Magasin 1-2014 web.pdf -

Transcription

Sticos
Nr. 1-2014
Magasinet
Et fagblad for regnskap, lønn og personal
Regelendringer fra 2014
ÅRSOPPGJØRET 2013 - OVERDRAGELSE AV VIRKSOMHET - STRESS OG PRESS
2|
LEDER
Ansatte har nå rett til innsyn i kollegers lønn
Magne Olufsen
Leder fagavdelingen
i Sticos
Fra 1. januar 2014 har det trådt i kraft nye lover som skal hindre diskriminering
av arbeidstakere. Bestemmelsene er spredt på fire ulike lover med formål å
fremme likestilling uavhengig av kjønn, funksjonsevne, seksuell orientering,
kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk, etnisitet, religion og livssyn.
For arbeidsgivere er det viktig å merke seg at diskrimineringsforbudene gjelder
alle sider av et arbeidsforhold, herunder stillingsutlysning, ansettelse,
omplassering, forfremmelse, opplæring, kompetanseutvikling, lønns- og
arbeidsvilkår samt opphør av ansettelsesforholdet.
En ny bestemmelse fra 2014 slår fast at arbeidstaker som har mistanke om
diskriminering ved lønnsfastsettelsen, kan kreve at arbeidsgiver skriftlig opplyser om lønnsnivå og kriteriene for fastsettelsen av lønn for den eller de vedkommende sammenlikner seg med. Arbeidsgiveren skal da opplyse om alle
objektive kriterier for lønnsfastsettelsen, men behøver ikke å gi opplysninger
angående personlig egnethet.
Det er arbeidstakeren selv som avgjør om det er grunn til mistanke om lønnsdiskriminering. Arbeidsgiver kan altså ikke overprøve denne mistanken og
nekte innsyn med henvisning til at mistanken er grunnløs.
Opplysningsplikten forutsetter imidlertid at den ansatte knytter sin mistanke
til et bestemt grunnlag, som kjønn, seksuell orientering, nedsatt funksjonsevne osv. Det er også en forutsetning at kollegaen som den ansatte sammenligner seg med utgjør samme stillingskategori eller utfører sammenlignbare
arbeidsoppgaver eller arbeid av samme verdi. Helt ubegrunnede forespørsler
om innsyn behøver man dermed ikke å godta.
Den som mottar opplysninger om lønn etter denne bestemmelsen har taushetsplikt, og arbeidsgiver må sørge for at det blir underskrevet en taushetserklæring. Arbeidsgiver som utleverer lønnsopplysninger om en ansatt skal
samtidig informere vedkommende om hvilke opplysninger som er utlevert, og
til hvem.
Arbeidsgivere bør nå utarbeide rutiner som sikrer at grunnlagene for lønnsfastsettelsen i virksomheten er godt fundamentert og dokumentert, slik at man
tydelig kan vise hvilke kriterier som er lagt til grunn.
Informasjon om lønn kan være et følsomt tema. Det er derfor viktig at eventuelle forespørsler om innsyn i kollegers lønn blir håndtert på en ryddig måte,
slik at man unngår unødvendige konflikter på arbeidsplassen.
Utgitt av:
Sticos AS
Idé og utforming: Sticos AS
Copyright Sticos AS.
Postboks 2934 Sluppen,
Opplag: 18 500
Eventuell videreformidling og annen bruk må
7438 TRONDHEIM
Redaksjon og design: Sticos AS
avtales med Sticos AS.
Telefon: 07356
Foto: Scanstockphoto, Scanpix,
www.sticos.no
Ronny Danielsen, Rasmus Kongsøre, og Sticos AS
INNHOLD | 3
Innhold
4
Aktuelt
5
Merverdiavgift ved overdragelse av virksomhet
12
Arbeidstakers rettigheter ved virksomhetsoverdragelse
15
Regelendringer fra 1. januar 2014
18
Farvel til arveavgiften
20
Begrensning i rentefradraget til nærstående
23
Satser for 2014
26
Nye regler for beskatning av telefoni og bredbånd
28
Sticos E-kurs
29
Ny kurs for kurs
31
Kompensasjon ved forsinket betaling
32
Stress og press i arbeidsmiljøet
36
Sticos Personal tar nye markedsandeler
38
Gjennomføring av årsoppgjøret 2013
44
Sticos produkter
46
Sticos svarer
46
Sticos kalender
15
32
Stress og press i arbeidsmiljøet
38
Gjennomføring av årsoppgjøret for 2013
4|
TEMA: AKTUELT
AKTUELT
Oppbevaringstiden endres
Oppbevaringstiden for regnskapsmateriell endres fra 10 til 5 år,
men les dette før du makulerer
gamle bilag.
Bokføringsloven § 13 annet ledd
ble vedtatt endret 13. desember
2013 slik at regnskapsmateriell
(primærdokumentasjon) pliktes
oppbevart i 5 år etter regnskapsårets slutt.
Det er i skrivende stund ikke fastsatt
noe ikrafttredelsestidspunkt for
endringen. Finansdepartementet
informerte 8. januar 2014 om at
dette ved en inkurie ikke ble tatt
med når lovvedtaket ble sanksjonert, men at dette vil skje i nær
fremtid. Inntil lovendringen med
nødvendige overgangsordninger
er endelig fastsatt ved kongelig resolusjon, gjelder kravet om
10 års oppbevaringstid for primærdokumentasjon.
Nærmere informasjon om ikrafttredelsestidspunkt og overgangsordninger vil bli lagt ut på
www.sticos.no så snart det er vedatt.
Enklere kontroll av
mva-registrering
Informasjon om frivillig registrering i Merverdiavgiftsregisteret er
snart på plass i Enhetsregisteret.
Denne opplysningen har tidligere
bare vært registrert i Merverdiavgiftsregisteret. Å få tilgang til
slike opplysninger har vært etterspurt i fra næringslivet, særlig
blant regnskapsførere.
Det finnes i dag fem ulike typer
virksomheter som gir adgang til
frivillig registrering i Merverdiavgiftsregisteret:
• Utleier av bygg eller anlegg
• Skogsveiforening
• Bortforpakter av landbrukseiendom
• Utbygger av vann- og avløpsanlegg
• Stille baneanlegg til disposisjon
Ved et enkelt søk på nettsiden til
Brønnøysundregistrene brreg.no
kan en finne ut om en virksomhet
er frivillig registrert i Merverdiavgiftsregisteret, og hvilken type frivillig registrering det gjelder.
Oppdateringen av Enhetsregisteret er nå i gang, og vil skje gradvis
over noen dager.
TEMA: VIRKSOMHETSOVERDRAGELSE | 5
Merverdiavgift ved
overdragelse av virksomhet
- en oversikt over reglene
Hvilke betingelser må være tilstede før avgiftsfritaket ved overdragelse av virksomhet kommer til anvendelse? Vi ser på vilkårene for fritak og noen praktiske
konsekvenser i forbindelse med registreringen i Merverdiavgiftsregisteret.
Forholdet til justeringsbestemmelsene omhandles ikke.
TEKST:
Reidun Mæhlum
Rådgiver Sticos fagavdeling
Nærmere om temaet
Avgiftsfri virksomhetsoverdragelse
Hovedregel og utgangspunkt er at
all omsetning av varer og tjenes-
ter er merverdiavgiftspliktig. Omsetning av varer og tjenester som
ledd i overdragelse av virksomhet,
eller del av en virksomhet, til ny
eier er likevel fritatt for merver1
diavgift. Begrepet virksomhet i
denne sammenheng forstås som
bedrift, foretak, forretning eller
firma. Fritaket kommer til anvendelse ved omsetning av innmat
i form av varer som varelager og
driftsmidler, og på tjenester som
immaterielle rettigheter i form
av opparbeidet forretningsverdi
(goodwill), foretaksnavn, teknisk
og forretningsmessig kunnskap
(knowhow) og andre opphavsrettigheter som patenter, varemerke
eller lisenser som inngår og følger
med ved virksomhetsoverdragelsen.
Salg av innmat
Det er ved salg av virksomheter,
dvs. ved innmatssalg mot vederlag, eller ved overdragelse i form
av gave eller arveforskudd og generasjonsskifte, at fritaket benyttes.
Ved virksomhetsoverdragelse i
form av gaver eller arveforskudd
og generasjonsskifte slipper avhender å svare merverdiavgift av
de varene og tjenestene som inngår og overdras ved gave- eller
arveovergangen. Eventuelt uttak
som skjer i forbindelse med virksomhetsoverdragelser vil også
1. Lov om merverdiavgift § 6-14
›››
6|
TEMA: VIRKSOMHETSOVERDRAGELSE
være fritatt for merverdiavgift.2
Særlig ved fisjoner og fusjoner vil
fritaket ved uttak være aktuelt.
Aksjeoverdragelser
Overføres virksomheten til ny eier
ved at aksjene i selskapet overdras,
skjer det ingen merverdiavgiftspliktig omsetning av verken varebeholdning eller driftsmidler. Varebeholdningen, driftsmidler og
immaterielle verdier eies fortsatt
av samme juridiske person nemlig aksjeselskapet. Fritaket kommer derfor ikke til anvendelse ved
overdragelse av aksjer. Men overdragelse av aksjene utløser likevel
ikke merverdiavgift og vederlaget
for aksjene er ikke merverdiavgiftspliktig fordi denne omsetningen er unntatt fra avgiftsplikt.3
Forutsetninger for
fritaket
Vilkår
Det er to grunnvilkår som må
være oppfylt før fritaket kommer
til anvendelse: Det må skje en
virksomhetsoverdragelse, og den
nye eieren må drive virksomheten
videre.
Virksomhetsoverdragelse
Det første vilkåret er at det må
skje en overdragelse av virksomhet eller del av denne til ny eier.
I dette ligger det et krav om at
virksomheten som overføres, objektivt sett, opererer som egen
virksomhet i et marked. Dette er
særlig aktuelt å vurdere ved delvis
virksomhetsoverdragelse, typisk
når en aktivitet eller en avdeling
skilles ut fra øvrig virksomhet.
Kravet til virksomhetsoverdragelse betyr at ny eier må overta noe
mer enn bare varebeholdningen
og/eller driftsmidlene: den nye eieren må i tillegg drive virksomheten videre. En igangværende aktivitet (going consern) hos selger
må videreføres og opprettholdes
av kjøper. Sett fra en tredjeparts
ståsted er det den samme virksomhet som videreføres, men for
ny eiers regning og risiko.
I juridisk teori er innholdet i begrepet virksomhetsoverdragelse
beskrevet4 som «jo mer av den
tidligere virksomhets verdier
som gjenfinnes i den virksomhet
som drives videre etter eierskiftet,
desto lettere er det å akseptere at
virksomhet er overdratt. Av elementer som kommer inn ved vurderingen nevnes: Driftsmidler, varebeholdning, goodwill, ansatte,
navn (firma), husleiekontrakter,
kundefordringer, kundekartotek,
leverandører med videre».
Skattedirektoratet gir som overordnet forvaltningsinstans pålegg
ovenfor skattekontorene om hvordan bestemmelsen skal forstås,
blant annet gjennom Merverdiavgiftshåndboken. Når Skatteetaten
skal vurdere om foreliggende tilfelle er avgiftsfri virksomhetsoverdragelse eller merverdiavgiftspliktig omsetning skal følgende
momenter vurderes:5
netegnes ved at det skjer et eierskifte av virksomheten. Det vil si
at driftsmidler og løsøre, og eventuelt immaterielle verdier overdras til ny innehaver. Det er videre en forutsetning for fritaket at
ny eier i det store og hele fortsetter
den igangværende virksomheten.
Selv om det er et krav om igangværende virksomhet, aksepterer
Skatteetaten at selve driften for
en periode stopper opp.6
Et eierskifte av varer og tjenester
vil i seg selv ikke være tilstrekkelig.
Fritaket kommer nemlig ikke til
anvendelse ved overføring av enkeltstående driftsmidler og/eller
isolert salg av varebeholdning.
Det er et krav at den nye eier
overtar noe mer enn bare varebeholdningen eller driftsmidlene.
• Om ny eier overtar den tidligere
eiers lokaler,
• og fortsetter virksomhet i sam
bransje,
• over en viss tid,
• og overtar varebeholdning,
samt
• overtar driftsmidler og inventar.
I følge Skattedirektoratet stilles
det ikke krav til at den nye eieren
overtar utestående fordringer eller gjeld, selv om dette typisk kan
skje i forbindelse med avgiftsfri
virksomhetsoverdragelse.
Eierskifte
Etter dette kan vi legge til grunn at
en virksomhetsoverdragelse kjen2. Lov om merverdiavgift § 6-17
3. Lov om merverdiavgift § 3-6 bokstav e
4. Thor Refsland Praktisk merverdiavgift og
investeringsavgift, utgitt av Norsk Skattebetaler-
forening 1992
Det at mottaker gjennom erverv
av et driftsmiddel kan utvide egen
kundekrets, er ikke ansett som
virksomhetsoverdragelse av Skatteetaten. Det gjelder selv om det
samtidig skjer en overdragelse av
løpende arbeider. Skattedirektoratet
viser i 9. utgave av Merverdiavgiftshåndboken7 til to ulike saker
om salg av bulldoser. I den første
saken ble bulldoseren solgt fra en
opphørt maskinentreprenør. Selv
om kjøper fikk utvidet egen kundekrets ble salget av driftsmiddelet
ikke ansett som virksomhetsoverdragelse. En utvidelse av kunde5. Merverdiavgiftshåndboken 9. utgave punkt 6-14.3 Vilkår, side 459
6. Merverdiavgiftshåndboken 9. utgave punkt 6-14.4 Opphør side 464
7. Merverdiavgiftshåndboken 9. utgave punkt 6-14.4 Salg av enkelt/betydelig driftsmiddel side 459
krets for kjøper anses å være en
naturlig konsekvens ved selgers
opphør. I den andre saken ble det
overdratt løpende arbeider ved
salg av en bulldoser. Dette ble
heller ikke ansett som virksomhetsoverdragelse og Skatteetaten
viste til at overdragelse av løpende
oppdrag krever samtykke fra oppdragsgiver.
Jeg får fra tid til annen spørsmål
om overdragelse av kundeporteføljer, adresselister og kundekartotek kan anses som virksomhetsoverdragelse. Etter mitt skjønn vil
isolert salg av bare adresselister
eller kundekartotek ikke kunne
anses som virksomhetsoverdragelse.
Det gjelder selv om omsetningen
er forretningsmessig motivert. En
regnskapsfører som bare selger
kundelisten blir dermed avgiftspliktig for dette salget. Dersom
kjøper av kundelisten også overtar kundene og viderefører kundeforholdet, antar jeg at dette må
vurderes som hel eller delvis virksomhetsoverdragelse.
Suksessiv overdragelse
Selv om overdragelsen skjer over
noe tid, kan forholdet anses som
virksomhetsoverdragelse. I Høyesterettsdom Brødrene Gjermundshaug
(Rt 2000 side 268) var saksforholdet en virksomhet som over
en periode på noen måneder
solgte driftsmidlene med utgående
merverdiavgift. Kjøper fradragsførte inngående merverdiavgift.
Høyesterett konkluderte med at
det var skjedd en avgiftsfri virksomhetsoverdragelse og driftsmidlene skulle derfor vært solgt
avgiftsfritt. Kjøper beholdt fradragsretten for oppkrevd merverdiavgift fordi retten mente kjøpers
opptreden ikke kunne karakteriseres som kvalifisert uaktsom. (Det
var derfor for strengt å konkludere
med at kjøper utviste kvalifisert
uaktsomhet.)
Suksessiv overdragelse var også
tema i dommen MMC Tendos
(Rt 2008 side 726) hvor Høyesterett kom til at overdragelse av
et varelager var omfattet av en
såkalt suksessiv virksomhetsoverdragelse som var avgiftsfri.
I denne saken forelå det kontinuitet mellom gammel og ny virksomhet. Det nye selskapet overtok
firmanavn, kontaktkanaler, domenenavn, webside, telefonnummer
og telefaksnummer, i tillegg til
driftsmidler, lokaler og varelager.
Omtrent halvparten av de ansatte
ble ansatt i det nye selskapet og
retten mente at det medførte at
kunnskap i stor grad ble overført
fra selgende selskap til kjøpende
selskap. Både i denne og ovennevnte sak ble det lagt til grunn at de
samme personer fantes på selger og
kjøpersiden. Spørsmålet i denne
saken var om kjøper kjente til eller burde kjent til at selgeren ikke
hadde rett til å oppkreve merverdiavgift. I motsetning til ovennevnte dom, mistet kjøper i MMC
Tendos fradragsretten fordi Høyesterett mente kjøper hadde opptrådt kvalifisert uaktsomt ved å
ikke foreta tilstrekkelige grundige
undersøkelser om selgers avgiftsforhold ved salget av varelageret.
Kjøper hadde samme kunnskap
som selger om de faktiske forhold.
Fortsatt drift
I tillegg til krav om eierskifte,
er det andre vilkåret at bedriften fortsetter mer eller mindre
som før på ny eiers hånd. Mottaker må altså fortsette overdragers virksomhet, holde på med
samme type aktivitet og drive
›››
8|
virksomhet i samme bransje og
over en viss tid. Kjøpes et firma
med siktemål å legge ned, eller
å starte opp en annen type aktivitet, anses overdragelsen ikke
å være virksomhetsoverdragelse.
Det samme gjelder dersom overdragelsen er motivert ut fra ønsket om å kvitte seg med en brysom konkurrent. Det vil være det
reelle siktemålet på overdragelsestidspunktet som er avgjørende.
Et klassisk eksempel er oppkjøp
av skobutikk. Dersom ny eier legger ned skosalget for å starte kafe,
vil overdragelsen av skobutikken
ikke kunne anses som avgiftsfri.
Vi ser her at kjøpers intensjon kan
påvirke avgiftsbehandlingen for
selger. Finansdepartementet har
også omgjort Skattedirektoratets
vedtak i en sak hvor direktoratet
mente det ikke kunne være avgjørende at kjøpers motiv for overtagelsen var nedleggelse. Finansdepartementet var uenig og mente at
så lenge kjøper ikke skulle fortsette driften var vilkårene for fritak
ikke oppfylt.8
Skattedirektoratet viser9 til et tilfelle hvor en registrert næringsdrivende døde og virksomhetens
eneste aktivum var en fiskebåt
som ble overført til sønnen som
arv. Sønnen skulle ikke drive fiske i næring og Skattedirektoratet
konkluderte med at det bare er
der arvingen overtar driftsmidler
som ledd i overtakelse av avdødes
virksomhet at fritaket for å betale
merverdiavgift ved uttak kommer
til anvendelse. Boet ble i dette
tilfellet ansvarlig for å svare uttaksmerverdiavgift fordi sønnen
overtok driftsmidlet uten å ha til
hensikt å drive fiske videre.
Fritaket kommer også til anvendelse når en virksomhet overdras
til ny eier som straks leier ut eller
selger den videre til næringsdrivende som fortsetter driften på
samme måte som tidligere. I forhold til kravet om fortsatt drift har
Skattedirektoratet10 akseptert avgiftsfritak i et tilfelle hvor selger
overdro sin virksomhet til en utenlandsk virksomhet som samme
dag solgte virksomheten videre til
et norsk datterselskap. Driftsmidler, varebeholdning, leiekontrakter,
lokaler og de ansatte ble overtatt
av det norske datterselskapet og
Skattedirektoratet la avgjørende
vekt på at virksomheten fortsatte
som før uten opphold i driften og
at det på salgstidspunktet var på
det rene at virksomheten umiddelbart skulle overdras videre til
datterselskapet for fortsatt drift.
Det til tross for at selve overdragelsen skjedde via det utenlandske
selskapet.
Fritakets virkning
Preseptoriske regler
Når først vilkårene for avgiftsfritak er oppfylt følger det ingen
valgfrihet med hensyn til om det
skal svares utgående avgift eller
ei. Regelen er tvingende, såkalt
preseptorisk, det vil si at rettsregelen
ikke kan fravikes. Selger skal ikke
beregne utgående merverdiavgift
når vilkårene for avgiftsfritak er
tilstede.
Selger må på salgstidspunktet ta
stilling til om det ved faktureringen skal beregnes merverdiavgift.
Det er det overdragende selskap
som må dokumentere at vilkårene
for avgiftsfrihet er til stede. Overdragende virksomhet (selger) er
derfor avhengig av opplysninger
som mottaker gir, men også mottakerens handlemåte etter overdragelsen vil måtte hensyntas ved
vurderingen av om vilkårene for
avgiftsfrihet er tilstede.
Kjøpers aktsomhet
Blir det ved virksomhetsoverdragelser urettmessig beregnet
utgående merverdiavgift, vil det
ikke foreligge fradragsrett dersom kjøper visste eller burde visst
8. Merverdiavgiftshåndboken 9. utgave Fortsatt drift side 461
9. Merverdiavgiftshåndboken 9. utgave side 461
10. Skattedirektoratets brev av 19. mai 2000, se Merverdi-
avgiftshåndboken 9. utgave punkt 6-14.3 side 459
at selger ikke hadde rett til å anføre merverdiavgift i salgsdokumentet. Dette har vært tema i en
rekke saker for Høyesterett, bl.a.
de tidligere omtalte sakene Brødrene Gjermundshaug fra 2000
(Rt 2000 side 268) hvor kjøper
beholdt fradragsretten og MMC
Tendos (Rt 2008 side 726) hvor
kjøper mistet fradragsretten for
merverdiavgiften.
I dommen Grasmo (Rt 2012 side
840) ble eiendelene abandonert
etter konkurs i virksomheten. Det
ble beregnet utgående merverdiavgift ved salg av maskiner og anlegg, mens bygninger og tomt ble
fakturert for seg uten merverdiavgift. Spørsmålet var om det hadde
skjedd en avgiftsfri virksomhetsoverdragelse, og om fradrag for
inngående merverdiavgift kunne
nektes på kjøpers hånd fordi det
forelå en illojal omgåelse av merverdiavgiftsloven ved at det feilaktig var oppkrevet merverdiavgift av selger.
Høyesterett mente det måtte legges vesentlig vekt på at det ble
overført en samlet produksjonsenhet, som fortsatt skulle produsere det samme (pellets til forbrenning). Anlegget var bygget
spesifikt med sikte på å utnytte
en patentert produksjonsmetode
og kjøperens produksjonsmetode
bygget på det samme patentet.
Det ble også vektlagt at det ikke
skjedde endring på eiersiden, ledelsen var den samme og arbeidstakere som ved oppstart ble ansatt
i kjøperselskapet hadde tidligere
arbeidet på anlegget forut for
konkursen. Det vedtaksbestemte
formål var det samme for både
kjøpende og selgende selskap.
Den tidligere virksomheten hadde
vært opphørt i mer enn seks måneder da produksjonen startet
igjen. Tidsmomentet i seg selv
var ikke tilstrekkelig hinder for at
den nødvendige sammenheng og
kontinuitet var til stede. Opphold
i produksjonen var dermed ikke
til hinder for å si at virksomheten
måtte anses som overdratt.
Høyesterett mente at kjøper hadde
opptrådt kvalifisert uaktsomt. Det
var full kontinuitet på eiersiden og
omstruktureringen hadde karakter
av gjeldssanering. Kjøper som
også representerte selger, burde
derfor avklart hvorvidt det skulle
faktureres med eller uten merverdiavgift, og sånn sett om det var
fradragsrett for inngående avgift.
Enkeltsaker
Goodwill
Når forretningsverdi (goodwill)
realiseres sammen med varebeholdning og driftsmidler som ledd
i overdragelse av virksomhet, vil
også goodwill være avgiftsfri.11
Det samme gjelder andre immaterielle verdier som teknisk og forretningsmessig kunnskap (knowhow) og andre opphavsrettigheter
som patenter, varemerke eller
lisenser som inngår og følger med
ved virksomhetsoverdragelsen.
Framleie
Er vilkårene for øvrig oppfylt vil
fritaket også komme til anvendelse
om kjøperen fremleier virksom-
heten til leietaker som driver virksomheten videre.12 Konkret har
Skattedirektoratet lagt til grunn
at kravet om fortsatt drift er oppfylt dersom driften fortsetter ved
at ny eier leier ut virksomheten til
leietaker som driver virksomheten
for egen regning og risiko.
Omsetning av fiskefartøy
Omsetning av fiskefartøy med
strukturkvote blir ansett som
overdragelse av virksomhet selv
om fartøyet blir kondemnert.
I slike saker legges det avgjørende
vekt på den økonomiske realiteten
i en overdragelse av båt i strukturendringsøyemed: Rettighetene tilligger skipet og det er det sentrale.
Virksomheten videreføres ved at
fisket skjer med kjøperens fartøy.
Det har derfor ingen betydning
at overdragelse skjer for å strippe
båten for deltakeradgang og
konsesjon.13 Strukturkvoteendring
betyr at båtens kvoteandel overføres
til andre båter og at det overdragende skip oppgir sin deltakeradgang/konsesjon for godt.
›››
11. Merverdiavgiftshåndboken 9. utgave
Fortsatt drift side 461
12. SKD melding AV 13/88 nr. 6.0
13. Finansdepartementets brev 8.10.2008
10|
Bortforpakning
Salg av buskap, maskiner og annet driftsløsøre i forbindelse med
bortforpaktning er også fritatt fra
merverdiavgiftsplikt.14 Det samme
gjelder ved skifte av forpakter:
Salg av forpakterens driftsmidler
til ny forpakter anses også som avgiftsfri virksomhetsoverdragelse.
Franchisekontrakt
I en konkret sak la Skattedirektoratet til grunn at salg av driftsmidler og inventar i forbindelse med
inngåelse av franchisekontrakt,
ikke anses som overdragelse av
virksomhet. En franchisetaker
som leide lokaler kjøpte eller leide
også innredning og inventar fra
en og samme virksomhet. Franchisetakeren kjøpte også varebeholdningen, mens senere innkjøp
av varebeholdning skulle skje
direkte fra ekstern grossist. Ved
kontraktens utløp forpliktet selger
å kjøpe tilbake etter takst de solgte
driftsmidler og inventar. Dette ble
altså ikke ansett å være virksomhetsoverdragelse.15
Fritaket i forbindelse
med fisjoner/fusjoner
Ved fisjoner og fusjoner vil aktiva i
form av varer og tjenester bli overført mellom ett eller flere selskaper. Men i motsetning til vanlig
kjøp og salg mellom næringsdrivende skjer det ikke noe økonomisk oppgjør mellom selskapene.
Det økonomiske oppgjøret skjer
mellom eierne av selskapene og
det i form av selskapsandeler eller
aksjer. Spørsmålet er derfor om
transaksjonen kan anses som omsetning mot vederlag i merverdiavgiftsrettslig forstand. Er svaret
nei, må det vurderes om merverdiavgiftslovens regler om uttaksberegning kommer til anvendelse.
I fisjoner og fusjoner etter aksjelovens kapittel 13 eller 14 foreligger det ingen gavedisposisjoner.
Etter Skattedirektoratets syn har
fusjoner og fisjoner mye til felles
med overdragelse av virksomhet.
Virkningene av fusjon og fisjon er
imidlertid langt mer omfattende
for involverte selskaper enn det
som kjennetegner en ren overdragelse av virksomhet eller del av
virksomhet.
Skattedirektoratet har i en bindende
forhåndsuttalelse BFU nr. 77/2005
uttalt at så lenge det ikke er snakk
om overføring av varer og tjenester
fra en avgiftspliktig virksomhet
til en unntatt virksomhet, bør
det ikke påløpe plikt til merverdiavgift grunnet uttak ved fisjon
eller fusjon. I denne bindende
forhåndsuttalelsen kom Skattedirektoratet til at en fordeling av et
fiskebåtsrederi sin kvote til åtte
andre rederier gjennom fisjon og
fusjon var å anse som overdragelse av virksomhet/del av virksomhet fra det oppløste fiskebåtsrederiet.
I saken var det på det rene at de
mottakende rederiene skulle føre
virksomheten videre.
I boken «Praktisk merverdiavgift
og investeringsavgift» (1992) på
side 264 uttaler Thor Refsland
at det ved fusjon ikke skjer noen
omsetning av varer. Samtidig er
det klart at varer skifter eier gjennom fusjonen. Fordi det ikke skjer
noen omsetning vil overgang av
14. SKD melding AV 10/83 nr. 9
15. Merverdiavgiftshåndboken 9 utgave side 462: Franchisekontrakt
eiendomsretten skje vederlagsfritt – som «gave». Følgelig utløser
det en merverdiavgiftsplikt for giveren, men ikke dersom vilkårene
for fritak for overdragelse av virksomhet er oppfylt, i praksis ved at
det overtakende selskap viderefører
den avgiftspliktige virksomheten.
Refsland antar at det vil være det
normale i fusjoner.
Samme forfatter uttaler i en artikkel
i Revisjon og Regnskap nr. 5/1997
at det i fusjonstilfellene egentlig
ikke skjer overdragelse av virksomhet, varer og driftsmidler men
at det foregår en overtakelse av
hele virksomheten. Det overtatte
selskapets krav og forpliktelser,
driftsmidler, varelager og andre
eiendeler inngår i overtakelsen.
Forfatteren sier: «Det er tale om
total oppsluking av det/de selskaper som oppløses», og fusjonen innebærer at det «foreligger
fullstendig kontinuitet i alle rettighets- og forpliktelsesposisjoner og i driften». Underforstått
foreligger det ingen omsetning av
varer og tjenester ved fusjon.
I boken MVA-kommentaren på
side 370 skriver Ole Gjems-Onstad
og Tor S. Kildal at fritaksbestemmelsen gjør at merverdiavgiftspørsmålene ved fusjoner og
fisjoner vanligvis blir enklere å
håndtere, men sitat: «Samtidig
har fritaksreglene antagelig
bidratt til at de merverdiavgiftsrettslige konsekvenser av
fusjoner og fisjoner ikke er uttrykkelig regulert».
Virksomhetsoverdragelser og merverdiavgiftsregisteret
Forholdet til Merverdiavgiftsregisteret
Ved avgiftsfri virksomhetsoverdragelse vil ny eier bli avgiftspliktig fra første krone. Virksomheten
som overdras har allerede oppnådd omsetning som overstiger
registreringsgrensen på første eiers hånd. Skattedirektoratet presiserer at det ved virksomhetsoverdragelser skjer et subjektskifte på
eiersiden, og at det bare gjelder
en beløpsgrense for hvert avgiftssubjekt.16 En igangværende virksomhet som videreføres av et nytt
avgiftssubjekt, kan etter Skattedirektoratets oppfatning ikke
regnes som nystartet. Det samme
gjelder virksomheter som omorganiseres. Ved virksomhetsoverdragelse må derfor samordnet
registermelding del 2 leveres av
både kjøper og selger. Kjøper må i
post 2 fylle ut at dette gjelder kjøp
av virksomhet og i post 7 oppgis
overdragerens navn, adresse og
organisasjonsnummer. Her skal
også kjøpesummen oppgis. Selger
må også levere en eget samordnet
registermelding del 2 og i post 2
oppgi salg av virksomhet. I post 8
må kjøpers navn, adresse og eventuelt organisasjonsnummer oppgis. Selger skal her oppgi salgssummen.
Fisjoner/fusjoner og Merverdiavgiftsregisteret
Ved fusjon ved opptak må det
overdragende selskap slettes.
Skjer det en fisjon ved nystiftelse
må de overdragende selskap også
slettes og det nye selskapet må registreres, både i Enhetsregisteret
for tildeling av et organisasjonsnummer og i Merverdiavgiftsregisteret når det skjer en fortsatt
drift av merverdiavgiftspliktig
omsetning. Har et overdragende
selskap vært frivillig registrert
for utleie av bygg og anlegg, må
det overtagende selskap søke på
nytt om slik registrering. Den nye
eieren må selv aktivt melde i fra
at en fortsatt vil ha virksomheten
frivillig registrert. Hvis ikke vil
utleieforholdene på ny eiers hånd
anses som virksomhet unntatt fra
avgiftsplikt17.
Inngående merverdiavgift ved virksomhetsoverdragelser
Kostnadssiden
Både kjøper og selger har vanlig
fradragsrett for inngående merverdiavgift i forbindelse med virksomhetsoverdragelsen. Utgifter
til rådgivere som advokater eller
revisorer, eller selskapsgjennomgang (due diligence) og finansiell
rådgivning (corporative finance)
må derfor på vanlig måte vurderes ut fra kravet til relevans og tilordning.
Virksomheter som bistår bedrifter og eiere ved kjøp, salg, fusjon
og omstrukturering (corporative
finance-tjenester) må vurdere om
leveransen er en unntatt tjeneste
i form av oppdrag med bistand
til salg av aksjer eller en avgiftspliktig tjeneste i form av bistand
ved innmatsalg. Skattedirektoratet har i en bindende forhåndsuttalelse18 lagt til grunn at dersom
oppdraget ender i et aksjesalg skal
det ikke svares merverdiavgift.
Da anses tjenesten å være unntatt
fra avgiftsplikt som formidling av
omsetning av finansielle instrumenter. Ender oppdraget opp i et
innmatsalg vil leveransen anses å
være formidling av avhending av
virksomhet i form av innmatssalg.
Dette er merverdiavgiftspliktig etter hovedregelen om avgiftsplikt
19
ved omsetning av tjenester. Selv
om oppdraget endrer karakter underveis, må alt arbeid faktureres
enten som unntatt eller pliktig, alt
ettersom avhending skjer i form
av aksjer eller i form av innmatssalg.
16. Merverdiavgiftshåndboken 9 utgave side 66:
Overdragelse av virksomhet
17. Lov om merverdiavgift § 3-1112. SKD melding AV
18. BFU 18/2012
19. Lov om merverdiavgift § 3-1
12|
Arbeidstakers rettigheter ved
virksomhetsoverdragelse
Hvilke konsekvenser får det for arbeidstakere når en virksomhet eller del av en
virksomhet overdras fra en arbeidsgiver til en annen? Hva gjør dette for lønns- og
arbeidsvilkårene?
TEKST:
Når foreligger virksomhetsoverdragelse
Det må først vurderes om det foreligger en virksomhetsoverdragelse.
Hvilke tilfeller er det arbeidsmiljøloven gir vern for?
Ranveig Fjellheim Tunaal
Ved overføring av virksomhet skal
reglene om virksomhetsoverdragelse1 følges. Formålet med reglene
er å beskytte arbeidstakers rettigheter slik at den arbeidsrettslige
situasjon videreføres mest mulig
upåvirket av overdragelsen.
Bestemmelsene får anvendelse
ved overdragelse av en virksomhet.
Begrepet overdragelse omfatter
både en kjøpsavtale mellom selger og erverver, samt overføringer
i form av fisjon eller fusjon. Virksomhetsoverdragelse er i loven
definert som en «overføring av en
selvstendig enhet som beholder
sin identitet etter overføringen».2
Det er tre grunnleggende vilkår
som må foreligge for at reglene
om virksomhetsoverdragelse skal
komme til anvendelse:
• Det må foreligge en selvstendig
økonomisk enhet,
• som beholder sin identitet etter
overføringen og
• overdragelsen må skje til en annen arbeidsgiver/innehaver.
Det er ikke bare når hele virksomheten blir overført fra en arbeidsgiver
til en annen at det kan foreligge
virksomhetsoverdragelse. Også når
deler av virksomheten blir overført kan reglene komme til anvendelse. Det er imidlertid krav om
at det er en selvstendig del som
overføres.
I vurderingen av om det foreligger
en virksomhetsoverdragelse er
1. Arbeidsmiljølovens kapittel 16
2. Arbeidsmiljølovens § 16-1
det enkelte faktorer som har blitt
vektlagt av domstolene. Vurderingen er ofte om det er samme type
aktivitet som videreføres, om det
er samme kundegruppe ved overdragelsen, om fysiske aktiva som
lokaler og utstyr skal følge overdragelsen, om ansatte er overtatt
og om økonomiske aktiviteter er
de samme etter overdragelsen.
Vurderingen skal belyse om den
overdratte virksomheten beholder sin identitet og om aktivitetene fortsetter.
Konsekvenser av en
Dersom man står overfor en
etter
arbeidsmiljøloven skal ansattes
lønns- og arbeidsvilkår overføres
til ny arbeidsgiver.3 Utgangspunktet er derfor: de avtalte vilkårene
mellom overdragende virksomhet og arbeidstaker skal gjelde
med samme innhold og på samme
måte etter overføringen som de
gjorde før overføringen.
Det er arbeidsforholdene slik de
foreligger på overdragelsestidspunktet som overføres, og arbeidsforholdet overføres i den stand det
er på dette tidspunkt. Dersom arbeidsforholdet er i oppsigelsestid,
så overføres det oppsagte arbeidsforholdet.
Erververen av virksomheten kan
ikke avtale seg bort fra rettighetene,
og et samtykke fra ny arbeidsgiver
er heller ikke nødvendig for at rettighetene skal overføres. Den nye
arbeidsgiveren har ingen utvidet
endringsadgang når det gjelder
lønns- og arbeidsvilkår, men kan
foreta endringer i arbeidsforholdet som ligger innenfor styringsretten, slik også tidligere arbeidsgiver kunne.
Det er rettigheter og plikter som
følger av arbeidsavtalen eller arbeidsforholdet som overføres til
ny arbeidsgiver. Dette omfatter
både den skriftlige arbeidsavtalen og rettigheter som er muntlig
bekreftet, men også kutymer eller
lignende normer som kan sies å
ha avtalerettslig karakter. Det må
imidlertid være etablert en rettighet for at arbeidstakerne skal ha
krav på dette også hos ny arbeidsgiver. Eksempel på dette kan være
lønnsbestemmelser, tillegg, frynsegoder (som for eksempel hjemmekontor, firmabil, telefonutgifter),
tittel, arbeidstid, fleksitid og bonus.
Når det gjelder bonus vil dette
være en rettighet i de tilfeller hvor
det er inngått en bindende avtale
som gir den ansatte krav på bonus
dersom visse betingelser er oppfylt. Når det gjelder ansiennitet så
er dette i seg selv ikke en rettighet
som arbeidstaker får videreført til
ny arbeidsgiver. Det er imidlertid fastslått at arbeidstaker vil ha
krav på de rettigheter som tjenestetiden utløser, f.eks. ved fastsettelse av lønn.
En virksomhetsoverdragelse gir
arbeidstakerne rett til videre opptjening av kollektiv tjenestepensjon.4
Det er kun opptjening av alders-,
etterlatte- og uførepensjon som
videreføres til ny arbeidsgiver.
Retten til for eksempel førtidspensjon omfattes derfor ikke av dette.
Ny arbeidsgiver kan benytte eksisterende pensjonsordning for de
overførte arbeidstakerne. Dette
selv om ordningen har andre og
dårligere vilkår.
Ny arbeidsgiver blir også bundet
av tariffavtale som arbeidstakerne var tilknyttet på overføringstidspunktet. Ny arbeidsgiver
kan imidlertid skriftlig reservere
seg overfor fagforeningen senest
innen tre uker etter overdragelsestidspunktet.5 Dersom arbeidsgiver
reserverer seg vil imidlertid fagforeningen kunne fremsette krav om
tariffavtale overfor ny arbeidsgiver.
Reservasjon
En ansatt kan reservere seg mot
at arbeidsforholdet overføres til
ny arbeidsgiver. Slik reservasjon
må gis skriftlig innen en viss som
fastsettes av arbeidsgiver.6 Fristen
kan ikke være kortere en to uker.
Utøvelse av reservasjonsretten
medfører som hovedregel at ansettelsesforholdet opphører ved
overdragelsen.
I forbindelse med virksomhetsoverdragelse har både tidligere og
ny arbeidsgiver plikt til å informere
og drøfte overdragelsen med så
vel tillitsvalgte som ansatte.7
4. Arbeidsmiljølovens § 16-2, tredje ledd.
7. Arbeidsmiljølovens §§ 16-5 og 16-6
14| TEMA:
REGELENDRINGER FRA 1. JANUAR 2014
NYE REGLER
FRA 2014
Nytt år ga nytt regelverk på mange områder. Her går vi
nærmere inn på følgende:
• Regelendringer fra 1. januar 2014
• Farvel til arveavgiften
• Begrensning i rentefradraget til nærstående
• Satser for 2014
• Nye skatteregler for telefoni og bredbånd
TEMA: REGELENDRINGER FRA 1. JANUAR 2014 | 15
Her får du en oversikt over noen viktige regelendringer innen skatt, avgift og
regnskap, alle under Finansdepartementets ansvarsområde.
TEKST:
Terje Brovold
SKATT
Skatt på alminnelig inntekt
Satsen på alminnelig inntekt for
både selskaper og personer er
redusert fra 28 % til 27 %.
Minstefradrag i lønnsinntekt
Det er vedtatt å øke satsen for minstefradrag i lønnsinntekt fra 40 %.
til 43 %, samt at den øvre beløpsgrensen for minstefradraget oppjusteres med anslått lønnsvekst fra
81 300 kroner til 84 150 kroner.
Minstefradrag i pensjonsinntekt
Satsen for minstefradrag i pensjonsinntekt er økt fra 26 % til 27 %,
samt at den øvre beløpsgrensen
for minstefradraget oppjusteres
med anslått lønnsvekst fra 68 050
kroner til 70 400 kroner.
Skatteklasse 2
Personfradraget i skatteklasse 2
reduseres til 72 000 kr for inntektsåret 2014.
Overgangsstønad til enslige
forsørgere
Det er vedtatt at overgangsstønaden til enslige forsørgere skal
skattlegges som lønn for nye mottakere fra 1. april 2014. Stønaden
økes fra 2 G til 2,25 G for å kompensere for økt skatt. De nye reglene
gjelder for alle mottakere av overgangsstønaden fra 2017.
Fagforeningskontingent
Det er vedtatt å videreføre det
maksimale fradraget for innbetalt
fagforeningskontingent på 3 850
kroner. Det er videre vedtatt å
oppheve vilkåret om at fagforeninger opprettet etter 1.7.1977 må stå
tilsluttet en hovedsammenslutning
for at medlemmene skal ha krav på
fradrag for medlemskontingenten.
Særfradrag for store
sykdomsutgifter
Det er vedtatt å videreføre særfradraget for store sykdomsutgifter
på 2013-nivå. Samtidig utredes en
ny fradragsordning med samme
økonomiske omfang som det særfradraget hadde i 2013. Den nye
ordningen skal være innrettet med
sikte på at flere funksjonshemmede kan komme inn i arbeidslivet.
Reisefradrag
Det er vedtatt økning av bunnbeløpet i reisefradraget til 15 000 kr.
Det er videre vedtatt et øvre tak
for fradrag for daglige arbeidsreiser
og for besøksreiser for pendlere.
Innenfor EØS kan kostnader til
slike reiser nå ikke overstige en samlet
årlig reiselengde på 75 000 km. Utenfor EØS skal fradrag for utgifter til
besøksreiser dokumenteres og et
tilsvarende øvre tak for fradragsretten er innført.
Normrenten
Påslaget i normrenten økes til
1,25 prosentpoeng og vil påvirke
normrenten fra 1. mars 2014.
Boligsparing for ungdom
Mulighetene for å spare i BSUordningen utvides med virkning fra
og med inntektsåret 2014. Grensen
for maksimalt årlig innbetalt sparebeløp heves fra 20 000 kroner til
25 000 kroner, og taket for samlet innbetalt sparebeløp heves fra
150 000 til 200 000 kroner.
Lønnsoppgaveplikt
Grensene for lønnsoppgaveplikt
ved arbeid i hjem og fritidsbolig
og i frivillige organisasjoner økes
fra 4 000 til 6 000 kroner fra og
med inntektsåret 2014. Reglene
om lønnsoppgaveplikt reguleres
av samleforskrift om tredjeparters
opplysningsplikt.
Personalliste
Serveringssteder, frisører og skjønnhetspleiere samt bilverksteder og bilpleiebransjen må fra 1. januar 2014
føre en daglig oppdatert oversikt
over hvilke personer som til enhver tid er på jobb. Formålet med
reglene er å motvirke svart arbeid.
›››
16| TEMA:
REGELENDRINGER FRA 1. JANUAR 2014
Landbruk – betinget skattefritak
ved ekspropriasjon
Det er vedtatt å utvide gjeldende
ordning med betinget skattefritak
for gevinst ved ekspropriasjon av
landbrukseiendom slik at vederlaget
skattefritt kan nyttes til erverv av,
eller påkostning på, areal bygg eller anlegg som brukes i skattyterens
næringsvirksomhet eller annen
inntektsgivende aktivitet.
avtalens regler om offentlig støtte.
Etter forurensningslovgivningen
har kommuner lovpålagt plikt til
å sørge for at husholdningsavfall
fra innbyggere i egen kommune
blir håndtert. Dersom kommunen
håndterer husholdningsavfall fra
egne innbyggere omfattes ikke
dette av skatteplikten. Endringen
får virkning fra og med inntektsåret
2014.
Skattemessig tidfesting av
underkurs og overkurs på
mengdegjeldsbrev
Det er vedtatt at underkurs og
overkurs på mengdegjeldsbrev
skal skattlegges i det året mengdegjeldsbrevet er realisert. De nye
reglene gjelder mengdegjeldsbrev
utstedt fra og med 1. januar 2014
og gir grunnlag for opphevelse av
begrensningene i adgangen til utstedelse av underkursobligasjoner
i emisjonsforskriften.
Formuesskatt
Den statlige satsen for personlige
skattytere og dødsbo reduseres med
0,1 prosentenhet i 2014. Samlet
formuesskattesats blir dermed
1,0 prosent. Videre økes bunnfradraget i formuesskatten fra
870 000 kroner til 1 million kroner
(2 millioner kroner for ektepar).
Ligningsverdiene av sekundærbolig og næringseiendom økes fra
50 prosent til 60 prosent av anslått
markedsverdi.
Skattefunn
Det er vedtatt å øke beløpsgrensen
for egenutført forskning og utvikling fra 5,5 til 8 millioner kroner
og å øke beløpsgrensen for innkjøpt forskning og utvikling fra
11 til 22 millioner kroner. Summen av kostnader til egenutført
og innkjøpt forskning og utvikling kan dermed ikke overstige
22 millioner kroner. I tillegg økes
den maksimale timelønnsatsen
for egne ansatte fra 530 kroner til
600 kroner.
Eiendomsskatt
Fra og med 2014 kan kommunene
velge å taksere boliger ved bruk av
formuesgrunnlag fastsatt at Skatteetaten. Fritidseiendom og næringseiendom mv. må takseres etter de ordinære takseringsreglene.
Gaver til frivillige organisasjoner
Det er vedtatt å heve grensen for
fradrag for gaver til visse frivillige
organisasjoner fra 12 000 kroner
til 16 800 kroner. Endringen trer i
kraft med virkning fra og med inntektsåret 2014.
Skatteplikt for kommuners
konkurranseutsatte avfallshåndtering
Det er vedtatt å innføre skatteplikt
for kommuner på inntekter fra
avfallshåndteringstjenester som
utføres i et marked. Formålet er
å forhindre uheldig konkurransevridning mellom kommuner og
private som driver med avfallshåndtering i et marked. Endringen vil også sikre at norske regler
er i overensstemmelse med EØS-
Rentefradrag - skatteplanlegging
Det er vedtatt en ny sjablonregel
om begrensning av fradrag ved
inntektsskatteligningen for rentekostnader som betales fra norsk
selskap mv. til en skattyter som
er i interessefellesskap (interne
renter). Bakgrunnen er at mange
internasjonale virksomheter bruker
rentefradrag i skatteplanlegging.
Rentebetalinger fra Norge til nærstående subjekter i utlandet gir
rett til fradrag i Norge, mens in-
ternasjonale virksomheter gjerne
har mulighet til å kanalisere de
motsvarende renteinntektene til
land hvor det er lav eller ingen beskatning.
Regelen begrenser rentefradraget
til 30 prosent av en resultatstørrelse,
basert på skattemessige verdier.
Begrensningen gjelder bare for interne renter. Rentekostnader betalt
til uavhengig tredjepart (eksterne
renter) kan fortrenge fradrag
for interne renter, men eksterne
renter er ikke selv gjenstand for
avskjæring. Det gjelder et terskelbeløp for rentefradragsbegrensningen på 5 millioner kroner.
Avskåret rentefradrag kan framføres til fradrag i 10 påfølgende år.
Finansinstitusjoner foreslås unntatt fra rentebegrensningsregelen.
Reglene får virkning fra og med
inntektsåret 2014.
Startavskrivning
Det er vedtatt 10 % startavskrivninger for maskiner og andre
driftsmidler i saldogruppe d. Det
innebærer at avskrivningssatsen
det første året i driftsmidlenes
levetid økes fra 20 % til 30 %.
Tilsvarende gjelder for påkostninger
som foretas i 2014.
AVGIFTER
Arveavgiften fjernes
Det er vedtatt at arveavgiften fjernes med virkning for gaver som
gis og arv etter dødsfall som skjer
1. januar 2014 eller senere. Se
egen artikkel på side 18.
Kontinuitet ved arv og gave
Det er vedtatt å innføre et kontinuitetsprinsipp som hovedregel
for fastsettelse av skattemessig
inngangsverdi for eiendeler som
erverves ved arv og gave etter fjerning av arveavgiften. Kontinuitet
innebærer at arving eller gavemot-
taker overtar forgjengerens skattemessige verdier og posisjoner. Det
er unntak fra kontinuitet for bolig,
fritidsbolig og alminnelig gårdsbruk/skogbruk når slike eiendeler
kunne vært solgt skattefritt av
arvelater eller giver.
Oppheving av avgiftsfritaket
for verneverdige fartøy mv.
Avgiftsfritaket for verneverdige
fartøy, museumsjernbaner og
tekniske anlegg og kulturelle kulturminner på museumssektoren
er vedtatt opphevet. Som følge av
dette er det foretatt enkelte endringer i særavgiftsforskriften og
skattebetalingsforskriften.
Ansvar for beregning og
betaling av NOx-avgift
Det foretas forskriftsendring slik
at ansvaret for beregning og betaling av NOx-avgift for alle rigger
– både faste og mobile – legges på
operatør.
Beregning av engangsavgift
Fra 1. januar 2014 endres reglene
om beregning av engangsavgiften
ved import og statusendring av
brukte kjøretøy.
Utenlandsregistrerte firmabiler
Fra 1. januar 2014 utvides adgangen til å benytte utenlandsregistrerte firmabiler i Norge til også å
omfatte biler som stilles til rådighet av arbeidsgivere etablert utenfor EØS-området.
Merverdiavgift – gull
Det er vedtatt å endre oppkrevingsmetoden ved innenlandsk
omsetning av gull til næringsdrivende og offentlig virksomhet, slik
at det er mottaker som skal beregne
og betale merverdiavgiften.
Merverdiavgiftskompensasjon
Det er vedtatt å endre kompensasjonsloven § 7 første ledd slik at
oppgavefristen for tredje periode
utsettes fra 20. august til 31. august.
REGNSKAP & BOKFØRING
Endringer i regnskapsloven –
Land for land rapportering
Det er vedtatt endringer i regnskapsloven § 3-3d som pålegger
enkelte regnskapspliktige som driver virksomhet innen utvinningsindustrien eller skogsdrift innen
ikke-beplantet skog, om å utarbeide
og offentliggjøre en årlig rapport
om sin virksomhet på land- og
prosjektnivå, såkalt «land-for-land
rapportering». Finansdepartementet
har fastsatt tilhørende regler i ny forskrift om land-for-land rapportering.
Lovendringene og den nye forskriften trer i kraft 1. januar 2014.
Endringer i bokføringsloven –
Reduksjon av oppbevaringstid
for regnskapsdokumentasjon
Det er vedtatt endringer i bokføringsloven § 13 annet ledd om
halvering av oppbevaringspliktig
regnskapsdokumentasjon (primærdokumentasjon) fra 10 til 5 år.
Finansdepartementet har den
08.01.2014 informert om at tidspunktet for ikrafttredelse av endringen ved en inkurie ikke ble tatt
med ved kongelig resolusjon før
jul. Inntil videre gjelder derfor
fortsatt kravet om 10 års oppbevaringstid for primærdokumentasjon.
Endringer i bokføringsloven –
Innføring av en ordning med
personalliste
Fra 1. januar 2014 må serveringssteder, frisører og skjønnhetspleiere
samt bilverksteder og bilpleiebransjen føre personallister. En
personalliste er en liste over alle
som arbeider i virksomheten, inkludert ulønnet og innleid personale, og skal vise når de starter
og avslutter arbeidsdagen. Listen
skal føres på arbeidsplassen, og
skal være tilgjengelig for kontroll
i virksomhetens åpningstid.
Endringer i bokføringsforskriften
Finansdepartementet har fastsatt
en rekke endringer i bokføringsforskriften med ikrafttredelse
1. januar 2014. Endringene bygger
blant annet på forslagene fra Bokføringsstandardstyrets delrapporter 2 og 3, hvor erfaringene med
gjeldende forskrift siden 2004 er
gjennomgått.
ANNET
Endringer i
forsinkelsesrenteforskriften
Finansdepartementet har i forskrift fastsatt forsinkelsesrenten
for første halvår 2014. Rentesatsen
skal være 9,50 prosent p.a. Finansdepartementet har videre fastsatt
standardkompensasjon for inndrivelseskostnader i norske kroner til
320 kroner.
Ny tjenestepensjonslov
Det er vedtatt ny tjenestepensjonslov som trer i kraft 1. januar 2014.
Loven åpner for en ny type skattefavorisert kollektivt alderspensjonsprodukt som kommer i tillegg
til eksisterende foretaks- og innskuddspensjonsordninger.
Økte maksimale innskuddssatser
De maksimale innskuddssatsene
i innskuddsordninger øker fra
1. januar 2014. Fra samme tidspunkt endres innslagspunktet for
når bedriften kan betale høyere
innskudd i prosent av lønn - det såkalte knekkpunktet – fra 6 til 7,1 G.
De nye maksimalsatsene er satt til
7 prosent av all lønn opp til 12 G.
I tillegg får bedriftene adgang til
å betale et ytterligere innskudd på
18,1 prosent av lønn mellom 7,1
og 12 G. Eksisterende innskuddspensjonsordninger gis frist til
31. desember 2016 med å tilpasse
ordningen til det nye knekkpunktet.
18|
TEMA: REGELENDRINGER FRA 1. JANUAR 2014
Farvel til
ARVEAVGIFTEN
Arveavgiften ble avviklet fra 1. januar 2014. I utgangspunktet er dette gode nyheter.
Men samtidig med avviklingen av arveavgiften, ble det innført et kontinuitetsprinsipp som kan medføre høyere skatt på eventuelle gevinster ved et senere salg.
TEKST:
Terje Brovold
Arv og gave før
1. januar 2014
Bortfall av arveavgiften innebærer
at det ikke skal svares arveavgift av
gave som gis, og arv etter dødsfall
som inntreffer etter 31. desember
2013. Det vil være likebehandling
av alle dødsfall som skjedde før
arveavgiften ble avviklet. Dette
innebærer at det skal svares arveavgift etter regelverket og satser
gjeldene til og med 2013 for gaver
og arv etter dødsfall som er skjedd
før 1. januar 2014 - uavhengig om
dødsbo skiftes privat eller offentlig.
Hovedregelen er
kontinuitetsprinsippet
Frem til og med 2013 var det
som hovedregel omsetningsverdien
som ble lagt til grunn ved arveavgiftsberegningen, og som dannet
grunnlag for skattemessig inngangsverdi for gjenstander som
ble ervervet ved arv og gave.
Skattemessig inngangsverdi må
fastsettes til bruk for blant annet gevinstberegning ved senere
salg av det objektet som er mottatt tidligere som arv eller gave.
Da arveavgiften ble vedtatt fjernet ville det ikke bli noen form for
beskatning av verdistigningen i
arvelaters eller givers eiertid dersom mottakeren fortsatt skulle gis
anledning til å fastsette en ny inngangsverdi (markedsverdi).
Det er derfor, som en konsekvens
av avvikling av arveavgiften, vedtatt at det som hovedregel skal
gjelde et kontinuitetsprinsipp ved
inntektsbeskatningen. Kontinuitet
betyr at arving eller gavemottaker
overtar arvelaters eller givers inngangsverdi på overførte gjenstander
ved et senere gevinstoppgjør. Kontinuitetsprinsippet gjelder allerede
for aksjer og andeler i deltakerlignende selskaper som overføres
ved arv og gave. Innføring av
kontinuitetsprinsippet medfører at
det blir like regler for ulike organisasjonsformer (med delvis unntak for landbrukssektoren) ved
generasjonsskifte.
Kontinuitet innebærer at arving
eller gavemottaker ikke lenger
kan oppskrive skattemessig inngangsverdi og avskrivningsgrunnlag
til markedsverdi, men må overta
forgjengerens skattemessige verdier.
Ved overføring av næringsvirksomhet må mottaker fortsette å avskrive på det samme avskrivningsgrunnlaget som arvelater eller giver
hadde. En eventuell verdistigning
som en gjenstand eller virksomhet har hatt i arvelaters eller givers
eiertid, vil dermed bli skattepliktig
for mottaker når denne selges.
Man kan tenke seg situasjoner
hvor skattebesparelsen ved overføring av eiendeler til neste generasjon blir større enn den utlignede arveavgiften ved overføringen.
Dette kan illustreres ved følgende
eksempel:
Eksempel
Kari kjøpte en utleieleilighet for
500 000 kroner i 1994. Verditakst
på leiligheten ble i slutten av
desember 2013 satt til 2 500 000 kr.
Det vil si at det foreligger en urealisert gevinst på 2 000 000 kroner.
Dersom boligen selges til takst i
2014 vil det medføre en skatt på
2 000 000 x 27 prosent = 540 000
kroner. Hun slipper altså å betale
arveavgift, men får til gjengjeld en
høy skatteregning.
Hvis Kari derimot ga bort eiendommen til datteren sin, Hege, før
1. januar 2014, ville Heges inngangsverdi vært 2 500 000 kroner,
fordi hun kunne benytte omsetningsverdien på overføringstidspunktet. Den skattepliktige (urealiserte) gevinsten ville dermed falt
bort.
Overføringen til Hege ville utløst
en arveavgift på 189 800 kroner
i siste tilfelle, men hun unngår
skatteregningen. Dersom man ser
skatt og arveavgift i ett ville hun
altså ha spart 350 200 kroner på å
ha fått eiendommen som gave før
1. januar 2014.
Unntak fra kontinuitet
for eiendommer som
kunne vært solgt
skattefritt
Det er vedtatt unntak fra kontinuitetsprinsippet for bolig, fritidsbolig og alminnelig gårdsbruk/
skogbruk der arvelater eller giver
kunne ha solgt disse eiendommene
skattefritt på gave- eller dødsfallstidspunktet.
Unntaket medfører at inngangsverdien for slike boliger og fritidsboliger skal settes til markedsverdi
på overføringstidspunktet.
Alminnelig gårdsbruk og skogbruk
kan imidlertid bare selges skattefritt dersom salgsvederlaget ikke
overstiger tre firedeler av eien-
dommens antatte salgsverdi. Det
er vedtatt at inngangsverdien maksimalt kan settes til denne verdien.
For slike boliger, fritidsboliger og
alminnelig gårdsbruk vil derfor
verdistigning i arvelaters eiertid
bli fritatt for gevinstbeskatning.
Eventuelle verdiendringer på
boligen eller fritidsboligen i mottakerens egen eiertid kan derimot
føre til skattepliktig gevinst eller
fradragsberettiget tap på dennes
hånd etter de alminnelige regler.
Dersom mottakeren selv oppfyller
vilkårene for skattefri realisasjon
av slike eiendommer når vedkommende senere selger eiendommen,
blir verdistigning også i mottakers
egen eiertid fritatt fra gevinstskatt.
20|
Begrensning i rentefradraget
til nærstående
Regjeringen ønsker å tette skattehull og hindre skatteplanlegging for flernasjonale
selskap og har derfor innført fradragsbegrensninger.
TEKST:
Ingolv Jøraanstad
Bakgrunn for regelen
Den generelle skattesatsen i Norge
har i en årrekke vært 28 prosent.
Selv om denne er redusert til
27 prosent fra og med inntektsåret
2007, er skattesatsen høy i Norge i
forhold til mange andre land som
det er interessant å sammenligne
seg med.
Store ulikheter i skatteregler og
skattesatser mellom land gir flernasjonale konsern insentiver til
å redusere skattbart overskudd
gjennom lånefinansiering. Dette
skjer ved at renter på lån til nærstående selskap føres til fradrag
i Norge, mens de motsvarende
renteinntektene beskattes lavt i
utlandet. Slike skattetilpasninger
uthuler skattegrunnlaget, og er en
konkurranseulempe for selskaper
som kun opererer i Norge, og dermed ikke har de samme mulighetene
til å redusere selskapsskatten.
Behovet for tiltak som retter seg
spesifikt mot skatteplanlegging
ved hjelp av rentefradrag var etter
regjeringens syn så klart at det
ikke kunne ventes med å innføre
fradragsbegrensninger. De fleste
OECD-land hadde dessuten allerede innført begrensninger i rentefradraget for å hindre denne typen
skatteplanlegging.
Ny skatteregel
På grunn av det ovenstående ble
det vedtatt en ny regel om å begrense fradrag for renter som betales mellom skattytere som er i
interessefellesskap (interne renter).
Den nye regelen fremgår av skattelovens § 6-41.
Regelen går ut på at netto rentekostnader som overstiger en særskilt
fastsatt resultatstørrelse kan avskjæres. Det er fastsatt et terskelbeløp på 5 millioner kroner. Dette
betyr at rentefradragsbegrensnin-
gen bare gjelder når de samlede
netto rentekostnader (eksterne
og interne) i selskapet overstiger
5 millioner kroner.
Begrensningsregelen vil gjelde både
de rent norske konsernene og der
norske selskaper inngår i et multinasjonalt konsern. Selv om dette
ikke var hensikten, vil de nye reglene
også kunne ramme fornuftig konsernfinansiering innad i rene norske
konserner.
Nærmere om
begrensningsregelen
Regelen går ut på at fradrag for
netto rentekostnader som overstiger
30 prosent av en særskilt fastsatt
resultatstørrelse, kan avskjæres.
Ved beregningen av denne resultatstørrelsen tas det utgangspunkt
i alminnelig inntekt (eventuelt
årets underskudd). Inntekten må
imidlertid korrigeres med skattemessige avskrivninger og netto
rentekostnader (legges til) for å
komme frem til riktig resultatstørrelse. Rammen for rentefradraget utgjør 30 prosent av denne
resultatstørrelsen.
Det er imidlertid bare fradrag for
renter betalt til nærstående part
(interne renter) som eventuelt
begrenses. Med interne renter
menes renter betalt til nærstående
person, selskap eller innretning.
Renter betalt til uavhengig part
(eksterne renter) er altså ikke selv
gjenstand for avskjæring, men
kan fortrenge fradrag for interne
renter. Dette på grunn av at det
er netto rentekostnader både til
eksterne og interne som er inkludert i fradragsrammen
Nærstående
For å anses som nærstående part,
kreves direkte eller indirekte eierskap eller kontroll med minst
50 prosent. Det er uten betydning
om den nærstående er hjemmehørende i Norge eller utlandet. Ved
beregningen av indirekte eierandeler skal alle eiendeler på minst
50 prosent regnes med, selv om en
ved å multiplisere eierandelene
kommer til at prosentandelen utgjør mindre enn 50. Det er uten
betydning hvor mange selskap det
eies eiendeler gjennom.
Person, selskap eller innretning
regnes som nærstående dersom
kravet til eierandel eller kontroll
er oppfylt på noe tidspunkt i løpet
av inntektsåret.
Netto rentekostnader
Netto rentekostnader omfatter i
utgangspunktet alle rentekostnader og renteinntekter som ligger
innenfor det alminnelige, skatterettslige rentebegrepet, herunder
under- og overkurs ved låneopptak.
Interne renter
Det er altså i utgangspunktet bare
renter som er betalt til nærstående som eventuelt skal avskjæres. Renter på gjeld til ikke-nærstående part som en nærstående
part har stilt sikkerhet for, regnes
imidlertid etter de nye reglene
som interne renter. Dette betyr at
sikkerhetsstillelse fra en nærstående part for gjeld til en uavhengig
part medfører at rentene på gjelden kan bli avskåret etter de nye
reglene.
I forbindelse med regelen om at
sikkerhetstillelse kan medføre at
renter til en uavhengig part kan
anses som interne renter, har Finansdepartementet sendt på høring et
forslag om unntak i forskrift for
visse typer lån med sikkerhetsstillelse fra nærstående part. Unntakene som er foreslått gjelder tre
forhold: For det første lån med sikkerhetsstillelse fra underliggende
selskap i samme konsern ved en
eierandel på minst 90 % (sikkerhetsstillelse fra datterselskap til
fordel for morselskap), for det andre lån der underliggende selskap
har avgitt negativ pantsettelseserklæring og for det tredje lån
der aksjer mv. i låntakerselskapet
er stilt som sikkerhet. Det vil si at
betalte renter i disse tilfellene skal
anses som eksterne renter og ikke
avskjæres. Forslaget kan innebære
at virksomheter unngår å måtte
endre finansieringsløsninger.
Terskelbeløpet
- netto rentekostnader
overstiger 5 millioner kr
Dersom samlede eksterne og interne netto rentekostnader i et
selskap er 5 millioner kroner eller
lavere skal rentefradraget ikke
begrenses. Begrensingen vil imidlertid gjelde fullt ut fra første krone dersom netto rentekostnadene
overstiger 5 millioner kroner. Med
netto rentekostnader i et selskap
menes alle rentekostnader fratrukket alle renteinntekter.
Hvem begrensningen
gjelder for
De nye reglene vi i utgangspunktet
gjelde for alle aksjeselskap og
øvrige selskap og innretninger
som lignes som eget skattesubjekt.
Videre omfattes deltakerlignede
selskap og NOKUS-selskaper, samt
selskaper og innretninger som har
begrenset skatteplikt til Norge.
Finansinstitusjoner er unntatt.
Filialer av utenlandske selskap
er ansett som nærstående part av
hovedselskapet og vil anses som
en separat enhet i denne sammenhengen. Forholdet mellom eksterne
og interne rentekostnader i filialen
skal settes lik forholdet mellom
den interne og eksterne gjelden i
selskapet som sådan.
›››
22|
Fremførbart underskudd
- konsernbidrag
Det gis ikke anledning til å anvende
fremførbart underskudd eller avgi
konsernbidrag til avregning mot
nettoinntekten som skyldes beregnet avskåret rentefradrag. Dette
vil medføre at dersom rentefradraget blir avskåret, kan skattyteren
få en positiv inntekt til beskatning
selv om skattyteren har et underskudd til fremføring.
Fremføringsadgang for
avskåret rentefradrag
Eksempel (tallene nedenfor i millioner)
Alminnelig inntekt:200
Skattemessige avskrivninger:
40
Netto skattemessige rentekostnader
160
Beregningsgrunnlag400
Fradragsramme (30 %)
120
I et tilfelle der netto rentekostnader til nærstående utgjør 30 vil
ingen netto interne rentekostnader komme til fradrag. Beløpet kan
fremføres til fradrag i de ti påfølgende inntektsår.
Netto rentekostnader som er avskåret kan fradras i alminnelig
inntekt i påfølgende 10 år. Netto
rentekostnader til fremføring
etter disse reglene anses å komme
til fradrag før årets netto rentekostnader.
Eksempel (tallene nedenfor i millioner)
Reglenes hovedtrekk
=
Alminnelig inntekt0
Fradragsrammen beregnes med
utgangspunkt i alminnelig inntekt
etter inntektsføring/fradragsføring
av mottatt eller avgitt konsernbidrag, påplusset skattemessige avskrivninger og netto rentekostnader.
Rammen er 30 % av dette.
Begrensningen gjelder separat for
hvert enkelt selskap også i konsern
Begrensningen av fradragsretten
har ingen betydning for skatteplikten for mottaker.
Begrensningen gjelder både for
rent innenlandske forhold og i
multinasjonale konsern.
Renter som er avskåret kan fremføres i 10 år.
(Selskapet har 200 i underskudd til fremføring og netto interne
rentekostnader på 60):
Skattepliktig inntekt:100
- Anvendelse av fremførbart underskudd
100
+
Skattemessige avskrivninger40
+ netto skattemessige rentekostnader
60
=
Beregningsgrunnlag100
Fradragsramme (30 %)
30
I dette tilfellet vil den skattepliktige inntekt bli 30, selv om selskapet
har et ubenyttet underskudd på 100.
Satser for 2014
Avgiftssatser
Feriepenger
Merverdiavgift
Ferielovens regler:
Alminnelig sats
25 %
Arbeidstaker under 60 år
10,2 %
Næringsmidler (mat og drikke)
15 %
Arbeidstaker over 60 år eller fyller 60 år i løpet av ferieåret
– for inntekt inntil 6G
12,5 %
– for inntekt over 6G
10,2 %
Persontransport, romutleie, utleie av fritidseiendom, kino,
NRK-lisens
8%
Beløpsgrense for registering i Merverdiavgiftsregisteret:
- vanlige næringsdrivende og offentlige virksomheter
- veldedige og allmennyttige organisasjoner
kr 50 000
kr 140 000
Arbeidsgiveravgift
Ordinære satser
Jordbruk, skogbruk,
fiske, produksjon av
næringsmidler mv.
Sone 1
14,1 %
14,1 %
Sone 1a
14,1 % 1)
10,6 %
Sone 2
10,6 %
10,6 %
Sone 3
6,4 %
6,4 %
Sone 4
5,1 %
5,1 %
Sone 4a
7,9 %
5,1 %
Sone 5
0%
0%
Med avtalefestet 5. ferieuke:
Arbeidstaker under 60 år
12,0 %
– for inntekt inntil 6G
14,3 %
– for inntekt over 6G
12,0 %
Skattesatser 2013 og 2014
Skatt på alminnelig inntekt:
2013
2014
Personlige skatteytere
28 %
27 %
Personlige skatteytere i Finnmark/Nord-Troms
24,5 %
23,5 %
Aksjeselskaper
28 %
27 %
Lav sats (trygdede og personer under 17 år og
over 69 år)
4,7 %
5,1 %
Mellomsats ((lønnstakere og næringsdrivende
innenfor fiske og fangst, samt barnepass i eget
hjem)
7,8 %
8,2 %
Høy sats (annen næringsinntekt)
11,0 %
11,4 %
Trygdeavgift:
1) Inntil differansen mellom arbeidsgiveravgift etter en sats på 14,1%
og arbeidsgiveravgift etter en sats på 10,6 % overstiger kr 450 000, er
satsen 10,6 %. Dette innebærer at foretak i sone 1a kan benytte satsen
på 10,6 % på arbeidsgiveravgiftspliktige ytelser inntil kr 12 857 142
(kr 530 000/(14,1-10,6 %)).
For foretak som driver med bygging og reparasjon av skip og produksjon av stålprodukter gjelder spesielle regler.
Sone for arbeidsgiveravgift fastsettes etter hvilken kommune arbeidsgivers virksomhet er registrert ifølge Enhetsregisteret. Har foretaket
registrerte underenheter i Enhetsregisteret, anses hver underenhet som
egen beregningsenhet for arbeidsgiveravgift.
Grunnbeløpet i Folketrygden
Det skal ikke betales avgift når inntekten er mindre enn kr 39 600, og
avgiften må ikke utgjøre mer enn 25 % av den del av inntekten som
overstiger kr 39 600
Toppskatt:
2013
2014
Sats
Inntekt inntil kr
509 600
527 400
0%
Inntekt i intervallet
509 600 – 828 300
527 400 – 857 300
9,0 %
Inntekt fra kr
828 300
857 300
12,0 %
1)
1) I Finnmark og Nord-Troms er satsen 7 % i dette intervallet.
Grunnbeløpet i Folketrygden
Folketrygdens grunnbeløp utgjør fra 1. mai 2013
kr 85 245
Gjennomsnittlig grunnbeløp utgjør for 2013
kr 84 204
Forsinkelsesrente
Formuesskatt
(kommune og stat):
2013
Sats
2014
Sats
Formue inntil
870 000
0%
1 000 000
0%
Formue over
870 000
1,1 %
1 000 000
1%
Forsinkelsesrente
Forsinkelsesrente (morarente) fra 1. januar 2014
9,50 %
Inkassosats og purregebyr
Inkassosatsen fra 1. januar 2014
kr 640
Maksimalt purregebyr fra 1. januar 2014
kr 64
›››
24|
TEMA: SATSER FOR 2014
Personfradrag
2013
2014
Klasse 1
47 150
48 800
Klasse 2
94 300
72 000
Sats lønnsinntekt
40 %
43 %
Særfradrag for store sykdomsutgifter
(nedre grense)*
Sats pensjon
26 %
27 %
Minimum (lønnsinntekt mv.)
4 000
4 000
Maksimum (lønnsintekt mv.)
81 300
84 150
Minimum (pensjonsinntekt)
4 000
4 000
Maksimum (pensjonsinntekt)
68 050
70 400
Klasse 1
15 000
15 000
Klasse 2
30 000
15 000
Sats
30 %
30 %
Øvre grense for fiskerfradrag
150 000
150 000
Øvre grense for sjømannsfradrag
80 000
80 000
Reisefradrag
2013
2014
Formuestillegget
Minstebeløp (reisekostnader som inngår i
minstefradraget)
13 950
15 000
Sats
1,5 %
1,5 %
Enslig
200 000
200 000
Gift
100 000
100 000
Maksimalt fradrag for betalt fagforeningskontigent
3 850
3 850
Maksimalt fradrag for gaver til frivillige organisasjoner
12 000
16 800
a) Kontormaskiner ol. (samlesaldo)
30 %
30 %
b) Ervervet forretningsverdi (goodwill)
(samlesaldo)
20 %
20 %
c) Vogntog, lastebiler, busser, varebiler,
drosjebiler og kjøretøy for transport av
funksjonshemmede (samlesaldo)
20 %
20 %
20 %
20 %
Minstefradrag
Særskilt skattefradrag i Finnmark og Nord-Troms
Fisker- og sjømannsfradrag
Kilometersats for kjøring hjem-arbeidssted
1,50
1,50
Ved reiselengde over 50000 km gis fradrag med
en kilometersats på
0,70
0,70
Fradrag for ferje og bom gis når bruk av bil fører
til 2 timers kortere reisetid og kun for beløp som
overstiger
3 300
3 300
Skattefri kilometergodtgjørelse til og med 10 000
km - pr km
4,05
Skattefri kilometergodtgjørelse over 10 000 km pr km
3,40
3,45
Dokumenterte utgifter for ett barn under 12 år
25 000
25 000
Tillegg pr. barn utover det første
15 000
15 000
4,05
Foreldrefradrag
Særfradrag
2013
2014
Særfradrag for uførhet
32 000
32 000
Særfradrag for enslige forsørgere
-
-
9 180
9 180
* Opphevet f.o.m. 2012, gradvis avtrapping etter egne overgangsregler
for årene 2012, 2013 og 2014.
Særskilt skattefradrag for pensjonister
Maksimalt beløp
30 300
30 000
Nedtrapping, trinn 1 - Innslagspunkt
170 750
175 900
Sats
15,3 %
15,3 %
Nedtrapping, trinn 2 - Innslagspunkt
259 800
266 900
Sats
6,0 %
6,0 %
Skattebegrensningsregelen for uførepensjonister mv.
Avtrappingssats
55,0 %
55,0 %
Enslig
127 000
131 400
Gift
116 700
120 800
Skattefri nettoinntekt
Andre fradrag
Saldoavskrivningssatser
Skattefradrag av spart beløp
20 %
20 %
d) Personbiler, traktorer, andre rullende maskiner,
materiell, andre maskiner, redskap, instrumenter,
inventar mv. (samlesaldo) 1)
Maksimalt sparebeløp pr. år
20 000
25 000
e) Skip, fartøyer, rigger mv. (egen saldo)
14 %
14 %
Maksimalt sparebeløp pr. person totalt
150 000
200 000
f ) Fly, helikopter (egen saldo)
12 %
12 %
g) Anlegg for overføring og distribusjon av
elektrisk kraft og elektroteknisk utrustning i
kraftforetak (egen saldo)
5%
5%
h) Bygg og anlegg, hoteller, losjihus,
bevertningssteder mv. (egen saldo) 2)
4%
4%
i) Forretningsbygg (egen saldo)
2%
2%
Boligsparing for ungdom (BSU). Gjelder ungdom under 34 år
Skattefri lønn/godtgjørelse fra enkeltarbeidsgivere
Fra vanlig bedrifter inntil
1 000
1 000
Arbeid i tilknytning til betalerens eget hjem eller
fritidsbolig
4 000
6 000
Fra skattefrie selskaper, stiftelser, foreninger, lag
4 000
6 000
39 950
39 950
Øvrig
Frikort med beløpsgrense (skoleungdom)
j) Fast teknisk installasjon i bygninger (avskrives
10 %
10 %
under ett for hver bygning)
1) Startavskrivning saldogruppe d - 10 %
2) Bygninger med så enkel konstruksjon at brukstiden må antas å ikke
overstige 20 år, kan avskrives med 10 %. Satsen på 10 % gjelder også anlegg
hvor brukstiden må antas å ikke overstige 20 år. Husdyrbygg i landbruket kan
avskrives med en forhøyet sats på 6 %.
TEMA: SATSER FOR 2014 | 25
Skjermingsrente på lån til selskaper
2013
2014
Januar - februar
1,1 %
1,1 %
Mars - april
1,1 %
Elektronisk kommunikasjon
(fri telefon, bredbånd mv.)
2014
Skattepliktig sjablonbeløp
4 392
Skattefritt beløp for fellesfakturerte varer og
tjenester og tilleggstjenester, kr pr. år
1 000
Mai - juni
1,1 %
Juli - august
1,1 %
September - oktober
1,1 %
Fri kost og losji
2013
2014
1,1 %
Fritt opphold - kost og losji
kr 110
kr 114
Fri kost - alle måltider
kr 80
kr 82
Fri kost - to måltider
kr 63
kr 64
Fri kost - ett måltid
kr 41
kr 42
Fritt losji - enerom eller delt rom
kr 30
kr 32
Trekkfri diettgodtgjørelse
2013
2014
Hotell
kr 670
kr 690
Pensjonat, motell, hybel, brakke, leilighet
mv. uten kokemuligheter
kr 295
kr 300
Hybel, brakke, leilighet mv. med kokemuligheter eller privat
kr 192
kr 195
November - desember
Naturalytelser mv.
Fri bil
2013
2014
30 % av listepris som ny inntil kr
275 700
280 100
20 % av listepris som overstiger kr
275 700
280 100
Fordel ved privat bruk av firmabil hvor fordelen klart ikke står i forhold til listeprisen
49 000
50 000
Fordel ved privat bruk av firmabil som faller utenfor standardreglene
- Inntil 4 000 km
3,30 pr. km
3,35 pr. km
- Over 4 000 km
1,50 pr. km
1,50 pr. km
• Med listepris som ny forstås importørens offisielle listepris på
tidspunktet bilen ble registrert første gang, inkludert verdien av
eventuelt ekstrautstyr.
• Biler eldre enn 3 år verdsettes til 75 % av bilens listepris som ny
(reduksjon gjelder fra og med det første inntektsåret etter den
36. måneden etter den måneden bilen ble registrert første gang).
• Biler som kjøres over 40 000 km pr år i yrket verdsettes til 75 % av
bilens listepris som ny.
• El-bil verdsettes til 50 % av bilens listepris som ny.
• For biler som er eldre enn 3 år pr. 1. januar og som i tillegg brukes til
yrkeskjøring over 40 000 km pr år, verdsettes til 56,25 % av listeprisen
som ny (listepris * 0,75 * 0,75).
• For el-bil som er eldre enn 3 år pr. 1. januar i inntektståret settes
beregningsgrunnlaget til 37,5 % av bilens listepris som ny
(listepris * 0,50 * 0,75).
Rimelige lån i arbeidsforhold
2013
2014
Statens reiseregulativ
Godtgjørelse til kost og overnatting på innenlandsreiser pr. 1. januar 2014
Dagsreiser uten overnatting
Reiser med overnatting
Inntil 5 timer:
kr 0
Inntil 12 timer:
kr 0
Fra 5 til 9 timer:
kr 200
Over 12 timer:
kr 690
Fra 9 til 12 timer:
kr 310
6 timer over helt døgn:
kr 690
Over 12 timer:
kr 510
Måltidstrekk:
Lunsj kr 200, middag kr 250
Måltidstrekk: Frokost: kr 69,
lunsj: kr 276, middag: kr 345
Nattillegg i Norge (ulegitimert):
kr 420 pr. døgn
Bilgodtgjørelse pr. januar 2014
Inntil 10 000 km
kr 4,05 pr. km.
Rentefordelen settes til differanen mellom den rente arbeidstakeren
betaler og normrentesatsen. Normrenten fastsettes av Finansdepartementet
annenhver måned:
Over 10 000 km
kr 3,45 pr. km.
Tillegg for Tromsø
kr 0,10 pr. km.
Januar - februar
2,25 %
Tillegg pr. passasjer
kr 1,00 pr. km.
2,75 %
Tillegg for tilhenger eller frakt av utstyr/materiell
kr 1,00 pr. km.
2,25 %
Mars - april
2,25 %
Mai - juni
2,25 %
Tillegg for kjøring på skogs-/anleggsvei
kr 1,00 pr. km.
Juli - august
2,25 %
EL-bil
kr 4,20 pr. km.
September - oktober
2,25 %
Godtgjørelse på utenlandsreiser pr. 1. januar 2014
November - desember
2,25 %
Elektronisk kommunikasjon
(fri telefon, bredbånd mv.)
2013
Skattefritt bunnbeløp, kr pr. år
1000
Skattepliktig beløp ett abonnement, kr
pr. år
1000-5000
Det gjelder egne satser for diett og maksimale nattsatser for hvert enkelt
land, se fullstendig oversikt i Sticos Oppslag ved å søke DIETT NATTILLEGG samt aktuell verdensdel (EUROPA, AFRIKA, ASIA osv.). Nattsatser etter utenlandsregulativet er bare skattefritt og trekkfritt i den utstrekning
faktiske losjiutgifter dokumenteres med originalbilag. Dersom utbetalt
nattsats overstiger de faktiske losjiutgiftene skal det foretas forskuddstrekk i og beregnes arbeidsgiveravgift av det overskytende.
Skattepliktig beløp, flere abonnement,
kr pr. år
1000-7000
Dette innebærer at for ett abonnement vil de første kr 1 000 og alt som
overstiger kr 5 000 pr. år være skattefritt. For flere abonnement vil de
første kr 1 000 og alt som overstiger kr 7000 være skattefritt.
Bilgodtgjørelse for den del av tjenestereisen som ikke foregår i Norge
kan gis med satsen som gjelder innenlands for kjøring med egen bil
0 – 10 000 km, kr 4,05 pr. km. Kilometersatsen er den samme uansett
kjørelengde.
26| TEMA: REGELENDRINGER FRA 1. JANUAR 2014
Nye regler for beskatning av
telefoni og bredbånd
Fra inntektsåret 2014 er det innført ny sjablonregel for beskatningen av elektroniske
kommunikasjonstjenester (EKOM-tjenester) som bredbånd og telefoni.
TEKST:
Randi Gjengstø
De nye reglene skal forenkle den
administrative jobben. Nå skilles
det ikke lengre på om man har én
eller flere tjenester, eller om
arbeidstakeren betaler noe for
tjenestene selv. Det er innført et
nytt skattefritt bunnbeløp for tilleggstjenester og andre fellesfakturerte varer og tjenester.
Ny sjablonmetode
For å omfattes av regelen om sjablonbeskatning av EKOM-tjenester
er det fortsatt en forutsetning at det
er tjenstlig behov for tjenesten(e),
og at arbeidstakeren har tilgang
til tjenesten(e) utenfor ordinær
arbeidssituasjon. Dersom det ikke
foreligger tjenstlig behov vil dekket
beløp bli skattepliktig i sin helhet.
Den nye sjablonmetoden går ut
på at arbeidstakere som får dekket EKOM-tjenester av arbeidsgiver får et fast inntektstillegg på
4 392 kroner i året uavhengig av
antall tjenester som dekkes. I til-
legg er det innført et skattefritt
bunnbeløp på kr 1 000 for tilleggstjenester og fellesfakturerte varer
og tjenester.
Naturalytelse vs.
utgiftsgodtgjørelse
Sjablonmetoden gjelder både ved
dekning i form av naturalytelse og
utgiftsgodtgjørelse.
Ved dekning i form av naturalytelse
(arbeidsgivers abonnement) skal
den ansatte skattlegges for 366 kroner pr. måned (kr 4 392/12). Dette
inntektstillegget er fast uavhengig
av om den totale dekningen i løpet
av året blir høyere eller lavere enn
sjablonbeløpet.
Ved dekning i form av utgiftsgodtgjørelse (arbeidstakers abonnement) skal faktisk dekket beløp tas
med til beskatning etter hvert som
de dekkes inntil beløpene summe-
rer seg til sjablonbeløpet. Dersom
beløpet som dekkes av arbeidsgiver
ved utgiftsgodtgjørelse i løpet av
året er lavere enn sjablonbeløpet,
skal skattepliktig fordel begrenses
til beløpet som faktisk er dekket.
Ved en kombinasjon av naturalytelse og utgiftsgodtgjørelse, for
eksempel der arbeidstakeren har
dekket mobiltelefon som naturalytelse og bredbånd som utgiftsgodtgjørelse, skal den ansatte skattlegges for 366 kroner pr. måned for
naturalytelsen og i tillegg beskattes
for utgiftsgodtgjørelsen etter hvert
som beløpene faktisk dekkes. Når
den totale dekningen tilsvarer sjablonbeløpet på 4 392 kroner blir
det ingen ytterligere fordelsbeskatning resten av inntektsåret.
Tilleggstjenester
I dag er det mer og mer vanlig at
ulike varer og tjenester betales
med telefonen, enten ved at det
inngår i abonnementsprisen eller som fellesfakturerte varer og
tjenester. For at dette skal være enklere å administrere for arbeidsgiver er det nå innført et skattefritt
bunnbeløp på 1 000 kroner for
dekning av slike utgifter til andre
varer og tjenester uavhengig om
dette er utgifter til privat eller
tjenstlig bruk. Slike varer og tjenester omfatter blant annet nummeropplysning,
givertelefoner,
teletorgtjenester, film- og musikktjenester osv. Dersom dekningen
av slike varer og tjenester overstiger beløpsgrensen på kr 1 000
må arbeidsgiver vurdere det overskytende og fastslå hva som er
henholdsvis tjenstlig og privat
bruk. Den delen av overskytende
beløp som gjelder privat bruk skal
skattlegges som lønn etter alminnelige regler.
28|
TEMA: STICOS KURS
NYHET!
Sticos E-kurs
Praktiske og nyttige fagkurs - når det passer deg
Fagkurs som gir deg oversikt
Sticos E-kurs er en ny satsing fra Sticos. Du får digitale
kurs som du kan gjennomføre når det måtte passe.
Åtte Sticos E-kurs å velge blant:
Når du trenger det!
Fordelsbeskatning av fri bil
E-kurs gir en unik mulighet til å lære noe nytt, uten
at du trenger å tenke på tidspunkt, reise og opphold.
Kursene er pedagogisk tilrettelagt med video, oppgaver underveis og kursdokumentasjon. Kursene er
korte og avgrenset og gir effektiv læring. Praktisk og
enkelt!
Sticos E-kurs ser du rett i nettleseren din. Kursene
har oversiktlige kapittelinndelinger slik at du kan se
hva du har gjennomført og hva som gjenstår. Et kurs
er personlig, og du vil ha det tilgjengelig i 3 måneder
fra kjøp.
Med Sticos E-kurs kan du holde deg faglig oppdatert
og sikre at arbeidet ditt utføres effektivt og med høy
kvalitet.
Fradragsrett for tap på fordringer
Anleggsmidler - varige driftsmidler
Beregning av arbeidsgiverperiode
Beregning av sykepenger og foreldrepenger
Oppfølging av sykmeldte arbeidstakere
Mva - justeringsreglene for fast eiendom
Fradragsrett for inngående merverdiavgift
Les mer på www.sticos.no/ekurs
TEMA: STICOS KURS | 29
Ny kurs for kurs
Kjersti Schjelvaag Lian er ny produktsjef for Sticos Kurs, men har allerede klare
formeninger om hvordan produktet skal utvikles videre for å skape en best mulig
kursopplevelse for deg som kursdeltaker.
TEKST:
Hege Hildrum
Sticos markedsavdeling
Kjersti startet nylig som produktsjef for Sticos Kurs. Etter kort tid
i selskapet har hun likevel klare
tanker om hvordan Sticos skal utvikle kurs fremover, og hvordan
kundene kan bruke Sticos Kurs
som en del av sin kompetanseheving.
Dette gjør at de aller fleste som
går på kurs hos oss oppfatter kursene som praktiske. De kan kjenne
igjen utfordringer og problemstillinger som de har i det daglige arbeidet, sier hun.
Allsidig bakgrunn
Kjersti har tidligere jobbet flere år
i skoleverket, hvor hun både har
jobbet som lærer og som pedagogisk utviklingsleder i en videregående skole.
Hun er utdannet siviløkonom fra
Handelshøgskolen i Bergen, og
har praktisk pedagogikk som en
del av siviløkonomstudiet.
På spørsmål om hvorfor hun
startet i Sticos så svarer hun:
- De siste årene har jeg jobbet med
pedagogisk utvikling for å få undervisningen mer virkelighetsnær
og relevant for elevene. Som en
del av dette arbeidet har jeg jobbet
med ungdomsbedrifter og pedagogisk entreprenørskap. Dette har
medført et nært samarbeid mellom skole, næringsliv og arbeidsliv.
Etter hvert ble det naturlig å gjøre
noe med dette selv også, ut i næringslivet.
Hos Sticos får jeg jobbe med kurs
og pedagogisk utvikling i en bedrift som driver med blant annet
Største fordeler med Sticos Kurs
- Nå er jeg relativ ny i bedriften,
men vi har veldig relevante kurs
som tar for seg nyttige og praktiske
tema.
I tillegg har vi svært høy faglig
kompetanse på våre kursholdere,
sier den nye produktsjefen.
En viktig faktor for kvaliteten er
begrenset antall deltakere. Vi har
ikke store forelesninger, men 2030 deltakere som gjør det enklere
å ha en tettere oppfølging, mer
rom for deltakelse, diskusjon og
involvering.
AKTUELL: Kjersti Schjelvaag Lian er ny som produktsjef for Sticos Kurs.
›››
30|
TEMA: STICOS KURS
økonomi og regnskap som også er
utdannelsen min. En unik mulighet
som vil bli artig!
Kvalitet i fokus
- En av mine viktigste oppgaver for
Sticos Kurs er å sørge for at kursene har god faglig og pedagogisk
kvalitet. Tett oppfølging av kursholdere for å styrke kursopplevelsen til den som går på kurs er også
et prioritert område.
– Kvalitet er en kritisk suksessfaktor.
Kursholderen må yte så bra som
mulig – hver gang – for å sikre en
god kursopplevelse i den andre
enden, forteller Kjersti.
- De største utfordringene vil alltid
være å etablere seg mot nye målgrupper. Sticos satser gjennom sin
produktportefølje mot personalog kommunemarkedet. I tilknytning
til dette er det naturlig at vi også
har kurs innen disse fagområdene.
Veien videre
- Vi skal være solid på faglig kompetanse. Kundene skal være trygge på at vi alltid er oppdatert på regelverket. Vi vil også jobbe med å
videreutvikle kvaliteten på brukeropplevelsen. Vi ønsker flere kurs,
flere typer kurs rettet mot flere
målgrupper, kort sagt en større
kursportefølje. I tillegg så ser vi
også at det er stor etterspørsel etter bedriftsinterne kurs, så det er
også et naturlig satsningsområde.
E-kurssatsningen er i tillegg veldig
spennende. Det blir artig og utfordrende å få etablert Sticos E-kurs
i markedet som en aktuell aktør.
Tilbakemeldinger fra kundene så
langt er at de er svært godt fornøyde.
Jeg vil jobbe for at Sticos Kurs skal
være en inspirerende og motiverende opplevelse, i tillegg til at du
selvsagt får den faglige oppdateringen du er på jakt etter, avslutter
Kjersti.
Nye markeder er en fin utfordring
- Jeg vil også være pådriver for å
utvikle kursporteføljen strategisk i
henhold til nye målgrupper, flere
kurs og e-kurssatsingen.
TEMA: PENGEKRAVSRETT | 31
Kompensasjon
ved forsinket betaling
Næringsdrivende kan seg i mellom velge å kreve standardkompensasjon i stedet for
purregebyr ved forsinket betaling. Her får du en oversikt over gjeldende regler.
TEKST:
SMS første dag etter forfall, mister man muligheten til å kreve
64 kroner i purregebyr. Dette har
lite betydning dersom man i stedet ønsker å kreve standardkompensasjonen på 320 kroner.
Standardkompensasjon
Kai Runar Bang
Beløpet ble opprinnelig satt til
40 euro med en fast omregningskurs til 300 kroner. Denne er nå endret til 320 kroner fra 1. januar 2014.
Innføringen av standardkompensasjon skjedde uten at eksisterende regler om purring ble endret.
Kompensasjonsbeløpet og eventuelle purregebyr eller andre innkrevingsomkostninger avregnes
mot hverandre slik at man i praksis ikke kan kreve både purregebyr
og kompensasjonsbeløp. Bortsett
fra forskjellen i beløp finnes det
også andre forskjeller mellom
løsningene.
Purregebyr
Reglene for purring sier at kr 64,(1/10 av inkassosatsen) kan kreves dersom man sender skriftlig
purring, og denne er sendt minimum 14 dager etter kravets forfallsdato. Dersom man ikke følger
disse reglene, f.eks. ved å purre på
Standardkompensasjonen i forsinkelsesrenteloven har ikke tilsvarende krav som til purringer. For
å kunne kreve kompensasjonsgebyr stilles det kun krav om at forfallsdatoen er fastsatt i forveien.
Det betyr at man umiddelbart etter forfall kan kreve 320 kroner
i kompensasjon ved mislighold.
Dersom man ikke har fastsatt en
forfallsdato i forveien oppstår
kravet om standardkompensasjon
først 30 dager etter at man har
sendt skriftlig krav om betaling.1
Forsinkelsesrenteloven har ikke
krav om å sende skriftlig varsel for
at gebyret skal påløpe. Beløpet påløper automatisk og uten påkrav
ved mislighold.
sis hopper over første purring) må
formkravene til inkassovarsel følges,
se nedenfor.
Årsaken til dette er at inkassovarslet har formkrav som ikke kun har
2
betydning for gebyret. Dersom
man ikke følger kravene til inkassovarsel mister man muligheten
til å kunne oversende saken til
inkasso.
Krav til inkassovarslet
• Inkassovarslet kan sendes
umiddelbart etter forfall. Dette
medfører at man ikke kan kreve
kr 64,- i purregebyr, men dette
beløpet kommer uansett til fradrag i kompensasjonsbeløpet
på kr 320,-.
• Varslet skal være skriftlig og på
papir.
• Det skal komme klart frem at inkasso vil bli satt i verk.
• Varslet må ha en betalingsfrist
på minst 14 dager fra det tidspunkt varslet ble sendt.
Husk at reglene om standardkompensasjon kun gjelder mellom næringsdrivende. Handler man med
forbrukere må de alminnelige reglene om purring følges.
Inkassovarsel
Dersom man sender inkassovarsel,
eller ønsker å kombinere første
purring og inkassovarsel (i prak-
1. Forsinkelsesrenteloven § 2 første ledd, jf. § 3 a, første ledd.
2. Inkassoloven § 9.
32|
TEMA: ARBEIDSMILJØ
STRESS OG PRESS
i arbeidsmiljøet
Stress og press er en velkjent utfordring i arbeidsmiljøet i de fleste virksomheter.
Hvordan kan både arbeidsgiver og arbeidstaker samarbeide for å forebygge og
hindre utvikling av stressrelaterte plager, og i verste fall sykefravær?
TEKST:
Ingrid Østbye Ramberg
Stress og press kan sees på som
en positiv utfordring og en nødvendig drivkraft for fremgang. Vi
opplever slike utfordringer individuelt forskjellig, og vår opplevelse
avhenger av flere forhold. Noe kan
være genetisk bestemt og avhenge
av livsstil, livsfase og tidligere erfaringer. Hvordan man opplever
tilpasning og mestring i forhold
til kravene som stilles er sentralt.
I tillegg er også aksept, sosial kontakt og støtte fra omgivelsene vik-
tig for hvordan vi håndterer stress
og press. Det som omtales som
negativt stress kan defineres som
en opplevd ubalanse mellom det
vi synes vi kan og greier å gjøre,
og det omgivelsene både krever
og tilbyr oss. I tillegg handler det
også ofte om de krav en stiller til
seg selv.
Virkninger av langvarig negativt stress kan være både fysiske
og mentale. Det kan også gi seg
TEMA: ARBEIDSMILJØ | 33
utslag i endret adferd. Velkjente
symptomer kan være hodepine, muskelsmerter, svimmelhet,
tretthet, høyt blodtrykk, søvnproblemer, bekymring/angst, irritabilitet, konsentrasjonsvansker og
tilbaketrekning.
Sykefravær og mistrivsel
Konsekvensene av opplevd negativt stress i arbeidslivet, kan være
økt sykefravær og mistrivsel på
arbeidsplassen. Dette fører både
på kort og lang sikt til økonomisk
tap for virksomheten, samt redusert livskvalitet for den enkelte.
For å forebygge stressrelaterte
helseplager må vi ha presis kunnskap om hvilke faktorer i arbeidssituasjonen som er av betydning.
Dansk arbeidsmiljøforskning og
flere andre undersøkelser viser
at manglende rolleklarhet, rollekonflikter, mangel på forutsigbarhet og utviklingsmuligheter
kan føre til negativt stress. Det er
også velkjent gjennom forskning
at mangel på opplevd anseelse,
sosial kontakt, høye krav og liten
kontroll kan føre til helseplager
over tid.
Interne medarbeiderundersøkelser
og medarbeidersamtaler kan gi et
bilde av hvilke faktorer arbeidstakerne opplever som usunne
stressfaktorer. Dette kan gi et godt
grunnlag for hvordan virksomheten kan jobbe videre med ulike
arbeidsforhold. Dette er av betydning for mestring, vekst og utvikling, og som er med på å fremme et
godt arbeidsmiljø.
Samarbeid
Hvordan kan arbeidsgiver og arbeidstaker i samarbeid tilrettelegge arbeidsforholdene, og oppfylle
gjeldende lovkrav om tilretteleggingsplikten i enkeltsaker, knyttet
til stressrelaterte plager i arbeidslivet?
Mange ledere opplever at det
er enklere å tilrettelegge for de
konkrete fysiske plagene ansatte
har, enn å tilrettelegge for sammensatte, stressrelaterte plager.
Symptomer som henger sammen
med den fysiske og mentale helsen, og som etter hvert gir endret
adferd, påvirker medarbeideres
funksjonsevne og arbeidsplassen
som helhet. Å komme tidlig i dialog med medarbeider for å finne
konkrete tiltak om tilrettelegging
på arbeidsplassen, er viktig også i
disse sakene.
Case
Vi kan se for oss følgende case i en
kunnskapsbedrift med 40 ansatte.
Bedriften preges av stor arbeidsmengde, høyt tempo og høye krav
til leveranse.
En mannlig, dyktig og profilert
medarbeider gir uttrykk for at
han har vært plaget med hodepine
og anspenthet over tid. Han synes
han har mye å gjøre og opplever at
han har mistet «oversikten» over
arbeidet sitt. Dette har han uttrykt i samtale med sin nærmeste
leder. Medarbeideren leverer god
faglig kvalitet på sitt arbeid. Kolleger i bedriften har uttrykt bekymring for sin kollega, da de opplever
at han har trukket seg mer tilbake,
uteblir fra møter og tidvis ikke
svarer på mailer og telefoner lenger. Medarbeideren er for øvrig
godt likt av sine kolleger, og det
foreligger ingen kjente konflikter
i arbeidsmiljøet for øvrig. Medarbeideren har et økende korttidsfravær, og har vært sykmeldt i to
14 dagers perioder i løpet av det
siste året.
Hvordan kan leder ta tak i situasjonen for å forebygge langtidsfravær? Hva er arbeidstakers plikter
og hva er arbeidsgivers plikter?
Lovverket
Arbeidsmiljøloven omhandler arbeidsgivers plikter i følgende
kapittel og paragrafer:
§ 2-1: Arbeidsgivers plikter
Arbeidsmiljøloven fastslår gjennom § 2-1 at arbeidsgiver har det
overordnede ansvaret for at arbeidsmiljølovens bestemmelser
blir overholdt.
§ 3-1: Krav til systematisk helse,
miljø og sikkerhetsarbeid.
I arbeidsmiljøloven § 3-1 presiserer
loven at arbeidsgiver skal sikre
arbeidstakernes helse, miljø og
sikkerhet gjennom å sørge for et
systematisk helse, miljø og sikkerhetsarbeid på alle plan i virksomheten. Dette arbeidet skal gjøres i
samarbeid med arbeidstakerne og
deres tillitsvalgte. Videre presiseres det spesielt at å sørge for systematisk arbeid med forebygging
og oppfølging av sykefravær er
en del av det systematiske HMSarbeidet. I nevnte case er, ifølge
§ 3-1, arbeidsgiver pliktig til å
følge opp arbeidstakeren med et
forebyggende fokus for å hindre
tilbakefall og sykemelding, og i
verste fall langtidsfravær.
›››
34|
TEMA: ARBEIDSMILJØ
§ 4-6: Særlig om tilrettelegging
for arbeidstakere med redusert
funksjonsevne.
I § 4-6 er det nedfelt at arbeidsgiver skal, så langt det er mulig, sørge for at arbeidstaker skal kunne
beholde sitt arbeid eller få et annet passende arbeid hvis arbeidstaker har fått redusert arbeidsevne som følge av ulykke, sykdom,
slitasje eller liknende. Tilbakeføring til arbeid, tilrettelegging av
arbeid og eventuell tilbakeføring
til annet arbeid skal drøftes med
arbeidstaker og arbeidstakers tillitsvalgte. Videre skal leder kalle
inn til dialogmøte.
Knyttet til nevnte case er altså arbeidsgiver pliktig å tilrettelegge
for arbeidstakeren på grunn av
redusert funksjonsevne, selv om
vedkommende ikke er sykemeldt
for øyeblikket.
Medarbeiderens ansvar er nedfelt
i både arbeidsmiljøloven og folketrygdloven i følgende paragrafer:
Arbeidsmiljøloven:
§ 2-3, andre ledd, bokstav e, f, g:
Arbeidstakers medvirkningsplikt.
Her presiseres at medarbeider
skal melde fra om sykdom eller skade som kan ha sin grunn i
arbeidsforholdene, i tillegg skal
arbeidstaker melde fra dersom
arbeidstaker blir skadet i arbeidet.
Det vil si at i nevnte case oppfyller
arbeidstaker langt på vei denne
plikten når han har sagt noe om
sin funksjonsevne til nærmeste
leder. Videre står det i arbeidsmiljøloven at medarbeider skal medvirke i utarbeiding og gjennomføring av oppfølgingsplaner ved helt
eller delvis fravær fra arbeidet
som skyldes ulykke, sykdom, slitasje eller lignende. Medarbeider
skal også delta i dialogmøte etter
innkalling fra leder jf. §4-6. i arbeidsmiljøloven.
Folketrygdloven:
§ 8-8: Medlemmets medvirkning
Her presiseres medarbeiders plikt
til å opplyse om sin egen funksjonsevne eller arbeidsevne både
til leder og NAV. Videre skal medarbeider bidra til at hensiktsmessige tiltak for tilrettelegging blir
iverksatt, slik at medarbeiders
funksjonsevne blir utredet. I casen
er ikke arbeidstaker sykmeldt
enda, men er forpliktet til å medvirke i utarbeiding av og gjennomføring av tiltak, sett i et forebyggende perspektiv.
Hvordan skal vi så følge opp lovverket i praksis?
Rutiner for
sykefraværsarbeidet
Gode og veldokumenterte rutiner
for sykefraværsarbeid på systemnivå i virksomheten er viktig, i
tillegg til åpen og god dialog mellom arbeidsgiver og arbeidstaker.
Dette gjelder både i det forebyggende helsearbeidet, og i de enkelte
sakene hvor sykefravær har oppstått og sykefraværsoppfølging skal
iverksettes.
Tilrettelegging av
arbeidsplassen
Arbeidsgiver skal først og fremst
forsøke å tilrettelegge for arbeidstakeren i den stillingen som vedkommende har. Dersom dette
ikke lar seg gjøre må arbeidsgiveren forsøke å finne alternative arbeidsoppgaver innenfor virksomheten. Arbeidsgiver plikter ikke å
opprette ny stilling til arbeidstakeren.
Leder må foreta en konkret helhetsvurdering i casen som er
skissert, og må tilrettelegge «så
langt det er mulig» for å hindre
at arbeidstakeren blir sykmeldt
igjen. Både mønster i fravær, bekymringer fra kolleger og medarbeideren tilsier dette. Å komme i
dialog med medarbeideren for å
kartlegge årsaksforhold er sentralt. Uansett om reduksjonen i
arbeidsevne er arbeidsrelatert eller ikke er arbeidsgiver pliktig til å
tilrettelegge.
Ved stressrelaterte plager er ofte
årsaksforholdene komplekse og
sammensatte. I denne casen er
følgende symptomer/adferdsendring trukket frem; hodepine, anspenthet, tilbaketrekking, mye å
gjøre og manglende oversikt. Med
utgangspunkt i disse kan leder og
medarbeideren starte med tilrettelegging. Relevante forslag til tiltak i første fase kan være:
TEMA: ARBEIDSMILJØ | 35
• Reduksjon i arbeidsmengde/
endring av arbeidsoppgaver/
mindre eller annet ansvar for
en periode. Her må arbeidsgiver legge til rette, og arbeidstaker må være villig til å gi fra seg
ansvar/ arbeidsoppgaver.
• Fleksibel arbeidstid (komme
senere/ avslutte tidligere for en
periode.)
• Mulighet til å jobbe hjemmefra/
mulighet for å skjerme seg mer
på stillerom etc. på arbeidsplassen.
• Ergonomisk tilrettelegging av
kontorarbeidsplassen.
• Jevnlige møter med leder for å
følge opp relevante tiltak. Her
har leder et spesielt ansvar i forhold til å gi positive tilbakemeldinger på utført arbeid, som i
denne casen beskrives som godt.
Leder bør også sørge for sosial
kontakt og støtte, samt sørge for
at andre i virksomheten håndterer arbeidsoppgavene som
medarbeideren i dettet tilfelle
ikke skal utføre lenger, slik at
den reelle arbeidsmengden blir
mindre for medarbeideren.
• Individuell rådgiving knyttet til
stress og mestring. Her kan ulike bedriftsinterne og eksterne
aktører benyttes. For eksempel
bedriftshelsetjenesten, psykolog, fastlege eller andre med
relevant kompetanse. I noen
tilfeller kan det være konstruktivt at leder, medarbeider og behandler tar et møte for å forsøke
å komme frem til best mulige
løsninger og tilrettelegging av
arbeidsplassen.
Etter hvert som medarbeideren
prøver ut de iverksatte tiltak kan
også andre årsaksforhold tilknyttet plagene avdekkes. Da må tiltakene tilpasses disse. I en senere
fase kan tiltak som stimulerer faglig utvikling og vekst være aktuelt,
f.eks. kurs, utdanning og evt. utprøving av andre arbeidsoppgaver. Da innenfor de rammer og
muligheter som arbeidsgiver har
til rådighet.
Arbeidsgiver kan i denne casen
vurdere om det er relevant å holde
kurs/ samlinger knyttet til stress
og mestring, slik at øvrige medarbeidere i virksomheten evt. kan
delta som et forebyggende tiltak
i arbeidsmiljøet. Hvis virksomheten er IA-bedrift kan det søkes om
økonomisk støtte til slike forebyggende tiltak.
Viktige forhold
For å forebygge og hindre videre
utvikling av stressrelaterte plager,
kan det ved utprøving av alle tiltak, være relevant å ha et overordnet fokus på følgende forhold:
• Rolleklarhet
• Forutsigbarhet
• Utviklingsmuligheter
• Anseelse, tilbakemelding og
bekreftelse
• Sosial kontakt
• Balanse mellom opplevde
arbeidskrav og egenkontroll
• Definerte mål og delmål ved
utprøving av tiltak
• Jevnlig og klart definert kontakt
mellom leder, medarbeider og
evt. annet støttepersonell
Dokumentasjon
Hvis leder i samarbeid med medarbeider får til en god tilrettelegging av arbeidsplassen kan dette
forhindre videre utvikling av plager og sykefravær. Leder må til enhver tid vurdere om alle muligheter for tilrettelegging er utprøvd.
Dokumentasjon av den tilrettelegging og oppfølging som er gjort er
viktig i de tilfeller det skal søkes
om arbeidsrettede tiltak fra NAV.
Dokumentasjon er også viktig ved
en eventuell oppsigelse. Å lage
en forebyggende oppfølgingsplan
kan være konstruktivt, i tillegg til
annen dokumentasjon.
Interessert i å vite mer?
Hvis du er interessert i å vite mer
om sykefraværsarbeid, oppfølging
og forebygging har Sticos E-kurs
som omhandler disse temaene.
I e-kurset «Oppfølging av sykmeldte arbeidstakere» får du
en oversikt over de rettigheter og
plikter både arbeidsgiver og arbeidstaker har fra første fraværsdag og gjennom det første året
med sykefravær. Kurset gir en
oversikt over regelverket, i tillegg
gis det anbefalinger og informasjon om hvordan rutiner for sykefraværsarbeidet kan utarbeides i
virksomheten.
36|
TEMA: STICOS PERSONAL
Sticos Personal
tar nye markedsandeler
Stadig flere får opp øynene for at Sticos har et bredere produkttilbud enn bare
oppslagsverk. Sticos Personal har siden det ble lansert i 2011 vært det produktet
som har hatt størst vekst, både i forhold til antall brukere og i forhold til innhold
og ny funksjonalitet.
TEKST:
Hege Hildrum
Sticos markedsavdeling
Vi har snakket med Christian
Langvatn, ny produktsjef for
Sticos Personal, for å høre hans
framtidsplaner for produktet
Hvorfor ønsket du å jobbe i Sticos?
Fra utsiden kjente jeg Sticos som
et firma med mange spesialister
med svært god kompetanse innen
regnskap, personal og lønn. Fagmiljøet nyter stor respekt blant
annet fra miljøet hos min tidligere
arbeidsgiver Skatteetaten. Jeg
ble etter hvert kjent med at Sticos
også har et stort og svært kompetent systemutviklingsmiljø. Kombinasjonen av disse to fagmiljøene
under samme tak gjorde at Sticos
fremstod for meg som en attraktiv
arbeidsgiver. Jeg ønsket også miljøforandring og nye utfordringer
– noe jeg helt sikkert vil få her i
Sticos.
Christian er opprinnelig jurist
med spesialisering innen arbeidsrett og IT-rett. Han har også en
mastergrad i kunnskaps- og innovasjonsledelse fra handelshøyskolen
i København.
Han startet arbeidslivet som jurist ved Oslo kemnerkontor. Senere fikk han jobb i Skatteetaten
i Trondheim. Først som skattejurist og senere som avdelingsleder
for forebyggende veiledning. De
siste to og et halvt årene var han
avdelingsleder for innkrevingsavdelingen, som krevde inn mva.
i Midt-Norge
Hva vil være dine
arbeidsoppgaver i Sticos?
Jobben handler helt i korte trekk
om å lage et best mulig produkt
for brukerne våre, og at vi bidrar
til å gjøre arbeidsdagen deres
lettere.
Mitt bidrag inn i dette vil være å få
samspillet mellom kundeønsker,
systemutvikling, marked, salg og
fag til å gli best mulig.
Dette må konsolideres samtidig
som vi må løfte blikket og tenke
noen skritt fremover. Innovasjon
og utvikling er viktig både for
kundene våre og at de skal få best
mulig støtte av produktet, men
også for å posisjonere oss bedre i
markedet.
Vi er nok fortsatt i utfordrerposisjon sammenlignet med de største
konkurrentene våre, men jeg har
stor tro på at vi om ikke lenge er
toneangivende innen denne produktkategorien.
Hva ser du på som de største
fordelene med ditt produkt ?
Den største fordelen med Sticos
Personal tror jeg er at det er et
«Sticosprodukt.» Sticos Personal
er et helhetlig personalsystem,
- med alt på ett sted - hvor kundene kan få hjelp og bistand innen
personal, HMS og HR.
I tillegg er fagfolkene våre helt
TEMA: STICOS PERSONAL | 37
i norgestoppen når det gjelder
kunnskap og formidlingsevne.
Vinklingen vår er praktisk. Vi skriver for praktikere, og vi utvikler
system og funksjonalitet slik at
det skal kunne fungere i en praktisk hverdag – med mål om å gjøre
jobben for kundene lettere.
Et eksempel på dette er sykefraværsoppfølgingen i HR-verktøyet.
Ledere og HR-ansvarlige kan her
enkelt legge inn fraværet på medarbeidere, og få påminnelser om
lovpålagte oppfølgingspunkter.
Kundene våre kan bruke systemet
til å sende inn oppfølgingsplan og
9-ukersrapport til NAV.
mest mulig effekt ut av systemet.
Dette arbeidet vil vi få god nytte
av i 2014.
- Tilbakemeldinger er svært viktige
Vi setter stor pris på tilbakemeldinger fra brukerne. Vi utvikler
ut fra et kundebehov og hva kunden ønsker. Det er ofte slik at det
en kunde etterspør, gjerne også er
et udefinert behov hos en annen
kunde. Og vi ønsker å utvikle pro-
duktet sammen med våre brukere
slik at det blir best mulig for alle.
- Ny innpakking og design
I 2014 vil vi også jobbe med nytt
design og innpakning av Sticos
Personal.
Så det er mye spennende videreutvikling også fremover, avslutter
Christian.
Hva er de største utfordringene?
De største utfordringene fra mitt
perspektiv er utvikling og hvordan vi kan være i forkant av kundene og det å kunne levere noe
som brukerne ennå ikke vet de
bare må ha.
Prioritering er også en utfordring,
og da kanskje særlig mellom drift
og vedlikehold på den ene siden,
og utvikling og innovasjon på den
andre. Utviklingsmiljøet vårt er
svært godt, stabilt og veldig dyktig, men vi har bruk for enda flere
skarpe hoder.
Når det gjelder det faglige innholdet
så har vi et av Norges fremste miljø innen lønn og personal. Disse
er dyktige og «påkoblet» og dytter
stadig ut oppdatert fagstoff. Dette
er vel det jeg er minst bekymret
for.
Hva er veien videre i 2014 ?
- Vi hjelper kundene i gang!
Vi ansatte på tampen av 2013 en
customer relation manager som
har som arbeidsoppgave å hjelpe
nye kunder i gang med systemet,
hjelpe til med oppsett og innstilling.
Kort sagt bidra til at kundene får
En fremoverlent og ambisiøs produktsjef for Sticos Personal, Christian Langvatn, har mange
planer for produktet og fremtiden.
38|
TEMA: ÅRSOPPGJØRET 2013
Gjennomføring av
årsoppgjøret 2013
Her får du tips til årsoppgjøret knyttet til dokumentasjon og vurdering av vesentlige
balanseposter etter GRS.
TEKST:
Audun Stenberg
Her følger en gjennomgang av
dokumentasjonskrav og vurderingsregler for noen av de viktigste
balansepostene. Dette vil være informasjon hvor det er nyttig med
felles forståelse blant de som skal
lese/godkjenne et årsregnskap og
de som bidrar aktivt i gjennomføring
av årsoppgjøret.
Dokumentasjonskrav
og vurderingsregler for
balanseposter
I dette avsnittet vil vi se nærmere på
vurderingsregler og krav til dokumentasjon for utvalgte balanseposter.
Immaterielle eiendeler
I balansen presenteres immaterielle eiendeler i fire grupper: «Forskning og utvikling», «Konsesjoner,
patenter, lisenser, varemerker og
lignende», «Utsatt skattefordel»
og «Goodwill».
Immaterielle eiendeler defineres
som ikke-pengeposter uten fysisk
substans som er identifiserbare
og kontrolleres av foretaket. Immaterielle eiendeler balanseføres
når det er sannsynlig at de tilfører
selskapet en fremtidig økonomisk
fordel og anskaffelseskost kan måles pålitelig. Anskaffelseskost ved
kjøp av immaterielle eiendeler er
kjøpspris med tillegg av eventuelle kjøpsutgifter. Ved kjøp av programvare vil for eksempel utgifter
til installering og ev. tilpasning av
programvare inngå som kjøpsutgifter. Opplæring av ansatte i bruk
av programvaren vil ikke anses
som en del av kjøpet, og skal kostnadsføres.
Ved egen utvikling av immaterielle eiendeler gjelder egne regler.
Her er skillet mellom forskning
og utvikling viktig. Dersom dette
er aktuelt, vises til «NRS (F) – Immaterielle eiendeler» for nærmere
detaljer. Dokumentasjon av egen
tilvirkning vil sette større krav til
interne rutiner enn eksternt kjøp
av f.eks. konsulenttjenester, som
er lettere å identifisere. Timelister
vil ofte være en sentral del av dokumentasjonen ved egen tilvirkning.
Dersom et selskap har en netto
utsatt skattefordel med grunnlag
i fremførbare underskudd, må det
foretas en vurdering av om det er
realistisk å kunne utnytte denne
fordelen. Dersom det ikke anses
realistisk, kan man ikke balanseføre denne utsatte skattefordelen.
Eventuelt kan deler av utsatt skattefordel balanseføres. NRS (F) Resultatskatt inneholder eksempel
som kan indikere at tilstrekkelig
fremtidig skattepliktig inntekt
ikke kan oppnås. Det er viktig at
disse vurderingene dokumenteres.
Små foretak kan velge å ikke balanseføre utsatt skattefordel.
For nærmere omtale om goodwill
vises til Sticos Oppslag.
TEMA: ÅRSOPPGJØRET 2013 | 39
Varige driftsmidler
Varige driftsmidler er fysiske eiendeler bestemt til varig eie eller
bruk. Disse skal som hovedregel
balanseføres i sin helhet på anskaffelsestidspunkt til anskaffelseskost.
Verdsettelse - nedskrivning
Ved regnskapsavleggelse må foretaket ta stilling til om det finnes
indikatorer på verdifall. Dette bør
dokumenteres. Indikatorer kan
være både eksterne som ny teknologi, svikt i markedet for sluttprodukt, etc. og interne som fysisk
skade, omorganiseringer, etc. Ved
indikatorer på verdifall må man
beregne/innhente virkelig verdi
på driftsmidlet og nedskrive verdien
til virkelig verdi.
Dokumentasjon
- viktige momenter
Alle driftsmidler bør være registrert i et anleggsregister. Oppdatert
anleggsregister som er avstemt
mot regnskapstall vil i mange tilfeller
være tilstrekkelig dokumentasjon
av regnskapsmessig verdi. Noteopplysninger vil også dokumentere balanseført verdi, men her er
det viktig at opplysninger som er
nødvendig for å utarbeide noteopplysningene er dokumentert (herunder levetid).
De skattemessige verdiene må
også dokumenteres. Ofte vil en her
kunne basere seg på dokumentasjon
av regnskapsmessige verdier, men
der det er forskjell på regnskapsmessige og skattemessige verdier,
må dette dokumenteres. Hvis det
ikke er samsvar mellom det beløpet
som aktiveres skattemessig og det
beløpet som balanseføres i regnskapet, for eksempel vurdering av
påkostning/vedlikehold, må dette
dokumenteres.
Finansielle anleggsmidler
Aksjer som er definert som anleggsmiddel skal vurderes til anskaffelseskost. Det må pr 31.12. vurderes
om det er et nedskrivningsbehov
som følge av et verdifall som ikke
forventes å være forbigående. Det
er viktig at det utarbeides en
dokumentasjon som tar stilling
til verdi pr 31.12. Som underlag
for aksjeverdien anbefales det å
innhente årsregnskap for de selskapene hvor man har eierandeler.
Basert på disse regnskapene vil
man kunne foreta en vurdering av
bokført verdi. Eventuelle tidligere
nedskrivninger kan reverseres til
anskaffelseskost. Aksjer som er registrert i verdipapirregisteret skal
dokumenteres med VPS-oppgave.
Ved utbytte fra en investering må
det tas stilling til hvorvidt dette
skal inntektsføres eller føres som
en reduksjon av balanseført verdi
på investeringen. Videre må det
tas stilling til når utbytte skal få
virkning i regnskapet. Utbytte fra
datterselskap vil for eksempel normalt inntektsføres samme regnskapsår som utbytte avsettes på
grunnlag av, selv om utbyttet ikke
besluttes før behandling i general1
forsamling påfølgende år.
Vedrørende spørsmål om inntektsføring kontra reduksjon av balanseført verdi, vil det være snakk om
inntektsføring når resultatene i
det underliggende selskap er opptjent etter at aksjene ble anskaffet.
I motsatt tilfelle må balanseført
verdi på investeringen reduseres.
Sistnevnte kan ofte være tilfelle
når en mottar utbytte eller annen
utdeling kort tid etter at aksjene er
ervervet.
Varelager
Varelager vil være en vesentlig
balansepost for mange virksomheter,
og rutiner rundt varetellinger vil
1. Her er en av de vesentlige forskjellene mellom GRS
og IFRS, da utbytte etter IFRS først vil regnskapsføres i
vedtaksåret.
›››
40| TEMA: ÅRSOPPGJØRET 2013
være viktige for å få et riktig resultat. Alle foretak med varelager bør
utarbeide en varetellingsinstruks
for å sikre at telling blir gjennomført på en tilfredsstillende måte.
Telleinstruksen bør være klar og
tydelig og omfatte følgende, se figur nederst på siden.
Vedrørende bevegelse inn og ut av
lager mens varetellingen pågår, er
det enkleste å holde lageret stengt
mens en teller, men det er ikke alltid mulig eller ønskelig
Varetellinger
Varelager skal telles ved årets slutt.
Selskap som fører et betryggende
lagerregnskap, kan imidlertid
foreta opptelling i løpet av året,
forutsatt at tilgang og avgang fra
opptellingstidspunktet til regnskapsårets slutt kan dokumenteres på tilfredsstillende måte. Det
stilles i tillegg krav til dokumentasjon. Tellelistene kan være på papir eller elektronisk. Tellelister på
papir skal nummereres før tellingen begynner så man sikrer at alle
lister kommer i retur etter gjennomført telling.
Tellelister skal inneholde følgende
informasjon:
• Varens art
• Kvantum (inklusive måleenhet)
• Verdi for hver enkelt vare
• Summeringskolonne
De skal være daterte og det skal
fremgå hvem som har foretatt
opptellingen.
Anleggskontrakter
Små foretak kan velge å benytte
fullført kontraktsmetode ved
vurdering av anleggskontrakter.
Dette vil i praksis si at anleggskontrakter behandles som varelager,
og at inntektsføring og kostnadsføring avventes til prosjektet er
ferdigstilt.
Øvrige foretak skal benytte løpende avregnings-metode ved anleggskontrakter når det er inngått
kontrakt om salg. Det er et krav at
vederlag er avtalt i kontrakten. I så
fall gjøres inntektsføring løpende
ut fra ferdigstillingsgrad på prosjektet. Rutiner for å kartlegge og
kvalitetssikre ferdigstillingsgrad blir
Tidspunkt og
varighet for
tellingen
Hva som skal
telles
Ansvarsfordeling
(hvem teller
hvor)
Krav til merking
av telte områder
Krav til kontroll
av tellinger (ev.
stikkprøvebaserte
kontroller)
Behandling av
ukurante varer
Kontroll av
bevegelse
inn/ut av lager
under telling
Innhold i telleinstruks
her viktig. Dersom det avdekkes at
kontrakten vil gi tap, skal det gjøres
avsetning for nettokostnaden ved
gjenværende produksjon.
Sende
saldoforespørsel
til et utvalg
kunder
Avstemme
mottatte
saldoforespørsler
Verdsettelse/avsetning tap på
kundefordringer
Avklare årsak til
ev. kreditsaldi i
kundereskonto
Kundefordringer
Viktige målsettinger ved avstemming av kundefordringer pr.
periodeslutt er å kunne konkludere på eksistens, verdsettelse og
klassifisering. Typiske handlinger
som utføres for å kunne nå målsettingene ser du på figuren øverst i
neste spalte.
Det er ikke et krav om at det skal
sendes ut ekstern saldoforespørsel,
men dette kan ofte være hensiktsmessig. Spesielt der hvor noen
kundefordringer utgjør en stor andel
av totale kundefordringer.
Er fordringene riktig verdsatt og
hva underbygger avsetning for tap
på fordringer? Her bør man være
så konkret som mulig og liste opp
alle fordringer som det vurderes å
være en tapsrisiko knyttet til. I tillegg bør konklusjonen også inkludere en vurdering av eldre fordringer
og fordringer til inkasso som ikke
inngår i avsetningen for tap, for å
underbygge at det er gjort en fullstendig vurdering.
Årsak til eventuelle kreditsaldoer
bør avklares. Er det manglende
bokføring av inntekt eller er det en
gjeld som bør reklassifiseres?
Inkluderer kundefordringer mellomværende med konsernselskaper, må
disse også avstemmes.
Mange av disse kontrollene kan
forberedes før årsskiftet. Hvis en
for eksempel går gjennom gamle
fordringer og kreditsaldoer i reskontroen for november, vil det kun
være forhold som inntreffer i desember som vil kreve nye vurderinger.
Avstemme
bokført verdi på
kundefordringer
mot kundespesifikasjon
Handlinger for kundefordringer
Investeringer
(finansielle omløpsmidler)
Regnskapslinjene som hører inn
under Investeringer i regnskapet,
inneholder ulike typer aksjeinvesteringer og obligasjoner som ikke er
kjøpt til varig eie eller bruk.
Regnskapsmessig behandling er
avhengig av om investeringen
kommer inn under kravene i regnskapsloven § 5-8 (markedsbaserte
finansielle omløpsmidler) eller
ikke. Markedsbaserte finansielle
omløpsmidler skal vurderes til
virkelig verdi (børskurs) pr. 31.12,
mens øvrige finansielle omløpsmidler skal vurderes til laveste av
anskaffelseskost og virkelig verdi.
Krav for å regnes som et markedsbasert finansielt omløpsmiddel som kan vurderes til virkelig
verdi, er at det er klassifisert som
et omløpsmiddel, inngår i en handelsportefølje med tanke på videresalg, omsettes på børs e.l. og har
god eierspredning og likviditet.
Dette vil typisk være når et selskap
har en portefølje av børsnoterte
aksjer.
Små foretak kan unnlate å benytte
seg av reglene om markedsbaserte
finansielle omløpsmidler, og kan i
stedet behandle disse som ordinære
finansielle omløpsmidler.
Pr. 31.12. må det foreligge en dokumentasjon som underbygger
virkelig verdi av aksjene. Dersom
aksjer er registrert i et verdipapirregister skal det i henhold til bokføringsforskriften § 6-3 foreligge
en oppgave fra dette verdipapirregister (VPS-oppgave). Hvis aksjene ikke er børsnoterte, bør det
for betydelige poster innhentes
regnskapstall fra selskapet en har
eierinteresser i. Det må også utarbeides en dokumentasjon som
›››
42| TEMA: ÅRSOPPGJØRET 2013
viser kjøp og salg gjennom året,
samt gevinstberegning. Dette for å
kunne ha kontroll med den skattemessige behandlingen av gevinst
og tap ved salg av aksjer.
Egenkapital
Bevegelse i egenkapital fra inngående til utgående balanse må
avstemmes. Underlag for eventuelle egenkapitaltransaksjoner, for
eksempel protokoller fra styremøte
eller generalforsamlinger, kan benyttes som dokumentasjon.
Endringer i aksjeloven og regnskapsloven har medført at posten
som tidligere ble benevnt «Overkursfond», vil benevnes «Overkurs» i regnskap om avlegges etter
1. juli 2013. Overkurs er ikke lenger en del av bundet egenkapital
etter aksjeloven, og vil nå inngå i
utbytterammen.Klassifiseringen
av egenkapital i regnskapet som
henholdsvis innskutt og opptjent
egenkapital er imidlertid uforandret,
og overkurs vil her fortsatt presenteres som innskutt egenkapital.
Kortsiktig gjeld
Leverandørgjeld
Viktige målsettinger ved avstemming av leverandørgjeld er å
kunne konkludere på fullstendighet og nøyaktighet. Se figur for typiske handlinger som utføres for å
kunne nå målsettingene.
Innhente
kontoutdrag til
et utvalg
leverandører
Det er en god rutine å innhente
kontoutdrag fra alle større leverandører med jevne mellomrom,
selv om dette ikke er et krav.
Hensikten med eksterne saldobekreftelser er å forsikre seg om
at alle inngående fakturaer er bokført og at det ikke er uenighet om
mellomværende.
Er det risiko for at inngående
fakturaer ikke er bokført? Er det
rutiner som sikrer at alle inngående fakturaer blir bokført i riktig
periode? Hvis det er svake rutiner
på dette området, må en vurdere
å innhente kontoutdrag og ta
purrerunder mot attestanter for
å sikre at de har levert alle inngående fakturaer til bokføring.
Årsak til debetsaldoer må avklares.
Er det manglende bokføring av
kostnader eller er det fordringer
som bør reklassifiseres?
Inkluderer leverandørgjeld mellomværende med konsernselskaper,
må de avstemmes.
På lik linje med kontroller rundt
kundefordringer, kan mange av
kontrollene rundt leverandørgjeld
forberedes før årsskiftet.
Innskuddsbasert pensjon
Alle foretak med ansatte, gitt visse
kriterier, har plikt til å opprette en
Avstemme
mottatte
kontoutdrag
Avstemme
bokført verdi på
leverandørgjeld
mot leverandørspesifikasjon
Avklare årsak til
ev. debetsaldi i
leverandørreskonto
Handlinger for leverandørgjeld
pensjonsordning for sine ansatte
(obligatorisk
tjenestepensjon).
Ordningen utformes innenfor
rammene i foretakspensjonsloven
(ytelsesbasert pensjon) eller innskuddspensjonsloven (innskuddsbasert pensjon).
Nye ordninger som etableres i dag,
er i all hovedsak innskuddsbaserte
ordninger, blant annet fordi dette
gir mer forutsigbare rammer for
virksomheten. Det er imidlertid
mange virksomheter som fortsatt
har ytelsesbasert pensjonsordning.
Regnskapsmessig er innskuddsbaserte ordninger enklere å
håndtere enn de ytelsesbaserte.
I denne artikkelen omtaler vi kun
innskuddsbasert pensjon.
Innskuddsbaserte
pensjonsordninger
Ved innskuddsbaserte ordninger
bokføres selskapets årlige utbetalinger som pensjonskostnad og det
vil ikke oppstå forpliktelse som
skal inn i balansen. Grunnlag for
bokføringer vil da være fakturaer
fra forsikringsselskapet.
Selv om innskuddsbaserte pensjonsordninger ikke medfører balanseføring av forpliktelse, da denne
gjøres opp løpende ved innbetaling
av premier, vil det være krav om
at innskuddsfondet balanseføres.
Det er krav om å opprette innskuddsfond etter innskuddspensjonsloven § 9-1.
Det er ingen generell innbetalingsplikt til innskuddsfondet, men alle
innbetalinger utover det årlige
innskuddet i henhold til innskuddsplanen tilføres fondet. Innbetalingen til fondet skal altså ikke resultatføres. Avkastningen av midlene fra
fondet, som for øvrig er skattefrie
i opptjeningsåret, tilføres også
fondet. I tillegg skal innskudd for
arbeidstakere med kortere med-
lemstid enn 12 måneder, samt for
mye forskuddsbetalt innskudd for
medlemmer som slutter i foretaket i løpet av året, tilføres fondet.
Midlene i fondet kan blant annet
brukes til dekning av årets innskudd. Eventuelle innbetalinger
til innskuddsfond er å anse som
en forskuddsbetalt kostnad og
balanseføres inntil midler fra innskuddsfondet anvendes til å dekke
periodens ordinære innskudd.
Arbeidsgiveravgift og
pensjoner
Arbeidsgiver skal beregne arbeidsgiveravgift av sitt tilskudd til pensjonsordningen.
Avgiftsplikten
oppstår på det tidspunktet arbeidsgiver innbetaler premien eller til-
skuddet til forsikringsselskapet.
Dersom noen del av årets premie
blir belastet innskuddsfondet, skal
det derfor ikke beregnes og betales
arbeidsgiveravgift. Det skal også
beregnes arbeidsgiveravgift av
forsikringens
administrasjonskostnader. Det kan inngås avtale
om at de ansatte trekkes i lønn og
dermed dekker deler av innbetalingen. Denne egenbetalingen skal
det ikke betales arbeidsgiveravgift
av. Egenbetalinger er også fradragsberettiget i den ansattes selvangivelse og grunnlag for skattetrekk reduseres tilsvarende. Det
skal ikke foretas forskuddstrekk
på arbeidsgivers innbetaling til
pensjonsordninger.
Oppsummering
Dokumentasjon av balanse- og
resultatposter er sentralt i årsoppgjøret. Dette gjelder ikke bare avstemming mot intern eller ekstern
dokumentasjon, men også dokumentasjon av de vurderingene
som er gjort for å underbygge at
verdiene er til stede, og at det er
lagt til grunn riktige prinsipper for
verdivurdering. Vi har i denne artikkelen prøvd å gi en oversikt over
noen av de balansepostene som
må gjennomgås i årsoppgjøret.
Her kan det også vises til NBS 5
Dokumentasjon av balansen som
har virkning fra regnskapsår som
begynner 1. januar 2015 eller senere, men hvor det oppfordres til
tidligere anvendelse.
44| STICOS PRODUKTER
Trenger du en assistent innen r
Her er en komplett oversikt over hvi
Sticos Oppslag
Med et regelverk som stadig endres kan det være en utfordring å holde seg
oppdatert. Sticos Oppslag gjør jobben for deg, både som oppslagsverk og
som praktisk veiviser til gjennomføring av kompliserte prosesser. I programmet får du hjelp til å løse dine problemstillinger innen regnskap, lønn, mva,
skatt, sykepenger, feriepenger og arbeidsrett. Sticos Oppslag gir deg alt på
ett sted.
Sticos Personal
Med Sticos Personal kan du føle deg trygg på at alle personalog HMS-krav
blir ivaretatt. Sticos Personal gir deg alltid tilgang til oppdatert informasjon
om både lovpålagte og interne bestemmelser i arbeidsforholdet. Inkludert
oppfølging av sykmeldte, personalarkiv og ferie- og fraværsoversikt for alle
ansatte. Et nyttig verktøy både for arbeidsgiver og arbeidstaker.
Sticos Regnskapsmetodikk
Sticos Regnskapsmetodikk forenkler din hverdag som regnskapsfører. Du
får enkelt kontroll over oppdragsavtalen og oppdragsstyringen. ved at alt
arbeid du gjør for dine kunder systematiseres og dokumenteres. Nye moduler i programmet er Sticos Prognose, som lager likviditetsprognoser basert
på faktiske og oppdaterte regnskapstall, og Sticos Avstemming, som sparer
deg for tid og øker kvaliteten på avstemmingene.
Nå med praktiske veivisere som
gjør jobben enda enklere!
Vil du vite mer? Kontakt
Bjørn Einar Træthaug
Salgsleder
telefon 73 56 00 39
Nyhet!
Nå med enkel sykefraværsoppfølging og rapportering til Nav.
Salgsleder
telefon 73 56 00 39
Nyhet!
Likviditetsprognoser og
automatisk avstemming
Ronny Endresen
Selger Sticos Regnskapsmetodikk
telefon 73 56 00 23
STICOS PRODUKTER | 45
regnskap, lønn eller personal?
ilke produkter Sticos kan tilby deg:
Sticos Oppslag Kommune
Sticos Oppslag Kommune gjør regnskapsarbeidet i offentlig sektor enklere.
Sticos Oppslag Kommune er et støtteverktøy som sikrer god kvalitet
samtidig som det øker fagkompetansen hos de som jobber med regnskap på
ulike nivåer i kommuner og fylkeskommuner.
Simen Sagbakken
Selger Sticos Oppslag Kommune
telefon 73 56 10 61
Sticos Hurtiginfo
Sticos Hurtiginfo holder deg oppdatert om uttalelser, lovforslag, høringer,
lovendringer og andre nyheter innen fagområdene regnskap, lønn, skatt,
avgift, trygderett og personal.
Du får informasjon direkte i din innboks.
Salgsleder
telefon 73 56 00 39
Sticos Rapport
Med Sticos Rapport kan du enkelt lage oversiktlige rapporter og
analyser med grafiske fremstillinger.
Sticos Rapport gjør det lett for deg å presentere økonomiske forhold, også
ovenfor «ikke-økonomer». Du får rapporter og grafer som oppfyller kravene
om rapportering til bedriftens styre og ledelse.
Tom-Øystein Wahl
Selger Sticos Rapport
telefon 73 56 10 56
46| STICOS SVARER
STICOS SVARER
Hver dag hjelper fagavdelingen i Sticos kundene
våre med faglige utfordringer. Her er noen aktuelle problemstillinger.
SKATT
MERVERDIAVGIFT
Skal jeg sende inn melding til Skatteetaten dersom
jeg mottar arv eller gave i 2014?
Har arbeidsgiver som dekker mobiltelefoner for sine
ansatte fradragsrett for påløpt merverdiavgift?
For gaver og arv i 2014 eller senere skal du ikke sende
inn arvemelding eller gavemelding til Skatteetaten.
Hvis verdien av gaven eller arven utgjør kroner 100 000
eller mer må du imidlertid huske på å opplyse om det
mottatte beløpet i post 1.5.3 i selvangivelsen.
Ja, det er fradragsrett for inngående merverdiavgift
på kostnader til yrkesbruk, men ikke for den andelen som refererer seg til privat bruk. Brukes mobiltelefonen også privat, må fradraget forholdsmessig
fordeles, da arbeidsgiver bare får fradrag tilsvarende mobilens yrkesbruk. Vurderingen mellom privat
bruk og yrkesbruk må foretas både ved anskaffelse
av mobiltelefon og ved senere bruk av mobilen. Fordelingen skal altså skje løpende gjennom året og hver
gang fakturaer bokføres. Det er ikke anledning til å
fordele en gang i året på bakgrunn av totalkostnaden
for året.
Selskapet er slettet i 2013. Må det likevel leveres
aksjonærregisteroppgave (RF-1086)?
Ja. Aksjekapital, antall aksjer mv per 31.12 føres opp
med null. Type avgang, for eksempel likvidasjon, registreres på aktuell post på selskap og aksjonær. Registrerte hendelser og utbetalinger i løpet av året skal
fremgå på vanlig måte.
Vanlig regler for dokumentasjon av inngående merverdiavgift gjelder også her. Fradrag for inngående
merverdiavgift forutsetter derfor at arbeidsgiver har
en faktura på kostnaden. Står den ansatte som abonnent må original telefonregning leveres til arbeidsgiver
med en erklæring om at den ansatte ikke er registrert
i Merverdiavgiftsregisteret.
Dersom yrkesbruken ikke dokumenteres med spesifisert regning, må arbeidsgiver skjønnsmessig fordele
inngående merverdiavgift. Det vil bare være den andelen av hver enkelt faktura som ut fra en konkret
vurdering gjelder tjenestesamtaler som arbeidsgiver
har fradragsrett for. Ved bruk av skjønn bør fordelingsnøkkelen dokumenteres i et vedlegg til regnskapet. Den avgiftsmessige vurderingen har ingen sammenheng med den skattemessige sjablonregelen for
beregning av privat fordel.
2014
| 47
JANUAR
uke M
Ti
1
2
6
7
FEBRUAR
O
To
F
L
S
uke M
1
2
3
4
5
5
8
9
10
11
12
6
3
Ti
4
O
To
5
6
F
7
MARS
L
S
uke M
1
2
9
8
9
10
3
Ti
4
O
To
5
6
F
7
L
S
1
2
8
9
3
13
14
15
16
17
18
19
7
10
11
12
13
14
15
16
11
10
11
12
13
14
15
16
4
20
21
22
23
24
25
26
8
17
18
19
20
21
22
23
12
17
18
19
20
21
22
23
5
27
28
29
30
31
9
24
25
26
27
28
13
24
25
26
27
28
29
30
14
31
F
L
S
APRIL
MAI
uke M
Ti
O
To
F
L
S
uke M
14
1
2
3
4
5
6
18
8
9
10
11
12
13
19
15
7
5
Ti
6
O
7
JUNI
To
F
L
S
uke M
1
2
3
4
22
8
9
10
11
23
Ti
O
To
1
2
3
4
5
6
7
8
16
14
15
16
17
18
19
20
20
12
13
14
15
16
17
18
24
9
10
11
12
13
14
15
17
21
22
23
24
25
26
27
21
19
20
21
22
23
24
25
25
16
17
18
19
20
21
22
18
28
29
30
22
26
27
28
29
30
31
26
23
24
25
26
27
28
29
27
30
JULI
AUGUST
uke M
Ti
O
To
F
L
S
uke M
27
1
2
3
4
5
6
31
Ti
O
To
SEPTEMBER
F
L
S
uke M
Ti
O
To
F
L
S
1
2
3
36
2
3
4
5
6
7
1
28
7
8
9
10
11
12
13
32
4
5
6
7
8
9
10
37
8
9
10
11
12
13
14
29
14
15
16
17
18
19
20
33
11
12
13
14
15
16
17
38
15
16
17
18
19
20
21
30
21
22
23
24
25
26
27
34
18
19
20
21
22
23
24
39
22
23
24
25
26
27
28
31
28
29
30
31
35
25
26
27
28
29
30
31
40
29
30
OKTOBER
uke M
Ti
40
41
6
7
NOVEMBER
O
To
F
L
S
uke M
1
2
3
4
5
44
8
9
10
11
12
45
3
Ti
4
O
To
5
6
F
7
DESEMBER
L
S
uke M
Ti
O
To
F
L
S
1
2
49
1
2
3
4
5
6
7
8
9
50
8
9
10
11
12
13
14
42
13
14
15
16
17
18
19
46
10
11
12
13
14
15
16
51
15
16
17
18
19
20
21
43
20
21
22
23
24
25
26
47
17
18
19
20
21
22
23
52
22
23
24
25
26
27
28
44
27
28
29
30
31
48
24
25
26
27
28
29
30
1
29
30
31
Innsending av
terminoppgave og
betaling av forskuddstrekk/
arbeidsgiveravgift.
Lønns- og
trekkoppgave til
kommunekassereren.
Manuelt 20. januar,
elektronisk eller
maskinelt 31. januar.
For fiske og fangst
20. februar.
Betaling av
forskuddsskatt,
upersonlige
skattytere.
Betaling av
forskuddsskatt,
personlige
skattytere.
Frist for betaling av
tilleggsforskudd for
å unngå renter.
Innsending av
momsoppgave.
Betaling av moms.
Momsoppgave for
primærnæring
10. april.
Årsterminoppgave for
moms 10. mars.
Innsending av
kompensasjonsoppgave.
Frist for fastsetting
av årsregnskap og
årsberetning.
Frist for innsending
av årsregnskap og
årsberetning til
Regnskapsregisteret
i Brønnøysund.
På papir 31. juli,
elektronisk
31. august.
Innsending av
selvangivelse
for selskap.
På papir 31. mars,
elektronisk 31. mai.
Innsending av
forhåndsutfylt
selvangivelse for
lønnsmottakere og
pensjonister.
Innsending av
forhåndsutfylt
selvangivelse for
næringsdrivende.
På papir 30. april,
elektronisk 31. mai.
Frist for levering av
aksjonærregisteroppgave.
På papir 31. januar,
elektronisk 3. februar.
gjør jobben lettere
Hold deg oppdatert!
På www.sticos.no kan du melde deg på vårt nyhetsbrev,
lese fagartikler, melde deg på kurs og finne aktuelle nyheter.
Følg oss på sosiale medier
Du finner oss her:
www.facebook.com/sticosas
www.linkedin.com/company/sticos-as
www.twitter.com/sticosas
Gi tilbakemelding
Har du innspill til magasinet vårt?
Stoff du vil ha mer av, en artikkel du kunne tenkt deg å få utdypet?
Send oss gjerne tilbakemeldinger på [email protected]
KOMPETA NSESENTER ET FOR R EGNSK A P, LØNN OG PERSONA L

Magasin 1-2014 web.pdf -

Transcription

Similar documents

Aktuell: Øyvind Sunde Sticos Oppslag Kommune

Brosjyre

Reiserekning i Norge

Sticos Magasinet - web

endringer i arbeids- miljøloven fra 1. juli - Teknisk support

Arbeidsreise eller yrkesreise? -

Sticos Magasinet - TIL WEB.pdf

god jul og et godt nytt år! - RSM Hasner Kjelstrup og Wiggen

Forberedelser og gjennomføring

håndbok for kunstnerdrevne visningsprosjekter

Les artikkelen fra Dagbladet her