Presentasjon

Lærende nettverk.
Å lede og utvikle lærende nettverk – de gode
grepene!
Thon hotell, 10. september 2015
[email protected]
Oppdraget!




Lærende nettverk og dialogkonferanser
Fra nettverk til skolen – en reise i
utfordringer
Hvordan lede lærende nettverk?
Hva er utfordringene og problemene i å
drive nettverk mellom skoler?
Sentrale spørsmål i etablering
av nettverk

Hvem er deltakerne?

Hvorfor skal nettverk etableres?

Hvordan skal en drive et nettverk?
Min bakgrunn relatert til
dagens tekst







Leder partnerskapet u-trinnsatsingen i Harstad kommune 20132016
Ledet satsingen VFL i 5 kommuner i Sør-Troms 2010-2012
Ledet VFL i Nord-Troms og Midt-Troms 2010-2012
Leder nettverk vgs, VFL i Rogaland 2012-2016
Skriver forskningsartikler relatert til aksjonsforskning og
nettverksutvikling
Har forskningsinteresse generelt innenfor nettverk og
skoleutvikling
Utviklet dialogkonferansen som nettverkets møtearena.
Gjennomført om lag 150 dialogkonferanser a 2 dager siden
2001 i ulike nettverk av skoler
Hvorfor er lærende nettverk
relevant for ressurslærere i VFL?





Som deltaker i et pågående lærende
nettverk?
Som initiativtaker til et lærende
nettverk?
Som leder av et lærende nettverk?
Som bidragsyter i et lærende nettverk?
Som leder på jakt etter nye former for
profesjonell utvikling i skolen?
Skoleutvikling på fire nivåer




Hvordan mobilisere den enkelte
arbeidstaker(lærer/leder)for å styrke
forandringsprosesser?
Hvordan mobilisere team/grupper til å skape
forandringer?
Hvordan skape forandringsorienterte
skoler/organisasjoner?
Hvordan kan større sosiale landskap
(nettverk, regioner osv) skape grunnlag for
forandringer?

Hva er de store utfordringene i
norsk (og internasjonal)
skoleutvikling?
Bermudatriangelet (Basert på Lortie
1975)
Øyeblikket
Privatismen
Konservatismen
(
Integrasjon/sammenheng
er
Den
læringsrike
skolen
Kollegialitet
Utviklingsorient
ert

Reformene i skolen……
Ungdomstrinnsatsingen
MESTRING
LYST TIL Å LÆRE
VARIERTE
PRAKTISKE
ARBEIDSFORMERARBEIDSFORMER
SKRIVING
VURDERING
FOR LÆRING
LESING
REGNING
KLASSE
LEDELSE
Ressurspersonen


Hvem er du som skal hjelpe til med å
utvikle nye gode praksiser?
Hvor skal du posisjonere deg?
Eks UH- sin rolle vs skolen sin
rolle
PROBLEM
VIL
LØSNINGER
KAN
BØR
Utfordringer i
forandringsarbeid




Top-down baserte utviklingsarbeid har
problem med å nå ned til enkeltskoler og
enkeltlærere….den laaaange veien
Tendensen er at sentrale….tilbyr kurs
(Value for many and money) for å
effektivisere og nå ut til alle samtidig
Kursstrategien og klasseromsstrategien
harmonerer ikke alltid (from the ballroom
to the classroom)
Mangler en lokal tilknytning og mening
3 metaforer for læring



Overføringsmetaforen
(eks den tradisjonelle kursdagen)
Deltakermetaforen
(Eks observere andres praksis,)
Skapingsmetaforen

(eks undersøkende praksisutvikling)
Kunnskapsutvikling
Ovenfra
Det 3. alternativ
Lærende nettverk
Interaksjon
og refleksjon
Nedenfra
Nettverk som ”nytt” begrep i
skoleutvikling; med særlig innpass de
siste 10-15 årene.




Nettverk blander seg inn i pågående diskusjoner om
hvordan organisering av sosiale prosesser skal
foregå.
Og endrer spillereglene dersom den får mer
innflytelse
Flere mindre reformer i norsk skole den siste tiden
betoner lærende nettverk som utviklingsstrategi
eks Vurdering for læring, Læringsmiljøsatsingen
Ungdomstrinnsatsingen, Realfagsatsingen
Nettverksideologien




Framtrer i det moderne kunnskaps – og
innovasjonssamfunnet (kunnskap er
fremdrift)
Som kritikk mot eksisterende
kunnskapstradisjoner (ovenfra og
nedenfra)
Systemteoretisk utgangspunkt (Samspill
og kommunikasjon mellom mennesker)
Samspill, spredning, feedback,




Nettverkets intensjoner:
Å bygge relasjoner og samarbeid mellom de
som er involvert
Skape arenaer for kollektive refleksjoner som
gjør det mulig deltakere fra ulike steder å se
seg selv i lys av andre.
Utveksle erfaringer mellom ulike
organisasjoner (skoler) som redskap for å
videreføre forandringer
Mulig utvikling av lærerkvalifikasjoner i lærende
nettverk






Bevisst forhold til den utvidede lærerrollen, som
underviser og
utvikler/lærende(profesjonsperspektivet)
Utvidet interesse for nettverkets objekt(eks IKT, nye
vurderingsformer i undervisning og
læring)(fagperspektivet)
Sosiale /ferdigheter/kompetanse (det relasjonelle
perspektivet)
Handling/språk kompetanse (det kognitive
perspektivet)
Forskerkompetanse, systematikk, langsiktighet,
grundighet,(utviklingsperspektivet)
Formidlingskompetanse(spredningsperspektivet)
Hva kjennetegner gode
nettverk mellom skoler:







Utvikler, støtter opp om og forsterker relasjoner
Avklarer tydelige hensikter og engasjement til
arbeidet
Sikrer frivillig deltakelse
Involverer og vedlikeholder skolelederes engasjement
Bygger effektive og fleksible
kommunikasjonsstrategier
Lærer fra alternative perspektiver innen og utenfra
skolene
Opprettholder ressurser i form av tid, penger og
energi

McLaughlin (2008)
In education, networks promote the
dissemination of good practice, enhance
the professional development of
teachers, support the capacity building in
schools, mediate between centralised and
decentralised structures, and assist in the
process of re-strcturing and re-culturing
educational organisations and systems.
Hopkins 2000, p. 1
Hvordan kommuniserer du med
andre mennesker?


Vi liker best å snakke med de som er lik
oss selv
Vi må jobbe mest med oss selv når vi
samhandler med de som er forskjellig
fra oss
Hva kjennetegner skapere og
ledere av nettverk?







Kunne sette sammen og få nettverk til å
handle
Strukturert og med analytiske evner
Finne potensialer for læring
Lete etter og dyrke frem ulikhet
Stor grad av selvinnsikt knyttet til preferanser
om læring og kunnskaping
Relasjonsskapende
Mot
Fra Louise Hayward
Change is
underdesigned!!!
!

Fra Louise Hayward
Space; er det mulig å uttrykke sin
praksis, finnes det en arena?
 Voice: hvordan uttrykkes
forandringene?
 Audience:Finnes det noen som lytter til
våre forandringer, arenaens
oppbygging
 Influence: finnes det noen som støtter
opp om forandringen?

Noen bakgrunner for
nettverksorienteringen





Den desentraliserte og den de regulerte skole.
Den abdiserte skoleeier
Konteksten som sentralt utgangspunkt
for endring
Lærerprofesjonalitet og den doble
oppgaven; undervisning og endring som
parallelle aktiviteter
Kompetanseutvikling på nye spor
En økologi for læring
Skoleutvikling
Nettverkets
struktur
Skolens
utviklingsarbeid
Organisering av læring
og kunnskapsutvikling
Blandet grupper
Plenum
Dialoger,
Idèer
Teori
Refleksjon
Nye planer
Skolegrupper
God praksis
Kritisk
praksis
Plenum
Læreren som forsker
Lokalt utviklingsarbeid
Aksjonslæring
Deltakelse
Forpliktelse
Gjensidighet
Objektivering
Læring som
sosialt samspill
Nettverkets møteplass:
Dialogkonferanser som
redskap for
kunnskapsutvikling i
lærende nettverk
Læring gjennom dialoger;

Wittgenstein:
Ingenting er gjemt for oss i utførelse av vår
praksis(det bare handler om å få det ”gjemte”
fram)
Bakhtin:
 Vi viser vår praktiske forståelse av hverandre i vår
spontane respons til hverandre og at slik
forståelse er noe uunngåelig nytt.


Dialoger er ikke diskusjoner!!
Forandringens mystikk
Re-fleksiv
Sammen
1. Konvensjoner
(vi gjør som vi alltid
har gjort)
Alene
Re-aktiv
(Utgs pkt i dialogisk modell av A.C. Scharmer)
Forandringens mystikk
Refleksiv
Sammen
1. Konvensjoner
(vi gjør som vi alltid
har gjort)
Alene
Reaktiv
(Utgs pkt i dialogisk modell av A.C. Scharmer)
Forandringens mystikk
Refleksiv
Sammen
1. Konvensjoner
(vi gjør som vi alltid
har gjort)
Alene
Reaktiv
2. Friksjoner
Diskusjoner
(Hvem har rett?)
(Utgs pkt i dialogisk modell av A.C. Scharmer)
Utfordringer for læring i den organisatoriske konteksten
Refleksiv
3. Undersøkelser,
gjennom dialoger
Sammen
1. Konvensjoner
(vi gjør som vi alltid
har gjort)
Alene
Reaktiv
2. Friksjoner
Diskusjoner
(Hvem har rett?)
(Utgs pkt i dialogisk modell av A.C. Scharmer)
Utfordringer for læring i den organisatoriske konteksten
Refleksiv
4. Kreativitet
Hvilke ideer kan
Prøves?
3. Undersøkelser,
gjennom dialoger
Sammen
1. Konvensjoner
(vi gjør som vi alltid
har gjort)
Alene
Reaktiv
2. Friksjoner
Diskusjoner
(Hvem har rett?)
(Utgs pkt i dialogisk modell av A.C. Scharmer)
Den erfaringsbaserte
læringsmodell eller;
erfaringslæringens fire stadier
Handling og
Konkret erfaring
(Hva skjer?)
Tilrettelegging
av ny handling
og forsøk på
bakgrunn av ny
kunnskap
Observasjon og
Analyse
(Hva hendte, hvorfor og
hva betyr det)
Abstraksjon,
generalisering
og vurdering
(Hva var lurt, hvorfor og
Hva har vi lært)
Hvorfor aksjonslæring?



En politisk begrunnelse (makten til å
definere hva som er relevant kunnskap i
skolen og hvordan skolen skal utvikle
seg)
En læringsbegrunnelse (skriving,
tenking, handling)
En profesjonsbegrunnelse (hvordan kan
læreryrket som profesjon styrkes)
Dialogiske nettverk

Kjennetegnes av




Jakten på flerstemmighet
Jakten på det unike i hver deltakers
representasjon
Å unngå monologiske problem-definerere
Å avklare den enkeltes engasjement og
deltakelse
DIALOGKONFERANSER

En form for konstruktivistisk
læringssituasjon; å utvikle en praksis
som engasjerer deltakere i en
kontinuerlig dialog med andre, der nye
ideer dukker opp, uavhengig av teori
eller ideologi utviklet i forkant
Læringsarkitektur



Arkitekturbegrepet
Designbegrepet
Læringsarkitektur:
Måten skoler og barnehager (organisasjoner)
skaper arenaer og muligheter som enten
hemmer eller fremmer læring for deltakerne,
og hvilke grunnleggende prinsipper,
antagelser eller grunnmurer disse bygges på
Læringsstruktur i dialogkonferansen
Teori og praksis bindes sammen
G
R
P
P
E
R
Mixgrupper
Møter med andres
fra ulike
praksis
kontekster
Arbeidsplass
grupper
Fortellinger fra skolene.
Refleksjoner og nye ideer
Narrativ tilnærming
Teori, begreper og modeller
Utenfra eksempler
Eksempler på pågående
praksis
Refleksjoner og utvikling
P
L
E
N
U
M
Læringsstruktur i dialogkonferansen
Jakten på
Likheter
G
R
P
P
E
R
Teori og praksis bindes sammen
Mixgrupper
Møter med andres
fra ulike
praksis
kontekster
Arbeidsplass
grupper
Jakten på
det unike
Fortellinger fra skolene.
Refleksjoner og nye ideer
Narrativ tilnærming
Tekstskaping
Fremstillinger
av generaliseringer,
felles språk
Teori, begreper og modeller
Også fra utenfra praksis
Eksempler på pågående
praksis
Refleksjoner og utvikling
P
L
E
N
U
M
Fremstillinger
av det unike
Dialogkonferanser:
premissser

Ideskaping og refleksjon

Enkelkrets og dobbeltkretslæring


/gjør vi tingene rett?
Vs gjør vi de rette tingene?
Dialoger handler om likeverdighet og stemmers
muligheter
Den demokratiske dialog som
ideal
Discourse rules/orientales: (Gustavsen og Shotter 1992)

Dialogen er basert på prinsippet om gi og ta, ikke enveis
kommunikasjon

Alle som er berørt av temaet som diskuteres skal ha mulighet til å
delta.

Deltakerne er pliktig til å hjelpe hverandre til å være aktiv i
dialogen

Alle deltakerne har samme status på dialogarenaen

Arbeidserfaring/praksiserfaring er utgangspunktet for deltakelse

I det minste noe av erfaringene fra praksis som den enkelte har
med seg i dialogen må ses som relevant.

Det må være mulig for alle deltakerne å få forståelse av temaet
som diskuteres
Betydningen av struktur i
samtalen






Ordstyrer velges og leder møtet
Referent velges og lager notat fra diskusjonen.
Referatet leveres inn.
Ordet går rundt etter tur slik at alle deltakerne bidrar.
Drøft punkt 1 først. Deretter pkt.2. Ordstyrer; se til at
tiden rekker til begge deler.
Like mye tid til hver deltaker til å presentere sine
fortellinger fra egen praksis.
Det er alles ansvar å se til at alle deltar i
diskusjonen.