Veileder i akuttpsykiatri - Mani Definisjon

Retningslinje Felles SØ
Veileder i akuttpsykiatri - Mani
Endring siden forrige versjon
Revidert utgave januar 2015, ny dokumentmal
Hensikt
Gi en kort oversikt over tilstander leger i psykiatrisk avdeling vil møte hos nyinnlagte pasienter.
Målgruppe
Leger som deltar i vaktarbeid og som vurderer og behandler pasienter dag 1 – 3 etter innleggelse.
Definisjon
Mani
Hevet, ekspansivt eller irritabelt stemningsleie i minst en uke, eller hospitaliseringskrevende tilstand.
Stemningsleiet er uvanlig for personen. Personens funksjonsnivå er påvirket i betydelig grad. Psykosesymptomer
kan forekomme. Ses oftest som ledd i bipolar lidelse.
Hypomani
Hevet eller irritabelt stemningsleie i minst fire dager. Stemningsleiet er uvanlig for personen. Ses oftest som ledd i
bipolar lidelse.
Blandingstilstand
Enten en blanding av, eller rask veksling mellom, maniske, hypomane og depressive symptomer.
Årsaker/risikofaktorer










Mani kan være ledd i bipolar lidelse og schizoaffektiv lidelse
Hypomani kan være ledd i bipolar lidelse og cyclotymi
Blandingstilstand kan være ledd i bipolar lidelse
Høy arvelighet ved bipolare lidelser
Rusmidler: kokain, amfetamin, LSD, alkohol, ecstasy, opioider
Medisiner som kortikosteroider, antidepressiva, levodopa, kaptopril, metylfenidat
Insomni
Demens
Stress
Mani sekundært til somatiske tilstander som epilepsi, infeksjon, kreft og metabolske forstyrrelser
Symptomer/tegn
Mani
Økt aktivitet og rastløshet. Mer pratsom, idéflukt, opplevelse av at tankene raser fort av sted. Upassende atferd,
tap av sosiale hemninger. Bortfall av selvkritikk. Nedsatt behov for søvn. Grandiositet. Distraherbar, eller stadig
forandringer i planer og aktiviteter. Risikopreget eller uvøren oppførsel. Økt målrettet energi eller psykomotorisk
agitasjon. Økt seksuell energi, ukritisk seksuell oppførsel. Ev. psykosesymptomer.
Hypomani
Mindre behov for søvn. Som mani, men mildere symptomer. Ingen psykosesymptomer. Kortere varighet enn mani
og mindre funksjonssvikt. Som regel ikke hospitaliseringskrevende.
Utarbeidet av: Gunhild Dalen m/redaksjonskomité
Godkjent av: Avdelingssjef Knut Erik Hymer
Ansvarlig for redigering: Psykiatrisk avdeling og voksenhabilitering
Uoffisiell utskrift er kun gyldig på utskriftsdato
Dokument-ID: D26753
Versjonsnummer: 3.00
Gjelder fra: 05.02.2015
Sykehuset Østfold
Dokument-ID: D26753
Versjonsnummer: 3.00
Side 2 av 3
Blandingstilstand
Depressive symptomer og symptomer på hypomani eller mani er enten tilstede samtidig eller veksler fra time til
time eller dag til dag.
Systematisk tilnærming
Ut fra samtale med pasienten, observasjoner og ev. komparent-opplysninger kan pasientens stemningsleie og
symptomtrykk vurderes. Ordiner videre serumkonsentrasjon av fast medikasjon ved innkomst. I tillegg kan
følgende undersøkelser være aktuelle:
 Urinscreening for rusmidler/medikamenter (OBS begjæring av faglig ansvarlig)
 Young mania rating scale (YMRS)
 Ev. CT eller MR caput ved mistanke om organisk hjernesykdom
Differensialdiagnoser






Organisk hjernesykdom (inkludert demenstilstander)
Delirium
Hyperkinetiske forstyrrelser
Schizofreni
Emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse
Epilepsi (kan gi lukt og hørselshallusinasjoner)
Akutt behandling/tiltak
Miljøterapeutiske tiltak
Skjerming på rom kan være aktuelt for å skape ro, rammer og trygghet, samt for å redusere inntrykk. Skjerming
kan også være aktuelt for å unngå uheldige konsekvenser som følge av ukritisk atferd. Vurder pasientens
oppfølgingsnivå i forhold til suicidalrisiko, voldsrisiko og symptomtrykk. Ved utagering må beltelegging vurderes.
Se for øvrig kap. 17 Uro, aggresjon og utagering, samt kap. 22 Juridiske forhold.
Medikamentell behandling
 Det er viktig å indusere søvn, vurder derfor søvnmedikasjon, se kap. 16 Søvnproblemer.
 Antidepressiv medikasjon skal seponeres dersom pasienten bruker det.
 Vurder å kontinuere/optimalisere den medikamentelle behandlingen pasienten ev. allerede bruker ved
innkomst.
 Husk alltid å kontakte bakvakt ved intramuskulære injeksjoner.
 Ved bruk av medikamenter som tvangsmiddel er dette en spesialistoppgave der det må fattes vedtak.
Mani
 Tilby benzodiazepin som tbl. oksazepam (Sobril ®) 10-25 mg x 1-4 p.o., eller tbl. olanzapin (Olanzapin ®) 10-20
mg x 1 p.o.
 Ev. injeksjonsbehandling med antipsykotika som haloperidol (Haldol ®) 5-10 mg i.m. (maks døgndose bør ikke
overskride 20 mg, NB! haloperidol + lithium gir økt risiko for malignt nevroleptika syndrom) eller olanzapin
(Olazapin ®) 10 mg i.m. Dosene kan gjentas etter 2 timer.
 Ved siden av antipsykotisk medikasjon, i separat injeksjon, kan det settes inj.væske lorazepam (Lorazepam ®)
2 mg i.m. Denne doseringen kan gjentas hver halve time inntil effekt. Maks 10 mg/døgn.
Aktuell medisinering fra 2. døgn:
NB! oppstart i samråd med behandlingsansvarlig overlege.
Husk å vurdere pasientens blodprøver, EKG og graviditetstest før oppstart.
Sykehuset Østfold



Dokument-ID: D26753
Versjonsnummer: 3.00
Side 3 av 3
Depottbl. litium (Lithionit ®)
Forslag til dosering: initialt 42 mg x 2 p.o.
Depottbl. valproat (Orfiril Retard ®)
Forslag til dosering: initialt 300 mg + 600 mg p.o.
Ofte blir det anbefalt å kombinere stemningsstabiliserende med et annengenerasjons antipsykotikum. F.eks.:
depottbl. quetiapin (Quetiapin ®) 300 mg p.o. 1. kveld, 600 mg p.o. 2. kveld, og ved behov inntil 900 mg p.o. 3.
kveld.
Hypomani
 I behandling av hypomani brukes gjerne samme medikamenter som ved mani. Vanligvis forsøker man først
medikamentell monoterapi og gjerne lavere doser enn ved mani.
Blandingstilstand
 Obs suicidrisiko. Se kap. 15 Suicidalitet.
 Behandling: se behandlingsforslag under mani.
Referanser


Vedlegg
Slutt på Retningslinje