docSticos Magasinet - web
download 
Report Transcription
Sticos Magasinet - web
Sticos Et fagblad for regnskap, lønn og personal NYE REGLER FRA 2015 RESULTATSKATT ∞ ENDRINGSLEDELSE ∞ HJEMMEKONTOR Nr. 1-2015 Magasinet 2| LEDER Griper vi dagen? ERIK JULLUMSTRØ Psykolog og HR-sjef Sticos De fleste nordmenn husker hvem som var den siste verdensmesteren på treski. Men husker vi hvem som var den første verdensmesteren på glassfiberski…? Da Gerhardt Grimmer staket inn til seier på femmila i VM i Falun i 1974, ante vi ikke at en ny æra i skihistorien var skrevet. Få husker Gerhardt Grimmer. Magne Myrmo, derimot… Alle liker å tenke på fremtida Alle har et forhold til framtida. Vi er gode på å tenke på framtida. Å «tenke» avstedkommer masse skriverier: mål, strategier og tiltak, - kort sagt planer. Det er ingen problemer å legge planer. Problemet er å huske hvor man har lagt dem! Selvsagt legger vi ikke planer ut i fra ingenting. Vi skaffer oss gjerne kunnskap om framtida. Vi lager scenarier, visjoner og bilder. Vi holder oss orienterte, vi støtter oss på ekspertisen og oppslagsverk med sikkerhet i at de er oppdaterte. Skjer det noe nytt, vet vi det og forholder oss til det. Nei, ingen skal si at planene ikke er godt fundert! Ferdig planlagt – hva nå? Men så skjer det: Vi begynner å se problemer med planene våre. Og om vi ikke umiddelbart ser problemer, lager vi oss gjerne problemer. Og om vi ikke gjør det selv, finnes det alltid noen som kan hjelpe oss! Ja, det kan se ut som at vi liker å lage problemer. Sakte men sikkert sniker det seg inn mange «om enn hvis så fremt i fall…»: Hadde vi hatt mer penger, flere folk, bedre utstyr, mer kunnskap. Ja, kanskje til og med bedre ledere …! Da er det lett å gjøre som strutsen. Ikke det at vi stikker hodet i sanden og bare blir der uten å gjøre noe. Men den veldige hverdagen gir oss «plutselig» så mye å gjøre! Ja, hadde det ikke vært for at det er så mye å gjøre, så skulle vi tatt tak i framtida. Men det får bli «i morgon, i morgon, men ikkje i dag!». Og mens vi står der med hodet i sanden, kaster vi sideblikk til de som lykkes. Vi fasineres av de som får det til, til tross for vanskelige tider. Men – har du tenkt på at det er de beste som alltid har flaks? Skap framtida! De beste skaper framtida! Ordtaket «Den som lever, får se» betyr til sjuende og sist det samme som at «det er skjæbnen der råder». Og sånt blir det ikke mye fres av! Den som gjør noe med framtida, er den som oftest lykkes. Hva har du gjort for å sikre at du og dine medarbeidere offensivt kan møte 2015? Dersom du har: • Involvert medarbeiderne i utviklingen av bedriftens og avdelingens mål for 2015. • Diskutert hva som kan være suksessfaktorene for å lykkes. • Diskutert hvordan dere kan redusere effekten av risikofaktorene. • Brutt ned mål til å gjelde den enkelte ansatte, og … • forankret dette hos den enkelte gjennom dialog, tydelige krav og plan for oppfølging. Da kan du glede deg til mulighetene i 2015! Da skaper du framtida. UTGITT AV: Sticos AS ∞ Postboks 2934 Sluppen, 7438 TRONDHEIM ∞ Telefon: 07356 ∞ www.sticos.no Copyright Sticos AS. Eventuell videreformidling og annen bruk må avtales med Sticos AS. INNHOLD |3 INNHOLD 4 Regelendringer fra 1. januar 2015 7 Nytt reiseregulativ fra 2015 10 Ny uføretrygd 12 Håndtering av HMS-avvik 14 Bruk mobilen i HMS-arbeidet 15 Valutaposter 18 Justering av merverdiavgift 22 Hemmeligheten bak god læring 24 Sticos Kurs med mange nyheter denne våren 25 Satser for 2015 28 Redusert oppbevaringstid for regnskapsmateriale 30 Slik behandler du resultatskatt 35 Sticos Proff - krevende prosesser blir enklere 36 Hjemmekontor i yrkesforhold 41 Hva skal jeg med en regnskapsfører? 44 Scheel-utvalgets forslag til skattereform 46 Endringsledelse og hverdagsmagi 50 Sticos Produkter Idé og utforming: Sticos AS ∞ Opplag: 18 300 ∞ Redaksjon og design: Sticos AS Foto: Scanstockphoto, Scanpix, Ronny Danielsen, Ole Ekker, Rasmus Kongsøre og Sticos AS 4 15 36 4| TEMA: REGELENDRINGER FRA 1. JANUAR 2015 Regelendringer fra 1. januar 2015 Her får du oversikt over noen viktige regelendringer fra 1. januar 2015 innen skatt, avgift, regnskap og bokføring. Hensikten med a-ordningen er å forenkle arbeidsgivers rapportering av ansettelsesforhold, inntektsopplysninger og statistiske data ved å unngå dobbelrapportering til flere etater. TERJE BROVOLD Rådgiver Sticos Fagavdeling SKATTER A-ordningen En ny felles ordning (a-ordningen) for arbeidsgivers innrapportering av ansettelsesforhold og inntektsopplysninger til Skatteetaten, NAV og SSB ble innført 1. januar 2015. Ordningen innebærer at arbeidsgiver rapporterer ett sett med pliktige opplysninger om hver enkelt ansatt minimum en gang per måned. Formuesskatt Den statlige satsen for personlige skattytere og dødsbo reduseres med 0,15 prosentenheter i 2015. Samlet formuesskattesats blir dermed 0,85 %. Videre økes bunnfradraget i formuesskatten fra 1 million kroner til 1,2 millioner kroner (2,4 millioner kroner for ektepar). Ligningsverdiene av sekundærbolig og næringseiendom økes fra 60 % til 70 % av anslått markedsverdi. Toppskatt Innslagspunktet i trinn 1 i toppskatten økes fra 527 400 kroner til 550 550 kroner. Innslagspunktet i trinn 2 i toppskatten økes fra 857 300 kroner til 885 600 kroner. Satsene i toppskatten holdes uendret på 9 % (7 % i Finnmark og Nord-Troms) i trinn 1 og 12 % i trinn 2. Trygdeavgift Nedre grense i trygdeavgiften økes fra 39 600 kroner til 49 650 kroner. Det innebærer at den såkalte frikortgrensen øker til 50 000 kroner. Minstefradrag Øvre grense i minstefradraget for lønn og trygd økes fra 84 150 kroner til 89 050 kroner. Øvre grense i minstefradraget for pensjonsinntekt justeres med anslått pensjonsvekst fra 70 400 kroner til 72 200 kroner. Satsen økes fra 27 til 29 %. Reisefradrag Fradrag for reiser mellom hjem og TEMA: REGELENDRINGER FRA 1. JANUAR 2015 fast arbeidssted (arbeidsreiser), besøksreiser til hjemmet, og eventuelle bompenger og fergeutgifter, gis bare for det beløp som overstiger kr 16 000 for 2015 (for 2014: 15 000). Gaver til frivillige organisasjoner Det er vedtatt å heve grensen for fradrag for gaver til visse frivillige organisasjoner fra 16 800 kroner til 20 000 kroner. Skattefunn Det er vedtatt å øke beløpsgrensen for egenutført forskning og utvikling fra 8 til 15 millioner kroner og å øke beløpsgrensen for innkjøpt forskning og utvikling fra 22 til 33 millioner kroner. Summen av kostnader til egenutført og innkjøpt forskning og utvikling kan ikke overstige 33 millioner kroner. Forhøyet avskrivningssats for vogntog, lastebiler og busser Det er vedtatt forhøyet avskrivningssats for vogntog, lastebiler og busser. Avskrivningssatsen for disse kjøretøyene økes med 2 % fra 20 % til 22 %. Enklere skatteregler for deltakerlignede selskap Det er vedtatt en rekke forenklinger i skattereglene for deltakerlignede selskap. Dette gjelder blant annet reglene om skattested, innskuddsmåling og ektefeller som selskapsdeltakere. Det er også vedtatt at kommandittister ikke lenger skal kunne trekke fra selskapsunderskudd i alminnelig inntekt fra andre kilder, det vil si at dagens samordningsadgang oppheves. Normrenten Påslaget i normrenten økes til 1,65 prosentpoeng og vil påvirke normrenten fra 1. mars 2015. |5 Differensiert arbeidsgiveravgift Særfradrag for store sykdomsutgifter Det generelle fribeløpet i ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift er 500 000 kroner i 2015 (450 000 kroner i 2014), mens fribeløpet for godstransport på vei er 250 000 kroner (225 000 kroner i 2014). Det er vedtatt å videreføre særfradraget for store sykdomsutgifter med reglene som gjelder for inntektsåret 2014, inntil en ny ordning er ferdig utredet. Arbeidsgiveravgift for frivillige organisasjoner Skattefradrag for pensjonsinntekt Grensen for når frivillige organisasjoner skal betale arbeidsgiveravgift økes fra 450 000 kroner til 500 000 kroner for organisasjonenes totale lønnsutgifter, og fra 45 000 kroner til 50 000 for lønnsutbetalinger per ansatt. Skattefradraget for pensjonsinntekt som gis til AFP- og alderspensjonister, trappes ned mot samlet pensjonsinntekt. Det er vedtatt at skattefradraget fortsatt skal trappes ned mot uføreytelser, selv om ny uføretrygd og uføreytelser fra andre ordninger skal skattlegges som lønn. Lønnsoppgaveplikt i frivillige organisasjoner Særskilt fradrag i Finnmark og Nord-Troms Grensen for lønnsoppgaveplikt i frivillige organisasjoner økes fra 6 000 kroner til 8 000 kroner. Det særskilte fradraget i Finnmark og Nord-Troms økes fra 15 000 kroner til 15 500 kroner. Skattlegging av uføre Skatteplikt for sykehusapotekenes publikumsutsalg Uførereformen trer i kraft fra 1. januar 2015. Reformen innebærer blant annet at ny uføretrygd fra folketrygden og uføreytelser fra andre ordninger skal skattlegges som lønn. Det er vedtatt at det skal innføres en overgangsordning for uføre som får en betydelig nedgang i inntekt etter skatt som følge av overgangen til ny uføretrygd og lønnsbeskatning. Ordningen utformes som et individuelt beregnet skattefradrag som trappes ned jevnt i 2016 og 2017. Mottakere av supplerende stønad Det er vedtatt at skattebegrensningsregelen skal oppheves for mottakere av supplerende stønad til personer med kort botid i Norge. Denne gruppen skal i stedet skattlegges etter de ordinære reglene for alderspensjonister. Det er vedtatt å innføre skatteplikt på inntekter fra sykehusapotekenes publikumsutsalg. Formålet med forslaget er å hindre uheldig konkurransevridning mellom offentlig eide sykehusapotek og forts. ››› 6| TEMA: REGELENDRINGER FRA 1. JANUAR 2015 private apotek, og sikre at norske regler er i overensstemmelse med EØS-avtalens regler om offentlig støtte. Nye skatteavtaler Skatteavtale med Kypros trådte i kraft i 2014 med virkning fra 1. januar 2015. Andre avtaler Avtalen mellom Norge og USA om forbedret internasjonal overholdelse av skattelovgivningen og gjennomføring av FATCA (automatisk informasjonsutveksling). Avtalen får virkning for inntektsåret 2015 (dvs. opplysninger skal innhentes for inntektsåret 2015 selv om utveksling av disse opplysningene ikke skal skje før i 2016). Som følge av at arveavgiften ble avviklet fra 1. januar 2014 har Norge sagt opp alle arveavgiftsavtalene med andre stater. Den nordiske arveavgiftsavtalen opphørte fra 22. august 2014. Avtalene med Sveits og USA opphører fra 1. januar 2015. REGNSKAP OG BOKFØRING Oppbevaringstid for regnskapsmateriale Kravet til oppbevaringstid for regnskapsmateriale etter bokføringsloven er redusert fra ti til fem år og det er derfor vedtatt tilpasninger til fem års oppbevaringstid i skatte- og avgiftslovgivningen. Av kontrollhensyn videreføres kravet om ti års oppbevaringstid for dokumentasjon av kontrollerte transaksjoner og mellomværender og det gis hjemler for å pålegge lengre oppbevaringstid i forbindelse med kontroll etter ligningsloven, merverdiavgiftsloven og skattebetalingsloven. MERVERDIAVGIFT Avgiftsfri innførsel av varer Det er vedtatt å øke grensen for merverdiavgiftsfri innførsel av varer som sendes til mottaker i Norge fra 200 kroner til 350 kroner. Ved beregning av denne grensen skal de alminnelige tollverdireglene legges til grunn. Leasing og utleie av kjøretøy Det er vedtatt å øke bindingstiden fra tre til fire år for å unngå delvis tilbakebetaling av fradragsført merverdiavgift. Samtidig økes avskrivingen av avgift det første året, sammenlignet med de tre påfølgende årene. Endringene gjelder for kjøretøy som er anskaffet i 2015. Det er gitt overgangsregler som innebærer at de gamle reglene kan benyttes dersom det er inngått bindende kjøpe- eller leiekontrakt før 8. oktober 2014 for et bestemt kjøretøy. Forvaltningstjenester fra boligbyggelag til tilknyttede borettslag Det er vedtatt å oppheve merverdiavgiftsunntaket for omsetning av forvaltningstjenester fra boligbyggelag til tilknyttede borettslag. Dette medfører at disse tjenestene skal faktureres med 25 % merverdiavgift. Tilbakegående avgiftsoppgjør Det er vedtatt å oppheve det formelle søknadskravet for å søke om tilbakegående merverdiavgiftsoppgjør. SÆRAVGIFTER Engangsavgift - refusjon av engangsavgift ved eksport av kjøretøy Det er vedtatt bestemmelser i et nytt kapittel VII i forskrift om en- gangsavgift på motorvogner, som åpner for at det kan gis refusjon av engangsavgift når et kjøretøy eksporteres. Refusjonsbeløpet skal tilsvare avgiften ved import av samme kjøretøy på tidspunktet for eksport av kjøretøyet. Det er visse begrensninger i ordningen. Blant annet vil den ikke omfatte eksisterende kjøretøybestand, men gjelder kun for kjøretøy som er førstegangsregistrert i Norge fra og med 26. juni 2014 som er tidspunktet forslaget ble sendt på høring. Forskriftsendringene trer i kraft 1. januar 2015. Engangsavgift Det er vedtatt å fjerne gjeldende minimumssats i engangsavgiften på 3713 kroner, og at engangsavgiften på veteranbiler settes til null. Det er videre vedtatt å øke fratrekket i vektkomponenten i engangsavgiften til 26 % for plugin hybrider. Årsavgift Det er vedtatt å fjerne årsavgiften på campingtilhengere. Sluttbehandling av avfall Avgiften på sluttbehandling av avfall avvikles 1. januar 2015. Forbrenningsavgiften ble fjernet i 2010, og avgiften er i dag bare på deponering av avfall. Bakgrunnen for avviklingen er at deponiavgiften har liten miljøvirkning etter at det i 2009 ble forbudt å deponere biologisk nedbrytbart avfall. Avgiften påfører imidlertid deponiene ekstra kostnader, og innkrevingen er ressurskrevende. Dokumentavgift Det er vedtatt videreføring av gjeldende regler for beregning av dokumentavgift når en eiendomseller bruksrett er overtatt til åsetespris med hjemmel i lov. TEMA: NYTT REISEREGULATIV |7 NYTT REISEREGULATIV FRA 2015 Fra 1. januar 2015 er et nytt reiseregulativ for innland gjeldende. Ny Særavtale om dekning av utgifter til reise og kost innenlands erstatter de to tidligere regulativ for innenlandsreiser, og er en del av regjeringens forenklingsarbeid. gjørelse ved rutinemessige faste tjenesteoppdrag uten overnatting. MARIANNE LUNDRådgiver Sticos Rådgiver Sticos Fagavdeling I den nye avtalen er bl.a. antall satser for diettgodtgjørelse betydelig redusert fra tidligere. Nytt utenlandsregulativ er også under arbeid, men er i skrivende stund ikke ferdigforhandlet. Hvilke reiser omfattes av særavtalen etter sammenslåingen Særavtale om dekning av utgifter til reise og kost innenlands er en sammenslåing av Særavtale for reiser innenlands for statens regning og Særavtale om kostgodt- I det nye regulativet er reise nå definert som «pålagte eller godkjente reiser av ikke fast karakter, og rutinemessige faste oppdrag som ikke trenger godkjennelse av arbeidsgiver for hvert oppdrag.» Tjenestereisebegrepet er fjernet og erstattet av reiser i oppdrag for arbeidsgiver. Den nye avtalen gjelder dermed både for de som tidligere var på tjenestereise og de som hadde rutinemessige faste tjenesteoppdrag. Det er videre opp til arbeidsgiver å avklare hvilke reiser som kommer inn under rutinemessige faste oppdrag. En av de store endringene som følge av denne sammenslåingen er at arbeidstakere som tidligere har vært på det som ble kalt rutinemessige faste tjenesteoppdrag nå kan få utbetalt diettgodtgjørelse etter sats på lik linje med de som tidligere var på tjenestereiser. forts. ››› Innenlandsregulativet Rutineoppdragsregulativet Særavtale om dekning av utgifter til reise og kost innenlands 8| TEMA: NYTT REISEREGULATIV Dette gjelder for eksempel selgere eller serviceteknikere som tidligere bare kunne få dekket legitimerte utgifter til kost. Avtalen gjelder imidlertid ikke pendlere, da disse foretar reiser av fast karakter. Avtalens bestemmelse om diettgodtgjørelse på dagsreiser gjelder heller ikke for arbeidstakere med mobilt arbeidssted. Dette vil for eksempel være flybesetning, sjåfører, mannskap på båter mv. • For reiser f.o.m. 6 timer t.o.m. 12 timer: kr 280 er ordlyden bare «for reiser med overnatting», og departementets kommentar til dette er at «med overnatting menes hvile». Selv om det ikke er presisert i den nye avtalen, vil det allikevel være et krav om at en overnattingsreise må vare i minst 12 timer. I tillegg har vi fått informasjon om at Forskrift til skattebetalingsloven vil bli endret. Det vil der fremgå at med overnatting menes et sammenhengende fravær fra hjemmet på minst 5 timer mellom kl. 22 og kl. 06 og hvor fraværet ikke skyldes arbeid i denne tiden og tiden ikke inngår i ordinær arbeidstid. • For reiser over 12 timer: kr 520 Måltidstrekk • For reiser med overnatting: kr 710 Når ett eller flere måltider er dekket av arbeidsgiver eller oppdragsgiver skal måltidstrekk gjennomføres som følger: Diettgodtgjørelse Det er fastsatt nye tidsintervall og satser for utbetaling av ulegitimert dekning av kost på reiser både med og uten overnatting. Tidligere hadde man i begge særavtalene mange satser å forholde seg til. Dette var både ulegitimerte satser og satser som krevde at utgiften var legitimert med kvittering. Totalt var det 8 slike satser. Dette er nå redusert til 3 satser, og fra 1. januar 2015 gjelder følgende satser for reiser innenlands: For å ha rett på diettgodtgjørelse etter ovennevnte satser er det et krav at reisen er over 15 km fra arbeidsstedet eller hjemmet (reisens utgangspunkt). Har arbeidstakeren flere oppdragssteder i løpet av dagen hvor kjørelengden samlet er over 15 km, utbetales det ikke diettgodtgjørelse etter satsene dersom hver av oppdragsstedene ligger nærmere arbeidsstedet enn 15 km. Dersom særlige grunner tilsier det kan arbeidstakere som er på reiser under 15 km og/eller mindre enn 6 timer få dekket utgifter til kost etter regning. Med «særlige grunner» menes i dette tilfellet at arbeidstakeren ikke blir påspandert måltid. For reiser med overnatting er det i tillegg krav om at reisen er på 12 timer eller mer selv om dette ikke fremgår av ordlyden i regulativet. I tidligere Særavtale om reiser innenlands for statens regning sto det at diettgodtgjørelse på overnattingsreiser ble beregnet når reisens varighet var på minst 12 timer. I den nye særavtalen Frokost: 20 % (tidligere 10 %) Lunsj: 30 % (tidligere 40 %) Middag: 50 % Prosentsatsen gjelder for alle diettsatsene både med og uten overnatting. Dette betyr at det skal gjennomføres måltidstrekk etter de ovennevnte prosentsatsene også for dagsreiser der det tidligere skulle gjennomføres måltidstrekk etter fastsatte beløp. Verdien av måltidene er dermed ulik avhengig av om hvor lenge man er på reise og om reisen er med eller uten overnatting. Administrativ forpleining Dersom alle måltidene i løpet av et døgn var dekket, fikk man tidligere utbetalt administrativ forpleining, også kalt «bruspenger». Dette skulle dekke diverse småutgifter som for eksempel avis, kaffe mv. Denne bestemmelsen er tatt bort i den nye særavtalen. Skattedirektoratet har i samråd med Finansdepartementet vurdert det slik at TEMA: NYTT REISEREGULATIV forenklingshensyn tilsier at skattefritaket for dekning av såkalte «bruspenger» oppheves fra 2015. Satsen vil dermed også bli fjernet som fradragssats for småutgifter fra og med 2015, og arbeidsgivere vil ikke lengre kunne gi skattefri godtgjørelse til småutgifter («bruspenger») til de ansatte. Nattillegg Avtalen om ulegitimert nattillegg ved privat overnatting innenlands videreføres i den nye avtalen, med enkelte endringer. I det nye reiseregulativet utbetales et ulegitimert nattillegg på kr 430 pr. døgn. I det tidligere reiseregulativet kunne man få utbetalt nattillegg dersom 5 timer eller mer av natten ble tilbragt utenfor hjemmet, mens i det nye utbetales ulegitimert nattil- legg pr. døgn når arbeidsgiver ikke sørger for annen overnatting. Departementet har imidlertid opplyst at det med døgn i denne sammenhengen ikke menes 24 timer. Det avgjørende er hvorvidt den ansatte faktisk har overnattet og ikke antall timer reiser varer. Dersom det er på det rene at den ansatte har overnattet (utenfor egen bopel) og reisen varer lengre enn 12 timer, vil den ansatte kunne få ulegitimert nattillegg dersom vedkommende ikke har fått tilbud om hotell e.l. Som nevnt tidligere vil Forskrift til skattebetalingsloven bli endret. Sett i sammenheng med denne endringen antar vi at nattillegg kan utbetales trekkfritt ved sammenhengende opphold på minst fem timer utenfor hjemmet mel- KONSEKVENSER - HVA BETYR DETTE Når de to reiseregulativene innenlands nå slås sammen vil også arbeidstakere som tidligere kom inn under rutineoppdragsregulativet ha mulighet til å få utbetalt ulegitimert diettgodtgjørelse på sine dagsreiser. Dette kan utgjøre en betydelig ekstrakostnad, og det kan derfor være lurt for arbeidsgivere å se på hvordan dette er avtalt. Selv om man i henhold til den nye særavtalen kan få diettgodtgjørelse etter sats, trenger ikke arbeidsgiver nødvendigvis å utbetale slik godtgjørelse. Er man bundet av en tariffavtale som sier noe om dette, må man imidlertid følge den. Også i tilfeller der det i arbeidsavtalene med arbeidstakerne er avtalt at de følger statens satser når det gjelder godtgjørelse ved reiser, kan ikke arbeidsgiver ensidig endre avtalen. Dette må da endres etter enighet mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Er det derimot kun en administrativ bestemmelse, for eksempel i virksomhetens personalhåndbok, kan arbeidsgiver innenfor sin styringsrett endre denne bestemmelsen og regulere hvordan disse reisene skal godtgjøres. Det er uansett viktig å informere alle ansatte om endringene, og også være tydelig på hva man eventuelt dekker eller ikke dekker når de ansatte er ute på reise. |9 lom kl. 22 og kl. 06 og som ikke er arbeidstid. Utland Ny særavtale for reiser utenlands, utenlandsregulativet, er i skrivende stund ikke ferdigforhandlet. Særavtalen som gjelder fra og med 1. januar 2012 til og med 31. desember 2014 videreføres derfor inntil videre, men med endringer i satsene. Nye satser for diettgodtgjørelse og maksimalsats overnatting for de ulike landene er ferdigforhandlet og gjelder fra 1. januar 2015. Også satsen for kompensasjonstillegg er endret. Den nye satsen for 2015 er kr 477 pr. døgn. 10 | TEMA: NY UFØRETRYGD NY UFØRETRYGD – lettere å kombinere med arbeid Nå blir det lettere for arbeidsgiver å beholde kunnskap, kompetanse og erfaring i virksomheten. Med de nye reglene kan uføretrygdede jobbe så mye de vil uten å miste retten til uføretrygden de har fått innvilget. av uføregraden. Dette gjør at mange uføre kvier seg for å jobbe for mye selv om de er friske nok til å kunne jobbe. AINA KREGNES Rådgiver Sticos Fagavdeling Fra 1. januar 2015 ble uførepensjon erstattet av uføretrygd. Etter reglene om uførepensjon var det slik at dersom man tjente over den oppsatte inntektsgrensen ville det føre til et krav om tilbakebetaling av uførepensjon og en ny vurdering Reglene om ny uføretrygd gir imidlertid uføretrygdede adgang til å jobbe så mye de vil uten å miste retten til den uføretrygden de har fått innvilget. Med ny uføretrygd beholdes altså uføregraden og retten til uføretrygd, uansett hvor mye eller lite man jobber. Når uføretrygdede jobber i tillegg til å motta uføretrygd, justeres utbetalingen av uføretrygden ned i takt med hvor mye man tjener. Den justeres kun ned med en viss andel, slik at det alltid vil lønne seg å jobbe. De uføre kan når som helst gå tilbake til uføretrygden hvis de ikke kan fortsette å jobbe. For å sikre riktig utbetaling av uføretrygd er det imidlertid viktig at den uføre fortløpende melder fra til NAV om eventuelle inntektsendringer. De nye reglene om uføretrygd gir mer handlingsrom og fleksibilitet for arbeidsgivere som har arbeidstakere som kombinerer jobben med uføretrygd. Utnytting av arbeidsevne skal ikke hindres av regelverket. Det er mulighetene og situasjonen til den enkelte som er det som skal bestemme hvor mye TEMA: NY UFØRETRYGD | 11 en som er uføretrygdet kan jobbe. Det innebærer at arbeidsgivere kan benytte arbeidskapasiteten til personer med uføretrygd og at man i større grad kan beholde kunnskap, kompetanse og erfaring i virksomheten. Arbeidsgiver kan benytte den arbeidskapasiteten som vedkommende arbeidstaker har ut fra ønske og behov, uten å tenke på inntektsgrenser og hvor mye arbeidstakeren maks kan tjene/uføregrad. A-ordningen/innrapportering av inntekt til NAV For at uførereformen skal kunne fungere med fleksibilitet i utbetaling av uføretrygd basert på inntekt, tar NAV i bruk månedlige innrapporterte inntektsopplysninger fra arbeidsgivere gjennom A-ordningen fra og med 1. januar 2015. Den uføretrygdede jobber og arbeidsgiver sender inn mel- ding om hvor mye vedkommende tjener via A-ordningen. Arbeidsgiver behøver ikke ta hensyn til om arbeidstaker er helt eller delvis ufør dersom det er nyttig for virksomheten at vedkommende jobber. Ved avtale om 100 % jobb i en periode, eller ekstra timebetalt, legger ikke NAV seg opp i det. Arbeidsgiver rapporterer bare det som betales ut i lønn via A-ordningen på lik linje som for andre ansatte. NAV vil deretter justere utbetalingen av uføretrygden ut fra den inntektsgrensen som er vedtatt for vedkommende arbeidstaker/uføretrygdede. Skattlegges som inntekt Ny uføretrygd skal skattlegges som inntekt slik at uføretrygdede får samme skatteregler som yrkesaktive. TIDLIGERE UFØREPENSJON Må tilpasse arbeidsmengden etter regelverket. NY UFØRETRYGD Kan tilpasse arbeidsmengden ut fra egen helsesituasjon Uføregraden reduseres om man tjener over en fastsatt grense. Uføregraden reduseres ikke ved økt arbeidsinntekt. 1 års ventetid fra man innvilges uførepensjon til man kan prøve seg i jobb. Ingen ventetid før man kan prøve seg i jobb. Kan ikke vite hvordan arbeid påvirker uførepensjonen før man har sendt inn skjema og mottatt omregningsvedtak. Selvbetjeningsløsning der den uføre kan legge inn inntekt og se hvordan det påvirker utbetalingen av uføretrygden. Skattlegging som uførepensjon. Skattlegging som inntekt/lønn. 12 | TEMA: HMS-AVVIK Håndtering av HMS-avvik Uforutsette hendelser eller nestenulykker kan skje i alle virksomheter. For å lære av og forebygge feil krever Internkontrollforskriften at virksomheter har et eget system for å håndtere avvik. Vi skal se nærmere på hva dette innebærer for din virksomhet og kravet til dokumentasjon av avvik. Avvik - hva er det? RANVEIG FJELLHEIM TUNAAL Rådgiver Sticos Fagavdeling CAMILLA HOSKELSEN Rådgiver Sticos Fagavdeling HMS-avvik kan beskrives som skader på personer, bygninger, inventar eller utstyr, samt forurensninger. Nestenulykker, altså hendelser som under andre omstendigheter kunne ha ført til skade på person, materiell eller miljø, skal også registreres som avvik og dokumenteres. Selv om det gikk bra denne gangen er det ikke sikkert det gjør det neste gang. Ofte koster det mer å reparere skader enn å forebygge at skader skjer. Brudd på lover, viktige interne prosedyrer, instrukser eller rutiner er også avvik. Har bedriften din satt konkrete kvalitetskrav til arbeidsutførelse, og arbeidet utføres i strid med dette, vil dette også være et avvik som skal registreres og behandles. Dokumentasjon av avvik Alle virksomheter skal iverksette rutiner for å avdekke, registrere, behandle og forebygge avvik. Registrerte avvik skal kunne dokumenteres ved tilsynsbesøk. Dokumentasjonen skal også legges til grunn ved en risikoanalyse av virksomheten. Foruten å forebygge at uønskede og alvorlige hendelser oppstår, så kan avvik være en viktig kilde til læring og forbedring. Avvik som håndteres uten dokumentasjon på hva som har skjedd gjør at dere TEMA: HMS-AVVIK | 13 kan gå glipp av nødvendig informasjon til forbedringsarbeidet. Feil koster ofte mye, både i forhold til unødvendig tidsbruk og i form av direkte kroner og øre. Ved at dere registrerer hendelser og analyserer hvor og hvorfor avvik oppstår kan dere iverksette de rette tiltakene for å hindre at samme type avvik gjentar seg. Så, hvordan får du dine medarbeidere til å registrere de avvik som oppstår? Bygg opp et avvikssystem tilpasset din type virksomhet og hvordan dere er organisert. Lag en prosedyre for avvikshåndteringen og sett tydelige kvalitetsmål, slik at avvik fra disse blir lett å oppfatte. På denne måten blir avviksregistering meningsfullt for de ansatte og det blir tydelig hva som skal registreres. Bruk tid på å utvikle en bedriftskultur som er åpen og tydelig på at dere ønsker at alle bidrar med å melde inn avvik. Den enkelte ansatte har plikt til å melde inn avvik til leder eller i avvikssystemet. Det er likevel viktig at bedriften bidrar til å øke motivasjonen for å registrere avvik. Da er brukervennlighet et viktig stikkord. Registreringen må være lett å forstå, lett å bruke, tilgjengelig og ikke minst er det viktig at den ansatte får tilbakemelding om tiltak. Da øker motivasjonen for å registrere avvik. Sticos Personal med eget avvikssystem Sticos Personal er et webbasert personalverktøy med eget avvikssystem. Her kan ansatte registrere avvik via pc eller mobil. Leder kan på en enkel måte behandle og dokumentere avvikene. Både ledere og ansatte får god oversikt over registrerte avvik i avvikslisten. Listen kan filtreres og sorteres slik at du lett kan finne de avvikene du leter etter. I avvikslisten kan du både behandle avvikene og du kan generere rapport på de avvikene du ønsker. Alt på én plass – enkelt, trygt og effektivt. 14 | TEMA: STICOS PERSONAL Bruk mobilen i HMS-arbeidet Sticos Personal er i stadig utvikling, og vi har i de siste månedene lansert flere funksjoner skreddersydd for mobiltelefon og nettbrett. Prøv mobile funksjoner Du får tilgang til de nye funksjonene i Sticos Personal ved å logge deg på personal.sticos.no i en nettleser på mobiltelefonen eller nettbrettet ditt. Brukernavn og passord er det samme som du bruker på datamaskinen din. man kan delegere ansvaret for avviket til andre, eller man kan behandle avviket selv. Du kan også ta ut rapporter over de avvikene du ønsker. Rapporten lagres som en PDF og kan enkelt sendes videre på e-post. Egenerklæring og sykmelding Du kan også registrere egenerklæring og sykmelding (sykefravær) fra mobiltelefonen din. Registreringen fungerer på samme måte som du er vant til, og din nærmeste leder vil få varsel om sykefravær som før. Når du har logget inn, kommer du til vår nye mobile forside og du kan enkelt velge den funksjonen du ønsker. Registrering av HMS-avvik Registrering av avvik kan gjøres av alle ansatte i bedriften. Ved å registrere avvik på mobil eller nettbrett kan de ansatte enkelt ta bilder med kameraet og legge dette til avviket som dokumentasjon. Inntil 5 bilder kan legges ved hvert avvik. De som har tilgang til å behandle avvik, vil også kunne gjøre dette fra mobiltelefon eller nettbrett. Dette kan være svært praktisk for ledere som er mye på farten. Ved å logge seg på Sticos fra mobil eller nettbrett vil man til enhver tid ha full oversikt over innkomne avvik, SE MER PÅ PERSONAL.STICOS.NO TEMA: VALUTAPOSTER | 15 VALUTAPOSTER – regnskaps- og skattemessige effekter Det har vært store endringer i valutakurser i desember, noe som kan få stor betydning for regnskapene for 2014. Hvilke regnskapsmessige og skattemessige prinsipper gjelder for regnskapsposter i utenlandsk valuta? ELIN PETERSEN Rådgiver Sticos Fagavdeling PENGEPOSTER I UTENLANDSK VALUTA Regnskapsmessig behandling Vurdering til balansedagens kurs Pengeposter i utenlandsk valuta skal vurderes til balansedagens kurs. Definisjonen av pengeposter finner vi i NRS 20 Transaksjoner og regnskap i utenlandsk valuta. «Pengeposter er en rett til å motta (eller en forpliktelse til å levere) et kontantbeløp som er fastsatt eller vil kunne fastsettes. Eksempler på pengeposter er kundefordringer, leverandørgjeld, avsetninger som skal gjøres opp med kontanter og betalbar skatt. Eksempler på ikkepengeposter er aksjer, forskuddsbetalte beløp for varer og tjenester (for eksempel forskuddsbetalt leie), goodwill, immaterielle eiendeler, varebeholdninger, eiendom, anlegg og utstyr, samt avsetninger som skal gjøres opp ved levering av en ikke-pengepost eiendel.» Pengeposter kan være kortsiktige eller langsiktige poster. Terminkontrakter Selskap med mange og store transaksjoner i utenlandsk valuta inngår ofte terminkontrakter for å sikre valutarisikoen. Denne type verdisikring skal reflekteres i regnskapet. Kundefordringer eller leverandørgjeld som er sikret via valutaterminkontrakter skal verdsettes til kursen i terminkontrakten. forts. ››› 16 | TEMA: VALUTAPOSTER Presentasjon av valutadifferanser Valutadifferanser kan alltid presenteres som finansiell post i regnskapet. Gevinster og tap ved omregning av poster som gjelder varekretsløpet som kundefordringer og leverandørgjeld, kan likevel presenteres som driftsinntekter/ -kostnader hvis det er mest hensiktsmessig og gir best informasjon. I praksis vil mange som har store transaksjoner i utenlandsk valuta ved varekjøp eller varesalg velge å la valutadifferanser gå inn i driftsresultatet. Det må fremgå av note til regnskapet hvis man har tatt det valget. Skattemessig behandling Langsiktige fordringer og gjeld Forskjellen mellom regnskapsmessig og skattemessig behandling gjelder langsiktige pengeposter. Skattemessig kan man for langsiktige fordringer og gjeld i utenlandsk valuta velge laveste/høyeste verdis prinsipp. Hvis man ønsker utsatt beskatning vil det lønne seg å velge disse prinsippene. Det er en motregnings- og reverseringsplikt for urealiserte gevinst og tap. Det vil si at hvis du har agiogevinst må tap motregnes mot denne. Det gjelder uavhengig av type valuta. I forbindelse med ligningen benyttes en omvurderingskonto for å ha kontroll med motregning og reverseringsplikten. Hvis nettoen for året gir en valutagevinst kan omvurderingskontoen settes til 0. Hvis den gir et netto tap settes omvurderingskontoen til netto resultat. Kortsiktige fordringer og gjeld For foretak med årsregnskapsplikt etter regnskapsloven er det regnskapsmessig og skattemessige like prinsipper for vurdering av kortsiktige pengeposter i utenlandsk valuta. Det vil si at de vurderes til balansedagens kurs. Foretak med bare bokføringsplikt, skal følge realisasjonsprinsippet for denne type fordringer/ gjeld (hovedregelen). Dette vil si at valutagevinst/-tap på kortsiktige fordringer og gjeld blir skattepliktig/fradragsberettiget først når fordringen/gjelden faktisk blir oppgjort/realisert. IKKE-PENGEPOSTER I UTENLANDSK VALUTA For poster som ikke er pengeposter er regnskapsmessig og skattemessig behandling lik ved bokføring av transaksjonen. Poster som ikke er pengeposter følger de generelle vurderingsreglene. Transaksjoner i utenlandsk valuta skal bokføres til kurs på transaksjonstidspunktet. Ved beregning av virkelig verdi av poster i utenlandsk valuta skal man benytte dagskurs. Virkelig verdi må beregnes for å vurdere om det er et nedskrivningsbehov av posten. Varer Anskaffelseskost Ved innkjøp av varer skal kjøpet bokføres til kurs på transaksjonstidspunktet. Hvis man velger å benytte en standardkurs i lagersystemet må denne følges opp jevnlig mot kursutviklingen for å få en tilnærmet riktig anskaffelseskost. Hvis standardkursen ikke justeres i samsvar med kursutviklingen vil det få innvirkning på varelagerverdien og gi en feil verdi ved regnskapsavslutning. Det samme vil kunne gjelde kalkyler som inneholder et valutaelement og som ligger til grunn for verdsettelse av varer i arbeid og ferdigvarer. Det presiseres at dette er en justering for å få en riktig anskaffelseskost. Varene skal ikke verdsettes til dagskurs pr. 31.12. Virkelig verdi Varelager skal pr. 31.12. vurderes til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Hvis varer må selges til lavere verdi enn anskaffelseskost må det regnskapsmessig fore- TEMA: VALUTAPOSTER | 17 tas en nedskrivning av verdien av disse varene (avsetning for ukurans). Her vil det være salgspris om er utgangspunktet for verdsettelsen og som da skal sammenholdes med anskaffelseskost av varene. En høyere valutakurs vil indirekte påvirke kalkylen ved prising av varene, men skal ikke påvirke anskaffelseskost på allerede innkjøpte varer. KURSUTVIKLING DESEMBER 2014 Kursutviklingen i euro og dollar har vært slik i desember, noe som gir en pekepinn på konsekvensene den vil ha for regnskapene for 2014. Gjeld i utenlandsk valuta gir et valutatap som følge av økte valutakurser. Fordringer i utenlandsk valuta gir en valutagevinst. Euro Det er ikke skattemessig fradrag for nedskrivning av varer til virkelig verdi. Tapet kommer ikke til fradrag før tap er realisert, dvs. kastet eller solgt med tap. Aksjer Omløpsaksjer som ikke er markedsaksjer skal vurderes til laveste verdis prinsipp. Små foretak kan også velge dette prinsippet for markedsaksjer. Ved investering i aksjer i utenlandske selskaper påvirkes anskaffelseskosten og virkelig verdi av valutakursen. Hvis valutakursen har økt etter anskaffelsen og frem til årsavslutning vil verdien på aksjene være uendret. Hvis valutakursen er lavere har man en plikt til å verdsette aksjene til den laveste verdien. Denne nedjusteringen motregnes mot en eventuell økning i aksjekursen frem til 31.12. Skattemessig skal gevinst skattlegges og tap fradragsføres det året eiendomsretten for aksjene overføres eller opphører. Med andre ord tas det ikke hensyn til endring i regnskapsmessig verdi på aksjene ved fastsettelsen av den skattepliktige inntekten. Ved erverv og salg av aksjer, hvor vederlaget er tallfestet i utenlandsk valuta, skal beløpet omregnes til norske kroner etter kursen på tidspunktet for ervervet og salget. Virksomheter som har realisert aksjer, og som omfattes av fritaksmetoden, er gevinst ikke skattepliktig og tap ikke fradragsberettiget. Amerikanske dollar OPPSUMMERING Store endringer i valutakursene rundt årsskiftet vil kunne ha store konsekvenser for resultatet for selskap som har betydelige transaksjoner i utenlandsk valuta. Selskap som importerer varer i Euro og som har en leverandørgjeld i denne valutaen pr. 31.12 må verdsette denne gjelden til balansedagens kurs og resultatføre en negativ valutadifferanse. Pengeposter skal vurderes til balansedagens kurs uavhengig av kursutviklingen januar måned. Har man inngått en terminkontrakt i denne valutaen skal gjelden bokføres til terminkursen. Poster som ikke er pengeposter skal vurderes etter de generelle vurderingsreglene. Et varelager skal vurderes til laveste verdis prinsipp hvor det er anskaffelseskost sammenlignet med salgspris som er utgangspunktet for vurderingen. 18 | TEMA: JUSTERING Justering av merverdiavgift Avgifts-, skatte,- og regnskapsmessige konsekvenser For alle med kapitalvarer innebærer årsskiftet en vurdering av om det skal justeres for merverdiavgift som følge av endring i bruk i løpet av året. Eventuell justering skal gjøres i 6. termin 2014 med forfall 10. februar 2015. En justering vil også ha skatte- og regnskapsmessig betydning. RÅDGIVERE Sticos Fagavdeling Endret bruk av kapitalvarer kan medføre plikt eller rett til justering av inngående merverdiavgift. Ved endring i bruken med hensyn til fradragsberettiget formål vil medføre at inngående merverdiavgift må justeres hvert regnskapsår i hele justeringsperioden. Årlig justering skal baseres på bruken det siste året. Justeringsbeløpet tas med i omsetningsoppgaven som en økning eller minking av inngående avgift. Justeringen gjennomføres på 6. termin eller årsoppgaven for det året bruksendringen skjer. En korrigering av inngående avgift vil også kunne ha skatte- og regnskapsmessige konsekvenser. AVGIFTSMESSIGE FORHOLD Kapitalvarebegrepet Justeringsreglene gjelder kun for «kapitalvarer». Med kapitalvare menes fast eiendom som har vært gjenstand for en påkostning (byg- getiltak) hvor merverdiavgiftskostnaden på byggetiltaket utgjør minst kr 100 000. Kostnader som gjelder drift- og vedlikehold omfattes ikke av justeringsreglene. Kapitalvarebegrepet omfatter også løsøre (maskiner og inventar) hvor merverdiavgiftskostnaden utgjør minst kr 50 000. Når skal årlig justering skje? Rett eller plikt til justering forutsetter at det skjer en endring i forhold til det som ble lagt til grunn på anskaffelsestidspunktet. Det er videre en forutsetningen at end- TEMA: JUSTERING | 19 ringen er på minst 10 prosentpoeng og at endringen finner sted i justeringsperioden. Justeringsperioden regnes fra anskaffelsestidspunktet, og er 5 år for løsøre og 10 år for byggetiltak. År 1 i justeringsperioden er anskaffelsesåret. Dette gjelder uavhengig av når på året anskaffelsen skjer. Årlig justering er kun aktuelt ved bruksendring. Ved salg og annen overdragelse, herunder opphør av avgiftspliktig virksomhet, skal det skje en samlet justering. Samlet justering vil ikke bli behandlet i denne artikkelen. Dersom en virksomhet på anskaffelsestidspunktet for kapitalvaren krevde 100 % fradrag for inngåen- de avgift, må avgiftspliktig bruk i 2014 reduseres ned til minst 90 % før justering må skje. Det vises her til kravet om at endringen må være på minst 10 prosentpoeng. Om vi tenker oss at et avgiftssubjekt med virksomhet både innenfor (avgiftspliktig) og utenfor loven (ikke-avgiftspliktig), krever 50 % fradrag på anskaffelsestidspunktet, skal det ikke skje noen justering når avgiftspliktig bruk ligger i intervallet 41 til 59 %. Særlig om bygg til bruk i utleievirksomhet som er frivillig registrert Virksomheter som er frivillig registrert for utleie av fast eiendom må hvert år dokumentere bruken av arealene. Ved byggetiltak som omfattes av justeringsreglene må utleier innen utgangen av hvert år gjennomgå årets bruk i forhold til det som ble lagt til grunn på anskaffelsestidspunktet. Eventuell endring på minst 10 prosentpoeng i 2014 medfører en justering på 6. termin for 2014. Tomme lokaler Hvorvidt det skal skje noen justering når en leietaker flytter ut og lokalene blir stående tomme, beror på hva som var situasjonen på anskaffelsestidspunktet. Dersom arealet på ferdigstillelsestidspunktet ble brukt i avgiftspliktig virksomhet skal det ikke skje noen justering i den perioden arealene står tomme. Justering vil kun være aktuelt fra det tidspunkt det eventuelt kommer inn en ikkeavgiftspliktig leietaker. EKSEMPLER PÅ BRUKSENDRING Utskifting av leietaker Dersom utleier skifter ut en avgiftspliktig leietaker med en ikkeavgiftspliktig leietaker, er dette en justeringshendelse. Utleier A AS har ført opp et nytt bygg. Inngående avgift utgjorde kr 10 mill. 50 % av bygget er utleid til B AS, og 50 % er utleid til C AS. A AS har derfor fradragsført inngående avgift med 100 %. 1. januar i 2014 flytter B AS ut og erstattes med en ny leietaker som kun driver ikke-avgiftspliktig virksomhet. Dette er en bruksendring som medfører at A AS må justere på 6. termin for 2014. Tilbakeføringsbeløpet vil utgjøre kr 500 000, fordi A AS på anskaffelsestidspunktet har oppnådd 100 % fradrag, mens den faktiske bruken i 2014 kun viser 50 % fradragsberettiget bruk. Gjenstand for årlig justering er 1/10 av kr 10 mill. Leietaker endrer status Det vil også anses som en bruksendring om eksisterende leietaker endrer status fra avgiftspliktig bruk til ikke-avgiftspliktig bruk. Det samme gjelder den motsatte veien. forts. ››› 20 | TEMA: JUSTERING Gjennomføring av justering Ved bruksendring gjennomføres justering på 6. termin eller i årsoppgaven. Eksempel Vi kan tenke oss at A AS har gjennomført et byggetiltak hvor inngående avgift utgjorde kr 1 mill. Det ble gjort 100 % fradrag på anskaffelsestidspunktet. I år 3 i justeringsperioden utgjorde den avgiftspliktige bruken 50 %. Ved innsendelse av omsetningsoppgaven for 6. termin for år 3 må A AS tilbakeføre fradragsført inngående avgift med kr 50 000 (50 % av 1/10-del av kr 1 mill.). REGNSKAPSMESSIGE FORHOLD Årlig justering av inngående merverdiavgift Hovedregel – årlig kostnadsføring/inntektsføring av justeringsbeløpet Ved regnskapsmessig behandling av justeringsbeløp som skyldes endret bruk, er det spesielt to forhold en må ta stilling til: •Skal en kun regnskapsføre årets justeringsbeløp, eller skal det også tas høyde for justeringsbeløp for resten av justeringsperioden? •Hvordan skal justeringsbeløpet presenteres i regnskapet? En kan i utgangspunktet se for seg at det kostnadsføres som en driftskostnad (driftsinntekt), eller at bokført verdi på driftsmidlet justeres, slik at det kostnadsføres gjennom økte avskrivninger (inntektsføres gjennom lavere avskrivninger). Revisorforeningen har drøftet denne problemstillingen i en uttalelse av 23. mars 2009, og konkludert med at det er den forventede bruk på anskaffelsestidspunktet som skal legges til grunn ved regnskapsføring. Senere endring av bruken med påfølgende justering av inngående merverdiavgift vil ikke påvirke kapitalvarens anskaffelseskost. Det vil si at ikke fradragsberettiget inngående merverdiavgift ved anskaffelsen inngår i kostpris på investeringen, mens etterfølgende justeringer av inngående merverdiavgift ikke skal endre bokført verdi på driftsmidlet. Konklusjonen blir dermed at justeringsbeløpet presenteres som en driftskostnad (evt. driftsinntekt). Det kan imidlertid tenkes situasjoner hvor aktivering av justeringsbeløpet på driftsmidlets konto er en akseptabel løsning. Mer om dette følger i neste avsnitt. Av uttalelsen fremgår det videre at en årlig kostnadsføring/inntektsføring av justeringsbeløpet som oftest vil gi en tilfredsstillende sammenstilling av inntekter og kostnader. Som eksempel nevnes at når justeringen skjer på grunn av endring i leietakers avgiftsmessige status, vil dette også som oftest medføre endring i leiebeløpet. Uttalelsen drøfter hovedsakelig problemstillinger knyttet til justering av merverdiavgift knyttet til fast eiendom, men Sticos legger til grunn at løsningen også må kunne benyttes for andre driftsmidler. Sticos anbefaler at en eventuell inntektsføring føres på en konto for annen driftsinntekt, mens en eventuell kostnadsføring føres på en egen kostnadskonto for justering av inngående merverdiavgift. Tilfeller hvor en må ta høyde for flere års justeringsbeløp Bak konklusjonen i avsnittet ovenfor, ligger det en antakelse om at virksomheten vil kunne kompensere for kostnaden/inntekten ved justeringsbeløp gjennom tilsvarende endringer i inntekter for senere år. I enkelte tilfeller må en imidlertid vurdere å ta høyde for flere års justeringsbeløp i året for bruksendringen. Sticos antar at dette vil være tilfellet når justeringsbeløp påfører virksomheten kostnader som den ikke kan kompensere ved økte inntekter, f.eks. i form av økt husleie. Ved usikkerhet skal man benytte beste estimat, på bakgrunn av den informasjon som er tilgjengelig når årsregnskapet avlegges. Hovedregelen er at usikre forpliktelser skal regnskapsføres når det er sannsynlighetsovervekt (mer enn 50 %) for at en usikker forpliktelse vil komme til oppgjør, og verdien kan estimeres pålitelig. Ved en bruksendring i løpet av året, vil det oppstå plikt til å føre opp justeringsbeløp på 6. termin. Hvis beste estimat er at den avgiftspliktige bruken for resterende justeringsperioder er av en slik TEMA: JUSTERING | 21 art at det også må innbetales justeringsbeløp de kommende år, og dette ikke kan sies å kompenseres med økte inntekter, må en vurdere hvorvidt det skal avsettes for beløp ut over det årlige justeringsbeløpet. I uttalelsen fra Revisorforeningen fremgår det at senere endring av bruken med påfølgende justering av inngående merverdiavgift ikke vil påvirke kapitalvarens anskaffelseskost. Det fremgår imidlertid også at dersom en årlig resultatføring av justeringsbeløpet for fast eiendom gir urimelig utslag på resultatet, må en annen periodisering av justeringsbeløpet vurderes. Når beste estimat er at den avgiftspliktige bruken fremover vil medføre at en får en utgift knyttet til justering av inngående merverdiavgift i årene fremover, og dette ikke kan kompenseres med tilsvarende økning i inntekten driftsmidlet genererer, vil anbefalt løsning være at estimert forpliktelse avsettes i balansen på det tidspunktet forpliktelsen oppstår. Forpliktelsen knyttet til justeringsbeløp for kommende år, presenteres som gjeld i balansen, se nedenfor. Klassifisering av gjeld Ved klassifisering av gjeld må det skilles mellom kortsiktig og langsiktig gjeld. Som kortsiktig gjeld anses bl.a. gjeld som er knyttet til varekretsløpet eller som skal betales tilbake i løpet av ett år fra første gangs registrering i balansen. Som langsiktig gjeld anses bl.a. gjeld som ikke er knyttet til varekretsløpet og som skal betales tilbake senere enn ett år fra opptakstidspunktet. Neste års justeringsbeløp blir kortsiktig gjeld, mens ev. beløp som gjelder senere år blir langsiktig gjeld. Ved avsetning for forpliktelser (langsiktige) må en vurdere hvorvidt det skal avsettes beregnet nåverdi på beløpet, eller hvorvidt nominelle verdier gir et godt nok bilde. endringen skjer. Det samme vil skje for de gjenværende år av justeringsperioden. Dokumentasjon av beregningen Ved utarbeidelse av årsregnskap skal det foreligge dokumentasjon for alle balanseposter med mindre de er ubetydelige. Dokumentasjon av poster som er verdsatt etter vurdering skal minst omfatte opplysninger om beregningsmetode og de forutsetninger som beregningen bygger på. Kostpris ved samlet justering av inngående merverdiavgift Justering av inngående merverdiavgift i forbindelse med realisasjon Justeringsbeløp som skyldes overdragelse av kapitalvarer eller opphør av virksomhet vil inngå i beregningen av regnskapsmessig gevinst eller tap. SKATTEMESSIGE FORHOLD Generelt Regnskapspliktige virksomheter skal som hovedregel følge realisasjonsprinsippet som tidfestingsregel. Realisasjonsprinsippet innebærer at inntekter skal inntektsføres når virksomheten får en ubetinget rett til ytelsen, og kostnader skal fradragsføres når det oppstår en ubetinget plikt for virksomheten til å dekke kostnaden. Betingelser som medfører at en inntekt eller kostnad kan bortfalle dersom en fremtidig uviss hendelse inntrer, vil ikke utsette tidfestingen. Kostpris ved årlig justering av inngående merverdiavgift Som følge av overnevnte justeringsbestemmelser, vil realisasjonsprinsippet medføre at inneværende års justeringsbeløp skal korrigeres mot det aktuelle driftsmidlets saldoverdi i det år bruks- Justering av inngående merverdiavgift som skyldes overdragelse av kapitalvarer eller opphør av virksomhet vil endre driftsmidlets saldoverdi og dermed påvirke beregningen av skattemessig gevinst eller tap. Ligningsskjema Justeringsbeløpet må føres som økning/reduksjon av anleggsmidlets (kapitalvarens) verdi i «Avskrivingsskjema for saldoavskrivninger og lineære avskrivninger» (RF-1084B) post 104e. Den regnskapsmessige føringen (i regnskapet skal årlig justering føres som en driftskostnad eller driftsinntekt, jf. ovenfor) blir dermed korrigert via RF-1217, «Forskjeller mellom regnskapsmessige og skattemessige verdier». 22 | TEMA: STICOS KURS Hemmeligheten bak god læring Hans Olav Sekkeseter er en av flere dyktige kursholdere hos Sticos Kurs. Vi har tatt en prat med han om hvilke virkemidler han bruker for å få gjøre faget interessant og lærerikt. Livslang læring HEGE HILDRUM Sticos Markedsavdeling «Den som tror han er ferdig utlært, er ikke utlært, men ferdig.» Aldri har vel dette visdomsordet vært mer gjeldende enn i dagens arbeidsmarked. I Norge lever vi i et høyintensivt kunnskapssamfunn, der vår viktigste ressurs ikke er oljen, som mange tror, men menneskene. Det er vår arbeidskraft som opprettholder økonomien og driver den teknologiske utviklingen framover. I dag er man ikke ferdig utlært når man er ferdig utdannet. Samfunnsutviklingen og den teknologiske utviklingen går i et lyn- TEMA: STICOS KURS | 23 raskt tempo. Mange av jobbene som ungene våre skal ut i eksisterer ikke i dag. Derfor vil evnen til å lære og tilpasse seg nye ting være en avgjørende suksessfaktor for å lykkes i arbeidsmarkedet. I Sticos tar vi dette på største alvor, og det gjør også alle våre kursholdere. En av flere dyktige kursholdere Hans Olav er en av våre mange dyktige kursholdere som får svært gode tilbakemeldinger på sine kurs. Hans Olav er ansatt som rådgiver i Sticos, og har vært i firmaet siden 2008. Han jobber til daglig med produktet Sticos Regnskapsmetodikk, samt svarer på fagspørsmål på vår kundesupport. Han er registrert revisor og autorisert regnskapsfører med erfaring fra revisjon for SMB-markedet. I dag er han kursholder for kursene «Grunnleggende regnskapsføring» og «God regnskapsføringsskikk». Hva er hemmeligheten? Vi spør først om hva han synes er artig ved å holde kurs? – Å holde kurs er en faglig utfordring som gjør at jeg må bruke tid på å sette meg godt inn i regelverket. I tillegg har vel alle i grunnen et behov for å bli sett og satt pris på, og som kursholder får jeg mye av dette. Samtidig er det jo fallhøyde også, og da blir det ekstra artig de gangene man lander trygt, ja kanskje til og med setter nedslag. Men man må også tåle å få passet påskrevet. Det som er en god kursopplevelse for noen, kan oppleves stikk motsatt av noen andre. Hva motiverer deg? – Å være med på å dekke en deltakers behov er utrolig artig. Det ligger utfordringer i å formidle slikt stoff på en inspirerende måte. Om man skal holde et foredrag i 5 eller 10 timer må man ha forståelse for at deltakerne kan bli trøtte eller faller av innimellom. Det å ta i bruk ulike virkemidler og «utforske» det pedagogiske landskapet slik at jeg har med meg alle til mål motiverer meg, sier han. Svært gode tilbakemeldinger Her er en tilbakemelding fra en deltaker på kurset «God regnskapsføringsskikk» der Hans Olav er kursholder: «En veldig behagelig og kunnskapsrik kursholder. Kursholderen klarte å legge fram budskapet sitt på en sånn måte, at det ikke ble en utholdenhetsprøve, men faktisk ganske givende.» Slike tilbakemeldinger er gull verdt, eller hva sier du som har fått den? – Ja, sånt liker selvfølgelig jeg også å høre. I fjor kom det en rekke endringer i GRFS, og det er et godt utgangspunkt for å få deltakere på kurs. Nyheter selger! Men vi skal heller ikke stikke under en stol at spesielt kursene innenfor regnskapsførerregelverket nok oppleves mer som en byrde enn et behov blant regnskapsførerne. Utfordringen ligger da i å gi deltakeren utbytte av noe de i utgangspunktet ikke er så positivt innstilt til, forteller han. «Jeg anbefaler dette kurset for andre som trenger oppdatering på GRFS, kursholder gjorde innholdet forståelig og interessant.» Kursdeltaker Og hvordan klarer du det? – En del av forberedelsene jeg gjør til mine kurs går på å sette meg i kursdeltakermodus. Stille meg spørsmålet «hvordan hadde jeg ønsket å få dette formidlet». Det sier seg selv at en hel dag med tettpakkede slides og en kursholder som leser fra manus vil være slitsomt for en deltaker. GRFS kan alle lese. Formidling handler mer om å bygge forståelse. Teori må følges opp med praktiske eksempler eller andre måter å belyse stoffet på. Dette tror jeg gjelder de fleste kurs. Praktisk erfaring – Vi er heldige i Sticos som har så mange dyktige kursholdere. Noe av suksessen til dette tror jeg kan skyldes flere ting, slik som at vi alle har praksis og erfaring fra ulike yrker før vi startet i Sticos, forklarer Hans Olav. – I tillegg så får vi praktisk erfaring gjennom supporten som vi tar med oss videre i kurssammenheng. For de innleide kursholderne gjelder mye av det samme. De tar med seg praktiske erfaringer og problemstillinger fra både regnskapskontorer og revisjonskontorer. – I tillegg har vi hatt flere kursholdersamlinger der vi f.eks har opplæring i god pedagogikk – fokus på motivasjon og læringseffekt. Dette gir et godt arbeidsfellesskap gjennom at vi spiller hverandre gode og får faglig utvikling. – Vi som holder kurs synes det er gøy og inspirerende, både ved å få lære bort noe, og å være ute blant kundene. Jeg tror nok at vi alle har et genuint ønske om å hjelpe andre, sier Hans Olav avslutningsvis. 24 | TEMA: STICOS KURS STICOS KURS med mange nyheter denne våren Sticos Kurs er i stadig utvikling, og vi har før denne kurssesongen jobbet intenst med å fornye oss. Det gjør vi med hele 7 nye kurs på vårens kursplan. ANSETTELSE OG OPPSIGELSE PERSONVERN I ARBEIDSLIVET - rettigheter og plikter Dette kurset gir en oversikt over de viktigste reglene om ansettelse, oppsigelse og avskjed. Vi gir deg en fordypning i regelverket med konkrete problemstillinger og gode eksempler. Behandler du opplysninger om dine ansatte på en betryggende og lovlig måte? Få oversikt over regelverket og hvilke forhold du bør være spesielt oppmerksom på. FORELDREPENGER OG FORELDRE I ARBEIDSLIVET SYKEPENGER OG OPPFØLGING AV SYKMELDTE Kjenner du regelverket rundt foreldrepenger, foreldrepermisjon, omsorgspenger og velferdspermisjon godt nok til å kunne gi god veiledning til dine ansatte? Oppfølging av sykmeldte og riktig beregning av sykepenger er arbeidsgivers ansvar. Vi gir deg oversikt over regelverket, slik at du kan veilede og gi råd til ansatte. Vi ser også på arbeidsgivers rett til ytelser og refusjon fra NAV. LØNN OG PERSONAL - nyheter og oppdateringer i 2015 BRUK AV UTENLANDSK ARBEIDSKRAFT Det er mange nyheter og endringer for lønns- og personalmedarbeidere i 2015. Her får du en gjennomgang av de viktigste nyhetene innen flere tema på en dag. Benytter du arbeidskraft fra utlandet? Det er mange regler og krav du må kjenne til for å gjøre dette korrekt. Bli trygg på regelverket med vårt dagskurs. BUDSJETT SOM STYRINGSVERKTØY Kurset gir deg en grundig innføring i budsjett som styringsverktøy. Etter endt kurs skal du kunne bruke budsjettmodeller i styring av en virksomhets drift og likviditet. Se nytten av aktiv budsjettering! SE VÅRENS KURS PÅ STICOS.NO/KURS TEMA: SATSER FOR 2015 | 25 SATSER FOR 2015 Inkassosats og purregebyr Avgiftssatser Merverdiavgift Alminnelig sats 25 % Næringsmidler (mat og drikke) 15 % Persontransport, romutleie, utleie av fritidseiendom, kino, NRK-lisens 8% Beløpsgrense for registering i Merverdiavgiftsregisteret: - vanlige næringsdrivende og offentlige virksomheter - veldedige og allmennyttige organisasjoner kr 50 000 kr 140 000 Arbeidsgiveravgift kr 650 Maksimalt purregebyr fra 1. januar 2015 kr 65 Feriepenger Ferielovens regler: Arbeidstaker under 60 år 10,2 % Arbeidstaker over 60 år eller fyller 60 år i løpet av ferieåret – for inntekt inntil 6G 12,5 % Arbeidstaker over 60 år eller fyller 60 år i løpet av ferieåret – for inntekt over 6G 10,2 % Med avtalefestet 5. ferieuke: Ordinære satser Sone 1 Inkassosatsen fra 1. januar 2015 14,1 % Jordbruk, skogbruk, fiske, produksjon av næringsmidler mv. 14,1 % 1) Arbeidstaker under 60 år 12,0 % Arbeidstaker over 60 år eller fyller 60 år i løpet av ferieåret – for inntekt inntil 6G 14,3 % Arbeidstaker over 60 år eller fyller 60 år i løpet av ferieåret – for inntekt over 6G 12,0 % Sone 1a 14,1 % Sone 2 10,6 % 10,6 % Sone 3 6,4 % 6,4 % Sone 4 5,1 % 5,1 % Skatt på alminnelig inntekt: 2014 2015 Sone 4a 7,9 % 5,1 % Personlige skattytere 27 % 27 % Sone 5 0% 0% Personlige skattytere i Finnmark/Nord-Troms 23,5 % 23,5 % Aksjeselskaper 27 % 27 % Lav sats (trygdede og personer under 17 år og over 69 år) 5,1 % 5,1 % Mellomsats (lønnstakere og næringsdrivende innenfor fiske og fangst, samt barnepass i eget hjem) 8,2 % 8,2 % Høy sats (annen næringsinntekt) 11,4 % 11,4 % 10,6 % Skattesatser 2014 og 2015 1) Inntil differansen mellom arbeidsgiveravgift etter en sats på 14,1 % og arbeidsgiveravgift etter en sats på 10,6 % overstiger kr 500 000, er satsen 10,6 %. Dette innebærer at foretak i sone 1a kan benytte satsen på 10,6 % på arbeidsgiveravgiftspliktige ytelser inntil kr 14 285 714 (kr 500 000/(14,1-10,6 %)). For enkelte næringsaktører gjelder spesielle regler. Sone for arbeidsgiveravgift fastsettes etter hvilken kommune arbeidsgivers virksomhet er registrert ifølge Enhetsregisteret. Har foretaket registrerte underenheter i Enhetsregisteret, anses hver underenhet som egen beregningsenhet for arbeidsgiveravgift. Trygdeavgift: Det skal ikke betales avgift når inntekten er mindre enn kr 49 650, og avgiften må ikke utgjøre mer enn 25 % av den del av inntekten som overstiger kr 49 650. Toppskatt: Inntekt inntil kr Grunnbeløpet i Folketrygden Folketrygdens grunnbeløp utgjør fra 1. mai 2014 Gjennomsnittlig grunnbeløp utgjør for 2014 kr 88 370 kr 87 328 Forsinkelsesrente Forsinkelsesrente Forsinkelsesrente (morarente) fra 1. januar 2015 9,25 % 2014 Sats 550 550 527 400 0% Inntekt i intervallet 550 550 - 885 600 527 400 – 857 300 9,0 % Inntekt fra kr 885 600 857 300 12,0 % 1) Grunnbeløpet i Folketrygden 2015 1) I Finnmark og Nord-Troms er satsen 7 % i dette intervallet. Formuesskatt (kommune og stat): 2015 Sats 2014 Sats Formue inntil 1 200 000 0% 1 000 000 0% Formue over 1 200 000 0,85 % 1 000 000 1% forts. ››› 26 | TEMA: SATSER FOR 2015 Personfradrag 2015 2014 Særskilt skattefradrag for pensjonister 2015 2014 Klasse 1 50 400 48 800 Maksimalt beløp 30 800 30 000 Klasse 2 74 250 72 000 Nedtrapping, trinn 1 - Innslagspunkt 180 800 175 900 Sats 15,3 % 15,3 % Minstefradrag Sats lønnsinntekt 43 % 43 % Nedtrapping, trinn 2 - Innslagspunkt 273 650 266 900 Sats pensjon 29 % 27 % Sats 6,0 % 6,0 % Minimum (lønnsinntekt mv.) 4 000 4 000 Skattebegrensningsregelen for lav inntekt Maksimum (lønnsintekt mv.) 89 050 84 150 Avtrappingssats 55,0 % 55,0 % Minimum (pensjonsinntekt) 4 000 4 000 Skattefri nettoinntekt Maksimum (pensjonsinntekt) 72 200 70 400 Enslig 135 700 131 400 Gift 124 800 120 800 Særskilt skattefradrag i Finnmark og Nord-Troms Klasse 1 15 500 15 000 Formuestillegget Klasse 2 15 500 15 000 Sats 1,5 % 1,5 % Enslig 200 000 200 000 Sats 30 % 30 % Gift 100 000 100 000 Øvre grense for fiskerfradrag 150 000 150 000 Andre fradrag Øvre grense for sjømannsfradrag 80 000 80 000 Maksimalt fradrag for betalt fagforeningskontigent 3 850 3 850 Reisefradrag 2015 2014 Maksimalt fradrag for gaver til frivillige organisasjoner 20 000 16 800 Minstebeløp (reisekostnader som inngår i bunnfradraget) 16 000 15 000 Kilometersats for kjøring hjem-arbeidssted 1,50 1,50 a) Kontormaskiner ol. (samlesaldo) 30 % 30 % Ved reiselengde over 50000 km gis fradrag med en kilometersats på 0,70 0,70 b) Ervervet forretningsverdi (goodwill) (samlesaldo) 20 % 20 % Fradrag for ferje og bom gis når bruk av bil fører til 2 timers kortere reisetid og kun for beløp som overstiger 3 300 3 300 c) Vogntog, lastebiler, busser, varebiler, drosjebiler og kjøretøy for transport av funksjonshemmede (samlesaldo) 1) 20 % 20 % 20 % 20 % Fisker- og sjømannsfradrag Saldoavskrivningssatser Dokumenterte utgifter for ett barn under 12 år 25 000 25 000 d) Personbiler, traktorer, andre rullende maskiner, materiell, andre maskiner, redskap, instrumenter, inventar mv. (samlesaldo) 2) Tillegg pr. barn utover det første 15 000 15 000 e) Skip, fartøyer, rigger mv. (egen saldo) 14 % 14 % Boligsparing for ungdom (BSU). Gjelder ungdom under 34 år f) Fly, helikopter (egen saldo) 12 % 12 % Skattefradrag av spart beløp 20 % 20 % 5% 5% Maksimalt sparebeløp pr. år 25 000 25 000 g) Anlegg for overføring og distribusjon av elektrisk kraft og elektroteknisk utrustning i kraftforetak (egen saldo) Maksimalt sparebeløp pr. person totalt 200 000 200 000 h) Bygg og anlegg, hoteller, losjihus, bevertningssteder mv. (egen saldo) 3) 4% 4% Foreldrefradrag Skattefri lønn/godtgjørelse fra enkeltarbeidsgivere Fra vanlig bedrifter inntil 1 000 1 000 i) Forretningsbygg (egen saldo) 2% 2% Arbeid i tilknytning til betalerens eget hjem eller fritidsbolig 6 000 6 000 j) Fast teknisk installasjon i bygninger (avskrives under ett for hver bygning) 10 % 10 % Fra skattefrie selskaper, stiftelser, foreninger, lag 8 000 6 000 50 000 39 950 Øvrig Frikort med beløpsgrense (skoleungdom) Skjermingsrente på lån til selskaper 2015 2014 Januar - februar 0,8 % 1,1 % Mars - april 1,1 % Mai - juni 1,1 % Juli - august 0,8 % September - oktober 0,8 % November - desember 0,8 % 1) Avskrivningssatsen for vogntog, lastebil og buss er 22 % for 2015 2) Startavskrivning saldogruppe d - 10 % 3) Bygninger med så enkel konstruksjon at brukstiden må antas å ikke overstige 20 år, kan avskrives med 10 %. Satsen på 10 % gjelder også anlegg hvor brukstiden må antas å ikke overstige 20 år. Husdyrbygg i landbruket kan avskrives med en forhøyet sats på 6 %. TEMA: SATSER FOR 2015 | 27 Naturalytelser mv. Fri bil 2015 2014 Trekkfri diettgodtgjørelse 2015 2014 30 % av listepris som ny inntil kr 286 000 280 100 Hotell kr 710 kr 690 Pensjonat, motell, hybel, brakke, leilighet mv. uten kokemuligheter kr 307 kr 300 Hybel, brakke, leilighet mv. med kokemuligheter eller privat kr 200 kr 195 20 % av listepris som overstiger kr 286 000 280 100 Fordel ved privat bruk av firmabil hvor fordelen klart ikke står i forhold til listeprisen 51 000 50 000 Fordel ved privat bruk av firmabil som faller utenfor standardreglene - Inntil 4 000 km 3,40 pr. km 3,35 pr. km - Over 4 000 km 1,50 pr. km 1,50 pr. km Statens reiseregulativ Godtgjørelse til kost og overnatting på innenlandsreiser pr. 1. januar 2015 • Med listepris som ny forstås importørens offisielle listepris på tidspunktet bilen ble registrert første gang, inkludert verdien av eventuelt ekstrautstyr. • Biler eldre enn 3 år verdsettes til 75 % av bilens listepris som ny (reduksjon gjelder fra og med det første inntektsåret etter den 36. måneden etter den måneden bilen ble registrert første gang). • Biler som kjøres over 40 000 km pr år i yrket verdsettes til 75 % av bilens listepris som ny. • El-bil verdsettes til 50 % av bilens listepris som ny. • For biler som er eldre enn 3 år pr. 1. januar og som i tillegg brukes til yrkeskjøring over 40 000 km pr år, verdsettes til 56,25 % av listeprisen som ny (listepris * 0,75 * 0,75). • For el-bil som er eldre enn 3 år pr. 1. januar i inntektståret settes beregningsgrunnlaget til 37,5 % av bilens listepris som ny (listepris * 0,50 * 0,75). Reiser uten overnatting Reiser med overnatting Reise med overnatting: kr 710 6 timer over helt døgn: kr 710 Inntil 6 timer: kr F.o.m. 6 t.o.m. 12 timer: kr 280 0 Over 12 timer: kr 520 Måltidstrekk: F.o.m. 6 timer t.o.m. 12 timer: Frokost kr 56, lunsj kr 84, middag kr 140 Måltidstrekk: Frokost kr 142, lunsj kr 213, middag kr 355 Over 12 timer: Frokost kr 104, lunsj kr 156, middag kr 260 Nattillegg i Norge (ulegitimert): kr 430 pr. døgn Bilgodtgjørelse pr. januar 2015 Rimelige lån i arbeidsforhold 2015 2014 Rentefordelen settes til differanen mellom den rente arbeidstakeren betaler og normrentesatsen. Normrenten fastsettes av Finansdepartementet annenhver måned: Januar - februar 2,50 % 2,25 % Mars - april 2,90 % 2,75 % Mai - juni 2,75 % Juli - august 2,75 % September - oktober 2,75 % November - desember 2,50 % Elektronisk kommunikasjon (fri telefon, bredbånd mv.) 2014 og 2015 Skattepliktig sjablonbeløp, kr pr. år 4 392 Skattefritt beløp for fellesfakturerte varer og tjenester og tilleggstjenester, kr pr. år 1 000 Fri kost og losji 2015 2014 Fritt opphold - kost og losji kr 116 kr 114 Fri kost - alle måltider kr 83 kr 82 Fri kost - to måltider kr 65 kr 64 Fri kost - ett måltid kr 43 kr 42 Fritt losji - enerom eller delt rom kr 33 kr 32 Inntil 10 000 km kr 4,10 pr. km. Over 10 000 km kr 3,45 pr. km. Tillegg for Tromsø kr 0,10 pr. km. Tillegg pr. passasjer kr 1,00 pr. km. Tillegg for tilhenger eller frakt av utstyr/materiell kr 1,00 pr. km. Tillegg for kjøring på skogs-/anleggsvei kr 1,00 pr. km. EL-bil kr 4,20 pr. km. Godtgjørelse på utenlandsreiser pr. 1. januar 2015 Det gjelder egne satser for diett og maksimale nattsatser for hvert enkelt land, se fullstendig oversikt i Sticos Oppslag ved å søke DIETT NATTILLEGG samt aktuell verdensdel (EUROPA, AFRIKA, ASIA osv.). Nattsatser etter utenlandsregulativet er bare skattefritt og trekkfritt i den utstrekning faktiske losjiutgifter dokumenteres med originalbilag. Dersom utbetalt nattsats overstiger de faktiske losjiutgiftene skal det foretas forskuddstrekk i og beregnes arbeidsgiveravgift av det overskytende. Bilgodtgjørelse for den del av tjenestereisen som ikke foregår i Norge kan gis med satsen som gjelder innenlands for kjøring med egen bil 0 – 10 000 km, kr 4,10 pr. km. Kilometersatsen er den samme uansett kjørelengde. 28 | TEMA: OPPBEVARINGSTID FOR REGNSKAPSMATERIALE Redusert oppbevaringstid for regnskapsmateriale Den reduserte oppbevaringstiden til fem år som ble vedtatt fra 1. februar 2014 blir stående for de aller fleste typer regnskapsmateriale. Dette er klart etter at Finansdepartementet nå har fastsatt endringer i oppbevaringsreglene i bokføringsforskriften. skapsmaterialet inntil videre fortsatt måtte oppbevares i ti år. Skattedirektoratet ble gitt i oppgave å utrede om det forelå behov for krav om lengre oppbevaringstid enn fem år for enkelte typer dokumentasjon. ATLE MÆHLUM Rådgiver Sticos Fagavdeling Historikk Med virkning fra 1. februar 2014 ble kravet til oppbevaring av regnskapsmateriale i bokføringsforskriften redusert fra ti til fem år etter regnskapsårets slutt. Samtidig fastsatte imidlertid Finansdepartementet overgangsregler som gjorde at det aller meste av regn- Fem års oppbevaringstid som hovedregel På bakgrunn av Skattedirektoratets høringsnotat og innspill som kom til dette, har Finansdepartementet nå foretatt endringer i bokføringsforskriften og samtidig opphevet de nevnte overgangsreglene. Endringene som gjelder fra 1. januar 2015 innebærer at minstekravet til oppbevaringstid for de fleste former for regnskaps- materiale (primærdokumentasjon) blir fem år etter regnskapsårets slutt. Dette medfører at det aller meste av bilag, spesifikasjoner og regnskapsrapporter fra 2009 og tidligere nå kan makuleres. Unntak fra redusert oppbevaringstid I forskriften er det fastsatt enkelte unntak fra den reduserte oppbevaringstiden, men disse er likevel færre enn det Skattedirektoratet opprinnelig la opp til i høringsnotatet. Blant annet foreslo Skattedirektoratet ti års oppbevaringstid for kontospesifikasjoner, kundeog leverandørspesifikasjoner og for dokumentasjon av balansen, men disse ønskene ble ikke tatt til TEMA: OPPBEVARINGSTID FOR REGNSKAPSMATERIALE | 29 følge av Finansdepartementet. De gjenværende krav til oppbevaring ut over fem år er dermed i hovedsak: • Krav om oppbevaring i minst ti år av dokumentasjon av prosjektregnskap videreføres. Fristen regnes fra avsluttede regnskapsår. Dette innebærer at bygge- og anleggsbransjen fortsatt må oppbevare prosjektregnskap og bilag i tilknytning til dette, samt byggekontrakter med anbud/kalkyler, tegninger, kontrakter med underentreprenører, timelister og ordrelister i ti år. • Krav om oppbevaring i minst ti år av bankers og finansieringsforetaks kunde- og leverandørspesifikasjoner samt dokumentasjon av bokførte opplysninger som inngår i slike spesifikasjoner, videreføres. • De generelle kravene om oppbevaring i minst femten år for bokføringspliktige som driver virksomhet med petroleumsutvinning eller rørledningstransport, samt om oppbevaring i minst ti år for utenlandske selskaper og personer som driver virksomhet på norsk sokkel, videreføres. • Kjøpsdokumentasjon ved ny-, på- eller ombygging av eiendom som er kapitalvare etter justeringsreglene, skal oppbevares i ti år etter regnskapsårets slutt. Vær oppmerksom på at oppbevaringsreglene i tolloven foreløpig ikke er endret, slik at deklarasjoner for innførsel og utførsel og grunnlagsdokumenter til slike deklarasjoner fortsatt skal oppbevares i ti år fra utgangen av det året deklarasjonen ble mottatt av tollmyndighetene. Dette kan omfatte ordre, kontrakt, faktura, betalingsdokumenter og transportdokumenter knyttet til de fortollede varene. Fortsatt 3,5 års oppbevaringstid for sekundærdokumentasjon Det blir fortsatt 3 år og 6 måneders oppbevaringstid for sekundærdokumentasjon, slik som avtaler av ikke uvesentlig betydning, korrespondanse som gir vesentlig tilleggsinformasjon, og utgående pakksedler som følger varen eller sendes kjøper på annen måte. Det samme gjelder for annet regnskapsmateriale som også tidligere hadde 3,5 års oppbevaringstid, som dokumentasjon av antall arbeidede timer og medgått tid. Endringer i merverdiavgiftsforskriften og skattebetalingsforskriften Som en tilpasning til endringen i bokføringsforskriften er også flere oppbevaringskrav i merverdiavgiftsforskriften endret fra ti til fem år fra 1. januar 2015. Blant annet er oppbevaringstiden for dokumentasjon som kreves utarbeidet i forbindelse med justering og tilbakeføring av inngående merverdiavgift redusert fra ti til fem år etter siste år i justeringsperioden. Oppbevaringsplikten for lønningsliste for ikke bokføringspliktig arbeidsgiver reduseres fra ti til fem år etter inntektsårets slutt. Skattekontoret kan pålegge lengre oppbevaringstid Fra 1. januar 2015 kan skattekontoret i forbindelse med kontroll pålegge bokføringspliktige å oppbevare primærdokumentasjon mer enn fem år etter regnskapsårets slutt. Pålegg om lengre oppbevaringstid kan gis både etter at kontroll er iverksatt og når en kontroll er nær forestående. 30 | TEMA: ÅRSOPPGJØR Slik behandler du RESULTATSKATT Regnskapsmessig periodiseres skattekostnaden i tråd med sammenstillingsprinsippet i regnskapsloven. Regnskapsmessig skatteberegning må derfor ta hensyn både til den skattemessig betalbare skatten og regnskapsmessig utsatt skatt. Skattekostnaden må kunne avstemmes mot resultat før skatt. ELIN PETERSEN Rådgiver Sticos Fagavdeling Sammenstillingsprinsippet Sammenstillingsprinsippet er et av regnskapslovens grunnleggende prinsipper og betyr at alle kostnader skal føres i samme periode som tilhørende inntekt. Det betyr igjen at det skal være sammenheng mellom inntekter og kostnader, inklusiv skattekostnaden. For å få en riktig periodisert skattekostnad må det på grunn av resultatforskjeller mellom regnskapsmessig og skattemessig resultat beregnes en utsatt skatt/ utsatt skattefordel. Resultatforskjeller mellom regnskap og skatt Resultatforskjeller oppstår på grunn av forskjellige regnskapsog skattemessige prinsipper for tidfesting av inntekter og kostnader. Dette vil være midlertidige forskjeller som reverseres over tid. I tillegg vil det være resultatforskjeller som følge av permanente forskjeller. Disse vil ikke reverseres, det vil si at det er regnskapsmessige inntekter og kostnader som aldri vil være skattemessige inntekter eller fradrag. Eksempler på permanente forskjeller: •Ikke fradragsberettiget representasjon, kontingenter og gaver •Renter på skatt •Stiftelsesomkostninger som betales av selskapet •Skattefrie offentlige tilskudd •Inntekt/fradrag vedrørende aksjer innenfor fritaksmetoden Årsaken til at midlertidige forskjeller oppstår kan illustreres på følgende måte, se figur nedenfor. Regnskap: Grunnleggende regnskapsprinsipper Skatt: Realisasjonsprinsippet Skatt: Egne regler Opptjeningsprinsippet Ubetinget rett til ytelse Saldoavskrivninger Sammenstillingsprinsippet Ubetinget forpliktelse å dekke eller innfri kostnaden Beregnet avsetning for tap på fordringer Forsiktighetsprinsippet Ikke fradrag for RM avsetninger TEMA: ÅRSOPPGJØR | 31 SKATTEKOSTNADEN OG BETALBAR SKATT Skattekostnaden består av : Betalbar skatt +/- Endring utsatt skatt/utsatt skattefordel +/- For lite/mye avsatt fjoråret +/- Eventuell endring av skattesats (justering av inngående balanse på utsatt skatt/utsatt skattefordel) Midlertidige forskjeller vil som sagt reverseres over tid. Det vil si at sett over virksomhetens levetid vil betalbar skatt være summen av betalbar skatt og utsatt skatt/skattefordel. Utsatt skatt er en avsetning for en forpliktelse (betalbar skatt) fremover i tid. Skatteøkende og skattereduserende midletidige forskjeller Vi har to typer midlertidige forskjeller. Skatteøkende forskjeller betyr at fremtidig skattepliktig resultat vil øke i forhold regnskapsmessig resultat. Skattereduserende forskjeller vil redusere fremtidig skattepliktig resultat i forhold til regnskapsmessig resultat. EKSEMPEL RESULTATFORSKJELL For å forklare resultatforskjellen og skatteeffekten av en midlertidig forskjell kan vi bruke følgende eksempel. Eksemplet viser effekten isolert sett for resultatposten «ordinære avskrivninger». Ordinære (regnskapsmessige) avskrivninger 100.000 Saldoavskrivninger 200.000 Skatteøkende forskjeller 100.000 (skattemessig meravskrivning) Skattekostnaden av denne resultatposten skal være 27 % av - 100.000 (kostnad) Betalbar skatt er 27 % av - 200.000 Endring utsatt skatt Skattekostnad - 54.000 27 000 - 27 000 forts. ››› 32 | TEMA: ÅRSOPPGJØR Utligning skatteøkende og skattereduserende forskjeller Skatteøkende og skattereduserende forskjeller vil normalt kunne utlignes og være grunnlag for beregning av utsatt skatt/utsatt skattefordel. Det er avgjørende at selskapet vil kunne gjøre nytte av de skattereduserende forskjellene. I den vurderingen må det tas stilling til hvor langt frem i tid skatteøkende forskjeller vil reversere. Er denne perioden veldig lang sammenlignet med skattereduserende forskjeller, kan de ikke utlignes. Skattemessig fremførbart underskudd er en skattereduserende forskjell som gir en utsatt skattefordel. Hvorvidt denne kan balanseføres følger av de generelle vurderingsreglene. Foretaket må sannsynliggjøre en skattepliktig inntekt gjennom inntjening i fremtidige år. Det må fremgå av note til regnskapet. Små foretak kan velge å ikke balanseføre utsatt skattefordel, og kan dermed få en skattekostnad som er betydelig lavere enn 27 % av resultat før skatt. Kontroll av skattekostnaden Ved å gjennomføre kontroll av skattekostnaden vil en ha kontroll med skatteberegning, både med betalbar og utsatt skatt. Beregningene og kontrollen gjøres med utgangspunkt i ligningsskjema (næringsoppgave 2, skjema for midlertidige forskjeller - RF 1217, saldoavskrivninger, gevinst- og tapskonto) samt kontospesifisert regnskap. Alle kontroller bør dokumenteres. Kontrollen gjøres ved å følge følgende trinn i prosessen. Kontroller alle endringer i midlertidige forskjeller med utgangspunkt i skjema midlertidige forskjeller (RF 1217). Beregn utsatt skatt/utsatt skattefordel. Grunnlag for beregningen er sum nederst på side 2 i skjema midlertidige forskjeller (post 182) Beregn betalbar skatt: Resultat før skatt +/- Permanente forskjeller +/- Endring midlertidige forskjeller Beregningen gjøres med utgangspunkt i resultatregnskap, kontospesifikasjon og næringsoppgaven side 4 Avstem skattekostnaden med å forklare hvorfor den ikke er 27% av resultat før skatt. Avviket skyldes 27% av permanente forskjeller og for lite/for mye avsatt fjorår. (+/- eventuelt endring i skattesats) Regnskaps- og skattemessige forskjeller for utvalgte poster For å få en riktig skatteberegning er det meget viktig å ha kontroll med og forstå hver enkelt endring i de midlertidige forskjellene. Det er helt avgjørende for å ha kontroll med og få en riktig skatteberegning. Vi har valgt ut tre poster som er vanlig å ha midlertidige forskjeller i ved årsavslutningen for å forklare forskjellene og skissere hvordan en bør kontrollere endring i forskjellene. Driftsmidler Forskjellen mellom regnskap og skatt vedrørende driftsmidler skyldes normalt forskjellige avskrivningsprinsipper regnskapsmessig og skattemessig. Regnskapsmessig benyttes som oftest lineære avskrivninger som en fornuftig avskrivningsplan. Skattemessig er det saldoavskrivninger som gjelder for driftsmidler i saldogruppe a) – j). Regnskapsmessig beregnes avskrivningene fra anskaffelsestidspunktet. Skattemessig kan man beregne avskrivninger for hele året uavhengig av anskaffelsestidspunkt. Skattemessig vil det også kunne være lineære avskrivninger, f.eks. ved påkostning av leide lokaler eller for tidsbegrensede immaterielle rettigheter. Her vil det da ikke være noen forskjell mellom regnskap og skatt. For øvrig vil det som oftest være lik behandling regnskaps- og skattemessig for når driftsmiddelet aktiveres eller grensen mellom påkostning og vedlikehold (unntak her kan være når en benytter dekomponering, for eksempel ved påkostning av bygg – dekomponering omtales ikke nærmere i denne artikkelen). Ved salg av driftsmidler må hele gevinsten/tapet resultatføres i salgsåret. Skatte- TEMA: ÅRSOPPGJØR | 33 messig kan man velge å ta salgsummen til fradrag på saldo og derigjennom utsette beskatningen av gevinsten. Ved tap må man fordele fradraget for tapet framover. Ved salg av driftsmilder innenfor saldogruppe e) – j) samt b) overføres saldo til gevinst- og tapskonto for utsettelse av beskatning av gevinst eller fradrag for tap. Eventuelt tap ved salg av goodwill (saldo B) skal ikke overføres gevinst- og tapskonto. Saldogrupper og satser - skatteloven § 14-13 Samlesaldi: Enkeltsaldo: A Kontormaskiner o.l. - 30 % B Erhvervet forretningsverdi - 20 % C Lastebiler, varebiler mv. - 20 % D Personbiler, traktorer, inventar mv. - 20 % (+10% startsavskr.) E Skip, fartøyer, rigger mv. (egen saldo) - 14 % F Fly, helikopter (egen saldo) - 12 % GAnlegg for overføring og distribusjon av elektrisk kraft - 5 % HBygg og anlegg, hoteller mv. - 4 % Husdyrbruk innenfor jordbruk - 6 % Bygg og anlegg, mv. med brukstid inntil 20 år - 10 % I Forretningsbygg - 2 % J Fast teknisk installasjon i bygninger (avskrives under ett for hver bygning) - 10 % ENDRING I MIDLERTIDIG FORSKJELL FOR DRIFTSMIDLER Endring i midlertidig forskjell for driftmidler beregnes på følgende måte: Ordinære avskrivninger - Saldoavskrivninger + skattemessige lineære avskrivninger = Skattemessige mer-/mindreavskrivninge -/+ Regnskapsmessig gevinst/tap ved salg av driftsmidler -/+ Overføring til gevinst- og tapskonto = Endring i midlertidige forskjeller Utestående fordringer Forskjellen for denne posten ligger i avsetning for tap. Regnskapsmessig skal det foretas avsetning for mulig tap på fordringer pr 31.12. Vurderingen skal gjøres konkret for hver fordring. Skattemessig avsetning for tap på kundefordringer beregnes ved en sjablongregel. NEDSKRIVNINGSBELØPET BEREGNES SLIK: Endelig konstaterte tap siste 2 år uten mva. Kredittsalg siste 2 år uten mva. X 4*) X Kundefordringer ved årets slutt inklusive mva. = *) Faktortall: Departementet har fastsatt faktortallet til 4, jf. FSFIN § 14-5-10 For ny virksomhet 2 % av kundefordringene pr. 31.12 i etableringsåret og to påfølgende år. Skattemessig nedskrivning Regnskaps- og skattemessig legger man de samme kriteriene til grunn for å kostnadsføre konstaterte tap. For å få skattemessig fradrag må det ha vært en sterk tilknytning mellom næringen og ytelsen som har resultert i et tap, og et av følgende kriterier må være oppfylt •foretatt tvangsinndriving eller inkasso har vært forgjeves •fordringen er en kundefordring som ikke er innfridd seks måneder etter forfall, til tross for minst tre purringskrav med normale purringsintervaller og slik aktivitet fra kreditors side som forholdene tilsier •offentlig gjeldsmegling, konkurs-, likvidasjons- eller avviklingsbehandling i skyldnerens bo gjør det klart at bomidlene ikke gir eller vil gi fordringen dekning, eller •fordringen ellers ut fra en samlet vurdering må anses klart uerholdelig Endring i midlertidig forskjell for fordringer beregnes på følgende måte: +/- Endring i regnskapsmessig avsetning for tap +/- Endring i skattemessig avsetning for tap Varelager Innkjøpte varer for videresalg For varer innkjøpt for videresalg er regnskapsmessig avsetning for ukurans forskjellen mellom regnskap og skatt. Skattemessig er det realisasjonsprinsippet som gjelder, dvs. at det ikke gis fradrag for nedskrivning av varer til virkelig verdi før de realiseres (selges eller kastes). Regnskapsmessig skal varene vurderes til laveste verdis prinsipp. Hvis varene må selges til under forts. ››› 34 | TEMA: ÅRSOPPGJØR anskaffelseskost må det foretas en nedskrivning av varene, dvs. en avsetning for ukurans. Endring i midlertidig forskjell for varelager beregnes på følgende måte: Endring i avsetning for ukurans 1.1. – 31.12. Føres denne endringen på egen konto i resultatet vil kontrollen være enkel. Egentilvirkning Små foretak kan følge skattereglene og vurdere varelageret til variabel tilvirkningskost. Det vil da normalt ikke oppstå noen forskjell. Øvrige foretak må balanseføre varene til tilvirkningskost. Det blir da en høyere regnskapsmessig verdi og forskjellen mellom regnskap og skatt består av differansen mellom tilvirkningskost og variabel tilvirkningskost. Disse kostnadene kommer skattemessig til fradrag etter hvert som de påløper. Regnskapsmessig kommer de ikke til fradrag før ved salg av varene. Se figur 1. Endring i midlertidig forskjell for varelager beregnes på følgende måte: Endring i differanse mellom tilvirkningskost og variabel tilvirkningskost 1.1 – 31.12. Eventuell avsetning for ukurans må også tas med i regnestykket. Dokumentasjon Som for alle andre poster i balansen skal både betalbar og utsatt skatt/utsatt skattefordel dokumenteres. Det vil være betydelige poster i regnskapet. Kontrollene av endring i midlertidige forskjeller er en vesentlig og avgjørende del av dokumentasjonen. Årsoppgjørsprogram vil være delvis til hjelp for å kunne få et godt grunnlag for å gjøre dette riktig, men uansett krever det en siste kontroll og forståelse for at tallene er blitt rett. Dette er helt avgjørende for å få en riktig resultatskatt. Figur 1 ANSKAFFELSESKOST OG EGENTILVIRKEDE VARER Direkte materialer + Direkte lønnskostnader + Indirekte variable tilvirkningskostnader = Variabel tilvirkningskostnader (minimumskost) + Direkte faste tilvirkningskostnader + Indirekte faste tilvirkningskostnader = Tilvirkningskost Figur 2 FORSLAG TIL AVSTEMMING Beregning av skattekostnad kan settes som i følgende skjema: (avviket etter forklaring skal da være lik 0) Beløp Beregning skattekostnad Resultat før skatt 27 % - Skattekostnad Differanse - Permanente forskjeller; næringsoppgaven side 4 Avstemming av skattekostnaden Sum ikke fradragsrettigete kostnader Den siste avstemmingen som gjøres i forbindelse med skatteberegning er å avstemme og kontrollere skattekostnaden. Denne avstemmingen kan avdekke feil i skatteberegningen. Sum - 27 % - Forslag til avstemming, se figur 2. - Avstemming/forklaring av avvik ved beregning av skattekostnad: Sum ikke skattepliktige inntekter For lite (+)/mye (-) avsatt i fjor Endring i skattesats Sum Avvik - - TEMA: STICOS PROFF | 35 Krevende prosesser blir enklere Nå får du hjelp til å gjennomføre krevende prosesser. Med Sticos Proff får du tilgang til avanserte veivisere som guider deg trinn for trinn. Nyttig for rådgivningsoppdrag Klientregister og arkivering av veivisere Sticos Proff er et tillegg til Sticos Oppslag. Med Sticos Proff får du en rekke veivisere som dekker de spesielle behovene som regnskapsførere og revisorer har i forbindelse med rådgivningsoppdrag. Veiviserne lagres automatisk underveis, og både veivisere som er under arbeid og de som er ferdigstilt kan lett hentes frem igjen senere. I Sticos Oppslag har du tilgang til en rekke veivisere. Med veiviserne har du et verktøy som trinn for trinn guider deg gjennom ulike problemstillinger. Du får hjelp til å utføre en rekke arbeidsprosesser i samsvar med gjeldende regler. Nødvendige dokumenter blir automatisk generert underveis. De nye veiviserne dekker arbeidsprosesser som • Stiftelse av aksjeselskap • Kapitalforhøyelse • Kapitalnedsettelse • Fusjon • Fisjon • Avvikling av aksjeselskap • Skattefri omdanning av EPF til AS I veiviserne hentes data fra klientregister, slik at du unngår registrering av samme informasjon flere ganger. Selskapsopplysninger og informasjon om styremedlemmer og aksjonærer kan hentes automatisk fra offentlige registre, slik at behovet for manuelt vedlikehold av klientregisteret reduseres. Med Sticos Proff har du anledning til å legge inn flere klienter. Sticos Hurtiginfo Som kunde på Sticos Proff får du Sticos Hurtiginfo. Sticos Hurtiginfo er et nyhetsabonnement som holder deg oppdatert om uttalelser, lovforslag, høringer og lovendringer. En veiviser omfatter flere prossesser Veiviserne dekker flere fremgangsmåter innenfor de nevnte prosessene. Hvis du for eksempel skal bistå en klient i forbindelse med en fusjon, kan du i veiviseren velge mellom alminnelig opptaksfusjon, mor/datter-fusjon, konsernfusjon og søsterfusjon. Veiviseren tilpasser seg de valgene du gjør, og genererer nødvendige dokumenter. Dersom du er revisor får du i tillegg generert erklæringer. Steg for steg blir du guidet gjennom prosessen. Du legger inn informasjon og får generert alle nødvendige dokumenter. Se hvordan Sticos Proff kan forenkle din hverdag! Kontakt oss på telefon 07356 eller sticos.no 36 | TEMA: HJEMMEKONTOR HJEMMEKONTOR i yrkesforhold Det har etter hvert blitt ganske utbredt med hjemmekontor for å kunne jobbe hjemme på kveldstid, eller for å jobbe hjemmefra deler av arbeidsuken. Hvilke skattemessige fordeler og eventuelle utfordringer finnes dersom du ønsker å jobbe hjemmefra? TERJE BROVOLD Rådgiver Sticos Fagavdeling Hva menes med hjemmekontor? Beregning av fradrag i egen bolig Med hjemmekontor menes eget/ egne rom i hjemmet som utelukkende benyttes i eierens inntektserverv, f.eks. arbeidsrom i lønnet erverv, legekontor, frisørsalong, lager mv. Vær imidlertid oppmerksom på at kombinert bruk av et rom i boligen til arbeidsrom og f.eks. stue eller soverom, ikke kommer under reglene for hjemmekontor. Standardfradrag I de tilfeller skattyter har kontor som oppfyller vilkårene til hjemmekontor i egen bolig, herunder andelshavers leilighet i boligselskap, gis det standardfradrag med kr 1 600 pr. år for de kostnader som knytter seg til den del av eiendommen som brukes i eierens ervervsvirksomhet. Dette fradraget er veldig lavt, slik at det heller kan TEMA: HJEMMEKONTOR | 37 lønne seg å kreve fradrag for faktiske kostnader knyttet til ervervsdelen (hjemmekontoret) i boligen. Fradrag for faktiske kostnader Når det kreves fradrag for faktiske kostnader, må disse sannsynliggjøres. Det vil si at det må sannsynliggjøres at de faktiske kostnadene som det kreves fradrag for, kun refererer seg til hjemmekontoret og ikke gjelder boligdelen av huset. Kostnader som ikke kan henføres til spesielle deler av eiendommen fordeles i forhold til leieverdien for boligdelen og ervervsdelen (hjemmekontor mv.). Dette vil for eksempel gjelde kostnader til ytre vedlikehold, forsikring og kommunale avgifter. Hvis boligdelen og ervervsdelen (hjemmekontoret mv.) må anses å være likeverdige og leieverdien av ervervsdelen er vanskelig å fastslå, kan kostnader som ikke kan henføres til spesielle deler av eiendommen fordeles forholdsmessig ut fra en arealfordeling mellom boligdelen og ervervsdelen. Det presiseres at det ikke kan gis fradrag for skattyterens eget eller ektefelles arbeid med renhold av arbeidsrom. For lønnstakere inngår kostnadene til hjemmekontor i minstefradraget. Beregning av fradrag i leiet bolig I de tilfellene arbeidstakeren/den næringsdrivende har hjemmekontor i leiet bolig, skal samlede kostnader for husleie mv. fordeles skjønnsmessig på henholdsvis boligdelen og hjemmekontoret, og det kan kreves fradrag for den delen av kostnadene som faller på hjemmekontoret. Fordelingen bør foretas forholdsmessig ut fra leieverdien. Er bare fordeling av arealene oppgitt, kan denne legges til grunn for fordelingen. Kontorgodtgjørelse for lønnsmottakere I og med at fradrag for hjemmekontor inngår i minstefradraget for lønnsmottakere, vil det være mest lønnsomt å høre med arbeidsgiveren om at han er villig til å utbetale en kontorgodtgjørelse. Godtgjørelse til hjemmekontor (kontorgodtgjørelse) i arbeidsforhold behandles etter reglene for utgiftsgodtgjørelse, hvor godtgjørelsen overskuddberegnes etter nettometoden, jf. skatteloven § 5-11 (2) a. Godtgjørelse som ikke gir overskudd vil ikke være skattepliktig, under forutsetning av at vilkårene for hjemmekontor er oppfylt. Dersom det gis kontorgodtgjørelse etter reglene for standardfradrag, kan det dekkes 1 600 kroner skattefritt. Hvis fradraget beregnes etter faktiske kostnader, er det ingen øvre grense for skattefri kontorgodtgjørelse. Utgiftsgodtgjørelser kan holdes utenfor ved beregningen av forskuddstrekk og arbeidsgiveravgift, dersom arbeidstakeren utarbeider og underskriver en oppgave over størrelsen og arten av den pådratte utgiften, og arbeidsgiveren ikke har grunn til å tro at utbetalingen gir overskudd, jf. skattebetalingsforskriften § 5-6-13 og folketrygdloven § 23-2 (3). Overstiger godtgjørelsen nedenfor nevnte beløpsbegrensninger, kan arbeidsgiveren splitte beløpet, i en trekkfri del og en trekk- og avgiftspliktig del, jf. skattebetalingsforskriften § 5-6-14. Enkeltpersonforetak – Ikke fradrag for husleie i egen eiendom Etter Skatteloven § 6-1 første ledd, kan skattyter kreve fradrag for kostnad som er pådratt for å erverve, vedlikeholde eller sikre skatteplik- tig inntekt. For at det skal være fradragsrett for kostnader, er det et vilkår at det foreligger en reell kostnad, dvs. at det har skjedd en oppofrelse. Med oppofrelse menes at det må ha skjedd en nedgang i skattyters formuesstilling. Dette skal forstås i forhold til hva som er å anse som et skattesubjekt, dvs. at leien for å være fradragsberettiget må betales til et annet skattesubjekt. Ettersom innehaver av et enkeltpersonforetaket og utleier av eiendommen er samme skattesubjekt, vil det derfor ikke være fradragsrett for husleie betalt til seg selv. Er vilkårene for hjemmekontor oppfylt, kan det imidlertid gis fradrag for faktiske kostnader eller standard fradrag, også i et enkeltpersonforetak. Utleie mellom nærstående Egne selskaper Dersom næringsvirksomheten drives gjennom eget aksjeselskap eller deltakerlignet selskap (ANS/ DA), vil det være fradragsrett for betalt husleie såfremt det foreligger et reelt leieforhold og husleien er i samsvar med antatt markedsleie. Se mer om dette under «Grensedragning mellom hjemmekontor og ordinært leieforhold». Ektefelle En ektefelle kan ikke kreve fradrag for beregnet leie ved bruk av den andre ektefellens bolig i inntektsgivende aktivitet. Fradrag kan imidlertid gis etter reglene om hjemmekontor (standardfradrag eller faktiske kostnader). Samboer og andre nærstående Kreves det fradrag for utbetalinger til samboer eller andre nærstående som hevdes å være vederlag for bruk av den nærståendes bolig eller fritidseiendom i inntektsgivende aktivitet, må det vurderes om det er et reelt leieforhold og forts. ››› 38 | TEMA: HJEMMEKONTOR om vederlaget samsvarer med antatt markedsleie. Grensedragning mellom hjemmekontor og ordinært leieforhold Betaler arbeidsgiveren arbeidstakeren for disponering av eiendom/ kontor må arbeidsgiveren vurdere om utbetalingen er en utgiftsgodtgjørelse for et hjemmekontor eller et vederlag for et ordinært (reelt) leieforhold. For at det skal foreligge et utleieforhold, må lokalene faktisk brukes til arbeidsgiverens formål. Dette kan skje ved at: • arbeidstakeren bruker de utleide lokalene til å arbeide for arbeidsgiveren, enten alene eller sammen med andre, eller til å holde lager for arbeidsgiveren, eller • lokalene brukes av arbeidsgiveren uten at arbeidstakeren utøver noen form for bruk. I et reelt leieforhold vil leietakeren normalt overta full bruksrett til lokalene, uten at utleieren samtidig kan bruke dem. For at det skal foreligge et reelt leieforhold hvor arbeidstakeren bruker lokalene, må denne bruken kunne anses utøvet på vegne av arbeidsgiveren (som er leietaker) og ikke av arbeidstakeren i egenskap av eier av eiendommen. Hva er et ordinært (reelt) utleieforhold? Følgende momenter kan tale for at det foreligger et reelt leieforhold: • det foreligger en skriftlig leieavtale • arbeidsgiveren har en eksklusiv disposisjonsrett til lokalene • omfanget av arbeid som utføres for arbeidsgiveren i lokalene står i forhold til leiekostnadene • lokalene kan nås uten å gå gjennom rom som benyttes av arbeidstakeren til boligformål • lokalene har sanitæranlegg som kan nås uten å gå gjennom rom som benyttes av arbeidstakeren til boligformål • lokalene er laget spesielt for arbeidsgiverens formål og kan ikke lett ominnredes til boligformål mv. • arbeidsgiveren eier inventar og driftsmidler av betydning i lokalene, eller bruker lokalene som lager i noe omfang • lokalene brukes av andre som er ansatt hos arbeidsgiveren • lokalene brukes til å motta arbeidsgiverens kunder eller utlevere varer • lokalene er markert utad, f.eks. ved skilt, oppføring i telefonkatalogen, oppføring på arbeidsgiverens brevark eller internettsider • lokalene er i bruk i vanlig arbeidstid og ikke bare ved overtidsarbeid • arbeidsgiveren har ikke annet kontor i området. Opplistingen er ikke uttømmende. Ingen av momentene er avgjørende alene, men må ses i sammenheng med andre momenter. Momentene vil kunne ha forskjellig vekt i forhold til hverandre i forskjellige tilfeller. Er det et reelt leieforhold mellom arbeidsgiveren og arbeidstakeren, skal beskatningen vurderes i forhold til reglene om leieinntekt av bolig, jf. skatteloven § 7-2. Leieforholdet vil behandles særlig gunstig dersom man leier ut mindre enn halvparten av boligen. Utleieinntekten vil da være skattefri, men det er en forutsetning at leien ikke blir satt høyere enn markedsleien. Eventuell del av avtalt leie som overstiger markedsleien, beskattes som lønn eller utbytte. Fordelene ved å leie ut til eget selskap kan altså være store. Inntekten er skattefri, og man får en leietaker som man kjenner godt. Dersom leiesummen for eksempel er 5.000 kroner i måneden betyr det at aksjeselskapet får trukket fra 60.000 kroner i regnskapet, samtidig som utleieren selv mottar 60.000 kroner skattefritt. Dersom man leier bort mer enn halvparten av egen bolig regnet TEMA: HJEMMEKONTOR | 39 etter utleieverdien, vil utleieinntektene være skattepliktig, og leieinntektene må inntektsføres med rett bruttobeløp i ligningsskjemaet «Årsoppgjør for utleie mv. av fast eiendom». Arbeidsgiveren skal i slike tilfeller ikke trekke forskuddstrekk av beløpet eller betale arbeidsgiveravgift. Foreligger det ikke et reelt leieforhold og vilkårene for hjemmekontor heller ikke er oppfylt, skal utbetalingen fra arbeidsgiveren behandles fullt ut som lønn (ev. utbytte). Hva er markedsleien? - Dom i Sør-Trøndelag tingrett For å unngå beskatning er det altså avgjørende at det ikke betales høyere leie enn markedsleie. Med markedsleie menes den leien som kunne vært på det åpne markedet for tilsvarende lokaler på samme sted og til samme bruk. Sør-Trøndelag tingrett har i dom publisert 04.09.2014 tatt stilling til hva som anses som markedsleie når virksomheten utøves fra egen bolig. Saken gjelder en psykiater som drev privat psykiatrivirksomhet i form av et aksjeselskap fra sokkeletasje i egen bolig, og leide lokaler til markedsleie. Det forelå interessefellesskap ved at psykiateren eide 90 % av aksjene, var styreleder, daglig leder og eneste ansatt i selskapet. Datteren eide de øvrige 10 % av aksjene. I 1997 ble det inngått skriftlig leiekontrakt mellom selskapet og hovedaksjonæren. Leiepris var frem til 2001 kr 7.500 pr. måned da den ble øket til kr 9.000 pr. måned. Trondheim Kemnerkontor avholdt bokettersyn i selskapet og utarbeidet en rapport datert 18.02.2011. De la til grunn at leieforholdet mellom selskapet og hovedaksjonæren var reelt, men at leiebeløpet ikke representerte markedsleie for tilsvarende utleieareal. Leien var etter skattekontorets mening satt for høyt grunnet interessefellesskapet mellom partene. Skattekontoret fattet vedtak i saken og kom til at kontorleien skulle fastsettes til kr 850 pr. m² pr år. Kostnader til strøm skulle skjønnsmessig settes til kr 3.000 pr. år. Som grunnlag for sin vurdering av leieprisen viste skattekontoret til leieprisstatistikk fra DnB Næringsmegling for året 2009, hvor en gjennomsnittlig leiepris for kontorlokaler beliggende i kontorbygg utenfor sentrum av Trondheim lå på kr 1.177 pr. m² pr. år. Sammenliknet med den pris selskapet betalte, kr 2.160 pr. m², kom skattekontoret til at den avtalte leien oversteg gjennomsnittlig leiepris av kontorlokaler utenfor sentrum av Trondheim. Rettens vurdering: Retten påpekte at vurderingen måtte foretas med utgangspunkt i den aktuelle utleie til kontorlokaler. Eventuelt leienivå ved utleie til boligformål er uten betydning. Det er selskapets faktiske leieutgifter som skal vurderes. For å bringe på det rene om det foreligger en reell inntektsforskyvning fra selskapet til hovedaksjonæren, må den leie selskapet faktisk er belastet, sammenholdes med markedsleien for dette lokalet. Denne markedsleien må igjen forstås som den leie hovedaksjonæren hadde kunnet oppnå ved ekstern utleie til kontorformål. Ved vurderingen la retten vekt på at det generelt ville vært mindre attraktivt å leie kontorer i en privatbolig i et boligfelt, sammenlignet med å leie lokaler i et kontoreller næringsbygg. Retten mente forts. ››› 40 | TEMA: HJEMMEKONTOR også at det måtte legges vekt på at beliggenheten er noen kilometer fra Trondheim sentrum, selv om den ikke kan kalles usentral av den grunn. Retten fant at boligens plassering i boligfelt i randsonen av byen samt leieprisstatistikk for kontorlokaler tilsa en lavere leiepris. Etter en samlet bevisvurdering, la retten til grunn at en gjennomsnittlig leiepris for kontor i randsonen til Trondheim sentrum varierte fra kr 821 til kr 1221 pr. kvm pr. år for tidsrommet 200130.06.2009. Etter de opplysninger som forelå om markedsleie i distriktet mente retten at det ikke var tvilsomt at en årlig leie på kr. 2.160 pr. m² pr år inklusive strøm/oppvarming, var adskillig høyere enn markedsleien for de aktuelle lokalene. Retten var enig med skattemyndighetene som har fastsatt markedsleien (inkl strøm/oppvarming) til ikke høyere enn kr 1297 pr. m², antagelig en del lavere. Dette avviket ga grunnlag for gjennomskjæring. Retten kunne av nevnte grunner heller ikke se at det var grunnlag for at skattemyndighetenes verdsettelse hadde vært vilkårlig eller at den fremstår som åpenbart urimelig. Salg av bolig med hjemmekontor NB! Ved salg av bolig der en del av boligen er brukt til næringsvirksomhet (egen eller leietakers) vil en eventuell gevinst som faller på den delen av boligen som er brukt til slikt formål være skattepliktig. Dersom noen del av en slik bolig i tillegg er utleid til boligformål, vil gevinsten som faller på denne delen også bli skattepliktig. Tilsvarende vil et eventuelt tap være skattemessig fradragsberettiget. Skatteplikten/fradragsretten på den delen av gevinsten/tapet som gjelder skattyters egen boligdel vil være avhengig av eier- og botid. Dersom en personlig næringsdrivende med hjemmekontor (benyttet i næringen) skal selge boligen, bør det derfor vurderes å avvikle hjemmekontoret minst ett år før salget avtales for å unngå gevinst på kontordelen. Dette vil også være tilfelle ved for eksempel reell utleie (ikke hjemmekontor og heller ikke utleie til boligformål) av del av boligen til for eksempel eget aksjeselskap. Ved salg med tap, vil det være hensiktsmessig å ikke avvikle hjemmekontoret fordi tapet på kontordelen er fradragsberettiget. For hjemmekontor i ansettelsesforhold der «leien» er beregnet etter reglene for utgiftsgodtgjørelse, jf. ovenfor, blir det ikke skatteplikt/fradragsrett på noen del av gevinsten/tapet dersom kravene til eier- og botid er oppfylt. TEMA: REGNSKAPSFØRER ELLER IKKE | 41 Hva skal jeg med en regnskapsfører? For en liten eller nyetablert virksomhet kan det ofte virke som om regnskapsføreren har en enkel hverdag. Føre noen bilag og fakturere litt, og vips – så ryker det titusen av kroner i regnskapshonorar. Penger som nok hadde gjort seg bedre på bunnlinja i eget resultat. Eller? Mange næringsdrivende som vurderer kostnadene sine, lurer på om det kan være et sparepotensiale i for eksempel å kutte på honoraret til regnskapsfører. Et kjent mantra som til stadighet gjentas er at «penger spart er penger tjent», men man kan også «spare seg til fant». I dette ligger det flere betydninger, en av dem går på å spare eller kutte i feil type kostnader, med dertil uheldige konsekvenser. For en utleier av fast eiendom er kostnader til vedlikehold på bygningsmassen noe man normalt prioriterer, for uten vedlikehold risikerer man til slutt å miste inntektsgrunnlaget. Å kutte kostnader er ikke like enkelt som å si at «en krone spart er en krone tjent». Før man kutter må man alltid se på hvilke konsekvenser kuttet medfører, så man ikke ender opp med et kostnadskutt som enten medfører inntektsbortfall eller at man pådrar seg andre utilsiktede kostnader. Enkelte kostnader rører man ganske enkelt ikke, da de er kritiske for fortsatt drift. Andre ting lar seg forhandle til en lavere pris for samme vare eller tjeneste. Det er ikke uten grunn at mange har en rutine for en periodisk gjennom- gang av forsikringspoliser, lisensavtaler og abonnement. Andre ting kan man ganske enkelt avstå fra. Flere store selskaper droppet julebordet i 2014. Dette er ikke et kritisk arrangement for fortsatt drift, men det kan være med på å vedlikeholde og pleie et godt arbeidsmiljø. I hvilken kategori havner så regnskapsføreren? og kompetanse til å holde på med regnskap, skatt, merverdiavgift og lønn. Å tilegne seg slik kompetanse er ikke gjort i en håndvending. Til tross for myndighetenes lovnader om forenkling for næringslivet, vil behovet for kompetanse og forståelse for dette faget ikke nødvendigvis bli mindre ved slike forenklinger. Hva gjør en regnskapsfører, og hva må du ivareta om du skal ta regnskapet selv? Tips fra Skatteetaten De aller fleste næringsdrivende i Norge er også bokføringspliktige. Med denne plikten følger det krav om å oppfylle gitte oppgaver innen gitte frister. En del av dette danner grunnlaget for hva som skal rapporteres inn til myndighetene i mva., skattetrekk, arbeidsgiveravgift, ligningspapirer og regnskap for de som i tillegg er regnskapspliktige. Det vil være for omfattende for denne artikkelen å lage en uttømmende liste over alle spesifikasjoner, oppgaver til myndighetene og andre plikter som følger av den virksomheten som drives. I tillegg til å orientere seg om hva som skal produseres, må man også vite hvordan produksjonen skal skje. Er dette noe du har tanker om å gjøre selv må du ha interesse for Skatteetaten har gitt ut eget informasjonshefte med tips og råd om kontorarbeid og regnskapsføring. Dette finner du på skatteetaten.no Går du med planer om å kutte i kostnadene ved å gå løs på regnskapsførerhonoraret, er det mye i dette skrivet som er verdt å ta med i vurderingen. Her har Skatteetaten laget en liste med 10 oppgaver man må kunne utføre før man vurderer å ta hele regnskapet selv. Er det en eller flere oppgaver her man ikke forstår eller vet hvordan man gjør, anbefales det å få bistand til hele eller deler av regnskapet. forts. ››› 42 | TEMA: REGNSKAPSFØRER ELLER IKKE De 10 oppgavene du må kunne utføre er: •Påføre kontokode på bilag •Avgjøre hvordan kjøp skal behandles i forbindelse med merverdiavgift •Avgjøre om en utgiftsgodtgjørelse er opplysningspliktig, trekkpliktig og arbeidsgiveravgiftspliktig •Avgjøre om større innkjøp av maskiner og inventar skal aktiveres eller kostnadsføres •Bokføre regnskapsopplysningene •Utarbeide periodisert resultatregnskap og balanse med jevne mellomrom •Spesifisere kjøp/salg på motpart •Avstemme konto for bank, kasse og offentlige utgifter •Avstemme åpne poster i kunde og leverandørspesifikasjonen har ledig kapasitet til å ta det, så er dette likevel tid som har en verdi. •Utarbeide lovpålagte dokumenter som skal sendes inn til Skattekontorene og Brønnøysundregistrene Et realistisk timebudsjett kan være vanskelig å sette opp om man har liten erfaring med denne typen arbeid fra før. Hvor mye tid kommer du til å bruke på en oppgave som regnskapsføreren bruker 1 time på? 1 time? 1,5 timer? Eller kanskje 3 timer? For de fleste fagfelt og arbeidsoppgaver sier det seg selv at den profesjonelle vil være mer effektiv enn amatøren, og det er ikke noe som tilsier at vi skal legge noe annet til grunn her også. Om du vet hva som ligger i alt dette, og ser på dem som greie oppgaver, vil antakelig forutsetningene for å ta regnskapet selv være til stede. Tid er penger? Men så var det denne besparelsen da. Hvor mye er det egentlig å spare på dette? Benjamin Franklin lanserte en påstand om at «tid er penger», og det kan være en god tilnærming å se sin egen tid i lys av dette. Tid har en verdi, og hvordan utnytter du denne ressursen best mulig? Vil det gi gevinst for deg å ta tid bort fra kjernevirksomheten for å bruke på regnskapsføring? Det er viktig å legge inn riktige forutsetninger i regnestykket. Tenker man at dette er arbeid som kan utføres på kveldstid, eller at man For å komme videre legger vi inn en forutsetning. La oss anta at regnskapsføreren er minst 50 % mer effektiv. Denne forutsetningen betinger at den som skal utføre dette arbeidet er strukturert i arbeidet, og har noe erfaring med denne type oppgaver. Hvis formålet er å ha best mulig utnyttelse av tiden, må vi også se på alternative måter å bruke tiden sin på. Har du ledig kapasitet, eller for mye fritid, bør jo målet være å optimalisere bruken av denne tiden. Hvilken effekt vil det ha å bruke tiden sin på markedsaktivitet, eller finnes det andre tiltak som kan øke aktiviteten, og redusere på den ledige kapasiteten? Har du ledig kapasitet så er det normalt ikke regnskapshonoraret som er ditt største problem. Og hvilken konsekvens har det hvis du må si nei til oppdrag fordi du må bruke den ledige kapasiteten på fakturering og mva-rapportering? Vi kan for eksempelets skyld sette opp et regnestykke som kan gi en indikasjon på effekten av ulike disponeringer av tiden. Forutsetninger: • Regnskapshonorar: kr 5 000 pr. mnd., ca. 7 timer for regnskapsføreren. • Tidsforbruk regnskap: 1 time regnskapsfører tilsvarer 1,5 timer egeninnsats TEMA: REGNSKAPSFØRER ELLER IKKE | 43 • Timer ledig kapasitet: 3 timer pr. uke, 12 timer pr. mnd. blemet ditt - ledig kapasitet. Vi kan fortsette det samme eksempelet: • Timepris utfakturert tid: kr 700 Ved å bruke tiden på markedsaktivitet vil vi med disse forutsetningene måtte bruke 3 timer for å generere 9 timers arbeid. Dette vil generere inntekter på kr 700 * 9 timer = kr 6 300. Bruker du kr 5 000 til å dekke regnskapsførerhonoraret, sitter du igjen med en gevinst på kr 1 300, samtidig som du får økt omsetning og økt aktivitet innenfor kjernevirksomheten din. • Timepris interntid: kr 300 Innsats i markedsaktivitet for å generere aktivitet: 5 timer markedsarbeid gir oppdrag til ca. kr 10 000 -> 1 time innsats genererer 3 timer jobb. Disse forutsetningene må tilpasses den enkelte. Ut fra disse forutsetningene kan vi fastslå at det vil kreve ca. 10,5 timer av deg for å gjøre den samme jobben som regnskapsføreren bruker 7 timer på. Siden du har 12 timer ledig kapasitet, skulle ikke dette være noe problem. Med en interntimepris på kr 300, betyr det at din ”kostnad” er kr 3 150, mot et regnskapsførerhonorar på kr 5 000. Så langt ser dette ut til å være en besparelse på kr 1 850. Ledig tid = økt aktivitet Men har vi alternative måter å disponere tiden på? Ledig kapasitet er en ressurs som må utnyttes på best mulig måte. Kan det være mer å tjene på å bruke tiden på markedsaktiviteter for å skape inntekter, fremfor et kutt i kostnader som ikke løser det grunnleggende pro- Risiko Det er også viktig å ta hensyn til risiko. I eksempelet over er det ikke tatt høyde for risikoen man utsetter seg for ved å ta regnskapet selv. Risiko kan også prises, men det blir et omfattende regnestykke hvor man først må sette opp en risikoanalyse for å kartlegge hvilke risiki som ligger i denne typen arbeid. Legger man inn dette i kalkylen over, blir nok besparelsen på kr 1 850 ved å ta regnskapet selv en god del lavere. Hvis det i det hele tatt blir en besparelse. Dette eksempelet er et teoretisk oppsett med svakheter og forhold vi ikke har tatt hensyn til. Likevel gir det et bilde på noen vurderinger du bør ta med tanke på tidsbruk og kutt i kostnader. Interessen bør avgjøre Motivet for å ta regnskapsføringen selv må ses i et annet perspektiv enn kun å spare penger. Eksempelet over viser at besparelsen er begrenset, og at gevinsten ved å disponere tiden på en annen måte kan gi langt bedre effekt. Men det kan likevel finnes andre motiver. Er dette noe du har lyst til å gjøre? Har du interesse for regnskap, og ønsker å forstå din egen virksomhet på en bedre måte? Det er først og fremst dette som må bør være drivkraften for å ta ditt eget regnskap. Kanskje dette lar seg gjøre sammen med regnskapsfører? Det er i dag mange regnskapsførere som kan tilby ulike grader av egeninnsats i regnskapsføringen. Går du med tanker om å ta over regnskapet selv anbefaler vi først å ta en prat med din regnskapsfører, for å høre hvilke muligheter det er for å yte litt egeninnsats. Spesielt sett i sammenheng med den teknologiske utviklingen med EHF dokumentflyt og automatikk i de ulike løsninger, systemer og prosesser. I tillegg har du noen til å «holde deg i hånda» når du er i tvil. 44 | TEMA: SKATTEREFORM Scheel-utvalgets forslag til skattereform Hans Henrik Scheel overleverte i begynnelsen av desember utvalgets forslag til endringer i selskapsskatten til Finansdepartementet. Her får du en oppsummering av forslaget. TERJE BROVOLDRådgiver Sticos Rådgiver i Sticos Fagavdeling Skatteutvalget fikk i mandat å vurdere den norske selskapskatten i lys av den internasjonale utviklingen. Senere ble utvalget gitt et tilleggsmandat der de ble bedt om å vurdere avskrivningsreglene og et forslag som gir samlede skattelettelser. Forslag om 20 prosent skatt på alminnelig inntekt Utvalget anbefaler at dagens modell for skattlegging av selskaper beholdes, men at selskapsskatten tilpasses det faktum at skat- tesatsene internasjonalt er på vei ned og skattegrunnlagene er mer mobile. Utvalget har lagt frem to ulike forslag, ett som samlet sett er provenynøytralt og ett forslag med skattelettelser på omtrent 15 milliarder kroner. I begge forslagene anbefaler utvalget å redusere selskapsskattesatsen fra 27 prosent til 20 prosent. Redusert sats vil dempe uheldige vridninger ved selskapsbeskatningen, herunder favoriseringen av gjeld, og lønnsomheten av å flytte overskudd ut av Norge. Større inntektsgrunnlag Men satsreduksjonen må kombi- neres med andre tiltak mot overskuddsflytting, blant annet strammere begrensning i selskapenes adgang til å trekke fra gjeldsrenter. Det foreslås også å redusere enkelte avskrivningssatser slik at satsene blir mest mulig i samsvar med økonomisk verdifall. Utvalget foreslår at det legges mindre vekt på selskapsskatt og personlige inntektsskatter, og større vekt på konsumskatter og skatt på fast eiendom. En slik skatteveksling er i tråd med internasjonale anbefalinger for et mer effektivt skattesystem som legger best mulig til rette for økonomisk vekst. TEMA: SKATTEREFORM | 45 Hovedpunktene i Scheelutvalgets provenynøytrale forslag til skattereform er: • Det foreslås å beholde dagens modell for beskatning av selskaper. Utvalget foreslår å sette skattesatsen på alminnelig inntekt ned til 20 prosent for både selskaper og personer. • Regelen for begrensning av renter i selskaper foreslås strammet inn, blant annet ved at den også omfatter renter til uavhengige långivere. • Det foreslås å innføre kildeskatt på renter og royalty. • Det foreslås å innføre merverdiavgift på gebyrbelagte finansielle tjenester og avgift på margininntekter i finanssektoren. • Utvalget foreslår å stramme inn avskrivningssatsene for visse driftsmidler (skip mv., personbiler, hoteller mv., startavskrivninger på maskiner mv., husdyrbygg i landbruket). • Flere fradrag i inntektsskattegrunnlaget for personer foreslås fjernet, for å redusere satsene i inntektsbeskatningen og redusere effektivitetstapet ved beskatning. Utvalget foreslår å fjerne boligsparing for ungdom (BSU), skatteklasse 2, sjømannsog fiskerfradraget, fradrag for gaver til frivillige organisasjoner, fradrag for fagforeningskontingent, fradrag for daglig arbeidsreise og besøksreise til hjemmet for pendlere, fradrag for merutgifter til kost og losji for pendlere, foreldrefradrag, særskilte skatteregler i NordTroms og Finnmark. • Utvalget foreslår at eierinntekter skilles ut som et eget skattegrunnlag med en egen skattesats på 41 prosent Samtidig foreslås det særskilte skatteregler om at lån fra selskap til aksjonær skal behandles som utbytte. • Utvalget foreslår å innføre en ny progressiv skatt på personinntekt, som også erstatter dagens toppskatt: - Trinn 1: En sats på 3 prosent for inn tekter på 140.000-206.000 kroner. - Trinn 2: En sats på 6 prosent for inntekter på 206.000-544.800 kroner. - Trinn 3: En sats på 15 prosent for inntekter på 544.800-885.600 kroner - Trinn 4: En sats på 18 prosent for inn tekter over 885.600 kroner. • Det foreslås å endre formuesskatten slik at alle objekter inkl. gjeld verdsettes til om lag 80 prosent av faktisk verdi og bunnfradraget økes (innenfor en provenynøytral ramme). • Utvalget foreslår å fjerne muligheten til å leie ut inntil halvparten av egen bolig skattefritt. • Det foreslås at dagens nullsats og laveste sats i merverdiavgiften heves til 15 prosent. Finansdepartementet har nå sendt skatteutvalgets forslag til endringer i selskapsbeskatningen og skattesystemet for øvrig på høring. Høringsfristen er 5. april 2015. 46 | TEMA: ENDRINGSLEDELSE Endringsledelse i stampe? Engasjer medarbeiderne med hverdagsmagi Bedrifter og organisasjoner er i større grad enn tidligere nødt til å tilpasse seg stadig skiftende omgivelser. Her er noen tips til hvordan du gjennomfører endring enten du er en stor eller en liten bedrift. beidere. Denne artikkelen peker på noen utfordringer med disse metodikkene, og hva du kan gjøre for å øke sjansene dine til å lykkes i endringsarbeidet. Først ser vi på 3 steg i valg av endringsmetodikk: CHRISTIAN LANGVATN Rådgiver Produktsjef Sticos Personal Norske bedrifter har aldri brukt så mye tid og penger på endringsog forbedringsarbeid som nå. Endringsmetodikker som lean og kontinuerlig forbedring har blitt en betydelig del av arbeidshverdagen til både ledere og medar- Endring i en organisasjon er ikke bare endring av oppgaver, ytre rammer eller innføring av et nytt teknologisk hjelpemiddel. Det er et forhold mellom struktur, teknologi, oppgave og de som arbeider i organisasjonen. Steg 1: Analyser egen organisasjon og finn omfanget av endringsbehovet Verden forandrer seg, og forandringene utfordrer organisasjonene våre. Vi må forholde oss til forandringer og endringsprosesser som initieres både internt og eksternt, og vi må forholde oss til både planlagte og uplanlagte endringer. STRUKTUR TEKNOLOGI OPPGAVE MENNESKER TEMA: ENDRINGSLEDELSE | 47 Endring av ett av disse elementene vil føre til større eller mindre behov for endring i de andre elementene. Før du velger endringsstrategi, bør du ha en formening om hvor stort endringsomfang som kreves. Du bør også vurdere hva som trigger behovet og hvordan dette påvirker de fire elementene nevnt over. Endringsomfanget kan grovt deles inn i to typer: revolusjon og evolusjon. Revolusjon er det endringsomfanget som er størst. Her skjer det radikale omveltninger, for eksempel knyttet til politiske føringer, større teknologisk utvikling eller dramatisk endrede økonomiske rammer. Slike store omveltninger krever større endringer for å sikre organisasjonens eksistens. Evolusjon er ikke så dramatisk. Her er behovet gjerne mindre tilpasninger for å kunne forbedre for eksempel tidsforbruket ved produksjonslinjen. Oftest fører dette til en endringsstrategi som justerer og gjør enkelte forbedringer på eksisterende arbeidsprosesser. De fleste endringsprosesser befinner seg et sted mellom ytterpunktene evolusjon og revolusjon. Steg 2: Velg strategi Den organisatoriske strategien har som mål å utvikle organisasjonens menneskelige ressurser. Fokus er utvikling av kultur for å skape engasjement og utstrakt deltakelse av alle ansatte. Endringene er noe som skjer sakte, og den er mindre programmessig. Steg 3: Velg metodikk Nå som omfanget er kjent kan du velge strategi. Teorien peker særlig på to typer fremtredende endringsstrategier; økonomisk og organisatorisk. Du er nå klar til å velge endringsmetodikk. Antallet metodikker er stort og til tider uoversiktlig. Nye metodikker oppstår, gamle metodikker forsvinner eller får ny innpakning. Den økonomiske strategien har naturlig nok som formål å øke økonomisk verdi. Strategiens fokus er på formelle strukturer og systemer. Den er drevet fram av toppledelsen og styres ved finansielle incentiver. Endringen er planlagt og programmessig. Ofte faller valget for norske og internasjonale ledere på metodikker som lean og kontinuerlig forbedring. Lean og kontinuerlig forbedring er begge økonomiske endringsstrategier som er designet til å passe et evolusjonsbehov. TIPS For å bli bedre til å improvisere og legge til rette for hverdagsmagi er det tre egenskaper du kan trene på: 1. Bevissthet og refleksjon rundt tidligere erfaringer, tillærte ferdigheter og situasjonsbetingede og kontekstavhengige elementer. Som leder har du alltid med deg det du tidligere har opplevd, hørt eller sett. Er du oppriktig til stede i de kontekstene du er, kan det fungere som inspirasjonskilde til det du har foran deg. 2. Empati og sosial lydhørhet, eller evnen til å forstå hva andre personer føler. I empatibegrepet ligger også evnen til å forstå hva som ligger bak følelsene, altså motivet og holdningene. En side av ledelse er å søke forståelse for den sosiale konteksten og de relasjonelle knytningene mellom enkeltmennesker og grupperinger av mennesker. 3.Se misforståelser, paradokser, feiltakelser og tabber som noe positivt og kontekstendrende. Det er slike, i utgangspunktet, negative hendelser, som kan bryte opp en etablert kontekst og utfordre det eksisterende. Som leder kan du tillate prøving og akseptere feiling. Gjør du dette til en del av organisasjonskulturen vil nye forståelser og perspektiver gis mulighet til utfoldelse. Har du valgt lean eller kontinuerlig forbedring? Lean og kontinuerlig forbedring passer ikke til alt, og kan ikke løse alle utfordringer organisasjonen din står overfor. Metodikkene er ypperlige til sitt bruk, men fører ikke alltid til at organisasjonen når målene sine. Lean kommer opprinnelig fra Toyota i Japan, og opphavsmannen er Toyotaingeniøren Taiichi Ohno. Han var svært opptatt av produksjonskostnad og produksjonstid. Identifisering og redusering av sløsing ble sentralt i Toyota Production System – som senere ble grunnlaget for Lean. Ohno beskrev selv metodikken sin slik: «All we are doing is looking at a timeline from the moment the customer gives us an order to the point when we collect the cash. And we are reducing that timeline by removing the non-value added wastes». Kontinuerlig forbedring bygger også på disse prinsippene. forts. ››› 48 | TEMA: ENDRINGSLEDELSE Enkelt? I prinsippet er det enkelt. I lean og kontinuerlig forbedring skal tidstyver og sløsing identifiseres og arbeidsrutinene skal endres slik at disse elimineres. Det handler om å endre arbeidsprosessene slik at ressursbruken blir mer effektiv. Men hvorfor fungerer det ofte bare sånn midt på treet og hvorfor møter ledere som driver med dette så ofte motstand? Forbedring av Lean og kontinuerlig forbedring? Årsakene til at organisasjoner opplever utfordringer med den valgte endringsstrategien og –metodikken kan være mange. En generalisering vil i beste fall bli mangelfull. I fortsettelsen pekes det derfor på noen svakheter ved lean og kontinuerlig forbedring, og hvordan du som leder kan gjøre lean og kontinuerlig forbedring bedre. Toppstyrt beslutning - initiativ og fremdrift skal skje av medarbeidere Lean og kontinuerlig forbedring er som nevnt økonomiske endringsstrategier som drives frem av toppledelsen. Toppledelsen er gjerne de som har besluttet gjennomføring og definert målkravene. Arbeidet med å nå målene dyttes til de som skal gjøre jobben – de ansatte. Ledelsen presenterer resultater, avvik og forventninger, og medarbeiderne må pent finne seg i å levere. Flere medarbeidere som blir utsatt for lean og kontinuerlig forbedring opplever nok at dette blir tredd ned over hodet på dem, noe som kan beskrives som en kondomimplementering av endringsstrategien. Dette er et dårlig utgangspunkt for konstruktivt, kreativt og målrettet endringsarbeid. Det beste du som leder i en innledende fase kan gjøre, er å arbeide med de som skal jobbe med end- ringen slik at de forstår hvorfor endring er nødvendig. Dersom endringsmetodikken allerede er valgt er det lurt at du forklarer hvorfor metodikken ble valgt og hvordan den passer til endringene som skal gjøres. Enda bedre er det om du har anledning til å involvere de berørte i valget av endringsmetodikk. Endring er slitsomt Det ligger i naturen til lean og kontinuerlig forbedring at alt alltid kan bli bedre. Medarbeidere opplever dette forskjellig. Noen tar utfordringen og synes det er spennende, mens andre synes fokuset blir negativt. De opplever det som slitsomt å stadig være i endring og forbedring, og liker ikke å få påpekt, mer eller mindre direkte, at måten de har jobbet på tidligere ikke er god nok. Som leder bør du være oppmerksom på dette. Bruk tid på de medarbeiderne som trenger støtte og hjelp til å komme i gang med endringsarbeidet. Du kan med fordel sette tydelige mål og annonsér feiring når målet er nådd. Gi rom for kreativitet og improvisasjon Lean og kontinuerlig forbedring fremstår som lineære og mekaniske endringsmetodikker hvor arbeidsprosessene dissekeres og sløsing fjernes. Ingen av metodikkene har særlig stort fokus på menneskelige faktorer som kreativitet og improvisasjon. Fra et operativt lederperspektiv kan dette være problematisk. Den kreative lederrollen i en organisasjon har to aspekter. For det første en institusjonell innlemmelse av formål. For det andre innebærer lederrollen kreativ strategisk og taktisk planlegging. Lederen må analysere omgivelsene for å bestemme hvordan man best mulig skal utnytte tilgjengelige ressurser og muligheter. Operative ledere som arbeider med lean og kontinuerlig forbedring bør være oppmerksomme på svakheten i metodikken. En leder som er kontekstsensitiv har større muligheter for å lykkes enn en leder som forholder seg strikt til metodikken. En leder som er tilstede blant medarbeidere, TEMA: ENDRINGSLEDELSE | 49 kjenner arbeidsprosessene, legger til rette for forbedringsprosesser, kjenner brukerens behov og våger å ta standpunkt til om en endring skal gjennomføres eller ikke, har gode forutsetninger for å lykkes. Legg til rette for hverdagsmagi! Hverdagsmagi er den følelsen du får når det spontant, impulsivt, uforklarlig og på et litt mystisk vis skjer noe forløsende i arbeidet med et problem eller en utfordring. Opplevelsen av hverdagsmagi gir energi og skaper engasjement. Hverdagsmagi er uløselig knyttet til kreativitet, improvisasjon og innovasjon. Som leder kan du legge til rette for hverdagsmagi og store felles- skapelige opplevelser. Trygghet og åpenhet er viktige stikkord her. Dersom du bevisst arbeider med åpenhet som virkemiddel for å etablere trygghet, øker du sjansene dine for å lykkes i endringsarbeidet. Intuisjon og kreativitet er egenskaper som kan trenes opp. Med riktig stimulering og utfordring kan dette bidra til læring og kunnskapsutvikling. Uavhengig av hva vi som mennesker gjør, har vi alltid erfaringen, kunnskapen og de følelsene vi har opparbeidet med oss. Improvisasjon er et grunnleggende aspekt i det å være menneske, og dermed også et sentralt element i det å være leder. Improvisasjon kan defineres som en ytre, spontan og bevisst handling, hvor det ligger implisitt et ønske eller et mål om å påvirke omgivelsene i en ønsket retning. Aktiv improvisert ledelse er å ta øyeblikket på alvor. Øyeblikket er flyktig og skjørt, og lederen må bruke syn, hørsel og følelser for å ta inn over seg hva som faktisk skjer. Ut fra denne informasjonen avgjøres hvilke handlinger som skal tas. Improvisasjon som ledelsesform ligger i sterkt kontrast til ledelse etter tradisjonelle ledermodeller. De tradisjonelle modellene er fortsatt mest utbredt, og de ble brukt blant annet hos Toyota. Dette ble derfor grunnleggende for utviklingen av lean som endringsmetodikk. STICOS PROGNOSE FREMTIDSSKAPER DET BLIR ENKLERE MED STICOS PROGNOSE God likviditetsstyring er en nødvendighet – det vet alle som jobber med økonomi. Da er det avgjørende å ha et godt verktøy som gir prognoser med høy kvalitet, slik at man kan utnytte bedriftens kapital best mulig. Sticos Prognose er integrert i regnskapssystemet ditt og bruker dine virkelige regnskapstall så langt du er à jour med registreringen. Dette gir deg en oppdatert og oversiktlig prognose til enhver tid. Se sticos.no eller ring 07356 for mer informasjon. 50 | STICOS PRODUKTER Sticos gir deg praktiske ? Sticos Oppslag Nå med praktiske veivisere som gjør jobben enda enklere! Sticos Oppslag Kommune Sikrer kvalitet og øker kompetansen Med et regelverk som stadig endres kan det være en utfordring å holde seg oppdatert. Sticos Oppslag Kommune gir tilgang til offentlig regelverk. Sticos Oppslag gjør jobben for deg, både som oppslagsverk og som praktisk veiviser til gjennomføring av kompliserte prosesser. I programmet får du hjelp til å løse dine problemstillinger innen regnskap, lønn, mva, skatt, sykepenger, feriepenger og arbeidsrett. Sticos Oppslag Kommune er et oppslagsverk som sikrer god kvalitet samtidig som det øker fagkompetansen hos de som jobber med regnskap, mva., lønn og personal på ulike nivåer i kommuner og fylkeskommuner. Sticos Oppslag gir deg alt på ett sted. Vil du vite mer? Kontakt Bjørn Einar Træthaug, telefon 73 56 00 39 Vil du vite mer? Kontakt Simen Sagbakken, telefon 73 56 10 61 Salgsleder Selger Sticos Oppslag Kommune Sticos Personal Komplett personal- HR, og HMS-system med funksjoner for mobil Med Sticos Personal kan du føle deg trygg på at alle personal- og HMS-krav blir ivaretatt. Sticos Personal gir deg alltid tilgang til oppdatert informasjon om både lovpålagte og interne bestemmelser i arbeidsforholdet. Inkludert oppfølging av sykmeldte, personalarkiv og ferie- og fraværsoversikt for alle ansatte. Et nyttig verktøy både for arbeidsgiver og arbeidstaker. Sticos Regnskapsmetodikk med likviditetsprognoser og automatisk avstemming Sticos Regnskapsmetodikk forenkler din hverdag som regnskapsfører. Du får enkelt kontroll over oppdragsavtalen og oppdragsstyringen. ved at alt arbeid du gjør for dine kunder systematiseres og dokumenteres. Nye moduler i programmet er Sticos Prognose, som lager likviditetsprognoser basert på faktiske og oppdaterte regnskapstall, og Sticos Avstemming, som sparer deg for tid og øker kvaliteten på avstemmingene. Vil du vite mer? Kontakt Bjørn Einar Træthaug, telefon 73 56 00 39 Vil du vite mer? Kontakt Ronny Endresen, telefon 73 56 00 23 Salgsleder Selger Sticos Regnskapsmetodikk STICOS PRODUKTER | 51 verktøy med fagsupport Sticos Prognose Sticos Kurs Gjør likviditetsstyring enklere Påfyllet du trenger God likviditetsstyring er nødvendig for å planlegge investeringer og daglig drift. Et likviditetsbudsjett som er utarbeidet før kalenderåret starter, mister raskt sin verdi som styringsverktøy etter som året går. Med Sticos Kurs kan du holde deg faglig oppdatert og sikre at arbeidet ditt utføres effektivt og med høy kvalitet. Utvikling av kompetanse er derfor en lønnsom investering for bedriften. Sticos Prognose tar tak i virkelige regnskapstall så langt du har kommet med registreringen, og lar de historiske regnskapsdataene danne grunnlaget for en likviditetsprognose for de neste 12 måneder. Vi tilbyr kurs innen fagområdene: regnskap, årsoppgjør, skatt/avgift, regnskapsføreryrket, lønn/personal, rettslære og selskapsrett. De fleste av våre kurs oppfyller kravene til etterutdanning. Vil du vite mer? Kontakt Bjørn Einar Træthaug, telefon 73 56 00 39 Vil du vite mer? Kontakt Kursadministrasjon, telefon 73 56 00 05 Salgsleder Sticos Hurtiginfo Sticos Proff For deg som vil være i forkant Nyttig verktøy for deg som er rådgiver Sticos Hurtiginfo holder deg oppdatert om uttalelser, lovforslag, høringer, lovendringer og andre nyheter innen fagområdene regnskap, lønn, skatt, avgift, trygderett og personal. Sticos Proff gir deg en rekke veivisere som er spesielt tilpasset deg som rådgiver. Veiviserne genererer dokumenter og leder deg trinn for trinn gjennom krevende arbeidsprosesser som kapitalforhøyelse og fusjon. Du får informasjon direkte i din innboks. I Sticos Proff får du også med eget klientregister og arkivløsning. Vil du vite mer? Kontakt Bjørn Einar Træthaug, telefon 73 56 00 39 Vil du vite mer? Kontakt Bjørn Einar Træthaug, telefon 73 56 00 39 Salgsleder Salgsleder HOLD DEG OPPDATERT! På www.sticos.no kan du melde deg på vårt nyhetsbrev, lese fagartikler, melde deg på kurs og finne aktuelle nyheter. FØLG OSS PÅ SOSIALE MEDIER Du finner oss her: www.facebook.com/sticosas www.linkedin.com/company/sticos-as www.twitter.com/sticosas GI OSS DIN TILBAKEMELDING Har du innspill til magasinet vårt? Stoff du vil ha mer av, en artikkel du kunne tenkt deg å få utdypet? Send oss gjerne tilbakemeldinger på [email protected]
