Spenningsnytt oktober 2012

Transcription

Spenningsnytt
Medlemsblad for NFF´s Faggruppe for Psykomotorisk
Fysioterapi. Nr 3, oktober 2012, årgang 30
Det er en stor sannhet i alle banaliteter.
Det er derfor de er blitt banaliteter.
-Stein Mehren
Tegnet av Eoin 6 år. Vil tro de fleste følelser er å finne uttrykt her. Kunsten henger på min søsters kjøleskap.
2
Spenningsnytt nr. 3, oktober 2012
Borghild
Kjære leser
Et lett blad denne gang, i vekt. Men da er vel sjansen for at du
leser alt større? Prioriteringskriteriene i Trondheim kommune
håper jeg du tar deg tid til å se på. Har du andre prioriteringskriterier i din kommune, eller erfaring med andre måter å
kvalitetssikre tjenesten på, del det med oss. Jeg tror aldri det vil
opprettes nok driftstilskudd for psykomotoriske fysioterapeuter
til at alle som har nytte av behandlingsformen får den når de
trenger det og så lenge vi og de helst skulle ønske. Som det
påpekes i artikkelen fra Trondheim, forvalter de av oss som
har driftstilskudd offentlige midler, og det er statlige føringer
som skal avgjøre hvem som skal prioriteres og hvordan
tjenesten skal fordeles. Når noen skal prioriteres, innebærer det
at andre prioriteres bort. Sånn er det, og det kommer vi ikke
bort fra.
Innhold
Noen ord fra leder
Nytt fra styret Årsmøteseminar Kjære leser 3
4
5
7
Karin Denstad -nytt æresmedlem 9
Hvem skal vi behandle? 12
Inntrykk fra 13th International EABP
congress of Body pschotherapy
14
Utvikling av spørreskjema om
kroppsbevissthet 15
Jeg anser meg heldig som arbeider med ungdommer, da det
raskt skjer endringer i unge kropper om livet blir trygt. Dess
tidligere vi kommer inn, dess mindre behandling trengs.
Nettopp det er et argument for å ha prioriteringer som lar
barn og unge slippe raskt til i behandling - lar vi de stå lenge
på venteliste, vokser problemene seg fort store; tapt skolegang,
tap av venner og av viktige erfaringer det ikke er mulig å hente
inn - det nytter ikke å forsøke være fjortis når du har fylt 18.
Doktorgrad-hovedfag-masteroppgaver
aktuell lesning 17
Kriterier tildeling av støtte til fagutvikling
21
Kulltreff med 10-årsjubileum
22
Kommentar til reportasjer fra Edinburgkonferansen
22
Noen pasienter trenger oppfølging over lang tid. Men svært
sjelden fast en gang i uka over år er nå min erfaring, også fra
den tiden jeg arbeidet med alle aldersgrupper. Det er lett å
havne i «vanebehandling» med pasienter en følger lenge, som
jeg tenker hemmer mer enn fremmer vekst og utvikling. For
meg hjelper det å ha ordene «hjelp til selvhjelp» langt framme
i hodet når jeg jobber.
Annonser
Er det behov for stabilitet i timelista som gjør det enkelt å gi
faste ukentlige timer? Det blir lett huller ellers, og da taper en
jo penger? Men huller kan fylles med ansvarsgruppemøter
eller samarbeid med skole eller arbeidsplass, nyttig for alle
parter. Eller raske vurderinger / øyeblikkelig hjelp som
primærkontakt?
Hilsen Borghild
20
23
Tove Lund in memorian 24
Spenningsnytt for 25 år siden
25
Faggruppen vår 50 år
26
Spenningsnytt er medlemsblad for
faggruppen psykomotorisk fysioterapi,
og sendes ut til alle medlemmer. Kun
abonnement koster halvparten av
serviceavgiften, dvs for tiden kr 800,-.
Opplag: ca. 400. 3 utgivelser pr år.
Redaksjonskomiteen i Spenningsnytt består av:
Frist for innsendelse
av stoff til februarutgaven av
Spenningsnytt:
Borghild Viem
Hellmyrbruddet 7
8011 Bodø
97 96 39 13
[email protected]
Foto forsiden: Fredric Ihrsen
Ellinor Alstad Ringvålv. 348
7089 Heimdal 41 32 09 99
[email protected]
Inger Vetlesen
Knarten 20
2165 Hvam
91 64 36 04
[email protected]
30. januar
Illustrasjon: www.istock.com
3
Noen ord fra leder`n
Spenningsnytt gir meg mulighet til å nå alle medlemmer i faggruppa med
aktuelle saker og meninger. Denne gang mest fra 1.linjenivå.
Ny helseminister, Jonas Gahr Støre, viser at regjeringa prøver å ”rydde” i
helsevesenet før valget. Vil dette påvirke vårt fag og i tilfelle hvordan, tenker
jeg. Vi har mange flinke klinikere og skrivedyktige medlemmer. Sist uke fikk
styret forespørsel om vi ville stå bak et saksinnlegg, en pressemelding om
psykomotorisk fysioterapi i kommunene. Debatt om at psykologer skal være
en del av kommunehelsetilbudet på linje med fastleger, førte til tenkning
rundt psykomotorikeres tilsvarende rolle. Hele innlegget kan leses på nettsidene våre. Håper flere lar seg inspirere og skriver i sine lokalaviser eller
bruker andre kanaler til å formidle informasjon om dette og psykomotorisk
fysioterapi.
Samhandlingsreformen er i prøvefasen enda. NFF spør om vi har noen
erfaringer med at den endrer vårt arbeid. Så langt har ikke styret merket
eller mottatt meldinger om slik erfaring. For vår faggruppe innebærer samhandling for eksempel at pasienter som skrives ut fra institusjoner skal få
tilbud når de kommer til hjemkommunen. Jeg håper noen finner det
interessant å gjøre en studie med prioritering av pasientgrupper, samhandling på tvers av tjenestenivåer og overføring mellom tjenestenivåer, som
problemstilling. I Trondheim har de erfaring med prioriteringskategorier. Les
i dette Spenningsnytt om hvordan de har gjort det og hvilke erfaringer de
har så langt.
Det er høst. Er du en sanker? Blåbær, tyttebær, kantareller... glede…
Kan en sanke glede? Hva er hverdagslykke? Rådet for psykisk helse har et
stort prosjekt som handler om hverdagslykke. Det henvender seg blant annet
mot barn og unge med målsetning å skape et bedre grunnlag for god psykisk
helse. Styret hadde møte med generalsekretær i rådet for psykisk helse
21. september. Det åpnet for gjensidig informasjon. Rådet har mange
prosjekter og søker midler fra ulike aktører. Vi kan inngå avtale om å være
tilknyttet prosjekter som passer vår faggruppe. En time daglig fysisk aktivitet i
skolen er et av målene NFF knytter seg til og som også er viktig ut fra vårt
faglige ståsted.
NFF arrangerer temadag om hverdagsrehabilitering 7. november. Den er
åpen for alle fysioterapeuter, og jeg håper å se flest mulig av våre medlemmer
der. Det er viktig å se vår yrkesrolle i flere perspektiv. Den viktige jobben den
enkelte gjør må være en del av helsetilbudet, ikke på siden av. Saken om
offentlig godkjenning av spesialister og primærkontakt-/sykmelderrolle, har
stått stille fra før sommeren. Det er vanskelig å påskynde den utover det
forbundsleder og sekretariat gjør. Styret tenker forberedelse til denne rollen i
form av tilleggskurs vi trenger.
Mastergradsstudiet i Tromsø
har trygdefag i utdanningen for
å forberede en selvstendig
behandlerrolle. Viktige kurs kan
arrangeres gjennom NFFs fagseksjon eller av faggruppa.
God lesning av Spenningsnytt!
Spennende nytt?
Hilsen Gro Marit
4
Styret i faggruppen:
Leder:
Gro Marit Hellesø
Torvgt. 44, 8004 Bodø
[email protected]
mob: 90 10 01 13
Nestleder og medlem i
fag og spesialistrådet:
Tine Møller
Herland, 3275 Svarstad
[email protected]
mob. 95 80 56 30
Økonomiansvarlig:
Sten R Fagerberg
Stensgata 30, 0358 Oslo
[email protected]
mob: 41 44 53 14
Sekretær:
Ingrid Brattestad
Kjellåsv. 19, 2420 Trysil
[email protected]
mob: 95 04 95 27
Styremedlem:
Grete Dafne Røe
Nordnesveien 37,
5005 Bergen
[email protected]
mob: 40 86 72 98
Styremedlem:
Lene Hubak Fleischer
[email protected]
mob: 93 45 16 24
Varamedlemmer:
Kristin Larssen
[email protected] Elin Elvestad [email protected]
Faggruppens nettside:
www.fysio.no/psyk
Planlagte styremøter:
* 05.11. i Oslo
* 05.12. Skype-møte
STYRET INFORMERER
Nytt fra styret
Vel overstått sommer og god høst! Sommerferien var
lang, og det var mindre styrearbeid i sommer. Vi hadde
skypemøte den 18.06.12 og styremøtet i Oslo den
21.09.12. Mellom styremøtene er det mye epostkorrespondanse, og mye av arbeidet foregår via mail og
telefon.
ønsker et tettere samarbeid med medlemsorganisasjonene. De ønsket en intensjonsavtale om
samarbeid med oss. Faggruppen fikk sagt noe om hva vi
jobber med. Vi fikk innblikk i Rådets arbeidsmetoder og
mål. Gro Cecilie M. Montarou delte ut sin fagrapport
(skrevet med støtte av NFF) til alle på møtet. Fagrapporten illustrerer hvordan psykomotorisk fysioterapi
kan inngå som et viktig element i den tverrfaglige hjelpen
som tilbys unge mennesker med skolevegring. En stor
takk til Gro Cecilie som var så modig og har laget en
verdifull rapport som ble fint synliggjort på møtet.
Facebook
Siste Spenningsnytt kom i Juni 2012. Da var styret i
NFF`s Faggruppe for Psykomotorisk fysioterapi opptatt
av opprettelsen av en lukket Facebookgruppe som skulle
skape en arena for kommunikasjon og informasjon til og
mellom medlemmene. Facebook-gruppa finner du her:
http://www.facebook.com/ groups/ psykomotorisk/
Tine Møller representerte Faggruppen den 5. September
på seminaret ”Muskler og ledd i samhandling” - Samhandlingsreformen i praksis, arrangert av Muskel Skjelett Tiårene (MST) og Helsedirektoratet. Elisabeth
Møyner holdt et foredrag om psykomotorisk fysioterapi
på seminaret som var svært vellykket. Det er viktig med
denne form for synliggjøring av faget vårt og det kan
være med å påvirke helsepolitikken.
Det er sendt ut epost til alle medlemmer om gruppa og
hvordan man blir medlem. Det er fortsatt mange som
ikke er blitt medlem. Vi oppfordrer flere til å bli med i
facebookgruppen!
Det har vært noe aktivitet mellom medlemmene på
Facebooksiden, men det virker som det er få som virkelig
tør å hive seg utpå. Vi håper fortsatt på diskusjoner i
forhold til lønnsforhandlinger og primærkontaktrollen
samt andre emner som engasjerer dere. Kanskje vi i
styret må komme mer på banen og dra i gang
diskusjoner? Gi oss tips.
Skrivekurs
Det er flere medlemmer som har ytret ønske om et
skrivekurs. Tine Møller jobber med å finne ut om det er
mulig å finne en dyktig kursleder slik at det blir et
kvalitetskurs. Flere kursledere ble nevnt. Vi trenger å
skrive mer i psykomotorisk fysioterapi, å fortelle de gode
historiene for å synliggjøre faget vårt.
Nye medlemmer av faggruppen
Styret har i tillegg arbeidet med PR-fremstøt for å verve
nye medlemmer. Vi trenger å være en sterk og samlet
faggruppe for å få gehør for våre krav hos politikerne. Vi
er glade for at vi har fått flere nye medlemmer siden sist,
og vi ønsker nye medlemmer velkommen.
Møte med Kurs- og fagutviklingsutvalget
Gro Cecilie M. Montarou orienterte oss om arbeidet i
kurs og fagutviklingsutvalget. Hun delte ut en liste over
alle kursene som skal komme i løpet av 2012 og 2013, de
som er bekreftet og de som er planlagt, men ikke
bekreftet ennå.
Styret hadde et Skype møte den 18.06.12, der vi tok opp
ulike saker, bl.a. om årsmøte 2013, A9 takst og krav til
kvalifikasjoner for denne og for spesialist, og oppsummering av arbeidet med å få flere medlemmer i faggruppen.
Medlemsavgift til IOPTMH
Styret vedtok at NFF`s fagruppe i psykomotorisk fysioterapi betaler kontingent til IOPTMH (International
Organization of Physical Therapy in Mental Health) for
2012. I år er det 250 Euro. Medlemskontigenten for de
neste to årene er 750 Euro pr år. Dette er undergruppen
for fysioterapeuter innen psykisk helse. Undergruppen
utarbeider en Strategisk plan. Vi ønsker at Norsk Psykomotorisk fysioterapi skal bli en del av planen når det
gjelder utdanning.
Møte med Rådet for psykisk helse
Den 21. september var det nytt innholdsrikt styremøte i
Oslo. Vi gjennomførte et møte med generalsekretæren i
Rådet for psykisk helse, Tove Gundersen. I tillegg til
styret deltok Elin Engseth og Eline Rygh fra NFF og Gro
Cecilie M. Montarou fra kurs-og fagutviklingsutvalget.
Dette som en del av synliggjøring av fagruppen.
Liv Helvik Skjærven er Norges representant i styret i
undergruppen. NFF skal ha tre representanter på
”General meeting”; Gro Marit Hellesø, Liv Helvik
Skjærven og Elin Engseth.
Generalsekretær Tove Gundersen fortalte om prosjektstyrt aktivitet som støtter og initierer forskning på dagsaktuelle områder, for eksempel ”Frivillighet før tvang”,
”IA-avtalen” og ”hverdagslykke”. Rådet for psykisk helse
5
STYRET INFORMERER
Årsmøte og årsmøteseminar 2013
Årsmøtet og årsmøteseminar den 7. - 9. Mars 2013 er
flyttet til Sandnes istedenfor Stavanger grunnet pris. Det
er ca like langt fra flyplassen som inn til Stavanger og det
går buss dit direkte fra flyplassen. Programoppsett og
innhold ser bra ut. Det kommer mer informasjon om
årsmøteseminar utover høsten.
Økonomi
Det ser ut til at styret kommer i balanse til neste år.
Faggruppens handlingsrom er meget stramt. Neste
halvår tillater ingen uventede utgifter. Å nå målet om
økonomisk balanse 2013 opprettholdes. Styret har søkt
om å få litt ekstra midler fra NFF til oppbygging av
organisering av internasjonalt arbeid.
Vi minner om at fristen for medlemmene å sende
inn saker til årsmøtet 2013 er 20. januar 2013!
Behandling av pasienter som er innlagt på
sykehus / institusjon av privatpraktiserende
fysioterapeuter med driftstilskudd
HELFO skal ikke betale for pasienter som er innlagt på
sykehus eller institusjon og som går til psykomotorisk
behandling hos privatpraktiserende fysioterapeut under
innleggelsen. Da er det institusjonen som skal betale for
behandlingen.
Kriterier for A9 kompetanse
Marianne Aars fra fagseksjonen har sendt ut melding til
studentene for å klargjøre hva som gjelder for å få A9
kompetanse. Skrivet ligger på nettsiden vår. Styret mener
det fortsatt er mye usikkerhet med hensyn til hva som
gjelder og tidsfrister. Det er forståelig at videreutdanningsstudentene blir forvirret. Vi skal prøve å jobbe for at
det blir tydeligere og lettere å forstå.
ASA 4313
Vi ønsker å vite hva medlemmene våre mener om
avtalen, fungerer den slik den er i dag? NFF ønsket en
uttalelse fra oss.
Neste styremøtet er skypemøte den 17.10.12, da skal vi
diskutere høringsutkast til ny organisasjonsmodell for
NFF.
På vegne av styret Grete Dafne Røe
Tegnet av Eoin, 6 år
6
ÅRSMØTESEMINAR 2013
På vegne av faggruppens styre har jeg, Randi Bentzen, prosjektleder, gleden av å presentere den første invitasjonen til
NFFs faggruppe for psykomotorisk fysioterapi sin årsmøtekonferanse
7.-9.mars 2013, Quality Residence Hotel, Sandnes
Vi skal møtes på Sandnes som alltid har vært litt i skyggen av storebror Stavanger. Men her er spennende historie
fra sykkelproduksjon og håndverksproduksjon fra spinnerier og pottemakerier. Handelen i Sandnes er viden kjent, og
selv Stavangerkvinnene reiser til Sandnes for å handle. I dag er sentrum preget av stor utbygging. Det flotte kulturhuset i
Vågen ble åpnet milleniumsnatten 2000. To nye flotte bygg, vegg i vegg med kulturhuset, og midt i hjertet av byen,
rommer Kulturskolen og Vågen videregående skole (www.vagen.vgs.no). Her skal vi ha praktiske sesjoner. I tillegg har
Sandnes Vitenfabrikken og sommerens Blink-festival. Quality Hotel Residence ligger også vegg i vegg, og er nyrenovert.
Her vil snack buffet med over 20 valg av grønnsaker, frukt, kake, nøtter, softis og popcorn være tilgjengelig kontinuerlig
mellom foredrag og aktiviteter.
Som hovedgjester har vi fått med Anna Carlisle og
James McBride.
Det faglige innholdet:
Torsdag 7.mars
Jeg ble spurt om å ta prosjektlederrollen på bakgrunn av
forespørsel om å presentere Laban-teori (om mulig å
friske opp interesse for kursvirksomhet igjen). Laban
Movement Analysis (LMA) er derfor et av hovedtemaene, og første dag blir hovedsakelig satt av til både
innledende foredrag og praktiske sesjoner, etter at psykomotoriker Hanne Højbak-Nielsen har åpnet konferansen
med å presentere synspunkter på dokumentasjon av
faget. LMA er et teorigrunnlag til forståelse av
bevegelser. Den engelske teorien består av 4 hovedområder Body, Effort, Space harmonies og Relationship.
Vi vil få smakebiter og litt innsikt i hvordan dette teorigrunnlaget har utviklet seg i forskjellige faglige retninger.
Anna Carlisle ME, MA, President of the Laban Guild i England,
har sin danseutdanning fra The Laban Art Studio og
har undervist profesjonelle dansere, pedagoger og
amatører nasjonalt og internasjonal. Som president har
hun i ca 10 år jobbet intenst for å løfte frem ”arven etter
Laban” spesielt med videreutdanning i Laban
Movement Analysis blant annet på Mastergradsnivå.
Som instruktør er hun høyt skattet, og har spesialfelt
”Living Architecture” med bevegelsesskalaene og
romharmoniene som utgangspunkt. ”The Flow of
Movement” . (www.labanguild.org.uk)
7
ÅRSMØTESEMINAR 2013
James McBride MA er utdannet danser med Mastergrad
fra Laban i London. Han har videreutdanning i
Movement Pattern Analysis (MPA) fra USA. Bosatt i
København. Denne analysen har opprinnelse fra
Laban/Lawrence´s analyse av arbeidsbevegelser men er
videreutviklet av Warren Lamb som samarbeidet med
Laban. Den er rettet mot analyse av adferd ”The
decisionmaking process” dvs personens kvaliteter som
danner grunnlag for ens bestemmelser og valg. Kan
dette være nyttig i vår kognitive adferdsbehandling eller
kan det også være en egnet spesialisering for
fysioterapeuter som jobber mot bedrifter?
Sakset fra brosjyren: ”MPA is used to describe an
individual´s unique process of decision-making, based
on the study of human actions and interactions.
Through detailed analysis of movement behaviours,
MPA establishes a profile of an individual´s preferred
decision-making style – the distinctive way a person
tends to think through or implement decisions. Gaining
this insight enhances personal development, improves
interpersonal communications, and facilitates more
effective teamwork.
Til de praktiske sesjonene (alle kan velge 2 av 4) vil vi ha
to andre valgmuligheter: Gruppen for Sherborne
Developmental Movement vil ha den ene og undertegnede vil presentere en undersøkelsesmetode beregnet
på bevegelser hos større barn, mastergradsoppgave
2009.
Fredag 8. mars
er kvinnedag, og vi starter med å la oss inspirere av
kjente kvinnekampsanger.
Som målsetting for faglig innhold har det selvfølgelig
vært å presentere og fordype oss i aktuelle temaer
medlemmene har ønsket. I tillegg har det vært viktig å
presentere regionens faglige ressurser, ikke minst etter at
regionen fikk Universitet i Stavanger (UiS).
Første bolk vil inneholde:
Kognitiv terapi ved fysioterapeut Tale Simonsen,
Fysioterapiseksjonen ved Psykiatrisk Avd, Stavanger
Universitets Sjukehus (SUS)
Mentalisering ved psykiater Lilian Stokkeland, SUS
Mindfulnes ved antropolog og stipendiat PhD Kjersti
Tharaldsen, UiS. Denne siste sesjonen blir den lengste
og vil inneholde praktiske øvelser.
Praktisk sesjon
Vi skal la innholdet få synke med en praktisk sesjon
Living Architecture/Movement Meditation: ALLE i
felleskap. Med Anna og James.
Den siste bolken:
Her skal vi presentere mastergradsoppgave om
smertefysiologi og smertemestring ved Guro Berge,
spesialfysioterapeut ved SUS, barne- og
ungdomspsykiatrisk avdeling.
Undertegnede vil avslutte med min modell for
behandling av pasienter med kronisk utmattelse, som
bygger på psykomotorisk behandling, kognitiv
adferdsbehandling, Laban-teori og klinisk erfaring fra
flere felt. Jeg har funnet noen svar, men vil reise adskillig
flere spørsmål.
Dagen avsluttes med festmiddag.
Lørdag 9. mars
Årsmøte ved faggruppestyret.
Konferansen avsluttes med lunsj.
Både kollegabasert veiledning og poster-presentasjoner
skal ha plass i det faglige programmet. Tema for
kollegabasert veiledning blir: Primærkontaktrollen hva ønsker vi at den skal innebære/inneholde?
Det kulturelle og sosiale programmet blir bekjentgjort
senere. Som medspillere til programmet har jeg hatt
fysioterapeutene ved Psykiatrisk Avdeling, SUS og
styreleder i Rogaland NFF. Innspill fra enkeltpersoner.
Logoen er utformet av Karen Wolden. Kontaktperson i
Faggruppens styre er Ingrid Brattestad.
Poster-presentasjoner
Til årsmøtekonferansen, mars 2013, vil vi gjerne presentere flere arbeider i form av postere. Har du aktuelt stoff du vil dele
med oss, uavhengig av temaene forøvrig, kan du sende et sammendrag til Randi Bentzen e-post: [email protected]
innen 1. desember 2012.
Vi er interessert i kliniske erfaringer, metodebruk, undersøkelser, prosjekt eller masteroppgaver. Sammendraget blir presentert i
programmet med dine kontaktopplysninger slik at interesserte kan få kontakt i ettertid.
8
AKTUELT
Karin Denstad - nytt æresmedlem i faggruppen
Tekst og foto: Inger Vetlesen
Det er en fin junidag i Oslo. Karin venter meg på trammen sin med døren åpen når jeg kommer kjørende gjennom denne delen av
Oslo med store hus og eplehager. Veien ut til flott terreng i marka er heller ikke lang. Huset er et nydelig mørkbeiset lite trehus. Jeg
har avtalt å møte Karin for å snakke litt med henne etter at hun ble utnevnt som æresmedlem i faggruppen vår på årsmøtet i
februar. Da måtte jeg beskjemmet innrømme at jeg ikke kjente til Karin. Jeg skjønte imidlertid der og da at det var flere med meg
som ikke gjorde det. Vi ønsker her at flere skal bli kjent med vårt nye æresmedlem.
Etter at jeg er ønsket velkommen
inn i svært koselig og varm stue,
servert en kopp te og funnet fram
opptakeren, begynner vi intervjuet.
På vegne av Spenningsnytt gratulerer jeg henne med anerkjennelsen
og forteller henne om min og
andres reaksjon på årsmøtet.
Karin: Det du sier kommer ikke som
noen overraskelse på meg. Selv om
jeg i en årrekke var aktiv med etterutdanningskurs fra nord til sør i
landet - mest i undersøkelsesmetodikk og Autogen trening – så er det
ganske lenge siden nå. Ellers har
min virksomhet vært mer på lokalplan.
I intervjuet med deg i Fysioterapeuten nr.
3.12, kommer det fram at du bl.a. var
med i lærergruppen for psykomotorisk
fysioterapi. Kan du kort si litt mer om ditt
yrkesliv?
Jeg ble utdannet i 1960 ved Oslo
Ortopediske Institutt. Det stemmer
at jeg noen år senere kom med i
lærergruppen, hvor vi arbeidet med
fagutvikling, og oppbygging av
etter- og videreutdanning i faggruppen. Psykiatrien ble tidlig mitt
hovedinteressefelt, med arbeid så
vel i tungpsykiatri og akuttpsykiatri
som ved psykiatrisk poliklinikk og
dagavdeling . Ved Studenthelsetjenesten på Blindern var jeg i mer
enn 20 år, tilknyttet psykiatrisk/
psykologisk seksjon. Her ble ikke
minst stressmestring et sentralt
område.
Det har vært både påkrevet og også
meningsfylt, å gi tverrfaglig internundervisning ved de forskjellige
arbeidsstedene. Fagområdet vårt
var jo totalt ukjent, og måtte innarbeides. Velkjent for mange at det
krever tålmodig innsats – ja, i tillegg
en porsjon stahet for å skape forståelse og tillit til det arbeidet vi
gjør.
Gjennom mange år underviste jeg
også andre faggrupper i psykiatrisk
Knut Hamsun, fra «Konene ved Vandposten»:
Peter Wessel Zappfe - fjellklatrer, filosof, forfatter av bl.a. «Om det tragiske».
At være enhaandet
Er den Lykke
Ikke at være uten Hænder
Den lykke er det.
Olaus fortvilet ikke, han hadde en Haand
og psykosomatisk fysioterapi som
ledd i deres utdanning. Først og
fremst gjaldt dette psykologistudenter ved universitetet i Bergen,
men også medisinerstudenter og
sykepleiestudenter. Tidlig i 70-åra
fikk jeg sjansen til å arbeide som
forskningsassistent ved Psykologisk
institutt ved Universitet i Bergen,
der jeg bl.a. deltok i prosjekt om
palpasjon som metode. I den mest
aktive perioden mellom 1970 og
2000 ble det en del publikasjoner,
både i bøker og som fagartikler,
men også bokanmeldelser og andre
bidrag til ”Fysioterapeuten”.
På sine fjellturer hadde han såpeskum og trådsnelle i lommen.
Hvorfor?
For å kunne blåse såpebobler fra toppen!
9
AKTUELT
Det har vært viktig for meg å
orientere meg bredt, og kvalifisere
meg bredt, for å kunne møte de
varierte behov i en mangfoldig
pasientgruppe. At jeg underveis
tilegnet meg kunnskap og kompetanse i psykologi/psykoterapi opplevde jeg som en god styrking av
egen rolle som fysioterapeut .
Jeg har lyst til å si noe om psykiatrifeltet i fysioterapi tidligere. Fysioterapeuter hadde sittet på hver sin
tue rundt i landet, men i 70-åra
skjedde viktige ting. Jeg satt
strategisk plassert i Bergen, og
kunne bidra aktivt både til samling
og seminarer som var til stor inspirasjon for gruppen, og også etter
hvert til at Basal kroppskjennskap
ble hentet inn fra Sverige.
Allerede gjennom den innledende
fasen av vår samtale er mitt inntrykk at Karin har vært en engasjert og stødig fagperson. Jeg viser
igjen til intervjuet i Fysioterapeuten
og trekker fram særlig to temaer
som jeg la merke til at Karin var
opptatt av: det første møtet med
pasienten, og betydningen av at vi
som fagutøvere har flere metoder å
spille på. Vi starter med det første
møtet, og jeg ber henne utdype
dette noe mer:
Rart å tenke på at det er mer enn
40 år siden jeg skrev om temaet for
første gang... I dag er mye av dette
så selvsagt. Bakgrunnen for mitt
engasjement var at jeg i forskjellige
sammenhenger fikk kunnskap om
at pasienter hadde fått sin psykiske
tilstand forverret gjennom fysioterapi, også psykomotorisk. Jeg
møtte også mye usikkerhet hos
fysioterapeuter knyttet til egen rolle
i samvær med pasienten. Derfor ble
10
det ekstra viktig for meg både i
egen virksomhet og i undervisning,
å vektlegge det å fange opp og
ivareta sårbare personer. Samtidig
bidra til å gjøre våre undersøkelsesmetoder mer pålitelige. Fra psykoterapimiljøet hentet jeg inspirasjon
til å utdype mer av innholdet i det
første møtet, og relasjonen pasient –
fysioterapeut. Ingen vil vel i dag
være uenig i at en kroppsundersøkelse med anamnese trengs som
utgangspunkt for behandlingen.
Heller ikke at metoden må være så
pålitelig at konklusjonen gir svar på
om fysioterapi overhodet er indisert,
og eventuelt i hvilken form, grovt
sett om pasienten vil være tjent med
en inngripende eller en støttende
behandlingstilnærming.
Også det å vektlegge en behandlingsavtale er vel mer en selvfølge i
dag enn tidligere. Ingen tvil om at
det er en god investering ved behandlingsstart å samtale rundt innholdet i behandlingen, om rammer,
og ikke minst forventninger knyttet
til behandlingsresultat. Å komme til
enighet om et realistisk mål kommer naturlig inn her. Uklarheter
kan derved ryddes av veien og det
videre samarbeidet blir så mye
enklere for begge parter. Da jeg i
1974 holdt foredrag på WCPTkongressen i Montreal - nettopp
om behandlingsavtale i fysioterapi var dette fortsatt lite kjent stoff.
Den røde tråd i behandlingen vil
alltid være å formidle kroppsbevissthet. Det er spennende å bibringe pasienter nye erfaringer om
hvordan tanker og følelser kroppsliggjøres, og gi muligheter for
endring. Men for mange kan dette
oppleves så nytt og ukjent at en
prøveperiode på noen behandlinger
Eg lyt finna på noko gale
Song, trø lett på hjarta mitt
Gleda var for stor,
Kjelen held på og syd yver,
Eine vektarmen peikar til
Himmels!
Olav H Hauge
Song, trø lett på hjarta mitt,
trø lett som klokkelyng
på søkkjemyr,
Som fugl på nattgamal is.
Bryt du skorpa til kvida,
Druknar du song
Olav H Hauge
kan være nyttig, slik at pasienten får
gjort sine egne erfaringer om
kroppsopplevelse og samhandling.
Deretter en stopp for felles evaluering. Samtidig kan en prøvebehandlingen gi fysioterapeuten svar
på om tilnærming og dosering er på
rett spor. I evalueringsfasen åpnes et
kontaktforhold, hvor det hele tiden
handler om å lytte, gradvis finne ut
mer om hvor pas befinner seg, bli
kjent. Akkurat dette, å skjerpe
evnen til å lytte opplever jeg selv
som en livslang prosess. Ja, den
første fasen av behandlingen er
betydningsfull .
Slik jeg har forstått deg mener du det er
viktig at fysioterapeuten kan spille på flere
behandlingsmetoder?
For meg har det i alle fall vært både
viktig og nødvendig. Ingen tvil om
at det gjør arbeidet mer variert og
artig å kunne råde over og ta i bruk
forskjellige behandlingsformer, som
korttids- og langtidsterapi, individuell behandling og gruppeopplegg.
Pasientgruppen er mangfoldig,
behovene så varierte. Det er viktig å
kunne stille med en viss bredde i tilbud, som gir pasienten valg. Når
psykopatologi/muskulære ressurser
er evaluert, spiller også andre
faktorer inn for å velge behandlingsform som pasienten er tjent med:
motivasjon, interesse, men også
økonomi og praktiske forhold som
tid til rådighet. Med bare én
metode på repertoaret, vil valgmulighetene for pasienten nødvendigvis bli snevret inn.
Når det gjelder de ofte lange ventelister hos fysioterapeuter i privat
praksis, mener jeg at kunnskap om
en del av det varierte behandlingstilbudet som fins i faggruppen,
kombinert med samarbeid med
kollegaer i nærheten med andre
tilbud, kan bidra til å redusere disse.
Med en aktiv holdning til å organisere ventelisten, er det ofte ikke så
store grep som skal til.
Karin er nå blitt varm i trøya og
hun kaster fram tanker om det samfunnet vi skal virke i. Ikke minst om
AKTUELT
utfordringer i kommunene, preget
av trusler om nedskjæring og kamp
om ressurser.
beholde sitt nye navn, da heller
endre PMF-metodens navn? Kanskje saken ikke er avgjort for all tid,
at den kommer opp til ny debatt?
Det synes jeg den fortjener.
Men da må vi vel komme sterkere fram og
markedsføre vår kompetanse?
Ja, utvilsomt blir aktiv opplysningsvirksomhet mer avgjørende enn
tidligere, for å vise hvilken unik
kompetanse vi har. Vi har gode kort
på hånden, men jeg tror vi må være
årvåkne, og spille dem hele tiden,
ikke vente på spesielle anledninger.
Helt på tampen noen ord med det
samme om Autogen trening, som er
en nyttig metode for avspenning,
kroppsbevissthet og stressmestring.
I tillegg er den enkel og rimelig, og
velegnet som gruppebehandling. At
dette kurstilbudet ble tatt ut av NFF
mener jeg var uheldig, både for
fysioterapeuter som kunne ha så
god bruk for metoden, og selvsagt
for pasienter som potensielle
brukere.
På tampen av intervjuet Karin, er det mer
du vil legge til eller kommentere nå som du
har sjansen?
Tja, når du spør.. Én sak er faggruppens nye navn. I en periode
har jeg vært engasjert på andre fagområder, og må innrømme at jeg
ikke har fått med meg navnedebatten. Så navneendringen kom
mildt sagt som en overraskelse.
Misvisende, uklart for omgivelsene,
var min første reaksjon på at faggruppens navn nå er det samme
som en sentral behandlingsmetode.
Hva med andre solide innarbeidete
metoder, og alt som faggruppen
ellers rommer? Synes nok at det bør
skilles mellom metodens navn og
faggruppens navn. Så - en brannfakkel her - hvis faggruppen skal
Karin forteller meg at hun ble
pensjonist for et år siden og savner
sitt fagfelt. Det er imidlertid ingen
tvil om at hun fremdeles er svært
engasjert og kanskje kan vi se litt av
hennes engasjement i faggruppen
framover?
Takk til Karin for en hyggelig og
meningsfull prat en søndag formiddag i juni, og for sitat og dikt
hun deler med oss i dette intervjuet.
E-post: [email protected]
Sentrale publikasjoner:
-‐Denstad, K: Autogenic training in Physical
Therapy: Technique or Treatment?
International Perspectives in Physical therapy.
Volume on Psychosomatic and Psychological
Problems in Physical Therapy. Churchill
Livingstone, London, 1989.
-Sundsvoll M.Ø, Vaglum P, Denstad K:
Global Fysioterapeutisk Muskelundersøkelse.
Til bruk i klinisk arbeid og forskning. Oslo:
Eget forlag1982.
-‐Denstad, K: Individuell fysioterapi i en
psykiatrisk klinikkavdeling med sektoransvar.
Gruppefysioterapi i psykiatrisk klinikkavdeling.
Fysioterapeuten, 9/1981.
-‐Denstad, K: Borderlinepersoner og fysioterapi.
Fysioterapeuten nr. 8 og nr. 9, 1988.
-‐Denstad, K: Contract in Physiotherapy.
Proceedings of WCPT, 1974. Forkortet i
Fysioterapeuten, 7-8, 1974.
-‐Svebak S., Hammerborg D., Denstad K.,
Bjerknes L.,: The reliability of palpation data,
their validity and relation to EMG. Reports
from the Institute og Psychology, Univ. of
Bergen, no. 3, 1970.
-‐Svebak S., Denstad K., Skarstein L.,:
Ytterligere 6 eksperimenter omkring valideringsproblemet ved palpasjon er beskrevet. UiB,
1975.
-‐Denstad K: Stressmestring når det gjelder.
Fysioterapeutisk tilnærming til eksamensangstproblematikk hos studenter. Studenthelsetjenesten, Studentsamskipnaden i Oslo, 1999.
Søren Kierkegaard - Fra Spaserturer:
”Gaar de noget? Pas endelig paa det, men tag Dem dog også iagt for at gaa i staa, hvilket kan skje ved at ikke gaa, men også ved at gaa for
langt både bogstavelig og i overført Forstand. Jeg, som gaar meget, kender intet forferdeligere end at gaa i staa.”
Æresmedlemmer i faggruppas historie
Æresmedlemsskap i faggruppa er tidligere tildelt 4 personer:
Gudrun Øvreberg, Eline Thornquist, Tom Andersen og Berit Heir Bunkan.
Et æresmedlemskap innebærer gratis medlemsskap, og med det Spenningsnytt. I tillegg inviteres æresmedlemmer til
årsmøte og årsmøteseminar, og får dekket seminaravgiften. De siste årene har æresmedlemmene også fått dekket
årsmøtemiddagen, men dette er noe som vurderes fra år til år, det er ikke nedfelt i retningslinjene.
11
AKTUELT
Hvem skal vi behandle
- først - sist - og hvor lenge?
Ellinor Alstad
Hvordan skal vi egentlig prioritere
mellom alle dem som søker hjelp
hos oss - både for første gang og de
som ikke vil gi slipp og de som med
jevne mellomrom kommer tilbake?
For de av oss som helt eller delvis
lever av penger fra det offentlige, er
det også et spørsmål om hvordan vi
best fordeler samfunnets felles ressurser. For å gjøre disse vanskelige
spørsmålene noe enklere å besvare,
har Fysioterapitjenesten i Trondheim kommune, i samarbeid med
privatpraktiserende fysioterapeuter,
utarbeidet prioriteringskriterier for
psykomotorisk behandling i privat
praksis med kommunal driftsavtale.
Disse kriteriene følges også opp
med kvartalsvise innrapporteringer
fra alle med drifttilskudd som gir
psykomotorisk behandling. Der
rapporterer vi inn både hvor mange
nye pasienter vi har tatt inn og hvor
lenge de har ventet på behandling.
Jeg spør først Gard Myhre, Fagkoordinator Institutt, Enhet for
Fysioterapitjenester i Trondheim
kommune om hans erfaring med
dette: Har prioriteringskriteriene og innrapportering av
ventetid bidratt til kortere
ventelister? Det finnes ikke tall fra
tiden før prioriteringsnøkkelen ble
innført, slik at det blir vanskelig
med direkte sammenligning. Det
som kommer klart frem er at prio 1
har kortest ventetid og at prio 3/
prio 4 venter lengst. Formålet med
prioriteringsnøkkelen er som følger:
Sikre at befolkningen i Trondheim kommune (TK) får et likeverdig tilbud uavhengig av bosted. Sikre at befolkningen i
TK får et fysioterapitilbud innen psykisk
helse som er i tråd med overordnede
føringer innenfor rammen av ressurser. Gi
fysioterapeuten et verktøy til å sortere hen-
Prioriteringskriterier psykomotorisk fysioterapi i Trondheim kommune:
1.prioritering med
ventetid maks 2 uker
2.prioritering med
3.prioritering med
4.prioritering med
A. Utskrivingsklar eller
nyutskrevet etter innleggelse ved DPS eller
andre psykiatiriske
institusjoner i 2. eller
3.linjetjenesten
A. Pasienter som har vært på
rehabiliteringsopphold
grunnet psykiatriske eller
sammensatte plager.
A. Brukere med psykiatriske
og/eller sammensatte
lidelser
A. Kronikere i stabil fase
B. Barn og ungdom under
18 år med sammensatte
plager
B. Vår vurdering er en
forutsetning for videre
utredning/oppfølging av
brukere.
B. Brukere henvist fra 2. og
3.linjetjesten.
C. 2-3 vurderingstimer for
nylig sykmeldte med
sammensatte plager
D. Gravide med
bekkenløsning
Begrepsdefinisjoner:
Befolkningen i Trondheim kommune: Personer som er bosatt, jobber eller studerer i Trondheim.
Utskrivingsklar eller nyutskrevet etter innleggelse ved DPS eller andre psykiatriske institusjoner i 2. og 3.linjetjenesten: Utskrivingsklar eller
nyutskrevet etter opphold etter innleggelse ved DPS eller andre psykiatriske institusjoner i 2. og 3.linjetjenesten som krever rask oppfølging av
fysioterapeut med kompetanse i psykiatrisk og psykosomatisk fysioterapi (psykomotorisk fysioterapi).
Sammensatte lidelser: Med sammensatte lidelser for prioritering her mener vi smertetilstander i kroppen som ikke er en direkte følge av skade
eller sykdom, men som hovedsaklig kommer pga forskjellige belastninger i livet og opptrer samtidig med psykiske lidelser som for eksempel angst,
depresjon og PTSD.
Brukere henvist fra 2. og 3.linjetjenesten: Dette er blant annet brukere henvist fra somatiske sykehus (smerteklinikken, reumatologisk avdeling,
barne- og ungdomsavdelingen osv), andre institusjon er som for eksempel Trondsletten.
Kronikere i stabil fase: Diagnoser med kroniske smerter og/eller andre kroniske plager, det vil si at plagene har vedvart i over 6 måneder.
Eksempel: smertepasienter, fibromyalgi, kronisk muskelsmertesyndrom, artrose, ME osv.
12
AKTUELT
Hvor mye avvik blir det?
Gjennomsnittlig ventetid går over
max-ventetid for alle prio (1-4), men
tallene viser som tidligere nevnt at
prio 1 blir ”tatt” først, deretter prio
2 osv. Rapporteringen er uansett for
ufullstendig til at man kan trekke
noen konklusjon ut i fra dette.
vendelser før førstegangsbesøk. Sikre at
pasientgrupper som forventes å oppnå
størst gevinst i forhold til funksjonsforbedring av fysioterapitiltak blir prioritert.
Prioriteringen gjøres derfor ikke
først og fremst for å korte ned på
ventetid, men for å prioritere pasienter ut i fra en faglig vurdering. Et
annet viktig formål med dette har
også vært å øke samhandlingen
mellom de ulike instituttene/utøverne og da har ventelister vært et
fokus. Jeg har også spurt 3 privatpraktiserende fysioterapeuter, Sidsel
Arnesen, Mette Holanger og Snorre
Vikdal om hvordan de synes prioriteringskriteriene har fungert.
Arnesen og Holanger mener det er
greit med en hjelp til å prioritere,
men de ser at fristene for hvor raskt
pasienter skal tas inn ikke overholdes. Barn og unge får imidlertid
rask hjelp. Arnesen sier at hun noen
ganger fristes til å ta inn en gruppe
som ikke er prioritert, nemlig unge
voksne, dem mellom 18 og 25 år.
Vikdal synes prioriteringskriteriene
fungerer bra, at de er enkle å forholde seg til og gir en ensartet
prioritering som er nyttig. Han ser
også fordelen ved å få dokumentert
ventelister innenfor de forskjellige
prioriteringene, noe som kan være
veldig bra for å dokumentere vår
kapasitet. Han sliter også med å
innfri ventetida og har 10 måneders
venteliste på de pasienter som ikke
Har det ført til at nye grupper
får denne tjenesten? Har det
skjedd en endring i hvem som
får hjelp, og når? Prioritet 1 er
kanskje ikke det som tradisjonelt
har vært den største brukergruppen
av psykomotorisk fysioterapi, så
derfor har det kanskje vært en
endring i hvem som blir prioritert
først. Uansett vil vel dette først og
fremst bestemmes av henviser. Alle
som blir henvist skal få et tilbud,
men prioriteringen kan ha ført til at
grupper av pasienter prioriteres på
en annen måte enn tidligere.
Hva sier ledelsen i kommunen?
Hva sier statistikken over
behandlinger og hvem som får
det, viser det noen endring?
Rapporteringen inn til Enhet for
fysioterapitjeneste har vært mangelfull, og det rapporteres ulikt blant
forskjellige institutt/utøvere. Det
foreligger ikke nok tall til å kunne si
noe helt konkret om endringer, men
den viser tydelig at prio 1 venter
kortest tid, deretter prio 2 osv. Har det blitt gjort endringer på
de opprinnelige prioriteringskriteriene? Prioriteringsnøkkelen
er revidert en gang, i 2011. Det er
planlagt ny revidering i løpet av
høsten 2012. Jeg kjenner ikke til
hvilke endringer som eventuelt ble
gjort for et år siden og årets
revidering avhenger av tilbakemelding fra instituttene/utøverne.
er høyest prioritet. Han hevder flere
andre i Trondheim har like lange
ventelister. Han vil bruke denne
dokumentasjonen opp mot kommunen i forhold til å få flere driftstilskudd, men det vil kunne ta lang
tid. Sist han jobbet slik mot kommunen, tok det tre år med mye
arbeid.
Selv skulle jeg ønske at vi ikke bare
fikk føringer fra kommunen om
hvor raskt vi skal ta pasienter inn,
men også noe om hvor mye behandling vi skal gi - og hvor lenge.
Jeg ser at vi privatpraktiserende
fysioterapeuter med drifttilskudd på
mange måter er i en særstilling
blant offentlige behandlere ved at vi
ikke har noe press på oss i forhold
til hvor lenge vi kan behandle
pasienter. Behandlingsallianser som
varer over tid er nødvendig for
mange pasienter og noe jeg vil vi
skal kunne fortsette med. Likevel
må jeg for min egen del si at jeg i en
del tilfeller hadde ønsket sterkere
føringer på hvor mye behandling
jeg skal gi som en hjelp til å
prioritere og en hjelp til å avslutte
behandlinger. En ting er nemlig
sikkert: vi har ikke fått kortere
ventelister selv om vi har fått
prioriteringskriterier.
Frodig blomstring. Foto: Ellinor Alstad
13
AKTUELT
Inntrykk fra The 13th International EABP
Congress of Body Psychotherapy
Cambridge 14.-17. september 2012
Berit Heir Bunkan og Kirsten Ekerholt
Kongressen samlet 670 personer. Fra Norge deltok Berit
Heir Bunkan og Kirsten Ekerholt fra fysioterapi, det
deltok flere ergoterapeuter samt 2 filosofer og 3 psykologer. Det viktigste fra hovedprogrammet var professor
Stephen Porges forelesninger om hans forskning på det
autonome nervesystem som blant annet viser sammenhenger mellom nervus vagus og ansiktet, hjerte og indre
organer i relasjon til trygghet, redsel og livsfare. Teorien
passer godt til oss som arbeider innen Braatøy og BülowHansen tradisjonen og får svar fra indre organer når
pusten omstilles.
Kongressen omfattet et stort antall «workshops» og
forelesninger hvor deltakerne kunne melde seg på temaer
de var interessert i. Bunkan presenterte Norsk Psykomotorisk Fysioterapi sammen med filosof og stud.med.
Tore Kierulf Næss. Bunkan presenterte historikk og
kroppsundersøkelse, og Tore Næss presenterte hovedinnholdet i NPMF. Deretter gjorde Bunkan undersøkelsen på ham og behandlet i relasjon til funn. De
hadde full sal og fikk meget gode tilbakemeldinger.
Kirsten Ekerholts forelesning het: «Massage in
Norwegian Psychomotor Physiotherapy. Patient´s
experiences». Dessverre ble Kirsten Ekerholts forelesning plassert på Churchill College, et stykke unna
Music Hall der de fleste presentasjonene var. Kirsten
hadde med en poster om studiet i NPMF og en om
Massasjeartikkel. (Ekerholt og Bergland, 2006). Bunkan
hadde med poster om palpasjon av muskler og hud laget
av Alice Kvåle i forbindelse med deres Post.doc. arbeide.
Ekerholts og «våre» postere» fikk fordelaktig plass og
mange så på dem. Galla Dinner & Dance ble holdt på
Kings College Hall i omgivelser som ikke sto tilbake for
Nobelfeiringen i Sverige.
På kongressen var det også mulig å få kjøpt relevant
litteratur. For oss er følgende tre forfattere nyttige:
Courtany Young er en velkjent engelsk kroppspsykoterapeut debuterte med 3 bind: 1) «The Historical basis
of Body Psychotherapy», 2) «About Relational Body
Psychotherapy», 3) «About the science of Body psychotherapy». Pris ca n kr 200 per stk i Academy Book
Services. Roy Umney.
Email:[email protected].
I bindet «Historical Basis of Body psychotherapy» har
Berit Heir Bunkan et addendum i kapitlet om Elsa
Lindenberg, Reichs’s samboer som bodde i Oslo fra 1933
til hun døde 6. november 1990. Berit Heir Bunkan gikk i
dans og spenningsregulering hos Lindenberg i 4 semestre
og lærte mye.
Michel C. Heller, norgesvenn og meget kjent sveitsisk
dr.psyhol. kom også med en ny bok på 850 sider. Den
heter «Body Psychotherapy. History. Concepts. Methods»
WW Norton & Company New York, London. Den kostet
ca 600,- n. kroner. Denne boken omtales som kroppspsykoterapiens bibel. Boken kan også skaffes fra
adressen foran. Heller er kjent for artikkelen: «The
golden age i Oslo», her viser han til debatten mellom
Braatøy og Reich og kroppskunnskapen i Norge som
denne ledet til.
En annen bok som virker interessant å lese er Linda
Hartley (ed): Contemporary Body Psychoterapy. The
Chiron Approach. London. Routledge, Taylor & Francis
Group. Unn dere selv en julegave og skaff dere litteratur
som inkluderer norske psykomotorikere, (men i altfor
beskjeden grad) i en europeisk sammenheng. Pris ca.
200. nkr.
Kings college. Foto Berit Heir Bunkan
14
FAG
Doktorgrad (PhD):
Utvikling av et spørreskjema om kroppsbevissthet
Tove Dragesund
spesialist i psykomotorisk fysioterapi, PhD Forskningsgruppe i fysioterapi, Universitetet i Bergen
26. april i år disputerte jeg ved Universitetet i Bergen.
Tittelen på avhandlingen var: Development of a Selfreport Questionnaire in the Context of Norwegian Psychomotor Physiotherapy. Avhandlingen
legges ut på BORA (https:// bora.uib.no/)
Bakgrunnen for PhD prosjektet mitt er mange år i klinisk
praksis som spesialist i psykomotorisk fysioterapi og behandling av pasienter med langvarige muskelog skjelettsmerter, samt interesse for måle- og evalueringsmetoder
innen fagfeltet.
Det er tidligere utviklet validerte og reliable metoder av
kroppsundersøkelsen i psykomotorisk fysioterapi, men en
metode for å undersøke pasienters kroppsbevissthet er
ikke utviklet innen fagfeltet. Hovedmålsettingen med
PhD arbeidet var derfor å utvikle et nytt spørreskjema
som reflekterer fenomenet kroppsbevissthet, og som har
tilfredsstillende måleegenskaper i forhold til å bli benyttet
som effekt mål for pasienter med langvarige muskelog
skjelettsmerter.
av pasienter på venteliste og to intervju av pasienter i
behandling
Hvert intervju varte ca. en og en halv time. Intervjuene
ble tatt opp på lydbånd, i tillegg til feltnotater. Båndopptakene ble transkribert ord for ord, og videre supplert
av feltnotatene. Teksten ble så videre analysert.
Resultatene av analysen førte til tre hovedtema.
1. Å være bevisst kroppen
2. Assosiasjoner om kroppen
3. Følelser for kroppen
Innen de tre temaene beskrev pasientene likheter og
forskjeller, både blant pasientene i behandlingsgruppen,
og pasientene i ventelistegruppen, samt mellom de to
gruppene.
3 artikler inngår i phd arbeidet.
Generelt beskrev pasientene på venteliste en bevissthet
om faktorer som påvirker symptomer, de beskrev en
opplevelse av manglende muligheter, etterfulgt av opplevelsen av en uforutsigbar kropp, samt en beskrivelse av
øyeblikk av velvære.
Artikkel 1
Norwegian Psychomotor Physiotherapy and patients with
chronic pain. Patients’ perspective on body awareness.
Artikkelen er publisert i tidsskriftet: Physiotherapy
Theory and Practice i 2008.
De fleste pasientene som var i behandling, bortsett fra en,
beskrev en bedre og mer nyansert sansning av kroppen,
en endret fortolkning av kroppslige reaksjoner, samt en
mer positiv følelse for egen kropp og en bedre mestring
av smerte.
Problemstillingene i artikkelen var:
-
Hvilke erfaringer og tanker har pasienter med
langvarige muskelog skjelettsmerter til
fenomenet kroppsbevisst?
-
Hvordan, eventuelt, påvirkes fenomenet kroppsbevissthet av psykomotorisk fysioterapi?
Pasientene som deltok i studien gikk enten i psykomotorisk fysioterapi, eller de sto på venteliste for slik
behandling. De ble valgt ut for å representere ulikheter i
forhold til alder, kjønn og antall år med smerte.
Fokusgruppeintervju ble valgt som egnet metode, og
temaet for intervjuene var blant annet å beskrive tanker
og erfaringer omkring fenomenet kroppsbevissthet. I alt
ble fire fokusgruppeintervjuer gjennomført, to intervju
Artikkel 2
Body Awareness Rating Questionnaire. Development of a
self-administered questionnaire for patients with long-lasting
musculoskeletal and psychosomatic disorders. Artikkelen er
publisert i tidsskriftet Advances in Physiotherapy i 2010.
I denne artikkelen ble disse to problemstillingene stilt:
-
Hvilke spørsmål bør inngå i et spørreskjema for
å fange opp sentrale aspekter av kroppsbevissthet hos pasienter med langvarige muskelog
skjelettsmerter?
-
Hvor mange spørsmål og hvilken gruppering
bør spørsmålene ha for å ivareta høy innholdsvaliditet og intern konsistens.
15
FAG
Prosessen med å utvikle testledd/ eller spørsmål til
skjemaet startet med fokusgruppe intervjuer av erfarne
fysioterapeuter med psykomotorisk kompetanse. Tema
for intervjuene var ”tanker og erfaringer om kroppsbevissthet samt ord og beskrivelser av fenomenet”.
Ord og beskrivelser som kom frem i intervjuene ble bearbeidet og omformulert til påstander. For å ta hensyn til
at kjønn og geografiske forhold kan ha innvirkning på
beskrivelsen av kroppsbevissthet, ble mannlige fysioterapeuter og veiledere innen spesialistfeltet, fra ulike deler av
landet, bedt om å delta. De fikk tilsendt testleddene som
var utviklet, og ble bedt om å tilføye og kommentere. Så
bidro et utvalg pasienter (n=30), som på tidspunktet gikk
i psykomotorisk fysioterapi. Pasientene ble bedt om å
besvare hvert testledd samt markere testledd som var
uklare eller irrelevant og vurdere om nye burde tilføyes.
For ytterligere å sikre at pasientperspektivet skulle ivaretas, ble fokusgruppeintervjuer av pasienter (n=13)
gjennomført. Disse intervjuene er tidligere beskrevet i
artikkel 1. Til slutt var 66 testledd utarbeidet.
I forhold til den andre problemstillingen ble et utvalg på
300 pasienter med langvarige muskelog skjelettplager
inkludert. Utvalget ble bedt om å besvare hvert av de 66
testleddene ved å merke av på en 7-punkts skala, som
graderte grad av enighet/uenighet i forhold til påstanden
i testleddet. Faktoranalyse av testleddene viste fire klare
faktorer. De testledd som vektet høyest innenfor hver av
de 4 faktorene ble valgt ut til spørreskjemaet.
På bakgrunn av testleddenes innhold, ble de 4 faktorene
eller delskalaene kalt: Function, Mood, Feelings og
Awareness, og spørreskjemaet fikk navnet Body Awareness Rating Questionnaire (BARQ). Skjemaet besto av til
sammen 24 spørsmål, seks spørsmål i hver av de fire
delskalaene.
Artikkel 3
Body Awareness Rating Questionnaire. Measurement properties.
Artikkelen ble akseptert i tidsskriftet Physiotherapy
Theory and Practice i desember 2011.
Problemstillingen i denne artikkelen var følgende:
- Har spørreskjemaet (BARQ skalaene) tilfredsstillende test-retest reliabilitet, begreps validitet,
og har det diskriminerende- samt evaluerende
egenskaper?
I denne studien deltok pasienter med langvarige muskelog skjelettplager (n=50). Pasientene ble rekruttert av
fysioterapeuter med psykomotorisk kompetanse, etter
første gangs undersøkelse. I tillegg deltok et matchende
utvalg friske personer (n= 50) (matchende vil si lik alders
og kjønns sammensetning som i pasientutvalget). Dette
utvalget ble inkludert til undersøkelsen av spørreskjemaets diskriminerende egenskaper.
16 Spenningsnytt nr. 3, oktober 2012
Pasientene i studien ble bedt om å fylle ut BARQ på
venterommet etter første gangs undersøkelse. De fikk så
BARQ , samt spørreskjemaene Short Form-36 Health
Survey (SF-36) og Toronto Alexithymia Scale (TAS-20)
med seg hjem for utfylling før første behandlingstime.
SF-36, er et skjema for helserelatert livskvalitet og
TAS-20, er et skjema om evne til å sette ord på og beskrive følelser. Pasientene fikk psykomotorisk fysioterapi i
seks måneder, og besvarte så BARQ på nytt, samt
skjemaet Patient Global Impression of Change (PGIC),
et skjema for gradering av opplevd endring.
Test – retest reliabilitet ble undersøkt, ved å undersøke
både relativ og absolutt reliabilitet. Begrepsvaliditet ble
undersøkt ved å teste hypoteser om antatt korrelasjon
mellom skårene på de 4 delskalaene (Function, Mood,
Feelings og Awareness) i BARQ og skårer på delskalaene
i SF-36 og TAS-20, ved hjelp av korrelasjons analyse.
Evnen til å diskriminere mellom pasienter og friske
personer ble undersøkt ved hjelp av (ROC) kurve analyse.
For å undersøke evaluerende egenskaper ble en ANOVA
analyse, utført for å undersøke sammenheng mellom
grad av endring på PGIC og endringsskårene på BARQ.
Resultatene av analysene viste god relativ og absolutt
reliabilitet (dvs. test-retest reliabilitet) for alle de 4
delskalaene. Begrepsvaliditet var god for skalaene:
Function, Feelings og Awareness, men ikke for Mood.
Diskriminerende validitet var god for skalaene: Function,
Feelings og Awareness, men ikke for Mood. Det var en
signifikant lineær trend til endring i forhold til endringer
på PGIC for delskalaene Function og Awareness, men
ikke for Feelings og Mood.
Konklusjon
Delskalene Function og Awareness i BARQ viste gode
måleegenskaper, og kan beholdes. Delskalaen Feelings
viste gode måleegenskaper bortsett fra når det gjelder
evne til å evaluere effekt av behandling og bør derfor
videre vurderes, mens delskalaen Mood viste generelt
manglende måleegenskaper og bør fjernes og eventuelt
utbedres.
Dette innebærer at BARQ bør videre bearbeides og
utvikles før det kan det anbefales brukt i klinisk arbeid og
forskning.
I tillegg har pasientenes beskrivelser av fenomenet
kroppsbevissthet i artikkel 1, bidratt til å gi en dypere
forståelse av fenomenet, særlig når det gjelder beskrivelse
av endringsprosessen de opplevde som følge av
psykomotorisk fysioterapi
FAG
Doktorgrad - hovedfag - og masteroppgaver
Kurs-og fagutviklingskomiteen har samlet en oversikt over hovedfagsoppgaver / masteroppgaver / doktorgrader
relevant for fagfeltet vårt fra 1993 og frem til i dag. Denne oversikten trykkes i sin helhet i hvert oktobernummer av
Spenningsnytt.
Gi Spenningsnytt beskjed om nye oppgaver som skrives, så vi får holdt lista oppdatert.Vi ønsker å presentere nye
oppgaver med et sammendrag av innholdet, eller enda bedre: omskrevet til artikkelform eller en annen sjanger du
ønsker å presentere det du har kommet frem til gjennom arbeidet med oppgaven. Ta kontakt!
Steinsvik, Kari: “Kunnskap om kroppen mellom grep og
begrep”. Doktoravhandling. Kungliga Tekniska
Högskolan, Stockholm, i samarbeid med Høgskolen i
Bodø.
2012
Dragesund, Tove: Development of a Self-report
Questionnaire in the Context of Norwegian
Psychomotor Physiotherapy. Doktoravhandling
Universitetet i Bergen.
2007
Abazari, Akram : Psykomotorisk undersøkelse av
pasienter med kroniske mageveggsmerter. UiT
2011
Ottesen, Alette: En bærekraftig kropp; En
diskursanalytisk tilnærming til kroppen i psykisk
helsearbeid. Masteroppgave i psykisk helsearbeid.
Høgskolen i Hedmark.
Ahlsen, Birgitte: "Et sted å være". Noen kvinners erfaringer med å delta i
behandlingsgruppe. UiO.
Tveten, Nina: Å være i bevegelse. Fysioterapeuters
kunnskapsutvikling i egen bevegelsespraksis.
Masteroppgave i praktisk kunnskap, Profesjonshøgskolen,
Universitetet i Nordland.
Hegness, Brit: Når følelser blir "vondt". Sammenheng
mellom smerter og affektopplevelse belyst gjennom
psykodynamisk kroppsterapi. En kvalitativ studie.
Mastergradsoppgave ved Avdeling for helsefag,
Høgskolen i Buskerud.
2010
Øyen, Aud Marie: ”Change and Communication. LongTerm Norwegian PsychoMotor Physiotherapy for
Patients with Chronic Muscle Pain”. Doktoravhandling,
Eldøy, Aashild: Feldenkraismetoden i praksis –erfaringar
med å delta i rørslegrupper. Ein kvalitativ studie. UiB
Schumcher B.: Stødighetsrom. Erfaringens betydning for
balanse. Masteroppgave i helsefag. Avdeling for sykepleie
og helsefag, UiT
2009
Bentzen, Randi: Intra-tester reliability of the Resource
Oriented Assessment of Movement (ROAM) applied in
healthy young adolescents. Mastergradsoppgave seksjon
for fysioterapivitenskap, Universitetet i Bergen.
Sundal, Mary-Anne: Measurement properties of the
body Awareness Rating Scale (BARS). UiB
Stray, Liv Larsen: “Motor problems in Children with
ADHD and clinical effects of Methyl-phenidate as
assessed with the MFNU”. Doktoravhandling ,
Universitetet i Stavanger.
2006
Swan, Inge R. : Ulike måter å tenke helse og sykdom på.
Med menneske i sentrum. UiB
Corneliussen, Trine Lill: erfaringer med fysioterapi som
del av palliativ behandling. En kvalitativ studie av
hvordan pasienter opplever å motta fysioterapi i palliativ
fase, og fysio-terapeuters erfaringer med å gi palliativ
behandling. UiB
2008
Friberg, Anne Sofie Langfeldt: Fra fragmentering til
integrering – Psykiatrisk og psykosomatisk fysioterapi hos
klient som har opplevd traumatiske hendelser. Avd for
helsefag, høgskolen i Buskerud.
Kåresen, Synnøve : Kronisk tretthetssyndrom. Et
fysioterapeutisk perspektiv. UiT
Ragnhild Wikene Johnsen: "Å vere stabil - du føler
sentrum og du blir sterkare, òg!". Ein kvalitativ studie om
erfaringar med Basal Kroppskjennskap i psykiatrisk
gruppebehandling. Seksjon for fysioterapivitenskap,
Grav, Siv: Å ta inn den andre. Kan moralsk praksis bidra
til å frem-provosere utagering i en psykiatrisk avdeling?
Hvordan kan en slik praksis forstås? UiT
17
FAG
2005
Kydland, Anne Grethe (sykepleier): Legevisitten i
endring. Hvordan gjøre legevisitten til et møte mellom
pasient, lege og sykepleier som ivaretar taushetsplikten
og pasientens autonomi. UiO
Langerød, Hilde (vernepleier): Oppfølging av mennesker
som har forsøkt å bryte livet. En utforskende studie
omkring hjelpernes opp-levelse av å stå i en
arbeidssituasjon til andres selvmordsprosess. UiO
Sviland, Randi: Om å komme til seg selv gjennom
sansing, bevegelse og forståelse. UiB
Øyeflaten, Irene: Kjennetegn ved langtidssykmeldte
personer som kommer tilbake i yrkesaktivitet etter
arbeidsrettet rehabilitering. UiO
Wanvik, Anne Kristin Grønn : ” Sammenhengen
mellom kvinners kroppslige erfaringer og utviklingen av
fibromyalgi”. NTNU
2004
Anderson, Bodil : Psykomotorisk fysioterapi som
gruppetrening. Et langvarig oppfølgingstilbud til
pasienter med kroniske utbredte smerter etter et
tverrfaglig rehabiliteringsopplegg. UiB
Berg, Kjersti Hognes. Bevissthet i bevegelse. Afrikansk
dans og meningsskapning. UiO
Frøyen, Gro : Pasientstemmer fra en døgnavdeling i et
distrikts-psykiatrisk senter. En kvalitativ studie om
pasienterfaringer. UiT
Hauksdottir, Nanna : Berøring – bevegelse, tale og
taushet. En studie av kommunikasjon i fysioterapipraksis. UiT
Lunåsmo, Mette Jorun (sykepleier): Kvinner og psykiske
lidelser sett i lys av Simone de Beauvoirs filosofi. UiO
Møyner, Elisabeth: ”Jeg har gått mer i meg selv” Gange
anvendt i en fysioterapeutisk behandlingsprosess. UiO
Rugseth, Gro : Når perspektivet endres: fra fett til
erfaring. UiO
18
2003
Bunkan, Berit H.: Comprehensive Body Examination
(CBE). A psychometric evaluation.
Steinsvik, Kari : Fysioterapi – praktisk metode og
profesjonell balansekunst. Senter for praktisk kunnskap.
Profesjonshøgskolen. Høgskolen i Bodø
2002
Ekerholt, Kirsten: psykomotorisk fysioterapi –
behandling og sam-handling. UiB
Heiberg, Kirsti Elisabeth: Dypdykk i praksis. En
kvalitativ videoanalyse av utvalgte aspekter ved
fysioterapi-behandlinger. UiO
2001
Drivdal, Eli: Når gammel sykdom rammer på nytt. Et
forsøk på å utvikle innsikt om postpolio-rammedes
kroppsforståelse og mestringsstrategier. UiO
Giske, Liv:. Smerte, hjertefrekvens og hormonelle
responser under dynamisk arbeid hos fibromyalgipasienter og friske .UiO
Langaas, Anne: Ulike forståelser av kroppen i ukebladet
”Kvinner og Klær” en analyse av menings-endring fra
1972 til 1990. UiO
Olsen, Kari Birkelund : Det er ikke hvordan du tar det,
men hvordan du har det? En studie om det å leve med
kroniske smerter, med eksempler hentet fra kvinner med
bekkenløsning. UiT
Råheim, Målfrid: Kvinners kropps-erfaring og
livssammenheng. En fenomenologisk - hermeneutisk
studie av friske kvinner og kvinner med kroniske
muskelsmerter.
Stray, Liv Larsen: Motorikk hos barn med ADHD. En
retrospektiv studie av motoriske vansker hos barn med
ADHD basert på Modifisert Funksjonsnevrologisk
Undersøkelse (MFNU). UiB
1999-2000
Sylliaas, Hilde: Hva med relasjonen mellom pasienten og
fysiotera-peuten i behandlingssituasjonen. En kvalitativ
studie med fokus på hvordan en gruppe fysioterapeuter
omtaler og vektlegger relasjonen i
behandlingssituasjonen. UiO
Elvestad, Elin: Fibromyalgi og mestring – en pasient kontroll studie. UiO
Sætrang ,Tone: Deltakelse - et sentralt og mangetydig
begrep i habilitering. En kvalitativ studie med fokus på
hvordan deltakelse kommer til utrykk i relasjonen
mellom fysioterapeut og barn i klinisk praksis. UiO
Skjærven, Liv Helvik : ”Å være seg selv – mer fullt og
helt”. En til-nærming til bevegelseskvalitet. En feltstudie
av en bevegelsespraksis ved bevegelsespedagog og psykoterapeut Jacques Dropsy, Paris. UiB
Tveten, Kjell Erik: Møte med den kroniske
smertepasient.
Øien, Aud Marie : Å utvikle kunnskap om egen kropp.
En kvalitativ studie av psykomotoriske behandlingsforløp.
UiB
Sjursen, Gunnar : Teorigrunnlag i psykomotorisk
fysioterapi. En kvalitativ studie. UiB
FAG
1997-1998
1995-1996
Aubert, Anne-Marie : Hvordan kan kroppen være en
kilde til kunnskap i veiledning. UiO
Emaus, Nina : Den levende kroppen, i filosofen og i
fysio-terapien. UiB
Smedbråten, Bente Kristin: ”alle musklene og tankene
roet seg…” Fragmenter til forståelse av kroppens
betydning i unges livsverden. En fenomenologiskhermeneutisk studie. UiB
Gunnari, Birgit : Et behandlings-forløp. En case-studie
med psyko-motorisk fysioterapi. UiO
Tamber, Anne Lise: Gangmønster og diagonalitet. En
kvalitativ studie om ikke- diagonalt gangmønster hos
menneske. UiB
Stokkenes, Grete : Erkjennelse og anerkjennelse i
psykomotorisk fysioterapi. En studie av verbal- og
nonverbal kommunikasjon mellom pasient og
fysioterapeut i to behandlingsforløp. UiB
Aars, Marianne : Om å lære av pasientene. UiT
1993-1994
Thornquist, Eline: Conceiving function: an investigation
of the epistemological preconditions, conceptualizations
and metho-dologies in physiotherapy.
Haugland, Mildrid : roller og relasjoner i
fysioterapibehandling. Ei analyse av kommunikasjon
mellom fysioterapeut og pasient i ein behandlingsserie.
UiB
Boktips
«Den levende hjernen som endrer seg selv»
Ellinor Alstad
Undertittelen på denne boka skrevet av Dr. Norman Doidge, sier i grunnen det meste: «Historier om personlige triumfer
fra frontlinjene i hjerneforskning». Dette er en lettlest bok der pasienthistorier og teori og henvisning til forskning og ikke
minst dedikerte forskere veves sammen på en interessant måte. Hjernens plastisitet står sentralt, og flere tema tas opp:
hukommelse, slagrehabilitering, seksuell tiltrekning, psykoanalyse, smerte og hukommelse (blant andre). Boka er skrevet
med entusiasme over hjernen og menneskets mulighet for forandring, men problematiserer også hjernens plastisitet og
setter ideene om plastisitet inn i en historisk sammenheng.
Utgiver: Futhark, 2008.
19
FAG
Ny artikkel publisert om fysioterapi for pasienter med anorexia nervosa
Jorunn Kolnes publiserte nylig artikkelen Embodying the body in anorexia nervosa - a physiotherapeutic
approach i tidsskriftet Journal of bodywork and movement therapies, vol 16, nr 3, 281-288.
Summary
Body dissatisfaction and disturbances in bodily sensations
are prevailing qualities among patients with anorexia
nervosa (AN). However, therapies adressing the body are
typically marginalized within treatment programs for
anorexia nervosa. The purpose of this article is to 1)
describe common bodily symptoms and experiences of
anorexia nervosa patients and discuss the accompanying
physical and emotional impact, and 2) present physiotherapeutic approaches to help patients with
anorexia nervosa. Recommendations are based on the
author´s clinical observations and patient testimonials, in
addition to the theory and methodology outlined by
Norwegian Psychomotor Physiotherapy (NPMP), body
awareness therapies, and current knowledge on bodily
stability. It is the author´s experience that anorexia
nervosa patients tend to have significant impairments in
their body awareness, a restricted breathing pattern,
significant muscular tension, poor postural stability, and
they are frequently engaged in compulsive physical
activity. A body awareness approach for these patients
may contribute to novel ways of sensing and interpreting
bodily signals, improving emotional awareness,
experiencing the body and integrating the body as one´s
own, i.e., becoming an embodied person. Embodying the
body in patients with anorexia nervosa by utilizing
approaches from NPMP and body awareness therapies, in addition to stability training principles, may help
stabilize the body and the mind, and thus, constitute a
beneficial addition to overall treatment for anorexia
nervosa.
.... og enda mer godt lesestoff
Eline Thornquist og Anna Luise Kirkengen publiserte nettopp artikkelen The lived body as a medical topic: an
argument for an ethically informed epistemology i tidsskriftet Journal of Evaluation in Clinical Practice.
International Journal of Public Health Policy and Health Services Research, Volume 18, Issue 5, pages 1095-1101, oktober
2012
Utdrag fra introduksjonen: In this article, we want to explore two interrelated topics concerning human health and current
biomedical, clinical practice. First, we reflect upon how people are affected, with regard to their health, when their
personal integrity is violated: when their boundaries are transgressed against their will or without their consent.This part
of our argument is anchored in documentation from the recently estabilshed cross-disciplinary field psycho-neuroendocrino-immuology, including the neurosciences, genetics and epigenetics. Secondly we elaborate how people who
suffer from bad health and bodily ailments induced by integrity violation are met and understood by doctors and other
health care providers. (...) Finally, we argue that the evidence for adverse impact on health of violation experience makes
obvious that current biomedical theory is inappropriate and calls for the phenomenological concept of the lived body.
(....) We suggest that framing human bodies as lived bodies in this way does justice to the nature of humans, implying
that medicine needs to abadon the idea of a value-free, objectifying knowledge production in favour of an epistemology
appraising the values and meanings of the human life world: in other words, an ethically informed epistemology.
20
Kriterier for tildeling av støtte til
fagutvikling for faggruppens medlemmer
Retningslinjene er revidert i 2009
Formålet med å tildele støtte til faggruppens
medlemmer er
Rammer:
Individuell deltakelse på aktuelle arrangementer
støttes med maksimum kr. 1000.
1.
å stimulere til medlemmers
• Kompetanseutvikling
• Kursutvikling
• Prosjektarbeid
innen psykiatrisk og psykosomatisk fysioterapi.
Søkere må være medlem av faggruppen for psykiatrisk
og psykosomatisk fysioterapi.
Prosedyrer:
Søknad sendes gjerne på forhånd og senest 1 måned
etter avsluttet kurs eller avslutning av prosjektet. Med
søknaden legges budsjett med finansieringsplan.
2.
å stimulere medlemmer til synliggjøring av faget
gjennom undervisning, foredrag og publisering av
artikler i aviser og tidsskrifter..
Søknad sendes styret ved økonomiansvarlig som legger
søknadene fram for styret.
Styret fordeler midlene 2 ganger i året, med
søknadsfrist 1. mai og 1. november. Styremedlemmer
som har søkt går ut under saksbehandlingen.
Søknaden kan gjelde:
• Forsknings- og fagutviklingsprosjekter
• Kurs- og læremiddelprosjekter
• Deltakelse på kongresser, kurs og seminarer i
inn- og utland
• Forberedelser til foredrag og skriving av
artikler i aviser og tidskrifter
Tildelte midler utbetales etter at omsøkt tiltak er
gjennomført og økonomiansvarlig har mottatt
følgende:
• regnskap og kvitteringer
• rapport fra tiltaket.
Forpliktelse:
Ved tildeling av midler plikter søker å gi en kort
rapport om den virksomhet som midlene ble anvendt
til og spesielt om det faglige utbyttet. Rapporten
vurderes publisert i ”Spenningsnytt”.
Faggruppen har begrensede midler. Det anmodes
derfor om å søke andre steder, for eksempel Fond til
etter- og videreutdanning av fysioterapeuter.
Det gis ikke stønad til:
• Ordinære utgifter ved kompetansegivende
studier (studieavgift, reise, opphold)
• Utdanninger, kurs og seminarer arrangert av
høyskoler og universitet.
21
LITT AV HVERT
Kulltreff med 10-årsjubileum
Gerd Sølvi Wæraas
Det hender jeg spør mine pasienter
yt du, syt du, nyt du eller flyt du?
Det lyt du sjå å tenkje på.
21. juni i år feiret kull 1 fra Trondheim 10 års
jubileum som psykomotorikere. Vi var hos Gudrun i
Harstad, og fikk oppleve flyt både faglig og sosialt.
Gudrun holdt kurs for oss to dager og vi plukket opp
stadig nye detaljer når det gjelder å behandle
pasienter med sammensatte lidelser. Gudrun var som
vanlig en glitrende inspirator .
Faglig sett kunne vi merke hvordan vi som terapeuter
har forandret oss. Vi har utviklet oss som mennesker,
På bildet i overlevningsdrakt: Ingunn, Linda, Marianne, Jorunn, Lisbeth,
og med ulike interesser, faglige nisjer og fordypninger
Elin, Ina og undertegnede Gerd Sølvi. 3 stk. på kullet var forhindret i å møte.
var det fint å kunne dele dette med våre kolleger. Sosialt sett tok vi ribben til Bjarkøy (med historisk sus)
som ligger en times tid unna Harstad. Her fikk vi en bedre middag servert, samt andre festigheter til langt på
natt. Midnattsola skinte hele natta gjennom og ga oppholdet i Harstad en ekstra dimensjon. Det samme gjorde tilbudet
som Festspillene i Nord Norge vartet opp med: Besøket i Luminariet ga oss en sanselig og avspennende nytelse. På varmt
og mykt underlag med duvende bevegelser slapp evt. høycostal pust under et behagelig fargespill og til rolig musikk. På
kollegabassert veiledning hørte vi bl.a om Se og TRE. Sistnevnte står for traume- og spenningsoppløsende øvelser og er
en gave for de som vil ta i mot.
Vi hadde to strålende dager i Harstad og ble enig om at vi skal ha jubileumsmøter oftere. Dette for lettere å kunne få
tak i den hverdagslige flyt. På gjensyn.
Kommentar til juninummerets reportasjer fra Edinburgh-konferansen
Inger Vetlesen
Redaksjonen har etter at juninummeret kom ut, mottatt hyggelige innspill fra leserne blant annet på reportasjene fra
Edinburg. Men det har også vært ytret savn i forhold til at enkelte og kanskje spesielt én norsk bidragsyter ikke ble nevnt.
Det ønsker vi å bøte på. Generelt sett var det imponerende norsk innsats når det gjelder bidrag til konferansen på flere
nivåer. Det var ikke mulig å få referert alle norske innlegg, selv med god hjelp fra styret og andre. Men rett skal være
rett! Jeg har nå gått gjennom hele programmet, og hvis vi har sett riktig, er det spesielt to representanter som bør nevnes
her. Den første, som overhodet ikke ble nevnt, er Marit Danielsen som holdt et av foredragene under en parallellsesjon
med tittelen: ”Changes in body image during inpatient treatment for eating disorders”. Det jeg oppfattet som viktige signaler her var
at det generelt er skrevet lite om forandringer av kroppsbildet hos mennesker med spiseforstyrrelser. Som tittelen på
foredraget indikerer ønsket en å se på mulige for forandringer av kroppsbildet i løpet av behandlingen. Presentasjonen
viste at det ble betydelige forandringer til det bedre for pasienten. Marit Danielsen var i tillegg leder av en av
parallellsesjonene ved konferansen og en workshop.
Liv Helvik Skjærven ble nevnt i juni-nummeret, hovedsakelig gjennom intervjuet med henne og Elin Engeseth. Liv
holdt imidlertid både plenumsforedrag og la fram en studie under én parallellsesjon. I tillegg var Liv leder av en av
rundebordskonferansene. Livs foredrag het: ”Physiotherapy in mental health – needs and visions from an educational
and curriculum point of wiew.” Liv presenterte også en studie laget sammen med Kjell Kristoffersen og Gunvor Gard
som het: “A phenomenological study of expert physical therapists promoting movement quality in clinical practice:
therapeutic factors and the movement awareness learning cycle.”
Takk til begge bidragsytere!
22
ANNONSER
50% vikariat for psykomotorisk fysioterapeut
NEMUS Bryn har ledig 50% vikariat for psykomotorisk fysioterapeut med tiltredelse omgående. Varighet til 31.12.13, med mulighet for
forlengelse. NEMUS Bryn er en tverrfaglig klinikk som holder til i Oslo. Vi behandler alle typer muskelog skjelettlidelser og har derfor samlet
flere av de mest anerkjente behandlingsformene for dette feltet under ett tak. Klinikken tilbyr kiropraktikk, fysioterapi, akupunktur, massasje,
psykolog og psykomotorisk fysioterapi. Siden starten i 2004 har vi vokst fra 3 til 15 kolleger. Alle er engasjerte, kunnskapssultne og setter
pasienten i fokus.
Vi tilbyr:
Du må:
− en utfordrende stilling i et godt fagmiljø
− meget bra arbeidsmiljø med trivsel,
− ha videreutdanning i psykiatrisk og psykosomatisk
fysioterapi
− helst arbeidserfaring innenfor feltet både
−
−
−
individuell- og gruppebehandling
være selvstendighet, initiativrik og positiv
være komfortabel i et aktivt arbeidsmiljø
erfaren med journalsystemet ProMed
−
−
kunnskap og tverrfaglighet som sentrale
verdier
svært god pasienttilgang
konkurransedyktige vilkår
Søknaden sendes til [email protected] snarlig og merkes
”Søknad psykomotorisk fysioterapeut”. Legg ved CV og
referanser. For ytterligere informasjon, kontakt med
Trine Sørbye Frederiksen på 99640289.
Mer informasjon: www.aktivhelsebryn.no og www.nemus.no
KaMa klinikken inviterer til kurs:
Sporene i kroppen etter sjokk og traumer 1.
9. – 11. januar 2013. Kursleder Karen Margrethe Sæbø
Nærvær og Kontakt
med Hjerte og Mindfulness i sentrum. En utviklingsreise over 4 ganger.
Vinter 2012 - vår 2013
Med John Andersen (DK) og Karen Margrethe Sæbø
For mer informasjon og påmelding: www.kamaklinikken.com - Telefon 917 61 441
Retningslinjer for annonsering i Spenningsnytt
Faggruppens medlemmer kan sette inn ”stilling ledig” - annonse i Spenningsnytt gratis.
Annonsering av møter og kurs hvor faggruppen eller faggruppemedlemmer står som arrangør,
eventuelt andre av NFFs interessegrupper, er gratis. Annonsene skal ha faglig relevans/interesse.
Pris på øvrige annonser:
-1/3 side pris kr 800,-1/2 side, pris kr 1500,- hel side, pris kr 2500,- minstepris 600 kr
23
NEKROLOG
Psykomotoriker Tove Lund in memorian
Berit Heir Bunkan
Tove Lund en dyktig psykomotoriker, elsket av
kolleger og pasienter døde 20. august. Hun ble
plutselig meget syk av kreft med spredning. Tove har
jeg kjent siden i 1956 da vi begge gikk i lære hos Aadel
Bülow-Hansen i St. Olavs gaten i Oslo. Det første
møtet jeg var med på i den aller første tverrfaglige
interessegruppen ble holdt hjemme hos Tove. Dit kom
mange interessante mennesker blant annet Moyen
Egede Nissen, Braatøys første kone, Lillemor Johnsen
og Gerd Bøyesen for å nevne noen.
Tove var den eneste av oss som gikk i lære hos BülowHansen på 1950-tallet som hadde en analytiskkritisk
tankegang. Hun var den første som satte spørsmål ved
Bülow-Hansens undervisning og påstander. Det turte
ingen av oss andre eller klarte ingen av oss andre å
gjøre.
Tove begynte i dans og spenningsregulering hos Elsa
Lindenberg. Jeg fulgte med og lærte mye. Elsa
Lindenberg var en ikke-person for Bülow-Hansen
fordi hun var samboer med, og ikke gift med Wilhelm
Reich. Tove ble en av pilarene i Sentralinstituttet for psykomotorisk fysioterapi, samtidig var hun veileder og sensor i
psykomotorisk fysioterapi ved Høgskolen i Oslo. Tove visste hva psykoterapi var og bidro til å trekke opp grensene
mellom psykomotorisk fysioterapi og psykoterapi.
I begynnelsen av mai kom Tove på besøk til meg i Arbos gate og hadde med seg fotografier fra Sentralinstituttet til boken
som nå heter”Braatøy og Bülow-Hansens fysioterapi”.
Selv har jeg mye å takke Tove Lund for. Sammen med Kari Kilde sto hun bak at jeg ble utnevnt til ridder av St Olavs
Orden, noe som var bra for faget vårt også. På vegne av kolleger ved Høgskolen i Oslo og ved det tidligere
Sentralinstituttet i psykomotorisk fysioterapi minnes vi Tove Lund med glede.
Illustrasjon: Borghild Viem
24
HISTORIE
Spenningsnytt for 25 år siden
Else Mølbach
I 1987 fikk bladet ny utforming, et hendigere A5.
Portoen var kr. 3,-.
Lederen i nr. 13 hadde tittelen «Helse for alle mot år
2000». Dette var en kampanje satt i gang av Sosialdepartementet. Målfrid skriver til slutt: «…vi treng
engasjement på mange nivå, ikkje minst fagpolitisk,
dersom vi skal kunna påverka helsepolitikken i tråd med
vår fagforståing.»
Nr. 12, Temanummer om psykiatri, kom i juli, nr. 13 i
oktober og nr. 14 i desember. De to siste hadde også
artikler om psykiatri, «Å snakke med et psykotisk
menneske» av Sonja Levander og «Psykiatriske pasienter
og fysisk aktivitet» av A. K. Wanvik.
I dette nummeret ble Randi Svilands oppgave «Skuespillere i psykomotorisk fysioterapi», kapittel 1, trykket.
Kapittel 2 sto i nr 14. I disse to bladene var det også
referat fra styremøter, nytt fra Faglig Utvalg, referat fra
fredagsforum og program for årsmøteseminaret 1988.
Lederen i nr. 12 handlet om Prosjekt «Vidareutdanning».
Gerd Grotmol var blitt innstilt til prosjektlederstillingen
for videreutdanning i PMF i Bergen og MT i Oslo. Sitat:
«Først når det offentlige har godkjent dei planane som
prosjektleiaren skal utarbeida har vi ei offentleg vidareutdanning, og det er det som tel ute i samfunnet.»
Lederen i nr. 14 het «Undersøking og evaluering av
pasientar». «Takst 0 som er den einaste offisielle taksten
for fysioterapeutisk undersøkelse av pasienten er rekna til
40 minutt. … Det blir ei viktig fagpolitsk sak for å sjå kor
langt ein kjem med å bli verdsett for det arbeidet vi gjer.»
Årsmøte og seminar ble holdt på Ustaoset i mars 87. 77
medlemmer var tilstede på årsmøtet. Kontingenten ble
øket til kr. 250. Det var mange saker om økonomi,
videreutdanning og kurs. Gudrun Øvreberg var ansvarlig
for den faglige delen.
Bladet hadde også «Orientering til henvisende leger om
psykomotorisk fysioterapi (1987)» ved psykiater Niels H.
Houge og Aadel Bülow-Hansen.
I dette nummeret fant jeg min egen årsrapport med
behandlingsstatistikk til kommunen. Målfrid innledet den
slik: «Dokumentasjon av arbeidet vårt er viktig. Vi har
mange gonger understreka dette viktige prinsippet for å
synleggjera arbeidet vårt. … Set i gong og tell opp og
send meldingen til kommunen ved årsskiftet!»
«Spenningsnytt» var blitt et mangfoldig blad med det
meste av hva som rørte seg faglig og organisatorisk i
faggruppen.
De fleste bladene oppbevares på Nasjonalbiblioteket, og
man kan lese dem der. De må bestilles en dag i forveien.
25
HISTORIE
Faggruppen vår fyller 50 år i høst!
Borghild Viem
Gudrun Øvreberg kontaktet meg for litt siden. Hun
skrev følgende: «Disse ord kun for å si at jeg gikk nå her i
mine tanker og forberedte meg på undervisning på
masterkullet i Tromsø, da det plutselig slår meg at vi
startet den spede begynnelse på faggruppen høsten 1962,
for nå nøyaktig 50 år siden».
Gudrun skriver videre at hun første gang hørte om Aadel
Bülow-Hansen da hun jobbet på Lillehammer i 1961.
Gudrun kontaktet henne og begynte i lære hos henne,
noe som innebar behandling den ene uken, den neste
uken time med egne spørsmål/svar. Om alle fikk
læringen på den måten, vet ikke Gudrun, men BülowHansen fikk henne virkelig til å å jobbe med både kropp,
bevegelser og tanker i aller videste forstand. Høsten 1961
begynte Gudrun på lungeavdelingen på Rikshospitalet,
hvor Berit Heir Bunkan arbeidet. «Berit ble særs ivrig da
hun fikk vite at jeg også hadde kontakt for BülowHansen, og var heltent. Så vi begynte å lage undersøkelsesskjema, og ganske kjapt var Berit igang med å
tenke fremover. Hennes ide var at vi samler alle som
hadde «gått» hos Bûlow-Hansen for å bringe frem en
felles plattform for behandlingen. Aadel Bülow -Hansen
selv ble selvsagt trukket sterkt med. Jeg mener at vi
høsten 1962 ble en gruppe. Utover våren 1963 har jeg
daterte notater fra samlinger vi hadde. Vi tok sågar opp
film av et av Marit Sundsvolds barn som ble undersøkt
av Bülow Hansen. Aner ikke hvor det materialet er?
Juli 1963 giftet jeg meg, derfor har jeg lett for å plassere
begivenhetene. Jeg ville plassere 1962 som start på faggruppen. Dette er det jo ingen som tenker på, men
jeg tenker at det ville være relevant å kunne bestemme
hvor "gamle" vi er, - og litt artig».
For å få bekreftet faggruppens alder, spurte jeg flere,
blant annet Berit Iansen, tidligere leder i faggruppen.
Hun bekrefter at faggruppens start regnes fra 1962, det
står faktisk på faggruppens nettside.
Berit Heir Bunkan forteller at det på slutten av 50-tallet
allerede var etablert en tverrfaglig interessegruppe, hvor
blant andre Lillemor Johnsen, Gerd Bøyesen og Moyen
Egede Nissen (Bråtøys første kone) var med. Denne
gruppen «døde» ut i 1957. Interessegruppen for fysioterapeuter som var gått i lære hos Bülow-Hansen som
Berit var med å starte i 1962, omfattet i tillegg til henne
selv Margrethe Vogt, Marit Sundsvold og Gudrun
Øvreberg. I boken Braatøy og Bülow-Hansens fysioterapi
som Berit snart utgir, kan man lese mer om disse
begivenhetene. Gudrun forteller at metoden først ble kalt Braatøy og
Bülow-Hansens avspenningsbehandling. På denne tiden
hvor de var begynt å arbeide i grupper for å lage en felles
plattform for behandlingen, ga Bülow-Hansen beskjed
om at de ikke fikk bruke dette navnet videre. Braatøy var
død, og hun mente det var feil å bruke hans navn da. Og
hun ville ikke at hennes navn skulle knyttes til en metode
som ble så ulikt utført. Det ble holdt et møte hvor mange
navn ble diskutert, og hvor de endte opp med psykomotorisk fysioterapi.
Faggruppen har vokst og utviklet seg mye fra denne
spede, men viktigte begynnelse og favner i dag mange
metoder med samme menneskesyn og kroppsforståelse. En stor gratulasjon til en godt voksen faggruppe!
Foto: Borghild Viem
26
Jeg holder ditt hode
i mine hender, som du holder
mitt hjerte i din ømhet
slik allting holder og blir
holdt av noe annet enn seg selv
Slik havet løfter en sten
til sine strender, slik treet
holder høstens modne frukter, slik
kloden løftes gjennom kloders rom
Slik holdes vi begge av noe og løftes
dit gåte holder gåte i sin hånd
-Stein Mehren,
2
Spenningsnytt nr. 2, juni 2012
Foto: Borghild Viem
i «Mot en verden av lys»
B
Returadresse:
Sten R Fagerberg
Stensgata 30
0358 Oslo
Ses i bergen i mars?
Fortsatt god høst!
Foto Fredric Ihrsen

Spenningsnytt oktober 2012

Transcription

Similar documents

Psykomotorisk fysioterapi - reduserer spenning i

Harstad kommune Navn Arbeidssted Adresse Tlf Driftsavtale

Liste over selvstendig næringsdrivende

Medisinsk senter

liste over private fysioterapeuter

Curriculum Vitae - Research at Oslo University Hospital

Somatokognitiv terapi ved langvarige bekkensmerter

Nr. 4 2014 - Privatpraktiserende Fysioterapeuters Forbund

Nr. 1 2014 - Privatpraktiserende Fysioterapeuters Forbund

23. januar 2014: Bestyrelsesreferat (.pdf)

aktuelt - Fysioterapeuten