller innleggelse i TSB eller psykisk helsevern.
DPS Kolvereid har lokaler og personale som innehar tilstrekkelig kompetanse og ressurser til
å gi denne målgruppen et faglig forsvarlig og godt tilbud. Organisering og etablering kan
iverksettes så snart en avtale er inngått.
Styringsgruppen anbefaler at det utarbeides og inngås en avtale mellom kommunene og
Helse Nord-Trøndelag om etablering av et interkommunalt "øyeblikkelig hjelp" tilbud innen
krise, rus og psykiatri med til sammen 2 plasser fortrinnsvis ved DPS Kolvereid.
Det nedsettes en arbeidsgruppe bestående av representanter fra kommunene og
helseforetaket som får ansvar for å utarbeide forslag til avtale. Minimum 2 representanter fra
Helse Nord-Trøndelag og 1 representant fra hver av de 4 kommunene (helseog
sosialsjefene). Prosjektleder er arbeidsgruppens sekretær. Arbeidsgruppens forslag skal
foreligge senest 01.06. 2015.
8.3.4 Tiltak 10 - Interkommunalt POSOM- team i BYN
Målsettin /hensikt
Hensikten med etablering av et interkommunalt POSOM- team, er å sikre økt tilgjengelig
kompetanse ved ulykker/ kriser, og gi større mulighet for en beredskapsvakt satt i system.
Dagens POSOM- team i BYN omorganiseres i et større interkommunalt team, med
samme antall deltakere og ressurser som i dag.
Det utarbeides en vaktordning for hele BYN, som innebærer ansvar for utrykning til
hele området, men også et system med avtalt beredskap og fritid.
Utgifter ved utrykning dekkes av den ansattes "hjemkommune".
Selve omorganiseringen har ingen økonomiske konsekvenser. Omorganiseringen kan
medføre noe økte utgifter til kjøring pga et utvidet ansvarsområde for POSOM- teamet, men
vil neppe bli av avgjørende betydning. Kommuneledelsen må vurdere om det skal gis en
form for økonomisk kompensasjon for teammedlemmene med utgangspunkt i eksempelvis
kompensasjon til brannkorpsene i kommunene.
Sluttrapport med forslag til iverksettMg av tiltak
20
Det er to hovedårsaker til at arbeidsgruppen anbefaler ett interkommunalt
BYN:
POSOM- team i
1. Dagens organisering med ett POSOM- team i hver av de 4 kommunene medfører en stor
belastning for teammedlemmene. Belastningen består i følgende:
Vissheten om at du alltid kan bli oppringt. Teammedlemmene kan bli oppringt når
som helst på døgnet, ukedager, helger og høytider, med forventning om at de skal
rykke ut ved ulike typer alvorlige ulykker og kriser.
Du vet aldri hva du møter.
Du har denne oppgaven i tillegg til eksisterende jobb, hvor dagen(e) derpå som oftest
er full av andre avtaler og plikter.
Selv om man har rett til avspasering som kompensasjon, må man fylle to arbeidsroller
den tiden det er behov for hjelp fra kriseteamet. Muligheten for avspasering er sjelden
til stede rett etter en intens og krevende arbeidsperiode i kriseteamet, slik at
teammedlemmet blir stående i en belastende arbeidssituasjon over tid.
2. Som alle andre, har POSOM- teamets medlemmer fritid og ferier. Erfaringsmessig har
behovet for kriseteamet nettopp vært størst i ferier og høytider. I flere av kommunene har
det oppstått uheldige situasjoner med mangelfull og delvis kritikkverdig oppfølging av
POSOM- teamet pga manglende tilgang til personellressurser.
Et interkommunal POSOM- team vil bidra til mindre belastning på teammedlemmene da de
har en ordnet fritid og beredskap. En beredskapsvakt satt i system vil i tillegg sikre at
tilstrekkelig kompetanse er tilgjengelig ved behov for uttrykning, også i ferier og høytider.
Styringsgruppen anbefaler at helseog sosialsjefene inviterer dagens POSOM- team i de 4
kommunene for å diskutere om det er ønske/behov for annen organisering og evt. tettere
samarbeid med hensyn til beredskap. Frist for vurdering av endret organisering settes til
31.12. 2015.
8.3.5 Tiltak 11 - Krisetelefon mandag —fredag, eller 24/7
Målsettin /hensikt
I forprosjektene til dette prosjektet var det forslag om å etablere et telefonnummer hvor alle
som har behov kan ta kontakt for å få generell informasjon om rus- og psykiske problemer.
Dette innebefatter også spørsmål om hvordan enkeltsituasjoner kan løses på beste måte.
Tjenesten skulle betjenes av ansatte fra kommuner og DPS Kolvereid etter en turnusordning.
Etter at dette forslaget ble fremmet, er det etablert brukerkontor eller tilsvarende i alle
kommuner, samtidig som dette prosjektet foreslår å etablere ressursteam for barn og unge
og samhandlingsteam i BYN. Dette gjør at behovet for en krisetelefon ikke er like aktuelt.
Styringsgruppen anbefaler at det ikke etableres en krisetelefon på nåværende tidspunkt.
')1
8.4 Delmål 3 - Samordnet behandling
HA 3 Målsettingen for denne arbeidsgruppa er å utarbeide forslag til et helhetlig og
koordinert tjenestetilbud for mennesker med alvorlige og sammensatte behov i Bindal og
Ytre Namdal.
Arbeidsgruppa skal også avklare behov for samorganisering og eventuelt samlokalisering av
tjenester når tjenester når tjenestetilbudet er utredet.
—
8.4.2 Tiltak 12 - Etablering av Samhandlingsteam
i BYN (SiBYN)
Målsettin /hensikt
Målsettingen er at mennesker med alvorlige rus- og/eller psykiske lidelser, evt.
tilleggslidelser (utviklingshemming/ somatikk) og sammensatte sosiale problemer, eksempelvis i tilknytning til bolig, økonomi, mangel på aktivitet/ arbeid, utslitte pårørende og
konfliktfylte familieforhold, skal få et helhetlig og sammenhengende behandlings- og
tjenestetilbud.
SiBYN skal være et ressursteam i helsetilbudet til mennesker innenfor ovennevnte
målgruppe ved å koordinere tilrettelagte og tilpassede hjelpetiltak fra NAV, kommunen og
spesialisthelsetjenesten.
SiBYN skal være et tilgjengelig og aktivt oppsøkende behandlingsteam
SiBYN skal være en mottakssentral for henvendelser vedrørende krisepregede
livssituasjoner, rus og psykiatri
SiBYN skal være et tverrfaglig sammensatt team i BYN med ansatte fra ulike tjenester i
det eksisterende hjelpeapparatet i de 4 kommunene i BYN, NAV og DPS Kolvereid.
Teammedlemmene er fortsatt ansatt på sitt ordinære tjenestested, og det inngås avtaler
om tjenestegjøring i teamet. Dette sikrer et sammenhengende og mer effektivt
pasientforløp.
SiBYN har sin base i DPS Kolvereid, som har ansvar for ledelse av teamet og er
møtested for teamet.
SiBYN skal ha en kontoruavhengig oppsøkende praksis og en fleksibel arbeidsform, men
møtes en dag i uka for felles gjennomgang av henvendelser og oppmeldte saker. For å
unngå for mye ressursbruk til reising, anbefales bruk av telemedisinsk utstyr.
Helse- og sosialsjefene eller tilsvarende i de 4 kommunene og leder ved DPS Kolvereid
er ansvarlig for valg av ansatte og inngåelse av avtaler.
SiBYN må være etablert innen 15.10. 2014, da teamet er invitert til å delta i et nasjonalt
læringsnettverk om gode pasientforløp psykisk helse og rus med oppstart i november
2014.
Prosjektet har etter søknad mottatt kr. 1. 000 000 til ressursteam for barn og unge og SiBYN.
Selv om vi per i dag ikke har oversikt over kostnader ved etablering av SiBYN, vet vi at det vil
bli behov for teknologisk utstyr, reiseutgifter for teammedlemmene samt deltakelse i
Prosjekt "Lokale helsetjenester —Psykiatri, rus og sornatikk i Bindal og Ytre Namdal"
kompetansenettverket. Læringsnettverket består av 4 samlinger over 2 dager hvor det er
ønskelig at alle teammedlemmene deltar. De 3 første samlingene blir på Værnes, den siste
på Gardermoen.
Prosjektet mener at SiBYN blir en viktig del i et samlet behandlingstilbud til mennesker med
alvorlige og sammensatte lidelser i BYN. Utgangspunktet er en felles erkjennelse om at vi i
dag har et mangelfullt tjenestetilbud til denne målgruppen. Når mange ikke klarer å
nyttiggjøre seg av tjenestetilbudet, må vi revurdere vår måte å jobbe på. Kan vi jobbe
smartere ved å utnytte dagens samlede ressurser på en annen måte slik at vi når flere med
et tverrfaglig, likeverdig og individuelt tilpasset tjenestetilbud, uten ventetid?
Arbeidsgruppen har foreslått at SiBYN skal ha 4 hovedaktiviteter:
Mottakssentral mandag —fredag ift krisepregede livssituasjoner og bekymringer, dvs, for
henvendelser som ikke naturlig hører hjemme ift legevakt, brukerkontor og POSOM.
Aktiv og langvarig oppfølging og behandling av bruker/ pasient som i hovedsak skjer der
brukeren eller pasienten er. Fleksibiliteten i teamet innebærer at disse personene følges opp
samtidig av ansatte i teamet og ansatte i kommuner/ helseforetak. De er aktive brukere i
samhandlingsteamet i de periodene de trenger intensiv oppfølging, mens de ellers får
oppfølging via sine koordinatorer i den enkelte kommune. De skrives imidlertid aldri ut av
teamet, men er mer eller mindre "aktive" brukere ("av eller på tavla"). Ved innleggelser skal
ansatte i teamet følge brukeren gjennom hele prosessen sammen med evt. koordinator i
kommunen.
Tett samarbeid med det øvrige tjenesteapparatet. Teamets arbeid retter seg mot
kommunenes helseog sosialtjeneste, NAV, fastleger og spesialisttjenester innenfor
psykiatri-/ rusbehandling (VOP og BUP) og somatikk. Samarbeidet består i ad hoc —
samtaler, dvs, hjelp og veiledning i henhold til aktuell situasjon, "skulder- ved- skulder", dvs.
en utvidet form for støtte og bistand fra teamet, samt strukturert og planlagt veiledning.
Felles kompetanseutvikling via læringsnettverket "Gode pasientforløp —rus og psykiatri"
og kompetansehevende tiltak i BYN.
Styringsgruppen har anbefalt etablering av SiBYN innen 15.okt. 2014.
Helse- og sosialsjefene eller tilsvarende i de 4 kommunene og leder ved DPS Kolvereid er
ansvarlig for valg av ansatte og inngåelse av avtaler. Organisering og konsekvens av
etablering må være behandlet og avklart i lederforum i BYN innen 01.04. 2015.
8.4.3 Tiltak 13 - Interkommunalt bofellesskap med forsterket bemanning
Målsettin /hensikt
Brukerne i BYN med alvorlige og sammensatte lidelser vil få et forsterket botilbud med stabil
og høy fagkompetanse. Ansatte i bofellesskapet og DPS Kolvereid vil få felles
kompetanseheving og mulighet for gjensidig hospitering.
23
To aktuelle målgrupper:
Pasienter med behov for langvarig og flerfaglig oppfølging pga alvorlig psykisk lidelse, ofte
i kombinasjon med flere lidelser, og svikt i sosial fungering.
Pasienter innen alderspsykiatri med utagerende atferd og svikt i sosial fungering.
I forprosjektene til dette hovedprosjektet ble det uttrykt ønske om vurdering av
interkommunale løsninger. Arbeidsgruppen har vurdert disse to målgruppene som aktuelle i
forhold til etablering av interkommunale bofellesskap med forsterket bemanning, da
kommunene hver for seg har for lite ressurser og kompetanse til å tilby disse brukerne et
godt faglig og stabilt botilbud.
Her har arbeidsgruppen ikke endt opp med en konkret løsning. Flere alternativer er mulig:
Nærøy kommune bygger en bolig med flere leiligheter i tilknytning til DPS Kolvereid,
med leiligheter som kan "leies ut" til nabokommunene. Dette gjelder målgruppe 1.
Både fagpersoner ansatt i DPS Kolvereid og i SiBYN vil bidra med veiledning og
støtte til personalgruppen i bofellesskapet. Fagkompetansen styrkes ved felles
kompetanseheving i kognitiv miljøterapi og gjensidig hospitering.
Bindal kommunene etablerer et forsterket bofellesskap for målgruppe 2, der
nabokommunene kjøper denne tjenesten fra Bindal kommune.
Kommunene i BYN og DPS Kolvereid går sammen om etablering av forsterkede
bofellesskap for målgruppe 1 og 2.
Kommunene i BYN går sammen om etablering av forsterkede bofellesskap for
målgruppe 1 og 2.
De økonomiske konsekvensene for etablering av forsterkede interkommunale bofellesskap
er ikke utredet, men utgangspunktet er at kommunene vil bruke færre samlede ressurser på
et forsterket interkommunalt bofellesskap sammenliknet med dagens løsning som er
kommunevise bofellesskap med helgdøgns bemanning eller kjøp av tjenesten fra private
aktører.
Et underliggende hovedmål i hele dette prosjektet er å utnytte de samlede ressursene i dette
geografiske området på best mulig måte og dreie satsingen mer mot forebygging og tidlig
innsats. Skal vi lykkes med dette, er interkommunale forsterkede bofellesskap en mulig vei å
gå. Grove beregninger viser at kommunene i dag bruker 80 % av de totale ressursene til
brukere med alvorlige og sammensatte lidelser, mens kun 20 % går til forebygging og
mennesker med lettere lidelser. Både Vikna, Bindal og Nærøy har etablert bofellesskap med
heldøgns bemanning, mens Leka kjøper denne tjenesten av private aktører sør i NordTrøndelag.
Målet må være at interkommunale bofellesskap kan bidra til frigjøre midler slik at flere får
hjelp, samtidig som de alvorligst syke får et like godt eller bedre tilbud enn de har i dag. Det
videre arbeidet med dette er satt midlertidig på vent da Fylkesmannen i Nord-Trøndelag i et
møte bekreftet at pasientrettigheter går foran kommunenes vurdering av faglig forsvarlighet.
Det var bakgrunnen for at styringsgruppen vedtok å søke Helse- og sosialdepartementet v/
avdelingsdirektør Thor Rogan om dispensasjon for ulike lover og regler for å gjennomføre et
forsøksprosjekt, med målsetting om å etablere en enhetlig rus- og psykiatritjeneste i BYN på
24
tvers av kommunegrenser og 1.og 2. linjetjenesten. Rogan ser ingen hindringer i dagens
lovverk ift etablering av interkommunale bofellesskap for personer med store hjelpebehov, og
mener at flere har gode erfaringer med slike bofellesskap rundt i landet. Dette er kommunale
tiltak i samarbeid med DPS. Han nevner kommunene på Jæren og Jæren DPS som et
eksempel, hvor tjenestetilbudet knyttes sammen bl.a. med støtte av nettopp ambulant
akutteam og brukerstyrte plasser.
Styringsgruppen anbefaler at prosjektledelsen arbeider videre med å finne gode faglige,
lovmessige og økonomiske forsvarlige løsninger med hensyn til å etablere en enhetlig
tjeneste for mennesker med alvorlige sammensatte lidelser i BYN på tvers av
kommunegrenser og 1. og 2. linjetjenesten. Frist for arbeidet settes til 01.06. 2016.
8.4.4 Tiltak 14 - Ansettelse av interkommunal rus- koordinatorer
Målsettin /hensikt
I tråd med opptrappingsplanen for kommunalt rusarbeid, er det søkt om tilskudd til ansettelse
av 2 interkommunale rus —koordinatorer. Tilskuddet skal bidra til kapasitetsvekst i det
samlede kommunale rusarbeidet i BYN og sikre "et mer tilgjengelig, helhetlig og
sammenhengende tjeneste- og behandlingstilbud til mennesker med rusrelaterte problemer".
Helsedirektoratet og Fylkesmannen oppfordrer til å benytte interkommunalt samarbeid der
hvor det er hensiktsmessig.
Kommunene ved helseog sosialsjefene eller tilsvarende må utarbeide valg av
organisering, ansvar og oppgaver til disse stillingene. Ruskoordinatoren har kontor i DPS
Kolvereid, men skal ha et tett samarbeid både med NAV, fastlegene og den kommunale
rus- og psykiatritjenesten
Detaljplanlegging, utlysning og ansettelse skjer høsten 2014, med oppstart våren 2015.
Prosjektet har etter søknad mottatt kr. 550 000 som er ment å dekke utgifter til 1 ruskoordinator i 100 % stilling.
En pilotundersøkelse gjennomført av Kompetansesenter rus —Midt-Norge (KoRUS) i 2012,
viser at rus ikke er et storbyfenomen. Det er like omfattende bruk i småkommuner som i de
største når man sammenlikner med befolkningstall. KoRUS definerer rusmisbruk som
"rusbruk som går utover den daglige fungeringen og relasjonen til andre".
I løpet av sommeren 2014 gjennomførte alle de 4 kommunene i BYN en kartlegging av
registrerte rusmisbrukere (Brukerplan). En samlet rapport viser 65 registrerte rusmisbrukere i
BYN. Da legene i 3 av kommunene ikke deltok i kartleggingen, er det en forventet
underrapportering på 30 %. Målet er å gjennomføre en slik kartlegging hvert år, slik at
politikere og ansatte har en stadig bedre oversikt over tjenestebehovet til denne målgruppen.
For et år siden gjennomførte NAV Ytre Namdal en kartlegging av ungdommer som mottok
sosial stønad, men som de ellers ikke kom i posisjon til å hjelpe. De registrerte 43
ungdommer. Disse ungdommene er ikke kartlagt med hensyn til problematikk, men målet er
Sluttrapport med forslag til iyerksetting ay tiltak
25
å få kontakt med potensielle rusmisbrukere så tidlig som mulig. Når rusmisbruket er registrert
enten hos fastlegen eller i rus- og psykiatritjenesten, er rusproblemet ofte etablert og langt
vanskeligere å avhjelpe. Det er derfor grunn til å tro at det er flere innbyggere i BYN med et
rusrelatert problem, enn de som er kjent av kommunehelsetjenesten og NAV. Det er en stor
utfordring å fange opp ungdom i risikosonen.
Med bakgrunn i en langvarig opptrapping innenfor psykisk helse, har kommunene i BYN
utviklet et bedre tjenestetilbud med økt kompetanse innenfor psykisk helse enn innenfor
kommunalt rusarbeid. Styrking av den kommunale rusomsorgen, har vært et nasjonalt
satsingsområde de siste årene, men kommunene har ikke fått øremerkede midler til dette.
Den statlige økonomiske støtten gis i form av tilskudd til kapasitetsvekst og til
videreutdanning.
Det kommunale rusarbeidet er i dag ulikt organisert i de 4 kommunene i BYN.
Tjenestetilbudet er enten inkludert i den kommunale hjemmetjenesten, eller i en felles rus- og
psykiatritjeneste. Bortsett fra Nærøy kommune hvor en ansatt tar videreutdanning i
kommunalt rusarbeid, melder kommunene om liten kompetanse per i dag innenfor det
kommunale rusarbeidet. Det er derfor svært ønskelig med styrking og kapasitetsvekst i det
samlede kommunale rusarbeidet for å sikre et bedre tjenestetilbud til denne målgruppen.
Styringsgruppen anbefaler at tilskuddsmidler tilsvarende ett årsverk, benyttes til å styrke
tilbudet til mennesker med rusproblemer i BYN. Stillingen lyses ut for en forsøksperiode på 3
år. Helse- og sosialsjefene eller tilsvarende er ansvarlige for planlegging og gjennomføring
av tiltaket.
8.5 Delmål 4- Robuste fagmiljø
8.5.1 Mandat —Delmål 4
HA 4 - Sikre målrettet kompetanseheving og rekruttering av nødvendig fagkompetanse
stabilitet i dette geografiske området gjennom en felles faglig strategi.
og
8.5.2 Tiltak 15 —Lederforum i BYN
Målsettin /hensikt
Utvikle en felles strategi for å rekruttere og beholde ønsket og nødvendig fagkompetanse
både i forhold til eksisterende og nye tjenester i dette geografiske området.
—
Helse- og sosialsjefene eller tilsvarende, og leder ved DPS Kolvereid utgjør et felles
lederforum i BYN med ansvar for gjennomføring og videreføring av tiltakene i prosjektet.
Prosjekt "Lokale helsetjenester —Psykiatri, ms og somatikk i Bindal og Ytre Namdal"
26
St rin s ru
ens vedtak
For å sikre oppfølging av alle tiltakene etableres lederforum i BYN. Lederforumet består av
de 4 helseog sosialsjefene eller tilsvarende, og leder for DPS Kolvereid.
8.5.3 Tiltak 16 —Samhandlingskoordinator
i BYN
Målsettin /hensikt
Utvikle en felles strategi for å rekruttere og beholde ønsket og nødvendig fagkompetanse
både i forhold til eksisterende og nye tjenester i dette geografiske området.
—
Etablering av en fast stilling som samhandlingskoordinator i BYN fra 01.01. 2015 med
ansvar for oppfølging av de kompetansehevende tiltak som er foreslått i prosjektet, samt
sikre gjennomføring av tiltak og videreføring av prosjektet.
Vedr. etablering av stilling som samhandlingskoordinator i BYN, har prosjektet mottatt
tilskudd til lønn til prosjektleder i 50 % stilling med hovedansvar for ulike
kompetansehevende tiltak. Likevel må eierne av prosjektet vurdere om det er et langsiktig
behov for en fast stilling og evt. finne inndekning av ytterligere behov for lønnsmidler.
Styringsgruppen anbefaler at det opprettes en stillingen som prosjektleder videreføres som
samhandlingskoordinator i BYN for en forsøksperiode på 3 år - med Nærøy som
vertskommune. I 2015 dekkes utgiftene ved bruk av allerede innvilgede tilskudd. En
videreføring i 2016 og 2017 forutsetter ekstern finansiering.
8.5.4 Tiltak 17 - Kompetansehevende
tiltak
Målsettin /hensikt
Målet er å sikre at fagressursene er i samsvar med endringer i behov ved å utvikle relevante
opplæringspakker i tråd med ønsket tjenestetilbud i BYN, og samarbeide om
gjennomføringen av disse.
Or aniserin
o
im lementerin
Tiltak som er iverksatt —eller planlagt iverksatt:
Opplæring i Brukerplan i april/ mai ved Kompetansesenter for Rus (KoRUS), og
gjennomføring av kartlegging av rusmisbrukere i alle kommunene innen utgangen av
august 2014.
Deltakelse i kurslederkurs for treningskontakter i Verdal høsten 2014.
Introduksjonskurs i MI(Motiverende samtale). Tilbud lokalt gjennom KoRus høsten 2014.
Fagdager for alle barnehageansatte i BYN høsten 2014 og ansatte i alle skolene våren
2015 vedr. innføring av "Helsefremmende barnehager og skoler".
Tilbud om deltakelse i opplæringsprogrammet "Tidlig inn" ved KoRus våren 2015. Dette
innebærer opplæring i bruk av kartleggingsverktøy og samtalemetodikk i møte med
-)7
gravide og småbarnsforeldre i forhold til psykisk helse, rusmidler og vold i nære
relasjoner, og skal bidra til økt trygghet i arbeidet med å avdekke et begynnende
problem, samt styrke kompetansen ift til å gi adekvat hjelp.
Vurdere videre muligheter innen telemedisin i samarbeid med Nasjonalt senter for
samhandling og telemedisin.
Lokal felles fagdag om ROP- lidelser den 14. nov. 2014 v /psykiater Lars Linderoth.
Det er søkt om tilskudd til kompetansehevende tiltak for ansatte i BYN som jobber med
personer med utviklingshemming og samtidige tilleggslidelser (kognitiv miljøterapi,
samhandling, med mer). Tilskuddet skal også dekke lønn til prosjektleder i 50 % stilling
som skal organisere opplæringen, lønn til foredragsholdere, vikarer, med mer.
Deltakelse i Nasjonalt læringsnettverk "Gode pasientforløp —rus og psykiatri". Arrangør
KS.
Tiltakene som foreslås iverksatt, dekkes inn av mottatte tilskudd eller bl.a. av KoRUS.
Både de 4 kommunene og helseforetaket har en stram økonomi, med svært lite
slingringsmonn og muligheter for å iverksette nye tiltak som medfører økte økonomiske
utgifter. Gjennom disse tilskuddene har vi nå en unik mulighet til å sikre en bred og målrettet
kompetanseheving ved å styrke ansatte i BYN som jobber i kommunene (oppvekst, helseog omsorg, NAV, m.fl.) og i spesialisthelsetjenesten.
Utfordringer i tilknytning til interkommunalt samarbeid og i forhold til å rekruttere og beholde
nødvendig fagpersonell, har lenge vært en dyster gjennomgangsmelodi for BYN. Dette
prosjektet er et bevis på et konstruktivt, nyskapende og grenseoverskridende samarbeid som
både har utløst forslag til kompetansehevende tiltak og midler til gjennomføring av tiltakene.
Styringsgruppen anbefaler at ovennevnte kompetansehevende tiltak gjennomføres. Det
utarbeides en årlig kompetanseplan som vedtas i lederforumet. Lederforumet står fritt til å
justere planen ut ifra behov i BYN.
8.5.5 Tiltak 18 - Følgeforskning
Målsettin /hensikt
Målet er å sikre evaluering av prosjektet for å dokumentere om veivalg og tiltak har vært
treffsikre med utgangspunkt i effekt- og resultatmål i vedtatt prosjektplan. Vi ønsker både en
evaluering av prosjektets forankring/ implementering og om de valgte tiltakene har vært de
mest egnede for å nå målene i prosjektet.
Det er behov for å skaffe til veie ekstern kompetanse som sikrer denne
dokumentasjonen. Da prosjektet er svært omfattende og har resultert i såpass mange
ulike tiltak, foreslår prosjektledelsen en følgeforskning som går over 3 år.
Prosjektledelsen har tatt kontakt med aktuelle forskningsmiljø og bedt om tilbud som
inneholder en grovskisse av tenkt gjennomføring og et kostnadsoverslag. Disse
forslagene legges fram til behandling i styringsgruppens møte 12. januar 2015.
78
Prosjektet har mottatt kr. 500 000 fra Helse Midt-Norge til evaluering av prosjektet. I
tilsagnbrevet anbefaler tilsagnsyter at det etableres samarbeid med universitet/ høyskole om
kompetanse til å gjennomføre evalueringen.
Vi mener det er behov for forskning på hva som kan være gode faglige virksomme tiltak opp
mot de ulike målgruppene i prosjektet, og hva som kan være effektiv bruk av fagkompetanse
og ressurser også i grisgrendte strøk i distrikts-Norge, og ikke bare i tettbygde strøk/ byer.
Det er i dag lite tilgjengelig forskning på prosjekter som gjennomføres i "utkant-Norge", og
det er lite forskning fra sammenlignbare prosjekt hvor flere kommuner og helseforetak er
involvert og eiere av et felles prosjekt. I vårt geografiske område utfordres vi til å finne
modeller som favner bredt, både i forhold til målgruppe og valg av tiltak. Vi har verken
ressurser eller befolkningsgrunnlag til å velge modeller som er spisset inn mot spesielle
målgrupper. Det som skiller vårt område fra byer og tettbygde strøk, er også at ansatte ofte
må inneha flere arbeidsoppgaver og funksjoner samtidig, i tillegg til at de ofte har færre
ressurser og medarbeidere å spille på - og samarbeide med. Med bakgrunn i
Samhandlingsreformen og nytt lovverk, har kommunene og de små fagmiljøene, også fått
stadig større ansvar og flere oppgaver. Gjennom følgeforskning vil vi bidra til å sikre
dokumentasjon på virksomme tiltak og arbeidsmetoder ved endret organisering og økt
samhandling i BYN. Kanskje kan "BYN- prosjektet" bidra til ny praksis som andre grisgrendte
områder i vårt langstrakte land, kan lære —og ha nytte av? I tillegg til dokumentasjon på
effekt og evt. suksesskriterier, ønsker vi også å få belyst evt. hindringer i forhold til ønsket
måloppnåelse. Vi har mottatt to mulige tilbud.
Styringsgruppen vedtok ikke å ta stilling til de to forelagte tilbud. Styringsgruppen ber
prosjektledelsen utarbeide kriterier som gir et bedre grunnlag for valg av tilbud. Tilbyderne
gis en svarfrist og lederforumet tar den endelige beslutningen.
9 Oppsummering av tiltak, økonomi og ansvar
9.1 Innvilgede tilskudd i 2014
For å muliggjøre gjennomføring av enkelte tiltak, er det i 2014 søkt om 8 ulike tilskudd.
Prosjektet har nå mottatt positiv tilbakemelding på alle sine søknader, og har fått tilsagn om
til sammen kr. 5. 585 000.
Følgeforskning. (Kr. 500 000 fra Helse Midt-Norge RHF)
Helsefremmende barnehager. (Kr. 75 000 fra Nord-Trøndelag fylkeskommune)
Sunne steg. (Kr. 250 000 fra Fylkesmannen i Nord-Trøndelag)
Interkommunal stilling for kommunepsykolog. (Kr. 510 000 fra Helsedirektoratet)
Samhandlingsmodeller mellom kommunene og helseforetaket; Ressursteam barn og
unge, interkommunalt døgntilbud —krise, rus og psykiatri, samhandlingsteam.
(Til sammen kr. 3. 200 000 fra Helsedirektoratet)
Interkommunal stilling for ruskoordinator. (Kr. 550 000 fra Helsedirektoratet)
29
Kompetansehevende tiltak for tjenester til utviklingshemmede
(Kr. 500 000 fra Helsedirektoratet)
med tilleggslidelser.
Prosjektmidler løser ikke alle uløste oppgaver, men de gir oss mulighet til å iverksette og
prøve ut tiltakene som er foreslått i prosjektet.
Tilskuddet til følgeforskning og kompetansehevende tiltak er engangstilskudd og krever
ingen egenfinansiering. Tilskuddet til helsefremmende barnehager, er også et
engangstilskudd, men vi vil søke om tilsvarende for gjennomføring av helsefremmende
skoler i 2015. Kr. 250 000 til "Sunne steg" er også et engangstilskudd for iverksetting og
implementering av tiltaket.
Tilskuddet til ruskoordinator skal bidra til kapasitetsvekst i det samlede kommunale
rusarbeidet, og har ingen egenandel. Dette tilskuddet kan vi søke om ogsa til neste år. Det
samme kan vi gjøre vedr. tilskudd til utprøving og utvikling av nye samhandlingsmodeller på
rus- og psykisk helsefeltet. Jfr. Fylkesmannen, er dette nasjonale satsningsområder vi kan
påregne å få tilskudd til i inntil 3 år.
9.2 Tiltak, økonomi og ansvar
Tiltak
Bruk av
tilskudd/
finansiering
Helsefremmende
barnehager og skoler
Sunne steg
75 000
250 000
Interkommunal psykolog 100 %
KAD- krise, rus og psykiatri
Tilskuddet er øremerket 4 årsverk
510 000
2.200 000
Interkommunal ruskoordinator 100 %
550 000
SiBYN
Kompetansehevende
695 000
200 000
tiltak
Følgeforskning
Samhandlingskoordinator
100 %
SUM
500 000
605 000
Ansvarlig
Prosjektleder i samarbeid med
de 4 kommunene
Prosjektleder i samarbeid med
de 4 kommunene
Vertskommune/ prosjektleder
Repr. fra helseforetaket og
helseog sosialsjefene eller
tilsvarende
Vertskommune/ prosjektleder
Avdelingsleder DPS Kolvereid
Prosjektleder/lederforum
Lederforum/ prosjektleder
Vertskommune/ lederforum
5.585 000
10 Konklusjon
10.1 Har vi svart på mandatet?
Prosjektets mandat var å videreutvikle tjenestetilbudet i Bindal og Ytre Namdal ved å
utarbeide en plan med forlag til igangsetting og utprøving av tiltak som vil gi et mer helhetlig,
koordinert og helsefremmende behandlingstilbud inne psykiatri og rus, sammensatte
helseproblemer og somatikk.
Prosjekt "Lokale helsetjenester —Psykiatri, rus og somatikk i Bindal og Ytre
amdal"
30
Hovedmålet for prosjektet var å:
"Etablere et koordinert tilbud til befolkningen når det gjelder psykiatri og rus,
sammensatte helseproblemer og somatikk i tråd med Samhandlingsreformens
intensjoner".
Det koordinerte tilbudet skal omhandle: Forebygging —Tidlig innsats, Krise —Øyeblikkelig
hjelp —Samordnet behandling —ambulante tjenester— Robuste fagmiljø.
Prosjektet skal ivareta alle aldersgrupper og sikre et "sømløst" og heltlig behandlingstilbud til
mennesker som står i fare for å utvikle- eller har utviklet helseproblemer i dette geografiske
området.
Både mandatet og hovedmålet var svært omfattende og ambisiøst. Med utgangspunkt i
tidsperspektivet har vi tatt tak i det vi mener var de viktigste utfordringene, selv om noen
oppgaver ikke er i havn, og noen fortsatt er uløst. Vi mener likevel at de foreslåtte tiltakene
styrker den tidlige innsatsen og behandlingstilbudet til innbyggerne i BYN ved å etablere et
fundament av tenester både for de som står i fare for å utvikle —eller allerede har utviklet
lidelser som berører både psykiatri, rus, somatikk og andre tilleggslidelser. Et fundament vi
forhåpentligvis kan bygge videre på i 2015 og i årene framover.
Utviklingsarbeidet bør derfor ikke avsluttes nå. Implementeringen er ikke gjort i en fei.
Iverksetting av nye tiltak krever snuoperasjoner i forhold til organisering av tjenestene. Dette
tar tid. Ikke minst er det er vedvarende prosess å jobbe med holdningsskapende arbeid. Det
er brukerens behov for gode tjenester som avgjør tiltak og metode. Hvis det vi hittil har gjort,
ikke har fungert tilfredsstillende, krever det endringsvillige ansatte som er åpne for å jobbe
for å finne nye gode tiltak og arbeidsmetoder til beste for innbyggerne.
I tillegg har Samhandlingsreformens store slagord om rett hjelp på rett sted til rette tid,
nærmest mulig der pasienten eller brukeren bor, vært ledende. For mange av tiltakene vil
dette innebære at de nye tiltakene iverksettes iden enkeltes hjemkommune, som
interkommunale tilbud eller som tilbud ved DPS Kolvereid
10.2Helhetsperspektiv
og forpliktende samhandling
Med helhetsperspektivet som bakteppe, har vi inkludert alle forslagene til tiltak, da de
nettopp skal sikre et koordinert, helhetlig og sømløst behandlingstilbud. Vi mener at det
helhetlige fokuset er dette prosjektets styrke. Det står i motsetning til løsrevne tiltak som ikke
henger sammen og ofte ikke overlever en prosjektperiode. Tar vi bort enkelte av tiltakene,
blir helheten borte. Helheten, det sammenhengende behandlingsforløpet eller tiltakstrappen,
sammen med vilje til forpliktende samarbeid mellom kommuner, og mellom kommuner og
helseforetak, mener prosjektledelsen er hovedårsaken til positive svar på alle søknadene om
tilskudd. Helse Midt-Norge, Helsedirektoratet, Nord-Trøndelag fylkeskommune og
Fylkesmannen i Nordland og Nord-Trøndelag har tro på oss og de tiltakene vi foreslår.
Det innebærer at det i realiteten, er kun kommunepsykolog som krever noe egenandel fra
kommunene. De øvrige tiltakene, inkludert kompetansehevende tiltak, har fått eksterne
midler, dekkes av andre (eksempelvis KoRUS) eller realiseres gjennom bruk av dagens
ressurser i kommuner og helseforetak.
Prosjekt "Lokale helsetjenester —Psykiatn, rus og somatikk i Bindal og Ytre
amdal"
31
10.3 Usikkerhet i tilknytning til DPS Kolvereid
Et annet bakteppe i prosjektet, har vært usikkerheten knyttet til DPS Kolvereid. En avklaring
om driften ved DPS Kolvereid er derfor viktig mht utviklingen av det samlede tjenestetilbudet
for målgruppen i BYN. Kommunene i BYN uttrykker stor tilfredshet med dagens samarbeid
og tilbud ved DPS Kolvereid, og er samstemte i et felles og sterkt ønske om et fortsatt DPS.
Ikke et DPS med et redusert tilbud, men et styrket DPS med flere funksjoner enn i dag
gjennom et forpliktende samarbeid med kommunene.
I tillegg til å være et viktig ledd i dagens behandlingskjede innen rus og psykisk helse i BYN,
er sengeposten viktig for etableringen av kommunale ø-hjelpssenger innen krise, rus og
psykiatri. Prosjektet anser også sengeposten som viktig for SiBYN, da den bidrar til større
fleksibilitet i behandlingstilbudet med mulighet for kortere innleggelser ved behov. På grunn
av avstanden til både Namsos og Levanger, er sengeposten viktig for at
spesialisthelsetjenesten skal kunne ha et tilbud om brukerstyrte senger. Ved mer langvarige
behandlingsopphold vil den fysiske nærheten gi større muligheter for tettere oppfølging både
i forhold til pårørende og samarbeidspartnere. Kommunene er også engstelige for at
nedleggelse av sengeposten kan bidra negativt i forhold til å rekruttere og beholde dyktige
fagfolk i BYN.
10.4 Uløste oppgaver/ framtidige utfordringer
De tiltakene som her foreslås etablert, løser ikke alle framtidige utfordringer, men vi legger et
godt grunnlag vi kan bygge videre på. Vi har ikke kommet i mål med å finne gode løsninger
på behovet for en krisetelefon og behovet for forsterkede bofellesskap for de med
omfattende og sammensatte behov. Dette gjelder både innenfor psykiatri, rus, PU og
alderspsykiatri. Dette arbeidet bør videreføres. Vi har ikke utarbeidet konkrete tiltak innenfor
pårørendearbeid. Vi har heller ikke jobbet med behovet for tiltak til ungdom m.fl. som faller
utenfor i arbeidslivet. Vi har ikke lyktes med å inkludere NAV og fastlegene i den grad vi
ønsket underveis i arbeidet. Både NAV og fastlegene er svært sentrale i arbeidet med å sikre
tidlig innsats overfor ungdom og voksne "i faresonen".
Gjennom prosjektet har vi kun hatt en temadag om telemedisin. For å imøtekomme framtidas
behov for helsetjenester både innen somatikk, rus og psykiatri, vil bruk av avansert teknologi,
telekommunikasjon og telemedisin med stor sannsynlighet bli en del av framtidsbildet.
Alle disse utfordringene vil være viktige for å videreutvikle prosjektet og tjenestetilbudet til
innbyggerne i BYN.
11 Veien videre
11.1 Gjennomføring/ implementering
Prosjektet er ikke ferdig. Det er nå den mest krevende fasen begynner; "fra prosjekt til drift".
Den vil koste tid, krefter, evne og vilje til gjennomføring.
Sluttrapporten beskriver 18 forslag til vedtak som skal behandles i kommunestyrene og i
helseforetakets styre. Ved å velge disse 18 tiltakene settes ikke punktum for en ytterligere
Prosjekt "Lokale helsetjenester —Psykiatri, ros og sornatikk i Bindal og Ytre Namdal"
3')
videreutvikling av tjenestetilbudet. Disse tiltakene kan derimot være en plattform og et
springbrett for en snøball som vil rulle videre.
Det er nå det gjelder!
Våger vi fortsatt å være åpne, modige, nytenkende, engasjert, osv.?
Mente vi det vi sa for ett år siden?
Hvor dypt stikker den gjensidige forpliktelsen?
Noen tror på oss!
Vi fikk positive svar på alle 8 søknader om tilskudd, dvs. tils. 5, 5 millioner i tilskudd.
(Jfr. Fylkesmannen gis tilskudd til drift vanligvis inntil 3 år) Til sammen har vi fått 7.
385 000 i tilskudd. Det forplikter i forhold til å fullføre intensjonene i prosjektet.
Tilskuddene bekrefter at vi er på riktig vei!
Helhetlig og sømløst: Tiltakene er for alle innbyggerne i BYN, fra forebygging til
behandling.
Samhandling gjennom et forpliktende interkommunalt samarbeid og samarbeid med
helseforetaket.
For å måle om disse tiltakene er de mest egnede for å nå hovedmålet, har vi søkt om og fått
tilskudd til følgeforskning. Da vil vi både evaluere effekten av tiltakene og undersøke hvilke
utfordringer vi møter ved implementering av tiltakene.
11.2Ny fase, nye forventninger:
For å fullføre prosjektet og komme i mål med implementeringen, må alle bistå i
gjennomføringen hvis og når de blir spurt. Dette vil kreve noe merarbeid over en periode,
men vi vil gi bedre tjenester på sikt.
Skal vi lykkes, kan vi ikke motarbeide hverandre. Vi kan ikke være arrogante solospillere
som tror vi har enerett på sannheten. Risikofaktoren er fortsatt våre holdninger og våre
handlinger. Vi er ikke motstandere. Vi må spille hverandre gode. Bindal, Leka, Nærøy,
Vikna og DPS Kolvereid er på samme lag: "BYN"-laget!
Vi må samkjøre ressursene og nye tiltak i den videre prosessen og ikke operere ved
siden av hverandre og på hver våre arenaer.
Vi skal i fellesskap lete etter gode lokale løsningene i BYN. Vi kan ikke hegne om våre
revir, vi må dele og ta imot kunnskap.
Vi må være åpne for å justere kursen underveis.
Målet er et best mulig tjenestetilbud for innbyggerne i BYN. For pasienter, brukere og
pårørende er ikke hjelpernes yrkestittel og tjenestenivå det viktigste, men å bli tatt på alvor
og få den hjelpen de trenger når behovet er der.
Vi må aldri glemme at dette prosjektet ikke for tjenestene og de ansattes skyld. Både i
forprosjektene og i hovedprosjektet er brukerstemmen er viktig.
Brukerne fortjener at vi samhandler med dem og med hverandre og tar hverandres
kompetanse og erfaring på alvor. Vi har ulike oppgaver og ulikt ansvar, men vi har lik verdi!
Prosjekt "Lokale helsetjenester —Psykiatri, rus og sornatikk i BMdal og Ytre Namdal"
33
Styringsgruppas
medlemmer:
Rådmann Arnt Wendelbo, Nærøy kommune (Prosjektansvarlig)
Rådmann Knut Toresen, Bindal kommune
Rådmann Helge Thorsen, Leka kommune
Rådmann Roy Ottesen, Vikna kommune
Klinikkleder/Rådgiver Hilde Ranheim og klinikkleder Kathinka Meirik (fra juni 2014), HNT HF
Klinikkleder Wenche Dehli (tom mai 2014). Avdelingsleder Asmund Bang, HNT HF
Helse- og omsorgssjef Gudrun Fossem, Bindal kommune
Sykepleiesjef Tove Kvaløy, Leka kommune
Helse- og sosialsjef Marit Pedersen, Nærøy kommune
Helse- og sosialsjef Pål Sæther Eiden, Vikna kommune
Kommuneoverlege Håvard Avelsgaard, Vikna kommune
Prosjektledelse:
Prosjektleder Reidun Gutvik Korssjøen
Assisterende prosjektleder Bernt Harald Opdal
Samhandling må være
en holdning,
før det kan bli en handling.
affle..-Atb
Prosjekt "Lokale helsenenester —Psyktatri, rus og somatikk i Bindal og Ytre Namdal"
Sluttrapport med forslag til iverksetnng av tiltak
34
12 Vedlegg
Prosjektplan «Lokale helsetjenester —Psykiatri, rus og somatikk i Bindal og Ytre
Namdal». Versjon 3.0 av 09.12. 2013
Mandat HA 1.1 Systematisk gruppe- og individretta forebyggende arbeid, med
hovedfokus på overvektproblematikk
Mandat HA 1.2 Tidlig innsats
Mandat HA 2.1 Øyeblikkelig hjelp —somatikk
Mandat HA 2.2 Øyeblikkelig hjelp —kriser, rus og psykiatri
Mandat HA 3 Samordnet behandling
Mandat HA 4 Robuste fagmiljø
Sluttrapport mcd forslag til iverksetting av tiltak
35
Bindal kommune
Arkiv:
G26
Arkivsaksnr:
2014/3824-4
Saksbehandler:
Gudrun Marie Fossem
Saksfremlegg
Utv.saksnr.
16/15
Utvalg
Bindal kommunestyre
Møtedato
26.02.2015
Sentralisering av produksjon av middag til hovedkjøkken institusjon
1. Bindal sykehjem sitt hovedkjøkken produserer all middag til pasienter i institusjon og
hjemmetjenester fra 1.mai 2015.
2. Rådmannen organiserer og tilrettelegger de kommunale tjenestene ut fra lover,
forskrifter og vedtatte bemanningsplaner, budsjett 2015 og økonomiplan 2015 - 2018.
3. Rådmannen legger fram budsjettregulering hvor merutgiftene, på kr 160 000.- reguleres.
Saksopplysninger
Det kommunale helseog omsorgstilbudet har som formål å gi befolkningen helseog
omsorgstjenester ut fra den enkeltes bruker/pasient sitt hjelpebehov. Samtidig skal den enkeltes
mulighet til å utnytte egne ressurser til mestring ivaretas. Bruker/pasient får vedtak på de
tjenestene de skal motta. Kommunen vil fortløpende vurdere om funksjonsnivået til
brukeren/pasienten har endret seg etter at tjenestetilbudet er innvilget, og foreta nødvendige
endringer i tjenestetilbudet i dialog med bruker/pasient. Dette for å kunne gi søker den korrekte
hjelp til enhver tid. En av tjenestene kommunen tilbyr er middagslevering av egenprodusert
middag.
Bindal kommunestyre har i sak 70/14 den 19.06.2014 vedtatt at rådmannen skal utpeke en
prosjektgruppe som skal komme med forslag til tiltak for å tilpasse driften til budsjett og
økonomiplan.
Rådmannen satte ned en prosjektgruppe som har arbeidet med tiltak innen drift av
hjemmetjenester og institusjonstjenester. Med bakgrunn i kommunens prosjekt Omstilling 2013
og rapport fra Telemarkforsking har helseog omsorgsavdelingen kommet med en
Prosjektrapport datert 30.09.2014 med en handlingsplan på 36 punkt. Denne ble det orientert om
i kommunestyremøte den 13.11.2014 og prosjektrapporten er innarbeidet i budsjett 2015 og
økonomiplan 2015-2018.
Punkt 14 i handlingsplanen.
Sentralisering av produksjon av middag ved hovedkjøkken institusjon.
- Organisering av transport (oppgaver innen miljøtjenesten kan være et alternativ) og
tilgang på bil.
Merknad.
Vil totalt føre til reduksjon på årsverk. Middag serveres av hjemmehjelp/hjemmesykepleien på
bofellesskap Bindalseidet. Store krav til produksjon av middag.
Kommunestyret sin behandling av budsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018 i sak 144/14 den
11.12.2014.
Utdrag av vedtaket: Punkt 15: Nedleggelse av kjøkken ved Bindalseidet eldresenter. Saken
utsettes til det kommer som egen sak der vi får en oversikt over besparelsen på nedleggelse i
kroner mot utgifter på utkjøring av mat og kostnader med emballasje + evt andre kostnader blir
framlagt.
Vurdering
Helse- og omsorgsavdelingen har de siste årene hatt en nedgang i antall søknader om helsehjelp,
praktisk bistand og kjøp av middag, uten at bemanningen er redusert tilsvarende. Tjenesten er
desentralisert og det er fire tjenestesteder med drift 24/7. Prosjektet har hatt fokus på både store
og små tiltak for å kunne redusere utgiftene og disponere de ansatte på en mer hensiktsmessig
måte. Rett person på rett plass til rett tid og med rett kompetanse. Utgiftene i helseog
omsorgsavdelingen er i hovedsak knyttet til lønn, ca 85 til 90 % av budsjettet er lønnsutgifter.
Bemanningen er fra 01.01.2015 redusert med 6,24 årsverk, med den konsekvens at tjenester må
effektiviseres og samlokaliseres.
Bindalseidet eldresenter har hatt ett årsverk som har hatt ansvar for aktiviteter, produksjon av
middag og servering/bistand til brukerne/pasientene under måltidet. Tidligere ble det produsert
25 middager hver dag, i dag er det 5 personer som har vedtak på kjøp av middag og bistand
under måltidet. Målsettingen er at de som spiser middag på eldresenteret fortsatt skal få varm
mat servert i fellesskap med andre på tallerken hver dag. Denne tjenesten er definert som en
helsetjeneste. Produksjon av middag er ikke en lovpålagt tjeneste.
I dag er det fire ledige omsorgsboliger på Bindalseidet.
Fra 01.01.2015 var planen at all produksjon av middag skulle gjøres ved sykehjemmet. De har et
godkjent kjøkken hvor Mattilsynet er på regelmessig tilsyn, internkontrollsystem er utarbeidet
og revideres årlig og faglig leder er fagutdannet kokk. Kravene til produksjon,
produksjonslokaler, utstyr, distribusjon, merking av egenprodusert mat, beregning av
næringsinnhold og prøvetaking for å ivareta hygieneforskriftene, internkontrollforskriften,
HACCAP- forskriften m fl er strenge. Siden saken ble utsatt har vi i 2015 leiet inn ekstrahjelp
ved Bindalseidet eldresenter for å lage middag og servere den.
Hjemmesykepleien er på jobb alle dager og de gir helsehjelp til pasienter om har behov for
helsetjenester. Hjemmehjelperne er på jobb på hverdager og de gir praktisk bistand på ukedager
i henhold til serviceerklæringen.
Begrunnelse for sentralisering av oppgaver.
Helse- og omsorgsavdelingen har ikke tilgang på nok kvalifisert helsepersonell. Det blir for
mange små stillinger. Fagutdannede ønsker stort sett full stilling. Store krav til kvalitet og
dokumentasjon av produksjon av mat. På helg er det ikke hjemmehjelpere på arbeid og
hjemmesykepleien må prioritere pasienter som har behov for helsetjenester og bistå
brukerne/pasientene under måltid og ikke bruke tiden til produksjon av middag. Det er ikke å
bruke rett person på rett plass til rett tid og med rett kompetanse. Bindal kommune bruker
personellressursene på helg til å gi nødvendig helsehjelp.
Kostnader.
Videreføring av daglig koking av middag på Bindalseidet, ett år:
Lønn 60 % stilling fagutdannet + 35 % sos utgifter
kr 436 000,Pakkemaskin
kr 19 000,Noe emballasje for levering, 2 pr dag
kr 5 000,Renhold og forbruksvarer, rund sum
kr 20 000,Sum
kr 480 000,+ Hygieneprøver til PreBio
+ Jevnlig utskiftning av utstyr
+ Årlig revisjon av IK mat prosedyrer
+ Innkjøp av etikettemaskin og etiketter
+ Beregning av næringsinnhold i alle menyer og produksjon
+ Kjennskap til allergener i maten og merking av dette
Antatt kostnad 10 % stilling + utstyr/prøvetaking
kr 145 000.Sum
kr 625 000,Produksjon av all middag til institusjon og hjemmeboende ved Bindal sykehjem.
Hovedkjøkkenet har bemanning og driftsbudsjett som ivaretar lover og forskrifter og utgiftene
til prøvetaking og revisjon av IK mat osv. Det å øke produksjonen med 4 til 6 porsjoner,
medfører ikke mer driftsutgifter.
Merkostnader for kommunen å levere middag til hjemmeboende ett år:
Emballasje til 6 porsjoner alle dager
kr 15 000,Kjøring av mat 5 dager pr uke, km godtgjøring
kr 85 000,Innleie til kjøring i spesielle tilfeller
kr 18 000,-
Sum
kr 118 000,-
Praktisk gjennomføring av sentraliseringen.
All middag produseres ved Bindal sykehjem, hovedkjøkkenet. Maten pakkes og leveres varm 5
dager pr uke. Middag i helgen avkjøles og tas med på fredag. Maten serveres i fellesskap på stua
ved Bindalseidet eldresenter på tallerkener. I helgene varmer og serverer hjemmesykepleien
(helsepersonell) middag på stua på eldresenteret.
Henting og bringing på ukedager organiseres som aktivitet for noen brukere og /eller av
hjemmetjenesten med kommunal bil. Dette blir en oppgave på dagtid som kan løses uten ekstra
innleie. Middagen er pakket i emballasje og merket med næringsinnhold og allergener i maten
iht matinformasjonsforskriften.
Kjøkkenet ved Eldresenteret drives videre som et postkjøkken hvor det ikke er produksjon av
middag. En ansatt i 40 % stilling som assistent ved Eldresenteret kan ha fokus på aktivitet og
praktisk bistand som vil gi mer bruker/pasientrettet arbeid i stedet for at denne skal brukes til
planlegging, innkjøp og produksjon av middag.
Ut fra en helhetlig vurdering og prioritering av personell, oppgaver og økonomi vil rådmannen
anbefale at tiltakene i handlingsplanen fra prosjekt i helseog omsorgsavdelingen, vedtatt
budsjett 2015 og økonomiplan 2015 - 2018 følges og all produksjon av middag til
hjemmeboende og institusjon gjøres ved kjøkkenet ved Bindal sykehjem. Ut fra
vedlikeholdsarbeid i Hestnestunnelen utsettes iverksettelsen til 1. mai 2015.
Utgiftene som følge av utsatt iverksettelse fra 01.01.2015 til 01.05.2015 er kostnadsberegnet til
kr 160 000.-. Utgiften kan eventuelt dekkes av skjønnsmidler fra fylkesmannen til
ressurskrevende tjenester.
Knut Toresen
Gudrun Fossem
Rådmann
Bindal kommune
Arkiv:
X64
Arkivsaksnr:
2012/170-7
Saksbehandler:
Gudrun Marie Fossem
Saksfremlegg
Utv.saksnr.
17/15
Utvalg
Bindal kommunestyre
Møtedato
26.02.2015
Åsen dagsenter, bytte av lokaler
1. Bindal kommune sier opp husleieavtale, datert 07.06.2002, med Åsen Industribygg AS.
2. Bindal kommune inngår forhandlinger om leie av lokaler for produksjon av ved.
3. Bindal kommune organiserer dagtilbudtjenesten med utgangspunkt i Bindalseidet
eldresenter.
4. Rådmannen organiserer og tilrettelegger de kommunale tjenestene ut fra lover,
forskrifter og vedtatte bemanningsplaner, budsjett 2015 og økonomiplan 2015 – 2018.
5. Rådmannen legger fram budsjettregulering hvor merutgiften som påløper pga utsatt
flytting, kr 24 000,-, reguleres.
Saksopplysninger
Helse- og omsorgstjenesteloven har som formål å forebygge, behandle og tilrettelegge for
mestring av sykdom, skade, lidelse og nedsatt funksjonsevne. Loven skal videre bidra til å
fremme likeverd og likestilling, bedre levekår, bidra til selvstendighet, et meningsfylt og aktivt
liv, sikre tjenestetilbudets kvalitet, samhandling og individuell tilpasning mv, samt bidra til at
ressursene utnyttes best mulig. Retten til nødvendige helseog omsorgstjenester er regulert i
Bruker- og pasientrettighetsloven. Lovens formål er å sikre befolkningen lik tilgang på tjenester
av god kvalitet, og bidra til å fremme tillitsforholdet mellom pasient og bruker og helseog
sosialtjenesten, fremme sosial trygghet og ivareta respekten for den enkelte pasient eller brukers
liv, integritet og menneskeverd. En av tjenestene kommunen tilbyr er
dagtilbud/dagsenter/dagaktivitet.
Dagtilbudstjenesten er et velferds- og aktivitetstiltak som har som mål å bedre og vedlikeholde
funksjonsevne, skape positive opplevelser og størst mulig trivsel for den enkelte. Tjenesten skal
bidra til at den enkelte får mulighet til en aktiv og meningsfylt tilværelse i fellesskap med andre.
Det er også viktig for å forebygge isolasjon og inaktivitet.
Hovedmålgruppen til dagtilbudstjenesten som i dag mottar en tjeneste etter enkeltvedtak er
personer i aldersgruppa 18-67 år:
- med store bistandsbehov, dvs som ikke ved egen hjelp kan oppsøke steder og miljøer
som gir mulighet til en aktiv og meningsfylt tilværelse i fellesskap med andre.
- som på grunn av funksjonshemming er varig ufør.
Aktiviteten gis primært som gruppetilbud, men skal være tilpasset den enkeltes funksjonsnivå
og behov for bistand. Brukernes individuelle interesser og ferdigheter vektlegges.
I alle beslutninger om tjenestetilbud er det et krav om at brukermedvirkning skal være utført og
dokumentert. Påvirkning på egen hverdag skal også stå sentralt. Tjenesten må organiseres slik at
den fremmer den enkelte sine evner til å foreta valg. I perioder har Bindal kommune gitt tilbudet
også til brukere under 18 år.
Åsen dagsenter ble etablert som et dagtilbud til psykisk utviklingshemmede i forbindelse med
avviklingen av HVPU i Norge. I oppstartsfasen ble dagaktviteten organisert i tilknytning til
boliger. Etter hvert har etterspørsel av tilbud økt, og det ble behov for en større arena. Tilbudet
har vært på Åsen industriutleiebygg, husleiekontrakt fra 1998 på 27,2 m2. Husleiekontrakten for
dagens lokaler er fra 2002 og omfatter 350 m2. Dagsenteret har aktiviteter fire dager pr uke og
antallet brukere har gått ned de siste årene og nå er det 9 personer som regelmessig bruker
dagsenteret. Daglig leder i 60 % stilling organiserer tilbudet.
Tall fra 2006 viser 12 brukere og 3 på tiltak gjennom NAV.
Bindal kommune har i tillegg gitt et lavterskeltilbud til hjemmeboende eldre på Bindalseidet
eldresenter. I hovedsak har aktiviteten bestått av baking på tirsdag og bingo og/eller «kaill og
kjærringkaffe» på torsdag ettermiddag.
Fra 01.01.2016 er det innført en lovfestet plikt for kommunene til å tilby dagtilbud for demente.
I 2014 har vi hatt dagtilbud på Terråk til hjemmeboende demente, finansiert av tilskudd fra
Helsedirektoratet. Prosjektet har vært ledet av sykepleier med videreutdanning i geriatri og
demenskoordinator Elin Busch, sammen med helsefagarbeidere i til sammen 80 % stilling, 5
dager pr uke (5 timer pr dag) og med 10 deltagere. Aktiviteten har i hovedsak vært drevet i
lokalene til Bindal sykehjem. Det er ikke fattet enkeltvedtak på tjenesten dette prøveåret, og det
er gjennomført som et lavterskeltilbud. Det siste halvåret i 2014, inkluderte vi også
sykehjemsbeboere i en del av aktivitetene. Det ble også samarbeidet med frivillighetssentralen
på torsdager. Det er praktisert ulik grad av egenbetaling i tjenesten. Dette blir det gjort noe med i
2015.
Det er behov for å gi det samme tilbudet til hjemmeboende demente på Bindalseidet.
Kommunestyret sin behandling av Budsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018.
I k-sak 144/14 den 11.12.2014. Utdrag av vedtaket: Punkt 16: Flytting av Åsen dagsenter. Saken
utsettes til vi får orientering om hva denne flyttingen innebar. Hvilke oppgaver kan bli ivaretatt
ved eldresenteret og hva kan ikke bli ivaretatt. Vil bruken av lokaler ved eldresenteret kollidere
med annen bruk av storstua?(Jfr. brev fra Pensjonistforeninga) Er det sett på muligheter om
andre lokaler som kanskje er bedre egnet?
Prosjektrapport og handlingsplan
I kommunens prosjekt Omstilling 2013 og rapport fra Telemarkforsking har helseog
omsorgsavdelingen kommet med en Prosjektrapport datert 30.9.2014 med en handlingsplan i 36
punkt. Denne ble det orientert om i kommunestyremøte den 13.11.2014. Tiltakene i
handlingsplanen er innarbeidet i budsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018.
Handlingsplan punkt 30:
Dagaktivitetstilbud på Terråk i tillegg til Bindalseidet. Ta inn tilbudet i ordinær drift ved Terråk
etter å ha hatt prosjektstilling frem til 1.1.2015. Tilbudet etableres i lokalene til Bindal
sykehjem, og skal være et tilbud til hjemmeboende demente, beboere ved bofellesskap og
pasienter ved institusjonen.
Merknad:
Kommunen har krav om å opprette dagtilbud til demente innen 1.1.2016. I rapporten om aktiv
omsorg og brukerundersøkelse i 2012 er det innspill om å rette fokus på mer aktivitet. I en liten
kommune er det hensiktsmessig å samle tilbudet.
Handlingsplan punkt 31:
Dagaktivitetstilbudet på Bindalseidet samles på Bindalseidet eldresenter. Skal være et tilbud til
hjemmeboende psykisk utviklingshemmede og beboere ved bofellesskapene.
Merknad:
Avslutte leie av dagens lokaler på Åsen dagsenter. Bruke lokaler som kommunen eier i dag, der
et samlet tilbud kan komme flere til gode. Gir ikke innsparing i årsverk, men reduserte
driftsutgifter på ca kr 100 000,-.
Rapport om universell utforming, datert 16.9.2013, Åsen dagsenter
En blir møtt på Åsen dagsenter av en utvendig strekkmetallrampe (ett trinn opp). Det er en 10
cm høy dørterskel på hoveddør og blir deretter møtt av en smal korridor og to dører til før en
kommer til et åpent arbeidsområde. Korridoren er smal og det vil være vanskelig å manøvrere
en rullestol inn til toalettet. I arbeidsområdet er det ikke tilpassede arbeidsbord. Kjøkkenet er i
2. etg og er derfor ikke tilgjengelig for alle. De ansatte har derfor valgt å lage maten oppe for
så og ta den med ned slik at alle kan være sammen ved måltidene.
Kort oppsummert er dette et bygg som ikke er tilpasset personer med funksjonsvansker. Dersom
du er rullestolbruker vil personalet streve veldig for å hjelpe bruker inn til felleslokalet. I og
med at kjøkkenet ligger i 2. etg er det heller ikke tilgjengelig for alle brukere å delta i
forberedelsene av maten. Generelt er det et bygg som behøver oppgradering.
Det tilbudet Åsen dagsenter har og består av er meget viktig og kan bli brukt i mye større grad.
Dessverre er ikke bygget tilgjengelig for alle. Arbeidsutprøving og aktivisering av en større del
av befolkningen kunne være aktuelt ved ordentlig tilpassing av tilbudet, tilgjengelighet og
muligheter for den enkelte.
Forslag til tiltak:
•
•
•
•
Legge til rette for å benytte kjøreskinner ved hoveddør.
Arbeidsplassvurdering.
Gjøre kjøkken tilgjengelig for alle, enten med heis eller flytte det ned.
Utbedre tilgang/inngangsparti til toalettet.
Aktiv omsorg.
I 2012/13 ble det gjennomført en forvaltningsrevisjon av Aktiv omsorg i pleie- og
omsorgsavdelingen. Rapporten ble behandlet i kommunestyret den 7.11.2013 i sak 92/13. En av
anbefalingene der var en helhetlig plan over kommunens tilbud om aktivitet for våre brukere og
pasienter.
Brukermedvirkning.
Det er avholdt to møter med brukere av dagsenteret, ett møte med vergene og ett møte med leder
av Bindalseidet pensjonistforening.
Vurdering
De siste årene har andelen brukere av kommunens helseog omsorgstjenester gått ned uten at vi
har redusert bemanningen nevneverdig. I Budsjett for 2015 er bemanningen ved institusjon og
hjemmetjenester redusert med 6,24 årsverk. Prosjektet i helseog omsorg hadde som fokus på å
finne tiltak for å tilpasse bemanningen til etterspørsel etter tjenester. Tjenestene tildeles etter
individuell vurdering. Lovverket regulerer pasientenes rettigheter og kommunens plikter.
Kommunen skal arbeide for at det blir satt i verk velferds- og aktivitetstiltak for barn, eldre og
funksjonshemmede og andre som har behov for det. Dagtilbud er ikke å regne som en direkte
lovpålagt tjeneste eller en individuell rettighet, men som et virkemiddel for å fremme lovens
formål om at den enkelte skal få mulighet til en aktiv og meningsfylt tilværelse i fellesskap med
andre.
Bindal kommune har i stor grad hatt desentraliserte tjenester innen helseog omsorg. Det er
tjenester 24/7 i fire enheter. Vi har i dag dagsentervirksomhet på Bindal sykehjem, Bindalseidet
eldresenter og ved Åsen på Bindalseidet. Når nye brukere har krav på dagtilbud bør vi samle
dette i så stor grad om mulig, ett tilbud på Terråk og ett på Bindalseidet.
Bindal kommune har som målsetting å videreføre og videreutvikle kommunens
dagtilbudstjeneste for personer med behov for velferds- og aktivitetstiltak som primært tar sikte
på å bedre og vedlikeholde funksjonsevne, skape positive opplevelser og størst mulig trivsel for
den enkelte. Dagtilbudstjenesten er en del av kommunens tiltakskjede for å oppfylle lovens
formål og for å fremme aktiv omsorg.
Åsen dagsenter har vært i drift i mange år og aktivitetene har vært tilpasset til brukerne. Tilbudet
omfatter mange slags hobbyaktiviteter som for eksempel gymsal, basseng, vedproduksjon,
sosiale aktiviteter, felles turer, felles måltider, spill og så videre.
Brukermedvirkning er løftet frem som et mål i veiledninger, og er et viktig element for
videreutvikling av dagtilbudstjenesten. Det er gjennomført flere møter med brukerne av
tjenesten på Åsen dagsenter, og de er opptatt av at de blir lyttet til, og får et verdig dagtilbud.
Brukerne har alle enkeltvedtak på tjenesten.
Brukerne sier blant annet:
- lokaler er for dårlige. Vi spiser, syr og pusser materialer i samme rom
- det er vanskelig å komme seg inn i inngangspartiet
- kjøkken er på loftet med ei tung trapp
- dårlige gulv i heile lokalet
- Det er viktig for oss å ha en fast plass for oppmøte, morgenkaffe og avslutte dagen. I
tillegg ønsker vi å spise frokost og lunsj, og fortsetter med varm lunsj hver fredag i
samme lokale som der vi møter opp
- Mandagsmøter er viktig
- vi har tidligere hatt mus og maur her på Åsen, og nå er musene kommet tilbake
- ønsker internett/ data for å kunne skrive notater, lære seg bruk av internett
- Åpningstid kl. 9 også onsdager
- å få torsdager i en fast ordning
- renhold. At noen gjør dette og ikke vi
Det er gjennomført møter med verger for de som ikke har mulighet til selv å uttale seg.
Vergene har følgende innspill:
De ser det som viktig å legge til rette for brukerne slik at de får og opplever gode, trygge og
stabile arbeidsforhold, der også det fysiske miljøet spiller en meget vesentlig rolle. Lokaler
tilrettelagt for brukere med rullestol, gode fasiliteter mht toalettforhold etc. er også viktige
stikkord. Slik det er pr. i dag oppfyller ikke «dagens arbeidsplass» disse kriteriene. Bindal
kommune har tidligere fått innspill om at dagens lokaliteter ikke er egnelig for brukerne, og
vergene opplever og uttrykker at dagens lokaler er «gått ut på dato».
Vergene velger å støtte opp om brukernes ønsker mht til å bruke eldresenterets storsal i det
daglige. Det å skulle benytte en leilighet vil ikke, slik de ser det, være optimalt. Det vil bli for
sårbart. Kanskje vil kommunen ha behov for leiligheten, og arbeidsplassen må atter en gang
flyttes. I tillegg vil en leilighet muligens bli for liten og trang. Her er det snakk om brukere som
har behov for plass.
Forutsigbarhet er et nøkkelord og det å vite hvor man skal være og vite hva man går til er
veldig viktig, for alle mennesker. Vergene påpeker at dette er brukere som er veldig sårbare for
endringer, slik at stabilitet, forutsigbarhet og trygghet i sterk grad må ivaretas.
Det har vært et møte med leder av Bindalseidet pensjonistforening. Deres ønske er fortsatt å
bruke stua ved Bindalseidet eldresenter til sine faste møter og arrangement. De ser ikke at det
kolliderer med kommunens behov for å bruke senteret på dagtid, når det ikke skal settes inn
høvelbenker og annet stort utstyr.
Lokaler
Åsen industriutleiebygg er ikke egnet for alle brukerne. Lokalene er ikke godkjent i forhold til
universell tilgjengelighet. Lokalene bærer preg av lite vedlikehold. Kommunen har ved flere
anledninger vært i kontakt med utleier om mangler ved brygget, og enkle utbedringer er
gjennomført. Skal bygget rustes opp for å kunne tilfredsstille kravene om universell utforming
og at alle aktiviteter blir på ett plan, kreves det en større ombygging av lokalene.
Arbeidslokalene har over lengre tid hatt store mangler i forhold til universell utforming. Det
gjelder spesielt følgende forhold:
Inngangsparti, brukerne kommer seg ikke inn alene
WC, brukerne har ikke støtte/armlener. (Disse har løsnet fra murvegg)
Håndvask mangler, ikke akseptabel håndhygiene
Kjøkkenet er i 2.etg, og flere brukere kommer seg ikke opp trappen for å delta i aktiviteter
rundt tilberedning av mat.
Lokaliteter er kalde, selv med ekstra oppvarmingsutstyr
I arbeidet med omstillingsprosessen i budsjettarbeidet, ønsket en å redusere kommunens
leieutgifter på bygg, når kommunen har egne lokaliteter å benytte. Det er pr i dag 4 ledige
leiligheter på Bindalseidet å velge mellom, i tillegg til selve eldresenterstua og et hobbyrom.
Det er avholdt flere møter med brukerne av dagsentret, og de uttrykker at de ikke er fornøyde
med situasjonen. De ønsker seg andre lokaliteter, primært ved eldresenteret.
De ønsker å ha en fast plass å være, der de kan møtes, spise lunsj, strikke, være sosiale. Videre
ønsker de å arbeide litt med ved og snekkerarbeid. De ønsker å dra på turer og holde på med
boccia. De ønsker tilgang til internett, og de vil ha triveligere lokaler å være i. De ønsker et
«renere lokale».
Per Morten Lian «Bindal-tre» har tilbudt å bistå med snekkerverkstedsoppgaver.Vedarbeid bør
fortsatt være på Åsen, da det pr i dag ikke er andre lokaliteter for dette.
Pr i dag er det museplager, noe som uroer brukerne. De liker ikke å lage mat/spise på Åsen
dagsenter med mus i huset.
Temperaturen inne ligger stort sett mellom 19-21 grader. Det trekker fra vinduene. Brukerne
opplever at dette er for kaldt.
Bindalseidet eldresenter har en storstue som brukes daglig av beboerne i omsorgsboligene i
området. Den brukes av pensjonistforeningen og kan leies ut til private arrangement. Det er også
ett hobbyrom i bygget. Dette benyttes av fotpleier 6-9 dager pr år. Disse lokalene har god
tilgjengelighet og er ledige på dagtid. Storsalen benyttes i forbindelse med daglig
middagsservering til eldre, til ballongdans på onsdags formiddag, til baking på tirsdags
formiddag samt torsdags ettermiddag. Åsen dagsenter er åpen mandag-onsdag-torsdag og
fredag. Onsdag er fast dag til vedarbeid og bocciaspill. Tirsdag er det pr i dag ikke tilbud for
brukere av Åsen dagsenter. Det bør i utgangspunktet være mulig å samordne bruken, slik at alle
kan benytte storsalen på dagtid.
Egenbetaling: Tjenesten er vederlagsfri. Det er egenbetaling for skyss, kaffe og mat. Det er også
egenbetaling for bingodeltakelse og bakverk som hjemmeboende kan bringe med seg hjem.
.Egenbetaling for dagtilbud for hjemmeboende skal gjenomgås og bli ens for tilbudene på
Terråk og Bindalseidet.
Rådmannen vil forstette arbeidet med å planlegge samlokalisering av dagtilbud på Bindalseidet
til beste for alle. Målsettingen vil være å ha tilbud om dagaktiviteter i kommunale bygg og leie
lokaler til vedproduksjon. Stua ved eldresenteret vil fortasatt være tilgjengelig for møtene til
pensjonistforeningen. Merutgiftene ved at oppsigelse av dagens husleiekontrakt ble utsatt i to
måneder og at det vil påløpe utgifter til leie av lokaler til vedproduksjon kan dekkes ved at
kommunen forventer å få skjønnsmidler til ressurskrevende tjenester. Merutgiften blir på ca kr
24 000,-. Åsen dagsenter er med i grunnlaget for rapportering av ressurskrevende tjenester.
Knut Toresen
Rådmann
Gudrun Fossem
Bindal kommune
Arkiv:
K42
Arkivsaksnr:
2012/1438-10
Saksbehandler:
Karl-Erik Solum
Saksfremlegg
Utv.saksnr.
5/15
18/15
Utvalg
Bindal viltnemnd
Bindal kommunestyre
Møtedato
14.01.2015
26.02.2015
Etablering og organisering, samt finansiering av en fast vaktordning ved
hjorteviltpåkjørsler i Bindal kommune
Saksprotokoll i Bindal viltnemnd - 14.01.2015
Behandling:
Votering:
Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt.
Vedtak:
Viltvakttelefon i Bindal etableres og organiseres slik:
1. Det etableres en viltvaktordning fra 1.3.2015 i samsvar med anmodning fra Nord-Trøndelag
politidistrikt. Det brukes midler fra viltfondet for å finansiere viltvakta. Vaktordningen er en
prøveordning for 2015.
2. Det opprettes en fast vaktgruppe på 5-6 personer med betalt beredskap over året. Gruppens
medlemmer har i vaktperioden helkontinuerlig vakt etter oppsatt vaktliste.
3. Det utnevnes i tillegg 7-8 personer til en ettersøksgruppe uten vaktberedskap. De skal på
frivillig basis foreta utrykning/ettersøk etter anmodning fra vaktgruppen. Utrykning dekkes
som ordinært ettersøk etter timer og satser fastsatt av viltnemnda. Det gjelde både
vaktgruppen og ettersøksgruppen.
4. Alle som deltar i ovennevnte ordning skal ha arbeids-/oppdragsavtale med kommunen, hvor
blant annet lønn, bilgodtgjørelse, samt at godtgjørelse for utstyr og forsikringsavtale er
avklart.
5. Årlig utgift, kr 39 000.-, finansieres gjennom viltfondet.
6. Det administrative arbeidet med organisering, avtaler mv., legges til stillingen som sekretær
for viltnemnda og tas inn i stillingsbeskrivelsen for denne.
Viltnemnda anbefaler kommunestyret å fatte slikt vedtak:
Viltvakttelefon i Bindal etableres og organiseres slik:
1. Det etableres en viltvaktordning fra 1.3.2015 i samsvar med anmodning fra Nord-Trøndelag
politidistrikt. Det brukes midler fra viltfondet for å finansiere viltvakta. Vaktordningen er en
prøveordning for 2015.
2. Det opprettes en fast vaktgruppe på 5-6 personer med betalt beredskap over året. Gruppens
medlemmer har i vaktperioden helkontinuerlig vakt etter oppsatt vaktliste.
3. Det utnevnes i tillegg 7-8 personer til en ettersøksgruppe uten vaktberedskap. De skal på
frivillig basis foreta utrykning/ettersøk etter anmodning fra vaktgruppen. Utrykning dekkes
som ordinært ettersøk etter timer og satser fastsatt av viltnemnda. Det gjelde både
vaktgruppen og ettersøksgruppen.
4. Alle som deltar i ovennevnte ordning skal ha arbeids-/oppdragsavtale med kommunen, hvor
blant annet lønn, bilgodtgjørelse, samt at godtgjørelse for utstyr og forsikringsavtale er
avklart.
5. Årlig utgift, kr 39 000.-, finansieres gjennom viltfondet.
6. Det administrative arbeidet med organisering, avtaler mv., legges til stillingen som sekretær
for viltnemnda og tas inn i stillingsbeskrivelsen for denne.
Saksopplysninger
Viser til brev av 16.09.2014 fra Nord-Trøndelag politidistrikt, om håndtering av dyrepåkjørsler.
”Politiet mottar hver uke flere meldinger om kollisjoner mellom storvilt og motorkjøretøyer
samt meldinger om syke dvr som må avlives. Det er som kjent kommunens oppgave å sørge
for at viltet ikke lider unødvendig og kommunen sørger for ettersøk og avliving.
Kommunen har også et ansvar for organiseringen når syke dyr må avlives.
Nord-Trøndelag politidistrikt består av 26 kommuner, alle kommunene i Nord- Trøndelag,
samt Osen og Roan i Sør-Trøndelag og Bindal i Nordland. De fleste meldingene om
dyrepåkjørsler og syke dyr kommer inn til politiets operasjonssentral. Politiet har i de fleste
tilfellene en oppgave med å videreformidle meldingen. Politiet ønsker at det i hver
kommune opprettes et eget vaktnummer som man kan videreformidle denne type
meldinger til. Enkelte kommuner har allerede etablert en slik ordning med et vaktnummer
for dyrepåkjørsler og syke dyr, mens andre kommuner har over 10 forskjellige telefonnumre
som politiets operasjonssentral må forholde seg til.
Politiet i Nord-Trøndelag anmoder at alle kommunene i Nord-Trøndelag politidistrikt
etablerer en ordning med et fast vaktnummer for mottak av denne type meldinger. Vi
anmoder om at ordningen blir iverksatt innen 1.1.2015”.
I ”Forskrift om utøvelse av jakt, felling og avliving av storvilt”, heter det i § 29 første ledd:
§ 29. Avliving av skadet storvilt utenom ordinær jakttid eller fellingsperiode
Den som utenom ordinær jakttid eller fellingsperiode kommer over skadet storvilt eller kongeørn som er påført
store lidelser og ikke kan leve eller bli frisk, skal umiddelbart melde dette til kommunen. Kommunen skal
sørge for avliving dersom dyret ikke kan bli friskt.
Bestemmelsen er utdypet i rundskriv februar 2013 fra Direktoratet for naturforvaltning, m.a.:
Ved kollisjoner mellom storvilt og motorkjøretøyer, er det kommunens
oppgave å sørge for at viltet ikke lider unødvendig. Det betyr at kommunen
må sørge for ettersøk og avliving (hvis dyret ikke er dødt). Kommunen kan
overlate dette arbeidet til andre, men kommunen har ansvar for at det blir
gjort og at det blir utført på riktig måte.
Når syke dyr påtreffes og må avlives, vil det også være kommunens oppgave
å organisere dette. Veterinærinstituttet bidrar vederlagsfritt med undersøkelser
av innsendt materiale fra syke dyr. Eventuell frakt må imidlertid
dekkes av avsender.
Vilt som finnes dødt i naturen har sjelden noen matnyttig verdi, men kan
ha verdi som vitenskapelig materiale eller som utstoppingsmateriale. Etter
viltloven § 48 skal kommunen sørge for at eventuelle verdier blir tatt vare
på. Er viltet hjortevilt eller bever, er det kommunens eiendom. For andre
arter vises det til forskrift 18. juni 2004 om ivaretakelse av dødt vilt.
I de tilfeller det påligger kommunen å ta seg av skadet vilt, fallvilt, ulovlig
felt vilt m.v., skal utgiftene dekkes av kommunen.
Bindal kommune har en politisk valgt viltnemnd, et fagutvalg underlagt kommunestyret. Det ble
utarbeidet nytt reglement for viltnemnda datert 15.05.14 og vedtatt av Bindal kommunestyre den
19.06.14, sak nr. 74/14. Dette reglement beskriver viltnemndas sammensetning, formål og
arbeidsoppgaver mm, der ovennevnte forskrifter og bestemmelser er en del av viltnemndas
ansvarsområde.
Registreringer av fallvilt i Bindal i perioden 2008 – 2014 (kilde hjorteviltregisteret)
Som det framgår av tabell er det flest registreringer av påkjørsler i perioden oktober – februar(5
mnd), og da i hovedsak elg og rådyr på/ved vei. De fleste påkjørsler skjer på kveld/natt.
I denne statistikken angående registrering av fallvilt inngår faktorene: Påjørt av bil, motorsykkel
og sykdom, skade eller andre årsaker. Derfor viser statistikken for månedene mai – juli en
høyere frekvens, noe som da mest sannsynlig er dyr som er registrert under sykdom, skade eller
andre årsaker.
Bindal kommune har pr. i dag en liste over ettersøkspersonell, hvor aktuelle
jegere/ettersøkspersonell kan kontaktes ved viltpåkjørsler. Disse personene er på forhånd
forespurt om å stå på denne listen. Denne listen er oversendt Nord-Trøndelag politidistrikt.
Slik situasjonen er i dag, tar politiet kontakt med aktuelle personer på listen når påkjørsler blir
innrapportert til 02800 eller 112. I de fleste tilfellene har dette fungert greit, men det har også
vært situasjoner der samtlige på listen har blitt oppringt uten at noen svarer. Mange av
henvendelsene skjer på kvelds- og nattetid, og uten en vaktordning kan det inntreffe at ingen er
tilgjengelig.
Det ettersøkspersonellet som står på liste og som bistår i forbindelse med trafikkpåkjørsler, kan
ringes opp etter behov. Disse har betaling pr. time og kjørte km, samt betaling for andre ytelser,
eksempelvis bruk av traktor, ATV og snøscooter. Det foreligger ingen konkret arbeids/oppdragsavtale med disse.
Under elgjakta må det også være beredskap på behandling/oppfølging av skadeskyting. Dette
anses ikke å være en del av viltvaktas oppgaver og må løses med en særskilt ordning. I dag er
det viltnemnda/viltansvarlig i kommunen som er tillagt denne oppgaven.
Krav/forutsetninger
•
Kommunen må ha ett telefonnummer(viltvakttelefon) som kan ringes hele døgnet når det
oppstår situasjoner. En spesielt oppnevnt vaktgruppe skal betjene denne telfonen. Når
ordningen er på plass vil nummeret til viltvakttelefonen være annonsert på kommunens
hjemmeside.
•
Kommunen må ha personer som etter behov kan rykke ut i felt hele døgnet.
•
Utført arbeid/vakttjeneste skal betales etter fastsatte takster.
Det forutsettes at viltvakta godtgjøres etter de satser som vannvakta har, for tiden kr 750.- pr.
vaktuke, totalt kr 39 000.- pr.år.
Viltvakta`s ansvar blir å sørge for å organisere ettersøk, eventuelt avklare situasjonen på stedet
(ettersøk, avlive, fjerne eller friskmelde), og ut fra behov få noen til å rykke ut.
Det er gjort henvendelser til «brannvakta, sykehjemmet og Bindal kraftlag om å få til et
samarbeid om en vaktordning, men interessen for dette er svært liten.
Det medfører at det bør etableres en fast viltvaktberedskap ved at det opprettes en fast
vaktgruppe på 5-6 personer med vakt hele året. Gruppens medlemmer har i vaktperioden
helkontinuerlig vakt etter oppsatt vaktliste.
Det bør i tillegg utnevnes 7-8 personer til en ettersøksgruppe uten vaktberedskap. De skal på
frivillig basis foreta utrykning/ettersøk etter anmodning fra vaktgruppen. Utrykning dekkes som
ordinært ettersøk etter timer og satser fastsatt av viltnemnda. Dette gjelder både vaktgruppen og
ettersøksgruppen.
Alle som deltar i ovennevnte ordning skal ha arbeids-/oppdragsavtale med kommunen, hvor
blant annet lønn, godtgjørelse for bil, godtgjørelse for diverse utstyr og at forsikringsavtale er
avklart.
Utgiftene i forbindelse med ordningen forutsettes dekket over det kommunale viltfond, jf.
Hjemmel i forskrift om kommunale og fylkeskommunale viltfond § 5 a, andre strekpunkt:
Fondet kan brukes til:
-
Å dekke kommunens utgifter til ettersøk og håndtering av skadd vilt og fallvilt i
kommunen.
Vurdering
Viltvakt med beredskap hele året synes å være en god løsning. Det gir garanti for kontakt
mellom melder og ansvarlig ettersøkspersonell, og minsker risikoen for at viktige opplysninger
forsvinner i mellomledd. Slik beredskap anses som viktig i en kommune hvor det årlig skjer
mange påkjørsler. Dette kan derfor ikke baseres på dugnad. Erfaringene er også at det blir stadig
vanskeligere å få folk til å rykke ut på kort varsel.
Det administrative arbeidet med organisering, avtaler mv. viltvakta medfører, forutsettes lagt til
sekretæren for viltnemnda og tas inn i stillingsbeskrivelsen for denne.
Det er gjort henvendelser til de personene som i dag står på lista over ettersøkspersonell, og de
fleste har sagt seg villig til å fortsette, enten på den ene eller den andre listen. Til sammen er det
opp mot 13-15 tilgjengelige personer som kan bidra viltnemnda i forbindelse med ettersøk og
organisering av fallvilt.
Med bakgrunn i foranstående anbefaler jeg at det opprettes viltvakt som beskrevet, og at dette i
første omgang blir en prøveordning for ett år.
RÅDMANNEN I BINDAL KOMMUNE, Terråk 09.12.2014
Knut Toresen
Rådmann
Kjell Andersen
Plan- og ressurssjef
Bindal kommune
Arkiv:
223
Arkivsaksnr:
2014/4039-2
Saksbehandler:
Marit Røstad
Saksfremlegg
Utv.saksnr.
19/15
Utvalg
Bindal kommunestyre
Møtedato
26.02.2015
Søknad om midler fra næringsfondet for oppføring av produksjonshall på
Holm - søker: Bindalslaft AS
1. Bindalslaft AS, org.nr: 992 554 185, gis tilsagn om kr. 250.000,- i tilskudd til oppføring av
produksjonshall for bygningselementer.
2. Beløpet dekkes over eksisterende budsjettpost 147004 32552 ” Tilskudd til andre
næringsformål”.
3. Før utbetaling kan skje må følgende betingelser være oppfylt:
a. Mottaker av tilskuddet skal skrive under på ”Erklæring av tilbakebetaling av tilskudd”,
slik at dersom det oppstår forhold som er i strid med forutsetningene for støtten, kan
kommunen avgjøre at tilskudd skal innløses helt eller delvis. Krav om innløsning kan
ikke settes frem senere enn 10 år etter utbetaling.
b. Dersom søkeren innen 5 år avvikler tiltaket, plikter søkeren sjøl å gi fondsstyret skriftlig
melding om dette.
c. Mottaker må legge fram dokumentasjon på at han eier tomta det skal bygges på.
d. Mottaker må legge fram dokumentasjon på påløpne utgifter.
e. Ferdigattest skal være gitt av kommunen.
f. Tilsagnet står ved lag til 31.12.2015
Saksopplysninger
Bindalslaft as søker om kr. 1 005 000,- (30 %) i tilskudd til oppføring av produksjonshall for
bygningselementer.
Bindalslaft AS ble etablert i 2008 og eies med 50 % hver av Tor Harald Heimsnes og Geir
Holm. Bedriften er lokalisert på Holm i Bindal og har i dag 8 fast ansatte i tillegg til eierne.
Bedriften setter i hovedsak opp driftsbygninger i landbruket med Nordland og Trøndelag som
markedsområde. I 2013 omsatte bedriften for ca 10 mill. kr og i 2014 hadde de omsatt for 13
mill. kr i begynnelsen av desember. Endelig resultat for 2014 foreligger foreløpig ikke.
Etterspørselen etter Bindalslaft sine selvutviklede veggelementer i tre har økt betydelig de siste
årene, noe som gir bedriften et konkurransefortrinn i markedet. For å kunne produsere disse på
en kostnadseffektiv måte, samt utnytte arbeidskrafta på en mer gunstig måte er det behov for ny
produksjonshall. Dette vil gi bedriften mulighet for å produsere opp byggene før igangsettelse
på byggeplass og derved kunne utnytte ledig arbeidskapasitet.
Bindalslaft disponerer i dag en hall som både brukes til produksjon av veggelementer og lager.
Denne skal etter utvidelsen benyttes til lager for råvarer og ferdigprodukter.
Bindalslaft har oppgitt at målsetningen med investeringen er å oppnå kostnadseffektiv
veggelementsproduksjon, samt utvikling av nye produkter. Det er en målsetning å få bygget
innflyttingsklart til neste sesong (april/mai 2015).
Kompass AS på Sømna er ansvarlig prosjekterende for bygget, mens øvrige roller og funksjoner
vil bli ivaretatt av Bindalslaft.
Kostnadsoverslag:
Rigg og drift
Grunn og fundamenter
Bæresystemer
Yttervegger
Innervegger
Dekker og himlinger
Yttertak
Fast inventar
Trapper og balkonger
VVS
Elkraft
Konsulenttjenester, forsikring m.m.
Prisstigning i byggeperioden (3 % pr år)
SUM
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
32 000,688 527,180 540,906 884,104 104,501 563,280 716,180 000,15 351,119 622,170 148,75 161,95 384,3 350 000,-
Finansieringsplan:
Tilskudd
Egenkapital/eget arbeid
SUM
kr
kr
kr
1 005 000,2 345 000,3 350 000,-
2
Vurdering
Søker har tidligere mottatt tilskudd fra kommunen. Tidligere søknad:
Fondssak 37/04 – Lafting
– tilskudd kr 25.000,Fondssak 9/05 – Lafteprosjekt
– tilskudd kr 50.000,Fondssak 21/08 – Utvikling av Bindalslaft as – tilskudd kr 75.000,Tilsagnet fra 2008 er ikke blitt krevd utbetalt.
Bindalslaft as er en betydelig bedrift i Bindals målestokk, og rådmannen ser svært positivt på at
bedriften planlegger å utvikle bedriften videre. Etablering av ny produksjonshall vil gi
muligheter for å utvide produksjonen, ikke minst gjennom at hallen vil bidra til mer effektiv
produksjon av bygningselementer. Dette vil være viktig i en bransje som er svært
konkurranseutsatt.
Bindal kommune har satt av kr. 835.000,- til næringsformål i 2015. Deler av dette beløpet er
allerede disponert gjennom tilsagn gitt i 2014, som enda ikke er utbetalt.
Utdrag fra næringsfondets vedtekter, samt tilhørende merknader:
Kraftfondet skal fortrinnsvis anvendes til næringsformål. Fondet kan også benyttes til kommunale tiltak.
Prosjekter som bidrar til bedre sysselsettingsmuligheter for kvinner og ungdom skal
prioriteres.
Eksempler på prosjekter som kan støttes er følgende:
• Kommunalt tiltaks- og næringsarbeid, f.eks. næringsplanlegging, etablererprosjekter,
samarbeid skole/næringsliv og stedsutviklingsprosjekter.
• Grunnlagsinvesteringer, f.eks. opprusting av kommunesentra, tilrettelegging av
næringsarealer, infrastrukturtiltak for reiseliv, vannforsyning, trafikkaier.
• Bedriftsutvikling, f.eks. etablererstipend, opplæring, produktutvikling, markedsføring,
markedsundersøkelser og planlegging.
• Investeringer i bedrifter, f.eks. utstyr, maskiner og bygninger ved oppstarting og
utvidelser av bedrifter.
For alle disse fire hovedtypene av prosjekter finnes det i et fastsatt geografisk virkeområde
distriktspolitiske virkemidler som forvaltes bl.a. av Innovasjon Norge.
Samlet finansiering fra fondet til private næringstiltak skal som hovedregel ikke overstige
50% av det totale kapitalbehov for et prosjekt. Ved prosjekter av særlig betydning for
kvinner og ungdom, og ved nyetableringer kan det gis inntil 75% finansiering.
Støtten (tilskudd og eventuelt subsidieelement i lån med nedsatt rente) skal være begrenset
til: maksimal støtte må ligge innenfor en maksimumsgrense på kr. 400.000,- (50.000 ECU)
til et og samme formål i en og samme bedrift i en treårsperiode. Bedrifter som mottar støtte
plikter å opplyse om at støtte er mottatt fra næringsfondet ved søknad om eventuelle
ytterligere støtte fra offentlige midler innen utløpet av treårsperioden (det vises til EØSavtalens regelverk for offentlig støtte, reglene for bagatellmessig støtte (de minimis)).
Bruken av fondet må være i samsvar med de internasjonale regelverk Norge har sluttet seg
til på statsstøtte-området (Se EØS-avtalens regelverk for offentlig støtte, EØS-tillegget til
det europeiske fellesskaps tidende nr. 32 av 3. september 1994).
3
Næringsfondets vedtekter innebærer at kommunen maksimalt kan gi inntil kr. 400.000,- i støtte
til en enkelt bedrift i løpet av en treårsperiode.
Fondsstyret i Bindal har i stor grad hatt den praksis at enkeltbedrifter har fått et mindre beløp i
forbindelse med etablering, mens fellesprosjekter og utviklingsprosjekter er gitt større tilskudd.
Det er imidlertid de siste årene vært en tendens til at også enkeltbedrifter har fått tilsagn om
større beløp til videreutvikling/investeringer i egen bedrift.
2014: Hermod Pettersen
2013: Svingen dekk og diesel
2013: Bindal SjømatCompagni
2009: Lokal eiergruppe
Båtbyggerverksted/ombygging
Støtte til drivstoffanlegg
Videreutvikling/produksjonsutstyr
Reetablering av Terråk Gjestegård
kr. 200.000,kr. 250.000,kr. 190.000,kr. 300.000,-
I tillegg fikk Bindalsbruket AS tilsagn om kr. 298.000,- til forprosjekt dørproduksjon i 2014.
Denne saken er forskuttert av Bindal kommune, men skal inngå i omstillingsprosjektet. Beløpet
vil derfor inngå som en del av kommunens egenandel i omstillingsprosjektet, og kan ikke
sammenlignes med denne saken fra Bindalslaft som er en søknad om investeringsstøtte.
Selv om de ovennevnte sakene ikke har bidratt i særlig grad til økt sysselsetting har prosjektene
andre virkninger, som har betydning for lokalsamfunnet. Det kan nevnes at etablering av
drivstoffanlegg i Kvensjøen også har en infrastrukturmessig effekt, Terråk Gjestegård har
betydning som tilbud til lokalbefolkningen, mens Hermod Pettersens båtbyggerverksted er
viktig for bevaring av båtbyggertradisjonen i Bindal.
Innovasjon Norge kan yte tilskudd til investeringer, slik det her er søkt om. Selv om det er
kommet signaler om at potten som Innovasjon Norge i Nordland har til fordeling er blitt mindre,
bør denne muligheten forsøkes utnyttet. Rådmannen mener det er viktig at alle prosjekter i
Bindal, som er innenfor støtteordningene til Innovasjon Norge bør søke om støtte derfra. Bindal
kommune og Bindal Utvikling vil bidra med hjelp og bistand i forbindelse med utforming og
innsending av søknad til Innovasjon Norge, dersom dette er ønskelig.
Et av hovedmålene i samfunnsdelen er at ”Bindal kommune skal oppmuntre til nytenkning
og legge til rette for etablering av flere og nye bedrifter, samt bidra til gode
utviklingsmuligheter for eksisterende næringsliv i hele kommunen. Det er viktig å arbeide
for å sikre rammebetingelsene for primærnæringene og legge til rette for at kommunens
naturgitte fortrinn kan utnyttes”.
Videre står det i delmål 1c) at ”Bindal kommune skal gjennom målrettet bruk av
næringsfondet
legge til rette for etablering av nye bedrifter og utvikling av eksisterende næringsliv”.
Denne søknaden gjelder investeringsstøtte i forbindelse med videreutvikling av en eksisterende
bedrift med i alt 10 sysselsatte. Bedriften er relativt stor i Bindal, og investeringen kan både
bidra til sikring av eksisterende arbeidsplasser og etablering av nye. Kommunal støtte er viktig,
både som økonomisk bidrag og for den signaleffekt det har ovenfor andre
finansieringsinstitusjoner. Den økonomiske situasjonen generelt og disponible midler på
næringsfondet gjør det imidlertid svært vanskelig å støtte tiltaket i det omfang som hadde vært
ønskelig. Det vises i denne sammenheng også til at det nylig er gjennomført etablererkurs i
kommunen med 13 deltakere fra Bindal. Det må forventes at flere av disse vil henvende seg til
kommunen med søknad om støtte fra næringsfondet.
4
Knut Toresen
rådmann
Kjell Andersen
plan- og ressurssjef
5
Bindal kommune
Arkiv:
V60
Arkivsaksnr:
2014/4171-4
Saksbehandler:
Else Synnøve Restad
Saksfremlegg
Utv.saksnr.
20/15
Utvalg
Bindal kommunestyre
Møtedato
26.02.2015
1811/27/5 Søknad om konsesjon - Elling Mikalsen Bøkestad og Marita
Kveinsjø
Vedlegg:
1 Kart
1. Elling Mikalsen Bøkestad og Marita Kveinsjø innvilges konsesjon på erverv av gnr. 27
bnr. 5 i Bindal, jfr. konsesjonsloven §§ 1 og 9.
2. Det settes som vilkår at eiendommen drives i lag med gnr. 34 bnr 1 og 7 som én
driftsenhet, jfr. jordloven § 12 fjerde ledd.
3. Skogen drives i samråd med skogbruksmyndigheten i kommunen.
Saksopplysninger
Elling Mikalsen Bøkestad og Marita Kveinsjø søker på skjema datert 16.12.2014 om konsesjon
på erverv av eiendommen Fjellet gnr. 27 bnr. 5 i Bindal kommune.
Eiendom:
Kommune
BINDAL
Gnr
27
Bnr
Fnr
5
Snr
ID Andel
1/1
PARTER:
Eier:
Svend Andersen
Eiendomsnavn
FJELLET
Ole Nielsen
Ole I. Skjelsvik
Evald Sørensen
Alle eierne er døde, og det er ikke foretatt skifte på eiendommen.
Erverver:
Elling Mikalsen Bøkestad og Marita Kveinsjø, Ingårdsveien 27, 7982 Bindalseidet
Arealoppgave:
---------- Skog ---------M
L
61
157
Myr
108
Annet
areal
167
Areal
i alt
493
Eierne fikk hjemmel til omsøkte eiendom fra 15.10.1897 med 1/4- del hver.
Opplysninger fra søknad:
”Eiendommen har i dag ingen formell eier:
Jeg er blitt fortalt at min slekt har eid denne teigen i flere generasjoner, men
overdragelsen ble ikke tinglyst. Min oldefar og tippoldefar benyttet området til slått.
Fortsatt kan man i dag se tufter etter min oldefars skogstue som han benyttet under
utslåtten.
Har dokumenter som er undertegnet av vitne som var med på gresslått på 27/5 til gården
34/1 som vi eier i dag. Vitnet er i nær slekt med min farfar som eide gården tidligere.
Det er også en fordel for kommunen at de har en eier de kan forholde seg til.”
Søker:
Søkerne eier eiendommen Vikingbakk gnr. 34 bnr. 1 og 7
Arealoppgave over søkers eiendom:
Areal iflg. tall fra skog og landskap.
Fulldyrka
Overfl. dyrk/ ---------- Skog, bonitet ------------jord
gj.beite
S og H
M
L
82
53
297
101
Annet Areal
areal i alt
569 1102
Planer for bruk av eiendommen:
Det oppgis i søknaden at formålet er å styrke grunnlaget på søkernes eiendom gnr. 34 bnr. 1 og
7. Det oppgis at dette er et populært turområde, og de ønsker å videreføre dette.
Avstand mellom søkernes driftssenter og den omsøkte teigen er langs veg til Skogset på 4,4 km
og videre i luftlinje fra Skogset til teig ved Øvre Markavatn på 1,7 km.
Lovgrunnlag:
All erverv av fast eiendom er konsesjonspliktig etter konsesjonslovens § 2, med mindre det er
gjort unntak i lov eller forskrift. Bebygde eiendommer over 100 daa er konsesjonspliktig.
Konsesjonslovens § 1 (lovens formål) sier:
”Loven har til formål å regulere og kontrollere omsetningen av fast eiendom for å oppnå
et effektivt vern om landbrukets produksjonsarealer og slike eier- og bruksforhold som er
mest gagnlige for samfunnet, bl. a. for å tilgodese:
1. framtidige generasjoners behov.
2. landbruksnæringen.
3. behovet for utbyggingsgrunn.
4. hensynet til miljøet, allmenne naturverninteresser og friluftsinteresser.
5. hensynet til bosettingen.”
Ved vurdering av om konsesjon skal gis, skal det for landbrukseiendommer til fordel for søker
legges særlig vekt på, jfr. konsesjonslovens § 9:
1. om den avtalte prisen tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling,
2. om erververs formål vil ivareta hensynet til bosettingen i området,
3. om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning,
4. om erververen anses skikket til å drive eiendommen,
5. om ervervet ivaretar hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet.
Konsesjon skal i alminnelighet ikke gis dersom det ved ervervet oppstår sameie i
eiendommen, eller antall sameiere økes.
Det kan gis konsesjon til selskaper med begrenset ansvar. Det skal legges vekt på
hensynet til dem som har yrket sitt i landbruket.”
Overdragelse av en landbrukseiendom til én og samme eier, er på samme eierhand fra første dag
og følgelig en driftsenhet. Samme eierhånd betyr at de ulike gårds- og bruksnummer må eies av
en og samme person. Betingelsen om at eiendommene drives som en eiendom er lovfestet og
kan ikke fravikes, jfr. jordlovens § 12, fjerde ledd.
I kommuneplanens arealdel ligger eiendommen i LNF-sone 1, i område hvor det ikke vil bli gitt
tillatelse til bygging eller fradeling som ikke har med stedbunden næring å gjøre.
Vurdering
Eiendommen er en ren utmarkseiendom som ikke er bebygd og uten formell eier. Det er en
konsesjonspliktig eiendom, jfr. konsesjonsloven § 4 første ledd nr. 3.
Erververne har ikke nært slektskapsforhold til de avdøde eierne, og følgelig må de søke
konsesjon, jfr. konsesjonsloven § 5 første ledd nr. 1.
Hvis samboere erverver eiendom sammen oppstår det i realiteten et sameie. Lever samboerne i
et ekteskapslignende forhold, jfr. arveloven § 28 a, skal de imidlertid likestilles med ektefeller.
Konsesjonsloven § 9 er derfor ikke til hinder for at en kan gi konsesjon til samboere.
Betingelsen om at eiendommene drives som en eiendom og følgelig en driftsenhet er lovfestet.
Det vil være urasjonelt å drive en slik liten skogeiendom alene, i motsetning til om den legges til
en annen landbrukseiendom og drives sammen med denne. Avstand mellom driftssenteret og
den omsøkte parsellen er vel 6 km. Rundskriv M-2/2009 sier at ved kjøp av skogteiger er ikke
avstand like sentralt moment som ved kjøp av jordbruksareal.
Etter loven har ingen krav på konsesjon, men konsesjon må gis med mindre det er saklig grunn
til å avslå, jfr. rundskriv M-2/2009.
Parsellen består av utmark. Ervervet har ingen betydning for bosetting i området siden parsellen
er uten bebyggelse.
Rådmannen vil ut fra dette tilrå at konsesjon gis.
Det er kommunestyret som behandler og fatter vedtak i alle konsesjonssaker med fylkesmannen
som klageinstans.
Knut Toresen
Kjell Andersen
rådmann
21 10 17
—1,-•-•—•7
27
-
6
2613
(4
5
f
•••••
'
•
\
_
28.13,15
-
•
-
_
VaSSbå5kar,
\•
,
1.‘1
z”.'-77t ils‘ifa.
26
.1.5
-,-
--
1----
_ /_.
7
,
26
3
Mark
Nedre
HoiI
ciz•
Nedre
Markavet^
76 5
\ \/assliå
11.02.2015
Målestokk
1:10000
Bindal kommune
Arkiv:
M50
Arkivsaksnr:
2014/4173-4
Saksbehandler:
Kjell Andersen
Saksfremlegg
Utv.saksnr.
21/15
Utvalg
Bindal kommunestyre
Møtedato
26.02.2015
Ny selskapsavtale og forskrift mellom Midtre Namdal Avfallsselskap IKS og
Bindal kommune.
Vedlegg:
1
Selskapsavtale MNA revisjon 2014.doc
2
Retningslinjer for fritak unntak renovasjon.docx
3
Forslag til renovasjonsforskrift Bindal kommune 2014.doc
4
Avtale om tildeling av enerett ogdrift av renovasjonsordningen 2014.docx
1. Forslag til ny selskapsavtale mellom Midtre Namdal Avfallsselskap IKS og Bindal kommune
vedtas.
2. Forslag til ny forskrift for husholdningsavfall med retningslinjer for Bindal kommune vedtas.
3
Forslag til retningslinjer for fritak/unntak av renovasjon vedtas.
4
Atale om tildeling av enerett og drift av renovasjonsordning mellom Bindal kommune og Midtre
Namdal Avfallsselskap vedtas.
Saksopplysninger
Ny selskapsavtale mellom Midtre Namdal Avfallsselskap IKS og Bindal kommune.
Midtre Namdal Avfallsselskap IKS mangler formelt en selskapsavtale. Selskapets vedtekter
fungerer i dag som selskapets selskapsavtale, men dette er i følge Brønnøysundregisteret ikke
lenger tilfredsstillende. For de enkelte deltakere (eiere) skal kommunestyret selv vedta
avtalen.
Representantskapet i MNA behandlet saken i møte den 23. oktober 2014 i sak 12/2014 og
fattet følgende enstemmige vedtak:
Representantskapet vedtar styrets forslag til selskapsavtale for Midtre Namdal
Avfallsselskap IKS og oversender saken til eierkommunene for videre behandling
Representantskapet oppfordrer eierkommunene til å behandle saken innen mars 2015.
I forslag til selskapsavtale er det foreslått følgende endringer:
Vedtekter mellom Midtre Namdal Avfallsselskap IKS og Bindal kommune endres til
Selskapsavtale mellom Midtre Namdal Avfallsselskap IKS og Bindal kommune.
§ 4. Styret
Lånerammen til MNA økes fra 20 til 100 millioner.
Kommentar:
Kommunenes garantiforpliktelse ble sist endret i representantskapsmøte 11. september 1998.
På grunn av at hoveddelen av MNAs virksomhet skal skje etter selvkostprinsippet, har MNA begrenset
mulighet til å egenfinansiere investeringer ved oppbygging av egenkapital.
Investeringer i anlegg og utstyr må derfor i hovedsak finansieres ved låneopptak med kommunal garanti
eller ved direkte innskudd fra eierne.
I dag står MNA foran en periode med investeringer i gjenvinningstorg, sentralanlegg og teknisk utstyr. Det
vil i løpet av kommende femårsperiode være behov for kapital til disse investeringene.
Kapitalen må skaffes tilveie i form av lån.
Det er derfor behov for å øke garantirammen og det foreslås en økning fra 20 mill til 100 mill kr.
§6 Medlemsforhold- ansvar- låneramme
Endringen gjelder økning av låneramme fra 20 mill til 100 mill.
§ 7. Medlemskommunens forpliktelse.
Forslag.
Den enkelte kommune er pliktig til å tildele Midtre Namdal avfallsselskap IKS enerett i
henhold til § 2,§ 3, § 4, § 5 pkt 2,3 og 4 ,§ 6, § 7, § 8, § 9, § 10 § 11, § 12, § 15 og § 18 i
den kommunale renovasjonsforskriften. I tillegg plikter kommunen å gi selskapet innsyns/bruksrett tilsvarende kommuners rett til innsyn/bruk av opplysninger i Matrikkelen.
Tidligere tekst.
Den enkelte kommune betaler for Midtre Namdal IKS sine tjenester etter en pris
som er fastsatt av representantskapet. Totalpris beregnes ut fra antall abonnenter den siste dag i
den måned avfallsbehandlingen er foretatt. Betalingen skjer etterskuddsvis - innen den 5. i den
påfølgende måned.
Kommentar:
Tildeling av enerett er flyttet fra renovasjonsforskriftene til selskapsavtalen og justert til også å
omfatte innfordring av gebyret.
2
§ 8 Selskapsavtalens ikrafttredelse.
Her er endringen kun endring i navn fra vedtektenes ikrafttredelse til selskapsavtalens
ikrafttredelse.
Kommentar.
Justering av tekst slik at vedtektene er erstattet av en selskapsavtale i henhold til "Lov om
interkommunale selskaper.
Avtale om tildeling av enerett og drift av renovasjonsordningen mellom Bindal kommune og
Midtre Namdal Avfallsselskap IKS.
Representantskapet anbefaler eierkommunene i MNA å inngå avtale om tildeling av
enerett for innsamling og behandling av avfall fra kommunale institusjoner/
virksomheter med MNA.
Enerett av innsamling og behandling av avfall er i dag tildelt gjennom dagens renovasjonsforskrift. Det
anbefales at dette tas ut og tildeles i egen avtale. Endringer fra tidligere er at avtalen utvides til å gjelde
enerett for innsamling og behandling fra kommunale institusjoner/virksomheter (næringsavfall).
Ny forskrift for husholdningsavfall med retningslinjer for behandling.
Som en følge av etablering av selskapsavtale og overføring av ansvar for forvaltning av
database for renovasjonsgebyr er det nødvendig å justere dagens forskrift for
husholdningsavfall noe.
• Representantskapet vedtar styrets forslag til endring av forskrift for
husholdningsavfall og oversender saken til eierkommunene for videre behandling.
• MNA bes på vegne av eierkommunene sende forskriften ut på en felles høring før
oversending til videre behandling i kommunene.
• Representantskapet oppfordrer eierkommunene til å behandle saken innen mars 2015.
MNA har på vegne av eierkommunene lagt ut forslag til forskriften på en felles høring etter
forvaltningslovens § 37, 1. ledd. Forskriften har vært tilgjengelig på www.mna.no i 4 uker og
gjort kjent igjennom en tospalters annonse i Namdalsavisa 8. og 15. november, Ytringen 14.
november og Fosna-Folket 14. november. Det har ikke kommet inn noen høringsuttalelser i
saken.
Følgende endringer ligger i forslag:
§4. Kommunalt innsamling av avfall
Tidligere tekst.
Uten skriftlig tillatelse fra kommunene kan ingen samle inn eller behandle
husholdningsavfall i Bindal kommune.
§4. Kommunalt innsamling av avfall
Forslag.
Bindal kommune kan etter grunngitt skriftlig søknad, og etter at evt. kommunehelseansvarlig og Retura
Midtre Namdal Avfallsselskap har uttalt seg, gi dispensasjon for særskilte eiendommer. Gjeldende
fritaksgrunner er omtalt i egen instruks. Bebodde eiendommer som av ulike grunnerer er fritatt fra
deltakelse i den offentlige renovasjonsordning, vil måtte betale et gebyr som dekker kostnadene ved de
ulike bringeordningene som alle kan benytte.
Kommentar.
3
Endringer som er foretatt er en ytterligere presisering av det kommunale ansvaret som er knyttet til
innsamling og behandling.
I tillegg er det foretatt en justering med henhold til plikten til å innhente uttalelser før vedtak om fritak
fattes.
Dette på grunn av endringer i regelverk og endringer i delegasjon til MNA.
§6. Krav til sortering av avfall.
Her tilføyes: Andre definerte fraksjoner.
Endringen er her foretatt fordi det kan være aktuelt å justere antall og typer fraksjoner for kildesortering.
§8 Anskaffelse av oppsamlingsenheter.
Tidligere tekst
Alle oppsamlingsenheter anskaffet etter 01/07/2004 tilhører Bindal kommune, som også har ansvaret for
anskaffelse og utsetting. Enhetene er av en slik type og tilstand at avfallet sikres mot rotter og andre
skadedyr. Bindal kommune avgjør når en enhet må repareres eller fornyes, og foretar reparasjon og
utskifting etter behov. Hver enkelt enhet som er registrert på den enkelte eiendom og skal ikke flyttes ved
endringer i eier- eller festeforhold.
§8 Anskaffelse av oppsamlingsenheter.
Forslag
Bindal kommune har ansvaret for anskaffelse og utsetting av oppsamlingsenheter. Enhetene skal være av
en slik type og tilstand at avfallet sikres mot rotter og andre skadedyr. Bindal kommune avgjør når en
enhet må repareres eller fornyes, og foretar reparasjon og utskifting etter behov. Hver enkelt enhet som er
registrert på den enkelte eiendom og skal ikke flyttes ved endringer i eier- eller festeforhold.
Kommentar.
Endringen er kun en justering hvor tidspunktet for overtakelsen av ansvaret er tatt ut.
§13 Gebyrplikt.
Forslag
Abonnenter som omfattes av bestemmelsene i disse forskrifter skal betale avfallsgebyr.
Gebyrplikten gjelder for alle registrerte boenheter og er ikke avhengig av bruk eller
behov.
Ved registrering av ny abonnent, eller ved endring av eksisterende abonnement, blir nytt
gebyr regnet fra den første i måneden etter at endringen er meldt til Midtre Namdal
avfallsselskap. Tilsvarende blir gebyret regnet frem til den siste dagen i måneden der
gebyrplikten avsluttes.
Eier eller fester av eiendom der det kan oppstå husholdningsavfall plikter straks å melde
fra til Midtre Namdal avfallsselskap dersom boenheten ikke står i gebyrregisteret for
husholdningsavfall.
Avfallsgebyrets størrelse fastsettes av kommunen.
§13 Gebyrplikt.
Tidligere tekst
Ved registrering av ny abonnent, eller ved endring av eksisterende abonnement, blir nytt gebyr regnet fra
den første i måneden etter at endringen er meldt til(mna_kommune). Tilsvarende blir gehyret regnet frem
til den siste dagen i måneden der gebyrplikten avsluttes.
Eier eller fester av eiendom der det oppstår husholdningsavfall plikter å straks melde fra til
(mna_kommune) dersom han ikke står i gebyrregisteret for husholdningsavfall.
Gebyr betales også, for ulike tilleggstjenester som feks. ved levering av på gjenvinningsstasjon eller
behandlingsanlegg.
Kommentar.
4
Endringen er en presisering av gebyrplikten hvor det presiseres at alle boenheter skal svare gebyr og at
det er type boenhet og ikke bruk eller bruksfrekvens som skal legges til grunn ved beregning av gebyr for
den enkelte eiendom.
Det forutsettes at MNA overtar ansvar for oppfølging og ajourhold av abonnementsregister og at det i
denne forbindelsen er MNA som mottar endringsmeldinger og som foretar fakturering til den enkelte
abonnent.
§15 Innkreving og renter.
Forslag.
Avfallsgebyr med tillegg for løpende renter og kostnader er sikret ved lovbestemt pant
etter panteloven § 6-1. Om renteplikt ved for sen betaling og inndriving av avfallsgebyr
gjelder reglene i lov av 6. juni 1975 nr. 29 om eiendomsskatt til kommunene § 26 og 27
tilsvarende.
Abonnenten skal betale gebyr for hver abonnementsenhet, jfr. §2.
Kommunen kan ved å inngå en egen avtale med Midtre Namdal avfallsselskap overlate
registrering og innkreving av gebyr til dette interkommunale avfallsselskapet.
Tidligere tekst.
tilsvarende.
Kommunen kan ved å inngå en egen avtale med Retura Midtre Namdal avfallsselskap overlate
registrering og innkreving av gebyr til dette interkommunale avfallsselskapet.
Kommentar.
Endringen er kun en justering av selskapsnavn. Retura tas ut av teksten. Vedtak om å overta registrering
og innkreving av gebyr framgår av selskapsavtalen mellom kommunene og MNA.
§16 Delegasjon
Forslag
Kommunen kan ved å inngå egen avtale tildele Midtre Namdal avfallsselskap myndighet i
henhold til forskriftens bestemmelser.
Den myndighet som i denne forskriften er lagt til Midtre Namdal avfallsselskap, er gitt
med hjemmel i Forurensningsloven § 83.
§16 Delegasjon
Tidligere tekst
Myndighet etter følgende paragrafer i denne forskriften er deIeget til Retura Midtre Namdal
Avfallsselskap IKS: §2, §3, §4. §5 pkt 2,3 og 4. §6. §7. §8. §9 .§10A, §10 B, etter særskilt vedtak § 11,
§12 og §18.
Den myndighet som i denne forskriften er lagt til Retura Midtre Namdal Avfallsselskap IKS , er gitt med
hjemmel i Forurensningsloven § 83.
Kommentar.
Delegasjon/tildeling av enerett er flyttet til selskapsavtalen og ikke tatt ut av forskriften..
Selskapsnavnet er justert ved at Retura er tatt ut.
§17 Klageadgang
Forslag.
Klagen sendes til Midtre Namdal avfallsselskap. Dersom klagen ikke blir tatt til følge, skal
den legges fram for klagenemda i Bindal kommune som er klagenemnd for avgjørelser
tatt i henhold til forskriften.
5
§17 Klageadgang
Tidligere tekst
Klagen sendes til Bindal kommune. Dersom klagen ikke blir tatt til følge, skal den legges frem for en
særskilt klagenemnd.
Kommentar.
Det foreslås en forenkling av saksgangen vedrørende behandling av klager.
Klage sendes til MNA. Dersom klagen ikke blir tatt til følge oversendes saken til klagenemnda i
Bindal kommune som er klagenemnd for avgjørelser tatt i henhold til forskriften.
Retningslinjer for fritak/unntak renovasjon.
Dispensasjon fra regelverket om plassering av avfallsbeholdere på tømmedag
Hensikten med retningslinjene er å sikre god service og kundebehandling for syke og uføre
personer som søker dispensasjon fra kravet om å trille avfallsbeholder frem til hentestedet på
tømmedag.
Dispensasjon innvilges kun til personer som bor alene eller sammen med andre som heller
ikke kan utføre trillingen. I så tilfelle må begge/alle søke om dispensasjon. Søknaden skal
være skriftlig. Søknaden må dokumenteres med legeerklæring.
Avfallsbeholderen hentes inne på eiendommen etter avtale med MNA. Hentefrekvensen er for
tiden hver 3.uke for restavfall, og for øvrig normal hentefrekvens for de andre fraksjonene.
Plastemballasje og drikkekartong hentes i sekk.
MNA behandler søknaden om dispensasjon. Dersom kriteriene nevnt over er oppfylt, vil
søknaden bli innvilget. Søkeren mottar skriftlig beskjed om vedtaket, og avfallsbeholderen vil
bli hentet inne på eiendommen neste uke med ordinær tømming.
Denne tjenesten er gratis for personer som har fått innvilget dispensasjon på ovennevnte
vilkår. Dersom grunnlaget for dispensasjonen skulle endre seg i vesentlig grad, vil vedtaket
bli vurdert på nytt. Vedtaket om dispensasjon for fremsetting av beholderen kan trekkes
tilbake. Dispensasjon fra kravet om å trille avfallsbeholdere frem til vei er personlig og
opphører ved eierskifte/ny beboer.
Fritak og unntak fra renovasjon.
Renovasjonsforskriften gir mulighet for unntak og fritak. Hensikten med disse retningslinjene
er å utdype og konkretisere kriteriene som skal benyttes ved søknader om unntak og fritak.
Normalt gjøres det ikke unntak fra kravet om lovpålagt renovasjon. Dersom en abonnent
likevel ønsker å søke om unntak fra bestemmelsene i forskriften, skal søknaden være skriftlig
og begrunnet. Midlertidig fritak fra lovpålagt renovasjon kan gis dersom en bolig av ulike
årsaker blir stående ubebodd i mer enn 6 måneder sammenhengende. Dersom boligen står tom
mindre enn 6 måneder gis det ikke fritak. Det gis normalt ikke fritak i forbindelse med salg av
bolig ettersom det forventes at boligen omsettes i løpet av en tidsperiode som er mindre enn 6
mnd.
Søknad om periodefritak skal være skriftlig og gis for inntil ett år om gangen. Eventuell
forlengelse av fritaket kan avtales med MNA. I tilfeller der det gis midlertidig fritak, hentes
avfallsbeholderne i retur. Abonnenten må selv gjøre avtale om innhenting og ny utlevering
når fritaket utløper og dekke kostnadene forbundet med dette. Fritaket gjelder fra det
tidspunktet avfallsbeholderne hentes i retur. Midlertidig fritak fra renovasjon gjelder ikke et
mindre administrasjonsgebyr som dekker kostnader med vedlikehold og drift av kundesystem
og informasjon. MNA skal varsles umiddelbart dersom boligen blir tatt i bruk før
fritaksperioden utløper. I tilfeller der kommunen har gitt tillatelse til rivning av bolig, vil den
kommunale renovasjonen bli stoppet permanent. Avfallsbeholderne blir hentet i retur, og
avfallsgebyret stoppes. Dersom eiendommen igjen blir bebygd, vil ny bolig komme inn under
lovpålagt renovasjon når den tas i bruk. For fritidseiendommer og hytter gir lite bruk ikke
grunnlag for fritak. Større renoveringer som gjør boligen ubeboelig i over 6 måneder kan
gi grunnlag for fritak etter søknad. Det kan gis permanent fritak for fritidseiendommer og
hytter som er å betrakte som ubeboelig. Som dokumentasjon kreves nyere fotografier som
6
viser utvendig og innvendig tilstand av enheten. MNA avgjør om enheten er ubeboelig.
Disse retningslinjene er laget med henvisning til § 4 i Forskrift for husholdningsavfall i Bindal
kommune.
Vurdering
Utkast til selskapsavtale samt forslag til ny forskrift for husholdningsavtale med retningslinjer er begge
behandlet av representantskapet i møte 23.oktober 2014. Forskriften for husholdningsavtale er også vært
på høring i 4 uker uten at det har kommet noen høringsuttalelser.
Representantskapet er et viktig bindeledd mellom medlemskommunene og vedtak som er fattet, vil bidra
til å oppnå felles forståelse og dermed ett regelverk som er sammenfallende i alle medlemskommuner.
Mange av endringene som er foreslått er kun presiseringer og nødvendige begrepsendringer. Mens andre
er av noe mer omfattende karakter. I denne sammenheng kan nevnes:
§4 Styret
Låneopptak er foreslått økt fra 20 mill til 100 mill. Dette er en formidabel økning som kan få økonomisk
konsekvens for medlemskommunene. Redegjørelsen fra MNA beskriver situasjonen til selskapet og
representantskapets tilslutning bekrefter nødvendigheten av økningen, det er derfor vanskelig å
argumentere for å ikke gi sin tilslutning til økningen.
I selskapsavtalen framgår det at kommunen kan ved å inngå en egen avtale med Midtre Namdal
Avfallsselskap overlate registrering og innkreving av gebyr.
Representantskapet vedtok i sak 11/14 å overføre alt ansvar for oppfølging, vedlikehold og drift av
database for renovasjonsgebyr fra kommunene til MNA, men at fakturering av renovasjonsgebyr foretas
fortsatt av den enkelte kommune.
Det har for mange kommuner inkl. Bindal, vært en utfordring med oppfølging, vedlikehold og drift av
database for renovasjonsgebyr, det er derfor viktig at MNA tar tak i dette og investerer i systemer som
reduserer feilprosenten i forhold til registrert abonnent og faktisk utført tjeneste.
Når det gjelder oppfølging, vedlikehold og drift av database for renovasjonsgebyr vil det være viktig at
dette følger retningslinjer for fritak/unntak som foreslås ivaretatt av Midtre Namdal Avfallsselskap.
MNA har i forskrift hatt enerett for innsamling av husholdningsavavfall. Det er nå framlagt forslag i egen
avtale om utvidelse til også å omfatte næringsavfall fra kommunale institusjoner/virksomheter. Det har i
prinsippet fungert slik for Bindal kommune siden opprettelsen av MNA. Det anses som besparende at
ordinær renovasjonsrute også ivaretar næringsavfall fra kommunale bygg, og det er derfor ingen
betenkeligheter med å innføre enerett også på dette området. Dette er også i tråd med representantskapets
vedtak i sak 15/2014.
Det er framlagt forslag på egne retningslinjer for fritak/unntak for renovasjon. Dette anses som viktig for
å få en lik behandling i alle medlemskommuner. Situasjonen pr i dag er at det er ulik praksis blant
medlemskommunene, noe som medfører forskjellsbehandling. Det foreslås også at behandlingen av
retningslinjene skal foretas av MNA. Dette vil medføre at alle får samme behandling basert på samme
regelverk. Klager som ikke blir tatt til følge skal oversendes klagenemnda i Bindal kommune.
Også dette er i tråd med representantskapet`s vedtak i sak 16/2014.
RÅDMANNEN I BINDAL KOMMUNE, Terråk 13.02.2015.
Knut Toresen
Rådmann
Kjell Andersen
Plan- og ressurssjef
7
SELSKAPSAVTALE
mellom
Midtre Namdal Avfallsselskap IKS
NO 957 387 969 MVA
og
Bindal kommune
INNHOLDSFORTEGNELSE
§ 1. Selskapets medlemmer – rettslig status................................................................................... 2
§2. Formål .................................................................................................................................... 2
§3. Representantskapet.................................................................................................................. 2
§ 4. Styret ..................................................................................................................................... 3
§5 Daglig leder ............................................................................................................................. 3
§6 Medlemsforhold - ansvar - låneramme ..................................................................................... 3
§7. Medlemskommunenes forpliktelser ......................................................................................... 4
§8. Selskapsavtalens ikrafttredelse - endringer .............................................................................. 4
§9. Endring av medlemssammensetning – utmelding - oppløsning ................................................ 4
§10. Tvister................................................................................................................................... 4
Lov om interkommunale selskaper................................................................................................ 5
Vedtekter Midtre Namdal Avfallsselskap IKS side 1 av10- endring 2014
§ 1. Selskapets medlemmer – rettslig status
Midtre Namdal Avfallsselskap IKS et interkommunalt selskap etter Lov om interkommunale
selskaper nr 0006 av 1999 –01-29 - med følgende deltagende kommuner : Flatanger,
Namdalseid, Namsos, Overhalla, Høylandet , Grong, Nærøy, Vikna, Bindal, Fosnes, Leka, Osen
og Roan.
Selskapet er et eget rettssubjekt og skal registreres i enhetsregisteret.
Selskapets hovedkontor ligger i Overhalla kommune.
§2. Formål
Selskapets formål er å ha ansvar for planlegging og gjennomføring av innsamling og behandling
av det avfall som omfattes av medlemskommunenes renovasjonsforskrifter, samt etter de krav som
stilles til avfallsbehandling av lov og sentrale myndigheter.
Selskapet skal sikre et likeverdig tilbud til alle husstander i regionen, ved prissetting skal det
legges vekt på systemer som sikrer god transportutjevning.
Selskapet avgjør selv om, i hvilken utstrekning, og på hvilke vilkår det skal ta hånd om
avfallstyper som ikke omfattes av kommunenes renovasjonsforskrifter.
Selskapet kan tegne aksjer i selskaper som naturlig hører inn under selskapets virksomhetsområde.
§3. Representantskapet
a. Representantskapet er selskapets høyeste organ.
Det skal:
§ velge styre og bestemme hvem som skal være leder og nestleder i styret
§ velge representantskapets leder og nestleder
§ velge revisor
§ velge valgkomite
§ avgjøre viktige spørsmål for selskapet, som fremtidsplaner, utbygging osv
§ vedta budsjett, økonomiplan og godtgjørelse til revisor, styret, styrets leder samt fastsette
gebyrsatsene.
§ behandle styrets forslag til regnskap og årsberetning, og sende dette videre til
medlemskommunene til orientering
§ være et bindeledd mellom Midtre Namdal Avfallsselskap IKS og den enkelte
medlemskommune
§ behandle saker som følger av ”Lov om interkommunale selskaper”
b. Det er i alt 100 stemmer fordelt på kommunene. 39 av stemmene fordeles med 3 stemmer for
hver av de deltagende kommuner, 61 stemmer fordeles etter antall innbyggere pr. 01.01 hvert år
det avholdes kommunevalg.
Hver kommune velger en representant og vararepresentanter til representantskapet.
Representanten innehar kommunens stemmer.
Namsos
Namdalseid
Grong
Høylandet
Overhalla
Fosnes
Flatanger
Vikna
Nærøy
Leka
Bindal
Osen
Roan
Ant.
Innbyggere
01/01/2011
12 906
1 707
2 357
1 270
3 636
653
1 109
4 135
4 999
589
1 592
1 025
994
Faste
stemmer
Antall
stemmer
3
3
3
3
3
3
3
3
3
3
3
3
3
24
6
7
5
9
4
5
10
11
4
5
5
5
Sum
36 972
39
100
Representantskapet har møte innen utgangen av april hvert år, og ellers når det kreves av
representantskapets leder, styret eller minst 1/3 av medlemmene i representantskapet.
Representantskapets leder innkaller skriftlig til møte, med minst fire ukers varsel.
Representantskapets leder kan innkalle representantskapet med kortere frist i tilfeller hvor dette er
påtrengende nødvendig.
Selskapets daglige leder har møteplikt og talerett på møtene, og er representantskapets sekretær.
Representantskapet er beslutningsdyktig når minst halvdelen av medlemskommunene er tilstede
og disse representerer minst 2/3 av stemmene.
Beslutninger fattes med simpelt flertall. Ved stemmelikhet har representantskapets leder
dobbeltstemme. Ved stemmelikhet ved valg avgjøres valget ved loddtrekning.
Representantskapets leder og to medlemmer undertegner protokollen over representantskapets
forhandlinger.
§ 4. Styret
a. Styret skal:
§ ha ansvar for selskapets daglige drift
§ ha møte- og talerett i representantskapet
§ orientere representantskapet om selskapets drift, forberede og innstille i saker som skal
behandles i representantskapet
§ fremlegge forslag til gebyrsatsene.
§ avgjøre låneopptak innenfor den grense medlemskommunene har stilt til rådighet.
Styret har rett til å forplikte medlemskommunene ved å ta opp lån, dog slik at total låneforpliktelse
til enhver tid ikke må overstige kr. 100.000.000,-. Ved behov for ytterligere opplåning kreves det
vedtak i representantskapet og det enkelte kommunestyre.
b. Styret skal bestå av fem medlemmer med tre varamedlemmer i rekkefølge. 1. varamedlem til
styret innkalles fast til hvert styremøte. I tillegg velges en ansatte-representant med personlig
vararepresentant av og blant ansatte i selskapet. Styret oppnevnes for fire år ad gangen.
Daglig leder eller representantskapsmedlem kan ikke være medlem av styret.
Lederen innkaller til styremøte når han eller minst 2 medlemmer finner det nødvendig.
Selskapets daglige leder har møteplikt og talerett, og er styrets sekretær.
Styret er beslutningsdyktig når minst 3 stemmeberettigede medlemmer er til stede.
Beslutninger fattes med simpelt flertall. Ved stemmelikhet har lederen dobbeltstemme.
Det føres protokoll over styrets forhandlinger.
§5 Daglig leder
Daglig leder ansettes av styret.
Daglig leder administrerer virksomheten og har ansvaret for at enhver arbeidsoppgave utføres i
overensstemmelse med gjeldende bestemmelser og i henhold til de vedtak som er fattet av styret.
§6 Medlemsforhold - ansvar - låneramme
Medlemskommunene deltar i forhold til sin andel av det samlede innbyggertall i
medlemskommunene. Forholdene reguleres hvert fjerde år, slik at innbyggertallet pr. 1. januar de
år det er valg av representantskap legges til grunn.
Medlemmene er proratarisk ansvarlig for selskapets forpliktelser etter dette forhold. Ansvaret er
subsidiært, slik at kreditor må kreve selskapet før han kan kreve medlemmene. Jfr. lov om
interkommunale selskaper § 3 annet ledd.
Medlemskommunene garanterer for låneopptak inntil 100 mill. kr og garanterer i tillegg for
etterdrift av deponiet i 30 år etter avslutning. I 2012 var forpliktelsen beregnet til 12 mill. kr som
nedtrappes til 0 i løpet av etterdriftsperioden.
§7. Medlemskommunenes forpliktelser
Den enkelte kommune er pliktig til å tildele Midtre Namdal avfallsselskap IKS enerett i henhold
til § 2,§ 3, § 4, § 5 pkt 2,3 og 4 ,§ 6, § 7, § 8, § 9, § 10 § 11, § 12, § 15 og § 18 i den kommunale
renovasjonsforskriften. I tillegg plikter kommunen å gi selskapet innsyns-/bruksrett tilsvarende
kommuners rett til innsyn/bruk av opplysninger i Matrikkelen.
Den enkelte medlemskommune plikter å ha renovasjonsforskrifter som er forenlig med
interkommunalt samarbeide gjennom interkommunale selskaper.
Forslag til kommunenes renovasjonsforskrifter utarbeides av Midtre Namdal Avfallsselskap IKS
§8. Selskapsavtalens ikrafttredelse - endringer
Denne selskapsavtalen erstatter tidligere vedtekter i Midtre Namdal Avfallsselskap IKS i sin
helhet, og trer i kraft fra det tidspunkt de er godkjent.
Endringer av selskapsavtalen skal skje i henhold til § 4 i ”Lov om interkommunale selskaper”.
§9. Endring av medlemssammensetning – utmelding - oppløsning
Endringer i medlemssammenslutning; utmelding og oppløsning skal skje i henhold til ”Lov om
interkommunale selskaper”.
§10. Tvister
Tvister som angår forholdet et mellom selskapet og kommunene som selskapseiere løses med
endelig virkning av en voldgiftsrett oppnevnt av Fylkesmannen i Nord-Trøndelag. Rett til å reise
tvist har alle medlemskommuner, samt selskapet når representantskapet forlanger det.
Voldgiftsretten avgjør fordelingen av kostnadene ved tvistebehandlingen.
Lov om interkommunale selskaper. (oppdateres)
§ 1. Lovens virkeområde
Loven gjelder for interkommunalt selskap. Med interkommunalt selskap menes et selskap hvor alle deltakerne er
kommuner, fylkeskommuner eller interkommunale selskaper. Loven gjelder likevel ikke for selskap hvor samtlige
deltakere har et begrenset ansvar for selskapsforpliktelsene.
§ 2. Partsstilling
Interkommunalt selskap kan ha rettigheter, forpliktelser og partsstilling overfor domstol og andre myndigheter.
§ 3. Deltakeransvar
Den enkelte deltaker hefter ubegrenset for en prosent- eller brøkdel av selskapets forpliktelser. Til sammen skal
delene utgjøre selskapets samlede forpliktelser. Den enkelte deltakers ansvar for selskapsforpliktelser svarer til
deltakerens eierandel i selskapet med mindre annet fremgår av selskapsavtalen.
En selskapskreditor må først gjøre sitt krav gjeldende mot selskapet. Dersom kreditor ikke oppnår dekning av
selskapet innen 14 dager regnet fra påkrav, kan kreditor kreve den enkelte deltakeren direkte for deltakerens andel av
forpliktelsen.
En deltaker som helt eller delvis har dekket en fordring på selskapet, kan straks søke tilbake sitt utlegg av selskapet.
§ 4. Selskapsavtale
For interkommunalt selskap skal det opprettes en skriftlig selskapsavtale. For de enkelte deltakere skal
kommunestyret eller fylkestinget selv vedta avtalen. For deltaker som er interkommunalt selskap, vedtas
selskapsavtalen av representantskapet. Vedtaket krever tilslutning fra samtlige medlemmer av representantskapet med
mindre annet er fastsatt i selskapsavtalen for det deltakende selskap.
Endringer i selskapsavtalen som gjelder forhold som omtalt i tredje ledd, skal skje på samme måte. Andre endringer
vedtas av representantskapet med tilslutning fra minst to tredeler av de avgitte stemmer med mindre det er avtalt at
også slike endringer skal vedtas i samsvar med regelen i første punktum.
Selskapsavtalen skal i det minste angi følgende:
• 1. selskapets firma;
• 2. angivelse av deltakerne;
• 3. selskapets formål;
• 4. den kommune der selskapet har sitt hovedkontor;
• 5. antall styremedlemmer;
• 6. deltakernes innskuddsplikt og plikt til å foreta andre ytelser overfor selskapet;
• 7. den enkelte deltakers eierandel i selskapet og den enkelte deltakers ansvarsandel i selskapet dersom denne
avviker fra eierandelen;
• 8. antall medlemmer av representantskapet og hvor mange medlemmer den enkelte deltaker oppnevner;
• 9. annet som etter lov skal fastsettes i selskapsavtalen.
§ 5. Deltakernes innskuddsplikt
Den enkelte deltaker plikter ikke å gjøre innskudd i selskapet i større utstrekning enn det som følger av
selskapsavtalen eller av loven her.
Når ikke annet er avtalt, forfaller forpliktelser til å yte innskudd straks.
§ 6. Representantskapet og dets sammensetning
Selskapet skal ha et representantskap hvor samtlige deltakere er representert med minst én representant.
Vedkommende kommunestyre eller fylkesting oppnevner selv sine representanter. Er et interkommunalt selskap
deltaker, oppnevner selskapets representantskap dets representanter. Det skal oppnevnes minst like mange
varamedlemmer som faste medlemmer. Hvis ikke annet er fastsatt i selskapsavtalen, velger representantskapet selv sin
leder og nestleder.
Kommunestyret eller fylkestinget bestemmer selv om dets representanter skal velges ved forholdsvalg eller
flertallsvalg.
Daglig leder kan ikke velges til medlem av representantskapet.
Representantskapets medlemmer velges for fire år om ikke annet er fastsatt i selskapsavtalen. Den enkelte deltaker
kan foreta nyvalg av sine representantskapsmedlemmer i valgperioden. Nyvalg skjer for den gjenværende del av
valgperioden.
§ 7. Representantskapets myndighet
Deltakerne utøver sin myndighet i selskapet gjennom representantskapet. Representantskapet er selskapets øverste
myndighet og behandler selskapets regnskap, budsjett og økonomiplan og andre saker som etter loven eller
selskapsavtalen skal behandles i representantskapet.
Det kan fastsettes i selskapsavtalen at visse arter saker som ellers vil høre under styret, jf. § 13, må godkjennes av
representantskapet. Slik bestemmelse kan bare gjøres gjeldende overfor en tredjeperson når bestemmelsen er registrert
i Foretaksregisteret, eller når tredjepersonen kjente eller burde kjent bestemmelsen.
§ 8. Innkalling til møte i representantskapet
Representantskapets leder innkaller til møte i representantskapet når det er nødvendig for behandling av en sak som
etter loven her eller selskapsavtalen skal behandles av representantskapet, og når det ellers er nødvendig for
behandling av en bestemt sak. Representantskapets leder plikter å innkalle representantskapet til møte når styret,
revisor, minst en av deltakerne eller minst en tredel av representantskapets medlemmer krever det for behandling av
en bestemt angitt sak.
Innkalling til representantskapsmøte skal skje med minst fire ukers varsel og skal inneholde sakliste. De enkelte
deltakere skal med samme frist varsles om innkallingen og saklisten.
Representantskapets leder kan innkalle representantskapet med kortere frist i tilfeller hvor dette er påtrengende
nødvendig.
§ 9. Saksbehandlingen i representantskapet
Hver representant har én stemme med mindre annet er fastsatt i selskapsavtalen. Representantskapet er
beslutningsdyktig når minst halvdelen av medlemmene er til stede, og disse representerer minst to tredeler av
stemmene.
Saker som ikke er meddelt representantene etter de regler som gjelder for innkalling, kan ikke behandles av
representantskapet med mindre samtlige representanter samtykker. Foruten de som har rett til å kreve
representantskapet innkalt etter § 8 første ledd annet punktum, kan styrets leder og daglig leder foreslå en sak tatt opp
til behandling etter første punktum.
Representantskapsmøtet ledes av leder eller, i dennes fravær, av nestleder. Dersom ingen av disse er til stede, velges
en møteleder.
Med mindre annet er fastsatt i loven her eller i selskapsavtalen, gjelder som representantskapets vedtak det som
flertallet av stemmene er avgitt for. Ved stemmelikhet er møtelederens stemme avgjørende.
Ved valg eller ansettelse anses den eller de valgt eller ansatt som får flest stemmer. Representantskapet kan på forhånd
bestemme at det skal holdes ny avstemning dersom ingen får flertall av de avgitte stemmer. Står stemmetallet likt,
treffes avgjørelse om ansettelse av møtelederen, mens valg avgjøres ved loddtrekning.
Om ikke representantskapet for den enkelte sak bestemmer noe annet, har styrets medlemmer og daglig leder rett til å
være til stede i representantskapets møter og til å uttale seg. Styrets leder og daglig leder har plikt til å være til stede
med mindre det er åpenbart unødvendig eller det foreligger gyldig forfall. I sistnevnte tilfelle skal det utpekes en
stedfortreder.
Møtelederen skal sørge for at det føres protokoll fra møtet. Protokollen underskrives av møtelederen og to av
representantskapets medlemmer som velges ved møtets begynnelse. Styrets medlemmer og daglig leder har rett til å få
sitt syn på en sak innført i protokollen.
§ 10. Styret og styrets sammensetning
Selskapet skal ha et styre på minst tre medlemmer. Dersom de ansatte skal velge styremedlemmer etter åttende eller
niende ledd i paragrafen her, skal styret ha minst fem medlemmer. Dersom de ansatte skal velge styremedlemmer etter
tiende ledd i paragrafen her, skal styret ha minst syv medlemmer.
Styremedlemmene velges av representantskapet med de unntak som er nevnt i denne paragrafen. Representantskapet
kan når som helst fjerne et styremedlem som det selv har valgt.
Representantskapet velger styrets leder og nestleder med mindre det er fastsatt i selskapsavtalen at valget foretas av
styret selv.
Daglig leder eller representantskapsmedlem kan ikke være medlem av styret.
Styremedlemmene velges for to år med mindre annet er avtalt. Valgperioden kan ikke settes lengre enn til fire år.
Styremedlemmer tjenestegjør inntil nye medlemmer er valgt, selv om tjenestetiden er gått ut. Bestemmelsene i første
og annet punktum gjelder ikke for styremedlemmer som er valgt av de ansatte etter åttende, niende eller tiende ledd i
paragrafen her.
Når særlige forhold foreligger, har et styremedlem rett til å tre tilbake før valgperioden er ute. Om tilbaketreden skal
det gis rimelig forhåndsvarsel til styret og til representantskapet.
I selskap som har 30 eller færre ansatte, har representanter for de ansatte i selskapet tilsvarende møterett i styret som
etter kommuneloven § 26 nr. 1.
I selskap som har flere enn 30 ansatte, kan et flertall av de ansatte kreve at ett styremedlem og en observatør med
varamedlemmer velges av og blant de ansatte.
I selskap som har flere enn 50 ansatte, kan et flertall av de ansatte kreve at inntil en tredel, men minst to, av styrets
medlemmer med varamedlemmer velges av og blant de ansatte.
Har selskapet flere enn 200 ansatte, skal de ansatte velge et styremedlem og varamedlem i tillegg til den
representasjon som følger av niende ledd. Det kan inngås avtale mellom selskapet og fagforening som omfatter to
tredeler av de ansatte eller et flertall av de ansatte, om at de ansatte istedenfor dette styremedlemmet skal velge to
observatører og varamedlemmer.
Hvis selskapet har myndighet til å treffe enkeltvedtak eller fastsette forskrifter, jf. forvaltningsloven § 2, skal de
ansattes representanter i styret ikke delta i behandlingen av disse sakene.
Kongen kan gi forskrift om beregningen av antall ansatte, herunder om bruk av gjennomsnittstall. Kongen kan også gi
forskrift om valget, herunder om vilkår for stemmerett og valgbarhet, valgmåten og om avgjørelse av tvister om
valget, samt om bortfall av verv som styremedlem. Kongen kan gjøre unntak fra syvende, åttende, niende og tiende
ledd.
§ 11. Innkalling til styremøte
Styrets leder sørger for at styret holder møter så ofte som det trengs. Medlem av styret og daglig leder kan kreve at
styret sammenkalles. Om styret ikke for det enkelte tilfelle bestemmer noe annet, har daglig leder rett til å være til
stede og til å uttale seg på styremøtene.
Styrets leder innkaller til styremøte. Innkallingen skal skje med rimelig varsel og skal, så langt mulig, inneholde en
sakliste utarbeidet av styrelederen.
§ 12. Saksbehandlingen i styret
Styret er beslutningsdyktig når minst halvparten av medlemmene er tilstede.
Styremøtet ledes av leder eller, i dennes fravær, av nestleder. Dersom ingen av disse er til stede, velges en møteleder.
Som styrets beslutning gjelder det som flertallet av de møtende har stemt for dersom ikke annet er fastsatt i
selskapsavtalen. De som stemmer for et forslag, må likevel utgjøre mer enn en tredel av samtlige styremedlemmer for
at forslaget skal anses som vedtatt. Ved stemmelikhet er møtelederens stemme avgjørende.
Det skal føres protokoll fra møtet. Protokollen skal underskrives av samtlige tilstedeværende styremedlemmer.
Styremedlem eller daglig leder som er uenig i styrets beslutning, kan kreve å få sin oppfatning innført i protokollen.
§ 13. Styrets myndighet
Forvaltningen av selskapet hører under styret, som har ansvar for en tilfredsstillende organisasjon av selskapets
virksomhet. Styret skal påse at virksomheten drives i samsvar med selskapets formål, selskapsavtalen, selskapets
årsbudsjett og andre vedtak og retningslinjer fastsatt av representantskapet, og skal sørge for at bokføringen og
formuesforvaltningen er gjenstand for betryggende kontroll.
Styret skal føre tilsyn med daglig leders ledelse av virksomheten.
§ 14. Daglig leder
Selskapet skal ha en daglig leder som ansettes av styret med mindre det er fastsatt i selskapsavtalen at daglig leder
ansettes av representantskapet.
Daglig leder forestår den daglige ledelse av selskapet og skal følge de retningslinjer og pålegg som styret har gitt.
Den daglige ledelse omfatter ikke saker som etter selskapets forhold er av uvanlig art eller av stor betydning. Slike
saker kan den daglige leder bare avgjøre når styret i den enkelte sak har gitt daglig leder myndighet til det, eller når
styrets beslutning ikke kan avventes uten vesentlig ulempe for selskapets virksomhet. Styret skal i så fall snarest
mulig underrettes om saken.
§ 15. Inhabilitet
Om inhabilitet for selskapets ansatte og medlemmer av selskapets styrende organer gjelder kommuneloven § 40 nr. 3
tilsvarende.
§ 16. Selskapets representasjon
Styret representerer selskapet utad og tegner dets firma.
Styret kan gi styremedlem eller daglig leder rett til å tegne selskapets firma og kan bestemme at de som har slik rett,
må utøve den i fellesskap.
Daglig leder representerer selskapet utad i saker som faller inn under dennes myndighet etter § 14.
§ 17. Overskridelse av representasjonsretten
Bestemmelse om signaturrett som nevnt i § 16 annet ledd kan bare gjøres gjeldende overfor en tredjeperson når
opplysning om beslutningen er registrert i Foretaksregisteret eller når tredjepersonen kjente eller burde kjent
begrensningen.
Har noen som representerer selskapet utad ved handling på vegne av selskapet overskredet sin myndighet, er
handlingen ikke bindende for selskapet dersom medkontrahenten innså eller burde innsett at myndigheten ble
overskredet, og det derfor ville stride mot redelighet og god tro å gjøre rett etter handlingen gjeldende.
§ 18. Årsbudsjettet
Representantskapet skal vedta selskapets budsjett for kommende kalenderår.
Årsbudsjettet skal settes opp slik at det gir et realistisk bilde av virksomheten og det forventede økonomiske resultat
av driften.
Dersom selskapets budsjett forutsetter tilskudd fra deltakerne, er budsjettet ikke endelig før kommune- eller
fylkeskommunedeltakernes budsjetter er behandlet etter kommuneloven § 45 nr. 4, for såvidt angår tilskuddet.
Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om årsbudsjettet for interkommunale selskaper, herunder om dekking
av tidligere års underskudd, og om delegasjon av representantskapets myndighet i budsjettsaker.
§ 19. Budsjettavvik
Er det grunn til å anta at det blir vesentlig svikt i inntektene eller en vesentlig økning i utgiftene i forhold til budsjettet,
skal selskapets styre straks gi melding om forholdet til representantskapets medlemmer. Representantskapets leder
skal sørge for at det avholdes møte i representantskapet til behandling av saken. På møtet skal styret redegjøre for
grunnen til budsjettavviket og legge frem forslag til revidert budsjett.
§ 20. Økonomiplan
Representantskapet skal en gang i året vedta selskapets økonomiplan. Den skal legges til grunn ved selskapets
budsjettarbeid og øvrige planleggingsarbeid. Økonomiplanen skal omfatte de fire neste budsjettår og gi en realistisk
oversikt over sannsynlige inntekter, forventede utgifter og prioriterte oppgaver, herunder investeringsplaner og
finansieringen av disse i denne perioden. I økonomiplanen skal det inngå en oversikt over selskapets samlede
gjeldsbyrde og garantiansvar, og over utgifter til renter og avdrag i planperioden.
Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om økonomiplanens innhold.
§ 21. Realiserte verdier
Midler som innkommer ved salg av eiendeler som nevnt i § 25, kan ikke brukes til å dekke løpende utgifter.
Departementet kan i særlige tilfeller dispensere fra forbudet.
§ 22. Låneopptak og garantitilsagn
Selskapet kan ikke ta opp lån med mindre det er særskilt fastsatt i selskapsavtalen at selskapet skal ha slik adgang.
Dersom selskapet har adgang til å ta opp lån, skal det i selskapsavtalen være fastsatt en høyeste ramme for selskapets
samlede låneopptak.
Selskapet kan bare ta opp lån til kapitalformål og til konvertering av eldre gjeld. Det kan også ta opp lån til
likviditetsformål. Slikt lån må gjøres opp før regnskapsavslutning for vedkommende budsjettår. Foreligger det
regnskapsunderskudd som etter økonomiplanen skal dekkes over flere år, kan motsvarende lån tilbakebetales over
samme tidsrom.
Selskapet kan ikke stille garanti eller pantsette sine eiendeler til sikkerhet for andres økonomiske forpliktelser.
Selskapets vedtak om å oppta lån må godkjennes av departementet.
Avtale i strid med bestemmelsene i første, tredje eller fjerde ledd, er ugyldig.
Departementet kan gi nærmere forskrifter til utfylling av bestemmelsene i denne paragraf.
§ 23. Utlegg, arrest, konkurs m.v.
Selskapets eiendeler kan ikke være gjenstand for utlegg eller arrest. Konkurs og gjeldsforhandling etter lov av 8. juni
1984 nr. 58 om gjeldsforhandling og konkurs kan ikke åpnes i selskapet.
§ 24. Betalingsvansker
Har styret grunn til å tro at selskapet ikke kan oppfylle sine forpliktelser etter hvert som de forfaller, skal det straks
sende representantskapet melding om forholdet. Tilsvarende melding skal sendes deltakerne. Med mindre
representantskapet fremlegger en plan for fortsatt drift som vil gi fordringshaverne dekning ved forfall, og som
deltakerne slutter seg til, skal selskapet oppløses og virksomheten avvikles, jf. §§ 32 flg.
I de første seks måneder etter at melding etter første ledd er sendt til representantskapet og deltakerne, kan det ikke
avholdes tvangssalg eller gjennomføres annen tvangsrealisasjon av selskapets eiendeler.
§ 25. Salg av selskapets faste eiendommer m.v.
Vedtak om
• 1. å avhende eller pantsette fast eiendom eller andre større kapitalgjenstander eller
• 2. å foreta investeringer som er av vesentlig betydning for selskapet eller en eller flere av deltakerne,
må treffes av representantskapet etter forslag fra styret.
§ 26. Eierskifte
Selskapsandel kan bare overdras til ny deltaker med samtykke fra alle de øvrige deltakerne.
Ved eierskifte trer erververen inn i overdragerens samtlige rettigheter og forpliktelser overfor de øvrige deltakere.
Erververen er på samme måte som overdrageren bundet av de beslutninger og disposisjoner som selskapet har truffet
før eierskiftet, og selskapet og de øvrige deltakere kan bringe i motregning mot erververen fordringer som de ifølge
selskapsforholdet har på overdrageren.
For forpliktelser som påhvilte selskapet ved eierskiftet, hefter overdrageren og erververen en for begge og begge for
en inntil kreditor må anses å ha fritatt overdrageren for ansvar. Dersom overdrageren må oppfylle en
selskapsforpliktelse, kan han straks søke sitt utlegg dekket av selskapet i tråd med bestemmelsen i § 3. Dersom
overdrageren ikke oppnår dekning av selskapet innen 14 dager etter påkrav, kan han søke sitt utlegg dekket av
erververen, dersom avtalen mellom dem ikke er til hinder for det.
Overdrageren kan skriftlig anmode selskapets kreditorer om å bli fritatt for ansvar. Svarer en kreditor ikke på en slik
anmodning innen 3 måneder etter at anmodningen er kommet frem, anses kreditor for å ha fritatt overdrageren for
ansvar.
§ 27. Selskapets regnskap
Selskapet har regnskapsplikt etter regnskapsloven. Det kan i selskapsavtalen bestemmes at selskapet i stedet skal avgi
regnskap etter kommunale regnskapsprinsipper.
Regnskapet fastsettes av representantskapet.
For selskaper som fører regnskap etter regnskapsloven kan departementet gi de bestemmelser som er nødvendige for å
tilpasse dette regnskapet til lovens bestemmelser om interkommunale selskapers økonomiforvaltning.
§ 28. Selskapets revisjon
Selskapet skal ha revisor som velges av representantskapet.
§ 29. Utdelinger
Utdeling av selskapets midler besluttes av representantskapet etter forslag fra styret eller med styrets samtykke etter at
regnskapet for siste regnskapsår er fastsatt.
Utdeling kan bare besluttes dersom midlene ikke trengs til betaling av selskapsforpliktelser eller til selskapets
virksomhet. Utdeling kan ikke foretas til deltaker med forfalt innskuddsforpliktelse.
§ 30. Uttreden
Den enkelte deltaker kan med ett års skriftlig varsel si opp sitt deltakerforhold i selskapet og kreve seg utløst av dette.
I selskapsavtalen kan det fastsettes en annen oppsigelsestid. Det kan også bestemmes i selskapsavtalen at partene ikke
skal kunne si den opp i et nærmere angitt tidsrom.
Den enkelte deltaker kan tre ut med øyeblikkelig virkning når deltakerens rett er blitt krenket ved vesentlig mislighold
av selskapsforholdet.
Utløsningssummen fastsettes til andelens nettoverdi ved oppsigelsesfristens utløp. Utløsningssummen kan likevel ikke
overstige verdien av deltakerens innskudd. Utløsningssummen skal utbetales straks. Bestemmelsen i dette ledd kan
fravikes ved avtale.
Hvor utløsning er krevd etter annet ledd, fastsettes utløsningssummen til andelens nettoverdi umiddelbart før
utløsningsgrunnen forelå. Bestemmelsen i dette ledd kan fravikes ved avtale.
Er deltakerens andel negativ, er dette deltakerens tap som skal innbetales, om ikke annet er avtalt.
Den uttredende deltaker fortsetter å hefte overfor kreditorene for sin andel av selskapsforpliktelsene på
uttredelsestidspunktet inntil den uttredende deltaker må anses for å være fritatt av kreditor, jf. § 26 fjerde ledd som
gjelder tilsvarende ved uttreden. For deltaker som må innfri andel av selskapsforpliktelser etter uttreden, gjelder § 3
siste ledd tilsvarende.
Representantskapet eller hver av de øvrige deltakerne kan bringe spørsmålet om uttreden inn for departementet innen
en måned etter at selskapet har mottatt melding om uttreden. I representantskapet har den som ønsker å tre ut, ikke
stemmerett i spørsmålet om å forelegge spørsmålet for departementet. Departementet kan, også selv om vilkår for
øyeblikkelig uttreden finnes å være til stede, gi pålegg om at deltakerforholdet skal fortsette i et nærmere bestemt
tidsrom, eller inntil videre, hvis samfunnsmessige interesser, herunder hensynet til publikum i en eller flere av de
deltakende kommuner eller fylkeskommuner, eller hensynet til de enkelte deltakere, tilsier dette.
Er et interkommunalt selskap deltaker, skal det også legges vekt på hensynet til de kommuner eller fylkeskommuner
som er deltakere i dette selskapet.
§ 31. Utelukkelse
Dersom en deltaker vesentlig misligholder sine forpliktelser i selskapsforholdet, kan de øvrige deltakere enstemmig
beslutte at vedkommende deltaker skal utelukkes fra selskapet. Den som er besluttet utelukket, skal underrettes
skriftlig, og deltakerens representanter i representantskapet må umiddelbart fratre.
Deltakere som det er truffet vedtak om betalingsinnstilling for, jf. kommuneloven § 56, kan så lenge
betalingsinnstillingen er i kraft, ikke utelukkes på grunn av mislighold av betalingsforpliktelser overfor selskapet.
Den deltaker som utelukkes, har krav på utløsning i selskapet etter reglene i § 30 tredje ledd. Verdien av deltakerens
andel skal i tilfelle fastsettes på grunnlag av selskapets nettoverdi umiddelbart før det forhold oppsto som førte til krav
om utelukkelse. Er andelens verdi negativ, er dette deltakerens tapsandel som skal innbetales. Bestemmelsen i dette
ledd kan fravikes ved avtale.
Den utelukkede deltaker fortsetter å hefte for sin andel av forpliktelser som påhviler selskapet på det tidspunkt kravet
om utelukkelse ble reist, inntil deltakeren eventuelt er fritatt eller kan anses fritatt av kreditor, jf. § 26 fjerde ledd som
får tilsvarende anvendelse.
Den deltaker som utelukkes kan bringe spørsmålet om utelukkelse inn for departementet innen en måned etter at
deltakeren har mottatt melding om utelukkelse.
§ 32. Oppløsning
Selskapet kan oppløses dersom deltakerne er enige om det. Det enkelte kommunestyre eller fylkesting treffer selv
vedtak i saken.<F<1 p
Den enkelte deltaker kan kreve selskapet oppløst dersom deltakerens rett er blitt krenket ved vesentlig mislighold av
selskapsforholdet og henvisning til uttreden etter § 30 ikke ville være rimelig.
Selskapet skal oppløses dersom deltakerantallet blir redusert til én på grunn av uttreden eller utelukkelse.
Oppløsning av selskapet må godkjennes av departementet. Departementet kan gi nærmere bestemmelser om
gjennomføringen av avviklingen.
§ 33. Avviklingsstyre
Dersom departementet samtykker i oppløsning av selskapet, oppnevner representantskapet straks et avviklingsstyre.
Avviklingsstyret velges av representantskapet, men den enkelte deltaker hvis representant ikke har stemt for
representantskapets valg av avviklingsstyre, kan innen 14 dager etter valget kreve at valg av avviklingsstyre i stedet
foretas av departementet. Selskapets styre trer ut av funksjon når avviklingsstyret er valgt.
Avviklingsstyret velges med ubestemt tjenestetid, men med en oppsigelsesfrist på tre måneder eller annen frist som
representantskapet eller departementet fastsetter.
Avviklingsstyret velger selv sin leder og nestleder.
Straks avviklingsstyret er oppnevnt, plikter det å sende melding om oppløsningsvedtaket og oppnevningen av
avviklingsstyre til Foretaksregisteret. Det skal fremgå av meldingen at departementet har godkjent oppløsningen.
Foretaksregisteret skal samtidig med at registrering finner sted, kunngjøre beslutningen og varsle selskapets kreditorer
om at de må melde seg til selskapet innen seks måneder fra siste kunngjøring. Kunngjøringen skal rykkes inn to
ganger med minst en ukes mellomrom i Norsk Lysingsblad og en avis som er alminnelig lest på stedet.
Avviklingsstyret har myndighet til å foreta de disposisjoner som trengs for å avvikle selskapet.
Avviklingsstyret representerer selskapet utad.
Om innkalling og saksbehandlingen i avviklingsstyret gjelder §§ 11 og 12 tilsvarende.
§ 34. Avviklingen
Avviklingsstyret skal oppta fortegnelse over selskapets eiendeler og forpliktelser og gjøre opp balanse med sikte på
avviklingen.
Selskapets virksomhet kan fortsettes i den utstrekning avviklingsstyret finner det hensiktsmessig.
Selskapets midler skal omgjøres i penger om ikke samtlige deltakere er enige om naturaldeling eller annet følger av
bestemmelse departementet har fastsatt for avviklingen, jf. § 32 tredje ledd.
Dersom midlene skal omgjøres i penger, kan den enkelte deltaker kreve at skifteretten avgjør hvordan dette skal skje.
Skifterettens avgjørelse treffes ved kjennelse som kan påkjæres.
Avviklingsstyret skal sørge for at selskapets forfalte og uomtvistede fordringer betales av selskapets midler for så vidt
ikke kreditor frafaller sitt krav eller samtykker i å ta en annen debitor i stedet. Andre forpliktelser sikres ved at det
avsettes et tilstrekkelig beløp til dekning av forpliktelsene.
Når selskapets forpliktelser er betalt eller sikret etter forrige ledd, skal avviklingsstyret utarbeide forslag til
avviklingsoppgjør som legges frem for representantskapet til godkjennelse. Forslaget skal også inneholde forslag til
fordeling av eventuelt likvidasjonsutbytte. Deltaker hvis representanter ikke representerer flertallet i sak om fordeling
av likvidasjonsutbytte, kan bringe spørsmålet om fordelingen inn for skifteretten som fastsetter fordelingen i kjennelse
som kan påkjæres.
Når avviklingsoppgjør er vedtatt og utbetaling av likvidasjonsoppgjør er foretatt, skal avviklingsstyret straks sende
melding til Foretaksregisteret om at selskapet er avviklet.
§ 35. Sikrede midler
Dersom det er avsatt midler til dekning av fremtidige forpliktelser, bestemmer avviklingsstyret med
representantskapets godkjennelse hvem som skal forvalte og utbetale de avsatte midler på deltakernes vegne.
§ 36. Deltakernes ansvar etter avvikling
Dersom det er avsatt midler til dekning av selskapets forpliktelser, jf. § 34 femte ledd, skal kreditor først søke dekning
av disse midler. Overfor kreditor som ikke har fått dekning, har deltakerne samme ansvar som tidligere.
Bestemmelsen i § 3 annet og tredje ledd gjelder tilsvarende.
§ 37. Foreldelse
Alle krav foreldes etter senest 3 år regnet fra det tidspunkt da selskapets avvikling ble registrert i Foretaksregisteret, jf.
§ 34 syvende ledd. Bestemmelsen i første punktum gjelder bare krav som forfaller før utløpet av denne
foreldelsesfristen. Slike krav foreldes likevel ikke før seks måneder etter forfall.
§ 38. Erstatningsansvar
Deltaker, medlem av representantskapet, styremedlem, daglig leder og medlem av avviklingsstyret, plikter å erstatte
skade som vedkommende forsettlig eller uaktsomt volder selskapet, den enkelte deltaker eller andre.
Erstatningsansvar etter første ledd kan lempes for såvidt dette finnes rimelig under hensyn til utvist skyld, skadens
størrelse, økonomisk evne og forholdene ellers.
§ 39. Ikraftsetting
Denne lov trer i kraft fra det tidspunkt Kongen bestemmer.
Loven trådte i kraft 1 jan 2000 iflg. res. 22 okt 1999 nr. 1098.
§ 40. Tilpassing av interkommunalt selskap med ubegrenset deltakeransvar til loven
Interkommunalt selskap som er organisert etter selskapsloven, må innen fire år etter lovens ikrafttredelse være
organisert som interkommunalt selskap etter loven her. Bestemmelsen i selskapsloven § 1-1 femte ledd er ikke til
hinder for at kommune eller fylkeskommune som ved lovens ikrafttreden var deltaker i selskap etter selskapsloven
sammen med andre enn kommuner eller fylkeskommuner, fortsetter deltakerforholdet.
Interkommunalt selskap som før lovens ikrafttreden er stiftet med eget styre etter kommuneloven § 27 og som er eget
rettssubjekt, må innen fire år etter lovens ikrafttreden være organisert som interkommunalt selskap etter loven her.
Representantskapet eller tilsvarende organ hvor deltakerne utøver sin myndighet i selskapet, kan med flertall av de
avgitte stemmer beslutte at selskapet skal organiseres som interkommunalt selskap, samt vedta slike endringer i
selskapets vedtekter som er nødvendig for å bringe vedtektene i samsvar med loven.
Ved omorganisering av interkommunalt selskap etter bestemmelsene i denne paragraf, overføres selskapets eiendeler,
rettigheter, herunder offentlige tillatelser m.v., og forpliktelser til det interkommunale selskapet. Fordringshavere og
øvrige rettighetshavere kan ikke motsette seg overføringen eller gjøre gjeldende at den utgjør en bortfallsgrunn for
rettsforholdet.
Omregistrering i grunnbok og andre offentlige registre i forbindelse med omorganiseringen skjer ved navneendring.
§ 41. Tilpassing av interkommunalt selskap med begrenset deltakeransvar til loven
Interkommunalt selskap med begrenset ansvar som ikke er organisert som aksjeselskap eller unntatt fra aksjeloven i
medhold av § 1-1 tredje ledd nr. 2 og 3, må innen fire år etter lovens ikrafttreden være organisert som aksjeselskap
eller som selskap etter loven her.
Med mindre deltakerne er enige om å organisere selskapet som selskap etter loven her, kan selskapets
representantskap eller tilsvarende organ hvor deltakerne utøver sin myndighet i selskapet, med flertall av de avgitte
stemmer beslutte at selskapet skal organiseres som aksjeselskap hvor deltakerne får aksjer, samt treffe de vedtak som i
denne forbindelse er nødvendig. Aksjekapitalen skal fordeles på deltakerne etter samme forhold som de eier
selskapsformuen i det interkommunale selskapet.
Omorganisering skjer ved vedtektsendring, likevel slik at kravet til revisorerklæring i aksjeloven
§ 2-9 annet ledd gjelder tilsvarende.
Ved omorganisering etter bestemmelsene i denne paragraf, overføres selskapets eiendeler, rettigheter, herunder
offentlige tillatelser m.v., og forpliktelser til det nye selskapet. Interkommunalt selskap som nevnt i første ledd med
eiendomsrett eller bruksrett til vannfallsrettigheter som omfattes av lov av 14. desember 1917 nr. 16 om erverv av
vannfall, bergverk og annen fast eiendom m.v., skal ved omorganisering til aksjeselskap likevel være gjenstand for
konsesjonsbehandling etter nevnte lov.
Fordringshavere og øvrige rettighetshavere kan ikke motsette seg overføringen eller gjøre gjeldende at den utgjør en
bortfallsgrunn for rettsforholdet.
Omregistrering i grunnbok og andre offentlige registre i forbindelse med omorganiseringen skjer ved navneendring.
Endret ved lov 22 des 1999 nr. 102.
Sist oppdatert 28. feb 2000 av Lovdata
Retningslinjer for fritak/ unntak renovasjon
Dispensasjon fra regelverket om plassering av avfallsbeholdere på tømmedag
Hensikten med retningslinjene er å sikre god service og kundebehandling for syke og uføre
personer som søker dispensasjon fra kravet om å trille avfallsbeholder frem til hentestedet på
tømmedag.
Dispensasjon innvilges kun til personer som bor alene eller sammen med andre som heller
ikke kan utføre trillingen. I så tilfelle må begge/alle søke om dispensasjon.Søknaden skal være
skriftlig. Søknaden må dokumenteres med legeerklæring.
Avfallsbeholderen hentes inne på eiendommen etter avtale med MNA. Hentefrekvensen er for
tiden hver 3.uke for restavfall, og for øvrig normal hentefrekvens for de andre fraksjonene.
Plastemballasje og drikkekartong hentes i sekk.
MNA behandler søknaden om dispensasjon. Dersom kriteriene nevnt over er oppfylt, vil
søknaden bli innvilget. Søkeren mottar skriftlig beskjed om vedtaket, og avfallsbeholderen vil
bli hentet inne på eiendommen neste uke med ordinær tømming.
Denne tjenesten er gratis for personer som har fått innvilget dispensasjon på ovennevnte
vilkår. Dersom grunnlaget for dispensasjonen skulle endre seg i vesentlig grad, vil vedtaket
bli vurdert på nytt. Vedtaket om dispensasjon for fremsetting av beholderen kan trekkes
tilbake. Dispensasjon fra kravet om å trille avfallsbeholdere frem til vei er personlig og
opphører ved eierskifte/ny beboer.
Fritak og unntak fra renovasjon
Renovasjonsforskriften gir mulighet for unntak og fritak. Hensikten med disse retningslinjene
er å utdype og konkretisere kriteriene som skal benyttes ved søknader om unntak og fritak.
Normalt gjøres det ikke unntak fra kravet om lovpålagt renovasjon. Dersom en abonnent
likevel ønsker å søke om unntak fra bestemmelsene i forskriften, skal søknaden være skriftlig
og begrunnet. Midlertidig fritak fra lovpålagt renovasjon kan gis dersom en bolig av ulike
årsaker blir stående ubebodd i mer enn 6 måneder sammenhengende. Dersom boligen står tom
mindre enn 6 måneder gis det ikke fritak. Det gis normalt ikke fritak i forbindelse med salg av
bolig ettersom det forventes at boligen omsettes i løpet av en tidsperiode som er mindre enn 6
mnd.
Søknad om periodefritak skal være skriftlig og gis for inntil ett år om gangen. Eventuell
forlengelse av fritaket kan avtales med MNA. I tilfeller der det gis midlertidig fritak, hentes
avfallsbeholderne i retur. Abonnenten må selv gjøre avtale om innhenting og ny utlevering
når fritaket utløper og dekke kostnadene forbundet med dette. Fritaket gjelder fra det
tidspunktet avfallsbeholderne hentes i retur. Midlertidig fritak fra renovasjon gjelder ikke et
mindre administrasjonsgebyr som dekker kostnader med vedlikehold og drift av kundesystem
og informasjon. MNA skal varsles umiddelbart dersom boligen blir tatt i bruk før
fritaksperioden utløper. I tilfeller der kommunen har gitt tillatelse til rivning av bolig, vil den
kommunale renovasjonen bli stoppet permanent. Avfallsbeholderne blir hentet i retur, og
avfallsgebyret stoppes. Dersom eiendommen igjen blir bebygd, vil ny bolig komme inn under
lovpålagt renovasjon når den tas i bruk. For fritidseiendommer og hytter gir lite bruk ikke
grunnlag for fritak. Ved større renoveringer som gjør enheten ubeboelig i over 6 måneder kan
gi grunnlag for fritak etter søknad. Det kan gis permanent fritak for fritidseiendommer og
hytter som er å betrakte som ubeboelig. Som dokumentasjon kreves nyere fotografier som
viser utvendig og innvendig tilstand av enheten. MNA avgjør om enheten er ubeboelig.
Disse retningslinjene er laget med henvisning til § 4 i Forskrift for husholdningsavfall i xxx
kommune.
Renovasjonsforskrift 2014
- MNA-kommune
Renovasjonsforskrift
i Bindal kommune
Midtre Namdal Avfallsselskap
Side 1 av 9
- MNA-kommune
FORSKRIFT FOR HUSHOLDNINGSAVFALL I (MNA_) KOMMUNE
Fastsatt av Bindal kommunestyre 26/02/15 med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot
forurensninger og om avfall (forurensningsloven) § 30, § 33, § 34 § 37, § 79, § 83 og § 85 og i lov
av 11. april 2003 nr 23 om endringer i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger sist
endret i LOV -2013-06-14-48 fra 01.07.2013, LOV-2013-06-14-52.
§ 1 Mål for avfallssektoren
Forskriften har som formål å sikre miljømessig, økonomisk og helsemessig forsvarlig oppsamling,
innsamling, transport, gjenvinning og sluttbehandling av forbruksavfall i Bindal kommune)
§ 2 Virkeområde
Forskriften omfatter alle registrerte grunneiendommer hvor det oppstår husholdningsavfall i
Bindal kommune, herunder også hver enkelt seksjonerte del av bygning og hver enkelt
selvstendige bruksenhet i bygning. Som selvstendig bruksenhet i bygning som ikke er seksjonert,
regnes alltid hver enkelt bolig med eget kjøkken. Likt med selvstendig bruksenhet regnes inntil to
hybler med felles kjøkken. Utover to hybler som deler felles kjøkken, regnes èn bruksenhet per to
hybler. Bindal kommune avgjør i tvilstilfelle hva som skal regnes som selvstendig bruksenhet i
bygning som ikke er seksjonert.
Forskriften gjelder også for hytter og fritidseiendommer, herunder permanent oppsatt
campingvogn. Med permanent menes her oppstilling på samme oppstillingsområde i 4 måneder
eller mer. Campingvogn plassert på lagerplass blir ikke regnet som permanent oppstilt den tiden
den står på lager, og det kan dokumenteres at den ikke er i bruk.
Denne forskriften gjelder kildesortering, innsamling, oppsamling og transport av
husholdningsavfall. I tillegg omfatter forskriften oppsamling, innsamling og transport av farlig
avfall fra husholdninger hvis mengder ikke overstiger den grensen som til enhver tid gjelder i
forskrift om farlig avfall.
Forskriften gjelder også avfallsgebyr.
Bindal kommune) kan gi nærmere retningslinjer for gjennomføring av forskriftens bestemmelser.
§ 3 Definisjoner
Som avfall forstås (jfr. forurensningslovens §27) i denne forskrift kasserte løsøregjenstander eller
stoffer. Som avfall regnes også overflødige løsøregjenstander og stoffer fra tjenesteyting,
produksjon og renseanlegg m.m.. Avløpsvann og avgasser regnes ikke som avfall.
Forurensningsloven deler videre avfallet inn i kategoriene husholdningsavfall, næringsavfall og
spesialavfall (farlig avfall og større gjenstander).
Som husholdningsavfall regnes avfall fra private husholdninger, herunder større gjenstander som
inventar og lignende.
Som næringsavfall regnes avfall fra offentlige og private virksomheter og institusjoner.
Som farlig avfall regnes avfall som ikke hensiktsmessig kan behandles sammen med annet
husholdningsavfall eller næringsavfall fordi det kan medføre alvorlig forurensning eller fare for
skade på mennesker eller dyr.
Smitte- risiko og/eller problemavfall er smittefarlig, potensielt smittefarlig, estetisk skjemmende
eller stikkende/skjærende avfall fra sykehus, sykehjem, legekontor, tannlegekontor, veterinærer
og lignende. Ordningene omfatter ikke patologisk avfall.
Med matavfall menes matrester fra vanlige husholdninger og storhusholdninger, dvs. avfall fra
produksjon, servering og salg av mat og matvareprodukter, samt rester etter måltider.
Side 2 av 9
- MNA-kommune
Med våtorganisk avfall forstås lett nedbrytbart organisk avfall, som matavfall, planterester,
hageavfall, kattesand og vått husholdningspapir.
Med restavfall menes avfall det ikke er opprettet egne sorteringsordninger for. Dette er avfall som
blir igjen etter kildesortering og sentralsortering av husholdnings- og næringsavfall, og leveres til
forbrenningsanlegg eller avfallsdeponi som har konsesjon for mottak av slike fraksjoner.
Abonnent er eier eller fester av eiendom som omfattes av den kommunale
renovasjonsordningen.
Med oppsamlingsenhet for avfall menes container eller beholder, herunder sekk og
avfallssuganlegg. Bindal kommune bestemmer valg av type og utforming ut fra hva Bindal
kommune finner forsvarlig, rasjonelt og estetisk akseptabelt.
Med hentested menes her sted hvor oppsamlingsenhet(er) stilles i påvente av innsamling.
Kildesortere er å holde avfallets ulike fraksjoner separert fra hverandre etter hvert som de oppstår
(ved kilden). De kildesorterte fraksjonene skal behandles videre hos abonnenten ved
hjemmekompostering, plasseres i egne oppsamlingsenheter for henting, eller leveres til
returpunkt eller gjenvinningsstasjoner.
Med tømmefrekvens menes antall tømminger av oppsamlingsenheten innenfor et gitt tidsrom.
Med returpunkt menes lokalt ubetjent oppsamlingssted hvor publikum kan levere/sortere en eller
flere avfallsfraksjoner, for eksempel glass, papir osv.
Med gjenvinningsstasjon menes et spesielt tilrettelagt område med organisert oppsamling av
separert avfall. Gjenvinningsstasjoner er som regel betjent.
Med hentesystem menes et kildesorteringssystem der kildesortert avfall hentes av godkjent
avfallsinnsamler så nær kilden som mulig.
Med bringesystem menes et kildesorteringssystem der publikum selv bringer sitt kildesorterte
avfall til en mottaksplass, f.eks. et returpunkt eller en gjenvinningsstasjon.
Med kompostering menes biologisk nedbryting og stabilisering av organisk avfall med lufttilgang.
§ 4 Kommunal innsamling av avfall
Lovpålagt innsamling av husholdningsavfall
I Bindal kommune) er det lovpålagt innsamling av husholdningsavfall, jfr. lov av 13. mars 1981
nr. 6, om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven). Alle eiendommer m.v. som
faller innenfor § 2 omfattes av denne avfallsordningen.
Bindal kommune kan etter grunngitt skriftlig søknad gi dispensasjon for særskilte eiendommer.
Bebodde eiendommer som av ulike grunner er fritatt fra deltakelse i den offentlige
renovasjonsordninga kan kreves et gebyr som dekker kostnadene ved de ulike bringeordningene
som alle kan benytte.
Bindal kommune kan ved generelle bestemmelser, eller i det enkelte tilfelle, stille krav til den
enkelte abonnent eller avfallsprodusent om kildesortering og leveringsmetode for de ulike deler
av avfallet, for å sikre en økonomisk, miljø- og ressursmessig best mulig håndtering og
disponering av avfallet.
Uten skriftlig tillatelse fra kommunen kan ingen samle inn eller behandle husholdningsavfall i
Bindal kommune).
Det er ikke tillatt å henlegge avfall utenom godkjent avfallsanlegg. Det er heller ikke tillatt å
brenne avfall utenom godkjent anlegg, slik at det kan medføre fare for forurensning eller
Side 3 av 9
- MNA-kommune
hygieniske ulemper for omgivelsene. Det er heller ikke tillatt å grave ned eller henlegge avfall o.l.
i naturen.
Kommunal renovasjon
Den kommunale renovasjonsordningen omfatter husholdningsavfall samt evt annet avfall som er
med i den samme ordningen (for eksempel enkelte typer næringsavfall).
Smitte- og risikoavfall
Bindal kommune har egen ordning for innsamling av risikoavfall fra helseinstitusjoner
(legekontorer, tannlegekontorer o.l.). Det er ikke tillatt å levere slikt avfall innblandet i annet avfall
til kommunal avfallsordning. Risikoavfallet skal kildesorteres og leveres separat til den
kommunale innsamlingsordningen. Risikoavfall kan også leveres til annen godkjent mottaker.
Kommunens innsamlingsordning omfatter ikke patologisk avfall.
Farlig avfall
Bindal kommune skal sørge for at det eksisterer et tilstrekkelig tilbud for mottak av farlig avfall fra
husholdninger og virksomheter med mengder farlig avfall under grensen som til enhver tid gjelder
i forskrift om farlig avfall.
For farlig avfall fra husholdninger tilbyr kommunen egen innsamlingsordning eller mottak ved
gjenvinningsstasjoner og ubetjente mottak for farlig avfall. For farlig avfall fra virksomheter tilbyr
Bindal kommune), mot betaling, mottak ved mobile mottak og egen mottaksstasjon for farlig
avfall.
§ 5 Avfall som ikke omfattes av kommunal innsamling
Næringsavfall omfattes ikke av lovpålagt kommunal avfallsordning. Slikt avfall skal bringes til
lovlig avfallsmottak med mindre det gjenvinnes eller brukes på annen måte. Brenning av
næringsavfall er kun tillatt i godkjente anlegg.
Avfallsbesitter må selv sørge for å bringe farlig avfall og næringsavfall til godkjent
behandlingsanlegg eller til annen godkjent sluttbehandling.
For næringsavfall som hensiktsmessig kan samles inn sammen med husholdningsavfall kan
Bindal kommune) tilby innsamling sammen med husholdningsavfallet.
For de fleste avfallstyper som ikke omfattes av den tvungne avfallsordningen, tilbyr Bindal
kommune) mottak på gjenvinningsstasjon eller på Stormyra avfallsanlegg.
Bindal kommune) kan også, der dette er hensiktsmessig, tilby egen innsamling av næringsavfall
som faller utenfor den kommunale innsamlingen.
§ 6 Krav til sortering m.m. av avfallet
Abonnenter som omfattes av lovpålagt kommunal avfallsordning plikter å kildesortere avfallet,
etter nærmere anvisning, for de avfallsfraksjoner Bindal kommune etablerer innsamlings- og
mottaksordninger for. Avfall levert til kommunal avfallsordning, kan bli manuelt sortert/kontrollert
av Bindal kommune. Abonnenten er selv ansvarlig for at avfall han vil holde konfidensielt er
makulert.
Hentesystemet - fraksjoner
Alle abonnenter som inngår i den lovpålagte kommunale avfallsordningen, skal kildesortere
avfallet i følgende fraksjoner:
-
Papir
-
Matavfall/våtorganisk avfall
-
Restavfall
-
Andre definerte fraksjoner
Fraksjonene skal holdes atskilt og legges i egne oppsamlingsenheter hos hver abonnent.
Side 4 av 9
- MNA-kommune
Det er ikke tillatt å legge andre typer avfall i oppsamlingsenheten enn det som er nevnt ovenfor.
Det er ulike tømmefrekvenser for disse fraksjonene. For nærmere opplysninger om
tømmefrekvenser henvises til egen informasjon.
Bringesystemet - returpunkter og gjenvinningsstasjoner
Andre kildesorterte fraksjoner (for eksempel glass) skal bringes og leveres til returpunkter eller
gjenvinningsstasjoner. Bindal kommune kan gjøre endringer i utvalg og antall fraksjoner.
Husholdningsavfall som er for stort eller tungt til å kunne legges i oppsamlingsenhetene hos hver
abonnent eller til returpunkter, kan på bestemte vilkår leveres til godkjent gjenvinningsstasjon.
Farlig avfall fra husstander, som inngår i kommunal avfallsordning, kan også på bestemte vilkår
leveres ved gjenvinningsstasjon eller farlig avfallsmottak.
§ 7 Kompostering
Hageavfall bør så langt det er mulig komposteres i egen hage, alternativt leveres til egen
mottaksplass for hageavfall.
Abonnenter som har eget hageareal som er egnet for bruk av kompost, eller tilfredsstillende
ordninger med bruk av gjødselkjeller kan inngå kontrakt med Bindal kommune om
egenbehandling av våtorganisk avfall. De abonnenter som tegner slik kontrakt og derved
reduserer sin egen avfallsmengde, får en reduksjon i avfallsgebyret, såfremt abonnenten ikke
legger våtorganisk avfall i oppsamlingsenhetene. Det kreves at komposteringen skjer i en
beholder som godkjennes av Bindal kommune. Abonnenten må selv anskaffe beholder. Det er en
forutsetning at komposteringen skjer på en hygienisk tilfredsstillende måte, som ikke tiltrekker
seg skadedyr, gir sigevann, vond lukt eller virker sjenerende for omgivelsene.
Eventuelle anvisninger fra Bindal kommune) skal følges, og det kan bli ført kontroll med at
kontrakten etterleves.
§ 8 Anskaffelse av oppsamlingsenheter
Bindal kommune har ansvaret for anskaffelse og utsetting av oppsamlingsenheter. Enhetene skal
være av en slik type og tilstand at avfallet sikres mot rotter og andre skadedyr. (mna_kommune)
avgjør når en enhet må repareres eller fornyes, og foretar reparasjon og utskifting etter behov.
Hver enkelt enhet som er registrert på den enkelte eiendom og skal ikke flyttes ved endringer i
eier- eller festeforhold.
Unntak er spesialbeholdere, som må bekostes og eies av abonnenten. Spesialbeholdere må
godkjennes av Bindal kommune Bindal kommune kan pålegge flere abonnenter å bruke
fellesbeholder, eller andre lignende renovasjonsordninger når dette er hensiktsmessig i forhold til
mål for avfallssektoren slik dette fremgår av § 1.
Ved kildesortering av avfall til materialgjenvinning kan Bindal kommune dele ut flere beholdere til
samme abonnent.
§ 9 Plassering av oppsamlingsenheter og krav til veistandard
Generelle anvisninger
Alle oppsamlingsenheter må plasseres slik at de ikke gir hygieniske ulemper eller er til sjenanse
(dvs. praktisk og estetisk) for andre, verken ved oppbevaring eller i forbindelse med tømming. På
hentestedet skal beholderen plasseres lett tilgjengelig på et plant og fast underlag i bakkenivå.
Det skal settes av tilstrekkelig areal til plassering og håndtering av beholdere. Enhetene skal
plasseres slik at renovatørene er sikret mot forulempninger fra husdyr. Dersom plasseringen av
en oppsamlingsenhet utgjør en skaderisiko, forringer renovatørenes arbeidsmiljø eller medfører
andre ulemper, kan Bindal kommune kreve at enhetene omplasseres.
Det er anledning til å inngå avtale med nabo(er) om deling av en eller flere oppsamlingsenheter.
Dette må avtales med Bindal kommune og det kan gis reduksjon i avfallsgebyret ved slik
nabodeling.
Side 5 av 9
- MNA-kommune
Veistandarder
Med privat adkomstvei menes her privat vei som renovasjonsbilen benytter frem til hentested for
oppsamlingsenheter. Slike veier skal være kjørbare for større kjøretøy og ha tilstrekkelige
snumuligheter. Privat adkomstvei skal tåle akseltrykk på 7 tonn, ha veibredde på minimum 3,0
meter og fri høyde på minimum 4,0 meter.
Med transportvei menes her vei for manuell transport av oppsamlingsenheter. Slike veier skal gi
problemfri transport av oppsamlingsenhetene og være fri for trapper og andre hindringer som
sykler, barnevogner, klessnorer etc. Dersom renovatøren må passere dører eller porter, må disse
utstyres med stoppere som låser døren eller porten i åpen stilling. Alle dørterskler må utstyres
med faste kjøreramper med maksimal helning 1:4.
I perioder med is og snø må privat adkomstvei, transportvei og hentested være tilstrekkelig måket
for snø, sandstrødd og uten fare for takras o.l. Bindal kommune kan i slike perioder påby en
annen plassering av oppsamlingsenhetene enn hva som kreves i resten av året.
Konkrete anvisninger
Hentestedet skal ligge ved kjørbar vei og være lett tilgjengelig. Bindal kommune kan i
enkelttilfeller samtykke i annen plassering enn det som er beskrevet ovenfor, mot et ekstragebyr
som bestemmes i forbindelse med årlig gebyrfastsettelse. Ekstragebyr kan også ilegges for
eiendommer med spesielle eller vanskelige tømmeforhold.
Privat adkomstvei, transportvei, utforming av hentested, søppelrom etc. skal godkjennes av
Bindal kommune. Bruk av privat adkomstvei skal reguleres ved skriftlig avtale mellom Bindal
kommune og veieier/de som har veirett.
§ 10 A Bruk av oppsamlingsenheter
Oppsamlingsenheter må kun brukes til oppsamling av avfall som omfattes av denne forskriften,
og skal ikke inneholde gjenstander som kan utsette renovatøren for fare eller ulempe under
håndteringen.
Fuktig avfall, skarpe eller knuselige gjenstander, sprøytespisser mv. skal være forsvarlig
innpakket før plassering i beholderen. Varm aske må avkjøles helt før den blir emballert og lagt i
beholderen. Aske, avfall fra støvsuger og annet avfall som kan gi støvplage, må være emballert
slik at det ikke oppstår støvplage under innsamling.
Flytende avfall skal ikke legges i beholderen. I beholderen må det videre ikke legges større
metallgjenstander, stein og jord, større mengder hageavfall, sand/grus eller bygningsavfall.
I beholderen må det heller ikke legges etsende, eksplosivt eller selvantennelig avfall.
Farlig avfall skal ikke legges i beholderen. Opplysninger om hvor slikt avfall kan leveres fås ved
henvendelse til Bindal kommune. Det henvises også til §4 og §5 i foreliggende forskrift. I
tvilstilfeller skal kommunen kontaktes på forhånd.
Enheter for kildesortert avfall skal kun inneholde den type avfall som Bindal kommune til enhver
tid bestemmer.
Alt avfall som settes fram for tømming skal ligge i godkjent oppsamlingsenhet som ikke er fylt mer
enn at lokket lett kan lukkes slik at hygieniske ulemper ikke kan oppstå. Avfallet skal være
forsvarlig innpakket og skal ikke pakkes fastere enn at enheten kan tømmes uten besvær. Det er
ikke tillatt å fylle oppsamlingsenhetene mer enn at vekten overstiger 30 kg/140 liter
beholdervolum. Avfallssekk kan ikke ha større vekt enn 20 kg. På vinterstid er brukeren ansvarlig
for at avfallet ikke er frosset fast og dermed ikke lar seg tømme.
Side 6 av 9
- MNA-kommune
Der plassforholdene ikke tillater utplassering av nok beholdervolum for løst avfall, eller andre
sterke grunner taler for det, kan Bindal kommune godkjenne bruk av beholder tilknyttet
komprimator med brutto vekt inntil 300 kg. Ved komprimering av avfallet må komprimatoren være
justert slik at denne vektgrensen ikke overskrides.
Det er abonnentens ansvar å sørge for nødvendig renhold av oppsamlingsenhet og hentested.
Beholdere som er bortkomne eller ødelagt utover normal slitasje, skal erstattes økonomisk av
abonnent.
Abonnenten må sette rett beholder fram til hentested innen kl 06.00 tømmedagen for å ha krav
på innsamling.
Abonnenten er ansvarlig for at beholderen ikke volder skade ved at den kommer på avveier fra
oppstillingsplass eller hentested. Om nødvendig skal abonnenten etablere sikringsordninger som
hindrer at beholderen flytter seg eller velter av vind eller lignende. Sikringsordningen skal likevel
ikke være til hinder for renovatøren sitt arbeid.
Abonnenten skal bringe beholderen tilbake fra hentested til oppstillingsplass samme dag som
den er tømt. (I de tilfeller der beholderen hentes/bringes til oppstillingsplass kan det presiseres
hvilken vei beholderen skal stå, av hensyn til tilgjengelighet for abonnent eller renovatør, og
unngåelser av klager om dette).
Bindal kommune kan pålegge den enkelte abonnent å øke volumet på oppsamlingsenhet(er) hvis
dette synes nødvendig for å sikre tilstrekkelig sortering av avfallet eller for å hindre at avfallet
oppbevares eller disponeres på en uheldig måte.
Bindal kommune er ikke pliktig til å tømme oppsamlingsenheter som brukes i strid med denne
forskriften.
§ 10 B Bruk av oppsamlingsenheter for hytter og fritidsboliger.
Bindal kommune skal sørge for nødvendig renhold av beholder, hentested og oppstillingsplass
for beholdere til bruk for hytter og fritidsboliger.
Beholdere som er utplassert og merket for hytter og fritidsboliger, skal bare benyttes av brukere
av hytter og fritidsboliger.
Forøvrig gjelder bestemmelsene i denne forskriften.
§ 11 Kommunens plikter
Renovatøren er bare pliktig til å ta med avfall som er lagt i godkjent oppsamlingsenhet
som ikke er fylt mer enn at lokket kan lukkes helt igjen, og hvor abonnenten for øvrig har
oppfylt de krav han er pålagt gjennom forskriften.
Innsamling og tømming skal foregå slik at det medfører minst mulig ulempe mht støv,
støy, lukt o.l. Under transport skal avfallet være sikret slik at ikke noe faller av eller tilsøler
plass eller vei. Eventuelt søl fra tømmingen skal fjernes av renovatør. Eventuelt etablert
sikring av beholder skal benyttes av renovatør.
Avfallet skal hentes etter gjeldende tømmerutine som fastsettes av Bindal kommune og
kunngjøres på egnet måte.
Ved endring i tømmerutiner og andre forhold i kommunal avfallsordning som er av
vesentlig betydning, skal abonnenten varsles i god tid og på en hensiktsmessig måte.
Side 7 av 9
- MNA-kommune
§ 12 Abonnentens plikter
Abonnenten er ansvarlig for at plassering og bruk av oppsamlingsenheter skjer i samsvar
med denne forskriften.
Abonnenten står også ansvarlig for nødvendig renhold og vedlikehold av
oppsamlingsenheter og hentested, samt for eventuelle skader på oppsamlingsenhetene
pga feilaktig bruk, hærverk eller lignende.
Eventuelle endringer i abonnementsforhold skal omgående meldes til Bindal kommune.
Både avfallsrom og nedkastsjakter skal utføres i samsvar med gjeldende byggeforskrifter.
Ved bruk av nedkastsjakter skal abonnenten selv sørge for at avfallet overføres fra
nedkastsjakt til oppsamlingsenhet.
Bindal kommune kan pålegge stengning av nedkastsjakter, hvis dette er ønskelig ut ifra
forskriftens målsetting.
§ 13 Gebyrplikt
Gebyrplikten gjelder for alle registrerte boenheter og er ikke avhengig av bruk eller
behov.
Ved registrering av ny abonnent, eller ved endring av eksisterende abonnement, blir nytt
gebyr regnet fra den første i måneden etter at endringen er meldt til Midtre Namdal
avfallsselskap. Tilsvarende blir gebyret regnet frem til den siste dagen i måneden der
gebyrplikten avsluttes.
Eier eller fester av eiendom der det kan oppstå husholdningsavfall plikter straks å melde
fra til Midtre Namdal avfallsselskap dersom boenheten ikke står i gebyrregisteret for
husholdningsavfall.
§ 14 Gebyrdifferensiering
For å fremme avfallsreduksjon, kildesortering og gjenvinning kan kommunen innføre
differensierte gebyrsatser.
Differensiering kan skje på grunnlag av avfallsmengder, avfallstyper, materialgjenvinning
mv.
§ 15 Innkreving og renter
tilsvarende.
Kommunen kan ved å inngå en egen avtale med Midtre Namdal avfallsselskap og
overlate registrering og innkreving av gebyr til dette interkommunale avfallsselskapet.
Side 8 av 9
- MNA-kommune
§ 16 Delegasjon
Kommunen kan ved å inngå egen avtale tildele Midtre Namdal avfallsselskap myndighet i
henhold til forskriftens bestemmelser.
Den myndighet som i denne forskriften er lagt til Midtre Namdal avfallsselskap, er gitt
med hjemmel i Forurensningsloven § 83.
§ 17 Klageadgang
Vedtak i denne forskriften kan påklages dersom vedtaket er et enkeltvedtak, jfr.
forvaltningsloven § 2b og forurensningsloven § 85. Klagen blir behandlet etter regelverket
i forvaltningsloven, jfr. kap. VI i forvaltningsloven.
Klagen sendes til Midtre Namdal avfallsselskap. Dersom klagen ikke blir tatt til følge, skal
den legges fram for formannskapet i Bindal kommune som er klagenemnd for avgjørelser
tatt i henhold til forskriften.
§ 18 Sanksjoner og straff
Ved manglende eller feilaktig sortering av avfallet i henhold til bestemmelsene i denne
forskrift, vil det bli gitt melding fra Bindal kommune om at dette må rettes. Ved
graverende eller gjentatte overskridelser av sorteringsbestemmelsene kan renovatør
nekte å tømme oppsamlingsenhet før avfallet er korrekt sortert. For å unngå eventuelle
helsemessige problemer kan Bindal kommune også i slike tilfeller sørge for separat
innkjøring og sortering av det feilsorterte avfallet for abonnentens regning.
Tilsvarende tiltak som beskrevet i foregående ledd kan også tas i bruk for situasjoner
med oppsamlingsenheter som er overfylte, for tunge, feilaktig plassert, eller på annen
måte i strid med bestemmelsene i denne forskrift.
Overtredelse av denne forskriften kan utover dette straffes med bøter, jfr.
forurensningsloven §79 annet ledd.
§ 19 Forholdet til helseforskrifter
De lokale helsemyndigheter har ansvar for å se til at håndtering av avfall skjer i samsvar
med kommunehelsetjenesteloven, og kan på selvstendig grunnlag fastsette vilkår som
sikrer hygienisk oppbevaring og disponering av avfallet.
All håndtering av avfall etter denne forskriften skal skje i samsvar med sentrale og lokale
helsemyndigheters retningslinjer og vilkår.
Side 9 av 9
Avtale om tildeling av enerett og drift av renovasjonsordningen
mellom
Bindal kommune
og
Midtre Namdal avfallsselskap IKS (MNA)
1. MNAs funksjon
MNA er etablert for å ivareta kommunens oppgaver på renovasjonssektoren og tildeles
enerett fra (deltakerkommunene, ev den enkelte kommune)for innsamling og behandling av
husholdningsavfall og avfall fra kommunale institusjoner/-virksomheter i deltakerkommunene.
Selskapet kan drive innsamling og behandling av annet næringsavfall og slam.
2. Forvaltningsansvar
MNA delegeres forvaltningsmyndighet i enkeltvedtak, angående renovasjonssektoren, etter
forurensingsloven. Forskrifter gitt i medhold av loven delegeres fra deltakerkommunene til
MNAs styre eller til daglig leder etter delegasjonsvedtak i styret.
3. MNAs oppgaver
MNAskal ha det koordinerende ansvar for renovasjons-sektoren i regionen og være ansvarlig
for alle operative funksjoner innenfor renovasjonsområdet i deltakerkommunene, herunder
etablere systemer for kildesortering, ombruk, gjenvinning og forsvarlig innsamling og levering
av avfall. MNA skal ha ansvar for den daglige driften og ha ansvaret for den direkte kontakt
og informasjon til abonnentene.
MNA kan inngå avtaler med underleverandører h.h.t praktisk gjennomføring av ulike
oppgaver. Selskapet skal legge sterk vekt på de miljømessige og kostnadseffektive forhold.
MNA skal forestå den direkte oppfølging overfor næringslivet og/eller offentlige institusjoner/virksomheter i deltakerkommunene. MNA skal koordinere all informasjonsvirksomhet når det
gjelder renovasjonsvirksomheten i kommunen. MNA plikter å informere brukerne av
selskapets tjenester på best mulig måte og så raskt og effektivt som mulig.
MNA pliktet å holde seg oppdatert på alle endinger i lover, forskrifter, ny teknologi m.m.
innenfor saksfeltet som selskapet skal dekke.
26.02.2015
Bindal kommune
Midtre Namdal avfallsselskap IKS
----------------------------------Ordfører
--------------------------Styreleder
Vedlegg til selskapsavtalen (dato)
---------------------------Daglig leder
Bindal kommune
Arkiv:
223
Arkivsaksnr:
2014/3218-5
Saksbehandler:
Else Synnøve Restad
Saksfremlegg
Utv.saksnr.
22/15
Utvalg
Bindal kommunestyre
Møtedato
26.02.2015
Søknad om tilskudd i forbindelse med kjøp av dyr og utstyr ved overtakelse
av eiendom - Miriam Ekremsæter Alsli
Søknad om støtte i forbindelse med kjøp av dyr og utstyr ved overtakelse av landbrukseiendom,
avslås. Begrunnelse framgår av saksframlegget.
Saksopplysninger
Miriam Ekremsæter Alsli søker i brev datert 01.10.2014 om et tilskudd på kr 300 000,- til kjøp
av dyr og utstyr i forbindelse med overtakelse av eiendommen Utgården, Vikestad, gnr. 34 bnr.
5 i Bindal kommune.
Følgende søknad er framlagt:
«Søker herved om tilskudd på 300 000 til kjøp av dyr og utstyr i forbindelse med
overtakelse av eiendommen Utgården gnr. 34 bnr. 5. Kjøpesummen på dyr og utstyr er
på kr 800 000.»
Miriam Ekremsæter Alsli ble i kommunestyret den 09.10.2014, sak 103/14, gitt konsesjon i
forbindelse med erverv av landbrukseiendommen Utgården, Vikestad, gnr. 34 bnr. 5.
Kjøpesummen for fast eiendom var på kr 1 650 000.
Verdivurdering/oppgjør i henhold til kjøpekontrakt:
Full verdi fast eiendom
kr
Maskiner/redskap
kr
Buskap
kr
Sum verdier
kr
1 400 000
397 000
419 000
2 216 000
Foretaket disponerer en melkekvote på 103 439 liter. Areal som disponeres er 439 daa som er i
h.h.t. søknad om produksjonstilskudd pr. 31.07.2014. Bruket ligger i et område der det har vært
nedgang i antall foretak, men området er inne i et generasjonsskifte og det ser ut til at trenden vil
snu.
Søker har ikke mottatt tilskudd fra næringsfondet tidligere, men hun er innvilget tilskudd fra
Bindalspakken i forbindelse med kjøp av eiendom. Bindal kommune vedtok i sak 70/08 en
ungdoms-/tilflytterpakke ”Bindalspakken”. I retningslinjene til Bindalspakken pkt. 2, gis det et
tilskudd på inntil kr. 50 000,- til personer under 40 år som kjøper helårsbolig eller overtar
gårdsbruk for første gang i Bindal.
Det er ingen tilskudd til eiendomskjøp gjennom Innovasjon Norge. Det betyr at kjøp av fast
eiendom er et betydelig tyngre løft enn bygging av driftsbygninger.
Det søkes om et tilskudd på kr 300 000,-. Paragraf 6 i vedtekter for næringsfondet sier at
tilskudd/lån over kr. 200.000.- avgjøres av kommunestyret. Saken skal legges fram i
kommunestyret for avgjørelse.
Vurdering
Over næringsfondet kan kommunen yte inntil 75 % finansiering av kostnadene ved
nyetableringer. Samlet finansiering fra fondet til private næringstiltak skal som hovedregel ikke
overstige 50 % av det totale kapitalbehov for prosjekt.
Dersom den maksimale satsen skal benyttes, bør det foreligge særlige grunner, eks. at tiltaket
sikrer sysselsetting for mange, eller har store ringvirkninger. I merknadene til vedtektene står det
imidlertid at ytelser til et enkelt næringstiltak normalt ikke bør overskride 30 % av bedriftens
kapitalbehov.
I vedtektene for næringsfondet står det blant annet:
”Hovedformålet med bruken av kraftfondsmidlene er å fremme etablering av ny
næringsvirksomhet og videreutvikling av eksisterende bedrifter.”
Kjøp av fast eiendom:
Det er i januar 2015 utbetalt et tilskudd fra Bindalspakken på kr 50 000 ved kjøp av
gårdsbruk.
Maskiner og redskaper:
Utskifting av redskaper er et ledd i den daglige drifta og er lett omsettelig.
Buskap:
Søker overtar og kjøper eksisterende besetning. Påsett og utskifting av dyr betraktes som
utvidelse i en eksisterende bedrift. I utgangspunktet må en forvente full inntjening av
innkjøp av buskap.
Prosjekter som bidrar til å bedre sysselsettingsmuligheter for kvinner og ungdom skal
prioriteres.
Det er tidligere gitt tilskudd til lignende saker fra næringsfondet i størrelsesorden kr 50 000,-.
Følgende har fått tilskudd: Birgit og Arild Aarsand ved erverv av gnr. 38 bnr. 1 som
tilleggsareal, Eva og Bjørnar Pedersen ved erverv av gnr. 34 bnr. 6 og 19 som tilleggsareal og
Kyrre Sevaldsen i forbindelse med bruksutbygging på gnr. 21 bnr. 2.
2
Nina Lauritzen og Thomas Johansen fikk avslag på sin søknad ved kjøp av eiendommen Gjerde
gnr. 15 bnr. 6.
Det er positivt at yngre bosetter seg i kommunen og etablerer sin egen arbeidsplass. Det bør
imidlertid vektlegges at satsningen har store ringvirkninger både for nåværende og kommende
generasjoner. I tillegg motvirker satsningen den generelle negative trenden i norsk landbruk.
Innovasjon Norge kan yte støtte på inntil kr 300 000 i forbindelse med generasjonsskifte.
Tilskudd gis til personer under 35 år, som i forbindelse med overtagelse av landbrukseiendom
trenger å gjennomføre mindre investeringer for å opprettholde produksjonen innen tradisjonell
landbruksdrift eller bygdenæringer. Tilskuddet kan gis med inntil 40 % av godkjent
kostnadsoverslag, mens kvinnelige brukere kan gis inntil 50 %. Maksimal godkjent
kostnadsoverslag for ordningen er kr 600 000. Frist for å fremme en slik søknad er 5 år fra
tidspunktet for eierskifte.
Miriam Ekremsæter Alsli fikk hjemmel til landbrukseiendommen gnr. 34 bnr. 5 den 15.01.2015.
Det vil være med på å sikre videre landbruksdrift i et område som for tiden preges av opphør.
Driftsgrunnlaget er melk og kjøttproduksjon. Det er god tilgang på leiejord i området. Foretaket
kan ved sitt produksjonsomfang motta vel kr 440 000 i produksjonstilskudd pr år.
Vedtekter og retningslinjer for Næringsfondet (Kraftfondet) i Bindal har stått uendret siden
1994. Mye er endret i næringslivet siden da og det bør i nærmeste framtid foretas en revisjon av
vedtektene. Fondsstyret har i stor grad hatt den praksis at enkeltbedrifter har fått mindre beløp i
forbindelse med etablering.
I næringsfondets vedtekter vises det til at kommunen ikke bør gi støtte til næringsvirksomhet
som mottar overføringer over statsbudsjettet. Dette gjelder særlig de tradisjonelle
primærnæringene. Bindal kommune bør være forsiktig med å gi støtte til næringer som har
forskjellige særordninger. Innenfor landbruksnærringen gis det ulike typer produksjonsstøtte.
Når det likevel har blitt gitt tilskudd til driftsenheter innen primærnæringen, er det ut i fra den
kjensgjerning at næringslivet i Bindal er sterkt representert av næringer som mottar statsstøtte.
Kjøp og utvidelse av besetning vil alltid forekomme i en eksisterende gårdsbedrift. Likeledes
skifte av maskiner og redskaper. Rådmannen finner ikke at slike utvidelser bør støttes over
næringsfondet. I utgangspunktet må en forvente full inntjening av innkjøp av buskap.
Etter en helhetsvurdering anbefaler ikke rådmannen at det gis tilskudd til nevnte investering.
Knut Toresen
rådmann
Kjell Andersen
3
Bindal kommune
Arkiv:
141
Arkivsaksnr:
2014/1062-2
Saksbehandler:
Marit Røstad
Saksfremlegg
Utv.saksnr.
23/15
Utvalg
Bindal kommunestyre
Møtedato
26.02.2015
Oppstart av planarbeid - kommuneplanens arealdel for Bindal kommune
Bindal kommune starter arbeidet med ny arealplan for kommunen. Sentralt i arbeidet er å sikre
tilstrekkelige og gode arealer til boligbygging og areal til næringsformål. Kommuneplanarbeidet
organiseres som et prosjekt med formannskapet som styringsgruppe, og med administrativ
prosjektgruppe og tverrfaglig ressursgruppe som skissert i saksutredningen. Avdelingsingeniør
Marit Røstad blir prosjektleder.
Før selve planprosessen kan startes må det utarbeides et planprogram. Dette skal behandles av
formannskapet før det legges ut til offentlig ettersyn og sendes på høring, Opplegg for
medvirkning skal være en sentral del av planprogrammet.
En stor del av arbeidet med arealplanen forutsettes utført av eget personell, og innenfor
gjeldende budsjettrammer. Det må imidlertid påregnes kostnader knyttet til brukermedvirkning
og kjøp av tjenester fra eksterne. Rådmannen vil komme tilbake til kommunestyret med egen
budsjettreguleringssak når man har oversikt over omfanget av disse kostnadene.
Saksopplysninger
Gjeldende kommuneplanens arealdel for Bindal kommune ble vedtatt i februar 2004 og gjelder
for perioden 2004-2018. Planen omfatter både land- og sjøarealene i kommunen. Erfaringer
viser at utbyggingsønsker ofte er i strid med plan. Utviklingen i kommunen medfører også at
kommunen bør ta grep å utvikle en mer offensiv arealpolitikk.
Kommuneplanens arealdel er en oversiktsplan som viser hovedtrekkene i arealbruken for hele
kommunen. Den skal bestå av plankart, planbestemmelser og planbeskrivelse. Arealdelen blir
vedtatt med rettsvirkning, og den er bindende for nye eller utvidelse av eksisterende
utbyggingstiltak.
De fleste arealplaner legger til rette for utbygging. Planen skal da sikre at utbygging kan skje
innen forsvarlige samfunnsmessige rammer. Planen må være realistisk i den forstand at det er
mulig for private og offentlige utbyggere å gjennomføre de planløsningene som er vedtatt. I
tillegg til å sikre areal til utbyggingsformål vil planen også sørge for vern av viktige verdier,
blant annet natur, friluftsområder, landbruksområder og kulturminner.
I forbindelse med behandlingen av kommunal planstrategi for Bindal kommune ble det vedtatt
at arbeidet med revisjon av kommuneplanens arealdel skulle starte når kommuneplanens
samfunnsdel var vedtatt. Samfunnsdelen for Bindal kommune ble vedtatt av kommunestyret i
oktober 2014. I den sammenheng må det nå bestemmes hvordan arbeidet skal gjennomføres.
Kommunestyrets planoppgaver og planmyndighet:
- kommunestyret er planmyndighet
- kommunestyret har selv ledelsen av den kommunale planleggingen og skal sørge for at
plan- og bygningslovgivningen følges i kommunen
- kommunen organiserer arbeidet med den kommunale planleggingen og oppretter de
utvalg og treffer de vedtak som finnes nødvendig for gjennomføring av planleggingen
- kommunen har plikt til å legge til rette for medvirkning og samarbeide med interesserte
private og offentlige parter
- statlige fagmyndigheter og fylkeskommunen har plikt til å bidra i planarbeidet
- avklaringer med andre myndigheter skal skje så tidlig som mulig i planprosessen
- kommunestyret skal sikre at kommunen har tilgang til nødvendig planfaglig kompetanse,
gjerne i samarbeid med andre kommuner
Plan- og bygningsloven gir føringer for hvordan deler av prosessen skal gjennomføres.
Formannskapet er kommunen sitt faste planutvalg og har som det en del myndighet. Ut over
dette står kommunen fritt til å legge opp arbeidet. Det være seg hvem i organisasjonen som skal
arbeide med planen, og om og evt. i hvor stor grad det skal kjøpes tjenester fra eksterne/private
leverandører, hvordan politikere og innbyggere skal trekkes med i arbeidet m.m.
Vurdering
Kommunen sin arealplanlegging skal henge sammen med de satsingsområder og strategier som
kommunen har vedtatt i samfunnsdelen til kommuneplanen. Et sentralt spørsmål ved oppstart av
revisjon av arealplanen er å se i hvilken grad gjeldende plan ivaretar visjon, satsingsområder og
strategiene i kommuneplanens samfunnsdel.
Av de 7 satsingsområdene i samfunnsdelen vil to av de være særlig aktuelle å ha som
utgangspunkt for arbeidet med arealplanen: 1. Næringsutvikling og 2. Bolyst og arealbruk. I
tillegg bør man i arbeidet med arealplanen også drøfte hvordan man gjennom arealplanen kan
ivareta tema som kultur, folkehelse, effektiv tjenesteproduksjon og samfunnssikkerhet og
beredskap.
En viktig del av arbeidet er samspillet med eksterne aktører, det være seg egne innbyggere,
interessegrupper, statlige og fylkeskommunale instanser, nabokommuner m.m.
Utgangspunktet for utarbeiding av en arealplan er å få et verktøy til hjelp for å gjennomføre
tiltak for å nå de målene kommunen har satt for lokalsamfunnsutviklingen. Det betyr at
2
kommunestyret må legge føringer og ta styringa på arbeidet. Når det er sagt, må en søke
samarbeid med innbyggerne, organisasjoner, næringsliv m.fl. for å finne fram til de gode
løsningene. Det er viktig at kommunen tidlig tenker gjennom hva en ønsker å oppnå gjennom
”brukermedvirkning” og legge opp til en prosess der ulike innspill kommer på ”rett” tidspunkt.
Det vil gjøre prosessen oversiktlig og ikke minst gjøre det mulig å få utarbeidet planen innen
rimelig tidsfrist.
Arealplanarbeidet kan med fordel organiseres og gjennomføres som et prosjekt. Det betyr blant
annet at det må etableres en prosjektorganisasjon med prosjektleder. Det vil også bety system
for rapportering og at det skal lages et prosjektregnskap.
Følgende modell kan være utgangspunkt for diskusjon om hvordan arbeidet kan organiseres:
Kommunestyret
Styringsgruppe
Formannskapet
Administrativ prosjektgruppe
Rådmann, sektorledere, prosjektleder
Prosjektleder
Marit Røstad
Ressursgruppe:
landbruk, oppmåling, kultur, folkehelse, samfunnssikkerhet
Viktige arbeidsoppgaver i planprosessen:
1. Utarbeide planprogram, herunder
a. Vurdering av utbyggingsbehov
b. Beskrivelse av tema/områder planen bør ivareta
c. Plan for medvirkning
d. Framdriftsplan
e. Metodebeskrivelse for konsekvensvurderinger
2. Planlegge og gjennomføre møter mv. for å sikre at ulike brukergrupper får komme med
innspill til planen (opplegg for medvirkning)
3. Gjennomføre dialogmøter med styringsgruppa, samt orientere om framdrift i
kommunestyret
4. Utarbeide konsekvensvurderinger for nye utbyggingsområder, herunder også ROSanalyse (risiko- og sårbarhetsanalyse)
5. Utarbeide forslag til plankart og planbestemmelser
6. Gjennomføre møter i forbindelse med høring og offentlig ettersyn av planforslaget
3
Juni
Mai
April
Mars
Februar
Januar -16
Desember
November
Oktober
September
August
Juli
Juni
Mai
April
Mars
Oppgave
Utarbeide forslag til
planprogram
1. behandling i FS
Høring/offentlig ettersyn
planprogram
Grendemøter
Vedtak planprogram KS
Befaringer og møter
Dialogmøter med
styringsgruppa
Utarbeidelse av planforslag
1. behandling planforslag
KS
Høring/offentlig ettersyn
Grendemøter
Utarbeidelse av endelig
planforslag
Endelig vedtak arealdelen
KS
Februar -15
Foreløpig framdriftsplan
FS= formannskap, KS= kommunestyre
Økonomi
Det ble ikke satt av midler til arbeidet med kommuneplanens arealdel i budsjettet for 2015. Det
forutsettes at en stor del av det praktiske arbeidet gjennomføres innenfor eksisterende
driftsbudsjett. Det må imidlertid påregnes utgifter knyttet til brukermedvirkning uansett hvilken
måte dette gjennomføres på, videre kan det bli aktuelt å kjøpe tjenester som utarbeiding av
spesialrapporter knyttet til ras- og flomproblematikk, informasjonsmateriell, utarbeidelse av
plankart m.m. Dersom mange politikere skal trekkes aktivt med i arbeidet, kan det også komme
utgifter til dette – frikjøp, møtegodtgjørelse m.m. Rådmannen vil komme tilbake med forslag til
budsjettregulering når man har oversikt over omfanget av disse kostnadene.
Knut Toresen
rådmann
Kjell Andersen
4

Innkalling til kommunestyremøte torsdag 26.02

Transcription

Similar documents

Skogprosjektet i Ytre Namdal og Bindal

Nytt næringsbygg på Terråk - kommunalt

Nordland brosjyre 060815.indd

Erling Hassel, Rissa utmarksråd

Velkommen på konsert - Namdal symfoniorkester

media/ring/1232/Ringavisa høsten 2012 NLR Namdal.pdf

En spydspiss for den maritime kompetansen

Søndre Follo Brannvesen IKS

Eierskap v. direktør Kristine C. Hernes

Last ned brosjyren om regnskapsrevisjon her