Professor advarer mot negative konsekvenser som

Transcription

Professor advarer mot negative konsekvenser som
24
KULTUR&MEDIER
Tirsdag 22. september 2015
KLASSEKAMPEN
KLASSEKAMPEN
KULTUR&MEDIER
KLASSEKAMPEN
KLASSEKAMPEN
Tirsdag 22. september 2015
25
Professor advarer mot negative konsekvenser
a økt bruk av IKT i undervisningen:
onsekvenser som følge av
Ut mot teknolo
ologiovertro
Professor Svein
Sjøberg mener
politikere og pedagoger presser elever til å bruke mer
ny teknologi i undervisningen enn
de har godt av.
FAKTA
Homo digitalis:
n Begrep som er blitt foreslått
som arvtaker til «homo
sapiens» som betegnelse på
mennesket i dag.
n Spiller på det moderne
menneskes avhengighet av
nettbrett, smarttelefoner og
pc.
n «Homo digitalis» er også
tittelen på en ny bok av
vitenskapsjournalist Bjørn
Vassnes. I boka spør Vassnes
om bruken av teknologi gjør
menneskene dummere.
Av Dag Kjørholt
Telenors kulturpris går i år
til danser, koreograf, teaterog filmregissør Jo Strømgren.
Prisen er på 500.000 kroner og ble overrakt under
en gallakonsert i
Oslo Konserthus i
går kveld.
Prisen,
som bærer
tittelen
«GrenseIngrid Kindem
løs kommunikasjon», deles årlig ut til utøvende kunstnere eller institusjoner som har gjort en
ekstraordinær
innsats
innenfor kultur i Skandinavia, men som også har etablert seg internasjonalt.
Av Morten S. Smedsrud (tekst)
og Siv Dolmen (foto)
– Politikere pusher på
Professoren er overrasket
over utdanningspolitikere og
enkelte pedagoger.
– Det virker som de ser det
som en oppgave å dytte mer
teknologi på elevene. Er det
én ting dagens unge ikke
trenger hjelp til, er det å få tilgang til mer teknologi, mener
Sjøberg.
Studien «Eurobarometer»
viser at Norge ligger klart i
toppen i bruk av IKT, både for
barn og voksne, så vel i arbeidslivet som privat.
– Optimismen er stor, det
satses store midler på læringsteknologi, men jeg er
ikke sikker på at forventningene innfris, sier Sjøberg.
Han peker på forskning
som viser en negativ sammenheng mellom bruk av in-
Får fin pris
av Telenor
DANS
TEKNOLOGI
– Vi ser en fullstendig overtro
på at maskinene skal overta
essensen i læringen, sier professor i didaktikk Svein Sjøberg ved Universitetet i Oslo.
Han har fulgt debatten om
teknologiens økende dominans i skolen og i samfunnet
for øvrig som har gått i Klassekampen den siste uka.
Debatten startet med at
forskningsjournalist
Bjørn
Vassnes forrige tirsdag advarte mot den økende troen på
teknologi i skolen.
Elevene blir dårligere lesere og har større problemer
med å lære hvis de ikke lærer
å skrive for hånd tidlig, mener Vassnes.
Professor Sjøberg mener
Vassnes roper et viktig varsko.
– Det er flott at en forskningsjournalist setter foten
ned. Vassnes har viktige innspill mot en skole som har lagt
seg altfor flat for ny teknologi,
en utvikling der også sterke
kommersielle interesser er
pådrivere, sier Sjøberg.
PRISVINNER: Jo Strømgren.
Klassekampen 15. september
200 forestillinger i året
Gjennom Jo Strømgren
Kompani har vinneren produsert forestillinger i 53
land med nesten 200 forestillinger hvert år.
– Det kjennes utrolig
godt å bli verdsatt for det
jeg har gjort de siste 20 årene, nemlig rast rundt i verden med en naiv tro på at
folk egentlig ikke er så forskjellige, sier Strømgren.
Juryens begrunnelse for
at Strømgren mottar prisen
er hans evne til å kombinere utøvende og skapende
virksomhet på tvers av
kunstneriske uttrykksformer på et svært høyt internasjonalt nivå.
Klassekampen 17. september
formasjonsteknologi i skolen
og læring.
– Det vi ser er at de elevene
som benytter mest digital
teknologi, scorer dårligst på
læring i internasjonale undersøkelser, sier Sjøberg.
Denne uka slapp Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) en
rapport basert på data fra de
såkalte Pisa-undersøkelsene.
En hovedkonklusjon i rapporten er at land som investerer
kraftig i IKT i undervisningen, ikke oppnår noen forbedring i elevenes resultater.
Overskriften på pressemeldingen var klar: «Mer datateknologi i klasserommet og
hjemme gjør ikke automatisk
elevene bedre på skolen.»
Den gylne middelvei
Selv om det er forsket lite på
hvordan nettbrettenes inntog
i undervisningen påvirker læringen, er det forsket mye på
IKTs rolle generelt.
– Det fins et vell av forskning som viser det samme. I
en kjent studie av utdanningsforskeren John Hattie,
basert på en syntese av 50.000
studier av tiltak som virker i
Absurd og røff
KRITISK: Pedagogikkprofessor Svein Sjøberg advarer mot overdreven tro på ny teknologi i undervisningen,
visningen, men
«Er det én ting dagens unge ikke trenger hjelp til, er det å få tilgang til mer
teknologi»
SVEIN SJØBERG, PROFESSOR I DIDAKTIKK VED UNIVERSITETET I OSLO
undervisningen, finner vi
bruk av IKT i skolen langt,
langt nede på lista. De som
har stor tro på slike studier,
bør i alle fall merke seg dette,
mener Sjøberg.
Professoren mener at man
skal bruke den nye teknologien bare når det fins gode
grunner til det.
– IKT er i seg selv verken
bra eller dårlig. Det handler
om måten man bruker det på,
understreker Sjøberg.
Han trekker spesielt fram
naturfagene.
– Der kan man bruke data
til å simulere prosesser og til å
foreta målinger med en rekke
sensorer. Slikt er umulig uten
moderne datautstyr. Gode eksempler på god bruk av data
finner man i nær sagt alle fag.
Menneske møter menneske
For god læring er det viktig
med variasjon, mener Sjøberg.
– En total avvisning av ny
teknologi er like håpløst som
å avvise alt som er skrevet i
bøker.
Sjøberg slår et slag for den
gode, gamle læreboka i alle
fag der kunnskapen er struk-
mener samtidig at Bjørn Vassnes går for langt i motsatt retning. Han argumenterer for en gyllen middelvei.
turert.
– En god lærebok kan gi en
systematisk oppbygning av et
fagfelt, med en progresjon
som er logisk og gjennomtenkt. Man skal for eksempel
ikke undervurdere det å kunne understreke tekst og notere i margen. Slik kan man få
et eierforhold til gode lærebøker, noe man neppe får til en
digital tekst, sier Sjøberg.
Sjøberg mener samfunnet i
dag undervurderer hvor viktig menneskelig kontakt er,
spesielt for unge elever.
– Ingen Ipad eller pc kan
erstatte den personlige kontakten mellom en god lærer
og eleven. For å bli menneske
må man møte menneske, sier
Sjøberg.
En historisk revolusjon
Professoren kaller den digitale teknologiens inntog i skole
og samfunn er en historisk
omveltning.
– Det er en transformerende kraft som vi neppe har sett
maken til. Den industrielle revolusjon var saktegående i
forhold. Den digitale revolusjonen blir kastet på oss, me-
ner Sjøberg.
Professoren ser store forskjeller på elever i dag og for
20 år siden.
– De har mindre evne og
vilje til oppmerksomhet, til å
lese sammenhengende tekster og til å forstå resonnementer. I dag trenger man
bare noen tastetrykk for å finne informasjon. Men nettopp i
en slik situasjon er faglig og
logisk strukturert kunnskap
viktigere enn noen gang. Hvis
flommen av fakta skal gi mening, må man ha grunnleggende fagkunnskap og et kri-
tisk og godt blikk, sier Sjøberg.
Han har liten tro på et
samfunn der vi «outsourcer»
informasjonsinnhentingen
til søkemotorer.
– Når man surfer på internett etter informasjon, blir det
omtrent som å gå på rulleskøyter i et enormt bibliotek
der det ikke finnes verken bibliotekarer eller systematisk
ordning av bøkene. Slikt blir
man ikke klok av.
[email protected]
– Ytterst få kunstnere oppnår anerkjennelse og utmerker seg med sjangerblanding på et så bredt nedslagsfelt innenfor scenekunsten som Jo Strømgren.
Hans produksjoner kjennetegnes ved store porsjoner
absurd og til dels røff humor kombinert med både
såre og vakre uttrykk, uttaler blant annet juryleder
Ingrid Kindem.
Skuespiller og regissør
Liv Ullmann, Kringkastingsorkesteret, kunstneren Olafur Eliasson og musikeren Timbuktu er blant
tidligere vinnere av Telenors kulturpris.
©NTB