Prosjekt Tvunget psykisk helsevern uten døgnopphold (TUD) i

Prosjekt Tvunget psykisk helsevern uten døgnopphold (TUD) i
Tromsø 2015 – 2016
Prosjektbeskrivelse
TUD-prosjektet i Tromsø 2015 – 2016 er et kvalitetsutviklingsprosjekt i regi av Psykiatrisk senter for
Tromsø og omegn og Fagutviklingsenheten rus og psykiatri ved Psykisk helse og rusklinikken i
Universitetssykehuset Nord-Norge, i samarbeid med Rus- og psykiatritjenesten i Tromsø kommune.
TUD-prosjektets formål er å bedre tilbudet til en pasientgruppe som er underlagt tvunget psykisk
helsevern uten døgnopphold, og å redusere bruken av denne tvangsformen. Prosjektet gjennomføres
med økonomisk støtte fra Helsedirektoratet.
Prosjektet inneholder flere mål, som det her redegjøres nærmere for.
Tromsø 15.mai 2015
SAMMENDRAG
TUD-prosjektet i Tromsø 2015 – 2016 er et kvalitetsutviklingsprosjekt innen psykisk helse og rus. Det
er et samarbeid mellom Rus- og psykiatritjenesten i Tromsø kommune, Fagutviklingsenhet rus- og
psykiatri og Psykiatrisk senter for Tromsø og omegn (PSTO), begge ved Psykisk helse og rusklinikken
ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF (UNN heretter). Prosjektet gjennomføres med tilskudd fra
Helsedirektoratet.
TUD-prosjektets formål er å forbedre kvaliteten i tilbudet til personer som er underlagt tvunget
psykisk helsevern uten døgnopphold, og å bidra til å redusere bruken av tvang ovenfor disse. Tromsø
kommune, Fagutviklingsenhet rus og psykiatri og PSTO har siden 2010 samarbeidet omkring
kvalitetssikring av tilbudet til personer på TUD.
Tromsø kommune og PSTO UNN har siden åttitallet samarbeidet i flere store prosjekter som har vært
rettet seg inn mot å forbedre livsvilkårene for personer med alvorlige psykiske helseproblemer.
Målgruppe for TUD-prosjektet 2015 – 2016 er alle TUD-pasienter som i prosjektperioden er
bosatt i Tromsø kommune, samt helsepersonell, andre som er involvert i oppfølging av pasienter
underlagt TUD.
Mål for prosjektet er beskrevet under fire hovedmål:
1) Krisemestringsplaner for pasienter på TUD – økt og systematisk bruk,
2) Økt forståelse av TUD-pasientene, tjenestetilbudet til disse og opplevelsen av tvang,
3) Utforme informasjonsmateriell om TUD tilpasset brukere og pårørende,
4) Innhente brukeres, helsepersonells og pårørendes erfaringer med krisemestringsplaner og
gjøre erfaringene kjent.
Tolv delmål er beskrevet.
Prosjektets framdriftsplan vises i kapittel 4. Framdriftsplanen avhenger av finansiering.
Prosjektkostnader i 2015 er beregnet til kr. 1.099.350,-, hvorav kr. 924.600,- søkes finansiert av
tilskudd fra Helsedirektoratet og kr.174.750,- i egenandel.
Prosjektkostnad i 2016 er beregnet til kr. 1.077.250,- og finansiering er foreløpig ikke sikret.
Prosjektet vil for 2016 dessuten søke Extrastiftelsen via Rådet for psykisk helse om 400.000,- i
forprosjektsmidler til å utrede hovedmål 3.
Sluttrapport for hovedprosjektet vil foreligge våren 2017 og være prosjektets egenevaluering.
1
INNHOLD
Prosjekt Tvunget psykisk helsevern uten døgnopphold (TUD) i Tromsø 2015 – 2016 ........................... 0
SAMMENDRAG ........................................................................................................................................ 1
1
INNLEDNING .................................................................................................................................... 4
Kontekst for TUD-prosjektet 2015 - 2016 ........................................................................................... 5
TUD-samarbeidet 2010 - 2013 ........................................................................................................... 7
2
ORGANISERING AV PROSJEKTARBEIDET ......................................................................................... 8
3
GENERELT OM TUD-PROSJEKTETS MÅL OG GJENNOMFØRING I PERIODEN 2015 – 2016 ........... 10
Hovedmål 1: ...................................................................................................................................... 11
Krisemestringsplaner for pasienter på TUD ...................................................................................... 11
– økt og systematisk bruk .................................................................................................................. 11
Delmål 1.1...................................................................................................................................... 12
Implementere krisemestringsplaner for TUD-pasienter i målgruppen......................................... 12
Delmål 1.2...................................................................................................................................... 12
Implementere og utvikle rutiner for igangsetting av krisemestringsplan i virksomhetene. Sikre at
alle nye TUD-pasienter får krisemestringsplan når vedtaket fattes............................................. 12
Delmål 1.3...................................................................................................................................... 13
Utvikle rutiner i virksomhetene som sikrer at krisemestringsplaner evalueres regelmessig og
oppdateres ved behov................................................................................................................... 13
Hovedmål 2 ....................................................................................................................................... 13
Få økt forståelse av TUD-pasientene, tjenestetilbudet til disse og opplevelsen av tvang ................ 13
Delmål 2.1...................................................................................................................................... 14
Måle opplevelse av tvang med ECS hos prosjektets målgruppe ved oppstart av prosjektet. ...... 14
Delmål 2.2...................................................................................................................................... 14
Måle opplevelse av tvang med ECS hos prosjektets målgruppe i sluttfasen av prosjektet. ......... 14
Delmål 2.3...................................................................................................................................... 15
Gjennomføre registrering av formell tvang, helsetjenester som gis og dagliglivet ved oppstart av
prosjektet. ..................................................................................................................................... 15
Delmål 2.4...................................................................................................................................... 15
Gjennomføre registrering av formell tvang, helsetjenester som gis og dagliglivet i sluttfasen av
prosjektet. ..................................................................................................................................... 15
Delmål 2.5...................................................................................................................................... 15
Undersøke om det er en sammenheng mellom opplevd tvang i helsetjenesten og formell tvang,
helsetjenester som gis og dagliglivsvariabler, målt ved prosjektoppstart og i avslutningsfasen. 15
Delmål 2.6...................................................................................................................................... 16
2
Gjennomføre Bruker-spør-bruker-undersøkelse .......................................................................... 16
Hovedmål 3 ....................................................................................................................................... 16
Utforme informasjonsmateriell om TUD tilpasset brukere og pårørende........................................ 16
Hovedmål 4: ...................................................................................................................................... 17
Innhente brukeres, helsepersonells og pårørendes erfaringer med krisemestringsplaner og gjøre
erfaringene kjent. .............................................................................................................................. 17
Delmål 4.1...................................................................................................................................... 18
Gjennomføre en dialogsamling våren 2016 for personer underlagt TUD hvor erfaringer med
TUD, informasjon og bruk av krisemestringsplaner er tema. ....................................................... 18
Delmål 4.2...................................................................................................................................... 18
Gjennomføre en dialogsamling for pårørende.............................................................................. 18
Delmål 4.3...................................................................................................................................... 18
Arrangere en fagdag høsten 2016 for helsepersonell, personer med egenerfaring fra TUD og
deres pårørende. ........................................................................................................................... 18
4
FRAMDRIFTSPLAN TUD-PROSJEKTET 2015 – 2016........................................................................ 19
5
KOSTNADER, BUDSJETT og FINANSIERING .................................................................................... 22
5.1
Kostnader ved gjennomføring av prosjektet ......................................................................... 22
5.2
Budsjett og finansiering......................................................................................................... 23
6
EVALUERING, RAPPORTERING OG SPREDNING ............................................................................ 24
7
REFERANSER .................................................................................................................................. 25
8
VEDLEGG........................................................................................................................................ 26
Vedlegg 1 Invitasjon til deltakelse i kompetansegruppe....................................................................... 27
Vedlegg 2 Mal krisemestringsplan m/veileder ...................................................................................... 28
Vedlegg 3 Experienced Coercion Scale m/veileder ............................................................................... 30
Vedlegg 4 Invitasjon til undersøkelse om opplevd tvang ...................................................................... 33
Vedlegg 5 Registreringsskjema A-del .................................................................................................... 34
Vedlegg 6 Registreringsskjema B-del .................................................................................................... 39
3
1 INNLEDNING
Rus- og Psykiatritjenesten i Tromsø kommune og Psykiatrisk senter for Tromsø og omegn ved
Universitetssykehuset Nord-Norge samarbeider også i 2015 og 2016 om å forbedre kvaliteten i
tilbudet til personer som er underlagt tvunget psykisk helsevern uten døgnopphold, og om å
redusere bruken av tvang ovenfor disse personene.
Dette samarbeidet føyer seg inn i en mangeårig tradisjon der felles pasientgrupper har stått i fokus.
Alvorlige psykiske helseproblemer og sammensatte livsutfordringer har krevd innsatser fra både
kommune og spesialisttjeneste, ofte samtidig, og det har i perioder vært et meget nært samarbeid
omkring felles pasientgrupper, der tvunget psykisk helsevern uten døgnopphold (eller tvunget
ettervern) har vært endel av bildet. Tidligere arbeider handlet mest om oppbygging av nye tiltak i
kommunen, altså om infrastruktur, materielle og sosiale forutsetninger som måtte være tilstede for
at pasientgruppen skulle klare seg utenfor institusjon. Eksempler å dette er 1980-tallets boligstiftelse
og ambulante sosialtreningsgruppe. Kommunen og fylkeskommunen (sykehuset) opprettet en
boligstiftelse som skaffet tilveie overgangsleiligheter i byen. Disse var til bruk for pasienter som var
innlagt og som ikke på egenhånd så seg i stand til å skaffe seg bolig, og dermed forble innlagt i årevis.
Boligstiftelsen er forlengst nedlagt, og den alltid like prekære boligmangelen er siden forsøket løst på
andre måter. Oppfølgingstilbudene i kommunalt psykisk helsearbeid har gradvis vokst fram i de siste
tiårene.
På 1990-tallet samarbeidet kommunen og sykehuset om å bygge de første tilrettelagte boligene og
etablere det første organiserte psykiatriske oppfølgingsteamet («psykiatrisk sone») som ga
langtidsinnlagte pasienter med alvorlige psykiske lidelser, en reell mulighet for utskriving. På 2000tallet ble dette gjentatt i større format og 32 personer som ellers ikke kunne etablere seg i eget hjem,
fikk dette. På samme vis har det vært samarbeidet omkring etablering av dagsenter, om
arbeidstilbud etc. De nye tilbudene førte utvilsomt til at tvunget psykisk helsevern uten døgnopphold
kunne oppheves for flere og erstattes med frivillig samarbeid. Eller frivillig tvang kanskje, som enkelte
sier.
Samarbeid om langtidsinnlagte psykotiske pasienters livsvilkår i PSTOs vertskommune har derfor
vært en mangeårig aktivitet, og mange brukere har etter utskriving til behovstilpassa bo- og
oppfølgingstilbud, erfart å bli tatt av TUD. For andre har TUD-rammen blitt endel av den nye
hverdagen. Innholdet i de siste årenes samarbeid om felles pasienter som sliter med alvorlige
psykiske helseproblemer, har handlet om dialog i relasjonen mellom helsepersonell og brukere, om
medvirkning i eget liv og medvirkning ved utforming av tjenestetilbud. Kanskje til forskjell fra
tidligere, hvor sosioøkonomiske levekår og sosiale nettverk sto mer sentralt. Politisk satsing på rett
og redusert bruk av tvang utgjør noe av bakteppet for denne dreiningen. Utbygging av tilbud som
boliger, som har en slik kvalitet at de bidrar til økt livskvalitet, arbeidstilbud, opplæringstilbud og
andre sosiale arenaer for livsutfoldelse, er fortsatt mangelvare, og kan ha betydning for utsikten til å
redusere bruk av denne tvangsformen utenfor institusjon.
Benytter faglig ansvarlige ved PSTO seg av TUD altfor ofte og unødvendig lenge? Tallene er
forholdsvis stabile, til enhver tid er 38 – 45 personer i Tromsø kommune underlagt TUD. I perspektiv
av at all helsetjeneste er tuftet på frivillighet, så er enhver bruk av TUD for mye. Varigheten av
tvangen er også kritisk, og det er viktig å spørre seg om TUD oppheves så snart det er mulig? Et
4
overordnet formål med TUD-prosjektet er å redusere både omfang og varighet.
Samtidig er det behov for å kvalitetssikre tvang der denne er helt nødvendig for disse pasientene.
Det TUD-prosjektarbeidet som beskrives her, retter seg altså inn mot Tromsø kommunes innbyggere.
Det omfatter dermed ikke hele det opptaksområdet som PSTO har.
Kontekst for TUD-prosjektet 2015 - 2016
Psykiatrisk senter for Tromsø og omegn (PSTO) er i 2015 en av syv avdelinger i Psykisk helse- og
rusklinikken (PHRK) i Universitetssykehuset Nord–Norge HF (UNN).
PSTO har et opptaksområde som dekker kommunene Tromsø, Lyngen, Storfjord, Balsfjord og Karlsøy
som sammenlagt har per 31.12.2014 84.450 innbyggere. 71.590 av disse bor i Tromsø. PSTO har sin
største lokalisering i Tromsø by og en mindre på Storsteinnes i Balsfjord kommune. PSTO har ca 200
årsverk.
PSTO dekker både sentral- og lokalsykehusfunksjon innenfor psykisk helse for voksne. Tilbudet består
av to voksenpsykiatriske poliklinikker for elektiv behandling, den største i Tromsø og en mindre
poliklinikk på Storsteinnes. Den voksenpsykiatriske poliklinikken har i tillegg et lite team som jobber
spesielt opp mot personer med personlighetsforstyrrelser. Videre har avdelingen et poliklinisk akuttteam for ø-hjelp og et ambulant rehabiliteringsteam for oppsøkende poliklinisk behandling av
pasienter med psykose- og rusproblematikk. Den polikliniske virksomheten har dessuten to
fagstillinger i ACT-teamet i Tromsø (kommunen bidrar med tre stillinger i teamet). I tillegg bidrar
poliklinikken med overlege i teamet, finansiert av Helsedirektoratet.
Sengeposttilbudene ved PSTO består av tre døgnenheter med i alt 31 senger, en akuttpost med 10
senger og en subakuttpost med 11 senger som deles med Avdeling Nord. Med unntak av en 9-sengs
døgnenhet lokalisert til Storsteinnes, er alle de nevnte sengepostene godkjent for tvangsbehandling.
PSTO Storsteinnes har hovedansvar for tjenester til Storfjord, Lyngen og Balsfjord som har et
befolkningsgrunnlag på 10.690. PSTOs største samarbeidspart er Tromsø kommune, som også er
vertskommune.
De polikliniske virksomhetene i PSTO driver en rekke ulike gruppebehandlingstilbud.
Med noen få unntak får de som er underlagt TUD og bosatt i Tromsø, oppfølging av ACT-teamet,
Psykiatrisk boligtjeneste, Psykiske helsetjenester eller Miljøarbeidertjenesten. (Ambulant
rehabiliteringsteam følger opp noen av disse, sengeposter ved PSTO andre.)
Fagutviklingsenhet rus- og psykiatri er organisatorisk plassert som en stabsenhet ved Psykisk helse og
rusklinikken ved Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN), og er lokalisert til Tromsø.
Fagutviklingsenhet rus- og psykiatri får sine fleste oppdrag fra klinikkledelsen og er en aktiv
bidragsyter for utviklingen av det psykiske helsevesenet og tverrfaglig spesialisert rusbehandling i
UNN som universitetsklinikk. Enheten arbeider med kvalitetsutvikling av tjenestene gjennom
pasientsikkerhetsarbeid, implementering av nasjonale veiledere og behandlingsretningslinjer og
gjennom undervisning og veiledning.
5
Kliniske enheter kan bestille tjenester fra fagutviklingsenheten, som ønsker å ha en rolle som
medutvikler, og utvikle tjenester og tiltak sammen, og i dialog. Brukerkunnskap og
brukermedvirkning forsøkes integrert på alle nivåer.
Rus- og Psykiatritjenesten i Tromsø kommune organiserer den utøvende delen av kommunens
tjenestetilbud til personer med rus- og psykiske helseplager. RPT har ca 130 årsverk. Tildeling av
tjenester skjer etter søknad til Tildelingskontoret.
RPT er organisert i åtte avdelinger. Tjenesten består av Miljøarbeidertjenesten, Psykiske
helsetjenester, Psykiatrisk boligtjeneste, Sosialtjenesten ved sosialmedisinsk senter, Avdeling for
arbeid og aktivitet, Utekontakten, Minelli og ACT-teamet.
Psykiatrisk boligtjeneste gir heldøgns oppfølging i tilknytning til beboere i 32 boenheter og dag og
kveld oppfølging til beboere i ytterligere 16 boenheter. Miljøarbeidertjenesten gir oppfølging av
voksne rusavhengige som bor i øremerkede boliger, samt et døgnkontinuerlig tilbud til 5 beboere
med sammensatte helseproblemer. Psykiske helsetjenester følger opp personer som bor i egne
boliger eller ordinære kommunale utleieboliger eller lignede. Oppfølgingen er avtalebasert og
forutsetter at brukere kan nyttiggjøre seg tilbud som legges til faste og avgrensa tidspunkter. ACTteamet et aktivt oppsøkende behandlingsteam for personer med alvorlige psykiske lidelser og
tilleggsproblemer som i liten grad nyttiggjør seg ordinære tilbud. Mange er og rusmiddelbrukere.
ACT-teamet er et samarbeid mellom Tromsø kommune og UNN og med delfinansiering fra
Helsedirektoratet. Teamet er administrativt forankret i kommunen.
Med noen få unntak får de som er underlagt TUD og bosatt i Tromsø oppfølging av ACT-teamet,
Psykiatrisk boligtjeneste, Psykiske helsetjenester eller Miljøarbeidertjenesten.
Målgruppen til Sosialtjenesten ved SMS er personer fra 18 år og oppover som har rusproblematikk.
Avdelingen kartlegger rusbruk og kan henvise til rusbehandling. Oppfølgingen er både avtalebasert
og et lavterskeltilbud. Avdeling for arbeid og aktivitet er et tilbud til mennesker med psykiske lidelser.
Om lag 200 brukere benytter seg av tilbudet på årsbasis. Åpent alle ukedager med ulike aktivitets- og
gruppetilbud. Utekontakten er et lavterskel/oppsøkende tiltak rett mot ungdom i alderen 13-23 år,
med både gruppetilbud og individuell oppfølging. Minelli er et heldøgns botiltak med seks
gjennomgangsleiligheter. Målgruppen er jenter i alderen 18-25 år med psykiske lidelser.
Fontenehuset i Tromsø har et arbeids- og sosialt rehabiliteringstilbud til ca 100 medlemmer. Tromsø
kommune delfinansierer stiftelsens drift.
6
TUD-samarbeidet 2010 - 2013
Som nevnt overfor har RPT, PSTO og Fagutviklingsenhet rus og psykiatri samarbeidet om et
fagutviklingsprosjekt om TUD siden 2010. Ressursbegrensninger har ført til at framdriften i arbeidet
har måttet bli ujevn – oppgavene har kommet på toppen av fulle dager. Økonomiske tilskudd som
har vært gitt, har gått til dekning av utlegg ved gjennomføring av dialogsamlinger etc. Tiltak som
konkret kan nevnes er:
•
Mars 2011 fagdag for helsepersonell. Informasjon og praksis ved TUD. Ca 100 deltakere.
•
Desember 2012 dialogsamling for personer med egenerfaring med TUD og lokal
arbeidsgruppe. På det tidspunktet var det 35 personer som hadde TUD-vedtak, og alle disse
var invitert. 9 deltok.
•
Mars 2013 fagdag på temaet: «Når tvangen flytter hjem i stua». Ca 10 brukere og 120
helsepersonell deltok.
•
Mars 2013, presseoppslag i Pingvinen (sykehusintern avis UNN), hvor pasienthistorie ble
beskrevet og lokal arbeidsgruppe var intervjuet.
Helsepersonalet erfaring med disse forsøkene på å komme i dialog og å lytte mest mulig fordomsfritt
til pasientenes egne opplevelser, var for enkelte skjellsettende. Brukere ga uttrykk for at dette var en
positiv opplevelse, andre så det som negativ. Én uttrykte stor overraskelse over at dette var første
gang helsetjenesten inviterte pasientene samlet til å ytre seg om sitt perspektiv.
•
Mars 2013 søkte arbeidsgruppen til Helsedirektoratet om økonomisk tilskudd for
videreføring av ulike tiltak, men det ble ikke innvilget.
Mars 2014 søkte arbeidsgruppen på nytt til Helsedirektoratet om økonomisk tilskudd.
Helsedirektoratet ga i 2014 gitt økonomisk støtte kr 350.000 fra tilskuddsordningen «Riktig og
redusert bruk av tvang i psykisk helsevern» til gjennomføring av kvalitetsutviklingsarbeidet.
Aktiviteten kom igang først nærmere årsskiftet, grunnet vansker med å få på plass ansvarlige for
prosjektframdrift. Pengene er godkjent overført til 2015.
Det innvilgete beløpet utgjorde halvparten av omsøkt beløp, og prosjektmålene er justert og tilpasset
denne endringen i rammene.
Søknaden til Helsedirektoratet i 2014 omtalte tre/fire mål:
1. Økt og systematisk bruk av kriseplaner for pasienter på TUD, herunder innhenting av
brukeres og helsepersonalets erfaringer med krisemestringsplaner, samt å gjøre erfaringene
kjent.
2. Gjennomføre Bruker-spør-bruker undersøkelse for personer som er eller har vært underlagt
TUD.
3. Gjennomføre en dialogsamling for mennesker underlagt TUD. Funn og resultater fra Brukerspør-bruker undersøkelsen deles på felles fagdag for brukere som har vært, eller er underlagt
TUD og for helsepersonell.
7
4. Måle opplevd tvang blant TUD-pasientene ved hjelp av ECS-skjema utarbeidet av Olav
Nyttingnes (Experienced Coercion Scale).
TUD-prosjektet 2015 – 2016 har sett det viktig å innarbeide noen av de tilbakemeldingene brukerne
har kommet med i dialogsamlinger i de reviderte prosjektmålene for 2015 – 2016. De reviderte
målene gjennomgås under punkt 3.
2 ORGANISERING AV PROSJEKTARBEIDET
Prosjektet organiseres med styringsgruppe, arbeidsgruppe og kompetansegruppe.
Prosjektkoordinering ivaretas av hovedsakelig to personer med lav stillingsbrøk. 20 personer har en
tilknytning til prosjektet gjennom hele prosjektperioden, og har regelmessig i arbeidsmøter og
oppdrag som utføres mellom møtene. 20 – 40 personer i Tromsø kommune og i PSTO har enkelt
oppgaver i løpet av prosjektperioden (registreringsarbeid, implementering krisemestringsplaner etc.)
Alle gruppene møtes i dialog- og fagsamlinger under prosjektgjennomføringen.
Sammensetning av de ulike gruppene:
Styringsgruppe:
Leder Tore Ødegård, fagutvikler Rus- og psykiatritjenesten, Tromsø kommune
Siren Hoven, avdelingsoverlege PSTO, UNN
Bernt Stueland, kommuneoverlege i psykisk helse Tromsø kommune
Njål Bjørhovde, Fagutviklingsenhet rus og psykiatri, Psykisk helse og rusklinikken, UNN
Rita Jonas, Landsforeningen for pårørende innen psykisk helse (LPP)
I påvente av oppnevning fra Mental helse møter erfaringskonsulent Astrid Weber (PSTO - UNN)
Møtefrekvens: 3 ganger vår + 2 ganger høst
Arbeidsgruppe:
Laila Haugslett, overlege ACT/VPP PSTO
Marit Nordgård Næss, seksjonsoverlege PSTO
Cathrine Ditlefsen, overlege PSTO
Lasse Bakke, teamleder MAT i RPT i Tromsø kommune
May Ingunn Ingebrigtsen, psykiatrisk sykepleier PHT i RPT i Tromsø kommune
Anita Borgestad, sosionom med psykisk helsearbeid, PB i RPT i Tromsø kommune. (Erstatter Linn
Veronica Paulssen, teamleder, samme organisasjonsenhet).
Astrid Weber, erfaringskonsulent PSTO
Møtefrekvens: 1 gang/måned vår, høst og vinter
Kompetansegruppe:
Kompetansegruppen har sitt oppstartmøte først 25. mars 2015 og er i skrivende stund ikke komplett.
Det arbeides videre med etableringen av kompetansegruppa.
Brukernes stemme i oppstartfasen har vært ivaretatt av erfaringskonsulent og tidligere TUDpasienter som har deltatt i TUD-prosjekter før. Hovedmål 4 om utarbeiding av informasjonsmateriell
er et konkret uttrykk for dette. TUD-prosjekt 2015 – 2016 forsøker å få til en tydelig brukerstemme
8
ved å invitere inn syv brukere som har egen erfaring fra TUD til å danne en kompetansegruppe innen
TUD.
Leder Astrid Weber, erfaringskonsulent
Thorkild Albrigtsen, prosjektmedarbeider i 10% stilling
Anne-Grethe Berg
NN, egenerfaring fra TUD (ALR)
NN, egenerfaring fra TUD
NN, egenerfaring fra TUD
NN, egenerfaring fra TUD
NN, egenerfaring fra TUD
Ragnhild Viken, prosjektkoordinator
Møtefrekvens: 3 ganger vår, 2 ganger høst
Prosjektkoordinering og framdrift:
Ragnhild Viken, seniorrådgiver PSTO (prosjektkoordinering og framdrift)
Henriette Riley, stipendiat UiT/Fagutviklingsenheten rus og psykiatri (systematikk og registreringer)
Borghild Helland, avdelingsrådgiver PSTO (økonomi)
Sekretariat og deltakelse i alle gruppene.
Arbeidsform og oppgavedeling:
Rekruttering til kompetansegruppen pågår og som nevnt over er oppstartmøtet satt til 25. mars.
Kompetansekrav er egenerfaring med TUD og interesse for temaet. Kompetansegruppen vil ha en
referansegruppefunksjon. I tillegg har gruppen et særskilt ansvar ifht utarbeiding av
informasjonsmateriell om TUD. Én av deltakerne i Kompetansegruppen tilbys ansettelse som
prosjektmedarbeider i lav brøk, møter gjennomgående i de ulike gruppene sammen med
erfaringskonsulent. Invitasjon til deltakelse i kompetansegruppe, vedlegg 1.
9
3 GENERELT OM TUD-PROSJEKTETS MÅL OG GJENNOMFØRING I
PERIODEN 2015 – 2016
Målgruppe for TUD-prosjektet 2015 – 2016 er alle TUD-pasienter som i prosjektperioden er
bosatt i Tromsø kommune, samt helsepersonell, andre som er involvert i oppfølging av pasienter
underlagt TUD. 1
Prosjektmålene retter seg inn mot både helsetjenesten og brukerne. Helsetjenesten trenger å
forandre seg for å gi bedre tilbud. Brukerne trenger nye muligheter for å kunne ta større del i egen
styring av eget liv. Dialogen mellom helsearbeidere og brukere må utvikles.
Helse- og omsorgstjenesten i Tromsø kommune er derfor, i likhet med Psykiatrisk senter for Tromsø
og omegn, adressat for prosjektmålene på samme vis som de brukerne som er underlagt TUD. Alt
helsepersonell både i Tromsø kommune og PSTO, som er involvert i oppfølgingen av pasienter
underlagt TUD, inngår i målgruppen. En måloppnåelse forutsetter at de som er involvert i
oppfølgingen, også involveres i å nå målene. Eksempel kan være konkrete tiltak i en
krisemestringsplan ved en frivillig innleggelse.
Et fåtall brukere får sine tjenester fra de somatiske omsorgstjenestene, og følges dessuten opp av
ambulant rehabiliteringsteam og/eller døgnenheter ved PSTO. Noen ytterst få brukere har ingen
kommunale omsorgstjenester, men følges opp bare fra spesialisttjenesten. Erfaringsmessig dreier
det seg om 38 – 45 personer i Tromsø kommune som til enhver tid er underlagt TUD.
Mål for prosjektet er beskrevet under fire hovedmål:
1) Krisemestringsplaner for pasienter på TUD – økt og systematisk bruk,
2) Økt forståelse av TUD-pasientene, tjenestetilbudet til disse og opplevelsen av tvang,
3) Utforme informasjonsmateriell om TUD tilpasset brukere og pårørende,
4) Innhente brukeres, helsepersonells og pårørendes erfaringer med krisemestringsplaner og
gjøre erfaringene kjent.
Fire hovedmål og elleve delmål er beskrevet. Etter halvgått løp gjennomgås og justeres målene
eventuelt.
Målene gjennomgås her konkret.
1 Presisering: Prosjektets hovedmål 2 innsnevrer målgruppen til TUD-pasienter i én 3-måneders
periode. Øvrige prosjektmål omfatter samtlige pasienter på TUD i løpet av prosjektperioden.
10
Hovedmål 1:
Krisemestringsplaner for pasienter på TUD
– økt og systematisk bruk
Hvorfor krisemestringsplaner til TUD-pasienter?
En godt gjennomarbeidet krisemestringsplan kan være en viktig og nødvendig del i et
oppfølgingstilbud til personer underlagt tvunget psykisk helsevern uten døgnopphold.
Krisemestringsplaner kan fungere som et redskap for pasienten, pårørende og helsetjenesten til å
forebygge en kriseutvikling som i verste fall kunne ende opp med en traumatiserende
tvangsinnleggelse. Alle tre partene lærer seg å gjenkjenne og å identifisere signaler som varsler om
alvorlig forverring av den psykiske helsetilstanden. I løpet av den prosessen hvor
krisemestringsplanen utarbeides, blir pasienten, pårørende og helsepersonalet godt kjent med
hverandre, og med hvilke signaler på forverring som bør møtes med hvilke tiltak. Pasienten legger da
sine føringer for hvordan han eller hun mener det vil være godt å bli møtt gitt en forverringstilstand,
hvem som bør kontaktes først osv. Pårørendes muligheter for å ha en aktiv rolle under en
kriseoppbygging identifiseres og beskrives i planen. Hvilke deler av helsetjenesten som skal
involveres og rekkefølgen i dette, nedfelles i planen med navn på nøkkelpersoner som skal kontaktes.
Krisemestringsplanen gir altså pasienten en mulighet for å bevisstgjøre seg egne helsemessige
utfordringer og å ta stilling til hvordan han eller hun ønsker å hjelpe seg sjøl og å bli hjulpet av
personer i det sosiale nettverket og av helsetjenesten, og på hvilket tidspunkt hjelp fra andre trengs.
Det vil bidra til at det blir enklere å få hjelp som brukeren sjøl kan være fornøyd med, både i
situasjonen og i ettertid. Krisemestringsplanen kan bidra til at eventuelle innleggelser skjer frivillig og
at helsetjenesten dermed kan redusere noe av det problematiske omfanget av tvangsbruk.
Å få til innleggelser på frivillig basis er en uvurderlig fordel, både for pasienten, de pårørende og for
helsetjenesten. En velutviklet krisemestringsplan vil klargjøre de ulike helsearbeidernes rolle på en
slik måte at krisen kan løses opp uten unødvendig bruk av tvang. Også i kommunikasjonen mellom de
ulike delene av helsetjenesten kan en skriftlig nedfelt krisemestringsplan, lagret slik at mottakende
instans/helsearbeider øyeblikkelig ser hva som er planlagt, ha stor betydning.
En av forutsetningene for å lykkes med krisemestringsplan kan være at det tre partene (pasienten,
pårørende og helsetjenesten) utvikler et reelt samarbeid når selve arbeidet med utforming av
krisemestringsplan foregår, og når planen senere revideres.
Mal for krisemestringsplan har en rubrikk for avkrysning som markerer der pasienten ikke har
samarbeidet om krisemestringsplanen. Planens veileder anmerker at krisemestringsplan er for de
som ønsker det. Kontaktpersonene og de faglig ansvarlige vil ha spesielt store utfordringer i de
situasjonene der TUD-pasienten selv ikke ønsker å ha krisemestringsplan, mens både pårørende og
helsetjenesten mener pasienten trenger det. Vi ser ingen opplagte løsninger i denne situasjonen,
annet enn at helsetjenesten må ta inn over seg at å få til et samarbeid omkring krisemestringsplan, er
en viktig del av behandlingen og representerer en mulighet for pasienten til å ta større styring om
eget liv, og derfor må holdes opp over lang tid.
Tidligere TUD-prosjektmedarbeidere var i 2012 -13 godt igang med å utvikle en hensiktsmessig mal
for krisemestringsplan med tanke på TUD. Dette arbeidet ble så slått sammen med en tilsvarende
11
aktivitet i forbindelse med pasientsikkerhetskampanjen. I Trygge Hender hadde som mål at flere
pasientgrupper burde få krisemestringsplan. Det ble så utarbeidet en felles mal. I mars 2015 har
Journalgruppa i DIPS, etter henvendelse fra Fagutviklingsenhet rus og psykiatri, bestemt at mal for
krisemestringsplan skal utarbeides som et dokument i elektronisk pasientjournal DIPS og har
oversendt oppdraget til IKT. Malen er allerede lagt inn i kommunens journalsystem PROFIL.
Implementeringsarbeidet kan dermed starte opp for fullt.
Mal for krisemestringsplan m/veiledning vises i vedlegg 2.
Delmål 1.1
Implementere krisemestringsplaner for TUD-pasienter i målgruppen
Pasienter som ikke ønsker krisemestringsplan, kan velge det bort. Hjelpeapparatet bør likevel
koordinere hjelpen med utgangspunkt i samme mal, men det skal fremgå tydelig hvorvidt planen er
utarbeidet i samarbeid med pasienten eller ikke. Det er en risiko for at krisemestringsplan ikke
gjennomføres dersom pasienten ikke vil ha det. Prosjektet vil ta dette inn i seg under
implementeringsprosessen, og se til hvordan det kan gjøres slik at tilsvarende resultat kan oppnås.
Det er sentralt at helsetjenesten koordinerer sin hjelp med utgangspunkt i malen, også når pasienten
ikke samarbeider.
Internt i PSTO følger arbeidsgruppens overleger opp iverksettingen av implementeringsarbeidet
overfor de vedtaksansvarlige spesialistene. Internt i RPT følger arbeidsgruppens kontaktpersoner
dette opp innen sine respektive avdelinger. Prosjektledelsen følger opp overfor respektive enheter i
spesialisttjenesten der pasienten ikke har kontakt med kommunen.
Delmål 1.2
Implementere og utvikle rutiner for igangsetting av krisemestringsplan i
virksomhetene. Sikre at alle nye TUD-pasienter får krisemestringsplan når
vedtaket fattes
Delmål 1.2 og 1.3 er rettet inn mot de respektive virksomhetene i Tromsø kommune og PSTO, og
ligger delvis utenfor prosjektets mandat. Prosjektet ønsker at TUD-prosjektet, i samarbeid med
involverte instanser i Tromsø kommune og PSTO i UNN, sørger for at nødvendige arbeider med sikte
på å nå de to delmålene gjennomføres.
TUD-prosjektet vil kontakte de ulike virksomhetene i Tromsø kommune og i PSTO med sikte på et
samarbeid om å nå delmålene.
Det må utvikles rutiner i virksomhetene der det sikres at krisemestringsplan igangsettes. Det er også
viktig at nye TUD-pasienter får krisemestringsplaner idet vedtak om TUD fattes. Dette vil stille krav til
at prosessen omkring etablering av TUD må inneholde et samarbeid mellom involverte parter:
pasienten, faglig ansvarlig, pårørende, kontaktperson i kommunen (ansvarsgruppa). Begrunnelse for
TUD og nødvendighet av krisemestringsplan må deles mellom de involverte, og krisemestringsplanen
må utformes og beskrives i fellesskap. Den inneholder oppgaver og ansvar for alle involverte, og må
funderes på en felles forståelse av hva de ulike partene bør gjøre til enhver tid når krisen melder seg.
12
TUD-prosjektet må fortløpende avklare sin rolle under utviklingen av rutiner vis a vis virksomhetenes,
og hvorvidt og hvordan prosjektet også skal ha en rolle under implementeringsarbeidet i
virksomhetene.
Delmål 1.3
Utvikle rutiner i virksomhetene som sikrer at krisemestringsplaner evalueres
regelmessig og oppdateres ved behov
Prosjektgruppene vil se nærmere på hvordan det innad i virksomhetene kan utvikles arbeidsmåter
som sikrer at krisemestringsplanene oppdateres kontinuerlig ved behov, og hvordan
krisemestringsplaner kan innarbeides som gjennomgangstema i brukernes ansvarsgrupper.
TUD-prosjektet må også her søke samarbeid med de ulike virksomhetene i Tromsø kommune og i
PSTO om hvordan arbeidet med regelmessig evaluering og oppdatering av krisemestringsplaner best
kan gjennomføres.
Hovedmål 2
Få økt forståelse av TUD-pasientene,
tjenestetilbudet til disse og opplevelsen av tvang
Målinger med Experienced Coercion Scale
Hvordan opplever pasientene å være underlagt et tvunget psykisk helsevern når de bor hjemme hos
seg selv? TUD-prosjektet er opptatt av at det er viktig å begynne å spørre pasienten om pasientens
eget syn på saken, og at det lages rom som gir pasienten anledning til å komme til ordet. Det er også
nødvendig motvekt til det tradisjonelt tjenestedefinerte uttrykket.
Psykolog Olav Nyttingnes har på oppdrag fra Helsedirektoratet utviklet et måleinstrument ECS
(Experienced Coercion Scale) som kan si i hvilken grad pasienter føler seg tvunget i helsetjenesten.
Målingen tar utgangspunkt i pasientens opplevelse de siste syv dager. Registreringen omfatter
femten spørsmål som besvares i fem styrkegrader. Undersøkelsen gir en mulighet for å måle denne
gruppens grad av opplevd tvang i helsetjenesten og planlegges gjennomført både i begynnelsen og i
slutten av prosjektperioden.
Registreringen gjøres ved sjølutfylling, ved hjelp av kontaktperson eller ved hjelp av
erfaringskonsulenter i PSTO og Tromsø kommune. Resultatene av målingen av opplevd tvang i
helsetjenesten kan leses isolert for gruppen og/eller settes i sammenheng med andre egenskaper
ved TUD-gruppen, ved tjenestetilbudene og i nettverket. Dette kartlegges under delmål 2.1 og 2.2.
Resultatene fra pasientenes opplevelse av tvang gjøres kjent, og vil også inngå som tema under
dialogsamling og fagmøter, punkt 4.1 – 4.3.
ECS-spørsmål, veiledning og invitasjon til deltakelse framkommer i vedlegg 3 og 4.
13
Delmål 2.1
Måle opplevelse av tvang med ECS hos prosjektets målgruppe ved oppstart av
prosjektet.
Registrering av opplevd tvang omfatter TUD-pasienter i to avgrensete tidsperioder i løpet av
prosjektperioden:
- 13.januar til 13. april 2015
- 10. august til 10. oktober 2016
Målgruppe er TUD-pasienter som i perioden er bosatt i Tromsø kommune 13.1.2015 – 13.4.2015.
Delmål 2.2
Måle opplevelse av tvang med ECS hos prosjektets målgruppe i sluttfasen av
prosjektet.
Målgruppe for ECS i sluttfasen er de samme personene fra Tromsø kommune som var TUD-pasienter
i perioden fra 13.01.2015 – 13.04.2015, og som besvarte undersøkelsen om opplevd tvang (ECS).
Undersøkelsen i sluttfasen gjennomføres i september-oktober 2016.
Registreringer av formell tvang, helsetjenester og dagligliv
Det er et behov å få mer systematisk kjennskap til pasienter som er på TUD, hvilken formell tvang
pasientene er underlagt, hvordan de lever, hvilke ressurser bruker psykisk helsevern og kommunen i
oppfølgingstilbudene, hvordan er pasientens forhold til det sosiale nettverket, samt arbeid/aktivitet
utenfor hjemmet.
Registreringen vil ta for seg flere variabler som omfatter formell tvang i form av tvunget psykisk
helsevern uten døgnopphold, tvangsmedisinering, tvangsinnleggelser, brukerstyrte innleggelser,
frivillige planlagte innleggelser, akutte innleggelser, samt bruk av krisemestringsplan.
Registreringen tar videre sikte på å gi et bilde av oppfølgingstilbudene hjemme. Tjenestene fra
kommunen og fra psykisk helsevern framstilles atskilt, ansvarsgruppenes aktivitet registreres,
kontakten med fastlege. Videre omhandler registreringen boligsituasjon, dagliglivet med sosialt
nettverk, fritid og arbeid.
Hvordan pasientgruppen opplever den tvangen de er underlagt i helsetjenesten, bidrar til å gi et mer
sammensatt bilde av TUD-pasientene. Prosjektet gjennomfører derfor en kartlegging av opplevd
tvang i tillegg til de objektive kriteriene som framkommer overfor. Tilsammen vil resultatene kunne si
oss bedre forståelse av TUD-gruppen.
Registreringsskjemaene lagres som kvalitetssikringsprosjekt med avslutning i 2017 når resultater er
beskrevet. Prosjektledelsen vil da evaluere om det skal søkes opprettet et kvalitetsregister.
14
Delmål 2.3
Gjennomføre registrering av formell tvang, helsetjenester som gis og dagliglivet
ved oppstart av prosjektet.
Registreringsarbeidet planlegges gjennomført to ganger, i begynnelsen av og på slutten av
prosjektperioden.
Målgruppe er TUD-pasienter bosatt i Tromsø kommune, og som er underlagt TUD i perioden
13.1.2015 – 13.4.2015. Registreringsskjema fylles ut vår/høst 2015 av den enkelte pasients
vedtaksansvarlige med hjelp fra kontoransatt ved PSTO og prosjektleder. Ved behov innhentes
informasjon fra ansatte i Tromsø kommune eller andre aktuelle i pasientens ansvarsgruppe.
Registreringsskjema fylles ut med grunnlag i opplysninger i elektronisk pasientjournal, i septemberoktober 2016 av den enkelte pasients vedtaksansvarlig med hjelp fra kontoransatt ved PSTO og
prosjektleder. Ved behov innhentes informasjon fra ansatte i Tromsø kommune eller andre aktuelle i
pasientens ansvarsgruppe.
Delmål 2.4
Gjennomføre registrering av formell tvang, helsetjenester som gis og dagliglivet i
sluttfasen av prosjektet.
Målgruppe er de samme pasientene som inngår i registreringen under delmål 2.3.
Registreringsskjema framkommer i vedlegg 5 og 6.
Resultatene fra kartleggingen, som kan si noe om pasientene som gruppe, gjøres kjent.
Delmål 2.5
Undersøke om det er en sammenheng mellom opplevd tvang i helsetjenesten og
formell tvang, helsetjenester som gis og dagliglivsvariabler, målt ved
prosjektoppstart og i avslutningsfasen.
Det er et mål å se på mulig sammenheng mellom den subjektive opplevelsen av tvang og den
formelle tvangen pasientene er underlagt. Dette innebærer at dataene kobles sammen på
individnivå. Resultater i form av mulige sammenhenger mellom dagliglivet, helsetjenester som gis og
brukernes opplevelse av tvang, kan ha nytteverdi ved den videre utformingen av tjenestetilbudene.
Dette delmålet forutsetter økt finansiering.
TUD-prosjektet 2015 – 2016 søker også å trekke til seg studenter fra de ulike helsefagene med
henblikk på at det kan skrives masteroppgaver eller lignende basert på materialet.
15
Delmål 2.6
Gjennomføre Bruker-spør-bruker-undersøkelse
Det er mål å gjennomføre en Bruker-spør-Bruker-undersøkelse blant målgruppen i prosjektet. En slik
kvalitativ undersøkelse vil være et viktig supplement til de kvantitative undersøkelsene og
registreringene som skal gjennomføres under delmål 2.1 – 2.4. Gjennomføring av en Bruker-spørBruker-undersøkelse ses i nær sammenheng med delmål 4.1 hvor målet er å gjennomføre en
dialogsamling for personer underlagt TUD. PHRK (UNN) har i samarbeid med RPT (Tromsø kommune)
våren 2015 sluttført en BSB-opplæring i Tromsø, der også personer fra samme målgruppe som TUDprosjektet har, i noen grad har deltatt.
Hovedmål 3
Utforme informasjonsmateriell om TUD tilpasset
brukere og pårørende
TUD-pasienter uttrykte på dialogsamling desember 2012 et stort behov for informasjon om TUD.
TUD-prosjektet 2015 – 2016 i Tromsø ser det viktig å imøtekomme dette. Hvordan dette best kan
gjøres, må konkretiseres nærmere. Det er ønskelig at prosjektets kompetansegruppe har en særlig
framtredende rolle i dette arbeidet. Prosjektets ressurssituasjon tilsier imidlertid at betydelige
kostnader ved å realisere ulike tiltak som konkretiseres, forutsetter eksterne tilskudd.
Gruppereferat fra dialogsamlingen 2012 hvor 5 brukere deltok sier følgende om behovet for
informasjon2:
”Mange innspill i samtalen dreide seg om mangel på informasjon om ulike sider ved TUD. Brukere
fortalte at de hadde fått vite for lite om hva som skulle skje med dem, og at hvis de hadde fått vite
mer, kunne de ha samarbeidet bedre med helsepersonellet. Det ble også etterlyst mer konkret
informasjon om hvordan hjelpesystemet er bygd opp og fungerer, og hvem som har ansvaret for
hvilke oppgaver. Uklarhet om slike ting skaper ekstra usikkerhet for brukerne.
I tillegg til at brukerne ønsket å vite mer om hjelpesystemet og tiltakene som ble iverksatt, ble det
også i særlig grad etterlyst mer konkret informasjon om hvilken tidsplan som gjaldt for ulike tiltak.
Tydeligere angivelse av når ulike ting var forventet å skulle skje, ville for eksempel gjøre det lettere
for brukeren å danne seg et realistisk bilde av når han eller hun selv kunne ha håp om å ta over mer
av styringen i eget liv”.
Referent Astrid Weber fra en annen gruppe brukere sier om behovet for informasjon3:
2 Internt referat fra dialogsamling desember 2012, side 9, v/ Åge Wifstad. I utkast til rapport om
Kvalitetsutviklingsprosjektet juni 2013
3 Hentet fra samme dialogsamling, side 12.
16
”Deltakerne etterspurte mer informasjon, hvor en uttrykte det slik: For å få god hjelp trenger vi
informasjon om valgmuligheter og behandling, og opplæring i hvordan man kan håndtere
sykdommen og holde seg frisk.
En annen uttrykker: Å bli tvangsinnlagt er som å bli kastet inni noe uten forberedelse eller bagasje.
Når man reiser til Syden like man jo å pakke først.
En annen sa det slik: Gi meg sjansen til å ta imot hjelp jeg kan takke ja til. Da trenger jeg informasjon
om hvorfor dere vurderer som dere gjør og at dere har tid til å snakke med meg”.
En henvendelse til Nasjonalt senter for erfaringskompetanse innen psykisk helse viser at det i liten
grad foreligger skriftlig informasjon til pasienter eller deres pårørende om denne tvangsformen.
Eventuelle lokale varianter som likevel kan være utarbeidet, har prosjektet ikke kjennskap til.
Brosjyreformatet er aktuelt og gjennomførbart innenfor prosjektets nåværende rammer. Det kan
være aktuelt for en innføring om TUD hvor både bruker og pårørende kan være adressater, og det er
lett å distribuere. Prosjektets kompetansegruppe vil ha i oppgave å utforme tekst til
informasjonsmateriale, kartlegging hva det er behov for av informasjon, samt utprøving av
informasjon.
Hvordan behovet for mer utfyllende informasjon kan håndteres, må avklares nærmere,
konkretiseres, kostnadsberegnes og finansieres. Det søkes derfor om finansiering fra Extrastiftelsen
til et forprosjekt. Målet er å planlegge et hovedprosjekt hvor relevant informasjon om TUD skaffes
tilveie og gjøre tilgjengelig på ulike digitale plattformer og i ulike formater. Dette skilles ut som et
eget delprosjekt som vil strekke seg utover 2016. Målgruppen for dette informasjonsprosjektet er
TUD-pasienter og deres pårørende. Kompetansegruppen i hovedprosjektet blir en viktig
premissleverandør og ressurs for dette delprosjektet. Det foreligger så langt vi har kjennskap til ikke
noen samlet informasjon om TUD som er gjort lett tilgjengelig og forståelig for pasienter og
pårørende. Det antas derfor at dette vil ha allmenn interesse på landsbasis.
TUD-prosjektet 2015 – 2016 har henvendt seg til Nettverk for forskning og kunnskapsutvikling om
bruk av tvang i det psykiske helsevernet (Tvangsforsk) med ønske om å få til et samarbeid om
pasienters og pårørendes informasjonsbehov. Tvangsforsk har stilt seg positiv til et slikt samarbeid.
Det er også aktuelt å etablere kontakt med Nasjonalt senter for erfaringskompetanse innen psykisk
helse, Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid og Rådet for psykisk helse i dette
delprosjektet.
Hovedmål 4:
Innhente brukeres, helsepersonells og
pårørendes erfaringer med krisemestringsplaner
og gjøre erfaringene kjent.
TUD-prosjektet søker å bygge tiltakene på arbeidsmåter som fremmer dialog. Dialogsamling og
kompetansegruppe er begreper for tanke- og handlingsmåter som sårt trengs i alt pasientarbeidet
innen psykisk helse, og spesielt der tvangsbruk har forrykket den allerede asymmetriske relasjonen
17
på det mest dramatiske. Dialogsamlinger og fagdag, hvor også de pårørende som gruppe er
inkludert, er derfor blant de målene som TUD-prosjektet tilstreber å nå i løpet av prosjektperioden.
Innhenting av erfaringer som brukere, helsepersonell og pårørende gjør seg med
krisemestringsplaner, vil være temaer i ansvarsgruppemøter, fagmøter og samarbeidsmøter
undervegs. Arbeidet med de virksomhetsrettede delmålene (delmål 1.2, 1.3 og 1.4) vil på en helt
konkret måte bidra til at erfaringene vurderes og at systematisk bruk av krisemestringsplaner sikres.
Dialogsamling våren 2016 og fagdag høsten 2016 vil også ha en funksjon i forhold til innhenting og
vurdering av de ulike aktørenes erfaringer med krisemestringsplaner, og også å gjøre erfaringene
kjent. Hva som utover dette kan være hensiktsmessig arbeidsform i forhold til et mål om
erfaringsinnhenting, vurdering og spredning, har prosjektgruppene hittil ikke drøftet og konkretisert.
Det blir tema for arbeidsgruppen, kompetansegruppen og styringsgruppen på seinere tidspunkt.
Implementering av krisemestringsplaner, forståelse av TUD-gruppen og progresjonen i arbeidet med
utvikling av informasjonsmateriell på papir og internett, vil stå sentralt i dialogsamlingene. Foreløpige
funn, resultater og erfaringer fra prosjektarbeidet deles med deltakerne.
Delmål 4.1
Gjennomføre en dialogsamling våren 2016 for personer underlagt TUD hvor
erfaringer med TUD, informasjon og bruk av krisemestringsplaner er tema.
Dialogsamlingen vil inkludere brukere og helsepersonell, og gir en undervegs mulighet for
helsetjenesten og brukerne til å møte de ulike prosjektgruppene i TUD-prosjektet 2015 – 2016 med
innspill til det pågående arbeidet.
Tiltaket forutsetter økt finansiering.
Delmål 4.2
Gjennomføre en dialogsamling for pårørende
Dialogsamling for pårørende til pasienter på TUD vil være den første der pårørende som gruppe er
invitert. Tiltaket kan danne opptakten til økt forståelse for pårørendes situasjon og pårørende kan
møte andre med tilsvarende erfaringer.
Tiltaket forutsetter økt finansiering.
Delmål 4.3
Arrangere en fagdag høsten 2016 for helsepersonell, personer med egenerfaring
fra TUD og deres pårørende.
Sentrale resultater fra TUD-prosjektets to år vil bli delt og diskutert.
Tiltaket forutsetter økt finansiering.
18
4 FRAMDRIFTSPLAN TUD-PROSJEKTET 2015 – 2016
Framdriftsplan 2015:
Flere mål forutsetter økt finansiering, jamfør kapittel 3.
Farget kolonne symboliserer arbeid med det aktuelle delmålet.
Tidspunkt
Jan Feb Mars April Mai Juni Juli
Aktiviteter
ikke
Prosjektmål:
1.Krisemestringsplaner
Delmål 1.1
Delmål 1.2
Delmål 1.3
2. Økt forståelse av TUD-...
Delmål 2.1
Delmål 2.2
(2016)
Delmål 2.3
Delmål 2.4
(2016)
Delmål 2.5
(2016)
Delmål 2.6
3. Informasjonsmateriell
4. Innhente brukeres,hels..
Delmål 4.1
Delmål 4.2
Delmål 4.3
Ferdigstille prosjektorganisasjonen
Personvern søknad
Søknad finansiering
Prosjektbeskrivelse
Evaluering
Prosjektrapport
(2016)
møte
Aug
aktivitet
Sep Okt Nov Des
Framdriftsplan 2016:
Flere mål forutsetter økt finansiering, jamfør kapittel 3.
Farget kolonne symboliserer arbeid med den aktuelle delmålet.
Aktiviteter
Jan Feb Mars April Mai Juni Juli
ikke
Prosjektmål:
1.Krisemestringsplaner
Delmål 1.1
Delmål 1.2
Delmål 1.3
2. Økt forståelse av TUD-...
Delmål 2.1
(2015)
Delmål 2.2
Delmål 2.3
(2015)
Delmål 2.4
Delmål 2.5
3. Informasjonsmateriell
4. Innhente brukeres,hels..
Delmål 4.1
Delmål 4.2
Delmål 4.3
Ferdigstille prosjektorganisasjonen
Personvern søknad
Søknad finansiering
Prosjektbeskrivelse
Evaluering
Prosjektrapport vår 2017
Revisjon/justering av mål
Prosjektrapport planlegges ferdig våren 2017.
20
møte
Aug
aktivitet
Sep Okt Nov Des
5 KOSTNADER, BUDSJETT og FINANSIERING
5.1 Kostnader ved gjennomføring av prosjektet
KOSTNADER 2015
Lønnsutgifter:
65% prosjektkoordinator ett år
35% prosjektkoordinator ett år
10% prosjektmedarbeider 7 mndr
Erfaringskonsulent/kontaktpeson ECS-us. 80t *
Registreringarbeider faglig ansvarlige 80t *
Møtegodtgjørelser 250/time ekskl. sosiale utg:
Styringsgruppe *
Arbeidsgruppe *
Kompetansegruppe
Ad hoc arbeidsgrupper *
Løpende drift gruppene (servering)
Materiell
Kontor og møterom *
Kjøp av BSB-undersøkelse
KOSTNADER 2016
Lønnsutgifter:
65% prosjektkoordinator ett år
35% prosjektkoordinator ett år
10% prosjektmedarbeider 12 mndr
Erfaringskonsulent/kontaktperson ECS-us. 80t*
Registreringarbeider faglig ansvarlige 80t*
Møtegodtgjørelser 250/time eksl. sosiale utg.:
Styringsgruppe *
Arbeidsgruppe *
Kompetansegruppe
Ad hoc arbeidsgrupper *
Løpende drift gruppene (servering)
Materiell
Kontor og møterom *
To dialogsamlinger + en fagdag
Egenandel er merket med *
2015
470000
288000
29100
20000
20000
15000
47250
17500
22500
5000
20000
50000
95000
1.099.350
2016
470000
290000
50000
20000
20000
15000
47250
17500
22500
5000
20000
50000
60000
1.087.250
5.2 Budsjett og finansiering
Prosjektets finansiering er hittil ikke sikret.
RPT i Tromsø kommune, PSTO og Fagutviklingsenhet rus og psykiatri ved Universitetssykehuset NordNorge HF har igangsatt TUD-prosjektet med målsettinger som omtalt overfor. Forarbeidene til
prosjektoppstart tok til i november 2014 og kom godt igang fra januar 2015. Prosjektet hadde da
rekruttert 45% stilling som sto for framdrift og koordinering.
TUD-prosjektet søkte i 2014 til Helsedirektoratet om tilskudd til å starte opp dette prosjektarbeidet,
som så ble forskjøvet til 2015. Det var innvilget 350.000, som utgjorde halvparten av omsøkt beløp
kr. 750.000.
Et mer realistisk budsjett for 2015 kan beregnes nå når prosjektet er startet opp. Dette viser:
3 prosjektstillinger (totalt 110%)
kr. 787.100,Møtegodtgjørelser prosjektgruppene
kr. 102.250,Diverse registreringsarbeider fra virksomhetsansatte
kr. 40.000,Kjøp av BSB undersøkelse
kr. 95.000,Diverse driftsutgifter
kr. 75.000,Sum 2015
kr. 1.099.350,-
2015-budsjettet søkes finansiert slik:
Tilskudd Helsedirektoratet
Egenandel
kr. 924.600,kr. 174.750,-
Prosjektet vil søke Helsedirektoratet om tilskudd kr. 924.600,- i 2015.
Kostnadene i 2016 ligger på samme nivå som 2015, gitt framdrift som forutsatt. Foreløpig beregnet
kostnad i 2016 beløper seg til kr. 1.087.250, som vil bli søkt dekket gjennom egenandel og tilskudd
fra Helsedirektoratet.
Prosjektet vil for 2016 dessuten søke Extrastiftelsen via Rådet for psykisk helse om
forprosjektmidler til å utrede hovedmål 3. I 2016 søkes 400.000,- finansiert av Extrastiftelsen til et
forprosjekt for å planlegge og forberede hvordan relevant informasjon om TUD kan gjøres
tilgjengelig for pasienter og pårørende gjennom ulike digitale plattformer.
23
6 EVALUERING, RAPPORTERING OG SPREDNING
I løpet av høsten 2015 vil prosjektet ta stilling til om det bør gjøres en mer omfattende evaluering av
prosjektarbeidet. Det vil blant annet avhenge av videre og eventuelt utvidet finansiering.
Prosjektets egenevaluering vil ta for seg nytteverdien av de ulike redskapene som har vært tatt i bruk
i prosjektperioden: synes en systematisk bruk av krisemestringsplaner å ha hatt betydning for antall
tvangsinnleggelser? Endres TUD-pasientenes opplevelse av tvang seg på måter som kan stå i
sammenheng med en eller flere forhold ved prosjektet? Endres samarbeidet mellom aktørene i
helsetjenesten til det bedre? Er fastlegen tidligere inne i TUD- pasientenes sak enn tidligere? Endres
samarbeidsmønstrene? Opphører bruk av TUD etter kortere tid enn tilfellet var før prosjektet?
Virksomhetene vil ta stilling til om hvorvidt jevnlige ECS målinger skal innføres i den kliniske
hverdagen, basert på erfaringene prosjektet gjør seg. Mer omfattende bruk av måleinstrumentet,
f.eks at det for målgruppen skal benyttes ved alle innleggelser (både frivillige og tvungne), vil bli
vurdert. Det kan også tenkes brukt regelmessig utenfor institusjon, f.eks. en gang årlig.
Opplever TUD-pasienter og deres pårørende at de får bedre informasjon om TUD etter at det er
utarbeidet brosjyremateriell og eventuell annen informasjon på nett?
Har vi fått økt forståelse av TUD-pasientene i øpet av prosejktperioden. På hvilken måte kan det
beskrives?
Prosjektrapportering vil foreligge i løpet av våren 2017 og prosjektets sluttrapport vil være en form
for egenevaluering.
I likhet med i tidligere TUD-arbeider ser prosjektledelsen for seg å gjøre prosjektet og erfaringene i
det kjent gjennom ulike kanaler (Pingvinen, nettside Tvangsforsk, NAPHA, etc).
Vi ser for oss at prosjektarbeidet vil gi en rik mulighet til å skrive faglige artikler. Det vil være en
stående oppfordring om dette til ulike faggrupper.
Registreringsskjemaene lagres som kvalitetssikringsprosjekt med avslutning i 2017 når resultater er
beskrevet. Prosjektledelsen vil da evaluere om det skal søkes opprettet et kvalitetsregister.
24
7 REFERANSER
Bjørgen, Dagfinn, Aina Storvold, Reidun Norvoll, Tonje Lossius Husum:
Alternativer til bruk av tvang I. Sett fra et bruker- og fagperspektiv. Ressurshefte. Utgitt ved Nasjonalt
senter for Erfaringskompetanse innen psykisk helse. 2014:2
Bjørgen, Dagfinn, Aina Storvold, Reidun Norvoll, Tonje Lossius Husum:
Alternativer til bruk av tvang II. Sett fra et forsknings- og fagperspektiv. Ressurshefte. Utgitt ved
Nasjonalt senter for Erfaringskompetanse innen psykisk helse. 2014:3
Plakat 10 punkter for å unngå tvang: Erfaringskompetanse.no
Norvoll, Reidun og Tonje Lossius Husum: Tvang i psykisk helsvern. Ansatte og misfornøyde brukeres
ulike oppfatninger. Erfaringskompetanse.no 2012:3 (Bygger på ”Som natt og dag? …..” Oslo 2011)
Tvang i hjemmet: hovedsak i Pingvinen (intern UNN-publikasjon) 2013.
Riley, Henriette (2014): “When coercion moves into your home” – a qualitative study of patient
experiences with outpatient commitment in Norway. Health and Social Care in the Community 22(5),
side 506 – 514
Allmennpsykiatrisk klinikk og Rus og spesialpsykiatrisk klinikk (2014): Plan for økt frivillighet 2014 –
2016. Psykisk helse og rusklinikken, Universitetssykehuset Nord-Norge HF.
Utkast til rapport, delrapport juni 2013. Kvalitetsutviklingsprosjektet PSTO Universitetssykehuset
Nord-Norge HF i samarbeid med RPT Tromsø kommune.
TUD-prosjekter 2010 – 2013 er omtalt under Allmennpsykiatrisk klinikk sin nettside under
overskriftene
-
-
”Gi meg sjansen til å ta imot hjelp”
”Samhandlingsprosjekt - tvang uten døgn (TUD) ved Psykiatrisk senter for Tromsø og omegn”
Det er også skrevet en artikkel i helsemagasinet Pingvinen, UNN (nr 3 – mars 2013)
25
8 VEDLEGG
1. Invitasjon til deltakelse i kompetansegruppe
2. Mal for krisemestringsplan m/veiledning
3. Opplevd tvang – Experienced Coercion Scale m/veiledning om ECS
4. Invitasjon til deltakelse i undersøkelse om opplevd tvang
5. Registreringsskjema formell tvang A-del
6. Registreringsskjema formell tvang B-del
26
Vedlegg 1 Invitasjon til deltakelse i kompetansegruppe
27
Vedlegg 2 Mal krisemestringsplan m/veileder
28
29
Vedlegg 3 Experienced Coercion Scale m/veileder
30
31
32
Vedlegg 4 Invitasjon til undersøkelse om opplevd tvang
33
Vedlegg 5 Registreringsskjema A-del
Registreringsskjema for TUD-pasienter A - Del
1. Løpenummer: ______
2. Dato utfylt: DD.MM.YYYY
Formell informasjon
3. Kjønn: 1:K 2:M
4. Fødselsår: YYYY
5. Index TUD vedtak: DD.MM.YYYY
6. Hoveddiagnose i dag: (Kun tre verdier, F+ tosifret diagnosekategori) ______
7. Er problematisk rusatferd en del av pasientens problemer:
1. Ja, i vesentlig grad
2. Ja, men ikke i vesentlig grad
3. Nei
4. Usikkert
Innleggelser i psykisk helsevern
8. Brukerstyrt innleggelse 13.01.15:
A: Har pasienten avtale om brukerstyrt innleggelse? 1: JA 2: NEI
B: Når tredde avtalen om brukerstyrte innleggelser i kraft? DD.MM.YYYY
C: Har pasienten benyttet brukerstyrt innleggelse før 13.01.15? 1: JA 2: NEI
Krisemestringsplan
9. Krisemestringsplan 13.01.15:
A: Har pasienten krisemestringsplan? 1: JA 2: NEI
B: Om ja på spørsmål 9 A, når ble planen laget? DD.MM.YYYY
34
C: Beskriv kort hvordan krisemestringsplanen er utformet og hvor den er nedfelt:
…………………………………………………………………………………………………………………………
D: Hvordan brukes krisemestringsplanen (flere svar er mulig)?
1. Pasienten var med og laget planen: 1: JA 2: NEI
2. Pasienten ønsket ikke krisemestringsplan: 1: JA 2: NEI
3. Pasienten bruker selv krisemestringsplanen aktivt: 1: JA 2: NEI
4. Helsepersonell bruker krisemestringsplanen uten pasienten: 1: JA 2: NEI
5. Det foreligger plan, men det er ikke registrert at den har vært i bruk: 1: JA 2: NEI
6. Annet (spesifiser):______________________________________________
Oppfølging
10. Bosted:
1. Privat leid bolig
2. Bor hos foreldre/foresatte
3. Egen eid bopel
4. Kommunal leid bolig
5. Kommunal bolig med fellesareal og delvis bemanning/tilsyn
6. Kommunal bolig med døgnbemanning
7. Uten fast bopel
8. Annet (spesifiser):_________________________________________________________
11. Løpende oppfølging med pasienten fra spesialisttjenesten:
A: Har vedtaksansvarlig løpende oppfølging med pasienten? 1. JA 2: NEI
B: Hvis ja på spørsmål 11 A, hvor ofte har vedtaksansvarlig oppfølging?
1. Daglig
2. Ukentlig
3. Hver 14. dag
4. Sjeldnere enn hver 14. dag
35
5. Spesifiser gjerne: ……………………………………………………………………………………
C: Har pasienten oppfølging fra andre polikliniske behandlere (Ambulant rehabiliteringsteam,
Akutt-team, PSTOs sengeposter)? 1. JA 2. NEI
D: Hvis ja på spørsmål 11 C, hvor ofte har andre polikliniske behandlere oppfølging?
1. Daglig
2. Ukentlig
3. Hver 14. dag
4. Sjeldnere enn hver 14. dag
5. Spesifiser gjerne: ……………………………………………………………………………………………….
12. Løpende oppfølging fra kommunens helse- og omsorgstjenester:
A: Har fastlegen løpende oppfølging med pasienten? 1. JA 2. NEI
B: Hvis ja på spørsmål 12 A, hvor ofte har fastlege oppfølging?
1.
Oftere enn hver 14. dag
2.
Hver 14. dag
3.
Sjeldnere enn hver 14. dag
C: Hvis pasienten bor i heldøgnsbemannet bolig, hvor ofte gis oppfølging fra boligen?
1. Daglig
2. Sjeldnere
3. Ikke aktuelt
E: Har pasienten oppfølging fra oppsøkende kommunale helse- og omsorgstjenester (psykisk
helsetjeneste, praktisk bistand, støttesamtaler, medisinutlevering, sosial trening): 1. JA 2. NEI
F: Hvis ja på spørsmål 12E, hvor ofte er oppfølgingen fra kommunale helse og omsorgstjenester?
1. Daglig
2. Ukentlig
3. Hver 14. dag
4. Sjeldnere enn hver 14. dag
5. Spesifiser gjerne: ………………………………………………………………………………………..
13. Løpende oppfølging fra ACT (nivåovergripende tverrfaglig team):
A: Har ACT løpende oppfølging med pasienten? 1. JA 2: NEI
B: Hvis ja på spørsmål 13 A, hvor ofte har ACT oppfølging?
1. Daglig
2. Ukentlig
3. Hver 14. dag
4. Sjeldnere enn hver 14. dag
36
5. Spesifiser gjerne: ……………………………………………………………………………………
14. Samarbeidsmøter:
A: Har pasienten en ansvarsgruppe? 1: JA 2: NEI
B: Hvis ja på spørsmål 14 A, hvor ofte møtes ansvarsgruppen eller deler av ansvarsgruppen til
samarbeidsmøter?
1.
Ukentlig
2.
Hver 14. dag
3.
En gang hver måned
4.
Hver andre måned
5.
Sjeldnere
6.
Ikke møtt
7.
Kommentar……………………………………………………………………………………………….
15. Nettverk:
A: Treffer pasienten personer utover helsepersonell (familie, venner o.l.)? 1: JA 2: NEI
B: Hvor ofte treffer pasienten personer utover helsepersonell? _______
C: Annet (spesifiser):_____________________________________________________
16. Arbeid:
A: Er pasienten i arbeid? 1: JA 2: NEI
B: Får pasienten støtte fra helsetjenesten til å delta på jobb? 1: JA 2: NEI
C: Hvor mange ganger per uke arbeider pasienten? ________
D: Annet (spesifiser):____________________________________________________
17. Fritidsaktiviteter:
A: Driver pasienten med fritidsaktiviteter? 1: JA 2: NEI
B: Inneholder fritidsaktivitetene samvær med andre? 1: JA 2: NEI
C: Hvor mange ganger per uke driver pasienten med fritidsaktiviteter? _____
D: Får pasienten støtte fra helsetjenesten til å delta på fritidsaktiviteter? 1: JA 2: NEI
E: Annet (spesifiser):_____________________________________________________
37
Veileder til registreringsskjema for TUD-pasienter A-Del
Innledning:
Dette er en veileder til registreringsskjema for TUD pasienter i kvalitetsforbedringsprosjekt til Tromsø
kommune og Psykiatrisk senter for Tromsø og omegn. Veiledningen gir instrukser om hvorledes de
ulike spørsmålene skal forstås og kodes der det kan oppstå tvil om dette. På denne bakgrunn er ikke
alle variablene kommentert.
1. Løpenummer: Er det nummeret som identifiserer pasienten. Hver pasient har fått et løpenummer
som står på utfyllingsarket. Dersom det oppstår uklarheter omkring løpenummer har prosjektleder,
Ragnhild Viken, oversikt over pasientlister og løpenummer.
5. Index TUD vedtak: Dato for når TUD vedtaket som startet pasienten sin nåværende TUD periode
ble fattet. Det vil si enten etter en periode uten tvungent psykisk helsevern, eller etter en ny periode
med tvungent psykisk helsevern med døgnopphold og påfølgende nytt TUD vedtak. Et årsvedtak
regnes ikke for et nytt TUD vedtak.
38
Vedlegg 6 Registreringsskjema B-del
Registreringsskjema for TUD-pasienter B-Del
1. Løpenummer: ______
2. Dato utfylt: DD.MM.YYYY
Formell informasjon
3. Kjønn: 1:K 2:M
4. Fødselsår: YYYY
5. Index TUD vedtak: DD.MM.YYYY
6. Hoveddiagnose i dag: (Kun tre verdier, F+ tosifret diagnosekategori) ______
7. Er problematisk rusatferd en del av pasientens problemer:
1. Ja, i vesentlig grad
2. Ja, men ikke i vesentlig grad
3. Nei
4. Usikkert
8. Er pasienten fortsatt på index TUD 01.10.16? 1: JA 2: NEI
9. Om nei på spørsmål 8, når ble index TUD avsluttet? DD.MM.YYYY
10. Har pasienten nye TUD vedtak i tidsrommet 13.01.15 - 01.10.16? 1: JA 2: NEI
Tvangsmedisinering
11. Foreligger det vedtak om tvangsmedisinering i perioden 13.01.15 til 1.10.16? 1: JA 2: NEI
12. Om ja, hvor mange vedtak: ________
Innleggelser i psykisk helsevern
13. Tvangsinnleggelser:
A: Har pasienten vært tvangsinnlagt i tidsrommet 13.01.15 – 01.10.16? 1: JA 2:NEI
B: Om ja på spørsmål 13 A, hvor mange ganger? ______
39
14. Brukerstyrt innleggelse 01.10.16:
A: Har pasienten avtale om brukerstyrt innleggelse? 1: JA 2: NEI
B: Når tredde avtalen om brukerstyrte innleggelser i kraft? DD.MM.YYYY
C: Har pasienten benyttet brukerstyrt innleggelse? 1: JA 2: NEI
D: Om ja på spørsmål 14 C, hvor mange ganger i tidsrommet 13.01.15 – 01.10.16? ______
15. Innleggelse som rettighet ved TUD:
A: Har pasienten hatt frivillig innleggelse ihht § 3-5-3 som rettighet ved TUD i tidsrommet
13.01.15 – 01.10.16?? 1: JA 2: NEI
B: Om ja på spørsmål 15 A, hvor mange ganger? ______
Krisemestringsplan
16. Krisemestringsplan per 01.10.16:
A: Har pasienten krisemestringsplan 01.10.16, etter mal som vedlagt dette
registreringsskjemaet? 1: JA 2:NEI
B: Om ja på spørsmål 16 A, når ble planen laget? DD.MM.YYYY
C: Om nei på spørsmål 16 A, har pasienten en annen plan eller beskrivelse for
krisemestring? 1: JA 2. NEI
D: Om ja på 16C, si kort hvordan den er utformet/hvor den er nedfelt
…………………………………………………………………………………………………………
E: Hvordan brukes krisemestringsplanen (flere svar er mulig):
1. Pasienten var med og laget planen: 1: JA 2: NEI
2. Pasienten ønsket ikke krisemestringsplan: 1: JA 2: NEI
3. Pasienten bruker selv krisemestringsplanen aktivt: 1: JA 2: NEI
4. Helsepersonell bruker krisemestringsplanen uten pasienten: 1: JA 2: NEI
5. Det foreligger plan, men det er ikke registrert at den har vært i bruk: 1: JA 2: NEI
6. Annet (spesifiser):______________________________________________
Oppfølging
17. Bosted:
9. Privat leid bolig
10. Bor hos foreldre/foresatte
11. Egen eid bopel
12. Kommunal leid bolig
13. Kommunal bolig med fellesareal og delvis bemanning/tilsyn
14. Kommunal bolig med døgnbemanning
15. Uten fast bopel
16. Annet (spesifiser):_________________________________________________________
40
18. Løpende oppfølging med pasienten fra spesialisttjenesten:
A: Har vedtaksansvarlig løpende oppfølging med pasienten: 1. JA 2: NEI
B: Hvis ja på spørsmål 18 A, hvor ofte har vedtaksansvarlig oppfølging?
5. Daglig
6. Ukentlig
7. Hver 14. dag
8. Sjeldnere enn hver 14. dag
6. Spesifiser gjerne: ……………………………………………………………………………………
C: Har pasienten oppfølging fra andre polikliniske behandlere (Ambulant rehabiliteringsteam,
Akutt-team, PSTOs sengeposter): 1. JA 2. NEI
D: Hvis ja på spørsmål 18 C, hvor ofte har andre polikliniske behandlere oppfølging?
1.
2.
3.
4.
5.
Daglig
Ukentlig
Hver 14. dag
Sjeldnere enn hver 14. dag
Spesifiser gjerne: ……………………………………………………………………………………………….
19. Løpende oppfølging fra kommunens helse- og omsorgstjenester:
A: Har fastlegen løpende oppfølging med pasienten: 1. JA 2. NEI
B: Hvis ja på spørsmål 19 A, hvor ofte har fastlegen oppfølging?
1. Oftere enn hver 14. dag
2. Hver 14. dag
3. Sjeldnere enn hver 14. dag
C: Hvis pasienten bor i heldøgnsbemannet bolig, hvor ofte gis oppfølging fra boligen?
1. Daglig
2. Sjeldnere
3. Ikke aktuelt
E: Har pasienten oppfølging fra oppsøkende kommunale helse- og omsorgstjenester (psykisk
helsetjeneste, praktisk bistand, støttesamtaler, medisinutlevering, sosial trening): 1. JA 2. NEI
F: Hvis ja på spørsmål 19 E, hvor ofte er oppfølgingen fra kommunale helse- og
omsorgstjenester?
1.
2.
3.
4.
5.
Daglig
Ukentlig
Hver 14. dag
Sjeldnere enn hver 14. dag
Spesifiser gjerne: ………………………………………………………………………………………..
41
20. Løpende oppfølging fra ACT (nivåovergripende tverrfaglig team):
A: Har ACT løpende oppfølging med pasienten: 1. JA 2: NEI
B: Hvis ja på spørsmål 20 A, hvor ofte har ACT oppfølging?
6. Daglig
7. Ukentlig
8. Hver 14. dag
9. Sjeldnere enn hver 14. dag
10. Spesifiser gjerne: ……………………………………………………………………………………
21. Samarbeidsmøter:
A: Har pasienten en ansvarsgruppe? 1: JA 2: NEI
B: Hvis ja på spørsmål 21 A, hvor ofte møtes ansvarsgruppen eller deler av ansvarsgruppen til
samarbeidsmøter?
1. Ukentlig
2. Hver 14. dag
3. En gang hver måned
4. Hver andre måned
5. Sjeldnere
6. Ikke møtt
7. Kommentar……………………………………………………………………………………………….
22. Nettverk:
A: Treffer pasienten personer utover helsepersonell (familie, venner o.l.)? 1: JA 2: NEI
B: Hvor ofte treffer pasienten personer utover helsepersonell? _______
C: Annet (spesifiser):_____________________________________________________
23. Arbeid:
A: Er pasienten i arbeid? 1: JA 2: NEI
B: Får pasienten støtte fra helsetjenesten til å delta på jobb? 1: JA 2: NEI
C: Hvor mange ganger per uke arbeider pasienten? ________
D: Annet (spesifiser):____________________________________________________
24. Fritidsaktiviteter:
A: Driver pasienten med fritidsaktiviteter? 1: JA 2: NEI
B: Inneholder fritidsaktivitetene samvær med andre? 1: JA 2: NEI
C: Hvor mange ganger per uke driver pasienten med fritidsaktiviteter? _____
D: Får pasienten støtte fra helsetjenesten til å delta på fritidsaktiviteter? 1: JA 2: NEI
E: Annet (spesifiser):_____________________________________________________
42
Veileder til registreringsskjema for TUD-pasienter
Innledning:
Dette er en veileder til registreringsskjema for TUD pasienter i kvalitetsforbedringsprosjekt til Tromsø
kommune og Psykiatrisk senter for Tromsø og omegn. Veiledningen gir instrukser om hvorledes de
ulike spørsmålene skal forstås og kodes der det kan oppstå tvil om dette. På denne bakgrunn er ikke
alle variablene kommentert.
1. Løpenummer: Er det nummeret som identifiserer pasienten. Hver pasient har fått et løpenummer
som står på utfyllingsarket. Dersom det oppstår uklarheter omkring løpenummer har prosjektleder,
Ragnhild Viken, oversikt over pasientlister og løpenummer.
5. Index TUD vedtak: Dato for når TUD vedtaket som startet pasienten sin nåværende TUD periode
ble fattet. Det vil si enten etter en periode uten tvungent psykisk helsevern, eller etter en ny periode
med tvungent psykisk helsevern med døgnopphold og påfølgende nytt TUD vedtak. Et årsvedtak
regnes ikke for et nytt TUD vedtak.
8. Er pasienten fortsatt på index TUD 01.10.16:
Her krysses JA dersom pasienten ikke har vært overført til frivillig paragraf siden vedtak om index
TUD ble etablert. Dersom pasienten er på TUD per 01.10.16, men har siden index TUD vært overført
til frivillig kodes NEI.
10. Har pasienten flere nye TUD perioder mellom 13.01.15 og 01.10.16: For at det skal regnes som
et nytt TUD vedtak, må pasienten ha vært overført til frivillig paragraf. Videreføring av TUD ved nytt
årsvedtak regnes ikke som et nytt TUD vedtak.
11. og 12. Foreligger det vedtak om tvangsmedisinering:
Dersom pasienten har et gyldig vedtak per 13.01.15, telles dette med som et vedtak.
13. Tvangsinnleggelser:
Det registreres som tvangsinnleggelse når innleggelsen gjøres i henhold til § 4-10.
14. Brukerstyrt innleggelse:
Det skal foreligge at pasienten har en avtale om brukerstyrt innleggelse dersom det skal kodes JA.
15. Innleggelse som rettighet ved TUD: Dette er innleggelser som pasienten, pårørende eller
helsepersonell tar initiativ til, som pasienten selv ønsker og som derfor registreres som en frivillig
innleggelse etter § 3-5-3.
43