docNettverk 7
download 
Report Transcription
Nettverk 7
(Lærende) Nettverk som arbeidsform –en mulighet og en utfordring i realfagkommunesatsingen! Torbjørn Lund Torbjø[email protected] Lærende nettverk – og dialogkonferanser! En mulig strategi for skoleutvikling i fellesskaper! torbjø[email protected], Spørsmål som besvares i dette innlegget • • • • • • Hva slags begrunnelser finnes for etablering og drift av nettverk mellom skoler/barnehager? Hva kan slike nettverk bidra med i forhold til utvikling på den enkelte skole/barnehage? Hva kjennetegner nettverk og hvilke spørsmål er relevante å stille i oppstart av nettverk? Hvordan ser en modell ut som betoner læring i nettverk mellom barnehager/skoler? Hva er en dialogkonferanse og hvordan kan den forstås som nettverkets møteplass for læring? Relevante spørsmål å stille i etablering av lærende nettverk mellom skoler/barnehager En økologi for læring Skoleutvikling Nettverkets struktur Skolens utviklingsarbeid Organisering av læring og kunnskapsutvikling Blandet grupper Plenum Dialoger, Idèer Teori Refleksjon Nye planer Skolegruppe r Læreren som forsker Lokalt utviklingsarbeid Aksjonslæring Deltakelse Forpliktelse Gjensidighet Objektivering God praksis Kritisk praksis Plenum Læring som sosialt samspill 1. spørsmål! Hva slags begrunnelser finnes for etablering og drift av nettverk mellom skoler? Nettverk som ”nytt” begrep i skoleutvikling; med særlig innpass de siste 10-15 årene. • Nettverk blander seg inn i pågående diskusjoner om hvordan organisering av sosiale prosesser skal foregå. • Og endrer spillereglene dersom den får mer innflytelse • Flere mindre reformer i norsk skole den siste tiden betoner lærende nettverk som utviklingsstrategi • eks Vurdering for læring, Læringsmiljøsatsingen Ungdomstrinnsatsingen, Realfagsatsingen PISA/TALIS resultater Global ide Kunnskaps dep U-dir Satsingen Realfags kommuner Vurdering for læring! Skoleledere Skoleiere Utviklings Grupper Lærerspesialister Lærere Elever og foresatte En lang reformreise……………… Nettverk og systemteori Nettverk handler også om å bringe sammen de som skal bidra til kunnskapsutvikling og forandringer. Utfordringer i forandringsarbeid • • • • Top-down baserte utviklingsarbeid har problem med å nå ned til enkeltskoler og enkeltlærere Tendensen er at sentrale….tilbyr kurs (Value for many and money) for å effektivisere og nå ut til alle samtidig Kursstrategien og klasseromsstrategien harmonerer ikke alltid (from the ballroom to the classroom) Mangler en lokal tilknytning og mening 3 grunnleggende forståelser av Kunnskapsutvikling i skolen Ovenfra, utenfra 3 bilder på Kunnskapsutvikling i skolen Ovenfra, utenfra Nedenfra Kunnskapsutvikling Ovenfra Det 3. alternativ Lærende nettverk Interaksjon og refleksjon Nedenfra • Den største utfordringen for satsingen realfagskommuner! Bermudatriangelet (Basert på Lortie 1975) Øyeblikket Privatiserende Konserverende OM VI IKKE GJØR NOE MED DETTE, SÅ FORBLIR DET SÅNN! Integrasjon/sammenhenger Den læringsrike skolen Kollegialitet Utviklingsorientert • Den nest største utfordringen i realfagskommunesatsingen! Eksempel på diffusjonsmodell • Begge disse utfordringen må vi førsøke å begrunne i strategien LÆRENDE NETTVERK! Våre føre-stillinger preger våre handlinger om hvordan Innovasjoner og spredninger skjer spredning skjer uit.no Som eksempelvis denne…. Nettverksideologien • Framtrer i det moderne kunnskaps – og innovasjonssamfunnet (kunnskap er fremdrift) • Som kritikk mot eksisterende kunnskapstradisjoner (ovenfra og nedenfra) • Systemteoretisk utgangspunkt (Samspill og kommunikasjon mellom mennesker) • Samspill, spredning, feedback, Skoleutvikling på fire nivåer • Hvordan mobilisere den enkelte arbeidstaker(lærer/leder/skoleeier)for å styrke forandringsprosessen? • Hvordan mobilisere team/grupper til å skape forandringer? • Hvordan skape forandringsorienterte skoler/organisasjoner? • Hvordan kan større sosiale landskap (nettverk, regioner osv) skape grunnlag for forandringer? Forandringens mystikk Re-fleksiv Sammen 1. Konvensjoner (vi gjør som vi alltid har gjort) Alene Re-aktiv (Utgs pkt i dialogisk modell av A.C. Scharmer) Forandringens mystikk Refleksiv Sammen 1. Konvensjoner (vi gjør som vi alltid har gjort) Alene Reaktiv (Utgs pkt i dialogisk modell av A.C. Scharmer) Forandringens mystikk Refleksiv Sammen 1. Konvensjoner (vi gjør som vi alltid har gjort) Alene Reaktiv 2. Friksjoner Diskusjoner (Hvem har rett?) (Utgs pkt i dialogisk modell av A.C. Scharmer) Utfordringer for læring i den organisatoriske konteksten Refleksiv 3. Undersøkelser, gjennom dialoger Sammen 1. Konvensjoner (vi gjør som vi alltid har gjort) Alene Reaktiv 2. Friksjoner Diskusjoner (Hvem har rett?) (Utgs pkt i dialogisk modell av A.C. Scharmer) Utfordringer for læring i den organisatoriske konteksten Refleksiv 4. Kreativitet Hvilke ideer kan Prøves? 3. Undersøkelser, gjennom dialoger Sammen 1. Konvensjoner (vi gjør som vi alltid har gjort) Alene Reaktiv 2. Friksjoner Diskusjoner (Hvem har rett?) (Utgs pkt i dialogisk modell av A.C. Scharmer) 2. Spørsmål Hva kan slike nettverk bidra med i forhold til utvikling på den enkelte lærer og den profesjonelle skole? Lærende nettverk som strategi for skoleutvikling • • • • • Legger vekt på den lokale mening og kontekst sin betydning Tar tid og er en utfordring å organisere, lede og fokusere Kan støtte opp om og bidra til vedvarende og utholdende utviklingsarbeid Kan bidra til vedvarende kapasitet for å lære av egne og andres erfaring Kan bidra til å linke sammen innovasjoner og etablerte praksiser(rutiner) To perspektiv på læring • • Kunnskapsdeling, hevder Hargreaves, handler om at god praksis i skolene ikke lukkes inne hos enkeltlærere, men blir felles eiendom for flere som dermed kan dra nytte av den. Kunnskapsutvikling, ifølge Hargreaves, handler om å utnytte den sosiale, kulturelle og organisatoriske kapital som finnes i mange skoler for å skape ny praksis: ”We now understand better than ever that innovation is very often a social, interactive process rather than one of individual creativity, and that networks play a vital role in the creation and the transfer of new knowledge and innovation”(Hargreaves, 2004, s. 84-85). Lærerkvalifikasjoner i nettverkslæring • Bevisst forhold til den utvidede lærerrollen, underviser og utvikler/lærende(profesjonsperspektivet) • Utvidet interesse for nettverkets objekt(eks IKT, nye vurderingsformeri undervisning og læring)(fagperspektivet) • Sosiale /ferdigheter/kompetanse (det relasjonelle perspektivet) • Handling/språk kompetanse (det kognitive perspektivet) • Forskerkompetanse, systematikk, langsiktighet, grundighet,(utviklingsperspektivet) • Formidlingskompetanse(spredningsperspektivet) Hva sier forskning om suksessfulle nettverk • • • • • • • Utvikler, støtter opp om og forsterker relasjoner Avklarer tydelige hensikter og engasjement til arbeidet Sikrer frivillig deltakelse Involverer og vedlikeholder skolelederes engasjement Bygger effektive og fleksible kommunikasjonsstrategier Lærer fra alternative perspektiver innen og utenfra skolene Opprettholder ressurser i form av tid, penger og energi – McLaughlin (2008, s. 81) Spørsmål 3: Hva kjennetegner nettverk og hvilke spørsmål er relevante å stille i etablering av nettverk? Kjennetegn på nettverksprosesser • Nettverkene lever av impulsene som kommer til det og som dannes i det. • Vanskelig å forutsi hva som har effekt på nettverket på forhånd. • Det er samhandlinger over tid som forteller noe om nettverkets identitet Hva er nettverkets oppgave? • • Nettverk konstrueres med tanke på å løse oppgaver på en bedre måte enn innenfor den enkelte skoles organisasjon! Nettverk dannes innenfor oppgaver som har typisk innovasjonspreg! Nettverk som idè • Om du sparker en stein, kan du med ganske stor sikkerhet si hva som skjer • Om du sparker en hund, så er derimot forutsigbarheten langt mindre…. • Nettverksideologi bygger på samhandlinger om det uforutsigbare, det uforklarlige og det konstant uferdige…….mens prosjekter handler om det planlagte, det forklarlige, og det ferdige…eller i hvert fall det avsluttede 4. Spørsmål Hvordan ser en modell ut som betoner læring i nettverk mellom skoler? Fra Louise Hayward •Change is underdesigned!!!! Fra Louise Hayward • Space; er det mulig å uttrykke sin praksis, finnes det en arena? • Voice: hvordan uttrykkes forandringene? • Audience:Finnes det noen som lytter til våre forandringer, arenaens oppbygging • Influence: finnes det noen som støtter opp om forandringen? En økologi for læring Skoleutvikling Nettverkets struktur Skolens utviklingsarbeid Organisering av læring og kunnskapsutvikling Blandet grupper Plenum Dialoger, Idèer Teori Refleksjon Nye planer Skolegruppe r Læreren som forsker Lokalt utviklingsarbeid Aksjonslæring Deltakelse Forpliktelse Gjensidighet Objektivering God praksis Kritisk praksis Plenum Læring som sosialt samspill Konsekvenser • Hvis det er sånn at elevers læring i matematikk, påvirkes best av læreres undervisning; så må læreres profesjonelle utvikling og læring settes i fokus. • Læreres læring foregår best der læreren er, i sitt klasserom og i sitt personalrom • Hvis det er sånn at læreres kunnskaper om forbedring av sin matematikkundervisning foregår utenfor klasserommet og skolen, så avhenger det av lærerens evne/kapasitet til å ta denne tilbake til skolen • Det finnes ingen «best practice», bare «good enough practice», dvs der den praktiseres i den lokale kontekst (Tjora-effekten er minimal) Students cannot raise their level of achievment until teachers become more effective in their own practice! Teachers can only become more effective in theid own practice through disciplined collaboration and inquiry Harris, 2014 Aktiv Utforskning Meningsfullt Samarbeid Harris 2014; Distributed leadership matters Den erfaringsbaserte læringsmodell eller; erfaringslæringens fire stadier Handling og Konkret erfaring (Hva skjer?) Tilrettelegging av ny handling og forsøk på bakgrunn av ny kunnskap Observasjon og Analyse (Hva hendte, hvorfor og hva betyr det) Abstraksjon, generalisering og vurdering (Hva var lurt, hvorfor og Hva har vi lært) 5. spørsmål Hva er en dialogkonferanse og hvordan kan den forstås som nettverkets møteplass for læring? Dialogkonferanser som redskap for kunnskapsutvikling i lærende nettverk Utgangspunkt: Dialogiske nettverk • Kjennetegnes av – Jakten på flerstemmighet – Jakten på det unike i hver deltakers representasjon – Å unngå monologiske problem-definerere – Å avklare den enkeltes engasjement og deltakelse DIALOGKONFERANSER • En form for konstruktivistisk læringssituasjon; å utvikle en praksis som engasjerer deltakere i en kontinuerlig dialog med andre, der nye ideer dukker opp, uavhengig av teori eller ideologi utviklet i forkant Læringsstruktur i dialogkonferansen Teori og praksis bindes sammen G R P P E R Mixgrupper Møter med andres fra ulike praksis kontekster Arbeidsplass grupper Fortellinger fra skolene. Refleksjoner og nye ideer Narrativ tilnærming Teori, begreper og modeller Utenfra eksempler Eksempler på pågående praksis Refleksjoner og utvikling P L E N U M Læringsstruktur i dialogkonferansen Jakten på Likheter G R P P E R Teori og praksis bindes sammen Mixgrupper Møter med andres fra ulike praksis kontekster Arbeidsplass grupper Jakten på det unike Fortellinger fra skolene. Refleksjoner og nye ideer Narrativ tilnærming Tekstskaping Fremstillinger av generaliseringer, felles språk Teori, begreper og modeller Også fra utenfra praksis Eksempler på pågående praksis Refleksjoner og utvikling P L E N U M Fremstillinger av det unike Relevante spørsmål knyttet til etablering av nettverk Sentrale spørsmål i etablering av nettverk • Hvem er deltakerne? • Hvorfor skal nettverk etableres? • Hvordan skal en drive et nettverk? Flere spørsmål som angår etablering av nettverk • • • • • • • Hvem skal inngå i nettverket? Hvordan skal de rekrutteres? Hvor ofte skal de møtes? Hvordan skal møtene avvikles? Hvordan blir deltakerne belønnet og anerkjent for sin innsats? Hvordan skal det kommuniseres før, under og etter møtene? Hvor og når skal nettverket slutte eller revitaliseres? Ennu flere spørsmål som må stilles….. • • • • • Finnes det noen kjennetegn som er felles for nettverk mellom skoler? Hva betyr det for en skole å delta i et nettverk? Hva er fordelen for en skole i å delta i et nettverk og hva er kostnadene? På hvilken måte støtter et nettverk opp om læreres undervisning og elevers læring? Er noen nettverk mer suksessfulle enn andre?
